<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.78.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrence Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved USAs syvende ankekrets."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
-kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idp
54300432"></a><p>
+kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idp
61683168"></a><p>
<span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
</p></li></ul></div></div><hr><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="dedication"></a></h1></div></div></div><p>
Til Eric Eldred – hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-</p></div><hr><div class="toc"><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Omfang</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri
Bruk versus rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></span></dt><dt><span class="section">2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="index"><a href="#idp60690000">Register</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-about-this-edition">Om denne utgaven</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp60704864">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><a class="indexterm" name="idp50544912"></a><p>
+</p></div><hr><div class="toc"><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Omfang</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri
bruk versus rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></span></dt><dt><span class="section">2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="index"><a href="#idp68682592">Register</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-about-this-edition">Om denne utgaven</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp68697360">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><a class="indexterm" name="idp58589520"></a><p>
<span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
som ikke er pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
fra Internetts påvirkning.
-</p><a class="indexterm" name="idp5
0555056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5
8599648"></a><p>
Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
mye Internett i seg selv. I stedet er boken om konsekvensen av Internett for
en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
Den tradisjonen er hvordan vår kultur blir skapt. Som jeg vil forklare i
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>
– ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span> (for å låne et
-uttrykk fra stifteren av fri programvarebevegelsen<a href="#ftn.idp50606688" class="footnote" name="idp50606688"><sup class="footnote">[2]</sup></a>), men <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i
+uttrykk fra stifteren av fri programvarebevegelsen<a href="#ftn.idp58548944" class="footnote" name="idp58548944"><sup class="footnote">[2]</sup></a>), men <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i
<span class="quote">«<span class="quote">talefrihet,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked,</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">frihandel,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri
vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg.</span>»</span> En fri kultur støtter og
høyresiden, eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg
forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier
som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp
56118672"></a><a class="indexterm" name="idp56119424"></a><a class="indexterm" name="idp56120176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp
64111952"></a><a class="indexterm" name="idp64112704"></a><a class="indexterm" name="idp64113456"></a><p>
Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseriet på forsommeren i 2003. Da
Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for
medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrering,
makt – politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt – bør
være bannlyst av de konservative. Spredningen av makt gjennom lokal
kontroll, og derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i
-føderalismen, og det største uttrykk for demokrati.<a href="#ftn.idp56123408" class="footnote" name="idp56123408"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
+føderalismen, og det største uttrykk for demokrati.<a href="#ftn.idp64116688" class="footnote" name="idp64116688"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentreringen av
endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen
bør bekymre deg – uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56127152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64120432"></a><p>
<span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.preface01" class="footnote"><p><a href="#preface01" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>
David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 30. januar 2000.
-</p></div><div id="ftn.idp50606688" class="footnote"><p><a href="#idp50606688" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp58548944" class="footnote"><p><a href="#idp58548944" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
(Joshua Gay, red. 2002).
-</p></div><div id="ftn.idp56123408" class="footnote"><p><a href="#idp56123408" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp56125264"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64116688" class="footnote"><p><a href="#idp64116688" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
+Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp64118544"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-introduction"></a>Kapittel . Introduksjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
<span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
strand i Nord-Carolina i nesten hundre sekunder, demonstrerte
Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
-over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover.</span>»</span><a href="#ftn.idp56145888" class="footnote" name="idp56145888"><sup class="footnote">[4]</sup></a> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
+over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover.</span>»</span><a href="#ftn.idp64139168" class="footnote" name="idp64139168"><sup class="footnote">[4]</sup></a> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
seg inn på annen manns eiendom?
-</p><a class="indexterm" name="idp
56147408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64140688"></a><p>
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
USA – og som er helt grunnleggende for vår tradisjon, og akseptert av
de viktigste juridiske tenkerne i vår fortid – en betydning. Hvis min
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
56148640"></a><a class="indexterm" name="idp56150608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64143264"></a><a class="indexterm" name="idp64144016"></a><p>
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord-Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø),
strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for
dette.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56153024"></a><a class="indexterm" name="idp56153776"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64146432"></a><a class="indexterm" name="idp64147184"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelige for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens Kongressens vedtak ha vært i strid med
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse, og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<a href="#ftn.idp56160672" class="footnote" name="idp56160672"><sup class="footnote">[5]</sup></a>
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<a href="#ftn.idp64154080" class="footnote" name="idp64154080"><sup class="footnote">[5]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56166128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64159536"></a><p>
Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer. Det var ikke stilen
rettspraksissystem, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til de
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56169392"></a><a class="indexterm" name="idp56170144"></a><a class="indexterm" name="idp56170896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64162800"></a><a class="indexterm" name="idp64163552"></a><a class="indexterm" name="idp64164304"></a><p>
Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt
side av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
makten til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> – vinne frem. Deres
<span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
åpenbar fordel for fellesskapet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56175040"></a><a class="indexterm" name="idp56176016"></a><a class="indexterm" name="idp56176992"></a><a class="indexterm" name="idp56177968"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp56180176"></a><a class="indexterm" name="idp56180928"></a><a class="indexterm" name="idp56181680"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64168448"></a><a class="indexterm" name="idp64169424"></a><a class="indexterm" name="idp64170400"></a><a class="indexterm" name="idp64171376"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp64173584"></a><a class="indexterm" name="idp64174336"></a><a class="indexterm" name="idp64175088"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater, og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent,
om noen gang før, hadde vært hørt fra en
-radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks.</span>»</span><a href="#ftn.idp56190176" class="footnote" name="idp56190176"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
+radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks.</span>»</span><a href="#ftn.idp64183584" class="footnote" name="idp64183584"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56196864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64190432"></a><p>
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon –
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<a href="#ftn.idp56186288" class="footnote" name="idp56186288"><sup class="footnote">[7]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
56203648"></a><p>
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<a href="#ftn.idp64179696" class="footnote" name="idp64179696"><sup class="footnote">[7]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
64197264"></a><p>
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik:
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
begrensede AM-systemet som var grunnlaget for fremveksten av RCAs
-makt.<a href="#ftn.idp56207568" class="footnote" name="idp56207568"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
+makt.<a href="#ftn.idp64201184" class="footnote" name="idp64201184"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
RCA holdt først teknologien innomhus, og insisterte på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<a href="#ftn.idp56213392" class="footnote" name="idp56213392"><sup class="footnote">[9]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
56214160"></a><a class="indexterm" name="idp56215136"></a><p>
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<a href="#ftn.idp64206752" class="footnote" name="idp64206752"><sup class="footnote">[9]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
64207520"></a><a class="indexterm" name="idp64208384"></a><p>
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
til å kjøpe kablede linjer fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56216896"></a><a class="indexterm" name="idp56217872"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64210144"></a><a class="indexterm" name="idp64211120"></a><p>
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
patentene ugyldige – uten grunn, og nesten femten år etter at de ble
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56219104"></a><a class="indexterm" name="idp56221232"></a><a class="indexterm" name="idp56222208"></a><a class="indexterm" name="idp56222960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64212352"></a><a class="indexterm" name="idp64214480"></a><a class="indexterm" name="idp64215456"></a><a class="indexterm" name="idp64216208"></a><p>
Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og
sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causbyene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56225488"></a><a class="indexterm" name="idp56226464"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64218736"></a><a class="indexterm" name="idp64219712"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
Internett. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når
det ble født. Likevel har Internett i løpet av svært kort tid blitt en del
av vanlige amerikaneres liv. Ifølge the Pew Internet and American
Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internett i
-2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<a href="#ftn.idp56230544" class="footnote" name="idp56230544"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<a href="#ftn.idp64223792" class="footnote" name="idp64223792"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
</p><p>
Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv, har
fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den. Men de
fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internett har
introdusert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56235040"></a><a class="indexterm" name="idp56236016"></a><a class="indexterm" name="idp56236768"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp56239264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64228288"></a><a class="indexterm" name="idp64229264"></a><a class="indexterm" name="idp64230016"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp64232512"></a><p>
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verk, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<a href="#ftn.idp56247280" class="footnote" name="idp56247280"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<a href="#ftn.idp64240528" class="footnote" name="idp64240528"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56250768"></a><a class="indexterm" name="idp56251776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64244016"></a><a class="indexterm" name="idp64245024"></a><p>
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.<a href="#ftn.idp56253216" class="footnote" name="idp56253216"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Internett har satt scenen for
+fjernet.<a href="#ftn.idp64246464" class="footnote" name="idp64246464"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Internett har satt scenen for
denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå
påvirket den. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene
den delen av vår kultur som var fri, og bruken av vår kultur som krevde
tillatelse – er blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og
mindre en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56254976"></a><a class="indexterm" name="idp56256976"></a><a class="indexterm" name="idp56257728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64248224"></a><a class="indexterm" name="idp64250224"></a><a class="indexterm" name="idp64250976"></a><p>
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til å
beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56260496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64253744"></a><p>
For Internett har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende
teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
Internett før Internett gjør om på dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56262832"></a><a class="indexterm" name="idp56266432"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64256080"></a><a class="indexterm" name="idp64259680"></a><p>
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
Internett er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål – hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet. <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
har blitt erklært mot teknologiene til Internett – det presidenten for
Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin
-<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><a href="#ftn.idp56269680" class="footnote" name="idp56269680"><sup class="footnote">[13]</sup></a>
+<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><a href="#ftn.idp64262928" class="footnote" name="idp64262928"><sup class="footnote">[13]</sup></a>
– har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og respektere
eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne krigen tenker de
fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for eiendomsrett eller
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
Internetts <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som har
vært integrert i vår tradisjon helt fra starten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56275536"></a><a class="indexterm" name="idp56276544"></a><a class="indexterm" name="idp56277552"></a><a class="indexterm" name="idp56278304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64268784"></a><a class="indexterm" name="idp64269792"></a><a class="indexterm" name="idp64270800"></a><a class="indexterm" name="idp64271552"></a><p>
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,<a href="#ftn.idp56280048" class="footnote" name="idp56280048"><sup class="footnote">[14]</sup></a> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,<a href="#ftn.idp64273296" class="footnote" name="idp64273296"><sup class="footnote">[14]</sup></a> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56287424"></a><a class="indexterm" name="idp56288176"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64280672"></a><a class="indexterm" name="idp64281424"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
<span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span> Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span> Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56294608"></a><a class="indexterm" name="idp56295360"></a><a class="indexterm" name="idp56296112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64287856"></a><a class="indexterm" name="idp64288608"></a><a class="indexterm" name="idp64289360"></a><p>
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødrenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internett ikke inspirert
en revolusjon til fordel for seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56298144"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64291392"></a><p>
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
</p><p>
Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
-i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
+i møtet med dette ekstreme fordi, som i Armstrong mot RCA, at den mer
mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
56305024"></a><a class="indexterm" name="idp56305776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64298256"></a><a class="indexterm" name="idp64299008"></a><p>
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
på annen manns eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye
mer dyptgripende.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56308624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64301856"></a><p>
<span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå sentrerer
seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon – en
konsekvens de fleste av oss forblir ukjent med.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp56145888" class="footnote"><p><a href="#idp56145888" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp64139168" class="footnote"><p><a href="#idp64139168" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
-</p></div><div id="ftn.idp56160672" class="footnote"><p><a href="#idp56160672" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64154080" class="footnote"><p><a href="#idp64154080" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
ødelagt verdien av eiendommen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
-Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp56127840"></a> <a class="indexterm" name="idp56164224"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp56190176" class="footnote"><p><a href="#idp56190176" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
+Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp64121120"></a> <a class="indexterm" name="idp64157632"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64183584" class="footnote"><p><a href="#idp64183584" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
-</p></div><div id="ftn.idp56186288" class="footnote"><p><a href="#idp56186288" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
+</p></div><div id="ftn.idp64179696" class="footnote"><p><a href="#idp64179696" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp56207568" class="footnote"><p><a href="#idp56207568" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>Lessing, 226.
-</p></div><div id="ftn.idp56213392" class="footnote"><p><a href="#idp56213392" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64201184" class="footnote"><p><a href="#idp64201184" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>Lessing, 226.
+</p></div><div id="ftn.idp64206752" class="footnote"><p><a href="#idp64206752" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
Lessing, 256.
-</p></div><div id="ftn.idp56230544" class="footnote"><p><a href="#idp56230544" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64223792" class="footnote"><p><a href="#idp64223792" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp56247280" class="footnote"><p><a href="#idp56247280" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64240528" class="footnote"><p><a href="#idp64240528" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
Åndsverklovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
åndsverklovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
Privacy,</span>»</span> <em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193,
-198–200. <a class="indexterm" name="idp56232816"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp56253216" class="footnote"><p><a href="#idp56253216" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
+198–200. <a class="indexterm" name="idp64226064"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64246464" class="footnote"><p><a href="#idp64246464" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
-Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp56254096"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp56269680" class="footnote"><p><a href="#idp56269680" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
+Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp64247344"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64262928" class="footnote"><p><a href="#idp64262928" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 17. januar 2002.
-</p></div><div id="ftn.idp56280048" class="footnote"><p><a href="#idp56280048" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64273296" class="footnote"><p><a href="#idp64273296" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp56281328"></a>
-</p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><a class="indexterm" name="idp
56317952"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp56320448"></a><a class="indexterm" name="idp56321200"></a><p>
+<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp64274576"></a>
+</p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><a class="indexterm" name="idp
64311184"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp64313680"></a><a class="indexterm" name="idp64314432"></a><p>
<span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> rettsvesenet begynte å
regulere kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> Det presise omrisset av dette konseptet,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.<a href="#ftn.idp56325200" class="footnote" name="idp56325200"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56326864"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp56327968"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
+etter eget forgodtbefinnende.<a href="#ftn.idp64318432" class="footnote" name="idp64318432"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64320096"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp64321200"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> Internett har fremprovosert denne krigen.
mengde opphavsrettsbeskyttet innhold. Denne delingen har i sin tur ansporet
til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil
<span class="quote">«<span class="quote">robbe forfatteren for profitten.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56334112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64327344"></a><p>
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten.</span>»</span> En generasjon amerikanere, advarer
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
56341536"></a><a class="indexterm" name="idp56342288"></a><a class="indexterm" name="idp56343040"></a><a class="indexterm" name="idp56343792"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
64334848"></a><a class="indexterm" name="idp64335600"></a><a class="indexterm" name="idp64336352"></a><a class="indexterm" name="idp64337104"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved New York University kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi,
-så rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <a href="#ftn.idp56348960" class="footnote" name="idp56348960"><sup class="footnote">[16]</sup></a> – hvis det finnes verdi, så må noen ha
+så rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <a href="#ftn.idp64342272" class="footnote" name="idp64342272"><sup class="footnote">[16]</sup></a> – hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
-betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<a href="#ftn.idp56337392" class="footnote" name="idp56337392"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
+betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<a href="#ftn.idp64330624" class="footnote" name="idp64330624"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span> – til og med i forhold til
jentespeiderne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56355584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64349152"></a><p>
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri vært vår
rettspraksis.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56358288"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idp56361024"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64351856"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idp64354688"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
Det bidrar til fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men forblir
underordnet verdien til kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt
å markere – skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom
var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56365744"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64359408"></a><p>
Før teknologiene til Internett dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
håndtere byrden pålagt av loven – til og med byrden med den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56366944"></a><a class="indexterm" name="idp56368960"></a><a class="indexterm" name="idp56369712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64360608"></a><a class="indexterm" name="idp64362624"></a><a class="indexterm" name="idp64363376"></a><p>
Men da Internett dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
ekstraordinær mengde med kommersiell og ikke-kommersiell kreativitet, tynger
loven denne kreativiteten med sinnsykt kompliserte og vage regler, og med
trusselen om uanstendig harde straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida
-skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten av den kreative klasse</span>»</span><a href="#ftn.idp56371680" class="footnote" name="idp56371680"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av
+skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten av den kreative klasse</span>»</span><a href="#ftn.idp64365344" class="footnote" name="idp64365344"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av
reguleringer av denne kreative klassen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56377216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64370880"></a><p>
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp56325200" class="footnote"><p><a href="#idp56325200" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp64318432" class="footnote"><p><a href="#idp64318432" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
-</p></div><div id="ftn.idp56348960" class="footnote"><p><a href="#idp56348960" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64342272" class="footnote"><p><a href="#idp64342272" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
Review</em> 65 (1990): 397.
-</p></div><div id="ftn.idp56337392" class="footnote"><p><a href="#idp56337392" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64330624" class="footnote"><p><a href="#idp64330624" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp56353552"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp56371680" class="footnote"><p><a href="#idp56371680" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
+Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp64347024"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64365344" class="footnote"><p><a href="#idp64365344" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt
klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
-vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp56374992"></a> <a class="indexterm" name="idp56376000"></a>
+vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp64368656"></a> <a class="indexterm" name="idp64369664"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel 1. Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født. En
tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte
nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de
tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte i gang på nytt. Det
-var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<a href="#ftn.idp56395616" class="footnote" name="idp56395616"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
56397024"></a><p>
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<a href="#ftn.idp64389280" class="footnote" name="idp64389280"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
64390688"></a><p>
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noensinne vært like
Gjennom animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som
satte standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var
Disneys store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56399424"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64393088"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
<em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,<a href="#ftn.idp56410608" class="footnote" name="idp56410608"><sup class="footnote">[20]</sup></a> og begge bygger på en felles sang
+Bill,<a href="#ftn.idp64404272" class="footnote" name="idp64404272"><sup class="footnote">[20]</sup></a> og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
Willie</em>. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span>
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56417408"></a><a class="indexterm" name="idp56418384"></a><a class="indexterm" name="idp56419360"></a><a class="indexterm" name="idp56420336"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64411072"></a><a class="indexterm" name="idp64412048"></a><a class="indexterm" name="idp64413024"></a><a class="indexterm" name="idp64414000"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
industrien. Disney apet alltid etter helaftensfilmene rettet mot
-massemarkedet rundt ham.<a href="#ftn.idp56424816" class="footnote" name="idp56424816"><sup class="footnote">[21]</sup></a> Det samme
+massemarkedet rundt ham.<a href="#ftn.idp64418480" class="footnote" name="idp64418480"><sup class="footnote">[21]</sup></a> Det samme
gjorde mange andre. Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger
– små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på
nytt. Nøkkelen til suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var
Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56438752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64432416"></a><p>
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på, og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
litt misvisende. Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>
– en uttrykksform og genialitet som bygger på kulturen rundt oss, og
omformer den til noe annet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56441776"></a><a class="indexterm" name="idp56442752"></a><a class="indexterm" name="idp56443728"></a><a class="indexterm" name="idp56444704"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+</p><a class="indexterm" name="idp
64435440"></a><a class="indexterm" name="idp64436416"></a><a class="indexterm" name="idp64437392"></a><a class="indexterm" name="idp64438368"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt, og var dermed ganske
levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve år
– for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.<a href="#ftn.idp56441424" class="footnote" name="idp56441424"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Det betyr at i
+opphavsrettsbeskyttet.<a href="#ftn.idp64435088" class="footnote" name="idp64435088"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Det betyr at i
tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver
av kreative verk en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til å kontrollere bestemte
typer bruk av verket. Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de
i 1928. Det var tilgjengelig for enhver – uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
ikke – til å bruke og bygge videre på.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56455696"></a><a class="indexterm" name="idp56457520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64449360"></a><a class="indexterm" name="idp64451184"></a><p>
Dette er slik det alltid har vært – inntil ganske nylig. I
mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for den neste Walt Disney å
bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
innhold fra før mellomkrigstiden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56459920"></a><a class="indexterm" name="idp56460896"></a><a class="indexterm" name="idp56461872"></a><a class="indexterm" name="idp56462848"></a><a class="indexterm" name="idp56463824"></a><a class="indexterm" name="idp56464800"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64453680"></a><a class="indexterm" name="idp64454656"></a><a class="indexterm" name="idp64455632"></a><a class="indexterm" name="idp64456608"></a><a class="indexterm" name="idp64457584"></a><a class="indexterm" name="idp64458560"></a><p>
<span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet.</span>»</span> Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra dem som kontrollerer det
kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet. Det blomstrer,
på tross av konkurransen, og på tross for loven.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp
56498240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp
64491904"></a><p>
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for dem som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi, eller et avledet
verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56502176"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64495744"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og
etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer, at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne – ved å se
i tegneseriebøker, og ikke følge streken, men ved å se på dem, og kopiere
-dem</span>»</span>, og bygge basert på dem.<a href="#ftn.idp56505120" class="footnote" name="idp56505120"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56507488"></a><a class="indexterm" name="idp56508464"></a><p>
+dem</span>»</span>, og bygge basert på dem.<a href="#ftn.idp64498688" class="footnote" name="idp64498688"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64501056"></a><a class="indexterm" name="idp64502032"></a><p>
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
<span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre. <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56511568"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp56514032"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64505136"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp64507600"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske manga-markedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
University har for eksempel en hypotese om at manga-markedet aksepterer
disse teoretiske bruddene fordi de får manga-markedet til å bli rikere og
mer produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så
-loven bannlyser ikke doujinshi.<a href="#ftn.idp56517216" class="footnote" name="idp56517216"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56520016"></a><a class="indexterm" name="idp56520992"></a><a class="indexterm" name="idp56521968"></a><p>
+loven bannlyser ikke doujinshi.<a href="#ftn.idp64510784" class="footnote" name="idp64510784"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64513584"></a><a class="indexterm" name="idp64514560"></a><a class="indexterm" name="idp64515536"></a><p>
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie ta-ingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
-</p><a class="indexterm" name="idp
56524896"></a><a class="indexterm" name="idp56525872"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64518464"></a><a class="indexterm" name="idp64519440"></a><p>
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater,</span>»</span>
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-</p><a class="indexterm" name="idp
56529888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64523456"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
</p><p>
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Jeg er en av de som
feirer den. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom.</span>»</span><a href="#ftn.idp56533888" class="footnote" name="idp56533888"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Et
+<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom.</span>»</span><a href="#ftn.idp64527456" class="footnote" name="idp64527456"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp
56540288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp
64533856"></a><p>
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker. Jeg mener ikke
<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span>, men i stedet en verdi
er verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur, og denne friheten er
bra.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56546448"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp56549424"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64540016"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp64542992"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
siste verk – eller bare en kopi – uten å betale, så ville vi
uten å nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt
seg inn på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr
stjeling i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56542928"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64536496"></a><p>
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler.</span>»</span> Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56557552"></a><a class="indexterm" name="idp56558528"></a><a class="indexterm" name="idp56559504"></a><a class="indexterm" name="idp56560480"></a><a class="indexterm" name="idp56561456"></a><a class="indexterm" name="idp56562432"></a><a class="indexterm" name="idp56563408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64551120"></a><a class="indexterm" name="idp64552096"></a><a class="indexterm" name="idp64553072"></a><a class="indexterm" name="idp64554048"></a><a class="indexterm" name="idp64555024"></a><a class="indexterm" name="idp64556000"></a><a class="indexterm" name="idp64556976"></a><p>
Det er det samme med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
tilgjengelig for alle å ta – frie samfunn muligens i større grad enn
ufrie, men en viss grad i alle samfunn.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56567456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64561024"></a><p>
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen?</span>»</span>
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp56573376"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp56395616" class="footnote"><p><a href="#idp56395616" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp64566944"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp64389280" class="footnote"><p><a href="#idp64389280" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34–35.
-</p></div><div id="ftn.idp56410608" class="footnote"><p><a href="#idp56410608" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64404272" class="footnote"><p><a href="#idp64404272" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
<span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie. Brev fra
David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
forfatteren.
-</p></div><div id="ftn.idp56424816" class="footnote"><p><a href="#idp56424816" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64418480" class="footnote"><p><a href="#idp64418480" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp56441424" class="footnote"><p><a href="#idp56441424" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64435088" class="footnote"><p><a href="#idp64435088" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
Inntil 1976 ga åndsverkloven en forfatter to mulige verneperioder: en
år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#6</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp56505120" class="footnote"><p><a href="#idp56505120" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64498688" class="footnote"><p><a href="#idp64498688" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
-</p></div><div id="ftn.idp56517216" class="footnote"><p><a href="#idp56517216" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64510784" class="footnote"><p><a href="#idp64510784" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
-</p></div><div id="ftn.idp56533888" class="footnote"><p><a href="#idp56533888" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64527456" class="footnote"><p><a href="#idp64527456" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp56534272"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
+<a class="indexterm" name="idp64527840"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter –
opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter – men
egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel 2. Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
56576112"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel 2. Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
64569680"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
<span class="quote">«<span class="quote">fotografier.</span>»</span> Rimelig nok ble de kalt
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-</p><a class="indexterm" name="idp
56581968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64575536"></a><p>
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder.</span>»</span> William Talbot oppdaget snart en
Eastman utviklet bøyelig, emulsjonsbelagt papirfilm og plasserte ruller med
dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsført med fokus på
dets enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.</span>»</span><a href="#ftn.idp56591008" class="footnote" name="idp56591008"><sup class="footnote">[26]</sup></a> Som han skrev i
+resten.</span>»</span><a href="#ftn.idp64584576" class="footnote" name="idp64584576"><sup class="footnote">[26]</sup></a> Som han skrev i
<em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
et apparat som helt fjernet kravet om spesielt utstyr og fra
fotograferingspraksisen, og helt fjernet krav om spesiell kunnskap innen
kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten et mørkerom
-og uten kjemikalier.<a href="#ftn.idp56190944" class="footnote" name="idp56190944"><sup class="footnote">[27]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
56596592"></a><p>
+og uten kjemikalier.<a href="#ftn.idp64184352" class="footnote" name="idp64184352"><sup class="footnote">[27]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
64590160"></a><p>
For 25 dollar kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og
når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen
ble fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og
lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen
negativer om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien
vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med
-11 prosent.<a href="#ftn.idp56598592" class="footnote" name="idp56598592"><sup class="footnote">[28]</sup></a> Salget til Eastman Kodak
-opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.<a href="#ftn.idp56599552" class="footnote" name="idp56599552"><sup class="footnote">[29]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56600448"></a><p>
+11 prosent.<a href="#ftn.idp64592160" class="footnote" name="idp64592160"><sup class="footnote">[28]</sup></a> Salget til Eastman Kodak
+opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.<a href="#ftn.idp64593120" class="footnote" name="idp64593120"><sup class="footnote">[29]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64594016"></a><p>
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman var derimot ikke
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over sin familie og
dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><a href="#ftn.idp56602432" class="footnote" name="idp56602432"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56604288"></a><a class="indexterm" name="idp56605264"></a><p>
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><a href="#ftn.idp64596000" class="footnote" name="idp64596000"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64597856"></a><a class="indexterm" name="idp64598832"></a><p>
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektivt av amatører. Med
kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig. Demokratiske verktøy ga
vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne
ha gjort før.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56608368"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64601936"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre? Eastmans genialitet
var åpenbart en viktig del. Men det juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<a href="#ftn.idp56611872" class="footnote" name="idp56611872"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56615072"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<a href="#ftn.idp64605440" class="footnote" name="idp64605440"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64608640"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
han tok motivets sjel. På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta
blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller
ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56620432"></a><a class="indexterm" name="idp56621184"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64614000"></a><a class="indexterm" name="idp64614752"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
På den andre siden var et argument som også bør være kjent. Joda, det var
kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å fange
i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis Brandeis,
som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være annerledes
-for bilder tatt av private områder.<a href="#ftn.idp56624048" class="footnote" name="idp56624048"><sup class="footnote">[32]</sup></a>)
+for bilder tatt av private områder.<a href="#ftn.idp64617616" class="footnote" name="idp64617616"><sup class="footnote">[32]</sup></a>)
Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting. På samme
måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat Bill,
Jr.</em>, eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt til å
fange et bilde uten å kompensere kilden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56628224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64621792"></a><p>
Heldigvis for Herr Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet kan bildet tas
-uten å klarere rettighetene for å ta det.<a href="#ftn.idp56630240" class="footnote" name="idp56630240"><sup class="footnote">[33]</sup></a>)
-</p><a class="indexterm" name="idp
56633520"></a><a class="indexterm" name="idp56634272"></a><p>
+uten å klarere rettighetene for å ta det.<a href="#ftn.idp64623808" class="footnote" name="idp64623808"><sup class="footnote">[33]</sup></a>)
+</p><a class="indexterm" name="idp
64627088"></a><a class="indexterm" name="idp64627840"></a><p>
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike
tillatelser.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56637776"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp56639984"></a><a class="indexterm" name="idp56641072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64631344"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp64633552"></a><a class="indexterm" name="idp64634640"></a><p>
ville aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56642672"></a><a class="indexterm" name="idp56645392"></a><a class="indexterm" name="idp56646368"></a><a class="indexterm" name="idp56647344"></a><a class="indexterm" name="idp56648320"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64636240"></a><a class="indexterm" name="idp64638960"></a><a class="indexterm" name="idp64639936"></a><a class="indexterm" name="idp64640912"></a><a class="indexterm" name="idp64641888"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
og billigere. Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
godt sanntids redigeringssystem for digital video 25 000 dollar. I dag
-kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp56659392" class="footnote" name="idp56659392"><sup class="footnote">[34]</sup></a> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
+kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp64652960" class="footnote" name="idp64652960"><sup class="footnote">[34]</sup></a> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
kostet hundretusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
skriveferdigheter innen media.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56663008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64656576"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Lese- og skriveferdigheter innen media,</span>»</span> som administrerende
å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger]
i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert,
hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56666448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64660016"></a><p>
Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
-skriveferdigheter.</span>»</span> For de fleste handler lese- og skriveferdigheter
om å kunne lese og skrive. Folk med <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
-skriveferdigheter</span>»</span> kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og
kan kjenne igjen delte infinitiver.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56669200"></a><a class="indexterm" name="idp56670032"></a><a class="indexterm" name="idp56670848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64662768"></a><a class="indexterm" name="idp64663600"></a><a class="indexterm" name="idp64664416"></a><p>
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,<a href="#ftn.idp56672528" class="footnote" name="idp56672528"><sup class="footnote">[35]</sup></a> så er det mer og mer
+reklameinnslag,<a href="#ftn.idp64666096" class="footnote" name="idp64666096"><sup class="footnote">[35]</sup></a> så er det mer og mer
viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> i medieinnslag. For på samme
måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for
media. Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom
mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan media
fungerer, hvordan det holder på publikum, eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56660064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64669664"></a><p>
Det tok filmkunsten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.
Men selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp
56680560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp
64674480"></a><p>
Denne grammatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunikasjon og rektor
ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var grammatikken om
<span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur.</span>»</span><a href="#ftn.idp56665696" class="footnote" name="idp56665696"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Men etter hvert som
+tekstur.</span>»</span><a href="#ftn.idp64659264" class="footnote" name="idp64659264"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
<span class="quote">«<span class="quote">fremført</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer grammatikken seg. Den
enkle kontrollen til fortellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
de får følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket
-forfatter.<a href="#ftn.idp56686624" class="footnote" name="idp56686624"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56689536"></a><p>
+forfatter.<a href="#ftn.idp64680464" class="footnote" name="idp64680464"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64683376"></a><p>
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten
spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket makt til å velge det språket som passer for
-det de trenger å lage eller uttrykke.</span>»</span><a href="#ftn.idp56696672" class="footnote" name="idp56696672"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Det gir studenter mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til
-det tjueførste århundret.</span>»</span><a href="#ftn.idp56698976" class="footnote" name="idp56698976"><sup class="footnote">[39]</sup></a>
+det de trenger å lage eller uttrykke.</span>»</span><a href="#ftn.idp64690640" class="footnote" name="idp64690640"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Det gir studenter mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til
+det tjueførste århundret.</span>»</span><a href="#ftn.idp64692944" class="footnote" name="idp64692944"><sup class="footnote">[39]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for dem som gjør det godt
skolen en fiasko, men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene
en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som
studentene kjente godt til – våpen-relatert vold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56702960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64696928"></a><p>
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med
uttrykksformen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56710560"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64704448"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
en liten film.</span>»</span> Men i stedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse
elementene som ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening
om temaet. …
-</p><a class="indexterm" name="idp
56718720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64712608"></a><p>
Dette gir enorm opplevelse av makt. Og det som skjer til slutt,
selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp
når de treffer faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
56722496"></a><a class="indexterm" name="idp56723472"></a><a class="indexterm" name="idp56724448"></a><a class="indexterm" name="idp56725424"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp56727632"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
64716384"></a><a class="indexterm" name="idp64717360"></a><a class="indexterm" name="idp64718336"></a><a class="indexterm" name="idp64719312"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp64721520"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten. Hvert
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreografert slik
vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
underholdning,</span>»</span> selv om underholdningen er en tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56733392"></a><a class="indexterm" name="idp56734144"></a><a class="indexterm" name="idp56734896"></a><a class="indexterm" name="idp56735648"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64727152"></a><a class="indexterm" name="idp64727904"></a><a class="indexterm" name="idp64728656"></a><a class="indexterm" name="idp64729408"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson"></a><p>
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
11. september,</span>»</span> kunne de av oss som er knyttet til Internett se en
svært annerledes produksjon. Internett er fullt av fortellinger om de samme
sin bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en nyhetshendelse som
hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var ABC og CBS, men det
var også Internett.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56740032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64733792"></a><p>
Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internett – selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
– ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller ikke at
hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av bilder, lyd
og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56743200"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64736960"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid
begynte en form for kommunikasjon, som hadde vokst dramatisk, å komme inn i
offentlig bevissthet: web-loggen, eller blogg. Bloggen er en slags
lik en dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en
offentlig måte – det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56750272"></a><a class="indexterm" name="idp56751248"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64744032"></a><a class="indexterm" name="idp64745008"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av
at disse valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse
valgene. Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56761296"></a><a class="indexterm" name="idp56762272"></a><a class="indexterm" name="idp56763248"></a><a class="indexterm" name="idp56764224"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp56766464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64754896"></a><a class="indexterm" name="idp64755872"></a><a class="indexterm" name="idp64756848"></a><a class="indexterm" name="idp64757824"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp64760064"></a><p>
Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg. Demokrati betyr
at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge. I vår
tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.<a href="#ftn.idp56770368" class="footnote" name="idp56770368"><sup class="footnote">[40]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56771728"></a><p>
+avsluttes.<a href="#ftn.idp64763968" class="footnote" name="idp64763968"><sup class="footnote">[40]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64765328"></a><p>
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.<a href="#ftn.idp56773376" class="footnote" name="idp56773376"><sup class="footnote">[41]</sup></a>
+innsats for å lage en slik institusjon.<a href="#ftn.idp64766976" class="footnote" name="idp64766976"><sup class="footnote">[41]</sup></a>
Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen.
Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å
gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon.</span>»</span>
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.<a href="#ftn.idp56778032" class="footnote" name="idp56778032"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.<a href="#ftn.idp64771632" class="footnote" name="idp64771632"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp
56780832"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp56784304"></a><a class="indexterm" name="idp56785280"></a><a class="indexterm" name="idp56786256"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp
64774336"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp64777808"></a><a class="indexterm" name="idp64778784"></a><a class="indexterm" name="idp64779760"></a><p>
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
(libertarian), men det er mange av alle politiske farger. Til og med
blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56789584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64783088"></a><p>
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen,
bortsett fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så
har det å lese dem en effekt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56791232"></a><a class="indexterm" name="idp56791984"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64784736"></a><a class="indexterm" name="idp64785488"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Lott <span class="quote">«<span class="quote">sa
feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som flertallsleder i senatet.<a href="#ftn.idp56797936" class="footnote" name="idp56797936"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
+trekke seg som flertallsleder i senatet.<a href="#ftn.idp64791440" class="footnote" name="idp64791440"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler. TV og
aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56802144"></a><a class="indexterm" name="idp56803120"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64795648"></a><a class="indexterm" name="idp64796624"></a><p>
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56805344"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64798848"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan
rydde den av veien.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56811520"></a><a class="indexterm" name="idp56812272"></a><a class="indexterm" name="idp56813280"></a><a class="indexterm" name="idp56814032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64805024"></a><a class="indexterm" name="idp64805776"></a><a class="indexterm" name="idp64806784"></a><a class="indexterm" name="idp64807536"></a><p>
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
sentralstyrt (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan – slik CNN innrømte at
de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine
-egne ansatte.<a href="#ftn.idp56779056" class="footnote" name="idp56779056"><sup class="footnote">[44]</sup></a> De trenger også å
+egne ansatte.<a href="#ftn.idp64772656" class="footnote" name="idp64772656"><sup class="footnote">[44]</sup></a> De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
jeg en melding på Internett fra noen som på det tidspunktet lyttet på
satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret
Hun måtte tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at
det ikke var grunnlag for det, fortalte de henne at det var
<span class="emphasis"><em>de</em></span> som skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien.</span>»</span>)
-</p><a class="indexterm" name="idp
56818304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64811808"></a><p>
Bloggsfæren gir amatører en måte å bli med i debatten –
<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i betydningen av en
olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å komme med deres
rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til en historie,
slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når hundrevis fra hele
sørvestlige USA vendte seg til Internett for å gjenfortelle hva de hadde
-sett.<a href="#ftn.idp56820768" class="footnote" name="idp56820768"><sup class="footnote">[45]</sup></a> Og det får lesere til å lese på
+sett.<a href="#ftn.idp64814272" class="footnote" name="idp64814272"><sup class="footnote">[45]</sup></a> Og det får lesere til å lese på
tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere,</span>»</span> som Winer
formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer, <span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte
med vår velgermasse, og mellommannen er fjernet</span>»</span> – med alle de
blogger. <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet,</span>»</span> spår
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for dette –
-noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin blogging.<a href="#ftn.idp56824560" class="footnote" name="idp56824560"><sup class="footnote">[46]</sup></a> Men det er klart at vi fortsatt er i en
+noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin blogging.<a href="#ftn.idp64818064" class="footnote" name="idp64818064"><sup class="footnote">[46]</sup></a> Men det er klart at vi fortsatt er i en
overgangsfase. <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er oppvarmingsøvelser,</span>»</span>
fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før dette feltet har modnet
ferdig. Og etter som inkludering av innhold på dette feltet er det feltet
med minst opphavsrettsbrudd på Internett, sa Winer at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den
siste tingen som blir skutt ned.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56834784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64828288"></a><p>
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en portvokter.</span>»</span>
Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en annen måte. Etter
demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner blogger der det
skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det være noe
ekstraordinært å rapportere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56838400"></a><a class="indexterm" name="idp56839376"></a><a class="indexterm" name="idp56840352"></a><a class="indexterm" name="idp56841328"></a><a class="indexterm" name="idp56842304"></a><a class="indexterm" name="idp56843280"></a><a class="indexterm" name="idp56844256"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64831904"></a><a class="indexterm" name="idp64832880"></a><a class="indexterm" name="idp64833856"></a><a class="indexterm" name="idp64834832"></a><a class="indexterm" name="idp64835808"></a><a class="indexterm" name="idp64836784"></a><a class="indexterm" name="idp64837760"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
<span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, ifølge hans eget nettsted, er
<span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
musikalsk, at du er kunstnerisk, du er visuell, at du er interessert i film
… da er det en masse du kan gå i gang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56861072"></a><a class="indexterm" name="idp56861936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64854576"></a><a class="indexterm" name="idp64855440"></a><p>
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish og Just Think! lærer
bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den
kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
utviklet et kraftig argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
-generelt.<a href="#ftn.idp56866528" class="footnote" name="idp56866528"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Men bekymringen til Brown er
+generelt.<a href="#ftn.idp64860032" class="footnote" name="idp64860032"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Men bekymringen til Brown er
tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan
få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
</p><p>
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer, og en mulighet til å
spre denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned
denne teknologien.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56872832"></a><a class="indexterm" name="idp56873584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64866336"></a><a class="indexterm" name="idp64867088"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å styre en kultur på,</span>»</span> sa Brewster Kahle, som vi
møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel 9. Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp56591008" class="footnote"><p><a href="#idp56591008" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp64584576" class="footnote"><p><a href="#idp64584576" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
-</p></div><div id="ftn.idp56190944" class="footnote"><p><a href="#idp56190944" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64184352" class="footnote"><p><a href="#idp64184352" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp56594816"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
+<a class="indexterm" name="idp64588384"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
-</p></div><div id="ftn.idp56598592" class="footnote"><p><a href="#idp56598592" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64592160" class="footnote"><p><a href="#idp64592160" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
Jenkins, 177.
-</p></div><div id="ftn.idp56599552" class="footnote"><p><a href="#idp56599552" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64593120" class="footnote"><p><a href="#idp64593120" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
-</p></div><div id="ftn.idp56602432" class="footnote"><p><a href="#idp56602432" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64596000" class="footnote"><p><a href="#idp64596000" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
Coe, 58.
-</p></div><div id="ftn.idp56611872" class="footnote"><p><a href="#idp56611872" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64605440" class="footnote"><p><a href="#idp64605440" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
<em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
<em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894).
-</p></div><div id="ftn.idp56624048" class="footnote"><p><a href="#idp56624048" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64617616" class="footnote"><p><a href="#idp64617616" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp56625328"></a> <a class="indexterm" name="idp56626336"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp56630240" class="footnote"><p><a href="#idp56630240" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
+<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp64618896"></a> <a class="indexterm" name="idp64619904"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64623808" class="footnote"><p><a href="#idp64623808" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
(1960) 398–407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
Electronics America, Inc</em>., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992),
sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
-</p></div><div id="ftn.idp56659392" class="footnote"><p><a href="#idp56659392" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64652960" class="footnote"><p><a href="#idp64652960" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp56672528" class="footnote"><p><a href="#idp56672528" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64666096" class="footnote"><p><a href="#idp64666096" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
(Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
Family and TV Study,</span>»</span> <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1997, B6.
-</p></div><div id="ftn.idp56665696" class="footnote"><p><a href="#idp56665696" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64659264" class="footnote"><p><a href="#idp64659264" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
-<a class="indexterm" name="idp56683264"></a> <a class="indexterm" name="idp56684272"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp56686624" class="footnote"><p><a href="#idp56686624" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
+<a class="indexterm" name="idp64677104"></a> <a class="indexterm" name="idp64678112"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64680464" class="footnote"><p><a href="#idp64680464" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs,</span>»</span> E!online,
4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
<span class="quote">«<span class="quote">Timeline,</span>»</span> 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp56696672" class="footnote"><p><a href="#idp56696672" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64690640" class="footnote"><p><a href="#idp64690640" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
-Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp56697440"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp56698976" class="footnote"><p><a href="#idp56698976" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
+Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp64691408"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64692944" class="footnote"><p><a href="#idp64692944" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div id="ftn.idp56770368" class="footnote"><p><a href="#idp56770368" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64763968" class="footnote"><p><a href="#idp64763968" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
America</em>, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books,
2000), kap. 16.
-</p></div><div id="ftn.idp56773376" class="footnote"><p><a href="#idp56773376" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64766976" class="footnote"><p><a href="#idp64766976" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day,</span>»</span>
<em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
-</p></div><div id="ftn.idp56778032" class="footnote"><p><a href="#idp56778032" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64771632" class="footnote"><p><a href="#idp64771632" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192.
-</p></div><div id="ftn.idp56797936" class="footnote"><p><a href="#idp56797936" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64791440" class="footnote"><p><a href="#idp64791440" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
Pot,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 16. januar 2003, G5.
-</p></div><div id="ftn.idp56779056" class="footnote"><p><a href="#idp56779056" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64772656" class="footnote"><p><a href="#idp64772656" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
-</p></div><div id="ftn.idp56820768" class="footnote"><p><a href="#idp56820768" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64814272" class="footnote"><p><a href="#idp64814272" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
Strong Overall,</span>»</span> Online Journalism Review, 2. februar 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#10</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp56824560" class="footnote"><p><a href="#idp56824560" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64818064" class="footnote"><p><a href="#idp64818064" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp56827328"></a> <a class="indexterm" name="idp56828336"></a> <a class="indexterm" name="idp56829088"></a> <a class="indexterm" name="idp56829840"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
+<a class="indexterm" name="idp64820832"></a> <a class="indexterm" name="idp64821840"></a> <a class="indexterm" name="idp64822592"></a> <a class="indexterm" name="idp64823344"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
-</p></div><div id="ftn.idp56866528" class="footnote"><p><a href="#idp56866528" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64860032" class="footnote"><p><a href="#idp64860032" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
Machinery</em> 43 (2000): 9.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel 3. Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
56877904"></a><a class="indexterm" name="idp56878656"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel 3. Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
64871408"></a><a class="indexterm" name="idp64872160"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
<span class="strong"><strong>Høsten 2002</strong></span> ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieretning ved RPI var
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56898032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64891536"></a><p>
Søkemotoren Jesse laget var ikke den første laget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
var på nett, så ville datamaskinen din krasje. Jesse endret systemet litt
for å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne
klikke på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56900784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64894288"></a><p>
Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56902816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64896320"></a><p>
Dermed listet søkemotorindeksen han produserte opp både bilder, som
studentene kunne legge inn på sine egne nettsider, kopier av notater og
hadde laget, universitetsbrosjyrer – kort sagt alt som brukerne av
RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en offentlig mappe på sine
datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56904304"></a><a class="indexterm" name="idp56905968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64897808"></a><a class="indexterm" name="idp64899472"></a><p>
Men indeksen listet også opp musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av
filene omtalt i Jesses søkemotor musikkfiler. Men det betyr, naturligvis,
at tre fjerdedeler ikke var det, og – slik at dette poenget er helt
fiklingen. Han var ikke knyttet til noen bedrift som skulle tjene penger
fra dette eksperimentet. Han var en ungdom som fiklet med teknologi i en
omgivelse hvor fikling med teknologi var nøyaktig hva han skulle gjøre.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp
56915168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp
64908672"></a><p>
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
RPI-fellesskapet å få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller
gjort tilgjengelig, og der det store flertall av dette ikke hadde noe med
musikk å gjøre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56920640"></a><a class="indexterm" name="idp56921504"></a><a class="indexterm" name="idp56922512"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp56925360"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64914144"></a><a class="indexterm" name="idp64915008"></a><a class="indexterm" name="idp64916016"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp64918864"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk, og
dermed <span class="quote">«<span class="quote">bevisst</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at han
en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse. Etter
som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56929984"></a><a class="indexterm" name="idp56931136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64923488"></a><a class="indexterm" name="idp64924640"></a><p>
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michigan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
saksøkerne nesten 100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span> dollar – seks
ganger det <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
-2001.<a href="#ftn.idp56934192" class="footnote" name="idp56934192"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56935968"></a><p>
+2001.<a href="#ftn.idp64927696" class="footnote" name="idp64927696"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64929472"></a><p>
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra
sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 dollar for å trekke
saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56937632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64931136"></a><p>
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
nektet. De ville ha ham til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>), og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56940640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64934144"></a><p>
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
</p><p>
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til
å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56944160"></a><a class="indexterm" name="idp56945056"></a><a class="indexterm" name="idp56946064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64937664"></a><a class="indexterm" name="idp64938560"></a><a class="indexterm" name="idp64939568"></a><p>
Musikkindustrien insisterer på at dette er et spørsmål om lov og moral. La
oss legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er
moralen i et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam? RIAA er
en spesielt mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener ifølge rapporter mer
enn 1 million dollar i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt
betalt. Den gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900
-dollar.<a href="#ftn.idp56942576" class="footnote" name="idp56942576"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er utallige virkemidler som
+dollar.<a href="#ftn.idp64936080" class="footnote" name="idp64936080"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er utallige virkemidler som
RIAA kan benytte for å påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske
-i å ta penger fra en student for å drive en søkemotor?<a href="#ftn.idp56949680" class="footnote" name="idp56949680"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
56951344"></a><a class="indexterm" name="idp56952320"></a><p>
+i å ta penger fra en student for å drive en søkemotor?<a href="#ftn.idp64943184" class="footnote" name="idp64943184"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64944848"></a><a class="indexterm" name="idp64945824"></a><p>
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og slik ble unggutten som hadde
fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp56957504"></a><a class="indexterm" name="idp56958368"></a><a class="indexterm" name="idp56959344"></a><a class="indexterm" name="idp56960320"></a><a class="indexterm" name="idp56961376"></a><a class="indexterm" name="idp56962352"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp56934192" class="footnote"><p><a href="#idp56934192" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp64951008"></a><a class="indexterm" name="idp64951872"></a><a class="indexterm" name="idp64952848"></a><a class="indexterm" name="idp64953824"></a><a class="indexterm" name="idp64954880"></a><a class="indexterm" name="idp64955856"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp64927696" class="footnote"><p><a href="#idp64927696" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
Alleges $97.8 Billion in Damages,</span>»</span> <em class="citetitle">Professional Media
Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
-</p></div><div id="ftn.idp56942576" class="footnote"><p><a href="#idp56942576" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64936080" class="footnote"><p><a href="#idp64936080" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001) (27–2042
– Musikere og Sangere). Se også National Endowment for the Arts,
<em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
-</p></div><div id="ftn.idp56949680" class="footnote"><p><a href="#idp56949680" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64943184" class="footnote"><p><a href="#idp64943184" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
10. september 2003, A24.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel 4. Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp
56966576"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel 4. Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp
64960080"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse – hvis
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er tilfelle – da er historien
kabel-TV – kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.
Den konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av
denne generasjonens borgerskap – inntil nå.
-</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
56971360"></a><a class="indexterm" name="idxhollywoodfilmindustry"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsonfilmtechnology"></a><p>
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
64964864"></a><a class="indexterm" name="idxhollywoodfilmindustry"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsonfilmtechnology"></a><p>
-Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.<a href="#ftn.idp56975600" class="footnote" name="idp56975600"><sup class="footnote">[51]</sup></a> Skapere og regissører flyttet fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.<a href="#ftn.idp64969104" class="footnote" name="idp64969104"><sup class="footnote">[51]</sup></a> Skapere og regissører flyttet fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison.
Disse kontrollene ble utøvet gjennom et monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell,</span>»</span> The
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56981696"></a><a class="indexterm" name="idp56982336"></a><a class="indexterm" name="idp56983088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64975200"></a><a class="indexterm" name="idp64975840"></a><a class="indexterm" name="idp64976592"></a><p>
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på uavhengige-bevegelsen med å stifte
General Film Company, et hardhendt datterselskap opprettet for å blokkere
varelevering til kinoer som viste ulisensiert film, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<a href="#ftn.idp56985424" class="footnote" name="idp56985424"><sup class="footnote">[52]</sup></a>
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<a href="#ftn.idp64978928" class="footnote" name="idp64978928"><sup class="footnote">[52]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige,</span>»</span> var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
<span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og <span class="quote">‘<span class="quote">uhell</span>’</span> som
førte til tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer
-skjedde ofte.</span>»</span><a href="#ftn.idp56991632" class="footnote" name="idp56991632"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette fikk de
+skjedde ofte.</span>»</span><a href="#ftn.idp64985136" class="footnote" name="idp64985136"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette fikk de
uavhengige til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra
Edisons innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten
å frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
fremtredende, gjorde akkurat dette.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56994480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64987984"></a><p>
California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
lover spredte seg til slutt vestover. Men fordi patenter tildeler
år på den tiden), så var patentene utgått før nok føderale lovmenn dukket
opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edisons
kreative rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56997248"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64990752"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven
regulerer musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp
57002688"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp
64996192"></a><p>
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose,</span>»</span> sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57005152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64998656"></a><p>
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse innspillingene. På grunn
av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt røve noen andres sang uten å
betale dets komponist noe.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57007744"></a><a class="indexterm" name="idxkittredgealfred"></a><a class="indexterm" name="idxmusicpublishing"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65001248"></a><a class="indexterm" name="idxkittredgealfred"></a><a class="indexterm" name="idxmusicpublishing"></a><p>
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne anledningen til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det:<a class="indexterm" name="idp57013072"></a>
+det:<a class="indexterm" name="idp65006576"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
en opera. En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikkruller, og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.<a href="#ftn.idp57015536" class="footnote" name="idp57015536"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
57018320"></a><a class="indexterm" name="idp57019296"></a><p>
+om [deres] rettigheter.<a href="#ftn.idp65009040" class="footnote" name="idp65009040"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
65011824"></a><a class="indexterm" name="idp65012800"></a><p>
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide,
<span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister,</span>»</span><a href="#ftn.idp57020896" class="footnote" name="idp57020896"><sup class="footnote">[55]</sup></a> og
+komponister,</span>»</span><a href="#ftn.idp65014400" class="footnote" name="idp65014400"><sup class="footnote">[55]</sup></a> og
<span class="quote">«<span class="quote">musikkforlagsbransjen</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig underlagt
-denne piraten.</span>»</span><a href="#ftn.idp57022464" class="footnote" name="idp57022464"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Som John Philip
+denne piraten.</span>»</span><a href="#ftn.idp65015968" class="footnote" name="idp65015968"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Som John Philip
Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de tjener
-penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.</span>»</span><a href="#ftn.idp57023952" class="footnote" name="idp57023952"><sup class="footnote">[57]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57024976"></a><a class="indexterm" name="idp57025952"></a><a class="indexterm" name="idp57026704"></a><a class="indexterm" name="idp57027456"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
+penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.</span>»</span><a href="#ftn.idp65017456" class="footnote" name="idp65017456"><sup class="footnote">[57]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65018480"></a><a class="indexterm" name="idp65019456"></a><a class="indexterm" name="idp65020208"></a><a class="indexterm" name="idp65020960"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
-salget av noteark.<a href="#ftn.idp57035616" class="footnote" name="idp57035616"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Uansett,
+salget av noteark.<a href="#ftn.idp65029120" class="footnote" name="idp65029120"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal tjene.</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">‘<span class="quote">tyveri</span>’</span>,</span>»</span> skrev sjefsjuristen til
American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for det finnes ingen
eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk, unntatt det som er
-definert i loven.</span>»</span><a href="#ftn.idp57038240" class="footnote" name="idp57038240"><sup class="footnote">[59]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57039488"></a><p>
+definert i loven.</span>»</span><a href="#ftn.idp65031744" class="footnote" name="idp65031744"><sup class="footnote">[59]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65032992"></a><p>
Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham,
og åndsverkloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verk
med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57049072"></a><a class="indexterm" name="idp57050048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65042576"></a><a class="indexterm" name="idp65043552"></a><p>
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
musikkindustrien med et slags piratvirksomhet – ved å gi
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<a href="#ftn.idp57036256" class="footnote" name="idp57036256"><sup class="footnote">[60]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57054096"></a><a class="indexterm" name="idp57055072"></a><a class="indexterm" name="idp57056048"></a><p>
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<a href="#ftn.idp65029760" class="footnote" name="idp65029760"><sup class="footnote">[60]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65047600"></a><a class="indexterm" name="idp65048576"></a><a class="indexterm" name="idp65049552"></a><p>
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.<a href="#ftn.idp57060224" class="footnote" name="idp57060224"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
57062000"></a><a class="indexterm" name="idp57062976"></a><a class="indexterm" name="idp57063952"></a><a class="indexterm" name="idp57064928"></a><p>
+valg.<a href="#ftn.idp65053728" class="footnote" name="idp65053728"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
65055504"></a><a class="indexterm" name="idp65056480"></a><a class="indexterm" name="idp65057456"></a><a class="indexterm" name="idp65058432"></a><p>
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
Radio kom også fra piratvirksomhet.
</p><p>
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<a href="#ftn.idp57071840" class="footnote" name="idp57071840"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<a href="#ftn.idp65065344" class="footnote" name="idp65065344"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
komposisjonen fremført av radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for sitt verk. <a class="indexterm" name="idp57082112"></a>
+komponisten av musikken for sitt verk. <a class="indexterm" name="idp65075616"></a>
</p><p>
innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57088464"></a><a class="indexterm" name="idp57089440"></a><a class="indexterm" name="idp57090416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65081968"></a><a class="indexterm" name="idp65082944"></a><a class="indexterm" name="idp65083920"></a><p>
Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
de sier fra seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57092544"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65086048"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
</p><p>
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
noen gang gjorde – Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57096784"></a><a class="indexterm" name="idp57098656"></a><a class="indexterm" name="idp57099408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65090288"></a><a class="indexterm" name="idp65092160"></a><a class="indexterm" name="idp65092912"></a><p>
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
<span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse.</span>»</span><a href="#ftn.idp57101072" class="footnote" name="idp57101072"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Det kan ha vært en
+konkurranse.</span>»</span><a href="#ftn.idp65094576" class="footnote" name="idp65094576"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Det kan ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><a href="#ftn.idp57104224" class="footnote" name="idp57104224"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Som en annen kringkaster formulerte det:
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><a href="#ftn.idp65097728" class="footnote" name="idp65097728"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Som en annen kringkaster formulerte det:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.<a href="#ftn.idp57105936" class="footnote" name="idp57105936"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
+for.<a href="#ftn.idp65099440" class="footnote" name="idp65099440"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet, og jeg kan ikke
tenke på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord
-som ville passe.<a href="#ftn.idp57108592" class="footnote" name="idp57108592"><sup class="footnote">[66]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
57109808"></a><p>
+som ville passe.<a href="#ftn.idp65102096" class="footnote" name="idp65102096"><sup class="footnote">[66]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
65103312"></a><p>
Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer,</span>»</span> sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
-skuespillerne.</span>»</span><a href="#ftn.idp57111616" class="footnote" name="idp57111616"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
+skuespillerne.</span>»</span><a href="#ftn.idp65105120" class="footnote" name="idp65105120"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
</p><p>
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det:
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<a href="#ftn.idp56955040" class="footnote" name="idp56955040"><sup class="footnote">[68]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp57117296"></a>
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<a href="#ftn.idp64948544" class="footnote" name="idp64948544"><sup class="footnote">[68]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp65110800"></a>
</p></blockquote></div><p>
Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettsinnehaverne noen ting.
at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye
kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis
ved å <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57121088"></a><a class="indexterm" name="idp57122064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65114592"></a><a class="indexterm" name="idp65115568"></a><p>
<span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
felles melodi. Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper –
-slik det stadig oftere beskrives i dag<a href="#ftn.idp57116032" class="footnote" name="idp57116032"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
+slik det stadig oftere beskrives i dag<a href="#ftn.idp65109536" class="footnote" name="idp65109536"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
– da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
dag et produkt av dem som har nytt godt av ulike former for
piratvirksomhet. Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang,
og kunne vært lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige
velkommen. Hver generasjon – inntil nå.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp56975600" class="footnote"><p><a href="#idp56975600" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp64969104" class="footnote"><p><a href="#idp64969104" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp56975984"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
+<a class="indexterm" name="idp64969488"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva
Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
87–93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
opphavsrett og patent.
-</p></div><div id="ftn.idp56985424" class="footnote"><p><a href="#idp56985424" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64978928" class="footnote"><p><a href="#idp64978928" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
<span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
-Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp56988432"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp56991632" class="footnote"><p><a href="#idp56991632" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
+Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp64981936"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64985136" class="footnote"><p><a href="#idp64985136" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios,</span>»</span> <em class="citetitle">The Silents
Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp57015536" class="footnote"><p><a href="#idp57015536" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65009040" class="footnote"><p><a href="#idp65009040" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
Act</em>, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
-Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp57016928"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp57020896" class="footnote"><p><a href="#idp57020896" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
+Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp65010432"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65014400" class="footnote"><p><a href="#idp65014400" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div id="ftn.idp57022464" class="footnote"><p><a href="#idp57022464" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65015968" class="footnote"><p><a href="#idp65015968" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div id="ftn.idp57023952" class="footnote"><p><a href="#idp57023952" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65017456" class="footnote"><p><a href="#idp65017456" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
John Philip Sousa, komponist).
-</p></div><div id="ftn.idp57035616" class="footnote"><p><a href="#idp57035616" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65029120" class="footnote"><p><a href="#idp65029120" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84
(uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
Company of New York).
-</p></div><div id="ftn.idp57038240" class="footnote"><p><a href="#idp57038240" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65031744" class="footnote"><p><a href="#idp65031744" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
Company Association).
-</p></div><div id="ftn.idp57036256" class="footnote"><p><a href="#idp57036256" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65029760" class="footnote"><p><a href="#idp65029760" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
<em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
Reprints, 1976).
-</p></div><div id="ftn.idp57060224" class="footnote"><p><a href="#idp57060224" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65053728" class="footnote"><p><a href="#idp65053728" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
Endring av åndsverkloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
-rapporten.</p></div><div id="ftn.idp57071840" class="footnote"><p><a href="#idp57071840" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
+rapporten.</p></div><div id="ftn.idp65065344" class="footnote"><p><a href="#idp65065344" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp57075376"></a> <a class="indexterm" name="idp57076384"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp57101072" class="footnote"><p><a href="#idp57101072" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
+70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp65068880"></a> <a class="indexterm" name="idp65069888"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65094576" class="footnote"><p><a href="#idp65094576" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
Endring i åndsverkloven – Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
-styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp57097424"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp57104224" class="footnote"><p><a href="#idp57104224" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
+styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp65090928"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65097728" class="footnote"><p><a href="#idp65097728" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
Endring i åndsverkloven – Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
-</p></div><div id="ftn.idp57105936" class="footnote"><p><a href="#idp57105936" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65099440" class="footnote"><p><a href="#idp65099440" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
Endring i åndsverkloven – Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
Inc.).
-</p></div><div id="ftn.idp57108592" class="footnote"><p><a href="#idp57108592" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65102096" class="footnote"><p><a href="#idp65102096" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
Endring i åndsverkloven – Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
Artists Television Inc.).
-</p></div><div id="ftn.idp57111616" class="footnote"><p><a href="#idp57111616" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65105120" class="footnote"><p><a href="#idp65105120" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
Copyright Law Revision – CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
-president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp57112128"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp56955040" class="footnote"><p><a href="#idp56955040" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
+president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp65105632"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64948544" class="footnote"><p><a href="#idp64948544" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
Copyright Law Revision – CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
-fungerende assisterende justisminister). <a class="indexterm" name="idp57116160"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp57116032" class="footnote"><p><a href="#idp57116032" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
+fungerende assisterende justisminister). <a class="indexterm" name="idp65109664"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65109536" class="footnote"><p><a href="#idp65109536" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
mer tvetydig enn direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn til denne
tvetydigheten, slik det ofte har gjort tidligere.
-</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
57134368"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
65127872"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
kopierer det og selger det – alt uten tillatelse fra
opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6
-milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <a href="#ftn.idp57115040" class="footnote" name="idp57115040"><sup class="footnote">[70]</sup></a> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
+milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <a href="#ftn.idp65108544" class="footnote" name="idp65108544"><sup class="footnote">[70]</sup></a> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
verdensbasis). MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på
verdensbasis på piratvirksomhet.
</p><p>
Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig, da er landets
lover landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som
disse landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden
-til immaterielle rettighetslover.<a href="#ftn.idp57145664" class="footnote" name="idp57145664"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Etter
+til immaterielle rettighetslover.<a href="#ftn.idp65139168" class="footnote" name="idp65139168"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
gjør det, bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57149856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65143360"></a><p>
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne, som får
tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave, er ikke folk som ville
kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave. Så ingen har egentlig noe
-mindre penger enn de ellers ville hatt.<a href="#ftn.idp57151504" class="footnote" name="idp57151504"><sup class="footnote">[72]</sup></a>
+mindre penger enn de ellers ville hatt.<a href="#ftn.idp65145008" class="footnote" name="idp65145008"><sup class="footnote">[72]</sup></a>
</p><p>
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
piratkopierte DVD-er, og som helt klart har nok penger til å betale for
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57157136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65150640"></a><p>
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt
tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.
Det er nøyaktig hva <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57161600"></a><a class="indexterm" name="idp57162352"></a><a class="indexterm" name="idp57163360"></a><a class="indexterm" name="idp57164496"></a><a class="indexterm" name="idp57165376"></a><a class="indexterm" name="idp57166128"></a><a class="indexterm" name="idp57166880"></a><a class="indexterm" name="idp57167888"></a><a class="indexterm" name="idp57168640"></a><a class="indexterm" name="idp57169648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65155104"></a><a class="indexterm" name="idp65155856"></a><a class="indexterm" name="idp65156864"></a><a class="indexterm" name="idp65158000"></a><a class="indexterm" name="idp65158880"></a><a class="indexterm" name="idp65159632"></a><a class="indexterm" name="idp65160384"></a><a class="indexterm" name="idp65161392"></a><a class="indexterm" name="idp65162144"></a><a class="indexterm" name="idp65163152"></a><p>
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
<span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57173120"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65166624"></a><p>
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
tjeneste, og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-</p><a class="indexterm" name="idp
57175152"></a><a class="indexterm" name="idp57175904"></a><a class="indexterm" name="idp57176656"></a><a class="indexterm" name="idp57177408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65168656"></a><a class="indexterm" name="idp65169408"></a><a class="indexterm" name="idp65170160"></a><a class="indexterm" name="idp65170912"></a><p>
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevisende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>, som loven tar sikte på å
skvise, er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">robber forfatteren for
-profitten.</span>»</span><a href="#ftn.idp57189408" class="footnote" name="idp57189408"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette betyr vi må
+profitten.</span>»</span><a href="#ftn.idp65182928" class="footnote" name="idp65182928"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
bør søke å enten hindre det, eller finne et alternativ for å sikre
forfatteren sin profitt.
</p><p>
-<a class="indexterm" name="idp
57191728"></a> <a class="indexterm" name="idp57192480"></a> <a class="indexterm" name="idp57193488"></a> <a class="indexterm" name="idxnapster"></a> Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster.
+<a class="indexterm" name="idp
65185248"></a> <a class="indexterm" name="idp65186000"></a> <a class="indexterm" name="idp65187008"></a> <a class="indexterm" name="idxnapster"></a> Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster.
Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store
teknologiske nyskapninger. Som ethvert stort steg i nyskapningen på
-Internett (og, kan det argumenteres for, utenfor Internett<a href="#ftn.idp57195984" class="footnote" name="idp57195984"><sup class="footnote">[74]</sup></a>) hadde Shawn Fanning og hans ansatte ganske enkelt
+Internett (og, kan det argumenteres for, utenfor Internett<a href="#ftn.idp65189504" class="footnote" name="idp65189504"><sup class="footnote">[74]</sup></a>) hadde Shawn Fanning og hans ansatte ganske enkelt
satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
</p><p>
-<a class="indexterm" name="idp57200400"></a> <a class="indexterm" name="idp57201152"></a> <a class="indexterm" name="idp57202160"></a> Resultatet var en
+<a class="indexterm" name="idp65193920"></a> <a class="indexterm" name="idp65194672"></a> <a class="indexterm" name="idp65195680"></a> Resultatet var en
eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner
brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var det nesten 80
-millioner registrerte brukere av systemet.<a class="indexterm" name="idp57203600"></a> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
+millioner registrerte brukere av systemet.<a class="indexterm" name="idp65197120"></a> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten.
Den skryter av over 100 millioner medlemmer.) Disse tjenestene har en
anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon:
ubegrenset antall andre brukere. Med et p2p-system kan du dele dine
favorittsanger med dine beste venner – eller dine 20 000 beste
venner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57199008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65192528"></a><p>
Ifølge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
fildelingsteknologi. En studie fra Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk – 28 prosent av
-amerikanerne over 12 år.<a href="#ftn.idp57204992" class="footnote" name="idp57204992"><sup class="footnote">[75]</sup></a> En
+amerikanerne over 12 år.<a href="#ftn.idp65198512" class="footnote" name="idp65198512"><sup class="footnote">[75]</sup></a> En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<a href="#ftn.idp57209312" class="footnote" name="idp57209312"><sup class="footnote">[76]</sup></a> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<a href="#ftn.idp65202832" class="footnote" name="idp65202832"><sup class="footnote">[76]</sup></a> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
komplisert enn en skulle tro. Vurder – litt mer nøye enn de
polariserte stemmene i denne debatten vanligvis gjør – de ulike typer
deling som fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
-</p><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingfourtypesof"></a><a class="indexterm" name="idp
57214800"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingfourtypesof"></a><a class="indexterm" name="idp
65208320"></a><p>
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
57217792"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
65211312"></a><p>
Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold.
Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller der opphavsrettseieren
ønsker å gi det bort.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
57225744"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
65219264"></a><p>
Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
</p><p>
La oss starte med noen enkle, men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<a href="#ftn.idp57227808" class="footnote" name="idp57227808"><sup class="footnote">[77]</sup></a> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<a href="#ftn.idp65221328" class="footnote" name="idp65221328"><sup class="footnote">[77]</sup></a> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
musikk er bra), og ufarlig for artistene (siden verket ellers ikke er
tilgjengelig). Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut
for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien
til kassettopptak er et godt eksempel. Som det ble formulert i en studie av
Cap Gemini Ernst & Young: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye
-populære teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><a href="#ftn.idp57234592" class="footnote" name="idp57234592"><sup class="footnote">[78]</sup></a> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
+populære teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><a href="#ftn.idp65228112" class="footnote" name="idp65228112"><sup class="footnote">[78]</sup></a> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
kassett, var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4
prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var
problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57240048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65233488"></a><p>
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt,</span>»</span> konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
ikke <span class="quote">‘<span class="quote">krisen</span>’</span> … forårsaket av de som tok opp på kassett
– som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp] – men hadde i
stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
-selskapene.</span>»</span><a href="#ftn.idp57152720" class="footnote" name="idp57152720"><sup class="footnote">[79]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57244448"></a><p>
+selskapene.</span>»</span><a href="#ftn.idp65146224" class="footnote" name="idp65146224"><sup class="footnote">[79]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65237888"></a><p>
Men det at industrien har tatt feil før, betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
industrien spesielt, og samfunnet generelt – eller i hvert fall det
</p><p>
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
-prosent.<a href="#ftn.idp57252048" class="footnote" name="idp57252048"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Dette bekrefter en trend fra
+prosent.<a href="#ftn.idp65245488" class="footnote" name="idp65245488"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Dette bekrefter en trend fra
de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne
trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
uten tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også
ha bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den
gjennomsnittlige prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til
-14,19 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp57257136" class="footnote" name="idp57257136"><sup class="footnote">[81]</sup></a> Konkurranse fra
+14,19 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp65250576" class="footnote" name="idp65250576"><sup class="footnote">[81]</sup></a> Konkurranse fra
andre typer media kan også forklare noe av nedgangen. Som Jane Black i
<em class="citetitle">BusinessWeek</em> kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen
<em class="citetitle">High Fidelity</em> har en listepris på 19,98 dollar. Du
-kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp57261408" class="footnote" name="idp57261408"><sup class="footnote">[82]</sup></a>
+kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp65254848" class="footnote" name="idp65254848"><sup class="footnote">[82]</sup></a>
</p><p>
ganger antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun
ble redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å
<span class="quote">«<span class="quote">laste ned en sang og å stjele en CD.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57266704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65260048"></a><p>
Dette er skadene – påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta
at de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader
for plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse
En fordel er type-C-deling – å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner
-av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<a href="#ftn.idp57267936" class="footnote" name="idp57267936"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<a href="#ftn.idp65261280" class="footnote" name="idp65261280"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57272752"></a><a class="indexterm" name="idp57273760"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65266016"></a><a class="indexterm" name="idp65267024"></a><p>
I den virkelige verden – lenge før Internett – hadde markedet et
enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplatebutikker. Det er
-tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<a href="#ftn.idp57274768" class="footnote" name="idp57274768"><sup class="footnote">[84]</sup></a> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne, og
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<a href="#ftn.idp65268032" class="footnote" name="idp65268032"><sup class="footnote">[84]</sup></a> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne, og
selger så videre innholdet de kjøpte. Og ifølge amerikansk åndsverklov, når
de kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
vernet av åndsverkloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering, må de ikke betale
opphavsrettseierene for innholdet de selger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57281648"></a><a class="indexterm" name="idp57282656"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65274912"></a><a class="indexterm" name="idp65275920"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
personen som gjør innhold tilgjengelig, ikke tjener penger på å gjøre
bruktbokhandlere. Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling
burde vært stoppet, mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også
burde vært stengt?
-</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp
57289648"></a><a class="indexterm" name="idp57290400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp
65282912"></a><a class="indexterm" name="idp65283664"></a><p>
Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling
mulig – delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt,
den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
-</p><a class="indexterm" name="idp
57294464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65287728"></a><p>
Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
<span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt,</span>»</span> så må vi også spørre oss
<span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57298048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65291312"></a><p>
For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
opphavsrettsbrytende materiale, fortalte regionsdomstolen advokatene til
Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få
-opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null.</span>»</span><a href="#ftn.idp57308240" class="footnote" name="idp57308240"><sup class="footnote">[85]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57310832"></a><a class="indexterm" name="idp57311808"></a><p>
+opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null.</span>»</span><a href="#ftn.idp65301504" class="footnote" name="idp65301504"><sup class="footnote">[85]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65304096"></a><a class="indexterm" name="idp65305072"></a><p>
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
tjener, kun for å sikre at det ikke eksisterer brudd på opphavsretten
forårsaket av p2p.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57313856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65307120"></a><p>
Nulltoleranse har ikke vært vår historie. Det har ikke gitt oss
innholdsindustrien som vi kjenner i dag. Historien til amerikansk lovgiving
har vært en prosess om balanse. Etter hvert som nye teknologier endret
møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen
ganger har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57315888"></a><a class="indexterm" name="idp57316896"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp57323600"></a><a class="indexterm" name="idp57324688"></a><a class="indexterm" name="idp57325696"></a><a class="indexterm" name="idp57326704"></a><a class="indexterm" name="idp57327712"></a><a class="indexterm" name="idp57328464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65309152"></a><a class="indexterm" name="idp65310160"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp65316864"></a><a class="indexterm" name="idp65317952"></a><a class="indexterm" name="idp65318960"></a><a class="indexterm" name="idp65319968"></a><a class="indexterm" name="idp65320976"></a><a class="indexterm" name="idp65321728"></a><p>
Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
Kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt
av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så
lenge de betalte den lovbestemte prisen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57333920"></a><a class="indexterm" name="idp57334896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65327184"></a><a class="indexterm" name="idp65328160"></a><p>
subsidiering til kabel-TV. Dermed valgte Kongressen en sti som ville sikre
<span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
kontroll over fremtiden (kabel-TV).
-</p><a class="indexterm" name="idp
57338096"></a><a class="indexterm" name="idp57338960"></a><a class="indexterm" name="idp57339936"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><a class="indexterm" name="idxsonybetamaxtechnologydevelopedby"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65331360"></a><a class="indexterm" name="idp65332224"></a><a class="indexterm" name="idp65333200"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><a class="indexterm" name="idxsonybetamaxtechnologydevelopedby"></a><p>
Samme år som Kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var
Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og
opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
opphavsrettsbruddene til sine kunder, og skulle derfor, påsto Disney og
Universal, være delvis ansvarlig for disse bruddene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57347008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65340272"></a><p>
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
ansvarlig for arkitekturen de valgte.
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp
57351776"></a><a class="indexterm" name="idxvalentijackonvcrtechnology"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp
65345040"></a><a class="indexterm" name="idxvalentijackonvcrtechnology"></a><p>
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">båndormer</span>»</span>
(engelsk: tapeworm). Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
av <span class="quote">‘<span class="quote">båndormer</span>’</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
-opphavsrett.</span>»</span><a href="#ftn.idp57356032" class="footnote" name="idp57356032"><sup class="footnote">[86]</sup></a> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
+opphavsrett.</span>»</span><a href="#ftn.idp65349296" class="footnote" name="idp65349296"><sup class="footnote">[86]</sup></a> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering,</span>»</span>
fortalte han Kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
-fornuft.</span>»</span><a href="#ftn.idp57358672" class="footnote" name="idp57358672"><sup class="footnote">[87]</sup></a> Og ganske riktig,
+fornuft.</span>»</span><a href="#ftn.idp65351936" class="footnote" name="idp65351936"><sup class="footnote">[87]</sup></a> Og ganske riktig,
viser senere spørreundersøkelser, 45 prosent av videospillereierne hadde
-filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<a href="#ftn.idp57359824" class="footnote" name="idp57359824"><sup class="footnote">[88]</sup></a> – en bruk som retten senere ville avgjøre
+filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<a href="#ftn.idp65353088" class="footnote" name="idp65353088"><sup class="footnote">[88]</sup></a> – en bruk som retten senere ville avgjøre
ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span> Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne å
kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne,</span>»</span> forklarte
Valenti, så ville Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i sin
eiendom: den eksklusive retten til å kontrollere hvem som kan bruke verkene
deres, det vil si, hvem som kan kopiere dem, og dermed nyte godt at deres
-reproduksjon.</span>»</span><a href="#ftn.idp57363360" class="footnote" name="idp57363360"><sup class="footnote">[89]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57364368"></a><a class="indexterm" name="idp57365344"></a><p>
+reproduksjon.</span>»</span><a href="#ftn.idp65356624" class="footnote" name="idp65356624"><sup class="footnote">[89]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65357632"></a><a class="indexterm" name="idp65358608"></a><p>
Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av Høyesterett. I mellomtiden
hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon – det
den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den domstolen, omtaler
– som Jack Valenti hadde omtalt som <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for
amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette, det var en
<span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk filmindustri)
-– en ulovlig teknologi.<a href="#ftn.idp57366880" class="footnote" name="idp57366880"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp57369888"></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57370768"></a><p>
+– en ulovlig teknologi.<a href="#ftn.idp65360144" class="footnote" name="idp65360144"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
+<a class="indexterm" name="idp65363152"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65364032"></a><p>
Men Høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets. Og i sin
avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstitusjonelle
autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
-av slik ny teknologi.<a href="#ftn.idp57373952" class="footnote" name="idp57373952"><sup class="footnote">[91]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
57375744"></a><p>
+av slik ny teknologi.<a href="#ftn.idp65367216" class="footnote" name="idp65367216"><sup class="footnote">[91]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
65369008"></a><p>
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
Kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at amerikansk
film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt.</span>»</span> Hvis vi
samler disse saken, trer et mønster frem:
-</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video-spiller / -opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp
57390304"></a><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video-spiller / -opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp
65383568"></a><p>
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
-innhold ble distribuert.<a href="#ftn.idp57391744" class="footnote" name="idp57391744"><sup class="footnote">[92]</sup></a> I hvert
+innhold ble distribuert.<a href="#ftn.idp65385008" class="footnote" name="idp65385008"><sup class="footnote">[92]</sup></a> I hvert
tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
<span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
</p><p>
I hvert tilfelle tillot Kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold
laget tidligere. Den balanserte interessene som sto på spill.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57401328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65394592"></a><p>
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
første fire kapitlene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var Walt
Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
millioner dollar i erstatning? Ville det ha vært bedre om Edison hadde
kontrollert all film? Burde ethvert coverband måtte hyre inn en advokat for
å få tillatelse til å spille inn en sang?
-</p><a class="indexterm" name="idp
57403808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65397072"></a><p>
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
nei. I vår tradisjon, slik Høyesterett uttalte, har opphavsretten
<span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
-bruk av hans verk.</span>»</span><a href="#ftn.idp57405744" class="footnote" name="idp57405744"><sup class="footnote">[93]</sup></a> I stedet har
+bruk av hans verk.</span>»</span><a href="#ftn.idp65399008" class="footnote" name="idp65399008"><sup class="footnote">[93]</sup></a> I stedet har
de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive. Likevel kan
disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket,</span>»</span> som John Schwartz
skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli forsinket av
-p2p-kampen.</span>»</span><a href="#ftn.idp57412384" class="footnote" name="idp57412384"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
+p2p-kampen.</span>»</span><a href="#ftn.idp65405648" class="footnote" name="idp65405648"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
<span class="quote">«<span class="quote">balanse,</span>»</span> kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
<span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer krigerne,
<span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen eiendom er
beskyttet.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp57115040" class="footnote"><p><a href="#idp57115040" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp65108544" class="footnote"><p><a href="#idp65108544" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
Risk,</span>»</span> <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
-</p></div><div id="ftn.idp57145664" class="footnote"><p><a href="#idp57145664" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65139168" class="footnote"><p><a href="#idp65139168" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å
bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
-TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp57137232"></a> <a class="indexterm" name="idp57148448"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp57151504" class="footnote"><p><a href="#idp57151504" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
+TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp65130736"></a> <a class="indexterm" name="idp65141952"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65145008" class="footnote"><p><a href="#idp65145008" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
verdien av verket være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der individet
som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt originalen selv
-om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid., 149. <a class="indexterm" name="idp57153472"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp57189408" class="footnote"><p><a href="#idp57189408" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
+om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid., 149. <a class="indexterm" name="idp65146976"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65182928" class="footnote"><p><a href="#idp65182928" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777).
-</p></div><div id="ftn.idp57195984" class="footnote"><p><a href="#idp57195984" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65189504" class="footnote"><p><a href="#idp65189504" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp57196368"></a> Se Clayton M. Christensen,
+<a class="indexterm" name="idp65189888"></a> Se Clayton M. Christensen,
<em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
2000). Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
på. Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter. For en diskusjon om
Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
-89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp57179344"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp57204992" class="footnote"><p><a href="#idp57204992" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
+89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp65172736"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65198512" class="footnote"><p><a href="#idp65198512" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internett og 30
prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagret på sine datamaskiner.
-</p></div><div id="ftn.idp57209312" class="footnote"><p><a href="#idp57209312" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65202832" class="footnote"><p><a href="#idp65202832" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
-</p></div><div id="ftn.idp57227808" class="footnote"><p><a href="#idp57227808" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65221328" class="footnote"><p><a href="#idp65221328" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
-148–49. <a class="indexterm" name="idp57223744"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp57234592" class="footnote"><p><a href="#idp57234592" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
+148–49. <a class="indexterm" name="idp65217264"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65228112" class="footnote"><p><a href="#idp65228112" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp57234976"></a> <a class="indexterm" name="idp57235984"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young, <em class="citetitle">Technology Evolution
+<a class="indexterm" name="idp65228496"></a> <a class="indexterm" name="idp65229504"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young, <em class="citetitle">Technology Evolution
and the Music Industry's Business Model Crisis</em> (2003), 3. Denne
rapporten beskriver musikkindustriens innsats for å stigmatisere den
voksende praksis med å ta opp på kassett på 1970-tallet, inkludert en
forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat. U.S.
Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and Home
Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422 (Washington,
-D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989), 145–56. </p></div><div id="ftn.idp57152720" class="footnote"><p><a href="#idp57152720" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
+D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989), 145–56. </p></div><div id="ftn.idp65146224" class="footnote"><p><a href="#idp65146224" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
-</p></div><div id="ftn.idp57252048" class="footnote"><p><a href="#idp57252048" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65245488" class="footnote"><p><a href="#idp65245488" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en
39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars
industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.</span>»</span>
-</p></div><div id="ftn.idp57257136" class="footnote"><p><a href="#idp57257136" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65250576" class="footnote"><p><a href="#idp65250576" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record,</span>»</span> BusinessWeek online,
-13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp57258992"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp57261408" class="footnote"><p><a href="#idp57261408" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
+13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp65252432"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65254848" class="footnote"><p><a href="#idp65254848" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div id="ftn.idp57267936" class="footnote"><p><a href="#idp57267936" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65261280" class="footnote"><p><a href="#idp65261280" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
(forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp57274768" class="footnote"><p><a href="#idp57274768" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65268032" class="footnote"><p><a href="#idp65268032" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp57275952"></a> Mens det ikke finnes noen gode
+<a class="indexterm" name="idp65269216"></a> Mens det ikke finnes noen gode
estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
Recording Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results,</span>»</span>
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#20</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp57308240" class="footnote"><p><a href="#idp57308240" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65301504" class="footnote"><p><a href="#idp65301504" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
Se referat fra forhandlingene, I Re: Napster Copyright Litigation side 34-35
#21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269–82.
-</p></div><div id="ftn.idp57356032" class="footnote"><p><a href="#idp57356032" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65349296" class="footnote"><p><a href="#idp65349296" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
(1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
of America, Inc.).
-</p></div><div id="ftn.idp57358672" class="footnote"><p><a href="#idp57358672" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65351936" class="footnote"><p><a href="#idp65351936" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
-</p></div><div id="ftn.idp57359824" class="footnote"><p><a href="#idp57359824" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65353088" class="footnote"><p><a href="#idp65353088" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
-</p></div><div id="ftn.idp57363360" class="footnote"><p><a href="#idp57363360" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65356624" class="footnote"><p><a href="#idp65356624" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
Jack Valenti).
-</p></div><div id="ftn.idp57366880" class="footnote"><p><a href="#idp57366880" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65360144" class="footnote"><p><a href="#idp65360144" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981).
-</p></div><div id="ftn.idp57373952" class="footnote"><p><a href="#idp57373952" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65367216" class="footnote"><p><a href="#idp65367216" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
-</p></div><div id="ftn.idp57391744" class="footnote"><p><a href="#idp57391744" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp57392128"></a> Dette er de viktigste forekomstene i
+</p></div><div id="ftn.idp65385008" class="footnote"><p><a href="#idp65385008" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
+<a class="indexterm" name="idp65385392"></a> Dette er de viktigste forekomstene i
vår historie, men det er også andre tilfeller. For eksempel var teknologien
til digitale lydkasetter (DAT) regulert av Kongressen for å minimere
risikoen for piratkopiering. Medisinen som Kongressen valgte, påførte en
slik jeg har beskrevet. Se Lessig <em class="citetitle">Future</em>, 71. Se
også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag,</span>»</span>
<em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003):
-293–96. <a class="indexterm" name="idp57368272"></a> <a class="indexterm" name="idp57396512"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp57405744" class="footnote"><p><a href="#idp57405744" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
+293–96. <a class="indexterm" name="idp65361536"></a> <a class="indexterm" name="idp65389776"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65399008" class="footnote"><p><a href="#idp65399008" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
-</p></div><div id="ftn.idp57412384" class="footnote"><p><a href="#idp57412384" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65405648" class="footnote"><p><a href="#idp65405648" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
når jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
hagebordet i bakhagen – ved å for eksempel dra til butikken Sears,
kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
-</p><a class="indexterm" name="idp
57426128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65419392"></a><p>
Poenget er ikke bare om hvorvidt hagebord og idéer er ting, selv om det er
en viktig forskjell. Poenget er i stedet at i det vanlige tilfelle –
faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset rekke med
stedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
-fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket.</span>»</span><a href="#ftn.idp57429056" class="footnote" name="idp57429056"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57430688"></a><p>
+fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket.</span>»</span><a href="#ftn.idp65420528" class="footnote" name="idp65420528"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65423824"></a><p>
Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
diskutere her. Her sier lovverket at du ikke kan ta min idé eller uttrykk
– detaljene, med andre ord – betyr noe. For å få en god
forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til
eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin
-rette sammenheng.<a href="#ftn.idp57434048" class="footnote" name="idp57434048"><sup class="footnote">[96]</sup></a>
+rette sammenheng.<a href="#ftn.idp65427184" class="footnote" name="idp65427184"><sup class="footnote">[96]</sup></a>
</p><p>
Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
foregående del. Jeg presenterer fire historier som bidrar til å plassere
bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske
forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal
forstå.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp57429056" class="footnote"><p><a href="#idp57429056" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp65420528" class="footnote"><p><a href="#idp65420528" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
<em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34.
-</p></div><div id="ftn.idp57434048" class="footnote"><p><a href="#idp57434048" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65427184" class="footnote"><p><a href="#idp65427184" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
materielt. Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
373, 429 n. 241.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel 6. Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp
57447152"></a><a class="indexterm" name="idp57447904"></a><a class="indexterm" name="idp57448656"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel 6. Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp
65440288"></a><a class="indexterm" name="idp65441040"></a><a class="indexterm" name="idp65441792"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
<span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
<em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
klisjeer.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57453216"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65446352"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
-utgiver i London, Jacob Tonson. <a href="#ftn.idp57456608" class="footnote" name="idp57456608"><sup class="footnote">[97]</sup></a> Tonson
+utgiver i London, Jacob Tonson. <a href="#ftn.idp65449824" class="footnote" name="idp65449824"><sup class="footnote">[97]</sup></a> Tonson
var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">The
-Conger</span>»</span><a href="#ftn.idp57461472" class="footnote" name="idp57461472"><sup class="footnote">[98]</sup></a>, som kontrollerte
+Conger</span>»</span><a href="#ftn.idp65454688" class="footnote" name="idp65454688"><sup class="footnote">[98]</sup></a>, som kontrollerte
boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
en evigvarende enerett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
eksemplarer av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe;
alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57463888"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp57466128"></a><a class="indexterm" name="idp57467136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65457104"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp65459344"></a><a class="indexterm" name="idp65460352"></a><p>
Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
opphavsrettslovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da det
britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og sa at alle publiserte verk skulle være
beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
-en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<a href="#ftn.idp57469472" class="footnote" name="idp57469472"><sup class="footnote">[99]</sup></a> På
+en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<a href="#ftn.idp65462688" class="footnote" name="idp65462688"><sup class="footnote">[99]</sup></a> På
grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
verket i 1774?
-</p><a class="indexterm" name="idp
57472656"></a><a class="indexterm" name="idp57473632"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp57476096"></a><a class="indexterm" name="idp57476848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65465776"></a><a class="indexterm" name="idp65466752"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp65469216"></a><a class="indexterm" name="idp65469968"></a><p>
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
opphavsrett innebar – faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden
da engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var det ingen annen
over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57479712"></a><a class="indexterm" name="idp57480576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65472832"></a><a class="indexterm" name="idp65473696"></a><p>
At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
det ikke fantes noen lov. Den angloamerikanske juridiske tradisjon ser både
til lover skapt av det lovgivende statsorgan, og til lover (prejudikater)
for å erstatte den. Så det egentlige spørsmålet etter at
lisensieringslovene hadde utløpt, var om rettspraksis beskyttet en
opphavsrett uavhengig av eventuell positiv lov.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57482896"></a><a class="indexterm" name="idp57483872"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp57485856"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65476016"></a><a class="indexterm" name="idp65476992"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp65478976"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere,</span>»</span>
som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort, og verket falt i det
fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var i hvert fall det lovgiverne
hadde tenkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57493760"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65486880"></a><p>
Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville Parlamentet begrense
trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57495904"></a><a class="indexterm" name="idp57496880"></a><a class="indexterm" name="idp57497632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65489024"></a><a class="indexterm" name="idp65490000"></a><a class="indexterm" name="idp65490752"></a><p>
Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
begrunnelser finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>
Shakespeares verk?
-</p><a class="indexterm" name="idp
57500528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65493648"></a><p>
Svaret er todelt. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57502448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65495568"></a><p>
Først om opphavsretten/kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet
til å bruke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i
retten en stor samling av restriksjoner på andres frihet: den gir
forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere,
eksklusiv rett til å fremføre, og så videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57506752"></a><a class="indexterm" name="idp57507504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65499872"></a><a class="indexterm" name="idp65500624"></a><p>
Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verk var evigvarende,
betydde det ifølge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
trykke Shakespeares verk uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopiretten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
til å trykke – ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57509952"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp57511936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65503072"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp65505056"></a><p>
Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter,</span>»</span>
spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kongen. Engelskmennene hadde
er mitt monopol, og jeg skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville
beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så
skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57517792"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp57519776"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65510912"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp65512896"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
-nødvendig.</span>»</span><a href="#ftn.idp57524592" class="footnote" name="idp57524592"><sup class="footnote">[100]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57526128"></a><a class="indexterm" name="idp57526880"></a><p>
+nødvendig.</span>»</span><a href="#ftn.idp65517712" class="footnote" name="idp65517712"><sup class="footnote">[100]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65519248"></a><a class="indexterm" name="idp65520000"></a><p>
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
Opplysningstiden viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. Idéen om
lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
-bokhandlernes personlige rikdom.<a href="#ftn.idp57537760" class="footnote" name="idp57537760"><sup class="footnote">[101]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
57540240"></a><a class="indexterm" name="idp57541216"></a><a class="indexterm" name="idp57542192"></a><a class="indexterm" name="idp57542944"></a><a class="indexterm" name="idp57543952"></a><p>
+bokhandlernes personlige rikdom.<a href="#ftn.idp65530880" class="footnote" name="idp65530880"><sup class="footnote">[101]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
65533360"></a><a class="indexterm" name="idp65534336"></a><a class="indexterm" name="idp65535312"></a><a class="indexterm" name="idp65536064"></a><a class="indexterm" name="idp65537072"></a><p>
Etter å ha mislyktes i Parlamentet, gikk utgiverne til domstolene i en serie
med saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
Anne</span>»</span> ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men
rettspraksis hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
var den eneste måten å beskytte forfatterne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57548064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65541184"></a><p>
Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
-bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><a href="#ftn.idp57242384" class="footnote" name="idp57242384"><sup class="footnote">[102]</sup></a> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
+bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><a href="#ftn.idp65235824" class="footnote" name="idp65235824"><sup class="footnote">[102]</sup></a> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
forfatterens verk ga.
-</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp
57554688"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp
65547808"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
-kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<a href="#ftn.idp57557072" class="footnote" name="idp57557072"><sup class="footnote">[103]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp
57560816"></a><a class="indexterm" name="idp57561568"></a><p>
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<a href="#ftn.idp65550192" class="footnote" name="idp65550192"><sup class="footnote">[103]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp
65553936"></a><a class="indexterm" name="idp65554688"></a><p>
Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">The Conger.</span>»</span> Han startet
sin karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
standardverk falt i det fri, i hvert fall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne.</span>»</span><a href="#ftn.idp57563520" class="footnote" name="idp57563520"><sup class="footnote">[104]</sup></a> Donaldsons forlag vokste
+Anne.</span>»</span><a href="#ftn.idp65556640" class="footnote" name="idp65556640"><sup class="footnote">[104]</sup></a> Donaldsons forlag vokste
og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
-skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><a href="#ftn.idp57566592" class="footnote" name="idp57566592"><sup class="footnote">[105]</sup></a>
+skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><a href="#ftn.idp65559712" class="footnote" name="idp65559712"><sup class="footnote">[105]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
mest populære, engelske bøker, i kamp mot rettspraksisens rett til litterær
-eiendom.</span>»</span> <a href="#ftn.idp57570112" class="footnote" name="idp57570112"><sup class="footnote">[106]</sup></a> Bøkene hans var
+eiendom.</span>»</span> <a href="#ftn.idp65563232" class="footnote" name="idp65563232"><sup class="footnote">[106]</sup></a> Bøkene hans var
mellom 30 prosent og 50 prosent billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">The Conger</span>»</span>s, og
han baserte sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var falt i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57573216"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65566336"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
Donaldson. Flere tiltak var vellykket, den viktigste var den tidlig seieren
i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
<em class="citetitle">Taylor</em>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57577184"></a><a class="indexterm" name="idp57578160"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp57581856"></a><a class="indexterm" name="idp57582608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65570304"></a><a class="indexterm" name="idp65571280"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp65574976"></a><a class="indexterm" name="idp65575728"></a><p>
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons.</span>»</span> Millar hadde da full beskyttelse
gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> men etter at denne beskyttelsen var
utløpt, begynte Robert Taylor å trykke en konkurrerende utgave. Millar gikk
til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom rettspraksis, uansett hva
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<a href="#ftn.idp57585360" class="footnote" name="idp57585360"><sup class="footnote">[107]</sup></a>
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<a href="#ftn.idp65578480" class="footnote" name="idp65578480"><sup class="footnote">[107]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
<span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span> Mansfield svar var ja: Rettspraksis nektet Taylor å
reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav rettspraksis
bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57590608"></a><a class="indexterm" name="idp57591584"></a><a class="indexterm" name="idp57592560"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65583728"></a><a class="indexterm" name="idp65584704"></a><a class="indexterm" name="idp65585680"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus – dersom man
resonnerer som om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud
perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
kongen, inn i en fri og åpen kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57595280"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65588400"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57600800"></a><a class="indexterm" name="idp57601552"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65593920"></a><a class="indexterm" name="idp65594672"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
Millar døde kort tid etter sin seier. Dødsboet hans solgte rettighetene over
Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
-Beckett.<a href="#ftn.idp57605600" class="footnote" name="idp57605600"><sup class="footnote">[108]</sup></a> Da ga Donaldson ut en
+Beckett.<a href="#ftn.idp65598720" class="footnote" name="idp65598720"><sup class="footnote">[108]</sup></a> Da ga Donaldson ut en
uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
<em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett en forføyning mot
Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
slags Høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år tidligere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57607584"></a><a class="indexterm" name="idp57608560"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65600704"></a><a class="indexterm" name="idp65601680"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
På en måte som de færreste rettsaker gjør, fikk rettsaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> enorm
oppmerksomhet over hele Storbritannia. Donaldsons advokater mente at
beskyttelse for trykkerett komme derfra. Og derfor, argumenterte de, ville
verk som hadde vært beskyttet, ikke lenger være beskyttet når vernetiden
spesifisert i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> utløp.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57615264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65608384"></a><p>
Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">jusslorder,</span>»</span> medlemmer av en
spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justitiariusene i vår
Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">jusslordene</span>»</span> hadde stemt,
stemte resten av Overhuset.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57617904"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65611024"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
Rapportene om jusslordenes stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
hadde tolket rettspraksis, var nå opphavsretten begrenset til en periode, og
etter denne ville verket falle i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57623216"></a><a class="indexterm" name="idp57623968"></a><a class="indexterm" name="idp57624720"></a><a class="indexterm" name="idp57625472"></a><a class="indexterm" name="idp57626224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65616336"></a><a class="indexterm" name="idp65617088"></a><a class="indexterm" name="idp65617840"></a><a class="indexterm" name="idp65618592"></a><a class="indexterm" name="idp65619344"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri.</span>»</span> Før rettssaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
historie – inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan
– var frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57628784"></a><a class="indexterm" name="idp57629888"></a><a class="indexterm" name="idp57630864"></a><a class="indexterm" name="idp57631840"></a><a class="indexterm" name="idp57632816"></a><a class="indexterm" name="idp57633792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65621904"></a><a class="indexterm" name="idp65623008"></a><a class="indexterm" name="idp65623984"></a><a class="indexterm" name="idp65624960"></a><a class="indexterm" name="idp65625936"></a><a class="indexterm" name="idp65626912"></a><p>
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom:
-bålbrenning og pynting med lys.</span>»</span><a href="#ftn.idp57636832" class="footnote" name="idp57636832"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57637728"></a><p>
+bålbrenning og pynting med lys.</span>»</span><a href="#ftn.idp65629952" class="footnote" name="idp65629952"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65630848"></a><p>
I London, i hvert fall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
-familien, sitter nå uten en shilling til sine.<a href="#ftn.idp57549952" class="footnote" name="idp57549952"><sup class="footnote">[110]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
57641984"></a><a class="indexterm" name="idp57642736"></a><p>
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.<a href="#ftn.idp65543072" class="footnote" name="idp65543072"><sup class="footnote">[110]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
65635104"></a><a class="indexterm" name="idp65635856"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
sammenheng</em></span>, ikke der hvor valgene var om hvilken kultur som
skulle være tilgjengelig for folket, og hvor deres tilgang til den ble styrt
av noen få, på tross av flertallets ønsker.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57648368"></a><a class="indexterm" name="idp57649344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65641488"></a><a class="indexterm" name="idp65642464"></a><p>
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-</p><a class="indexterm" name="idp57650896"></a><a class="indexterm" name="idp57651872"></a><a class="indexterm" name="idp57652848"></a><a class="indexterm" name="idp57653824"></a><a class="indexterm" name="idp57654800"></a><a class="indexterm" name="idp57655776"></a><a class="indexterm" name="idp57656752"></a><a class="indexterm" name="idp57657728"></a><a class="indexterm" name="idp57658704"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp57456608" class="footnote"><p><a href="#idp57456608" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp65644016"></a><a class="indexterm" name="idp65644992"></a><a class="indexterm" name="idp65645968"></a><a class="indexterm" name="idp65646944"></a><a class="indexterm" name="idp65647920"></a><a class="indexterm" name="idp65648896"></a><a class="indexterm" name="idp65649872"></a><a class="indexterm" name="idp65650848"></a><a class="indexterm" name="idp65651824"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp65449824" class="footnote"><p><a href="#idp65449824" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp57456992"></a> <a class="indexterm" name="idp57458000"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
+<a class="indexterm" name="idp65450208"></a> <a class="indexterm" name="idp65451216"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke <span class="quote">«<span class="quote">ferdige
versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
Bookseller,</span>»</span> <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
424–31.
-</p></div><div id="ftn.idp57461472" class="footnote"><p><a href="#idp57461472" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65454688" class="footnote"><p><a href="#idp65454688" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
151–52.
-</p></div><div id="ftn.idp57469472" class="footnote"><p><a href="#idp57469472" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65462688" class="footnote"><p><a href="#idp65462688" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp57469856"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
+<a class="indexterm" name="idp65463072"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en <span class="quote">«<span class="quote">åndsverklov.</span>»</span>
Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 40.
-</p></div><div id="ftn.idp57524592" class="footnote"><p><a href="#idp57524592" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65517712" class="footnote"><p><a href="#idp65517712" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
-</p></div><div id="ftn.idp57537760" class="footnote"><p><a href="#idp57537760" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65530880" class="footnote"><p><a href="#idp65530880" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
-</p></div><div id="ftn.idp57242384" class="footnote"><p><a href="#idp57242384" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65235824" class="footnote"><p><a href="#idp65235824" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp57550432"></a> <a class="indexterm" name="idp57551440"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
+<a class="indexterm" name="idp65543552"></a> <a class="indexterm" name="idp65544560"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
Use,</span>»</span> <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48.
-</p></div><div id="ftn.idp57557072" class="footnote"><p><a href="#idp57557072" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65550192" class="footnote"><p><a href="#idp65550192" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62–69.
-</p></div><div id="ftn.idp57563520" class="footnote"><p><a href="#idp57563520" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65556640" class="footnote"><p><a href="#idp65556640" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
-University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp57564288"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp57566592" class="footnote"><p><a href="#idp57566592" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
+University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp65557408"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65559712" class="footnote"><p><a href="#idp65559712" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
Ibid., 93.
-</p></div><div id="ftn.idp57570112" class="footnote"><p><a href="#idp57570112" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65563232" class="footnote"><p><a href="#idp65563232" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp57570496"></a> Lyman Ray Patterson,
+<a class="indexterm" name="idp65563616"></a> Lyman Ray Patterson,
<em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
blir sitert).
-</p></div><div id="ftn.idp57585360" class="footnote"><p><a href="#idp57585360" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65578480" class="footnote"><p><a href="#idp65578480" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
Exploding the Myth of Common Law Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Wayne Law
Review</em> 29 (1983): 1152.
-</p></div><div id="ftn.idp57605600" class="footnote"><p><a href="#idp57605600" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65598720" class="footnote"><p><a href="#idp65598720" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
Ibid., 1156.
-</p></div><div id="ftn.idp57636832" class="footnote"><p><a href="#idp57636832" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65629952" class="footnote"><p><a href="#idp65629952" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
Rose, 97.
-</p></div><div id="ftn.idp57549952" class="footnote"><p><a href="#idp57549952" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65543072" class="footnote"><p><a href="#idp65543072" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
ibid.
</p><p>
Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor jeg også var involvert. I en pause
fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
-</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp
57671712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp
65664832"></a><p>
I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
scenearbeidere ved San Francisco Opera. Scenearbeiderne er et spesielt
morsomt og fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder
forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte Dam og operakompaniet
spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
så hjalp dette tegnefilminnslaget å få med seg det spesielle med scenen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57676464"></a><a class="indexterm" name="idp57677440"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65669584"></a><a class="indexterm" name="idp65670560"></a><p>
Så, noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
klipp i hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde
allerede gitt sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med
Fox.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57686448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65679568"></a><p>
Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi …
at Matt Groening ikke eide sitt eget verk – i hvert fall at noen [hos
Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
<span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57692064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65685184"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
meg,</span>»</span> sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger,</span>»</span> sa
Herrera Else med å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre
advokater.</span>»</span> En av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De
bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57696208"></a><a class="indexterm" name="idp57697184"></a><a class="indexterm" name="idp57697936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65689328"></a><a class="indexterm" name="idp65690304"></a><a class="indexterm" name="idp65691056"></a><p>
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
denne delen av virkeligheten lå langt utenfor hans budsjett. Så like før
dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
dollar. Det er hans rett ifølge loven.
</p><p>
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
-første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span><a href="#ftn.idp57705488" class="footnote" name="idp57705488"><sup class="footnote">[111]</sup></a> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
+første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span><a href="#ftn.idp65698608" class="footnote" name="idp65698608"><sup class="footnote">[111]</sup></a> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
av <em class="citetitle">The Simpsons</em> – og rimelig bruk krever ingen
tillatelse fra noen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57708736"></a><a class="indexterm" name="idp57709712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65701856"></a><a class="indexterm" name="idp65703040"></a><p>
Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
<span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk,</span>»</span> men jeg kunne ikke stole på konseptet
på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
57716720"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
65710992"></a><p>
Før våre filmer kan kringkastes, krever TV-nettverket at vi kjøper en
alle scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk,</span>»</span> og
å påstå at noe er nettopp dette kan forsinke, og i verste fall stoppe,
prosessen.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp
57721744"></a><a class="indexterm" name="idp57722560"></a><a class="indexterm" name="idp57723376"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp
65716160"></a><a class="indexterm" name="idp65716976"></a><a class="indexterm" name="idp65717792"></a><p>
Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste (i
alt ville koke ned til hvem som hadde flest jurister og dypeste lommer, jeg
eller dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57729744"></a></li><li class="listitem"><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65724160"></a></li><li class="listitem"><p>
Spørsmålet om rimelig bruk dukker som regel opp helt mot slutten av
prosjektet, når vi nærmer oss siste frist, og er tomme for penger.
-</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
57732512"></a><p>
+</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
65726928"></a><p>
I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
derfor den frie kultur, og jobber mot tillatelseskulturen, men i praksis
fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. De uklare linjene i
syttenhundretallsrøtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig
piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver
bruk, omformende eller ikke.
-</p><a class="indexterm" name="idp57736240"></a><a class="indexterm" name="idp57737632"></a><a class="indexterm" name="idp57738896"></a><a class="indexterm" name="idp57740144"></a><a class="indexterm" name="idp57741536"></a><a class="indexterm" name="idp57742816"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp57705488" class="footnote"><p><a href="#idp57705488" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp65730656"></a><a class="indexterm" name="idp65732048"></a><a class="indexterm" name="idp65733312"></a><a class="indexterm" name="idp65734624"></a><a class="indexterm" name="idp65735952"></a><a class="indexterm" name="idp65737296"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp65698608" class="footnote"><p><a href="#idp65698608" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel 8. Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
57746048"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp57748400"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel 8. Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
65740464"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp65742752"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> arbeidet Alex Alben som jurist hos
Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av Paul Allen, som
også hadde vært med som grunnlegger av Microsoft. Starwaves mål var å
Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
-det.</span>»</span><a href="#ftn.idp57762464" class="footnote" name="idp57762464"><sup class="footnote">[112]</sup></a>
+det.</span>»</span><a href="#ftn.idp65756768" class="footnote" name="idp65756768"><sup class="footnote">[112]</sup></a>
</p><p>
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
vanskelig å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er
skuespilleren og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter
samlet vi oss en gjeng og begynte å ringe rundt.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
57770688"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
65764992"></a><p>
Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe – Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det, og det solgte
veldig bra.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57780256"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65774560"></a><p>
Jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
men som Peter Drucker så berømmelig har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke burde gjøres i det
-hele tatt.</span>»</span><a href="#ftn.idp57782208" class="footnote" name="idp57782208"><sup class="footnote">[113]</sup></a> Var det noe fornuft
+hele tatt.</span>»</span><a href="#ftn.idp65776512" class="footnote" name="idp65776512"><sup class="footnote">[113]</sup></a> Var det noe fornuft
i at det var slik et nytt verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
</p><p>
For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få … har tid og ressurser, og
gjennomsnittlig webdesigner ikke kan drømme om. Så hvis det tok ham et år,
hvor lang tid ville det ta noen andre? Hvor mye kreativitet får aldri form
på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-</p><a class="indexterm" name="idp
57793072"></a><a class="indexterm" name="idp57794304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65787472"></a><a class="indexterm" name="idp65788592"></a><p>
Disse kostnadene er byrdene fra en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
oss hatten til en republikaner, og bli sinte et øyeblikk. Staten styrer
disse rettighetenes omfang, og omfanget bestemmer hvor mye det vil koste å
seg, er meningen borte. I hvert fall så burde en veltrenet,
reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre <span class="quote">«<span class="quote">Gir
det mening nå?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57797184"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65791472"></a><p>
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
<em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
minutter stoppeklokke. Dommerne elsket hvert minutt av den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57801216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65795504"></a><p>
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltaker, David Nimmer,
kanskje den ledende opphavsrettsakademiker og -utøver i nasjonen. Han hadde
et forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med
sin tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som
nettopp ble brutt i dette rommet?</span>»</span>
</p><p>
-<a class="indexterm" name="idp57803872"></a> <a class="indexterm" name="idp57804688"></a> <a class="indexterm" name="idp57805504"></a> <a class="indexterm" name="idp57806608"></a> <a class="indexterm" name="idp57807424"></a> Og selvsagt
+<a class="indexterm" name="idp65798160"></a> <a class="indexterm" name="idp65798976"></a> <a class="indexterm" name="idp65799792"></a> <a class="indexterm" name="idp65800896"></a> <a class="indexterm" name="idp65801712"></a> Og selvsagt
hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De
hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk
hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om
Internetts <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-arkitektur gir – på et sekund
kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få det inn i
presentasjonen din.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57811200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65805392"></a><p>
Men presentasjoner er bare en liten start. Ved hjelp av Internett og dets
arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen hadde
slik at du slipper å stole på rimelig bruk. I begge tilfeller er den
kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister – igjen, et
privilegium forbeholdt de få.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp57762464" class="footnote"><p><a href="#idp57762464" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp65756768" class="footnote"><p><a href="#idp65756768" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
publisitet – rettigheten en artist har til å kontrollere den
kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster
også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
-demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp57764096"></a> <a class="indexterm" name="idp57765440"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp57782208" class="footnote"><p><a href="#idp57782208" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
+demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp65758400"></a> <a class="indexterm" name="idp65759744"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65776512" class="footnote"><p><a href="#idp65776512" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
<em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel 9. Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp
56482496"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel 9. Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp
65826368"></a><p>
<span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
<span class="quote">«<span class="quote">bot-er</span>»</span> – dataprogramkode utformet for å
<span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>, eller automatisk søke på Internett og kopiere innhold
i San Franciscos Presidio. Da bot-ene var ferdig med hele Internett,
startet de på nytt. Igjen og igjen, en gang hver andre måneder, tok disse
snuttene med kode kopier av Internett og lagret dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
56486240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65830112"></a><p>
I oktober 2001 hadde bot-ene samlet mer enn fem år med kopier. Ved en liten
kunngjøring ved Berkeley, California, ble arkivet som disse kopiene
utgjorde, Internett-arkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
være helt annerledes. Internett er Orwells bibliotek – kontinuerlig
oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57858576"></a><a class="indexterm" name="idp57860640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65836704"></a><a class="indexterm" name="idp65838832"></a><p>
I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back
Machine, og Internett-arkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
hvordan Internett var. Du har mulighet til å se det du husker. Og kanskje
viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker, og det andre
-kanskje fortrekker at du glemmer.<a href="#ftn.idp57862352" class="footnote" name="idp57862352"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
57866960"></a><p>
+kanskje fortrekker at du glemmer.<a href="#ftn.idp65840544" class="footnote" name="idp65840544"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65845152"></a><p>
<span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
studere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965, eller
kunnskap. Internett-arkivet var bare det første av prosjektene til denne
Internett-filantropen. I desember 2002 hadde arkivet over ti milliarder
sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57875600"></a><a class="indexterm" name="idp57876416"></a><a class="indexterm" name="idp57877232"></a><a class="indexterm" name="idp57878048"></a><a class="indexterm" name="idp57878864"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65853696"></a><a class="indexterm" name="idp65854512"></a><a class="indexterm" name="idp65855328"></a><a class="indexterm" name="idp65856144"></a><a class="indexterm" name="idp65856960"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
og tredve terabyte med materiale</span>»</span> – og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
[TV] nesten fullstendig utilgjengelig,</span>»</span> fortalte Kahle meg.
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er Barbara Walters, så kan du få tilgang til [arkivene], men
hva hvis du bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det:
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
57885824"></a><a class="indexterm" name="idp57886640"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
65863824"></a><a class="indexterm" name="idp65864608"></a><p>
Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige
opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
disse to, og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter
dette … så ville det være nesten umulig … Dette materialet
er nesten umulig å finne. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
57889856"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
65867824"></a><p>
Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
aviser tilgjengelige til evig tid, mens den delen som er lagret på videobånd
ikke er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker å
biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
slik at andre kunne få tilgang til, og kopiere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57892960"></a><a class="indexterm" name="idp57893776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65870928"></a><a class="indexterm" name="idp65871744"></a><p>
Disse reglene gjaldt også for filmer, men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
gjort slik deponering, men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
var det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake.</span>»</span> Dermed
var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek da vernetiden til filmen utløp.
Eksemplaret finnes – hvis det finnes i det hele tatt – i
-arkivbiblioteket til filmselskapet.<a href="#ftn.idp57896512" class="footnote" name="idp57896512"><sup class="footnote">[115]</sup></a>
+arkivbiblioteket til filmselskapet.<a href="#ftn.idp65874480" class="footnote" name="idp65874480"><sup class="footnote">[115]</sup></a>
</p><p>
Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var
opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet – det fantes ingen måte å ta
dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen av
amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57901584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65879552"></a><p>
Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og
hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i
fra og med 11. oktober 2011 gjorde opptakene fra uka rundt 11. september
fritt tilgjengelig på nettet. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene
verden rundt dekket hendelsene disse dagene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57903696"></a><a class="indexterm" name="idp57904480"></a><a class="indexterm" name="idp57905584"></a><a class="indexterm" name="idp57906896"></a><a class="indexterm" name="idp57908000"></a><a class="indexterm" name="idp57908816"></a><a class="indexterm" name="idp57909632"></a><a class="indexterm" name="idp57910448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65881664"></a><a class="indexterm" name="idp65882448"></a><a class="indexterm" name="idp65883552"></a><a class="indexterm" name="idp65884864"></a><a class="indexterm" name="idp65885968"></a><a class="indexterm" name="idp65886784"></a><a class="indexterm" name="idp65887600"></a><a class="indexterm" name="idp65888416"></a><p>
Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis
filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
fisk, eller fylle bokser med skjøre gaver, eller til å bygge et arkiv med
kunnskap om vår historie. Dette er den andre fasen, der innholdet fortsatt
kan informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57919184"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65897152"></a><p>
Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra
-forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<a href="#ftn.idp57920720" class="footnote" name="idp57920720"><sup class="footnote">[116]</sup></a>). Etter at den er utsolgt fra forlaget, kan den
+forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<a href="#ftn.idp65898688" class="footnote" name="idp65898688"><sup class="footnote">[116]</sup></a>). Etter at den er utsolgt fra forlaget, kan den
selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan
også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed den andre fasen til en
før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle
beskriver det:
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
57931056"></a><a class="indexterm" name="idp57932160"></a><a class="indexterm" name="idp57933264"></a><a class="indexterm" name="idp57934384"></a><a class="indexterm" name="idp57935488"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
65909024"></a><a class="indexterm" name="idp65910128"></a><a class="indexterm" name="idp65911232"></a><a class="indexterm" name="idp65912352"></a><a class="indexterm" name="idp65913456"></a><p>
Det ser ut til at det finnes omtrent to til tre millioner opptak av musikk,
totalt gjennom hele historien. Det er utgitt omtrent hundre tusen
kinofilmer, … og [distribuert] omtrent en til to millioner filmer i
tingene som menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe med
biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av
trykkpressen.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
57938672"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
65916640"></a><p>
Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internett-arkivet er ikke det
eneste arkivet, men Kahle og Internett-arkivet antyder hva fremtiden for
<span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Og
eiendomslover begrenser friheten til folk som Kahle.
-</p><a class="indexterm" name="idp57944896"></a><a class="indexterm" name="idp57946208"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp57862352" class="footnote"><p><a href="#idp57862352" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp65922864"></a><a class="indexterm" name="idp65924176"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp65840544" class="footnote"><p><a href="#idp65840544" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp57862736"></a> <a class="indexterm" name="idp57863840"></a> <a class="indexterm" name="idp57864656"></a> Fristelsene er dog der
+<a class="indexterm" name="idp65840928"></a> <a class="indexterm" name="idp65842032"></a> <a class="indexterm" name="idp65842848"></a> Fristelsene er dog der
fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det hvite hus endrer sine egne
pressemeldinger uten varsel. En pressemelding fra 13. mai 2003 inneholdt
<span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over.</span>»</span> Det ble senere endret, uten
varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak er over.</span>»</span> E-post
fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
-</p></div><div id="ftn.idp57896512" class="footnote"><p><a href="#idp57896512" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65874480" class="footnote"><p><a href="#idp65874480" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a>
Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
Quarterly</em> 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide,
<em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
-</p></div><div id="ftn.idp57920720" class="footnote"><p><a href="#idp57920720" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65898688" class="footnote"><p><a href="#idp65898688" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp57921104"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
+<a class="indexterm" name="idp65899072"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946
Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
(2003): 593 n. 51.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel 10. Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
57949584"></a><a class="indexterm" name="idp57950400"></a><a class="indexterm" name="idxvalentijackbackgroundof"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel 10. Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
65927440"></a><a class="indexterm" name="idp65928256"></a><a class="indexterm" name="idxvalentijackbackgroundof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington
D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen – bokstavelig talt. På det
snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine
nesten førti år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57954192"></a><a class="indexterm" name="idp57955888"></a><a class="indexterm" name="idp57956672"></a><a class="indexterm" name="idp57957488"></a><a class="indexterm" name="idp57958304"></a><a class="indexterm" name="idp57959136"></a><a class="indexterm" name="idp57959952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65932048"></a><a class="indexterm" name="idp65933744"></a><a class="indexterm" name="idp65934528"></a><a class="indexterm" name="idp65935344"></a><a class="indexterm" name="idp65936160"></a><a class="indexterm" name="idp65936992"></a><a class="indexterm" name="idp65937808"></a><p>
MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer ikke
rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
landet</em></span>. Det er det som er saken. Det er det som er spørsmålet.
Og det er fundamentet som hele denne høringen og debatten som følger må
-legge til grunn for saken.<a href="#ftn.idp57967888" class="footnote" name="idp57967888"><sup class="footnote">[117]</sup></a>
+legge til grunn for saken.<a href="#ftn.idp65945648" class="footnote" name="idp65945648"><sup class="footnote">[117]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
hvert fall i Washington.
-</p><a class="indexterm" name="idp
57975488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65953280"></a><p>
Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
-en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp57978128" class="footnote" name="idp57978128"><sup class="footnote">[118]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
+en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp65955920" class="footnote" name="idp65955920"><sup class="footnote">[118]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
<span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
eiendomseiere.</span>»</span> Faktisk ville det være en radikal og radikalt
at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen
eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et
allemannseie?
-</p><a class="indexterm" name="idp
58002880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65980736"></a><p>
For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsrettene,</span>»</span> og kontrollen de har
muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
<span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58007680"></a><a class="indexterm" name="idp58008496"></a><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
65985536"></a><a class="indexterm" name="idp65986352"></a><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
58021776"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
65999632"></a><p>
I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
CD og legge den ut på nettet, så kan du bli straffet med en bot på
150 000 dollar. Boten er en <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span> (etter hendelsen)
straff for å bryte en <span class="quote">«<span class="quote">ex ante</span>»</span> (før hendelsen) regel . Den
-pålegges av staten.<a class="indexterm" name="idp58024752"></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
58025984"></a><p>
+pålegges av staten.<a class="indexterm" name="idp66002608"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66003840"></a><p>
Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å
bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
(eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan
et individ eller en gruppe kan oppføre seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58029712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66007584"></a><p>
Til slutt, og kanskje for øyeblikket det mest mystiske,
<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span> – den fysiske verden slik den oppleves
– er en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din
er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500
dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det
markedet som håndhever den begrensningen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58035360"></a><a class="indexterm" name="idp58036736"></a><a class="indexterm" name="idp58038064"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66013232"></a><a class="indexterm" name="idp66014544"></a><a class="indexterm" name="idp66015872"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de
viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker
frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58043280"></a><a class="indexterm" name="idp58044080"></a><a class="indexterm" name="idp58044896"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66021056"></a><a class="indexterm" name="idp66021856"></a><a class="indexterm" name="idp66022672"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er
Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
-spesiell rolle i å påvirke de tre andre.<a href="#ftn.idp58052512" class="footnote" name="idp58052512"><sup class="footnote">[119]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
+spesiell rolle i å påvirke de tre andre.<a href="#ftn.idp66030288" class="footnote" name="idp66030288"><sup class="footnote">[119]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan brukes slik til
å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
å kreve at andre lover blir mer strengere – et føderalt krav som sier
at delstatene må redusere fartsgrensene – for slik å gjøre det mindre
attraktivt å kjøre fort.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58056112"></a><a class="indexterm" name="idp58058848"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="150"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="150"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp58062448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66033888"></a><a class="indexterm" name="idp66036624"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="150"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="150"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp66040160"></a><p>
Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å
forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En
begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen. En frihet
-muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp58064288" class="footnote" name="idp58064288"><sup class="footnote">[120]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
58074864"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp66042000" class="footnote" name="idp66042000"><sup class="footnote">[120]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66052576"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje
mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne modellen
hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
</p><p>
La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp
58084688"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp
66062288"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur. Lovverket
kan det godt hende er brudd på opphavsretten, men normene i vårt samfunn (i
hvert fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for
opphavsrettsbrudd.
-</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp
58091312"></a><a class="indexterm" name="idp58092448"></a><a class="indexterm" name="idp58093264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp
66068896"></a><a class="indexterm" name="idp66070032"></a><a class="indexterm" name="idp66070848"></a><p>
Så kommer Internett, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både
markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
Internett blir en effektiv anarkistat etter Internett.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58095088"></a><a class="indexterm" name="idp58096528"></a><a class="indexterm" name="idp58097856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66072672"></a><a class="indexterm" name="idp66074048"></a><a class="indexterm" name="idp66075344"></a><p>
Dermed, som konsekvens, fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes
respons. Teknologien er endret, sier krigerne, og effekten av denne
beskyttelsen av opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er
Irak etter Saddams fall, men denne gangen er det ingen regjering som
rettferdiggjør ranet som fulgte.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
58102704"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
66080192"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
krigerne. Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en
<span class="quote">«<span class="quote">hvitebok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt
markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære
opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58107328"></a><a class="indexterm" name="idp58108640"></a><a class="indexterm" name="idp58109968"></a><a class="indexterm" name="idp58110784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66084816"></a><a class="indexterm" name="idp66086192"></a><a class="indexterm" name="idp66087520"></a><a class="indexterm" name="idp66088336"></a><p>
Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte – hvis
den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
be om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter
avlingen deres. Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om
erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58114448"></a><a class="indexterm" name="idp58115696"></a><a class="indexterm" name="idp58117024"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66092000"></a><a class="indexterm" name="idp66093248"></a><a class="indexterm" name="idp66094576"></a><p>
Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en
teknologisk nyvinning. Jeg ville være den siste personen til å hevde at den
endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown
beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
58119424"></a><a class="indexterm" name="idp58120256"></a><a class="indexterm" name="idp58121296"></a><a class="indexterm" name="idp58122048"></a><a class="indexterm" name="idp58122864"></a><a class="indexterm" name="idp58123680"></a><a class="indexterm" name="idp58124496"></a><a class="indexterm" name="idp58125312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66096976"></a><a class="indexterm" name="idp66097808"></a><a class="indexterm" name="idp66098928"></a><a class="indexterm" name="idp66099744"></a><a class="indexterm" name="idp66100560"></a><a class="indexterm" name="idp66101376"></a><a class="indexterm" name="idp66102192"></a><a class="indexterm" name="idp66103008"></a><p>
Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Selv om teknologi har
svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge at
myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
av sitt tradisjonelle filmmarked til den fremvoksende teknologien
-digitalkamera. <a href="#ftn.idp58127040" class="footnote" name="idp58127040"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Tror noen at
+digitalkamera. <a href="#ftn.idp66104736" class="footnote" name="idp66104736"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Tror noen at
myndighetene bør bannlyse digitalkamera kun for å støtte Kodak? Motorveier
har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse
vogntog fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte jernbanen?
noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV?
(Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til
å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
-</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp
58134288"></a><a class="indexterm" name="idp58135104"></a><a class="indexterm" name="idp58135920"></a><a class="indexterm" name="idp58137024"></a><a class="indexterm" name="idp58137840"></a><a class="indexterm" name="idp58138656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp
66111904"></a><a class="indexterm" name="idp66112720"></a><a class="indexterm" name="idp66113536"></a><a class="indexterm" name="idp66114640"></a><a class="indexterm" name="idp66115456"></a><a class="indexterm" name="idp66116272"></a><p>
Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre
aldri fått noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i
1991, i et notat som kritiserte programvarepatenter, at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte
selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige
-konkurrenter.</span>»</span><a href="#ftn.idp58140736" class="footnote" name="idp58140736"><sup class="footnote">[122]</sup></a> Og i forhold til
+konkurrenter.</span>»</span><a href="#ftn.idp66118352" class="footnote" name="idp66118352"><sup class="footnote">[122]</sup></a> Og i forhold til
et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler. (Tenk
RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke
bare mot markedet, men også mot myndighetene, er en verden hvor konkurrenter
beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir
skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
muligheter for nyskapning og endring.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58144320"></a><a class="indexterm" name="idp58145408"></a><a class="indexterm" name="idp58146256"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66121936"></a><a class="indexterm" name="idp66123024"></a><a class="indexterm" name="idp66123872"></a><p>
I sammenheng med lover som regulerer ytringer – hvilket åpenbart
inkluderer opphavsrettsloven – er plikten enda sterkere. Når
industrien klager over teknologier som endrer seg, og ber Kongressen om å
… begrenser ytringsfriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om
å vedta lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> ytringsfriheten, bør den
vurdere – svært nøye – hvorvidt slik regulering er berettiget.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58150176"></a><a class="indexterm" name="idp58151312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66127712"></a><a class="indexterm" name="idp66128848"></a><p>
Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget.</span>»</span> Mitt
Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr, eller
å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
verdifullt, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58163264"></a><a class="indexterm" name="idp58164080"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66140672"></a><a class="indexterm" name="idp66141488"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele
ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58168672"></a><a class="indexterm" name="idp58169984"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66146144"></a><a class="indexterm" name="idp66147456"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
-<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp58174128" class="footnote" name="idp58174128"><sup class="footnote">[123]</sup></a> Hans poeng, og poenget når jeg argumenterer for et
+<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp66151600" class="footnote" name="idp66151600"><sup class="footnote">[123]</sup></a> Hans poeng, og poenget når jeg argumenterer for et
<span class="quote">«<span class="quote">balansert syn i dette kapittelet,</span>»</span> er for å vise til, ikke
bare fordelene, men også ulempene, og at opphavsretten ikke har feil mål.
Eller at forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide, eller at musikk
reguleringer som beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et
angrep på forfattere. Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være
oppmerksomme på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58178096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66155568"></a><p>
Mitt argument for å vise til, og få frem et balansert bilde av fordeler og
ulemper i dette kapittelet, er et forsøk på å kartlegge akkurat denne
effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt
beskyttet. I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne
massive økningen i beskyttelse også vil være ødeleggende for
kreativitetsmiljøet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58181344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66158752"></a><p>
For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58183552"></a><a class="indexterm" name="idp58184800"></a><a class="indexterm" name="idp58186240"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp58188704"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp58193632"></a><a class="indexterm" name="idp58194768"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp58199328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66160896"></a><a class="indexterm" name="idp66162208"></a><a class="indexterm" name="idp66163648"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp66166064"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp66170992"></a><a class="indexterm" name="idp66172128"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp66176736"></a><p>
USA kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
Tildeling av myndighet er dets formål, og dets formål er for
fellesskapet. Formålet er ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke
hovedsaklig å belønne forfattere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58208816"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66186208"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
Fremskrittsbestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel 6. Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål. Faktisk
forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette
formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
58216528"></a><a class="indexterm" name="idp58217344"></a><a class="indexterm" name="idp58218464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66193920"></a><a class="indexterm" name="idp66194736"></a><a class="indexterm" name="idp66195856"></a><p>
Utformingen av Fremskrittsbestemmelsen reflekterer noe om Grunnlovens
utforming generelt. For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg hos utgiverne, bygde de
<span class="emphasis"><em>struktur</em></span> av kontrollmekanismer inn i den
konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
maktkonsentrering.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58220176"></a><a class="indexterm" name="idp58223120"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66197568"></a><a class="indexterm" name="idp66200512"></a><p>
Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag. Omfanget av den
regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å
forstå hva de gjorde trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58226432"></a><a class="indexterm" name="idp58227808"></a><a class="indexterm" name="idp58229120"></a><a class="indexterm" name="idp58230448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66203824"></a><a class="indexterm" name="idp66205264"></a><a class="indexterm" name="idp66206576"></a><a class="indexterm" name="idp66207904"></a><p>
Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
La meg forklare hvordan.
-</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp
58245104"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp
66222240"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom som
engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde
vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene
enkelt og greit var tillegg til rettspraksisrettigheter som allerede
-beskyttet kreativt forfatterskap.<a href="#ftn.idp58248976" class="footnote" name="idp58248976"><sup class="footnote">[124]</sup></a> Dette
+beskyttet kreativt forfatterskap.<a href="#ftn.idp66226128" class="footnote" name="idp66226128"><sup class="footnote">[124]</sup></a> Dette
betød at det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis
opphavsretten var beskyttet av rettspraksis, så var det ingen enkel måte å
vite hvorvidt et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat
som i England ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for
utgivere å basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og
distribuere verk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58254464"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66231616"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye
opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet
opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58261152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66238416"></a><p>
Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
opphavsrettsregimet. Av alle verk skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.<a href="#ftn.idp58263456" class="footnote" name="idp58263456"><sup class="footnote">[125]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
58267760"></a><a class="indexterm" name="idp58269040"></a><p>
+14 år.<a href="#ftn.idp66240656" class="footnote" name="idp66240656"><sup class="footnote">[125]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66244960"></a><a class="indexterm" name="idp66246240"></a><p>
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen
-tillot deres verk å falle i det fri.<a href="#ftn.idp58272560" class="footnote" name="idp58272560"><sup class="footnote">[126]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
58276272"></a><a class="indexterm" name="idp58277488"></a><a class="indexterm" name="idp58278592"></a><p>
+tillot deres verk å falle i det fri.<a href="#ftn.idp66249696" class="footnote" name="idp66249696"><sup class="footnote">[126]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66253408"></a><a class="indexterm" name="idp66254560"></a><a class="indexterm" name="idp66255664"></a><p>
Selv i dag gir denne strukturen mening. De fleste kreative verk har et
kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra
-forlaget etter ett år.<a href="#ftn.idp58280320" class="footnote" name="idp58280320"><sup class="footnote">[127]</sup></a> Når det skjer,
+forlaget etter ett år.<a href="#ftn.idp66257392" class="footnote" name="idp66257392"><sup class="footnote">[127]</sup></a> Når det skjer,
kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>faktisk</em></span> ikke lenger kontrollert av
opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang. I 1909
utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed en
maksimal vernetid på 56 år.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58288784"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66266016"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
opphavsrettsloven siden. Elleve ganger de siste førti årene har Kongressen
utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter. To ganger i løpet av
opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble <span class="quote">«<span class="quote">Sonny Bonos utvidelse av
opphavsrettsvernetidsloven</span>»</span> vedtatt som utvidet vernetiden for
eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58295008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66272336"></a><p>
Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å fryse, eller forsinke, når
verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen betyr at
Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie, ikke
være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri på grunn av
utløp av vernetiden i opphavsretten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58297584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66274912"></a><p>
Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at
grunnlovsforfatterne etablerte et todelt opphavsrettsregime, som krevde at
opphavsrettsbeskyttelse raskt ville bli allemannseie. De gjenværende
beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
verdi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58300112"></a><a class="indexterm" name="idp58300976"></a><a class="indexterm" name="idp58302096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66277504"></a><a class="indexterm" name="idp66278368"></a><a class="indexterm" name="idp66279440"></a><p>
USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978
var det kun en vernetid – maksimal vernetid. For
<span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livslang pluss femti år.
etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av
vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>, så har vi ingen indikasjoner
på at noe vil begrense den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58306512"></a><a class="indexterm" name="idp58307728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66283856"></a><a class="indexterm" name="idp66285136"></a><p>
Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den
gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen
av kravet om fornying, er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
-tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<a href="#ftn.idp58309984" class="footnote" name="idp58309984"><sup class="footnote">[128]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
58311888"></a><a class="indexterm" name="idp58313136"></a><a class="indexterm" name="idp58314464"></a><a class="indexterm" name="idp58315808"></a><a class="indexterm" name="idp58317088"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Omfang</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
+tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<a href="#ftn.idp66287456" class="footnote" name="idp66287456"><sup class="footnote">[128]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66289360"></a><a class="indexterm" name="idp66290608"></a><a class="indexterm" name="idp66291936"></a><a class="indexterm" name="idp66293216"></a><a class="indexterm" name="idp66294560"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Omfang</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Omfanget</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av rettigheter
tildelt gjennom lovverket. Omfanget for USAs opphavsrett har endret seg
dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå
omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne
debatten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58323232"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66300656"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
diagrammer og bøker.</span>»</span> Det betyr at den ikke dekket for eksempel
musikk og arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. For mesteparten av historien til USAs
opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58339856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66317216"></a><p>
Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen av at for de
fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
var for å sikre at etter at vernetidens utløp, ville det eksistere et
eksemplar av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre
uten å spore opp den opprinnelige forfatteren.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58344064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66321424"></a><p>
Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er ikke lenger krav
om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
faktisk gjør verket tilgjengelig for kopiering av andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58345744"></a><a class="indexterm" name="idp58347792"></a><a class="indexterm" name="idp58348992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66323104"></a><a class="indexterm" name="idp66325152"></a><a class="indexterm" name="idp66326352"></a><p>
La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
forskjellene.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for derved å hindre
denne typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i
-USA.<a href="#ftn.idp58352576" class="footnote" name="idp58352576"><sup class="footnote">[129]</sup></a> Opphavsrettslovgivingen var dermed
+USA.<a href="#ftn.idp66329936" class="footnote" name="idp66329936"><sup class="footnote">[129]</sup></a> Opphavsrettslovgivingen var dermed
en liten regulering av en liten andel av en liten del av det kreative
markedet i USA – utgivere.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige
opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie, mens
aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58362624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66340064"></a><p>
I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
automatisk beskyttet. Faktisk gjelder det ikke bare boken din. Enhver
e-post, hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver
kontrollert av opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke
bare en eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine
skrifter, og en stor andel av skriftene inspirert av dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58368512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66345808"></a><p>
Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for dem som
laget Grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I
utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere de åpenbare
Men uansett hvor galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk
er en annen type galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele
tatt – de mener at vårt lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte
-det, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.<a href="#ftn.idp58372512" class="footnote" name="idp58372512"><sup class="footnote">[130]</sup></a> Uansett om du går så langt eller ikke, så virker
+det, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.<a href="#ftn.idp66349488" class="footnote" name="idp66349488"><sup class="footnote">[130]</sup></a> Uansett om du går så langt eller ikke, så virker
det klart at det som er galt med omforming, er fundamentalt forskjellig fra
det som er galt med direkte piratvirksomhet.
</p><p>
Likevel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
-din omformende bruk av min bok.<a href="#ftn.idp58377648" class="footnote" name="idp58377648"><sup class="footnote">[131]</sup></a> Disse
+din omformende bruk av min bok.<a href="#ftn.idp66354576" class="footnote" name="idp66354576"><sup class="footnote">[131]</sup></a> Disse
to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58381264"></a><a class="indexterm" name="idp58382656"></a><a class="indexterm" name="idp58383472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66358272"></a><a class="indexterm" name="idp66359600"></a><a class="indexterm" name="idp66360416"></a><p>
Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
mulighet til å lage en film som tar historien min, og tjener penger fra den,
uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur
deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58386800"></a><a class="indexterm" name="idp58388000"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66363744"></a><a class="indexterm" name="idp66365008"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
opphavsrettens omfang at loven i dag regulerer forleggere, brukere og
forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage
kopier, og kjernen til reguleringen i opphavsrettsloven er
-kopier.<a href="#ftn.idp58394912" class="footnote" name="idp58394912"><sup class="footnote">[132]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
58399328"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
+kopier.<a href="#ftn.idp66372160" class="footnote" name="idp66372160"><sup class="footnote">[132]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66376400"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Kopier.</span>»</span> Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
eksemplarfremstilling <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> aktivisere
opphavsrettsloven. For å være presis, bør de ikke
<span class="emphasis"><em>alltid</em></span> aktivisere opphavsrettsloven.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58406816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66383888"></a><p>
Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
veldig sakte slik at en ikke går lett glipp av poenget. Min påstand er at
Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke gjennom forholdene der
-opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<a href="#ftn.idp58408976" class="footnote" name="idp58408976"><sup class="footnote">[133]</sup></a> da det er klart at dagens rekkevidde for
+opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<a href="#ftn.idp66386048" class="footnote" name="idp66386048"><sup class="footnote">[133]</sup></a> da det er klart at dagens rekkevidde for
opphavsretten aldri ble vurdert, og langt mindre valgt, av lovgiverne som
vedtok opphavsrettsloven.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58410720"></a><a class="indexterm" name="idp58411952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66387792"></a><a class="indexterm" name="idp66389024"></a><p>
Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
tomme sirkel.
</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1521.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
står denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den paradigmatiske bruken som er korrekt
regulert av opphavsrettsreguleringen (se diagram i figur <a class="xref" href="#fig-1541" title="Figur 10.9.">10.9</a>).
-</p><a class="indexterm" name="idp
58434800"></a><a class="indexterm" name="idp58436160"></a><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1541.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66411472"></a><a class="indexterm" name="idp66412832"></a><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="125"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1541.svg" align="middle" width="125"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopieringsbruk som forblir
uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
58444320"></a><a class="indexterm" name="idp58445728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66420896"></a><a class="indexterm" name="idp66422304"></a><p>
Dette er bruksmåter som selv involverer kopiering, men som loven håndterer
som uregulert da samfunnshensyn krever at de forblir uregulert. Du står
fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er ganske
I den fysiske verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58453648"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp58458672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66430224"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp66435184"></a><p>
Så kom Internett – et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk
-av et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<a href="#ftn.idp58396272" class="footnote" name="idp58396272"><sup class="footnote">[134]</sup></a> På grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
+av et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<a href="#ftn.idp66373520" class="footnote" name="idp66373520"><sup class="footnote">[134]</sup></a> På grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulerte
de som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må
nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
endringen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58462144"></a><a class="indexterm" name="idp58464864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66438656"></a><a class="indexterm" name="idp66441408"></a><p>
Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
at opphavsrettsloven kom til anvendelse, og det dermed heller ikke var behov
for å argumentere med rimelig bruk for å forsvare seg. Retten til å lese var
effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58490784"></a><a class="indexterm" name="idp58492064"></a><a class="indexterm" name="idp58493392"></a><a class="indexterm" name="idp58494720"></a><a class="indexterm" name="idp58496048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66467184"></a><a class="indexterm" name="idp66468464"></a><a class="indexterm" name="idp66469792"></a><a class="indexterm" name="idp66471120"></a><a class="indexterm" name="idp66472512"></a><p>
Dette poenget om rimelig bruk er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for
fri kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
rettigheter er avhenging av rimelig bruk – og har aldri adressert det
beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>. Men når alt
blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58499360"></a><a class="indexterm" name="idp58500544"></a><a class="indexterm" name="idp58501744"></a><a class="indexterm" name="idp58503056"></a><a class="indexterm" name="idp58504368"></a><a class="indexterm" name="idp58505696"></a><a class="indexterm" name="idp58506976"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66475824"></a><a class="indexterm" name="idp66477072"></a><a class="indexterm" name="idp66478272"></a><a class="indexterm" name="idp66479520"></a><a class="indexterm" name="idp66480832"></a><a class="indexterm" name="idp66482144"></a><a class="indexterm" name="idp66483488"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning
var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">filmtrailere</span>»</span> tilgjengelige i videobutikker.
Videobutikkene viste frem trailerne for å få solgt filmer. Video Pipeline
fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett, og
solgte kassettene til utsalgsstedene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58514688"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66491088"></a><p>
Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, i 1997, begynte det å tenke
på Internett som en annen måte for å distribuere disse forhåndsvisningene.
Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
<span class="quote">«<span class="quote">surfing.</span>»</span> Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp
58519280"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp
66495568"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
planla å distribuere trailere via Internett (i stedet for å sende kassetter)
distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for
å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58524784"></a><a class="indexterm" name="idp58527536"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp58532720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66501120"></a><a class="indexterm" name="idp66503872"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp66509040"></a><p>
Disney sendte inn motsøksmål – om 100 millioner dollar i
skadeerstatning. Disse skadene ble estimert ut fra et krav om at Video
Pipeline hadde <span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett. Når en
retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58536288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66512608"></a><p>
Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen
som gir Disney denne makten. Før Internett kunne ikke Disney egentlig
opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv
kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
transaksjon.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58539216"></a><a class="indexterm" name="idp58540480"></a><a class="indexterm" name="idp58541792"></a><a class="indexterm" name="idp58543184"></a><a class="indexterm" name="idp58544512"></a><a class="indexterm" name="idp58545824"></a><a class="indexterm" name="idp58547168"></a><a class="indexterm" name="idp58547984"></a><a class="indexterm" name="idp58548800"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66515536"></a><a class="indexterm" name="idp66516800"></a><a class="indexterm" name="idp66518112"></a><a class="indexterm" name="idp66519440"></a><a class="indexterm" name="idp66520832"></a><a class="indexterm" name="idp66522208"></a><a class="indexterm" name="idp66523552"></a><a class="indexterm" name="idp66524368"></a><a class="indexterm" name="idp66525184"></a><p>
Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
endring forårsaket av Internett forsterker dens betydning. Denne andre
endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker
hvordan slik regulering blir håndhevet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58554608"></a><a class="indexterm" name="idp58555776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66531040"></a><a class="indexterm" name="idp66532208"></a><p>
I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
kontrollerte hvorvidt og hvordan noe ble regulert av
åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til
rettsvesenet, og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa
hvorvidt og hvordan loven skulle begrense din frihet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58557968"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66534400"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
<em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<a href="#ftn.idp58563232" class="footnote" name="idp58563232"><sup class="footnote">[135]</sup></a>
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<a href="#ftn.idp66539552" class="footnote" name="idp66539552"><sup class="footnote">[135]</sup></a>
</p><p>
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
-det.</span>»</span><a href="#ftn.idp58566288" class="footnote" name="idp58566288"><sup class="footnote">[136]</sup></a> Marx-brødrene eide derfor
+det.</span>»</span><a href="#ftn.idp66542608" class="footnote" name="idp66542608"><sup class="footnote">[136]</sup></a> Marx-brødrene eide derfor
ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren
til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er overhodet ikke morsomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58575792"></a><a class="indexterm" name="idp58577104"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66552112"></a><a class="indexterm" name="idp66553424"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
</p><p>
En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
<em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58593472"></a><a class="indexterm" name="idp58594288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66569808"></a><a class="indexterm" name="idp66570624"></a><p>
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/aristotele-ebook.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
I henhold til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
58601504"></a><a class="indexterm" name="idp58602336"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
66577840"></a><a class="indexterm" name="idp66578672"></a><p>
Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
Ideas</em>:
disse verkene. For verk vernet av opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren
helt klart denne myndigheten – innenfor begrensningene i
opphavsrettsloven. Men for verk som ikke er vernet av opphavsretten er det
-ingen slik opphavsrettslig myndighet.<a href="#ftn.idp58608016" class="footnote" name="idp58608016"><sup class="footnote">[137]</sup></a>
+ingen slik opphavsrettslig myndighet.<a href="#ftn.idp66584288" class="footnote" name="idp66584288"><sup class="footnote">[137]</sup></a>
Når min e-bok <em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har
tillatelse til å kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så
betyr dette egentlig at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å
Høyt-knappen til å lese boken min høyt – det er ikke at selskapet vil
saksøke deg hvis du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les
Høyt-knappen med min bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58613776"></a><a class="indexterm" name="idp58616352"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66590048"></a><a class="indexterm" name="idp66592624"></a><p>
Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der
bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret,
uansett hvor absurd det høres ut, er nei.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58635232"></a><a class="indexterm" name="idp58636624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66611344"></a><a class="indexterm" name="idp66612736"></a><p>
Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest
nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes
teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
kontrollen. Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
galskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58639008"></a><a class="indexterm" name="idp58640272"></a><a class="indexterm" name="idp58641520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66615120"></a><a class="indexterm" name="idp66616384"></a><a class="indexterm" name="idp66617696"></a><p>
For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
ga brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
aibohack.com).
-</p><a class="indexterm" name="idp
58653056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66629232"></a><p>
Hvis du ikke er en programmerer, eller ikke kjenner mange programmerere, så
gir ordet <em class="citetitle">hack</em> spesielt uvennlige assosiasjoner.
Ikke-programmerere hakker busker og ugress. Ikke-programmerere i
til å danse jazz. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58659504"></a><a class="indexterm" name="idp58660752"></a><a class="indexterm" name="idp58662000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66635680"></a><a class="indexterm" name="idp66636928"></a><a class="indexterm" name="idp66638240"></a><p>
Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
<span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
danse?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
58665312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66641552"></a><p>
La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et ponnishow –
ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren Ed Felten ved
Princeton skrev til en konferanse. Denne Princeton-akademikeren er velkjent
sinnsro. Under tunge slag fra Microsofts advokat holdt Ed Felten stand.
Han lot seg ikke bølle til stillhet om noe som han kunne svært godt.
</p><p>
-Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<a href="#ftn.idp58668416" class="footnote" name="idp58668416"><sup class="footnote">[138]</sup></a> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
+Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<a href="#ftn.idp66644656" class="footnote" name="idp66644656"><sup class="footnote">[138]</sup></a> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive
svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
Initiative (SDMI) som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
AIBO-programvarens kopibeskyttelsesprotokoll, og utgjør et brudd på
anti-omgåelsesbestemmelsene i Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre
(DMCA).
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
58690352"></a><a class="indexterm" name="idp58691600"></a><a class="indexterm" name="idp58692848"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
66666528"></a><a class="indexterm" name="idp66667776"></a><a class="indexterm" name="idp66669088"></a><p>
Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
advokaten til RIAA som lød:
opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer. Den ble utformet til å forby disse
enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58703440"></a><a class="indexterm" name="idp58704256"></a><a class="indexterm" name="idp58705072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66679680"></a><a class="indexterm" name="idp66680496"></a><a class="indexterm" name="idp66681312"></a><p>
Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget. Aibo-hacket omgikk et
opphavsrettsbeskyttelsessystem med det formål å gjøre det mulig for hunden å
advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten. Dermed, selv om han ikke
selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
andre å bryte andres opphavsrett.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58708928"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66685168"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
Særheten i disse argumentene ble tatt på kornet i en vitsetegning fra 1981
av Paul Conrad. På den tiden avgjorde en domstol i California at en
videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
bruksområder for denne teknologien: For eksempel hadde Fred Rogers, kjent
som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Herr Rogers</em>,</span>»</span> vitnet i saken at han
ønsket folk skulle stå fritt til å ta opp Mr. Rogers
-Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp58713264"></a>
+Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp66689568"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkt der noen barn
kringkasting har alltid vært at <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik
du er. Du kan ta sunne avgjørelser.</span>»</span> Kanskje holder jeg på for
lenge, men jeg føler bare at alt som tillater en person å være mer aktiv i å
-kontrollere hans eller hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<a href="#ftn.idp58718096" class="footnote" name="idp58718096"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
+kontrollere hans eller hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<a href="#ftn.idp66694400" class="footnote" name="idp66694400"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
videoopptakere ansvarlige.
</p><p>
Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. – For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a>, som vi
-også kan ta i bruk for DMCA. <a class="indexterm" name="idp58725376"></a>
+også kan ta i bruk for DMCA. <a class="indexterm" name="idp66701632"></a>
</p><p>
Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
nærheten.
skyte på blink, eller til å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall
noen vil si at slik bruk er bra. Dette er også en teknologi som har bra og
dårlige bruksområder.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58733616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66709952"></a><p>
Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
verden hvor håndvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
videospillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
skaden de gjør.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58736128"></a><a class="indexterm" name="idp58737376"></a><a class="indexterm" name="idp58738688"></a><a class="indexterm" name="idp58739504"></a><a class="indexterm" name="idp58740320"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66712464"></a><a class="indexterm" name="idp66713776"></a><a class="indexterm" name="idp66715024"></a><a class="indexterm" name="idp66715840"></a><a class="indexterm" name="idp66716656"></a><p>
Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
balansen som opphavsretten gir. Ved hjelp av programkode begrenser
opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
kanskje rollespille en slags tilhengerfantasi om showet. En person spiller
Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en
virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette
-historien.<a href="#ftn.idp58747184" class="footnote" name="idp58747184"><sup class="footnote">[140]</sup></a>
+historien.<a href="#ftn.idp66723520" class="footnote" name="idp66723520"><sup class="footnote">[140]</sup></a>
</p><p>
Før Internett var dette effektivt sett en helt uregulert aktivitet. Uansett
hva som skjedde på innsiden i din egen klubb, så ville du aldri bli
forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre som du ville
med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på den som du
ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58750384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66726720"></a><p>
Men hvis du flyttet klubben din til Internett, og gjorde den generelt
tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
</p><p>
Det er to typer endringer her: omfanget av konsentrering, og dets
egenskaper.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58760608"></a><a class="indexterm" name="idp58761392"></a><a class="indexterm" name="idp58762176"></a><a class="indexterm" name="idp58762960"></a><a class="indexterm" name="idp58763776"></a><a class="indexterm" name="idp58764592"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66736992"></a><a class="indexterm" name="idp66737776"></a><a class="indexterm" name="idp66738560"></a><a class="indexterm" name="idp66739344"></a><a class="indexterm" name="idp66740160"></a><a class="indexterm" name="idp66740976"></a><p>
Endringer i omfang er blant de enklere å beskrive. Som senator John McCain
oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
<span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
-mediekilder.</span>»</span><a href="#ftn.idp58766368" class="footnote" name="idp58766368"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De fem
+mediekilder.</span>»</span><a href="#ftn.idp66742752" class="footnote" name="idp66742752"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De fem
plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
-USA.<a href="#ftn.idp58767744" class="footnote" name="idp58767744"><sup class="footnote">[142]</sup></a> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
+USA.<a href="#ftn.idp66744128" class="footnote" name="idp66744128"><sup class="footnote">[142]</sup></a> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
kabelselskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
-over hele landet.</span>»</span><a href="#ftn.idp58769920" class="footnote" name="idp58769920"><sup class="footnote">[143]</sup></a>
+over hele landet.</span>»</span><a href="#ftn.idp66746304" class="footnote" name="idp66746304"><sup class="footnote">[143]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxradioownershipconsolidationin"></a><p>
Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets
kringkasterne 74 prosent av inntektene i dette markedet. Totalt
kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58775888"></a><a class="indexterm" name="idxnewspapersownershipconsolidationof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66752272"></a><a class="indexterm" name="idxnewspapersownershipconsolidationof"></a><p>
Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert. I dag er det seks
hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
kabelinntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som
grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte. Faktisk, så er dette et marked som
er svært godt beskyttet – av markedet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58778800"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66755184"></a><p>
Størrelseskonsentrering er en ting. En mer betenkelig endring er i
egenskapene til denne konsentreringen. Som forfatter James Fallows
formulerer det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch:
distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs
satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis
Murdoch blir største enkelteier i DirecTV, så vil dette systemet få samme
-funksjon i USA.<a href="#ftn.idp58782016" class="footnote" name="idp58782016"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
58785712"></a><a class="indexterm" name="idp58787040"></a><p>
+funksjon i USA.<a href="#ftn.idp66758400" class="footnote" name="idp66758400"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
66762000"></a><a class="indexterm" name="idp66763392"></a><p>
Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare at store
selskaper eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så mange
mediekilder som mulig. Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
</p><p>
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58794272"></a><a class="indexterm" name="idp58795056"></a><a class="indexterm" name="idp58795840"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66770560"></a><a class="indexterm" name="idp66771344"></a><a class="indexterm" name="idp66772128"></a><p>
I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
Family</em>. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
De sa til Lear at den var for på kanten. Gjør det på nytt. Lear lagde
I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke hindre Lear fra å gå til
andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
-nettverkskontroll.<a href="#ftn.idp58798784" class="footnote" name="idp58798784"><sup class="footnote">[145]</sup></a>
+nettverkskontroll.<a href="#ftn.idp66775104" class="footnote" name="idp66775104"><sup class="footnote">[145]</sup></a>
</p><p>
for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor var
prosentandelen show produsert av kontrollerte selskaper mer enn firedoblet
til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert uavhengig
-av konglomeratkontroll. I fjor var det kun en.</span>»</span><a href="#ftn.idp58805264" class="footnote" name="idp58805264"><sup class="footnote">[146]</sup></a> I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av
+av konglomeratkontroll. I fjor var det kun en.</span>»</span><a href="#ftn.idp66781632" class="footnote" name="idp66781632"><sup class="footnote">[146]</sup></a> I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av
nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden mellom 1992 og 2002 økte
antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200 prosent,
mens antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer
-ble redusert med 63 prosent.</span>»</span><a href="#ftn.idp58808336" class="footnote" name="idp58808336"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
58809328"></a><p>
+ble redusert med 63 prosent.</span>»</span><a href="#ftn.idp66784704" class="footnote" name="idp66784704"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66785696"></a><p>
I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
mindre på kanten, eller få sparken. Innholdet i ethvert show utviklet for
et nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58811408"></a><a class="indexterm" name="idp58812224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66787776"></a><a class="indexterm" name="idp66788592"></a><p>
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
deres kontrollerte distribusjonssystem, så får du færre og færre faktiske
stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende
uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
-enn en håndfull.<a href="#ftn.idp58815024" class="footnote" name="idp58815024"><sup class="footnote">[148]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
58818048"></a><p>
+enn en håndfull.<a href="#ftn.idp66791392" class="footnote" name="idp66791392"><sup class="footnote">[148]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
66794416"></a><p>
Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer
trygt. Stadig mer sterilt. Produktet med nyhetssendinger fra slike
å risikere konsekvenser – ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men
likefullt straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skviset
ut. Dette er ikke et miljø for demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58819408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66795776"></a><p>
Økonomifaget tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne
integrasjonen påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om
<span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle
selskaper finner det rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier
som konkurrerer med deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra
til å forklare hvorfor tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å
-ignorere nye kulturelle trender.<a href="#ftn.idp58823280" class="footnote" name="idp58823280"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
+ignorere nye kulturelle trender.<a href="#ftn.idp66799648" class="footnote" name="idp66799648"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
Sovende giganter lar ikke bare være, men bør ikke løpe. Og likevel, hvis
banen kun er åpen for gigantene, så vil det bli alt for lite
-løping. <a class="indexterm" name="idp58827088"></a>
+løping. <a class="indexterm" name="idp66803456"></a>
</p><p>
Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
hva konsentreringen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene. Straffe-
og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58830208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66806576"></a><p>
La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
og det er gjennom avstemning vi skal velge politikken. Men for å gjøre det
er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
amerikanerne om disse temaene.
-</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp
58839088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp
66815472"></a><p>
I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika.</span>»</span> Kampanjen
produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
verden for å hjelpe deg med å få budskapet ditt ut. Kan du da være sikker
på at budskapet ditt vil bli hørt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
58844512"></a><a class="indexterm" name="idp58845600"></a><a class="indexterm" name="idp58846448"></a><a class="indexterm" name="idp58847584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66820896"></a><a class="indexterm" name="idp66821984"></a><a class="indexterm" name="idp66822832"></a><a class="indexterm" name="idp66823968"></a><p>
Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
<span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> reklameinnslag. Innslag sponset av
myndighetene anses som ukontroversielle. Innslag som er uenig med
at stasjonene har rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store
kommersielle mediekanalene blokkere muligheten som den ene siden av en
viktig debatt har til å legge frem sin sak. Og domstolene vil forsvare
-stasjonenes rett til å være så ensidig.<a href="#ftn.idp58850512" class="footnote" name="idp58850512"><sup class="footnote">[150]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
58864160"></a><a class="indexterm" name="idp58865472"></a><p>
+stasjonenes rett til å være så ensidig.<a href="#ftn.idp66826896" class="footnote" name="idp66826896"><sup class="footnote">[150]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66840592"></a><a class="indexterm" name="idp66841904"></a><p>
Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter – hvis vi
levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men konsentreringen i
media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
noe. Det kan hende du liker holdningene som denne håndfulle gruppen med
selskaper velger, men du bør ikke like en verden der et lite mindretall får
bestemme hvilke saker resten av oss får høre om.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58868352"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66844784"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte eiendommen min.</span>»</span> Som abstrakt idé
er det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig person
av hele den kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber
nå sammen for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
-kjent.<a href="#ftn.idp58884384" class="footnote" name="idp58884384"><sup class="footnote">[151]</sup></a>
+kjent.<a href="#ftn.idp66860816" class="footnote" name="idp66860816"><sup class="footnote">[151]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Dette har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
poeng kan nå formuleres ganske kort.
eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom,</span>»</span> og
selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett
førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
-eiendomsretter<a href="#ftn.idp58929376" class="footnote" name="idp58929376"><sup class="footnote">[152]</sup></a>) vært utformet for å
+eiendomsretter<a href="#ftn.idp66905728" class="footnote" name="idp66905728"><sup class="footnote">[152]</sup></a>) vært utformet for å
balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har
alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår
hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på og omforme et
kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og i nesten 180 år beskyttet vårt
land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
58934288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66910704"></a><p>
Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
opphavsretten utgjør har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt.
Muligheten til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape
krever tillatelse, og kreativitet må sjekke med en advokat.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp57967888" class="footnote"><p><a href="#idp57967888" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp65945648" class="footnote"><p><a href="#idp65945648" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a>
Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
sess. (1982): 65 (vitnemål fra Jack Valenti).
-</p></div><div id="ftn.idp57978128" class="footnote"><p><a href="#idp57978128" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp65955920" class="footnote"><p><a href="#idp65955920" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a>
Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk,</span>»</span> se Bruce Ackerman,
<em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
Yale University Press 1977), 26–27.
-</p></div><div id="ftn.idp58052512" class="footnote"><p><a href="#idp58052512" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66030288" class="footnote"><p><a href="#idp66030288" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a>
Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
ikke å foreslå at de andre tre ikke påvirker loven. Det gjør de
uttrykkes mer beskjedent. Se Lawrence Lessig <em class="citetitle">Code: And Other
Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90–95;
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
-of Legal Studies</em>, juni 1998. <a class="indexterm" name="idp58054880"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp58064288" class="footnote"><p><a href="#idp58064288" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a>
+of Legal Studies</em>, juni 1998. <a class="indexterm" name="idp66032656"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66042000" class="footnote"><p><a href="#idp66042000" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a>
Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet.</span>»</span>
De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
Code</em>, del 12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre
eksisterende vilkår endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av
disse inngrepene bør tas hensyn til for å forstå den effektive friheten som
-hver av disse gruppene møter. <a class="indexterm" name="idp58070208"></a>
-<a class="indexterm" name="idp58071360"></a> <a class="indexterm" name="idp58072144"></a> <a class="indexterm" name="idp58072976"></a> <a class="indexterm" name="idp58073792"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp58127040" class="footnote"><p><a href="#idp58127040" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a>
+hver av disse gruppene møter. <a class="indexterm" name="idp66047920"></a>
+<a class="indexterm" name="idp66049072"></a> <a class="indexterm" name="idp66049856"></a> <a class="indexterm" name="idp66050688"></a> <a class="indexterm" name="idp66051504"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66104736" class="footnote"><p><a href="#idp66104736" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a>
Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp58140736" class="footnote"><p><a href="#idp58140736" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66118352" class="footnote"><p><a href="#idp66118352" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a>
Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
1994), 170–71.
-</p></div><div id="ftn.idp58174128" class="footnote"><p><a href="#idp58174128" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66151600" class="footnote"><p><a href="#idp66151600" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a>
Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
Journal</em> 47 (1997): 87.
-</p></div><div id="ftn.idp58248976" class="footnote"><p><a href="#idp58248976" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66226128" class="footnote"><p><a href="#idp66226128" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a>
William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
rettskjennelser som hovedregel på tidligere dommer (prejudikat). Unntaket er
når forholdet det er tvist om reguleres av Grunnloven (<span class="quote">«<span class="quote">landets
fremste lov</span>»</span>). Dersom Grunnloven og et prejudikat eller en lokal lov
-er i konflikt med hverandre, går Grunnloven alltid foran. o.a.] <a class="indexterm" name="idp58252464"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp58263456" class="footnote"><p><a href="#idp58263456" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a>
+er i konflikt med hverandre, går Grunnloven alltid foran. o.a.] <a class="indexterm" name="idp66229616"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66240656" class="footnote"><p><a href="#idp66240656" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a>
Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
vernetiden i opphavsretten var kort. Den opprinnelige vernetiden i
opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
-fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div id="ftn.idp58272560" class="footnote"><p><a href="#idp58272560" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a>
+fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div id="ftn.idp66249696" class="footnote"><p><a href="#idp66249696" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a>
Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter. For
Law Institute, 1963), 618. For en nyere og mer fullstendig analyse, se
William M. Landes og Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer. </p></div><div id="ftn.idp58280320" class="footnote"><p><a href="#idp58280320" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a>
+70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer. </p></div><div id="ftn.idp66257392" class="footnote"><p><a href="#idp66257392" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a>
-Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div id="ftn.idp58309984" class="footnote"><p><a href="#idp58309984" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a>
+Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div id="ftn.idp66287456" class="footnote"><p><a href="#idp66287456" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a>
Disse statistikkene er undervurdert. Mellom årene 1910 og 1962 (det første
året fornyingsvernetiden ble utvidet), var gjennomsnittlig vernetid aldri
mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år. Se Landes og Posner,
<span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
-</p></div><div id="ftn.idp58352576" class="footnote"><p><a href="#idp58352576" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66329936" class="footnote"><p><a href="#idp66329936" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a>
Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O., 1987).
-</p></div><div id="ftn.idp58372512" class="footnote"><p><a href="#idp58372512" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66349488" class="footnote"><p><a href="#idp66349488" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a>
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage,</span>»</span> <em class="citetitle">Legal
-Affairs</em>, juli/august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp58375248"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp58377648" class="footnote"><p><a href="#idp58377648" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a>
+Affairs</em>, juli/august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp66352176"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66354576" class="footnote"><p><a href="#idp66354576" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a>
Professor Rubenfeld har presentert et kraftfullt konstitusjonelt argument om
skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk. Se
Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
-(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp58379712"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp58394912" class="footnote"><p><a href="#idp58394912" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a>
+(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp66356720"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66372160" class="footnote"><p><a href="#idp66372160" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a>
Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en. Loven
regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
rettighet knyttet til det.
-</p></div><div id="ftn.idp58408976" class="footnote"><p><a href="#idp58408976" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66386048" class="footnote"><p><a href="#idp66386048" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a>
Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides, så
bør vi avvise det. Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden basert på
vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
-</p></div><div id="ftn.idp58396272" class="footnote"><p><a href="#idp58396272" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66373520" class="footnote"><p><a href="#idp66373520" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a>
Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
forblir samme antall kopier.
-</p></div><div id="ftn.idp58563232" class="footnote"><p><a href="#idp58563232" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66539552" class="footnote"><p><a href="#idp66539552" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a>
Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172–73.
-</p></div><div id="ftn.idp58566288" class="footnote"><p><a href="#idp58566288" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66542608" class="footnote"><p><a href="#idp66542608" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp58566672"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
+<a class="indexterm" name="idp66542992"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1–3.
-</p></div><div id="ftn.idp58608016" class="footnote"><p><a href="#idp58608016" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66584288" class="footnote"><p><a href="#idp66584288" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a>
I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav. Jeg kan for eksempel
kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal
forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme
fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
-boken. <a class="indexterm" name="idp58609456"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp58668416" class="footnote"><p><a href="#idp58668416" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a>
+boken. <a class="indexterm" name="idp66585728"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66644656" class="footnote"><p><a href="#idp66644656" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a>
Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
<em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
-Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp58675056"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp58718096" class="footnote"><p><a href="#idp58718096" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a>
+Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp66651296"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66694400" class="footnote"><p><a href="#idp66694400" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp58718480"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
+<a class="indexterm" name="idp66694784"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc.</em>,
464 U.S 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers endret aldri sitt syn om
videoopptakeren. Se James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the
Japanese, and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton,
-1987), 27071. <a class="indexterm" name="idp58721440"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp58747184" class="footnote"><p><a href="#idp58747184" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a>
+1987), 27071. <a class="indexterm" name="idp66697744"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66723520" class="footnote"><p><a href="#idp66723520" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a>
For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
<em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
(1997): 651.
-</p></div><div id="ftn.idp58766368" class="footnote"><p><a href="#idp58766368" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66742752" class="footnote"><p><a href="#idp66742752" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a>
FCC-kontroll: Høring foran senatets komite for handel, vitenskap og
transport, 108. samling, 1 økt. (22. mai 2003) (uttalelse fra senator John
-McCain). </p></div><div id="ftn.idp58767744" class="footnote"><p><a href="#idp58767744" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a>
+McCain). </p></div><div id="ftn.idp66744128" class="footnote"><p><a href="#idp66744128" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a>
Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
-</p></div><div id="ftn.idp58769920" class="footnote"><p><a href="#idp58769920" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66746304" class="footnote"><p><a href="#idp66746304" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a>
Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
-</p></div><div id="ftn.idp58782016" class="footnote"><p><a href="#idp58782016" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66758400" class="footnote"><p><a href="#idp66758400" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a>
James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch,</span>»</span> <em class="citetitle">Atlantic
-Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp58784336"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp58798784" class="footnote"><p><a href="#idp58798784" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a>
+Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp66760512"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66775104" class="footnote"><p><a href="#idp66775104" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a>
Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
-</p></div><div id="ftn.idp58805264" class="footnote"><p><a href="#idp58805264" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66781632" class="footnote"><p><a href="#idp66781632" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a>
NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
Consumer Federation of America), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman siterer
Victoria Riskin, president for Writers Guild of America, West, i sine
kommentarer ved FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27. februar 2003.
-</p></div><div id="ftn.idp58808336" class="footnote"><p><a href="#idp58808336" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66784704" class="footnote"><p><a href="#idp66784704" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div id="ftn.idp58815024" class="footnote"><p><a href="#idp58815024" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66791392" class="footnote"><p><a href="#idp66791392" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation,</span>»</span> <em class="citetitle">Now with
Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25. april 2003, redigert avskrift
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#31</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp58823280" class="footnote"><p><a href="#idp58823280" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66799648" class="footnote"><p><a href="#idp66799648" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a>
Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
Richard Foster og Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
Companies That Are Built to Last Underperform the Market – and How to
Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
-2001). </p></div><div id="ftn.idp58850512" class="footnote"><p><a href="#idp58850512" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a>
+2001). </p></div><div id="ftn.idp66826896" class="footnote"><p><a href="#idp66826896" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp58850896"></a> <a class="indexterm" name="idp58852000"></a> <a class="indexterm" name="idp58852784"></a> <a class="indexterm" name="idp58853616"></a> <a class="indexterm" name="idp58854448"></a>
-<a class="indexterm" name="idp58855264"></a> <a class="indexterm" name="idp58856048"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
+<a class="indexterm" name="idp66827280"></a> <a class="indexterm" name="idp66828384"></a> <a class="indexterm" name="idp66829168"></a> <a class="indexterm" name="idp66830000"></a> <a class="indexterm" name="idp66830832"></a>
+<a class="indexterm" name="idp66831648"></a> <a class="indexterm" name="idp66832480"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
reklameinnslag som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i
Washington D.C.-området. Comcast avviste innslagene som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
regler.</span>»</span> Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste innslagene uten å
Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects Ad,</span>»</span>
SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen var at
kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell.</span>»</span>
-</p></div><div id="ftn.idp58884384" class="footnote"><p><a href="#idp58884384" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66860816" class="footnote"><p><a href="#idp66860816" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp58884768"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
+<a class="indexterm" name="idp66861200"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverkloven i den
digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60.
-</p></div><div id="ftn.idp58929376" class="footnote"><p><a href="#idp58929376" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66905728" class="footnote"><p><a href="#idp66905728" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp58929760"></a> Det å demonstrere at alle
+<a class="indexterm" name="idp66906112"></a> Det å demonstrere at alle
eiendomsrettigheter alltid har vært utformet for å balansere interessene til
fellesskapet og private, var det viktigste enkeltbidrag fra den juridiske
realist-bevegelsen. Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
</p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel 11. Kapittel elleve: Kimære</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
<span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
-isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<a href="#ftn.idp58954608" class="footnote" name="idp58954608"><sup class="footnote">[153]</sup></a> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
+isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<a href="#ftn.idp66931072" class="footnote" name="idp66931072"><sup class="footnote">[153]</sup></a> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
velsmakende frukt.</span>»</span> Men landsbyboerne er alle blinde. Nunez ser
dette som en mulighet. <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike,</span>»</span> forteller han seg
muligheten er en for lite brukt handling i mordmysterier. <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et
viser med 100 prosent sikkerhet at hennes blod ikke er det som var på
åstedet. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
58975248"></a><a class="indexterm" name="idp58976528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66951712"></a><a class="indexterm" name="idp66952928"></a><p>
Før jeg hadde lest om kimærer, så ville jeg ha sagt at det var umulig. En
enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det er
koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
(endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
-eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp58987088"></a>
+eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp66963488"></a>
</p><p>
datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
-blitt foreslått, eller er allerede gjennomført.<a href="#ftn.idp58991408" class="footnote" name="idp58991408"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
+blitt foreslått, eller er allerede gjennomført.<a href="#ftn.idp66967808" class="footnote" name="idp66967808"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
59003792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
66980192"></a><p>
Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for
brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet, vil
-hemme veksten i dette markedet, og skade alles interesser.<a href="#ftn.idp59013904" class="footnote" name="idp59013904"><sup class="footnote">[155]</sup></a>
+hemme veksten i dette markedet, og skade alles interesser.<a href="#ftn.idp66990304" class="footnote" name="idp66990304"><sup class="footnote">[155]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
store plateselskapene.</span>»</span> Selskapets holdning rundt disse temaene har
-nå endret seg. <a class="indexterm" name="idp59016784"></a>
+nå endret seg. <a class="indexterm" name="idp66993184"></a>
</p><p>
Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
muligheter som kan være svært verdifulle.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp58954608" class="footnote"><p><a href="#idp58954608" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp66931072" class="footnote"><p><a href="#idp66931072" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a>
H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
Press, 1996).
-</p></div><div id="ftn.idp58991408" class="footnote"><p><a href="#idp58991408" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66967808" class="footnote"><p><a href="#idp66967808" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp58991792"></a> For en utmerket oppsummering, se
+<a class="indexterm" name="idp66968192"></a> For en utmerket oppsummering, se
rapporten lagd av GartnerG2 og Berkman Center for Internet and Society at
Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27. juni 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Representantene John
studenter, se James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8. august 2003,
D3, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#36</a>.<a class="indexterm" name="idp59001904"></a> <a class="indexterm" name="idp59002720"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp59013904" class="footnote"><p><a href="#idp59013904" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a>
+#36</a>.<a class="indexterm" name="idp66978304"></a> <a class="indexterm" name="idp66979120"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp66990304" class="footnote"><p><a href="#idp66990304" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a>
WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større enn
den noen gang har vært i vår historie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59025504"></a><a class="indexterm" name="idp59026320"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67001904"></a><a class="indexterm" name="idp67002720"></a><p>
Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik. Sunn fornuft er
fortsatt enig med Causbyene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om
kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett, aksepteres
fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59028784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67005184"></a><p>
Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å
kan veve sammen en tråd – en nettfletting – av sanger fra dine
favorittartister i en slags fotomontasje, og gjøre den tilgjengelig på
nettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59034304"></a><a class="indexterm" name="idp59035376"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67010752"></a><a class="indexterm" name="idp67011824"></a><p>
Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">erobring og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse av
den erobringen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
delvis noe som er nytt. Det er fortsettelsen av Kodaken, men det sprenger
smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verk
spredt rundt om på Internett. Men slik loven er satt sammen i dag er disse
verkene antatt å være ulovlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59041088"></a><a class="indexterm" name="idp59041872"></a><a class="indexterm" name="idp59043072"></a><a class="indexterm" name="idp59044240"></a><a class="indexterm" name="idp59045072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67017536"></a><a class="indexterm" name="idp67018320"></a><a class="indexterm" name="idp67019520"></a><a class="indexterm" name="idp67020688"></a><a class="indexterm" name="idp67021520"></a><p>
Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
fortsetter å spre seg. Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-Com – som
svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar – førte til
-en bot som kun var på 750 millioner dollar.<a href="#ftn.idp59048208" class="footnote" name="idp59048208"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
+en bot som kun var på 750 millioner dollar.<a href="#ftn.idp67024656" class="footnote" name="idp67024656"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville risikere ikke
-mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<a href="#ftn.idp59052624" class="footnote" name="idp59052624"><sup class="footnote">[157]</sup></a> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
+mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<a href="#ftn.idp67029072" class="footnote" name="idp67029072"><sup class="footnote">[157]</sup></a> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
-</p><a class="indexterm" name="idp
59059008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67035456"></a><p>
Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstremt høye
straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen
se en verden av undergrunnskunst – ikke fordi budskapet nødvendigvis
er politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve
det å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Utstillinger med
-<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> har allerede vært på turné i USA.<a href="#ftn.idp59061456" class="footnote" name="idp59061456"><sup class="footnote">[158]</sup></a> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
+<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> har allerede vært på turné i USA.<a href="#ftn.idp67037904" class="footnote" name="idp67037904"><sup class="footnote">[158]</sup></a> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
ettertenksomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59067168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67043584"></a><p>
En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Men en enda større
del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
forgodtbefinnende.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59070320"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67046768"></a><p>
Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
mer regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
industrier å beskytte seg selv mot morgendagens konkurrenter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59096704"></a><a class="indexterm" name="idp59099280"></a><a class="indexterm" name="idp59100096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67072880"></a><a class="indexterm" name="idp67075456"></a><a class="indexterm" name="idp67076272"></a><p>
Dette er den ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regelverksstrategi
som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Konsekvensen av denne massive trusselen om
som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse. Leksen
– som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en <span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk
skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon Vally – har blitt lært.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59103760"></a><a class="indexterm" name="idp59104512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67079936"></a><a class="indexterm" name="idp67080688"></a><p>
Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>, og som har utviklet
seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
spådd.
-</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp
59109664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp
67085776"></a><p>
I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
ute etter å endre musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til nye
måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59111648"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67087760"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å
utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
Målet med my.mp3.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til sitt eget
innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold brukerne allerede
eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59118528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67094640"></a><p>
Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
-</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp
59123024"></a><a class="indexterm" name="idp59124240"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp59127424"></a><a class="indexterm" name="idp59128576"></a><a class="indexterm" name="idp59129696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp
67099184"></a><a class="indexterm" name="idp67100400"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp67103648"></a><a class="indexterm" name="idp67104800"></a><a class="indexterm" name="idp67105920"></a><p>
Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste, anla de fem store
plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk
forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
ulovlig. Dermed forsøkte man med dette søksmålet å straffe enhver advokat
som våget å foreslå at loven var mindre restriktiv en plateselskapene
krevde.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59133728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67109952"></a><p>
Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
klienter som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.
Det får også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv,
bør innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59136400"></a><a class="indexterm" name="idp59137616"></a><a class="indexterm" name="idp59138928"></a><a class="indexterm" name="idp59140368"></a><a class="indexterm" name="idp59141184"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp59145440"></a><a class="indexterm" name="idp59146224"></a><a class="indexterm" name="idp59147040"></a><a class="indexterm" name="idp59147856"></a><a class="indexterm" name="idp59148672"></a><a class="indexterm" name="idp59149488"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp59152160"></a><a class="indexterm" name="idp59152976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67112624"></a><a class="indexterm" name="idp67113840"></a><a class="indexterm" name="idp67115088"></a><a class="indexterm" name="idp67116464"></a><a class="indexterm" name="idp67117280"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp67121520"></a><a class="indexterm" name="idp67122304"></a><a class="indexterm" name="idp67123120"></a><a class="indexterm" name="idp67123936"></a><a class="indexterm" name="idp67124752"></a><a class="indexterm" name="idp67125568"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp67128240"></a><a class="indexterm" name="idp67129056"></a><p>
Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater. I april 2003 leverte
Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
(VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling; dets
-medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).<a href="#ftn.idp59154656" class="footnote" name="idp59154656"><sup class="footnote">[159]</sup></a> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
+medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).<a href="#ftn.idp67130736" class="footnote" name="idp67130736"><sup class="footnote">[159]</sup></a> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er
MP3-er via bilens innebygde musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
-MP3-spiller. … <a href="#ftn.idp59082464" class="footnote" name="idp59082464"><sup class="footnote">[160]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
59165376"></a><a class="indexterm" name="idp59166688"></a><a class="indexterm" name="idp59168000"></a><p>
+MP3-spiller. … <a href="#ftn.idp67058912" class="footnote" name="idp67058912"><sup class="footnote">[160]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
67141456"></a><a class="indexterm" name="idp67142768"></a><a class="indexterm" name="idp67144016"></a><p>
Dette er verden til mafiaen – fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene, men av trusler
som loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system
som åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
søksmål.
-</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints3"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionculturetransactioncostof"></a><a class="indexterm" name="idp
59174224"></a><a class="indexterm" name="idp59175328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints3"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionculturetransactioncostof"></a><a class="indexterm" name="idp
67150288"></a><a class="indexterm" name="idp67151392"></a><p>
godt. Transaksjonskostnadene begravd i en tillatelseskultur er nok til å
begrave et bredt spekter av kreativitet. Noen trenger mye rettferdiggjøring
for å rettferdiggjøre det resultatet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59181504"></a><a class="indexterm" name="idp59185536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67157504"></a><a class="indexterm" name="idp67161520"></a><p>
<span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i rettstilstanden er en av
byrdene som legges på nyskapningen. Det er en annen byrde som virker mer
direkte. Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven
mindre effektivt. Hvis Internett gjør det mulig å drive med
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> så sier denne responsen at vi bør knekke
kneskålene på Internett.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59190912"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67166960"></a><p>
Det er mange eksempler på denne typen lovgiving. På oppfordring fra
innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
-eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<a href="#ftn.idp59192576" class="footnote" name="idp59192576"><sup class="footnote">[161]</sup></a> Kongressen har allerede lansert forslag om å
+eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<a href="#ftn.idp67168624" class="footnote" name="idp67168624"><sup class="footnote">[161]</sup></a> Kongressen har allerede lansert forslag om å
utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville være påkrevd
på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en datamaskin),
og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket med
kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått immunitet
til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan ta i bruk
for å spore opp de som bryter opphavsrettsen, og koble ut datamaskinene
-deres.<a href="#ftn.idp59195856" class="footnote" name="idp59195856"><sup class="footnote">[162]</sup></a>
+deres.<a href="#ftn.idp67171904" class="footnote" name="idp67171904"><sup class="footnote">[162]</sup></a>
</p><p>
På en måte virker disse løsningene fornuftige. Hvis problemet er koden,
teknologi. Den vil påføre teknologien betydelige byrder og kostnader, men
vil mest sannsynlig bli overskygget av fremskritt når det gjelder akkurat
disse kravene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59198208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67174256"></a><p>
I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
Intel, å få Kongressen til å se skaden slik lovgiving ville føre
-til.<a href="#ftn.idp59199552" class="footnote" name="idp59199552"><sup class="footnote">[163]</sup></a> Argumentet deres var selvsagt ikke
+til.<a href="#ftn.idp67175600" class="footnote" name="idp67175600"><sup class="footnote">[163]</sup></a> Argumentet deres var selvsagt ikke
at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. I stedet argumenterte de med at
en beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
</p><p>
andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
til å beseire konkurrenter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59204016"></a><a class="indexterm" name="idp59205088"></a><a class="indexterm" name="idp59205904"></a><a class="indexterm" name="idp59206720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67180064"></a><a class="indexterm" name="idp67181136"></a><a class="indexterm" name="idp67181952"></a><a class="indexterm" name="idp67182768"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
-Copyright</em>,<a href="#ftn.idp59209744" class="footnote" name="idp59209744"><sup class="footnote">[164]</sup></a>, så er i det
+Copyright</em>,<a href="#ftn.idp67185792" class="footnote" name="idp67185792"><sup class="footnote">[164]</sup></a>, så er i det
store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier
dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller
både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha som
effekt at de kveler det nye til fordel for det gamle.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
-Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent vært det samme.<a href="#ftn.idp59219616" class="footnote" name="idp59219616"><sup class="footnote">[165]</sup></a> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
+Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent vært det samme.<a href="#ftn.idp67195616" class="footnote" name="idp67195616"><sup class="footnote">[165]</sup></a> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
truet med, og faktisk implementert. Jeg vil ikke liste opp alle
-tilbakemeldingene her.<a href="#ftn.idp59224688" class="footnote" name="idp59224688"><sup class="footnote">[166]</sup></a> Men det er et
+tilbakemeldingene her.<a href="#ftn.idp67200688" class="footnote" name="idp67200688"><sup class="footnote">[166]</sup></a> Men det er et
eksempel som inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om
utryddelsen av Internett-radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59232704"></a><a class="indexterm" name="idp59233792"></a><a class="indexterm" name="idp59234608"></a><a class="indexterm" name="idxradiomusicrecordingsplayedon2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67208704"></a><a class="indexterm" name="idp67209792"></a><a class="indexterm" name="idp67210608"></a><a class="indexterm" name="idxradiomusicrecordingsplayedon2"></a><p>
resultatet enn makten til radiostasjonene. Deres lobbyister var ganske gode
til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve
kompensasjonen til plateartistene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59242752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67218704"></a><p>
Så kom Internett-radio. Som vanlig radio er Internett-radio en teknologi
som sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer
over Internett, og ikke gjennom radiospekterets eter. Dermed kan jeg
til et relativt stort antall brukere over hele verden. Ifølge noen
estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden koblet seg opp
til denne nye formen for radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59246896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67222848"></a><p>
Dette tyranniet ble knust først etter at det ble mulig for folk å fritt
skaffe seg trykkepresser, og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like
fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
-kvitte seg med lenkene.<a href="#ftn.idp59162000" class="footnote" name="idp59162000"><sup class="footnote">[167]</sup></a>
+kvitte seg med lenkene.<a href="#ftn.idp67138080" class="footnote" name="idp67138080"><sup class="footnote">[167]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert – ikke på grunn av
at Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte kraften i
<span class="quote">«<span class="quote">økonomiske interesser, vaner, skikker og
-lovgiving</span>»</span><a href="#ftn.idp59253344" class="footnote" name="idp59253344"><sup class="footnote">[168]</sup></a> i å hemme veksten av
+lovgiving</span>»</span><a href="#ftn.idp67229296" class="footnote" name="idp67229296"><sup class="footnote">[168]</sup></a> i å hemme veksten av
denne konkurrerende teknologien.
</p><p>
Akkurat den samme påstanden kan nå fremmes om Internett-radio. Også denne
blir pålagt av lovverket. Opphavsrettsloven er en slik lov. Så det første
spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bestemmer over
Internett-radio?
-</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp
59257376"></a><a class="indexterm" name="idp59258496"></a><a class="indexterm" name="idp59259600"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp
67233328"></a><a class="indexterm" name="idp67234448"></a><a class="indexterm" name="idp67235552"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internett-radio er en ny
industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
Fisher ved Harvard estimerte, hvis en Internett-radiostasjon distribuerte
reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
-radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<a href="#ftn.idp59274080" class="footnote" name="idp59274080"><sup class="footnote">[169]</sup></a> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
+radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<a href="#ftn.idp67250304" class="footnote" name="idp67250304"><sup class="footnote">[169]</sup></a> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59280320"></a><a class="indexterm" name="idp59281712"></a><a class="indexterm" name="idp59283040"></a><a class="indexterm" name="idp59284368"></a><a class="indexterm" name="idp59285808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67256544"></a><a class="indexterm" name="idp67257872"></a><a class="indexterm" name="idp67259264"></a><a class="indexterm" name="idp67260592"></a><a class="indexterm" name="idp67261968"></a><p>
Byrden er ikke kun økonomisk. Ifølge det opprinnelige forslag til regler,
måtte en Internett-radiostasjon (men ikke en landbasert radiostasjon) samle
inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
unik bruker-identifikator
</p></li><li class="listitem"><p>
landet til brukeren som mottok sendingene
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
59304400"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
67280560"></a><p>
Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
påvente av flere undersøkelser. Han endret også de opprinnelige prisene
satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene. Men den
noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internett-radio som kan
forsvare disse forskjellene? Var motivet å beskytte kunstnere mot
piratvirksomhet?
-</p><a class="indexterm" name="idp
59307616"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67283776"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
åpenbart for alle på den tiden. Dette fortalte Alex Alben, visepresident
med ansvar for offentlig politikk ved Real Networks, meg:
Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
ville etablere markedsraten, og hvis du setter den satsen så høyt, vil du
tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
59318848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67294896"></a><p>
Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
tusenvis av webcastere. <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift, og slik få et
stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
59321568"></a><a class="indexterm" name="idp59322816"></a><a class="indexterm" name="idp59324160"></a><a class="indexterm" name="idp59325552"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
67297616"></a><a class="indexterm" name="idp67298864"></a><a class="indexterm" name="idp67300352"></a><a class="indexterm" name="idp67301744"></a><p>
Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
plattformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse, og dermed fører til
en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven. Og likevel er det
praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
effektivt for å hindre det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59327984"></a><a class="indexterm" name="idp59329312"></a><a class="indexterm" name="idp59330704"></a><a class="indexterm" name="idp59332080"></a><a class="indexterm" name="idp59333328"></a><a class="indexterm" name="idp59334576"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67304176"></a><a class="indexterm" name="idp67305504"></a><a class="indexterm" name="idp67306832"></a><a class="indexterm" name="idp67308208"></a><a class="indexterm" name="idp67309456"></a><a class="indexterm" name="idp67310768"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
For mye regulering knebler kreativiteten. Den kveler nyskapning. Den gir
dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære
muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
Krigen som føres i dag er en forbudskrig. Og som enhver forbudskrig, er den
rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere. Ifølge
<em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
-ned musikk i mai 2002.<a href="#ftn.idp59340208" class="footnote" name="idp59340208"><sup class="footnote">[170]</sup></a> Ifølge RIAA gjør
+ned musikk i mai 2002.<a href="#ftn.idp67316240" class="footnote" name="idp67316240"><sup class="footnote">[170]</sup></a> Ifølge RIAA gjør
oppførselen til disse 43 millionene amerikanere dem til forbrytere. Vi har
dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle. Mens
RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
søksmålet. Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
brukere. I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer – inkludert en
tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet, og en sytti år
-gammel dame som ikke hadde noe idé om hva fildeling var.<a href="#ftn.idp59272736" class="footnote" name="idp59272736"><sup class="footnote">[171]</sup></a> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
+gammel dame som ikke hadde noe idé om hva fildeling var.<a href="#ftn.idp67248960" class="footnote" name="idp67248960"><sup class="footnote">[171]</sup></a> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
enkelt inngå forlik. (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
Jesse Jordan, sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.)
rettigheter. Det setter vår tradisjon i forlegenhet. Og konsekvensen er at
vårt rettssystem gjør det mulig for dem med makt å utnytte domstolene til å
knuse enhver rettighet de er imot.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59346976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67323056"></a><p>
Forbudskriger er ikke noe nytt i USA. Denne er bare noe mer ekstrem enn
noen annet vi har sett tidligere. Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 liter pr. person pr. år.
nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå. Amerikanere drakk
akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
-kriminelle.<a href="#ftn.idp59350384" class="footnote" name="idp59350384"><sup class="footnote">[172]</sup></a> Vi har satt i gang en krig
+kriminelle.<a href="#ftn.idp67326464" class="footnote" name="idp67326464"><sup class="footnote">[172]</sup></a> Vi har satt i gang en krig
mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
-7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<a href="#ftn.idp59352480" class="footnote" name="idp59352480"><sup class="footnote">[173]</sup></a> Dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
+7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<a href="#ftn.idp67328560" class="footnote" name="idp67328560"><sup class="footnote">[173]</sup></a> Dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
prosent av befolkningen. Vi regulerer biler til et nivå der det store
flertall av amerikanere bryter loven hver dag. Vi har et så komplekst
skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
-regelmessig.<a href="#ftn.idp59354592" class="footnote" name="idp59354592"><sup class="footnote">[174]</sup></a> Vi er stolte over å leve i
+regelmessig.<a href="#ftn.idp67330672" class="footnote" name="idp67330672"><sup class="footnote">[174]</sup></a> Vi er stolte over å leve i
et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn,</span>»</span> men en endeløs rekke av vanlige oppførsler
er regulert i vårt samfunn. Som et resultat bryter en stor andel av
amerikanere regelmessig en eller annen lov.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59357376"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67333456"></a><p>
Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser. Det er et spesielt
fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk.</span>»</span> Som min kollega Charlie Nesson
at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
gikk Apple god for <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
digitale teknologier.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59374416"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67350496"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
begynt en stor prosess hjemme for å rippe (kopiere) alle mine og min kones
CD-er, og lagrer dem i et arkiv. Dermed kan vi, ved hjelp av iTunes fra
tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
fikle med plastbiter, eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
rettighetsstyringssystem.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
59382336"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67358416"></a><p>
Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares. Men hva hvis det
hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59389680"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67365760"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
enhver forbudskrig. Som advokat Fred von Lohmann i Elektronisk
skaden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
befolkningen til kriminelle.</span>»</span> Dette er den utilsiktede skaden til
borgerrettighetene generelt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59394672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67370704"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter,</span>»</span> forklarer
von Lohmann:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt CD, så
kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i erstatning. Dette
stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse familiene, på samme måte
-som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<a href="#ftn.idp59401888" class="footnote" name="idp59401888"><sup class="footnote">[175]</sup></a>
+som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<a href="#ftn.idp67377984" class="footnote" name="idp67377984"><sup class="footnote">[175]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxnapsterrecordingindustrytrackingusersof"></a><p>
Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
-for å spore Napster-brukere.<a href="#ftn.idp59410800" class="footnote" name="idp59410800"><sup class="footnote">[176]</sup></a> Ved å
+for å spore Napster-brukere.<a href="#ftn.idp67387040" class="footnote" name="idp67387040"><sup class="footnote">[176]</sup></a> Ved å
bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av
disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingeravtrykk.</span>»</span>
hun ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du
gjør dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
<span class="quote">«<span class="quote">kriminell.</span>»</span> Og i henhold til de reglene som universiteter er
-i gang med å rulle ut,<a href="#ftn.idp59416400" class="footnote" name="idp59416400"><sup class="footnote">[177]</sup></a> så kan din
+i gang med å rulle ut,<a href="#ftn.idp67392640" class="footnote" name="idp67392640"><sup class="footnote">[177]</sup></a> så kan din
datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen
tilfeller bli utvist.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59425168"></a><a class="indexterm" name="idp59426480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67401312"></a><a class="indexterm" name="idp67402624"></a><p>
Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en
advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan
universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
Denne krigen er ikke annerledes. Som von Lohmann sier det:
-</p><a class="indexterm" name="idp
59428656"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67404800"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Når vi snakker om tall som førti til seksti millioner amerikanere som i
essensen bryter opphavsretten, så skaper du en situasjon der
borgerrettighetene til disse folkene i praksis står i fare for å forsvinne.
være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> hvem er det da som er skurken? Amerikanerne
eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget folk, eller
en felles innsats i demokratiet vårt for å endre loven vår?
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp59048208" class="footnote"><p><a href="#idp59048208" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp67024656" class="footnote"><p><a href="#idp67024656" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a>
Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204;
for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#37</a>. <a class="indexterm" name="idp59050960"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp59052624" class="footnote"><p><a href="#idp59052624" class="para"><sup class="para">[157] </sup></a>
+#37</a>. <a class="indexterm" name="idp67027408"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67029072" class="footnote"><p><a href="#idp67029072" class="para"><sup class="para">[157] </sup></a>
Lovforslaget, som var modellert etter Californias
erstatningsrettsreform-modell, ble vedtatt i Representantenes hus, men
Back Malpractice Caps,</span>»</span> CBSNews.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #39</a>. President Bush
har fortsatt å argumentere for erstatningsrettsreform de siste
-månedene. <a class="indexterm" name="idp59056432"></a> <a class="indexterm" name="idp59057536"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp59061456" class="footnote"><p><a href="#idp59061456" class="para"><sup class="para">[158] </sup></a>
+månedene. <a class="indexterm" name="idp67032880"></a> <a class="indexterm" name="idp67033984"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67037904" class="footnote"><p><a href="#idp67037904" class="para"><sup class="para">[158] </sup></a>
<em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#41</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp59154656" class="footnote"><p><a href="#idp59154656" class="para"><sup class="para">[159] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67130736" class="footnote"><p><a href="#idp67130736" class="para"><sup class="para">[159] </sup></a>
Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. Se også Jon Healey,
<span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
Times</em>, 28. mai 2001.
-</p></div><div id="ftn.idp59082464" class="footnote"><p><a href="#idp59082464" class="para"><sup class="para">[160] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67058912" class="footnote"><p><a href="#idp67058912" class="para"><sup class="para">[160] </sup></a>
Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s,</span>»</span>
<em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
-Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp59163888"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp59192576" class="footnote"><p><a href="#idp59192576" class="para"><sup class="para">[161] </sup></a>
+Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp67139968"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67168624" class="footnote"><p><a href="#idp67168624" class="para"><sup class="para">[161] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
School (2003), 33–35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp59195856" class="footnote"><p><a href="#idp59195856" class="para"><sup class="para">[162] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67171904" class="footnote"><p><a href="#idp67171904" class="para"><sup class="para">[162] </sup></a>
GartnerG2, 26–27.
-</p></div><div id="ftn.idp59199552" class="footnote"><p><a href="#idp59199552" class="para"><sup class="para">[163] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67175600" class="footnote"><p><a href="#idp67175600" class="para"><sup class="para">[163] </sup></a>
Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
-</p></div><div id="ftn.idp59209744" class="footnote"><p><a href="#idp59209744" class="para"><sup class="para">[164] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67185792" class="footnote"><p><a href="#idp67185792" class="para"><sup class="para">[164] </sup></a>
Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
-Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp59210640"></a>
-<a class="indexterm" name="idp59211792"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp59219616" class="footnote"><p><a href="#idp59219616" class="para"><sup class="para">[165] </sup></a>
+Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp67186688"></a>
+<a class="indexterm" name="idp67187840"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67195616" class="footnote"><p><a href="#idp67195616" class="para"><sup class="para">[165] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp59220000"></a> Det eneste ankekretsunntaket finnes i
+<a class="indexterm" name="idp67196000"></a> Det eneste ankekretsunntaket finnes i
<em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em> mot
<em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
Cir. 1999). Der konkluderte den niende ankekrets med at de som lagde
2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
medvirkende eller vikarierende erstatning for opphavsrettsbrudd.
-</p></div><div id="ftn.idp59224688" class="footnote"><p><a href="#idp59224688" class="para"><sup class="para">[166] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67200688" class="footnote"><p><a href="#idp67200688" class="para"><sup class="para">[166] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp59225072"></a> <a class="indexterm" name="idp59226176"></a> <a class="indexterm" name="idp59226992"></a> <a class="indexterm" name="idp59227808"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
+<a class="indexterm" name="idp67201072"></a> <a class="indexterm" name="idp67202176"></a> <a class="indexterm" name="idp67202992"></a> <a class="indexterm" name="idp67203808"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
Howard Berman <span class="quote">«<span class="quote">Peer-to-Peer Piracy Prevention Act</span>»</span> (H.R. 5211)
som ville frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort
på datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
medie-enheter. Se GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a
Post-Napster World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp59162000" class="footnote"><p><a href="#idp59162000" class="para"><sup class="para">[167] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67138080" class="footnote"><p><a href="#idp67138080" class="para"><sup class="para">[167] </sup></a>
Lessing, 239.
-</p></div><div id="ftn.idp59253344" class="footnote"><p><a href="#idp59253344" class="para"><sup class="para">[168] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67229296" class="footnote"><p><a href="#idp67229296" class="para"><sup class="para">[168] </sup></a>
Ibid., 229.
-</p></div><div id="ftn.idp59274080" class="footnote"><p><a href="#idp59274080" class="para"><sup class="para">[169] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67250304" class="footnote"><p><a href="#idp67250304" class="para"><sup class="para">[169] </sup></a>
Dette eksemplet ble avledet fra avgifter fastsatt i det opprinnelige
høringen i panelet for opphavsrettsroyaltyvoldgift (Copyright Arbitration
nykommere og variasjon reduseres. Ja, dette gjøres for å skaffe
royalty-betaling til opphavsrettsinnehavere, men, uten inngripen fra mektige
interesse kunne dette vært gjort på en media-nøytral måte.</span>»</span>
-<a class="indexterm" name="idp59277952"></a> <a class="indexterm" name="idp59279056"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp59340208" class="footnote"><p><a href="#idp59340208" class="para"><sup class="para">[170] </sup></a>
+<a class="indexterm" name="idp67254176"></a> <a class="indexterm" name="idp67255280"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67316240" class="footnote"><p><a href="#idp67316240" class="para"><sup class="para">[170] </sup></a>
Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew
Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
-</p></div><div id="ftn.idp59272736" class="footnote"><p><a href="#idp59272736" class="para"><sup class="para">[171] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67248960" class="footnote"><p><a href="#idp67248960" class="para"><sup class="para">[171] </sup></a>
Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
Business.
-</p></div><div id="ftn.idp59350384" class="footnote"><p><a href="#idp59350384" class="para"><sup class="para">[172] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67326464" class="footnote"><p><a href="#idp67326464" class="para"><sup class="para">[172] </sup></a>
Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
no. 2 (1991): 242.
-</p></div><div id="ftn.idp59352480" class="footnote"><p><a href="#idp59352480" class="para"><sup class="para">[173] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67328560" class="footnote"><p><a href="#idp67328560" class="para"><sup class="para">[173] </sup></a>
Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
-</p></div><div id="ftn.idp59354592" class="footnote"><p><a href="#idp59354592" class="para"><sup class="para">[174] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67330672" class="footnote"><p><a href="#idp67330672" class="para"><sup class="para">[174] </sup></a>
Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
(1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
-</p></div><div id="ftn.idp59401888" class="footnote"><p><a href="#idp59401888" class="para"><sup class="para">[175] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67377984" class="footnote"><p><a href="#idp67377984" class="para"><sup class="para">[175] </sup></a>
Se Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
Pirate. No Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
25. september 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
<em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18. september 2003, P7.
-</p></div><div id="ftn.idp59410800" class="footnote"><p><a href="#idp59410800" class="para"><sup class="para">[176] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67387040" class="footnote"><p><a href="#idp67387040" class="para"><sup class="para">[176] </sup></a>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp59416400" class="footnote"><p><a href="#idp59416400" class="para"><sup class="para">[177] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67392640" class="footnote"><p><a href="#idp67392640" class="para"><sup class="para">[177] </sup></a>
Se Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
lage et bibliotek over verk i det fri ved å skanne disse og gjøre dem gratis
tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp
59459472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp
67435456"></a><p>
Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
århundret, gjorde Eldred om på Hawthorne og mange andre, til noe mer
tilgjengelig – teknisk tilgjengelig – i dag.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59461408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67437392"></a><p>
Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
Disneys. Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
(<em class="citetitle">Askepott</em>), og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Alle
disse er kommersielle publiseringer av verk i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59465456"></a><a class="indexterm" name="idp59466768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67441440"></a><a class="indexterm" name="idp67442688"></a><p>
Internett skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavelig talt
tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
<span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersielle forlagsindustrien,</span>»</span> hvilket før Internett
var begrenset til folk med store ego, eller med politiske eller sosiale
kall. Men med Internett inkluderer det en lang rekke med individer og
-grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<a href="#ftn.idp59469968" class="footnote" name="idp59469968"><sup class="footnote">[178]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp
59478608"></a><a class="indexterm" name="idp59479424"></a><a class="indexterm" name="idp59480240"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<a href="#ftn.idp67445888" class="footnote" name="idp67445888"><sup class="footnote">[178]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp
67454528"></a><a class="indexterm" name="idp67455344"></a><a class="indexterm" name="idp67456160"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen
<em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
ønsket å publisere denne samlingen i sitt fritt og offentlig tilgjengelige
opphavsrettsbeskyttet verk falle i det fri før det året (og ikke en gang da,
hvis Kongressen utvider vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en
million patenter falle i det fri i samme periode.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59486544"></a><a class="indexterm" name="idp59487792"></a><a class="indexterm" name="idp59489184"></a><a class="indexterm" name="idp59490000"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67462432"></a><a class="indexterm" name="idp67463616"></a><a class="indexterm" name="idp67465008"></a><a class="indexterm" name="idp67465824"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
Dette var Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for opphavsrett
(CTEA), lagt frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker
Sonny Bony, som ifølge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør
-vare evig.</span>»</span><a href="#ftn.idp59495328" class="footnote" name="idp59495328"><sup class="footnote">[179]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
59500400"></a><a class="indexterm" name="idp59501776"></a><a class="indexterm" name="idp59502896"></a><a class="indexterm" name="idp59503680"></a><a class="indexterm" name="idp59504528"></a><p>
+vare evig.</span>»</span><a href="#ftn.idp67471104" class="footnote" name="idp67471104"><sup class="footnote">[179]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67476176"></a><a class="indexterm" name="idp67477552"></a><a class="indexterm" name="idp67478672"></a><a class="indexterm" name="idp67479456"></a><a class="indexterm" name="idp67480304"></a><p>
Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å
bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte
Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på
Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell –
uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig strategi å
gjennomføre for en handikappet programmerer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59505904"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67481680"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker
hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene
aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen</span>»</span> av Grunnloven, så
Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap… ved å
sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter
til sine … skrifter. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
59518320"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
67494160"></a><p>
Som jeg har beskrevet, er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av Grunnloven vår. Alle de
andre bestemmelsene deler ut myndighet til Kongressen ved å ganske enkelt si
ganske spesifikke – ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
tidsrom.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
59523696"></a><a class="indexterm" name="idp59525088"></a><a class="indexterm" name="idp59526288"></a><a class="indexterm" name="idp59527728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67499584"></a><a class="indexterm" name="idp67500976"></a><a class="indexterm" name="idp67502240"></a><a class="indexterm" name="idp67503616"></a><p>
I de siste førti årene har Kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis
vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne Kongressen
oppnå det Grunnloven tydelig forbyr – evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
avbetaling,</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59531088"></a><a class="indexterm" name="idp59532352"></a><a class="indexterm" name="idp59533696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67506976"></a><a class="indexterm" name="idp67508240"></a><a class="indexterm" name="idp67509584"></a><p>
Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene. Jeg husker
at jeg satt på kontoret en kveld og søkte gjennom nettdatabaser etter enhver
seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret Kongressens
incentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
loven i Overhuset mottok maksimale bidrag fra Disneys politiske
handlingskomite. I Senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
-bidrag.<a href="#ftn.idp59558208" class="footnote" name="idp59558208"><sup class="footnote">[180]</sup></a> RIAA og MPAA er estimert å ha
+bidrag.<a href="#ftn.idp67534096" class="footnote" name="idp67534096"><sup class="footnote">[180]</sup></a> RIAA og MPAA er estimert å ha
brukt mer enn 1,5 millioner dollar til lobbyvirksomhet i 1998-valgperioden.
-De betalte ut mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<a href="#ftn.idp59550064" class="footnote" name="idp59550064"><sup class="footnote">[181]</sup></a> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn
-800 000 dollar i gjenvelgelseskampanjer den perioden.<a href="#ftn.idp59560256" class="footnote" name="idp59560256"><sup class="footnote">[182]</sup></a>
+De betalte ut mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<a href="#ftn.idp67525952" class="footnote" name="idp67525952"><sup class="footnote">[181]</sup></a> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn
+800 000 dollar i gjenvelgelseskampanjer den perioden.<a href="#ftn.idp67536144" class="footnote" name="idp67536144"><sup class="footnote">[182]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noe grunnlovsmessig
krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span> Hvis de kunne
utvide den én gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59567104"></a><a class="indexterm" name="idp59568432"></a><a class="indexterm" name="idp59569696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67542992"></a><a class="indexterm" name="idp67544384"></a><a class="indexterm" name="idp67545584"></a><p>
Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> Høyesteretten ikke
ville tillate Kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
siden stort sett hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal
skala, påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense
Kongressens myndighet ble i stedet tolket til å ikke ha noen grense.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59580768"></a><a class="indexterm" name="idxunitedstatesvlopez"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67556560"></a><a class="indexterm" name="idxunitedstatesvlopez"></a><p>
Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
etterprøve Kongressen.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
-argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<a href="#ftn.idp59586096" class="footnote" name="idp59586096"><sup class="footnote">[183]</sup></a> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
+argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<a href="#ftn.idp67561888" class="footnote" name="idp67561888"><sup class="footnote">[183]</sup></a> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
begrensninger i Kongressens myndighet. Avgjørelsen i
<em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
<em class="citetitle">United States</em> mot
-<em class="citetitle">Morrison</em>.<a href="#ftn.idp59589568" class="footnote" name="idp59589568"><sup class="footnote">[184]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
59592208"></a><a class="indexterm" name="idp59593456"></a><p>
+<em class="citetitle">Morrison</em>.<a href="#ftn.idp67565152" class="footnote" name="idp67565152"><sup class="footnote">[184]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67567792"></a><a class="indexterm" name="idp67569104"></a><p>
Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
-Fremskrittsbestemmelsen som for Handelsbestemmelsen.<a href="#ftn.idp59595648" class="footnote" name="idp59595648"><sup class="footnote">[185]</sup></a> Og hvis det anvendes på Fremskrittsbestemmelsen,
+Fremskrittsbestemmelsen som for Handelsbestemmelsen.<a href="#ftn.idp67571296" class="footnote" name="idp67571296"><sup class="footnote">[185]</sup></a> Og hvis det anvendes på Fremskrittsbestemmelsen,
bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
eksisterende vernetid. Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> for Kongressens myndighet over
Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut
opphavsretter, burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
vernetiden til eksisterende opphavsretter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59599552"></a><a class="indexterm" name="idxcongressussupremecourtrestrainton2"></a><a class="indexterm" name="idp59602736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67575200"></a><a class="indexterm" name="idxcongressussupremecourtrestrainton2"></a><a class="indexterm" name="idp67578288"></a><p>
Dette stemmer <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet lagt frem i
<em class="citetitle">Lopez</em> var et prinsipp. Mange mente avgjørelsen i
<em class="citetitle">Lopez</em> var politisk – en konservativ
som usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære
bort forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige
politikere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59607040"></a><a class="indexterm" name="idp59608208"></a><a class="indexterm" name="idp59609312"></a><a class="indexterm" name="idp59610384"></a><a class="indexterm" name="idp59611488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67582592"></a><a class="indexterm" name="idp67583888"></a><a class="indexterm" name="idp67585056"></a><a class="indexterm" name="idp67586192"></a><a class="indexterm" name="idp67587296"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss nå ta et øyeblikks pause</strong></span> for å
være sikker på at vi forstår hva argumentet i <em class="citetitle">Eldred</em>
ikke handlet om. Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
gjennom strømmen av lobbyvirksomhetens penger – til å få tjue års
forlengelse av monopolet. Denne forlengelsen vil bli tatt fra
allemannseiet. Eric Eldred sloss mot piratvirksomhet som påvirker oss alle.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59613840"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67589648"></a><p>
Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I innlegget de sendt til
Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
-var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet.</span>»</span><a href="#ftn.idp59617488" class="footnote" name="idp59617488"><sup class="footnote">[186]</sup></a> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
+var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet.</span>»</span><a href="#ftn.idp67593264" class="footnote" name="idp67593264"><sup class="footnote">[186]</sup></a> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje
ikke paragrafene i Grunnloven vår, men det gjør ikke Grunnloven til en
piratkodeks.
har skapt den perfekte storm for allemannseiet. Opphavsrettene har ikke gått
ut på dato, og vil aldri gå ut på dato, så lenge Kongressen står fritt til å
la seg kjøpe for å utvide dem igjen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59621952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67597696"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
ansvarlig for at verneperiodene blir utvidet. Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
in Blue.</span>»</span> Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
har 2 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var
opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
-utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<a href="#ftn.idp59626672" class="footnote" name="idp59626672"><sup class="footnote">[187]</sup></a>
+utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<a href="#ftn.idp67602480" class="footnote" name="idp67602480"><sup class="footnote">[187]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
59629552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67605360"></a><p>
Tenk praktisk over konsekvensen av denne utvidelsen – praktisk som en
forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide. I
tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre?
-</p><a class="indexterm" name="idp
59632000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67607808"></a><p>
Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
Konsekvensen for gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
ganske enkelt vil råtne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
arbeider er mye mer alvorlig.
-</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp
59644256"></a><a class="indexterm" name="idp59645072"></a><a class="indexterm" name="idp59645888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp
67620176"></a><a class="indexterm" name="idp67620992"></a><a class="indexterm" name="idp67621808"></a><p>
Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
opphavsrettene for Helan- og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel
av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun
begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
for disse populære filmene, så tjener han en god del penger. Ifølge et
estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
-50 000 DVD-er av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><a href="#ftn.idp59648736" class="footnote" name="idp59648736"><sup class="footnote">[188]</sup></a>
+50 000 DVD-er av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><a href="#ftn.idp67624656" class="footnote" name="idp67624656"><sup class="footnote">[188]</sup></a>
</p><p>
Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse er en sjelden dyd i denne
kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran Høyesteretten
teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters
sort-hvitt-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar å digitalisere
-én times 8-millimeterfilm.<a href="#ftn.idp59562240" class="footnote" name="idp59562240"><sup class="footnote">[189]</sup></a>
+én times 8-millimeterfilm.<a href="#ftn.idp67538128" class="footnote" name="idp67538128"><sup class="footnote">[189]</sup></a>
</p><p>
Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
opphavsretten løper ut.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59665104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67641024"></a><p>
Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
tapt. Disse filmene ble produsert på nitratbaserte filmruller, og
nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene
for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House (USAs
største bokforlag). Vil ikke Random House da spre kultur like vidt som
Brewster Kahle?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
59687664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64473584"></a><p>
Mulig det. En eller annen dag. Men det finnes intet som tyder på at
utgivere vil bli like komplette som biblioteker. Hvis Barnes & Noble
tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
bestemt bit av den kulturen eller ikke – da kan vi ikke basere oss på
at det kommersielle markedet vil gjøre bibliotekjobben for oss.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59691504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
64477312"></a><p>
Jeg er blant de første til å være enig i at markedet skal gjøre så mye som
det kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og gjøre
kultur mulig. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser
friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at
94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946, ikke er
kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
-prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<a href="#ftn.idp59693632" class="footnote" name="idp59693632"><sup class="footnote">[190]</sup></a>
+prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<a href="#ftn.idp64479440" class="footnote" name="idp64479440"><sup class="footnote">[190]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
saken. Saker tas normalt opp i et kammer med tre deltagere, med unntak av
viktige saker, eller saker som tar opp tema som er spesifikt for kretsen som
helhet, der domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">i plenum</span>»</span> for å ta opp saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59704704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67697120"></a><p>
Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken i plenum. Denne gangen
fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
vunnet. Den burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å
fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri slippe unna troen på at
det er min feil at vi ikke vant.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59712336"></a><a class="indexterm" name="idxjonesdayreavisandpoguejonesday"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67704624"></a><a class="indexterm" name="idxjonesdayreavisandpoguejonesday"></a><p>
<span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
først åpenbart på slutten. Saken vår hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De
ignorerte dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noensinne ville
gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59716752"></a><a class="indexterm" name="idp59717568"></a><a class="indexterm" name="idp59718384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67709056"></a><a class="indexterm" name="idp67709872"></a><a class="indexterm" name="idp67710688"></a><p>
Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
første, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
Ayer spesielt, hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
synes som om dramatisk skade ble gjort på ytringsfriheten og fri kultur,
ellers ville de aldri stemme mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
verden.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
59721408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67713712"></a><p>
Jeg hater dette synet på rettsvesenet. Selvfølgelig mente jeg at Sonny
Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur.
Det mener jeg fremdeles. Men idéen om at Høyesterett avgjør
samle den videste rekken av troverdige kritikere – ikke troverdige
fordi de var rike og berømte, men fordi de, samlet sett, demonstrerte at
denne loven var i strid med Grunnloven uavhengig av ens politiske syn.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59731952"></a><a class="indexterm" name="idp59732624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67724256"></a><a class="indexterm" name="idp67724928"></a><p>
Det første steget skjedde helt av seg selv. Organisasjonen til Phyllis
Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
Fru Schlafly så på CTEA som at Kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til å fastsette
vernetider. Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en sterk og
konservativ dommer, Dommer Sentelle.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59736896"></a><a class="indexterm" name="idp59737680"></a><a class="indexterm" name="idp59738496"></a><a class="indexterm" name="idp59739312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67729200"></a><a class="indexterm" name="idp67729984"></a><a class="indexterm" name="idp67730800"></a><a class="indexterm" name="idp67731616"></a><p>
I Høyesterett var innleggene som støttet vår side så ulike som de kunne
bli. De inkluderte et ekstraordinært historisk innlegg fra Free Software
innlegg fra verdens ekspert på historien til Fremskrittsbestemmelsen. Og
naturligvis var det et innlegg fra Ørneforumet, som gjentok og styrket sitt
argument.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59742128"></a><a class="indexterm" name="idp59742880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67734432"></a><a class="indexterm" name="idp67735248"></a><p>
Disse innleggene fremmet et juridisk argument. Og til støtte for det
juridiske argumentet var det en rekke sterke innlegg fra biblioteker og
arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
juss-biblioteker og den nasjonale skribentunionen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59744560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67736992"></a><p>
Men to innlegg formidlet argumentet om klok politikk best. Ett støttet
argumentet jeg allerede har beskrevet: Et innlegg fra Hal Roach Studios
argumenterte med at med mindre loven ble droppet, ville en hel generasjon
amerikansk film forsvinne. Det andre gjorde det økonomiske argumentet helt
klart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59746320"></a><a class="indexterm" name="idp59747136"></a><a class="indexterm" name="idp59747952"></a><a class="indexterm" name="idp59748768"></a><a class="indexterm" name="idp59749584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67738816"></a><a class="indexterm" name="idp67739632"></a><a class="indexterm" name="idp67740448"></a><a class="indexterm" name="idp67741264"></a><a class="indexterm" name="idp67742080"></a><p>
Innlegget fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, derav fem
nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med
<span class="quote">«<span class="quote">tilkarringsvirksomhet</span>»</span> (på engelsk
<span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>) – det fancy begrepet økonomer bruker for
å beskrive særinteresselovgivning på villspor.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59752576"></a><a class="indexterm" name="idp59753328"></a><a class="indexterm" name="idp59754144"></a><a class="indexterm" name="idp59754960"></a><a class="indexterm" name="idp59755776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67745072"></a><a class="indexterm" name="idp67745824"></a><a class="indexterm" name="idp67746640"></a><a class="indexterm" name="idp67747456"></a><a class="indexterm" name="idp67748272"></a><p>
Den samme balanserte fremstilling ble reflektert i den juridiske gruppen vi
samlet for å forfatte våre innlegg i saken. Advokatene fra Jones Day hadde
saker for domstolen, og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
grunnlovstilleggsstrategi. Til sist, tidligere regjeringsadvokat Charles
Fried.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59758144"></a><a class="indexterm" name="idp59758928"></a><a class="indexterm" name="idp59760048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67750640"></a><a class="indexterm" name="idp67751424"></a><a class="indexterm" name="idp67752544"></a><p>
Fried var en spesiell seier for vår side. Alle de andre tidligere
regjeringsadvokatene var hyret inn av den andre siden for å forsvare
Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede
var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
idéen om at de skulle fortsette å ha retten til å kontrollere hvem som
gjorde hva med innhold de ønsket å kontrollere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59764736"></a><a class="indexterm" name="idp59766544"></a><a class="indexterm" name="idp59767360"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67757232"></a><a class="indexterm" name="idp67759040"></a><a class="indexterm" name="idp67759856"></a><p>
Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
at rettighetshaverne etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med
verkene til Dr. Seuss – bedre enn å la de falle i det fri – på
grunn av at hvis dette kreative arbeidet var allemannseie, så ville folk
bruke det til å <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape
-pornografi.</span>»</span><a href="#ftn.idp59769728" class="footnote" name="idp59769728"><sup class="footnote">[191]</sup></a> Dette var også
+pornografi.</span>»</span><a href="#ftn.idp67762224" class="footnote" name="idp67762224"><sup class="footnote">[191]</sup></a> Dette var også
motivet til rettighetshaverne etter Gershwin, som forsvarte sin
<span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin. De avviste for
eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Porgy and Bess</em> til enhver
-som nektet å bruke afrikansk-amerikanere i rollelista.<a href="#ftn.idp59772816" class="footnote" name="idp59772816"><sup class="footnote">[192]</sup></a> Det var deres syn på hvordan denne delen av
+som nektet å bruke afrikansk-amerikanere i rollelista.<a href="#ftn.idp67765216" class="footnote" name="idp67765216"><sup class="footnote">[192]</sup></a> Det var deres syn på hvordan denne delen av
amerikansk kultur burde bli kontrollert, og de ønsket hjelp fra denne loven
til å effektuere denne kontrollen.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
annet enn å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere,
bestemte jeg strategien tidlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59780080"></a><a class="indexterm" name="idp59780896"></a><a class="indexterm" name="idp59781712"></a><a class="indexterm" name="idp59782528"></a><a class="indexterm" name="idp59783344"></a><a class="indexterm" name="idp59784160"></a><a class="indexterm" name="idp59784976"></a><a class="indexterm" name="idp59785792"></a><a class="indexterm" name="idp59786608"></a><a class="indexterm" name="idp59787760"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusfactionsof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67772480"></a><a class="indexterm" name="idp67773296"></a><a class="indexterm" name="idp67774112"></a><a class="indexterm" name="idp67774928"></a><a class="indexterm" name="idp67775744"></a><a class="indexterm" name="idp67776560"></a><a class="indexterm" name="idp67777376"></a><a class="indexterm" name="idp67778192"></a><a class="indexterm" name="idp67779008"></a><a class="indexterm" name="idp67780160"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusfactionsof"></a><p>
Høyesteretten var delt i to viktige grupper. En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
konservative.</span>»</span> Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten.</span>»</span> De
konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
opplistet kompetanse måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens
kompetanse hadde begrensninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59793424"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67785824"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
Resten var de fire dommerne som sterkt motsatte seg å begrense Kongressens
myndighet. Disse fire – dommer Stevens, dommer Souter, dommer
forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
Kongressen ønsket ikke ga mening.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59798960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67791360"></a><p>
Tett bak dommer Ginsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
allierte, men vi kunne bli overrasket. Dommer Souter favoriserte sterkt å
la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer. Men begge var
også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer. Og vi trodde sterkt at
det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
utvidelsene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59800736"></a><a class="indexterm" name="idp59801968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67793136"></a><a class="indexterm" name="idp67794352"></a><p>
Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
domstolen. Hans stemmer har vært konsistent eklektisk, hvilket bare betyr
som dommer Sentelle hadde basert seg på i ankedomstolen, at Kongressens
kompetanse måtte tolkes slik at kompetansene som var listet opp hadde
begrensninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59778032"></a><a class="indexterm" name="idp59806896"></a><a class="indexterm" name="idp59807648"></a><a class="indexterm" name="idp59808432"></a><a class="indexterm" name="idp59809552"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby5"></a><a class="indexterm" name="idp59812224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67770432"></a><a class="indexterm" name="idp67799344"></a><a class="indexterm" name="idp67800096"></a><a class="indexterm" name="idp67800880"></a><a class="indexterm" name="idp67802000"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby5"></a><a class="indexterm" name="idp67804672"></a><p>
Dette var dermed kjernen i vår strategi – en strategi som jeg er
ansvarlig for. Vi ville få retten til å se at akkurat som i
igjen. Regjeringen hevdet at helt fra starten har Kongressen utvidet
vernetiden til eksisterende opphavsrett. Derfor, argumenterte regjeringen,
burde ikke domstolen nå si at praksisen var forfatningsstridig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59818752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67811200"></a><p>
Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye. Vi var helt klart
enig i at Kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og
selvfølgelig i 1962, da Kongressen begynte å regelmessig utvide eksisterende
være enig med oss ville gi Kongressen en klar linje å følge: Ikke utvid
eksisterende vernetider. Opponeringsøktene var effektiv trening. Jeg fant
måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den sentrale idéen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59827232"></a><a class="indexterm" name="idp59828048"></a><a class="indexterm" name="idp59828864"></a><a class="indexterm" name="idp59829680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67819680"></a><a class="indexterm" name="idp67820496"></a><a class="indexterm" name="idp67821312"></a><a class="indexterm" name="idp67822128"></a><p>
Én opponeringsøkt var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i Justisdepartementet under Reagen med
regjeringsadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
konsistent praksis i to hundre år. Du må få dem til å se skaden –
ettertrykkelig få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi
ingen sjanse til å vinne.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
59832112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67824560"></a><p>
Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
men han hadde ikke forstått dens sjel. Som en funksjonær hadde jeg sett
dommerne gjøre det riktige – ikke på grunn av politikk, men fordi det
begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
Kongressens makt. Dette var en sak om de opplistede kompetansene, sa jeg,
og hvorvidt disse opplistede kompetansene har grenser.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59840432"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67832912"></a><p>
Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet ett minutt inn i
åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
i praksis ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
opphavsrettsloven.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
59850112"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
67842528"></a><p>
Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige
svaret var i stedet at skaden var åpenbar og dyptgripende. En rekke innlegg
var blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det var her rådet fra
Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett pasning, og mitt svar
bommet fullstendig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59851952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67844368"></a><p>
Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt
utformet for. For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet
<em class="citetitle">Lopez</em>-avgjørelsen og vi håpet at han ville se at
lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres med vanlig analyse av det første
grunnlovstillegg, eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd
inn i opphavsrettsbestemmelsen.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
59857232"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
67849648"></a><p>
Ting gikk bedre for oss da regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag.
For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
regjeringsadvokat Olson:
fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet
som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang til stede i domstolens
domsavsigelsen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59872624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67865024"></a><p>
lot være å omtale de to sammen. Det var dermed ikke noe prinsipp som fulgte
fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var Kongressens
myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke begrenset.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59878096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67870496"></a><p>
Likevel, med hvilken rett får de velge hvilke av grunnlovsforfatternes
verdier de skulle respektere? Med hvilken rett fikk de – de tause fem
– velge hvilken del av Grunnloven de ville håndheve basert på verdiene
viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
respektere, så er det systemet vi har.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59879808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67872208"></a><p>
Dommerne Breyer og Stevens skrev svært sterke dissenser. Stevens betenkning
var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
Fremskrittsbestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
handlet om patenter eller opphavsrett. Domstolen lot dommer Stevens anklage
stå ubesvart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59881872"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67874272"></a><p>
Dommer Breyers betenkning, kanskje den beste betenkningen han noensinne har
<span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>. De sier det er et
sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det
kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59891200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67883552"></a><p>
Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative.</span>»</span> Det ville vært
en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
<em class="citetitle">Lopez</em> ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
metoden hadde ført til <em class="citetitle">Lopez</em> og mange andre
<span class="quote">«<span class="quote">originalistiske</span>»</span> avgjørelser. Hvor var deres
<span class="quote">«<span class="quote">originalisme</span>»</span> nå?
-</p><a class="indexterm" name="idp
59896288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67888640"></a><p>
Her hadde de samlet seg om en betenkning som ikke en eneste gang forsøkte å
forklare hva grunnlovsforfatterne hadde ment ved å utforme
Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For
jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
loven slik den er.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59900576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67892992"></a><p>
De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
for idealisme om domstolene generelt, og denne Høyesteretten spesielt. De
fleste har et mer pragmatisk syn. Da Don Ayer sa at denne saken ville
nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
lidenskapen jeg hadde brukt andre steder. Det var ikke på et slikt grunnlag
en domstol burde avgjøre denne saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59905056"></a><a class="indexterm" name="idp59905840"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67897472"></a><a class="indexterm" name="idp67898256"></a><p>
Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles
Fried? Eller Kathleen Sullivan?
lobbyvirksomhet. De har liten interesse i og unngå å gjøre det som er
riktig. Jeg klarer ikke la være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på mitt
pene bilde av jussen uten følelser, så hadde jeg overbevist dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59909616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67902032"></a><p>
Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder dette ikke det som skjedde i
januar. For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
innen immaterialretten uttalt offentlig at jeg gjorde en feil ved å fremme
morsomme tegninger – av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra
mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, gjengitt i figur <a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1.">13.1</a>. Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
rik</span>»</span> er litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
-ut.<a class="indexterm" name="idp59919520"></a>
-</p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/tom-the-dancing-bug.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp
59922736"></a></div></div><br class="figure-break"></div><p>
+ut.<a class="indexterm" name="idp67911872"></a>
+</p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/tom-the-dancing-bug.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp
67915088"></a></div></div><br class="figure-break"></div><p>
Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>. At <span class="quote">«<span class="quote">det store
eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over? Når
Grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
hadde ansvar for, ga Høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
bedre advokat ville fått dem til å se annerledes på det.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp59469968" class="footnote"><p><a href="#idp59469968" class="para"><sup class="para">[178] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp67445888" class="footnote"><p><a href="#idp67445888" class="para"><sup class="para">[178] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp59470352"></a> Det er en parallell her til
+<a class="indexterm" name="idp67446272"></a> Det er en parallell her til
pornografi som er litt vanskelig å beskrive, men som er veldig sterk. Et
fenomen som Internett skapte var en verden av ikke-kommersiell pornografi
– folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger direkte eller
gjelde for ikke-kommersielle utgivere etter at Internett dukket opp. Alle
Eric Eldred-ene i verden før Internettet var ekstremt få. Likevel skulle en
tro at det er minst like viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det
-er å beskytte ikke-kommersielle pornografer.</p></div><div id="ftn.idp59495328" class="footnote"><p><a href="#idp59495328" class="para"><sup class="para">[179] </sup></a>
+er å beskytte ikke-kommersielle pornografer.</p></div><div id="ftn.idp67471104" class="footnote"><p><a href="#idp67471104" class="para"><sup class="para">[179] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp59496032"></a> <a class="indexterm" name="idp59497104"></a> <a class="indexterm" name="idp59497920"></a> Hele teksten er:
+<a class="indexterm" name="idp67471808"></a> <a class="indexterm" name="idp67472880"></a> <a class="indexterm" name="idp67473696"></a> Hele teksten er:
<span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i opphavsretten skulle vare evig.
Jeg er informert av ansatte at en slik endring ville være i strid med
Grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å jobbe sammen med meg for å styrke
vet, er det også et forslag fra Jack Valenti om en vernetid som varer evig
minus en dag. Kanskje komiteen kan se på i neste periode.</span>»</span> 144
Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
-</p></div><div id="ftn.idp59558208" class="footnote"><p><a href="#idp59558208" class="para"><sup class="para">[180] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67534096" class="footnote"><p><a href="#idp67534096" class="para"><sup class="para">[180] </sup></a>
Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years,</span>»</span>
<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
-</p></div><div id="ftn.idp59550064" class="footnote"><p><a href="#idp59550064" class="para"><sup class="para">[181] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67525952" class="footnote"><p><a href="#idp67525952" class="para"><sup class="para">[181] </sup></a>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp59560256" class="footnote"><p><a href="#idp59560256" class="para"><sup class="para">[182] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67536144" class="footnote"><p><a href="#idp67536144" class="para"><sup class="para">[182] </sup></a>
Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars,</span>»</span>
<em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#50</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp59586096" class="footnote"><p><a href="#idp59586096" class="para"><sup class="para">[183] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67561888" class="footnote"><p><a href="#idp67561888" class="para"><sup class="para">[183] </sup></a>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
U.S. 549, 564 (1995).
-</p></div><div id="ftn.idp59589568" class="footnote"><p><a href="#idp59589568" class="para"><sup class="para">[184] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67565152" class="footnote"><p><a href="#idp67565152" class="para"><sup class="para">[184] </sup></a>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
-529 U.S. 598 (2000). <a class="indexterm" name="idp59590848"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp59595648" class="footnote"><p><a href="#idp59595648" class="para"><sup class="para">[185] </sup></a>
+529 U.S. 598 (2000). <a class="indexterm" name="idp67566432"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67571296" class="footnote"><p><a href="#idp67571296" class="para"><sup class="para">[185] </sup></a>
Hvis det er et prinsipp om opplistede kompetanser, så bør dette prinsippet
sammenehengen ville statens tolkning gi staten ubegrenset kompetanse til å
regulere opphavsrett – på tross av begrensningen om <span class="quote">«<span class="quote">et
begrenset tidsrom.</span>»</span>
-</p></div><div id="ftn.idp59617488" class="footnote"><p><a href="#idp59617488" class="para"><sup class="para">[186] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67593264" class="footnote"><p><a href="#idp67593264" class="para"><sup class="para">[186] </sup></a>
Innlegg fra Nashville sangforfatterforening, <em class="citetitle">Eldred</em>
mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618),
n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#51</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp59626672" class="footnote"><p><a href="#idp59626672" class="para"><sup class="para">[187] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67602480" class="footnote"><p><a href="#idp67602480" class="para"><sup class="para">[187] </sup></a>
Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
Kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp59648736" class="footnote"><p><a href="#idp59648736" class="para"><sup class="para">[188] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67624656" class="footnote"><p><a href="#idp67624656" class="para"><sup class="para">[188] </sup></a>
Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,</span>»</span>
<em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
-</p></div><div id="ftn.idp59562240" class="footnote"><p><a href="#idp59562240" class="para"><sup class="para">[189] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67538128" class="footnote"><p><a href="#idp67538128" class="para"><sup class="para">[189] </sup></a>
Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
12. Se også Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp59693632" class="footnote"><p><a href="#idp59693632" class="para"><sup class="para">[190] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp64479440" class="footnote"><p><a href="#idp64479440" class="para"><sup class="para">[190] </sup></a>
Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright <span class="quote">‘<span class="quote">Chaos</span>’</span>
Theory,</span>»</span> 20. desember 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp59769728" class="footnote"><p><a href="#idp59769728" class="para"><sup class="para">[191] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67762224" class="footnote"><p><a href="#idp67762224" class="para"><sup class="para">[191] </sup></a>
Innlegg fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al., <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. (2003) (No. 01-618), 19.
-</p></div><div id="ftn.idp59772816" class="footnote"><p><a href="#idp59772816" class="para"><sup class="para">[192] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67765216" class="footnote"><p><a href="#idp67765216" class="para"><sup class="para">[192] </sup></a>
Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
flytur til den byen jeg setter minst pris på. Trafikk forsinket kjøreturen
fra Dulles flyplass til byen, så jeg åpnet min datamaskinen og skrev en
kronikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59931456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67923744"></a><p>
Jeg hadde dårlig samvittighet. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor dette er viktig. Og
tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som Kongressen
tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet,
slipp innholdet fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59938752"></a><a class="indexterm" name="idp59939568"></a><a class="indexterm" name="idp59940384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67931040"></a><a class="indexterm" name="idp67931856"></a><a class="indexterm" name="idp67932672"></a><p>
Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den
i en leder, og jeg mottok et skred av støttende e-post og brev. Når man
fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville redusert slike
kostnader ved å etablere et register hvor opphavsrettseierene i hvertfall
kan identifiseres.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59943952"></a><a class="indexterm" name="idp59944768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67936240"></a><a class="indexterm" name="idp67937056"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
-før opphavsretten ble innvilget.<a href="#ftn.idp59947136" class="footnote" name="idp59947136"><sup class="footnote">[193]</sup></a>
+før opphavsretten ble innvilget.<a href="#ftn.idp67939424" class="footnote" name="idp67939424"><sup class="footnote">[193]</sup></a>
Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig rettighet.</span>»</span>
Naturlige rettigheter trenger ingen formaliteter for å
eksistere. Angloamerikanske, og liggende, tradisjoner har krevd at
en verden uten formaliteter skader den som skaper. Muligheten til å spre
<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span> forsvinner når det ikke er noen enkel
måte å vite hva som er beskyttet, og hva som ikke er det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59954832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67947120"></a><p>
Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
Bernkonvensjonen i 1908 som krevde opphavsrettsvernetid ut forfatterens liv
og salg av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte
hvem som er skaperen, og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner
blir umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
-<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp59966448"></a>
+<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp67958784"></a>
</p><p>
Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke
historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å bli
allemannseie etter femti år. Hva tror du?
-</p><a class="indexterm" name="idp
59977168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67969584"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov, og jeg
hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
skrittet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59979600"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67971952"></a><p>
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
16. mai postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære.</span>»</span> Det
oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
her.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59982016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67974368"></a><p>
Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn. Jack Valenti og MPAAs
sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAs syn på
saken. Veiledet av sin advokat, slik Valenti har fortalte meg, informerte
verden, så er det forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer
Hollywood: De fleste kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden
for opphavsretten. Det er dermed forsatt mulig å se god tro i motstanden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
59994864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
67987072"></a><p>
Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
med den, og dele sine egne verk.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0003312"></a><a class="indexterm" name="idp60004096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
7995584"></a><a class="indexterm" name="idp67996368"></a><p>
Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket har dette synet. Det er som
om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
<span class="quote">«<span class="quote">tillatelsessamfunn.</span>»</span> Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
kontrollert av denne døde (og ofte bortfalne) hånd fra fortiden.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp59947136" class="footnote"><p><a href="#idp59947136" class="para"><sup class="para">[193] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp67939424" class="footnote"><p><a href="#idp67939424" class="para"><sup class="para">[193] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp59947808"></a>Før Berlin-revideringen av
+<a class="indexterm" name="idp67940096"></a>Før Berlin-revideringen av
Bernkonvensjonen i 1908, så hendte det at nasjonal opphavsrettslov gjorde
beskyttelsen avhengig av formaliteter som registrering, deponering og
merking av at forfatteren gjorde krav på kopibeskyttelse. Derimot har alle
ingen afrikansk stat råd til legemidlene for det store flertall av sine
innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto nasjonalprodukt per
innbygger i Zimbabwe. Med slike priser er disse legemidlene fullstendig
-utilgjengelig.<a href="#ftn.idp60022864" class="footnote" name="idp60022864"><sup class="footnote">[194]</sup></a>
+utilgjengelig.<a href="#ftn.idp68015184" class="footnote" name="idp68015184"><sup class="footnote">[194]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
hvis legemidler var solgt i India, så kunne de bli importert inn til Afrika
fra India. Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er stort sett
tillatt i internasjonal handelsbestemmelser, og spesifikt tillatt innad den
-europeiske unionen.<a href="#ftn.idp60038880" class="footnote" name="idp60038880"><sup class="footnote">[195]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0042128"></a><p>
+europeiske unionen.<a href="#ftn.idp68031312" class="footnote" name="idp68031312"><sup class="footnote">[195]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8034560"></a><p>
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
International Intellectual Property Association karakteriserte det,
<span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
-tvungen lisensiering eller parallellimport.</span>»</span><a href="#ftn.idp59432400" class="footnote" name="idp59432400"><sup class="footnote">[196]</sup></a> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
+tvungen lisensiering eller parallellimport.</span>»</span><a href="#ftn.idp67408544" class="footnote" name="idp67408544"><sup class="footnote">[196]</sup></a> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven – og for å legge
press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti
patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
-Sør-Afrika.<a href="#ftn.idp60046704" class="footnote" name="idp60046704"><sup class="footnote">[197]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0049984"></a><p>
+Sør-Afrika.<a href="#ftn.idp68039136" class="footnote" name="idp68039136"><sup class="footnote">[197]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8042512"></a><p>
Vi bør sette USAs innblanding i sammenheng. Det er ingen tvil om at
patenter ikke er den viktigste årsaken til at afrikanere ikke har tilgang
til legemidler. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen
</p><p>
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
-eiendoms ukrenkelighet.<a href="#ftn.idp60055328" class="footnote" name="idp60055328"><sup class="footnote">[198]</sup></a> Det var på
+eiendoms ukrenkelighet.<a href="#ftn.idp68047920" class="footnote" name="idp68047920"><sup class="footnote">[198]</sup></a> Det var på
grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket, at disse
legemidlene ikke skulle strømme inn til Afrika. Det var prinsippet om
viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
myndighetsaktørene til å innblande seg mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0063232"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8055680"></a><p>
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre
barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan
kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var å få 15
kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
hjelp av dette ideal – ukrenkeligheten til en idé som kalles
<span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0074912"></a><a class="indexterm" name="idp60077376"></a><a class="indexterm" name="idp60078576"></a><a class="indexterm" name="idp60079888"></a><a class="indexterm" name="idp60081328"></a><a class="indexterm" name="idp60082576"></a><a class="indexterm" name="idp60083824"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8067312"></a><a class="indexterm" name="idp68069776"></a><a class="indexterm" name="idp68070976"></a><a class="indexterm" name="idp68072288"></a><a class="indexterm" name="idp68073728"></a><a class="indexterm" name="idp68074976"></a><a class="indexterm" name="idp68076224"></a><p>
Så når du blir konfrontert med ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når
den sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har
gjort, hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
balansert politikk. I det meste av vår historie har både opphavsretts- og
patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0087936"></a><a class="indexterm" name="idp60089280"></a><a class="indexterm" name="idp60090624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8080336"></a><a class="indexterm" name="idp68081680"></a><a class="indexterm" name="idp68083024"></a><p>
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det
kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
tradisjon, hersker nå i vår kultur – sært, og med konsekvenser mer
alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0092144"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8084544"></a><p>
<span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
hykleriet en gang lagt merke til. Mektige lobbyvirksomheter, kompliserte
problemer, og MTV-oppmerksomhetsspenn gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span>
for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0100656"></a><a class="indexterm" name="idp60101472"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp60104288"></a><a class="indexterm" name="idp60105392"></a><a class="indexterm" name="idp60106224"></a><a class="indexterm" name="idp60107072"></a><a class="indexterm" name="idp60107920"></a><a class="indexterm" name="idp60109040"></a><a class="indexterm" name="idp60109872"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp60112288"></a><a class="indexterm" name="idp60113104"></a><a class="indexterm" name="idp60113936"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8093056"></a><a class="indexterm" name="idp68093872"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp68096576"></a><a class="indexterm" name="idp68097680"></a><a class="indexterm" name="idp68098512"></a><a class="indexterm" name="idp68099360"></a><a class="indexterm" name="idp68100208"></a><a class="indexterm" name="idp68101328"></a><a class="indexterm" name="idp68102160"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp68104608"></a><a class="indexterm" name="idp68105424"></a><a class="indexterm" name="idp68106256"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
<span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et
-møte.<a href="#ftn.idp60117760" class="footnote" name="idp60117760"><sup class="footnote">[199]</sup></a> På forespørsel fra en lang rekke
+møte.<a href="#ftn.idp68110080" class="footnote" name="idp68110080"><sup class="footnote">[199]</sup></a> På forespørsel fra en lang rekke
interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
<span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
fellesskapet.</span>»</span> Disse prosjektene hadde lyktes i å produsere goder
inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig
på 1980-tallet. Og den inkluderte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0128064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8120464"></a><p>
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
</p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
Dermed var, i forhold til perspektivet i denne boken, denne konferansen
-ideell.<a href="#ftn.idp60132720" class="footnote" name="idp60132720"><sup class="footnote">[200]</sup></a> Prosjektene innenfor temaet var
+ideell.<a href="#ftn.idp68125168" class="footnote" name="idp68125168"><sup class="footnote">[200]</sup></a> Prosjektene innenfor temaet var
både kommersielle og ikke-kommersielle verk. De involverte i hovedsak
vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for
denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed
virket møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
fellesgoder</span>»</span> å passe perfekt for WIPOs agenda.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0141104"></a><a class="indexterm" name="idp60142528"></a><a class="indexterm" name="idp60143968"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp60147024"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8133600"></a><a class="indexterm" name="idp68135024"></a><a class="indexterm" name="idp68136464"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp68139520"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
blant lobbyistene. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare.</span>»</span> Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare,</span>»</span> til sine egne interne
behov.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0152000"></a><a class="indexterm" name="idp60153104"></a><a class="indexterm" name="idp60153936"></a><a class="indexterm" name="idp60154752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8144560"></a><a class="indexterm" name="idp68145664"></a><a class="indexterm" name="idp68146496"></a><a class="indexterm" name="idp68147312"></a><p>
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre
det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span> – og IBM er helt klart en
kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte
-å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<a href="#ftn.idp60157776" class="footnote" name="idp60157776"><sup class="footnote">[201]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0163872"></a><a class="indexterm" name="idp60165360"></a><a class="indexterm" name="idp60166192"></a><p>
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<a href="#ftn.idp68150336" class="footnote" name="idp68150336"><sup class="footnote">[201]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8156352"></a><a class="indexterm" name="idp68157840"></a><a class="indexterm" name="idp68158672"></a><p>
Mer viktig for vårt formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span>, ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren. Den
er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
-</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp6
0175744"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp6
8168224"></a><p>
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og
ganske riktig, det er akkurat dette som ifølge rapporter hadde skjedd. I
følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
-slikt møte.<a href="#ftn.idp60178416" class="footnote" name="idp60178416"><sup class="footnote">[202]</sup></a> Og uten støtte fra USA ble
+slikt møte.<a href="#ftn.idp68170896" class="footnote" name="idp68170896"><sup class="footnote">[202]</sup></a> Og uten støtte fra USA ble
møtet avlyst.
</p><p>
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
åpenbart i samsvar med loven. Deres lobbyvirksomhet er ikke overraskende i
dette tilfellet, og der er ikke ikke veldig overraskende at den mektigste
programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0181760"></a><a class="indexterm" name="idp60183152"></a><a class="indexterm" name="idxpatentandtrademarkofficeus"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8174240"></a><a class="indexterm" name="idp68175632"></a><a class="indexterm" name="idxpatentandtrademarkofficeus"></a><p>
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
internasjonale forbindelser ved USAs patent- og varemerkekontor, at
<span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller frafalle
slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
WIPO.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0187616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8180096"></a><p>
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0189328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8181872"></a><p>
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det
meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett.</span>»</span> Uten den vil
å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse – den type feil som er
tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0156896"></a><a class="indexterm" name="idp60194336"></a><a class="indexterm" name="idp60195456"></a><a class="indexterm" name="idp60196272"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8149456"></a><a class="indexterm" name="idp68186944"></a><a class="indexterm" name="idp68188064"></a><a class="indexterm" name="idp68188880"></a><p>
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
<span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk
kjeft for på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere, ikke
basert på legemidler med patenter som er utløpt) er i strid med WIPOs
oppdrag? Svekker allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært
bedre om Internetts protokoller hadde vært patentert?
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0199072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8191680"></a><p>
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres
folkene og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet.
Føydalismen var avhengig av maksimal kontroll og konsentrering. Det sloss
mot enhver frihet som kunne forstyrre denne kontrollen.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0212720"></a><a class="indexterm" name="idp60213536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8205456"></a><a class="indexterm" name="idp68206272"></a><p>
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
-vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<a href="#ftn.idp60214864" class="footnote" name="idp60214864"><sup class="footnote">[203]</sup></a>
+vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<a href="#ftn.idp68207600" class="footnote" name="idp68207600"><sup class="footnote">[203]</sup></a>
Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste
valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
<span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>. Trenden er
mot det føydale.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0218304"></a><a class="indexterm" name="idp60219616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8211040"></a><a class="indexterm" name="idp68212288"></a><p>
Da denne kampen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
kommentarfeltet. Fru Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en
kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev:
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp6
0222176"></a><a class="indexterm" name="idp60223616"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp6
8214912"></a><a class="indexterm" name="idp68216352"></a><p>
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
(<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
ingen illusjoner når det gjelder ekstremismen hos våre myndigheter, uansett
om de er republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon
er hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0228400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8221200"></a><p>
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I
stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
mer enn å tjene de mektigstes interesser. Det kan være galskap å argumentere
for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
mesteparten av vår historie – fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0235712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8228512"></a><p>
Hvis dette er galskap, så la det bli flere gærninger. Snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0237728"></a><a class="indexterm" name="idp60238544"></a><a class="indexterm" name="idp60239360"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8230528"></a><a class="indexterm" name="idp68231344"></a><a class="indexterm" name="idp68232160"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
</p><p>
Hvis vi var Akilles, så ville dette vært vår hæl. Dette ville være stedet
for våre tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0250192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8243056"></a><p>
<span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
-individer.<a href="#ftn.idp60252176" class="footnote" name="idp60252176"><sup class="footnote">[204]</sup></a> Eminem har nettopp blitt
-saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<a href="#ftn.idp60259536" class="footnote" name="idp60259536"><sup class="footnote">[205]</sup></a> Historien om hvordan Bob Dylan har
+individer.<a href="#ftn.idp68245040" class="footnote" name="idp68245040"><sup class="footnote">[204]</sup></a> Eminem har nettopp blitt
+saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<a href="#ftn.idp68252432" class="footnote" name="idp68252432"><sup class="footnote">[205]</sup></a> Historien om hvordan Bob Dylan har
<span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
-over.<a href="#ftn.idp60262208" class="footnote" name="idp60262208"><sup class="footnote">[206]</sup></a> En på innsiden i Hollywood
+over.<a href="#ftn.idp68255104" class="footnote" name="idp68255104"><sup class="footnote">[206]</sup></a> En på innsiden i Hollywood
– som insisterer på at han må forbli anonym – rapporterer
<span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk
[gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
en datamaskin for å dele innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0266720"></a><a class="indexterm" name="idp60267472"></a><a class="indexterm" name="idp60268288"></a><a class="indexterm" name="idp60269072"></a><a class="indexterm" name="idp60269888"></a><a class="indexterm" name="idp60270704"></a><a class="indexterm" name="idp60271520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8259616"></a><a class="indexterm" name="idp68260368"></a><a class="indexterm" name="idp68261184"></a><a class="indexterm" name="idp68261968"></a><a class="indexterm" name="idp68262784"></a><a class="indexterm" name="idp68263600"></a><a class="indexterm" name="idp68264416"></a><p>
Imens, på andre siden av Atlanteren, har BBC nettopp annonsert at de vil
bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> der britiske borgere kan laste
-ned BBC-innhold, og rippe, mikse og brenne det.<a href="#ftn.idp60273824" class="footnote" name="idp60273824"><sup class="footnote">[207]</sup></a> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i seg selv en
+ned BBC-innhold, og rippe, mikse og brenne det.<a href="#ftn.idp68266720" class="footnote" name="idp68266720"><sup class="footnote">[207]</sup></a> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i seg selv en
folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative Commons for å
-gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske landet.<a href="#ftn.idp60276240" class="footnote" name="idp60276240"><sup class="footnote">[208]</sup></a> Jeg har fortalt en mørk historie. Sannheten er
+gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske landet.<a href="#ftn.idp68269136" class="footnote" name="idp68269136"><sup class="footnote">[208]</sup></a> Jeg har fortalt en mørk historie. Sannheten er
mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet. Sakte begynner noen å
forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki. Vi kan få med oss fri
kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister taper, og uten at
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp60022864" class="footnote"><p><a href="#idp60022864" class="para"><sup class="para">[194] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp68015184" class="footnote"><p><a href="#idp68015184" class="para"><sup class="para">[194] </sup></a>
Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
#55</a>. Ifølge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
9. juli 2002, mottar kun 230 000 av de 6 millioner som trenger legemidler i
utviklingsland pengene de trenger – og halvparten av dem er i Brasil.
-</p></div><div id="ftn.idp60038880" class="footnote"><p><a href="#idp60038880" class="para"><sup class="para">[195] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68031312" class="footnote"><p><a href="#idp68031312" class="para"><sup class="para">[195] </sup></a>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
-37. <a class="indexterm" name="idp60039952"></a> <a class="indexterm" name="idp60041056"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp59432400" class="footnote"><p><a href="#idp59432400" class="para"><sup class="para">[196] </sup></a>
+37. <a class="indexterm" name="idp68032384"></a> <a class="indexterm" name="idp68033488"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp67408544" class="footnote"><p><a href="#idp67408544" class="para"><sup class="para">[196] </sup></a>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
kriminalomsorg, medikamentregelverk og menneskelige ressurser, House
Committee on Government Reform, H. Rep., 1. økt., Ser. No. 106-126 (22. juli
1999), 150–57 (uttalelse fra James Love).
-</p></div><div id="ftn.idp60046704" class="footnote"><p><a href="#idp60046704" class="para"><sup class="para">[197] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68039136" class="footnote"><p><a href="#idp68039136" class="para"><sup class="para">[197] </sup></a>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
-(Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div id="ftn.idp60055328" class="footnote"><p><a href="#idp60055328" class="para"><sup class="para">[198] </sup></a>
+(Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div id="ftn.idp68047920" class="footnote"><p><a href="#idp68047920" class="para"><sup class="para">[198] </sup></a>
Intellectual Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span>
<em class="citetitle">Widener Law Symposium Journal</em> (våren 2001): 175.
-</p></div><div id="ftn.idp60117760" class="footnote"><p><a href="#idp60117760" class="para"><sup class="para">[199] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68110080" class="footnote"><p><a href="#idp68110080" class="para"><sup class="para">[199] </sup></a>
Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span>
<em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
<span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes <span class="quote">‘<span class="quote">Open Source</span>’</span> Talks at
WIPO,</span>»</span> <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp60132720" class="footnote"><p><a href="#idp60132720" class="para"><sup class="para">[200] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68125168" class="footnote"><p><a href="#idp68125168" class="para"><sup class="para">[200] </sup></a>
Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
-</p></div><div id="ftn.idp60157776" class="footnote"><p><a href="#idp60157776" class="para"><sup class="para">[201] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68150336" class="footnote"><p><a href="#idp68150336" class="para"><sup class="para">[201] </sup></a>
Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp60178416" class="footnote"><p><a href="#idp60178416" class="para"><sup class="para">[202] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68170896" class="footnote"><p><a href="#idp68170896" class="para"><sup class="para">[202] </sup></a>
Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp60214864" class="footnote"><p><a href="#idp60214864" class="para"><sup class="para">[203] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68207600" class="footnote"><p><a href="#idp68207600" class="para"><sup class="para">[203] </sup></a>
Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
-210–20. <a class="indexterm" name="idp60192864"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp60252176" class="footnote"><p><a href="#idp60252176" class="para"><sup class="para">[204] </sup></a>
+210–20. <a class="indexterm" name="idp68185472"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68245040" class="footnote"><p><a href="#idp68245040" class="para"><sup class="para">[204] </sup></a>
John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers,</span>»</span> CNET News.com,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
<span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA,</span>»</span> <em class="citetitle">Wired
News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp60259536" class="footnote"><p><a href="#idp60259536" class="para"><sup class="para">[205] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68252432" class="footnote"><p><a href="#idp68252432" class="para"><sup class="para">[205] </sup></a>
Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued … by a Little Old
Lady,</span>»</span> mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp60262208" class="footnote"><p><a href="#idp60262208" class="para"><sup class="para">[206] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68255104" class="footnote"><p><a href="#idp68255104" class="para"><sup class="para">[206] </sup></a>
Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
Dylan Songs,</span>»</span> Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp60273824" class="footnote"><p><a href="#idp60273824" class="para"><sup class="para">[207] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68266720" class="footnote"><p><a href="#idp68266720" class="para"><sup class="para">[207] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public,</span>»</span> pressemelding
fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp60276240" class="footnote"><p><a href="#idp60276240" class="para"><sup class="para">[208] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68269136" class="footnote"><p><a href="#idp68269136" class="para"><sup class="para">[208] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil,</span>»</span> Creative Commons Weblog,
musikere, filmskapere, forskere – som alle må fortelle denne historien
med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
så viktig.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0286416"></a><a class="indexterm" name="idp60287984"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8279248"></a><a class="indexterm" name="idp68280816"></a><p>
Når denne bevegelsen har hatt sin effekt i gatene, så er det et visst håp om
at det kan ha effekt i Washington. Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
mener betyr noe. Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
lim</span>»</span>-verden som definerer Internett i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0308288"></a><a class="indexterm" name="idp60309680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8301088"></a><a class="indexterm" name="idp68302480"></a><p>
Det som trengs er en måte å si noe midt imellom – hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
rettigheter forbeholdt</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
forbeholdt</span>»</span>, men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter forbeholdt</span>»</span> –
beskytter <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom), og mange plasser
ikke av normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra
kostnadene som friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
-</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp6
0327216"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp6
8320064"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
Så kommer Internett, hvor kostnaden med å spore, særlig det som blir bladd
i, har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon
samle informasjon om hva du har sett på mens du blar på siden deres. Du vet
inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> som var beskyttet av denne
friksjonen.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0332256"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8325216"></a><p>
Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for
biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å besøke et bibliotek, uten at myndighetene
kan det hende denne endringen i teknologien for overvåkning angår deg. Hvis
det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som gjør hva i det elektroniske
rom, så forsvinner det friksjonsinduserte privatliv fra tidligere tider.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0335088"></a><a class="indexterm" name="idp60336400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8328048"></a><a class="indexterm" name="idp68329360"></a><p>
Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
definere <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> på Internett. Det er erkjennelsen om at
teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss, som får mange til å be om
-lover som gjør det friksjonen gjorde.<a href="#ftn.idp60339232" class="footnote" name="idp60339232"><sup class="footnote">[209]</sup></a>
+lover som gjør det friksjonen gjorde.<a href="#ftn.idp68332192" class="footnote" name="idp68332192"><sup class="footnote">[209]</sup></a>
Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
det viktige her. Vi må ta eksplisitte steg for å sikre en slags frihet som
var passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror
på privatlivets fred til å gjøre eksplisitte handlinger der hvor privatliv
tidligere var gitt som utgangspunkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0343456"></a><a class="indexterm" name="idp60344736"></a><a class="indexterm" name="idp60346128"></a><a class="indexterm" name="idp60346944"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8336416"></a><a class="indexterm" name="idp68337696"></a><a class="indexterm" name="idp68339088"></a><a class="indexterm" name="idp68339904"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av Fri
programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort
kommersielt tilgjengelig, var programvaren – både kildekoden og
fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0358384"></a><a class="indexterm" name="idp60359616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8351120"></a><a class="indexterm" name="idp68352352"></a><p>
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som
<span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
-produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp60361712"></a>
-<a class="indexterm" name="idp60362544"></a>
+produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp68354448"></a>
+<a class="indexterm" name="idp68355280"></a>
</p><p>
Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free
opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman en arena der fri
programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
passivt garantert.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0365664"></a><a class="indexterm" name="idp60367056"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8358400"></a><a class="indexterm" name="idp68359728"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonnerer mer direkte
med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og
vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
-</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp6
0375648"></a><a class="indexterm" name="idp60376752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp6
8368224"></a><a class="indexterm" name="idp68369328"></a><p>
Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned, og sende dem til
til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0380544"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8373120"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
Det er stort sett ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt
for tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv
for folk til å utvikle nye og nyskapende måter for å spre kunnskap.
fått lov til å blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som
er allemannseie, så bør det i prinsippet ikke være noe galt i å selge
tilgang til materiale som ikke er allemannseie.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0384784"></a><a class="indexterm" name="idp60386032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8377360"></a><a class="indexterm" name="idp68378608"></a><p>
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til
å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker, begynner å
forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, krymper
endringer i teknologien og markedet en frihet som vi tok for gitt tidligere.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0391488"></a><a class="indexterm" name="idp60394000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8384064"></a><a class="indexterm" name="idp68386576"></a><p>
Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
offentlig, elektronisk arkiv, og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0397088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8389664"></a><p>
Dette er en av mange slike innsatser for å gjenopprette en frihet som
tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon
for å være bra – spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
vitenskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0398624"></a><a class="indexterm" name="idp60401104"></a><a class="indexterm" name="idp60402352"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8391200"></a><a class="indexterm" name="idp68393680"></a><a class="indexterm" name="idp68394928"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0407184"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8399760"></a><p>
Her kommer Creative Commons inn. Creative Commons er et ikke-kommersielt
selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
University. Selskapets mål er å bygge et lag av
bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
tilgjengelig. Og dette innholdet vil så gjøre det mulig for oss å
gjenopprette allemannseiet.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0416928"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8409504"></a><p>
Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative
Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
(<span class="quote">«<span class="quote">innholdskondusenter,</span>»</span> som advokat Mia Garlick kaller dem) som
hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med sine egne verk hvor
viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0420080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8412656"></a><p>
Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
forbeholdt</span>»</span>-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
skaper for oss som kultur, er skapt av sprø og utilsiktede konsekvenser av
Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
en total suksess.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0428784"></a><a class="indexterm" name="idp60429600"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8421360"></a><a class="indexterm" name="idp68422176"></a><p>
Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold, ble
bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i
bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
steg også bruktprisen på boken.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0432608"></a><a class="indexterm" name="idp60433920"></a><a class="indexterm" name="idp60434736"></a><a class="indexterm" name="idp60435552"></a><a class="indexterm" name="idp60436944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8425184"></a><a class="indexterm" name="idp68426496"></a><a class="indexterm" name="idp68427312"></a><a class="indexterm" name="idp68428128"></a><a class="indexterm" name="idp68429520"></a><p>
Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og alminnelig bruk av
allemannseie. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
-høy<a href="#ftn.idp60440912" class="footnote" name="idp60440912"><sup class="footnote">[210]</sup></a>), slipper disse artistene innhold
+høy<a href="#ftn.idp68433488" class="footnote" name="idp68433488"><sup class="footnote">[210]</sup></a>), slipper disse artistene innhold
ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
for kreativitet kan vokse.
</p><p>
til forfatterne, men å gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil
gjøre det mulig for kreativiteten å spre seg lettere.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0449392"></a><a class="indexterm" name="idp60450800"></a></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8441968"></a><a class="indexterm" name="idp68443376"></a></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi
har en lang vei å gå før politikerne vil lytte til disse idéene, og
<span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av formaliteter mange til å være stille der de
ellers ville talt.
</p><p>
-Loven burde derfor endre dette kravet<a href="#ftn.idp60465984" class="footnote" name="idp60465984"><sup class="footnote">[211]</sup></a>
+Loven burde derfor endre dette kravet<a href="#ftn.idp68458432" class="footnote" name="idp68458432"><sup class="footnote">[211]</sup></a>
– men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle ødelagte
systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system som vil
skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
som kan administrere rollen. I stedet burde vi skape incentiver for at
private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, ifølge standarder som
myndighetene definerer.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0471856"></a><a class="indexterm" name="idp60474416"></a><a class="indexterm" name="idp60475488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8464352"></a><a class="indexterm" name="idp68466912"></a><a class="indexterm" name="idp68467984"></a><p>
I en registreringssammenheng er Internett en opplagt modell. Det finnes
minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være
at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk, og at
-han ikke gir tillatelse.<a href="#ftn.idp60483552" class="footnote" name="idp60483552"><sup class="footnote">[212]</sup></a> Forståelsen
+han ikke gir tillatelse.<a href="#ftn.idp68476000" class="footnote" name="idp68476000"><sup class="footnote">[212]</sup></a> Forståelsen
av et umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk såfremt ingen
klager.</span>»</span> Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å
bruke verket i ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen
beste måten å sikre at systemet utvikler seg, er å begrense
opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
som har vært utviklet av andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0489280"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8481728"></a><p>
For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
merke CD-er, så ville den foreslå dette til
opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte
<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, ble
forslaget enda mer radikalt. <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
-et forslag om fjorten års vernetid.<a href="#ftn.idp60500368" class="footnote" name="idp60500368"><sup class="footnote">[213]</sup></a>
+et forslag om fjorten års vernetid.<a href="#ftn.idp68492768" class="footnote" name="idp68492768"><sup class="footnote">[213]</sup></a>
Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
</p><p>
Jeg er enig med dem som tror vi trenger en radikal endring i opphavsrettens
Advokater liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen
mellom <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har. Denne type
lovverk gir dem en masse arbeid. Men de som skrev Grunnloven hadde en
-enklere idé: vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at
-det er lite behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden
-holdes kort. En klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokatfri sone</span>»</span> gjør
-kompleksiteten av <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span>
-mindre nødvendig å håndtere.
+enklere idé: vernet eller ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det
+er lite behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes
+kort. En klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokatfri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten
+av <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre
+nødvendig å håndtere.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp6
0512352"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp6
8504752"></a><p>
<span class="emphasis"><em>Gjør det aktivt:</em></span> En bør være nødt til å fornye
opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm
belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en krigsveteran å søke om
-pensjon.<a href="#ftn.idp60514480" class="footnote" name="idp60514480"><sup class="footnote">[214]</sup></a> Hvis vi belaster veteraner med
+pensjon.<a href="#ftn.idp68506880" class="footnote" name="idp68506880"><sup class="footnote">[214]</sup></a> Hvis vi belaster veteraner med
så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
</p></li><li class="listitem"><p>
vernetiden jeg anbefalte var lengre enn vernetiden under Richard Nixon. Hvor
<span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det være å be om en mer sjenerøs
opphavsrettighet enn da Richard Nixon var president?
-</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>2.3. 3. Fri
Bruk versus rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp60525152"></a><a class="indexterm" name="idp60525952"></a><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>2.3. 3. Fri
bruk versus rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp68517600"></a><a class="indexterm" name="idp68518400"></a><p>
Som jeg observerte i starten av denne boken, ga eiendomsretten opprinnelig
landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra jorda og helt opp til
himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0531056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8523504"></a><p>
Kongressen støttet opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
-oversettelser og dramatiseringer av et verk.<a href="#ftn.idp60532528" class="footnote" name="idp60532528"><sup class="footnote">[215]</sup></a> Domstolene har utvidet denne sakte gjennom lovfortolkninger siden
+oversettelser og dramatiseringer av et verk.<a href="#ftn.idp68524976" class="footnote" name="idp68524976"><sup class="footnote">[215]</sup></a> Domstolene har utvidet denne sakte gjennom lovfortolkninger siden
da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
dommere, dommer Benjamin Kaplan.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
såkalte avledede verk at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere en
slik utvidelse av opphavsretten, mens vi nynner på abrakadabraen rundt idéer
-og uttrykk.<a href="#ftn.idp60535392" class="footnote" name="idp60535392"><sup class="footnote">[216]</sup></a>
+og uttrykk.<a href="#ftn.idp68527840" class="footnote" name="idp68527840"><sup class="footnote">[216]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
og at utvidelser av rettigheter for avledede verk ikke lenger gir mening.
det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være
viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
-det kreative verket er ferdig. <a class="indexterm" name="idp60538880"></a>
+det kreative verket er ferdig. <a class="indexterm" name="idp68531328"></a>
</p><p>
<span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verk
snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det er hva
dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative prosessen. Det
kveler den.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0542592"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8535040"></a><p>
Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
Eastwood-CD-en. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
avledede rettigheter – å lage en film av en bok, eller et noteark av
I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
beskyttet, og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
-Goldstein.<a href="#ftn.idp60545360" class="footnote" name="idp60545360"><sup class="footnote">[217]</sup></a> Hans syn er at loven bør
+Goldstein.<a href="#ftn.idp68537808" class="footnote" name="idp68537808"><sup class="footnote">[217]</sup></a> Hans syn er at loven bør
skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
</p><p>
Analysen til Goldstein gir absolutt mening hvis kostnadene ved dette
Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp6
0563424"></a><a class="indexterm" name="idp60564496"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp6
8556032"></a><a class="indexterm" name="idp68557104"></a><p>
Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må
unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling, bør videre være avhengig av
Internett. Forestill deg Internett så allstedsnærværende som den beste
mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
bryter.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0571408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8562368"></a><p>
I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
gir deg direkte tilgang til innhold – slik som Internett-radio,
innhold som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed
Japan tilbyr allerede musikk (mot et gebyr) strømmet via mobiltelefoner
(forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler for dette
innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i form av
-MP3er via nettet.<a href="#ftn.idp60578496" class="footnote" name="idp60578496"><sup class="footnote">[218]</sup></a>
+MP3er via nettet.<a href="#ftn.idp68570976" class="footnote" name="idp68570976"><sup class="footnote">[218]</sup></a>
</p><p>
det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet til
loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en måte
som gir noe tilbake til kunstneren.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0587456"></a><a class="indexterm" name="idp60588560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8580016"></a><a class="indexterm" name="idp68581120"></a><p>
Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra
forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
</p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
-Harvard.<a href="#ftn.idp60602112" class="footnote" name="idp60602112"><sup class="footnote">[219]</sup></a> Fisher foreslår en veldig lur
+Harvard.<a href="#ftn.idp68594672" class="footnote" name="idp68594672"><sup class="footnote">[219]</sup></a> Fisher foreslår en veldig lur
måte rundt den pågående stillingskrigen på Internett. Ifølge hans plan
ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke
lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
kontrollere tilgang.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0625056"></a><a class="indexterm" name="idp60626304"></a><a class="indexterm" name="idp60627424"></a><a class="indexterm" name="idp60628240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8617568"></a><a class="indexterm" name="idp68618880"></a><a class="indexterm" name="idp68620000"></a><a class="indexterm" name="idp68620816"></a><p>
Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å falle vekk. Hans
mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
på avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang
vil ikke belaste semiotisk demokrati veldig hvis det var få begrensninger på
hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0584288"></a><a class="indexterm" name="idp60632480"></a><a class="indexterm" name="idp60633296"></a><a class="indexterm" name="idp60634112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8576848"></a><a class="indexterm" name="idp68625056"></a><a class="indexterm" name="idp68625872"></a><a class="indexterm" name="idp68626688"></a><p>
Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
noen av kostnadene knyttet til CD-produksjon). Apples lansering ble møtt av
Real Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent per sang. Og uten tvil vil
det bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0637808"></a><a class="indexterm" name="idp60638624"></a><a class="indexterm" name="idp60639744"></a><a class="indexterm" name="idp60640576"></a><a class="indexterm" name="idp60641680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8630384"></a><a class="indexterm" name="idp68631200"></a><a class="indexterm" name="idp68632320"></a><a class="indexterm" name="idp68633152"></a><a class="indexterm" name="idp68634256"></a><p>
Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
<span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV
har visst i tredve år, og de som selger vann på flaske enda lengre, så er
en verden der rike klienter har sterke synspunkter, vil uviljen hos vår
yrkesgruppe til å stille spørsmål med, eller protestere mot dette sterke
synet, ødelegge loven.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0662640"></a><a class="indexterm" name="idp60663424"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8655152"></a><a class="indexterm" name="idp68655936"></a><p>
Bevisene for denne utviklingen er overbevisende. Jeg er angrepet som en
<span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor dette yrket, og likevel er
meningene jeg argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest
lovverket. Mange trodde for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å
utvide opphavsrettens vernetid var galskap. Mens for bare tredve år siden
mente den dominerende foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville
-Nimmer, at den var åpenbar.<a href="#ftn.idp60666064" class="footnote" name="idp60666064"><sup class="footnote">[220]</sup></a>
+Nimmer, at den var åpenbar.<a href="#ftn.idp68658656" class="footnote" name="idp68658656"><sup class="footnote">[220]</sup></a>
</p><p>
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men
som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
-lav.<a href="#ftn.idp60669648" class="footnote" name="idp60669648"><sup class="footnote">[221]</sup></a> De ser et system som har
+lav.<a href="#ftn.idp68662240" class="footnote" name="idp68662240"><sup class="footnote">[221]</sup></a> De ser et system som har
eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
</p><p>
Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven
altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0679936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8672528"></a><p>
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
teknologi – filmen, musikken, websiden, bloggen. Eller tenk på de
fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital teknologi
Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span> Vis meg hvorfor din regulering av
kultur er nødvendig, og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før
du kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
-</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp60339232" class="footnote"><p><a href="#idp60339232" class="para"><sup class="para">[209] </sup></a>
+</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp68332192" class="footnote"><p><a href="#idp68332192" class="para"><sup class="para">[209] </sup></a>
der teknologi definerer regler rundt privatliv). Se også Jeffrey Rosen,
<em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
-mellom teknologi og personvern).</p></div><div id="ftn.idp60440912" class="footnote"><p><a href="#idp60440912" class="para"><sup class="para">[210] </sup></a>
+mellom teknologi og personvern).</p></div><div id="ftn.idp68433488" class="footnote"><p><a href="#idp68433488" class="para"><sup class="para">[210] </sup></a>
<em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp60465984" class="footnote"><p><a href="#idp60465984" class="para"><sup class="para">[211] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68458432" class="footnote"><p><a href="#idp68458432" class="para"><sup class="para">[211] </sup></a>
Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
naturligvis at det ville være en fordel om samme idé ble adoptert også av
-andre land.</p></div><div id="ftn.idp60483552" class="footnote"><p><a href="#idp60483552" class="para"><sup class="para">[212] </sup></a>
+andre land.</p></div><div id="ftn.idp68476000" class="footnote"><p><a href="#idp68476000" class="para"><sup class="para">[212] </sup></a>
En kompliserende faktor er avledede verk, og den har jeg ikke løst her.
Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verk et mer komplisert system enn
det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
-</p></div><div id="ftn.idp60500368" class="footnote"><p><a href="#idp60500368" class="para"><sup class="para">[213] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68492768" class="footnote"><p><a href="#idp68492768" class="para"><sup class="para">[213] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
(25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp60514480" class="footnote"><p><a href="#idp60514480" class="para"><sup class="para">[214] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68506880" class="footnote"><p><a href="#idp68506880" class="para"><sup class="para">[214] </sup></a>
Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp60532528" class="footnote"><p><a href="#idp60532528" class="para"><sup class="para">[215] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68524976" class="footnote"><p><a href="#idp68524976" class="para"><sup class="para">[215] </sup></a>
Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
York: Columbia University Press, 1967), 32.
-</p></div><div id="ftn.idp60535392" class="footnote"><p><a href="#idp60535392" class="para"><sup class="para">[216] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68527840" class="footnote"><p><a href="#idp68527840" class="para"><sup class="para">[216] </sup></a>
Ibid., 56.
-</p></div><div id="ftn.idp60545360" class="footnote"><p><a href="#idp60545360" class="para"><sup class="para">[217] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68537808" class="footnote"><p><a href="#idp68537808" class="para"><sup class="para">[217] </sup></a>
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
-187–216. <a class="indexterm" name="idp60483808"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp60578496" class="footnote"><p><a href="#idp60578496" class="para"><sup class="para">[218] </sup></a>
+187–216. <a class="indexterm" name="idp68476256"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68570976" class="footnote"><p><a href="#idp68570976" class="para"><sup class="para">[218] </sup></a>
For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch,</span>»</span> The J@pan
Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp60602112" class="footnote"><p><a href="#idp60602112" class="para"><sup class="para">[219] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68594672" class="footnote"><p><a href="#idp68594672" class="para"><sup class="para">[219] </sup></a>
<a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
-forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp60617760"></a> <a class="indexterm" name="idp60618576"></a>
-<a class="indexterm" name="idp60619392"></a>
-<a class="indexterm" name="idp60620224"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp60666064" class="footnote"><p><a href="#idp60666064" class="para"><sup class="para">[220] </sup></a>
+forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp68610336"></a> <a class="indexterm" name="idp68611152"></a>
+<a class="indexterm" name="idp68611968"></a>
+<a class="indexterm" name="idp68612800"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68658656" class="footnote"><p><a href="#idp68658656" class="para"><sup class="para">[220] </sup></a>
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
(2001): 1057, 1069–70.
-</p></div><div id="ftn.idp60669648" class="footnote"><p><a href="#idp60669648" class="para"><sup class="para">[221] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp68662240" class="footnote"><p><a href="#idp68662240" class="para"><sup class="para">[221] </sup></a>
Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han for øvrig kostnaden
til det juridiske system. Se, for eksempel,
-<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp60670464"></a>
+<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp68663056"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-notes"></a>Kapittel . Notater</h1></div></div></div><p>
I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle
som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
live, så vil du bli omdirigert til den lenken. Hvis den originale lenken
har forsvunnet, så vil du bli omdirigert til en passende referanse til
materialet.
-</p><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp6
0690000"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>to sentrale mål for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>åpen kildekode-programvare (Se fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS))</dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>eierskapskonsolideringer av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>bruktplatesalg, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Code (Lessig), <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>CTEA, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dd><dl><dt>(se også Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998))</dt></dl></dd><dt>Cyber Rights (Godwin), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>DAT (digital audio tape), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>digital deling innen, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekonsentrering og, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>semiotisk, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Demokratiske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>domenenavn, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp57421472">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>erstatningsrettsreform, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Godwin, Mike, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handel, mellomstatlig, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hollywoods filmindustri, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dd><dl><dt>(se også filmindustri)</dt></dl></dd><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>fraksjoner i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kongressens handlinger begrenset av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>(se også kreativitet)</dt><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>domenenavnregistrering på, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp57421472">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jones, Day, Reavis og Pogue (Jones Day), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Kahle, Brewster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, Anthony, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kimærer, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>Høyesterettsbegrensninger på, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>kontrakter, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også immaterielle rettigheter)</dt><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>rettspraksisbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også innovasjon)</dt><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kriminal-juridisk system, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>(se også fri kultur)</dt><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>mellomstatlig handel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Monroe, Marilyn, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>musikkinnspillinger (Se peer-to-peer (p2p)-fildeling) (Se plateindustrien)</dt><dd><dl><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>innspillingsindustriens sporing av brukerne til, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>materiale som bryter opphavsretten blokkert av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>variasjon i innhold på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Nettsteder, domenenavnregistrering av, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dd><dl><dt>(se også åndsverklov)</dt><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>frivillig reforminnsats rundt, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>-<a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om filmteknologi, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>-<a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>beskyttelser mot brudd på opphavsretten i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>fire typer av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>eierskapskonsolideringer i, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>Repulikanske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>rettspraksis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scalia, Antonin, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>semiotisk demokrati, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>nulltoleranse i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Betamax-teknologi utviklet av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>juridisk uklarhet fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomas, Clarence, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>transaksjonskonstnader fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USA vs. Lopez, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USA vs. Morrison, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>USAs patent og varemerkekontor (Patent and Trademark Office), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt>bakgrunnen til, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Eldred-loven motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>uendelig opphavsrettsvernetid foreslått av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Kapittel . Takk til</h1></div></div></div><p>
+</p><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp6
8682592"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter versus fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering versus endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>to sentrale mål for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>åpen kildekode-programvare (Se fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS))</dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>eierskapskonsolideringer av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet versus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk versus, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere versus forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>bruktplatesalg, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Code (Lessig), <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>CTEA, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dd><dl><dt>(se også Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998))</dt></dl></dd><dt>Cyber Rights (Godwin), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>DAT (digital audio tape), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>digital deling innen, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekonsentrering og, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>semiotisk, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Demokratiske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>domenenavn, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk versus, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp65414736">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>erstatningsrettsreform, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur versus, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Godwin, Mike, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handel, mellomstatlig, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hollywoods filmindustri, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dd><dl><dt>(se også filmindustri)</dt></dl></dd><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>fraksjoner i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kongressens handlinger begrenset av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom versus landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske versus, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>(se også kreativitet)</dt><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>domenenavnregistrering på, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp65414736">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jones, Day, Reavis og Pogue (Jones Day), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Kahle, Brewster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, Anthony, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kimærer, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>Høyesterettsbegrensninger på, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>kontrakter, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også immaterielle rettigheter)</dt><dt>andre eiendomsretter versus, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>rettspraksisbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også innovasjon)</dt><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kriminal-juridisk system, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>(se også fri kultur)</dt><dt>kommersiell versus ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lov</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal versus nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane versus positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap versus, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>mellomstatlig handel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Monroe, Marilyn, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>musikkinnspillinger (Se peer-to-peer (p2p)-fildeling) (Se plateindustrien)</dt><dd><dl><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>innspillingsindustriens sporing av brukerne til, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>materiale som bryter opphavsretten blokkert av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>variasjon i innhold på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Nettsteder, domenenavnregistrering av, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dd><dl><dt>(se også åndsverklov)</dt><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>frivillig reforminnsats rundt, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>-<a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere versus selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter versus fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om filmteknologi, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>-<a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>beskyttelser mot brudd på opphavsretten i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>fire typer av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk versus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>eierskapskonsolideringer i, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>Repulikanske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>rettspraksis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scalia, Antonin, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>semiotisk demokrati, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>nulltoleranse i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Betamax-teknologi utviklet av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>juridisk uklarhet fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV versus kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomas, Clarence, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur versus, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>transaksjonskonstnader fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USA mot Lopez, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USA mot Morrison, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>USAs patent og varemerkekontor (Patent and Trademark Office), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt>bakgrunnen til, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Eldred-loven motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>uendelig opphavsrettsvernetid foreslått av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Kapittel . Takk til</h1></div></div></div><p>
Denne boken er produktet av en lang, og så langt, mislykket kamp som begynte
da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, Fri
kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
0693264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
8685808"></a><p>
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
familie har vist meg gjennom dette prosjektet.
</p><p>
– Petter Reinholdtsen, Oslo 2015-10-17
- </p></div><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp6
0704864"></a>Register</h1></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>to sentrale mål for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>åpen kildekode-programvare (Se fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS))</dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>eierskapskonsolideringer av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>bruktplatesalg, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Code (Lessig), <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>CTEA, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dd><dl><dt>(se også Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998))</dt></dl></dd><dt>Cyber Rights (Godwin), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>DAT (digital audio tape), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>digital deling innen, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekonsentrering og, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>semiotisk, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Demokratiske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>domenenavn, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp57421472">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>erstatningsrettsreform, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Godwin, Mike, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handel, mellomstatlig, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hollywoods filmindustri, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dd><dl><dt>(se også filmindustri)</dt></dl></dd><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>fraksjoner i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kongressens handlinger begrenset av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>(se også kreativitet)</dt><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>domenenavnregistrering på, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp57421472">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jones, Day, Reavis og Pogue (Jones Day), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Kahle, Brewster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, Anthony, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kimærer, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>Høyesterettsbegrensninger på, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>kontrakter, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også immaterielle rettigheter)</dt><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>rettspraksisbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også innovasjon)</dt><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kriminal-juridisk system, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>(se også fri kultur)</dt><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>mellomstatlig handel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Monroe, Marilyn, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>musikkinnspillinger (Se peer-to-peer (p2p)-fildeling) (Se plateindustrien)</dt><dd><dl><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>innspillingsindustriens sporing av brukerne til, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>materiale som bryter opphavsretten blokkert av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>variasjon i innhold på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Nettsteder, domenenavnregistrering av, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dd><dl><dt>(se også åndsverklov)</dt><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>frivillig reforminnsats rundt, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>-<a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om filmteknologi, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>-<a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>beskyttelser mot brudd på opphavsretten i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>fire typer av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>eierskapskonsolideringer i, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>Repulikanske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>rettspraksis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scalia, Antonin, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>semiotisk demokrati, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>nulltoleranse i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Betamax-teknologi utviklet av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>juridisk uklarhet fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomas, Clarence, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>transaksjonskonstnader fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USA vs. Lopez, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USA vs. Morrison, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>USAs patent og varemerkekontor (Patent and Trademark Office), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt>bakgrunnen til, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Eldred-loven motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>uendelig opphavsrettsvernetid foreslått av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp56317696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp60705120"></a></h1><p>
+ </p></div><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp6
8697360"></a>Register</h1></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter versus fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering versus endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>to sentrale mål for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>åpen kildekode-programvare (Se fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS))</dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>eierskapskonsolideringer av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet versus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk versus, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere versus forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>bruktplatesalg, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Code (Lessig), <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>CTEA, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dd><dl><dt>(se også Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998))</dt></dl></dd><dt>Cyber Rights (Godwin), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>DAT (digital audio tape), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>digital deling innen, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekonsentrering og, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>semiotisk, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Demokratiske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>domenenavn, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk versus, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp65414736">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>erstatningsrettsreform, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur versus, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Godwin, Mike, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handel, mellomstatlig, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hollywoods filmindustri, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dd><dl><dt>(se også filmindustri)</dt></dl></dd><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>fraksjoner i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kongressens handlinger begrenset av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom versus landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske versus, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>(se også kreativitet)</dt><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>domenenavnregistrering på, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp65414736">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jones, Day, Reavis og Pogue (Jones Day), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Kahle, Brewster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, Anthony, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kimærer, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>Høyesterettsbegrensninger på, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>kontrakter, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også immaterielle rettigheter)</dt><dt>andre eiendomsretter versus, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>rettspraksisbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dd><dl><dt>(se også innovasjon)</dt><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kriminal-juridisk system, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>(se også fri kultur)</dt><dt>kommersiell versus ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lov</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal versus nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane versus positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap versus, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>mellomstatlig handel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Monroe, Marilyn, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>musikkinnspillinger (Se peer-to-peer (p2p)-fildeling) (Se plateindustrien)</dt><dd><dl><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>innspillingsindustriens sporing av brukerne til, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>materiale som bryter opphavsretten blokkert av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>variasjon i innhold på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Nettsteder, domenenavnregistrering av, <a class="indexterm" href="#registration">Registrering og fornying</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dd><dl><dt>(se også åndsverklov)</dt><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>frivillig reforminnsats rundt, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>-<a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere versus selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter versus fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om filmteknologi, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>-<a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>beskyttelser mot brudd på opphavsretten i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>fire typer av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk versus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>eierskapskonsolideringer i, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-afterword">Etterord</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>Repulikanske parti, det, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>rettspraksis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scalia, Antonin, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>semiotisk demokrati, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>nulltoleranse i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Betamax-teknologi utviklet av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>juridisk uklarhet fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV versus kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomas, Clarence, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur versus, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>transaksjonskonstnader fra, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USA mot Lopez, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USA mot Morrison, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>USAs patent og varemerkekontor (Patent and Trademark Office), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt>bakgrunnen til, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Eldred-loven motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>uendelig opphavsrettsvernetid foreslått av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Kimære</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp64310928">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp68697616"></a></h1><p>
Fri kultur: Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til
å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten / Lawrence Lessig.
</p><p>
projects / text-free-culture-lessig.git / commitdiff
