public/MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Gjort med Creative Commons</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idm1"></a>Gjort med Creative Commons</h1></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Paul</span> <span class="surname">Stacey</span></h3></div><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Sarah Hinchliff</span> <span class="surname">Pearson</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2017, 2020 Creative
   2 Commons-stiftelsen, Bokmålsoversetterne</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm20"></a><p>
   3     Denne boken er CC BY-SA-lisensiert, noe som betyr at du fritt kan kopiere,
   4 distribuere videre, remikse, transformere og bygge videre på innholdet for
   5 ethvert formål, selv kommersielt, så lenge du gir riktig kreditering, gir en
   6 lenke til lisensen og angir om endringer er gjort. Hvis du remikser,
   7 omformer eller bygger videre, må dine bidrag følgelig distribueres med samme
   8 lisens som den opprinnelige. Lisensdetaljer er å finne på: <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/</a>
   9   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="dedication"></a></h1></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>Jeg vet ikke stort om hvordan skrive faglitteratur… Måten jeg forholder meg
  10 til slike ting og når det gjelder hva jeg kan gjøre… essayer som dette er en
  11 mulighet til å observere rimelig smarte mennesker, men også ganske
  12 alminnelige mennesker, studere mye bedre og grave dypere i de mange ulike
  13 temaer som omgir oss, enn de fleste av oss i våre daglige liv har sjansen
  14 til å sette seg inni i.</p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
  15     \textit{  David Foster Wallace }
  16     \end{flushright}</td></tr></table></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#foreword">Forord</a></span></dt><dt><span class="preface"><a href="#introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="preface"><a href="#notas-esp">Om den norske oversettelsen</a></span></dt><dt><span class="part"><a href="#the-big-picture">I. Det store bildet</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter"><a href="#the-new-world-of-digital-commons">1. Den digitale allmennings nye verden</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#how-to-be-made-with-creative-commons">2. Hvordan være gjort med Creative Commons</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-creative-commons-licenses">3. Creative Commons-lisensene</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="part"><a href="#the-case-studies">II. Referansestudiene</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter"><a href="#arduino">4. Arduino</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#artica">5. Ártica</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#blender-institute">6. Blender-instituttet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#cards-against-humanity">7. Cards Against Humanity</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-conversation">8. The Conversation</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#cory-doctorow">9. Cory Doctorow</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#figshare">10. Figshare</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#figure.nz">11. Figure.NZ</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#knowledge-unlatched">12. Knowledge Unlatched</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#lumen-learning">13. Lumen Learning</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#jonathan-mann">14. Jonathan Mann</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#noun-project">15. Noun-prosjektet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#open-data-institute">16. Open Data-instituttet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#opendesk">17. OpenDesk</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#openstax">18. OpenStax</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#amanda-palmer">19. Amanda Palmer</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#plos-public-library-of-science">20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#rijksmuseum">21. Rijksmuseum</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#shareable">22. Shareable</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#siyavula">23. Siyavula</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#sparkfun">24. SparkFun</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#teachaids">25. TeachAIDS</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#tribe-of-noise">26. Tribe of Noise</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#wikimedia-foundation">27. Wikimedia-stiftelsen</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="appendix"><a href="#bibliography">A. Bibliografi</a></span></dt><dt><span class="appendix"><a href="#acknowledgments">B. Takk til</a></span></dt></dl></div><div class="list-of-figures"><p><b>Figuroversikt</b></p><dl><dt>1.1. <a href="#fig-1">En bedrifts varierende grad av engasjement i allemannseie, staten og
  17 markedet.</a></dt><dt>1.2. <a href="#fig-2">Fire aspekter ved ressursforvaltning</a></dt><dt>1.3. <a href="#fig-3">Hvordan markedet, allemannseie og staten oppfatter ressurser.</a></dt><dt>1.4. <a href="#fig-4">I det førindustrielle samfunnet.</a></dt><dt>1.5. <a href="#fig-5">Allemannseiet er gradvis erstattet av staten.</a></dt><dt>1.6. <a href="#fig-6">Hvordan markedet, staten og allemannseiet ser ut i dag.</a></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="foreword"></a>Forord</h1></div></div></div><p>
  18     For tre år siden, like etter at jeg ble ansatt som daglig leder av Creative
  19 Commons-stiftelsen, møtte jeg Cory Doctorow i en hotellbar på Gladstone
  20 hotell i Toronto. Etter som han er en av de mest kjente forkjempere for
  21 Creative Commons (CC) og en vellykket skribent som deler sine verk med CC,
  22 snakket jeg om hvordan CC kan definere og fremme åpne forretningsmodeller. I
  23 hyggelige ordelag var han uenig med meg, og sa jakten på levedyktige
  24 forretningsmodeller rundt CC var et blindspor.
  25   </p><p>
  26     Han hadde på mange måter rett, da de som vil endre på ting ved å bruke
  27 Creative Commons har underliggende motiver. Som Paul Stacey forklarer senere
  28 i boken: <span class="quote">«<span class="quote">Uavhengig deres juridiske status har bidragsytere et sosialt
  29 siktemål. Deres primære grunn til å bidra er å gjøre verden til et bedre
  30 sted, ikke å jakte på profitt. Penger er et middel til å nå sosiale mål,
  31 ikke målet i seg selv.</span>»</span>
  32   </p><p>
  33     I referansestudien om Cory Doctorow siterer Sarah Hinchliff Pearson hans
  34 egne ord fra boken <span class="quote">«<span class="quote">Information Doesn’t Want to Be Free</span>»</span>:
  35 <span class="quote">«<span class="quote">Å velge kunsten fordi du ønsker å bli rik, er som å kjøpe lodd fordi
  36 du vil bli rik</span>»</span>, skrev han. <span class="quote">«<span class="quote">Det kan fungere, men det vil
  37 nesten helt sikkert ikke gjøre det. Men jo da, det er alltid noen som vinner
  38 på lodd.</span>»</span>
  39   </p><p>
  40     I dag er opphavsretten, allmenningens tragedie, et trukket lodd i et lotteri
  41 der alle spiller mot hverandre, i vissheten om at nesten ingen vinner.  Det
  42 ingen forteller deg er at hvis du velger å dele verkene dine, så kan det du
  43 får igjen være svært verdifullt og nesten få evig liv.  Denne bokens
  44 historier er viet dem som risikerer mer enn de få kronene vi betaler for et
  45 lodd, og har i stedet hatt glede av belønningen som kommer fra å følge sin
  46 lidenskap og leve i tråd med sine verdier.
  47   </p><p>
  48     Det handler følgelig ikke om penger. For å kunne fortsette å skape og dele
  49 krever det ofte at man har en viss inntekt. Max Temkin i Cards Against
  50 Humanity sier det best i sin referansestudie: <span class="quote">«<span class="quote">Vi lager ikke vitser og
  51 leker for å tjene penger - vi tjener penger slik at vi kan lage flere vitser
  52 og leke.</span>»</span>
  53   </p><p>
  54     Creative Commons fokuserer på å bygge levende, nyttige allmenninger, med
  55 samarbeid og takknemlighet som drivkraft. Å få på plass samarbeidsfellesskap
  56 er kjernen i vår strategi. Med dette i mente startet Creative Commons dette
  57 bokprosjektet. Med Paul og Sarah i ledelsen, gikk prosjektet i gang med å
  58 definere og fremme de beste åpne forretningsmodellene. Paul og Sarah var
  59 hovedforfatterne til denne boka.
  60   </p><p>
  61     Paul drømmer om en fremtid der nye modeller for kreativitet og nyskapning
  62 overgår den ulikhet og knapphet som i dag viser de verste sidene av
  63 kapitalismen. Han drives av kraften i mellommenneskelige forbindelser i
  64 skapende samarbeidsfellesskap. Han er mer fremsynt enn de fleste, og det har
  65 gjort ham til en bedre pedagog, en innsiktsfull forsker, og også en dyktig
  66 gartner. Han har en rolig, kjølig stemme som formidler en lidenskap som
  67 inspirerer kolleger og fellesskapet.
  68   </p><p>
  69     Sarah er den beste typen advokat - en sann forkjemper som tror på det gode i
  70 mennesket, og på kraften i kollektive handlinger for å forandre verden. I
  71 løpet av det siste året har jeg sett Sarah kjempe med den hjertesorg som
  72 kommer fra å ha investert så mye i en politisk kampanje som ikke endte som
  73 hun hadde håpet. I dag er hun mer bestemt enn noen gang på å leve i tråd med
  74 sine verdier rett fra hjertet. Jeg kan alltid stole på at Sarah er en
  75 pådriver for at Creative Commons skal påvirke - gjøre det viktigste
  76 viktigst. Hun er praktisk, detaljorientert og dyktig. Det er ingen på laget
  77 mitt jeg liker så godt å debattere med.
  78   </p><p>
  79     Som forfatterpar utfylte Paul og Sarah hverandre perfekt. De forsket,
  80 analyserte, argumenterte og jobbet som et lag, noen ganger sammen og noen
  81 ganger hver for seg. De gravde seg ned i forskningen og skrivingen med
  82 lidenskap og nysgjerrighet, og med dyp respekt for det som inngår i å lage
  83 allmenninger og å dele med verden. De var åpne for nye ideer, medregnet
  84 muligheten for at utgangsteoriene deres måtte foredles videre eller kanskje
  85 var helt feil. Det er modig, og det har gitt en bedre bok som er
  86 innsiktsfull, ærlig og nyttig.
  87   </p><p>
  88     Fra begynnelsen av ønsket CC å utvikle dette prosjektet med prinsipper og
  89 verdier for åpent samarbeid. Boken ble finansiert, utviklet, foredlet og
  90 skrevet i åpenhet. Den blir delt åpent med CC BY-SA-lisens, slik at alle kan
  91 bruke, remikse eller tilpasse, med kreditering. Dette er i seg selv et
  92 eksempel på en åpen forretningsmodell.
  93   </p><p>
  94     I løpet av 31 dager i august 2015 organiserte Sarah en Kickstarter-kampanje
  95 for å finansiere grunnfondet for boken. Resten ble finansiert av Creative
  96 Commons sine generøse givere og støttespillere. Til slutt ble den et av de
  97 mest vellykkede bokprosjektene på Kickstarter, med 1600 engasjerte givere,
  98 gjennom to delmål, helt frem. De fleste bidragsyterne var nye tilhengere av
  99 Creative Commons.
 100   </p><p>
 101     Paul og Sarah jobbet åpent gjennom hele prosjektet, publiserte planer,
 102 utkast, referansestudier og analyser, tidlig og ofte, og de engasjerte
 103 miljøer over hele verden med å bidra til å skrive denne boken. Etter hvert
 104 som meningsforskjeller gjorde seg gjeldende og deres individuelle interesser
 105 kom i fokus, delte de seg opp med hver sin individuelle stemme, og besluttet
 106 å holde sine stemmer atskilt i sluttproduktet. Å arbeide på denne måten
 107 krever både ydmykhet og selvtillit, og det har uten tvil gjort <span class="quote">«<span class="quote">Gjort
 108 med Creative Commons</span>»</span> til et bedre prosjekt.
 109   </p><p>
 110     De som jobber og deler i allmenningen er ikke typiske skapere. De er del av
 111 noe større enn seg selv, de gir oss alle en dyptgående gave. Det de får
 112 igjen er takknemlighet og et fellesskap.
 113   </p><p>
 114     Jonathan Mann, som er presentert i denne boken, skriver én sang om dagen. Da
 115 jeg kontaktet han for å be ham skrive en sang til
 116 folkefinansieringskampanjen (og tilby seg selv som en kronerullingspost
 117 deri), stilte han umiddelbart opp. Hvorfor?  Fordi allmenningens kjerne er
 118 samarbeid, og gemenskap dens nøkkelverdi, og fordi CC-lisensene har hjulpet
 119 så mange å dele med et verdensomspennende publikum på egne premisser.
 120   </p><p>
 121     Sarah skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Innsats gjort med Creative Commons blomstrer opp når
 122 fellesskap bygges opp rundt det som gjøres. Dette kan innebære et fellesskap
 123 som samarbeider om å lage noe nytt, eller det kan ganske enkelt være en
 124 samling likesinnede som blir kjent med hverandre og samles om en felles
 125 interesse eller tro. Til en viss grad gir det å gjøre noe med Creative
 126 Commons automatisk et visst element av fellesskap, ved å bidra til å treffe
 127 likesinnede som gjenkjenner og trekkes mot verdiene som bruken av CC
 128 symboliserer.</span>»</span> Den andre musikeren som profileres i boken, Amanda
 129 Palmer, ville sikkert lagt til dette fra referansestudien om henne:
 130 <span class="quote">«<span class="quote">Det finnes ikke noe mer tilfredsstillende mål enn å oppleve at noen
 131 forteller deg at det du gjør virkelig er verdifullt for dem.</span>»</span>
 132   </p><p>
 133     Dette er ingen typisk bok om bedriftsøkonomi. De som er på jakt etter en
 134 oppskrift eller en kjøreplan kan nok bli skuffet. Derimot vil de som ønsker
 135 å bidra til et sosiale mål, bygge noe stort gjennom samarbeid, eller bli med
 136 i et kraftig og voksende verdenssamfunn, bli fornøyd. Gjort med Creative
 137 Commons tilbyr et verdensendrende sett tydelig artikulerte verdier og
 138 prinsipper, noen viktige verktøy til utforskning av egne
 139 forretningsmuligheter, og to dusin doser ren inspirasjon.
 140   </p><p>
 141     I en artikkel i Stanford Law Review i 1996, <span class="quote">«<span class="quote">The Zones of
 142 Cyberspace</span>»</span>, skrev CC-grunnleggeren Lawrence Lessig:
 143 <span class="quote">«<span class="quote">Kyberrommet er et sted. Folk bor der. De opplever alle mulige ting
 144 som de også opplever i den virkelige verden, i Kyberrommet. Og noen opplever
 145 enda mer. De opplever ikke dette som isolerte individer, som spillere i et
 146 høyteknologisk dataspill; De opplever det i grupper, i fellesskap, blant
 147 fremmede, blant mennesker de lærer å kjenne og noen ganger sette pris
 148 på.</span>»</span>
 149   </p><p>
 150     Jeg er utrolig stolt av at Creative Commons klarer å utgi denne boken om de
 151 mange fellesskapene som vi har lært å kjenne og like. Jeg er takknemlig
 152 overfor Paul og Sarah for deres kreativitet og innsikt, og overfor de
 153 globale fellesskapene som har hjulpet oss med å bringe den til deg. Som
 154 CC-styremedlem Johnathan Nightingale ofte sier: <span class="quote">«<span class="quote">Alt er laget av
 155 mennesker.</span>»</span>
 156   </p><p>
 157     Dette er den sanne verdien av det som er gjort med Creative Commons.
 158   </p><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
 159     \textit{ Ryan Merkley, Daglig leder, Creative Commons}
 160     \end{flushright}</td></tr></table></div></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="introduction"></a>Introduksjon</h1></div></div></div><p>
 161     Denne boken viser verden hvor godt deling kan tjene i forretningsøyemed, med
 162 en ny vri.
 163   </p><p>
 164     Vi startet prosjektet for å utforske hvordan skapere, organisasjoner og
 165 firmaer tjener penger på det de gjør når de deler arbeidet sitt med Creative
 166 Commons-lisenser. Målet var ikke å identifisere en formel for
 167 forretningsmodeller som gjør bruk av Creative Commons, men i stedet å samle
 168 friske idéer og dynamiske eksempler som inspirerer nye, innovative modeller
 169 og som hjelper andre å bygge videre på det som allerede fungerer. I
 170 begynnelsen formulerte vi våre undersøkelser med kjente
 171 forretningsbegreper. Vi laget et <span class="quote">«<span class="quote">åpent
 172 forretningsmodell-rammeverk</span>»</span>, et interaktivt og nettbasert verktøy,
 173 for å hjelpe folk med å utforme og analysere sine forretningsmodeller.
 174   </p><p>
 175     Med raus finansiering fra folkefinansens lommer, gikk vi løs på dette
 176 prosjektet, først ved å identifisere og velge ut en gruppe skapere fra den
 177 store bredden av organisasjoner og bedrifter som gjør bruk av Creative
 178 Commons på en gjennomført måte - det vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">Gjort på Creative
 179 Commons-måten</span>»</span>. Gjennom intervjuer fikk vi skrevet ned historiene
 180 deres, analyserte det vi hørte, og gjorde til sist dypdykk i litteraturen.
 181   </p><p>
 182     Mens vi gjorde våre undersøkelser, skjedde det noe interessant. Rammen av
 183 vår forståelse for arbeidet passet ikke med historiene vi hørte.
 184   </p><p>
 185     De vi intervjuet var ikke typiske bedrifter som selger til forbrukere i
 186 søken etter størst mulig overskudd og bedre bunnlinje. I stedet delte de for
 187 å gjøre verden til et bedre sted, ved å skape relasjoner og fellesskap rundt
 188 delte verk, samt skapte inntekter ikke for ubegrenset vekst, men for å holde
 189 liv i det de drev med.
 190   </p><p>
 191     Ofte likte de ikke å høre sitt virke beskrevet som en <span class="quote">«<span class="quote">åpen
 192 forretningsmodell</span>»</span>. Deres gjøremål var noe mer enn det. Noe
 193 annet. Noe som ikke bare ga økonomisk verdi, men også sosial og kulturell
 194 verdi.  Noe som involverte mellommenneskelige forbindelser.  Å  gjøre noe
 195 med Creative Commons er ikke <span class="quote">«<span class="quote">slik vi vanligvis gjør det</span>»</span>.
 196   </p><p>
 197     Vi måtte revurdere måten vi oppfattet dette prosjektet. Og det skjedde ikke
 198 over natten. Vi dokumenterte våre tanker fra høsten 2015 og hele 2016 i
 199 bloggposter på Medium og med regelmessige oppdateringer til våre
 200 folkefinansieringsstøttespillere. Utkast av enkeltstudier, med påfølgende
 201 analyse ble også delt, og ga opphav til uvurderlige endringsforslag,
 202 tilbakemeldinger og råd. Vår tenkning endret seg dramatisk i løpet av
 203 halvannet år.
 204   </p><p>
 205     Til glede for oss som startet den, har våre to ulike tilnærminger ført til
 206 gjensidig læring gjennom hele prosessen.  Sluttresultatet er mye rikere enn
 207 det ville vært hvis én av oss gjennomførte prosjektet alene.  Vi har søkt å
 208 beholde våre stemmer i skriveprosessen, og du vil kjenne igjen våre ulike og
 209 utfyllende tilnærminger etter hvert som du leser igjennom delene hver av oss
 210 har skrevet.
 211   </p><p>
 212     Bokens to hoveddeler kan leses i sin helhet fra start til slutt, eller
 213 kapittelvis hver for seg.
 214   </p><p>
 215     I første del fører Paul i pennen en oversikt som begynner med det store
 216 bildet: Historisk bakgrunn for den digitale allmenning, i beskrivelsen av de
 217 tre måtene samfunnet håndterer ressurser og deler inntekter: Allmenningen,
 218 markedet og staten. Han tar til orde for tenkning utover næringsvirksomhet
 219 og markedsbegreper, og formulerer godt sitt syn på deling og utvidelse av
 220 den digitale allmenning.
 221   </p><p>
 222     Oversikten utvides i Sarahs kapittel i en vurdering av hva det betyr å
 223 lykkes når en gjør noe med Creative Commons. Selv om det å tjene penger er
 224 en del av bildet, så er det de felleskapsrettede verdiene og de menneskelige
 225 forbindelsene som gjør deling virkelig meningsfylt. Denne delen beskriver
 226 hvordan skaperne, organisasjoner og bedriftene vi intervjuet, skaffer
 227 inntekter, hvordan de videre fremmer allmenne interesser og realiserer sine
 228 verdier, og hvordan de knytter forbindelser med folk de deler med.
 229   </p><p>
 230     Og som avslutning av første del, har vi en kort bit som forklarer de ulike
 231 Creative Commons-lisensene. Vi snakker om misforståelsen om at de mer
 232 restriktive lisensene - de som er nærmest <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
 233 reservert</span>»</span>-modellen i tradisjonell opphavsrett - er den eneste måten
 234 å tjene penger på.
 235   </p><p>
 236     Bokens intervjupregede andre del er historien om aktører, bedrifter og
 237 organisasjoner, tjuefire i tallet. Spørsmålene ble stilt av oss begge, og
 238 skrivingen av profilene deretter fordelt oss imellom.
 239   </p><p>
 240     Vi er selvfølgelig glade for å gjøre boken tilgjengelig med Creative Commons
 241 Navngivelse-Del på samme vilkår (CC-BY-SA). Kopiér, distribuer, oversett,
 242 tilpass til lokale forhold, og bygg gjerne videre på dette verket.
 243   </p><p>
 244     Denne boka har forandret og inspirert oss. Måten vi nå betrakter og tenker
 245 om hva det betyr å <span class="quote">«<span class="quote">gjøre med Creative Commons</span>»</span> er
 246 ugjenkallelig endret. Vi håper denne boken inspirerer deg og ditt selskap
 247 til å bruke Creative Commons, og dermed bidra til å endre vårt økonomiske
 248 system og verden til det bedre.
 249   </p><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
 250     \textit{ Paul og Sarah }
 251     \end{flushright}</td></tr></table></div></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="notas-esp"></a>Om den norske oversettelsen</h1></div></div></div><p>Internett ble i sin tid utformet for å bringe mennesker sammen
 252   og gjøre kunnskap fritt tilgjengelig for alle. Den frie delen av
 253   internett har forandret verden for godt og forbedret livene til
 254   milliarder av mennesker. Weben ble opprinnelig laget for å være en
 255   digitale allmenning hvor alle kunne delta på like vilkår. I denne
 256   digitale allmenningen spiller Creative Commons en helt avgjørende
 257   rolle for å sikre at alt fra kunstnere, lærerer, elever, bedrifter
 258   og offentlige virksomheter kan dele sine verk på en trygg og god
 259   måte.</p><p>Hvis du ønsker å lære mer om digital delingskultur og Creative
 260   Commons er dette en bok som både vil inspirere og gi grunnleggende
 261   innsikt.</p><p>Forfatterne Paul Stacey og Sarah Hinchliff Pearson gir gjennom
 262   boken svært gode eksempler på hvordan skapere, organisasjoner og
 263   bedrifter tjener penger på det de gjør når de deler arbeidet sitt med
 264   Creative Commons-lisenser. Et annet veldig viktig budskap som går
 265   igjen som en rød tråd er at det for mange ikke først og fremst handler
 266   om å tjene penger.  Noen ganger handler ganske enkelt om å løse et
 267   problem, andre ganger om å bidra i en kreativ prosess for å skape
 268   noe som andre kan ha glede av.  Fellesnevneren er at det alltid
 269   handler om å være åpen og inkluderende - og det handler alltid om å
 270   dele.</p><p>Oversettelsen av denne boken er i seg selv et produkt av den
 271   samme drivkraften hos mennesker som ønsker å bidra til å spre
 272   budskapet om en global delingskultur til lesere i Norge.</p><p>Da Gunnar Wolf annonserte at han trengte hjelp med å oversette
 273   denne boken til spansk, meldte min gode venn Petter Reinholdtsen seg
 274   som koordinator. Prosjektet resulterte da også i denne oversettelsen
 275   til norsk som du nå sitter å leser. Petter har over flere tiår vært
 276   en av de mest markante bidragsyterne i det norske fri
 277   programvare-miljøet og hadde allerede to bokutgivelser (Fri Kultur
 278   av Lawrence
 279   Lessig<a href="#ftn.idm117" class="footnote" name="idm117"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
 280   og Håndbok for Debian-administratoren av Raphael Hertzog med
 281   flere<a href="#ftn.idm120" class="footnote" name="idm120"><sup class="footnote">[2]</sup></a>)
 282   på sin merittliste. Denne boken ville aldri sett dagens lys uten
 283   hans imponerende drivkraft og pågangsmot.</p><p>Petter har på ingen måte vært alene om dette
 284   prosjektet. Ole-Erik Yrvin, Ingrid Yrvin, Allan Nordhøy, Thomas
 285   Gramstad og Sylvia Johnsen har alle bidratt med utallige
 286   dugnadstimer. På vegne av Creative Commons Norge vil jeg takke hver
 287   enkelt bidragsyter. Dette prosjektet er et inspirerende eksempel på
 288   at delingskulturen også har godt fotfeste her i Norge.</p><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
 289     \textit{ Christer Solheim Gundersen,
 290   Leder, Creative Commons Norge
 291   }
 292     \end{flushright}</td></tr></table></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm117" class="footnote"><p><a href="#idm117" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a><a class="ulink" href="http://free-culture.cc/remixes/" target="_top">http://free-culture.cc/remixes/</a></p></div><div id="ftn.idm120" class="footnote"><p><a href="#idm120" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a><a class="ulink" href="https://debian-handbook.info/get/#norwegian" target="_top">https://debian-handbook.info/get/#norwegian</a></p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="the-big-picture"></a>Del I. Det store bildet</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#the-new-world-of-digital-commons">1. Den digitale allmennings nye verden</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#how-to-be-made-with-creative-commons">2. Hvordan være gjort med Creative Commons</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-creative-commons-licenses">3. Creative Commons-lisensene</a></span></dt></dl></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="the-new-world-of-digital-commons"></a>Kapittel 1. Den digitale allmennings nye verden</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-commons-the-market-and-the-state">Allmenningen, markedet, og staten</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-four-aspects-of-a-resource">De fire aspektene ved en ressurs</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-short-history-of-the-commons">En kort historie om allmenningen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-digital-revolution">Den digitale revolusjonen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-birth-of-creative-commons">Creative Commons blir til</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-changing-market">Markedet i forandring</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#benefits-of-the-digital-commons">Fordelene med en digital allmenning</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#our-case-studies">Våre referansestudier</a></span></dt></dl></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
 293     \textit{ Paul Stacey}
 294     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
 295       Jonathan Rowe beskriver elegant allmenningen som <span class="quote">«<span class="quote">luften og havet,
 296 nettverket av arter, villmark og rennende vann - alle er deler av
 297 allmenningen. Det samme er språk og kunnskap, fortau og torg, historier fra
 298 barndommen og demokratiske prosesser. Noen deler av allmenningen er naturens
 299 gaver, andre er resultat av menneskelig innsats. Noen er nye, som Internett;
 300 andre like eldgamle som jord og kalligrafi.</span>»</span><a href="#ftn.idm136" class="footnote" name="idm136"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
 301     </p><p>
 302       I <span class="quote">«<span class="quote">Gjort med Creative Commons</span>»</span> fokuserer vi på nåværende æras
 303 digitale allmenning, en allmenningen av menneskeskapte arbeider. Denne
 304 allmenningen går på tvers av en rekke områder, inkludert kulturarv,
 305 utdanning, forskning, teknologi, kunst, design, litteratur, underholdning,
 306 forretning og data. Menneskeskapte verk innen alle disse områdene er i
 307 stadig større grad digitale. Internett er en type global, digital
 308 allmenning. Personer, organisasjoner og bedrifter vi trekker frem i våre
 309 referansestudier bruker Creative Commons til deling av sine ressurser på
 310 Internett.
 311     </p><p>
 312       Allmenningen handler ikke bare om delte ressurser, men også om sosial
 313 praksis og verdiene som igjen styrer den. En ressurs er et substantiv, men
 314 allmenngjøring - å legge ressursen inn i allmenningen - er et
 315 verb.<a href="#ftn.idm141" class="footnote" name="idm141"><sup class="footnote">[4]</sup></a> Produsentene, organisasjonene og
 316 bedriftene vi profilerer er alle engasjert i allmenngjøring. Deres bruk av
 317 Creative Commons gjør dem delaktig i den sosiale gjennomføringen av
 318 allmenngjøring, administrering av ressurser kollektivt i et
 319 brukerfellesskap.<a href="#ftn.idm143" class="footnote" name="idm143"><sup class="footnote">[5]</sup></a> Allmenngjøring styres
 320 av et sett verdier og normer som balanserer fordelene og ulempene for
 321 bedriften med dem for fellesskapet. Særlig vekt er lagt til rettferdig
 322 tilgang, bruk og bærekraft.
 323     </p><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-commons-the-market-and-the-state"></a>Allmenningen, markedet, og staten</h2></div></div></div><p>
 324         Historisk har det vært tre måter å administrere ressurser og fordele verdier
 325 på: Allmenningen (håndtert kollektivt), staten (dvs. myndighetene) og
 326 markedet - med de siste to som dominerende per 2017.<a href="#ftn.idm148" class="footnote" name="idm148"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
 327       </p><p>
 328         Organisasjonene og bedriftene i våre referansestudier er unike i måten de
 329 deltar i allmenningen mens de fortsatt er engasjert i markedet og/eller
 330 staten. Omfanget av engasjement mot marked og stat varierer. Noen opererer
 331 primært som allmenning hvis virke uten eller i liten grad er avhengig av
 332 markedet eller staten.<a href="#ftn.idm151" class="footnote" name="idm151"><sup class="footnote">[7]</sup></a> Andre er i
 333 høyeste grad en del av markedet eller staten, og avhenger av dem for sin
 334 finansielle bærekraft. Alle fungerer som hybrider, som kombinerer
 335 allemannseiets normer med dem som gjelder for markedet eller staten.
 336       </p><p>
 337         Figur <a class="xref" href="#fig-1" title="Figur 1.1. En bedrifts varierende grad av engasjement i allemannseie, staten og markedet.">1.1</a> skildrer hvordan en
 338 bedrift kan ha varierende grad av engasjement med allemannseie, staten og
 339 markedet.
 340       </p><p>
 341         Noen av våre referansestudier er simpelthen allemannseie, og har lite eller
 342 intet engasjement med og i offentlig sektor. En fremstilling av disse
 343 løsningene ville vist tilknytningen til staten i offentlig sektor som
 344 forbilledlig liten, eller til og med fraværende. Andre referansestudier er
 345 primært markedsbaserte med kun en liten fot i allemannseiet. I en
 346 fremstilling av disse løsningene ville engasjementet i markedet være stort
 347 og allemannseiet lite. I hvilken grad en bedrift ser seg selv som
 348 hovedsakelig av én type eller en annen, påvirker hvordan normene de styrer
 349 etter er fordelt.
 350       </p><p>
 351         Alle i våre referansestudier tjener nok penger til å holde det gående og å
 352 være bærekraftig. Penger kommer hovedsakelig fra markedet. Det er
 353 utfordrende å finne måter å generere inntekter på, når man holder seg til
 354 kjerneverdiene i allemannseie (vanligvis uttrykt i
 355 formålbeskrivelser). Administrering av samhandling og engasjement mellom
 356 allemannseiet og markedet krever gode stødig hånd, fingerspissfølelse for
 357 verdigrunnlaget, og evnen til å kombinere det beste fra begge deler.
 358       </p><p>
 359         Staten har en viktig rolle å spille i å fremme aksept og bruk av
 360 allemannseie. Statlige programmer og finansiering kan bevisst bidra til å
 361 bygge allemannseier. Utover bevilgninger, lovgivning og regler om
 362 eiendomsrett, kan både opphavsrett, forretningsvirksomhet og finansiering,
 363 være utformet for å fremme allemannseie.
 364       </p><div class="figure"><a name="fig-1"></a><p class="title"><b>Figur 1.1. En bedrifts varierende grad av engasjement i allemannseie, staten og
 365 markedet.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-enterprise-engagement.svg" width="100%" alt="En bedrifts varierende grad av engasjement i allemannseie, staten og markedet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
 366         Det er nyttig for alle å forstå hvordan allemannseie, markedet og staten
 367 håndterer ressurser på ulike måter, og ikke bare for dem som anser seg selv
 368 som hovedsakelig et allemannseie. For bedrifter eller offentlige
 369 organisasjoner som ønsker å engasjere seg i, og å bruke allemannseie, så vil
 370 det å vite hvordan allemannseiet fungerer være til hjelp for å finne den
 371 beste måten for å gjøre dette på. Deltagelse i og bruk av allemannseiet på
 372 samme måte som med markedet eller med staten, er ikke en vinnende strategi.
 373       </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-four-aspects-of-a-resource"></a>De fire aspektene ved en ressurs</h2></div></div></div><p>
 374         Elinor Ostrom utviklet som en del av sitt Nobelprisvinnende arbeid et
 375 rammeverk for analyse av hvordan naturressurser administreres i en
 376 allmenning.<a href="#ftn.idm169" class="footnote" name="idm169"><sup class="footnote">[8]</sup></a> Hennes rammeverk vurderte
 377 ting som biofysiske karakteristikker ved fellesressurser, samfunnets aktører
 378 og samhandlingene mellom dem, imellom uformelle regler-i-bruk, og
 379 resultater. Dette rammeverket er forenklet og generalisert i dette kapitlet
 380 for bruk i allemannseie, markedet og staten.
 381       </p><p>
 382         For å sammenligne og vise kontraster i måter allemannseie, markedet, og det
 383 offentlige arbeider, la oss se på fire sider ved ressursadministrasjon:
 384 Ressursens karakteristika, de involverte personene og den prosessen de
 385 nyttegjør seg, normer og regler de utvikler for å styre bruken, og til slutt
 386 den faktiske ressursbruken sammen med resultatene av denne bruken (se figur
 387 <a class="xref" href="#fig-2" title="Figur 1.2. Fire aspekter ved ressursforvaltning">1.2</a>).
 388       </p><div class="figure"><a name="fig-2"></a><p class="title"><b>Figur 1.2. Fire aspekter ved ressursforvaltning</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-four-ascpects-resource-management.svg" width="100%" alt="Fire aspekter ved ressursforvaltning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="characteristics"></a>Karakteristika</h3></div></div></div><p>
 389           Ressurser har spesielle egenskaper eller attributter som påvirker bruken av
 390 dem. Noen ressurser er naturlige; andre er menneskeskapt. Og - av betydning
 391 for dagens felleseie — ressurser kan være fysiske eller digitale, noe som
 392 påvirker det iboende ressurspotensialet.
 393         </p><p>
 394           Fysiske ressurser er begrensede. Hvis jeg har en fysisk ressurs og gir den
 395 til deg, har jeg den ikke lenger. Når en ressurs er fjernet og brukt, blir
 396 tilbudet knapt eller utarmet. Knapphet kan føre til konkurranse og
 397 rivalisering om ressursen. Tiltak gjort med Creative Commons er vanligvis
 398 digitalt betinget, men noen av våre referansestudier viser også til
 399 produksjon av ressurser i fysisk form. Kostnadene ved å produsere og
 400 distribuere et fysisk gode, krever vanligvis at man har med markedet å
 401 gjøre.
 402         </p><p>
 403           Fysiske ressurser utarmes, er eksklusive, og tevles om. Digitale ressurser,
 404 derimot, er uutømmelige, ikke-eksklusive, og maner ikke til
 405 rivalisering. Hvis jeg deler en digital ressurs med deg, har vi begge
 406 ressursen. Å gi den til deg betyr ikke at jeg ikke lenger har den. Digitale
 407 ressurser kan lages i det uendelige, kopieres og distribueres uten å bli
 408 uttømt, og til en kostnad nær null. Overflod i stedet for knapphet er en
 409 iboende karakteristikk ved digitale ressurser.
 410         </p><p>
 411           At de digitale ressursene er uuttømmelige, ikke-eksklusive og
 412 ikke-rivaliserende, betyr at reglene og normene for å håndtere dem kan (og
 413 bør) være forskjellige fra hvordan fysiske ressurser håndteres. Det er dog
 414 ikke alltid tilfellet. Digitale ressurser har ofte en tillagt kunstig
 415 knapphet ved seg. Å plassere digitale ressurser i allmenningen gjør dem
 416 derimot gratis og tilgjengelig i overflod.
 417         </p><p>
 418           Vi fant at våre referansestudier ofte håndtere hybrid-ressurser, som
 419 begynner som digitale, med muligheter for å bli omgjort til en fysiske
 420 ressurs. Den digitale boken kan trykkes på papir og gjøres til en fysisk
 421 bok. Et data-tegnet møbeldesign kan produseres fysisk i tre. Den fysiske
 422 konverteringen har alltid kostnader ved seg. De digitale ressursene
 423 administreres ofte på en fri og åpen måte, men det kreves penger for å
 424 konvertere en digital ressurs til noe fysisk.
 425         </p><p>
 426           Utover denne idéen med fysisk sett opp mot det digitale, forstår
 427 allmenninger, markedet og staten ressurser forskjellig (se figur <a class="xref" href="#fig-3" title="Figur 1.3. Hvordan markedet, allemannseie og staten oppfatter ressurser.">1.3</a>). Markedet ser ressurser som
 428 private varer, goder for salg - som gir verdi. Staten ser ressurser som
 429 offentlige goder som gir verdi til innbyggere. Allmenninger ser ressurser
 430 som felles goder, som utgjør en felles rikdom som strekker seg utover
 431 landets grenser, og videreformidles uforminsket eller i forbedret form til
 432 fremtidige generasjoner.
 433         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="people-and-processes"></a>Folk og prosesser</h3></div></div></div><p>
 434           I allemannseie, markedet og staten brukes ulike mennesker og prosesser til
 435 administrering av ressurser. Prosessene som brukes definerer både hvem som
 436 har innflytelse og hvordan en ressurs håndteres.
 437         </p><p>
 438           I staten utgår en regjering fra folkevalgte ansvarlige for
 439 ressurshåndteringen på vegne av folket. Innbyggerne som produserer og bruker
 440 disse ressursene er ikke direkte involvert; i stedet er ansvaret lagt i
 441 hendene til regjeringen. Statlige departementer og avdelinger bemannet av
 442 offentlige tjenestemenn setter opp budsjetter, gjennomfører programmer og
 443 administrerer ressurser basert på regjeringens prioriteringer og prosedyrer.
 444         </p><p>
 445           I markedet er de involverte produsenter, kjøpere, selgere og
 446 forbrukere. Bedrifter fungerer som mellomledd mellom dem som produserer
 447 ressurser og dem som konsumerer eller bruker dem. Markedets prosesser søker
 448 å hente ut så mye verdi fra ressurser som mulig. Ressurser håndteres som en
 449 handelsvare i markedet, ofte masseprodusert, og selges til forbrukere på
 450 grunnlag av en betalingstransaksjon.
 451         </p><p>
 452           I motsetning til staten og markedet, håndteres ressurser i en allmenning mer
 453 direkte av de involverte.<a href="#ftn.idm196" class="footnote" name="idm196"><sup class="footnote">[9]</sup></a> De som lager
 454 menneskeproduserte ressurser kan legge dem i felleseiet ut fra på deres eget
 455 ønske. Det kreves ingen tillatelse fra staten eller markedet. Alle kan ta
 456 del i allmenningen og selv bestemme seg for hvor mye de ønsker å involvere
 457 seg - som bidragsyter, bruker eller administrator. De involverte er ikke
 458 bare dem som oppretter og bruker ressurser, men også dem som påvirkes av
 459 resultatet ved bruk. Hvem du er, påvirker hva du har å si, hvilke handlinger
 460 du kan utføre, og rekkevidden av dine beslutninger. I allmenningen er det
 461 fellesskapet som helhet som administrerer ressursene. Ressurser lagt inn i
 462 felleseiet ved bruk av Creative Commons krever at brukerne navngir den
 463 opprinnelige skaperen. Å vite hvem personen bak en ressurs er, gjør
 464 fellesskapseie mindre anonymt og mer personlig.
 465         </p><div class="figure"><a name="fig-3"></a><p class="title"><b>Figur 1.3. Hvordan markedet, allemannseie og staten oppfatter ressurser.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-resource-view.svg" width="100%" alt="Hvordan markedet, allemannseie og staten oppfatter ressurser."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="norms-and-rules"></a>Normer og regler</h3></div></div></div><p>
 466           De sosiale samhandlingene mellom mennesker, og prosessene brukt av staten,
 467 markedet og allemannseie, utvikler sosiale normer og regler. Disse normene
 468 og reglene definerer tillatelser, tildeler rettigheter og løser disputter.
 469         </p><p>
 470           Statlig myndighet er underlagt nasjonale regelverk. Normer knyttet til
 471 prioriteringer og beslutningsprosesser defineres av folkevalgte og
 472 parlamentariske prosedyrer. Statlige føringer uttrykkes gjennom politiske
 473 vedtak, lover og regler. Staten påvirker normer og regler for markedet og
 474 allemannseie gjennom de reglene som lages.
 475         </p><p>
 476           Markedets normer påvirkes av økonomi og konkurranse om knappe
 477 ressurser. Markedsreguleringene omfatter eierforhold, virksomheter og
 478 økonomiske lover definert av staten.
 479         </p><p>
 480           Som med markedet, kan en allmenning påvirkes av offentlig praksis,
 481 forskrifter og lover. Normer og regler for et allemannseie er i det store og
 482 hele definert av det. De veier individuelle kostnader og fordeler - mot
 483 kostnader og fordeler for hele felleseiet. Det tas ikke bare hensyn til
 484 økonomisk effektivitet, men også egenkapital og bærekraftighet.<a href="#ftn.idm211" class="footnote" name="idm211"><sup class="footnote">[10]</sup></a>
 485         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="goals"></a>Mål</h3></div></div></div><p>
 486           Kombinasjonen av forhold vi har diskutert så langt - de iboende egenskapene,
 487 folk, prosesser, normer og regler - former bruken av ressursene, som også
 488 svarer til målene til stat, marked og allmenning.
 489         </p><p>
 490           I markedet fokuseres det på å maksimere nytten av en ressurs. Hva vi betaler
 491 for varene vi forbruker, sees som et objektivt mål på den nytten de
 492 gir. Målet blir da å maksimere den totale økonomiske
 493 pengeverdien.<a href="#ftn.idm217" class="footnote" name="idm217"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Forbrukte enheter forstås
 494 som salg, inntekter, fortjeneste og vekst, alle disse måter å måle markedet
 495 på.
 496         </p><p>
 497           Staten tar sikte på balansering av økonomi opp mot sine innbyggeres sosiale
 498 og kulturelle behov i sin bruk og administrasjon av
 499 ressurser. Helsetjenester, utdanning, jobb, miljø, transport, sikkerhet, arv
 500 og rettferdighet er alle fasetter av et sunt samfunn, og staten bruker sine
 501 ressurser i oppnåelsen av disse. Statlige mål gjenspeiles i mål på
 502 livskvalitet.
 503         </p><p>
 504           I allmenningen er målet å maksimere tilgang, egenkapital, distribusjon,
 505 deltakelse, nyskaping og bærekraft. Suksess kan måles i hvor mange personer
 506 som har tilgang til, og bruker en ressurs; kjønnsfordeling, inntekt og hvor
 507 de holder til; om et fellesskap utvider og forbedrer de ressurser som lages;
 508 og om ressursene brukes på nyskapende måter som gir personlige og sosiale
 509 goder.
 510         </p><p>
 511           Som hybridkombinasjoner av allemannseie og marked eller stat, avhenger
 512 suksessen og bærekraften i alle våre referansestudier av tiltakenes evne til
 513 å strategisk bruke og balansere disse ulike aspektene ved
 514 ressurshåndteringen sin.
 515         </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-short-history-of-the-commons"></a>En kort historie om allmenningen</h2></div></div></div><p>
 516         Å bruke allmenning i håndtering av ressurser er en del av et langt historisk
 517 løp. I det moderne samfunn dominerer markedet og staten diskusjonen om
 518 hvordan ressurser best håndteres. Sjelden blir allemannseie i det hele tatt
 519 vurdert som et alternativ. Allemannseie har i stor grad funnet veien ut av
 520 bevissthet og omtanke. Det finnes ingen nyheter eller taler om allmenningen.
 521       </p><p>
 522         At mer enn 1,1 milliarder ressurser er lisensiert Creative Commons verden
 523 over, indikerer en grasrotbevegelse i retning av allemannseie. Allmenningen
 524 blomstrer igjen. For å forstå motstandsdyktigheten i slikt eie, og den
 525 pågående fornyelsen, er det nyttig å vite noe om dens historie.
 526       </p><p>
 527         I århundrer håndterte urfolk og førindustrielle samfunn ressurser, inkludert
 528 vann, mat, brensel, vanningsanlegg, fisk, vilt og mange andre ting,
 529 kollektivt i felleseie.<a href="#ftn.idm228" class="footnote" name="idm228"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Det var intet
 530 marked, ingen verdensøkonomi. Staten, i form av herskere, påvirket
 531 allmenningene, men kontrollerte dem ikke. Direkte sosial deltakelse i en
 532 allmenning var primært måten ressurser ble styrt på og behov møtt. (Figur
 533 <a class="xref" href="#fig-4" title="Figur 1.4. I det førindustrielle samfunnet.">1.4</a> illustrerer allemannseie i
 534 forhold til stat og marked.)
 535       </p><div class="figure"><a name="fig-4"></a><p class="title"><b>Figur 1.4. I det førindustrielle samfunnet.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-preindustrialized-society.svg" width="100%" alt="I det førindustrielle samfunnet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
 536         Fulgt av en lang historie der staten (et monarki eller en makthaver) overtar
 537 allmenningen til egne formål. Dette kalles innkapsling av
 538 allemannseie.<a href="#ftn.idm239" class="footnote" name="idm239"><sup class="footnote">[13]</sup></a> I gamle dager ble
 539 <span class="quote">«<span class="quote">almuen</span>»</span> kastet ut fra eiendommene, gjerder og hekker reist,
 540 lover vedtatt og sikringstiltak satt opp for å forby adgang.<a href="#ftn.idm242" class="footnote" name="idm242"><sup class="footnote">[14]</sup></a> Gradvis ble ressursene statens eiendom, og staten
 541 ble det primære verktøy for styring av disse ressursene. (Se figur <a class="xref" href="#fig-5" title="Figur 1.5. Allemannseiet er gradvis erstattet av staten.">1.5</a>).
 542       </p><p>
 543         Eierskap til land, vann og vilt ble distribuert til den herskende familien
 544 og politisk utvalgte. Vanlige borgere ble fordrevet fra landområdene og
 545 flyttet til byer. Med fremveksten av den industrielle revolusjonen ble
 546 landområder og ressurser solgt til bedrifter for å støtte
 547 produksjon. Folkevalgte forsamlinger tok etter hvert over fra
 548 monarkier. Vanlige borgere ble arbeidere som tjente penger ved å betjene
 549 maskiner i industrien. Finans, virksomheter og eiendomsrett ble omdannet av
 550 regjeringene til å støtte markeder, vekst og produktivitet. Over tid ga
 551 tilgang til markedsproduserte varer økende levestandard, bedre helse og
 552 utdanning. Figur <a class="xref" href="#fig-6" title="Figur 1.6. Hvordan markedet, staten og allemannseiet ser ut i dag.">1.6</a> viser
 553 hvordan markedet i dag er hovedmåten for ressurshåndtering.
 554       </p><div class="figure"><a name="fig-5"></a><p class="title"><b>Figur 1.5. Allemannseiet er gradvis erstattet av staten.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-commons-superseded-by-state.svg" width="100%" alt="Allemannseiet er gradvis erstattet av staten."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
 555         Verden gjennomgår turbulente tider. Fordelene med markedet har blitt
 556 motvirket av ulik fordeling og rovdrift.
 557       </p><p>
 558         Overutnyttelse var tema for Garrett Hardins innflytelsesrike essay om
 559 <span class="quote">«<span class="quote">Allmenningens tragedie</span>»</span>, publisert i Science i 1968. Hardin
 560 hevder at alle i et allemannseie søker å maksimere personlig vinning, og vil
 561 fortsette å gjøre det selv når allmenningens grenser er nådd. Felleseiet
 562 blir så, tragisk nok, utarmet til et punkt der det ikke tjener noen. Hardins
 563 essay ble allment akseptert som en økonomisk sannhet og en begrunnelse for
 564 privat eiendom og frie markeder.
 565       </p><p>
 566         Det er dog en alvorlig mangel med Hardins <span class="quote">«<span class="quote">Allmenningens
 567 tragedie</span>»</span> - det er fiksjon. Hardin studerer ikke faktisk hvordan
 568 virkelige allmenninger fungerer. Elinor Ostrom vant Nobelprisen i økonomi i
 569 2009 for sitt arbeid for sin studie av allemannseier verden over. Ostroms
 570 arbeid viser at naturressurs-allmenninger kan forvaltes med gode resultater
 571 av lokalsamfunn uten regulering fra sentrale myndigheter eller
 572 privatisering. Regjeringen og privatisering er ikke de eneste to
 573 valgene. Det er en tredje vei: Styring av mennesker, der de som påvirkes
 574 direkte er direkte involvert. Naturressurser har en regional
 575 tilhørighet. Folk i regionen er mest fortrolig med naturressursene, har den
 576 mest direkte relasjonen, og en historie knyttet til dem, og er derfor best
 577 plassert for å administrere dem. Ostroms tilnærming til styringen av
 578 naturressurser brøt med konvensjonen; hun innså betydningen av felleseie som
 579 et alternativ til markedet, eller staten for løsning av oppgaver med
 580 problemløsning som krever felles innsats.<a href="#ftn.idm259" class="footnote" name="idm259"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
 581       </p><p>
 582         Hardin mislyktes i å vurdere den faktiske sosiale dynamikken ved
 583 allmenningen. Hans modell antok at folk i allemannseier handler uavhengig av
 584 hverandre, i ren egeninteresse, uten interaksjon eller hensyn til andre. Som
 585 Ostrom fant, i virkeligheten, er det å håndtere felles ressurser sammen, noe
 586 som danner et fellesskap og oppfordrer til meningsutveksling. Dette skaper
 587 naturligvis normer og regler som hjelper folk å arbeide sammen, og sikre et
 588 bærekraftig felleseie. Paradoksalt nok, mens Hardins essay kalles
 589 Allmenningens tragedie, burde det kanskje mer nøyaktig hatt tittelen
 590 Markedets tragedie.
 591       </p><p>
 592         Hardins historie er basert på forutsetningen om begrensede
 593 ressurser. Økonomer har fokusert nesten utelukkende på knapphetsbaserte
 594 markeder.  Svært lite er kjent om virkningene av overflod.<a href="#ftn.idm264" class="footnote" name="idm264"><sup class="footnote">[16]</sup></a>  Fremveksten av informasjonsteknologi og Internett
 595 har ført til en eksplosjon av digitale ressurser og nye delingsmåter og
 596 distribusjon. De digitale ressursene kan aldri bli utarmet. Fravær av en
 597 teori eller modell for hvordan overflod fungerer, har ledet markedet til å
 598 innføre kunstig knapphet for digitale ressurser, noe som gjør det mulig å
 599 anvende markedets vanlige normer og regler.
 600       </p><p>
 601         Når det kommer til bruk av statlige bevilgninger til å lage digitale
 602 produkter, er det egentlig ingen begrunnelse for kunstig knapphet. Normen
 603 for statlig finansierte digitale arbeider skal være at de er fritt og åpent
 604 tilgjengelige for allmennheten som betalte for dem.
 605       </p><div class="figure"><a name="fig-6"></a><p class="title"><b>Figur 1.6. Hvordan markedet, staten og allemannseiet ser ut i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-resource-view-today.svg" width="100%" alt="Hvordan markedet, staten og allemannseiet ser ut i dag."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-digital-revolution"></a>Den digitale revolusjonen</h2></div></div></div><p>
 606         I databehandlingens tidlige dager lærte programmerere og utviklere av
 607 hverandre ved å dele programvare. På 1980-tallet formulerte fri
 608 programvare-bevegelsen denne delingspraksisen i et sett prinsipper og
 609 friheter:
 610       </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 611             Friheten til å kjøre programmet som du ønsker, uansett hensikt.
 612           </p></li><li class="listitem"><p>
 613             Friheten til å studere hvordan programmet virker (fordi en har tilgang og
 614 innsyn i kildekoden uten begrensninger), og endre det slik at det utfører
 615 dine beregninger slik du ønsker.
 616           </p></li><li class="listitem"><p>
 617             Friheten til å videredistribuere kopier.
 618           </p></li><li class="listitem"><p>
 619             Friheten til å distribuere kopier av dine endrede versjoner til
 620 andre.<a href="#ftn.idm287" class="footnote" name="idm287"><sup class="footnote">[17]</sup></a>
 621           </p></li></ul></div><p>
 622         Disse prinsippene og frihetene utgjør et sett normer og regler som
 623 karakteriserer et digitalt felleseie.
 624       </p><p>
 625         Sent på 90-tallet, for å gjøre deling av kildekode og samarbeid mer
 626 tiltrekkende for bedrifter, omformet åpen-kildekode-initiativet prinsippene
 627 til lisenser og standarder for å håndtere tilgang til og distribusjon av
 628 programvare. Fordelene med fri programvare - som pålitelighet, skalerbarhet
 629 og kvalitet kontrollert med uavhengig fagfellevurdering, ble anerkjent og
 630 akseptert. Kundene likte måten fri programvare ga dem kontroll uten å bli
 631 låst inn i en lukket, proprietær teknologi. Fri programvare førte også til
 632 en nettverkseffekt der verdien av et produkt eller tjeneste økte med antall
 633 personer som brukte løsningen.<a href="#ftn.idm293" class="footnote" name="idm293"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Den
 634 dramatiske veksten i selve Internettet skyldes mye det faktum at ingen har
 635 en proprietær lås på sentrale Internett-protokoller.
 636       </p><p>
 637         Ved at fri programvare fungerer som et felleseie, dukket det opp mange
 638 bedrifter og markeder rundt det. Forretningsmodeller basert på lisenser og
 639 standarder for fri programvare utviklet seg sammen med organisasjoner som
 640 håndterte programvarekode basert på prinsipper om overflod i stedet for
 641 knapphet. Eric Raymonds essay <span class="quote">«<span class="quote">The Magic Cauldron</span>»</span> analyserer
 642 på en utmerket måte økonomi- og forretningsmodellene forbundet med fri
 643 programvare.<a href="#ftn.idm298" class="footnote" name="idm298"><sup class="footnote">[19]</sup></a> Disse modellene kan bidra
 644 med eksempler på bærekraftige tilnærminger for det som er gjort med Creative
 645 Commons.
 646       </p><p>
 647         Det handler ikke bare om en rikelig tilgjengelighet til digitale ressurser,
 648 men også om en overflod av deltakelse. Framveksten av personlige
 649 datamaskiner, informasjonsteknologi og Internett gjorde mulig
 650 massedeltakelse i produksjon av kreative arbeider, og distribusjonen av
 651 dem. Bilder, bøker, musikk og mange andre typer digitalt innhold kan
 652 følgelig lett skapes og distribueres av nær sagt alle. Til tross for dette
 653 overflodspotensialet, er disse digitale verkene som utgangspunkt underlagt
 654 lovgivning om opphavsrett. Opphavsretten i lovlig forstand stipulerer at så
 655 snart et digitalt arbeid er skapt, tilfaller det kopirettshaverens eie
 656 alene, der andre ekskluderes fra å bruke det, uten tillatelse.
 657       </p><p>
 658         Men folk liker å dele. Én av måtene vi definerer oss selv er ved å dele
 659 verdifullt og underholdende innhold. Dette nærer fremvekst av relasjoner, i
 660 søken etter meningers endring, oppmuntring til gjøren, etterlatende
 661 omverdenen informert om hvem vi er og hva vi bryr oss om. Deling medfører en
 662 opplevelse av å være involvert i verden.<a href="#ftn.idm304" class="footnote" name="idm304"><sup class="footnote">[20]</sup></a>
 663       </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-birth-of-creative-commons"></a>Creative Commons blir til</h2></div></div></div><p>
 664         I 2001 ble Creative Commons opprettet som veldedig organisasjon til støtte
 665 for alle de som ønsket å dele digitalt innhold. En samling med Creative
 666 Commons-lisenser modellert etter de for fri programvare, men til bruk for
 667 digitalt innhold i stedet for programkildekode. Lisensene gir alle, fra
 668 individuelle skapere til store selskaper og institusjoner, en enkel
 669 standardisert måte å innvilge opphavsrettstillatelser til sitt skapende
 670 arbeid.
 671       </p><p>
 672         Creative Commons-lisenser har en tredelt utforming. Normer og regler for
 673 hver lisens uttrykkes først fullt ut i det juridiske språket brukt av
 674 advokater. Dette kalles den juridiske lisensteksten. Siden de fleste
 675 bidragsytere og brukere ikke er advokater, har lisensene også en folkelig
 676 del, som uttrykker tillatelsene på forståelig vis, som folk flest raskt kan
 677 lese og forstå. Det fungerer som et brukervennlig grensesnitt til den
 678 underliggende juridiske. Det tredje laget er den maskinlesbare, som gjør det
 679 enkelt for Internettet å vite om et arbeid har en Creative Commons-lisens
 680 ved å uttrykke tillatelser på en måte som programvaresystemer, søkemotorer
 681 og andre typer teknologi kan forstå.<a href="#ftn.idm311" class="footnote" name="idm311"><sup class="footnote">[21]</sup></a>
 682 Sett samlet sikrer disse tre delene at skaperne, brukere, og nettet selv
 683 forstår normer og regler for digitalt innhold i et allemannseie.
 684       </p><p>
 685         I 2015 fantes det over en milliard Creative Common-lisensierte verk
 686 globalt. Disse verkene ble sett på nettet 136 milliarder ganger. Folk bruker
 687 Creative Commons-lisenser over hele verden, på 34 språk. Disse ressursene
 688 inkluderer bilder, illustrasjoner, forskningsartikler i tidsskrifter,
 689 pedagogiske ressurser, musikk og andre lydspor, samt videoer.
 690       </p><p>
 691         Individuelle kunstnere, fotografer, musikere og filmskapere bruker Creative
 692 Commons, men det gjør også museer, regjeringer, kreative næringer,
 693 produsenter og forleggere. Millioner av nettsteder bruker CC-lisenser,
 694 inkludert store plattformer som Wikipedia og Flickr, og mindre slik som
 695 enkeltblogger.<a href="#ftn.idm317" class="footnote" name="idm317"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Brukerne av Creative
 696 Commons er svært forskjellige, og finnes i mange ulike sektorer. (Våre
 697 referansestudier ble valgt for å reflektere dette mangfoldet.)
 698       </p><p>
 699         Noen ser Creative Commons som en måte å dele en gave med andre, en måte for
 700 å bli kjent, eller en måte å gi eller dra en sosial fordel på eller
 701 av. Andre ser det som viktig å følge normene knyttet til et
 702 allemannseie. For noen er deltakelsen ansporet av fri kultur-bevegelsen, en
 703 sosial bevegelse som fremmer friheten til å distribuere og endre kreative
 704 verk. Fri kultur-bevegelsen ser at allemannseie gir viktige fordeler
 705 sammenlignet med restriktive lover om opphavsrett. Denne innstillingen om
 706 bytting uten begrensninger i et allemannseie gjør fri kultur-bevegelsen og
 707 fri programvare-bevegelsen godt samkjørt.
 708       </p><p>
 709         Creative Commons har over tid vært opphavet til en hel rekke med bevegelser
 710 for åpent innhold, inkludert åpne pedagogiske ressurser, åpen tilgang, åpen
 711 vitenskap og åpne data. Målet har i alle tilfeller vært å demokratisere
 712 deltakelse, og dele digitale ressurser kostnadsfritt, med juridiske
 713 tillatelser for alle til fritt å ha tilgang til, bruke, og endre.
 714       </p><p>
 715         Staten er i økende grad involvert i å støtte åpne bevegelser. The Open
 716 Government Partnership ble lansert i 2011 for å gi myndighetene en
 717 internasjonal plattform til å bli mer åpne, ansvarlige og mottakelige
 718 ovenfor sine innbyggere. Siden da har det vokst fra åtte deltakerland til
 719 sytti.<a href="#ftn.idm323" class="footnote" name="idm323"><sup class="footnote">[23]</sup></a> I alle disse landene arbeider
 720 myndighetene og det sivile samfunn sammen om å utvikle og implementere
 721 ambisiøse reformer for en mer åpen offentlig sektor. Myndigheter bruker i
 722 økende grad Creative Commons for å sikre at verk finansiert av
 723 skattebetalerne er åpent tilgjengelig uten begrensninger for folket som
 724 betalte for dem.
 725       </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-changing-market"></a>Markedet i forandring</h2></div></div></div><p>
 726         Dagens marked er i stor grad drevet av global kapitalisme. Lov og
 727 finanssystemer er strukturert til støtte i inntjening, privatisering og
 728 bedrifters vekst. En oppfatning om at markedet er mer effektivt enn det
 729 offentlige, har ført til en kontinuerlig privatisering av mange offentlige
 730 ressurser, hjelpemidler, tjenester og infrastruktur.<a href="#ftn.idm330" class="footnote" name="idm330"><sup class="footnote">[24]</sup></a> Mens dette systemet har vært svært effektivt til
 731 generering av forbruk og vekst i bruttonasjonalproduktet, har innvirkningen
 732 på menneskets trivsel vært blandet. Motstykket til økende levestandard og
 733 forbedringer i helse og utdanning er stadig økende ulikheter i rikdom,
 734 sosial ulikhet, fattigdom, forverring av vårt naturlige miljø, og
 735 demokratiske sammenbrudd.<a href="#ftn.idm332" class="footnote" name="idm332"><sup class="footnote">[25]</sup></a>
 736       </p><p>
 737         I lys av disse utfordringene er det en voksende anerkjennelse av at
 738 BNP-vekst ikke bør være et mål i seg selv, at utvikling trenger å være
 739 sosialt og økonomisk inkluderende, at miljømessig bærekraft er en
 740 forutsetning og ikke et alternativ, og at vi trenger å balansere marked,
 741 stat og samfunn bedre.<a href="#ftn.idm335" class="footnote" name="idm335"><sup class="footnote">[26]</sup></a>
 742       </p><p>
 743         Disse erkjennelser har ført til fornyet interesse i allemannseiets
 744 muliggjøring av en slik balanse. Byregjeringer, som italienske Bologna,
 745 samarbeider med sine innbyggere om forskrift for omsorg og modernisering av
 746 allmenninger i byområder.<a href="#ftn.idm340" class="footnote" name="idm340"><sup class="footnote">[27]</sup></a> Seoul og
 747 Amsterdam kaller seg <span class="quote">«<span class="quote">delingsbyer</span>»</span>, når de søker å få til
 748 bærekraftig og mer effektiv bruk av knappe ressurser. De ser deling som en
 749 måte å forbedre bruken av det offentlige rom, mobilitet, sosialt samhold og
 750 sikkerhet.<a href="#ftn.idm344" class="footnote" name="idm344"><sup class="footnote">[28]</sup></a>
 751       </p><p>
 752         Markedet selv har vært interessert i delingsøkonomi, der bedrifter som
 753 Airbnb har bygget en markedsplass for direktekontakt mellom utleier og
 754 leietaker for kortvarig overnatting, og Uber, en plattform for deling av
 755 bilturer. Airbnb og Uber opererer imidlertid fortsatt i stor grad innenfor
 756 vanlige normer og regler i et marked, noe som gjør dem mindre felleseier, og
 757 er mer å forstå som tradisjonell virksomhet på jakt etter inntjening. Mye av
 758 delingsøkonomien handler ikke om allemannseier, eller det å bygge et
 759 alternativ til bedriftsdrevet markedsøkonomi: Det handler om å utvide det
 760 deregulerte frie markedet til nye områder i livene våre.<a href="#ftn.idm349" class="footnote" name="idm349"><sup class="footnote">[29]</sup></a> Mens ingen av de vi intervjuet for våre
 761 referansestudier ville beskrive seg selv som en del av delingsøkonomien, er
 762 det faktisk noen viktige paralleller. Både delingsøkonomi og allemannseie
 763 gjør bedre bruk av eiendelens kapasitet. Delingsøkonomien ser private
 764 boliger og biler som potensielt ledig kapasitet med utleieverdi. Den
 765 rettferdige tilgangen til felleseier gjør at et større antall og en større
 766 variasjon av personer kan bruke og hente ut verdier fra en eiendel.
 767       </p><p>
 768         Én måte referansestudiene i <span class="quote">«<span class="quote">Gjort med Creative Commons</span>»</span>
 769 skiller seg fra delingsøkonomien, er fokuset på digitale ressurser. Digitale
 770 ressurser er underlagt andre økonomiske regler enn de fysiske. I en verden
 771 hvor prisene alltid synes å gå opp, er informasjonsteknologi et
 772 avvik. Datakraft, lagringsplass og båndbredde er alle raskt økende, men i
 773 stedet for at kostnadene går opp, går kostnadene ned. Digital teknologi blir
 774 raskere, bedre og billigere. Kostnaden for noe som bygger på disse
 775 teknologiene vil alltid reduseres inntil de nærmer seg null.<a href="#ftn.idm353" class="footnote" name="idm353"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
 776       </p><p>
 777         De som gjør ting med Creative Commons søker å utnytte digitale ressursers
 778 unike iboende egenskaper, inkludert det å senke kostnadene. Bruken av
 779 digitale restriksjonsmekanisme-teknologier i form av låser, passord og
 780 kontroller for å hindre at digitale produkter blir tilgjengelige, endret,
 781 kopiert og distribuert, er minimal eller ikke-eksisterende. I stedet brukes
 782 Creative Commons-lisenser til å legge digitalt innhold ut i et felleseie
 783 mens en benytter seg av fordelene til den unike økonomien knyttet til det å
 784 være digitalt. Målet er å oppnå at digitale ressurser brukes i størst mulig
 785 utstrekning. Maksimert tilgang og deltakelse er et felles mål. Målet deres
 786 er overflod fremfor knapphet.
 787       </p><p>
 788         Den inkrementelle kostnaden ved lagring, kopiering og distribusjon av
 789 digitale produkter er nesten null, og gjør overflod mulig. Å forestille seg
 790 et marked mer basert på overflod enn knapphet, er i økonomisk teori og
 791 praksis fremmed.<a href="#ftn.idm357" class="footnote" name="idm357"><sup class="footnote">[31]</sup></a> Det som er gjort med
 792 Creative Commons er banebrytende i dette nye landskapet, og former sine egne
 793 økonomiske modeller og praksiser.
 794       </p><p>
 795         Noen ønsker å minimere sin samhandling med markedet og operere så
 796 selvstendig som mulig. Andre opererer hovedsakelig som en virksomhet
 797 innenfor eksisterende regler og normer for markedet. Og andre igjen, søker
 798 muligheten til å endre de normer og regler markedet fungerer etter.
 799       </p><p>
 800         For et vanlig aksjeselskap er det vanskelig å fremme sosiale fordeler som
 801 del av sin virksomhet, siden det er lovpålagt å ta avgjørelser til økonomisk
 802 fordel for ens aksjonærer. Nye selskapsformer vokser frem. Det er veldedige
 803 sammenslutninger og sosiale foretak som utvider sine forretningsmål fra
 804 fortjeneste til å ha en positiv virkning på samfunnet, arbeidere,
 805 lokalsamfunnet og miljøet.<a href="#ftn.idm361" class="footnote" name="idm361"><sup class="footnote">[32]</sup></a>
 806 Fellesskapseide og arbeidstakereide bedrifter, kooperativer, laug og andre
 807 organisasjonsformer er alternativer til tradisjonelle bedrifter. Samlet
 808 endrer disse alternative markedsaktørene markedets regler og
 809 normer.<a href="#ftn.idm363" class="footnote" name="idm363"><sup class="footnote">[33]</sup></a>
 810       </p><p><span class="quote">«<span class="quote">En bok om åpne forretningsmodeller</span>»</span> var beskrivelsen av boken
 811 i kronerullingskampanjen dens. Vi brukte en håndbok kalt <span class="quote">«<span class="quote">Business
 812 Model Generation</span>»</span> som kilde til å definere hva en forretningsmodell
 813 er. Utviklet over ni år med en <span class="quote">«<span class="quote">åpen prosess</span>»</span> med 470
 814 medforfattere fra 45 land, er den nyttig som rammeverk i sin omtale av
 815 forretningsmodeller.<a href="#ftn.idm369" class="footnote" name="idm369"><sup class="footnote">[34]</sup></a>
 816       </p><p>
 817         Den inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">forretningsmodellrammeverk</span>»</span>, som tar
 818 utgangspunkt i at en forretningsmodell består av ni
 819 byggesteiner.<a href="#ftn.idm374" class="footnote" name="idm374"><sup class="footnote">[35]</sup></a> Dette rammeverket kan
 820 tjene som et verktøy for alle som vil lage sin egen forretningsmodell. Vi
 821 remikset det til et rammeverk for en åpen virksomhetsmodell, og la til tre
 822 byggeklosser til, som alle passer for fellesskapsbedrifter i et
 823 hybridmarked: Sosial nytte, Creative Commons-lisens, og <span class="quote">«<span class="quote">type åpent
 824 miljø virksomheten passer i</span>»</span>.<a href="#ftn.idm378" class="footnote" name="idm378"><sup class="footnote">[36]</sup></a>
 825 Dette forbedrede rammeverket viste seg nyttig i analysen av bedrifter, og
 826 hjalp gründere å planlegge sin økonomiske modell.
 827       </p><p>
 828         I løpet av intervjuene til våre referansestudier, uttrykte mange ubehag over
 829 å bruke begrepet åpen forretningsmodell om seg selv – begrepet
 830 forretningsmodell foreslår at en primært er plassert i et marked. Hvor du
 831 plasserer deg i spekteret, fra felleseie – til marked, påvirker i hvor stor
 832 grad du ser deg selv som markedsbedrift. Jo mer sentralt delte ressurs- og
 833 allemannseieverdier er for det du driver med, jo mindre komfortabelt er det
 834 å beskrive seg, eller vise til hva du gjør, som en forretning. Ikke alle som
 835 gjør ting med Creative Commons bruker forretningsspråk; for noen har
 836 prosessen heller vært eksperimentell, vokst frem mer organisk enn nøye
 837 planlagt ved hjelp av forhåndsdefinert modell.
 838       </p><p>
 839         Skaperne, bedriftene og organisasjonene vi profilerer er alle engasjerte i
 840 markedet for å skape omsetning på en eller annen måte. Hvordan dette gjøres
 841 på varierer mye. Donasjoner, betal det du kan, medlemskap, <span class="quote">«<span class="quote">Gratis
 842 digitalt, men fysisk for betaling</span>»</span>, folkefinansiering, koble folk
 843 sammen, verdiøkende tjenester, beskyttere ... listen fortsetter og
 844 fortsetter. (Første beskrivelse av hvordan skaffe inntekt fremgår av
 845 referansemerknad. For de siste tankene rundt dette, se <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan bringe
 846 inn penger</span>»</span> i neste del.)<a href="#ftn.idm388" class="footnote" name="idm388"><sup class="footnote">[37]</sup></a> Det er
 847 ingen enkel, magisk formel, og hver bestrebelse har utviklet måter som
 848 passer for dem. De fleste gjør bruk av mer enn én metode. Å ha mange
 849 inntektsstrømmer reduserer risikoen, og gir flere måter å bli bærekraftig
 850 på.
 851       </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="benefits-of-the-digital-commons"></a>Fordelene med en digital allmenning</h2></div></div></div><p>
 852         Mens det kan være klart hvorfor allemannseiebaserte organisasjoner ønsker å
 853 samhandle og engasjere seg med markedet (fordi de trenger penger for å
 854 overleve), kan det være mindre opplagt hvorfor markedet vil engasjere seg i
 855 allemannseier. Den digitale allmenningen gir mange fordeler.
 856       </p><p>
 857         Allemannseiet setter fart på formidlingen. Fri flyt av ressurser i
 858 allemannseier tilbyr enorme stordriftsfordeler. Distribusjon er
 859 desentralisert, når alle de i allemannseiet har myndighet til å dele
 860 ressursene de har tilgang til. Det som er gjort med Creative Commons har
 861 redusert behov for salg eller markedsføring. Desentralisert distribusjon
 862 forsterker leveranse og ekspertise.
 863       </p><p>
 864         Allemannseiet sikrer alle tilgang. Markedets tradisjon har vært å låse inn
 865 ressurser bak betalingsmurer med betaling før tilgang. Allemannseie åpner
 866 ressurstilgangen, umiddelbar tilgang uten betaling. Det som er gjort med
 867 Creative Commons bruker sjelden eller aldri digitale restriksjonsmekanismer
 868 (DRM – digital rights management) til ressursstyring. Ved ikke å bruke DRM
 869 frigjøres kostnadene ved å anskaffe DRM-teknologi og personellressursene som
 870 trengs for å utnytte straffepraksisen koblet til å begrense tilgang. Måten
 871 allemannseiet gir tilgang til alle, gir samme vilkår for alle og fremmer
 872 inkludering, rettferdighet og redelighet.
 873       </p><p>
 874         Felleseie gir maksimal deltagelse. Ressurser i felleseie kan brukes, og er
 875 åpne for medvirkning av og med alle. Å bruke andres ressurser, bidra med
 876 eget, og blande med andres for å skape nye arbeider, er alle dynamiske
 877 former for deltakelse muliggjort av allmenningen. Å gjøre ting med Creative
 878 Commons betyr å engasjere så mange brukere som mulig med ressursene du har
 879 tilgjengelig. Brukerne godkjenner, redigerer, remikser, retter, tilpasser
 880 til lokale forhold, oversetter og distribuerer. Felleseie gjør det mulig for
 881 folk å delta direkte i kulturer, kunnskapsbygging, til og med demokrati, og
 882 mange andre former for samfunnsnyttig praksis.
 883       </p><p>
 884         Allemannseiet fremmer nyskapning. Ressurser som når frem til flere, som
 885 evner å utnytte dem, bidrar i sin tur til nye idéer. Måten allemannseide
 886 ressurser kan bli endret, tilpasset og forbedret, resulterer i avledede verk
 887 som opphavsmannen aldri hadde forestilt seg. Noen bestrebelser gjort med
 888 Creative Commons oppfordrer bevisst brukere til skape nye ting med
 889 ressursene som deles. Dermed flyttes forskning og utvikling fra å
 890 utelukkende være internt i en organisasjon og ut til
 891 fellesskapet.<a href="#ftn.idm399" class="footnote" name="idm399"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Fellesskapsbasert
 892 nyskapning bidrar til å skjerpe en organisasjon eller virksomhet. Den må
 893 fortsette å bidra med nye idéer, absorbere og bygge videre på andres
 894 innovasjoner, forvalte ressursene og forholdet til fellesskapet.
 895       </p><p>
 896         Allemannseie øker rekkevidde og slagkraft. Den digitale allmenningen er
 897 verdensomspennende. Ressurser kan lages for å fylle lokale eller regionale
 898 behov, men favne vidt og bredt, og generere en global effekt. I den digitale
 899 verden er det ingen grenser landene imellom. Nå du har gjort ting med
 900 Creative Commons, er du ofte både lokal og global: Digital design
 901 distribuert globalt, men laget og produsert lokalt. Digitale bøker eller
 902 musikk distribuert globalt, men opplest og fremført lokalt. Digitale
 903 felleseier øker virkningen ved å koble bidragsyterne allesteds hen, til dem
 904 som bruker og bygger videre på deres arbeide.
 905       </p><p>
 906         Allemannseie er generativt. I stedet for å hente ut verdi, tilfører
 907 allemannseie verdi. Digitaliserte ressurser blir ikke oppbrukt, men er der
 908 fortsatt – og blir forbedret, gjort personlig og tilpasset lokale forhold
 909 ved bruk. Hver type bruk tilfører verdi. Markedet har fokus på å generere
 910 verdi for virksomheten og kunden. Allemannseie genererer verdi for et
 911 bredere spekter av mottakere inkludert virksomheten, forbrukeren,
 912 innholdsleverandøren, publikum og allemannseiet selv. Allemannseiets
 913 generative natur betyr at det er mer kostnadseffektivt, og gir en høyere
 914 avkastning på investeringen. Verdi er ikke bare målt finansielt. Hver ny
 915 ressurs som legges til allmenningen gir verdi til publikum, og bidrar til
 916 den samlede verdien av allemannseiet.
 917       </p><p>
 918         Allemannseier fører folk sammen for en felles sak. Allmannseier binder folk
 919 sammen om ansvaret for å administrere ressursene som et felles
 920 gode. Kostnader og fordeler for den enkelte balanseres med kostnader og
 921 fordeler for samfunnet og for fremtidige generasjoner. Ressursene er ikke
 922 anonyme eller masseproduserte. Opprinnelse er kjent og anerkjent gjennom
 923 henvisninger og andre virkemidler. De som har gjort ting med Creative
 924 Commons genererer oppmerksomhet og omdømme basert på deres bidrag til
 925 fellesskapet. Innflytelsen og bærekraften til disse bidragene hviler i stor
 926 grad på deres evne til å etablere relasjoner og forbindelser med dem som
 927 bruker og forbedrer dem. Allemannseie forener folk ved å virke ut fra sitt
 928 sosiale engasjement, ikke ved utveksling av penger.
 929       </p><p>
 930         Allmenningsfordelene er mange. Når disse knyttes sammen med enkeltpersoners
 931 mål, samfunn, bedrifter i markedet, eller statlige virksomheter, burde det å
 932 administrere ressurser som i felleseie være det klare alternativet.
 933       </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="our-case-studies"></a>Våre referansestudier</h2></div></div></div><p>
 934         I våre referanseløsninger opererer innholdsleverandører, organisasjoner og
 935 bedrifter både som ideelle eller inntektsgivende organisasjoner, og som
 936 sosiale foretak. Uansett rettslig status har de alle sosiale oppdrag. Deres
 937 viktigste grunn til å være til, er å gjøre verden til et bedre sted, ikke
 938 for fortjenesten. Penger er et middel til å nå sosiale mål, og er ikke selv
 939 sluttmålet. De produserer en offentlig interesse for beslutninger, atferd og
 940 praksis. Transparens (åpenhet) og tillit er svært viktig. Virkning og
 941 suksess måles mot sosiale mål uttrykt i idégrunnlaget, og gjelder ikke bare
 942 den finansielle bunnlinjen.
 943       </p><p>
 944         Referansestudiene er basert på fortellingene vi ble fortalt av grunnleggere
 945 og nøkkelpersoner. I stedet for utelukkende å ha økonomi som mål på suksess
 946 og bærekraft, understreket de sin oppgave, praksis og metodene som de måler
 947 suksess etter. Beregninger av suksess er en blanding av hvordan sosiale mål
 948 er nådd, og hvor bærekraftig organisasjonen er.
 949       </p><p>
 950         Våre referansestudier er mangfoldige, og spenner fra publisering – til
 951 utdanning og produksjon. Alle organisasjoner, bedrifter, og
 952 innholdsleverandører i studiene produserer digitale ressurser. Disse
 953 ressursene finnes i mange former, inkludert bøker, design, sanger,
 954 forskning, data, kulturelle uttrykk, undervisningsmateriell, grafiske ikoner
 955 og video. Noen er digitale representasjoner av fysiske ressurser. Andre er
 956 opprinnelig digitale, men kan gjøres til fysiske ressurser.
 957       </p><p>
 958         De skaper nye ressurser, eller bruker andres ressurser, eller kombinerer
 959 eksisterende ressurser for å lage noe nytt. De, og deres publikum, har alle
 960 en direkte, deltakende rolle i å håndtere disse ressursene, inkludert å ta
 961 vare på, bevare, distribuere og forbedre. Tilgang og deltakelse er åpen for
 962 alle uavhengig av økonomiske midler.
 963       </p><p>
 964         Som brukere av Creative Commons-lisenser, er de automatisk en del av et
 965 globalt samfunn. De nye digitale allmenneiene er globale. De vi har løftet
 966 frem, kommer fra nesten alle verdens kontinenter. Å bygge og samhandle i
 967 dette globale samfunnet leder til suksess.
 968       </p><p>
 969         Creative Commons-lisenser kan uttrykke juridiske regler rundt bruken av
 970 ressurser i en allmenning, men suksess i felleseier krever mer enn å følge
 971 lovens bokstav og skaffe økonomiske midler. Igjen og igjen hørte vi i våre
 972 intervjuer hvordan suksess og bærekraft er knyttet til et sett av tro,
 973 verdier og prinsipper som ligger til grunn for deres handlinger: Gi mer enn
 974 du tar. Være åpen og inkluderende. Legge til verdi. Gjør synlig hva du
 975 bruker fra felleseier, og hva du legger til, og hva som er
 976 økonomisk. Maksimere overfloden. Henvis. Vis takknemlighet. Utvikle tillit;
 977 ikke utnytt. Bygg relasjoner og samfunn. Være transparent (åpen). Forsvar
 978 allmenneier.
 979       </p><p>
 980         Nye digitale felleseier er her for å bli. Referansestudiene i Gjort med
 981 Creative Commons viser hvordan det er mulig å være del av dette felleseiet
 982 mens en fortsatt er i markedet og i statlige systemer. Allmenneie genererer
 983 fordeler verken markedet eller staten kan oppnå på egen hånd. Heller enn at
 984 markedet eller staten dominerer som primærinstans for ressursforvaltning, så
 985 er et mer balansert alternativ mulig.
 986       </p><p>
 987         Bedriftenes bruk av Creative Commons har bare såvidt begynt. Case-studiene i
 988 denne boken er bare startpunktet. De er i endring, og utvikles over
 989 tid. Mange kommer med, og finner nye modeller. Denne oversikten har som mål
 990 å gi rammeverk og språk for å tenke og snakke om nye digitale felleseier. De
 991 påfølgende kapitlene går dypere inn, og gir ytterligere veiledning og
 992 innsikt i hvordan dette virker.
 993       </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm136" class="footnote"><p><a href="#idm136" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a>
 994           Jonathan Rowe, Our Common Wealth (San Francisco: Berrett-Koehler, 2013), 14.
 995         </p></div><div id="ftn.idm141" class="footnote"><p><a href="#idm141" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
 996           David Bollier, Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of
 997 the Commons (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 176.
 998         </p></div><div id="ftn.idm143" class="footnote"><p><a href="#idm143" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
 999           Ibid., 15.
1000         </p></div><div id="ftn.idm148" class="footnote"><p><a href="#idm148" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
1001             Ibid., 145.
1002           </p></div><div id="ftn.idm151" class="footnote"><p><a href="#idm151" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a>
1003             Ibid., 175.
1004           </p></div><div id="ftn.idm169" class="footnote"><p><a href="#idm169" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>
1005             Daniel H. Cole, <span class="quote">«<span class="quote">Learning from Lin: Lessons and Cautions from the
1006 Natural Commons for the Knowledge Commons</span>»</span>, i Governing Knowledge
1007 Commons, red. Brett M. Frischmann, Michael J. Madison, og Katherine
1008 J. Strandburg (New York: Oxford University Press, 2014), 53.
1009           </p></div><div id="ftn.idm196" class="footnote"><p><a href="#idm196" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
1010               Max Haiven, Crises of Imagination, Crises of Power: Capitalism, Creativity
1011 and the Commons (New York: Zed-bøker, 2014), 93.
1012             </p></div><div id="ftn.idm211" class="footnote"><p><a href="#idm211" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
1013               Bollier, Think Like a Commoner, 175.
1014             </p></div><div id="ftn.idm217" class="footnote"><p><a href="#idm217" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
1015               Joshua Farley og Ida Kubiszewski, <span class="quote">«<span class="quote">The Economics of Information in a
1016 Post-Carbon Economy</span>»</span>, i Free Knowledge: Confronting the
1017 Commodification of Human Discovery, red. Patricia W. Elliott og Daryl
1018 H. Hepting (Regina, SK: University of Regina Press, 2015), 201–4.
1019             </p></div><div id="ftn.idm228" class="footnote"><p><a href="#idm228" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
1020             Rowe, Our Common Wealth, 19; og Heather Menzies, Reclaiming the Commons for
1021 the Common Good: A Memoir and Manifesto (Gabriola Island, BC: New Society,
1022 2014), 42–43.
1023           </p></div><div id="ftn.idm239" class="footnote"><p><a href="#idm239" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
1024             Bollier, Think Like a Commoner, 55–78.
1025           </p></div><div id="ftn.idm242" class="footnote"><p><a href="#idm242" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
1026             Fritjof Capra og Ugo Mattei, The Ecology of Law: Toward a Legal System in
1027 Tune with Nature and Community (Oakland, CA: Berrett-Koehler, 2015), 46–57;
1028 og Bollier, Think Like a Commoner, 88.
1029           </p></div><div id="ftn.idm259" class="footnote"><p><a href="#idm259" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
1030             Brett M. Frischmann, Michael J. Madison, og Katherine J.  Strandburg,
1031 <span class="quote">«<span class="quote">Governing Knowledge Commons</span>»</span>, i Frischmann, Madison, og
1032 Strandburg Governing Knowledge Commons, 12.
1033           </p></div><div id="ftn.idm264" class="footnote"><p><a href="#idm264" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
1034             Farley og Kubiszewski, <span class="quote">«<span class="quote">Economics of Information</span>»</span>, i Elliott og
1035 Hepting, Free Knowledge, 203.
1036           </p></div><div id="ftn.idm287" class="footnote"><p><a href="#idm287" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a><span class="quote">«<span class="quote">What Is Free Software?</span>»</span> GNU Operating System, the Free
1037 Software Foundation’s Licensing and Compliance Lab, besøkt 30. desember
1038 2016, <a class="ulink" href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw" target="_top">http://www.gnu.org/philosophy/free-sw</a>.
1039               </p></div><div id="ftn.idm293" class="footnote"><p><a href="#idm293" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
1040             Wikipedia, s.v. <span class="quote">«<span class="quote">Open-source software</span>»</span>, sist endret
1041 22. november 2016.
1042           </p></div><div id="ftn.idm298" class="footnote"><p><a href="#idm298" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
1043             Eric S. Raymond, <span class="quote">«<span class="quote">The Magic Cauldron</span>»</span>, i The Cathedral and the
1044 Bazaar: Musings on Linux and Open Source by an Accidental Revolutionary,
1045 revidert utgave (Sebastopol, CA: O’Reilly Media, 2001), <a class="ulink" href="http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/" target="_top">http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/</a>.
1046           </p></div><div id="ftn.idm304" class="footnote"><p><a href="#idm304" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
1047             New York Times Customer Insight Group, The Psychology of Sharing: Why Do
1048 People Share Online? (New York: New York Times Customer Insight Group,
1049 2011), <a class="ulink" href="http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf" target="_top">http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf</a>.
1050           </p></div><div id="ftn.idm311" class="footnote"><p><a href="#idm311" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a><span class="quote">«<span class="quote">Licensing Considerations</span>»</span>, Creative Commons, besøkt
1051 30. desember, 2016, <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/share-your-work/licensing-considerations/" target="_top">http://creativecommons.org/share-your-work/licensing-considerations/</a>.
1052           </p></div><div id="ftn.idm317" class="footnote"><p><a href="#idm317" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
1053             Creative Commons, 2015 State of the Commons (Mountain View, CA: Creative
1054 Commons, 2015), <a class="ulink" href="http://stateof.creativecommons.org/2015/" target="_top">http://stateof.creativecommons.org/2015/</a>.
1055           </p></div><div id="ftn.idm323" class="footnote"><p><a href="#idm323" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
1056             Wikipedia, s.v. <span class="quote">«<span class="quote">Open Government Partnership</span>»</span>, sist endret
1057 24. september 2016, <a class="ulink" href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_Government_Partnership" target="_top">http://en.wikipedia.org/wiki/Open_Government_Partnership</a>.
1058           </p></div><div id="ftn.idm330" class="footnote"><p><a href="#idm330" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
1059             Capra og Mattei, Ecology of Law, 114.
1060           </p></div><div id="ftn.idm332" class="footnote"><p><a href="#idm332" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
1061             Ibid., 116.
1062           </p></div><div id="ftn.idm335" class="footnote"><p><a href="#idm335" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
1063             The Swedish International Development Cooperation Agency, <span class="quote">«<span class="quote">Stockholm
1064 Statement</span>»</span> besøkt 15. februar, 2017, <a class="ulink" href="http://sida.se/globalassets/sida/eng/press/stockholm-statement.pdf" target="_top">http://sida.se/globalassets/sida/eng/press/stockholm-statement.pdf</a>
1065           </p></div><div id="ftn.idm340" class="footnote"><p><a href="#idm340" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
1066             City of Bologna, Regulation on Collaboration between Citizens and the City
1067 for the Care and Regeneration of Urban Commons, trans. LabGov (LABoratory
1068 for the GOVernance of Commons) (Bologna, Italia: City of Bologna, 2014),
1069 <a class="ulink" href="http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf" target="_top">http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf</a>.
1070           </p></div><div id="ftn.idm344" class="footnote"><p><a href="#idm344" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
1071             Nettsidene til Seoul Sharing Citys ligger på <a class="ulink" href="http://english.sharehub.kr" target="_top">http://english.sharehub.kr</a>; for Amsterdam Sharing City, gå til
1072 <a class="ulink" href="http://www.sharenl.nl/amsterdam-sharing-city/" target="_top">http://www.sharenl.nl/amsterdam-sharing-city/</a>.
1073           </p></div><div id="ftn.idm349" class="footnote"><p><a href="#idm349" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
1074             Tom Slee, What’s Yours Is Mine: Against the Sharing Economy (New York: OR
1075 Books, 2015), 42.
1076           </p></div><div id="ftn.idm353" class="footnote"><p><a href="#idm353" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
1077             Chris Anderson, Free: How Today’s Smartest Businesses Profit by Giving
1078 Something for Nothing, Reprint with new preface (New York: Hyperion, 2010),
1079 224.
1080           </p></div><div id="ftn.idm357" class="footnote"><p><a href="#idm357" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
1081             Jeremy Rifkin, The Zero Marginal Cost Society: The Internet of Things, the
1082 Collaborative Commons, and the Eclipse of Capitalism (New York: Palgrave
1083 Macmillan, 2014), 273.
1084           </p></div><div id="ftn.idm361" class="footnote"><p><a href="#idm361" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
1085             Gar Alperovitz, What Then Must We Do? Straight Talk about the Next American
1086 Revolution: Democratizing Wealth and Building a Community-Sustaining Economy
1087 from the Ground Up (White River Junction, VT: Chelsea Green, 2013), 39.
1088           </p></div><div id="ftn.idm363" class="footnote"><p><a href="#idm363" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
1089             Marjorie Kelly, Owning Our Future: The Emerging Ownership Revolution;
1090 Journeys to a Generative Economy (San Francisco: Berrett-Koehler, 2012),
1091 8–9.
1092           </p></div><div id="ftn.idm369" class="footnote"><p><a href="#idm369" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
1093             Alex Osterwalder og Yves Pigneur, Business Model Generation (Hoboken, NJ:
1094 John Wiley and Sons, 2010), En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig på
1095 <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/business-model-generation" target="_top">http://strategyzer.com/books/business-model-generation</a>.
1096           </p></div><div id="ftn.idm374" class="footnote"><p><a href="#idm374" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
1097             Dette forretningsmodell-rammeverket er tilgjengelig for nedlasting fra
1098 <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/canvas/business-model-canvas" target="_top">http://strategyzer.com/canvas/business-model-canvas</a>.
1099           </p></div><div id="ftn.idm378" class="footnote"><p><a href="#idm378" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
1100             Vi har laget et <span class="quote">«<span class="quote">Åpent forretningsmodellrammeverk</span>»</span>, utformet av
1101 medforfatter Paul Stacey, tilgjengelig på nettet fra <a class="ulink" href="http://docs.google.com/drawings/d/1QOIDa2qak7wZSSOa4Wv6qVMO77IwkKHN7CYyq0wHivs/edit" target="_top">http://docs.google.com/drawings/d/1QOIDa2qak7wZSSOa4Wv6qVMO77IwkKHN7CYyq0wHivs/edit</a>.
1102 Du kan også finne det medfølgende <span class="quote">«<span class="quote">Spørsmål om åpen
1103 forretningsmodellrammeverk</span>»</span> fra <a class="ulink" href="http://docs.google.com/drawings/d/1kACK7TkoJgsM18HUWCbX9xuQ0Byna4plSVZXZGTtays/edit" target="_top">http://docs.google.com/drawings/d/1kACK7TkoJgsM18HUWCbX9xuQ0Byna4plSVZXZGTtays/edit</a>.
1104           </p></div><div id="ftn.idm388" class="footnote"><p><a href="#idm388" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
1105             En mer omfattende liste over inntektsstrømmer er tilgjengelig i innlegget
1106 jeg skrev på Medium 6. mars 2016. <span class="quote">«<span class="quote">What Is an Open Business Model and
1107 How Can You Generate Revenue?</span>»</span> (Hva er en åpen forretningsmodell, og
1108 hvordan kan du skape omsetning), tilgjengelig på <a class="ulink" href="http://medium.com/made-with-creative-commons/what-is-an-open-business-model-and-how-can-you-generate-revenue-5854d2659b15" target="_top">http://medium.com/made-with-creative-commons/what-is-an-open-business-model-and-how-can-you-generate-revenue-5854d2659b15</a>.
1109           </p></div><div id="ftn.idm399" class="footnote"><p><a href="#idm399" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
1110             Henry Chesbrough, Open Innovation: The New Imperative for Creating and
1111 Profiting from Technology (Boston: Harvard Business Review Press, 2006),
1112 31–44.
1113           </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="how-to-be-made-with-creative-commons"></a>Kapittel 2. Hvordan være gjort med Creative Commons</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#problem-zero-getting-discovered">Problem Null: Å bli oppdaget</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#making-money">Å tjene penger</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#making-human-connections">Å bygge menneskelige forbindelser</a></span></dt></dl></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
1114     \textit{ Sarah Hinchliff Pearson}
1115     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
1116       Da vi startet dette prosjektet i August 2015, startet vi for å skrive en bok
1117 om forretningsmodeller som i noe omfang involverer Creative Commons-lisenser
1118 – det vi kaller gjort med Creative Commons. Ved hjelp av våre
1119 Kickstarter-støttespillere valgte vi tjuefire arbeidsopplegg fra hele verden
1120 gjort med Creative Commons. Blandingen er variert, fra en enkelt musiker til
1121 en utgiver av lærebøker for universitetet, over til en
1122 elektronikkprodusent. Noen lager sitt eget innhold og deler under Creative
1123 Commons-lisensiering. Andre er plattformer for CC-lisensierte kreative
1124 arbeider gjort av andre. Mange sitter et sted imellom både som bruker og som
1125 bidragsyter til skapende arbeid som er delt med offentligheten. Som for alle
1126 som bruker lisensene, er disse oppleggene for å dele sitt arbeid – enten det
1127 er åpne dataprogrammer eller møbeldesign – på en måte som gjør at
1128 offentligheten ikke bare får tilgang til dem, men også kan bruke dem.
1129     </p><p>
1130       Vi analyserte inntektsmodeller, kundesegmenter og forslag til verdier for
1131 hver oppgave. Vi søkte etter måter som, ved å sette innholdet under Creative
1132 Commons-lisenser, hjalp til å øke salget eller øke utbredelsen. Ved å bruke
1133 tradisjonelle tiltak for økonomisk suksess, prøvde vi å kartlegge disse
1134 forretningsmodellene på en måte slik at de meningsfullt inneholdt en
1135 hensiktsmessig innvirkning av Creative Commons. I våre intervjuer gikk vi
1136 inn i motivasjonen, rollen CC til lisenser, ulike former for inntekter, og
1137 definisjoner av suksess.
1138     </p><p>
1139       På relativt kort tid skjønte vi at boken vi satte oss fore å skrive, var
1140 ganske forskjellig fra den som dukket frem i våre intervjuer og forskning.
1141     </p><p>
1142       Det var ikke fordi vi tok feil i å tro at du kan tjene penger når du bruker
1143 Creative Commons-lisenser. I mange tilfeller bidrar CC til å tjene mer
1144 penger. Vi tok heller ikke feil i at det er forretningsmodeller der ute som
1145 andre, som ønsker å bruke CC-lisenser som en del av sitt levebrød eller sin
1146 bedrift, kan benytte. Det vi ikke skjønte var hvor misforstått det ville
1147 være å skrive en bok om å gjøre ting med Creative Commons, og bare fokusere
1148 på forretningsvirksomhet.
1149     </p><p>
1150       Ifølge den banebrytende håndboken Business Model Generation, en
1151 forretningsmodell som <span class="quote">«<span class="quote">beskriver begrunnelsen for hvordan en
1152 organisasjon skaper, leverer og får tak i verdi</span>»</span>.<a href="#ftn.idm426" class="footnote" name="idm426"><sup class="footnote">[39]</sup></a> Tenking om deling i betydningen å skape og få tak i
1153 verdier, føltes alltid uriktig transaksjonsbasert og malplassert, noe vi
1154 hørte gang på gang i våre intervjuer. Og som Cory Doctorow fortalte oss i
1155 vårt intervju med ham, <span class="quote">«<span class="quote">forretningsmodell kan bety alt noen mener det
1156 skal bety</span>»</span>.
1157     </p><p>
1158       Til slutt forsto vi det. Å gjøre ting med Creative Commons-lisens er mer enn
1159 en forretningsmodell. Mens vi vil snakke om bestemte inntektsmodeller som en
1160 del av vår analyse (og mer detaljert i referansestudiene), skrotet vi det
1161 som vår styrende overskrift for boken.
1162     </p><p>
1163       Riktignok tok det lang tid for meg å komme dit. Når Paul og jeg delte opp
1164 vår skriving etter avsluttet forskning, var mitt ansvar å løfte frem alt vi
1165 lærte fra referansestudiene, og skrive opp praktiske leksjoner og
1166 snarveier. Jeg tilbrakte måneder med å prøve å få frem det vi lærte i boksen
1167 for forretningsmodell, overbevist om det var en formel for hvordan ting hang
1168 sammen. Men det var ingen formel. Du vil sannsynligvis måtte forkaste den
1169 måten å tenke på før du leser videre.
1170     </p><p>
1171       I hvert intervju startet vi med de samme enkle spørsmålene. Blant alle
1172 variasjonene hos bidragsytere, organisasjoner og bedrifter vi gjennomgikk,
1173 var det en konstant.  Å gjøre bruk av Creative Commons kan være bra for
1174 forretningen, men det er ikke derfor de gjør det. Å dele arbeidet ved hjelp
1175 av Creative Commons, er i bunn og grunn en moralsk beslutning. Kommersielle
1176 og andre fordeler i egeninteresse er sekundære. De fleste besluttet å bruke
1177 CC-lisenser først, og fant en inntektsmodell senere. Dette var vårt første
1178 hint, at å skrive en bok bare om virkningen av deling i ett
1179 forretningsperspektiv, kan være litt utenfor sporet.
1180     </p><p>
1181       Men vi har også begynt å innse noe om hva det betyr å gjøre bruk av Creative
1182 Commons. Når folk snakket med oss om hvordan og hvorfor de brukte CC, ble
1183 det klart at det betydde noe mer enn å bruke en lisens for åndsverk. Det
1184 representerte også et verdisett. Det er symbolikk bak å bruke CC, og den
1185 symbolikken har mange lag.
1186     </p><p>
1187       På ett nivå uttrykker det å være gjort med Creative Commons en tilknytning
1188 for verdien av Creative Commons. Mens det er mange forskjellige variasjoner
1189 av CC-lisenser, og nesten uendelige måter for å være gjort med Creative
1190 Commons, er det grunnleggende verdisystemet forankret i en grunnleggende tro
1191 på at kunnskap og kreativitet er byggesteinene i vår kultur, heller enn bare
1192 varer som har en markedsverdi som gir inntekt. Disse verdiene gjenspeiler
1193 troen på at fellesgodet alltid bør være en del av sammenhengen når vi
1194 bestemmer hvordan vi regulerer vår kulturelle produksjon. De gjenspeiler en
1195 tro på at alle har noe å bidra med, og at ingen kan eie vår felles
1196 kultur. De gjenspeiler en tro på løftet om å dele.
1197     </p><p>
1198       Uansett om offentligheten gjør bruk av muligheten til å kopiere og tilpasse
1199 dine verk, er det å dele med en Creative Commons-lisens et symbol på hvordan
1200 du ønsker å kommunisere med personer som bruker dine verker. Når du lager
1201 noe, er <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span> automatisk, (i tråd med
1202 åndsverksloven,) noe som betyr at opphavsrettssymbolet (©) på verk ikke
1203 nødvendigvis oppfattes som en markør på mistro eller overdreven
1204 proteksjonisme. Bruk av CC-lisens kan dog være et symbol på det motsatte –
1205 at en ønsker ektefølt menneskelig relasjon, i stedet for en upersonlig
1206 markedstransaksjon. Det muliggjør kontakt.
1207     </p><p>
1208       Å gjøre ting med Creative Commons viser ikke bare verdiene med CC og å
1209 dele. Det viser også at noe annet enn at profitt driver hva man gjør. I våre
1210 intervjuer spurte vi alltid hva suksess var for dem. Det var overraskende
1211 hvor sjelden penger ble nevnt. De fleste har en dypere hensikt, og et annet
1212 syn på suksess.
1213     </p><p>
1214       Motivasjonen varierer avhengig av hva en skal oppnå. For individuelle
1215 innholdsleverandører handler det oftest om personlig inspirasjon. På noen
1216 måter er dette ikke noe nytt. Som Doctorow har skrevet, <span class="quote">«<span class="quote">skapere
1217 starter vanligvis å gjøre det de gjør av kjærlighet</span>»</span>.<a href="#ftn.idm440" class="footnote" name="idm440"><sup class="footnote">[40]</sup></a>  Men når du deler ditt skapende arbeid under en
1218 CC-lisens, er denne dynamikken enda mer uttalt.  Tilsvarende for
1219 teknologiske innovatører gjelder det ofte mindre å skape en bestemt ny ting
1220 som vil gjøre deg rik, men mer om å løse et bestemt problem du har. De som
1221 lagde Arduino fortalte oss at det viktigste spørsmålet når du oppretter noe
1222 er <span class="quote">«<span class="quote">vil du som lager det, bruke det selv? Det må ha en personlig bruk
1223 og betydning</span>»</span>.
1224     </p><p>
1225       Mange som gjør bruk av Creative Commons har et uttrykt sosialt formål som
1226 underbygger alt de gjør. I mange tilfeller gir å dele med Creative Commons
1227 klare fremskritt for dette sosiale formålet, og å bruke lisensene kan være
1228 forskjellen mellom legitimitet og hykleri. Medgrunnlegger Edward Boatman i
1229 Noun-prosjektet fortalte at de ikke i fullt alvor kunne ha formulert sitt
1230 samfunnsoppdrag med å dele, hvis de ikke var villig til å vise verden at det
1231 var OK å dele innholdet med en Creative Commons-lisens.
1232     </p><p>
1233       Denne dynamikken er nok en grunn til hvorfor det er så mange
1234 ikke-kommersielle eksempler som er gjort med Creative Commons. Innholdet er
1235 resultatet av en innsats en føler mye for, eller et verktøy for å oppnå
1236 sosial endring, og penger er som gassen i bilen, noe som du må holde i gang,
1237 men som ikke er et mål i seg selv. Gjort med Creative Commons utgjør et
1238 annet syn på en bedrift eller et levebrød, der profitt ikke er avgjørende,
1239 men å produsere et sosialt gode og menneskelig tilknytning er en integrert
1240 del for å oppnå suksess.
1241     </p><p>
1242       Selv om profitt ikke er siktemålet, må det bringes penger inn for å lykkes
1243 med å gjøre ting med Creative Commons. Som et absolutt minimum må du tjene
1244 nok til å holde ting gående.
1245     </p><p>
1246       Kostnadene for å drive forretninger varierer mye for de som bruker CC, men
1247 det er vanligvis en mye lavere terskel for lønnsomhet enn det pleide å være
1248 for kreative geskjefter. Digital teknologi har gjort det enklere enn
1249 noensinne å lage og distribuere. Som Doctorow skrev i sin bok
1250 <span class="quote">«<span class="quote">Information Doesn’t Want to Be Free</span>»</span>: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis analoge
1251 kroner har snudd til digitale ører (som kritikere av annonsestøttede media
1252 vil ha det til), er det et faktum at muligheten til å drive forretning med
1253 like mye reklame som sine forgjengere til en brøkdel av prisen er
1254 der</span>»</span>.
1255     </p><p>
1256       Noen oppstartskostnader er de samme som de alltid har vært. Det koster like
1257 mye tid og penger å skrive en fagfellevurdert tidsskriftsartikkel, eller
1258 male et maleri. Teknologi endrer ikke på det. Andre kostnader har
1259 teknologien redusert dramatisk, særlig i produksjonstunge områder som
1260 filmskaping.<a href="#ftn.idm450" class="footnote" name="idm450"><sup class="footnote">[41]</sup></a> CC-lisensiert innhold og
1261 innhold i den offentlige sfære, samt frivillige samarbeidspartneres arbeid,
1262 kan også redusere kostnader dramatisk hvis de brukes som ressurser til å
1263 lage noe nytt. Og, selvfølgelig, realiteten er at noe innhold lages enten
1264 den som lager det får betalt eller ei, fordi det har sitt utspring i egen
1265 overbevisning.
1266     </p><p>
1267       Å distribuere innhold er nesten universelt billigere enn noensinne. Når
1268 innhold først er laget, er kostnadene ved å distribuere kopier digitalt
1269 tilnærmelsesvis null.<a href="#ftn.idm453" class="footnote" name="idm453"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Kostnadene ved å
1270 distribuere fysiske kopier er fortsatt betydelige, men lavere enn de har
1271 vært historisk sett. Det er nå mye enklere å skrive ut og distribuere
1272 fysiske kopier på forespørsel, noe som også reduserer kostnadene. Avhengig
1273 av oppgaven kan det tilkomme en hel rekke andre utgifter, som markedsføring
1274 og promotering, og selv utgifter tilknyttet ulike inntektskilders iboende
1275 ervervelse, som turneer eller tilpasset opplæring.
1276     </p><p>
1277       Det er viktig å innse at den største effekten teknologi har hatt på kreative
1278 aktiviteter, er at skaperne kan nå stå for egen distribusjon og kostnadene
1279 tilknyttet den. Folk har nå ofte en direkte rute til sitt potensielle
1280 publikum uten nødvendigvis å belage seg på mellomledd som plateselskaper og
1281 forleggere. Doctorow skrev: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er en innholdsleverandør som
1282 aldri fikk imperialistiske makters miskunn, er dette din tid. Der du en gang
1283 sto uten mulighet til å nå ut til et publikum uten hjelp av
1284 industridominerende megaselskaper, har du nå hundrevis av måter å omgå
1285 dem</span>»</span>.<a href="#ftn.idm457" class="footnote" name="idm457"><sup class="footnote">[43]</sup></a> Tidligere krevde
1286 distribusjon av skapende arbeid kostnadene som trengs for å opprettholde en
1287 monolittisk enhet. Nå kan skaperne gjøre jobben selv. Dette betyr at de
1288 finansielle kravene til kreative aktiviteter kan være mye mer beskjedne.
1289     </p><p>
1290       Å gå i null kan vanskelig gjøres levebrød av, det være seg som individuell
1291 skaper eller i videre omfang. Bidraget til generell drift må tas med i
1292 beregningen. Denne ekstra delen er forskjellig for alle, men viktigere, i
1293 nesten alle tilfeller som er gjort med Creative Commons fortoner
1294 definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">nok penger</span>»</span> seg annerledes enn i en verden av
1295 risikovillig kapital og aksjeopsjoner. Det handler mer om bærekraft og
1296 mindre om ubegrenset vekst og fortjeneste. SparkFuns grunnlegger Nathan
1297 Seidle sa det slik: <span class="quote">«<span class="quote">Forretningsmodell er et virkelig grandiost ord
1298 for det. Egentlig gjelder det bare å holde ting gående fra dag til
1299 dag</span>»</span>.
1300     </p><p>
1301       Denne boken er et vitnesbyrd til idéen om at det er mulig å tjene penger i
1302 bruken av CC-lisenser og -innhold, men vi befinner oss i høy grad på
1303 eksperimentstadiet. Innholdsleverandører, organisasjoner, og bedrifter
1304 profilert i denne boken, viser veien videre i sin søken etter denne nye
1305 måten å operere på.
1306     </p><p>
1307       Det er imidlertid mange måter CC-lisenser kan tjene forretningene på ganske
1308 forutsigbare måter. Den første er hvordan det bidrar til å løse <span class="quote">«<span class="quote">det
1309 første problemet</span>»</span>.
1310     </p><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="problem-zero-getting-discovered"></a>Problem Null: Å bli oppdaget</h2></div></div></div><p>
1311         Når du lager eller samler ditt innhold, så er neste steg å finne brukere;
1312 kunder, tilhengere – med andre ord, folkene dine. Som Amanda Palmer skrev,
1313 <span class="quote">«<span class="quote">Det må starte med kunsten. Sangene måtte røre ved folks bevissthet
1314 først, og bety noe, om noe overhodet skal fungere</span>»</span>.<a href="#ftn.idm469" class="footnote" name="idm469"><sup class="footnote">[44]</sup></a> Det er ikke noe magi involvert for å finne folkene
1315 dine, det er i hvert fall ingen formel å følge. Verkene dine må treffe folk,
1316 og tilby dem enten kunstnerisk eller annen nytteverdi. På noen måter er det
1317 enklere enn noensinne. På nettet begrenses vi ikke av hylleplass, og det er
1318 plass for alle tenkelige særinteresser, smak og behov. Dette er det Chris
1319 Anderson kalte <span class="quote">«<span class="quote">den lange halen</span>»</span>, der forbruk handler mindre om
1320 bredspektrede <span class="quote">«<span class="quote">treff</span>»</span>, og mer om mikromarkeder for hver enkelt
1321 nisje. Som Anderson skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Vi er alle forskjellige, med forskjellige
1322 ønsker og behov, og Internett har plass til alle disse, på en måte som
1323 fysiske markeder ikke makter</span>»</span>.<a href="#ftn.idm474" class="footnote" name="idm474"><sup class="footnote">[45]</sup></a>
1324 Vi begrenses ikke lenger av det som appellerer til massene.
1325       </p><p>
1326         Samtidig som det å finne <span class="quote">«<span class="quote">dine folk</span>»</span> på nettet teoretisk sett
1327 er enklere enn i den analoge verden, kan det rent praktisk fortsatt være
1328 vanskelig å faktisk bli lagt merke til. Internettets innholdsflod vokser
1329 minutt for minutt. Som innholdsleverandør konkurrerer du også mot
1330 kreativitet generert utenfor markedet.<a href="#ftn.idm478" class="footnote" name="idm478"><sup class="footnote">[46]</sup></a>
1331 Som Anderson skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Den største endringen det siste tiåret har vært
1332 et skifte i tiden folk bruker på amatørinnhold, snarere enn profesjonelt
1333 innhold</span>»</span>.<a href="#ftn.idm481" class="footnote" name="idm481"><sup class="footnote">[47]</sup></a> For å toppe det hele
1334 må du konkurrere med resten av livene deres, – <span class="quote">«<span class="quote">venner, familie,
1335 musikkspillelister, fotballkamper, og kvelder på byen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm484" class="footnote" name="idm484"><sup class="footnote">[48]</sup></a> På én eller annen måte må du bli lagt merke til av
1336 de rette folkene.
1337       </p><p>
1338         Når du kommer til Internett med en alle-rettigheter-reservert -mentalitet,
1339 begrenser du ofte tilgangen til innholdet ditt før det er gjenstand for noen
1340 etterspørsel. I mange tilfeller er det å kreve betalt for verkene dine en
1341 del av det tradisjonelle opphavsrettssystemet. Selv og især en liten
1342 prislapp kuer etterspørselen. Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">øregapet</span>»</span>: Den store
1343 etterspørselsforskjellen mellom noe som er tilgjengelig til prisen av ett
1344 øre, mot en pris lik null.<a href="#ftn.idm488" class="footnote" name="idm488"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er ikke
1345 galt å ta betalt for innhold.  Det betyr bare at du må forstå hvilken effekt
1346 det har på etterspørselen. Samme prinsipp gjelder ved begrensing av adgang
1347 til kopiering av verket. Hvis problemet ditt er å bli oppdaget og finne
1348 <span class="quote">«<span class="quote">dine folk</span>»</span>, så gjør det å nekte folk å kopiere og dele dine
1349 verk med andre problemet verre.
1350       </p><p>
1351         Selvfølgelig, å bli oppdaget av folk som liker arbeidet gjør deg ikke
1352 bemidlet - så langt derifra. Som Cory Doctorow dog sier,
1353 <span class="quote">«<span class="quote">anerkjennelse er en av mange nødvendige forutsetninger for
1354 kunstnerisk suksess</span>»</span>.<a href="#ftn.idm493" class="footnote" name="idm493"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
1355       </p><p>
1356         Å ikke bruke energi på å begrense tilgangen til ditt arbeid, samt
1357 forfølgelse av overtredelser, bygger også velvilje. Lumen Learning, et
1358 selskap til egen inntekts ervervelse (profittselskap), som utgir læremidler
1359 på nett, tok en tidlig avgjørelse om ikke å forhindre studentenes adgang til
1360 innholdet, selv i form av en liten betalingsmur, fordi det negativt ville
1361 påvirke studentens suksess på en måte som ville undergrave samfunnsoppdraget
1362 bak det de gjør. De tror denne beslutningen har generert en betydelig mengde
1363 velvilje i samfunnet.
1364       </p><p>
1365         Det er ikke bare det at å begrense tilgangen til verkene dine kan hemme ditt
1366 sosiale oppdrag. Det kan også fremmedgjøre folk som setter mest pris på din
1367 kreative innsats. Hvis folk liker verkene dine, så er det et naturlig
1368 instinkt å ønske å dele det med andre. Som David Bollier endog skrev,
1369 <span class="quote">«<span class="quote">våre naturlige menneskelige impulser er å imitere og å dele –
1370 kulturens essens – har blitt kriminalisert</span>»</span>.<a href="#ftn.idm498" class="footnote" name="idm498"><sup class="footnote">[51]</sup></a>
1371       </p><p>
1372         Det faktum at kopiering kan innebære straffeansvar, er utvilsomt
1373 avskrekkende, men å kopiere med et klikk på en knapp er for enkelt og
1374 praktisk til å stoppe det helt. Selv som opphavsrettsindustrien forsøker med
1375 formaninger om det motsatte, føles ikke kopiering av åndsverk som tyveri av
1376 livets brød. Og det er selvfølgelig fordi det ikke er det. Å dele et
1377 kreativt arbeid har ingen innvirkning på andres evne til å benytte seg av
1378 det.
1379       </p><p>
1380         Tar du for gitt en del kopiering og deling av verkene dine, kan du investere
1381 tid og ressurser andre steder enn å leke katt-og-mus med folk som vil
1382 kopiere og dele innholdet ditt. Lizzy Jongma fra Rijksmuseum sa, <span class="quote">«<span class="quote">vi
1383 kan bruke mye penger på å prøve å beskytte verkene, men folk kommer til å
1384 gjøre det likevel. Og de vil bruke gjengivelser med dårlig
1385 kvalitet</span>»</span>. I stedet startet de å utgi høyoppløselige digitale kopier
1386 fra sine samlinger i det offentlige rom, gratis, fra sin hjemmeside. For dem
1387 var deling en form for kvalitetskontroll av kopiene som ville blitt delt på
1388 nettet uansett. Å gjøre dette betød å gi avkall på inntektene fra tidligere
1389 tiders salg av digitale bilder. Lizzy sier det var en liten pris å betale
1390 for alle mulighetene deling brakte dem.
1391       </p><p>
1392         Å gjøre ting med Creative Commons betyr at du slutter å tenke ut måter å
1393 kunstig gjøre innholdet til et knapphetsgode, og i stedet utnytte det som
1394 den potensielt rikelige ressursen det er.<a href="#ftn.idm504" class="footnote" name="idm504"><sup class="footnote">[52]</sup></a> Når du ser informasjonsoverflod som en fordel, ikke en ulempe,
1395 begynner du å tenke på måter å bruke denne ledige kapasiteten til din
1396 fordel. Som min venn og kollega Eric Steuer engang sa, <span class="quote">«<span class="quote">å bruke
1397 CC-lisenser viser at du har forstått Internett</span>»</span>.
1398       </p><p>
1399         Cory Doctorow sier det ikke er på hans bekostning at andre mennesker lager
1400 kopier av hans arbeid, når det åpner muligheten for at han kan få noe
1401 tilbake.<a href="#ftn.idm508" class="footnote" name="idm508"><sup class="footnote">[53]</sup></a> På samme måte, skaperne av
1402 Arduino Boards visste det var umulig å stoppe folk fra å kopiere maskinvaren
1403 deres, så de besluttet selv ikke inngå i forsøket, for i stedet å se
1404 fordelene med åpenhet. For dem er resultatet ett av de mest utbredte
1405 maskinvarekort i verden, med et blomstrende nettverkssamfunn av tenkere og
1406 innovatører, som har bidratt med ting de selv aldri kunne ha gjort på noen
1407 annen måte.
1408       </p><p>
1409         Det er alle slags måter å utnytte kraften i å dele og remikse til din
1410 fordel. Her er noen:
1411       </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-grow-a-larger-audience"></a>Bruk CC for å finne et større publikum</h3></div></div></div><p>
1412           Å gi innholdet ditt Creative Commons-lisens, vil ikke automatisk gjøre det
1413 til en landeplage, men å fjerne juridiske kopihindre svekker ikke sjansene
1414 for at arbeidet deles. CC-lisens symboliserer at deling ønskes
1415 velkommen. Den kan fungere som et lite klapp på skulderen til de som kommer
1416 over arbeidet – et lite dytt til å kopiere verket hvis de har litt lyst til
1417 å gjøre det. Forutsatt at alt annet er likt, hvis ett stykke innhold har et
1418 skilt som sier <span class="quote">«<span class="quote">del</span>»</span> og det andre sier <span class="quote">«<span class="quote">Ikke del</span>»</span>
1419 (som er det <span class="quote">«<span class="quote">©</span>»</span> betyr), hvilket tror du det er mer sannsynlig
1420 at folk deler?
1421         </p><p>
1422           The Conversation er et nyhetsnettsted med dyptgående artikler skrevet av
1423 akademikere som er eksperter på spesifikke emner. Alle artiklene er
1424 CC-lisensierte, og de kopieres og deles videre til andre ved design. Denne
1425 voksende effekten, som spores, er en sentral del av verdien for de
1426 akademiske forfattere som ønsker å nå så mange lesere som mulig.
1427         </p><p>
1428           Idéen om at flere øyne som ser på gir større suksess, er en form for
1429 maksimumsstrategi, adoptert av Google og andre teknologiselskaper. Ifølge
1430 Eric Schmidt hos Google er idéen enkel: <span class="quote">«<span class="quote">Uansett hva du gjør, gjør det
1431 med maksimal distribusjon. Den andre måten å si dette på er at når de
1432 marginale distribusjonskostnadene er borte, kan du like greit legge ut ting
1433 overalt</span>»</span>.<a href="#ftn.idm520" class="footnote" name="idm520"><sup class="footnote">[54]</sup></a> Denne strategien
1434 motiverer ofte selskaper til å gjøre sine produkter og tjenester gratis
1435 (dvs. til ingen kostnad), men den samme logikken gjelder for å dele innhold
1436 fritt. Det at CC-lisensiert innhold er gratis og kan kopieres uten
1437 begrensinger, gjør CC-lisensiering innholdet enda mer tilgjengelig, og gjør
1438 det mer sannsynlig at det blir spredt.
1439         </p><p>
1440           Hvis du lykkes i å nå flere brukere, lesere, lyttere eller andre brukere av
1441 arbeidet, kan du starte med å benytte deg av <span class="quote">«<span class="quote">følge
1442 strømmen</span>»</span>-effekten. Det enkle faktum er at andre folk som bruker
1443 eller følger ditt arbeid, ansporer andre til å gjøre det samme.<a href="#ftn.idm524" class="footnote" name="idm524"><sup class="footnote">[55]</sup></a> Dette er delvis fordi vi ganske enkelt har en
1444 tendens til å engasjere oss i flokkatferd, men det er også fordi en stor
1445 følgeskare delvis er indikator på kvalitet eller nytteverdi.<a href="#ftn.idm526" class="footnote" name="idm526"><sup class="footnote">[56]</sup></a>
1446         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-get-attribution-and-name-recognition"></a>Bruk av CC for å få henvisninger og anerkjennelse</h3></div></div></div><p>
1447           Hver Creative Commons-lisens krever at forfatteren gis referanse, og at
1448 gjenbrukere lenker tilbake til den opprinnelige kilden for materialet. CC0,
1449 ikke en lisens, men et verktøy som brukes til å legge arbeider ut i den
1450 offentlige sfæren, krever juridisk sett ikke henvisning, men mange
1451 fellesskap gir fortsatt henvisninger i tråd med beste praksis og sosiale
1452 normer. Faktisk er det sosiale normer, heller enn trusselen om juridiske
1453 håndhevelse, som oftest uansett motiverer folk til å henvise, og ellers
1454 overholde lisensvilkårene i CC. Dette er kjennetegnet på et velfungerende
1455 fellesskap, både i markedet og samfunnet som sådan.<a href="#ftn.idm531" class="footnote" name="idm531"><sup class="footnote">[57]</sup></a> CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra
1456 bidragsyterne, og i de aller fleste tilfeller er folk naturligvis
1457 tilbøyelige til å følge disse ønskene. Dette er spesielt tilfellet for noe
1458 så enkelt, og i samsvar med grunnleggende forestillinger om rimelighet, som
1459 å gi henvisning.
1460         </p><p>
1461           Det faktum at navnet på innholdsleverandøren følger med i et CC-lisensiert
1462 arbeid, gjør lisensene til et viktig middel for etablering av omdømme, eller
1463 på bedriftsspråk, en merkevare. Drivkraften bak å knytte ditt navn til ditt
1464 arbeid er ikke bare kommersielt motivert, det er grunnleggende i
1465 forfatterskapet.  Åpenhet - Knowledge Unlatched (KU) - er en ideell egenskap
1466 som bidrar til å subsidiere produksjonen av CC-lisensierte akademiske
1467 tekster ved samling og deling av bidrag fra biblioteker rundt i
1468 USA. Direktøren, Frances Pinter, sier at Creative Commons-lisensiering av
1469 verker har en stor verdi for forfattere, siden omdømme er den viktigste
1470 valutaen for akademikere. Deling med CC er en måte å få flest mulig til å se
1471 og sitere arbeidet ditt.
1472         </p><p>
1473           Å bli navngitt kan handle om mer enn bare å gjøre ære på skaper. Det kan
1474 også handle om å etablere kilden. Naturligvis ønsker folk å vite hvor
1475 innholdet kom fra – kilden til et arbeid er noen ganger like interessant som
1476 selve arbeidet. Opendesk er en plattform der møbeldesignere kan dele sine
1477 design. Forbrukere som liker disse kan deretter kobles til lokale
1478 produsenter som igjen omsetter tegninger til virkelige møbler. Det faktum at
1479 jeg sitter i USA, kan plukke ut et design laget av en designer i Tokyo, og
1480 deretter bruke en produsent i mitt eget lokalsamfunn til å forvandle
1481 designet til noe håndfast, er en del av plattformens kraft. Opphavet til
1482 designet blir en spesiell del av produktet.
1483         </p><p>
1484           Å vite hvor arbeidet kommer fra er også avgjørende for
1485 troverdigheten. Akkurat som et varemerke er utformet for å gi forbrukerne
1486 mulighet til å identifisere kilden og kvaliteten til et bestemt gode og en
1487 tjeneste, gir det publikum å kjenne forfatteren en mulighet til å vurdering
1488 av arbeidets troverdighet. I en tid der nettdiskusjon er plaget av
1489 feilinformasjon, er det å være en pålitelig informasjonskilde mer verdifullt
1490 enn noensinne.
1491         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-licensed-content-as-a-marketing-tool"></a>Å bruke CC-lisensiert innhold som markedsføringsverktøy</h3></div></div></div><p>
1492           Som vi vil dekke i nærmere detalj senere; mange aktiviteter som gjøres med
1493 Creative Commons tjener penger ved å tilby et annet produkt eller en
1494 tjeneste enn det CC-lisensierte arbeidet. Noen ganger er det andre produktet
1495 eller tjenesten ikke relatert til CC-innholdet. Andre ganger er det en
1496 fysisk utgave eller forestillinger med innholdet. I alle tilfeller kan
1497 CC-innholdet trekke folk til dine andre produkter eller tjenester.
1498         </p><p>
1499           Pinter fra Knowlegde Unlatched fortalte oss at hun igjen og igjen har sett
1500 hvordan det å tilby CC-lisensiert innhold – som er digitalt gratis – faktisk
1501 øker salget av de trykte varene, fordi det fungerer som et
1502 markedsføringsverktøy. Vi ser dette fenomenet regelmessig med kjente
1503 kunstverk. Mona Lisa er trolig det mest gjenkjennelige maleriet på
1504 planeten. Denne allestedsnærværelsen utløser interessen for å selv ville se
1505 maleriet, og eie fysiske avbildede goder. Rikelig med kopier av innholdet
1506 lokker ofte mer etterspørsel med seg, ikke mindre. Et annet eksempel var da
1507 radioen kom. Selv om musikkbransjen ikke så det komme (og kjempet mot den!),
1508 fungerte gratis musikk på radio som reklame for den betalte versjonen folk
1509 kjøpte i musikkforretninger.<a href="#ftn.idm541" class="footnote" name="idm541"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Gratis kan
1510 være en form for markedsføring.
1511         </p><p>
1512           I noen tilfeller trenger arbeid gjort med Creative Commons ikke engang egne
1513 markedsføringsteam eller -budsjetter. Cards Against Humanity er et
1514 CC-lisensiert kortspill tilgjengelig per gratis nedlasting. På grunn av
1515 dette, (takket være spillets CC-lisens,) sier de som laget det at det er en
1516 av de best markedsførte spillene i verden, og at de ikke har brukt én krone
1517 på markedsføring. Lærebokutgiveren OpenStax har også sluppet å ansette en
1518 egen markedsføringsavdeling. Deres produkter er gratis, eller billigere å
1519 kjøpe som fysiske kopier, noe som gjør dem mye mer attraktive for studenter,
1520 som deretter krever dem fra sine universiteter. De samarbeider også med
1521 tjenesteleverandører som bygger videre oppå det CC-lisensierte innholdet og,
1522 igjen, bruker penger og ressurser på å markedsføre disse tjenestene (og
1523 dermed OpenStax-lærebøker).
1524         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-enable-hands-on-engagement-with-your-work"></a>Bruk av CC til å aktivere egenhendig engasjement, altså aktiv deltakelse i
1525 og med arbeidet ditt</h3></div></div></div><p>
1526           Den store lovnaden med Creative Commons-lisensiering er at den omfavner en
1527 remiksingskultur. Dette er faktisk det store løftet ved digital
1528 teknologi. Internett åpnet opp en helt ny verden av muligheter for offentlig
1529 deltakelse i skapende arbeid.
1530         </p><p>
1531           Fire av de seks CC-lisensene åpner for å bygge på gjenbruk, eller på andre
1532 måter tilpasse arbeidet. Avhengig av sammenhengen, kan tilpasning bety vidt
1533 forskjellige ting – oversettelse, oppdatering, lokalisering, forbedring,
1534 transformering. De gjør det mulig å tilpasse et arbeid for spesielle behov,
1535 bruk, mennesker og samfunn, som er en annen distinkt verdi å tilby til
1536 offentligheten.<a href="#ftn.idm548" class="footnote" name="idm548"><sup class="footnote">[59]</sup></a> Tilpasning endrer
1537 spillereglene mer i noen sammenhenger enn i andre. Med læremidler er
1538 muligheten til å tilpasse og oppdatere innholdet kritisk viktig for
1539 nytteverdien. For fotografi er muligheten til å tilpasse et bilde mindre
1540 viktig.
1541         </p><p>
1542           Dette finnes en måte å motvirke mulige ulemper i overfloden av gratis og
1543 åpent innhold beskrevet ovenfor. Som Anderson skrev i Free, <span class="quote">«<span class="quote">Folk bryr
1544 seg ofte ikke så mye om ting de ikke betaler for, og som resultat tenker de
1545 ikke så mye på hvordan de bruker dem</span>»</span>.<a href="#ftn.idm552" class="footnote" name="idm552"><sup class="footnote">[60]</sup></a> Hvis selv den lille iboende viljen til å betale ett øre for noe,
1546 endrer vår oppfatning derav, vil med sikkerhet det å remikse forbedre vår
1547 oppfatning eksponentielt.<a href="#ftn.idm554" class="footnote" name="idm554"><sup class="footnote">[61]</sup></a> Vi vet at
1548 folk betaler mer for produkter de har hatt en rolle i å lage.<a href="#ftn.idm556" class="footnote" name="idm556"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Vi vet også at å skape noe, uansett i hvilken
1549 kapasitet, bringer med seg en slags kreativ tilfredshet som ikke lar seg
1550 erstatte av å bruke noe laget av andre.<a href="#ftn.idm558" class="footnote" name="idm558"><sup class="footnote">[63]</sup></a>
1551         </p><p>
1552           Aktivt engasjement med innholdet hjelper oss å unngå det formålsløse
1553 konsumet som enhver som fraværende har bladd en time gjennom sine sosiale
1554 mediastrømmer kjenner så alt for godt. I sin bok, Cognitive Surplus, sier
1555 Clay Shirky, <span class="quote">«<span class="quote">Å delta er å agere i den tro at din tilstedeværelse
1556 betyr noe, som at når du ser noe eller hører noe, er ditt svar en del av det
1557 som skjer</span>»</span>.<a href="#ftn.idm562" class="footnote" name="idm562"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Når du åpner døra
1558 inn til innholdet ditt, så kan folk få en dypere tilknytning til arbeidet
1559 ditt.
1560         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-differentiate-yourself"></a>Bruk av CC for å skille seg ut</h3></div></div></div><p>
1561           Å operere under et tradisjonelt åndsverksregime betyr vanligvis å følge
1562 reglene til etablerte medieaktører. Forretningsstrategier innebygd i det
1563 tradisjonelle opphavsrettssystemet, i bruk av digitale
1564 restriksjonsmekanismer (DRM)  og signering av eksklusivitetskontrakter, kan
1565 binde hendene til de som skaper innhold, ofte i strid med skapernes
1566 egeninteresse.<a href="#ftn.idm567" class="footnote" name="idm567"><sup class="footnote">[65]</sup></a> Å gjøre noe med Creative
1567 Commons betyr at du kan operere uten disse barrierene, og i mange tilfeller
1568 bruke økt åpenhet som konkurransefortrinn. David Harris fra OpenStax sa at
1569 de spesielt gikk etter strategier de vet tradisjonelle utgivere ikke kan
1570 bruke. <span class="quote">«<span class="quote">Ikke gå inn i et marked og følg de etablerte reglene</span>»</span>,
1571 sa David. <span class="quote">«<span class="quote">Lag dine egne regler.</span>»</span>
1572         </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="making-money"></a>Å tjene penger</h2></div></div></div><p>
1573         Som ethvert foretagende som tjener penger, må det som gjøres med Creative
1574 Commons bringe sitt publikum eller forbrukere nytteverdi. Noen ganger
1575 subsidieres verdien av bidragsytere som ikke nyter godt av den
1576 direkte. Bidragsytere, enten veldedige institusjoner, myndigheter, eller
1577 folk som bryr seg, gir penger til organisasjonen av egen vilje. Dette er
1578 måten vanlig veldedig finansiering virker på.<a href="#ftn.idm574" class="footnote" name="idm574"><sup class="footnote">[66]</sup></a> I mange tilfeller er pengestrømmene som genereres av arbeid gjort
1579 med Creative Commons direkte knyttet til verdien de genererer, der mottakere
1580 betaler for verdien de mottar, som i enhver annen standard
1581 markedstransaksjon. I mange andre tilfeller, snarere enn i en
1582 noe-for-noe-utveksling av penger for verdi (<span class="quote">«<span class="quote">en tjeneste er en annen
1583 verdt</span>»</span>), som typisk for markedstransaksjoner, gir mottakeren penger i
1584 forståelse av gjensidighet.
1585       </p><p>
1586         Det meste som er gjort med Creative Commons bruker en rekke ulike metoder
1587 for å skaffe omsetning, noen markedsbaserte og andre ikke. En vanlig
1588 strategi er å bruke eksterne prosjektmidler for å lage innhold når
1589 forsknings- og utviklingskostnader er spesielt høye, og deretter finne en
1590 annen inntektsstrøm (eller strømmer) til påløpende utgifter. Som Shirky
1591 skrev, er <span class="quote">«<span class="quote">trikset å vite når markedene er en optimal måte å
1592 organisere interaksjoner på og når de ikke er det</span>»</span>.<a href="#ftn.idm581" class="footnote" name="idm581"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
1593       </p><p>
1594         Våre referansestudier gjennomgår nærmere de ulike veiene til å skaffe
1595 inntekter til innholdsleverandører, organisasjoner og bedrifter vi
1596 intervjuet. Det er nyanser skjult i de spesifikke måtene hver og en av dem
1597 tjener penger på, så det er litt farlig å generalisere for mye fra hva vi
1598 fant. Likevel, å ta et skritt tilbake og vise ting fra et høyere
1599 abstraksjonsnivå, kan være lærerikt.
1600       </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="market-based-revenue-streams"></a>Markedsbaserte inntektsstrømmer</h3></div></div></div><p>
1601           I markedet er det sentrale spørsmålet når vi bestemmer hvordan vi skal få
1602 inntekter, hvor mye folk er villige til å betale.<a href="#ftn.idm587" class="footnote" name="idm587"><sup class="footnote">[68]</sup></a> Per definisjon, hvis du gjør ting med Creative
1603 Commons, er innholdet du gir tilgjengelig gratis og ikke en markedsvare. I
1604 den allestedsnærværende freemium-modellen (som kombinerer
1605 <span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">premium</span>»</span>-utgaver av et produkt eller en
1606 tjeneste, der inntjeningen ligger i premium-utgaven), må enhver
1607 markedstransaksjon med en forbruker av innholdet være basert på en
1608 verdiøkning du tilbyr.<a href="#ftn.idm591" class="footnote" name="idm591"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
1609         </p><p>
1610           På mange måter er dette slik det vil være i fremtiden for alle
1611 innholdsdrevne bestrebelser. I markedet er verdien i ting det er mangel
1612 på. Når Internett gjør et univers av innhold gratis tilgjengelig for oss,
1613 blir det vanskelig å få folk til å betale for innhold på
1614 nettet. Avisbransjens utfordringer er et uttrykk for dette faktum. Dette er
1615 forverret av det faktum at en del kopiering trolig er uunngåelig. Det betyr
1616 at du kan ende opp med å konkurrere med gratisutgaver av ditt eget innhold,
1617 enten du ser gjennom fingrene med det eller ikke.<a href="#ftn.idm594" class="footnote" name="idm594"><sup class="footnote">[70]</sup></a> Hvis folk lett kan finne innholdet gratis, vil det
1618 være vanskelig å få folk til å kjøpe det, spesielt i en sammenheng der
1619 tilgang til innhold er viktigere enn å eie den. I Free skrev Anderson:
1620 <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrettigheter, enten regelfestet i lov eller i programvaren, er
1621 i enkelhet å holde en pris opp imot tyngdekraften</span>»</span>.
1622         </p><p>
1623           Dette betyr selvfølgelig ikke at innholdsdrevne bestrebelser ikke har noen
1624 fremtid på det tradisjonelle markedet. I Free forklarer Anderson at når et
1625 produkt eller en tjeneste blir gratis, som informasjon og innhold i stor
1626 grad blir i den digitale tidsalderen, blir andre ting mer
1627 verdifulle. <span class="quote">«<span class="quote">Hver overflod skaper en ny knapphet</span>»</span>, skrev
1628 han. Du må bare finne en måte noe annet enn innholdet kan gi verdi til ditt
1629 publikum eller dine kunder. Som Anderson sier, <span class="quote">«<span class="quote">det er lett å
1630 konkurrere med gratis: Bare tilby noe bedre, eller i det minste forskjellig
1631 fra gratisversjonen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm600" class="footnote" name="idm600"><sup class="footnote">[71]</sup></a>
1632         </p><p>
1633           I lys av dette faktum er det på noen måter slik innhold som er gjort med
1634 Creative Commons stiller på like vilkår med alle innholdsbaserte
1635 bestrebelser i den digitale tidsalderen. De kan faktisk selv ha en fordel
1636 fordi de kan bruke innholdsoverfloden til å få inntekter fra noen det er
1637 knapphet på. De kan også nyttiggjøre seg velviljen som stammer fra
1638 verdisettet til det å være gjort med Creative Commons.
1639         </p><p>
1640           For innholdskapere og distributører er det nesten uendelige måter å gi verdi
1641 til forbrukerne av ditt arbeid, over og utover verdien av det som er
1642 innenfor ditt gratis digitale innhold. Ofte fungerer det CC-lisensierte
1643 innholdet som et markedsføringsverktøy for de betalte produkter eller
1644 tjenester.
1645         </p><p>
1646           Her er de vanligste høynivå kategoriene.
1647         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="providing-a-custom-service-to-consumers-of-your-work-market-based"></a>Å tilby en tilpasset tjeneste til brukere av ditt arbeid
1648 <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1649           I denne informasjonsalderens overflod mangler vi ikke innhold. Trikset er å
1650 finne innhold som treffer våre behov og ønsker, så tilpassede tjenester er
1651 spesielt verdifulle. Som Anderson skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Informasjon for alle (alle
1652 får den samme versjonen) ønsker å være fri. Tilpasset informasjon (du får
1653 noe unikt og meningsfullt for deg) ønsker å være
1654 kostbar</span>»</span>.<a href="#ftn.idm610" class="footnote" name="idm610"><sup class="footnote">[72]</sup></a> Dette kan være alt fra
1655 kunstneriske og kulturelle rådgivingstjenester som tilbys av Ártica til det
1656 skreddersydde sangtilbudet fra Jonathan <span class="quote">«<span class="quote">en-sang-om-dagen</span>»</span>
1657 Mann.
1658         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-for-the-physical-copy-market-based"></a>Å ta betalt for den fysiske kopien <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1659           I sin bok om skaperkulturen karakteriserer Anderson denne modellen ved at
1660 den gir bort biter og selger atomene (der biter refererer til digitalt
1661 innhold og atomer refererer til et fysisk objekt).<a href="#ftn.idm617" class="footnote" name="idm617"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette er særlig vellykket i domener der den
1662 digitale versjonen av innholdet ikke er så verdifull som den analoge
1663 versjonen, som i bokpublisering der en stor undergruppe fortsatt foretrekker
1664 å lese noe de kan holde i hendene, eller i domener der innholdet ikke er
1665 nyttig før det er i fysisk form, som møbeldesign. I slike situasjoner vil en
1666 betydelig del av forbrukerne betale for nytten av å ha noen andre til å
1667 sette sammen den fysiske versjonen for dem. Noen bidragsytere klemmer enda
1668 mer ut av denne inntektsstrømmen ved hjelp av en Creative Commons-lisens som
1669 bare tillater ikke-kommersiell bruk, noe som betyr at ingen andre kan selge
1670 fysiske kopier av arbeidet i konkurranse med dem. Denne strategien for å
1671 reservere kommersielle rettigheter kan være spesielt viktig for varer som
1672 bøker, der hver utskrift av det samme arbeidet sannsynligvis har samme
1673 kvalitet, så det er vanskeligere å skille en publiseringstjeneste fra en
1674 annen. På den annen side, for varer som møbler eller elektronikk, kan
1675 leverandøren av de fysiske varene konkurrere med andre leverandører av de
1676 samme varene basert på kvalitet, tjeneste eller andre tradisjonelle
1677 forretningsprinsipper.
1678         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-for-the-in-person-version-market-based"></a>Å ta betalt for en personlig versjon <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1679           Som alle som noensinne har gått på en konsert vil fortelle deg, å oppleve
1680 kreativitet personlig er en helt annen opplevelse i forhold til å oppleve en
1681 digital kopi på egenhånd. Langt fra å være en erstatning for å samhandle
1682 ansikt til ansikt, kan CC-lisensiert innhold faktisk skape etterspørsel
1683 etter å oppleve dette som en personlig erfaring. Du kan se denne effekten
1684 når folk går for å se original kunst personlig, eller betaler for å delta på
1685 et tale- eller opplæringskurs.
1686         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="selling-merchandise-market-based"></a>Å selge handelsvarer <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1687           I mange tilfeller vil folk som liker ditt arbeid betale for produkter som
1688 viser en forbindelse til ditt arbeid. Som barn i 1980, kan jeg personlig
1689 bekrefte kraften i en T-skjorte fra en god konsert. Dette kan også være en
1690 viktig inntektskilde for museer og gallerier.
1691         </p><p>
1692           Noen ganger kan en finne en markedsbasert inntektsstrøm ved å gi verdi til
1693 andre enn dem som bruker ditt CC-lisensierte innhold. I disse
1694 inntektsstrømmene blir gratis innhold subsidiert av en helt annen kategori
1695 personer eller bedrifter. Ofte betaler disse personene eller bedriftene for
1696 tilgang til din viktigste målgruppe. Det faktum at innholdet er gratis, øker
1697 størrelsen på publikumet, som igjen gjør tilbudet mer verdifullt for de
1698 betalende kundene. Dette er en variant av en tradisjonell forretningsmodell
1699 bygget på frie såkalte flersidige-plattformer.<a href="#ftn.idm628" class="footnote" name="idm628"><sup class="footnote">[74]</sup></a> Tilgang til ditt publikum er ikke det eneste folk er villige til å
1700 betale for, du kan også levere andre tjenester.
1701         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-advertisers-or-sponsors-market-based"></a>Ta betalt fra annonsører og sponsorer <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1702           Den tradisjonelle modellen for å subsidiere gratis innhold er reklame. I
1703 denne versjonen av flersidige plattformer, betaler annonsørene for
1704 muligheten til kontakt til rekken av <span class="quote">«<span class="quote">antall øyne som ser</span>»</span> i
1705 innholdsleverandørenes publikum.<a href="#ftn.idm635" class="footnote" name="idm635"><sup class="footnote">[75]</sup></a>
1706 Internett har gjort denne modellen vanskeligere fordi antallet
1707 tilgjengelige, mulige kanaler for å nå det aktuelle antallet er i bunn og
1708 grunn blitt uendelig.<a href="#ftn.idm637" class="footnote" name="idm637"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Likevel, det er
1709 fortsatt en livskraftig inntektskilde for mange innholdsskapere, inkludert
1710 dem som gjør ting med Creative Commons. Ofte, i stedet for betaling for å
1711 vise reklame, betaler annonsøren for å være en offisiell sponsor av et
1712 bestemt innhold, prosjekter eller oppgaven som sådan.
1713         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-your-content-creators-market-based"></a>Betaling fra dine innholdsleverandører <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1714           En annen type flerfasettet plattform er der de som lager innholdet selv
1715 betaler for å bli fremhevet på plattformen. Selvfølgelig er denne
1716 inntektsstrømmen bare tilgjengelig for dem som baserer seg på verk som er
1717 laget, i all fall delvis, av andre. Den mest kjente versjonen av denne
1718 modellen er <span class="quote">«<span class="quote">forfatteravgift,</span>»</span> i tidsskrifter med åpen tilgang,
1719 a la de som er publisert av Public Library of Science, men det finnes også
1720 andre varianter. The Conversation er primært finansiert med en
1721 universitetets medlemskapsmodell, der universiteter betaler for at
1722 forskerne der bidrar som forfattere som leverer innhold til Conversations
1723 nettside.
1724         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-a-transaction-fee-market-based"></a>Transaksjonsgebyr <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1725           Dette er en versjon av en tradisjonell modell basert på
1726 meglingstransaksjoner mellom deltakere.<a href="#ftn.idm648" class="footnote" name="idm648"><sup class="footnote">[77]</sup></a>
1727 Utvalg og organisering er et viktig element i denne modellen. Plattformer
1728 som Noun-prosjektet tilfører verdi ved å gå igjennom CC-lisensiert innhold
1729 for å velge ut biter med høy kvalitet, og så utlede inntekt når
1730 innholdsleverandørene gjør transaksjoner med kunder. Andre plattformer
1731 tjener penger når tjenesteleverandører gjør transaksjoner med kundene deres;
1732 for eksempel tjener Opendesk penger hver gang noen på deres nettsted betaler
1733 en håndverker for å lage møbler basert på ett av designene på plattformen.
1734         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="providing-a-service-to-your-creators-market-based"></a>Levere en tjeneste til dine innholdsleverandører
1735 <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1736           Som nevnt ovenfor, kan et innhold gi fortjeneste ved at det leveres
1737 tilpassede tjenester til brukerne. Plattformer kan gi en variant av denne
1738 tjenestemodellen rettet mot innholdsleverandører som legger inn et innhold
1739 de får omtalt. Dataplattformene Figure.NZ og Figshare utnytter denne
1740 modellen ved å tilby betalte verktøy for å hjelpe sine brukere å gjøre
1741 dataene de bidrar med til plattformen mer synlige og gjenbrukbare.
1742         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="licensing-a-trademark-market-based"></a>Lisensiere et varemerke <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1743           Endelig tjener noen som gjør ting med Creative Commons penger på å selge
1744 bruk av varemerker. Kjente merker som forbrukerne forbinder med kvalitet,
1745 troverdighet, eller selv en holdning (etos) kan lisensiere varemerket til
1746 selskaper som ønsker å dra nytte av dets goodwill. Per definisjon er
1747 varemerker knappe fordi de representerer et bestemt opphav for et gode eller
1748 en tjeneste. Å ta betalt for muligheten til å bruke det varemerket er en
1749 måte å skaffe inntekt fra noe det er knapphet på, og samtidig utnytte
1750 fordelen av overfloden av CC-innhold.
1751         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="reciprocity-based-revenue-streams"></a>Gjensidighetsbaserte inntektsstrømmer</h3></div></div></div><p>
1752           Selv om vi ser bort fra ekstern prosjektfinansiering, fant vi at
1753 tradisjonelle økonomiske rammen for å forstå markedet ikke fullt ut fanger
1754 måtene den innsatsen vi analyserte for å tjene penger. Det handlet ikke bare
1755 om å tjene penger på knapphet.
1756         </p><p>
1757           I stedet for å utarbeide en plan for å få folk til å betale penger for noe
1758 som gir dem direkte verdi, handlet mange av inntektsstrømmene mer om å tilby
1759 noe verdifullt, bygge forhold, og så eventuelt finne noen penger som
1760 strømmer tilbake ut fra en forståelse av gjensidighet. Mens noe ser ut som
1761 tradisjonelle veldedige finansieringsmodeller, er de ikke det. Innsatsen
1762 utveksler verdier mellom mennesker, bare ikke nødvendigvis synkront eller på
1763 en måte som krever lik verdi. Som David Bollier skrev i Think Like a
1764 Commoner, <span class="quote">«<span class="quote">Det er ingen iboende kalkyle til egen vinning i om verdien
1765 gitt og mottatt er helt lik</span>»</span>.
1766         </p><p>
1767           Dette bør være en kjent dynamikk – det er slik du behandler venner og
1768 familie. Offer uten hensyn til gjengjeldelse og tidsperspektiv. David
1769 Bollier skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Gjensidig sosial utveksling ligger i hjertet av
1770 menneskets identitet, samfunn og kultur. Det er en viktig hjernefunksjon som
1771 hjelper menneskeheten i sin overlevelse og utvikling</span>»</span>.
1772         </p><p>
1773           Det som er sjelden, er å innlemme slike forhold i en innsats som også favner
1774 markedet.<a href="#ftn.idm666" class="footnote" name="idm666"><sup class="footnote">[78]</sup></a> Vi kan nesten ikke unngå å
1775 tenke på markedsrelasjoner som sentrert, uten gjensidig utveksling av
1776 verdi.<a href="#ftn.idm668" class="footnote" name="idm668"><sup class="footnote">[79]</sup></a>
1777         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="memberships-and-individual-donations-reciprocity-based"></a>Medlemskap og individuelle donasjoner
1778 <span class="emphasis"><em>[GJENSIDIGHETSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1779           Mens medlemskap og donasjoner er tradisjonelle veldedige
1780 finansieringsmodeller, er det i sammenhenger gjort med Creative Commons,
1781 direkte knyttet til det gjensidige forholdet dyrket med de som nyter godt av
1782 arbeidet. Jo større mengde som mottar verdi fra innholdet, jo mer sannsynlig
1783 er det at denne strategien vil fungere, gitt at bare en liten prosentandel
1784 av brukerne sannsynligvis vil bidra. Siden det å bruke CC-lisenser kan smøre
1785 hjulene for at innhold skal nå flere mennesker, kan denne strategien være
1786 mer effektiv for innsatser gjort med Creative Commons. Jo viktigere
1787 argumentet er for at innholdet er et kollektivt gode, eller at hele
1788 innsatsen skal fremme en sosial oppgave, jo mer sannsynlig er det at denne
1789 strategien lykkes.
1790         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="the-pay-what-you-want-model-reciprocity-based"></a>Betal-hva-du-vil-modellen <span class="emphasis"><em>[GJENSIDIGHETSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1791           I betal-så-mye-du-vil-modellen blir de som har glede av Creative
1792 Commons-innholdet bedt om å gi et beløp de synes de har råd til og opplever
1793 som rimelig, basert på verdien de opplever, både offentlig og personlig, ble
1794 frembrakt av det åpne innholdet.  Det kritiske er at disse modellene er ikke
1795 beskrevet som å <span class="quote">«<span class="quote">kjøpe</span>»</span> noe fritt tilgjengelig.  De er som et
1796 glass for tips.  Folk gir et økonomiske bidrag som en takk.  Disse modellene
1797 kapitaliserer på det faktum at vi er naturlig tilbøyelige til å gi penger
1798 for tingene vi setter pris på i markedet, selv i situasjoner der vi ellers
1799 kan finne en måte å få det gratis.
1800         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="crowdfunding-reciprocity-based"></a>Folkefinansiering <span class="emphasis"><em>[GJENSIDIGHETSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1801           Folkefinansiering er modeller basert på å tjene inn kostnadene ved å lage og
1802 distribuere innhold før innholdet er laget. Hvis innsatsen gjøres med
1803 Creative Commons, så kan de som ønsker det aktuelle verket bare vente til
1804 det blir laget, og deretter få tilgang til det gratis. Det betyr, for å få
1805 denne modellen til å virke, at folk må bry seg om mer enn å bare motta
1806 verket. De må ønske at du skal lykkes. Amanda Palmer tillegger suksessen med
1807 folkefinansiering av Kickstarter og Patreon til årene hun brukte til bygge
1808 opp sitt fellesskap, og utvikle koblingen med tilhengerne sine. Hun skrev i
1809 The Art og Asking, <span class="quote">«<span class="quote">God kunst lages, god kunst deles, hjelp tilbys,
1810 ører spisset, følelser utveksles, kompost bestående av ekte og dyp
1811 forbindelse er spredt over åkrene. Så en dag trapper kunstneren opp og ber
1812 om noe. Og hvis jorden er gjødslet nok, svarer publikum, uten å nøle:
1813 Selvfølgelig</span>»</span>.
1814         </p><p>
1815           Andre typer folkefinansiering bygger på en ansvarsfølelse som et bestemt
1816 fellesskap kan ha. Knowledge Unlatched samler opp midler fra store
1817 amerikanske biblioteker for å støtte CC-lisensiert akademisk arbeid som vil
1818 bli, per definisjon, tilgjengelig gratis for alle. Biblioteker med større
1819 budsjetter tenderer til å gi mer av en følelse av forpliktelse til
1820 biblioteksamfunnet, og ideen om åpen tilgang generelt.
1821         </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="making-human-connections"></a>Å bygge menneskelige forbindelser</h2></div></div></div><p>
1822         Uansett hvordan de tjente penger, hørte vi gjentatte ganger i våre
1823 intervjuer ord som <span class="quote">«<span class="quote">å overtale folk til å kjøpe</span>»</span> og
1824 <span class="quote">«<span class="quote">invitere folk til å betale</span>»</span>. Vi hørte det selv i forbindelse
1825 med inntektsstrømmer som er helt og holdent internt i markedet. Cory
1826 Doctorow fortalte oss, <span class="quote">«<span class="quote">Jeg må overbevise mine lesere om at det
1827 riktige å gjøre er å betale meg</span>»</span>. Grunnleggerne av det kommersielle
1828 selskapet Lumen Learning, viste oss brevet de sender til dem som velger å
1829 ikke betale for tjenestene de leverer med sitt CC-lisensierte
1830 utdanningsinnhold. Det er ikke et «cease-and-desist»-brev
1831 («oppsigelsebrev»); det er en invitasjon til å betale fordi det er den
1832 riktige tingen å gjøre. Denne typen atferd overfor hva som kan anses som
1833 ikke betalende kunder, er hovedsakelig uhørt på den tradisjonelle
1834 markedsplassen. Men det synes å være en del av strukturen i å være gjort med
1835 Creative Commons.
1836       </p><p>
1837         Omtrent enhver innsats vi undersøkte baserte seg, i hvert fall delvis, på at
1838 folk legger stor innsats i det de gjør. Jo nærmere Creative Commons-innhold
1839 er i å være <span class="quote">«<span class="quote">produktet</span>»</span>, jo mer uttalt må denne dynamikken
1840 være. I stedet for bare å selge et produkt eller en service, knytter de
1841 ideologiske, personlige og kreative forbindelser med folk som verdsetter det
1842 de gjør.
1843       </p><p>
1844         Det tok meg lang tid å se hvordan dette å unngå å tenke på hva de gjør i
1845 rene markedstermer, var sterkt knyttet til å bruke Creative Commons.
1846       </p><p>
1847         Jeg kom til prosjektet med forhåndsoppfatningen om hva Creative Commons er,
1848 og hva det betyr å gjøre ting med Creative Commons. Det viste seg at jeg tok
1849 feil på så mange punkter.
1850       </p><p>
1851         Selvfølgelig er å gjøre ting med Creative Commons å bruke Creative
1852 Commons-lisenser. Så mye visste jeg. Men i våre intervjuer snakket folk om
1853 så mye mer enn opphavsrettigheter når de forklarte hvordan deling passer inn
1854 i hva de gjør. Jeg tenkte for smalt på deling, og resultatet var at jeg
1855 hadde store sprekker i meningen som er pakket inn i Creative
1856 Commons. Snarere enn å analysere den spesifikke og smale rollen til
1857 opphavsretten i sammenhengen, er det viktig å ikke skille ut resten av det
1858 som følger med deling. Du må utvide synsfeltet.
1859       </p><p>
1860         Å gjøre ting med Creative Commons dreier seg ikke bare om den enkle
1861 handlingen å lisensiere et åndsprodukt med et sett standardiserte vilkår,
1862 men også om fellesskap, sosial nytte, å bidra med ideer, uttrykke et
1863 verdisystem, samarbeide. Det er vanskelig å kultivere delingskomponentene
1864 hvis du tenker på hva du gjør med ren markedstenkning. Anstendig sosial
1865 atferd er ikke like intuitivt når vi gjør noe med en monetær utveksling. Det
1866 kreves en bevisst innsats for å fremme en kontekst med ekte deling, ikke
1867 bare basert på upersonlig utveksling i markedet, men på forbindelsene med
1868 folk som du deler med — forbindelsene til deg, med arbeidet ditt, med dine
1869 verdier, med hverandre.
1870       </p><p>
1871         I resten av denne seksjonen vil vi gjennomgå noen av de vanlige strategiene
1872 som innholdsleverandører, selskaper og organisasjoner bruker for å minne oss
1873 på at det finnes mennesker bak ethvert kreativt arbeid. For å minne oss om
1874 at vi  har forpliktelser overfor hverandre. For å minne oss om hvordan
1875 deling virkelig ser ut.
1876       </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="be-human"></a>Vær menneskelig</h3></div></div></div><p>
1877           Mennesker er sosiale dyr, noe som betyr at vi er naturlig tilbøyelig til å
1878 behandle hverandre godt.<a href="#ftn.idm701" class="footnote" name="idm701"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Men jo
1879 fjernere vi er fra personen som vi samhandler med, jo mindre omsorgsfull vil
1880 vår atferd være. Mens Internett har demokratisert kulturell produksjon, har
1881 økt tilgangen til kunnskap, og koblet oss sammen på ekstraordinære måter,
1882 kan det også gjøre det lett å glemme at vi arbeider med et annet menneske.
1883         </p><p>
1884           For å motvirke de anonyme og upersonlige tendensene i hvordan vi opererer på
1885 nettet, arbeider individuelle skapere og selskaper, som bruker Creative
1886 Commons-lisenser, med å demonstrere sin menneskelighet. For noen betyr dette
1887 å legge ut livene sine på nettsiden. For andre betyr dette å vise sin
1888 kreative prosess, gi et innblikk i hvordan de gjør det de gjør. Som
1889 forfatter skrev Austin Kleon, <span class="quote">«<span class="quote">Vårt arbeid snakker ikke for seg
1890 selv. Mennesker ønsker å vite hvor ting kom fra, hvordan de ble laget, og
1891 hvem som laget dem. Historiene du fortelle om arbeidet du gjør, har stor
1892 innvirkning på hvordan folk føler, hva de forstår om arbeidet ditt, hvordan
1893 folk føler, og hva de forstår om hvordan arbeidet ditt påvirker hvordan de
1894 verdsetter det</span>»</span>.<a href="#ftn.idm705" class="footnote" name="idm705"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
1895         </p><p>
1896           En kritisk komponent for å gjøre dette effektivt er å ikke bekymre seg om å
1897 være en <span class="quote">«<span class="quote">merkevare</span>»</span>. Det betyr å ikke være redd for å være
1898 sårbar. Amanda Palmer sier, <span class="quote">«<span class="quote">når du er redd for noens dom, klarer du
1899 ikke å få kontakt med dem. Du blir for fokusert på å imponere
1900 dem</span>»</span>. Det passer ikke for alle å leve livet som en åpen bok, som
1901 Palmer, og det er OK. Det er mange måter å være menneske på. Trikset er bare
1902 unngå å late som, og fristelsen til å lage et kunstig fremstilling. Folk
1903 ønsker ikke bare den blankpolerte versjonen av deg. De kan ikke forholder
1904 seg til det, i hvert fall ikke på en meningsfylt måte.
1905         </p><p>
1906           Dette rådet er sannsynligvis enda viktigere for bedrifter og organisasjoner
1907 fordi vi instinktivt tenker på dem som ikke menneskelige (men i USA, er
1908 selskaper mennesker!). Når bedrifter og organisasjoner gjør menneskene bak
1909 dem mer tydelige, minner det folk om at de har å gjøre med noe annet enn en
1910 anonym forretningsenhet. I forretningsspråket handler dette om å
1911 <span class="quote">«<span class="quote">menneskeliggjøre sine samhandlinger</span>»</span> med
1912 offentligheten.<a href="#ftn.idm712" class="footnote" name="idm712"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Men det kan ikke være
1913 en gimmick. Du kan ikke forfalske det å være menneske.
1914         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="be-open-and-accountable"></a>Vær åpen og ansvarlig</h3></div></div></div><p>
1915           Gjennomnsiktighet hjelper folk å forstå hvem du er og hvorfor du gjør det du
1916 gjør, men det inspirerer også til tillit. Som Max Temkin i Cards Against
1917 Humanity fortalte oss, <span class="quote">«<span class="quote">En av de mest overraskende tingene du kan
1918 gjøre i kapitalismen, er bare å være ærlig med folk</span>»</span>. Det betyr at du
1919 deler det gode og det dårlige. Som Amanda Palmer skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Du kan fikse
1920 nesten alt med ekte og pålitelig kommunikasjon</span>»</span>.<a href="#ftn.idm719" class="footnote" name="idm719"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Det handler ikke om å prøve å tilfredsstille alle,
1921 eller prøver å glatte over feil eller dårlige nyheter, men i stedet forklare
1922 hvordan du har tenkt, og så være forberedt på å forsvare det når folk er
1923 kritiske.<a href="#ftn.idm721" class="footnote" name="idm721"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
1924         </p><p>
1925           Å være ansvarlig betyr ikke å operere med konsensus. Ifølge James
1926 Surowiecki, tenderer konsensusdrevne grupper til å ty til løsninger basert
1927 på laveste fellesnevner, og unngår oppriktig utveksling av ideer i
1928 fremmingen av sunt samarbeid.<a href="#ftn.idm724" class="footnote" name="idm724"><sup class="footnote">[85]</sup></a> Isteden
1929 kan det være så enkelt som å be om innspill, og deretter tilby
1930 bindeleddsinformasjon og forklaringer på beslutninger du tar, selv om det å
1931 be om tilbakemeldinger og innby til meningsutveksling er tidkrevende. Hvis
1932 du ikke tar deg bryderiet med å svare på innspillene du får, kan det være
1933 verre enn å ikke invitere dem i første omgang.<a href="#ftn.idm726" class="footnote" name="idm726"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Når du dog får det godt til, kan det garantere den typen mangfold i
1934 tenkingen som hjelper til å øke bidragene. Samtidig er det en annen måte å
1935 få folk involvert og investert i det du gjør.
1936         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="design-for-the-good-actors"></a>Design for de gode aktører</h3></div></div></div><p>
1937           Tradisjonell økonomi forutsetter at folk tar avgjørelser basert utelukkende
1938 ut fra sin økonomiske egeninteresse.<a href="#ftn.idm731" class="footnote" name="idm731"><sup class="footnote">[87]</sup></a>
1939 Ethvert relativt selvanalyserende menneske vet at dette er en fiksjon – vi
1940 er mye mer kompliserte vesener med en hel rekke behov, følelser og
1941 motivasjoner. Faktisk er vi bundet til å samarbeide og sikre
1942 rettferdighet.<a href="#ftn.idm733" class="footnote" name="idm733"><sup class="footnote">[88]</sup></a> Å gjøre ting med
1943 Creative Commons forutsetter en oppfatning om at folk i stor grad vil handle
1944 ut fra disse sosiale motivasjonene, motivasjoner som ville bli betraktet som
1945 <span class="quote">«<span class="quote">irrasjonelle</span>»</span> i økonomisk forstand. Som Pinter i Knowlegde
1946 Unlatched fortalte oss, <span class="quote">«<span class="quote">det er best å ignorere mennesker som prøver å
1947 skremme deg med gratisturer. Den frykten er basert på et svært grunt syn på
1948 hva som motiverer menneskelig atferd</span>»</span>. Det vil alltid være folk som
1949 vil handle på rent egoistiske måter, men oppgaver som er laget med Creative
1950 Commons-design er for de gode aktørene.
1951         </p><p>
1952           Antagelsen om at folk i stor grad vil gjøre det rette, kan være en
1953 selvoppfyllende profeti. <span class="quote">«<span class="quote">Systemer som antar at folk vil opptre på
1954 måter som skaper offentlige goder, og som gir dem muligheter og belønninger
1955 for å gjøre det, lar dem ofte arbeide sammen bedre enn neoklassisk økonomi
1956 ville forutsi</span>»</span> skrev Shirky i Cognitive Surplus.<a href="#ftn.idm739" class="footnote" name="idm739"><sup class="footnote">[89]</sup></a> Når vi erkjenner at folk ofte er motivert av noe
1957 annet enn finansiell egeninteresse, utformer vi det vi gjør på måter som
1958 stimulerer og fremhever våre sosiale instinkter.
1959         </p><p>
1960           Snarere enn å prøve å utøve kontroll over menneskers atferd, krever denne
1961 arbeidsmåten en viss grad av tillit. Vi innser det kanskje ikke, men våre
1962 daglige liv er allerede bygget på tillit. Som Surowiecki skrev i The visdom
1963 of Crowds; <span class="quote">«<span class="quote">Det er umulig for et samfunn å stole på loven alene for å
1964 sikre at borgere opptrer ærlig og ansvarlig. Det er også umulig for en
1965 organisasjon å kun stole på kontrakter for å sørge for at dens ledere og
1966 arbeidere lever opp til sine forpliktelser</span>»</span>. I stedet stoler vi i
1967 stor grad på at folk – for det meste fremmede – vil gjøre hva som forventes
1968 av dem.<a href="#ftn.idm743" class="footnote" name="idm743"><sup class="footnote">[90]</sup></a> Som oftest gjør de det.
1969         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="treat-humans-like-well-humans"></a>Å behandle mennesker som, vel, mennesker</h3></div></div></div><p>
1970           For innholdsleverandører betyr å behandle folk som mennesker ikke å behandle
1971 dem som fans. Som Kleon sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du vil ha fans, må du først være
1972 en fan</span>»</span>.<a href="#ftn.idm749" class="footnote" name="idm749"><sup class="footnote">[91]</sup></a> Selv om du tilfeldigvis
1973 blir en av de få som oppnår kjendisberømmelse, er det bedre om du husker at
1974 folk som følger arbeidet ditt, også er menneskelige. Cory Doctorow gjør et
1975 poeng av å svare på hver enkelt e-post noen sender ham. Amanda Palmer bruker
1976 store deler av tiden på nettet til å kommunisere med sitt publikum, og gjør
1977 et poeng av å lytte like mye som hun snakker.<a href="#ftn.idm751" class="footnote" name="idm751"><sup class="footnote">[92]</sup></a>
1978         </p><p>
1979           Den samme ideen gjelder for bedrifter og organisasjoner. I stedet for å
1980 automatisere sin kundeservice, gjør musikkplattformen Tribe of Noise et
1981 poeng av å sikre at deres ansatte har en personlig, en-til-en-interaksjon
1982 med brukere.
1983         </p><p>
1984           Når vi behandler folk som mennesker, vil de vanligvis behandle oss på samme
1985 måte. Det kalles karma. Men sosiale relasjoner er skjøre. Det er altfor lett
1986 å ødelegge dem hvis du gjør den feilen å behandle folk som anonyme kunder
1987 eller gratisarbeidere.<a href="#ftn.idm755" class="footnote" name="idm755"><sup class="footnote">[93]</sup></a> Plattformer som
1988 bruker innhold fra bidragsytere er spesielt i fare for å skape en dynamikk
1989 som utnytter. Det er viktig å finne måter å anerkjenne og betale tilbake
1990 verdien bidragsytere genererer. Det betyr ikke at du kan løse dette
1991 problemet bare ved å, i enkelhet, betale bidragsytere for deres tid eller
1992 bidrag. Så snart vi introduserer penger inn i et forhold — i det minste når
1993 det tar form av å betale en pengeverdi i bytte for en annen verdi - kan det
1994 dramatisk endre dynamikken.<a href="#ftn.idm757" class="footnote" name="idm757"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
1995         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="state-your-principles-and-stick-to-them"></a>Legg frem dine prinsipper og hold deg til dem</h3></div></div></div><p>
1996           Når du gjør ting med Creative Commons, fastslår du hvem du er og hva du
1997 gjør. Symbolikken er kraftig. Med Creative Commons-lisenser demonstrerer du
1998 tilslutning til et bestemt trossystem, som genererer goodwill og knytter
1999 likesinnede til arbeidet ditt. Noen ganger trekkes folk til innhold som er
2000 gjort med Creative Commons som en måte å demonstrere sin egen forpliktelse
2001 overfor verdisystemet til Creative Commons, som en politisk erklæring. Andre
2002 ganger vil folk identifisere seg med, og føle seg knyttet til innholdets
2003 separate sosiale oppgave. Ofte begge.
2004         </p><p>
2005           Uttrykket for dine verdier trenger ikke å være implisitt. Faktisk snakket
2006 mange av menneskene vi intervjuet om hvor viktig det er å angi dine førende
2007 prinsipper på forhånd. Lumen Learning tillegger mye av sin suksess på at de
2008 har vært frittalende om de grunnleggende verdiene som styrer hva de
2009 gjør. Som et kommersielt selskap, mener de at deres uttrykte forpliktelse
2010 overfor lavinntekt-studenter og åpen lisensiering har vært avgjørende for
2011 deres troverdighet i OER-samfunnet (åpne pedagogiske ressurser) der de
2012 arbeider.
2013         </p><p>
2014           Når målet ditt ikke handler om å gjøre fortjeneste, stoler folk på at du
2015 ikke bare prøver å bruke verdien til din egen vinning. Folk merker når du
2016 har en hensikt som overskrider din egeninteresse.<a href="#ftn.idm764" class="footnote" name="idm764"><sup class="footnote">[95]</sup></a> Det tiltrekker engasjerte ansatte, motiverte
2017 bidragsytere, og bygger tillit.
2018         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="build-a-community"></a>Å bygge et fellesskap</h3></div></div></div><p>
2019           Innhold gjort med Creative Commons blomstrer når allmenneie er bygd rundt
2020 det de gjør. Dette kan bety at et fellesskap samarbeider om å skape noe
2021 nytt, eller det kan være en samling av likesinnede som blir kjent med
2022 hverandre, og samles rundt felles interesser eller oppfatninger.<a href="#ftn.idm769" class="footnote" name="idm769"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Til en viss grad bringer bruk av Creative Commons
2023 automatisk med seg elementer av fellesskap, med hjelp til å koble deg til
2024 likesinnede som gjenkjenner og trekkes til verdiene som symboliseres ved å
2025 bruke CC.
2026         </p><p>
2027           For å være bærekraftig må du jobbe hardt for å gi næring til
2028 fellesskapet. Folk må bry seg – om deg og hverandre. Én kritisk brikke i
2029 dette er å få frem følelsen av tilhørighet. Som Jono Bacon skriver i The Art
2030 of Community: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis det ikke er tilhørighet, er det ikke noe
2031 fellesskap</span>»</span>. For Amanda Palmer og bandet hennes betydde dette å lage
2032 og godta et inkluderende miljø der folk følte seg som del av deres
2033 <span class="quote">«<span class="quote">lille rare familie.</span>»</span><a href="#ftn.idm774" class="footnote" name="idm774"><sup class="footnote">[97]</sup></a> For
2034 organisasjoner som Red Hat, betyr det å samle seg rundt felles oppfatninger
2035 eller mål. Som administrerende direktør Jim Whitehurst skrev i The Open
2036 Organization: <span class="quote">«<span class="quote">Å etablere følelsesmessig tilknytning er spesielt
2037 viktig for bygging av de typer deltakende fellesskap som driver åpne
2038 organisasjoner</span>»</span>.<a href="#ftn.idm777" class="footnote" name="idm777"><sup class="footnote">[98]</sup></a>
2039         </p><p>
2040           Fellesskap som jobber sammen krever nøye planlegging. Surowiecki skrev:
2041 <span class="quote">«<span class="quote">Det krever mye arbeid å få satt sammen gruppen. Det er vanskelig å
2042 sikre at folk jobber for gruppens interesse, og ikke i sin egen. Og når det
2043 er mangel på tillit mellom medlemmer av gruppen (som ikke bør overraske gitt
2044 at de egentlig ikke kjenner hverandre), blir en betraktelig del av energien
2045 kastet bort ved å prøve å avklare hverandres ærlige
2046 hensikter</span>»</span>.<a href="#ftn.idm781" class="footnote" name="idm781"><sup class="footnote">[99]</sup></a> Å bygge ekte
2047 fellesskap forutsetter å gi folk i fellesskapet makt til å lage eller
2048 påvirke reglene som styrer fellesskapet.<a href="#ftn.idm783" class="footnote" name="idm783"><sup class="footnote">[100]</sup></a> Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de
2049 ikke har noe å si, som igjen fører til at de trekker seg ut.
2050         </p><p>
2051           Fellesskap krever arbeid, men å arbeide sammen, eller ganske enkelt å være
2052 knyttet sammen rundt felles interesser eller verdier, er på mange måter hva
2053 deling betyr.
2054         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="give-more-to-the-commons-than-you-take"></a>Gi mer til fellesskapet enn du tar</h3></div></div></div><p>
2055           Tradisjonell markedstenkning tilsier at folk bør prøve å trekke ut så mye
2056 penger som mulig fra ressursene. Dette er egentlig det som definerer mye av
2057 den såkalte delingsøkonomien. I en artikkel på nettsiden til Harvard
2058 Business Review, kalt <span class="quote">«<span class="quote">The Sharing Economy Isn’t about Sharing at
2059 All</span>»</span>, forklarte forfatterne Giana Eckhardt og Fleura Bardhi hvordan
2060 anonyme markedsdrevne transaksjoner i de fleste delingsøkonomibedrifter bare
2061 er myntet på å tjene penger.<a href="#ftn.idm790" class="footnote" name="idm790"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Som Lisa
2062 Gansky førte det i pennen i sin bok The Mesh, er delingsøkonomiens primære
2063 strategi å selge det samme produktet flere ganger ved å selge adgang i
2064 stedet eierskap.<a href="#ftn.idm794" class="footnote" name="idm794"><sup class="footnote">[102]</sup></a> Det er ikke deling.
2065         </p><p>
2066           Deling krever å legge til lik mengde verdi eller mer i økosystemet enn du
2067 tar ut. Du kan ikke bare behandle åpent innhold som en gratis ansamling
2068 ressurser å nyttegjøre deg av verdien av. En del av det å gi tilbake til
2069 økosystemet er å bidra med innhold tilbake til offentligheten med
2070 CC-lisenser. Det trenger ikke å være skaping av innhold; det kan være å øke
2071 verdien på andre måter. Den sosiale bloggingsplattformen Medium utgjør verdi
2072 for sitt fellesskap ved å fremme god oppførsel, resultatet er et nettsted
2073 med bemerkelsesverdig brukergenerert innhold av høy kvalitet, og begrenset
2074 forsøpling.<a href="#ftn.idm797" class="footnote" name="idm797"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Opendesk bidrar til sine
2075 fellesskap ved å hjelpe sine designere å tjene penger, delvis ved å
2076 organisere og effektivt vise arbeidet deres på sin plattform.
2077         </p><p>
2078           I alle tilfeller er det viktig å åpent erkjenne hvor stor verdi du legger
2079 til, sett opp mot det du trekker veksel på som er laget av andre. Å være
2080 åpen om dette bygger troverdighet og viser du er en medvirkende deltaker i
2081 allmennseiet. Når din oppgave er å tjene penger, som også betyr å fordele
2082 økonomisk kompensasjon på en måte som gjenspeiler verdien andre har bidratt
2083 med, og gir mer til bidragsytere når verdien de bidrar med er større verdien
2084 du leverer.
2085         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="involve-people-in-what-you-do"></a>Involver folk i det du gjør</h3></div></div></div><p>
2086           Takket være Internett, kan vi utnytte talentene og ekspertisen til folk over
2087 hele verden. Chris Anderson kaller det <span class="quote">«<span class="quote">den lange halen</span>»</span> av
2088 talenter.<a href="#ftn.idm806" class="footnote" name="idm806"><sup class="footnote">[104]</sup></a> Men for å få samarbeid til å
2089 virke, må gruppen være effektiv i hva den gjør, og folk i gruppen må finne
2090 tilfredshet i å være involvert.<a href="#ftn.idm808" class="footnote" name="idm808"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Dette
2091 er enklere å få til for noen typer kreative oppgaver enn andre. Grupper som
2092 er knyttet sammen på nettet samarbeider best når folk kan arbeide uavhengig
2093 og asynkront, og særlig i større grupper med løselig knyttede bånd, der
2094 bidragsytere kan gjøre enkle forbedringer uten å beslaglegge mye
2095 tid.<a href="#ftn.idm810" class="footnote" name="idm810"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
2096         </p><p>
2097           Suksessen til Wikipedia viser at det å redigere et leksikon på nettet er
2098 akkurat typen aktivitet som er perfekt for massivt samarbeid fordi små,
2099 trinnvise redigeringer laget av en broket forsamling av folk som handler på
2100 egen hånd, er svært verdifullt i sum. Samme slags små bidrag vil være mindre
2101 nyttig for mange andre typer skapende arbeid, og folk iboende er mindre
2102 motivert til å bidra, når det ikke vises at deres innsats utgjør noen særlig
2103 forskjell.<a href="#ftn.idm813" class="footnote" name="idm813"><sup class="footnote">[107]</sup></a>
2104         </p><p>
2105           Det er lett å romantisere mulighetene for en global samlet innsats gjort
2106 mulig gjennom Internett, og faktisk, de vellykkede eksemplene på det er
2107 virkelig utrolige og inspirerende. Men i en rekke tilfeller, kanskje de
2108 fleste av dem – inngår ikke det å lage noe i fellesskap som en del av
2109 ligningen, selv med innsats bygget på CC-innhold. <span class="quote">«<span class="quote">Noen ganger trumfer
2110 verdien av profesjonelt arbeid amatørdeling eller en følelse av
2111 tilhørighet</span>»</span><a href="#ftn.idm817" class="footnote" name="idm817"><sup class="footnote">[108]</sup></a>, skrev
2112 Shirky. Lærebokutgiveren OpenStax, som distribuerer alt sitt materiale
2113 gratis med CC-lisensiering, er et eksempel på denne dynamikken. I stedet for
2114 å tappe fellesskapet for samlede bidrag til sine college-lærebøker,
2115 investerer de en betydelig mengde tid og penger på å utvikle faglig
2116 innhold.  For individuelle innholdsleverandører, der det kreative arbeidet
2117 er grunnlaget for hva de gjør, er å lage noe i fellesskap kun sjelden en del
2118 av bildet. Selv musikeren Amanda Palmer, kjent for sin åpenhet og gode
2119 forhold til fansen, sa, <span class="quote">«<span class="quote">Det eneste området der jeg  ikke var åpen for
2120 innspill var i skrivingen, musikken i seg selv</span>»</span>.<a href="#ftn.idm820" class="footnote" name="idm820"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
2121         </p><p>
2122           Mens tankene umiddelbart rettes mot å skape ting i fellesskap og remiksing
2123 når vi hører ordet samarbeid, kan du også involvere andre i kreative
2124 prosesser på mer uformelle måter, ved å dele halvferdige ideer og tidlige
2125 utkast, og ha direkte kontakt med de som følger med når en ruger ut ideer og
2126 får tilbakemeldinger. Såkalt <span class="quote">«<span class="quote">offentlighetslaging</span>»</span> åpner døren
2127 for å la folk føle seg mer involvert i ditt kreative arbeid.<a href="#ftn.idm824" class="footnote" name="idm824"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Og det viser en ikke-beskyttende tilnærming til
2128 ideer og informasjon. Stephen Covey (berømt for The 7 Habits of Highly
2129 Effective People) kaller dette overflodsmentalitet – å behandle ideer som
2130 noe det finnes rikelig av, og det kan skape et miljø der samarbeid
2131 blomstrer.<a href="#ftn.idm826" class="footnote" name="idm826"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
2132         </p><p>
2133           Det er ikke bare en måte å involvere folk i hva du gjør. Det sentrale er å
2134 finne en måte for folk å bidra på deres betingelser, nødet av sin egen
2135 motivasjon.<a href="#ftn.idm829" class="footnote" name="idm829"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Hvordan det arter seg,
2136 varierer vidt, avhengig av prosjektet. Ikke alle tiltak gjort med Creative
2137 Commons kan være Wikipedia, men enhver oppgave kan finne måter å invitere
2138 publikum med på hva som gjøres. Målet for alle former for samarbeid er å
2139 bevege seg bort fra å tenke på forbrukere som passive mottakere av innholdet
2140 ditt, og ta imot deres aktive deltagelse.<a href="#ftn.idm831" class="footnote" name="idm831"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
2141         </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm426" class="footnote"><p><a href="#idm426" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
2142           Alex Osterwalder og Yves Pigneur, Business Model Generation (Hoboken, NJ:
2143 John Wiley and Sons, 2010), 14. En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig
2144 på <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/business-model-generation" target="_top">http://strategyzer.com/books/business-model-generation</a>.
2145         </p></div><div id="ftn.idm440" class="footnote"><p><a href="#idm440" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
2146           Cory Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free: Laws for the Internet
2147 Age (San Francisco, CA: McSweeney’s, 2014) 68.
2148         </p></div><div id="ftn.idm450" class="footnote"><p><a href="#idm450" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
2149           Ibid., 55.
2150         </p></div><div id="ftn.idm453" class="footnote"><p><a href="#idm453" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
2151           Chris Anderson, Free: How Today’s Smartest Businesses Profit by Giving
2152 Something for Nothing, nytt opplag med nytt forord (New York: Hyperion,
2153 2010), 224.
2154         </p></div><div id="ftn.idm457" class="footnote"><p><a href="#idm457" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
2155           Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 44.
2156         </p></div><div id="ftn.idm469" class="footnote"><p><a href="#idm469" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
2157             Amanda Palmer, The Art of Asking: Or How I Learned to Stop Worrying and Let
2158 People Help (New York: Grand Central, 2014), 121.
2159           </p></div><div id="ftn.idm474" class="footnote"><p><a href="#idm474" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
2160             Chris Anderson, Makers: The New Industrial Revolution (New York: Signal,
2161 2012), 64.
2162           </p></div><div id="ftn.idm478" class="footnote"><p><a href="#idm478" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
2163             David Bollier, Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of
2164 the Commons (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 70.
2165           </p></div><div id="ftn.idm481" class="footnote"><p><a href="#idm481" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
2166             Anderson, Makers, 66.
2167           </p></div><div id="ftn.idm484" class="footnote"><p><a href="#idm484" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
2168             Bryan Kramer, Shareology: How Sharing Is Powering the Human Economy (New
2169 York: Morgan James, 2016), 10.
2170           </p></div><div id="ftn.idm488" class="footnote"><p><a href="#idm488" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
2171             Anderson, Free, 62.
2172           </p></div><div id="ftn.idm493" class="footnote"><p><a href="#idm493" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
2173             Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 38.
2174           </p></div><div id="ftn.idm498" class="footnote"><p><a href="#idm498" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
2175             Bollier, Think Like a Commoner, 68.
2176           </p></div><div id="ftn.idm504" class="footnote"><p><a href="#idm504" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
2177             Anderson, Free, 86.
2178           </p></div><div id="ftn.idm508" class="footnote"><p><a href="#idm508" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
2179             Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 144.
2180           </p></div><div id="ftn.idm520" class="footnote"><p><a href="#idm520" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
2181               Anderson, Free, 123.
2182             </p></div><div id="ftn.idm524" class="footnote"><p><a href="#idm524" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
2183               Ibid., 132.
2184             </p></div><div id="ftn.idm526" class="footnote"><p><a href="#idm526" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
2185               Ibid., 70.
2186             </p></div><div id="ftn.idm531" class="footnote"><p><a href="#idm531" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
2187               James Surowiecki, The Wisdom of Crowds (New York: Anchor Books, 2005),
2188 124. Surowiecki uttaler: <span class="quote">«<span class="quote">Målestokken på hvor vellykket lover og
2189 kontrakter er, er hvor sjelden de må hentes frem.</span>»</span>
2190             </p></div><div id="ftn.idm541" class="footnote"><p><a href="#idm541" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
2191               Anderson, Free, 44.
2192             </p></div><div id="ftn.idm548" class="footnote"><p><a href="#idm548" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
2193               Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 23.
2194             </p></div><div id="ftn.idm552" class="footnote"><p><a href="#idm552" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
2195               Anderson, Free, 67.
2196             </p></div><div id="ftn.idm554" class="footnote"><p><a href="#idm554" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
2197               Ibid., 58.
2198             </p></div><div id="ftn.idm556" class="footnote"><p><a href="#idm556" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
2199               Anderson, Makers, 71.
2200             </p></div><div id="ftn.idm558" class="footnote"><p><a href="#idm558" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
2201               Clay Shirky, Cognitive Surplus: How Technology Makes Consumers into
2202 Collaborators (London: Penguin Books, 2010), 78.
2203             </p></div><div id="ftn.idm562" class="footnote"><p><a href="#idm562" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
2204               Ibid., 21.
2205             </p></div><div id="ftn.idm567" class="footnote"><p><a href="#idm567" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
2206               Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 43.
2207             </p></div><div id="ftn.idm574" class="footnote"><p><a href="#idm574" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
2208             William Landes Foster, Peter Kim og Barbara Christiansen, <span class="quote">«<span class="quote">Ten
2209 Nonprofit Funding Models</span>»</span>, Stanford Social Innovation Review, Spring
2210 2009, <a class="ulink" href="http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models" target="_top">http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models</a>.
2211           </p></div><div id="ftn.idm581" class="footnote"><p><a href="#idm581" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
2212             Shirky, Cognitive Surplus, 111.
2213           </p></div><div id="ftn.idm587" class="footnote"><p><a href="#idm587" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
2214               Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 30.
2215             </p></div><div id="ftn.idm591" class="footnote"><p><a href="#idm591" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
2216               Jim Whitehurst, The Open Organization: Igniting Passion and Performance
2217 (Boston: Harvard Business Review Press, 2015), 202.
2218             </p></div><div id="ftn.idm594" class="footnote"><p><a href="#idm594" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
2219               Anderson, Free, 71.
2220             </p></div><div id="ftn.idm600" class="footnote"><p><a href="#idm600" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
2221               Ibid., 231.
2222             </p></div><div id="ftn.idm610" class="footnote"><p><a href="#idm610" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
2223               Ibid., 97.
2224             </p></div><div id="ftn.idm617" class="footnote"><p><a href="#idm617" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
2225               Anderson, Makers, 107.
2226             </p></div><div id="ftn.idm628" class="footnote"><p><a href="#idm628" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
2227               Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 89.
2228             </p></div><div id="ftn.idm635" class="footnote"><p><a href="#idm635" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
2229               Ibid., 92.
2230             </p></div><div id="ftn.idm637" class="footnote"><p><a href="#idm637" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
2231               Anderson, Free, 142.
2232             </p></div><div id="ftn.idm648" class="footnote"><p><a href="#idm648" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
2233               Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 32.
2234             </p></div><div id="ftn.idm666" class="footnote"><p><a href="#idm666" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
2235               Bollier, Think Like a Commoner, 150.
2236             </p></div><div id="ftn.idm668" class="footnote"><p><a href="#idm668" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
2237               Ibid., 134.
2238             </p></div><div id="ftn.idm701" class="footnote"><p><a href="#idm701" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
2239               Dan Ariely, Predictably Irrational: The Hidden Forces That Shape Our
2240 Decisions, rev. ed. (New York: Harper Perennial, 2010), 109.
2241             </p></div><div id="ftn.idm705" class="footnote"><p><a href="#idm705" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
2242               Austin Kleon, Show Your Work: 10 Ways to Share Your Creativity and Get
2243 Discovered (New York: Workman, 2014), 93.
2244             </p></div><div id="ftn.idm712" class="footnote"><p><a href="#idm712" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
2245               Kramer, Shareology, 76.
2246             </p></div><div id="ftn.idm719" class="footnote"><p><a href="#idm719" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
2247               Palmer, Art of Asking, 252.
2248             </p></div><div id="ftn.idm721" class="footnote"><p><a href="#idm721" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
2249               Whitehurst, Open Organization, 145.
2250             </p></div><div id="ftn.idm724" class="footnote"><p><a href="#idm724" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
2251               Surowiecki, Wisdom of Crowds, 203.
2252             </p></div><div id="ftn.idm726" class="footnote"><p><a href="#idm726" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
2253               Surowiecki, Wisdom of Crowds, 203.
2254             </p></div><div id="ftn.idm731" class="footnote"><p><a href="#idm731" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
2255               Bollier, Think Like a Commoner, 25.
2256             </p></div><div id="ftn.idm733" class="footnote"><p><a href="#idm733" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
2257               Ibid., 31.
2258             </p></div><div id="ftn.idm739" class="footnote"><p><a href="#idm739" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
2259               Shirky, Cognitive Surplus, 112.
2260             </p></div><div id="ftn.idm743" class="footnote"><p><a href="#idm743" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
2261               Surowiecki, Wisdom of Crowds, 124.
2262             </p></div><div id="ftn.idm749" class="footnote"><p><a href="#idm749" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
2263               Kleon, Show Your Work, 127.
2264             </p></div><div id="ftn.idm751" class="footnote"><p><a href="#idm751" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
2265               Palmer, Art of Asking, 121.
2266             </p></div><div id="ftn.idm755" class="footnote"><p><a href="#idm755" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
2267               Ariely, Predictably Irrational, 87.
2268             </p></div><div id="ftn.idm757" class="footnote"><p><a href="#idm757" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
2269               Ibid., 105.
2270             </p></div><div id="ftn.idm764" class="footnote"><p><a href="#idm764" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
2271               Ibid., 36.
2272             </p></div><div id="ftn.idm769" class="footnote"><p><a href="#idm769" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
2273               Jono Bacon, The Art of Community, 2. utgave (Sebastopol, CA: O’Reilly Media,
2274 2012), 36.
2275             </p></div><div id="ftn.idm774" class="footnote"><p><a href="#idm774" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
2276               Palmer, Art of Asking, 98.
2277             </p></div><div id="ftn.idm777" class="footnote"><p><a href="#idm777" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
2278               Whitehurst, Open Organization, 34.
2279             </p></div><div id="ftn.idm781" class="footnote"><p><a href="#idm781" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
2280               Surowiecki, Wisdom of Crowds, 200.
2281             </p></div><div id="ftn.idm783" class="footnote"><p><a href="#idm783" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
2282               Bollier, Think Like a Commoner, 29.
2283             </p></div><div id="ftn.idm790" class="footnote"><p><a href="#idm790" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
2284               Giana Eckhardt og Fleura Bardhi, <span class="quote">«<span class="quote">The Sharing Economy Isn’t about
2285 Sharing at All</span>»</span>, Harvard Business Review (nettsted), 28. januar 2015,
2286 <a class="ulink" href="http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all" target="_top">http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all</a>.
2287             </p></div><div id="ftn.idm794" class="footnote"><p><a href="#idm794" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
2288               Lisa Gansky, The Mesh: Why the Future of Business Is Sharing, ny utgave med
2289 ny epolog (New York: Portfolio, 2012).
2290             </p></div><div id="ftn.idm797" class="footnote"><p><a href="#idm797" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
2291               David Lee, <span class="quote">«<span class="quote">Inside Medium: An Attempt to Bring Civility to the
2292 Internet</span>»</span>, BBC News, 3. mars 2016, <a class="ulink" href="http://www.bbc.com/news/technology-35709680" target="_top">http://www.bbc.com/news/technology-35709680</a>.
2293             </p></div><div id="ftn.idm806" class="footnote"><p><a href="#idm806" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
2294               Anderson, Makers, 148.
2295             </p></div><div id="ftn.idm808" class="footnote"><p><a href="#idm808" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
2296               Shirky, Cognitive Surplus, 164.
2297             </p></div><div id="ftn.idm810" class="footnote"><p><a href="#idm810" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
2298               Whitehurst, forord til Open Organization.
2299             </p></div><div id="ftn.idm813" class="footnote"><p><a href="#idm813" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
2300               Shirky, Cognitive Surplus, 144.
2301             </p></div><div id="ftn.idm817" class="footnote"><p><a href="#idm817" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
2302               Ibid., 154.
2303             </p></div><div id="ftn.idm820" class="footnote"><p><a href="#idm820" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
2304               Palmer, Art of Asking, 163.
2305             </p></div><div id="ftn.idm824" class="footnote"><p><a href="#idm824" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
2306               Anderson, Makers, 173.
2307             </p></div><div id="ftn.idm826" class="footnote"><p><a href="#idm826" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
2308               Tom Kelley og David Kelley, Creative Confidence: Unleashing the Potential
2309 within Us All (New York: Crown, 2013), 82.
2310             </p></div><div id="ftn.idm829" class="footnote"><p><a href="#idm829" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
2311               Whitehurst, forord til Open Organization.
2312             </p></div><div id="ftn.idm831" class="footnote"><p><a href="#idm831" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
2313               Rachel Botsman og Roo Rogers, What’s Mine Is Yours: The Rise of
2314 Collaborative Consumption (New York: Harper Business, 2010), 188.
2315             </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="the-creative-commons-licenses"></a>Kapittel 3. Creative Commons-lisensene</h2></div></div></div><p>
2316       Alle Creative Commons-lisenser gir et grunnleggende sett tillatelser. Som
2317 minstemål kan et CC-lisensiert arbeid kopieres og deles i opprinnelig form
2318 for ikke-kommersielle formål, så lenge henvisning er gitt til den som har
2319 levert innholdet. Det er seks lisenser i CC sine lisenspakker som bygger på
2320 det grunnleggende settet med tillatelser, alt fra de mest restriktive
2321 (tillatelse av kun grunnleggende tilgang til å dele uforandrede kopier for
2322 ikke-kommersielle formål) til den mest romslige (gjenbrukere kan gjøre hva
2323 de vil med arbeidet, til og med for kommersielle formål, så lenge de
2324 krediterer opphavspersonen). Lisensene er bygget på opphavsrett, og dekker
2325 ikke andre typer rettigheter bidragsytere kan ha til sine arbeider, som
2326 patenter eller varemerker.
2327     </p><p>
2328       Her er de seks lisensene:
2329     </p><p>
2330         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008D83BF99FC0821C489.png" width="40.0%"></span>
2331       </p><p>
2332       Attribusjonslisensen (CC BY) lar andre distribuere, remikse, justere og
2333 bygge videre på ditt arbeid, også kommersielt, så lenge de krediterer deg
2334 for det opprinnelige arbeidet. Dette er den mest imøtekommende lisensen som
2335 tilbys. Anbefalt for maksimal spredning og bruk av lisensiert materiale.
2336     </p><p>
2337         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008DFD3592CB17C4EC38.png" width="40.0%"></span>
2338       </p><p>
2339       Med Attribution-Share-Alike-lisensen (CC BY-SA) kan andre mikse sammen på
2340 nytt, finjustere og bygge videre på ditt arbeid, selv til kommersielle
2341 formål, så lenge de krediterer deg og lisensierer sine nye bidrag med samme
2342 vilkår. Denne lisensen er ofte sammenlignet med
2343 <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisenser og andre fri programvare-lisenser. Alle nye
2344 arbeider basert på ditt skal ha samme lisens, så alle avledede verk skal
2345 også tillate kommersielt bruk.
2346     </p><p>
2347         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008D254882DE24793FEA.png" width="40.0%"></span>
2348       </p><p>
2349       Attribution-NoDerivs-lisensen (CC BY-ND) tillater videre distribusjon,
2350 kommersielt og ikke-kommersielt, så lenge arbeidet leveres videre uendret og
2351 kreditert deg.
2352     </p><p>
2353         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008DCAF78FB61D1CBDA6.png" width="40.0%"></span>
2354       </p><p>
2355       Attribution-NonCommercial-lisensen (CC BY-NC) lar andre remikse, finjustere,
2356 og ikke-kommersielt bygge videre på arbeidet. Selv om deres nye arbeider
2357 også må anerkjenne deg, trenger de ikke å lisensiere sine avledede arbeider
2358 på samme vilkår.
2359     </p><p>
2360         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008D16DA603376395620.png" width="40.0%"></span>
2361       </p><p>
2362       Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisensen (CC BY-NC-SA) lar andre
2363 remikse, finjustere og bygge på arbeidet ditt ikke-kommersielt, så lenge de
2364 krediterer deg, og lisensierer sine nye arbeider på samme vilkår.
2365     </p><p>
2366         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008DC3FEF92B21310965.png" width="40.0%"></span>
2367       </p><p>
2368       Attribution-NonCommercial-NoDerivs-lisensen (CC BY-NC-ND) er den mest
2369 restriktive av våre seks viktigste lisenser, og tillater bare andre å laste
2370 ned dine verk, og dele dem med andre så lenge de krediterer deg, men de kan
2371 ikke endre dem eller bruke dem kommersielt.
2372     </p><p>
2373       I tillegg til disse seks lisenser, har Creative Commons to offentlige
2374 verktøy – en for innholdsleverandører og den andre for dem som håndterer
2375 samlinger av eksisterende arbeider der opphavsrettighetene til bidragsyterne
2376 har utløpt:
2377     </p><p>
2378         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001900000008DBE3414994CD27786.png" width="40.0%"></span>
2379       </p><p>
2380       CC0 gjør det mulig for innholdsleverandører og rettighetshavere å tilegne
2381 sine arbeider til det verdensomspennende samling av verk i det fri
2382 (<span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>).
2383     </p><p>
2384         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001900000008D36DCD649C5B1411F.png" width="40.0%"></span>
2385       </p><p>
2386       Creative Commons Public Domain Mark muliggjør merkingen, og å oppdage verk
2387 som allerede er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.
2388     </p><p>
2389       I våre referansestudier bruker noen bare én Creative Commons-lisens, andre
2390 bruker flere. Attribution (funnet i tretten referansestudier) og
2391 Attribution-ShareAlike (funnet i åtte studier) var de vanligste. De andre
2392 lisenser forekom i rundt fire referansestudier, inkludert det
2393 offentlig-domene-verktøyet CC0. Noen organisasjoner vi undersøkte tilbyr
2394 både digitalt innhold og programvare. Ved å bruke fri programvare-lisenser
2395 for programvarekoden og Creative Commons-lisenser for digitalt innhold,
2396 forsterker de sitt engasjement og forpliktelse til å dele.
2397     </p><p>
2398       Det er en vidtfavnende misforståelse at de tre ikke-kommersielle lisensene
2399 som CC tilbyr er de eneste alternativene for dem som ønsker å tjene penger
2400 på arbeidet sitt. Vi håper denne boka får frem at det er mange måter å gjøre
2401 bruk av Creative Commons-lisensierte tiltak bærekraftige. Å forbeholde de
2402 kommersielle rettigheter til seg selv er bare én av dem. Det er helt klart
2403 tilfelle at en lisens som tillater kommersiell bruk av verket ditt (CC BY,
2404 CC BY-SA, og CC BY-ND) hindrer noen tradisjonelle inntektsårer. Hvis du tar
2405 i bruk en Navngivingslisens (CC BY) for boken din, kan du ikke tvinge et
2406 filmselskap til å betale deg godtgjørelse for bruk hvis de gjør boken din
2407 til en helaftens film, eller forhindre et annet selskap å selge fysiske
2408 kopier av verket ditt.
2409     </p><p>
2410       Beslutningen om å velge en NonCommercial- (ikke-kommersiell) og/eller
2411 NoDerivs-lisens (ikke-derivate lisenser) resulterer i en vurdering av hvor
2412 mye du trenger å beholde kontrollen over det kreative arbeidet.
2413 NonCommercial- og NoDerivs-lisensene er måter å reservere en vesentlig del
2414 av det eksklusive knippet av rettigheter som opphavsrett sikrer
2415 innholdsleverandører. I noen tilfeller er å reservere disse rettighetene
2416 viktig for hvordan du bringer inn inntekter. I andre tilfeller bruker
2417 innholdsleverandørene NonCommercial- eller NoDerivs-lisensene fordi de ikke
2418 kan gi opp drømmen om å treffe den kreative storgevinsten. Musikkplattformen
2419 Tribe of Noise fortalte oss at NonCommercial-lisensene var populære blant
2420 brukerne deres fordi de fortsatt holdt på drømmen om at et større
2421 plateselskap ville oppdage arbeidet deres.
2422     </p><p>
2423       Andre ganger er beslutningen om å bruke en mer restriktiv lisens på grunn av
2424 bekymring for arbeidets integritet. For eksempel bruker det
2425 ikke-kommersielle TeachAIDS en NoDerivs-lisens for sine læremidler fordi
2426 dette medisinske emnet er særlig viktig å få riktig.
2427     </p><p>
2428       Det er ikke bare én riktig måte. NonCommercial- og NoDerivs-begrensningene
2429 gjenspeiler verdiene og preferansene til innholdsleverandørene om hvordan
2430 deres kreative arbeid skal gjenbrukes, akkurat som ShareAlike-lisensen
2431 gjenspeiler et annet sett med verdier, som er mindre om å kontrollere
2432 tilgangen til sitt eget arbeid og mer om å sikre at det som blir laget med
2433 deres arbeid, er tilgjengelig for alle på samme vilkår. Siden starten av
2434 allmenningene, har folk laget strukturer som hjalp til å regulere måten
2435 delte ressurser ble brukt på. CC-lisensene er et forsøk på å standardisere
2436 normer på tvers av alle domener.
2437     </p><p>
2438       Merk
2439     </p><p>
2440       For mer om lisenser, inkludert eksempler og tips om deling av verkene dine i
2441 den digitale allmenningen, start med Creative Commons-siden med tittelen
2442 <span class="quote">«<span class="quote">Del ditt verk</span>»</span> på <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/share-your-work/" target="_top">http://creativecommons.org/share-your-work/</a>.
2443     </p></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="the-case-studies"></a>Del II. Referansestudiene</h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
2444     De tjuefire referansestudiene i denne seksjonen ble valgt ut blant hundrevis
2445 av forslag fra hjelpere i Kickstarter, medarbeidere i Creative Commons og
2446 det globale Creative Commons-fellesskapet. Vi valgte åtti potensielle
2447 kandidater som representerte en blanding av bransjer, innholdstyper,
2448 inntektsstrømmer, og deler av verden. Tolv referansestudier ble valgt ut fra
2449 den gruppen etter avstemning blant Kickstarters hjelpere, og de andre tolv
2450 ble valgt av oss.
2451   </p><p>
2452     Vi gjorde bakgrunnsundersøkelser, og gjennomførte intervjuer for hver
2453 referansestudie, basert på det samme settet med grunnleggende spørsmål om
2454 innsatsen. Fokus for hver saksstudie er å fortelle historien om hvordan
2455 oppgaven løses, og hvilken rolle deling spiller i den, i hovedsak som måten
2456 det ble fortalt oss på av dem vi intervjuet.
2457   </p><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#arduino">4. Arduino</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#artica">5. Ártica</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#blender-institute">6. Blender-instituttet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#cards-against-humanity">7. Cards Against Humanity</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-conversation">8. The Conversation</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#cory-doctorow">9. Cory Doctorow</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#figshare">10. Figshare</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#figure.nz">11. Figure.NZ</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#knowledge-unlatched">12. Knowledge Unlatched</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#lumen-learning">13. Lumen Learning</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#jonathan-mann">14. Jonathan Mann</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#noun-project">15. Noun-prosjektet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#open-data-institute">16. Open Data-instituttet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#opendesk">17. OpenDesk</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#openstax">18. OpenStax</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#amanda-palmer">19. Amanda Palmer</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#plos-public-library-of-science">20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#rijksmuseum">21. Rijksmuseum</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#shareable">22. Shareable</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#siyavula">23. Siyavula</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#sparkfun">24. SparkFun</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#teachaids">25. TeachAIDS</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#tribe-of-noise">26. Tribe of Noise</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#wikimedia-foundation">27. Wikimedia-stiftelsen</a></span></dt></dl></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="arduino"></a>Kapittel 4. Arduino</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
2458         Arduino er en kommersiell og fri programvareplattform for et selskap tuftet
2459 på datautstyr og programvare. Grunnlagt i 2005 i Italia.
2460       </p><p>
2461           <a class="ulink" href="https://www.arduino.cc" target="_top">https://www.arduino.cc</a>
2462         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for fysiske
2463 kopier (salg av brett, moduler, skjermer og byggesett), lisensiering av et
2464 varemerke (avgifter betalt av dem som ønsker å selge Arduino-produkter med
2465 deres navn)
2466       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 4. februar 2016
2467       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: David Cuartielles og Tom
2468 Igoe, medgrunnleggere
2469       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
2470     \textit{
2471         Profilen skrevet av Paul Stacey
2472       }
2473     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
2474       I 2005, hos Interaction Design Institute Ivrea i Nord-Italia, trengte lærere
2475 og elever en enkel måte å bruke elektronikk og programmering på for raskt å
2476 lage prototyper for designideer. Musikere, kunstnere og designere trengte en
2477 plattform som ikke krevde ingeniørekspertise. En gruppe lærere og studenter,
2478 inkludert Massimo Banzi, David Cuartielles, Tom Igoe, Gianluca Martino og
2479 David Mellis, bygget en plattform som kombinerte ulike åpne
2480 kildekode-teknologier. De kalte det Arduino. Plattformen integrerte
2481 programvare, maskinvare, mikrokontroller og elektronikk. Alle aspekter av
2482 plattformen ble åpent lisensiert: Maskinvare og dokumentasjon med
2483 Attribution-Share-Alike-lisens (CC BY-SA), og programvare med GNU General
2484 Public License.
2485     </p><p>
2486       Kretskort fra Arduino kan lese inndata: Lys på en sensor, en finger på en
2487 knapp, eller en Twitter-melding, og snu den til utganger, aktivere en motor,
2488 slå på en LED, og publisere noe på nettet. Du sender et sett med
2489 instruksjoner til mikrokontrollen på kortet ved hjelp av Arduino
2490 programmeringsspråk og Arduino programvare (basert på fri programvare ved
2491 navn Processing, et programmeringsverktøy som brukes til å lage visuell
2492 kunst).
2493     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Grunnene for å gjøre Arduino til åpen maskinvare er
2494 kompliserte</span>»</span>, sier Tom. Delvis handlet det om å støtte
2495 fleksibilitet. Åpen maskinvare-egenskapene til Arduino gir brukere rett til
2496 å endre og lage mange forskjellige varianter, bygd på toppen av det
2497 grunnleggende laget. David sier dette <span class="quote">«<span class="quote">endte opp med å styrke
2498 plattformen langt utover det vi til og med hadde tenkt å lage</span>»</span>.
2499     </p><p>
2500       En annen faktor for Tom var den forestående nedleggelsen av Ivrea
2501 designskole. Han hadde sett andre organisasjoner lukke dørene, og at alt
2502 arbeid og forskning bare forsvant. Åpen maskinvare sikret at Arduino ville
2503 overleve nedleggelsen av Ivrea. Lang levetid er den tingen Tom virkelig
2504 liker ved åpen maskinvare. Hvis nøkkelpersoner drar, eller selskapet
2505 avsluttes, lever et åpent maskinvareprodukt videre. <span class="quote">«<span class="quote">Bruk av åpen
2506 maskinvare gjør det enklere å stole på et produkt</span>»</span>, etter Toms syn.
2507     </p><p>
2508       Da skolen lukket, startet David og noen av de andre Arduino-grunnleggerne et
2509 konsulentfirma og et tverrfaglig designstudio de kalte Tinker, i
2510 London. Tinker utviklet produkter og tjenester som bygde bro mellom det
2511 digitale og fysiske, og de lærte folk hvordan de skulle bruke ny teknologi
2512 på kreative måter. Inntekter fra Tinker ble investert i å opprettholde og
2513 styrke Arduino.
2514     </p><p>
2515       For Tom er del av Arduinos suksess at grunnleggerne gjorde seg selv til den
2516 første kunden av produktet sitt. De laget de produktene de selv personlig
2517 ønsket. Det var et spørsmål om <span class="quote">«<span class="quote">Jeg trenger denne tingen</span>»</span>, ikke
2518 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi lager denne, vil vi tjene mye penger</span>»</span>. Tom bemerker at
2519 å være din egen første kunde, gjør deg mer trygg og overbevisende når
2520 produktet ditt skal selges.
2521     </p><p>
2522       Arduinos forretningsmodell har utviklet seg over tid – og Tom sier at modell
2523 er et stort ord for den. Opprinnelig ville de bare lage noen få kretskort,
2524 og få dem ut i verden. De startet med to hundre kort, solgte dem, og fikk et
2525 lite overskudd. De brukte det til å lage tusen til, som genererte nok
2526 inntekter til å lage fem tusen. I begynnelsen prøvde de bare å generere nok
2527 midler for å holde virksomheten gående fra dag til dag. Da de traff
2528 titusen-merket, begynte de å tenke på Arduino som selskap. Innen da var det
2529 klart at det var mulig å åpent dele utformingen og fortsatt produsere det
2530 fysiske produktet. Så lenge det er et kvalitetsprodukt, og selges til en
2531 rimelig pris, vil folk kjøpe det.
2532     </p><p>
2533       Arduino har nå et verdensomspennende fellesskap av produsenter, studenter og
2534 amatører, kunstnere, programmerere og fagfolk. Arduino tilbyr en wiki kalt
2535 Playground (en wiki er der alle brukere kan redigere og legge til sider,
2536 bidra til, og ha nytte av kollektive undersøkelser). Folk deler koden,
2537 kretsdiagrammer, veiledninger, gjør det selv-instruksjoner (DIY
2538 instructions: Do it yourself instructions) og tips og triks, og viser frem
2539 sine prosjekter. I tillegg er det et flerspråklig diskusjonsforum der
2540 brukere kan få hjelp til å bruke Arduino, diskutere temaer som robotikk, og
2541 komme med forslag til nye Arduino produktdesigner. I januar 2017 hadde 324
2542 928 medlemmer laget 2 989 489 innlegg om 379 044 emner. Det
2543 verdensomspennende fellesskapet av bidragsytere har gitt en utrolig mengde
2544 tilgjengelig kunnskap til hjelp både for nybegynnere og eksperter.
2545     </p><p>
2546       Arduinos overgang fra et prosjekt til et selskap var et stort skritt. Andre
2547 bedrifter som lagde kretskort tok mye penger for dem.  Arduino ville gjøre
2548 sine tilgjengelig til en lav pris for et bredt spekter av bransjer. Som med
2549 all forretning var priser nøkkelen. De ønsket priser som vil gi mange
2550 kunder, men som også var høy nok til å opprettholde virksomheten.
2551     </p><p>
2552       For en bedrift er det å ikke gå i minus ved slutten av året en
2553 suksess. Arduino kan ha en åpen lisensstrategi, men de er fortsatt en
2554 bedrift, og alt som er nødvendig for å kunne drive den vellykket, gjelder
2555 fortsatt. David forteller at <span class="quote">«<span class="quote">hvis du gjør disse andre tingene bra,
2556 kan det å dele slik fri programvare bare hjelpe deg</span>»</span>.
2557     </p><p>
2558       Mens åpen lisensiering av design, dokumentasjon og programvare sikrer lang
2559 levetid, innebærer den også risiko. Det er en mulighet for at andre vil lage
2560 rimeligere utgaver, kloner og kopier. CC BY-SA lisensen betyr at hvem som
2561 helst kan lage kopier av deres kretskort, omforme dem, og til og med selge
2562 kretskort som kopierer designet. De trenger ikke å betale en lisensavgift
2563 til Arduino, eller be om tillatelse. Men hvis de gir ut kortet igjen med
2564 samme design, må de henvise til Arduino. Hvis de endrer utformingen, må de
2565 utgi den nye utformingen med samme Creative Commons-lisens for å sikre at
2566 den nye versjonen er like fri og åpen.
2567     </p><p>
2568       Tom og David sier at mange mennesker har bygget selskaper ut fra Arduino,
2569 med dusinvis av Arduino-derivater der ute. Men i motsetning til lukkede
2570 forretningsmodeller som kan vri penger ut av systemet over mange år fordi
2571 det ikke er konkurranse, så Arduinos grunnleggere konkurransen som et middel
2572 til å holder seg ærlige, og rettet mot et samarbeidsmiljø. En fordel med
2573 åpen fremfor lukket, er de mange nye idéer og design andre har bidratt med
2574 til Arduinos økosystem, idéer og design som Arduino og Arduinos allmennseie
2575 bruker og innlemmer i nye produkter.
2576     </p><p>
2577       Over tid har Arduino-produkter spredt seg, endret og tilpasset seg nye behov
2578 og utfordringer. I tillegg til enkle kretskort på inngangsnivå, er nye
2579 produkter lagt til – fra forbedrede kort med avansert funksjonalitet og
2580 raskere ytelse, til kort for å lage programmer til Internett av ting,
2581 iklebare ting og 3D-printing (3D-utskrift). Hele spekteret av offisielle
2582 Arduino-produkter inkluderer kort, moduler (en mindre formfaktor av
2583 klassiske kort), skjold (shield) (elementer som kan kobles til et kort for å
2584 gi den ekstra funksjoner) og byggesett.<a href="#ftn.idm926" class="footnote" name="idm926"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
2585     </p><p>
2586       Arduinos fokus er på høykvalitetskort, bra utformet støttemateriell og
2587 forming av fellesskapet. Dette fokuset er én av nøklene til suksessen. Det å
2588 være åpen lar deg bygge et ekte fellesskap. David sier Arduinos fellesskap
2589 er en stor styrke, og noe som virkelig gjør en forskjell, som han sier;
2590 <span class="quote">«<span class="quote">det er god forretningsførsel</span>»</span>. Da de begynte, hadde
2591 Arduino-gjengen nesten ingen anelse om hvordan man bygger fellesskap. De
2592 startet ved å gjennomføre mange arbeidsrettede møter, direkte med personer
2593 som bruker plattformen for å kontrollere at maskinvaren og programvaren var
2594 formålstjenlig i det å løse folks problemer. Fellesskapet vokste organisk
2595 etter dette.
2596     </p><p>
2597       En viktig beslutning for Arduino var å varemerke navnet. Grunnleggerne
2598 trengte en måte å garantere folk kjøp av et kvalitetsprodukt fra et selskap
2599 forpliktet til friprog-filosofi og kunnskapsdeling. Varemerking av Arduinos
2600 navn og logo gir den garantien, og hjelper kundene å enkelt identifisere
2601 produktene deres, samt produkter godkjent av dem. Hvis andre ønsker å selge
2602 kretskort med Arduino-navn og -logo, må de betale en liten avgift til
2603 Arduino. Dette gjør Arduino i stand til å skalere opp produksjon og
2604 distribusjon, samtidig som det forsikres at Arduino-merket ikke skades av
2605 lavkvalitetskopier.
2606     </p><p>
2607       Gjeldende offisielle produsenter er Smart-prosjekter i Italia, SparkFun i
2608 USA, og Dog Hunter i Taiwan/Kina. Dette er de eneste produsentene som
2609 tillates å bruke Arduino-logoen på brettene sine.  Varemerkingen av
2610 merkevaren deres har gitt grunnleggerne en måte å beskytte Arduino på, bygge
2611 ut videre, finansiere utvikling av programvare og opplæring. Gebyret for
2612 varemerke-lisensiering ble Arduinos inntektsgenererende modell.
2613     </p><p>
2614       Hvilken utstrekning ting skulle åpnes i var ikke alltid noe grunnleggerne
2615 var helt enige om. David, som alltid gikk i bresjen for å åpne ting opp mer,
2616 hadde noen betenkeligheter om beskyttelse av Arduino-navnet, idet folk
2617 kanskje ville bli sure om de beskyttet deres merkevare. Det var et tidlig
2618 tilbakeslag med et prosjekt kalt Freeduino, men samlet, varemerking og
2619 merkevarebygging har vært et kritisk verktøy for Arduino.
2620     </p><p>
2621       David oppfordrer folk og bedrifter til å ta utgangspunkt i å dele alt, og
2622 deretter vurdere om det er noe som virkelig trenger beskyttelse, og
2623 hvorfor. Det er mange gode grunner til å ikke åpne bestemte elementer. Denne
2624 strategien for å dele alt, er den diametrale motsats til hvordan dagens
2625 verden opererer, der ingenting deles. Tom foreslår at en bedrift
2626 formaliserer hvilke elementer som er basert på åpen deling, og hvilke som er
2627 lukket. Et Arduino-blogginnlegg fra 2013 av en av grunnleggerne Massimo
2628 Banzi, med tittelen <span class="quote">«<span class="quote">Send In the Clones</span>»</span>, er til stor hjelp for
2629 å forklare hele kompleksiteten hvilken effekt varemerkingen deres har hatt,
2630 ved å skille mellom offisielle kort og de som er kloner, avledet, kompatible
2631 og forfalskninger.<a href="#ftn.idm936" class="footnote" name="idm936"><sup class="footnote">[115]</sup></a>
2632     </p><p>
2633       For David er en spennende del av Arduino hvordan den gjør det mulig for så
2634 mange å tilpasse teknologi på mange forskjellige måter. Teknologi åpner
2635 alltid flere muligheter, men ikke alltid med fokus på å være enkel i bruk og
2636 å tilpasse. Det er der Arduino trer frem. Arduinos mål er <span class="quote">«<span class="quote">å lage ting
2637 som hjelper andre mennesker å lage ting</span>»</span>.
2638     </p><p>
2639       Arduino har vært svært vellykket med å få teknologi og elektronikk ut til et
2640 større publikum. For Tom har Arduino handlet om <span class="quote">«<span class="quote">demokratisering av
2641 teknologi</span>»</span>. Tom ser Arduinos fri programvarestrategi som å hjelpe
2642 verden å komme forbi tanken om at teknologi må beskyttes. <span class="quote">«<span class="quote">Teknologi
2643 er en ferdighet som alle burde lære</span>»</span>, sier Tom.
2644     </p><p>
2645       Til slutt, for Arduino, å bli åpne har vært bra for forretningen – bra for
2646 produktutvikling, bra for distribusjon, bra for prising og bra for
2647 produksjon.
2648     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm926" class="footnote"><p><a href="#idm926" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.arduino.cc/en/Main/Products" target="_top">http://www.arduino.cc/en/Main/Products</a></p></div><div id="ftn.idm936" class="footnote"><p><a href="#idm936" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a><a class="ulink" href="http://blog.arduino.cc/2013/07/10/send-in-the-clones/" target="_top">http://blog.arduino.cc/2013/07/10/send-in-the-clones/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="artica"></a>Kapittel 5. Ártica</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
2649         Ártica gir kurs på nettet og konsulenttjenester fokusert på hvordan du
2650 bruker digital teknologi til å dele kunnskap og muliggjøre samarbeid i kunst
2651 og kultur. Grunnlagt i 2011 i Uruguay.
2652       </p><p>
2653           <a class="ulink" href="http://www.articaonline.com" target="_top">http://www.articaonline.com</a>
2654         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for tilpassede
2655 tjenester
2656       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 9. mars 2016
2657       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Mariana Fossatti og Jorge
2658 Gemetto, medgrunnleggere
2659       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
2660     \textit{
2661         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
2662       }
2663     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
2664       Historien om Mariana Fossattis og Jorge Gemettos virksomhet, Ártica, er det
2665 beste eksempelet på Gjør det selv (DIY: Do it yourself). Ikke bare er de
2666 vellykkede gründere, nisjen deres lille virksomhet opererer i, er i hovedsak
2667 en de har bygget selv.
2668     </p><p>
2669       Drømmejobbene deres eksisterer ikke, så de laget dem.
2670     </p><p>
2671       I 2011 var Mariana en sosiolog som arbeider for en internasjonal
2672 organisasjon med å utvikle forskning og utdanning på nettet om
2673 jordbruksutviklingsoppgaver. Jorge var psykolog, som også arbeidet med
2674 utdanning på nett. Begge var bloggere og tunge brukere av sosiale medier, og
2675 begge hadde en lidenskap for kunst og kultur. Med sine ferdigheter i digital
2676 teknologi og nettlæring besluttet de å bruke dem på et område de likte. De
2677 lanserte Ártica, en bedrift som gir opplæring og rådgivning for folk og
2678 institusjoner som utvikler kunstneriske og kulturelle prosjekter på
2679 Internettet.
2680     </p><p>
2681       Ártica føles som en unik virksomhet i det tjueførste århundret. Det lille
2682 selskapet har en global tilstedeværelse på Internett uten fysiske
2683 kontorer. Jorge og Mariana bor i Uruguay, og de andre to fulltids ansatte,
2684 som Jorge og Mariana aldri har møtt personlig, bor i Spania. De startet ved
2685 å opprette en MOOC (et fleksibelt nettkurs, gratis og tilgjengelig for alle)
2686 om remiks-kultur og samarbeid innen kunsten, som ga dem en direkte vei til
2687 et internasjonalt publikum, og tiltrekke seg studenter fra hele
2688 Latin-Amerika og Spania. Med andre ord, det er den klassiske
2689 Internett-historien om å kunne koble seg direkte til publikum uten å være
2690 avhengig av portvoktere eller mellommenn.
2691     </p><p>
2692       Ártica tilbyr personlig tilpasset utdanning og konsulenttjenester, og
2693 hjelper kundene å gjennomføre prosjekter. Alle disse tjenestene er
2694 tilpasset. De kaller det en <span class="quote">«<span class="quote">artisan</span>»</span>-prosess på grunn av den
2695 tid og krefter det tar for å tilpasse sitt arbeid til de spesielle behovene
2696 til studenter og kunder. <span class="quote">«<span class="quote">Hver student eller kunde betaler for en
2697 bestemt løsning på hans eller hennes problemer og spørsmål</span>»</span>, sier
2698 Mariana. I stedet for å selge tilgang til innholdet sitt, gir de det gratis,
2699 og tar betalt for den personlige tilpasningen.
2700     </p><p>
2701       Da de begynte, tilbød de et mindre antall kurs myntet på store
2702 målgrupper. <span class="quote">«<span class="quote">Gjennom årene har vi innsett at nettsamfunn er smalere
2703 enn vi trodde</span>»</span>, sa Mariana. Ártica leverer nå flere mulige kurs og
2704 har færre påmeldinger på hver av dem. Dette betyr at de kan gi hver enkelte
2705 elev mer oppmerksomhet, og tilby kurs i mer spesialiserte emner.
2706     </p><p>
2707       Kurs på nettet er deres største inntektskilde, men de har også mer enn et
2708 dusin konsulentprosjekter hvert år, alt fra digitalisering til
2709 arrangementsplanlegging og markedsføringskampanjer. Noen av dem har en viss
2710 størrelse, spesielt når de jobber med kulturinstitusjoner, mens andre er
2711 mindre prosjekter på oppdrag fra enkeltartister.
2712     </p><p>
2713       Ártica søker også etter offentlig og privat finansiering til bestemte
2714 prosjekter. Noen ganger, selv om de ikke lykkes i å få støtte til et
2715 prosjekt som et nytt kurs eller en nettbok, går de videre fordi de tror på
2716 det. De har det standpunktet at hvert nytt prosjekt fører dem til noe nytt,
2717 hver ny ressurs de lager åpner nye dører.
2718     </p><p>
2719       Ártica lener seg tungt på at deres fritt tilgjengelige Creative
2720 Commons-lisensierte innhold vil trekke til seg nye studenter og kunder. Alt
2721 de lager, nettbasert utdanning, blogg-innlegg og videoer, utgis med en
2722 Attribution-ShareAlike-lisens (CC BY-SA). <span class="quote">«<span class="quote">Vi bruker en
2723 ShareAlike-lisens fordi vi vil gi størst mulig frihet til våre studenter og
2724 lesere, og vi ønsker også at friheten skal være viral</span>»</span>, sa Jorge. For
2725 dem er det en grunnleggende verdi å gi andre rett til å gjenbruke og remikse
2726 innholdet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kan du tilby en nettbasert pedagogisk tjeneste
2727 uten å tillate å laste ned, lage og beholde kopier, eller skrive ut de
2728 pedagogiske ressursene?</span>»</span>, sa Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi ønsker å gjøre det
2729 best for våre studenter — de som stoler så mye på oss at de er villige til å
2730 betale oss via nettet uten å møte oss fysisk — vi er nødt til å tilby dem en
2731 balansert og etisk avtale.</span>»</span>
2732     </p><p>
2733       De tror også at å dele sine ideer og sin ekspertise åpent, hjelper dem å
2734 bygge omdømmet og synligheten sin. Folk deler og siterer deres arbeid
2735 ofte. For noen år siden plukket en utgiver selv opp en av nettbøkene deres,
2736 og distribuerte trykte kopier. Ártica ser gjenbruk av arbeidet deres som en
2737 vei til å åpne opp nye muligheter for sin virksomhet.
2738     </p><p>
2739       Denne troen på at åpenhet skaper nye muligheter reflekterer en annen tro -
2740 på tilfeldige lykketreff. Når de beskriver sin prosess når de lager innhold,
2741 snakker de om alle de spontane og organiske måtene de finne inspirasjon
2742 på. <span class="quote">«<span class="quote">Noen ganger starter samarbeidsprosessen med en samtale mellom
2743 oss, eller med venner fra andre prosjekter</span>»</span>, sa Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Det kan
2744 være det første skrittet til et nytt blogginnlegg, eller et nytt enkelt
2745 innhold, som i fremtiden kan utvikle seg til et mer sammensatt produkt, som
2746 et kurs eller en bok.</span>»</span>
2747     </p><p>
2748       I stedet for å planlegge det de skal gjøre på forhånd, går de for en mer
2749 dynamisk kreativ prosess. <span class="quote">«<span class="quote">Dette betyr ikke at vi slipper å jobbe
2750 hardt for å få gode profesjonelle resultater, men utformingsprosessen er mer
2751 fleksibel</span>»</span>, sa Jorge. De deler tidlig og ofte, og de justerer ut fra
2752 det de lærer, og utforsker og tester alltid nye ideer og måter å arbeide
2753 på. På mange måter er prosessen for dem like viktig som sluttproduktet.
2754     </p><p>
2755       Folk og relasjoner er også like viktige, noen ganger mer. <span class="quote">«<span class="quote">I den
2756 pedagogiske og kulturelle virksomheten, er det viktigere å ta hensyn til
2757 folk og prosesser, snarere enn innhold eller spesielle formater eller
2758 materialer</span>»</span>, sa Mariana. <span class="quote">«<span class="quote">Materialer og innhold er
2759 flytende. Den viktige tingen er relasjonene.</span>»</span>
2760     </p><p>
2761       Ártica tror på kraften i nettverket. De søker å lage forbindelser mellom
2762 mennesker og institusjoner over hele verden, så de kan lære av dem og dele
2763 sine kunnskaper.
2764     </p><p>
2765       I hjertet av alt Ártica gjør, ligger et sett med verdier. <span class="quote">«<span class="quote">Godt
2766 innhold ikke er nok</span>»</span>, sa Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Vi tror også at det er svært
2767 viktig i kultursektoren å ta et standpunkt for endel ting</span>»</span>. Mariana
2768 og Jorge er aktivister. De forsvarer fri kultur (bevegelsen som fremmer
2769 frihet til å endre og distribuere kreativt arbeid), og arbeider for å vise
2770 skjæringspunktet mellom fri kultur og andre bevegelser for sosial
2771 rettferdighet. Innsatsen deres for å involvere mennesker i sitt arbeid, og
2772 aktivere kunstnere og kulturinstitusjoner til å bedre bruken av teknologi,
2773 er tett knyttet til deres holdninger. Til syvende og sist, det som driver
2774 deres arbeid er målet om å demokratisere kunst og kultur.
2775     </p><p>
2776       Ártica må selvfølgelig også tjene nok penger til å dekke sine utgifter. I
2777 stor grad er menneskelige ressurser den største utgiftsposten. De trekker
2778 veksler på samarbeidspartnere fra sak til sak, og leier inn oppdragstakere
2779 til bestemte prosjekter. Når det er mulig, trekker de veksler på
2780 kunstneriske og kulturelle ressurser i fellesskapet, og de stoler på fri
2781 programvare. Virksomheten deres er liten, effektiv og bærekraftig, og derfor
2782 er den en suksess.
2783     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Det er mange mennesker som tilbyr kurs på nettet</span>»</span>, sa
2784 Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Men det er lett å skille oss ut. Vi har en tilnærming som er
2785 veldig spesifikk og personlig</span>»</span>. Árticas modell er forankret i det
2786 personlige på alle nivåer. For Mariana og Jorge betyr suksess å gjøre det
2787 som gir dem personlig formål og mening, og gjøre det bærekraftig og sammen
2788 med andre.
2789     </p><p>
2790       I sitt arbeid med yngre artister prøver Mariana og Jorge å understreke at
2791 denne modellen for suksess er like verdifull som det bildet av suksess vi
2792 får i media. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis de bare søker etter den tradisjonell typen suksess
2793 så kommer de til å bli frustrert</span>»</span>, sa Mariana. <span class="quote">«<span class="quote">Vi prøver å
2794 vise dem et annet bilde av hvordan suksess ser ut.</span>»</span>
2795     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="blender-institute"></a>Kapittel 6. Blender-instituttet</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
2796         Blender Institute er et animasjonsstudio som lager 3D-filmer med
2797 programvaresystemet Blender. Grunnlagt i 2006 i Nederland.
2798       </p><p>
2799           <a class="ulink" href="http://www.blender.org" target="_top">http://www.blender.org</a>
2800         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Folkefinansiering
2801 (abonnementsbasert), betaling for fysiske kopier, varesalg
2802       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 8. mars 2016
2803       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Francesco Siddi,
2804 produksjonsleder
2805       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
2806     \textit{
2807         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
2808       }
2809     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
2810       For Ton Roosendaal, som skapte programvaresystemet Blender og de tilknyttede
2811 enhetene, er deling praktisk. Å gjøre programvaren sin for å lage 3D-innhold
2812 tilgjengelig under fri programvarelisens har vært fundamentalt for
2813 programmets utvikling og popularitet. Å bruke programvaren til å lage filmer
2814 lisensiert med Creative Commons, skjøv denne utviklingen ytterligere
2815 fremover. Deling gjør det mulig for folk å delta og samhandle med, og å
2816 bygge videre på, den teknologien og innholdet de lager på en måte som er til
2817 fordel for Blender og Blenders fellesskap helt konkret.
2818     </p><p>
2819       Hvert åpen-filmprosjekt Blender kjører, produserer en rekke åpne lisensierte
2820 resultater, ikke bare den endelige filmen selv, men alt kildematerialet
2821 også. Den kreative prosessen forbedrer også utviklingen av Blenders
2822 programvare fordi det tekniske teamet responderer direkte på behovene
2823 filmens produksjonsteam har, ved å lage verktøy og funksjoner som gjør livet
2824 deres enklere. Og, selvfølgelig, hvert prosjekt innebærer en lang, givende
2825 prosess der det kreative og tekniske fellesskapet arbeider sammen.
2826     </p><p>
2827       Heller enn bare å snakke om de teoretiske fordelene ved deling og fri
2828 kultur, er Ton veldig for å få til og lage fri kultur. Blenders
2829 produksjonsleder Francesco Siddi fortalte oss at, <span class="quote">«<span class="quote">Ton tror hvis du
2830 ikke lager innhold med dine egne verktøy, så gjør du ikke storverk.</span>»</span>
2831     </p><p>
2832       Blenders historie begynner i 1990, da Ton opprettet programvaren
2833 Blender. Opprinnelig var programvaren en intern ressurs for hans
2834 animasjonsstudio i Nederland. Investorer ble interessert i programvaren, så
2835 han begynte å markedsføre programvaren til publikum, og tilbød en gratis
2836 versjon i tillegg til en betalt versjon. Salget var skuffende, og hans
2837 investorer ga opp forsøket tidlig på 2000-tallet. Han gjorde en avtale med
2838 investorer – hvis han kunne skaffe nok penger, kunne han så gjøre
2839 Blender-programvaren tilgjengelig under GNU General Public License.
2840     </p><p>
2841       Dette var lenge før Kickstarter og andre nettsteder for folkefinansiering
2842 eksisterte, men Ton kjørte sin egen versjon av en
2843 folkefinansieringskampanje, og skaffet raskt pengene han
2844 trengte. Blender-programvaren ble fritt tilgjengelig å bruke for alle. Men
2845 bare å bruke General Public License til programvaren, var ikke nok til å få
2846 til et blomstrende fellesskap rundt den. Francesco fortalte oss:
2847 <span class="quote">«<span class="quote">Programvare med denne kompleksiteten er avhengig av mennesker og
2848 deres visjon om hvordan folk arbeider sammen. Ton er en fantastisk
2849 fellesskapsbygger og leder, og han har lagt ned mye arbeid i å fremme et
2850 fellesskap av utviklere slik at prosjektet kunne leve.</span>»</span>
2851     </p><p>
2852       Som ethvert vellykket fri programvareprosjekt utviklet Blender seg raskt
2853 fordi fellesskapet kunne gjøre feilrettinger og
2854 forbedringer. <span class="quote">«<span class="quote">Programvare bør være fritt tilgjengelig og mulig å
2855 endre</span>»</span>, sa Francesco. <span class="quote">«<span class="quote">Ellers gjør alle det samme i skjul i ti
2856 år</span>»</span>. Ton satt opp Blender Foundation til å følge med på og forvalte
2857 programvareutviklingen og vedlikeholdet.
2858     </p><p>
2859       Etter noen år begynte Ton å lete etter nye måter å fremme utviklingen av
2860 programvaren på. Han fikk ideen om å lage CC-lisensierte filmer med
2861 Blender-programvare. Ton la ut en forespørsel på nettet til alle
2862 interesserte og erfarne kunstnere. Francesco sa ideen var å få de beste
2863 artistene som var tilgjengelig, sette dem i en bygning sammen med de beste
2864 utviklerne, og få dem til å arbeide sammen. De skulle ikke bare lage åpent
2865 lisensiert innhold av høy kvalitet, de skulle forbedre Blenders programvare
2866 i prosessen.
2867     </p><p>
2868       De gikk for folkefinansieringsmodellen for å subsidiere
2869 prosjektkostnadene. Med tjue personer arbeidende på fulltid i seks til ti
2870 måneder, var kostnadene betydelige. Francesco sa at folk ble forbløffet da
2871 folkefinansieringskampanjen deres lyktes. <span class="quote">«<span class="quote">Idéen om inntjening med
2872 CC-lisensiert materiale var overveldende for folk</span>»</span>, sa
2873 han. <span class="quote">«<span class="quote">Reaksjonen var at <span class="quote">‘<span class="quote">Dette tror jeg ikke før jeg får se
2874 det</span>’</span>.</span>»</span>
2875     </p><p>
2876       Den første filmen, som ble utgitt i 2006, var et eksperiment. Det var så
2877 vellykket at Ton besluttet å sette opp Blender Institute, en enhet øremerket
2878 til å huse åpen-filmprosjekter. Blender Institute sitt neste prosjekt var en
2879 enda større suksess. Filmen Big Buck Bunny gikk viralt, og de animerte
2880 figurene ble plukket opp av markedsførere.
2881     </p><p>
2882       Francesco sa at over tid har Blender Institute-prosjektene blitt større og
2883 mer betydningsfulle. Det betyr at prosessen med å lage film har blitt mer
2884 kompleks ved å kombinere tekniske eksperter og kunstnere som har fokus på
2885 historiefortelling. Francesco sier prosessen er nesten på industriell skala
2886 på grunn av antallet bevegelige deler. Dette krever mye spesialisert hjelp,
2887 men Blender Institute har ingen problemer med å finne talentene de trenger
2888 for å bistå prosjekter. <span class="quote">«<span class="quote">Blender gjør knapt noen rekruttering til
2889 filmprosjekter fordi talenter dukker opp helt av seg selv</span>»</span>, sa
2890 Francesco. <span class="quote">«<span class="quote">Så mange mennesker ønsker å samarbeide med oss, at vi ikke
2891 kan ansette dem alle på grunn av budsjettbegrensninger.</span>»</span>
2892     </p><p>
2893       Blender har hatt stor suksess med å skaffe penger fra sitt fellesskap
2894 gjennom årene. På mange måter har det blitt lettere å  få det til over
2895 tid. Ikke bare er folkefinansiering blitt bedre kjent i offentligheten, men
2896 folk kjenner til, og stoler på at Blender leverer, og Ton har opparbeidet et
2897 rykte som en effektiv fellesskapsleder, og visjonær for arbeidet
2898 deres. <span class="quote">«<span class="quote">Det er et helt fellesskap som ser og forstår fordelen med
2899 disse prosjektene</span>»</span>, sa Francesco.
2900     </p><p>
2901       Mens disse fordelene ved hvert åpen-filmprosjekt gir et overbevisende
2902 grunnlag for folkefinansieringskampanjer, fortalte Francesco oss at Blender
2903 Institute har funnet noen begrensninger i den standard
2904 folkefinansieringsmodellen der man legger frem et bestemt prosjekt og ber om
2905 finansiering. <span class="quote">«<span class="quote">Når et prosjekt er over, drar alle hjem</span>»</span>, sa
2906 han. <span class="quote">«<span class="quote">Det er mye moro, men så slutter det. Det er et problem.</span>»</span>
2907     </p><p>
2908       For å gjøre arbeidet mer bærekraftig trengte de en måte for å motta
2909 kontinuerlig støtte, og ikke på prosjekt-for-prosjektbasis. Deres løsning er
2910 Blender Sky, en abonnementstype folkefinansieringsmodell som likner den
2911 nettbaserte folkefinansieringsplattformen Patreon. For ca. 10 euro hver
2912 måned får abonnenter tilgang til å laste ned alt det Blender Institute
2913 produserer – programvare, kunst, opplæring, og mer. Alle disse ressursene er
2914 tilgjengelige med en Attribution-lisens (CC BY), eller plassert i den
2915 offentlige sfæren (CC0), men de er opprinnelig gjort tilgjengelige kun for
2916 abonnenter. Blender Cloud lar abonnentene følge Blenders filmprosjekter mens
2917 de utvikles, og deler detaljert informasjon og innhold til bruk i den
2918 kreative prosessen. Blender Cloud har også omfattende opplæringsmateriell,
2919 biblioteker med rollemodeller og andre ressurser til bruk i ulike
2920 prosjekter.
2921     </p><p>
2922       Kontinuerlig økonomisk støtte fra Blender Cloud finansierer fem til seks
2923 heltidsansatte ved Blender Institute. Francesco sier at deres mål er å
2924 utvide sin abonnentbase. <span class="quote">«<span class="quote">Dette er vår frihet</span>»</span>, fortalte han
2925 oss, <span class="quote">«<span class="quote">og for kunstnere er frihet alt</span>»</span>.
2926     </p><p>
2927       Blender Cloud er den primære inntektskilden for Blender Institute. Blender
2928 Fundation er finanisert hovedsakelig av donasjoner, og pengene går til
2929 programvareutvikling og -vedlikehold. Inntektsstrømmene til Blender
2930 Institute og Foundation er bevisst holdt separat. Blender har også andre
2931 inntektsstrømmer, som Blender-butikken, hvor folk kan kjøpe DVD-er,
2932 T-skjorter og andre Blender-produkter.
2933     </p><p>
2934       Ton har jobbet med prosjekter knyttet til Blender-programvare i nesten tjue
2935 år. Gjennom det meste av denne tiden, har han vært opptatt av å gjøre
2936 programvaren og innholdet som er produsert med programvaren gratis og
2937 åpent. Å selge en lisens har aldri vært en del av forretningsmodellen.
2938     </p><p>
2939       Helt siden 2006 har han gjort filmer tilgjengelig sammen med alt tilhørende
2940 kildemateriale. Han sier han har knapt sett folk som har prøvd å fylle
2941 fotsporene til Blenders sko og forsøkt å tjene penger på innholdet. Ton
2942 mener dette er fordi den virkelige verdien av det de gjør, er i det kreative
2943 og i produksjonsprosessen. <span class="quote">«<span class="quote">Selv om du deler alt, alle dine originale
2944 kilder, kreves det mye talent, ferdigheter, tid og budsjett å gjenskape det
2945 du gjorde</span>»</span>, sa Ton.
2946     </p><p>
2947       For Ton og Blender, går alt tilbake til hva du gjør.
2948     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="cards-against-humanity"></a>Kapittel 7. Cards Against Humanity</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
2949         Cards Against Humanity er et privat, for-fortjeneste selskap som lager et
2950 populært fest-spill ved samme navn. Grunnlagt i USA i 2011.
2951       </p><p>
2952           <a class="ulink" href="http://www.cardsagainsthumanity.com" target="_top">http://www.cardsagainsthumanity.com</a>
2953         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for fysiske
2954 kopier
2955       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 3. februar 2016
2956       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Max Temkin, medgrunnlegger
2957       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
2958     \textit{
2959         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
2960       }
2961     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
2962       Hvis du spør medgrunnlegger Max Temkin, er det ikke noe spesielt interessant
2963 med forretningsmodellen til Cards Against Humanity. <span class="quote">«<span class="quote">Vi lager et
2964 produkt. Vi selger det og tar betalt. Så bruker vi mindre penger enn vi
2965 tjener</span>»</span>, sa Max.
2966     </p><p>
2967       Han har rett. Cards Against Humanity er et enkelt fest-spill, tuftet på
2968 spillet Apples to Apples. For å spille stiller en spiller et spørsmål, eller
2969 en fyll-inn-feltet-påstand fra et svart kort, og de andre spillerne sender
2970 sine morsomste hvite kort som svar. Haken er at alle kortene er fylt med
2971 grove, grusomme og ellers forferdelig ting. For den rette typen mennesker
2972 (<span class="quote">«<span class="quote">fryktelige folk</span>»</span>, ifølge Cards Against Humanitys reklame),
2973 blir dette et artig og morsomt spill.
2974     </p><p>
2975       Inntektsmodellen er enkel. Fysiske kopier av spillet blir solgt med
2976 fortjeneste, og det fungerer. Når dette blir skrevet, er Cards Against
2977 Humanity det bestselgende produktet blant alle leker og spill hos
2978 Amazon. Offisielle utvidelsespakker er tilgjengelig, og også flere
2979 offisielle temapakker samt internasjonale utgaver.
2980     </p><p>
2981       Men Cards Against Humanity er også tilgjengelig gratis. Alle kan laste ned
2982 en digital versjon av spillet fra nettsiden til Cards Against Humanity. Mer
2983 enn én million mennesker har lastet ned spillet etter at selskapet begynte å
2984 loggføre tallene.
2985     </p><p>
2986       Spillet er tilgjengelig med en Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisens
2987 (CC BY-NC-SA). Det betyr, i tillegg til å kopiere spillet, at alle kan lage
2988 nye versjoner av spillet så lenge de gjør det tilgjengelig på de samme
2989 ikke-kommersielle vilkårene. Muligheten til å tilpasse spillet, er som et
2990 helt nytt spill i seg selv.
2991     </p><p>
2992       Til sammen er disse faktorene – den krasse tonen til spillet og selskapet,
2993 gratis nedlasting, åpenhet for fans til å remikse spillet – det som gir
2994 spillet solid kultstatus.
2995     </p><p>
2996       Suksessen deres er ikke et resultat av en storstilt plan. Cards Against
2997 Humanity var det siste i en lang rekke spill og komedieprosjekter Max Temkin
2998 og vennene hans satte sammen for egen fornøyelse. Som Max forteller
2999 historien, laget de spillet så de kunne spille det selv på nyttårsaften
3000 fordi de var for nerdete til å bli invitert i andres selskap. Spillet ble en
3001 hit, så de bestemte seg for å legge det ut på nettet som en gratis PDF. Folk
3002 begynte å spørre om de kunne betale for å få spillet trykket for dem, og til
3003 slutt bestemte de seg å kjøre en Kickstarter for å finansiere trykkingen. De
3004 sattte Kickstarter-målet til 4 000 dollar – og fikk inn 15 000
3005 dollar. Spillet ble utgitt offisielt i mai 2011.
3006     </p><p>
3007       Spillet fenget raskt, og populariteten har bare vokst med tiden. Max sier at
3008 de åtte grunnleggerne aldri hadde et møte hvor de bestemte seg for å gjøre
3009 dette til en kontinuerlig virksomhet. <span class="quote">«<span class="quote">Det skjedde bare av seg
3010 selv</span>»</span>, sa han.
3011     </p><p>
3012       Men denne fortellingen om en <span class="quote">«<span class="quote">heldig tilfeldighet</span>»</span> står i
3013 motsetning til markedsføringbegavelsen. Akkurat som spillet, er Cards
3014 Against Humanity sitt kjennemerke distanse og minneverdighet. Det er
3015 vanskelig å glemme en virksomhet som kaller sine ofte besvarte spørsmål på
3016 hjemmesiden sin <span class="quote">«<span class="quote">Dine dumme spørsmål</span>»</span>.
3017     </p><p>
3018       Som de fleste kvalitetssatirer består humoren av mer enn vulgaritet og
3019 sjokkeffekter. Selskapets markedsføring rundt Black Friday illustrerer dette
3020 spesielt godt. For dem utenfor USA er Black Friday begrepet for dagen etter
3021 Thanksgiving-helligdagen, den største handledagen i året. Det er en utrolig
3022 viktig dag for Cards Against Humanity, slik den er det for alle forhandlere
3023 i USA. Max sa at de strevde med hva de skulle gjøre med Black Friday fordi
3024 de ikke ønsker å støtte det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">forbruksorgien</span>»</span>, som
3025 dagen er blitt til, spesielt siden den følger etter en dag som handler om å
3026 være takknemlig for hva du har. I 2013 besluttet de, etter rådslaging, å ha
3027 et <span class="quote">«<span class="quote">alt koster 5 dollar mer</span>»</span>-salg.
3028     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Vi svettet natten før Black Friday, og lurte på om våre fans ville
3029 hate oss</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Men det fikk oss til å le, så vi gikk ut
3030 med det. Og folk tok helt klart  humoren.</span>»</span>
3031     </p><p>
3032       Denne typen modig åpenhet gleder media, men enda viktigere, det engasjerer
3033 fansen. <span class="quote">«<span class="quote">En av de mest overraskende tingene du kan gjøre i
3034 kapitalismen er bare å være ærlig med folk</span>»</span>, sa Max. <span class="quote">«<span class="quote">Det
3035 sjokkerer folk at det er åpenhet om hva du gjør.</span>»</span>
3036     </p><p>
3037       Max sammenlignet det også med en stor improvisasjonsscene. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi
3038 gjør noe litt undergravende og uventet, ønsker publikum å være med på
3039 spøken.</span>»</span> Ett år laget de spøken Gi Cards Against Humanity 5 dollar,
3040 hvor folk bokstavelig talt betalte dem fem dollar uten grunn. Fansen ville
3041 gjøre spøken morsommere ved å gjøre den vellykket. De fikk inn 70 000 dollar
3042 på én dag.
3043     </p><p>
3044       Denne bemerkelsesverdige tilliten de har til sine kunder var det som
3045 inspirerte avgjørelsen om å bruke en Creative Commons-lisens på spillet. Å
3046 tiltro kundene dine gjenbruk og remiksing av arbeidet ditt krever en porsjon
3047 tæl. Cards Against Humanity er åpenbart ikke redd for å gjøre det uventede,
3048 men det finnes grenser selv ikke de ønsker å krysse. Før de brukte lisensen,
3049 sier Max de var bekymret for at noen fans ville tilpasse spillet til å
3050 inkludere alle vitser de forsettlig aldri laget fordi de gikk over
3051 streken. <span class="quote">«<span class="quote">Det skjedde, og verden gikk ikke under</span>»</span>, sa
3052 Max. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis det er den verste kostnaden ved å bruke CC, ville jeg
3053 betalt dét hundre ganger, fordi det er så mange fordeler.</span>»</span>
3054     </p><p>
3055       Et vellykket produkt inspirerer sine største fans til å lage remikser av
3056 det, men ikke-sanksjonerte tilpasninger flyr sannsynligvis under
3057 radaren. Creative Commons-lisensen gir tilhengere av Cards Against Humanity
3058 frihet til å bruke spillet, og kopiere, tilpasse, og åpent reklamere for det
3059 de har laget. I dag finnes det tusenvis av utvidelser fra tilhengere av
3060 spillet.
3061     </p><p>
3062       Max sa, <span class="quote">«<span class="quote">CC var et åpenbart valg for oss fordi det får mest folk
3063 involvert. Å gjøre spillet gratis og tilgjengelig med en CC-lisens førte til
3064 den utrolige situasjonen der vi er en av de best markedsførte spillene i
3065 verden, og vi har aldri brukt en krone på markedsføring.</span>»</span>
3066     </p><p>
3067       Selvfølgelig er det grenser for hva firmaet tillater kundene sine å gjøre
3068 med spillet. De valgte lisensen Attribution-NonCommercial-ShareAlike fordi
3069 den nekter folk å tjene penger på spillet. Det krever også at tilpasninger
3070 av spillet gjøres tilgjengelig med de samme lisensvilkårene hvis de deles
3071 offentlig. Cards Against Humanity vokter også sitt varemerke. <span class="quote">«<span class="quote">Vi
3072 mener at vi er de eneste som kan bruke vår merkevare og vårt spill til å
3073 tjene penger</span>»</span>, sa Max. Rundt 99,9 prosent av tiden sender de bare en
3074 e-post til dem som utnytter spillet kommersielt, og så stopper det der. Det
3075 har bare vært en håndfull tilfeller der de har måttet hyre advokat.
3076     </p><p>
3077       Akkurat som det er mer enn det åpenbare i forretningsmodellen til Cards
3078 Against Humanity, kan det samme sies om selve spillet. For å være spillbare
3079 må alle hvite kort kunne fungere sammen med nok svarte kort. De åtte
3080 skribentene legger ned en utrolig mengde arbeid i å skape nye kort til
3081 spillet. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har dagelange diskusjoner om bruk av komma</span>»</span>, sa
3082 Max.  <span class="quote">«<span class="quote">Den tilbakelente tonen i kortene gir folk inntrykk av at det er
3083 enkelt å skrive dem, men det er faktisk mye arbeid og ordkløveri.</span>»</span>
3084     </p><p>
3085       Det betyr at å lage dem sammen med fansen deres, virkelig ikke
3086 virker. Selskapet har en innleveringsmulighet på hjemmesiden sin, og de får
3087 inn tusenvis av forslag, men det er sjelden at et innsendt kort kommer
3088 med. De åtte første forfatterne er og blir de viktigste bidragsytere til nye
3089 grupper tilleggskort, og andre nye produkter utgitt av
3090 selskapet. Interessant nok er kreativiteten i kundebasen deres egentlig bare
3091 en ressurs for selskapet, først når det opprinnelige arbeidet er ferdig og
3092 publisert, og idet folk lager sine egne tilpasninger til spillet.
3093     </p><p>
3094       På tross av all sin suksess, er de som lager Cards Against Humanity bare
3095 delvis motivert av penger. Max sier de alltid har vært interessert i Walt
3096 Disney sin filosofi om økonomisk suksess. <span class="quote">«<span class="quote">Vi lager ikke vitser og
3097 spill for å tjene penger – vi tjener penger slik at vi kan lage flere vitser
3098 og spill</span>»</span>, sa han.
3099     </p><p>
3100       Selskapet har faktisk gitt mer enn fire millioner dollar til forskjellige
3101 veldedighetsorganisasjoner og formål. <span class="quote">«<span class="quote">Kort er ikke vår plan for
3102 livet</span>»</span>, sa Max. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har andre interesser og hobbyer. Vi er
3103 opptatt av andre ting som skjer i våre liv. Mye av aktivismen vi har deltatt
3104 i springer ut fra at vi bruker ting fra resten av livene våre og kanaliserer
3105 noe av spillets spenningen inn i det.</span>»</span>
3106     </p><p>
3107       Å se penger som drivstoff i stedet for det endelige målet, er det som har
3108 gjort dem i stand til, uten reservasjon, å favne om Creative
3109 Commons-lisensiering. CC-lisensiering endte opp som et forstandig
3110 markedsføringsgrep for selskapet, men likevel, å gi opp den eksklusive
3111 kontrollen over sitt arbeid betyr nødvendigvis å gi opp noe av mulighetene
3112 til å hente ut mer penger fra kunder.
3113     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke riktig for alle å legge ut alt med CC-lisens</span>»</span>, sa
3114 Max. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du har som eneste mål å tjene masse penger, så er ikke CC
3115 beste strategi. Denne forretningsmodellen tilsvarer imidlertid med dine
3116 verdier, og hvem du er og hvorfor du lager ting.</span>»</span>
3117     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="the-conversation"></a>Kapittel 8. The Conversation</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
3118         The Conversation er en uavhengig kilde for nyheter, hentet fra akademiske og
3119 forskningsamfunnet og levert direkte til publikum over Internett. Grunnlagt
3120 2011 i Australia.
3121       </p><p>
3122           <a class="ulink" href="http://theconversation.com" target="_top">http://theconversation.com</a>
3123         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling fra
3124 innholdsleverandørene (universiteter betaler kontingent for å ha sine
3125 fakulteter som forfattere), ekstern prosjektfinansiering
3126       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 4. februar 2016
3127       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Andrew Jaspan, grunnlegger
3128       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
3129     \textit{
3130         Profilen skrevet av Paul Stacey
3131       }
3132     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
3133       Andrew Jaspan tilbrakte flere år som redaktør for store aviser, inkludert
3134 The Observer i London, The Sunday Herald i Glasgow og The age i Melbourne,
3135 Australia. Han opplevde selv nedgangen for avisene, inkludert fallet i
3136 inntekter, og permitteringer, og konstant press for kostnadsreduksjon. Etter
3137 at han forlot The Age i 2005, forsvant ikke hans bekymring for fremtidens
3138 journalistikk. Andrew forpliktet seg til å koke opp en alternativ modell.
3139     </p><p>
3140       På det tidspunktet han forlot jobben som redaktør av Melbourne Age, undret
3141 Andrew seg på hvor borgerne ville få nyheter forankret i fakta og bevis
3142 snarere enn i mening eller ideologi. Han mente det fortsatt var etterspørsel
3143 etter journalistikk med dybde og substans, men var bekymret for økende fokus
3144 på det spekulative.
3145     </p><p>
3146       Mens han var i avisen <span class="quote">«<span class="quote">The Age</span>»</span>, var han blitt venner med en
3147 prorektor ved et universitet i Melbourne, som oppmuntret ham til å snakke
3148 med gløgge folk på hele lærestedet – en astrofysiker, en nobelprisvinner,
3149 forskere fra geovitenskap, økonomer ... Disse var dyktige folk som han
3150 ønsket var mer involvert i å informere verden om hva som skjer, og rette
3151 feilene som dukker opp i media. De var imidlertid uvillige til å engasjere
3152 seg i massemedia. Ofte forsto ikke journalister hva de sa, eller valgte
3153 ensidig ut hvilket aspekt av en historie som ble fortalt, og publiserte en
3154 versjon som fagfolkene følte var feil eller feilkarakterisert. Aviser ønsker
3155 å tiltrekke seg et stort publikum. Forskere vil kommunisere seriøse nyheter,
3156 funn og innsikter. Det er ikke en perfekt overensstemmelse
3157 (match). Universiteter har massive lagre med kunnskap, forskning, visdom og
3158 ekspertise. Men mye av dette ligger bak en vegg de har laget selv – det er
3159 metaforene om en inngjerdet hage og elfenbenstårnet, og i mer bokstavelig
3160 forstand, betalingsveggen. Bredt sagt er universiteter en del av samfunnet,
3161 men frakoblet det. De er en enorm offentlig ressurs, men ikke så bra på å
3162 presentere sin kompetanse til det bredere publikum.
3163     </p><p>
3164       Andrew trodde han kunne hjelpe til med å koble akademikere til den
3165 offentlige arenaen igjen, og kanskje bidra til at samfunnet finner løsninger
3166 på større problemer. Han tenkte på å koble profesjonelle redaktører med
3167 universitet og forskere, til å arbeider én-til-én for å forbedre alt fra
3168 fortellingsstruktur til overskrift, bildetekster og sitater. Redaktørene kan
3169 bidra til å gjøre noe som er akademisk, til noe forståelig og lesbart. Dette
3170 ville vært en hovedforskjell fra tradisjonell journalistikk – emneeksperten
3171 ville fått en sjanse å se artikkelen, og gi den en endelig godkjenning før
3172 den blir publisert. Sammenlign dette med journalister som bare plukker og
3173 velger sitater, og skriver hva enn de måtte ønske.
3174     </p><p>
3175       De han snakket med likte denne idéen, og Andrew gikk i gang med å skaffe
3176 penger og støtte ved hjelp av Commonwealth Scientific og Industrial Research
3177 Organisation (CSIRO), University of Melbourne, Monash University, University
3178 of Technology Sydney, og University of Western Australia. Disse
3179 grunnleggende samarbeidspartnere så verdien av en uavhengig
3180 informasjonskanal som også ville bli et utstillingsvindu for talent og
3181 kunnskap i universitets- og forskningssektoren. Med deres hjelp, i 2011, ble
3182 Conversation lansert som en uavhengig nyhetsside i Australia. Alt som
3183 publiseres i Conversation lisensieres åpent med Creative Commons.
3184     </p><p>
3185       Conversation er grunnlagt på den oppfatning at forankringen av et fungerende
3186 demokrati er tilgang til uavhengig, informativ journalistikk med høy
3187 kvalitet. Conversations mål er at folk skal få en bedre forståelse av
3188 aktuelle saker og komplekse problemstillinger – og forhåpentligvis også
3189 høyne kvaliteten på den offentlige diskusjonen. Conversation ser seg selv
3190 som en kilde til pålitelig informasjon til vårt felles beste. Kjerneoppgaven
3191 deres er enkel: Å gi leserne en pålitelig kilde til bevisbasert informasjon.
3192     </p><p>
3193       Andrew jobbet hardt for å gjenoppfinne en metodikk for å lage pålitelig,
3194 troverdig innhold. Han innførte strenge nye arbeidsrutiner, prinsipper og
3195 koder for utføringen.<a href="#ftn.idm1119" class="footnote" name="idm1119"><sup class="footnote">[116]</sup></a> Disse inkluderer
3196 full åpenhet om hvem hver forfatter er (med sin relevante kompetanse); hvem
3197 som finansierer forskningen deres; og om det er noen potensielle eller
3198 faktiske interessekonflikter. Viktig er det også hvor innholdet kommer fra,
3199 og selv om det kommer fra universitets- og forskningssamfunnet, må det
3200 fremdeles være helt åpent.  Conversation befinner seg ikke bak
3201 betalingsmur. Andrew tror at tilgang til informasjon er et likhetsspørsmål –
3202 alle skal ha tilgang, som tilgang til rent vann. Conversation er forpliktet
3203 til et åpent og gratis Internett. Alle bør ha gratis tilgang til innholdet
3204 deres, kunne dele det, eller publiserere det på nytt.
3205     </p><p>
3206       Creative Commons hjelper til med disse målene; artiklene publiseres med
3207 Attribution-NoDerivs-lisens (CC BY-ND). Det er fritt tilgjengelig for andre
3208 å viderepublisere et annet sted så lenge henvisning er gitt, og innholdet
3209 ikke er endret. I fem år har mer enn tjueto tusen nettsteder republisert
3210 innholdet. Conversations nettsted får om lag 2,9 millioner unike
3211 sidevisninger pr. måned, men gjennom viderepublisering har de trettifem
3212 millioner lesere. Dette kunne ikke blitt gjort uten Creative
3213 Commons-lisensen, og etter Andrews syn, er Creative Commons sentral i alt
3214 Conversation gjør.
3215     </p><p>
3216       Når leserne kommer over Conversation, virker det som om de liker det de
3217 finner, og anbefaler det til venner, kolleger, og sine nettverk. Leserskaren
3218 har primært vokst gjennom jungeltelegrafen. Selv om de ikke har salg og
3219 markedsføring, fremmer de sitt arbeid gjennom sosiale medier (inkludert
3220 Twitter og Facebook), og ved å være en akkreditert leverandør til Google
3221 News.
3222     </p><p>
3223       Det er vanlig for grunnleggerne av alle selskaper å spørre seg selv hva
3224 slags selskap det skal være. Det ble raskt klart for grunnleggerne av
3225 Conversation at de ønsket å opprette et offentlig gode i stedet for å tjene
3226 penger på informasjonen. De fleste medieselskaper arbeider med å samle så
3227 mange øyne som mulig for salg av annonser. Conversation-stifterne ønsket
3228 ikke den modellen. De har ingen reklame og er et
3229 ikke-for-profitt-foretagende.
3230     </p><p>
3231       I dag er det ulike utgaver av Conversation for Afrika, Storbritannia,
3232 Frankrike og USA, i tillegg til en for Australia. Alle fem versjonene har
3233 egne redaksjonelle kolofoner, eget rådgivende styre og eget
3234 innhold. Conversations globale virtuelle redaksjon har omtrent nitti ansatte
3235 som arbeider med trettifem tusen akademikere fra over seksten hundre
3236 universiteter over hele verden. Conversation ønsker å jobbe med
3237 universitetsforskere fra enda flere deler av verden.
3238     </p><p>
3239       I tillegg har hver utgave sitt eget sett av finansieringspartnere,
3240 strategiske partnere og finansielle bidragsytere. De har mottatt
3241 finansiering fra stiftelser, bedrifter, institusjoner og individuelle
3242 donasjoner, men Conversation beveger seg mot betalt medlemskap fra
3243 universiteter og forskningsinstitusjoner for å videreføre
3244 virksomheten. Dette ville sikre den nåværende tjenesten, og hjelpe til med å
3245 forbedre dekning og funksjoner.
3246     </p><p>
3247       Når forskere ved medlemsuniversiteter skriver en artikkel, så er det en viss
3248 bygging av universitetets varemerke knyttet til artikkelen. På nettsiden til
3249 Conversation, så står betalende medlemsuniversiteter oppført som
3250 <span class="quote">«<span class="quote">medlemmer og sponsorer</span>»</span>. Tidlige deltagere presenteres som
3251 <span class="quote">«<span class="quote">stiftelsesmedlemmer</span>»</span>, med plass i det redaksjonelle rådgivende
3252 styre.
3253     </p><p>
3254       Akademikere betales ikke for sine bidrag, men får fri redigeringsbistand fra
3255 en profesjonell (fire til fem timer i gjennomsnitt per stykke). De får også
3256 tilgang til et stort publikum. Hver forfatter og medlemsuniversitet har
3257 tilgang til en spesiell analyseoversikt der de kan se hvor langt en artikkel
3258 rekker ut. Beregningene omfatter hva folk kvitrer, kommentarene, landene
3259 lesekretsen representerer, hvor artikkelen er viderepublisert, og antall
3260 lesere per artikkel.
3261     </p><p>
3262       Conversation planlegger å utvide analyseverktøyet til å vise ikke bare
3263 spredning, men innvirkning. Dette sporer aktiviteter, atferd og hendelser
3264 som følge av publikasjonen, inkludert ting som at en fagperson blir bedt om
3265 å være med på en forestilling for å diskutere sitt bidrag, holde en tale på
3266 en konferanse, samarbeide, sende et bidrag til en journal og konsultere et
3267 selskap om et emne.
3268     </p><p>
3269       Disse gjennomslags- og rekkeviddeberegningene viser fordelene ved
3270 medlemskap. Med Conversation kan universiteter engasjere offentligheten, og
3271 vise at de er verdifulle.
3272     </p><p>
3273       Med sitt slagord, <span class="quote">«<span class="quote">Akademisk standhaftighet, journalistisk
3274 finesse</span>»</span>, representerer Conversation en ny form for journalistikk som
3275 bidrar til bedre informerte borgere, og forbedret demokrati rundt om i
3276 verden. Dets åpne forretningsmodell og bruk av Creative Commons viser
3277 hvordan det er mulig å bygge opp både et offentlig gode, og skaffe
3278 operasjonelle inntekter samtidig.
3279     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1119" class="footnote"><p><a href="#idm1119" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a><a class="ulink" href="http://theconversation.com/us/charter" target="_top">http://theconversation.com/us/charter</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="cory-doctorow"></a>Kapittel 9. Cory Doctorow</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
3280         Cory Doctorow er en science fiction-forfatter, aktivist, blogger og
3281 journalist med base i USA.
3282       </p><p><a class="ulink" href="http://craphound.com" target="_top">http://craphound.com</a> og <a class="ulink" href="http://boingboing.net" target="_top">http://boingboing.net</a>
3283       </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for fysiske
3284 kopier (boksalg), betal-hva-du-vil, salg av rettigheter til bokoversettelser
3285       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 12. januar 2016
3286       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
3287     \textit{
3288         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
3289       }
3290     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
3291       Cory Doctorow hater begrepet <span class="quote">«<span class="quote">forretningsmodell</span>»</span>, og han er
3292 ubøyelig på at han ikke er en merkevare. <span class="quote">«<span class="quote">For meg er merkevarebygging
3293 idéen om at du kan ta en ting som har visse kvaliteter, fjerne kvalitetene
3294 og så gå i gang med å selge det</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg holder ikke på
3295 for å prøve å finne ut hvordan man blir en merkevare. Jeg gjør det som egger
3296 meg i det å arbeide et utallig antall timer fordi det er det aller viktigste
3297 jeg vet hvordan skal gjøres.</span>»</span>
3298     </p><p>
3299       Cory kaller seg entreprenør. Han liker å si at hans suksess kom fra å gjøre
3300 ting folk tilfeldigvis liker, for så å ikke være i veien når de deler det.
3301     </p><p>
3302       Han er science fiction-forfatter, aktivist, blogger og journalist. Han
3303 begynte med sin første roman, Down and Out in the Magic Kingdom, i 2003, med
3304 sitt arbeid publisert med en Creative Commons-lisens. Cory er medredaktør av
3305 det populære CC-lisensierte nettstedet Boing Boing, der han skriver om
3306 teknologi, politikk, opphavsrett og programvarepatenter. Han har også
3307 skrevet flere sakprosabøker, inkludert den nyeste <span class="quote">«<span class="quote">Information Doesn’t
3308 Want to Be Free</span>»</span>, om måtene innholdsprodusenter kan skaffe seg et
3309 levebrød i Internett-alderen.
3310     </p><p>
3311       Cory tjener primært penger ved å selge fysiske bøker, men han tar også
3312 betalt på foredragsarrangementer, og eksperimenterer med
3313 betal-hva-du-vil-modeller for sitt arbeid.
3314     </p><p>
3315       Mens Corys omfattende fiksjonsforfatterskap har en stor tilhengerskare, er
3316 han like godt kjent for sin aktivisme. Han er en frittalende motstander av
3317 at restriktiv opphavsretts- og digitale restriksjonsmekanismer
3318 (DRM-teknologi ) brukes til å låse innhold, fordi han mener begge
3319 undergraver innholdsprodusenters- og offentlighetens interesser. Han er
3320 spesialrådgiver for Electronic Frontier Foundation, hvor han er involvert i
3321 en rettssak som utfordrer den amerikanske lovens beskyttelse av DRM. Cory
3322 sier at hans politiske arbeid ikke er direkte inntektsbringende, men hvis
3323 han ga det opp, tror han at han vil miste troverdighet, og enda viktigere,
3324 tape pågangsmotet som driver ham til å lage innhold. <span class="quote">«<span class="quote">Mitt politiske
3325 arbeid er et annet uttrykk for den samme kunstnerisk-politiske
3326 trangen</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mistenker at hvis jeg sluttet med
3327 tingene som ikke gir inntekter, ville oppriktigheten forsvinne fra det jeg
3328 gjør, og kvaliteten som gjør at folk liker det jeg gjør, ville bli
3329 borte.</span>»</span>
3330     </p><p>
3331       Cory har lykkes økonomisk, men penger er ikke hans viktigste motivasjon. I
3332 begynnelsen i boka  <span class="quote">«<span class="quote">Information Doesn’t Want to Be Free</span>»</span>
3333 understreker han hvor viktig det er å ikke bli kunstner, hvis målet ditt er
3334 å bli rik. <span class="quote">«<span class="quote">Å velge kunsten fordi du ønsker å bli rik er som å kjøpe
3335 lodd, fordi du vil bli rik</span>»</span>, skrev han. <span class="quote">«<span class="quote">Det kan fungere, men
3336 det vil nesten helt sikkert ikke gjøre det. Men selvfølgelig, det er alltid
3337 noen som vinner på lodd.</span>»</span>  Han erkjenner at han er en av de heldige
3338 få som <span class="quote">«<span class="quote">får det til</span>»</span>, men han sier han vil skrive samme
3339 hva. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er nødt til å skrive</span>»</span>, skrev han. <span class="quote">«<span class="quote">Lenge før
3340 jeg skrev for å få mat på bordet og tak over hodet, skrev jeg for å holde
3341 meg selv frisk.</span>»</span>
3342     </p><p>
3343       Akkurat som penger ikke er hovedmotivasjonen hans for å skape, er ikke
3344 penger hovedmotivasjonen hans for å dele. For Cory er å dele verkene sine
3345 med Creative Commons-lisens et moralsk imperativ. <span class="quote">«<span class="quote">Det føltes moralsk
3346 riktig</span>»</span>, sa han om sin beslutning om å ta i bruk Creative
3347 Commons-lisenser. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg følte at jeg ikke bidro til den
3348 overvåkningskulturen og sensuren som er laget for å prøve å stoppe
3349 kopieringen.</span>»</span> Med andre ord symboliserer bruken av CC-lisenser hans
3350 verdensbilde.
3351     </p><p>
3352       Han føler også at det finnes et solid kommersielt grunnlag for lisensiering
3353 av sine verk med Creative Commons. Selv om han erkjenner at han ikke har
3354 vært i stand til å gjøre et kontrollert eksperiment for å sammenligne de
3355 kommersielle fordelene ved lisensiering med CC opp mot å reservere alle
3356 rettigheter, så mener han at han har solgt flere bøker ved å bruke en
3357 CC-lisens enn han ville ha gjort uten. Cory sier at hans mål er å overbevise
3358 folk om at de skal betale ham for arbeidet hans. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg startet med å
3359 ikke kalle dem tyver</span>»</span>, sa han.
3360     </p><p>
3361       Cory startet bruken av CC-lisenser like etter at de ble formulert og
3362 publisert. Da hans første novelle kom ut, sa han at science
3363 fiction-sjangeren var misbrukt av folk som lastet ned og delte bøker uten
3364 lov. Da han i samråd med sin forlegger tok dem som gjorde dette på nett i
3365 nærmere øyesyn, skjønte de at det så mer ut som bokmarkedsføring. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg
3366 visste at det var en symbiose mellom en entusiastisk leserskare og suksess
3367 som skribent</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">På den tiden tok det åtti timer å gjøre
3368 en papirbok om til tekst igjen med (OCR – optical character recognition),
3369 noe som krever mye innsats. Jeg besluttet å spare dem tiden og energien, og
3370 gi ut boken min gratis i et format som var  beregnet for spredning.</span>»</span>
3371     </p><p>
3372       Cory innrømmer at satsingen hans var ganske liten da han først tok i bruk
3373 Creative Commons-lisenser. Han måtte bare selge to tusen eksemplarer av boka
3374 si for å gå i null. Folk sa ofte at han kun var i stand til å nytte
3375 CC-lisensiering med hell på dette tidspunktet, fordi han var i
3376 startfasen. Nå sier de at det er som følge av hans etablerte forfatterskap.
3377     </p><p>
3378       "Faktum er", sier Cory, "at ingen har funnet en måte å hindre folk fra å
3379 kopiere ting de liker". Snarere enn å opptre naturstridig, gjør han sine
3380 verk delbare av natur. <span class="quote">«<span class="quote">Å ikke stå i veien for folk som vil dele sin
3381 kjærlighet til deg med andre mennesker høres opplagt ut, men det er
3382 oppsiktsvekkende mange som gjør det</span>»</span>, sa han.
3383     </p><p>
3384       Ved å gjøre sitt arbeid tilgjengelig med CC-lisenser kan han se på sine mest
3385 ihuga tilhengere som sine ambassadører. <span class="quote">«<span class="quote">Å være åpen for
3386 tilhenger-aktivitet gjør deg til en del av samtalen om hva tilhengere gjør
3387 med dine verk, og hvordan de kommuniserer med det</span>»</span>, sa han. Corys
3388 egen nettside framhever regelmessig kule ting hans publikum har gjort med
3389 verkene hans. Ulikt selskaper som Disney, som tenderer til å ikke ha direkte
3390 kontakt med sine tilhengeres aktiviteter, har han en nær sameksistens med
3391 sitt publikum. <span class="quote">«<span class="quote">Å engasjerer publikumet ditt kan ikke garantere
3392 suksess</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Og Disney er et eksempel å merke seg, idet
3393 det tross alt er det mest vellykkede selskapet i den kreative
3394 industrien. Dog regner jeg med at sannsynligheten for å bli som Disney er
3395 heller liten, så jeg bør ta all den hjelp jeg kan få.</span>»</span>
3396     </p><p>
3397       Hans første bok ble publisert med den mest restriktive Creative
3398 Commons-lisensen, Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND). Den
3399 tillater kun helhetlig kopiering for ikke-kommersielle formål. Hans senere
3400 arbeider kom ut under Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisensen (CC
3401 BY-NC-SA), som gir folk retten til å endre hans arbeider for
3402 ikke-kommersielle formål, men bare hvis de deler på like lisensvilkår. Før
3403 han utgir sitt arbeid under en CC-lisens som tillater bearbeidelser, selger
3404 han alltid retten til å oversette boka til andre språk til en kommersiell
3405 forlegger først. Han ønsker å nå nye potensielle kjøpere i andre deler av
3406 verden, og tror det er vanskeligere å få folk til å betale for oversettelser
3407 hvis det allerede finnes uprofesjonelle oversettelser tilgjengelig gratis.
3408     </p><p>
3409       I sin bok <span class="quote">«<span class="quote">Information Doesn't Want to Be Free</span>»</span>, sammenligner
3410 Cory sin filosofi med løvetannen. De produserer tusener av frø hver vår, og
3411 de blåses for alle vinder i alle retninger. Strategien er å maksimalisere
3412 antall tilfeldigheter som må på plass for at den skal kunne videreføre sin
3413 herkomst. Likeledes sier han at det finnes mange der ute som ønsker å kjøpe
3414 kreative arbeider, eller kompensere forfattere for dem, på en eller annen
3415 måte. <span class="quote">«<span class="quote">Desto flere steder dine verk kan finne sitt publikum, desto
3416 større er sjansen for at en potensiell kunde skal dukke opp</span>»</span>, skrev
3417 han. <span class="quote">«<span class="quote">Kopiene andre lager av verkene mine koster meg ingenting, og
3418 gjør det mulig at jeg vil få noe tilbake.</span>»</span>
3419     </p><p>
3420       Bruken av CC-lisens på verkene sine øker sjansen for at de skal deles viden
3421 rundt om på nettet. Han unngår DRM (Digital rights management) – og er åpen
3422 på at han er mot praksisen – av lignende grunner. DRM binder et verk til én
3423 plattform. Denne digitale låsen medfører i sin tur at forfatterne mister
3424 kontroll over egne verk, og levner kontrollen til plattformen. Han kaller
3425 det Corys første lov: <span class="quote">«<span class="quote">Hver gang noen putter en lås på noe som
3426 tilhører deg, og ikke ønsker å gi deg nøkkelen, er den ikke der i hensikt å
3427 gagne deg</span>»</span>.
3428     </p><p>
3429       Cory jobber med det utgangspunkt at kunstnere har gevinst av at det er
3430 flere, snarere enn færre, steder der verkene deres er
3431 tilgjengelig. Internett har åpnet opp disse mulighetene, men DRM er utformet
3432 for å begrense dem. <span class="quote">«<span class="quote">På den ene siden kan vi i god tro gjøre vårt
3433 arbeid tilgjengelig for et bredt publikum</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">På den
3434 andre siden gjør formidlerne vi tradisjonelt har gått til det vanskeligere å
3435 unngå dem</span>»</span>. Cory ser hele tiden etter måter å nå ut til sitt publikum
3436 uten å måtte stole på store plattformer som ønsker å ta over kontrollen over
3437 verkene hans.
3438     </p><p>
3439       Cory sier at hans nettbaserte e-boksalg har vært lavere enn sine
3440 konkurrenters, og han mener noe av det skriver seg til bruken av
3441 CC-lisensiering, idet det gjør arbeidene tilgjengelige gratis. Han tror dog
3442 at folk er villige til å betale for innhold de liker, selv når det er
3443 tilgjengelig gratis, så lenge det er enkelt å gjøre. Han traff helt blink i
3444 bruken av Humble Bundle, en plattform som tillater folk å betale det de vil,
3445 for DRM-frie versjoner av et knippe arbeider. Han planlegger å sette sitt
3446 eget betal-hva-du-vil -eksperiment ut i livet snart.
3447     </p><p>
3448       Tilhengere er i særdeleshet villig til å betale når de føler seg personlig
3449 knyttet til artisten. Cory arbeider hardt for å knytte slike personlige
3450 bånd. Én måte han gjør dette på er å personlig besvare hver eneste e-post
3451 han får. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ser på historien til artister, vil du se at de
3452 fleste dør i elendighet</span>»</span>, sier han. <span class="quote">«<span class="quote">Det betyr at vi artister
3453 selv må finne måter å forsørge oss på, når publikums smak tar en annen
3454 retning, når åndsverksrettigheter ikke lenger gir inntekter. Å sikre sin
3455 fremtidige artistiske karriére handler på mange måter om å holde kontakten
3456 med dem som har blitt rørt av dine verker.</span>»</span>
3457     </p><p>
3458       Corys realisme når det gjelder hvor vanskelig det er å leve av kunsten gjør
3459 seg ikke gjeldende som pessimisme når det gjelder internettalderen. Isteden
3460 sier han at det faktum at det er vanskelig å livnære seg som artist, ikke er
3461 noe nytt. <span class="quote">«<span class="quote">Det som er nytt</span>»</span>, skriver han i sin bok, <span class="quote">«<span class="quote">er
3462 hvor mange måter det går an å lage ting på, og hvordan man får dem inn i
3463 andre folks sinn og hender</span>»</span>.
3464     </p><p>
3465       Det har aldri vært lettere å rette tankene i løvetannens baner.
3466     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="figshare"></a>Kapittel 10. Figshare</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
3467         Figshare er et selskap som er basert på fortjeneste, og tilbyr et online
3468 (nettbasert) oppbevaringssted der forskere kan bevare og dele resultatet av
3469 sin forskning, inkludert tall, datasett, bilder og videoer. Grunnlagt i 2011
3470 i Storbritannia.
3471       </p><p>
3472           <a class="ulink" href="http://figshare.com" target="_top">http://figshare.com</a>
3473         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Plattform som tilbyr
3474 betalte tjenester til innholdsleverandører
3475       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 28. januar 2016
3476       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Mark Hahnel, grunnlegger
3477       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
3478     \textit{
3479         Profilen skrevet av Paul Stacey
3480       }
3481     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
3482       Figshares mål er å endre den vitenskapelige publiseringens fremside gjennom
3483 forbedret formidling, gjenkjenning og gjenbruk av akademisk
3484 forskning. Figshare er et oppbevaringssted hvor brukere kan gjøre alle
3485 resultatene av sin forskning tilgjengelig — fra plakater og presentasjoner
3486 til datasett og kode — på en måte som er lett å oppdage, sitere og
3487 dele. Brukerne kan laste opp alle filformater, som deretter kan
3488 forhåndsvises i en nettleser. Forskningsresultater formidles på en måte som
3489 den gjeldende modellen for vitenskapelig disiplinpublisering ikke tillater.
3490     </p><p>
3491       Figshares grunnlegger, Mark Hahnel, får ofte spørsmål om hvordan han tjener
3492 penger? Hvordan vet vi at du er her om fem år? Kan du, som er for
3493 fortjeneste, være å stole på? Svarene har utviklet seg over tid.
3494     </p><p>
3495       Mark sporer opprinnelsen til Figshare tilbake til da han som student skulle
3496 ta sin Ph.D.-eksamen i stamcellebiologi. Hans forskning involverte å arbeide
3497 med videoer av stamceller i bevegelse. Men da han skulle publisere sin
3498 forskning, var det umulig for ham å også publisere videoer, figurer,
3499 diagrammer og datasett. Dette var frustrerende. Mark trodde at å publisere
3500 sin forskning fullstendig, ville føre til flere sitater, og være bedre for
3501 hans karriere.
3502     </p><p>
3503       Mark anser seg ikke som noen avansert programmerer. Beleilig nok hadde ting
3504 som skybasert regnekraft (databehandling) og wikier blitt allemannseie, og
3505 han trodde det ville vært mulig å putte sitt forskningsarbeid på nett, og
3506 dele det med alle. Dernest begynte han å arbeide med en løsning.
3507     </p><p>
3508       Det var to nøkkelbehov: Lisensene måtte gjøre dataene mulig å sitere, samt å
3509 gi dem varige identifikatorer – nettadresser som alltid peker tilbake til
3510 originalobjektet for å sikre at forskningen kan siteres på lang sikt.
3511     </p><p>
3512       Mark valgte digitale objektidentifikatorer (DOI-er) for å møte behovet for
3513 vedvarende identifikatorer. I DOI-systemet blir et objekts metadata lagret
3514 som en serie nummer i DOI-navnet. Å referere til et objekt ved sitt DOI er
3515 mer stabilt enn å bruke nettadressen, fordi plasseringen av et objekt
3516 (nettsiden eller -adressen) ofte kan endre seg. Mark gikk i partnerskap med
3517 DataCite for å tilby DOI-er for forskningsdata.
3518     </p><p>
3519       Når det gjelder lisenser, valgte Mark Creative Commons. Miljøene for åpen
3520 tilgang og tilsvarende forskning brukte allerede, og anbefalte Creative
3521 Commons. Basert på hva som skjedde i de kretsene, og Marks samtaler med sine
3522 fagfeller, gikk han for CC0 (tilsvarende offentlig eie) for datasett og CC
3523 BY (Attribution) for figurer, videoer og datasett.
3524     </p><p>
3525       Mark begynte å bruke DOI-er og Creative Commons for egen forskning. Han
3526 hadde en vitenskapsblogg der han skrev om det, og gjorde all dataen
3527 åpen. Folk startet å kommentere på bloggen hans at de ønsket å gjøre det
3528 samme. Så han åpnet det opp for dem også.
3529     </p><p>
3530       Folk likte grensesnittet og den enkle prosessen for å laste opp. Spørsmålene
3531 kom så om hvorvidt avhandlinger, prosjektfinansieringssøknader og kode kunne
3532 deles. Innlemming av kode bød på nye spørsmål vedrørende lisensiering, siden
3533 Creative Commons-lisensene ikke brukes for programvare. For å tillate deling
3534 av programvarekode brukte Mark MIT-lisensen, men GNU- og Apache-lisenser kan
3535 også brukes.
3536     </p><p>
3537       Mark trengte investeringer for å gjøre dette til et skalerbart
3538 produkt. Etter noen mislykkede forsøk på å skaffe finansiering, viste
3539 britiske Digital Science interesse, men insisterte på en mer levedyktig
3540 forretningsmodell. Digital Science bidro med en innledende investering, før
3541 de sammen kom opp med en freemium-aktig forretningsmodell.
3542     </p><p>
3543       Under freemium-modellen laster akademikere gratis opp forskningen sin til
3544 Figshare for lagring og deling. Hvert forskningsobjekt er lisensiert med
3545 Creative Commons, og mottar en DOI-lenke (DOI: Digital object identifier). I
3546 premium-alternativet blir  forskere krevet en avgift for gigabyte med privat
3547 lagringsplass, og for private nettsteder designet for et bestemt antall
3548 partnere i et forskningssamarbeid, som er ideelt for større grupper og
3549 geografisk spredte forskningsgrupper. Figshare oppsummerer sine verdimål for
3550 forskere som <span class="quote">«<span class="quote">Du beholder eierskapet. Du lisensierer det. Du
3551 krediteres. Vi sørger bare for at det varer</span>»</span>.
3552     </p><p>
3553       Figshare ble lansert i januar 2012. (Fig i Figshare står for tall.) Ved å
3554 bruke investeringsfond fikk Mark til betydelige forbedringer i Figshare. For
3555 eksempel kan forskere raskt forhåndsvise forskningsfilene i en nettleser
3556 uten å laste dem ned først, eller forutsette en tredjeparts
3557 programvare. Journaler (tidsskrifter) som fortsatt i stor grad publiserte
3558 artikler som statiske ikke-interaktive PDF-filer, ble interessert i å få
3559 Figshare til å gi dem denne funksjonaliteten.
3560     </p><p>
3561       Figshare utvidet sin forretningmodell til å omfatte tjenester for
3562 tidsskrifter. Figshare begynte å leie ut plass til store datamengder
3563 tilknyttet tidsskriftenes nettartikler. Disse tilleggsdataene forbedret
3564 kvaliteten på artiklene. Å sette ut denne tjenesten til Figshare gjorde at
3565 utgiverne slapp å utvikle denne funksjonaliteten som en del av sin egen
3566 infrastruktur. Data som Figshare huser har også en lenke tilbake til
3567 artikkelen, noe som gir flere videreklikk og høyere lesertall – en fordel
3568 både for tidsskriftsutgivere og forskere. Figshare bidrar nå med
3569 infrastruktur til forskningsdata for en rekke utgivere medregnet Wiley,
3570 Springer Nature, PLOS, og Taylor og Francis, for å nevne noen, og har
3571 overbevist dem om å bruke Creative Commons-lisenser for dataene.
3572     </p><p>
3573       Regjeringer tildeler betydelige offentlige midler til forskning. Parallelt
3574 med lanseringen av Figshare begynte regjeringer over hele verden å  be om at
3575 forskning de finansierer,  er åpen og tilgjengelig. De påla  forskere og
3576 akademiske institusjoner å administrere og spre sine forskningsresultater
3577 bedre. Institusjoner som vil overholde dette nye mandatet ble interessert i
3578 Figshare. Figshare har igjen diversifisert (spredt) sin forretningsmodell,
3579 og lagt til tjenester for institusjoner.
3580     </p><p>
3581       Figshare tilbyr nå en rekke avgiftsbaserte tjenester til institusjoner,
3582 inkludert sin egen miniutgave av Figshare for institusjoner (kalt Figshare
3583 for Institutions) som gir et sikkert rom for institusjonenes forskningsdata
3584 i skyen. Tjenestene inkluderer ikke utleie av plass, men databeregninger,
3585 dataformidling og administrasjon av brukergrupper. Figshares arbeidsflyt og
3586 tjenestene de tilbyr for institusjoner, tar hensyn til behovene til
3587 bibliotekarer og administratorer, samt av forskerne.
3588     </p><p>
3589       Som med forskere og utgivere, oppmuntret Figshare-institusjoner om å dele
3590 sin forskning med CC BY (Attribution) og data med CC0 (for
3591 offentligheten). Bidagsytere som forutsetter at forskere og institusjoner
3592 bruker åpen lisensiering, tror på sosialt ansvar og fordelene ved å gjøre
3593 forskning tilgjengelig for alle. Å publisere forskning på denne åpne måten
3594 er kommet til å bli kalt <span class="quote">«<span class="quote">open access</span>»</span>, åpen adgang. Men ikke
3595 alle bidragsytere spesifiserer CC BY; noen institusjoner vil tilby forskere
3596 et valg, inkludert mindre liberale lisenser som CC BY-NC
3597 (Attribution-NonCommercial), CC BY-SA (Attribution-ShareAlike) eller CC
3598 BY-ND (Attribution-NoDerivs).
3599     </p><p>
3600       For Mark skapte dette en konflikt. På den ene siden er prinsippene og
3601 fordelene av åpen vitenskap i hjertet av Figshare, og Mark mener CC BY er
3602 den beste lisensen for dette. På den annen side sa institusjoner at de ikke
3603 ville bruke Figshare med mindre det tilbys et utvalg av lisenser. Han nektet
3604 i utgangspunktet å tilby noe utover CC0 og CC BY, men etter å ha sett et
3605 CERN-prosjekt med åpen kildekode tilby alle Creative Commons-lisensene uten
3606 noen negative konsekvenser, bestemte han seg å følge etter.
3607     </p><p>
3608       Mark tenker på å lage en Figshare-studie, som sporer forskningsformidling
3609 med Creative Commons-lisens, og samle beregninger av visninger, referanser,
3610 og nedlastinger. Da kan du se hvilken lisens som genererer den største
3611 effekten. Hvis data viste at CC BY er mer slagkraftig, tror Mark at flere og
3612 flere forskere og institusjoner vil gjøre den til sin valgte lisens.
3613     </p><p>
3614       Figshare har et programmeringsgrensesnitt (API - Application Programming
3615 Interface) som gjør det mulig å hente data fra Figshare, og bruke det i
3616 andre programmer. Som eksempel delte Mark et Figshare-datasett som viste
3617 publiseringsabonnementskostnader betalt av høyere utdanningsinstitusjoner i
3618 Storbritannia til ti store publiseringsforlag.<a href="#ftn.idm1232" class="footnote" name="idm1232"><sup class="footnote">[117]</sup></a> Figshare sitt API muliggjør bruk av den dataen i et program av en
3619 helt annen forsker, som konverterer dataen til en visuelt interessant graf,
3620 hvilket enhver seer kan endre ved å endre variablene.<a href="#ftn.idm1235" class="footnote" name="idm1235"><sup class="footnote">[118]</sup></a>
3621     </p><p>
3622       Gratisversjonen av Figshare har medført et fellesskap av akademikere, som
3623 ved jungeltelegrafen og presentasjoner har formidlet og spredt forståelse
3624 for Figshare. For å forsterke og belønne fellesskapet etablerte Figshare et
3625 Advisor-program (rådgiverprogram), gir dem som spredte Figshare med
3626 hettegensere og T-skjorter, tidlig tilgang til nye funksjoner, og
3627 reiseutgifter, når de innledet om programmet utenfor sitt område. Disse
3628 rådgiverne hjalp også Mark med hvilken lisens som var aktuell til
3629 programvarekoder, og om universiteter skulle tilbys muligheten til å bruke
3630 Creative Commons-lisenser.
3631     </p><p>
3632       Mark sier at suksessen handler delvis om å være på rett sted til rett
3633 tid. Han tror også at oppdelingen av Figshare sin modell over tid har vært
3634 nøkkelen til suksess. Figshare tilbyr nå et helhetlig tjenestetilbud til
3635 forskere, forleggere, og institusjoner.<a href="#ftn.idm1240" class="footnote" name="idm1240"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
3636 Hvis han hadde begrenset seg til inntjening fra
3637 <span class="quote">«<span class="quote">premium</span>»</span>-abonnementer, tror han det ville blitt vanskelig for
3638 Figshare.Til å begynne med var deres hovedbrukere akademikere i starten og
3639 slutten av karrieren. Det har kun vært fordi kronerullerne krevde åpen
3640 lisensiering at Figshare nå brukes av allmenningen.
3641     </p><p>
3642       I dag har Figshare over 26 millioner sidevisninger, over 7.5 millioner
3643 nedlastninger, over 800 000 opplastninger fra brukere, over 2 millioner
3644 artikler, over 500 000 samlinger, og over 5000 prosjekter. 60 prosent av
3645 trafikken deres kommer fra Google. Et søsterselskap kalt Altmetric sporer
3646 bruken av Figshare av andre, inkludert Wikipedia og nyhetskilder.
3647     </p><p>
3648       Figshare bruker inntektene de genererer fra sine premium-abonnenter,
3649 tidsskriftsutgivere og institusjoner til å finansiere og utvide det de kan
3650 tilby til forskere gratis. Figshare har offentlig holdt seg til sine
3651 prinsipper, ved å holde den gratis tjenesten gratis, og kreve bruk av CC BY
3652 og CC0 fra begynnelsen. Fra Marks perspektiv er det derfor folk stoler på
3653 Figshare. Mark ser nye konkurrenter som vokser frem, og bare er der for
3654 pengenes skyld. Hvis Figshare bare var der for pengene, ville de ikke bry
3655 seg om å tilby en gratis versjon. Figshares prinsipper, og forsvar for
3656 åpenhet, er en viktig faktor. Ser en fremover, mener Mark at Figshare ikke
3657 bare er en støtte for åpen tilgang til forskning, men at den gjør folk i
3658 stand til å samarbeide og gjøre nye funn.
3659     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1232" class="footnote"><p><a href="#idm1232" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832" target="_top">http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832</a></p></div><div id="ftn.idm1235" class="footnote"><p><a href="#idm1235" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a><a class="ulink" href="http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&amp;inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136" target="_top">http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&amp;inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136</a></p></div><div id="ftn.idm1240" class="footnote"><p><a href="#idm1240" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/features" target="_top">http://figshare.com/features</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="figure.nz"></a>Kapittel 11. Figure.NZ</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
3660         Figure.NZ er en veldedig bistandsorganisasjon som lager en nettbasert
3661 dataplattform myntet på å gjøre data gjenbrukbar og enkel å forstå seg på.
3662       </p><p>
3663           <a class="ulink" href="http://figure.nz" target="_top">http://figure.nz</a>
3664         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Plattform som tilbyr
3665 betalte tjenester til skapere, bidragsytere, sponsing
3666       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 3. mai 2016
3667       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Lillian Grace, grunnlegger
3668       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
3669     \textit{
3670         Profilen skrevet av Paul Stacey
3671       }
3672     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
3673       I forskningsartikkelen <span class="quote">«<span class="quote">Harnessing the Economic and Social Power of
3674 Data</span>»</span>, presentert på New Zealand Data Futures Forum i
3675 2014,<a href="#ftn.idm1261" class="footnote" name="idm1261"><sup class="footnote">[120]</sup></a> sa Figure.NZ sin grunnlegger
3676 Lillian Grace at det er  tusenvis av verdifulle og relevante datasett fritt
3677 tilgjengelige for oss akkurat nå, men de fleste bruker dem ikke.  Hun tenkte
3678 gjerne at dette betydde at folk ikke bryr seg om å være informert, men etter
3679 hvert har hun kommet til at hun tok feil. Nesten alle ønsker å bli informert
3680 om saker som betyr noe – ikke bare for dem, men også for deres familier,
3681 deres lokalsamfunn, deres  virksomheter og landet deres. Men det er stor
3682 forskjell mellom tilgangen og tilgjengeligheten på informasjon. Data er
3683 spredt over tusenvis av nettsteder, og ligger i databaser og regneark som
3684 det krever både tid og dyktighet å sette seg inn i. For å bruke data når det
3685 skal tas en beslutning må du vite hvilket spesifikt spørsmål du skal stille,
3686 identifisere en kilde som har samlet inn dataene, og håndtere komplekse
3687 verktøy for å trekke ut og vise frem informasjonen i datasettet. Lillian
3688 etablerte Figure.NZ for å gjøre data virkelig tilgjengelig for alle, med
3689 spesielt fokus på New Zealand.
3690     </p><p>
3691       Lillian fikk idéen til Figure.NZ i februar 2012 mens hun jobbet for New
3692 Zealand Institute, en tenketank opptatt av økt økonomisk velstand, sosial
3693 velferd, miljøkvalitet og miljøproduktivitet for New Zealand og for
3694 nyzealendere. Når hun holdt foredrag i lokalsamfunn og for næringsdrivende,
3695 innså Lillian at <span class="quote">«<span class="quote">hvert eneste tema vi tok opp ville vært lettere å
3696 håndtere, hvis flere hadde forstått de bakenforliggende fakta</span>»</span>. For å
3697 kunne forstå grunnleggende fakta kreves dog noen ganger data og forskning
3698 man gjerne må betale for.
3699     </p><p>
3700       Lillian begynte å forestille seg  et nettsted som løftet frem data til
3701 visuell form som kunne lett forstås, og som var fritt tilgjengelig. Det ble
3702 innledningsvis lansert som Wiki New Zealand, da den opprinnelige idéen var
3703 at folk kunne bidra med sine data og bilder via en wiki. Men få personer
3704 hadde grafer som kunne brukes og deles, og det var ingen standarder eller
3705 sammenheng mellom dataene og det visuelle. Da Lillian innså at wiki-modellen
3706 ikke fungerte, tok hun prosessen med data aggregering, konservering og
3707 visuell presentasjon hjem, og investerte i teknologien for å automatisere
3708 noe av det. Wiki New Zealand ble Figure.NZ, og innsatsen ble snudd mot å gi
3709 tjenester til dem som ønsker å åpne sine data, og presentere dem visuelt.
3710     </p><p>
3711       Hvordan fungerer det? Figure.NZ datakilder fra andre organisasjoner,
3712 inkludert bedrifter, offentlige dataarkiv, etater og akademikere. Figure.NZ
3713 importerer og ekstraherer data, og deretter validerer og standardiserer det
3714 – med et klart øye for hva som vil være best for brukere. Deretter gjør de
3715 data tilgjengelige med en rekke standardiserte skjemaer, lesbare både for
3716 mennesker og maskiner, og med innholdsinformasjon om kildene, lisensene og
3717 typer data. Figure.NZ har et diagramdesignverktøy som lager enkel strek-,
3718 linje-, og område-grafikk fra en hvilken som helst datakilde. Grafene
3719 posteres til Figure.NZ sitt nettområde, og de kan også eksporteres i en
3720 rekke formater for utskrift eller til Internett-bruk. Figure.NZ gjør sine
3721 data og grafer tilgjengelige med navngivelseslisens (CC BY). Dette gjør at
3722 andre kan bruke, endre, remikse og distribuere Figure.NZ-data og -grafer så
3723 lenge de henviser til den opprinnelige kilden og Figure.NZ.
3724     </p><p>
3725       Lillian karakteriserer avgjørelsen om å bruke Creative Commons som et naivt
3726 hell. Det ble først anbefalt henne av en kollega. Lillian brukte tid til å
3727 se på hva Creative Commons tilbyr, og syntes det så bra ut, var klart, og
3728 appellerte til sunn fornuft. Det var lett å bruke, og enkelt for andre å
3729 forstå. Over tid har hun innsett hvor heldig og viktig denne beslutningen
3730 viste seg å bli. New Zealands regjeringen har en åpen tilgang og et
3731 lisensieringsrammeverk kalt NZGOAL, som gir veiledning for etater og organer
3732 når de legger ut opphavsrettsbeskyttet og ikke-opphavsrettsbeskyttet arbeid
3733 og materiale.<a href="#ftn.idm1269" class="footnote" name="idm1269"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Målet er å standardisere
3734 lisensiering av arbeid regjeringen har opphavsrett til, og hvordan det kan
3735 gjenbrukes igjen, og det gjør den med Creative Commons-lisenser. Som et
3736 resultat er 98 prosent av alle forvaltningsorganers data Creative
3737 Commons-lisensiert, noe som passer fint til Figure.NZs beslutning.
3738     </p><p>
3739       Lillian mener gjeldende idéer om hva som er en bedrift er relativt nye, bare
3740 hundre år eller så. Hun er overbevist om at 20 år fra nå, vil vi se nye og
3741 ulike modeller for forretningsforetak. Figure.NZ er definert som en veldedig
3742 stiftelse. Den er formålsdrevet, men bestreber seg også å betale folk godt,
3743 og tenke som en bedrift. Lillian ser veldedig status som grunnleggende
3744 forutsetning for hensikten og formålet med Figure.NZ. Hun tror Wikipedia
3745 ikke ville fungert hvis det skulle drives for fortjenesten, og tilsvarende,
3746 Figure.NZs ideelle status sikrer at folk som har data, og folk som ønsker å
3747 bruke dem, at de kan stole på motivene til Figure.NZ. Folk ser dem som
3748 vokter og pålitelig kilde.
3749     </p><p>
3750       Selv om Figure.NZ er en sosial geskjeft hvis data og diagrammer er
3751 lisensiert gratis i allmennhetens tjeneste, har de gjort seg flid i å ikke
3752 bli ansett som en gratistjeneste viden rundt. Lillian tror hundrevis av
3753 millioner dollar brukes av myndigheter og organisasjoner for å samle
3754 data. Imidlertid blir veldig lite penger brukt på å gjøre den tilgjengelig,
3755 forståelig og nyttig i beslutningsøyemed. Myndigheter bruker noe av dataen
3756 for å forme praksis, Lillian tror dog om dette at det er nyttet i for liten
3757 grad, og at den potensielle verdien er mye høyere. Figure.NZ fokuserer på å
3758 løse dette problemet. De tror at en andel av pengene avsatt til innsamling
3759 av data, bør gå til det formål å gjøre den nyttig og verdiskapende. Hvis
3760 myndighetene ønsker borgernes forståelse for hvorfor gitte beslutninger tas,
3761 og bli mer oppmerksomme på hva de driver med, hvorfor ikke forvandle
3762 innsamlet data til forståelig grafikk? Det kan sågar være en måte for
3763 myndighetene, eller enhver organisasjon, å finne sin posisjon i markedet,
3764 gjøre seg forskjellig, og knytte sin merkevare til det hele.
3765     </p><p>
3766       Figure.NZ bruker mye tid på å forsøke å forstå motivasjonen til de som
3767 samler inn data, og for å identifisere kanalene der de kan gi verdi. Hver
3768 eneste del av forretningsmodellen har vært fokusert på hvem som kommer til å
3769 få verdi fra dataene og de visuelle fremstillingene.
3770     </p><p>
3771       Økonomisk sett arbeider Figure.NZ flere veier. De gir kommersielle tjenester
3772 til organisasjoner som vil gjøre sine data offentlig tilgjengelig , ved bruk
3773 av Figure.NZ som publiseringsplattform. Folk som ønsker å publisere åpent,
3774 setter pris på Figure.NZs evne til å gjøre det raskere, enklere, og bedre
3775 enn de kan selv. Kunder oppfordres til å hjelpe sine brukere med å finne,
3776 bruke og gjøre ting med dataene som tilgjengeliggjøres på Figure.NZs
3777 nettsted. Kundene kontrollerer hva som blir lagt ut, og lisensbetingelsene
3778 (selv om Figure.NZ anbefaler Creative Commons-lisensen). Figure.NZ betjener
3779 også brukere som ønsker en bestemt ansamling diagrammer som er opprettet,
3780 for eksempel til deres hjemmeside eller årsrapport. Å ta betaling av
3781 organisasjoner som vil gjøre sine data tilgjengelige, gjør det mulig for
3782 Figure.NZ å gjøre sitt nettsted gratis for alle brukere, og virkelig
3783 demokratisere data.
3784     </p><p>
3785       Lillian bemerker at dagens status for de fleste data er forferdelig, og ikke
3786 godt forstått av folkene som sitter på dem. Dette gjør det noen ganger
3787 vanskelig for kunder og Figure.NZ å skjønne hva det koster å importere,
3788 standardisere og vise frem dataene på en formålstjenlig måte. For å hanskes
3789 med dette bruker Figure.NZ <span class="quote">«<span class="quote">høytillitskontrakter</span>»</span>, der kunder
3790 avser en viss del av budsjettet sitt til oppgaven som Figure.NZ så fritt
3791 disponerer, så lenge de rapporterer flittig om hva de har produsert, slik at
3792 kunden ser nytteverdien. Strategien har hjulpet til med å bygge tillit og
3793 åpenhet om hvilke ressurser som må til for å gjennomføre arbeid som aldri
3794 har blitt gjort før.
3795     </p><p>
3796       Et annet forretningsområde for Figure.NZ er det Figure.NZ kaller
3797 partnere. ASB BANK og Statistics New Zealand er partnere som støtter det
3798 Figure.NZ gjør. Som ett eksempel kan det nevnes at deres støtte har gjort
3799 Figure.NZ i stand til å opprette Business Figures, en spesiell måte for
3800 selskaper å finne nyttige data uten å måtte vite hvilke spørsmål de skal
3801 stille.<a href="#ftn.idm1279" class="footnote" name="idm1279"><sup class="footnote">[122]</sup></a>
3802     </p><p>
3803       Figure.NZ har også faste bidragsytere.<a href="#ftn.idm1283" class="footnote" name="idm1283"><sup class="footnote">[123]</sup></a>
3804 De donerer til formål de bryr seg om, noe som gjør Figure.NZ direkte i stand
3805 til å samle data på akkurat disse områdene. Givere har ikke innvirkning på
3806 hva som tas med eller ekskluderes.
3807     </p><p>
3808       Figure.NZ godtar også filantropiske donasjoner, som brukes til å tilby mer
3809 innhold, gjøre mer bruk av teknologi, forbedre tjenester, eller hvis mål er
3810 å byttehandle støttefunksjoner. Som en veldedig operasjon, er donasjoner
3811 skattefritatt.
3812     </p><p>
3813       Figure.NZ har fått ny form og størrelse med tiden. Med datainnsamling og
3814 utrenskning av data, i visuell tjeneste, alt innomhus, har man utviklet
3815 dyptgående ekspertise i å standardisere tilfeldige datastiler, for å gjøre
3816 dem nyttige. Lillian skjønte at Figure.NZ enkelt kunne bli et varehus for
3817 sytti mennesker som gjør data. Hun synes vekst ikke nødvendigvis er
3818 bra. Størrelse går ofte ut over effektivitet. Lillian setter kunstige
3819 begrensninger for vekst, tvinger organisasjonen til å tenke annerledes, og
3820 bli mer effektiv. Snarere enn vekst innomhus, vokser de og bygger opp
3821 eksterne tilknytninger.
3822     </p><p>
3823       Nettsiden til Figure.NZ viser grafikk og data fra en rekke kategorier,
3824 inkludert kriminalitet, økonomi, utdanning, sysselsetting, energi, miljø,
3825 helse, informasjon og kommunikasjonsteknologi, industri, turisme og mange
3826 andre. En søkefunksjon hjelper brukere å finne tabeller og grafer. Figure.NZ
3827 utøver ikke analyse eller tolkning av data eller bilder. Deres mål er å lære
3828 folk å tenke, ikke å tenke for dem. Figure.NZ ønsker å skape intuitive
3829 opplevelser, ikke brukermanualer.
3830     </p><p>
3831       Figure.NZ mener at data og bilder skal være nyttige. De gir sine kunder en
3832 mal for samling av data, og lærer dem hvorfor det er viktig, og hvordan den
3833 brukes. De har begynt å legge mer vekt på å spore hva brukerne av deres
3834 nettsted vil. De får også forespørsler fra sosiale medier og via e-post om å
3835 dele data om et bestemt emne, for eksempel <span class="quote">«<span class="quote">kan du dele dataene for
3836 vannkvalitet</span>»</span>? Hvis de har data, reagerer de raskt; hvis ikke, prøver
3837 de å identifisere organisasjonene som kan ha dem, og bygger en bro slik at
3838 dataene kan legges inn på Figure.NZ sitt nettsted. Samlet sett søker
3839 Figure.NZ å være et sted for folk der de kan være nysgjerrige, og ha tilgang
3840 til å tolke data om emnene de er interessert i.
3841     </p><p>
3842       Lillian har en grundig og kløktig visjon for Figure.NZ som langt overgår det
3843 å bare sørge for åpne datatjenester. Hun sier ting er annerledes
3844 nå. <span class="quote">«<span class="quote">Vi pleide å leve i en verden hvor det var veldig vanskelig å nå
3845 ut med informasjon. I den verdenen lå de beste framtidsutsiktene i å ha gode
3846 ledere som ved å ha tilgang til informasjon kunne treffe beslutninger på
3847 vegne av andre, om det så var på vegne av et land eller selskaper.</span>»</span>
3848     </p><p>
3849       <span class="quote">«<span class="quote">Men nå lever vi i en verden der det er enkelt å dele informasjon og
3850 kommunisere viden rundt. Fremtiden vi går i møte i den verdenen vi er i nå,
3851 er best tjent med at alle kan ta gode beslutninger basert på god
3852 informasjon</span>»</span>.
3853     </p><p>
3854       <span class="quote">«<span class="quote">Bruk av tall og data til å fatte gode beslutninger basert på god
3855 informasjon er et av områdene der manglene er størst. Vi bruker virkelig
3856 ikke tall som en del av vår tenkning og forståelse ennå</span>»</span>.
3857     </p><p>
3858       <span class="quote">«<span class="quote">En del av årsaken er at dataene er spredt på hundrevis av steder. I
3859 tillegg, for det meste, er dyp tenkning basert på data forbeholdt eksperter,
3860 fordi folk flest ikke har dataanalyseferdigheter. Det var en gang en tid da
3861 mange innbyggere i samfunnet ikke kunne lese eller skrive. Men som samfunn,
3862 er vi nå kommet dit hen at lese- og skriveferdigheter bør være
3863 allemannseie. Vi har ennå ikke adoptert en lignende forutsetning for tall og
3864 ferdigheter vedrørende dataanalyse. Vi tror fortsatt at kun noen få
3865 spesialutdannede mennesker kan analysere og tenke med tall.</span>»</span>
3866     </p><p>
3867       <span class="quote">«<span class="quote">Figure.NZ er muligens den første organisasjonen som hevder at alle
3868 kan bruke tall i sin tenkning, og har bygget en teknologisk plattform på
3869 tillit og et nettverk av relasjoner for muliggjøring av dette. Det som er å
3870 se på Figure.NZ er titusenvis av grafer, kart og data.</span>»</span>
3871     </p><p>
3872         <span class="quote">«<span class="quote">Figure.NZ ser dette som et slags nytt alfabet som kan hjelpe folk å
3873 analysere det de ser rundt seg. En måte å bli reflektert og informert om
3874 samfunnet.  Et middel til å delta i samtaler som former beslutningsprosesser
3875 som overskrider personlig erfaring. Den langsiktige verdien og effekten lar
3876 seg vanskelig måle, men målet er å hjelpe borgeres forståelse og få dem til
3877 å samarbeide på mer opplyste måter for å forme fremtiden.</span>»</span>
3878       </p><p>
3879       Lillian ser at Figure.NZs modell har et globalt potensiale. Men foreløpig er
3880 fokusen deres å få Figure.NZs til å fungere i New Zealand, og få
3881 <span class="quote">«<span class="quote">nettverkseffekten</span>»</span> til å rulle – at brukere dramatisk øker
3882 egen og andres nytteverdi gjennom sin bruk av tjenesten. Creative Commons er
3883 i kjernen av det som gjør denne nettverkseffekten mulig.
3884     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1261" class="footnote"><p><a href="#idm1261" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf" target="_top">http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1269" class="footnote"><p><a href="#idm1269" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/" target="_top">http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/</a></p></div><div id="ftn.idm1279" class="footnote"><p><a href="#idm1279" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/business/" target="_top">http://figure.nz/business/</a></p></div><div id="ftn.idm1283" class="footnote"><p><a href="#idm1283" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/patrons/" target="_top">http://figure.nz/patrons/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="knowledge-unlatched"></a>Kapittel 12. Knowledge Unlatched</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
3885         Knowledge Unlatched er et veldedig samfunnsinteresseselskap som bringer
3886 biblioteker sammen for å finansiere utgivelser av bøker med åpen
3887 tilgang. Grunnlagt 2012 i Storbritannia.
3888       </p><p>
3889           <a class="ulink" href="http://knowledgeunlatched.org" target="_top">http://knowledgeunlatched.org</a>
3890         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Folkefinansiering
3891 (spesialisert)
3892       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 26. februar 2016
3893       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Frances Pinter, grunnlegger
3894       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
3895     \textit{
3896         Profilen skrevet av Paul Stacey
3897       }
3898     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
3899       Seriegründer dr. Frances Pinter har vært helt i front når det gjelder
3900 nyskapning i forlagsbransjen i nesten førti år. Hun grunnla det britiske
3901 Knowledge Unlatched som hadde som mål å gi åpen tilgang til vitenskapelige
3902 bøker. Slik Frances ser det, fungerer ikke dagens system for publisering av
3903 vitenskaplige bøker for alle, og spesielt ikke når det gjelder monografier i
3904 humaniora og samfunnsvitenskap. Knowledge Unlatched har bestemt seg for å
3905 endre dette, og har arbeidet sammen med biblioteker for å skape en
3906 bærekraftig alternativ modell for publisering av vitenskapelige bøker,
3907 deling av kostnadene for monografier (utgitt med Creative Commons-lisens)
3908 og, på lang sikt, spare kostnader. Siden lanseringen, har Knowledge
3909 Unlatched mottatt flere priser, inkludert IFLA/Brill Open Access-prisen for
3910 2014, og en Curtin University Commersial Innovation Award-pris for
3911 innovasjon i utdanning i 2015.
3912     </p><p>
3913       Dr. Pinter har tilhørt akademisk publisering i brorparten av sin
3914 karriere. Omtrent for ti år siden ble hun kjent med grunnleggeren av
3915 Creative Commons, (Lawrence Lessig,) og ble interessert i Creative Commons
3916 som verktøy for både å beskytte innhold på nettet, og spre det gratis til
3917 brukere.
3918     </p><p>
3919       Ikke lenge etter drev hun et prosjekt i Afrika som overbeviste utgivere i
3920 Uganda og Sør-Afrika om å legge noe av innholdet sitt på nettet gratis med
3921 en Creative Commons-lisens, for å se hva som skjedde. Salget gikk opp, ikke
3922 ned.
3923     </p><p>
3924       I 2008 valgte Bloomsbury Academic, et nytt forlag under Bloomsbury
3925 Publishing i Storbritannia, å la henne stå for oppstarten av dette forlaget
3926 i London. Som en del av lanseringen overbeviste Frances Bloomsbury om å
3927 differensiere ved å legge ut monografier gratis på nettet med en Creative
3928 Commons-lisens (BY-NC eller BY-NC-ND, dvs. Navngivelse-IkkeKommersiell
3929 eller Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser). (ND-lisensen har
3930 senere blitt trukket tilbake fra offisielt hold siden det ikke er en fri
3931 lisens, og effektivt sett gjorde begrepet "CC-lisens" fånyttes.) Dette ble
3932 sett på som risikabelt, ettersom den største kostnaden for utgivere er å få
3933 en bok  frem til trykningsstadiet. Hvis alle kunne lese den elektroniske
3934 boken gratis, ville det ikke være salg av trykte bøker i det hele, og
3935 kostnadene forbundet med å få boken trykket går tapt. Overraskende nok fant
3936 Bloomsbury at salg av trykte versjoner av disse bøkene var 10 til 20 prosent
3937 høyere enn normalt.  Frances fant det interessant at den gratis Creative
3938 Commons-lisensierte boken på nettet fungerer som et markedsføringsredskap
3939 for det trykte formatet.
3940     </p><p>
3941       Frances begynte å se på kundens interesse i tre former av boken: 1) Creative
3942 Commons-lisensierte gratis online-bok i PDF-skjemaet, 2) den trykte boken,
3943 og 3) en digital versjon av boken på en aggregator-plattform med forbedrede
3944 funksjoner. Hun tenkte på dette som <span class="quote">«<span class="quote">iskrem model</span>»</span>: gratis PDF
3945 var vaniljeiskrem, den trykte boken var en softis, og den forbedrede e-boken
3946 var en iskrem sundae.
3947     </p><p>
3948       Etter en stund, hadde Frances en åpenbaring: Hva hvis det var en måte å få
3949 biblioteker til å garantere for kostnadene ved å gjøre disse bøkene
3950 trykningsklare, altså dekke faste kostnader for å få frem den første
3951 digitale kopien? Så kan man enten få ned kostnadene for den trykte boken,
3952 eller gjøre en hel haug med interessante ting med den trykte boken og
3953 e-boken - kjeksisen eller iskuler med pynt.
3954     </p><p>
3955       Denne ideen likner betalingen for artikkelhåndteringen som tidsskifter med
3956 åpen publisering krever av forskere for å dekke
3957 publiseringskostnadene. Frances begynte å tenke på en koalisjon av
3958 biblioteker som betalte kostnadene frem til trykking – en
3959 <span class="quote">«<span class="quote">bokhåndteringsavgift</span>»</span> – og gi alle i verden en åpen
3960 publiseringsversjon av bøker utgitt med en Creative Commons-lisens.
3961     </p><p>
3962       Denne idéen tok virkelig tak i henne. Hun hadde egentlig ikke et navn for
3963 det, men begynte å snakke om det, og lage presentasjoner for å se om det var
3964 noe interesse. Jo mer hun snakket om det, jo mer ble folk enige om at det
3965 hadde appell. Hun tilbød en flaske champagne for alle som kunne komme opp
3966 med et godt navn for idéen. Hennes mann kom opp med Knowledge Unlatched, og
3967 etter to år for å opparbeide interesse, besluttet hun å gå videre og starte
3968 et <span class="quote">«<span class="quote">community interest company</span>»</span> (et engelsk begrep for
3969 non-profit samfunnsforetak) i 2012.
3970     </p><p>
3971       Hun beskriver forretningsmodellen i en artikkel med tittel Knowledge
3972 Unlatched: Toward an Open and Networked Future for Academic Publishing:
3973     </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist compact" type="1"><li class="listitem"><p>
3974           Utgivere tilbyr utgivelser for salg som avspeiler opprinnelige kostnader
3975 bare via Knowlegde Unlatched.
3976         </p></li><li class="listitem"><p>
3977           Frittstående bibliotek velger titler enten som individuelle titler eller som
3978 samlinger (slik de gjør fra bibliotekleverandører i dag).
3979         </p></li><li class="listitem"><p>
3980           Utvalgene deres blir sendt til Knowledge Unlatched der de titlene som kan
3981 kjøpes spesifiseres og prisene angis.
3982         </p></li><li class="listitem"><p>
3983           Prisen, kalt Title Fee (satt av utgivere og forhandlet frem av Knowlegde
3984 Unlatched), betales til utgivere for å dekke faste kostnader for å publisere
3985 hver av titlene som ble valgt av et minimumsantall biblioteker for å få
3986 dekket Title Fee-gebyret.
3987         </p></li><li class="listitem"><p>
3988           Forlagene gjør de utvalgte titler tilgjengelige med Open Access (med en åpen
3989 lisens som Creative Commons eller lignende), og får så utbetalt Title
3990 Fee-beløpet som er den summen som er innbetalt fra bibliotekene.
3991         </p></li><li class="listitem"><p>
3992           Forlag gjør trykte bøker, e-Pub og andre digitale versjoner av valgte titler
3993 tilgjengelig for medlemsbiblioteker til rabattert pris, noe som avspeiler
3994 deres bidrag til Title Fee, og ansporer til medlemskap.<a href="#ftn.idm1343" class="footnote" name="idm1343"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
3995         </p></li></ol></div><p>
3996       Første runde av denne modellen resulterte i en samling på 28 gjeldende
3997 titler fra tretten anerkjente vitenskapelige forlag. Målet var å få med to
3998 hundre bibliotek i samarbeidet. Kostnaden av pakken pr. bibliotek hadde et
3999 øvre tak på 1680 amerikanske dollar, som er en gjennomsnittspris på 60
4000 dollar pr. bok, men til slutt var det nesten tre hundre bibliotek som delte
4001 på utgiftene, og pr. bok kom de ned i under 43 dollar pr. bok.
4002     </p><p>
4003       Creative Commons-versjoner av alle 28 bøker er fremdeles fritt tilgjengelig
4004 på nett.<a href="#ftn.idm1348" class="footnote" name="idm1348"><sup class="footnote">[125]</sup></a> De fleste bøker er lisensiert
4005 med CC BY-NC eller CC BY-NC-ND. Forfatterne har kopiretten, ikke
4006 forleggeren, og forhandler valg av lisens som del av
4007 publiseringsavtalen. Frances har merket seg at de fleste forfattere ønsker å
4008 beholde kontroll over kommersiell og videre bruk av deres arbeid. Forleggere
4009 lister opp bøkene i sine kataloger, og tillegg av ikke-kommersiell
4010 begrensning i Creative Commons-lisens betyr at forfatterne fortsetter å
4011 motta salær (royalty) for salg av fysiske kopier.
4012     </p><p>
4013       Det er tre kostnadsvariabler å ta høyde for i hver runde: Den sammenlagte
4014 kostnaden pålagt av forleggerne, total kostnad for ervervelse av alle bøkene
4015 for bibliotekene, og individuell pris pr. bok. Avgiften forleggerne tar for
4016 hver tittel er fast, og Knowledge Unlatched beregner totalbeløpet for alle
4017 bøkene samtidig. Kostnaden for én ordre for hvert bibliotek er satt <span class="quote">«<span class="quote">i
4018 verste fall</span>»</span>, basert på et minimum av deltagende
4019 biblioteker. Kostnaden reduserer deretter for hvert ekstra bibliotek som
4020 deltar.
4021     </p><p>
4022       Den andre runden, som også har latt seg gjennomføre, åpnet tilgangen til 78
4023 bøker fra 26 forleggere. I denne runden eksperimenterte Frances med
4024 størrelsen og formen på det som ble tilbudt. Bøker ble pakket i åtte pakker,
4025 delt inn pr. emne (inkludert antropologi, historie, litteratur, media og
4026 kommunikasjon, og politikk), på omkring 10 bøker pr. pakke. Tre hundre
4027 biblioteker verden over må forplikte seg til minst seks av åtte pakker for
4028 at det skulle bli åpen tilgang. Gjennomsnittskostnaden pr. bok var snaut 50
4029 dollar. Denne prosessen for å gi åpen tilgang tok omtrent ti måneder. Det
4030 startet med en rekke telefonsamtaler til forleggerne for å få rede på
4031 titler, dernest forming av en ansvarsgruppe fra bibliotekhold for å velge
4032 titler, innhenting av forfattersamtykke, avtaleskriving med bibliotekene,
4033 tilhørende fakturering, og til sist, gjøre tilgjengelig.
4034     </p><p>
4035       Mest langtekkelig var prosessen med å få bibliotekene til å sette til side
4036 og sende midler. Det tar omkring fem måneder, siden bibliotekets innkjøp er
4037 prisgitt innkjøpssykluser, budsjettrunder, og møtevirksomhet i
4038 bibliotekkomiteen.
4039     </p><p>
4040       Knowledge Unlatched informerer og rekrutterer biblioteker på sosiale media,
4041 e-postlister, listetjenere, og bibliotekforbund. Av de tre hundre
4042 bibliotekene som deltok i første runde, fant 80 prosent av dem veien til
4043 runde to, og det er anslagsvis 80 nye som deltar. Knowledge Unlatched
4044 arbeider ikke bare med enkeltstående biblioteker, men også konsortier, noe
4045 som har fått enda flere biblioteker med i laget.
4046     </p><p>
4047       Knowledge Unlatched utvider tilbudet, til 150 nye titler i andre halvdel av
4048 2016. Tidligere innlemmelser er også med, og i 2017 vil journaler komme til
4049 også, med fri tilgang på alt.
4050     </p><p>
4051       De (Knowledge Unlatched) har aktivt valgt, som første boktype, å gjøre
4052 monografier tilgjengelig. Monografier er grunnleggende og viktige, men det
4053 er også vanskelig å fortsette i den lukkede standard publiseringsmodellen.
4054     </p><p>
4055       Kostnaden for utgiveren for ervervelse av første digitale kopi av en
4056 monografi er mellom 5000 dollar til 50 000 dollar. En god monografi beløper
4057 seg til mellom 10 000 til 15 000 dollar. Monografier selger vanligvis ikke
4058 mange eksemplarer. Hvis tallene i tidligere tider var 3000, kan man som
4059 motsats regne 300 i vår tid. Det gjør unnfanging, tilgjengeliggjøring, av
4060 monografier til lavrisikosport for forleggere. I første runde tok det fem
4061 måneder å få med tretten av dem, i andre runde gikk det ikke mer enn en
4062 måned for å få tjueseks.
4063     </p><p>
4064       Forfatterne tjener vanligvis ikke mye i godtgjørelse for bruk fra
4065 monografier.  Royalty varierer fra ingenting, til 5 til 10 prosent av det
4066 som kommer inn. Verdien for forfatteren er oppmerksomheten de får. Når boken
4067 deres blir lest, øker omtalen. Åpen tilgang gjennom frikjøpsunnfangelse
4068 genererer mange flere nedlastinger og derfor mer oppmerksomhet. (På
4069 hjemmesiden til Knowledge Unlatched, finner du intervjuer med de tjueåtte
4070 forfatterne fra den første omgangen i beskrivelsen av erfaring og fordelene
4071 ved å delta.)<a href="#ftn.idm1360" class="footnote" name="idm1360"><sup class="footnote">[126]</sup></a>
4072     </p><p>
4073       Bibliotekenes budsjetter blir stadig presset, delvis på grunn av veksten i
4074 journalabonnementer. Selv uten budsjettbegrensninger, beveger akademiske
4075 biblioteker seg vekk fra å kjøpe fysiske kopier. Katalogoppføringen i et
4076 akademisk bibliotek er vanligvis en lenke til dit boken måte ligge. Eller,
4077 hvis de har nok elektronisk lagringsplass, kan de laste ned den digitale
4078 filen til sin digitale kildebrønn. Bare som et neste alternativ vurderer de
4079 å anskaffe en trykt bok, og hvis de gjør det, kjøper de den separat fra den
4080 digitale versjonen.
4081     </p><p>
4082       Knowlegde Unlatched tilbyr biblioteker et overbevisende økonomisk
4083 argument. Mange av de deltakende bibliotekene ville ha kjøpt en kopi av
4084 monografien uansett, men istedenfor å betale 95 dollar for en trykket bok
4085 eller 150 dollar for en digital flerbrukskopi, betaler de 50 dollar for åpen
4086 tilgang. Det koster dem mindre, og det åpner boken ikke bare for de
4087 deltakende bibliotekene, men for hele verden.
4088     </p><p>
4089       Ikke bare er økonomien fornuftig, men det er helt på linje med bibliotekets
4090 oppgaver. De deltakende bibliotekene betaler mindre enn de ville ha gjort i
4091 den lukkede modellen, og boken med åpen tilgang er tilgjengelig for alle
4092 biblioteker. Mens dette betyr at biblioteker som ikke deltar kan bli sett på
4093 som gratispassasjerer i bibliotekverdenen, er velstående biblioteker vant
4094 til å betale mer enn fattigere biblioteker, og aksepterer at en del av
4095 pengene deres brukes til å støtte åpen
4096 tilgang. <span class="quote">«<span class="quote">Gratispassasjer</span>»</span> er mer som et samfunnsansvar. Ved
4097 utgangen av mars 2016 ble bøkene i førsterunden lastet ned nesten åtti tusen
4098 ganger i 175 land.
4099     </p><p>
4100       For utgivere, forfattere og bibliotekarer er Knowledge Unlatched-modellen
4101 for monografier en vinn-vinn-situasjon.
4102     </p><p>
4103       I første runde ble Knowledge Unlatcheds kostnader dekket av eksterne
4104 prosjektmidler. I andre runde tar de sikte på å vise at modellen er
4105 bærekraftig. Biblioteker og utgivere betale hver en serviceavgift på 7,5
4106 prosent som går til Knowlegde Unlatcheds driftskostnader. Med planer om å
4107 utvide i senere omganger, regner Frances med at de kan få dekket kostnadene
4108 fullt ut når de frikjøper to hundre bøker om gangen. I fortsettelsen vil
4109 Knowledge Unlatched investere i teknologi og prosesser. Fremtidige planer
4110 inkluderer frikjøp av tidsskifter og eldre bøker.
4111     </p><p>
4112       Frances mener at Knowlegde Unlatched finner nye måter å sette pris på faglig
4113 innhold på. Det handler om å vurdere hvor mange mennesker som kan finne, få
4114 tilgang til og bruke innholdet uten at betaling kommer i veien. Knowledge
4115 Unlatched åpner nye muligheter og atferd i den digitale verden. I Knowlegde
4116 Unlatched-modellen er den innholdsskapende prosessen akkurat det samme som
4117 den alltid har vært, men økonomien er forskjellig. For Frances er Knowledge
4118 Unlatched knyttet til fortiden, men på vei inn i fremtiden, en utvikling
4119 snarere enn en revolusjon.
4120     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1343" class="footnote"><p><a href="#idm1343" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.pinter.org.uk/pdfs/Toward_an_Open.pdf" target="_top">http://www.pinter.org.uk/pdfs/Toward_an_Open.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1348" class="footnote"><p><a href="#idm1348" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a><a class="ulink" href="http://collections.knowledgeunlatched.org/collection-availability-1/" target="_top">http://collections.knowledgeunlatched.org/collection-availability-1/</a></p></div><div id="ftn.idm1360" class="footnote"><p><a href="#idm1360" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.knowledgeunlatched.org/featured-authors-section/" target="_top">http://www.knowledgeunlatched.org/featured-authors-section/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="lumen-learning"></a>Kapittel 13. Lumen Learning</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
4121         Lumen Learning, et kommersielt selskap rettet inn mot opplæring av
4122 utdanningsinstitusjoner i bruk av åpne pedagogiske ressurser (OER - open
4123 educational resources). Grunnlagt 2013 i USA.
4124       </p><p>
4125           <a class="ulink" href="http://lumenlearning.com" target="_top">http://lumenlearning.com</a>
4126         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for tilpassede
4127 tjenester, ekstern prosjektfinansiering
4128       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 21. desember 2015
4129       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: David Wiley og Kim Thanos,
4130 medgrunnleggere
4131       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
4132     \textit{
4133         Profilen skrevet av Paul Stacey
4134       }
4135     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
4136       Etablert av den åpne utdanningsvisjonære dr. David Wiley og
4137 utdanningsteknologistrateg Kim Thanos, skal Lumen Learning forbedre
4138 studieresultater, bringe nye ideer til pedagogikken, samt gjøre utdanning
4139 rimeligere ved å tilrettelegge det å ta i bruk åpne pedagogiske ressurser. I
4140 2012 slo David og Kim seg sammen om et ekstern prosjektfinansiert prosjekt
4141 kalt Kaleidoscope Open Course Initiative.<a href="#ftn.idm1384" class="footnote" name="idm1384"><sup class="footnote">[127]</sup></a> Det involverte en rekke helt åpne generelle utdanningskurs, fordelt
4142 på åtte videregående skoler, hovedsakelig med elever i risikosonen. Målet
4143 var å redusere lærebokskostnadene, og samarbeide for å forbedre kursene for
4144 å hjelpe elevene å lykkes. David og Kim overskred disse målene: Kostnaden
4145 for nødvendige lærebøker erstattet med OER, ble redusert til null dollar, og
4146 gjennomsnittlig studentsuksess økte med fra 5 til 10 prosent, sammenlignet
4147 med tidligere år. Etter en ny runde med finansiering, deltok til sammen mer
4148 enn tjuefem institusjoner som alle nyttiggjorde seg av dette prosjektet. Det
4149 endret yrkesfremtiden for David og Kim å se den virkningen dette initiativet
4150 hadde for lavinntektselever. David og Kim søkte ytterligere finansiering fra
4151 Bill og Melinda Gates Foundation, som ba dem om å lage en plan for å utvikle
4152 sitt arbeid, slik at det ble økonomisk bærekraftig. Det ble da besluttet å
4153 opprette Lumen Learning.
4154     </p><p>
4155       David og Kim vekslet mellom hvorvidt dette skulle organiseres basert på
4156 nonprofit eller fortjeneste. Nonprofit ville gjøre det mer tilpasset
4157 utdanningssektoren, men betydde at de i tilfelle stadig måtte være på jakt
4158 etter penger, og søke tilskudd fra velgjørere. Slike donasjoner krever også
4159 at pengene brukes på bestemte måter for bestemte resultater. Hvis du lærer
4160 ting underveis som endrer forutsetningen for hvordan du tenker donasjonen
4161 skal brukes, er det ofte ikke mye fleksibilitet til å gjøre det.
4162     </p><p>
4163       Men bygd på fortjeneste, vil de måtte overbevise utdanningsinstitusjoner om
4164 å betale for hva Lumen hadde å tilby. På den positive siden ville de har mer
4165 kontroll over hva de skal gjøre med inntekter og investeringspenger; de
4166 kunne ta avgjørelser om å investere eller bruke dem på forskjellig måte
4167 basert på situasjonen og skiftende muligheter. Til slutt valgte de
4168 fortjenestemodellen, en annen modell og tilnærming til en økonomisk
4169 bærekraftig utvikling.
4170     </p><p>
4171       Helt fra starten posisjonerte David og Kim Lumen Learning som en måte å
4172 hjelpe institusjoner til å bruke åpne pedagogiske ressurser eller OER. OER
4173 er undervisning, læring og forskningsressurser, alle i forskjellige medier i
4174 det offentlige rom, eller er utgitt med en åpen lisens som tillater andres
4175 frie bruk og gjenbruk.
4176     </p><p>
4177       Opprinnelig inngikk Lumen egendefinerte kontrakter med hver
4178 institusjon. Dette var komplisert og utfordrende å administrere. Men gjennom
4179 denne prosessen oppsto det mønstre som tillot dem å skalere opp en rekke
4180 tilnærminger og tilbud. I dag tilpasser de ikke så mye som de pleide, og i
4181 stedet pleier de å jobbe med kunder som kan bruke hyllevaren deres. Lumen
4182 erfarer at institusjoner og lærere generelt er veldig flinke til å se
4183 verdien i det som Lumen bidrar med, og er villig til å betale for den. Å
4184 hjelpe vanskeligstilte elevgrupper har gjort Lumen veldig pragmatisk: De
4185 beskriver hva de tilbyr i kvantitative termer - med tall og fakta, og på en
4186 måte som er svært elev-fokusert. Lumens Learning hjelper høyskoler og
4187 universiteter –
4188     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
4189           å erstatte dyre lærebøker i kurs med mange påmeldinger med OER;
4190         </p></li><li class="listitem"><p>
4191           og fra første dag gi lærestedets studenter tilgang til Lumens helt
4192 tilpassbare OER kursmateriell gjennom institusjonens system for
4193 læringshåndtering;
4194         </p></li><li class="listitem"><p>
4195           måle forbedringer i studentsuksess med beregninger som gjennomstrømning,
4196 utholdenhet, og kursfullførelse; og
4197         </p></li><li class="listitem"><p>
4198           samarbeide med fakultetet for å gjøre kontinuerlige forbedringer i OER
4199 basert på kunnskap om studentens studiefremgang.
4200         </p></li></ul></div><p>
4201       Lumen har utviklet en rekke åpne, Creative Commons-lisensierte kursopplegg
4202 for mer enn seksti fag. Alle kurs er fritt og offentlig tilgjengelig rett
4203 fra deres hjemmeside. De kan kopieres og brukes av andre så lenge de gir
4204 henvisning til Lumen Learning, og følger betingelsene i Creative
4205 Commons-lisensen.
4206     </p><p>
4207       Så finnes det også tre typer medfølgende tjenester som koster penger. Ett
4208 alternativ, som Lumen kaller Candela courseware, tilbyr å bli knyttet sammen
4209 med institusjonens læringsbehandligssystem, teknisk og pedagogisk støtte, og
4210 sporing av effektivitetsgrad. Candela courseware koster institusjonene ti
4211 dollar pr. deltagende student.
4212     </p><p>
4213       Et andre alternativ er Waymaker, som tilbyr tjenestene i Candela, men
4214 utvider med personaliserte læringsteknologier, som studieplaner,
4215 automatiserte meldinger, og vurderinger, og hjelper instruktører med å finne
4216 og støtte studentene som trenger det mest. Waymaker-utdanningsløp koster 25
4217 dollar pr. deltagende student.
4218     </p><p>
4219       Den tredje forretningsførselen i emning er tilbud om støtte og veiledning
4220 for institusjoner og offentlige systemer som søker å utvikle fullstendige
4221 OER-grader. Ofte kalles de Z-grader, disse programmene som eliminerer
4222 læringsmiddelskostnader for studenter i alle tilknyttede (både påkrevde og
4223 valgfrie) fag som utgjør graden ved å erstatte kommersielle skolebøker og
4224 andre dyre ressurser med OER.
4225     </p><p>
4226       Lumen tjener penger ved å ta betalt for sine verdiøkende verktøy og
4227 tjenester på toppen av gratiskursene deres, akkurat som solenergiselskaper
4228 tilbyr verktøy og tjenester som hjelper folk å bruke en kilde som er
4229 gratis. Lumens forretningsmodell fokuserer på å få institusjonene til å
4230 betale, ikke studentene. Med prosjekter før Lumens tid, lærte David og Kim
4231 at studenter som har tilgang til alt skolemateriell fra dag én, lykkes
4232 bedre. Hvis studentene skulle ha betalt, ville Lumen måtte ha begrenset
4233 tilgangen. Helt fra starten var deres holdning at de ikke ville putte
4234 materialet bak en betalingsmur. Lumen investerer ingenting i teknologier og
4235 prosesser for å begrense tilgangen — ingen digitale rettighetsbegrensninger,
4236 ingen tidsbomber. Selv om dette har vært en utfordring fra et
4237 forretningsmessig perspektiv, har det, sett i forhold til fri tilgang,
4238 generert masse velvilje i samfunnet.
4239     </p><p>
4240       Som oftest finansieres utviklingen av fagene deres av læringsinstitusjonen
4241 Lumen har kontakt med. Ved konstruksjon av nye fag, jobber Lumen typisk med
4242 fakultetet som etter hvert vil stå for opplæringen i de nye kurset. De er
4243 ofte del av institusjonen som betaler Lumen, men noen ganger må Lumen utvide
4244 staben og kontakte fakultetet fra andre institusjoner. Først identifiserer
4245 fakultetet læringsverdien av faget. Lumen søker så opp, ordner og rensker
4246 den beste OER de kan finne i så henseende, som fakultetet så vurderer.
4247     </p><p>
4248       Noen ganger liker fakultetet den OER som finnes, men ikke presentasjonen av
4249 den. Den åpne lisensieringen lar Lumen plukke og velge blant bilder, videoer
4250 og andre medier for å tilpasse og skreddersy faget. Lumen lager nytt innhold
4251 for å dekke svakheter i det som finnes der allerede. Kartotekførsel av
4252 elementer og tilbakemelding for studenter om fremgangen er områder der
4253 innhold ofte må lages. Når et fag først er laget, putter Lumen det på sin
4254 plattform med alle henvisninger og lenker til opprinnelige kilder, og alt av
4255 Lumens innhold blir gitt en henvisning – Attribusjon (CC BY)-lisens.
4256     </p><p>
4257       Å kun bruke OER bidro til førstehåndserfaring med hvordan forskjellige
4258 lisenser fungerer sammen. En vanlig strategi med OER er å plassere Creative
4259 Commons-lisens og henvisningsinformasjon i nettsidens bunntekst, som er den
4260 samme på alle sider. Dette fungerer dog ikke helt ved sammenblanding av
4261 forskjellig OER.
4262     </p><p>
4263       Å remikse OER fører ofte med seg flere henvisninger, på hver side av hvert
4264 fag – tekst fra ett sted, bilder fra et annet, og videoer fra et
4265 tredje. Noen er lisensert som henvisning (CC BY) (Attribution (CC BY)),
4266 andre ting som Henvisning-På-Like-Vilkår (CC BY-SA) (Attribution-ShareAlike
4267 (CC BY-SA)) . Hvis informasjonen legges i selve fagteksten, finner man det
4268 fra fakultetshold ofte vanskelig å endre, og studentene ser på det som en
4269 distraksjon. Lumen har håndtert denne utfordringen ved å samle lisens og
4270 henvisninger som metadata, for å få det til å vises på slutten av hver side.
4271     </p><p>
4272       Lumens engasjement for åpen lisensiering og lavinntektsstudenter har ført
4273 til sterke relasjoner med institusjoner, åpen-utdanningsentusiaster og
4274 donatorer. Personer i nettverket deres økte generøst Lumens synlighet ved
4275 presentasjoner, jungeltelegrafen, og anbefalinger. Noen ganger overstiger
4276 antall generelle henvendelser Lumens salgskapasitet.
4277     </p><p>
4278       For å styre etterspørselen og lykkes med prosjekter er strategien deres å
4279 være proaktiv og fokusere på hva som skjer i høyere utdanning i ulike
4280 regioner i USA, og følge med på hva som skjer på systemnivå, og som passer
4281 til hva Lumen kan tilby. Et godt eksempel er Virginias offentlige
4282 college-system, som bygger opp Z-grader. David og Kim sier det er ni andre
4283 amerikanske stater med lignende aktivitet på systemnivå, der Lumen satser
4284 strategisk med fokus på sin innsats. Der det er prosjekter som krever mange
4285 ressurser for Lumens del, prioriterer de dem som vil ha innvirkning på
4286 størst antall elever.
4287     </p><p>
4288       Som bedrift er Lumen forpliktet til åpenhet. Det er to hovedanliggender det
4289 ikke forhandles om: Lumens bruk av CC BY, den frieste av Creative
4290 Commons-lisensene, for alt materiale de lager; og tilgang fra første dag for
4291 elever. Å ha klare vilkår gjør det også mulig å samarbeide med
4292 utdanningssektoren for å løse andre utfordringer, og arbeide med
4293 institusjoner for å identifisere nye forretningsmodeller som realiserer
4294 institusjonens mål, mens bærekraften i Lumen beholdes.
4295     </p><p>
4296       Åpenhet betyr også at Lumens åpne undervisningsressurser (OER) nødvendigvis
4297 må være ikke-eksklusive og ikke-rivaliserende. Dette representerer flere
4298 store utfordringer for forretningsmodellen: Hvorfor skulle en investere i
4299 noe som folk ville være forbeholdne med å betale for? Hvordan sikrer man at
4300 investeringen i den mangfoldige utdanningssektoren lager i OER, ikke blir
4301 utnyttet? Lumen mener at vi alle trenger å være klar over hvordan vi drar
4302 nytte av, og bidrar til dette åpne samfunnet.
4303     </p><p>
4304       I OER-sektoren er det eksempler på organisasjoner, og til og med
4305 institusjoner, som fungerer som gratispassasjerer. Noen bare tar og bruker
4306 åpne ressurser uten å betale noe eller bidrar med noe tilbake. Andre gir
4307 tilbake minimumsbeløpet så de kan redde ansikt. Bærekraft vil kreve at de
4308 som bruker åpne ressurser, gir tilbake et beløp som synes rimelig, eller til
4309 og med gir tilbake generøst.
4310     </p><p>
4311       Lumen sporer institusjoner som går inn og bruker det gratis innholdet. De
4312 kontakter disse institusjonene i forkant med et anslag over hvor mye elevene
4313 sparer, og oppmuntrer dem til å bytte til en betalt modell. Lumen forklarer
4314 fordelene med en betalt modell: Et mer interaktivt forhold til Lumen;
4315 integrasjon med institusjonens læringsplattform; garantert støtte for
4316 fakultet og studenter; og fremtidig bærekraft med finansiert støtte til
4317 utvikling og forbedring av den OER-en de bruker.
4318     </p><p>
4319       Lumen arbeider hardt for å være en god deltaker i OER-samfunnet. For David
4320 og Kim er en god deltaker en som gir mer enn man tar, legger til ting av
4321 unik verdi, og er veldig gjennomsiktig for hva de tar fra dette samfunnet,
4322 hva de gir tilbake, og hva de tar penger for. Lumen mener dette er
4323 byggesteinene i en bærekraftig modell, og tilstreber en riktig balanse av
4324 alle disse faktorene.
4325     </p><p>
4326       Lisensiering med CC BY av alt innholdet de produserer er en viktig del av å
4327 gi mer verdi enn de tar. De har også jobbet hardt for å finne den rette
4328 strukturen for deres verdiøkning, og hvordan de skal pakkes på en måte som
4329 er forståelig, og som kan gjentas.
4330     </p><p>
4331       I høstesemesteret 2016 hadde Lumen åttiseks ulike åpne kurs, samarbeid med
4332 nittito institusjoner, og hadde mer enn syttifem tusen elev- og
4333 student-påmeldinger. Lumen fikk tidlig oppstartsfinansiering fra Bill og
4334 Melinda Gates Foundation, Hewlett Foundation, og Shuttleworth
4335 Foundation. Siden da har Lumen også trukket til seg investorfinansiering. De
4336 siste tre årene har Lumen vært omtrent 60 prosent donasjonsfinansiert, 20
4337 prosent med inntekter og 20 prosent finansiert av engelinvestorer. Fremover
4338 er strategien deres å erstatte donasjoner med inntekter.
4339     </p><p>
4340       Ved å lage Lumen Learning, sier David og Kim at de har landet på løsninger
4341 de aldri hadde forestilt seg, og det er fortsatt mye læring. For dem er åpne
4342 forretningsmodeller et voksende felt, der vi alle lærer gjennom
4343 deling. Deres viktigste anbefalinger for andre som ønsker å basere seg på
4344 åpne modeller, er å forplikte seg til å åpne ressursene offentlig, og la
4345 folk vite hvor du står, og ikke vike tilbake. Det er et spørsmål om tillit.
4346     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1384" class="footnote"><p><a href="#idm1384" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a><a class="ulink" href="http://lumenlearning.com/innovative-projects/" target="_top">http://lumenlearning.com/innovative-projects/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="jonathan-mann"></a>Kapittel 14. Jonathan Mann</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
4347         Jonathan Mann er en sanger og låtskriver som er mest kjent som
4348 <span class="quote">«<span class="quote">en-sang-om-dagen</span>»</span>-fyren. Han holder til i USA.
4349       </p><p><a class="ulink" href="http://jonathanmann.net" target="_top">http://jonathanmann.net</a> og <a class="ulink" href="http://jonathanmann.bandcamp.com" target="_top">http://jonathanmann.bandcamp.com</a>
4350       </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for tilpassede
4351 tjenester, Betal-hva-du-vil, folkefinansiering (abonnementsbasert), betaling
4352 for personlige versjoner (inntekter fra foredrag og musikalske opptredener)
4353       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 22. februar 2016
4354       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
4355     \textit{
4356         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
4357       }
4358     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
4359       Jonathan Mann tenker på sin forretningsmodell som <span class="quote">«<span class="quote">luring</span>»</span> – å
4360 gripe nesten enhver anledning han ser for å tjene penger. Hoveddelen av
4361 inntekten hans kommer fra å skrive sanger på oppdrag for folk og bedrifter,
4362 men han har en rekke inntektskilder. Han har tilhengere på (den ufrie)
4363 folkefinansieringssiden Patreon. Han får annonseinntekter fra (de ufrie)
4364 tjenestene YouTube og Bandcamp, der han legger ut all sin musikk. Han får
4365 inntekter fra å holde foredrag om kreativitet og motivasjon. Han er blitt
4366 engasjert til større konferanser for å skrive sanger som oppsummerer hva
4367 innlederne har sagt i konferansens program.
4368     </p><p>
4369       Hans gründeregenskaper er kombinert med en vilje til å handle raskt. En
4370 perfekt illustrasjon på hans evne til å handle raskt kom i 2010 da han leste
4371 at Apple hadde en konferanse dagen etter for å rette opp i et rot knyttet
4372 til iPhone 4. Han besluttet å skrive og sende en sang om iPhone 4 den dagen,
4373 og dagen etter fikk han en telefon fra de PR-ansvarlige hos Apple som ville
4374 bruke og fremme hans video på Apple-konferansen. Sangen gikk viralt, og
4375 erfaringen ga ham oppslag i Time magazine.
4376     </p><p>
4377       Jonathans vellykkede <span class="quote">«<span class="quote">luring</span>»</span> handler også om god gammeldags
4378 utholdenhet. Han holder på i det åttende året på rad med å skrive en sang
4379 hver dag. Han holder Guinness verdensrekord for sammenhengende daglig
4380 låtskriving, og han er viden kjent som
4381 <span class="quote">«<span class="quote">en-sang-om-dagen</span>»</span>-fyren.
4382     </p><p>
4383       Han falt inn i denne rollen, helt naturlig, ved å gripe en tilfeldig
4384 mulighet en venn varslet ham om for syv år siden, en hendelse kalt Fun-A-Day
4385 (Moro-hver-dag), der folk forventes å skape et kunstverk hver dag i trettien
4386 dager i strekk. Han hadde behov for et nytt prosjekt, så han bestemte seg
4387 for å skrive og legge ut en sang hver dag. Han la til en videokomponent til
4388 sangene fordi han visste at det var mer sannsynlig at folk så på en video på
4389 nettet enn bare lyttet til lydfiler.
4390     </p><p>
4391       Han hadde en virkelig en god tid da han tok utfordringen med
4392 tretti-en-dager. Så han bestemte seg for å se om han kunne fortsette med det
4393 i ett år. Han har aldri stoppet. Han har skrevet og lagt ut en ny sang
4394 bokstavelig talt hver dag, syv dager i uken, siden han startet prosjektet i
4395 2009. Når han ikke skriver sanger som oppdrag for klienter, skriver han
4396 sanger om hva han har i tankene den dagen. Sangene hans er fengende og mest
4397 muntre, men inneholder ofte minst en undertone av et dypere tema eller
4398 mening. Noen ganger er de svært personlige, som sangen han skrev sammen med
4399 den forrige kjæresten for å kunngjøre bruddet. Regn eller solskinn, syk
4400 eller frisk, Jonathan skriver og legger ut en sang hver eneste dag. Hvis han
4401 er på et fly, eller ellers uten tilgang til Internett innen tidsfristen,
4402 forbereder han seg, og får noen andre til å legge ut sangen for ham.
4403     </p><p>
4404       Over tid ble en-sang-om-dagen-jobben grunnlaget for levebrødet hans. I
4405 begynnelsen tjente han pengene på to måter. Først ved å delta på et bredt
4406 spekter av konkurranser, og vinne en håndfull. Dernest ved at sporadiske
4407 gikk sangene og videoene i varierende grad viralt, noe som sørget for flere
4408 seere ,og igjen til flere mennesker som ønsket at han skulle skrive sanger
4409 for dem. I dag tjener han mesteparten av pengene sine på den måten.
4410     </p><p>
4411       Hans nettsted forklarer hans opptreden som <span class="quote">«<span class="quote">å ta ethvert budskap fra
4412 superenkelt til det helt kompliserte, og formidle budskapet til en dyptfølt,
4413 morsom og uvanlig sang</span>»</span>. Han tar 500 dollar for å produsere en sang
4414 og 300 dollar for en akustisk sang. Han har vært leid inn for
4415 produktlanseringer, bryllup, konferanser og til og med oppstartskampanjer
4416 som den som finansierte produksjonen av denne boken.
4417     </p><p>
4418       Jonathan kan ikke huske når akkurat han først hørte om Creative Commons, men
4419 han begynte å bruke CC-lisenser til sine sanger og videoer så snart han
4420 oppdaget dette alternativet. <span class="quote">«<span class="quote">CC virker som et så åpenbart
4421 valg</span>»</span>, sier Jonathan. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg forstår ikke hvordan noe annet kunne
4422 være fornuftig. Det virker så åpenbart at du skulle ønske at ditt arbeid
4423 skulle kunne deles.</span>»</span>
4424     </p><p>
4425       Sangene hans er i hovedsak markedsføring av tjenestene hans, og det er
4426 åpenbart at jo mere sangene spres, jo bedre. Å bruke CC-lisenser hjelper til
4427 med å smøre hjulene, lar folk få vite at Jonathan både tillater, og
4428 oppfordrer dem til å kopiere og samhandle med, og remikse musikk han
4429 lager. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du lar noen lage en coverlåt, remikse låten, eller bruke
4430 deler av låten, så er det akkurat slik musikk skal fungere</span>»</span>, sier
4431 Jonathan. <span class="quote">«<span class="quote">Det er slik musikk har fungert helt fra starten. Vår
4432 meg-meg, min-min-kultur har undergravd det.</span>»</span>
4433     </p><p>
4434       Det er noen folk som lager sin egen variant av sangene hans ganske
4435 regelmessig, og han ville aldri be dem slutte med det. Men han innser at det
4436 er mye mer han kunne gjort for å bygge et fellesskap. <span class="quote">«<span class="quote">Det er jo godt
4437 kjent hvordan bygge sitt publikum på nettet, og generelt sett gjør jeg
4438 ingenting av dette</span>»</span>, sa Jonathan.
4439     </p><p>
4440       Han har en fangruppe som han har kontakt med på Bandcamp, men det er ikke
4441 hans hovedfokus. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har et kjernepublikum som har hengt rundt veldig
4442 lenge, noen fra før jeg har laget en sang om dagen</span>»</span>, sa
4443 han. <span class="quote">«<span class="quote">Det endrer seg også litt over tid, der noen kommer innom og får
4444 det de trenger, før de går videre.</span>»</span> Å fokusere mindre på å bygge et
4445 fellesskap enn andre artister er fornuftig, gitt at Jonathans primære
4446 inntektskilde er å skrive egendefinerte sanger for klienter.
4447     </p><p>
4448       Jonathan vet hva som er enkelt for ham, og utnytter disse ferdighetene. Ved
4449 å skrive nye låter hver dag, innså han at han hadde evner for å gjøre
4450 kompliserte temaer om til enkle begreper, og ta dem i bruk i musikk. I hans
4451 sang <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan velge et hovedpassord</span>»</span> forklarte Jonathan
4452 prosessen med å lage et trygt passord i en dum, enkel sang. Han ble ansatt
4453 for å skrive sangen av en klient som ga ham et langt teknisk blogginnlegg
4454 der han kunne hente informasjon. Som en god (og sjelden) journalist
4455 oversatte han tekniske begreper til noe forståelig.
4456     </p><p>
4457       Når han har fått i oppdrag å skrive en sang for en klient, ber han dem først
4458 om å sende en liste med samtalepunkter og annen informasjon som de ønsker å
4459 ha med i sangen. Han legger alt dette inn i en tekstfil, og begynner å
4460 flytte rundt på ting, klippe og lime, til budskapet begynner å komme
4461 frem. Det første han prøver å få taket på er kjernen i budskapet og å
4462 utvikle refrenget. Så ser han etter koblinger eller deler som kan rime. Hele
4463 arbeidsprosessen ligner på god journalistikk, men sluttproduktet er
4464 selvfølgelig en sang og ikke nyheter. <span class="quote">«<span class="quote">Det er noe med å bli utfordret
4465 og tvunget til å ta informasjon som ikke ser ut som om den skal synges om,
4466 eller ser ut til å passe i en sang</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg synes at
4467 denne kreative utfordringen er veldig tilfredsstillende. Jeg liker å fordype
4468 meg i den prosessen.</span>»</span>
4469     </p><p>
4470       Jonathan innrømmer at i en ideell verden ville han bare skrive musikken han
4471 ønsket å skrive, heller enn hva kunder ansetter ham for å skrive. Men hans
4472 forretningsmodell handler om å utnytte sin styrke som låtskriver, og han har
4473 funnet en måte å holde det interessant for seg selv.
4474     </p><p>
4475       Jonathan bruker nesten hver eneste mulighet han har til å tjene penger på
4476 kunsten sin, men han har grenser han ikke vil overskride. Han vil ikke
4477 skrive sanger om ting han fundamentalt ikke tror på, og det prinsippet har
4478 til tider ført til at han har avslått jobber. Han vil heller ikke gå for
4479 langt fra sin naturlige stil. <span class="quote">«<span class="quote">Min stil er tullete, så jeg kan
4480 egentlig ikke hjelpe folk som ønsker noe superseriøst</span>»</span>, sier
4481 Jonathan. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg gjør det jeg gjør veldig lett, og det er en del av hvem
4482 jeg er</span>»</span>. Jonathan har av samme grunn latt være å ta på seg å skrive
4483 reklamesnutter. Han er best på å bruke sin egen unike stil i stedet for å
4484 etterligne andres.
4485     </p><p>
4486       Jonathans forpliktelse til en-sang-om-dagen eksemplifiserer kraften i vanens
4487 makt og vedvarende pågangsmot. Etablert visdom om kreativ produktivitet,
4488 medregnet råd i bøker som bestselgeren The Creative Habit av Twyla Tharp,
4489 understreker rutinemessig hvor viktig ritual og handling er. Ingen
4490 planlegging kan erstatte verdien av enkel praksis og det å bare
4491 gjøre. Jonathan Manns arbeid er en levende legemliggjøring av disse
4492 prinsippene.
4493     </p><p>
4494       Når han snakker om sitt arbeid, snakker han om hvor mye
4495 en-sang-om-dagen-prosessen har endret ham. Mer enn å se et hvilket som helst
4496 arbeid som edelt, og bli sittende fast i å gjøre det perfekt, har han blitt
4497 komfortabel med bare å gjøre det. Hvis sangen i dag er en miss, kan
4498 morgendagens sang bli bedre.
4499     </p><p>
4500       Jonathan synes å ha inntatt denne mentaliteten om sin karrière på mer
4501 generelt plan. Han eksperimenterer stadig med måter å leve på, mens han
4502 deler sitt arbeid så mye som mulig, og ser hva som holder vann. Selv om han
4503 har prestasjoner han er stolt av, som å være i Guinness rekordbok, eller å
4504 ha fått sin sang brukt av Steve Jobs, sier han at han aldri føler seg
4505 virkelig vellykket.
4506     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Suksess føles som om det er slutt</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Til en viss
4507 grad vil en kreativ person aldri noensinne føle seg helt fornøyd, fordi da
4508 vil så mye av det vedkommende driver med være borte.</span>»</span>
4509     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="noun-project"></a>Kapittel 15. Noun-prosjektet</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
4510         Noun-prosjektet er et kommersielt selskap som tilbyr en nettplattform som
4511 viser visuelle ikoner fra et globalt nettverk av designere. Stiftet i 2010 i
4512 USA.
4513       </p><p>
4514           <a class="ulink" href="http://thenounproject.com" target="_top">http://thenounproject.com</a>
4515         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling av et
4516 transaksjonsgebyr, betaling for tilpassede tjenester
4517       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 6. oktober 2015
4518       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Edward Boatman,
4519 medgrunnlegger
4520       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
4521     \textit{
4522         Profilen skrevet av Paul Stacey
4523       }
4524     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
4525       Noun-prosjektet oppretter og deler visuelt språk. Det er millioner som
4526 bruker symboler fra Noun-prosjektet til å forenkle kommunikasjon på tvers av
4527 grenser, språk og kulturer.
4528     </p><p>
4529       Den opprinnelige idéen til Noun-prosjektet fikk medgrunnlegger Edward
4530 Boatman da han var student på skolen for arkitekturdesign. Han hadde alltid
4531 laget mange skisser, og begynte å trekke på det som fascinerte ham som barn;
4532 som tog, redwood-trær (kjempesequoiatrær) og bulldosere. Han begynte å tenke
4533 på hvor flott det ville være om han hadde et enkelt bilde eller lite ikon
4534 for hvert enkelt objekt eller begrep i verden.
4535     </p><p>
4536       Når Edward dro til jobben i et arkitektfirma, måtte han lage en mengde
4537 presentasjonsoppsett for klienter. Men å finne høykvalitetskilder for
4538 symboler og ikoner var vanskelig. Han kunne ikke finne noe nettsted som
4539 kunne skaffe dem. Kanskje kunne hans idé om å lage et ikon-bibliotek faktisk
4540 hjelpe dem som var i lignende situasjoner.
4541     </p><p>
4542       Med sin partner, Sofya Polyakov, begynte han å samle symboler til et
4543 nettsted, og skrive en forretningsplan. Inspirasjonen kom fra boken
4544 <span class="quote">«<span class="quote">Professoren og galningen</span>»</span>, som nedtegner bruken av
4545 folkefinansiering for å lage Oxford English Dictionary i 1870. Edward
4546 begynte å forestille seg folkefinansiering av ikoner og symboler fra
4547 frivillige designere over hele verden.
4548     </p><p>
4549       Så ble Edward permittert i nedgangstiden, noe som viste seg å være en viktig
4550 katalysator. Han bestemte seg å gi sin idé en sjanse, og i 2010 lanserte
4551 Edward og Sofya Noun-prosjektet med en Kickstarter-kampanje, den gang
4552 Kickstarter var i sin barndom.<a href="#ftn.idm1488" class="footnote" name="idm1488"><sup class="footnote">[128]</sup></a> De
4553 trodde det ville være en god måte å introdusere deres idé for det globale
4554 nettsamfunnet. Målet var å få inn 1 500 dollar, men på tjue dager de fikk
4555 over 14 000 dollar. Da skjønte de at idéen deres hadde potensiale til å bli
4556 noe mye større.
4557     </p><p>
4558       De laget en plattform der symboler og ikoner kan lastes opp, og Edward
4559 begynte å rekruttere talentfulle designere til å bidra med sine utforminger,
4560 en prosess som han beskriver som relativt lett å selge. Mange designere har
4561 gamle tegninger som bare samlet <span class="quote">«<span class="quote">digitalt støv</span>»</span> på harddiskene
4562 sine. Det er lett å overbevise designerne om endelig å dele dem med verden.
4563     </p><p>
4564       Noun-prosjektet har i dag om lag syv tusen designere fra hele verden. Men
4565 ikke alle innleveringer er tillatt. Noun-prosjektet har en kvalitetskontroll
4566 som betyr at bare de beste arbeidene blir en del av samlingen. De sørger for
4567 å gi oppmuntrende, konstruktive tilbakemeldinger når de avviser et arbeid,
4568 som bibeholder og bygger videre på forholdet de har med sitt globale
4569 fellesskap av designere.
4570     </p><p>
4571       Creative Commons er en integrert del i Noun-prosjektet sin
4572 forretningsmodell; denne beslutningen ble inspirert av Chris Andersons bok
4573 Free: The Future of Radical Price, som ga Edward idéen om at du kan bygge en
4574 forretningsmodell rundt gratis innhold.
4575     </p><p>
4576       Edward visste at han ønsket å tilby et gratis visuelt språk samtidig som det
4577 ble gitt noe beskyttelse og belønning for bidragsytere. Det er en spenning
4578 mellom disse to målene. For Edward bringer Creative Commons-lisensene denne
4579 idealismen og forretningsmuligheten elegant sammen. Han valgte Attribution
4580 (CC BY)-lisensen, som betyr at folk kan laste ned ikoner gratis, og endre
4581 dem, og også bruke dem kommersielt. Kravet om å henvise til den opprinnelige
4582 kreative personen sikrer at skaperen kan bygge et omdømme, og få global
4583 anerkjennelse for sitt arbeid. Hvis de bare vil tilby et ikon som folk kan
4584 bruke uten å gi noen kreditt for det, kan de bruke CC0 til å legge arbeidet
4585 ut i det offentlige rom.
4586     </p><p>
4587       Noun-prosjektets forretningsmodell og hvordan de får inntekter har utviklet
4588 seg veldig over tid. Deres opprinnelige plan var å selge T-skjorter med
4589 ikoner, som Edward i ettertid sier var en forferdelig idé. De fikk en masse
4590 e-post fra folk som sa de elsket ikonene, men som lurte på om de kunne
4591 betale et gebyr i stedet for å oppgi kilde. Reklamebyråer ønsket (blant
4592 andre) å holde markedsføring og presentasjonsmateriale rent og uten
4593 kildereferanse. <span class="quote">«<span class="quote">Det var da vi så lyset</span>»</span>, sa Edward.
4594     </p><p>
4595       De spurte sitt globale nettverk av designere om de ville være åpne for å
4596 motta en beskjeden godtgjørelse i stedet for referanse. Designere så det som
4597 en vinn-vinn-situasjon. Idéen om at du kan tilby design gratis og ha et
4598 globalt publikum, og kanskje til og med tjene litt penger, var ganske
4599 spennende for de fleste designere.
4600     </p><p>
4601       Noun-prosjektet adopterte først en modell der å bruke et symbol uten å gi
4602 referanse ville koste 1,99 dollar per ikon. Modellens andre trinn er å legge
4603 til en abonnementskomponent, der det vil være en månedlig avgift opp til et
4604 visst antall ikoner - ti, femti, hundre eller fem hundre. Imidlertid likte
4605 ikke brukere disse skarpe telle-alternativene. De foretrakk å prøve ut mange
4606 lignende ikoner for å se hva som fungerte best før de til slutt velger den
4607 de ville bruke. Så Noun-prosjektet flyttet over til en ubegrenset modell,
4608 der brukerne har ubegrenset tilgang til hele biblioteket for en fast
4609 månedsavgift. Denne tjenesten kalles NounPro og koster 9,99 dollar per
4610 måned. Edward sier denne modellen fungerer bra: Bra for kunder, bra for
4611 skapere, og bra for plattformen.
4612     </p><p>
4613       Kundene begynte så å be om en maskinelt forståelig grensesnitt (API -
4614 Application Programming Interface), som ville la andre programmer få direkte
4615 tilgang til Noun-prosjektets ikoner og symboler. Edward visste at ikonene og
4616 symbolene ville være verdifulle i mange ulike sammenhenger, og at det var
4617 umulig på forhånd å vite hvilke, så de bygde et API med mye
4618 fleksibilitet. De visste  at de fleste API-klientprogrammene ønsker å bruke
4619 ikonene uten navngiving, og API-et ble derfor bygget med mål om å ta betalt
4620 for bruk. Du kan gratis bruke det som kalles <span class="quote">«<span class="quote">Playgound API</span>»</span>
4621 for å teste hvordan det passer med det du skal bruke det til, men for å ta
4622 det i bruk i et produksjonsmiljø vil kreve kjøp av API Pro-utgaven.
4623     </p><p>
4624       Noun-prosjektet deler inntektene med sine internasjonale designere. For
4625 engangskjøp deles inntektene 70 prosent til designer og 30 prosent til
4626 Noun-prosjektet.
4627     </p><p>
4628       Inntektene fra premiumkjøp (abonnement og API-alternativene) deles litt
4629 annerledes. På slutten av hver måned, deles den totale inntekten fra
4630 abonnementer på Noun-prosjektets samlede antall nedlastinger, noe som gir en
4631 pris pr. nedlasting; - for eksempel kan det bli 0,13 dollar pr. nedlasting
4632 for denne måneden. For hver nedlasting deles inntektene 40 prosent til
4633 designer og 60 prosent til Noun-prosjektet. (For API-bruk er det pr. bruk, i
4634 stedet for pr. nedlasting.) Noun-prosjektets andel er høyere denne gangen,
4635 ettersom det stiller opp med en større andel av tjenesten til brukeren.
4636     </p><p>
4637       Noun-prosjektet prøver å være helt åpne om hvilken struktur godtgjøringen
4638 har.<a href="#ftn.idm1505" class="footnote" name="idm1505"><sup class="footnote">[129]</sup></a> De pleier å overkommunisere dette
4639 overfor innholdsleverandørene da tillitsbygging har høyeste prioritet.
4640     </p><p>
4641       For de fleste innholdsleverandører som bidrar til Noun-prosjektet er det
4642 ikke en fulltidsjobb, men noe som kommer i tillegg. Edward kategoriserer
4643 månedslønnen for leverandørene i tre hovedkategorier: Nok penger til å kjøpe
4644 øl, nok til å betale regningene, og de mest vellykkede av alle, nok til å
4645 betale husleien.
4646     </p><p>
4647       Noun-prosjektet lanserte nylig en ny app kalt Lingo. Designere kan bruke
4648 Lingo til å organisere ikke bare sine egne ikoner og symboler i
4649 Noun-prosjektet, men også sine egne bilder, illustrasjoner,
4650 brukergrensesnittutforminger, og så videre. Du bare drar visuelle elementer
4651 direkte inn i  Lingo og lagrer dem. Lingo fungerer også for team slik at
4652 folk kan dele bilder med hverandre og søke gjennom sine kombinerte
4653 samlinger. Lingo er gratis til personlig bruk. I en pro-versjon for 9,99
4654 dollar pr. måned kan du legge til gjester. En team-versjon til 49,95 dollar
4655 pr. måned lar opptil til tjuefem gruppemedlemmer samarbeide - og vise,
4656 bruke, redigere og legge til nye ressurser i andres samlinger.  Og hvis du
4657 abonnerer på NounPro, kan du åpne Noun-prosjektet direkte fra Lingo.
4658     </p><p>
4659       Noun-prosjektet gir massevis av verdi bort gratis. En svært stor andel av
4660 deres omtrent en million medlemmer har en gratis konto, men det er fortsatt
4661 mange betalte kontoer fra digital designere, reklame- og designbyråer,
4662 lærere og andre som trenger å kommunisere idéer visuelt.
4663     </p><p>
4664       For Edward er <span class="quote">«<span class="quote">å lage, dele og feire verdens visuelle språk</span>»</span>
4665 det viktigste ved hva de gjør; det er deres uttalte formål. Det skiller dem
4666 fra andre som tilbyr grafikk, ikoner eller bildesamling.
4667     </p><p>
4668       Noun-prosjektets designere er enige. Når det kartlegges hvorfor de deltar i
4669 Noun-prosjektet, rangerer designere sine grunner slik: 1) for å støtte
4670 Noun-prosjektets hovedoppgave, 2) for å fremme sin egen personlige
4671 merkevare, og 3) for å tjene penger. Det er påfallende å se at pengene
4672 kommer på tredjeplass og hovedoppgaven først. Hvis du ønsker å engasjere et
4673 globalt nettverk av bidragsytere, er det viktig å ha et oppdrag utover det å
4674 tjene penger.
4675     </p><p>
4676       Etter Edvards syn er Creative Commons sentral i deres hovedoppgave med å
4677 dele og gi sosial nytte. Å bruke Creative Commons gjør Noun-prosjektets
4678 oppdrag genuint, og innledningsvis genererte det mye trekkraft og
4679 troverdighet. CC kommer med et innebygd fellesskap med brukere og
4680 tilhengere.
4681     </p><p>
4682       Som Edward fortalte oss: <span class="quote">«<span class="quote">Undervurder ikke kraften i et engasjert
4683 fellesskap rundt produktet eller firmaet ditt. De vil kjempe for deg når du
4684 blir hengt ut i media. Hvis du velger å ta i bruk Creative Commons, så tar
4685 du første steg for å bygge et flott fellesskap og få kontakt med et virkelig
4686 fantastisk fellesskap som kommer med på kjøpet. Men du må fortsette å fremme
4687 dette fellesskapet med andre initiativer, og fortsette å gi det
4688 næring.</span>»</span>
4689     </p><p>
4690       Noun-prosjektet fremmer den andre motivasjonen til dem som laget det; å
4691 fremme en personlig merkevare – ved å koble hvert ikon og symbol til
4692 designerens navn og profilside. Hver profil viser hele samlingen
4693 deres. Brukerne kan også søke i ikonene etter designerens navn.
4694     </p><p>
4695       Noun-prosjektet bygger også fellesskap gjennom Iconathoner –
4696 hackathon/utviklersamlinger med fokus på ikoner.<a href="#ftn.idm1519" class="footnote" name="idm1519"><sup class="footnote">[130]</sup></a> I samarbeid med en sponsororganisasjon kommer Noun-prosjektet opp
4697 med et tema (f.eks. bærekraftig energi, matbank, gerilja-dyrking,
4698 menneskerettigheter) og en liste over ikoner som trengs.  Designere blir så
4699 invitert til å lage ikoner på arrangementet, og resultatet gjøres om til
4700 vektortegninger  og legges til Noun-prosjektet med CC0-lisens slik at de kan
4701 brukes gratis av alle.
4702     </p><p>
4703       Å gi en gratis produktversjon som tilfredsstiller mange kunders behov, har
4704 faktisk gjort det mulig for Noun-prosjektet å bygge en betalt versjon med en
4705 serviceorientert modell. Noun-prosjektets suksess ligger i å skape tjenester
4706 og innhold som er en strategisk blanding av gratis og betalt,og samtidig
4707 være tro mot sitt oppdrag – å skape, dele og feire verdens visuelle språk. Å
4708 integrere Creative Commons i modellen har vært nøkkelen til å nå dette
4709 målet.
4710     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1488" class="footnote"><p><a href="#idm1488" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.kickstarter.com/projects/tnp/building-a-free-collection-of-our-worlds-visual-sy/description" target="_top">http://www.kickstarter.com/projects/tnp/building-a-free-collection-of-our-worlds-visual-sy/description</a></p></div><div id="ftn.idm1505" class="footnote"><p><a href="#idm1505" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a><a class="ulink" href="http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid" target="_top">http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid</a></p></div><div id="ftn.idm1519" class="footnote"><p><a href="#idm1519" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a><a class="ulink" href="http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid" target="_top">http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="open-data-institute"></a>Kapittel 16. Open Data-instituttet</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
4711         Open Data Institute er et uavhengig nonprofit foretak som kobler, utstyrer
4712 og inspirerer folk rundt om i verden til å innovere med data. Grunnlagt i
4713 2012 i Storbritannia.
4714       </p><p>
4715           <a class="ulink" href="http://theodi.org" target="_top">http://theodi.org</a>
4716         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Stipendier og offentlig
4717 finansiering, betaling for tilpassede tjenester, donasjoner
4718       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjudato</strong></span>: 11. november 2015
4719       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Jeni Tennison, teknisk
4720 direktør
4721       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
4722     \textit{
4723         Profilen skrevet av Paul Stacey
4724       }
4725     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
4726       Det London-baserte Open Data Institute (ODI) ble etablert av Sir Tim
4727 Berners-Lee og Sir Nigel Shadbolt i 2012, og tilbyr datatrening,
4728 arrangementer, konsulenttjenester og forskning. For ODI er Creative
4729 Commons-lisenser sentrale både når de lager sin egen forretningsmodell og de
4730 kundene deres lager. CC BY (Attribution), CC BY-SA (Attribution-ShareAlike),
4731 og CC0 (plassert i det offentlige rom), alle har en avgjørende rolle i ODIs
4732 oppgave å hjelpe folk rundt om i verden å innovere med data.
4733     </p><p>
4734       Data underbygger planlegging og beslutningsprosesser på alle
4735 samfunnsområder. Værdata hjelper bønder til å å vite når de skal plante sine
4736 avlinger, flytidsdata fra flyselskaper hjelper oss å planlegge vår reise,
4737 data om lokale boliger informerer om byplanleggingen. Når disse dataene ikke
4738 bare er nøyaktige og i rett tid, men er åpne og tilgjengelige, åpnes nye
4739 muligheter. Åpne data kan være en ressurs for bedrifter til å bygge nye
4740 produkter og tjenester. De kan hjelpe regjeringer til å måle fremgang,
4741 forbedre effektiviteten og målrette investeringer. Det kan hjelpe borgere
4742 til å forbedre sine liv ved å bedre forstå hva som skjer rundt dem.
4743     </p><p>
4744       Open Data Institute sin forretningsplan for 2012 – 2017 starter med å
4745 beskrive visjonen om å etablere seg som et verdensledende senter, og å
4746 forske og være nyskapende med mulighetene som åpner seg med den britiske
4747 regjeringens åpne datapolitikk. (Regjeringen var en pioner i åpen politikk
4748 og åpne-data-initiativer.) Den fortsetter med å si at ODI vil –
4749     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
4750           demonstrere den kommersielle verdien av åpne offentlige data, og hvordan
4751 åpen data-politikk berører dette;
4752         </p></li><li class="listitem"><p>
4753           utvikle eksempler på de økonomiske fordelene – og forretningsmodeller for
4754 åpne data;
4755         </p></li><li class="listitem"><p>
4756           hjelpe britiske bedrifter å bruke åpne data; og
4757         </p></li><li class="listitem"><p>
4758           vise hvordan åpne data kan forbedre offentlige tjenester.<a href="#ftn.idm1548" class="footnote" name="idm1548"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
4759         </p></li></ul></div><p>
4760       ODI er veldig klar på hvordan de ønsker å lage åpne forretningsmodeller, og
4761 definere hva dette betyr. Jeni Tennison, ODIs tekniske direktør, sier det
4762 slik: <span class="quote">«<span class="quote">Det er et helt åpent økosystem — fri programvare, åpen
4763 regjering, åpen tilgang til forskning — og et helt økosystem av data. ODIs
4764 arbeid dekker begge, med vekten på der de overlapper — med åpen
4765 data</span>»</span>. ODIs særlige fokus er å vise åpne datas potensiale til å gi
4766 inntekter.
4767     </p><p>
4768       Som et uavhengig ikkekommersielt foretak sikret ODI seg 10 millioner
4769 britiske pund over fem år fra den britiske regjeringen via Innovate UK, et
4770 byrå som fremmer innovasjon innen vitenskap og teknologi. Med denne
4771 finansiering må ODI sikre seg tilsvarende midler fra andre kilder, der noen
4772 ble oppnådd ved en investering fra Omidyar Network på 4,75 millioner dollar.
4773     </p><p>
4774       Jeni startet som utvikler og teknisk arkitekt for data.gov.uk, den britiske
4775 regjeringens banebrytende åpne-data-initiativ.  Hun hjalp til med å gjøre
4776 datasett fra regjeringens avdelinger tilgjengelige som åpne data. Hun
4777 begynte i ODI i 2012 i oppstartfasen, som en av seks personer. Nå er det
4778 rundt seksti ansatte.
4779     </p><p>
4780       ODI bestreber seg på at halvdelen av det årlige budsjett skal komme fra UKs
4781 regjering og donasjoner fra Omidyar, og den andre halvdelen fra
4782 prosjekt-basert forskning og kommersielle oppdrag. Etter Jenis syn, har
4783 denne balansen i inntektskilder gitt noe stabilitet, men den holder dem også
4784 motivert til å gå ut og generere tilsvarende inntekter som svar på behov i
4785 markedet.
4786     </p><p>
4787       På den kommersielle siden genererer ODI inntekter ved medlemskap, opplæring
4788 og rådgivning.
4789     </p><p>
4790       Du kan delta i ODI som personlig eller kommersielt medlem.  Individuelle
4791 medlemskap er betal-hva-du-kan, med alternativer fra £ 1 til £
4792 100. Medlemmer mottar nyhetsbrev og relatert kommunikasjon, og rabatt på
4793 ODIs kurs og årssamling, og de kan vise et ODI-tilhengermerke på sin
4794 hjemmeside. Kommersielle medlemskap er delt inn i to klasser: Små og
4795 mellomstore bedrifter og ideelle organisasjoner som betaler £ 720 pr. år, og
4796 selskaper og offentlige organisasjoner som betaler £ 2200 året.
4797 Kommersielle medlemmer har større muligheter til å koble seg til og
4798 samarbeide, utnytte fordelene med åpne data, og åpne opp for nye
4799 forretningsmuligheter. (Alle medlemmer er listet på nettsiden
4800 deres.)<a href="#ftn.idm1558" class="footnote" name="idm1558"><sup class="footnote">[132]</sup></a>
4801     </p><p>
4802       ODI gir standardiserte opplæringskurs i åpne data der alle kan melde seg
4803 på. Den opprinnelige idéen var å tilby et intensivt og akademisk kurs i åpne
4804 data, men det ble raskt klart at det ikke var noe marked for det. I stedet
4805 tilbød de fem dagers lange opplæringskurs som var tilgjengelig for alle, og
4806 som senere er redusert til tre dager. Nå varer det mest populære kurset én
4807 dag. Kursavgiften, i tillegg til tiden det tar, kan være en barriere for
4808 deltakelse. Jeni sier: <span class="quote">«<span class="quote">De fleste av dem som har råd vet ikke at de
4809 trenger det. De fleste som vet at de trenger det, har ikke
4810 råd</span>»</span>. Offentlige organisasjoner gir noen ganger rabattkuponger til
4811 sine ansatte, slik at de kan delta som en form for faglig utvikling.
4812     </p><p>
4813       ODI tilpasser opplæring for klienter også, som det er større etterspørsel
4814 etter. Tilpasset opplæring oppstår vanligvis gjennom et etablert forhold til
4815 en organisasjon. Treningsprogrammet er basert på en definisjon av
4816 åpen-datakunnskap som gjelder for organisasjonen, og ferdighetene som trengs
4817 av de øverste ledere, administrasjon og teknisk personale. Opplæringen har
4818 en tendens til å generere stor interesse og engasjement.
4819     </p><p>
4820       Opplæring om åpne data er også en del av ODIS årssamling, der foredrag og
4821 presentasjoner viser frem resultater fra ODI og medlemmer fra hele
4822 økosystemet. Billetter til arrangementet er offentlig tilgjengelig, og
4823 hundrevis av besøkende og organisasjoner er til stede og deltar. I 2014 var
4824 det fire tematiske spor (fagområder) og over 750 deltakere.
4825     </p><p>
4826       I tillegg til medlemskap og trening utfører ODI rådgiving og bistand med
4827 teknisk datastøtte, teknologiutvikling, endringsledelse, politikk og på
4828 andre områder. ODI har gitt råd til store kommersielle organisasjoner, små
4829 bedrifter og internasjonale myndigheter. I øyeblikket er fokus på
4830 regjeringen, men ODI arbeider med å skifte mer til kommersielle
4831 organisasjoner.
4832     </p><p>
4833       I kommersiell forstand syntes følgende verdistandpunkter å gi gjenklang:
4834     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
4835           Data-drevet innsikt. Bedrifter trenger data utenfra for å få mer
4836 innsikt. Bedrifter kan generere verdi, og mer effektivt følge sine egne mål
4837 når de også åpner opp sine egne data. Store data er et hett tema.
4838         </p></li><li class="listitem"><p>
4839           Åpen nyskapning. Mange store bedrifter er klar over at de ikke innoverer
4840 godt. En måte de kan skape noe nytt på er å åpne opp sine data. ODI
4841 oppmuntrer dem til å gjøre det, selv om det avdekker problemer og
4842 utfordringer. Nøkkelen er å invitere andre til å hjelpe, og samtidig
4843 opprettholde organisatorisk uavhengighet.
4844         </p></li><li class="listitem"><p>
4845           Samfunnsansvar. Mens dette klinger for bedrifter, advarer ODI mot å ha det
4846 som den eneste grunnen for å gjøre data åpne. Hvis en virksomhet bare tenker
4847 åpne som en måte å være gjennomsiktig og ansvarlig på, kan de gå glipp av
4848 effektivitet og muligheter.
4849         </p></li></ul></div><p>
4850       I sine første år ønsket ODI å fokusere utelukkende på Storbritannia. Men i
4851 sitt første år ønsket store delegasjoner med besøkende myndigheter, fra over
4852 50 land, å lære mer om den britiske regjeringens åpen-datapraksis, og
4853 hvordan ODI mente denne kunne omdannes til økonomiske verdier. De ble leid
4854 inn som en tjenesteleverandør for internasjonale organisasjoner, som førte
4855 til behovet om å sette opp internasjonale ODI-<span class="quote">«<span class="quote">avleggere</span>»</span>.
4856     </p><p>
4857       Noder er linsensiering av ODI regionalt eller på bynivå.  Arrangert av
4858 eksisterende (for-fortjeneste eller ideelle) organisasjoner, opererer de
4859 lokalt, men er en del av det globale nettverket. Hver ODI-node vedtar et
4860 charter, et sett med styrende prinsipper og regler som ODI driver. De
4861 utvikler og leverer opplæring, kobler mennesker og virksomheter gjennom
4862 medlemskap og arrangementer, og kommuniserer åpen-datahistorier fra sin del
4863 av verden. Det er tjuesju ulike noder i nitten land. ODI-noder betaler en
4864 liten avgift for å være en del av nettverket, og bruke varemerket.
4865     </p><p>
4866       ODI driver også programmer for å bistå gründerforetak i Storbritannia og
4867 Europa for å utvikle bærekraftig virksomhet rundt åpne data, der de tilbyr
4868 veiledning, gir råd,opplæring, og til og med skaffer
4869 kontorlokaler. <a href="#ftn.idm1578" class="footnote" name="idm1578"><sup class="footnote">[133]</sup></a>
4870     </p><p>
4871       En stor del av ODIs forretningsmodell dreier seg om å bygge
4872 fellesskap. Medlemskap, opplæring, konferanser, konsulenttjenester, noder og
4873 oppstartsprogrammer oppretter et stadig voksende nettverk av
4874 åpne-databrukere og -ledere. (Faktisk har ODI selv noe som kalles Open Data
4875 Leaders Network.) For ODI er fellesskapet nøkkelen til suksess. De vier mye
4876 tid og krefter til å bygge det ut, ikke bare på Internett, men gjennom det
4877 som skjer ansikt til ansikt.
4878     </p><p>
4879       ODI har laget et nettbasert verktøy som organisasjoner kan bruke til å
4880 vurdere de juridiske, praktiske, tekniske og sosiale aspektene av deres åpne
4881 data. Hvis det er av høy kvalitet, kan organisasjonen oppnå ODIs Open Data
4882 Certificate, et globalt anerkjent merke som signaliserer at deres åpne data
4883 er nyttige, pålitelige, tilgjengelige, synlige og støttet.<a href="#ftn.idm1584" class="footnote" name="idm1584"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
4884     </p><p>
4885       Atskilt fra kommersielle aktiviteter, genererer ODI finansiering med
4886 forskningsmidler. Forskning omfatter å dokumentere virkningen av åpne data,
4887 å utvikle åpne-dataverktøy og standarder, og hvordan du skalerer opp
4888 utplasseringen av åpne data.
4889     </p><p>
4890       Creative Commons 4.0-lisenser dekker databaserettigheter, og ODI anbefaler
4891 CC BY, CC BY-SA, og CC0 for datautgivelser. ODI oppfordrer utgivere av data
4892 å bruke Creative Commons-lisenser i stedet for å lage nye egne <span class="quote">«<span class="quote">åpne
4893 lisenser</span>»</span>.
4894     </p><p>
4895       For ODI er åpenhet kjernen i det de gjør. De legger i tillegg ut med fri
4896 programvarelisens, programkoden til ethvert program de skriver, og
4897 publikasjoner og rapporter gis ut med CC BY eller CC BY-SA-lisenser. ODIs
4898 oppgave er å koble sammen og utstyre folk verden over slik at de kan skape
4899 noe nytt med data. Å spre historier, forskning, veiledning og kode med åpne
4900 lisenser er avgjørende for å klare den oppgaven. Det viser også at det er
4901 fullt mulig å generere bærekraftige inntektsstrømmer som ikke er avhengig av
4902 restriktiv lisensiering av innhold, data eller kode. Folk betaler for å få
4903 opplæring av ODI-eksperter, ikke for innholdet av opplæringen; folk betaler
4904 for råd ODI gir dem, ikke for metodikken de bruker. Å produsere åpent
4905 innhold, data og kildekode hjelper til med å etablere troverdighet, og fører
4906 videre til de betalte tjenestene som tilbys. Ifølge Jeni er <span class="quote">«<span class="quote">den
4907 største lærdommen vi har fått, er at det er fullt ut  mulig å være åpen, få
4908 kunder og tjene penger</span>»</span>.
4909     </p><p>
4910       For å tjene som bevis for en vellykket åpen forretningsmodell og avkastning
4911 på investeringer, har ODI et offentlig skjermbilde med nøkkelindikatorer for
4912 leveranse. Her er noen beregninger fra 27. April 2016:
4913     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
4914           Totalsummen kontantinvesteringer åpnet opp som direkte investeringer i ODI,
4915 konkurransefinansiering, direkte kontrakter, partnerskap og inntekt som
4916 ODI-noder og ODI-oppstart har generert siden de ble med i ODI-programmet: £
4917 44,5 millioner (pund)
4918         </p></li><li class="listitem"><p>
4919           Antall aktive medlemmer og noder over hele verden: 1350
4920         </p></li><li class="listitem"><p>
4921           Totalt salg siden ODI startet: £ 7.44 millioner (pund)
4922         </p></li><li class="listitem"><p>
4923           Totalt antall unike personer nådd siden ODI startet, personlig og på nettet:
4924 2,2 millioner
4925         </p></li><li class="listitem"><p>
4926           Totalt antall åpne datasertifikater opprettet: 151 000
4927         </p></li><li class="listitem"><p>
4928           Totalt antall personer trent av ODI og nodene siden ODI startet: 5
4929 080<a href="#ftn.idm1606" class="footnote" name="idm1606"><sup class="footnote">[135]</sup></a>
4930         </p></li></ul></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1548" class="footnote"><p><a href="#idm1548" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a><a class="ulink" href="http://e642e8368e3bf8d5526e-464b4b70b4554c1a79566214d402739e.r6.cf3.rackcdn.com/odi-business-plan-may-release.pdf" target="_top">http://e642e8368e3bf8d5526e-464b4b70b4554c1a79566214d402739e.r6.cf3.rackcdn.com/odi-business-plan-may-release.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1558" class="footnote"><p><a href="#idm1558" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a><a class="ulink" href="http://directory.theodi.org/members" target="_top">http://directory.theodi.org/members</a></p></div><div id="ftn.idm1578" class="footnote"><p><a href="#idm1578" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a><a class="ulink" href="http://theodi.org/odi-startup-programme" target="_top">http://theodi.org/odi-startup-programme</a>; <a class="ulink" href="http://theodi.org/open-data-incubator-for-europe" target="_top">http://theodi.org/open-data-incubator-for-europe</a></p></div><div id="ftn.idm1584" class="footnote"><p><a href="#idm1584" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a><a class="ulink" href="http://certificates.theodi.org" target="_top">http://certificates.theodi.org</a></p></div><div id="ftn.idm1606" class="footnote"><p><a href="#idm1606" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a><a class="ulink" href="http://dashboards.theodi.org/company/all" target="_top">http://dashboards.theodi.org/company/all</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="opendesk"></a>Kapittel 17. OpenDesk</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
4931         Opendesk er et inntektsbasert selskap som tilbyr en nettplattform som kobler
4932 sammen møbeldesignere verden over med kunder og lokale beslutningstakere som
4933 virkeliggjør designene.  Grunnlagt i 2014 i Storbritannia.
4934       </p><p>
4935           <a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc" target="_top">http://www.opendesk.cc</a>
4936         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling med et
4937 transaksjonsgebyr
4938       </p><p><span class="strong"><strong> Intervjudato</strong></span>: 4. november 2015
4939       </p><p><span class="strong"><strong> Intervjuet</strong></span>: Nick Ierodiaconou og Joni
4940 Steiner, medgrunnleggere
4941       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
4942     \textit{
4943         Profilen skrevet av Paul Stacey
4944       }
4945     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
4946       Opendesk er en nettplattform som kobler møbeldesignere verden over ikke bare
4947 med kunder, men også med lokale registrerte produsenter som bringer
4948 designene til liv. Opendesk og designeren får en del av hvert salg fra
4949 produsentene.
4950     </p><p>
4951       Medgrunnlegger Nick Ierodiaconou og Joni Steiner studerte og arbeidet sammen
4952 som arkitekter. De laget også produkter. Den første klienten deres var Mint
4953 Digital, som var interessert i åpne lisenser. Nick og Joni utforsket digital
4954 fabrikasjon, og Mints interesse for åpen lisensiering fikk dem til å tenke
4955 på hvordan friprogramvareverden kan samhandle og anvendes for fysiske
4956 varer. De forsøkte å utforme noe for sin klient som også var
4957 reproduserbart. Som de sa, besluttet de å <span class="quote">«<span class="quote">tilby oppskriften, men ikke
4958 varene</span>»</span>. De brukte fri programvare til utformingen, ga den en fri
4959 lisens, og fikk den produsert lokalt, nær klienten. Dette var starten på
4960 idéen om Opendesk. Idéen til Wikihouse – et annet åpent prosjekt rettet mot
4961 tilgjengelig bolig for alle – startet som diskusjoner rundt det samme
4962 bordet. De to prosjektene gikk til slutt separate veier, Wikihouse ble
4963 ideell stiftelse, og Opendesk, et kommersielt selskap.
4964     </p><p>
4965       Da Nick og Joni startet arbeidet med å opprette Opendesk, var det mange
4966 spørsmål om distribuert produksjon hadde livets rett. Ingen gjorde det på en
4967 måte som engang var nær å være realistisk eller
4968 konkurransedyktig. Designfellesskapet hadde intensjonen, men å oppfylle
4969 denne visjonen var fortsatt langt unna.
4970     </p><p>
4971       Og nå vokser denne sektoren, og Nick og Joni er svært interessert i
4972 kommersialiseringsaspektene ved den. Som en del av å finne en
4973 forretningsmodell, begynte de å undersøke immaterielle rettigheter og
4974 alternativer for lisensiering. Det var et tornefullt område, spesielt for
4975 design. Akkurat hvilke deler av et design er det mulig å beskytte som
4976 åndsverk opphavsrettslig? Hva er patenterbart? Hvordan kan tillatelse for
4977 digital deling og distribusjon veies mot designerens ønske om å fortsatt
4978 beholde eierskap? Til slutt bestemte de at det ikke var nødvendig å
4979 gjenoppfinne hjulet, og avgjorde å bruke Creative Commons.
4980     </p><p>
4981       Da de utformet Opendesk-systemet, hadde de to mål. De ønsket at alle, hvor
4982 som helst i verden, skulle kunne laste ned design slik at det kunne gjøres
4983 lokalt, og de ønsket en levedyktig modell som var til fordel for designere
4984 når deres design ble solgt. Det viste seg innfløkt å etablere en
4985 forretningsmodell.
4986     </p><p>
4987       De brukte mye tankvirksomhet i tre retninger; potensialet for sosial deling,
4988 å tillate designere å velge sin lisens, og effekten disse valgene ville ha
4989 på forretningsmodellen.
4990     </p><p>
4991       I støtten for sosiale deling, argumenterte Opendesk aktivt for (men krever
4992 ikke) åpen lisensiering. Og Nick og Joni er bryr seg ikke om hvilken
4993 Creative Commons-lisens som brukes. Det er opp til designeren. De kan være
4994 proprietære eller valgt fra hele pakken med Creative Commons-lisenser, og
4995 selv bestemme seg for hvor åpen eller lukket de ønsker å være.
4996     </p><p>
4997       For det meste elsker designere tanken på å dele innhold.  De forstår at du
4998 får positive tilbakemeldinger når du blir referert til, det Nick og Joni
4999 kalte <span class="quote">«<span class="quote">omdømme-glød</span>»</span>. Og Opendesk gjør en fantastisk jobb med å
5000 profilere designere.<a href="#ftn.idm1632" class="footnote" name="idm1632"><sup class="footnote">[136]</sup></a>
5001     </p><p>
5002       Mens designere i hovedsak synes personlig deling er greit, er det et problem
5003 at noen tar design og produksjon av møbler i bulk, mens designeren ikke
5004 sitter igjen med noen fordeler. Så de fleste Opendesk-designere velger
5005 Attribution-NonCommercial-lisensen (CC BY-NC).
5006     </p><p>
5007       Alle kan laste ned et design og lage produktet selv, forutsatt at det ikke
5008 er for kommersielt bruk, og det har vært mange nedlastinger. Eller brukere
5009 kan kjøpe produktet fra Opendesk, eller fra en registrert produsent i
5010 Opendesks nettverk, på forespørsel.  Nettverket av Opendesks produsenter
5011 består for tiden av dem som benytter digital fabrikasjon med en datastyrt
5012 CNC-maskin (Computer Numeric Control) som lager former av treplater etter
5013 spesifikasjonene i designfilen.
5014     </p><p>
5015       Skapere drar nytte av å være en del av nettverket til Opendesk. Å lage
5016 møbler for lokale kunder er betalt arbeid, og Opendesk genererer oppdrag for
5017 dem. Joni sa: <span class="quote">«<span class="quote">Å finne et helt nettverk og et fellesskap av skapere
5018 var ganske enkelt fordi vi bygget en hjemmeside hvor folk kunne skrive inn
5019 hva de var i stand til å gjøre. Vi har virkelig hatt fremdrift ved å bygge
5020 fellesskapet ved å lære av skaperfellesskapet</span>»</span>. Opendesk har nå
5021 samarbeid med hundrevis av skapere i land over hele verden.<a href="#ftn.idm1639" class="footnote" name="idm1639"><sup class="footnote">[137]</sup></a>
5022     </p><p>
5023       Produsentene er en viktig del av Opendesks forretningsmodell.  Modellen
5024 deres bygger på sitater fra produsentene. Her er hvordan det vises på
5025 Opendesks nettsted:
5026     </p><p>
5027       Når kundene kjøper et Opendesk-produkt direkte fra en registrert produsent,
5028 betaler de:
5029     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
5030           Produksjonskostnadene som angitt av produsenten (som dekker materiale og
5031 lønnskostnader slik at produktet kan bli produsert, og mulige ekstra
5032 monteringskostnader)
5033         </p></li><li class="listitem"><p>
5034           en designavgift til designeren (en designavgift som betales til designeren
5035 hver gang designet deres brukes)
5036         </p></li><li class="listitem"><p>
5037           en prosentsats avgift til Opendesk-plattformen (den støtter infrastrukturen
5038 og den kontinuerlige utviklingen av plattformen som trengs for å bygge ut
5039 markedsplassen vår)
5040         </p></li><li class="listitem"><p>
5041           en prosentsats til kanalen der salget er gjort (for øyeblikket er dette
5042 Opendesk, men i fremtiden ønsker vi å åpne denne opp for tredjeparts selgere
5043 som kan selge Opendesk-produkter gjennom egne kanaler. Dette dekker salgs-
5044 og markedsføringsavgifter for den kanalen det gjelder)
5045         </p></li><li class="listitem"><p>
5046           en lokal leveransekostand (levering er vanligvis belastet fra produsenten,
5047 men i noen tilfeller kan den bli betalt til en tredjepart som står for
5048 leveringen)
5049         </p></li><li class="listitem"><p>
5050           kostnader for eventuelle tilleggstjenester kunden velger, som montering på
5051 stedet (tilleggstjenester er skjønnsmessige – i mange tilfeller vil
5052 produsentene gjerne ha med montering på stedet, og designere kan tilby
5053 skreddersydde designalternativer)
5054         </p></li><li class="listitem"><p>
5055           lokale merverdiavgifter (avhengig av hvor kunden og produsenten
5056 er)<a href="#ftn.idm1659" class="footnote" name="idm1659"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
5057         </p></li></ul></div><p>
5058       De går så i detalj om hvordan produsentens tilbud settes sammen:
5059     </p><p>
5060       Når en kunde ønsker å kjøpe en Opendesk, får de et åpent oppsett av avgifter
5061 inkludert produksjonskostnadene, designgebyr, Opendesk-plattformavgift og
5062 kanalavgifter. Hvis en kunde velger å kjøpe ved å komme i direkte kontakt
5063 med en registrert lokal produsent som bruker en nedlastet Opendesk-fil, er
5064 produsenten ansvarlig for at designgebyret, Opendesks plattformavgift og
5065 kanalavgifter er inkludert i alle tilbud på salgstidspunktet.
5066 Prosentavgifter er alltid basert på de underliggende produksjonskostnadene,
5067 og er vanligvis fordelt som følger:
5068     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
5069           produksjonskostnader: fabrikasjon, etterbehandling, og andre kostnader som
5070 angitt av produsenten (unntatt eventuelle tjenester som levering eller
5071 montering på stedet)
5072         </p></li><li class="listitem"><p>
5073           designavgift: 8 prosent av produksjonskostnadene
5074         </p></li><li class="listitem"><p>
5075           plattformavgift: 12 prosent av produksjonskostnadene
5076         </p></li><li class="listitem"><p>
5077           kanalavgift: 18 prosent av produksjonskostnadene
5078         </p></li><li class="listitem"><p>
5079           merverdiavgift (mva.): gjeldende (avhenger av produkt og hvor salget skjer)
5080         </p></li></ul></div><p>
5081       Opendesk deler inntektene med fellesskapets designere. Ifølge Nick og Joni,
5082 er en typisk designeravgift på rundt 2,5 prosent, så Opendesks 8 prosent er
5083 mer generøs, og gir en høyere verdi til designeren.
5084     </p><p>
5085       Opendesks nettsted har bakgrunnshistorier om designere og
5086 beslutningstakere. Denis Fuzii publiserte design for Valovi Chair fra sitt
5087 studio i São Paulo. Hans design er lastet ned over fem tusen ganger i
5088 nittifem land. I.J. CNC Services er Ian Jinks, en profesjonell produsent med
5089 base i Storbritannia. En stor andel av hans virksomhet kommer fra Opendesk.
5090     </p><p>
5091       For å administrere ressurser og forbli effektiv har Opendesk så langt
5092 fokusert på en svært smal nisje – hovedsakelig kontormøbler med en estetikk
5093 preget av enkelhet, og som bruker bare én type materiale og én
5094 produksjonsteknikk. Dette tillater dem å være mer strategiske, og gi mer
5095 forstyrrelse i markedet ved å få ting i salg raskt med konkurransedyktige
5096 priser. Det gjenspeiler også deres visjon om å skape reproduserbare og
5097 funksjonelle produkter .
5098     </p><p>
5099       På sin hjemmeside beskriver Opendesk hva de gjør som <span class="quote">«<span class="quote">åpen
5100 produksjon</span>»</span>: <span class="quote">«<span class="quote">Designere får en global
5101 distribusjonskanal. Produsenter får lønnsomme jobber og nye kunder. Du får
5102 designprodukter uten designerprislapp, et mer sosialt og miljøvennlig
5103 alternativ til masseproduksjon, og en rimelig måte å kjøpe skreddersydde
5104 produkter på</span>»</span>.
5105     </p><p>
5106       Nick og Joni sier at kunder liker det faktum at møblene har et kjent
5107 opphav. Folk liker at møblene deres er designet av en viss internasjonal
5108 designer, men er laget av en produsent i lokalsamfunnet. Det er en fin
5109 historie å fortelle. Den skiller absolutt Opendesks møbler fra vanlige
5110 masseproduserte varer fra en butikk.
5111     </p><p>
5112       Nick og Joni har en fellesskapsbasert tilnærming til å definere og utvikle
5113 Opendesk, og forretningsmodellen for <span class="quote">«<span class="quote">åpen produksjon</span>»</span>.  De er
5114 de engasjerende strategene og utøverne som kjennetegner denne nye
5115 bevegelsen. De har et eget Open Making-nettsted, som omfatter et manifest,
5116 en feltveiledning og en invitasjon til å bli involvert i Open
5117 Making-fellesskapet.<a href="#ftn.idm1684" class="footnote" name="idm1684"><sup class="footnote">[139]</sup></a> Folk kan sende inn
5118 idéer og diskutere prinsipper og forretningspraksis de ønsker å se brukt.
5119     </p><p>
5120       Nick og Joni snakket mye med oss om åndsverk (Intellectual Property (IP)) og
5121 kommersialisering. Mange av designerne deres frykter tanken på at noen
5122 skulle ta en av deres design-filer, og lage og selge et uendelig antall
5123 møbler med den. Som en konsekvens, velger de fleste Opendesk-designere
5124 Attribution-NonCommercial lisensen (CC BY-NC).
5125     </p><p>
5126       Opendesk etablerte et sett av prinsipper for hva fellesskapet vurderer som
5127 kommersiell og ikke-kommersiell bruk. Deres hjemmeside fastslår:
5128     </p><p>
5129       Det er en utvetydig kommersiell bruk når noen:
5130     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
5131           krever en avgift eller får en fortjeneste når man lager en Opendesk
5132         </p></li><li class="listitem"><p>
5133           selger (eller baserer en kommersiell tjeneste på) en Opendesk
5134         </p></li></ul></div><p>
5135       Det følger av dette at ikke-kommersiell bruk er når du lager et
5136 Opendesk-produkt selv, uten å få en kommersiell fordel eller en økonomisk
5137 kompensasjon. For eksempel kvalifiserer disse som ikke-kommersielle:
5138     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
5139           du er en med din egen CNC-maskin, eller har tilgang til en delt CNC-maskin,
5140 og vil personlig kutte til og lage noen få møbler selv
5141         </p></li><li class="listitem"><p>
5142           du er en student (eller lærer) og bruker design-filer til pedagogiske formål
5143 eller opplæring (og har ikke tenkt å selge de som blir laget)
5144         </p></li><li class="listitem"><p>
5145           du jobber ideelt og får møbler skåret ut av frivillige, eller av ansatte i
5146 digitale verktøyrom, eller i åpne brukerrom
5147         </p></li></ul></div><p>
5148       Hvorvidt folk teknisk sett gjør ting som impliserer immaterielle
5149 rettigheter, har Nick og Joni funnet at folk har en tendens til å etterkomme
5150 ønskene til skaperne basert på rettferdighetsfølelse. De har funnet ut at
5151 atferdsøkonomi kan erstatte noen av de vanskelige juridiske spørsmålene. I
5152 sin forretningsmodell prøver Nick og Joni å redusere fokuset på immaterielle
5153 rettigheter, og bygge en åpen forretningsmodell som fungerer for alle
5154 interessenter – designere, kanaler, produsenter og forbrukere. For dem
5155 ligger verdien Opendesk skaper i <span class="quote">«<span class="quote">åpenhet</span>»</span>, ikke i immaterielle
5156 rettigheter.
5157     </p><p>
5158       Oppgaven til Opendesk er å relokalisere produksjonen, noe som endrer måten
5159 vi tenker på om hvordan varer blir laget.  Kommersialisering er integrert i
5160 formålet deres, og de har startet beregningen av hvor vellykket det er, ved
5161 å spore hvor mange produsenter og designere som får inntektsgivende arbeid
5162 gjennom Opendesk.
5163     </p><p>
5164       Som en global plattform for å produsere lokalt, har Opendesks
5165 forretningsmodell vært bygd på ærlighet, åpenhet og inkludering. Som Nick og
5166 Joni beskriver det, legger de ut idéer som får trekkraft - og deretter
5167 stoler de på folk.
5168     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1632" class="footnote"><p><a href="#idm1632" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/designers" target="_top">http://www.opendesk.cc/designers</a></p></div><div id="ftn.idm1639" class="footnote"><p><a href="#idm1639" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/makers/" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/makers/</a></p></div><div id="ftn.idm1659" class="footnote"><p><a href="#idm1659" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/join" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/join</a></p></div><div id="ftn.idm1684" class="footnote"><p><a href="#idm1684" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a><a class="ulink" href="http://openmaking.is" target="_top">http://openmaking.is</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="openstax"></a>Kapittel 18. OpenStax</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
5169         OpenStax er en ideell organisasjon som gir gratis, åpent lisensierte
5170 lærebøker for innledende collegekurs med mange innregistrerte, og Advanced
5171 Placement-kurs. Grunnlagt i 2012 i USA.
5172       </p><p>
5173           <a class="ulink" href="http://www.openstaxcollege.org" target="_top">http://www.openstaxcollege.org</a>
5174         </p><p><span class="strong"><strong>Inntjeningsmodell</strong></span>: Donasjonfinansiering,
5175 betaling for tilpassede tjenester, betaling for fysiske kopier (læreboksalg)
5176       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 16. desember 2015
5177       </p><p><span class="strong"><strong> Intervjuet</strong></span>: David Harris, sjefsredaktør
5178       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
5179     \textit{
5180         Profilen skrevet av Paul Stacey
5181       }
5182     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
5183       OpenStax er en fortsettelse på et program kalt Connexions, som ble startet i
5184 1999 av dr. Richard Baraniuk, Victor E. Cameron-professor i elektonikk og
5185 datavitenskap ved Rice University i Houston, Texas. Frustrert av
5186 begrensningene til tradisjonelle lærebøker og kurs, ønsket dr. Baraniuk å gi
5187 forfattere og elever en måte å dele og fritt tilpasse pedagogisk materiell,
5188 det vil si kurs, bøker og rapporter. I dag er Connexions (nå kalt OpenStax
5189 CNX) et av verdens beste biblioteker med læremidler som kan tilpasses, alle
5190 lisensiert med Creative Commons og tilgjengelig for alle, hvor som helst,
5191 når som helst – gratis.
5192     </p><p>
5193       I 2008, i en topplederrolle på WebAssign mens han så på måter å redusere
5194 risikoen som fulgte med å stole på utgivere, begynte David Harris å
5195 undersøke åpne pedagogiske ressurser (OER), og oppdaget Connexions. Et og et
5196 halvt år senere mottok Connexions en donasjon for å øke bruken av OER slik
5197 at den kunne oppfylle behovene til elever som ikke hadde råd til
5198 lærebøker. David gikk om bord for på være spydspiss i dette
5199 arbeidet. Connexions ble OpenStax CNX; oppgaven å lage åpne lærebøker ble
5200 OpenStax College, nå ganske enkelt kalt OpenStax.
5201     </p><p>
5202       David hadde med seg en dyp forståelse av den beste praksisen for å
5203 publisere, sammen med kompetanse om hvor utgivere var ineffektive. Etter
5204 Davids syn er fagfellevurdering og høye standarder for kvalitet, kritisk
5205 viktig om du enkelt vil skalere. Bøkene må ha en logisk innretning og
5206 rekkefølge, de må eksistere som en helhet og ikke som stykker, og de må være
5207 lett å finne. Arbeidsgruppehypotesen for lanseringen av OpenStax var å
5208 produsere en nøkkelferdig lærebok profesjonelt, ved å investere i innsats
5209 først, med en forventning om at dette ville føre til rask vekst gjennom
5210 enkel nedstrøms tilpasninger av fakulteter og studenter.
5211     </p><p>
5212       I 2012 ble OpenStax College lansert som et ideelt foretak med mål å
5213 produsere høy kvalitets, fagfellevurderte fullfarge lærebøker som skulle
5214 være tilgjengelig gratis for de ti mest benyttede collegekursene i landet. I
5215 dag nærmer det seg raskt dette antallet. Det finnes data som beviser
5216 suksessen til deres opprinnelige anslag for hvor mange studenter de kunne
5217 hjelpe, og hvor mye penger de kunne hjelpe til med å få spart.<a href="#ftn.idm1724" class="footnote" name="idm1724"><sup class="footnote">[140]</sup></a> Profesjonelt produsert innhold skalerer raskt. Alt
5218 uten at noen sto for salget!
5219     </p><p>
5220       OpenStax lærebøker er alle Attribution (CC BY)-lisensiert, og hver lærebok
5221 er tilgjengelig som PDF, e-bok, eller som websider. De som ønsker en fysisk
5222 kopi, kan kjøpe en til en overkommmelig pris. Gitt kostnaden for utdanning
5223 og studentbelåningen i Nord-Amerika, er lærebøker som er gratis eller meget
5224 rimelige svært attraktivt. OpenStax oppfordrer studenter til å snakke med
5225 sine professorer og bibliotekarer om disse lærebøker, og argumentere for at
5226 de blir brukt.
5227     </p><p>
5228       Lærere inviteres til å prøve ut ett enkelt kapittel fra en av lærebøkene med
5229 studentene. Hvis det går bra, blir de oppfordret til å ta i bruk hele
5230 boken. De kan bare lime inn en URL-adresse i deres kurspensum, for fri og
5231 ubegrenset tilgang. Med kopi av CC BY-lisensen, står lærerne fritt til å
5232 sløyfe kapitler, lage endringer, og tilpasse hvilken som helst bok til deres
5233 behov.
5234     </p><p>
5235       Enhver lærer kan legge inn korrigeringer, foreslå eksempler på vanskelige
5236 begreper, eller bli frivillig som redaktør eller forfatter. Mange lærere vil
5237 også ønske supplerende materiale som kan følge med en lærebok. OpenStax gir
5238 også lysarkpresentasjoner, samlinger av tester, nøkler til svar, og så
5239 videre.
5240     </p><p>
5241       Institusjoner kan fremheves ved å tilby studentene en rimeligere utdanning
5242 gjennom bruk av OpenStax lærebøker: Det er til og med en
5243 lærebok-sparekalkulator som de kan bruke for å se hvor mye elevene ville
5244 spare. OpenStax holder en løpende liste over institusjoner som har tatt i
5245 bruk sine lærebøker.<a href="#ftn.idm1731" class="footnote" name="idm1731"><sup class="footnote">[141]</sup></a>
5246     </p><p>
5247       I motsetning til tradisjonelle utgiveres monolittiske tilnærming med å
5248 kontrollere immateriell eiendomsrett, distribusjon, og så mange andre
5249 aspekter, har OpenStax tatt i bruk en modell med åpen lisensiering, og
5250 stoler på et omfattende nettverk av samarbeidspartnere.
5251     </p><p>
5252       Up-front finansiering (forhåndsfinansiering) av en profesjonelt produsert
5253 nøkkelferdig fullfarge-lærebok er dyrt. For denne delen av modellen er
5254 OpenStax avhengig av filantropi. De har i utgangspunktet vært finansiert av
5255 stftelsene: Vilhelm og Flora Hewlett, av Laura og John Arnold, Bill og
5256 Melinda Gates, The 20 Million Minds, Maxfield, Calvin K. Kazanjian og
5257 Rice-universitetet. Utvikling av flere titler og dertil egnet teknologi vil
5258 trolig fortsatt komme til å kreve filantropisk investering.
5259     </p><p>
5260       Men pågående arbeid vil ikke lene seg på donasjoner, men i stedet på
5261 inntekter via et økosystem av over 40 partnere, der en partner tar
5262 kjerneinnhold fra OpenStax, og legger til funksjoner som den kan skape
5263 inntekter fra. For eksempel tar WebAssign, et online lekse- og
5264 vurderingverktøy, den fysiske boken og legger til algoritmegenererte
5265 fysikkproblemer med problemspesifikke tilbakemeldinger, detaljerte løsninger
5266 og opplæringstøtte. Mot et gebyr er WebAssigns ressurser tilgjengelige for
5267 studenter.
5268     </p><p>
5269       Et annet eksempel er Odigia, som har endret OpenStax-bøker til interaktive
5270 læringserfaringer, og laget flere verktøy for å måle og fremme
5271 studentengasjement. Odigia lisensierer sin læringsplattform til
5272 institusjoner. Partnere som Odigia og WebAssign gir en prosentandel av
5273 inntektene de tjener tilbake til OpenStax, som avgifter til å støtte Odigas
5274 formål. OpenStax har allerede publisert revisjoner av sine titler, slik som
5275 Introduction to Sociology 2e, der disse midlene er brukt.
5276     </p><p>
5277       Etter Davids syn tillater denne tilnærmingen at markedet kan operere med
5278 topp effektivitet. Openstaxs partnere trenger ikke å bekymre seg for å
5279 utvikle lærebokinnhold, for de frigjøres fra disse utviklingskostnadene ved
5280 å la dem fokusere på hva de gjør best.  Med OpenStax-lærebøker gratis
5281 tilgjengelig, kan de tilby sine tjenester til lavere kostnad – ikke gratis,
5282 men sparer fortsatt studentene for utgifter. OpenStax har ikke bare fordeler
5283 ved å motta avgifter til støtte for sitt formål, men også ved gratis
5284 publisitet og markedsføring. OpenStax har ingen salgsorganisasjon; partnerne
5285 er der ute med sitt materiale som et utstillingsvindu.
5286     </p><p>
5287       Openstax sine kostnader for verving av én student er veldig lav, en brøkdel
5288 av hva tradisjonelle aktører i markedet møter. I år er Tyton Partners
5289 faktisk i gang med å vurdere kostnadene for salg av OER-er som OpenStax med
5290 partnere. David ser frem til å dele disse funnene med fellesskapet.
5291     </p><p>
5292       Mens OpenStax-bøker er tilgjengelig gratis på nettet, vil mange studenter
5293 fortsatt ønske en trykt utgave. Gjennom et partnerskap med et selskap som
5294 håndterer trykking og utsending, tilbyr OpenStax en komplett løsning som
5295 skalerer. OpenStax selger titusenvis av bøker på papir. Én OpenStax-lærebok
5296 i sosiologi koster rundt tjueåtte dollar, en brøkdel av hva
5297 sosiologilærebøker vanligvis koster. OpenStax holder prisene lave, men har
5298 som mål å ha en liten fortjeneste på hver solgte bok, som også bidrar til å
5299 finansiere den løpende driften.
5300     </p><p>
5301       Campusbaserte bokhandlere er del av OpenStax-løsningen. OpenStax samarbeider
5302 med NACSCORP (National Association of College Stores Corporation) om å gi ut
5303 versjoner av sine lærebøker til butikkene. Mens totalkostnadene for læreboka
5304 er betydelig mindre enn en tradisjonell lærebok, kan bokhandlere fortsatt få
5305 en fortjeneste på salg. Noen ganger bruker studenter det de sparer på en
5306 rimeligere bok til å kjøpe andre ting i bokhandelen. Og OpenStax prøver å
5307 bryte den dyre måten det er å ha et overdrevent omfang av returer - ved å ha
5308 en ingen-retur politikk. Dette fungerer bra, siden de trykte titlene deres
5309 tydeligvis selger ut nesten hundre prosent.
5310     </p><p>
5311       David tenker på OpenStax-modellen som <span class="quote">«<span class="quote">OER 2.0</span>»</span>. Så hva er OER
5312 1.0? Ser en historisk på OER, er mange OER-initiativ lokalt finansiert av
5313 institusjoner eller departementer. Etter Davids syn resulterer dette i
5314 innhold som har høy lokal verdi, men vedtas sjelden nasjonalt. Det er dermed
5315 vanskelig å kunne vise at investeringen betaler seg i løpet av rimelig tid.
5316     </p><p>
5317       OER 2.0 handler om at OER skal blir brukt og vedtatt på nasjonalt nivå helt
5318 fra starten. Dette krever en større investering i forkant, men lønner seg
5319 gjennom bredere geografisk spredning. OER 2.0-prosessen for OpenStax
5320 omfatter to utviklingsmodeller. Først er hva David kaller anskaffelsen av
5321 modellen, der OpenStax kjøper rettigheter fra utgiver eller forfatter for en
5322 allerede publisert bok, og foretar en bred revisjon av den. OpenStax
5323 fysikk-lærebok, for eksempel, ble lisensiert fra forfatter etter at
5324 utgiveren ga tilbake rettighetene til forfatterne. Den andre modellen er å
5325 utvikle en bok fra bunnen av, et godt eksempel er deres biologibok.
5326     </p><p>
5327       Prosessen er lik for begge modeller. Først ser de på omfanget og sekvensen
5328 til eksisterende lærebøker. De stiller spørsmål som hva kunden trenger? Hvor
5329 har studenter utfordringer? Så identifiserer de potensielle forfattere, og
5330 har en grundig evaluering — bare én av ti forfattere slipper
5331 gjennom. OpenStax setter sammen et team av forfattere som kommer sammen for
5332 å utvikle en mal for et kapittel, og sammen skrive det første utkastet
5333 (eller reviderer det, i oppkjøpsmodellen). (OpenStax lager ikke bøker med
5334 bare en enkelt forfatter, ettersom David sier at en da risikerer at
5335 prosjektet går lenger enn planlagt.) Utkastet er fagfellevurdert med ikke
5336 mindre enn tre vurderinger av hvert kapittel. Et utkast nummer to blir
5337 laget, med kunstnere som lager illustrasjoner og bilder sammen med
5338 teksten. Boken blir deretter redigert for å sikre at den er grammatisk
5339 korrekt og med samme stemme. Til slutt går den i produksjon og gjennom en
5340 endelig korrekturlesing. Hele prosessen er svært tidkrevende.
5341     </p><p>
5342       Alle involverte i denne prosessen får betalt. OpenStax stoler ikke på
5343 frivillige. Forfattere, korrekturlesere, illustratører og redaktører får
5344 alle betalt et forskuddshonorar. OpenStax bruker ikke en royalty-modell. En
5345 bestselgende forfatter kan tjene mer penger med den tradisjonelle
5346 publiseringsmodellen, men det gjelder kanskje bare 5 prosent av alle
5347 forfattere. Fra Davids perspektiv, tjener 95 prosent av alle forfattere
5348 bedre med OER 2.0-modellen, da det ikke er noen risiko for dem da pengene er
5349 forhåndsbetalt.
5350     </p><p>
5351       David tenker på Attribution-lisensen (CC BY) som
5352 <span class="quote">«<span class="quote">nyskapningslisensen</span>»</span>. Den er kjernen i formålet med OpenStax,
5353 å la folk bruke lærebøkene deres på nyskapende måter uten å måtte be om
5354 tillatelse. Det frigjør hele markedet, og har vært sentral for at OpenStax
5355 skulle kunne få partnere. Det gjøres mye tilpassing av materialet til
5356 OpenStax.  Ved å åpne for friksjonsfri remiksing gir CC BY lærere kontroll
5357 og akademisk frihet.
5358     </p><p>
5359       Å bruke CC er også et godt eksempel på strategier som tradisjonelle utgivere
5360 ikke kan bruke. Tradisjonelle utgivere må stole på opphavsretten for å
5361 hindre kopiering, og investere tungt i å følge opp digitale rettigheter for
5362 å sikre at bøkene deres ikke blir delt.  Ved hjelp av CC BY unngår OpenStax
5363 å måtte håndtere digitale rettigheter og medfølgende
5364 kostnader. OpenStax-bøker kan kopieres og deles igjen og igjen. CC BY endrer
5365 betingelsene og utnytter ineffektiviteten i det tradisjonelle markedet.
5366     </p><p>
5367       Pr. 16. september 2016 kan OpenStax vise endel imponerende resultater. Her
5368 fra OpenStax-faktablad (OpenStax at a Glance fact sheet) i den seneste
5369 presseinformasjonen:
5370     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
5371           Bøker publisert: 23
5372         </p></li><li class="listitem"><p>
5373           Studenter som har brukt OpenStax: 1,6 millioner
5374         </p></li><li class="listitem"><p>
5375           Penger spart for studenter: 155 millioner dollar
5376         </p></li><li class="listitem"><p>
5377           Penger spart for studenter i studieåret 2016/17: 77 millioner dollar
5378         </p></li><li class="listitem"><p>
5379           Skoler som har brukt OpenStax: 2 668 (dette tallet viser alle institusjoner
5380 som bruker minst én OpenStax lærebok. Av 2 668 skoler er 517 toårige
5381 høgskoler, 835 fireårige høgskoler og universiteter, og 344 høyskoler og
5382 universiteter utenfor USA)
5383         </p></li></ul></div><p>
5384       Mens OpenStax hittil har vært fokusert på USA, skjer den utenlandske
5385 innføringen spesielt på feltene innen vitenskap, teknologi, ingeniørfag og
5386 matematikk (STEM (Science, technology, engineering, and
5387 mathematics)). Storskala spredning i USA sees på som en nødvendig
5388 forutsetning for internasjonal interesse.
5389     </p><p>
5390       OpenStax har primært fokusert på innledende høyskolekurs (college courses)
5391 hvor det er mange registrerte, men de begynner å tenke vertikalt – på et
5392 bredt tilbud for en bestemt gruppe, eller et bestemt behov. David synes det
5393 ville være veldig bra hvis OpenStax kunne gi tilgang til gratis lærebøker
5394 gjennom hele pensumet, for eksempel for en sykepleierutdanning.
5395     </p><p>
5396       Til slutt, for OpenStax-suksess handler ikke bare om spredning av lærebøker
5397 og besparelser for studentene. Det er et menneskelig aspekt ved arbeidet,
5398 som det er vanskelig å kvantifisere, men er utrolig viktig. De får
5399 e-postmeldinger fra studenter om hvordan OpenStax reddet dem fra vanskelige
5400 valg som å kjøpe mat eller en lærebok. OpenStax ønsker også å vurdere
5401 effekten bøkene deres har på læringseffektiviteten, utholdenheten og
5402 fullførelsen. Ved å bygge på en åpen forretningsmodell basert på Creative
5403 Commons, gjør OpenStax det mulig for alle studenter som ønsker å skaffe seg
5404 en utdanning å kunne få den.
5405     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1724" class="footnote"><p><a href="#idm1724" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a><a class="ulink" href="http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg" target="_top">http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg</a></p></div><div id="ftn.idm1731" class="footnote"><p><a href="#idm1731" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a><a class="ulink" href="http://openstax.org/adopters" target="_top">http://openstax.org/adopters</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="amanda-palmer"></a>Kapittel 19. Amanda Palmer</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
5406         Amanda Palmer er en musiker, kunstner og skribent. Basert i USA.
5407       </p><p>
5408           <a class="ulink" href="http://amandapalmer.net" target="_top">http://amandapalmer.net</a>
5409         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Folkefinansiering
5410 (abonnementsbasert), betaling for fysiske kopier, varesalg
5411       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 15. desember 2015
5412       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
5413     \textit{
5414         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
5415       }
5416     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
5417       Siden starten på sin karrière, har Amanda Palmer vært på det hun kaller en
5418 <span class="quote">«<span class="quote">planløs reise</span>»</span>, kontinuerlig eksperimenterende med å finne nye
5419 måter å opprettholde sitt skapende arbeid på.<a href="#ftn.idm1778" class="footnote" name="idm1778"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
5420     </p><p>
5421       I sin bestselgerbok, <span class="quote">«<span class="quote">The Art of Asking</span>»</span>, formulerer Amanda
5422 nøyaktig hva hun har vært, og hva hun fortsetter å strebe etter — <span class="quote">«<span class="quote">det
5423 ideelle punktet ... der kunstneren fritt kan dele, og direkte føle
5424 etterklangen av sine kunstneriske gaver til samfunnet, og leve av
5425 det</span>»</span>.
5426     </p><p>
5427       Mens hun for egen del synes å ha funnet en bra balanse, er Amanda den første
5428 til å erkjenne at det ikke er noen mirakelkur. Hun mener den digitale
5429 tidsalderen både er spennende og frustrerende for skapere. <span class="quote">«<span class="quote">På den ene
5430 side har vi denne nydelige muligheten til å dele</span>»</span>, sa
5431 Amanda. <span class="quote">«<span class="quote">På den andre siden har man en haug forvirrede kunstnere som
5432 lurer på hvordan man får tak i penger til å kjøpe mat, slik at mer kunst kan
5433 skapes.</span>»</span>
5434     </p><p>
5435       Amanda begynte sin kunstneriske karrière som gateartist. Hun kunne kle seg i
5436 en antikk brudekjole, male ansiktet hvitt, stå på en stabel melkekasser, og
5437 levere ut blomster til fremmede som en del av en taus, dramatisk
5438 opptreden. Hun samlet inn penger i en lue. De fleste gikk forbi henne uten å
5439 stoppe, men noen få viktige stoppet for å se og legge noen penger i lua for
5440 å vise sin takknemlighet. I stedet for å dvele ved de fleste menneskene som
5441 ignorerte henne, følte hun takknemlighet for dem som stoppet. <span class="quote">«<span class="quote">Alt jeg
5442 trengte var … noen mennesker</span>»</span>, skrev hun i sin bok. <span class="quote">«<span class="quote">Nok
5443 folk. Nok til å gjøre det verdt å komme tilbake neste dag, nok folk til å
5444 hjelpe meg å betale husleia og sette mat på bordet. Nok til at jeg kunne
5445 fortsette å lage kunst.</span>»</span>
5446     </p><p>
5447       Amanda har kommet langt siden dagene som gateartist, men karrieren hennes
5448 domineres fortsatt av den samme følelsen, å finne måter å nå <span class="quote">«<span class="quote">sitt
5449 publikum i mengden</span>»</span>, og føle takknemlighet når hun gjør det. Med
5450 bandet sitt, Dresden Dolls, prøvde Amanda å gå den tradisjonelle veien med å
5451 signere med et plateselskap. Det fungerte ikke for henne, av en rekke
5452 årsaker, men én av dem var at selskapet absolutt ikke hadde noen interesse
5453 for Amandas syn på suksess. De ønsket slagere, men å lage musikk for massene
5454 var aldri det Amanda og Dresden Dolls hadde som mål.
5455     </p><p>
5456       Etter at hun forlot plateselskapet i 2008, begynte hun å eksperimentere med
5457 ulike måter å leve på. Hun ga ut musikk direkte til publikum uten
5458 involvering av mellommann, la ut digitale filer på <span class="quote">«<span class="quote">betal hva du
5459 vil</span>»</span>-basis, og solgte CD-er og vinyl. Hun gjorde også penger på
5460 sanntids-opptredener og varesalg. Til slutt, i 2012 besluttet hun å prøve
5461 seg på en slags folkefinansiering som vi alle vet så godt hva er i
5462 dag. Hennes Kickstarter-prosjekt startet med et mål om 100 000 dollar, og
5463 hun fikk inn 1,2 millioner dollar. Det er fortsatt et av de mest vellykkede
5464 Kickstarter-prosjektene gjennom tidene.
5465     </p><p>
5466       I dag har Amanda gått bort fra folkefinansiering for spesifikke prosjekter,
5467 og får i stedet vedvarende økonomisk støtte fra sin tilhengerskare på
5468 Patreon, et nettsted for folkefinansiering som lar kunstnere få regelmessige
5469 donasjoner fra fans. Mer enn åtte tusen mennesker har meldt seg for å støtte
5470 henne, slik at hun kan lage musikk, kunst, og andre kreative
5471 <span class="quote">«<span class="quote">ting</span>»</span> hun blir inspirert til å gjøre. De repeterende
5472 innsamlingskampanjene gjøres <span class="quote">«<span class="quote">per ting</span>»</span>. Alt innhold hun lager
5473 gjøres fritt tilgjengelig med en Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisens
5474 (CC BY-NC-SA).
5475     </p><p>
5476       Å gi musikken og kunsten Creative Commons-lisenser begrenser utvilsomt
5477 hennes valgmuligheter for hvordan hun skaffer seg et levebrød. Men å dele
5478 verkene sine har vært en del av hennes modell siden starten av karrieren,
5479 selv før hun oppdaget Creative Commons. Amanda sier at Dresden Dolls brukte
5480 å få ti e-poster pr. uke fra fans som spurte om de kunne bruke hennes musikk
5481 i forskjellige prosjekter. De sa ja til alle forespørsler, så lenge det ikke
5482 var for et helt inntektsgivende formål. Samtidig brukte de en kortfattet
5483 avtale skrevet av Amanda selv. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg fikk alle til å signere den
5484 kontrakten så jeg ikke gjorde bandet sårbart for at noen senere brukte vår
5485 musikk i en annonse for Camel-sigaretter</span>»</span>, sa Amanda. Straks hun
5486 oppdaget Creative Commons, var det en lett beslutning å ta i bruk lisensene
5487 fordi det ga dem en mer formell og standardisert måte å gjøre hva de hadde
5488 gjort hele tiden. De ikke-kommersielle lisensene var et naturlig valg.
5489     </p><p>
5490       Amanda omfavner måten tilhengerne hennes deler og bygger videre på musikken
5491 hennes. I <span class="quote">«<span class="quote">The Art of Asking</span>»</span> skrev hun at noen av tilhengerne
5492 har laget uoffisielle videoer med hennes musikk. De overgår faktisk de
5493 offisielle videoene i antall visninger på YouTube. I stedet for å se på
5494 dette som en slags konkurranse, synes Amanda det er flott. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg
5495 startet med dette fordi jeg ønsket å dele musikkgleden</span>»</span>, sier hun.
5496     </p><p>
5497       Dette er symbolsk for at nesten alt hun gjør i sin karrière, er motivert av
5498 et ønske om å knytte seg til fansen. I starten av karrieren startet bandet
5499 med konserter på hjemmefester. Ettersom samlingene vokste, ble linjen mellom
5500 fans og venner helt uskarpe. <span class="quote">«<span class="quote">Ikke bare visste våre tidligste fans
5501 hvor jeg bodde, og hvor vi øvde, men de fleste av dem hadde også vært inne
5502 på kjøkkenet mitt</span>»</span>, skrev Amanda i <span class="quote">«<span class="quote">The Art of Asking</span>»</span>.
5503     </p><p>
5504       Selv om fan-basen nå er stor og global, fortsetter hun å søke denne typen
5505 menneskelig kobling med fansen. Hun søker personlig kontakt med fansen hver
5506 gang hun får en sjanse. Hennes vellykkede folkefinansiering på Kickstarter
5507 omfattet femti konserter på fester hjemme hos tilhengere. Hun tilbringer
5508 flere timer med signering etter konserter. Det hjelper at Amanda har en
5509 dynamisk og engasjerende personlighet som umiddelbart trekker folk til seg,
5510 men en stor del av hennes evne til å få kontakt med folk er viljen hennes
5511 til å lytte. <span class="quote">«<span class="quote">Å lytte raskt og vise omsorg umiddelbart er en egen
5512 ferdighet</span>»</span>, skrev Amanda.
5513     </p><p>
5514       En del av tilknytningen fansen føler til Amanda er hvor mye de vet om hennes
5515 liv. Snarere enn å prøve å skape en offentlig person eller et bilde, lever
5516 hun i hovedsak livet som en åpen bok. Hun har skrevet åpent om utrolig
5517 personlige hendelser i livet sitt, og hun er ikke redd for å være sårbar. Å
5518 ha den slags tillit til fansen – tilliten som kreves for å være virkelig
5519 ærlig  – avler tillit fra fansen i retur. Når hun møter fans for første gang
5520 etter en forestilling, kan de helt riktig føle at de kjenner henne.
5521     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Med sosiale medier er vi så opptatt av bildets utseende, at vi
5522 glemmer å være mennesker i å vise våre feil og sårbarhet, noe som faktisk
5523 skaper en dypere forbindelse til forskjell fra det å bare se fantastisk
5524 ut</span>»</span>, sa Amanda. <span class="quote">«<span class="quote">Alt i kulturen vår forteller oss noe
5525 annet. Min erfaring har vist meg at risikoen ved å vise ens sårbarhet,
5526 nesten alltid er verdt det.</span>»</span>
5527     </p><p>
5528       Ikke bare avslører hun intime detaljer om sitt liv til dem, hun sover på
5529 deres sofaer, lytter til deres historier, gråter med dem. Kort sagt, hun
5530 behandler fansen som venner på nesten alle mulige måter, selv når de er
5531 fullstendig fremmede. Denne mentaliteten, at fans er venner – er helt
5532 sammenvevd med Amandas suksess som kunstner. Det er også vevd sammen med
5533 hennes bruk av Creative Commons-lisenser. Fordi det er det du gjør med
5534 vennene dine – du deler.
5535     </p><p>
5536       Etter år med investert tid og energi i å bygge tillit til fansen, har hun et
5537 sterkt nok forhold til dem til å be om støtte gjennom
5538 Betal-hva-du-vil-donasjoner, Kickstarter, Patreon, eller selv å be dem å ta
5539 i et tak på en konsert. Som Amanda forklarer det, folkefinansiering (noe som
5540 virkelig er hva alle disse forskjellige tingene er) er å be om støtte fra
5541 folk som kjenner og stoler på deg. Personer som føler at de personlig har
5542 investert i din suksess.
5543     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Når du åpent, virkelig stoler mennesker, tar de ikke bare vare på
5544 deg, de blir dine allierte, din familie</span>»</span>, skrev hun. Det er virkelig
5545 en følelse av samhold hos kjernen av hennes fans. Fra starten av oppfordret
5546 Amanda og bandet hennes folk til å kle seg opp til sine forestillinger. De
5547 dyrket en bevisst følelse av tilhørighet til <span class="quote">«<span class="quote">denne rare lille
5548 familien</span>»</span>.
5549     </p><p>
5550       Slik intimitet med fans er ikke mulig, eller egentlig ønskelig for alle
5551 artister. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tar det ikke for gitt at jeg tilfeldigvis er den typen
5552 person som elsker å danse omkring med fremmede</span>»</span>, sa
5553 Amanda. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg erkjenner at det ikke nødvendigvis er alles forestilling
5554 om å ha det trivelig. Alle gjør det forskjellig. Å gjenta hva jeg har gjort,
5555 fungerer ikke for andre hvis det ikke er en glede for dem. Det gjelder å
5556 finne en måte å kanalisere energien sin på som gleder deg selv.</span>»</span>
5557     </p><p>
5558       Men mens Amanda frydefullt samhandler med fansen, og involverer dem i sitt
5559 arbeid så mye som mulig, beholder hun én jobb primært for seg selv – å
5560 skrive musikken. Hun elsker kreativiteten som fansen bruker, og tilpasser
5561 sitt arbeid, men med vilje involverer hun dem ikke i den første fasen av
5562 sitt kunstneriske arbeid. Og selvfølgelig, sangene og musikken er det som i
5563 utgangspunktet trekker folk til Amanda Palmer. Det er bare når hun har
5564 koblet til mennesker gjennom musikken sin at hun så kan begynne å bygge bånd
5565 på et mer personlig nivå, både personlig og på nettet. I sin bok beskriver
5566 Amanda at det er som å kaste et nett. Det starter med kunst, og deretter
5567 styrkes båndet med menneskelige relasjoner.
5568     </p><p>
5569       For Amanda er hele poenget med å være kunstner å etablere og opprettholde
5570 denne kontakten. <span class="quote">«<span class="quote">Det høres så banalt ut</span>»</span>, sa hun, <span class="quote">«<span class="quote">men
5571 min erfaring, med førti år på denne planeten, har vist meg en åpenbar
5572 sannhet. Forbindelser med mennesker føles så mye bedre og mer
5573 tilfredsstillende enn å nærme seg kunst med et kapitalistisk blikk. Det er
5574 ikke noe mer tilfredsstillende mål enn at noen forteller deg at hva du gjør,
5575 virkelig er av verdi for dem.</span>»</span>
5576     </p><p>
5577       Som hun forklarer det; når en fan gir henne en ti-dollarseddel, er det
5578 vanligvis hva de med det sier at pengene symboliserer at musikken ga dem noe
5579 av dypere verdi. For Amanda er kunst ikke bare et produkt, det er en
5580 relasjon. Sett slik, er det Amanda gjør i dag ikke så forskjellig fra hva
5581 hun gjorde som ung gateartist. Hun deler sin musikk og andre kunstneriske
5582 gaver.  Hun deler seg selv. Og istedenfor å presse folk til å hjelpe henne,
5583 lar hun dem gjøre det.
5584     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1778" class="footnote"><p><a href="#idm1778" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.forbes.com/sites/zackomalleygreenburg/2015/04/16/amanda-palmer-uncut-the-kickstarter-queen-on-spotify-patreon-and-taylor-swift/#44e20ce46d67" target="_top">http://www.forbes.com/sites/zackomalleygreenburg/2015/04/16/amanda-palmer-uncut-the-kickstarter-queen-on-spotify-patreon-and-taylor-swift/#44e20ce46d67</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="plos-public-library-of-science"></a>Kapittel 20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
5585         PLOS (Public Library of Science) er en ideell organisasjon som utgir et
5586 bibliotek av akademiske tidsskrifter og annen vitenskapelig litteratur.
5587 Grunnlagt i år 2000 i USA.
5588       </p><p>
5589           <a class="ulink" href="http://plos.org" target="_top">http://plos.org</a>
5590         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Innholdsleverandører
5591 betaler en artikkelprosessavgift for å bli publisert i tidsskiftet
5592       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 7. mars 2016
5593       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Louise Page, utgiver
5594       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
5595     \textit{
5596         Profilen skrevet av Paul Stacey
5597       }
5598     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
5599       The Public Library of Science (PLOS) (Det offentlige biblioteket for
5600 vitenskap) startet i 2000 da tre ledende forskere – Harold E. Varmus,
5601 Patrick O. Brown og Michael Eisen – startet en underskriftskampanje på
5602 nettet. De ba forskere om å stoppe å sende artikler til journaler som ikke
5603 gjorde den fulle teksten av artiklene fritt tilgjengelig umiddelbart, eller
5604 innen seks måneder. Selv om titusenvis signerte oppropet, fulgte de fleste
5605 ikke opp. I august 2001 kunngjorde Patrick og Michael at de ville starte sin
5606 egen ideelle publiseringsoperasjon for å gjøre akkurat hva oppropet
5607 lovet. Med oppstartsstøtte fra Gordon og Betty Moore Foundation, ble PLOS
5608 lansert for å gi ut nye tidsskrifter med åpen tilgang for biomedisin, med
5609 forskningsartikler utgitt med Attribution (CC BY)-lisenser.
5610     </p><p>
5611       Tradisjonelt starter vitenskapelig publisering med at en forfatter sender et
5612 manuskript til en utgiver. Etter interne tekniske og etiske betraktninger
5613 blir artikkelen deretter gjennomgått for å avgjøre om kvaliteten på arbeidet
5614 er akseptabel for publisering.  Så snart den er akseptert, tar utgiveren
5615 artikkelen gjennom prosessen med redigering, sats og eventuell publisering i
5616 en trykket eller elektronisk publikasjon. Tradisjonelle journalutgivere får
5617 dekket kostnader, og har fortjeneste på en abonnementsavgift til
5618 biblioteker, eller en tilgangsavgift fra brukere som ønsker å lese journalen
5619 eller artikkelen.
5620     </p><p>
5621       For Louise Page, den gjeldende utgiveren av PLOS, resulterer denne
5622 tradisjonelle modellen i forskjellsbehandling. Tilgang er begrenset til dem
5623 som kan betale. Mest forskning er finansiert via offentlige organer, det vil
5624 si med offentlige midler. Det er urettferdig at publikum, som finansierte
5625 forskningen, blir pålagt å betale en gang til for tilgang til
5626 resultatene. Ikke alle vil ha råd til å betale de stadig økende
5627 abonnementsavgiftene utgiverne krever, spesielt når bibliotekenes budsjetter
5628 reduseres. Begrenset tilgang til resultatene av vitenskapelig forskning
5629 bremser formidling av denne forskningen, og utvikling av fagfeltet. Det var
5630 på tide med en ny modell.
5631     </p><p>
5632       Denne nye modellen ble kjent som åpen tilgang. Den er gratis og med åpen
5633 tilgang på Internett. Åpne forskningsartikler ligger ikke bak en
5634 betalingsvegg, og krever ikke pålogging. En viktig fordel med åpen tilgang
5635 er at den tillater folk å fritt bruke, kopiere og distribuere artikler, da
5636 de er primært publisert under en Attribution (CC BY)-lisens (som bare krever
5637 at brukeren angir passende henvisning). Og enda viktigere,
5638 beslutningstakere, klinikere, gründere, lærere og studenter verden rundt har
5639 fri og betimelig tilgang til den nyeste forskningen umiddelbart ved
5640 publisering.
5641     </p><p>
5642       Imidlertid krever åpen tilgang at forretningsmodellen for
5643 forskningspublisering må gjennomgås på nytt. Heller enn å kreve en
5644 abonnementsavgift for journalen, besluttet PLOS å snu modellen på hodet og
5645 kreve et publiseringsgebyr, kjent som en artikkelbehandlingskostnad.  Denne
5646 forskuddsavgiften, vanligvis betalt av den som finansierer forskningen,
5647 eller forfatterens institusjon, dekker utgifter som redaksjonell
5648 gjennomgang, organisering av fagfellevurdering, journalproduksjon, plass på
5649 nettet og fremleggelse. Avgifter er pr. artikkel, og faktureres ved aksept
5650 for publisering. Det er ingen ekstrakostnader basert på antall ord,
5651 tegninger, tall eller andre elementer.
5652     </p><p>
5653       Å beregne artikkelbehandlingsavgiften krever å ta med alle kostnader
5654 forbundet med å publisere tidsskriftet, og fastsette en kostnad pr. artikkel
5655 som samlet dekker kostnadene. For PLOSs tidsskrifter i biologi, medisin,
5656 genetikk, beregningsbiologi, forsømte tropiske sykdommer og patogener,
5657 varierer betalingen for artikkelbehandlingen fra 2250 dollar til 2900
5658 dollar. Betalingen for artikkelpublikasjoner i PLOS ONE, et tidsskrift
5659 startet i 2006, er like under 1500 dollar.
5660     </p><p>
5661       PLOS mener at mangel på midler ikke bør være en barriere for
5662 publisering. Siden begynnelsen, har PLOS gitt betalingsstøtte til
5663 enkeltpersoner og institusjoner for å hjelpe forfattere som ikke har råd til
5664 kostnadene for artikkelbehandling.
5665     </p><p>
5666       Louise identifiserer markedsføring som et område med stor forskjell mellom
5667 PLOS og tradisjonelle tidsskriftsutgivere. Tradisjonelle tidsskrifter må
5668 investere tungt i ansatte, bygninger og infrastruktur for å markedsføre sine
5669 tidsskrifter og overbevise kunder om å abonnere.  Å begrense tilgang til
5670 abonnenter betyr at verktøy for å administrere tilgangskontroll blir
5671 nødvendig. De bruker millioner av dollar på systemer for tilgangskontroll,
5672 ansatte som administrerer dem, og selgere.  Med PLOS sin
5673 åpen-tilgang-publisering er det ikke behov for disse massive utgiftene;
5674 artiklene er fri, åpne og tilgjengelig for alle ved publisering. I tillegg
5675 pleier tradisjonelle utgivere å bruke mer på markedsføring til biblioteker,
5676 som til slutt betaler for abonnementet. PLOS gir bedre service for
5677 forfattere ved å fremme deres forskning direkte til forskningsfellesskapet
5678 og gi forfatterne eksponering. Og dette oppfordrer andre forfattere til å
5679 sende sitt arbeid for publisering.
5680     </p><p>
5681       I følge Louise ville PLOS ikke eksistert uten Attribution-lisens (CC
5682 BY). Denne gjør det veldig klart hvilke rettigheter som er knyttet til
5683 innholdet, og gir en sikker måte for forskere å gjøre sitt arbeid
5684 tilgjengelig, og samtidig sikre at de får anerkjennelse (riktige
5685 henvisninger). For PLOS er alt dette knyttet opp mot hvordan de mener
5686 forskningsinnhold skal bli publisert og spredd.
5687     </p><p>
5688       PLOS har også en bred åpen-datapolitikk. For å få sine forskningsartikler
5689 publisert må PLOS sine bidragsytere også gjøre data tilgjengelige i en
5690 offentlig kildebrønn, og gi en erklæring om datatilgjengelighet.
5691     </p><p>
5692       Kostnadene til forretningsvirksomhet som følger med den åpne
5693 tilgangsmodellen følger fortsatt i stor grad den eksisterende
5694 publiseringsmodellen. PLOS tidsskrifter er bare på nettet, men det
5695 redaksjonelle, fagfellevurdering, produksjon, layout, og publiseringsstadier
5696 er de samme som for en tradisjonell utgiver. De redaksjonelle gruppene må
5697 være av klasse. PLOS må fungere like godt, eller helst bedre enn andre
5698 fremtredende tidsskrifter, slik at forskerne har et valg om hvor de vil
5699 publisere.
5700     </p><p>
5701       Forskere er påvirket av rangeringer av tidsskrifter, som gjenspeiler
5702 plasseringen til en journal på sitt fagfelt, den relative vanskeligheten med
5703 å bli publisert i dette tidsskriftet, og prestisjen knyttet til det. PLOS
5704 journaler rangerer høyt, selv om de er relativt nye.
5705     </p><p>
5706       Hvordan forskere blir kjent, og det avtrykk de gir, baseres delvis på hvor
5707 mange ganger andre forskere siterer deres artikler. Louise sier at når
5708 forskere vil oppdage og lese andres arbeid innen eget felt, går de til en
5709 oppsummerer (aggregator) eller en søkemotor, og vanligvis ikke til en
5710 bestemt journal. CC BY-lisensiering av PLOSs forskningsartikler sikrer en
5711 enkel tilgang for lesere, og genererer flere tilslag (funn) og sitater for
5712 forfattere.
5713     </p><p>
5714       Louise mener at åpen tilgang har vært en stor suksess, til noe som har vokst
5715 fra en bevegelse ledet av en liten kadre (kjerne) av forskere til noe som nå
5716 er utbredt, og brukes i en eller annen form av enhver
5717 tidsskriftsutgiver. PLOS har hatt en stor virkning. Fra 2012 til 2014
5718 publiserte de flere artikler enn BioMed Central, den opprinnelige
5719 åpen-tilgangsutgiveren, eller noen andre.
5720     </p><p>
5721       PLOS utfordrer ytterligere den tradisjonelle modellen for
5722 tidsskriftspublisering med det banebrytende konseptet med et
5723 megatidsskift. Megatidsskriftet PLOS ONE, lansert i 2006, er et akademisk
5724 tidsskrift med fagfellevurdering og åpen tilgang, som er mye større enn et
5725 tradisjonelt tidsskrift, og publiserer tusenvis av artikler pr. år, og nyter
5726 godt av stordriftsfordeler. PLOS ONE har et bredt omfang, dekker
5727 naturvitenskap og medisin så vel som samfunnsvitenskap og
5728 humaniora. Gjennomgangen og den redaksjonelle prosessen er mindre
5729 subjektiv. Artiklene er akseptert for publisering basert på om de er teknisk
5730 gode snarere enn oppfattet viktighet eller relevans. Dette er svært viktig i
5731 dagens debatt om integritet og reproduserbarhet i forskningen fordi negative
5732 eller ikke-resultater nå også kan publiseres, noe som generelt avvises av
5733 tradisjonelle tidsskrifter. PLOS ONE er som alle PLOS-tidsskriftene bare på
5734 nettet, og ikke som trykksaker. PLOS overfører besparelsene
5735 stordriftsfordelene gir til forskere og publikum ved å senke kostnadene til
5736 artikkelbehandlingen, som er lavere enn for andre tidsskrifter. PLOS ONE er
5737 det største tidsskriftet i verden, og har virkelig lagt listen for
5738 storskala-publisering av akademiske artikler. Andre utgivere ser verdien av
5739 PLOS ONE-modellen, og tilbyr nå egne tverrfaglige fora for å publisere all
5740 solid vitenskap.
5741     </p><p>
5742       Louise skisserte noen andre aspekter av forretningsmodellen for
5743 forskningstidsskrifter som PLOS eksperimenterer med, der hun beskriver hver
5744 som en slags skyvekontroll som kan justeres for å endre gjeldende praksis.
5745     </p><p>
5746       En skyvekontroll gir tidspunktet for publisering. Tidspunktet for
5747 publisering kan forkortes etter hvert som tidsskriftene blir flinkere til å
5748 gi raskere beslutninger til forfattere. Men det er alltid en avveining mot
5749 omfanget, jo større volum av artikler, jo mer tid vil godkjenningsprosessen
5750 uunngåelig ta.
5751     </p><p>
5752       Fagfellevurdering er en annen del av prosessen som kan endres. Det er mulig
5753 å redefinere hva fagfellevurdering egentlig er, når den skal skje, og hva
5754 som utgjør den endelige artikkelen for publisering. Louise snakket om
5755 potensialet for å skifte til en åpen vurderingsprosess, som legger vekt på
5756 åpenhet i stedet for dobbeltblinde vurderinger. Louise mener vi beveger oss
5757 inn i en retning der det egentlig er fordelaktig for en forfatter å kjenne
5758 til hvem som gjennomgår artikkelen deres, og for den som gjennomgår å vite
5759 at deres vurdering vil være offentlig. En åpen vurderingsprosess kan også
5760 sikre at alle får anerkjennelse; akkurat nå er anerkjennelsen begrenset til
5761 utgiver og forfatter.
5762     </p><p>
5763       Louise sier at forskning med negative resultater er nesten like viktige som
5764 positive resultater. Hvis tidsskrifter publiserte mer forskning med negative
5765 resultater, ville vi lære hva som ikke fungerte. Det kan også redusere hvor
5766 mye av forskningshjulet som blir gjenoppfunnet rundt om i verden.
5767     </p><p>
5768       En annen justerbar praksis er å dele artikler i en tidlig
5769 utkastfase. Publisering av forskning i et tidsskrift kan ta lang tid fordi
5770 artikler må gjennomgå en omfattende fagfellevurdering. Behovet for å raskt
5771 sirkulere aktuelle resultater i et vitenskapelig samfunn har ført til en
5772 praksis med å distribuere forhåndsutkast av dokumenter som ennå ikke har
5773 gjennomgått fagfellevurdering. Dokumentutkast utvider prosessen med
5774 fagfellevurdering, slik at forfatterne mottar en tidlig tilbakemelding fra
5775 en bred gruppe av kolleger som kan hjelpe med å revidere og forberede
5776 artikkelen før den leveres inn.  Å sette til side fordelene med
5777 dokumentutkast er forfatterbekymringer for ikke å komme først med å legge
5778 frem resultater fra sin egen forskning. Andre forskere kan se funn som
5779 forfatteren av dokumentutkastet ennå ikke har tenkt på. Imidlertid vil
5780 dokumentutkast hjelpe forskere med å få ut sine funn tidlig og etablere
5781 forrang. En stor utfordring er at forskerne ikke har mye tid til å
5782 kommentere dokumentutkast.
5783     </p><p>
5784       Hva som utgjør et tidsskrift kan også endres. Idéen om en vitenskapelig
5785 artikkel som skrevet ut, innbundet, og i en bibliotekstabel, er utdatert. Å
5786 være digital og på nettet åpner opp for nye muligheter, for eksempel et
5787 levende dokument som utvikler seg over tid, inkludering av lyd og video og
5788 interaktivitet, som diskusjon og anbefalinger. Selv størrelsen på hva som
5789 blir publisert kan endres. Med disse forandringene vil den gjeldende
5790 formfaktoren for hva som utgjør en vitenskapelig artikkel også gjennomgå
5791 endringer.
5792     </p><p>
5793       Etter hvert som tidsskifter skaleres opp og nye tidsskifter kommer, skyves
5794 mer og mer informasjon ut til leserne, noe som gir opplevelsen av å føle at
5795 man drikker fra en brannslange. For å begrense dette aggregerer og
5796 tilrettelegger PLOS innhold fra PLOS sine tidsskifter og sitt nettverk av
5797 blogger.<a href="#ftn.idm1859" class="footnote" name="idm1859"><sup class="footnote">[143]</sup></a> De tilbyr også Article-Level
5798 Metrics, som hjelper brukere med å vurdere hvilken forskning som er mest
5799 relevant for selve feltet, basert på ulike indikatorer som bruk, sitater,
5800 sosiale bokmerker og formidlingsaktivitet, omtale i media og blogger,
5801 diskusjoner og rangeringer.<a href="#ftn.idm1862" class="footnote" name="idm1862"><sup class="footnote">[144]</sup></a> Louise
5802 mener at tidskriftsmodellen kan utvikle seg til å gi en mer brukervennlig og
5803 interaktiv brukeropplevelse, inkludert en måte for leserne å kommunisere med
5804 forfattere på.
5805     </p><p>
5806       Det store bildet for PLOS fremover er å kombinere og justere disse
5807 eksperimentelle praksiser på måter som fortsetter å forbedre tilgjengelighet
5808 og formidling av forskning, samtidig som integritet og pålitelighet
5809 sikres. Måtene dette henger sammen på er komplekst. Prosessen med å endre og
5810 justere er ikke lineær. PLOS ser seg selv som en svært fleksibel utgiver som
5811 er interessert i å utforske alle omordninger (permutasjoner) som
5812 forskningspublisering kan gi, sammen med forfattere og lesere som er åpne
5813 for eksperimentering.
5814     </p><p>
5815       For PLOS handler  suksess ikke om overskudd. Suksess er å bevise at
5816 forskning kan kommuniseres raskt og i økonomisk skala, til fordel for
5817 forskere og samfunn.  CC BY-lisensen gjør det mulig for PLOS å publisere på
5818 en måte som er ubundet, åpen og rask, samtidig som man sikrer at forfatterne
5819 får anerkjennelse for sitt arbeid. Mer enn to millioner forskere,
5820 akademikere og klinikere besøker PLOS hver måned, der mer enn 135 000
5821 kvalitetsartikler kan leses gratis.
5822     </p><p>
5823       Til slutt, for PLOS, forfatterne og leserne, er suksessen å gjøre forskning
5824 overskuelig, tilgjengelig og reproduserbar, til fremme av vitenskap.
5825     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1859" class="footnote"><p><a href="#idm1859" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a><a class="ulink" href="http://collections.plos.org" target="_top">http://collections.plos.org</a></p></div><div id="ftn.idm1862" class="footnote"><p><a href="#idm1862" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a><a class="ulink" href="http://plos.org/article-level-metrics" target="_top">http://plos.org/article-level-metrics</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="rijksmuseum"></a>Kapittel 21. Rijksmuseum</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
5826         Rijksmuseum er det nederlandske nasjonale museum for kunst og
5827 historie. Grunnlagt år 1800, i Nederland.
5828       </p><p>
5829           <a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl</a>
5830         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Donasjoner og statlig
5831 finansiering, betaling for personlig versjon (museumsadgang), og varesalg
5832       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 11. desember 2015
5833       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Lizzy Jongma, datasjef for
5834 innsamlingsinformasjonen
5835       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
5836     \textit{
5837         Profilen skrevet av Paul Stacey
5838       }
5839     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
5840       Rijksmuseum, Nederlands nasjonalmuseum for kunst og historie, har vært
5841 plassert i sin nåværende bygning siden 1885. Den monumentale bygningen fikk
5842 mer enn 125 års intensiv bruk før den trengte en grundig oppussing. I 2003
5843 var museet stengt for oppussing. Asbest ble funnet i taket, og selv om
5844 museet var planlagt å være stengt i bare tre til fire år, tok renoveringen
5845 ti år. Samtidig ble samlingen flyttet til en annen del av Amsterdam, som ga
5846 en fysisk avstand til kuratorene. Av nødvendighet begynte de å digitalt
5847 fotografere samlingen og lage metadata (informasjon om hvert objekt til å
5848 sette inn en database). Når renoveringen pågikk så lenge, ble museet i stor
5849 grad glemt av publikum. Fra disse omstendighetene dukket det opp en ny og
5850 mer åpen modell for museet.
5851     </p><p>
5852       Da Lizzy Jongma begynte i Rijksmuseum i 2011 som dataansvarlig, var
5853 personalet lei av situasjonen de var i. De innså også selv at med den nye og
5854 større plassen, ville det fortsatt ikke være mulig å vise mye av hele
5855 samlingen – med åtte tusen av over en million – representerte det 1
5856 prosent. Personalet begynte å utforske måter å uttrykke seg på, å ha noe å
5857 vise for alt arbeidet de hadde utført.  Rijksmuseum er hovedsakelig
5858 finansiert av nederlandske skattebetalere, så var det en måte for museet å
5859 gi fordelen tilbake til publikum mens det var lukket? De begynte å tenke på
5860 å dele Rijksmuseums samling med bruk av informasjonsteknologi. Og de satte
5861 opp en kortkatalog som database over hele samlingen på nettet.
5862     </p><p>
5863       Det var effektivt men litt kjedelig. Det var bare data. En hackersamling de
5864 ble invitert til, fikk dem til å begynne å snakke om hendelser som dette som
5865 om det hadde potensiale. De likte idéen om å invitere folk til å gjøre kule
5866 ting med sin samling. Hva med å gi tilgang til digitale representasjoner av
5867 de hundre viktigste gjenstandene i Rijksmuseums samlinger? Det førte til
5868 slutt til at: Hvorfor ikke legge hele samlingen ut på nettet?
5869     </p><p>
5870       Deretter sier Lizzy, Europeana kom. Europeana er Europas digitale bibliotek,
5871 museum og arkiv for kulturarv.<a href="#ftn.idm1885" class="footnote" name="idm1885"><sup class="footnote">[145]</sup></a> Som en
5872 nettportal til museumsamlinger over hele Europa, hadde Europeana blitt en
5873 viktig nettplattform. I oktober 2010 utga Creative Commons CC0 og dets
5874 offentlige domenemerke som verktøy folk kan bruke som gratis, fri for kjente
5875 opphavsrettigheter. Europeana var den første store brukeren av CC0 til å gi
5876 metadata om sin innsamling, og det offentlige merket for millioner av
5877 digitale verk i samlingen sin. Lizzy sier Rijksmuseum i utgangspunktet fant
5878 denne endringen i praksis litt skummel, men samtidig stimulerte det til enda
5879 mer diskusjon om hvorvidt Rijksmuseum skal følge etter.
5880     </p><p>
5881       De innså at de ikke <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> samlingen, og ikke realistisk kunne
5882 overvåke og håndheve at de restriktive lisensvilkårene de for tiden benyttet
5883 ble fulgt. For eksempel var mange kopier og utgaver av Vermeers Het
5884 Melkmeisje (del av samlingen deres) allerede på nettet, mange av dem av
5885 svært dårlig kvalitet. De kunne bruke tid og penger på å slå ned på bruken,
5886 men det ville trolig være nytteløst, og ville ikke få folk til å la være å
5887 bruke bildene deres på nettet. De endte opp med å tenke at det var
5888 fullstendig bortkastet tid å jakte på mennesker som brukte
5889 Rijksmuseum-samlingen. Og uansett, hovedparten av de som ville bli frustrert
5890 over begrenset tilgang var skolebarn.
5891     </p><p>
5892       I 2011 begynte Rijksmuseum å lage digitale bilder av verk kjent for å være
5893 uten opphavsrettigheter tilgjengelig på nettet ved å bruke Creative Commons
5894 CC0 til å plassere verkene i den offentlige sfæren. Et bilde med middels
5895 oppløsning ble tilbudt gratis, mens en høyoppløselig versjon kostet 40
5896 euro. Folk begynte å betale, men Lizzy sier at å få inn pengene var ofte et
5897 mareritt, spesielt fra utenlandske kunder. De administrative kostnadene
5898 oppveide ofte inntektene, og inntekten etter at kostnader var trukket fra,
5899 var relativt lav. I tillegg, å måtte betale for et bilde av et arbeid i det
5900 offentlige domenet fra en samling eid av den nederlandske regjeringen (dvs,
5901 betalt av publikum), var omstridt og frustrerende for noen. Lizzy sier de
5902 hadde mange heftige debatter om hva de skulle gjøre.
5903     </p><p>
5904       I 2013 endret Rijksmuseum sin forretningsmodell. De ga Creative Commons
5905 lisenser til sine bilder med høy kvalitet, og la dem ut på nettet
5906 gratis. Digitalisering koster fortsatt penger. Imidlertid bestemte de seg
5907 for å avgrense separate digitaliseringsprosjekter, og finne sponsorer villig
5908 til å finansiere hvert prosjekt. Dette viste seg for å være en vellykket
5909 strategi, genererte stor interesse fra sponsorer, og mindre administrativt
5910 arbeid for Rijksmuseum. De startet med å gjøre 150 000 høykvalitetsbilder
5911 fra samlingen sin tilgjengelig, med det mål å få hele samlingen på nettet.
5912     </p><p>
5913       Å gjøre disse høykvalitetsbildene fritt tilgjengelig, reduserte den sterkt
5914 voksende spredningen av bilder med dårlig kvalitet. For eksempel blir
5915 høykvalitetsbildet av Vermeers Melkmeisje lastet ned to til tre tusen ganger
5916 i måneden. På Internett blir bilder fra en kilde som Rijksmuseum sett på som
5917 mer pålitelige, og å benytte Creative Commons-CC0 betyr at de lett kan
5918 finnes på andre plattformer. For eksempel brukes nå Rijksmuseums bilder i
5919 tusenvis av Wikipedia-artikler, og får ti til elleve millioner sidevisninger
5920 pr. måned. Dette utvider Rijksmuseums rekkevidde langt utover det som nås
5921 fra deres egen hjemmeside. Deling av disse bildene på nettet skaper det
5922 Lizzy kaller <span class="quote">«<span class="quote">Mona Lisa-effekten</span>»</span>, hvor et kunstverk blir så
5923 kjent, at folk ønsker å se det i virkeligheten ved å besøke det aktuelle
5924 museet.
5925     </p><p>
5926       Hvert museum har en tendens til å bli drevet av antallet fysiske
5927 besøkende. Rijksmuseum er primært offentlig finansiert, og mottar omtrent 70
5928 prosent av sitt driftsbudsjett fra staten. Men som mange museer, må det
5929 skaffe resten av finansieringen på andre måter. Adgangspenger har lenge vært
5930 en måte å få inntekter på, blant annet for Rijksmuseum.
5931     </p><p>
5932       Når museer skaper en egen digital tilstedeværelse, og legger ut digitale
5933 avbildninger av sine samlinger på nettet, er det ofte en bekymring at det
5934 vil føre til en nedgang i antallet fysiske besøk. For Rijksmuseum har dette
5935 ikke vært tilfellet. Lizzy fortalte at Rijksmuseum pleide få om lag 1
5936 million besøkende i året før lukkingen, og har nå mer enn to millioner i
5937 året. Å gjøre samlingen tilgjengelig på nettet har generert publisitet, og
5938 fungerer som en form for markedsføring. Creative Commons-merket oppfordrer
5939 til gjenbruk også. Når bildet finnes i protestbrosjyrer, melkekartonger og
5940 barneleker, ser folk også hvor museumsbildet kommer fra, og dette øker
5941 museets synlighet.
5942     </p><p>
5943       I 2011 fikk Rijksmuseum 1 million euro fra det nederlandsk lotteriet til å
5944 opprette en ny tilstedeværelse på nettet som ville være forskjellig fra alle
5945 andre museers. I tillegg til omstruktureringen av deres viktigste nettsted
5946 til å være mobilvennlig og knyttet opp mot enheter som iPad, har Rijksmuseum
5947 også laget Rijksstudio, hvor brukere og kunstnere kan bruke og gjøre
5948 forskjellige ting med Rijksmuseums samling.<a href="#ftn.idm1897" class="footnote" name="idm1897"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
5949     </p><p>
5950       Rijksstudio gir brukere tilgang til over 200 000 digitale
5951 høykvalitetsgjengivelser av mesterverk fra samlingen. Brukere kan forstørre
5952 alle verkene, og selv klippe små deler av bilder de liker. Rijksstudio er
5953 litt som Pinterest.  Du kan <span class="quote">«<span class="quote">like</span>»</span> verker og sette sammen dine
5954 personlige favoritter, og du kan dele dem med venner, eller laste dem ned
5955 gratis. Alle bildene i Rijksstudio er uten opphavsrettsvern og
5956 bruksbetaling, og brukere oppfordres til å gjøre hva de vil med dem, for
5957 private eller til og med kommersielle formål.
5958     </p><p>
5959       Brukere har laget over 276 000 Rijksstudios, generert sine egne spesifikke
5960 virtuelle utstillinger om en rekke emner fra billedvev til stygge babyer og
5961 fugler. Settene med bilder er også laget for pedagogiske formål, medregnet
5962 for bruk ved skoleeksamen.
5963     </p><p>
5964       Noen moderne kunstnere som har verk i samlingen Rijksmuseum, har kontaktet
5965 dem for å spørre hvorfor deres verk ikke var tatt med hos
5966 Rijksstudio. Svaret var at moderne kunstneres arbeider fortsatt er vernet av
5967 åndsverksloven. Rijksmuseum oppfordrer moderne kunstnere til å bruke en
5968 Creative Commons-lisens for sine verker, vanligvis en CC BY-SA-lisens
5969 (Attribution-ShareAlike) eller en CC BY-NC (Attribution-NonCommercial) hvis
5970 de ønsker å utelukke kommersiell bruk. På den måten kan verkene deres gjøres
5971 tilgjengelig for publikum, men innenfor de begrensninger kunstnerne har
5972 oppgitt.
5973     </p><p>
5974       Rijksmuseum mener at kunst stimulerer gründeraktivitet. Linjen mellom det
5975 kreative og det kommersielle kan være uklar. Som Lizzy sier, selv Rembrandt
5976 var kommersiell, og fikk sitt levebrød fra salg av egne
5977 malerier. Rijksmuseum oppfordrer gründere til kommersiell bruk av bildene i
5978 Rijksstudio. De samarbeider også med DIY-markedet Etsy (DIY - Do It
5979 Yourself) for å inspirere folk til å selge sine kreasjoner. Et markant
5980 eksempel som du finner på Etsy er en kimono designet av Angie Johnson, som
5981 brukte et bilde av et forseggjort kabinett sammen med et oljemaleri av Jan
5982 Asselijn kalt Den truede svanen (The Threatened Swan).<a href="#ftn.idm1905" class="footnote" name="idm1905"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
5983     </p><p>
5984       I 2013 organiserte Rijksmuseum sin første høyprofilerte designkonkurranse,
5985 kjent som Rijksstudio-prisen.<a href="#ftn.idm1909" class="footnote" name="idm1909"><sup class="footnote">[148]</sup></a> Med
5986 oppfordringen Make Your Own Masterpiece, inviterte konkurransen publikum til
5987 å bruke Rijksstudios bilder til å lage nye kreative design. En jury av
5988 kjente designere og medarbeidere ved museet valgte ut ti finalister og tre
5989 vinnere. Den endelige belønningen var en premie på 10 000 euro. Den andre
5990 konkurransen i 2015 tiltrakk seg svimlende 892 førsteklasses bidrag. Noen
5991 prisvinnere endte opp med å få sitt  arbeid solgt gjennom
5992 Rijksmuseum-butikken, som 2014-bidraget med sminke basert på et bestemt
5993 fargevalg fra et kunstverk.<a href="#ftn.idm1914" class="footnote" name="idm1914"><sup class="footnote">[149]</sup></a> Rijksmuseum
5994 har vært begeistret for resultatene. Bidragene spenner fra det morsomme til
5995 det merkelige til det inspirerende. Den tredje internasjonale konkurransen
5996 om Rijksstudio-prisen startet i September 2016.
5997     </p><p>
5998       For den neste versjonen av Rijksstudio, vurderer Rijksmuseum et
5999 opplastingsverktøy der folk kan laste opp sine egne kunstverk, og utvidete
6000 sosiale elementer der brukere kan samarbeide mer med hverandre.
6001     </p><p>
6002       En mer åpen forretningsmodell genererte mye publisitet for Rijksmuseum. De
6003 var et av de første museene til å åpne sin samling (det vil si gi gratis
6004 tilgang) med bilder av høy kvalitet. Denne strategien, sammen med mange
6005 forbedringer på Rijksmuseums nettsted, økte dramatisk besøket fra
6006 trettifemtusen pr. måned til trehundretusen besøk.
6007     </p><p>
6008       Rijksmuseum har eksperimentert med andre måter å invitere publikum til å se
6009 og samhandle med samlingen. På dyrenes internasjonale dag gjennomførte de et
6010 vellykket fugletema-arrangement. Museet satte sammen en visning som omfattet
6011 to tusen arbeider som viste fugler, og inviterte fuglekikkere til å
6012 identifisere avbildede fugler. Lizzy bemerker at mens museumskuratorer vet
6013 mye om verkene i samlingene, kan de ikke vite om visse detaljer i maleriene,
6014 som fuglearter. Over åtte hundre forskjellige fugler ble identifisert,
6015 inkludert en bestemt traneart som var ukjent for det vitenskapelige
6016 samfunnet på det tidspunktet maleriet ble laget.
6017     </p><p>
6018       For Rijksmuseum var å vedta en åpen forretningsmodell skremmende. De kom opp
6019 med mange ting som kunne gå galt, og forestilte seg alle typer av
6020 forferdelige ting folk kan gjøre med museets verker. Men Lizzy sier at denne
6021 frykten viste seg ubegrunnet fordi <span class="quote">«<span class="quote">nittini prosent av alle mennesker
6022 har respekt for stor kunst</span>»</span>. Mange museer tror de kan tjene mye
6023 penger ved å selge ting knyttet til samlingen sin.  Men i Lizzys erfaring er
6024 museer vanligvis dårlige til å selge ting, og noen ganger blokkerer
6025 innsatsen for å generere en liten mengde penger for noe mye større - den
6026 virkelige verdien samlingen har. For Lizzy er å klamre seg til små inntekter
6027 nyttig for å tjene små beløp, men ikke for å sikre langsiktige
6028 inntekter. For Rijksmuseum har det vært en viktig lærdom å aldri miste av
6029 syne sin visjon for samlingen. Å tillate tilgang og bruk av samlingen har
6030 generert en stor markedsføringsverdi - langt mer enn den tidligere praksisen
6031 med å kreve betaling for tilgang og bruk. Lizzy oppsummerer sine erfaringer:
6032 <span class="quote">«<span class="quote">Gi bort og få noe i retur. Gavmildhet gjør at folk gjerne blir med og
6033 hjelper til.</span>»</span>
6034     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1885" class="footnote"><p><a href="#idm1885" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.europeana.eu/portal/en" target="_top">http://www.europeana.eu/portal/en</a></p></div><div id="ftn.idm1897" class="footnote"><p><a href="#idm1897" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio</a></p></div><div id="ftn.idm1905" class="footnote"><p><a href="#idm1905" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.etsy.com/ca/listing/175696771/fringe-kimono-silk-kimono-kimono-robe" target="_top">http://www.etsy.com/ca/listing/175696771/fringe-kimono-silk-kimono-kimono-robe</a></p></div><div id="ftn.idm1909" class="footnote"><p><a href="#idm1909" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award</a>; 2014-prisen:
6035 <a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2014" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2014</a>;
6036 2015-prisen: <a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2015" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2015</a></p></div><div id="ftn.idm1914" class="footnote"><p><a href="#idm1914" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/nl/rijksstudio/142328--nominees-rijksstudio-award/creaties/ba595afe-452d-46bd-9c8c-48dcbdd7f0a4" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/nl/rijksstudio/142328--nominees-rijksstudio-award/creaties/ba595afe-452d-46bd-9c8c-48dcbdd7f0a4</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="shareable"></a>Kapittel 22. Shareable</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6037         Shareable er en nettmagasin om deling. Etablert i 2009 i USA.
6038       </p><p>
6039           <a class="ulink" href="http://www.shareable.net" target="_top">http://www.shareable.net</a>
6040         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Stipendier,
6041 folkefinansiering (prosjektbasert), donasjoner, sponsing
6042       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 24. februar 2016
6043       </p><p><span class="strong"><strong> Intervjuet</strong></span>: Neal Gorenflo, medstifter og
6044 administrerende redaktør
6045       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6046     \textit{
6047         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
6048       }
6049     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6050       I 2013 var Shareable i en fastlåst situasjon. Denne nettbaserte
6051 ikke-kommersielle publikasjonen bidro til å starte en delingsbevegelse fire
6052 år tidligere, men over tid så de en del av bevegelsen forlate sine
6053 idealer. Når giganter som Uber og Airbnb vant terreng, begynte
6054 oppmerksomheten å dreie seg om <span class="quote">«<span class="quote">delingsøkonomien</span>»</span> vi nå kjenner
6055 — profitt-drevet, bygd på transaksjoner og full av risikovillig
6056 kapital. Ledere i store bedriftsetableringer innen feltet inviterte
6057 Shareable til å bli talsrør for dem. Magasinet sto overfor et valg: Å ri på
6058 bølgen, eller holde på prinsippet.
6059     </p><p>
6060       Som organisasjon besluttet Shareable å sette ned foten. I 2013 skrev
6061 medstifter og sjefsredaktør Neal Gorenflo et innlegg i PandoDaily som
6062 skisserte Shareables nye kritiske holdning til Silicon Valleys versjonen av
6063 delingsøkonomien, i motsetning til viktige sider ved den virkelige
6064 delingsøkonomien, som fri programvare, deltakende budsjettering (der borgere
6065 avgjør hvordan et offentlig budsjett blir brukt), kooperativer med mer. Han
6066 skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke det at samarbeidet om forbruk er dødt, det er mer
6067 det at det risikerer døden etter hvert som det blir absorbert av
6068 <span class="quote">‘<span class="quote">Borgkollektivet</span>’</span> </span>»</span>.
6069     </p><p>
6070       Neal sa at deres offentlige kritikk av bedriftsbasert delingsøkonomi
6071 definerte hva Shareable var og er. Han tror ikke magasinet forsatt ville ha
6072 eksistert om de hadde valgt annerledes. <span class="quote">«<span class="quote">Vi ville ha fått et annet
6073 publikum, men det ville ha betydd slutten for oss</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Vi
6074 er en liten, formålsdrevet organisasjon. Vi ville aldri kunne klart oss
6075 igjennom den kritikken som Airbnb og Uber møter nå</span>»</span>.
6076     </p><p>
6077       Interessant nok er lidenskapelige tilhengere bare en liten del av Shareables
6078 samlede publikum. De fleste er tilfeldige lesere som kommer over en
6079 Shareable-historie fordi den er knyttet til et prosjekt eller interesse de
6080 har. Men å velge prinsipper fremfor muligheten til henge i frakkeskjøtene på
6081 de store bedriftsaktørene på deleområdet reddet Shareables
6082 troverdighet. Selv om de ble løsrevet fra den bedriftsbaserte
6083 delingsøkonomien, ble nettmagasinet stemmen til den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige
6084 delingsøkonomien</span>»</span>, og fortsatte med øke sitt nedslagsfelt.
6085     </p><p>
6086       Shareable er et tidsskrift, men innholdet de publiserer er et middel til å
6087 fremme sin rolle som leder og katalysator for en bevegelse.  Shareable ble
6088 en leder i bevegelsen i 2009. <span class="quote">«<span class="quote">På den tiden var det en
6089 delingsbevegelse boblende under overflaten, men ingen samlet
6090 trådene</span>»</span>, sa Neal. <span class="quote">«<span class="quote">Vi besluttet å gå inn i det rommet og ta på
6091 oss denne rollen.</span>»</span> Det lille teamet bak den ikkekommersielle
6092 publikasjonen trodde virkelig at deling kunne bli sentralt for å løse noen
6093 av de store problemene mennesker står overfor – ressursulikhet, sosial
6094 isolasjon og global oppvarming.
6095     </p><p>
6096       De har jobbet hardt for å finne måter å fortelle historier som viser ulike
6097 måter å lykkes på. <span class="quote">«<span class="quote">Vi ønsket å endre oppfatningen av hva som utgjør
6098 det gode liv</span>»</span>, sier Neal. Mens de startet med et svært bredt fokus på
6099 deling generelt, legger de i dag trykk på historier om fysiske fellesskap
6100 som <span class="quote">«<span class="quote">delte byer</span>»</span> (det vil si byområder som styres bærekraftig
6101 og kooperativt), så vel som digitale plattformer som drives demokratisk. De
6102 fokuserer spesielt på hvordan gjør-det-selv-innhold som hjelper sine lesere
6103 til å gjøre endringer i sine egne liv og samfunn.
6104     </p><p>
6105       Mer enn halvparten av historiene i Shareables er skrevet av betalte
6106 journalister som har kontrakt med bladet. <span class="quote">«<span class="quote">Spesielt på områder som er
6107 prioritert hos oss, ønsker vi virkelig å gå dypt og kontrollere
6108 kvaliteten</span>»</span>, sier Neal. Resten av innholdet er enten bidrag fra
6109 gjesteskribenter, ofte kostnadsfritt eller skrevet i andre publikasjoner
6110 gjennom deres nettverk av innholdsleverandører.  Shareable er medlem av Post
6111 Growth Alliance, som muliggjør deling av innhold og publikum i en stor og
6112 voksende gruppe av hovedsakelig ikke-kommersielle organisasjoner. Hver
6113 organisasjon får en sjanse til å presentere historier for gruppen, og
6114 organisasjoner kan bruke og fremme hverandres historier. Mye av innholdet
6115 som lages av nettverket er lisensiert med Creative Commons.
6116     </p><p>
6117       Alt originalt innhold i Shareable er publisert med navngivingslisens (CC
6118 BY), som betyr at det kan brukes til alle formål så fremt det henvises til
6119 Shareable. Creative Commons-lisensiering er knyttet til Shareables visjon,
6120 misjon og identitet. Det alene forklarer organisasjonens tilslutning til
6121 lisensene for sitt innhold, men Neal mener CC-lisensiering hjelper dem å øke
6122 sin rekkevidde. <span class="quote">«<span class="quote">Ved å bruke CC-lisensiering</span>»</span>, sa han,
6123 <span class="quote">«<span class="quote">skjønte vi at vi kan nå langt flere mennesker gjennom et formelt og
6124 uformelt nettverk av republiserere eller forbindelser. Det har definitivt
6125 vært tilfelle. Det er vanskelig for oss å måle rekkevidden for andre medier,
6126 men de fleste som publiserer våre verk har mye større publikum enn
6127 oss</span>»</span>.
6128     </p><p>
6129       I tillegg til sine vanlige nyheter og kommentarer på nettet, har Shareable
6130 også eksperimentert med publisering. I 2012 jobbet de med et tradisjonelt
6131 forlag for å gi ut <span class="quote">«<span class="quote">Share or Die: Voices of the Get Lost Generation in
6132 an Age of Crisis</span>»</span>. Den CC-lisensierte boken var tilgjengelig i trykt
6133 form for kjøp, eller gratis på nettet. Boken, sammen med deres
6134 CC-lisensierte guide <span class="quote">«<span class="quote">Policies for Shareable Cities</span>»</span>, er to av
6135 de største produsentene av trafikk på hjemmesiden deres.
6136     </p><p>
6137       I 2016 publiserte Shareable selv en håndbok med Shareable-historier kalt
6138 slik: <span class="quote">«<span class="quote">How to: Share, Save Money and Have Fun</span>»</span>. Boken var
6139 tilgjengelig for salg, mens en PDF-versjon av boken var tilgjengelig
6140 gratis. Shareable planlegger å tilby boken i kommende
6141 pengeinnsamlingskampanjer.
6142     </p><p>
6143       Denne siste boken er en av mange pengeinnsamlingseksperimenter Shareable har
6144 gjennomført de siste årene. Foreløpig er Shareable primært finansiert av
6145 tilskudd fra stiftelser, men de beveger seg aktivt mot en mer diversifisert
6146 (mangfoldig) modell. De har organiserte sponsorer, og arbeider med å utvide
6147 basen av individuelle givere.  Ideelt sett vil de til slutt være hundre
6148 prosent finansiert av publikum. Neal mener at å være fullt ut støttet av
6149 samfunnet, vil representere deres visjon av verden bedre.
6150     </p><p>
6151       For Shareable handler suksess mye om deres innvirkning på verden. Dette
6152 gjelder for Neal, men også for alle som arbeider for Shareable. <span class="quote">«<span class="quote">Vi
6153 trekker til oss lidenskapelige mennesker</span>»</span>, sier Neal. Til tider betyr
6154 det at ansatte jobber så hardt at de blir utbrent. Neal prøver å understreke
6155 for Shareable-teamet at en annen side av suksess er å ha det gøy og ta vare
6156 på seg selv, samtidig som du gjør noe du elsker. <span class="quote">«<span class="quote">En sentral del av å
6157 være menneske er at vi lengter etter å være med på et stort eventyr med
6158 mennesker vi elsker</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Vi er en art som ser forbi
6159 horisonten, og tenker og skaper nye verdener, men vi søker også etter
6160 komforten i hjemmet</span>»</span>.
6161     </p><p>
6162       I 2013 kjørte Shareable sin første folkefinansieringskampanje for å starte
6163 sitt Sharing Cities Network. Neal sa at de først var på vei til å mislykkes
6164 stort. De kalte inn sine rådgivere i panikk, og ba om hjelp. Rådet de fikk
6165 var enkelt — <span class="quote">«<span class="quote">Sett deg på en stol og start samtaler</span>»</span>. Det er
6166 nøyaktig hva de gjorde, og de endte opp med å nå målet på 50 000
6167 dollar. Neal sa at kampanjen hjalp dem med å nå nye mennesker, men de aller
6168 fleste støttespillere var folk i deres eksisterende base.
6169     </p><p>
6170       For Neal symboliserte dette hvordan så mye av suksessen som kommer fra
6171 relasjoner. Over tid har Shareable investert tid og energi på forholdet til
6172 leserne og tilhengerne sine. De har også investert ressurser i å bygge
6173 relasjoner mellom sine lesere og tilhengere.
6174     </p><p>
6175       Shareable begynte å organisere arrangementer i 2010. Disse arrangementene
6176 var ment å bringe videodelingssamfunnet sammen. Men over tid skjønte de at
6177 de kunne nå langt flere mennesker hvis de hjalp sine lesere med å lage egne
6178 arrangementer. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi ønsket å gjøre det stort med en konferanse,
6179 var det stor risiko og et stort bemanningsbehov, i tillegg til at bare en
6180 brøkdel av vårt fellesskap kunne delta på arrangementet</span>»</span>, sier
6181 Neal. Å hjelpe andre med å lage sine egne arrangementer over hele kloden
6182 tillot dem å skalere opp arbeidet mer effektivt, og rekke ut til langt flere
6183 personer. Shareable har bidratt til tre hundre ulike arrangementer, og nådd
6184 over tjue tusen mennesker siden de tok i bruk denne strategien for tre år
6185 siden. I fortsettelsen fokuserer Shareable på å lage og distribuere innhold
6186 som er ment å anspore til lokale tiltak. For eksempel ville Shareable
6187 publisere en ny CC-lisensiert bok i 2017 fylt med idéer som nettverket kan
6188 gjennomføre.
6189     </p><p>
6190       Neal sier at Shareable snublet over denne strategien, men det synes å
6191 sammenfatte perfekt hvordan fellesskap er ment å fungere.  I stedet for en
6192 størrelse som skal passe for alle, legger Shareable ut verktøy der folk kan
6193 ta idéer og tilpasse dem til sine egne lokalsamfunn.
6194     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="siyavula"></a>Kapittel 23. Siyavula</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6195         Siyavula er et fortjenestebasert pedagogisk utdanningsteknologisk selskap
6196 som lager lærebøker og integrerte læringsopplevelser. Grunnlagt år 2012, i
6197 Sør-Afrika.
6198       </p><p>
6199           <a class="ulink" href="https://www.siyavula.com" target="_top">https://www.siyavula.com</a>
6200         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for tilpassede
6201 tjenester, sponsing
6202       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjudato</strong></span>: 5. april 2016
6203       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Mark Horner, administrerende
6204 direktør
6205       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6206     \textit{
6207         Profilen skrevet av Paul Stacey
6208       }
6209     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6210       Åpenhet er et viktig prinsipp for Siyavula. De tror at hver elev og lærer
6211 bør ha tilgang til høykvalitets pedagogiske ressurser, da dette danner
6212 grunnlag for langsiktig vekst og utvikling. Siyavula har vært en pioner i å
6213 skape høykvalitets åpne lærebøker i matematikk og naturfag for fra fjerde
6214 til tolvte klasse i Sør-Afrika.
6215     </p><p>
6216       Når det gjelder å skape en åpen forretningsmodell knyttet til Creative
6217 Commons, har Siyavula og dets grunnlegger, Mark Horner, måttet ta noen
6218 runder. Siyavula har markant skiftet retning og strategi flere ganger for å
6219 overleve og vokse. Mark sier det hele har vært veldig organisk.
6220     </p><p>
6221       Det hele startet i 2002, da Mark og flere andre kolleger ved University of
6222 Cape Town i Sør-Afrika grunnla det gratis prosjektet High School Science
6223 Texts. De fleste studentene i Sør-Afrika videregående skoler hadde ikke
6224 tilgang til utfyllende lærebøker med høy kvalitet i naturfag og matematikk,
6225 så Mark og hans kolleger startet med å skrive dem, og gjøre dem fritt
6226 tilgjengelig.
6227     </p><p>
6228       Som fysikere var Mark og hans kolleger tilhengere av fri programvare. For å
6229 lage frie og åpne bøker tok de i bruk Free Software Foundations GNU Free
6230 Documentation License.<a href="#ftn.idm1990" class="footnote" name="idm1990"><sup class="footnote">[150]</sup></a> For å skrive
6231 bøkene valgte de LaTeX, et typesettingsprogram som brukes til å publisere
6232 vitenskapelige dokumenter. Over en periode på fem år produserte High School
6233 Science-prosjektet lærebøker i matematikk og naturvitenskap for 10. til
6234 12. klasse.
6235     </p><p>
6236       I 2007 tilbød Shuttleworth Foundation finansieringsstøtte for å gjøre
6237 lærebøker tilgjengelig for utprøving på flere skoler. Undersøkelser før og
6238 etter lærebøker ble tatt i bruk, viste ikke noen betydelig kritikk av
6239 lærebøkenes pedagogiske innhold. Dette gledet både forfattere og
6240 Shuttleworth. Mark er utrolig stolt av å ha oppnådd dette.
6241     </p><p>
6242       Men utviklingen av nye lærebøker frøs på dette stadiet. Mark flyttet sitt
6243 fokus til skoler på landsbygda, som ikke har lærebøker i det hele tatt, og
6244 så på alternativene for trykking og distribusjon. Noen sponsorer dukket opp,
6245 men ikke mange nok til å møte behovet.
6246     </p><p>
6247       I 2007 sammenkalte Shuttleworth og Open Society Institute en gruppe av
6248 åpen-utdanningsaktivister til et lite men livlig møte i Cape Town. Ett
6249 resultatet var Cape Town Open Education Declaration, en erklæring om
6250 prinsipper, strategier og engasjement for å hjelpe den
6251 åpne-utdanningsbevegelsen til å vokse.<a href="#ftn.idm1996" class="footnote" name="idm1996"><sup class="footnote">[151]</sup></a>
6252 Shuttleworth inviterte også Mark til å gjennomføre et åpent innholdsprosjekt
6253 for alle fag i K-12 på engelsk. Det prosjektet ble til Siyavula.
6254     </p><p>
6255       De skrev seks originale lærebøker. Et lite forlag tilbød Shuttleworth å
6256 kjøpe forlagets K-9 innhold for alle fag i sørafrikanske skoler både på
6257 engelsk og Afrikaans. En avtale ble inngått, og alt det ervervede innholdet
6258 ble lisensiert med Creative Commons, en betydelig utvidelse i forhold til de
6259 seks opprinnelige bøkene.
6260     </p><p>
6261       Mark ønsket å lage det gjenværende pensum i samarbeid, gjennom
6262 praksisfellesskap – med andre lærere og forfattere. Selv om deling er
6263 fundamentalt i undervisning, kan det være noen utfordringer når du lager
6264 pedagogiske ressurser kollektivt. En bekymring gjelder. Det er vanlig
6265 praksis i utdanning å kopiere diagrammer og tekstutdrag, men selvfølgelig er
6266 dette ikke alltid i samsvar med opphavsretten. En annen bekymring er
6267 åpenhet. Deling av hva du har skrevet, betyr at alle kan se det, og du åpner
6268 opp for kritikk. For å lette disse bekymringene tok Mark i bruk en
6269 team-basert tilnærming til redigering, og insisterte på at pensum
6270 utelukkende skulle være basert på ressurser med Creative Commons-lisenser,
6271 og dermed trygge å dele, og fri fra juridiske tilbakeslag.
6272     </p><p>
6273       Ikke bare ville Mark at ressursene skulle være delbare, han ville at alle
6274 lærere kunne remikse og redigere innholdet. Mark og hans team måtte komme
6275 opp med et åpent redigerbart format, og levere redigeringsverktøy. De endte
6276 opp med å legge alle bøkene de hadde kjøpt og skrevet på en plattform som
6277 heter Conexions.<a href="#ftn.idm2002" class="footnote" name="idm2002"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Siyavula lærte opp
6278 mange lærere til å bruke Connexions, men det viste seg å være for
6279 komplisert, og lærebøker ble sjelden redigert.
6280     </p><p>
6281       Da besluttet Shuttleworth Foundation å helt restrukturere sitt arbeid som en
6282 stiftelse til en fellesskapsmodell (av grunner helt uten tilknytning til
6283 Siyavula). Som en del av denne overgangen i 2009-2010, arvet Mark Siyavula
6284 som en uavhengig enhet, og tok eierskap over det som medlem av Shuttleworth.
6285     </p><p>
6286       Mark og hans team eksperimenterte med flere ulike strategier.  De prøvde å
6287 opprette en redigerings- og vertskapsplattform kalt Full Marks, slik at
6288 lærere kunne dele vurderingstemaer. De prøvde å lage en tjeneste kalt Open
6289 Press, der lærere kunne be om at åpne pedagogiske ressurser skulle
6290 akkumuleres i en pakke, og skrevet for dem. Disse tjenestene har aldri
6291 virkelig rullet ut.
6292     </p><p>
6293       Så tok den sørafrikanske regjeringen kontakt med Siyavula og uttrykte
6294 interesse for å trykke opp de opprinnelige seks Free High School Science
6295 Texts (gratis lærebøker i matematikk og naturvitenskap for 10. til
6296 12.-klasse) for alle elever i videregående opplæring i Sør-Afrika. Selv om
6297 Siyavula var litt motløs over åpne pedagogiske ressurser på dette
6298 tidspunktet, så de på dette som en stor mulighet.
6299     </p><p>
6300       De begynte å oppfatte at seks bøker hadde et enormt markedsføringspotensial
6301 for Siyavula. Å trykke Siyavula-bøker til hvert barn i Sør-Afrika ville gi
6302 merkevaren deres stor eksponering, og kunne gi store mengder trafikk til
6303 nettstedet deres. I tillegg til bøker, kan Siyavula også gjøre bøkene
6304 tilgjengelige på hjemmesiden sin, og gjøre det mulig for elever å få tilgang
6305 til dem fra alle enheter – datamaskin, nettbrett eller mobiltelefon.
6306     </p><p>
6307       Mark og teamet hans forestilte seg etter hvert hva de kunne utvikle, utover
6308 det som var i lærebøker, som en tjeneste de tar betalt for. En viktig ting
6309 du ikke kan gjøre i en trykt lærebok er å demonstrere løsninger. Vanligvis
6310 gis det et enlinjers svar i slutten av boken, men ingenting om prosessen for
6311 å komme frem til løsningen. Mark og hans team utviklet øvelseselementene og
6312 detaljerte løsninger, og ga elever mange muligheter til å teste ut det de
6313 har lært. Videre kunne en algoritme tilpasse disse øvelseselementene til de
6314 individuelle behovene til hver enkelt elev. De kalte denne tjenesten
6315 Intelligent Practice  (Intelligent praksis) , og la inn innebygde lenker til
6316 den i de åpne lærebøkene.
6317     </p><p>
6318       Kostnadene for å bruke Intelligent Practice ble satt svært lavt, noe som
6319 gjorde det tilgjengelig selv for de med begrenset økonomi. Siyavula gikk for
6320 stort volum og bred bruk i stedet for et å være et dyrt produkt forbeholdt
6321 kun den mest bemidlede delen av markedet.
6322     </p><p>
6323       Regjeringen distribuerte bøkene til 1,5 millioner studenter, men det var en
6324 uventet  mangel: Bøkene ble levert sent. I stedet for å vente, ga skoler som
6325 hadde råd elevene en annen lærebok. Siyavula-bøker ble til slutt
6326 distribuert, men med velstående skoler som hovedsakelig bruker en annen bok,
6327 ble det primære markedet for Siyavulas Intelligent Practice-tjeneste,
6328 utilsiktet, for lavinntektselever.
6329     </p><p>
6330       Nettstedet til Siyavula så en dramatisk økning i trafikken. De fikk fem
6331 hundre tusen besøkende per måned til sitt matte-nettsted og samme antall til
6332 sitt naturfags-nettsted. To femtedeler av trafikken var lesing fra en
6333 <span class="quote">«<span class="quote">funksjonstelefon</span>»</span> (en ikke smart mobiltelefon uten
6334 app-er). Folk med enkle telefoner leste matematikk og realfag på en
6335 to-tommers skjerm til alle døgnets timer. Det var helt fantastisk for
6336 Mark, og demonstrerte behovet de betjente.
6337     </p><p>
6338       Først kunne Intelligent Practice-tjenestene kun betales med
6339 kredittkort. Dette viste seg problematisk, særlig for dem i
6340 lavinntektsgruppene, der kredittkort ikke var utbredt. Mark sier Siyavula
6341 tidlig fikk seg en hard lekse i forretningsmodellering. Som han beskriver
6342 det, handler det ikke bare om produktet, men hvordan du selger det, hvem
6343 markedet er, hva prisen er, og hvile barrierer man støter på for bruk.
6344     </p><p>
6345       Mark beskriver dette som den første versjonen av Siyavulas
6346 forretningsmodell: Åpne lærebøker som markedsføringsmateriale og trafikk til
6347 nettstedet ditt, der du kan tilby en relatert tjeneste, og konvertere noen
6348 til å bli en betalende kunde.
6349     </p><p>
6350       For Mark var en viktig beslutning for forretningsdriften til Siyavula å
6351 fokusere på hvordan de kan tilføre verdi i tillegg til sin grunnleggende
6352 tjeneste. De tar betalt kun hvis de legger til unik verdi. Selve innholdet i
6353 læreboken er overhodet ikke unikt, så Siyavula ser ikke poenget med å låse
6354 det ned og ta betalt for det. Mark nevner at dette er svært forskjellig fra
6355 hvordan tradisjonelle forleggere tar betalt om og om igjen for det samme
6356 innholdet, uten å legge til noen verdi av det.
6357     </p><p>
6358       Versjon 2 av Siyavulas forretningsmodell var en stor, ambisiøse
6359 idé-oppskalering. De besluttet også å selge tjenesten Intelligent
6360 Practice-tjenesten direkte til skolene. Skolene kan abonnere på en pr. elev,
6361 pr. emnebasis. Et enkelt abonnement gir en elev tilgang til ett enkelt emne,
6362 inkludert tilgjengelig praksisinnhold for hvert klassetrinn for dette
6363 emnet. Det tilbys lavere abonnementspriser når det er over to hundre
6364 studenter, og store skoler har et pristak. 40 prosent rabatt tilbys skoler
6365 der både naturfag- og matematikkavdelingene abonnerer.
6366     </p><p>
6367       Lærere får et skjermbilde som tillater dem å overvåke fremdriften for en hel
6368 klasse, eller vise en enkeltelevs resultater. De kan se spørsmål som elevene
6369 arbeider med, identifisere problemer og være mer strategiske i
6370 undervisningen. Elevene har også sitt eget personlige skjermbilde, hvor de
6371 kan vise seksjonene de har brukt, hvor mange poeng de har tjent, og hvordan
6372 ytelsen deres blir bedret.
6373     </p><p>
6374       Basert på suksessen med dette arbeidet, besluttet Siyavula å øke
6375 produksjonen av åpne pedagogiske ressurser slik at de kunne levere tjenesten
6376 «Intelligent Practice» for et bredere tilbud av bøker. Bøkene for 10. til
6377 12.-klasse i matematikk og realfag ble omarbeidet hvert år, og nye bøker
6378 laget for klassene 4. til 6. og senere for klasse 7. til 9.
6379     </p><p>
6380       I samarbeid med, og sponset av Sasol Inzalo Foundation, har Siyavula
6381 produsert en rekke arbeidsbøker for naturvitenskap og teknologi for 4. til
6382 6.-klasse, kalt Thunderbolt Kids, som bruker en morsom
6383 tegneseriestil.<a href="#ftn.idm2021" class="footnote" name="idm2021"><sup class="footnote">[153]</sup></a> Det er et komplett
6384 pensum som også har med lærerens veiledninger og andre ressurser.
6385     </p><p>
6386       Gjennom denne erfaringen lærte Siyavula at de kunne få sponsorer til å
6387 finansiere åpent lisensierte lærebøker. Det hjalp at Siyavula på denne tiden
6388 hadde spikret produksjonsmodellen. Det koster omtrent 150 000 dollar å
6389 produsere en bok på to språk. Sponsorer likte den sosiale nytten av
6390 lærebøker låst opp med en Creative Commons-lisens. De likte også
6391 eksponeringen deres merkevare fikk. For omtrent 150 000 dollar vil logoen
6392 deres være synlig på bøker distribuert til over en million elever.
6393     </p><p>
6394       Siyavula-bøkene, gjennomgått, godkjent og merket av regjeringen, er fritt og
6395 åpent tilgjengelig på Siyavulas hjemmeside under en
6396 Attribution-NoDerivs-lisens (CC BY-ND) - NoDerives betyr at disse bøkene
6397 ikke kan endres. Ikke-regjeringsmerkede bøker er tilgjengelige med en
6398 Attribution-lisens (CC BY), slik at andre kan modifisere og redistribuere
6399 bøkene.
6400     </p><p>
6401       Selv om den sørafrikanske regjeringen betalte for å trykke og distribuere
6402 papirkopier av bøkene til skolebarn, mottok ikke Siyavula selv noen
6403 finansiering fra regjeringen. Siyavula prøvde først å overbevise
6404 myndighetene om å gi dem fem rand pr. bok (omkring 35 US cent). Med disse
6405 pengene, sier Mark, at Siyavula kunne ha kjørt hele operasjonen, bygget en
6406 fellesskapsbasert modell for å produsere flere bøker, og gi Intelligent
6407 Practice til alle barn i landet. Men etter å ha forhandlet lenge, sa
6408 regjeringen nei.
6409     </p><p>
6410       Å bruke Siyavula-bøker genererte store besparelser for regjeringen. Å gi
6411 elevene en tradisjonelt publisert lærebok for 12.-klasse i naturfag eller
6412 matte koster rundt 250 rand pr. bok (rundt 18 US dollar).  Å gi eleven
6413 Siyavula-versjonen koster rundt 36 rand (ca 2,60 dollar), en besparelse på
6414 over 200 rand pr. bok. Men ingen av disse besparelsene ble gitt videre til
6415 Siyavula. I ettertid mener Mark at dette kan ha slått ut i deres egen favør,
6416 ettersom det tillot dem å forbli uavhengige av regjeringen.
6417     </p><p>
6418       Akkurat da Siyavula planla å skalere opp produksjon av åpne lærebøker enda
6419 mer, endret den sørafrikanske regjeringen sin lærebokpolitikk. For å spare
6420 kostnader erklærte regjeringen det bare ville være en eneste autorisert
6421 lærebok for hver klasse og hvert emne. Det var ingen garanti for at
6422 Siyavulas ville bli valgt.  Dette skremte bort mulige sponsorer.
6423     </p><p>
6424       I stedet for å produsere flere lærebøker, fokuserte Siyavula på å forbedre
6425 sin Intelligent Practice-teknologi til sine eksisterende bøker. Mark kaller
6426 denne versjonen tre av Siyavulas forretningsmodell – fokus på teknologi som
6427 gir tjenesten inntekter, og gir flere brukere av denne tjenesten. Versjon 3
6428 økte betydelig i 2014 etter en investering av Omidyar Network (med
6429 filantropisk risikokapital startet av eBay-grunnlegger Pierre Omidyar og
6430 hans ektefelle), og fortsetter å være den modellen Siyavula bruker i dag.
6431     </p><p>
6432       Mark sier salget er på vei oppover, og de er virkelig festet til Intelligent
6433 Practice. Skolene fortsetter å bruke sine åpne lærebøker. Politikken
6434 regjeringen kunngjorde, at det bare skulle være en lærebok pr. fag, viste
6435 seg å være svært omstridt, og svever i uvisshet.
6436     </p><p>
6437       Siyavula utforsker en rekke forbedringer av sin forretningsmodell. Disse
6438 inkluderer betaling av et lite beløp for vurderingstjenester over telefon,
6439 diversifisering (spredning) av markedet sitt til alle engelsktalende land i
6440 Afrika, og å sette opp et konsortium som gjør Intelligent Practice gratis
6441 til alle barn ved å selge ikke-personlige data som samles av Intelligent
6442 Practice.
6443     </p><p>
6444       Siyavula er et foretak for fortjeneste, men med sosiale oppgaver. Deres
6445 aksjeeieravtale lister mange krav om åpenhet for Siyavula, inkludert krav om
6446 at innholdet alltid legges inn under en åpen lisens, og at de ikke tar
6447 betalt for noe som folk frivillig gjør for dem. De mener at den enkelte skal
6448 ha tilgang til de ressurser og den støtte de trenger for å få  utdanningen
6449 de fortjener. Å har læringsressurser åpent lisensiert med Creative Commons
6450 betyr at de kan oppfylle sin sosiale oppgave, i tillegg til at de kan de
6451 bygge inntektsgivende tjenester for å opprettholde kontinuerlig drift av
6452 Siyavula. I åpne forretningsmodeller har Mark og Siyavula måttet gå noen
6453 runder noen ganger, men både han og selskapet er blitt sterkere av det.
6454     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1990" class="footnote"><p><a href="#idm1990" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.gnu.org/licenses/fdl" target="_top">http://www.gnu.org/licenses/fdl</a></p></div><div id="ftn.idm1996" class="footnote"><p><a href="#idm1996" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.capetowndeclaration.org" target="_top">http://www.capetowndeclaration.org</a></p></div><div id="ftn.idm2002" class="footnote"><p><a href="#idm2002" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a><a class="ulink" href="http://cnx.org" target="_top">http://cnx.org</a></p></div><div id="ftn.idm2021" class="footnote"><p><a href="#idm2021" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.siyavula.com/products-primary-school.html" target="_top">http://www.siyavula.com/products-primary-school.html</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="sparkfun"></a>Kapittel 24. SparkFun</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6455         SparkFun er en nettbasert elektronikkforhandler som spesialiserer seg på
6456 åpen maskinvare. Grunnlagt i 2003 i USA.
6457       </p><p>
6458           <a class="ulink" href="http://www.sparkfun.com" target="_top">http://www.sparkfun.com</a>
6459         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for fysiske
6460 kopier (elektroniske salg)
6461       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 29. februar 2016
6462       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Nathan Seidle, grunnlegger
6463       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6464     \textit{
6465         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
6466       }
6467     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6468       SparkFuns grunnlegger og tidligere administrerende direktør Nathan Seidle
6469 har et bilde av seg selv med et stort smilende ansikt, der han holder opp en
6470 klone av et SparkFun-produkt på et elektronikkmarked i Kina. Han var på
6471 reise i Kina da han kom over deres LilyPad bærbarteknologi laget av noen
6472 andre. Hans reaksjon var fryd.
6473     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Å bli kopiert er det største kjennetegnet på smiger og
6474 suksess</span>»</span>, sa Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tenkte at det var utrolig stilig at
6475 de solgte til et marked vi aldri ellers kom til å nå ut til. Det var et
6476 bevis på hvordan vi påvirket verden</span>»</span>.
6477     </p><p>
6478       Dette syn på verden preger alt SparkFun gjør. SparkFun er en
6479 elektronikkprodusent. Selskapet selger sine produkter direkte til publikum
6480 på nettet, og fyller dem med pedagogiske verktøy for å selge til skoler og
6481 lærere. SparkFun bruker Creative Commons-lisenser til alle skjemaer, bilder,
6482 opplæringsinnhold og læreplaner, slik at alle kan lage sine produkter på
6483 egenhånd. Å bli kopiert er en del av designet.
6484     </p><p>
6485       Nathan mener at åpen lisensiering er bra for verden. <span class="quote">«<span class="quote">Det møter vårt
6486 naturlige menneskelige delingsinstinkt</span>»</span>, sa han. Men han mener også
6487 sterkt at det gjør SparkFun bedre på hva de gjør. De oppfordrer til
6488 kopiering, og deres produkter kopieres med stor hastighet, ofte innen
6489 ti-tolv uker etter utgivelsen. Dette tvinger selskapet til å konkurrere på
6490 noe annet enn produktutforming, eller det som vanligvis vurderes som deres
6491 åndsverk.
6492     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Vi konkurrerer på forretningsprinsipper</span>»</span>, hevder
6493 Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Å hevde territorium med immaterielle rettigheter tillater en
6494 komfortabel hvile på laurbærene. Det gir deg et sikkerhetsnett. Vi tok bort
6495 det sikkerhetsnettet</span>»</span>.
6496     </p><p>
6497       Resultatet er et intenst fokus i hele firmaet på produktutvikling og
6498 forbedring. <span class="quote">«<span class="quote">Våre produkter er så mye bedre enn de var for fem år
6499 siden</span>»</span>, sier Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Da solgte vi bare produkter. Nå er det et
6500 produkt pluss en video, sytten siders oppkoblingsveiledning samt eksempel på
6501 fastvare til tre forskjellige plattformer for å få deg i gang raskere. Vi
6502 har blitt bedre fordi vi måtte, for å kunne konkurrere. Selv om det er
6503 smertefullt for oss, kommer det kundene til gode</span>»</span>.
6504     </p><p>
6505       SparkFun-deler er tilgjengelig på eBay til lavere priser. Men folk kommer
6506 direkte til SparkFun fordi SparkFun gjør livet deres enklere. Eksempelkoden
6507 fungerer. Det er et servicenummer å ringe; de sender erstatningsdeler samme
6508 dag som de får en servicehenvendelse. De investerer tungt i service og
6509 støtte. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener bedrifter ikke bør benytte immaterielle
6510 rettighetsbarrierer når de konkurrerer</span>»</span>, sier Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Dette er
6511 det de bør konkurrere om</span>»</span>.
6512     </p><p>
6513       Historien til selskapet Sparkfun startet på studenthybelen til Nathan. Han
6514 tilbrakte mye tid med å eksperimentere med, og bygge, elektronikk, og han
6515 skjønte det var en nisje ledig i markedet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ønsket å bestille
6516 noe</span>»</span>, sa han, <span class="quote">«<span class="quote">måtte du først søke vidt og bredt for å finne
6517 det, og deretter måtte du ringe eller fakse noen</span>»</span>. I 2003, i sitt
6518 tredje år på college, registrerte han <a class="ulink" href="http://sparkfun.com" target="_top">http://sparkfun.com</a>, og
6519 startet med videresalg av produkter fra soverommet sitt. Etter at han ble
6520 uteksaminert, begynte han å lage og selge sine egne produkter.
6521     </p><p>
6522       Så snart han startet med å utforme sine egne produkter, la han ut
6523 programvaren og koblingsskjemaene på nettet for å hjelpe til med teknisk
6524 kundestøtte.  Etter noen undersøkelser om lisensbetingelser, valgte han
6525 Creative Commons-lisenser fordi han hadde sans for <span class="quote">«<span class="quote">avtaler som var
6526 leselige for mennesker</span>»</span>, og som forklarte lisensvilkårene i
6527 klartekst. SparkFun bruker fortsatt CC-lisenser for alle skjemaer og
6528 fastvare til produktene sine.
6529     </p><p>
6530       Selskapet har vokst fra et soloprosjekt til et konsern med 140
6531 medarbeidere. I 2015 hadde SparkFun 33 millioner dollar i inntekter.  Å
6532 selge komponenter og dingser til hobbyformål, profesjonelle, og kunstnere er
6533 fortsatt en viktig del av Sparkfuns virksomhet. De selger sine egne
6534 produkter, men de samarbeider også  med Arduino (også presentert i denne
6535 boken) med produksjon av brett for videresalg under Arduinos merke.
6536     </p><p>
6537       SparkFun har også en utdanningsavdeling som har til oppgave å fokusere på å
6538 lage en helt konkret læreplan for å lære elevene om elektronikk ved å bruke
6539 prototype-deler. Fordi SparkFun alltid har vært konsentrert om å gjøre andre
6540 i stand til å gjenskape og reparere sine produkter på egenhånd, er det
6541 senere fokuset på å innføre unge i teknologi en naturlig forlengelse av
6542 kjernevirksomheten.
6543     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Vi har en forpliktelse og mulighet til å utdanne den neste
6544 generasjonen av tekniske borgere</span>»</span>, sier Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål er å
6545 påvirke livene til tre hundre og femti tusen videregående elever i
6546 2020</span>»</span>.
6547     </p><p>
6548       At Creative Commons-lisensen ligger under alle Sparkfuns produkter, er
6549 sentralt i dette oppdraget. Lisensen signaliserer ikke bare en vilje til å
6550 dele, men det uttrykker også et ønske om at andre skal gå inn og fikle med
6551 produktene deres, både for å lære, og å forbedre produktene deres. SparkFun
6552 bruker Attribution-ShareAlike-lisens (CC BY-SA), som er en
6553 <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens som tillater folk å gjøre hva som helst med
6554 innholdet, så lenge de navngir opphavet, og gjør eventuelle tilpasninger
6555 tilgjengelige under de samme lisensvilkårene.
6556     </p><p>
6557       Fra begynnelsen har Nathan forsøkt å lage et arbeidsmiljø hos SparkFun som
6558 han selv ønsker å arbeide i. Resultatet er hva som synes å være en ganske
6559 morsom arbeidsplass. Det amerikanske selskapet ligger i Boulder,
6560 Colorado. De har et åttitusen kvadratfot stort anlegg (omtrent
6561 syvtusenfirehundre kvadratmeter), der de designer og produserer sine
6562 produkter. De tilbyr publikum turer i anlegget flere ganger i uken, og de
6563 åpner sine dører for publikum til en konkurranse en gang i året.
6564     </p><p>
6565       Denne åpne samlingen kalles «Autonomous Vehicle Competition» (Selvstyrt
6566 kjøretøyskonkurranse), og samler mellom tusen og to tusen kunder og andre
6567 teknologientusiaster fra området rundt, til å kjøre sine egne selvlagde
6568 roboter mot hverandre, delta på treningsverksteder, samt bli kjent. Fra et
6569 forretningsperspektiv, sier Nathan at dette er en forferdelig idé. Men de
6570 arrangerer ikke samlingen i forretningsøyemed. <span class="quote">«<span class="quote">Grunnen til at vi gjør
6571 det, er fordi jeg får reise og ha kontakt med kundene våre hele tiden, mens
6572 de fleste av våre ansatte får ikke det,</span>»</span> sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Denne
6573 hendelsen gir ansatte mulighet til å få kontakt ansikt til ansikt med
6574 kundene våre.</span>»</span> Samlingen gir arbeidet deres et menneskelig element,
6575 noe som gjør den mer meningsfylt.
6576     </p><p>
6577       Nathan har jobbet hardt for å gi en dypere mening i arbeidet SparkFun
6578 gjør. Selskapet er selvfølgelig fokusert på finansiell ansvarlighet, men er,
6579 når alt kommer til alt, drevet av noe annet enn penger. <span class="quote">«<span class="quote">Fortjeneste
6580 er ikke målet. Det er resultatet av en godt gjennomført plan</span>»</span>, sier
6581 Nathan.<span class="quote">«<span class="quote"> Vårt fokus er større innvirkning på verden.</span>»</span> Nathan
6582 mener de får noen av de smarteste og mest fantastiske ansatte fordi de ikke
6583 bare fokuserer på bunnlinjen.
6584     </p><p>
6585       Selskapet er forpliktet til åpenhet, og deler alle sine økonomiopplysninger
6586 med sine ansatte. De ønsker også generelt å unngå å bli en annen sjelløs
6587 bedrift. De prøver aktivt å vise menneskene bak selskapet, og de arbeider
6588 for å sikre at folk ikke bare finner et uforanderlig innhold når de kommer
6589 til nettområdet deres.
6590     </p><p>
6591       Sparkfuns kundebase består hovedsakelig av flittige
6592 elektronikkentusiaster. De har kunder som er regelmessig involvert i
6593 selskapets kundeservice, og på egen hånd svarer på spørsmål i fora og
6594 seksjonene med produktkommentarer.  Kunder bringer også produktidéer til
6595 selskapet. SparkFun går regelmessig gjennom forslag fra kunder, og forsøker
6596 å basere seg på dem der de kan. <span class="quote">«<span class="quote">Fra begynnelsen har vi lyttet til
6597 fellesskapet</span>»</span>, sa Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Kundene vil identifisere en plage,
6598 og vi vil finne en løsning som tar av den.</span>»</span>
6599     </p><p>
6600       Men denne typen kundedeltakelse fører ikke alltid til at folk aktivt bidrar
6601 til Sparkfuns prosjekter.  Selskapet har en felles kildebrønn med
6602 programvarekode på nettet til hver av sine enheter. I et spesielt aktivt
6603 prosjekt vil det bare være rundt to dusin mennesker som bidrar med
6604 betydelige forbedringer. Den store majoriteten av prosjekter er relativt
6605 uberørt av publikum. <span class="quote">«<span class="quote">Det er en teori om at hvis du bruker fri
6606 programmvare, så kommer folk til deg</span>»</span>, sa Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Det er i
6607 virkeligheten ikke riktig.</span>»</span>
6608     </p><p>
6609       Heller enn å fokusere på å lage ting sammen med sine kunder, fokuserer
6610 SparkFun i stedet på å få folk til å kopiere, fikse, og forbedre produktene
6611 på egen hånd. De investerer tungt i veiledninger og annet materiale som
6612 hjelper folk å forstå hvordan produktene fungerer, slik at de selv kan fikse
6613 og forbedre ting. <span class="quote">«<span class="quote">Det gir meg glede når folk tar et oppsett fra fri
6614 programvare, og deretter bygger sine egne kretskort basert på vår
6615 utforming</span>»</span>, sier Nathan.
6616     </p><p>
6617       Selvfølgelig er å åpne designet av produktene deres nødvendig hvis målet
6618 deres er å gi offentligheten større innflytelse. Nathan mener bestemt at det
6619 gir dem større inntekter, fordi det krever at de fokuserer på hvordan de kan
6620 levere maksimal verdi. I stedet for å designe et nytt produkt og beskytte
6621 det, for å trekke ut så mye penger som mulig, gir de fra seg de nøklene som
6622 skal til for at andre kan bygge det selv, og bruker deretter selskapets tid
6623 og ressurser på innovasjon og service. I et kortsiktig perspektiv kan
6624 SparkFun miste et par dollar når andre kopierer deres produkter. Men i det
6625 lange løp gjør det dem til en kvikkere, mer innovativ bedrift. Med andre
6626 ord, det gjør dem til et slikt selskap de har satt seg fore å være.
6627     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="teachaids"></a>Kapittel 25. TeachAIDS</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6628         TeachAIDS er et nonprofit selskap som lager pedagogisk materiell for å lære
6629 folk over hele verden om HIV og AIDS.  Grunnlagt i 2005 i USA.
6630       </p><p>
6631           <a class="ulink" href="http://teachaids.org" target="_top">http://teachaids.org</a>
6632         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Sponsing
6633       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjudato</strong></span>: 24. mars 2016
6634       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Piya Sorcar, administrerende
6635 direktør, og Shuman Ghosemajumder, styret
6636       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6637     \textit{
6638         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
6639       }
6640     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6641       TeachAIDS er et ukonvensjonelt medieselskap med en konvensjonell
6642 inntektsmodell. Som de fleste medieselskaper er de subsidiert med
6643 reklame. Selskaper betaler for å ha sine logoer på utdanningsmaterialet som
6644 TeachAIDS distribuerer.
6645     </p><p>
6646       Men i motsetning til de fleste medieselskaper, er TeachAIDS en ideell
6647 organisasjon med en rent sosial målsetning. TeachAIDS er dedikert til å
6648 utdanne den globale befolkningen om HIV og AIDS, spesielt i deler av verden
6649 hvor utdanningsinnsats historisk har vært mislykket. Utdanningsinnholdet
6650 deres formidles med interaktiv programvare som bruker metoder basert på den
6651 nyeste forskningen om hvordan folk lærer. TeachAIDS gir innhold til mer enn
6652 åtti land over hele verden. I hvert tilfelle er innholdet oversatt til det
6653 lokale språket, og tilpasset for å samsvare med lokale normer og
6654 skikker. Alt innhold er gratis og gjort tilgjengelig under en Creative
6655 Commons-lisens.
6656     </p><p>
6657       TeachAIDS bygger på nestekjærligheten til grunnlegger og administrerende
6658 direktør Piya Sorcar, som lønnes med en dollar i året i dette ideelle
6659 foretaket. Prosjektet vokste ut fra forskning hun utførte mens hun arbeidet
6660 med sin doktorgrad ved Stanford University. Hun leste rapporter om India, og
6661 merket seg at det ville bli det neste vekstområdet for mennesker med
6662 HIV. Til tross for at internasjonale og nasjonale organisasjoner brukte
6663 hundrevis av millioner dollar på HIV-forebyggende arbeid, viste rapportene
6664 at kunnskapsnivået fortsatt var lavt. For eksempel var folk ikke klar over
6665 om viruset kunne overføres via hoste og nysing. Støttet av et tverrfaglig
6666 team av eksperter ved Stanford, gjennomførte Piya lignende studier, som
6667 bekreftet tidligere forskning. De fant at den primære årsaken til begrenset
6668 forståelse var at HIV, og problemer knyttet til det, ofte ble betraktet som
6669 for tabu til å diskutere fullt ut. Det andre store problemet var at det
6670 meste av utdanningen om dette emnet skjedde gjennom TV-reklame,
6671 reklametavler og andre kampanjer i massemedia, noe som betydde at folk bare
6672 fikk bruddstykker av informasjon.
6673     </p><p>
6674       I slutten av 2005 brukte Piya og hennes team forskningsbasert utforming for
6675 å skape nytt pedagogisk materiell, og jobbet med lokale partnere i India for
6676 å distribuere det. Så snart den animerte programvaren var publisert på
6677 nettet, fikk Piyas team forespørsler fra enkeltpersoner og myndigheter som
6678 var interessert i å få denne modellen til flere land. <span class="quote">«<span class="quote">Vi skjønte
6679 raskt at å utdanne store befolkningsgrupper om et emne som var ansett for å
6680 være tabu, ville være utfordrende. Vi gikk i gang med å identifisere
6681 passende lokale partnere, og jobbet for å skape en effektiv, kulturelt
6682 tilpasset utdanning</span>»</span>, sa Piya.
6683     </p><p>
6684       Like etter den første utgivelsen, besluttet Piyas team å ta med sin oppgave
6685 til en uavhengig, ideell organisasjon fra Stanford University. De besluttet
6686 også å bruke Creative Commons-lisenser på materialet.
6687     </p><p>
6688       Med sine pedagogiske formål hadde TeachAIDS en åpenbar interesse av å få
6689 materialet delt så mye som mulig. Men de trengte også å sikre integriteten
6690 til den medisinske informasjonen i innholdet. De valgte
6691 Attribution-NonCommercial-NoDerivs-lisensen (CC BY-NC-ND), som i hovedsak ga
6692 publikum rett til distribuere bare ordrette kopier av innholdet, og for
6693 ikke-kommersielt formål. <span class="quote">«<span class="quote">Vi ønsket henvisning til TeachAIDS, og vi
6694 kunne ikke stå bak avledede verk uten nøye gjennomgang av dem</span>»</span>, sa
6695 medstifter og styreleder Shuman Ghosemajumder. <span class="quote">«<span class="quote">Det krevde lite
6696 tenking å gå for en CC-lisens fordi det fantes en ferdiglaget løsning på
6697 akkurat dette problemet. Det har tillatt oss å skalere opp våre materialer
6698 raskt , sikkert og globalt, og samtidig bevare innholdet vårt og beskytte
6699 oss.</span>»</span>
6700     </p><p>
6701       Å velge en lisens som ikke tillater tilpasning av innholdet, var en
6702 fremvekst ut fra den forsiktige presisjonen som TeachAIDS behandler sitt
6703 innhold med. Organisasjonen investerer tungt i forskning og testing for å
6704 bestemme den beste metoden for å formidle informasjon. <span class="quote">«<span class="quote">Å lage innhold
6705 med høy kvalitet er det som betyr mest for oss</span>»</span>, sa
6706 Piya. <span class="quote">«<span class="quote">Forskning styrer alt vi gjør.</span>»</span>
6707     </p><p>
6708       Et viktig funn var at folk aksepterer budskapet best når det kommer fra
6709 velkjente stemmer de stoler på og beundrer. For å få dette til ser TeachAIDS
6710 etter kulturelle ikoner som best appellerer til målgruppene sine, og
6711 rekrutterer dem til å donere sin støtte og stemme til bruk i den animerte
6712 programvaren. Hvilke kjendiser som involveres varierer for hver lokalt
6713 tilpassede versjon av materialet.
6714     </p><p>
6715       Lokalisering er trolig alene det viktigste aspektet når TeachAIDS lager
6716 innholdet. Mens hver regional versjon bygger på den samme kjernen av
6717 vitenskapelige materialer, legger de mye ressurser inn i å tilpasse
6718 innholdet til en bestemt populasjon. Fordi de bruker en CC-lisens som ikke
6719 tillater publikum å tilpasse innholdet, fører TeachAIDS nøye kontroll med
6720 lokaliseringsprosessen. Innholdet oversettes til det lokale språket, men det
6721 er også endringer i stoff og format for å reflektere kulturelle
6722 forskjeller. Denne prosessen resulterer i mindre endringer, som å velger
6723 ulike uttrykk basert på det lokale språket, og betydelige endringer, som å
6724 lage ulike versjoner etter kjønn for områder der hvor folk sannsynligvis
6725 lettere mottar informasjon fra noen av det samme kjønn.
6726     </p><p>
6727       Lokaliseringsprosessen er avhengig av frivillige. Deres gruppe med
6728 frivillige er sterkt engasjert i saken, og organisasjonen har vært heldigere
6729 med kvalitetskontrollen på materialet når de hører på frivillige istedenfor
6730 betalte oversettere. Til kvalitetskontroll har TeachAIDS tre separate
6731 frivillige lag som oversetter materialet fra engelsk til det lokale språket,
6732 og tilpasser innholdet til lokale skikker og normer. De tre versjonene blir
6733 deretter analysert og kombinert til en enkelt hovedoversettelse. TeachAIDS
6734 har flere team av frivillige som så oversetter denne versjonen tilbake til
6735 engelsk for å se hvor godt den stemmer overens med det opprinnelige
6736 materialet. De gjentar denne prosessen til de når en oversatt versjon som
6737 tilfredsstiller deres krav. For den tibetanske versjonen gikk de gjennom
6738 denne syklusen elleve ganger.
6739     </p><p>
6740       TeachAIDS benytter heltidsansatte, innleide på kontrakt og frivillige, alle
6741 i ulike roller og organisatoriske fordelinger. De er bevisste på å bruke
6742 mennesker med forskjellig bakgrunn til å lage materiale, inkludert lærere,
6743 studenter og leger, samt enkeltpersoner som har erfaring med å jobbe i en
6744 NGO-sammenheng. Dette mangfoldet og denne kunnskapsbredden bidrar til å
6745 sikre at materialet deres appellerer til folk fra alle samfunnslag.  I
6746 tillegg samarbeider TeachAIDS tett med manusforfattere og regissører for å
6747 sikre at konseptene er underholdende og lette å forstå. Den inkluderende,
6748 men nøye kontrollerte, kreative prosessen utføres kun av folk som er tatt
6749 spesielt inn for å bistå i et bestemt prosjekt, snarere enn vanlige
6750 ansatte. Det endelige produktet de lager er utformet slik at det kreves null
6751 opplæring av folkene som skal ta seg av den praktiske
6752 gjennomføringen. <span class="quote">«<span class="quote">I vår forskning</span>»</span>, forteller Piya, <span class="quote">«<span class="quote">fant
6753 vi at vi ikke kunne stole på at folk formidler informasjonen riktig, selv
6754 med de beste intensjoner. Vi trenger materiale hvor det holder at du kan
6755 trykke start på avspilleren</span>»</span>.
6756     </p><p>
6757       Piyas team var i stand til å produsere alle disse versjonene i løpet av
6758 flere år med mannskap som aldri var mer enn åtte
6759 heltidsansatte. Organisasjonen er i stand til å begrense kostnadene ved å
6760 stole tungt på frivillige og andre personlige bidrag. Likevel trengte denne
6761 ideelle organisasjonen en bærekraftig inntektsmodell til å subsidiere
6762 innholdproduksjon og fysisk distribusjon av materiale. Å ta betalt, selv en
6763 lav pris, var rett og slett ikke et alternativ. <span class="quote">«<span class="quote">Lærere fra ulike
6764 ideelle organisasjoner verden over laget sitt eget materiale med hva de
6765 kunne finne gratis på nettet</span>»</span>, sa Shuman. <span class="quote">«<span class="quote">Den eneste måten å
6766 overtale dem til å bruke vår svært effektive modell, var å gjøre det helt
6767 gratis.</span>»</span>
6768     </p><p>
6769       Som mange innholdsleverandører som tilbyr sitt arbeid gratis, endte de med
6770 annonsering som finansieringsmodell. Men de var svært forsiktig med å la
6771 reklame invadere deres troverdighet, eller undergrave den tunge innsatsen de
6772 legger i å skape kvalitetsinnhold. Sponsorer av innholdet har ikke mulighet
6773 til å påvirke substansen i innholdet, og de kan ikke engang lage
6774 reklameinnhold. Sponsorer får bare rett til å ha sin logo vist før og etter
6775 det pedagogiske innholdet. Alt innhold er fortsatt merket som TeachAIDS.
6776     </p><p>
6777       TeachAIDS er forsiktig med å søke midler for å dekke kostnadene for et
6778 bestemt prosjekt. I stedet er sponsing strukturert som ikke-øremerkede
6779 donasjoner til TeachAIDS. Dette gir TeachAIDS mer stabilitet, men enda
6780 viktigere, det gjør det mulig å subsidiere prosjekter tilpasset områder der
6781 det ikke finnes sponsorer.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi bare opprettet versjoner basert
6782 på hvor vi kunne få sponsing, ville vi bare hatt materiale for rikere
6783 land</span>»</span>, sa Shuman.
6784     </p><p>
6785       I 2016 hadde TeachAIDS dusinvis av sponsorer. <span class="quote">«<span class="quote">Når vi går inn i et
6786 nytt land, hører ulike selskaper om oss og tar kontakt med oss</span>»</span>, sa
6787 Piya. <span class="quote">«<span class="quote">Vi trenger ikke å gjøre mye for å finne eller trekke dem til
6788 oss</span>»</span>. De tror sponsorater er lette å selge fordi de gir så mye verdi
6789 tilbake til sponsorer. TeachAIDSs sponsorater gir bedrifter muligheten til å
6790 få nye øyne til å se deres merkevarer, og til en mye lavere kostnad enn
6791 andre annonseringskanaler. Målgruppen for innholdet til TeachAIDS tenderer
6792 også mot de yngre, som ofte er en demografi ønsket av merkevarer. I
6793 motsetning til tradisjonell reklame er innholdet ikke tidssensitivt, så en
6794 sponsorinvestering kan gi fordeler for et merke i mange år framover.
6795     </p><p>
6796       Viktigere er at verdien for bedriftssponsorer går ut over kommersielle
6797 hensyn. Som en ideell organisasjon med en tydelig formulert sosial oppgave
6798 er bedriftssponsing donasjoner til en sak. <span class="quote">«<span class="quote">Dette er noe selskaper
6799 internt kan være stolt av</span>»</span>, sa Shuman. Noen selskaper har til og med
6800 bygget reklamekampanjer rundt det faktum at de har sponset disse
6801 initiativene.
6802     </p><p>
6803       Kjerneoppgaven til TeachAIDS er å sikre global tilgang til livreddende
6804 utdanning, dette definerer grunnlaget for alt organisasjonen gjør. Det
6805 underbygger arbeidet; og motiverer grunnleggerne. CC-lisensen på materialet
6806 de lager, fremmer dette oppdraget, slik at de trygt og raskt kan skalere
6807 sitt materiale over hele verden. <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons-lisensen har endret
6808 forutsetningene for TeachAIDS</span>»</span>, fortalte Piya.
6809     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="tribe-of-noise"></a>Kapittel 26. Tribe of Noise</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6810         Tribe of Noise er en inntektsgivende musikkplattform som på nettet betjener
6811 film-, TV-, video-, spill- og i-butikk-media-industriene. Grunnlagt i 2008 i
6812 Nederland.
6813       </p><p>
6814           <a class="ulink" href="http://www.tribeofnoise.com" target="_top">http://www.tribeofnoise.com</a>
6815         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling med et
6816 transaksjonsgebyr
6817       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 26. januar 2016
6818       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Hessel van Oorschot,
6819 medgrunnlegger
6820       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6821     \textit{
6822         Profilen skrevet av Paul Stacey
6823       }
6824     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6825       I starten av 2000-tallet var Hessel van Oorschot en entreprenør som drev et
6826 firma der han trente andre mellomstore gründere i hvordan man oppretter en
6827 Internett-bedrift. Han var også medforfatter i flere arbeidsbøker for små
6828 til mellomstore bedrifter om å optimalisere sin virksomhet på
6829 nettet. Gjennom dette tidlige arbeidet ble Hessel kjent med prinsippene for
6830 åpen lisensiering, inkludert bruk av fri programvare og Creative Commons.
6831     </p><p>
6832       I 2005 lanserte Hessel og Sandra Brandenburg et nisjeinitiativ med
6833 video-produksjon. Nesten umiddelbart fikk de problemer med å finne, og
6834 lisensiere musikkspor. Alt de fant var standard, kald lager-musikk. De ville
6835 lete opp nettsteder der de kunne lisensiere musikk direkte fra musikeren
6836 uten å gå gjennom plateselskaper eller agenter. Men i 2005 var ikke
6837 muligheten til å lisensiere musikk direkte fra en rettighetshaver lett
6838 tilgjengelig.
6839     </p><p>
6840       De leide to advokater til å utrede ytterligere, og mens de avdekket fem
6841 eller seks eksempler, fant Hessel at forretningsmodellen manglet. Advokatene
6842 uttrykte interesse for å være deres juridiske team hvis de skulle bestemme
6843 seg for å forfølge dette som en forretningsmulighet. Hessel sier, <span class="quote">«<span class="quote">Når
6844 advokater er interessert i en satsing som dette, har du kanskje noe
6845 spesielt</span>»</span>. Så etter noen flere undersøkelser, bestemte Hessel og
6846 Sandra tidlig i 2008 å bygge en plattform.
6847     </p><p>
6848       Å bygge en plattform ga et ekte høna og egget-problem. Plattformen måtte
6849 bygge et nettbasert fellesskap av rettighetshavere til musikk, og på samme
6850 tid gi fellesskapet informasjon og idéer om hvordan den nye økonomien
6851 virker. Fellesskapets villighet til å prøve nye forretningsmodeller for
6852 musikk krever et tillitsforhold.
6853     </p><p>
6854       I juli 2008 åpnet Tribe of Noise sine virtuelle dører med et par hundre
6855 musikere som var villige til å bruke CC BY-SA-lisensen
6856 (Attribution-ShareAlike) for en begrenset del av repertoaret. De to
6857 gründerne ønsket å ta smerten vekk for medieprodusenter som ønsket å
6858 lisensiere musikk, og løse de problemene de to personlig hadde erfart for å
6859 finne denne musikken.
6860     </p><p>
6861       Etter hvert som de bygget opp fellesskapet, fikk Hessel en telefon fra et
6862 selskap som laget i-butikken musikkspillelister som spurte om de hadde nok
6863 musikk lisensiert med Creative Commons som de kunne bruke.  Butikkene
6864 trengte kvalitetsmusikk som var god å lytte til, men ikke nødvendigvis
6865 slagere, litt som en radio uten DJ. Dette åpnet en ny mulighet for Tribe of
6866 Noise. De startet sin i-butikken Music Service, og brukte musikk (lisensiert
6867 med CC BY-SA) lastet opp av Tribe of Noise sitt fellesskap av
6868 musikere.<a href="#ftn.idm2156" class="footnote" name="idm2156"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
6869     </p><p>
6870       I de fleste land blir kunstnere, forfattere og musikere med i en
6871 vederlagsorganisasjon som administrerer lisensiering, og hjelper til med å
6872 samle inn royalty. Vederlagsorganisasjoner i EU har vanligvis monopol i sine
6873 respektive nasjonale markeder. I tillegg krever de at medlemmene deres
6874 overfører eksklusive rettighet til å administrere medlemmets verk.  Dette
6875 kompliserer bildet for Tribe of Noise, som ønsker å representere kunstnere,
6876 eller i det minste en del av deres repertoar.  Hessel og hans juridiske team
6877 tok kontakt med disse selskapene, og startet med dem i Nederland. Hva ville
6878 være den beste juridiske veien videre som ville respektere ønskene til
6879 komponister og musikere som var interessert i å prøve ut nye modeller som
6880 i-butikken musikktjeneste (In-store Music Service)? Vederlagsorganisasjone
6881 var først nølende og sa nei, men Tribe of Noise sto fast og hevdet at de
6882 primært arbeidet med ukjente artister, og gir dem eksponering i deler av
6883 verden hvor de vanligvis ikke får sendetid og  inntekter – og dette
6884 overbeviste dem om at det var OK. <span class="quote">«<span class="quote">Imidlertid</span>»</span>, sier Hessel,
6885 <span class="quote">«<span class="quote">vi kjemper fortsatt for en god sak hver eneste dag</span>»</span>.
6886     </p><p>
6887       I stedet for å bygge opp en stor salgsorganisasjon, samarbeider Tribe of
6888 Noise med store organisasjoner med mange klienter, som kan fungere som en
6889 slags Tribe of Noise-forhandler. Det største telefonselskapet i Nederland,
6890 for eksempel, selger Tribes In-store Music Service-abonnementer til sine
6891 bedriftskunder, som inkluderer moteforhandlere og treningssentre. De har en
6892 lignende avtale med den ledende bransjeorganisasjonen for hoteller og
6893 restauranter i landet. Hessel håper å <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span> denne
6894 tjenesten til andre land der vederlagsorganisasjoner forstår hva du kan
6895 gjøre med Creative Commons. Etter Nederland fulgte oppfølgingen i
6896 Skandinavia, Belgia, og USA.
6897     </p><p>
6898       Tribe of Noise betaler ikke musikere på forhånd; de får betalt når musikken
6899 ender opp i Tribe of Noises i-butikken musikkanaler. Musikerne aksjeandel er
6900 på 42,5 prosent. Det er ikke uvanlig i en tradisjonell modell for kunstneren
6901 å bare få fra 5 til 10 prosent, slik at en andel på over 40 prosent er en
6902 betydelig bedre avtale. Her viser de et eksempel på sin hjemmeside:
6903     </p><p>
6904       Noen av sangene [lisensiert med CC BY-SA], for eksempel til sammen fem,
6905 velges som en skreddersydd i-butikken musikkanal som kringkaster i en stor,
6906 landsomfattende forhandlerkjede med 1000 butikker. I dette tilfellet
6907 inneholder den samlede spillelisten 350 sanger så musikerens andel er 5/350
6908 = 1,43 %. Lisensavgiften man er enige med denne forhandleren om er US dollar
6909 12 pr. måned pr. play-out. Så hvis 42,5 % deles med Tribes musikere i denne
6910 spillelisten, og din del er 1,43 %, ender du opp med US dollar 12 * 1000
6911 butikker * 0.425 * 0.0143 = US dollar 73 pr. måned.<a href="#ftn.idm2166" class="footnote" name="idm2166"><sup class="footnote">[155]</sup></a>
6912     </p><p>
6913       Tribe of Noise har en annen modell som ikke involverer Creative Commons. I
6914 en undersøkelse med medlemmer sa de fleste de likte eksponeringen som bruk
6915 av Creative Commons gir dem, og måten den lar dem nå ut til andre til å dele
6916 og remikse. De hadde imidlertid  litt av en mental kamp med at Creative
6917 Commons-lisenser er evigvarende. Mange musikere tenker slik at en dag kan en
6918 av sangene deres bli en hit over natten. Hvis det skjedde, ville CC
6919 BY-SA-lisensen utelukke dem fra å bli rik fra salg av den sangen.
6920     </p><p>
6921       Hessels juridiske team tok til seg tilbakemeldingen, og opprettet en ekstra
6922 modell og et eget område på plattformen kalt Tribe of Noise Pro. Sanger som
6923 lastes opp til Tribe of Noise Pro er ikke Creative Commons-lisensiert. Tribe
6924 of Noise har i stedet opprettet en kontrakt for <span class="quote">«<span class="quote">ikke-eksklusiv
6925 utnyttelse</span>»</span>, som ligner på en Creative Commons-lisens, men tillater
6926 musikere å velge når de ønsker å gå ut. Når en velger å trekke seg,
6927 aksepterer Tribe of Noise å ta musikken vekk fra Tribe of Noise-plattformen
6928 innen en til to måneder. Dette lar musikeren gjenbruke sangen med en bedre
6929 avtale.
6930     </p><p>
6931       Tribe of Noise er primært rettet mot medieprodusenter som leter etter
6932 musikk. Hvis de kjøper en lisens fra denne katalogen, trenger de ikke å
6933 oppgi navnet på produsenten; de lisensierer bare sangen for et bestemt
6934 beløp. Dette er et stort pluss for medieprodusenter.  Og musikere kan trekke
6935 sitt repertoar til enhver tid. Hessel ser dette som en mer direkte og ren
6936 avtale.
6937     </p><p>
6938       Mange av Tribe of Noises musikere laster opp sanger til både Tribe of Noise
6939 Pro og fellesskapsområdet til Tribe of Noise. Det er ikke så mange kunstnere
6940 som bare laster opp til Tribe of Noise Pro, som har et mindre
6941 musikkrepertoar enn fellesområdet.
6942     </p><p>
6943       Hessel ser de to som komplementære. Begge er nødvendige for at modellen skal
6944 kunne virke. Med en hel generasjon musikere interessert i delingsøkonomien,
6945 kan de bygge tillit i fellesskapet til Tribe of Noice, lage eksponering og
6946 få inntekter. Og etter dette kan musikere bli mer interessert i å utforske
6947 andre modeller som Tribe of Noise Pro.
6948     </p><p>
6949       Hver person som blir med i Tribe of Noise får sin egen hjemmeside, og gratis
6950 et ubegrenset webområde til å laste opp så mye av sin egen musikk som de
6951 vil. Tribe of Noise er også et sosialt nettverk. Andre musikere og fagfolk
6952 kan stemme for, kommentere, og like din musikk. Fellesskapsansvarlige
6953 samhandler med, og støtter medlemmer, og musikkveiledere velger og vraker
6954 fra de opplastede sangene for å avspille i-butikken, eller promoterer dem
6955 for mediaprodusenter. Medlemmene liker virkelig å ha folk som arbeider for
6956 plattformen, og som virkelig engasjerer seg med dem.
6957     </p><p>
6958       En annen måte Tribe of Noise skaper fellesskap og interesse på er
6959 konkurranser, som er organisert i samarbeid med klientene til Tribe of
6960 Noise. Klienten angir hva de vil ha, og alle medlemmer kan sende inn en
6961 sang. Konkurranser innebærer vanligvis premier, eksponering og penger. I
6962 tillegg til å bygge medlemsengasjement, hjelper konkurranser medlemmene til
6963 å lære hvordan arbeide med klienter: Lytte til dem, forstå hva de vil, og
6964 lage en sang for å møte det behovet.
6965     </p><p>
6966       Tribe of Noise har nå syvogtyve tusen medlemmer fra 192 land, og mange
6967 utforsker gjør-det-selv-modeller (DIY - Do it yourself ) for å skaffe
6968 inntekter. Noen kom fra plateselskaper og utgivere, og har gått gjennom den
6969 tradisjonelle måten med musikklisensiering, og ser nå om denne nye modellen
6970 er fornuftig for dem. Andre er unge musikere, som vokste opp med en
6971 DIY-mentalitet, og ser liten grunn til å signere med en tredjepart, eller gi
6972 fra seg noe av kontrollen. Fremdeles følger en liten, men voksende gruppe av
6973 Tribe-medlemmer en hybridmodell med lisensiering av noen av sine sanger
6974 under CC BY-SA, og velger andre opphavsrettsselskaper som ASCAP eller BMI.
6975     </p><p>
6976       Det er ikke uvanlig for organisasjoner som håndterer fremføringsrettigheter,
6977 plateselskaper og musikkutgivere å signere kontrakter med musikere basert på
6978 eksklusivitet. En slik ordning hindrer disse musikerne i å laste opp
6979 musikken til Tribe of Noise. I USA kan du ha en vederlagsorganisasjon til å
6980 håndtere noen av sporene, mens i mange land i Europa foretrekker en
6981 vederlagsorganisasjon å representere hele repertoaret (selv om
6982 Europakommisjonen gjør noen endringer). Tribe of Noise håndterer dette
6983 problemet hele tiden, og gir deg en advarsel hver gang du laster opp en
6984 sang. Hvis vederlagsorganisasjonene er villig til å være åpne og fleksible,
6985 og gjøre det meste de kan for sine medlemmer, kan de vurdere organisasjoner
6986 som Tribe of Noise som et kjekt tillegg, som genererer mer eksponering og
6987 inntekter for musikere de representerer. Så langt har Tribe of Noise vært i
6988 stand til å gjøre alt dette arbeidet uten rettstvister.
6989     </p><p>
6990       For Hessel er tillit nøkkelen til Tribe of Noises suksess. Det faktum at
6991 Creative Commons-lisenser fungerer på samme måte over hele verden, og har
6992 blitt oversatt til alle språk, hjelper virkelig å bygge den tilliten. Tribe
6993 of Noise tror på en modell som skapes ved å arbeide sammen med musikere. De
6994 kan kun gjøre det hvis de har et spenstig og levende samfunn, med folk som
6995 tror at Tribe of Noise-laget har til hensikt å ivareta deres
6996 interesser. Creative Commons gjør det mulig å opprette en ny
6997 forretningsmodell for musikk, en modell basert på tillit.
6998     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm2156" class="footnote"><p><a href="#idm2156" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.instoremusicservice.com" target="_top">http://www.instoremusicservice.com</a></p></div><div id="ftn.idm2166" class="footnote"><p><a href="#idm2166" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.tribeofnoise.com/info_instoremusic.php" target="_top">http://www.tribeofnoise.com/info_instoremusic.php</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="wikimedia-foundation"></a>Kapittel 27. Wikimedia-stiftelsen</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6999         Wikimedia-stiftelsen er den ideelle organisasjonen som huser Wikipedia med
7000 søsterprosjekter. Grunnlagt i 2003 i USA.
7001       </p><p>
7002           <a class="ulink" href="http://wikimediafoundation.org" target="_top">http://wikimediafoundation.org</a>
7003         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Donasjoner
7004       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 18. desember 2015
7005       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Luis Villa, tidligere sjef
7006 for Community Engagement, og Stephen LaPorte, advokat
7007       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
7008     \textit{
7009         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
7010       }
7011     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
7012       Nesten hver person som er på nettet vet om Wikipedia.
7013     </p><p>
7014       På mange måter er dette et fremragende åpent prosjekt: Dette nettleksikonet
7015 er utelukkende laget av frivillige. Hvem som helst i verden kan redigere
7016 artikler. Alt innhold er tilgjengelig gratis for alle på nettet. Alt innhold
7017 er utgitt under en Creative Commons-lisens som gjør det mulig å bruke og
7018 tilpasse det til hvilket som helst formål.
7019     </p><p>
7020       I desember 2016 var det mer enn førtito millioner artikler på 295 språk i
7021 nettleksikonet, ifølge, selvfølgelig, Wikipedia-artikkelen om Wikipedia.
7022     </p><p>
7023       Wikimedia Foundation er en USA-basert ideell organisasjon som eier
7024 domenenavnet Wikipedia og huser nettstedet, sammen med mange andre
7025 beslektede nettsteder som Wikidata og Wikimedia Commons. Stiftelsen
7026 sysselsetter ca. to hundre og åtti personer, som alle arbeider for å støtte
7027 disse prosjektene. Men det virkelige hjertet til Wikipedia og dets
7028 søsterprosjekter er fellesskapet (community). Antallet mennesker i
7029 fellesskapet varierer, men omtrent 75 000 frivillige redigerer og forbedrer
7030 Wikipedia-artikler hver måned. Frivillige er organisert på en rekke måter
7031 over hele verden, inkludert formelle Wikimedia-avdelinger (hovedsakelig
7032 nasjonale), grupper fokusert på et bestemt tema, brukergrupper, og mange
7033 tusen som ikke er koblet til en bestemt organisasjon.
7034     </p><p>
7035       Som Wikimedias juridiske rådgiver Stephen LaPorte fortalte oss: <span class="quote">«<span class="quote">Det
7036 er et vanlig ordtak at Wikipedia fungerer i praksis, men ikke i
7037 teorien</span>»</span>. Mens det utvilsomt har sine utfordringer og feil, er
7038 Wikipedia og dets søsterprosjekter et slående eksempel på betydningen av
7039 kraften i menneskelig samarbeid.
7040     </p><p>
7041       På grunn av sin ekstraordinære bredde og sitt omfang føles det litt som en
7042 enhjørning. Det finnes faktisk ingen andre prosjekter som kan sammenlignes
7043 med Wikipedia. Likevel, mye av det som gjør at prosjektene er vellykket –
7044 fellesskapet, gjennomsiktighet, en sterk misjon, tillit – faller sammen med
7045 hva som mer generelt  kreves for å være gjort med Creative Commons. Med
7046 Wikipedia skjer bare alt i et enestående omfang.
7047     </p><p>
7048       Historien om Wikipedia har blitt fortalt mange ganger. For vårt formål er
7049 det nok å vite at eksperimentet startet i 2001 i liten skala, inspirert av
7050 den sprøe idéen om at kanskje et virkelig åpent samarbeidsprosjekt kunne
7051 lage noe meningsfullt. I dag er Wikipedia så allestedsnærværende og
7052 innblandet i våre digitale liv at det faktum at det eksisterer, synes mindre
7053 bemerkelsesverdig. Men i tillegg til dataprogrammer, er Wikipedia kanskje
7054 det mest fantastiske enkelteksempel på et vellykket samvirke. Hver dag
7055 opprettes syv tusen nye artikler på Wikipedia, og nesten femten tusen
7056 redigeringer utføres hver time.
7057     </p><p>
7058       Egenskapene til innholdet som fellesskapet lager er ideelt for asynkron
7059 samproduksjon. <span class="quote">«<span class="quote">Et leksikon er noe der fellesskapets trinnvise
7060 forbedring virkelig fungerer</span>»</span>, fortalte Luis Villa, tidligere sjef
7061 for fellesskapsengasjementet (Chief Officer of Community Engagement)
7062 oss. Reglene og prosessene som styrer samproduksjonen på Wikipedia, og dets
7063 søsterprosjekter, er alle fellesskapsdrevet og varierer fra språk til
7064 språk. Hele bøker er skrevet om kompleksitetene i systemene deres, men
7065 generelt er det svært få unntak fra regelen om at alle kan redigere alle
7066 artikler, selv uten å registrere seg i systemet deres. Den omfattende
7067 fagfellevurderingsprosessen inkluderer omfattende systemer for å løse
7068 tvister, metoder for å håndtere kontroversielle fagområder, en
7069 diskusjonsside som forklarer beslutninger, og mye, mye mer. Wikimedia
7070 Foundation sin beslutning om å overlate styring av prosjekter til
7071 fellesskapet er veldig bevisst. <span class="quote">«<span class="quote">Vi ser på det fellesskapet kan gjøre
7072 godt, og vi ønsker å la dem gjøre de tingene</span>»</span>, fortalte Stephen
7073 oss. I stedet konsentrerer stiftelsen sin tid og sine ressurser på det
7074 fellesskapet ikke kan gjøre effektivt, som å utvikle programvaren som
7075 støtter nettstedenes tekniske infrastruktur. I 2015-2016 gikk omtrent
7076 halvparten av stiftelsens budsjett til direkte støtte til Wikimedias
7077 nettsteder.
7078     </p><p>
7079       Noe av det er rettet mot tjenermaskiner og generell IT-støtte, men Wikipedia
7080 Foundation investerer betydelig i arkitektur som utformes for å bidra til at
7081 nettstedet er så effektivt som mulig. <span class="quote">«<span class="quote">Det er et system i stadig
7082 utvikling for å holde balansen på plass  for å unngå at Wikipedia blir
7083 verdens største graffitivegg</span>»</span>, sa Luis. Avhengig av hvordan du måler
7084 det, er et sted mellom 90 til 98 prosent av endringer på Wikipedia
7085 positive. En del av den suksessen skyldes verktøyene Wikimedia har på plass
7086 for å prøve å stimulere til god oppførsel. <span class="quote">«<span class="quote">Hemmeligheten bak et sunt
7087 fellesskap er å få de rette folkene til å komme tilbake</span>»</span>, sa
7088 Luis. <span class="quote">«<span class="quote">Vandalene pleier å gå lei, og forsvinne. Det er delvis slik vår
7089 modell arbeider, og delvis bare den menneskelige
7090 naturen</span>»</span>. Mesteparten av tiden ønsker folk å gjøre det som er riktig.
7091     </p><p>
7092       Wikipedia baserer seg ikke bare på god oppførsel i fellesskapet og på sine
7093 nettsteder, men også hos alle andre når innholdet forlater Wikipedia. Hele
7094 teksten i Wikipedia er tilgjengelig med en Attribution-ShareAlike-lisens (CC
7095 BY-SA), som betyr at det kan brukes til alle formål, og endres så lenge
7096 henvisning gis og alt nytt deles tilbake til offentligheten med samme
7097 lisens. I teorien betyr det at alle kan kopiere innholdet og starte en ny
7098 Wikipedia. Men som Stephen forklarte, <span class="quote">«<span class="quote">Å være åpen har bare gjort
7099 Wikipedia større og sterkere. Ønsket om å beskytte er ikke alltid det som er
7100 best for alle</span>»</span>.
7101     </p><p>
7102       Selvfølgelig er den primære årsaken til at ingen har lykkes i å lage sin
7103 egen versjon av Wikipedia, er at kopieringsforsøkene ikke har
7104 Wikipedia-fellesskapet til å holde ved like det de gjør. Wikipedia er ikke
7105 bare en kilde til kontinuerlig oppdatert innhold for ethvert tema – det er
7106 også et verdensomspennende lappeteppe av mennesker som jobber sammen på en
7107 million forskjellige måter, med en million forskjellige utgangspunkt, av en
7108 million forskjellige grunner. Mange har forsøkt å gjette hva som gjør
7109 Wikipedia-arbeid så bra som det er, men det finnes ingen enkel
7110 forklaring. <span class="quote">«<span class="quote">I en bevegelse som er like stor som vår, er det et
7111 utrolig mangfold av motivasjoner</span>»</span>, sa Stephen. Det er for eksempel en
7112 redaktør av den engelske Wikipedia-utgaven som har rettet en enkel
7113 grammatisk feil i artikler mer enn førtiåtte tusen ganger.<a href="#ftn.idm2212" class="footnote" name="idm2212"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Bare en brøkdel av Wikipedia-brukere er også
7114 redaktører. Redigering er ikke den eneste måten å bidra til
7115 Wikipedia. <span class="quote">«<span class="quote">Noen donerer tekst, noen donerer bilder, noen donerer
7116 økonomisk</span>»</span>, fortalte Stephen oss. <span class="quote">«<span class="quote">De er alle
7117 bidragsytere.</span>»</span>
7118     </p><p>
7119       Men de aller fleste av oss som bruker Wikipedia er ikke bidragsytere; vi er
7120 passive lesere. Wikimedia Foundation overlever hovedsakelig på individuelle
7121 donasjoner, med ca. 15 dollar som gjennomsnittet. Da Wikipedia er en av de
7122 ti mest populære nettstedene i totale sidevisninger, kan donasjoner fra en
7123 liten del av målgruppen bety mange penger. I regnskapsåret 2015-2016 fikk de
7124 mer enn 77 millioner dollar fra mer enn fem millioner givere.
7125     </p><p>
7126       Stiftelsen har et pengeinnsamlingsteam som arbeider året rundt med å samle
7127 inn penger, men mesteparten av inntektene deres kommer inn under
7128 desemberkampanjen i Australia, Canada, Irland, New Zealand, Storbritannia og
7129 USA. De engasjere seg i omfattende sluttbrukertesting og forskning for å
7130 maksimere rekkevidden av sine pengeinnsamlingskampanjer. Deres grunnleggende
7131 pengeinnsamlingsbudskap er enkelt: Vi gir våre lesere og verden en enorm
7132 verdi, så gi tilbake. Hver liten del hjelper. Med nok øyne har de rett.
7133     </p><p>
7134       Wikimedia Foundation er en verden der hvert eneste menneske fritt kan få del
7135 i summen av kunnskap. De arbeider for å realisere denne visjonen ved å sette
7136 folk over hele verden i stand til å gjøre pedagogisk innhold fritt
7137 tilgjengelig med en åpen lisens, eller i det offentlige rom. Stephen og Luis
7138 sa oppgaven, som er forankret i den samme filosofien som Creative Commons,
7139 er grunnleggende for alt fondet gjør.
7140     </p><p>
7141       Filosofien bak innsatsen gjør også fondet i stand til å være økonomisk
7142 bærekraftig. Det skaper tillit hos leserskaren, noe som er avgjørende for en
7143 inntektsstrategi som bygger på lesernes donasjoner. Det inngir også tillit i
7144 fellesskapet deres.
7145     </p><p>
7146       Enhver enkeltstående endring på Wikipedia kan være motivert av nesten
7147 uendelig ulike grunner. Men det sosiale oppdraget prosjektet har, er det som
7148 binder det globale samfunnet sammen. <span class="quote">«<span class="quote">Wikipedia er et eksempel på
7149 hvordan et oppdrag kan motivere en hel bevegelse</span>»</span>, fortalte Stephen
7150 oss.
7151     </p><p>
7152       Selvfølgelig, resultatet fra bevegelsen er blitt en av Internetts store
7153 offentlige ressurser. <span class="quote">«<span class="quote">Internett har mange bedrifter og butikker, men
7154 det mangler de digitale motstykkene til parker og åpne offentlige
7155 områder</span>»</span>, sa Stephen. <span class="quote">«<span class="quote">Wikipedia har klart å bli et slikt åpent
7156 offentlig område.</span>»</span>
7157     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm2212" class="footnote"><p><a href="#idm2212" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a><a class="ulink" href="http://gimletmedia.com/episode/14-the-art-of-making-and-fixing-mistakes/" target="_top">http://gimletmedia.com/episode/14-the-art-of-making-and-fixing-mistakes/</a></p></div></div></div></div>\chapter*{<title>Bibliografi</title>}\addcontentsline{toc}{chapter}{<title>Bibliografi</title>}<p>
7158     Alperovitz, Gar. What Then Must We Do? Straight Talk about the Next American
7159 Revolution; Democratizing Wealth and Building a Community-Sustaining Economy
7160 from the Ground Up. White River Junction, VT: Chelsea Green, 2013.
7161   </p><p>
7162     Anderson, Chris. Free: How Today’s Smartest Businesses Profit by Giving
7163 Something for Nothing, reprint with new preface. New York: Hyperion, 2010.
7164   </p><p>
7165     ———. Makers: The New Industrial Revolution. New York: Signal, 2012.
7166   </p><p>
7167     Ariely, Dan. Predictably Irrational: The Hidden Forces That Shape Our
7168 Decisions. Oppdatert utgave. New York: Harper Perennial, 2010.
7169   </p><p>
7170     Bacon, Jono. The Art of Community. Andre utgave. Sebastopol, CA: O’Reilly
7171 Media, 2012.
7172   </p><p>
7173     Benkler, Yochai. The Wealth of Networks: How Social Production Transforms
7174 Markets and Freedom. New Haven: Yale University Press, 2006.  <a class="ulink" href="http://www.benkler.org/Benkler_Wealth_Of_Networks.pdf" target="_top">http://www.benkler.org/Benkler_Wealth_Of_Networks.pdf</a> (lisensiert
7175 med CC BY-NC-SA).
7176   </p><p>
7177     Benyayer, Louis-David, ed. Open Models: Business Models of the Open
7178 Economy. Cachan, France: Without Model, 2016.  <a class="ulink" href="http://www.slideshare.net/WithoutModel/open-models-book-64463892" target="_top">http://www.slideshare.net/WithoutModel/open-models-book-64463892</a>
7179 (lisensiert med CC BY-SA).
7180   </p><p>
7181     Bollier, David. Commoning as a Transformative Social Paradigm. Paper
7182 commissioned by the Next Systems Project. Washington, DC: Democracy
7183 Collaborative, 2016.  <a class="ulink" href="http://thenextsystem.org/commoning-as-a-transformative-social-paradigm/" target="_top">http://thenextsystem.org/commoning-as-a-transformative-social-paradigm/</a>.
7184   </p><p>
7185     ———. Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of the
7186 Commons. Gabriola Island, BC: New Society, 2014.
7187   </p><p>
7188     Bollier, David, and Pat Conaty. Democratic Money and Capital for the
7189 Commons: Strategies for Transforming Neoliberal Finance through
7190 Commons-Based Alternatives. A report on a Commons Strategies Group Workshop
7191 in cooperation with the Heinrich Böll Foundation, Berlin, Germany, 2015.
7192 <a class="ulink" href="http://bollier.org/democratic-money-and-capital-commons-report-pdf" target="_top">http://bollier.org/democratic-money-and-capital-commons-report-pdf</a>.
7193 For mer informasjon, se <a class="ulink" href="http://bollier.org/blog/democratic-money-and-capital-commons" target="_top">http://bollier.org/blog/democratic-money-and-capital-commons</a>.
7194   </p><p>
7195     Bollier, David, og Silke Helfrich, red. The Wealth of the Commons: A World
7196 Beyond Market and State. Amherst, MA: Levellers Press, 2012.
7197   </p><p>
7198     Botsman, Rachel, og Roo Rogers. What’s Mine Is Yours: The Rise of
7199 Collaborative Consumption. New York: Harper Business, 2010.
7200   </p><p>
7201     Boyle, James. The Public Domain: Enclosing the Commons of the Mind.  New
7202 Haven: Yale University Press, 2008.
7203   </p><p><a class="ulink" href="http://www.thepublicdomain.org/download/" target="_top">http://www.thepublicdomain.org/download/</a> (lisensiert med CC
7204 BY-NC-SA).
7205   </p><p>
7206     Capra, Fritjof, og Ugo Mattei. The Ecology of Law: Toward a Legal System in
7207 Tune with Nature and Community. Oakland, CA: Berrett-Koehler, 2015.
7208   </p><p>
7209     Chesbrough, Henry. Open Business Models: How to Thrive in the New Innovation
7210 Landscape. Boston: Harvard Business School Press, 2006.
7211   </p><p>
7212     ———. Open Innovation: The New Imperative for Creating and Profiting from
7213 Technology. Boston: Harvard Business Review Press, 2006.
7214   </p><p>
7215     City of Bologna. Regulation on Collaboration between Citizens and the City
7216 for the Care and Regeneration of Urban Commons. Oversatt av LabGov
7217 (LABoratory for the GOVernance of Commons). Bologna, Italy: City of Bologna,
7218 2014).  <a class="ulink" href="http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf" target="_top">http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf</a>.
7219   </p><p>
7220     Cole, Daniel H. <span class="quote">«<span class="quote">Learning from Lin: Lessons and Cautions from the
7221 Natural Commons for the Knowledge Commons.</span>»</span> Kapittel 2 i Frischmann,
7222 Madison, og Strandburg, Governing Knowledge Commons.
7223   </p><p>
7224     Creative Commons. 2015 State of the Commons. Mountain View, CA: Creative
7225 Commons, 2015.  <a class="ulink" href="http://stateof.creativecommons.org/2015/" target="_top">http://stateof.creativecommons.org/2015/</a>.
7226   </p><p>
7227     Doctorow, Cory. Information Doesn’t Want to Be Free: Laws for the Internet
7228 Age. San Francisco: McSweeney’s, 2014.
7229   </p><p>
7230     Eckhardt, Giana, og Fleura Bardhi. <span class="quote">«<span class="quote">The Sharing Economy Isn’t about
7231 Sharing at All.</span>»</span> Harvard Business Review, January 28, 2015.  <a class="ulink" href="http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all" target="_top">http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all</a>.
7232   </p><p>
7233     Elliott, Patricia W., og Daryl H. Hepting, red. (2015). Free Knowledge:
7234 Confronting the Commodification of Human Discovery.  Regina, SK: University
7235 of Regina Press, 2015.  <a class="ulink" href="http://uofrpress.ca/publications/Free-Knowledge" target="_top">http://uofrpress.ca/publications/Free-Knowledge</a> (lisensiert med CC
7236 BY-NC-ND).
7237   </p><p>
7238     Eyal, Nir. Hooked: How to Build Habit-Forming Products. With Ryan
7239 Hoover. New York: Portfolio, 2014.
7240   </p><p>
7241     Farley, Joshua, og Ida Kubiszewski. <span class="quote">«<span class="quote">The Economics of Information in a
7242 Post-Carbon Economy.</span>»</span> Kapittel 11 in Elliott and Hepting, Free
7243 Knowledge.
7244   </p><p>
7245     Foster, William Landes, Peter Kim, og Barbara Christiansen. <span class="quote">«<span class="quote">Ten
7246 Nonprofit Funding Models.</span>»</span> Stanford Social Innovation Review, Spring
7247 2009.  <a class="ulink" href="http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models" target="_top">http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models</a>.
7248   </p><p>
7249     Frischmann, Brett M. Infrastructure: The Social Value of Shared
7250 Resources. New York: Oxford University Press, 2012.
7251   </p><p>
7252     Frischmann, Brett M., Michael J. Madison, og Katherine J.  Strandburg,
7253 red. Governing Knowledge Commons. New York: Oxford University Press, 2014.
7254   </p><p>
7255     Frischmann, Brett M., Michael J. Madison, og Katherine J.
7256 Strandburg. <span class="quote">«<span class="quote">Governing Knowledge Commons.</span>»</span> Kapittel 1 i
7257 Frischmann, Madison, og Strandburg, Governing Knowledge Commons.
7258   </p><p>
7259     Gansky, Lisa. The Mesh: Why the Future of Business Is Sharing.  Nyutgivelse
7260 med ny epolog. New York: Portfolio, 2012.
7261   </p><p>
7262     Grant, Adam. Give and Take: Why Helping Others Drives Our Success.  New
7263 York: Viking, 2013.
7264   </p><p>
7265     Haiven, Max. Crises of Imagination, Crises of Power: Capitalism, Creativity
7266 and the Commons. New York: Zed Books, 2014.
7267   </p><p>
7268     Harris, Malcom, red. Share or Die: Voices of the Get Lost Generation in the
7269 Age of Crisis. With Neal Gorenflo. Gabriola Island, BC: New Society, 2012.
7270   </p><p>
7271     Hermida, Alfred. Tell Everyone: Why We Share and Why It Matters.  Toronto:
7272 Doubleday Canada, 2014.
7273   </p><p>
7274     Hyde, Lewis. Common as Air: Revolution, Art, and Ownership. New York:
7275 Farrar, Straus and Giroux, 2010.
7276   </p><p>
7277     ———. The Gift: Creativity and the Artist in the Modern World. 2nd Vintage
7278 Books edition. New York: Vintage Books, 2007.
7279   </p><p>
7280     Kelley, Tom, og David Kelley. Creative Confidence: Unleashing the Potential
7281 within Us All. New York: Crown, 2013.
7282   </p><p>
7283     Kelly, Marjorie. Owning Our Future: The Emerging Ownership Revolution;
7284 Journeys to a Generative Economy. San Francisco: Berrett-Koehler, 2012.
7285   </p><p>
7286     Kleon, Austin. Show Your Work: 10 Ways to Share Your Creativity and Get
7287 Discovered. New York: Workman, 2014.
7288   </p><p>
7289     ———. Steal Like an Artist: 10 Things Nobody Told You about Being
7290 Creative. New York: Workman, 2012.
7291   </p><p>
7292     Kramer, Bryan. Shareology: How Sharing Is Powering the Human Economy. New
7293 York: Morgan James, 2016.
7294   </p><p>
7295     Lee, David. <span class="quote">«<span class="quote">Inside Medium: An Attempt to Bring Civility to the
7296 Internet.</span>»</span> BBC News, 2016-03-03.  <a class="ulink" href="http://www.bbc.com/news/technology-35709680" target="_top">http://www.bbc.com/news/technology-35709680</a>
7297   </p><p>
7298     Lessig, Lawrence. Remix: Making Art and Commerce Thrive in the Hybrid
7299 Economy. New York: Penguin Press, 2008.
7300   </p><p>
7301     Menzies, Heather. Reclaiming the Commons for the Common Good: A Memoir and
7302 Manifesto. Gabriola Island, BC: New Society, 2014.
7303   </p><p>
7304     Mason, Paul. Postcapitalism: A Guide to Our Future. New York: Farrar, Straus
7305 and Giroux, 2015.
7306   </p><p>
7307     New York Times Customer Insight Group. The Psychology of Sharing: Why Do
7308 People Share Online? New York: New York Times Customer Insight Group, 2011.
7309 <a class="ulink" href="http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf" target="_top">http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf</a>.
7310   </p><p>
7311     Osterwalder, Alex, og Yves Pigneur. Business Model Generation.  Hoboken, NJ:
7312 John Wiley and Sons, 2010. En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig fra
7313 <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/business-model-generation" target="_top">http://strategyzer.com/books/business-model-generation</a>.
7314   </p><p>
7315     Osterwalder, Alex, Yves Pigneur, Greg Bernarda, og Adam Smith.  Value
7316 Proposition Design. Hoboken, NJ: John Wiley and Sons, 2014. En
7317 forhåndsvisning av denne boken er tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/value-proposition-design" target="_top">http://strategyzer.com/books/value-proposition-design</a>.
7318   </p><p>
7319     Palmer, Amanda. The Art of Asking: Or How I Learned to Stop Worrying and Let
7320 People Help. New York: Grand Central, 2014.
7321   </p><p>
7322     Pekel, Joris. Democratising the Rijksmuseum: Why Did the Rijksmuseum Make
7323 Available Their Highest Quality Material without Restrictions, and What Are
7324 the Results? The Hague, Netherlands: Europeana Foundation, 2014.  <a class="ulink" href="http://pro.europeana.eu/publication/democratising-the-rijksmuseum" target="_top">http://pro.europeana.eu/publication/democratising-the-rijksmuseum</a>
7325 (lisensiert med CC BY-SA).
7326   </p><p>
7327     Ramos, José Maria, red. The City as Commons: A Policy Reader.  Melbourne,
7328 Australia: Commons Transition Coalition, 2016.  <a class="ulink" href="http://www.academia.edu/27143172/The_City_as_Commons_a_Policy_Reader" target="_top">http://www.academia.edu/27143172/The_City_as_Commons_a_Policy_Reader</a>
7329 (lisensiert med CC BY-NC-ND).
7330   </p><p>
7331     Raymond, Eric S. The Cathedral and the Bazaar: Musings on Linux and Open
7332 Source by an Accidental Revolutionary. Revidert utgave. Sebastopol, CA:
7333 O’Reilly Media, 2001. Se spesielt <span class="quote">«<span class="quote">The Magic Cauldron.</span>»</span> <a class="ulink" href="http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/" target="_top">http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/</a>.
7334   </p><p>
7335     Ries, Eric. The Lean Startup: How Today’s Entrepreneurs Use Continuous
7336 Innovation to Create Radically Successful Businesses. New York: Crown
7337 Business, 2011.
7338   </p><p>
7339     Rifkin, Jeremy. The Zero Marginal Cost Society: The Internet of Things, the
7340 Collaborative Commons, and the Eclipse of Capitalism.  New York: Palgrave
7341 Macmillan, 2014.
7342   </p><p>
7343     Rowe, Jonathan. Our Common Wealth. San Francisco: Berrett-Koehler, 2013.
7344   </p><p>
7345     Rushkoff, Douglas. Throwing Rocks at the Google Bus: How Growth Became the
7346 Enemy of Prosperity. New York: Portfolio, 2016.
7347   </p><p>
7348     Sandel, Michael J. What Money Can’t Buy: The Moral Limits of Markets. New
7349 York: Farrar, Straus and Giroux, 2012.
7350   </p><p>
7351     Shirky, Clay. Cognitive Surplus: How Technology Makes Consumers into
7352 Collaborators. London, England: Penguin Books, 2010.
7353   </p><p>
7354     Slee, Tom. What’s Yours Is Mine: Against the Sharing Economy. New York: OR
7355 Books, 2015.
7356   </p><p>
7357     Stephany, Alex. The Business of Sharing: Making in the New Sharing
7358 Economy. New York: Palgrave Macmillan, 2015.
7359   </p><p>
7360     Stepper, John. Working Out Loud: For a Better Career and Life. New York:
7361 Ikigai Press, 2015.
7362   </p><p>
7363     Sull, Donald, og Kathleen M. Eisenhardt. Simple Rules: How to Thrive in a
7364 Complex World. Boston: Houghton Mifflin Harcourt, 2015.
7365   </p><p>
7366     Sundararajan, Arun. The Sharing Economy: The End of Employment and the Rise
7367 of Crowd-Based Capitalism. Cambridge, MA: MIT Press, 2016.
7368   </p><p>
7369     Surowiecki, James. The Wisdom of Crowds. New York: Anchor Books, 2005.
7370   </p><p>
7371     Tapscott, Don, og Alex Tapscott. Blockchain Revolution: How the Technology
7372 Behind Bitcoin Is Changing Money, Business, and the World. Toronto:
7373 Portfolio, 2016.
7374   </p><p>
7375     Tharp, Twyla. The Creative Habit: Learn It and Use It for Life. With Mark
7376 Reiter. New York: Simon and Schuster, 2006.
7377   </p><p>
7378     Tkacz, Nathaniel. Wikipedia and the Politics of Openness. Chicago:
7379 University of Chicago Press, 2015.
7380   </p><p>
7381     Van Abel, Bass, Lucas Evers, Roel Klaassen, og Peter Troxler, red.  Open
7382 Design Now: Why Design Cannot Remain Exclusive. Amsterdam: BIS Publishers,
7383 med Creative Commons Netherlands; Premsela, the Netherlands Institute for
7384 Design and Fashion; og the Waag Society, 2011. <a class="ulink" href="http://opendesignnow.org" target="_top">http://opendesignnow.org</a> (lisensiert med CC BY-NC-SA).
7385   </p><p>
7386     Van den Hoff, Ronald. Mastering the Global Transition on Our Way to Society
7387 3.0. Utrecht, the Netherlands: Society 3.0 Foundation, 2014.  <a class="ulink" href="http://society30.com/get-the-book/" target="_top">http://society30.com/get-the-book/</a> (lisensiert med CC BY-NC-ND).
7388   </p><p>
7389     Von Hippel, Eric. Democratizing Innovation. London: MIT Press, 2005.  <a class="ulink" href="http://web.mit.edu/evhippel/www/democ1.htm" target="_top">http://web.mit.edu/evhippel/www/democ1.htm</a> (lisensiert med CC
7390 BY-NC-ND).
7391   </p><p>
7392     Whitehurst, Jim. The Open Organization: Igniting Passion and
7393 Performance. Boston: Harvard Business Review Press, 2015.
7394   </p>\chapter*{<title>Takk til</title>}\addcontentsline{toc}{chapter}{<title>Takk til</title>}<p>
7395     Vi vil spesielt takke daglig leder for Creative Commons Ryan Merkley, styret
7396 for Creative Commons, og alle våre kolleger for deres entusiastiske støtte
7397 til vårt arbeid. En spesiell takk til William and Flora Hewlett Foundation
7398 for startstøtten som fikk oss i gang med prosjektet.
7399   </p><p>
7400     En stor takk til alle de intervjuede i Gjort med Creative Commons for å ha
7401 delt sine historier med oss.  Dere gir liv til allmenningen.  Tusen takk for
7402 inspirasjonen.
7403   </p><p>
7404     Vi intervjuet flere enn de tjuefire organisasjonene omtalt i denne
7405 boken. Spesiell takk rettes til Gooru, OERu, Sage Bionetworks, og Medium for
7406 å ha delt sine historier med oss. Selv om de ikke er med i referansestudiene
7407 i denne boken, er hver og en av dere like interessante, og vi vil oppmuntre
7408 våre lesere til å besøke nettstedene deres og utforske det de har gjort.
7409   </p><p>
7410     Denne boken ble mulig takket være den generøse støtten til de 1 687
7411 Kickstarter-støttespillerne som er listet opp under. Vi vil spesielt takke
7412 våre mange med-redaktører som leste tidlige utkast av verket vårt og ga
7413 uvurderlige tilbakemeldinger. Ektefølt takk til dere alle.
7414   </p><p>
7415     Medredaktør-støttespillere fra Kickstarter (alfabetisk på fornavn): Abraham
7416 Taherivand, Alan Graham, Alfredo Louro, Anatoly Volynets, Aurora Thornton,
7417 Austin Tolentino, Ben Sheridan, Benedikt Foit, Benjamin Costantini, Bernd
7418 Nurnberger, Bernhard Seefeld, Bethanye Blount, Bradford Benn, Bryan Mock,
7419 Carmen Garcia Wiedenhoeft, Carolyn Hinchliff, Casey Milford, Cat Cooper,
7420 Chip McIntosh, Chris Thorne, Chris Weber, Chutika Udomsinn, Claire Wardle,
7421 Claudia Cristiani, Cody Allard, Colleen Cressman, Craig Thomler, Creative
7422 Commons Uruguay, Curt McNamara, Dan Parson, Daniel Dominguez, Daniel Morado,
7423 Darius Irvin, Dave Taillefer, David Lewis, David Mikula, David Varnes, David
7424 Wiley, Deborah Nas, Diderik van Wingerden, Dirk Kiefer, Dom Lane, Domi
7425 Enders, Douglas Van Houweling, Dylan Field, Einar Joergensen, Elad Wieder,
7426 Elie Calhoun, Erika Reid, Evtim Papushev, Fauxton Software, Felix
7427 Maximiliano Obes, Ferdies Food Lab, Gatien de Broucker, Gaurav Kapil, Gavin
7428 Romig-Koch, George Baier IV, George De Bruin, Gianpaolo Rando, Glenn Otis
7429 Brown, Govindarajan Umakanthan, Graham Bird, Graham Freeman, Hamish MacEwan,
7430 Harry Kaczka, Humble Daisy, Ian Capstick, Iris Brest, James Cloos, Jamie
7431 Stevens, Jamil Khatib, Jane Finette, Jason Blasso, Jason E. Barkeloo, Jay M
7432 Williams, Jean-Philippe Turcotte, Jeanette Frey, Jeff De Cagna, Jérôme
7433 Mizeret, Jessica Dickinson Goodman, Jessy Kate Schingler, Jim O’Flaherty,
7434 Jim Pellegrini, Jiří Marek, Jo Allum, Joachim von Goetz, Johan Adda, John
7435 Benfield, John Bevan, Jonas Öberg, Jonathan Lin, JP Rangaswami, Juan Carlos
7436 Belair, Justin Christian, Justin Szlasa, Kate Chapman, Kate Stewart, Kellie
7437 Higginbottom, Kendra Byrne, Kevin Coates, Kristina Popova, Kristoffer Steen,
7438 Kyle Simpson, Laurie Racine, Leonardo Bueno Postacchini, Leticia Britos
7439 Cavagnaro, Livia Leskovec, Louis-David Benyayer, Maik Schmalstich, Mairi
7440 Thomson, Marcia Hofmann, Maria Liberman, Marino Hernandez, Mario R. Hemsley,
7441 MD, Mark Cohen, Mark Mullen, Mary Ellen Davis, Mathias Bavay, Matt Black,
7442 Matt Hall, Max van Balgooy, Médéric Droz-dit-Busset, Melissa Aho, Menachem
7443 Goldstein, Michael Harries, Michael Lewis, Michael Weiss, Miha Batic, Mike
7444 Stop Continues, Mike Stringer, Mustafa K Calik, MD, Neal Stimler, Niall
7445 McDonagh, Niall Twohig, Nicholas Norfolk, Nick Coghlan, Nicole Hickman,
7446 Nikki Thompson, Norrie Mailer, Omar Kaminski, OpenBuilds, Papp István Péter,
7447 Pat Sticks, Patricia Brennan, Paul and Iris Brest, Paul Elosegui, Penny
7448 Pearson, Peter Mengelers, Playground Inc., Pomax, Rafaela Kunz, Rajiv
7449 Jhangiani, Rayna Stamboliyska, Rob Berkley, Rob Bertholf, Robert Jones,
7450 Robert Thompson, Ronald van den Hoff, Rusi Popov, Ryan Merkley, S Searle,
7451 Salomon Riedo, Samuel A. Rebelsky, Samuel Tait, Sarah McGovern, Scott
7452 Gillespie, Seb Schmoller, Sharon Clapp, Sheona Thomson, Siena Oristaglio,
7453 Simon Law, Solomon Simon, Stefano Guidotti, Subhendu Ghosh, Susan Chun,
7454 Suzie Wiley, Sylvain Carle, Theresa Bernardo, Thomas Hartman, Thomas Kent,
7455 Timothée Planté, Timothy Hinchliff, Traci Long DeForge, Trevor Hogue,
7456 Tumuult, Vickie Goode, Vikas Shah, Virginia Kopelman, Wayne Mackintosh,
7457 William Peter Nash, Winie Evers, Wolfgang Renninger, Xavier Antoviaque,
7458 Yancey Strickler.
7459   </p><p>
7460     Alle de som støttet via Kickstarter (alfabetisk etter fornavn): A.  Lee,
7461 Aaron C. Rathbun, Aaron Stubbs, Aaron Suggs, Abdul Razak Manaf, Abraham
7462 Taherivand, Adam Croom, Adam Finer, Adam Hansen, Adam Morris, Adam Procter,
7463 Adam Quirk, Adam Rory Porter, Adam Simmons, Adam Tinworth, Adam Zimmerman,
7464 Adrian Ho, Adrian Smith, Adriane Ruzak, Adriano Loconte, Al Sweigart, Alain
7465 Imbaud, Alan Graham, Alan M. Ford, Alan Swithenbank, Alan Vonlanthen, Albert
7466 O’Connor, Alec Foster, Alejandro Suarez Cebrian, Aleks Degtyarev, Alex
7467 Blood, Alex C. Ion, Alex Ross Shaw, Alexander Bartl, Alexander Brown,
7468 Alexander Brunner, Alexander Eliesen, Alexander Hawson, Alexander Klar,
7469 Alexander Neumann, Alexander Plaum, Alexander Wendland, Alexandre
7470 Rafalovitch, Alexey Volkow, Alexi Wheeler, Alexis Sevault, Alfredo Louro,
7471 Ali Sternburg, Alicia Gibb &amp; Lunchbox Electronics, Alison Link, Alison
7472 Pentecost, Alistair Boettiger, Alistair Walder, Alix Bernier, Allan
7473 Callaghan, Allen Riddell, Allison Breland Crotwell, Allison Jane Smith,
7474 Álvaro Justen, Amanda Palmer, Amanda Wetherhold, Amit Bagree, Amit Tikare,
7475 Amos Blanton, Amy Sept, Anatoly Volynets, Anders Ericsson, Andi Popp, André
7476 Bose Do Amaral, Andre Dickson, André Koot, André Ricardo, Andre van Rooyen,
7477 Andre Wallace, Andrea Bagnacani, Andrea Pepe, Andrea Pigato, Andreas
7478 Jagelund, Andres Gomez Casanova, Andrew A. Farke, Andrew Berhow, Andrew
7479 Hearse, Andrew Matangi, Andrew R McHugh, Andrew Tam, Andrew Turvey, Andrew
7480 Walsh, Andrew Wilson, Andrey Novoseltsev, Andy McGhee, Andy Reeve, Andy
7481 Woods, Angela Brett, Angeliki Kapoglou, Angus Keenan, Anne-Marie Scott,
7482 Antero Garcia, Antoine Authier, Antoine Michard, Anton Kurkin, Anton
7483 Porsche, Antònia Folguera, António Ornelas, Antonis Triantafyllakis, aois21
7484 publishing, April Johnson, Aria F.  Chernik, Ariane Allan, Ariel Katz,
7485 Arithmomaniac, Arnaud Tessier, Arnim Sommer, Ashima Bawa, Ashley Elsdon,
7486 Athanassios Diacakis, Aurora Thornton, Aurore Chavet Henry, Austin
7487 Hartzheim, Austin Tolentino, Avner Shanan, Axel Pettersson, Axel
7488 Stieglbauer, Ay Okpokam, Barb Bartkowiak, Barbara Lindsey, Barry Dayton,
7489 Bastian Hougaard, Ben Chad, Ben Doherty, Ben Hansen, Ben Nuttall, Ben
7490 Rosenthal, Ben Sheridan, Benedikt Foit, Benita Tsao, Benjamin Costantini,
7491 Benjamin Daemon, Benjamin Keele, Benjamin Pflanz, Berglind Ósk Bergsdóttir,
7492 Bernardo Miguel Antunes, Bernd Nurnberger, Bernhard Seefeld, Beth Gis, Beth
7493 Tillinghast, Bethanye Blount, Bill Bonwitt, Bill Browne, Bill Keaggy, Bill
7494 Maiden, Bill Rafferty, Bill Scanlon, Bill Shields, Bill Slankard, BJ Becker,
7495 Bjorn Freeman-Benson, Bjørn Otto Wallevik, BK Bitner, Bo Ilsøe Hansen, Bo
7496 Sprotte Kofod, Bob Doran, Bob Recny, Bob Stuart, Bonnie Chiu, Boris Mindzak,
7497 Boriss Lariushin, Borjan Tchakaloff, Brad Kik, Braden Hassett, Bradford
7498 Benn, Bradley Keyes, Bradley L’Herrou, Brady Forrest, Brandon McGaha, Branka
7499 Tokic, Brant Anderson, Brenda Sullivan, Brendan O’Brien, Brendan Schlagel,
7500 Brett Abbott, Brett Gaylor, Brian Dysart, Brian Lampl, Brian Lipscomb, Brian
7501 S. Weis, Brian Schrader, Brian Walsh, Brian Walsh, Brooke Dukes, Brooke
7502 Schreier Ganz, Bruce Lerner, Bruce Wilson, Bruno Boutot, Bruno Girin, Bryan
7503 Mock, Bryant Durrell, Bryce Barbato, Buzz Technology Limited, Byung-Geun
7504 Jeon, C. Glen Williams, C. L. Couch, Cable Green, Callum Gare, Cameron
7505 Callahan, Cameron Colby Thomson, Cameron Mulder, Camille Bissuel / Nylnook,
7506 Candace Robertson, Carl Morris, Carl Perry, Carl Rigney, Carles Mateu,
7507 Carlos Correa Loyola, Carlos Solis, Carmen Garcia Wiedenhoeft, Carol Long,
7508 Carol marquardsen, Caroline Calomme, Caroline Mailloux, Carolyn Hinchliff,
7509 Carolyn Rude, Carrie Cousins, Carrie Watkins, Casey Hunt, Casey Milford,
7510 Casey Powell Shorthouse, Cat Cooper, Cecilie Maria, Cedric Howe, Cefn Hoile,
7511 @ShrimpingIt, Celia Muller, Ces Keller, Chad Anderson, Charles Butler,
7512 Charles Carstensen, Charles Chi Thoi Le, Charles Kobbe, Charles S. Tritt,
7513 Charles Stanhope, Charlotte Ong-Wisener, Chealsye Bowley, Chelle Destefano,
7514 Chenpang Chou, Cheryl Corte, Cheryl Todd, Chip Dickerson, Chip McIntosh,
7515 Chris Bannister, Chris Betcher, Chris Coleman, Chris Conway, Chris Foote
7516 (Spike), Chris Hurst, Chris Mitchell, Chris Muscat Azzopardi, Chris
7517 Niewiarowski, Chris Opperwall, Chris Stieha, Chris Thorne, Chris Weber,
7518 Chris Woolfrey, Chris Zabriskie, Christi Reid, Christian Holzberger,
7519 Christian Schubert, Christian Sheehy, Christian Thibault, Christian Villum,
7520 Christian Wachter, Christina Bennett, Christine Henry, Christine Rico,
7521 Christopher Burrows, Christopher Chan, Christopher Clay, Christopher Harris,
7522 Christopher Opiah, Christopher Swenson, Christos Keramitsis, Chuck Roslof,
7523 Chutika Udomsinn, Claire Wardle, Clare Forrest, Claudia Cristiani, Claudio
7524 Gallo, Claudio Ruiz, Clayton Dewey, Clement Delort, Cliff Church, Clint
7525 Lalonde, Clint O’Connor, Cody Allard, Cody Taylor, Colin Ayer, Colin
7526 Campbell, Colin Dean, Colin Mutchler, Colleen Cressman, Comfy Nomad, Connie
7527 Roberts, Connor Bär, Connor Merkley, Constantin Graf, Corbett Messa, Cory
7528 Chapman, Cosmic Wombat Games, Craig Engler, Craig Heath, Craig Maloney,
7529 Craig Thomler, Creative Commons Uruguay, Crina Kienle, Cristiano Gozzini,
7530 Curt McNamara, D C Petty, D. Moonfire, D. Rohhyn, D. Schulz, Dacian Herbei,
7531 Dagmar M. Meyer, Dan Mcalister, Dan Mohr, Dan Parson, Dana Freeman, Dana
7532 Ospina, Dani Leviss, Daniel Bustamante, Daniel Demmel, Daniel Dominguez,
7533 Daniel Dultz, Daniel Gallant, Daniel Kossmann, Daniel Kruse, Daniel Morado,
7534 Daniel Morgan, Daniel Pimley, Daniel Sabo, Daniel Sobey, Daniel Stein,
7535 Daniel Wildt, Daniele Prati, Danielle Moss, Danny Mendoza, Dario
7536 Taraborelli, Darius Irvin, Darius Whelan, Darla Anderson, Dasha Brezinova,
7537 Dave Ainscough, Dave Bull, Dave Crosby, Dave Eagle, Dave Moskovitz, Dave
7538 Neeteson, Dave Taillefer, Dave Witzel, David Bailey, David Cheung, David
7539 Eriksson, David Gallagher, David H. Bronke, David Hartley, David Hellam,
7540 David Hood, David Hunter, David jlaietta, David Lewis, David Mason, David
7541 Mcconville, David Mikula, David Nelson, David Orban, David Parry, David
7542 Spira, David T.  Kindler, David Varnes, David Wiley, David Wormley, Deborah
7543 Nas, Denis Jean, dennis straub, Dennis Whittle, Denver Gingerich, Derek
7544 Slater, Devon Cooke, Diana Pasek-Atkinson, Diane Johnston Graves, Diane
7545 K. Kovacs, Diane Trout, Diderik van Wingerden, Diego Cuevas, Diego De La
7546 Cruz, Dimitrie Grigorescu, Dina Marie Rodriguez, Dinah Fabela, Dirk Haun,
7547 Dirk Kiefer, Dirk Loop, DJ Fusion - FuseBox Radio Broadcast, Dom jurkewitz,
7548 Dom Lane, Domi Enders, Domingo Gallardo, Dominic de Haas, Dominique
7549 Karadjian, Dongpo Deng, Donnovan Knight, Door de Flines, Doug Fitzpatrick,
7550 Doug Hoover, Douglas Craver, Douglas Van Camp, Douglas Van Houweling,
7551 Dr. Braddlee, Drew Spencer, Duncan Sample, Durand D’souza, Dylan Field, E C
7552 Humphries, Eamon Caddigan, Earleen Smith, Eden Sarid, Eden Spodek, Eduardo
7553 Belinchon, Eduardo Castro, Edwin Vandam, Einar Joergensen, Ejnar Brendsdal,
7554 Elad Wieder, Elar Haljas, Elena Valhalla, Eli Doran, Elias Bouchi, Elie
7555 Calhoun, Elizabeth Holloway, Ellen Buecher, Ellen Kaye- Cheveldayoff, Elli
7556 Verhulst, Elroy Fernandes, Emery Hurst Mikel, Emily Catedral, Enrique
7557 Mandujano R., Eric Astor, Eric Axelrod, Eric Celeste, Eric Finkenbiner, Eric
7558 Hellman, Eric Steuer, Erica Fletcher, Erik Hedman, Erik Lindholm Bundgaard,
7559 Erika Reid, Erin Hawley, Erin McKean of Wordnik, Ernest Risner, Erwan
7560 Bousse, Erwin Bell, Ethan Celery, Étienne Gilli, Eugeen Sablin, Evan
7561 Tangman, Evonne Okafor, Evtim Papushev, Fabien Cambi, Fabio Natali, Fauxton
7562 Software, Felix Deierlein, Felix Gebauer, Felix Maximiliano Obes, Felix
7563 Schmidt, Felix Zephyr Hsiao, Ferdies Food Lab, Fernand Deschambault, Filipe
7564 Rodrigues, Filippo Toso, Fiona MacAlister, fiona.mac.uk, Floor Scheffer,
7565 Florent Darrault, Florian Hähnel, Florian Schneider, Floyd Wilde, Foxtrot
7566 Games, Francis Clarke, Francisco Rivas-Portillo, Francois Dechery, Francois
7567 Grey, François Gros, François Pelletier, Fred Benenson, Frédéric Abella,
7568 Frédéric Schütz, Fredrik Ekelund, Fumi Yamazaki, Gabor Sooki-Toth, Gabriel
7569 Staples, Gabriel Véjar Valenzuela, Gal Buki, Gareth Jordan, Garrett Heath,
7570 Gary Anson, Gary Forster, Gatien de Broucker, Gaurav Kapil, Gauthier de
7571 Valensart, Gavin Gray, Gavin Romig-Koch, Geoff Wood, Geoffrey Lehr, George
7572 Baier IV, George De Bruin, George Lawie, George Strakhov, Gerard Gorman,
7573 Geronimo de la Lama, Gianpaolo Rando, Gil Stendig, Gino Cingolani Trucco,
7574 Giovanna Sala, Glen Moffat, Glenn D. Jones, Glenn Otis Brown, Global Lives
7575 Project, Gorm Lai, Govindarajan Umakanthan, Graham Bird, Graham Freeman,
7576 Graham Heath, Graham Jones, Graham Smith-Gordon, Graham Vowles, Greg
7577 Brodsky, Greg Malone, Grégoire Detrez, Gregory Chevalley, Gregory Flynn,
7578 Grit Matthias, Gui Louback, Guillaume Rischard, Gustavo Vaz de Carvalho
7579 Gonçalves, Gustin Johnson, Gwen Franck, Gwilym Lucas, Haggen So, Håkon T
7580 Sønderland, Hamid Larbi, Hamish MacEwan, Hannes Leo, Hans Bickhofe, Hans de
7581 Raad, Hans Vd Horst, Harold van Ingen, Harold Watson, Harry Chapman, Harry
7582 Kaczka, Harry Torque, Hayden Glass, Hayley Rosenblum, Heather Leson, Helen
7583 Crisp, Helen Michaud, Helen Qubain, Helle Rekdal Schønemann, Henrique Flach
7584 Latorre Moreno, Henry Finn, Henry Kaiser, Henry Lahore, Henry Steingieser,
7585 Hermann Paar, Hillary Miller, Hironori Kuriaki, Holly Dykes, Holly Lyne,
7586 Hubert Gertis, Hugh Geenen, Humble Daisy, Hüppe Keith, Iain Davidson, Ian
7587 Capstick, Ian Johnson, Ian Upton, Icaro Ferracini, Igor Lesko, Imran Haider,
7588 Inma de la Torre, Iris Brest, Irwin Madriaga, Isaac Sandaljian, Isaiah
7589 Tanenbaum, Ivan F. Villanueva B., J P Cleverdon, Jaakko Tammela Jr, Jacek
7590 Darken Gołębiowski, Jack Hart, Jacky Hood, Jacob Dante Leffler, Jaime Perla,
7591 Jaime Woo, Jake Campbell, Jake Loeterman, Jakes Rawlinson, James Allenspach,
7592 James Chesky, James Cloos, James Docherty, James Ellars, James K Wood, James
7593 Tyler, Jamie Finlay, Jamie Stevens, Jamil Khatib, Jan E Ellison, Jan Gondol,
7594 Jan Sepp, Jan Zuppinger, Jane Finette, jane Lofton, Jane Mason, Jane Park,
7595 Janos Kovacs, Jasmina Bricic, Jason Blasso, Jason Chu, Jason Cole, Jason
7596 E. Barkeloo, Jason Hibbets, Jason Owen, Jason Sigal, Jay M Williams, Jazzy
7597 Bear Brown, JC Lara, Jean-Baptiste Carré, Jean-Philippe Dufraigne,
7598 Jean-Philippe Turcotte, Jean-Yves Hemlin, Jeanette Frey, Jeff Atwood, Jeff
7599 De Cagna, Jeff Donoghue, Jeff Edwards, Jeff Hilnbrand, Jeff Lowe, Jeff
7600 Rasalla, Jeff Ski Kinsey, Jeff Smith, Jeffrey L Tucker, Jeffrey Meyer, Jen
7601 Garcia, Jens Erat, Jeppe Bager Skjerning, Jeremy Dudet, Jeremy Russell,
7602 Jeremy Sabo, Jeremy Zauder, Jerko Grubisic, Jerome Glacken, Jérôme Mizeret,
7603 Jessica Dickinson Goodman, Jessica Litman, Jessica Mackay, Jessy Kate
7604 Schingler, Jesús Longás Gamarra, Jesus Marin, Jim Matt, Jim Meloy, Jim
7605 O’Flaherty, Jim Pellegrini, Jim Tittsler, Jimmy Alenius, Jiří Marek, Jo
7606 Allum, Joachim Brandon LeBlanc, Joachim Pileborg, Joachim von Goetz, Joakim
7607 Bang Larsen, Joan Rieu, Joanna Penn, João Almeida, Jochen Muetsch, Jodi
7608 Sandfort, Joe Cardillo, Joe Carpita, Joe Moross, Joerg Fricke, Johan Adda,
7609 Johan Meeusen, Johannes Förstner, Johannes Visintini, John Benfield, John
7610 Bevan, John C Patterson, John Crumrine, John Dimatos, John Feyler, John
7611 Huntsman, John Manoogian III, John Muller, John Ober, John Paul Blodgett,
7612 John Pearce, John Shale, John Sharp, John Simpson, John Sumser, John Weeks,
7613 John Wilbanks, John Worland, Johnny Mayall, Jollean Matsen, Jon Alberdi, Jon
7614 Andersen, Jon Cohrs, Jon Gotlin, Jon Schull, Jon Selmer Friborg, Jon Smith,
7615 Jonas Öberg, Jonas Weitzmann, Jonathan Campbell, Jonathan Deamer, Jonathan
7616 Holst, Jonathan Lin, Jonathan Schmid, Jonathan Yao, Jordon Kalilich, Jörg
7617 Schwarz, Jose Antonio Gallego Vázquez, Joseph Mcarthur, Joseph Noll, Joseph
7618 Sullivan, Joseph Tucker, Josh Bernhard, Josh Tong, Joshua Tobkin, JP
7619 Rangaswami, Juan Carlos Belair, Juan Irming, Juan Pablo Carbajal, Juan Pablo
7620 Marin Diaz, Judith Newman, Judy Tuan, Jukka Hellén, Julia Benson-Slaughter,
7621 Julia Devonshire, Julian Fietkau, Julie Harboe, Julien Brossoit, Julien
7622 Leroy, Juliet Chen, Julio Terra, Julius Mikkelä, Justin Christian, Justin
7623 Grimes, Justin Jones, Justin Szlasa, Justin Walsh, JustinChung.com, K. J.
7624 Przybylski, Kaloyan Raev, Kamil Śliwowski, Kaniska Padhi, Kara Malenfant,
7625 Kara Monroe, Karen Pe, Karl Jahn, Karl Jonsson, Karl Nelson, Kasia
7626 Zygmuntowicz, Kat Lim, Kate Chapman, Kate Stewart, Kathleen Beck, Kathleen
7627 Hanrahan, Kathryn Abuzzahab, Kathryn Deiss, Kathryn Rose, Kathy Payne, Katie
7628 Lynn Daniels, Katie Meek, Katie Teague, Katrina Hennessy, Katriona Main,
7629 Kavan Antani, Keith Adams, Keith Berndtson, MD, Keith Luebke, Kellie
7630 Higginbottom, Ken Friis Larsen, Ken Haase, Ken Torbeck, Kendel Ratley,
7631 Kendra Byrne, Kerry Hicks, Kevin Brown, Kevin Coates, Kevin Flynn, Kevin
7632 Rumon, Kevin Shannon, Kevin Taylor, Kevin Tostado, Kewhyun Kelly-Yuoh, Kiane
7633 l’Azin, Kianosh Pourian, Kiran Kadekoppa, Kit Walsh, Klaus Mickus, Konrad
7634 Rennert, Kris Kasianovitz, Kristian Lundquist, Kristin Buxton, Kristina
7635 Popova, Kristofer Bratt, Kristoffer Steen, Kumar McMillan, Kurt Whittemore,
7636 Kyle Pinches, Kyle Simpson, L Eaton, Lalo Martins, Lane Rasberry, Larry
7637 Garfield, Larry Singer, Lars Josephsen, Lars Klaeboe, Laura Anne Brown,
7638 Laura Billings, Laura Ferejohn, Lauren Pedersen, Laurence Gonsalves, Laurent
7639 Muchacho, Laurie Racine, Laurie Reynolds, Lawrence M. Schoen, Leandro
7640 Pangilinan, Leigh Verlandson, Lenka Gondolova, Leonardo Bueno Postacchini,
7641 leonardo menegola, Lesley Mitchell, Leslie Krumholz, Leticia Britos
7642 Cavagnaro, Levi Bostian, Leyla Acaroglu, Liisa Ummelas, Lilly Kashmir
7643 Marques, Lior Mazliah, Lisa Bjerke, Lisa Brewster, Lisa Canning, Lisa
7644 Cronin, Lisa Di Valentino, Lisandro Gaertner, Livia Leskovec, Liynn
7645 Worldlaw, Liz Berg, Liz White, Logan Cox, Loki Carbis, Lora Lynn, Lorna
7646 Prescott, Lou Yufan, Louie Amphlett, Louis-David Benyayer, Louise Denman,
7647 Luca Corsato, Luca Lesinigo, Luca Palli, Luca Pianigiani, Luca S.G. de
7648 Marinis, Lucas Lopez, Lukas Mathis, Luke Chamberlin, Luke Chesser, Luke
7649 Woodbury, Lulu Tang, Lydia Pintscher, M Alexander Jurkat, Maarten Sander,
7650 Macie J Klosowski, Magnus Adamsson, Magnus Killingberg, Mahmoud Abu-Wardeh,
7651 Maik Schmalstich, Maiken Håvarstein, Maira Sutton, Mairi Thomson, Mandy
7652 Wultsch, Manickkavasakam Rajasekar, Marc Bogonovich, Marc Harpster, Marc
7653 Martí, Marc Olivier Bastien, Marc Stober, Marc-André Martin, Marcel de
7654 Leeuwe, Marcel Hill, Marcia Hofmann, Marcin Olender, Marco Massarotto, Marco
7655 Montanari, Marco Morales, Marcos Medionegro, Marcus Bitzl, Marcus Norrgren,
7656 Margaret Gary, Mari Moreshead, Maria Liberman, Marielle Hsu, Marino
7657 Hernandez, Mario Lurig, Mario R. Hemsley, MD, Marissa Demers, Mark Chandler,
7658 Mark Cohen, Mark De Solla Price, Mark Gabby, Mark Gray, Mark Koudritsky,
7659 Mark Kupfer, Mark Lednor, Mark McGuire, Mark Moleda, Mark Mullen, Mark
7660 Murphy, Mark Perot, Mark Reeder, Mark Spickett, Mark Vincent Adams, Mark
7661 Waks, Mark Zuccarell II, Markus Deimann, Markus Jaritz, Markus Luethi,
7662 Marshal Miller, Marshall Warner, Martijn Arets, Martin Beaudoin, Martin
7663 Decky, Martin DeMello, Martin Humpolec, Martin Mayr, Martin Peck, Martin
7664 Sanchez, Martino Loco, Martti Remmelgas, Martyn Eggleton, Martyn Lewis, Mary
7665 Ellen Davis, Mary Heacock, Mary Hess, Mary Mi, Masahiro Takagi, Mason Du,
7666 Massimo V.A. Manzari, Mathias Bavay, Mathias Nicolajsen Kjærgaard, Matias
7667 Kruk, Matija Nalis, Matt Alcock, Matt Black, Matt Broach, Matt Hall, Matt
7668 Haughey, Matt Lee, Matt Plec, Matt Skoss, Matt Thompson, Matt Vance, Matt
7669 Wagstaff, Matteo Cocco, Matthew Bendert, Matthew Bergholt, Matthew Darlison,
7670 Matthew Epler, Matthew Hawken, Matthew Heimbecker, Matthew Orstad, Matthew
7671 Peterworth, Matthew Sheehy, Matthew Tucker, Adaptive Handy Apps, LLC,
7672 Mattias Axell, Max Green, Max Kossatz, Max lupo, Max Temkin, Max van
7673 Balgooy, Médéric Droz-dit-Busset, Megan Ingle, Megan Wacha, Meghan
7674 Finlayson, Melissa Aho, Melissa Sterry, Melle Funambuline, Menachem
7675 Goldstein, Micah Bridges, Michael Ailberto, Michael Anderson, Michael
7676 Andersson Skane, Michael C. Stewart, Michael Carroll, Michael Cavette,
7677 Michael Crees, Michael David Johas Teener, Michael Dennis Moore, Michael
7678 Freundt Karlsen, Michael Harries, Michael Hawel, Michael Lewis, Michael May,
7679 Michael Murphy, Michael Murvine, Michael Perkins, Michael Sauers, Michael
7680 St.Onge, Michael Stanford, Michael Stanley, Michael Underwood, Michael
7681 Weiss, Michael Wright, Michael-Andreas Kuttner, Michaela Voigt, Michal
7682 Rosenn, Michał Szymański, Michel Gallez, Michell Zappa, Michelle Heeyeon
7683 You, Miha Batic, Mik Ishmael, Mikael Andersson, Mike Chelen, Mike Habicher,
7684 Mike Maloney, Mike Masnick, Mike McDaniel, Mike Pouraryan, Mike Sheldon,
7685 Mike Stop Continues, Mike Stringer, Mike Wittenstein, Mikkel Ovesen, Mikołaj
7686 Podlaszewski, Millie Gonzalez, Mindi Lovell, Mindy Lin, Mirko
7687 <span class="quote">«<span class="quote">Macro</span>»</span> Fichtner, Mitch Featherston, Mitchell Adams, Molika
7688 Oum, Molly Shaffer Van Houweling, Monica Mora, Morgan Loomis, Moritz
7689 Schubert, Mrs. Paganini, Mushin Schilling, Mustafa K Calik, MD, Myk Pilgrim,
7690 Myra Harmer, Nadine Forget-Dubois, Nagle Industries, LLC, Nah Wee Yang,
7691 Natalie Brown, Natalie Freed, Nathan D Howell, Nathan Massey, Nathan Miller,
7692 Neal Gorenflo, Neal McBurnett, Neal Stimler, Neil Wilson, Nele Wollert,
7693 Neuchee Chang, Niall McDonagh, Niall Twohig, Nic McPhee, Nicholas Bentley,
7694 Nicholas Koran, Nicholas Norfolk, Nicholas Potter, Nick Bell, Nick Coghlan,
7695 Nick Isaacs, Nick M. Daly, Nick Vance, Nickolay Vedernikov, Nicky
7696 Weaver-Weinberg, Nico Prin, Nicolas Weidinger, Nicole Hickman, Niek
7697 Theunissen, Nigel Robertson, Nikki Thompson, Nikko Marie, Nikola Chernev,
7698 Nils Lavesson, Noah Blumenson-Cook, Noah Fang, Noah Kardos-Fein, Noah
7699 Meyerhans, Noel Hanigan, Noel Hart, Norrie Mailer, O.P. Gobée, Ohad Mayblum,
7700 Olivia Wilson, Olivier De Doncker, Olivier Schulbaum, Olle Ahnve, Omar
7701 Kaminski, Omar Willey, OpenBuilds, Ove Ødegård, Øystein Kjærnet, Pablo López
7702 Soriano, Pablo Vasquez, Pacific Design, Paige Mackay, Papp István Péter,
7703 Paris Marx, Parker Higgins, Pasquale Borriello, Pat Allan, Pat Hawks, Pat
7704 Ludwig, Pat Sticks, Patricia Brennan, Patricia Rosnel, Patricia Wolf,
7705 Patrick Berry, Patrick Beseda, Patrick Hurley, Patrick M. Lozeau, Patrick
7706 McCabe, Patrick Nafarrete, Patrick Tanguay, Patrick von Hauff, Patrik
7707 Kernstock, Patti J Ryan, Paul A Golder, Paul and Iris Brest, Paul Bailey,
7708 Paul Bryan, Paul Bunkham, Paul Elosegui, Paul Hibbitts, Paul Jacobson, Paul
7709 Keller, Paul Rowe, Paul Timpson, Paul Walker, Pavel Dostál, Peeter Sällström
7710 Randsalu, Peggy Frith, Pen-Yuan Hsing, Penny Pearson, Per Åström, Perry
7711 Jetter, Péter Fankhauser, Peter Hirtle, Peter Humphries, Peter Jenkins,
7712 Peter Langmar, Peter le Roux, Peter Marinari, Peter Mengelers, Peter
7713 O’Brien, Peter Pinch, Peter S. Crosby, Peter Wells, Petr Fristedt, Petr
7714 Viktorin, Petronella Jeurissen, Phil Flickinger, Philip Chung, Philip
7715 Pangrac, Philip R. Skaggs Jr., Philip Young, Philippa Lorne Channer,
7716 Philippe Vandenbroeck, Pierluigi Luisi, Pierre Suter, Pieter-Jan Pauwels,
7717 Playground Inc., Pomax, Popenoe, Pouhiou Noenaute, Prilutskiy Kirill,
7718 Print3Dreams Ltd., Quentin Coispeau, R. Smith, Race DiLoreto, Rachel Mercer,
7719 Rafael Scapin, Rafaela Kunz, Rain Doggerel, Raine Lourie, Rajiv Jhangiani,
7720 Ralph Chapoteau, Randall Kirby, Randy Brians, Raphaël Alexandre, Raphaël
7721 Schröder, Rasmus Jensen, Rayn Drahps, Rayna Stamboliyska, Rebecca Godar,
7722 Rebecca Lendl, Rebecca Weir, Regina Tschud, Remi Dino, Ric Herrero, Rich
7723 McCue, Richard <span class="quote">«<span class="quote">TalkToMeGuy</span>»</span> Olson, Richard Best, Richard
7724 Blumberg, Richard Fannon, Richard Heying, Richard Karnesky, Richard Kelly,
7725 Richard Littauer, Richard Sobey, Richard White, Richard Winchell, Rik
7726 ToeWater, Rita Lewis, Rita Wood, Riyadh Al Balushi, Rob Balder, Rob Berkley,
7727 Rob Bertholf, Rob Emanuele, Rob McAuliffe, Rob McKaughan, Rob Tillie, Rob
7728 Utter, Rob Vincent, Robert Gaffney, Robert Jones, Robert Kelly, Robert
7729 Lawlis, Robert McDonald, Robert Orzanna, Robert Paterson Hunter, Robert
7730 R. Daniel Jr., Robert Ryan-Silva, Robert Thompson, Robert Wagoner, Roberto
7731 Selvaggio, Robin DeRosa, Robin Rist Kildal, Rodrigo Castilhos, Roger Bacon,
7732 Roger Saner, Roger So, Roger Solé, Roger Tregear, Roland Tanglao, Rolf and
7733 Mari von Walthausen, Rolf Egstad, Rolf Schaller, Ron Zuijlen, Ronald
7734 Bissell, Ronald van den Hoff, Ronda Snow, Rory Landon Aronson, Ross Findlay,
7735 Ross Pruden, Ross Williams, Rowan Skewes, Roy Ivy III, Ruben Flores, Rupert
7736 Hitzenberger, Rusi Popov, Russ Antonucci, Russ Spollin, Russell Brand, Rute
7737 Correia, Ruth Ann Carpenter, Ruth White, Ryan Mentock, Ryan Merkley, Ryan
7738 Price, Ryan Sasaki, Ryan Singer, Ryan Voisin, Ryan Weir, S Searle, Salem Bin
7739 Kenaid, Salomon Riedo, Sam Hokin, Sam Twidale, Samantha Levin,
7740 Samantha-Jayne Chapman, Samarth Agarwal, Sami Al-AbdRabbuh, Samuel
7741 A. Rebelsky, Samuel Goëta, Samuel Hauser, Samuel Landete, Samuel Oliveira
7742 Cersosimo, Samuel Tait, Sandra Fauconnier, Sandra Markus, Sandy Bjar, Sandy
7743 ONeil, Sang-Phil Ju, Sanjay Basu, Santiago Garcia, Sara Armstrong, Sara
7744 Lucca, Sara Rodriguez Marin, Sarah Brand, Sarah Cove, Sarah Curran, Sarah
7745 Gold, Sarah McGovern, Sarah Smith, Sarinee Achavanuntakul, Sasha Moss, Sasha
7746 VanHoven, Saul Gasca, Scott Abbott, Scott Akerman, Scott Beattie, Scott
7747 Bruinooge, Scott Conroy, Scott Gillespie, Scott Williams, Sean Anderson,
7748 Sean Johnson, Sean Lim, Sean Wickett, Seb Schmoller, Sebastiaan Bekker,
7749 Sebastiaan ter Burg, Sebastian Makowiecki, Sebastian Meyer, Sebastian
7750 Schweizer, Sebastian Sigloch, Sebastien Huchet, Seokwon Yang, Sergey
7751 Chernyshev, Sergey Storchay, Sergio Cardoso, Seth Drebitko, Seth Gover, Seth
7752 Lepore, Shannon Turner, Sharon Clapp, Shauna Redmond, Shawn Gaston, Shawn
7753 Martin, Shay Knohl, Shelby Hatfield, Sheldon (Vila) Widuch, Sheona Thomson,
7754 Si Jie, Sicco van Sas, Siena Oristaglio, Simon Glover, Simon John King,
7755 Simon Klose, Simon Law, Simon Linder, Simon Moffitt, Solomon Kahn, Solomon
7756 Simon, Soujanna Sarkar, Stanislav Trifonov, Stefan Dumont, Stefan Jansson,
7757 Stefan Langer, Stefan Lindblad, Stefano Guidotti, Stefano Luzardi, Stephan
7758 Meißl, Stéphane Wojewoda, Stephanie Pereira, Stephen Gates, Stephen Murphey,
7759 Stephen Pearce, Stephen Rose, Stephen Suen, Stephen Walli, Stevan Matheson,
7760 Steve Battle, Steve Fisches, Steve Fitzhugh, Steve Guen-gerich, Steve
7761 Ingram, Steve Kroy, Steve Midgley, Steve Rhine, Steven Kasprzyk, Steven
7762 Knudsen, Steven Melvin, Stig-Jørund B. Ö.  Arnesen, Stuart Drewer, Stuart
7763 Maxwell, Stuart Reich, Subhendu Ghosh, Sujal Shah, Sune Bøegh, Susan Chun,
7764 Susan R Grossman, Suzie Wiley, Sven Fielitz, Swan/Starts, Sylvain Carle,
7765 Sylvain Chery, Sylvia Green, Sylvia van Bruggen, Szabolcs Berecz,
7766 T. L. Mason, Tanbir Baeg, Tanya Hart, Tara Tiger Brown, Tara Westover, Tarmo
7767 Toikkanen, Tasha Turner Lennhoff, Tathagat Varma, Ted Timmons, Tej Dhawan,
7768 Teresa Gonczy, Terry Hook, Theis Madsen, Theo M. Scholl, Theresa Bernardo,
7769 Thibault Badenas, Thomas Bacig, Thomas Boehnlein, Thomas Bøvith, Thomas
7770 Chang, Thomas Hartman, Thomas Kent, Thomas Morgan, Thomas Philipp-Edmonds,
7771 Thomas Thrush, Thomas Werkmeister, Tieg Zaharia, Tieu Thuy Nguyen, Tim
7772 Chambers, Tim Cook, Tim Evers, Tim Nichols, Tim Stahmer, Timothée Planté,
7773 Timothy Arfsten, Timothy Hinchliff, Timothy Vollmer, Tina Coffman, Tisza
7774 Gergő, Tobias Schonwetter, Todd Brown, Todd Pousley, Todd Sattersten, Tom
7775 Bamford, Tom Caswell, Tom Goren, Tom Kent, Tom MacWright, Tom Maillioux, Tom
7776 Merkli, Tom Merritt, Tom Myers, Tom Olijhoek, Tom Rubin, Tommaso De Benetti,
7777 Tommy Dahlen, Tony Ciak, Tony Nwachukwu, Torsten Skomp, Tracey Depellegrin,
7778 Tracey Henton, Tracey James, Traci Long DeForge, Trent Yarwood, Trevor
7779 Hogue, Trey Blalock, Trey Hunner, Tryggvi Björgvinsson, Tumuult, Tushar Roy,
7780 Tyler Occhiogrosso, Udo Blenkhorn, Uri Sivan, Vanja Bobas, Vantharith Oum,
7781 Vaughan jenkins, Veethika Mishra, Vic King, Vickie Goode, Victor DePina,
7782 Victor Grigas, Victoria Klassen, Victorien Elvinger, VIGA Manufacture, Vikas
7783 Shah, Vinayak S.Kaujalgi, Vincent O’Leary, Violette Paquet, Virginia
7784 Gentilini, Virginia Kopelman, Vitor Menezes, Vivian Marthell, Wayne
7785 Mackintosh, Wendy Keenan, Werner Wiethege, Wesley Derbyshire, Widar Hellwig,
7786 Willa Köerner, William Bettridge-Radford, William Jefferson, William
7787 Marshall, William Peter Nash, William Ray, William Robins, Willow Rosenberg,
7788 Winie Evers, Wolfgang Renninger, Xavier Antoviaque, Xavier Hugonet, Xavier
7789 Moisant, Xueqi Li, Yancey Strickler, Yann Heurtaux, Yasmine Hajjar, Yu-Hsian
7790 Sun, Yves Deruisseau, Zach Chandler, Zak Zebrowski, Zane Amiralis and Joshua
7791 de Haan og ZeMarmot Open Movie.
7792   </p></div></body></html>