]> pere.pagekite.me Git - text-madewithcc.git/commitdiff
Translated using Weblate (Norwegian Bokmål)
authorPetter Reinholdtsen <pere-weblate@hungry.com>
Sun, 18 Feb 2018 22:48:20 +0000 (22:48 +0000)
committerWeblate <noreply@weblate.org>
Mon, 19 Feb 2018 07:47:39 +0000 (08:47 +0100)
Currently translated at 51.9% (626 of 1204 strings)

Translation: Made With Creative Commons/Translation
Translate-URL: https://hosted.weblate.org/projects/madewithcc/translation/nb/

po/nb/mwcc.po

index 67b5910d2bbcedee9b10561082362c2b2c89f4e7..c9971dd4f3a96d81a01d0ddc51fcfcfe4e147789 100644 (file)
@@ -7,8 +7,8 @@ msgid ""
 msgstr ""
 "Project-Id-Version: Made with Creative Commons\n"
 "POT-Creation-Date: 2018-02-06 08:32+0000\n"
-"PO-Revision-Date: 2018-02-18 22:35+0000\n"
-"Last-Translator: Ole-Erik Yrvin <oeyrvin@gmail.com>\n"
+"PO-Revision-Date: 2018-02-19 00:28+0000\n"
+"Last-Translator: Petter Reinholdtsen <pere-weblate@hungry.com>\n"
 "Language-Team: Norwegian Bokmål "
 "<https://hosted.weblate.org/projects/madewithcc/translation/nb/>\n"
 "Language: nb\n"
@@ -818,11 +818,11 @@ msgid ""
 msgstr ""
 "Allmenninger er imidlertid ikke bare om delte ressurser. De handler også om "
 "sosial praksis og verdiene som styrer dem. En ressurs er et substantiv, men "
-"til allmenngjøring - å legge  ressursen inn i allmenningen - er et verb.2) "
+"til allmenngjøring - å legge  ressursen inn i allmenningen - er et verb.2  "
 "Produsenter, organisasjoner og bedrifter vi profilerer er alle engasjert i "
 "allmenngjøring. Deres bruk av Creative Commons involverer dem i den sosiale "
 "gjennomføring av allmenngjøring, administrere ressurser kollektivt i et "
-"brukerfellesskap.3) Allmenngjøring styres av et sett med verdier og normer "
+"brukerfellesskap.3 Allmenngjøring styres av et sett med verdier og normer "
 "som balanserer kostnadene og fordelene for foretaket med de til "
 "fellesskapet. Særlig vekt er lagt på rettferdig tilgang, bruk og bærekraft."
 
@@ -841,7 +841,7 @@ msgid ""
 msgstr ""
 "Historisk har det vært tre måter å administrere ressurser og fordele rikdom "
 "på: Allmenninger (håndtert kollektivt) og staten (dvs. regjeringen) markedet "
-"- med de siste to som de  dominerende former i dag.4)"
+"- med de siste to som de  dominerende former i dag.4"
 
 #. type: Plain text
 #: MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.md:361
@@ -858,8 +858,8 @@ msgstr ""
 "deltar i allmenningen mens de fortsatt er engasjert i markedet og/eller i "
 "offentlig sektor. Omfanget av engasjement i markedet, eller i det offentlige "
 "varierer. Noen opererer primært som allmenning hvis virke uten eller i liten "
-"grad er avhengig av markedet eller det offentlige.5)  Andre er i høyeste "
-"grad en del av markedet eller det offentlige, og avhenger av dem for sin "
+"grad er avhengig av markedet eller det offentlige.5  Andre er i høyeste grad "
+"en del av markedet eller det offentlige, og avhenger av dem for sin "
 "finansielle bærekraft. Alle fungerer som hybrider, som kombinerer "
 "allemannseiets normer med dem som gjelder for markeder eller det offentlige."
 
@@ -971,7 +971,7 @@ msgid ""
 msgstr ""
 "Som en del av sitt Nobelprisvinnende arbeid, utviklet Elinor Ostrom et "
 "rammeverk for å analysere hvordan naturressurser administreres i en "
-"allmenning.6) Hennes rammeverk vurderte ting som biofysiske karakteristikker "
+"allmenning.6 Hennes rammeverk vurderte ting som biofysiske karakteristikker "
 "ved felles ressurser, samfunnets aktører og samhandlingene som foregår "
 "mellom dem, uformelle regler-i-bruk, og resultater. Dette rammeverket er "
 "forenklet og generalisert for å brukes på felleseie, markedet og staten, det "
@@ -1178,7 +1178,7 @@ msgid ""
 "anonymous and more personal."
 msgstr ""
 "I motsetning til staten og markedet, håndteres ressurser i en allmenning mer "
-"direkte av dem som er involvert.7) De som lager menneskeproduserte ressurser "
+"direkte av dem som er involvert.7  De som lager menneskeproduserte ressurser "
 "kan legge dem i felleseiet ut fra et personlig valg. Det kreves ingen "
 "tillatelse fra staten eller markedet. Alle kan delta i allmenninger og selv "
 "bestemme seg for hvor mye de vil være involvert - som en bidragsyter, bruker "
@@ -1257,7 +1257,7 @@ msgstr ""
 "store og hele definert av det selv. De veier individuelle kostnader og "
 "fordeler - mot kostnader og fordeler for hele felleseiet. Det tas hensyn "
 "ikke bare til økonomisk effektivitet, men også til egenkapital og "
-"bærekraftighet.9)"
+"bærekraftighet.9"
 
 #. type: Plain text
 #: MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.md:529
@@ -1288,7 +1288,7 @@ msgid ""
 msgstr ""
 "I markedet er fokus på å maksimere nytten av en ressurs. Hva vi betaler for "
 "varene vi forbruker, sees på som et objektivt mål på den nytten de gir. "
-"Målet blir da å maksimere den totale økonomiske pengeverdien.10)  Forbrukte "
+"Målet blir da å maksimere den totale økonomiske pengeverdien.10  Forbrukte "
 "enheter forstås som salg, inntekter, fortjeneste og vekst, og alle disse er "
 "måter å måle markedet på."
 
@@ -1386,7 +1386,7 @@ msgid ""
 msgstr ""
 "I århundrer håndterte urfolk og førindustrielle samfunn ressurser, inkludert "
 "vann, mat, brensel, vanning, fisk, vilt og mange andre ting, kollektivt som "
-"et felleseie.11)  Det var intet marked, ingen verdensøkonomi. Staten, i form "
+"et felleseie.11  Det var intet marked, ingen verdensøkonomi. Staten, i form "
 "av herskere, påvirket allmenningene, men kontrollerte dem ikke. Direkte "
 "sosial deltakelse i en allmenning var primært måten ressurser ble styrt på "
 "og behov møtt. (Fig. 4 illustrerer allemannseie i forhold til stat og "
@@ -1413,10 +1413,10 @@ msgid ""
 msgstr ""
 "Dette etterfølges av en lang historie der staten (monarkiet eller en "
 "makthaver) overtar allmenninger til sine egne formål. Dette kalles "
-"innkapsling av allemannseie.12)  I gamle dager ble «commoners» kastet ut fra "
+"innkapsling av allemannseie.12  I gamle dager ble «commoners» kastet ut fra "
 "land, gjerder og hekker reist, lover og sikkerhet satt opp for å forby "
-"adgang.13)  Gradvis ble ressursene statens eiendom, og staten ble det "
-"primære verktøy for styring av disse ressursene. (Se Fig. 5)."
+"adgang.13  Gradvis ble ressursene statens eiendom, og staten ble det primære "
+"verktøy for styring av disse ressursene. (Se Fig. 5)."
 
 #. type: Plain text
 #: MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.md:607
@@ -1512,7 +1512,7 @@ msgstr ""
 "til dem, og er derfor best plassert til å administrere den. Ostroms "
 "tilnærming til styringen av naturressurser brøt med konvensjonen; hun innså "
 "betydningen av felleseie som et alternativ til markedet, eller staten for "
-"løsning av oppgaver med problemløsning som krever felles innsats.14)"
+"løsning av oppgaver med problemløsning som krever felles innsats.14"
 
 #. type: Plain text
 #: MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.md:650
@@ -1550,7 +1550,7 @@ msgid ""
 msgstr ""
 "Hardins historie er basert på forutsetningen om begrensede ressurser.  "
 "Økonomer har fokusert nesten utelukkende på knapphetsbaserte markeder.  "
-"Svært lite er kjent om virkningene av overflod.15)  Fremveksten av "
+"Svært lite er kjent om virkningene av overflod.15  Fremveksten av "
 "informasjonsteknologi og Internett har ført til en eksplosjon i digitale "
 "ressurser og nye måter for deling og distribusjon. Digitale ressursene kan "
 "aldri bli uttømt. Fravær av en teori eller modell for hvordan overflod "
@@ -1620,7 +1620,7 @@ msgstr "Friheten til å redistribuere kopier."
 #: MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.md:682
 msgid "The freedom to distribute copies of your modified versions to others.16"
 msgstr ""
-"Friheten til å distribuere kopier av dine modifiserte versjoner til andre.16)"
+"Friheten til å distribuere kopier av dine modifiserte versjoner til andre.16"
 
 #. type: Plain text
 #: MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.md:685
@@ -1654,7 +1654,7 @@ msgstr ""
 "akseptert. Kundene likte måten åpen kildekode ga dem kontroll uten å bli "
 "låst inn i en lukket, proprietær teknologi. Gratis og åpen "
 "kildekodeprogramvare genereres også en nettverkseffekt der verdien av et "
-"produkt eller tjeneste øker med antall personer som bruker det.17)  Den "
+"produkt eller tjeneste øker med antall personer som bruker det.17  Den "
 "dramatiske veksten i selve Internettet skyldes mye det faktum at ingen har "
 "en proprietær lås på kjernens Internett-protokoller."