public/MadewithCreativeCommonsmostup-to-dateversion.nb.html

   1 <html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Gjort med Creative Commons</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idm1"></a>Gjort med Creative Commons</h1></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Paul</span> <span class="surname">Stacey</span></h3></div><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Sarah Hinchliff</span> <span class="surname">Pearson</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2017, 2019 Creative Commons</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
   2     Denne boken er CC BY-SA-lisensiert, noe som betyr at du fritt kan kopiere,
   3 distribuere videre, remikse, transformere og bygge videre på innholdet for
   4 ethvert formål, selv kommersielt, så lenge du gir riktig kreditering, gir en
   5 lenke til lisensen og angir om endringer er gjort. Hvis du remikser,
   6 omformer eller bygger videre, må dine bidrag følgelig distribueres med samme
   7 lisens som den opprinnelige. Lisensdetaljer er å finne på: <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/</a>
   8   </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="dedication"></a></h1></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>Jeg vet ikke stort om hvordan skrive faglitteratur&#8230; Måten jeg forholder meg
   9 til slike ting og når det gjelder hva jeg kan gjøre&#8230; essayer som dette er en
  10 mulighet til å observere rimelig smarte mennesker, men også ganske
  11 alminnelige mennesker, studere mye bedre og grave dypere i de mange ulike
  12 temaer som omgir oss, enn de fleste av oss i våre daglige liv har sjansen
  13 til å sette seg inni i.</p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
  14     \textit{  David Foster Wallace }
  15     \end{flushright}</td></tr></table></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#foreword">Forord</a></span></dt><dt><span class="preface"><a href="#introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="preface"><a href="#notas-esp">Om den norske oversettelsen</a></span></dt><dt><span class="part"><a href="#the-big-picture">I. Det store bildet</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter"><a href="#the-new-world-of-digital-commons">1. Den digitale allmennings nye verden</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#how-to-be-made-with-creative-commons">2. Hvordan være gjort med Creative Commons</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-creative-commons-licenses">3. Creative Commons-lisensene</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="part"><a href="#the-case-studies">II. Referansestudiene</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter"><a href="#arduino">4. Arduino</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#artica">5. Ártica</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#blender-institute">6. Blender-instituttet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#cards-against-humanity">7. Cards Against Humanity</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-conversation">8. The Conversation</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#cory-doctorow">9. Cory Doctorow</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#figshare">10. Figshare</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#figure.nz">11. Figure.NZ</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#knowledge-unlatched">12. Knowledge Unlatched</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#lumen-learning">13. Lumen Learning</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#jonathan-mann">14. Jonathan Mann</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#noun-project">15. Noun-prosjektet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#open-data-institute">16. Open Data-instituttet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#opendesk">17. OpenDesk</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#openstax">18. OpenStax</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#amanda-palmer">19. Amanda Palmer</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#plos-public-library-of-science">20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#rijksmuseum">21. Rijksmuseum</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#shareable">22. Shareable</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#siyavula">23. Siyavula</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#sparkfun">24. SparkFun</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#teachaids">25. TeachAIDS</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#tribe-of-noise">26. Tribe of Noise</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#wikimedia-foundation">27. Wikimedia-stiftelsen</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="appendix"><a href="#bibliography">A. Bibliografi</a></span></dt><dt><span class="appendix"><a href="#acknowledgments">B. Takk til</a></span></dt></dl></div><div class="list-of-figures"><p><b>Figuroversikt</b></p><dl><dt>1.1. <a href="#fig-1">En bedrifts varierende grad av engasjement i allemannseie, staten og
  16 markedet.</a></dt><dt>1.2. <a href="#fig-2">Fire aspekter ved ressursforvaltning</a></dt><dt>1.3. <a href="#fig-3">Hvordan markedet, allemannseie og staten oppfatter ressurser.</a></dt><dt>1.4. <a href="#fig-4">I det førindustrielle samfunnet.</a></dt><dt>1.5. <a href="#fig-5">Allemannseiet er gradvis erstattet av staten.</a></dt><dt>1.6. <a href="#fig-6">Hvordan markedet, staten og allemannseiet ser ut i dag.</a></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="foreword"></a>Forord</h1></div></div></div><p>
  17     For tre år siden, like etter at jeg ble ansatt som daglig leder av Creative
  18 Commons-stiftelsen, møtte jeg Cory Doctorow i en hotellbar på Gladstone
  19 hotell i Toronto. Etter som han er en av de mest kjente forkjempere for
  20 Creative Commons (CC) og en vellykket skribent som deler sine verk med CC,
  21 snakket jeg om hvordan CC kan definere og fremme åpne forretningsmodeller. I
  22 hyggelige ordelag var han uenig med meg, og sa jakten på levedyktige
  23 forretningsmodeller rundt CC var et blindspor.
  24   </p><p>
  25     Han hadde på mange måter rett, da de som vil endre på ting ved å bruke
  26 Creative Commons har underliggende motiver. Som Paul Stacey forklarer senere
  27 i boken: <span class="quote">«<span class="quote">Uavhengig deres juridiske status har bidragsytere et sosialt
  28 siktemål. Deres primære grunn til å bidra er å gjøre verden til et bedre
  29 sted, ikke å jakte på profitt. Penger er et middel til å nå sosiale mål,
  30 ikke målet i seg selv.</span>»</span>
  31   </p><p>
  32     I referansestudien om Cory Doctorow siterer Sarah Hinchliff Pearson hans
  33 egne ord fra boken <span class="quote">«<span class="quote">Information Doesn&#8217;t Want to Be Free</span>»</span>:
  34 <span class="quote">«<span class="quote">Å velge kunsten fordi du ønsker å bli rik, er som å kjøpe lodd fordi
  35 du vil bli rik</span>»</span>, skrev han. <span class="quote">«<span class="quote">Det kan fungere, men det vil
  36 nesten helt sikkert ikke gjøre det. Men jo da, det er alltid noen som vinner
  37 på lodd.</span>»</span>
  38   </p><p>
  39     I dag er opphavsretten, allmenningens tragedie, et lodd i et lotteri der
  40 alle spiller mot hverandre, i vissheten om at nesten ingen vinner.  Det
  41 ingen forteller deg er at hvis du velger å dele verkene dine, så kan det du
  42 får igjen være svært verdifullt og nesten få evig liv.  Denne bokens
  43 historier er viet dem som risikerer mer enn de få kronene vi betaler for et
  44 lodd, og har i stedet hatt glede av belønningen som kommer fra å følge sin
  45 lidenskap og leve i tråd med sine verdier.
  46   </p><p>
  47     Det handler følgelig ikke om penger. For å kunne fortsette å skape og dele
  48 krever det ofte at man har en viss inntekt. Max Temkin i Cards Against
  49 Humanity sier det best i sin referansestudie: <span class="quote">«<span class="quote">Vi lager ikke vitser og
  50 leker for å tjene penger - vi tjener penger slik at vi kan lage flere vitser
  51 og leke.</span>»</span>
  52   </p><p>
  53     Creative Commons fokuserer på å bygge levende, nyttige allmenninger, med
  54 samarbeid og takknemlighet som drivkraft. Å få på plass samarbeidsfellesskap
  55 er kjernen i vår strategi. Med dette i mente startet Creative Commons dette
  56 bokprosjektet. Med Paul og Sarah i ledelsen, gikk prosjektet i gang med å
  57 definere og fremme de beste åpne forretningsmodellene. Paul og Sarah var
  58 hovedforfatterne til denne boka.
  59   </p><p>
  60     Paul drømmer om en fremtid der nye modeller for kreativitet og nyskapning
  61 overgår den ulikhet og knapphet som i dag viser de verste sidene av
  62 kapitalismen. Han drives av kraften i mellommenneskelige forbindelser i
  63 skapende samarbeidsfellesskap. Han er mer fremsynt enn de fleste, og det har
  64 gjort ham til en bedre pedagog, en innsiktsfull forsker, og også en dyktig
  65 gartner. Han har en rolig, kjølig stemme som formidler en lidenskap som
  66 inspirerer kolleger og fellesskapet.
  67   </p><p>
  68     Sarah er den beste typen advokat - en sann forkjemper som tror på det gode i
  69 mennesket, og på kraften i kollektive handlinger for å forandre verden. I
  70 løpet av det siste året har jeg sett Sarah kjempe med den hjertesorg som
  71 kommer fra å ha investert så mye i en politisk kampanje som ikke endte som
  72 hun hadde håpet. I dag er hun mer bestemt enn noen gang på å leve i tråd med
  73 sine verdier rett fra hjertet. Jeg kan alltid stole på at Sarah er en
  74 pådriver for at Creative Commons skal påvirke - gjøre det viktigste
  75 viktigst. Hun er praktisk, detaljorientert og dyktig. Det er ingen på laget
  76 mitt jeg liker så godt å debattere med.
  77   </p><p>
  78     Som forfatterpar utfylte Paul og Sarah hverandre perfekt. De forsket,
  79 analyserte, argumenterte og jobbet som et lag, noen ganger sammen og noen
  80 ganger hver for seg. De gravde seg ned i forskningen og skrivingen med
  81 lidenskap og nysgjerrighet, og med dyp respekt for det som inngår i å lage
  82 allmenninger og å dele med verden. De var åpne for nye ideer, medregnet
  83 muligheten for at utgangsteoriene deres måtte foredles videre eller kanskje
  84 var helt feil. Det er modig, og det har gitt en bedre bok som er
  85 innsiktsfull, ærlig og nyttig.
  86   </p><p>
  87     Fra begynnelsen av ønsket CC å utvikle dette prosjektet med prinsipper og
  88 verdier for åpent samarbeid. Boken ble finansiert, utviklet, foredlet og
  89 skrevet i åpenhet. Den blir delt åpent med CC BY-SA-lisens, slik at alle kan
  90 bruke, remikse eller tilpasse, med kreditering. Dette er i seg selv et
  91 eksempel på en åpen forretningsmodell.
  92   </p><p>
  93     I løpet av 31 dager i august 2015 organiserte Sarah en Kickstarter-kampanje
  94 for å finansiere grunnfondet for boken. Resten ble finansiert av Creative
  95 Commons sine generøse givere og støttespillere. Til slutt ble den et av de
  96 mest vellykkede bokprosjektene på Kickstarter, med 1600 engasjerte givere,
  97 gjennom to delmål, helt frem. De fleste bidragsyterne var nye tilhengere av
  98 Creative Commons.
  99   </p><p>
 100     Paul og Sarah jobbet åpent gjennom hele prosjektet, publiserte planer,
 101 utkast, referansestudier og analyser, tidlig og ofte, og de engasjerte
 102 miljøer over hele verden med å bidra til å skrive denne boken. Etter hvert
 103 som meningsforskjeller gjorde seg gjeldende og deres individuelle interesser
 104 kom i fokus, delte de seg opp med hver sin individuelle stemme, og besluttet
 105 å holde sine stemmer atskilt i sluttproduktet. Å arbeide på denne måten
 106 krever både ydmykhet og selvtillit, og det har uten tvil gjort <span class="quote">«<span class="quote">Gjort
 107 med Creative Commons</span>»</span> til et bedre prosjekt.
 108   </p><p>
 109     De som jobber og deler i allmenningen er ikke typiske skapere. De er del av
 110 noe større enn seg selv, de gir oss alle en dyptgående gave. Det de får
 111 igjen er takknemlighet og et fellesskap.
 112   </p><p>
 113     Jonathan Mann, som er presentert i denne boken, skriver én sang om dagen. Da
 114 jeg kontaktet han for å be ham skrive en sang til
 115 folkefinansieringskampanjen (og tilby seg selv som en kronerullingspost
 116 deri), stilte han umiddelbart opp. Hvorfor?  Fordi allmenningens kjerne er
 117 samarbeid, og gemenskap dens nøkkelverdi, og fordi CC-lisensene har hjulpet
 118 så mange å dele med et verdensomspennende publikum på egne premisser.
 119   </p><p>
 120     Sarah skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Innsats gjort med Creative Commons blomstrer opp når
 121 fellesskap bygges opp rundt det som gjøres. Dette kan innebære et fellesskap
 122 som samarbeider om å lage noe nytt, eller det kan ganske enkelt være en
 123 samling likesinnede som blir kjent med hverandre og samles om en felles
 124 interesse eller tro. Til en viss grad gir det å gjøre noe med Creative
 125 Commons automatisk et visst element av fellesskap, ved å bidra til å treffe
 126 likesinnede som gjenkjenner og trekkes mot verdiene som bruken av CC
 127 symboliserer.</span>»</span> Den andre musikeren som profileres i boken, Amanda
 128 Palmer, ville sikkert lagt til dette fra referansestudien om henne:
 129 <span class="quote">«<span class="quote">Det finnes ikke noe mer tilfredsstillende mål enn å oppleve at noen
 130 forteller deg at det du gjør virkelig er verdifullt for dem.</span>»</span>
 131   </p><p>
 132     Dette er ingen typisk bok om bedriftsøkonomi. De som er på jakt etter en
 133 oppskrift eller en kjøreplan kan nok bli skuffet. Derimot vil de som ønsker
 134 å bidra til et sosiale mål, bygge noe stort gjennom samarbeid, eller bli med
 135 i et kraftig og voksende verdenssamfunn, bli fornøyd. Gjort med Creative
 136 Commons tilbyr et verdensendrende sett tydelig artikulerte verdier og
 137 prinsipper, noen viktige verktøy til utforskning av egne
 138 forretningsmuligheter, og to dusin doser ren inspirasjon.
 139   </p><p>
 140     I en artikkel i Stanford Law Review i 1996, <span class="quote">«<span class="quote">The Zones of
 141 Cyberspace</span>»</span>, skrev CC-grunnleggeren Lawrence Lessig:
 142 <span class="quote">«<span class="quote">Kyberrommet er et sted. Folk bor der. De opplever alle mulige ting
 143 som de også opplever i den virkelige verden, i Kyberrommet. Og noen opplever
 144 enda mer. De opplever ikke dette som isolerte individer, som spillere i et
 145 høyteknologisk dataspill; De opplever det i grupper, i fellesskap, blant
 146 fremmede, blant mennesker de lærer å kjenne og noen ganger sette pris
 147 på.</span>»</span>
 148   </p><p>
 149     Jeg er utrolig stolt av at Creative Commons klarer å utgi denne boken om de
 150 mange fellesskapene som vi har lært å kjenne og like. Jeg er takknemlig
 151 overfor Paul og Sarah for deres kreativitet og innsikt, og overfor de
 152 globale fellesskapene som har hjulpet oss med å bringe den til deg. Som
 153 CC-styremedlem Johnathan Nightingale ofte sier: <span class="quote">«<span class="quote">Alt er laget av
 154 mennesker.</span>»</span>
 155   </p><p>
 156     Dette er den sanne verdien av det som er gjort med Creative Commons.
 157   </p><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
 158     \textit{ Ryan Merkley, CEO, Creative Commons}
 159     \end{flushright}</td></tr></table></div></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="introduction"></a>Introduksjon</h1></div></div></div><p>
 160     Denne boken viser verden hvor godt deling kan tjene i forretningsøyemed, med
 161 en ny vri.
 162   </p><p>
 163     Vi startet prosjektet for å utforske hvordan skapere, organisasjoner og
 164 firmaer tjener penger på det de gjør når de deler arbeidet sitt med Creative
 165 Commons-lisenser. Målet var ikke å identifisere en formel for
 166 forretningsmodeller som gjør bruk av Creative Commons, men i stedet å samle
 167 friske idéer og dynamiske eksempler som inspirerer nye, innovative modeller
 168 og som hjelper andre å bygge videre på det som allerede fungerer. I
 169 begynnelsen formulerte vi våre undersøkelser med kjente
 170 forretningsbegreper. Vi laget et <span class="quote">«<span class="quote">åpent
 171 forretningsmodell-rammeverk</span>»</span>, et interaktivt og nettbasert verktøy,
 172 for å hjelpe folk med å utforme og analysere sine forretningsmodeller.
 173   </p><p>
 174     Med raus finansiering fra folkefinansens lommer, gikk vi løs på dette
 175 prosjektet, først ved å identifisere og velge ut en gruppe skapere fra den
 176 store bredden av organisasjoner og bedrifter som gjør bruk av Creative
 177 Commons på en gjennomført måte - det vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">Gjort på Creative
 178 Commons-måten</span>»</span>. Gjennom intervjuer fikk vi skrevet ned historiene
 179 deres, analyserte det vi hørte, og gjorde til sist dypdykk i litteraturen.
 180   </p><p>
 181     Mens vi gjorde våre undersøkelser, skjedde det noe interessant. Rammen av
 182 vår forståelse for arbeidet passet ikke med historiene vi hørte.
 183   </p><p>
 184     De vi intervjuet var ikke typiske bedrifter som selger til forbrukere i
 185 søken etter størst mulig overskudd og bedre bunnlinje. I stedet delte de for
 186 å gjøre verden til et bedre sted, ved å skape relasjoner og fellesskap rundt
 187 delte verk, samt skapte inntekter ikke for ubegrenset vekst, men for å holde
 188 liv i det de drev med.
 189   </p><p>
 190     Ofte likte de ikke å høre sitt virke beskrevet som en <span class="quote">«<span class="quote">åpen
 191 forretningsmodell</span>»</span>. Deres gjøremål var noe mer enn det. Noe
 192 annet. Noe som ikke bare ga økonomisk verdi, men også sosial og kulturell
 193 verdi.  Noe som involverte mellommenneskelige forbindelser.  Å  gjøre noe
 194 med Creative Commons er ikke <span class="quote">«<span class="quote">slik vi vanligvis gjør det</span>»</span>.
 195   </p><p>
 196     Vi måtte revurdere måten vi oppfattet dette prosjektet. Og det skjedde ikke
 197 over natten. Vi dokumenterte våre tanker fra høsten 2015 og hele 2016 i
 198 bloggposter på Medium og med regelmessige oppdateringer til våre
 199 folkefinansieringsstøttespillere. Utkast av enkeltstudier, med påfølgende
 200 analyse ble også delt, og ga opphav til uvurderlige endringsforslag,
 201 tilbakemeldinger og råd. Vår tenkning endret seg dramatisk i løpet av
 202 halvannet år.
 203   </p><p>
 204     Til glede for oss som startet den, har våre to ulike tilnærminger ført til
 205 gjensidig læring gjennom hele prosessen.  Sluttresultatet er mye rikere enn
 206 det ville vært hvis én av oss gjennomførte prosjektet alene.  Vi har søkt å
 207 beholde våre stemmer i skriveprosessen, og du vil kjenne igjen våre ulike og
 208 utfyllende tilnærminger etter hvert som du leser igjennom delene hver av oss
 209 har skrevet.
 210   </p><p>
 211     Bokens to hoveddeler kan leses i sin helhet fra start til slutt, eller
 212 kapittelvis hver for seg.
 213   </p><p>
 214     I første del fører Paul i pennen en oversikt som begynner med det store
 215 bildet: Historisk bakgrunn for den digitale allmenning, i beskrivelsen av de
 216 tre måtene samfunnet håndterer ressurser og deler inntekter: Allmenningen,
 217 markedet og staten. Han tar til orde for tenkning utover næringsvirksomhet
 218 og markedsbegreper, og formulerer godt sitt syn på deling og utvidelse av
 219 den digitale allmenning.
 220   </p><p>
 221     Oversikten utvides i Sarahs kapittel i en vurdering av hva det betyr å
 222 lykkes når en gjør noe med Creative Commons. Selv om det å tjene penger er
 223 en del av bildet, så er det de felleskapsrettede verdiene og de menneskelige
 224 forbindelsene som gjør deling virkelig meningsfylt. Denne delen beskriver
 225 hvordan skaperne, organisasjoner og bedriftene vi intervjuet, skaffer
 226 inntekter, hvordan de videre fremmer allmenne interesser og realiserer sine
 227 verdier, og hvordan de knytter forbindelser med folk de deler med.
 228   </p><p>
 229     Og som avslutning av første del, har vi en kort bit som forklarer de ulike
 230 Creative Commons-lisensene. Vi snakker om misforståelsen om at de mer
 231 restriktive lisensene - de som er nærmest <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
 232 reservert</span>»</span>-modellen i tradisjonell opphavsrett - er den eneste måten
 233 å tjene penger på.
 234   </p><p>
 235     Bokens intervjupregede andre del er historien om aktører, bedrifter og
 236 organisasjoner, tjuefire i tallet. Spørsmålene ble stilt av oss begge, og
 237 skrivingen av profilene deretter fordelt oss imellom.
 238   </p><p>
 239     Vi er selvfølgelig glade for å gjøre boken tilgjengelig med Creative Commons
 240 Navngivelse-Del på samme vilkår (CC-BY-SA). Kopiér, distribuer, oversett,
 241 tilpass til lokale forhold, og bygg gjerne videre på dette verket.
 242   </p><p>
 243     Denne boka har forandret og inspirert oss. Måten vi nå betrakter og tenker
 244 om hva det betyr å <span class="quote">«<span class="quote">gjøre med Creative Commons</span>»</span> er
 245 ugjenkallelig endret. Vi håper denne boken inspirerer deg og ditt selskap
 246 til å bruke Creative Commons, og dermed bidra til å endre vårt økonomiske
 247 system og verden til det bedre.
 248   </p><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
 249     \textit{ Paul and Sarah }
 250     \end{flushright}</td></tr></table></div></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="notas-esp"></a>Om den norske oversettelsen</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="section"><a href="#idm111">Historien så langt</a></span></dt></dl></div><p>Da min venn Gunnar Wolf annonserte at han trengte hjelp med
 251       å oversette denne boken til spansk, meldte jeg meg med en gang.
 252       Jeg hadde allerede erfaring fra to bokutgivelser (Fri Kultur av
 253       Lawrence Lessig og Håndbok for Debian-administratoren av Raphael
 254       Hertzog med flere).  Det endte opp med at jeg gikk igang med
 255       bokmålsutgaven du ser her.  Jeg har ikke klart det alene, og en
 256       rekke frivillige har bidratt på dugnad: Thomas Gramstad, Sylvia
 257       Johnsen, Allan Nordhøy, Petter Reinholdtsen, Ingrid Yrvin og
 258       Ole-Erik Yrvin.</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="idm111"></a>Historien så langt</h2></div></div></div><p>Her kan historien om boken og oversettelsen komme.</p><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
 259     \textit{ Petter Reinholdtsen}
 260     \end{flushright}</td></tr></table></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="the-big-picture"></a>Del I. Det store bildet</h1></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#the-new-world-of-digital-commons">1. Den digitale allmennings nye verden</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#how-to-be-made-with-creative-commons">2. Hvordan være gjort med Creative Commons</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-creative-commons-licenses">3. Creative Commons-lisensene</a></span></dt></dl></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="the-new-world-of-digital-commons"></a>Kapittel 1. Den digitale allmennings nye verden</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-commons-the-market-and-the-state">Allmenningen, markedet, og staten</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-four-aspects-of-a-resource">De fire aspektene ved en ressurs</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-short-history-of-the-commons">En kort historie om allmenningen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-digital-revolution">Den digitale revolusjonen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-birth-of-creative-commons">Creative Commons blir til</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#the-changing-market">Markedet i forandring</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#benefits-of-the-digital-commons">Fordelene med en digital allmenning</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#our-case-studies">Våre referansestudier</a></span></dt></dl></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
 261     \textit{ Paul Stacey}
 262     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
 263       Jonathan Rowe beskriver elegant allmenningen som <span class="quote">«<span class="quote">luften og havet,
 264 nettverket av arter, villmark og rennende vann - alle er deler av
 265 allmenningen. Det samme er språk og kunnskap, fortau og torg, historier fra
 266 barndommen og demokratiske prosesser. Noen deler av allmenningen er naturens
 267 gaver, andre er resultat av menneskelig innsats. Noen er nye, som Internett;
 268 andre like eldgamle som jord og kalligrafi.</span>»</span><a href="#ftn.idm126" class="footnote" name="idm126"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
 269     </p><p>
 270       I <span class="quote">«<span class="quote">Gjort med Creative Commons</span>»</span> fokuserer vi på nåværende æras
 271 digitale allmenning, en allmenningen av menneskeskapte arbeider. Denne
 272 allmenningen går på tvers av en rekke områder, inkludert kulturarv,
 273 utdanning, forskning, teknologi, kunst, design, litteratur, underholdning,
 274 forretning og data. Menneskeskapte verk innen alle disse områdene er i
 275 stadig større grad digitale.  Internett er en type global, digital
 276 allmenning. Personer, organisasjoner og bedrifter vi trekker frem i våre
 277 referansestudier bruker Creative Commons til deling av sine ressurser på
 278 Internett.
 279     </p><p>
 280       Allmenningen handler ikke bare om delte ressurser, men også om sosial
 281 praksis og verdiene som igjen styrer den. En ressurs er et substantiv, men
 282 allmenngjøring - å legge ressursen inn i allmenningen - er et
 283 verb.<a href="#ftn.idm131" class="footnote" name="idm131"><sup class="footnote">[2]</sup></a> Produsentene, organisasjonene og
 284 bedriftene vi profilerer er alle engasjert i allmenngjøring. Deres bruk av
 285 Creative Commons gjør dem delaktig i den sosiale gjennomføringen av
 286 allmenngjøring, administrering av ressurser kollektivt i et
 287 brukerfellesskap.<a href="#ftn.idm133" class="footnote" name="idm133"><sup class="footnote">[3]</sup></a> Allmenngjøring styres
 288 av et sett verdier og normer som balanserer fordelene og ulempene for
 289 bedriften med dem for fellesskapet. Særlig vekt er lagt til rettferdig
 290 tilgang, bruk og bærekraft.
 291     </p><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-commons-the-market-and-the-state"></a>Allmenningen, markedet, og staten</h2></div></div></div><p>
 292         Historisk har det vært tre måter å administrere ressurser og fordele verdier
 293 på: Allmenningen (håndtert kollektivt), staten (dvs. myndighetene) og
 294 markedet - med de siste to som dominerende per 2017.<a href="#ftn.idm138" class="footnote" name="idm138"><sup class="footnote">[4]</sup></a>
 295       </p><p>
 296         Organisasjonene og bedriftene i våre referansestudier er unike i måten de
 297 deltar i allmenningen mens de fortsatt er engasjert i markedet og/eller
 298 staten. Omfanget av engasjement mot marked og stat varierer. Noen opererer
 299 primært som allmenning hvis virke uten eller i liten grad er avhengig av
 300 markedet eller staten.<a href="#ftn.idm141" class="footnote" name="idm141"><sup class="footnote">[5]</sup></a> Andre er i
 301 høyeste grad en del av markedet eller staten, og avhenger av dem for sin
 302 finansielle bærekraft. Alle fungerer som hybrider, som kombinerer
 303 allemannseiets normer med dem som gjelder for markedet eller staten.
 304       </p><p>
 305         Figur <a class="xref" href="#fig-1" title="Figur 1.1. En bedrifts varierende grad av engasjement i allemannseie, staten og markedet.">1.1</a> skildrer hvordan en
 306 bedrift kan ha varierende grad av engasjement med allemannseie, staten og
 307 markedet.
 308       </p><p>
 309         Noen av våre referansestudier er simpelthen allemannseie, og har lite eller
 310 intet engasjement med og i offentlig sektor. En fremstilling av disse
 311 løsningene ville vist tilknytningen til staten i offentlig sektor som
 312 forbilledlig liten, eller til og med fraværende. Andre referansestudier er
 313 primært markedsbaserte med kun en liten fot i allemannseiet. I en
 314 fremstilling av disse løsningene ville engasjementet i markedet være stort
 315 og allemannseiet lite. I hvilken grad en bedrift ser seg selv som
 316 hovedsakelig av én type eller en annen, påvirker hvordan normene de styrer
 317 etter er fordelt.
 318       </p><p>
 319         Alle i våre referansestudier tjener nok penger til å holde det gående og å
 320 være bærekraftig. Penger kommer hovedsakelig fra markedet. Det er
 321 utfordrende å finne måter å generere inntekter på, når man holder seg til
 322 kjerneverdiene i allemannseie (vanligvis uttrykt i
 323 formålbeskrivelser). Administrering av samhandling og engasjement mellom
 324 allemannseiet og markedet krever gode håndgrep, en fingerspissfølelse for
 325 verdigrunnlaget, og evnen til å kombinere det beste fra begge.
 326       </p><p>
 327         Staten har en viktig rolle å spille i å fremme aksept og bruk av
 328 allemannseie. Statlige programmer og finansiering kan bevisst bidra til å
 329 bygge allemannseier. Utover bevilgninger, lovgivning og regler om
 330 eiendomsrett, kan både opphavsrett, forretningsvirksomhet og finansiering,
 331 være utformet for å fremme allemannseie.
 332       </p><div class="figure"><a name="fig-1"></a><p class="title"><b>Figur 1.1. En bedrifts varierende grad av engasjement i allemannseie, staten og
 333 markedet.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-enterprise-engagement.svg" width="100%" alt="En bedrifts varierende grad av engasjement i allemannseie, staten og markedet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
 334         Det er nyttig for alle å forstå hvordan allemannseie, markedet og staten
 335 håndterer ressurser på ulike måter, og ikke bare for dem som anser seg selv
 336 som hovedsakelig et allemannseie. For bedrifter eller offentlige
 337 organisasjoner som ønsker å engasjere seg i, og å bruke allemannseie, så vil
 338 det å vite hvordan allemannseiet fungerer være til hjelp for å finne den
 339 beste måten for å gjøre dette på. Deltagelse i og bruk av allemannseiet på
 340 samme måte som med markedet eller med staten, er ikke en vinnende strategi.
 341       </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-four-aspects-of-a-resource"></a>De fire aspektene ved en ressurs</h2></div></div></div><p>
 342         Elinor Ostrom utviklet som en del av sitt Nobelprisvinnende arbeid et
 343 rammeverk for analyse av hvordan naturressurser administreres i en
 344 allmenning.<a href="#ftn.idm159" class="footnote" name="idm159"><sup class="footnote">[6]</sup></a> Hennes rammeverk vurderte
 345 ting som biofysiske karakteristikker ved fellesressurser, samfunnets aktører
 346 og samhandlingene mellom dem, imellom uformelle regler-i-bruk, og
 347 resultater. Dette rammeverket er forenklet og generalisert i dette kapitlet
 348 for bruk i allemannseie, markedet og staten.
 349       </p><p>
 350         For å sammenligne og vise kontraster i måter allemannseie, markedet, og det
 351 offentlige arbeider, la oss se på fire sider ved ressursadministrasjon:
 352 Ressursens karakteristika, de involverte personene og den prosessen de
 353 nyttegjør seg, normer og regler de utvikler for å styre bruken, og til slutt
 354 den faktiske ressursbruken sammen med resultatene av denne bruken (se figur
 355 <a class="xref" href="#fig-2" title="Figur 1.2. Fire aspekter ved ressursforvaltning">1.2</a>).
 356       </p><div class="figure"><a name="fig-2"></a><p class="title"><b>Figur 1.2. Fire aspekter ved ressursforvaltning</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-four-ascpects-resource-management.svg" width="100%" alt="Fire aspekter ved ressursforvaltning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="characteristics"></a>Karakteristika</h3></div></div></div><p>
 357           Ressurser har spesielle egenskaper eller attributter som påvirker bruken av
 358 dem. Noen ressurser er naturlige; andre er menneskeskapt. Og - av betydning
 359 for dagens felleseie - ressurser kan være fysiske eller digitale, noe som
 360 påvirker det iboende ressurspotensialet.
 361         </p><p>
 362           Fysiske ressurser er begrensede. Hvis jeg har en fysisk ressurs og gir den
 363 til deg, har jeg den ikke lenger. Når en ressurs er fjernet og brukt, blir
 364 tilbudet knapt eller utarmet. Knapphet kan føre til konkurranse og
 365 rivalisering om ressursen. Tiltak gjort med Creative Commons er vanligvis
 366 digitalt betinget, men noen av våre referansestudier viser også til
 367 produksjon av ressurser i fysisk form. Kostnadene ved å produsere og
 368 distribuere et fysisk gode, krever vanligvis at man har med markedet å
 369 gjøre.
 370         </p><p>
 371           Fysiske ressurser utarmes, er eksklusive, og tevles om. Digitale ressurser,
 372 derimot, er uutømmelige, ikke-eksklusive, og maner ikke til
 373 rivalisering. Hvis jeg deler en digital ressurs med deg, har vi begge
 374 ressursen. Å gi den til deg betyr ikke at jeg ikke lenger har den. Digitale
 375 ressurser kan lages i det uendelige, kopieres og distribueres uten å bli
 376 uttømt, og til en kostnad nær null. Overflod i stedet for knapphet er en
 377 iboende karakteristikk ved digitale ressurser.
 378         </p><p>
 379           At de digitale ressursene er uuttømmelige, ikke-eksklusive og
 380 ikke-rivaliserende, betyr at reglene og normene for å håndtere dem kan (og
 381 bør) være forskjellige fra hvordan fysiske ressurser håndteres. Det er dog
 382 ikke alltid tilfellet. Digitale ressurser har ofte en tillagt kunstig
 383 knapphet ved seg. Å plassere digitale ressurser i allmenningen gjør dem
 384 derimot gratis og tilgjengelig i overflod.
 385         </p><p>
 386           Vi fant at våre referansestudier ofte håndtere hybrid-ressurser, som
 387 begynner som digitale, med muligheter for å bli omgjort til en fysiske
 388 ressurs. Den digitale boken kan trykkes på papir og gjøres til en fysisk
 389 bok. Et data-tegnet møbeldesign kan produseres fysisk i tre. Den fysiske
 390 konverteringen har alltid kostnader ved seg. De digitale ressursene
 391 administreres ofte på en fri og åpen måte, men det kreves penger for å
 392 konvertere en digital ressurs til noe fysisk.
 393         </p><p>
 394           Utover denne idéen med fysisk sett opp mot det digitale, forstår
 395 allmenninger, markedet og staten ressurser forskjellig (se figur <a class="xref" href="#fig-3" title="Figur 1.3. Hvordan markedet, allemannseie og staten oppfatter ressurser.">1.3</a>). Markedet ser ressurser som
 396 private varer, goder for salg - som gir verdi. Staten ser ressurser som
 397 offentlige goder som gir verdi til innbyggere. Allmenninger ser ressurser
 398 som felles goder, som utgjør en felles rikdom som strekker seg utover
 399 landets grenser, og videreformidles uforminsket eller i forbedret form til
 400 fremtidige generasjoner.
 401         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="people-and-processes"></a>Folk og prosesser</h3></div></div></div><p>
 402           I allemannseie, markedet og staten brukes ulike mennesker og prosesser til
 403 administrering av ressurser. Prosessene som brukes definerer både hvem som
 404 har innflytelse og hvordan en ressurs håndteres.
 405         </p><p>
 406           I staten utgår en regjering fra folkevalgte ansvarlige for
 407 ressurshåndteringen på vegne av folket. Innbyggerne som produserer og bruker
 408 disse ressursene er ikke direkte involvert; i stedet er ansvaret lagt i
 409 hendene til regjeringen. Statlige departementer og avdelinger bemannet av
 410 offentlige tjenestemenn setter opp budsjetter, gjennomfører programmer og
 411 administrerer ressurser basert på regjeringens prioriteringer og prosedyrer.
 412         </p><p>
 413           I markedet er de involverte produsenter, kjøpere, selgere og
 414 forbrukere. Bedrifter fungerer som mellomledd mellom dem som produserer
 415 ressurser og dem som konsumerer eller bruker dem. Markedets prosesser søker
 416 å hente ut så mye verdi fra ressurser som mulig. Ressurser håndteres som en
 417 handelsvare i markedet, ofte masseprodusert, og selges til forbrukere på
 418 grunnlag av en betalingstransaksjon.
 419         </p><p>
 420           I motsetning til staten og markedet, håndteres ressurser i en allmenning mer
 421 direkte av de involverte.<a href="#ftn.idm186" class="footnote" name="idm186"><sup class="footnote">[7]</sup></a> De som lager
 422 menneskeproduserte ressurser kan legge dem i felleseiet ut fra på deres eget
 423 ønske. Det kreves ingen tillatelse fra staten eller markedet. Alle kan ta
 424 del i allmenningen og selv bestemme seg for hvor mye de ønsker å involvere
 425 seg - som bidragsyter, bruker eller administrator. De involverte er ikke
 426 bare dem som oppretter og bruker ressurser, men også dem som påvirkes av
 427 resultatet ved bruk. Hvem du er, påvirker hva du har å si, hvilke handlinger
 428 du kan utføre, og rekkevidden av dine beslutninger. I allmenningen er det
 429 fellesskapet som helhet som administrerer ressursene. Ressurser lagt inn i
 430 felleseiet ved bruk av Creative Commons krever at brukerne navngir den
 431 opprinnelige skaperen. Å vite hvem personen bak en ressurs er, gjør
 432 fellesskapseie mindre anonymt og mer personlig.
 433         </p><div class="figure"><a name="fig-3"></a><p class="title"><b>Figur 1.3. Hvordan markedet, allemannseie og staten oppfatter ressurser.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-resource-view.svg" width="100%" alt="Hvordan markedet, allemannseie og staten oppfatter ressurser."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="norms-and-rules"></a>Normer og regler</h3></div></div></div><p>
 434           De sosiale samhandlingene mellom mennesker, og prosessene brukt av staten,
 435 markedet og allemannseie, utvikler sosiale normer og regler. Disse normene
 436 og reglene definerer tillatelser, tildeler rettigheter og løser disputter.
 437         </p><p>
 438           Statlig myndighet er underlagt nasjonale regelverk. Normer knyttet til
 439 prioriteringer og beslutningsprosesser defineres av folkevalgte og
 440 parlamentariske prosedyrer. Statlige føringer uttrykkes gjennom politiske
 441 vedtak, lover og regler. Staten påvirker normer og regler for markedet og
 442 allemannseie gjennom de reglene som lages.
 443         </p><p>
 444           Markedets normer påvirkes av økonomi og konkurranse om knappe
 445 ressurser. Markedsreguleringene omfatter eierforhold, virksomheter og
 446 økonomiske lover definert av staten.
 447         </p><p>
 448           Som med markedet, kan en allmenning påvirkes av offentlig praksis,
 449 forskrifter og lover. Normer og regler for et allemannseie er i det store og
 450 hele definert av det. De veier individuelle kostnader og fordeler - mot
 451 kostnader og fordeler for hele felleseiet. Det tas ikke bare hensyn til
 452 økonomisk effektivitet, men også egenkapital og bærekraftighet.<a href="#ftn.idm201" class="footnote" name="idm201"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
 453         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="goals"></a>Mål</h3></div></div></div><p>
 454           Kombinasjonen av forhold vi har diskutert så langt - de iboende egenskapene,
 455 folk, prosesser, normer og regler - former bruken av ressursene, som også
 456 svarer til målene til stat, marked og allmenning.
 457         </p><p>
 458           I markedet fokuseres det på å maksimere nytten av en ressurs. Hva vi betaler
 459 for varene vi forbruker, sees som et objektivt mål på den nytten de
 460 gir. Målet blir da å maksimere den totale økonomiske
 461 pengeverdien.<a href="#ftn.idm207" class="footnote" name="idm207"><sup class="footnote">[9]</sup></a> Forbrukte enheter forstås
 462 som salg, inntekter, fortjeneste og vekst, alle disse måter å måle markedet
 463 på.
 464         </p><p>
 465           Staten tar sikte på balansering av økonomi opp mot sine innbyggeres sosiale
 466 og kulturelle behov i sin bruk og administrasjon av
 467 ressurser. Helsetjenester, utdanning, jobb, miljø, transport, sikkerhet, arv
 468 og rettferdighet er alle fasetter av et sunt samfunn, og staten bruker sine
 469 ressurser i oppnåelsen av disse. Statlige mål gjenspeiles i mål på
 470 livskvalitet.
 471         </p><p>
 472           I allmenningen er målet å maksimere tilgang, egenkapital, distribusjon,
 473 deltakelse, nyskaping og bærekraft. Suksess kan måles i hvor mange personer
 474 som har tilgang til, og bruker en ressurs; kjønnsfordeling, inntekt og hvor
 475 de holder til; om et fellesskap utvider og forbedrer de ressurser som lages;
 476 og om ressursene brukes på nyskapende måter som gir personlige og sosiale
 477 goder.
 478         </p><p>
 479           Som hybridkombinasjoner av allemannseie og marked eller stat, avhenger
 480 suksessen og bærekraften i alle våre referansestudier av tiltakenes evne til
 481 å strategisk bruke og balansere disse ulike aspektene ved
 482 ressurshåndteringen sin.
 483         </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-short-history-of-the-commons"></a>En kort historie om allmenningen</h2></div></div></div><p>
 484         Å bruke allmenning i håndtering av ressurser er en del av et langt historisk
 485 løp. I det moderne samfunn dominerer markedet og staten diskusjonen om
 486 hvordan ressurser best håndteres. Sjelden blir allemannseie i det hele tatt
 487 vurdert som et alternativ. Allemannseie har i stor grad funnet veien ut av
 488 bevissthet og omtanke. Det finnes ingen nyheter eller taler om allmenningen.
 489       </p><p>
 490         At mer enn 1,1 milliarder ressurser er lisensiert Creative Commons verden
 491 over, indikerer en grasrotbevegelse i retning av allemannseie. Allmenningen
 492 blomstrer igjen. For å forstå motstandsdyktigheten i slikt eie, og den
 493 pågående fornyelsen, er det nyttig å vite noe om dens historie.
 494       </p><p>
 495         I århundrer håndterte urfolk og førindustrielle samfunn ressurser, inkludert
 496 vann, mat, brensel, vanningsanlegg, fisk, vilt og mange andre ting,
 497 kollektivt i felleseie.<a href="#ftn.idm218" class="footnote" name="idm218"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det var intet
 498 marked, ingen verdensøkonomi. Staten, i form av herskere, påvirket
 499 allmenningene, men kontrollerte dem ikke. Direkte sosial deltakelse i en
 500 allmenning var primært måten ressurser ble styrt på og behov møtt. (Figur
 501 <a class="xref" href="#fig-4" title="Figur 1.4. I det førindustrielle samfunnet.">1.4</a> illustrerer allemannseie i
 502 forhold til stat og marked.)
 503       </p><div class="figure"><a name="fig-4"></a><p class="title"><b>Figur 1.4. I det førindustrielle samfunnet.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-preindustrialized-society.svg" width="100%" alt="I det førindustrielle samfunnet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
 504         Fulgt av en lang historie der staten (et monarki eller en makthaver) overtar
 505 allmenningen til egne formål. Dette kalles innkapsling av
 506 allemannseie.<a href="#ftn.idm229" class="footnote" name="idm229"><sup class="footnote">[11]</sup></a> I gamle dager ble
 507 <span class="quote">«<span class="quote">almuen</span>»</span> kastet ut fra eiendommene, gjerder og hekker reist,
 508 lover vedtatt og sikringstiltak satt opp for å forby adgang.<a href="#ftn.idm232" class="footnote" name="idm232"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Gradvis ble ressursene statens eiendom, og staten
 509 ble det primære verktøy for styring av disse ressursene. (Se figur <a class="xref" href="#fig-5" title="Figur 1.5. Allemannseiet er gradvis erstattet av staten.">1.5</a>).
 510       </p><p>
 511         Eierskap til land, vann og vilt ble distribuert til den herskende familien
 512 og politisk utvalgte. Vanlige borgere ble fordrevet fra landområdene og
 513 flyttet til byer. Med fremveksten av den industrielle revolusjonen ble
 514 landområder og ressurser solgt til bedrifter for å støtte
 515 produksjon. Folkevalgte forsamlinger tok etter hvert over fra
 516 monarkier. Vanlige borgere ble arbeidere som tjente penger ved å betjene
 517 maskiner i industrien. Finans, virksomheter og eiendomsrett ble omdannet av
 518 regjeringene til å støtte markeder, vekst og produktivitet. Over tid ga
 519 tilgang til markedsproduserte varer økende levestandard, bedre helse og
 520 utdanning. Figur <a class="xref" href="#fig-6" title="Figur 1.6. Hvordan markedet, staten og allemannseiet ser ut i dag.">1.6</a> viser
 521 hvordan markedet i dag er hovedmåten for ressurshåndtering.
 522       </p><div class="figure"><a name="fig-5"></a><p class="title"><b>Figur 1.5. Allemannseiet er gradvis erstattet av staten.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-commons-superseded-by-state.svg" width="100%" alt="Allemannseiet er gradvis erstattet av staten."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
 523         Verden gjennomgår turbulente tider. Fordelene med markedet har blitt
 524 motvirket av ulik fordeling og rovdrift.
 525       </p><p>
 526         Overutnyttelse var tema for Garrett Hardins innflytelsesrike essay om
 527 <span class="quote">«<span class="quote">Allmenningens tragedie</span>»</span>, publisert i Science i 1968. Hardin
 528 hevder at alle i et allemannseie søker å maksimere personlig vinning, og vil
 529 fortsette å gjøre det selv når allmenningens grenser er nådd. Felleseiet
 530 blir så, tragisk nok, utarmet til et punkt der det ikke tjener noen. Hardins
 531 essay ble allment akseptert som en økonomisk sannhet og en begrunnelse for
 532 privat eiendom og frie markeder.
 533       </p><p>
 534         Det er dog en alvorlig mangel med Hardins <span class="quote">«<span class="quote">Allmenningens
 535 tragedie</span>»</span> - det er fiksjon. Hardin studerer ikke faktisk hvordan
 536 virkelige allmenninger fungerer. Elinor Ostrom vant Nobelprisen i økonomi i
 537 2009 for sitt arbeid for sin studie av allemannseier verden over. Ostroms
 538 arbeid viser at naturressurs-allmenninger kan forvaltes med gode resultater
 539 av lokalsamfunn uten regulering fra sentrale myndigheter eller
 540 privatisering. Regjeringen og privatisering er ikke de eneste to
 541 valgene. Det er en tredje vei: Styring av mennesker, der de som påvirkes
 542 direkte er direkte involvert. Naturressurser har en regional
 543 tilhørighet. Folk i regionen er mest fortrolig med naturressursene, har den
 544 mest direkte relasjonen, og en historie knyttet til dem, og er derfor best
 545 plassert for å administrere dem. Ostroms tilnærming til styringen av
 546 naturressurser brøt med konvensjonen; hun innså betydningen av felleseie som
 547 et alternativ til markedet, eller staten for løsning av oppgaver med
 548 problemløsning som krever felles innsats.<a href="#ftn.idm249" class="footnote" name="idm249"><sup class="footnote">[13]</sup></a>
 549       </p><p>
 550         Hardin mislyktes i å vurdere den faktiske sosiale dynamikken ved
 551 allmenningen. Hans modell antok at folk i allemannseier handler uavhengig av
 552 hverandre, i ren egeninteresse, uten interaksjon eller hensyn til andre. Som
 553 Ostrom fant, i virkeligheten, er det å håndtere felles ressurser sammen, noe
 554 som danner et fellesskap og oppfordrer til meningsutveksling. Dette skaper
 555 naturligvis normer og regler som hjelper folk å arbeide sammen, og sikre et
 556 bærekraftig felleseie. Paradoksalt nok, mens Hardins essay kalles
 557 Allmenningens tragedie, burde det kanskje mer nøyaktig hatt tittelen
 558 Markedets tragedie.
 559       </p><p>
 560         Hardins historie er basert på forutsetningen om begrensede
 561 ressurser. Økonomer har fokusert nesten utelukkende på knapphetsbaserte
 562 markeder.  Svært lite er kjent om virkningene av overflod.<a href="#ftn.idm254" class="footnote" name="idm254"><sup class="footnote">[14]</sup></a>  Fremveksten av informasjonsteknologi og Internett
 563 har ført til en eksplosjon av digitale ressurser og nye delingsmåter og
 564 distribusjon. De digitale ressursene kan aldri bli utarmet. Fravær av en
 565 teori eller modell for hvordan overflod fungerer, har ledet markedet til å
 566 innføre kunstig knapphet for digitale ressurser, noe som gjør det mulig å
 567 anvende markedets vanlige normer og regler.
 568       </p><p>
 569         Når det kommer til bruk av statlige bevilgninger til å lage digitale
 570 produkter, er det egentlig ingen begrunnelse for kunstig knapphet. Normen
 571 for statlig finansierte digitale arbeider skal være at de er fritt og åpent
 572 tilgjengelige for allmennheten som betalte for dem.
 573       </p><div class="figure"><a name="fig-6"></a><p class="title"><b>Figur 1.6. Hvordan markedet, staten og allemannseiet ser ut i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div class="mediaobject"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="80.0%"><tr><td><img src="Pictures/nb/fig-resource-view-today.svg" width="100%" alt="Hvordan markedet, staten og allemannseiet ser ut i dag."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-digital-revolution"></a>Den digitale revolusjonen</h2></div></div></div><p>
 574         I databehandlingens tidlige dager lærte programmerere og utviklere av
 575 hverandre ved å dele programvare. På 1980-tallet formulerte fri
 576 programvare-bevegelsen denne delingspraksisen i et sett prinsipper og
 577 friheter:
 578       </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
 579             Friheten til å kjøre programmet som du ønsker, uansett hensikt.
 580           </p></li><li class="listitem"><p>
 581             Friheten til å studere hvordan programmet virker (fordi en har tilgang og
 582 innsyn i kildekoden uten begrensninger), og endre det slik at det utfører
 583 dine beregninger slik du ønsker.
 584           </p></li><li class="listitem"><p>
 585             Friheten til å videredistribuere kopier.
 586           </p></li><li class="listitem"><p>
 587             Friheten til å distribuere kopier av dine endrede versjoner til
 588 andre.<a href="#ftn.idm277" class="footnote" name="idm277"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
 589           </p></li></ul></div><p>
 590         Disse prinsippene og frihetene utgjør et sett normer og regler som
 591 karakteriserer et digitalt felleseie.
 592       </p><p>
 593         Sent på 90-tallet, for å gjøre deling av kildekode og samarbeid mer
 594 tiltrekkende for bedrifter, omformet åpen-kildekode-initiativet prinsippene
 595 til lisenser og standarder for å håndtere tilgang til og distribusjon av
 596 programvare. Fordelene med fri programvare - som pålitelighet, skalerbarhet
 597 og kvalitet kontrollert med uavhengig fagfellevurdering, ble anerkjent og
 598 akseptert. Kundene likte måten fri programvare ga dem kontroll uten å bli
 599 låst inn i en lukket, proprietær teknologi. Fri programvare førte også til
 600 en nettverkseffekt der verdien av et produkt eller tjeneste økte med antall
 601 personer som brukte løsningen.<a href="#ftn.idm283" class="footnote" name="idm283"><sup class="footnote">[16]</sup></a> Den
 602 dramatiske veksten i selve Internettet skyldes mye det faktum at ingen har
 603 en proprietær lås på sentrale Internett-protokoller.
 604       </p><p>
 605         Ved at fri programvare fungerer som et felleseie, dukket det opp mange
 606 bedrifter og markeder rundt det. Forretningsmodeller basert på lisenser og
 607 standarder for fri programvare utviklet seg sammen med organisasjoner som
 608 håndterte programvarekode basert på prinsipper om overflod i stedet for
 609 knapphet. Eric Raymonds essay <span class="quote">«<span class="quote">The Magic Cauldron</span>»</span> analyserer
 610 på en utmerket måte økonomi- og forretningsmodellene forbundet med fri
 611 programvare.<a href="#ftn.idm288" class="footnote" name="idm288"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Disse modellene kan bidra
 612 med eksempler på bærekraftige tilnærminger for det som er gjort med Creative
 613 Commons.
 614       </p><p>
 615         Det handler ikke bare om en rikelig tilgjengelighet til digitale ressurser,
 616 men også om en overflod av deltakelse. Framveksten av personlige
 617 datamaskiner, informasjonsteknologi og Internett gjorde mulig
 618 massedeltakelse i produksjon av kreative arbeider, og distribusjonen av
 619 dem. Bilder, bøker, musikk og mange andre typer digitalt innhold kan
 620 følgelig lett skapes og distribueres av nær sagt alle. Til tross for dette
 621 overflodspotensialet, er disse digitale verkene som utgangspunkt underlagt
 622 lovgivning om opphavsrett. Opphavsretten i lovlig forstand stipulerer at så
 623 snart et digitalt arbeid er skapt, tilfaller det kopirettshaverens eie
 624 alene, der andre ekskluderes fra å bruke det, uten tillatelse.
 625       </p><p>
 626         Men folk liker å dele. Én av måtene vi definerer oss selv er ved å dele
 627 verdifullt og underholdende innhold. Dette nærer fremvekst av relasjoner, i
 628 søken etter meningers endring, oppmuntring til gjøren, etterlatende
 629 omverdenen informert om hvem vi er og hva vi bryr oss om. Deling medfører en
 630 opplevelse av å være involvert i verden.<a href="#ftn.idm294" class="footnote" name="idm294"><sup class="footnote">[18]</sup></a>
 631       </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-birth-of-creative-commons"></a>Creative Commons blir til</h2></div></div></div><p>
 632         I 2001 ble Creative Commons opprettet som veldedig organisasjon til støtte
 633 for alle de som ønsket å dele digitalt innhold. En samling med Creative
 634 Commons-lisenser modellert etter de for fri programvare, men til bruk for
 635 digitalt innhold i stedet for programkildekode. Lisensene gir alle, fra
 636 individuelle skapere til store selskaper og institusjoner, en enkel
 637 standardisert måte å innvilge opphavsrettstillatelser til sitt skapende
 638 arbeid.
 639       </p><p>
 640         Creative Commons-lisenser har en tredelt utforming. Normer og regler for
 641 hver lisens uttrykkes først fullt ut i det juridiske språket brukt av
 642 advokater. Dette kalles den juridiske lisensteksten. Siden de fleste
 643 bidragsytere og brukere ikke er advokater, har lisensene også en folkelig
 644 del, som uttrykker tillatelsene på forståelig vis, som folk flest raskt kan
 645 lese og forstå. Det fungerer som et brukervennlig grensesnitt til den
 646 underliggende juridiske. Det tredje laget er den maskinlesbare, som gjør det
 647 enkelt for Internettet å vite om et arbeid har en Creative Commons-lisens
 648 ved å uttrykke tillatelser på en måte som programvaresystemer, søkemotorer
 649 og andre typer teknologi kan forstå.<a href="#ftn.idm301" class="footnote" name="idm301"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
 650 Sett samlet sikrer disse tre delene at skaperne, brukere, og nettet selv
 651 forstår normer og regler for digitalt innhold i et allemannseie.
 652       </p><p>
 653         I 2015 fantes det over en milliard Creative Common-lisensierte verk
 654 globalt. Disse verkene ble sett på nettet 136 milliarder ganger. Folk bruker
 655 Creative Commons-lisenser over hele verden, på 34 språk. Disse ressursene
 656 inkluderer bilder, illustrasjoner, forskningsartikler i tidsskrifter,
 657 pedagogiske ressurser, musikk og andre lydspor, samt videoer.
 658       </p><p>
 659         Individuelle kunstnere, fotografer, musikere og filmskapere bruker Creative
 660 Commons, men det gjør også museer, regjeringer, kreative næringer,
 661 produsenter og forleggere. Millioner av nettsteder bruker CC-lisenser,
 662 inkludert store plattformer som Wikipedia og Flickr, og mindre slik som
 663 enkeltblogger.<a href="#ftn.idm307" class="footnote" name="idm307"><sup class="footnote">[20]</sup></a> Brukerne av Creative
 664 Commons er svært forskjellige, og finnes i mange ulike sektorer. (Våre
 665 referansestudier ble valgt for å reflektere dette mangfoldet.)
 666       </p><p>
 667         Noen ser Creative Commons som en måte å dele en gave med andre, en måte for
 668 å bli kjent, eller en måte å gi eller dra en sosial fordel på eller
 669 av. Andre ser det som viktig å følge normene knyttet til et
 670 allemannseie. For noen er deltakelsen ansporet av fri kultur-bevegelsen, en
 671 sosial bevegelse som fremmer friheten til å distribuere og endre kreative
 672 verk. Fri kultur-bevegelsen ser at allemannseie gir viktige fordeler
 673 sammenlignet med restriktive lover om opphavsrett. Denne innstillingen om
 674 bytting uten begrensninger i et allemannseie gjør fri kultur-bevegelsen og
 675 fri programvare-bevegelsen godt samkjørt.
 676       </p><p>
 677         Creative Commons har over tid vært opphavet til en hel rekke med bevegelser
 678 for åpent innhold, inkludert åpne pedagogiske ressurser, åpen tilgang, åpen
 679 vitenskap og åpne data. Målet har i alle tilfeller vært å demokratisere
 680 deltakelse, og dele digitale ressurser kostnadsfritt, med juridiske
 681 tillatelser for alle til fritt å ha tilgang til, bruke, og endre.
 682       </p><p>
 683         Staten er i økende grad involvert i å støtte åpne bevegelser. The Open
 684 Government Partnership ble lansert i 2011 for å gi myndighetene en
 685 internasjonal plattform til å bli mer åpne, ansvarlige og mottakelige
 686 ovenfor sine innbyggere. Siden da har det vokst fra åtte deltakerland til
 687 sytti.<a href="#ftn.idm313" class="footnote" name="idm313"><sup class="footnote">[21]</sup></a> I alle disse landene arbeider
 688 myndighetene og det sivile samfunn sammen om å utvikle og implementere
 689 ambisiøse reformer for en mer åpen offentlig sektor. Myndigheter bruker i
 690 økende grad Creative Commons for å sikre at verk finansiert av
 691 skattebetalerne er åpent tilgjengelig uten begrensninger for folket som
 692 betalte for dem.
 693       </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-changing-market"></a>Markedet i forandring</h2></div></div></div><p>
 694         Dagens marked er i stor grad drevet av global kapitalisme. Lov og
 695 finanssystemer er strukturert til støtte i inntjening, privatisering og
 696 bedrifters vekst. En oppfatning om at markedet er mer effektivt enn det
 697 offentlige, har ført til en kontinuerlig privatisering av mange offentlige
 698 ressurser, hjelpemidler, tjenester og infrastruktur.<a href="#ftn.idm320" class="footnote" name="idm320"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Mens dette systemet har vært svært effektivt til
 699 generering av forbruk og vekst i bruttonasjonalproduktet, har innvirkningen
 700 på menneskets trivsel vært blandet. Motstykket til økende levestandard og
 701 forbedringer i helse og utdanning er stadig økende ulikheter i rikdom,
 702 sosial ulikhet, fattigdom, forverring av vårt naturlige miljø, og
 703 demokratiske sammenbrudd.<a href="#ftn.idm322" class="footnote" name="idm322"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
 704       </p><p>
 705         I lys av disse utfordringene er det en voksende anerkjennelse av at
 706 BNP-vekst ikke bør være et mål i seg selv, at utvikling trenger å være
 707 sosialt og økonomisk inkluderende, at miljømessig bærekraft er en
 708 forutsetning og ikke et alternativ, og at vi trenger å balansere marked,
 709 stat og samfunn bedre.<a href="#ftn.idm325" class="footnote" name="idm325"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
 710       </p><p>
 711         Disse erkjennelser har ført til fornyet interesse i allemannseiets
 712 muliggjøring av en slik balanse. Byregjeringer, som italienske Bologna,
 713 samarbeider med sine innbyggere om forskrift for omsorg og modernisering av
 714 allmenninger i byområder.<a href="#ftn.idm330" class="footnote" name="idm330"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Seoul og
 715 Amsterdam kaller seg <span class="quote">«<span class="quote">delingsbyer</span>»</span>, når de søker å få til
 716 bærekraftig og mer effektiv bruk av knappe ressurser. De ser deling som en
 717 måte å forbedre bruken av det offentlige rom, mobilitet, sosialt samhold og
 718 sikkerhet.<a href="#ftn.idm334" class="footnote" name="idm334"><sup class="footnote">[26]</sup></a>
 719       </p><p>
 720         Markedet selv har vært interessert i delingsøkonomi, der bedrifter som
 721 Airbnb har bygget en markedsplass for direktekontakt mellom utleier og
 722 leietaker for kortvarig overnatting, og Uber, en plattform for deling av
 723 bilturer. Airbnb og Uber opererer imidlertid fortsatt i stor grad innenfor
 724 vanlige normer og regler i et marked, noe som gjør dem mindre felleseier, og
 725 er mer å forstå som tradisjonell virksomhet på jakt etter inntjening. Mye av
 726 delingsøkonomien handler ikke om allemannseier, eller det å bygge et
 727 alternativ til bedriftsdrevet markedsøkonomi: Det handler om å utvide det
 728 deregulerte frie markedet til nye områder i livene våre.<a href="#ftn.idm339" class="footnote" name="idm339"><sup class="footnote">[27]</sup></a> Mens ingen av de vi intervjuet for våre
 729 referansestudier ville beskrive seg selv som en del av delingsøkonomien, er
 730 det faktisk noen viktige paralleller. Både delingsøkonomi og allemannseie
 731 gjør bedre bruk av eiendelens kapasitet. Delingsøkonomien ser private
 732 boliger og biler som potensielt ledig kapasitet med utleieverdi. Den
 733 rettferdige tilgangen til felleseier gjør at et større antall og en større
 734 variasjon av personer kan bruke og hente ut verdier fra en eiendel.
 735       </p><p>
 736         Én måte referansestudiene i <span class="quote">«<span class="quote">Gjort med Creative Commons</span>»</span>
 737 skiller seg fra delingsøkonomien, er fokuset på digitale ressurser. Digitale
 738 ressurser er underlagt andre økonomiske regler enn de fysiske. I en verden
 739 hvor prisene alltid synes å gå opp, er informasjonsteknologi et
 740 avvik. Datakraft, lagringsplass og båndbredde er alle raskt økende, men i
 741 stedet for at kostnadene går opp, går kostnadene ned. Digital teknologi blir
 742 raskere, bedre og billigere. Kostnaden for noe som bygger på disse
 743 teknologiene vil alltid reduseres inntil de nærmer seg null.<a href="#ftn.idm343" class="footnote" name="idm343"><sup class="footnote">[28]</sup></a>
 744       </p><p>
 745         De som gjør ting med Creative Commons søker å utnytte digitale ressursers
 746 unike iboende egenskaper, inkludert det å senke kostnadene. Bruken av
 747 digitale restriksjonsmekanisme-teknologier i form av låser, passord og
 748 kontroller for å hindre at digitale produkter blir tilgjengelige, endret,
 749 kopiert og distribuert, er minimal eller ikke-eksisterende. I stedet brukes
 750 Creative Commons-lisenser til å legge digitalt innhold ut i et felleseie
 751 mens en benytter seg av fordelene til den unike økonomien knyttet til det å
 752 være digitalt. Målet er å oppnå at digitale ressurser brukes i størst mulig
 753 utstrekning. Maksimert tilgang og deltakelse er et felles mål. Målet deres
 754 er overflod fremfor knapphet.
 755       </p><p>
 756         Den inkrementelle kostnaden ved lagring, kopiering og distribusjon av
 757 digitale produkter er nesten null, og gjør overflod mulig. Å forestille seg
 758 et marked mer basert på overflod enn knapphet, er i økonomisk teori og
 759 praksis fremmed.<a href="#ftn.idm347" class="footnote" name="idm347"><sup class="footnote">[29]</sup></a> Det som er gjort med
 760 Creative Commons er banebrytende i dette nye landskapet, og former sine egne
 761 økonomiske modeller og praksiser.
 762       </p><p>
 763         Noen ønsker å minimere sin samhandling med markedet og operere så
 764 selvstendig som mulig. Andre opererer hovedsakelig som en virksomhet
 765 innenfor eksisterende regler og normer for markedet. Og andre igjen, søker
 766 muligheten til å endre de normer og regler markedet fungerer etter.
 767       </p><p>
 768         For et vanlig aksjeselskap er det vanskelig å fremme sosiale fordeler som
 769 del av sin virksomhet, siden det er lovpålagt å ta avgjørelser til økonomisk
 770 fordel for ens aksjonærer. Nye selskapsformer vokser frem. Det er veldedige
 771 sammenslutninger og sosiale foretak som utvider sine forretningsmål fra
 772 fortjeneste til å ha en positiv virkning på samfunnet, arbeidere,
 773 lokalsamfunnet og miljøet.<a href="#ftn.idm351" class="footnote" name="idm351"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
 774 Fellesskapseide og arbeidstakereide bedrifter, kooperativer, laug og andre
 775 organisasjonsformer er alternativer til tradisjonelle bedrifter. Samlet
 776 endrer disse alternative markedsaktørene markedets regler og
 777 normer.<a href="#ftn.idm353" class="footnote" name="idm353"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
 778       </p><p><span class="quote">«<span class="quote">En bok om åpne forretningsmodeller</span>»</span> var beskrivelsen av boken
 779 i kronerullingskampanjen dens. Vi brukte en håndbok kalt <span class="quote">«<span class="quote">Business
 780 Model Generation</span>»</span> som kilde til å definere hva en forretningsmodell
 781 er. Utviklet over ni år med en <span class="quote">«<span class="quote">åpen prosess</span>»</span> med 470
 782 medforfattere fra 45 land, er den nyttig som rammeverk i sin omtale av
 783 forretningsmodeller.<a href="#ftn.idm359" class="footnote" name="idm359"><sup class="footnote">[32]</sup></a>
 784       </p><p>
 785         Den inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">forretningsmodellrammeverk</span>»</span>, som tar
 786 utgangspunkt i at en forretningsmodell består av ni
 787 byggesteiner.<a href="#ftn.idm364" class="footnote" name="idm364"><sup class="footnote">[33]</sup></a> Dette rammeverket kan
 788 tjene som et verktøy for alle som vil lage sin egen forretningsmodell. Vi
 789 remikset det til et rammeverk for en åpen virksomhetsmodell, og la til tre
 790 byggeklosser til, som alle passer for fellesskapsbedrifter i et
 791 hybridmarked: Sosial nytte, Creative Commons-lisens, og <span class="quote">«<span class="quote">type åpent
 792 miljø virksomheten passer i</span>»</span>.<a href="#ftn.idm368" class="footnote" name="idm368"><sup class="footnote">[34]</sup></a>
 793 Dette forbedrede rammeverket viste seg nyttig i analysen av bedrifter, og
 794 hjalp gründere å planlegge sin økonomiske modell.
 795       </p><p>
 796         I løpet av intervjuene til våre referansestudier, uttrykte mange ubehag over
 797 å bruke begrepet åpen forretningsmodell om seg selv &#8211; begrepet
 798 forretningsmodell foreslår at en primært er plassert i et marked. Hvor du
 799 plasserer deg i spekteret, fra felleseie &#8211; til marked, påvirker i hvor stor
 800 grad du ser deg selv som markedsbedrift. Jo mer sentralt delte ressurs- og
 801 allemannseieverdier er for det du driver med, jo mindre komfortabelt er det
 802 å beskrive seg, eller vise til hva du gjør, som en forretning. Ikke alle som
 803 gjør ting med Creative Commons bruker forretningsspråk; for noen har
 804 prosessen heller vært eksperimentell, vokst frem mer organisk enn nøye
 805 planlagt ved hjelp av forhåndsdefinert modell.
 806       </p><p>
 807         Skaperne, bedriftene og organisasjonene vi profilerer er alle engasjerte i
 808 markedet for å skape omsetning på en eller annen måte. Hvordan dette gjøres
 809 på varierer mye.  Donasjoner, betal det du kan, medlemskap, <span class="quote">«<span class="quote">Gratis
 810 digitalt, men fysisk for betaling</span>»</span>, folkefinansiering, koble folk
 811 sammen, verdiøkende tjenester, beskyttere  ... listen fortsetter og
 812 fortsetter. (Første beskrivelse av hvordan skaffe inntekt fremgår av
 813 referansemerknad. For de siste tankene rundt dette,  se <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan
 814 bringe inn penger</span>»</span> i neste del.)<a href="#ftn.idm378" class="footnote" name="idm378"><sup class="footnote">[35]</sup></a>
 815 Det er ingen enkel, magisk formel, og hver bestrebelse har utviklet måter
 816 som passer for dem. De fleste gjør bruk av mer enn én metode.  Å ha mange
 817 inntektsstrømmer reduserer risikoen, og gir flere måter å bli bærekraftig
 818 på.
 819       </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="benefits-of-the-digital-commons"></a>Fordelene med en digital allmenning</h2></div></div></div><p>
 820         Mens det kan være klart hvorfor allemannseiebaserte organisasjoner ønsker å
 821 samhandle og engasjere seg med markedet (fordi de trenger penger for å
 822 overleve), kan det være mindre opplagt hvorfor markedet vil engasjere seg i
 823 allemannseier. Den digitale allmenningen gir mange fordeler.
 824       </p><p>
 825         Allemannseiet setter fart på formidlingen. Fri flyt av ressurser i
 826 allemannseier tilbyr enorme stordriftsfordeler. Distribusjon er
 827 desentralisert, når alle de i allemannseiet har myndighet til å dele
 828 ressursene de har tilgang til. Det som er gjort med Creative Commons har
 829 redusert behov for salg eller markedsføring. Desentralisert distribusjon
 830 forsterker leveranse og ekspertise.
 831       </p><p>
 832         Allemannseiet sikrer alle tilgang. Markedets tradisjon har vært å låse inn
 833 ressurser bak betalingsmurer med betaling før tilgang. Allemannseie åpner
 834 ressurstilgangen, umiddelbar tilgang uten betaling. Det som er gjort med
 835 Creative Commons bruker sjelden eller aldri digitale restriksjonsmekanismer
 836 (DRM &#8211; digital rights management) til ressursstyring. Ved ikke å bruke DRM
 837 frigjøres kostnadene ved å anskaffe DRM-teknologi og personellressursene som
 838 trengs for å utnytte straffepraksisen koblet til å begrense tilgang. Måten
 839 allemannseiet gir tilgang til alle, gir samme vilkår for alle og fremmer
 840 inkludering, rettferdighet og redelighet.
 841       </p><p>
 842         Felleseie gir maksimal deltagelse. Ressurser i felleseie kan brukes, og er
 843 åpne for medvirkning av og med alle. Å bruke andres ressurser, bidra med
 844 eget, og blande med andres for å skape nye arbeider, er alle dynamiske
 845 former for deltakelse muliggjort av allmenningen. Å gjøre ting med Creative
 846 Commons betyr å engasjere så mange brukere som mulig med ressursene du har
 847 tilgjengelig. Brukerne godkjenner, redigerer, remikser, retter, tilpasser
 848 til lokale forhold, oversetter og distribuerer. Felleseie gjør det mulig for
 849 folk å delta direkte i kulturer, kunnskapsbygging, til og med demokrati, og
 850 mange andre former for samfunnsnyttig praksis.
 851       </p><p>
 852         Allemannseiet fremmer nyskapning. Ressurser som når frem til flere, som
 853 evner å utnytte dem, bidrar i sin tur til nye idéer. Måten allemannseide
 854 ressurser kan bli endret, tilpasset og forbedret, resulterer i avledede verk
 855 som opphavsmannen aldri hadde forestilt seg. Noen bestrebelser gjort med
 856 Creative Commons oppfordrer bevisst brukere til skape nye ting med
 857 ressursene som deles. Dermed flyttes forskning og utvikling fra å
 858 utelukkende være internt i en organisasjon og ut til
 859 fellesskapet.<a href="#ftn.idm389" class="footnote" name="idm389"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Fellesskapsbasert
 860 nyskapning bidrar til å skjerpe en organisasjon eller virksomhet. Den må
 861 fortsette å bidra med nye idéer, absorbere og bygge videre på andres
 862 innovasjoner, forvalte ressursene og forholdet til fellesskapet.
 863       </p><p>
 864         Allemannseie øker rekkevidde og slagkraft. Den digitale allmenningen er
 865 verdensomspennende. Ressurser kan lages for å fylle lokale eller regionale
 866 behov, men favne vidt og bredt, og generere en global effekt. I den digitale
 867 verden er det ingen grenser landene imellom. Nå du har gjort ting med
 868 Creative Commons, er du ofte både lokal og global: Digital design
 869 distribuert globalt, men laget og produsert lokalt. Digitale bøker eller
 870 musikk distribuert globalt, men opplest og fremført lokalt. Digitale
 871 felleseier øker virkningen ved å koble bidragsyterne allesteds hen, til dem
 872 som bruker og bygger videre på deres arbeide.
 873       </p><p>
 874         Allemannseie er generativt. I stedet for å hente ut verdi, tilfører
 875 allemannseie verdi. Digitaliserte ressurser blir ikke oppbrukt, men er der
 876 fortsatt &#8211; og blir forbedret, gjort personlig og tilpasset lokale forhold
 877 ved bruk. Hver type bruk tilfører verdi. Markedet har fokus på å generere
 878 verdi for virksomheten og kunden. Allemannseie genererer verdi for et
 879 bredere spekter av mottakere inkludert virksomheten, forbrukeren,
 880 innholdsleverandøren, publikum og allemannseiet selv. Allemannseiets
 881 generative natur betyr at det er mer kostnadseffektivt, og gir en høyere
 882 avkastning på investeringen. Verdi er ikke bare målt finansielt. Hver ny
 883 ressurs som legges til allmenningen gir verdi til publikum, og bidrar til
 884 den samlede verdien av allemannseiet.
 885       </p><p>
 886         Allemannseier fører folk sammen for en felles sak. Allmannseier binder folk
 887 sammen om ansvaret for å administrere ressursene som et felles
 888 gode. Kostnader og fordeler for den enkelte balanseres med kostnader og
 889 fordeler for samfunnet og for fremtidige generasjoner. Ressursene er ikke
 890 anonyme eller masseproduserte. Opprinnelse er kjent og anerkjent gjennom
 891 henvisninger og andre virkemidler. De som har gjort ting med Creative
 892 Commons genererer oppmerksomhet og omdømme basert på deres bidrag til
 893 fellesskapet. Innflytelsen og bærekraften til disse bidragene hviler i stor
 894 grad på deres evne til å etablere relasjoner og forbindelser med dem som
 895 bruker og forbedrer dem. Allemannseie forener folk ved å virke ut fra sitt
 896 sosiale engasjement, ikke ved utveksling av penger.
 897       </p><p>
 898         Allmenningsfordelene er mange. Når disse knyttes sammen med enkeltpersoners
 899 mål, samfunn, bedrifter i markedet, eller statlige virksomheter, burde det å
 900 administrere ressurser som i felleseie være det klare alternativet.
 901       </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="our-case-studies"></a>Våre referansestudier</h2></div></div></div><p>
 902         I våre referanseløsninger opererer innholdsleverandører, organisasjoner og
 903 bedrifter både som ideelle eller inntektsgivende organisasjoner, og som
 904 sosiale foretak. Uansett rettslig status har de alle sosiale oppdrag. Deres
 905 viktigste grunn til å være til, er å gjøre verden til et bedre sted, ikke
 906 for fortjenesten. Penger er et middel til å nå sosiale mål, og er ikke selv
 907 sluttmålet. De produserer en offentlig interesse for beslutninger, atferd og
 908 praksis. Transparens (åpenhet) og tillit er svært viktig. Virkning og
 909 suksess måles mot sosiale mål uttrykt i idégrunnlaget, og gjelder ikke bare
 910 den finansielle bunnlinjen.
 911       </p><p>
 912         Referansestudiene er basert på fortellingene vi ble fortalt av grunnleggere
 913 og nøkkelpersoner. I stedet for utelukkende å ha økonomi som mål på suksess
 914 og bærekraft, understreket de sin oppgave, praksis og metodene som de måler
 915 suksess etter. Beregninger av suksess er en blanding av hvordan sosiale mål
 916 er nådd, og hvor bærekraftig organisasjonen er.
 917       </p><p>
 918         Våre referansestudier er mangfoldige, og spenner fra publisering &#8211; til
 919 utdanning og produksjon. Alle organisasjoner, bedrifter, og
 920 innholdsleverandører i studiene produserer digitale ressurser. Disse
 921 ressursene finnes i mange former, inkludert bøker, design, sanger,
 922 forskning, data, kulturelle uttrykk, undervisningsmateriell, grafiske ikoner
 923 og video. Noen er digitale representasjoner av fysiske ressurser. Andre er
 924 opprinnelig digitale, men kan gjøres til fysiske ressurser.
 925       </p><p>
 926         De skaper nye ressurser, eller bruker andres ressurser, eller kombinerer
 927 eksisterende ressurser for å lage noe nytt. De, og deres publikum, har alle
 928 en direkte, deltakende rolle i å håndtere disse ressursene, inkludert å ta
 929 vare på, bevare, distribuere og forbedre. Tilgang og deltakelse er åpen for
 930 alle uavhengig av økonomiske midler.
 931       </p><p>
 932         Som brukere av Creative Commons-lisenser, er de automatisk en del av et
 933 globalt samfunn. De nye digitale allmenneiene er globale. De vi har løftet
 934 frem, kommer fra nesten alle verdens kontinenter. Å bygge og samhandle i
 935 dette globale samfunnet leder til suksess.
 936       </p><p>
 937         Creative Commons-lisenser kan uttrykke juridiske regler rundt bruken av
 938 ressurser i en allmenning, men suksess i felleseier krever mer enn å følge
 939 lovens bokstav og skaffe økonomiske midler. Igjen og igjen hørte vi i våre
 940 intervjuer hvordan suksess og bærekraft er knyttet til et sett av tro,
 941 verdier og prinsipper som ligger til grunn for deres handlinger: Gi mer enn
 942 du tar. Være åpen og inkluderende. Legge til verdi. Gjør synlig hva du
 943 bruker fra felleseier, og hva du legger til, og hva som er
 944 økonomisk. Maksimere overfloden. Henvis. Vis takknemlighet. Utvikle tillit;
 945 ikke utnytt. Bygg relasjoner og samfunn. Være transparent (åpen). Forsvar
 946 allmenneier.
 947       </p><p>
 948         Nye digitale felleseier er her for å bli. Referansestudiene i Gjort med
 949 Creative Commons viser hvordan det er mulig å være del av dette felleseiet
 950 mens en fortsatt er i markedet og i statlige systemer. Allmenneie genererer
 951 fordeler verken markedet eller staten kan oppnå på egen hånd. Heller enn at
 952 markedet eller staten dominerer som primærinstans for ressursforvaltning, så
 953 er et mer balansert alternativ mulig.
 954       </p><p>
 955         Bedriftenes bruk av Creative Commons har bare såvidt begynt. Case-studiene i
 956 denne boken er bare startpunktet. De er i endring, og utvikles over
 957 tid. Mange kommer med, og finner nye modeller. Denne oversikten har som mål
 958 å gi rammeverk og språk for å tenke og snakke om nye digitale felleseier. De
 959 påfølgende kapitlene går dypere inn, og gir ytterligere veiledning og
 960 innsikt i hvordan dette virker.
 961       </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm126" class="footnote"><p><a href="#idm126" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>
 962           Jonathan Rowe, Our Common Wealth (San Francisco: Berrett-Koehler, 2013), 14.
 963         </p></div><div id="ftn.idm131" class="footnote"><p><a href="#idm131" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
 964           David Bollier, Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of
 965 the Commons (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 176.
 966         </p></div><div id="ftn.idm133" class="footnote"><p><a href="#idm133" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a>
 967           Ibid., 15.
 968         </p></div><div id="ftn.idm138" class="footnote"><p><a href="#idm138" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
 969             Ibid., 145.
 970           </p></div><div id="ftn.idm141" class="footnote"><p><a href="#idm141" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
 971             Ibid., 175.
 972           </p></div><div id="ftn.idm159" class="footnote"><p><a href="#idm159" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
 973             Daniel H. Cole, <span class="quote">«<span class="quote">Learning from Lin: Lessons and Cautions from the
 974 Natural Commons for the Knowledge Commons</span>»</span>, i Governing Knowledge
 975 Commons, red. Brett M. Frischmann, Michael J. Madison, og Katherine
 976 J. Strandburg (New York: Oxford University Press, 2014), 53.
 977           </p></div><div id="ftn.idm186" class="footnote"><p><a href="#idm186" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a>
 978               Max Haiven, Crises of Imagination, Crises of Power: Capitalism, Creativity
 979 and the Commons (New York: Zed-bøker, 2014), 93.
 980             </p></div><div id="ftn.idm201" class="footnote"><p><a href="#idm201" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>
 981               Bollier, Think Like a Commoner, 175.
 982             </p></div><div id="ftn.idm207" class="footnote"><p><a href="#idm207" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
 983               Joshua Farley og Ida Kubiszewski, <span class="quote">«<span class="quote">The Economics of Information in a
 984 Post-Carbon Economy</span>»</span>, i Free Knowledge: Confronting the
 985 Commodification of Human Discovery, red.  Patricia W. Elliott og Daryl
 986 H. Hepting (Regina, SK: University of Regina Press, 2015), 201&#8211;4.
 987             </p></div><div id="ftn.idm218" class="footnote"><p><a href="#idm218" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
 988             Rowe, Our Common Wealth, 19; og Heather Menzies, Reclaiming the Commons for
 989 the Common Good: A Memoir and Manifesto (Gabriola Island, BC: New Society,
 990 2014), 42&#8211;43.
 991           </p></div><div id="ftn.idm229" class="footnote"><p><a href="#idm229" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
 992             Bollier, Think Like a Commoner, 55&#8211;78.
 993           </p></div><div id="ftn.idm232" class="footnote"><p><a href="#idm232" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
 994             Fritjof Capra og Ugo Mattei, The Ecology of Law: Toward a Legal System in
 995 Tune with Nature and Community (Oakland, CA: Berrett-Koehler, 2015), 46&#8211;57;
 996 og Bollier, Think Like a Commoner, 88.
 997           </p></div><div id="ftn.idm249" class="footnote"><p><a href="#idm249" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
 998             Brett M. Frischmann, Michael J. Madison, og Katherine J.  Strandburg,
 999 <span class="quote">«<span class="quote">Governing Knowledge Commons</span>»</span>, i Frischmann, Madison, og
1000 Strandburg Governing Knowledge Commons, 12.
1001           </p></div><div id="ftn.idm254" class="footnote"><p><a href="#idm254" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
1002             Farley og Kubiszewski, <span class="quote">«<span class="quote">Economics of Information</span>»</span>, i Elliott og
1003 Hepting, Free Knowledge, 203.
1004           </p></div><div id="ftn.idm277" class="footnote"><p><a href="#idm277" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a><span class="quote">«<span class="quote">What Is Free Software?</span>»</span> GNU Operating System, the Free
1005 Software Foundation&#8217;s Licensing and Compliance Lab, besøkt 30. desember
1006 2016, <a class="ulink" href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw" target="_top">http://www.gnu.org/philosophy/free-sw</a>.
1007               </p></div><div id="ftn.idm283" class="footnote"><p><a href="#idm283" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
1008             Wikipedia, s.v. <span class="quote">«<span class="quote">Open-source software</span>»</span>, sist endret
1009 22. november 2016.
1010           </p></div><div id="ftn.idm288" class="footnote"><p><a href="#idm288" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
1011             Eric S. Raymond, <span class="quote">«<span class="quote">The Magic Cauldron</span>»</span>, i The Cathedral and the
1012 Bazaar: Musings on Linux and Open Source by an Accidental Revolutionary,
1013 revidert utgave (Sebastopol, CA: O&#8217;Reilly Media, 2001), <a class="ulink" href="http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/" target="_top">http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/</a>.
1014           </p></div><div id="ftn.idm294" class="footnote"><p><a href="#idm294" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
1015             New York Times Customer Insight Group, The Psychology of Sharing: Why Do
1016 People Share Online? (New York: New York Times Customer Insight Group,
1017 2011), <a class="ulink" href="http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf" target="_top">http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf</a>.
1018           </p></div><div id="ftn.idm301" class="footnote"><p><a href="#idm301" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a><span class="quote">«<span class="quote">Licensing Considerations</span>»</span>, Creative Commons, besøkt
1019 30. desember, 2016, <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/share-your-work/licensing-considerations/" target="_top">http://creativecommons.org/share-your-work/licensing-considerations/</a>.
1020           </p></div><div id="ftn.idm307" class="footnote"><p><a href="#idm307" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
1021             Creative Commons, 2015 State of the Commons (Mountain View, CA: Creative
1022 Commons, 2015), <a class="ulink" href="http://stateof.creativecommons.org/2015/" target="_top">http://stateof.creativecommons.org/2015/</a>.
1023           </p></div><div id="ftn.idm313" class="footnote"><p><a href="#idm313" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
1024             Wikipedia, s.v. <span class="quote">«<span class="quote">Open Government Partnership</span>»</span>, sist endret
1025 24. september 2016, <a class="ulink" href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_Government_Partnership" target="_top">http://en.wikipedia.org/wiki/Open_Government_Partnership</a>.
1026           </p></div><div id="ftn.idm320" class="footnote"><p><a href="#idm320" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
1027             Capra og Mattei, Ecology of Law, 114.
1028           </p></div><div id="ftn.idm322" class="footnote"><p><a href="#idm322" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
1029             Ibid., 116.
1030           </p></div><div id="ftn.idm325" class="footnote"><p><a href="#idm325" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
1031             The Swedish International Development Cooperation Agency, <span class="quote">«<span class="quote">Stockholm
1032 Statement</span>»</span> besøkt 15. februar, 2017, <a class="ulink" href="http://sida.se/globalassets/sida/eng/press/stockholm-statement.pdf" target="_top">http://sida.se/globalassets/sida/eng/press/stockholm-statement.pdf</a>
1033           </p></div><div id="ftn.idm330" class="footnote"><p><a href="#idm330" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
1034             City of Bologna, Regulation on Collaboration between Citizens and the City
1035 for the Care and Regeneration of Urban Commons, trans. LabGov (LABoratory
1036 for the GOVernance of Commons) (Bologna, Italia: City of Bologna, 2014),
1037 <a class="ulink" href="http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf" target="_top">http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf</a>.
1038           </p></div><div id="ftn.idm334" class="footnote"><p><a href="#idm334" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
1039             Nettsidene til Seoul Sharing Citys ligger på <a class="ulink" href="http://english.sharehub.kr" target="_top">http://english.sharehub.kr</a>; for Amsterdam Sharing City, gå til
1040 <a class="ulink" href="http://www.sharenl.nl/amsterdam-sharing-city/" target="_top">http://www.sharenl.nl/amsterdam-sharing-city/</a>.
1041           </p></div><div id="ftn.idm339" class="footnote"><p><a href="#idm339" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
1042             Tom Slee, What&#8217;s Yours Is Mine: Against the Sharing Economy (New York: OR
1043 Books, 2015), 42.
1044           </p></div><div id="ftn.idm343" class="footnote"><p><a href="#idm343" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
1045             Chris Anderson, Free: How Today&#8217;s Smartest Businesses Profit by Giving
1046 Something for Nothing, Reprint with new preface (New York: Hyperion, 2010),
1047 224.
1048           </p></div><div id="ftn.idm347" class="footnote"><p><a href="#idm347" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
1049             Jeremy Rifkin, The Zero Marginal Cost Society: The Internet of Things, the
1050 Collaborative Commons, and the Eclipse of Capitalism (New York: Palgrave
1051 Macmillan, 2014), 273.
1052           </p></div><div id="ftn.idm351" class="footnote"><p><a href="#idm351" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
1053             Gar Alperovitz, What Then Must We Do? Straight Talk about the Next American
1054 Revolution: Democratizing Wealth and Building a Community-Sustaining Economy
1055 from the Ground Up (White River Junction, VT: Chelsea Green, 2013), 39.
1056           </p></div><div id="ftn.idm353" class="footnote"><p><a href="#idm353" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
1057             Marjorie Kelly, Owning Our Future: The Emerging Ownership Revolution;
1058 Journeys to a Generative Economy (San Francisco: Berrett-Koehler, 2012),
1059 8&#8211;9.
1060           </p></div><div id="ftn.idm359" class="footnote"><p><a href="#idm359" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
1061             Alex Osterwalder og Yves Pigneur, Business Model Generation (Hoboken, NJ:
1062 John Wiley and Sons, 2010), En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig på
1063 <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/business-model-generation" target="_top">http://strategyzer.com/books/business-model-generation</a>.
1064           </p></div><div id="ftn.idm364" class="footnote"><p><a href="#idm364" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
1065             Dette forretningsmodell-rammeverket er tilgjengelig for nedlasting fra
1066 <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/canvas/business-model-canvas" target="_top">http://strategyzer.com/canvas/business-model-canvas</a>.
1067           </p></div><div id="ftn.idm368" class="footnote"><p><a href="#idm368" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
1068             Vi har laget et <span class="quote">«<span class="quote">Åpent forretningsmodellrammeverk</span>»</span>, utformet av
1069 medforfatter Paul Stacey, tilgjengelig på nettet fra <a class="ulink" href="http://docs.google.com/drawings/d/1QOIDa2qak7wZSSOa4Wv6qVMO77IwkKHN7CYyq0wHivs/edit" target="_top">http://docs.google.com/drawings/d/1QOIDa2qak7wZSSOa4Wv6qVMO77IwkKHN7CYyq0wHivs/edit</a>.
1070 Du kan også finne det medfølgende <span class="quote">«<span class="quote">Spørsmål om åpen
1071 forretningsmodellrammeverk</span>»</span> fra <a class="ulink" href="http://docs.google.com/drawings/d/1kACK7TkoJgsM18HUWCbX9xuQ0Byna4plSVZXZGTtays/edit" target="_top">http://docs.google.com/drawings/d/1kACK7TkoJgsM18HUWCbX9xuQ0Byna4plSVZXZGTtays/edit</a>.
1072           </p></div><div id="ftn.idm378" class="footnote"><p><a href="#idm378" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
1073             En mer omfattende liste over inntektsstrømmer er tilgjengelig i innlegget
1074 jeg skrev på Medium 6. mars 2016. <span class="quote">«<span class="quote">What Is an Open Business Model and
1075 How Can You Generate Revenue?</span>»</span> (Hva er en åpen forretningsmodell, og
1076 hvordan kan du skape omsetning), tilgjengelig på <a class="ulink" href="http://medium.com/made-with-creative-commons/what-is-an-open-business-model-and-how-can-you-generate-revenue-5854d2659b15" target="_top">http://medium.com/made-with-creative-commons/what-is-an-open-business-model-and-how-can-you-generate-revenue-5854d2659b15</a>.
1077           </p></div><div id="ftn.idm389" class="footnote"><p><a href="#idm389" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
1078             Henry Chesbrough, Open Innovation: The New Imperative for Creating and
1079 Profiting from Technology (Boston: Harvard Business Review Press, 2006),
1080 31&#8211;44.
1081           </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="how-to-be-made-with-creative-commons"></a>Kapittel 2. Hvordan være gjort med Creative Commons</h2></div></div></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#problem-zero-getting-discovered">Problem Null: Å bli oppdaget</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#making-money">Å tjene penger</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#making-human-connections">Å bygge menneskelige forbindelser</a></span></dt></dl></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p></p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
1082     \textit{ Sarah Hinchliff Pearson}
1083     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
1084       Da vi startet dette prosjektet i August 2015, startet vi for å skrive en bok
1085 om forretningsmodeller som i noe omfang involverer Creative Commons-lisenser
1086 &#8211; det vi kaller gjort med Creative Commons. Ved hjelp av våre
1087 Kickstarter-støttespillere valgte vi tjuefire arbeidsopplegg fra hele verden
1088 gjort med Creative Commons. Blandingen er variert, fra en enkelt musiker til
1089 en utgiver av lærebøker for universitetet, over til en
1090 elektronikkprodusent. Noen lager sitt eget innhold og deler under Creative
1091 Commons-lisensiering. Andre er plattformer for CC-lisensierte kreative
1092 arbeider gjort av andre. Mange sitter et sted imellom både som bruker og som
1093 bidragsyter til skapende arbeid som er delt med offentligheten. Som for alle
1094 som bruker lisensene, er disse oppleggene for å dele sitt arbeid &#8211; enten det
1095 er åpne dataprogrammer eller møbeldesign &#8211; på en måte som gjør at
1096 offentligheten ikke bare får tilgang til dem, men også kan bruke dem.
1097     </p><p>
1098       Vi analyserte inntektsmodeller, kundesegmenter og forslag til verdier for
1099 hver oppgave. Vi søkte etter måter som, ved å sette innholdet under Creative
1100 Commons-lisenser, hjalp til å øke salget eller øke utbredelsen. Ved å  bruke
1101 tradisjonelle tiltak for økonomisk suksess, prøvde vi å kartlegge disse
1102 forretningsmodellene på en måte slik at de meningsfullt  inneholdt en
1103 hensiktsmessig innvirkning av Creative Commons. I våre intervjuer gikk vi
1104 inn i motivasjonen, rollen CC til lisenser, ulike former for inntekter, og
1105 definisjoner av suksess.
1106     </p><p>
1107       På relativt kort tid skjønte vi at boken vi satte oss fore å skrive, var
1108 ganske forskjellig fra den som dukket frem i våre intervjuer og forskning.
1109     </p><p>
1110       Det var  ikke fordi vi tok feil i å tro at du kan tjene penger når du bruker
1111 Creative Commons-lisenser. I mange tilfeller bidrar CC til å tjene mer
1112 penger. Vi tok heller ikke feil i at det er forretningsmodeller der ute som
1113 andre, som ønsker å bruke CC-lisenser som en del av sitt levebrød eller sin
1114 bedrift, kan benytte. Det vi ikke skjønte var hvor misforstått det ville
1115 være å skrive en bok om å gjøre ting med Creative Commons, og bare fokusere
1116 på forretningsvirksomhet.
1117     </p><p>
1118       Ifølge den banebrytende håndboken Business Model Generation, en
1119 forretningsmodell som <span class="quote">«<span class="quote">beskriver begrunnelsen for hvordan en
1120 organisasjon skaper, leverer og får tak i verdi</span>»</span>.<a href="#ftn.idm416" class="footnote" name="idm416"><sup class="footnote">[37]</sup></a> Tenking om deling i betydningen å skape og få tak i
1121 verdier, føltes alltid uriktig transaksjonsbasert og malplassert, noe vi
1122 hørte gang på gang i våre intervjuer. Og som Cory Doctorow fortalte oss i
1123 vårt intervju med ham, <span class="quote">«<span class="quote">forretningsmodell kan bety alt noen mener det
1124 skal bety</span>»</span>.
1125     </p><p>
1126       Til slutt forsto vi det. Å gjøre ting med Creative Commons-lisens er mer enn
1127 en forretningsmodell. Mens vi vil snakke om bestemte inntektsmodeller som en
1128 del av vår analyse (og mer detaljert i referansestudiene), skrotet vi det
1129 som vår styrende overskrift for boken.
1130     </p><p>
1131       Riktignok tok det lang tid for meg å komme dit. Når Paul og jeg delte opp
1132 vår skriving etter avsluttet forskning, var mitt ansvar å løfte frem alt vi
1133 lærte fra referansestudiene, og skrive opp praktiske leksjoner og
1134 snarveier. Jeg tilbrakte måneder med å prøve å få frem det vi lærte i boksen
1135 for forretningsmodell, overbevist om det var en formel for hvordan ting hang
1136 sammen. Men det var ingen formel. Du vil sannsynligvis måtte forkaste den
1137 måten å tenke på før du leser videre.
1138     </p><p>
1139       I hvert intervju startet vi med de samme enkle spørsmålene. Blant alle
1140 variasjonene hos bidragsytere, organisasjoner og bedrifter vi gjennomgikk,
1141 var det en konstant.  Å gjøre bruk av Creative Commons kan være bra for
1142 forretningen, men det er ikke derfor de gjør det. Å dele arbeidet ved hjelp
1143 av Creative Commons, er i bunn og grunn en moralsk beslutning. Kommersielle
1144 og andre fordeler i egeninteresse er sekundære. De fleste besluttet å bruke
1145 CC-lisenser først, og fant en inntektsmodell senere. Dette var vårt første
1146 hint, at å skrive en bok bare om virkningen av deling i ett
1147 forretningsperspektiv, kan være litt utenfor sporet.
1148     </p><p>
1149       Men vi har også begynt å innse noe om hva det betyr å gjøre bruk av Creative
1150 Commons. Når folk snakket med oss om hvordan og hvorfor de brukte CC, ble
1151 det klart at det betydde noe mer enn å bruke en lisens for åndsverk. Det
1152 representerte også et verdisett. Det er symbolikk bak å bruke CC, og den
1153 symbolikken har mange lag.
1154     </p><p>
1155       På ett nivå uttrykker det å være gjort med Creative Commons en tilknytning
1156 for verdien av Creative Commons. Mens det er mange forskjellige variasjoner
1157 av CC-lisenser, og nesten uendelige måter for å være gjort med Creative
1158 Commons, er det grunnleggende verdisystemet forankret i en grunnleggende tro
1159 på at kunnskap og kreativitet er byggesteinene i vår kultur, heller enn bare
1160 varer som har en markedsverdi som gir inntekt. Disse verdiene gjenspeiler
1161 troen på at fellesgodet alltid bør være en del av sammenhengen når vi
1162 bestemmer hvordan vi regulerer vår kulturelle produksjon. De gjenspeiler en
1163 tro på at alle har noe å bidra med, og at ingen kan eie vår felles
1164 kultur. De gjenspeiler en tro på løftet om å dele.
1165     </p><p>
1166       Uansett om offentligheten gjør bruk av muligheten til å kopiere og tilpasse
1167 dine verk, er det å dele med en Creative Commons-lisens et symbol på hvordan
1168 du ønsker å kommunisere med personer som bruker dine verker. Når du lager
1169 noe, er <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span> automatisk, (i tråd med
1170 åndsverksloven,) noe som betyr at opphavsrettssymbolet (©) på verk ikke
1171 nødvendigvis oppfattes som en markør på mistro eller overdreven
1172 proteksjonisme. Bruk av CC-lisens kan dog være et symbol på det motsatte &#8211;
1173 at en ønsker ektefølt menneskelig relasjon, i stedet for en upersonlig
1174 markedstransaksjon. Det muliggjør kontakt.
1175     </p><p>
1176       Å gjøre ting med Creative Commons viser ikke bare verdiene med CC og å
1177 dele. Det viser også at noe annet enn at profitt driver hva man gjør. I våre
1178 intervjuer spurte vi alltid hva suksess var for dem. Det var overraskende
1179 hvor sjelden penger ble nevnt. De fleste har en dypere hensikt, og et annet
1180 syn på suksess.
1181     </p><p>
1182       Motivasjonen varierer avhengig av hva en skal oppnå. For individuelle
1183 innholdsleverandører handler det oftest om personlig inspirasjon. På noen
1184 måter er dette ikke noe nytt. Som Doctorow har skrevet, <span class="quote">«<span class="quote">skapere
1185 starter vanligvis å gjøre det de gjør av kjærlighet</span>»</span>.<a href="#ftn.idm430" class="footnote" name="idm430"><sup class="footnote">[38]</sup></a>  Men når du deler ditt skapende arbeid under en
1186 CC-lisens, er denne dynamikken enda mer uttalt.  Tilsvarende for
1187 teknologiske innovatører gjelder det ofte mindre å skape en bestemt ny ting
1188 som vil gjøre deg rik, men mer om å løse et bestemt problem du har. De som
1189 lagde Arduino fortalte oss at det viktigste spørsmålet når du oppretter noe
1190 er <span class="quote">«<span class="quote">vil du som lager det, bruke det selv? Det må ha en personlig bruk
1191 og betydning</span>»</span>.
1192     </p><p>
1193       Mange som gjør bruk av Creative Commons har et uttrykt sosialt formål som
1194 underbygger alt de gjør. I mange tilfeller gir å dele med Creative Commons
1195 klare fremskritt for dette sosiale formålet, og å bruke lisensene kan være
1196 forskjellen mellom legitimitet og hykleri. Medgrunnlegger Edward Boatman i
1197 Noun-prosjektet fortalte at de ikke i fullt alvor kunne ha formulert sitt
1198 samfunnsoppdrag med å dele, hvis de ikke var villig til å vise verden at det
1199 var OK å dele innholdet med en Creative Commons-lisens.
1200     </p><p>
1201       Denne dynamikken er nok en grunn til hvorfor det er så mange
1202 ikke-kommersielle eksempler som er gjort med Creative Commons. Innholdet er
1203 resultatet av en innsats en føler mye for, eller et verktøy for å oppnå
1204 sosial endring, og penger er som gassen i bilen, noe som du må holde i gang,
1205 men som ikke er et mål i seg selv. Gjort med Creative Commons utgjør et
1206 annet syn på en bedrift eller et levebrød, der profitt ikke er avgjørende,
1207 men å produsere et sosialt gode og menneskelig tilknytning er en integrert
1208 del for å oppnå suksess.
1209     </p><p>
1210       Selv om profitt ikke er siktemålet, må det bringes penger inn for å lykkes
1211 med å gjøre ting med Creative Commons. Som et absolutt minimum må du tjene
1212 nok til å holde ting gående.
1213     </p><p>
1214       Kostnadene for å drive forretninger varierer mye for de som bruker CC, men
1215 det er vanligvis en mye lavere terskel for lønnsomhet enn det pleide å være
1216 for kreative geskjefter. Digital teknologi har gjort det enklere enn
1217 noensinne å lage og distribuere. Som Doctorow skrev i sin bok
1218 <span class="quote">«<span class="quote">Information Doesn&#8217;t Want to Be Free</span>»</span>: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis analoge
1219 kroner har snudd til digitale ører (som kritikere av annonsestøttede media
1220 vil ha det til), er det et faktum at muligheten til å drive forretning med
1221 like mye reklame som sine forgjengere til en brøkdel av prisen er
1222 der</span>»</span>.
1223     </p><p>
1224       Noen oppstartskostnader er de samme som de alltid har vært. Det koster like
1225 mye tid og penger å skrive en fagfellevurdert tidsskriftsartikkel, eller
1226 male et maleri. Teknologi endrer ikke på det. Andre kostnader har
1227 teknologien redusert dramatisk, særlig i produksjonstunge områder som
1228 filmskaping.<a href="#ftn.idm440" class="footnote" name="idm440"><sup class="footnote">[39]</sup></a> CC-lisensiert innhold og
1229 innhold i den offentlige sfære, samt frivillige samarbeidspartneres arbeid,
1230 kan også redusere kostnader dramatisk hvis de brukes som ressurser til å
1231 lage noe nytt. Og, selvfølgelig, realiteten er at noe innhold lages enten
1232 den som lager det får betalt eller ei, fordi det har sitt utspring i egen
1233 overbevisning.
1234     </p><p>
1235       Å distribuere innhold er nesten universelt billigere enn noensinne. Når
1236 innhold først er laget, er kostnadene ved å distribuere kopier digitalt
1237 tilnærmelsesvis null.<a href="#ftn.idm443" class="footnote" name="idm443"><sup class="footnote">[40]</sup></a> Kostnadene ved å
1238 distribuere fysiske kopier er fortsatt betydelige, men lavere enn de har
1239 vært historisk sett. Det er nå mye enklere å skrive ut og distribuere
1240 fysiske kopier på forespørsel, noe som også reduserer kostnadene. Avhengig
1241 av oppgaven kan det tilkomme en hel rekke andre utgifter, som markedsføring
1242 og promotering, og selv utgifter tilknyttet ulike inntektskilders iboende
1243 ervervelse, som turneer eller tilpasset opplæring.
1244     </p><p>
1245       Det er viktig å innse at den største effekten teknologi har hatt på kreative
1246 aktiviteter, er at skaperne kan nå stå for egen distribusjon og kostnadene
1247 tilknyttet den. Folk har nå ofte en direkte rute til sitt potensielle
1248 publikum uten nødvendigvis å belage seg på mellomledd som plateselskaper og
1249 forleggere. Doctorow skrev: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er en innholdsleverandør som
1250 aldri fikk imperialistiske makters miskunn, er dette din tid. Der du en gang
1251 sto uten mulighet til å nå ut til et publikum uten hjelp av
1252 industridominerende megaselskaper, har du nå hundrevis av måter å omgå
1253 dem</span>»</span>.<a href="#ftn.idm447" class="footnote" name="idm447"><sup class="footnote">[41]</sup></a> Tidligere krevde
1254 distribusjon av skapende arbeid kostnadene som trengs for å opprettholde  en
1255 monolittisk enhet.  Nå kan skaperne gjøre jobben selv. Dette betyr at de
1256 finansielle kravene til kreative aktiviteter kan være mye mer beskjedne.
1257     </p><p>
1258       Å gå i null kan vanskelig gjøres levebrød av, det være seg som individuell
1259 skaper eller i videre omfang. Bidraget til generell drift må tas med i
1260 beregningen. Denne ekstra delen er forskjellig for alle, men viktigere, i
1261 nesten alle tilfeller som er gjort med Creative Commons fortoner
1262 definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">nok penger</span>»</span> seg annerledes enn i en verden av
1263 risikovillig kapital og aksjeopsjoner. Det handler mer om bærekraft og
1264 mindre om ubegrenset vekst og fortjeneste. SparkFuns grunnlegger Nathan
1265 Seidle sa det slik: <span class="quote">«<span class="quote">Forretningsmodell er et virkelig grandiost ord
1266 for det. Egentlig gjelder det bare å holde ting gående fra dag til
1267 dag</span>»</span>.
1268     </p><p>
1269       Denne boken er et vitnesbyrd til idéen om at det er mulig å tjene penger i
1270 bruken av CC-lisenser og -innhold, men vi befinner oss i høy grad på
1271 eksperimentstadiet. Innholdsleverandører, organisasjoner, og bedrifter
1272 profilert i denne boken, viser veien videre i sin søken etter denne nye
1273 måten å operere på.
1274     </p><p>
1275       Det er imidlertid mange måter CC-lisenser kan tjene forretningene på ganske
1276 forutsigbare måter. Den første er hvordan det bidrar til å løse <span class="quote">«<span class="quote">det
1277 første problemet</span>»</span>.
1278     </p><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="problem-zero-getting-discovered"></a>Problem Null: Å bli oppdaget</h2></div></div></div><p>
1279         Når du lager eller samler ditt innhold, så er neste steg å finne brukere;
1280 kunder, tilhengere &#8211; med andre ord, folkene dine. Som Amanda Palmer skrev,
1281 <span class="quote">«<span class="quote">Det må starte med kunsten. Sangene måtte røre ved folks bevissthet
1282 først, og bety noe, om noe overhodet skal fungere</span>»</span>.<a href="#ftn.idm459" class="footnote" name="idm459"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Det er ikke noe magi involvert for å finne folkene
1283 dine, det er i hvert fall ingen formel å følge. Verkene dine må treffe folk,
1284 og tilby dem enten kunstnerisk eller annen nytteverdi. På noen måter er det
1285 enklere enn noensinne. På nettet begrenses vi ikke av hylleplass, og det er
1286 plass for alle tenkelige særinteresser, smak og behov. Dette er det Chris
1287 Anderson kalte <span class="quote">«<span class="quote">den lange halen</span>»</span>, der forbruk handler mindre om
1288 bredspektrede <span class="quote">«<span class="quote">treff</span>»</span>, og mer om mikromarkeder for hver enkelt
1289 nisje. Som Anderson skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Vi er alle forskjellige, med forskjellige
1290 ønsker og behov, og Internett har plass til alle disse, på en måte som
1291 fysiske markeder ikke makter</span>»</span>.<a href="#ftn.idm464" class="footnote" name="idm464"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
1292 Vi begrenses ikke lenger av det som appellerer til massene.
1293       </p><p>
1294         Samtidig som det å finne <span class="quote">«<span class="quote">dine folk</span>»</span> på nettet teoretisk sett
1295 er enklere enn i den analoge verden, kan det rent praktisk fortsatt være
1296 vanskelig å faktisk bli lagt merke til. Internettets innholdsflod vokser
1297 minutt for minutt. Som innholdsleverandør konkurrerer du også mot
1298 kreativitet generert utenfor markedet.<a href="#ftn.idm468" class="footnote" name="idm468"><sup class="footnote">[44]</sup></a>
1299 Som Anderson skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Den største endringen det siste tiåret har vært
1300 et skifte i tiden folk bruker på amatørinnhold, snarere enn profesjonelt
1301 innhold</span>»</span>.<a href="#ftn.idm471" class="footnote" name="idm471"><sup class="footnote">[45]</sup></a> For å toppe det hele
1302 må du konkurrere med resten av livene deres, &#8211; <span class="quote">«<span class="quote">venner, familie,
1303 musikkspillelister, fotballkamper, og kvelder på byen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm474" class="footnote" name="idm474"><sup class="footnote">[46]</sup></a> På én eller annen måte må du bli lagt merke til av
1304 de rette folkene.
1305       </p><p>
1306         Når du kommer til Internett med en alle-rettigheter-reservert -mentalitet,
1307 begrenser du ofte tilgangen til innholdet ditt før det er gjenstand for noen
1308 etterspørsel. I mange tilfeller er det å kreve betalt for verkene dine en
1309 del av det tradisjonelle opphavsrettssystemet. Selv og især en liten
1310 prislapp kuer etterspørselen. Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">øregapet</span>»</span>: Den store
1311 etterspørselsforskjellen mellom noe som er tilgjengelig til prisen av ett
1312 øre, mot en pris lik null.<a href="#ftn.idm478" class="footnote" name="idm478"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Det er ikke
1313 galt å ta betalt for innhold.  Det betyr bare at du må forstå hvilken effekt
1314 det har på etterspørselen. Samme prinsipp gjelder ved begrensing av adgang
1315 til kopiering av verket. Hvis problemet ditt er å bli oppdaget og finne
1316 <span class="quote">«<span class="quote">dine folk</span>»</span>, så gjør det å nekte folk å kopiere og dele dine
1317 verk med andre problemet verre.
1318       </p><p>
1319         Selvfølgelig, å bli oppdaget av folk som liker arbeidet gjør deg ikke
1320 bemidlet - så langt derifra. Som Cory Doctorow dog sier,
1321 <span class="quote">«<span class="quote">anerkjennelse er en av mange nødvendige forutsetninger for
1322 kunstnerisk suksess</span>»</span>.<a href="#ftn.idm483" class="footnote" name="idm483"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
1323       </p><p>
1324         Å ikke bruke energi på å begrense tilgangen til ditt arbeid, samt
1325 forfølgelse av overtredelser, bygger også velvilje. Lumen Learning, et
1326 selskap til egen inntekts ervervelse (profittselskap), som utgir læremidler
1327 på nett, tok en tidlig avgjørelse om ikke å forhindre studentenes adgang til
1328 innholdet, selv i form av en liten betalingsmur, fordi det negativt ville
1329 påvirke studentens suksess på en måte som ville undergrave samfunnsoppdraget
1330 bak det de gjør. De tror denne beslutningen har generert en betydelig mengde
1331 velvilje i samfunnet.
1332       </p><p>
1333         Det er ikke bare det at å begrense tilgangen til verkene dine kan hemme ditt
1334 sosiale oppdrag. Det kan også fremmedgjøre folk som setter mest pris på din
1335 kreative innsats. Hvis folk liker verkene dine, så er det et naturlig
1336 instinkt å ønske å dele det med andre. Som David Bollier endog skrev,
1337 <span class="quote">«<span class="quote">våre naturlige menneskelige impulser er å imitere og å dele &#8211;
1338 kulturens essens &#8211; har blitt kriminalisert</span>»</span>.<a href="#ftn.idm488" class="footnote" name="idm488"><sup class="footnote">[49]</sup></a>
1339       </p><p>
1340         Det faktum at kopiering kan innebære straffeansvar, er utvilsomt
1341 avskrekkende,  men å kopiere med et klikk på en knapp er for enkelt og
1342 praktisk til å stoppe det helt. Selv som opphavsrettsindustrien forsøker med
1343 formaninger om det motsatte, føles ikke kopiering av åndsverk som tyveri av
1344 livets brød. Og det er selvfølgelig fordi det ikke er det.  Å dele et
1345 kreativt arbeid har ingen innvirkning på andres evne til å benytte seg av
1346 det.
1347       </p><p>
1348         Tar du for gitt en del kopiering og deling av verkene dine, kan du investere
1349 tid og ressurser andre steder enn å leke katt-og-mus med folk som vil
1350 kopiere og dele innholdet ditt. Lizzy Jongma fra Rijksmuseum sa, <span class="quote">«<span class="quote">vi
1351 kan bruke mye penger på å prøve å beskytte verkene, men folk kommer til å
1352 gjøre det likevel.  Og de vil bruke gjengivelser med dårlig
1353 kvalitet</span>»</span>. I stedet startet de å utgi høyoppløselige digitale kopier
1354 fra sine samlinger i det offentlige rom, gratis, fra sin hjemmeside. For dem
1355 var deling en form for kvalitetskontroll av kopiene som ville blitt delt på
1356 nettet uansett. Å gjøre dette betød å gi avkall på inntektene fra tidligere
1357 tiders salg av digitale bilder. Lizzy sier det var en liten pris å betale
1358 for alle mulighetene deling brakte dem.
1359       </p><p>
1360         Å gjøre ting med Creative Commons betyr at du slutter å tenke ut måter å
1361 kunstig gjøre innholdet til et knapphetsgode, og i stedet utnytte det som
1362 den potensielt rikelige ressursen det er.<a href="#ftn.idm494" class="footnote" name="idm494"><sup class="footnote">[50]</sup></a> Når du ser informasjonsoverflod som en fordel, ikke en ulempe,
1363 begynner du å tenke på måter å bruke denne ledige kapasiteten til din
1364 fordel. Som min venn og kollega Eric Steuer engang sa, <span class="quote">«<span class="quote">å bruke
1365 CC-lisenser viser at du har forstått Internett</span>»</span>.
1366       </p><p>
1367         Cory Doctorow sier det ikke er på hans bekostning at andre mennesker lager
1368 kopier av hans arbeid, når det åpner muligheten for at han kan få noe
1369 tilbake.<a href="#ftn.idm498" class="footnote" name="idm498"><sup class="footnote">[51]</sup></a> På samme måte, skaperne av
1370 Arduino Boards visste det var umulig å stoppe folk fra å kopiere maskinvaren
1371 deres, så de besluttet selv ikke inngå i forsøket, for i stedet å se
1372 fordelene med åpenhet. For dem er resultatet ett av de mest utbredte
1373 maskinvarekort i verden, med et blomstrende nettverkssamfunn av tenkere og
1374 innovatører, som har bidratt med ting de selv aldri kunne ha gjort på noen
1375 annen måte.
1376       </p><p>
1377         Det er alle slags måter å utnytte kraften i å dele og remikse til din
1378 fordel. Her er noen:
1379       </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-grow-a-larger-audience"></a>Bruk CC for å finne et større publikum</h3></div></div></div><p>
1380           Å gi innholdet ditt Creative Commons-lisens, vil ikke automatisk gjøre det
1381 til en landeplage, men å fjerne juridiske kopihindre svekker ikke sjansene
1382 for at arbeidet deles. CC-lisens symboliserer at deling ønskes
1383 velkommen. Den kan fungere som et lite klapp på skulderen til de som kommer
1384 over arbeidet &#8211; et lite dytt til å kopiere verket hvis de har litt lyst til
1385 å gjøre det. Forutsatt at alt annet er likt, hvis ett stykke innhold har et
1386 skilt som sier <span class="quote">«<span class="quote">del</span>»</span> og det andre sier <span class="quote">«<span class="quote">Ikke del</span>»</span>
1387 (som er det <span class="quote">«<span class="quote">©</span>»</span> betyr), hvilket tror du det er mer sannsynlig
1388 at folk deler?
1389         </p><p>
1390           The Conversation er et nyhetsnettsted med dyptgående artikler skrevet av
1391 akademikere som er eksperter på spesifikke emner. Alle artiklene er
1392 CC-lisensierte, og de kopieres og deles videre til andre ved design. Denne
1393 voksende effekten, som spores, er en sentral del av verdien for de
1394 akademiske forfattere som ønsker å nå så mange lesere som mulig.
1395         </p><p>
1396           Idéen om at flere øyne som ser på gir større suksess, er en form for
1397 maksimumsstrategi, adoptert av Google og andre teknologiselskaper. Ifølge
1398 Eric Schmidt hos Google er idéen enkel: <span class="quote">«<span class="quote">Uansett hva du gjør, gjør det
1399 med maksimal distribusjon. Den andre måten å si dette på er at når de
1400 marginale distribusjonskostnadene er borte, kan du like greit legge ut ting
1401 overalt</span>»</span>.<a href="#ftn.idm510" class="footnote" name="idm510"><sup class="footnote">[52]</sup></a> Denne strategien
1402 motiverer ofte selskaper til å gjøre sine produkter og tjenester gratis
1403 (dvs. til ingen kostnad), men den samme logikken gjelder for å dele innhold
1404 fritt. Det at CC-lisensiert innhold er gratis og kan kopieres uten
1405 begrensinger, gjør CC-lisensiering innholdet enda mer tilgjengelig, og gjør
1406 det mer sannsynlig at det blir spredt.
1407         </p><p>
1408           Hvis du lykkes i å nå flere brukere, lesere, lyttere eller andre brukere av
1409 arbeidet, kan du starte med å benytte deg av <span class="quote">«<span class="quote">kaste seg på
1410 lasset</span>»</span>-effekten. Det enkle faktum er at andre folk som bruker eller
1411 følger ditt arbeid, ansporer andre til å gjøre det samme.<a href="#ftn.idm514" class="footnote" name="idm514"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette er delvis fordi vi ganske enkelt har en
1412 tendens til å engasjere oss i flokkatferd, men det er også fordi en stor
1413 følgeskare delvis er indikator på kvalitet eller nytteverdi.<a href="#ftn.idm516" class="footnote" name="idm516"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
1414         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-get-attribution-and-name-recognition"></a>Bruk av CC for å få henvisninger og anerkjennelse</h3></div></div></div><p>
1415           Hver Creative Commons-lisens krever at forfatteren gis referanse, og at
1416 gjenbrukere lenker tilbake til den opprinnelige kilden for materialet. CC0,
1417 ikke en lisens, men et verktøy som brukes til å legge arbeider ut i den
1418 offentlige sfæren, krever juridisk sett ikke henvisning, men mange
1419 fellesskap gir fortsatt henvisninger i tråd med beste praksis og sosiale
1420 normer. Faktisk er det sosiale normer, heller enn trusselen om juridiske
1421 håndhevelse, som oftest uansett motiverer folk til å henvise, og ellers
1422 overholde lisensvilkårene i CC. Dette er kjennetegnet på et velfungerende
1423 fellesskap, både i markedet og samfunnet som  sådan.<a href="#ftn.idm521" class="footnote" name="idm521"><sup class="footnote">[55]</sup></a> CC-lisenser gjenspeiler et sett ønsker fra
1424 bidragsyterne, og i de aller fleste tilfeller er folk naturligvis
1425 tilbøyelige til å følge disse ønskene. Dette er spesielt tilfellet for noe
1426 så enkelt, og i samsvar med grunnleggende forestillinger om rimelighet, som
1427 å gi henvisning.
1428         </p><p>
1429           Det faktum at navnet på innholdsleverandøren følger med i et CC-lisensiert
1430 arbeid, gjør lisensene til et viktig middel for etablering av omdømme, eller
1431 på bedriftsspråk, en merkevare. Drivkraften bak å knytte ditt navn til ditt
1432 arbeid er ikke bare kommersielt motivert, det er grunnleggende i
1433 forfatterskapet.  Åpenhet - Knowledge Unlatched (KU) - er en ideell egenskap
1434 som bidrar til å subsidiere produksjonen av CC-lisensierte akademiske
1435 tekster ved samling og deling av bidrag fra biblioteker rundt i
1436 USA. Direktøren, Frances Pinter, sier at Creative Commons-lisensiering av
1437 verker har en stor verdi for forfattere, siden omdømme er den viktigste
1438 valutaen for akademikere. Deling med CC er en måte å få flest mulig til å se
1439 og sitere arbeidet ditt.
1440         </p><p>
1441           Å bli navngitt kan handle om mer enn bare å gjøre ære på skaper. Det kan
1442 også handle om å etablere kilden. Naturligvis ønsker folk å vite hvor
1443 innholdet kom fra &#8211; kilden til et arbeid er noen ganger like interessant som
1444 selve arbeidet. Opendesk er en plattform der møbeldesignere kan dele sine
1445 design. Forbrukere som liker disse kan deretter kobles til lokale
1446 produsenter som igjen omsetter tegninger til virkelige møbler. Det faktum at
1447 jeg sitter i USA, kan plukke ut et design laget av en designer i Tokyo, og
1448 deretter bruke en produsent i mitt eget lokalsamfunn til å forvandle
1449 designet til noe håndfast, er en del av plattformens kraft. Opphavet til
1450 designet blir en spesiell del av produktet.
1451         </p><p>
1452           Å vite hvor arbeidet kommer fra er også avgjørende for
1453 troverdigheten. Akkurat som et varemerke er utformet for å gi forbrukerne
1454 mulighet til å identifisere kilden og kvaliteten til et bestemt gode og en
1455 tjeneste, gir det publikum å kjenne forfatteren en mulighet til å vurdering
1456 av arbeidets troverdighet. I en tid der nettdiskusjon er plaget av
1457 feilinformasjon, er det å være en pålitelig informasjonskilde mer verdifullt
1458 enn noensinne.
1459         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-licensed-content-as-a-marketing-tool"></a>Å bruke CC-lisensiert innhold som markedsføringsverktøy</h3></div></div></div><p>
1460           Som vi vil dekke i nærmere detalj senere; mange aktiviteter som gjøres med
1461 Creative Commons tjener penger ved å tilby et annet produkt eller en
1462 tjeneste enn det CC-lisensierte arbeidet. Noen ganger er det andre produktet
1463 eller tjenesten ikke relatert til CC-innholdet. Andre ganger er det en
1464 fysisk utgave eller forestillinger med innholdet. I alle tilfeller kan
1465 CC-innholdet trekke folk til dine andre produkter eller tjenester.
1466         </p><p>
1467           Pinter fra Knowlegde Unlatched fortalte oss at hun igjen og igjen har sett
1468 hvordan det å tilby CC-lisensiert innhold &#8211; som er digitalt gratis &#8211; faktisk
1469 øker salget av de trykte varene, fordi det fungerer som et
1470 markedsføringsverktøy. Vi ser dette fenomenet regelmessig med kjente
1471 kunstverk. Mona Lisa er trolig det mest gjenkjennelige maleriet på
1472 planeten. Denne allestedsnærværelsen utløser interessen for å selv ville se
1473 maleriet, og eie fysiske avbildede goder. Rikelig med kopier av innholdet
1474 lokker ofte mer etterspørsel med seg, ikke mindre. Et annet eksempel var da
1475 radioen kom. Selv om musikkbransjen ikke så det komme (og kjempet mot den!),
1476 fungerte gratis musikk på radio som reklame for den betalte versjonen folk
1477 kjøpte i musikkforretninger.<a href="#ftn.idm531" class="footnote" name="idm531"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Gratis kan
1478 være en form for markedsføring.
1479         </p><p>
1480           I noen tilfeller trenger arbeid gjort med Creative Commons ikke engang egne
1481 markedsføringsteam eller -budsjetter. Cards Against Humanity er et
1482 CC-lisensiert kortspill tilgjengelig per gratis nedlasting. På grunn av
1483 dette, (takket være spillets CC-lisens,) sier de som laget det at det er en
1484 av de best markedsførte spillene i verden, og at de ikke har brukt én krone
1485 på markedsføring. Lærebokutgiveren OpenStax har også sluppet å ansette en
1486 egen markedsføringsavdeling. Deres produkter er gratis, eller billigere å
1487 kjøpe som fysiske kopier, noe som gjør dem mye mer attraktive for studenter,
1488 som deretter krever dem fra sine universiteter.  De samarbeider også med
1489 tjenesteleverandører som bygger videre oppå det CC-lisensierte innholdet og,
1490 igjen, bruker penger og ressurser på å markedsføre disse tjenestene (og
1491 dermed OpenStax-lærebøker).
1492         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-enable-hands-on-engagement-with-your-work"></a>Bruk av CC til å aktivere egenhendig engasjement, altså aktiv deltakelse i
1493 og med arbeidet ditt</h3></div></div></div><p>
1494           Den store lovnaden med Creative Commons-lisensiering er at den omfavner en
1495 remiksingskultur. Dette er faktisk det store løftet ved digital
1496 teknologi. Internett åpnet opp en helt ny verden av muligheter for offentlig
1497 deltakelse i skapende arbeid.
1498         </p><p>
1499           Fire av de seks CC-lisensene åpner for å bygge på gjenbruk, eller på andre
1500 måter tilpasse arbeidet. Avhengig av sammenhengen, kan tilpasning bety vidt
1501 forskjellige ting &#8211; oversettelse, oppdatering, lokalisering, forbedring,
1502 transformering. De gjør det mulig å tilpasse et arbeid for spesielle behov,
1503 bruk, mennesker og samfunn, som er en annen distinkt verdi å tilby til
1504 offentligheten.<a href="#ftn.idm538" class="footnote" name="idm538"><sup class="footnote">[57]</sup></a> Tilpasning endrer
1505 spillereglene mer i noen sammenhenger enn i andre. Med læremidler er
1506 muligheten til å tilpasse og oppdatere innholdet kritisk viktig for
1507 nytteverdien. For fotografi er muligheten til å tilpasse et bilde mindre
1508 viktig.
1509         </p><p>
1510           Dette finnes en måte å motvirke mulige ulemper i overfloden av gratis og
1511 åpent innhold beskrevet ovenfor. Som Anderson skrev i Free, <span class="quote">«<span class="quote">Folk bryr
1512 seg ofte ikke så mye om ting de ikke betaler for, og som resultat tenker de
1513 ikke så mye på hvordan de bruker dem</span>»</span>.<a href="#ftn.idm542" class="footnote" name="idm542"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Hvis selv den lille iboende viljen til å betale ett øre for noe,
1514 endrer vår oppfatning derav, vil med sikkerhet det å remikse forbedre vår
1515 oppfatning eksponentielt.<a href="#ftn.idm544" class="footnote" name="idm544"><sup class="footnote">[59]</sup></a> Vi vet at
1516 folk betaler mer for produkter de har hatt en rolle i å lage.<a href="#ftn.idm546" class="footnote" name="idm546"><sup class="footnote">[60]</sup></a> Vi vet også at å skape noe, uansett i hvilken
1517 kapasitet, bringer med seg en slags kreativ tilfredshet som ikke lar seg
1518 erstatte av å bruke noe laget av andre.<a href="#ftn.idm548" class="footnote" name="idm548"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
1519         </p><p>
1520           Aktivt engasjement med innholdet hjelper oss å unngå det formålsløse
1521 konsumet som enhver som fraværende har bladd en time gjennom sine sosiale
1522 mediastrømmer kjenner så alt for godt. I sin bok, Cognitive Surplus, sier
1523 Clay Shirky, <span class="quote">«<span class="quote">Å delta er å agere i den tro at din tilstedeværelse
1524 betyr noe, som at når du ser noe eller hører noe, er ditt svar en del av det
1525 som skjer</span>»</span>.<a href="#ftn.idm552" class="footnote" name="idm552"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Når du åpner døra
1526 inn til innholdet ditt, så kan folk få en dypere tilknytning til arbeidet
1527 ditt.
1528         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="use-cc-to-differentiate-yourself"></a>Bruk av CC for å skille seg ut</h3></div></div></div><p>
1529           Å operere under et tradisjonelt åndsverksregime betyr vanligvis å følge
1530 reglene til etablerte medieaktører. Forretningsstrategier innebygd i det
1531 tradisjonelle opphavsrettssystemet, i bruk av digitale
1532 restriksjonsmekanismer (DRM)  og signering av eksklusivitetskontrakter, kan
1533 binde hendene til de som skaper innhold, ofte i strid med skapernes
1534 egeninteresse.<a href="#ftn.idm557" class="footnote" name="idm557"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Å gjøre noe med Creative
1535 Commons betyr at du kan operere uten disse barrierene, og i mange tilfeller
1536 bruke økt åpenhet som konkurransefortrinn. David Harris fra OpenStax sa at
1537 de spesielt gikk etter strategier de vet tradisjonelle utgivere ikke kan
1538 bruke. <span class="quote">«<span class="quote">Ikke gå inn i et marked og følg de etablerte reglene</span>»</span>,
1539 sa David. <span class="quote">«<span class="quote">Lag dine egne regler.</span>»</span>
1540         </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="making-money"></a>Å tjene penger</h2></div></div></div><p>
1541         Som ethvert foretagende som tjener penger, må det som gjøres med Creative
1542 Commons bringe sitt publikum eller forbrukere nytteverdi. Noen ganger
1543 subsidieres verdien av bidragsytere som ikke nyter godt av den
1544 direkte. Bidragsytere, enten veldedige institusjoner, myndigheter, eller
1545 folk som bryr seg, gir penger til organisasjonen av egen vilje. Dette er
1546 måten vanlig veldedig finansiering virker på.<a href="#ftn.idm564" class="footnote" name="idm564"><sup class="footnote">[64]</sup></a> I mange tilfeller er pengestrømmene som genereres av arbeid gjort
1547 med Creative Commons direkte knyttet til verdien de genererer, der mottakere
1548 betaler for verdien de mottar, som i enhver annen standard
1549 markedstransaksjon. I mange andre tilfeller, snarere enn i en
1550 noe-for-noe-utveksling av penger for verdi (<span class="quote">«<span class="quote">en tjeneste er en annen
1551 verdt</span>»</span>), som typisk for markedstransaksjoner, gir mottakeren penger i
1552 forståelse av gjensidighet.
1553       </p><p>
1554         Det meste som er gjort med Creative Commons bruker en rekke ulike metoder
1555 for å skaffe omsetning, noen markedsbaserte og andre ikke. En vanlig
1556 strategi er å bruke eksterne prosjektmidler for å lage innhold når
1557 forsknings- og utviklingskostnader er spesielt høye, og deretter finne en
1558 annen inntektsstrøm (eller strømmer) til påløpende utgifter. Som Shirky
1559 skrev, er <span class="quote">«<span class="quote">trikset å vite når markedene er en optimal måte å
1560 organisere interaksjoner på og når de ikke er det</span>»</span>.<a href="#ftn.idm571" class="footnote" name="idm571"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
1561       </p><p>
1562         Våre referansestudier gjennomgår nærmere de ulike veiene til å skaffe
1563 inntekter til innholdsleverandører, organisasjoner og bedrifter vi
1564 intervjuet. Det er nyanser skjult i de spesifikke måtene hver og en av dem
1565 tjener penger på, så det er litt farlig å generalisere for mye fra hva vi
1566 fant. Likevel, å ta et skritt tilbake og vise ting fra et høyere
1567 abstraksjonsnivå, kan være lærerikt.
1568       </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="market-based-revenue-streams"></a>Markedsbaserte inntektsstrømmer</h3></div></div></div><p>
1569           I markedet er det sentrale spørsmålet når vi bestemmer hvordan vi skal få
1570 inntekter, hvor mye folk er villige til å betale.<a href="#ftn.idm577" class="footnote" name="idm577"><sup class="footnote">[66]</sup></a> Per definisjon, hvis du gjør ting med Creative
1571 Commons, er innholdet du gir tilgjengelig gratis og ikke en markedsvare. I
1572 den allestedsnærværende freemium-modellen (som kombinerer
1573 <span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">premium</span>»</span>-utgaver av et produkt eller en
1574 tjeneste, der inntjeningen ligger i premium-utgaven), må enhver
1575 markedstransaksjon med en forbruker av innholdet være basert på en
1576 verdiøkning du tilbyr.<a href="#ftn.idm581" class="footnote" name="idm581"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
1577         </p><p>
1578           På mange måter er dette slik det vil være i fremtiden for alle
1579 innholdsdrevne bestrebelser. I markedet er verdien i ting det er mangel
1580 på. Når Internett gjør et univers av innhold gratis tilgjengelig for oss,
1581 blir det vanskelig å få folk til å betale for innhold på
1582 nettet. Avisbransjens utfordringer er et uttrykk for dette faktum. Dette er
1583 forverret av det faktum at en del kopiering trolig er uunngåelig. Det betyr
1584 at du kan ende opp med å  konkurrere med gratisutgaver av ditt eget innhold,
1585 enten du ser gjennom fingrene med det eller ikke.<a href="#ftn.idm584" class="footnote" name="idm584"><sup class="footnote">[68]</sup></a> Hvis folk lett kan finne innholdet gratis, vil det
1586 være vanskelig å få folk til å kjøpe det, spesielt i en sammenheng der
1587 tilgang til innhold er viktigere enn å eie den. I Free skrev Anderson:
1588 <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrettigheter, enten regelfestet i lov eller i programvaren, er
1589 i enkelhet å holde en pris opp imot tyngdekraften</span>»</span>.
1590         </p><p>
1591           Dette betyr selvfølgelig ikke at innholdsdrevne bestrebelser ikke har noen
1592 fremtid på det tradisjonelle markedet. I Free forklarer Anderson at når et
1593 produkt eller en tjeneste blir gratis, som informasjon og innhold i stor
1594 grad blir i den digitale tidsalderen, blir andre ting mer verdifulle.
1595 <span class="quote">«<span class="quote">Hver overflod skaper en ny knapphet</span>»</span>, skrev han. Du må bare
1596 finne en måte noe annet enn innholdet kan gi verdi til ditt publikum eller
1597 dine kunder. Som Anderson sier, <span class="quote">«<span class="quote">det er lett å konkurrere med gratis:
1598 Bare tilby noe bedre, eller i det minste forskjellig fra
1599 gratisversjonen</span>»</span>.<a href="#ftn.idm590" class="footnote" name="idm590"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
1600         </p><p>
1601           I lys av dette faktum er det på noen måter slik innhold som er gjort med
1602 Creative Commons stiller på like vilkår med alle innholdsbaserte
1603 bestrebelser i den digitale tidsalderen. De kan faktisk selv ha en fordel
1604 fordi de kan bruke innholdsoverfloden til å få inntekter fra noen det er
1605 knapphet på. De kan også nyttiggjøre seg velviljen som stammer fra
1606 verdisettet til det å være gjort med Creative Commons.
1607         </p><p>
1608           For innholdskapere og distributører er det nesten uendelige måter å gi verdi
1609 til forbrukerne av ditt arbeid, over og utover verdien av det som er
1610 innenfor ditt gratis digitale innhold. Ofte fungerer det CC-lisensierte
1611 innholdet som et markedsføringsverktøy for de betalte produkter eller
1612 tjenester.
1613         </p><p>
1614           Her er de vanligste høynivå kategoriene.
1615         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="providing-a-custom-service-to-consumers-of-your-work-market-based"></a>Å tilby en tilpasset tjeneste til brukere av ditt arbeid
1616 <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1617           I denne informasjonsalderens overflod mangler vi ikke innhold. Trikset er å
1618 finne innhold som treffer våre behov og ønsker, så tilpassede tjenester er
1619 spesielt verdifulle. Som Anderson skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Informasjon for alle (alle
1620 får den samme versjonen) ønsker å være fri. Tilpasset informasjon (du får
1621 noe unikt og meningsfullt for deg) ønsker å være
1622 kostbar</span>»</span>.<a href="#ftn.idm600" class="footnote" name="idm600"><sup class="footnote">[70]</sup></a> Dette kan være alt fra
1623 kunstneriske og kulturelle rådgivingstjenester som tilbys av Ártica til det
1624 skreddersydde sangtilbudet fra Jonathan <span class="quote">«<span class="quote">en-sang-om-dagen</span>»</span>
1625 Mann.
1626         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-for-the-physical-copy-market-based"></a>Å ta betalt for den fysiske kopien <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1627           I sin bok om skaperkulturen karakteriserer Anderson denne modellen ved at
1628 den gir bort biter og selger atomene (der biter refererer til digitalt
1629 innhold og atomer refererer til et fysisk objekt).<a href="#ftn.idm607" class="footnote" name="idm607"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Dette er særlig vellykket i domener der den
1630 digitale versjonen av innholdet ikke er så verdifull som den analoge
1631 versjonen, som i bokpublisering der en stor undergruppe fortsatt foretrekker
1632 å lese noe de kan holde i hendene, eller i domener der innholdet ikke er
1633 nyttig før det er i fysisk form, som møbeldesign. I slike situasjoner vil en
1634 betydelig del av forbrukerne betale for nytten av å ha noen andre til å
1635 sette sammen den fysiske versjonen for dem. Noen bidragsytere klemmer enda
1636 mer ut av denne inntektsstrømmen ved hjelp av en Creative Commons-lisens som
1637 bare tillater ikke-kommersiell bruk, noe som betyr at ingen andre kan selge
1638 fysiske kopier av arbeidet i konkurranse med dem. Denne strategien for å
1639 reservere kommersielle rettigheter kan være spesielt viktig for varer som
1640 bøker, der hver utskrift av det samme arbeidet sannsynligvis har samme
1641 kvalitet, så det er vanskeligere å skille en publiseringstjeneste fra en
1642 annen. På den annen side, for varer som møbler eller elektronikk, kan
1643 leverandøren av de fysiske varene konkurrere med andre leverandører av de
1644 samme varene basert på kvalitet, tjeneste eller andre tradisjonelle
1645 forretningsprinsipper.
1646         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-for-the-in-person-version-market-based"></a>Å ta betalt for en personlig versjon <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1647           Som alle som noensinne har gått på en konsert vil fortelle deg, å oppleve
1648 kreativitet personlig er en helt annen opplevelse i forhold til å oppleve en
1649 digital kopi på egenhånd. Langt fra å være en erstatning for å samhandle
1650 ansikt til ansikt, kan CC-lisensiert innhold faktisk skape etterspørsel
1651 etter å oppleve dette som en personlig erfaring. Du kan se denne effekten
1652 når folk går for å se original kunst personlig, eller betaler for å delta på
1653 et tale- eller opplæringskurs.
1654         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="selling-merchandise-market-based"></a>Å selge handelsvarer <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1655           I mange tilfeller vil folk som liker ditt arbeid betale for produkter som
1656 viser en forbindelse til ditt arbeid. Som barn i 1980, kan jeg personlig
1657 bekrefte kraften i en T-skjorte fra en god konsert. Dette kan også være en
1658 viktig inntektskilde for museer og gallerier.
1659         </p><p>
1660           Noen ganger kan en finne en markedsbasert inntektsstrøm ved å gi verdi til
1661 andre enn dem som bruker ditt CC-lisensierte innhold. I disse
1662 inntektsstrømmene blir gratis innhold subsidiert av en helt annen kategori
1663 personer eller bedrifter. Ofte betaler disse personene eller bedriftene for
1664 tilgang til din viktigste målgruppe. Det faktum at innholdet er gratis, øker
1665 størrelsen på publikumet, som igjen gjør tilbudet mer verdifullt for de
1666 betalende kundene. Dette er en variant av en tradisjonell forretningsmodell
1667 bygget på frie såkalte flersidige-plattformer.<a href="#ftn.idm618" class="footnote" name="idm618"><sup class="footnote">[72]</sup></a> Tilgang til ditt publikum er ikke det eneste folk er villige til å
1668 betale for, du kan også levere andre tjenester.
1669         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-advertisers-or-sponsors-market-based"></a>Ta betalt fra annonsører og sponsorer <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1670           Den tradisjonelle modellen for å subsidiere gratis innhold er reklame. I
1671 denne versjonen av flersidige plattformer, betaler annonsørene for
1672 muligheten til kontakt til rekken av <span class="quote">«<span class="quote">antall øyne som ser</span>»</span> i
1673 innholdsleverandørenes publikum.<a href="#ftn.idm625" class="footnote" name="idm625"><sup class="footnote">[73]</sup></a>
1674 Internett har gjort denne modellen vanskeligere fordi antallet
1675 tilgjengelige, mulige kanaler for å nå det aktuelle antallet er i bunn og
1676 grunn blitt uendelig.<a href="#ftn.idm627" class="footnote" name="idm627"><sup class="footnote">[74]</sup></a> Likevel, det er
1677 fortsatt en livskraftig inntektskilde for mange innholdsskapere, inkludert
1678 dem som gjør ting med Creative Commons. Ofte, i stedet for betaling for å
1679 vise reklame, betaler annonsøren for å være en offisiell sponsor av et
1680 bestemt innhold,  prosjekter eller oppgaven som sådan.
1681         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-your-content-creators-market-based"></a>Betaling fra dine innholdsleverandører <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1682           En annen type flerfasettet plattform er der de som lager innholdet selv
1683 betaler for å bli fremhevet på plattformen. Selvfølgelig er denne
1684 inntektsstrømmen bare tilgjengelig for dem som baserer seg på verk som er
1685 laget, i all fall delvis, av andre. Den mest kjente versjonen av denne
1686 modellen er <span class="quote">«<span class="quote">forfatteravgift,</span>»</span> i tidsskrifter med åpen tilgang,
1687 a la de som er publisert av Public Library of Science, men det finnes også
1688 andre varianter. The Conversation er primært finansiert med en
1689 universitetets medlemskapsmodell, der universiteter betaler for at
1690 forskerne der bidrar som forfattere som leverer innhold til Conversations
1691 nettside.
1692         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="charging-a-transaction-fee-market-based"></a>Transaksjonsgebyr <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1693           Dette er en versjon av en tradisjonell modell basert på
1694 meglingstransaksjoner mellom deltakere.<a href="#ftn.idm638" class="footnote" name="idm638"><sup class="footnote">[75]</sup></a>
1695 Utvalg og organisering er et viktig element i denne modellen. Plattformer
1696 som Noun-prosjektet tilfører verdi ved å gå igjennom CC-lisensiert innhold
1697 for å velge ut biter med høy kvalitet, og så utlede inntekt når
1698 innholdsleverandørene gjør transaksjoner med kunder. Andre plattformer
1699 tjener penger når tjenesteleverandører gjør transaksjoner med kundene deres;
1700 for eksempel tjener Opendesk penger hver gang noen på deres nettsted betaler
1701 en håndverker for å lage møbler basert på ett av designene på plattformen.
1702         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="providing-a-service-to-your-creators-market-based"></a>Levere en tjeneste til dine innholdsleverandører
1703 <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1704           Som nevnt ovenfor, kan et innhold gi fortjeneste ved at det leveres
1705 tilpassede tjenester til brukerne. Plattformer kan gi en variant av denne
1706 tjenestemodellen rettet mot innholdsleverandører som legger inn et innhold
1707 de får omtalt. Dataplattformene Figure.NZ og Figshare utnytter denne
1708 modellen ved å tilby betalte verktøy for å hjelpe sine brukere å gjøre
1709 dataene de bidrar med til plattformen mer synlige og gjenbrukbare.
1710         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="licensing-a-trademark-market-based"></a>Lisensiere et varemerke <span class="emphasis"><em>[MARKEDSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1711           Endelig tjener noen som gjør ting med Creative Commons penger på å selge
1712 bruk av varemerker. Kjente merker som forbrukerne forbinder med kvalitet,
1713 troverdighet, eller selv en holdning (etos) kan lisensiere varemerket til
1714 selskaper som ønsker å dra nytte av dets goodwill. Per definisjon er
1715 varemerker knappe fordi de representerer et bestemt opphav for et gode eller
1716 en tjeneste. Å ta betalt for muligheten til å bruke det varemerket er en
1717 måte å skaffe inntekt fra noe det er knapphet på, og samtidig utnytte
1718 fordelen av overfloden av CC-innhold.
1719         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="reciprocity-based-revenue-streams"></a>Gjensidighetsbaserte inntektsstrømmer</h3></div></div></div><p>
1720           Selv om vi ser bort fra ekstern prosjektfinansiering, fant vi at
1721 tradisjonelle økonomiske rammen for å forstå markedet ikke fullt ut fanger
1722 måtene den innsatsen vi analyserte for å tjene penger. Det handlet ikke bare
1723 om å tjene penger på knapphet.
1724         </p><p>
1725           I stedet for å utarbeide en plan for å få folk til å betale penger for noe
1726 som gir dem direkte verdi, handlet mange av inntektsstrømmene mer om å tilby
1727 noe verdifullt, bygge forhold, og så eventuelt finne noen penger som
1728 strømmer tilbake ut fra en forståelse av gjensidighet. Mens noe ser ut som
1729 tradisjonelle veldedige finansieringsmodeller, er de ikke det. Innsatsen
1730 utveksler verdier mellom mennesker, bare ikke nødvendigvis synkront eller på
1731 en måte som krever lik verdi. Som David Bollier skrev i Think Like a
1732 Commoner, <span class="quote">«<span class="quote">Det er ingen iboende kalkyle til egen vinning i om verdien
1733 gitt og mottatt er helt lik</span>»</span>.
1734         </p><p>
1735           Dette bør være en kjent dynamikk &#8211; det er slik du behandler venner og
1736 familie. Offer uten hensyn til gjengjeldelse og tidsperspektiv. David
1737 Bollier skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Gjensidig sosial utveksling ligger i hjertet av
1738 menneskets identitet, samfunn og kultur. Det er en viktig hjernefunksjon som
1739 hjelper menneskeheten i sin overlevelse og utvikling</span>»</span>.
1740         </p><p>
1741           Det som er sjelden, er å innlemme slike forhold i en innsats som også favner
1742 markedet.<a href="#ftn.idm656" class="footnote" name="idm656"><sup class="footnote">[76]</sup></a>  Vi kan nesten ikke unngå å
1743 tenke på markedsrelasjoner som sentrert, uten gjensidig utveksling av
1744 verdi.<a href="#ftn.idm658" class="footnote" name="idm658"><sup class="footnote">[77]</sup></a>
1745         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="memberships-and-individual-donations-reciprocity-based"></a>Medlemskap og individuelle donasjoner
1746 <span class="emphasis"><em>[GJENSIDIGHETSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1747           Mens medlemskap og donasjoner er tradisjonelle veldedige
1748 finansieringsmodeller, er det i sammenhenger gjort med Creative Commons,
1749 direkte knyttet til det gjensidige forholdet dyrket med de som nyter godt av
1750 arbeidet. Jo større mengde som mottar verdi fra innholdet, jo mer sannsynlig
1751 er det at denne strategien vil fungere, gitt at bare en liten prosentandel
1752 av brukerne sannsynligvis vil bidra. Siden det å bruke CC-lisenser kan smøre
1753 hjulene for at innhold skal nå flere mennesker, kan denne strategien være
1754 mer effektiv for innsatser gjort med Creative Commons. Jo viktigere
1755 argumentet er for at innholdet er et kollektivt gode, eller at hele
1756 innsatsen skal fremme en sosial oppgave, jo mer sannsynlig er det at denne
1757 strategien lykkes.
1758         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="the-pay-what-you-want-model-reciprocity-based"></a>Betal-hva-du-vil-modellen <span class="emphasis"><em>[GJENSIDIGHETSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1759           I betal-så-mye-du-vil-modellen blir de som har glede av Creative
1760 Commons-innholdet bedt om å gi et beløp de synes de har råd til og opplever
1761 som rimelig, basert på verdien de opplever, både offentlig og personlig, ble
1762 frembrakt av det åpne innholdet.  Det kritiske er at disse modellene er ikke
1763 beskrevet som å <span class="quote">«<span class="quote">kjøpe</span>»</span> noe fritt tilgjengelig.  De er som et
1764 glass for tips.  Folk gir et økonomiske bidrag som en takk.  Disse modellene
1765 kapitaliserer på det faktum at vi er naturlig tilbøyelige til å gi penger
1766 for tingene vi setter pris på i markedet, selv i situasjoner der vi ellers
1767 kan finne en måte å få det gratis.
1768         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="crowdfunding-reciprocity-based"></a>Folkefinansiering <span class="emphasis"><em>[GJENSIDIGHETSBASERT]</em></span></h3></div></div></div><p>
1769           Folkefinansiering er modeller basert på å tjene inn kostnadene ved å lage og
1770 distribuere innhold før innholdet er laget. Hvis innsatsen gjøres med
1771 Creative Commons, så kan de som ønsker det aktuelle verket bare vente til
1772 det blir laget, og deretter få tilgang til det gratis. Det betyr, for å få
1773 denne modellen til å virke, at folk må bry seg om mer enn å bare motta
1774 verket. De må ønske at du skal lykkes. Amanda Palmer tillegger suksessen med
1775 folkefinansiering av Kickstarter og Patreon til årene hun brukte til bygge
1776 opp sitt fellesskap, og utvikle koblingen med tilhengerne sine. Hun skrev i
1777 The Art og Asking, <span class="quote">«<span class="quote">God kunst lages, god kunst deles, hjelp tilbys,
1778 ører spisset, følelser utveksles, kompost bestående av ekte og dyp
1779 forbindelse er spredt over åkrene.  Så en dag trapper kunstneren opp og ber
1780 om noe. Og hvis jorden er gjødslet nok, svarer publikum, uten å nøle:
1781 Selvfølgelig</span>»</span>.
1782         </p><p>
1783           Andre typer folkefinansiering bygger på en ansvarsfølelse som et bestemt
1784 fellesskap kan ha. Knowledge Unlatched samler opp midler fra store
1785 amerikanske biblioteker for å støtte CC-lisensiert akademisk arbeid som vil
1786 bli, per definisjon, tilgjengelig gratis for alle. Biblioteker med større
1787 budsjetter tenderer til å gi mer av en følelse av forpliktelse til
1788 biblioteksamfunnet, og ideen om åpen tilgang generelt.
1789         </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="making-human-connections"></a>Å bygge menneskelige forbindelser</h2></div></div></div><p>
1790         Uansett hvordan de tjente penger, hørte vi gjentatte ganger i våre
1791 intervjuer ord som <span class="quote">«<span class="quote">å overtale folk til å kjøpe</span>»</span> og
1792 <span class="quote">«<span class="quote">invitere folk til å betale</span>»</span>. Vi hørte det selv i forbindelse
1793 med inntektsstrømmer som er helt og holdent internt i markedet. Cory
1794 Doctorow fortalte oss, <span class="quote">«<span class="quote">Jeg må overbevise mine lesere om at det
1795 riktige å gjøre er å betale meg</span>»</span>. Grunnleggerne av det kommersielle
1796 selskapet Lumen Learning, viste oss brevet de sender til dem som velger å
1797 ikke betale for tjenestene de leverer med sitt CC-lisensierte
1798 utdanningsinnhold. Det er ikke et «cease-and-desist»-brev
1799 («oppsigelsebrev»); det er en invitasjon til å betale fordi det er den
1800 riktige tingen å gjøre. Denne typen atferd overfor hva som kan anses som
1801 ikke betalende kunder, er hovedsakelig uhørt på den tradisjonelle
1802 markedsplassen. Men det synes å være en del av strukturen i å være gjort med
1803 Creative Commons.
1804       </p><p>
1805         Omtrent enhver innsats vi undersøkte baserte seg, i hvert fall delvis, på at
1806 folk legger stor innsats i det de gjør.  Jo nærmere Creative Commons-innhold
1807 er i å være <span class="quote">«<span class="quote">produktet</span>»</span>, jo mer uttalt må denne dynamikken
1808 være.  I stedet for bare å selge et produkt eller en service, knytter de
1809 ideologiske, personlige og kreative forbindelser med folk som verdsetter det
1810 de gjør.
1811       </p><p>
1812         Det tok meg lang tid å se hvordan dette å unngå å tenke på hva de gjør i
1813 rene markedstermer, var sterkt knyttet til å bruke Creative Commons.
1814       </p><p>
1815         Jeg kom til prosjektet med forhåndsoppfatningen om hva Creative Commons er,
1816 og hva det betyr å gjøre ting med Creative Commons. Det viste seg at jeg tok
1817 feil på så mange punkter.
1818       </p><p>
1819         Selvfølgelig er å gjøre ting med Creative Commons å bruke Creative
1820 Commons-lisenser. Så mye visste jeg. Men i våre intervjuer snakket folk om
1821 så mye mer enn opphavsrettigheter når de forklarte hvordan deling passer inn
1822 i hva de gjør. Jeg tenkte for smalt på deling, og resultatet var at jeg
1823 hadde store sprekker i meningen som er pakket inn i Creative
1824 Commons. Snarere enn å analysere den spesifikke og smale rollen til
1825 opphavsretten i sammenhengen, er det viktig å ikke skille ut resten av det
1826 som følger med deling. Du må utvide synsfeltet.
1827       </p><p>
1828         Å gjøre ting med Creative Commons dreier seg  ikke bare om den enkle
1829 handlingen å lisensiere et åndsprodukt med et sett standardiserte vilkår,
1830 men også om fellesskap, sosial nytte, å bidra med ideer, uttrykke et
1831 verdisystem, samarbeide. Det er vanskelig å kultivere delingskomponentene
1832 hvis du tenker på hva du gjør med ren markedstenkning. Anstendig sosial
1833 atferd er ikke like intuitivt når vi gjør noe med en monetær utveksling. Det
1834 kreves en bevisst innsats for å fremme en kontekst med ekte deling, ikke
1835 bare basert på upersonlig utveksling i markedet, men på forbindelsene med
1836 folk som du deler med  &#8211; forbindelsene til deg, med arbeidet ditt, med dine
1837 verdier, med hverandre.
1838       </p><p>
1839         I resten av denne seksjonen vil vi gjennomgå noen av de vanlige strategiene
1840 som innholdsleverandører, selskaper og organisasjoner bruker for å minne oss
1841 på at det finnes mennesker bak ethvert kreativt arbeid. For å minne oss om
1842 at vi  har forpliktelser overfor hverandre. For å minne oss om hvordan
1843 deling virkelig ser ut.
1844       </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="be-human"></a>Vær menneskelig</h3></div></div></div><p>
1845           Mennesker er sosiale dyr, noe som betyr at vi er naturlig tilbøyelig til å
1846 behandle hverandre godt.<a href="#ftn.idm691" class="footnote" name="idm691"><sup class="footnote">[78]</sup></a> Men jo
1847 fjernere vi er fra personen som vi samhandler med, jo mindre omsorgsfull vil
1848 vår atferd være. Mens Internett har demokratisert kulturell produksjon, har
1849 økt tilgangen til kunnskap, og koblet oss sammen på ekstraordinære måter,
1850 kan det også gjøre det lett å glemme at vi arbeider med et annet menneske.
1851         </p><p>
1852           For å motvirke de anonyme og upersonlige tendensene i hvordan vi opererer på
1853 nettet, arbeider individuelle skapere og selskaper, som bruker Creative
1854 Commons-lisenser, med å demonstrere sin menneskelighet. For noen betyr dette
1855 å legge ut livene sine på nettsiden. For andre betyr dette å vise sin
1856 kreative prosess, gi et innblikk i hvordan de gjør det de gjør. Som
1857 forfatter skrev Austin Kleon, <span class="quote">«<span class="quote">Vårt arbeid snakker ikke for seg
1858 selv. Mennesker ønsker å vite hvor ting kom fra, hvordan de ble laget, og
1859 hvem som laget dem. Historiene du fortelle om arbeidet du gjør, har stor
1860 innvirkning på hvordan folk føler, hva de forstår om arbeidet ditt, hvordan
1861 folk føler, og hva de forstår om hvordan arbeidet ditt påvirker hvordan de
1862 verdsetter det</span>»</span>.<a href="#ftn.idm695" class="footnote" name="idm695"><sup class="footnote">[79]</sup></a>
1863         </p><p>
1864           En kritisk komponent for å gjøre dette effektivt er å ikke bekymre seg om å
1865 være en <span class="quote">«<span class="quote">merkevare</span>»</span>. Det betyr å ikke være redd for å være
1866 sårbar. Amanda Palmer sier, <span class="quote">«<span class="quote">når du er redd for noens dom, klarer du
1867 ikke å få kontakt med dem. Du blir for fokusert på å imponere
1868 dem</span>»</span>. Det passer ikke for alle å leve livet som en åpen bok, som
1869 Palmer, og det er OK. Det er mange måter å være menneske på. Trikset er bare
1870 unngå å late som, og fristelsen til å lage et kunstig fremstilling.  Folk
1871 ønsker ikke bare den blankpolerte versjonen av deg. De kan ikke forholder
1872 seg til det, i hvert fall ikke på en meningsfylt måte.
1873         </p><p>
1874           Dette rådet er sannsynligvis enda viktigere for bedrifter og organisasjoner
1875 fordi vi instinktivt tenker på dem som ikke menneskelige (men i USA, er
1876 selskaper mennesker!). Når bedrifter og organisasjoner gjør menneskene bak
1877 dem mer tydelige, minner det folk om at de har å gjøre med noe annet enn en
1878 anonym forretningsenhet. I forretningsspråket handler dette om å
1879 <span class="quote">«<span class="quote">menneskeliggjøre sine samhandlinger</span>»</span> med
1880 offentligheten.<a href="#ftn.idm702" class="footnote" name="idm702"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Men det kan ikke være
1881 en gimmick. Du kan ikke forfalske det å være menneske.
1882         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="be-open-and-accountable"></a>Vær åpen og ansvarlig</h3></div></div></div><p>
1883           Gjennomnsiktighet hjelper folk å forstå hvem du er og hvorfor du gjør det du
1884 gjør, men det inspirerer også til tillit. Som Max Temkin i Cards Against
1885 Humanity fortalte oss, <span class="quote">«<span class="quote">En av de mest overraskende tingene du kan
1886 gjøre i kapitalismen, er bare å være ærlig med folk</span>»</span>. Det betyr at du
1887 deler det gode og det dårlige. Som Amanda Palmer skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Du kan fikse
1888 nesten alt med ekte og pålitelig kommunikasjon</span>»</span>.<a href="#ftn.idm709" class="footnote" name="idm709"><sup class="footnote">[81]</sup></a> Det handler ikke om å prøve å tilfredsstille alle,
1889 eller prøver å glatte over feil eller dårlige nyheter, men i stedet forklare
1890 hvordan du har tenkt, og så være forberedt på å forsvare det når folk er
1891 kritiske.<a href="#ftn.idm711" class="footnote" name="idm711"><sup class="footnote">[82]</sup></a>
1892         </p><p>
1893           Å være ansvarlig betyr ikke å operere med konsensus. Ifølge James
1894 Surowiecki, tenderer konsensusdrevne grupper til å ty til løsninger basert
1895 på laveste fellesnevner, og unngår oppriktig utveksling av ideer i
1896 fremmingen av sunt samarbeid.<a href="#ftn.idm714" class="footnote" name="idm714"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Isteden
1897 kan det være så enkelt som å be om innspill, og deretter tilby
1898 bindeleddsinformasjon og forklaringer på beslutninger du tar, selv om det å
1899 be om tilbakemeldinger og innby til meningsutveksling er tidkrevende. Hvis
1900 du ikke tar deg bryderiet med å svare på innspillene du får, kan det være
1901 verre enn å ikke invitere dem i første omgang.<a href="#ftn.idm716" class="footnote" name="idm716"><sup class="footnote">[84]</sup></a> Når du dog får det godt til, kan det garantere den typen mangfold i
1902 tenkingen som hjelper til å øke bidragene. Samtidig er det en annen måte å
1903 få folk involvert og investert i det du gjør.
1904         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="design-for-the-good-actors"></a>Design for de gode aktører</h3></div></div></div><p>
1905           Tradisjonell økonomi forutsetter at folk tar avgjørelser basert utelukkende
1906 ut fra sin økonomiske egeninteresse.<a href="#ftn.idm721" class="footnote" name="idm721"><sup class="footnote">[85]</sup></a>
1907 Ethvert relativt selvanalyserende menneske vet at dette er en fiksjon &#8211; vi
1908 er mye mer kompliserte vesener med en hel rekke behov, følelser og
1909 motivasjoner. Faktisk er vi bundet til å samarbeide og sikre
1910 rettferdighet.<a href="#ftn.idm723" class="footnote" name="idm723"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Å gjøre ting med
1911 Creative Commons forutsetter en oppfatning om at folk i stor grad vil handle
1912 ut fra disse sosiale motivasjonene, motivasjoner som ville bli betraktet som
1913 <span class="quote">«<span class="quote">irrasjonelle</span>»</span> i økonomisk forstand. Som Pinter i Knowlegde
1914 Unlatched fortalte oss, <span class="quote">«<span class="quote">det er best å ignorere mennesker som prøver å
1915 skremme deg med gratisturer. Den frykten er basert på et svært grunt syn på
1916 hva som motiverer menneskelig atferd</span>»</span>. Det vil alltid være folk som
1917 vil handle på rent egoistiske måter, men oppgaver som er laget med Creative
1918 Commons-design er for de gode aktørene.
1919         </p><p>
1920           Antagelsen om at folk i stor grad vil gjøre det rette, kan være en
1921 selvoppfyllende profeti. <span class="quote">«<span class="quote">Systemer som antar at folk vil opptre på
1922 måter som skaper offentlige goder, og som gir dem muligheter og belønninger
1923 for å gjøre det, lar dem ofte arbeide sammen bedre enn neoklassisk økonomi
1924 ville forutsi</span>»</span> skrev Shirky i Cognitive Surplus.<a href="#ftn.idm729" class="footnote" name="idm729"><sup class="footnote">[87]</sup></a> Når vi erkjenner at folk ofte er motivert av noe
1925 annet enn finansiell egeninteresse, utformer vi det vi gjør på måter som
1926 stimulerer og fremhever våre sosiale instinkter.
1927         </p><p>
1928           Snarere enn å prøve å utøve kontroll over menneskers atferd, krever denne
1929 arbeidsmåten en viss grad av tillit. Vi innser det kanskje ikke, men våre
1930 daglige liv er allerede bygget på tillit. Som Surowiecki skrev i The visdom
1931 of Crowds; <span class="quote">«<span class="quote">Det er umulig for et samfunn å stole på loven alene for å
1932 sikre at borgere opptrer ærlig og ansvarlig. Det er også umulig for en
1933 organisasjon å kun stole på kontrakter for å sørge for at dens ledere og
1934 arbeidere lever opp til sine forpliktelser</span>»</span>. I stedet stoler vi i
1935 stor grad på at folk &#8211; for det meste fremmede &#8211; vil gjøre hva som forventes
1936 av dem.<a href="#ftn.idm733" class="footnote" name="idm733"><sup class="footnote">[88]</sup></a>  Som oftest gjør de det.
1937         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="treat-humans-like-well-humans"></a>Å behandle mennesker som, vel, mennesker</h3></div></div></div><p>
1938           For innholdsleverandører betyr å behandle folk som mennesker ikke å behandle
1939 dem som fans. Som Kleon sier, <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du vil ha fans, må du først være
1940 en fan</span>»</span>.<a href="#ftn.idm739" class="footnote" name="idm739"><sup class="footnote">[89]</sup></a> Selv om du tilfeldigvis
1941 blir en av de få som oppnår kjendisberømmelse, er det bedre om du husker at
1942 folk som følger arbeidet ditt, også er menneskelige. Cory Doctorow gjør et
1943 poeng av å svare på hver enkelt e-post noen sender ham. Amanda Palmer bruker
1944 store deler av tiden på nettet til å kommunisere med sitt publikum, og gjør
1945 et poeng av å lytte like mye som hun snakker.<a href="#ftn.idm741" class="footnote" name="idm741"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
1946         </p><p>
1947           Den samme ideen gjelder for bedrifter og organisasjoner. I stedet for å
1948 automatisere sin kundeservice, gjør musikkplattformen Tribe of Noise et
1949 poeng av å sikre at deres ansatte har en personlig, en-til-en-interaksjon
1950 med brukere.
1951         </p><p>
1952           Når vi behandler folk som mennesker, vil de vanligvis behandle oss på samme
1953 måte. Det kalles karma. Men sosiale relasjoner er skjøre. Det er altfor lett
1954 å ødelegge dem hvis du gjør den feilen å behandle folk som anonyme kunder
1955 eller gratisarbeidere.<a href="#ftn.idm745" class="footnote" name="idm745"><sup class="footnote">[91]</sup></a>  Plattformer som
1956 bruker innhold fra bidragsytere er spesielt i fare for å skape en dynamikk
1957 som utnytter.  Det er viktig å finne måter å anerkjenne og betale tilbake
1958 verdien bidragsytere genererer. Det betyr ikke at du kan løse dette
1959 problemet bare ved å, i enkelhet, betale bidragsytere for deres tid eller
1960 bidrag. Så snart vi introduserer penger inn i et forhold &#8211; i det minste når
1961 det tar form av å betale en pengeverdi i bytte for en annen verdi - kan det
1962 dramatisk endre dynamikken.<a href="#ftn.idm747" class="footnote" name="idm747"><sup class="footnote">[92]</sup></a>
1963         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="state-your-principles-and-stick-to-them"></a>Legg frem dine prinsipper og hold deg til dem</h3></div></div></div><p>
1964           Når du gjør ting med Creative Commons, fastslår du hvem du er og hva du
1965 gjør. Symbolikken er kraftig. Med Creative Commons-lisenser demonstrerer du
1966 tilslutning til et bestemt trossystem, som genererer goodwill og knytter
1967 likesinnede til arbeidet ditt. Noen ganger trekkes folk til innhold som er
1968 gjort med Creative Commons som en måte å demonstrere sin egen forpliktelse
1969 overfor verdisystemet til Creative Commons, som en politisk erklæring. Andre
1970 ganger vil folk identifisere seg med, og føle seg knyttet til innholdets
1971 separate sosiale oppgave. Ofte begge.
1972         </p><p>
1973           Uttrykket for dine verdier trenger ikke å være implisitt. Faktisk snakket
1974 mange av menneskene vi intervjuet om hvor viktig det er å angi dine førende
1975 prinsipper på forhånd. Lumen Learning tillegger mye av sin suksess på at de
1976 har vært frittalende om de grunnleggende verdiene som styrer hva de
1977 gjør. Som et kommersielt selskap, mener de at deres uttrykte forpliktelse
1978 overfor lavinntekt-studenter og åpen lisensiering har vært avgjørende for
1979 deres troverdighet i OER-samfunnet (åpne pedagogiske ressurser) der de
1980 arbeider.
1981         </p><p>
1982           Når målet ditt ikke handler om å gjøre fortjeneste, stoler folk på at du
1983 ikke bare prøver å bruke verdien til din egen vinning. Folk merker når du
1984 har en hensikt som overskrider din egeninteresse.<a href="#ftn.idm754" class="footnote" name="idm754"><sup class="footnote">[93]</sup></a> Det tiltrekker engasjerte ansatte, motiverte
1985 bidragsytere, og bygger tillit.
1986         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="build-a-community"></a>Å bygge et fellesskap</h3></div></div></div><p>
1987           Innhold gjort med Creative Commons blomstrer når allmenneie er bygd rundt
1988 det de gjør. Dette kan bety at et fellesskap samarbeider om å skape noe
1989 nytt, eller det kan være en samling av likesinnede som blir kjent med
1990 hverandre, og samles rundt felles interesser eller oppfatninger.<a href="#ftn.idm759" class="footnote" name="idm759"><sup class="footnote">[94]</sup></a> Til en viss grad bringer bruk av Creative Commons
1991 automatisk med seg elementer av fellesskap, med hjelp til å koble deg til
1992 likesinnede som gjenkjenner og trekkes til verdiene som symboliseres ved å
1993 bruke CC.
1994         </p><p>
1995           For å være bærekraftig må du jobbe hardt for å gi næring til
1996 fellesskapet. Folk må bry seg &#8211; om deg og hverandre. Én kritisk brikke i
1997 dette er å få frem følelsen av tilhørighet. Som Jono Bacon skriver i The Art
1998 of Community: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis det ikke er  tilhørighet, er det ikke noe
1999 fellesskap</span>»</span>. For Amanda Palmer og bandet hennes betydde dette å lage
2000 og godta et inkluderende miljø der folk følte seg som del av deres
2001 <span class="quote">«<span class="quote">lille rare familie.</span>»</span><a href="#ftn.idm764" class="footnote" name="idm764"><sup class="footnote">[95]</sup></a>  For
2002 organisasjoner som Red Hat, betyr det å samle seg rundt felles oppfatninger
2003 eller mål. Som administrerende direktør Jim Whitehurst skrev i The Open
2004 Organization: <span class="quote">«<span class="quote">Å etablere følelsesmessig tilknytning er spesielt
2005 viktig for bygging av de typer deltakende fellesskap som driver åpne
2006 organisasjoner</span>»</span>.<a href="#ftn.idm767" class="footnote" name="idm767"><sup class="footnote">[96]</sup></a>
2007         </p><p>
2008           Fellesskap som jobber sammen krever nøye planlegging. Surowiecki skrev:
2009 <span class="quote">«<span class="quote">Det krever mye arbeid å få satt sammen gruppen. Det er vanskelig å
2010 sikre at folk jobber for gruppens interesse, og ikke i sin egen. Og når det
2011 er mangel på tillit mellom medlemmer av gruppen (som ikke bør overraske gitt
2012 at de egentlig ikke kjenner hverandre), blir en betraktelig del av energien
2013 kastet bort ved å prøve å avklare hverandres ærlige
2014 hensikter</span>»</span>.<a href="#ftn.idm771" class="footnote" name="idm771"><sup class="footnote">[97]</sup></a> Å bygge ekte
2015 fellesskap forutsetter å gi  folk i fellesskapet makt til å lage eller
2016 påvirke reglene som styrer fellesskapet.<a href="#ftn.idm773" class="footnote" name="idm773"><sup class="footnote">[98]</sup></a>  Hvis reglene lages og innføres ovenfra og ned, føler folk at de
2017 ikke har noe å si, som igjen fører til at de trekker seg ut.
2018         </p><p>
2019           Fellesskap krever arbeid, men å arbeide sammen, eller ganske enkelt å være
2020 knyttet sammen rundt felles interesser eller verdier, er på mange måter hva
2021 deling betyr.
2022         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="give-more-to-the-commons-than-you-take"></a>Gi mer til fellesskapet enn du tar</h3></div></div></div><p>
2023           Tradisjonell markedstenkning tilsier at folk bør prøve å trekke ut så mye
2024 penger som mulig fra ressursene. Dette er egentlig det som definerer mye av
2025 den såkalte delingsøkonomien. I en artikkel på nettsiden til Harvard
2026 Business Review, kalt <span class="quote">«<span class="quote">The Sharing Economy Isn&#8217;t about Sharing at
2027 All</span>»</span>, forklarte forfatterne Giana Eckhardt og Fleura Bardhi hvordan
2028 anonyme markedsdrevne transaksjoner i de fleste delingsøkonomibedrifter bare
2029 er myntet på å tjene penger.<a href="#ftn.idm780" class="footnote" name="idm780"><sup class="footnote">[99]</sup></a> Som Lisa
2030 Gansky førte det i pennen i sin bok The Mesh, er delingsøkonomiens primære
2031 strategi å selge det samme produktet flere ganger ved å selge adgang i
2032 stedet eierskap.<a href="#ftn.idm784" class="footnote" name="idm784"><sup class="footnote">[100]</sup></a> Det er ikke deling.
2033         </p><p>
2034           Deling krever å legge til lik mengde verdi eller mer i økosystemet enn du
2035 tar ut. Du kan ikke bare behandle åpent innhold som en gratis ansamling
2036 ressurser å nyttegjøre deg av verdien av. En del av det å gi tilbake til
2037 økosystemet er å bidra med innhold tilbake til offentligheten med
2038 CC-lisenser. Det trenger ikke å være skaping av innhold; det kan være å øke
2039 verdien på andre måter. Den sosiale bloggingsplattformen Medium utgjør verdi
2040 for sitt fellesskap ved å fremme god oppførsel, resultatet er et nettsted
2041 med bemerkelsesverdig brukergenerert innhold av høy kvalitet, og begrenset
2042 forsøpling.<a href="#ftn.idm787" class="footnote" name="idm787"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Opendesk bidrar til sine
2043 fellesskap ved å hjelpe sine designere å tjene penger, delvis ved å
2044 organisere og effektivt vise arbeidet deres på sin plattform.
2045         </p><p>
2046           I alle tilfeller er det viktig å åpent erkjenne hvor stor verdi du legger
2047 til, sett opp mot det du trekker veksel på som er laget av andre. Å være
2048 åpen om dette bygger troverdighet og viser du er en medvirkende deltaker i
2049 allmennseiet. Når din oppgave er å tjene penger, som også betyr å fordele
2050 økonomisk kompensasjon på en måte som gjenspeiler verdien andre har bidratt
2051 med, og gir mer til bidragsytere når verdien de bidrar med er større verdien
2052 du leverer.
2053         </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="involve-people-in-what-you-do"></a>Involver folk i det du gjør</h3></div></div></div><p>
2054           Takket være Internett, kan vi utnytte talentene og ekspertisen til folk over
2055 hele verden. Chris Anderson kaller det <span class="quote">«<span class="quote">en lang hale</span>»</span> av
2056 talent.<a href="#ftn.idm796" class="footnote" name="idm796"><sup class="footnote">[102]</sup></a> Men for å få samarbeid til å
2057 virke, må gruppen være effektiv i hva den gjør, og folk i gruppen må finne
2058 tilfredshet i å være involvert.<a href="#ftn.idm798" class="footnote" name="idm798"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Dette
2059 er enklere å få til for noen typer kreative oppgaver enn andre. Grupper som
2060 er knyttet sammen på nettet samarbeider best når folk kan arbeide uavhengig
2061 og asynkront, og særlig i større grupper med løselig knyttede bånd, der
2062 bidragsytere kan gjøre enkle forbedringer uten å beslaglegge mye
2063 tid.<a href="#ftn.idm800" class="footnote" name="idm800"><sup class="footnote">[104]</sup></a>
2064         </p><p>
2065           Suksessen til Wikipedia viser at det å redigere et leksikon på nettet er
2066 akkurat typen aktivitet som er perfekt for massivt samarbeid fordi små,
2067 trinnvise redigeringer laget av en broket forsamling av folk som handler på
2068 egen hånd, er svært verdifullt i sum. Samme slags små bidrag vil være mindre
2069 nyttig for mange andre typer skapende arbeid, og folk iboende er mindre
2070 motivert til å bidra, når det ikke vises at deres innsats utgjør noen særlig
2071 forskjell.<a href="#ftn.idm803" class="footnote" name="idm803"><sup class="footnote">[105]</sup></a>
2072         </p><p>
2073           Det er lett å romantisere mulighetene for en global samlet innsats gjort
2074 mulig gjennom Internett, og faktisk, de vellykkede eksemplene på det er
2075 virkelig utrolige og inspirerende. Men i en rekke tilfeller, kanskje de
2076 fleste av dem &#8211; inngår ikke det å lage noe i fellesskap som en del av
2077 ligningen, selv med innsats bygget på CC-innhold. <span class="quote">«<span class="quote">Noen ganger trumfer
2078 verdien av profesjonelt arbeid amatørdeling eller en følelse av
2079 tilhørighet</span>»</span><a href="#ftn.idm807" class="footnote" name="idm807"><sup class="footnote">[106]</sup></a>, skrev
2080 Shirky. Lærebokutgiveren OpenStax, som distribuerer alt sitt materiale
2081 gratis med CC-lisensiering, er et eksempel på denne dynamikken. I stedet for
2082 å tappe fellesskapet for samlede bidrag til sine college-lærebøker,
2083 investerer de en betydelig mengde tid og penger på å utvikle faglig
2084 innhold.  For individuelle innholdsleverandører, der det kreative arbeidet
2085 er grunnlaget for hva de gjør, er å lage noe i fellesskap kun sjelden en del
2086 av bildet. Selv musikeren Amanda Palmer, kjent for sin åpenhet og gode
2087 forhold til fansen, sa, <span class="quote">«<span class="quote">Det eneste området der jeg  ikke var åpen for
2088 innspill var i skrivingen, musikken i seg selv</span>»</span>.<a href="#ftn.idm810" class="footnote" name="idm810"><sup class="footnote">[107]</sup></a>
2089         </p><p>
2090           Mens tankene umiddelbart rettes mot å skape ting i fellesskap og remiksing
2091 når vi hører ordet samarbeid, kan du også involvere andre i kreative
2092 prosesser på mer uformelle måter, ved å dele halvferdige ideer og tidlige
2093 utkast, og ha direkte kontakt med de som følger med når en ruger ut ideer og
2094 får tilbakemeldinger. Såkalt <span class="quote">«<span class="quote">offentlighetslaging</span>»</span> åpner døren
2095 for å la folk føle seg mer involvert i ditt kreative arbeid.<a href="#ftn.idm814" class="footnote" name="idm814"><sup class="footnote">[108]</sup></a> Og det viser en ikke-beskyttende tilnærming til
2096 ideer og informasjon. Stephen Covey (berømt for The 7 Habits of Highly
2097 Effective People) kaller dette overflodsmentalitet &#8211; å behandle ideer som
2098 noe det finnes rikelig av, og det kan skape et miljø der samarbeid
2099 blomstrer.<a href="#ftn.idm816" class="footnote" name="idm816"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
2100         </p><p>
2101           Det er ikke bare en måte å involvere folk i hva du gjør. Det sentrale er å
2102 finne en måte for folk å bidra på deres betingelser, nødet av sin egen
2103 motivasjon.<a href="#ftn.idm819" class="footnote" name="idm819"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Hvordan det arter seg,
2104 varierer vidt, avhengig av prosjektet. Ikke alle tiltak gjort med Creative
2105 Commons kan være Wikipedia, men enhver oppgave kan finne måter å invitere
2106 publikum med på hva som gjøres. Målet for alle former for samarbeid er å
2107 bevege seg bort fra å tenke på forbrukere som passive mottakere av innholdet
2108 ditt, og ta imot deres aktive deltagelse.<a href="#ftn.idm821" class="footnote" name="idm821"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
2109         </p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm416" class="footnote"><p><a href="#idm416" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
2110           Alex Osterwalder og Yves Pigneur, Business Model Generation (Hoboken, NJ:
2111 John Wiley and Sons, 2010), 14. En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig
2112 på <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/business-model-generation" target="_top">http://strategyzer.com/books/business-model-generation</a>.
2113         </p></div><div id="ftn.idm430" class="footnote"><p><a href="#idm430" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
2114           Cory Doctorow, Information Doesn&#8217;t Want to Be Free: Laws for the Internet
2115 Age (San Francisco, CA: McSweeney&#8217;s, 2014) 68.
2116         </p></div><div id="ftn.idm440" class="footnote"><p><a href="#idm440" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
2117           Ibid., 55.
2118         </p></div><div id="ftn.idm443" class="footnote"><p><a href="#idm443" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
2119           Chris Anderson, Free: How Today&#8217;s Smartest Businesses Profit by Giving
2120 Something for Nothing, nytt opplag med nytt forord (New York: Hyperion,
2121 2010), 224.
2122         </p></div><div id="ftn.idm447" class="footnote"><p><a href="#idm447" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
2123           Doctorow, Information Doesn&#8217;t Want to Be Free, 44.
2124         </p></div><div id="ftn.idm459" class="footnote"><p><a href="#idm459" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
2125             Amanda Palmer, The Art of Asking: Or How I Learned to Stop Worrying and Let
2126 People Help (New York: Grand Central, 2014), 121.
2127           </p></div><div id="ftn.idm464" class="footnote"><p><a href="#idm464" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
2128             Chris Anderson, Makers: The New Industrial Revolution (New York: Signal,
2129 2012), 64.
2130           </p></div><div id="ftn.idm468" class="footnote"><p><a href="#idm468" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
2131             David Bollier, Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of
2132 the Commons (Gabriola Island, BC: New Society, 2014), 70.
2133           </p></div><div id="ftn.idm471" class="footnote"><p><a href="#idm471" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
2134             Anderson, Makers, 66.
2135           </p></div><div id="ftn.idm474" class="footnote"><p><a href="#idm474" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
2136             Bryan Kramer, Shareology: How Sharing Is Powering the Human Economy (New
2137 York: Morgan James, 2016), 10.
2138           </p></div><div id="ftn.idm478" class="footnote"><p><a href="#idm478" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
2139             Anderson, Free, 62.
2140           </p></div><div id="ftn.idm483" class="footnote"><p><a href="#idm483" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
2141             Doctorow, Information Doesn&#8217;t Want to Be Free, 38.
2142           </p></div><div id="ftn.idm488" class="footnote"><p><a href="#idm488" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
2143             Bollier, Think Like a Commoner, 68.
2144           </p></div><div id="ftn.idm494" class="footnote"><p><a href="#idm494" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
2145             Anderson, Free, 86.
2146           </p></div><div id="ftn.idm498" class="footnote"><p><a href="#idm498" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
2147             Doctorow, Information Doesn&#8217;t Want to Be Free, 144.
2148           </p></div><div id="ftn.idm510" class="footnote"><p><a href="#idm510" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
2149               Anderson, Free, 123.
2150             </p></div><div id="ftn.idm514" class="footnote"><p><a href="#idm514" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
2151               Ibid., 132.
2152             </p></div><div id="ftn.idm516" class="footnote"><p><a href="#idm516" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
2153               Ibid., 70.
2154             </p></div><div id="ftn.idm521" class="footnote"><p><a href="#idm521" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
2155               James Surowiecki, The Wisdom of Crowds (New York: Anchor Books, 2005),
2156 124. Surowiecki uttaler: <span class="quote">«<span class="quote">Målestokken på hvor vellykket lover og
2157 kontrakter er, er hvor sjelden de må hentes frem.</span>»</span>
2158             </p></div><div id="ftn.idm531" class="footnote"><p><a href="#idm531" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
2159               Anderson, Free, 44.
2160             </p></div><div id="ftn.idm538" class="footnote"><p><a href="#idm538" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
2161               Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 23.
2162             </p></div><div id="ftn.idm542" class="footnote"><p><a href="#idm542" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
2163               Anderson, Free, 67.
2164             </p></div><div id="ftn.idm544" class="footnote"><p><a href="#idm544" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
2165               Ibid., 58.
2166             </p></div><div id="ftn.idm546" class="footnote"><p><a href="#idm546" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
2167               Anderson, Makers, 71.
2168             </p></div><div id="ftn.idm548" class="footnote"><p><a href="#idm548" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
2169               Clay Shirky, Cognitive Surplus: How Technology Makes Consumers into
2170 Collaborators (London: Penguin Books, 2010), 78.
2171             </p></div><div id="ftn.idm552" class="footnote"><p><a href="#idm552" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
2172               Ibid., 21.
2173             </p></div><div id="ftn.idm557" class="footnote"><p><a href="#idm557" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
2174               Doctorow, Information Doesn&#8217;t Want to Be Free, 43.
2175             </p></div><div id="ftn.idm564" class="footnote"><p><a href="#idm564" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
2176             William Landes Foster, Peter Kim og Barbara Christiansen, <span class="quote">«<span class="quote">Ten
2177 Nonprofit Funding Models</span>»</span>, Stanford Social Innovation Review, Spring
2178 2009, <a class="ulink" href="http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models" target="_top">http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models</a>.
2179           </p></div><div id="ftn.idm571" class="footnote"><p><a href="#idm571" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
2180             Shirky, Cognitive Surplus, 111.
2181           </p></div><div id="ftn.idm577" class="footnote"><p><a href="#idm577" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
2182               Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 30.
2183             </p></div><div id="ftn.idm581" class="footnote"><p><a href="#idm581" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
2184               Jim Whitehurst, The Open Organization: Igniting Passion and Performance
2185 (Boston: Harvard Business Review Press, 2015), 202.
2186             </p></div><div id="ftn.idm584" class="footnote"><p><a href="#idm584" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
2187               Anderson, Free, 71.
2188             </p></div><div id="ftn.idm590" class="footnote"><p><a href="#idm590" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
2189               Ibid., 231.
2190             </p></div><div id="ftn.idm600" class="footnote"><p><a href="#idm600" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
2191               Ibid., 97.
2192             </p></div><div id="ftn.idm607" class="footnote"><p><a href="#idm607" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
2193               Anderson, Makers, 107.
2194             </p></div><div id="ftn.idm618" class="footnote"><p><a href="#idm618" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
2195               Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 89.
2196             </p></div><div id="ftn.idm625" class="footnote"><p><a href="#idm625" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
2197               Ibid., 92.
2198             </p></div><div id="ftn.idm627" class="footnote"><p><a href="#idm627" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
2199               Anderson, Free, 142.
2200             </p></div><div id="ftn.idm638" class="footnote"><p><a href="#idm638" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
2201               Osterwalder og Pigneur, Business Model Generation, 32.
2202             </p></div><div id="ftn.idm656" class="footnote"><p><a href="#idm656" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
2203               Bollier, Think Like a Commoner, 150.
2204             </p></div><div id="ftn.idm658" class="footnote"><p><a href="#idm658" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
2205               Ibid., 134.
2206             </p></div><div id="ftn.idm691" class="footnote"><p><a href="#idm691" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
2207               Dan Ariely, Predictably Irrational: The Hidden Forces That Shape Our
2208 Decisions, rev. ed. (New York: Harper Perennial, 2010), 109.
2209             </p></div><div id="ftn.idm695" class="footnote"><p><a href="#idm695" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
2210               Austin Kleon, Show Your Work: 10 Ways to Share Your Creativity and Get
2211 Discovered (New York: Workman, 2014), 93.
2212             </p></div><div id="ftn.idm702" class="footnote"><p><a href="#idm702" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
2213               Kramer, Shareology, 76.
2214             </p></div><div id="ftn.idm709" class="footnote"><p><a href="#idm709" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
2215               Palmer, Art of Asking, 252.
2216             </p></div><div id="ftn.idm711" class="footnote"><p><a href="#idm711" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
2217               Whitehurst, Open Organization, 145.
2218             </p></div><div id="ftn.idm714" class="footnote"><p><a href="#idm714" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
2219               Surowiecki, Wisdom of Crowds, 203.
2220             </p></div><div id="ftn.idm716" class="footnote"><p><a href="#idm716" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
2221               Surowiecki, Wisdom of Crowds, 203.
2222             </p></div><div id="ftn.idm721" class="footnote"><p><a href="#idm721" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
2223               Bollier, Think Like a Commoner, 25.
2224             </p></div><div id="ftn.idm723" class="footnote"><p><a href="#idm723" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
2225               Ibid., 31.
2226             </p></div><div id="ftn.idm729" class="footnote"><p><a href="#idm729" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
2227               Shirky, Cognitive Surplus, 112.
2228             </p></div><div id="ftn.idm733" class="footnote"><p><a href="#idm733" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
2229               Surowiecki, Wisdom of Crowds, 124.
2230             </p></div><div id="ftn.idm739" class="footnote"><p><a href="#idm739" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
2231               Kleon, Show Your Work, 127.
2232             </p></div><div id="ftn.idm741" class="footnote"><p><a href="#idm741" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
2233               Palmer, Art of Asking, 121.
2234             </p></div><div id="ftn.idm745" class="footnote"><p><a href="#idm745" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
2235               Ariely, Predictably Irrational, 87.
2236             </p></div><div id="ftn.idm747" class="footnote"><p><a href="#idm747" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
2237               Ibid., 105.
2238             </p></div><div id="ftn.idm754" class="footnote"><p><a href="#idm754" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
2239               Ibid., 36.
2240             </p></div><div id="ftn.idm759" class="footnote"><p><a href="#idm759" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
2241               Jono Bacon, The Art of Community, 2. utgave (Sebastopol, CA: O&#8217;Reilly Media,
2242 2012), 36.
2243             </p></div><div id="ftn.idm764" class="footnote"><p><a href="#idm764" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
2244               Palmer, Art of Asking, 98.
2245             </p></div><div id="ftn.idm767" class="footnote"><p><a href="#idm767" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
2246               Whitehurst, Open Organization, 34.
2247             </p></div><div id="ftn.idm771" class="footnote"><p><a href="#idm771" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
2248               Surowiecki, Wisdom of Crowds, 200.
2249             </p></div><div id="ftn.idm773" class="footnote"><p><a href="#idm773" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
2250               Bollier, Think Like a Commoner, 29.
2251             </p></div><div id="ftn.idm780" class="footnote"><p><a href="#idm780" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
2252               Giana Eckhardt og Fleura Bardhi, <span class="quote">«<span class="quote">The Sharing Economy Isn&#8217;t about
2253 Sharing at All</span>»</span>, Harvard Business Review (nettsted), 28. januar 2015,
2254 <a class="ulink" href="http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all" target="_top">http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all</a>.
2255             </p></div><div id="ftn.idm784" class="footnote"><p><a href="#idm784" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
2256               Lisa Gansky, The Mesh: Why the Future of Business Is Sharing, ny utgave med
2257 ny epolog (New York: Portfolio, 2012).
2258             </p></div><div id="ftn.idm787" class="footnote"><p><a href="#idm787" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
2259               David Lee, <span class="quote">«<span class="quote">Inside Medium: An Attempt to Bring Civility to the
2260 Internet</span>»</span>, BBC News, 3. mars 2016, <a class="ulink" href="http://www.bbc.com/news/technology-35709680" target="_top">http://www.bbc.com/news/technology-35709680</a>.
2261             </p></div><div id="ftn.idm796" class="footnote"><p><a href="#idm796" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
2262               Anderson, Makers, 148.
2263             </p></div><div id="ftn.idm798" class="footnote"><p><a href="#idm798" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
2264               Shirky, Cognitive Surplus, 164.
2265             </p></div><div id="ftn.idm800" class="footnote"><p><a href="#idm800" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
2266               Whitehurst, forord til Open Organization.
2267             </p></div><div id="ftn.idm803" class="footnote"><p><a href="#idm803" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
2268               Shirky, Cognitive Surplus, 144.
2269             </p></div><div id="ftn.idm807" class="footnote"><p><a href="#idm807" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
2270               Ibid., 154.
2271             </p></div><div id="ftn.idm810" class="footnote"><p><a href="#idm810" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
2272               Palmer, Art of Asking, 163.
2273             </p></div><div id="ftn.idm814" class="footnote"><p><a href="#idm814" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
2274               Anderson, Makers, 173.
2275             </p></div><div id="ftn.idm816" class="footnote"><p><a href="#idm816" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
2276               Tom Kelley og David Kelley, Creative Confidence: Unleashing the Potential
2277 within Us All (New York: Crown, 2013), 82.
2278             </p></div><div id="ftn.idm819" class="footnote"><p><a href="#idm819" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
2279               Whitehurst, forord til Open Organization.
2280             </p></div><div id="ftn.idm821" class="footnote"><p><a href="#idm821" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
2281               Rachel Botsman og Roo Rogers, What&#8217;s Mine Is Yours: The Rise of
2282 Collaborative Consumption (New York: Harper Business, 2010), 188.
2283             </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="the-creative-commons-licenses"></a>Kapittel 3. Creative Commons-lisensene</h2></div></div></div><p>
2284       Alle Creative Commons-lisenser gir et grunnleggende sett tillatelser. Som
2285 minstemål kan et CC-lisensiert arbeid kopieres og deles i opprinnelig form
2286 for ikke-kommersielle formål, så lenge henvisning er gitt til den som har
2287 levert innholdet. Det er seks lisenser i CC sine lisenspakker som bygger på
2288 det grunnleggende settet med tillatelser, alt fra de mest restriktive
2289 (tillatelse av kun grunnleggende tilgang til å dele uforandrede kopier for
2290 ikke-kommersielle formål) til den mest romslige (gjenbrukere kan gjøre hva
2291 de vil med arbeidet, til og med for kommersielle formål, så lenge de
2292 krediterer opphavspersonen). Lisensene er bygget på opphavsrett, og dekker
2293 ikke andre typer rettigheter bidragsytere kan ha til sine arbeider, som
2294 patenter eller varemerker.
2295     </p><p>
2296       Her er de seks lisensene:
2297     </p><p>
2298         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008D83BF99FC0821C489.png" width="40.0%"></span>
2299       </p><p>
2300       Attribusjonslisensen (CC BY) lar andre distribuere, remikse, justere og
2301 bygge videre på ditt arbeid, også kommersielt, så lenge de krediterer deg
2302 for det opprinnelige arbeidet. Dette er den mest imøtekommende lisensen som
2303 tilbys. Anbefalt for maksimal spredning og bruk av lisensiert materiale.
2304     </p><p>
2305         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008DFD3592CB17C4EC38.png" width="40.0%"></span>
2306       </p><p>
2307       Med Attribution-Share-Alike-lisensen (CC BY-SA) kan andre mikse sammen på
2308 nytt, finjustere og bygge videre på ditt arbeid, selv til kommersielle
2309 formål, så lenge de krediterer deg og lisensierer sine nye bidrag med samme
2310 vilkår. Denne lisensen er ofte sammenlignet med
2311 <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisenser og andre fri programvare-lisenser. Alle nye
2312 arbeider basert på ditt skal ha samme lisens, så alle avledede verk skal
2313 også tillate kommersielt bruk.
2314     </p><p>
2315         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008D254882DE24793FEA.png" width="40.0%"></span>
2316       </p><p>
2317       Attribution-NoDerivs-lisensen (CC BY-ND) tillater videre distribusjon,
2318 kommersielt og ikke-kommersielt, så lenge arbeidet leveres videre uendret og
2319 kreditert deg.
2320     </p><p>
2321         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008DCAF78FB61D1CBDA6.png" width="40.0%"></span>
2322       </p><p>
2323       Attribution-NonCommercial-lisensen (CC BY-NC) lar andre remikse, finjustere,
2324 og ikke-kommersielt bygge videre på arbeidet. Selv om deres nye arbeider
2325 også må anerkjenne deg, trenger de ikke å lisensiere sine avledede arbeider
2326 på samme vilkår.
2327     </p><p>
2328         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008D16DA603376395620.png" width="40.0%"></span>
2329       </p><p>
2330       Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisensen (CC BY-NC-SA) lar andre
2331 remikse, finjustere og bygge på arbeidet ditt ikke-kommersielt, så lenge de
2332 krediterer deg, og lisensierer sine nye arbeider på samme vilkår.
2333     </p><p>
2334         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001930000008DC3FEF92B21310965.png" width="40.0%"></span>
2335       </p><p>
2336       Attribution-NonCommercial-NoDerivs-lisensen (CC BY-NC-ND) er den mest
2337 restriktive av våre seks viktigste lisenser, og tillater bare andre å laste
2338 ned dine verk, og dele dem med andre så lenge de krediterer deg, men de kan
2339 ikke endre dem eller bruke dem kommersielt.
2340     </p><p>
2341       I tillegg til disse seks lisenser, har Creative Commons to offentlige
2342 verktøy &#8211; en for innholdsleverandører og den andre for dem som håndterer
2343 samlinger av eksisterende arbeider der opphavsrettighetene til bidragsyterne
2344 har utløpt:
2345     </p><p>
2346         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001900000008DBE3414994CD27786.png" width="40.0%"></span>
2347       </p><p>
2348       CC0 gjør det mulig for innholdsleverandører og rettighetshavere å tilegne
2349 sine arbeider til det verdensomspennende samling av verk i det fri
2350 (<span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>).
2351     </p><p>
2352         <span class="inlinemediaobject"><img src="Pictures/10000201000001900000008D36DCD649C5B1411F.png" width="40.0%"></span>
2353       </p><p>
2354       Creative Commons Public Domain Mark muliggjør merkingen, og å oppdage verk
2355 som allerede er fri for kjente opphavsrettsrestriksjoner.
2356     </p><p>
2357       I våre referansestudier bruker noen bare én Creative Commons-lisens, andre
2358 bruker flere. Attribution (funnet i tretten referansestudier) og
2359 Attribution-ShareAlike (funnet i åtte studier) var de vanligste. De andre
2360 lisenser forekom i rundt fire referansestudier, inkludert det
2361 offentlig-domene-verktøyet CC0. Noen organisasjoner vi undersøkte tilbyr
2362 både digitalt innhold og programvare. Ved å bruke fri programvare-lisenser
2363 for programvarekoden og Creative Commons-lisenser for digitalt innhold,
2364 forsterker de sitt engasjement og forpliktelse til å dele.
2365     </p><p>
2366       Det er en vidtfavnende misforståelse at de tre ikke-kommersielle lisensene
2367 som CC tilbyr er de eneste alternativene for dem som ønsker å tjene penger
2368 på arbeidet sitt. Vi håper denne boka får frem at det er mange måter å gjøre
2369 bruk av Creative Commons-lisensierte tiltak bærekraftige. Å forbeholde de
2370 kommersielle rettigheter til seg selv er bare én av dem. Det er helt klart
2371 tilfelle at en lisens som tillater kommersiell bruk av verket ditt (CC BY,
2372 CC BY-SA, og CC BY-ND) hindrer noen tradisjonelle inntektsårer. Hvis du tar
2373 i bruk en Navngivingslisens (CC BY) for boken din, kan du ikke tvinge et
2374 filmselskap til å betale deg godtgjørelse for bruk hvis de gjør boken din
2375 til en helaftens film, eller forhindre et annet selskap å selge fysiske
2376 kopier av verket ditt.
2377     </p><p>
2378       Beslutningen om å velge en NonCommercial- (ikke-kommersiell) og/eller
2379 NoDerivs-lisens (ikke-derivate lisenser) resulterer i en vurdering av hvor
2380 mye du trenger å beholde kontrollen over det kreative arbeidet.
2381 NonCommercial- og NoDerivs-lisensene er måter å reservere en vesentlig del
2382 av det eksklusive knippet av rettigheter som opphavsrett sikrer
2383 innholdsleverandører. I noen tilfeller er å reservere disse rettighetene
2384 viktig for hvordan du bringer inn inntekter. I andre tilfeller bruker
2385 innholdsleverandørene NonCommercial- eller NoDerivs-lisensene fordi de ikke
2386 kan gi opp drømmen om å treffe den kreative storgevinsten. Musikkplattformen
2387 Tribe of Noise fortalte oss at NonCommercial-lisensene var populære blant
2388 brukerne deres fordi de fortsatt holdt på drømmen om at et større
2389 plateselskap ville oppdage arbeidet deres.
2390     </p><p>
2391       Andre ganger er beslutningen om å bruke en mer restriktiv lisens på grunn av
2392 bekymring for arbeidets integritet. For eksempel bruker det
2393 ikke-kommersielle TeachAIDS en NoDerivs-lisens for sine læremidler fordi
2394 dette medisinske emnet er særlig viktig å få riktig.
2395     </p><p>
2396       Det er ikke bare én riktig måte. NonCommercial- og NoDerivs-begrensningene
2397 gjenspeiler verdiene og preferansene til innholdsleverandørene om hvordan
2398 deres kreative arbeid skal gjenbrukes, akkurat som ShareAlike-lisensen
2399 gjenspeiler et annet sett med verdier, som er mindre om å kontrollere
2400 tilgangen til sitt eget arbeid og mer om å sikre at det som blir laget med
2401 deres arbeid, er tilgjengelig for alle på samme vilkår. Siden starten av
2402 allmenningene, har folk laget strukturer som hjalp til å regulere måten
2403 delte ressurser ble brukt på. CC-lisensene er et forsøk på å standardisere
2404 normer på tvers av alle domener.
2405     </p><p>
2406       Merk
2407     </p><p>
2408       For mer om lisenser, inkludert eksempler og tips om deling av verkene dine i
2409 den digitale allmenningen, start med Creative Commons-siden med tittelen
2410 <span class="quote">«<span class="quote">Del ditt verk</span>»</span> på <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/share-your-work/" target="_top">http://creativecommons.org/share-your-work/</a>.
2411     </p></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="the-case-studies"></a>Del II. Referansestudiene</h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
2412     De tjuefire referansestudiene i denne seksjonen ble valgt ut blant hundrevis
2413 av forslag fra hjelpere i Kickstarter, medarbeidere i Creative Commons og
2414 det globale Creative Commons-fellesskapet. Vi valgte åtti potensielle
2415 kandidater som representerte en blanding av bransjer, innholdstyper,
2416 inntektsstrømmer, og deler av verden. Tolv referansestudier ble valgt ut fra
2417 den gruppen etter avstemning blant Kickstarters hjelpere, og de andre tolv
2418 ble valgt av oss.
2419   </p><p>
2420     Vi gjorde bakgrunnsundersøkelser, og gjennomførte intervjuer for hver
2421 referansestudie, basert på det samme settet med grunnleggende spørsmål om
2422 innsatsen. Fokus for hver saksstudie er å fortelle historien om hvordan
2423 oppgaven løses, og hvilken rolle deling spiller i den, i hovedsak som måten
2424 det ble fortalt oss på av dem vi intervjuet.
2425   </p><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="chapter"><a href="#arduino">4. Arduino</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#artica">5. Ártica</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#blender-institute">6. Blender-instituttet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#cards-against-humanity">7. Cards Against Humanity</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#the-conversation">8. The Conversation</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#cory-doctorow">9. Cory Doctorow</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#figshare">10. Figshare</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#figure.nz">11. Figure.NZ</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#knowledge-unlatched">12. Knowledge Unlatched</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#lumen-learning">13. Lumen Learning</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#jonathan-mann">14. Jonathan Mann</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#noun-project">15. Noun-prosjektet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#open-data-institute">16. Open Data-instituttet</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#opendesk">17. OpenDesk</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#openstax">18. OpenStax</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#amanda-palmer">19. Amanda Palmer</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#plos-public-library-of-science">20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#rijksmuseum">21. Rijksmuseum</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#shareable">22. Shareable</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#siyavula">23. Siyavula</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#sparkfun">24. SparkFun</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#teachaids">25. TeachAIDS</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#tribe-of-noise">26. Tribe of Noise</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#wikimedia-foundation">27. Wikimedia-stiftelsen</a></span></dt></dl></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="arduino"></a>Kapittel 4. Arduino</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
2426         Arduino er en kommersiell og fri programvareplattform for et selskap tuftet
2427 på datautstyr og programvare. Grunnlagt i 2005 i Italia.
2428       </p><p>
2429           <a class="ulink" href="https://www.arduino.cc" target="_top">https://www.arduino.cc</a>
2430         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for fysiske
2431 kopier (salg av brett, moduler, skjermer og byggesett), lisensiering av et
2432 varemerke (avgifter betalt av dem som ønsker å selge Arduino-produkter med
2433 deres navn)
2434       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 4. februar 2016
2435       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: David Cuartielles og Tom
2436 Igoe, medgrunnleggere
2437       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
2438     \textit{
2439         Profilen skrevet av Paul Stacey
2440       }
2441     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
2442       I 2005, hos Interaction Design Institute Ivrea i Nord-Italia, trengte lærere
2443 og elever en enkel måte å bruke elektronikk og programmering på for raskt å
2444 lage prototyper for designideer. Musikere, kunstnere og designere trengte en
2445 plattform som ikke krevde ingeniørekspertise. En gruppe lærere og studenter,
2446 inkludert Massimo Banzi, David Cuartielles, Tom Igoe, Gianluca Martino og
2447 David Mellis, bygget en plattform som kombinerte ulike åpne
2448 kildekode-teknologier. De kalte det Arduino. Plattformen integrerte
2449 programvare, maskinvare, mikrokontroller og elektronikk. Alle aspekter av
2450 plattformen ble åpent lisensiert: Maskinvare og dokumentasjon med
2451 Attribution-Share-Alike-lisens (CC BY-SA), og programvare med GNU General
2452 Public License.
2453     </p><p>
2454       Kretskort fra Arduino kan lese inndata: Lys på en sensor, en finger på en
2455 knapp, eller en Twitter-melding, og snu den til utganger, aktivere en motor,
2456 slå på en LED, og publisere noe på nettet. Du sender et sett med
2457 instruksjoner til mikrokontrollen på kortet ved hjelp av Arduino
2458 programmeringsspråk og Arduino programvare (basert på fri programvare ved
2459 navn Processing, et programmeringsverktøy som brukes til å lage visuell
2460 kunst).
2461     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Grunnene for å gjøre Arduino til åpen maskinvare er
2462 kompliserte</span>»</span>, sier Tom. Delvis handlet det om å støtte
2463 fleksibilitet. Åpen maskinvare-egenskapene til Arduino gir brukere rett til
2464 å endre og lage mange forskjellige varianter, bygd på toppen av det
2465 grunnleggende laget. David sier dette <span class="quote">«<span class="quote">endte opp med å styrke
2466 plattformen langt utover det vi til og med hadde tenkt å lage</span>»</span>.
2467     </p><p>
2468       En annen faktor for Tom var den forestående nedleggelsen av Ivrea
2469 designskole. Han hadde sett andre organisasjoner lukke dørene, og at alt
2470 arbeid og forskning bare forsvant. Åpen maskinvare sikret at Arduino ville
2471 overleve nedleggelsen av Ivrea. Lang levetid er den tingen Tom virkelig
2472 liker ved åpen maskinvare. Hvis nøkkelpersoner drar, eller selskapet
2473 avsluttes, lever et åpent maskinvareprodukt videre.  <span class="quote">«<span class="quote">Bruk av åpen
2474 maskinvare gjør det enklere å stole på et produkt</span>»</span>, etter Toms syn.
2475     </p><p>
2476       Da skolen lukket, startet David og noen av de andre Arduino-grunnleggerne et
2477 konsulentfirma og et tverrfaglig designstudio de kalte Tinker, i
2478 London. Tinker utviklet produkter og tjenester som bygde bro mellom det
2479 digitale og fysiske, og de lærte folk hvordan de skulle bruke ny teknologi
2480 på kreative måter. Inntekter fra Tinker ble investert i å opprettholde og
2481 styrke Arduino.
2482     </p><p>
2483       For Tom er del av Arduinos suksess at grunnleggerne gjorde seg selv til den
2484 første kunden av produktet sitt. De laget de produktene de selv personlig
2485 ønsket. Det var et spørsmål om <span class="quote">«<span class="quote">Jeg trenger denne tingen</span>»</span>, ikke
2486 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi lager denne, vil vi tjene mye penger</span>»</span>. Tom bemerker at
2487 å være din egen første kunde, gjør deg mer trygg og overbevisende når
2488 produktet ditt skal selges.
2489     </p><p>
2490       Arduinos forretningsmodell har utviklet seg over tid &#8211; og Tom sier at modell
2491 er et stort ord for den. Opprinnelig ville de bare lage noen få kretskort,
2492 og få dem ut i verden. De startet med to hundre kort, solgte dem, og fikk et
2493 lite overskudd. De brukte det til å lage tusen til, som genererte nok
2494 inntekter til å lage fem tusen.  I begynnelsen prøvde de bare å generere nok
2495 midler for å holde virksomheten gående fra dag til dag. Da de traff
2496 titusen-merket, begynte de å tenke på Arduino som selskap. Innen da var det
2497 klart at det var mulig å åpent dele utformingen og fortsatt produsere det
2498 fysiske produktet. Så lenge det er et kvalitetsprodukt, og selges til en
2499 rimelig pris, vil folk kjøpe det.
2500     </p><p>
2501       Arduino har nå et verdensomspennende fellesskap av produsenter, studenter og
2502 amatører, kunstnere, programmerere og fagfolk. Arduino tilbyr en wiki kalt
2503 Playground (en wiki er der alle brukere kan redigere og legge til sider,
2504 bidra til, og ha nytte av kollektive undersøkelser). Folk deler koden,
2505 kretsdiagrammer, veiledninger, gjør det selv-instruksjoner (DIY
2506 instructions: Do it yourself instructions) og tips og triks, og viser frem
2507 sine prosjekter. I tillegg er det et flerspråklig diskusjonsforum der
2508 brukere kan få hjelp til å bruke Arduino, diskutere temaer som robotikk, og
2509 komme med forslag til nye Arduino produktdesigner. I januar 2017 hadde 324
2510 928 medlemmer laget 2 989 489 innlegg om 379 044 emner. Det
2511 verdensomspennende fellesskapet av bidragsytere har gitt en utrolig mengde
2512 tilgjengelig kunnskap til hjelp både for nybegynnere og eksperter.
2513     </p><p>
2514       Arduinos overgang fra et prosjekt til et selskap var et stort skritt. Andre
2515 bedrifter som lagde kretskort tok mye penger for dem.  Arduino ville gjøre
2516 sine tilgjengelig til en lav pris for et bredt spekter av bransjer. Som med
2517 all forretning var priser nøkkelen. De ønsket priser som vil gi mange
2518 kunder, men som også var høy nok til å opprettholde virksomheten.
2519     </p><p>
2520       For en bedrift er det å ikke gå i minus ved slutten av året en
2521 suksess. Arduino kan ha en åpen lisensstrategi, men de er fortsatt en
2522 bedrift, og alt som er nødvendig for å kunne drive den vellykket, gjelder
2523 fortsatt. David forteller at <span class="quote">«<span class="quote">hvis du gjør disse andre tingene bra,
2524 kan det å dele slik fri programvare bare hjelpe deg</span>»</span>.
2525     </p><p>
2526       Mens åpen lisensiering  av design, dokumentasjon og programvare sikrer lang
2527 levetid, innebærer den også risiko. Det er en mulighet for at andre vil lage
2528 rimeligere utgaver, kloner og kopier. CC BY-SA lisensen betyr at hvem som
2529 helst kan lage kopier av deres kretskort, omforme dem, og til og med selge
2530 kretskort som kopierer designet. De trenger ikke å betale en lisensavgift
2531 til Arduino, eller be om tillatelse. Men hvis de gir ut kortet igjen med
2532 samme design, må de henvise til Arduino. Hvis de endrer utformingen, må de
2533 utgi den nye utformingen med samme Creative Commons-lisens for å sikre at
2534 den nye versjonen er like fri og åpen.
2535     </p><p>
2536       Tom og David sier at mange mennesker har bygget selskaper ut fra Arduino,
2537 med dusinvis av Arduino-derivater der ute. Men i motsetning til lukkede
2538 forretningsmodeller som kan vri penger ut av systemet over mange år fordi
2539 det ikke er konkurranse, så Arduinos grunnleggere konkurransen som et middel
2540 til å holder seg ærlige, og rettet mot et samarbeidsmiljø. En fordel med
2541 åpen fremfor lukket, er de mange nye idéer og design andre har bidratt med
2542 til Arduinos økosystem, idéer og design som Arduino og Arduinos allmennseie
2543 bruker og innlemmer i nye produkter.
2544     </p><p>
2545       Over tid har Arduino-produkter spredt seg, endret og tilpasset seg nye behov
2546 og utfordringer. I tillegg til enkle kretskort på inngangsnivå, er nye
2547 produkter lagt til &#8211; fra forbedrede kort med avansert funksjonalitet og
2548 raskere ytelse, til kort for å lage programmer til Internett av ting,
2549 iklebare ting og 3D-printing (3D-utskrift).  Hele spekteret av offisielle
2550 Arduino-produkter inkluderer kort, moduler (en mindre formfaktor av
2551 klassiske kort), skjold (shield) (elementer som kan kobles til et kort for å
2552 gi den ekstra funksjoner) og byggesett.<a href="#ftn.idm916" class="footnote" name="idm916"><sup class="footnote">[112]</sup></a>
2553     </p><p>
2554       Arduinos fokus er på høykvalitetskort, bra utformet støttemateriell og
2555 forming av fellesskapet. Dette fokuset er én av nøklene til suksessen. Det å
2556 være åpen lar deg bygge et ekte fellesskap. David sier Arduinos fellesskap
2557 er en stor styrke, og noe som virkelig gjør en forskjell, som han sier;
2558 <span class="quote">«<span class="quote">det er god forretningsførsel</span>»</span>. Da de begynte, hadde
2559 Arduino-gjengen nesten ingen anelse om hvordan man bygger fellesskap. De
2560 startet ved å gjennomføre mange arbeidsrettede møter, direkte med personer
2561 som bruker plattformen for å kontrollere at maskinvaren og programvaren var
2562 formålstjenlig i det å løse folks problemer. Fellesskapet vokste organisk
2563 etter dette.
2564     </p><p>
2565       En viktig beslutning for Arduino var å varemerke navnet. Grunnleggerne
2566 trengte en måte å garantere folk kjøp av et kvalitetsprodukt fra et selskap
2567 forpliktet til friprog-filosofi og kunnskapsdeling. Varemerking av Arduinos
2568 navn og logo gir den garantien, og hjelper kundene å enkelt identifisere
2569 produktene deres, samt produkter godkjent av dem. Hvis andre ønsker å selge
2570 kretskort med Arduino-navn og -logo, må de betale en liten avgift til
2571 Arduino. Dette gjør Arduino i stand til å skalere opp produksjon og
2572 distribusjon, samtidig som det forsikres at Arduino-merket ikke skades av
2573 lavkvalitetskopier.
2574     </p><p>
2575       Gjeldende offisielle produsenter er Smart-prosjekter i Italia, SparkFun i
2576 USA, og Dog Hunter i Taiwan/Kina. Dette er de eneste produsentene som
2577 tillates å bruke Arduino-logoen på brettene sine.  Varemerkingen av
2578 merkevaren deres har gitt grunnleggerne en måte å beskytte Arduino på, bygge
2579 ut videre, finansiere utvikling av programvare og opplæring. Gebyret for
2580 varemerke-lisensiering ble Arduinos inntektsgenererende modell.
2581     </p><p>
2582       Hvilken utstrekning ting skulle åpnes i var ikke alltid noe grunnleggerne
2583 var helt enige om. David, som alltid gikk i bresjen for å åpne ting opp mer,
2584 hadde noen betenkeligheter om beskyttelse av Arduino-navnet, idet folk
2585 kanskje ville bli sure om de beskyttet deres merkevare. Det var et tidlig
2586 tilbakeslag med et prosjekt kalt Freeduino, men samlet, varemerking og
2587 merkevarebygging har vært et kritisk verktøy for Arduino.
2588     </p><p>
2589       David oppfordrer folk og bedrifter til å ta utgangspunkt i å dele alt, og
2590 deretter vurdere om det er noe som virkelig trenger beskyttelse, og
2591 hvorfor. Det er mange gode grunner til å ikke åpne bestemte elementer. Denne
2592 strategien for å dele alt, er den diametrale motsats til hvordan dagens
2593 verden opererer, der ingenting deles. Tom foreslår at en bedrift
2594 formaliserer hvilke elementer som er basert på åpen deling, og hvilke som er
2595 lukket. Et Arduino-blogginnlegg fra 2013 av en av grunnleggerne Massimo
2596 Banzi, med tittelen <span class="quote">«<span class="quote">Send In the Clones</span>»</span>, er til stor hjelp for
2597 å forklare hele kompleksiteten hvilken effekt varemerkingen deres har hatt,
2598 ved å skille mellom offisielle kort og de som er kloner, avledet, kompatible
2599 og forfalskninger.<a href="#ftn.idm926" class="footnote" name="idm926"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
2600     </p><p>
2601       For David er en spennende del av Arduino hvordan den gjør det mulig for så
2602 mange å tilpasse teknologi på mange forskjellige måter. Teknologi åpner
2603 alltid flere muligheter, men ikke alltid med fokus på å være enkel i bruk og
2604 å tilpasse. Det er der Arduino trer frem. Arduinos mål er <span class="quote">«<span class="quote">å lage ting
2605 som hjelper andre mennesker å lage ting</span>»</span>.
2606     </p><p>
2607       Arduino har vært svært vellykket med å få teknologi og elektronikk ut til et
2608 større publikum. For Tom har Arduino handlet om <span class="quote">«<span class="quote">demokratisering av
2609 teknologi</span>»</span>. Tom ser Arduinos fri programvarestrategi som å hjelpe
2610 verden å komme forbi tanken om at teknologi må beskyttes.  <span class="quote">«<span class="quote">Teknologi
2611 er en ferdighet som alle burde lære</span>»</span>, sier Tom.
2612     </p><p>
2613       Til slutt, for Arduino, å bli åpne har vært bra for forretningen &#8211; bra for
2614 produktutvikling, bra for distribusjon, bra for prising og bra for
2615 produksjon.
2616     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm916" class="footnote"><p><a href="#idm916" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.arduino.cc/en/Main/Products" target="_top">http://www.arduino.cc/en/Main/Products</a></p></div><div id="ftn.idm926" class="footnote"><p><a href="#idm926" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a><a class="ulink" href="http://blog.arduino.cc/2013/07/10/send-in-the-clones/" target="_top">http://blog.arduino.cc/2013/07/10/send-in-the-clones/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="artica"></a>Kapittel 5. Ártica</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
2617         Ártica gir kurs på nettet og konsulenttjenester fokusert på hvordan du
2618 bruker digital teknologi til å dele kunnskap og muliggjøre samarbeid i kunst
2619 og kultur. Grunnlagt i 2011 i Uruguay.
2620       </p><p>
2621           <a class="ulink" href="http://www.articaonline.com" target="_top">http://www.articaonline.com</a>
2622         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for tilpassede
2623 tjenester
2624       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 9. mars 2016
2625       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Mariana Fossatti og Jorge
2626 Gemetto, medgrunnleggere
2627       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
2628     \textit{
2629         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
2630       }
2631     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
2632       Historien om Mariana Fossattis og Jorge Gemettos virksomhet, Ártica, er det
2633 beste eksempelet på Gjør det selv (DIY: Do it yourself). Ikke bare er de
2634 vellykkede gründere, nisjen deres lille virksomhet opererer i, er i hovedsak
2635 en de har bygget selv.
2636     </p><p>
2637       Drømmejobbene deres eksisterer ikke, så de laget dem.
2638     </p><p>
2639       I 2011 var Mariana en sosiolog som arbeider for en internasjonal
2640 organisasjon med å utvikle forskning og utdanning på nettet om
2641 jordbruksutviklingsoppgaver. Jorge var psykolog, som også arbeidet med
2642 utdanning på nett. Begge var bloggere og tunge brukere av sosiale medier, og
2643 begge hadde en lidenskap for kunst og kultur. Med sine ferdigheter i digital
2644 teknologi og nettlæring besluttet de å bruke dem på et område de likte. De
2645 lanserte Ártica, en bedrift som gir opplæring og rådgivning for folk og
2646 institusjoner som utvikler kunstneriske og kulturelle prosjekter på
2647 Internettet.
2648     </p><p>
2649       Ártica føles som en unik virksomhet i det tjueførste århundret. Det lille
2650 selskapet har en global tilstedeværelse på Internett uten fysiske
2651 kontorer. Jorge og Mariana bor i Uruguay, og de andre to fulltids ansatte,
2652 som Jorge og Mariana aldri har møtt personlig, bor i Spania. De startet ved
2653 å opprette en MOOC (et fleksibelt nettkurs, gratis og tilgjengelig for alle)
2654 om remiks-kultur og samarbeid innen kunsten, som ga dem en direkte vei til
2655 et internasjonalt publikum, og tiltrekke seg studenter fra hele
2656 Latin-Amerika og Spania. Med andre ord, det er den klassiske
2657 Internett-historien om å kunne koble seg direkte til publikum uten å være
2658 avhengig av portvoktere eller mellommenn.
2659     </p><p>
2660       Ártica tilbyr personlig tilpasset utdanning og konsulenttjenester, og
2661 hjelper kundene å gjennomføre prosjekter. Alle disse tjenestene er
2662 tilpasset. De kaller det en <span class="quote">«<span class="quote">artisan</span>»</span>-prosess på grunn av den
2663 tid og krefter det tar for å tilpasse sitt arbeid til de spesielle behovene
2664 til studenter og kunder. <span class="quote">«<span class="quote">Hver student eller kunde betaler for en
2665 bestemt løsning på hans eller hennes problemer og spørsmål</span>»</span>, sier
2666 Mariana. I stedet for å selge tilgang til innholdet sitt, gir de det gratis,
2667 og tar betalt for den personlige tilpasningen.
2668     </p><p>
2669       Da de begynte, tilbød de et mindre antall kurs myntet på store
2670 målgrupper. <span class="quote">«<span class="quote">Gjennom årene har vi innsett at nettsamfunn er smalere
2671 enn vi trodde</span>»</span>, sa Mariana. Ártica leverer nå flere mulige kurs og
2672 har færre påmeldinger på hver av dem. Dette betyr at de kan gi hver enkelte
2673 elev mer oppmerksomhet, og tilby kurs i mer spesialiserte emner.
2674     </p><p>
2675       Kurs på nettet er deres største inntektskilde, men de har også mer enn et
2676 dusin konsulentprosjekter hvert år, alt fra digitalisering til
2677 arrangementsplanlegging og markedsføringskampanjer.  Noen av dem har en viss
2678 størrelse, spesielt når de jobber med kulturinstitusjoner, mens andre er
2679 mindre prosjekter på oppdrag fra enkeltartister.
2680     </p><p>
2681       Ártica søker også etter offentlig og privat finansiering til bestemte
2682 prosjekter. Noen ganger, selv om de ikke lykkes i å få støtte til et
2683 prosjekt som et nytt kurs eller en nettbok, går de videre fordi de tror på
2684 det.  De har det standpunktet at hvert nytt prosjekt fører dem til noe nytt,
2685 hver ny ressurs de lager åpner nye dører.
2686     </p><p>
2687       Ártica lener seg tungt på at deres fritt tilgjengelige Creative
2688 Commons-lisensierte innhold vil trekke til seg nye studenter og kunder. Alt
2689 de lager, nettbasert utdanning, blogg-innlegg og videoer, utgis med en
2690 Attribution-ShareAlike-lisens (CC BY-SA). <span class="quote">«<span class="quote">Vi bruker en
2691 ShareAlike-lisens fordi vi vil gi størst mulig frihet til våre studenter og
2692 lesere, og vi ønsker også at friheten skal være viral</span>»</span>, sa Jorge. For
2693 dem er det en grunnleggende verdi å gi andre rett til å gjenbruke og remikse
2694 innholdet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kan du tilby en nettbasert pedagogisk tjeneste
2695 uten å tillate å laste ned, lage og beholde kopier, eller skrive ut de
2696 pedagogiske ressursene?</span>»</span>, sa Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi ønsker å gjøre det
2697 best for våre studenter  - de som stoler så mye på oss at de er villige til
2698 å betale oss via nettet uten å møte oss fysisk - vi er nødt til å tilby dem
2699 en balansert og etisk avtale.</span>»</span>
2700     </p><p>
2701       De tror også at å dele sine ideer og sin ekspertise åpent, hjelper dem å
2702 bygge omdømmet og synligheten sin. Folk  deler og siterer deres arbeid
2703 ofte. For noen år siden plukket en utgiver selv opp en av nettbøkene deres,
2704 og distribuerte trykte kopier. Ártica ser gjenbruk av arbeidet deres som en
2705 vei til å åpne opp nye muligheter for sin virksomhet.
2706     </p><p>
2707       Denne troen på at åpenhet skaper nye muligheter reflekterer en annen tro -
2708 på tilfeldige lykketreff.  Når de beskriver sin prosess når de lager
2709 innhold, snakker de om alle de spontane og organiske måtene de finne
2710 inspirasjon på. <span class="quote">«<span class="quote">Noen ganger starter samarbeidsprosessen med en
2711 samtale mellom oss, eller med venner fra andre prosjekter</span>»</span>, sa
2712 Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Det kan være det første skrittet til et nytt blogginnlegg,
2713 eller et nytt enkelt innhold, som  i fremtiden kan utvikle seg til et mer
2714 sammensatt produkt, som et kurs eller en bok.</span>»</span>
2715     </p><p>
2716       I stedet for å planlegge det de skal gjøre på forhånd, går de for en mer
2717 dynamisk kreativ prosess.  <span class="quote">«<span class="quote">Dette betyr ikke at vi slipper å jobbe
2718 hardt for å få gode profesjonelle resultater, men utformingsprosessen er mer
2719 fleksibel</span>»</span>, sa Jorge. De deler tidlig og ofte, og de justerer ut fra
2720 det de lærer, og utforsker og tester alltid nye ideer og måter å arbeide
2721 på. På mange måter er prosessen for dem like viktig som sluttproduktet.
2722     </p><p>
2723       Folk og relasjoner er også like viktige, noen ganger mer. <span class="quote">«<span class="quote">I den
2724 pedagogiske og kulturelle virksomheten, er det viktigere å ta hensyn til
2725 folk og prosesser, snarere enn innhold eller spesielle formater eller
2726 materialer</span>»</span>, sa Mariana. <span class="quote">«<span class="quote">Materialer og innhold er
2727 flytende. Den viktige tingen er relasjonene.</span>»</span>
2728     </p><p>
2729       Ártica tror på kraften i nettverket. De søker å lage forbindelser mellom
2730 mennesker og institusjoner over hele verden, så de kan lære av dem og dele
2731 sine kunnskaper.
2732     </p><p>
2733       I hjertet av alt Ártica gjør, ligger et sett med verdier. <span class="quote">«<span class="quote">Godt
2734 innhold ikke er nok</span>»</span>, sa Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Vi tror også at det er svært
2735 viktig i kultursektoren å ta et standpunkt for endel ting</span>»</span>. Mariana
2736 og Jorge er aktivister. De forsvarer fri kultur (bevegelsen som fremmer
2737 frihet til å endre og distribuere kreativt arbeid), og arbeider for å vise
2738 skjæringspunktet mellom fri kultur og andre bevegelser for sosial
2739 rettferdighet. Innsatsen deres for å involvere mennesker i sitt arbeid, og
2740 aktivere kunstnere og kulturinstitusjoner til å bedre bruken av teknologi,
2741 er tett knyttet til deres holdninger. Til syvende og sist, det som driver
2742 deres arbeid er målet om å demokratisere kunst og kultur.
2743     </p><p>
2744       Ártica må selvfølgelig også tjene nok penger til å dekke sine utgifter.  I
2745 stor grad er menneskelige ressurser den største utgiftsposten. De trekker
2746 veksler på samarbeidspartnere fra sak til sak, og leier inn oppdragstakere
2747 til bestemte prosjekter. Når det er mulig, trekker de veksler på
2748 kunstneriske og kulturelle ressurser i fellesskapet, og de stoler på fri
2749 programvare. Virksomheten deres er liten, effektiv og bærekraftig, og derfor
2750 er den en suksess.
2751     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Det er mange mennesker som tilbyr kurs på nettet</span>»</span>, sa
2752 Jorge. <span class="quote">«<span class="quote">Men det er lett å skille oss ut. Vi har en tilnærming som er
2753 veldig spesifikk og personlig</span>»</span>. Árticas modell er forankret i det
2754 personlige på alle nivåer. For Mariana og Jorge betyr suksess å gjøre det
2755 som gir dem personlig formål og mening, og gjøre det bærekraftig og sammen
2756 med andre.
2757     </p><p>
2758       I sitt arbeid med yngre artister prøver Mariana og Jorge å understreke at
2759 denne modellen for suksess er like verdifull som det bildet av suksess vi
2760 får i media. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis de bare søker etter den tradisjonell typen suksess
2761 så kommer de til å bli frustrert</span>»</span>, sa Mariana. <span class="quote">«<span class="quote">Vi prøver å
2762 vise dem et annet bilde av hvordan suksess ser ut.</span>»</span>
2763     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="blender-institute"></a>Kapittel 6. Blender-instituttet</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
2764         Blender Institute er et animasjonsstudio som lager 3D-filmer med
2765 programvaresystemet Blender. Grunnlagt i 2006 i Nederland.
2766       </p><p>
2767           <a class="ulink" href="http://www.blender.org" target="_top">http://www.blender.org</a>
2768         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Folkefinansiering
2769 (abonnementsbasert), betaling for fysiske kopier, varesalg
2770       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 8. mars 2016
2771       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Francesco Siddi,
2772 produksjonsleder
2773       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
2774     \textit{
2775         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
2776       }
2777     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
2778       For Ton Roosendaal, som skapte programvaresystemet Blender og de tilknyttede
2779 enhetene, er deling praktisk. Å gjøre programvaren sin for å lage 3D-innhold
2780 tilgjengelig under fri programvarelisens har vært fundamentalt for
2781 programmets utvikling og popularitet. Å bruke programvaren til å lage filmer
2782 lisensiert med Creative Commons, skjøv denne utviklingen ytterligere
2783 fremover. Deling gjør det mulig for folk å delta og samhandle med, og å
2784 bygge videre på, den teknologien og innholdet de lager på en måte som er til
2785 fordel for Blender og Blenders fellesskap helt konkret.
2786     </p><p>
2787       Hvert åpen-filmprosjekt Blender kjører, produserer en rekke åpne lisensierte
2788 resultater, ikke bare den endelige filmen selv, men alt kildematerialet
2789 også. Den kreative prosessen forbedrer også utviklingen av Blenders
2790 programvare fordi det tekniske teamet responderer direkte på  behovene
2791 filmens produksjonsteam har, ved å lage verktøy og funksjoner som gjør livet
2792 deres enklere. Og, selvfølgelig, hvert prosjekt innebærer en lang, givende
2793 prosess der det kreative og tekniske fellesskapet arbeider sammen.
2794     </p><p>
2795       Heller enn bare å snakke om de teoretiske fordelene ved deling og fri
2796 kultur, er Ton veldig for å få til og lage fri kultur. Blenders
2797 produksjonsleder Francesco Siddi fortalte oss at, <span class="quote">«<span class="quote">Ton tror hvis du
2798 ikke lager innhold med dine egne verktøy, så gjør du ikke storverk.</span>»</span>
2799     </p><p>
2800       Blenders historie begynner i 1990, da Ton opprettet programvaren
2801 Blender. Opprinnelig var programvaren en intern ressurs for hans
2802 animasjonsstudio i Nederland. Investorer ble interessert i programvaren, så
2803 han begynte å markedsføre programvaren til publikum, og tilbød en gratis
2804 versjon i tillegg til en betalt versjon. Salget var skuffende, og hans
2805 investorer ga opp forsøket tidlig på 2000-tallet. Han gjorde en avtale med
2806 investorer &#8211; hvis han kunne skaffe nok penger, kunne han så gjøre
2807 Blender-programvaren tilgjengelig under GNU General Public License.
2808     </p><p>
2809       Dette var lenge før Kickstarter og andre nettsteder for folkefinansiering
2810 eksisterte, men Ton kjørte sin egen versjon av en
2811 folkefinansieringskampanje, og skaffet raskt pengene han
2812 trengte. Blender-programvaren ble fritt tilgjengelig å bruke for alle. Men
2813 bare å bruke General Public License til programvaren, var ikke nok til å få
2814 til et blomstrende fellesskap rundt den. Francesco fortalte oss:
2815 <span class="quote">«<span class="quote">Programvare med denne kompleksiteten er avhengig av mennesker og
2816 deres visjon om hvordan folk arbeider sammen. Ton er en fantastisk
2817 fellesskapsbygger og leder, og han har lagt ned mye arbeid i å fremme et
2818 fellesskap av utviklere slik at prosjektet kunne leve.</span>»</span>
2819     </p><p>
2820       Som ethvert vellykket fri programvareprosjekt utviklet Blender seg raskt
2821 fordi fellesskapet kunne gjøre feilrettinger og
2822 forbedringer. <span class="quote">«<span class="quote">Programvare bør være fritt tilgjengelig og mulig å
2823 endre</span>»</span>, sa Francesco. <span class="quote">«<span class="quote">Ellers gjør alle det samme i skjul i ti
2824 år</span>»</span>. Ton satt opp Blender Foundation til å følge med på og forvalte
2825 programvareutviklingen og vedlikeholdet.
2826     </p><p>
2827       Etter noen år begynte Ton å lete etter nye måter å fremme utviklingen av
2828 programvaren på. Han fikk ideen om å lage CC-lisensierte filmer med
2829 Blender-programvare. Ton la ut en forespørsel på nettet til alle
2830 interesserte og erfarne kunstnere. Francesco sa ideen var å få de beste
2831 artistene som var tilgjengelig, sette dem i en bygning sammen med de beste
2832 utviklerne, og få dem til å arbeide sammen. De skulle ikke bare lage åpent
2833 lisensiert innhold av høy kvalitet, de skulle forbedre Blenders programvare
2834 i prosessen.
2835     </p><p>
2836       De gikk for folkefinansieringsmodellen for å subsidiere
2837 prosjektkostnadene. Med tjue personer arbeidende på fulltid i seks til ti
2838 måneder, var kostnadene betydelige. Francesco sa at folk ble forbløffet da
2839 folkefinansieringskampanjen deres lyktes. <span class="quote">«<span class="quote">Idéen om inntjening med
2840 CC-lisensiert materiale var overveldende for folk</span>»</span>, sa
2841 han. <span class="quote">«<span class="quote">Reaksjonen var at <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Dette tror jeg ikke før jeg får se
2842 det</span>&#8217;</span>.</span>»</span>
2843     </p><p>
2844       Den første filmen, som ble utgitt i 2006, var et eksperiment. Det var så
2845 vellykket at Ton besluttet å sette opp Blender Institute, en enhet øremerket
2846 til å huse åpen-filmprosjekter. Blender Institute sitt neste prosjekt var en
2847 enda større suksess. Filmen Big Buck Bunny gikk viralt, og de animerte
2848 figurene ble plukket opp av markedsførere.
2849     </p><p>
2850       Francesco sa at over tid har Blender Institute-prosjektene blitt større og
2851 mer betydningsfulle. Det betyr at prosessen med å lage film har blitt mer
2852 kompleks ved å kombinere tekniske eksperter og kunstnere som har fokus på
2853 historiefortelling. Francesco sier prosessen er nesten på industriell skala
2854 på grunn av antallet bevegelige deler. Dette krever mye spesialisert hjelp,
2855 men Blender Institute har ingen problemer med å finne talentene de trenger
2856 for å bistå prosjekter. <span class="quote">«<span class="quote">Blender gjør knapt noen rekruttering til
2857 filmprosjekter fordi talenter dukker opp helt av seg selv</span>»</span>, sa
2858 Francesco. <span class="quote">«<span class="quote">Så mange mennesker ønsker å samarbeide med oss, at vi ikke
2859 kan ansette dem alle på grunn av budsjettbegrensninger.</span>»</span>
2860     </p><p>
2861       Blender har hatt stor suksess med å skaffe penger fra sitt fellesskap
2862 gjennom årene. På mange måter har det blitt lettere å  få det til over
2863 tid. Ikke bare er folkefinansiering blitt bedre kjent i offentligheten, men
2864 folk kjenner til, og stoler på at Blender leverer, og Ton har opparbeidet et
2865 rykte som en effektiv fellesskapsleder, og visjonær for arbeidet
2866 deres. <span class="quote">«<span class="quote">Det er et helt fellesskap som ser og forstår fordelen med
2867 disse prosjektene</span>»</span>, sa Francesco.
2868     </p><p>
2869       Mens disse fordelene ved hvert åpen-filmprosjekt gir et overbevisende
2870 grunnlag for folkefinansieringskampanjer, fortalte Francesco oss at Blender
2871 Institute har funnet noen begrensninger i den standard
2872 folkefinansieringsmodellen der man legger frem et bestemt prosjekt og ber om
2873 finansiering. <span class="quote">«<span class="quote">Når et prosjekt er over, drar alle hjem</span>»</span>, sa
2874 han. <span class="quote">«<span class="quote">Det er mye moro, men så slutter det. Det er et problem.</span>»</span>
2875     </p><p>
2876       For å gjøre arbeidet mer bærekraftig trengte de en måte for å motta
2877 kontinuerlig støtte, og ikke på prosjekt-for-prosjektbasis. Deres løsning er
2878 Blender Sky, en abonnementstype folkefinansieringsmodell som likner den
2879 nettbaserte folkefinansieringsplattformen Patreon. For ca. 10 euro hver
2880 måned får abonnenter tilgang til å laste ned alt det Blender Institute
2881 produserer &#8211; programvare, kunst, opplæring, og mer. Alle disse ressursene er
2882 tilgjengelige med en Attribution-lisens (CC BY), eller plassert i den
2883 offentlige sfæren (CC0), men de er opprinnelig gjort tilgjengelige kun for
2884 abonnenter. Blender Cloud lar abonnentene følge Blenders filmprosjekter mens
2885 de utvikles, og deler detaljert informasjon og innhold til bruk i den
2886 kreative prosessen. Blender Cloud har også omfattende opplæringsmateriell,
2887 biblioteker med rollemodeller og andre ressurser til bruk i ulike
2888 prosjekter.
2889     </p><p>
2890       Kontinuerlig økonomisk støtte fra Blender Cloud finansierer fem til seks
2891 heltidsansatte ved Blender Institute. Francesco sier at deres mål er å
2892 utvide sin abonnentbase. <span class="quote">«<span class="quote">Dette er vår frihet</span>»</span>, fortalte han
2893 oss, <span class="quote">«<span class="quote">og for kunstnere er frihet alt</span>»</span>.
2894     </p><p>
2895       Blender Cloud er den primære inntektskilden for Blender Institute.  Blender
2896 Fundation er finanisert hovedsakelig av donasjoner, og pengene går til
2897 programvareutvikling og -vedlikehold. Inntektsstrømmene til Blender
2898 Institute og Foundation er bevisst holdt separat. Blender har også andre
2899 inntektsstrømmer, som Blender-butikken, hvor folk kan kjøpe DVD-er,
2900 T-skjorter og andre Blender-produkter.
2901     </p><p>
2902       Ton har jobbet med prosjekter knyttet til Blender-programvare i nesten tjue
2903 år. Gjennom det meste av denne tiden, har han vært opptatt av å gjøre
2904 programvaren og innholdet som er produsert med programvaren gratis og
2905 åpent. Å selge en lisens har aldri vært en del av forretningsmodellen.
2906     </p><p>
2907       Helt siden 2006 har han gjort filmer tilgjengelig sammen med alt tilhørende
2908 kildemateriale. Han sier han har knapt sett folk som har prøvd å fylle
2909 fotsporene til Blenders sko og forsøkt å tjene penger på innholdet. Ton
2910 mener dette er fordi den virkelige verdien av det de gjør, er i det kreative
2911 og i produksjonsprosessen. <span class="quote">«<span class="quote">Selv om du deler alt, alle dine originale
2912 kilder, kreves det mye talent, ferdigheter, tid og budsjett å gjenskape det
2913 du gjorde</span>»</span>, sa Ton.
2914     </p><p>
2915       For Ton og Blender, går alt tilbake til hva du gjør.
2916     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="cards-against-humanity"></a>Kapittel 7. Cards Against Humanity</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
2917         Cards Against Humanity er et privat, for-fortjeneste selskap som lager et
2918 populært fest-spill ved samme navn. Grunnlagt i USA i 2011.
2919       </p><p>
2920           <a class="ulink" href="http://www.cardsagainsthumanity.com" target="_top">http://www.cardsagainsthumanity.com</a>
2921         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for fysiske
2922 kopier
2923       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 3. februar 2016
2924       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Max Temkin, medgrunnlegger
2925       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
2926     \textit{
2927         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
2928       }
2929     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
2930       Hvis du spør medgrunnlegger Max Temkin, er det ikke noe spesielt interessant
2931 med forretningsmodellen til Cards Against Humanity. <span class="quote">«<span class="quote">Vi lager et
2932 produkt. Vi selger det og tar betalt. Så bruker vi mindre penger enn vi
2933 tjener</span>»</span>, sa Max.
2934     </p><p>
2935       Han har rett. Cards Against Humanity er et enkelt fest-spill, tuftet på
2936 spillet Apples to Apples. For å spille stiller en spiller et spørsmål, eller
2937 en fyll-inn-feltet-påstand fra et svart kort, og de andre spillerne sender
2938 sine morsomste hvite kort som svar. Haken er at alle kortene er fylt med
2939 grove, grusomme og ellers forferdelig ting. For den rette typen mennesker
2940 (<span class="quote">«<span class="quote">fryktelige folk</span>»</span>, ifølge Cards Against Humanitys reklame),
2941 blir dette et artig og morsomt spill.
2942     </p><p>
2943       Inntektsmodellen er enkel. Fysiske kopier av spillet blir solgt med
2944 fortjeneste, og det fungerer. Når dette blir skrevet, er Cards Against
2945 Humanity det bestselgende produktet blant alle leker og spill hos
2946 Amazon. Offisielle utvidelsespakker er tilgjengelig, og også flere
2947 offisielle temapakker samt internasjonale utgaver.
2948     </p><p>
2949       Men Cards Against Humanity er også tilgjengelig gratis. Alle kan laste ned
2950 en digital versjon av spillet fra nettsiden til Cards Against Humanity. Mer
2951 enn én million mennesker har lastet ned spillet etter at selskapet begynte å
2952 loggføre tallene.
2953     </p><p>
2954       Spillet er tilgjengelig med en Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisens
2955 (CC BY-NC-SA). Det betyr, i tillegg til å kopiere spillet, at alle kan lage
2956 nye versjoner av spillet så lenge de gjør det tilgjengelig på de samme
2957 ikke-kommersielle vilkårene. Muligheten til å tilpasse spillet, er som et
2958 helt nytt spill i seg selv.
2959     </p><p>
2960       Til sammen er disse faktorene &#8211; den krasse tonen til spillet og selskapet,
2961 gratis nedlasting, åpenhet for fans til å remikse spillet &#8211; det som gir
2962 spillet solid kultstatus.
2963     </p><p>
2964       Suksessen deres er ikke et resultat av en storstilt plan. Cards Against
2965 Humanity var det siste i en lang rekke spill og komedieprosjekter Max Temkin
2966 og vennene hans satte sammen for egen fornøyelse. Som Max forteller
2967 historien, laget de spillet så de kunne spille det selv på nyttårsaften
2968 fordi de var for nerdete til å bli invitert i andres selskap. Spillet ble en
2969 hit, så de bestemte seg for å legge det ut på nettet som en gratis PDF. Folk
2970 begynte å spørre om de kunne betale for å få spillet trykket for dem, og til
2971 slutt bestemte de seg å kjøre en Kickstarter for å finansiere trykkingen. De
2972 sattte Kickstarter-målet til 4 000 dollar &#8211; og fikk inn 15 000
2973 dollar. Spillet ble utgitt offisielt i mai 2011.
2974     </p><p>
2975       Spillet fenget raskt, og populariteten har bare vokst med tiden. Max sier at
2976 de åtte grunnleggerne aldri hadde et møte hvor de bestemte seg for å gjøre
2977 dette til en kontinuerlig virksomhet. <span class="quote">«<span class="quote">Det skjedde bare av seg
2978 selv</span>»</span>, sa han.
2979     </p><p>
2980       Men denne fortellingen om en <span class="quote">«<span class="quote">heldig tilfeldighet</span>»</span> står i
2981 motsetning til markedsføringbegavelsen. Akkurat som spillet, er Cards
2982 Against Humanity sitt kjennemerke distanse og minneverdighet.  Det er
2983 vanskelig å glemme en virksomhet som kaller sine ofte besvarte spørsmål på
2984 hjemmesiden sin <span class="quote">«<span class="quote">Dine dumme spørsmål</span>»</span>.
2985     </p><p>
2986       Som de fleste kvalitetssatirer består humoren av mer enn vulgaritet og
2987 sjokkeffekter. Selskapets markedsføring rundt Black Friday illustrerer dette
2988 spesielt godt. For dem utenfor USA er Black Friday begrepet for dagen etter
2989 Thanksgiving-helligdagen, den største handledagen i året. Det er en utrolig
2990 viktig dag for Cards Against Humanity, slik den er det for alle forhandlere
2991 i USA. Max sa at de strevde med hva de skulle gjøre med Black Friday fordi
2992 de ikke ønsker å støtte det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">forbruksorgien</span>»</span>, som
2993 dagen er blitt til, spesielt siden den følger etter en dag som handler om å
2994 være takknemlig for hva du har. I 2013 besluttet de, etter rådslaging, å ha
2995 et <span class="quote">«<span class="quote">alt koster 5 dollar mer</span>»</span>-salg.
2996     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Vi svettet natten før Black Friday, og lurte på om våre fans ville
2997 hate oss</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Men det fikk oss til å le, så vi gikk ut
2998 med det. Og folk tok helt klart  humoren.</span>»</span>
2999     </p><p>
3000       Denne typen modig åpenhet gleder media, men enda viktigere, det engasjerer
3001 fansen. <span class="quote">«<span class="quote">En av de mest overraskende tingene du kan gjøre i
3002 kapitalismen er bare å være ærlig med folk</span>»</span>, sa Max. <span class="quote">«<span class="quote">Det
3003 sjokkerer folk at det er åpenhet om hva du gjør.</span>»</span>
3004     </p><p>
3005       Max sammenlignet det også med en stor improvisasjonsscene. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi
3006 gjør noe litt undergravende og uventet, ønsker publikum å være med på
3007 spøken.</span>»</span> Ett år laget de spøken Gi Cards Against Humanity 5 dollar,
3008 hvor folk bokstavelig talt betalte dem fem dollar uten grunn. Fansen ville
3009 gjøre spøken morsommere ved å gjøre den vellykket. De fikk inn 70 000 dollar
3010 på én dag.
3011     </p><p>
3012       Denne bemerkelsesverdige tilliten de har til sine kunder var det som
3013 inspirerte avgjørelsen om å bruke en Creative Commons-lisens på spillet. Å
3014 tiltro kundene dine gjenbruk og remiksing av arbeidet ditt krever en porsjon
3015 tæl. Cards Against Humanity er åpenbart ikke redd for å gjøre det uventede,
3016 men det finnes grenser selv ikke de ønsker å krysse. Før de brukte lisensen,
3017 sier Max de var bekymret for at noen fans ville tilpasse spillet til å
3018 inkludere alle vitser de forsettlig aldri laget fordi de gikk over
3019 streken. <span class="quote">«<span class="quote">Det skjedde, og verden gikk ikke under</span>»</span>, sa Max.
3020 <span class="quote">«<span class="quote">Hvis det er den verste kostnaden ved å bruke CC, ville jeg betalt dét
3021 hundre ganger, fordi det er så mange fordeler.</span>»</span>
3022     </p><p>
3023       Et vellykket produkt inspirerer sine største fans til å lage remikser av
3024 det, men ikke-sanksjonerte tilpasninger flyr sannsynligvis under
3025 radaren. Creative Commons-lisensen gir tilhengere av Cards Against Humanity
3026 frihet til å bruke spillet, og kopiere, tilpasse, og åpent reklamere for det
3027 de har laget. I dag finnes det tusenvis av utvidelser fra tilhengere av
3028 spillet.
3029     </p><p>
3030       Max sa, <span class="quote">«<span class="quote">CC var et åpenbart valg for oss fordi det får mest folk
3031 involvert. Å gjøre spillet gratis og tilgjengelig med en CC-lisens førte til
3032 den utrolige situasjonen der vi er en av de best markedsførte spillene i
3033 verden, og vi har aldri brukt en krone på markedsføring.</span>»</span>
3034     </p><p>
3035       Selvfølgelig er det grenser for hva firmaet tillater kundene sine å gjøre
3036 med spillet. De valgte lisensen Attribution-NonCommercial-ShareAlike fordi
3037 den nekter folk å tjene penger på spillet. Det krever også at tilpasninger
3038 av spillet gjøres tilgjengelig med de samme lisensvilkårene hvis de deles
3039 offentlig. Cards Against Humanity vokter også sitt varemerke. <span class="quote">«<span class="quote">Vi
3040 mener at vi er de eneste som kan bruke vår merkevare og vårt spill til å
3041 tjene penger</span>»</span>, sa Max. Rundt 99,9 prosent av tiden sender de bare en
3042 e-post til dem som utnytter spillet kommersielt, og så stopper det der. Det
3043 har bare vært en håndfull tilfeller der de har måttet hyre advokat.
3044     </p><p>
3045       Akkurat som det er mer enn det åpenbare i forretningsmodellen til Cards
3046 Against Humanity, kan det samme sies om selve spillet. For å være spillbare
3047 må alle hvite kort kunne fungere sammen med nok svarte kort. De åtte
3048 skribentene legger ned en utrolig mengde arbeid i å skape nye kort til
3049 spillet. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har dagelange diskusjoner om bruk av komma</span>»</span>, sa
3050 Max.  <span class="quote">«<span class="quote">Den tilbakelente tonen i kortene gir folk inntrykk av at det er
3051 enkelt å skrive dem, men det er faktisk mye arbeid og ordkløveri.</span>»</span>
3052     </p><p>
3053       Det betyr at å lage dem sammen med fansen deres, virkelig ikke
3054 virker. Selskapet har en innleveringsmulighet på hjemmesiden sin, og de får
3055 inn tusenvis av forslag, men det er sjelden at et innsendt kort kommer
3056 med. De åtte første forfatterne er og blir de viktigste bidragsytere til nye
3057 grupper tilleggskort, og andre nye produkter utgitt av
3058 selskapet. Interessant nok er kreativiteten i kundebasen deres egentlig bare
3059 en ressurs for selskapet, først når det opprinnelige arbeidet er ferdig og
3060 publisert, og idet folk lager sine egne tilpasninger til spillet.
3061     </p><p>
3062       På tross av all sin suksess, er de som lager Cards Against Humanity bare
3063 delvis motivert av penger. Max sier de alltid har vært interessert i Walt
3064 Disney sin filosofi om økonomisk suksess. <span class="quote">«<span class="quote">Vi lager ikke vitser og
3065 spill for å tjene penger &#8211; vi tjener penger slik at vi kan lage flere vitser
3066 og spill</span>»</span>, sa han.
3067     </p><p>
3068       Selskapet har faktisk gitt mer enn fire millioner dollar til forskjellige
3069 veldedighetsorganisasjoner og formål. <span class="quote">«<span class="quote">Kort er ikke vår plan for
3070 livet</span>»</span>, sa Max. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har andre interesser og hobbyer. Vi er
3071 opptatt av andre ting som skjer i våre liv. Mye av aktivismen vi har deltatt
3072 i springer ut fra at vi bruker ting fra resten av livene våre og kanaliserer
3073 noe av spillets spenningen inn i det.</span>»</span>
3074     </p><p>
3075       Å se penger som drivstoff i stedet for det endelige målet, er det som har
3076 gjort dem i stand til, uten reservasjon, å favne om Creative
3077 Commons-lisensiering. CC-lisensiering endte opp som et forstandig
3078 markedsføringsgrep for selskapet, men likevel, å gi opp den eksklusive
3079 kontrollen over sitt arbeid betyr nødvendigvis å gi opp noe av mulighetene
3080 til å hente ut mer penger fra kunder.
3081     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke riktig for alle å legge ut alt med CC-lisens</span>»</span>, sa
3082 Max. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du har som eneste mål å tjene masse penger, så er ikke CC
3083 beste strategi. Denne forretningsmodellen tilsvarer imidlertid med dine
3084 verdier, og hvem du er og hvorfor du lager ting.</span>»</span>
3085     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="the-conversation"></a>Kapittel 8. The Conversation</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
3086         The Conversation er en uavhengig kilde for nyheter, hentet fra akademiske og
3087 forskningsamfunnet og levert direkte til publikum over Internett. Grunnlagt
3088 2011 i Australia.
3089       </p><p>
3090           <a class="ulink" href="http://theconversation.com" target="_top">http://theconversation.com</a>
3091         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling fra
3092 innholdsleverandørene (universiteter betaler kontingent for å ha sine
3093 fakulteter som forfattere), ekstern prosjektfinansiering
3094       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 4. februar 2016
3095       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Andrew Jaspan, grunnlegger
3096       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
3097     \textit{
3098         Profilen skrevet av Paul Stacey
3099       }
3100     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
3101       Andrew Jaspan tilbrakte flere år som redaktør for store aviser, inkludert
3102 The Observer i London, The Sunday Herald i Glasgow og The age i Melbourne,
3103 Australia. Han opplevde selv nedgangen for avisene, inkludert fallet i
3104 inntekter, og permitteringer, og konstant press for kostnadsreduksjon. Etter
3105 at han forlot The Age i 2005, forsvant ikke hans bekymring for fremtidens
3106 journalistikk. Andrew forpliktet seg til å koke opp en alternativ modell.
3107     </p><p>
3108       På det tidspunktet han forlot jobben som redaktør av Melbourne Age, undret
3109 Andrew seg på hvor borgerne ville få nyheter forankret i fakta og bevis
3110 snarere enn i mening eller ideologi. Han mente det fortsatt var etterspørsel
3111 etter journalistikk med dybde og substans, men var bekymret for økende fokus
3112 på det spekulative.
3113     </p><p>
3114       Mens han var i avisen <span class="quote">«<span class="quote">The Age</span>»</span>, var han blitt venner med en
3115 prorektor ved et universitet i Melbourne, som oppmuntret ham til å snakke
3116 med gløgge folk på hele lærestedet &#8211; en astrofysiker, en nobelprisvinner,
3117 forskere fra geovitenskap, økonomer ... Disse var dyktige folk som han
3118 ønsket var mer involvert i å informere verden om hva som skjer, og rette
3119 feilene som dukker opp i media. De var imidlertid uvillige til å engasjere
3120 seg i massemedia. Ofte forsto ikke journalister hva de sa, eller valgte
3121 ensidig ut hvilket aspekt av en historie som ble fortalt, og publiserte en
3122 versjon som fagfolkene følte var feil eller feilkarakterisert. Aviser ønsker
3123 å tiltrekke seg et stort publikum. Forskere vil kommunisere seriøse nyheter,
3124 funn og innsikter. Det er ikke en perfekt overensstemmelse
3125 (match). Universiteter har massive lagre med kunnskap, forskning, visdom og
3126 ekspertise. Men mye av dette ligger bak en vegg de har laget selv &#8211; det er
3127 metaforene om en inngjerdet hage og elfenbenstårnet, og i mer bokstavelig
3128 forstand, betalingsveggen. Bredt sagt er universiteter en del av samfunnet,
3129 men frakoblet det. De er en enorm offentlig ressurs, men ikke så bra på å
3130 presentere sin kompetanse til det bredere publikum.
3131     </p><p>
3132       Andrew trodde han kunne hjelpe til med å koble akademikere til den
3133 offentlige arenaen igjen, og kanskje bidra til at samfunnet finner løsninger
3134 på større problemer. Han tenkte på å koble profesjonelle redaktører med
3135 universitet og forskere, til å arbeider én-til-én for å forbedre alt fra
3136 fortellingsstruktur til overskrift, bildetekster og sitater. Redaktørene kan
3137 bidra til å gjøre noe som er akademisk, til noe forståelig og lesbart. Dette
3138 ville vært en hovedforskjell fra tradisjonell journalistikk &#8211; emneeksperten
3139 ville fått en sjanse å se artikkelen, og gi den en endelig godkjenning før
3140 den blir publisert. Sammenlign dette med journalister som bare plukker og
3141 velger sitater, og skriver hva enn de måtte ønske.
3142     </p><p>
3143       De han snakket med likte denne idéen, og Andrew gikk i gang med å skaffe
3144 penger og støtte ved hjelp av Commonwealth Scientific og Industrial Research
3145 Organisation (CSIRO), University of Melbourne, Monash University, University
3146 of Technology Sydney, og University of Western Australia. Disse
3147 grunnleggende samarbeidspartnere så verdien av en uavhengig
3148 informasjonskanal som også ville bli et utstillingsvindu for talent og
3149 kunnskap i universitets- og forskningssektoren. Med deres hjelp, i 2011, ble
3150 Conversation lansert som en uavhengig nyhetsside i Australia. Alt som
3151 publiseres i Conversation lisensieres åpent med Creative Commons.
3152     </p><p>
3153       Conversation er grunnlagt på den oppfatning at forankringen av et fungerende
3154 demokrati er tilgang til uavhengig,  informativ journalistikk med høy
3155 kvalitet. Conversations mål er at folk skal få en bedre forståelse av
3156 aktuelle saker og komplekse problemstillinger &#8211; og forhåpentligvis også
3157 høyne kvaliteten på den offentlige diskusjonen. Conversation ser seg selv
3158 som en kilde til pålitelig informasjon til vårt felles beste. Kjerneoppgaven
3159 deres er enkel: Å gi leserne en pålitelig kilde til bevisbasert informasjon.
3160     </p><p>
3161       Andrew jobbet hardt for å gjenoppfinne en metodikk for å lage pålitelig,
3162 troverdig innhold. Han innførte strenge nye arbeidsrutiner, prinsipper og
3163 koder for utføringen.<a href="#ftn.idm1109" class="footnote" name="idm1109"><sup class="footnote">[114]</sup></a> Disse inkluderer
3164 full åpenhet om hvem hver forfatter er (med sin relevante kompetanse); hvem
3165 som finansierer forskningen deres; og om det er noen potensielle eller
3166 faktiske interessekonflikter. Viktig er det også hvor innholdet kommer fra,
3167 og selv om det kommer fra universitets- og forskningssamfunnet, må det
3168 fremdeles være helt åpent.  Conversation befinner seg ikke bak
3169 betalingsmur. Andrew tror at tilgang til informasjon er et likhetsspørsmål &#8211;
3170 alle skal ha tilgang, som tilgang til rent vann. Conversation er forpliktet
3171 til et åpent og gratis Internett. Alle bør ha gratis tilgang til innholdet
3172 deres, kunne dele det, eller publiserere det på nytt.
3173     </p><p>
3174       Creative Commons hjelper til med disse målene; artiklene publiseres med
3175 Attribution-NoDerivs-lisens (CC BY-ND). Det er fritt tilgjengelig for andre
3176 å viderepublisere et annet sted så lenge henvisning er gitt, og innholdet
3177 ikke er endret. I fem år har mer enn tjueto tusen nettsteder republisert
3178 innholdet. Conversations nettsted får om lag 2,9 millioner unike
3179 sidevisninger pr. måned, men gjennom viderepublisering har de trettifem
3180 millioner lesere. Dette kunne ikke blitt gjort uten Creative
3181 Commons-lisensen, og etter Andrews syn, er Creative Commons sentral i alt
3182 Conversation gjør.
3183     </p><p>
3184       Når leserne kommer over Conversation, virker det som om de liker det de
3185 finner, og anbefaler det til venner, kolleger, og sine nettverk. Leserskaren
3186 har primært vokst gjennom jungeltelegrafen. Selv om de ikke har salg og
3187 markedsføring, fremmer de sitt arbeid gjennom sosiale medier (inkludert
3188 Twitter og Facebook), og ved å være en akkreditert leverandør til Google
3189 News.
3190     </p><p>
3191       Det er vanlig for grunnleggerne av alle selskaper å spørre seg selv hva
3192 slags selskap det skal være. Det ble raskt klart for grunnleggerne av
3193 Conversation at de ønsket å opprette et offentlig gode i stedet for å tjene
3194 penger på informasjonen. De fleste medieselskaper arbeider med å samle så
3195 mange øyne som mulig for salg av annonser. Conversation-stifterne ønsket
3196 ikke den modellen. De har ingen reklame og er et
3197 ikke-for-profitt-foretagende.
3198     </p><p>
3199       I dag er det ulike utgaver av Conversation for Afrika, Storbritannia,
3200 Frankrike og USA, i tillegg til en for Australia. Alle fem versjonene har
3201 egne redaksjonelle kolofoner, eget rådgivende styre og eget
3202 innhold. Conversations globale virtuelle redaksjon har omtrent nitti ansatte
3203 som arbeider med trettifem tusen akademikere fra over seksten hundre
3204 universiteter over hele verden. Conversation ønsker å jobbe med
3205 universitetsforskere fra enda flere deler av verden.
3206     </p><p>
3207       I tillegg har hver utgave sitt eget sett av finansieringspartnere,
3208 strategiske partnere og finansielle bidragsytere. De har mottatt
3209 finansiering fra stiftelser, bedrifter, institusjoner og individuelle
3210 donasjoner, men Conversation beveger seg mot betalt medlemskap fra
3211 universiteter og forskningsinstitusjoner for å  videreføre
3212 virksomheten. Dette ville sikre den nåværende tjenesten, og hjelpe til med å
3213 forbedre dekning og funksjoner.
3214     </p><p>
3215       Når forskere ved medlemsuniversiteter skriver en artikkel, så er det en viss
3216 bygging av universitetets varemerke knyttet til artikkelen. På nettsiden til
3217 Conversation, så står betalende medlemsuniversiteter oppført som
3218 <span class="quote">«<span class="quote">medlemmer og sponsorer</span>»</span>.  Tidlige deltagere presenteres som
3219 <span class="quote">«<span class="quote">stiftelsesmedlemmer</span>»</span>, med plass i det redaksjonelle rådgivende
3220 styre.
3221     </p><p>
3222       Akademikere betales ikke for sine bidrag, men får fri redigeringsbistand fra
3223 en profesjonell (fire til fem timer i gjennomsnitt per stykke).  De får også
3224 tilgang til et stort publikum. Hver forfatter og medlemsuniversitet har
3225 tilgang til en spesiell analyseoversikt der de kan se hvor langt en artikkel
3226 rekker ut. Beregningene omfatter hva folk kvitrer, kommentarene, landene
3227 lesekretsen representerer, hvor artikkelen er viderepublisert, og antall
3228 lesere per artikkel.
3229     </p><p>
3230       Conversation planlegger å utvide analyseverktøyet til å vise ikke bare
3231 spredning, men innvirkning. Dette sporer aktiviteter, atferd og hendelser
3232 som følge av publikasjonen, inkludert ting som at en fagperson blir bedt om
3233 å være med på en forestilling for å diskutere sitt bidrag, holde en tale på
3234 en konferanse, samarbeide, sende et bidrag til en journal og konsultere et
3235 selskap om et emne.
3236     </p><p>
3237       Disse gjennomslags- og rekkeviddeberegningene viser fordelene ved
3238 medlemskap. Med Conversation kan universiteter engasjere offentligheten, og
3239 vise at de er verdifulle.
3240     </p><p>
3241       Med sitt slagord, <span class="quote">«<span class="quote">Akademisk standhaftighet, journalistisk
3242 finesse</span>»</span>, representerer Conversation en ny form for journalistikk som
3243 bidrar til bedre informerte borgere, og forbedret demokrati rundt om i
3244 verden. Dets åpne forretningsmodell og bruk av Creative Commons viser
3245 hvordan det er mulig å bygge opp både et offentlig gode, og skaffe
3246 operasjonelle inntekter samtidig.
3247     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1109" class="footnote"><p><a href="#idm1109" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a><a class="ulink" href="http://theconversation.com/us/charter" target="_top">http://theconversation.com/us/charter</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="cory-doctorow"></a>Kapittel 9. Cory Doctorow</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
3248         Cory Doctorow er en science fiction-forfatter, aktivist, blogger og
3249 journalist med base i USA.
3250       </p><p><a class="ulink" href="http://craphound.com" target="_top">http://craphound.com</a> og <a class="ulink" href="http://boingboing.net" target="_top">http://boingboing.net</a>
3251       </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for fysiske
3252 kopier (boksalg), betal-hva-du-vil, salg av rettigheter til bokoversettelser
3253       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 12.  januar 2016
3254       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
3255     \textit{
3256         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
3257       }
3258     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
3259       Cory Doctorow hater begrepet <span class="quote">«<span class="quote">forretningsmodell</span>»</span>, og han er
3260 ubøyelig på at han ikke er en merkevare. <span class="quote">«<span class="quote">For meg er merkevarebygging
3261 idéen om at du kan ta en ting som har visse kvaliteter, fjerne kvalitetene
3262 og så gå i gang med å selge det</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg holder ikke på
3263 for å prøve å finne ut hvordan man blir en merkevare. Jeg gjør det som egger
3264 meg i det å arbeide et utallig antall timer fordi det er det aller viktigste
3265 jeg vet hvordan skal gjøres.</span>»</span>
3266     </p><p>
3267       Cory kaller seg entreprenør. Han liker å si at hans suksess kom fra å gjøre
3268 ting folk tilfeldigvis liker, for så å ikke være i veien når de deler det.
3269     </p><p>
3270       Han er science fiction-forfatter, aktivist, blogger og journalist. Han
3271 begynte med sin første roman, Down and Out in the Magic Kingdom, i 2003, med
3272 sitt arbeid publisert med en Creative Commons-lisens. Cory er medredaktør av
3273 det populære CC-lisensierte nettstedet Boing Boing, der han skriver om
3274 teknologi, politikk, opphavsrett og programvarepatenter. Han har også
3275 skrevet flere sakprosabøker, inkludert den nyeste <span class="quote">«<span class="quote">Information Doesn&#8217;t
3276 Want to Be Free</span>»</span>, om måtene innholdsprodusenter kan skaffe seg et
3277 levebrød i Internett-alderen.
3278     </p><p>
3279       Cory tjener primært penger ved å selge fysiske bøker, men han tar også
3280 betalt på foredragsarrangementer, og  eksperimenterer med
3281 betal-hva-du-vil-modeller for sitt arbeid.
3282     </p><p>
3283       Mens Corys omfattende fiksjonsforfatterskap har en stor tilhengerskare, er
3284 han like godt kjent for sin aktivisme. Han er en frittalende motstander av
3285 at restriktiv opphavsretts- og digitale restriksjonsmekanismer
3286 (DRM-teknologi ) brukes til å låse innhold, fordi han mener begge
3287 undergraver innholdsprodusenters- og offentlighetens interesser. Han er
3288 spesialrådgiver for Electronic Frontier Foundation, hvor han er involvert i
3289 en rettssak som utfordrer den amerikanske lovens beskyttelse av DRM. Cory
3290 sier at hans politiske arbeid ikke er direkte inntektsbringende, men hvis
3291 han ga det opp, tror han at han vil miste troverdighet, og enda viktigere,
3292 tape pågangsmotet som driver ham til å lage innhold. <span class="quote">«<span class="quote">Mitt politiske
3293 arbeid er et annet uttrykk for den samme kunstnerisk-politiske
3294 trangen</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mistenker at hvis jeg sluttet med
3295 tingene som ikke gir inntekter, ville oppriktigheten forsvinne fra det jeg
3296 gjør, og kvaliteten som gjør at folk liker det jeg gjør, ville bli
3297 borte.</span>»</span>
3298     </p><p>
3299       Cory har lykkes økonomisk, men penger er ikke hans viktigste motivasjon. I
3300 begynnelsen i boka  <span class="quote">«<span class="quote">Information Doesn&#8217;t Want to Be Free</span>»</span>
3301 understreker han hvor viktig det er å ikke bli kunstner, hvis målet ditt er
3302 å bli rik. <span class="quote">«<span class="quote">Å velge kunsten fordi du ønsker å bli rik er som å kjøpe
3303 lodd, fordi du vil bli rik</span>»</span>, skrev han. <span class="quote">«<span class="quote">Det kan fungere, men
3304 det vil nesten helt sikkert ikke gjøre det. Men selvfølgelig, det er alltid
3305 noen som vinner på lodd.</span>»</span>  Han erkjenner at han er en av de heldige
3306 få som <span class="quote">«<span class="quote">får det til</span>»</span>, men han sier han vil skrive samme
3307 hva. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg er nødt til å skrive</span>»</span>, skrev han. <span class="quote">«<span class="quote">Lenge før
3308 jeg skrev for å få mat på bordet og tak over hodet, skrev jeg for å holde
3309 meg selv frisk.</span>»</span>
3310     </p><p>
3311       Akkurat som penger ikke er hovedmotivasjonen hans for å skape, er ikke
3312 penger hovedmotivasjonen hans for å dele. For Cory er å dele verkene sine
3313 med Creative Commons-lisens et moralsk imperativ. <span class="quote">«<span class="quote">Det føltes moralsk
3314 riktig</span>»</span>, sa han om sin beslutning om å ta i bruk Creative
3315 Commons-lisenser. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg følte at jeg ikke bidro til den
3316 overvåkningskulturen og sensuren som er laget for å prøve å stoppe
3317 kopieringen.</span>»</span> Med andre ord symboliserer bruken av CC-lisenser hans
3318 verdensbilde.
3319     </p><p>
3320       Han føler også at det finnes et solid kommersielt grunnlag for lisensiering
3321 av sine verk med Creative Commons. Selv om han erkjenner at han ikke har
3322 vært i stand til å gjøre et kontrollert eksperiment for å sammenligne de
3323 kommersielle fordelene ved lisensiering med CC opp mot å reservere alle
3324 rettigheter, så mener han at han har solgt flere bøker ved å bruke en
3325 CC-lisens enn han ville ha gjort uten. Cory sier at hans mål er å overbevise
3326 folk om at de skal betale ham for arbeidet hans. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg startet med å
3327 ikke kalle dem tyver</span>»</span>, sa han.
3328     </p><p>
3329       Cory startet bruken av CC-lisenser like etter at de ble formulert og
3330 publisert. Da hans første novelle kom ut, sa han at science
3331 fiction-sjangeren var misbrukt av folk som lastet ned og delte bøker uten
3332 lov. Da han i samråd med sin forlegger tok dem som gjorde dette på nett i
3333 nærmere øyesyn, skjønte de at det så mer ut som bokmarkedsføring. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg
3334 visste at det var en symbiose mellom en entusiastisk leserskare og suksess
3335 som skribent</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">På den tiden tok det åtti timer å gjøre
3336 en papirbok om til tekst igjen med (OCR &#8211; optical character recognition),
3337 noe som krever mye innsats. Jeg besluttet å spare dem tiden og energien, og
3338 gi ut boken min gratis i et format som var  beregnet for spredning.</span>»</span>
3339     </p><p>
3340       Cory innrømmer at satsingen hans var ganske liten da han først tok i bruk
3341 Creative Commons-lisenser. Han måtte bare selge to tusen eksemplarer av boka
3342 si for å gå i null. Folk sa ofte at han kun var i stand til å nytte
3343 CC-lisensiering med hell på dette tidspunktet, fordi han var i
3344 startfasen. Nå sier de at det er som følge av hans etablerte forfatterskap.
3345     </p><p>
3346       "Faktum er", sier Cory, "at ingen har funnet en måte å hindre folk fra å
3347 kopiere ting de liker". Snarere enn å opptre naturstridig, gjør han sine
3348 verk delbare av natur. <span class="quote">«<span class="quote">Å ikke stå i veien for folk som vil dele sin
3349 kjærlighet til deg med andre mennesker høres opplagt ut, men det er
3350 oppsiktsvekkende mange som gjør det</span>»</span>, sa han.
3351     </p><p>
3352       Ved å gjøre sitt arbeid tilgjengelig med CC-lisenser kan han se på sine mest
3353 ihuga tilhengere som sine ambassadører. <span class="quote">«<span class="quote">Å være åpen for
3354 tilhenger-aktivitet gjør deg til en del av samtalen om hva tilhengere gjør
3355 med dine verk, og hvordan de kommuniserer med det</span>»</span>, sa han. Corys
3356 egen nettside framhever regelmessig kule ting hans publikum har gjort med
3357 verkene hans. Ulikt selskaper som Disney, som tenderer til å ikke ha direkte
3358 kontakt med sine tilhengeres aktiviteter, har han en nær sameksistens med
3359 sitt publikum. <span class="quote">«<span class="quote">Å engasjerer publikumet ditt kan ikke garantere
3360 suksess</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Og Disney er et eksempel å merke seg, idet
3361 det tross alt er det mest vellykkede selskapet i den kreative
3362 industrien. Dog regner jeg med at sannsynligheten for å bli som Disney er
3363 heller liten, så jeg bør ta all den hjelp jeg kan få.</span>»</span>
3364     </p><p>
3365       Hans første bok ble publisert med den mest restriktive Creative
3366 Commons-lisensen, Attribution-NonCommercial-NoDerivs (CC BY-NC-ND). Den
3367 tillater kun helhetlig kopiering for ikke-kommersielle formål. Hans senere
3368 arbeider kom ut under Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisensen (CC
3369 BY-NC-SA), som gir folk retten til å endre hans arbeider for
3370 ikke-kommersielle formål, men bare hvis de deler på like lisensvilkår. Før
3371 han utgir sitt arbeid under en CC-lisens som tillater bearbeidelser, selger
3372 han alltid retten til å oversette boka til andre språk til en kommersiell
3373 forlegger først. Han ønsker å nå nye potensielle kjøpere i andre deler av
3374 verden, og tror det er vanskeligere å få folk til å betale for oversettelser
3375 hvis det allerede finnes uprofesjonelle oversettelser tilgjengelig gratis.
3376     </p><p>
3377       I sin bok <span class="quote">«<span class="quote">Information Doesn't Want to Be Free</span>»</span>, sammenligner
3378 Cory sin filosofi med løvetannen. De produserer tusener av frø hver vår, og
3379 de blåses for alle vinder i alle retninger. Strategien er å maksimalisere
3380 antall tilfeldigheter som må på plass for at den skal kunne videreføre sin
3381 herkomst. Likeledes sier han at det finnes mange der ute som ønsker å kjøpe
3382 kreative arbeider, eller kompensere forfattere for dem, på en eller annen
3383 måte. <span class="quote">«<span class="quote">Desto flere steder dine verk kan finne sitt publikum, desto
3384 større er sjansen for at en potensiell kunde skal dukke opp</span>»</span>, skrev
3385 han. <span class="quote">«<span class="quote">Kopiene andre lager av verkene mine koster meg ingenting, og
3386 gjør det mulig at jeg vil få noe tilbake.</span>»</span>
3387     </p><p>
3388       Bruken av CC-lisens på verkene sine øker sjansen for at de skal deles viden
3389 rundt om på nettet. Han unngår DRM (Digital rights management) &#8211; og er åpen
3390 på at han er mot praksisen &#8211; av lignende grunner. DRM binder et verk til én
3391 plattform. Denne digitale låsen medfører i sin tur at forfatterne mister
3392 kontroll over egne verk, og levner kontrollen til plattformen. Han kaller
3393 det Corys første lov: <span class="quote">«<span class="quote">Hver gang noen putter en lås på noe som
3394 tilhører deg, og ikke ønsker å gi deg nøkkelen, er den ikke der i hensikt å
3395 gagne deg</span>»</span>.
3396     </p><p>
3397       Cory jobber med det utgangspunkt at kunstnere har gevinst av at det er
3398 flere, snarere enn færre, steder der verkene deres er
3399 tilgjengelig. Internett har åpnet opp disse mulighetene, men DRM er utformet
3400 for å begrense dem. <span class="quote">«<span class="quote">På den ene siden kan vi i god tro gjøre vårt
3401 arbeid tilgjengelig for et bredt publikum</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">På den
3402 andre siden gjør formidlerne vi tradisjonelt har gått til det vanskeligere å
3403 unngå dem</span>»</span>. Cory ser hele tiden etter måter å nå ut til sitt publikum
3404 uten å måtte stole på store plattformer som ønsker å ta over kontrollen over
3405 verkene hans.
3406     </p><p>
3407       Cory sier at hans nettbaserte e-boksalg har vært lavere enn sine
3408 konkurrenters, og han mener noe av det skriver seg til bruken av
3409 CC-lisensiering,  idet det gjør arbeidene tilgjengelige gratis. Han tror dog
3410 at folk er villige til å betale for innhold de liker, selv når det er
3411 tilgjengelig gratis, så lenge det er enkelt å gjøre. Han traff helt blink i
3412 bruken av Humble Bundle, en plattform som tillater folk å betale det de vil,
3413 for DRM-frie versjoner av et knippe arbeider. Han planlegger å sette sitt
3414 eget betal-hva-du-vil -eksperiment ut i livet snart.
3415     </p><p>
3416       Tilhengere er i særdeleshet villig til å betale når de føler seg personlig
3417 knyttet til artisten. Cory arbeider hardt for å knytte slike personlige
3418 bånd. Én måte han gjør dette på er å personlig besvare hver eneste e-post
3419 han får. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ser på historien til artister, vil du se at de
3420 fleste dør i elendighet</span>»</span>, sier han. <span class="quote">«<span class="quote">Det betyr at vi artister
3421 selv må finne måter å forsørge oss på, når publikums smak tar en annen
3422 retning, når åndsverksrettigheter ikke lenger gir inntekter. Å sikre sin
3423 fremtidige artistiske karriére handler på mange måter om å holde kontakten
3424 med dem som har blitt rørt av dine verker.</span>»</span>
3425     </p><p>
3426       Corys realisme når det gjelder hvor vanskelig det er å leve av kunsten gjør
3427 seg ikke gjeldende som pessimisme når det gjelder internettalderen. Isteden
3428 sier han at det faktum at det er vanskelig å livnære seg som artist, ikke er
3429 noe nytt. <span class="quote">«<span class="quote">Det som er nytt</span>»</span>, skriver han i sin bok, <span class="quote">«<span class="quote">er
3430 hvor mange måter det går an å lage ting på, og hvordan man får dem inn i
3431 andre folks sinn og hender</span>»</span>.
3432     </p><p>
3433       Det har aldri vært lettere å rette tankene i løvetannens baner.
3434     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="figshare"></a>Kapittel 10. Figshare</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
3435         Figshare er et selskap som er basert på fortjeneste, og tilbyr et online
3436 (nettbasert) oppbevaringssted der forskere kan bevare og dele resultatet av
3437 sin forskning, inkludert tall, datasett, bilder og videoer. Grunnlagt i 2011
3438 i Storbritannia.
3439       </p><p>
3440           <a class="ulink" href="http://figshare.com" target="_top">http://figshare.com</a>
3441         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Plattform som tilbyr
3442 betalte tjenester til innholdsleverandører
3443       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 28. januar 2016
3444       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Mark Hahnel, grunnlegger
3445       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
3446     \textit{
3447         Profilen skrevet av Paul Stacey
3448       }
3449     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
3450       Figshares mål er å endre den vitenskapelige publiseringens fremside gjennom
3451 forbedret formidling, gjenkjenning og gjenbruk av akademisk
3452 forskning. Figshare er et oppbevaringssted hvor brukere kan gjøre alle
3453 resultatene av sin forskning tilgjengelig &#8211; fra plakater og presentasjoner
3454 til datasett og kode &#8211; på en måte som er lett å oppdage, sitere og
3455 dele. Brukerne kan laste opp alle filformater, som deretter kan
3456 forhåndsvises i en nettleser.  Forskningsresultater formidles på en måte som
3457 den gjeldende modellen for vitenskapelig disiplinpublisering ikke tillater.
3458     </p><p>
3459       Figshares grunnlegger, Mark Hahnel, får ofte spørsmål om hvordan han tjener
3460 penger? Hvordan vet vi at du er her om fem år? Kan du, som er for
3461 fortjeneste, være å stole på? Svarene har utviklet seg over tid.
3462     </p><p>
3463       Mark sporer opprinnelsen til Figshare tilbake til da han som student skulle
3464 ta sin Ph.D.-eksamen i stamcellebiologi. Hans forskning involverte å arbeide
3465 med videoer av stamceller i bevegelse. Men da han skulle  publisere sin
3466 forskning, var det umulig for ham å også publisere videoer, figurer,
3467 diagrammer og datasett. Dette var frustrerende. Mark trodde at å publisere
3468 sin forskning fullstendig, ville føre til flere sitater, og være bedre for
3469 hans karriere.
3470     </p><p>
3471       Mark anser seg ikke som noen avansert programmerer. Beleilig nok hadde ting
3472 som skybasert regnekraft (databehandling) og wikier blitt allemannseie, og
3473 han trodde det ville vært mulig å putte sitt forskningsarbeid på nett, og
3474 dele det med alle. Dernest begynte han å arbeide med en løsning.
3475     </p><p>
3476       Det var to nøkkelbehov: Lisensene måtte gjøre dataene mulig å sitere, samt å
3477 gi dem varige identifikatorer &#8211; nettadresser som alltid peker tilbake til
3478 originalobjektet for å sikre at forskningen kan siteres på lang sikt.
3479     </p><p>
3480       Mark valgte digitale objektidentifikatorer (DOI-er) for å møte behovet for
3481 vedvarende identifikatorer. I DOI-systemet blir et objekts metadata lagret
3482 som en serie nummer i DOI-navnet. Å referere til et objekt ved sitt DOI er
3483 mer stabilt enn å bruke nettadressen, fordi plasseringen av et objekt
3484 (nettsiden eller -adressen) ofte kan endre seg. Mark gikk i partnerskap med
3485 DataCite for å tilby DOI-er for forskningsdata.
3486     </p><p>
3487       Når det gjelder lisenser, valgte Mark Creative Commons. Miljøene for åpen
3488 tilgang og tilsvarende forskning brukte allerede, og anbefalte Creative
3489 Commons. Basert på hva som skjedde i de kretsene, og Marks samtaler med sine
3490 fagfeller, gikk han for CC0 (tilsvarende offentlig eie) for datasett og CC
3491 BY (Attribution) for figurer, videoer og datasett.
3492     </p><p>
3493       Mark begynte å bruke DOI-er og Creative Commons for egen forskning. Han
3494 hadde en vitenskapsblogg der han skrev om det, og gjorde all dataen
3495 åpen. Folk startet å kommentere på bloggen hans at de ønsket å gjøre det
3496 samme. Så han åpnet det opp for dem også.
3497     </p><p>
3498       Folk likte grensesnittet og den enkle prosessen for å laste opp. Spørsmålene
3499 kom så om hvorvidt avhandlinger, prosjektfinansieringssøknader og kode kunne
3500 deles. Innlemming av kode bød på nye spørsmål vedrørende lisensiering, siden
3501 Creative Commons-lisensene ikke brukes for programvare. For å tillate deling
3502 av programvarekode brukte Mark MIT-lisensen, men GNU- og Apache-lisenser kan
3503 også brukes.
3504     </p><p>
3505       Mark trengte investeringer for å gjøre dette til et skalerbart
3506 produkt. Etter noen mislykkede forsøk på å skaffe finansiering, viste
3507 britiske Digital Science interesse, men insisterte på en mer levedyktig
3508 forretningsmodell. Digital Science bidro med en innledende investering, før
3509 de sammen kom opp med en freemium-aktig forretningsmodell.
3510     </p><p>
3511       Under freemium-modellen laster akademikere gratis opp forskningen sin til
3512 Figshare for lagring og deling. Hvert forskningsobjekt er lisensiert med
3513 Creative Commons, og mottar en DOI-lenke (DOI: Digital object identifier). I
3514 premium-alternativet blir  forskere krevet en avgift for gigabyte med privat
3515 lagringsplass, og for private nettsteder designet for et bestemt antall
3516 partnere i et forskningssamarbeid, som er ideelt for større grupper og
3517 geografisk spredte forskningsgrupper. Figshare oppsummerer sine verdimål for
3518 forskere som <span class="quote">«<span class="quote">Du beholder eierskapet. Du lisensierer det. Du
3519 krediteres. Vi sørger bare for at det varer</span>»</span>.
3520     </p><p>
3521       Figshare ble lansert i januar 2012. (Fig i Figshare står for tall.) Ved å
3522 bruke investeringsfond fikk Mark til betydelige forbedringer i Figshare. For
3523 eksempel kan forskere raskt forhåndsvise forskningsfilene i en nettleser
3524 uten å laste dem ned først, eller forutsette en tredjeparts
3525 programvare. Journaler (tidsskrifter) som fortsatt i stor grad publiserte
3526 artikler som statiske ikke-interaktive PDF-filer, ble interessert i å få
3527 Figshare til å gi dem denne funksjonaliteten.
3528     </p><p>
3529       Figshare utvidet sin forretningmodell til å omfatte tjenester for
3530 tidsskrifter. Figshare begynte å leie ut plass til store datamengder
3531 tilknyttet tidsskriftenes nettartikler. Disse tilleggsdataene forbedret
3532 kvaliteten på artiklene. Å sette ut denne tjenesten til Figshare gjorde at
3533 utgiverne slapp å utvikle denne funksjonaliteten som en del av sin egen
3534 infrastruktur. Data som Figshare huser har også en lenke tilbake til
3535 artikkelen, noe som gir flere videreklikk og høyere lesertall &#8211; en fordel
3536 både for tidsskriftsutgivere og forskere. Figshare bidrar nå med
3537 infrastruktur til forskningsdata for en rekke utgivere medregnet Wiley,
3538 Springer Nature, PLOS, og Taylor og Francis, for å nevne noen, og har
3539 overbevist dem om å bruke Creative Commons-lisenser for dataene.
3540     </p><p>
3541       Regjeringer tildeler betydelige offentlige midler til forskning. Parallelt
3542 med lanseringen av Figshare begynte regjeringer over hele verden å  be om at
3543 forskning de finansierer,  er åpen og tilgjengelig. De påla  forskere og
3544 akademiske institusjoner å administrere og spre sine forskningsresultater
3545 bedre. Institusjoner som vil overholde dette nye mandatet ble interessert i
3546 Figshare. Figshare har igjen diversifisert (spredt) sin forretningsmodell,
3547 og lagt til tjenester for institusjoner.
3548     </p><p>
3549       Figshare tilbyr nå en rekke avgiftsbaserte tjenester til institusjoner,
3550 inkludert sin egen miniutgave av Figshare for institusjoner (kalt Figshare
3551 for Institutions) som gir et sikkert rom for institusjonenes forskningsdata
3552 i skyen. Tjenestene inkluderer ikke utleie av plass, men databeregninger,
3553 dataformidling og administrasjon av brukergrupper. Figshares arbeidsflyt og
3554 tjenestene de tilbyr for institusjoner, tar hensyn til behovene til
3555 bibliotekarer og administratorer, samt av forskerne.
3556     </p><p>
3557       Som med forskere og utgivere, oppmuntret Figshare-institusjoner om å dele
3558 sin forskning med CC BY  (Attribution) og data med CC0 (for
3559 offentligheten). Bidagsytere som forutsetter at forskere og institusjoner
3560 bruker åpen lisensiering, tror på sosialt ansvar og fordelene ved å gjøre
3561 forskning tilgjengelig for alle. Å publisere forskning på denne åpne måten
3562 er kommet til å bli kalt <span class="quote">«<span class="quote">open access</span>»</span>, åpen adgang.  Men ikke
3563 alle bidragsytere spesifiserer CC BY; noen institusjoner vil tilby forskere
3564 et valg, inkludert mindre liberale lisenser som CC BY-NC
3565 (Attribution-NonCommercial), CC BY-SA (Attribution-ShareAlike) eller CC
3566 BY-ND (Attribution-NoDerivs).
3567     </p><p>
3568       For Mark skapte dette en konflikt. På den ene siden er prinsippene og
3569 fordelene av åpen vitenskap i hjertet av Figshare, og Mark mener CC BY er
3570 den beste lisensen for dette. På den annen side sa institusjoner at de ikke
3571 ville bruke Figshare med mindre det tilbys et utvalg av lisenser. Han nektet
3572 i utgangspunktet å tilby noe utover CC0 og CC BY, men etter å ha sett et
3573 CERN-prosjekt med åpen kildekode tilby alle Creative Commons-lisensene uten
3574 noen negative konsekvenser, bestemte han seg å følge etter.
3575     </p><p>
3576       Mark tenker på å lage en Figshare-studie, som sporer forskningsformidling
3577 med Creative Commons-lisens, og samle beregninger av visninger, referanser,
3578 og nedlastinger. Da kan du se hvilken lisens som genererer den største
3579 effekten. Hvis data viste at CC BY er mer slagkraftig, tror Mark at flere og
3580 flere forskere og institusjoner vil gjøre den til sin valgte lisens.
3581     </p><p>
3582       Figshare har et programmeringsgrensesnitt (API - Application Programming
3583 Interface) som gjør det mulig å hente data fra Figshare, og bruke det i
3584 andre programmer. Som eksempel delte Mark et Figshare-datasett som viste
3585 publiseringsabonnementskostnader betalt av høyere utdanningsinstitusjoner i
3586 Storbritannia til ti store publiseringsforlag.<a href="#ftn.idm1222" class="footnote" name="idm1222"><sup class="footnote">[115]</sup></a>  Figshare sitt API muliggjør bruk av den dataen i et program av en
3587 helt annen forsker, som konverterer dataen til en visuelt interessant graf,
3588 hvilket enhver seer kan endre ved å endre variablene.<a href="#ftn.idm1225" class="footnote" name="idm1225"><sup class="footnote">[116]</sup></a>
3589     </p><p>
3590       Gratisversjonen av Figshare har medført et fellesskap av akademikere, som
3591 ved jungeltelegrafen og presentasjoner har formidlet og spredt forståelse
3592 for Figshare. For å forsterke og belønne fellesskapet etablerte Figshare et
3593 Advisor-program (rådgiverprogram), gir dem som spredte Figshare med
3594 hettegensere og T-skjorter, tidlig tilgang til nye funksjoner, og
3595 reiseutgifter, når de innledet om programmet utenfor sitt område. Disse
3596 rådgiverne hjalp også Mark med hvilken lisens som var aktuell til
3597 programvarekoder, og om universiteter skulle tilbys muligheten til å bruke
3598 Creative Commons-lisenser.
3599     </p><p>
3600       Mark sier at suksessen handler delvis om å være på rett sted til rett
3601 tid. Han tror også at oppdelingen av Figshare sin modell over tid har vært
3602 nøkkelen til suksess. Figshare tilbyr nå et helhetlig tjenestetilbud til
3603 forskere, forleggere, og institusjoner.<a href="#ftn.idm1230" class="footnote" name="idm1230"><sup class="footnote">[117]</sup></a>
3604 Hvis han hadde begrenset seg til inntjening fra
3605 <span class="quote">«<span class="quote">premium</span>»</span>-abonnementer, tror han det ville blitt vanskelig for
3606 Figshare.Til å begynne med var deres hovedbrukere akademikere i starten og
3607 slutten av karrieren. Det har kun vært fordi kronerullerne krevde åpen
3608 lisensiering at Figshare nå brukes av allmenningen.
3609     </p><p>
3610       I dag har Figshare over 26 millioner sidevisninger, over 7.5 millioner
3611 nedlastninger, over 800 000 opplastninger fra brukere, over 2 millioner
3612 artikler, over 500 000 samlinger, og over 5000 prosjekter. 60 prosent av
3613 trafikken deres kommer fra Google. Et søsterselskap kalt Altmetric sporer
3614 bruken av Figshare av andre, inkludert Wikipedia og nyhetskilder.
3615     </p><p>
3616       Figshare bruker inntektene de genererer fra sine premium-abonnenter,
3617 tidsskriftsutgivere og institusjoner til å finansiere og utvide det de kan
3618 tilby til forskere gratis. Figshare har offentlig holdt seg til sine
3619 prinsipper,  ved å holde den gratis tjenesten gratis, og kreve bruk av CC BY
3620 og CC0 fra begynnelsen. Fra Marks perspektiv er det derfor folk stoler på
3621 Figshare. Mark ser nye konkurrenter som vokser frem, og bare er der for
3622 pengenes skyld. Hvis Figshare bare var der for pengene, ville de ikke bry
3623 seg om å tilby en gratis versjon. Figshares prinsipper, og forsvar for
3624 åpenhet, er en viktig faktor. Ser en fremover, mener  Mark at Figshare ikke
3625 bare er en støtte for åpen tilgang til forskning, men at den gjør folk i
3626 stand til å samarbeide og gjøre nye funn.
3627     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1222" class="footnote"><p><a href="#idm1222" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832" target="_top">http://figshare.com/articles/Journal_subscription_costs_FOIs_to_UK_universities/1186832</a></p></div><div id="ftn.idm1225" class="footnote"><p><a href="#idm1225" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a><a class="ulink" href="http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&amp;inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136" target="_top">http://retr0.shinyapps.io/journal_costs/?year=2014&amp;inst=19,22,38,42,59,64,80,95,136</a></p></div><div id="ftn.idm1230" class="footnote"><p><a href="#idm1230" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a><a class="ulink" href="http://figshare.com/features" target="_top">http://figshare.com/features</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="figure.nz"></a>Kapittel 11. Figure.NZ</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
3628         Figure.NZ er en veldedig bistandsorganisasjon som lager en nettbasert
3629 dataplattform myntet på å gjøre data gjenbrukbar og enkel å forstå seg på.
3630       </p><p>
3631           <a class="ulink" href="http://figure.nz" target="_top">http://figure.nz</a>
3632         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Plattform som tilbyr
3633 betalte tjenester til skapere, bidragsytere, sponsing
3634       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 3. mai 2016
3635       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Lillian Grace, grunnlegger
3636       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
3637     \textit{
3638         Profilen skrevet av Paul Stacey
3639       }
3640     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
3641       I forskningsartikkelen <span class="quote">«<span class="quote">Harnessing the Economic and Social Power of
3642 Data</span>»</span>, presentert på New Zealand Data Futures Forum i
3643 2014,<a href="#ftn.idm1251" class="footnote" name="idm1251"><sup class="footnote">[118]</sup></a> sa Figure.NZ sin grunnlegger
3644 Lillian Grace at det er  tusenvis av verdifulle og relevante datasett fritt
3645 tilgjengelige for oss akkurat nå, men de fleste bruker dem ikke.  Hun tenkte
3646 gjerne at dette betydde at folk ikke bryr seg om å være informert, men etter
3647 hvert har hun kommet til at hun tok feil. Nesten alle ønsker å bli informert
3648 om saker som betyr noe &#8211; ikke bare for dem, men også for deres familier,
3649 deres lokalsamfunn, deres  virksomheter og landet deres. Men det er stor
3650 forskjell mellom tilgangen og tilgjengeligheten på informasjon. Data er
3651 spredt over tusenvis av nettsteder, og ligger i databaser og regneark som
3652 det krever både tid og dyktighet å sette seg inn i. For å bruke data når det
3653 skal tas en beslutning må du vite hvilket spesifikt spørsmål du skal stille,
3654 identifisere en kilde som har samlet inn dataene, og håndtere komplekse
3655 verktøy for å trekke ut og vise frem informasjonen i datasettet. Lillian
3656 etablerte Figure.NZ for å gjøre data virkelig tilgjengelig for alle, med
3657 spesielt fokus på New Zealand.
3658     </p><p>
3659       Lillian fikk idéen til Figure.NZ i februar 2012 mens hun jobbet for New
3660 Zealand Institute, en tenketank opptatt av økt økonomisk velstand, sosial
3661 velferd, miljøkvalitet og miljøproduktivitet for New Zealand og for
3662 nyzealendere. Når hun holdt foredrag i lokalsamfunn og for næringsdrivende,
3663 innså Lillian at <span class="quote">«<span class="quote">hvert eneste tema vi tok opp ville vært lettere å
3664 håndtere, hvis flere hadde forstått de bakenforliggende fakta</span>»</span>. For å
3665 kunne forstå grunnleggende fakta kreves dog noen ganger data og forskning
3666 man gjerne må betale for.
3667     </p><p>
3668       Lillian begynte å forestille seg  et nettsted som løftet frem data til
3669 visuell form som kunne lett forstås, og som var fritt tilgjengelig. Det ble
3670 innledningsvis lansert som Wiki New Zealand, da den opprinnelige idéen var
3671 at folk kunne bidra med sine data og bilder via en wiki. Men få personer
3672 hadde grafer som kunne brukes og deles, og det var ingen standarder eller
3673 sammenheng mellom dataene og det visuelle. Da Lillian innså at wiki-modellen
3674 ikke fungerte, tok hun prosessen med data aggregering, konservering og
3675 visuell presentasjon hjem, og investerte i teknologien for å automatisere
3676 noe av det. Wiki New Zealand ble Figure.NZ, og innsatsen ble snudd mot å gi
3677 tjenester til dem som ønsker å åpne sine data, og presentere dem visuelt.
3678     </p><p>
3679       Hvordan fungerer det? Figure.NZ datakilder fra andre organisasjoner,
3680 inkludert bedrifter, offentlige dataarkiv, etater og akademikere. Figure.NZ
3681 importerer og ekstraherer data, og deretter validerer og standardiserer det
3682 &#8211; med et klart øye for hva som vil være best for brukere. Deretter gjør de
3683 data tilgjengelige med en rekke standardiserte skjemaer, lesbare både for
3684 mennesker og maskiner, og med innholdsinformasjon om kildene, lisensene og
3685 typer data. Figure.NZ har et diagramdesignverktøy som lager enkel strek-,
3686 linje-, og område-grafikk fra en hvilken som helst datakilde. Grafene
3687 posteres til Figure.NZ sitt nettområde, og de kan også eksporteres i en
3688 rekke formater for utskrift eller til Internett-bruk. Figure.NZ gjør sine
3689 data og grafer tilgjengelige med navngivelseslisens (CC BY). Dette gjør at
3690 andre kan bruke, endre, remikse og distribuere Figure.NZ-data og -grafer så
3691 lenge de henviser til den opprinnelige kilden og Figure.NZ.
3692     </p><p>
3693       Lillian karakteriserer avgjørelsen om å bruke Creative Commons som et naivt
3694 hell. Det ble først anbefalt henne av en kollega. Lillian brukte tid til å
3695 se på hva Creative Commons tilbyr, og syntes det så bra ut, var klart, og
3696 appellerte til sunn fornuft. Det var lett å bruke, og enkelt for andre å
3697 forstå. Over tid har hun innsett hvor heldig og viktig denne beslutningen
3698 viste seg å bli. New Zealands regjeringen har en åpen tilgang og et
3699 lisensieringsrammeverk kalt NZGOAL, som gir veiledning for etater og organer
3700 når de legger ut opphavsrettsbeskyttet og ikke-opphavsrettsbeskyttet arbeid
3701 og materiale.<a href="#ftn.idm1259" class="footnote" name="idm1259"><sup class="footnote">[119]</sup></a> Målet er å standardisere
3702 lisensiering av arbeid regjeringen har opphavsrett til, og hvordan det kan
3703 gjenbrukes igjen, og det gjør den med Creative Commons-lisenser. Som et
3704 resultat er 98 prosent av alle forvaltningsorganers data Creative
3705 Commons-lisensiert, noe som passer fint til Figure.NZs beslutning.
3706     </p><p>
3707       Lillian mener gjeldende idéer om hva som er en bedrift er relativt nye, bare
3708 hundre år eller så. Hun er overbevist om at 20 år fra nå, vil vi se nye og
3709 ulike modeller for forretningsforetak. Figure.NZ er definert som en veldedig
3710 stiftelse. Den er formålsdrevet, men bestreber seg også å betale folk godt,
3711 og tenke som en bedrift. Lillian ser veldedig status som grunnleggende
3712 forutsetning for hensikten og formålet med Figure.NZ. Hun tror Wikipedia
3713 ikke ville fungert hvis det skulle drives for fortjenesten, og tilsvarende,
3714 Figure.NZs ideelle status sikrer at folk som har data, og folk som ønsker å
3715 bruke dem, at de kan stole på motivene til Figure.NZ. Folk ser dem som
3716 vokter og pålitelig kilde.
3717     </p><p>
3718       Selv om Figure.NZ er en sosial geskjeft hvis data og diagrammer er
3719 lisensiert gratis i allmennhetens tjeneste, har de gjort seg flid i å ikke
3720 bli ansett som en gratistjeneste viden rundt. Lillian tror hundrevis av
3721 millioner dollar brukes av myndigheter og organisasjoner for å samle
3722 data. Imidlertid blir veldig lite penger brukt på å gjøre den tilgjengelig,
3723 forståelig og nyttig i beslutningsøyemed. Myndigheter bruker noe av dataen
3724 for å forme praksis, Lillian tror dog om dette at det er nyttet i for liten
3725 grad, og at den potensielle verdien er mye høyere. Figure.NZ fokuserer på å
3726 løse dette problemet. De tror at en andel av pengene avsatt til innsamling
3727 av data, bør gå til det formål å gjøre den nyttig og verdiskapende. Hvis
3728 myndighetene ønsker borgernes forståelse for hvorfor gitte beslutninger tas,
3729 og bli mer oppmerksomme på hva de driver med, hvorfor ikke forvandle
3730 innsamlet data til forståelig grafikk? Det kan sågar være en måte for
3731 myndighetene, eller enhver organisasjon, å finne sin posisjon i markedet,
3732 gjøre seg forskjellig, og knytte sin merkevare til det hele.
3733     </p><p>
3734       Figure.NZ bruker mye tid på å forsøke å forstå motivasjonen til de som
3735 samler inn data, og for å identifisere kanalene der de kan gi verdi.  Hver
3736 eneste del av forretningsmodellen har vært fokusert på hvem som kommer til å
3737 få verdi fra dataene og de visuelle fremstillingene.
3738     </p><p>
3739       Økonomisk sett arbeider Figure.NZ flere veier. De gir kommersielle tjenester
3740 til organisasjoner som vil gjøre sine data offentlig tilgjengelig , ved bruk
3741 av Figure.NZ som publiseringsplattform. Folk som ønsker å publisere åpent,
3742 setter pris på Figure.NZs evne til å gjøre det raskere, enklere, og bedre
3743 enn de kan selv. Kunder oppfordres til å hjelpe sine brukere med å  finne,
3744 bruke og gjøre ting med dataene som tilgjengeliggjøres på Figure.NZs
3745 nettsted. Kundene kontrollerer hva som blir lagt ut, og lisensbetingelsene
3746 (selv om Figure.NZ anbefaler Creative Commons-lisensen). Figure.NZ betjener
3747 også brukere som ønsker en bestemt ansamling diagrammer som er opprettet,
3748 for eksempel til deres hjemmeside eller årsrapport. Å ta betaling av
3749 organisasjoner som vil gjøre sine data tilgjengelige, gjør det mulig for
3750 Figure.NZ å gjøre sitt nettsted gratis for alle brukere, og virkelig
3751 demokratisere data.
3752     </p><p>
3753       Lillian bemerker at dagens status for de fleste data er forferdelig, og ikke
3754 godt forstått av folkene som sitter på dem. Dette gjør det noen ganger
3755 vanskelig for kunder og Figure.NZ å skjønne hva det koster å importere,
3756 standardisere og vise frem dataene på en formålstjenlig måte. For å hanskes
3757 med dette bruker Figure.NZ <span class="quote">«<span class="quote">høytillitskontrakter</span>»</span>, der kunder
3758 avser en viss del av budsjettet sitt til oppgaven som Figure.NZ så fritt
3759 disponerer, så lenge de rapporterer flittig om hva de har produsert, slik at
3760 kunden ser nytteverdien. Strategien har hjulpet til med å bygge tillit og
3761 åpenhet om hvilke ressurser som må til for å gjennomføre arbeid som aldri
3762 har blitt gjort før.
3763     </p><p>
3764       Et annet forretningsområde for Figure.NZ er det Figure.NZ kaller
3765 partnere. ASB BANK og Statistics New Zealand er partnere som støtter det
3766 Figure.NZ gjør. Som ett eksempel kan det nevnes at deres støtte har gjort
3767 Figure.NZ i stand til å opprette Business Figures, en spesiell måte for
3768 selskaper å finne nyttige data uten å måtte vite hvilke spørsmål de skal
3769 stille.<a href="#ftn.idm1269" class="footnote" name="idm1269"><sup class="footnote">[120]</sup></a>
3770     </p><p>
3771       Figure.NZ har også faste bidragsytere.<a href="#ftn.idm1273" class="footnote" name="idm1273"><sup class="footnote">[121]</sup></a>
3772 De donerer til formål de bryr seg om, noe som gjør Figure.NZ direkte i stand
3773 til å samle data på akkurat disse områdene. Givere har ikke innvirkning på
3774 hva som tas med eller ekskluderes.
3775     </p><p>
3776       Figure.NZ godtar også filantropiske donasjoner, som brukes til å tilby mer
3777 innhold, gjøre mer bruk av teknologi, forbedre tjenester, eller hvis mål er
3778 å byttehandle støttefunksjoner. Som en veldedig operasjon, er donasjoner
3779 skattefritatt.
3780     </p><p>
3781       Figure.NZ har fått ny form og størrelse med tiden. Med datainnsamling og
3782 utrenskning av data, i visuell tjeneste, alt innomhus, har man utviklet
3783 dyptgående ekspertise i å standardisere tilfeldige datastiler, for å gjøre
3784 dem nyttige. Lillian skjønte at Figure.NZ enkelt kunne bli et varehus for
3785 sytti mennesker som gjør data. Hun synes vekst ikke nødvendigvis er
3786 bra. Størrelse går ofte ut over effektivitet. Lillian setter  kunstige
3787 begrensninger for vekst, tvinger organisasjonen til å tenke annerledes, og
3788 bli mer effektiv. Snarere enn vekst innomhus, vokser de og bygger opp
3789 eksterne tilknytninger.
3790     </p><p>
3791       Nettsiden til Figure.NZ viser grafikk og data fra en rekke kategorier,
3792 inkludert kriminalitet, økonomi, utdanning, sysselsetting, energi, miljø,
3793 helse, informasjon og kommunikasjonsteknologi, industri, turisme og mange
3794 andre. En søkefunksjon hjelper brukere å finne tabeller og grafer. Figure.NZ
3795 utøver ikke analyse eller tolkning av data eller bilder. Deres mål er å lære
3796 folk å tenke, ikke å tenke for dem. Figure.NZ ønsker å skape intuitive
3797 opplevelser, ikke brukermanualer.
3798     </p><p>
3799       Figure.NZ mener at data og bilder skal være nyttige. De gir sine kunder en
3800 mal for samling av data, og lærer dem hvorfor det er viktig, og hvordan den
3801 brukes. De har begynt å legge mer vekt på å spore hva brukerne av deres
3802 nettsted vil. De får også forespørsler fra sosiale medier og via e-post om å
3803 dele data om et bestemt emne, for eksempel <span class="quote">«<span class="quote">kan du dele dataene for
3804 vannkvalitet</span>»</span>? Hvis de har data, reagerer de raskt; hvis ikke, prøver
3805 de å identifisere organisasjonene som kan ha dem, og bygger en bro slik at
3806 dataene kan legges inn på Figure.NZ sitt nettsted. Samlet sett søker
3807 Figure.NZ å være et sted for folk der de kan være nysgjerrige, og ha tilgang
3808 til å tolke data om emnene de er interessert i.
3809     </p><p>
3810       Lillian har en grundig og kløktig visjon for Figure.NZ som langt overgår det
3811 å bare sørge for åpne datatjenester. Hun sier ting er annerledes
3812 nå. <span class="quote">«<span class="quote">Vi pleide å leve i en verden hvor det var veldig vanskelig å nå
3813 ut med informasjon. I den verdenen lå de beste framtidsutsiktene i å ha gode
3814 ledere som ved å ha tilgang til informasjon kunne treffe beslutninger på
3815 vegne av andre, om det så var på vegne av et land eller selskaper.</span>»</span>
3816     </p><p>
3817       <span class="quote">«<span class="quote">Men nå lever vi i en verden der det er enkelt å dele informasjon og
3818 kommunisere viden rundt. Fremtiden vi går i møte i den verdenen vi er i nå,
3819 er best tjent med at alle kan ta gode beslutninger basert på god
3820 informasjon</span>»</span>.
3821     </p><p>
3822       <span class="quote">«<span class="quote">Bruk av tall og data til å fatte gode beslutninger basert på god
3823 informasjon er et av områdene der manglene er størst. Vi bruker virkelig
3824 ikke tall som en del av vår tenkning og forståelse ennå</span>»</span>.
3825     </p><p>
3826       <span class="quote">«<span class="quote">En del av årsaken er at dataene er spredt på hundrevis av steder. I
3827 tillegg, for det meste, er dyp tenkning basert på data forbeholdt eksperter,
3828 fordi folk flest ikke har dataanalyseferdigheter. Det var en gang en tid da
3829 mange innbyggere i samfunnet ikke kunne lese eller skrive. Men som samfunn,
3830 er  vi nå kommet dit hen at lese- og skriveferdigheter bør være
3831 allemannseie. Vi har ennå ikke adoptert en lignende forutsetning for tall og
3832 ferdigheter vedrørende dataanalyse. Vi tror fortsatt at kun noen få
3833 spesialutdannede mennesker kan analysere og tenke med tall.</span>»</span>
3834     </p><p>
3835       <span class="quote">«<span class="quote">Figure.NZ er muligens den første organisasjonen som hevder at alle
3836 kan bruke tall i sin tenkning, og har bygget en teknologisk plattform på
3837 tillit og et nettverk av relasjoner for muliggjøring av dette. Det som er å
3838 se på Figure.NZ er titusenvis av grafer, kart og data.</span>»</span>
3839     </p><p>
3840         <span class="quote">«<span class="quote">Figure.NZ ser dette som et slags nytt alfabet som kan hjelpe folk å
3841 analysere det de ser rundt seg. En måte å bli reflektert og informert om
3842 samfunnet.  Et middel til å delta i samtaler som former beslutningsprosesser
3843 som overskrider personlig erfaring. Den langsiktige verdien og effekten lar
3844 seg vanskelig måle, men målet er å hjelpe borgeres forståelse og få dem til
3845 å samarbeide på mer opplyste måter for å forme fremtiden.</span>»</span>
3846       </p><p>
3847       Lillian ser at Figure.NZs modell har et globalt potensiale. Men foreløpig er
3848 fokusen deres å få Figure.NZs til å fungere i New Zealand, og få
3849 <span class="quote">«<span class="quote">nettverkseffekten</span>»</span> til å rulle &#8211; at brukere dramatisk øker
3850 egen og andres nytteverdi gjennom sin bruk av tjenesten. Creative Commons er
3851 i kjernen av det som gjør denne nettverkseffekten mulig.
3852     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1251" class="footnote"><p><a href="#idm1251" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf" target="_top">http://www.nzdatafutures.org.nz/sites/default/files/NZDFF_harness-the-power.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1259" class="footnote"><p><a href="#idm1259" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/" target="_top">http://www.ict.govt.nz/guidance-and-resources/open-government/new-zealand-government-open-access-and-licensing-nzgoal-framework/</a></p></div><div id="ftn.idm1269" class="footnote"><p><a href="#idm1269" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/business/" target="_top">http://figure.nz/business/</a></p></div><div id="ftn.idm1273" class="footnote"><p><a href="#idm1273" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a><a class="ulink" href="http://figure.nz/patrons/" target="_top">http://figure.nz/patrons/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="knowledge-unlatched"></a>Kapittel 12. Knowledge Unlatched</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
3853         Knowledge Unlatched er et veldedig samfunnsinteresseselskap som bringer
3854 biblioteker sammen for å finansiere utgivelser av bøker med åpen tilgang.
3855 Grunnlagt 2012 i Storbritannia.
3856       </p><p>
3857           <a class="ulink" href="http://knowledgeunlatched.org" target="_top">http://knowledgeunlatched.org</a>
3858         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Folkefinansiering
3859 (spesialisert)
3860       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 26. februar 2016
3861       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Frances Pinter, grunnlegger
3862       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
3863     \textit{
3864         Profilen skrevet av Paul Stacey
3865       }
3866     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
3867       Seriegründer dr. Frances Pinter har vært helt i front når det gjelder
3868 nyskapning i forlagsbransjen i nesten førti år. Hun grunnla det britiske
3869 Knowledge Unlatched som hadde som mål å gi åpen tilgang til vitenskapelige
3870 bøker. Slik Frances ser det, fungerer ikke dagens system for publisering av
3871 vitenskaplige bøker for alle, og spesielt ikke når det gjelder monografier i
3872 humaniora og samfunnsvitenskap. Knowledge Unlatched har bestemt seg for å
3873 endre dette, og har arbeidet sammen med biblioteker for å skape en
3874 bærekraftig alternativ modell for publisering av vitenskapelige bøker,
3875 deling av kostnadene for monografier (utgitt med Creative Commons-lisens)
3876 og, på lang sikt, spare kostnader. Siden lanseringen, har Knowledge
3877 Unlatched mottatt flere priser, inkludert IFLA/Brill Open Access-prisen for
3878 2014, og en Curtin University Commersial Innovation Award-pris for
3879 innovasjon i utdanning i 2015.
3880     </p><p>
3881       Dr. Pinter har tilhørt akademisk publisering i brorparten av sin
3882 karriere. Omtrent for ti år siden ble hun kjent med grunnleggeren av
3883 Creative Commons, (Lawrence Lessig,) og ble interessert i Creative Commons
3884 som verktøy for både å beskytte innhold på nettet, og spre det gratis til
3885 brukere.
3886     </p><p>
3887       Ikke lenge etter drev hun et prosjekt i Afrika som overbeviste utgivere i
3888 Uganda og Sør-Afrika om å legge noe av innholdet sitt på nettet gratis med
3889 en Creative Commons-lisens, for å se hva som skjedde. Salget gikk opp, ikke
3890 ned.
3891     </p><p>
3892       I 2008 valgte Bloomsbury Academic, et nytt forlag under Bloomsbury
3893 Publishing i Storbritannia, å la henne stå for oppstarten av dette forlaget
3894 i London. Som en del av lanseringen overbeviste Frances Bloomsbury om å
3895 differensiere ved å legge ut monografier gratis på nettet med en Creative
3896 Commons-lisens (BY-NC eller BY-NC-ND, dvs. Navngivelse-IkkeKommersiell
3897 eller Navngivelse-IkkeKommersiell-IngenBearbeidelser). (ND-lisensen har
3898 senere blitt trukket tilbake fra offisielt hold siden det ikke er en fri
3899 lisens, og effektivt sett gjorde begrepet "CC-lisens" fånyttes.) Dette ble
3900 sett på som risikabelt, ettersom den største kostnaden for utgivere er å få
3901 en bok  frem til trykningsstadiet. Hvis alle kunne lese den elektroniske
3902 boken gratis, ville det ikke være salg av trykte bøker i det hele, og
3903 kostnadene forbundet med å få boken trykket går tapt. Overraskende nok fant
3904 Bloomsbury at salg av trykte versjoner av disse bøkene var 10 til 20 prosent
3905 høyere enn normalt.  Frances fant det interessant at den gratis Creative
3906 Commons-lisensierte boken på nettet fungerer som et markedsføringsredskap
3907 for det trykte formatet.
3908     </p><p>
3909       Frances begynte å se på kundens interesse i tre former av boken: 1) Creative
3910 Commons-lisensierte gratis online-bok i PDF-skjemaet, 2) den trykte boken,
3911 og 3) en digital versjon av boken på en aggregator-plattform med forbedrede
3912 funksjoner. Hun tenkte på dette som <span class="quote">«<span class="quote">iskrem model</span>»</span>: gratis PDF
3913 var vaniljeiskrem, den trykte boken var en softis, og den forbedrede e-boken
3914 var en iskrem sundae.
3915     </p><p>
3916       Etter en stund, hadde Frances en åpenbaring: Hva hvis det var en måte å få
3917 biblioteker til å garantere for kostnadene ved å gjøre disse bøkene
3918 trykningsklare, altså dekke faste kostnader for å få frem den første
3919 digitale kopien? Så kan man enten få ned kostnadene for den trykte boken,
3920 eller gjøre en hel haug med interessante ting med den trykte boken og
3921 e-boken - kjeksisen eller iskuler med pynt.
3922     </p><p>
3923       Denne ideen likner betalingen for artikkelhåndteringen som tidsskifter med
3924 åpen publisering krever av forskere for å dekke
3925 publiseringskostnadene. Frances begynte å tenke på en koalisjon av
3926 biblioteker som betalte kostnadene frem til trykking &#8211; en
3927 <span class="quote">«<span class="quote">bokhåndteringsavgift</span>»</span> &#8211; og gi alle i verden en åpen
3928 publiseringsversjon av bøker utgitt med en Creative Commons-lisens.
3929     </p><p>
3930       Denne idéen tok virkelig tak i henne. Hun hadde egentlig ikke et navn for
3931 det, men begynte å snakke om det, og lage presentasjoner for å se om det var
3932 noe interesse. Jo mer hun snakket om det, jo mer ble folk enige om at det
3933 hadde appell. Hun tilbød en flaske champagne for alle som kunne komme opp
3934 med et godt navn for idéen. Hennes mann kom opp med Knowledge Unlatched, og
3935 etter to år for å opparbeide interesse, besluttet hun å gå videre og starte
3936 et <span class="quote">«<span class="quote">community interest company</span>»</span> (et engelsk begrep for
3937 non-profit samfunnsforetak) i 2012.
3938     </p><p>
3939       Hun beskriver forretningsmodellen i en artikkel med tittel Knowledge
3940 Unlatched: Toward an Open and Networked Future for Academic Publishing:
3941     </p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist compact" type="1"><li class="listitem"><p>
3942           Utgivere tilbyr utgivelser for salg som avspeiler opprinnelige kostnader
3943 bare via Knowlegde Unlatched.
3944         </p></li><li class="listitem"><p>
3945           Frittstående bibliotek velger titler enten som individuelle titler eller som
3946 samlinger (slik de gjør fra bibliotekleverandører i dag).
3947         </p></li><li class="listitem"><p>
3948           Utvalgene deres blir sendt til Knowledge Unlatched der de titlene som kan
3949 kjøpes spesifiseres og prisene angis.
3950         </p></li><li class="listitem"><p>
3951           Prisen, kalt Title Fee (satt av utgivere og forhandlet frem av Knowlegde
3952 Unlatched), betales til utgivere for å dekke faste kostnader for å publisere
3953 hver av titlene som ble valgt av et minimumsantall biblioteker for å få
3954 dekket Title Fee-gebyret.
3955         </p></li><li class="listitem"><p>
3956           Forlagene gjør de utvalgte titler tilgjengelige med Open Access (med en åpen
3957 lisens som Creative Commons eller lignende), og får så utbetalt Title
3958 Fee-beløpet som er den summen som er innbetalt fra bibliotekene.
3959         </p></li><li class="listitem"><p>
3960           Forlag gjør  trykte bøker, e-Pub og andre digitale versjoner av valgte
3961 titler tilgjengelig for medlemsbiblioteker til rabattert pris, noe som
3962 avspeiler deres bidrag til Title Fee, og ansporer til
3963 medlemskap.<a href="#ftn.idm1333" class="footnote" name="idm1333"><sup class="footnote">[122]</sup></a>
3964         </p></li></ol></div><p>
3965       Første runde av denne modellen resulterte i en samling på 28 gjeldende
3966 titler fra tretten anerkjente vitenskapelige forlag. Målet var å få med to
3967 hundre bibliotek i samarbeidet. Kostnaden av pakken pr. bibliotek hadde et
3968 øvre tak på 1680 amerikanske dollar, som er en gjennomsnittspris på 60
3969 dollar pr. bok, men til slutt var det nesten tre hundre bibliotek som delte
3970 på utgiftene, og pr. bok kom de ned i under 43 dollar pr. bok.
3971     </p><p>
3972       Creative Commons-versjoner av alle 28 bøker er fremdeles fritt tilgjengelig
3973 på nett.<a href="#ftn.idm1338" class="footnote" name="idm1338"><sup class="footnote">[123]</sup></a> De fleste bøker er lisensiert
3974 med CC BY-NC eller CC BY-NC-ND. Forfatterne har kopiretten, ikke
3975 forleggeren, og forhandler valg av lisens som del av
3976 publiseringsavtalen. Frances har merket seg at de fleste forfattere ønsker å
3977 beholde kontroll over kommersiell og videre bruk av deres arbeid. Forleggere
3978 lister opp bøkene i sine kataloger, og tillegg av ikke-kommersiell
3979 begrensning i Creative Commons-lisens betyr at forfatterne fortsetter å
3980 motta salær (royalty) for salg av fysiske kopier.
3981     </p><p>
3982       Det er tre kostnadsvariabler å ta høyde for i hver runde: Den sammenlagte
3983 kostnaden pålagt av forleggerne, total kostnad for ervervelse av alle bøkene
3984 for bibliotekene, og individuell pris pr. bok. Avgiften forleggerne tar for
3985 hver tittel er fast, og Knowledge Unlatched  beregner totalbeløpet for alle
3986 bøkene   samtidig. Kostnaden for én ordre for hvert bibliotek er satt
3987 <span class="quote">«<span class="quote">i verste fall</span>»</span>, basert på et minimum av deltagende
3988 biblioteker. Kostnaden reduserer deretter for hvert ekstra bibliotek som
3989 deltar.
3990     </p><p>
3991       Den andre runden, som også har latt seg gjennomføre, åpnet tilgangen til 78
3992 bøker fra 26 forleggere. I denne runden eksperimenterte Frances med
3993 størrelsen og formen på det som ble tilbudt. Bøker ble pakket i åtte pakker,
3994 delt inn pr. emne (inkludert antropologi, historie, litteratur, media og
3995 kommunikasjon, og politikk), på omkring 10 bøker pr. pakke. Tre hundre
3996 biblioteker verden over må forplikte seg til minst seks av åtte pakker for
3997 at det skulle bli åpen tilgang. Gjennomsnittskostnaden pr. bok var snaut 50
3998 dollar. Denne prosessen for å gi åpen tilgang tok omtrent ti måneder. Det
3999 startet med en rekke telefonsamtaler til forleggerne for å få rede på
4000 titler, dernest forming av en ansvarsgruppe fra bibliotekhold for å velge
4001 titler, innhenting av forfattersamtykke, avtaleskriving med bibliotekene,
4002 tilhørende fakturering, og til sist, gjøre tilgjengelig.
4003     </p><p>
4004       Mest langtrekkende var prosessen med å få bibliotekene til å love og å sende
4005 avgårde midler. Det tar omkring fem måneder, da bibliotekets innkjøp må
4006 passe inn i kjøpssykluser, budsjettrunder, og bibliotekkomiteers møter.
4007     </p><p>
4008       Knowledge Unlatched informerer og rekrutterer biblioteker på sosiale media,
4009 e-postlister, listetjenere, og bibliotekforbund. Av de tre hundre
4010 bibliotekene som deltok i første runde, fant 80 prosent av dem veien i runde
4011 to, og det er anslagsvis 80 nye som deltar. Knowledge Unlatched arbeider
4012 ikke bare med enkeltstående biblioteker, men også konsortier, noe som har
4013 fått enda flere biblioteker med i laget.
4014     </p><p>
4015       Knowledge Unlatched utvider tilbudet, til 150 nye titler i andre halvdel av
4016 2016. Tidligere innlemmelser er også med, og i 2017 vil journaler komme til
4017 også, med  fri tilgang på alt.
4018     </p><p>
4019       De (Knowledge Unlatched) har aktivt valgt, som første boktype, å gjøre
4020 monografier tilgjengelig. Monografier er grunnleggende og viktige, men det
4021 er også vanskelig å fortsette i den lukkede standard publiseringsmodellen.
4022     </p><p>
4023       Kostnaden for utgiveren for ervervelse av første digitale kopi av en
4024 monografi er mellom 5000 dollar til 50 000 dollar. En god monografi beløper
4025 seg til mellom 10 000 til 15 000 dollar. Monografier selger vanligvis ikke
4026 mange eksemplarer. Hvis tallene i tidligere tider var 3000, kan man som
4027 motsats regne 300 i vår tid.  Det gjør unnfanging, tilgjengeliggjøring,  av
4028 monografier til lavrisikosport for forleggere. I første runde tok det fem
4029 måneder å få med 13 av dem, i andre runde gikk det ikke mer enn en måned for
4030 å få  26.
4031     </p><p>
4032       Forfatterne tjener vanligvis ikke mye i godtgjørelse for bruk fra
4033 monografier.  Royalty varierer fra ingenting, til 5 til 10 prosent av det
4034 som kommer inn. Verdien for forfatteren er oppmerksomheten de får. Når boken
4035 deres blir lest, øker omtalen. Åpen tilgang gjennom frikjøpsunnfangelse
4036 genererer mange flere nedlastinger og derfor mer oppmerksomhet. (På
4037 hjemmesiden til Knowledge Unlatched, finner du intervjuer med de tjueåtte
4038 forfatterne fra den første omgangen i beskrivelsen av erfaring og fordelene
4039 ved å delta.)<a href="#ftn.idm1350" class="footnote" name="idm1350"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
4040     </p><p>
4041       Bibliotekenes budsjetter blir stadig presset, delvis på grunn av veksten i
4042 journalabonnementer. Selv uten budsjettbegrensninger, beveger akademiske
4043 biblioteker seg vekk fra å kjøpe fysiske kopier. Katalogoppføringen i et
4044 akademisk bibliotek er vanligvis en lenke til dit boken måte ligge. Eller,
4045 hvis de har nok elektronisk lagringsplass, kan de laste ned den digitale
4046 filen til sin digitale kildebrønn. Bare som et neste alternativ vurderer de
4047 å anskaffe en trykt bok, og hvis de gjør det, kjøper de den separat fra den
4048 digitale versjonen.
4049     </p><p>
4050       Knowlegde Unlatched tilbyr biblioteker et overbevisende økonomisk
4051 argument. Mange av de deltakende bibliotekene ville ha kjøpt en kopi av
4052 monografien uansett, men istedenfor å betale 95 dollar for en trykket bok
4053 eller 150 dollar for en digital flerbrukskopi, betaler de 50 dollar for åpen
4054 tilgang. Det koster dem mindre, og det åpner boken ikke bare for de
4055 deltakende bibliotekene, men for hele verden.
4056     </p><p>
4057       Ikke bare er økonomien fornuftig, men det er  helt på linje med bibliotekets
4058 oppgaver. De deltakende bibliotekene betaler mindre enn de ville ha gjort i
4059 den lukkede modellen, og boken med åpen tilgang er tilgjengelig for alle
4060 biblioteker. Mens dette betyr at biblioteker som ikke deltar kan bli sett på
4061 som gratispassasjerer i bibliotekverdenen, er velstående biblioteker vant
4062 til å betale mer enn fattigere biblioteker, og aksepterer at en del av
4063 pengene deres brukes til å støtte åpen
4064 tilgang. <span class="quote">«<span class="quote">Gratispassasjer</span>»</span> er mer som et samfunnsansvar. Ved
4065 utgangen av mars 2016 ble bøkene i førsterunden lastet ned nesten åtti
4066 tusen ganger i 175 land.
4067     </p><p>
4068       For utgivere, forfattere og bibliotekarer er Knowledge Unlatched-modellen
4069 for monografier en vinn-vinn-situasjon.
4070     </p><p>
4071       I første runde ble Knowledge Unlatcheds kostnader dekket av eksterne
4072 prosjektmidler. I andre runde tar de sikte på å vise at modellen er
4073 bærekraftig. Biblioteker og utgivere betale hver en serviceavgift på 7,5
4074 prosent som går til Knowlegde Unlatcheds driftskostnader.  Med planer om å
4075 utvide i senere omganger, regner Frances med at de kan få dekket kostnadene
4076 fullt ut når de frikjøper to hundre bøker om gangen.  I fortsettelsen vil
4077 Knowledge Unlatched investere i teknologi og prosesser. Fremtidige planer
4078 inkluderer frikjøp av tidsskifter og eldre bøker.
4079     </p><p>
4080       Frances mener at Knowlegde Unlatched finner nye måter å sette pris på faglig
4081 innhold på. Det handler om å vurdere hvor mange mennesker som kan finne, få
4082 tilgang til og bruke innholdet uten at betaling kommer i veien. Knowledge
4083 Unlatched åpner nye muligheter og atferd i den digitale verden. I Knowlegde
4084 Unlatched-modellen er den innholdsskapende prosessen akkurat det samme som
4085 den alltid har vært, men økonomien er forskjellig. For Frances er Knowledge
4086 Unlatched knyttet til fortiden, men på vei inn i fremtiden, en utvikling
4087 snarere enn en revolusjon.
4088     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1333" class="footnote"><p><a href="#idm1333" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.pinter.org.uk/pdfs/Toward_an_Open.pdf" target="_top">http://www.pinter.org.uk/pdfs/Toward_an_Open.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1338" class="footnote"><p><a href="#idm1338" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a><a class="ulink" href="http://collections.knowledgeunlatched.org/collection-availability-1/" target="_top">http://collections.knowledgeunlatched.org/collection-availability-1/</a></p></div><div id="ftn.idm1350" class="footnote"><p><a href="#idm1350" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.knowledgeunlatched.org/featured-authors-section/" target="_top">http://www.knowledgeunlatched.org/featured-authors-section/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="lumen-learning"></a>Kapittel 13. Lumen Learning</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
4089         Lumen Learning, et selskap til inntekts ervervelse, er myntet på opplæring
4090 av utdanningsinstitusjoner i bruk av åpne pedagogiske ressurser (OER - open
4091 educational resources). Grunnlagt 2013 i USA.
4092       </p><p>
4093           <a class="ulink" href="http://lumenlearning.com" target="_top">http://lumenlearning.com</a>
4094         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for tilpassede
4095 tjenester, ekstern prosjektfinansiering
4096       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 21. desember 2015
4097       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: David Wiley og Kim Thanos,
4098 medgrunnleggere
4099       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
4100     \textit{
4101         Profilen skrevet av Paul Stacey
4102       }
4103     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
4104       Etablert av den åpne utdanningsvisjonære dr. David Wiley og
4105 utdanningsteknologistrateg Kim Thanos, skal Lumen Learning forbedre
4106 studieresultater, bringe nye ideer til pedagogikken, samt gjøre utdanning
4107 rimeligere ved å tilrettelegge det å ta i bruk åpne pedagogiske ressurser. I
4108 2012 slo David og Kim seg sammen om et ekstern prosjektfinansiert prosjekt
4109 kalt Kaleidoscope Open Course Initiative.<a href="#ftn.idm1374" class="footnote" name="idm1374"><sup class="footnote">[125]</sup></a> Det involverte en rekke helt åpne generelle utdanningskurs, fordelt
4110 på åtte videregående skoler, hovedsakelig med elever i risikosonen. Målet
4111 var å redusere lærebokskostnadene, og samarbeide for å forbedre kursene for
4112 å hjelpe elevene å lykkes. David og Kim overskred disse målene: Kostnaden
4113 for nødvendige lærebøker erstattet med OER, ble redusert til null dollar, og
4114 gjennomsnittlig studentsuksess økte med fra 5 til 10 prosent, sammenlignet
4115 med tidligere år. Etter en ny runde med finansiering, deltok til sammen mer
4116 enn tjuefem institusjoner som alle nyttiggjorde seg av dette prosjektet. Det
4117 endret yrkesfremtiden for David og Kim å se den virkningen dette initiativet
4118 hadde for lavinntektselever. David og Kim søkte ytterligere finansiering fra
4119 Bill og Melinda Gates Foundation, som ba dem om å lage en plan for å utvikle
4120 sitt arbeid, slik at det ble økonomisk bærekraftig. Det ble da besluttet å
4121 opprette Lumen Learning.
4122     </p><p>
4123       David og Kim vekslet mellom hvorvidt dette skulle organiseres basert på
4124 nonprofit eller fortjeneste. Nonprofit ville gjøre det mer tilpasset
4125 utdanningssektoren, men betydde at de i tilfelle stadig måtte være på jakt
4126 etter penger, og søke tilskudd fra velgjørere. Slike donasjoner krever også
4127 at pengene brukes på bestemte måter for bestemte resultater. Hvis du lærer
4128 ting underveis som endrer forutsetningen for hvordan du tenker donasjonen
4129 skal brukes, er det ofte ikke mye fleksibilitet til å gjøre det.
4130     </p><p>
4131       Men bygd på fortjeneste, vil de måtte overbevise utdanningsinstitusjoner om
4132 å betale for hva Lumen hadde å tilby. På den positive siden ville de har mer
4133 kontroll over hva de skal gjøre med inntekter og investeringspenger; de
4134 kunne ta avgjørelser om å investere eller bruke dem på forskjellig måte
4135 basert på situasjonen og skiftende muligheter. Til slutt valgte de
4136 fortjenestemodellen, en annen modell og tilnærming til en økonomisk
4137 bærekraftig utvikling.
4138     </p><p>
4139       Helt fra starten posisjonerte David og Kim Lumen Learning som en måte å
4140 hjelpe institusjoner til å bruke åpne pedagogiske ressurser eller OER. OER
4141 er undervisning, læring og forskningsressurser, alle i forskjellige medier i
4142 det offentlige rom, eller er utgitt med en åpen lisens som tillater andres
4143 frie bruk og gjenbruk.
4144     </p><p>
4145       Opprinnelig inngikk Lumen egendefinerte kontrakter med hver
4146 institusjon. Dette var komplisert og utfordrende å administrere. Men gjennom
4147 denne prosessen oppsto det mønstre som tillot dem å skalere opp en rekke
4148 tilnærminger og tilbud. I dag tilpasser de ikke så mye som de pleide, og i
4149 stedet pleier de å jobbe med kunder som kan bruke hyllevaren deres. Lumen
4150 erfarer at institusjoner og lærere generelt er veldig flinke til å se
4151 verdien i det som Lumen bidrar med, og er villig til å betale for den.  Å
4152 hjelpe vanskeligstilte elevgrupper har gjort  Lumen veldig pragmatisk: De
4153 beskriver hva de tilbyr i kvantitative termer - med tall og fakta, og på en
4154 måte som er svært elev-fokusert. Lumens Learning hjelper høyskoler og
4155 universiteter &#8211;
4156     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
4157           å erstatte dyre lærebøker i kurs med mange påmeldinger med OER;
4158         </p></li><li class="listitem"><p>
4159           og fra første dag gi lærestedets studenter tilgang til Lumens helt
4160 tilpassbare OER kursmateriell gjennom institusjonens system for
4161 læringshåndtering;
4162         </p></li><li class="listitem"><p>
4163           måle forbedringer i studentsuksess med beregninger som gjennomstrømning,
4164 utholdenhet, og kursfullførelse; og
4165         </p></li><li class="listitem"><p>
4166           samarbeide med fakultetet for å gjøre kontinuerlige forbedringer i OER
4167 basert på kunnskap om studentens studiefremgang.
4168         </p></li></ul></div><p>
4169       Lumen har utviklet en rekke åpne, Creative Commons-lisensierte kursopplegg
4170 for mer enn seksti fag. Alle kurs er fritt og offentlig tilgjengelig rett
4171 fra deres hjemmeside. De kan kopieres og brukes av andre så lenge de gir
4172 henvisning til Lumen Learning, og følger betingelsene i Creative
4173 Commons-lisensen.
4174     </p><p>
4175       Så finnes det også tre typer medfølgende tjenester som koster penger. Ett
4176 alternativ, som Lumen kaller Candela courseware, tilbyr å bli knyttet sammen
4177 med institusjonens læringsbehandligssystem, teknisk og pedagogisk støtte, og
4178 sporing av effektivitetsgrad. Candela courseware koster institusjonene ti
4179 dollar pr. deltagende student.
4180     </p><p>
4181       Et andre alternativ er Waymaker, som tilbyr tjenestene i Candela, men
4182 utvider med personaliserte læringsteknologier, som studieplaner,
4183 automatiserte meldinger, og vurderinger, og hjelper instruktører med å finne
4184 og støtte studentene som trenger det mest. Waymaker-utdanningsløp koster 25
4185 dollar pr. deltagende student.
4186     </p><p>
4187       Den tredje forretningsførselen i emning er tilbud om støtte og veiledning
4188 for institusjoner og offentlige systemer som søker å utvikle fullstendige
4189 OER-grader. Ofte kalles de Z-grader, disse programmene som eliminerer
4190 læringsmiddelskostnader for studenter i alle tilknyttede (både påkrevde og
4191 valgfrie) fag som utgjør graden ved å erstatte kommersielle skolebøker og
4192 andre dyre ressurser med OER.
4193     </p><p>
4194       Lumen tjener penger ved å ta betalt for sine verdiøkende verktøy og
4195 tjenester på toppen av gratiskursene deres, akkurat som solenergiselskaper
4196 tilbyr verktøy og tjenester som hjelper folk å bruke en kilde som er
4197 gratis. Lumens forretningsmodell fokuserer på å få institusjonene til å
4198 betale, ikke studentene. Med prosjekter før Lumens tid, lærte David og Kim
4199 at studenter som har tilgang til alt skolemateriell fra dag én, lykkes
4200 bedre. Hvis studentene skulle ha betalt, ville Lumen måtte ha begrenset
4201 tilgangen. Helt fra starten var deres holdning at de ikke ville putte
4202 materialet bak en betalingsmur. Lumen investerer ingenting i teknologier og
4203 prosesser for å begrense tilgangen &#8212; ingen digitale rettighetsbegrensninger,
4204 ingen tidsbomber. Selv om dette har vært en utfordring fra et
4205 forretningsmessig perspektiv, har det, sett i forhold til fri tilgang,
4206 generert masse godvilje i samfunnet.
4207     </p><p>
4208       Som oftest finansieres utviklingen av fagene deres av læringsinstitusjonen
4209 Lumen har kontakt med. Ved konstruksjon av nye fag, jobber Lumen typisk med
4210 fakultetet som etter hvert vil stå for opplæringen i de nye kurset. De er
4211 ofte del av institusjonen som betaler Lumen, men noen ganger må Lumen utvide
4212 staben og kontakte fakultetet fra andre institusjoner. Først identifiserer
4213 fakultetet læringsverdien av faget. Lumen søker så opp, ordner og rensker
4214 den beste OER de kan finne i så henseende, som fakultetet så vurderer.
4215     </p><p>
4216       Noen ganger liker fakultetet den OER som finnes, men ikke presentasjonen av
4217 den. Den åpne lisensieringen lar Lumen plukke og velge blant bilder, videoer
4218 og andre medier for å tilpasse og skreddersy faget. Lumen lager nytt innhold
4219 for å dekke svakheter i det som finnes der allerede. Kartotekførsel av
4220 elementer og tilbakemelding for studenter om fremgangen er områder der
4221 innhold ofte må lages. Når et fag først er laget, putter Lumen det på sin
4222 plattform med alle henvisninger og lenker til opprinnelige kilder, og alt av
4223 Lumens innhold blir gitt en henvisning &#8211; Attribusjon (CC BY)-lisens.
4224     </p><p>
4225       Å kun bruke OER bidro til førstehåndserfaring med hvordan forskjellige
4226 lisenser fungerer sammen. En vanlig strategi med OER er å plassere Creative
4227 Commons-lisens og henvisningsinformasjon i nettsidens bunntekst, som er den
4228 samme på alle sider. Dette fungerer dog ikke helt ved sammenblanding av
4229 forskjellig OER.
4230     </p><p>
4231       Å remikse OER fører ofte med seg flere henvisninger, på hver side av hvert
4232 fag &#8211; tekst fra ett sted, bilder fra et annet, og videoer fra et
4233 tredje. Noen er lisensert som henvisning (CC BY) (Attribution (CC BY)),
4234 andre ting som Henvisning-På-Like-Vilkår (CC BY-SA) (Attribution-ShareAlike
4235 (CC BY-SA)) . Hvis informasjonen legges i selve fagteksten, finner man det
4236 fra fakultetshold ofte vanskelig å endre, og studentene ser på det som en
4237 distraksjon. Lumen har håndtert denne utfordringen ved å samle lisens og
4238 henvisninger som metadata, for å få det til å vises på slutten av hver side.
4239     </p><p>
4240       Lumens engasjement for åpen lisensiering og lavinntektsstudenter har ført
4241 til sterke relasjoner med institusjoner, åpen-utdanningsentusiaster og
4242 donatorer. Personer i nettverket deres økte generøst Lumens synlighet ved
4243 presentasjoner, jungeltelegrafen, og anbefalinger. Noen ganger overstiger
4244 antall generelle henvendelser Lumens salgskapasitet.
4245     </p><p>
4246       For å styre etterspørselen og lykkes med prosjekter er strategien deres å
4247 være proaktiv og fokusere på hva som skjer i høyere utdanning i ulike
4248 regioner i USA, og følge med på hva som skjer på systemnivå, og som passer
4249 til hva Lumen kan tilby.  Et godt eksempel er Virginias offentlige
4250 college-system, som bygger opp Z-grader. David og Kim sier det er ni andre
4251 amerikanske stater med lignende aktivitet på systemnivå, der Lumen satser
4252 strategisk med fokus på sin innsats. Der det er prosjekter som krever mange
4253 ressurser for Lumens del, prioriterer de dem som vil ha innvirkning på
4254 størst antall elever.
4255     </p><p>
4256       Som bedrift er Lumen forpliktet til åpenhet. Det er to hovedanliggender det
4257 ikke forhandles om: Lumens bruk av CC BY, den frieste av Creative
4258 Commons-lisensene, for alt materiale de lager; og tilgang fra første dag for
4259 elever. Å ha klare vilkår  gjør det også mulig å samarbeide med
4260 utdanningssektoren for å løse andre utfordringer, og arbeide med
4261 institusjoner for å identifisere nye forretningsmodeller som realiserer
4262 institusjonens mål, mens bærekraften i Lumen beholdes.
4263     </p><p>
4264       Åpenhet betyr også at Lumens åpne undervisningsressurser (OER) nødvendigvis
4265 må være ikke-eksklusive og ikke-rivaliserende. Dette representerer flere
4266 store utfordringer for forretningsmodellen: Hvorfor skulle en investere i
4267 noe som folk ville være forbeholdne med å betale for? Hvordan sikrer man at
4268 investeringen i den mangfoldige utdanningssektoren lager i OER, ikke blir
4269 utnyttet? Lumen mener at vi alle trenger å være klar over hvordan vi drar
4270 nytte av, og bidrar til dette åpne samfunnet.
4271     </p><p>
4272       I OER-sektoren er det eksempler på organisasjoner, og til og med
4273 institusjoner, som fungerer som gratispassasjerer. Noen bare tar og bruker
4274 åpne ressurser uten å betale noe eller bidrar med noe tilbake. Andre gir
4275 tilbake minimumsbeløpet så de kan redde ansikt. Bærekraft vil kreve at de
4276 som bruker åpne ressurser, gir tilbake et beløp som synes rimelig, eller til
4277 og med gir tilbake generøst.
4278     </p><p>
4279       Lumen sporer institusjoner som går inn og bruker det gratis innholdet. De
4280 kontakter disse institusjonene i forkant med et anslag over hvor mye elevene
4281 sparer, og oppmuntrer dem til å bytte til en betalt modell. Lumen forklarer
4282 fordelene med en betalt modell: Et mer interaktivt forhold til Lumen;
4283 integrasjon med institusjonens læringsplattform; garantert støtte for
4284 fakultet og studenter; og fremtidig bærekraft med finansiert støtte til
4285 utvikling og forbedring av den OER-en de bruker.
4286     </p><p>
4287       Lumen arbeider hardt for å være en god deltaker i OER-samfunnet.  For David
4288 og Kim er en god deltaker en som gir mer enn man tar, legger til ting av
4289 unik verdi, og er veldig gjennomsiktig for hva de tar fra dette samfunnet,
4290 hva de gir tilbake, og hva de tar penger for.  Lumen mener dette er
4291 byggesteinene i en bærekraftig modell, og tilstreber en riktig balanse av
4292 alle disse faktorene.
4293     </p><p>
4294       Lisensiering med CC BY av alt innholdet de produserer er en viktig del av å
4295 gi mer verdi enn de tar. De har også jobbet hardt for å finne den rette
4296 strukturen for deres verdiøkning, og hvordan de skal pakkes på en måte som
4297 er forståelig, og som kan gjentas.
4298     </p><p>
4299       I høstesemesteret 2016 hadde Lumen åttiseks ulike åpne kurs, samarbeid med
4300 nittito institusjoner, og hadde mer enn syttifem tusen elev- og
4301 student-påmeldinger. Lumen fikk tidlig oppstartsfinansiering fra Bill og
4302 Melinda Gates Foundation, Hewlett Foundation, og Shuttleworth
4303 Foundation. Siden da har Lumen også trukket til seg investorfinansiering. De
4304 siste tre årene har Lumen vært omtrent 60 prosent donasjonsfinansiert, 20
4305 prosent med inntekter og 20 prosent finansiert av engelinvestorer. Fremover
4306 er strategien deres å erstatte donasjoner med inntekter.
4307     </p><p>
4308       Ved å lage Lumen Learning, sier David og Kim at de har landet på løsninger
4309 de aldri hadde forestilt seg, og det er fortsatt mye læring. For dem er åpne
4310 forretningsmodeller et voksende felt, der vi alle lærer gjennom
4311 deling. Deres viktigste anbefalinger for andre som ønsker å basere seg på
4312 åpne modeller, er å forplikte seg til å åpne ressursene offentlig, og la
4313 folk vite hvor du står, og ikke vike tilbake. Det er et spørsmål om tillit.
4314     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1374" class="footnote"><p><a href="#idm1374" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a><a class="ulink" href="http://lumenlearning.com/innovative-projects/" target="_top">http://lumenlearning.com/innovative-projects/</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="jonathan-mann"></a>Kapittel 14. Jonathan Mann</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
4315         Jonathan Mann er en sanger og låtskriver som er mest kjent som
4316 <span class="quote">«<span class="quote">en-sang-om-dagen</span>»</span>-fyren. Han holder til i USA.
4317       </p><p><a class="ulink" href="http://jonathanmann.net" target="_top">http://jonathanmann.net</a> og <a class="ulink" href="http://jonathanmann.bandcamp.com" target="_top">http://jonathanmann.bandcamp.com</a>
4318       </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for tilpassede
4319 tjenester, Betal-hva-du-vil, folkefinansiering (abonnementsbasert), betaling
4320 for personlige versjoner (inntekter fra foredrag og musikalske opptredener)
4321       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 22. februar 2016
4322       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
4323     \textit{
4324         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
4325       }
4326     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
4327       Jonathan Mann tenker på sin forretningsmodell som <span class="quote">«<span class="quote">luring</span>»</span> &#8211; å
4328 gripe nesten enhver anledning han ser for å tjene penger. Hoveddelen av
4329 inntekten hans kommer fra å skrive sanger på oppdrag for folk og bedrifter,
4330 men han har en rekke inntektskilder. Han har tilhengere på (den ufrie)
4331 folkefinansieringssiden Patreon. Han får annonseinntekter fra (de ufrie)
4332 tjenestene YouTube og Bandcamp, der han legger ut all sin musikk. Han får
4333 inntekter fra å holde foredrag om kreativitet og motivasjon. Han er blitt
4334 engasjert til større konferanser for å skrive sanger som oppsummerer hva
4335 innlederne har sagt i konferansens program.
4336     </p><p>
4337       Hans gründeregenskaper er kombinert med en vilje til å handle raskt. En
4338 perfekt illustrasjon på hans evne til å handle raskt kom i 2010 da han leste
4339 at Apple hadde en konferanse dagen etter for å rette opp i et rot knyttet
4340 til iPhone 4. Han besluttet å skrive og sende en sang om iPhone 4 den dagen,
4341 og dagen etter fikk han en telefon fra de PR-ansvarlige hos Apple som ville
4342 bruke og fremme hans video på Apple-konferansen. Sangen gikk viralt, og
4343 erfaringen ga ham oppslag i Time magazine.
4344     </p><p>
4345       Jonathans vellykkede <span class="quote">«<span class="quote">luring</span>»</span> handler også om god gammeldags
4346 utholdenhet. Han holder på i det åttende året på rad med å skrive en sang
4347 hver dag. Han holder Guinness verdensrekord for sammenhengende daglig
4348 låtskriving, og han er viden kjent som
4349 <span class="quote">«<span class="quote">en-sang-om-dagen</span>»</span>-fyren.
4350     </p><p>
4351       Han falt inn i denne rollen, helt naturlig, ved å gripe en tilfeldig
4352 mulighet en venn varslet ham om for syv år siden, en hendelse kalt Fun-A-Day
4353 (Moro-hver-dag), der folk forventes å skape et kunstverk hver dag i trettien
4354 dager i strekk. Han hadde behov for et nytt prosjekt, så han bestemte seg
4355 for å skrive og legge ut en sang hver dag. Han la til en videokomponent til
4356 sangene fordi han visste at det var mer sannsynlig at folk så på en video på
4357 nettet enn bare lyttet til lydfiler.
4358     </p><p>
4359       Han hadde en virkelig en god tid da han tok utfordringen med
4360 tretti-en-dager. Så han bestemte seg for å se om han kunne fortsette med det
4361 i ett år. Han har aldri stoppet. Han har skrevet og lagt ut en ny sang
4362 bokstavelig talt hver dag, syv dager i uken, siden han startet prosjektet i
4363 2009. Når han ikke skriver sanger som oppdrag for klienter, skriver han
4364 sanger om hva han har i tankene den dagen. Sangene hans er fengende og mest
4365 muntre, men inneholder ofte minst en undertone av et dypere tema eller
4366 mening. Noen ganger er de svært personlige, som sangen han skrev sammen med
4367 den forrige kjæresten for å kunngjøre bruddet. Regn eller solskinn, syk
4368 eller frisk, Jonathan skriver og legger ut en sang hver eneste dag. Hvis han
4369 er på et fly, eller ellers uten tilgang til Internett innen tidsfristen,
4370 forbereder han seg, og får noen andre til å legge ut sangen for ham.
4371     </p><p>
4372       Over tid ble en-sang-om-dagen-jobben grunnlaget for levebrødet hans. I
4373 begynnelsen tjente han pengene på to måter. Først ved å delta på et bredt
4374 spekter av konkurranser, og vinne en håndfull. Dernest ved at sporadiske
4375 gikk sangene og videoene i varierende grad viralt, noe som sørget for flere
4376 seere ,og igjen til flere mennesker som ønsket at han skulle skrive sanger
4377 for dem. I dag tjener han mesteparten av pengene sine på den måten.
4378     </p><p>
4379       Hans nettsted forklarer hans opptreden som <span class="quote">«<span class="quote">å ta ethvert budskap fra
4380 superenkelt til det helt kompliserte, og formidle budskapet til en dyptfølt,
4381 morsom og uvanlig sang</span>»</span>. Han tar 500 dollar for å produsere en sang
4382 og 300 dollar for en akustisk sang. Han har vært leid inn for
4383 produktlanseringer, bryllup, konferanser og til og med oppstartskampanjer
4384 som den som finansierte produksjonen av denne boken.
4385     </p><p>
4386       Jonathan kan ikke huske når akkurat han først hørte om Creative Commons, men
4387 han begynte å bruke CC-lisenser til sine sanger og videoer så snart han
4388 oppdaget dette alternativet. <span class="quote">«<span class="quote">CC virker som et så åpenbart
4389 valg</span>»</span>, sier Jonathan. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg forstår ikke hvordan noe annet kunne
4390 være fornuftig.  Det virker så åpenbart at du skulle ønske at ditt arbeid
4391 skulle kunne deles.</span>»</span>
4392     </p><p>
4393       Sangene hans er i hovedsak markedsføring av tjenestene hans, og det er
4394 åpenbart at jo mere sangene spres, jo bedre. Å bruke CC-lisenser hjelper til
4395 med å smøre hjulene, lar folk få vite at Jonathan både tillater, og
4396 oppfordrer dem til å kopiere og samhandle med, og remikse musikk han
4397 lager. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du lar noen lage en coverlåt, remikse låten, eller bruke
4398 deler av låten, så er det akkurat slik musikk skal fungere</span>»</span>, sier
4399 Jonathan. <span class="quote">«<span class="quote">Det er slik musikk har fungert helt fra starten. Vår
4400 meg-meg, min-min-kultur har undergravd det.</span>»</span>
4401     </p><p>
4402       Det er noen folk som lager sin egen variant av sangene hans ganske
4403 regelmessig, og han ville aldri be dem slutte med det. Men han innser at det
4404 er mye mer han kunne gjort for å bygge et fellesskap. <span class="quote">«<span class="quote">Det er jo godt
4405 kjent hvordan bygge sitt publikum på nettet, og generelt sett gjør jeg
4406 ingenting av dette</span>»</span>, sa Jonathan.
4407     </p><p>
4408       Han har en fangruppe som han har kontakt med på Bandcamp, men det er ikke
4409 hans hovedfokus. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har et kjernepublikum som har hengt rundt veldig
4410 lenge, noen fra før jeg har laget en sang om dagen</span>»</span>, sa
4411 han. <span class="quote">«<span class="quote">Det endrer seg også litt over tid, der noen kommer innom og får
4412 det de trenger, før de går videre.</span>»</span> Å fokusere mindre på å bygge et
4413 fellesskap enn andre artister er fornuftig, gitt at Jonathans primære
4414 inntektskilde er å skrive egendefinerte sanger for klienter.
4415     </p><p>
4416       Jonathan vet hva som er enkelt for ham, og utnytter disse ferdighetene. Ved
4417 å skrive nye låter hver dag, innså han at han hadde evner for å gjøre
4418 kompliserte temaer om til enkle begreper, og ta dem i bruk i musikk. I hans
4419 sang <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan velge et hovedpassord</span>»</span> forklarte Jonathan
4420 prosessen med å lage et trygt passord i en dum, enkel sang. Han ble ansatt
4421 for å skrive sangen av en klient som ga ham et langt teknisk blogginnlegg
4422 der han kunne hente informasjon. Som en god (og sjelden) journalist
4423 oversatte han tekniske begreper til noe forståelig.
4424     </p><p>
4425       Når han har fått i oppdrag å skrive en sang for en klient, ber han dem først
4426 om å sende en liste med samtalepunkter og annen informasjon som de ønsker å
4427 ha med i sangen. Han legger alt dette inn i en tekstfil, og begynner å
4428 flytte rundt på ting, klippe og lime, til budskapet begynner å komme frem.
4429 Det første han prøver å få taket på er kjernen i budskapet og å utvikle
4430 refrenget. Så ser han etter koblinger eller deler som kan rime. Hele
4431 arbeidsprosessen ligner på god journalistikk, men sluttproduktet er
4432 selvfølgelig en sang og ikke nyheter. <span class="quote">«<span class="quote">Det er noe med å bli utfordret
4433 og tvunget til å ta informasjon som ikke ser ut som om den skal synges om,
4434 eller ser ut til å passe i en sang</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg synes at
4435 denne kreative utfordringen er veldig tilfredsstillende. Jeg liker å fordype
4436 meg i den prosessen.</span>»</span>
4437     </p><p>
4438       Jonathan innrømmer at i en ideell verden ville han bare skrive musikken han
4439 ønsket å skrive, heller enn hva kunder ansetter ham for å skrive.  Men hans
4440 forretningsmodell handler om å utnytte sin styrke som låtskriver, og han har
4441 funnet en måte å holde det interessant for seg selv.
4442     </p><p>
4443       Jonathan bruker nesten hver eneste mulighet han har til å tjene penger på
4444 kunsten sin, men han har grenser han ikke vil overskride. Han vil ikke
4445 skrive sanger om ting han fundamentalt ikke tror på, og det prinsippet har
4446 til tider ført til at han har avslått jobber. Han vil heller ikke gå for
4447 langt fra sin naturlige stil. <span class="quote">«<span class="quote">Min stil er tullete, så jeg kan
4448 egentlig ikke hjelpe folk som ønsker noe superseriøst</span>»</span>, sier
4449 Jonathan. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg gjør det jeg gjør veldig lett, og det er en del av hvem
4450 jeg er</span>»</span>. Jonathan har av samme grunn latt være å ta på seg å skrive
4451 reklamesnutter. Han er best på å bruke sin egen unike stil i stedet for å
4452 etterligne andres.
4453     </p><p>
4454       Jonathans forpliktelse til en-sang-om-dagen eksemplifiserer kraften i vanens
4455 makt og vedvarende pågangsmot. Etablert visdom om kreativ produktivitet,
4456 medregnet råd i bøker som bestselgeren The Creative Habit av Twyla Tharp,
4457 understreker rutinemessig hvor viktig ritual og handling er. Ingen
4458 planlegging kan erstatte verdien av enkel praksis og det å bare
4459 gjøre. Jonathan Manns arbeid er en levende legemliggjøring av disse
4460 prinsippene.
4461     </p><p>
4462       Når han snakker om sitt arbeid, snakker han om hvor mye
4463 en-sang-om-dagen-prosessen har endret ham. Mer enn å se et hvilket som helst
4464 arbeid som edelt, og bli sittende fast i å gjøre det perfekt, har han blitt
4465 komfortabel med bare å gjøre det. Hvis sangen i dag er en miss, kan
4466 morgendagens sang bli bedre.
4467     </p><p>
4468       Jonathan synes å ha inntatt denne mentaliteten om sin karrière på mer
4469 generelt plan. Han eksperimenterer stadig med måter å leve på, mens han
4470 deler sitt arbeid så mye som mulig, og ser hva som holder vann. Mens han har
4471 prestasjoner han er stolt av, som å være i Guinness rekordbok, eller å ha
4472 fått sin sang brukt av Steve Jobs, vedkjenner han seg å aldri føle seg
4473 virkelig vellykket.
4474     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Suksess føles som om det er slutt</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Til en viss
4475 grad vil en kreativ person aldri noensinne føle seg helt fornøyd, fordi da
4476 vil så mye av det vedkommende driver med være borte.</span>»</span>
4477     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="noun-project"></a>Kapittel 15. Noun-prosjektet</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
4478         Noun-prosjektet er et kommersielt selskap som tilbyr en nettplattform som
4479 viser visuelle ikoner fra et globalt nettverk av designere. Stiftet i 2010 i
4480 USA.
4481       </p><p>
4482           <a class="ulink" href="http://thenounproject.com" target="_top">http://thenounproject.com</a>
4483         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling av et
4484 transaksjonsgebyr, betaling for tilpassede tjenester
4485       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 6. oktober 2015
4486       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Edward Boatman,
4487 medgrunnlegger
4488       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
4489     \textit{
4490         Profilen skrevet av Paul Stacey
4491       }
4492     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
4493       Noun-prosjektet oppretter og deler visuelt språk. Det er millioner som
4494 bruker symboler fra Noun-prosjektet til å forenkle kommunikasjon på tvers av
4495 grenser, språk og kulturer.
4496     </p><p>
4497       Den opprinnelige idéen til Noun-prosjektet fikk medgrunnlegger Edward
4498 Boatman da han var student på skolen for arkitekturdesign. Han hadde alltid
4499 laget mange skisser, og begynte å trekke på det som fascinerte ham som barn;
4500 som tog, redwood-trær (kjempesequoiatrær) og bulldosere. Han begynte å tenke
4501 på hvor flott det ville være om han hadde et enkelt bilde eller lite ikon
4502 for hvert enkelt objekt eller begrep i verden.
4503     </p><p>
4504       Når Edward dro til jobben i et arkitektfirma, måtte han lage en mengde
4505 presentasjonsoppsett for klienter. Men å finne høykvalitetskilder for
4506 symboler og ikoner var vanskelig. Han kunne ikke finne noe nettsted som
4507 kunne skaffe dem. Kanskje kunne hans idé om å lage et ikon-bibliotek faktisk
4508 hjelpe dem som var i lignende situasjoner.
4509     </p><p>
4510       Med sin partner, Sofya Polyakov, begynte han å samle symboler til et
4511 nettsted, og skrive en forretningsplan. Inspirasjonen kom fra boken
4512 <span class="quote">«<span class="quote">Professoren og galningen</span>»</span>, som nedtegner bruken av
4513 folkefinansiering for å lage Oxford English Dictionary i 1870. Edward
4514 begynte å forestille seg folkefinansiering av ikoner og symboler fra
4515 frivillige designere over hele verden.
4516     </p><p>
4517       Så ble Edward permittert i nedgangstiden, noe som viste seg å være en viktig
4518 katalysator. Han bestemte seg å gi sin idé en sjanse, og i 2010 lanserte
4519 Edward og Sofya Noun-prosjektet med en Kickstarter-kampanje, den gang
4520 Kickstarter var i sin barndom.<a href="#ftn.idm1478" class="footnote" name="idm1478"><sup class="footnote">[126]</sup></a> De
4521 trodde det ville være en god måte å introdusere deres idé for det globale
4522 nettsamfunnet. Målet var å få inn 1 500 dollar, men på tjue dager de fikk
4523 over 14 000 dollar. Da skjønte de at idéen deres hadde potensiale til å bli
4524 noe mye større.
4525     </p><p>
4526       De laget en plattform der symboler og ikoner kan lastes opp, og Edward
4527 begynte å rekruttere talentfulle designere til å bidra med sine utforminger,
4528 en prosess som han beskriver som relativt lett å selge. Mange designere har
4529 gamle tegninger som bare samlet <span class="quote">«<span class="quote">digitalt støv</span>»</span> på harddiskene
4530 sine. Det er lett å overbevise designerne om endelig å dele dem med verden.
4531     </p><p>
4532       Noun-prosjektet har i dag om lag syv tusen designere fra hele verden. Men
4533 ikke alle innleveringer er tillatt. Noun-prosjektet har en kvalitetskontroll
4534 som betyr at bare de beste arbeidene blir en del av samlingen. De sørger for
4535 å gi oppmuntrende, konstruktive tilbakemeldinger når de avviser et arbeid,
4536 som bibeholder og bygger videre på forholdet de har med sitt globale
4537 fellesskap av designere.
4538     </p><p>
4539       Creative Commons er en integrert del i Noun-prosjektet sin
4540 forretningsmodell; denne beslutningen ble inspirert av Chris Andersons bok
4541 Free: The Future of Radical Price, som ga Edward idéen om at du kan bygge en
4542 forretningsmodell rundt gratis innhold.
4543     </p><p>
4544       Edward visste at han ønsket å tilby et gratis visuelt språk samtidig som det
4545 ble gitt noe beskyttelse og belønning for bidragsytere. Det er en spenning
4546 mellom disse to målene. For Edward bringer Creative Commons-lisensene denne
4547 idealismen og forretningsmuligheten elegant sammen. Han valgte Attribution
4548 (CC BY)-lisensen, som betyr at folk kan laste ned ikoner gratis, og endre
4549 dem, og også bruke dem kommersielt. Kravet om å henvise til den opprinnelige
4550 kreative personen sikrer at skaperen kan bygge et omdømme, og få global
4551 anerkjennelse for sitt arbeid. Hvis de bare vil tilby et ikon som folk kan
4552 bruke uten å gi noen kreditt for det, kan de bruke CC0 til å legge arbeidet
4553 ut i det offentlige rom.
4554     </p><p>
4555       Noun-prosjektets forretningsmodell og hvordan de får inntekter har utviklet
4556 seg veldig over tid. Deres opprinnelige plan var å selge T-skjorter med
4557 ikoner, som Edward i ettertid sier var en forferdelig idé. De fikk en masse
4558 e-post fra folk som sa de elsket ikonene, men som lurte på om de kunne
4559 betale et gebyr i stedet for å oppgi kilde.  Reklamebyråer ønsket (blant
4560 andre) å holde markedsføring og presentasjonsmateriale rent og uten
4561 kildereferanse.  <span class="quote">«<span class="quote">Det var da vi så lyset</span>»</span>, sa Edward.
4562     </p><p>
4563       De spurte sitt globale nettverk av designere om de ville være åpne for å
4564 motta en beskjeden godtgjørelse i stedet for referanse. Designere så det som
4565 en vinn-vinn-situasjon. Idéen om at du kan tilby design gratis og ha et
4566 globalt publikum, og kanskje til og med tjene litt penger, var ganske
4567 spennende for de fleste designere.
4568     </p><p>
4569       Noun-prosjektet adopterte først en modell der å bruke et symbol uten å gi
4570 referanse ville koste 1,99 dollar per ikon. Modellens andre trinn er å legge
4571 til en abonnementskomponent, der det vil være en månedlig avgift opp til et
4572 visst antall ikoner - ti, femti, hundre eller fem hundre. Imidlertid likte
4573 ikke brukere disse skarpe telle-alternativene. De foretrakk å prøve ut mange
4574 lignende ikoner for å se hva som fungerte best før de til slutt velger den
4575 de ville bruke. Så Noun-prosjektet flyttet over til en ubegrenset modell,
4576 der brukerne har ubegrenset tilgang til hele biblioteket for en fast
4577 månedsavgift. Denne tjenesten kalles NounPro og koster 9,99 dollar per
4578 måned. Edward sier denne modellen fungerer bra: Bra for kunder, bra for
4579 skapere, og bra for plattformen.
4580     </p><p>
4581       Kundene begynte så å be om en maskinelt forståelig grensesnitt (API -
4582 Application Programming Interface), som ville la andre programmer få direkte
4583 tilgang til Noun-prosjektets ikoner og symboler. Edward visste at ikonene og
4584 symbolene ville være verdifulle i mange ulike sammenhenger, og at det var
4585 umulig på forhånd å vite hvilke, så de bygde et API med mye
4586 fleksibilitet. De visste  at de fleste API-klientprogrammene ønsker å bruke
4587 ikonene uten navngiving, og API-et ble derfor bygget med mål om å ta betalt
4588 for bruk. Du kan gratis bruke det som kalles <span class="quote">«<span class="quote">Playgound API</span>»</span>
4589 for å teste hvordan det passer med det du skal bruke det til, men for å ta
4590 det i bruk i et produksjonsmiljø vil kreve kjøp av API Pro-utgaven.
4591     </p><p>
4592       Noun-prosjektet deler inntektene med sine internasjonale designere. For
4593 engangskjøp deles inntektene 70 prosent til designer og 30 prosent til
4594 Noun-prosjektet.
4595     </p><p>
4596       Inntektene fra premiumkjøp (abonnement og API-alternativene) deles litt
4597 annerledes. På slutten av hver måned, deles den totale inntekten fra
4598 abonnementer på Noun-prosjektets samlede antall  nedlastinger, noe som gir
4599 en pris pr. nedlasting; - for eksempel kan det bli 0,13 dollar
4600 pr. nedlasting for denne måneden. For hver nedlasting deles inntektene 40
4601 prosent til designer og 60 prosent til Noun-prosjektet.  (For API-bruk er
4602 det pr. bruk, i stedet for pr. nedlasting.) Noun-prosjektets andel er høyere
4603 denne gangen, ettersom det stiller opp med en større andel av tjenesten til
4604 brukeren.
4605     </p><p>
4606       Noun-prosjektet prøver å være helt åpne om hvilken struktur godtgjøringen
4607 har.<a href="#ftn.idm1495" class="footnote" name="idm1495"><sup class="footnote">[127]</sup></a> De pleier å overkommunisere dette
4608 overfor innholdsleverandørene da tillitsbygging har høyeste prioritet.
4609     </p><p>
4610       For de fleste innholdsleverandører som bidrar til Noun-prosjektet er det
4611 ikke en fulltidsjobb, men noe som kommer i tillegg. Edward kategoriserer
4612 månedslønnen for leverandørene i tre hovedkategorier: Nok penger til å kjøpe
4613 øl, nok til å betale regningene, og de mest vellykkede av alle, nok til å
4614 betale husleien.
4615     </p><p>
4616       Noun-prosjektet lanserte nylig en ny app kalt Lingo. Designere kan bruke
4617 Lingo til å organisere ikke bare sine egne ikoner og symboler i
4618 Noun-prosjektet, men også sine egne bilder, illustrasjoner,
4619 brukergrensesnittutforminger, og så videre. Du bare drar visuelle elementer
4620 direkte inn i  Lingo og lagrer dem. Lingo fungerer også for team slik at
4621 folk kan dele bilder med hverandre og søke gjennom sine kombinerte
4622 samlinger. Lingo er gratis til personlig bruk. I en pro-versjon for 9,99
4623 dollar pr. måned kan du legge til gjester. En team-versjon til 49,95 dollar
4624 pr. måned lar opptil til tjuefem gruppemedlemmer samarbeide - og vise,
4625 bruke, redigere og legge til nye ressurser i andres samlinger.  Og hvis du
4626 abonnerer på NounPro, kan du åpne Noun-prosjektet direkte fra Lingo.
4627     </p><p>
4628       Noun-prosjektet gir massevis av verdi bort gratis. En svært stor andel av
4629 deres omtrent en million medlemmer har en gratis konto, men det er fortsatt
4630 mange betalte kontoer fra digital designere, reklame- og designbyråer,
4631 lærere og andre som trenger å kommunisere idéer visuelt.
4632     </p><p>
4633       For Edward er <span class="quote">«<span class="quote">å lage, dele og feire verdens visuelle språk</span>»</span>
4634 det viktigste ved hva de gjør; det er deres uttalte formål. Det skiller dem
4635 fra andre som tilbyr grafikk, ikoner eller bildesamling.
4636     </p><p>
4637       Noun-prosjektets designere er enige. Når det kartlegges hvorfor de deltar i
4638 Noun-prosjektet, rangerer designere sine grunner slik: 1) for å støtte
4639 Noun-prosjektets hovedoppgave, 2) for å fremme sin egen personlige
4640 merkevare, og 3) for å tjene penger. Det er påfallende å se at pengene
4641 kommer på tredjeplass og hovedoppgaven først. Hvis du ønsker å engasjere et
4642 globalt nettverk av bidragsytere, er det viktig å ha et oppdrag utover det å
4643 tjene penger.
4644     </p><p>
4645       Etter Edvards syn er Creative Commons sentral i deres hovedoppgave med å
4646 dele og gi sosial nytte. Å bruke Creative Commons gjør Noun-prosjektets
4647 oppdrag genuint, og innledningsvis genererte det mye trekkraft og
4648 troverdighet. CC kommer med et innebygd fellesskap med brukere og
4649 tilhengere.
4650     </p><p>
4651       Som Edward fortalte oss: <span class="quote">«<span class="quote">Undervurder ikke kraften i et engasjert
4652 fellesskap rundt produktet eller firmaet ditt.  De vil kjempe for deg når du
4653 blir hengt ut i media.  Hvis du velger å ta i bruk Creative Commons, så tar
4654 du første steg for å bygge et flott fellesskap og få kontakt med et virkelig
4655 fantastisk fellesskap som kommer med på kjøpet.  Men du må fortsette å
4656 fremme dette fellesskapet med andre initiativer, og fortsette å gi det
4657 næring.</span>»</span>
4658     </p><p>
4659       Noun-prosjektet fremmer den andre motivasjonen til dem som laget det; å
4660 fremme en personlig merkevare &#8211; ved å koble hvert ikon og symbol til
4661 designerens navn og profilside. Hver profil viser hele samlingen
4662 deres. Brukerne kan også søke i ikonene etter designerens navn.
4663     </p><p>
4664       Noun-prosjektet bygger også fellesskap gjennom Iconathoner &#8211;
4665 hackathon/utviklersamlinger med fokus på ikoner.<a href="#ftn.idm1509" class="footnote" name="idm1509"><sup class="footnote">[128]</sup></a> I samarbeid med en sponsororganisasjon kommer Noun-prosjektet opp
4666 med et tema (f.eks. bærekraftig energi, matbank, gerilja-dyrking,
4667 menneskerettigheter) og en liste over ikoner som trengs.  Designere blir så
4668 invitert til å lage ikoner på arrangementet, og resultatet gjøres om til
4669 vektortegninger  og legges til Noun-prosjektet med CC0-lisens slik at de kan
4670 brukes gratis av alle.
4671     </p><p>
4672       Å gi en gratis produktversjon som tilfredsstiller mange kunders behov, har
4673 faktisk gjort det mulig for Noun-prosjektet å bygge en betalt versjon med en
4674 serviceorientert modell. Noun-prosjektets suksess ligger i å skape tjenester
4675 og innhold som er en strategisk blanding av gratis og betalt,og samtidig
4676 være tro mot sitt oppdrag &#8211; å skape, dele og feire verdens visuelle språk. Å
4677 integrere Creative Commons i modellen har vært nøkkelen til å nå dette
4678 målet.
4679     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1478" class="footnote"><p><a href="#idm1478" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.kickstarter.com/projects/tnp/building-a-free-collection-of-our-worlds-visual-sy/description" target="_top">http://www.kickstarter.com/projects/tnp/building-a-free-collection-of-our-worlds-visual-sy/description</a></p></div><div id="ftn.idm1495" class="footnote"><p><a href="#idm1495" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a><a class="ulink" href="http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid" target="_top">http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid</a></p></div><div id="ftn.idm1509" class="footnote"><p><a href="#idm1509" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a><a class="ulink" href="http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid" target="_top">http://thenounproject.com/handbook/royalties/#getting_paid</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="open-data-institute"></a>Kapittel 16. Open Data-instituttet</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
4680         Open Data Institute er et uavhengig nonprofit foretak som kobler, utstyrer
4681 og inspirerer folk rundt om i verden til å innovere med data. Grunnlagt i
4682 2012 i Storbritannia.
4683       </p><p>
4684           <a class="ulink" href="http://theodi.org" target="_top">http://theodi.org</a>
4685         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Stipendier og offentlig
4686 finansiering, betaling for tilpassede tjenester, donasjoner
4687       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjudato</strong></span>: 11. november 2015
4688       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Jeni Tennison, teknisk
4689 direktør
4690       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
4691     \textit{
4692         Profilen skrevet av Paul Stacey
4693       }
4694     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
4695       Det London-baserte Open Data Institute (ODI) ble etablert av Sir Tim
4696 Berners-Lee og Sir Nigel Shadbolt i 2012, og tilbyr datatrening,
4697 arrangementer, konsulenttjenester og forskning. For ODI er Creative
4698 Commons-lisenser sentrale både når de lager sin egen forretningsmodell og de
4699 kundene deres lager. CC BY (Attribution), CC BY-SA (Attribution-ShareAlike),
4700 og CC0 (plassert i det offentlige rom), alle har en avgjørende rolle i ODIs
4701 oppgave å hjelpe folk rundt om i verden å innovere med data.
4702     </p><p>
4703       Data underbygger planlegging og beslutningsprosesser på alle
4704 samfunnsområder. Værdata hjelper bønder til å å vite når de skal plante sine
4705 avlinger, flytidsdata fra flyselskaper hjelper oss å planlegge vår reise,
4706 data om lokale boliger informerer om byplanleggingen. Når disse dataene ikke
4707 bare er nøyaktige og i rett tid, men er åpne og tilgjengelige, åpnes nye
4708 muligheter. Åpne data kan være en ressurs for bedrifter til å bygge nye
4709 produkter og tjenester. De kan hjelpe regjeringer til å måle fremgang,
4710 forbedre effektiviteten og målrette investeringer. Det kan hjelpe borgere
4711 til å forbedre sine liv ved å bedre forstå hva som skjer rundt dem.
4712     </p><p>
4713       Open Data Institute sin forretningsplan for 2012 &#8211; 2017 starter med å
4714 beskrive visjonen om å etablere seg som et verdensledende senter, og å
4715 forske og være nyskapende med mulighetene som åpner seg med den britiske
4716 regjeringens åpne datapolitikk. (Regjeringen var en pioner i åpen politikk
4717 og åpne-data-initiativer.) Den fortsetter med å si at ODI vil &#8211;
4718     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
4719           demonstrere den kommersielle verdien av åpne offentlige data, og hvordan
4720 åpen data-politikk berører dette;
4721         </p></li><li class="listitem"><p>
4722           utvikle eksempler på de økonomiske fordelene &#8211; og forretningsmodeller for
4723 åpne data;
4724         </p></li><li class="listitem"><p>
4725           hjelpe britiske bedrifter å bruke åpne data; og
4726         </p></li><li class="listitem"><p>
4727           vise hvordan åpne data kan forbedre offentlige tjenester.<a href="#ftn.idm1538" class="footnote" name="idm1538"><sup class="footnote">[129]</sup></a>
4728         </p></li></ul></div><p>
4729       ODI er veldig klar på hvordan de ønsker å lage åpne forretningsmodeller, og
4730 definere hva dette betyr. Jeni Tennison, ODIs tekniske direktør, sier det
4731 slik: <span class="quote">«<span class="quote">Det er et helt åpent økosystem  &#8211; fri programvare, åpen
4732 regjering, åpen tilgang til forskning &#8211; og et helt økosystem av data. ODIs
4733 arbeid dekker begge, med vekten på der de overlapper &#8211; med åpen
4734 data</span>»</span>. ODIs særlige fokus er å vise åpne datas potensiale til å gi
4735 inntekter.
4736     </p><p>
4737       Som et uavhengig ikkekommersielt foretak sikret ODI seg 10 millioner
4738 britiske pund over fem år fra den britiske regjeringen via Innovate UK, et
4739 byrå som fremmer innovasjon innen vitenskap og teknologi. Med denne
4740 finansiering må ODI sikre seg tilsvarende midler fra andre kilder, der noen
4741 ble oppnådd ved en investering fra Omidyar Network på 4,75 millioner dollar.
4742     </p><p>
4743       Jeni startet som utvikler og teknisk arkitekt for data.gov.uk, den britiske
4744 regjeringens banebrytende åpne-data-initiativ.  Hun hjalp til med å gjøre
4745 datasett fra regjeringens avdelinger tilgjengelige som åpne data. Hun
4746 begynte i ODI i 2012 i oppstartfasen, som en av seks personer. Nå er det
4747 rundt seksti ansatte.
4748     </p><p>
4749       ODI bestreber seg på at halvdelen av det årlige budsjett skal komme fra UKs
4750 regjering og donasjoner fra Omidyar, og den andre halvdelen fra
4751 prosjekt-basert forskning og kommersielle oppdrag. Etter Jenis syn, har
4752 denne balansen i  inntektskilder gitt noe stabilitet, men den holder dem
4753 også motivert til å gå ut og generere tilsvarende inntekter som svar på
4754 behov i markedet.
4755     </p><p>
4756       På den kommersielle siden genererer ODI inntekter ved medlemskap, opplæring
4757 og rådgivning.
4758     </p><p>
4759       Du kan delta i ODI som personlig eller kommersielt medlem.  Individuelle
4760 medlemskap er betal-hva-du-kan, med alternativer fra £ 1 til £
4761 100. Medlemmer mottar nyhetsbrev og relatert kommunikasjon, og rabatt på
4762 ODIs kurs og årssamling, og de kan vise et ODI-tilhengermerke på sin
4763 hjemmeside. Kommersielle medlemskap er delt inn i to klasser: Små og
4764 mellomstore bedrifter og ideelle organisasjoner som betaler £ 720 pr. år, og
4765 selskaper og offentlige organisasjoner som betaler £ 2200 året.
4766 Kommersielle medlemmer har større muligheter til å koble seg til og
4767 samarbeide, utnytte fordelene med åpne data, og åpne opp for nye
4768 forretningsmuligheter. (Alle medlemmer er listet på nettsiden
4769 deres.)<a href="#ftn.idm1548" class="footnote" name="idm1548"><sup class="footnote">[130]</sup></a>
4770     </p><p>
4771       ODI gir standardiserte opplæringskurs i åpne data der alle kan melde seg
4772 på. Den opprinnelige idéen var å tilby et intensivt og akademisk kurs i åpne
4773 data, men det ble raskt klart at det ikke var noe marked for det. I stedet
4774 tilbød de fem dagers lange opplæringskurs som var tilgjengelig for alle, og
4775 som senere er redusert til tre dager. Nå varer det mest populære kurset én
4776 dag. Kursavgiften, i tillegg til tiden det tar, kan være en barriere for
4777 deltakelse. Jeni sier: <span class="quote">«<span class="quote">De fleste av dem som har råd vet ikke at de
4778 trenger det. De fleste som vet at de trenger det, har ikke
4779 råd</span>»</span>. Offentlige organisasjoner gir noen ganger rabattkuponger til
4780 sine ansatte, slik at de kan delta som en form for faglig utvikling.
4781     </p><p>
4782       ODI tilpasser opplæring for klienter også, som det er større etterspørsel
4783 etter. Tilpasset opplæring oppstår vanligvis gjennom et etablert forhold til
4784 en organisasjon. Treningsprogrammet er basert på en definisjon av
4785 åpen-datakunnskap som gjelder for organisasjonen, og ferdighetene som trengs
4786 av de øverste ledere,  administrasjon og teknisk personale. Opplæringen har
4787 en tendens til å generere stor interesse og engasjement.
4788     </p><p>
4789       Opplæring om åpne data er også en del av ODIS årssamling, der foredrag og
4790 presentasjoner viser frem resultater fra ODI og medlemmer fra hele
4791 økosystemet. Billetter til arrangementet er offentlig tilgjengelig, og
4792 hundrevis av besøkende og organisasjoner er til stede og deltar. I 2014 var
4793 det fire tematiske spor (fagområder) og over 750 deltakere.
4794     </p><p>
4795       I tillegg til medlemskap og trening utfører ODI rådgiving og bistand med
4796 teknisk datastøtte, teknologiutvikling, endringsledelse, politikk og på
4797 andre områder. ODI har gitt råd til store kommersielle organisasjoner, små
4798 bedrifter og internasjonale myndigheter. I øyeblikket er fokus på
4799 regjeringen, men ODI arbeider med å skifte mer til kommersielle
4800 organisasjoner.
4801     </p><p>
4802       I kommersiell forstand syntes følgende verdistandpunkter å gi gjenklang:
4803     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
4804           Data-drevet innsikt. Bedrifter trenger data utenfra for å få mer
4805 innsikt. Bedrifter kan generere verdi, og mer effektivt følge sine egne mål
4806 når de også åpner opp sine egne data. Store data er et hett tema.
4807         </p></li><li class="listitem"><p>
4808           Åpen nyskapning. Mange store bedrifter er klar over at de ikke innoverer
4809 godt. En måte de kan skape noe nytt på er å åpne opp sine data. ODI
4810 oppmuntrer dem til å gjøre det, selv om det avdekker problemer og
4811 utfordringer. Nøkkelen er å invitere andre til å hjelpe, og samtidig
4812 opprettholde organisatorisk uavhengighet.
4813         </p></li><li class="listitem"><p>
4814           Samfunnsansvar. Mens dette klinger for bedrifter, advarer ODI mot å ha det
4815 som den eneste grunnen for å gjøre data åpne. Hvis en virksomhet bare tenker
4816 åpne som en måte å være gjennomsiktig og ansvarlig på, kan de gå glipp av
4817 effektivitet og muligheter.
4818         </p></li></ul></div><p>
4819       I sine første år ønsket ODI å fokusere utelukkende på Storbritannia. Men i
4820 sitt første år ønsket store delegasjoner med besøkende myndigheter, fra over
4821 50 land, å lære mer om den britiske regjeringens åpen-datapraksis, og
4822 hvordan ODI mente denne kunne omdannes til økonomiske verdier. De ble leid
4823 inn som en tjenesteleverandør for internasjonale organisasjoner, som førte
4824 til behovet om å sette opp internasjonale ODI-<span class="quote">«<span class="quote">avleggere</span>»</span>.
4825     </p><p>
4826       Noder er linsensiering av ODI regionalt eller på bynivå.  Arrangert av
4827 eksisterende (for-fortjeneste eller ideelle) organisasjoner, opererer de
4828 lokalt, men er en del av det globale nettverket. Hver ODI-node vedtar et
4829 charter, et sett med styrende prinsipper og regler som ODI driver. De
4830 utvikler og leverer opplæring, kobler mennesker og virksomheter gjennom
4831 medlemskap og arrangementer, og kommuniserer åpen-datahistorier fra sin del
4832 av verden. Det er tjuesju ulike noder i nitten land. ODI-noder betaler en
4833 liten avgift for å være en del av nettverket, og bruke varemerket.
4834     </p><p>
4835       ODI driver også programmer for å bistå gründerforetak i Storbritannia og
4836 Europa for å utvikle bærekraftig virksomhet rundt åpne data, der de tilbyr
4837 veiledning, gir råd,opplæring, og til og med skaffer
4838 kontorlokaler. <a href="#ftn.idm1568" class="footnote" name="idm1568"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
4839     </p><p>
4840       En stor del av ODIs forretningsmodell dreier seg om å bygge
4841 fellesskap. Medlemskap, opplæring, konferanser, konsulenttjenester, noder og
4842 oppstartsprogrammer oppretter et stadig voksende nettverk av
4843 åpne-databrukere og -ledere. (Faktisk har ODI selv noe som kalles Open Data
4844 Leaders Network.) For ODI er fellesskapet nøkkelen til suksess. De vier mye
4845 tid og krefter til å bygge det ut, ikke bare på Internett, men gjennom det
4846 som skjer ansikt til ansikt.
4847     </p><p>
4848       ODI har laget et nettbasert verktøy som organisasjoner kan bruke til å
4849 vurdere de juridiske, praktiske, tekniske og sosiale aspektene av deres åpne
4850 data. Hvis det er av høy kvalitet, kan organisasjonen oppnå ODIs Open Data
4851 Certificate, et globalt anerkjent merke som signaliserer at deres åpne data
4852 er nyttige, pålitelige, tilgjengelige, synlige og støttet.<a href="#ftn.idm1574" class="footnote" name="idm1574"><sup class="footnote">[132]</sup></a>
4853     </p><p>
4854       Atskilt fra kommersielle aktiviteter, genererer ODI finansiering med
4855 forskningsmidler. Forskning omfatter å dokumentere  virkningen av åpne data,
4856 å utvikle åpne-dataverktøy og standarder, og hvordan du skalerer opp
4857 utplasseringen av åpne data.
4858     </p><p>
4859       Creative Commons 4.0-lisenser dekker databaserettigheter, og ODI anbefaler
4860 CC BY, CC BY-SA, og CC0 for datautgivelser. ODI oppfordrer utgivere av data
4861 å bruke Creative Commons-lisenser i stedet for å lage nye egne <span class="quote">«<span class="quote">åpne
4862 lisenser</span>»</span>.
4863     </p><p>
4864       For ODI er åpenhet kjernen i det de gjør. De legger i tillegg ut med fri
4865 programvarelisens, programkoden til ethvert program de skriver, og
4866 publikasjoner og rapporter gis ut med CC BY eller CC BY-SA-lisenser. ODIs
4867 oppgave er å koble sammen og utstyre folk verden over slik at de kan skape
4868 noe nytt med data. Å spre historier, forskning, veiledning og kode med åpne
4869 lisenser er avgjørende for å klare den oppgaven. Det viser også at det er
4870 fullt mulig å generere bærekraftige inntektsstrømmer som ikke er avhengig av
4871 restriktiv lisensiering av innhold, data eller kode. Folk betaler for å få
4872 opplæring av ODI-eksperter, ikke for innholdet av opplæringen; folk betaler
4873 for råd ODI gir dem, ikke for metodikken de bruker. Å produsere åpent
4874 innhold, data og kildekode hjelper til med å etablere troverdighet, og fører
4875 videre til de betalte tjenestene som tilbys. Ifølge Jeni er <span class="quote">«<span class="quote">den
4876 største lærdommen vi har fått, er at det er fullt ut  mulig å være åpen, få
4877 kunder og tjene penger</span>»</span>.
4878     </p><p>
4879       For å tjene som bevis for en vellykket åpen forretningsmodell og avkastning
4880 på investeringer, har ODI et offentlig skjermbilde med nøkkelindikatorer for
4881 leveranse. Her er noen beregninger fra 27. April 2016:
4882     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
4883           Totalsummen kontantinvesteringer åpnet opp som direkte investeringer i ODI,
4884 konkurransefinansiering, direkte kontrakter, partnerskap og inntekt som
4885 ODI-noder og ODI-oppstart har generert siden de ble med i ODI-programmet: £
4886 44,5 millioner (pund)
4887         </p></li><li class="listitem"><p>
4888           Antall aktive medlemmer og noder over hele verden: 1350
4889         </p></li><li class="listitem"><p>
4890           Totalt salg siden ODI startet: £ 7.44 millioner (pund)
4891         </p></li><li class="listitem"><p>
4892           Totalt antall unike personer nådd siden ODI startet, personlig og på nettet:
4893 2,2 millioner
4894         </p></li><li class="listitem"><p>
4895           Totalt antall åpne datasertifikater opprettet: 151 000
4896         </p></li><li class="listitem"><p>
4897           Totalt antall personer trent av ODI og nodene siden ODI startet: 5
4898 080<a href="#ftn.idm1596" class="footnote" name="idm1596"><sup class="footnote">[133]</sup></a>
4899         </p></li></ul></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1538" class="footnote"><p><a href="#idm1538" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a><a class="ulink" href="http://e642e8368e3bf8d5526e-464b4b70b4554c1a79566214d402739e.r6.cf3.rackcdn.com/odi-business-plan-may-release.pdf" target="_top">http://e642e8368e3bf8d5526e-464b4b70b4554c1a79566214d402739e.r6.cf3.rackcdn.com/odi-business-plan-may-release.pdf</a></p></div><div id="ftn.idm1548" class="footnote"><p><a href="#idm1548" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a><a class="ulink" href="http://directory.theodi.org/members" target="_top">http://directory.theodi.org/members</a></p></div><div id="ftn.idm1568" class="footnote"><p><a href="#idm1568" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a><a class="ulink" href="http://theodi.org/odi-startup-programme" target="_top">http://theodi.org/odi-startup-programme</a>; <a class="ulink" href="http://theodi.org/open-data-incubator-for-europe" target="_top">http://theodi.org/open-data-incubator-for-europe</a></p></div><div id="ftn.idm1574" class="footnote"><p><a href="#idm1574" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a><a class="ulink" href="http://certificates.theodi.org" target="_top">http://certificates.theodi.org</a></p></div><div id="ftn.idm1596" class="footnote"><p><a href="#idm1596" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a><a class="ulink" href="http://dashboards.theodi.org/company/all" target="_top">http://dashboards.theodi.org/company/all</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="opendesk"></a>Kapittel 17. OpenDesk</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
4900         Opendesk er et inntektsbasert selskap som tilbyr en nettplattform som kobler
4901 sammen møbeldesignere verden over med kunder og lokale beslutningstakere som
4902 virkeliggjør designene.  Grunnlagt i 2014 i Storbritannia.
4903       </p><p>
4904           <a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc" target="_top">http://www.opendesk.cc</a>
4905         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling med et
4906 transaksjonsgebyr
4907       </p><p><span class="strong"><strong> Intervjudato</strong></span>: 4. november 2015
4908       </p><p><span class="strong"><strong> Intervjuet</strong></span>: Nick Ierodiaconou og Joni
4909 Steiner, medgrunnleggere
4910       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
4911     \textit{
4912         Profilen skrevet av Paul Stacey
4913       }
4914     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
4915       Opendesk er en nettplattform som kobler møbeldesignere verden over ikke bare
4916 med kunder, men også med lokale registrerte produsenter som bringer
4917 designene til liv. Opendesk og designeren får en del av hvert salg fra
4918 produsentene.
4919     </p><p>
4920       Medgrunnlegger Nick Ierodiaconou og Joni Steiner studerte og arbeidet sammen
4921 som arkitekter. De laget også produkter. Den første klienten deres var Mint
4922 Digital, som var interessert i åpne lisenser. Nick og Joni utforsket digital
4923 fabrikasjon, og Mints interesse for åpen lisensiering fikk dem til å tenke
4924 på hvordan friprogramvareverden kan samhandle og anvendes for fysiske
4925 varer. De forsøkte å utforme noe for sin klient som også var
4926 reproduserbart. Som de sa, besluttet de å <span class="quote">«<span class="quote">tilby oppskriften, men ikke
4927 varene</span>»</span>. De brukte fri programvare til utformingen, ga den en fri
4928 lisens, og fikk den produsert lokalt, nær klienten. Dette var starten på
4929 idéen om Opendesk. Idéen til Wikihouse &#8211; et annet åpent prosjekt rettet mot
4930 tilgjengelig bolig for alle &#8211; startet som diskusjoner rundt det samme
4931 bordet. De to prosjektene gikk til slutt separate veier, Wikihouse ble
4932 ideell stiftelse, og Opendesk, et kommersielt selskap.
4933     </p><p>
4934       Da Nick og Joni startet arbeidet med å opprette Opendesk, var det mange
4935 spørsmål om distribuert produksjon hadde livets rett. Ingen gjorde det på en
4936 måte som engang var nær å være realistisk eller
4937 konkurransedyktig. Designfellesskapet hadde intensjonen, men å oppfylle
4938 denne visjonen var fortsatt langt unna.
4939     </p><p>
4940       Og nå vokser denne sektoren, og Nick og Joni er svært interessert i
4941 kommersialiseringsaspektene ved den. Som en del av å finne en
4942 forretningsmodell, begynte de å undersøke immaterielle rettigheter og
4943 alternativer for lisensiering. Det var et tornefullt område, spesielt for
4944 design. Akkurat hvilke deler av et design er det mulig å beskytte som
4945 åndsverk opphavsrettslig? Hva er patenterbart? Hvordan kan tillatelse for
4946 digital deling og distribusjon veies mot designerens ønske om å fortsatt
4947 beholde eierskap? Til slutt bestemte de at det ikke var nødvendig å
4948 gjenoppfinne hjulet, og avgjorde å bruke Creative Commons.
4949     </p><p>
4950       Da de utformet Opendesk-systemet, hadde de to mål. De ønsket at alle, hvor
4951 som helst i verden, skulle kunne laste ned design slik at det kunne gjøres
4952 lokalt, og de ønsket en levedyktig modell som var til fordel for designere
4953 når deres design ble solgt. Det viste seg innfløkt å etablere en
4954 forretningsmodell.
4955     </p><p>
4956       De brukte mye tankvirksomhet i tre retninger; potensialet for sosial deling,
4957 å tillate designere å velge sin lisens, og effekten disse valgene ville ha
4958 på forretningsmodellen.
4959     </p><p>
4960       I støtten for sosiale deling, argumenterte Opendesk aktivt for (men krever
4961 ikke) åpen lisensiering. Og Nick og Joni er bryr seg ikke om hvilken
4962 Creative Commons-lisens som brukes. Det er opp til designeren. De kan være
4963 proprietære eller valgt fra hele pakken med Creative Commons-lisenser, og
4964 selv bestemme seg for hvor åpen eller lukket de ønsker å være.
4965     </p><p>
4966       For det meste elsker designere tanken på å dele innhold.  De forstår at du
4967 får positive tilbakemeldinger når du blir referert til, det Nick og Joni
4968 kalte <span class="quote">«<span class="quote">omdømme-glød</span>»</span>. Og Opendesk gjør en fantastisk jobb med å
4969 profilere designere.<a href="#ftn.idm1622" class="footnote" name="idm1622"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
4970     </p><p>
4971       Mens designere i hovedsak synes personlig deling er greit, er det et problem
4972 at noen tar design og produksjon av møbler i bulk, mens designeren ikke
4973 sitter igjen med noen fordeler. Så de fleste Opendesk-designere velger
4974 Attribution-NonCommercial-lisensen (CC BY-NC).
4975     </p><p>
4976       Alle kan laste ned et design og lage produktet selv, forutsatt at det ikke
4977 er for kommersielt bruk, og det har vært mange nedlastinger. Eller brukere
4978 kan kjøpe produktet fra Opendesk, eller fra en registrert produsent i
4979 Opendesks nettverk, på forespørsel.  Nettverket av Opendesks produsenter
4980 består for tiden av dem som benytter digital fabrikasjon med en datastyrt
4981 CNC-maskin (Computer Numeric Control) som lager former av treplater etter
4982 spesifikasjonene i designfilen.
4983     </p><p>
4984       Skapere drar nytte av å være en del av nettverket til Opendesk. Å lage
4985 møbler for lokale kunder er betalt arbeid, og Opendesk genererer oppdrag for
4986 dem. Joni sa: <span class="quote">«<span class="quote">Å finne et helt nettverk og et fellesskap av skapere
4987 var ganske enkelt fordi vi bygget en hjemmeside hvor folk kunne skrive inn
4988 hva de var i stand til å gjøre. Vi har virkelig hatt fremdrift ved å bygge
4989 fellesskapet ved å lære av skaperfellesskapet</span>»</span>. Opendesk har nå
4990 samarbeid med hundrevis av skapere i land over hele verden.<a href="#ftn.idm1629" class="footnote" name="idm1629"><sup class="footnote">[135]</sup></a>
4991     </p><p>
4992       Produsentene er en viktig del av Opendesks forretningsmodell.  Modellen
4993 deres bygger på sitater fra produsentene. Her er hvordan det vises på
4994 Opendesks nettsted:
4995     </p><p>
4996       Når kundene kjøper et Opendesk-produkt direkte fra en registrert produsent,
4997 betaler de:
4998     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
4999           Produksjonskostnadene som angitt av produsenten (som dekker materiale og
5000 lønnskostnader slik at produktet kan bli produsert, og mulige ekstra
5001 monteringskostnader)
5002         </p></li><li class="listitem"><p>
5003           en designavgift til designeren (en designavgift som betales til designeren
5004 hver gang designet deres brukes)
5005         </p></li><li class="listitem"><p>
5006           en prosentsats avgift til Opendesk-plattformen (den støtter infrastrukturen
5007 og den kontinuerlige utviklingen av plattformen som trengs for å bygge ut
5008 markedsplassen vår)
5009         </p></li><li class="listitem"><p>
5010           en prosentsats til kanalen der salget er gjort (for øyeblikket er dette
5011 Opendesk, men i fremtiden ønsker vi å åpne denne opp for tredjeparts selgere
5012 som kan selge Opendesk-produkter gjennom egne kanaler. Dette dekker salgs-
5013 og markedsføringsavgifter for den kanalen det gjelder)
5014         </p></li><li class="listitem"><p>
5015           en lokal leveransekostand (levering er vanligvis belastet fra produsenten,
5016 men i noen tilfeller kan den bli betalt til en tredjepart som står for
5017 leveringen)
5018         </p></li><li class="listitem"><p>
5019           kostnader for eventuelle tilleggstjenester kunden velger, som montering på
5020 stedet (tilleggstjenester er skjønnsmessige &#8211; i mange tilfeller vil
5021 produsentene gjerne ha med montering på stedet, og designere kan tilby
5022 skreddersydde designalternativer)
5023         </p></li><li class="listitem"><p>
5024           lokale merverdiavgifter (avhengig av hvor kunden og produsenten
5025 er)<a href="#ftn.idm1649" class="footnote" name="idm1649"><sup class="footnote">[136]</sup></a>
5026         </p></li></ul></div><p>
5027       De går så i detalj om hvordan produsentens tilbud settes sammen:
5028     </p><p>
5029       Når en kunde ønsker å kjøpe en Opendesk, får de et åpent oppsett av avgifter
5030 inkludert produksjonskostnadene, designgebyr, Opendesk-plattformavgift og
5031 kanalavgifter. Hvis en kunde velger å kjøpe ved å komme i direkte kontakt
5032 med en registrert lokal produsent som bruker en nedlastet Opendesk-fil, er
5033 produsenten ansvarlig for at designgebyret, Opendesks plattformavgift og
5034 kanalavgifter er inkludert i alle tilbud på salgstidspunktet.
5035 Prosentavgifter er alltid basert på de underliggende produksjonskostnadene,
5036 og er vanligvis fordelt som følger:
5037     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
5038           produksjonskostnader: fabrikasjon, etterbehandling, og andre kostnader som
5039 angitt av produsenten (unntatt eventuelle tjenester som levering eller
5040 montering på stedet)
5041         </p></li><li class="listitem"><p>
5042           designavgift: 8 prosent av produksjonskostnadene
5043         </p></li><li class="listitem"><p>
5044           plattformavgift: 12 prosent av produksjonskostnadene
5045         </p></li><li class="listitem"><p>
5046           kanalavgift: 18 prosent av produksjonskostnadene
5047         </p></li><li class="listitem"><p>
5048           merverdiavgift (mva.): gjeldende (avhenger av produkt og hvor salget skjer)
5049         </p></li></ul></div><p>
5050       Opendesk deler inntektene med fellesskapets designere. Ifølge Nick og Joni,
5051 er en typisk designeravgift på rundt 2,5 prosent, så Opendesks 8 prosent er
5052 mer generøs, og gir en høyere verdi til designeren.
5053     </p><p>
5054       Opendesks nettsted har bakgrunnshistorier om designere og
5055 beslutningstakere. Denis Fuzii publiserte design for Valovi Chair fra sitt
5056 studio i São Paulo. Hans design er lastet ned over fem tusen ganger i
5057 nittifem land. I.J. CNC Services er Ian Jinks, en profesjonell produsent med
5058 base i Storbritannia. En stor andel av hans virksomhet kommer fra Opendesk.
5059     </p><p>
5060       For å administrere ressurser og forbli effektiv har Opendesk så langt
5061 fokusert på en svært smal nisje &#8211; hovedsakelig kontormøbler med en estetikk
5062 preget av enkelhet, og som bruker bare én type materiale og én
5063 produksjonsteknikk. Dette tillater dem å være mer strategiske, og gi mer
5064 forstyrrelse i markedet ved å få ting i salg raskt med konkurransedyktige
5065 priser. Det gjenspeiler også deres visjon om å skape reproduserbare og
5066 funksjonelle produkter .
5067     </p><p>
5068       På sin hjemmeside beskriver Opendesk hva de gjør som <span class="quote">«<span class="quote">åpen
5069 produksjon</span>»</span>: <span class="quote">«<span class="quote">Designere får en global
5070 distribusjonskanal. Produsenter får lønnsomme jobber og nye kunder. Du får
5071 designprodukter uten designerprislapp, et mer sosialt og miljøvennlig
5072 alternativ til masseproduksjon, og en rimelig måte å kjøpe skreddersydde
5073 produkter på</span>»</span>.
5074     </p><p>
5075       Nick og Joni sier at kunder liker det faktum at møblene har et kjent
5076 opphav. Folk liker at møblene deres er designet av en viss internasjonal
5077 designer, men er laget av en produsent i lokalsamfunnet. Det er en fin
5078 historie å fortelle. Den skiller absolutt Opendesks møbler fra vanlige
5079 masseproduserte varer fra en butikk.
5080     </p><p>
5081       Nick og Joni har en fellesskapsbasert tilnærming til å definere og utvikle
5082 Opendesk, og forretningsmodellen for <span class="quote">«<span class="quote">åpen produksjon</span>»</span>.  De er
5083 de engasjerende strategene og utøverne som kjennetegner denne nye
5084 bevegelsen. De har et eget Open Making-nettsted, som omfatter et manifest,
5085 en feltveiledning og en invitasjon til å bli involvert i Open
5086 Making-fellesskapet.<a href="#ftn.idm1674" class="footnote" name="idm1674"><sup class="footnote">[137]</sup></a> Folk kan sende inn
5087 idéer og diskutere prinsipper og forretningspraksis de ønsker å se brukt.
5088     </p><p>
5089       Nick og Joni snakket mye med oss om åndsverk (Intellectual Property (IP)) og
5090 kommersialisering. Mange av designerne deres frykter tanken på at noen
5091 skulle ta en av deres design-filer, og lage og selge et uendelig antall
5092 møbler med den. Som en konsekvens, velger de fleste Opendesk-designere
5093 Attribution-NonCommercial lisensen (CC BY-NC).
5094     </p><p>
5095       Opendesk etablerte et sett av prinsipper for hva fellesskapet vurderer som
5096 kommersiell og ikke-kommersiell bruk. Deres hjemmeside fastslår:
5097     </p><p>
5098       Det er en utvetydig kommersiell bruk når noen:
5099     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
5100           krever en avgift eller får en fortjeneste når man lager en Opendesk
5101         </p></li><li class="listitem"><p>
5102           selger (eller baserer en kommersiell tjeneste på) en Opendesk
5103         </p></li></ul></div><p>
5104       Det følger av dette at ikke-kommersiell bruk er når du lager et
5105 Opendesk-produkt selv, uten å få en kommersiell fordel eller en økonomisk
5106 kompensasjon. For eksempel kvalifiserer disse som ikke-kommersielle:
5107     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
5108           du er en med din egen CNC-maskin, eller har tilgang til en delt CNC-maskin,
5109 og vil personlig kutte til og lage noen få møbler selv
5110         </p></li><li class="listitem"><p>
5111           du er en student (eller lærer) og bruker design-filer til pedagogiske formål
5112 eller opplæring (og har ikke tenkt å selge de som blir laget)
5113         </p></li><li class="listitem"><p>
5114           du jobber ideelt og får møbler skåret ut av frivillige, eller av ansatte i
5115 digitale verktøyrom, eller i åpne brukerrom
5116         </p></li></ul></div><p>
5117       Hvorvidt folk teknisk sett gjør ting som impliserer immaterielle
5118 rettigheter, har Nick og Joni funnet at folk har en tendens til å etterkomme
5119 ønskene til skaperne basert på rettferdighetsfølelse. De har funnet ut at
5120 atferdsøkonomi kan erstatte noen av de vanskelige juridiske spørsmålene. I
5121 sin forretningsmodell prøver Nick og Joni å redusere fokuset på immaterielle
5122 rettigheter, og bygge en åpen forretningsmodell som fungerer for alle
5123 interessenter &#8211; designere, kanaler, produsenter og forbrukere. For dem
5124 ligger verdien Opendesk skaper i <span class="quote">«<span class="quote">åpenhet</span>»</span>, ikke i immaterielle
5125 rettigheter.
5126     </p><p>
5127       Oppgaven til Opendesk er å relokalisere produksjonen, noe som endrer måten
5128 vi tenker på om hvordan varer blir laget.  Kommersialisering er integrert i
5129 formålet deres, og de har startet beregningen av hvor vellykket det er, ved
5130 å spore hvor mange produsenter og designere som får inntektsgivende arbeid
5131 gjennom Opendesk.
5132     </p><p>
5133       Som en global plattform for å produsere lokalt, har Opendesks
5134 forretningsmodell vært bygd på ærlighet, åpenhet og inkludering. Som Nick og
5135 Joni beskriver det, legger de ut idéer som får trekkraft - og deretter
5136 stoler de på folk.
5137     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1622" class="footnote"><p><a href="#idm1622" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/designers" target="_top">http://www.opendesk.cc/designers</a></p></div><div id="ftn.idm1629" class="footnote"><p><a href="#idm1629" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/makers/" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/makers/</a></p></div><div id="ftn.idm1649" class="footnote"><p><a href="#idm1649" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.opendesk.cc/open-making/join" target="_top">http://www.opendesk.cc/open-making/join</a></p></div><div id="ftn.idm1674" class="footnote"><p><a href="#idm1674" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a><a class="ulink" href="http://openmaking.is" target="_top">http://openmaking.is</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="openstax"></a>Kapittel 18. OpenStax</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
5138         OpenStax er en ideell organisasjon som gir gratis, åpent lisensierte
5139 lærebøker for innledende collegekurs med mange innregistrerte, og  Advanced
5140 Placement-kurs. Grunnlagt i 2012 i USA.
5141       </p><p>
5142           <a class="ulink" href="http://www.openstaxcollege.org" target="_top">http://www.openstaxcollege.org</a>
5143         </p><p><span class="strong"><strong>Inntjeningsmodell</strong></span>: Donasjonfinansiering,
5144 betaling for tilpassede tjenester, betaling for fysiske kopier (læreboksalg)
5145       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 16. desember 2015
5146       </p><p><span class="strong"><strong> Intervjuet</strong></span>: David Harris, sjefsredaktør
5147       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
5148     \textit{
5149         Profilen skrevet av Paul Stacey
5150       }
5151     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
5152       OpenStax er en fortsettelse på et program kalt Connexions, som ble startet i
5153 1999 av dr. Richard Baraniuk, Victor E. Cameron-professor i elektonikk og
5154 datavitenskap ved Rice University i Houston, Texas. Frustrert av
5155 begrensningene til tradisjonelle lærebøker og kurs, ønsket dr. Baraniuk å gi
5156 forfattere og elever en måte å dele og fritt tilpasse pedagogisk materiell,
5157 det vil si kurs, bøker og rapporter. I dag er Connexions (nå kalt OpenStax
5158 CNX) et av verdens beste biblioteker med læremidler som kan tilpasses, alle
5159 lisensiert med Creative Commons og tilgjengelig for alle, hvor som helst,
5160 når som helst &#8211; gratis.
5161     </p><p>
5162       I 2008, i en topplederrolle på WebAssign mens han så på måter å redusere
5163 risikoen som fulgte med å stole på utgivere, begynte David Harris å
5164 undersøke åpne pedagogiske ressurser (OER), og oppdaget Connexions. Et og et
5165 halvt år senere mottok Connexions en donasjon for å øke bruken av OER slik
5166 at den kunne oppfylle behovene til elever som ikke hadde råd til
5167 lærebøker. David gikk om bord for på være spydspiss i dette
5168 arbeidet. Connexions ble OpenStax CNX; oppgaven å lage åpne lærebøker ble
5169 OpenStax College, nå ganske enkelt kalt OpenStax.
5170     </p><p>
5171       David hadde med seg en dyp forståelse av den beste praksisen for å
5172 publisere, sammen med hvor utgivere var ineffektive. Etter Davids syn er
5173 fagfellevurdering og høye standarder for kvalitet, kritisk viktig om du
5174 enkelt vil skalere. Bøkene må ha en logisk innretning og rekkefølge, de må
5175 eksistere som en helhet og ikke som stykker, og de må være lett å
5176 finne. Arbeidsgruppehypotesen for lanseringen av OpenStax var å produsere en
5177 nøkkelferdig lærebok profesjonelt, ved å investere i innsats først, med en
5178 forventning om at dette ville føre til rask vekst gjennom enkel nedstrøms
5179 tilpasninger av fakulteter og studenter.
5180     </p><p>
5181       I 2012 ble OpenStax College lansert som et ideelt foretak med mål å
5182 produsere høy kvalitets, fagfellevurderte fullfarge lærebøker som skulle
5183 være tilgjengelig gratis for de ti mest benyttede collegekursene i landet. I
5184 dag nærmer det seg raskt dette antallet. Det finnes data som beviser
5185 suksessen til deres opprinnelige anslag for hvor mange studenter de kunne
5186 hjelpe, og hvor mye penger de kunne hjelpe til med å få spart.<a href="#ftn.idm1714" class="footnote" name="idm1714"><sup class="footnote">[138]</sup></a> Profesjonelt produsert innhold skalerer raskt. Alt
5187 uten at noen sto for salget!
5188     </p><p>
5189       OpenStax lærebøker er alle Attribution (CC BY)-lisensiert, og hver lærebok
5190 er tilgjengelig som PDF, e-bok, eller som websider. De som ønsker en fysisk
5191 kopi, kan kjøpe en til en overkommmelig pris. Gitt kostnaden for utdanning
5192 og studentbelåningen i Nord-Amerika, er lærebøker som er gratis eller meget
5193 rimelige svært attraktivt. OpenStax oppfordrer studenter til å snakke med
5194 sine professorer og bibliotekarer om disse lærebøker, og argumentere for at
5195 de blir brukt.
5196     </p><p>
5197       Lærere inviteres til å prøve ut ett enkelt kapittel fra en av lærebøkene med
5198 studentene. Hvis det går bra, blir de oppfordret til å ta i bruk hele
5199 boken. De kan bare lime inn en URL-adresse i deres kurspensum, for fri og
5200 ubegrenset tilgang. Med kopi av CC BY-lisensen, står lærerne fritt til å
5201 sløyfe kapitler, lage endringer, og tilpasse hvilken som helst bok til deres
5202 behov.
5203     </p><p>
5204       Enhver lærer kan legge inn korrigeringer, foreslå eksempler på vanskelige
5205 begreper, eller bli frivillig som redaktør eller forfatter. Mange lærere vil
5206 også ønske supplerende materiale som kan følge med en lærebok. OpenStax gir
5207 også lysarkpresentasjoner, samlinger av tester, nøkler til svar, og så
5208 videre.
5209     </p><p>
5210       Institusjoner kan fremheves ved å tilby studentene en rimeligere utdanning
5211 gjennom bruk av OpenStax lærebøker: Det er til og med en
5212 lærebok-sparekalkulator som de kan bruke for å se hvor mye elevene ville
5213 spare. OpenStax holder en løpende liste over institusjoner som har tatt i
5214 bruk sine lærebøker.<a href="#ftn.idm1721" class="footnote" name="idm1721"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
5215     </p><p>
5216       I motsetning til tradisjonelle utgiveres monolittiske tilnærming med å
5217 kontrollere immateriell eiendomsrett, distribusjon, og så mange andre
5218 aspekter, har OpenStax tatt i bruk en modell med åpen lisensiering, og
5219 stoler på et omfattende nettverk av samarbeidspartnere.
5220     </p><p>
5221       Up-front finansiering (forhåndsfinansiering) av en profesjonelt produsert
5222 nøkkelferdig fullfarge-lærebok er dyrt. For denne delen av modellen er
5223 OpenStax avhengig av filantropi. De har i utgangspunktet vært finansiert av
5224 stftelsene: Vilhelm og Flora Hewlett, av Laura og John Arnold, Bill og
5225 Melinda Gates, The 20 Million Minds, Maxfield, Calvin K. Kazanjian og
5226 Rice-universitetet. Utvikling av flere titler og dertil egnet teknologi vil
5227 trolig fortsatt komme til å kreve filantropisk investering.
5228     </p><p>
5229       Men pågående arbeid vil ikke lene seg på donasjoner, men i stedet på
5230 inntekter via et økosystem av over 40 partnere, der en partner tar
5231 kjerneinnhold fra OpenStax, og legger til funksjoner som den kan skape
5232 inntekter fra. For eksempel tar WebAssign, et online lekse- og
5233 vurderingverktøy, den fysiske boken og legger til algoritmegenererte
5234 fysikkproblemer med problemspesifikke tilbakemeldinger, detaljerte løsninger
5235 og opplæringstøtte. Mot et gebyr er WebAssigns ressurser tilgjengelige for
5236 studenter.
5237     </p><p>
5238       Et annet eksempel er Odigia, som har endret OpenStax-bøker til interaktive
5239 læringserfaringer, og laget flere verktøy for å måle og fremme
5240 studentengasjement. Odigia lisensierer sin læringsplattform til
5241 institusjoner. Partnere som Odigia og WebAssign gir en prosentandel av
5242 inntektene de tjener tilbake til OpenStax, som avgifter til å støtte Odigas
5243 formål. OpenStax har allerede publisert revisjoner av sine titler, slik som
5244 Introduction to Sociology 2e, der disse midlene er brukt.
5245     </p><p>
5246       Etter Davids syn tillater denne tilnærmingen at markedet kan operere med
5247 topp effektivitet. Openstaxs partnere trenger ikke å bekymre seg for å
5248 utvikle lærebokinnhold, for de frigjøres fra disse utviklingskostnadene ved
5249 å la dem fokusere på hva de gjør best.  Med OpenStax-lærebøker gratis
5250 tilgjengelig, kan de tilby sine tjenester til lavere kostnad &#8211; ikke gratis,
5251 men sparer fortsatt studentene for utgifter. OpenStax har ikke bare fordeler
5252 ved å motta avgifter til støtte for sitt formål, men også ved gratis
5253 publisitet og markedsføring. OpenStax har ingen salgsorganisasjon; partnerne
5254 er der ute med sitt materiale som et utstillingsvindu.
5255     </p><p>
5256       Openstax sine kostnader for verving av én student er veldig lav, en brøkdel
5257 av hva tradisjonelle aktører i markedet møter. I år er Tyton Partners
5258 faktisk i gang med å vurdere kostnadene for salg av OER-er som OpenStax med
5259 partnere. David ser frem til å dele disse funnene med fellesskapet.
5260     </p><p>
5261       Mens OpenStax-bøker er tilgjengelig gratis på nettet, vil mange studenter
5262 fortsatt ønske en trykt utgave. Gjennom et partnerskap med et selskap som
5263 håndterer trykking og utsending, tilbyr OpenStax en komplett løsning som
5264 skalerer. OpenStax selger titusenvis av bøker på papir. Én OpenStax-lærebok
5265 i sosiologi koster rundt tjueåtte dollar, en brøkdel av hva
5266 sosiologilærebøker vanligvis koster. OpenStax holder prisene lave, men har
5267 som mål å ha en liten fortjeneste på hver solgte bok, som også bidrar til å
5268 finansiere den løpende driften.
5269     </p><p>
5270       Campusbaserte bokhandlere er del av OpenStax-løsningen. OpenStax samarbeider
5271 med NACSCORP (National Association of College Stores Corporation) om å gi ut
5272 versjoner av sine lærebøker til butikkene. Mens totalkostnadene for læreboka
5273 er betydelig mindre enn en tradisjonell lærebok, kan bokhandlere fortsatt få
5274 en fortjeneste på salg. Noen ganger bruker studenter det de sparer på en
5275 rimeligere bok til å kjøpe andre ting i bokhandelen. Og OpenStax prøver å
5276 bryte den dyre måten det er å ha et overdrevent omfang av returer - ved å ha
5277 en ingen-retur politikk. Dette fungerer bra, siden de trykte titlene deres
5278 tydeligvis selger ut nesten hundre prosent.
5279     </p><p>
5280       David tenker på OpenStax-modellen som <span class="quote">«<span class="quote">OER 2.0</span>»</span>. Så hva er OER
5281 1.0? Ser en historisk på OER, er mange OER-initiativ lokalt finansiert av
5282 institusjoner eller departementer. Etter Davids syn resulterer dette i
5283 innhold som har høy lokal verdi, men vedtas sjelden nasjonalt. Det er dermed
5284 vanskelig å kunne vise at investeringen betaler seg i løpet av rimelig tid.
5285     </p><p>
5286       OER 2.0 handler om at OER skal blir brukt og vedtatt på nasjonalt nivå helt
5287 fra starten. Dette krever en større investering i forkant, men lønner seg
5288 gjennom bredere geografisk spredning. OER 2.0-prosessen for OpenStax
5289 omfatter to utviklingsmodeller. Først er hva David kaller anskaffelsen av
5290 modellen, der OpenStax kjøper rettigheter fra utgiver eller forfatter for en
5291 allerede publisert bok,  og foretar en bred revisjon av den. OpenStax
5292 fysikk-lærebok, for eksempel, ble lisensiert fra forfatter etter at
5293 utgiveren ga tilbake  rettighetene til forfatterne. Den andre modellen er å
5294 utvikle en bok fra bunnen av, et godt eksempel er deres biologibok.
5295     </p><p>
5296       Prosessen er lik for begge modeller. Først ser de på omfanget og sekvensen
5297 til eksisterende lærebøker. De stiller spørsmål som hva kunden trenger? Hvor
5298 har studenter utfordringer? Så identifiserer de potensielle forfattere, og
5299 har en grundig evaluering &#8212; bare én av ti forfattere slipper
5300 gjennom. OpenStax setter sammen et team av forfattere som kommer sammen for
5301 å utvikle en mal for et kapittel, og sammen skrive det første utkastet
5302 (eller reviderer det, i oppkjøpsmodellen). (OpenStax lager ikke bøker med
5303 bare en enkelt forfatter, ettersom David sier at en da risikerer at
5304 prosjektet går lenger enn planlagt.) Utkastet er fagfellevurdert med ikke
5305 mindre enn tre vurderinger av hvert kapittel. Et utkast nummer to blir
5306 laget, med kunstnere som lager illustrasjoner og bilder sammen med
5307 teksten. Boken blir deretter redigert for å sikre at den er grammatisk
5308 korrekt og med samme stemme. Til slutt går den i produksjon og gjennom en
5309 endelig korrekturlesing. Hele prosessen er svært tidkrevende.
5310     </p><p>
5311       Alle involverte i denne prosessen får betalt. OpenStax stoler ikke på
5312 frivillige. Forfattere, korrekturlesere, illustratører og redaktører får
5313 alle betalt et forskuddshonorar. OpenStax bruker ikke en royalty-modell. En
5314 bestselgende forfatter kan tjene mer penger med den tradisjonelle
5315 publiseringsmodellen, men det gjelder kanskje bare 5 prosent av alle
5316 forfattere. Fra Davids perspektiv, tjener 95 prosent av alle forfattere
5317 bedre med OER 2.0-modellen, da det ikke er noen  risiko for dem da pengene
5318 er forhåndsbetalt.
5319     </p><p>
5320       David tenker på Attribution-lisensen (CC BY) som
5321 <span class="quote">«<span class="quote">nyskapningslisensen</span>»</span>. Den er kjernen i formålet med OpenStax,
5322 å la folk bruke lærebøkene deres på nyskapende måter uten å måtte be om
5323 tillatelse. Det frigjør hele markedet, og har vært sentral for at OpenStax
5324 skulle kunne få partnere. Det gjøres mye tilpassing av materialet til
5325 OpenStax.  Ved å åpne for friksjonsfri remiksing gir CC BY lærere kontroll
5326 og akademisk frihet.
5327     </p><p>
5328       Å bruke CC er også et godt eksempel på strategier som tradisjonelle utgivere
5329 ikke kan bruke. Tradisjonelle utgivere må stole på opphavsretten for å
5330 hindre kopiering, og investere tungt i å følge opp digitale rettigheter for
5331 å sikre at bøkene deres ikke blir delt.  Ved hjelp av CC BY unngår OpenStax
5332 å måtte håndtere digitale rettigheter og medfølgende
5333 kostnader. OpenStax-bøker kan kopieres og deles igjen og igjen. CC BY endrer
5334 betingelsene og utnytter ineffektiviteten i det tradisjonelle markedet.
5335     </p><p>
5336       Pr. 16. september 2016 kan OpenStax vise endel imponerende resultater. Her
5337 fra OpenStax-faktablad (OpenStax at a Glance fact sheet)  i den seneste
5338 presseinformasjonen:
5339     </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
5340           Bøker publisert: 23
5341         </p></li><li class="listitem"><p>
5342           Studenter som har brukt OpenStax: 1,6 millioner
5343         </p></li><li class="listitem"><p>
5344           Penger spart for studenter: 155 millioner dollar
5345         </p></li><li class="listitem"><p>
5346           Penger spart for studenter i studieåret 2016/17: 77 millioner dollar
5347         </p></li><li class="listitem"><p>
5348           Skoler som har brukt OpenStax: 2 668 (dette tallet viser alle institusjoner
5349 som bruker minst én OpenStax lærebok. Av 2 668 skoler er 517 toårige
5350 høgskoler, 835 fireårige høgskoler og universiteter, og 344 høyskoler og
5351 universiteter utenfor USA)
5352         </p></li></ul></div><p>
5353       Mens OpenStax hittil har vært fokusert på USA, skjer den utenlandske
5354 innføringen spesielt på feltene innen vitenskap, teknologi, ingeniørfag og
5355 matematikk (STEM (Science, technology, engineering, and
5356 mathematics)). Storskala spredning i USA sees på som en nødvendig
5357 forutsetning for internasjonal interesse.
5358     </p><p>
5359       OpenStax har primært fokusert på innledende høyskolekurs (college courses)
5360 hvor det er mange registrerte, men de begynner å tenke vertikalt &#8211; på et
5361 bredt tilbud for en bestemt gruppe, eller et bestemt behov. David synes det
5362 ville være veldig bra hvis OpenStax kunne gi tilgang til gratis lærebøker
5363 gjennom hele pensumet, for eksempel for en sykepleierutdanning.
5364     </p><p>
5365       Til slutt, for OpenStax-suksess handler ikke bare om spredning av lærebøker
5366 og besparelser for studentene. Det er et menneskelig aspekt ved arbeidet,
5367 som det er vanskelig å kvantifisere, men er utrolig viktig. De får
5368 e-postmeldinger fra studenter om hvordan OpenStax reddet dem fra vanskelige
5369 valg som å kjøpe mat eller en lærebok. OpenStax ønsker også å vurdere
5370 effekten bøkene deres har på læringseffektiviteten, utholdenheten og
5371 fullførelsen. Ved å bygge på en åpen forretningsmodell basert på Creative
5372 Commons, gjør OpenStax det mulig for alle studenter som ønsker å skaffe seg
5373 en utdanning å kunne få den.
5374     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1714" class="footnote"><p><a href="#idm1714" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a><a class="ulink" href="http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg" target="_top">http://news.rice.edu/files/2016/01/0119-OPENSTAX-2016Infographic-lg-1tahxiu.jpg</a></p></div><div id="ftn.idm1721" class="footnote"><p><a href="#idm1721" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a><a class="ulink" href="http://openstax.org/adopters" target="_top">http://openstax.org/adopters</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="amanda-palmer"></a>Kapittel 19. Amanda Palmer</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
5375         Amanda Palmer er en musiker, kunstner og skribent.  Basert i USA.
5376       </p><p>
5377           <a class="ulink" href="http://amandapalmer.net" target="_top">http://amandapalmer.net</a>
5378         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Folkefinansiering
5379 (abonnementsbasert), betaling for fysiske kopier, varesalg
5380       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 15. desember 2015
5381       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
5382     \textit{
5383         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
5384       }
5385     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
5386       Siden starten på sin karrière, har Amanda Palmer vært på det hun kaller en
5387 <span class="quote">«<span class="quote">planløs reise</span>»</span>, kontinuerlig eksperimenterende med å finne nye
5388 måter å opprettholde sitt skapende arbeid på.<a href="#ftn.idm1768" class="footnote" name="idm1768"><sup class="footnote">[140]</sup></a>
5389     </p><p>
5390       I sin bestselgerbok, <span class="quote">«<span class="quote">The Art of Asking</span>»</span>, formulerer Amanda
5391 nøyaktig hva hun har vært, og hva hun fortsetter å strebe etter  &#8211;
5392 <span class="quote">«<span class="quote">det ideelle punktet ... der kunstneren fritt kan dele, og direkte
5393 føle etterklangen av sine kunstneriske gaver til samfunnet, og leve av
5394 det</span>»</span>.
5395     </p><p>
5396       Mens hun for egen del synes å ha funnet en bra balanse, er Amanda den første
5397 til å erkjenne at det ikke er noen mirakelkur. Hun mener den digitale
5398 tidsalderen både er spennende og frustrerende for skapere. <span class="quote">«<span class="quote">På den ene
5399 side har vi denne nydelige muligheten til å dele</span>»</span>, sa
5400 Amanda. <span class="quote">«<span class="quote">På den andre siden har man en haug forvirrede kunstnere som
5401 lurer på hvordan man får tak i penger til å kjøpe mat, slik at mer kunst kan
5402 skapes.</span>»</span>
5403     </p><p>
5404       Amanda begynte sin kunstneriske karrière som gateartist. Hun kunne kle seg i
5405 en antikk brudekjole, male ansiktet hvitt, stå på en stabel melkekasser, og
5406 levere ut blomster til fremmede som en del av en taus, dramatisk
5407 opptreden. Hun samlet inn penger i en lue. De fleste gikk forbi henne uten å
5408 stoppe, men noen få viktige stoppet for å se og legge noen penger i lua for
5409 å vise sin takknemlighet. I stedet for å dvele ved de fleste menneskene som
5410 ignorerte henne, følte hun takknemlighet for dem som stoppet. <span class="quote">«<span class="quote">Alt jeg
5411 trengte var &#8230; noen mennesker</span>»</span>, skrev hun i sin bok. <span class="quote">«<span class="quote">Nok
5412 folk. Nok til å gjøre det verdt å komme tilbake neste dag, nok folk til å
5413 hjelpe meg å betale husleia og sette mat på bordet. Nok til at jeg kunne
5414 fortsette å lage kunst.</span>»</span>
5415     </p><p>
5416       Amanda har kommet langt siden dagene som gateartist, men karrieren hennes
5417 domineres fortsatt av den samme følelsen, å finne måter å nå <span class="quote">«<span class="quote">sitt
5418 publikum i mengden</span>»</span>, og føle takknemlighet når hun gjør det. Med
5419 bandet sitt, Dresden Dolls, prøvde Amanda å gå den tradisjonelle veien med å
5420 signere med et plateselskap. Det virket ikke, av en rekke årsaker, men én av
5421 dem var at selskapet absolutt ikke hadde noen interesse for Amandas syn på
5422 suksess. De ønsket slagere, men å lage musikk for massene var aldri det
5423 Amanda og Dresden Dolls hadde som mål.
5424     </p><p>
5425       Etter at hun forlot plateselskapet i 2008, begynte hun å eksperimentere med
5426 ulike måter å leve på. Hun ga ut musikk direkte til publikum uten
5427 involvering av mellommann, la ut digitale filer på <span class="quote">«<span class="quote">betal hva du
5428 vil</span>»</span>-basis, og solgte CD-er og vinyl. Hun gjorde også penger på
5429 sanntids-opptredener og varesalg. Til slutt, i 2012 besluttet hun å prøve
5430 seg på en slags folkefinansiering som vi alle vet så godt hva er i
5431 dag. Hennes Kickstarter-prosjekt startet med et mål om 100 000 dollar, og
5432 hun fikk inn 1,2 millioner dollar. Det er fortsatt et av de mest vellykkede
5433 Kickstarter-prosjektene gjennom tidene.
5434     </p><p>
5435       I dag har Amanda gått bort fra folkefinansiering for spesifikke prosjekter,
5436 og får i stedet vedvarende økonomisk støtte fra sin tilhengerskare på
5437 Patreon, et nettsted for folkefinansiering som lar kunstnere få regelmessige
5438 donasjoner fra fans. Mer enn åtte tusen mennesker har meldt seg for å støtte
5439 henne, slik at hun kan lage musikk, kunst, og andre kreative
5440 <span class="quote">«<span class="quote">ting</span>»</span> hun blir inspirert til å gjøre.  De repeterende
5441 innsamlingskampanjene gjøres <span class="quote">«<span class="quote">per ting</span>»</span>. Alt innhold hun lager
5442 gjøres fritt tilgjengelig med en Attribution-NonCommercial-ShareAlike-lisens
5443 (CC BY-NC-SA).
5444     </p><p>
5445       Å gi musikken og kunsten Creative Commons-lisenser begrenser utvilsomt
5446 hennes valgmuligheter for hvordan hun skaffer seg et levebrød. Men å dele
5447 verkene sine har vært en del av hennes modell siden starten av karrieren,
5448 selv før hun oppdaget Creative Commons. Amanda sier at Dresden Dolls brukte
5449 å få ti e-poster pr. uke fra fans som spurte om de kunne bruke hennes musikk
5450 i forskjellige prosjekter. De sa ja til alle forespørsler, så lenge det ikke
5451 var for et helt inntektsgivende formål. Samtidig brukte de en kortfattet
5452 avtale skrevet av Amanda selv. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg fikk alle til å signere den
5453 kontrakten så jeg ikke gjorde bandet sårbart for at noen senere brukte vår
5454 musikk i en annonse for Camel-sigaretter</span>»</span>, sa Amanda. Straks hun
5455 oppdaget Creative Commons, var det en lett beslutning å ta i bruk lisensene
5456 fordi det ga dem en mer formell og standardisert måte å gjøre hva de hadde
5457 gjort hele tiden. De ikke-kommersielle lisensene var et naturlig valg.
5458     </p><p>
5459       Amanda omfavner måten tilhengerne hennes deler og bygger videre på musikken
5460 hennes. I <span class="quote">«<span class="quote">The Art of Asking</span>»</span> skrev hun at noen av tilhengerne
5461 har laget uoffisielle videoer med hennes musikk. De overgår faktisk de
5462 offisielle videoene i antall visninger på YouTube. I stedet for å se på
5463 dette som en slags konkurranse, synes Amanda det er flott. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg
5464 startet med dette fordi jeg ønsket å dele musikkgleden</span>»</span>, sier hun.
5465     </p><p>
5466       Dette er symbolsk for at nesten alt hun gjør i sin karrière, er motivert av
5467 et ønske om å knytte seg til fansen. I starten av karrieren startet bandet
5468 med konserter på hjemmefester. Ettersom samlingene vokste, ble linjen mellom
5469 fans og venner helt uskarpe. <span class="quote">«<span class="quote">Ikke bare visste våre tidligste fans
5470 hvor jeg bodde, og hvor vi øvde, men de fleste av dem hadde også vært inne
5471 på kjøkkenet mitt</span>»</span>, skrev Amanda i <span class="quote">«<span class="quote">The Art of Asking</span>»</span>.
5472     </p><p>
5473       Selv om fan-basen nå er stor og global, fortsetter hun å søke denne typen
5474 menneskelig kobling med fansen. Hun søker personlig kontakt med fansen hver
5475 gang hun får en sjanse. Hennes vellykkede folkefinansiering på Kickstarter
5476 omfattet femti konserter på fester hjemme hos tilhengere. Hun tilbringer
5477 flere timer med signering etter konserter. Det hjelper at Amanda har en
5478 dynamisk og engasjerende personlighet som umiddelbart trekker folk til seg,
5479 men en stor del av hennes evne til å få kontakt med folk er viljen hennes
5480 til å lytte. <span class="quote">«<span class="quote">Å lytte raskt og vise omsorg umiddelbart er en egen
5481 ferdighet</span>»</span>, skrev Amanda.
5482     </p><p>
5483       En del av tilknytningen fansen føler til Amanda er hvor mye de vet om hennes
5484 liv. Snarere enn å prøve å skape en offentlig person eller et bilde, lever
5485 hun i hovedsak livet som en åpen bok. Hun har skrevet åpent om utrolig
5486 personlige hendelser i livet sitt, og hun er ikke redd for å være sårbar. Å
5487 ha den slags tillit til fansen &#8211; tilliten som kreves for å være virkelig
5488 ærlig  &#8211; avler tillit fra fansen i retur. Når hun møter fans for første gang
5489 etter en forestilling, kan de helt riktig føle at de kjenner henne.
5490     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Med sosiale medier er vi så opptatt av bildets utseende, at vi
5491 glemmer å være mennesker i å vise våre feil og sårbarhet, noe som faktisk
5492 skaper en dypere forbindelse til forskjell fra det å bare se fantastisk
5493 ut</span>»</span>, sa Amanda. <span class="quote">«<span class="quote">Alt i kulturen vår forteller oss noe
5494 annet. Min erfaring har vist meg at risikoen ved å vise ens sårbarhet,
5495 nesten alltid er verdt det.</span>»</span>
5496     </p><p>
5497       Ikke bare avslører hun intime detaljer om sitt liv til dem, hun sover på
5498 deres sofaer, lytter til deres historier, gråter med dem. Kort sagt, hun
5499 behandler fansen som venner på nesten alle mulige måter, selv når de er
5500 fullstendig fremmede. Denne mentaliteten, at fans er venner &#8211; er helt
5501 sammenvevd med Amandas suksess som kunstner. Det er også vevd sammen med
5502 hennes bruk av Creative Commons-lisenser. Fordi det er det du gjør med
5503 vennene dine &#8211; du deler.
5504     </p><p>
5505       Etter år med investert tid og energi i å bygge tillit til fansen, har hun et
5506 sterkt nok forhold til dem til å be om støtte gjennom
5507 Betal-hva-du-vil-donasjoner, Kickstarter, Patreon, eller selv å be dem å ta
5508 i et tak på en konsert. Som Amanda forklarer det, folkefinansiering (noe som
5509 virkelig er hva alle disse forskjellige tingene er) er å be om støtte fra
5510 folk som kjenner og stoler på deg. Personer som føler at de personlig har
5511 investert i din suksess.
5512     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Når du åpent, virkelig stoler mennesker, tar de ikke bare vare på
5513 deg, de blir dine allierte, din familie</span>»</span>, skrev hun. Det er virkelig
5514 en følelse av samhold hos kjernen av hennes fans. Fra starten av oppfordret
5515 Amanda og bandet hennes folk til å kle seg opp til sine forestillinger. De
5516 dyrket en bevisst følelse av tilhørighet til <span class="quote">«<span class="quote">denne rare lille
5517 familien</span>»</span>.
5518     </p><p>
5519       Slik intimitet med fans er ikke mulig, eller egentlig ønskelig for alle
5520 artister. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tar det ikke for gitt at jeg tilfeldigvis er den typen
5521 person som elsker å danse omkring med fremmede</span>»</span>, sa
5522 Amanda. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg erkjenner at det ikke nødvendigvis er alles forestilling
5523 om å ha det trivelig. Alle gjør det forskjellig. Å gjenta hva jeg har gjort,
5524 fungerer ikke for andre hvis det ikke er en glede for dem. Det gjelder å
5525 finne en måte å kanalisere energien sin på som gleder deg selv.</span>»</span>
5526     </p><p>
5527       Men mens Amanda frydefullt samhandler med fansen, og involverer dem i sitt
5528 arbeid så mye som mulig, beholder hun én jobb primært for seg selv &#8211; å
5529 skrive musikken. Hun elsker kreativiteten som fansen bruker, og tilpasser
5530 sitt arbeid, men med vilje involverer hun dem ikke i den første fasen av
5531 sitt kunstneriske arbeid. Og selvfølgelig, sangene og musikken er det som i
5532 utgangspunktet trekker folk til Amanda Palmer. Det er bare når hun har
5533 koblet til mennesker gjennom musikken sin at hun så kan begynne å bygge bånd
5534 på et mer personlig nivå, både personlig og på nettet. I sin bok beskriver
5535 Amanda at det er som å kaste et nett. Det starter med kunst, og deretter
5536 styrkes båndet med menneskelige relasjoner.
5537     </p><p>
5538       For Amanda er hele poenget med å være kunstner å etablere og opprettholde
5539 denne kontakten. <span class="quote">«<span class="quote">Det høres så banalt ut</span>»</span>, sa hun, <span class="quote">«<span class="quote">men
5540 min erfaring, med førti år på denne planeten, har vist meg en åpenbar
5541 sannhet.  Forbindelser med mennesker føles så mye bedre og mer
5542 tilfredsstillende enn å nærme seg kunst med et kapitalistisk blikk. Det er
5543 ikke noe mer tilfredsstillende mål enn at noen forteller deg at hva du gjør,
5544 virkelig er av verdi for dem.</span>»</span>
5545     </p><p>
5546       Som hun forklarer det; når en fan gir henne en ti-dollarseddel, er det
5547 vanligvis hva de med det sier at pengene symboliserer at musikken ga dem noe
5548 av dypere verdi. For Amanda er kunst ikke bare et produkt, det er en
5549 relasjon. Sett slik, er det Amanda gjør i dag ikke så forskjellig fra hva
5550 hun gjorde som ung gateartist. Hun deler sin musikk og andre kunstneriske
5551 gaver.  Hun deler seg selv. Og istedenfor å presse folk til å hjelpe henne,
5552 lar hun dem gjøre det.
5553     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1768" class="footnote"><p><a href="#idm1768" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.forbes.com/sites/zackomalleygreenburg/2015/04/16/amanda-palmer-uncut-the-kickstarter-queen-on-spotify-patreon-and-taylor-swift/#44e20ce46d67" target="_top">http://www.forbes.com/sites/zackomalleygreenburg/2015/04/16/amanda-palmer-uncut-the-kickstarter-queen-on-spotify-patreon-and-taylor-swift/#44e20ce46d67</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="plos-public-library-of-science"></a>Kapittel 20. PLOS (Public Library of Science - Offentlig vitenskapsbibliotek)</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
5554         PLOS (Public Library of Science) er en ideell organisasjon som utgir et
5555 bibliotek av akademiske tidsskrifter og annen vitenskapelig litteratur.
5556 Grunnlagt i år 2000 i USA.
5557       </p><p>
5558           <a class="ulink" href="http://plos.org" target="_top">http://plos.org</a>
5559         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Innholdsleverandører
5560 betaler en artikkelprosessavgift for å bli publisert i tidsskiftet
5561       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 7. mars 2016
5562       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Louise Page, utgiver
5563       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
5564     \textit{
5565         Profilen skrevet av Paul Stacey
5566       }
5567     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
5568       The Public Library of Science (PLOS) (Det offentlige biblioteket for
5569 vitenskap) startet i 2000 da tre ledende forskere &#8211; Harold E. Varmus,
5570 Patrick O. Brown og Michael Eisen &#8211; startet en underskriftskampanje på
5571 nettet. De ba forskere om å stoppe å sende artikler til journaler som ikke
5572 gjorde den fulle teksten av artiklene fritt tilgjengelig umiddelbart, eller
5573 innen seks måneder. Selv om titusenvis signerte oppropet, fulgte de fleste
5574 ikke opp. I august 2001 kunngjorde Patrick og Michael at de ville starte sin
5575 egen ideelle publiseringsoperasjon for å gjøre akkurat hva oppropet
5576 lovet. Med oppstartsstøtte fra Gordon og Betty Moore Foundation, ble PLOS
5577 lansert for å gi ut nye tidsskrifter med åpen tilgang for biomedisin, med
5578 forskningsartikler utgitt med Attribution (CC BY)-lisenser.
5579     </p><p>
5580       Tradisjonelt starter vitenskapelig publisering med at en forfatter sender et
5581 manuskript til en utgiver. Etter interne tekniske og etiske betraktninger
5582 blir artikkelen deretter gjennomgått for å avgjøre om kvaliteten på arbeidet
5583 er akseptabel for publisering.  Så snart den er akseptert, tar utgiveren
5584 artikkelen gjennom prosessen med redigering, sats og eventuell publisering i
5585 en trykket eller elektronisk publikasjon. Tradisjonelle journalutgivere får
5586 dekket kostnader, og har fortjeneste på en abonnementsavgift til
5587 biblioteker, eller en tilgangsavgift fra brukere som ønsker å lese journalen
5588 eller artikkelen.
5589     </p><p>
5590       For Louise Page, den gjeldende utgiveren av PLOS, gir denne tradisjonelle
5591 modellen forskjellsbehandling. Tilgang er begrenset til dem som kan
5592 betale. Mest forskning er finansiert via offentlige organer, det vil si med
5593 offentlige midler. Det er urettferdig at publikum, som finansierte
5594 forskningen, blir pålagt å betale en gang til for tilgang til
5595 resultatene. Ikke alle vil ha råd til å betale de stadig økende
5596 abonnementsavgiftene utgiverne krever, spesielt når bibliotekenes budsjetter
5597 reduseres. Begrenset tilgang til resultatene av vitenskapelig forskning
5598 bremser formidling av denne forskningen, og utvikling av fagfeltet. Det var
5599 på tide med en ny modell.
5600     </p><p>
5601       Denne nye modellen ble kjent som åpen tilgang. Den er gratis og med åpen
5602 tilgang på Internett. Åpne forskningsartikler ligger ikke bak en
5603 betalingsvegg, og krever ikke pålogging. En viktig fordel med åpen tilgang
5604 er at den tillater folk å fritt bruke, kopiere og distribuere artikler, da
5605 de er primært publisert under en Attribution (CC BY)-lisens (som bare krever
5606 at brukeren angir passende henvisning). Og enda viktigere,
5607 beslutningstakere, klinikere, gründere, lærere og studenter verden rundt har
5608 fri og betimelig tilgang til den nyeste forskningen umiddelbart ved
5609 publisering.
5610     </p><p>
5611       Imidlertid krever åpen tilgang at forretningsmodellen for
5612 forskningspublisering må gjennomgås på nytt. Heller enn å kreve en
5613 abonnementsavgift for journalen, besluttet PLOS å snu modellen på hodet og
5614 kreve et publiseringsgebyr, kjent som en artikkelbehandlingskostnad.  Denne
5615 forskuddsavgiften, vanligvis betalt av den som finansierer forskningen,
5616 eller forfatterens institusjon, dekker utgifter som redaksjonell
5617 gjennomgang, organisering av fagfellevurdering, journalproduksjon, plass på
5618 nettet og fremleggelse. Avgifter er pr. artikkel, og faktureres ved aksept
5619 for publisering. Det er ingen ekstrakostnader basert på antall ord,
5620 tegninger, tall eller andre elementer.
5621     </p><p>
5622       Å beregne artikkelbehandlingsavgiften krever å ta med alle kostnader
5623 forbundet med å publisere tidsskriftet, og fastsette en kostnad pr. artikkel
5624 som samlet dekker kostnadene. For PLOSs tidsskrifter i biologi, medisin,
5625 genetikk, beregningsbiologi, forsømte tropiske sykdommer og patogener,
5626 varierer betalingen for artikkelbehandlingen fra 2250 dollar til 2900
5627 dollar. Betalingen for artikkelpublikasjoner i PLOS ONE, et tidsskrift
5628 startet i 2006, er like under 1500 dollar.
5629     </p><p>
5630       PLOS mener at mangel på midler ikke bør være en barriere for
5631 publisering. Siden begynnelsen, har PLOS gitt betalingsstøtte til
5632 enkeltpersoner og institusjoner for å hjelpe forfattere som ikke har råd til
5633 kostnadene for artikkelbehandling.
5634     </p><p>
5635       Louise identifiserer markedsføring som et område med stor forskjell mellom
5636 PLOS og tradisjonelle tidsskriftsutgivere. Tradisjonelle tidsskrifter må
5637 investere tungt i ansatte, bygninger og infrastruktur for å markedsføre sine
5638 tidsskrifter og overbevise kunder om å abonnere.  Å begrense tilgang til
5639 abonnenter betyr at verktøy for å administrere tilgangskontroll blir
5640 nødvendig. De bruker millioner av dollar på systemer for tilgangskontroll,
5641 ansatte som administrerer dem, og selgere.  Med PLOS sin
5642 åpen-tilgang-publisering er det ikke behov for disse massive utgiftene;
5643 artiklene er fri, åpne og tilgjengelig for alle ved publisering. I tillegg
5644 pleier tradisjonelle utgivere å bruke mer på markedsføring til biblioteker,
5645 som til slutt betaler for abonnementet. PLOS gir bedre service for
5646 forfattere ved å fremme deres forskning direkte til forskningsfellesskapet
5647 og gi forfatterne eksponering. Og dette oppfordrer andre forfattere til å
5648 sende sitt arbeid for publisering.
5649     </p><p>
5650       For Louise ville PLOS ikke eksistert uten Attribution-lisens (CC BY). Denne
5651 gjør det veldig klart hvilke rettigheter som er knyttet til innholdet, og
5652 gir en sikker måte for forskere å gjøre sitt arbeid tilgjengelig, og
5653 samtidig sikre at de får anerkjennelse (riktige henvisninger). For PLOS er
5654 alt dette knyttet opp mot hvordan de mener forskningsinnhold skal bli
5655 publisert og spredd.
5656     </p><p>
5657       PLOS har også en bred åpen-datapolitikk. For å få sine forskningsartikler
5658 publisert må PLOS sine bidragsytere også gjøre data tilgjengelige i en
5659 offentlig kildebrønn, og gi en erklæring om datatilgjengelighet.
5660     </p><p>
5661       Kostnadene til forretningsvirksomhet som følger med den åpne
5662 tilgangsmodellen følger fortsatt i stor grad den eksisterende
5663 publiseringsmodellen. PLOS tidsskrifter er bare på nettet, men det
5664 redaksjonelle, fagfellevurdering, produksjon, layout, og publiseringsstadier
5665 er de samme som for en tradisjonell utgiver. De redaksjonelle gruppene må
5666 være av klasse. PLOS må fungere like godt, eller helst bedre enn andre
5667 fremtredende tidsskrifter, slik at forskerne har et valg om hvor de vil
5668 publisere.
5669     </p><p>
5670       Forskere er påvirket av rangeringer av tidsskrifter, som gjenspeiler
5671 plasseringen til en journal på sitt fagfelt, den relative vanskeligheten med
5672 å bli publisert i dette tidsskriftet, og prestisjen knyttet til det. PLOS
5673 journaler rangerer høyt, selv om de er relativt nye.
5674     </p><p>
5675       Hvordan forskere blir kjent, og det avtrykk de gir, baseres delvis på hvor
5676 mange ganger andre forskere siterer deres artikler. Louise sier at når
5677 forskere vil oppdage og lese andres arbeid innen eget felt, går de til en
5678 oppsummerer (aggregator) eller en søkemotor, og vanligvis ikke til en
5679 bestemt journal. CC BY-lisensiering av PLOSs forskningsartikler sikrer en
5680 enkel tilgang for lesere, og genererer flere tilslag (funn) og sitater for
5681 forfattere.
5682     </p><p>
5683       Louise mener at åpen tilgang har vært en stor suksess, til noe som har vokst
5684 fra en bevegelse ledet av en liten kadre (kjerne) av forskere til noe som nå
5685 er utbredt, og brukes i en eller annen form av enhver
5686 tidsskriftsutgiver. PLOS har hatt en stor virkning. Fra 2012 til 2014
5687 publiserte de flere artikler enn BioMed Central, den opprinnelige
5688 åpen-tilgangsutgiveren, eller noen andre.
5689     </p><p>
5690       PLOS forstyrret ytterligere den tradisjonelle modellen for
5691 tidsskriftspublisering med det banebrytende konseptet med et
5692 megatidsskift. Megatidsskriftet PLOS ONE, lansert i 2006, er et akademisk
5693 tidsskrift med fagfellevurdering og åpen tilgang, som er mye større enn et
5694 tradisjonelt tidsskrift, og publiserer tusenvis av artikler pr. år, og nyter
5695 godt av stordriftsfordeler. PLOS ONE har et bredt omfang, dekker
5696 naturvitenskap og medisin så vel som samfunnsvitenskap og
5697 humaniora. Gjennomgangen og den redaksjonelle prosessen er mindre
5698 subjektiv. Artiklene er akseptert for publisering basert på om de er teknisk
5699 gode snarere enn oppfattet viktighet eller relevans. Dette er svært viktig i
5700 dagens debatt om integritet og reproduserbarhet i forskningen fordi negative
5701 eller ikke-resultater nå også kan publiseres, noe som generelt avvises av
5702 tradisjonelle tidsskrifter. PLOS ONE er som alle PLOS-tidsskriftene bare på
5703 nettet, og ikke som trykksaker. PLOS overfører besparelsene
5704 stordriftsfordelene gir  til forskere og publikum ved å senke kostnadene til
5705 artikkelbehandlingen, som er lavere enn for andre tidsskrifter. PLOS ONE er
5706 det største tidsskriftet i verden, og har virkelig lagt listen for
5707 storskala-publisering av akademiske artikler. Andre utgivere ser verdien av
5708 PLOS ONE-modellen, og tilbyr nå egne tverrfaglige fora for å publisere all
5709 solid vitenskap.
5710     </p><p>
5711       Louise skisserte noen andre aspekter av forretningsmodellen for
5712 forskningstidsskrifter som PLOS eksperimenterer med, der hun beskriver hver
5713 som en slags skyvekontroll som kan justeres for å endre gjeldende praksis.
5714     </p><p>
5715       En skyvekontroll gir tidspunktet for publisering. Tidspunktet for
5716 publisering kan forkortes etter hvert som tidsskriftene blir flinkere til å
5717 gi raskere beslutninger til forfattere. Men det er alltid en avveining mot
5718 omfanget, jo større volum av artikler, jo mer tid vil godkjenningsprosessen
5719 uunngåelig ta.
5720     </p><p>
5721       Fagfellevurdering er en annen del av prosessen som kan endres. Det er mulig
5722 å redefinere hva fagfellevurdering egentlig er, når den skal skje, og hva
5723 som utgjør den endelige artikkelen for publisering. Louise snakket om
5724 potensialet for å skifte til en åpen vurderingsprosess, som legger vekt på
5725 åpenhet i stedet for dobbeltblinde vurderinger. Louise mener vi beveger oss
5726 inn i en retning der det egentlig er fordelaktig for en forfatter å kjenne
5727 til hvem som gjennomgår artikkelen deres, og for den som gjennomgår å vite
5728 at deres vurdering vil være offentlig. En åpen vurderingsprosess kan også
5729 sikre at alle får anerkjennelse; akkurat nå er anerkjennelsen begrenset til
5730 utgiver og forfatter.
5731     </p><p>
5732       Louise sier at forskning med negative resultater er nesten like viktige som
5733 positive resultater. Hvis tidsskrifter publiserte mer forskning med negative
5734 resultater, ville vi lære hva som ikke fungerte. Det kan også redusere hvor
5735 mye av forskningshjulet som blir gjenoppfunnet rundt om i verden.
5736     </p><p>
5737       En annen justerbar praksis er å dele artikler i en tidlig
5738 utkastfase. Publisering av forskning i et tidsskrift kan ta lang tid fordi
5739 artikler må gjennomgå en omfattende fagfellevurdering. Behovet for å raskt
5740 sirkulere aktuelle resultater i et vitenskapelig samfunn har ført til en
5741 praksis med å distribuere forhåndsutkast av dokumenter som ennå ikke har
5742 gjennomgått fagfellevurdering. Dokumentutkast utvider prosessen med
5743 fagfellevurdering, slik at forfatterne mottar en tidlig tilbakemelding fra
5744 en bred gruppe av kolleger som kan hjelpe med å revidere og forberede
5745 artikkelen før den leveres inn.  Å sette til side fordelene med
5746 dokumentutkast er forfatterbekymringer for ikke å komme først med å legge
5747 frem resultater fra sin egen forskning. Andre forskere kan se funn som
5748 forfatteren av dokumentutkastet ennå ikke har tenkt på. Imidlertid vil
5749 dokumentutkast hjelpe forskere med å få ut sine funn tidlig og etablere
5750 forrang. En stor utfordring er at forskerne ikke har mye tid til å
5751 kommentere dokumentutkast.
5752     </p><p>
5753       Hva som utgjør et tidsskrift kan også endres. Idéen om en vitenskapelig
5754 artikkel som skrevet ut, innbundet, og i en bibliotekstabel, er utdatert. Å
5755 være digital og på nettet åpner opp for nye muligheter, for eksempel et
5756 levende dokument som utvikler seg over tid, inkludering av lyd og video og
5757 interaktivitet, som diskusjon og anbefalinger. Selv størrelsen på hva som
5758 blir publisert kan endres. Med disse forandringene vil den gjeldende
5759 formfaktoren for hva som utgjør en vitenskapelig artikkel også gjennomgå
5760 endringer.
5761     </p><p>
5762       Etter hvert som tidsskifter skaleres opp og nye tidsskifter kommer, skyves
5763 mer og mer informasjon ut til leserne, noe som gir opplevelsen av å føle at
5764 man drikker fra en brannslange. For å begrense dette aggregerer og
5765 tilrettelegger PLOS innhold fra PLOS sine tidsskifter og sitt nettverk av
5766 blogger.<a href="#ftn.idm1849" class="footnote" name="idm1849"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De tilbyr også Article-Level
5767 Metrics, som hjelper brukere med å vurdere hvilken forskning som er mest
5768 relevant for selve feltet, basert på ulike indikatorer som bruk, sitater,
5769 sosiale bokmerker og formidlingsaktivitet, omtale i media og blogger,
5770 diskusjoner og rangeringer.<a href="#ftn.idm1852" class="footnote" name="idm1852"><sup class="footnote">[142]</sup></a> Louise
5771 mener at tidskriftsmodellen kan utvikle seg til å gi en mer brukervennlig og
5772 interaktiv brukeropplevelse, inkludert en måte for leserne å kommunisere med
5773 forfattere på.
5774     </p><p>
5775       Det store bildet for PLOS fremover er å kombinere og justere disse
5776 eksperimentelle praksiser på måter som fortsetter å forbedre tilgjengelighet
5777 og formidling av forskning, samtidig som integritet og pålitelighet
5778 sikres. Måtene dette henger sammen på er komplekst. Prosessen med å endre og
5779 justere er ikke lineær. PLOS ser seg selv som en svært fleksibel utgiver som
5780 er interessert i å utforske alle omordninger (permutasjoner) som
5781 forskningspublisering kan gi, sammen med forfattere og lesere som er åpne
5782 for eksperimentering.
5783     </p><p>
5784       For PLOS handler  suksess ikke om overskudd. Suksess er å bevise at
5785 forskning kan kommuniseres raskt og i økonomisk skala, til fordel for
5786 forskere og samfunn.  CC BY-lisensen gjør det mulig for PLOS å publisere på
5787 en måte som er ubundet, åpen og rask, samtidig som man sikrer at forfatterne
5788 får anerkjennelse for sitt arbeid. Mer enn to millioner forskere,
5789 akademikere og klinikere besøker PLOS hver måned, der mer enn 135 000
5790 kvalitetsartikler kan leses gratis.
5791     </p><p>
5792       Til slutt, for PLOS, forfatterne og leserne, er suksessen å gjøre forskning
5793 overskuelig, tilgjengelig og reproduserbar, til fremme av vitenskap.
5794     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1849" class="footnote"><p><a href="#idm1849" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a><a class="ulink" href="http://collections.plos.org" target="_top">http://collections.plos.org</a></p></div><div id="ftn.idm1852" class="footnote"><p><a href="#idm1852" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a><a class="ulink" href="http://plos.org/article-level-metrics" target="_top">http://plos.org/article-level-metrics</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="rijksmuseum"></a>Kapittel 21. Rijksmuseum</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
5795         Rijksmuseum er det nederlandske nasjonale museum for kunst og
5796 historie. Grunnlagt år 1800, i Nederland.
5797       </p><p>
5798           <a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl</a>
5799         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Donasjoner og statlig
5800 finansiering, betaling for personlig versjon (museumsadgang), og varesalg
5801       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 11. desember 2015
5802       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Lizzy Jongma, datasjef for
5803 innsamlingsinformasjonen
5804       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
5805     \textit{
5806         Profilen skrevet av Paul Stacey
5807       }
5808     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
5809       Rijksmuseum, Nederlands nasjonalmuseum for kunst og historie, har vært
5810 plassert i sin nåværende bygning siden 1885. Den monumentale bygningen fikk
5811 mer enn 125 års intensiv bruk før den trengte en grundig oppussing. I 2003
5812 var museet stengt for oppussing. Asbest ble funnet i taket, og selv om
5813 museet var planlagt å være stengt i bare tre til fire år, tok renoveringen
5814 ti år. Samtidig ble samlingen flyttet til en annen del av Amsterdam, som ga
5815 en fysisk avstand til kuratorene. Av nødvendighet begynte de å digitalt
5816 fotografere samlingen og lage metadata (informasjon om hvert objekt til å
5817 sette inn en database). Når renoveringen pågikk så lenge, ble museet i stor
5818 grad glemt av publikum. Fra disse omstendighetene dukket det opp en ny og
5819 mer åpen modell for museet.
5820     </p><p>
5821       Da Lizzy Jongma begynte i Rijksmuseum i 2011 som dataansvarlig, var
5822 personalet lei av situasjonen de var i. De innså også selv at med den nye og
5823 større plassen, ville det fortsatt ikke være mulig å vise mye av hele
5824 samlingen &#8211; med åtte tusen av over en million &#8211; representerte det 1
5825 prosent. Personalet begynte å utforske måter å uttrykke seg på, å ha noe å
5826 vise for alt arbeidet de hadde utført.  Rijksmuseum er hovedsakelig
5827 finansiert av nederlandske skattebetalere, så var det en måte for museet å
5828 gi fordelen tilbake til publikum mens det var lukket? De begynte å tenke på
5829 å dele Rijksmuseums samling med bruk av informasjonsteknologi. Og de satte
5830 opp en kortkatalog som database over hele samlingen på nettet.
5831     </p><p>
5832       Det var effektivt men litt kjedelig. Det var bare data. En hackersamling de
5833 ble invitert til, fikk dem til å begynne å snakke om hendelser som dette som
5834 om det hadde potensiale. De likte idéen om å invitere folk til å gjøre kule
5835 ting med sin samling. Hva med å gi tilgang til digitale representasjoner av
5836 de hundre viktigste gjenstandene i Rijksmuseums samlinger?  Det førte til
5837 slutt til at: Hvorfor ikke legge hele samlingen ut på nettet?
5838     </p><p>
5839       Deretter sier Lizzy, Europeana kom. Europeana er Europas digitale bibliotek,
5840 museum og arkiv for kulturarv.<a href="#ftn.idm1875" class="footnote" name="idm1875"><sup class="footnote">[143]</sup></a> Som en
5841 nettportal til museumsamlinger over hele Europa, hadde Europeana blitt en
5842 viktig nettplattform. I oktober 2010 utga Creative Commons CC0 og dets
5843 offentlige domenemerke som verktøy folk kan bruke som gratis, fri for kjente
5844 opphavsrettigheter. Europeana var den første store brukeren av CC0 til å gi
5845 metadata om sin innsamling, og det offentlige merket for millioner av
5846 digitale verk i samlingen sin. Lizzy sier Rijksmuseum i utgangspunktet fant
5847 denne endringen i praksis litt skummel, men samtidig stimulerte det til enda
5848 mer diskusjon om hvorvidt Rijksmuseum skal følge etter.
5849     </p><p>
5850       De innså at de ikke <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span> samlingen, og ikke realistisk kunne
5851 overvåke og håndheve at de restriktive lisensvilkårene de for tiden benyttet
5852 ble fulgt. For eksempel var mange kopier og utgaver av Vermeers Het
5853 Melkmeisje (del av samlingen deres) allerede på nettet, mange av dem av
5854 svært dårlig kvalitet. De kunne bruke tid og penger på å slå ned på bruken,
5855 men det ville trolig være nytteløst, og ville ikke få folk til å la være å
5856 bruke bildene deres på nettet. De endte opp med å tenke at det var
5857 fullstendig bortkastet tid å jakte på mennesker som brukte
5858 Rijksmuseum-samlingen. Og uansett, hovedparten av de som ville bli frustrert
5859 over begrenset tilgang var skolebarn.
5860     </p><p>
5861       I 2011 begynte Rijksmuseum å lage digitale bilder av verk kjent for å være
5862 uten opphavsrettigheter tilgjengelig på nettet ved å bruke Creative Commons
5863 CC0 til å plassere verkene i den offentlige sfæren. Et bilde med middels
5864 oppløsning ble tilbudt gratis, mens en høyoppløselig versjon kostet 40
5865 euro. Folk begynte å betale, men Lizzy sier at å få inn pengene var ofte et
5866 mareritt, spesielt fra utenlandske kunder. De administrative kostnadene
5867 oppveide ofte inntektene, og inntekten etter at kostnader var trukket fra,
5868 var relativt lav. I tillegg, å måtte betale for et bilde av et arbeid i det
5869 offentlige domenet fra en samling eid av den nederlandske regjeringen (dvs,
5870 betalt av publikum),  var omstridt og frustrerende for noen. Lizzy sier de
5871 hadde mange heftige debatter om hva de skulle gjøre.
5872     </p><p>
5873       I 2013 endret Rijksmuseum sin forretningsmodell. De ga Creative Commons
5874 lisenser til sine bilder med høy kvalitet, og la dem ut på nettet
5875 gratis. Digitalisering koster fortsatt penger. Imidlertid bestemte de seg
5876 for å avgrense separate digitaliseringsprosjekter, og finne sponsorer villig
5877 til å finansiere hvert prosjekt. Dette viste seg for å være en vellykket
5878 strategi, genererte stor interesse fra sponsorer, og mindre administrativt
5879 arbeid for Rijksmuseum. De startet med å gjøre 150 000 høykvalitetsbilder
5880 fra samlingen sin tilgjengelig, med det mål å få hele samlingen på nettet.
5881     </p><p>
5882       Å gjøre disse høykvalitetsbildene fritt tilgjengelig, reduserte den sterkt
5883 voksende spredningen av bilder med dårlig kvalitet. For eksempel blir
5884 høykvalitetsbildet av Vermeers Melkmeisje lastet ned to til tre tusen ganger
5885 i måneden. På Internett blir bilder fra en kilde som Rijksmuseum sett på som
5886 mer pålitelige, og å benytte Creative Commons-CC0 betyr at de lett kan
5887 finnes på andre plattformer. For eksempel brukes nå Rijksmuseums bilder i
5888 tusenvis av Wikipedia-artikler, og får ti til elleve millioner sidevisninger
5889 pr. måned. Dette utvider Rijksmuseums rekkevidde langt utover det som nås
5890 fra deres egen hjemmeside. Deling av disse bildene på nettet skaper det
5891 Lizzy kaller <span class="quote">«<span class="quote">Mona Lisa-effekten</span>»</span>, hvor et kunstverk blir så
5892 kjent, at folk ønsker å se det i virkeligheten ved å besøke det aktuelle
5893 museet.
5894     </p><p>
5895       Hvert museum har en tendens til å bli drevet av antallet fysiske
5896 besøkende. Rijksmuseum er primært offentlig finansiert, og mottar omtrent 70
5897 prosent av sitt driftsbudsjett fra staten. Men som mange museer, må det
5898 skaffe resten av finansieringen på andre måter. Adgangspenger har lenge vært
5899 en måte å få inntekter på, blant annet for Rijksmuseum.
5900     </p><p>
5901       Når museer skaper en egen digital tilstedeværelse, og legger ut digitale
5902 avbildninger av sine samlinger på nettet, er det ofte en bekymring at det
5903 vil føre til en nedgang i antallet fysiske besøk. For Rijksmuseum har dette
5904 ikke vært tilfellet. Lizzy fortalte at Rijksmuseum pleide få om lag 1
5905 million besøkende i året før lukkingen, og har nå mer enn to millioner i
5906 året. Å gjøre samlingen tilgjengelig på nettet har generert publisitet, og
5907 fungerer som en form for markedsføring. Creative Commons-merket oppfordrer
5908 til gjenbruk også. Når bildet finnes i protestbrosjyrer, melkekartonger og
5909 barneleker, ser folk også hvor museumsbildet kommer fra, og dette øker
5910 museets synlighet.
5911     </p><p>
5912       I 2011 fikk Rijksmuseum 1 million euro fra det nederlandsk lotteriet til å
5913 opprette en ny tilstedeværelse på nettet som ville være forskjellig fra alle
5914 andre museers. I tillegg til omstruktureringen av deres viktigste nettsted
5915 til å være mobilvennlig og knyttet opp mot enheter som iPad, har Rijksmuseum
5916 også laget Rijksstudio, hvor brukere og kunstnere kan bruke og gjøre
5917 forskjellige ting med Rijksmuseums samling.<a href="#ftn.idm1887" class="footnote" name="idm1887"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
5918     </p><p>
5919       Rijksstudio gir brukere tilgang til over 200 000 digitale
5920 høykvalitetsgjengivelser av mesterverk fra samlingen. Brukere kan forstørre
5921 alle verkene, og selv klippe små deler av bilder de liker. Rijksstudio er
5922 litt som Pinterest.  Du kan <span class="quote">«<span class="quote">like</span>»</span> verker og sette sammen dine
5923 personlige favoritter, og du kan dele dem med venner, eller laste dem ned
5924 gratis. Alle bildene i Rijksstudio er uten opphavsrettsvern og
5925 bruksbetaling, og brukere oppfordres til å gjøre hva de vil med dem, for
5926 private eller til og med kommersielle formål.
5927     </p><p>
5928       Brukere har laget over 276 000 Rijksstudios, generert sine egne spesifikke
5929 virtuelle utstillinger om en rekke emner fra billedvev til stygge babyer og
5930 fugler. Settene med bilder er også laget for pedagogiske formål, medregnet
5931 for bruk ved skoleeksamen.
5932     </p><p>
5933       Noen moderne kunstnere som har verk i samlingen Rijksmuseum, har kontaktet
5934 dem for å spørre hvorfor deres verk ikke var tatt med hos
5935 Rijksstudio. Svaret var at moderne kunstneres arbeider fortsatt er vernet av
5936 åndsverksloven. Rijksmuseum oppfordrer moderne kunstnere til å bruke en
5937 Creative Commons-lisens for sine verker, vanligvis en CC BY-SA-lisens
5938 (Attribution-ShareAlike) eller en CC BY-NC (Attribution-NonCommercial) hvis
5939 de ønsker å utelukke kommersiell bruk. På den måten kan verkene deres gjøres
5940 tilgjengelig for publikum, men innenfor de begrensninger kunstnerne har
5941 oppgitt.
5942     </p><p>
5943       Rijksmuseum mener at kunst stimulerer gründeraktivitet. Linjen mellom det
5944 kreative og det kommersielle kan være uklar. Som Lizzy sier, selv Rembrandt
5945 var kommersiell, og fikk sitt levebrød fra salg av egne
5946 malerier. Rijksmuseum oppfordrer gründere til kommersiell bruk av bildene i
5947 Rijksstudio. De samarbeider også med DIY-markedet Etsy (DIY - Do It
5948 Yourself) for å inspirere folk til å selge sine kreasjoner. Et markant
5949 eksempel som du finner på Etsy er en kimono designet av Angie Johnson, som
5950 brukte et bilde av et forseggjort kabinett sammen med et oljemaleri av Jan
5951 Asselijn kalt Den truede svanen (The Threatened Swan).<a href="#ftn.idm1895" class="footnote" name="idm1895"><sup class="footnote">[145]</sup></a>
5952     </p><p>
5953       I 2013 organiserte Rijksmuseum sin første høyprofilerte designkonkurranse,
5954 kjent som Rijksstudio-prisen.<a href="#ftn.idm1899" class="footnote" name="idm1899"><sup class="footnote">[146]</sup></a> Med
5955 oppfordringen Make Your Own Masterpiece, inviterte konkurransen publikum til
5956 å bruke Rijksstudios bilder til å lage nye kreative design. En jury av
5957 kjente designere og medarbeidere ved museet valgte ut ti finalister og tre
5958 vinnere. Den endelige belønningen var en premie på 10 000 euro. Den andre
5959 konkurransen i 2015 tiltrakk seg svimlende 892 førsteklasses bidrag. Noen
5960 prisvinnere endte opp med å få sitt  arbeid solgt gjennom
5961 Rijksmuseum-butikken, som 2014-bidraget med sminke basert på et bestemt
5962 fargevalg fra et kunstverk.<a href="#ftn.idm1904" class="footnote" name="idm1904"><sup class="footnote">[147]</sup></a> Rijksmuseum
5963 har vært begeistret for resultatene. Bidragene spenner fra det morsomme til
5964 det merkelige til det inspirerende. Den tredje internasjonale konkurransen
5965 om Rijksstudio-prisen startet i September 2016.
5966     </p><p>
5967       For den neste versjonen av Rijksstudio, vurderer Rijksmuseum et
5968 opplastingsverktøy der folk kan laste opp sine egne kunstverk, og utvidete
5969 sosiale elementer der brukere kan samarbeide mer med hverandre.
5970     </p><p>
5971       En mer åpen forretningsmodell genererte mye publisitet for Rijksmuseum. De
5972 var et av de første museene til å åpne sin samling (det vil si gi gratis
5973 tilgang) med bilder av høy kvalitet. Denne strategien, sammen med mange
5974 forbedringer på Rijksmuseums nettsted, økte dramatisk besøket fra
5975 trettifemtusen pr. måned til trehundretusen besøk.
5976     </p><p>
5977       Rijksmuseum har eksperimentert med andre måter å invitere publikum til å se
5978 og samhandle med samlingen. På dyrenes internasjonale dag gjennomførte de et
5979 vellykket fugletema-arrangement. Museet satte sammen en visning som omfattet
5980 to tusen arbeider som viste fugler, og inviterte fuglekikkere til å
5981 identifisere avbildede fugler. Lizzy bemerker at mens museumskuratorer vet
5982 mye om verkene i samlingene, kan de ikke vite om visse detaljer i maleriene,
5983 som fuglearter. Over åtte hundre forskjellige fugler ble identifisert,
5984 inkludert en bestemt traneart som var ukjent for det vitenskapelige
5985 samfunnet på det tidspunktet maleriet ble laget.
5986     </p><p>
5987       For Rijksmuseum var å vedta en åpen forretningsmodell skremmende. De kom opp
5988 med mange ting som kunne gå galt, og forestilte seg alle typer av
5989 forferdelige ting folk kan gjøre med museets verker. Men Lizzy sier at denne
5990 frykten viste seg ubegrunnet fordi <span class="quote">«<span class="quote">nittini prosent av alle mennesker
5991 har respekt for stor kunst</span>»</span>. Mange museer tror de kan tjene mye
5992 penger ved å selge ting knyttet til samlingen sin.  Men i Lizzys erfaring er
5993 museer vanligvis dårlige til å selge ting, og noen ganger blokkerer
5994 innsatsen for å generere en liten mengde penger for noe mye større - den
5995 virkelige verdien samlingen har. For Lizzy er å klamre seg til små inntekter
5996 nyttig for å tjene ører, men ikke for kroner. For Rijksmuseum har det vært
5997 en viktig lærdom å aldri miste av syne sin visjon for samlingen. Å tillate
5998 tilgang og bruk av samlingen har generert en stor markedsføringsverdi -
5999 langt mer enn den tidligere praksisen med å kreve betaling for tilgang og
6000 bruk. Lizzy oppsummerer sine erfaringer: <span class="quote">«<span class="quote">Gi bort og få noe i
6001 retur. Gavmildhet gjør at folk gjerne blir med og hjelper til.</span>»</span>
6002     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1875" class="footnote"><p><a href="#idm1875" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.europeana.eu/portal/en" target="_top">http://www.europeana.eu/portal/en</a></p></div><div id="ftn.idm1887" class="footnote"><p><a href="#idm1887" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio</a></p></div><div id="ftn.idm1895" class="footnote"><p><a href="#idm1895" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.etsy.com/ca/listing/175696771/fringe-kimono-silk-kimono-kimono-robe" target="_top">http://www.etsy.com/ca/listing/175696771/fringe-kimono-silk-kimono-kimono-robe</a></p></div><div id="ftn.idm1899" class="footnote"><p><a href="#idm1899" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award</a>; 2014-prisen:
6003 <a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2014" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2014</a>;
6004 2015-prisen: <a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2015" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/en/rijksstudio-award-2015</a></p></div><div id="ftn.idm1904" class="footnote"><p><a href="#idm1904" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.rijksmuseum.nl/nl/rijksstudio/142328--nominees-rijksstudio-award/creaties/ba595afe-452d-46bd-9c8c-48dcbdd7f0a4" target="_top">http://www.rijksmuseum.nl/nl/rijksstudio/142328--nominees-rijksstudio-award/creaties/ba595afe-452d-46bd-9c8c-48dcbdd7f0a4</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="shareable"></a>Kapittel 22. Shareable</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6005         Shareable er en nettmagasin om deling. Etablert i 2009 i USA.
6006       </p><p>
6007           <a class="ulink" href="http://www.shareable.net" target="_top">http://www.shareable.net</a>
6008         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Stipendier,
6009 folkefinansiering (prosjektbasert), donasjoner, sponsing
6010       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 24. februar 2016
6011       </p><p><span class="strong"><strong> Intervjuet</strong></span>: Neal Gorenflo, medstifter og
6012 administrerende redaktør
6013       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6014     \textit{
6015         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
6016       }
6017     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6018       I 2013 var Shareable i en fastlåst situasjon. Denne nettbaserte
6019 ikke-kommersielle publikasjonen bidro til å starte en delingsbevegelse fire
6020 år tidligere, men over tid så de en del av bevegelsen forlate sine idealer.
6021 Når giganter som Uber og Airbnb vant terreng, begynte oppmerksomheten å
6022 dreie seg om <span class="quote">«<span class="quote">delingsøkonomien</span>»</span> vi nå kjenner &#8212; profitt-drevet,
6023 bygd på transaksjoner og full av risikovillig kapital. Ledere i store
6024 bedriftsetableringer innen feltet inviterte Shareable til å bli talsrør for
6025 dem. Magasinet sto overfor et valg: Å ri på bølgen, eller holde på
6026 prinsippet.
6027     </p><p>
6028       Som organisasjon besluttet Shareable å sette ned foten. I 2013 skrev
6029 medstifter og sjefsredaktør Neal Gorenflo et innlegg i PandoDaily som
6030 skisserte Shareables nye kritiske holdning til Silicon Valleys versjonen av
6031 delingsøkonomien, i motsetning til viktige sider ved den virkelige
6032 delingsøkonomien, som fri programvare, deltakende budsjettering (der borgere
6033 avgjør hvordan et offentlig budsjett blir brukt), kooperativer med mer. Han
6034 skrev, <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke det at samarbeidet om forbruk er dødt, det er mer
6035 det at det risikerer døden etter hvert som det blir absorbert av
6036 <span class="quote">&#8216;<span class="quote">Borgkollektivet</span>&#8217;</span> </span>»</span>.
6037     </p><p>
6038       Neal sa at deres offentlige kritikk av bedriftsbasert delingsøkonomi
6039 definerte hva Shareable var og er. Han tror ikke magasinet forsatt ville ha
6040 eksistert om de hadde valgt annerledes. <span class="quote">«<span class="quote">Vi ville ha fått et annet
6041 publikum, men det ville ha betydd slutten for oss</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Vi
6042 er en liten, formålsdrevet organisasjon. Vi ville aldri kunne klart oss
6043 igjennom den kritikken som Airbnb og Uber møter nå</span>»</span>.
6044     </p><p>
6045       Interessant nok er lidenskapelige tilhengere bare en liten del av Shareables
6046 samlede publikum. De fleste er tilfeldige  lesere som kommer over en
6047 Shareable-historie fordi den er knyttet til et prosjekt eller interesse de
6048 har. Men å velge prinsipper fremfor muligheten til henge i frakkeskjøtene på
6049 de store bedriftsaktørene på deleområdet reddet Shareables
6050 troverdighet. Selv om de ble løsrevet fra den bedriftsbaserte
6051 delingsøkonomien, ble nettmagasinet stemmen til den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige
6052 delingsøkonomien</span>»</span>, og fortsatte med øke sitt nedslagsfelt.
6053     </p><p>
6054       Shareable er et tidsskrift, men innholdet de publiserer er et middel til å
6055 fremme sin rolle som leder og katalysator for en bevegelse.  Shareable ble
6056 en leder i bevegelsen i 2009. <span class="quote">«<span class="quote">På den tiden var det en
6057 delingsbevegelse boblende under overflaten, men ingen samlet
6058 trådene</span>»</span>, sa Neal. <span class="quote">«<span class="quote">Vi besluttet å gå inn i det rommet og ta på
6059 oss denne rollen.</span>»</span> Det lille teamet bak den ikkekommersielle
6060 publikasjonen trodde virkelig at deling kunne bli sentralt for å løse noen
6061 av de store problemene mennesker står overfor &#8211; ressursulikhet, sosial
6062 isolasjon og global oppvarming.
6063     </p><p>
6064       De har jobbet hardt for å finne måter å fortelle historier som viser ulike
6065 måter å lykkes på. <span class="quote">«<span class="quote">Vi ønsket å endre oppfatningen av hva som utgjør
6066 det gode liv</span>»</span>, sier Neal. Mens de startet med et svært bredt fokus på
6067 deling generelt, legger de i dag trykk på historier om fysiske fellesskap
6068 som <span class="quote">«<span class="quote">delte byer</span>»</span> (det vil si byområder som styres bærekraftig
6069 og kooperativt), så vel som digitale plattformer som drives demokratisk. De
6070 fokuserer spesielt på hvordan gjør-det-selv-innhold som hjelper sine lesere
6071 til å gjøre endringer i sine egne liv og samfunn.
6072     </p><p>
6073       Mer enn halvparten av historiene i Shareables er skrevet av betalte
6074 journalister som har kontrakt med bladet. <span class="quote">«<span class="quote">Spesielt på områder som er
6075 prioritert hos oss, ønsker vi virkelig å gå dypt og kontrollere
6076 kvaliteten</span>»</span>, sier Neal. Resten av innholdet er enten bidrag fra
6077 gjesteskribenter, ofte kostnadsfritt eller skrevet i andre publikasjoner
6078 gjennom deres nettverk av innholdsleverandører.  Shareable er medlem av Post
6079 Growth Alliance, som muliggjør deling av innhold og publikum i en stor og
6080 voksende gruppe av hovedsakelig ikke-kommersielle organisasjoner. Hver
6081 organisasjon får en sjanse til å presentere historier for gruppen, og
6082 organisasjoner kan bruke og fremme hverandres historier. Mye av innholdet
6083 som lages av nettverket er lisensiert med Creative Commons.
6084     </p><p>
6085       Alt originalt innhold i Shareable er publisert med navngivingslisens (CC
6086 BY), som betyr at det kan brukes til alle formål så fremt det henvises til
6087 Shareable. Creative Commons-lisensiering er knyttet til Shareables visjon,
6088 misjon og identitet. Det alene forklarer organisasjonens tilslutning til
6089 lisensene for sitt innhold, men Neal mener CC-lisensiering hjelper dem å øke
6090 sin rekkevidde. <span class="quote">«<span class="quote">Ved å bruke CC-lisensiering</span>»</span>, sa han,
6091 <span class="quote">«<span class="quote">skjønte vi at vi kan nå langt flere mennesker gjennom et formelt og
6092 uformelt nettverk av republiserere eller forbindelser. Det har definitivt
6093 vært tilfelle. Det er vanskelig for oss å måle rekkevidden for andre medier,
6094 men de fleste som publiserer våre verk har mye større publikum enn
6095 oss</span>»</span>.
6096     </p><p>
6097       I tillegg til sine vanlige nyheter og kommentarer på nettet, har Shareable
6098 også eksperimentert med publisering. I 2012  jobbet de med et tradisjonelt
6099 forlag for å gi ut <span class="quote">«<span class="quote">Share or Die: Voices of the Get Lost Generation in
6100 an Age of Crisis</span>»</span>. Den CC-lisensierte boken var tilgjengelig i trykt
6101 form for kjøp, eller gratis på nettet. Boken, sammen med deres
6102 CC-lisensierte guide <span class="quote">«<span class="quote">Policies for Shareable Cities</span>»</span>, er to av
6103 de største produsentene av trafikk på hjemmesiden deres.
6104     </p><p>
6105       I 2016  publiserte Shareable selv en håndbok med Shareable-historier kalt
6106 slik: <span class="quote">«<span class="quote">How to: Share, Save Money and Have Fun</span>»</span>. Boken var
6107 tilgjengelig for salg, mens en PDF-versjon av boken var tilgjengelig
6108 gratis. Shareable planlegger å tilby boken i kommende
6109 pengeinnsamlingskampanjer.
6110     </p><p>
6111       Denne siste boken er en av mange pengeinnsamlingseksperimenter Shareable har
6112 gjennomført de siste årene. Foreløpig er Shareable primært finansiert av
6113 tilskudd fra stiftelser, men de beveger seg aktivt mot en mer diversifisert
6114 (mangfoldig) modell. De har organiserte sponsorer, og arbeider med å utvide
6115 basen av individuelle givere.  Ideelt sett vil de til slutt være hundre
6116 prosent finansiert av publikum. Neal mener at å være fullt ut støttet av
6117 samfunnet, vil representere deres visjon av verden bedre.
6118     </p><p>
6119       For Shareable handler suksess mye om deres innvirkning på verden. Dette
6120 gjelder for Neal, men også for alle som arbeider for Shareable. <span class="quote">«<span class="quote">Vi
6121 trekker til oss lidenskapelige mennesker</span>»</span>, sier Neal. Til tider betyr
6122 det at ansatte jobber så hardt at de blir utbrent. Neal prøver å understreke
6123 for Shareable-teamet at en annen side av suksess er å ha det gøy og ta vare
6124 på seg selv, samtidig som du gjør noe du elsker. <span class="quote">«<span class="quote">En sentral del av å
6125 være menneske er at vi lengter etter å være med på et stort eventyr med
6126 mennesker vi elsker</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Vi er en art som ser forbi
6127 horisonten, og tenker og skaper nye verdener, men vi søker også etter
6128 komforten i hjemmet</span>»</span>.
6129     </p><p>
6130       I 2013 kjørte Shareable sin første folkefinansieringskampanje for å starte
6131 sitt Sharing Cities Network. Neal sa at de først var på vei til å mislykkes
6132 stort. De kalte inn sine rådgivere i panikk, og ba om hjelp. Rådet de fikk
6133 var enkelt -  <span class="quote">«<span class="quote">Sett deg på en stol og start samtaler</span>»</span>. Det er
6134 nøyaktig hva de gjorde, og de endte opp med å nå målet på 50 000
6135 dollar. Neal sa at kampanjen hjalp dem med å nå nye mennesker, men de aller
6136 fleste støttespillere var folk i deres eksisterende base.
6137     </p><p>
6138       For Neal symboliserte dette hvordan så mye av suksessen som kommer fra
6139 relasjoner. Over tid har Shareable investert tid og energi på forholdet til
6140 leserne og tilhengerne sine. De har også investert ressurser i å bygge
6141 relasjoner mellom sine lesere og tilhengere.
6142     </p><p>
6143       Shareable begynte å huse arrangementer i 2010. Disse arrangementene var ment
6144 å bringe videodelingssamfunnet sammen. Men over tid skjønte de at de kunne
6145 nå langt flere mennesker hvis de hjalp sine lesere med å lage egne
6146 arrangementer.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi ønsket å gjøre det stort med en konferanse,
6147 var det stor risiko og et stort bemanningsbehov, i tillegg til at bare en
6148 brøkdel av vårt fellesskap kunne delta på arrangementet</span>»</span>, sier
6149 Neal. Å hjelpe andre med å lage sine egne arrangementer over hele kloden
6150 tillot dem å skalere opp arbeidet mer effektivt, og rekke ut til langt flere
6151 personer. Shareable har bidratt til tre hundre ulike arrangementer, og nådd
6152 over tjue tusen mennesker siden de tok i bruk denne strategien for tre år
6153 siden. I fortsettelsen  fokuserer Shareable på å lage og distribuere innhold
6154 som er ment å anspore til lokale tiltak. For eksempel ville Shareable
6155 publisere en ny CC-lisensiert bok i 2017 fylt med idéer som nettverket kan
6156 gjennomføre.
6157     </p><p>
6158       Neal sier at Shareable snublet over denne strategien, men det synes å
6159 sammenfatte perfekt hvordan fellesskap er ment å fungere.  I stedet for en
6160 størrelse som skal passe for alle, legger Shareable ut verktøy der folk kan
6161 ta idéer og tilpasse dem til sine egne lokalsamfunn.
6162     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="siyavula"></a>Kapittel 23. Siyavula</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6163         Siyavula er et fortjenestebasert pedagogisk utdanningsteknologisk selskap
6164 som lager lærebøker og integrerte læringsopplevelser. Grunnlagt år 2012, i
6165 Sør-Afrika.
6166       </p><p>
6167           <a class="ulink" href="https://www.siyavula.com" target="_top">https://www.siyavula.com</a>
6168         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for tilpassede
6169 tjenester, sponsing
6170       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjudato</strong></span>: 5. april 2016
6171       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Mark Horner, administrerende
6172 direktør
6173       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6174     \textit{
6175         Profilen skrevet av Paul Stacey
6176       }
6177     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6178       Åpenhet er et viktig prinsipp for Siyavula. De tror at hver elev og lærer
6179 bør ha tilgang til høykvalitets pedagogiske ressurser, da dette danner
6180 grunnlag for langsiktig vekst og utvikling. Siyavula har vært en pioner i å
6181 skape høykvalitets åpne lærebøker i matematikk og naturfag for fra fjerde
6182 til tolvte klasse i Sør-Afrika.
6183     </p><p>
6184       Når det gjelder å skape en åpen forretningsmodell knyttet til Creative
6185 Commons, har Siyavula og dets grunnlegger, Mark Horner, måttet ta noen
6186 runder. Siyavula har markant skiftet retning og strategi flere ganger for å
6187 overleve og vokse. Mark sier det hele har vært veldig organisk.
6188     </p><p>
6189       Det hele startet i 2002, da Mark og flere andre kolleger ved University of
6190 Cape Town i Sør-Afrika grunnla det gratis prosjektet High School Science
6191 Texts. De fleste studentene i Sør-Afrika videregående skoler hadde ikke
6192 tilgang til utfyllende lærebøker med høy kvalitet i naturfag og matematikk,
6193 så Mark og hans kolleger startet med å skrive dem, og gjøre dem fritt
6194 tilgjengelig.
6195     </p><p>
6196       Som fysikere var Mark og hans kolleger tilhengere av fri programvare. For å
6197 lage frie og åpne bøker tok de i bruk Free Software Foundations GNU Free
6198 Documentation License.<a href="#ftn.idm1980" class="footnote" name="idm1980"><sup class="footnote">[148]</sup></a> For å skrive
6199 bøkene valgte de LaTeX, et typesettingsprogram som brukes til å publisere
6200 vitenskapelige dokumenter. Over en periode på fem år produserte High School
6201 Science-prosjektet lærebøker i matematikk og naturvitenskap for 10. til
6202 12. klasse.
6203     </p><p>
6204       I 2007 tilbød Shuttleworth Foundation finansieringsstøtte for å gjøre
6205 lærebøker tilgjengelig for utprøving på flere skoler. Undersøkelser før og
6206 etter lærebøker ble tatt i bruk, viste ikke noen betydelig kritikk av
6207 lærebøkenes pedagogiske innhold. Dette gledet både forfattere og
6208 Shuttleworth. Mark er utrolig stolt av å ha oppnådd dette.
6209     </p><p>
6210       Men utviklingen av nye lærebøker frøs på dette stadiet. Mark flyttet sitt
6211 fokus til skoler på landsbygda, som ikke har lærebøker i det hele tatt, og
6212 så på alternativene for trykking og distribusjon. Noen sponsorer dukket opp,
6213 men ikke mange nok til å møte behovet.
6214     </p><p>
6215       I 2007 sammenkalte Shuttleworth og Open Society Institute en gruppe av
6216 åpen-utdanningsaktivister til et lite men livlig møte i Cape Town. Ett
6217 resultatet var Cape Town Open Education Declaration, en erklæring om
6218 prinsipper, strategier og engasjement for å hjelpe den
6219 åpne-utdanningsbevegelsen til å vokse.<a href="#ftn.idm1986" class="footnote" name="idm1986"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
6220 Shuttleworth inviterte også Mark til å gjennomføre et åpent innholdsprosjekt
6221 for alle fag i K-12 på engelsk. Det prosjektet ble til Siyavula.
6222     </p><p>
6223       De skrev seks originale lærebøker. Et lite forlag tilbød Shuttleworth å
6224 kjøpe forlagets K-9 innhold for alle fag i sørafrikanske skoler både på
6225 engelsk og Afrikaans. En avtale ble inngått, og alt det ervervede innholdet
6226 ble lisensiert med Creative Commons, en betydelig utvidelse i forhold til de
6227 seks opprinnelige bøkene.
6228     </p><p>
6229       Mark ønsket å lage det gjenværende pensum i samarbeid, gjennom
6230 praksisfellesskap &#8211; med andre lærere og forfattere. Selv om deling er
6231 fundamentalt i undervisning, kan det være noen utfordringer når du lager
6232 pedagogiske ressurser kollektivt. En bekymring gjelder. Det er vanlig
6233 praksis i utdanning å kopiere diagrammer og tekstutdrag, men selvfølgelig er
6234 dette ikke alltid i samsvar med opphavsretten. En annen bekymring er
6235 åpenhet. Deling av hva du har skrevet, betyr at alle kan se det, og du åpner
6236 opp for kritikk. For å lette disse bekymringene tok Mark i bruk en
6237 team-basert tilnærming til redigering, og insisterte på at pensum
6238 utelukkende skulle være basert på ressurser med Creative Commons-lisenser,
6239 og dermed trygge å dele, og fri fra juridiske tilbakeslag.
6240     </p><p>
6241       Ikke bare ville Mark at ressursene skulle være delbare, han ville at alle
6242 lærere kunne remikse og redigere innholdet. Mark og hans team måtte komme
6243 opp med et åpent redigerbart format, og levere redigeringsverktøy. De endte
6244 opp med å legge alle bøkene de hadde kjøpt og skrevet på en plattform som
6245 heter Conexions.<a href="#ftn.idm1992" class="footnote" name="idm1992"><sup class="footnote">[150]</sup></a> Siyavula lærte opp
6246 mange lærere til å bruke Connexions, men det viste seg å være for
6247 komplisert, og lærebøker ble sjelden redigert.
6248     </p><p>
6249       Da besluttet Shuttleworth Foundation å helt restrukturere sitt arbeid som en
6250 stiftelse til en fellesskapsmodell (av grunner helt uten tilknytning til
6251 Siyavula). Som en del av denne overgangen i 2009-2010, arvet Mark Siyavula
6252 som en uavhengig enhet, og tok eierskap over det som medlem av Shuttleworth.
6253     </p><p>
6254       Mark og hans team eksperimenterte med flere ulike strategier.  De prøvde å
6255 opprette en redigerings- og vertskapsplattform kalt Full Marks, slik at
6256 lærere kunne dele vurderingstemaer. De prøvde å lage en tjeneste kalt Open
6257 Press, der lærere kunne be om at åpne pedagogiske ressurser skulle
6258 akkumuleres i en pakke, og skrevet for dem. Disse tjenestene har aldri
6259 virkelig rullet ut.
6260     </p><p>
6261       Så tok den sørafrikanske regjeringen kontakt med Siyavula og uttrykte
6262 interesse for å trykke opp de opprinnelige seks Free High School Science
6263 Texts (gratis lærebøker i matematikk og naturvitenskap for 10. til
6264 12.-klasse) for alle elever i videregående opplæring i Sør-Afrika. Selv om
6265 Siyavula var litt motløs over åpne pedagogiske ressurser på dette
6266 tidspunktet, så de på dette som en stor mulighet.
6267     </p><p>
6268       De begynte å oppfatte at seks bøker hadde et enormt markedsføringspotensial
6269 for Siyavula. Å trykke Siyavula-bøker til  hvert barn i Sør-Afrika ville gi
6270 merkevaren deres stor eksponering, og kunne gi store mengder trafikk til
6271 nettstedet deres. I tillegg til bøker, kan Siyavula også gjøre bøkene
6272 tilgjengelige på hjemmesiden sin, og gjøre det mulig for elever å få tilgang
6273 til dem fra alle enheter &#8211; datamaskin, nettbrett eller mobiltelefon.
6274     </p><p>
6275       Mark og teamet hans forestilte seg etter hvert hva de kunne utvikle, utover
6276 det som var i lærebøker, som en tjeneste de tar betalt for. En viktig ting
6277 du ikke kan gjøre i en trykt lærebok er å demonstrere løsninger. Vanligvis
6278 gis det et enlinjers svar i slutten av boken, men ingenting om prosessen for
6279 å komme frem til løsningen. Mark og hans team utviklet øvelseselementene og
6280 detaljerte løsninger, og ga elever mange muligheter til å teste ut det de
6281 har lært. Videre kunne en algoritme tilpasse disse øvelseselementene til de
6282 individuelle behovene til hver enkelt elev. De kalte denne tjenesten
6283 Intelligent Practice  (Intelligent praksis) , og la inn innebygde lenker til
6284 den i de åpne lærebøkene.
6285     </p><p>
6286       Kostnadene for å bruke Intelligent Practice ble satt svært lavt, noe som
6287 gjorde det tilgjengelig selv for de med begrenset økonomi. Siyavula gikk for
6288 stort volum og bred bruk i stedet for et å være et dyrt produkt forbeholdt
6289 kun den mest bemidlede delen av markedet.
6290     </p><p>
6291       Regjeringen distribuerte bøkene til 1,5 millioner studenter, men det var en
6292 uventet  mangel: Bøkene ble levert sent. I stedet for å vente, ga skoler som
6293 hadde råd elevene en annen lærebok. Siyavula-bøker ble til slutt
6294 distribuert, men med velstående skoler som hovedsakelig bruker en annen bok,
6295 ble det primære markedet for Siyavulas Intelligent Practice-tjeneste,
6296 utilsiktet, for lavinntektselever.
6297     </p><p>
6298       Nettstedet til Siyavula så en dramatisk økning i trafikken. De fikk fem
6299 hundre tusen besøkende per måned til sitt matte-nettsted og samme antall til
6300 sitt naturfags-nettsted. To femtedeler av trafikken var lesing fra en
6301 <span class="quote">«<span class="quote">funksjonstelefon</span>»</span> (en ikke smart mobiltelefon uten
6302 app-er). Folk med enkle telefoner leste matematikk og realfag på en
6303 to-tommers skjerm til alle døgnets timer. Det var helt fantastisk for
6304 Mark, og demonstrerte behovet de betjente.
6305     </p><p>
6306       Først kunne Intelligent Practice-tjenestene kun betales med
6307 kredittkort. Dette viste seg problematisk, særlig for dem i
6308 lavinntektsgruppene, der kredittkort ikke var utbredt. Mark sier Siyavula
6309 tidlig fikk seg en hard lekse i forretningsmodellering. Som han beskriver
6310 det, handler det ikke bare om produktet, men hvordan du selger det, hvem
6311 markedet er, hva prisen er, og hvile barrierer man støter på for bruk.
6312     </p><p>
6313       Mark beskriver dette som den første versjonen av Siyavulas
6314 forretningsmodell: Åpne lærebøker som markedsføringsmateriale og trafikk til
6315 nettstedet ditt, der du kan tilby en relatert tjeneste, og konvertere noen
6316 til å bli en betalende kunde.
6317     </p><p>
6318       For Mark var en viktig beslutning for forretningsdriften til Siyavula å
6319 fokusere på hvordan de kan tilføre verdi i tillegg til sin grunnleggende
6320 tjeneste. De tar betalt kun hvis de legger til unik verdi. Selve innholdet i
6321 læreboken er overhodet ikke unikt, så Siyavula ser ikke poenget med å låse
6322 det ned og ta betalt for det.  Mark nevner at dette er svært forskjellig fra
6323 hvordan tradisjonelle forleggere tar betalt om og om igjen for det samme
6324 innholdet, uten å legge til noen verdi av det.
6325     </p><p>
6326       Versjon 2 av Siyavulas forretningsmodell var en stor, ambisiøse
6327 idé-oppskalering. De besluttet også å selge tjenesten Intelligent
6328 Practice-tjenesten direkte til skolene. Skolene kan abonnere på en pr. elev,
6329 pr. emnebasis. Et enkelt abonnement gir en elev tilgang til ett enkelt emne,
6330 inkludert tilgjengelig praksisinnhold for hvert klassetrinn for dette
6331 emnet. Det tilbys lavere abonnementspriser når det er over to hundre
6332 studenter, og store skoler har et pristak. 40 prosent rabatt tilbys skoler
6333 der både naturfag- og matematikkavdelingene abonnerer.
6334     </p><p>
6335       Lærere får et skjermbilde som tillater dem å overvåke fremdriften for en hel
6336 klasse, eller vise en enkeltelevs resultater. De kan se spørsmål som elevene
6337 arbeider med, identifisere problemer og være mer strategiske i
6338 undervisningen. Elevene har også sitt eget personlige skjermbilde, hvor de
6339 kan vise seksjonene de har brukt, hvor mange poeng de har tjent, og hvordan
6340 ytelsen deres blir bedret.
6341     </p><p>
6342       Basert på suksessen med dette arbeidet, besluttet Siyavula å øke
6343 produksjonen av åpne pedagogiske ressurser slik at de kunne levere tjenesten
6344 «Intelligent Practice» for et bredere tilbud av bøker. Bøkene for 10. til
6345 12.-klasse i matematikk og realfag ble omarbeidet hvert år, og nye bøker
6346 laget for klassene 4. til 6. og senere for klasse 7. til 9.
6347     </p><p>
6348       I samarbeid med, og sponset av Sasol Inzalo Foundation, har Siyavula
6349 produsert en rekke arbeidsbøker for naturvitenskap og teknologi for 4. til
6350 6.-klasse, kalt Thunderbolt Kids, som bruker en morsom
6351 tegneseriestil.<a href="#ftn.idm2011" class="footnote" name="idm2011"><sup class="footnote">[151]</sup></a> Det er et komplett
6352 pensum som også har med lærerens veiledninger og andre ressurser.
6353     </p><p>
6354       Gjennom denne erfaringen lærte Siyavula at de kunne få sponsorer til å
6355 finansiere åpent lisensierte lærebøker. Det hjalp at Siyavula på denne tiden
6356 hadde spikret produksjonsmodellen. Det koster omtrent 150 000 dollar å
6357 produsere en bok på to språk. Sponsorer likte den sosiale nytten av
6358 lærebøker låst opp med en Creative Commons-lisens. De likte også
6359 eksponeringen deres merkevare fikk. For omtrent 150 000 dollar vil logoen
6360 deres være synlig på bøker distribuert til over en million elever.
6361     </p><p>
6362       Siyavula-bøkene, gjennomgått, godkjent og merket av regjeringen, er fritt og
6363 åpent tilgjengelig på Siyavulas hjemmeside under en
6364 Attribution-NoDerivs-lisens (CC BY-ND) - NoDerives betyr at disse bøkene
6365 ikke kan endres. Ikke-regjeringsmerkede bøker er tilgjengelige med en
6366 Attribution-lisens (CC BY), slik at andre kan modifisere og redistribuere
6367 bøkene.
6368     </p><p>
6369       Selv om den sørafrikanske regjeringen betalte for å trykke og distribuere
6370 papirkopier av bøkene til skolebarn, mottok ikke Siyavula selv noen
6371 finansiering fra regjeringen. Siyavula prøvde først å overbevise
6372 myndighetene om å gi dem fem rand pr. bok (omkring 35 US cent). Med disse
6373 pengene, sier Mark, at Siyavula kunne ha kjørt hele operasjonen, bygget en
6374 fellesskapsbasert modell for å produsere flere bøker, og gi Intelligent
6375 Practice til alle barn i landet. Men etter å ha forhandlet lenge,  sa
6376 regjeringen nei.
6377     </p><p>
6378       Å bruke Siyavula-bøker genererte store besparelser for regjeringen. Å gi
6379 elevene en tradisjonelt publisert lærebok for 12.-klasse i naturfag eller
6380 matte koster rundt 250 rand pr. bok (rundt 18 US dollar).  Å gi eleven
6381 Siyavula-versjonen koster rundt 36 rand (ca 2,60 dollar), en besparelse på
6382 over 200 rand pr. bok. Men ingen av disse besparelsene ble gitt videre til
6383 Siyavula. I ettertid mener Mark at dette kan ha slått ut i deres egen favør,
6384 ettersom det tillot dem å forbli uavhengige av regjeringen.
6385     </p><p>
6386       Akkurat da Siyavula planla å skalere opp produksjon av åpne lærebøker enda
6387 mer, endret den sørafrikanske regjeringen sin lærebokpolitikk. For å spare
6388 kostnader erklærte regjeringen det bare ville være en eneste autorisert
6389 lærebok for hver klasse og hvert emne. Det var ingen garanti for at
6390 Siyavulas ville bli valgt.  Dette skremte bort mulige sponsorer.
6391     </p><p>
6392       I stedet for å produsere flere lærebøker, fokuserte Siyavula på å forbedre
6393 sin Intelligent Practice-teknologi til sine eksisterende bøker. Mark kaller
6394 denne versjonen tre av Siyavulas forretningsmodell &#8211; fokus på teknologi som
6395 gir tjenesten inntekter, og gir flere brukere av denne tjenesten. Versjon 3
6396 økte betydelig i 2014 etter en investering av Omidyar Network (med
6397 filantropisk risikokapital startet av eBay-grunnlegger Pierre Omidyar og
6398 hans ektefelle), og fortsetter å være den modellen Siyavula bruker i dag.
6399     </p><p>
6400       Mark sier salget er på vei oppover, og de er virkelig festet til Intelligent
6401 Practice. Skolene fortsetter å bruke sine åpne lærebøker. Politikken
6402 regjeringen kunngjorde, at det bare skulle være en lærebok pr. fag, viste
6403 seg å være svært omstridt, og svever i uvisshet.
6404     </p><p>
6405       Siyavula utforsker en rekke forbedringer av sin forretningsmodell. Disse
6406 inkluderer betaling av et lite beløp for vurderingstjenester over telefon,
6407 diversifisering (spredning) av markedet sitt til alle engelsktalende land i
6408 Afrika, og å sette opp et konsortium som gjør Intelligent Practice gratis
6409 til alle barn ved å selge ikke-personlige data som samles av Intelligent
6410 Practice.
6411     </p><p>
6412       Siyavula er et foretak for fortjeneste, men med sosiale oppgaver. Deres
6413 aksjeeieravtale lister mange krav om åpenhet for Siyavula, inkludert krav om
6414 at innholdet alltid legges inn under en åpen lisens, og at de ikke tar
6415 betalt for noe som folk frivillig gjør for dem. De mener at den enkelte skal
6416 ha tilgang til de ressurser og den støtte de trenger for å få  utdanningen
6417 de fortjener. Å har læringsressurser åpent lisensiert med Creative Commons
6418 betyr at de kan oppfylle sin sosiale oppgave, i tillegg til at de kan de
6419 bygge inntektsgivende tjenester for å opprettholde kontinuerlig drift av
6420 Siyavula. I åpne forretningsmodeller har Mark og Siyavula måttet gå noen
6421 runder noen ganger, men både han og selskapet er blitt sterkere av det.
6422     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm1980" class="footnote"><p><a href="#idm1980" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.gnu.org/licenses/fdl" target="_top">http://www.gnu.org/licenses/fdl</a></p></div><div id="ftn.idm1986" class="footnote"><p><a href="#idm1986" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.capetowndeclaration.org" target="_top">http://www.capetowndeclaration.org</a></p></div><div id="ftn.idm1992" class="footnote"><p><a href="#idm1992" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a><a class="ulink" href="http://cnx.org" target="_top">http://cnx.org</a></p></div><div id="ftn.idm2011" class="footnote"><p><a href="#idm2011" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.siyavula.com/products-primary-school.html" target="_top">http://www.siyavula.com/products-primary-school.html</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="sparkfun"></a>Kapittel 24. SparkFun</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6423         SparkFun er en nettbasert elektronikkforhandler som spesialiserer seg på
6424 åpen maskinvare. Grunnlagt i 2003 i USA.
6425       </p><p>
6426           <a class="ulink" href="http://www.sparkfun.com" target="_top">http://www.sparkfun.com</a>
6427         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling for fysiske
6428 kopier (elektroniske salg)
6429       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 29. februar 2016
6430       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Nathan Seidle, grunnlegger
6431       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6432     \textit{
6433         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
6434       }
6435     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6436       SparkFuns grunnlegger og tidligere administrerende direktør Nathan Seidle
6437 har et bilde av seg selv med et stort smilende ansikt, der han holder opp en
6438 klone av et SparkFun-produkt på et elektronikkmarked i Kina. Han var på
6439 reise i Kina da han kom over deres LilyPad bærbarteknologi laget av noen
6440 andre. Hans reaksjon var fryd.
6441     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Å bli kopiert er det største kjennetegnet på smiger og
6442 suksess</span>»</span>, sa Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tenkte at det var utrolig stilig at
6443 de solgte til et marked vi aldri ellers kom til å nå ut til. Det var et
6444 bevis på hvordan vi påvirket verden</span>»</span>.
6445     </p><p>
6446       Dette syn på verden preger alt SparkFun gjør. SparkFun er en
6447 elektronikkprodusent. Selskapet selger sine produkter direkte til publikum
6448 på nettet, og fyller dem med pedagogiske verktøy for å selge til skoler og
6449 lærere. SparkFun bruker Creative Commons-lisenser til alle skjemaer, bilder,
6450 opplæringsinnhold og læreplaner, slik at alle kan lage sine produkter på
6451 egenhånd. Å bli kopiert er en del av designet.
6452     </p><p>
6453       Nathan mener at åpen lisensiering er bra for verden. <span class="quote">«<span class="quote">Det møter vårt
6454 naturlige menneskelige delingsinstinkt</span>»</span>, sa han. Men han mener også
6455 sterkt at det gjør SparkFun bedre på hva de gjør. De oppfordrer til
6456 kopiering, og deres produkter kopieres med stor hastighet, ofte innen
6457 ti-tolv uker etter utgivelsen. Dette tvinger selskapet til å konkurrere på
6458 noe annet enn produktutforming, eller det som vanligvis vurderes som deres
6459 åndsverk.
6460     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Vi konkurrerer på forretningsprinsipper</span>»</span>, hevder
6461 Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Å hevde territorium med immaterielle rettigheter tillater en
6462 komfortabel hvile på laurbærene. Det gir deg et sikkerhetsnett. Vi tok bort
6463 det sikkerhetsnettet</span>»</span>.
6464     </p><p>
6465       Resultatet er et intenst fokus i hele firmaet på produktutvikling og
6466 forbedring. <span class="quote">«<span class="quote">Våre produkter er så mye bedre enn de var for fem år
6467 siden</span>»</span>, sier Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Da solgte vi bare produkter. Nå er det et
6468 produkt pluss en video, sytten siders oppkoblingsveiledning samt eksempel på
6469 fastvare til tre forskjellige plattformer for å få deg i gang raskere. Vi
6470 har blitt bedre fordi vi måtte, for å kunne konkurrere. Selv om det er
6471 smertefullt for oss, kommer det kundene til gode</span>»</span>.
6472     </p><p>
6473       SparkFun-deler er tilgjengelig på eBay til lavere priser. Men folk kommer
6474 direkte til SparkFun fordi SparkFun gjør livet deres enklere. Eksempelkoden
6475 fungerer. Det er et servicenummer å ringe; de sender erstatningsdeler samme
6476 dag som de får en servicehenvendelse. De investerer tungt i service og
6477 støtte. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg mener bedrifter ikke bør benytte immaterielle
6478 rettighetsbarrierer når de konkurrerer</span>»</span>, sier Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Dette er
6479 det de bør konkurrere om</span>»</span>.
6480     </p><p>
6481       Historien til selskapet Sparkfun startet på studenthybelen til Nathan. Han
6482 tilbrakte mye tid med å eksperimentere med, og bygge, elektronikk, og han
6483 skjønte det var en nisje ledig i markedet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du ønsket å bestille
6484 noe</span>»</span>, sa han, <span class="quote">«<span class="quote">måtte du først søke vidt og bredt for å finne
6485 det, og deretter måtte du ringe eller fakse noen</span>»</span>. I 2003, i sitt
6486 tredje år på college, registrerte han <a class="ulink" href="http://sparkfun.com" target="_top">http://sparkfun.com</a>, og
6487 startet med videresalg av produkter fra soverommet sitt. Etter at han ble
6488 uteksaminert, begynte han å lage og selge sine egne produkter.
6489     </p><p>
6490       Så snart han startet med å utforme sine egne produkter, la han ut
6491 programvaren og koblingsskjemaene på nettet for å hjelpe til med teknisk
6492 kundestøtte.  Etter noen undersøkelser om lisensbetingelser, valgte han
6493 Creative Commons-lisenser fordi han hadde sans for <span class="quote">«<span class="quote">avtaler som var
6494 leselige for mennesker</span>»</span>, og som forklarte lisensvilkårene i
6495 klartekst. SparkFun bruker fortsatt CC-lisenser for alle skjemaer og
6496 fastvare til produktene sine.
6497     </p><p>
6498       Selskapet har vokst fra et soloprosjekt til et konsern med 140
6499 medarbeidere. I 2015 hadde SparkFun 33 millioner dollar i inntekter.  Å
6500 selge komponenter og dingser til hobbyformål, profesjonelle, og kunstnere er
6501 fortsatt en viktig del av Sparkfuns virksomhet. De selger sine egne
6502 produkter, men de samarbeider også  med Arduino (også presentert i denne
6503 boken) med produksjon av brett for videresalg under Arduinos merke.
6504     </p><p>
6505       SparkFun har også en utdanningsavdeling som har til oppgave å fokusere på å
6506 lage en helt konkret læreplan for å lære elevene om elektronikk ved å bruke
6507 prototype-deler. Fordi SparkFun alltid har vært konsentrert om å gjøre andre
6508 i stand til å gjenskape og reparere sine produkter på egenhånd, er det
6509 senere fokuset på å innføre unge i teknologi en naturlig forlengelse av
6510 kjernevirksomheten.
6511     </p><p><span class="quote">«<span class="quote">Vi har byrden og muligheten til å utdanne den neste generasjonen av
6512 tekniske borgere</span>»</span>, sier Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Vårt mål er å påvirke livene
6513 til tre hundre og femti tusen videregående elever i 2020</span>»</span>.
6514     </p><p>
6515       At Creative Commons-lisensen ligger under alle Sparkfuns produkter, er
6516 sentralt i dette oppdraget. Lisensen signaliserer ikke bare en vilje til å
6517 dele, men det uttrykker også et ønske om at andre skal gå inn og fikle med
6518 produktene deres, både for å lære, og å forbedre produktene deres. SparkFun
6519 bruker Attribution-ShareAlike-lisens (CC BY-SA), som er en
6520 <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens som tillater folk å gjøre hva som helst med
6521 innholdet, så lenge de navngir opphavet, og gjør eventuelle tilpasninger
6522 tilgjengelige under de samme lisensvilkårene.
6523     </p><p>
6524       Fra begynnelsen har Nathan forsøkt å lage et arbeidsmiljø hos SparkFun som
6525 han selv ønsker å arbeide i. Resultatet er hva som synes å være en ganske
6526 morsom arbeidsplass. Det amerikanske selskapet ligger i Boulder,
6527 Colorado. De har et åttitusen kvadratfot stort anlegg (omtrent
6528 syvtusenfirehundre kvadratmeter), der de designer og produserer sine
6529 produkter. De tilbyr publikum turer i anlegget flere ganger i uken, og de
6530 åpner sine dører for publikum til en konkurranse en gang i året.
6531     </p><p>
6532       Denne åpne samlingen kalles «Autonomous Vehicle Competition» (Selvstyrt
6533 kjøretøyskonkurranse), og samler mellom tusen og to tusen kunder og andre
6534 teknologientusiaster fra området rundt, til å kjøre sine egne selvlagde
6535 roboter mot hverandre, delta på treningsverksteder, samt bli kjent. Fra et
6536 forretningsperspektiv, sier Nathan at dette er en forferdelig idé. Men de
6537 arrangerer ikke samlingen i forretningsøyemed. <span class="quote">«<span class="quote">Grunnen til at vi gjør
6538 det, er fordi jeg får reise og ha kontakt med kundene våre hele tiden, mens
6539 de fleste av våre ansatte får ikke det,</span>»</span> sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Denne
6540 hendelsen gir ansatte mulighet til å få kontakt ansikt til ansikt med
6541 kundene våre.</span>»</span> Samlingen gir arbeidet deres et menneskelig element,
6542 noe som gjør den mer meningsfylt.
6543     </p><p>
6544       Nathan har jobbet hardt for å gi en dypere mening i arbeidet SparkFun
6545 gjør. Selskapet er selvfølgelig fokusert på finansiell ansvarlighet, men er,
6546 når alt kommer til alt, drevet av noe annet enn penger. <span class="quote">«<span class="quote">Fortjeneste
6547 er ikke målet. Det er resultatet av en godt gjennomført plan</span>»</span>, sier
6548 Nathan.<span class="quote">«<span class="quote"> Vårt fokus er større innvirkning på verden.</span>»</span> Nathan
6549 mener de får noen av de smarteste og mest fantastiske ansatte fordi de ikke
6550 bare fokuserer på bunnlinjen.
6551     </p><p>
6552       Selskapet er forpliktet til åpenhet, og deler alle sine økonomiopplysninger
6553 med sine ansatte. De ønsker også generelt å unngå å bli en annen sjelløs
6554 bedrift. De prøver aktivt å vise menneskene bak selskapet, og de arbeider
6555 for å sikre at folk ikke bare finner et uforanderlig innhold når de kommer
6556 til nettområdet deres.
6557     </p><p>
6558       Sparkfuns kundebase består hovedsakelig av flittige
6559 elektronikkentusiaster. De har kunder som er regelmessig involvert i
6560 selskapets kundeservice, og på egen hånd svarer på spørsmål i fora og
6561 seksjonene med produktkommentarer.  Kunder bringer også produktidéer til
6562 selskapet. SparkFun går regelmessig gjennom forslag fra kunder, og forsøker
6563 å basere seg på dem der de kan. <span class="quote">«<span class="quote">Fra begynnelsen har vi lyttet til
6564 fellesskapet</span>»</span>, sa Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Kundene vil identifisere en plage,
6565 og vi vil finne en løsning som tar av den.</span>»</span>
6566     </p><p>
6567       Men denne typen kundedeltakelse fører ikke alltid til at folk aktivt bidrar
6568 til Sparkfuns prosjekter.  Selskapet har en felles kildebrønn med
6569 programvarekode på nettet til hver av sine enheter. I et spesielt aktivt
6570 prosjekt vil det bare være rundt to dusin mennesker som bidrar med
6571 betydelige forbedringer. Den store majoriteten av prosjekter er relativt
6572 uberørt av publikum. <span class="quote">«<span class="quote">Det er en teori om at hvis du bruker fri
6573 programmvare, så kommer folk til deg</span>»</span>, sa Nathan. <span class="quote">«<span class="quote">Det er i
6574 virkeligheten ikke riktig.</span>»</span>
6575     </p><p>
6576       Heller enn å fokusere på å lage ting sammen med sine kunder, fokuserer
6577 SparkFun i stedet på å få folk til å kopiere, fikse, og forbedre produktene
6578 på egen hånd. De investerer tungt i veiledninger og annet materiale som
6579 hjelper folk å forstå hvordan produktene fungerer, slik at de selv kan fikse
6580 og forbedre ting. <span class="quote">«<span class="quote">Det gir meg glede når folk tar et oppsett fra fri
6581 programvare, og deretter bygger sine egne kretskort basert på vår
6582 utforming</span>»</span>, sier Nathan.
6583     </p><p>
6584       Selvfølgelig er å åpne designet av produktene deres nødvendig hvis målet
6585 deres er å gi offentligheten større innflytelse. Nathan mener bestemt at det
6586 gir dem større inntekter, fordi det krever at de fokuserer på hvordan de kan
6587 levere maksimal verdi. I stedet for å designe et nytt produkt og beskytte
6588 det, for å trekke ut så mye penger som mulig, gir de fra seg de nøklene som
6589 skal til for at andre kan bygge det selv, og bruker deretter selskapets tid
6590 og ressurser på innovasjon og service. I et kortsiktig perspektiv kan
6591 SparkFun miste et par dollar når andre kopierer deres produkter. Men i det
6592 lange løp gjør det dem til en kvikkere, mer innovativ bedrift. Med andre
6593 ord, det gjør dem til et slikt selskap de har satt seg fore å være.
6594     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="teachaids"></a>Kapittel 25. TeachAIDS</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6595         TeachAIDS er et nonprofit selskap som lager pedagogisk materiell for å lære
6596 folk over hele verden om HIV og AIDS.  Grunnlagt i 2005 i USA.
6597       </p><p>
6598           <a class="ulink" href="http://teachaids.org" target="_top">http://teachaids.org</a>
6599         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Sponsing
6600       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjudato</strong></span>: 24. mars 2016
6601       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Piya Sorcar, administrerende
6602 direktør, og Shuman Ghosemajumder, styret
6603       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6604     \textit{
6605         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
6606       }
6607     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6608       TeachAIDS er et ukonvensjonelt medieselskap med en konvensjonell
6609 inntektsmodell. Som de fleste medieselskaper er de subsidiert med
6610 reklame. Selskaper betaler for å ha sine logoer på utdanningsmaterialet som
6611 TeachAIDS distribuerer.
6612     </p><p>
6613       Men i motsetning til de fleste medieselskaper, er TeachAIDS en ideell
6614 organisasjon med en rent sosial misjon. TeachAIDS er dedikert til å utdanne
6615 den globale befolkningen om HIV og AIDS, spesielt i deler av verden hvor
6616 utdanningsinnsats historisk har vært mislykket. Utdanningsinnholdet deres
6617 formidles med interaktiv programvare som bruker metoder basert på den nyeste
6618 forskningen om hvordan folk lærer. TeachAIDS gir innhold til mer enn åtti
6619 land over hele verden. I hvert tilfelle er innholdet oversatt til det lokale
6620 språket, og tilpasset for å samsvare med lokale normer og skikker. Alt
6621 innhold er gratis og gjort tilgjengelig under en Creative Commons-lisens.
6622     </p><p>
6623       TeachAIDS bygger på nestekjærligheten til grunnlegger og administrerende
6624 direktør Piya Sorcar, som lønnes med en dollar i året i dette ideelle
6625 foretaket. Prosjektet vokste ut fra forskning hun utførte mens hun arbeidet
6626 med sin doktorgrad ved Stanford University. Hun leste rapporter om India, og
6627 merket seg at det ville bli det neste vekstområdet for mennesker med
6628 HIV. Til tross for at internasjonale og nasjonale organisasjoner brukte
6629 hundrevis av millioner dollar på HIV-forebyggende arbeid, viste rapportene
6630 at kunnskapsnivået fortsatt var lavt. For eksempel var folk ikke klar over
6631 om viruset kunne overføres via hoste og nysing. Støttet av et tverrfaglig
6632 team av eksperter ved Stanford, gjennomførte Piya lignende studier, som
6633 bekreftet tidligere forskning. De fant at den primære årsaken til begrenset
6634 forståelse var at HIV, og problemer knyttet til det, ofte ble betraktet som
6635 for tabu til å diskutere fullt ut. Det andre store problemet var at det
6636 meste av utdanningen om dette emnet skjedde  gjennom TV-reklame,
6637 reklametavler og andre kampanjer i massemedia, noe som betydde at folk bare
6638 fikk bruddstykker av informasjon.
6639     </p><p>
6640       I slutten av 2005 brukte Piya og hennes team forskningsbasert utforming for
6641 å skape nytt pedagogisk materiell, og jobbet med lokale partnere i India for
6642 å distribuere det. Så snart den animerte programvaren var publisert på
6643 nettet, fikk Piyas team forespørsler fra enkeltpersoner og myndigheter som
6644 var interessert i å få denne modellen til flere land. <span class="quote">«<span class="quote">Vi skjønte
6645 raskt at å utdanne store befolkningsgrupper om et emne som var ansett for å
6646 være tabu, ville være utfordrende. Vi gikk i gang med å identifisere
6647 passende lokale partnere, og jobbet for å skape en effektiv, kulturelt
6648 tilpasset utdanning</span>»</span>, sa Piya.
6649     </p><p>
6650       Like etter den første utgivelsen, besluttet Piyas team å ta med sin oppgave
6651 til en uavhengig, ideell organisasjon fra Stanford University. De besluttet
6652 også å bruke Creative Commons-lisenser på materialet.
6653     </p><p>
6654       Med sine pedagogiske formål hadde TeachAIDS en åpenbar interesse av å få
6655 materialet delt så mye som mulig. Men de trengte også å sikre integriteten
6656 til den medisinske informasjonen i innholdet. De valgte
6657 Attribution-NonCommercial-NoDerivs-lisensen (CC BY-NC-ND), som i hovedsak ga
6658 publikum rett til distribuere bare ordrette kopier av innholdet, og for
6659 ikke-kommersielt formål. <span class="quote">«<span class="quote">Vi ønsket henvisning til TeachAIDS, og vi
6660 kunne ikke stå bak avledede verk uten nøye gjennomgang av dem</span>»</span>, sa
6661 medstifter og styreleder Shuman Ghosemajumder. <span class="quote">«<span class="quote">Det krevde lite
6662 tenking å gå for en CC-lisens fordi det fantes en ferdiglaget løsning på
6663 akkurat dette problemet. Det har tillatt oss å skalere opp våre materialer
6664 raskt , sikkert og globalt, og samtidig bevare innholdet vårt og beskytte
6665 oss.</span>»</span>
6666     </p><p>
6667       Å velge en lisens som ikke tillater tilpasning av innholdet, var en
6668 fremvekst ut fra den forsiktige presisjonen som TeachAIDS behandler sitt
6669 innhold med. Organisasjonen investerer tungt i forskning og testing for å
6670 bestemme den beste metoden for å formidle informasjon. <span class="quote">«<span class="quote">Å lage innhold
6671 med høy kvalitet er det som betyr mest for oss</span>»</span>, sa
6672 Piya. <span class="quote">«<span class="quote">Forskning styrer alt vi gjør.</span>»</span>
6673     </p><p>
6674       Et viktig funn var at folk aksepterer budskapet best når det kommer fra
6675 velkjente stemmer de stoler på og beundrer. For å få dette til ser TeachAIDS
6676 etter kulturelle ikoner som best appellerer til målgruppene sine, og
6677 rekrutterer dem til å donere sin støtte og stemme til bruk i den animerte
6678 programvaren. Hvilke kjendiser som involveres varierer for hver lokalt
6679 tilpassede versjon av materialet.
6680     </p><p>
6681       Lokalisering er trolig alene det viktigste aspektet når TeachAIDS lager
6682 innholdet. Mens hver regional versjon bygger på den samme kjernen av
6683 vitenskapelige materialer, legger de mye ressurser inn i å tilpasse
6684 innholdet til en bestemt populasjon. Fordi de bruker en CC-lisens som ikke
6685 tillater publikum å tilpasse innholdet, fører TeachAIDS nøye kontroll med
6686 lokaliseringsprosessen. Innholdet oversettes til det lokale språket, men det
6687 er også endringer i stoff og format for å reflektere kulturelle
6688 forskjeller. Denne prosessen resulterer i mindre endringer, som å velger
6689 ulike uttrykk basert på det lokale språket, og betydelige endringer, som å
6690 lage ulike versjoner etter kjønn for områder der hvor folk sannsynligvis
6691 lettere mottar informasjon fra noen av det samme kjønn.
6692     </p><p>
6693       Lokaliseringsprosessen er avhengig av frivillige. Deres gruppe med
6694 frivillige er sterkt engasjert i saken, og organisasjonen har vært heldigere
6695 med kvalitetskontrollen på materialet når de hører på frivillige istedenfor
6696 betalte oversettere. Til kvalitetskontroll har TeachAIDS tre separate
6697 frivillige lag som oversetter materialet fra engelsk til det lokale språket,
6698 og tilpasser innholdet til lokale skikker og normer. De tre versjonene blir
6699 deretter analysert og kombinert til en enkelt hovedoversettelse. TeachAIDS
6700 har flere team av frivillige som så oversetter denne versjonen tilbake til
6701 engelsk for å se hvor godt den stemmer overens med det opprinnelige
6702 materialet. De gjentar denne prosessen til de når en oversatt versjon som
6703 tilfredsstiller deres krav. For den tibetanske versjonen gikk de gjennom
6704 denne syklusen elleve ganger.
6705     </p><p>
6706       TeachAIDS benytter heltidsansatte, innleide på kontrakt og frivillige, alle
6707 i ulike roller og organisatoriske fordelinger. De er bevisste på å bruke
6708 mennesker med forskjellig bakgrunn til å lage materiale, inkludert lærere,
6709 studenter og leger, samt enkeltpersoner som har erfaring med å jobbe i en
6710 NGO-sammenheng. Dette mangfoldet og denne kunnskapsbredden bidrar til å
6711 sikre at materialet deres appellerer til folk fra alle samfunnslag.  I
6712 tillegg samarbeider TeachAIDS tett med manusforfattere og regissører for å
6713 sikre at konseptene er underholdende og lette å forstå. Den inkluderende,
6714 men nøye kontrollerte, kreative prosessen utføres kun av folk som er tatt
6715 spesielt inn for å bistå i et bestemt prosjekt, snarere enn vanlige
6716 ansatte. Det endelige produktet de lager er utformet slik at det kreves null
6717 opplæring av folkene som skal ta seg av den praktiske
6718 gjennomføringen. <span class="quote">«<span class="quote">I vår forskning</span>»</span>, forteller Piya, <span class="quote">«<span class="quote">fant
6719 vi at vi ikke kunne stole på at folk formidler informasjonen riktig, selv
6720 med de beste intensjoner. Vi trenger materiale hvor det holder at du kan
6721 trykke start på avspilleren</span>»</span>.
6722     </p><p>
6723       Piyas team var i stand til å produsere alle disse versjonene i løpet av
6724 flere år med mannskap som aldri var mer enn åtte
6725 heltidsansatte. Organisasjonen er i stand til å begrense kostnadene ved å
6726 stole tungt på frivillige og andre personlige bidrag. Likevel trengte denne
6727 ideelle organisasjonen en bærekraftig inntektsmodell til å subsidiere
6728 innholdproduksjon og fysisk distribusjon av materiale. Å ta betalt, selv en
6729 lav pris, var rett og slett ikke et alternativ. <span class="quote">«<span class="quote">Lærere fra ulike
6730 ideelle organisasjoner verden over laget sitt eget materiale med hva de
6731 kunne finne gratis på nettet</span>»</span>, sa Shuman. <span class="quote">«<span class="quote">Den eneste måten å
6732 overtale dem til å bruke vår svært effektive modell, var å gjøre det helt
6733 gratis.</span>»</span>
6734     </p><p>
6735       Som mange innholdsleverandører som tilbyr sitt arbeid gratis, endte de med
6736 annonsering som finansieringsmodell. Men de var svært forsiktig med å la
6737 reklame invadere deres troverdighet, eller undergrave den tunge innsatsen de
6738 legger i å skape kvalitetsinnhold. Sponsorer av innholdet har ikke mulighet
6739 til å påvirke substansen i innholdet, og de kan ikke engang lage
6740 reklameinnhold. Sponsorer får bare rett til å ha sin logo vist før og etter
6741 det pedagogiske innholdet. Alt innhold er fortsatt merket som TeachAIDS.
6742     </p><p>
6743       TeachAIDS er forsiktig med å søke midler for å dekke kostnadene for et
6744 bestemt prosjekt. I stedet er sponsing strukturert som ikke-øremerkede
6745 donasjoner til TeachAIDS. Dette gir TeachAIDS mer stabilitet, men enda
6746 viktigere, det gjør det mulig å subsidiere prosjekter tilpasset områder der
6747 det ikke finnes sponsorer.  <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi bare opprettet versjoner basert
6748 på hvor vi kunne få sponsing, ville vi bare hatt materiale for rikere
6749 land</span>»</span>, sa Shuman.
6750     </p><p>
6751       I 2016 hadde TeachAIDS dusinvis av sponsorer. <span class="quote">«<span class="quote">Når vi går inn i et
6752 nytt land, hører ulike selskaper om oss og tar kontakt med oss</span>»</span>, sa
6753 Piya. <span class="quote">«<span class="quote">Vi trenger ikke å gjøre mye for å finne eller trekke dem til
6754 oss</span>»</span>. De tror sponsorater er lette å selge fordi de gir så mye verdi
6755 tilbake til sponsorer. TeachAIDSs sponsorater gir bedrifter muligheten til å
6756 få nye øyne til å se deres merkevarer, og til en mye lavere kostnad enn
6757 andre annonseringskanaler. Målgruppen for innholdet til TeachAIDS tenderer
6758 også mot de yngre, som ofte er en demografi ønsket av merkevarer. I
6759 motsetning til tradisjonell reklame er innholdet ikke tidssensitivt, så en
6760 sponsorinvestering kan gi fordeler for et merke i mange år framover.
6761     </p><p>
6762       Viktigere er at verdien for bedriftssponsorer går ut over kommersielle
6763 hensyn. Som en ideell organisasjon med en tydelig formulert sosial oppgave
6764 er bedriftssponsing donasjoner til en sak. <span class="quote">«<span class="quote">Dette er noe selskaper
6765 internt kan være stolt av</span>»</span>, sa Shuman. Noen selskaper har til og med
6766 bygget reklamekampanjer rundt det faktum at de har sponset disse
6767 initiativene.
6768     </p><p>
6769       Kjerneoppgaven til TeachAIDS &#8211; å sikre global tilgang til livreddende
6770 utdanning &#8211; er grunnlaget for alt organisasjonen gjør. Det underbygger
6771 arbeidet; og motiverer grunnleggerne. CC-lisensen på materialet de lager,
6772 fremmer dette oppdraget, slik at de trygt og raskt kan skalere sitt
6773 materiale over hele verden. <span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons-lisensen har endret
6774 forutsetningene for TeachAIDS</span>»</span>, fortalte Piya.
6775     </p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="tribe-of-noise"></a>Kapittel 26. Tribe of Noise</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6776         Tribe of Noise er en inntektsgivende musikkplattform som på nettet betjener
6777 film-, TV-, video-, spill- og i-butikk-media-industriene. Grunnlagt i 2008 i
6778 Nederland.
6779       </p><p>
6780           <a class="ulink" href="http://www.tribeofnoise.com" target="_top">http://www.tribeofnoise.com</a>
6781         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Betaling med et
6782 transaksjonsgebyr
6783       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 26. januar 2016
6784       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Hessel van Oorschot,
6785 medgrunnlegger
6786       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6787     \textit{
6788         Profilen skrevet av Paul Stacey
6789       }
6790     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6791       I starten av 2000-tallet var Hessel van Oorschot en entreprenør som drev et
6792 firma der han trente andre mellomstore gründere i hvordan man oppretter en
6793 Internett-bedrift. Han var også medforfatter i flere arbeidsbøker for små
6794 til mellomstore bedrifter om å optimalisere sin virksomhet på
6795 nettet. Gjennom dette tidlige arbeidet ble Hessel kjent med prinsippene for
6796 åpen lisensiering, inkludert bruk av fri programvare og Creative Commons.
6797     </p><p>
6798       I 2005 lanserte Hessel og Sandra Brandenburg et nisjeinitiativ med
6799 video-produksjon. Nesten umiddelbart fikk de problemer med å finne, og
6800 lisensiere musikkspor. Alt de fant var standard, kald lager-musikk. De ville
6801 lete opp nettsteder der de kunne lisensiere musikk direkte fra musikeren
6802 uten å gå gjennom plateselskaper eller agenter. Men i 2005  var ikke
6803 muligheten til å lisensiere musikk direkte fra en rettighetshaver lett
6804 tilgjengelig.
6805     </p><p>
6806       De leide to advokater til å utrede ytterligere, og mens de avdekket fem
6807 eller seks eksempler, fant Hessel at  forretningsmodellen
6808 manglet. Advokatene uttrykte interesse for å være deres juridiske team hvis
6809 de skulle bestemme seg for å forfølge dette som en
6810 forretningsmulighet. Hessel sier, <span class="quote">«<span class="quote">Når advokater er interessert i en
6811 satsing som dette, har du kanskje noe spesielt</span>»</span>. Så etter noen flere
6812 undersøkelser, bestemte Hessel og Sandra tidlig i 2008 å bygge en plattform.
6813     </p><p>
6814       Å bygge en plattform ga et ekte høna og egget-problem. Plattformen måtte
6815 bygge et nettbasert fellesskap av rettighetshavere til musikk, og på samme
6816 tid gi fellesskapet informasjon og idéer om hvordan den nye økonomien
6817 virker. Fellesskapets villighet til å prøve nye forretningsmodeller for
6818 musikk krever et tillitsforhold.
6819     </p><p>
6820       I juli 2008 åpnet Tribe of Noise sine virtuelle dører med et par hundre
6821 musikere som var villige til å bruke CC BY-SA-lisensen
6822 (Attribution-ShareAlike) for en begrenset del av repertoaret. De to
6823 gründerne ønsket å ta smerten vekk for medieprodusenter som ønsket å
6824 lisensiere musikk, og løse de problemene de to personlig hadde erfart for å
6825 finne denne musikken.
6826     </p><p>
6827       Etter hvert som de bygget opp fellesskapet, fikk Hessel en telefon fra et
6828 selskap som laget i-butikken musikkspillelister som spurte om de hadde nok
6829 musikk lisensiert med Creative Commons som de kunne bruke.  Butikkene
6830 trengte kvalitetsmusikk som var god å lytte til, men ikke nødvendigvis
6831 slagere, litt som en radio uten DJ. Dette åpnet en ny mulighet for Tribe of
6832 Noise. De startet sin i-butikken Music Service, og brukte musikk (lisensiert
6833 med CC BY-SA) lastet opp av Tribe of Noise sitt fellesskap av
6834 musikere.<a href="#ftn.idm2146" class="footnote" name="idm2146"><sup class="footnote">[152]</sup></a>
6835     </p><p>
6836       I de fleste land blir kunstnere, forfattere og musikere med i en
6837 vederlagsorganisasjon som administrerer lisensiering, og hjelper til med å
6838 samle inn royalty. Vederlagsorganisasjoner i EU har vanligvis monopol i sine
6839 respektive nasjonale markeder. I tillegg krever de at medlemmene deres
6840 overfører eksklusive rettighet til å administrere medlemmets verk.  Dette
6841 kompliserer bildet for Tribe of Noise, som ønsker å representere kunstnere,
6842 eller i det minste en del av deres repertoar.  Hessel og hans juridiske team
6843 tok kontakt med disse selskapene, og startet med dem i Nederland. Hva ville
6844 være den beste juridiske veien videre som ville respektere ønskene til
6845 komponister og musikere som var interessert i å prøve ut nye modeller som
6846 i-butikken musikktjeneste (In-store Music Service)? Vederlagsorganisasjone
6847 var først nølende og sa nei, men Tribe of Noise sto fast og hevdet at de
6848 primært arbeidet med ukjente artister, og gir dem eksponering i deler av
6849 verden hvor de vanligvis ikke får sendetid og  inntekter &#8211; og dette
6850 overbeviste dem om at det var OK. <span class="quote">«<span class="quote">Imidlertid</span>»</span>, sier Hessel,
6851 <span class="quote">«<span class="quote">vi kjemper fortsatt for en god sak hver eneste dag</span>»</span>.
6852     </p><p>
6853       I stedet for å bygge opp en stor salgsorganisasjon, samarbeider Tribe of
6854 Noise med store organisasjoner med mange klienter, som kan fungere som en
6855 slags Tribe of Noise-forhandler. Det største telefonselskapet  i Nederland,
6856 for eksempel, selger Tribes In-store Music Service-abonnementer til sine
6857 bedriftskunder, som inkluderer moteforhandlere og treningssentre. De har en
6858 lignende avtale med den ledende bransjeorganisasjonen for hoteller og
6859 restauranter i landet. Hessel håper å <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span> denne
6860 tjenesten til andre land der vederlagsorganisasjoner forstår hva du kan
6861 gjøre med Creative Commons. Etter  Nederland fulgte oppfølgingen i
6862 Skandinavia, Belgia, og USA.
6863     </p><p>
6864       Tribe of Noise betaler ikke musikere på forhånd; de får betalt når musikken
6865 ender opp i Tribe of Noises i-butikken musikkanaler. Musikerne aksjeandel er
6866 på 42,5 prosent. Det er ikke uvanlig i en tradisjonell modell for kunstneren
6867 å bare få fra 5 til 10 prosent, slik at en andel på over 40 prosent er en
6868 betydelig bedre avtale. Her viser de et eksempel på sin hjemmeside:
6869     </p><p>
6870       Noen av sangene [lisensiert med CC BY-SA], for eksempel til sammen fem,
6871 velges som en skreddersydd i-butikken musikkanal som kringkaster i en stor,
6872 landsomfattende forhandlerkjede med 1000 butikker. I dette tilfellet
6873 inneholder den samlede spillelisten 350 sanger så musikerens andel er 5/350
6874 = 1,43 %. Lisensavgiften man er enige med denne forhandleren om er US dollar
6875 12 pr. måned pr. play-out. Så hvis 42,5 % deles med Tribes musikere i denne
6876 spillelisten, og din del er 1,43 %, ender du opp med US dollar 12 * 1000
6877 butikker * 0.425 * 0.0143 = US dollar 73 pr. måned.<a href="#ftn.idm2156" class="footnote" name="idm2156"><sup class="footnote">[153]</sup></a>
6878     </p><p>
6879       Tribe of Noise har en annen modell som ikke involverer Creative Commons. I
6880 en undersøkelse med medlemmer sa de fleste de likte eksponeringen som bruk
6881 av Creative Commons gir dem, og måten den lar dem nå ut til andre til å dele
6882 og remikse. De hadde imidlertid  litt av en mental kamp med at Creative
6883 Commons-lisenser er evigvarende. Mange musikere tenker slik at en dag kan en
6884 av sangene deres bli en hit over natten. Hvis det skjedde, ville CC
6885 BY-SA-lisensen utelukke dem fra å bli rik fra salg av den sangen.
6886     </p><p>
6887       Hessels juridiske team tok til seg tilbakemeldingen, og opprettet en ekstra
6888 modell og et eget område på plattformen kalt Tribe of Noise Pro. Sanger som
6889 lastes opp til Tribe of Noise Pro er ikke Creative Commons-lisensiert. Tribe
6890 of Noise har i stedet opprettet en kontrakt for <span class="quote">«<span class="quote">ikke-eksklusiv
6891 utnyttelse</span>»</span>, som ligner på en Creative Commons-lisens, men tillater
6892 musikere å velge når de ønsker å gå ut. Når en velger å trekke seg,
6893 aksepterer Tribe of Noise å ta musikken vekk fra Tribe of Noise-plattformen
6894 innen en til to måneder. Dette lar musikeren gjenbruke sangen med en bedre
6895 avtale.
6896     </p><p>
6897       Tribe of Noise er primært rettet mot medieprodusenter som leter etter
6898 musikk. Hvis de kjøper en lisens fra denne katalogen, trenger de ikke å
6899 oppgi navnet på produsenten; de lisensierer bare sangen for et bestemt
6900 beløp. Dette er et stort pluss for medieprodusenter.  Og musikere kan trekke
6901 sitt repertoar til enhver tid. Hessel ser dette som en mer direkte og ren
6902 avtale.
6903     </p><p>
6904       Mange av Tribe of Noises musikere laster opp sanger til både Tribe of Noise
6905 Pro og fellesskapsområdet til Tribe of Noise. Det er ikke så mange kunstnere
6906 som bare laster opp til Tribe of Noise Pro, som har et mindre
6907 musikkrepertoar enn fellesområdet.
6908     </p><p>
6909       Hessel ser de to som komplementære. Begge er nødvendige for at modellen skal
6910 kunne virke. Med en hel generasjon musikere interessert i delingsøkonomien,
6911 kan de bygge tillit i fellesskapet til Tribe of Noice, lage eksponering og
6912 få inntekter. Og etter dette  kan musikere bli mer interessert i å utforske
6913 andre modeller som Tribe of Noise Pro.
6914     </p><p>
6915       Hver person som blir med i Tribe of Noise får sin egen hjemmeside, og gratis
6916 et ubegrenset webområde til å laste opp så mye av sin egen musikk som de
6917 vil. Tribe of Noise er også et sosialt nettverk. Andre musikere og fagfolk
6918 kan stemme for, kommentere, og like din musikk. Fellesskapsansvarlige
6919 samhandler med, og støtter medlemmer, og musikkveiledere velger og vraker
6920 fra de opplastede sangene for å avspille i-butikken, eller promoterer dem
6921 for mediaprodusenter. Medlemmene liker virkelig  å ha folk som arbeider for
6922 plattformen, og som virkelig engasjerer seg med dem.
6923     </p><p>
6924       En annen måte Tribe of Noise skaper fellesskap og interesse på er
6925 konkurranser, som er organisert i samarbeid med klientene til Tribe of
6926 Noise. Klienten angir hva de vil ha, og alle medlemmer kan sende inn en
6927 sang. Konkurranser innebærer vanligvis premier, eksponering og penger. I
6928 tillegg til å bygge medlemsengasjement, hjelper konkurranser medlemmene til
6929 å lære hvordan arbeide med klienter: Lytte til dem, forstå hva de vil, og
6930 lage en sang for å møte det behovet.
6931     </p><p>
6932       Tribe of Noise har nå syvogtyve tusen medlemmer fra 192 land, og mange
6933 utforsker gjør-det-selv-modeller (DIY - Do it yourself ) for å skaffe
6934 inntekter. Noen kom fra plateselskaper og utgivere, og har gått gjennom den
6935 tradisjonelle måten med musikklisensiering, og ser nå om denne nye modellen
6936 er fornuftig for dem. Andre er unge musikere, som vokste opp med en
6937 DIY-mentalitet, og ser liten grunn til å signere med en tredjepart, eller gi
6938 fra seg noe av kontrollen. Fremdeles følger en liten, men voksende gruppe av
6939 Tribe-medlemmer en hybridmodell med lisensiering av noen av sine sanger
6940 under CC BY-SA, og velger andre opphavsrettsselskaper som ASCAP eller BMI.
6941     </p><p>
6942       Det er ikke uvanlig for organisasjoner som håndterer fremføringsrettigheter,
6943 plateselskaper og musikkutgivere å signere kontrakter med musikere basert på
6944 eksklusivitet. En slik ordning hindrer disse musikerne i å laste opp
6945 musikken til Tribe of Noise. I USA kan du ha en vederlagsorganisasjon til å
6946 håndtere noen av sporene, mens i mange land i Europa foretrekker en
6947 vederlagsorganisasjon å representere hele repertoaret (selv om
6948 Europakommisjonen gjør noen endringer). Tribe of Noise håndterer dette
6949 problemet hele tiden, og gir deg en advarsel hver gang du laster opp en
6950 sang. Hvis vederlagsorganisasjonene er villig til å være åpne og fleksible,
6951 og gjøre det meste de kan for sine medlemmer, kan de vurdere organisasjoner
6952 som Tribe of Noise som et kjekt tillegg, som genererer mer eksponering og
6953 inntekter for musikere de representerer. Så langt har Tribe of Noise vært i
6954 stand til å gjøre alt dette arbeidet uten rettstvister.
6955     </p><p>
6956       For Hessel er tillit nøkkelen til Tribe of Noises suksess. Det faktum at
6957 Creative Commons-lisenser fungerer på samme måte over hele verden, og har
6958 blitt oversatt til alle språk, hjelper virkelig å bygge den tilliten. Tribe
6959 of Noise tror på en modell som skapes ved å arbeide sammen med musikere. De
6960 kan kun gjøre det hvis de har et spenstig og levende samfunn, med folk som
6961 tror at Tribe of Noise-laget har til hensikt å ivareta deres
6962 interesser. Creative Commons gjør det mulig å opprette en ny
6963 forretningsmodell for musikk, en modell basert på tillit.
6964     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm2146" class="footnote"><p><a href="#idm2146" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.instoremusicservice.com" target="_top">http://www.instoremusicservice.com</a></p></div><div id="ftn.idm2156" class="footnote"><p><a href="#idm2156" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a><a class="ulink" href="http://www.tribeofnoise.com/info_instoremusic.php" target="_top">http://www.tribeofnoise.com/info_instoremusic.php</a></p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="wikimedia-foundation"></a>Kapittel 27. Wikimedia-stiftelsen</h2></div></div></div><div class="blockquote"><table border="0" class="blockquote" style="width: 100%; cellspacing: 0; cellpadding: 0;" summary="Block quote"><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td width="80%" valign="top"><p>
6965         Wikimedia-stiftelsen er den ideelle organisasjonen som huser Wikipedia med
6966 søsterprosjekter. Grunnlagt i 2003 i USA.
6967       </p><p>
6968           <a class="ulink" href="http://wikimediafoundation.org" target="_top">http://wikimediafoundation.org</a>
6969         </p><p><span class="strong"><strong>Inntektsmodell</strong></span>: Donasjoner
6970       </p><p><span class="strong"><strong>Dato for intervju</strong></span>: 18. desember 2015
6971       </p><p><span class="strong"><strong>Intervjuet</strong></span>: Luis Villa, tidligere sjef
6972 for Community Engagement, og Stephen LaPorte, advokat
6973       </p></td><td width="10%" valign="top"> </td></tr><tr><td width="10%" valign="top"> </td><td colspan="2" align="right" valign="top">--\begin{flushright}
6974     \textit{
6975         Profilen skrevet av Sarah Hinchliff Pearson
6976       }
6977     \end{flushright}</td></tr></table></div><p>
6978       Nesten hver person som er på nettet vet om Wikipedia.
6979     </p><p>
6980       På mange måter er dette et fremragende åpent prosjekt: Dette nettleksikonet
6981 er utelukkende laget av frivillige. Hvem som helst i verden kan redigere
6982 artikler. Alt innhold er tilgjengelig gratis for alle på nettet. Alt innhold
6983 er utgitt under en Creative Commons-lisens som gjør det mulig å bruke og
6984 tilpasse det til hvilket som helst formål.
6985     </p><p>
6986       I desember 2016 var det mer enn førtito millioner artikler på 295 språk i
6987 nettleksikonet, ifølge, selvfølgelig, Wikipedia-artikkelen om Wikipedia.
6988     </p><p>
6989       Wikimedia Foundation er en USA-basert ideell organisasjon som eier
6990 domenenavnet Wikipedia og huser nettstedet, sammen med mange andre
6991 beslektede nettsteder som Wikidata og Wikimedia Commons. Stiftelsen
6992 sysselsetter ca. to hundre og åtti personer, som alle arbeider for å støtte
6993 disse prosjektene. Men det virkelige hjertet til Wikipedia og dets
6994 søsterprosjekter er fellesskapet (community). Antallet mennesker i
6995 fellesskapet varierer, men omtrent 75 000 frivillige redigerer og forbedrer
6996 Wikipedia-artikler hver måned. Frivillige er organisert på en rekke måter
6997 over hele verden, inkludert formelle Wikimedia-avdelinger (hovedsakelig
6998 nasjonale), grupper fokusert på et bestemt tema, brukergrupper, og mange
6999 tusen som ikke er koblet til en bestemt organisasjon.
7000     </p><p>
7001       Som Wikimedias juridiske rådgiver Stephen LaPorte fortalte oss: <span class="quote">«<span class="quote">Det
7002 er et vanlig ordtak at Wikipedia fungerer i praksis, men ikke i
7003 teorien</span>»</span>. Mens det utvilsomt har sine utfordringer og feil, er
7004 Wikipedia og dets søsterprosjekter et slående eksempel på betydningen av
7005 kraften i menneskelig samarbeid.
7006     </p><p>
7007       På grunn av sin ekstraordinære bredde og sitt omfang føles det litt som en
7008 enhjørning. Det er faktisk ingenting som Wikipedia. Likevel, mye av det som
7009 gjør at prosjektene er vellykket &#8211; fellesskapet, gjennomsiktighet, en sterk
7010 misjon, tillit &#8211; faller sammen med hva som mer generelt  kreves for å være
7011 gjort med Creative Commons. Med Wikipedia skjer bare alt i et enestående
7012 omfang.
7013     </p><p>
7014       Historien om Wikipedia har blitt fortalt mange ganger. For vårt formål er
7015 det nok å vite at eksperimentet startet i 2001 i liten skala, inspirert av
7016 den sprøe idéen om at kanskje et virkelig åpent samarbeidsprosjekt kunne
7017 lage noe meningsfullt. I dag er Wikipedia så allestedsnærværende og
7018 innblandet  i våre digitale liv at det faktum at det eksisterer, synes
7019 mindre bemerkelsesverdig. Men i tillegg til dataprogrammer, er Wikipedia
7020 kanskje det mest fantastiske enkelteksempel på et vellykket samvirke. Hver
7021 dag opprettes syv tusen nye artikler på Wikipedia, og nesten femten tusen
7022 redigeringer utføres hver time.
7023     </p><p>
7024       Egenskapene til innholdet som fellesskapet lager er ideelt for asynkron
7025 samproduksjon. <span class="quote">«<span class="quote">Et leksikon er noe der fellesskapets trinnvise
7026 forbedring virkelig fungerer</span>»</span>, fortalte Luis Villa, tidligere sjef
7027 for fellesskapsengasjementet (Chief Officer of Community Engagement)
7028 oss. Reglene og prosessene som styrer samproduksjonen på Wikipedia, og dets
7029 søsterprosjekter, er alle fellesskapsdrevet og varierer fra språk til
7030 språk. Hele bøker er skrevet om kompleksitetene i systemene deres, men
7031 generelt er det svært få unntak fra regelen om at alle kan redigere alle
7032 artikler, selv uten å registrere seg i systemet deres. Den omfattende
7033 fagfellevurderingsprosessen inkluderer omfattende systemer for å løse
7034 tvister, metoder for å håndtere kontroversielle fagområder, en
7035 diskusjonsside som forklarer beslutninger, og mye, mye mer. Wikimedia
7036 Foundation sin beslutning om å overlate styring av prosjekter til
7037 fellesskapet er veldig bevisst. <span class="quote">«<span class="quote">Vi ser på det fellesskapet kan gjøre
7038 godt, og vi ønsker å la dem gjøre de tingene</span>»</span>, fortalte Stephen
7039 oss. I stedet konsentrerer stiftelsen sin tid og sine ressurser på det
7040 fellesskapet ikke kan gjøre effektivt, som å utvikle programvaren som
7041 støtter nettstedenes tekniske infrastruktur. I 2015-2016 gikk omtrent
7042 halvparten av stiftelsens budsjett til direkte støtte til Wikimedias
7043 nettsteder.
7044     </p><p>
7045       Noe av det er rettet mot tjenermaskiner og generell IT-støtte, men Wikipedia
7046 Foundation investerer betydelig i arkitektur som utformes for å bidra til at
7047 nettstedet er så effektivt som mulig. <span class="quote">«<span class="quote">Det er et system i stadig
7048 utvikling for å holde balansen på plass  for å unngå at Wikipedia blir
7049 verdens største graffitivegg</span>»</span>, sa Luis. Avhengig av hvordan du måler
7050 det, er et sted mellom 90 til 98 prosent av endringer på Wikipedia
7051 positive. En del av den suksessen skyldes verktøyene Wikimedia har på plass
7052 for å prøve å stimulere til god oppførsel. <span class="quote">«<span class="quote">Hemmeligheten bak et sunt
7053 fellesskap er å få de rette folkene til å komme tilbake</span>»</span>, sa
7054 Luis. <span class="quote">«<span class="quote">Vandalene pleier å gå lei, og forsvinne. Det er delvis slik vår
7055 modell arbeider, og delvis bare den menneskelige
7056 naturen</span>»</span>. Mesteparten av tiden ønsker folk å gjøre det som er riktig.
7057     </p><p>
7058       Wikipedia baserer seg ikke bare på god oppførsel i fellesskapet og på sine
7059 nettsteder, men også hos alle andre når innholdet forlater Wikipedia. Hele
7060 teksten i Wikipedia er tilgjengelig med en Attribution-ShareAlike-lisens (CC
7061 BY-SA), som betyr at det kan brukes til alle formål, og endres så lenge
7062 henvisning gis og alt nytt deles tilbake til offentligheten med samme
7063 lisens. I teorien betyr det at alle kan kopiere innholdet og starte en ny
7064 Wikipedia. Men som Stephen forklarte, <span class="quote">«<span class="quote">Å være åpen har bare gjort
7065 Wikipedia større og sterkere. Ønsket om å beskytte er ikke alltid det som er
7066 best for alle</span>»</span>.
7067     </p><p>
7068       Selvfølgelig er den primære årsaken til at ingen har lykkes i å lage sin
7069 egen versjon av Wikipedia, er at kopieringsforsøkene ikke har
7070 Wikipedia-fellesskapet til å holde ved like det de gjør. Wikipedia er ikke
7071 bare en kilde til kontinuerlig oppdatert innhold for ethvert tema &#8211; det er
7072 også et verdensomspennende lappeteppe av mennesker som jobber sammen på en
7073 million forskjellige måter, med en million forskjellige utgangspunkt, av en
7074 million forskjellige grunner. Mange har forsøkt å gjette hva som gjør
7075 Wikipedia-arbeid så bra som det er, men det finnes ingen enkel
7076 forklaring. <span class="quote">«<span class="quote">I en bevegelse som er like stor som vår, er det et
7077 utrolig mangfold av motivasjoner</span>»</span>, sa Stephen. Det er for eksempel en
7078 redaktør av den engelske Wikipedia-utgaven som har rettet en enkel
7079 grammatisk feil i artikler mer enn førtiåtte tusen ganger.<a href="#ftn.idm2202" class="footnote" name="idm2202"><sup class="footnote">[154]</sup></a> Bare en brøkdel av Wikipedia-brukere er også
7080 redaktører. Redigering er ikke den eneste måten å bidra til
7081 Wikipedia. <span class="quote">«<span class="quote">Noen donerer tekst, noen donerer bilder, noen donerer
7082 økonomisk</span>»</span>, fortalte Stephen oss. <span class="quote">«<span class="quote">De er alle
7083 bidragsytere.</span>»</span>
7084     </p><p>
7085       Men de aller fleste av oss som bruker Wikipedia er ikke bidragsytere; vi er
7086 passive lesere. Wikimedia Foundation overlever hovedsakelig på individuelle
7087 donasjoner, med ca. 15 dollar som gjennomsnittet. Da Wikipedia er en av de
7088 ti mest populære nettstedene i totale sidevisninger, kan donasjoner fra en
7089 liten del av målgruppen bety mange penger. I regnskapsåret 2015-2016 fikk de
7090 mer enn 77 millioner dollar fra mer enn fem millioner givere.
7091     </p><p>
7092       Stiftelsen har et pengeinnsamlingsteam som arbeider året rundt med å samle
7093 inn penger, men mesteparten av inntektene deres kommer inn under
7094 desemberkampanjen i Australia, Canada, Irland, New Zealand, Storbritannia og
7095 USA. De engasjere seg i omfattende sluttbrukertesting og forskning for å
7096 maksimere rekkevidden av sine pengeinnsamlingskampanjer. Deres grunnleggende
7097 pengeinnsamlingsbudskap er enkelt: Vi gir våre lesere og verden en enorm
7098 verdi, så gi tilbake. Hver liten del hjelper. Med nok øyne har de rett.
7099     </p><p>
7100       Wikimedia Foundation er en verden der hvert eneste menneske fritt kan få del
7101 i summen av kunnskap. De arbeider for å realisere denne visjonen ved å sette
7102 folk over hele verden i stand til å gjøre pedagogisk innhold fritt
7103 tilgjengelig med en åpen lisens, eller i det offentlige rom. Stephen og Luis
7104 sa oppgaven, som er forankret i den samme filosofien som Creative Commons,
7105 er grunnleggende for alt fondet gjør.
7106     </p><p>
7107       Filosofien bak innsatsen gjør også fondet i stand til å være økonomisk
7108 bærekraftig. Det skaper tillit hos leserskaren, noe som er avgjørende for en
7109 inntektsstrategi som bygger på lesernes donasjoner. Det inngir også tillit i
7110 fellesskapet deres.
7111     </p><p>
7112       Enhver enkeltstående endring på Wikipedia kan være motivert av nesten
7113 uendelig ulike grunner. Men det sosiale oppdraget prosjektet har, er det som
7114 binder det globale samfunnet sammen. <span class="quote">«<span class="quote">Wikipedia er et eksempel på
7115 hvordan et oppdrag kan motivere en hel bevegelse</span>»</span>, fortalte Stephen
7116 oss.
7117     </p><p>
7118       Selvfølgelig, resultatet fra bevegelsen er blitt en av Internetts store
7119 offentlige ressurser. <span class="quote">«<span class="quote">Internett har mange bedrifter og butikker, men
7120 det mangler de digitale motstykkene til parker og åpne offentlige
7121 områder</span>»</span>, sa Stephen. <span class="quote">«<span class="quote">Wikipedia har klart å bli et slikt åpent
7122 offentlig område.</span>»</span>
7123     </p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm2202" class="footnote"><p><a href="#idm2202" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a><a class="ulink" href="http://gimletmedia.com/episode/14-the-art-of-making-and-fixing-mistakes/" target="_top">http://gimletmedia.com/episode/14-the-art-of-making-and-fixing-mistakes/</a></p></div></div></div></div>\chapter*{<title>Bibliografi</title>}\addcontentsline{toc}{chapter}{<title>Bibliografi</title>}<p>
7124     Alperovitz, Gar. What Then Must We Do? Straight Talk about the Next American
7125 Revolution; Democratizing Wealth and Building a Community-Sustaining Economy
7126 from the Ground Up. White River Junction, VT: Chelsea Green, 2013.
7127   </p><p>
7128     Anderson, Chris. Free: How Today&#8217;s Smartest Businesses Profit by Giving
7129 Something for Nothing, reprint with new preface. New York: Hyperion, 2010.
7130   </p><p>
7131     &#8212;&#8212;&#8212;. Makers: The New Industrial Revolution. New York: Signal, 2012.
7132   </p><p>
7133     Ariely, Dan. Predictably Irrational: The Hidden Forces That Shape Our
7134 Decisions. Oppdatert utgave. New York: Harper Perennial, 2010.
7135   </p><p>
7136     Bacon, Jono. The Art of Community. Andre utgave. Sebastopol, CA: O&#8217;Reilly
7137 Media, 2012.
7138   </p><p>
7139     Benkler, Yochai. The Wealth of Networks: How Social Production Transforms
7140 Markets and Freedom. New Haven: Yale University Press, 2006.  <a class="ulink" href="http://www.benkler.org/Benkler_Wealth_Of_Networks.pdf" target="_top">http://www.benkler.org/Benkler_Wealth_Of_Networks.pdf</a> (lisensiert
7141 med CC BY-NC-SA).
7142   </p><p>
7143     Benyayer, Louis-David, ed. Open Models: Business Models of the Open
7144 Economy. Cachan, France: Without Model, 2016.  <a class="ulink" href="http://www.slideshare.net/WithoutModel/open-models-book-64463892" target="_top">http://www.slideshare.net/WithoutModel/open-models-book-64463892</a>
7145 (lisensiert med CC BY-SA).
7146   </p><p>
7147     Bollier, David. Commoning as a Transformative Social Paradigm. Paper
7148 commissioned by the Next Systems Project. Washington, DC: Democracy
7149 Collaborative, 2016.  <a class="ulink" href="http://thenextsystem.org/commoning-as-a-transformative-social-paradigm/" target="_top">http://thenextsystem.org/commoning-as-a-transformative-social-paradigm/</a>.
7150   </p><p>
7151     &#8212;&#8212;&#8212;. Think Like a Commoner: A Short Introduction to the Life of the
7152 Commons. Gabriola Island, BC: New Society, 2014.
7153   </p><p>
7154     Bollier, David, and Pat Conaty. Democratic Money and Capital for the
7155 Commons: Strategies for Transforming Neoliberal Finance through
7156 Commons-Based Alternatives. A report on a Commons Strategies Group Workshop
7157 in cooperation with the Heinrich Böll Foundation, Berlin, Germany, 2015.
7158 <a class="ulink" href="http://bollier.org/democratic-money-and-capital-commons-report-pdf" target="_top">http://bollier.org/democratic-money-and-capital-commons-report-pdf</a>.
7159 For mer informasjon, se <a class="ulink" href="http://bollier.org/blog/democratic-money-and-capital-commons" target="_top">http://bollier.org/blog/democratic-money-and-capital-commons</a>.
7160   </p><p>
7161     Bollier, David, og Silke Helfrich, red. The Wealth of the Commons: A World
7162 Beyond Market and State. Amherst, MA: Levellers Press, 2012.
7163   </p><p>
7164     Botsman, Rachel, og Roo Rogers. What&#8217;s Mine Is Yours: The Rise of
7165 Collaborative Consumption. New York: Harper Business, 2010.
7166   </p><p>
7167     Boyle, James. The Public Domain: Enclosing the Commons of the Mind.  New
7168 Haven: Yale University Press, 2008.
7169   </p><p><a class="ulink" href="http://www.thepublicdomain.org/download/" target="_top">http://www.thepublicdomain.org/download/</a> (lisensiert med CC
7170 BY-NC-SA).
7171   </p><p>
7172     Capra, Fritjof, og Ugo Mattei. The Ecology of Law: Toward a Legal System in
7173 Tune with Nature and Community. Oakland, CA: Berrett-Koehler, 2015.
7174   </p><p>
7175     Chesbrough, Henry. Open Business Models: How to Thrive in the New Innovation
7176 Landscape. Boston: Harvard Business School Press, 2006.
7177   </p><p>
7178     &#8212;&#8212;&#8212;. Open Innovation: The New Imperative for Creating and Profiting from
7179 Technology. Boston: Harvard Business Review Press, 2006.
7180   </p><p>
7181     City of Bologna. Regulation on Collaboration between Citizens and the City
7182 for the Care and Regeneration of Urban Commons. Oversatt av LabGov
7183 (LABoratory for the GOVernance of Commons). Bologna, Italy: City of Bologna,
7184 2014).  <a class="ulink" href="http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf" target="_top">http://www.labgov.it/wp-content/uploads/sites/9/Bologna-Regulation-on-collaboration-between-citizens-and-the-city-for-the-cure-and-regeneration-of-urban-commons1.pdf</a>.
7185   </p><p>
7186     Cole, Daniel H. <span class="quote">«<span class="quote">Learning from Lin: Lessons and Cautions from the
7187 Natural Commons for the Knowledge Commons.</span>»</span> Kapittel 2 i Frischmann,
7188 Madison, og Strandburg, Governing Knowledge Commons.
7189   </p><p>
7190     Creative Commons. 2015 State of the Commons. Mountain View, CA: Creative
7191 Commons, 2015.  <a class="ulink" href="http://stateof.creativecommons.org/2015/" target="_top">http://stateof.creativecommons.org/2015/</a>.
7192   </p><p>
7193     Doctorow, Cory. Information Doesn&#8217;t Want to Be Free: Laws for the Internet
7194 Age. San Francisco: McSweeney&#8217;s, 2014.
7195   </p><p>
7196     Eckhardt, Giana, og Fleura Bardhi. <span class="quote">«<span class="quote">The Sharing Economy Isn&#8217;t about
7197 Sharing at All.</span>»</span> Harvard Business Review, January 28, 2015.  <a class="ulink" href="http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all" target="_top">http://hbr.org/2015/01/the-sharing-economy-isnt-about-sharing-at-all</a>.
7198   </p><p>
7199     Elliott, Patricia W., og Daryl H. Hepting, red. (2015). Free Knowledge:
7200 Confronting the Commodification of Human Discovery.  Regina, SK: University
7201 of Regina Press, 2015.  <a class="ulink" href="http://uofrpress.ca/publications/Free-Knowledge" target="_top">http://uofrpress.ca/publications/Free-Knowledge</a> (lisensiert med CC
7202 BY-NC-ND).
7203   </p><p>
7204     Eyal, Nir. Hooked: How to Build Habit-Forming Products. With Ryan
7205 Hoover. New York: Portfolio, 2014.
7206   </p><p>
7207     Farley, Joshua, og Ida Kubiszewski. <span class="quote">«<span class="quote">The Economics of Information in a
7208 Post-Carbon Economy.</span>»</span> Kapittel 11 in Elliott and Hepting, Free
7209 Knowledge.
7210   </p><p>
7211     Foster, William Landes, Peter Kim, og Barbara Christiansen. <span class="quote">«<span class="quote">Ten
7212 Nonprofit Funding Models.</span>»</span> Stanford Social Innovation Review, Spring
7213 2009.  <a class="ulink" href="http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models" target="_top">http://ssir.org/articles/entry/ten_nonprofit_funding_models</a>.
7214   </p><p>
7215     Frischmann, Brett M. Infrastructure: The Social Value of Shared
7216 Resources. New York: Oxford University Press, 2012.
7217   </p><p>
7218     Frischmann, Brett M., Michael J. Madison, og Katherine J.  Strandburg,
7219 red. Governing Knowledge Commons. New York: Oxford University Press, 2014.
7220   </p><p>
7221     Frischmann, Brett M., Michael J. Madison, og Katherine J.
7222 Strandburg. <span class="quote">«<span class="quote">Governing Knowledge Commons.</span>»</span> Kapittel 1 i
7223 Frischmann, Madison, og Strandburg, Governing Knowledge Commons.
7224   </p><p>
7225     Gansky, Lisa. The Mesh: Why the Future of Business Is Sharing.  Nyutgivelse
7226 med ny epolog. New York: Portfolio, 2012.
7227   </p><p>
7228     Grant, Adam. Give and Take: Why Helping Others Drives Our Success.  New
7229 York: Viking, 2013.
7230   </p><p>
7231     Haiven, Max. Crises of Imagination, Crises of Power: Capitalism, Creativity
7232 and the Commons. New York: Zed Books, 2014.
7233   </p><p>
7234     Harris, Malcom, red. Share or Die: Voices of the Get Lost Generation in the
7235 Age of Crisis. With Neal Gorenflo. Gabriola Island, BC: New Society, 2012.
7236   </p><p>
7237     Hermida, Alfred. Tell Everyone: Why We Share and Why It Matters.  Toronto:
7238 Doubleday Canada, 2014.
7239   </p><p>
7240     Hyde, Lewis. Common as Air: Revolution, Art, and Ownership. New York:
7241 Farrar, Straus and Giroux, 2010.
7242   </p><p>
7243     &#8212;&#8212;&#8212;. The Gift: Creativity and the Artist in the Modern World. 2nd Vintage
7244 Books edition. New York: Vintage Books, 2007.
7245   </p><p>
7246     Kelley, Tom, og David Kelley. Creative Confidence: Unleashing the Potential
7247 within Us All. New York: Crown, 2013.
7248   </p><p>
7249     Kelly, Marjorie. Owning Our Future: The Emerging Ownership Revolution;
7250 Journeys to a Generative Economy. San Francisco: Berrett-Koehler, 2012.
7251   </p><p>
7252     Kleon, Austin. Show Your Work: 10 Ways to Share Your Creativity and Get
7253 Discovered. New York: Workman, 2014.
7254   </p><p>
7255     &#8212;&#8212;&#8212;. Steal Like an Artist: 10 Things Nobody Told You about Being
7256 Creative. New York: Workman, 2012.
7257   </p><p>
7258     Kramer, Bryan. Shareology: How Sharing Is Powering the Human Economy. New
7259 York: Morgan James, 2016.
7260   </p><p>
7261     Lee, David. <span class="quote">«<span class="quote">Inside Medium: An Attempt to Bring Civility to the
7262 Internet.</span>»</span> BBC News, 2016-03-03.  <a class="ulink" href="http://www.bbc.com/news/technology-35709680" target="_top">http://www.bbc.com/news/technology-35709680</a>
7263   </p><p>
7264     Lessig, Lawrence. Remix: Making Art and Commerce Thrive in the Hybrid
7265 Economy. New York: Penguin Press, 2008.
7266   </p><p>
7267     Menzies, Heather. Reclaiming the Commons for the Common Good: A Memoir and
7268 Manifesto. Gabriola Island, BC: New Society, 2014.
7269   </p><p>
7270     Mason, Paul. Postcapitalism: A Guide to Our Future. New York: Farrar, Straus
7271 and Giroux, 2015.
7272   </p><p>
7273     New York Times Customer Insight Group. The Psychology of Sharing: Why Do
7274 People Share Online? New York: New York Times Customer Insight Group, 2011.
7275 <a class="ulink" href="http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf" target="_top">http://www.iab.net/media/file/POSWhitePaper.pdf</a>.
7276   </p><p>
7277     Osterwalder, Alex, og Yves Pigneur. Business Model Generation.  Hoboken, NJ:
7278 John Wiley and Sons, 2010. En forhåndsvisning av boken er tilgjengelig fra
7279 <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/business-model-generation" target="_top">http://strategyzer.com/books/business-model-generation</a>.
7280   </p><p>
7281     Osterwalder, Alex, Yves Pigneur, Greg Bernarda, og Adam Smith.  Value
7282 Proposition Design. Hoboken, NJ: John Wiley and Sons, 2014. En
7283 forhåndsvisning av denne boken er tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://strategyzer.com/books/value-proposition-design" target="_top">http://strategyzer.com/books/value-proposition-design</a>.
7284   </p><p>
7285     Palmer, Amanda. The Art of Asking: Or How I Learned to Stop Worrying and Let
7286 People Help. New York: Grand Central, 2014.
7287   </p><p>
7288     Pekel, Joris. Democratising the Rijksmuseum: Why Did the Rijksmuseum Make
7289 Available Their Highest Quality Material without Restrictions, and What Are
7290 the Results? The Hague, Netherlands: Europeana Foundation, 2014.  <a class="ulink" href="http://pro.europeana.eu/publication/democratising-the-rijksmuseum" target="_top">http://pro.europeana.eu/publication/democratising-the-rijksmuseum</a>
7291 (lisensiert med CC BY-SA).
7292   </p><p>
7293     Ramos, José Maria, red. The City as Commons: A Policy Reader.  Melbourne,
7294 Australia: Commons Transition Coalition, 2016.  <a class="ulink" href="http://www.academia.edu/27143172/The_City_as_Commons_a_Policy_Reader" target="_top">http://www.academia.edu/27143172/The_City_as_Commons_a_Policy_Reader</a>
7295 (lisensiert med CC BY-NC-ND).
7296   </p><p>
7297     Raymond, Eric S. The Cathedral and the Bazaar: Musings on Linux and Open
7298 Source by an Accidental Revolutionary. Revidert utgave. Sebastopol, CA:
7299 O&#8217;Reilly Media, 2001. Se spesielt <span class="quote">«<span class="quote">The Magic Cauldron.</span>»</span> <a class="ulink" href="http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/" target="_top">http://www.catb.org/esr/writings/cathedral-bazaar/</a>.
7300   </p><p>
7301     Ries, Eric. The Lean Startup: How Today&#8217;s Entrepreneurs Use Continuous
7302 Innovation to Create Radically Successful Businesses. New York: Crown
7303 Business, 2011.
7304   </p><p>
7305     Rifkin, Jeremy. The Zero Marginal Cost Society: The Internet of Things, the
7306 Collaborative Commons, and the Eclipse of Capitalism.  New York: Palgrave
7307 Macmillan, 2014.
7308   </p><p>
7309     Rowe, Jonathan. Our Common Wealth. San Francisco: Berrett-Koehler, 2013.
7310   </p><p>
7311     Rushkoff, Douglas. Throwing Rocks at the Google Bus: How Growth Became the
7312 Enemy of Prosperity. New York: Portfolio, 2016.
7313   </p><p>
7314     Sandel, Michael J. What Money Can&#8217;t Buy: The Moral Limits of Markets. New
7315 York: Farrar, Straus and Giroux, 2012.
7316   </p><p>
7317     Shirky, Clay. Cognitive Surplus: How Technology Makes Consumers into
7318 Collaborators. London, England: Penguin Books, 2010.
7319   </p><p>
7320     Slee, Tom. What&#8217;s Yours Is Mine: Against the Sharing Economy. New York: OR
7321 Books, 2015.
7322   </p><p>
7323     Stephany, Alex. The Business of Sharing: Making in the New Sharing
7324 Economy. New York: Palgrave Macmillan, 2015.
7325   </p><p>
7326     Stepper, John. Working Out Loud: For a Better Career and Life. New York:
7327 Ikigai Press, 2015.
7328   </p><p>
7329     Sull, Donald, og Kathleen M. Eisenhardt. Simple Rules: How to Thrive in a
7330 Complex World. Boston: Houghton Mifflin Harcourt, 2015.
7331   </p><p>
7332     Sundararajan, Arun. The Sharing Economy: The End of Employment and the Rise
7333 of Crowd-Based Capitalism. Cambridge, MA: MIT Press, 2016.
7334   </p><p>
7335     Surowiecki, James. The Wisdom of Crowds. New York: Anchor Books, 2005.
7336   </p><p>
7337     Tapscott, Don, og Alex Tapscott. Blockchain Revolution: How the Technology
7338 Behind Bitcoin Is Changing Money, Business, and the World. Toronto:
7339 Portfolio, 2016.
7340   </p><p>
7341     Tharp, Twyla. The Creative Habit: Learn It and Use It for Life. With Mark
7342 Reiter. New York: Simon and Schuster, 2006.
7343   </p><p>
7344     Tkacz, Nathaniel. Wikipedia and the Politics of Openness. Chicago:
7345 University of Chicago Press, 2015.
7346   </p><p>
7347     Van Abel, Bass, Lucas Evers, Roel Klaassen, og Peter Troxler, red.  Open
7348 Design Now: Why Design Cannot Remain Exclusive. Amsterdam: BIS Publishers,
7349 med Creative Commons Netherlands; Premsela, the Netherlands Institute for
7350 Design and Fashion; og the Waag Society, 2011. <a class="ulink" href="http://opendesignnow.org" target="_top">http://opendesignnow.org</a> (lisensiert med CC BY-NC-SA).
7351   </p><p>
7352     Van den Hoff, Ronald. Mastering the Global Transition on Our Way to Society
7353 3.0. Utrecht, the Netherlands: Society 3.0 Foundation, 2014.  <a class="ulink" href="http://society30.com/get-the-book/" target="_top">http://society30.com/get-the-book/</a> (lisensiert med CC BY-NC-ND).
7354   </p><p>
7355     Von Hippel, Eric. Democratizing Innovation. London: MIT Press, 2005.  <a class="ulink" href="http://web.mit.edu/evhippel/www/democ1.htm" target="_top">http://web.mit.edu/evhippel/www/democ1.htm</a> (lisensiert med CC
7356 BY-NC-ND).
7357   </p><p>
7358     Whitehurst, Jim. The Open Organization: Igniting Passion and
7359 Performance. Boston: Harvard Business Review Press, 2015.
7360   </p>\chapter*{<title>Takk til</title>}\addcontentsline{toc}{chapter}{<title>Takk til</title>}<p>
7361     Vi vil spesielt takke daglig leder for Creative Commons Ryan Merkley, styret
7362 for Creative Commons, og alle våre kolleger for deres entusiastiske støtte
7363 til vårt arbeid. En spesiell takk til William and Flora Hewlett Foundation
7364 for startstøtten som fikk oss i gang med prosjektet.
7365   </p><p>
7366     En stor takk til alle de intervjuede i Gjort med Creative Commons for å ha
7367 delt sine historier med oss.  Dere gir liv til allmenningen.  Tusen takk for
7368 inspirasjonen.
7369   </p><p>
7370     Vi intervjuet flere enn de tjuefire organisasjonene omtalt i denne
7371 boken. Spesiell takk rettes til Gooru, OERu, Sage Bionetworks, og Medium for
7372 å ha delt sine historier med oss. Selv om de ikke er med i referansestudiene
7373 i denne boken, er hver og en av dere like interessante, og vi vil oppmuntre
7374 våre lesere til å besøke nettstedene deres og utforske det de har gjort.
7375   </p><p>
7376     Denne boken ble mulig takket være den generøse støtten til de 1 687
7377 Kickstarter-støttespillerne som er listet opp under. Vi vil spesielt takke
7378 våre mange med-redaktører som leste tidlige utkast av verket vårt og ga
7379 uvurderlige tilbakemeldinger. Ektefølt takk til dere alle.
7380   </p><p>
7381     Medredaktør-støttespillere fra Kickstarter (alfabetisk på fornavn): Abraham
7382 Taherivand, Alan Graham, Alfredo Louro, Anatoly Volynets, Aurora Thornton,
7383 Austin Tolentino, Ben Sheridan, Benedikt Foit, Benjamin Costantini, Bernd
7384 Nurnberger, Bernhard Seefeld, Bethanye Blount, Bradford Benn, Bryan Mock,
7385 Carmen Garcia Wiedenhoeft, Carolyn Hinchliff, Casey Milford, Cat Cooper,
7386 Chip McIntosh, Chris Thorne, Chris Weber, Chutika Udomsinn, Claire Wardle,
7387 Claudia Cristiani, Cody Allard, Colleen Cressman, Craig Thomler, Creative
7388 Commons Uruguay, Curt McNamara, Dan Parson, Daniel Dominguez, Daniel Morado,
7389 Darius Irvin, Dave Taillefer, David Lewis, David Mikula, David Varnes, David
7390 Wiley, Deborah Nas, Diderik van Wingerden, Dirk Kiefer, Dom Lane, Domi
7391 Enders, Douglas Van Houweling, Dylan Field, Einar Joergensen, Elad Wieder,
7392 Elie Calhoun, Erika Reid, Evtim Papushev, Fauxton Software, Felix
7393 Maximiliano Obes, Ferdies Food Lab, Gatien de Broucker, Gaurav Kapil, Gavin
7394 Romig-Koch, George Baier IV, George De Bruin, Gianpaolo Rando, Glenn Otis
7395 Brown, Govindarajan Umakanthan, Graham Bird, Graham Freeman, Hamish MacEwan,
7396 Harry Kaczka, Humble Daisy, Ian Capstick, Iris Brest, James Cloos, Jamie
7397 Stevens, Jamil Khatib, Jane Finette, Jason Blasso, Jason E. Barkeloo, Jay M
7398 Williams, Jean-Philippe Turcotte, Jeanette Frey, Jeff De Cagna, Jérôme
7399 Mizeret, Jessica Dickinson Goodman, Jessy Kate Schingler, Jim O&#8217;Flaherty,
7400 Jim Pellegrini, Ji&#345;í Marek, Jo Allum, Joachim von Goetz, Johan Adda, John
7401 Benfield, John Bevan, Jonas Öberg, Jonathan Lin, JP Rangaswami, Juan Carlos
7402 Belair, Justin Christian, Justin Szlasa, Kate Chapman, Kate Stewart, Kellie
7403 Higginbottom, Kendra Byrne, Kevin Coates, Kristina Popova, Kristoffer Steen,
7404 Kyle Simpson, Laurie Racine, Leonardo Bueno Postacchini, Leticia Britos
7405 Cavagnaro, Livia Leskovec, Louis-David Benyayer, Maik Schmalstich, Mairi
7406 Thomson, Marcia Hofmann, Maria Liberman, Marino Hernandez, Mario R. Hemsley,
7407 MD, Mark Cohen, Mark Mullen, Mary Ellen Davis, Mathias Bavay, Matt Black,
7408 Matt Hall, Max van Balgooy, Médéric Droz-dit-Busset, Melissa Aho, Menachem
7409 Goldstein, Michael Harries, Michael Lewis, Michael Weiss, Miha Batic, Mike
7410 Stop Continues, Mike Stringer, Mustafa K Calik, MD, Neal Stimler, Niall
7411 McDonagh, Niall Twohig, Nicholas Norfolk, Nick Coghlan, Nicole Hickman,
7412 Nikki Thompson, Norrie Mailer, Omar Kaminski, OpenBuilds, Papp István Péter,
7413 Pat Sticks, Patricia Brennan, Paul and Iris Brest, Paul Elosegui, Penny
7414 Pearson, Peter Mengelers, Playground Inc., Pomax, Rafaela Kunz, Rajiv
7415 Jhangiani, Rayna Stamboliyska, Rob Berkley, Rob Bertholf, Robert Jones,
7416 Robert Thompson, Ronald van den Hoff, Rusi Popov, Ryan Merkley, S Searle,
7417 Salomon Riedo, Samuel A. Rebelsky, Samuel Tait, Sarah McGovern, Scott
7418 Gillespie, Seb Schmoller, Sharon Clapp, Sheona Thomson, Siena Oristaglio,
7419 Simon Law, Solomon Simon, Stefano Guidotti, Subhendu Ghosh, Susan Chun,
7420 Suzie Wiley, Sylvain Carle, Theresa Bernardo, Thomas Hartman, Thomas Kent,
7421 Timothée Planté, Timothy Hinchliff, Traci Long DeForge, Trevor Hogue,
7422 Tumuult, Vickie Goode, Vikas Shah, Virginia Kopelman, Wayne Mackintosh,
7423 William Peter Nash, Winie Evers, Wolfgang Renninger, Xavier Antoviaque,
7424 Yancey Strickler.
7425   </p><p>
7426     Alle de som støttet via Kickstarter (alfabetisk etter fornavn): A.  Lee,
7427 Aaron C. Rathbun, Aaron Stubbs, Aaron Suggs, Abdul Razak Manaf, Abraham
7428 Taherivand, Adam Croom, Adam Finer, Adam Hansen, Adam Morris, Adam Procter,
7429 Adam Quirk, Adam Rory Porter, Adam Simmons, Adam Tinworth, Adam Zimmerman,
7430 Adrian Ho, Adrian Smith, Adriane Ruzak, Adriano Loconte, Al Sweigart, Alain
7431 Imbaud, Alan Graham, Alan M. Ford, Alan Swithenbank, Alan Vonlanthen, Albert
7432 O&#8217;Connor, Alec Foster, Alejandro Suarez Cebrian, Aleks Degtyarev, Alex
7433 Blood, Alex C. Ion, Alex Ross Shaw, Alexander Bartl, Alexander Brown,
7434 Alexander Brunner, Alexander Eliesen, Alexander Hawson, Alexander Klar,
7435 Alexander Neumann, Alexander Plaum, Alexander Wendland, Alexandre
7436 Rafalovitch, Alexey Volkow, Alexi Wheeler, Alexis Sevault, Alfredo Louro,
7437 Ali Sternburg, Alicia Gibb &amp; Lunchbox Electronics, Alison Link, Alison
7438 Pentecost, Alistair Boettiger, Alistair Walder, Alix Bernier, Allan
7439 Callaghan, Allen Riddell, Allison Breland Crotwell, Allison Jane Smith,
7440 Álvaro Justen, Amanda Palmer, Amanda Wetherhold, Amit Bagree, Amit Tikare,
7441 Amos Blanton, Amy Sept, Anatoly Volynets, Anders Ericsson, Andi Popp, André
7442 Bose Do Amaral, Andre Dickson, André Koot, André Ricardo, Andre van Rooyen,
7443 Andre Wallace, Andrea Bagnacani, Andrea Pepe, Andrea Pigato, Andreas
7444 Jagelund, Andres Gomez Casanova, Andrew A. Farke, Andrew Berhow, Andrew
7445 Hearse, Andrew Matangi, Andrew R McHugh, Andrew Tam, Andrew Turvey, Andrew
7446 Walsh, Andrew Wilson, Andrey Novoseltsev, Andy McGhee, Andy Reeve, Andy
7447 Woods, Angela Brett, Angeliki Kapoglou, Angus Keenan, Anne-Marie Scott,
7448 Antero Garcia, Antoine Authier, Antoine Michard, Anton Kurkin, Anton
7449 Porsche, Antònia Folguera, António Ornelas, Antonis Triantafyllakis, aois21
7450 publishing, April Johnson, Aria F.  Chernik, Ariane Allan, Ariel Katz,
7451 Arithmomaniac, Arnaud Tessier, Arnim Sommer, Ashima Bawa, Ashley Elsdon,
7452 Athanassios Diacakis, Aurora Thornton, Aurore Chavet Henry, Austin
7453 Hartzheim, Austin Tolentino, Avner Shanan, Axel Pettersson, Axel
7454 Stieglbauer, Ay Okpokam, Barb Bartkowiak, Barbara Lindsey, Barry Dayton,
7455 Bastian Hougaard, Ben Chad, Ben Doherty, Ben Hansen, Ben Nuttall, Ben
7456 Rosenthal, Ben Sheridan, Benedikt Foit, Benita Tsao, Benjamin Costantini,
7457 Benjamin Daemon, Benjamin Keele, Benjamin Pflanz, Berglind Ósk Bergsdóttir,
7458 Bernardo Miguel Antunes, Bernd Nurnberger, Bernhard Seefeld, Beth Gis, Beth
7459 Tillinghast, Bethanye Blount, Bill Bonwitt, Bill Browne, Bill Keaggy, Bill
7460 Maiden, Bill Rafferty, Bill Scanlon, Bill Shields, Bill Slankard, BJ Becker,
7461 Bjorn Freeman-Benson, Bjørn Otto Wallevik, BK Bitner, Bo Ilsøe Hansen, Bo
7462 Sprotte Kofod, Bob Doran, Bob Recny, Bob Stuart, Bonnie Chiu, Boris Mindzak,
7463 Boriss Lariushin, Borjan Tchakaloff, Brad Kik, Braden Hassett, Bradford
7464 Benn, Bradley Keyes, Bradley L&#8217;Herrou, Brady Forrest, Brandon McGaha, Branka
7465 Tokic, Brant Anderson, Brenda Sullivan, Brendan O&#8217;Brien, Brendan Schlagel,
7466 Brett Abbott, Brett Gaylor, Brian Dysart, Brian Lampl, Brian Lipscomb, Brian
7467 S. Weis, Brian Schrader, Brian Walsh, Brian Walsh, Brooke Dukes, Brooke
7468 Schreier Ganz, Bruce Lerner, Bruce Wilson, Bruno Boutot, Bruno Girin, Bryan
7469 Mock, Bryant Durrell, Bryce Barbato, Buzz Technology Limited, Byung-Geun
7470 Jeon, C. Glen Williams, C. L. Couch, Cable Green, Callum Gare, Cameron
7471 Callahan, Cameron Colby Thomson, Cameron Mulder, Camille Bissuel / Nylnook,
7472 Candace Robertson, Carl Morris, Carl Perry, Carl Rigney, Carles Mateu,
7473 Carlos Correa Loyola, Carlos Solis, Carmen Garcia Wiedenhoeft, Carol Long,
7474 Carol marquardsen, Caroline Calomme, Caroline Mailloux, Carolyn Hinchliff,
7475 Carolyn Rude, Carrie Cousins, Carrie Watkins, Casey Hunt, Casey Milford,
7476 Casey Powell Shorthouse, Cat Cooper, Cecilie Maria, Cedric Howe, Cefn Hoile,
7477 @ShrimpingIt, Celia Muller, Ces Keller, Chad Anderson, Charles Butler,
7478 Charles Carstensen, Charles Chi Thoi Le, Charles Kobbe, Charles S. Tritt,
7479 Charles Stanhope, Charlotte Ong-Wisener, Chealsye Bowley, Chelle Destefano,
7480 Chenpang Chou, Cheryl Corte, Cheryl Todd, Chip Dickerson, Chip McIntosh,
7481 Chris Bannister, Chris Betcher, Chris Coleman, Chris Conway, Chris Foote
7482 (Spike), Chris Hurst, Chris Mitchell, Chris Muscat Azzopardi, Chris
7483 Niewiarowski, Chris Opperwall, Chris Stieha, Chris Thorne, Chris Weber,
7484 Chris Woolfrey, Chris Zabriskie, Christi Reid, Christian Holzberger,
7485 Christian Schubert, Christian Sheehy, Christian Thibault, Christian Villum,
7486 Christian Wachter, Christina Bennett, Christine Henry, Christine Rico,
7487 Christopher Burrows, Christopher Chan, Christopher Clay, Christopher Harris,
7488 Christopher Opiah, Christopher Swenson, Christos Keramitsis, Chuck Roslof,
7489 Chutika Udomsinn, Claire Wardle, Clare Forrest, Claudia Cristiani, Claudio
7490 Gallo, Claudio Ruiz, Clayton Dewey, Clement Delort, Cliff Church, Clint
7491 Lalonde, Clint O&#8217;Connor, Cody Allard, Cody Taylor, Colin Ayer, Colin
7492 Campbell, Colin Dean, Colin Mutchler, Colleen Cressman, Comfy Nomad, Connie
7493 Roberts, Connor Bär, Connor Merkley, Constantin Graf, Corbett Messa, Cory
7494 Chapman, Cosmic Wombat Games, Craig Engler, Craig Heath, Craig Maloney,
7495 Craig Thomler, Creative Commons Uruguay, Crina Kienle, Cristiano Gozzini,
7496 Curt McNamara, D C Petty, D. Moonfire, D. Rohhyn, D. Schulz, Dacian Herbei,
7497 Dagmar M. Meyer, Dan Mcalister, Dan Mohr, Dan Parson, Dana Freeman, Dana
7498 Ospina, Dani Leviss, Daniel Bustamante, Daniel Demmel, Daniel Dominguez,
7499 Daniel Dultz, Daniel Gallant, Daniel Kossmann, Daniel Kruse, Daniel Morado,
7500 Daniel Morgan, Daniel Pimley, Daniel Sabo, Daniel Sobey, Daniel Stein,
7501 Daniel Wildt, Daniele Prati, Danielle Moss, Danny Mendoza, Dario
7502 Taraborelli, Darius Irvin, Darius Whelan, Darla Anderson, Dasha Brezinova,
7503 Dave Ainscough, Dave Bull, Dave Crosby, Dave Eagle, Dave Moskovitz, Dave
7504 Neeteson, Dave Taillefer, Dave Witzel, David Bailey, David Cheung, David
7505 Eriksson, David Gallagher, David H. Bronke, David Hartley, David Hellam,
7506 David Hood, David Hunter, David jlaietta, David Lewis, David Mason, David
7507 Mcconville, David Mikula, David Nelson, David Orban, David Parry, David
7508 Spira, David T.  Kindler, David Varnes, David Wiley, David Wormley, Deborah
7509 Nas, Denis Jean, dennis straub, Dennis Whittle, Denver Gingerich, Derek
7510 Slater, Devon Cooke, Diana Pasek-Atkinson, Diane Johnston Graves, Diane
7511 K. Kovacs, Diane Trout, Diderik van Wingerden, Diego Cuevas, Diego De La
7512 Cruz, Dimitrie Grigorescu, Dina Marie Rodriguez, Dinah Fabela, Dirk Haun,
7513 Dirk Kiefer, Dirk Loop, DJ Fusion - FuseBox Radio Broadcast, Dom jurkewitz,
7514 Dom Lane, Domi Enders, Domingo Gallardo, Dominic de Haas, Dominique
7515 Karadjian, Dongpo Deng, Donnovan Knight, Door de Flines, Doug Fitzpatrick,
7516 Doug Hoover, Douglas Craver, Douglas Van Camp, Douglas Van Houweling,
7517 Dr. Braddlee, Drew Spencer, Duncan Sample, Durand D&#8217;souza, Dylan Field, E C
7518 Humphries, Eamon Caddigan, Earleen Smith, Eden Sarid, Eden Spodek, Eduardo
7519 Belinchon, Eduardo Castro, Edwin Vandam, Einar Joergensen, Ejnar Brendsdal,
7520 Elad Wieder, Elar Haljas, Elena Valhalla, Eli Doran, Elias Bouchi, Elie
7521 Calhoun, Elizabeth Holloway, Ellen Buecher, Ellen Kaye- Cheveldayoff, Elli
7522 Verhulst, Elroy Fernandes, Emery Hurst Mikel, Emily Catedral, Enrique
7523 Mandujano R., Eric Astor, Eric Axelrod, Eric Celeste, Eric Finkenbiner, Eric
7524 Hellman, Eric Steuer, Erica Fletcher, Erik Hedman, Erik Lindholm Bundgaard,
7525 Erika Reid, Erin Hawley, Erin McKean of Wordnik, Ernest Risner, Erwan
7526 Bousse, Erwin Bell, Ethan Celery, Étienne Gilli, Eugeen Sablin, Evan
7527 Tangman, Evonne Okafor, Evtim Papushev, Fabien Cambi, Fabio Natali, Fauxton
7528 Software, Felix Deierlein, Felix Gebauer, Felix Maximiliano Obes, Felix
7529 Schmidt, Felix Zephyr Hsiao, Ferdies Food Lab, Fernand Deschambault, Filipe
7530 Rodrigues, Filippo Toso, Fiona MacAlister, fiona.mac.uk, Floor Scheffer,
7531 Florent Darrault, Florian Hähnel, Florian Schneider, Floyd Wilde, Foxtrot
7532 Games, Francis Clarke, Francisco Rivas-Portillo, Francois Dechery, Francois
7533 Grey, François Gros, François Pelletier, Fred Benenson, Frédéric Abella,
7534 Frédéric Schütz, Fredrik Ekelund, Fumi Yamazaki, Gabor Sooki-Toth, Gabriel
7535 Staples, Gabriel Véjar Valenzuela, Gal Buki, Gareth Jordan, Garrett Heath,
7536 Gary Anson, Gary Forster, Gatien de Broucker, Gaurav Kapil, Gauthier de
7537 Valensart, Gavin Gray, Gavin Romig-Koch, Geoff Wood, Geoffrey Lehr, George
7538 Baier IV, George De Bruin, George Lawie, George Strakhov, Gerard Gorman,
7539 Geronimo de la Lama, Gianpaolo Rando, Gil Stendig, Gino Cingolani Trucco,
7540 Giovanna Sala, Glen Moffat, Glenn D. Jones, Glenn Otis Brown, Global Lives
7541 Project, Gorm Lai, Govindarajan Umakanthan, Graham Bird, Graham Freeman,
7542 Graham Heath, Graham Jones, Graham Smith-Gordon, Graham Vowles, Greg
7543 Brodsky, Greg Malone, Grégoire Detrez, Gregory Chevalley, Gregory Flynn,
7544 Grit Matthias, Gui Louback, Guillaume Rischard, Gustavo Vaz de Carvalho
7545 Gonçalves, Gustin Johnson, Gwen Franck, Gwilym Lucas, Haggen So, Håkon T
7546 Sønderland, Hamid Larbi, Hamish MacEwan, Hannes Leo, Hans Bickhofe, Hans de
7547 Raad, Hans Vd Horst, Harold van Ingen, Harold Watson, Harry Chapman, Harry
7548 Kaczka, Harry Torque, Hayden Glass, Hayley Rosenblum, Heather Leson, Helen
7549 Crisp, Helen Michaud, Helen Qubain, Helle Rekdal Schønemann, Henrique Flach
7550 Latorre Moreno, Henry Finn, Henry Kaiser, Henry Lahore, Henry Steingieser,
7551 Hermann Paar, Hillary Miller, Hironori Kuriaki, Holly Dykes, Holly Lyne,
7552 Hubert Gertis, Hugh Geenen, Humble Daisy, Hüppe Keith, Iain Davidson, Ian
7553 Capstick, Ian Johnson, Ian Upton, Icaro Ferracini, Igor Lesko, Imran Haider,
7554 Inma de la Torre, Iris Brest, Irwin Madriaga, Isaac Sandaljian, Isaiah
7555 Tanenbaum, Ivan F. Villanueva B., J P Cleverdon, Jaakko Tammela Jr, Jacek
7556 Darken Go&#322;&#281;biowski, Jack Hart, Jacky Hood, Jacob Dante Leffler, Jaime Perla,
7557 Jaime Woo, Jake Campbell, Jake Loeterman, Jakes Rawlinson, James Allenspach,
7558 James Chesky, James Cloos, James Docherty, James Ellars, James K Wood, James
7559 Tyler, Jamie Finlay, Jamie Stevens, Jamil Khatib, Jan E Ellison, Jan Gondol,
7560 Jan Sepp, Jan Zuppinger, Jane Finette, jane Lofton, Jane Mason, Jane Park,
7561 Janos Kovacs, Jasmina Bricic, Jason Blasso, Jason Chu, Jason Cole, Jason
7562 E. Barkeloo, Jason Hibbets, Jason Owen, Jason Sigal, Jay M Williams, Jazzy
7563 Bear Brown, JC Lara, Jean-Baptiste Carré, Jean-Philippe Dufraigne,
7564 Jean-Philippe Turcotte, Jean-Yves Hemlin, Jeanette Frey, Jeff Atwood, Jeff
7565 De Cagna, Jeff Donoghue, Jeff Edwards, Jeff Hilnbrand, Jeff Lowe, Jeff
7566 Rasalla, Jeff Ski Kinsey, Jeff Smith, Jeffrey L Tucker, Jeffrey Meyer, Jen
7567 Garcia, Jens Erat, Jeppe Bager Skjerning, Jeremy Dudet, Jeremy Russell,
7568 Jeremy Sabo, Jeremy Zauder, Jerko Grubisic, Jerome Glacken, Jérôme Mizeret,
7569 Jessica Dickinson Goodman, Jessica Litman, Jessica Mackay, Jessy Kate
7570 Schingler, Jesús Longás Gamarra, Jesus Marin, Jim Matt, Jim Meloy, Jim
7571 O&#8217;Flaherty, Jim Pellegrini, Jim Tittsler, Jimmy Alenius, Ji&#345;í Marek, Jo
7572 Allum, Joachim Brandon LeBlanc, Joachim Pileborg, Joachim von Goetz, Joakim
7573 Bang Larsen, Joan Rieu, Joanna Penn, João Almeida, Jochen Muetsch, Jodi
7574 Sandfort, Joe Cardillo, Joe Carpita, Joe Moross, Joerg Fricke, Johan Adda,
7575 Johan Meeusen, Johannes Förstner, Johannes Visintini, John Benfield, John
7576 Bevan, John C Patterson, John Crumrine, John Dimatos, John Feyler, John
7577 Huntsman, John Manoogian III, John Muller, John Ober, John Paul Blodgett,
7578 John Pearce, John Shale, John Sharp, John Simpson, John Sumser, John Weeks,
7579 John Wilbanks, John Worland, Johnny Mayall, Jollean Matsen, Jon Alberdi, Jon
7580 Andersen, Jon Cohrs, Jon Gotlin, Jon Schull, Jon Selmer Friborg, Jon Smith,
7581 Jonas Öberg, Jonas Weitzmann, Jonathan Campbell, Jonathan Deamer, Jonathan
7582 Holst, Jonathan Lin, Jonathan Schmid, Jonathan Yao, Jordon Kalilich, Jörg
7583 Schwarz, Jose Antonio Gallego Vázquez, Joseph Mcarthur, Joseph Noll, Joseph
7584 Sullivan, Joseph Tucker, Josh Bernhard, Josh Tong, Joshua Tobkin, JP
7585 Rangaswami, Juan Carlos Belair, Juan Irming, Juan Pablo Carbajal, Juan Pablo
7586 Marin Diaz, Judith Newman, Judy Tuan, Jukka Hellén, Julia Benson-Slaughter,
7587 Julia Devonshire, Julian Fietkau, Julie Harboe, Julien Brossoit, Julien
7588 Leroy, Juliet Chen, Julio Terra, Julius Mikkelä, Justin Christian, Justin
7589 Grimes, Justin Jones, Justin Szlasa, Justin Walsh, JustinChung.com, K. J.
7590 Przybylski, Kaloyan Raev, Kamil &#346;liwowski, Kaniska Padhi, Kara Malenfant,
7591 Kara Monroe, Karen Pe, Karl Jahn, Karl Jonsson, Karl Nelson, Kasia
7592 Zygmuntowicz, Kat Lim, Kate Chapman, Kate Stewart, Kathleen Beck, Kathleen
7593 Hanrahan, Kathryn Abuzzahab, Kathryn Deiss, Kathryn Rose, Kathy Payne, Katie
7594 Lynn Daniels, Katie Meek, Katie Teague, Katrina Hennessy, Katriona Main,
7595 Kavan Antani, Keith Adams, Keith Berndtson, MD, Keith Luebke, Kellie
7596 Higginbottom, Ken Friis Larsen, Ken Haase, Ken Torbeck, Kendel Ratley,
7597 Kendra Byrne, Kerry Hicks, Kevin Brown, Kevin Coates, Kevin Flynn, Kevin
7598 Rumon, Kevin Shannon, Kevin Taylor, Kevin Tostado, Kewhyun Kelly-Yuoh, Kiane
7599 l&#8217;Azin, Kianosh Pourian, Kiran Kadekoppa, Kit Walsh, Klaus Mickus, Konrad
7600 Rennert, Kris Kasianovitz, Kristian Lundquist, Kristin Buxton, Kristina
7601 Popova, Kristofer Bratt, Kristoffer Steen, Kumar McMillan, Kurt Whittemore,
7602 Kyle Pinches, Kyle Simpson, L Eaton, Lalo Martins, Lane Rasberry, Larry
7603 Garfield, Larry Singer, Lars Josephsen, Lars Klaeboe, Laura Anne Brown,
7604 Laura Billings, Laura Ferejohn, Lauren Pedersen, Laurence Gonsalves, Laurent
7605 Muchacho, Laurie Racine, Laurie Reynolds, Lawrence M. Schoen, Leandro
7606 Pangilinan, Leigh Verlandson, Lenka Gondolova, Leonardo Bueno Postacchini,
7607 leonardo menegola, Lesley Mitchell, Leslie Krumholz, Leticia Britos
7608 Cavagnaro, Levi Bostian, Leyla Acaroglu, Liisa Ummelas, Lilly Kashmir
7609 Marques, Lior Mazliah, Lisa Bjerke, Lisa Brewster, Lisa Canning, Lisa
7610 Cronin, Lisa Di Valentino, Lisandro Gaertner, Livia Leskovec, Liynn
7611 Worldlaw, Liz Berg, Liz White, Logan Cox, Loki Carbis, Lora Lynn, Lorna
7612 Prescott, Lou Yufan, Louie Amphlett, Louis-David Benyayer, Louise Denman,
7613 Luca Corsato, Luca Lesinigo, Luca Palli, Luca Pianigiani, Luca S.G. de
7614 Marinis, Lucas Lopez, Lukas Mathis, Luke Chamberlin, Luke Chesser, Luke
7615 Woodbury, Lulu Tang, Lydia Pintscher, M Alexander Jurkat, Maarten Sander,
7616 Macie J Klosowski, Magnus Adamsson, Magnus Killingberg, Mahmoud Abu-Wardeh,
7617 Maik Schmalstich, Maiken Håvarstein, Maira Sutton, Mairi Thomson, Mandy
7618 Wultsch, Manickkavasakam Rajasekar, Marc Bogonovich, Marc Harpster, Marc
7619 Martí, Marc Olivier Bastien, Marc Stober, Marc-André Martin, Marcel de
7620 Leeuwe, Marcel Hill, Marcia Hofmann, Marcin Olender, Marco Massarotto, Marco
7621 Montanari, Marco Morales, Marcos Medionegro, Marcus Bitzl, Marcus Norrgren,
7622 Margaret Gary, Mari Moreshead, Maria Liberman, Marielle Hsu, Marino
7623 Hernandez, Mario Lurig, Mario R. Hemsley, MD, Marissa Demers, Mark Chandler,
7624 Mark Cohen, Mark De Solla Price, Mark Gabby, Mark Gray, Mark Koudritsky,
7625 Mark Kupfer, Mark Lednor, Mark McGuire, Mark Moleda, Mark Mullen, Mark
7626 Murphy, Mark Perot, Mark Reeder, Mark Spickett, Mark Vincent Adams, Mark
7627 Waks, Mark Zuccarell II, Markus Deimann, Markus Jaritz, Markus Luethi,
7628 Marshal Miller, Marshall Warner, Martijn Arets, Martin Beaudoin, Martin
7629 Decky, Martin DeMello, Martin Humpolec, Martin Mayr, Martin Peck, Martin
7630 Sanchez, Martino Loco, Martti Remmelgas, Martyn Eggleton, Martyn Lewis, Mary
7631 Ellen Davis, Mary Heacock, Mary Hess, Mary Mi, Masahiro Takagi, Mason Du,
7632 Massimo V.A. Manzari, Mathias Bavay, Mathias Nicolajsen Kjærgaard, Matias
7633 Kruk, Matija Nalis, Matt Alcock, Matt Black, Matt Broach, Matt Hall, Matt
7634 Haughey, Matt Lee, Matt Plec, Matt Skoss, Matt Thompson, Matt Vance, Matt
7635 Wagstaff, Matteo Cocco, Matthew Bendert, Matthew Bergholt, Matthew Darlison,
7636 Matthew Epler, Matthew Hawken, Matthew Heimbecker, Matthew Orstad, Matthew
7637 Peterworth, Matthew Sheehy, Matthew Tucker, Adaptive Handy Apps, LLC,
7638 Mattias Axell, Max Green, Max Kossatz, Max lupo, Max Temkin, Max van
7639 Balgooy, Médéric Droz-dit-Busset, Megan Ingle, Megan Wacha, Meghan
7640 Finlayson, Melissa Aho, Melissa Sterry, Melle Funambuline, Menachem
7641 Goldstein, Micah Bridges, Michael Ailberto, Michael Anderson, Michael
7642 Andersson Skane, Michael C. Stewart, Michael Carroll, Michael Cavette,
7643 Michael Crees, Michael David Johas Teener, Michael Dennis Moore, Michael
7644 Freundt Karlsen, Michael Harries, Michael Hawel, Michael Lewis, Michael May,
7645 Michael Murphy, Michael Murvine, Michael Perkins, Michael Sauers, Michael
7646 St.Onge, Michael Stanford, Michael Stanley, Michael Underwood, Michael
7647 Weiss, Michael Wright, Michael-Andreas Kuttner, Michaela Voigt, Michal
7648 Rosenn, Micha&#322; Szyma&#324;ski, Michel Gallez, Michell Zappa, Michelle Heeyeon
7649 You, Miha Batic, Mik Ishmael, Mikael Andersson, Mike Chelen, Mike Habicher,
7650 Mike Maloney, Mike Masnick, Mike McDaniel, Mike Pouraryan, Mike Sheldon,
7651 Mike Stop Continues, Mike Stringer, Mike Wittenstein, Mikkel Ovesen, Miko&#322;aj
7652 Podlaszewski, Millie Gonzalez, Mindi Lovell, Mindy Lin, Mirko
7653 <span class="quote">«<span class="quote">Macro</span>»</span> Fichtner, Mitch Featherston, Mitchell Adams, Molika
7654 Oum, Molly Shaffer Van Houweling, Monica Mora, Morgan Loomis, Moritz
7655 Schubert, Mrs. Paganini, Mushin Schilling, Mustafa K Calik, MD, Myk Pilgrim,
7656 Myra Harmer, Nadine Forget-Dubois, Nagle Industries, LLC, Nah Wee Yang,
7657 Natalie Brown, Natalie Freed, Nathan D Howell, Nathan Massey, Nathan Miller,
7658 Neal Gorenflo, Neal McBurnett, Neal Stimler, Neil Wilson, Nele Wollert,
7659 Neuchee Chang, Niall McDonagh, Niall Twohig, Nic McPhee, Nicholas Bentley,
7660 Nicholas Koran, Nicholas Norfolk, Nicholas Potter, Nick Bell, Nick Coghlan,
7661 Nick Isaacs, Nick M. Daly, Nick Vance, Nickolay Vedernikov, Nicky
7662 Weaver-Weinberg, Nico Prin, Nicolas Weidinger, Nicole Hickman, Niek
7663 Theunissen, Nigel Robertson, Nikki Thompson, Nikko Marie, Nikola Chernev,
7664 Nils Lavesson, Noah Blumenson-Cook, Noah Fang, Noah Kardos-Fein, Noah
7665 Meyerhans, Noel Hanigan, Noel Hart, Norrie Mailer, O.P. Gobée, Ohad Mayblum,
7666 Olivia Wilson, Olivier De Doncker, Olivier Schulbaum, Olle Ahnve, Omar
7667 Kaminski, Omar Willey, OpenBuilds, Ove Ødegård, Øystein Kjærnet, Pablo López
7668 Soriano, Pablo Vasquez, Pacific Design, Paige Mackay, Papp István Péter,
7669 Paris Marx, Parker Higgins, Pasquale Borriello, Pat Allan, Pat Hawks, Pat
7670 Ludwig, Pat Sticks, Patricia Brennan, Patricia Rosnel, Patricia Wolf,
7671 Patrick Berry, Patrick Beseda, Patrick Hurley, Patrick M. Lozeau, Patrick
7672 McCabe, Patrick Nafarrete, Patrick Tanguay, Patrick von Hauff, Patrik
7673 Kernstock, Patti J Ryan, Paul A Golder, Paul and Iris Brest, Paul Bailey,
7674 Paul Bryan, Paul Bunkham, Paul Elosegui, Paul Hibbitts, Paul Jacobson, Paul
7675 Keller, Paul Rowe, Paul Timpson, Paul Walker, Pavel Dostál, Peeter Sällström
7676 Randsalu, Peggy Frith, Pen-Yuan Hsing, Penny Pearson, Per Åström, Perry
7677 Jetter, Péter Fankhauser, Peter Hirtle, Peter Humphries, Peter Jenkins,
7678 Peter Langmar, Peter le Roux, Peter Marinari, Peter Mengelers, Peter
7679 O&#8217;Brien, Peter Pinch, Peter S. Crosby, Peter Wells, Petr Fristedt, Petr
7680 Viktorin, Petronella Jeurissen, Phil Flickinger, Philip Chung, Philip
7681 Pangrac, Philip R. Skaggs Jr., Philip Young, Philippa Lorne Channer,
7682 Philippe Vandenbroeck, Pierluigi Luisi, Pierre Suter, Pieter-Jan Pauwels,
7683 Playground Inc., Pomax, Popenoe, Pouhiou Noenaute, Prilutskiy Kirill,
7684 Print3Dreams Ltd., Quentin Coispeau, R. Smith, Race DiLoreto, Rachel Mercer,
7685 Rafael Scapin, Rafaela Kunz, Rain Doggerel, Raine Lourie, Rajiv Jhangiani,
7686 Ralph Chapoteau, Randall Kirby, Randy Brians, Raphaël Alexandre, Raphaël
7687 Schröder, Rasmus Jensen, Rayn Drahps, Rayna Stamboliyska, Rebecca Godar,
7688 Rebecca Lendl, Rebecca Weir, Regina Tschud, Remi Dino, Ric Herrero, Rich
7689 McCue, Richard <span class="quote">«<span class="quote">TalkToMeGuy</span>»</span> Olson, Richard Best, Richard
7690 Blumberg, Richard Fannon, Richard Heying, Richard Karnesky, Richard Kelly,
7691 Richard Littauer, Richard Sobey, Richard White, Richard Winchell, Rik
7692 ToeWater, Rita Lewis, Rita Wood, Riyadh Al Balushi, Rob Balder, Rob Berkley,
7693 Rob Bertholf, Rob Emanuele, Rob McAuliffe, Rob McKaughan, Rob Tillie, Rob
7694 Utter, Rob Vincent, Robert Gaffney, Robert Jones, Robert Kelly, Robert
7695 Lawlis, Robert McDonald, Robert Orzanna, Robert Paterson Hunter, Robert
7696 R. Daniel Jr., Robert Ryan-Silva, Robert Thompson, Robert Wagoner, Roberto
7697 Selvaggio, Robin DeRosa, Robin Rist Kildal, Rodrigo Castilhos, Roger Bacon,
7698 Roger Saner, Roger So, Roger Solé, Roger Tregear, Roland Tanglao, Rolf and
7699 Mari von Walthausen, Rolf Egstad, Rolf Schaller, Ron Zuijlen, Ronald
7700 Bissell, Ronald van den Hoff, Ronda Snow, Rory Landon Aronson, Ross Findlay,
7701 Ross Pruden, Ross Williams, Rowan Skewes, Roy Ivy III, Ruben Flores, Rupert
7702 Hitzenberger, Rusi Popov, Russ Antonucci, Russ Spollin, Russell Brand, Rute
7703 Correia, Ruth Ann Carpenter, Ruth White, Ryan Mentock, Ryan Merkley, Ryan
7704 Price, Ryan Sasaki, Ryan Singer, Ryan Voisin, Ryan Weir, S Searle, Salem Bin
7705 Kenaid, Salomon Riedo, Sam Hokin, Sam Twidale, Samantha Levin,
7706 Samantha-Jayne Chapman, Samarth Agarwal, Sami Al-AbdRabbuh, Samuel
7707 A. Rebelsky, Samuel Goëta, Samuel Hauser, Samuel Landete, Samuel Oliveira
7708 Cersosimo, Samuel Tait, Sandra Fauconnier, Sandra Markus, Sandy Bjar, Sandy
7709 ONeil, Sang-Phil Ju, Sanjay Basu, Santiago Garcia, Sara Armstrong, Sara
7710 Lucca, Sara Rodriguez Marin, Sarah Brand, Sarah Cove, Sarah Curran, Sarah
7711 Gold, Sarah McGovern, Sarah Smith, Sarinee Achavanuntakul, Sasha Moss, Sasha
7712 VanHoven, Saul Gasca, Scott Abbott, Scott Akerman, Scott Beattie, Scott
7713 Bruinooge, Scott Conroy, Scott Gillespie, Scott Williams, Sean Anderson,
7714 Sean Johnson, Sean Lim, Sean Wickett, Seb Schmoller, Sebastiaan Bekker,
7715 Sebastiaan ter Burg, Sebastian Makowiecki, Sebastian Meyer, Sebastian
7716 Schweizer, Sebastian Sigloch, Sebastien Huchet, Seokwon Yang, Sergey
7717 Chernyshev, Sergey Storchay, Sergio Cardoso, Seth Drebitko, Seth Gover, Seth
7718 Lepore, Shannon Turner, Sharon Clapp, Shauna Redmond, Shawn Gaston, Shawn
7719 Martin, Shay Knohl, Shelby Hatfield, Sheldon (Vila) Widuch, Sheona Thomson,
7720 Si Jie, Sicco van Sas, Siena Oristaglio, Simon Glover, Simon John King,
7721 Simon Klose, Simon Law, Simon Linder, Simon Moffitt, Solomon Kahn, Solomon
7722 Simon, Soujanna Sarkar, Stanislav Trifonov, Stefan Dumont, Stefan Jansson,
7723 Stefan Langer, Stefan Lindblad, Stefano Guidotti, Stefano Luzardi, Stephan
7724 Meißl, Stéphane Wojewoda, Stephanie Pereira, Stephen Gates, Stephen Murphey,
7725 Stephen Pearce, Stephen Rose, Stephen Suen, Stephen Walli, Stevan Matheson,
7726 Steve Battle, Steve Fisches, Steve Fitzhugh, Steve Guen-gerich, Steve
7727 Ingram, Steve Kroy, Steve Midgley, Steve Rhine, Steven Kasprzyk, Steven
7728 Knudsen, Steven Melvin, Stig-Jørund B. Ö.  Arnesen, Stuart Drewer, Stuart
7729 Maxwell, Stuart Reich, Subhendu Ghosh, Sujal Shah, Sune Bøegh, Susan Chun,
7730 Susan R Grossman, Suzie Wiley, Sven Fielitz, Swan/Starts, Sylvain Carle,
7731 Sylvain Chery, Sylvia Green, Sylvia van Bruggen, Szabolcs Berecz,
7732 T. L. Mason, Tanbir Baeg, Tanya Hart, Tara Tiger Brown, Tara Westover, Tarmo
7733 Toikkanen, Tasha Turner Lennhoff, Tathagat Varma, Ted Timmons, Tej Dhawan,
7734 Teresa Gonczy, Terry Hook, Theis Madsen, Theo M. Scholl, Theresa Bernardo,
7735 Thibault Badenas, Thomas Bacig, Thomas Boehnlein, Thomas Bøvith, Thomas
7736 Chang, Thomas Hartman, Thomas Kent, Thomas Morgan, Thomas Philipp-Edmonds,
7737 Thomas Thrush, Thomas Werkmeister, Tieg Zaharia, Tieu Thuy Nguyen, Tim
7738 Chambers, Tim Cook, Tim Evers, Tim Nichols, Tim Stahmer, Timothée Planté,
7739 Timothy Arfsten, Timothy Hinchliff, Timothy Vollmer, Tina Coffman, Tisza
7740 Gerg&#337;, Tobias Schonwetter, Todd Brown, Todd Pousley, Todd Sattersten, Tom
7741 Bamford, Tom Caswell, Tom Goren, Tom Kent, Tom MacWright, Tom Maillioux, Tom
7742 Merkli, Tom Merritt, Tom Myers, Tom Olijhoek, Tom Rubin, Tommaso De Benetti,
7743 Tommy Dahlen, Tony Ciak, Tony Nwachukwu, Torsten Skomp, Tracey Depellegrin,
7744 Tracey Henton, Tracey James, Traci Long DeForge, Trent Yarwood, Trevor
7745 Hogue, Trey Blalock, Trey Hunner, Tryggvi Björgvinsson, Tumuult, Tushar Roy,
7746 Tyler Occhiogrosso, Udo Blenkhorn, Uri Sivan, Vanja Bobas, Vantharith Oum,
7747 Vaughan jenkins, Veethika Mishra, Vic King, Vickie Goode, Victor DePina,
7748 Victor Grigas, Victoria Klassen, Victorien Elvinger, VIGA Manufacture, Vikas
7749 Shah, Vinayak S.Kaujalgi, Vincent O&#8217;Leary, Violette Paquet, Virginia
7750 Gentilini, Virginia Kopelman, Vitor Menezes, Vivian Marthell, Wayne
7751 Mackintosh, Wendy Keenan, Werner Wiethege, Wesley Derbyshire, Widar Hellwig,
7752 Willa Köerner, William Bettridge-Radford, William Jefferson, William
7753 Marshall, William Peter Nash, William Ray, William Robins, Willow Rosenberg,
7754 Winie Evers, Wolfgang Renninger, Xavier Antoviaque, Xavier Hugonet, Xavier
7755 Moisant, Xueqi Li, Yancey Strickler, Yann Heurtaux, Yasmine Hajjar, Yu-Hsian
7756 Sun, Yves Deruisseau, Zach Chandler, Zak Zebrowski, Zane Amiralis and Joshua
7757 de Haan og ZeMarmot Open Movie.
7758   </p></div></body></html>