public/MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Gjort med Creative Commons</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idm1"></a>Gjort med Creative Commons</h1></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Paul</span> <span class="surname">Stacey</span></h3></div><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Sarah Hinchliff</span> <span class="surname">Pearson</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2017, 2019 Creative Commons</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
   2     Denne boken er CC BY-SA-lisensiert, noe som betyr at du fritt kan kopiere,
   3 distribuere videre, remikse, transformere og bygge videre på innholdet for
   4 ethvert formål, selv kommersielt, så lenge du gir riktig kreditering, gir en
   5 lenke til lisensen og angir om endringer er gjort. Hvis du remikser,
   6 omformer eller bygger videre, må dine bidrag følgelig distribueres med samme
   7 lisens som den opprinnelige. Lisensdetaljer er å finne på: <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/</a>
   8   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="dedication"></a></h1></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>Jeg vet ikke stort om hvordan skrive faglitteratur… Måten jeg forholder meg
   9 til slike ting og når det gjelder hva jeg kan gjøre… essayer som dette er en
  10 mulighet til å observere rimelig smarte mennesker, men også ganske
  11 alminnelige mennesker, studere mye bedre og grave dypere i de mange ulike
  12 temaer som omgir oss, enn de fleste av oss i våre daglige liv har sjansen
  13 til å sette seg inni i.</p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
  14     \textit{  David Foster Wallace }
  15     \end{flushright}</td></tr></table></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#foreword">Forord</a></span></dt><dt><span class="preface"><a href="#introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="preface"><a href="#notas-esp">Om den norske oversettelsen</a></span></dt><dt><span class="part"><a href="#the-big-picture">I. Det store bildet</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter"><a href="#the-new-world-of-digital-commons">1. Den digitale allmennings nye verden</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#how-to-be-made-with-creative-commons">2. Hvordan være gjort med Creative Commons</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-creative-commons-licenses">3. Creative Commons-lisensene</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="part"><a href="#the-case-studies">II. Referansestudiene</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter"><a href="#arduino">4. Arduino</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#artica">5. Ártica</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#blender-institute">6. Blender-instituttet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#cards-against-humanity">7. Cards Against Humanity</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-conversation">8. The Conversation</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#cory-doctorow">9. Cory Doctorow</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#figshare">10. Figshare</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#figure.nz">11. Figure.NZ</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#knowledge-unlatched">12. Knowledge Unlatched</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#lumen-learning">13. Lumen Learning</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#jonathan-mann">14. Jonathan Mann</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#noun-project">15. Noun-prosjektet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#open-data-institute">16. Open Data-instituttet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#opendesk">17. OpenDesk</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#openstax">18. OpenStax</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#amanda-palmer">19. Amanda Palmer</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#plos-public-library-of-science">20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#rijksmuseum">21. Rijksmuseum</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#shareable">22. Shareable</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#siyavula">23. Siyavula</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#sparkfun">24. SparkFun</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#teachaids">25. TeachAIDS</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#tribe-of-noise">26. Tribe of Noise</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#wikimedia-foundation">27. Wikimedia-stiftelsen</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="appendix"><a href="#bibliography">A. Bibliografi</a></span></dt><dt><span class="appendix"><a href="#acknowledgments">B. Takk til</a></span></dt></dl></div><div class="list-of-figures"><p><b>Figuroversikt</b></p><dl><dt>1.1. <a href="#fig-1">En bedrifts varierende grad av engasjement i allemannseie, staten og
  16 markedet.</a></dt><dt>1.2. <a href="#fig-2">Fire aspekter ved ressursforvaltning</a></dt><dt>1.3. <a href="#fig-3">Hvordan markedet, allemannseie og staten oppfatter ressurser.</a></dt><dt>1.4. <a href="#fig-4">I det førindustrielle samfunnet.</a></dt><dt>1.5. <a href="#fig-5">Allemannseiet er gradvis erstattet av staten.</a></dt><dt>1.6. <a href="#fig-6">Hvordan markedet, staten og allemannseiet ser ut i dag.</a></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="foreword"></a>Forord</h1></div></div></div><p>
  17     For tre år siden, like etter at jeg ble ansatt som daglig leder av Creative
  18 Commons-stiftelsen, møtte jeg Cory Doctorow i en hotellbar på Gladstone
  19 hotell i Toronto. Etter som han er en av de mest kjente forkjempere for
  20 Creative Commons (CC) og en vellykket skribent som deler sine verk med CC,
  21 snakket jeg om hvordan CC kan definere og fremme åpne forretningsmodeller. I
  22 hyggelige ordelag var han uenig med meg, og sa jakten på levedyktige
  23 forretningsmodeller rundt CC var et blindspor.
  24   </p><p>
  25     Han hadde på mange måter rett, da de som vil endre på ting ved å bruke
  26 Creative Commons har underliggende motiver. Som Paul Stacey forklarer senere
  27 i boken: <span class="quote">«<span class="quote">Uavhengig deres juridiske status har bidragsytere et sosialt
  28 siktemål. Deres primære grunn til å bidra er å gjøre verden til et bedre
  29 sted, ikke å jakte på profitt. Penger er et middel til å nå sosiale mål,
  30 ikke målet i seg selv.</span>»</span>
  31   </p><p>
  32     I referansestudien om Cory Doctorow siterer Sarah Hinchliff Pearson hans
  33 egne ord fra boken <span class="quote">«<span class="quote">Information Doesn’t Want to Be Free</span>»</span>:
  34 <span class="quote">«<span class="quote">Å velge kunsten fordi du ønsker å bli rik, er som å kjøpe lodd fordi
  35 du vil bli rik</span>»</span>, skrev han. <span class="quote">«<span class="quote">Det kan fungere, men det vil
  36 nesten helt sikkert ikke gjøre det. Men jo da, det er alltid noen som vinner
  37 på lodd.</span>»</span>
  38   </p><p>
  39     I dag er opphavsretten, allmenningens tragedie, et lodd i et lotteri der
  40 alle spiller mot hverandre, i vissheten om at nesten ingen vinner.  Det
  41 ingen forteller deg er at hvis du velger å dele verkene dine, så kan det du
  42 får igjen være svært verdifullt og nesten få evig liv.  Denne bokens
  43 historier er viet dem som risikerer mer enn de få kronene vi betaler for et
  44 lodd, og har i stedet hatt glede av belønningen som kommer fra å følge sin
  45 lidenskap og leve i tråd med sine verdier.
  46   </p><p>
  47     Det handler følgelig ikke om penger. For å kunne fortsette å skape og dele
  48 krever det ofte at man har en viss inntekt. Max Temkin i Cards Against
  49 Humanity sier det best i sin referansestudie: <span class="quote">«<span class="quote">Vi lager ikke vitser og
  50 leker for å tjene penger - vi tjener penger slik at vi kan lage flere vitser
  51 og leke.</span>»</span>
  52   </p><p>
  53     Creative Commons fokuserer på å bygge levende, nyttige allmenninger, med
  54 samarbeid og takknemlighet som drivkraft. Å få på plass samarbeidsfellesskap
  55 er kjernen i vår strategi. Med dette i mente startet Creative Commons dette
  56 bokprosjektet. Med Paul og Sarah i ledelsen, gikk prosjektet i gang med å
  57 definere og fremme de beste åpne forretningsmodellene. Paul og Sarah var
  58 hovedforfatterne til denne boka.
  59   </p><p>
  60     Paul drømmer om en fremtid der nye modeller for kreativitet og nyskapning
  61 overgår den ulikhet og knapphet som i dag viser de verste sidene av
  62 kapitalismen. Han drives av kraften i mellommenneskelige forbindelser i
  63 skapende samarbeidsfellesskap. Han er mer fremsynt enn de fleste, og det har
  64 gjort ham til en bedre pedagog, en innsiktsfull forsker, og også en dyktig
  65 gartner. Han har en rolig, kjølig stemme som formidler en lidenskap som
  66 inspirerer kolleger og fellesskapet.
  67   </p><p>
  68     Sarah er den beste typen advokat - en sann forkjemper som tror på det gode i
  69 mennesket, og på kraften i kollektive handlinger for å forandre verden. I
  70 løpet av det siste året har jeg sett Sarah kjempe med den hjertesorg som
  71 kommer fra å ha investert så mye i en politisk kampanje som ikke endte som
  72 hun hadde håpet. I dag er hun mer bestemt enn noen gang på å leve i tråd med
  73 sine verdier rett fra hjertet. Jeg kan alltid stole på at Sarah er en
  74 pådriver for at Creative Commons skal påvirke - gjøre det viktigste
  75 viktigst. Hun er praktisk, detaljorientert og dyktig. Det er ingen på laget
  76 mitt jeg liker så godt å debattere med.
  77   </p><p>
  78     Som forfatterpar utfylte Paul og Sarah hverandre perfekt. De forsket,
  79 analyserte, argumenterte og jobbet som et lag, noen ganger sammen og noen
  80 ganger hver for seg. De gravde seg ned i forskningen og skrivingen med
  81 lidenskap og nysgjerrighet, og med dyp respekt for det som inngår i å lage
  82 allmenninger og å dele med verden. De var åpne for nye ideer, medregnet
  83 muligheten for at utgangsteoriene deres måtte foredles videre eller kanskje
  84 var helt feil. Det er modig, og det har gitt en bedre bok som er
  85 innsiktsfull, ærlig og nyttig.
  86   </p><p>
  87     Fra begynnelsen av ønsket CC å utvikle dette prosjektet med prinsipper og
  88 verdier for åpent samarbeid. Boken ble finansiert, utviklet, foredlet og
  89 skrevet i åpenhet. Den blir delt åpent med CC BY-SA-lisens, slik at alle kan
  90 bruke, remikse eller tilpasse, med kreditering. Dette er i seg selv et
  91 eksempel på en åpen forretningsmodell.
  92   </p><p>
  93     I løpet av 31 dager i august 2015 organiserte Sarah en Kickstarter-kampanje
  94 for å finansiere grunnfondet for boken. Resten ble finansiert av Creative
  95 Commons sine generøse givere og støttespillere. Til slutt ble den et av de
  96 mest vellykkede bokprosjektene på Kickstarter, med 1600 engasjerte givere,
  97 gjennom to delmål, helt frem. De fleste bidragsyterne var nye tilhengere av
  98 Creative Commons.
  99   </p><p>
 100     Paul og Sarah jobbet åpent gjennom hele prosjektet, publiserte planer,
 101 utkast, referansestudier og analyser, tidlig og ofte, og de engasjerte
 102 miljøer over hele verden med å bidra til å skrive denne boken. Etter hvert
 103 som meningsforskjeller gjorde seg gjeldende og deres individuelle interesser
 104 kom i fokus, delte de seg opp med hver sin individuelle stemme, og besluttet
 105 å holde sine stemmer atskilt i sluttproduktet. Å arbeide på denne måten
 106 krever både ydmykhet og selvtillit, og det har uten tvil gjort <span class="quote">«<span class="quote">Gjort
 107 med Creative Commons</span>»</span> til et bedre prosjekt.
 108   </p><p>
 109     De som jobber og deler i allmenningen er ikke typiske skapere. De er del av
 110 noe større enn seg selv, de gir oss alle en dyptgående gave. Det de får
 111 igjen er takknemlighet og et fellesskap.
 112   </p><p>
 113     Jonathan Mann, som er presentert i denne boken, skriver én sang om dagen. Da
 114 jeg kontaktet han for å be ham skrive en sang til
 115 folkefinansieringskampanjen (og tilby seg selv som en kronerullingspost
 116 deri), stilte han umiddelbart opp. Hvorfor?  Fordi allmenningens kjerne er
 117 samarbeid, og gemenskap dens nøkkelverdi, og fordi CC-lisensene har hjulpet
 118 så mange å dele med et verdensomspennende publikum på egne premisser.
 119   </p><p>
 120     Sarah skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Innsats gjort med Creative Commons blomstrer opp når
 121 fellesskap bygges opp rundt det som gjøres. Dette kan innebære et fellesskap
 122 som samarbeider om å lage noe nytt, eller det kan ganske enkelt være en
 123 samling likesinnede som blir kjent med hverandre og samles om en felles
 124 interesse eller tro. Til en viss grad gir det å gjøre noe med Creative
 125 Commons automatisk et visst element av fellesskap, ved å bidra til å treffe
 126 likesinnede som gjenkjenner og trekkes mot verdiene som bruken av CC
 127 symboliserer.</span>»</span> Den andre musikeren som profileres i boken, Amanda
 128 Palmer, ville sikkert lagt til dette fra referansestudien om henne:
 129 <span class="quote">«<span class="quote">Det finnes ikke noe mer tilfredsstillende mål enn å oppleve at noen
 130 forteller deg at det du gjør virkelig er verdifullt for dem.</span>»</span>
 131   </p><p>
 132     Dette er ingen typisk bok om bedriftsøkonomi. De som er på jakt etter en
 133 oppskrift eller en kjøreplan kan nok bli skuffet. Derimot vil de som ønsker
 134 å bidra til et sosiale mål, bygge noe stort gjennom samarbeid, eller bli med
 135 i et kraftig og voksende verdenssamfunn, bli fornøyd. Gjort med Creative
 136 Commons tilbyr et verdensendrende sett tydelig artikulerte verdier og
 137 prinsipper, noen viktige verktøy til utforskning av egne
 138 forretningsmuligheter, og to dusin doser ren inspirasjon.
 139   </p><p>
 140     I en artikkel i Stanford Law Review i 1996, <span class="quote">«<span class="quote">The Zones of
 141 Cyberspace</span>»</span>, skrev CC-grunnleggeren Lawrence Lessig:
 142 <span class="quote">«<span class="quote">Kyberrommet er et sted. Folk bor der. De opplever alle mulige ting
 143 som de også opplever i den virkelige verden, i Kyberrommet. Og noen opplever
 144 enda mer. De opplever ikke dette som isolerte individer, som spillere i et
 145 høyteknologisk dataspill; De opplever det i grupper, i fellesskap, blant
 146 fremmede, blant mennesker de lærer å kjenne og noen ganger sette pris
 147 på.</span>»</span>
 148   </p><p>
 149     Jeg er utrolig stolt av at Creative Commons klarer å utgi denne boken om de
 150 mange fellesskapene som vi har lært å kjenne og like. Jeg er takknemlig
 151 overfor Paul og Sarah for deres kreativitet og innsikt, og overfor de
 152 globale fellesskapene som har hjulpet oss med å bringe den til deg. Som
 153 CC-styremedlem Johnathan Nightingale ofte sier: <span class="quote">«<span class="quote">Alt er laget av
 154 mennesker.</span>»</span>
 155   </p><p>
 156     Dette er den sanne verdien av det som er gjort med Creative Commons.
 157   </p><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
 158     \textit{ Ryan Merkley, Daglig leder, Creative Commons}
 159     \end{flushright}</td></tr></table></div></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="introduction"></a>Introduksjon</h1></div></div></div><p>
 160     Denne boken viser verden hvor godt deling kan tjene i forretningsøyemed, med
 161 en ny vri.
 162   </p><p>
 163     Vi startet prosjektet for å utforske hvordan skapere, organisasjoner og
 164 firmaer tjener penger på det de gjør når de deler arbeidet sitt med Creative
 165 Commons-lisenser. Målet var ikke å identifisere en formel for
 166 forretningsmodeller som gjør bruk av Creative Commons, men i stedet å samle
 167 friske idéer og dynamiske eksempler som inspirerer nye, innovative modeller
 168 og som hjelper andre å bygge videre på det som allerede fungerer. I
 169 begynnelsen formulerte vi våre undersøkelser med kjente
 170 forretningsbegreper. Vi laget et <span class="quote">«<span class="quote">åpent
 171 forretningsmodell-rammeverk</span>»</span>, et interaktivt og nettbasert verktøy,
 172 for å hjelpe folk med å utforme og analysere sine forretningsmodeller.
 173   </p><p>
 174     Med raus finansiering fra folkefinansens lommer, gikk vi løs på dette
 175 prosjektet, først ved å identifisere og velge ut en gruppe skapere fra den
 176 store bredden av organisasjoner og bedrifter som gjør bruk av Creative
 177 Commons på en gjennomført måte - det vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">Gjort på Creative
 178 Commons-måten</span>»</span>. Gjennom intervjuer fikk vi skrevet ned historiene
 179 deres, analyserte det vi hørte, og gjorde til sist dypdykk i litteraturen.
 180   </p><p>
 181     Mens vi gjorde våre undersøkelser, skjedde det noe interessant. Rammen av
 182 vår forståelse for arbeidet passet ikke med historiene vi hørte.
 183   </p><p>
 184     De vi intervjuet var ikke typiske bedrifter som selger til forbrukere i
 185 søken etter størst mulig overskudd og bedre bunnlinje. I stedet delte de for
 186 å gjøre verden til et bedre sted, ved å skape relasjoner og fellesskap rundt
 187 delte verk, samt skapte inntekter ikke for ubegrenset vekst, men for å holde
 188 liv i det de drev med.
 189   </p><p>
 190     Ofte likte de ikke å høre sitt virke beskrevet som en <span class="quote">«<span class="quote">åpen
 191 forretningsmodell</span>»</span>. Deres gjøremål var noe mer enn det. Noe
 192 annet. Noe som ikke bare ga økonomisk verdi, men også sosial og kulturell
 193 verdi.  Noe som involverte mellommenneskelige forbindelser.  Å  gjøre noe
 194 med Creative Commons er ikke <span class="quote">«<span class="quote">slik vi vanligvis gjør det</span>»</span>.
 195   </p><p>
 196     Vi måtte revurdere måten vi oppfattet dette prosjektet. Og det skjedde ikke
 197 over natten. Vi dokumenterte våre tanker fra høsten 2015 og hele 2016 i
 198 bloggposter på Medium og med regelmessige oppdateringer til våre
 199 folkefinansieringsstøttespillere. Utkast av enkeltstudier, med påfølgende
 200 analyse ble også delt, og ga opphav til uvurderlige endringsforslag,
 201 tilbakemeldinger og råd. Vår tenkning endret seg dramatisk i løpet av
 202 halvannet år.
 203   </p><p>
 204     Til glede for oss som startet den, har våre to ulike tilnærminger ført til
 205 gjensidig læring gjennom hele prosessen.  Sluttresultatet er mye rikere enn
 206 det ville vært hvis én av oss gjennomførte prosjektet alene.  Vi har søkt å
 207 beholde våre stemmer i skriveprosessen, og du vil kjenne igjen våre ulike og
 208 utfyllende tilnærminger etter hvert som du leser igjennom delene hver av oss
 209 har skrevet.
 210   </p><p>
 211     Bokens to hoveddeler kan leses i sin helhet fra start til slutt, eller
 212 kapittelvis hver for seg.
 213   </p><p>
 214     I første del fører Paul i pennen en oversikt som begynner med det store
 215 bildet: Historisk bakgrunn for den digitale allmenning, i beskrivelsen av de
 216 tre måtene samfunnet håndterer ressurser og deler inntekter: Allmenningen,
 217 markedet og staten. Han tar til orde for tenkning utover næringsvirksomhet
 218 og markedsbegreper, og formulerer godt sitt syn på deling og utvidelse av
 219 den digitale allmenning.
 220   </p><p>
 221     Oversikten utvides i Sarahs kapittel i en vurdering av hva det betyr å
 222 lykkes når en gjør noe med Creative Commons. Selv om det å tjene penger er
 223 en del av bildet, så er det de felleskapsrettede verdiene og de menneskelige
 224 forbindelsene som gjør deling virkelig meningsfylt. Denne delen beskriver
 225 hvordan skaperne, organisasjoner og bedriftene vi intervjuet, skaffer
 226 inntekter, hvordan de videre fremmer allmenne interesser og realiserer sine
 227 verdier, og hvordan de knytter forbindelser med folk de deler med.
 228   </p><p>
 229     Og som avslutning av første del, har vi en kort bit som forklarer de ulike
 230 Creative Commons-lisensene. Vi snakker om misforståelsen om at de mer
 231 restriktive lisensene - de som er nærmest <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
 232 reservert</span>»</span>-modellen i tradisjonell opphavsrett - er den eneste måten
 233 å tjene penger på.
 234   </p><p>
 235     Bokens intervjupregede andre del er historien om aktører, bedrifter og
 236 organisasjoner, tjuefire i tallet. Spørsmålene ble stilt av oss begge, og
 237 skrivingen av profilene deretter fordelt oss imellom.
 238   </p><p>
 239     Vi er selvfølgelig glade for å gjøre boken tilgjengelig med Creative Commons
 240 Navngivelse-Del på samme vilkår (CC-BY-SA). Kopiér, distribuer, oversett,
 241 tilpass til lokale forhold, og bygg gjerne videre på dette verket.
 242   </p><p>
 243     Denne boka har forandret og inspirert oss. Måten vi nå betrakter og tenker
 244 om hva det betyr å <span class="quote">«<span class="quote">gjøre med Creative Commons</span>»</span> er
 245 ugjenkallelig endret. Vi håper denne boken inspirerer deg og ditt selskap
 246 til å bruke Creative Commons, og dermed bidra til å endre vårt økonomiske
 247 system og verden til det bedre.
 248   </p><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
 249     \textit{ Paul og Sarah }
 250     \end{flushright}</td></tr></table></div></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="notas-esp"></a>Om den norske oversettelsen</h1></div></div></div><p>Internett ble i sin tid utformet for å bringe mennesker sammen
 251   og gjøre kunnskap fritt tilgjengelig for alle. Den frie delen av
 252   internett har forandret verden for godt og forbedret livene til
 253   milliarder av mennesker. Weben ble opprinnelig laget for å være en
 254   digitale allmenning hvor alle kunne delta på like vilkår. I denne
 255   digitale allmenningen spiller Creative Commons en helt avgjørende
 256   rolle for å sikre at alt fra kunstnere, lærerer, elever, bedrifter
 257   og offentlige virksomheter kan dele sine verk på en trygg og god
 258   måte.</p><p>Hvis du ønsker å lære mer om digital delingskultur og Creative
 259   Commons er dette en bok som både vil inspirere og gi grunnleggende
 260   innsikt.</p><p>Forfatterne Paul Stacey og Sarah Hinchliff Pearson gir gjennom
 261   boken svært gode eksempler på hvordan skapere, organisasjoner og
 262   bedrifter tjener penger på det de gjør når de deler arbeidet sitt med
 263   Creative Commons-lisenser. Et annet veldig viktig budskap som går
 264   igjen som en rød tråd er at det for mange ikke først og fremst handler
 265   om å tjene penger.  Noen ganger handler ganske enkelt om å løse et
 266   problem, andre ganger om å bidra i en kreativ prosess for å skape
 267   noe som andre kan ha glede av.  Fellesnevneren er at det alltid
 268   handler om å være åpen og inkluderende - og det handler alltid om å
 269   dele.</p><p>Oversettelsen av denne boken er i seg selv et produkt av den
 270   samme drivkraften hos mennesker som ønsker å bidra til å spre
 271   budskapet om en global delingskultur til lesere i Norge.</p><p>Da Gunnar Wolf annonserte at han trengte hjelp med å oversette
 272   denne boken til spansk, meldte min gode venn Petter Reinholdtsen seg
 273   som koordinator. Prosjektet resulterte da også i denne oversettelsen
 274   til norsk som du nå sitter å leser. Petter har over flere tiår vært
 275   en av de mest markante bidragsyterne i det norske fri
 276   programvare-miljøet og hadde allerede to bokutgivelser (Fri Kultur
 277   av Lawrence
 278   Lessig<a href="#ftn.idm115" class="footnote" name="idm115"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
 279   og Håndbok for Debian-administratoren av Raphael Hertzog med
 280   flere<a href="#ftn.idm118" class="footnote" name="idm118"><sup class="footnote">[2]</sup></a>)
 281   på sin merittliste. Denne boken ville aldri sett dagens lys uten
 282   hans imponerende drivkraft og pågangsmot.</p><p>Petter har på ingen måte vært alene om dette
 283   prosjektet. Ole-Erik Yrvin, Ingrid Yrvin, Allan Nordhøy, Thomas
 284   Gramstad og Sylvia Johnsen har alle bidratt med utallige
 285   dugnadstimer. På vegne av Creative Commons Norge vil jeg takke hver
 286   enkelt bidragsyter. Dette prosjektet er et inspirerende eksempel på
 287   at delingskulturen også har godt fotfeste her i Norge.</p><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
 288     \textit{ Christer Solheim Gundersen,
 289   Leder, Creative Commons Norge
 290   }
 291     \end{flushright}</td></tr></table></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm115" class="footnote"><p><a href="#idm115" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a><a class="ulink" href="http://free-culture.cc/remixes/" target="_top">http://free-culture.cc/remixes/</a></p></div><div id="ftn.idm118" class="footnote"><p><a href="#idm118" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a><a class="ulink" href="https://debian-handbook.info/get/#norwegian" target="_top">https://debian-handbook.info/get/#norwegian</a></p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="the-big-picture"></a>Del I. Det store bildet</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#the-new-world-of-digital-commons">1. Den digitale allmennings nye verden</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#how-to-be-made-with-creative-commons">2. Hvordan være gjort med Creative Commons</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-creative-commons-licenses">3. Creative Commons-lisensene</a></span></dt></dl></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="the-new-world-of-digital-commons"></a>Kapittel 1. Den digitale allmennings nye verden</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-commons-the-market-and-the-state">Allmenningen, markedet, og staten</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-four-aspects-of-a-resource">De fire aspektene ved en ressurs</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-short-history-of-the-commons">En kort historie om allmenningen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-digital-revolution">Den digitale revolusjonen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-birth-of-creative-commons">Creative Commons blir til</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-changing-market">Markedet i forandring</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#benefits-of-the-digital-commons">Fordelene med en digital allmenning</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#our-case-studies">Våre referansestudier</a></span></dt></dl></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
 292     \textit{ Paul Stacey}
 293     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
 294       Jonathan Rowe beskriver elegant allmenningen som <span class="quote">«<span class="quote">luften og havet,
 295 nettverket av arter, villmark og rennende vann - alle er deler av
 296 allmenningen. Det samme er språk og kunnskap, fortau og torg, historier fra
 297 barndommen og demokratiske prosesser. Noen deler av allmenningen er naturens
 298 gaver, andre er resultat av menneskelig innsats. Noen er nye, som Internett;
 299 andre like eldgamle som jord og kalligrafi.</span>»</span><a href="#ftn.idm134" class="footnote" name="idm134"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
 300     </p><p>
 301       I <span class="quote">«<span class="quote">Gjort med Creative Commons</span>»</span> fokuserer vi på nåværende æras
 302 digitale allmenning, en allmenningen av menneskeskapte arbeider. Denne
 303 allmenningen går på tvers av en rekke områder, inkludert kulturarv,
 304 utdanning, forskning, teknologi, kunst, design, litteratur, underholdning,
 305 forretning og data. Menneskeskapte verk innen alle disse områdene er i
 306 stadig større grad digitale.  Internett er en type global, digital
 307 allmenning. Personer, organisasjoner og bedrifter vi trekker frem i våre
 308 referansestudier bruker Creative Commons til deling av sine ressurser på
 309 Internett.
 310     </p><p>
 311       Allmenningen handler ikke bare om delte ressurser, men også om sosial
 312 praksis og verdiene som igjen styrer den. En ressurs er et substantiv, men
 313 allmenngjøring - å legge ressursen inn i allmenningen - er et
 314 verb.<a href="#ftn.idm139" class="footnote" name="idm139"><sup class="footnote">[4]</sup></a> Produsentene, organisasjonene og
 315 bedriftene vi profilerer er alle engasjert i allmenngjøring. Deres bruk av
 316 Creative Commons gjør dem delaktig i den sosiale gjennomføringen av
 317 allmenngjøring, administrering av ressurser kollektivt i et
 318 brukerfellesskap.<a href="#ftn.idm141" class="footnote" name="idm141"><sup class="footnote">[5]</sup></a> Allmenngjøring styres
 319 av et sett verdier og normer som balanserer fordelene og ulempene for
 320 bedriften med dem for fellesskapet. Særlig vekt er lagt til rettferdig
 321 tilgang, bruk og bærekraft.
 322     </p><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-commons-the-market-and-the-state"></a>Allmenningen, markedet, og staten</h2></div></div></div><p>
 323         Historisk har det vært tre måter å administrere ressurser og fordele verdier
 324 på: Allmenningen (håndtert kollektivt), staten (dvs. myndighetene) og
 325 markedet - med de siste to som dominerende per 2017.<a href="#ftn.idm146" class="footnote" name="idm146"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
 326       </p><p>
 327         Organisasjonene og bedriftene i våre referansestudier er unike i måten de
 328 deltar i allmenningen mens de fortsatt er engasjert i markedet og/eller
 329 staten. Omfanget av engasjement mot marked og stat varierer. Noen opererer
 330 primært som allmenning hvis virke uten eller i liten grad er avhengig av
 331 markedet eller staten.<a href="#ftn.idm149" class="footnote" name="idm149"><sup class="footnote">[7]</sup></a> Andre er i
 332 høyeste grad en del av markedet eller staten, og avhenger av dem for sin
 333 finansielle bærekraft. Alle fungerer som hybrider, som kombinerer
 334 allemannseiets normer med dem som gjelder for markedet eller staten.
 335       </p><p>
 336         Figur <a class="xref" href="#fig-1" title="Figur 1.1. En bedrifts varierende grad av engasjement i allemannseie, staten og markedet.">1.1</a> skildrer hvordan en
 337 bedrift kan ha varierende grad av engasjement med allemannseie, staten og
 338 markedet.
 339       </p><p>
 340         Noen av våre referansestudier er simpelthen allemannseie, og har lite eller
 341 intet engasjement med og i offentlig sektor. En fremstilling av disse
 342 løsningene ville vist tilknytningen til staten i offentlig sektor som
 343 forbilledlig liten, eller til og med fraværende. Andre referansestudier er
 344 primært markedsbaserte med kun en liten fot i allemannseiet. I en
 345 fremstilling av disse løsningene ville engasjementet i markedet være stort
 346 og allemannseiet lite. I hvilken grad en bedrift ser seg selv som
 347 hovedsakelig av én type eller en annen, påvirker hvordan normene de styrer
 348 etter er fordelt.
 349       </p><p>
 350         Alle i våre referansestudier tjener nok penger til å holde det gående og å
 351 være bærekraftig. Penger kommer hovedsakelig fra markedet. Det er
 352 utfordrende å finne måter å generere inntekter på, når man holder seg til
 353 kjerneverdiene i allemannseie (vanligvis uttrykt i
 354 formålbeskrivelser). Administrering av samhandling og engasjement mellom
 355 allemannseiet og markedet krever gode håndgrep, en fingerspissfølelse for
 356 verdigrunnlaget, og evnen til å kombinere det beste fra begge.
 357       </p><p>
 358         Staten har en viktig rolle å spille i å fremme aksept og bruk av
 359 allemannseie. Statlige programmer og finansiering kan bevisst bidra til å
 360 bygge allemannseier. Utover bevilgninger, lovgivning og regler om
 361 eiendomsrett, kan både opphavsrett, forretningsvirksomhet og finansiering,
 362 være utformet for å fremme allemannseie.
 363       </p><div class="figure"><a name="fig-1"></a><p class="title"><b>Figur 1.1. En bedrifts varierende grad av engasjement i allemannseie, staten og
 364 markedet.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-enterprise-engagement.svg" width="100%" alt="En bedrifts varierende grad av engasjement i allemannseie, staten og markedet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
 365         Det er nyttig for alle å forstå hvordan allemannseie, markedet og staten
 366 håndterer ressurser på ulike måter, og ikke bare for dem som anser seg selv
 367 som hovedsakelig et allemannseie. For bedrifter eller offentlige
 368 organisasjoner som ønsker å engasjere seg i, og å bruke allemannseie, så vil
 369 det å vite hvordan allemannseiet fungerer være til hjelp for å finne den
 370 beste måten for å gjøre dette på. Deltagelse i og bruk av allemannseiet på
 371 samme måte som med markedet eller med staten, er ikke en vinnende strategi.
 372       </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-four-aspects-of-a-resource"></a>De fire aspektene ved en ressurs</h2></div></div></div><p>
 373         Elinor Ostrom utviklet som en del av sitt Nobelprisvinnende arbeid et
 374 rammeverk for analyse av hvordan naturressurser administreres i en
 375 allmenning.<a href="#ftn.idm167" class="footnote" name="idm167"><sup class="footnote">[8]</sup></a> Hennes rammeverk vurderte
 376 ting som biofysiske karakteristikker ved fellesressurser, samfunnets aktører
 377 og samhandlingene mellom dem, imellom uformelle regler-i-bruk, og
 378 resultater. Dette rammeverket er forenklet og generalisert i dette kapitlet
 379 for bruk i allemannseie, markedet og staten.
 380       </p><p>
 381         For å sammenligne og vise kontraster i måter allemannseie, markedet, og det
 382 offentlige arbeider, la oss se på fire sider ved ressursadministrasjon:
 383 Ressursens karakteristika, de involverte personene og den prosessen de
 384 nyttegjør seg, normer og regler de utvikler for å styre bruken, og til slutt
 385 den faktiske ressursbruken sammen med resultatene av denne bruken (se figur
 386 <a class="xref" href="#fig-2" title="Figur 1.2. Fire aspekter ved ressursforvaltning">1.2</a>).
 387       </p><div class="figure"><a name="fig-2"></a><p class="title"><b>Figur 1.2. Fire aspekter ved ressursforvaltning</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-four-ascpects-resource-management.svg" width="100%" alt="Fire aspekter ved ressursforvaltning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="characteristics"></a>Karakteristika</h3></div></div></div><p>
 388           Ressurser har spesielle egenskaper eller attributter som påvirker bruken av
 389 dem. Noen ressurser er naturlige; andre er menneskeskapt. Og - av betydning
 390 for dagens felleseie - ressurser kan være fysiske eller digitale, noe som
 391 påvirker det iboende ressurspotensialet.
 392         </p><p>
 393           Fysiske ressurser er begrensede. Hvis jeg har en fysisk ressurs og gir den
 394 til deg, har jeg den ikke lenger. Når en ressurs er fjernet og brukt, blir
 395 tilbudet knapt eller utarmet. Knapphet kan føre til konkurranse og
 396 rivalisering om ressursen. Tiltak gjort med Creative Commons er vanligvis
 397 digitalt betinget, men noen av våre referansestudier viser også til
 398 produksjon av ressurser i fysisk form. Kostnadene ved å produsere og
 399 distribuere et fysisk gode, krever vanligvis at man har med markedet å
 400 gjøre.
 401         </p><p>
 402           Fysiske ressurser utarmes, er eksklusive, og tevles om. Digitale ressurser,
 403 derimot, er uutømmelige, ikke-eksklusive, og maner ikke til
 404 rivalisering. Hvis jeg deler en digital ressurs med deg, har vi begge
 405 ressursen. Å gi den til deg betyr ikke at jeg ikke lenger har den. Digitale
 406 ressurser kan lages i det uendelige, kopieres og distribueres uten å bli
 407 uttømt, og til en kostnad nær null. Overflod i stedet for knapphet er en
 408 iboende karakteristikk ved digitale ressurser.
 409         </p><p>
 410           At de digitale ressursene er uuttømmelige, ikke-eksklusive og
 411 ikke-rivaliserende, betyr at reglene og normene for å håndtere dem kan (og
 412 bør) være forskjellige fra hvordan fysiske ressurser håndteres. Det er dog
 413 ikke alltid tilfellet. Digitale ressurser har ofte en tillagt kunstig
 414 knapphet ved seg. Å plassere digitale ressurser i allmenningen gjør dem
 415 derimot gratis og tilgjengelig i overflod.
 416         </p><p>
 417           Vi fant at våre referansestudier ofte håndtere hybrid-ressurser, som
 418 begynner som digitale, med muligheter for å bli omgjort til en fysiske
 419 ressurs. Den digitale boken kan trykkes på papir og gjøres til en fysisk
 420 bok. Et data-tegnet møbeldesign kan produseres fysisk i tre. Den fysiske
 421 konverteringen har alltid kostnader ved seg. De digitale ressursene
 422 administreres ofte på en fri og åpen måte, men det kreves penger for å
 423 konvertere en digital ressurs til noe fysisk.
 424         </p><p>
 425           Utover denne idéen med fysisk sett opp mot det digitale, forstår
 426 allmenninger, markedet og staten ressurser forskjellig (se figur <a class="xref" href="#fig-3" title="Figur 1.3. Hvordan markedet, allemannseie og staten oppfatter ressurser.">1.3</a>). Markedet ser ressurser som
 427 private varer, goder for salg - som gir verdi. Staten ser ressurser som
 428 offentlige goder som gir verdi til innbyggere. Allmenninger ser ressurser
 429 som felles goder, som utgjør en felles rikdom som strekker seg utover
 430 landets grenser, og videreformidles uforminsket eller i forbedret form til
 431 fremtidige generasjoner.
 432         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="people-and-processes"></a>Folk og prosesser</h3></div></div></div><p>
 433           I allemannseie, markedet og staten brukes ulike mennesker og prosesser til
 434 administrering av ressurser. Prosessene som brukes definerer både hvem som
 435 har innflytelse og hvordan en ressurs håndteres.
 436         </p><p>
 437           I staten utgår en regjering fra folkevalgte ansvarlige for
 438 ressurshåndteringen på vegne av folket. Innbyggerne som produserer og bruker
 439 disse ressursene er ikke direkte involvert; i stedet er ansvaret lagt i
 440 hendene til regjeringen. Statlige departementer og avdelinger bemannet av
 441 offentlige tjenestemenn setter opp budsjetter, gjennomfører programmer og
 442 administrerer ressurser basert på regjeringens prioriteringer og prosedyrer.
 443         </p><p>
 444           I markedet er de involverte produsenter, kjøpere, selgere og
 445 forbrukere. Bedrifter fungerer som mellomledd mellom dem som produserer
 446 ressurser og dem som konsumerer eller bruker dem. Markedets prosesser søker
 447 å hente ut så mye verdi fra ressurser som mulig. Ressurser håndteres som en
 448 handelsvare i markedet, ofte masseprodusert, og selges til forbrukere på
 449 grunnlag av en betalingstransaksjon.
 450         </p><p>
 451           I motsetning til staten og markedet, håndteres ressurser i en allmenning mer
 452 direkte av de involverte.<a href="#ftn.idm194" class="footnote" name="idm194"><sup class="footnote">[9]</sup></a> De som lager
 453 menneskeproduserte ressurser kan legge dem i felleseiet ut fra på deres eget
 454 ønske. Det kreves ingen tillatelse fra staten eller markedet. Alle kan ta
 455 del i allmenningen og selv bestemme seg for hvor mye de ønsker å involvere
 456 seg - som bidragsyter, bruker eller administrator. De involverte er ikke
 457 bare dem som oppretter og bruker ressurser, men også dem som påvirkes av
 458 resultatet ved bruk. Hvem du er, påvirker hva du har å si, hvilke handlinger
 459 du kan utføre, og rekkevidden av dine beslutninger. I allmenningen er det
 460 fellesskapet som helhet som administrerer ressursene. Ressurser lagt inn i
 461 felleseiet ved bruk av Creative Commons krever at brukerne navngir den
 462 opprinnelige skaperen. Å vite hvem personen bak en ressurs er, gjør
 463 fellesskapseie mindre anonymt og mer personlig.
 464         </p><div class="figure"><a name="fig-3"></a><p class="title"><b>Figur 1.3. Hvordan markedet, allemannseie og staten oppfatter ressurser.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-resource-view.svg" width="100%" alt="Hvordan markedet, allemannseie og staten oppfatter ressurser."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="norms-and-rules"></a>Normer og regler</h3></div></div></div><p>
 465           De sosiale samhandlingene mellom mennesker, og prosessene brukt av staten,
 466 markedet og allemannseie, utvikler sosiale normer og regler. Disse normene
 467 og reglene definerer tillatelser, tildeler rettigheter og løser disputter.
 468         </p><p>
 469           Statlig myndighet er underlagt nasjonale regelverk. Normer knyttet til
 470 prioriteringer og beslutningsprosesser defineres av folkevalgte og
 471 parlamentariske prosedyrer. Statlige føringer uttrykkes gjennom politiske
 472 vedtak, lover og regler. Staten påvirker normer og regler for markedet og
 473 allemannseie gjennom de reglene som lages.
 474         </p><p>
 475           Markedets normer påvirkes av økonomi og konkurranse om knappe
 476 ressurser. Markedsreguleringene omfatter eierforhold, virksomheter og
 477 økonomiske lover definert av staten.
 478         </p><p>
 479           Som med markedet, kan en allmenning påvirkes av offentlig praksis,
 480 forskrifter og lover. Normer og regler for et allemannseie er i det store og
 481 hele definert av det. De veier individuelle kostnader og fordeler - mot
 482 kostnader og fordeler for hele felleseiet. Det tas ikke bare hensyn til
 483 økonomisk effektivitet, men også egenkapital og bærekraftighet.<a href="#ftn.idm209" class="footnote" name="idm209"><sup class="footnote">[10]</sup></a>
 484         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="goals"></a>Mål</h3></div></div></div><p>
 485           Kombinasjonen av forhold vi har diskutert så langt - de iboende egenskapene,
 486 folk, prosesser, normer og regler - former bruken av ressursene, som også
 487 svarer til målene til stat, marked og allmenning.
 488         </p><p>
 489           I markedet fokuseres det på å maksimere nytten av en ressurs. Hva vi betaler
 490 for varene vi forbruker, sees som et objektivt mål på den nytten de
 491 gir. Målet blir da å maksimere den totale økonomiske
 492 pengeverdien.<a href="#ftn.idm215" class="footnote" name="idm215"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Forbrukte enheter forstås
 493 som salg, inntekter, fortjeneste og vekst, alle disse måter å måle markedet
 494 på.
 495         </p><p>
 496           Staten tar sikte på balansering av økonomi opp mot sine innbyggeres sosiale
 497 og kulturelle behov i sin bruk og administrasjon av
 498 ressurser. Helsetjenester, utdanning, jobb, miljø, transport, sikkerhet, arv
 499 og rettferdighet er alle fasetter av et sunt samfunn, og staten bruker sine
 500 ressurser i oppnåelsen av disse. Statlige mål gjenspeiles i mål på
 501 livskvalitet.
 502         </p><p>
 503           I allmenningen er målet å maksimere tilgang, egenkapital, distribusjon,
 504 deltakelse, nyskaping og bærekraft. Suksess kan måles i hvor mange personer
 505 som har tilgang til, og bruker en ressurs; kjønnsfordeling, inntekt og hvor
 506 de holder til; om et fellesskap utvider og forbedrer de ressurser som lages;
 507 og om ressursene brukes på nyskapende måter som gir personlige og sosiale
 508 goder.
 509         </p><p>
 510           Som hybridkombinasjoner av allemannseie og marked eller stat, avhenger
 511 suksessen og bærekraften i alle våre referansestudier av tiltakenes evne til
 512 å strategisk bruke og balansere disse ulike aspektene ved
 513 ressurshåndteringen sin.
 514         </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-short-history-of-the-commons"></a>En kort historie om allmenningen</h2></div></div></div><p>
 515         Å bruke allmenning i håndtering av ressurser er en del av et langt historisk
 516 løp. I det moderne samfunn dominerer markedet og staten diskusjonen om
 517 hvordan ressurser best håndteres. Sjelden blir allemannseie i det hele tatt
 518 vurdert som et alternativ. Allemannseie har i stor grad funnet veien ut av
 519 bevissthet og omtanke. Det finnes ingen nyheter eller taler om allmenningen.
 520       </p><p>
 521         At mer enn 1,1 milliarder ressurser er lisensiert Creative Commons verden
 522 over, indikerer en grasrotbevegelse i retning av allemannseie. Allmenningen
 523 blomstrer igjen. For å forstå motstandsdyktigheten i slikt eie, og den
 524 pågående fornyelsen, er det nyttig å vite noe om dens historie.
 525       </p><p>
 526         I århundrer håndterte urfolk og førindustrielle samfunn ressurser, inkludert
 527 vann, mat, brensel, vanningsanlegg, fisk, vilt og mange andre ting,
 528 kollektivt i felleseie.<a href="#ftn.idm226" class="footnote" name="idm226"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Det var intet
 529 marked, ingen verdensøkonomi. Staten, i form av herskere, påvirket
 530 allmenningene, men kontrollerte dem ikke. Direkte sosial deltakelse i en
 531 allmenning var primært måten ressurser ble styrt på og behov møtt. (Figur
 532 <a class="xref" href="#fig-4" title="Figur 1.4. I det førindustrielle samfunnet.">1.4</a> illustrerer allemannseie i
 533 forhold til stat og marked.)
 534       </p><div class="figure"><a name="fig-4"></a><p class="title"><b>Figur 1.4. I det førindustrielle samfunnet.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-preindustrialized-society.svg" width="100%" alt="I det førindustrielle samfunnet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
 535         Fulgt av en lang historie der staten (et monarki eller en makthaver) overtar
 536 allmenningen til egne formål. Dette kalles innkapsling av
 537 allemannseie.<a href="#ftn.idm237" class="footnote" name="idm237"><sup class="footnote">[13]</sup></a> I gamle dager ble
 538 <span class="quote">«<span class="quote">almuen</span>»</span> kastet ut fra eiendommene, gjerder og hekker reist,
 539 lover vedtatt og sikringstiltak satt opp for å forby adgang.<a href="#ftn.idm240" class="footnote" name="idm240"><sup class="footnote">[14]</sup></a> Gradvis ble ressursene statens eiendom, og staten
 540 ble det primære verktøy for styring av disse ressursene. (Se figur <a class="xref" href="#fig-5" title="Figur 1.5. Allemannseiet er gradvis erstattet av staten.">1.5</a>).
 541       </p><p>
 542         Eierskap til land, vann og vilt ble distribuert til den herskende familien
 543 og politisk utvalgte. Vanlige borgere ble fordrevet fra landområdene og
 544 flyttet til byer. Med fremveksten av den industrielle revolusjonen ble
 545 landområder og ressurser solgt til bedrifter for å støtte
 546 produksjon. Folkevalgte forsamlinger tok etter hvert over fra
 547 monarkier. Vanlige borgere ble arbeidere som tjente penger ved å betjene
 548 maskiner i industrien. Finans, virksomheter og eiendomsrett ble omdannet av
 549 regjeringene til å støtte markeder, vekst og produktivitet. Over tid ga
 550 tilgang til markedsproduserte varer økende levestandard, bedre helse og
 551 utdanning. Figur <a class="xref" href="#fig-6" title="Figur 1.6. Hvordan markedet, staten og allemannseiet ser ut i dag.">1.6</a> viser
 552 hvordan markedet i dag er hovedmåten for ressurshåndtering.
 553       </p><div class="figure"><a name="fig-5"></a><p class="title"><b>Figur 1.5. Allemannseiet er gradvis erstattet av staten.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-commons-superseded-by-state.svg" width="100%" alt="Allemannseiet er gradvis erstattet av staten."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
 554         Verden gjennomgår turbulente tider. Fordelene med markedet har blitt
 555 motvirket av ulik fordeling og rovdrift.
 556       </p><p>
 557         Overutnyttelse var tema for Garrett Hardins innflytelsesrike essay om
 558 <span class="quote">«<span class="quote">Allmenningens tragedie</span>»</span>, publisert i Science i 1968. Hardin
 559 hevder at alle i et allemannseie søker å maksimere personlig vinning, og vil
 560 fortsette å gjøre det selv når allmenningens grenser er nådd. Felleseiet
 561 blir så, tragisk nok, utarmet til et punkt der det ikke tjener noen. Hardins
 562 essay ble allment akseptert som en økonomisk sannhet og en begrunnelse for
 563 privat eiendom og frie markeder.
 564       </p><p>
 565         Det er dog en alvorlig mangel med Hardins <span class="quote">«<span class="quote">Allmenningens
 566 tragedie</span>»</span> - det er fiksjon. Hardin studerer ikke faktisk hvordan
 567 virkelige allmenninger fungerer. Elinor Ostrom vant Nobelprisen i økonomi i
 568 2009 for sitt arbeid for sin studie av allemannseier verden over. Ostroms
 569 arbeid viser at naturressurs-allmenninger kan forvaltes med gode resultater
 570 av lokalsamfunn uten regulering fra sentrale myndigheter eller
 571 privatisering. Regjeringen og privatisering er ikke de eneste to
 572 valgene. Det er en tredje vei: Styring av mennesker, der de som påvirkes
 573 direkte er direkte involvert. Naturressurser har en regional
 574 tilhørighet. Folk i regionen er mest fortrolig med naturressursene, har den
 575 mest direkte relasjonen, og en historie knyttet til dem, og er derfor best
 576 plassert for å administrere dem. Ostroms tilnærming til styringen av
 577 naturressurser brøt med konvensjonen; hun innså betydningen av felleseie som
 578 et alternativ til markedet, eller staten for løsning av oppgaver med
 579 problemløsning som krever felles innsats.<a href="#ftn.idm257" class="footnote" name="idm257"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
 580       </p><p>
 581         Hardin mislyktes i å vurdere den faktiske sosiale dynamikken ved
 582 allmenningen. Hans modell antok at folk i allemannseier handler uavhengig av
 583 hverandre, i ren egeninteresse, uten interaksjon eller hensyn til andre. Som
 584 Ostrom fant, i virkeligheten, er det å håndtere felles ressurser sammen, noe
 585 som danner et fellesskap og oppfordrer til meningsutveksling. Dette skaper
 586 naturligvis normer og regler som hjelper folk å arbeide sammen, og sikre et
 587 bærekraftig felleseie. Paradoksalt nok, mens Hardins essay kalles
 588 Allmenningens tragedie, burde det kanskje mer nøyaktig hatt tittelen
 589 Markedets tragedie.
 590       </p><p>
 591         Hardins historie er basert på forutsetningen om begrensede
 592 ressurser. Økonomer har fokusert nesten utelukkende på knapphetsbaserte
 593 markeder.  Svært lite er kjent om virkningene av overflod.<a href="#ftn.idm262" class="footnote" name="idm262"><sup class="footnote">[16]</sup></a>  Fremveksten av informasjonsteknologi og Internett
 594 har ført til en eksplosjon av digitale ressurser og nye delingsmåter og
 595 distribusjon. De digitale ressursene kan aldri bli utarmet. Fravær av en
 596 teori eller modell for hvordan overflod fungerer, har ledet markedet til å
 597 innføre kunstig knapphet for digitale ressurser, noe som gjør det mulig å
 598 anvende markedets vanlige normer og regler.
 599       </p><p>
 600         Når det kommer til bruk av statlige bevilgninger til å lage digitale
 601 produkter, er det egentlig ingen begrunnelse for kunstig knapphet. Normen
 602 for statlig finansierte digitale arbeider skal være at de er fritt og åpent
 603 tilgjengelige for allmennheten som betalte for dem.
 604       </p><div class="figure"><a name="fig-6"></a><p class="title"><b>Figur 1.6. Hvordan markedet, staten og allemannseiet ser ut i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-resource-view-today.svg" width="100%" alt="Hvordan markedet, staten og allemannseiet ser ut i dag."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-digital-revolution"></a>Den digitale revolusjonen</h2></div></div></div><p>
 605         I databehandlingens tidlige dager lærte programmerere og utviklere av
 606 hverandre ved å dele programvare. På 1980-tallet formulerte fri
 607 programvare-bevegelsen denne delingspraksisen i et sett prinsipper og
 608 friheter:
 609       </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 610             Friheten til å kjøre programmet som du ønsker, uansett hensikt.
 611           </p></li><li class="listitem"><p>
 612             Friheten til å studere hvordan programmet virker (fordi en har tilgang og
 613 innsyn i kildekoden uten begrensninger), og endre det slik at det utfører
 614 dine beregninger slik du ønsker.
 615           </p></li><li class="listitem"><p>
 616             Friheten til å videredistribuere kopier.
 617           </p></li><li class="listitem"><p>
 618             Friheten til å distribuere kopier av dine endrede versjoner til
 619 andre.<a href="#ftn.idm285" class="footnote" name="idm285"><sup class="footnote">[17]</sup></a>
 620           </p></li></ul></div><p>
 621         Disse prinsippene og frihetene utgjør et sett normer og regler som
 622 karakteriserer et digitalt felleseie.
 623       </p><p>
 624         Sent på 90-tallet, for å gjøre deling av kildekode og samarbeid mer
 625 tiltrekkende for bedrifter, omformet åpen-kildekode-initiativet prinsippene
 626 til lisenser og standarder for å håndtere tilgang til og distribusjon av
 627 programvare. Fordelene med fri programvare - som pålitelighet, skalerbarhet
 628 og kvalitet kontrollert med uavhengig fagfellevurdering, ble anerkjent og
 629 akseptert. Kundene likte måten fri programvare ga dem kontroll uten å bli
 630 låst inn i en lukket, proprietær teknologi. Fri programvare førte også til
 631 en nettverkseffekt der verdien av et produkt eller tjeneste økte med antall
 632 personer som brukte løsningen.<a href="#ftn.idm291" class="footnote" name="idm291"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Den
 633 dramatiske veksten i selve Internettet skyldes mye det faktum at ingen har
 634 en proprietær lås på sentrale Internett-protokoller.
 635       </p><p>
 636         Ved at fri programvare fungerer som et felleseie, dukket det opp mange
 637 bedrifter og markeder rundt det. Forretningsmodeller basert på lisenser og
 638 standarder for fri programvare utviklet seg sammen med organisasjoner som
 639 håndterte programvarekode basert på prinsipper om overflod i stedet for
 640 knapphet. Eric Raymonds essay <span class="quote">«<span class="quote">The Magic Cauldron</span>»</span> analyserer
 641 på en utmerket måte økonomi- og forretningsmodellene forbundet med fri
 642 programvare.<a href="#ftn.idm296" class="footnote" name="idm296"><sup class="footnote">[19]</sup></a> Disse modellene kan bidra
 643 med eksempler på bærekraftige tilnærminger for det som er gjort med Creative
 644 Commons.
 645       </p><p>
 646         Det handler ikke bare om en rikelig tilgjengelighet til digitale ressurser,
 647 men også om en overflod av deltakelse. Framveksten av personlige
 648 datamaskiner, informasjonsteknologi og Internett gjorde mulig
 649 massedeltakelse i produksjon av kreative arbeider, og distribusjonen av
 650 dem. Bilder, bøker, musikk og mange andre typer digitalt innhold kan
 651 følgelig lett skapes og distribueres av nær sagt alle. Til tross for dette
 652 overflodspotensialet, er disse digitale verkene som utgangspunkt underlagt
 653 lovgivning om opphavsrett. Opphavsretten i lovlig forstand stipulerer at så
 654 snart et digitalt arbeid er skapt, tilfaller det kopirettshaverens eie
 655 alene, der andre ekskluderes fra å bruke det, uten tillatelse.
 656       </p><p>
 657         Men folk liker å dele. Én av måtene vi definerer oss selv er ved å dele
 658 verdifullt og underholdende innhold. Dette nærer fremvekst av relasjoner, i
 659 søken etter meningers endring, oppmuntring til gjøren, etterlatende
 660 omverdenen informert om hvem vi er og hva vi bryr oss om. Deling medfører en
 661 opplevelse av å være involvert i verden.<a href="#ftn.idm302" class="footnote" name="idm302"><sup class="footnote">[20]</sup></a>
 662       </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-birth-of-creative-commons"></a>Creative Commons blir til</h2></div></div></div><p>
 663         I 2001 ble Creative Commons opprettet som veldedig organisasjon til støtte
 664 for alle de som ønsket å dele digitalt innhold. En samling med Creative
 665 Commons-lisenser modellert etter de for fri programvare, men til bruk for
 666 digitalt innhold i stedet for programkildekode. Lisensene gir alle, fra
 667 individuelle skapere til store selskaper og institusjoner, en enkel
 668 standardisert måte å innvilge opphavsrettstillatelser til sitt skapende
 669 arbeid.
 670       </p><p>
 671         Creative Commons-lisenser har en tredelt utforming. Normer og regler for
 672 hver lisens uttrykkes først fullt ut i det juridiske språket brukt av
 673 advokater. Dette kalles den juridiske lisensteksten. Siden de fleste
 674 bidragsytere og brukere ikke er advokater, har lisensene også en folkelig
 675 del, som uttrykker tillatelsene på forståelig vis, som folk flest raskt kan
 676 lese og forstå. Det fungerer som et brukervennlig grensesnitt til den
 677 underliggende juridiske. Det tredje laget er den maskinlesbare, som gjør det
 678 enkelt for Internettet å vite om et arbeid har en Creative Commons-lisens
 679 ved å uttrykke tillatelser på en måte som programvaresystemer, søkemotorer
 680 og andre typer teknologi kan forstå.<a href="#ftn.idm309" class="footnote" name="idm309"><sup class="footnote">[21]</sup></a>
 681 Sett samlet sikrer disse tre delene at skaperne, brukere, og nettet selv
 682 forstår normer og regler for digitalt innhold i et allemannseie.
 683       </p><p>
 684         I 2015 fantes det over en milliard Creative Common-lisensierte verk
 685 globalt. Disse verkene ble sett på nettet 136 milliarder ganger. Folk bruker
 686 Creative Commons-lisenser over hele verden, på 34 språk. Disse ressursene
 687 inkluderer bilder, illustrasjoner, forskningsartikler i tidsskrifter,
 688 pedagogiske ressurser, musikk og andre lydspor, samt videoer.
 689       </p><p>
 690         Individuelle kunstnere, fotografer, musikere og filmskapere bruker Creative
 691 Commons, men det gjør også museer, regjeringer, kreative næringer,
 692 produsenter og forleggere. Millioner av nettsteder bruker CC-lisenser,
 693 inkludert store plattformer som Wikipedia og Flickr, og mindre slik som
 694 enkeltblogger.<a href="#ftn.idm315" class="footnote" name="idm315"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Brukerne av Creative
 695 Commons er svært forskjellige, og finnes i mange ulike sektorer. (Våre
 696 referansestudier ble valgt for å reflektere dette mangfoldet.)
 697       </p><p>
 698         Noen ser Creative Commons som en måte å dele en gave med andre, en måte for
 699 å bli kjent, eller en måte å gi eller dra en sosial fordel på eller
 700 av. Andre ser det som viktig å følge normene knyttet til et
 701 allemannseie. For noen er deltakelsen ansporet av fri kultur-bevegelsen, en
 702 sosial bevegelse som fremmer friheten til å distribuere og endre kreative
 703 verk. Fri kultur-bevegelsen ser at allemannseie gir viktige fordeler
 704 sammenlignet med restriktive lover om opphavsrett. Denne innstillingen om
 705 bytting uten begrensninger i et allemannseie gjør fri kultur-bevegelsen og
 706 fri programvare-bevegelsen godt samkjørt.
 707       </p><p>
 708         Creative Commons har over tid vært opphavet til en hel rekke med bevegelser
 709 for åpent innhold, inkludert åpne pedagogiske ressurser, åpen tilgang, åpen
 710 vitenskap og åpne data. Målet har i alle tilfeller vært å demokratisere
 711 deltakelse, og dele digitale ressurser kostnadsfritt, med juridiske
 712 tillatelser for alle til fritt å ha tilgang til, bruke, og endre.
 713       </p><p>
 714         Staten er i økende grad involvert i å støtte åpne bevegelser. The Open
 715 Government Partnership ble lansert i 2011 for å gi myndighetene en
 716 internasjonal plattform til å bli mer åpne, ansvarlige og mottakelige
 717 ovenfor sine innbyggere. Siden da har det vokst fra åtte deltakerland til
 718 sytti.<a href="#ftn.idm321" class="footnote" name="idm321"><sup class="footnote">[23]</sup></a> I alle disse landene arbeider
 719 myndighetene og det sivile samfunn sammen om å utvikle og implementere
 720 ambisiøse reformer for en mer åpen offentlig sektor. Myndigheter bruker i
 721 økende grad Creative Commons for å sikre at verk finansiert av
 722 skattebetalerne er åpent tilgjengelig uten begrensninger for folket som
 723 betalte for dem.
 724       </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-changing-market"></a>Markedet i forandring</h2></div></div></div><p>
 725         Dagens marked er i stor grad drevet av global kapitalisme. Lov og
 726 finanssystemer er strukturert til støtte i inntjening, privatisering og
 727 bedrifters vekst. En oppfatning om at markedet er mer effektivt enn det
 728 offentlige, har ført til en kontinuerlig privatisering av mange offentlige
 729 ressurser, hjelpemidler, tjenester og infrastruktur.<a href="#ftn.idm328" class="footnote" name="idm328"><sup class="footnote">[24]</sup></a> Mens dette systemet har vært svært effektivt til
 730 generering av forbruk og vekst i bruttonasjonalproduktet, har innvirkningen
 731 på menneskets trivsel vært blandet. Motstykket til økende levestandard og
 732 forbedringer i helse og utdanning er stadig økende ulikheter i rikdom,
 733 sosial ulikhet, fattigdom, forverring av vårt naturlige miljø, og
 734 demokratiske sammenbrudd.<a href="#ftn.idm330" class="footnote" name="idm330"><sup class="footnote">[25]</sup></a>
 735       </p><p>
 736         I lys av disse utfordringene er det en voksende anerkjennelse av at
 737 BNP-vekst ikke bør være et mål i seg selv, at utvikling trenger å være
 738 sosialt og økonomisk inkluderende, at miljømessig bærekraft er en
 739 forutsetning og ikke et alternativ, og at vi trenger å balansere marked,
 740 stat og samfunn bedre.<a href="#ftn.idm333" class="footnote" name="idm333"><sup class="footnote">[26]</sup></a>
 741       </p><p>
 742         Disse erkjennelser har ført til fornyet interesse i allemannseiets
 743 muliggjøring av en slik balanse. Byregjeringer, som italienske Bologna,
 744 samarbeider med sine innbyggere om forskrift for omsorg og modernisering av
 745 allmenninger i byområder.<a href="#ftn.idm338" class="footnote" name="idm338"><sup class="footnote">[27]</sup></a> Seoul og
 746 Amsterdam kaller seg <span class="quote">«<span class="quote">delingsbyer</span>»</span>, når de søker å få til
 747 bærekraftig og mer effektiv bruk av knappe ressurser. De ser deling som en
 748 måte å forbedre bruken av det offentlige rom, mobilitet, sosialt samhold og
 749 sikkerhet.<a href="#ftn.idm342" class="footnote" name="idm342"><sup class="footnote">[28]</sup></a>
 750       </p><p>
 751         Markedet selv har vært interessert i delingsøkonomi, der bedrifter som
 752 Airbnb har bygget en markedsplass for direktekontakt mellom utleier og
 753 leietaker for kortvarig overnatting, og Uber, en plattform for deling av
 754 bilturer. Airbnb og Uber opererer imidlertid fortsatt i stor grad innenfor
 755 vanlige normer og regler i et marked, noe som gjør dem mindre felleseier, og
 756 er mer å forstå som tradisjonell virksomhet på jakt etter inntjening. Mye av
 757 delingsøkonomien handler ikke om allemannseier, eller det å bygge et
 758 alternativ til bedriftsdrevet markedsøkonomi: Det handler om å utvide det
 759 deregulerte frie markedet til nye områder i livene våre.<a href="#ftn.idm347" class="footnote" name="idm347"><sup class="footnote">[29]</sup></a> Mens ingen av de vi intervjuet for våre
 760 referansestudier ville beskrive seg selv som en del av delingsøkonomien, er
 761 det faktisk noen viktige paralleller. Både delingsøkonomi og allemannseie
 762 gjør bedre bruk av eiendelens kapasitet. Delingsøkonomien ser private
 763 boliger og biler som potensielt ledig kapasitet med utleieverdi. Den
 764 rettferdige tilgangen til felleseier gjør at et større antall og en større
 765 variasjon av personer kan bruke og hente ut verdier fra en eiendel.
 766       </p><p>
 767         Én måte referansestudiene i <span class="quote">«<span class="quote">Gjort med Creative Commons</span>»</span>
 768 skiller seg fra delingsøkonomien, er fokuset på digitale ressurser. Digitale
 769 ressurser er underlagt andre økonomiske regler enn de fysiske. I en verden
 770 hvor prisene alltid synes å gå opp, er informasjonsteknologi et
 771 avvik. Datakraft, lagringsplass og båndbredde er alle raskt økende, men i
 772 stedet for at kostnadene går opp, går kostnadene ned. Digital teknologi blir
 773 raskere, bedre og billigere. Kostnaden for noe som bygger på disse
 774 teknologiene vil alltid reduseres inntil de nærmer seg null.<a href="#ftn.idm351" class="footnote" name="idm351"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
 775       </p><p>
 776         De som gjør ting med Creative Commons søker å utnytte digitale ressursers
 777 unike iboende egenskaper, inkludert det å senke kostnadene. Bruken av
 778 digitale restriksjonsmekanisme-teknologier i form av låser, passord og
 779 kontroller for å hindre at digitale produkter blir tilgjengelige, endret,
 780 kopiert og distribuert, er minimal eller ikke-eksisterende. I stedet brukes
 781 Creative Commons-lisenser til å legge digitalt innhold ut i et felleseie
 782 mens en benytter seg av fordelene til den unike økonomien knyttet til det å
 783 være digitalt. Målet er å oppnå at digitale ressurser brukes i størst mulig
 784 utstrekning. Maksimert tilgang og deltakelse er et felles mål. Målet deres
 785 er overflod fremfor knapphet.
 786       </p><p>
 787         Den inkrementelle kostnaden ved lagring, kopiering og distribusjon av
 788 digitale produkter er nesten null, og gjør overflod mulig. Å forestille seg
 789 et marked mer basert på overflod enn knapphet, er i økonomisk teori og
 790 praksis fremmed.<a href="#ftn.idm355" class="footnote" name="idm355"><sup class="footnote">[31]</sup></a> Det som er gjort med
 791 Creative Commons er banebrytende i dette nye landskapet, og former sine egne
 792 økonomiske modeller og praksiser.
 793       </p><p>
 794         Noen ønsker å minimere sin samhandling med markedet og operere så
 795 selvstendig som mulig. Andre opererer hovedsakelig som en virksomhet
 796 innenfor eksisterende regler og normer for markedet. Og andre igjen, søker
 797 muligheten til å endre de normer og regler markedet fungerer etter.
 798       </p><p>
 799         For et vanlig aksjeselskap er det vanskelig å fremme sosiale fordeler som
 800 del av sin virksomhet, siden det er lovpålagt å ta avgjørelser til økonomisk
 801 fordel for ens aksjonærer. Nye selskapsformer vokser frem. Det er veldedige
 802 sammenslutninger og sosiale foretak som utvider sine forretningsmål fra
 803 fortjeneste til å ha en positiv virkning på samfunnet, arbeidere,
 804 lokalsamfunnet og miljøet.<a href="#ftn.idm359" class="footnote" name="idm359"><sup class="footnote">[32]</sup></a>
 805 Fellesskapseide og arbeidstakereide bedrifter, kooperativer, laug og andre
 806 organisasjonsformer er alternativer til tradisjonelle bedrifter. Samlet
 807 endrer disse alternative markedsaktørene markedets regler og
 808 normer.<a href="#ftn.idm361" class="footnote" name="idm361"><sup class="footnote">[33]</sup></a>
 809       </p><p><span class="quote">«<span class="quote">En bok om åpne forretningsmodeller</span>»</span> var beskrivelsen av boken
 810 i kronerullingskampanjen dens. Vi brukte en håndbok kalt <span class="quote">«<span class="quote">Business
 811 Model Generation</span>»</span> som kilde til å definere hva en forretningsmodell
 812 er. Utviklet over ni år med en <span class="quote">«<span class="quote">åpen prosess</span>»</span> med 470
 813 medforfattere fra 45 land, er den nyttig som rammeverk i sin omtale av
 814 forretningsmodeller.<a href="#ftn.idm367" class="footnote" name="idm367"><sup class="footnote">[34]</sup></a>
 815       </p><p>
 816         Den inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">forretningsmodellrammeverk</span>»</span>, som tar
 817 utgangspunkt i at en forretningsmodell består av ni
 818 byggesteiner.<a href="#ftn.idm372" class="footnote" name="idm372"><sup class="footnote">[35]</sup></a> Dette rammeverket kan
 819 tjene som et verktøy for alle som vil lage sin egen forretningsmodell. Vi
 820 remikset det til et rammeverk for en åpen virksomhetsmodell, og la til tre
 821 byggeklosser til, som alle passer for fellesskapsbedrifter i et
 822 hybridmarked: Sosial nytte, Creative Commons-lisens, og <span class="quote">«<span class="quote">type åpent
 823 miljø virksomheten passer i</span>»</span>.<a href="#ftn.idm376" class="footnote" name="idm376"><sup class="footnote">[36]</sup></a>
 824 Dette forbedrede rammeverket viste seg nyttig i analysen av bedrifter, og
 825 hjalp gründere å planlegge sin økonomiske modell.
 826       </p><p>
 827         I løpet av intervjuene til våre referansestudier, uttrykte mange ubehag over
 828 å bruke begrepet åpen forretningsmodell om seg selv – begrepet
 829 forretningsmodell foreslår at en primært er plassert i et marked. Hvor du
 830 plasserer deg i spekteret, fra felleseie – til marked, påvirker i hvor stor
 831 grad du ser deg selv som markedsbedrift. Jo mer sentralt delte ressurs- og
 832 allemannseieverdier er for det du driver med, jo mindre komfortabelt er det
 833 å beskrive seg, eller vise til hva du gjør, som en forretning. Ikke alle som
 834 gjør ting med Creative Commons bruker forretningsspråk; for noen har
 835 prosessen heller vært eksperimentell, vokst frem mer organisk enn nøye
 836 planlagt ved hjelp av forhåndsdefinert modell.
 837       </p><p>
 838         Skaperne, bedriftene og organisasjonene vi profilerer er alle engasjerte i
 839 markedet for å skape omsetning på en eller annen måte. Hvordan dette gjøres
 840 på varierer mye.  Donasjoner, betal det du kan, medlemskap, <span class="quote">«<span class="quote">Gratis
 841 digitalt, men fysisk for betaling</span>»</span>, folkefinansiering, koble folk
 842 sammen, verdiøkende tjenester, beskyttere  ... listen fortsetter og
 843 fortsetter. (Første beskrivelse av hvordan skaffe inntekt fremgår av
 844 referansemerknad. For de siste tankene rundt dette,  se <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan
 845 bringe inn penger</span>»</span> i neste del.)<a href="#ftn.idm386" class="footnote" name="idm386"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
 846 Det er ingen enkel, magisk formel, og hver bestrebelse har utviklet måter
 847 som passer for dem. De fleste gjør bruk av mer enn én metode.  Å ha mange
 848 inntektsstrømmer reduserer risikoen, og gir flere måter å bli bærekraftig
 849 på.
 850       </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="benefits-of-the-digital-commons"></a>Fordelene med en digital allmenning</h2></div></div></div><p>
 851         Mens det kan være klart hvorfor allemannseiebaserte organisasjoner ønsker å
 852 samhandle og engasjere seg med markedet (fordi de trenger penger for å
 853 overleve), kan det være mindre opplagt hvorfor markedet vil engasjere seg i
 854 allemannseier. Den digitale allmenningen gir mange fordeler.
 855       </p><p>
 856         Allemannseiet setter fart på formidlingen. Fri flyt av ressurser i
 857 allemannseier tilbyr enorme stordriftsfordeler. Distribusjon er
 858 desentralisert, når alle de i allemannseiet har myndighet til å dele
 859 ressursene de har tilgang til. Det som er gjort med Creative Commons har
 860 redusert behov for salg eller markedsføring. Desentralisert distribusjon
 861 forsterker leveranse og ekspertise.
 862       </p><p>
 863         Allemannseiet sikrer alle tilgang. Markedets tradisjon har vært å låse inn
 864 ressurser bak betalingsmurer med betaling før tilgang. Allemannseie åpner
 865 ressurstilgangen, umiddelbar tilgang uten betaling. Det som er gjort med
 866 Creative Commons bruker sjelden eller aldri digitale restriksjonsmekanismer
 867 (DRM – digital rights management) til ressursstyring. Ved ikke å bruke DRM
 868 frigjøres kostnadene ved å anskaffe DRM-teknologi og personellressursene som
 869 trengs for å utnytte straffepraksisen koblet til å begrense tilgang. Måten
 870 allemannseiet gir tilgang til alle, gir samme vilkår for alle og fremmer
 871 inkludering, rettferdighet og redelighet.
 872       </p><p>
 873         Felleseie gir maksimal deltagelse. Ressurser i felleseie kan brukes, og er
 874 åpne for medvirkning av og med alle. Å bruke andres ressurser, bidra med
 875 eget, og blande med andres for å skape nye arbeider, er alle dynamiske
 876 former for deltakelse muliggjort av allmenningen. Å gjøre ting med Creative
 877 Commons betyr å engasjere så mange brukere som mulig med ressursene du har
 878 tilgjengelig. Brukerne godkjenner, redigerer, remikser, retter, tilpasser
 879 til lokale forhold, oversetter og distribuerer. Felleseie gjør det mulig for
 880 folk å delta direkte i kulturer, kunnskapsbygging, til og med demokrati, og
 881 mange andre former for samfunnsnyttig praksis.
 882       </p><p>
 883         Allemannseiet fremmer nyskapning. Ressurser som når frem til flere, som
 884 evner å utnytte dem, bidrar i sin tur til nye idéer. Måten allemannseide
 885 ressurser kan bli endret, tilpasset og forbedret, resulterer i avledede verk
 886 som opphavsmannen aldri hadde forestilt seg. Noen bestrebelser gjort med
 887 Creative Commons oppfordrer bevisst brukere til skape nye ting med
 888 ressursene som deles. Dermed flyttes forskning og utvikling fra å
 889 utelukkende være internt i en organisasjon og ut til
 890 fellesskapet.<a href="#ftn.idm397" class="footnote" name="idm397"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Fellesskapsbasert
 891 nyskapning bidrar til å skjerpe en organisasjon eller virksomhet. Den må
 892 fortsette å bidra med nye idéer, absorbere og bygge videre på andres
 893 innovasjoner, forvalte ressursene og forholdet til fellesskapet.
 894       </p><p>
 895         Allemannseie øker rekkevidde og slagkraft. Den digitale allmenningen er
 896 verdensomspennende. Ressurser kan lages for å fylle lokale eller regionale
 897 behov, men favne vidt og bredt, og generere en global effekt. I den digitale
 898 verden er det ingen grenser landene imellom. Nå du har gjort ting med
 899 Creative Commons, er du ofte både lokal og global: Digital design
 900 distribuert globalt, men laget og produsert lokalt. Digitale bøker eller
 901 musikk distribuert globalt, men opplest og fremført lokalt. Digitale
 902 felleseier øker virkningen ved å koble bidragsyterne allesteds hen, til dem
 903 som bruker og bygger videre på deres arbeide.
 904       </p><p>
 905         Allemannseie er generativt. I stedet for å hente ut verdi, tilfører
 906 allemannseie verdi. Digitaliserte ressurser blir ikke oppbrukt, men er der
 907 fortsatt – og blir forbedret, gjort personlig og tilpasset lokale forhold
 908 ved bruk. Hver type bruk tilfører verdi. Markedet har fokus på å generere
 909 verdi for virksomheten og kunden. Allemannseie genererer verdi for et
 910 bredere spekter av mottakere inkludert virksomheten, forbrukeren,
 911 innholdsleverandøren, publikum og allemannseiet selv. Allemannseiets
 912 generative natur betyr at det er mer kostnadseffektivt, og gir en høyere
 913 avkastning på investeringen. Verdi er ikke bare målt finansielt. Hver ny
 914 ressurs som legges til allmenningen gir verdi til publikum, og bidrar til
 915 den samlede verdien av allemannseiet.
 916       </p><p>
 917         Allemannseier fører folk sammen for en felles sak. Allmannseier binder folk
 918 sammen om ansvaret for å administrere ressursene som et felles
 919 gode. Kostnader og fordeler for den enkelte balanseres med kostnader og
 920 fordeler for samfunnet og for fremtidige generasjoner. Ressursene er ikke
 921 anonyme eller masseproduserte. Opprinnelse er kjent og anerkjent gjennom
 922 henvisninger og andre virkemidler. De som har gjort ting med Creative
 923 Commons genererer oppmerksomhet og omdømme basert på deres bidrag til
 924 fellesskapet. Innflytelsen og bærekraften til disse bidragene hviler i stor
 925 grad på deres evne til å etablere relasjoner og forbindelser med dem som
 926 bruker og forbedrer dem. Allemannseie forener folk ved å virke ut fra sitt
 927 sosiale engasjement, ikke ved utveksling av penger.
 928       </p><p>
 929         Allmenningsfordelene er mange. Når disse knyttes sammen med enkeltpersoners
 930 mål, samfunn, bedrifter i markedet, eller statlige virksomheter, burde det å
 931 administrere ressurser som i felleseie være det klare alternativet.
 932       </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="our-case-studies"></a>Våre referansestudier</h2></div></div></div><p>
 933         I våre referanseløsninger opererer innholdsleverandører, organisasjoner og
 934 bedrifter både som ideelle eller inntektsgivende organisasjoner, og som
 935 sosiale foretak. Uansett rettslig status har de alle sosiale oppdrag. Deres
 936 viktigste grunn til å være til, er å gjøre verden til et bedre sted, ikke
 937 for fortjenesten. Penger er et middel til å nå sosiale mål, og er ikke selv
 938 sluttmålet. De produserer en offentlig interesse for beslutninger, atferd og
 939 praksis. Transparens (åpenhet) og tillit er svært viktig. Virkning og
 940 suksess måles mot sosiale mål uttrykt i idégrunnlaget, og gjelder ikke bare
 941 den finansielle bunnlinjen.
 942       </p><p>
 943         Referansestudiene er basert på fortellingene vi ble fortalt av grunnleggere
 944 og nøkkelpersoner. I stedet for utelukkende å ha økonomi som mål på suksess
 945 og bærekraft, understreket de sin oppgave, praksis og metodene som de måler
 946 suksess etter. Beregninger av suksess er en blanding av hvordan sosiale mål
 947 er nådd, og hvor bærekraftig organisasjonen er.
 948       </p><p>
 949         Våre referansestudier er mangfoldige, og spenner fra publisering – til
 950 utdanning og produksjon. Alle organisasjoner, bedrifter, og
 951 innholdsleverandører i studiene produserer digitale ressurser. Disse
 952 ressursene finnes i mange former, inkludert bøker, design, sanger,
 953 forskning, data, kulturelle uttrykk, undervisningsmateriell, grafiske ikoner
 954 og video. Noen er digitale representasjoner av fysiske ressurser. Andre er
 955 opprinnelig digitale, men kan gjøres til fysiske ressurser.
 956       </p><p>
 957         De skaper nye ressurser, eller bruker andres ressurser, eller kombinerer
 958 eksisterende ressurser for å lage noe nytt. De, og deres publikum, har alle
 959 en direkte, deltakende rolle i å håndtere disse ressursene, inkludert å ta
 960 vare på, bevare, distribuere og forbedre. Tilgang og deltakelse er åpen for
 961 alle uavhengig av økonomiske midler.
 962       </p><p>
 963         Som brukere av Creative Commons-lisenser, er de automatisk en del av et
 964 globalt samfunn. De nye digitale allmenneiene er globale. De vi har løftet
 965 frem, kommer fra nesten alle verdens kontinenter. Å bygge og samhandle i
 966 dette globale samfunnet leder til suksess.
 967       </p><p>
 968         Creative Commons-lisenser kan uttrykke juridiske regler rundt bruken av
 969 ressurser i en allmenning, men suksess i felleseier krever mer enn å følge
 970 lovens bokstav og skaffe økonomiske midler. Igjen og igjen hørte vi i våre
 971 intervjuer hvordan suksess og bærekraft er knyttet til et sett av tro,
 972 verdier og prinsipper som ligger til grunn for deres handlinger: Gi mer enn
 973 du tar. Være åpen og inkluderende. Legge til verdi. Gjør synlig hva du
 974 bruker fra felleseier, og hva du legger til, og hva som er
 975 økonomisk. Maksimere overfloden. Henvis. Vis takknemlighet. Utvikle tillit;
 976 ikke utnytt. Bygg relasjoner og samfunn. Være transparent (åpen). Forsvar
 977 allmenneier.
 978       </p><p>
 979         Nye digitale felleseier er her for å bli. Referansestudiene i Gjort med
 980 Creative Commons viser hvordan det er mulig å være del av dette felleseiet
 981 mens en fortsatt er i markedet og i statlige systemer. Allmenneie genererer
 982 fordeler verken markedet eller staten kan oppnå på egen hånd. Heller enn at
 983 markedet eller staten dominerer som primærinstans for ressursforvaltning, så
 984 er et mer balansert alternativ mulig.
 985       </p><p>
 986         Bedriftenes bruk av Creative Commons har bare såvidt begynt. Case-studiene i
 987 denne boken er bare startpunktet. De er i endring, og utvikles over
 988 tid. Mange kommer med, og finner nye modeller. Denne oversikten har som mål
 989 å gi rammeverk og språk for å tenke og snakke om nye digitale felleseier. De
 990 påfølgende kapitlene går dypere inn, og gir ytterligere veiledning og
 991 innsikt i hvordan dette virker.
 992       </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm134" class="footnote"><p><a href="#idm134" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a>
 993           Jonathan Rowe, Our Common Wealth (San Francisco: Berrett-Koehler, 2013), 14.
 994         </p></div><div id="ftn.idm139" class="footnote"><p><a href="#idm139" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
 995           David Bollier, Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of
 996 the Commons (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 176.
 997         </p></div><div id="ftn.idm141" class="footnote"><p><a href="#idm141" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
 998           Ibid., 15.
 999         </p></div><div id="ftn.idm146" class="footnote"><p><a href="#idm146" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
1000             Ibid., 145.
1001           </p></div><div id="ftn.idm149" class="footnote"><p><a href="#idm149" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a>
1002             Ibid., 175.
1003           </p></div><div id="ftn.idm167" class="footnote"><p><a href="#idm167" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>
1004             Daniel H. Cole, <span class="quote">«<span class="quote">Learning from Lin: Lessons and Cautions from the
1005 Natural Commons for the Knowledge Commons</span>»</span>, i Governing Knowledge
1006 Commons, red. Brett M. Frischmann, Michael J. Madison, og Katherine
1007 J. Strandburg (New York: Oxford University Press, 2014), 53.
1008           </p></div><div id="ftn.idm194" class="footnote"><p><a href="#idm194" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
1009               Max Haiven, Crises of Imagination, Crises of Power: Capitalism, Creativity
1010 and the Commons (New York: Zed-bøker, 2014), 93.
1011             </p></div><div id="ftn.idm209" class="footnote"><p><a href="#idm209" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
1012               Bollier, Think Like a Commoner, 175.
1013             </p></div><div id="ftn.idm215" class="footnote"><p><a href="#idm215" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
1014               Joshua Farley og Ida Kubiszewski, <span class="quote">«<span class="quote">The Economics of Information in a
1015 Post-Carbon Economy</span>»</span>, i Free Knowledge: Confronting the
1016 Commodification of Human Discovery, red.  Patricia W. Elliott og Daryl
1017 H. Hepting (Regina, SK: University of Regina Press, 2015), 201–4.
1018             </p></div><div id="ftn.idm226" class="footnote"><p><a href="#idm226" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
1019             Rowe, Our Common Wealth, 19; og Heather Menzies, Reclaiming the Commons for
1020 the Common Good: A Memoir and Manifesto (Gabriola Island, BC: New Society,
1021 2014), 42–43.
1022           </p></div><div id="ftn.idm237" class="footnote"><p><a href="#idm237" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
1023             Bollier, Think Like a Commoner, 55–78.
1024           </p></div><div id="ftn.idm240" class="footnote"><p><a href="#idm240" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
1025             Fritjof Capra og Ugo Mattei, The Ecology of Law: Toward a Legal System in
1026 Tune with Nature and Community (Oakland, CA: Berrett-Koehler, 2015), 46–57;
1027 og Bollier, Think Like a Commoner, 88.
1028           </p></div><div id="ftn.idm257" class="footnote"><p><a href="#idm257" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
1029             Brett M. Frischmann, Michael J. Madison, og Katherine J.  Strandburg,
1030 <span class="quote">«<span class="quote">Governing Knowledge Commons</span>»</span>, i Frischmann, Madison, og
1031 Strandburg Governing Knowledge Commons, 12.
1032           </p></div><div id="ftn.idm262" class="footnote"><p><a href="#idm262" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
1033             Farley og Kubiszewski, <span class="quote">«<span class="quote">Economics of Information</span>»</span>, i Elliott og
1034 Hepting, Free Knowledge, 203.
1035           </p></div><div id="ftn.idm285" class="footnote"><p><a href="#idm285" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a><span class="quote">«<span class="quote">What Is Free Software?</span>»</span> GNU Operating System, the Free
1036 Software Foundation’s Licensing and Compliance Lab, besøkt 30. desember
1037 2016, <a class="ulink" href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw" target="_top">http://www.gnu.org/philosophy/free-sw</a>.
1038               </p></div><div id="ftn.idm291" class="footnote"><p><a href="#idm291" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
1039             Wikipedia, s.v. <span class="quote">«<span class="quote">Open-source software</span>»</span>, sist endret
1040 22. november 2016.
1041           </p></div><div id="ftn.idm296" class="footnote"><p><a href="#idm296" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
1042             Eric S. Raymond, <span class="quote">«<span class="quote">The Magic Cauldron</span>»</span>, i The Cathedral and the
1043 Bazaar: Musings on Linux and Open Source by an Accidental Revolutionary,
1044 revidert utgave (Sebastopol, CA: O’Reilly Media, 2001), <a class="ulink" href="http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/" target="_top">http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/</a>.
1045           </p></div><div id="ftn.idm302" class="footnote"><p><a href="#idm302" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
1046             New York Times Customer Insight Group, The Psychology of Sharing: Why Do
1047 People Share Online? (New York: New York Times Customer Insight Group,
1048 2011), <a class="ulink" href="http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf" target="_top">http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf</a>.
1049           </p></div><div id="ftn.idm309" class="footnote"><p><a href="#idm309" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a><span class="quote">«<span class="quote">Licensing Considerations</span>»</span>, Creative Commons, besøkt
1050 30. desember, 2016, <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/share-your-work/licensing-considerations/" target="_top">http://creativecommons.org/share-your-work/licensing-considerations/</a>.
1051           </p></div><div id="ftn.idm315" class="footnote"><p><a href="#idm315" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
1052             Creative Commons, 2015 State of the Commons (Mountain View, CA: Creative
1053 Commons, 2015), <a class="ulink" href="http://stateof.creativecommons.org/2015/" target="_top">http://stateof.creativecommons.org/2015/</a>.
1054           </p></div><div id="ftn.idm321" class="footnote"><p><a href="#idm321" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
1055             Wikipedia, s.v. <span class="quote">«<span class="quote">Open Government Partnership</span>»</span>, sist endret
1056 24. september 2016, <a class="ulink" href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_Government_Partnership" target="_top">http://en.wikipedia.org/wiki/Open_Government_Partnership</a>.
1057           </p></div><div id="ftn.idm328" class="footnote"><p><a href="#idm328" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
1058             Capra og Mattei, Ecology of Law, 114.
1059           </p></div><div id="ftn.idm330" class="footnote"><p><a href="#idm330" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
1060             Ibid., 116.
1061           </p></div><div id="ftn.idm333" class="footnote"><p><a href="#idm333" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
1062             The Swedish International Development Cooperation Agency, <span class="quote">«<span class="quote">Stockholm
1063 Statement</span>»</span> besøkt 15. februar, 2017, <a class="ulink" href="http://sida.se/globalassets/sida/eng/press/stockholm-statement.pdf" target="_top">http://sida.se/globalassets/sida/eng/press/stockholm-statement.pdf</a>
1064           </p></div><div id="ftn.idm338" class="footnote"><p><a href="#idm338" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
1065             City of Bologna, Regulation on Collaboration between Citizens and the City
1066 for the Care and Regeneration of Urban Commons, trans. LabGov (LABoratory
1067 for the GOVernance of Commons) (Bologna, Italia: City of Bologna, 2014),
1068 <a class="ulink" href="http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf" target="_top">http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf</a>.
1069           </p></div><div id="ftn.idm342" class="footnote"><p><a href="#idm342" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
1070             Nettsidene til Seoul Sharing Citys ligger på <a class="ulink" href="http://english.sharehub.kr" target="_top">http://english.sharehub.kr</a>; for Amsterdam Sharing City, gå til
1071 <a class="ulink" href="http://www.sharenl.nl/amsterdam-sharing-city/" target="_top">http://www.sharenl.nl/amsterdam-sharing-city/</a>.
1072           </p></div><div id="ftn.idm347" class="footnote"><p><a href="#idm347" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
1073             Tom Slee, What’s Yours Is Mine: Against the Sharing Economy (New York: OR
1074 Books, 2015), 42.
1075           </p></div><div id="ftn.idm351" class="footnote"><p><a href="#idm351" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
1076             Chris Anderson, Free: How Today’s Smartest Businesses Profit by Giving
1077 Something for Nothing, Reprint with new preface (New York: Hyperion, 2010),
1078 224.
1079           </p></div><div id="ftn.idm355" class="footnote"><p><a href="#idm355" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
1080             Jeremy Rifkin, The Zero Marginal Cost Society: The Internet of Things, the
1081 Collaborative Commons, and the Eclipse of Capitalism (New York: Palgrave
1082 Macmillan, 2014), 273.
1083           </p></div><div id="ftn.idm359" class="footnote"><p><a href="#idm359" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
1084             Gar Alperovitz, What Then Must We Do? Straight Talk about the Next American
1085 Revolution: Democratizing Wealth and Building a Community-Sustaining Economy
1086 from the Ground Up (White River Junction, VT: Chelsea Green, 2013), 39.
1087           </p></div><div id="ftn.idm361" class="footnote"><p><a href="#idm361" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
1088             Marjorie Kelly, Owning Our Future: The Emerging Ownership Revolution;
1089 Journeys to a Generative Economy (San Francisco: Berrett-Koehler, 2012),
1090 8–9.
1091           </p></div><div id="ftn.idm367" class="footnote"><p><a href="#idm367" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
1092             Alex Osterwalder og Yves Pigneur, Business Model Generation (Hoboken, NJ:
1093 John Wiley and Sons, 2010), En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig på
1094 <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/business-model-generation" target="_top">http://strategyzer.com/books/business-model-generation</a>.
1095           </p></div><div id="ftn.idm372" class="footnote"><p><a href="#idm372" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
1096             Dette forretningsmodell-rammeverket er tilgjengelig for nedlasting fra
1097 <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/canvas/business-model-canvas" target="_top">http://strategyzer.com/canvas/business-model-canvas</a>.
1098           </p></div><div id="ftn.idm376" class="footnote"><p><a href="#idm376" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
1099             Vi har laget et <span class="quote">«<span class="quote">Åpent forretningsmodellrammeverk</span>»</span>, utformet av
1100 medforfatter Paul Stacey, tilgjengelig på nettet fra <a class="ulink" href="http://docs.google.com/drawings/d/1QOIDa2qak7wZSSOa4Wv6qVMO77IwkKHN7CYyq0wHivs/edit" target="_top">http://docs.google.com/drawings/d/1QOIDa2qak7wZSSOa4Wv6qVMO77IwkKHN7CYyq0wHivs/edit</a>.
1101 Du kan også finne det medfølgende <span class="quote">«<span class="quote">Spørsmål om åpen
1102 forretningsmodellrammeverk</span>»</span> fra <a class="ulink" href="http://docs.google.com/drawings/d/1kACK7TkoJgsM18HUWCbX9xuQ0Byna4plSVZXZGTtays/edit" target="_top">http://docs.google.com/drawings/d/1kACK7TkoJgsM18HUWCbX9xuQ0Byna4plSVZXZGTtays/edit</a>.
1103           </p></div><div id="ftn.idm386" class="footnote"><p><a href="#idm386" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
1104             En mer omfattende liste over inntektsstrømmer er tilgjengelig i innlegget
1105 jeg skrev på Medium 6. mars 2016. <span class="quote">«<span class="quote">What Is an Open Business Model and
1106 How Can You Generate Revenue?</span>»</span> (Hva er en åpen forretningsmodell, og
1107 hvordan kan du skape omsetning), tilgjengelig på <a class="ulink" href="http://medium.com/made-with-creative-commons/what-is-an-open-business-model-and-how-can-you-generate-revenue-5854d2659b15" target="_top">http://medium.com/made-with-creative-commons/what-is-an-open-business-model-and-how-can-you-generate-revenue-5854d2659b15</a>.
1108           </p></div><div id="ftn.idm397" class="footnote"><p><a href="#idm397" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
1109             Henry Chesbrough, Open Innovation: The New Imperative for Creating and
1110 Profiting from Technology (Boston: Harvard Business Review Press, 2006),
1111 31–44.
1112           </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="how-to-be-made-with-creative-commons"></a>Kapittel 2. Hvordan være gjort med Creative Commons</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#problem-zero-getting-discovered">Problem Null: Å bli oppdaget</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#making-money">Å tjene penger</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#making-human-connections">Å bygge menneskelige forbindelser</a></span></dt></dl></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
1113     \textit{ Sarah Hinchliff Pearson}
1114     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
1115       Da vi startet dette prosjektet i August 2015, startet vi for å skrive en bok
1116 om forretningsmodeller som i noe omfang involverer Creative Commons-lisenser
1117 – det vi kaller gjort med Creative Commons. Ved hjelp av våre
1118 Kickstarter-støttespillere valgte vi tjuefire arbeidsopplegg fra hele verden
1119 gjort med Creative Commons. Blandingen er variert, fra en enkelt musiker til
1120 en utgiver av lærebøker for universitetet, over til en
1121 elektronikkprodusent. Noen lager sitt eget innhold og deler under Creative
1122 Commons-lisensiering. Andre er plattformer for CC-lisensierte kreative
1123 arbeider gjort av andre. Mange sitter et sted imellom både som bruker og som
1124 bidragsyter til skapende arbeid som er delt med offentligheten. Som for alle
1125 som bruker lisensene, er disse oppleggene for å dele sitt arbeid – enten det
1126 er åpne dataprogrammer eller møbeldesign – på en måte som gjør at
1127 offentligheten ikke bare får tilgang til dem, men også kan bruke dem.
1128     </p><p>
1129       Vi analyserte inntektsmodeller, kundesegmenter og forslag til verdier for
1130 hver oppgave. Vi søkte etter måter som, ved å sette innholdet under Creative
1131 Commons-lisenser, hjalp til å øke salget eller øke utbredelsen. Ved å  bruke
1132 tradisjonelle tiltak for økonomisk suksess, prøvde vi å kartlegge disse
1133 forretningsmodellene på en måte slik at de meningsfullt  inneholdt en
1134 hensiktsmessig innvirkning av Creative Commons. I våre intervjuer gikk vi
1135 inn i motivasjonen, rollen CC til lisenser, ulike former for inntekter, og
1136 definisjoner av suksess.
1137     </p><p>
1138       På relativt kort tid skjønte vi at boken vi satte oss fore å skrive, var
1139 ganske forskjellig fra den som dukket frem i våre intervjuer og forskning.
1140     </p><p>
1141       Det var  ikke fordi vi tok feil i å tro at du kan tjene penger når du bruker
1142 Creative Commons-lisenser. I mange tilfeller bidrar CC til å tjene mer
1143 penger. Vi tok heller ikke feil i at det er forretningsmodeller der ute som
1144 andre, som ønsker å bruke CC-lisenser som en del av sitt levebrød eller sin
1145 bedrift, kan benytte. Det vi ikke skjønte var hvor misforstått det ville
1146 være å skrive en bok om å gjøre ting med Creative Commons, og bare fokusere
1147 på forretningsvirksomhet.
1148     </p><p>
1149       Ifølge den banebrytende håndboken Business Model Generation, en
1150 forretningsmodell som <span class="quote">«<span class="quote">beskriver begrunnelsen for hvordan en
1151 organisasjon skaper, leverer og får tak i verdi</span>»</span>.<a href="#ftn.idm424" class="footnote" name="idm424"><sup class="footnote">[39]</sup></a> Tenking om deling i betydningen å skape og få tak i
1152 verdier, føltes alltid uriktig transaksjonsbasert og malplassert, noe vi
1153 hørte gang på gang i våre intervjuer. Og som Cory Doctorow fortalte oss i
1154 vårt intervju med ham, <span class="quote">«<span class="quote">forretningsmodell kan bety alt noen mener det
1155 skal bety</span>»</span>.
1156     </p><p>
1157       Til slutt forsto vi det. Å gjøre ting med Creative Commons-lisens er mer enn
1158 en forretningsmodell. Mens vi vil snakke om bestemte inntektsmodeller som en
1159 del av vår analyse (og mer detaljert i referansestudiene), skrotet vi det
1160 som vår styrende overskrift for boken.
1161     </p><p>
1162       Riktignok tok det lang tid for meg å komme dit. Når Paul og jeg delte opp
1163 vår skriving etter avsluttet forskning, var mitt ansvar å løfte frem alt vi
1164 lærte fra referansestudiene, og skrive opp praktiske leksjoner og
1165 snarveier. Jeg tilbrakte måneder med å prøve å få frem det vi lærte i boksen
1166 for forretningsmodell, overbevist om det var en formel for hvordan ting hang
1167 sammen. Men det var ingen formel. Du vil sannsynligvis måtte forkaste den
1168 måten å tenke på før du leser videre.
1169     </p><p>
1170       I hvert intervju startet vi med de samme enkle spørsmålene. Blant alle
1171 variasjonene hos bidragsytere, organisasjoner og bedrifter vi gjennomgikk,
1172 var det en konstant.  Å gjøre bruk av Creative Commons kan være bra for
1173 forretningen, men det er ikke derfor de gjør det. Å dele arbeidet ved hjelp
1174 av Creative Commons, er i bunn og grunn en moralsk beslutning. Kommersielle
1175 og andre fordeler i egeninteresse er sekundære. De fleste besluttet å bruke
1176 CC-lisenser først, og fant en inntektsmodell senere. Dette var vårt første
1177 hint, at å skrive en bok bare om virkningen av deling i ett
1178 forretningsperspektiv, kan være litt utenfor sporet.
1179     </p><p>
1180       Men vi har også begynt å innse noe om hva det betyr å gjøre bruk av Creative
1181 Commons. Når folk snakket med oss om hvordan og hvorfor de brukte CC, ble
1182 det klart at det betydde noe mer enn å bruke en lisens for åndsverk. Det
1183 representerte også et verdisett. Det er symbolikk bak å bruke CC, og den
1184 symbolikken har mange lag.
1185     </p><p>
1186       På ett nivå uttrykker det å være gjort med Creative Commons en tilknytning
1187 for verdien av Creative Commons. Mens det er mange forskjellige variasjoner
1188 av CC-lisenser, og nesten uendelige måter for å være gjort med Creative
1189 Commons, er det grunnleggende verdisystemet forankret i en grunnleggende tro
1190 på at kunnskap og kreativitet er byggesteinene i vår kultur, heller enn bare
1191 varer som har en markedsverdi som gir inntekt. Disse verdiene gjenspeiler
1192 troen på at fellesgodet alltid bør være en del av sammenhengen når vi
1193 bestemmer hvordan vi regulerer vår kulturelle produksjon. De gjenspeiler en
1194 tro på at alle har noe å bidra med, og at ingen kan eie vår felles
1195 kultur. De gjenspeiler en tro på løftet om å dele.
1196     </p><p>
1197       Uansett om offentligheten gjør bruk av muligheten til å kopiere og tilpasse
1198 dine verk, er det å dele med en Creative Commons-lisens et symbol på hvordan
1199 du ønsker å kommunisere med personer som bruker dine verker. Når du lager
1200 noe, er <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span> automatisk, (i tråd med
1201 åndsverksloven,) noe som betyr at opphavsrettssymbolet (©) på verk ikke
1202 nødvendigvis oppfattes som en markør på mistro eller overdreven
1203 proteksjonisme. Bruk av CC-lisens kan dog være et symbol på det motsatte –
1204 at en ønsker ektefølt menneskelig relasjon, i stedet for en upersonlig
1205 markedstransaksjon. Det muliggjør kontakt.
1206     </p><p>
1207       Å gjøre ting med Creative Commons viser ikke bare verdiene med CC og å
1208 dele. Det viser også at noe annet enn at profitt driver hva man gjør. I våre
1209 intervjuer spurte vi alltid hva suksess var for dem. Det var overraskende
1210 hvor sjelden penger ble nevnt. De fleste har en dypere hensikt, og et annet
1211 syn på suksess.
1212     </p><p>
1213       Motivasjonen varierer avhengig av hva en skal oppnå. For individuelle
1214 innholdsleverandører handler det oftest om personlig inspirasjon. På noen
1215 måter er dette ikke noe nytt. Som Doctorow har skrevet, <span class="quote">«<span class="quote">skapere
1216 starter vanligvis å gjøre det de gjør av kjærlighet</span>»</span>.<a href="#ftn.idm438" class="footnote" name="idm438"><sup class="footnote">[40]</sup></a>  Men når du deler ditt skapende arbeid under en
1217 CC-lisens, er denne dynamikken enda mer uttalt.  Tilsvarende for
1218 teknologiske innovatører gjelder det ofte mindre å skape en bestemt ny ting
1219 som vil gjøre deg rik, men mer om å løse et bestemt problem du har. De som
1220 lagde Arduino fortalte oss at det viktigste spørsmålet når du oppretter noe
1221 er <span class="quote">«<span class="quote">vil du som lager det, bruke det selv? Det må ha en personlig bruk
1222 og betydning</span>»</span>.
1223     </p><p>
1224       Mange som gjør bruk av Creative Commons har et uttrykt sosialt formål som
1225 underbygger alt de gjør. I mange tilfeller gir å dele med Creative Commons
1226 klare fremskritt for dette sosiale formålet, og å bruke lisensene kan være
1227 forskjellen mellom legitimitet og hykleri. Medgrunnlegger Edward Boatman i
1228 Noun-prosjektet fortalte at de ikke i fullt alvor kunne ha formulert sitt
1229 samfunnsoppdrag med å dele, hvis de ikke var villig til å vise verden at det
1230 var OK å dele innholdet med en Creative Commons-lisens.
1231     </p><p>
1232       Denne dynamikken er nok en grunn til hvorfor det er så mange
1233 ikke-kommersielle eksempler som er gjort med Creative Commons. Innholdet er
1234 resultatet av en innsats en føler mye for, eller et verktøy for å oppnå
1235 sosial endring, og penger er som gassen i bilen, noe som du må holde i gang,
1236 men som ikke er et mål i seg selv. Gjort med Creative Commons utgjør et
1237 annet syn på en bedrift eller et levebrød, der profitt ikke er avgjørende,
1238 men å produsere et sosialt gode og menneskelig tilknytning er en integrert
1239 del for å oppnå suksess.
1240     </p><p>
1241       Selv om profitt ikke er siktemålet, må det bringes penger inn for å lykkes
1242 med å gjøre ting med Creative Commons. Som et absolutt minimum må du tjene
1243 nok til å holde ting gående.
1244     </p><p>
1245       Kostnadene for å drive forretninger varierer mye for de som bruker CC, men
1246 det er vanligvis en mye lavere terskel for lønnsomhet enn det pleide å være
1247 for kreative geskjefter. Digital teknologi har gjort det enklere enn
1248 noensinne å lage og distribuere. Som Doctorow skrev i sin bok
1249 <span class="quote">«<span class="quote">Information Doesn’t Want to Be Free</span>»</span>: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis analoge
1250 kroner har snudd til digitale ører (som kritikere av annonsestøttede media
1251 vil ha det til), er det et faktum at muligheten til å drive forretning med
1252 like mye reklame som sine forgjengere til en brøkdel av prisen er
1253 der</span>»</span>.
1254     </p><p>
1255       Noen oppstartskostnader er de samme som de alltid har vært. Det koster like
1256 mye tid og penger å skrive en fagfellevurdert tidsskriftsartikkel, eller
1257 male et maleri. Teknologi endrer ikke på det. Andre kostnader har
1258 teknologien redusert dramatisk, særlig i produksjonstunge områder som
1259 filmskaping.<a href="#ftn.idm448" class="footnote" name="idm448"><sup class="footnote">[41]</sup></a> CC-lisensiert innhold og
1260 innhold i den offentlige sfære, samt frivillige samarbeidspartneres arbeid,
1261 kan også redusere kostnader dramatisk hvis de brukes som ressurser til å
1262 lage noe nytt. Og, selvfølgelig, realiteten er at noe innhold lages enten
1263 den som lager det får betalt eller ei, fordi det har sitt utspring i egen
1264 overbevisning.
1265     </p><p>
1266       Å distribuere innhold er nesten universelt billigere enn noensinne. Når
1267 innhold først er laget, er kostnadene ved å distribuere kopier digitalt
1268 tilnærmelsesvis null.<a href="#ftn.idm451" class="footnote" name="idm451"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Kostnadene ved å
1269 distribuere fysiske kopier er fortsatt betydelige, men lavere enn de har
1270 vært historisk sett. Det er nå mye enklere å skrive ut og distribuere
1271 fysiske kopier på forespørsel, noe som også reduserer kostnadene. Avhengig
1272 av oppgaven kan det tilkomme en hel rekke andre utgifter, som markedsføring
1273 og promotering, og selv utgifter tilknyttet ulike inntektskilders iboende
1274 ervervelse, som turneer eller tilpasset opplæring.
1275     </p><p>
1276       Det er viktig å innse at den største effekten teknologi har hatt på kreative
1277 aktiviteter, er at skaperne kan nå stå for egen distribusjon og kostnadene
1278 tilknyttet den. Folk har nå ofte en direkte rute til sitt potensielle
1279 publikum uten nødvendigvis å belage seg på mellomledd som plateselskaper og
1280 forleggere. Doctorow skrev: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er en innholdsleverandør som
1281 aldri fikk imperialistiske makters miskunn, er dette din tid. Der du en gang
1282 sto uten mulighet til å nå ut til et publikum uten hjelp av
1283 industridominerende megaselskaper, har du nå hundrevis av måter å omgå
1284 dem</span>»</span>.<a href="#ftn.idm455" class="footnote" name="idm455"><sup class="footnote">[43]</sup></a> Tidligere krevde
1285 distribusjon av skapende arbeid kostnadene som trengs for å opprettholde  en
1286 monolittisk enhet.  Nå kan skaperne gjøre jobben selv. Dette betyr at de
1287 finansielle kravene til kreative aktiviteter kan være mye mer beskjedne.
1288     </p><p>
1289       Å gå i null kan vanskelig gjøres levebrød av, det være seg som individuell
1290 skaper eller i videre omfang. Bidraget til generell drift må tas med i
1291 beregningen. Denne ekstra delen er forskjellig for alle, men viktigere, i
1292 nesten alle tilfeller som er gjort med Creative Commons fortoner
1293 definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">nok penger</span>»</span> seg annerledes enn i en verden av
1294 risikovillig kapital og aksjeopsjoner. Det handler mer om bærekraft og
1295 mindre om ubegrenset vekst og fortjeneste. SparkFuns grunnlegger Nathan
1296 Seidle sa det slik: <span class="quote">«<span class="quote">Forretningsmodell er et virkelig grandiost ord
1297 for det. Egentlig gjelder det bare å holde ting gående fra dag til
1298 dag</span>»</span>.
1299     </p><p>
1300       Denne boken er et vitnesbyrd til idéen om at det er mulig å tjene penger i
1301 bruken av CC-lisenser og -innhold, men vi befinner oss i høy grad på
1302 eksperimentstadiet. Innholdsleverandører, organisasjoner, og bedrifter
1303 profilert i denne boken, viser veien videre i sin søken etter denne nye
1304 måten å operere på.
1305     </p><p>
1306       Det er imidlertid mange måter CC-lisenser kan tjene forretningene på ganske
1307 forutsigbare måter. Den første er hvordan det bidrar til å løse <span class="quote">«<span class="quote">det
1308 første problemet</span>»</span>.
1309     </p><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="problem-zero-getting-discovered"></a>Problem Null: Å bli oppdaget</h2></div></div></div><p>
1310         Når du lager eller samler ditt innhold, så er neste steg å finne brukere;
1311 kunder, tilhengere – med andre ord, folkene dine. Som Amanda Palmer skrev,
1312 <span class="quote">«<span class="quote">Det må starte med kunsten. Sangene måtte røre ved folks bevissthet
1313 først, og bety noe, om noe overhodet skal fungere</span>»</span>.<a href="#ftn.idm467" class="footnote" name="idm467"><sup class="footnote">[44]</sup></a> Det er ikke noe magi involvert for å finne folkene
1314 dine, det er i hvert fall ingen formel å følge. Verkene dine må treffe folk,
1315 og tilby dem enten kunstnerisk eller annen nytteverdi. På noen måter er det
1316 enklere enn noensinne. På nettet begrenses vi ikke av hylleplass, og det er
1317 plass for alle tenkelige særinteresser, smak og behov. Dette er det Chris
1318 Anderson kalte <span class="quote">«<span class="quote">den lange halen</span>»</span>, der forbruk handler mindre om
1319 bredspektrede <span class="quote">«<span class="quote">treff</span>»</span>, og mer om mikromarkeder for hver enkelt
1320 nisje. Som Anderson skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Vi er alle forskjellige, med forskjellige
1321 ønsker og behov, og Internett har plass til alle disse, på en måte som
1322 fysiske markeder ikke makter</span>»</span>.<a href="#ftn.idm472" class="footnote" name="idm472"><sup class="footnote">[45]</sup></a>
1323 Vi begrenses ikke lenger av det som appellerer til massene.
1324       </p><p>
1325         Samtidig som det å finne <span class="quote">«<span class="quote">dine folk</span>»</span> på nettet teoretisk sett
1326 er enklere enn i den analoge verden, kan det rent praktisk fortsatt være
1327 vanskelig å faktisk bli lagt merke til. Internettets innholdsflod vokser
1328 minutt for minutt. Som innholdsleverandør konkurrerer du også mot
1329 kreativitet generert utenfor markedet.<a href="#ftn.idm476" class="footnote" name="idm476"><sup class="footnote">[46]</sup></a>
1330 Som Anderson skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Den største endringen det siste tiåret har vært
1331 et skifte i tiden folk bruker på amatørinnhold, snarere enn profesjonelt
1332 innhold</span>»</span>.<a href="#ftn.idm479" class="footnote" name="idm479"><sup class="footnote">[47]</sup></a> For å toppe det hele
1333 må du konkurrere med resten av livene deres, – <span class="quote">«<span class="quote">venner, familie,
1334 musikkspillelister, fotballkamper, og kvelder på byen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm482" class="footnote" name="idm482"><sup class="footnote">[48]</sup></a> På én eller annen måte må du bli lagt merke til av
1335 de rette folkene.
1336       </p><p>
1337         Når du kommer til Internett med en alle-rettigheter-reservert -mentalitet,
1338 begrenser du ofte tilgangen til innholdet ditt før det er gjenstand for noen
1339 etterspørsel. I mange tilfeller er det å kreve betalt for verkene dine en
1340 del av det tradisjonelle opphavsrettssystemet. Selv og især en liten
1341 prislapp kuer etterspørselen. Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">øregapet</span>»</span>: Den store
1342 etterspørselsforskjellen mellom noe som er tilgjengelig til prisen av ett
1343 øre, mot en pris lik null.<a href="#ftn.idm486" class="footnote" name="idm486"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er ikke
1344 galt å ta betalt for innhold.  Det betyr bare at du må forstå hvilken effekt
1345 det har på etterspørselen. Samme prinsipp gjelder ved begrensing av adgang
1346 til kopiering av verket. Hvis problemet ditt er å bli oppdaget og finne
1347 <span class="quote">«<span class="quote">dine folk</span>»</span>, så gjør det å nekte folk å kopiere og dele dine
1348 verk med andre problemet verre.
1349       </p><p>
1350         Selvfølgelig, å bli oppdaget av folk som liker arbeidet gjør deg ikke
1351 bemidlet - så langt derifra. Som Cory Doctorow dog sier,
1352 <span class="quote">«<span class="quote">anerkjennelse er en av mange nødvendige forutsetninger for
1353 kunstnerisk suksess</span>»</span>.<a href="#ftn.idm491" class="footnote" name="idm491"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
1354       </p><p>
1355         Å ikke bruke energi på å begrense tilgangen til ditt arbeid, samt
1356 forfølgelse av overtredelser, bygger også velvilje. Lumen Learning, et
1357 selskap til egen inntekts ervervelse (profittselskap), som utgir læremidler
1358 på nett, tok en tidlig avgjørelse om ikke å forhindre studentenes adgang til
1359 innholdet, selv i form av en liten betalingsmur, fordi det negativt ville
1360 påvirke studentens suksess på en måte som ville undergrave samfunnsoppdraget
1361 bak det de gjør. De tror denne beslutningen har generert en betydelig mengde
1362 velvilje i samfunnet.
1363       </p><p>
1364         Det er ikke bare det at å begrense tilgangen til verkene dine kan hemme ditt
1365 sosiale oppdrag. Det kan også fremmedgjøre folk som setter mest pris på din
1366 kreative innsats. Hvis folk liker verkene dine, så er det et naturlig
1367 instinkt å ønske å dele det med andre. Som David Bollier endog skrev,
1368 <span class="quote">«<span class="quote">våre naturlige menneskelige impulser er å imitere og å dele –
1369 kulturens essens – har blitt kriminalisert</span>»</span>.<a href="#ftn.idm496" class="footnote" name="idm496"><sup class="footnote">[51]</sup></a>
1370       </p><p>
1371         Det faktum at kopiering kan innebære straffeansvar, er utvilsomt
1372 avskrekkende,  men å kopiere med et klikk på en knapp er for enkelt og
1373 praktisk til å stoppe det helt. Selv som opphavsrettsindustrien forsøker med
1374 formaninger om det motsatte, føles ikke kopiering av åndsverk som tyveri av
1375 livets brød. Og det er selvfølgelig fordi det ikke er det.  Å dele et
1376 kreativt arbeid har ingen innvirkning på andres evne til å benytte seg av
1377 det.
1378       </p><p>
1379         Tar du for gitt en del kopiering og deling av verkene dine, kan du investere
1380 tid og ressurser andre steder enn å leke katt-og-mus med folk som vil
1381 kopiere og dele innholdet ditt. Lizzy Jongma fra Rijksmuseum sa, <span class="quote">«<span class="quote">vi
1382 kan bruke mye penger på å prøve å beskytte verkene, men folk kommer til å
1383 gjøre det likevel.  Og de vil bruke gjengivelser med dårlig
1384 kvalitet</span>»</span>. I stedet startet de å utgi høyoppløselige digitale kopier
1385 fra sine samlinger i det offentlige rom, gratis, fra sin hjemmeside. For dem
1386 var deling en form for kvalitetskontroll av kopiene som ville blitt delt på
1387 nettet uansett. Å gjøre dette betød å gi avkall på inntektene fra tidligere
1388 tiders salg av digitale bilder. Lizzy sier det var en liten pris å betale
1389 for alle mulighetene deling brakte dem.
1390       </p><p>
1391         Å gjøre ting med Creative Commons betyr at du slutter å tenke ut måter å
1392 kunstig gjøre innholdet til et knapphetsgode, og i stedet utnytte det som
1393 den potensielt rikelige ressursen det er.<a href="#ftn.idm502" class="footnote" name="idm502"><sup class="footnote">[52]</sup></a> Når du ser informasjonsoverflod som en fordel, ikke en ulempe,
1394 begynner du å tenke på måter å bruke denne ledige kapasiteten til din
1395 fordel. Som min venn og kollega Eric Steuer engang sa, <span class="quote">«<span class="quote">å bruke
1396 CC-lisenser viser at du har forstått Internett</span>»</span>.
1397       </p><p>
1398         Cory Doctorow sier det ikke er på hans bekostning at andre mennesker lager
1399 kopier av hans arbeid, når det åpner muligheten for at han kan få noe
1400 tilbake.<a href="#ftn.idm506" class="footnote" name="idm506"><sup class="footnote">[53]</sup></a> På samme måte, skaperne av
1401 Arduino Boards visste det var umulig å stoppe folk fra å kopiere maskinvaren
1402 deres, så de besluttet selv ikke inngå i forsøket, for i stedet å se
1403 fordelene med åpenhet. For dem er resultatet ett av de mest utbredte
1404 maskinvarekort i verden, med et blomstrende nettverkssamfunn av tenkere og
1405 innovatører, som har bidratt med ting de selv aldri kunne ha gjort på noen
1406 annen måte.
1407       </p><p>
1408         Det er alle slags måter å utnytte kraften i å dele og remikse til din
1409 fordel. Her er noen:
1410       </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-grow-a-larger-audience"></a>Bruk CC for å finne et større publikum</h3></div></div></div><p>
1411           Å gi innholdet ditt Creative Commons-lisens, vil ikke automatisk gjøre det
1412 til en landeplage, men å fjerne juridiske kopihindre svekker ikke sjansene
1413 for at arbeidet deles. CC-lisens symboliserer at deling ønskes
1414 velkommen. Den kan fungere som et lite klapp på skulderen til de som kommer
1415 over arbeidet – et lite dytt til å kopiere verket hvis de har litt lyst til
1416 å gjøre det. Forutsatt at alt annet er likt, hvis ett stykke innhold har et
1417 skilt som sier <span class="quote">«<span class="quote">del</span>»</span> og det andre sier <span class="quote">«<span class="quote">Ikke del</span>»</span>
1418 (som er det <span class="quote">«<span class="quote">©</span>»</span> betyr), hvilket tror du det er mer sannsynlig
1419 at folk deler?
1420         </p><p>
1421           The Conversation er et nyhetsnettsted med dyptgående artikler skrevet av
1422 akademikere som er eksperter på spesifikke emner. Alle artiklene er
1423 CC-lisensierte, og de kopieres og deles videre til andre ved design. Denne
1424 voksende effekten, som spores, er en sentral del av verdien for de
1425 akademiske forfattere som ønsker å nå så mange lesere som mulig.
1426         </p><p>
1427           Idéen om at flere øyne som ser på gir større suksess, er en form for
1428 maksimumsstrategi, adoptert av Google og andre teknologiselskaper. Ifølge
1429 Eric Schmidt hos Google er idéen enkel: <span class="quote">«<span class="quote">Uansett hva du gjør, gjør det
1430 med maksimal distribusjon. Den andre måten å si dette på er at når de
1431 marginale distribusjonskostnadene er borte, kan du like greit legge ut ting
1432 overalt</span>»</span>.<a href="#ftn.idm518" class="footnote" name="idm518"><sup class="footnote">[54]</sup></a> Denne strategien
1433 motiverer ofte selskaper til å gjøre sine produkter og tjenester gratis
1434 (dvs. til ingen kostnad), men den samme logikken gjelder for å dele innhold
1435 fritt. Det at CC-lisensiert innhold er gratis og kan kopieres uten
1436 begrensinger, gjør CC-lisensiering innholdet enda mer tilgjengelig, og gjør
1437 det mer sannsynlig at det blir spredt.
1438         </p><p>
1439           Hvis du lykkes i å nå flere brukere, lesere, lyttere eller andre brukere av
1440 arbeidet, kan du starte med å benytte deg av <span class="quote">«<span class="quote">kaste seg på
1441 lasset</span>»</span>-effekten. Det enkle faktum er at andre folk som bruker eller
1442 følger ditt arbeid, ansporer andre til å gjøre det samme.<a href="#ftn.idm522" class="footnote" name="idm522"><sup class="footnote">[55]</sup></a> Dette er delvis fordi vi ganske enkelt har en
1443 tendens til å engasjere oss i flokkatferd, men det er også fordi en stor
1444 følgeskare delvis er indikator på kvalitet eller nytteverdi.<a href="#ftn.idm524" class="footnote" name="idm524"><sup class="footnote">[56]</sup></a>
1445         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-get-attribution-and-name-recognition"></a>Bruk av CC for å få henvisninger og anerkjennelse</h3></div></div></div><p>
1446           Hver Creative Commons-lisens krever at forfatteren gis referanse, og at
1447 gjenbrukere lenker tilbake til den opprinnelige kilden for materialet. CC0,
1448 ikke en lisens, men et verktøy som brukes til å legge arbeider ut i den
1449 offentlige sfæren, krever juridisk sett ikke henvisning, men mange
1450 fellesskap gir fortsatt henvisninger i tråd med beste praksis og sosiale
1451 normer. Faktisk er det sosiale normer, heller enn trusselen om juridiske
1452 håndhevelse, som oftest uansett motiverer folk til å henvise, og ellers
1453 overholde lisensvilkårene i CC. Dette er kjennetegnet på et velfungerende
1454 fellesskap, både i markedet og samfunnet som  sådan.<a href="#ftn.idm529" class="footnote" name="idm529"><sup class="footnote">[57]</sup></a> CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra
1455 bidragsyterne, og i de aller fleste tilfeller er folk naturligvis
1456 tilbøyelige til å følge disse ønskene. Dette er spesielt tilfellet for noe
1457 så enkelt, og i samsvar med grunnleggende forestillinger om rimelighet, som
1458 å gi henvisning.
1459         </p><p>
1460           Det faktum at navnet på innholdsleverandøren følger med i et CC-lisensiert
1461 arbeid, gjør lisensene til et viktig middel for etablering av omdømme, eller
1462 på bedriftsspråk, en merkevare. Drivkraften bak å knytte ditt navn til ditt
1463 arbeid er ikke bare kommersielt motivert, det er grunnleggende i
1464 forfatterskapet.  Åpenhet - Knowledge Unlatched (KU) - er en ideell egenskap
1465 som bidrar til å subsidiere produksjonen av CC-lisensierte akademiske
1466 tekster ved samling og deling av bidrag fra biblioteker rundt i
1467 USA. Direktøren, Frances Pinter, sier at Creative Commons-lisensiering av
1468 verker har en stor verdi for forfattere, siden omdømme er den viktigste
1469 valutaen for akademikere. Deling med CC er en måte å få flest mulig til å se
1470 og sitere arbeidet ditt.
1471         </p><p>
1472           Å bli navngitt kan handle om mer enn bare å gjøre ære på skaper. Det kan
1473 også handle om å etablere kilden. Naturligvis ønsker folk å vite hvor
1474 innholdet kom fra – kilden til et arbeid er noen ganger like interessant som
1475 selve arbeidet. Opendesk er en plattform der møbeldesignere kan dele sine
1476 design. Forbrukere som liker disse kan deretter kobles til lokale
1477 produsenter som igjen omsetter tegninger til virkelige møbler. Det faktum at
1478 jeg sitter i USA, kan plukke ut et design laget av en designer i Tokyo, og
1479 deretter bruke en produsent i mitt eget lokalsamfunn til å forvandle
1480 designet til noe håndfast, er en del av plattformens kraft. Opphavet til
1481 designet blir en spesiell del av produktet.
1482         </p><p>
1483           Å vite hvor arbeidet kommer fra er også avgjørende for
1484 troverdigheten. Akkurat som et varemerke er utformet for å gi forbrukerne
1485 mulighet til å identifisere kilden og kvaliteten til et bestemt gode og en
1486 tjeneste, gir det publikum å kjenne forfatteren en mulighet til å vurdering
1487 av arbeidets troverdighet. I en tid der nettdiskusjon er plaget av
1488 feilinformasjon, er det å være en pålitelig informasjonskilde mer verdifullt
1489 enn noensinne.
1490         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-licensed-content-as-a-marketing-tool"></a>Å bruke CC-lisensiert innhold som markedsføringsverktøy</h3></div></div></div><p>
1491           Som vi vil dekke i nærmere detalj senere; mange aktiviteter som gjøres med
1492 Creative Commons tjener penger ved å tilby et annet produkt eller en
1493 tjeneste enn det CC-lisensierte arbeidet. Noen ganger er det andre produktet
1494 eller tjenesten ikke relatert til CC-innholdet. Andre ganger er det en
1495 fysisk utgave eller forestillinger med innholdet. I alle tilfeller kan
1496 CC-innholdet trekke folk til dine andre produkter eller tjenester.
1497         </p><p>
1498           Pinter fra Knowlegde Unlatched fortalte oss at hun igjen og igjen har sett
1499 hvordan det å tilby CC-lisensiert innhold – som er digitalt gratis – faktisk
1500 øker salget av de trykte varene, fordi det fungerer som et
1501 markedsføringsverktøy. Vi ser dette fenomenet regelmessig med kjente
1502 kunstverk. Mona Lisa er trolig det mest gjenkjennelige maleriet på
1503 planeten. Denne allestedsnærværelsen utløser interessen for å selv ville se
1504 maleriet, og eie fysiske avbildede goder. Rikelig med kopier av innholdet
1505 lokker ofte mer etterspørsel med seg, ikke mindre. Et annet eksempel var da
1506 radioen kom. Selv om musikkbransjen ikke så det komme (og kjempet mot den!),
1507 fungerte gratis musikk på radio som reklame for den betalte versjonen folk
1508 kjøpte i musikkforretninger.<a href="#ftn.idm539" class="footnote" name="idm539"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Gratis kan
1509 være en form for markedsføring.
1510         </p><p>
1511           I noen tilfeller trenger arbeid gjort med Creative Commons ikke engang egne
1512 markedsføringsteam eller -budsjetter. Cards Against Humanity er et
1513 CC-lisensiert kortspill tilgjengelig per gratis nedlasting. På grunn av
1514 dette, (takket være spillets CC-lisens,) sier de som laget det at det er en
1515 av de best markedsførte spillene i verden, og at de ikke har brukt én krone
1516 på markedsføring. Lærebokutgiveren OpenStax har også sluppet å ansette en
1517 egen markedsføringsavdeling. Deres produkter er gratis, eller billigere å
1518 kjøpe som fysiske kopier, noe som gjør dem mye mer attraktive for studenter,
1519 som deretter krever dem fra sine universiteter.  De samarbeider også med
1520 tjenesteleverandører som bygger videre oppå det CC-lisensierte innholdet og,
1521 igjen, bruker penger og ressurser på å markedsføre disse tjenestene (og
1522 dermed OpenStax-lærebøker).
1523         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-enable-hands-on-engagement-with-your-work"></a>Bruk av CC til å aktivere egenhendig engasjement, altså aktiv deltakelse i
1524 og med arbeidet ditt</h3></div></div></div><p>
1525           Den store lovnaden med Creative Commons-lisensiering er at den omfavner en
1526 remiksingskultur. Dette er faktisk det store løftet ved digital
1527 teknologi. Internett åpnet opp en helt ny verden av muligheter for offentlig
1528 deltakelse i skapende arbeid.
1529         </p><p>
1530           Fire av de seks CC-lisensene åpner for å bygge på gjenbruk, eller på andre
1531 måter tilpasse arbeidet. Avhengig av sammenhengen, kan tilpasning bety vidt
1532 forskjellige ting – oversettelse, oppdatering, lokalisering, forbedring,
1533 transformering. De gjør det mulig å tilpasse et arbeid for spesielle behov,
1534 bruk, mennesker og samfunn, som er en annen distinkt verdi å tilby til
1535 offentligheten.<a href="#ftn.idm546" class="footnote" name="idm546"><sup class="footnote">[59]</sup></a> Tilpasning endrer
1536 spillereglene mer i noen sammenhenger enn i andre. Med læremidler er
1537 muligheten til å tilpasse og oppdatere innholdet kritisk viktig for
1538 nytteverdien. For fotografi er muligheten til å tilpasse et bilde mindre
1539 viktig.
1540         </p><p>
1541           Dette finnes en måte å motvirke mulige ulemper i overfloden av gratis og
1542 åpent innhold beskrevet ovenfor. Som Anderson skrev i Free, <span class="quote">«<span class="quote">Folk bryr
1543 seg ofte ikke så mye om ting de ikke betaler for, og som resultat tenker de
1544 ikke så mye på hvordan de bruker dem</span>»</span>.<a href="#ftn.idm550" class="footnote" name="idm550"><sup class="footnote">[60]</sup></a> Hvis selv den lille iboende viljen til å betale ett øre for noe,
1545 endrer vår oppfatning derav, vil med sikkerhet det å remikse forbedre vår
1546 oppfatning eksponentielt.<a href="#ftn.idm552" class="footnote" name="idm552"><sup class="footnote">[61]</sup></a> Vi vet at
1547 folk betaler mer for produkter de har hatt en rolle i å lage.<a href="#ftn.idm554" class="footnote" name="idm554"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Vi vet også at å skape noe, uansett i hvilken
1548 kapasitet, bringer med seg en slags kreativ tilfredshet som ikke lar seg
1549 erstatte av å bruke noe laget av andre.<a href="#ftn.idm556" class="footnote" name="idm556"><sup class="footnote">[63]</sup></a>
1550         </p><p>
1551           Aktivt engasjement med innholdet hjelper oss å unngå det formålsløse
1552 konsumet som enhver som fraværende har bladd en time gjennom sine sosiale
1553 mediastrømmer kjenner så alt for godt. I sin bok, Cognitive Surplus, sier
1554 Clay Shirky, <span class="quote">«<span class="quote">Å delta er å agere i den tro at din tilstedeværelse
1555 betyr noe, som at når du ser noe eller hører noe, er ditt svar en del av det
1556 som skjer</span>»</span>.<a href="#ftn.idm560" class="footnote" name="idm560"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Når du åpner døra
1557 inn til innholdet ditt, så kan folk få en dypere tilknytning til arbeidet
1558 ditt.
1559         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-differentiate-yourself"></a>Bruk av CC for å skille seg ut</h3></div></div></div><p>
1560           Å operere under et tradisjonelt åndsverksregime betyr vanligvis å følge
1561 reglene til etablerte medieaktører. Forretningsstrategier innebygd i det
1562 tradisjonelle opphavsrettssystemet, i bruk av digitale
1563 restriksjonsmekanismer (DRM)  og signering av eksklusivitetskontrakter, kan
1564 binde hendene til de som skaper innhold, ofte i strid med skapernes
1565 egeninteresse.<a href="#ftn.idm565" class="footnote" name="idm565"><sup class="footnote">[65]</sup></a> Å gjøre noe med Creative
1566 Commons betyr at du kan operere uten disse barrierene, og i mange tilfeller
1567 bruke økt åpenhet som konkurransefortrinn. David Harris fra OpenStax sa at
1568 de spesielt gikk etter strategier de vet tradisjonelle utgivere ikke kan
1569 bruke. <span class="quote">«<span class="quote">Ikke gå inn i et marked og følg de etablerte reglene</span>»</span>,
1570 sa David. <span class="quote">«<span class="quote">Lag dine egne regler.</span>»</span>
1571         </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="making-money"></a>Å tjene penger</h2></div></div></div><p>
1572         Som ethvert foretagende som tjener penger, må det som gjøres med Creative
1573 Commons bringe sitt publikum eller forbrukere nytteverdi. Noen ganger
1574 subsidieres verdien av bidragsytere som ikke nyter godt av den
1575 direkte. Bidragsytere, enten veldedige institusjoner, myndigheter, eller
1576 folk som bryr seg, gir penger til organisasjonen av egen vilje. Dette er
1577 måten vanlig veldedig finansiering virker på.<a href="#ftn.idm572" class="footnote" name="idm572"><sup class="footnote">[66]</sup></a> I mange tilfeller er pengestrømmene som genereres av arbeid gjort
1578 med Creative Commons direkte knyttet til verdien de genererer, der mottakere
1579 betaler for verdien de mottar, som i enhver annen standard
1580 markedstransaksjon. I mange andre tilfeller, snarere enn i en
1581 noe-for-noe-utveksling av penger for verdi (<span class="quote">«<span class="quote">en tjeneste er en annen
1582 verdt</span>»</span>), som typisk for markedstransaksjoner, gir mottakeren penger i
1583 forståelse av gjensidighet.
1584       </p><p>
1585         Det meste som er gjort med Creative Commons bruker en rekke ulike metoder
1586 for å skaffe omsetning, noen markedsbaserte og andre ikke. En vanlig
1587 strategi er å bruke eksterne prosjektmidler for å lage innhold når
1588 forsknings- og utviklingskostnader er spesielt høye, og deretter finne en
1589 annen inntektsstrøm (eller strømmer) til påløpende utgifter. Som Shirky
1590 skrev, er <span class="quote">«<span class="quote">trikset å vite når markedene er en optimal måte å
1591 organisere interaksjoner på og når de ikke er det</span>»</span>.<a href="#ftn.idm579" class="footnote" name="idm579"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
1592       </p><p>
1593         Våre referansestudier gjennomgår nærmere de ulike veiene til å skaffe
1594 inntekter til innholdsleverandører, organisasjoner og bedrifter vi
1595 intervjuet. Det er nyanser skjult i de spesifikke måtene hver og en av dem
1596 tjener penger på, så det er litt farlig å generalisere for mye fra hva vi
1597 fant. Likevel, å ta et skritt tilbake og vise ting fra et høyere
1598 abstraksjonsnivå, kan være lærerikt.
1599       </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="market-based-revenue-streams"></a>Markedsbaserte inntektsstrømmer</h3></div></div></div><p>
1600           I markedet er det sentrale spørsmålet når vi bestemmer hvordan vi skal få
1601 inntekter, hvor mye folk er villige til å betale.<a href="#ftn.idm585" class="footnote" name="idm585"><sup class="footnote">[68]</sup></a> Per definisjon, hvis du gjør ting med Creative
1602 Commons, er innholdet du gir tilgjengelig gratis og ikke en markedsvare. I
1603 den allestedsnærværende freemium-modellen (som kombinerer
1604 <span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">premium</span>»</span>-utgaver av et produkt eller en
1605 tjeneste, der inntjeningen ligger i premium-utgaven), må enhver
1606 markedstransaksjon med en forbruker av innholdet være basert på en
1607 verdiøkning du tilbyr.<a href="#ftn.idm589" class="footnote" name="idm589"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
1608         </p><p>
1609           På mange måter er dette slik det vil være i fremtiden for alle
1610 innholdsdrevne bestrebelser. I markedet er verdien i ting det er mangel
1611 på. Når Internett gjør et univers av innhold gratis tilgjengelig for oss,
1612 blir det vanskelig å få folk til å betale for innhold på
1613 nettet. Avisbransjens utfordringer er et uttrykk for dette faktum. Dette er
1614 forverret av det faktum at en del kopiering trolig er uunngåelig. Det betyr
1615 at du kan ende opp med å  konkurrere med gratisutgaver av ditt eget innhold,
1616 enten du ser gjennom fingrene med det eller ikke.<a href="#ftn.idm592" class="footnote" name="idm592"><sup class="footnote">[70]</sup></a> Hvis folk lett kan finne innholdet gratis, vil det
1617 være vanskelig å få folk til å kjøpe det, spesielt i en sammenheng der
1618 tilgang til innhold er viktigere enn å eie den. I Free skrev Anderson:
1619 <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrettigheter, enten regelfestet i lov eller i programvaren, er
1620 i enkelhet å holde en pris opp imot tyngdekraften</span>»</span>.
1621         </p><p>
1622           Dette betyr selvfølgelig ikke at innholdsdrevne bestrebelser ikke har noen
1623 fremtid på det tradisjonelle markedet. I Free forklarer Anderson at når et
1624 produkt eller en tjeneste blir gratis, som informasjon og innhold i stor
1625 grad blir i den digitale tidsalderen, blir andre ting mer verdifulle.
1626 <span class="quote">«<span class="quote">Hver overflod skaper en ny knapphet</span>»</span>, skrev han. Du må bare
1627 finne en måte noe annet enn innholdet kan gi verdi til ditt publikum eller
1628 dine kunder. Som Anderson sier, <span class="quote">«<span class="quote">det er lett å konkurrere med gratis:
1629 Bare tilby noe bedre, eller i det minste forskjellig fra
1630 gratisversjonen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm598" class="footnote" name="idm598"><sup class="footnote">[71]</sup></a>
1631         </p><p>
1632           I lys av dette faktum er det på noen måter slik innhold som er gjort med
1633 Creative Commons stiller på like vilkår med alle innholdsbaserte
1634 bestrebelser i den digitale tidsalderen. De kan faktisk selv ha en fordel
1635 fordi de kan bruke innholdsoverfloden til å få inntekter fra noen det er
1636 knapphet på. De kan også nyttiggjøre seg velviljen som stammer fra
1637 verdisettet til det å være gjort med Creative Commons.
1638         </p><p>
1639           For innholdskapere og distributører er det nesten uendelige måter å gi verdi
1640 til forbrukerne av ditt arbeid, over og utover verdien av det som er
1641 innenfor ditt gratis digitale innhold. Ofte fungerer det CC-lisensierte
1642 innholdet som et markedsføringsverktøy for de betalte produkter eller
1643 tjenester.
1644         </p><p>
1645           Her er de vanligste høynivå kategoriene.
1646         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="providing-a-custom-service-to-consumers-of-your-work-market-based"></a>Å tilby en tilpasset tjeneste til brukere av ditt arbeid
1647 <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1648           I denne informasjonsalderens overflod mangler vi ikke innhold. Trikset er å
1649 finne innhold som treffer våre behov og ønsker, så tilpassede tjenester er
1650 spesielt verdifulle. Som Anderson skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Informasjon for alle (alle
1651 får den samme versjonen) ønsker å være fri. Tilpasset informasjon (du får
1652 noe unikt og meningsfullt for deg) ønsker å være
1653 kostbar</span>»</span>.<a href="#ftn.idm608" class="footnote" name="idm608"><sup class="footnote">[72]</sup></a> Dette kan være alt fra
1654 kunstneriske og kulturelle rådgivingstjenester som tilbys av Ártica til det
1655 skreddersydde sangtilbudet fra Jonathan <span class="quote">«<span class="quote">en-sang-om-dagen</span>»</span>
1656 Mann.
1657         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-for-the-physical-copy-market-based"></a>Å ta betalt for den fysiske kopien <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1658           I sin bok om skaperkulturen karakteriserer Anderson denne modellen ved at
1659 den gir bort biter og selger atomene (der biter refererer til digitalt
1660 innhold og atomer refererer til et fysisk objekt).<a href="#ftn.idm615" class="footnote" name="idm615"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette er særlig vellykket i domener der den
1661 digitale versjonen av innholdet ikke er så verdifull som den analoge
1662 versjonen, som i bokpublisering der en stor undergruppe fortsatt foretrekker
1663 å lese noe de kan holde i hendene, eller i domener der innholdet ikke er
1664 nyttig før det er i fysisk form, som møbeldesign. I slike situasjoner vil en
1665 betydelig del av forbrukerne betale for nytten av å ha noen andre til å
1666 sette sammen den fysiske versjonen for dem. Noen bidragsytere klemmer enda
1667 mer ut av denne inntektsstrømmen ved hjelp av en Creative Commons-lisens som
1668 bare tillater ikke-kommersiell bruk, noe som betyr at ingen andre kan selge
1669 fysiske kopier av arbeidet i konkurranse med dem. Denne strategien for å
1670 reservere kommersielle rettigheter kan være spesielt viktig for varer som
1671 bøker, der hver utskrift av det samme arbeidet sannsynligvis har samme
1672 kvalitet, så det er vanskeligere å skille en publiseringstjeneste fra en
1673 annen. På den annen side, for varer som møbler eller elektronikk, kan
1674 leverandøren av de fysiske varene konkurrere med andre leverandører av de
1675 samme varene basert på kvalitet, tjeneste eller andre tradisjonelle
1676 forretningsprinsipper.
1677         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-for-the-in-person-version-market-based"></a>Å ta betalt for en personlig versjon <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1678           Som alle som noensinne har gått på en konsert vil fortelle deg, å oppleve
1679 kreativitet personlig er en helt annen opplevelse i forhold til å oppleve en
1680 digital kopi på egenhånd. Langt fra å være en erstatning for å samhandle
1681 ansikt til ansikt, kan CC-lisensiert innhold faktisk skape etterspørsel
1682 etter å oppleve dette som en personlig erfaring. Du kan se denne effekten
1683 når folk går for å se original kunst personlig, eller betaler for å delta på
1684 et tale- eller opplæringskurs.
1685         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="selling-merchandise-market-based"></a>Å selge handelsvarer <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1686           I mange tilfeller vil folk som liker ditt arbeid betale for produkter som
1687 viser en forbindelse til ditt arbeid. Som barn i 1980, kan jeg personlig
1688 bekrefte kraften i en T-skjorte fra en god konsert. Dette kan også være en
1689 viktig inntektskilde for museer og gallerier.
1690         </p><p>
1691           Noen ganger kan en finne en markedsbasert inntektsstrøm ved å gi verdi til
1692 andre enn dem som bruker ditt CC-lisensierte innhold. I disse
1693 inntektsstrømmene blir gratis innhold subsidiert av en helt annen kategori
1694 personer eller bedrifter. Ofte betaler disse personene eller bedriftene for
1695 tilgang til din viktigste målgruppe. Det faktum at innholdet er gratis, øker
1696 størrelsen på publikumet, som igjen gjør tilbudet mer verdifullt for de
1697 betalende kundene. Dette er en variant av en tradisjonell forretningsmodell
1698 bygget på frie såkalte flersidige-plattformer.<a href="#ftn.idm626" class="footnote" name="idm626"><sup class="footnote">[74]</sup></a> Tilgang til ditt publikum er ikke det eneste folk er villige til å
1699 betale for, du kan også levere andre tjenester.
1700         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-advertisers-or-sponsors-market-based"></a>Ta betalt fra annonsører og sponsorer <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1701           Den tradisjonelle modellen for å subsidiere gratis innhold er reklame. I
1702 denne versjonen av flersidige plattformer, betaler annonsørene for
1703 muligheten til kontakt til rekken av <span class="quote">«<span class="quote">antall øyne som ser</span>»</span> i
1704 innholdsleverandørenes publikum.<a href="#ftn.idm633" class="footnote" name="idm633"><sup class="footnote">[75]</sup></a>
1705 Internett har gjort denne modellen vanskeligere fordi antallet
1706 tilgjengelige, mulige kanaler for å nå det aktuelle antallet er i bunn og
1707 grunn blitt uendelig.<a href="#ftn.idm635" class="footnote" name="idm635"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Likevel, det er
1708 fortsatt en livskraftig inntektskilde for mange innholdsskapere, inkludert
1709 dem som gjør ting med Creative Commons. Ofte, i stedet for betaling for å
1710 vise reklame, betaler annonsøren for å være en offisiell sponsor av et
1711 bestemt innhold,  prosjekter eller oppgaven som sådan.
1712         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-your-content-creators-market-based"></a>Betaling fra dine innholdsleverandører <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1713           En annen type flerfasettet plattform er der de som lager innholdet selv
1714 betaler for å bli fremhevet på plattformen. Selvfølgelig er denne
1715 inntektsstrømmen bare tilgjengelig for dem som baserer seg på verk som er
1716 laget, i all fall delvis, av andre. Den mest kjente versjonen av denne
1717 modellen er <span class="quote">«<span class="quote">forfatteravgift,</span>»</span> i tidsskrifter med åpen tilgang,
1718 a la de som er publisert av Public Library of Science, men det finnes også
1719 andre varianter. The Conversation er primært finansiert med en
1720 universitetets medlemskapsmodell, der universiteter betaler for at
1721 forskerne der bidrar som forfattere som leverer innhold til Conversations
1722 nettside.
1723         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-a-transaction-fee-market-based"></a>Transaksjonsgebyr <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1724           Dette er en versjon av en tradisjonell modell basert på
1725 meglingstransaksjoner mellom deltakere.<a href="#ftn.idm646" class="footnote" name="idm646"><sup class="footnote">[77]</sup></a>
1726 Utvalg og organisering er et viktig element i denne modellen. Plattformer
1727 som Noun-prosjektet tilfører verdi ved å gå igjennom CC-lisensiert innhold
1728 for å velge ut biter med høy kvalitet, og så utlede inntekt når
1729 innholdsleverandørene gjør transaksjoner med kunder. Andre plattformer
1730 tjener penger når tjenesteleverandører gjør transaksjoner med kundene deres;
1731 for eksempel tjener Opendesk penger hver gang noen på deres nettsted betaler
1732 en håndverker for å lage møbler basert på ett av designene på plattformen.
1733         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="providing-a-service-to-your-creators-market-based"></a>Levere en tjeneste til dine innholdsleverandører
1734 <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1735           Som nevnt ovenfor, kan et innhold gi fortjeneste ved at det leveres
1736 tilpassede tjenester til brukerne. Plattformer kan gi en variant av denne
1737 tjenestemodellen rettet mot innholdsleverandører som legger inn et innhold
1738 de får omtalt. Dataplattformene Figure.NZ og Figshare utnytter denne
1739 modellen ved å tilby betalte verktøy for å hjelpe sine brukere å gjøre
1740 dataene de bidrar med til plattformen mer synlige og gjenbrukbare.
1741         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="licensing-a-trademark-market-based"></a>Lisensiere et varemerke <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1742           Endelig tjener noen som gjør ting med Creative Commons penger på å selge
1743 bruk av varemerker. Kjente merker som forbrukerne forbinder med kvalitet,
1744 troverdighet, eller selv en holdning (etos) kan lisensiere varemerket til
1745 selskaper som ønsker å dra nytte av dets goodwill. Per definisjon er
1746 varemerker knappe fordi de representerer et bestemt opphav for et gode eller
1747 en tjeneste. Å ta betalt for muligheten til å bruke det varemerket er en
1748 måte å skaffe inntekt fra noe det er knapphet på, og samtidig utnytte
1749 fordelen av overfloden av CC-innhold.
1750         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="reciprocity-based-revenue-streams"></a>Gjensidighetsbaserte inntektsstrømmer</h3></div></div></div><p>
1751           Selv om vi ser bort fra ekstern prosjektfinansiering, fant vi at
1752 tradisjonelle økonomiske rammen for å forstå markedet ikke fullt ut fanger
1753 måtene den innsatsen vi analyserte for å tjene penger. Det handlet ikke bare
1754 om å tjene penger på knapphet.
1755         </p><p>
1756           I stedet for å utarbeide en plan for å få folk til å betale penger for noe
1757 som gir dem direkte verdi, handlet mange av inntektsstrømmene mer om å tilby
1758 noe verdifullt, bygge forhold, og så eventuelt finne noen penger som
1759 strømmer tilbake ut fra en forståelse av gjensidighet. Mens noe ser ut som
1760 tradisjonelle veldedige finansieringsmodeller, er de ikke det. Innsatsen
1761 utveksler verdier mellom mennesker, bare ikke nødvendigvis synkront eller på
1762 en måte som krever lik verdi. Som David Bollier skrev i Think Like a
1763 Commoner, <span class="quote">«<span class="quote">Det er ingen iboende kalkyle til egen vinning i om verdien
1764 gitt og mottatt er helt lik</span>»</span>.
1765         </p><p>
1766           Dette bør være en kjent dynamikk – det er slik du behandler venner og
1767 familie. Offer uten hensyn til gjengjeldelse og tidsperspektiv. David
1768 Bollier skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Gjensidig sosial utveksling ligger i hjertet av
1769 menneskets identitet, samfunn og kultur. Det er en viktig hjernefunksjon som
1770 hjelper menneskeheten i sin overlevelse og utvikling</span>»</span>.
1771         </p><p>
1772           Det som er sjelden, er å innlemme slike forhold i en innsats som også favner
1773 markedet.<a href="#ftn.idm664" class="footnote" name="idm664"><sup class="footnote">[78]</sup></a>  Vi kan nesten ikke unngå å
1774 tenke på markedsrelasjoner som sentrert, uten gjensidig utveksling av
1775 verdi.<a href="#ftn.idm666" class="footnote" name="idm666"><sup class="footnote">[79]</sup></a>
1776         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="memberships-and-individual-donations-reciprocity-based"></a>Medlemskap og individuelle donasjoner
1777 <span class="emphasis"><em>[GJENSIDIGHETSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1778           Mens medlemskap og donasjoner er tradisjonelle veldedige
1779 finansieringsmodeller, er det i sammenhenger gjort med Creative Commons,
1780 direkte knyttet til det gjensidige forholdet dyrket med de som nyter godt av
1781 arbeidet. Jo større mengde som mottar verdi fra innholdet, jo mer sannsynlig
1782 er det at denne strategien vil fungere, gitt at bare en liten prosentandel
1783 av brukerne sannsynligvis vil bidra. Siden det å bruke CC-lisenser kan smøre
1784 hjulene for at innhold skal nå flere mennesker, kan denne strategien være
1785 mer effektiv for innsatser gjort med Creative Commons. Jo viktigere
1786 argumentet er for at innholdet er et kollektivt gode, eller at hele
1787 innsatsen skal fremme en sosial oppgave, jo mer sannsynlig er det at denne
1788 strategien lykkes.
1789         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="the-pay-what-you-want-model-reciprocity-based"></a>Betal-hva-du-vil-modellen <span class="emphasis"><em>[GJENSIDIGHETSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1790           I betal-så-mye-du-vil-modellen blir de som har glede av Creative
1791 Commons-innholdet bedt om å gi et beløp de synes de har råd til og opplever
1792 som rimelig, basert på verdien de opplever, både offentlig og personlig, ble
1793 frembrakt av det åpne innholdet.  Det kritiske er at disse modellene er ikke
1794 beskrevet som å <span class="quote">«<span class="quote">kjøpe</span>»</span> noe fritt tilgjengelig.  De er som et
1795 glass for tips.  Folk gir et økonomiske bidrag som en takk.  Disse modellene
1796 kapitaliserer på det faktum at vi er naturlig tilbøyelige til å gi penger
1797 for tingene vi setter pris på i markedet, selv i situasjoner der vi ellers
1798 kan finne en måte å få det gratis.
1799         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="crowdfunding-reciprocity-based"></a>Folkefinansiering <span class="emphasis"><em>[GJENSIDIGHETSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1800           Folkefinansiering er modeller basert på å tjene inn kostnadene ved å lage og
1801 distribuere innhold før innholdet er laget. Hvis innsatsen gjøres med
1802 Creative Commons, så kan de som ønsker det aktuelle verket bare vente til
1803 det blir laget, og deretter få tilgang til det gratis. Det betyr, for å få
1804 denne modellen til å virke, at folk må bry seg om mer enn å bare motta
1805 verket. De må ønske at du skal lykkes. Amanda Palmer tillegger suksessen med
1806 folkefinansiering av Kickstarter og Patreon til årene hun brukte til bygge
1807 opp sitt fellesskap, og utvikle koblingen med tilhengerne sine. Hun skrev i
1808 The Art og Asking, <span class="quote">«<span class="quote">God kunst lages, god kunst deles, hjelp tilbys,
1809 ører spisset, følelser utveksles, kompost bestående av ekte og dyp
1810 forbindelse er spredt over åkrene.  Så en dag trapper kunstneren opp og ber
1811 om noe. Og hvis jorden er gjødslet nok, svarer publikum, uten å nøle:
1812 Selvfølgelig</span>»</span>.
1813         </p><p>
1814           Andre typer folkefinansiering bygger på en ansvarsfølelse som et bestemt
1815 fellesskap kan ha. Knowledge Unlatched samler opp midler fra store
1816 amerikanske biblioteker for å støtte CC-lisensiert akademisk arbeid som vil
1817 bli, per definisjon, tilgjengelig gratis for alle. Biblioteker med større
1818 budsjetter tenderer til å gi mer av en følelse av forpliktelse til
1819 biblioteksamfunnet, og ideen om åpen tilgang generelt.
1820         </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="making-human-connections"></a>Å bygge menneskelige forbindelser</h2></div></div></div><p>
1821         Uansett hvordan de tjente penger, hørte vi gjentatte ganger i våre
1822 intervjuer ord som <span class="quote">«<span class="quote">å overtale folk til å kjøpe</span>»</span> og
1823 <span class="quote">«<span class="quote">invitere folk til å betale</span>»</span>. Vi hørte det selv i forbindelse
1824 med inntektsstrømmer som er helt og holdent internt i markedet. Cory
1825 Doctorow fortalte oss, <span class="quote">«<span class="quote">Jeg må overbevise mine lesere om at det
1826 riktige å gjøre er å betale meg</span>»</span>. Grunnleggerne av det kommersielle
1827 selskapet Lumen Learning, viste oss brevet de sender til dem som velger å
1828 ikke betale for tjenestene de leverer med sitt CC-lisensierte
1829 utdanningsinnhold. Det er ikke et «cease-and-desist»-brev
1830 («oppsigelsebrev»); det er en invitasjon til å betale fordi det er den
1831 riktige tingen å gjøre. Denne typen atferd overfor hva som kan anses som
1832 ikke betalende kunder, er hovedsakelig uhørt på den tradisjonelle
1833 markedsplassen. Men det synes å være en del av strukturen i å være gjort med
1834 Creative Commons.
1835       </p><p>
1836         Omtrent enhver innsats vi undersøkte baserte seg, i hvert fall delvis, på at
1837 folk legger stor innsats i det de gjør.  Jo nærmere Creative Commons-innhold
1838 er i å være <span class="quote">«<span class="quote">produktet</span>»</span>, jo mer uttalt må denne dynamikken
1839 være.  I stedet for bare å selge et produkt eller en service, knytter de
1840 ideologiske, personlige og kreative forbindelser med folk som verdsetter det
1841 de gjør.
1842       </p><p>
1843         Det tok meg lang tid å se hvordan dette å unngå å tenke på hva de gjør i
1844 rene markedstermer, var sterkt knyttet til å bruke Creative Commons.
1845       </p><p>
1846         Jeg kom til prosjektet med forhåndsoppfatningen om hva Creative Commons er,
1847 og hva det betyr å gjøre ting med Creative Commons. Det viste seg at jeg tok
1848 feil på så mange punkter.
1849       </p><p>
1850         Selvfølgelig er å gjøre ting med Creative Commons å bruke Creative
1851 Commons-lisenser. Så mye visste jeg. Men i våre intervjuer snakket folk om
1852 så mye mer enn opphavsrettigheter når de forklarte hvordan deling passer inn
1853 i hva de gjør. Jeg tenkte for smalt på deling, og resultatet var at jeg
1854 hadde store sprekker i meningen som er pakket inn i Creative
1855 Commons. Snarere enn å analysere den spesifikke og smale rollen til
1856 opphavsretten i sammenhengen, er det viktig å ikke skille ut resten av det
1857 som følger med deling. Du må utvide synsfeltet.
1858       </p><p>
1859         Å gjøre ting med Creative Commons dreier seg  ikke bare om den enkle
1860 handlingen å lisensiere et åndsprodukt med et sett standardiserte vilkår,
1861 men også om fellesskap, sosial nytte, å bidra med ideer, uttrykke et
1862 verdisystem, samarbeide. Det er vanskelig å kultivere delingskomponentene
1863 hvis du tenker på hva du gjør med ren markedstenkning. Anstendig sosial
1864 atferd er ikke like intuitivt når vi gjør noe med en monetær utveksling. Det
1865 kreves en bevisst innsats for å fremme en kontekst med ekte deling, ikke
1866 bare basert på upersonlig utveksling i markedet, men på forbindelsene med
1867 folk som du deler med  – forbindelsene til deg, med arbeidet ditt, med dine
1868 verdier, med hverandre.
1869       </p><p>
1870         I resten av denne seksjonen vil vi gjennomgå noen av de vanlige strategiene
1871 som innholdsleverandører, selskaper og organisasjoner bruker for å minne oss
1872 på at det finnes mennesker bak ethvert kreativt arbeid. For å minne oss om
1873 at vi  har forpliktelser overfor hverandre. For å minne oss om hvordan
1874 deling virkelig ser ut.
1875       </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="be-human"></a>Vær menneskelig</h3></div></div></div><p>
1876           Mennesker er sosiale dyr, noe som betyr at vi er naturlig tilbøyelig til å
1877 behandle hverandre godt.<a href="#ftn.idm699" class="footnote" name="idm699"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Men jo
1878 fjernere vi er fra personen som vi samhandler med, jo mindre omsorgsfull vil
1879 vår atferd være. Mens Internett har demokratisert kulturell produksjon, har
1880 økt tilgangen til kunnskap, og koblet oss sammen på ekstraordinære måter,
1881 kan det også gjøre det lett å glemme at vi arbeider med et annet menneske.
1882         </p><p>
1883           For å motvirke de anonyme og upersonlige tendensene i hvordan vi opererer på
1884 nettet, arbeider individuelle skapere og selskaper, som bruker Creative
1885 Commons-lisenser, med å demonstrere sin menneskelighet. For noen betyr dette
1886 å legge ut livene sine på nettsiden. For andre betyr dette å vise sin
1887 kreative prosess, gi et innblikk i hvordan de gjør det de gjør. Som
1888 forfatter skrev Austin Kleon, <span class="quote">«<span class="quote">Vårt arbeid snakker ikke for seg
1889 selv. Mennesker ønsker å vite hvor ting kom fra, hvordan de ble laget, og
1890 hvem som laget dem. Historiene du fortelle om arbeidet du gjør, har stor
1891 innvirkning på hvordan folk føler, hva de forstår om arbeidet ditt, hvordan
1892 folk føler, og hva de forstår om hvordan arbeidet ditt påvirker hvordan de
1893 verdsetter det</span>»</span>.<a href="#ftn.idm703" class="footnote" name="idm703"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
1894         </p><p>
1895           En kritisk komponent for å gjøre dette effektivt er å ikke bekymre seg om å
1896 være en <span class="quote">«<span class="quote">merkevare</span>»</span>. Det betyr å ikke være redd for å være
1897 sårbar. Amanda Palmer sier, <span class="quote">«<span class="quote">når du er redd for noens dom, klarer du
1898 ikke å få kontakt med dem. Du blir for fokusert på å imponere
1899 dem</span>»</span>. Det passer ikke for alle å leve livet som en åpen bok, som
1900 Palmer, og det er OK. Det er mange måter å være menneske på. Trikset er bare
1901 unngå å late som, og fristelsen til å lage et kunstig fremstilling.  Folk
1902 ønsker ikke bare den blankpolerte versjonen av deg. De kan ikke forholder
1903 seg til det, i hvert fall ikke på en meningsfylt måte.
1904         </p><p>
1905           Dette rådet er sannsynligvis enda viktigere for bedrifter og organisasjoner
1906 fordi vi instinktivt tenker på dem som ikke menneskelige (men i USA, er
1907 selskaper mennesker!). Når bedrifter og organisasjoner gjør menneskene bak
1908 dem mer tydelige, minner det folk om at de har å gjøre med noe annet enn en
1909 anonym forretningsenhet. I forretningsspråket handler dette om å
1910 <span class="quote">«<span class="quote">menneskeliggjøre sine samhandlinger</span>»</span> med
1911 offentligheten.<a href="#ftn.idm710" class="footnote" name="idm710"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Men det kan ikke være
1912 en gimmick. Du kan ikke forfalske det å være menneske.
1913         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="be-open-and-accountable"></a>Vær åpen og ansvarlig</h3></div></div></div><p>
1914           Gjennomnsiktighet hjelper folk å forstå hvem du er og hvorfor du gjør det du
1915 gjør, men det inspirerer også til tillit. Som Max Temkin i Cards Against
1916 Humanity fortalte oss, <span class="quote">«<span class="quote">En av de mest overraskende tingene du kan
1917 gjøre i kapitalismen, er bare å være ærlig med folk</span>»</span>. Det betyr at du
1918 deler det gode og det dårlige. Som Amanda Palmer skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Du kan fikse
1919 nesten alt med ekte og pålitelig kommunikasjon</span>»</span>.<a href="#ftn.idm717" class="footnote" name="idm717"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Det handler ikke om å prøve å tilfredsstille alle,
1920 eller prøver å glatte over feil eller dårlige nyheter, men i stedet forklare
1921 hvordan du har tenkt, og så være forberedt på å forsvare det når folk er
1922 kritiske.<a href="#ftn.idm719" class="footnote" name="idm719"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
1923         </p><p>
1924           Å være ansvarlig betyr ikke å operere med konsensus. Ifølge James
1925 Surowiecki, tenderer konsensusdrevne grupper til å ty til løsninger basert
1926 på laveste fellesnevner, og unngår oppriktig utveksling av ideer i
1927 fremmingen av sunt samarbeid.<a href="#ftn.idm722" class="footnote" name="idm722"><sup class="footnote">[85]</sup></a> Isteden
1928 kan det være så enkelt som å be om innspill, og deretter tilby
1929 bindeleddsinformasjon og forklaringer på beslutninger du tar, selv om det å
1930 be om tilbakemeldinger og innby til meningsutveksling er tidkrevende. Hvis
1931 du ikke tar deg bryderiet med å svare på innspillene du får, kan det være
1932 verre enn å ikke invitere dem i første omgang.<a href="#ftn.idm724" class="footnote" name="idm724"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Når du dog får det godt til, kan det garantere den typen mangfold i
1933 tenkingen som hjelper til å øke bidragene. Samtidig er det en annen måte å
1934 få folk involvert og investert i det du gjør.
1935         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="design-for-the-good-actors"></a>Design for de gode aktører</h3></div></div></div><p>
1936           Tradisjonell økonomi forutsetter at folk tar avgjørelser basert utelukkende
1937 ut fra sin økonomiske egeninteresse.<a href="#ftn.idm729" class="footnote" name="idm729"><sup class="footnote">[87]</sup></a>
1938 Ethvert relativt selvanalyserende menneske vet at dette er en fiksjon – vi
1939 er mye mer kompliserte vesener med en hel rekke behov, følelser og
1940 motivasjoner. Faktisk er vi bundet til å samarbeide og sikre
1941 rettferdighet.<a href="#ftn.idm731" class="footnote" name="idm731"><sup class="footnote">[88]</sup></a> Å gjøre ting med
1942 Creative Commons forutsetter en oppfatning om at folk i stor grad vil handle
1943 ut fra disse sosiale motivasjonene, motivasjoner som ville bli betraktet som
1944 <span class="quote">«<span class="quote">irrasjonelle</span>»</span> i økonomisk forstand. Som Pinter i Knowlegde
1945 Unlatched fortalte oss, <span class="quote">«<span class="quote">det er best å ignorere mennesker som prøver å
1946 skremme deg med gratisturer. Den frykten er basert på et svært grunt syn på
1947 hva som motiverer menneskelig atferd</span>»</span>. Det vil alltid være folk som
1948 vil handle på rent egoistiske måter, men oppgaver som er laget med Creative
1949 Commons-design er for de gode aktørene.
1950         </p><p>
1951           Antagelsen om at folk i stor grad vil gjøre det rette, kan være en
1952 selvoppfyllende profeti. <span class="quote">«<span class="quote">Systemer som antar at folk vil opptre på
1953 måter som skaper offentlige goder, og som gir dem muligheter og belønninger
1954 for å gjøre det, lar dem ofte arbeide sammen bedre enn neoklassisk økonomi
1955 ville forutsi</span>»</span> skrev Shirky i Cognitive Surplus.<a href="#ftn.idm737" class="footnote" name="idm737"><sup class="footnote">[89]</sup></a> Når vi erkjenner at folk ofte er motivert av noe
1956 annet enn finansiell egeninteresse, utformer vi det vi gjør på måter som
1957 stimulerer og fremhever våre sosiale instinkter.
1958         </p><p>
1959           Snarere enn å prøve å utøve kontroll over menneskers atferd, krever denne
1960 arbeidsmåten en viss grad av tillit. Vi innser det kanskje ikke, men våre
1961 daglige liv er allerede bygget på tillit. Som Surowiecki skrev i The visdom
1962 of Crowds; <span class="quote">«<span class="quote">Det er umulig for et samfunn å stole på loven alene for å
1963 sikre at borgere opptrer ærlig og ansvarlig. Det er også umulig for en
1964 organisasjon å kun stole på kontrakter for å sørge for at dens ledere og
1965 arbeidere lever opp til sine forpliktelser</span>»</span>. I stedet stoler vi i
1966 stor grad på at folk – for det meste fremmede – vil gjøre hva som forventes
1967 av dem.<a href="#ftn.idm741" class="footnote" name="idm741"><sup class="footnote">[90]</sup></a>  Som oftest gjør de det.
1968         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="treat-humans-like-well-humans"></a>Å behandle mennesker som, vel, mennesker</h3></div></div></div><p>
1969           For innholdsleverandører betyr å behandle folk som mennesker ikke å behandle
1970 dem som fans. Som Kleon sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du vil ha fans, må du først være
1971 en fan</span>»</span>.<a href="#ftn.idm747" class="footnote" name="idm747"><sup class="footnote">[91]</sup></a> Selv om du tilfeldigvis
1972 blir en av de få som oppnår kjendisberømmelse, er det bedre om du husker at
1973 folk som følger arbeidet ditt, også er menneskelige. Cory Doctorow gjør et
1974 poeng av å svare på hver enkelt e-post noen sender ham. Amanda Palmer bruker
1975 store deler av tiden på nettet til å kommunisere med sitt publikum, og gjør
1976 et poeng av å lytte like mye som hun snakker.<a href="#ftn.idm749" class="footnote" name="idm749"><sup class="footnote">[92]</sup></a>
1977         </p><p>
1978           Den samme ideen gjelder for bedrifter og organisasjoner. I stedet for å
1979 automatisere sin kundeservice, gjør musikkplattformen Tribe of Noise et
1980 poeng av å sikre at deres ansatte har en personlig, en-til-en-interaksjon
1981 med brukere.
1982         </p><p>
1983           Når vi behandler folk som mennesker, vil de vanligvis behandle oss på samme
1984 måte. Det kalles karma. Men sosiale relasjoner er skjøre. Det er altfor lett
1985 å ødelegge dem hvis du gjør den feilen å behandle folk som anonyme kunder
1986 eller gratisarbeidere.<a href="#ftn.idm753" class="footnote" name="idm753"><sup class="footnote">[93]</sup></a>  Plattformer som
1987 bruker innhold fra bidragsytere er spesielt i fare for å skape en dynamikk
1988 som utnytter.  Det er viktig å finne måter å anerkjenne og betale tilbake
1989 verdien bidragsytere genererer. Det betyr ikke at du kan løse dette
1990 problemet bare ved å, i enkelhet, betale bidragsytere for deres tid eller
1991 bidrag. Så snart vi introduserer penger inn i et forhold – i det minste når
1992 det tar form av å betale en pengeverdi i bytte for en annen verdi - kan det
1993 dramatisk endre dynamikken.<a href="#ftn.idm755" class="footnote" name="idm755"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
1994         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="state-your-principles-and-stick-to-them"></a>Legg frem dine prinsipper og hold deg til dem</h3></div></div></div><p>
1995           Når du gjør ting med Creative Commons, fastslår du hvem du er og hva du
1996 gjør. Symbolikken er kraftig. Med Creative Commons-lisenser demonstrerer du
1997 tilslutning til et bestemt trossystem, som genererer goodwill og knytter
1998 likesinnede til arbeidet ditt. Noen ganger trekkes folk til innhold som er
1999 gjort med Creative Commons som en måte å demonstrere sin egen forpliktelse
2000 overfor verdisystemet til Creative Commons, som en politisk erklæring. Andre
2001 ganger vil folk identifisere seg med, og føle seg knyttet til innholdets
2002 separate sosiale oppgave. Ofte begge.
2003         </p><p>
2004           Uttrykket for dine verdier trenger ikke å være implisitt. Faktisk snakket
2005 mange av menneskene vi intervjuet om hvor viktig det er å angi dine førende
2006 prinsipper på forhånd. Lumen Learning tillegger mye av sin suksess på at de
2007 har vært frittalende om de grunnleggende verdiene som styrer hva de
2008 gjør. Som et kommersielt selskap, mener de at deres uttrykte forpliktelse
2009 overfor lavinntekt-studenter og åpen lisensiering har vært avgjørende for
2010 deres troverdighet i OER-samfunnet (åpne pedagogiske ressurser) der de
2011 arbeider.
2012         </p><p>
2013           Når målet ditt ikke handler om å gjøre fortjeneste, stoler folk på at du
2014 ikke bare prøver å bruke verdien til din egen vinning. Folk merker når du
2015 har en hensikt som overskrider din egeninteresse.<a href="#ftn.idm762" class="footnote" name="idm762"><sup class="footnote">[95]</sup></a> Det tiltrekker engasjerte ansatte, motiverte
2016 bidragsytere, og bygger tillit.
2017         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="build-a-community"></a>Å bygge et fellesskap</h3></div></div></div><p>
2018           Innhold gjort med Creative Commons blomstrer når allmenneie er bygd rundt
2019 det de gjør. Dette kan bety at et fellesskap samarbeider om å skape noe
2020 nytt, eller det kan være en samling av likesinnede som blir kjent med
2021 hverandre, og samles rundt felles interesser eller oppfatninger.<a href="#ftn.idm767" class="footnote" name="idm767"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Til en viss grad bringer bruk av Creative Commons
2022 automatisk med seg elementer av fellesskap, med hjelp til å koble deg til
2023 likesinnede som gjenkjenner og trekkes til verdiene som symboliseres ved å
2024 bruke CC.
2025         </p><p>
2026           For å være bærekraftig må du jobbe hardt for å gi næring til
2027 fellesskapet. Folk må bry seg – om deg og hverandre. Én kritisk brikke i
2028 dette er å få frem følelsen av tilhørighet. Som Jono Bacon skriver i The Art
2029 of Community: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis det ikke er  tilhørighet, er det ikke noe
2030 fellesskap</span>»</span>. For Amanda Palmer og bandet hennes betydde dette å lage
2031 og godta et inkluderende miljø der folk følte seg som del av deres
2032 <span class="quote">«<span class="quote">lille rare familie.</span>»</span><a href="#ftn.idm772" class="footnote" name="idm772"><sup class="footnote">[97]</sup></a>  For
2033 organisasjoner som Red Hat, betyr det å samle seg rundt felles oppfatninger
2034 eller mål. Som administrerende direktør Jim Whitehurst skrev i The Open
2035 Organization: <span class="quote">«<span class="quote">Å etablere følelsesmessig tilknytning er spesielt
2036 viktig for bygging av de typer deltakende fellesskap som driver åpne
2037 organisasjoner</span>»</span>.<a href="#ftn.idm775" class="footnote" name="idm775"><sup class="footnote">[98]</sup></a>
2038         </p><p>
2039           Fellesskap som jobber sammen krever nøye planlegging. Surowiecki skrev:
2040 <span class="quote">«<span class="quote">Det krever mye arbeid å få satt sammen gruppen. Det er vanskelig å
2041 sikre at folk jobber for gruppens interesse, og ikke i sin egen. Og når det
2042 er mangel på tillit mellom medlemmer av gruppen (som ikke bør overraske gitt
2043 at de egentlig ikke kjenner hverandre), blir en betraktelig del av energien
2044 kastet bort ved å prøve å avklare hverandres ærlige
2045 hensikter</span>»</span>.<a href="#ftn.idm779" class="footnote" name="idm779"><sup class="footnote">[99]</sup></a> Å bygge ekte
2046 fellesskap forutsetter å gi  folk i fellesskapet makt til å lage eller
2047 påvirke reglene som styrer fellesskapet.<a href="#ftn.idm781" class="footnote" name="idm781"><sup class="footnote">[100]</sup></a>  Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de
2048 ikke har noe å si, som igjen fører til at de trekker seg ut.
2049         </p><p>
2050           Fellesskap krever arbeid, men å arbeide sammen, eller ganske enkelt å være
2051 knyttet sammen rundt felles interesser eller verdier, er på mange måter hva
2052 deling betyr.
2053         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="give-more-to-the-commons-than-you-take"></a>Gi mer til fellesskapet enn du tar</h3></div></div></div><p>
2054           Tradisjonell markedstenkning tilsier at folk bør prøve å trekke ut så mye
2055 penger som mulig fra ressursene. Dette er egentlig det som definerer mye av
2056 den såkalte delingsøkonomien. I en artikkel på nettsiden til Harvard
2057 Business Review, kalt <span class="quote">«<span class="quote">The Sharing Economy Isn’t about Sharing at
2058 All</span>»</span>, forklarte forfatterne Giana Eckhardt og Fleura Bardhi hvordan
2059 anonyme markedsdrevne transaksjoner i de fleste delingsøkonomibedrifter bare
2060 er myntet på å tjene penger.<a href="#ftn.idm788" class="footnote" name="idm788"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Som Lisa
2061 Gansky førte det i pennen i sin bok The Mesh, er delingsøkonomiens primære
2062 strategi å selge det samme produktet flere ganger ved å selge adgang i
2063 stedet eierskap.<a href="#ftn.idm792" class="footnote" name="idm792"><sup class="footnote">[102]</sup></a> Det er ikke deling.
2064         </p><p>
2065           Deling krever å legge til lik mengde verdi eller mer i økosystemet enn du
2066 tar ut. Du kan ikke bare behandle åpent innhold som en gratis ansamling
2067 ressurser å nyttegjøre deg av verdien av. En del av det å gi tilbake til
2068 økosystemet er å bidra med innhold tilbake til offentligheten med
2069 CC-lisenser. Det trenger ikke å være skaping av innhold; det kan være å øke
2070 verdien på andre måter. Den sosiale bloggingsplattformen Medium utgjør verdi
2071 for sitt fellesskap ved å fremme god oppførsel, resultatet er et nettsted
2072 med bemerkelsesverdig brukergenerert innhold av høy kvalitet, og begrenset
2073 forsøpling.<a href="#ftn.idm795" class="footnote" name="idm795"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Opendesk bidrar til sine
2074 fellesskap ved å hjelpe sine designere å tjene penger, delvis ved å
2075 organisere og effektivt vise arbeidet deres på sin plattform.
2076         </p><p>
2077           I alle tilfeller er det viktig å åpent erkjenne hvor stor verdi du legger
2078 til, sett opp mot det du trekker veksel på som er laget av andre. Å være
2079 åpen om dette bygger troverdighet og viser du er en medvirkende deltaker i
2080 allmennseiet. Når din oppgave er å tjene penger, som også betyr å fordele
2081 økonomisk kompensasjon på en måte som gjenspeiler verdien andre har bidratt
2082 med, og gir mer til bidragsytere når verdien de bidrar med er større verdien
2083 du leverer.
2084         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="involve-people-in-what-you-do"></a>Involver folk i det du gjør</h3></div></div></div><p>
2085           Takket være Internett, kan vi utnytte talentene og ekspertisen til folk over
2086 hele verden. Chris Anderson kaller det <span class="quote">«<span class="quote">en lang hale</span>»</span> av
2087 talent.<a href="#ftn.idm804" class="footnote" name="idm804"><sup class="footnote">[104]</sup></a> Men for å få samarbeid til å
2088 virke, må gruppen være effektiv i hva den gjør, og folk i gruppen må finne
2089 tilfredshet i å være involvert.<a href="#ftn.idm806" class="footnote" name="idm806"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Dette
2090 er enklere å få til for noen typer kreative oppgaver enn andre. Grupper som
2091 er knyttet sammen på nettet samarbeider best når folk kan arbeide uavhengig
2092 og asynkront, og særlig i større grupper med løselig knyttede bånd, der
2093 bidragsytere kan gjøre enkle forbedringer uten å beslaglegge mye
2094 tid.<a href="#ftn.idm808" class="footnote" name="idm808"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
2095         </p><p>
2096           Suksessen til Wikipedia viser at det å redigere et leksikon på nettet er
2097 akkurat typen aktivitet som er perfekt for massivt samarbeid fordi små,
2098 trinnvise redigeringer laget av en broket forsamling av folk som handler på
2099 egen hånd, er svært verdifullt i sum. Samme slags små bidrag vil være mindre
2100 nyttig for mange andre typer skapende arbeid, og folk iboende er mindre
2101 motivert til å bidra, når det ikke vises at deres innsats utgjør noen særlig
2102 forskjell.<a href="#ftn.idm811" class="footnote" name="idm811"><sup class="footnote">[107]</sup></a>
2103         </p><p>
2104           Det er lett å romantisere mulighetene for en global samlet innsats gjort
2105 mulig gjennom Internett, og faktisk, de vellykkede eksemplene på det er
2106 virkelig utrolige og inspirerende. Men i en rekke tilfeller, kanskje de
2107 fleste av dem – inngår ikke det å lage noe i fellesskap som en del av
2108 ligningen, selv med innsats bygget på CC-innhold. <span class="quote">«<span class="quote">Noen ganger trumfer
2109 verdien av profesjonelt arbeid amatørdeling eller en følelse av
2110 tilhørighet</span>»</span><a href="#ftn.idm815" class="footnote" name="idm815"><sup class="footnote">[108]</sup></a>, skrev
2111 Shirky. Lærebokutgiveren OpenStax, som distribuerer alt sitt materiale
2112 gratis med CC-lisensiering, er et eksempel på denne dynamikken. I stedet for
2113 å tappe fellesskapet for samlede bidrag til sine college-lærebøker,
2114 investerer de en betydelig mengde tid og penger på å utvikle faglig
2115 innhold.  For individuelle innholdsleverandører, der det kreative arbeidet
2116 er grunnlaget for hva de gjør, er å lage noe i fellesskap kun sjelden en del
2117 av bildet. Selv musikeren Amanda Palmer, kjent for sin åpenhet og gode
2118 forhold til fansen, sa, <span class="quote">«<span class="quote">Det eneste området der jeg  ikke var åpen for
2119 innspill var i skrivingen, musikken i seg selv</span>»</span>.<a href="#ftn.idm818" class="footnote" name="idm818"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
2120         </p><p>
2121           Mens tankene umiddelbart rettes mot å skape ting i fellesskap og remiksing
2122 når vi hører ordet samarbeid, kan du også involvere andre i kreative
2123 prosesser på mer uformelle måter, ved å dele halvferdige ideer og tidlige
2124 utkast, og ha direkte kontakt med de som følger med når en ruger ut ideer og
2125 får tilbakemeldinger. Såkalt <span class="quote">«<span class="quote">offentlighetslaging</span>»</span> åpner døren
2126 for å la folk føle seg mer involvert i ditt kreative arbeid.<a href="#ftn.idm822" class="footnote" name="idm822"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Og det viser en ikke-beskyttende tilnærming til
2127 ideer og informasjon. Stephen Covey (berømt for The 7 Habits of Highly
2128 Effective People) kaller dette overflodsmentalitet – å behandle ideer som
2129 noe det finnes rikelig av, og det kan skape et miljø der samarbeid
2130 blomstrer.<a href="#ftn.idm824" class="footnote" name="idm824"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
2131         </p><p>
2132           Det er ikke bare en måte å involvere folk i hva du gjør. Det sentrale er å
2133 finne en måte for folk å bidra på deres betingelser, nødet av sin egen
2134 motivasjon.<a href="#ftn.idm827" class="footnote" name="idm827"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Hvordan det arter seg,
2135 varierer vidt, avhengig av prosjektet. Ikke alle tiltak gjort med Creative
2136 Commons kan være Wikipedia, men enhver oppgave kan finne måter å invitere
2137 publikum med på hva som gjøres. Målet for alle former for samarbeid er å
2138 bevege seg bort fra å tenke på forbrukere som passive mottakere av innholdet
2139 ditt, og ta imot deres aktive deltagelse.<a href="#ftn.idm829" class="footnote" name="idm829"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
2140         </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm424" class="footnote"><p><a href="#idm424" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
2141           Alex Osterwalder og Yves Pigneur, Business Model Generation (Hoboken, NJ:
2142 John Wiley and Sons, 2010), 14. En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig
2143 på <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/business-model-generation" target="_top">http://strategyzer.com/books/business-model-generation</a>.
2144         </p></div><div id="ftn.idm438" class="footnote"><p><a href="#idm438" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
2145           Cory Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free: Laws for the Internet
2146 Age (San Francisco, CA: McSweeney’s, 2014) 68.
2147         </p></div><div id="ftn.idm448" class="footnote"><p><a href="#idm448" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
2148           Ibid., 55.
2149         </p></div><div id="ftn.idm451" class="footnote"><p><a href="#idm451" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
2150           Chris Anderson, Free: How Today’s Smartest Businesses Profit by Giving
2151 Something for Nothing, nytt opplag med nytt forord (New York: Hyperion,
2152 2010), 224.
2153         </p></div><div id="ftn.idm455" class="footnote"><p><a href="#idm455" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
2154           Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 44.
2155         </p></div><div id="ftn.idm467" class="footnote"><p><a href="#idm467" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
2156             Amanda Palmer, The Art of Asking: Or How I Learned to Stop Worrying and Let
2157 People Help (New York: Grand Central, 2014), 121.
2158           </p></div><div id="ftn.idm472" class="footnote"><p><a href="#idm472" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
2159             Chris Anderson, Makers: The New Industrial Revolution (New York: Signal,
2160 2012), 64.
2161           </p></div><div id="ftn.idm476" class="footnote"><p><a href="#idm476" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
2162             David Bollier, Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of
2163 the Commons (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 70.
2164           </p></div><div id="ftn.idm479" class="footnote"><p><a href="#idm479" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
2165             Anderson, Makers, 66.
2166           </p></div><div id="ftn.idm482" class="footnote"><p><a href="#idm482" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
2167             Bryan Kramer, Shareology: How Sharing Is Powering the Human Economy (New
2168 York: Morgan James, 2016), 10.
2169           </p></div><div id="ftn.idm486" class="footnote"><p><a href="#idm486" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
2170             Anderson, Free, 62.
2171           </p></div><div id="ftn.idm491" class="footnote"><p><a href="#idm491" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
2172             Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 38.
2173           </p></div><div id="ftn.idm496" class="footnote"><p><a href="#idm496" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
2174             Bollier, Think Like a Commoner, 68.
2175           </p></div><div id="ftn.idm502" class="footnote"><p><a href="#idm502" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
2176             Anderson, Free, 86.
2177           </p></div><div id="ftn.idm506" class="footnote"><p><a href="#idm506" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
2178             Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 144.
2179           </p></div><div id="ftn.idm518" class="footnote"><p><a href="#idm518" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
2180               Anderson, Free, 123.
2181             </p></div><div id="ftn.idm522" class="footnote"><p><a href="#idm522" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
2182               Ibid., 132.
2183             </p></div><div id="ftn.idm524" class="footnote"><p><a href="#idm524" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
2184               Ibid., 70.
2185             </p></div><div id="ftn.idm529" class="footnote"><p><a href="#idm529" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
2186               James Surowiecki, The Wisdom of Crowds (New York: Anchor Books, 2005),
2187 124. Surowiecki uttaler: <span class="quote">«<span class="quote">Målestokken på hvor vellykket lover og
2188 kontrakter er, er hvor sjelden de må hentes frem.</span>»</span>
2189             </p></div><div id="ftn.idm539" class="footnote"><p><a href="#idm539" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
2190               Anderson, Free, 44.
2191             </p></div><div id="ftn.idm546" class="footnote"><p><a href="#idm546" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
2192               Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 23.
2193             </p></div><div id="ftn.idm550" class="footnote"><p><a href="#idm550" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
2194               Anderson, Free, 67.
2195             </p></div><div id="ftn.idm552" class="footnote"><p><a href="#idm552" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
2196               Ibid., 58.
2197             </p></div><div id="ftn.idm554" class="footnote"><p><a href="#idm554" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
2198               Anderson, Makers, 71.
2199             </p></div><div id="ftn.idm556" class="footnote"><p><a href="#idm556" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
2200               Clay Shirky, Cognitive Surplus: How Technology Makes Consumers into
2201 Collaborators (London: Penguin Books, 2010), 78.
2202             </p></div><div id="ftn.idm560" class="footnote"><p><a href="#idm560" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
2203               Ibid., 21.
2204             </p></div><div id="ftn.idm565" class="footnote"><p><a href="#idm565" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
2205               Doctorow, Information Doesn’t Want to Be Free, 43.
2206             </p></div><div id="ftn.idm572" class="footnote"><p><a href="#idm572" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
2207             William Landes Foster, Peter Kim og Barbara Christiansen, <span class="quote">«<span class="quote">Ten
2208 Nonprofit Funding Models</span>»</span>, Stanford Social Innovation Review, Spring
2209 2009, <a class="ulink" href="http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models" target="_top">http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models</a>.
2210           </p></div><div id="ftn.idm579" class="footnote"><p><a href="#idm579" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
2211             Shirky, Cognitive Surplus, 111.
2212           </p></div><div id="ftn.idm585" class="footnote"><p><a href="#idm585" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
2213               Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 30.
2214             </p></div><div id="ftn.idm589" class="footnote"><p><a href="#idm589" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
2215               Jim Whitehurst, The Open Organization: Igniting Passion and Performance
2216 (Boston: Harvard Business Review Press, 2015), 202.
2217             </p></div><div id="ftn.idm592" class="footnote"><p><a href="#idm592" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
2218               Anderson, Free, 71.
2219             </p></div><div id="ftn.idm598" class="footnote"><p><a href="#idm598" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
2220               Ibid., 231.
2221             </p></div><div id="ftn.idm608" class="footnote"><p><a href="#idm608" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
2222               Ibid., 97.
2223             </p></div><div id="ftn.idm615" class="footnote"><p><a href="#idm615" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
2224               Anderson, Makers, 107.
2225             </p></div><div id="ftn.idm626" class="footnote"><p><a href="#idm626" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
2226               Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 89.
2227             </p></div><div id="ftn.idm633" class="footnote"><p><a href="#idm633" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
2228               Ibid., 92.
2229             </p></div><div id="ftn.idm635" class="footnote"><p><a href="#idm635" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
2230               Anderson, Free, 142.
2231             </p></div><div id="ftn.idm646" class="footnote"><p><a href="#idm646" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
2232               Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 32.
2233             </p></div><div id="ftn.idm664" class="footnote"><p><a href="#idm664" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
2234               Bollier, Think Like a Commoner, 150.
2235             </p></div><div id="ftn.idm666" class="footnote"><p><a href="#idm666" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
2236               Ibid., 134.
2237             </p></div><div id="ftn.idm699" class="footnote"><p><a href="#idm699" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
2238               Dan Ariely, Predictably Irrational: The Hidden Forces That Shape Our
2239 Decisions, rev. ed. (New York: Harper Perennial, 2010), 109.
2240             </p></div><div id="ftn.idm703" class="footnote"><p><a href="#idm703" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
2241               Austin Kleon, Show Your Work: 10 Ways to Share Your Creativity and Get
2242 Discovered (New York: Workman, 2014), 93.
2243             </p></div><div id="ftn.idm710" class="footnote"><p><a href="#idm710" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
2244               Kramer, Shareology, 76.
2245             </p></div><div id="ftn.idm717" class="footnote"><p><a href="#idm717" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
2246               Palmer, Art of Asking, 252.
2247             </p></div><div id="ftn.idm719" class="footnote"><p><a href="#idm719" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
2248               Whitehurst, Open Organization, 145.
2249             </p></div><div id="ftn.idm722" class="footnote"><p><a href="#idm722" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
2250               Surowiecki, Wisdom of Crowds, 203.
2251             </p></div><div id="ftn.idm724" class="footnote"><p><a href="#idm724" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
2252               Surowiecki, Wisdom of Crowds, 203.
2253             </p></div><div id="ftn.idm729" class="footnote"><p><a href="#idm729" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
2254               Bollier, Think Like a Commoner, 25.
2255             </p></div><div id="ftn.idm731" class="footnote"><p><a href="#idm731" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
2256               Ibid., 31.
2257             </p></div><div id="ftn.idm737" class="footnote"><p><a href="#idm737" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
2258               Shirky, Cognitive Surplus, 112.
2259             </p></div><div id="ftn.idm741" class="footnote"><p><a href="#idm741" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
2260               Surowiecki, Wisdom of Crowds, 124.
2261             </p></div><div id="ftn.idm747" class="footnote"><p><a href="#idm747" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
2262               Kleon, Show Your Work, 127.
2263             </p></div><div id="ftn.idm749" class="footnote"><p><a href="#idm749" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
2264               Palmer, Art of Asking, 121.
2265             </p></div><div id="ftn.idm753" class="footnote"><p><a href="#idm753" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
2266               Ariely, Predictably Irrational, 87.
2267             </p></div><div id="ftn.idm755" class="footnote"><p><a href="#idm755" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
2268               Ibid., 105.
2269             </p></div><div id="ftn.idm762" class="footnote"><p><a href="#idm762" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
2270               Ibid., 36.
2271             </p></div><div id="ftn.idm767" class="footnote"><p><a href="#idm767" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
2272               Jono Bacon, The Art of Community, 2. utgave (Sebastopol, CA: O’Reilly Media,
2273 2012), 36.
2274             </p></div><div id="ftn.idm772" class="footnote"><p><a href="#idm772" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
2275               Palmer, Art of Asking, 98.
2276             </p></div><div id="ftn.idm775" class="footnote"><p><a href="#idm775" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
2277               Whitehurst, Open Organization, 34.
2278             </p></div><div id="ftn.idm779" class="footnote"><p><a href="#idm779" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
2279               Surowiecki, Wisdom of Crowds, 200.
2280             </p></div><div id="ftn.idm781" class="footnote"><p><a href="#idm781" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
2281               Bollier, Think Like a Commoner, 29.
2282             </p></div><div id="ftn.idm788" class="footnote"><p><a href="#idm788" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
2283               Giana Eckhardt og Fleura Bardhi, <span class="quote">«<span class="quote">The Sharing Economy Isn’t about
2284 Sharing at All</span>»</span>, Harvard Business Review (nettsted), 28. januar 2015,
2285 <a class="ulink" href="http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all" target="_top">http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all</a>.
2286             </p></div><div id="ftn.idm792" class="footnote"><p><a href="#idm792" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
2287               Lisa Gansky, The Mesh: Why the Future of Business Is Sharing, ny utgave med
2288 ny epolog (New York: Portfolio, 2012).
2289             </p></div><div id="ftn.idm795" class="footnote"><p><a href="#idm795" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
2290               David Lee, <span class="quote">«<span class="quote">Inside Medium: An Attempt to Bring Civility to the
2291 Internet</span>»</span>, BBC News, 3. mars 2016, <a class="ulink" href="http://www.bbc.com/news/technology-35709680" target="_top">http://www.bbc.com/news/technology-35709680</a>.
2292             </p></div><div id="ftn.idm804" class="footnote"><p><a href="#idm804" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
2293               Anderson, Makers, 148.
2294             </p></div><div id="ftn.idm806" class="footnote"><p><a href="#idm806" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
2295               Shirky, Cognitive Surplus, 164.
2296             </p></div><div id="ftn.idm808" class="footnote"><p><a href="#idm808" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
2297               Whitehurst, forord til Open Organization.
2298             </p></div><div id="ftn.idm811" class="footnote"><p><a href="#idm811" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
2299               Shirky, Cognitive Surplus, 144.
2300             </p></div><div id="ftn.idm815" class="footnote"><p><a href="#idm815" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
2301               Ibid., 154.
2302             </p></div><div id="ftn.idm818" class="footnote"><p><a href="#idm818" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
2303               Palmer, Art of Asking, 163.
2304             </p></div><div id="ftn.idm822" class="footnote"><p><a href="#idm822" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
2305               Anderson, Makers, 173.
2306             </p></div><div id="ftn.idm824" class="footnote"><p><a href="#idm824" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
2307               Tom Kelley og David Kelley, Creative Confidence: Unleashing the Potential
2308 within Us All (New York: Crown, 2013), 82.
2309             </p></div><div id="ftn.idm827" class="footnote"><p><a href="#idm827" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
2310               Whitehurst, forord til Open Organization.
2311             </p></div><div id="ftn.idm829" class="footnote"><p><a href="#idm829" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
2312               Rachel Botsman og Roo Rogers, What’s Mine Is Yours: The Rise of
2313 Collaborative Consumption (New York: Harper Business, 2010), 188.
2314             </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="the-creative-commons-licenses"></a>Kapittel 3. Creative Commons-lisensene</h2></div></div></div><p>
2315       Alle Creative Commons-lisenser gir et grunnleggende sett tillatelser. Som
2316 minstemål kan et CC-lisensiert arbeid kopieres og deles i opprinnelig form
2317 for ikke-kommersielle formål, så lenge henvisning er gitt til den som har
2318 levert innholdet. Det er seks lisenser i CC sine lisenspakker som bygger på
2319 det grunnleggende settet med tillatelser, alt fra de mest restriktive
2320 (tillatelse av kun grunnleggende tilgang til å dele uforandrede kopier for
2321 ikke-kommersielle formål) til den mest romslige (gjenbrukere kan gjøre hva
2322 de vil med arbeidet, til og med for kommersielle formål, så lenge de
2323 krediterer opphavspersonen). Lisensene er bygget på opphavsrett, og dekker
2324 ikke andre typer rettigheter bidragsytere kan ha til sine arbeider, som
2325 patenter eller varemerker.
2326     </p><p>
2327       Her er de seks lisensene:
2328     </p><p>
2329         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008D83BF99FC0821C489.png" width="40.0%"></span>
2330       </p><p>
2331       Attribusjonslisensen (CC BY) lar andre distribuere, remikse, justere og
2332 bygge videre på ditt arbeid, også kommersielt, så lenge de krediterer deg
2333 for det opprinnelige arbeidet. Dette er den mest imøtekommende lisensen som
2334 tilbys. Anbefalt for maksimal spredning og bruk av lisensiert materiale.
2335     </p><p>
2336         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008DFD3592CB17C4EC38.png" width="40.0%"></span>
2337       </p><p>
2338       Med Attribution-Share-Alike-lisensen (CC BY-SA) kan andre mikse sammen på
2339 nytt, finjustere og bygge videre på ditt arbeid, selv til kommersielle
2340 formål, så lenge de krediterer deg og lisensierer sine nye bidrag med samme
2341 vilkår. Denne lisensen er ofte sammenlignet med
2342 <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisenser og andre fri programvare-lisenser. Alle nye
2343 arbeider basert på ditt skal ha samme lisens, så alle avledede verk skal
2344 også tillate kommersielt bruk.
2345     </p><p>
2346         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008D254882DE24793FEA.png" width="40.0%"></span>
2347       </p><p>
2348       Attribution-NoDerivs-lisensen (CC BY-ND) tillater videre distribusjon,
2349 kommersielt og ikke-kommersielt, så lenge arbeidet leveres videre uendret og
2350 kreditert deg.
2351     </p><p>
2352         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008DCAF78FB61D1CBDA6.png" width="40.0%"></span>
2353       </p><p>
2354       Attribution-NonCommercial-lisensen (CC BY-NC) lar andre remikse, finjustere,
2355 og ikke-kommersielt bygge videre på arbeidet. Selv om deres nye arbeider
2356 også må anerkjenne deg, trenger de ikke å lisensiere sine avledede arbeider
2357 på samme vilkår.
2358     </p><p>
2359         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008D16DA603376395620.png" width="40.0%"></span>
2360       </p><p>
2361       Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisensen (CC BY-NC-SA) lar andre
2362 remikse, finjustere og bygge på arbeidet ditt ikke-kommersielt, så lenge de
2363 krediterer deg, og lisensierer sine nye arbeider på samme vilkår.
2364     </p><p>
2365         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008DC3FEF92B21310965.png" width="40.0%"></span>
2366       </p><p>
2367       Attribution-NonCommercial-NoDerivs-lisensen (CC BY-NC-ND) er den mest
2368 restriktive av våre seks viktigste lisenser, og tillater bare andre å laste
2369 ned dine verk, og dele dem med andre så lenge de krediterer deg, men de kan
2370 ikke endre dem eller bruke dem kommersielt.
2371     </p><p>
2372       I tillegg til disse seks lisenser, har Creative Commons to offentlige
2373 verktøy – en for innholdsleverandører og den andre for dem som håndterer
2374 samlinger av eksisterende arbeider der opphavsrettighetene til bidragsyterne
2375 har utløpt:
2376     </p><p>
2377         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001900000008DBE3414994CD27786.png" width="40.0%"></span>
2378       </p><p>
2379       CC0 gjør det mulig for innholdsleverandører og rettighetshavere å tilegne
2380 sine arbeider til det verdensomspennende samling av verk i det fri
2381 (<span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>).
2382     </p><p>
2383         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001900000008D36DCD649C5B1411F.png" width="40.0%"></span>
2384       </p><p>
2385       Creative Commons Public Domain Mark muliggjør merkingen, og å oppdage verk
2386 som allerede er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.
2387     </p><p>
2388       I våre referansestudier bruker noen bare én Creative Commons-lisens, andre
2389 bruker flere. Attribution (funnet i tretten referansestudier) og
2390 Attribution-ShareAlike (funnet i åtte studier) var de vanligste. De andre
2391 lisenser forekom i rundt fire referansestudier, inkludert det
2392 offentlig-domene-verktøyet CC0. Noen organisasjoner vi undersøkte tilbyr
2393 både digitalt innhold og programvare. Ved å bruke fri programvare-lisenser
2394 for programvarekoden og Creative Commons-lisenser for digitalt innhold,
2395 forsterker de sitt engasjement og forpliktelse til å dele.
2396     </p><p>
2397       Det er en vidtfavnende misforståelse at de tre ikke-kommersielle lisensene
2398 som CC tilbyr er de eneste alternativene for dem som ønsker å tjene penger
2399 på arbeidet sitt. Vi håper denne boka får frem at det er mange måter å gjøre
2400 bruk av Creative Commons-lisensierte tiltak bærekraftige. Å forbeholde de
2401 kommersielle rettigheter til seg selv er bare én av dem. Det er helt klart
2402 tilfelle at en lisens som tillater kommersiell bruk av verket ditt (CC BY,
2403 CC BY-SA, og CC BY-ND) hindrer noen tradisjonelle inntektsårer. Hvis du tar
2404 i bruk en Navngivingslisens (CC BY) for boken din, kan du ikke tvinge et
2405 filmselskap til å betale deg godtgjørelse for bruk hvis de gjør boken din
2406 til en helaftens film, eller forhindre et annet selskap å selge fysiske
2407 kopier av verket ditt.
2408     </p><p>
2409       Beslutningen om å velge en NonCommercial- (ikke-kommersiell) og/eller
2410 NoDerivs-lisens (ikke-derivate lisenser) resulterer i en vurdering av hvor
2411 mye du trenger å beholde kontrollen over det kreative arbeidet.
2412 NonCommercial- og NoDerivs-lisensene er måter å reservere en vesentlig del
2413 av det eksklusive knippet av rettigheter som opphavsrett sikrer
2414 innholdsleverandører. I noen tilfeller er å reservere disse rettighetene
2415 viktig for hvordan du bringer inn inntekter. I andre tilfeller bruker
2416 innholdsleverandørene NonCommercial- eller NoDerivs-lisensene fordi de ikke
2417 kan gi opp drømmen om å treffe den kreative storgevinsten. Musikkplattformen
2418 Tribe of Noise fortalte oss at NonCommercial-lisensene var populære blant
2419 brukerne deres fordi de fortsatt holdt på drømmen om at et større
2420 plateselskap ville oppdage arbeidet deres.
2421     </p><p>
2422       Andre ganger er beslutningen om å bruke en mer restriktiv lisens på grunn av
2423 bekymring for arbeidets integritet. For eksempel bruker det
2424 ikke-kommersielle TeachAIDS en NoDerivs-lisens for sine læremidler fordi
2425 dette medisinske emnet er særlig viktig å få riktig.
2426     </p><p>
2427       Det er ikke bare én riktig måte. NonCommercial- og NoDerivs-begrensningene
2428 gjenspeiler verdiene og preferansene til innholdsleverandørene om hvordan
2429 deres kreative arbeid skal gjenbrukes, akkurat som ShareAlike-lisensen
2430 gjenspeiler et annet sett med verdier, som er mindre om å kontrollere
2431 tilgangen til sitt eget arbeid og mer om å sikre at det som blir laget med
2432 deres arbeid, er tilgjengelig for alle på samme vilkår. Siden starten av
2433 allmenningene, har folk laget strukturer som hjalp til å regulere måten
2434 delte ressurser ble brukt på. CC-lisensene er et forsøk på å standardisere
2435 normer på tvers av alle domener.
2436     </p><p>
2437       Merk
2438     </p><p>
2439       For mer om lisenser, inkludert eksempler og tips om deling av verkene dine i
2440 den digitale allmenningen, start med Creative Commons-siden med tittelen
2441 <span class="quote">«<span class="quote">Del ditt verk</span>»</span> på <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/share-your-work/" target="_top">http://creativecommons.org/share-your-work/</a>.
2442     </p></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="the-case-studies"></a>Del II. Referansestudiene</h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
2443     De tjuefire referansestudiene i denne seksjonen ble valgt ut blant hundrevis
2444 av forslag fra hjelpere i Kickstarter, medarbeidere i Creative Commons og
2445 det globale Creative Commons-fellesskapet. Vi valgte åtti potensielle
2446 kandidater som representerte en blanding av bransjer, innholdstyper,
2447 inntektsstrømmer, og deler av verden. Tolv referansestudier ble valgt ut fra
2448 den gruppen etter avstemning blant Kickstarters hjelpere, og de andre tolv
2449 ble valgt av oss.
2450   </p><p>
2451     Vi gjorde bakgrunnsundersøkelser, og gjennomførte intervjuer for hver
2452 referansestudie, basert på det samme settet med grunnleggende spørsmål om
2453 innsatsen. Fokus for hver saksstudie er å fortelle historien om hvordan
2454 oppgaven løses, og hvilken rolle deling spiller i den, i hovedsak som måten
2455 det ble fortalt oss på av dem vi intervjuet.
2456   </p><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#arduino">4. Arduino</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#artica">5. Ártica</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#blender-institute">6. Blender-instituttet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#cards-against-humanity">7. Cards Against Humanity</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-conversation">8. The Conversation</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#cory-doctorow">9. Cory Doctorow</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#figshare">10. Figshare</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#figure.nz">11. Figure.NZ</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#knowledge-unlatched">12. Knowledge Unlatched</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#lumen-learning">13. Lumen Learning</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#jonathan-mann">14. Jonathan Mann</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#noun-project">15. Noun-prosjektet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#open-data-institute">16. Open Data-instituttet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#opendesk">17. OpenDesk</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#openstax">18. OpenStax</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#amanda-palmer">19. Amanda Palmer</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#plos-public-library-of-science">20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#rijksmuseum">21. Rijksmuseum</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#shareable">22. Shareable</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#siyavula">23. Siyavula</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#sparkfun">24. SparkFun</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#teachaids">25. TeachAIDS</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#tribe-of-noise">26. Tribe of Noise</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#wikimedia-foundation">27. Wikimedia-stiftelsen</a></span></dt></dl></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="arduino"></a>Kapittel 4. Arduino</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
2457         Arduino er en kommersiell og fri programvareplattform for et selskap tuftet
2458 på datautstyr og programvare. Grunnlagt i 2005 i Italia.
2459       </p><p>
2460           <a class="ulink" href="https://www.arduino.cc" target="_top">https://www.arduino.cc</a>
2461         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for fysiske
2462 kopier (salg av brett, moduler, skjermer og byggesett), lisensiering av et
2463 varemerke (avgifter betalt av dem som ønsker å selge Arduino-produkter med
2464 deres navn)
2465       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 4. februar 2016
2466       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: David Cuartielles og Tom
2467 Igoe, medgrunnleggere
2468       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
2469     \textit{
2470         Profilen skrevet av Paul Stacey
2471       }
2472     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
2473       I 2005, hos Interaction Design Institute Ivrea i Nord-Italia, trengte lærere
2474 og elever en enkel måte å bruke elektronikk og programmering på for raskt å
2475 lage prototyper for designideer. Musikere, kunstnere og designere trengte en
2476 plattform som ikke krevde ingeniørekspertise. En gruppe lærere og studenter,
2477 inkludert Massimo Banzi, David Cuartielles, Tom Igoe, Gianluca Martino og
2478 David Mellis, bygget en plattform som kombinerte ulike åpne
2479 kildekode-teknologier. De kalte det Arduino. Plattformen integrerte
2480 programvare, maskinvare, mikrokontroller og elektronikk. Alle aspekter av
2481 plattformen ble åpent lisensiert: Maskinvare og dokumentasjon med
2482 Attribution-Share-Alike-lisens (CC BY-SA), og programvare med GNU General
2483 Public License.
2484     </p><p>
2485       Kretskort fra Arduino kan lese inndata: Lys på en sensor, en finger på en
2486 knapp, eller en Twitter-melding, og snu den til utganger, aktivere en motor,
2487 slå på en LED, og publisere noe på nettet. Du sender et sett med
2488 instruksjoner til mikrokontrollen på kortet ved hjelp av Arduino
2489 programmeringsspråk og Arduino programvare (basert på fri programvare ved
2490 navn Processing, et programmeringsverktøy som brukes til å lage visuell
2491 kunst).
2492     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Grunnene for å gjøre Arduino til åpen maskinvare er
2493 kompliserte</span>»</span>, sier Tom. Delvis handlet det om å støtte
2494 fleksibilitet. Åpen maskinvare-egenskapene til Arduino gir brukere rett til
2495 å endre og lage mange forskjellige varianter, bygd på toppen av det
2496 grunnleggende laget. David sier dette <span class="quote">«<span class="quote">endte opp med å styrke
2497 plattformen langt utover det vi til og med hadde tenkt å lage</span>»</span>.
2498     </p><p>
2499       En annen faktor for Tom var den forestående nedleggelsen av Ivrea
2500 designskole. Han hadde sett andre organisasjoner lukke dørene, og at alt
2501 arbeid og forskning bare forsvant. Åpen maskinvare sikret at Arduino ville
2502 overleve nedleggelsen av Ivrea. Lang levetid er den tingen Tom virkelig
2503 liker ved åpen maskinvare. Hvis nøkkelpersoner drar, eller selskapet
2504 avsluttes, lever et åpent maskinvareprodukt videre.  <span class="quote">«<span class="quote">Bruk av åpen
2505 maskinvare gjør det enklere å stole på et produkt</span>»</span>, etter Toms syn.
2506     </p><p>
2507       Da skolen lukket, startet David og noen av de andre Arduino-grunnleggerne et
2508 konsulentfirma og et tverrfaglig designstudio de kalte Tinker, i
2509 London. Tinker utviklet produkter og tjenester som bygde bro mellom det
2510 digitale og fysiske, og de lærte folk hvordan de skulle bruke ny teknologi
2511 på kreative måter. Inntekter fra Tinker ble investert i å opprettholde og
2512 styrke Arduino.
2513     </p><p>
2514       For Tom er del av Arduinos suksess at grunnleggerne gjorde seg selv til den
2515 første kunden av produktet sitt. De laget de produktene de selv personlig
2516 ønsket. Det var et spørsmål om <span class="quote">«<span class="quote">Jeg trenger denne tingen</span>»</span>, ikke
2517 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi lager denne, vil vi tjene mye penger</span>»</span>. Tom bemerker at
2518 å være din egen første kunde, gjør deg mer trygg og overbevisende når
2519 produktet ditt skal selges.
2520     </p><p>
2521       Arduinos forretningsmodell har utviklet seg over tid – og Tom sier at modell
2522 er et stort ord for den. Opprinnelig ville de bare lage noen få kretskort,
2523 og få dem ut i verden. De startet med to hundre kort, solgte dem, og fikk et
2524 lite overskudd. De brukte det til å lage tusen til, som genererte nok
2525 inntekter til å lage fem tusen.  I begynnelsen prøvde de bare å generere nok
2526 midler for å holde virksomheten gående fra dag til dag. Da de traff
2527 titusen-merket, begynte de å tenke på Arduino som selskap. Innen da var det
2528 klart at det var mulig å åpent dele utformingen og fortsatt produsere det
2529 fysiske produktet. Så lenge det er et kvalitetsprodukt, og selges til en
2530 rimelig pris, vil folk kjøpe det.
2531     </p><p>
2532       Arduino har nå et verdensomspennende fellesskap av produsenter, studenter og
2533 amatører, kunstnere, programmerere og fagfolk. Arduino tilbyr en wiki kalt
2534 Playground (en wiki er der alle brukere kan redigere og legge til sider,
2535 bidra til, og ha nytte av kollektive undersøkelser). Folk deler koden,
2536 kretsdiagrammer, veiledninger, gjør det selv-instruksjoner (DIY
2537 instructions: Do it yourself instructions) og tips og triks, og viser frem
2538 sine prosjekter. I tillegg er det et flerspråklig diskusjonsforum der
2539 brukere kan få hjelp til å bruke Arduino, diskutere temaer som robotikk, og
2540 komme med forslag til nye Arduino produktdesigner. I januar 2017 hadde 324
2541 928 medlemmer laget 2 989 489 innlegg om 379 044 emner. Det
2542 verdensomspennende fellesskapet av bidragsytere har gitt en utrolig mengde
2543 tilgjengelig kunnskap til hjelp både for nybegynnere og eksperter.
2544     </p><p>
2545       Arduinos overgang fra et prosjekt til et selskap var et stort skritt. Andre
2546 bedrifter som lagde kretskort tok mye penger for dem.  Arduino ville gjøre
2547 sine tilgjengelig til en lav pris for et bredt spekter av bransjer. Som med
2548 all forretning var priser nøkkelen. De ønsket priser som vil gi mange
2549 kunder, men som også var høy nok til å opprettholde virksomheten.
2550     </p><p>
2551       For en bedrift er det å ikke gå i minus ved slutten av året en
2552 suksess. Arduino kan ha en åpen lisensstrategi, men de er fortsatt en
2553 bedrift, og alt som er nødvendig for å kunne drive den vellykket, gjelder
2554 fortsatt. David forteller at <span class="quote">«<span class="quote">hvis du gjør disse andre tingene bra,
2555 kan det å dele slik fri programvare bare hjelpe deg</span>»</span>.
2556     </p><p>
2557       Mens åpen lisensiering  av design, dokumentasjon og programvare sikrer lang
2558 levetid, innebærer den også risiko. Det er en mulighet for at andre vil lage
2559 rimeligere utgaver, kloner og kopier. CC BY-SA lisensen betyr at hvem som
2560 helst kan lage kopier av deres kretskort, omforme dem, og til og med selge
2561 kretskort som kopierer designet. De trenger ikke å betale en lisensavgift
2562 til Arduino, eller be om tillatelse. Men hvis de gir ut kortet igjen med
2563 samme design, må de henvise til Arduino. Hvis de endrer utformingen, må de
2564 utgi den nye utformingen med samme Creative Commons-lisens for å sikre at
2565 den nye versjonen er like fri og åpen.
2566     </p><p>
2567       Tom og David sier at mange mennesker har bygget selskaper ut fra Arduino,
2568 med dusinvis av Arduino-derivater der ute. Men i motsetning til lukkede
2569 forretningsmodeller som kan vri penger ut av systemet over mange år fordi
2570 det ikke er konkurranse, så Arduinos grunnleggere konkurransen som et middel
2571 til å holder seg ærlige, og rettet mot et samarbeidsmiljø. En fordel med
2572 åpen fremfor lukket, er de mange nye idéer og design andre har bidratt med
2573 til Arduinos økosystem, idéer og design som Arduino og Arduinos allmennseie
2574 bruker og innlemmer i nye produkter.
2575     </p><p>
2576       Over tid har Arduino-produkter spredt seg, endret og tilpasset seg nye behov
2577 og utfordringer. I tillegg til enkle kretskort på inngangsnivå, er nye
2578 produkter lagt til – fra forbedrede kort med avansert funksjonalitet og
2579 raskere ytelse, til kort for å lage programmer til Internett av ting,
2580 iklebare ting og 3D-printing (3D-utskrift).  Hele spekteret av offisielle
2581 Arduino-produkter inkluderer kort, moduler (en mindre formfaktor av
2582 klassiske kort), skjold (shield) (elementer som kan kobles til et kort for å
2583 gi den ekstra funksjoner) og byggesett.<a href="#ftn.idm924" class="footnote" name="idm924"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
2584     </p><p>
2585       Arduinos fokus er på høykvalitetskort, bra utformet støttemateriell og
2586 forming av fellesskapet. Dette fokuset er én av nøklene til suksessen. Det å
2587 være åpen lar deg bygge et ekte fellesskap. David sier Arduinos fellesskap
2588 er en stor styrke, og noe som virkelig gjør en forskjell, som han sier;
2589 <span class="quote">«<span class="quote">det er god forretningsførsel</span>»</span>. Da de begynte, hadde
2590 Arduino-gjengen nesten ingen anelse om hvordan man bygger fellesskap. De
2591 startet ved å gjennomføre mange arbeidsrettede møter, direkte med personer
2592 som bruker plattformen for å kontrollere at maskinvaren og programvaren var
2593 formålstjenlig i det å løse folks problemer. Fellesskapet vokste organisk
2594 etter dette.
2595     </p><p>
2596       En viktig beslutning for Arduino var å varemerke navnet. Grunnleggerne
2597 trengte en måte å garantere folk kjøp av et kvalitetsprodukt fra et selskap
2598 forpliktet til friprog-filosofi og kunnskapsdeling. Varemerking av Arduinos
2599 navn og logo gir den garantien, og hjelper kundene å enkelt identifisere
2600 produktene deres, samt produkter godkjent av dem. Hvis andre ønsker å selge
2601 kretskort med Arduino-navn og -logo, må de betale en liten avgift til
2602 Arduino. Dette gjør Arduino i stand til å skalere opp produksjon og
2603 distribusjon, samtidig som det forsikres at Arduino-merket ikke skades av
2604 lavkvalitetskopier.
2605     </p><p>
2606       Gjeldende offisielle produsenter er Smart-prosjekter i Italia, SparkFun i
2607 USA, og Dog Hunter i Taiwan/Kina. Dette er de eneste produsentene som
2608 tillates å bruke Arduino-logoen på brettene sine.  Varemerkingen av
2609 merkevaren deres har gitt grunnleggerne en måte å beskytte Arduino på, bygge
2610 ut videre, finansiere utvikling av programvare og opplæring. Gebyret for
2611 varemerke-lisensiering ble Arduinos inntektsgenererende modell.
2612     </p><p>
2613       Hvilken utstrekning ting skulle åpnes i var ikke alltid noe grunnleggerne
2614 var helt enige om. David, som alltid gikk i bresjen for å åpne ting opp mer,
2615 hadde noen betenkeligheter om beskyttelse av Arduino-navnet, idet folk
2616 kanskje ville bli sure om de beskyttet deres merkevare. Det var et tidlig
2617 tilbakeslag med et prosjekt kalt Freeduino, men samlet, varemerking og
2618 merkevarebygging har vært et kritisk verktøy for Arduino.
2619     </p><p>
2620       David oppfordrer folk og bedrifter til å ta utgangspunkt i å dele alt, og
2621 deretter vurdere om det er noe som virkelig trenger beskyttelse, og
2622 hvorfor. Det er mange gode grunner til å ikke åpne bestemte elementer. Denne
2623 strategien for å dele alt, er den diametrale motsats til hvordan dagens
2624 verden opererer, der ingenting deles. Tom foreslår at en bedrift
2625 formaliserer hvilke elementer som er basert på åpen deling, og hvilke som er
2626 lukket. Et Arduino-blogginnlegg fra 2013 av en av grunnleggerne Massimo
2627 Banzi, med tittelen <span class="quote">«<span class="quote">Send In the Clones</span>»</span>, er til stor hjelp for
2628 å forklare hele kompleksiteten hvilken effekt varemerkingen deres har hatt,
2629 ved å skille mellom offisielle kort og de som er kloner, avledet, kompatible
2630 og forfalskninger.<a href="#ftn.idm934" class="footnote" name="idm934"><sup class="footnote">[115]</sup></a>
2631     </p><p>
2632       For David er en spennende del av Arduino hvordan den gjør det mulig for så
2633 mange å tilpasse teknologi på mange forskjellige måter. Teknologi åpner
2634 alltid flere muligheter, men ikke alltid med fokus på å være enkel i bruk og
2635 å tilpasse. Det er der Arduino trer frem. Arduinos mål er <span class="quote">«<span class="quote">å lage ting
2636 som hjelper andre mennesker å lage ting</span>»</span>.
2637     </p><p>
2638       Arduino har vært svært vellykket med å få teknologi og elektronikk ut til et
2639 større publikum. For Tom har Arduino handlet om <span class="quote">«<span class="quote">demokratisering av
2640 teknologi</span>»</span>. Tom ser Arduinos fri programvarestrategi som å hjelpe
2641 verden å komme forbi tanken om at teknologi må beskyttes.  <span class="quote">«<span class="quote">Teknologi
2642 er en ferdighet som alle burde lære</span>»</span>, sier Tom.
2643     </p><p>
2644       Til slutt, for Arduino, å bli åpne har vært bra for forretningen – bra for
2645 produktutvikling, bra for distribusjon, bra for prising og bra for
2646 produksjon.
2647     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm924" class="footnote"><p><a href="#idm924" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.arduino.cc/en/Main/Products" target="_top">http://www.arduino.cc/en/Main/Products</a></p></div><div id="ftn.idm934" class="footnote"><p><a href="#idm934" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a><a class="ulink" href="http://blog.arduino.cc/2013/07/10/send-in-the-clones/" target="_top">http://blog.arduino.cc/2013/07/10/send-in-the-clones/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="artica"></a>Kapittel 5. Ártica</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
2648         Ártica gir kurs på nettet og konsulenttjenester fokusert på hvordan du
2649 bruker digital teknologi til å dele kunnskap og muliggjøre samarbeid i kunst
2650 og kultur. Grunnlagt i 2011 i Uruguay.
2651       </p><p>
2652           <a class="ulink" href="http://www.articaonline.com" target="_top">http://www.articaonline.com</a>
2653         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for tilpassede
2654 tjenester
2655       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 9. mars 2016
2656       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Mariana Fossatti og Jorge
2657 Gemetto, medgrunnleggere
2658       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
2659     \textit{
2660         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
2661       }
2662     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
2663       Historien om Mariana Fossattis og Jorge Gemettos virksomhet, Ártica, er det
2664 beste eksempelet på Gjør det selv (DIY: Do it yourself). Ikke bare er de
2665 vellykkede gründere, nisjen deres lille virksomhet opererer i, er i hovedsak
2666 en de har bygget selv.
2667     </p><p>
2668       Drømmejobbene deres eksisterer ikke, så de laget dem.
2669     </p><p>
2670       I 2011 var Mariana en sosiolog som arbeider for en internasjonal
2671 organisasjon med å utvikle forskning og utdanning på nettet om
2672 jordbruksutviklingsoppgaver. Jorge var psykolog, som også arbeidet med
2673 utdanning på nett. Begge var bloggere og tunge brukere av sosiale medier, og
2674 begge hadde en lidenskap for kunst og kultur. Med sine ferdigheter i digital
2675 teknologi og nettlæring besluttet de å bruke dem på et område de likte. De
2676 lanserte Ártica, en bedrift som gir opplæring og rådgivning for folk og
2677 institusjoner som utvikler kunstneriske og kulturelle prosjekter på
2678 Internettet.
2679     </p><p>
2680       Ártica føles som en unik virksomhet i det tjueførste århundret. Det lille
2681 selskapet har en global tilstedeværelse på Internett uten fysiske
2682 kontorer. Jorge og Mariana bor i Uruguay, og de andre to fulltids ansatte,
2683 som Jorge og Mariana aldri har møtt personlig, bor i Spania. De startet ved
2684 å opprette en MOOC (et fleksibelt nettkurs, gratis og tilgjengelig for alle)
2685 om remiks-kultur og samarbeid innen kunsten, som ga dem en direkte vei til
2686 et internasjonalt publikum, og tiltrekke seg studenter fra hele
2687 Latin-Amerika og Spania. Med andre ord, det er den klassiske
2688 Internett-historien om å kunne koble seg direkte til publikum uten å være
2689 avhengig av portvoktere eller mellommenn.
2690     </p><p>
2691       Ártica tilbyr personlig tilpasset utdanning og konsulenttjenester, og
2692 hjelper kundene å gjennomføre prosjekter. Alle disse tjenestene er
2693 tilpasset. De kaller det en <span class="quote">«<span class="quote">artisan</span>»</span>-prosess på grunn av den
2694 tid og krefter det tar for å tilpasse sitt arbeid til de spesielle behovene
2695 til studenter og kunder. <span class="quote">«<span class="quote">Hver student eller kunde betaler for en
2696 bestemt løsning på hans eller hennes problemer og spørsmål</span>»</span>, sier
2697 Mariana. I stedet for å selge tilgang til innholdet sitt, gir de det gratis,
2698 og tar betalt for den personlige tilpasningen.
2699     </p><p>
2700       Da de begynte, tilbød de et mindre antall kurs myntet på store
2701 målgrupper. <span class="quote">«<span class="quote">Gjennom årene har vi innsett at nettsamfunn er smalere
2702 enn vi trodde</span>»</span>, sa Mariana. Ártica leverer nå flere mulige kurs og
2703 har færre påmeldinger på hver av dem. Dette betyr at de kan gi hver enkelte
2704 elev mer oppmerksomhet, og tilby kurs i mer spesialiserte emner.
2705     </p><p>
2706       Kurs på nettet er deres største inntektskilde, men de har også mer enn et
2707 dusin konsulentprosjekter hvert år, alt fra digitalisering til
2708 arrangementsplanlegging og markedsføringskampanjer.  Noen av dem har en viss
2709 størrelse, spesielt når de jobber med kulturinstitusjoner, mens andre er
2710 mindre prosjekter på oppdrag fra enkeltartister.
2711     </p><p>
2712       Ártica søker også etter offentlig og privat finansiering til bestemte
2713 prosjekter. Noen ganger, selv om de ikke lykkes i å få støtte til et
2714 prosjekt som et nytt kurs eller en nettbok, går de videre fordi de tror på
2715 det.  De har det standpunktet at hvert nytt prosjekt fører dem til noe nytt,
2716 hver ny ressurs de lager åpner nye dører.
2717     </p><p>
2718       Ártica lener seg tungt på at deres fritt tilgjengelige Creative
2719 Commons-lisensierte innhold vil trekke til seg nye studenter og kunder. Alt
2720 de lager, nettbasert utdanning, blogg-innlegg og videoer, utgis med en
2721 Attribution-ShareAlike-lisens (CC BY-SA). <span class="quote">«<span class="quote">Vi bruker en
2722 ShareAlike-lisens fordi vi vil gi størst mulig frihet til våre studenter og
2723 lesere, og vi ønsker også at friheten skal være viral</span>»</span>, sa Jorge. For
2724 dem er det en grunnleggende verdi å gi andre rett til å gjenbruke og remikse
2725 innholdet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kan du tilby en nettbasert pedagogisk tjeneste
2726 uten å tillate å laste ned, lage og beholde kopier, eller skrive ut de
2727 pedagogiske ressursene?</span>»</span>, sa Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi ønsker å gjøre det
2728 best for våre studenter  - de som stoler så mye på oss at de er villige til
2729 å betale oss via nettet uten å møte oss fysisk - vi er nødt til å tilby dem
2730 en balansert og etisk avtale.</span>»</span>
2731     </p><p>
2732       De tror også at å dele sine ideer og sin ekspertise åpent, hjelper dem å
2733 bygge omdømmet og synligheten sin. Folk  deler og siterer deres arbeid
2734 ofte. For noen år siden plukket en utgiver selv opp en av nettbøkene deres,
2735 og distribuerte trykte kopier. Ártica ser gjenbruk av arbeidet deres som en
2736 vei til å åpne opp nye muligheter for sin virksomhet.
2737     </p><p>
2738       Denne troen på at åpenhet skaper nye muligheter reflekterer en annen tro -
2739 på tilfeldige lykketreff.  Når de beskriver sin prosess når de lager
2740 innhold, snakker de om alle de spontane og organiske måtene de finne
2741 inspirasjon på. <span class="quote">«<span class="quote">Noen ganger starter samarbeidsprosessen med en
2742 samtale mellom oss, eller med venner fra andre prosjekter</span>»</span>, sa
2743 Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Det kan være det første skrittet til et nytt blogginnlegg,
2744 eller et nytt enkelt innhold, som  i fremtiden kan utvikle seg til et mer
2745 sammensatt produkt, som et kurs eller en bok.</span>»</span>
2746     </p><p>
2747       I stedet for å planlegge det de skal gjøre på forhånd, går de for en mer
2748 dynamisk kreativ prosess.  <span class="quote">«<span class="quote">Dette betyr ikke at vi slipper å jobbe
2749 hardt for å få gode profesjonelle resultater, men utformingsprosessen er mer
2750 fleksibel</span>»</span>, sa Jorge. De deler tidlig og ofte, og de justerer ut fra
2751 det de lærer, og utforsker og tester alltid nye ideer og måter å arbeide
2752 på. På mange måter er prosessen for dem like viktig som sluttproduktet.
2753     </p><p>
2754       Folk og relasjoner er også like viktige, noen ganger mer. <span class="quote">«<span class="quote">I den
2755 pedagogiske og kulturelle virksomheten, er det viktigere å ta hensyn til
2756 folk og prosesser, snarere enn innhold eller spesielle formater eller
2757 materialer</span>»</span>, sa Mariana. <span class="quote">«<span class="quote">Materialer og innhold er
2758 flytende. Den viktige tingen er relasjonene.</span>»</span>
2759     </p><p>
2760       Ártica tror på kraften i nettverket. De søker å lage forbindelser mellom
2761 mennesker og institusjoner over hele verden, så de kan lære av dem og dele
2762 sine kunnskaper.
2763     </p><p>
2764       I hjertet av alt Ártica gjør, ligger et sett med verdier. <span class="quote">«<span class="quote">Godt
2765 innhold ikke er nok</span>»</span>, sa Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Vi tror også at det er svært
2766 viktig i kultursektoren å ta et standpunkt for endel ting</span>»</span>. Mariana
2767 og Jorge er aktivister. De forsvarer fri kultur (bevegelsen som fremmer
2768 frihet til å endre og distribuere kreativt arbeid), og arbeider for å vise
2769 skjæringspunktet mellom fri kultur og andre bevegelser for sosial
2770 rettferdighet. Innsatsen deres for å involvere mennesker i sitt arbeid, og
2771 aktivere kunstnere og kulturinstitusjoner til å bedre bruken av teknologi,
2772 er tett knyttet til deres holdninger. Til syvende og sist, det som driver
2773 deres arbeid er målet om å demokratisere kunst og kultur.
2774     </p><p>
2775       Ártica må selvfølgelig også tjene nok penger til å dekke sine utgifter.  I
2776 stor grad er menneskelige ressurser den største utgiftsposten. De trekker
2777 veksler på samarbeidspartnere fra sak til sak, og leier inn oppdragstakere
2778 til bestemte prosjekter. Når det er mulig, trekker de veksler på
2779 kunstneriske og kulturelle ressurser i fellesskapet, og de stoler på fri
2780 programvare. Virksomheten deres er liten, effektiv og bærekraftig, og derfor
2781 er den en suksess.
2782     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Det er mange mennesker som tilbyr kurs på nettet</span>»</span>, sa
2783 Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Men det er lett å skille oss ut. Vi har en tilnærming som er
2784 veldig spesifikk og personlig</span>»</span>. Árticas modell er forankret i det
2785 personlige på alle nivåer. For Mariana og Jorge betyr suksess å gjøre det
2786 som gir dem personlig formål og mening, og gjøre det bærekraftig og sammen
2787 med andre.
2788     </p><p>
2789       I sitt arbeid med yngre artister prøver Mariana og Jorge å understreke at
2790 denne modellen for suksess er like verdifull som det bildet av suksess vi
2791 får i media. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis de bare søker etter den tradisjonell typen suksess
2792 så kommer de til å bli frustrert</span>»</span>, sa Mariana. <span class="quote">«<span class="quote">Vi prøver å
2793 vise dem et annet bilde av hvordan suksess ser ut.</span>»</span>
2794     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="blender-institute"></a>Kapittel 6. Blender-instituttet</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
2795         Blender Institute er et animasjonsstudio som lager 3D-filmer med
2796 programvaresystemet Blender. Grunnlagt i 2006 i Nederland.
2797       </p><p>
2798           <a class="ulink" href="http://www.blender.org" target="_top">http://www.blender.org</a>
2799         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Folkefinansiering
2800 (abonnementsbasert), betaling for fysiske kopier, varesalg
2801       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 8. mars 2016
2802       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Francesco Siddi,
2803 produksjonsleder
2804       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
2805     \textit{
2806         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
2807       }
2808     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
2809       For Ton Roosendaal, som skapte programvaresystemet Blender og de tilknyttede
2810 enhetene, er deling praktisk. Å gjøre programvaren sin for å lage 3D-innhold
2811 tilgjengelig under fri programvarelisens har vært fundamentalt for
2812 programmets utvikling og popularitet. Å bruke programvaren til å lage filmer
2813 lisensiert med Creative Commons, skjøv denne utviklingen ytterligere
2814 fremover. Deling gjør det mulig for folk å delta og samhandle med, og å
2815 bygge videre på, den teknologien og innholdet de lager på en måte som er til
2816 fordel for Blender og Blenders fellesskap helt konkret.
2817     </p><p>
2818       Hvert åpen-filmprosjekt Blender kjører, produserer en rekke åpne lisensierte
2819 resultater, ikke bare den endelige filmen selv, men alt kildematerialet
2820 også. Den kreative prosessen forbedrer også utviklingen av Blenders
2821 programvare fordi det tekniske teamet responderer direkte på  behovene
2822 filmens produksjonsteam har, ved å lage verktøy og funksjoner som gjør livet
2823 deres enklere. Og, selvfølgelig, hvert prosjekt innebærer en lang, givende
2824 prosess der det kreative og tekniske fellesskapet arbeider sammen.
2825     </p><p>
2826       Heller enn bare å snakke om de teoretiske fordelene ved deling og fri
2827 kultur, er Ton veldig for å få til og lage fri kultur. Blenders
2828 produksjonsleder Francesco Siddi fortalte oss at, <span class="quote">«<span class="quote">Ton tror hvis du
2829 ikke lager innhold med dine egne verktøy, så gjør du ikke storverk.</span>»</span>
2830     </p><p>
2831       Blenders historie begynner i 1990, da Ton opprettet programvaren
2832 Blender. Opprinnelig var programvaren en intern ressurs for hans
2833 animasjonsstudio i Nederland. Investorer ble interessert i programvaren, så
2834 han begynte å markedsføre programvaren til publikum, og tilbød en gratis
2835 versjon i tillegg til en betalt versjon. Salget var skuffende, og hans
2836 investorer ga opp forsøket tidlig på 2000-tallet. Han gjorde en avtale med
2837 investorer – hvis han kunne skaffe nok penger, kunne han så gjøre
2838 Blender-programvaren tilgjengelig under GNU General Public License.
2839     </p><p>
2840       Dette var lenge før Kickstarter og andre nettsteder for folkefinansiering
2841 eksisterte, men Ton kjørte sin egen versjon av en
2842 folkefinansieringskampanje, og skaffet raskt pengene han
2843 trengte. Blender-programvaren ble fritt tilgjengelig å bruke for alle. Men
2844 bare å bruke General Public License til programvaren, var ikke nok til å få
2845 til et blomstrende fellesskap rundt den. Francesco fortalte oss:
2846 <span class="quote">«<span class="quote">Programvare med denne kompleksiteten er avhengig av mennesker og
2847 deres visjon om hvordan folk arbeider sammen. Ton er en fantastisk
2848 fellesskapsbygger og leder, og han har lagt ned mye arbeid i å fremme et
2849 fellesskap av utviklere slik at prosjektet kunne leve.</span>»</span>
2850     </p><p>
2851       Som ethvert vellykket fri programvareprosjekt utviklet Blender seg raskt
2852 fordi fellesskapet kunne gjøre feilrettinger og
2853 forbedringer. <span class="quote">«<span class="quote">Programvare bør være fritt tilgjengelig og mulig å
2854 endre</span>»</span>, sa Francesco. <span class="quote">«<span class="quote">Ellers gjør alle det samme i skjul i ti
2855 år</span>»</span>. Ton satt opp Blender Foundation til å følge med på og forvalte
2856 programvareutviklingen og vedlikeholdet.
2857     </p><p>
2858       Etter noen år begynte Ton å lete etter nye måter å fremme utviklingen av
2859 programvaren på. Han fikk ideen om å lage CC-lisensierte filmer med
2860 Blender-programvare. Ton la ut en forespørsel på nettet til alle
2861 interesserte og erfarne kunstnere. Francesco sa ideen var å få de beste
2862 artistene som var tilgjengelig, sette dem i en bygning sammen med de beste
2863 utviklerne, og få dem til å arbeide sammen. De skulle ikke bare lage åpent
2864 lisensiert innhold av høy kvalitet, de skulle forbedre Blenders programvare
2865 i prosessen.
2866     </p><p>
2867       De gikk for folkefinansieringsmodellen for å subsidiere
2868 prosjektkostnadene. Med tjue personer arbeidende på fulltid i seks til ti
2869 måneder, var kostnadene betydelige. Francesco sa at folk ble forbløffet da
2870 folkefinansieringskampanjen deres lyktes. <span class="quote">«<span class="quote">Idéen om inntjening med
2871 CC-lisensiert materiale var overveldende for folk</span>»</span>, sa
2872 han. <span class="quote">«<span class="quote">Reaksjonen var at <span class="quote">‘<span class="quote">Dette tror jeg ikke før jeg får se
2873 det</span>’</span>.</span>»</span>
2874     </p><p>
2875       Den første filmen, som ble utgitt i 2006, var et eksperiment. Det var så
2876 vellykket at Ton besluttet å sette opp Blender Institute, en enhet øremerket
2877 til å huse åpen-filmprosjekter. Blender Institute sitt neste prosjekt var en
2878 enda større suksess. Filmen Big Buck Bunny gikk viralt, og de animerte
2879 figurene ble plukket opp av markedsførere.
2880     </p><p>
2881       Francesco sa at over tid har Blender Institute-prosjektene blitt større og
2882 mer betydningsfulle. Det betyr at prosessen med å lage film har blitt mer
2883 kompleks ved å kombinere tekniske eksperter og kunstnere som har fokus på
2884 historiefortelling. Francesco sier prosessen er nesten på industriell skala
2885 på grunn av antallet bevegelige deler. Dette krever mye spesialisert hjelp,
2886 men Blender Institute har ingen problemer med å finne talentene de trenger
2887 for å bistå prosjekter. <span class="quote">«<span class="quote">Blender gjør knapt noen rekruttering til
2888 filmprosjekter fordi talenter dukker opp helt av seg selv</span>»</span>, sa
2889 Francesco. <span class="quote">«<span class="quote">Så mange mennesker ønsker å samarbeide med oss, at vi ikke
2890 kan ansette dem alle på grunn av budsjettbegrensninger.</span>»</span>
2891     </p><p>
2892       Blender har hatt stor suksess med å skaffe penger fra sitt fellesskap
2893 gjennom årene. På mange måter har det blitt lettere å  få det til over
2894 tid. Ikke bare er folkefinansiering blitt bedre kjent i offentligheten, men
2895 folk kjenner til, og stoler på at Blender leverer, og Ton har opparbeidet et
2896 rykte som en effektiv fellesskapsleder, og visjonær for arbeidet
2897 deres. <span class="quote">«<span class="quote">Det er et helt fellesskap som ser og forstår fordelen med
2898 disse prosjektene</span>»</span>, sa Francesco.
2899     </p><p>
2900       Mens disse fordelene ved hvert åpen-filmprosjekt gir et overbevisende
2901 grunnlag for folkefinansieringskampanjer, fortalte Francesco oss at Blender
2902 Institute har funnet noen begrensninger i den standard
2903 folkefinansieringsmodellen der man legger frem et bestemt prosjekt og ber om
2904 finansiering. <span class="quote">«<span class="quote">Når et prosjekt er over, drar alle hjem</span>»</span>, sa
2905 han. <span class="quote">«<span class="quote">Det er mye moro, men så slutter det. Det er et problem.</span>»</span>
2906     </p><p>
2907       For å gjøre arbeidet mer bærekraftig trengte de en måte for å motta
2908 kontinuerlig støtte, og ikke på prosjekt-for-prosjektbasis. Deres løsning er
2909 Blender Sky, en abonnementstype folkefinansieringsmodell som likner den
2910 nettbaserte folkefinansieringsplattformen Patreon. For ca. 10 euro hver
2911 måned får abonnenter tilgang til å laste ned alt det Blender Institute
2912 produserer – programvare, kunst, opplæring, og mer. Alle disse ressursene er
2913 tilgjengelige med en Attribution-lisens (CC BY), eller plassert i den
2914 offentlige sfæren (CC0), men de er opprinnelig gjort tilgjengelige kun for
2915 abonnenter. Blender Cloud lar abonnentene følge Blenders filmprosjekter mens
2916 de utvikles, og deler detaljert informasjon og innhold til bruk i den
2917 kreative prosessen. Blender Cloud har også omfattende opplæringsmateriell,
2918 biblioteker med rollemodeller og andre ressurser til bruk i ulike
2919 prosjekter.
2920     </p><p>
2921       Kontinuerlig økonomisk støtte fra Blender Cloud finansierer fem til seks
2922 heltidsansatte ved Blender Institute. Francesco sier at deres mål er å
2923 utvide sin abonnentbase. <span class="quote">«<span class="quote">Dette er vår frihet</span>»</span>, fortalte han
2924 oss, <span class="quote">«<span class="quote">og for kunstnere er frihet alt</span>»</span>.
2925     </p><p>
2926       Blender Cloud er den primære inntektskilden for Blender Institute.  Blender
2927 Fundation er finanisert hovedsakelig av donasjoner, og pengene går til
2928 programvareutvikling og -vedlikehold. Inntektsstrømmene til Blender
2929 Institute og Foundation er bevisst holdt separat. Blender har også andre
2930 inntektsstrømmer, som Blender-butikken, hvor folk kan kjøpe DVD-er,
2931 T-skjorter og andre Blender-produkter.
2932     </p><p>
2933       Ton har jobbet med prosjekter knyttet til Blender-programvare i nesten tjue
2934 år. Gjennom det meste av denne tiden, har han vært opptatt av å gjøre
2935 programvaren og innholdet som er produsert med programvaren gratis og
2936 åpent. Å selge en lisens har aldri vært en del av forretningsmodellen.
2937     </p><p>
2938       Helt siden 2006 har han gjort filmer tilgjengelig sammen med alt tilhørende
2939 kildemateriale. Han sier han har knapt sett folk som har prøvd å fylle
2940 fotsporene til Blenders sko og forsøkt å tjene penger på innholdet. Ton
2941 mener dette er fordi den virkelige verdien av det de gjør, er i det kreative
2942 og i produksjonsprosessen. <span class="quote">«<span class="quote">Selv om du deler alt, alle dine originale
2943 kilder, kreves det mye talent, ferdigheter, tid og budsjett å gjenskape det
2944 du gjorde</span>»</span>, sa Ton.
2945     </p><p>
2946       For Ton og Blender, går alt tilbake til hva du gjør.
2947     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="cards-against-humanity"></a>Kapittel 7. Cards Against Humanity</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
2948         Cards Against Humanity er et privat, for-fortjeneste selskap som lager et
2949 populært fest-spill ved samme navn. Grunnlagt i USA i 2011.
2950       </p><p>
2951           <a class="ulink" href="http://www.cardsagainsthumanity.com" target="_top">http://www.cardsagainsthumanity.com</a>
2952         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for fysiske
2953 kopier
2954       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 3. februar 2016
2955       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Max Temkin, medgrunnlegger
2956       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
2957     \textit{
2958         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
2959       }
2960     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
2961       Hvis du spør medgrunnlegger Max Temkin, er det ikke noe spesielt interessant
2962 med forretningsmodellen til Cards Against Humanity. <span class="quote">«<span class="quote">Vi lager et
2963 produkt. Vi selger det og tar betalt. Så bruker vi mindre penger enn vi
2964 tjener</span>»</span>, sa Max.
2965     </p><p>
2966       Han har rett. Cards Against Humanity er et enkelt fest-spill, tuftet på
2967 spillet Apples to Apples. For å spille stiller en spiller et spørsmål, eller
2968 en fyll-inn-feltet-påstand fra et svart kort, og de andre spillerne sender
2969 sine morsomste hvite kort som svar. Haken er at alle kortene er fylt med
2970 grove, grusomme og ellers forferdelig ting. For den rette typen mennesker
2971 (<span class="quote">«<span class="quote">fryktelige folk</span>»</span>, ifølge Cards Against Humanitys reklame),
2972 blir dette et artig og morsomt spill.
2973     </p><p>
2974       Inntektsmodellen er enkel. Fysiske kopier av spillet blir solgt med
2975 fortjeneste, og det fungerer. Når dette blir skrevet, er Cards Against
2976 Humanity det bestselgende produktet blant alle leker og spill hos
2977 Amazon. Offisielle utvidelsespakker er tilgjengelig, og også flere
2978 offisielle temapakker samt internasjonale utgaver.
2979     </p><p>
2980       Men Cards Against Humanity er også tilgjengelig gratis. Alle kan laste ned
2981 en digital versjon av spillet fra nettsiden til Cards Against Humanity. Mer
2982 enn én million mennesker har lastet ned spillet etter at selskapet begynte å
2983 loggføre tallene.
2984     </p><p>
2985       Spillet er tilgjengelig med en Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisens
2986 (CC BY-NC-SA). Det betyr, i tillegg til å kopiere spillet, at alle kan lage
2987 nye versjoner av spillet så lenge de gjør det tilgjengelig på de samme
2988 ikke-kommersielle vilkårene. Muligheten til å tilpasse spillet, er som et
2989 helt nytt spill i seg selv.
2990     </p><p>
2991       Til sammen er disse faktorene – den krasse tonen til spillet og selskapet,
2992 gratis nedlasting, åpenhet for fans til å remikse spillet – det som gir
2993 spillet solid kultstatus.
2994     </p><p>
2995       Suksessen deres er ikke et resultat av en storstilt plan. Cards Against
2996 Humanity var det siste i en lang rekke spill og komedieprosjekter Max Temkin
2997 og vennene hans satte sammen for egen fornøyelse. Som Max forteller
2998 historien, laget de spillet så de kunne spille det selv på nyttårsaften
2999 fordi de var for nerdete til å bli invitert i andres selskap. Spillet ble en
3000 hit, så de bestemte seg for å legge det ut på nettet som en gratis PDF. Folk
3001 begynte å spørre om de kunne betale for å få spillet trykket for dem, og til
3002 slutt bestemte de seg å kjøre en Kickstarter for å finansiere trykkingen. De
3003 sattte Kickstarter-målet til 4 000 dollar – og fikk inn 15 000
3004 dollar. Spillet ble utgitt offisielt i mai 2011.
3005     </p><p>
3006       Spillet fenget raskt, og populariteten har bare vokst med tiden. Max sier at
3007 de åtte grunnleggerne aldri hadde et møte hvor de bestemte seg for å gjøre
3008 dette til en kontinuerlig virksomhet. <span class="quote">«<span class="quote">Det skjedde bare av seg
3009 selv</span>»</span>, sa han.
3010     </p><p>
3011       Men denne fortellingen om en <span class="quote">«<span class="quote">heldig tilfeldighet</span>»</span> står i
3012 motsetning til markedsføringbegavelsen. Akkurat som spillet, er Cards
3013 Against Humanity sitt kjennemerke distanse og minneverdighet.  Det er
3014 vanskelig å glemme en virksomhet som kaller sine ofte besvarte spørsmål på
3015 hjemmesiden sin <span class="quote">«<span class="quote">Dine dumme spørsmål</span>»</span>.
3016     </p><p>
3017       Som de fleste kvalitetssatirer består humoren av mer enn vulgaritet og
3018 sjokkeffekter. Selskapets markedsføring rundt Black Friday illustrerer dette
3019 spesielt godt. For dem utenfor USA er Black Friday begrepet for dagen etter
3020 Thanksgiving-helligdagen, den største handledagen i året. Det er en utrolig
3021 viktig dag for Cards Against Humanity, slik den er det for alle forhandlere
3022 i USA. Max sa at de strevde med hva de skulle gjøre med Black Friday fordi
3023 de ikke ønsker å støtte det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">forbruksorgien</span>»</span>, som
3024 dagen er blitt til, spesielt siden den følger etter en dag som handler om å
3025 være takknemlig for hva du har. I 2013 besluttet de, etter rådslaging, å ha
3026 et <span class="quote">«<span class="quote">alt koster 5 dollar mer</span>»</span>-salg.
3027     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Vi svettet natten før Black Friday, og lurte på om våre fans ville
3028 hate oss</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Men det fikk oss til å le, så vi gikk ut
3029 med det. Og folk tok helt klart  humoren.</span>»</span>
3030     </p><p>
3031       Denne typen modig åpenhet gleder media, men enda viktigere, det engasjerer
3032 fansen. <span class="quote">«<span class="quote">En av de mest overraskende tingene du kan gjøre i
3033 kapitalismen er bare å være ærlig med folk</span>»</span>, sa Max. <span class="quote">«<span class="quote">Det
3034 sjokkerer folk at det er åpenhet om hva du gjør.</span>»</span>
3035     </p><p>
3036       Max sammenlignet det også med en stor improvisasjonsscene. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi
3037 gjør noe litt undergravende og uventet, ønsker publikum å være med på
3038 spøken.</span>»</span> Ett år laget de spøken Gi Cards Against Humanity 5 dollar,
3039 hvor folk bokstavelig talt betalte dem fem dollar uten grunn. Fansen ville
3040 gjøre spøken morsommere ved å gjøre den vellykket. De fikk inn 70 000 dollar
3041 på én dag.
3042     </p><p>
3043       Denne bemerkelsesverdige tilliten de har til sine kunder var det som
3044 inspirerte avgjørelsen om å bruke en Creative Commons-lisens på spillet. Å
3045 tiltro kundene dine gjenbruk og remiksing av arbeidet ditt krever en porsjon
3046 tæl. Cards Against Humanity er åpenbart ikke redd for å gjøre det uventede,
3047 men det finnes grenser selv ikke de ønsker å krysse. Før de brukte lisensen,
3048 sier Max de var bekymret for at noen fans ville tilpasse spillet til å
3049 inkludere alle vitser de forsettlig aldri laget fordi de gikk over
3050 streken. <span class="quote">«<span class="quote">Det skjedde, og verden gikk ikke under</span>»</span>, sa Max.
3051 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis det er den verste kostnaden ved å bruke CC, ville jeg betalt dét
3052 hundre ganger, fordi det er så mange fordeler.</span>»</span>
3053     </p><p>
3054       Et vellykket produkt inspirerer sine største fans til å lage remikser av
3055 det, men ikke-sanksjonerte tilpasninger flyr sannsynligvis under
3056 radaren. Creative Commons-lisensen gir tilhengere av Cards Against Humanity
3057 frihet til å bruke spillet, og kopiere, tilpasse, og åpent reklamere for det
3058 de har laget. I dag finnes det tusenvis av utvidelser fra tilhengere av
3059 spillet.
3060     </p><p>
3061       Max sa, <span class="quote">«<span class="quote">CC var et åpenbart valg for oss fordi det får mest folk
3062 involvert. Å gjøre spillet gratis og tilgjengelig med en CC-lisens førte til
3063 den utrolige situasjonen der vi er en av de best markedsførte spillene i
3064 verden, og vi har aldri brukt en krone på markedsføring.</span>»</span>
3065     </p><p>
3066       Selvfølgelig er det grenser for hva firmaet tillater kundene sine å gjøre
3067 med spillet. De valgte lisensen Attribution-NonCommercial-ShareAlike fordi
3068 den nekter folk å tjene penger på spillet. Det krever også at tilpasninger
3069 av spillet gjøres tilgjengelig med de samme lisensvilkårene hvis de deles
3070 offentlig. Cards Against Humanity vokter også sitt varemerke. <span class="quote">«<span class="quote">Vi
3071 mener at vi er de eneste som kan bruke vår merkevare og vårt spill til å
3072 tjene penger</span>»</span>, sa Max. Rundt 99,9 prosent av tiden sender de bare en
3073 e-post til dem som utnytter spillet kommersielt, og så stopper det der. Det
3074 har bare vært en håndfull tilfeller der de har måttet hyre advokat.
3075     </p><p>
3076       Akkurat som det er mer enn det åpenbare i forretningsmodellen til Cards
3077 Against Humanity, kan det samme sies om selve spillet. For å være spillbare
3078 må alle hvite kort kunne fungere sammen med nok svarte kort. De åtte
3079 skribentene legger ned en utrolig mengde arbeid i å skape nye kort til
3080 spillet. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har dagelange diskusjoner om bruk av komma</span>»</span>, sa
3081 Max.  <span class="quote">«<span class="quote">Den tilbakelente tonen i kortene gir folk inntrykk av at det er
3082 enkelt å skrive dem, men det er faktisk mye arbeid og ordkløveri.</span>»</span>
3083     </p><p>
3084       Det betyr at å lage dem sammen med fansen deres, virkelig ikke
3085 virker. Selskapet har en innleveringsmulighet på hjemmesiden sin, og de får
3086 inn tusenvis av forslag, men det er sjelden at et innsendt kort kommer
3087 med. De åtte første forfatterne er og blir de viktigste bidragsytere til nye
3088 grupper tilleggskort, og andre nye produkter utgitt av
3089 selskapet. Interessant nok er kreativiteten i kundebasen deres egentlig bare
3090 en ressurs for selskapet, først når det opprinnelige arbeidet er ferdig og
3091 publisert, og idet folk lager sine egne tilpasninger til spillet.
3092     </p><p>
3093       På tross av all sin suksess, er de som lager Cards Against Humanity bare
3094 delvis motivert av penger. Max sier de alltid har vært interessert i Walt
3095 Disney sin filosofi om økonomisk suksess. <span class="quote">«<span class="quote">Vi lager ikke vitser og
3096 spill for å tjene penger – vi tjener penger slik at vi kan lage flere vitser
3097 og spill</span>»</span>, sa han.
3098     </p><p>
3099       Selskapet har faktisk gitt mer enn fire millioner dollar til forskjellige
3100 veldedighetsorganisasjoner og formål. <span class="quote">«<span class="quote">Kort er ikke vår plan for
3101 livet</span>»</span>, sa Max. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har andre interesser og hobbyer. Vi er
3102 opptatt av andre ting som skjer i våre liv. Mye av aktivismen vi har deltatt
3103 i springer ut fra at vi bruker ting fra resten av livene våre og kanaliserer
3104 noe av spillets spenningen inn i det.</span>»</span>
3105     </p><p>
3106       Å se penger som drivstoff i stedet for det endelige målet, er det som har
3107 gjort dem i stand til, uten reservasjon, å favne om Creative
3108 Commons-lisensiering. CC-lisensiering endte opp som et forstandig
3109 markedsføringsgrep for selskapet, men likevel, å gi opp den eksklusive
3110 kontrollen over sitt arbeid betyr nødvendigvis å gi opp noe av mulighetene
3111 til å hente ut mer penger fra kunder.
3112     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke riktig for alle å legge ut alt med CC-lisens</span>»</span>, sa
3113 Max. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du har som eneste mål å tjene masse penger, så er ikke CC
3114 beste strategi. Denne forretningsmodellen tilsvarer imidlertid med dine
3115 verdier, og hvem du er og hvorfor du lager ting.</span>»</span>
3116     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="the-conversation"></a>Kapittel 8. The Conversation</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
3117         The Conversation er en uavhengig kilde for nyheter, hentet fra akademiske og
3118 forskningsamfunnet og levert direkte til publikum over Internett. Grunnlagt
3119 2011 i Australia.
3120       </p><p>
3121           <a class="ulink" href="http://theconversation.com" target="_top">http://theconversation.com</a>
3122         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling fra
3123 innholdsleverandørene (universiteter betaler kontingent for å ha sine
3124 fakulteter som forfattere), ekstern prosjektfinansiering
3125       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 4. februar 2016
3126       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Andrew Jaspan, grunnlegger
3127       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
3128     \textit{
3129         Profilen skrevet av Paul Stacey
3130       }
3131     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
3132       Andrew Jaspan tilbrakte flere år som redaktør for store aviser, inkludert
3133 The Observer i London, The Sunday Herald i Glasgow og The age i Melbourne,
3134 Australia. Han opplevde selv nedgangen for avisene, inkludert fallet i
3135 inntekter, og permitteringer, og konstant press for kostnadsreduksjon. Etter
3136 at han forlot The Age i 2005, forsvant ikke hans bekymring for fremtidens
3137 journalistikk. Andrew forpliktet seg til å koke opp en alternativ modell.
3138     </p><p>
3139       På det tidspunktet han forlot jobben som redaktør av Melbourne Age, undret
3140 Andrew seg på hvor borgerne ville få nyheter forankret i fakta og bevis
3141 snarere enn i mening eller ideologi. Han mente det fortsatt var etterspørsel
3142 etter journalistikk med dybde og substans, men var bekymret for økende fokus
3143 på det spekulative.
3144     </p><p>
3145       Mens han var i avisen <span class="quote">«<span class="quote">The Age</span>»</span>, var han blitt venner med en
3146 prorektor ved et universitet i Melbourne, som oppmuntret ham til å snakke
3147 med gløgge folk på hele lærestedet – en astrofysiker, en nobelprisvinner,
3148 forskere fra geovitenskap, økonomer ... Disse var dyktige folk som han
3149 ønsket var mer involvert i å informere verden om hva som skjer, og rette
3150 feilene som dukker opp i media. De var imidlertid uvillige til å engasjere
3151 seg i massemedia. Ofte forsto ikke journalister hva de sa, eller valgte
3152 ensidig ut hvilket aspekt av en historie som ble fortalt, og publiserte en
3153 versjon som fagfolkene følte var feil eller feilkarakterisert. Aviser ønsker
3154 å tiltrekke seg et stort publikum. Forskere vil kommunisere seriøse nyheter,
3155 funn og innsikter. Det er ikke en perfekt overensstemmelse
3156 (match). Universiteter har massive lagre med kunnskap, forskning, visdom og
3157 ekspertise. Men mye av dette ligger bak en vegg de har laget selv – det er
3158 metaforene om en inngjerdet hage og elfenbenstårnet, og i mer bokstavelig
3159 forstand, betalingsveggen. Bredt sagt er universiteter en del av samfunnet,
3160 men frakoblet det. De er en enorm offentlig ressurs, men ikke så bra på å
3161 presentere sin kompetanse til det bredere publikum.
3162     </p><p>
3163       Andrew trodde han kunne hjelpe til med å koble akademikere til den
3164 offentlige arenaen igjen, og kanskje bidra til at samfunnet finner løsninger
3165 på større problemer. Han tenkte på å koble profesjonelle redaktører med
3166 universitet og forskere, til å arbeider én-til-én for å forbedre alt fra
3167 fortellingsstruktur til overskrift, bildetekster og sitater. Redaktørene kan
3168 bidra til å gjøre noe som er akademisk, til noe forståelig og lesbart. Dette
3169 ville vært en hovedforskjell fra tradisjonell journalistikk – emneeksperten
3170 ville fått en sjanse å se artikkelen, og gi den en endelig godkjenning før
3171 den blir publisert. Sammenlign dette med journalister som bare plukker og
3172 velger sitater, og skriver hva enn de måtte ønske.
3173     </p><p>
3174       De han snakket med likte denne idéen, og Andrew gikk i gang med å skaffe
3175 penger og støtte ved hjelp av Commonwealth Scientific og Industrial Research
3176 Organisation (CSIRO), University of Melbourne, Monash University, University
3177 of Technology Sydney, og University of Western Australia. Disse
3178 grunnleggende samarbeidspartnere så verdien av en uavhengig
3179 informasjonskanal som også ville bli et utstillingsvindu for talent og
3180 kunnskap i universitets- og forskningssektoren. Med deres hjelp, i 2011, ble
3181 Conversation lansert som en uavhengig nyhetsside i Australia. Alt som
3182 publiseres i Conversation lisensieres åpent med Creative Commons.
3183     </p><p>
3184       Conversation er grunnlagt på den oppfatning at forankringen av et fungerende
3185 demokrati er tilgang til uavhengig,  informativ journalistikk med høy
3186 kvalitet. Conversations mål er at folk skal få en bedre forståelse av
3187 aktuelle saker og komplekse problemstillinger – og forhåpentligvis også
3188 høyne kvaliteten på den offentlige diskusjonen. Conversation ser seg selv
3189 som en kilde til pålitelig informasjon til vårt felles beste. Kjerneoppgaven
3190 deres er enkel: Å gi leserne en pålitelig kilde til bevisbasert informasjon.
3191     </p><p>
3192       Andrew jobbet hardt for å gjenoppfinne en metodikk for å lage pålitelig,
3193 troverdig innhold. Han innførte strenge nye arbeidsrutiner, prinsipper og
3194 koder for utføringen.<a href="#ftn.idm1117" class="footnote" name="idm1117"><sup class="footnote">[116]</sup></a> Disse inkluderer
3195 full åpenhet om hvem hver forfatter er (med sin relevante kompetanse); hvem
3196 som finansierer forskningen deres; og om det er noen potensielle eller
3197 faktiske interessekonflikter. Viktig er det også hvor innholdet kommer fra,
3198 og selv om det kommer fra universitets- og forskningssamfunnet, må det
3199 fremdeles være helt åpent.  Conversation befinner seg ikke bak
3200 betalingsmur. Andrew tror at tilgang til informasjon er et likhetsspørsmål –
3201 alle skal ha tilgang, som tilgang til rent vann. Conversation er forpliktet
3202 til et åpent og gratis Internett. Alle bør ha gratis tilgang til innholdet
3203 deres, kunne dele det, eller publiserere det på nytt.
3204     </p><p>
3205       Creative Commons hjelper til med disse målene; artiklene publiseres med
3206 Attribution-NoDerivs-lisens (CC BY-ND). Det er fritt tilgjengelig for andre
3207 å viderepublisere et annet sted så lenge henvisning er gitt, og innholdet
3208 ikke er endret. I fem år har mer enn tjueto tusen nettsteder republisert
3209 innholdet. Conversations nettsted får om lag 2,9 millioner unike
3210 sidevisninger pr. måned, men gjennom viderepublisering har de trettifem
3211 millioner lesere. Dette kunne ikke blitt gjort uten Creative
3212 Commons-lisensen, og etter Andrews syn, er Creative Commons sentral i alt
3213 Conversation gjør.
3214     </p><p>
3215       Når leserne kommer over Conversation, virker det som om de liker det de
3216 finner, og anbefaler det til venner, kolleger, og sine nettverk. Leserskaren
3217 har primært vokst gjennom jungeltelegrafen. Selv om de ikke har salg og
3218 markedsføring, fremmer de sitt arbeid gjennom sosiale medier (inkludert
3219 Twitter og Facebook), og ved å være en akkreditert leverandør til Google
3220 News.
3221     </p><p>
3222       Det er vanlig for grunnleggerne av alle selskaper å spørre seg selv hva
3223 slags selskap det skal være. Det ble raskt klart for grunnleggerne av
3224 Conversation at de ønsket å opprette et offentlig gode i stedet for å tjene
3225 penger på informasjonen. De fleste medieselskaper arbeider med å samle så
3226 mange øyne som mulig for salg av annonser. Conversation-stifterne ønsket
3227 ikke den modellen. De har ingen reklame og er et
3228 ikke-for-profitt-foretagende.
3229     </p><p>
3230       I dag er det ulike utgaver av Conversation for Afrika, Storbritannia,
3231 Frankrike og USA, i tillegg til en for Australia. Alle fem versjonene har
3232 egne redaksjonelle kolofoner, eget rådgivende styre og eget
3233 innhold. Conversations globale virtuelle redaksjon har omtrent nitti ansatte
3234 som arbeider med trettifem tusen akademikere fra over seksten hundre
3235 universiteter over hele verden. Conversation ønsker å jobbe med
3236 universitetsforskere fra enda flere deler av verden.
3237     </p><p>
3238       I tillegg har hver utgave sitt eget sett av finansieringspartnere,
3239 strategiske partnere og finansielle bidragsytere. De har mottatt
3240 finansiering fra stiftelser, bedrifter, institusjoner og individuelle
3241 donasjoner, men Conversation beveger seg mot betalt medlemskap fra
3242 universiteter og forskningsinstitusjoner for å  videreføre
3243 virksomheten. Dette ville sikre den nåværende tjenesten, og hjelpe til med å
3244 forbedre dekning og funksjoner.
3245     </p><p>
3246       Når forskere ved medlemsuniversiteter skriver en artikkel, så er det en viss
3247 bygging av universitetets varemerke knyttet til artikkelen. På nettsiden til
3248 Conversation, så står betalende medlemsuniversiteter oppført som
3249 <span class="quote">«<span class="quote">medlemmer og sponsorer</span>»</span>.  Tidlige deltagere presenteres som
3250 <span class="quote">«<span class="quote">stiftelsesmedlemmer</span>»</span>, med plass i det redaksjonelle rådgivende
3251 styre.
3252     </p><p>
3253       Akademikere betales ikke for sine bidrag, men får fri redigeringsbistand fra
3254 en profesjonell (fire til fem timer i gjennomsnitt per stykke).  De får også
3255 tilgang til et stort publikum. Hver forfatter og medlemsuniversitet har
3256 tilgang til en spesiell analyseoversikt der de kan se hvor langt en artikkel
3257 rekker ut. Beregningene omfatter hva folk kvitrer, kommentarene, landene
3258 lesekretsen representerer, hvor artikkelen er viderepublisert, og antall
3259 lesere per artikkel.
3260     </p><p>
3261       Conversation planlegger å utvide analyseverktøyet til å vise ikke bare
3262 spredning, men innvirkning. Dette sporer aktiviteter, atferd og hendelser
3263 som følge av publikasjonen, inkludert ting som at en fagperson blir bedt om
3264 å være med på en forestilling for å diskutere sitt bidrag, holde en tale på
3265 en konferanse, samarbeide, sende et bidrag til en journal og konsultere et
3266 selskap om et emne.
3267     </p><p>
3268       Disse gjennomslags- og rekkeviddeberegningene viser fordelene ved
3269 medlemskap. Med Conversation kan universiteter engasjere offentligheten, og
3270 vise at de er verdifulle.
3271     </p><p>
3272       Med sitt slagord, <span class="quote">«<span class="quote">Akademisk standhaftighet, journalistisk
3273 finesse</span>»</span>, representerer Conversation en ny form for journalistikk som
3274 bidrar til bedre informerte borgere, og forbedret demokrati rundt om i
3275 verden. Dets åpne forretningsmodell og bruk av Creative Commons viser
3276 hvordan det er mulig å bygge opp både et offentlig gode, og skaffe
3277 operasjonelle inntekter samtidig.
3278     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1117" class="footnote"><p><a href="#idm1117" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a><a class="ulink" href="http://theconversation.com/us/charter" target="_top">http://theconversation.com/us/charter</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="cory-doctorow"></a>Kapittel 9. Cory Doctorow</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
3279         Cory Doctorow er en science fiction-forfatter, aktivist, blogger og
3280 journalist med base i USA.
3281       </p><p><a class="ulink" href="http://craphound.com" target="_top">http://craphound.com</a> og <a class="ulink" href="http://boingboing.net" target="_top">http://boingboing.net</a>
3282       </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for fysiske
3283 kopier (boksalg), betal-hva-du-vil, salg av rettigheter til bokoversettelser
3284       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 12.  januar 2016
3285       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
3286     \textit{
3287         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
3288       }
3289     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
3290       Cory Doctorow hater begrepet <span class="quote">«<span class="quote">forretningsmodell</span>»</span>, og han er
3291 ubøyelig på at han ikke er en merkevare. <span class="quote">«<span class="quote">For meg er merkevarebygging
3292 idéen om at du kan ta en ting som har visse kvaliteter, fjerne kvalitetene
3293 og så gå i gang med å selge det</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg holder ikke på
3294 for å prøve å finne ut hvordan man blir en merkevare. Jeg gjør det som egger
3295 meg i det å arbeide et utallig antall timer fordi det er det aller viktigste
3296 jeg vet hvordan skal gjøres.</span>»</span>
3297     </p><p>
3298       Cory kaller seg entreprenør. Han liker å si at hans suksess kom fra å gjøre
3299 ting folk tilfeldigvis liker, for så å ikke være i veien når de deler det.
3300     </p><p>
3301       Han er science fiction-forfatter, aktivist, blogger og journalist. Han
3302 begynte med sin første roman, Down and Out in the Magic Kingdom, i 2003, med
3303 sitt arbeid publisert med en Creative Commons-lisens. Cory er medredaktør av
3304 det populære CC-lisensierte nettstedet Boing Boing, der han skriver om
3305 teknologi, politikk, opphavsrett og programvarepatenter. Han har også
3306 skrevet flere sakprosabøker, inkludert den nyeste <span class="quote">«<span class="quote">Information Doesn’t
3307 Want to Be Free</span>»</span>, om måtene innholdsprodusenter kan skaffe seg et
3308 levebrød i Internett-alderen.
3309     </p><p>
3310       Cory tjener primært penger ved å selge fysiske bøker, men han tar også
3311 betalt på foredragsarrangementer, og  eksperimenterer med
3312 betal-hva-du-vil-modeller for sitt arbeid.
3313     </p><p>
3314       Mens Corys omfattende fiksjonsforfatterskap har en stor tilhengerskare, er
3315 han like godt kjent for sin aktivisme. Han er en frittalende motstander av
3316 at restriktiv opphavsretts- og digitale restriksjonsmekanismer
3317 (DRM-teknologi ) brukes til å låse innhold, fordi han mener begge
3318 undergraver innholdsprodusenters- og offentlighetens interesser. Han er
3319 spesialrådgiver for Electronic Frontier Foundation, hvor han er involvert i
3320 en rettssak som utfordrer den amerikanske lovens beskyttelse av DRM. Cory
3321 sier at hans politiske arbeid ikke er direkte inntektsbringende, men hvis
3322 han ga det opp, tror han at han vil miste troverdighet, og enda viktigere,
3323 tape pågangsmotet som driver ham til å lage innhold. <span class="quote">«<span class="quote">Mitt politiske
3324 arbeid er et annet uttrykk for den samme kunstnerisk-politiske
3325 trangen</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mistenker at hvis jeg sluttet med
3326 tingene som ikke gir inntekter, ville oppriktigheten forsvinne fra det jeg
3327 gjør, og kvaliteten som gjør at folk liker det jeg gjør, ville bli
3328 borte.</span>»</span>
3329     </p><p>
3330       Cory har lykkes økonomisk, men penger er ikke hans viktigste motivasjon. I
3331 begynnelsen i boka  <span class="quote">«<span class="quote">Information Doesn’t Want to Be Free</span>»</span>
3332 understreker han hvor viktig det er å ikke bli kunstner, hvis målet ditt er
3333 å bli rik. <span class="quote">«<span class="quote">Å velge kunsten fordi du ønsker å bli rik er som å kjøpe
3334 lodd, fordi du vil bli rik</span>»</span>, skrev han. <span class="quote">«<span class="quote">Det kan fungere, men
3335 det vil nesten helt sikkert ikke gjøre det. Men selvfølgelig, det er alltid
3336 noen som vinner på lodd.</span>»</span>  Han erkjenner at han er en av de heldige
3337 få som <span class="quote">«<span class="quote">får det til</span>»</span>, men han sier han vil skrive samme
3338 hva. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er nødt til å skrive</span>»</span>, skrev han. <span class="quote">«<span class="quote">Lenge før
3339 jeg skrev for å få mat på bordet og tak over hodet, skrev jeg for å holde
3340 meg selv frisk.</span>»</span>
3341     </p><p>
3342       Akkurat som penger ikke er hovedmotivasjonen hans for å skape, er ikke
3343 penger hovedmotivasjonen hans for å dele. For Cory er å dele verkene sine
3344 med Creative Commons-lisens et moralsk imperativ. <span class="quote">«<span class="quote">Det føltes moralsk
3345 riktig</span>»</span>, sa han om sin beslutning om å ta i bruk Creative
3346 Commons-lisenser. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg følte at jeg ikke bidro til den
3347 overvåkningskulturen og sensuren som er laget for å prøve å stoppe
3348 kopieringen.</span>»</span> Med andre ord symboliserer bruken av CC-lisenser hans
3349 verdensbilde.
3350     </p><p>
3351       Han føler også at det finnes et solid kommersielt grunnlag for lisensiering
3352 av sine verk med Creative Commons. Selv om han erkjenner at han ikke har
3353 vært i stand til å gjøre et kontrollert eksperiment for å sammenligne de
3354 kommersielle fordelene ved lisensiering med CC opp mot å reservere alle
3355 rettigheter, så mener han at han har solgt flere bøker ved å bruke en
3356 CC-lisens enn han ville ha gjort uten. Cory sier at hans mål er å overbevise
3357 folk om at de skal betale ham for arbeidet hans. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg startet med å
3358 ikke kalle dem tyver</span>»</span>, sa han.
3359     </p><p>
3360       Cory startet bruken av CC-lisenser like etter at de ble formulert og
3361 publisert. Da hans første novelle kom ut, sa han at science
3362 fiction-sjangeren var misbrukt av folk som lastet ned og delte bøker uten
3363 lov. Da han i samråd med sin forlegger tok dem som gjorde dette på nett i
3364 nærmere øyesyn, skjønte de at det så mer ut som bokmarkedsføring. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg
3365 visste at det var en symbiose mellom en entusiastisk leserskare og suksess
3366 som skribent</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">På den tiden tok det åtti timer å gjøre
3367 en papirbok om til tekst igjen med (OCR – optical character recognition),
3368 noe som krever mye innsats. Jeg besluttet å spare dem tiden og energien, og
3369 gi ut boken min gratis i et format som var  beregnet for spredning.</span>»</span>
3370     </p><p>
3371       Cory innrømmer at satsingen hans var ganske liten da han først tok i bruk
3372 Creative Commons-lisenser. Han måtte bare selge to tusen eksemplarer av boka
3373 si for å gå i null. Folk sa ofte at han kun var i stand til å nytte
3374 CC-lisensiering med hell på dette tidspunktet, fordi han var i
3375 startfasen. Nå sier de at det er som følge av hans etablerte forfatterskap.
3376     </p><p>
3377       "Faktum er", sier Cory, "at ingen har funnet en måte å hindre folk fra å
3378 kopiere ting de liker". Snarere enn å opptre naturstridig, gjør han sine
3379 verk delbare av natur. <span class="quote">«<span class="quote">Å ikke stå i veien for folk som vil dele sin
3380 kjærlighet til deg med andre mennesker høres opplagt ut, men det er
3381 oppsiktsvekkende mange som gjør det</span>»</span>, sa han.
3382     </p><p>
3383       Ved å gjøre sitt arbeid tilgjengelig med CC-lisenser kan han se på sine mest
3384 ihuga tilhengere som sine ambassadører. <span class="quote">«<span class="quote">Å være åpen for
3385 tilhenger-aktivitet gjør deg til en del av samtalen om hva tilhengere gjør
3386 med dine verk, og hvordan de kommuniserer med det</span>»</span>, sa han. Corys
3387 egen nettside framhever regelmessig kule ting hans publikum har gjort med
3388 verkene hans. Ulikt selskaper som Disney, som tenderer til å ikke ha direkte
3389 kontakt med sine tilhengeres aktiviteter, har han en nær sameksistens med
3390 sitt publikum. <span class="quote">«<span class="quote">Å engasjerer publikumet ditt kan ikke garantere
3391 suksess</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Og Disney er et eksempel å merke seg, idet
3392 det tross alt er det mest vellykkede selskapet i den kreative
3393 industrien. Dog regner jeg med at sannsynligheten for å bli som Disney er
3394 heller liten, så jeg bør ta all den hjelp jeg kan få.</span>»</span>
3395     </p><p>
3396       Hans første bok ble publisert med den mest restriktive Creative
3397 Commons-lisensen, Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND). Den
3398 tillater kun helhetlig kopiering for ikke-kommersielle formål. Hans senere
3399 arbeider kom ut under Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisensen (CC
3400 BY-NC-SA), som gir folk retten til å endre hans arbeider for
3401 ikke-kommersielle formål, men bare hvis de deler på like lisensvilkår. Før
3402 han utgir sitt arbeid under en CC-lisens som tillater bearbeidelser, selger
3403 han alltid retten til å oversette boka til andre språk til en kommersiell
3404 forlegger først. Han ønsker å nå nye potensielle kjøpere i andre deler av
3405 verden, og tror det er vanskeligere å få folk til å betale for oversettelser
3406 hvis det allerede finnes uprofesjonelle oversettelser tilgjengelig gratis.
3407     </p><p>
3408       I sin bok <span class="quote">«<span class="quote">Information Doesn't Want to Be Free</span>»</span>, sammenligner
3409 Cory sin filosofi med løvetannen. De produserer tusener av frø hver vår, og
3410 de blåses for alle vinder i alle retninger. Strategien er å maksimalisere
3411 antall tilfeldigheter som må på plass for at den skal kunne videreføre sin
3412 herkomst. Likeledes sier han at det finnes mange der ute som ønsker å kjøpe
3413 kreative arbeider, eller kompensere forfattere for dem, på en eller annen
3414 måte. <span class="quote">«<span class="quote">Desto flere steder dine verk kan finne sitt publikum, desto
3415 større er sjansen for at en potensiell kunde skal dukke opp</span>»</span>, skrev
3416 han. <span class="quote">«<span class="quote">Kopiene andre lager av verkene mine koster meg ingenting, og
3417 gjør det mulig at jeg vil få noe tilbake.</span>»</span>
3418     </p><p>
3419       Bruken av CC-lisens på verkene sine øker sjansen for at de skal deles viden
3420 rundt om på nettet. Han unngår DRM (Digital rights management) – og er åpen
3421 på at han er mot praksisen – av lignende grunner. DRM binder et verk til én
3422 plattform. Denne digitale låsen medfører i sin tur at forfatterne mister
3423 kontroll over egne verk, og levner kontrollen til plattformen. Han kaller
3424 det Corys første lov: <span class="quote">«<span class="quote">Hver gang noen putter en lås på noe som
3425 tilhører deg, og ikke ønsker å gi deg nøkkelen, er den ikke der i hensikt å
3426 gagne deg</span>»</span>.
3427     </p><p>
3428       Cory jobber med det utgangspunkt at kunstnere har gevinst av at det er
3429 flere, snarere enn færre, steder der verkene deres er
3430 tilgjengelig. Internett har åpnet opp disse mulighetene, men DRM er utformet
3431 for å begrense dem. <span class="quote">«<span class="quote">På den ene siden kan vi i god tro gjøre vårt
3432 arbeid tilgjengelig for et bredt publikum</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">På den
3433 andre siden gjør formidlerne vi tradisjonelt har gått til det vanskeligere å
3434 unngå dem</span>»</span>. Cory ser hele tiden etter måter å nå ut til sitt publikum
3435 uten å måtte stole på store plattformer som ønsker å ta over kontrollen over
3436 verkene hans.
3437     </p><p>
3438       Cory sier at hans nettbaserte e-boksalg har vært lavere enn sine
3439 konkurrenters, og han mener noe av det skriver seg til bruken av
3440 CC-lisensiering,  idet det gjør arbeidene tilgjengelige gratis. Han tror dog
3441 at folk er villige til å betale for innhold de liker, selv når det er
3442 tilgjengelig gratis, så lenge det er enkelt å gjøre. Han traff helt blink i
3443 bruken av Humble Bundle, en plattform som tillater folk å betale det de vil,
3444 for DRM-frie versjoner av et knippe arbeider. Han planlegger å sette sitt
3445 eget betal-hva-du-vil -eksperiment ut i livet snart.
3446     </p><p>
3447       Tilhengere er i særdeleshet villig til å betale når de føler seg personlig
3448 knyttet til artisten. Cory arbeider hardt for å knytte slike personlige
3449 bånd. Én måte han gjør dette på er å personlig besvare hver eneste e-post
3450 han får. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ser på historien til artister, vil du se at de
3451 fleste dør i elendighet</span>»</span>, sier han. <span class="quote">«<span class="quote">Det betyr at vi artister
3452 selv må finne måter å forsørge oss på, når publikums smak tar en annen
3453 retning, når åndsverksrettigheter ikke lenger gir inntekter. Å sikre sin
3454 fremtidige artistiske karriére handler på mange måter om å holde kontakten
3455 med dem som har blitt rørt av dine verker.</span>»</span>
3456     </p><p>
3457       Corys realisme når det gjelder hvor vanskelig det er å leve av kunsten gjør
3458 seg ikke gjeldende som pessimisme når det gjelder internettalderen. Isteden
3459 sier han at det faktum at det er vanskelig å livnære seg som artist, ikke er
3460 noe nytt. <span class="quote">«<span class="quote">Det som er nytt</span>»</span>, skriver han i sin bok, <span class="quote">«<span class="quote">er
3461 hvor mange måter det går an å lage ting på, og hvordan man får dem inn i
3462 andre folks sinn og hender</span>»</span>.
3463     </p><p>
3464       Det har aldri vært lettere å rette tankene i løvetannens baner.
3465     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="figshare"></a>Kapittel 10. Figshare</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
3466         Figshare er et selskap som er basert på fortjeneste, og tilbyr et online
3467 (nettbasert) oppbevaringssted der forskere kan bevare og dele resultatet av
3468 sin forskning, inkludert tall, datasett, bilder og videoer. Grunnlagt i 2011
3469 i Storbritannia.
3470       </p><p>
3471           <a class="ulink" href="http://figshare.com" target="_top">http://figshare.com</a>
3472         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Plattform som tilbyr
3473 betalte tjenester til innholdsleverandører
3474       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 28. januar 2016
3475       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Mark Hahnel, grunnlegger
3476       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
3477     \textit{
3478         Profilen skrevet av Paul Stacey
3479       }
3480     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
3481       Figshares mål er å endre den vitenskapelige publiseringens fremside gjennom
3482 forbedret formidling, gjenkjenning og gjenbruk av akademisk
3483 forskning. Figshare er et oppbevaringssted hvor brukere kan gjøre alle
3484 resultatene av sin forskning tilgjengelig – fra plakater og presentasjoner
3485 til datasett og kode – på en måte som er lett å oppdage, sitere og
3486 dele. Brukerne kan laste opp alle filformater, som deretter kan
3487 forhåndsvises i en nettleser.  Forskningsresultater formidles på en måte som
3488 den gjeldende modellen for vitenskapelig disiplinpublisering ikke tillater.
3489     </p><p>
3490       Figshares grunnlegger, Mark Hahnel, får ofte spørsmål om hvordan han tjener
3491 penger? Hvordan vet vi at du er her om fem år? Kan du, som er for
3492 fortjeneste, være å stole på? Svarene har utviklet seg over tid.
3493     </p><p>
3494       Mark sporer opprinnelsen til Figshare tilbake til da han som student skulle
3495 ta sin Ph.D.-eksamen i stamcellebiologi. Hans forskning involverte å arbeide
3496 med videoer av stamceller i bevegelse. Men da han skulle  publisere sin
3497 forskning, var det umulig for ham å også publisere videoer, figurer,
3498 diagrammer og datasett. Dette var frustrerende. Mark trodde at å publisere
3499 sin forskning fullstendig, ville føre til flere sitater, og være bedre for
3500 hans karriere.
3501     </p><p>
3502       Mark anser seg ikke som noen avansert programmerer. Beleilig nok hadde ting
3503 som skybasert regnekraft (databehandling) og wikier blitt allemannseie, og
3504 han trodde det ville vært mulig å putte sitt forskningsarbeid på nett, og
3505 dele det med alle. Dernest begynte han å arbeide med en løsning.
3506     </p><p>
3507       Det var to nøkkelbehov: Lisensene måtte gjøre dataene mulig å sitere, samt å
3508 gi dem varige identifikatorer – nettadresser som alltid peker tilbake til
3509 originalobjektet for å sikre at forskningen kan siteres på lang sikt.
3510     </p><p>
3511       Mark valgte digitale objektidentifikatorer (DOI-er) for å møte behovet for
3512 vedvarende identifikatorer. I DOI-systemet blir et objekts metadata lagret
3513 som en serie nummer i DOI-navnet. Å referere til et objekt ved sitt DOI er
3514 mer stabilt enn å bruke nettadressen, fordi plasseringen av et objekt
3515 (nettsiden eller -adressen) ofte kan endre seg. Mark gikk i partnerskap med
3516 DataCite for å tilby DOI-er for forskningsdata.
3517     </p><p>
3518       Når det gjelder lisenser, valgte Mark Creative Commons. Miljøene for åpen
3519 tilgang og tilsvarende forskning brukte allerede, og anbefalte Creative
3520 Commons. Basert på hva som skjedde i de kretsene, og Marks samtaler med sine
3521 fagfeller, gikk han for CC0 (tilsvarende offentlig eie) for datasett og CC
3522 BY (Attribution) for figurer, videoer og datasett.
3523     </p><p>
3524       Mark begynte å bruke DOI-er og Creative Commons for egen forskning. Han
3525 hadde en vitenskapsblogg der han skrev om det, og gjorde all dataen
3526 åpen. Folk startet å kommentere på bloggen hans at de ønsket å gjøre det
3527 samme. Så han åpnet det opp for dem også.
3528     </p><p>
3529       Folk likte grensesnittet og den enkle prosessen for å laste opp. Spørsmålene
3530 kom så om hvorvidt avhandlinger, prosjektfinansieringssøknader og kode kunne
3531 deles. Innlemming av kode bød på nye spørsmål vedrørende lisensiering, siden
3532 Creative Commons-lisensene ikke brukes for programvare. For å tillate deling
3533 av programvarekode brukte Mark MIT-lisensen, men GNU- og Apache-lisenser kan
3534 også brukes.
3535     </p><p>
3536       Mark trengte investeringer for å gjøre dette til et skalerbart
3537 produkt. Etter noen mislykkede forsøk på å skaffe finansiering, viste
3538 britiske Digital Science interesse, men insisterte på en mer levedyktig
3539 forretningsmodell. Digital Science bidro med en innledende investering, før
3540 de sammen kom opp med en freemium-aktig forretningsmodell.
3541     </p><p>
3542       Under freemium-modellen laster akademikere gratis opp forskningen sin til
3543 Figshare for lagring og deling. Hvert forskningsobjekt er lisensiert med
3544 Creative Commons, og mottar en DOI-lenke (DOI: Digital object identifier). I
3545 premium-alternativet blir  forskere krevet en avgift for gigabyte med privat
3546 lagringsplass, og for private nettsteder designet for et bestemt antall
3547 partnere i et forskningssamarbeid, som er ideelt for større grupper og
3548 geografisk spredte forskningsgrupper. Figshare oppsummerer sine verdimål for
3549 forskere som <span class="quote">«<span class="quote">Du beholder eierskapet. Du lisensierer det. Du
3550 krediteres. Vi sørger bare for at det varer</span>»</span>.
3551     </p><p>
3552       Figshare ble lansert i januar 2012. (Fig i Figshare står for tall.) Ved å
3553 bruke investeringsfond fikk Mark til betydelige forbedringer i Figshare. For
3554 eksempel kan forskere raskt forhåndsvise forskningsfilene i en nettleser
3555 uten å laste dem ned først, eller forutsette en tredjeparts
3556 programvare. Journaler (tidsskrifter) som fortsatt i stor grad publiserte
3557 artikler som statiske ikke-interaktive PDF-filer, ble interessert i å få
3558 Figshare til å gi dem denne funksjonaliteten.
3559     </p><p>
3560       Figshare utvidet sin forretningmodell til å omfatte tjenester for
3561 tidsskrifter. Figshare begynte å leie ut plass til store datamengder
3562 tilknyttet tidsskriftenes nettartikler. Disse tilleggsdataene forbedret
3563 kvaliteten på artiklene. Å sette ut denne tjenesten til Figshare gjorde at
3564 utgiverne slapp å utvikle denne funksjonaliteten som en del av sin egen
3565 infrastruktur. Data som Figshare huser har også en lenke tilbake til
3566 artikkelen, noe som gir flere videreklikk og høyere lesertall – en fordel
3567 både for tidsskriftsutgivere og forskere. Figshare bidrar nå med
3568 infrastruktur til forskningsdata for en rekke utgivere medregnet Wiley,
3569 Springer Nature, PLOS, og Taylor og Francis, for å nevne noen, og har
3570 overbevist dem om å bruke Creative Commons-lisenser for dataene.
3571     </p><p>
3572       Regjeringer tildeler betydelige offentlige midler til forskning. Parallelt
3573 med lanseringen av Figshare begynte regjeringer over hele verden å  be om at
3574 forskning de finansierer,  er åpen og tilgjengelig. De påla  forskere og
3575 akademiske institusjoner å administrere og spre sine forskningsresultater
3576 bedre. Institusjoner som vil overholde dette nye mandatet ble interessert i
3577 Figshare. Figshare har igjen diversifisert (spredt) sin forretningsmodell,
3578 og lagt til tjenester for institusjoner.
3579     </p><p>
3580       Figshare tilbyr nå en rekke avgiftsbaserte tjenester til institusjoner,
3581 inkludert sin egen miniutgave av Figshare for institusjoner (kalt Figshare
3582 for Institutions) som gir et sikkert rom for institusjonenes forskningsdata
3583 i skyen. Tjenestene inkluderer ikke utleie av plass, men databeregninger,
3584 dataformidling og administrasjon av brukergrupper. Figshares arbeidsflyt og
3585 tjenestene de tilbyr for institusjoner, tar hensyn til behovene til
3586 bibliotekarer og administratorer, samt av forskerne.
3587     </p><p>
3588       Som med forskere og utgivere, oppmuntret Figshare-institusjoner om å dele
3589 sin forskning med CC BY  (Attribution) og data med CC0 (for
3590 offentligheten). Bidagsytere som forutsetter at forskere og institusjoner
3591 bruker åpen lisensiering, tror på sosialt ansvar og fordelene ved å gjøre
3592 forskning tilgjengelig for alle. Å publisere forskning på denne åpne måten
3593 er kommet til å bli kalt <span class="quote">«<span class="quote">open access</span>»</span>, åpen adgang.  Men ikke
3594 alle bidragsytere spesifiserer CC BY; noen institusjoner vil tilby forskere
3595 et valg, inkludert mindre liberale lisenser som CC BY-NC
3596 (Attribution-NonCommercial), CC BY-SA (Attribution-ShareAlike) eller CC
3597 BY-ND (Attribution-NoDerivs).
3598     </p><p>
3599       For Mark skapte dette en konflikt. På den ene siden er prinsippene og
3600 fordelene av åpen vitenskap i hjertet av Figshare, og Mark mener CC BY er
3601 den beste lisensen for dette. På den annen side sa institusjoner at de ikke
3602 ville bruke Figshare med mindre det tilbys et utvalg av lisenser. Han nektet
3603 i utgangspunktet å tilby noe utover CC0 og CC BY, men etter å ha sett et
3604 CERN-prosjekt med åpen kildekode tilby alle Creative Commons-lisensene uten
3605 noen negative konsekvenser, bestemte han seg å følge etter.
3606     </p><p>
3607       Mark tenker på å lage en Figshare-studie, som sporer forskningsformidling
3608 med Creative Commons-lisens, og samle beregninger av visninger, referanser,
3609 og nedlastinger. Da kan du se hvilken lisens som genererer den største
3610 effekten. Hvis data viste at CC BY er mer slagkraftig, tror Mark at flere og
3611 flere forskere og institusjoner vil gjøre den til sin valgte lisens.
3612     </p><p>
3613       Figshare har et programmeringsgrensesnitt (API - Application Programming
3614 Interface) som gjør det mulig å hente data fra Figshare, og bruke det i
3615 andre programmer. Som eksempel delte Mark et Figshare-datasett som viste
3616 publiseringsabonnementskostnader betalt av høyere utdanningsinstitusjoner i
3617 Storbritannia til ti store publiseringsforlag.<a href="#ftn.idm1230" class="footnote" name="idm1230"><sup class="footnote">[117]</sup></a>  Figshare sitt API muliggjør bruk av den dataen i et program av en
3618 helt annen forsker, som konverterer dataen til en visuelt interessant graf,
3619 hvilket enhver seer kan endre ved å endre variablene.<a href="#ftn.idm1233" class="footnote" name="idm1233"><sup class="footnote">[118]</sup></a>
3620     </p><p>
3621       Gratisversjonen av Figshare har medført et fellesskap av akademikere, som
3622 ved jungeltelegrafen og presentasjoner har formidlet og spredt forståelse
3623 for Figshare. For å forsterke og belønne fellesskapet etablerte Figshare et
3624 Advisor-program (rådgiverprogram), gir dem som spredte Figshare med
3625 hettegensere og T-skjorter, tidlig tilgang til nye funksjoner, og
3626 reiseutgifter, når de innledet om programmet utenfor sitt område. Disse
3627 rådgiverne hjalp også Mark med hvilken lisens som var aktuell til
3628 programvarekoder, og om universiteter skulle tilbys muligheten til å bruke
3629 Creative Commons-lisenser.
3630     </p><p>
3631       Mark sier at suksessen handler delvis om å være på rett sted til rett
3632 tid. Han tror også at oppdelingen av Figshare sin modell over tid har vært
3633 nøkkelen til suksess. Figshare tilbyr nå et helhetlig tjenestetilbud til
3634 forskere, forleggere, og institusjoner.<a href="#ftn.idm1238" class="footnote" name="idm1238"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
3635 Hvis han hadde begrenset seg til inntjening fra
3636 <span class="quote">«<span class="quote">premium</span>»</span>-abonnementer, tror han det ville blitt vanskelig for
3637 Figshare.Til å begynne med var deres hovedbrukere akademikere i starten og
3638 slutten av karrieren. Det har kun vært fordi kronerullerne krevde åpen
3639 lisensiering at Figshare nå brukes av allmenningen.
3640     </p><p>
3641       I dag har Figshare over 26 millioner sidevisninger, over 7.5 millioner
3642 nedlastninger, over 800 000 opplastninger fra brukere, over 2 millioner
3643 artikler, over 500 000 samlinger, og over 5000 prosjekter. 60 prosent av
3644 trafikken deres kommer fra Google. Et søsterselskap kalt Altmetric sporer
3645 bruken av Figshare av andre, inkludert Wikipedia og nyhetskilder.
3646     </p><p>
3647       Figshare bruker inntektene de genererer fra sine premium-abonnenter,
3648 tidsskriftsutgivere og institusjoner til å finansiere og utvide det de kan
3649 tilby til forskere gratis. Figshare har offentlig holdt seg til sine
3650 prinsipper,  ved å holde den gratis tjenesten gratis, og kreve bruk av CC BY
3651 og CC0 fra begynnelsen. Fra Marks perspektiv er det derfor folk stoler på
3652 Figshare. Mark ser nye konkurrenter som vokser frem, og bare er der for
3653 pengenes skyld. Hvis Figshare bare var der for pengene, ville de ikke bry
3654 seg om å tilby en gratis versjon. Figshares prinsipper, og forsvar for
3655 åpenhet, er en viktig faktor. Ser en fremover, mener  Mark at Figshare ikke
3656 bare er en støtte for åpen tilgang til forskning, men at den gjør folk i
3657 stand til å samarbeide og gjøre nye funn.
3658     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1230" class="footnote"><p><a href="#idm1230" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832" target="_top">http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832</a></p></div><div id="ftn.idm1233" class="footnote"><p><a href="#idm1233" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a><a class="ulink" href="http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&amp;inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136" target="_top">http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&amp;inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136</a></p></div><div id="ftn.idm1238" class="footnote"><p><a href="#idm1238" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/features" target="_top">http://figshare.com/features</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="figure.nz"></a>Kapittel 11. Figure.NZ</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
3659         Figure.NZ er en veldedig bistandsorganisasjon som lager en nettbasert
3660 dataplattform myntet på å gjøre data gjenbrukbar og enkel å forstå seg på.
3661       </p><p>
3662           <a class="ulink" href="http://figure.nz" target="_top">http://figure.nz</a>
3663         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Plattform som tilbyr
3664 betalte tjenester til skapere, bidragsytere, sponsing
3665       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 3. mai 2016
3666       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Lillian Grace, grunnlegger
3667       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
3668     \textit{
3669         Profilen skrevet av Paul Stacey
3670       }
3671     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
3672       I forskningsartikkelen <span class="quote">«<span class="quote">Harnessing the Economic and Social Power of
3673 Data</span>»</span>, presentert på New Zealand Data Futures Forum i
3674 2014,<a href="#ftn.idm1259" class="footnote" name="idm1259"><sup class="footnote">[120]</sup></a> sa Figure.NZ sin grunnlegger
3675 Lillian Grace at det er  tusenvis av verdifulle og relevante datasett fritt
3676 tilgjengelige for oss akkurat nå, men de fleste bruker dem ikke.  Hun tenkte
3677 gjerne at dette betydde at folk ikke bryr seg om å være informert, men etter
3678 hvert har hun kommet til at hun tok feil. Nesten alle ønsker å bli informert
3679 om saker som betyr noe – ikke bare for dem, men også for deres familier,
3680 deres lokalsamfunn, deres  virksomheter og landet deres. Men det er stor
3681 forskjell mellom tilgangen og tilgjengeligheten på informasjon. Data er
3682 spredt over tusenvis av nettsteder, og ligger i databaser og regneark som
3683 det krever både tid og dyktighet å sette seg inn i. For å bruke data når det
3684 skal tas en beslutning må du vite hvilket spesifikt spørsmål du skal stille,
3685 identifisere en kilde som har samlet inn dataene, og håndtere komplekse
3686 verktøy for å trekke ut og vise frem informasjonen i datasettet. Lillian
3687 etablerte Figure.NZ for å gjøre data virkelig tilgjengelig for alle, med
3688 spesielt fokus på New Zealand.
3689     </p><p>
3690       Lillian fikk idéen til Figure.NZ i februar 2012 mens hun jobbet for New
3691 Zealand Institute, en tenketank opptatt av økt økonomisk velstand, sosial
3692 velferd, miljøkvalitet og miljøproduktivitet for New Zealand og for
3693 nyzealendere. Når hun holdt foredrag i lokalsamfunn og for næringsdrivende,
3694 innså Lillian at <span class="quote">«<span class="quote">hvert eneste tema vi tok opp ville vært lettere å
3695 håndtere, hvis flere hadde forstått de bakenforliggende fakta</span>»</span>. For å
3696 kunne forstå grunnleggende fakta kreves dog noen ganger data og forskning
3697 man gjerne må betale for.
3698     </p><p>
3699       Lillian begynte å forestille seg  et nettsted som løftet frem data til
3700 visuell form som kunne lett forstås, og som var fritt tilgjengelig. Det ble
3701 innledningsvis lansert som Wiki New Zealand, da den opprinnelige idéen var
3702 at folk kunne bidra med sine data og bilder via en wiki. Men få personer
3703 hadde grafer som kunne brukes og deles, og det var ingen standarder eller
3704 sammenheng mellom dataene og det visuelle. Da Lillian innså at wiki-modellen
3705 ikke fungerte, tok hun prosessen med data aggregering, konservering og
3706 visuell presentasjon hjem, og investerte i teknologien for å automatisere
3707 noe av det. Wiki New Zealand ble Figure.NZ, og innsatsen ble snudd mot å gi
3708 tjenester til dem som ønsker å åpne sine data, og presentere dem visuelt.
3709     </p><p>
3710       Hvordan fungerer det? Figure.NZ datakilder fra andre organisasjoner,
3711 inkludert bedrifter, offentlige dataarkiv, etater og akademikere. Figure.NZ
3712 importerer og ekstraherer data, og deretter validerer og standardiserer det
3713 – med et klart øye for hva som vil være best for brukere. Deretter gjør de
3714 data tilgjengelige med en rekke standardiserte skjemaer, lesbare både for
3715 mennesker og maskiner, og med innholdsinformasjon om kildene, lisensene og
3716 typer data. Figure.NZ har et diagramdesignverktøy som lager enkel strek-,
3717 linje-, og område-grafikk fra en hvilken som helst datakilde. Grafene
3718 posteres til Figure.NZ sitt nettområde, og de kan også eksporteres i en
3719 rekke formater for utskrift eller til Internett-bruk. Figure.NZ gjør sine
3720 data og grafer tilgjengelige med navngivelseslisens (CC BY). Dette gjør at
3721 andre kan bruke, endre, remikse og distribuere Figure.NZ-data og -grafer så
3722 lenge de henviser til den opprinnelige kilden og Figure.NZ.
3723     </p><p>
3724       Lillian karakteriserer avgjørelsen om å bruke Creative Commons som et naivt
3725 hell. Det ble først anbefalt henne av en kollega. Lillian brukte tid til å
3726 se på hva Creative Commons tilbyr, og syntes det så bra ut, var klart, og
3727 appellerte til sunn fornuft. Det var lett å bruke, og enkelt for andre å
3728 forstå. Over tid har hun innsett hvor heldig og viktig denne beslutningen
3729 viste seg å bli. New Zealands regjeringen har en åpen tilgang og et
3730 lisensieringsrammeverk kalt NZGOAL, som gir veiledning for etater og organer
3731 når de legger ut opphavsrettsbeskyttet og ikke-opphavsrettsbeskyttet arbeid
3732 og materiale.<a href="#ftn.idm1267" class="footnote" name="idm1267"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Målet er å standardisere
3733 lisensiering av arbeid regjeringen har opphavsrett til, og hvordan det kan
3734 gjenbrukes igjen, og det gjør den med Creative Commons-lisenser. Som et
3735 resultat er 98 prosent av alle forvaltningsorganers data Creative
3736 Commons-lisensiert, noe som passer fint til Figure.NZs beslutning.
3737     </p><p>
3738       Lillian mener gjeldende idéer om hva som er en bedrift er relativt nye, bare
3739 hundre år eller så. Hun er overbevist om at 20 år fra nå, vil vi se nye og
3740 ulike modeller for forretningsforetak. Figure.NZ er definert som en veldedig
3741 stiftelse. Den er formålsdrevet, men bestreber seg også å betale folk godt,
3742 og tenke som en bedrift. Lillian ser veldedig status som grunnleggende
3743 forutsetning for hensikten og formålet med Figure.NZ. Hun tror Wikipedia
3744 ikke ville fungert hvis det skulle drives for fortjenesten, og tilsvarende,
3745 Figure.NZs ideelle status sikrer at folk som har data, og folk som ønsker å
3746 bruke dem, at de kan stole på motivene til Figure.NZ. Folk ser dem som
3747 vokter og pålitelig kilde.
3748     </p><p>
3749       Selv om Figure.NZ er en sosial geskjeft hvis data og diagrammer er
3750 lisensiert gratis i allmennhetens tjeneste, har de gjort seg flid i å ikke
3751 bli ansett som en gratistjeneste viden rundt. Lillian tror hundrevis av
3752 millioner dollar brukes av myndigheter og organisasjoner for å samle
3753 data. Imidlertid blir veldig lite penger brukt på å gjøre den tilgjengelig,
3754 forståelig og nyttig i beslutningsøyemed. Myndigheter bruker noe av dataen
3755 for å forme praksis, Lillian tror dog om dette at det er nyttet i for liten
3756 grad, og at den potensielle verdien er mye høyere. Figure.NZ fokuserer på å
3757 løse dette problemet. De tror at en andel av pengene avsatt til innsamling
3758 av data, bør gå til det formål å gjøre den nyttig og verdiskapende. Hvis
3759 myndighetene ønsker borgernes forståelse for hvorfor gitte beslutninger tas,
3760 og bli mer oppmerksomme på hva de driver med, hvorfor ikke forvandle
3761 innsamlet data til forståelig grafikk? Det kan sågar være en måte for
3762 myndighetene, eller enhver organisasjon, å finne sin posisjon i markedet,
3763 gjøre seg forskjellig, og knytte sin merkevare til det hele.
3764     </p><p>
3765       Figure.NZ bruker mye tid på å forsøke å forstå motivasjonen til de som
3766 samler inn data, og for å identifisere kanalene der de kan gi verdi.  Hver
3767 eneste del av forretningsmodellen har vært fokusert på hvem som kommer til å
3768 få verdi fra dataene og de visuelle fremstillingene.
3769     </p><p>
3770       Økonomisk sett arbeider Figure.NZ flere veier. De gir kommersielle tjenester
3771 til organisasjoner som vil gjøre sine data offentlig tilgjengelig , ved bruk
3772 av Figure.NZ som publiseringsplattform. Folk som ønsker å publisere åpent,
3773 setter pris på Figure.NZs evne til å gjøre det raskere, enklere, og bedre
3774 enn de kan selv. Kunder oppfordres til å hjelpe sine brukere med å  finne,
3775 bruke og gjøre ting med dataene som tilgjengeliggjøres på Figure.NZs
3776 nettsted. Kundene kontrollerer hva som blir lagt ut, og lisensbetingelsene
3777 (selv om Figure.NZ anbefaler Creative Commons-lisensen). Figure.NZ betjener
3778 også brukere som ønsker en bestemt ansamling diagrammer som er opprettet,
3779 for eksempel til deres hjemmeside eller årsrapport. Å ta betaling av
3780 organisasjoner som vil gjøre sine data tilgjengelige, gjør det mulig for
3781 Figure.NZ å gjøre sitt nettsted gratis for alle brukere, og virkelig
3782 demokratisere data.
3783     </p><p>
3784       Lillian bemerker at dagens status for de fleste data er forferdelig, og ikke
3785 godt forstått av folkene som sitter på dem. Dette gjør det noen ganger
3786 vanskelig for kunder og Figure.NZ å skjønne hva det koster å importere,
3787 standardisere og vise frem dataene på en formålstjenlig måte. For å hanskes
3788 med dette bruker Figure.NZ <span class="quote">«<span class="quote">høytillitskontrakter</span>»</span>, der kunder
3789 avser en viss del av budsjettet sitt til oppgaven som Figure.NZ så fritt
3790 disponerer, så lenge de rapporterer flittig om hva de har produsert, slik at
3791 kunden ser nytteverdien. Strategien har hjulpet til med å bygge tillit og
3792 åpenhet om hvilke ressurser som må til for å gjennomføre arbeid som aldri
3793 har blitt gjort før.
3794     </p><p>
3795       Et annet forretningsområde for Figure.NZ er det Figure.NZ kaller
3796 partnere. ASB BANK og Statistics New Zealand er partnere som støtter det
3797 Figure.NZ gjør. Som ett eksempel kan det nevnes at deres støtte har gjort
3798 Figure.NZ i stand til å opprette Business Figures, en spesiell måte for
3799 selskaper å finne nyttige data uten å måtte vite hvilke spørsmål de skal
3800 stille.<a href="#ftn.idm1277" class="footnote" name="idm1277"><sup class="footnote">[122]</sup></a>
3801     </p><p>
3802       Figure.NZ har også faste bidragsytere.<a href="#ftn.idm1281" class="footnote" name="idm1281"><sup class="footnote">[123]</sup></a>
3803 De donerer til formål de bryr seg om, noe som gjør Figure.NZ direkte i stand
3804 til å samle data på akkurat disse områdene. Givere har ikke innvirkning på
3805 hva som tas med eller ekskluderes.
3806     </p><p>
3807       Figure.NZ godtar også filantropiske donasjoner, som brukes til å tilby mer
3808 innhold, gjøre mer bruk av teknologi, forbedre tjenester, eller hvis mål er
3809 å byttehandle støttefunksjoner. Som en veldedig operasjon, er donasjoner
3810 skattefritatt.
3811     </p><p>
3812       Figure.NZ har fått ny form og størrelse med tiden. Med datainnsamling og
3813 utrenskning av data, i visuell tjeneste, alt innomhus, har man utviklet
3814 dyptgående ekspertise i å standardisere tilfeldige datastiler, for å gjøre
3815 dem nyttige. Lillian skjønte at Figure.NZ enkelt kunne bli et varehus for
3816 sytti mennesker som gjør data. Hun synes vekst ikke nødvendigvis er
3817 bra. Størrelse går ofte ut over effektivitet. Lillian setter  kunstige
3818 begrensninger for vekst, tvinger organisasjonen til å tenke annerledes, og
3819 bli mer effektiv. Snarere enn vekst innomhus, vokser de og bygger opp
3820 eksterne tilknytninger.
3821     </p><p>
3822       Nettsiden til Figure.NZ viser grafikk og data fra en rekke kategorier,
3823 inkludert kriminalitet, økonomi, utdanning, sysselsetting, energi, miljø,
3824 helse, informasjon og kommunikasjonsteknologi, industri, turisme og mange
3825 andre. En søkefunksjon hjelper brukere å finne tabeller og grafer. Figure.NZ
3826 utøver ikke analyse eller tolkning av data eller bilder. Deres mål er å lære
3827 folk å tenke, ikke å tenke for dem. Figure.NZ ønsker å skape intuitive
3828 opplevelser, ikke brukermanualer.
3829     </p><p>
3830       Figure.NZ mener at data og bilder skal være nyttige. De gir sine kunder en
3831 mal for samling av data, og lærer dem hvorfor det er viktig, og hvordan den
3832 brukes. De har begynt å legge mer vekt på å spore hva brukerne av deres
3833 nettsted vil. De får også forespørsler fra sosiale medier og via e-post om å
3834 dele data om et bestemt emne, for eksempel <span class="quote">«<span class="quote">kan du dele dataene for
3835 vannkvalitet</span>»</span>? Hvis de har data, reagerer de raskt; hvis ikke, prøver
3836 de å identifisere organisasjonene som kan ha dem, og bygger en bro slik at
3837 dataene kan legges inn på Figure.NZ sitt nettsted. Samlet sett søker
3838 Figure.NZ å være et sted for folk der de kan være nysgjerrige, og ha tilgang
3839 til å tolke data om emnene de er interessert i.
3840     </p><p>
3841       Lillian har en grundig og kløktig visjon for Figure.NZ som langt overgår det
3842 å bare sørge for åpne datatjenester. Hun sier ting er annerledes
3843 nå. <span class="quote">«<span class="quote">Vi pleide å leve i en verden hvor det var veldig vanskelig å nå
3844 ut med informasjon. I den verdenen lå de beste framtidsutsiktene i å ha gode
3845 ledere som ved å ha tilgang til informasjon kunne treffe beslutninger på
3846 vegne av andre, om det så var på vegne av et land eller selskaper.</span>»</span>
3847     </p><p>
3848       <span class="quote">«<span class="quote">Men nå lever vi i en verden der det er enkelt å dele informasjon og
3849 kommunisere viden rundt. Fremtiden vi går i møte i den verdenen vi er i nå,
3850 er best tjent med at alle kan ta gode beslutninger basert på god
3851 informasjon</span>»</span>.
3852     </p><p>
3853       <span class="quote">«<span class="quote">Bruk av tall og data til å fatte gode beslutninger basert på god
3854 informasjon er et av områdene der manglene er størst. Vi bruker virkelig
3855 ikke tall som en del av vår tenkning og forståelse ennå</span>»</span>.
3856     </p><p>
3857       <span class="quote">«<span class="quote">En del av årsaken er at dataene er spredt på hundrevis av steder. I
3858 tillegg, for det meste, er dyp tenkning basert på data forbeholdt eksperter,
3859 fordi folk flest ikke har dataanalyseferdigheter. Det var en gang en tid da
3860 mange innbyggere i samfunnet ikke kunne lese eller skrive. Men som samfunn,
3861 er  vi nå kommet dit hen at lese- og skriveferdigheter bør være
3862 allemannseie. Vi har ennå ikke adoptert en lignende forutsetning for tall og
3863 ferdigheter vedrørende dataanalyse. Vi tror fortsatt at kun noen få
3864 spesialutdannede mennesker kan analysere og tenke med tall.</span>»</span>
3865     </p><p>
3866       <span class="quote">«<span class="quote">Figure.NZ er muligens den første organisasjonen som hevder at alle
3867 kan bruke tall i sin tenkning, og har bygget en teknologisk plattform på
3868 tillit og et nettverk av relasjoner for muliggjøring av dette. Det som er å
3869 se på Figure.NZ er titusenvis av grafer, kart og data.</span>»</span>
3870     </p><p>
3871         <span class="quote">«<span class="quote">Figure.NZ ser dette som et slags nytt alfabet som kan hjelpe folk å
3872 analysere det de ser rundt seg. En måte å bli reflektert og informert om
3873 samfunnet.  Et middel til å delta i samtaler som former beslutningsprosesser
3874 som overskrider personlig erfaring. Den langsiktige verdien og effekten lar
3875 seg vanskelig måle, men målet er å hjelpe borgeres forståelse og få dem til
3876 å samarbeide på mer opplyste måter for å forme fremtiden.</span>»</span>
3877       </p><p>
3878       Lillian ser at Figure.NZs modell har et globalt potensiale. Men foreløpig er
3879 fokusen deres å få Figure.NZs til å fungere i New Zealand, og få
3880 <span class="quote">«<span class="quote">nettverkseffekten</span>»</span> til å rulle – at brukere dramatisk øker
3881 egen og andres nytteverdi gjennom sin bruk av tjenesten. Creative Commons er
3882 i kjernen av det som gjør denne nettverkseffekten mulig.
3883     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1259" class="footnote"><p><a href="#idm1259" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf" target="_top">http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1267" class="footnote"><p><a href="#idm1267" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/" target="_top">http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/</a></p></div><div id="ftn.idm1277" class="footnote"><p><a href="#idm1277" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/business/" target="_top">http://figure.nz/business/</a></p></div><div id="ftn.idm1281" class="footnote"><p><a href="#idm1281" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/patrons/" target="_top">http://figure.nz/patrons/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="knowledge-unlatched"></a>Kapittel 12. Knowledge Unlatched</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
3884         Knowledge Unlatched er et veldedig samfunnsinteresseselskap som bringer
3885 biblioteker sammen for å finansiere utgivelser av bøker med åpen tilgang.
3886 Grunnlagt 2012 i Storbritannia.
3887       </p><p>
3888           <a class="ulink" href="http://knowledgeunlatched.org" target="_top">http://knowledgeunlatched.org</a>
3889         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Folkefinansiering
3890 (spesialisert)
3891       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 26. februar 2016
3892       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Frances Pinter, grunnlegger
3893       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
3894     \textit{
3895         Profilen skrevet av Paul Stacey
3896       }
3897     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
3898       Seriegründer dr. Frances Pinter har vært helt i front når det gjelder
3899 nyskapning i forlagsbransjen i nesten førti år. Hun grunnla det britiske
3900 Knowledge Unlatched som hadde som mål å gi åpen tilgang til vitenskapelige
3901 bøker. Slik Frances ser det, fungerer ikke dagens system for publisering av
3902 vitenskaplige bøker for alle, og spesielt ikke når det gjelder monografier i
3903 humaniora og samfunnsvitenskap. Knowledge Unlatched har bestemt seg for å
3904 endre dette, og har arbeidet sammen med biblioteker for å skape en
3905 bærekraftig alternativ modell for publisering av vitenskapelige bøker,
3906 deling av kostnadene for monografier (utgitt med Creative Commons-lisens)
3907 og, på lang sikt, spare kostnader. Siden lanseringen, har Knowledge
3908 Unlatched mottatt flere priser, inkludert IFLA/Brill Open Access-prisen for
3909 2014, og en Curtin University Commersial Innovation Award-pris for
3910 innovasjon i utdanning i 2015.
3911     </p><p>
3912       Dr. Pinter har tilhørt akademisk publisering i brorparten av sin
3913 karriere. Omtrent for ti år siden ble hun kjent med grunnleggeren av
3914 Creative Commons, (Lawrence Lessig,) og ble interessert i Creative Commons
3915 som verktøy for både å beskytte innhold på nettet, og spre det gratis til
3916 brukere.
3917     </p><p>
3918       Ikke lenge etter drev hun et prosjekt i Afrika som overbeviste utgivere i
3919 Uganda og Sør-Afrika om å legge noe av innholdet sitt på nettet gratis med
3920 en Creative Commons-lisens, for å se hva som skjedde. Salget gikk opp, ikke
3921 ned.
3922     </p><p>
3923       I 2008 valgte Bloomsbury Academic, et nytt forlag under Bloomsbury
3924 Publishing i Storbritannia, å la henne stå for oppstarten av dette forlaget
3925 i London. Som en del av lanseringen overbeviste Frances Bloomsbury om å
3926 differensiere ved å legge ut monografier gratis på nettet med en Creative
3927 Commons-lisens (BY-NC eller BY-NC-ND, dvs. Navngivelse-IkkeKommersiell
3928 eller Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser). (ND-lisensen har
3929 senere blitt trukket tilbake fra offisielt hold siden det ikke er en fri
3930 lisens, og effektivt sett gjorde begrepet "CC-lisens" fånyttes.) Dette ble
3931 sett på som risikabelt, ettersom den største kostnaden for utgivere er å få
3932 en bok  frem til trykningsstadiet. Hvis alle kunne lese den elektroniske
3933 boken gratis, ville det ikke være salg av trykte bøker i det hele, og
3934 kostnadene forbundet med å få boken trykket går tapt. Overraskende nok fant
3935 Bloomsbury at salg av trykte versjoner av disse bøkene var 10 til 20 prosent
3936 høyere enn normalt.  Frances fant det interessant at den gratis Creative
3937 Commons-lisensierte boken på nettet fungerer som et markedsføringsredskap
3938 for det trykte formatet.
3939     </p><p>
3940       Frances begynte å se på kundens interesse i tre former av boken: 1) Creative
3941 Commons-lisensierte gratis online-bok i PDF-skjemaet, 2) den trykte boken,
3942 og 3) en digital versjon av boken på en aggregator-plattform med forbedrede
3943 funksjoner. Hun tenkte på dette som <span class="quote">«<span class="quote">iskrem model</span>»</span>: gratis PDF
3944 var vaniljeiskrem, den trykte boken var en softis, og den forbedrede e-boken
3945 var en iskrem sundae.
3946     </p><p>
3947       Etter en stund, hadde Frances en åpenbaring: Hva hvis det var en måte å få
3948 biblioteker til å garantere for kostnadene ved å gjøre disse bøkene
3949 trykningsklare, altså dekke faste kostnader for å få frem den første
3950 digitale kopien? Så kan man enten få ned kostnadene for den trykte boken,
3951 eller gjøre en hel haug med interessante ting med den trykte boken og
3952 e-boken - kjeksisen eller iskuler med pynt.
3953     </p><p>
3954       Denne ideen likner betalingen for artikkelhåndteringen som tidsskifter med
3955 åpen publisering krever av forskere for å dekke
3956 publiseringskostnadene. Frances begynte å tenke på en koalisjon av
3957 biblioteker som betalte kostnadene frem til trykking – en
3958 <span class="quote">«<span class="quote">bokhåndteringsavgift</span>»</span> – og gi alle i verden en åpen
3959 publiseringsversjon av bøker utgitt med en Creative Commons-lisens.
3960     </p><p>
3961       Denne idéen tok virkelig tak i henne. Hun hadde egentlig ikke et navn for
3962 det, men begynte å snakke om det, og lage presentasjoner for å se om det var
3963 noe interesse. Jo mer hun snakket om det, jo mer ble folk enige om at det
3964 hadde appell. Hun tilbød en flaske champagne for alle som kunne komme opp
3965 med et godt navn for idéen. Hennes mann kom opp med Knowledge Unlatched, og
3966 etter to år for å opparbeide interesse, besluttet hun å gå videre og starte
3967 et <span class="quote">«<span class="quote">community interest company</span>»</span> (et engelsk begrep for
3968 non-profit samfunnsforetak) i 2012.
3969     </p><p>
3970       Hun beskriver forretningsmodellen i en artikkel med tittel Knowledge
3971 Unlatched: Toward an Open and Networked Future for Academic Publishing:
3972     </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist compact" type="1"><li class="listitem"><p>
3973           Utgivere tilbyr utgivelser for salg som avspeiler opprinnelige kostnader
3974 bare via Knowlegde Unlatched.
3975         </p></li><li class="listitem"><p>
3976           Frittstående bibliotek velger titler enten som individuelle titler eller som
3977 samlinger (slik de gjør fra bibliotekleverandører i dag).
3978         </p></li><li class="listitem"><p>
3979           Utvalgene deres blir sendt til Knowledge Unlatched der de titlene som kan
3980 kjøpes spesifiseres og prisene angis.
3981         </p></li><li class="listitem"><p>
3982           Prisen, kalt Title Fee (satt av utgivere og forhandlet frem av Knowlegde
3983 Unlatched), betales til utgivere for å dekke faste kostnader for å publisere
3984 hver av titlene som ble valgt av et minimumsantall biblioteker for å få
3985 dekket Title Fee-gebyret.
3986         </p></li><li class="listitem"><p>
3987           Forlagene gjør de utvalgte titler tilgjengelige med Open Access (med en åpen
3988 lisens som Creative Commons eller lignende), og får så utbetalt Title
3989 Fee-beløpet som er den summen som er innbetalt fra bibliotekene.
3990         </p></li><li class="listitem"><p>
3991           Forlag gjør  trykte bøker, e-Pub og andre digitale versjoner av valgte
3992 titler tilgjengelig for medlemsbiblioteker til rabattert pris, noe som
3993 avspeiler deres bidrag til Title Fee, og ansporer til
3994 medlemskap.<a href="#ftn.idm1341" class="footnote" name="idm1341"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
3995         </p></li></ol></div><p>
3996       Første runde av denne modellen resulterte i en samling på 28 gjeldende
3997 titler fra tretten anerkjente vitenskapelige forlag. Målet var å få med to
3998 hundre bibliotek i samarbeidet. Kostnaden av pakken pr. bibliotek hadde et
3999 øvre tak på 1680 amerikanske dollar, som er en gjennomsnittspris på 60
4000 dollar pr. bok, men til slutt var det nesten tre hundre bibliotek som delte
4001 på utgiftene, og pr. bok kom de ned i under 43 dollar pr. bok.
4002     </p><p>
4003       Creative Commons-versjoner av alle 28 bøker er fremdeles fritt tilgjengelig
4004 på nett.<a href="#ftn.idm1346" class="footnote" name="idm1346"><sup class="footnote">[125]</sup></a> De fleste bøker er lisensiert
4005 med CC BY-NC eller CC BY-NC-ND. Forfatterne har kopiretten, ikke
4006 forleggeren, og forhandler valg av lisens som del av
4007 publiseringsavtalen. Frances har merket seg at de fleste forfattere ønsker å
4008 beholde kontroll over kommersiell og videre bruk av deres arbeid. Forleggere
4009 lister opp bøkene i sine kataloger, og tillegg av ikke-kommersiell
4010 begrensning i Creative Commons-lisens betyr at forfatterne fortsetter å
4011 motta salær (royalty) for salg av fysiske kopier.
4012     </p><p>
4013       Det er tre kostnadsvariabler å ta høyde for i hver runde: Den sammenlagte
4014 kostnaden pålagt av forleggerne, total kostnad for ervervelse av alle bøkene
4015 for bibliotekene, og individuell pris pr. bok. Avgiften forleggerne tar for
4016 hver tittel er fast, og Knowledge Unlatched  beregner totalbeløpet for alle
4017 bøkene   samtidig. Kostnaden for én ordre for hvert bibliotek er satt
4018 <span class="quote">«<span class="quote">i verste fall</span>»</span>, basert på et minimum av deltagende
4019 biblioteker. Kostnaden reduserer deretter for hvert ekstra bibliotek som
4020 deltar.
4021     </p><p>
4022       Den andre runden, som også har latt seg gjennomføre, åpnet tilgangen til 78
4023 bøker fra 26 forleggere. I denne runden eksperimenterte Frances med
4024 størrelsen og formen på det som ble tilbudt. Bøker ble pakket i åtte pakker,
4025 delt inn pr. emne (inkludert antropologi, historie, litteratur, media og
4026 kommunikasjon, og politikk), på omkring 10 bøker pr. pakke. Tre hundre
4027 biblioteker verden over må forplikte seg til minst seks av åtte pakker for
4028 at det skulle bli åpen tilgang. Gjennomsnittskostnaden pr. bok var snaut 50
4029 dollar. Denne prosessen for å gi åpen tilgang tok omtrent ti måneder. Det
4030 startet med en rekke telefonsamtaler til forleggerne for å få rede på
4031 titler, dernest forming av en ansvarsgruppe fra bibliotekhold for å velge
4032 titler, innhenting av forfattersamtykke, avtaleskriving med bibliotekene,
4033 tilhørende fakturering, og til sist, gjøre tilgjengelig.
4034     </p><p>
4035       Mest langtrekkende var prosessen med å få bibliotekene til å love og å sende
4036 avgårde midler. Det tar omkring fem måneder, da bibliotekets innkjøp må
4037 passe inn i kjøpssykluser, budsjettrunder, og bibliotekkomiteers møter.
4038     </p><p>
4039       Knowledge Unlatched informerer og rekrutterer biblioteker på sosiale media,
4040 e-postlister, listetjenere, og bibliotekforbund. Av de tre hundre
4041 bibliotekene som deltok i første runde, fant 80 prosent av dem veien i runde
4042 to, og det er anslagsvis 80 nye som deltar. Knowledge Unlatched arbeider
4043 ikke bare med enkeltstående biblioteker, men også konsortier, noe som har
4044 fått enda flere biblioteker med i laget.
4045     </p><p>
4046       Knowledge Unlatched utvider tilbudet, til 150 nye titler i andre halvdel av
4047 2016. Tidligere innlemmelser er også med, og i 2017 vil journaler komme til
4048 også, med  fri tilgang på alt.
4049     </p><p>
4050       De (Knowledge Unlatched) har aktivt valgt, som første boktype, å gjøre
4051 monografier tilgjengelig. Monografier er grunnleggende og viktige, men det
4052 er også vanskelig å fortsette i den lukkede standard publiseringsmodellen.
4053     </p><p>
4054       Kostnaden for utgiveren for ervervelse av første digitale kopi av en
4055 monografi er mellom 5000 dollar til 50 000 dollar. En god monografi beløper
4056 seg til mellom 10 000 til 15 000 dollar. Monografier selger vanligvis ikke
4057 mange eksemplarer. Hvis tallene i tidligere tider var 3000, kan man som
4058 motsats regne 300 i vår tid.  Det gjør unnfanging, tilgjengeliggjøring,  av
4059 monografier til lavrisikosport for forleggere. I første runde tok det fem
4060 måneder å få med 13 av dem, i andre runde gikk det ikke mer enn en måned for
4061 å få  26.
4062     </p><p>
4063       Forfatterne tjener vanligvis ikke mye i godtgjørelse for bruk fra
4064 monografier.  Royalty varierer fra ingenting, til 5 til 10 prosent av det
4065 som kommer inn. Verdien for forfatteren er oppmerksomheten de får. Når boken
4066 deres blir lest, øker omtalen. Åpen tilgang gjennom frikjøpsunnfangelse
4067 genererer mange flere nedlastinger og derfor mer oppmerksomhet. (På
4068 hjemmesiden til Knowledge Unlatched, finner du intervjuer med de tjueåtte
4069 forfatterne fra den første omgangen i beskrivelsen av erfaring og fordelene
4070 ved å delta.)<a href="#ftn.idm1358" class="footnote" name="idm1358"><sup class="footnote">[126]</sup></a>
4071     </p><p>
4072       Bibliotekenes budsjetter blir stadig presset, delvis på grunn av veksten i
4073 journalabonnementer. Selv uten budsjettbegrensninger, beveger akademiske
4074 biblioteker seg vekk fra å kjøpe fysiske kopier. Katalogoppføringen i et
4075 akademisk bibliotek er vanligvis en lenke til dit boken måte ligge. Eller,
4076 hvis de har nok elektronisk lagringsplass, kan de laste ned den digitale
4077 filen til sin digitale kildebrønn. Bare som et neste alternativ vurderer de
4078 å anskaffe en trykt bok, og hvis de gjør det, kjøper de den separat fra den
4079 digitale versjonen.
4080     </p><p>
4081       Knowlegde Unlatched tilbyr biblioteker et overbevisende økonomisk
4082 argument. Mange av de deltakende bibliotekene ville ha kjøpt en kopi av
4083 monografien uansett, men istedenfor å betale 95 dollar for en trykket bok
4084 eller 150 dollar for en digital flerbrukskopi, betaler de 50 dollar for åpen
4085 tilgang. Det koster dem mindre, og det åpner boken ikke bare for de
4086 deltakende bibliotekene, men for hele verden.
4087     </p><p>
4088       Ikke bare er økonomien fornuftig, men det er  helt på linje med bibliotekets
4089 oppgaver. De deltakende bibliotekene betaler mindre enn de ville ha gjort i
4090 den lukkede modellen, og boken med åpen tilgang er tilgjengelig for alle
4091 biblioteker. Mens dette betyr at biblioteker som ikke deltar kan bli sett på
4092 som gratispassasjerer i bibliotekverdenen, er velstående biblioteker vant
4093 til å betale mer enn fattigere biblioteker, og aksepterer at en del av
4094 pengene deres brukes til å støtte åpen
4095 tilgang. <span class="quote">«<span class="quote">Gratispassasjer</span>»</span> er mer som et samfunnsansvar. Ved
4096 utgangen av mars 2016 ble bøkene i førsterunden lastet ned nesten åtti
4097 tusen ganger i 175 land.
4098     </p><p>
4099       For utgivere, forfattere og bibliotekarer er Knowledge Unlatched-modellen
4100 for monografier en vinn-vinn-situasjon.
4101     </p><p>
4102       I første runde ble Knowledge Unlatcheds kostnader dekket av eksterne
4103 prosjektmidler. I andre runde tar de sikte på å vise at modellen er
4104 bærekraftig. Biblioteker og utgivere betale hver en serviceavgift på 7,5
4105 prosent som går til Knowlegde Unlatcheds driftskostnader.  Med planer om å
4106 utvide i senere omganger, regner Frances med at de kan få dekket kostnadene
4107 fullt ut når de frikjøper to hundre bøker om gangen.  I fortsettelsen vil
4108 Knowledge Unlatched investere i teknologi og prosesser. Fremtidige planer
4109 inkluderer frikjøp av tidsskifter og eldre bøker.
4110     </p><p>
4111       Frances mener at Knowlegde Unlatched finner nye måter å sette pris på faglig
4112 innhold på. Det handler om å vurdere hvor mange mennesker som kan finne, få
4113 tilgang til og bruke innholdet uten at betaling kommer i veien. Knowledge
4114 Unlatched åpner nye muligheter og atferd i den digitale verden. I Knowlegde
4115 Unlatched-modellen er den innholdsskapende prosessen akkurat det samme som
4116 den alltid har vært, men økonomien er forskjellig. For Frances er Knowledge
4117 Unlatched knyttet til fortiden, men på vei inn i fremtiden, en utvikling
4118 snarere enn en revolusjon.
4119     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1341" class="footnote"><p><a href="#idm1341" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.pinter.org.uk/pdfs/Toward_an_Open.pdf" target="_top">http://www.pinter.org.uk/pdfs/Toward_an_Open.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1346" class="footnote"><p><a href="#idm1346" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a><a class="ulink" href="http://collections.knowledgeunlatched.org/collection-availability-1/" target="_top">http://collections.knowledgeunlatched.org/collection-availability-1/</a></p></div><div id="ftn.idm1358" class="footnote"><p><a href="#idm1358" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.knowledgeunlatched.org/featured-authors-section/" target="_top">http://www.knowledgeunlatched.org/featured-authors-section/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="lumen-learning"></a>Kapittel 13. Lumen Learning</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
4120         Lumen Learning, et selskap til inntekts ervervelse, er myntet på opplæring
4121 av utdanningsinstitusjoner i bruk av åpne pedagogiske ressurser (OER - open
4122 educational resources). Grunnlagt 2013 i USA.
4123       </p><p>
4124           <a class="ulink" href="http://lumenlearning.com" target="_top">http://lumenlearning.com</a>
4125         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for tilpassede
4126 tjenester, ekstern prosjektfinansiering
4127       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 21. desember 2015
4128       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: David Wiley og Kim Thanos,
4129 medgrunnleggere
4130       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
4131     \textit{
4132         Profilen skrevet av Paul Stacey
4133       }
4134     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
4135       Etablert av den åpne utdanningsvisjonære dr. David Wiley og
4136 utdanningsteknologistrateg Kim Thanos, skal Lumen Learning forbedre
4137 studieresultater, bringe nye ideer til pedagogikken, samt gjøre utdanning
4138 rimeligere ved å tilrettelegge det å ta i bruk åpne pedagogiske ressurser. I
4139 2012 slo David og Kim seg sammen om et ekstern prosjektfinansiert prosjekt
4140 kalt Kaleidoscope Open Course Initiative.<a href="#ftn.idm1382" class="footnote" name="idm1382"><sup class="footnote">[127]</sup></a> Det involverte en rekke helt åpne generelle utdanningskurs, fordelt
4141 på åtte videregående skoler, hovedsakelig med elever i risikosonen. Målet
4142 var å redusere lærebokskostnadene, og samarbeide for å forbedre kursene for
4143 å hjelpe elevene å lykkes. David og Kim overskred disse målene: Kostnaden
4144 for nødvendige lærebøker erstattet med OER, ble redusert til null dollar, og
4145 gjennomsnittlig studentsuksess økte med fra 5 til 10 prosent, sammenlignet
4146 med tidligere år. Etter en ny runde med finansiering, deltok til sammen mer
4147 enn tjuefem institusjoner som alle nyttiggjorde seg av dette prosjektet. Det
4148 endret yrkesfremtiden for David og Kim å se den virkningen dette initiativet
4149 hadde for lavinntektselever. David og Kim søkte ytterligere finansiering fra
4150 Bill og Melinda Gates Foundation, som ba dem om å lage en plan for å utvikle
4151 sitt arbeid, slik at det ble økonomisk bærekraftig. Det ble da besluttet å
4152 opprette Lumen Learning.
4153     </p><p>
4154       David og Kim vekslet mellom hvorvidt dette skulle organiseres basert på
4155 nonprofit eller fortjeneste. Nonprofit ville gjøre det mer tilpasset
4156 utdanningssektoren, men betydde at de i tilfelle stadig måtte være på jakt
4157 etter penger, og søke tilskudd fra velgjørere. Slike donasjoner krever også
4158 at pengene brukes på bestemte måter for bestemte resultater. Hvis du lærer
4159 ting underveis som endrer forutsetningen for hvordan du tenker donasjonen
4160 skal brukes, er det ofte ikke mye fleksibilitet til å gjøre det.
4161     </p><p>
4162       Men bygd på fortjeneste, vil de måtte overbevise utdanningsinstitusjoner om
4163 å betale for hva Lumen hadde å tilby. På den positive siden ville de har mer
4164 kontroll over hva de skal gjøre med inntekter og investeringspenger; de
4165 kunne ta avgjørelser om å investere eller bruke dem på forskjellig måte
4166 basert på situasjonen og skiftende muligheter. Til slutt valgte de
4167 fortjenestemodellen, en annen modell og tilnærming til en økonomisk
4168 bærekraftig utvikling.
4169     </p><p>
4170       Helt fra starten posisjonerte David og Kim Lumen Learning som en måte å
4171 hjelpe institusjoner til å bruke åpne pedagogiske ressurser eller OER. OER
4172 er undervisning, læring og forskningsressurser, alle i forskjellige medier i
4173 det offentlige rom, eller er utgitt med en åpen lisens som tillater andres
4174 frie bruk og gjenbruk.
4175     </p><p>
4176       Opprinnelig inngikk Lumen egendefinerte kontrakter med hver
4177 institusjon. Dette var komplisert og utfordrende å administrere. Men gjennom
4178 denne prosessen oppsto det mønstre som tillot dem å skalere opp en rekke
4179 tilnærminger og tilbud. I dag tilpasser de ikke så mye som de pleide, og i
4180 stedet pleier de å jobbe med kunder som kan bruke hyllevaren deres. Lumen
4181 erfarer at institusjoner og lærere generelt er veldig flinke til å se
4182 verdien i det som Lumen bidrar med, og er villig til å betale for den.  Å
4183 hjelpe vanskeligstilte elevgrupper har gjort  Lumen veldig pragmatisk: De
4184 beskriver hva de tilbyr i kvantitative termer - med tall og fakta, og på en
4185 måte som er svært elev-fokusert. Lumens Learning hjelper høyskoler og
4186 universiteter –
4187     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
4188           å erstatte dyre lærebøker i kurs med mange påmeldinger med OER;
4189         </p></li><li class="listitem"><p>
4190           og fra første dag gi lærestedets studenter tilgang til Lumens helt
4191 tilpassbare OER kursmateriell gjennom institusjonens system for
4192 læringshåndtering;
4193         </p></li><li class="listitem"><p>
4194           måle forbedringer i studentsuksess med beregninger som gjennomstrømning,
4195 utholdenhet, og kursfullførelse; og
4196         </p></li><li class="listitem"><p>
4197           samarbeide med fakultetet for å gjøre kontinuerlige forbedringer i OER
4198 basert på kunnskap om studentens studiefremgang.
4199         </p></li></ul></div><p>
4200       Lumen har utviklet en rekke åpne, Creative Commons-lisensierte kursopplegg
4201 for mer enn seksti fag. Alle kurs er fritt og offentlig tilgjengelig rett
4202 fra deres hjemmeside. De kan kopieres og brukes av andre så lenge de gir
4203 henvisning til Lumen Learning, og følger betingelsene i Creative
4204 Commons-lisensen.
4205     </p><p>
4206       Så finnes det også tre typer medfølgende tjenester som koster penger. Ett
4207 alternativ, som Lumen kaller Candela courseware, tilbyr å bli knyttet sammen
4208 med institusjonens læringsbehandligssystem, teknisk og pedagogisk støtte, og
4209 sporing av effektivitetsgrad. Candela courseware koster institusjonene ti
4210 dollar pr. deltagende student.
4211     </p><p>
4212       Et andre alternativ er Waymaker, som tilbyr tjenestene i Candela, men
4213 utvider med personaliserte læringsteknologier, som studieplaner,
4214 automatiserte meldinger, og vurderinger, og hjelper instruktører med å finne
4215 og støtte studentene som trenger det mest. Waymaker-utdanningsløp koster 25
4216 dollar pr. deltagende student.
4217     </p><p>
4218       Den tredje forretningsførselen i emning er tilbud om støtte og veiledning
4219 for institusjoner og offentlige systemer som søker å utvikle fullstendige
4220 OER-grader. Ofte kalles de Z-grader, disse programmene som eliminerer
4221 læringsmiddelskostnader for studenter i alle tilknyttede (både påkrevde og
4222 valgfrie) fag som utgjør graden ved å erstatte kommersielle skolebøker og
4223 andre dyre ressurser med OER.
4224     </p><p>
4225       Lumen tjener penger ved å ta betalt for sine verdiøkende verktøy og
4226 tjenester på toppen av gratiskursene deres, akkurat som solenergiselskaper
4227 tilbyr verktøy og tjenester som hjelper folk å bruke en kilde som er
4228 gratis. Lumens forretningsmodell fokuserer på å få institusjonene til å
4229 betale, ikke studentene. Med prosjekter før Lumens tid, lærte David og Kim
4230 at studenter som har tilgang til alt skolemateriell fra dag én, lykkes
4231 bedre. Hvis studentene skulle ha betalt, ville Lumen måtte ha begrenset
4232 tilgangen. Helt fra starten var deres holdning at de ikke ville putte
4233 materialet bak en betalingsmur. Lumen investerer ingenting i teknologier og
4234 prosesser for å begrense tilgangen — ingen digitale rettighetsbegrensninger,
4235 ingen tidsbomber. Selv om dette har vært en utfordring fra et
4236 forretningsmessig perspektiv, har det, sett i forhold til fri tilgang,
4237 generert masse godvilje i samfunnet.
4238     </p><p>
4239       Som oftest finansieres utviklingen av fagene deres av læringsinstitusjonen
4240 Lumen har kontakt med. Ved konstruksjon av nye fag, jobber Lumen typisk med
4241 fakultetet som etter hvert vil stå for opplæringen i de nye kurset. De er
4242 ofte del av institusjonen som betaler Lumen, men noen ganger må Lumen utvide
4243 staben og kontakte fakultetet fra andre institusjoner. Først identifiserer
4244 fakultetet læringsverdien av faget. Lumen søker så opp, ordner og rensker
4245 den beste OER de kan finne i så henseende, som fakultetet så vurderer.
4246     </p><p>
4247       Noen ganger liker fakultetet den OER som finnes, men ikke presentasjonen av
4248 den. Den åpne lisensieringen lar Lumen plukke og velge blant bilder, videoer
4249 og andre medier for å tilpasse og skreddersy faget. Lumen lager nytt innhold
4250 for å dekke svakheter i det som finnes der allerede. Kartotekførsel av
4251 elementer og tilbakemelding for studenter om fremgangen er områder der
4252 innhold ofte må lages. Når et fag først er laget, putter Lumen det på sin
4253 plattform med alle henvisninger og lenker til opprinnelige kilder, og alt av
4254 Lumens innhold blir gitt en henvisning – Attribusjon (CC BY)-lisens.
4255     </p><p>
4256       Å kun bruke OER bidro til førstehåndserfaring med hvordan forskjellige
4257 lisenser fungerer sammen. En vanlig strategi med OER er å plassere Creative
4258 Commons-lisens og henvisningsinformasjon i nettsidens bunntekst, som er den
4259 samme på alle sider. Dette fungerer dog ikke helt ved sammenblanding av
4260 forskjellig OER.
4261     </p><p>
4262       Å remikse OER fører ofte med seg flere henvisninger, på hver side av hvert
4263 fag – tekst fra ett sted, bilder fra et annet, og videoer fra et
4264 tredje. Noen er lisensert som henvisning (CC BY) (Attribution (CC BY)),
4265 andre ting som Henvisning-På-Like-Vilkår (CC BY-SA) (Attribution-ShareAlike
4266 (CC BY-SA)) . Hvis informasjonen legges i selve fagteksten, finner man det
4267 fra fakultetshold ofte vanskelig å endre, og studentene ser på det som en
4268 distraksjon. Lumen har håndtert denne utfordringen ved å samle lisens og
4269 henvisninger som metadata, for å få det til å vises på slutten av hver side.
4270     </p><p>
4271       Lumens engasjement for åpen lisensiering og lavinntektsstudenter har ført
4272 til sterke relasjoner med institusjoner, åpen-utdanningsentusiaster og
4273 donatorer. Personer i nettverket deres økte generøst Lumens synlighet ved
4274 presentasjoner, jungeltelegrafen, og anbefalinger. Noen ganger overstiger
4275 antall generelle henvendelser Lumens salgskapasitet.
4276     </p><p>
4277       For å styre etterspørselen og lykkes med prosjekter er strategien deres å
4278 være proaktiv og fokusere på hva som skjer i høyere utdanning i ulike
4279 regioner i USA, og følge med på hva som skjer på systemnivå, og som passer
4280 til hva Lumen kan tilby.  Et godt eksempel er Virginias offentlige
4281 college-system, som bygger opp Z-grader. David og Kim sier det er ni andre
4282 amerikanske stater med lignende aktivitet på systemnivå, der Lumen satser
4283 strategisk med fokus på sin innsats. Der det er prosjekter som krever mange
4284 ressurser for Lumens del, prioriterer de dem som vil ha innvirkning på
4285 størst antall elever.
4286     </p><p>
4287       Som bedrift er Lumen forpliktet til åpenhet. Det er to hovedanliggender det
4288 ikke forhandles om: Lumens bruk av CC BY, den frieste av Creative
4289 Commons-lisensene, for alt materiale de lager; og tilgang fra første dag for
4290 elever. Å ha klare vilkår  gjør det også mulig å samarbeide med
4291 utdanningssektoren for å løse andre utfordringer, og arbeide med
4292 institusjoner for å identifisere nye forretningsmodeller som realiserer
4293 institusjonens mål, mens bærekraften i Lumen beholdes.
4294     </p><p>
4295       Åpenhet betyr også at Lumens åpne undervisningsressurser (OER) nødvendigvis
4296 må være ikke-eksklusive og ikke-rivaliserende. Dette representerer flere
4297 store utfordringer for forretningsmodellen: Hvorfor skulle en investere i
4298 noe som folk ville være forbeholdne med å betale for? Hvordan sikrer man at
4299 investeringen i den mangfoldige utdanningssektoren lager i OER, ikke blir
4300 utnyttet? Lumen mener at vi alle trenger å være klar over hvordan vi drar
4301 nytte av, og bidrar til dette åpne samfunnet.
4302     </p><p>
4303       I OER-sektoren er det eksempler på organisasjoner, og til og med
4304 institusjoner, som fungerer som gratispassasjerer. Noen bare tar og bruker
4305 åpne ressurser uten å betale noe eller bidrar med noe tilbake. Andre gir
4306 tilbake minimumsbeløpet så de kan redde ansikt. Bærekraft vil kreve at de
4307 som bruker åpne ressurser, gir tilbake et beløp som synes rimelig, eller til
4308 og med gir tilbake generøst.
4309     </p><p>
4310       Lumen sporer institusjoner som går inn og bruker det gratis innholdet. De
4311 kontakter disse institusjonene i forkant med et anslag over hvor mye elevene
4312 sparer, og oppmuntrer dem til å bytte til en betalt modell. Lumen forklarer
4313 fordelene med en betalt modell: Et mer interaktivt forhold til Lumen;
4314 integrasjon med institusjonens læringsplattform; garantert støtte for
4315 fakultet og studenter; og fremtidig bærekraft med finansiert støtte til
4316 utvikling og forbedring av den OER-en de bruker.
4317     </p><p>
4318       Lumen arbeider hardt for å være en god deltaker i OER-samfunnet.  For David
4319 og Kim er en god deltaker en som gir mer enn man tar, legger til ting av
4320 unik verdi, og er veldig gjennomsiktig for hva de tar fra dette samfunnet,
4321 hva de gir tilbake, og hva de tar penger for.  Lumen mener dette er
4322 byggesteinene i en bærekraftig modell, og tilstreber en riktig balanse av
4323 alle disse faktorene.
4324     </p><p>
4325       Lisensiering med CC BY av alt innholdet de produserer er en viktig del av å
4326 gi mer verdi enn de tar. De har også jobbet hardt for å finne den rette
4327 strukturen for deres verdiøkning, og hvordan de skal pakkes på en måte som
4328 er forståelig, og som kan gjentas.
4329     </p><p>
4330       I høstesemesteret 2016 hadde Lumen åttiseks ulike åpne kurs, samarbeid med
4331 nittito institusjoner, og hadde mer enn syttifem tusen elev- og
4332 student-påmeldinger. Lumen fikk tidlig oppstartsfinansiering fra Bill og
4333 Melinda Gates Foundation, Hewlett Foundation, og Shuttleworth
4334 Foundation. Siden da har Lumen også trukket til seg investorfinansiering. De
4335 siste tre årene har Lumen vært omtrent 60 prosent donasjonsfinansiert, 20
4336 prosent med inntekter og 20 prosent finansiert av engelinvestorer. Fremover
4337 er strategien deres å erstatte donasjoner med inntekter.
4338     </p><p>
4339       Ved å lage Lumen Learning, sier David og Kim at de har landet på løsninger
4340 de aldri hadde forestilt seg, og det er fortsatt mye læring. For dem er åpne
4341 forretningsmodeller et voksende felt, der vi alle lærer gjennom
4342 deling. Deres viktigste anbefalinger for andre som ønsker å basere seg på
4343 åpne modeller, er å forplikte seg til å åpne ressursene offentlig, og la
4344 folk vite hvor du står, og ikke vike tilbake. Det er et spørsmål om tillit.
4345     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1382" class="footnote"><p><a href="#idm1382" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a><a class="ulink" href="http://lumenlearning.com/innovative-projects/" target="_top">http://lumenlearning.com/innovative-projects/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="jonathan-mann"></a>Kapittel 14. Jonathan Mann</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
4346         Jonathan Mann er en sanger og låtskriver som er mest kjent som
4347 <span class="quote">«<span class="quote">en-sang-om-dagen</span>»</span>-fyren. Han holder til i USA.
4348       </p><p><a class="ulink" href="http://jonathanmann.net" target="_top">http://jonathanmann.net</a> og <a class="ulink" href="http://jonathanmann.bandcamp.com" target="_top">http://jonathanmann.bandcamp.com</a>
4349       </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for tilpassede
4350 tjenester, Betal-hva-du-vil, folkefinansiering (abonnementsbasert), betaling
4351 for personlige versjoner (inntekter fra foredrag og musikalske opptredener)
4352       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 22. februar 2016
4353       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
4354     \textit{
4355         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
4356       }
4357     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
4358       Jonathan Mann tenker på sin forretningsmodell som <span class="quote">«<span class="quote">luring</span>»</span> – å
4359 gripe nesten enhver anledning han ser for å tjene penger. Hoveddelen av
4360 inntekten hans kommer fra å skrive sanger på oppdrag for folk og bedrifter,
4361 men han har en rekke inntektskilder. Han har tilhengere på (den ufrie)
4362 folkefinansieringssiden Patreon. Han får annonseinntekter fra (de ufrie)
4363 tjenestene YouTube og Bandcamp, der han legger ut all sin musikk. Han får
4364 inntekter fra å holde foredrag om kreativitet og motivasjon. Han er blitt
4365 engasjert til større konferanser for å skrive sanger som oppsummerer hva
4366 innlederne har sagt i konferansens program.
4367     </p><p>
4368       Hans gründeregenskaper er kombinert med en vilje til å handle raskt. En
4369 perfekt illustrasjon på hans evne til å handle raskt kom i 2010 da han leste
4370 at Apple hadde en konferanse dagen etter for å rette opp i et rot knyttet
4371 til iPhone 4. Han besluttet å skrive og sende en sang om iPhone 4 den dagen,
4372 og dagen etter fikk han en telefon fra de PR-ansvarlige hos Apple som ville
4373 bruke og fremme hans video på Apple-konferansen. Sangen gikk viralt, og
4374 erfaringen ga ham oppslag i Time magazine.
4375     </p><p>
4376       Jonathans vellykkede <span class="quote">«<span class="quote">luring</span>»</span> handler også om god gammeldags
4377 utholdenhet. Han holder på i det åttende året på rad med å skrive en sang
4378 hver dag. Han holder Guinness verdensrekord for sammenhengende daglig
4379 låtskriving, og han er viden kjent som
4380 <span class="quote">«<span class="quote">en-sang-om-dagen</span>»</span>-fyren.
4381     </p><p>
4382       Han falt inn i denne rollen, helt naturlig, ved å gripe en tilfeldig
4383 mulighet en venn varslet ham om for syv år siden, en hendelse kalt Fun-A-Day
4384 (Moro-hver-dag), der folk forventes å skape et kunstverk hver dag i trettien
4385 dager i strekk. Han hadde behov for et nytt prosjekt, så han bestemte seg
4386 for å skrive og legge ut en sang hver dag. Han la til en videokomponent til
4387 sangene fordi han visste at det var mer sannsynlig at folk så på en video på
4388 nettet enn bare lyttet til lydfiler.
4389     </p><p>
4390       Han hadde en virkelig en god tid da han tok utfordringen med
4391 tretti-en-dager. Så han bestemte seg for å se om han kunne fortsette med det
4392 i ett år. Han har aldri stoppet. Han har skrevet og lagt ut en ny sang
4393 bokstavelig talt hver dag, syv dager i uken, siden han startet prosjektet i
4394 2009. Når han ikke skriver sanger som oppdrag for klienter, skriver han
4395 sanger om hva han har i tankene den dagen. Sangene hans er fengende og mest
4396 muntre, men inneholder ofte minst en undertone av et dypere tema eller
4397 mening. Noen ganger er de svært personlige, som sangen han skrev sammen med
4398 den forrige kjæresten for å kunngjøre bruddet. Regn eller solskinn, syk
4399 eller frisk, Jonathan skriver og legger ut en sang hver eneste dag. Hvis han
4400 er på et fly, eller ellers uten tilgang til Internett innen tidsfristen,
4401 forbereder han seg, og får noen andre til å legge ut sangen for ham.
4402     </p><p>
4403       Over tid ble en-sang-om-dagen-jobben grunnlaget for levebrødet hans. I
4404 begynnelsen tjente han pengene på to måter. Først ved å delta på et bredt
4405 spekter av konkurranser, og vinne en håndfull. Dernest ved at sporadiske
4406 gikk sangene og videoene i varierende grad viralt, noe som sørget for flere
4407 seere ,og igjen til flere mennesker som ønsket at han skulle skrive sanger
4408 for dem. I dag tjener han mesteparten av pengene sine på den måten.
4409     </p><p>
4410       Hans nettsted forklarer hans opptreden som <span class="quote">«<span class="quote">å ta ethvert budskap fra
4411 superenkelt til det helt kompliserte, og formidle budskapet til en dyptfølt,
4412 morsom og uvanlig sang</span>»</span>. Han tar 500 dollar for å produsere en sang
4413 og 300 dollar for en akustisk sang. Han har vært leid inn for
4414 produktlanseringer, bryllup, konferanser og til og med oppstartskampanjer
4415 som den som finansierte produksjonen av denne boken.
4416     </p><p>
4417       Jonathan kan ikke huske når akkurat han først hørte om Creative Commons, men
4418 han begynte å bruke CC-lisenser til sine sanger og videoer så snart han
4419 oppdaget dette alternativet. <span class="quote">«<span class="quote">CC virker som et så åpenbart
4420 valg</span>»</span>, sier Jonathan. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg forstår ikke hvordan noe annet kunne
4421 være fornuftig.  Det virker så åpenbart at du skulle ønske at ditt arbeid
4422 skulle kunne deles.</span>»</span>
4423     </p><p>
4424       Sangene hans er i hovedsak markedsføring av tjenestene hans, og det er
4425 åpenbart at jo mere sangene spres, jo bedre. Å bruke CC-lisenser hjelper til
4426 med å smøre hjulene, lar folk få vite at Jonathan både tillater, og
4427 oppfordrer dem til å kopiere og samhandle med, og remikse musikk han
4428 lager. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du lar noen lage en coverlåt, remikse låten, eller bruke
4429 deler av låten, så er det akkurat slik musikk skal fungere</span>»</span>, sier
4430 Jonathan. <span class="quote">«<span class="quote">Det er slik musikk har fungert helt fra starten. Vår
4431 meg-meg, min-min-kultur har undergravd det.</span>»</span>
4432     </p><p>
4433       Det er noen folk som lager sin egen variant av sangene hans ganske
4434 regelmessig, og han ville aldri be dem slutte med det. Men han innser at det
4435 er mye mer han kunne gjort for å bygge et fellesskap. <span class="quote">«<span class="quote">Det er jo godt
4436 kjent hvordan bygge sitt publikum på nettet, og generelt sett gjør jeg
4437 ingenting av dette</span>»</span>, sa Jonathan.
4438     </p><p>
4439       Han har en fangruppe som han har kontakt med på Bandcamp, men det er ikke
4440 hans hovedfokus. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har et kjernepublikum som har hengt rundt veldig
4441 lenge, noen fra før jeg har laget en sang om dagen</span>»</span>, sa
4442 han. <span class="quote">«<span class="quote">Det endrer seg også litt over tid, der noen kommer innom og får
4443 det de trenger, før de går videre.</span>»</span> Å fokusere mindre på å bygge et
4444 fellesskap enn andre artister er fornuftig, gitt at Jonathans primære
4445 inntektskilde er å skrive egendefinerte sanger for klienter.
4446     </p><p>
4447       Jonathan vet hva som er enkelt for ham, og utnytter disse ferdighetene. Ved
4448 å skrive nye låter hver dag, innså han at han hadde evner for å gjøre
4449 kompliserte temaer om til enkle begreper, og ta dem i bruk i musikk. I hans
4450 sang <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan velge et hovedpassord</span>»</span> forklarte Jonathan
4451 prosessen med å lage et trygt passord i en dum, enkel sang. Han ble ansatt
4452 for å skrive sangen av en klient som ga ham et langt teknisk blogginnlegg
4453 der han kunne hente informasjon. Som en god (og sjelden) journalist
4454 oversatte han tekniske begreper til noe forståelig.
4455     </p><p>
4456       Når han har fått i oppdrag å skrive en sang for en klient, ber han dem først
4457 om å sende en liste med samtalepunkter og annen informasjon som de ønsker å
4458 ha med i sangen. Han legger alt dette inn i en tekstfil, og begynner å
4459 flytte rundt på ting, klippe og lime, til budskapet begynner å komme frem.
4460 Det første han prøver å få taket på er kjernen i budskapet og å utvikle
4461 refrenget. Så ser han etter koblinger eller deler som kan rime. Hele
4462 arbeidsprosessen ligner på god journalistikk, men sluttproduktet er
4463 selvfølgelig en sang og ikke nyheter. <span class="quote">«<span class="quote">Det er noe med å bli utfordret
4464 og tvunget til å ta informasjon som ikke ser ut som om den skal synges om,
4465 eller ser ut til å passe i en sang</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg synes at
4466 denne kreative utfordringen er veldig tilfredsstillende. Jeg liker å fordype
4467 meg i den prosessen.</span>»</span>
4468     </p><p>
4469       Jonathan innrømmer at i en ideell verden ville han bare skrive musikken han
4470 ønsket å skrive, heller enn hva kunder ansetter ham for å skrive.  Men hans
4471 forretningsmodell handler om å utnytte sin styrke som låtskriver, og han har
4472 funnet en måte å holde det interessant for seg selv.
4473     </p><p>
4474       Jonathan bruker nesten hver eneste mulighet han har til å tjene penger på
4475 kunsten sin, men han har grenser han ikke vil overskride. Han vil ikke
4476 skrive sanger om ting han fundamentalt ikke tror på, og det prinsippet har
4477 til tider ført til at han har avslått jobber. Han vil heller ikke gå for
4478 langt fra sin naturlige stil. <span class="quote">«<span class="quote">Min stil er tullete, så jeg kan
4479 egentlig ikke hjelpe folk som ønsker noe superseriøst</span>»</span>, sier
4480 Jonathan. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg gjør det jeg gjør veldig lett, og det er en del av hvem
4481 jeg er</span>»</span>. Jonathan har av samme grunn latt være å ta på seg å skrive
4482 reklamesnutter. Han er best på å bruke sin egen unike stil i stedet for å
4483 etterligne andres.
4484     </p><p>
4485       Jonathans forpliktelse til en-sang-om-dagen eksemplifiserer kraften i vanens
4486 makt og vedvarende pågangsmot. Etablert visdom om kreativ produktivitet,
4487 medregnet råd i bøker som bestselgeren The Creative Habit av Twyla Tharp,
4488 understreker rutinemessig hvor viktig ritual og handling er. Ingen
4489 planlegging kan erstatte verdien av enkel praksis og det å bare
4490 gjøre. Jonathan Manns arbeid er en levende legemliggjøring av disse
4491 prinsippene.
4492     </p><p>
4493       Når han snakker om sitt arbeid, snakker han om hvor mye
4494 en-sang-om-dagen-prosessen har endret ham. Mer enn å se et hvilket som helst
4495 arbeid som edelt, og bli sittende fast i å gjøre det perfekt, har han blitt
4496 komfortabel med bare å gjøre det. Hvis sangen i dag er en miss, kan
4497 morgendagens sang bli bedre.
4498     </p><p>
4499       Jonathan synes å ha inntatt denne mentaliteten om sin karrière på mer
4500 generelt plan. Han eksperimenterer stadig med måter å leve på, mens han
4501 deler sitt arbeid så mye som mulig, og ser hva som holder vann. Mens han har
4502 prestasjoner han er stolt av, som å være i Guinness rekordbok, eller å ha
4503 fått sin sang brukt av Steve Jobs, vedkjenner han seg å aldri føle seg
4504 virkelig vellykket.
4505     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Suksess føles som om det er slutt</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Til en viss
4506 grad vil en kreativ person aldri noensinne føle seg helt fornøyd, fordi da
4507 vil så mye av det vedkommende driver med være borte.</span>»</span>
4508     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="noun-project"></a>Kapittel 15. Noun-prosjektet</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
4509         Noun-prosjektet er et kommersielt selskap som tilbyr en nettplattform som
4510 viser visuelle ikoner fra et globalt nettverk av designere. Stiftet i 2010 i
4511 USA.
4512       </p><p>
4513           <a class="ulink" href="http://thenounproject.com" target="_top">http://thenounproject.com</a>
4514         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling av et
4515 transaksjonsgebyr, betaling for tilpassede tjenester
4516       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 6. oktober 2015
4517       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Edward Boatman,
4518 medgrunnlegger
4519       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
4520     \textit{
4521         Profilen skrevet av Paul Stacey
4522       }
4523     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
4524       Noun-prosjektet oppretter og deler visuelt språk. Det er millioner som
4525 bruker symboler fra Noun-prosjektet til å forenkle kommunikasjon på tvers av
4526 grenser, språk og kulturer.
4527     </p><p>
4528       Den opprinnelige idéen til Noun-prosjektet fikk medgrunnlegger Edward
4529 Boatman da han var student på skolen for arkitekturdesign. Han hadde alltid
4530 laget mange skisser, og begynte å trekke på det som fascinerte ham som barn;
4531 som tog, redwood-trær (kjempesequoiatrær) og bulldosere. Han begynte å tenke
4532 på hvor flott det ville være om han hadde et enkelt bilde eller lite ikon
4533 for hvert enkelt objekt eller begrep i verden.
4534     </p><p>
4535       Når Edward dro til jobben i et arkitektfirma, måtte han lage en mengde
4536 presentasjonsoppsett for klienter. Men å finne høykvalitetskilder for
4537 symboler og ikoner var vanskelig. Han kunne ikke finne noe nettsted som
4538 kunne skaffe dem. Kanskje kunne hans idé om å lage et ikon-bibliotek faktisk
4539 hjelpe dem som var i lignende situasjoner.
4540     </p><p>
4541       Med sin partner, Sofya Polyakov, begynte han å samle symboler til et
4542 nettsted, og skrive en forretningsplan. Inspirasjonen kom fra boken
4543 <span class="quote">«<span class="quote">Professoren og galningen</span>»</span>, som nedtegner bruken av
4544 folkefinansiering for å lage Oxford English Dictionary i 1870. Edward
4545 begynte å forestille seg folkefinansiering av ikoner og symboler fra
4546 frivillige designere over hele verden.
4547     </p><p>
4548       Så ble Edward permittert i nedgangstiden, noe som viste seg å være en viktig
4549 katalysator. Han bestemte seg å gi sin idé en sjanse, og i 2010 lanserte
4550 Edward og Sofya Noun-prosjektet med en Kickstarter-kampanje, den gang
4551 Kickstarter var i sin barndom.<a href="#ftn.idm1486" class="footnote" name="idm1486"><sup class="footnote">[128]</sup></a> De
4552 trodde det ville være en god måte å introdusere deres idé for det globale
4553 nettsamfunnet. Målet var å få inn 1 500 dollar, men på tjue dager de fikk
4554 over 14 000 dollar. Da skjønte de at idéen deres hadde potensiale til å bli
4555 noe mye større.
4556     </p><p>
4557       De laget en plattform der symboler og ikoner kan lastes opp, og Edward
4558 begynte å rekruttere talentfulle designere til å bidra med sine utforminger,
4559 en prosess som han beskriver som relativt lett å selge. Mange designere har
4560 gamle tegninger som bare samlet <span class="quote">«<span class="quote">digitalt støv</span>»</span> på harddiskene
4561 sine. Det er lett å overbevise designerne om endelig å dele dem med verden.
4562     </p><p>
4563       Noun-prosjektet har i dag om lag syv tusen designere fra hele verden. Men
4564 ikke alle innleveringer er tillatt. Noun-prosjektet har en kvalitetskontroll
4565 som betyr at bare de beste arbeidene blir en del av samlingen. De sørger for
4566 å gi oppmuntrende, konstruktive tilbakemeldinger når de avviser et arbeid,
4567 som bibeholder og bygger videre på forholdet de har med sitt globale
4568 fellesskap av designere.
4569     </p><p>
4570       Creative Commons er en integrert del i Noun-prosjektet sin
4571 forretningsmodell; denne beslutningen ble inspirert av Chris Andersons bok
4572 Free: The Future of Radical Price, som ga Edward idéen om at du kan bygge en
4573 forretningsmodell rundt gratis innhold.
4574     </p><p>
4575       Edward visste at han ønsket å tilby et gratis visuelt språk samtidig som det
4576 ble gitt noe beskyttelse og belønning for bidragsytere. Det er en spenning
4577 mellom disse to målene. For Edward bringer Creative Commons-lisensene denne
4578 idealismen og forretningsmuligheten elegant sammen. Han valgte Attribution
4579 (CC BY)-lisensen, som betyr at folk kan laste ned ikoner gratis, og endre
4580 dem, og også bruke dem kommersielt. Kravet om å henvise til den opprinnelige
4581 kreative personen sikrer at skaperen kan bygge et omdømme, og få global
4582 anerkjennelse for sitt arbeid. Hvis de bare vil tilby et ikon som folk kan
4583 bruke uten å gi noen kreditt for det, kan de bruke CC0 til å legge arbeidet
4584 ut i det offentlige rom.
4585     </p><p>
4586       Noun-prosjektets forretningsmodell og hvordan de får inntekter har utviklet
4587 seg veldig over tid. Deres opprinnelige plan var å selge T-skjorter med
4588 ikoner, som Edward i ettertid sier var en forferdelig idé. De fikk en masse
4589 e-post fra folk som sa de elsket ikonene, men som lurte på om de kunne
4590 betale et gebyr i stedet for å oppgi kilde.  Reklamebyråer ønsket (blant
4591 andre) å holde markedsføring og presentasjonsmateriale rent og uten
4592 kildereferanse.  <span class="quote">«<span class="quote">Det var da vi så lyset</span>»</span>, sa Edward.
4593     </p><p>
4594       De spurte sitt globale nettverk av designere om de ville være åpne for å
4595 motta en beskjeden godtgjørelse i stedet for referanse. Designere så det som
4596 en vinn-vinn-situasjon. Idéen om at du kan tilby design gratis og ha et
4597 globalt publikum, og kanskje til og med tjene litt penger, var ganske
4598 spennende for de fleste designere.
4599     </p><p>
4600       Noun-prosjektet adopterte først en modell der å bruke et symbol uten å gi
4601 referanse ville koste 1,99 dollar per ikon. Modellens andre trinn er å legge
4602 til en abonnementskomponent, der det vil være en månedlig avgift opp til et
4603 visst antall ikoner - ti, femti, hundre eller fem hundre. Imidlertid likte
4604 ikke brukere disse skarpe telle-alternativene. De foretrakk å prøve ut mange
4605 lignende ikoner for å se hva som fungerte best før de til slutt velger den
4606 de ville bruke. Så Noun-prosjektet flyttet over til en ubegrenset modell,
4607 der brukerne har ubegrenset tilgang til hele biblioteket for en fast
4608 månedsavgift. Denne tjenesten kalles NounPro og koster 9,99 dollar per
4609 måned. Edward sier denne modellen fungerer bra: Bra for kunder, bra for
4610 skapere, og bra for plattformen.
4611     </p><p>
4612       Kundene begynte så å be om en maskinelt forståelig grensesnitt (API -
4613 Application Programming Interface), som ville la andre programmer få direkte
4614 tilgang til Noun-prosjektets ikoner og symboler. Edward visste at ikonene og
4615 symbolene ville være verdifulle i mange ulike sammenhenger, og at det var
4616 umulig på forhånd å vite hvilke, så de bygde et API med mye
4617 fleksibilitet. De visste  at de fleste API-klientprogrammene ønsker å bruke
4618 ikonene uten navngiving, og API-et ble derfor bygget med mål om å ta betalt
4619 for bruk. Du kan gratis bruke det som kalles <span class="quote">«<span class="quote">Playgound API</span>»</span>
4620 for å teste hvordan det passer med det du skal bruke det til, men for å ta
4621 det i bruk i et produksjonsmiljø vil kreve kjøp av API Pro-utgaven.
4622     </p><p>
4623       Noun-prosjektet deler inntektene med sine internasjonale designere. For
4624 engangskjøp deles inntektene 70 prosent til designer og 30 prosent til
4625 Noun-prosjektet.
4626     </p><p>
4627       Inntektene fra premiumkjøp (abonnement og API-alternativene) deles litt
4628 annerledes. På slutten av hver måned, deles den totale inntekten fra
4629 abonnementer på Noun-prosjektets samlede antall  nedlastinger, noe som gir
4630 en pris pr. nedlasting; - for eksempel kan det bli 0,13 dollar
4631 pr. nedlasting for denne måneden. For hver nedlasting deles inntektene 40
4632 prosent til designer og 60 prosent til Noun-prosjektet.  (For API-bruk er
4633 det pr. bruk, i stedet for pr. nedlasting.) Noun-prosjektets andel er høyere
4634 denne gangen, ettersom det stiller opp med en større andel av tjenesten til
4635 brukeren.
4636     </p><p>
4637       Noun-prosjektet prøver å være helt åpne om hvilken struktur godtgjøringen
4638 har.<a href="#ftn.idm1503" class="footnote" name="idm1503"><sup class="footnote">[129]</sup></a> De pleier å overkommunisere dette
4639 overfor innholdsleverandørene da tillitsbygging har høyeste prioritet.
4640     </p><p>
4641       For de fleste innholdsleverandører som bidrar til Noun-prosjektet er det
4642 ikke en fulltidsjobb, men noe som kommer i tillegg. Edward kategoriserer
4643 månedslønnen for leverandørene i tre hovedkategorier: Nok penger til å kjøpe
4644 øl, nok til å betale regningene, og de mest vellykkede av alle, nok til å
4645 betale husleien.
4646     </p><p>
4647       Noun-prosjektet lanserte nylig en ny app kalt Lingo. Designere kan bruke
4648 Lingo til å organisere ikke bare sine egne ikoner og symboler i
4649 Noun-prosjektet, men også sine egne bilder, illustrasjoner,
4650 brukergrensesnittutforminger, og så videre. Du bare drar visuelle elementer
4651 direkte inn i  Lingo og lagrer dem. Lingo fungerer også for team slik at
4652 folk kan dele bilder med hverandre og søke gjennom sine kombinerte
4653 samlinger. Lingo er gratis til personlig bruk. I en pro-versjon for 9,99
4654 dollar pr. måned kan du legge til gjester. En team-versjon til 49,95 dollar
4655 pr. måned lar opptil til tjuefem gruppemedlemmer samarbeide - og vise,
4656 bruke, redigere og legge til nye ressurser i andres samlinger.  Og hvis du
4657 abonnerer på NounPro, kan du åpne Noun-prosjektet direkte fra Lingo.
4658     </p><p>
4659       Noun-prosjektet gir massevis av verdi bort gratis. En svært stor andel av
4660 deres omtrent en million medlemmer har en gratis konto, men det er fortsatt
4661 mange betalte kontoer fra digital designere, reklame- og designbyråer,
4662 lærere og andre som trenger å kommunisere idéer visuelt.
4663     </p><p>
4664       For Edward er <span class="quote">«<span class="quote">å lage, dele og feire verdens visuelle språk</span>»</span>
4665 det viktigste ved hva de gjør; det er deres uttalte formål. Det skiller dem
4666 fra andre som tilbyr grafikk, ikoner eller bildesamling.
4667     </p><p>
4668       Noun-prosjektets designere er enige. Når det kartlegges hvorfor de deltar i
4669 Noun-prosjektet, rangerer designere sine grunner slik: 1) for å støtte
4670 Noun-prosjektets hovedoppgave, 2) for å fremme sin egen personlige
4671 merkevare, og 3) for å tjene penger. Det er påfallende å se at pengene
4672 kommer på tredjeplass og hovedoppgaven først. Hvis du ønsker å engasjere et
4673 globalt nettverk av bidragsytere, er det viktig å ha et oppdrag utover det å
4674 tjene penger.
4675     </p><p>
4676       Etter Edvards syn er Creative Commons sentral i deres hovedoppgave med å
4677 dele og gi sosial nytte. Å bruke Creative Commons gjør Noun-prosjektets
4678 oppdrag genuint, og innledningsvis genererte det mye trekkraft og
4679 troverdighet. CC kommer med et innebygd fellesskap med brukere og
4680 tilhengere.
4681     </p><p>
4682       Som Edward fortalte oss: <span class="quote">«<span class="quote">Undervurder ikke kraften i et engasjert
4683 fellesskap rundt produktet eller firmaet ditt.  De vil kjempe for deg når du
4684 blir hengt ut i media.  Hvis du velger å ta i bruk Creative Commons, så tar
4685 du første steg for å bygge et flott fellesskap og få kontakt med et virkelig
4686 fantastisk fellesskap som kommer med på kjøpet.  Men du må fortsette å
4687 fremme dette fellesskapet med andre initiativer, og fortsette å gi det
4688 næring.</span>»</span>
4689     </p><p>
4690       Noun-prosjektet fremmer den andre motivasjonen til dem som laget det; å
4691 fremme en personlig merkevare – ved å koble hvert ikon og symbol til
4692 designerens navn og profilside. Hver profil viser hele samlingen
4693 deres. Brukerne kan også søke i ikonene etter designerens navn.
4694     </p><p>
4695       Noun-prosjektet bygger også fellesskap gjennom Iconathoner –
4696 hackathon/utviklersamlinger med fokus på ikoner.<a href="#ftn.idm1517" class="footnote" name="idm1517"><sup class="footnote">[130]</sup></a> I samarbeid med en sponsororganisasjon kommer Noun-prosjektet opp
4697 med et tema (f.eks. bærekraftig energi, matbank, gerilja-dyrking,
4698 menneskerettigheter) og en liste over ikoner som trengs.  Designere blir så
4699 invitert til å lage ikoner på arrangementet, og resultatet gjøres om til
4700 vektortegninger  og legges til Noun-prosjektet med CC0-lisens slik at de kan
4701 brukes gratis av alle.
4702     </p><p>
4703       Å gi en gratis produktversjon som tilfredsstiller mange kunders behov, har
4704 faktisk gjort det mulig for Noun-prosjektet å bygge en betalt versjon med en
4705 serviceorientert modell. Noun-prosjektets suksess ligger i å skape tjenester
4706 og innhold som er en strategisk blanding av gratis og betalt,og samtidig
4707 være tro mot sitt oppdrag – å skape, dele og feire verdens visuelle språk. Å
4708 integrere Creative Commons i modellen har vært nøkkelen til å nå dette
4709 målet.
4710     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1486" class="footnote"><p><a href="#idm1486" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.kickstarter.com/projects/tnp/building-a-free-collection-of-our-worlds-visual-sy/description" target="_top">http://www.kickstarter.com/projects/tnp/building-a-free-collection-of-our-worlds-visual-sy/description</a></p></div><div id="ftn.idm1503" class="footnote"><p><a href="#idm1503" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a><a class="ulink" href="http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid" target="_top">http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid</a></p></div><div id="ftn.idm1517" class="footnote"><p><a href="#idm1517" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a><a class="ulink" href="http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid" target="_top">http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="open-data-institute"></a>Kapittel 16. Open Data-instituttet</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
4711         Open Data Institute er et uavhengig nonprofit foretak som kobler, utstyrer
4712 og inspirerer folk rundt om i verden til å innovere med data. Grunnlagt i
4713 2012 i Storbritannia.
4714       </p><p>
4715           <a class="ulink" href="http://theodi.org" target="_top">http://theodi.org</a>
4716         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Stipendier og offentlig
4717 finansiering, betaling for tilpassede tjenester, donasjoner
4718       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjudato</strong></span>: 11. november 2015
4719       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Jeni Tennison, teknisk
4720 direktør
4721       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
4722     \textit{
4723         Profilen skrevet av Paul Stacey
4724       }
4725     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
4726       Det London-baserte Open Data Institute (ODI) ble etablert av Sir Tim
4727 Berners-Lee og Sir Nigel Shadbolt i 2012, og tilbyr datatrening,
4728 arrangementer, konsulenttjenester og forskning. For ODI er Creative
4729 Commons-lisenser sentrale både når de lager sin egen forretningsmodell og de
4730 kundene deres lager. CC BY (Attribution), CC BY-SA (Attribution-ShareAlike),
4731 og CC0 (plassert i det offentlige rom), alle har en avgjørende rolle i ODIs
4732 oppgave å hjelpe folk rundt om i verden å innovere med data.
4733     </p><p>
4734       Data underbygger planlegging og beslutningsprosesser på alle
4735 samfunnsområder. Værdata hjelper bønder til å å vite når de skal plante sine
4736 avlinger, flytidsdata fra flyselskaper hjelper oss å planlegge vår reise,
4737 data om lokale boliger informerer om byplanleggingen. Når disse dataene ikke
4738 bare er nøyaktige og i rett tid, men er åpne og tilgjengelige, åpnes nye
4739 muligheter. Åpne data kan være en ressurs for bedrifter til å bygge nye
4740 produkter og tjenester. De kan hjelpe regjeringer til å måle fremgang,
4741 forbedre effektiviteten og målrette investeringer. Det kan hjelpe borgere
4742 til å forbedre sine liv ved å bedre forstå hva som skjer rundt dem.
4743     </p><p>
4744       Open Data Institute sin forretningsplan for 2012 – 2017 starter med å
4745 beskrive visjonen om å etablere seg som et verdensledende senter, og å
4746 forske og være nyskapende med mulighetene som åpner seg med den britiske
4747 regjeringens åpne datapolitikk. (Regjeringen var en pioner i åpen politikk
4748 og åpne-data-initiativer.) Den fortsetter med å si at ODI vil –
4749     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
4750           demonstrere den kommersielle verdien av åpne offentlige data, og hvordan
4751 åpen data-politikk berører dette;
4752         </p></li><li class="listitem"><p>
4753           utvikle eksempler på de økonomiske fordelene – og forretningsmodeller for
4754 åpne data;
4755         </p></li><li class="listitem"><p>
4756           hjelpe britiske bedrifter å bruke åpne data; og
4757         </p></li><li class="listitem"><p>
4758           vise hvordan åpne data kan forbedre offentlige tjenester.<a href="#ftn.idm1546" class="footnote" name="idm1546"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
4759         </p></li></ul></div><p>
4760       ODI er veldig klar på hvordan de ønsker å lage åpne forretningsmodeller, og
4761 definere hva dette betyr. Jeni Tennison, ODIs tekniske direktør, sier det
4762 slik: <span class="quote">«<span class="quote">Det er et helt åpent økosystem  – fri programvare, åpen
4763 regjering, åpen tilgang til forskning – og et helt økosystem av data. ODIs
4764 arbeid dekker begge, med vekten på der de overlapper – med åpen
4765 data</span>»</span>. ODIs særlige fokus er å vise åpne datas potensiale til å gi
4766 inntekter.
4767     </p><p>
4768       Som et uavhengig ikkekommersielt foretak sikret ODI seg 10 millioner
4769 britiske pund over fem år fra den britiske regjeringen via Innovate UK, et
4770 byrå som fremmer innovasjon innen vitenskap og teknologi. Med denne
4771 finansiering må ODI sikre seg tilsvarende midler fra andre kilder, der noen
4772 ble oppnådd ved en investering fra Omidyar Network på 4,75 millioner dollar.
4773     </p><p>
4774       Jeni startet som utvikler og teknisk arkitekt for data.gov.uk, den britiske
4775 regjeringens banebrytende åpne-data-initiativ.  Hun hjalp til med å gjøre
4776 datasett fra regjeringens avdelinger tilgjengelige som åpne data. Hun
4777 begynte i ODI i 2012 i oppstartfasen, som en av seks personer. Nå er det
4778 rundt seksti ansatte.
4779     </p><p>
4780       ODI bestreber seg på at halvdelen av det årlige budsjett skal komme fra UKs
4781 regjering og donasjoner fra Omidyar, og den andre halvdelen fra
4782 prosjekt-basert forskning og kommersielle oppdrag. Etter Jenis syn, har
4783 denne balansen i  inntektskilder gitt noe stabilitet, men den holder dem
4784 også motivert til å gå ut og generere tilsvarende inntekter som svar på
4785 behov i markedet.
4786     </p><p>
4787       På den kommersielle siden genererer ODI inntekter ved medlemskap, opplæring
4788 og rådgivning.
4789     </p><p>
4790       Du kan delta i ODI som personlig eller kommersielt medlem.  Individuelle
4791 medlemskap er betal-hva-du-kan, med alternativer fra £ 1 til £
4792 100. Medlemmer mottar nyhetsbrev og relatert kommunikasjon, og rabatt på
4793 ODIs kurs og årssamling, og de kan vise et ODI-tilhengermerke på sin
4794 hjemmeside. Kommersielle medlemskap er delt inn i to klasser: Små og
4795 mellomstore bedrifter og ideelle organisasjoner som betaler £ 720 pr. år, og
4796 selskaper og offentlige organisasjoner som betaler £ 2200 året.
4797 Kommersielle medlemmer har større muligheter til å koble seg til og
4798 samarbeide, utnytte fordelene med åpne data, og åpne opp for nye
4799 forretningsmuligheter. (Alle medlemmer er listet på nettsiden
4800 deres.)<a href="#ftn.idm1556" class="footnote" name="idm1556"><sup class="footnote">[132]</sup></a>
4801     </p><p>
4802       ODI gir standardiserte opplæringskurs i åpne data der alle kan melde seg
4803 på. Den opprinnelige idéen var å tilby et intensivt og akademisk kurs i åpne
4804 data, men det ble raskt klart at det ikke var noe marked for det. I stedet
4805 tilbød de fem dagers lange opplæringskurs som var tilgjengelig for alle, og
4806 som senere er redusert til tre dager. Nå varer det mest populære kurset én
4807 dag. Kursavgiften, i tillegg til tiden det tar, kan være en barriere for
4808 deltakelse. Jeni sier: <span class="quote">«<span class="quote">De fleste av dem som har råd vet ikke at de
4809 trenger det. De fleste som vet at de trenger det, har ikke
4810 råd</span>»</span>. Offentlige organisasjoner gir noen ganger rabattkuponger til
4811 sine ansatte, slik at de kan delta som en form for faglig utvikling.
4812     </p><p>
4813       ODI tilpasser opplæring for klienter også, som det er større etterspørsel
4814 etter. Tilpasset opplæring oppstår vanligvis gjennom et etablert forhold til
4815 en organisasjon. Treningsprogrammet er basert på en definisjon av
4816 åpen-datakunnskap som gjelder for organisasjonen, og ferdighetene som trengs
4817 av de øverste ledere,  administrasjon og teknisk personale. Opplæringen har
4818 en tendens til å generere stor interesse og engasjement.
4819     </p><p>
4820       Opplæring om åpne data er også en del av ODIS årssamling, der foredrag og
4821 presentasjoner viser frem resultater fra ODI og medlemmer fra hele
4822 økosystemet. Billetter til arrangementet er offentlig tilgjengelig, og
4823 hundrevis av besøkende og organisasjoner er til stede og deltar. I 2014 var
4824 det fire tematiske spor (fagområder) og over 750 deltakere.
4825     </p><p>
4826       I tillegg til medlemskap og trening utfører ODI rådgiving og bistand med
4827 teknisk datastøtte, teknologiutvikling, endringsledelse, politikk og på
4828 andre områder. ODI har gitt råd til store kommersielle organisasjoner, små
4829 bedrifter og internasjonale myndigheter. I øyeblikket er fokus på
4830 regjeringen, men ODI arbeider med å skifte mer til kommersielle
4831 organisasjoner.
4832     </p><p>
4833       I kommersiell forstand syntes følgende verdistandpunkter å gi gjenklang:
4834     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
4835           Data-drevet innsikt. Bedrifter trenger data utenfra for å få mer
4836 innsikt. Bedrifter kan generere verdi, og mer effektivt følge sine egne mål
4837 når de også åpner opp sine egne data. Store data er et hett tema.
4838         </p></li><li class="listitem"><p>
4839           Åpen nyskapning. Mange store bedrifter er klar over at de ikke innoverer
4840 godt. En måte de kan skape noe nytt på er å åpne opp sine data. ODI
4841 oppmuntrer dem til å gjøre det, selv om det avdekker problemer og
4842 utfordringer. Nøkkelen er å invitere andre til å hjelpe, og samtidig
4843 opprettholde organisatorisk uavhengighet.
4844         </p></li><li class="listitem"><p>
4845           Samfunnsansvar. Mens dette klinger for bedrifter, advarer ODI mot å ha det
4846 som den eneste grunnen for å gjøre data åpne. Hvis en virksomhet bare tenker
4847 åpne som en måte å være gjennomsiktig og ansvarlig på, kan de gå glipp av
4848 effektivitet og muligheter.
4849         </p></li></ul></div><p>
4850       I sine første år ønsket ODI å fokusere utelukkende på Storbritannia. Men i
4851 sitt første år ønsket store delegasjoner med besøkende myndigheter, fra over
4852 50 land, å lære mer om den britiske regjeringens åpen-datapraksis, og
4853 hvordan ODI mente denne kunne omdannes til økonomiske verdier. De ble leid
4854 inn som en tjenesteleverandør for internasjonale organisasjoner, som førte
4855 til behovet om å sette opp internasjonale ODI-<span class="quote">«<span class="quote">avleggere</span>»</span>.
4856     </p><p>
4857       Noder er linsensiering av ODI regionalt eller på bynivå.  Arrangert av
4858 eksisterende (for-fortjeneste eller ideelle) organisasjoner, opererer de
4859 lokalt, men er en del av det globale nettverket. Hver ODI-node vedtar et
4860 charter, et sett med styrende prinsipper og regler som ODI driver. De
4861 utvikler og leverer opplæring, kobler mennesker og virksomheter gjennom
4862 medlemskap og arrangementer, og kommuniserer åpen-datahistorier fra sin del
4863 av verden. Det er tjuesju ulike noder i nitten land. ODI-noder betaler en
4864 liten avgift for å være en del av nettverket, og bruke varemerket.
4865     </p><p>
4866       ODI driver også programmer for å bistå gründerforetak i Storbritannia og
4867 Europa for å utvikle bærekraftig virksomhet rundt åpne data, der de tilbyr
4868 veiledning, gir råd,opplæring, og til og med skaffer
4869 kontorlokaler. <a href="#ftn.idm1576" class="footnote" name="idm1576"><sup class="footnote">[133]</sup></a>
4870     </p><p>
4871       En stor del av ODIs forretningsmodell dreier seg om å bygge
4872 fellesskap. Medlemskap, opplæring, konferanser, konsulenttjenester, noder og
4873 oppstartsprogrammer oppretter et stadig voksende nettverk av
4874 åpne-databrukere og -ledere. (Faktisk har ODI selv noe som kalles Open Data
4875 Leaders Network.) For ODI er fellesskapet nøkkelen til suksess. De vier mye
4876 tid og krefter til å bygge det ut, ikke bare på Internett, men gjennom det
4877 som skjer ansikt til ansikt.
4878     </p><p>
4879       ODI har laget et nettbasert verktøy som organisasjoner kan bruke til å
4880 vurdere de juridiske, praktiske, tekniske og sosiale aspektene av deres åpne
4881 data. Hvis det er av høy kvalitet, kan organisasjonen oppnå ODIs Open Data
4882 Certificate, et globalt anerkjent merke som signaliserer at deres åpne data
4883 er nyttige, pålitelige, tilgjengelige, synlige og støttet.<a href="#ftn.idm1582" class="footnote" name="idm1582"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
4884     </p><p>
4885       Atskilt fra kommersielle aktiviteter, genererer ODI finansiering med
4886 forskningsmidler. Forskning omfatter å dokumentere  virkningen av åpne data,
4887 å utvikle åpne-dataverktøy og standarder, og hvordan du skalerer opp
4888 utplasseringen av åpne data.
4889     </p><p>
4890       Creative Commons 4.0-lisenser dekker databaserettigheter, og ODI anbefaler
4891 CC BY, CC BY-SA, og CC0 for datautgivelser. ODI oppfordrer utgivere av data
4892 å bruke Creative Commons-lisenser i stedet for å lage nye egne <span class="quote">«<span class="quote">åpne
4893 lisenser</span>»</span>.
4894     </p><p>
4895       For ODI er åpenhet kjernen i det de gjør. De legger i tillegg ut med fri
4896 programvarelisens, programkoden til ethvert program de skriver, og
4897 publikasjoner og rapporter gis ut med CC BY eller CC BY-SA-lisenser. ODIs
4898 oppgave er å koble sammen og utstyre folk verden over slik at de kan skape
4899 noe nytt med data. Å spre historier, forskning, veiledning og kode med åpne
4900 lisenser er avgjørende for å klare den oppgaven. Det viser også at det er
4901 fullt mulig å generere bærekraftige inntektsstrømmer som ikke er avhengig av
4902 restriktiv lisensiering av innhold, data eller kode. Folk betaler for å få
4903 opplæring av ODI-eksperter, ikke for innholdet av opplæringen; folk betaler
4904 for råd ODI gir dem, ikke for metodikken de bruker. Å produsere åpent
4905 innhold, data og kildekode hjelper til med å etablere troverdighet, og fører
4906 videre til de betalte tjenestene som tilbys. Ifølge Jeni er <span class="quote">«<span class="quote">den
4907 største lærdommen vi har fått, er at det er fullt ut  mulig å være åpen, få
4908 kunder og tjene penger</span>»</span>.
4909     </p><p>
4910       For å tjene som bevis for en vellykket åpen forretningsmodell og avkastning
4911 på investeringer, har ODI et offentlig skjermbilde med nøkkelindikatorer for
4912 leveranse. Her er noen beregninger fra 27. April 2016:
4913     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
4914           Totalsummen kontantinvesteringer åpnet opp som direkte investeringer i ODI,
4915 konkurransefinansiering, direkte kontrakter, partnerskap og inntekt som
4916 ODI-noder og ODI-oppstart har generert siden de ble med i ODI-programmet: £
4917 44,5 millioner (pund)
4918         </p></li><li class="listitem"><p>
4919           Antall aktive medlemmer og noder over hele verden: 1350
4920         </p></li><li class="listitem"><p>
4921           Totalt salg siden ODI startet: £ 7.44 millioner (pund)
4922         </p></li><li class="listitem"><p>
4923           Totalt antall unike personer nådd siden ODI startet, personlig og på nettet:
4924 2,2 millioner
4925         </p></li><li class="listitem"><p>
4926           Totalt antall åpne datasertifikater opprettet: 151 000
4927         </p></li><li class="listitem"><p>
4928           Totalt antall personer trent av ODI og nodene siden ODI startet: 5
4929 080<a href="#ftn.idm1604" class="footnote" name="idm1604"><sup class="footnote">[135]</sup></a>
4930         </p></li></ul></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1546" class="footnote"><p><a href="#idm1546" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a><a class="ulink" href="http://e642e8368e3bf8d5526e-464b4b70b4554c1a79566214d402739e.r6.cf3.rackcdn.com/odi-business-plan-may-release.pdf" target="_top">http://e642e8368e3bf8d5526e-464b4b70b4554c1a79566214d402739e.r6.cf3.rackcdn.com/odi-business-plan-may-release.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1556" class="footnote"><p><a href="#idm1556" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a><a class="ulink" href="http://directory.theodi.org/members" target="_top">http://directory.theodi.org/members</a></p></div><div id="ftn.idm1576" class="footnote"><p><a href="#idm1576" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a><a class="ulink" href="http://theodi.org/odi-startup-programme" target="_top">http://theodi.org/odi-startup-programme</a>; <a class="ulink" href="http://theodi.org/open-data-incubator-for-europe" target="_top">http://theodi.org/open-data-incubator-for-europe</a></p></div><div id="ftn.idm1582" class="footnote"><p><a href="#idm1582" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a><a class="ulink" href="http://certificates.theodi.org" target="_top">http://certificates.theodi.org</a></p></div><div id="ftn.idm1604" class="footnote"><p><a href="#idm1604" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a><a class="ulink" href="http://dashboards.theodi.org/company/all" target="_top">http://dashboards.theodi.org/company/all</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="opendesk"></a>Kapittel 17. OpenDesk</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
4931         Opendesk er et inntektsbasert selskap som tilbyr en nettplattform som kobler
4932 sammen møbeldesignere verden over med kunder og lokale beslutningstakere som
4933 virkeliggjør designene.  Grunnlagt i 2014 i Storbritannia.
4934       </p><p>
4935           <a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc" target="_top">http://www.opendesk.cc</a>
4936         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling med et
4937 transaksjonsgebyr
4938       </p><p><span class="strong"><strong> Intervjudato</strong></span>: 4. november 2015
4939       </p><p><span class="strong"><strong> Intervjuet</strong></span>: Nick Ierodiaconou og Joni
4940 Steiner, medgrunnleggere
4941       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
4942     \textit{
4943         Profilen skrevet av Paul Stacey
4944       }
4945     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
4946       Opendesk er en nettplattform som kobler møbeldesignere verden over ikke bare
4947 med kunder, men også med lokale registrerte produsenter som bringer
4948 designene til liv. Opendesk og designeren får en del av hvert salg fra
4949 produsentene.
4950     </p><p>
4951       Medgrunnlegger Nick Ierodiaconou og Joni Steiner studerte og arbeidet sammen
4952 som arkitekter. De laget også produkter. Den første klienten deres var Mint
4953 Digital, som var interessert i åpne lisenser. Nick og Joni utforsket digital
4954 fabrikasjon, og Mints interesse for åpen lisensiering fikk dem til å tenke
4955 på hvordan friprogramvareverden kan samhandle og anvendes for fysiske
4956 varer. De forsøkte å utforme noe for sin klient som også var
4957 reproduserbart. Som de sa, besluttet de å <span class="quote">«<span class="quote">tilby oppskriften, men ikke
4958 varene</span>»</span>. De brukte fri programvare til utformingen, ga den en fri
4959 lisens, og fikk den produsert lokalt, nær klienten. Dette var starten på
4960 idéen om Opendesk. Idéen til Wikihouse – et annet åpent prosjekt rettet mot
4961 tilgjengelig bolig for alle – startet som diskusjoner rundt det samme
4962 bordet. De to prosjektene gikk til slutt separate veier, Wikihouse ble
4963 ideell stiftelse, og Opendesk, et kommersielt selskap.
4964     </p><p>
4965       Da Nick og Joni startet arbeidet med å opprette Opendesk, var det mange
4966 spørsmål om distribuert produksjon hadde livets rett. Ingen gjorde det på en
4967 måte som engang var nær å være realistisk eller
4968 konkurransedyktig. Designfellesskapet hadde intensjonen, men å oppfylle
4969 denne visjonen var fortsatt langt unna.
4970     </p><p>
4971       Og nå vokser denne sektoren, og Nick og Joni er svært interessert i
4972 kommersialiseringsaspektene ved den. Som en del av å finne en
4973 forretningsmodell, begynte de å undersøke immaterielle rettigheter og
4974 alternativer for lisensiering. Det var et tornefullt område, spesielt for
4975 design. Akkurat hvilke deler av et design er det mulig å beskytte som
4976 åndsverk opphavsrettslig? Hva er patenterbart? Hvordan kan tillatelse for
4977 digital deling og distribusjon veies mot designerens ønske om å fortsatt
4978 beholde eierskap? Til slutt bestemte de at det ikke var nødvendig å
4979 gjenoppfinne hjulet, og avgjorde å bruke Creative Commons.
4980     </p><p>
4981       Da de utformet Opendesk-systemet, hadde de to mål. De ønsket at alle, hvor
4982 som helst i verden, skulle kunne laste ned design slik at det kunne gjøres
4983 lokalt, og de ønsket en levedyktig modell som var til fordel for designere
4984 når deres design ble solgt. Det viste seg innfløkt å etablere en
4985 forretningsmodell.
4986     </p><p>
4987       De brukte mye tankvirksomhet i tre retninger; potensialet for sosial deling,
4988 å tillate designere å velge sin lisens, og effekten disse valgene ville ha
4989 på forretningsmodellen.
4990     </p><p>
4991       I støtten for sosiale deling, argumenterte Opendesk aktivt for (men krever
4992 ikke) åpen lisensiering. Og Nick og Joni er bryr seg ikke om hvilken
4993 Creative Commons-lisens som brukes. Det er opp til designeren. De kan være
4994 proprietære eller valgt fra hele pakken med Creative Commons-lisenser, og
4995 selv bestemme seg for hvor åpen eller lukket de ønsker å være.
4996     </p><p>
4997       For det meste elsker designere tanken på å dele innhold.  De forstår at du
4998 får positive tilbakemeldinger når du blir referert til, det Nick og Joni
4999 kalte <span class="quote">«<span class="quote">omdømme-glød</span>»</span>. Og Opendesk gjør en fantastisk jobb med å
5000 profilere designere.<a href="#ftn.idm1630" class="footnote" name="idm1630"><sup class="footnote">[136]</sup></a>
5001     </p><p>
5002       Mens designere i hovedsak synes personlig deling er greit, er det et problem
5003 at noen tar design og produksjon av møbler i bulk, mens designeren ikke
5004 sitter igjen med noen fordeler. Så de fleste Opendesk-designere velger
5005 Attribution-NonCommercial-lisensen (CC BY-NC).
5006     </p><p>
5007       Alle kan laste ned et design og lage produktet selv, forutsatt at det ikke
5008 er for kommersielt bruk, og det har vært mange nedlastinger. Eller brukere
5009 kan kjøpe produktet fra Opendesk, eller fra en registrert produsent i
5010 Opendesks nettverk, på forespørsel.  Nettverket av Opendesks produsenter
5011 består for tiden av dem som benytter digital fabrikasjon med en datastyrt
5012 CNC-maskin (Computer Numeric Control) som lager former av treplater etter
5013 spesifikasjonene i designfilen.
5014     </p><p>
5015       Skapere drar nytte av å være en del av nettverket til Opendesk. Å lage
5016 møbler for lokale kunder er betalt arbeid, og Opendesk genererer oppdrag for
5017 dem. Joni sa: <span class="quote">«<span class="quote">Å finne et helt nettverk og et fellesskap av skapere
5018 var ganske enkelt fordi vi bygget en hjemmeside hvor folk kunne skrive inn
5019 hva de var i stand til å gjøre. Vi har virkelig hatt fremdrift ved å bygge
5020 fellesskapet ved å lære av skaperfellesskapet</span>»</span>. Opendesk har nå
5021 samarbeid med hundrevis av skapere i land over hele verden.<a href="#ftn.idm1637" class="footnote" name="idm1637"><sup class="footnote">[137]</sup></a>
5022     </p><p>
5023       Produsentene er en viktig del av Opendesks forretningsmodell.  Modellen
5024 deres bygger på sitater fra produsentene. Her er hvordan det vises på
5025 Opendesks nettsted:
5026     </p><p>
5027       Når kundene kjøper et Opendesk-produkt direkte fra en registrert produsent,
5028 betaler de:
5029     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
5030           Produksjonskostnadene som angitt av produsenten (som dekker materiale og
5031 lønnskostnader slik at produktet kan bli produsert, og mulige ekstra
5032 monteringskostnader)
5033         </p></li><li class="listitem"><p>
5034           en designavgift til designeren (en designavgift som betales til designeren
5035 hver gang designet deres brukes)
5036         </p></li><li class="listitem"><p>
5037           en prosentsats avgift til Opendesk-plattformen (den støtter infrastrukturen
5038 og den kontinuerlige utviklingen av plattformen som trengs for å bygge ut
5039 markedsplassen vår)
5040         </p></li><li class="listitem"><p>
5041           en prosentsats til kanalen der salget er gjort (for øyeblikket er dette
5042 Opendesk, men i fremtiden ønsker vi å åpne denne opp for tredjeparts selgere
5043 som kan selge Opendesk-produkter gjennom egne kanaler. Dette dekker salgs-
5044 og markedsføringsavgifter for den kanalen det gjelder)
5045         </p></li><li class="listitem"><p>
5046           en lokal leveransekostand (levering er vanligvis belastet fra produsenten,
5047 men i noen tilfeller kan den bli betalt til en tredjepart som står for
5048 leveringen)
5049         </p></li><li class="listitem"><p>
5050           kostnader for eventuelle tilleggstjenester kunden velger, som montering på
5051 stedet (tilleggstjenester er skjønnsmessige – i mange tilfeller vil
5052 produsentene gjerne ha med montering på stedet, og designere kan tilby
5053 skreddersydde designalternativer)
5054         </p></li><li class="listitem"><p>
5055           lokale merverdiavgifter (avhengig av hvor kunden og produsenten
5056 er)<a href="#ftn.idm1657" class="footnote" name="idm1657"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
5057         </p></li></ul></div><p>
5058       De går så i detalj om hvordan produsentens tilbud settes sammen:
5059     </p><p>
5060       Når en kunde ønsker å kjøpe en Opendesk, får de et åpent oppsett av avgifter
5061 inkludert produksjonskostnadene, designgebyr, Opendesk-plattformavgift og
5062 kanalavgifter. Hvis en kunde velger å kjøpe ved å komme i direkte kontakt
5063 med en registrert lokal produsent som bruker en nedlastet Opendesk-fil, er
5064 produsenten ansvarlig for at designgebyret, Opendesks plattformavgift og
5065 kanalavgifter er inkludert i alle tilbud på salgstidspunktet.
5066 Prosentavgifter er alltid basert på de underliggende produksjonskostnadene,
5067 og er vanligvis fordelt som følger:
5068     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
5069           produksjonskostnader: fabrikasjon, etterbehandling, og andre kostnader som
5070 angitt av produsenten (unntatt eventuelle tjenester som levering eller
5071 montering på stedet)
5072         </p></li><li class="listitem"><p>
5073           designavgift: 8 prosent av produksjonskostnadene
5074         </p></li><li class="listitem"><p>
5075           plattformavgift: 12 prosent av produksjonskostnadene
5076         </p></li><li class="listitem"><p>
5077           kanalavgift: 18 prosent av produksjonskostnadene
5078         </p></li><li class="listitem"><p>
5079           merverdiavgift (mva.): gjeldende (avhenger av produkt og hvor salget skjer)
5080         </p></li></ul></div><p>
5081       Opendesk deler inntektene med fellesskapets designere. Ifølge Nick og Joni,
5082 er en typisk designeravgift på rundt 2,5 prosent, så Opendesks 8 prosent er
5083 mer generøs, og gir en høyere verdi til designeren.
5084     </p><p>
5085       Opendesks nettsted har bakgrunnshistorier om designere og
5086 beslutningstakere. Denis Fuzii publiserte design for Valovi Chair fra sitt
5087 studio i São Paulo. Hans design er lastet ned over fem tusen ganger i
5088 nittifem land. I.J. CNC Services er Ian Jinks, en profesjonell produsent med
5089 base i Storbritannia. En stor andel av hans virksomhet kommer fra Opendesk.
5090     </p><p>
5091       For å administrere ressurser og forbli effektiv har Opendesk så langt
5092 fokusert på en svært smal nisje – hovedsakelig kontormøbler med en estetikk
5093 preget av enkelhet, og som bruker bare én type materiale og én
5094 produksjonsteknikk. Dette tillater dem å være mer strategiske, og gi mer
5095 forstyrrelse i markedet ved å få ting i salg raskt med konkurransedyktige
5096 priser. Det gjenspeiler også deres visjon om å skape reproduserbare og
5097 funksjonelle produkter .
5098     </p><p>
5099       På sin hjemmeside beskriver Opendesk hva de gjør som <span class="quote">«<span class="quote">åpen
5100 produksjon</span>»</span>: <span class="quote">«<span class="quote">Designere får en global
5101 distribusjonskanal. Produsenter får lønnsomme jobber og nye kunder. Du får
5102 designprodukter uten designerprislapp, et mer sosialt og miljøvennlig
5103 alternativ til masseproduksjon, og en rimelig måte å kjøpe skreddersydde
5104 produkter på</span>»</span>.
5105     </p><p>
5106       Nick og Joni sier at kunder liker det faktum at møblene har et kjent
5107 opphav. Folk liker at møblene deres er designet av en viss internasjonal
5108 designer, men er laget av en produsent i lokalsamfunnet. Det er en fin
5109 historie å fortelle. Den skiller absolutt Opendesks møbler fra vanlige
5110 masseproduserte varer fra en butikk.
5111     </p><p>
5112       Nick og Joni har en fellesskapsbasert tilnærming til å definere og utvikle
5113 Opendesk, og forretningsmodellen for <span class="quote">«<span class="quote">åpen produksjon</span>»</span>.  De er
5114 de engasjerende strategene og utøverne som kjennetegner denne nye
5115 bevegelsen. De har et eget Open Making-nettsted, som omfatter et manifest,
5116 en feltveiledning og en invitasjon til å bli involvert i Open
5117 Making-fellesskapet.<a href="#ftn.idm1682" class="footnote" name="idm1682"><sup class="footnote">[139]</sup></a> Folk kan sende inn
5118 idéer og diskutere prinsipper og forretningspraksis de ønsker å se brukt.
5119     </p><p>
5120       Nick og Joni snakket mye med oss om åndsverk (Intellectual Property (IP)) og
5121 kommersialisering. Mange av designerne deres frykter tanken på at noen
5122 skulle ta en av deres design-filer, og lage og selge et uendelig antall
5123 møbler med den. Som en konsekvens, velger de fleste Opendesk-designere
5124 Attribution-NonCommercial lisensen (CC BY-NC).
5125     </p><p>
5126       Opendesk etablerte et sett av prinsipper for hva fellesskapet vurderer som
5127 kommersiell og ikke-kommersiell bruk. Deres hjemmeside fastslår:
5128     </p><p>
5129       Det er en utvetydig kommersiell bruk når noen:
5130     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
5131           krever en avgift eller får en fortjeneste når man lager en Opendesk
5132         </p></li><li class="listitem"><p>
5133           selger (eller baserer en kommersiell tjeneste på) en Opendesk
5134         </p></li></ul></div><p>
5135       Det følger av dette at ikke-kommersiell bruk er når du lager et
5136 Opendesk-produkt selv, uten å få en kommersiell fordel eller en økonomisk
5137 kompensasjon. For eksempel kvalifiserer disse som ikke-kommersielle:
5138     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
5139           du er en med din egen CNC-maskin, eller har tilgang til en delt CNC-maskin,
5140 og vil personlig kutte til og lage noen få møbler selv
5141         </p></li><li class="listitem"><p>
5142           du er en student (eller lærer) og bruker design-filer til pedagogiske formål
5143 eller opplæring (og har ikke tenkt å selge de som blir laget)
5144         </p></li><li class="listitem"><p>
5145           du jobber ideelt og får møbler skåret ut av frivillige, eller av ansatte i
5146 digitale verktøyrom, eller i åpne brukerrom
5147         </p></li></ul></div><p>
5148       Hvorvidt folk teknisk sett gjør ting som impliserer immaterielle
5149 rettigheter, har Nick og Joni funnet at folk har en tendens til å etterkomme
5150 ønskene til skaperne basert på rettferdighetsfølelse. De har funnet ut at
5151 atferdsøkonomi kan erstatte noen av de vanskelige juridiske spørsmålene. I
5152 sin forretningsmodell prøver Nick og Joni å redusere fokuset på immaterielle
5153 rettigheter, og bygge en åpen forretningsmodell som fungerer for alle
5154 interessenter – designere, kanaler, produsenter og forbrukere. For dem
5155 ligger verdien Opendesk skaper i <span class="quote">«<span class="quote">åpenhet</span>»</span>, ikke i immaterielle
5156 rettigheter.
5157     </p><p>
5158       Oppgaven til Opendesk er å relokalisere produksjonen, noe som endrer måten
5159 vi tenker på om hvordan varer blir laget.  Kommersialisering er integrert i
5160 formålet deres, og de har startet beregningen av hvor vellykket det er, ved
5161 å spore hvor mange produsenter og designere som får inntektsgivende arbeid
5162 gjennom Opendesk.
5163     </p><p>
5164       Som en global plattform for å produsere lokalt, har Opendesks
5165 forretningsmodell vært bygd på ærlighet, åpenhet og inkludering. Som Nick og
5166 Joni beskriver det, legger de ut idéer som får trekkraft - og deretter
5167 stoler de på folk.
5168     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1630" class="footnote"><p><a href="#idm1630" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/designers" target="_top">http://www.opendesk.cc/designers</a></p></div><div id="ftn.idm1637" class="footnote"><p><a href="#idm1637" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/makers/" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/makers/</a></p></div><div id="ftn.idm1657" class="footnote"><p><a href="#idm1657" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/join" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/join</a></p></div><div id="ftn.idm1682" class="footnote"><p><a href="#idm1682" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a><a class="ulink" href="http://openmaking.is" target="_top">http://openmaking.is</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="openstax"></a>Kapittel 18. OpenStax</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
5169         OpenStax er en ideell organisasjon som gir gratis, åpent lisensierte
5170 lærebøker for innledende collegekurs med mange innregistrerte, og  Advanced
5171 Placement-kurs. Grunnlagt i 2012 i USA.
5172       </p><p>
5173           <a class="ulink" href="http://www.openstaxcollege.org" target="_top">http://www.openstaxcollege.org</a>
5174         </p><p><span class="strong"><strong>Inntjeningsmodell</strong></span>: Donasjonfinansiering,
5175 betaling for tilpassede tjenester, betaling for fysiske kopier (læreboksalg)
5176       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 16. desember 2015
5177       </p><p><span class="strong"><strong> Intervjuet</strong></span>: David Harris, sjefsredaktør
5178       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
5179     \textit{
5180         Profilen skrevet av Paul Stacey
5181       }
5182     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
5183       OpenStax er en fortsettelse på et program kalt Connexions, som ble startet i
5184 1999 av dr. Richard Baraniuk, Victor E. Cameron-professor i elektonikk og
5185 datavitenskap ved Rice University i Houston, Texas. Frustrert av
5186 begrensningene til tradisjonelle lærebøker og kurs, ønsket dr. Baraniuk å gi
5187 forfattere og elever en måte å dele og fritt tilpasse pedagogisk materiell,
5188 det vil si kurs, bøker og rapporter. I dag er Connexions (nå kalt OpenStax
5189 CNX) et av verdens beste biblioteker med læremidler som kan tilpasses, alle
5190 lisensiert med Creative Commons og tilgjengelig for alle, hvor som helst,
5191 når som helst – gratis.
5192     </p><p>
5193       I 2008, i en topplederrolle på WebAssign mens han så på måter å redusere
5194 risikoen som fulgte med å stole på utgivere, begynte David Harris å
5195 undersøke åpne pedagogiske ressurser (OER), og oppdaget Connexions. Et og et
5196 halvt år senere mottok Connexions en donasjon for å øke bruken av OER slik
5197 at den kunne oppfylle behovene til elever som ikke hadde råd til
5198 lærebøker. David gikk om bord for på være spydspiss i dette
5199 arbeidet. Connexions ble OpenStax CNX; oppgaven å lage åpne lærebøker ble
5200 OpenStax College, nå ganske enkelt kalt OpenStax.
5201     </p><p>
5202       David hadde med seg en dyp forståelse av den beste praksisen for å
5203 publisere, sammen med hvor utgivere var ineffektive. Etter Davids syn er
5204 fagfellevurdering og høye standarder for kvalitet, kritisk viktig om du
5205 enkelt vil skalere. Bøkene må ha en logisk innretning og rekkefølge, de må
5206 eksistere som en helhet og ikke som stykker, og de må være lett å
5207 finne. Arbeidsgruppehypotesen for lanseringen av OpenStax var å produsere en
5208 nøkkelferdig lærebok profesjonelt, ved å investere i innsats først, med en
5209 forventning om at dette ville føre til rask vekst gjennom enkel nedstrøms
5210 tilpasninger av fakulteter og studenter.
5211     </p><p>
5212       I 2012 ble OpenStax College lansert som et ideelt foretak med mål å
5213 produsere høy kvalitets, fagfellevurderte fullfarge lærebøker som skulle
5214 være tilgjengelig gratis for de ti mest benyttede collegekursene i landet. I
5215 dag nærmer det seg raskt dette antallet. Det finnes data som beviser
5216 suksessen til deres opprinnelige anslag for hvor mange studenter de kunne
5217 hjelpe, og hvor mye penger de kunne hjelpe til med å få spart.<a href="#ftn.idm1722" class="footnote" name="idm1722"><sup class="footnote">[140]</sup></a> Profesjonelt produsert innhold skalerer raskt. Alt
5218 uten at noen sto for salget!
5219     </p><p>
5220       OpenStax lærebøker er alle Attribution (CC BY)-lisensiert, og hver lærebok
5221 er tilgjengelig som PDF, e-bok, eller som websider. De som ønsker en fysisk
5222 kopi, kan kjøpe en til en overkommmelig pris. Gitt kostnaden for utdanning
5223 og studentbelåningen i Nord-Amerika, er lærebøker som er gratis eller meget
5224 rimelige svært attraktivt. OpenStax oppfordrer studenter til å snakke med
5225 sine professorer og bibliotekarer om disse lærebøker, og argumentere for at
5226 de blir brukt.
5227     </p><p>
5228       Lærere inviteres til å prøve ut ett enkelt kapittel fra en av lærebøkene med
5229 studentene. Hvis det går bra, blir de oppfordret til å ta i bruk hele
5230 boken. De kan bare lime inn en URL-adresse i deres kurspensum, for fri og
5231 ubegrenset tilgang. Med kopi av CC BY-lisensen, står lærerne fritt til å
5232 sløyfe kapitler, lage endringer, og tilpasse hvilken som helst bok til deres
5233 behov.
5234     </p><p>
5235       Enhver lærer kan legge inn korrigeringer, foreslå eksempler på vanskelige
5236 begreper, eller bli frivillig som redaktør eller forfatter. Mange lærere vil
5237 også ønske supplerende materiale som kan følge med en lærebok. OpenStax gir
5238 også lysarkpresentasjoner, samlinger av tester, nøkler til svar, og så
5239 videre.
5240     </p><p>
5241       Institusjoner kan fremheves ved å tilby studentene en rimeligere utdanning
5242 gjennom bruk av OpenStax lærebøker: Det er til og med en
5243 lærebok-sparekalkulator som de kan bruke for å se hvor mye elevene ville
5244 spare. OpenStax holder en løpende liste over institusjoner som har tatt i
5245 bruk sine lærebøker.<a href="#ftn.idm1729" class="footnote" name="idm1729"><sup class="footnote">[141]</sup></a>
5246     </p><p>
5247       I motsetning til tradisjonelle utgiveres monolittiske tilnærming med å
5248 kontrollere immateriell eiendomsrett, distribusjon, og så mange andre
5249 aspekter, har OpenStax tatt i bruk en modell med åpen lisensiering, og
5250 stoler på et omfattende nettverk av samarbeidspartnere.
5251     </p><p>
5252       Up-front finansiering (forhåndsfinansiering) av en profesjonelt produsert
5253 nøkkelferdig fullfarge-lærebok er dyrt. For denne delen av modellen er
5254 OpenStax avhengig av filantropi. De har i utgangspunktet vært finansiert av
5255 stftelsene: Vilhelm og Flora Hewlett, av Laura og John Arnold, Bill og
5256 Melinda Gates, The 20 Million Minds, Maxfield, Calvin K. Kazanjian og
5257 Rice-universitetet. Utvikling av flere titler og dertil egnet teknologi vil
5258 trolig fortsatt komme til å kreve filantropisk investering.
5259     </p><p>
5260       Men pågående arbeid vil ikke lene seg på donasjoner, men i stedet på
5261 inntekter via et økosystem av over 40 partnere, der en partner tar
5262 kjerneinnhold fra OpenStax, og legger til funksjoner som den kan skape
5263 inntekter fra. For eksempel tar WebAssign, et online lekse- og
5264 vurderingverktøy, den fysiske boken og legger til algoritmegenererte
5265 fysikkproblemer med problemspesifikke tilbakemeldinger, detaljerte løsninger
5266 og opplæringstøtte. Mot et gebyr er WebAssigns ressurser tilgjengelige for
5267 studenter.
5268     </p><p>
5269       Et annet eksempel er Odigia, som har endret OpenStax-bøker til interaktive
5270 læringserfaringer, og laget flere verktøy for å måle og fremme
5271 studentengasjement. Odigia lisensierer sin læringsplattform til
5272 institusjoner. Partnere som Odigia og WebAssign gir en prosentandel av
5273 inntektene de tjener tilbake til OpenStax, som avgifter til å støtte Odigas
5274 formål. OpenStax har allerede publisert revisjoner av sine titler, slik som
5275 Introduction to Sociology 2e, der disse midlene er brukt.
5276     </p><p>
5277       Etter Davids syn tillater denne tilnærmingen at markedet kan operere med
5278 topp effektivitet. Openstaxs partnere trenger ikke å bekymre seg for å
5279 utvikle lærebokinnhold, for de frigjøres fra disse utviklingskostnadene ved
5280 å la dem fokusere på hva de gjør best.  Med OpenStax-lærebøker gratis
5281 tilgjengelig, kan de tilby sine tjenester til lavere kostnad – ikke gratis,
5282 men sparer fortsatt studentene for utgifter. OpenStax har ikke bare fordeler
5283 ved å motta avgifter til støtte for sitt formål, men også ved gratis
5284 publisitet og markedsføring. OpenStax har ingen salgsorganisasjon; partnerne
5285 er der ute med sitt materiale som et utstillingsvindu.
5286     </p><p>
5287       Openstax sine kostnader for verving av én student er veldig lav, en brøkdel
5288 av hva tradisjonelle aktører i markedet møter. I år er Tyton Partners
5289 faktisk i gang med å vurdere kostnadene for salg av OER-er som OpenStax med
5290 partnere. David ser frem til å dele disse funnene med fellesskapet.
5291     </p><p>
5292       Mens OpenStax-bøker er tilgjengelig gratis på nettet, vil mange studenter
5293 fortsatt ønske en trykt utgave. Gjennom et partnerskap med et selskap som
5294 håndterer trykking og utsending, tilbyr OpenStax en komplett løsning som
5295 skalerer. OpenStax selger titusenvis av bøker på papir. Én OpenStax-lærebok
5296 i sosiologi koster rundt tjueåtte dollar, en brøkdel av hva
5297 sosiologilærebøker vanligvis koster. OpenStax holder prisene lave, men har
5298 som mål å ha en liten fortjeneste på hver solgte bok, som også bidrar til å
5299 finansiere den løpende driften.
5300     </p><p>
5301       Campusbaserte bokhandlere er del av OpenStax-løsningen. OpenStax samarbeider
5302 med NACSCORP (National Association of College Stores Corporation) om å gi ut
5303 versjoner av sine lærebøker til butikkene. Mens totalkostnadene for læreboka
5304 er betydelig mindre enn en tradisjonell lærebok, kan bokhandlere fortsatt få
5305 en fortjeneste på salg. Noen ganger bruker studenter det de sparer på en
5306 rimeligere bok til å kjøpe andre ting i bokhandelen. Og OpenStax prøver å
5307 bryte den dyre måten det er å ha et overdrevent omfang av returer - ved å ha
5308 en ingen-retur politikk. Dette fungerer bra, siden de trykte titlene deres
5309 tydeligvis selger ut nesten hundre prosent.
5310     </p><p>
5311       David tenker på OpenStax-modellen som <span class="quote">«<span class="quote">OER 2.0</span>»</span>. Så hva er OER
5312 1.0? Ser en historisk på OER, er mange OER-initiativ lokalt finansiert av
5313 institusjoner eller departementer. Etter Davids syn resulterer dette i
5314 innhold som har høy lokal verdi, men vedtas sjelden nasjonalt. Det er dermed
5315 vanskelig å kunne vise at investeringen betaler seg i løpet av rimelig tid.
5316     </p><p>
5317       OER 2.0 handler om at OER skal blir brukt og vedtatt på nasjonalt nivå helt
5318 fra starten. Dette krever en større investering i forkant, men lønner seg
5319 gjennom bredere geografisk spredning. OER 2.0-prosessen for OpenStax
5320 omfatter to utviklingsmodeller. Først er hva David kaller anskaffelsen av
5321 modellen, der OpenStax kjøper rettigheter fra utgiver eller forfatter for en
5322 allerede publisert bok,  og foretar en bred revisjon av den. OpenStax
5323 fysikk-lærebok, for eksempel, ble lisensiert fra forfatter etter at
5324 utgiveren ga tilbake  rettighetene til forfatterne. Den andre modellen er å
5325 utvikle en bok fra bunnen av, et godt eksempel er deres biologibok.
5326     </p><p>
5327       Prosessen er lik for begge modeller. Først ser de på omfanget og sekvensen
5328 til eksisterende lærebøker. De stiller spørsmål som hva kunden trenger? Hvor
5329 har studenter utfordringer? Så identifiserer de potensielle forfattere, og
5330 har en grundig evaluering — bare én av ti forfattere slipper
5331 gjennom. OpenStax setter sammen et team av forfattere som kommer sammen for
5332 å utvikle en mal for et kapittel, og sammen skrive det første utkastet
5333 (eller reviderer det, i oppkjøpsmodellen). (OpenStax lager ikke bøker med
5334 bare en enkelt forfatter, ettersom David sier at en da risikerer at
5335 prosjektet går lenger enn planlagt.) Utkastet er fagfellevurdert med ikke
5336 mindre enn tre vurderinger av hvert kapittel. Et utkast nummer to blir
5337 laget, med kunstnere som lager illustrasjoner og bilder sammen med
5338 teksten. Boken blir deretter redigert for å sikre at den er grammatisk
5339 korrekt og med samme stemme. Til slutt går den i produksjon og gjennom en
5340 endelig korrekturlesing. Hele prosessen er svært tidkrevende.
5341     </p><p>
5342       Alle involverte i denne prosessen får betalt. OpenStax stoler ikke på
5343 frivillige. Forfattere, korrekturlesere, illustratører og redaktører får
5344 alle betalt et forskuddshonorar. OpenStax bruker ikke en royalty-modell. En
5345 bestselgende forfatter kan tjene mer penger med den tradisjonelle
5346 publiseringsmodellen, men det gjelder kanskje bare 5 prosent av alle
5347 forfattere. Fra Davids perspektiv, tjener 95 prosent av alle forfattere
5348 bedre med OER 2.0-modellen, da det ikke er noen  risiko for dem da pengene
5349 er forhåndsbetalt.
5350     </p><p>
5351       David tenker på Attribution-lisensen (CC BY) som
5352 <span class="quote">«<span class="quote">nyskapningslisensen</span>»</span>. Den er kjernen i formålet med OpenStax,
5353 å la folk bruke lærebøkene deres på nyskapende måter uten å måtte be om
5354 tillatelse. Det frigjør hele markedet, og har vært sentral for at OpenStax
5355 skulle kunne få partnere. Det gjøres mye tilpassing av materialet til
5356 OpenStax.  Ved å åpne for friksjonsfri remiksing gir CC BY lærere kontroll
5357 og akademisk frihet.
5358     </p><p>
5359       Å bruke CC er også et godt eksempel på strategier som tradisjonelle utgivere
5360 ikke kan bruke. Tradisjonelle utgivere må stole på opphavsretten for å
5361 hindre kopiering, og investere tungt i å følge opp digitale rettigheter for
5362 å sikre at bøkene deres ikke blir delt.  Ved hjelp av CC BY unngår OpenStax
5363 å måtte håndtere digitale rettigheter og medfølgende
5364 kostnader. OpenStax-bøker kan kopieres og deles igjen og igjen. CC BY endrer
5365 betingelsene og utnytter ineffektiviteten i det tradisjonelle markedet.
5366     </p><p>
5367       Pr. 16. september 2016 kan OpenStax vise endel imponerende resultater. Her
5368 fra OpenStax-faktablad (OpenStax at a Glance fact sheet)  i den seneste
5369 presseinformasjonen:
5370     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
5371           Bøker publisert: 23
5372         </p></li><li class="listitem"><p>
5373           Studenter som har brukt OpenStax: 1,6 millioner
5374         </p></li><li class="listitem"><p>
5375           Penger spart for studenter: 155 millioner dollar
5376         </p></li><li class="listitem"><p>
5377           Penger spart for studenter i studieåret 2016/17: 77 millioner dollar
5378         </p></li><li class="listitem"><p>
5379           Skoler som har brukt OpenStax: 2 668 (dette tallet viser alle institusjoner
5380 som bruker minst én OpenStax lærebok. Av 2 668 skoler er 517 toårige
5381 høgskoler, 835 fireårige høgskoler og universiteter, og 344 høyskoler og
5382 universiteter utenfor USA)
5383         </p></li></ul></div><p>
5384       Mens OpenStax hittil har vært fokusert på USA, skjer den utenlandske
5385 innføringen spesielt på feltene innen vitenskap, teknologi, ingeniørfag og
5386 matematikk (STEM (Science, technology, engineering, and
5387 mathematics)). Storskala spredning i USA sees på som en nødvendig
5388 forutsetning for internasjonal interesse.
5389     </p><p>
5390       OpenStax har primært fokusert på innledende høyskolekurs (college courses)
5391 hvor det er mange registrerte, men de begynner å tenke vertikalt – på et
5392 bredt tilbud for en bestemt gruppe, eller et bestemt behov. David synes det
5393 ville være veldig bra hvis OpenStax kunne gi tilgang til gratis lærebøker
5394 gjennom hele pensumet, for eksempel for en sykepleierutdanning.
5395     </p><p>
5396       Til slutt, for OpenStax-suksess handler ikke bare om spredning av lærebøker
5397 og besparelser for studentene. Det er et menneskelig aspekt ved arbeidet,
5398 som det er vanskelig å kvantifisere, men er utrolig viktig. De får
5399 e-postmeldinger fra studenter om hvordan OpenStax reddet dem fra vanskelige
5400 valg som å kjøpe mat eller en lærebok. OpenStax ønsker også å vurdere
5401 effekten bøkene deres har på læringseffektiviteten, utholdenheten og
5402 fullførelsen. Ved å bygge på en åpen forretningsmodell basert på Creative
5403 Commons, gjør OpenStax det mulig for alle studenter som ønsker å skaffe seg
5404 en utdanning å kunne få den.
5405     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1722" class="footnote"><p><a href="#idm1722" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a><a class="ulink" href="http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg" target="_top">http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg</a></p></div><div id="ftn.idm1729" class="footnote"><p><a href="#idm1729" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a><a class="ulink" href="http://openstax.org/adopters" target="_top">http://openstax.org/adopters</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="amanda-palmer"></a>Kapittel 19. Amanda Palmer</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
5406         Amanda Palmer er en musiker, kunstner og skribent.  Basert i USA.
5407       </p><p>
5408           <a class="ulink" href="http://amandapalmer.net" target="_top">http://amandapalmer.net</a>
5409         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Folkefinansiering
5410 (abonnementsbasert), betaling for fysiske kopier, varesalg
5411       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 15. desember 2015
5412       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
5413     \textit{
5414         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
5415       }
5416     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
5417       Siden starten på sin karrière, har Amanda Palmer vært på det hun kaller en
5418 <span class="quote">«<span class="quote">planløs reise</span>»</span>, kontinuerlig eksperimenterende med å finne nye
5419 måter å opprettholde sitt skapende arbeid på.<a href="#ftn.idm1776" class="footnote" name="idm1776"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
5420     </p><p>
5421       I sin bestselgerbok, <span class="quote">«<span class="quote">The Art of Asking</span>»</span>, formulerer Amanda
5422 nøyaktig hva hun har vært, og hva hun fortsetter å strebe etter  –
5423 <span class="quote">«<span class="quote">det ideelle punktet ... der kunstneren fritt kan dele, og direkte
5424 føle etterklangen av sine kunstneriske gaver til samfunnet, og leve av
5425 det</span>»</span>.
5426     </p><p>
5427       Mens hun for egen del synes å ha funnet en bra balanse, er Amanda den første
5428 til å erkjenne at det ikke er noen mirakelkur. Hun mener den digitale
5429 tidsalderen både er spennende og frustrerende for skapere. <span class="quote">«<span class="quote">På den ene
5430 side har vi denne nydelige muligheten til å dele</span>»</span>, sa
5431 Amanda. <span class="quote">«<span class="quote">På den andre siden har man en haug forvirrede kunstnere som
5432 lurer på hvordan man får tak i penger til å kjøpe mat, slik at mer kunst kan
5433 skapes.</span>»</span>
5434     </p><p>
5435       Amanda begynte sin kunstneriske karrière som gateartist. Hun kunne kle seg i
5436 en antikk brudekjole, male ansiktet hvitt, stå på en stabel melkekasser, og
5437 levere ut blomster til fremmede som en del av en taus, dramatisk
5438 opptreden. Hun samlet inn penger i en lue. De fleste gikk forbi henne uten å
5439 stoppe, men noen få viktige stoppet for å se og legge noen penger i lua for
5440 å vise sin takknemlighet. I stedet for å dvele ved de fleste menneskene som
5441 ignorerte henne, følte hun takknemlighet for dem som stoppet. <span class="quote">«<span class="quote">Alt jeg
5442 trengte var … noen mennesker</span>»</span>, skrev hun i sin bok. <span class="quote">«<span class="quote">Nok
5443 folk. Nok til å gjøre det verdt å komme tilbake neste dag, nok folk til å
5444 hjelpe meg å betale husleia og sette mat på bordet. Nok til at jeg kunne
5445 fortsette å lage kunst.</span>»</span>
5446     </p><p>
5447       Amanda har kommet langt siden dagene som gateartist, men karrieren hennes
5448 domineres fortsatt av den samme følelsen, å finne måter å nå <span class="quote">«<span class="quote">sitt
5449 publikum i mengden</span>»</span>, og føle takknemlighet når hun gjør det. Med
5450 bandet sitt, Dresden Dolls, prøvde Amanda å gå den tradisjonelle veien med å
5451 signere med et plateselskap. Det virket ikke, av en rekke årsaker, men én av
5452 dem var at selskapet absolutt ikke hadde noen interesse for Amandas syn på
5453 suksess. De ønsket slagere, men å lage musikk for massene var aldri det
5454 Amanda og Dresden Dolls hadde som mål.
5455     </p><p>
5456       Etter at hun forlot plateselskapet i 2008, begynte hun å eksperimentere med
5457 ulike måter å leve på. Hun ga ut musikk direkte til publikum uten
5458 involvering av mellommann, la ut digitale filer på <span class="quote">«<span class="quote">betal hva du
5459 vil</span>»</span>-basis, og solgte CD-er og vinyl. Hun gjorde også penger på
5460 sanntids-opptredener og varesalg. Til slutt, i 2012 besluttet hun å prøve
5461 seg på en slags folkefinansiering som vi alle vet så godt hva er i
5462 dag. Hennes Kickstarter-prosjekt startet med et mål om 100 000 dollar, og
5463 hun fikk inn 1,2 millioner dollar. Det er fortsatt et av de mest vellykkede
5464 Kickstarter-prosjektene gjennom tidene.
5465     </p><p>
5466       I dag har Amanda gått bort fra folkefinansiering for spesifikke prosjekter,
5467 og får i stedet vedvarende økonomisk støtte fra sin tilhengerskare på
5468 Patreon, et nettsted for folkefinansiering som lar kunstnere få regelmessige
5469 donasjoner fra fans. Mer enn åtte tusen mennesker har meldt seg for å støtte
5470 henne, slik at hun kan lage musikk, kunst, og andre kreative
5471 <span class="quote">«<span class="quote">ting</span>»</span> hun blir inspirert til å gjøre.  De repeterende
5472 innsamlingskampanjene gjøres <span class="quote">«<span class="quote">per ting</span>»</span>. Alt innhold hun lager
5473 gjøres fritt tilgjengelig med en Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisens
5474 (CC BY-NC-SA).
5475     </p><p>
5476       Å gi musikken og kunsten Creative Commons-lisenser begrenser utvilsomt
5477 hennes valgmuligheter for hvordan hun skaffer seg et levebrød. Men å dele
5478 verkene sine har vært en del av hennes modell siden starten av karrieren,
5479 selv før hun oppdaget Creative Commons. Amanda sier at Dresden Dolls brukte
5480 å få ti e-poster pr. uke fra fans som spurte om de kunne bruke hennes musikk
5481 i forskjellige prosjekter. De sa ja til alle forespørsler, så lenge det ikke
5482 var for et helt inntektsgivende formål. Samtidig brukte de en kortfattet
5483 avtale skrevet av Amanda selv. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg fikk alle til å signere den
5484 kontrakten så jeg ikke gjorde bandet sårbart for at noen senere brukte vår
5485 musikk i en annonse for Camel-sigaretter</span>»</span>, sa Amanda. Straks hun
5486 oppdaget Creative Commons, var det en lett beslutning å ta i bruk lisensene
5487 fordi det ga dem en mer formell og standardisert måte å gjøre hva de hadde
5488 gjort hele tiden. De ikke-kommersielle lisensene var et naturlig valg.
5489     </p><p>
5490       Amanda omfavner måten tilhengerne hennes deler og bygger videre på musikken
5491 hennes. I <span class="quote">«<span class="quote">The Art of Asking</span>»</span> skrev hun at noen av tilhengerne
5492 har laget uoffisielle videoer med hennes musikk. De overgår faktisk de
5493 offisielle videoene i antall visninger på YouTube. I stedet for å se på
5494 dette som en slags konkurranse, synes Amanda det er flott. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg
5495 startet med dette fordi jeg ønsket å dele musikkgleden</span>»</span>, sier hun.
5496     </p><p>
5497       Dette er symbolsk for at nesten alt hun gjør i sin karrière, er motivert av
5498 et ønske om å knytte seg til fansen. I starten av karrieren startet bandet
5499 med konserter på hjemmefester. Ettersom samlingene vokste, ble linjen mellom
5500 fans og venner helt uskarpe. <span class="quote">«<span class="quote">Ikke bare visste våre tidligste fans
5501 hvor jeg bodde, og hvor vi øvde, men de fleste av dem hadde også vært inne
5502 på kjøkkenet mitt</span>»</span>, skrev Amanda i <span class="quote">«<span class="quote">The Art of Asking</span>»</span>.
5503     </p><p>
5504       Selv om fan-basen nå er stor og global, fortsetter hun å søke denne typen
5505 menneskelig kobling med fansen. Hun søker personlig kontakt med fansen hver
5506 gang hun får en sjanse. Hennes vellykkede folkefinansiering på Kickstarter
5507 omfattet femti konserter på fester hjemme hos tilhengere. Hun tilbringer
5508 flere timer med signering etter konserter. Det hjelper at Amanda har en
5509 dynamisk og engasjerende personlighet som umiddelbart trekker folk til seg,
5510 men en stor del av hennes evne til å få kontakt med folk er viljen hennes
5511 til å lytte. <span class="quote">«<span class="quote">Å lytte raskt og vise omsorg umiddelbart er en egen
5512 ferdighet</span>»</span>, skrev Amanda.
5513     </p><p>
5514       En del av tilknytningen fansen føler til Amanda er hvor mye de vet om hennes
5515 liv. Snarere enn å prøve å skape en offentlig person eller et bilde, lever
5516 hun i hovedsak livet som en åpen bok. Hun har skrevet åpent om utrolig
5517 personlige hendelser i livet sitt, og hun er ikke redd for å være sårbar. Å
5518 ha den slags tillit til fansen – tilliten som kreves for å være virkelig
5519 ærlig  – avler tillit fra fansen i retur. Når hun møter fans for første gang
5520 etter en forestilling, kan de helt riktig føle at de kjenner henne.
5521     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Med sosiale medier er vi så opptatt av bildets utseende, at vi
5522 glemmer å være mennesker i å vise våre feil og sårbarhet, noe som faktisk
5523 skaper en dypere forbindelse til forskjell fra det å bare se fantastisk
5524 ut</span>»</span>, sa Amanda. <span class="quote">«<span class="quote">Alt i kulturen vår forteller oss noe
5525 annet. Min erfaring har vist meg at risikoen ved å vise ens sårbarhet,
5526 nesten alltid er verdt det.</span>»</span>
5527     </p><p>
5528       Ikke bare avslører hun intime detaljer om sitt liv til dem, hun sover på
5529 deres sofaer, lytter til deres historier, gråter med dem. Kort sagt, hun
5530 behandler fansen som venner på nesten alle mulige måter, selv når de er
5531 fullstendig fremmede. Denne mentaliteten, at fans er venner – er helt
5532 sammenvevd med Amandas suksess som kunstner. Det er også vevd sammen med
5533 hennes bruk av Creative Commons-lisenser. Fordi det er det du gjør med
5534 vennene dine – du deler.
5535     </p><p>
5536       Etter år med investert tid og energi i å bygge tillit til fansen, har hun et
5537 sterkt nok forhold til dem til å be om støtte gjennom
5538 Betal-hva-du-vil-donasjoner, Kickstarter, Patreon, eller selv å be dem å ta
5539 i et tak på en konsert. Som Amanda forklarer det, folkefinansiering (noe som
5540 virkelig er hva alle disse forskjellige tingene er) er å be om støtte fra
5541 folk som kjenner og stoler på deg. Personer som føler at de personlig har
5542 investert i din suksess.
5543     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Når du åpent, virkelig stoler mennesker, tar de ikke bare vare på
5544 deg, de blir dine allierte, din familie</span>»</span>, skrev hun. Det er virkelig
5545 en følelse av samhold hos kjernen av hennes fans. Fra starten av oppfordret
5546 Amanda og bandet hennes folk til å kle seg opp til sine forestillinger. De
5547 dyrket en bevisst følelse av tilhørighet til <span class="quote">«<span class="quote">denne rare lille
5548 familien</span>»</span>.
5549     </p><p>
5550       Slik intimitet med fans er ikke mulig, eller egentlig ønskelig for alle
5551 artister. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tar det ikke for gitt at jeg tilfeldigvis er den typen
5552 person som elsker å danse omkring med fremmede</span>»</span>, sa
5553 Amanda. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg erkjenner at det ikke nødvendigvis er alles forestilling
5554 om å ha det trivelig. Alle gjør det forskjellig. Å gjenta hva jeg har gjort,
5555 fungerer ikke for andre hvis det ikke er en glede for dem. Det gjelder å
5556 finne en måte å kanalisere energien sin på som gleder deg selv.</span>»</span>
5557     </p><p>
5558       Men mens Amanda frydefullt samhandler med fansen, og involverer dem i sitt
5559 arbeid så mye som mulig, beholder hun én jobb primært for seg selv – å
5560 skrive musikken. Hun elsker kreativiteten som fansen bruker, og tilpasser
5561 sitt arbeid, men med vilje involverer hun dem ikke i den første fasen av
5562 sitt kunstneriske arbeid. Og selvfølgelig, sangene og musikken er det som i
5563 utgangspunktet trekker folk til Amanda Palmer. Det er bare når hun har
5564 koblet til mennesker gjennom musikken sin at hun så kan begynne å bygge bånd
5565 på et mer personlig nivå, både personlig og på nettet. I sin bok beskriver
5566 Amanda at det er som å kaste et nett. Det starter med kunst, og deretter
5567 styrkes båndet med menneskelige relasjoner.
5568     </p><p>
5569       For Amanda er hele poenget med å være kunstner å etablere og opprettholde
5570 denne kontakten. <span class="quote">«<span class="quote">Det høres så banalt ut</span>»</span>, sa hun, <span class="quote">«<span class="quote">men
5571 min erfaring, med førti år på denne planeten, har vist meg en åpenbar
5572 sannhet.  Forbindelser med mennesker føles så mye bedre og mer
5573 tilfredsstillende enn å nærme seg kunst med et kapitalistisk blikk. Det er
5574 ikke noe mer tilfredsstillende mål enn at noen forteller deg at hva du gjør,
5575 virkelig er av verdi for dem.</span>»</span>
5576     </p><p>
5577       Som hun forklarer det; når en fan gir henne en ti-dollarseddel, er det
5578 vanligvis hva de med det sier at pengene symboliserer at musikken ga dem noe
5579 av dypere verdi. For Amanda er kunst ikke bare et produkt, det er en
5580 relasjon. Sett slik, er det Amanda gjør i dag ikke så forskjellig fra hva
5581 hun gjorde som ung gateartist. Hun deler sin musikk og andre kunstneriske
5582 gaver.  Hun deler seg selv. Og istedenfor å presse folk til å hjelpe henne,
5583 lar hun dem gjøre det.
5584     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1776" class="footnote"><p><a href="#idm1776" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.forbes.com/sites/zackomalleygreenburg/2015/04/16/amanda-palmer-uncut-the-kickstarter-queen-on-spotify-patreon-and-taylor-swift/#44e20ce46d67" target="_top">http://www.forbes.com/sites/zackomalleygreenburg/2015/04/16/amanda-palmer-uncut-the-kickstarter-queen-on-spotify-patreon-and-taylor-swift/#44e20ce46d67</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="plos-public-library-of-science"></a>Kapittel 20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
5585         PLOS (Public Library of Science) er en ideell organisasjon som utgir et
5586 bibliotek av akademiske tidsskrifter og annen vitenskapelig litteratur.
5587 Grunnlagt i år 2000 i USA.
5588       </p><p>
5589           <a class="ulink" href="http://plos.org" target="_top">http://plos.org</a>
5590         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Innholdsleverandører
5591 betaler en artikkelprosessavgift for å bli publisert i tidsskiftet
5592       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 7. mars 2016
5593       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Louise Page, utgiver
5594       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
5595     \textit{
5596         Profilen skrevet av Paul Stacey
5597       }
5598     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
5599       The Public Library of Science (PLOS) (Det offentlige biblioteket for
5600 vitenskap) startet i 2000 da tre ledende forskere – Harold E. Varmus,
5601 Patrick O. Brown og Michael Eisen – startet en underskriftskampanje på
5602 nettet. De ba forskere om å stoppe å sende artikler til journaler som ikke
5603 gjorde den fulle teksten av artiklene fritt tilgjengelig umiddelbart, eller
5604 innen seks måneder. Selv om titusenvis signerte oppropet, fulgte de fleste
5605 ikke opp. I august 2001 kunngjorde Patrick og Michael at de ville starte sin
5606 egen ideelle publiseringsoperasjon for å gjøre akkurat hva oppropet
5607 lovet. Med oppstartsstøtte fra Gordon og Betty Moore Foundation, ble PLOS
5608 lansert for å gi ut nye tidsskrifter med åpen tilgang for biomedisin, med
5609 forskningsartikler utgitt med Attribution (CC BY)-lisenser.
5610     </p><p>
5611       Tradisjonelt starter vitenskapelig publisering med at en forfatter sender et
5612 manuskript til en utgiver. Etter interne tekniske og etiske betraktninger
5613 blir artikkelen deretter gjennomgått for å avgjøre om kvaliteten på arbeidet
5614 er akseptabel for publisering.  Så snart den er akseptert, tar utgiveren
5615 artikkelen gjennom prosessen med redigering, sats og eventuell publisering i
5616 en trykket eller elektronisk publikasjon. Tradisjonelle journalutgivere får
5617 dekket kostnader, og har fortjeneste på en abonnementsavgift til
5618 biblioteker, eller en tilgangsavgift fra brukere som ønsker å lese journalen
5619 eller artikkelen.
5620     </p><p>
5621       For Louise Page, den gjeldende utgiveren av PLOS, gir denne tradisjonelle
5622 modellen forskjellsbehandling. Tilgang er begrenset til dem som kan
5623 betale. Mest forskning er finansiert via offentlige organer, det vil si med
5624 offentlige midler. Det er urettferdig at publikum, som finansierte
5625 forskningen, blir pålagt å betale en gang til for tilgang til
5626 resultatene. Ikke alle vil ha råd til å betale de stadig økende
5627 abonnementsavgiftene utgiverne krever, spesielt når bibliotekenes budsjetter
5628 reduseres. Begrenset tilgang til resultatene av vitenskapelig forskning
5629 bremser formidling av denne forskningen, og utvikling av fagfeltet. Det var
5630 på tide med en ny modell.
5631     </p><p>
5632       Denne nye modellen ble kjent som åpen tilgang. Den er gratis og med åpen
5633 tilgang på Internett. Åpne forskningsartikler ligger ikke bak en
5634 betalingsvegg, og krever ikke pålogging. En viktig fordel med åpen tilgang
5635 er at den tillater folk å fritt bruke, kopiere og distribuere artikler, da
5636 de er primært publisert under en Attribution (CC BY)-lisens (som bare krever
5637 at brukeren angir passende henvisning). Og enda viktigere,
5638 beslutningstakere, klinikere, gründere, lærere og studenter verden rundt har
5639 fri og betimelig tilgang til den nyeste forskningen umiddelbart ved
5640 publisering.
5641     </p><p>
5642       Imidlertid krever åpen tilgang at forretningsmodellen for
5643 forskningspublisering må gjennomgås på nytt. Heller enn å kreve en
5644 abonnementsavgift for journalen, besluttet PLOS å snu modellen på hodet og
5645 kreve et publiseringsgebyr, kjent som en artikkelbehandlingskostnad.  Denne
5646 forskuddsavgiften, vanligvis betalt av den som finansierer forskningen,
5647 eller forfatterens institusjon, dekker utgifter som redaksjonell
5648 gjennomgang, organisering av fagfellevurdering, journalproduksjon, plass på
5649 nettet og fremleggelse. Avgifter er pr. artikkel, og faktureres ved aksept
5650 for publisering. Det er ingen ekstrakostnader basert på antall ord,
5651 tegninger, tall eller andre elementer.
5652     </p><p>
5653       Å beregne artikkelbehandlingsavgiften krever å ta med alle kostnader
5654 forbundet med å publisere tidsskriftet, og fastsette en kostnad pr. artikkel
5655 som samlet dekker kostnadene. For PLOSs tidsskrifter i biologi, medisin,
5656 genetikk, beregningsbiologi, forsømte tropiske sykdommer og patogener,
5657 varierer betalingen for artikkelbehandlingen fra 2250 dollar til 2900
5658 dollar. Betalingen for artikkelpublikasjoner i PLOS ONE, et tidsskrift
5659 startet i 2006, er like under 1500 dollar.
5660     </p><p>
5661       PLOS mener at mangel på midler ikke bør være en barriere for
5662 publisering. Siden begynnelsen, har PLOS gitt betalingsstøtte til
5663 enkeltpersoner og institusjoner for å hjelpe forfattere som ikke har råd til
5664 kostnadene for artikkelbehandling.
5665     </p><p>
5666       Louise identifiserer markedsføring som et område med stor forskjell mellom
5667 PLOS og tradisjonelle tidsskriftsutgivere. Tradisjonelle tidsskrifter må
5668 investere tungt i ansatte, bygninger og infrastruktur for å markedsføre sine
5669 tidsskrifter og overbevise kunder om å abonnere.  Å begrense tilgang til
5670 abonnenter betyr at verktøy for å administrere tilgangskontroll blir
5671 nødvendig. De bruker millioner av dollar på systemer for tilgangskontroll,
5672 ansatte som administrerer dem, og selgere.  Med PLOS sin
5673 åpen-tilgang-publisering er det ikke behov for disse massive utgiftene;
5674 artiklene er fri, åpne og tilgjengelig for alle ved publisering. I tillegg
5675 pleier tradisjonelle utgivere å bruke mer på markedsføring til biblioteker,
5676 som til slutt betaler for abonnementet. PLOS gir bedre service for
5677 forfattere ved å fremme deres forskning direkte til forskningsfellesskapet
5678 og gi forfatterne eksponering. Og dette oppfordrer andre forfattere til å
5679 sende sitt arbeid for publisering.
5680     </p><p>
5681       For Louise ville PLOS ikke eksistert uten Attribution-lisens (CC BY). Denne
5682 gjør det veldig klart hvilke rettigheter som er knyttet til innholdet, og
5683 gir en sikker måte for forskere å gjøre sitt arbeid tilgjengelig, og
5684 samtidig sikre at de får anerkjennelse (riktige henvisninger). For PLOS er
5685 alt dette knyttet opp mot hvordan de mener forskningsinnhold skal bli
5686 publisert og spredd.
5687     </p><p>
5688       PLOS har også en bred åpen-datapolitikk. For å få sine forskningsartikler
5689 publisert må PLOS sine bidragsytere også gjøre data tilgjengelige i en
5690 offentlig kildebrønn, og gi en erklæring om datatilgjengelighet.
5691     </p><p>
5692       Kostnadene til forretningsvirksomhet som følger med den åpne
5693 tilgangsmodellen følger fortsatt i stor grad den eksisterende
5694 publiseringsmodellen. PLOS tidsskrifter er bare på nettet, men det
5695 redaksjonelle, fagfellevurdering, produksjon, layout, og publiseringsstadier
5696 er de samme som for en tradisjonell utgiver. De redaksjonelle gruppene må
5697 være av klasse. PLOS må fungere like godt, eller helst bedre enn andre
5698 fremtredende tidsskrifter, slik at forskerne har et valg om hvor de vil
5699 publisere.
5700     </p><p>
5701       Forskere er påvirket av rangeringer av tidsskrifter, som gjenspeiler
5702 plasseringen til en journal på sitt fagfelt, den relative vanskeligheten med
5703 å bli publisert i dette tidsskriftet, og prestisjen knyttet til det. PLOS
5704 journaler rangerer høyt, selv om de er relativt nye.
5705     </p><p>
5706       Hvordan forskere blir kjent, og det avtrykk de gir, baseres delvis på hvor
5707 mange ganger andre forskere siterer deres artikler. Louise sier at når
5708 forskere vil oppdage og lese andres arbeid innen eget felt, går de til en
5709 oppsummerer (aggregator) eller en søkemotor, og vanligvis ikke til en
5710 bestemt journal. CC BY-lisensiering av PLOSs forskningsartikler sikrer en
5711 enkel tilgang for lesere, og genererer flere tilslag (funn) og sitater for
5712 forfattere.
5713     </p><p>
5714       Louise mener at åpen tilgang har vært en stor suksess, til noe som har vokst
5715 fra en bevegelse ledet av en liten kadre (kjerne) av forskere til noe som nå
5716 er utbredt, og brukes i en eller annen form av enhver
5717 tidsskriftsutgiver. PLOS har hatt en stor virkning. Fra 2012 til 2014
5718 publiserte de flere artikler enn BioMed Central, den opprinnelige
5719 åpen-tilgangsutgiveren, eller noen andre.
5720     </p><p>
5721       PLOS forstyrret ytterligere den tradisjonelle modellen for
5722 tidsskriftspublisering med det banebrytende konseptet med et
5723 megatidsskift. Megatidsskriftet PLOS ONE, lansert i 2006, er et akademisk
5724 tidsskrift med fagfellevurdering og åpen tilgang, som er mye større enn et
5725 tradisjonelt tidsskrift, og publiserer tusenvis av artikler pr. år, og nyter
5726 godt av stordriftsfordeler. PLOS ONE har et bredt omfang, dekker
5727 naturvitenskap og medisin så vel som samfunnsvitenskap og
5728 humaniora. Gjennomgangen og den redaksjonelle prosessen er mindre
5729 subjektiv. Artiklene er akseptert for publisering basert på om de er teknisk
5730 gode snarere enn oppfattet viktighet eller relevans. Dette er svært viktig i
5731 dagens debatt om integritet og reproduserbarhet i forskningen fordi negative
5732 eller ikke-resultater nå også kan publiseres, noe som generelt avvises av
5733 tradisjonelle tidsskrifter. PLOS ONE er som alle PLOS-tidsskriftene bare på
5734 nettet, og ikke som trykksaker. PLOS overfører besparelsene
5735 stordriftsfordelene gir  til forskere og publikum ved å senke kostnadene til
5736 artikkelbehandlingen, som er lavere enn for andre tidsskrifter. PLOS ONE er
5737 det største tidsskriftet i verden, og har virkelig lagt listen for
5738 storskala-publisering av akademiske artikler. Andre utgivere ser verdien av
5739 PLOS ONE-modellen, og tilbyr nå egne tverrfaglige fora for å publisere all
5740 solid vitenskap.
5741     </p><p>
5742       Louise skisserte noen andre aspekter av forretningsmodellen for
5743 forskningstidsskrifter som PLOS eksperimenterer med, der hun beskriver hver
5744 som en slags skyvekontroll som kan justeres for å endre gjeldende praksis.
5745     </p><p>
5746       En skyvekontroll gir tidspunktet for publisering. Tidspunktet for
5747 publisering kan forkortes etter hvert som tidsskriftene blir flinkere til å
5748 gi raskere beslutninger til forfattere. Men det er alltid en avveining mot
5749 omfanget, jo større volum av artikler, jo mer tid vil godkjenningsprosessen
5750 uunngåelig ta.
5751     </p><p>
5752       Fagfellevurdering er en annen del av prosessen som kan endres. Det er mulig
5753 å redefinere hva fagfellevurdering egentlig er, når den skal skje, og hva
5754 som utgjør den endelige artikkelen for publisering. Louise snakket om
5755 potensialet for å skifte til en åpen vurderingsprosess, som legger vekt på
5756 åpenhet i stedet for dobbeltblinde vurderinger. Louise mener vi beveger oss
5757 inn i en retning der det egentlig er fordelaktig for en forfatter å kjenne
5758 til hvem som gjennomgår artikkelen deres, og for den som gjennomgår å vite
5759 at deres vurdering vil være offentlig. En åpen vurderingsprosess kan også
5760 sikre at alle får anerkjennelse; akkurat nå er anerkjennelsen begrenset til
5761 utgiver og forfatter.
5762     </p><p>
5763       Louise sier at forskning med negative resultater er nesten like viktige som
5764 positive resultater. Hvis tidsskrifter publiserte mer forskning med negative
5765 resultater, ville vi lære hva som ikke fungerte. Det kan også redusere hvor
5766 mye av forskningshjulet som blir gjenoppfunnet rundt om i verden.
5767     </p><p>
5768       En annen justerbar praksis er å dele artikler i en tidlig
5769 utkastfase. Publisering av forskning i et tidsskrift kan ta lang tid fordi
5770 artikler må gjennomgå en omfattende fagfellevurdering. Behovet for å raskt
5771 sirkulere aktuelle resultater i et vitenskapelig samfunn har ført til en
5772 praksis med å distribuere forhåndsutkast av dokumenter som ennå ikke har
5773 gjennomgått fagfellevurdering. Dokumentutkast utvider prosessen med
5774 fagfellevurdering, slik at forfatterne mottar en tidlig tilbakemelding fra
5775 en bred gruppe av kolleger som kan hjelpe med å revidere og forberede
5776 artikkelen før den leveres inn.  Å sette til side fordelene med
5777 dokumentutkast er forfatterbekymringer for ikke å komme først med å legge
5778 frem resultater fra sin egen forskning. Andre forskere kan se funn som
5779 forfatteren av dokumentutkastet ennå ikke har tenkt på. Imidlertid vil
5780 dokumentutkast hjelpe forskere med å få ut sine funn tidlig og etablere
5781 forrang. En stor utfordring er at forskerne ikke har mye tid til å
5782 kommentere dokumentutkast.
5783     </p><p>
5784       Hva som utgjør et tidsskrift kan også endres. Idéen om en vitenskapelig
5785 artikkel som skrevet ut, innbundet, og i en bibliotekstabel, er utdatert. Å
5786 være digital og på nettet åpner opp for nye muligheter, for eksempel et
5787 levende dokument som utvikler seg over tid, inkludering av lyd og video og
5788 interaktivitet, som diskusjon og anbefalinger. Selv størrelsen på hva som
5789 blir publisert kan endres. Med disse forandringene vil den gjeldende
5790 formfaktoren for hva som utgjør en vitenskapelig artikkel også gjennomgå
5791 endringer.
5792     </p><p>
5793       Etter hvert som tidsskifter skaleres opp og nye tidsskifter kommer, skyves
5794 mer og mer informasjon ut til leserne, noe som gir opplevelsen av å føle at
5795 man drikker fra en brannslange. For å begrense dette aggregerer og
5796 tilrettelegger PLOS innhold fra PLOS sine tidsskifter og sitt nettverk av
5797 blogger.<a href="#ftn.idm1857" class="footnote" name="idm1857"><sup class="footnote">[143]</sup></a> De tilbyr også Article-Level
5798 Metrics, som hjelper brukere med å vurdere hvilken forskning som er mest
5799 relevant for selve feltet, basert på ulike indikatorer som bruk, sitater,
5800 sosiale bokmerker og formidlingsaktivitet, omtale i media og blogger,
5801 diskusjoner og rangeringer.<a href="#ftn.idm1860" class="footnote" name="idm1860"><sup class="footnote">[144]</sup></a> Louise
5802 mener at tidskriftsmodellen kan utvikle seg til å gi en mer brukervennlig og
5803 interaktiv brukeropplevelse, inkludert en måte for leserne å kommunisere med
5804 forfattere på.
5805     </p><p>
5806       Det store bildet for PLOS fremover er å kombinere og justere disse
5807 eksperimentelle praksiser på måter som fortsetter å forbedre tilgjengelighet
5808 og formidling av forskning, samtidig som integritet og pålitelighet
5809 sikres. Måtene dette henger sammen på er komplekst. Prosessen med å endre og
5810 justere er ikke lineær. PLOS ser seg selv som en svært fleksibel utgiver som
5811 er interessert i å utforske alle omordninger (permutasjoner) som
5812 forskningspublisering kan gi, sammen med forfattere og lesere som er åpne
5813 for eksperimentering.
5814     </p><p>
5815       For PLOS handler  suksess ikke om overskudd. Suksess er å bevise at
5816 forskning kan kommuniseres raskt og i økonomisk skala, til fordel for
5817 forskere og samfunn.  CC BY-lisensen gjør det mulig for PLOS å publisere på
5818 en måte som er ubundet, åpen og rask, samtidig som man sikrer at forfatterne
5819 får anerkjennelse for sitt arbeid. Mer enn to millioner forskere,
5820 akademikere og klinikere besøker PLOS hver måned, der mer enn 135 000
5821 kvalitetsartikler kan leses gratis.
5822     </p><p>
5823       Til slutt, for PLOS, forfatterne og leserne, er suksessen å gjøre forskning
5824 overskuelig, tilgjengelig og reproduserbar, til fremme av vitenskap.
5825     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1857" class="footnote"><p><a href="#idm1857" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a><a class="ulink" href="http://collections.plos.org" target="_top">http://collections.plos.org</a></p></div><div id="ftn.idm1860" class="footnote"><p><a href="#idm1860" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a><a class="ulink" href="http://plos.org/article-level-metrics" target="_top">http://plos.org/article-level-metrics</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="rijksmuseum"></a>Kapittel 21. Rijksmuseum</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
5826         Rijksmuseum er det nederlandske nasjonale museum for kunst og
5827 historie. Grunnlagt år 1800, i Nederland.
5828       </p><p>
5829           <a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl</a>
5830         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Donasjoner og statlig
5831 finansiering, betaling for personlig versjon (museumsadgang), og varesalg
5832       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 11. desember 2015
5833       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Lizzy Jongma, datasjef for
5834 innsamlingsinformasjonen
5835       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
5836     \textit{
5837         Profilen skrevet av Paul Stacey
5838       }
5839     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
5840       Rijksmuseum, Nederlands nasjonalmuseum for kunst og historie, har vært
5841 plassert i sin nåværende bygning siden 1885. Den monumentale bygningen fikk
5842 mer enn 125 års intensiv bruk før den trengte en grundig oppussing. I 2003
5843 var museet stengt for oppussing. Asbest ble funnet i taket, og selv om
5844 museet var planlagt å være stengt i bare tre til fire år, tok renoveringen
5845 ti år. Samtidig ble samlingen flyttet til en annen del av Amsterdam, som ga
5846 en fysisk avstand til kuratorene. Av nødvendighet begynte de å digitalt
5847 fotografere samlingen og lage metadata (informasjon om hvert objekt til å
5848 sette inn en database). Når renoveringen pågikk så lenge, ble museet i stor
5849 grad glemt av publikum. Fra disse omstendighetene dukket det opp en ny og
5850 mer åpen modell for museet.
5851     </p><p>
5852       Da Lizzy Jongma begynte i Rijksmuseum i 2011 som dataansvarlig, var
5853 personalet lei av situasjonen de var i. De innså også selv at med den nye og
5854 større plassen, ville det fortsatt ikke være mulig å vise mye av hele
5855 samlingen – med åtte tusen av over en million – representerte det 1
5856 prosent. Personalet begynte å utforske måter å uttrykke seg på, å ha noe å
5857 vise for alt arbeidet de hadde utført.  Rijksmuseum er hovedsakelig
5858 finansiert av nederlandske skattebetalere, så var det en måte for museet å
5859 gi fordelen tilbake til publikum mens det var lukket? De begynte å tenke på
5860 å dele Rijksmuseums samling med bruk av informasjonsteknologi. Og de satte
5861 opp en kortkatalog som database over hele samlingen på nettet.
5862     </p><p>
5863       Det var effektivt men litt kjedelig. Det var bare data. En hackersamling de
5864 ble invitert til, fikk dem til å begynne å snakke om hendelser som dette som
5865 om det hadde potensiale. De likte idéen om å invitere folk til å gjøre kule
5866 ting med sin samling. Hva med å gi tilgang til digitale representasjoner av
5867 de hundre viktigste gjenstandene i Rijksmuseums samlinger?  Det førte til
5868 slutt til at: Hvorfor ikke legge hele samlingen ut på nettet?
5869     </p><p>
5870       Deretter sier Lizzy, Europeana kom. Europeana er Europas digitale bibliotek,
5871 museum og arkiv for kulturarv.<a href="#ftn.idm1883" class="footnote" name="idm1883"><sup class="footnote">[145]</sup></a> Som en
5872 nettportal til museumsamlinger over hele Europa, hadde Europeana blitt en
5873 viktig nettplattform. I oktober 2010 utga Creative Commons CC0 og dets
5874 offentlige domenemerke som verktøy folk kan bruke som gratis, fri for kjente
5875 opphavsrettigheter. Europeana var den første store brukeren av CC0 til å gi
5876 metadata om sin innsamling, og det offentlige merket for millioner av
5877 digitale verk i samlingen sin. Lizzy sier Rijksmuseum i utgangspunktet fant
5878 denne endringen i praksis litt skummel, men samtidig stimulerte det til enda
5879 mer diskusjon om hvorvidt Rijksmuseum skal følge etter.
5880     </p><p>
5881       De innså at de ikke <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> samlingen, og ikke realistisk kunne
5882 overvåke og håndheve at de restriktive lisensvilkårene de for tiden benyttet
5883 ble fulgt. For eksempel var mange kopier og utgaver av Vermeers Het
5884 Melkmeisje (del av samlingen deres) allerede på nettet, mange av dem av
5885 svært dårlig kvalitet. De kunne bruke tid og penger på å slå ned på bruken,
5886 men det ville trolig være nytteløst, og ville ikke få folk til å la være å
5887 bruke bildene deres på nettet. De endte opp med å tenke at det var
5888 fullstendig bortkastet tid å jakte på mennesker som brukte
5889 Rijksmuseum-samlingen. Og uansett, hovedparten av de som ville bli frustrert
5890 over begrenset tilgang var skolebarn.
5891     </p><p>
5892       I 2011 begynte Rijksmuseum å lage digitale bilder av verk kjent for å være
5893 uten opphavsrettigheter tilgjengelig på nettet ved å bruke Creative Commons
5894 CC0 til å plassere verkene i den offentlige sfæren. Et bilde med middels
5895 oppløsning ble tilbudt gratis, mens en høyoppløselig versjon kostet 40
5896 euro. Folk begynte å betale, men Lizzy sier at å få inn pengene var ofte et
5897 mareritt, spesielt fra utenlandske kunder. De administrative kostnadene
5898 oppveide ofte inntektene, og inntekten etter at kostnader var trukket fra,
5899 var relativt lav. I tillegg, å måtte betale for et bilde av et arbeid i det
5900 offentlige domenet fra en samling eid av den nederlandske regjeringen (dvs,
5901 betalt av publikum),  var omstridt og frustrerende for noen. Lizzy sier de
5902 hadde mange heftige debatter om hva de skulle gjøre.
5903     </p><p>
5904       I 2013 endret Rijksmuseum sin forretningsmodell. De ga Creative Commons
5905 lisenser til sine bilder med høy kvalitet, og la dem ut på nettet
5906 gratis. Digitalisering koster fortsatt penger. Imidlertid bestemte de seg
5907 for å avgrense separate digitaliseringsprosjekter, og finne sponsorer villig
5908 til å finansiere hvert prosjekt. Dette viste seg for å være en vellykket
5909 strategi, genererte stor interesse fra sponsorer, og mindre administrativt
5910 arbeid for Rijksmuseum. De startet med å gjøre 150 000 høykvalitetsbilder
5911 fra samlingen sin tilgjengelig, med det mål å få hele samlingen på nettet.
5912     </p><p>
5913       Å gjøre disse høykvalitetsbildene fritt tilgjengelig, reduserte den sterkt
5914 voksende spredningen av bilder med dårlig kvalitet. For eksempel blir
5915 høykvalitetsbildet av Vermeers Melkmeisje lastet ned to til tre tusen ganger
5916 i måneden. På Internett blir bilder fra en kilde som Rijksmuseum sett på som
5917 mer pålitelige, og å benytte Creative Commons-CC0 betyr at de lett kan
5918 finnes på andre plattformer. For eksempel brukes nå Rijksmuseums bilder i
5919 tusenvis av Wikipedia-artikler, og får ti til elleve millioner sidevisninger
5920 pr. måned. Dette utvider Rijksmuseums rekkevidde langt utover det som nås
5921 fra deres egen hjemmeside. Deling av disse bildene på nettet skaper det
5922 Lizzy kaller <span class="quote">«<span class="quote">Mona Lisa-effekten</span>»</span>, hvor et kunstverk blir så
5923 kjent, at folk ønsker å se det i virkeligheten ved å besøke det aktuelle
5924 museet.
5925     </p><p>
5926       Hvert museum har en tendens til å bli drevet av antallet fysiske
5927 besøkende. Rijksmuseum er primært offentlig finansiert, og mottar omtrent 70
5928 prosent av sitt driftsbudsjett fra staten. Men som mange museer, må det
5929 skaffe resten av finansieringen på andre måter. Adgangspenger har lenge vært
5930 en måte å få inntekter på, blant annet for Rijksmuseum.
5931     </p><p>
5932       Når museer skaper en egen digital tilstedeværelse, og legger ut digitale
5933 avbildninger av sine samlinger på nettet, er det ofte en bekymring at det
5934 vil føre til en nedgang i antallet fysiske besøk. For Rijksmuseum har dette
5935 ikke vært tilfellet. Lizzy fortalte at Rijksmuseum pleide få om lag 1
5936 million besøkende i året før lukkingen, og har nå mer enn to millioner i
5937 året. Å gjøre samlingen tilgjengelig på nettet har generert publisitet, og
5938 fungerer som en form for markedsføring. Creative Commons-merket oppfordrer
5939 til gjenbruk også. Når bildet finnes i protestbrosjyrer, melkekartonger og
5940 barneleker, ser folk også hvor museumsbildet kommer fra, og dette øker
5941 museets synlighet.
5942     </p><p>
5943       I 2011 fikk Rijksmuseum 1 million euro fra det nederlandsk lotteriet til å
5944 opprette en ny tilstedeværelse på nettet som ville være forskjellig fra alle
5945 andre museers. I tillegg til omstruktureringen av deres viktigste nettsted
5946 til å være mobilvennlig og knyttet opp mot enheter som iPad, har Rijksmuseum
5947 også laget Rijksstudio, hvor brukere og kunstnere kan bruke og gjøre
5948 forskjellige ting med Rijksmuseums samling.<a href="#ftn.idm1895" class="footnote" name="idm1895"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
5949     </p><p>
5950       Rijksstudio gir brukere tilgang til over 200 000 digitale
5951 høykvalitetsgjengivelser av mesterverk fra samlingen. Brukere kan forstørre
5952 alle verkene, og selv klippe små deler av bilder de liker. Rijksstudio er
5953 litt som Pinterest.  Du kan <span class="quote">«<span class="quote">like</span>»</span> verker og sette sammen dine
5954 personlige favoritter, og du kan dele dem med venner, eller laste dem ned
5955 gratis. Alle bildene i Rijksstudio er uten opphavsrettsvern og
5956 bruksbetaling, og brukere oppfordres til å gjøre hva de vil med dem, for
5957 private eller til og med kommersielle formål.
5958     </p><p>
5959       Brukere har laget over 276 000 Rijksstudios, generert sine egne spesifikke
5960 virtuelle utstillinger om en rekke emner fra billedvev til stygge babyer og
5961 fugler. Settene med bilder er også laget for pedagogiske formål, medregnet
5962 for bruk ved skoleeksamen.
5963     </p><p>
5964       Noen moderne kunstnere som har verk i samlingen Rijksmuseum, har kontaktet
5965 dem for å spørre hvorfor deres verk ikke var tatt med hos
5966 Rijksstudio. Svaret var at moderne kunstneres arbeider fortsatt er vernet av
5967 åndsverksloven. Rijksmuseum oppfordrer moderne kunstnere til å bruke en
5968 Creative Commons-lisens for sine verker, vanligvis en CC BY-SA-lisens
5969 (Attribution-ShareAlike) eller en CC BY-NC (Attribution-NonCommercial) hvis
5970 de ønsker å utelukke kommersiell bruk. På den måten kan verkene deres gjøres
5971 tilgjengelig for publikum, men innenfor de begrensninger kunstnerne har
5972 oppgitt.
5973     </p><p>
5974       Rijksmuseum mener at kunst stimulerer gründeraktivitet. Linjen mellom det
5975 kreative og det kommersielle kan være uklar. Som Lizzy sier, selv Rembrandt
5976 var kommersiell, og fikk sitt levebrød fra salg av egne
5977 malerier. Rijksmuseum oppfordrer gründere til kommersiell bruk av bildene i
5978 Rijksstudio. De samarbeider også med DIY-markedet Etsy (DIY - Do It
5979 Yourself) for å inspirere folk til å selge sine kreasjoner. Et markant
5980 eksempel som du finner på Etsy er en kimono designet av Angie Johnson, som
5981 brukte et bilde av et forseggjort kabinett sammen med et oljemaleri av Jan
5982 Asselijn kalt Den truede svanen (The Threatened Swan).<a href="#ftn.idm1903" class="footnote" name="idm1903"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
5983     </p><p>
5984       I 2013 organiserte Rijksmuseum sin første høyprofilerte designkonkurranse,
5985 kjent som Rijksstudio-prisen.<a href="#ftn.idm1907" class="footnote" name="idm1907"><sup class="footnote">[148]</sup></a> Med
5986 oppfordringen Make Your Own Masterpiece, inviterte konkurransen publikum til
5987 å bruke Rijksstudios bilder til å lage nye kreative design. En jury av
5988 kjente designere og medarbeidere ved museet valgte ut ti finalister og tre
5989 vinnere. Den endelige belønningen var en premie på 10 000 euro. Den andre
5990 konkurransen i 2015 tiltrakk seg svimlende 892 førsteklasses bidrag. Noen
5991 prisvinnere endte opp med å få sitt  arbeid solgt gjennom
5992 Rijksmuseum-butikken, som 2014-bidraget med sminke basert på et bestemt
5993 fargevalg fra et kunstverk.<a href="#ftn.idm1912" class="footnote" name="idm1912"><sup class="footnote">[149]</sup></a> Rijksmuseum
5994 har vært begeistret for resultatene. Bidragene spenner fra det morsomme til
5995 det merkelige til det inspirerende. Den tredje internasjonale konkurransen
5996 om Rijksstudio-prisen startet i September 2016.
5997     </p><p>
5998       For den neste versjonen av Rijksstudio, vurderer Rijksmuseum et
5999 opplastingsverktøy der folk kan laste opp sine egne kunstverk, og utvidete
6000 sosiale elementer der brukere kan samarbeide mer med hverandre.
6001     </p><p>
6002       En mer åpen forretningsmodell genererte mye publisitet for Rijksmuseum. De
6003 var et av de første museene til å åpne sin samling (det vil si gi gratis
6004 tilgang) med bilder av høy kvalitet. Denne strategien, sammen med mange
6005 forbedringer på Rijksmuseums nettsted, økte dramatisk besøket fra
6006 trettifemtusen pr. måned til trehundretusen besøk.
6007     </p><p>
6008       Rijksmuseum har eksperimentert med andre måter å invitere publikum til å se
6009 og samhandle med samlingen. På dyrenes internasjonale dag gjennomførte de et
6010 vellykket fugletema-arrangement. Museet satte sammen en visning som omfattet
6011 to tusen arbeider som viste fugler, og inviterte fuglekikkere til å
6012 identifisere avbildede fugler. Lizzy bemerker at mens museumskuratorer vet
6013 mye om verkene i samlingene, kan de ikke vite om visse detaljer i maleriene,
6014 som fuglearter. Over åtte hundre forskjellige fugler ble identifisert,
6015 inkludert en bestemt traneart som var ukjent for det vitenskapelige
6016 samfunnet på det tidspunktet maleriet ble laget.
6017     </p><p>
6018       For Rijksmuseum var å vedta en åpen forretningsmodell skremmende. De kom opp
6019 med mange ting som kunne gå galt, og forestilte seg alle typer av
6020 forferdelige ting folk kan gjøre med museets verker. Men Lizzy sier at denne
6021 frykten viste seg ubegrunnet fordi <span class="quote">«<span class="quote">nittini prosent av alle mennesker
6022 har respekt for stor kunst</span>»</span>. Mange museer tror de kan tjene mye
6023 penger ved å selge ting knyttet til samlingen sin.  Men i Lizzys erfaring er
6024 museer vanligvis dårlige til å selge ting, og noen ganger blokkerer
6025 innsatsen for å generere en liten mengde penger for noe mye større - den
6026 virkelige verdien samlingen har. For Lizzy er å klamre seg til små inntekter
6027 nyttig for å tjene ører, men ikke for kroner. For Rijksmuseum har det vært
6028 en viktig lærdom å aldri miste av syne sin visjon for samlingen. Å tillate
6029 tilgang og bruk av samlingen har generert en stor markedsføringsverdi -
6030 langt mer enn den tidligere praksisen med å kreve betaling for tilgang og
6031 bruk. Lizzy oppsummerer sine erfaringer: <span class="quote">«<span class="quote">Gi bort og få noe i
6032 retur. Gavmildhet gjør at folk gjerne blir med og hjelper til.</span>»</span>
6033     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1883" class="footnote"><p><a href="#idm1883" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.europeana.eu/portal/en" target="_top">http://www.europeana.eu/portal/en</a></p></div><div id="ftn.idm1895" class="footnote"><p><a href="#idm1895" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio</a></p></div><div id="ftn.idm1903" class="footnote"><p><a href="#idm1903" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.etsy.com/ca/listing/175696771/fringe-kimono-silk-kimono-kimono-robe" target="_top">http://www.etsy.com/ca/listing/175696771/fringe-kimono-silk-kimono-kimono-robe</a></p></div><div id="ftn.idm1907" class="footnote"><p><a href="#idm1907" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award</a>; 2014-prisen:
6034 <a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2014" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2014</a>;
6035 2015-prisen: <a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2015" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2015</a></p></div><div id="ftn.idm1912" class="footnote"><p><a href="#idm1912" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/nl/rijksstudio/142328--nominees-rijksstudio-award/creaties/ba595afe-452d-46bd-9c8c-48dcbdd7f0a4" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/nl/rijksstudio/142328--nominees-rijksstudio-award/creaties/ba595afe-452d-46bd-9c8c-48dcbdd7f0a4</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="shareable"></a>Kapittel 22. Shareable</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6036         Shareable er en nettmagasin om deling. Etablert i 2009 i USA.
6037       </p><p>
6038           <a class="ulink" href="http://www.shareable.net" target="_top">http://www.shareable.net</a>
6039         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Stipendier,
6040 folkefinansiering (prosjektbasert), donasjoner, sponsing
6041       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 24. februar 2016
6042       </p><p><span class="strong"><strong> Intervjuet</strong></span>: Neal Gorenflo, medstifter og
6043 administrerende redaktør
6044       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6045     \textit{
6046         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
6047       }
6048     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6049       I 2013 var Shareable i en fastlåst situasjon. Denne nettbaserte
6050 ikke-kommersielle publikasjonen bidro til å starte en delingsbevegelse fire
6051 år tidligere, men over tid så de en del av bevegelsen forlate sine idealer.
6052 Når giganter som Uber og Airbnb vant terreng, begynte oppmerksomheten å
6053 dreie seg om <span class="quote">«<span class="quote">delingsøkonomien</span>»</span> vi nå kjenner — profitt-drevet,
6054 bygd på transaksjoner og full av risikovillig kapital. Ledere i store
6055 bedriftsetableringer innen feltet inviterte Shareable til å bli talsrør for
6056 dem. Magasinet sto overfor et valg: Å ri på bølgen, eller holde på
6057 prinsippet.
6058     </p><p>
6059       Som organisasjon besluttet Shareable å sette ned foten. I 2013 skrev
6060 medstifter og sjefsredaktør Neal Gorenflo et innlegg i PandoDaily som
6061 skisserte Shareables nye kritiske holdning til Silicon Valleys versjonen av
6062 delingsøkonomien, i motsetning til viktige sider ved den virkelige
6063 delingsøkonomien, som fri programvare, deltakende budsjettering (der borgere
6064 avgjør hvordan et offentlig budsjett blir brukt), kooperativer med mer. Han
6065 skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke det at samarbeidet om forbruk er dødt, det er mer
6066 det at det risikerer døden etter hvert som det blir absorbert av
6067 <span class="quote">‘<span class="quote">Borgkollektivet</span>’</span> </span>»</span>.
6068     </p><p>
6069       Neal sa at deres offentlige kritikk av bedriftsbasert delingsøkonomi
6070 definerte hva Shareable var og er. Han tror ikke magasinet forsatt ville ha
6071 eksistert om de hadde valgt annerledes. <span class="quote">«<span class="quote">Vi ville ha fått et annet
6072 publikum, men det ville ha betydd slutten for oss</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Vi
6073 er en liten, formålsdrevet organisasjon. Vi ville aldri kunne klart oss
6074 igjennom den kritikken som Airbnb og Uber møter nå</span>»</span>.
6075     </p><p>
6076       Interessant nok er lidenskapelige tilhengere bare en liten del av Shareables
6077 samlede publikum. De fleste er tilfeldige  lesere som kommer over en
6078 Shareable-historie fordi den er knyttet til et prosjekt eller interesse de
6079 har. Men å velge prinsipper fremfor muligheten til henge i frakkeskjøtene på
6080 de store bedriftsaktørene på deleområdet reddet Shareables
6081 troverdighet. Selv om de ble løsrevet fra den bedriftsbaserte
6082 delingsøkonomien, ble nettmagasinet stemmen til den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige
6083 delingsøkonomien</span>»</span>, og fortsatte med øke sitt nedslagsfelt.
6084     </p><p>
6085       Shareable er et tidsskrift, men innholdet de publiserer er et middel til å
6086 fremme sin rolle som leder og katalysator for en bevegelse.  Shareable ble
6087 en leder i bevegelsen i 2009. <span class="quote">«<span class="quote">På den tiden var det en
6088 delingsbevegelse boblende under overflaten, men ingen samlet
6089 trådene</span>»</span>, sa Neal. <span class="quote">«<span class="quote">Vi besluttet å gå inn i det rommet og ta på
6090 oss denne rollen.</span>»</span> Det lille teamet bak den ikkekommersielle
6091 publikasjonen trodde virkelig at deling kunne bli sentralt for å løse noen
6092 av de store problemene mennesker står overfor – ressursulikhet, sosial
6093 isolasjon og global oppvarming.
6094     </p><p>
6095       De har jobbet hardt for å finne måter å fortelle historier som viser ulike
6096 måter å lykkes på. <span class="quote">«<span class="quote">Vi ønsket å endre oppfatningen av hva som utgjør
6097 det gode liv</span>»</span>, sier Neal. Mens de startet med et svært bredt fokus på
6098 deling generelt, legger de i dag trykk på historier om fysiske fellesskap
6099 som <span class="quote">«<span class="quote">delte byer</span>»</span> (det vil si byområder som styres bærekraftig
6100 og kooperativt), så vel som digitale plattformer som drives demokratisk. De
6101 fokuserer spesielt på hvordan gjør-det-selv-innhold som hjelper sine lesere
6102 til å gjøre endringer i sine egne liv og samfunn.
6103     </p><p>
6104       Mer enn halvparten av historiene i Shareables er skrevet av betalte
6105 journalister som har kontrakt med bladet. <span class="quote">«<span class="quote">Spesielt på områder som er
6106 prioritert hos oss, ønsker vi virkelig å gå dypt og kontrollere
6107 kvaliteten</span>»</span>, sier Neal. Resten av innholdet er enten bidrag fra
6108 gjesteskribenter, ofte kostnadsfritt eller skrevet i andre publikasjoner
6109 gjennom deres nettverk av innholdsleverandører.  Shareable er medlem av Post
6110 Growth Alliance, som muliggjør deling av innhold og publikum i en stor og
6111 voksende gruppe av hovedsakelig ikke-kommersielle organisasjoner. Hver
6112 organisasjon får en sjanse til å presentere historier for gruppen, og
6113 organisasjoner kan bruke og fremme hverandres historier. Mye av innholdet
6114 som lages av nettverket er lisensiert med Creative Commons.
6115     </p><p>
6116       Alt originalt innhold i Shareable er publisert med navngivingslisens (CC
6117 BY), som betyr at det kan brukes til alle formål så fremt det henvises til
6118 Shareable. Creative Commons-lisensiering er knyttet til Shareables visjon,
6119 misjon og identitet. Det alene forklarer organisasjonens tilslutning til
6120 lisensene for sitt innhold, men Neal mener CC-lisensiering hjelper dem å øke
6121 sin rekkevidde. <span class="quote">«<span class="quote">Ved å bruke CC-lisensiering</span>»</span>, sa han,
6122 <span class="quote">«<span class="quote">skjønte vi at vi kan nå langt flere mennesker gjennom et formelt og
6123 uformelt nettverk av republiserere eller forbindelser. Det har definitivt
6124 vært tilfelle. Det er vanskelig for oss å måle rekkevidden for andre medier,
6125 men de fleste som publiserer våre verk har mye større publikum enn
6126 oss</span>»</span>.
6127     </p><p>
6128       I tillegg til sine vanlige nyheter og kommentarer på nettet, har Shareable
6129 også eksperimentert med publisering. I 2012  jobbet de med et tradisjonelt
6130 forlag for å gi ut <span class="quote">«<span class="quote">Share or Die: Voices of the Get Lost Generation in
6131 an Age of Crisis</span>»</span>. Den CC-lisensierte boken var tilgjengelig i trykt
6132 form for kjøp, eller gratis på nettet. Boken, sammen med deres
6133 CC-lisensierte guide <span class="quote">«<span class="quote">Policies for Shareable Cities</span>»</span>, er to av
6134 de største produsentene av trafikk på hjemmesiden deres.
6135     </p><p>
6136       I 2016  publiserte Shareable selv en håndbok med Shareable-historier kalt
6137 slik: <span class="quote">«<span class="quote">How to: Share, Save Money and Have Fun</span>»</span>. Boken var
6138 tilgjengelig for salg, mens en PDF-versjon av boken var tilgjengelig
6139 gratis. Shareable planlegger å tilby boken i kommende
6140 pengeinnsamlingskampanjer.
6141     </p><p>
6142       Denne siste boken er en av mange pengeinnsamlingseksperimenter Shareable har
6143 gjennomført de siste årene. Foreløpig er Shareable primært finansiert av
6144 tilskudd fra stiftelser, men de beveger seg aktivt mot en mer diversifisert
6145 (mangfoldig) modell. De har organiserte sponsorer, og arbeider med å utvide
6146 basen av individuelle givere.  Ideelt sett vil de til slutt være hundre
6147 prosent finansiert av publikum. Neal mener at å være fullt ut støttet av
6148 samfunnet, vil representere deres visjon av verden bedre.
6149     </p><p>
6150       For Shareable handler suksess mye om deres innvirkning på verden. Dette
6151 gjelder for Neal, men også for alle som arbeider for Shareable. <span class="quote">«<span class="quote">Vi
6152 trekker til oss lidenskapelige mennesker</span>»</span>, sier Neal. Til tider betyr
6153 det at ansatte jobber så hardt at de blir utbrent. Neal prøver å understreke
6154 for Shareable-teamet at en annen side av suksess er å ha det gøy og ta vare
6155 på seg selv, samtidig som du gjør noe du elsker. <span class="quote">«<span class="quote">En sentral del av å
6156 være menneske er at vi lengter etter å være med på et stort eventyr med
6157 mennesker vi elsker</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Vi er en art som ser forbi
6158 horisonten, og tenker og skaper nye verdener, men vi søker også etter
6159 komforten i hjemmet</span>»</span>.
6160     </p><p>
6161       I 2013 kjørte Shareable sin første folkefinansieringskampanje for å starte
6162 sitt Sharing Cities Network. Neal sa at de først var på vei til å mislykkes
6163 stort. De kalte inn sine rådgivere i panikk, og ba om hjelp. Rådet de fikk
6164 var enkelt -  <span class="quote">«<span class="quote">Sett deg på en stol og start samtaler</span>»</span>. Det er
6165 nøyaktig hva de gjorde, og de endte opp med å nå målet på 50 000
6166 dollar. Neal sa at kampanjen hjalp dem med å nå nye mennesker, men de aller
6167 fleste støttespillere var folk i deres eksisterende base.
6168     </p><p>
6169       For Neal symboliserte dette hvordan så mye av suksessen som kommer fra
6170 relasjoner. Over tid har Shareable investert tid og energi på forholdet til
6171 leserne og tilhengerne sine. De har også investert ressurser i å bygge
6172 relasjoner mellom sine lesere og tilhengere.
6173     </p><p>
6174       Shareable begynte å huse arrangementer i 2010. Disse arrangementene var ment
6175 å bringe videodelingssamfunnet sammen. Men over tid skjønte de at de kunne
6176 nå langt flere mennesker hvis de hjalp sine lesere med å lage egne
6177 arrangementer.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi ønsket å gjøre det stort med en konferanse,
6178 var det stor risiko og et stort bemanningsbehov, i tillegg til at bare en
6179 brøkdel av vårt fellesskap kunne delta på arrangementet</span>»</span>, sier
6180 Neal. Å hjelpe andre med å lage sine egne arrangementer over hele kloden
6181 tillot dem å skalere opp arbeidet mer effektivt, og rekke ut til langt flere
6182 personer. Shareable har bidratt til tre hundre ulike arrangementer, og nådd
6183 over tjue tusen mennesker siden de tok i bruk denne strategien for tre år
6184 siden. I fortsettelsen  fokuserer Shareable på å lage og distribuere innhold
6185 som er ment å anspore til lokale tiltak. For eksempel ville Shareable
6186 publisere en ny CC-lisensiert bok i 2017 fylt med idéer som nettverket kan
6187 gjennomføre.
6188     </p><p>
6189       Neal sier at Shareable snublet over denne strategien, men det synes å
6190 sammenfatte perfekt hvordan fellesskap er ment å fungere.  I stedet for en
6191 størrelse som skal passe for alle, legger Shareable ut verktøy der folk kan
6192 ta idéer og tilpasse dem til sine egne lokalsamfunn.
6193     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="siyavula"></a>Kapittel 23. Siyavula</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6194         Siyavula er et fortjenestebasert pedagogisk utdanningsteknologisk selskap
6195 som lager lærebøker og integrerte læringsopplevelser. Grunnlagt år 2012, i
6196 Sør-Afrika.
6197       </p><p>
6198           <a class="ulink" href="https://www.siyavula.com" target="_top">https://www.siyavula.com</a>
6199         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for tilpassede
6200 tjenester, sponsing
6201       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjudato</strong></span>: 5. april 2016
6202       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Mark Horner, administrerende
6203 direktør
6204       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6205     \textit{
6206         Profilen skrevet av Paul Stacey
6207       }
6208     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6209       Åpenhet er et viktig prinsipp for Siyavula. De tror at hver elev og lærer
6210 bør ha tilgang til høykvalitets pedagogiske ressurser, da dette danner
6211 grunnlag for langsiktig vekst og utvikling. Siyavula har vært en pioner i å
6212 skape høykvalitets åpne lærebøker i matematikk og naturfag for fra fjerde
6213 til tolvte klasse i Sør-Afrika.
6214     </p><p>
6215       Når det gjelder å skape en åpen forretningsmodell knyttet til Creative
6216 Commons, har Siyavula og dets grunnlegger, Mark Horner, måttet ta noen
6217 runder. Siyavula har markant skiftet retning og strategi flere ganger for å
6218 overleve og vokse. Mark sier det hele har vært veldig organisk.
6219     </p><p>
6220       Det hele startet i 2002, da Mark og flere andre kolleger ved University of
6221 Cape Town i Sør-Afrika grunnla det gratis prosjektet High School Science
6222 Texts. De fleste studentene i Sør-Afrika videregående skoler hadde ikke
6223 tilgang til utfyllende lærebøker med høy kvalitet i naturfag og matematikk,
6224 så Mark og hans kolleger startet med å skrive dem, og gjøre dem fritt
6225 tilgjengelig.
6226     </p><p>
6227       Som fysikere var Mark og hans kolleger tilhengere av fri programvare. For å
6228 lage frie og åpne bøker tok de i bruk Free Software Foundations GNU Free
6229 Documentation License.<a href="#ftn.idm1988" class="footnote" name="idm1988"><sup class="footnote">[150]</sup></a> For å skrive
6230 bøkene valgte de LaTeX, et typesettingsprogram som brukes til å publisere
6231 vitenskapelige dokumenter. Over en periode på fem år produserte High School
6232 Science-prosjektet lærebøker i matematikk og naturvitenskap for 10. til
6233 12. klasse.
6234     </p><p>
6235       I 2007 tilbød Shuttleworth Foundation finansieringsstøtte for å gjøre
6236 lærebøker tilgjengelig for utprøving på flere skoler. Undersøkelser før og
6237 etter lærebøker ble tatt i bruk, viste ikke noen betydelig kritikk av
6238 lærebøkenes pedagogiske innhold. Dette gledet både forfattere og
6239 Shuttleworth. Mark er utrolig stolt av å ha oppnådd dette.
6240     </p><p>
6241       Men utviklingen av nye lærebøker frøs på dette stadiet. Mark flyttet sitt
6242 fokus til skoler på landsbygda, som ikke har lærebøker i det hele tatt, og
6243 så på alternativene for trykking og distribusjon. Noen sponsorer dukket opp,
6244 men ikke mange nok til å møte behovet.
6245     </p><p>
6246       I 2007 sammenkalte Shuttleworth og Open Society Institute en gruppe av
6247 åpen-utdanningsaktivister til et lite men livlig møte i Cape Town. Ett
6248 resultatet var Cape Town Open Education Declaration, en erklæring om
6249 prinsipper, strategier og engasjement for å hjelpe den
6250 åpne-utdanningsbevegelsen til å vokse.<a href="#ftn.idm1994" class="footnote" name="idm1994"><sup class="footnote">[151]</sup></a>
6251 Shuttleworth inviterte også Mark til å gjennomføre et åpent innholdsprosjekt
6252 for alle fag i K-12 på engelsk. Det prosjektet ble til Siyavula.
6253     </p><p>
6254       De skrev seks originale lærebøker. Et lite forlag tilbød Shuttleworth å
6255 kjøpe forlagets K-9 innhold for alle fag i sørafrikanske skoler både på
6256 engelsk og Afrikaans. En avtale ble inngått, og alt det ervervede innholdet
6257 ble lisensiert med Creative Commons, en betydelig utvidelse i forhold til de
6258 seks opprinnelige bøkene.
6259     </p><p>
6260       Mark ønsket å lage det gjenværende pensum i samarbeid, gjennom
6261 praksisfellesskap – med andre lærere og forfattere. Selv om deling er
6262 fundamentalt i undervisning, kan det være noen utfordringer når du lager
6263 pedagogiske ressurser kollektivt. En bekymring gjelder. Det er vanlig
6264 praksis i utdanning å kopiere diagrammer og tekstutdrag, men selvfølgelig er
6265 dette ikke alltid i samsvar med opphavsretten. En annen bekymring er
6266 åpenhet. Deling av hva du har skrevet, betyr at alle kan se det, og du åpner
6267 opp for kritikk. For å lette disse bekymringene tok Mark i bruk en
6268 team-basert tilnærming til redigering, og insisterte på at pensum
6269 utelukkende skulle være basert på ressurser med Creative Commons-lisenser,
6270 og dermed trygge å dele, og fri fra juridiske tilbakeslag.
6271     </p><p>
6272       Ikke bare ville Mark at ressursene skulle være delbare, han ville at alle
6273 lærere kunne remikse og redigere innholdet. Mark og hans team måtte komme
6274 opp med et åpent redigerbart format, og levere redigeringsverktøy. De endte
6275 opp med å legge alle bøkene de hadde kjøpt og skrevet på en plattform som
6276 heter Conexions.<a href="#ftn.idm2000" class="footnote" name="idm2000"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Siyavula lærte opp
6277 mange lærere til å bruke Connexions, men det viste seg å være for
6278 komplisert, og lærebøker ble sjelden redigert.
6279     </p><p>
6280       Da besluttet Shuttleworth Foundation å helt restrukturere sitt arbeid som en
6281 stiftelse til en fellesskapsmodell (av grunner helt uten tilknytning til
6282 Siyavula). Som en del av denne overgangen i 2009-2010, arvet Mark Siyavula
6283 som en uavhengig enhet, og tok eierskap over det som medlem av Shuttleworth.
6284     </p><p>
6285       Mark og hans team eksperimenterte med flere ulike strategier.  De prøvde å
6286 opprette en redigerings- og vertskapsplattform kalt Full Marks, slik at
6287 lærere kunne dele vurderingstemaer. De prøvde å lage en tjeneste kalt Open
6288 Press, der lærere kunne be om at åpne pedagogiske ressurser skulle
6289 akkumuleres i en pakke, og skrevet for dem. Disse tjenestene har aldri
6290 virkelig rullet ut.
6291     </p><p>
6292       Så tok den sørafrikanske regjeringen kontakt med Siyavula og uttrykte
6293 interesse for å trykke opp de opprinnelige seks Free High School Science
6294 Texts (gratis lærebøker i matematikk og naturvitenskap for 10. til
6295 12.-klasse) for alle elever i videregående opplæring i Sør-Afrika. Selv om
6296 Siyavula var litt motløs over åpne pedagogiske ressurser på dette
6297 tidspunktet, så de på dette som en stor mulighet.
6298     </p><p>
6299       De begynte å oppfatte at seks bøker hadde et enormt markedsføringspotensial
6300 for Siyavula. Å trykke Siyavula-bøker til  hvert barn i Sør-Afrika ville gi
6301 merkevaren deres stor eksponering, og kunne gi store mengder trafikk til
6302 nettstedet deres. I tillegg til bøker, kan Siyavula også gjøre bøkene
6303 tilgjengelige på hjemmesiden sin, og gjøre det mulig for elever å få tilgang
6304 til dem fra alle enheter – datamaskin, nettbrett eller mobiltelefon.
6305     </p><p>
6306       Mark og teamet hans forestilte seg etter hvert hva de kunne utvikle, utover
6307 det som var i lærebøker, som en tjeneste de tar betalt for. En viktig ting
6308 du ikke kan gjøre i en trykt lærebok er å demonstrere løsninger. Vanligvis
6309 gis det et enlinjers svar i slutten av boken, men ingenting om prosessen for
6310 å komme frem til løsningen. Mark og hans team utviklet øvelseselementene og
6311 detaljerte løsninger, og ga elever mange muligheter til å teste ut det de
6312 har lært. Videre kunne en algoritme tilpasse disse øvelseselementene til de
6313 individuelle behovene til hver enkelt elev. De kalte denne tjenesten
6314 Intelligent Practice  (Intelligent praksis) , og la inn innebygde lenker til
6315 den i de åpne lærebøkene.
6316     </p><p>
6317       Kostnadene for å bruke Intelligent Practice ble satt svært lavt, noe som
6318 gjorde det tilgjengelig selv for de med begrenset økonomi. Siyavula gikk for
6319 stort volum og bred bruk i stedet for et å være et dyrt produkt forbeholdt
6320 kun den mest bemidlede delen av markedet.
6321     </p><p>
6322       Regjeringen distribuerte bøkene til 1,5 millioner studenter, men det var en
6323 uventet  mangel: Bøkene ble levert sent. I stedet for å vente, ga skoler som
6324 hadde råd elevene en annen lærebok. Siyavula-bøker ble til slutt
6325 distribuert, men med velstående skoler som hovedsakelig bruker en annen bok,
6326 ble det primære markedet for Siyavulas Intelligent Practice-tjeneste,
6327 utilsiktet, for lavinntektselever.
6328     </p><p>
6329       Nettstedet til Siyavula så en dramatisk økning i trafikken. De fikk fem
6330 hundre tusen besøkende per måned til sitt matte-nettsted og samme antall til
6331 sitt naturfags-nettsted. To femtedeler av trafikken var lesing fra en
6332 <span class="quote">«<span class="quote">funksjonstelefon</span>»</span> (en ikke smart mobiltelefon uten
6333 app-er). Folk med enkle telefoner leste matematikk og realfag på en
6334 to-tommers skjerm til alle døgnets timer. Det var helt fantastisk for
6335 Mark, og demonstrerte behovet de betjente.
6336     </p><p>
6337       Først kunne Intelligent Practice-tjenestene kun betales med
6338 kredittkort. Dette viste seg problematisk, særlig for dem i
6339 lavinntektsgruppene, der kredittkort ikke var utbredt. Mark sier Siyavula
6340 tidlig fikk seg en hard lekse i forretningsmodellering. Som han beskriver
6341 det, handler det ikke bare om produktet, men hvordan du selger det, hvem
6342 markedet er, hva prisen er, og hvile barrierer man støter på for bruk.
6343     </p><p>
6344       Mark beskriver dette som den første versjonen av Siyavulas
6345 forretningsmodell: Åpne lærebøker som markedsføringsmateriale og trafikk til
6346 nettstedet ditt, der du kan tilby en relatert tjeneste, og konvertere noen
6347 til å bli en betalende kunde.
6348     </p><p>
6349       For Mark var en viktig beslutning for forretningsdriften til Siyavula å
6350 fokusere på hvordan de kan tilføre verdi i tillegg til sin grunnleggende
6351 tjeneste. De tar betalt kun hvis de legger til unik verdi. Selve innholdet i
6352 læreboken er overhodet ikke unikt, så Siyavula ser ikke poenget med å låse
6353 det ned og ta betalt for det.  Mark nevner at dette er svært forskjellig fra
6354 hvordan tradisjonelle forleggere tar betalt om og om igjen for det samme
6355 innholdet, uten å legge til noen verdi av det.
6356     </p><p>
6357       Versjon 2 av Siyavulas forretningsmodell var en stor, ambisiøse
6358 idé-oppskalering. De besluttet også å selge tjenesten Intelligent
6359 Practice-tjenesten direkte til skolene. Skolene kan abonnere på en pr. elev,
6360 pr. emnebasis. Et enkelt abonnement gir en elev tilgang til ett enkelt emne,
6361 inkludert tilgjengelig praksisinnhold for hvert klassetrinn for dette
6362 emnet. Det tilbys lavere abonnementspriser når det er over to hundre
6363 studenter, og store skoler har et pristak. 40 prosent rabatt tilbys skoler
6364 der både naturfag- og matematikkavdelingene abonnerer.
6365     </p><p>
6366       Lærere får et skjermbilde som tillater dem å overvåke fremdriften for en hel
6367 klasse, eller vise en enkeltelevs resultater. De kan se spørsmål som elevene
6368 arbeider med, identifisere problemer og være mer strategiske i
6369 undervisningen. Elevene har også sitt eget personlige skjermbilde, hvor de
6370 kan vise seksjonene de har brukt, hvor mange poeng de har tjent, og hvordan
6371 ytelsen deres blir bedret.
6372     </p><p>
6373       Basert på suksessen med dette arbeidet, besluttet Siyavula å øke
6374 produksjonen av åpne pedagogiske ressurser slik at de kunne levere tjenesten
6375 «Intelligent Practice» for et bredere tilbud av bøker. Bøkene for 10. til
6376 12.-klasse i matematikk og realfag ble omarbeidet hvert år, og nye bøker
6377 laget for klassene 4. til 6. og senere for klasse 7. til 9.
6378     </p><p>
6379       I samarbeid med, og sponset av Sasol Inzalo Foundation, har Siyavula
6380 produsert en rekke arbeidsbøker for naturvitenskap og teknologi for 4. til
6381 6.-klasse, kalt Thunderbolt Kids, som bruker en morsom
6382 tegneseriestil.<a href="#ftn.idm2019" class="footnote" name="idm2019"><sup class="footnote">[153]</sup></a> Det er et komplett
6383 pensum som også har med lærerens veiledninger og andre ressurser.
6384     </p><p>
6385       Gjennom denne erfaringen lærte Siyavula at de kunne få sponsorer til å
6386 finansiere åpent lisensierte lærebøker. Det hjalp at Siyavula på denne tiden
6387 hadde spikret produksjonsmodellen. Det koster omtrent 150 000 dollar å
6388 produsere en bok på to språk. Sponsorer likte den sosiale nytten av
6389 lærebøker låst opp med en Creative Commons-lisens. De likte også
6390 eksponeringen deres merkevare fikk. For omtrent 150 000 dollar vil logoen
6391 deres være synlig på bøker distribuert til over en million elever.
6392     </p><p>
6393       Siyavula-bøkene, gjennomgått, godkjent og merket av regjeringen, er fritt og
6394 åpent tilgjengelig på Siyavulas hjemmeside under en
6395 Attribution-NoDerivs-lisens (CC BY-ND) - NoDerives betyr at disse bøkene
6396 ikke kan endres. Ikke-regjeringsmerkede bøker er tilgjengelige med en
6397 Attribution-lisens (CC BY), slik at andre kan modifisere og redistribuere
6398 bøkene.
6399     </p><p>
6400       Selv om den sørafrikanske regjeringen betalte for å trykke og distribuere
6401 papirkopier av bøkene til skolebarn, mottok ikke Siyavula selv noen
6402 finansiering fra regjeringen. Siyavula prøvde først å overbevise
6403 myndighetene om å gi dem fem rand pr. bok (omkring 35 US cent). Med disse
6404 pengene, sier Mark, at Siyavula kunne ha kjørt hele operasjonen, bygget en
6405 fellesskapsbasert modell for å produsere flere bøker, og gi Intelligent
6406 Practice til alle barn i landet. Men etter å ha forhandlet lenge,  sa
6407 regjeringen nei.
6408     </p><p>
6409       Å bruke Siyavula-bøker genererte store besparelser for regjeringen. Å gi
6410 elevene en tradisjonelt publisert lærebok for 12.-klasse i naturfag eller
6411 matte koster rundt 250 rand pr. bok (rundt 18 US dollar).  Å gi eleven
6412 Siyavula-versjonen koster rundt 36 rand (ca 2,60 dollar), en besparelse på
6413 over 200 rand pr. bok. Men ingen av disse besparelsene ble gitt videre til
6414 Siyavula. I ettertid mener Mark at dette kan ha slått ut i deres egen favør,
6415 ettersom det tillot dem å forbli uavhengige av regjeringen.
6416     </p><p>
6417       Akkurat da Siyavula planla å skalere opp produksjon av åpne lærebøker enda
6418 mer, endret den sørafrikanske regjeringen sin lærebokpolitikk. For å spare
6419 kostnader erklærte regjeringen det bare ville være en eneste autorisert
6420 lærebok for hver klasse og hvert emne. Det var ingen garanti for at
6421 Siyavulas ville bli valgt.  Dette skremte bort mulige sponsorer.
6422     </p><p>
6423       I stedet for å produsere flere lærebøker, fokuserte Siyavula på å forbedre
6424 sin Intelligent Practice-teknologi til sine eksisterende bøker. Mark kaller
6425 denne versjonen tre av Siyavulas forretningsmodell – fokus på teknologi som
6426 gir tjenesten inntekter, og gir flere brukere av denne tjenesten. Versjon 3
6427 økte betydelig i 2014 etter en investering av Omidyar Network (med
6428 filantropisk risikokapital startet av eBay-grunnlegger Pierre Omidyar og
6429 hans ektefelle), og fortsetter å være den modellen Siyavula bruker i dag.
6430     </p><p>
6431       Mark sier salget er på vei oppover, og de er virkelig festet til Intelligent
6432 Practice. Skolene fortsetter å bruke sine åpne lærebøker. Politikken
6433 regjeringen kunngjorde, at det bare skulle være en lærebok pr. fag, viste
6434 seg å være svært omstridt, og svever i uvisshet.
6435     </p><p>
6436       Siyavula utforsker en rekke forbedringer av sin forretningsmodell. Disse
6437 inkluderer betaling av et lite beløp for vurderingstjenester over telefon,
6438 diversifisering (spredning) av markedet sitt til alle engelsktalende land i
6439 Afrika, og å sette opp et konsortium som gjør Intelligent Practice gratis
6440 til alle barn ved å selge ikke-personlige data som samles av Intelligent
6441 Practice.
6442     </p><p>
6443       Siyavula er et foretak for fortjeneste, men med sosiale oppgaver. Deres
6444 aksjeeieravtale lister mange krav om åpenhet for Siyavula, inkludert krav om
6445 at innholdet alltid legges inn under en åpen lisens, og at de ikke tar
6446 betalt for noe som folk frivillig gjør for dem. De mener at den enkelte skal
6447 ha tilgang til de ressurser og den støtte de trenger for å få  utdanningen
6448 de fortjener. Å har læringsressurser åpent lisensiert med Creative Commons
6449 betyr at de kan oppfylle sin sosiale oppgave, i tillegg til at de kan de
6450 bygge inntektsgivende tjenester for å opprettholde kontinuerlig drift av
6451 Siyavula. I åpne forretningsmodeller har Mark og Siyavula måttet gå noen
6452 runder noen ganger, men både han og selskapet er blitt sterkere av det.
6453     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1988" class="footnote"><p><a href="#idm1988" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.gnu.org/licenses/fdl" target="_top">http://www.gnu.org/licenses/fdl</a></p></div><div id="ftn.idm1994" class="footnote"><p><a href="#idm1994" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.capetowndeclaration.org" target="_top">http://www.capetowndeclaration.org</a></p></div><div id="ftn.idm2000" class="footnote"><p><a href="#idm2000" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a><a class="ulink" href="http://cnx.org" target="_top">http://cnx.org</a></p></div><div id="ftn.idm2019" class="footnote"><p><a href="#idm2019" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.siyavula.com/products-primary-school.html" target="_top">http://www.siyavula.com/products-primary-school.html</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="sparkfun"></a>Kapittel 24. SparkFun</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6454         SparkFun er en nettbasert elektronikkforhandler som spesialiserer seg på
6455 åpen maskinvare. Grunnlagt i 2003 i USA.
6456       </p><p>
6457           <a class="ulink" href="http://www.sparkfun.com" target="_top">http://www.sparkfun.com</a>
6458         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for fysiske
6459 kopier (elektroniske salg)
6460       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 29. februar 2016
6461       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Nathan Seidle, grunnlegger
6462       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6463     \textit{
6464         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
6465       }
6466     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6467       SparkFuns grunnlegger og tidligere administrerende direktør Nathan Seidle
6468 har et bilde av seg selv med et stort smilende ansikt, der han holder opp en
6469 klone av et SparkFun-produkt på et elektronikkmarked i Kina. Han var på
6470 reise i Kina da han kom over deres LilyPad bærbarteknologi laget av noen
6471 andre. Hans reaksjon var fryd.
6472     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Å bli kopiert er det største kjennetegnet på smiger og
6473 suksess</span>»</span>, sa Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tenkte at det var utrolig stilig at
6474 de solgte til et marked vi aldri ellers kom til å nå ut til. Det var et
6475 bevis på hvordan vi påvirket verden</span>»</span>.
6476     </p><p>
6477       Dette syn på verden preger alt SparkFun gjør. SparkFun er en
6478 elektronikkprodusent. Selskapet selger sine produkter direkte til publikum
6479 på nettet, og fyller dem med pedagogiske verktøy for å selge til skoler og
6480 lærere. SparkFun bruker Creative Commons-lisenser til alle skjemaer, bilder,
6481 opplæringsinnhold og læreplaner, slik at alle kan lage sine produkter på
6482 egenhånd. Å bli kopiert er en del av designet.
6483     </p><p>
6484       Nathan mener at åpen lisensiering er bra for verden. <span class="quote">«<span class="quote">Det møter vårt
6485 naturlige menneskelige delingsinstinkt</span>»</span>, sa han. Men han mener også
6486 sterkt at det gjør SparkFun bedre på hva de gjør. De oppfordrer til
6487 kopiering, og deres produkter kopieres med stor hastighet, ofte innen
6488 ti-tolv uker etter utgivelsen. Dette tvinger selskapet til å konkurrere på
6489 noe annet enn produktutforming, eller det som vanligvis vurderes som deres
6490 åndsverk.
6491     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Vi konkurrerer på forretningsprinsipper</span>»</span>, hevder
6492 Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Å hevde territorium med immaterielle rettigheter tillater en
6493 komfortabel hvile på laurbærene. Det gir deg et sikkerhetsnett. Vi tok bort
6494 det sikkerhetsnettet</span>»</span>.
6495     </p><p>
6496       Resultatet er et intenst fokus i hele firmaet på produktutvikling og
6497 forbedring. <span class="quote">«<span class="quote">Våre produkter er så mye bedre enn de var for fem år
6498 siden</span>»</span>, sier Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Da solgte vi bare produkter. Nå er det et
6499 produkt pluss en video, sytten siders oppkoblingsveiledning samt eksempel på
6500 fastvare til tre forskjellige plattformer for å få deg i gang raskere. Vi
6501 har blitt bedre fordi vi måtte, for å kunne konkurrere. Selv om det er
6502 smertefullt for oss, kommer det kundene til gode</span>»</span>.
6503     </p><p>
6504       SparkFun-deler er tilgjengelig på eBay til lavere priser. Men folk kommer
6505 direkte til SparkFun fordi SparkFun gjør livet deres enklere. Eksempelkoden
6506 fungerer. Det er et servicenummer å ringe; de sender erstatningsdeler samme
6507 dag som de får en servicehenvendelse. De investerer tungt i service og
6508 støtte. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener bedrifter ikke bør benytte immaterielle
6509 rettighetsbarrierer når de konkurrerer</span>»</span>, sier Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Dette er
6510 det de bør konkurrere om</span>»</span>.
6511     </p><p>
6512       Historien til selskapet Sparkfun startet på studenthybelen til Nathan. Han
6513 tilbrakte mye tid med å eksperimentere med, og bygge, elektronikk, og han
6514 skjønte det var en nisje ledig i markedet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ønsket å bestille
6515 noe</span>»</span>, sa han, <span class="quote">«<span class="quote">måtte du først søke vidt og bredt for å finne
6516 det, og deretter måtte du ringe eller fakse noen</span>»</span>. I 2003, i sitt
6517 tredje år på college, registrerte han <a class="ulink" href="http://sparkfun.com" target="_top">http://sparkfun.com</a>, og
6518 startet med videresalg av produkter fra soverommet sitt. Etter at han ble
6519 uteksaminert, begynte han å lage og selge sine egne produkter.
6520     </p><p>
6521       Så snart han startet med å utforme sine egne produkter, la han ut
6522 programvaren og koblingsskjemaene på nettet for å hjelpe til med teknisk
6523 kundestøtte.  Etter noen undersøkelser om lisensbetingelser, valgte han
6524 Creative Commons-lisenser fordi han hadde sans for <span class="quote">«<span class="quote">avtaler som var
6525 leselige for mennesker</span>»</span>, og som forklarte lisensvilkårene i
6526 klartekst. SparkFun bruker fortsatt CC-lisenser for alle skjemaer og
6527 fastvare til produktene sine.
6528     </p><p>
6529       Selskapet har vokst fra et soloprosjekt til et konsern med 140
6530 medarbeidere. I 2015 hadde SparkFun 33 millioner dollar i inntekter.  Å
6531 selge komponenter og dingser til hobbyformål, profesjonelle, og kunstnere er
6532 fortsatt en viktig del av Sparkfuns virksomhet. De selger sine egne
6533 produkter, men de samarbeider også  med Arduino (også presentert i denne
6534 boken) med produksjon av brett for videresalg under Arduinos merke.
6535     </p><p>
6536       SparkFun har også en utdanningsavdeling som har til oppgave å fokusere på å
6537 lage en helt konkret læreplan for å lære elevene om elektronikk ved å bruke
6538 prototype-deler. Fordi SparkFun alltid har vært konsentrert om å gjøre andre
6539 i stand til å gjenskape og reparere sine produkter på egenhånd, er det
6540 senere fokuset på å innføre unge i teknologi en naturlig forlengelse av
6541 kjernevirksomheten.
6542     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Vi har byrden og muligheten til å utdanne den neste generasjonen av
6543 tekniske borgere</span>»</span>, sier Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål er å påvirke livene
6544 til tre hundre og femti tusen videregående elever i 2020</span>»</span>.
6545     </p><p>
6546       At Creative Commons-lisensen ligger under alle Sparkfuns produkter, er
6547 sentralt i dette oppdraget. Lisensen signaliserer ikke bare en vilje til å
6548 dele, men det uttrykker også et ønske om at andre skal gå inn og fikle med
6549 produktene deres, både for å lære, og å forbedre produktene deres. SparkFun
6550 bruker Attribution-ShareAlike-lisens (CC BY-SA), som er en
6551 <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens som tillater folk å gjøre hva som helst med
6552 innholdet, så lenge de navngir opphavet, og gjør eventuelle tilpasninger
6553 tilgjengelige under de samme lisensvilkårene.
6554     </p><p>
6555       Fra begynnelsen har Nathan forsøkt å lage et arbeidsmiljø hos SparkFun som
6556 han selv ønsker å arbeide i. Resultatet er hva som synes å være en ganske
6557 morsom arbeidsplass. Det amerikanske selskapet ligger i Boulder,
6558 Colorado. De har et åttitusen kvadratfot stort anlegg (omtrent
6559 syvtusenfirehundre kvadratmeter), der de designer og produserer sine
6560 produkter. De tilbyr publikum turer i anlegget flere ganger i uken, og de
6561 åpner sine dører for publikum til en konkurranse en gang i året.
6562     </p><p>
6563       Denne åpne samlingen kalles «Autonomous Vehicle Competition» (Selvstyrt
6564 kjøretøyskonkurranse), og samler mellom tusen og to tusen kunder og andre
6565 teknologientusiaster fra området rundt, til å kjøre sine egne selvlagde
6566 roboter mot hverandre, delta på treningsverksteder, samt bli kjent. Fra et
6567 forretningsperspektiv, sier Nathan at dette er en forferdelig idé. Men de
6568 arrangerer ikke samlingen i forretningsøyemed. <span class="quote">«<span class="quote">Grunnen til at vi gjør
6569 det, er fordi jeg får reise og ha kontakt med kundene våre hele tiden, mens
6570 de fleste av våre ansatte får ikke det,</span>»</span> sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Denne
6571 hendelsen gir ansatte mulighet til å få kontakt ansikt til ansikt med
6572 kundene våre.</span>»</span> Samlingen gir arbeidet deres et menneskelig element,
6573 noe som gjør den mer meningsfylt.
6574     </p><p>
6575       Nathan har jobbet hardt for å gi en dypere mening i arbeidet SparkFun
6576 gjør. Selskapet er selvfølgelig fokusert på finansiell ansvarlighet, men er,
6577 når alt kommer til alt, drevet av noe annet enn penger. <span class="quote">«<span class="quote">Fortjeneste
6578 er ikke målet. Det er resultatet av en godt gjennomført plan</span>»</span>, sier
6579 Nathan.<span class="quote">«<span class="quote"> Vårt fokus er større innvirkning på verden.</span>»</span> Nathan
6580 mener de får noen av de smarteste og mest fantastiske ansatte fordi de ikke
6581 bare fokuserer på bunnlinjen.
6582     </p><p>
6583       Selskapet er forpliktet til åpenhet, og deler alle sine økonomiopplysninger
6584 med sine ansatte. De ønsker også generelt å unngå å bli en annen sjelløs
6585 bedrift. De prøver aktivt å vise menneskene bak selskapet, og de arbeider
6586 for å sikre at folk ikke bare finner et uforanderlig innhold når de kommer
6587 til nettområdet deres.
6588     </p><p>
6589       Sparkfuns kundebase består hovedsakelig av flittige
6590 elektronikkentusiaster. De har kunder som er regelmessig involvert i
6591 selskapets kundeservice, og på egen hånd svarer på spørsmål i fora og
6592 seksjonene med produktkommentarer.  Kunder bringer også produktidéer til
6593 selskapet. SparkFun går regelmessig gjennom forslag fra kunder, og forsøker
6594 å basere seg på dem der de kan. <span class="quote">«<span class="quote">Fra begynnelsen har vi lyttet til
6595 fellesskapet</span>»</span>, sa Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Kundene vil identifisere en plage,
6596 og vi vil finne en løsning som tar av den.</span>»</span>
6597     </p><p>
6598       Men denne typen kundedeltakelse fører ikke alltid til at folk aktivt bidrar
6599 til Sparkfuns prosjekter.  Selskapet har en felles kildebrønn med
6600 programvarekode på nettet til hver av sine enheter. I et spesielt aktivt
6601 prosjekt vil det bare være rundt to dusin mennesker som bidrar med
6602 betydelige forbedringer. Den store majoriteten av prosjekter er relativt
6603 uberørt av publikum. <span class="quote">«<span class="quote">Det er en teori om at hvis du bruker fri
6604 programmvare, så kommer folk til deg</span>»</span>, sa Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Det er i
6605 virkeligheten ikke riktig.</span>»</span>
6606     </p><p>
6607       Heller enn å fokusere på å lage ting sammen med sine kunder, fokuserer
6608 SparkFun i stedet på å få folk til å kopiere, fikse, og forbedre produktene
6609 på egen hånd. De investerer tungt i veiledninger og annet materiale som
6610 hjelper folk å forstå hvordan produktene fungerer, slik at de selv kan fikse
6611 og forbedre ting. <span class="quote">«<span class="quote">Det gir meg glede når folk tar et oppsett fra fri
6612 programvare, og deretter bygger sine egne kretskort basert på vår
6613 utforming</span>»</span>, sier Nathan.
6614     </p><p>
6615       Selvfølgelig er å åpne designet av produktene deres nødvendig hvis målet
6616 deres er å gi offentligheten større innflytelse. Nathan mener bestemt at det
6617 gir dem større inntekter, fordi det krever at de fokuserer på hvordan de kan
6618 levere maksimal verdi. I stedet for å designe et nytt produkt og beskytte
6619 det, for å trekke ut så mye penger som mulig, gir de fra seg de nøklene som
6620 skal til for at andre kan bygge det selv, og bruker deretter selskapets tid
6621 og ressurser på innovasjon og service. I et kortsiktig perspektiv kan
6622 SparkFun miste et par dollar når andre kopierer deres produkter. Men i det
6623 lange løp gjør det dem til en kvikkere, mer innovativ bedrift. Med andre
6624 ord, det gjør dem til et slikt selskap de har satt seg fore å være.
6625     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="teachaids"></a>Kapittel 25. TeachAIDS</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6626         TeachAIDS er et nonprofit selskap som lager pedagogisk materiell for å lære
6627 folk over hele verden om HIV og AIDS.  Grunnlagt i 2005 i USA.
6628       </p><p>
6629           <a class="ulink" href="http://teachaids.org" target="_top">http://teachaids.org</a>
6630         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Sponsing
6631       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjudato</strong></span>: 24. mars 2016
6632       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Piya Sorcar, administrerende
6633 direktør, og Shuman Ghosemajumder, styret
6634       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6635     \textit{
6636         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
6637       }
6638     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6639       TeachAIDS er et ukonvensjonelt medieselskap med en konvensjonell
6640 inntektsmodell. Som de fleste medieselskaper er de subsidiert med
6641 reklame. Selskaper betaler for å ha sine logoer på utdanningsmaterialet som
6642 TeachAIDS distribuerer.
6643     </p><p>
6644       Men i motsetning til de fleste medieselskaper, er TeachAIDS en ideell
6645 organisasjon med en rent sosial misjon. TeachAIDS er dedikert til å utdanne
6646 den globale befolkningen om HIV og AIDS, spesielt i deler av verden hvor
6647 utdanningsinnsats historisk har vært mislykket. Utdanningsinnholdet deres
6648 formidles med interaktiv programvare som bruker metoder basert på den nyeste
6649 forskningen om hvordan folk lærer. TeachAIDS gir innhold til mer enn åtti
6650 land over hele verden. I hvert tilfelle er innholdet oversatt til det lokale
6651 språket, og tilpasset for å samsvare med lokale normer og skikker. Alt
6652 innhold er gratis og gjort tilgjengelig under en Creative Commons-lisens.
6653     </p><p>
6654       TeachAIDS bygger på nestekjærligheten til grunnlegger og administrerende
6655 direktør Piya Sorcar, som lønnes med en dollar i året i dette ideelle
6656 foretaket. Prosjektet vokste ut fra forskning hun utførte mens hun arbeidet
6657 med sin doktorgrad ved Stanford University. Hun leste rapporter om India, og
6658 merket seg at det ville bli det neste vekstområdet for mennesker med
6659 HIV. Til tross for at internasjonale og nasjonale organisasjoner brukte
6660 hundrevis av millioner dollar på HIV-forebyggende arbeid, viste rapportene
6661 at kunnskapsnivået fortsatt var lavt. For eksempel var folk ikke klar over
6662 om viruset kunne overføres via hoste og nysing. Støttet av et tverrfaglig
6663 team av eksperter ved Stanford, gjennomførte Piya lignende studier, som
6664 bekreftet tidligere forskning. De fant at den primære årsaken til begrenset
6665 forståelse var at HIV, og problemer knyttet til det, ofte ble betraktet som
6666 for tabu til å diskutere fullt ut. Det andre store problemet var at det
6667 meste av utdanningen om dette emnet skjedde  gjennom TV-reklame,
6668 reklametavler og andre kampanjer i massemedia, noe som betydde at folk bare
6669 fikk bruddstykker av informasjon.
6670     </p><p>
6671       I slutten av 2005 brukte Piya og hennes team forskningsbasert utforming for
6672 å skape nytt pedagogisk materiell, og jobbet med lokale partnere i India for
6673 å distribuere det. Så snart den animerte programvaren var publisert på
6674 nettet, fikk Piyas team forespørsler fra enkeltpersoner og myndigheter som
6675 var interessert i å få denne modellen til flere land. <span class="quote">«<span class="quote">Vi skjønte
6676 raskt at å utdanne store befolkningsgrupper om et emne som var ansett for å
6677 være tabu, ville være utfordrende. Vi gikk i gang med å identifisere
6678 passende lokale partnere, og jobbet for å skape en effektiv, kulturelt
6679 tilpasset utdanning</span>»</span>, sa Piya.
6680     </p><p>
6681       Like etter den første utgivelsen, besluttet Piyas team å ta med sin oppgave
6682 til en uavhengig, ideell organisasjon fra Stanford University. De besluttet
6683 også å bruke Creative Commons-lisenser på materialet.
6684     </p><p>
6685       Med sine pedagogiske formål hadde TeachAIDS en åpenbar interesse av å få
6686 materialet delt så mye som mulig. Men de trengte også å sikre integriteten
6687 til den medisinske informasjonen i innholdet. De valgte
6688 Attribution-NonCommercial-NoDerivs-lisensen (CC BY-NC-ND), som i hovedsak ga
6689 publikum rett til distribuere bare ordrette kopier av innholdet, og for
6690 ikke-kommersielt formål. <span class="quote">«<span class="quote">Vi ønsket henvisning til TeachAIDS, og vi
6691 kunne ikke stå bak avledede verk uten nøye gjennomgang av dem</span>»</span>, sa
6692 medstifter og styreleder Shuman Ghosemajumder. <span class="quote">«<span class="quote">Det krevde lite
6693 tenking å gå for en CC-lisens fordi det fantes en ferdiglaget løsning på
6694 akkurat dette problemet. Det har tillatt oss å skalere opp våre materialer
6695 raskt , sikkert og globalt, og samtidig bevare innholdet vårt og beskytte
6696 oss.</span>»</span>
6697     </p><p>
6698       Å velge en lisens som ikke tillater tilpasning av innholdet, var en
6699 fremvekst ut fra den forsiktige presisjonen som TeachAIDS behandler sitt
6700 innhold med. Organisasjonen investerer tungt i forskning og testing for å
6701 bestemme den beste metoden for å formidle informasjon. <span class="quote">«<span class="quote">Å lage innhold
6702 med høy kvalitet er det som betyr mest for oss</span>»</span>, sa
6703 Piya. <span class="quote">«<span class="quote">Forskning styrer alt vi gjør.</span>»</span>
6704     </p><p>
6705       Et viktig funn var at folk aksepterer budskapet best når det kommer fra
6706 velkjente stemmer de stoler på og beundrer. For å få dette til ser TeachAIDS
6707 etter kulturelle ikoner som best appellerer til målgruppene sine, og
6708 rekrutterer dem til å donere sin støtte og stemme til bruk i den animerte
6709 programvaren. Hvilke kjendiser som involveres varierer for hver lokalt
6710 tilpassede versjon av materialet.
6711     </p><p>
6712       Lokalisering er trolig alene det viktigste aspektet når TeachAIDS lager
6713 innholdet. Mens hver regional versjon bygger på den samme kjernen av
6714 vitenskapelige materialer, legger de mye ressurser inn i å tilpasse
6715 innholdet til en bestemt populasjon. Fordi de bruker en CC-lisens som ikke
6716 tillater publikum å tilpasse innholdet, fører TeachAIDS nøye kontroll med
6717 lokaliseringsprosessen. Innholdet oversettes til det lokale språket, men det
6718 er også endringer i stoff og format for å reflektere kulturelle
6719 forskjeller. Denne prosessen resulterer i mindre endringer, som å velger
6720 ulike uttrykk basert på det lokale språket, og betydelige endringer, som å
6721 lage ulike versjoner etter kjønn for områder der hvor folk sannsynligvis
6722 lettere mottar informasjon fra noen av det samme kjønn.
6723     </p><p>
6724       Lokaliseringsprosessen er avhengig av frivillige. Deres gruppe med
6725 frivillige er sterkt engasjert i saken, og organisasjonen har vært heldigere
6726 med kvalitetskontrollen på materialet når de hører på frivillige istedenfor
6727 betalte oversettere. Til kvalitetskontroll har TeachAIDS tre separate
6728 frivillige lag som oversetter materialet fra engelsk til det lokale språket,
6729 og tilpasser innholdet til lokale skikker og normer. De tre versjonene blir
6730 deretter analysert og kombinert til en enkelt hovedoversettelse. TeachAIDS
6731 har flere team av frivillige som så oversetter denne versjonen tilbake til
6732 engelsk for å se hvor godt den stemmer overens med det opprinnelige
6733 materialet. De gjentar denne prosessen til de når en oversatt versjon som
6734 tilfredsstiller deres krav. For den tibetanske versjonen gikk de gjennom
6735 denne syklusen elleve ganger.
6736     </p><p>
6737       TeachAIDS benytter heltidsansatte, innleide på kontrakt og frivillige, alle
6738 i ulike roller og organisatoriske fordelinger. De er bevisste på å bruke
6739 mennesker med forskjellig bakgrunn til å lage materiale, inkludert lærere,
6740 studenter og leger, samt enkeltpersoner som har erfaring med å jobbe i en
6741 NGO-sammenheng. Dette mangfoldet og denne kunnskapsbredden bidrar til å
6742 sikre at materialet deres appellerer til folk fra alle samfunnslag.  I
6743 tillegg samarbeider TeachAIDS tett med manusforfattere og regissører for å
6744 sikre at konseptene er underholdende og lette å forstå. Den inkluderende,
6745 men nøye kontrollerte, kreative prosessen utføres kun av folk som er tatt
6746 spesielt inn for å bistå i et bestemt prosjekt, snarere enn vanlige
6747 ansatte. Det endelige produktet de lager er utformet slik at det kreves null
6748 opplæring av folkene som skal ta seg av den praktiske
6749 gjennomføringen. <span class="quote">«<span class="quote">I vår forskning</span>»</span>, forteller Piya, <span class="quote">«<span class="quote">fant
6750 vi at vi ikke kunne stole på at folk formidler informasjonen riktig, selv
6751 med de beste intensjoner. Vi trenger materiale hvor det holder at du kan
6752 trykke start på avspilleren</span>»</span>.
6753     </p><p>
6754       Piyas team var i stand til å produsere alle disse versjonene i løpet av
6755 flere år med mannskap som aldri var mer enn åtte
6756 heltidsansatte. Organisasjonen er i stand til å begrense kostnadene ved å
6757 stole tungt på frivillige og andre personlige bidrag. Likevel trengte denne
6758 ideelle organisasjonen en bærekraftig inntektsmodell til å subsidiere
6759 innholdproduksjon og fysisk distribusjon av materiale. Å ta betalt, selv en
6760 lav pris, var rett og slett ikke et alternativ. <span class="quote">«<span class="quote">Lærere fra ulike
6761 ideelle organisasjoner verden over laget sitt eget materiale med hva de
6762 kunne finne gratis på nettet</span>»</span>, sa Shuman. <span class="quote">«<span class="quote">Den eneste måten å
6763 overtale dem til å bruke vår svært effektive modell, var å gjøre det helt
6764 gratis.</span>»</span>
6765     </p><p>
6766       Som mange innholdsleverandører som tilbyr sitt arbeid gratis, endte de med
6767 annonsering som finansieringsmodell. Men de var svært forsiktig med å la
6768 reklame invadere deres troverdighet, eller undergrave den tunge innsatsen de
6769 legger i å skape kvalitetsinnhold. Sponsorer av innholdet har ikke mulighet
6770 til å påvirke substansen i innholdet, og de kan ikke engang lage
6771 reklameinnhold. Sponsorer får bare rett til å ha sin logo vist før og etter
6772 det pedagogiske innholdet. Alt innhold er fortsatt merket som TeachAIDS.
6773     </p><p>
6774       TeachAIDS er forsiktig med å søke midler for å dekke kostnadene for et
6775 bestemt prosjekt. I stedet er sponsing strukturert som ikke-øremerkede
6776 donasjoner til TeachAIDS. Dette gir TeachAIDS mer stabilitet, men enda
6777 viktigere, det gjør det mulig å subsidiere prosjekter tilpasset områder der
6778 det ikke finnes sponsorer.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi bare opprettet versjoner basert
6779 på hvor vi kunne få sponsing, ville vi bare hatt materiale for rikere
6780 land</span>»</span>, sa Shuman.
6781     </p><p>
6782       I 2016 hadde TeachAIDS dusinvis av sponsorer. <span class="quote">«<span class="quote">Når vi går inn i et
6783 nytt land, hører ulike selskaper om oss og tar kontakt med oss</span>»</span>, sa
6784 Piya. <span class="quote">«<span class="quote">Vi trenger ikke å gjøre mye for å finne eller trekke dem til
6785 oss</span>»</span>. De tror sponsorater er lette å selge fordi de gir så mye verdi
6786 tilbake til sponsorer. TeachAIDSs sponsorater gir bedrifter muligheten til å
6787 få nye øyne til å se deres merkevarer, og til en mye lavere kostnad enn
6788 andre annonseringskanaler. Målgruppen for innholdet til TeachAIDS tenderer
6789 også mot de yngre, som ofte er en demografi ønsket av merkevarer. I
6790 motsetning til tradisjonell reklame er innholdet ikke tidssensitivt, så en
6791 sponsorinvestering kan gi fordeler for et merke i mange år framover.
6792     </p><p>
6793       Viktigere er at verdien for bedriftssponsorer går ut over kommersielle
6794 hensyn. Som en ideell organisasjon med en tydelig formulert sosial oppgave
6795 er bedriftssponsing donasjoner til en sak. <span class="quote">«<span class="quote">Dette er noe selskaper
6796 internt kan være stolt av</span>»</span>, sa Shuman. Noen selskaper har til og med
6797 bygget reklamekampanjer rundt det faktum at de har sponset disse
6798 initiativene.
6799     </p><p>
6800       Kjerneoppgaven til TeachAIDS – å sikre global tilgang til livreddende
6801 utdanning – er grunnlaget for alt organisasjonen gjør. Det underbygger
6802 arbeidet; og motiverer grunnleggerne. CC-lisensen på materialet de lager,
6803 fremmer dette oppdraget, slik at de trygt og raskt kan skalere sitt
6804 materiale over hele verden. <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons-lisensen har endret
6805 forutsetningene for TeachAIDS</span>»</span>, fortalte Piya.
6806     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="tribe-of-noise"></a>Kapittel 26. Tribe of Noise</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6807         Tribe of Noise er en inntektsgivende musikkplattform som på nettet betjener
6808 film-, TV-, video-, spill- og i-butikk-media-industriene. Grunnlagt i 2008 i
6809 Nederland.
6810       </p><p>
6811           <a class="ulink" href="http://www.tribeofnoise.com" target="_top">http://www.tribeofnoise.com</a>
6812         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling med et
6813 transaksjonsgebyr
6814       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 26. januar 2016
6815       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Hessel van Oorschot,
6816 medgrunnlegger
6817       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6818     \textit{
6819         Profilen skrevet av Paul Stacey
6820       }
6821     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6822       I starten av 2000-tallet var Hessel van Oorschot en entreprenør som drev et
6823 firma der han trente andre mellomstore gründere i hvordan man oppretter en
6824 Internett-bedrift. Han var også medforfatter i flere arbeidsbøker for små
6825 til mellomstore bedrifter om å optimalisere sin virksomhet på
6826 nettet. Gjennom dette tidlige arbeidet ble Hessel kjent med prinsippene for
6827 åpen lisensiering, inkludert bruk av fri programvare og Creative Commons.
6828     </p><p>
6829       I 2005 lanserte Hessel og Sandra Brandenburg et nisjeinitiativ med
6830 video-produksjon. Nesten umiddelbart fikk de problemer med å finne, og
6831 lisensiere musikkspor. Alt de fant var standard, kald lager-musikk. De ville
6832 lete opp nettsteder der de kunne lisensiere musikk direkte fra musikeren
6833 uten å gå gjennom plateselskaper eller agenter. Men i 2005  var ikke
6834 muligheten til å lisensiere musikk direkte fra en rettighetshaver lett
6835 tilgjengelig.
6836     </p><p>
6837       De leide to advokater til å utrede ytterligere, og mens de avdekket fem
6838 eller seks eksempler, fant Hessel at  forretningsmodellen
6839 manglet. Advokatene uttrykte interesse for å være deres juridiske team hvis
6840 de skulle bestemme seg for å forfølge dette som en
6841 forretningsmulighet. Hessel sier, <span class="quote">«<span class="quote">Når advokater er interessert i en
6842 satsing som dette, har du kanskje noe spesielt</span>»</span>. Så etter noen flere
6843 undersøkelser, bestemte Hessel og Sandra tidlig i 2008 å bygge en plattform.
6844     </p><p>
6845       Å bygge en plattform ga et ekte høna og egget-problem. Plattformen måtte
6846 bygge et nettbasert fellesskap av rettighetshavere til musikk, og på samme
6847 tid gi fellesskapet informasjon og idéer om hvordan den nye økonomien
6848 virker. Fellesskapets villighet til å prøve nye forretningsmodeller for
6849 musikk krever et tillitsforhold.
6850     </p><p>
6851       I juli 2008 åpnet Tribe of Noise sine virtuelle dører med et par hundre
6852 musikere som var villige til å bruke CC BY-SA-lisensen
6853 (Attribution-ShareAlike) for en begrenset del av repertoaret. De to
6854 gründerne ønsket å ta smerten vekk for medieprodusenter som ønsket å
6855 lisensiere musikk, og løse de problemene de to personlig hadde erfart for å
6856 finne denne musikken.
6857     </p><p>
6858       Etter hvert som de bygget opp fellesskapet, fikk Hessel en telefon fra et
6859 selskap som laget i-butikken musikkspillelister som spurte om de hadde nok
6860 musikk lisensiert med Creative Commons som de kunne bruke.  Butikkene
6861 trengte kvalitetsmusikk som var god å lytte til, men ikke nødvendigvis
6862 slagere, litt som en radio uten DJ. Dette åpnet en ny mulighet for Tribe of
6863 Noise. De startet sin i-butikken Music Service, og brukte musikk (lisensiert
6864 med CC BY-SA) lastet opp av Tribe of Noise sitt fellesskap av
6865 musikere.<a href="#ftn.idm2154" class="footnote" name="idm2154"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
6866     </p><p>
6867       I de fleste land blir kunstnere, forfattere og musikere med i en
6868 vederlagsorganisasjon som administrerer lisensiering, og hjelper til med å
6869 samle inn royalty. Vederlagsorganisasjoner i EU har vanligvis monopol i sine
6870 respektive nasjonale markeder. I tillegg krever de at medlemmene deres
6871 overfører eksklusive rettighet til å administrere medlemmets verk.  Dette
6872 kompliserer bildet for Tribe of Noise, som ønsker å representere kunstnere,
6873 eller i det minste en del av deres repertoar.  Hessel og hans juridiske team
6874 tok kontakt med disse selskapene, og startet med dem i Nederland. Hva ville
6875 være den beste juridiske veien videre som ville respektere ønskene til
6876 komponister og musikere som var interessert i å prøve ut nye modeller som
6877 i-butikken musikktjeneste (In-store Music Service)? Vederlagsorganisasjone
6878 var først nølende og sa nei, men Tribe of Noise sto fast og hevdet at de
6879 primært arbeidet med ukjente artister, og gir dem eksponering i deler av
6880 verden hvor de vanligvis ikke får sendetid og  inntekter – og dette
6881 overbeviste dem om at det var OK. <span class="quote">«<span class="quote">Imidlertid</span>»</span>, sier Hessel,
6882 <span class="quote">«<span class="quote">vi kjemper fortsatt for en god sak hver eneste dag</span>»</span>.
6883     </p><p>
6884       I stedet for å bygge opp en stor salgsorganisasjon, samarbeider Tribe of
6885 Noise med store organisasjoner med mange klienter, som kan fungere som en
6886 slags Tribe of Noise-forhandler. Det største telefonselskapet  i Nederland,
6887 for eksempel, selger Tribes In-store Music Service-abonnementer til sine
6888 bedriftskunder, som inkluderer moteforhandlere og treningssentre. De har en
6889 lignende avtale med den ledende bransjeorganisasjonen for hoteller og
6890 restauranter i landet. Hessel håper å <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span> denne
6891 tjenesten til andre land der vederlagsorganisasjoner forstår hva du kan
6892 gjøre med Creative Commons. Etter  Nederland fulgte oppfølgingen i
6893 Skandinavia, Belgia, og USA.
6894     </p><p>
6895       Tribe of Noise betaler ikke musikere på forhånd; de får betalt når musikken
6896 ender opp i Tribe of Noises i-butikken musikkanaler. Musikerne aksjeandel er
6897 på 42,5 prosent. Det er ikke uvanlig i en tradisjonell modell for kunstneren
6898 å bare få fra 5 til 10 prosent, slik at en andel på over 40 prosent er en
6899 betydelig bedre avtale. Her viser de et eksempel på sin hjemmeside:
6900     </p><p>
6901       Noen av sangene [lisensiert med CC BY-SA], for eksempel til sammen fem,
6902 velges som en skreddersydd i-butikken musikkanal som kringkaster i en stor,
6903 landsomfattende forhandlerkjede med 1000 butikker. I dette tilfellet
6904 inneholder den samlede spillelisten 350 sanger så musikerens andel er 5/350
6905 = 1,43 %. Lisensavgiften man er enige med denne forhandleren om er US dollar
6906 12 pr. måned pr. play-out. Så hvis 42,5 % deles med Tribes musikere i denne
6907 spillelisten, og din del er 1,43 %, ender du opp med US dollar 12 * 1000
6908 butikker * 0.425 * 0.0143 = US dollar 73 pr. måned.<a href="#ftn.idm2164" class="footnote" name="idm2164"><sup class="footnote">[155]</sup></a>
6909     </p><p>
6910       Tribe of Noise har en annen modell som ikke involverer Creative Commons. I
6911 en undersøkelse med medlemmer sa de fleste de likte eksponeringen som bruk
6912 av Creative Commons gir dem, og måten den lar dem nå ut til andre til å dele
6913 og remikse. De hadde imidlertid  litt av en mental kamp med at Creative
6914 Commons-lisenser er evigvarende. Mange musikere tenker slik at en dag kan en
6915 av sangene deres bli en hit over natten. Hvis det skjedde, ville CC
6916 BY-SA-lisensen utelukke dem fra å bli rik fra salg av den sangen.
6917     </p><p>
6918       Hessels juridiske team tok til seg tilbakemeldingen, og opprettet en ekstra
6919 modell og et eget område på plattformen kalt Tribe of Noise Pro. Sanger som
6920 lastes opp til Tribe of Noise Pro er ikke Creative Commons-lisensiert. Tribe
6921 of Noise har i stedet opprettet en kontrakt for <span class="quote">«<span class="quote">ikke-eksklusiv
6922 utnyttelse</span>»</span>, som ligner på en Creative Commons-lisens, men tillater
6923 musikere å velge når de ønsker å gå ut. Når en velger å trekke seg,
6924 aksepterer Tribe of Noise å ta musikken vekk fra Tribe of Noise-plattformen
6925 innen en til to måneder. Dette lar musikeren gjenbruke sangen med en bedre
6926 avtale.
6927     </p><p>
6928       Tribe of Noise er primært rettet mot medieprodusenter som leter etter
6929 musikk. Hvis de kjøper en lisens fra denne katalogen, trenger de ikke å
6930 oppgi navnet på produsenten; de lisensierer bare sangen for et bestemt
6931 beløp. Dette er et stort pluss for medieprodusenter.  Og musikere kan trekke
6932 sitt repertoar til enhver tid. Hessel ser dette som en mer direkte og ren
6933 avtale.
6934     </p><p>
6935       Mange av Tribe of Noises musikere laster opp sanger til både Tribe of Noise
6936 Pro og fellesskapsområdet til Tribe of Noise. Det er ikke så mange kunstnere
6937 som bare laster opp til Tribe of Noise Pro, som har et mindre
6938 musikkrepertoar enn fellesområdet.
6939     </p><p>
6940       Hessel ser de to som komplementære. Begge er nødvendige for at modellen skal
6941 kunne virke. Med en hel generasjon musikere interessert i delingsøkonomien,
6942 kan de bygge tillit i fellesskapet til Tribe of Noice, lage eksponering og
6943 få inntekter. Og etter dette  kan musikere bli mer interessert i å utforske
6944 andre modeller som Tribe of Noise Pro.
6945     </p><p>
6946       Hver person som blir med i Tribe of Noise får sin egen hjemmeside, og gratis
6947 et ubegrenset webområde til å laste opp så mye av sin egen musikk som de
6948 vil. Tribe of Noise er også et sosialt nettverk. Andre musikere og fagfolk
6949 kan stemme for, kommentere, og like din musikk. Fellesskapsansvarlige
6950 samhandler med, og støtter medlemmer, og musikkveiledere velger og vraker
6951 fra de opplastede sangene for å avspille i-butikken, eller promoterer dem
6952 for mediaprodusenter. Medlemmene liker virkelig  å ha folk som arbeider for
6953 plattformen, og som virkelig engasjerer seg med dem.
6954     </p><p>
6955       En annen måte Tribe of Noise skaper fellesskap og interesse på er
6956 konkurranser, som er organisert i samarbeid med klientene til Tribe of
6957 Noise. Klienten angir hva de vil ha, og alle medlemmer kan sende inn en
6958 sang. Konkurranser innebærer vanligvis premier, eksponering og penger. I
6959 tillegg til å bygge medlemsengasjement, hjelper konkurranser medlemmene til
6960 å lære hvordan arbeide med klienter: Lytte til dem, forstå hva de vil, og
6961 lage en sang for å møte det behovet.
6962     </p><p>
6963       Tribe of Noise har nå syvogtyve tusen medlemmer fra 192 land, og mange
6964 utforsker gjør-det-selv-modeller (DIY - Do it yourself ) for å skaffe
6965 inntekter. Noen kom fra plateselskaper og utgivere, og har gått gjennom den
6966 tradisjonelle måten med musikklisensiering, og ser nå om denne nye modellen
6967 er fornuftig for dem. Andre er unge musikere, som vokste opp med en
6968 DIY-mentalitet, og ser liten grunn til å signere med en tredjepart, eller gi
6969 fra seg noe av kontrollen. Fremdeles følger en liten, men voksende gruppe av
6970 Tribe-medlemmer en hybridmodell med lisensiering av noen av sine sanger
6971 under CC BY-SA, og velger andre opphavsrettsselskaper som ASCAP eller BMI.
6972     </p><p>
6973       Det er ikke uvanlig for organisasjoner som håndterer fremføringsrettigheter,
6974 plateselskaper og musikkutgivere å signere kontrakter med musikere basert på
6975 eksklusivitet. En slik ordning hindrer disse musikerne i å laste opp
6976 musikken til Tribe of Noise. I USA kan du ha en vederlagsorganisasjon til å
6977 håndtere noen av sporene, mens i mange land i Europa foretrekker en
6978 vederlagsorganisasjon å representere hele repertoaret (selv om
6979 Europakommisjonen gjør noen endringer). Tribe of Noise håndterer dette
6980 problemet hele tiden, og gir deg en advarsel hver gang du laster opp en
6981 sang. Hvis vederlagsorganisasjonene er villig til å være åpne og fleksible,
6982 og gjøre det meste de kan for sine medlemmer, kan de vurdere organisasjoner
6983 som Tribe of Noise som et kjekt tillegg, som genererer mer eksponering og
6984 inntekter for musikere de representerer. Så langt har Tribe of Noise vært i
6985 stand til å gjøre alt dette arbeidet uten rettstvister.
6986     </p><p>
6987       For Hessel er tillit nøkkelen til Tribe of Noises suksess. Det faktum at
6988 Creative Commons-lisenser fungerer på samme måte over hele verden, og har
6989 blitt oversatt til alle språk, hjelper virkelig å bygge den tilliten. Tribe
6990 of Noise tror på en modell som skapes ved å arbeide sammen med musikere. De
6991 kan kun gjøre det hvis de har et spenstig og levende samfunn, med folk som
6992 tror at Tribe of Noise-laget har til hensikt å ivareta deres
6993 interesser. Creative Commons gjør det mulig å opprette en ny
6994 forretningsmodell for musikk, en modell basert på tillit.
6995     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm2154" class="footnote"><p><a href="#idm2154" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.instoremusicservice.com" target="_top">http://www.instoremusicservice.com</a></p></div><div id="ftn.idm2164" class="footnote"><p><a href="#idm2164" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.tribeofnoise.com/info_instoremusic.php" target="_top">http://www.tribeofnoise.com/info_instoremusic.php</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="wikimedia-foundation"></a>Kapittel 27. Wikimedia-stiftelsen</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6996         Wikimedia-stiftelsen er den ideelle organisasjonen som huser Wikipedia med
6997 søsterprosjekter. Grunnlagt i 2003 i USA.
6998       </p><p>
6999           <a class="ulink" href="http://wikimediafoundation.org" target="_top">http://wikimediafoundation.org</a>
7000         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Donasjoner
7001       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 18. desember 2015
7002       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Luis Villa, tidligere sjef
7003 for Community Engagement, og Stephen LaPorte, advokat
7004       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
7005     \textit{
7006         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
7007       }
7008     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
7009       Nesten hver person som er på nettet vet om Wikipedia.
7010     </p><p>
7011       På mange måter er dette et fremragende åpent prosjekt: Dette nettleksikonet
7012 er utelukkende laget av frivillige. Hvem som helst i verden kan redigere
7013 artikler. Alt innhold er tilgjengelig gratis for alle på nettet. Alt innhold
7014 er utgitt under en Creative Commons-lisens som gjør det mulig å bruke og
7015 tilpasse det til hvilket som helst formål.
7016     </p><p>
7017       I desember 2016 var det mer enn førtito millioner artikler på 295 språk i
7018 nettleksikonet, ifølge, selvfølgelig, Wikipedia-artikkelen om Wikipedia.
7019     </p><p>
7020       Wikimedia Foundation er en USA-basert ideell organisasjon som eier
7021 domenenavnet Wikipedia og huser nettstedet, sammen med mange andre
7022 beslektede nettsteder som Wikidata og Wikimedia Commons. Stiftelsen
7023 sysselsetter ca. to hundre og åtti personer, som alle arbeider for å støtte
7024 disse prosjektene. Men det virkelige hjertet til Wikipedia og dets
7025 søsterprosjekter er fellesskapet (community). Antallet mennesker i
7026 fellesskapet varierer, men omtrent 75 000 frivillige redigerer og forbedrer
7027 Wikipedia-artikler hver måned. Frivillige er organisert på en rekke måter
7028 over hele verden, inkludert formelle Wikimedia-avdelinger (hovedsakelig
7029 nasjonale), grupper fokusert på et bestemt tema, brukergrupper, og mange
7030 tusen som ikke er koblet til en bestemt organisasjon.
7031     </p><p>
7032       Som Wikimedias juridiske rådgiver Stephen LaPorte fortalte oss: <span class="quote">«<span class="quote">Det
7033 er et vanlig ordtak at Wikipedia fungerer i praksis, men ikke i
7034 teorien</span>»</span>. Mens det utvilsomt har sine utfordringer og feil, er
7035 Wikipedia og dets søsterprosjekter et slående eksempel på betydningen av
7036 kraften i menneskelig samarbeid.
7037     </p><p>
7038       På grunn av sin ekstraordinære bredde og sitt omfang føles det litt som en
7039 enhjørning. Det er faktisk ingenting som Wikipedia. Likevel, mye av det som
7040 gjør at prosjektene er vellykket – fellesskapet, gjennomsiktighet, en sterk
7041 misjon, tillit – faller sammen med hva som mer generelt  kreves for å være
7042 gjort med Creative Commons. Med Wikipedia skjer bare alt i et enestående
7043 omfang.
7044     </p><p>
7045       Historien om Wikipedia har blitt fortalt mange ganger. For vårt formål er
7046 det nok å vite at eksperimentet startet i 2001 i liten skala, inspirert av
7047 den sprøe idéen om at kanskje et virkelig åpent samarbeidsprosjekt kunne
7048 lage noe meningsfullt. I dag er Wikipedia så allestedsnærværende og
7049 innblandet  i våre digitale liv at det faktum at det eksisterer, synes
7050 mindre bemerkelsesverdig. Men i tillegg til dataprogrammer, er Wikipedia
7051 kanskje det mest fantastiske enkelteksempel på et vellykket samvirke. Hver
7052 dag opprettes syv tusen nye artikler på Wikipedia, og nesten femten tusen
7053 redigeringer utføres hver time.
7054     </p><p>
7055       Egenskapene til innholdet som fellesskapet lager er ideelt for asynkron
7056 samproduksjon. <span class="quote">«<span class="quote">Et leksikon er noe der fellesskapets trinnvise
7057 forbedring virkelig fungerer</span>»</span>, fortalte Luis Villa, tidligere sjef
7058 for fellesskapsengasjementet (Chief Officer of Community Engagement)
7059 oss. Reglene og prosessene som styrer samproduksjonen på Wikipedia, og dets
7060 søsterprosjekter, er alle fellesskapsdrevet og varierer fra språk til
7061 språk. Hele bøker er skrevet om kompleksitetene i systemene deres, men
7062 generelt er det svært få unntak fra regelen om at alle kan redigere alle
7063 artikler, selv uten å registrere seg i systemet deres. Den omfattende
7064 fagfellevurderingsprosessen inkluderer omfattende systemer for å løse
7065 tvister, metoder for å håndtere kontroversielle fagområder, en
7066 diskusjonsside som forklarer beslutninger, og mye, mye mer. Wikimedia
7067 Foundation sin beslutning om å overlate styring av prosjekter til
7068 fellesskapet er veldig bevisst. <span class="quote">«<span class="quote">Vi ser på det fellesskapet kan gjøre
7069 godt, og vi ønsker å la dem gjøre de tingene</span>»</span>, fortalte Stephen
7070 oss. I stedet konsentrerer stiftelsen sin tid og sine ressurser på det
7071 fellesskapet ikke kan gjøre effektivt, som å utvikle programvaren som
7072 støtter nettstedenes tekniske infrastruktur. I 2015-2016 gikk omtrent
7073 halvparten av stiftelsens budsjett til direkte støtte til Wikimedias
7074 nettsteder.
7075     </p><p>
7076       Noe av det er rettet mot tjenermaskiner og generell IT-støtte, men Wikipedia
7077 Foundation investerer betydelig i arkitektur som utformes for å bidra til at
7078 nettstedet er så effektivt som mulig. <span class="quote">«<span class="quote">Det er et system i stadig
7079 utvikling for å holde balansen på plass  for å unngå at Wikipedia blir
7080 verdens største graffitivegg</span>»</span>, sa Luis. Avhengig av hvordan du måler
7081 det, er et sted mellom 90 til 98 prosent av endringer på Wikipedia
7082 positive. En del av den suksessen skyldes verktøyene Wikimedia har på plass
7083 for å prøve å stimulere til god oppførsel. <span class="quote">«<span class="quote">Hemmeligheten bak et sunt
7084 fellesskap er å få de rette folkene til å komme tilbake</span>»</span>, sa
7085 Luis. <span class="quote">«<span class="quote">Vandalene pleier å gå lei, og forsvinne. Det er delvis slik vår
7086 modell arbeider, og delvis bare den menneskelige
7087 naturen</span>»</span>. Mesteparten av tiden ønsker folk å gjøre det som er riktig.
7088     </p><p>
7089       Wikipedia baserer seg ikke bare på god oppførsel i fellesskapet og på sine
7090 nettsteder, men også hos alle andre når innholdet forlater Wikipedia. Hele
7091 teksten i Wikipedia er tilgjengelig med en Attribution-ShareAlike-lisens (CC
7092 BY-SA), som betyr at det kan brukes til alle formål, og endres så lenge
7093 henvisning gis og alt nytt deles tilbake til offentligheten med samme
7094 lisens. I teorien betyr det at alle kan kopiere innholdet og starte en ny
7095 Wikipedia. Men som Stephen forklarte, <span class="quote">«<span class="quote">Å være åpen har bare gjort
7096 Wikipedia større og sterkere. Ønsket om å beskytte er ikke alltid det som er
7097 best for alle</span>»</span>.
7098     </p><p>
7099       Selvfølgelig er den primære årsaken til at ingen har lykkes i å lage sin
7100 egen versjon av Wikipedia, er at kopieringsforsøkene ikke har
7101 Wikipedia-fellesskapet til å holde ved like det de gjør. Wikipedia er ikke
7102 bare en kilde til kontinuerlig oppdatert innhold for ethvert tema – det er
7103 også et verdensomspennende lappeteppe av mennesker som jobber sammen på en
7104 million forskjellige måter, med en million forskjellige utgangspunkt, av en
7105 million forskjellige grunner. Mange har forsøkt å gjette hva som gjør
7106 Wikipedia-arbeid så bra som det er, men det finnes ingen enkel
7107 forklaring. <span class="quote">«<span class="quote">I en bevegelse som er like stor som vår, er det et
7108 utrolig mangfold av motivasjoner</span>»</span>, sa Stephen. Det er for eksempel en
7109 redaktør av den engelske Wikipedia-utgaven som har rettet en enkel
7110 grammatisk feil i artikler mer enn førtiåtte tusen ganger.<a href="#ftn.idm2210" class="footnote" name="idm2210"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Bare en brøkdel av Wikipedia-brukere er også
7111 redaktører. Redigering er ikke den eneste måten å bidra til
7112 Wikipedia. <span class="quote">«<span class="quote">Noen donerer tekst, noen donerer bilder, noen donerer
7113 økonomisk</span>»</span>, fortalte Stephen oss. <span class="quote">«<span class="quote">De er alle
7114 bidragsytere.</span>»</span>
7115     </p><p>
7116       Men de aller fleste av oss som bruker Wikipedia er ikke bidragsytere; vi er
7117 passive lesere. Wikimedia Foundation overlever hovedsakelig på individuelle
7118 donasjoner, med ca. 15 dollar som gjennomsnittet. Da Wikipedia er en av de
7119 ti mest populære nettstedene i totale sidevisninger, kan donasjoner fra en
7120 liten del av målgruppen bety mange penger. I regnskapsåret 2015-2016 fikk de
7121 mer enn 77 millioner dollar fra mer enn fem millioner givere.
7122     </p><p>
7123       Stiftelsen har et pengeinnsamlingsteam som arbeider året rundt med å samle
7124 inn penger, men mesteparten av inntektene deres kommer inn under
7125 desemberkampanjen i Australia, Canada, Irland, New Zealand, Storbritannia og
7126 USA. De engasjere seg i omfattende sluttbrukertesting og forskning for å
7127 maksimere rekkevidden av sine pengeinnsamlingskampanjer. Deres grunnleggende
7128 pengeinnsamlingsbudskap er enkelt: Vi gir våre lesere og verden en enorm
7129 verdi, så gi tilbake. Hver liten del hjelper. Med nok øyne har de rett.
7130     </p><p>
7131       Wikimedia Foundation er en verden der hvert eneste menneske fritt kan få del
7132 i summen av kunnskap. De arbeider for å realisere denne visjonen ved å sette
7133 folk over hele verden i stand til å gjøre pedagogisk innhold fritt
7134 tilgjengelig med en åpen lisens, eller i det offentlige rom. Stephen og Luis
7135 sa oppgaven, som er forankret i den samme filosofien som Creative Commons,
7136 er grunnleggende for alt fondet gjør.
7137     </p><p>
7138       Filosofien bak innsatsen gjør også fondet i stand til å være økonomisk
7139 bærekraftig. Det skaper tillit hos leserskaren, noe som er avgjørende for en
7140 inntektsstrategi som bygger på lesernes donasjoner. Det inngir også tillit i
7141 fellesskapet deres.
7142     </p><p>
7143       Enhver enkeltstående endring på Wikipedia kan være motivert av nesten
7144 uendelig ulike grunner. Men det sosiale oppdraget prosjektet har, er det som
7145 binder det globale samfunnet sammen. <span class="quote">«<span class="quote">Wikipedia er et eksempel på
7146 hvordan et oppdrag kan motivere en hel bevegelse</span>»</span>, fortalte Stephen
7147 oss.
7148     </p><p>
7149       Selvfølgelig, resultatet fra bevegelsen er blitt en av Internetts store
7150 offentlige ressurser. <span class="quote">«<span class="quote">Internett har mange bedrifter og butikker, men
7151 det mangler de digitale motstykkene til parker og åpne offentlige
7152 områder</span>»</span>, sa Stephen. <span class="quote">«<span class="quote">Wikipedia har klart å bli et slikt åpent
7153 offentlig område.</span>»</span>
7154     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm2210" class="footnote"><p><a href="#idm2210" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a><a class="ulink" href="http://gimletmedia.com/episode/14-the-art-of-making-and-fixing-mistakes/" target="_top">http://gimletmedia.com/episode/14-the-art-of-making-and-fixing-mistakes/</a></p></div></div></div></div>\chapter*{<title>Bibliografi</title>}\addcontentsline{toc}{chapter}{<title>Bibliografi</title>}<p>
7155     Alperovitz, Gar. What Then Must We Do? Straight Talk about the Next American
7156 Revolution; Democratizing Wealth and Building a Community-Sustaining Economy
7157 from the Ground Up. White River Junction, VT: Chelsea Green, 2013.
7158   </p><p>
7159     Anderson, Chris. Free: How Today’s Smartest Businesses Profit by Giving
7160 Something for Nothing, reprint with new preface. New York: Hyperion, 2010.
7161   </p><p>
7162     ———. Makers: The New Industrial Revolution. New York: Signal, 2012.
7163   </p><p>
7164     Ariely, Dan. Predictably Irrational: The Hidden Forces That Shape Our
7165 Decisions. Oppdatert utgave. New York: Harper Perennial, 2010.
7166   </p><p>
7167     Bacon, Jono. The Art of Community. Andre utgave. Sebastopol, CA: O’Reilly
7168 Media, 2012.
7169   </p><p>
7170     Benkler, Yochai. The Wealth of Networks: How Social Production Transforms
7171 Markets and Freedom. New Haven: Yale University Press, 2006.  <a class="ulink" href="http://www.benkler.org/Benkler_Wealth_Of_Networks.pdf" target="_top">http://www.benkler.org/Benkler_Wealth_Of_Networks.pdf</a> (lisensiert
7172 med CC BY-NC-SA).
7173   </p><p>
7174     Benyayer, Louis-David, ed. Open Models: Business Models of the Open
7175 Economy. Cachan, France: Without Model, 2016.  <a class="ulink" href="http://www.slideshare.net/WithoutModel/open-models-book-64463892" target="_top">http://www.slideshare.net/WithoutModel/open-models-book-64463892</a>
7176 (lisensiert med CC BY-SA).
7177   </p><p>
7178     Bollier, David. Commoning as a Transformative Social Paradigm. Paper
7179 commissioned by the Next Systems Project. Washington, DC: Democracy
7180 Collaborative, 2016.  <a class="ulink" href="http://thenextsystem.org/commoning-as-a-transformative-social-paradigm/" target="_top">http://thenextsystem.org/commoning-as-a-transformative-social-paradigm/</a>.
7181   </p><p>
7182     ———. Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of the
7183 Commons. Gabriola Island, BC: New Society, 2014.
7184   </p><p>
7185     Bollier, David, and Pat Conaty. Democratic Money and Capital for the
7186 Commons: Strategies for Transforming Neoliberal Finance through
7187 Commons-Based Alternatives. A report on a Commons Strategies Group Workshop
7188 in cooperation with the Heinrich Böll Foundation, Berlin, Germany, 2015.
7189 <a class="ulink" href="http://bollier.org/democratic-money-and-capital-commons-report-pdf" target="_top">http://bollier.org/democratic-money-and-capital-commons-report-pdf</a>.
7190 For mer informasjon, se <a class="ulink" href="http://bollier.org/blog/democratic-money-and-capital-commons" target="_top">http://bollier.org/blog/democratic-money-and-capital-commons</a>.
7191   </p><p>
7192     Bollier, David, og Silke Helfrich, red. The Wealth of the Commons: A World
7193 Beyond Market and State. Amherst, MA: Levellers Press, 2012.
7194   </p><p>
7195     Botsman, Rachel, og Roo Rogers. What’s Mine Is Yours: The Rise of
7196 Collaborative Consumption. New York: Harper Business, 2010.
7197   </p><p>
7198     Boyle, James. The Public Domain: Enclosing the Commons of the Mind.  New
7199 Haven: Yale University Press, 2008.
7200   </p><p><a class="ulink" href="http://www.thepublicdomain.org/download/" target="_top">http://www.thepublicdomain.org/download/</a> (lisensiert med CC
7201 BY-NC-SA).
7202   </p><p>
7203     Capra, Fritjof, og Ugo Mattei. The Ecology of Law: Toward a Legal System in
7204 Tune with Nature and Community. Oakland, CA: Berrett-Koehler, 2015.
7205   </p><p>
7206     Chesbrough, Henry. Open Business Models: How to Thrive in the New Innovation
7207 Landscape. Boston: Harvard Business School Press, 2006.
7208   </p><p>
7209     ———. Open Innovation: The New Imperative for Creating and Profiting from
7210 Technology. Boston: Harvard Business Review Press, 2006.
7211   </p><p>
7212     City of Bologna. Regulation on Collaboration between Citizens and the City
7213 for the Care and Regeneration of Urban Commons. Oversatt av LabGov
7214 (LABoratory for the GOVernance of Commons). Bologna, Italy: City of Bologna,
7215 2014).  <a class="ulink" href="http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf" target="_top">http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf</a>.
7216   </p><p>
7217     Cole, Daniel H. <span class="quote">«<span class="quote">Learning from Lin: Lessons and Cautions from the
7218 Natural Commons for the Knowledge Commons.</span>»</span> Kapittel 2 i Frischmann,
7219 Madison, og Strandburg, Governing Knowledge Commons.
7220   </p><p>
7221     Creative Commons. 2015 State of the Commons. Mountain View, CA: Creative
7222 Commons, 2015.  <a class="ulink" href="http://stateof.creativecommons.org/2015/" target="_top">http://stateof.creativecommons.org/2015/</a>.
7223   </p><p>
7224     Doctorow, Cory. Information Doesn’t Want to Be Free: Laws for the Internet
7225 Age. San Francisco: McSweeney’s, 2014.
7226   </p><p>
7227     Eckhardt, Giana, og Fleura Bardhi. <span class="quote">«<span class="quote">The Sharing Economy Isn’t about
7228 Sharing at All.</span>»</span> Harvard Business Review, January 28, 2015.  <a class="ulink" href="http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all" target="_top">http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all</a>.
7229   </p><p>
7230     Elliott, Patricia W., og Daryl H. Hepting, red. (2015). Free Knowledge:
7231 Confronting the Commodification of Human Discovery.  Regina, SK: University
7232 of Regina Press, 2015.  <a class="ulink" href="http://uofrpress.ca/publications/Free-Knowledge" target="_top">http://uofrpress.ca/publications/Free-Knowledge</a> (lisensiert med CC
7233 BY-NC-ND).
7234   </p><p>
7235     Eyal, Nir. Hooked: How to Build Habit-Forming Products. With Ryan
7236 Hoover. New York: Portfolio, 2014.
7237   </p><p>
7238     Farley, Joshua, og Ida Kubiszewski. <span class="quote">«<span class="quote">The Economics of Information in a
7239 Post-Carbon Economy.</span>»</span> Kapittel 11 in Elliott and Hepting, Free
7240 Knowledge.
7241   </p><p>
7242     Foster, William Landes, Peter Kim, og Barbara Christiansen. <span class="quote">«<span class="quote">Ten
7243 Nonprofit Funding Models.</span>»</span> Stanford Social Innovation Review, Spring
7244 2009.  <a class="ulink" href="http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models" target="_top">http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models</a>.
7245   </p><p>
7246     Frischmann, Brett M. Infrastructure: The Social Value of Shared
7247 Resources. New York: Oxford University Press, 2012.
7248   </p><p>
7249     Frischmann, Brett M., Michael J. Madison, og Katherine J.  Strandburg,
7250 red. Governing Knowledge Commons. New York: Oxford University Press, 2014.
7251   </p><p>
7252     Frischmann, Brett M., Michael J. Madison, og Katherine J.
7253 Strandburg. <span class="quote">«<span class="quote">Governing Knowledge Commons.</span>»</span> Kapittel 1 i
7254 Frischmann, Madison, og Strandburg, Governing Knowledge Commons.
7255   </p><p>
7256     Gansky, Lisa. The Mesh: Why the Future of Business Is Sharing.  Nyutgivelse
7257 med ny epolog. New York: Portfolio, 2012.
7258   </p><p>
7259     Grant, Adam. Give and Take: Why Helping Others Drives Our Success.  New
7260 York: Viking, 2013.
7261   </p><p>
7262     Haiven, Max. Crises of Imagination, Crises of Power: Capitalism, Creativity
7263 and the Commons. New York: Zed Books, 2014.
7264   </p><p>
7265     Harris, Malcom, red. Share or Die: Voices of the Get Lost Generation in the
7266 Age of Crisis. With Neal Gorenflo. Gabriola Island, BC: New Society, 2012.
7267   </p><p>
7268     Hermida, Alfred. Tell Everyone: Why We Share and Why It Matters.  Toronto:
7269 Doubleday Canada, 2014.
7270   </p><p>
7271     Hyde, Lewis. Common as Air: Revolution, Art, and Ownership. New York:
7272 Farrar, Straus and Giroux, 2010.
7273   </p><p>
7274     ———. The Gift: Creativity and the Artist in the Modern World. 2nd Vintage
7275 Books edition. New York: Vintage Books, 2007.
7276   </p><p>
7277     Kelley, Tom, og David Kelley. Creative Confidence: Unleashing the Potential
7278 within Us All. New York: Crown, 2013.
7279   </p><p>
7280     Kelly, Marjorie. Owning Our Future: The Emerging Ownership Revolution;
7281 Journeys to a Generative Economy. San Francisco: Berrett-Koehler, 2012.
7282   </p><p>
7283     Kleon, Austin. Show Your Work: 10 Ways to Share Your Creativity and Get
7284 Discovered. New York: Workman, 2014.
7285   </p><p>
7286     ———. Steal Like an Artist: 10 Things Nobody Told You about Being
7287 Creative. New York: Workman, 2012.
7288   </p><p>
7289     Kramer, Bryan. Shareology: How Sharing Is Powering the Human Economy. New
7290 York: Morgan James, 2016.
7291   </p><p>
7292     Lee, David. <span class="quote">«<span class="quote">Inside Medium: An Attempt to Bring Civility to the
7293 Internet.</span>»</span> BBC News, 2016-03-03.  <a class="ulink" href="http://www.bbc.com/news/technology-35709680" target="_top">http://www.bbc.com/news/technology-35709680</a>
7294   </p><p>
7295     Lessig, Lawrence. Remix: Making Art and Commerce Thrive in the Hybrid
7296 Economy. New York: Penguin Press, 2008.
7297   </p><p>
7298     Menzies, Heather. Reclaiming the Commons for the Common Good: A Memoir and
7299 Manifesto. Gabriola Island, BC: New Society, 2014.
7300   </p><p>
7301     Mason, Paul. Postcapitalism: A Guide to Our Future. New York: Farrar, Straus
7302 and Giroux, 2015.
7303   </p><p>
7304     New York Times Customer Insight Group. The Psychology of Sharing: Why Do
7305 People Share Online? New York: New York Times Customer Insight Group, 2011.
7306 <a class="ulink" href="http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf" target="_top">http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf</a>.
7307   </p><p>
7308     Osterwalder, Alex, og Yves Pigneur. Business Model Generation.  Hoboken, NJ:
7309 John Wiley and Sons, 2010. En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig fra
7310 <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/business-model-generation" target="_top">http://strategyzer.com/books/business-model-generation</a>.
7311   </p><p>
7312     Osterwalder, Alex, Yves Pigneur, Greg Bernarda, og Adam Smith.  Value
7313 Proposition Design. Hoboken, NJ: John Wiley and Sons, 2014. En
7314 forhåndsvisning av denne boken er tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/value-proposition-design" target="_top">http://strategyzer.com/books/value-proposition-design</a>.
7315   </p><p>
7316     Palmer, Amanda. The Art of Asking: Or How I Learned to Stop Worrying and Let
7317 People Help. New York: Grand Central, 2014.
7318   </p><p>
7319     Pekel, Joris. Democratising the Rijksmuseum: Why Did the Rijksmuseum Make
7320 Available Their Highest Quality Material without Restrictions, and What Are
7321 the Results? The Hague, Netherlands: Europeana Foundation, 2014.  <a class="ulink" href="http://pro.europeana.eu/publication/democratising-the-rijksmuseum" target="_top">http://pro.europeana.eu/publication/democratising-the-rijksmuseum</a>
7322 (lisensiert med CC BY-SA).
7323   </p><p>
7324     Ramos, José Maria, red. The City as Commons: A Policy Reader.  Melbourne,
7325 Australia: Commons Transition Coalition, 2016.  <a class="ulink" href="http://www.academia.edu/27143172/The_City_as_Commons_a_Policy_Reader" target="_top">http://www.academia.edu/27143172/The_City_as_Commons_a_Policy_Reader</a>
7326 (lisensiert med CC BY-NC-ND).
7327   </p><p>
7328     Raymond, Eric S. The Cathedral and the Bazaar: Musings on Linux and Open
7329 Source by an Accidental Revolutionary. Revidert utgave. Sebastopol, CA:
7330 O’Reilly Media, 2001. Se spesielt <span class="quote">«<span class="quote">The Magic Cauldron.</span>»</span> <a class="ulink" href="http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/" target="_top">http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/</a>.
7331   </p><p>
7332     Ries, Eric. The Lean Startup: How Today’s Entrepreneurs Use Continuous
7333 Innovation to Create Radically Successful Businesses. New York: Crown
7334 Business, 2011.
7335   </p><p>
7336     Rifkin, Jeremy. The Zero Marginal Cost Society: The Internet of Things, the
7337 Collaborative Commons, and the Eclipse of Capitalism.  New York: Palgrave
7338 Macmillan, 2014.
7339   </p><p>
7340     Rowe, Jonathan. Our Common Wealth. San Francisco: Berrett-Koehler, 2013.
7341   </p><p>
7342     Rushkoff, Douglas. Throwing Rocks at the Google Bus: How Growth Became the
7343 Enemy of Prosperity. New York: Portfolio, 2016.
7344   </p><p>
7345     Sandel, Michael J. What Money Can’t Buy: The Moral Limits of Markets. New
7346 York: Farrar, Straus and Giroux, 2012.
7347   </p><p>
7348     Shirky, Clay. Cognitive Surplus: How Technology Makes Consumers into
7349 Collaborators. London, England: Penguin Books, 2010.
7350   </p><p>
7351     Slee, Tom. What’s Yours Is Mine: Against the Sharing Economy. New York: OR
7352 Books, 2015.
7353   </p><p>
7354     Stephany, Alex. The Business of Sharing: Making in the New Sharing
7355 Economy. New York: Palgrave Macmillan, 2015.
7356   </p><p>
7357     Stepper, John. Working Out Loud: For a Better Career and Life. New York:
7358 Ikigai Press, 2015.
7359   </p><p>
7360     Sull, Donald, og Kathleen M. Eisenhardt. Simple Rules: How to Thrive in a
7361 Complex World. Boston: Houghton Mifflin Harcourt, 2015.
7362   </p><p>
7363     Sundararajan, Arun. The Sharing Economy: The End of Employment and the Rise
7364 of Crowd-Based Capitalism. Cambridge, MA: MIT Press, 2016.
7365   </p><p>
7366     Surowiecki, James. The Wisdom of Crowds. New York: Anchor Books, 2005.
7367   </p><p>
7368     Tapscott, Don, og Alex Tapscott. Blockchain Revolution: How the Technology
7369 Behind Bitcoin Is Changing Money, Business, and the World. Toronto:
7370 Portfolio, 2016.
7371   </p><p>
7372     Tharp, Twyla. The Creative Habit: Learn It and Use It for Life. With Mark
7373 Reiter. New York: Simon and Schuster, 2006.
7374   </p><p>
7375     Tkacz, Nathaniel. Wikipedia and the Politics of Openness. Chicago:
7376 University of Chicago Press, 2015.
7377   </p><p>
7378     Van Abel, Bass, Lucas Evers, Roel Klaassen, og Peter Troxler, red.  Open
7379 Design Now: Why Design Cannot Remain Exclusive. Amsterdam: BIS Publishers,
7380 med Creative Commons Netherlands; Premsela, the Netherlands Institute for
7381 Design and Fashion; og the Waag Society, 2011. <a class="ulink" href="http://opendesignnow.org" target="_top">http://opendesignnow.org</a> (lisensiert med CC BY-NC-SA).
7382   </p><p>
7383     Van den Hoff, Ronald. Mastering the Global Transition on Our Way to Society
7384 3.0. Utrecht, the Netherlands: Society 3.0 Foundation, 2014.  <a class="ulink" href="http://society30.com/get-the-book/" target="_top">http://society30.com/get-the-book/</a> (lisensiert med CC BY-NC-ND).
7385   </p><p>
7386     Von Hippel, Eric. Democratizing Innovation. London: MIT Press, 2005.  <a class="ulink" href="http://web.mit.edu/evhippel/www/democ1.htm" target="_top">http://web.mit.edu/evhippel/www/democ1.htm</a> (lisensiert med CC
7387 BY-NC-ND).
7388   </p><p>
7389     Whitehurst, Jim. The Open Organization: Igniting Passion and
7390 Performance. Boston: Harvard Business Review Press, 2015.
7391   </p>\chapter*{<title>Takk til</title>}\addcontentsline{toc}{chapter}{<title>Takk til</title>}<p>
7392     Vi vil spesielt takke daglig leder for Creative Commons Ryan Merkley, styret
7393 for Creative Commons, og alle våre kolleger for deres entusiastiske støtte
7394 til vårt arbeid. En spesiell takk til William and Flora Hewlett Foundation
7395 for startstøtten som fikk oss i gang med prosjektet.
7396   </p><p>
7397     En stor takk til alle de intervjuede i Gjort med Creative Commons for å ha
7398 delt sine historier med oss.  Dere gir liv til allmenningen.  Tusen takk for
7399 inspirasjonen.
7400   </p><p>
7401     Vi intervjuet flere enn de tjuefire organisasjonene omtalt i denne
7402 boken. Spesiell takk rettes til Gooru, OERu, Sage Bionetworks, og Medium for
7403 å ha delt sine historier med oss. Selv om de ikke er med i referansestudiene
7404 i denne boken, er hver og en av dere like interessante, og vi vil oppmuntre
7405 våre lesere til å besøke nettstedene deres og utforske det de har gjort.
7406   </p><p>
7407     Denne boken ble mulig takket være den generøse støtten til de 1 687
7408 Kickstarter-støttespillerne som er listet opp under. Vi vil spesielt takke
7409 våre mange med-redaktører som leste tidlige utkast av verket vårt og ga
7410 uvurderlige tilbakemeldinger. Ektefølt takk til dere alle.
7411   </p><p>
7412     Medredaktør-støttespillere fra Kickstarter (alfabetisk på fornavn): Abraham
7413 Taherivand, Alan Graham, Alfredo Louro, Anatoly Volynets, Aurora Thornton,
7414 Austin Tolentino, Ben Sheridan, Benedikt Foit, Benjamin Costantini, Bernd
7415 Nurnberger, Bernhard Seefeld, Bethanye Blount, Bradford Benn, Bryan Mock,
7416 Carmen Garcia Wiedenhoeft, Carolyn Hinchliff, Casey Milford, Cat Cooper,
7417 Chip McIntosh, Chris Thorne, Chris Weber, Chutika Udomsinn, Claire Wardle,
7418 Claudia Cristiani, Cody Allard, Colleen Cressman, Craig Thomler, Creative
7419 Commons Uruguay, Curt McNamara, Dan Parson, Daniel Dominguez, Daniel Morado,
7420 Darius Irvin, Dave Taillefer, David Lewis, David Mikula, David Varnes, David
7421 Wiley, Deborah Nas, Diderik van Wingerden, Dirk Kiefer, Dom Lane, Domi
7422 Enders, Douglas Van Houweling, Dylan Field, Einar Joergensen, Elad Wieder,
7423 Elie Calhoun, Erika Reid, Evtim Papushev, Fauxton Software, Felix
7424 Maximiliano Obes, Ferdies Food Lab, Gatien de Broucker, Gaurav Kapil, Gavin
7425 Romig-Koch, George Baier IV, George De Bruin, Gianpaolo Rando, Glenn Otis
7426 Brown, Govindarajan Umakanthan, Graham Bird, Graham Freeman, Hamish MacEwan,
7427 Harry Kaczka, Humble Daisy, Ian Capstick, Iris Brest, James Cloos, Jamie
7428 Stevens, Jamil Khatib, Jane Finette, Jason Blasso, Jason E. Barkeloo, Jay M
7429 Williams, Jean-Philippe Turcotte, Jeanette Frey, Jeff De Cagna, Jérôme
7430 Mizeret, Jessica Dickinson Goodman, Jessy Kate Schingler, Jim O’Flaherty,
7431 Jim Pellegrini, Jiří Marek, Jo Allum, Joachim von Goetz, Johan Adda, John
7432 Benfield, John Bevan, Jonas Öberg, Jonathan Lin, JP Rangaswami, Juan Carlos
7433 Belair, Justin Christian, Justin Szlasa, Kate Chapman, Kate Stewart, Kellie
7434 Higginbottom, Kendra Byrne, Kevin Coates, Kristina Popova, Kristoffer Steen,
7435 Kyle Simpson, Laurie Racine, Leonardo Bueno Postacchini, Leticia Britos
7436 Cavagnaro, Livia Leskovec, Louis-David Benyayer, Maik Schmalstich, Mairi
7437 Thomson, Marcia Hofmann, Maria Liberman, Marino Hernandez, Mario R. Hemsley,
7438 MD, Mark Cohen, Mark Mullen, Mary Ellen Davis, Mathias Bavay, Matt Black,
7439 Matt Hall, Max van Balgooy, Médéric Droz-dit-Busset, Melissa Aho, Menachem
7440 Goldstein, Michael Harries, Michael Lewis, Michael Weiss, Miha Batic, Mike
7441 Stop Continues, Mike Stringer, Mustafa K Calik, MD, Neal Stimler, Niall
7442 McDonagh, Niall Twohig, Nicholas Norfolk, Nick Coghlan, Nicole Hickman,
7443 Nikki Thompson, Norrie Mailer, Omar Kaminski, OpenBuilds, Papp István Péter,
7444 Pat Sticks, Patricia Brennan, Paul and Iris Brest, Paul Elosegui, Penny
7445 Pearson, Peter Mengelers, Playground Inc., Pomax, Rafaela Kunz, Rajiv
7446 Jhangiani, Rayna Stamboliyska, Rob Berkley, Rob Bertholf, Robert Jones,
7447 Robert Thompson, Ronald van den Hoff, Rusi Popov, Ryan Merkley, S Searle,
7448 Salomon Riedo, Samuel A. Rebelsky, Samuel Tait, Sarah McGovern, Scott
7449 Gillespie, Seb Schmoller, Sharon Clapp, Sheona Thomson, Siena Oristaglio,
7450 Simon Law, Solomon Simon, Stefano Guidotti, Subhendu Ghosh, Susan Chun,
7451 Suzie Wiley, Sylvain Carle, Theresa Bernardo, Thomas Hartman, Thomas Kent,
7452 Timothée Planté, Timothy Hinchliff, Traci Long DeForge, Trevor Hogue,
7453 Tumuult, Vickie Goode, Vikas Shah, Virginia Kopelman, Wayne Mackintosh,
7454 William Peter Nash, Winie Evers, Wolfgang Renninger, Xavier Antoviaque,
7455 Yancey Strickler.
7456   </p><p>
7457     Alle de som støttet via Kickstarter (alfabetisk etter fornavn): A.  Lee,
7458 Aaron C. Rathbun, Aaron Stubbs, Aaron Suggs, Abdul Razak Manaf, Abraham
7459 Taherivand, Adam Croom, Adam Finer, Adam Hansen, Adam Morris, Adam Procter,
7460 Adam Quirk, Adam Rory Porter, Adam Simmons, Adam Tinworth, Adam Zimmerman,
7461 Adrian Ho, Adrian Smith, Adriane Ruzak, Adriano Loconte, Al Sweigart, Alain
7462 Imbaud, Alan Graham, Alan M. Ford, Alan Swithenbank, Alan Vonlanthen, Albert
7463 O’Connor, Alec Foster, Alejandro Suarez Cebrian, Aleks Degtyarev, Alex
7464 Blood, Alex C. Ion, Alex Ross Shaw, Alexander Bartl, Alexander Brown,
7465 Alexander Brunner, Alexander Eliesen, Alexander Hawson, Alexander Klar,
7466 Alexander Neumann, Alexander Plaum, Alexander Wendland, Alexandre
7467 Rafalovitch, Alexey Volkow, Alexi Wheeler, Alexis Sevault, Alfredo Louro,
7468 Ali Sternburg, Alicia Gibb &amp; Lunchbox Electronics, Alison Link, Alison
7469 Pentecost, Alistair Boettiger, Alistair Walder, Alix Bernier, Allan
7470 Callaghan, Allen Riddell, Allison Breland Crotwell, Allison Jane Smith,
7471 Álvaro Justen, Amanda Palmer, Amanda Wetherhold, Amit Bagree, Amit Tikare,
7472 Amos Blanton, Amy Sept, Anatoly Volynets, Anders Ericsson, Andi Popp, André
7473 Bose Do Amaral, Andre Dickson, André Koot, André Ricardo, Andre van Rooyen,
7474 Andre Wallace, Andrea Bagnacani, Andrea Pepe, Andrea Pigato, Andreas
7475 Jagelund, Andres Gomez Casanova, Andrew A. Farke, Andrew Berhow, Andrew
7476 Hearse, Andrew Matangi, Andrew R McHugh, Andrew Tam, Andrew Turvey, Andrew
7477 Walsh, Andrew Wilson, Andrey Novoseltsev, Andy McGhee, Andy Reeve, Andy
7478 Woods, Angela Brett, Angeliki Kapoglou, Angus Keenan, Anne-Marie Scott,
7479 Antero Garcia, Antoine Authier, Antoine Michard, Anton Kurkin, Anton
7480 Porsche, Antònia Folguera, António Ornelas, Antonis Triantafyllakis, aois21
7481 publishing, April Johnson, Aria F.  Chernik, Ariane Allan, Ariel Katz,
7482 Arithmomaniac, Arnaud Tessier, Arnim Sommer, Ashima Bawa, Ashley Elsdon,
7483 Athanassios Diacakis, Aurora Thornton, Aurore Chavet Henry, Austin
7484 Hartzheim, Austin Tolentino, Avner Shanan, Axel Pettersson, Axel
7485 Stieglbauer, Ay Okpokam, Barb Bartkowiak, Barbara Lindsey, Barry Dayton,
7486 Bastian Hougaard, Ben Chad, Ben Doherty, Ben Hansen, Ben Nuttall, Ben
7487 Rosenthal, Ben Sheridan, Benedikt Foit, Benita Tsao, Benjamin Costantini,
7488 Benjamin Daemon, Benjamin Keele, Benjamin Pflanz, Berglind Ósk Bergsdóttir,
7489 Bernardo Miguel Antunes, Bernd Nurnberger, Bernhard Seefeld, Beth Gis, Beth
7490 Tillinghast, Bethanye Blount, Bill Bonwitt, Bill Browne, Bill Keaggy, Bill
7491 Maiden, Bill Rafferty, Bill Scanlon, Bill Shields, Bill Slankard, BJ Becker,
7492 Bjorn Freeman-Benson, Bjørn Otto Wallevik, BK Bitner, Bo Ilsøe Hansen, Bo
7493 Sprotte Kofod, Bob Doran, Bob Recny, Bob Stuart, Bonnie Chiu, Boris Mindzak,
7494 Boriss Lariushin, Borjan Tchakaloff, Brad Kik, Braden Hassett, Bradford
7495 Benn, Bradley Keyes, Bradley L’Herrou, Brady Forrest, Brandon McGaha, Branka
7496 Tokic, Brant Anderson, Brenda Sullivan, Brendan O’Brien, Brendan Schlagel,
7497 Brett Abbott, Brett Gaylor, Brian Dysart, Brian Lampl, Brian Lipscomb, Brian
7498 S. Weis, Brian Schrader, Brian Walsh, Brian Walsh, Brooke Dukes, Brooke
7499 Schreier Ganz, Bruce Lerner, Bruce Wilson, Bruno Boutot, Bruno Girin, Bryan
7500 Mock, Bryant Durrell, Bryce Barbato, Buzz Technology Limited, Byung-Geun
7501 Jeon, C. Glen Williams, C. L. Couch, Cable Green, Callum Gare, Cameron
7502 Callahan, Cameron Colby Thomson, Cameron Mulder, Camille Bissuel / Nylnook,
7503 Candace Robertson, Carl Morris, Carl Perry, Carl Rigney, Carles Mateu,
7504 Carlos Correa Loyola, Carlos Solis, Carmen Garcia Wiedenhoeft, Carol Long,
7505 Carol marquardsen, Caroline Calomme, Caroline Mailloux, Carolyn Hinchliff,
7506 Carolyn Rude, Carrie Cousins, Carrie Watkins, Casey Hunt, Casey Milford,
7507 Casey Powell Shorthouse, Cat Cooper, Cecilie Maria, Cedric Howe, Cefn Hoile,
7508 @ShrimpingIt, Celia Muller, Ces Keller, Chad Anderson, Charles Butler,
7509 Charles Carstensen, Charles Chi Thoi Le, Charles Kobbe, Charles S. Tritt,
7510 Charles Stanhope, Charlotte Ong-Wisener, Chealsye Bowley, Chelle Destefano,
7511 Chenpang Chou, Cheryl Corte, Cheryl Todd, Chip Dickerson, Chip McIntosh,
7512 Chris Bannister, Chris Betcher, Chris Coleman, Chris Conway, Chris Foote
7513 (Spike), Chris Hurst, Chris Mitchell, Chris Muscat Azzopardi, Chris
7514 Niewiarowski, Chris Opperwall, Chris Stieha, Chris Thorne, Chris Weber,
7515 Chris Woolfrey, Chris Zabriskie, Christi Reid, Christian Holzberger,
7516 Christian Schubert, Christian Sheehy, Christian Thibault, Christian Villum,
7517 Christian Wachter, Christina Bennett, Christine Henry, Christine Rico,
7518 Christopher Burrows, Christopher Chan, Christopher Clay, Christopher Harris,
7519 Christopher Opiah, Christopher Swenson, Christos Keramitsis, Chuck Roslof,
7520 Chutika Udomsinn, Claire Wardle, Clare Forrest, Claudia Cristiani, Claudio
7521 Gallo, Claudio Ruiz, Clayton Dewey, Clement Delort, Cliff Church, Clint
7522 Lalonde, Clint O’Connor, Cody Allard, Cody Taylor, Colin Ayer, Colin
7523 Campbell, Colin Dean, Colin Mutchler, Colleen Cressman, Comfy Nomad, Connie
7524 Roberts, Connor Bär, Connor Merkley, Constantin Graf, Corbett Messa, Cory
7525 Chapman, Cosmic Wombat Games, Craig Engler, Craig Heath, Craig Maloney,
7526 Craig Thomler, Creative Commons Uruguay, Crina Kienle, Cristiano Gozzini,
7527 Curt McNamara, D C Petty, D. Moonfire, D. Rohhyn, D. Schulz, Dacian Herbei,
7528 Dagmar M. Meyer, Dan Mcalister, Dan Mohr, Dan Parson, Dana Freeman, Dana
7529 Ospina, Dani Leviss, Daniel Bustamante, Daniel Demmel, Daniel Dominguez,
7530 Daniel Dultz, Daniel Gallant, Daniel Kossmann, Daniel Kruse, Daniel Morado,
7531 Daniel Morgan, Daniel Pimley, Daniel Sabo, Daniel Sobey, Daniel Stein,
7532 Daniel Wildt, Daniele Prati, Danielle Moss, Danny Mendoza, Dario
7533 Taraborelli, Darius Irvin, Darius Whelan, Darla Anderson, Dasha Brezinova,
7534 Dave Ainscough, Dave Bull, Dave Crosby, Dave Eagle, Dave Moskovitz, Dave
7535 Neeteson, Dave Taillefer, Dave Witzel, David Bailey, David Cheung, David
7536 Eriksson, David Gallagher, David H. Bronke, David Hartley, David Hellam,
7537 David Hood, David Hunter, David jlaietta, David Lewis, David Mason, David
7538 Mcconville, David Mikula, David Nelson, David Orban, David Parry, David
7539 Spira, David T.  Kindler, David Varnes, David Wiley, David Wormley, Deborah
7540 Nas, Denis Jean, dennis straub, Dennis Whittle, Denver Gingerich, Derek
7541 Slater, Devon Cooke, Diana Pasek-Atkinson, Diane Johnston Graves, Diane
7542 K. Kovacs, Diane Trout, Diderik van Wingerden, Diego Cuevas, Diego De La
7543 Cruz, Dimitrie Grigorescu, Dina Marie Rodriguez, Dinah Fabela, Dirk Haun,
7544 Dirk Kiefer, Dirk Loop, DJ Fusion - FuseBox Radio Broadcast, Dom jurkewitz,
7545 Dom Lane, Domi Enders, Domingo Gallardo, Dominic de Haas, Dominique
7546 Karadjian, Dongpo Deng, Donnovan Knight, Door de Flines, Doug Fitzpatrick,
7547 Doug Hoover, Douglas Craver, Douglas Van Camp, Douglas Van Houweling,
7548 Dr. Braddlee, Drew Spencer, Duncan Sample, Durand D’souza, Dylan Field, E C
7549 Humphries, Eamon Caddigan, Earleen Smith, Eden Sarid, Eden Spodek, Eduardo
7550 Belinchon, Eduardo Castro, Edwin Vandam, Einar Joergensen, Ejnar Brendsdal,
7551 Elad Wieder, Elar Haljas, Elena Valhalla, Eli Doran, Elias Bouchi, Elie
7552 Calhoun, Elizabeth Holloway, Ellen Buecher, Ellen Kaye- Cheveldayoff, Elli
7553 Verhulst, Elroy Fernandes, Emery Hurst Mikel, Emily Catedral, Enrique
7554 Mandujano R., Eric Astor, Eric Axelrod, Eric Celeste, Eric Finkenbiner, Eric
7555 Hellman, Eric Steuer, Erica Fletcher, Erik Hedman, Erik Lindholm Bundgaard,
7556 Erika Reid, Erin Hawley, Erin McKean of Wordnik, Ernest Risner, Erwan
7557 Bousse, Erwin Bell, Ethan Celery, Étienne Gilli, Eugeen Sablin, Evan
7558 Tangman, Evonne Okafor, Evtim Papushev, Fabien Cambi, Fabio Natali, Fauxton
7559 Software, Felix Deierlein, Felix Gebauer, Felix Maximiliano Obes, Felix
7560 Schmidt, Felix Zephyr Hsiao, Ferdies Food Lab, Fernand Deschambault, Filipe
7561 Rodrigues, Filippo Toso, Fiona MacAlister, fiona.mac.uk, Floor Scheffer,
7562 Florent Darrault, Florian Hähnel, Florian Schneider, Floyd Wilde, Foxtrot
7563 Games, Francis Clarke, Francisco Rivas-Portillo, Francois Dechery, Francois
7564 Grey, François Gros, François Pelletier, Fred Benenson, Frédéric Abella,
7565 Frédéric Schütz, Fredrik Ekelund, Fumi Yamazaki, Gabor Sooki-Toth, Gabriel
7566 Staples, Gabriel Véjar Valenzuela, Gal Buki, Gareth Jordan, Garrett Heath,
7567 Gary Anson, Gary Forster, Gatien de Broucker, Gaurav Kapil, Gauthier de
7568 Valensart, Gavin Gray, Gavin Romig-Koch, Geoff Wood, Geoffrey Lehr, George
7569 Baier IV, George De Bruin, George Lawie, George Strakhov, Gerard Gorman,
7570 Geronimo de la Lama, Gianpaolo Rando, Gil Stendig, Gino Cingolani Trucco,
7571 Giovanna Sala, Glen Moffat, Glenn D. Jones, Glenn Otis Brown, Global Lives
7572 Project, Gorm Lai, Govindarajan Umakanthan, Graham Bird, Graham Freeman,
7573 Graham Heath, Graham Jones, Graham Smith-Gordon, Graham Vowles, Greg
7574 Brodsky, Greg Malone, Grégoire Detrez, Gregory Chevalley, Gregory Flynn,
7575 Grit Matthias, Gui Louback, Guillaume Rischard, Gustavo Vaz de Carvalho
7576 Gonçalves, Gustin Johnson, Gwen Franck, Gwilym Lucas, Haggen So, Håkon T
7577 Sønderland, Hamid Larbi, Hamish MacEwan, Hannes Leo, Hans Bickhofe, Hans de
7578 Raad, Hans Vd Horst, Harold van Ingen, Harold Watson, Harry Chapman, Harry
7579 Kaczka, Harry Torque, Hayden Glass, Hayley Rosenblum, Heather Leson, Helen
7580 Crisp, Helen Michaud, Helen Qubain, Helle Rekdal Schønemann, Henrique Flach
7581 Latorre Moreno, Henry Finn, Henry Kaiser, Henry Lahore, Henry Steingieser,
7582 Hermann Paar, Hillary Miller, Hironori Kuriaki, Holly Dykes, Holly Lyne,
7583 Hubert Gertis, Hugh Geenen, Humble Daisy, Hüppe Keith, Iain Davidson, Ian
7584 Capstick, Ian Johnson, Ian Upton, Icaro Ferracini, Igor Lesko, Imran Haider,
7585 Inma de la Torre, Iris Brest, Irwin Madriaga, Isaac Sandaljian, Isaiah
7586 Tanenbaum, Ivan F. Villanueva B., J P Cleverdon, Jaakko Tammela Jr, Jacek
7587 Darken Gołębiowski, Jack Hart, Jacky Hood, Jacob Dante Leffler, Jaime Perla,
7588 Jaime Woo, Jake Campbell, Jake Loeterman, Jakes Rawlinson, James Allenspach,
7589 James Chesky, James Cloos, James Docherty, James Ellars, James K Wood, James
7590 Tyler, Jamie Finlay, Jamie Stevens, Jamil Khatib, Jan E Ellison, Jan Gondol,
7591 Jan Sepp, Jan Zuppinger, Jane Finette, jane Lofton, Jane Mason, Jane Park,
7592 Janos Kovacs, Jasmina Bricic, Jason Blasso, Jason Chu, Jason Cole, Jason
7593 E. Barkeloo, Jason Hibbets, Jason Owen, Jason Sigal, Jay M Williams, Jazzy
7594 Bear Brown, JC Lara, Jean-Baptiste Carré, Jean-Philippe Dufraigne,
7595 Jean-Philippe Turcotte, Jean-Yves Hemlin, Jeanette Frey, Jeff Atwood, Jeff
7596 De Cagna, Jeff Donoghue, Jeff Edwards, Jeff Hilnbrand, Jeff Lowe, Jeff
7597 Rasalla, Jeff Ski Kinsey, Jeff Smith, Jeffrey L Tucker, Jeffrey Meyer, Jen
7598 Garcia, Jens Erat, Jeppe Bager Skjerning, Jeremy Dudet, Jeremy Russell,
7599 Jeremy Sabo, Jeremy Zauder, Jerko Grubisic, Jerome Glacken, Jérôme Mizeret,
7600 Jessica Dickinson Goodman, Jessica Litman, Jessica Mackay, Jessy Kate
7601 Schingler, Jesús Longás Gamarra, Jesus Marin, Jim Matt, Jim Meloy, Jim
7602 O’Flaherty, Jim Pellegrini, Jim Tittsler, Jimmy Alenius, Jiří Marek, Jo
7603 Allum, Joachim Brandon LeBlanc, Joachim Pileborg, Joachim von Goetz, Joakim
7604 Bang Larsen, Joan Rieu, Joanna Penn, João Almeida, Jochen Muetsch, Jodi
7605 Sandfort, Joe Cardillo, Joe Carpita, Joe Moross, Joerg Fricke, Johan Adda,
7606 Johan Meeusen, Johannes Förstner, Johannes Visintini, John Benfield, John
7607 Bevan, John C Patterson, John Crumrine, John Dimatos, John Feyler, John
7608 Huntsman, John Manoogian III, John Muller, John Ober, John Paul Blodgett,
7609 John Pearce, John Shale, John Sharp, John Simpson, John Sumser, John Weeks,
7610 John Wilbanks, John Worland, Johnny Mayall, Jollean Matsen, Jon Alberdi, Jon
7611 Andersen, Jon Cohrs, Jon Gotlin, Jon Schull, Jon Selmer Friborg, Jon Smith,
7612 Jonas Öberg, Jonas Weitzmann, Jonathan Campbell, Jonathan Deamer, Jonathan
7613 Holst, Jonathan Lin, Jonathan Schmid, Jonathan Yao, Jordon Kalilich, Jörg
7614 Schwarz, Jose Antonio Gallego Vázquez, Joseph Mcarthur, Joseph Noll, Joseph
7615 Sullivan, Joseph Tucker, Josh Bernhard, Josh Tong, Joshua Tobkin, JP
7616 Rangaswami, Juan Carlos Belair, Juan Irming, Juan Pablo Carbajal, Juan Pablo
7617 Marin Diaz, Judith Newman, Judy Tuan, Jukka Hellén, Julia Benson-Slaughter,
7618 Julia Devonshire, Julian Fietkau, Julie Harboe, Julien Brossoit, Julien
7619 Leroy, Juliet Chen, Julio Terra, Julius Mikkelä, Justin Christian, Justin
7620 Grimes, Justin Jones, Justin Szlasa, Justin Walsh, JustinChung.com, K. J.
7621 Przybylski, Kaloyan Raev, Kamil Śliwowski, Kaniska Padhi, Kara Malenfant,
7622 Kara Monroe, Karen Pe, Karl Jahn, Karl Jonsson, Karl Nelson, Kasia
7623 Zygmuntowicz, Kat Lim, Kate Chapman, Kate Stewart, Kathleen Beck, Kathleen
7624 Hanrahan, Kathryn Abuzzahab, Kathryn Deiss, Kathryn Rose, Kathy Payne, Katie
7625 Lynn Daniels, Katie Meek, Katie Teague, Katrina Hennessy, Katriona Main,
7626 Kavan Antani, Keith Adams, Keith Berndtson, MD, Keith Luebke, Kellie
7627 Higginbottom, Ken Friis Larsen, Ken Haase, Ken Torbeck, Kendel Ratley,
7628 Kendra Byrne, Kerry Hicks, Kevin Brown, Kevin Coates, Kevin Flynn, Kevin
7629 Rumon, Kevin Shannon, Kevin Taylor, Kevin Tostado, Kewhyun Kelly-Yuoh, Kiane
7630 l’Azin, Kianosh Pourian, Kiran Kadekoppa, Kit Walsh, Klaus Mickus, Konrad
7631 Rennert, Kris Kasianovitz, Kristian Lundquist, Kristin Buxton, Kristina
7632 Popova, Kristofer Bratt, Kristoffer Steen, Kumar McMillan, Kurt Whittemore,
7633 Kyle Pinches, Kyle Simpson, L Eaton, Lalo Martins, Lane Rasberry, Larry
7634 Garfield, Larry Singer, Lars Josephsen, Lars Klaeboe, Laura Anne Brown,
7635 Laura Billings, Laura Ferejohn, Lauren Pedersen, Laurence Gonsalves, Laurent
7636 Muchacho, Laurie Racine, Laurie Reynolds, Lawrence M. Schoen, Leandro
7637 Pangilinan, Leigh Verlandson, Lenka Gondolova, Leonardo Bueno Postacchini,
7638 leonardo menegola, Lesley Mitchell, Leslie Krumholz, Leticia Britos
7639 Cavagnaro, Levi Bostian, Leyla Acaroglu, Liisa Ummelas, Lilly Kashmir
7640 Marques, Lior Mazliah, Lisa Bjerke, Lisa Brewster, Lisa Canning, Lisa
7641 Cronin, Lisa Di Valentino, Lisandro Gaertner, Livia Leskovec, Liynn
7642 Worldlaw, Liz Berg, Liz White, Logan Cox, Loki Carbis, Lora Lynn, Lorna
7643 Prescott, Lou Yufan, Louie Amphlett, Louis-David Benyayer, Louise Denman,
7644 Luca Corsato, Luca Lesinigo, Luca Palli, Luca Pianigiani, Luca S.G. de
7645 Marinis, Lucas Lopez, Lukas Mathis, Luke Chamberlin, Luke Chesser, Luke
7646 Woodbury, Lulu Tang, Lydia Pintscher, M Alexander Jurkat, Maarten Sander,
7647 Macie J Klosowski, Magnus Adamsson, Magnus Killingberg, Mahmoud Abu-Wardeh,
7648 Maik Schmalstich, Maiken Håvarstein, Maira Sutton, Mairi Thomson, Mandy
7649 Wultsch, Manickkavasakam Rajasekar, Marc Bogonovich, Marc Harpster, Marc
7650 Martí, Marc Olivier Bastien, Marc Stober, Marc-André Martin, Marcel de
7651 Leeuwe, Marcel Hill, Marcia Hofmann, Marcin Olender, Marco Massarotto, Marco
7652 Montanari, Marco Morales, Marcos Medionegro, Marcus Bitzl, Marcus Norrgren,
7653 Margaret Gary, Mari Moreshead, Maria Liberman, Marielle Hsu, Marino
7654 Hernandez, Mario Lurig, Mario R. Hemsley, MD, Marissa Demers, Mark Chandler,
7655 Mark Cohen, Mark De Solla Price, Mark Gabby, Mark Gray, Mark Koudritsky,
7656 Mark Kupfer, Mark Lednor, Mark McGuire, Mark Moleda, Mark Mullen, Mark
7657 Murphy, Mark Perot, Mark Reeder, Mark Spickett, Mark Vincent Adams, Mark
7658 Waks, Mark Zuccarell II, Markus Deimann, Markus Jaritz, Markus Luethi,
7659 Marshal Miller, Marshall Warner, Martijn Arets, Martin Beaudoin, Martin
7660 Decky, Martin DeMello, Martin Humpolec, Martin Mayr, Martin Peck, Martin
7661 Sanchez, Martino Loco, Martti Remmelgas, Martyn Eggleton, Martyn Lewis, Mary
7662 Ellen Davis, Mary Heacock, Mary Hess, Mary Mi, Masahiro Takagi, Mason Du,
7663 Massimo V.A. Manzari, Mathias Bavay, Mathias Nicolajsen Kjærgaard, Matias
7664 Kruk, Matija Nalis, Matt Alcock, Matt Black, Matt Broach, Matt Hall, Matt
7665 Haughey, Matt Lee, Matt Plec, Matt Skoss, Matt Thompson, Matt Vance, Matt
7666 Wagstaff, Matteo Cocco, Matthew Bendert, Matthew Bergholt, Matthew Darlison,
7667 Matthew Epler, Matthew Hawken, Matthew Heimbecker, Matthew Orstad, Matthew
7668 Peterworth, Matthew Sheehy, Matthew Tucker, Adaptive Handy Apps, LLC,
7669 Mattias Axell, Max Green, Max Kossatz, Max lupo, Max Temkin, Max van
7670 Balgooy, Médéric Droz-dit-Busset, Megan Ingle, Megan Wacha, Meghan
7671 Finlayson, Melissa Aho, Melissa Sterry, Melle Funambuline, Menachem
7672 Goldstein, Micah Bridges, Michael Ailberto, Michael Anderson, Michael
7673 Andersson Skane, Michael C. Stewart, Michael Carroll, Michael Cavette,
7674 Michael Crees, Michael David Johas Teener, Michael Dennis Moore, Michael
7675 Freundt Karlsen, Michael Harries, Michael Hawel, Michael Lewis, Michael May,
7676 Michael Murphy, Michael Murvine, Michael Perkins, Michael Sauers, Michael
7677 St.Onge, Michael Stanford, Michael Stanley, Michael Underwood, Michael
7678 Weiss, Michael Wright, Michael-Andreas Kuttner, Michaela Voigt, Michal
7679 Rosenn, Michał Szymański, Michel Gallez, Michell Zappa, Michelle Heeyeon
7680 You, Miha Batic, Mik Ishmael, Mikael Andersson, Mike Chelen, Mike Habicher,
7681 Mike Maloney, Mike Masnick, Mike McDaniel, Mike Pouraryan, Mike Sheldon,
7682 Mike Stop Continues, Mike Stringer, Mike Wittenstein, Mikkel Ovesen, Mikołaj
7683 Podlaszewski, Millie Gonzalez, Mindi Lovell, Mindy Lin, Mirko
7684 <span class="quote">«<span class="quote">Macro</span>»</span> Fichtner, Mitch Featherston, Mitchell Adams, Molika
7685 Oum, Molly Shaffer Van Houweling, Monica Mora, Morgan Loomis, Moritz
7686 Schubert, Mrs. Paganini, Mushin Schilling, Mustafa K Calik, MD, Myk Pilgrim,
7687 Myra Harmer, Nadine Forget-Dubois, Nagle Industries, LLC, Nah Wee Yang,
7688 Natalie Brown, Natalie Freed, Nathan D Howell, Nathan Massey, Nathan Miller,
7689 Neal Gorenflo, Neal McBurnett, Neal Stimler, Neil Wilson, Nele Wollert,
7690 Neuchee Chang, Niall McDonagh, Niall Twohig, Nic McPhee, Nicholas Bentley,
7691 Nicholas Koran, Nicholas Norfolk, Nicholas Potter, Nick Bell, Nick Coghlan,
7692 Nick Isaacs, Nick M. Daly, Nick Vance, Nickolay Vedernikov, Nicky
7693 Weaver-Weinberg, Nico Prin, Nicolas Weidinger, Nicole Hickman, Niek
7694 Theunissen, Nigel Robertson, Nikki Thompson, Nikko Marie, Nikola Chernev,
7695 Nils Lavesson, Noah Blumenson-Cook, Noah Fang, Noah Kardos-Fein, Noah
7696 Meyerhans, Noel Hanigan, Noel Hart, Norrie Mailer, O.P. Gobée, Ohad Mayblum,
7697 Olivia Wilson, Olivier De Doncker, Olivier Schulbaum, Olle Ahnve, Omar
7698 Kaminski, Omar Willey, OpenBuilds, Ove Ødegård, Øystein Kjærnet, Pablo López
7699 Soriano, Pablo Vasquez, Pacific Design, Paige Mackay, Papp István Péter,
7700 Paris Marx, Parker Higgins, Pasquale Borriello, Pat Allan, Pat Hawks, Pat
7701 Ludwig, Pat Sticks, Patricia Brennan, Patricia Rosnel, Patricia Wolf,
7702 Patrick Berry, Patrick Beseda, Patrick Hurley, Patrick M. Lozeau, Patrick
7703 McCabe, Patrick Nafarrete, Patrick Tanguay, Patrick von Hauff, Patrik
7704 Kernstock, Patti J Ryan, Paul A Golder, Paul and Iris Brest, Paul Bailey,
7705 Paul Bryan, Paul Bunkham, Paul Elosegui, Paul Hibbitts, Paul Jacobson, Paul
7706 Keller, Paul Rowe, Paul Timpson, Paul Walker, Pavel Dostál, Peeter Sällström
7707 Randsalu, Peggy Frith, Pen-Yuan Hsing, Penny Pearson, Per Åström, Perry
7708 Jetter, Péter Fankhauser, Peter Hirtle, Peter Humphries, Peter Jenkins,
7709 Peter Langmar, Peter le Roux, Peter Marinari, Peter Mengelers, Peter
7710 O’Brien, Peter Pinch, Peter S. Crosby, Peter Wells, Petr Fristedt, Petr
7711 Viktorin, Petronella Jeurissen, Phil Flickinger, Philip Chung, Philip
7712 Pangrac, Philip R. Skaggs Jr., Philip Young, Philippa Lorne Channer,
7713 Philippe Vandenbroeck, Pierluigi Luisi, Pierre Suter, Pieter-Jan Pauwels,
7714 Playground Inc., Pomax, Popenoe, Pouhiou Noenaute, Prilutskiy Kirill,
7715 Print3Dreams Ltd., Quentin Coispeau, R. Smith, Race DiLoreto, Rachel Mercer,
7716 Rafael Scapin, Rafaela Kunz, Rain Doggerel, Raine Lourie, Rajiv Jhangiani,
7717 Ralph Chapoteau, Randall Kirby, Randy Brians, Raphaël Alexandre, Raphaël
7718 Schröder, Rasmus Jensen, Rayn Drahps, Rayna Stamboliyska, Rebecca Godar,
7719 Rebecca Lendl, Rebecca Weir, Regina Tschud, Remi Dino, Ric Herrero, Rich
7720 McCue, Richard <span class="quote">«<span class="quote">TalkToMeGuy</span>»</span> Olson, Richard Best, Richard
7721 Blumberg, Richard Fannon, Richard Heying, Richard Karnesky, Richard Kelly,
7722 Richard Littauer, Richard Sobey, Richard White, Richard Winchell, Rik
7723 ToeWater, Rita Lewis, Rita Wood, Riyadh Al Balushi, Rob Balder, Rob Berkley,
7724 Rob Bertholf, Rob Emanuele, Rob McAuliffe, Rob McKaughan, Rob Tillie, Rob
7725 Utter, Rob Vincent, Robert Gaffney, Robert Jones, Robert Kelly, Robert
7726 Lawlis, Robert McDonald, Robert Orzanna, Robert Paterson Hunter, Robert
7727 R. Daniel Jr., Robert Ryan-Silva, Robert Thompson, Robert Wagoner, Roberto
7728 Selvaggio, Robin DeRosa, Robin Rist Kildal, Rodrigo Castilhos, Roger Bacon,
7729 Roger Saner, Roger So, Roger Solé, Roger Tregear, Roland Tanglao, Rolf and
7730 Mari von Walthausen, Rolf Egstad, Rolf Schaller, Ron Zuijlen, Ronald
7731 Bissell, Ronald van den Hoff, Ronda Snow, Rory Landon Aronson, Ross Findlay,
7732 Ross Pruden, Ross Williams, Rowan Skewes, Roy Ivy III, Ruben Flores, Rupert
7733 Hitzenberger, Rusi Popov, Russ Antonucci, Russ Spollin, Russell Brand, Rute
7734 Correia, Ruth Ann Carpenter, Ruth White, Ryan Mentock, Ryan Merkley, Ryan
7735 Price, Ryan Sasaki, Ryan Singer, Ryan Voisin, Ryan Weir, S Searle, Salem Bin
7736 Kenaid, Salomon Riedo, Sam Hokin, Sam Twidale, Samantha Levin,
7737 Samantha-Jayne Chapman, Samarth Agarwal, Sami Al-AbdRabbuh, Samuel
7738 A. Rebelsky, Samuel Goëta, Samuel Hauser, Samuel Landete, Samuel Oliveira
7739 Cersosimo, Samuel Tait, Sandra Fauconnier, Sandra Markus, Sandy Bjar, Sandy
7740 ONeil, Sang-Phil Ju, Sanjay Basu, Santiago Garcia, Sara Armstrong, Sara
7741 Lucca, Sara Rodriguez Marin, Sarah Brand, Sarah Cove, Sarah Curran, Sarah
7742 Gold, Sarah McGovern, Sarah Smith, Sarinee Achavanuntakul, Sasha Moss, Sasha
7743 VanHoven, Saul Gasca, Scott Abbott, Scott Akerman, Scott Beattie, Scott
7744 Bruinooge, Scott Conroy, Scott Gillespie, Scott Williams, Sean Anderson,
7745 Sean Johnson, Sean Lim, Sean Wickett, Seb Schmoller, Sebastiaan Bekker,
7746 Sebastiaan ter Burg, Sebastian Makowiecki, Sebastian Meyer, Sebastian
7747 Schweizer, Sebastian Sigloch, Sebastien Huchet, Seokwon Yang, Sergey
7748 Chernyshev, Sergey Storchay, Sergio Cardoso, Seth Drebitko, Seth Gover, Seth
7749 Lepore, Shannon Turner, Sharon Clapp, Shauna Redmond, Shawn Gaston, Shawn
7750 Martin, Shay Knohl, Shelby Hatfield, Sheldon (Vila) Widuch, Sheona Thomson,
7751 Si Jie, Sicco van Sas, Siena Oristaglio, Simon Glover, Simon John King,
7752 Simon Klose, Simon Law, Simon Linder, Simon Moffitt, Solomon Kahn, Solomon
7753 Simon, Soujanna Sarkar, Stanislav Trifonov, Stefan Dumont, Stefan Jansson,
7754 Stefan Langer, Stefan Lindblad, Stefano Guidotti, Stefano Luzardi, Stephan
7755 Meißl, Stéphane Wojewoda, Stephanie Pereira, Stephen Gates, Stephen Murphey,
7756 Stephen Pearce, Stephen Rose, Stephen Suen, Stephen Walli, Stevan Matheson,
7757 Steve Battle, Steve Fisches, Steve Fitzhugh, Steve Guen-gerich, Steve
7758 Ingram, Steve Kroy, Steve Midgley, Steve Rhine, Steven Kasprzyk, Steven
7759 Knudsen, Steven Melvin, Stig-Jørund B. Ö.  Arnesen, Stuart Drewer, Stuart
7760 Maxwell, Stuart Reich, Subhendu Ghosh, Sujal Shah, Sune Bøegh, Susan Chun,
7761 Susan R Grossman, Suzie Wiley, Sven Fielitz, Swan/Starts, Sylvain Carle,
7762 Sylvain Chery, Sylvia Green, Sylvia van Bruggen, Szabolcs Berecz,
7763 T. L. Mason, Tanbir Baeg, Tanya Hart, Tara Tiger Brown, Tara Westover, Tarmo
7764 Toikkanen, Tasha Turner Lennhoff, Tathagat Varma, Ted Timmons, Tej Dhawan,
7765 Teresa Gonczy, Terry Hook, Theis Madsen, Theo M. Scholl, Theresa Bernardo,
7766 Thibault Badenas, Thomas Bacig, Thomas Boehnlein, Thomas Bøvith, Thomas
7767 Chang, Thomas Hartman, Thomas Kent, Thomas Morgan, Thomas Philipp-Edmonds,
7768 Thomas Thrush, Thomas Werkmeister, Tieg Zaharia, Tieu Thuy Nguyen, Tim
7769 Chambers, Tim Cook, Tim Evers, Tim Nichols, Tim Stahmer, Timothée Planté,
7770 Timothy Arfsten, Timothy Hinchliff, Timothy Vollmer, Tina Coffman, Tisza
7771 Gergő, Tobias Schonwetter, Todd Brown, Todd Pousley, Todd Sattersten, Tom
7772 Bamford, Tom Caswell, Tom Goren, Tom Kent, Tom MacWright, Tom Maillioux, Tom
7773 Merkli, Tom Merritt, Tom Myers, Tom Olijhoek, Tom Rubin, Tommaso De Benetti,
7774 Tommy Dahlen, Tony Ciak, Tony Nwachukwu, Torsten Skomp, Tracey Depellegrin,
7775 Tracey Henton, Tracey James, Traci Long DeForge, Trent Yarwood, Trevor
7776 Hogue, Trey Blalock, Trey Hunner, Tryggvi Björgvinsson, Tumuult, Tushar Roy,
7777 Tyler Occhiogrosso, Udo Blenkhorn, Uri Sivan, Vanja Bobas, Vantharith Oum,
7778 Vaughan jenkins, Veethika Mishra, Vic King, Vickie Goode, Victor DePina,
7779 Victor Grigas, Victoria Klassen, Victorien Elvinger, VIGA Manufacture, Vikas
7780 Shah, Vinayak S.Kaujalgi, Vincent O’Leary, Violette Paquet, Virginia
7781 Gentilini, Virginia Kopelman, Vitor Menezes, Vivian Marthell, Wayne
7782 Mackintosh, Wendy Keenan, Werner Wiethege, Wesley Derbyshire, Widar Hellwig,
7783 Willa Köerner, William Bettridge-Radford, William Jefferson, William
7784 Marshall, William Peter Nash, William Ray, William Robins, Willow Rosenberg,
7785 Winie Evers, Wolfgang Renninger, Xavier Antoviaque, Xavier Hugonet, Xavier
7786 Moisant, Xueqi Li, Yancey Strickler, Yann Heurtaux, Yasmine Hajjar, Yu-Hsian
7787 Sun, Yves Deruisseau, Zach Chandler, Zak Zebrowski, Zane Amiralis and Joshua
7788 de Haan og ZeMarmot Open Movie.
7789   </p></div></body></html>