<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskep og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og jussen til å begrense
-kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp
2368648"></a><p>
+kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp
16972456"></a><p>
<span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
</p><p>
Code: And Other Laws of Cyberspace
-</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp1
14712"></a></h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp1
4538472"></a></h2></div></div></div><p>
Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-</p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp
6161936">Register</a></span></dt></dl></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp147816"></a>Kolofon</h2><p>
+</p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp
20587424">Register</a></span></dt></dl></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp14571528"></a>Kolofon</h2><p>
The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street New
York, Yew Uork, USA
</p><p>
datarelaterte tekster, dette:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
-straffe. Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en veldig liten
+straffe. Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
minoritet av verdens befolkning er online). Og hvis du ikke liker systemet
med Internett, kan du alltid skru av modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-Pogue var skeptisk til argumentet som er kjernen av boken — at
-programvaren, eller <span class="quote">«<span class="quote">koden</span>»</span>, fungerte som en slags lov —
-og foreslo i sin anmeldelse den lykkelig tanken at hvis livet i cyberspace
-gikk dårlig, så kan vi alltid som med en trylleformel slå over en bryter og
-komme hjem igjen. Slå av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle
-problemer som finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
+Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng — at programvare, eller
+<span class="quote">«<span class="quote">kode</span>»</span>, fungerte som en slags lov — og foreslo i sin
+anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
+kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
+igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
+finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
<span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
</p><p>
Pogue kan ha hatt rett i 1999 — jeg er skeptisk, men det kan
-hende. Men selv om han hadde rett da, så er ikke argumentet gyldig
-nå. <em class="citetitle">Fri Kultur</em> er om problemene internett forårsaker
-selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan slagene
-som nå brer om seg i livet on-line har fundamentalt påvirket <span class="quote">«<span class="quote">folk som
-er ikke pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss fra
-internettets effekt.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
62440"></a><p>
-Men i motsetning til i boken <em class="citetitle">Code</em>, er argumentet her
-ikke så mye om internett i seg selv. Istedet er det om konsekvensen av
-internett for en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og
-uansett hvor hardt dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
+hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet gyldig
+lenger. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
+forårsaker selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan
+slagene som nå ukjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
+som ikke er pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
+fra Internettets påvirkning.
+</p><a class="indexterm" name="idp1
4586112"></a><p>
+Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
+mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
+en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
+dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
</p><p>
Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på. Som jeg vil forklare i
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
kultur</span>»</span>—ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp165152" href="#ftn.idp165152" class="footnote">2</a>]</sup>), men
+programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp14588808" href="#ftn.idp14588808" class="footnote">2</a>]</sup>), men
<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
<span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>. En fri kultur støtter
du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp1
70656"></a><a class="indexterm" name="idp171048"></a><a class="indexterm" name="idp171464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp1
4594312"></a><a class="indexterm" name="idp14594704"></a><a class="indexterm" name="idp14595120"></a><p>
Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
bannlyst av konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp174216" href="#ftn.idp174216" class="footnote">3</a>]</sup>
+og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp14597872" href="#ftn.idp14597872" class="footnote">3</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
-Kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
+kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
endring i det effektive virkeområdet til loven. Loven er i endring, og
endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør
-bekymre deg—Uansett om du bryr deg om internett eller ikke, og uansett
+bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og uansett
om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
75904"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
4599560"></a><p>
<span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 30. januar 2000.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp165152" href="#idp165152" class="para">2</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp14588808" href="#idp14588808" class="para">2</a>] </sup>
Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
(Joshua Gay, red. 2002).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp174216" href="#idp174216" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp174864"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp14597872" href="#idp14597872" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
+Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp14598520"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
<span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet loven i USA at en grunneier
ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet
under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet over
-bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3531904" href="#ftn.idp3531904" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
+bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp17956272" href="#ftn.idp17956272" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene?
Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen
manns eiendom?
-</p><a class="indexterm" name="idp
3532976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
17957344"></a><p>
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
3533592"></a><a class="indexterm" name="idp3535096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
17957960"></a><a class="indexterm" name="idp17959464"></a><p>
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
dette.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3536672"></a><a class="indexterm" name="idp3537048"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
17961040"></a><a class="indexterm" name="idp17961416"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp3541688" href="#ftn.idp3541688" class="footnote">5</a>]</sup>
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp17966008" href="#ftn.idp17966008" class="footnote">5</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3544944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
17969264"></a><p>
Det er hvordan loven vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke
et rettspraksis-system, slik som vårt er, at loven tilpasser seg til
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3547600"></a><a class="indexterm" name="idp3547976"></a><a class="indexterm" name="idp3548376"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
17971920"></a><a class="indexterm" name="idp17972296"></a><a class="indexterm" name="idp17972696"></a><p>
Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>—ville vinne frem. Deres
<span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
åpenbar fordel for fellesskapet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3551280"></a><a class="indexterm" name="idp3551976"></a><a class="indexterm" name="idp3552648"></a><a class="indexterm" name="idp3553320"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp3554664"></a><a class="indexterm" name="idp3555176"></a><a class="indexterm" name="idp3555496"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
17975600"></a><a class="indexterm" name="idp17976296"></a><a class="indexterm" name="idp17976968"></a><a class="indexterm" name="idp17977640"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp17979008"></a><a class="indexterm" name="idp17979496"></a><a class="indexterm" name="idp17979872"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3562040" href="#ftn.idp3562040" class="footnote">6</a>]</sup>
+radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp17986416" href="#ftn.idp17986416" class="footnote">6</a>]</sup>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3565304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
17989728"></a><p>
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp3558216" href="#ftn.idp3558216" class="footnote">7</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
3569120"></a><p>
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp17982592" href="#ftn.idp17982592" class="footnote">7</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
17993568"></a><p>
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
-makt.<sup>[<a name="idp3572040" href="#ftn.idp3572040" class="footnote">8</a>]</sup>
+makt.<sup>[<a name="idp17996512" href="#ftn.idp17996512" class="footnote">8</a>]</sup>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp3573824" href="#ftn.idp3573824" class="footnote">9</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
3576184"></a><a class="indexterm" name="idp3576672"></a><p>
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp17998264" href="#ftn.idp17998264" class="footnote">9</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
18000624"></a><a class="indexterm" name="idp18001112"></a><p>
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3577856"></a><a class="indexterm" name="idp3578344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18002296"></a><a class="indexterm" name="idp18002784"></a><p>
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3578960"></a><a class="indexterm" name="idp3580632"></a><a class="indexterm" name="idp3581120"></a><a class="indexterm" name="idp3581496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18003400"></a><a class="indexterm" name="idp18005072"></a><a class="indexterm" name="idp18005560"></a><a class="indexterm" name="idp18005936"></a><p>
Dette er slik loven virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og sjelden
med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra starten
en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3583304"></a><a class="indexterm" name="idp3583792"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18007744"></a><a class="indexterm" name="idp18008232"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
-ble født. Likevel har internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
+ble født. Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
-Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til internettet
-i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp3586288" href="#ftn.idp3586288" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
+i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp18010728" href="#ftn.idp18010728" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
</p><p>
-Etter hvert som internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
-blitt endret. Noen av disse endringene er teknisk—internettet har
+Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
+blitt endret. Noen av disse endringene er teknisk—Internettet har
gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
data, og så videre. Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
boken. De er viktige. De er ikke godt forstått. Men de er den type ting
-som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av internettet. De
-påvirker ikke folk som ikke bruker internettet, eller i det miste påvirker
-det ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om internettet. Men
-dette er ikke en bok om internettet.
+som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet. De
+påvirker ikke folk som ikke bruker Internettet, eller i det miste påvirker
+det ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om Internettet. Men
+dette er ikke en bok om Internettet.
</p><p>
-I stedet er denne boken om effekten av internettet ut over internettet i seg
+I stedet er denne boken om effekten av Internettet ut over internettet i seg
selv. En effekt på hvordan kultur blir skapt. Min påstand er at
-internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
+Internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
-Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som internettet
+Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
har introdusert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3589616"></a><a class="indexterm" name="idp3590104"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp3591344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18014056"></a><a class="indexterm" name="idp18014544"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp18015784"></a><p>
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
ikke-kommersiell kultur, ved å knytte lovens reguleringer til hver av dem.
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
hvert betraktelig, beskytter loven insentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp3596848" href="#ftn.idp3596848" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp18021288" href="#ftn.idp18021288" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3599104"></a><a class="indexterm" name="idp3599608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18023544"></a><a class="indexterm" name="idp18024048"></a><p>
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.<sup>[<a name="idp3600416" href="#ftn.idp3600416" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
+fjernet.<sup>[<a name="idp18024856" href="#ftn.idp18024856" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3601344"></a><a class="indexterm" name="idp3601896"></a><a class="indexterm" name="idp3603064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18025784"></a><a class="indexterm" name="idp18026336"></a><a class="indexterm" name="idp18027504"></a><p>
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
som har definert loven tidligere. Dette er ikke en proteksjonisme for å
beskytte artister. Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
bestemte forretningsformer. Selskaper som er truet av potensialet til
-internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
+Internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3605320"></a><p>
-For internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
+</p><a class="indexterm" name="idp
18029760"></a><p>
+For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
-teknologier, knyttet til internettet, kunne produsere et mye mer
+teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur. Dette
markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
-internettet før internettet gjør om på dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3607016"></a><a class="indexterm" name="idp3607712"></a><p>
+Internettet før internettet gjør om på dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp
18031456"></a><a class="indexterm" name="idp18032152"></a><p>
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
-internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
+Internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet. <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
-har blitt erklært mot teknologiene til internettet—det presidenten for
+har blitt erklært mot teknologiene til Internettet—det presidenten for
Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
-<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp3611904" href="#ftn.idp3611904" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
+<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp18036344" href="#ftn.idp18036344" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
eiendomsrett eller mot den.
på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
eiendomsrett</span>»</span>. Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
-både på og utenfor internettet.
+både på og utenfor Internettet.
</p><p>
Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
-internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
+Internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3615784"></a><a class="indexterm" name="idp3616280"></a><a class="indexterm" name="idp3616784"></a><a class="indexterm" name="idp3617216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18040224"></a><a class="indexterm" name="idp18040720"></a><a class="indexterm" name="idp18041224"></a><a class="indexterm" name="idp18041656"></a><p>
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp3618456" href="#ftn.idp3618456" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp18042896" href="#ftn.idp18042896" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
</p><p>
-Likevel har lovens respons til internettet, når det knyttes sammen til
-endringer i teknologien i internettet selv, ført til massiv økting av den
+Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
+endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økting av den
effektive reguleringen av kreativitet i USA. For å bygge på eller kritisere
kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget—men det er ikke ofte
rop om hellig krig mot en industri.
</p><p>
Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
-inspirert av teknologiene til internettet, men som rekker lang utenfor dens
+inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dens
kode. Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
-internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
+Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3623824"></a><a class="indexterm" name="idp3624144"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18048264"></a><a class="indexterm" name="idp18048584"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
<span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
rettigheter</span>»</span> nå hevder. De fleste av oss, som Causbyene, behandler
disse kravene som åpenbare. Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten. Det er så klart for oss som
-det var fro dem at de nye teknologiene til internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
+det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3628224"></a><a class="indexterm" name="idp3628600"></a><a class="indexterm" name="idp3628976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18052664"></a><a class="indexterm" name="idp18053040"></a><a class="indexterm" name="idp18053416"></a><p>
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
fornuft gjør ikke opprør. I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
-motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har internettet ikke
+motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
inspirert en revolusjon til fordel for seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3630344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18054784"></a><p>
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
3635304"></a><a class="indexterm" name="idp3635680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18059744"></a><a class="indexterm" name="idp18060120"></a><p>
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
dyptgripende.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3637584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18062024"></a><p>
<span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
</p><p>
De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
-internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
+Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å forstå
-endringene som internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
+endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
til å endre loven—og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
for de fleste av oss forblir ukjent med.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3531904" href="#idp3531904" class="para">4</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17956272" href="#idp17956272" class="para">4</a>] </sup>
St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3541688" href="#idp3541688" class="para">5</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17966008" href="#idp17966008" class="para">5</a>] </sup>
USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
ødelagt verdien av eiendomen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
<em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
-Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp3544008"></a> <a class="indexterm" name="idp3543752"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3562040" href="#idp3562040" class="para">6</a>] </sup>
+Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp17968328"></a> <a class="indexterm" name="idp17968072"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17986416" href="#idp17986416" class="para">6</a>] </sup>
Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3558216" href="#idp3558216" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17982592" href="#idp17982592" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3572040" href="#idp3572040" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3573824" href="#idp3573824" class="para">9</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17996512" href="#idp17996512" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17998264" href="#idp17998264" class="para">9</a>] </sup>
Lessing, 256.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3586288" href="#idp3586288" class="para">10</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18010728" href="#idp18010728" class="para">10</a>] </sup>
Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3596848" href="#idp3596848" class="para">11</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18021288" href="#idp18021288" class="para">11</a>] </sup>
Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200.
-<a class="indexterm" name="idp3554984"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3600416" href="#idp3600416" class="para">12</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp17979304"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18024856" href="#idp18024856" class="para">12</a>] </sup>
Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
-Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp3600904"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3611904" href="#idp3611904" class="para">13</a>] </sup>
+Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp18025344"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18036344" href="#idp18036344" class="para">13</a>] </sup>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 17. januar 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3618456" href="#idp3618456" class="para">14</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18042896" href="#idp18042896" class="para">14</a>] </sup>
Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp3619144"></a>
-</p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp
3643696"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp3645024"></a><a class="indexterm" name="idp3645400"></a><p>
+<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp18043584"></a>
+</p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp
18068136"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp18069464"></a><a class="indexterm" name="idp18069840"></a><p>
<span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. De presise konturene av dette konseptet,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp3647920" href="#ftn.idp3647920" class="footnote">15</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3648752"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp3649424"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
+etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp18072360" href="#ftn.idp18072360" class="footnote">15</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18073192"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp18073864"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold. Peer-to-peer (p2p)
fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
-internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
+Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
for en generasjon siden.
delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
overskuddet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3653504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18077944"></a><p>
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>. En generasjon amerikanere, advarer
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
3658200"></a><a class="indexterm" name="idp3658576"></a><a class="indexterm" name="idp3658952"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
18082640"></a><a class="indexterm" name="idp18083016"></a><a class="indexterm" name="idp18083392"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
-rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp3661720" href="#ftn.idp3661720" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp18086160" href="#ftn.idp18086160" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
-leirbål.<sup>[<a name="idp3663096" href="#ftn.idp3663096" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
+leirbål.<sup>[<a name="idp18087536" href="#ftn.idp18087536" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
<span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det måtte ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>—til og med mot jentespeiderne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3665752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18090192"></a><p>
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. It har aldri stått rot
i vårt lovverk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3667632"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18092072"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi
å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det
kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3670968"></a><p>
-Før teknologiene til internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
+</p><a class="indexterm" name="idp
18095408"></a><p>
+Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3672384"></a><a class="indexterm" name="idp3673800"></a><a class="indexterm" name="idp3674176"></a><p>
-Men da internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
+</p><a class="indexterm" name="idp
18096824"></a><a class="indexterm" name="idp18098240"></a><a class="indexterm" name="idp18098616"></a><p>
+Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
-av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp3675512" href="#ftn.idp3675512" class="footnote">18</a>]</sup>
+av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp18099952" href="#ftn.idp18099952" class="footnote">18</a>]</sup>
Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
kreative klassen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3679344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18103784"></a><p>
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3647920" href="#idp3647920" class="para">15</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18072360" href="#idp18072360" class="para">15</a>] </sup>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3661720" href="#idp3661720" class="para">16</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18086160" href="#idp18086160" class="para">16</a>] </sup>
Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
Review</em> 65 (1990): 397.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3663096" href="#idp3663096" class="para">17</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18087536" href="#idp18087536" class="para">17</a>] </sup>
Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp3664608"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3675512" href="#idp3675512" class="para">18</a>] </sup>
+Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp18089048"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18099952" href="#idp18099952" class="para">18</a>] </sup>
I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt
klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
-vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp3678088"></a> <a class="indexterm" name="idp3678592"></a>
+vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp18102528"></a> <a class="indexterm" name="idp18103032"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født. En
tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte
nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de
tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det
-var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp3690376" href="#ftn.idp3690376" class="footnote">19</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
3691192"></a><p>
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp18114816" href="#ftn.idp18114816" class="footnote">19</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
18115632"></a><p>
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys
store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3693496"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18117936"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
<em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,<sup>[<a name="idp3699464" href="#ftn.idp3699464" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
+Bill,<sup>[<a name="idp18123848" href="#ftn.idp18123848" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
Willie</em>. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3703384"></a><a class="indexterm" name="idp3703872"></a><a class="indexterm" name="idp3704360"></a><a class="indexterm" name="idp3704848"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18127768"></a><a class="indexterm" name="idp18128256"></a><a class="indexterm" name="idp18128744"></a><a class="indexterm" name="idp18129232"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
industrien. Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
-ham.<sup>[<a name="idp3707360" href="#ftn.idp3707360" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
+ham.<sup>[<a name="idp18131744" href="#ftn.idp18131744" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner
over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til
suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det lyden som ga
Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3715728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18140152"></a><p>
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
litt misvisende. Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
Disney-kreativitet</span>»</span>—en uttrykksform og genialitet som bygger på
kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3717640"></a><a class="indexterm" name="idp3718128"></a><a class="indexterm" name="idp3718616"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+</p><a class="indexterm" name="idp
18142064"></a><a class="indexterm" name="idp18142552"></a><a class="indexterm" name="idp18143040"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp3717304" href="#ftn.idp3717304" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
+opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp18141728" href="#ftn.idp18141728" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
kontrollere bestemte typer bruk av verket. For å bruke disse
1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
ikke—til å bruke og bygge videre på.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3725584"></a><a class="indexterm" name="idp3726880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18150008"></a><a class="indexterm" name="idp18151304"></a><p>
Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. For
mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
innhold fra før mellomkrigstiden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3728536"></a><a class="indexterm" name="idp3729024"></a><a class="indexterm" name="idp3729512"></a><a class="indexterm" name="idp3730000"></a><a class="indexterm" name="idp3730488"></a><a class="indexterm" name="idp3731088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18152960"></a><a class="indexterm" name="idp18153448"></a><a class="indexterm" name="idp18153936"></a><a class="indexterm" name="idp18154424"></a><a class="indexterm" name="idp18154912"></a><a class="indexterm" name="idp18155512"></a><p>
<span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>. Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
for loven.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp
3746120"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp
18170536"></a><p>
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3748872"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18173288"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne—ved å se i
tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
-dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp3750504" href="#ftn.idp3750504" class="footnote">23</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3752064"></a><a class="indexterm" name="idp3752552"></a><p>
+dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp18174920" href="#ftn.idp18174920" class="footnote">23</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18176480"></a><a class="indexterm" name="idp18176968"></a><p>
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
<span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre. <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3754480"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp3755712"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18178936"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp18180168"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
-bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp3757760" href="#ftn.idp3757760" class="footnote">24</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3759520"></a><a class="indexterm" name="idp3760008"></a><a class="indexterm" name="idp3760496"></a><p>
+bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp18182216" href="#ftn.idp18182216" class="footnote">24</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18183976"></a><a class="indexterm" name="idp18184464"></a><a class="indexterm" name="idp18184952"></a><p>
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
-</p><a class="indexterm" name="idp
3762336"></a><a class="indexterm" name="idp3762824"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18186792"></a><a class="indexterm" name="idp18187280"></a><p>
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-</p><a class="indexterm" name="idp
3765448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18189904"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
</p><p>
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Jeg er en av de som
feierer. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3767960" href="#ftn.idp3767960" class="footnote">25</a>]</sup> Et
+<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18192416" href="#ftn.idp18192416" class="footnote">25</a>]</sup> Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp
3771536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp
18195992"></a><p>
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker. Jeg mener ikke
<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
bra.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3776144"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp3777376"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18200600"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp18201832"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å
nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn
på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3780680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18205136"></a><p>
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>. Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3782184"></a><a class="indexterm" name="idp3782672"></a><a class="indexterm" name="idp3783160"></a><a class="indexterm" name="idp3783648"></a><a class="indexterm" name="idp3784136"></a><a class="indexterm" name="idp3784624"></a><a class="indexterm" name="idp3785112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18206640"></a><a class="indexterm" name="idp18207128"></a><a class="indexterm" name="idp18207616"></a><a class="indexterm" name="idp18208104"></a><a class="indexterm" name="idp18208592"></a><a class="indexterm" name="idp18209080"></a><a class="indexterm" name="idp18209568"></a><p>
Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
alle samfunn.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3787920"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18212376"></a><p>
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp3792216"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3690376" href="#idp3690376" class="para">19</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp18216672"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18114816" href="#idp18114816" class="para">19</a>] </sup>
Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34–35.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3699464" href="#idp3699464" class="para">20</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18123848" href="#idp18123848" class="para">20</a>] </sup>
Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
<span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie. Brev fra
David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
forfatteren.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3707360" href="#idp3707360" class="para">21</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18131744" href="#idp18131744" class="para">21</a>] </sup>
Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3717304" href="#idp3717304" class="para">22</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18141728" href="#idp18141728" class="para">22</a>] </sup>
Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#6</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3750504" href="#idp3750504" class="para">23</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18174920" href="#idp18174920" class="para">23</a>] </sup>
For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3757760" href="#idp3757760" class="para">24</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18182216" href="#idp18182216" class="para">24</a>] </sup>
Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3767960" href="#idp3767960" class="para">25</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18192416" href="#idp18192416" class="para">25</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp3768152"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
+<a class="indexterm" name="idp18192608"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter—opphavsretter, patenter,
varemerker og forretningshemmeligheter—men egenskapene til disse
rettighetene er svært forskjellige.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
3793680"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
18218136"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
<span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>. Rimelig nok ble de kalt
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-</p><a class="indexterm" name="idp
3797024"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18221480"></a><p>
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>. William Talbot oppdaget snart en
Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag
dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp3802752" href="#ftn.idp3802752" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
+resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp18227208" href="#ftn.idp18227208" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
<em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
-et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp3572632" href="#ftn.idp3572632" class="footnote">27</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
3806184"></a><p>
+et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp17997040" href="#ftn.idp17997040" class="footnote">27</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
18230640"></a><p>
For $25 kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det
var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
-prosent.<sup>[<a name="idp3807552" href="#ftn.idp3807552" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
-samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp3808120" href="#ftn.idp3808120" class="footnote">29</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3808664"></a><p>
+prosent.<sup>[<a name="idp18232008" href="#ftn.idp18232008" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
+samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp18232576" href="#ftn.idp18232576" class="footnote">29</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18233120"></a><p>
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp3804216" href="#ftn.idp3804216" class="footnote">30</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3811200"></a><a class="indexterm" name="idp3811776"></a><p>
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp18228672" href="#ftn.idp18228672" class="footnote">30</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18235656"></a><a class="indexterm" name="idp18236232"></a><p>
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde. Demokratiske verktøy ga
vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
kunne ha gjort før.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3813976"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18238432"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet
var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="idp3816240" href="#ftn.idp3816240" class="footnote">31</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3817928"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="idp18240696" href="#ftn.idp18240696" class="footnote">31</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18242384"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3788648"></a><a class="indexterm" name="idp3821408"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18213104"></a><a class="indexterm" name="idp18245864"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp3823144" href="#ftn.idp3823144" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
+annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp18247600" href="#ftn.idp18247600" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3825512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18249968"></a><p>
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp3826904" href="#ftn.idp3826904" class="footnote">33</a>]</sup>)
-</p><a class="indexterm" name="idp
3828712"></a><a class="indexterm" name="idp3829088"></a><p>
+fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp18251360" href="#ftn.idp18251360" class="footnote">33</a>]</sup>)
+</p><a class="indexterm" name="idp
18253168"></a><a class="indexterm" name="idp18253544"></a><p>
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3831608"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp3832712"></a><a class="indexterm" name="idp3833288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18256064"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp18257168"></a><a class="indexterm" name="idp18257744"></a><p>
villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3834120"></a><a class="indexterm" name="idp3834768"></a><a class="indexterm" name="idp3836680"></a><a class="indexterm" name="idp3837312"></a><a class="indexterm" name="idp3837800"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18258576"></a><a class="indexterm" name="idp18259224"></a><a class="indexterm" name="idp18261136"></a><a class="indexterm" name="idp18261768"></a><a class="indexterm" name="idp18262256"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000. I dag kan du
-få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp3845152" href="#ftn.idp3845152" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
+få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp18269608" href="#ftn.idp18269608" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
<span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3846784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18271240"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3848960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18273416"></a><p>
Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
<span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
og å kjenne igjen delte infinitiver.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3850632"></a><a class="indexterm" name="idp3851064"></a><a class="indexterm" name="idp3851456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18275088"></a><a class="indexterm" name="idp18275520"></a><a class="indexterm" name="idp18275912"></a><p>
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,<sup>[<a name="idp3852472" href="#ftn.idp3852472" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
+reklameinnslag,<sup>[<a name="idp18276928" href="#ftn.idp18276928" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media. For på samme måte
som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3854792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18279248"></a><p>
Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men
selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp
3858416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp
18282808"></a><p>
Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
<span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3859720" href="#ftn.idp3859720" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
+tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18284168" href="#ftn.idp18284168" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
<span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
-forfatter.<sup>[<a name="idp3862384" href="#ftn.idp3862384" class="footnote">37</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3863976"></a><p>
+forfatter.<sup>[<a name="idp18286832" href="#ftn.idp18286832" class="footnote">37</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18288424"></a><p>
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
-uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3869104" href="#ftn.idp3869104" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
+uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18293552" href="#ftn.idp18293552" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
-århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3870416" href="#ftn.idp3870416" class="footnote">39</a>]</sup>
+århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18294864" href="#ftn.idp18294864" class="footnote">39</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
visste noe om—våpen-relatert vold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3873080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18297528"></a><p>
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
uttrykk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3877984"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18302432"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.…
-</p><a class="indexterm" name="idp
3883472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18307920"></a><p>
Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
3886272"></a><a class="indexterm" name="idp3886760"></a><a class="indexterm" name="idp3887248"></a><a class="indexterm" name="idp3887832"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp3888976"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
18310720"></a><a class="indexterm" name="idp18311208"></a><a class="indexterm" name="idp18311696"></a><a class="indexterm" name="idp18312280"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp18313424"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik
vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3892760"></a><a class="indexterm" name="idp3893136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18317208"></a><a class="indexterm" name="idp18317584"></a><p>
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
-11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til internettet i
+11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
fortellinger om de samme hendelsene. Men disse internet-fortellingene hadde
en veldig annerledes smak. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
-ABC og CBS, men det var også internettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3895152"></a><p>
+ABC og CBS, men det var også Internettet.
+</p><a class="indexterm" name="idp
18319600"></a><p>
-Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise internettet—selv om
+Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet—selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale. For på
-samme måte som en Kodak, gjør internettet folk i stand til å fange bilder.
+samme måte som en Kodak, gjør Internettet folk i stand til å fange bilder.
Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
</p><p>
Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
-bilder, tillater internettet at en nesten umiddelbart deler disse
+bilder, tillater Internettet at en nesten umiddelbart deler disse
kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker. Dette er noe nytt i vår
tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3897192"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18321640"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid,
begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig
dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
måte—det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3901320"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18325768"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3513480"></a><a class="indexterm" name="idp3514144"></a><a class="indexterm" name="idp3514784"></a><a class="indexterm" name="idp3515424"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp3516656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
17938952"></a><a class="indexterm" name="idp17939600"></a><a class="indexterm" name="idp17940240"></a><a class="indexterm" name="idp17940880"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp17942112"></a><p>
Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket
styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det
også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.<sup>[<a name="idp3519536" href="#ftn.idp3519536" class="footnote">40</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3520304"></a><p>
+avsluttes.<sup>[<a name="idp17944992" href="#ftn.idp17944992" class="footnote">40</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
17945760"></a><p>
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp3521480" href="#ftn.idp3521480" class="footnote">41</a>]</sup>
+innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp17946936" href="#ftn.idp17946936" class="footnote">41</a>]</sup>
Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.<sup>[<a name="idp3524496" href="#ftn.idp3524496" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.<sup>[<a name="idp17949976" href="#ftn.idp17949976" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp
3526216"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp3528240"></a><a class="indexterm" name="idp3528976"></a><a class="indexterm" name="idp3529664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp
17951696"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp17953720"></a><a class="indexterm" name="idp17954456"></a><a class="indexterm" name="idp17955144"></a><p>
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3943168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18367616"></a><p>
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
lese dem en effekt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3944248"></a><a class="indexterm" name="idp3944624"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18368696"></a><a class="indexterm" name="idp18369072"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp3948216" href="#ftn.idp3948216" class="footnote">43</a>]</sup>
+trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp18372664" href="#ftn.idp18372664" class="footnote">43</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
Televisjon og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3950640"></a><a class="indexterm" name="idp3951128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18375088"></a><a class="indexterm" name="idp18375576"></a><p>
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3952640"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18377088"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
rydde den av veien.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3956320"></a><a class="indexterm" name="idp3956696"></a><a class="indexterm" name="idp3957200"></a><a class="indexterm" name="idp3957576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18380768"></a><a class="indexterm" name="idp18381144"></a><a class="indexterm" name="idp18381648"></a><a class="indexterm" name="idp18382024"></a><p>
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
konsentrert (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at
de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
-egne ansatte.<sup>[<a name="idp3518168" href="#ftn.idp3518168" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
+egne ansatte.<sup>[<a name="idp17943624" href="#ftn.idp17943624" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba
tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
-</p><a class="indexterm" name="idp
3960352"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18384808"></a><p>
Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
debatten—<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
-hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til internettet for å gjenfortelle
-hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp3962000" href="#ftn.idp3962000" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
+hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
+hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp18386456" href="#ftn.idp18386456" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
<span class="quote">«<span class="quote">kommunserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging.<sup>[<a name="idp3964152" href="#ftn.idp3964152" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
+blogging.<sup>[<a name="idp18388608" href="#ftn.idp18388608" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
fortsatt er i en overgangsfase. <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i
-dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på internettet, sa
+dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3970520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18394976"></a><p>
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
portvokter</span>»</span>. Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en
kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner
blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det
være noe ekstraordinært å rapportere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3973256"></a><a class="indexterm" name="idp3973744"></a><a class="indexterm" name="idp3974376"></a><a class="indexterm" name="idp3974864"></a><a class="indexterm" name="idp3975352"></a><a class="indexterm" name="idp3975840"></a><a class="indexterm" name="idp3976328"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18397712"></a><a class="indexterm" name="idp18398200"></a><a class="indexterm" name="idp18398832"></a><a class="indexterm" name="idp18399320"></a><a class="indexterm" name="idp18399808"></a><a class="indexterm" name="idp18400296"></a><a class="indexterm" name="idp18400784"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
<span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
<span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3987392"></a><a class="indexterm" name="idp3987824"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18411848"></a><a class="indexterm" name="idp18412280"></a><p>
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
Disse begresningene har blitt fokusen for forskere og akademikere. Professor
Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har utviklet et
kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å fikle</span>»</span> slik det
-gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.<sup>[<a name="idp3990888" href="#ftn.idp3990888" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt. Det
+gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.<sup>[<a name="idp18415344" href="#ftn.idp18415344" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt. Det
handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av
loven.
</p><p>
undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3994432"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18418888"></a><p>
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3802752" href="#idp3802752" class="para">26</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18227208" href="#idp18227208" class="para">26</a>] </sup>
Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3572632" href="#idp3572632" class="para">27</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17997040" href="#idp17997040" class="para">27</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp3804096"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
+<a class="indexterm" name="idp18228552"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3807552" href="#idp3807552" class="para">28</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18232008" href="#idp18232008" class="para">28</a>] </sup>
Jenkins, 177.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3808120" href="#idp3808120" class="para">29</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18232576" href="#idp18232576" class="para">29</a>] </sup>
Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3804216" href="#idp3804216" class="para">30</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18228672" href="#idp18228672" class="para">30</a>] </sup>
Coe, 58.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3816240" href="#idp3816240" class="para">31</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18240696" href="#idp18240696" class="para">31</a>] </sup>
For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
<em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
<em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3823144" href="#idp3823144" class="para">32</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18247600" href="#idp18247600" class="para">32</a>] </sup>
Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
-<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp3823832"></a> <a class="indexterm" name="idp3824336"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3826904" href="#idp3826904" class="para">33</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp18248288"></a> <a class="indexterm" name="idp18248792"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18251360" href="#idp18251360" class="para">33</a>] </sup>
Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
(1960) 398–407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
Electronics America, Inc</em>., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992),
sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3845152" href="#idp3845152" class="para">34</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18269608" href="#idp18269608" class="para">34</a>] </sup>
H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3852472" href="#idp3852472" class="para">35</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18276928" href="#idp18276928" class="para">35</a>] </sup>
Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
(Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1997, B6.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3859720" href="#idp3859720" class="para">36</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18284168" href="#idp18284168" class="para">36</a>] </sup>
Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
-<a class="indexterm" name="idp3860184"></a> <a class="indexterm" name="idp3860688"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3862384" href="#idp3862384" class="para">37</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp18284632"></a> <a class="indexterm" name="idp18285136"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18286832" href="#idp18286832" class="para">37</a>] </sup>
Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
<span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3869104" href="#idp3869104" class="para">38</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18293552" href="#idp18293552" class="para">38</a>] </sup>
-Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp3869488"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3870416" href="#idp3870416" class="para">39</a>] </sup>
+Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp18293936"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18294864" href="#idp18294864" class="para">39</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3519536" href="#idp3519536" class="para">40</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17944992" href="#idp17944992" class="para">40</a>] </sup>
Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
America</em>, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books,
2000), kap. 16.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3521480" href="#idp3521480" class="para">41</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17946936" href="#idp17946936" class="para">41</a>] </sup>
Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
<em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3524496" href="#idp3524496" class="para">42</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17949976" href="#idp17949976" class="para">42</a>] </sup>
Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3948216" href="#idp3948216" class="para">43</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18372664" href="#idp18372664" class="para">43</a>] </sup>
Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3518168" href="#idp3518168" class="para">44</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp17943624" href="#idp17943624" class="para">44</a>] </sup>
Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3962000" href="#idp3962000" class="para">45</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18386456" href="#idp18386456" class="para">45</a>] </sup>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#10</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3964152" href="#idp3964152" class="para">46</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18388608" href="#idp18388608" class="para">46</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp3965976"></a> <a class="indexterm" name="idp3966480"></a> <a class="indexterm" name="idp3966856"></a> <a class="indexterm" name="idp3967232"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
+<a class="indexterm" name="idp18390432"></a> <a class="indexterm" name="idp18390936"></a> <a class="indexterm" name="idp18391312"></a> <a class="indexterm" name="idp18391688"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3990888" href="#idp3990888" class="para">47</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18415344" href="#idp18415344" class="para">47</a>] </sup>
Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
Machinery</em> 43 (2000): 9.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
3997424"></a><a class="indexterm" name="idp3997800"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
18421880"></a><a class="indexterm" name="idp18422256"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
<span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var
nettverksalderen.
</p><p>
RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
-Det kobler også RPI til internettet. Ikke alt som er tilgjengelig på
-RPI-nettet er tilgjengelig på internettet. Men nettverket er utformet for å
-gi alle studentene mulighet til å bruke internettet, i tillegg til mer
+Det kobler også RPI til Internettet. Ikke alt som er tilgjengelig på
+RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet. Men nettverket er utformet for å
+gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
</p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
-brakte internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
+brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
enda bedre. Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
i. Universitetet gjør også dette.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4007696"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18432152"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv. For eksempel
har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4010760"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18435216"></a><p>
Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4012864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18437320"></a><p>
Motoren til Jesse kom pa nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4014248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18438704"></a><p>
Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som
brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4015112"></a><a class="indexterm" name="idp4015504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18439568"></a><a class="indexterm" name="idp18439960"></a><p>
Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene
som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at
tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en
ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp
4022000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp
18446456"></a><p>
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4025864"></a><a class="indexterm" name="idp4026352"></a><a class="indexterm" name="idp4026992"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp4028560"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18450320"></a><a class="indexterm" name="idp18450808"></a><a class="indexterm" name="idp18451448"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp18453016"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at
en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse. Etter som
RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4031256"></a><a class="indexterm" name="idp4031880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18455640"></a><a class="indexterm" name="idp18456336"></a><p>
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>—seks ganger det
<span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
-2001.<sup>[<a name="idp4033888" href="#ftn.idp4033888" class="footnote">48</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4034912"></a><p>
+2001.<sup>[<a name="idp18458344" href="#ftn.idp18458344" class="footnote">48</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18459368"></a><p>
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp $12 000 fra
sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 for å trekke saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4036176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18460632"></a><p>
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
nektet. De ville ha han til å godta en kjennelse som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4038000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18462456"></a><p>
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
</p><p>
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
vinne, eller $12 000 og et forlik.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4039072"></a><a class="indexterm" name="idp4040696"></a><a class="indexterm" name="idp4041200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18463528"></a><a class="indexterm" name="idp18465152"></a><a class="indexterm" name="idp18465656"></a><p>
Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss
legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i
et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt
mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
million i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
-gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp4039336" href="#ftn.idp4039336" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
+gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp18463792" href="#ftn.idp18463792" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en
-student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp4043640" href="#ftn.idp4043640" class="footnote">50</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4044528"></a><a class="indexterm" name="idp4045176"></a><p>
+student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp18468096" href="#ftn.idp18468096" class="footnote">50</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18468984"></a><a class="indexterm" name="idp18469632"></a><p>
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde
fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp4048616"></a><a class="indexterm" name="idp4049192"></a><a class="indexterm" name="idp4049680"></a><a class="indexterm" name="idp4050280"></a><a class="indexterm" name="idp4050896"></a><a class="indexterm" name="idp4051496"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4033888" href="#idp4033888" class="para">48</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp18473072"></a><a class="indexterm" name="idp18473648"></a><a class="indexterm" name="idp18474136"></a><a class="indexterm" name="idp18474736"></a><a class="indexterm" name="idp18475352"></a><a class="indexterm" name="idp18475952"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18458344" href="#idp18458344" class="para">48</a>] </sup>
Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4039336" href="#idp4039336" class="para">49</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18463792" href="#idp18463792" class="para">49</a>] </sup>
Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
(27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4043640" href="#idp4043640" class="para">50</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18468096" href="#idp18468096" class="para">50</a>] </sup>
Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
10. september 2003, A24.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp
4053952"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp
18478408"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant—da er historien om
generasjonens borgerskap—inntil nå.
</p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp4057064" href="#ftn.idp4057064" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp18481520" href="#ftn.idp18481520" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4061152"></a><a class="indexterm" name="idp4061528"></a><a class="indexterm" name="idp4061904"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18485608"></a><a class="indexterm" name="idp18485984"></a><a class="indexterm" name="idp18486360"></a><p>
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp4063728" href="#ftn.idp4063728" class="footnote">52</a>]</sup>
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp18488184" href="#ftn.idp18488184" class="footnote">52</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
<span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp4067304" href="#ftn.idp4067304" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
+ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp18491760" href="#ftn.idp18491760" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp
4072856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp
18497312"></a><p>
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4074552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18499008"></a><p>
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4076248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18500704"></a><p>
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,<a class="indexterm" name="idp4078344"></a>
+det,<a class="indexterm" name="idp18502800"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp4079968" href="#ftn.idp4079968" class="footnote">54</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4081712"></a><p>
+om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp18504424" href="#ftn.idp18504424" class="footnote">54</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
18506168"></a><p>
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
<span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp4082728" href="#ftn.idp4082728" class="footnote">55</a>]</sup> og
+komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp18507184" href="#ftn.idp18507184" class="footnote">55</a>]</sup> og
<span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
-denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4083680" href="#ftn.idp4083680" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
+denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18508136" href="#ftn.idp18508136" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
-tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4084680" href="#ftn.idp4084680" class="footnote">57</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4085240"></a><a class="indexterm" name="idp4085656"></a><a class="indexterm" name="idp4086032"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
+tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18509136" href="#ftn.idp18509136" class="footnote">57</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18509696"></a><a class="indexterm" name="idp18510112"></a><a class="indexterm" name="idp18510488"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
-salget av noteark.<sup>[<a name="idp4090928" href="#ftn.idp4090928" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
+salget av noteark.<sup>[<a name="idp18515384" href="#ftn.idp18515384" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
tjene.</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">‘<span class="quote">tyveri</span>’</span></span>»</span>, skrev
sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
-unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp4092624" href="#ftn.idp4092624" class="footnote">59</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4093424"></a><p>
+unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp18517080" href="#ftn.idp18517080" class="footnote">59</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18517880"></a><p>
Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4099376"></a><a class="indexterm" name="idp4099984"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18523832"></a><a class="indexterm" name="idp18524440"></a><p>
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp4059472" href="#ftn.idp4059472" class="footnote">60</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4102736"></a><a class="indexterm" name="idp4103304"></a><a class="indexterm" name="idp4103872"></a><p>
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp18483928" href="#ftn.idp18483928" class="footnote">60</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18527192"></a><a class="indexterm" name="idp18527760"></a><a class="indexterm" name="idp18528328"></a><p>
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.<sup>[<a name="idp4107088" href="#ftn.idp4107088" class="footnote">61</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4108216"></a><a class="indexterm" name="idp4108784"></a><a class="indexterm" name="idp4109384"></a><a class="indexterm" name="idp4109872"></a><p>
+valg.<sup>[<a name="idp18531544" href="#ftn.idp18531544" class="footnote">61</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
18532672"></a><a class="indexterm" name="idp18533240"></a><a class="indexterm" name="idp18533840"></a><a class="indexterm" name="idp18534328"></a><p>
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
</p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
Radio kom også fra piratvirksomhet.
</p><p>
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp4113824" href="#ftn.idp4113824" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp18538280" href="#ftn.idp18538280" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="idp4119320"></a>
+komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="idp18543776"></a>
</p><p>
innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4123600"></a><a class="indexterm" name="idp4124232"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18548056"></a><a class="indexterm" name="idp18548688"></a><p>
Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4125672"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18550128"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
</p><p>
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4127936"></a><a class="indexterm" name="idp4128336"></a><a class="indexterm" name="idp4129792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18552392"></a><a class="indexterm" name="idp18552792"></a><a class="indexterm" name="idp18554248"></a><p>
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
<span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4130888" href="#ftn.idp4130888" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
+konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18555344" href="#ftn.idp18555344" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp4132944" href="#ftn.idp4132944" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp18557400" href="#ftn.idp18557400" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.<sup>[<a name="idp4133992" href="#ftn.idp4133992" class="footnote">65</a>]</sup>
+for.<sup>[<a name="idp18558448" href="#ftn.idp18558448" class="footnote">65</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.<sup>[<a name="idp4135728" href="#ftn.idp4135728" class="footnote">66</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4136488"></a><p>
+ville passe.<sup>[<a name="idp18560184" href="#ftn.idp18560184" class="footnote">66</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
18560944"></a><p>
Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
-skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp4137448" href="#ftn.idp4137448" class="footnote">67</a>]</sup>
+skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp18561904" href="#ftn.idp18561904" class="footnote">67</a>]</sup>
</p><p>
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det,
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp4046960" href="#ftn.idp4046960" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp4140800"></a>
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp18471416" href="#ftn.idp18471416" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp18565256"></a>
</p></blockquote></div><p>
Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
<span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4143344"></a><a class="indexterm" name="idp4143976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18567800"></a><a class="indexterm" name="idp18568432"></a><p>
<span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
felles melodi. Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp4139288" href="#ftn.idp4139288" class="footnote">69</a>]</sup>
+det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp18563744" href="#ftn.idp18563744" class="footnote">69</a>]</sup>
—da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært
lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver
generasjon—inntil nå.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4057064" href="#idp4057064" class="para">51</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18481520" href="#idp18481520" class="para">51</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4057256"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
+<a class="indexterm" name="idp18481712"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva
Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
87–93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
opphavsrett og patent.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4063728" href="#idp4063728" class="para">52</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18488184" href="#idp18488184" class="para">52</a>] </sup>
J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
<span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
-Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp4065672"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4067304" href="#idp4067304" class="para">53</a>] </sup>
+Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp18490128"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18491760" href="#idp18491760" class="para">53</a>] </sup>
Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4079968" href="#idp4079968" class="para">54</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18504424" href="#idp18504424" class="para">54</a>] </sup>
Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
Act</em>, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
-Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp4081016"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4082728" href="#idp4082728" class="para">55</a>] </sup>
+Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp18505472"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18507184" href="#idp18507184" class="para">55</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4083680" href="#idp4083680" class="para">56</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18508136" href="#idp18508136" class="para">56</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4084680" href="#idp4084680" class="para">57</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18509136" href="#idp18509136" class="para">57</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
John Philip Sousa, komponist).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4090928" href="#idp4090928" class="para">58</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18515384" href="#idp18515384" class="para">58</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84
(uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
Company of New York).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4092624" href="#idp4092624" class="para">59</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18517080" href="#idp18517080" class="para">59</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
Company Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4059472" href="#idp4059472" class="para">60</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18483928" href="#idp18483928" class="para">60</a>] </sup>
<em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
Reprints, 1976).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4107088" href="#idp4107088" class="para">61</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18531544" href="#idp18531544" class="para">61</a>] </sup>
Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
-rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4113824" href="#idp4113824" class="para">62</a>] </sup>
+rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18538280" href="#idp18538280" class="para">62</a>] </sup>
Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp4116048"></a> <a class="indexterm" name="idp4116552"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4130888" href="#idp4130888" class="para">63</a>] </sup>
+70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp18540504"></a> <a class="indexterm" name="idp18541008"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18555344" href="#idp18555344" class="para">63</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
-styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp4131080"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4132944" href="#idp4132944" class="para">64</a>] </sup>
+styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp18555536"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18557400" href="#idp18557400" class="para">64</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4133992" href="#idp4133992" class="para">65</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18558448" href="#idp18558448" class="para">65</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4135728" href="#idp4135728" class="para">66</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18560184" href="#idp18560184" class="para">66</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
Artists Television Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4137448" href="#idp4137448" class="para">67</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18561904" href="#idp18561904" class="para">67</a>] </sup>
Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
-president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp4136112"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4046960" href="#idp4046960" class="para">68</a>] </sup>
+president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp18560568"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18471416" href="#idp18471416" class="para">68</a>] </sup>
Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
-fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp4137640"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4139288" href="#idp4139288" class="para">69</a>] </sup>
+fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp18562096"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18563744" href="#idp18563744" class="para">69</a>] </sup>
Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
Engine of Free Expression: Copyright on the Internet—The Myth of Free
Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
piratvirksomhet—bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
-eller kompensasjons—har vokst med internettet.</span>»</span>
+eller kompensasjons—har vokst med Internettet.</span>»</span>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne
piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er
Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
<span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
-internettet. Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
+Internettet. Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
av tiden. Før vi kaller det å ta på denne måten for
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
gjort ofte tidligere.
-</p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
4151424"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
+</p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
18575880"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra
opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
-milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp4139480" href="#ftn.idp4139480" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
+milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp18563936" href="#ftn.idp18563936" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
</p><p>
Dette er enkelt og greit piratvirksomhet. Ingenting i argumentet i denne
Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse
landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
-immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp4159216" href="#ftn.idp4159216" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
+immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp18583672" href="#ftn.idp18583672" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4162088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18586544"></a><p>
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre
-penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp4163272" href="#ftn.idp4163272" class="footnote">72</a>]</sup>
+penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp18587728" href="#ftn.idp18587728" class="footnote">72</a>]</sup>
</p><p>
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4167368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18591824"></a><p>
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4170408"></a><a class="indexterm" name="idp4170784"></a><a class="indexterm" name="idp4171288"></a><a class="indexterm" name="idp4171776"></a><a class="indexterm" name="idp4172152"></a><a class="indexterm" name="idp4172528"></a><a class="indexterm" name="idp4173072"></a><a class="indexterm" name="idp4173448"></a><a class="indexterm" name="idp4173992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18594864"></a><a class="indexterm" name="idp18595240"></a><a class="indexterm" name="idp18595744"></a><a class="indexterm" name="idp18596232"></a><a class="indexterm" name="idp18596608"></a><a class="indexterm" name="idp18596984"></a><a class="indexterm" name="idp18597528"></a><a class="indexterm" name="idp18597904"></a><a class="indexterm" name="idp18598448"></a><p>
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
<span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4176624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18601080"></a><p>
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-</p><a class="indexterm" name="idp
4177992"></a><a class="indexterm" name="idp4178368"></a><a class="indexterm" name="idp4178744"></a><a class="indexterm" name="idp4179120"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18602448"></a><a class="indexterm" name="idp18602824"></a><a class="indexterm" name="idp18603200"></a><a class="indexterm" name="idp18603576"></a><p>
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
-overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4187688" href="#ftn.idp4187688" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
+overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18612144" href="#ftn.idp18612144" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
forfatteren hans overskudd.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4188960"></a><a class="indexterm" name="idp4189336"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18613416"></a><a class="indexterm" name="idp18613792"></a><p>
Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av
Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
-Som ethvert stort steg i nyskapningen på internettet (og, kan det
-argumenteres for, utenfor internettet<sup>[<a name="idp4190352" href="#ftn.idp4190352" class="footnote">74</a>]</sup>)
+Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
+argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp18614808" href="#ftn.idp18614808" class="footnote">74</a>]</sup>)
hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
</p><p>
Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var
-det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp4193496" href="#ftn.idp4193496" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
+det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp18617952" href="#ftn.idp18617952" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest
populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av
-amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp4196672" href="#ftn.idp4196672" class="footnote">76</a>]</sup> En
+amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp18621128" href="#ftn.idp18621128" class="footnote">76</a>]</sup> En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp4198576" href="#ftn.idp4198576" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp18623032" href="#ftn.idp18623032" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
4202232"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
18626688"></a><p>
Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
</p><p>
La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp4208696" href="#ftn.idp4208696" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp18633152" href="#ftn.idp18633152" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til
kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst &
Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
-teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp4213120" href="#ftn.idp4213120" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
+teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp18637576" href="#ftn.idp18637576" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og
forbud eller regulering av teknologien var svaret.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4216496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18640952"></a><p>
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
ikke <span class="quote">‘<span class="quote">krisen</span>’</span> … forårsaket av de som tok opp på
kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i
stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
-selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp4164056" href="#ftn.idp4164056" class="footnote">80</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4219080"></a><p>
+selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp18588512" href="#ftn.idp18588512" class="footnote">80</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18643536"></a><p>
Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det
</p><p>
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
-prosent.<sup>[<a name="idp4224056" href="#ftn.idp4224056" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
-de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på internett for denne
+prosent.<sup>[<a name="idp18648512" href="#ftn.idp18648512" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
+de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha
bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
-prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp4227616" href="#ftn.idp4227616" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
+prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp18652072" href="#ftn.idp18652072" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
noe av nedgangen. Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
Fidelity</em> har en listepris på $19,98. Du kan få hele filmen [på
-DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp4229976" href="#ftn.idp4229976" class="footnote">83</a>]</sup>
+DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp18654432" href="#ftn.idp18654432" class="footnote">83</a>]</sup>
</p><p>
Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
-av deling på internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
+av deling på Internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
CD-er ble lastet ned gratis. Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4233760"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18658216"></a><p>
Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for
plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
-av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp4234376" href="#ftn.idp4234376" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp18658832" href="#ftn.idp18658832" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4237672"></a><p>
-I den virkelige verden—lenge før internettet—hadde markedet et
+</p><a class="indexterm" name="idp
18662128"></a><p>
+I den virkelige verden—lenge før Internettet—hadde markedet et
enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er
-tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp4238304" href="#ftn.idp4238304" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp18662760" href="#ftn.idp18662760" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
opphavsrettseierene for innholdet de selger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4242776"></a><a class="indexterm" name="idp4243152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18667232"></a><a class="indexterm" name="idp18667608"></a><p>
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
-</p><a class="indexterm" name="idp
4249560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18674016"></a><p>
Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få
-opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4255296" href="#ftn.idp4255296" class="footnote">86</a>]</sup>
+opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18679752" href="#ftn.idp18679752" class="footnote">86</a>]</sup>
</p><p>
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang
har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4258600"></a><a class="indexterm" name="idp4259104"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp4262912"></a><a class="indexterm" name="idp4263488"></a><a class="indexterm" name="idp4263992"></a><a class="indexterm" name="idp4264496"></a><a class="indexterm" name="idp4265000"></a><a class="indexterm" name="idp4265376"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18683056"></a><a class="indexterm" name="idp18683560"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp18687368"></a><a class="indexterm" name="idp18687944"></a><a class="indexterm" name="idp18688448"></a><a class="indexterm" name="idp18688952"></a><a class="indexterm" name="idp18689456"></a><a class="indexterm" name="idp18689832"></a><p>
Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reprodusjon</span>»</span> truet
interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4269008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18693464"></a><p>
kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
<span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
kontroll over fremtiden (kabel-TV).
-</p><a class="indexterm" name="idp
4271176"></a><a class="indexterm" name="idp4271744"></a><a class="indexterm" name="idp4272312"></a><a class="indexterm" name="idp4272800"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18695632"></a><a class="indexterm" name="idp18696200"></a><a class="indexterm" name="idp18696768"></a><a class="indexterm" name="idp18697256"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4275416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18699872"></a><p>
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
ansvarlig for arkitekturen de valgte.
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp
4278632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp
18703088"></a><p>
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
(engelsk: tapeworm). Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
av <span class="quote">‘<span class="quote">bendelormer</span>’</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
-opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4280344" href="#ftn.idp4280344" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
+opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18704800" href="#ftn.idp18704800" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
-fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp4282248" href="#ftn.idp4282248" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
+fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp18706704" href="#ftn.idp18706704" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
-hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp4283016" href="#ftn.idp4283016" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
+hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp18707472" href="#ftn.idp18707472" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>. Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
-reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4285160" href="#ftn.idp4285160" class="footnote">90</a>]</sup>
+reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18709616" href="#ftn.idp18709616" class="footnote">90</a>]</sup>
</p><p>
Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden
hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som
<span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
-filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp4286672" href="#ftn.idp4286672" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp4287928"></a>
+filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp18711128" href="#ftn.idp18711128" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp18712384"></a>
</p><p>
Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin
opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle
autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
-av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp4289976" href="#ftn.idp4289976" class="footnote">92</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4290872"></a><p>
+av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp18714432" href="#ftn.idp18714432" class="footnote">92</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
18715328"></a><p>
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk
film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>. Hvis vi
samler disse saken, trer et mønster frem:
-</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp
4298608"></a><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp
18723064"></a><p>
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
-innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp4299424" href="#ftn.idp4299424" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
+innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp18723880" href="#ftn.idp18723880" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
<span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
</p><p>
teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte
interessene på spill.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4305080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18729536"></a><p>
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
første fire kapittelene i denne avdelingen, så gir denne balansen mening.
Var Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be
deg for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om
Edison hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
-</p><a class="indexterm" name="idp
4307016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18731472"></a><p>
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
<span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
-bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4308320" href="#ftn.idp4308320" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
+bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18732776" href="#ftn.idp18732776" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
</p><p>
-Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på internettet endrer seg
-raskt. Måten folk kobler seg til internettet (trådbasert eller trådløst)
+Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på Internettet endrer seg
+raskt. Måten folk kobler seg til Internettet (trådbasert eller trådløst)
endrer seg veldig raskt. Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
<span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere. Men loven bør heller ikke bli et
verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
-forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4313048" href="#ftn.idp4313048" class="footnote">95</a>]</sup>
+forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18737504" href="#ftn.idp18737504" class="footnote">95</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
<span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
eiendom er beskyttet.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4139480" href="#idp4139480" class="para">70</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18563936" href="#idp18563936" class="para">70</a>] </sup>
Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4159216" href="#idp4159216" class="para">71</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18583672" href="#idp18583672" class="para">71</a>] </sup>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å
bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
-TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp4091320"></a> <a class="indexterm" name="idp4161184"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4163272" href="#idp4163272" class="para">72</a>] </sup>
+TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp18515776"></a> <a class="indexterm" name="idp18585640"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18587728" href="#idp18587728" class="para">72</a>] </sup>
For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
-149. <a class="indexterm" name="idp4164752"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4187688" href="#idp4187688" class="para">73</a>] </sup>
+149. <a class="indexterm" name="idp18589208"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18612144" href="#idp18612144" class="para">73</a>] </sup>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4190352" href="#idp4190352" class="para">74</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18614808" href="#idp18614808" class="para">74</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4190544"></a> Se Clayton M. Christensen,
+<a class="indexterm" name="idp18615000"></a> Se Clayton M. Christensen,
<em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
2000). Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
på. Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter. For en diskusjon om
Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
-89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp4163880"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4193496" href="#idp4193496" class="para">75</a>] </sup>
+89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp18588336"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18617952" href="#idp18617952" class="para">75</a>] </sup>
Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
<em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4196672" href="#idp4196672" class="para">76</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18621128" href="#idp18621128" class="para">76</a>] </sup>
Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
-amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra internettet og 30
+amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30
prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4198576" href="#idp4198576" class="para">77</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18623032" href="#idp18623032" class="para">77</a>] </sup>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4208696" href="#idp4208696" class="para">78</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18633152" href="#idp18633152" class="para">78</a>] </sup>
Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
-148–49. <a class="indexterm" name="idp4192312"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4213120" href="#idp4213120" class="para">79</a>] </sup>
+148–49. <a class="indexterm" name="idp18616768"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18637576" href="#idp18637576" class="para">79</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4213312"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
+<a class="indexterm" name="idp18637768"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
<em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
Crisis</em> (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens
innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
U.S. Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
(Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989),
-145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4164056" href="#idp4164056" class="para">80</a>] </sup>
+145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18588512" href="#idp18588512" class="para">80</a>] </sup>
U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4224056" href="#idp4224056" class="para">81</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18648512" href="#idp18648512" class="para">81</a>] </sup>
Se Recording Industry Association of America, <em class="citetitle">2002 Yearend
verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
utsendinger.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4227616" href="#idp4227616" class="para">82</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18652072" href="#idp18652072" class="para">82</a>] </sup>
Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
-13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp4228608"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4229976" href="#idp4229976" class="para">83</a>] </sup>
+13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp18653064"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18654432" href="#idp18654432" class="para">83</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4234376" href="#idp4234376" class="para">84</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18658832" href="#idp18658832" class="para">84</a>] </sup>
Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
(forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4238304" href="#idp4238304" class="para">85</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18662760" href="#idp18662760" class="para">85</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4239152"></a> Mens det ikke finnes noen gode
+<a class="indexterm" name="idp18663608"></a> Mens det ikke finnes noen gode
estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
utgjorde $260 millioner i salg i 2002. Se National Association of Recording
Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4255296" href="#idp4255296" class="para">86</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18679752" href="#idp18679752" class="para">86</a>] </sup>
Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
#21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269–82.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4280344" href="#idp4280344" class="para">87</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18704800" href="#idp18704800" class="para">87</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
(1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
of America, Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4282248" href="#idp4282248" class="para">88</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18706704" href="#idp18706704" class="para">88</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4283016" href="#idp4283016" class="para">89</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18707472" href="#idp18707472" class="para">89</a>] </sup>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4285160" href="#idp4285160" class="para">90</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18709616" href="#idp18709616" class="para">90</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4286672" href="#idp4286672" class="para">91</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18711128" href="#idp18711128" class="para">91</a>] </sup>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4289976" href="#idp4289976" class="para">92</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18714432" href="#idp18714432" class="para">92</a>] </sup>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4299424" href="#idp4299424" class="para">93</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18723880" href="#idp18723880" class="para">93</a>] </sup>
Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig
<em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
-Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp4256688"></a> <a class="indexterm" name="idp4302056"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4308320" href="#idp4308320" class="para">94</a>] </sup>
+Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp18681144"></a> <a class="indexterm" name="idp18726512"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18732776" href="#idp18732776" class="para">94</a>] </sup>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4313048" href="#idp4313048" class="para">95</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18737504" href="#idp18737504" class="para">95</a>] </sup>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
piknik-bordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears,
kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
-</p><a class="indexterm" name="idp
4287040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18711496"></a><p>
Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige
tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
-fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4322472" href="#ftn.idp4322472" class="footnote">96</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4324608"></a><p>
+fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18746928" href="#ftn.idp18746928" class="footnote">96</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18749064"></a><p>
Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
diskutere her. Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form—detaljene,
med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne
praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
-plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp4326696" href="#ftn.idp4326696" class="footnote">97</a>]</sup>
+plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp18751152" href="#ftn.idp18751152" class="footnote">97</a>]</sup>
</p><p>
Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
utsagnet—<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span>— bli
litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig
fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4322472" href="#idp4322472" class="para">96</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18746928" href="#idp18746928" class="para">96</a>] </sup>
Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
<em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4326696" href="#idp4326696" class="para">97</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18751152" href="#idp18751152" class="para">97</a>] </sup>
Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
materielt. Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
373, 429 n. 241.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp
4334712"></a><a class="indexterm" name="idp4335088"></a><a class="indexterm" name="idp4335464"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp
18759168"></a><a class="indexterm" name="idp18759544"></a><a class="indexterm" name="idp18759920"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
<span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
<em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
klisjeer.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4338208"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18762664"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
-utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp4340072" href="#ftn.idp4340072" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
+utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp18764528" href="#ftn.idp18764528" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
-Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp4342992" href="#ftn.idp4342992" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
+Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp18767448" href="#ftn.idp18767448" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4344568"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp4345688"></a><a class="indexterm" name="idp4346192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18769024"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp18770144"></a><a class="indexterm" name="idp18770648"></a><p>
Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
-en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp4347808" href="#ftn.idp4347808" class="footnote">100</a>]</sup> På
+en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp18772264" href="#ftn.idp18772264" class="footnote">100</a>]</sup> På
grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
verket i 1774?
-</p><a class="indexterm" name="idp
4349576"></a><a class="indexterm" name="idp4350184"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp4351416"></a><a class="indexterm" name="idp4351792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18774032"></a><a class="indexterm" name="idp18774640"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp18775872"></a><a class="indexterm" name="idp18776248"></a><p>
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4353672"></a><a class="indexterm" name="idp4354160"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18778128"></a><a class="indexterm" name="idp18778616"></a><p>
At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
til lover skapt av politikere (det lovgivende statsorgen)og til lover
bakgrunnen bare hvis det går gjennom en lov til å forskyve den. Og så var
det virkelige spørsmålet etter lisensiering lover hadde utløpt om felles lov
beskyttet opphavsretten, uavhengig av lovverket positiv.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4356416"></a><a class="indexterm" name="idp4356904"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp4357896"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18780872"></a><a class="indexterm" name="idp18781360"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp18782352"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
hadde tenkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4362664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18787120"></a><p>
Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4363928"></a><a class="indexterm" name="idp4364416"></a><a class="indexterm" name="idp4364792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18788384"></a><a class="indexterm" name="idp18788872"></a><a class="indexterm" name="idp18789248"></a><p>
Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
verk?
-</p><a class="indexterm" name="idp
4366832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18791288"></a><p>
Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4367976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18792432"></a><p>
Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
fremføre, og så videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4370824"></a><a class="indexterm" name="idp4371200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18795280"></a><a class="indexterm" name="idp18795656"></a><p>
Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4372776"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp4373808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18797232"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp18798264"></a><p>
Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4377848"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp4378840"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18802304"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp18803296"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
monopol. Det var også et monopol holdt av bokhandlerne. En bokhandler høres
greie og ufarlige ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
monopolskinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
-nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp4381808" href="#ftn.idp4381808" class="footnote">101</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4382680"></a><a class="indexterm" name="idp4383056"></a><p>
+nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp18806264" href="#ftn.idp18806264" class="footnote">101</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18807136"></a><a class="indexterm" name="idp18807512"></a><p>
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
-bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp4389576" href="#ftn.idp4389576" class="footnote">102</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4391072"></a><a class="indexterm" name="idp4391560"></a><a class="indexterm" name="idp4392048"></a><a class="indexterm" name="idp4392424"></a><a class="indexterm" name="idp4392928"></a><p>
+bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp18814032" href="#ftn.idp18814032" class="footnote">102</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
18815528"></a><a class="indexterm" name="idp18816016"></a><a class="indexterm" name="idp18816504"></a><a class="indexterm" name="idp18816880"></a><a class="indexterm" name="idp18817384"></a><p>
Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv loven, men denne
de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
var den eneste måten å beskytte forfatterne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4395704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18820160"></a><p>
Dette var et godt argument, og hadde støtte fra flere av den tidens ledende
jurister. Det viste også en ekstraordinær chutzpah. Inntil da, som
jusprofessor Raymond Pattetson har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
-bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp4217808" href="#ftn.idp4217808" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
+bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp18642264" href="#ftn.idp18642264" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
forfatterens verk ga.
-</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp
4399416"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp
18823872"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
-kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp4400672" href="#ftn.idp4400672" class="footnote">104</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp
4402696"></a><a class="indexterm" name="idp4403072"></a><p>
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp18825128" href="#ftn.idp18825128" class="footnote">104</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp
18827152"></a><a class="indexterm" name="idp18827528"></a><p>
Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4404296" href="#ftn.idp4404296" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
+Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18828752" href="#ftn.idp18828752" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
-skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp4406080" href="#ftn.idp4406080" class="footnote">106</a>]</sup>
+skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp18830536" href="#ftn.idp18830536" class="footnote">106</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
-eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp4408080" href="#ftn.idp4408080" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
+eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp18832536" href="#ftn.idp18832536" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4409840"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18834296"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
<em class="citetitle">Taylor</em>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4411928"></a><a class="indexterm" name="idp4412416"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp4414264"></a><a class="indexterm" name="idp4414640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18836384"></a><a class="indexterm" name="idp18836872"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp18838720"></a><a class="indexterm" name="idp18839096"></a><p>
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp4416352" href="#ftn.idp4416352" class="footnote">108</a>]</sup>
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp18840808" href="#ftn.idp18840808" class="footnote">108</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4419672"></a><a class="indexterm" name="idp4420160"></a><a class="indexterm" name="idp4420648"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18844128"></a><a class="indexterm" name="idp18844616"></a><a class="indexterm" name="idp18845104"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
kronen, inn i en fri og åpen kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4423360"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18847816"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4425784"></a><a class="indexterm" name="idp4426160"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18850240"></a><a class="indexterm" name="idp18850616"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
-Beckett.<sup>[<a name="idp4428400" href="#ftn.idp4428400" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
+Beckett.<sup>[<a name="idp18852856" href="#ftn.idp18852856" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
<em class="citetitle">Millar</em>-saken, gikk Beckett til sak mot
Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4429704"></a><a class="indexterm" name="idp4430192"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18854160"></a><a class="indexterm" name="idp18854648"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
<em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
fri så fort beskyttelsesperioden var over.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4433808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18858264"></a><p>
Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
stemte resten av Overhuset.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4435424"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18859880"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
etter denne ville verket falle i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4438728"></a><a class="indexterm" name="idp4439104"></a><a class="indexterm" name="idp4439480"></a><a class="indexterm" name="idp4439856"></a><a class="indexterm" name="idp4440232"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18863184"></a><a class="indexterm" name="idp18863560"></a><a class="indexterm" name="idp18863936"></a><a class="indexterm" name="idp18864312"></a><a class="indexterm" name="idp18864688"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4442064"></a><a class="indexterm" name="idp4442552"></a><a class="indexterm" name="idp4443040"></a><a class="indexterm" name="idp4443528"></a><a class="indexterm" name="idp4444016"></a><a class="indexterm" name="idp4444648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18866520"></a><a class="indexterm" name="idp18867008"></a><a class="indexterm" name="idp18867496"></a><a class="indexterm" name="idp18867984"></a><a class="indexterm" name="idp18868472"></a><a class="indexterm" name="idp18869104"></a><p>
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
-*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp4446624" href="#ftn.idp4446624" class="footnote">110</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4447072"></a><p>
+*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp18871080" href="#ftn.idp18871080" class="footnote">110</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18871528"></a><p>
I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
-familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp4396832" href="#ftn.idp4396832" class="footnote">111</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4449640"></a><a class="indexterm" name="idp4450016"></a><p>
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp18821288" href="#ftn.idp18821288" class="footnote">111</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
18874096"></a><a class="indexterm" name="idp18874472"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
ønsker.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4453768"></a><a class="indexterm" name="idp4454256"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18878224"></a><a class="indexterm" name="idp18878712"></a><p>
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-</p><a class="indexterm" name="idp4455232"></a><a class="indexterm" name="idp4455816"></a><a class="indexterm" name="idp4456424"></a><a class="indexterm" name="idp4456912"></a><a class="indexterm" name="idp4457480"></a><a class="indexterm" name="idp4458064"></a><a class="indexterm" name="idp4458632"></a><a class="indexterm" name="idp4459120"></a><a class="indexterm" name="idp4459608"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4340072" href="#idp4340072" class="para">98</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp18879688"></a><a class="indexterm" name="idp18880272"></a><a class="indexterm" name="idp18880880"></a><a class="indexterm" name="idp18881368"></a><a class="indexterm" name="idp18881936"></a><a class="indexterm" name="idp18882520"></a><a class="indexterm" name="idp18883088"></a><a class="indexterm" name="idp18883576"></a><a class="indexterm" name="idp18884064"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18764528" href="#idp18764528" class="para">98</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4340264"></a> <a class="indexterm" name="idp4340768"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
+<a class="indexterm" name="idp18764720"></a> <a class="indexterm" name="idp18765224"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
424-31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4342992" href="#idp4342992" class="para">99</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18767448" href="#idp18767448" class="para">99</a>] </sup>
Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
151–52.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4347808" href="#idp4347808" class="para">100</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18772264" href="#idp18772264" class="para">100</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4348000"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
+<a class="indexterm" name="idp18772456"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
<span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
Copywrongs</em>, 40.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4381808" href="#idp4381808" class="para">101</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18806264" href="#idp18806264" class="para">101</a>] </sup>
Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4389576" href="#idp4389576" class="para">102</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18814032" href="#idp18814032" class="para">102</a>] </sup>
A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4217808" href="#idp4217808" class="para">103</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18642264" href="#idp18642264" class="para">103</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4397104"></a> <a class="indexterm" name="idp4397608"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
+<a class="indexterm" name="idp18821560"></a> <a class="indexterm" name="idp18822064"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4400672" href="#idp4400672" class="para">104</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18825128" href="#idp18825128" class="para">104</a>] </sup>
For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62–69.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4404296" href="#idp4404296" class="para">105</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18828752" href="#idp18828752" class="para">105</a>] </sup>
Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
-University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp4404736"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4406080" href="#idp4406080" class="para">106</a>] </sup>
+University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp18829192"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18830536" href="#idp18830536" class="para">106</a>] </sup>
Ibid., 93.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4408080" href="#idp4408080" class="para">107</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18832536" href="#idp18832536" class="para">107</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4408272"></a> Lyman Ray Patterson,
+<a class="indexterm" name="idp18832728"></a> Lyman Ray Patterson,
<em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
blir sitert).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4416352" href="#idp4416352" class="para">108</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18840808" href="#idp18840808" class="para">108</a>] </sup>
Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
Review</em> 29 (1983): 1152.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4428400" href="#idp4428400" class="para">109</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18852856" href="#idp18852856" class="para">109</a>] </sup>
Ibid., 1156.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4446624" href="#idp4446624" class="para">110</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18871080" href="#idp18871080" class="para">110</a>] </sup>
Rose, 97.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4396832" href="#idp4396832" class="para">111</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18821288" href="#idp18821288" class="para">111</a>] </sup>
ibid.
</p><p>
Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
-</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp
4466736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp
18891192"></a><p>
I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4469760"></a><a class="indexterm" name="idp4470248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18894216"></a><a class="indexterm" name="idp18894704"></a><p>
Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4475704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18900160"></a><p>
Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi …
at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos
Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
sekundene med … fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4477400"></a><a class="indexterm" name="idp4477888"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18901856"></a><a class="indexterm" name="idp18902344"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
Ellers var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
<span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
dette.</span>»</span> Og de hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4480152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18904608"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4482640"></a><a class="indexterm" name="idp4483128"></a><a class="indexterm" name="idp4483504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18907096"></a><a class="indexterm" name="idp18907584"></a><a class="indexterm" name="idp18907960"></a><p>
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
rett ifølge loven.
</p><p>
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
-første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4489648" href="#ftn.idp4489648" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
+første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp18914104" href="#ftn.idp18914104" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpsons</em>— og
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> krever ingen tillatelse fra noen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4492064"></a><a class="indexterm" name="idp4492552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18916520"></a><a class="indexterm" name="idp18917008"></a><p>
Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">fair
kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen
konkret måte. Og dette er grunnen:
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
4496600"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
18921056"></a><p>
Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
<span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>, og å påstå
at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp
4499168"></a><a class="indexterm" name="idp4499544"></a><a class="indexterm" name="idp4499920"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp
18923624"></a><a class="indexterm" name="idp18924000"></a><a class="indexterm" name="idp18924376"></a><p>
Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4503608"></a></li><li class="listitem"><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18928064"></a></li><li class="listitem"><p>
Spørsmålet om <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> dukker om regel opp helt mot slutten
av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
-</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4505128"></a><p>
+</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
18929584"></a><p>
I teorien betyr <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> at du ikke trenger
tillatelse. Teorien støtter derfor den frie kultur og arbeider mot
tillatelseskulturen. Men i praksis fungerer <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> helt
syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
_all_ bruk, transformativ* eller ikke.
-</p><a class="indexterm" name="idp4507808"></a><a class="indexterm" name="idp4508296"></a><a class="indexterm" name="idp4508784"></a><a class="indexterm" name="idp4509272"></a><a class="indexterm" name="idp4509760"></a><a class="indexterm" name="idp4510392"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4489648" href="#idp4489648" class="para">112</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp18932264"></a><a class="indexterm" name="idp18932752"></a><a class="indexterm" name="idp18933240"></a><a class="indexterm" name="idp18933728"></a><a class="indexterm" name="idp18934216"></a><a class="indexterm" name="idp18934848"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18914104" href="#idp18914104" class="para">112</a>] </sup>
Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">fair
A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
4511792"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp4512784"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
18936248"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp18937240"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål
-var å utvikle digital underholdning. Lenge før internett ble superpopulært,
+var å utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
</p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
-det.</span>»</span><sup>[<a name="idp4521288" href="#ftn.idp4521288" class="footnote">113</a>]</sup>
+det.</span>»</span><sup>[<a name="idp18946240" href="#ftn.idp18946240" class="footnote">113</a>]</sup>
</p><p>
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
gjeng og begynte å ringe rundt.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4527032"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
18952112"></a><p>
Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
veldig godt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4532368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18957552"></a><p>
Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
-tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp4533664" href="#ftn.idp4533664" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
+tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp18958848" href="#ftn.idp18958848" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
</p><p>
For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få ... har tid og ressurser, og ikke
gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-</p><a class="indexterm" name="idp
4541192"></a><a class="indexterm" name="idp4541728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18966400"></a><a class="indexterm" name="idp18966968"></a><p>
Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
<span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4543616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18968856"></a><p>
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
<em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4546240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18971480"></a><p>
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
brutt i dette rommet?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4547800"></a><a class="indexterm" name="idp4548216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18973040"></a><a class="indexterm" name="idp18973456"></a><p>
Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
</p><p>
Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
-frihet internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir—på et
+frihet Internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir—på et
sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
presentasjonen din.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4550888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18976128"></a><p>
-Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av internett og
+Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4521288" href="#idp4521288" class="para">113</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18946240" href="#idp18946240" class="para">113</a>] </sup>
Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den
kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster
også <span class="quote">«<span class="quote">rip, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
-demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp4522352"></a> <a class="indexterm" name="idp4522984"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4533664" href="#idp4533664" class="para">114</a>] </sup>
+demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp18947304"></a> <a class="indexterm" name="idp18947976"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18958848" href="#idp18958848" class="para">114</a>] </sup>
U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
<em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp
4565240"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp
18990456"></a><p>
<span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
<span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
-eller automatisk søking på internettet og kopiering av innhold—gikk i
+eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold—gikk i
gang over nettet. Side for side kopierte disse botene internet-basert
informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
-Presidio. Da botene var ferdig med hele internettet startet de på nytt.
+Presidio. Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
-internettet og lagret dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4566648"></a><p>
+Internettet og lagret dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp
18991864"></a><p>
I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en
liten kunngjøring i Berkeley, Californa, ble arkivene som disse kopiene
utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
</p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
-Dette er en egenskap med internettet som Orwell visse satt pris på. I den
+Dette er en egenskap med Internettet som Orwell visse satt pris på. I den
dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfattning av verden,
godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
</p><p>
-Det er det samme med internettet. Hvis du besøker en nettside i dag så har
+Det er det samme med Internettet. Hvis du besøker en nettside i dag så har
du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
vær helt annerledes. Internettet er Orwells bibliotek—kontinuerlig
oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4571720"></a><a class="indexterm" name="idp4573152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
18996904"></a><a class="indexterm" name="idp18998336"></a><p>
I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back
Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
-hvordan internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og
+hvordan Internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og
kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
-andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp4574296" href="#ftn.idp4574296" class="footnote">115</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4576392"></a><p>
+andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp18999480" href="#ftn.idp18999480" class="footnote">115</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19001576"></a><p>
<span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
forme og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare
det i en eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har
masse arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det
-finnes bare en kopi av internettet—den som blir oppbevart av
+finnes bare en kopi av Internettet—den som blir oppbevart av
Internettarkivet.
</p><p>
Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet. Han var en svært vellykket
-internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker. På
+Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker. På
1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område. Derfor
lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
-*Andrew Carnige* for internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti
+*Andrew Carnige* for Internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti
milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4581728"></a><a class="indexterm" name="idp4582104"></a><a class="indexterm" name="idp4582480"></a><a class="indexterm" name="idp4582888"></a><a class="indexterm" name="idp4583280"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19006912"></a><a class="indexterm" name="idp19007288"></a><a class="indexterm" name="idp19007664"></a><a class="indexterm" name="idp19008072"></a><a class="indexterm" name="idp19008464"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>—og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
større enn kongressbiblioteket</span>»</span>. Og dette var bare det første av
arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge. I tillegg til Internettarkivet
er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet. TV, viser det seg, er enda mer
-flyktig enn internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
+flyktig enn Internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
for de som vil se det i dag. Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
av Vanderbilt University—takket være et spesifikt unntak i
nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulete det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
4587840"></a><a class="indexterm" name="idp4588232"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
19013024"></a><a class="indexterm" name="idp19013416"></a><p>
Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige
opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
… så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten
umulig å finne. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4590096"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
19015280"></a><p>
Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
videobånd er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
sikre at det fantes en kopi av verket tilgjenggelig når vernetiden utløp,
slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4592368"></a><a class="indexterm" name="idp4592792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19017536"></a><a class="indexterm" name="idp19017944"></a><p>
Disse reglene gjalt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>. Dermed var
det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
Eksemplaret eksisterer—hvis den finnes i det hele tatt—i
-arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp4593864" href="#ftn.idp4593864" class="footnote">116</a>]</sup>
+arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp19019016" href="#ftn.idp19019016" class="footnote">116</a>]</sup>
</p><p>
Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var
opprinnelig ikke oppphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp
til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4598040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19023224"></a><p>
Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og
hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i
alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
nett. Envher kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
hendelsene den dagen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4599496"></a><a class="indexterm" name="idp4599872"></a><a class="indexterm" name="idp4600416"></a><a class="indexterm" name="idp4601080"></a><a class="indexterm" name="idp4601632"></a><a class="indexterm" name="idp4602024"></a><a class="indexterm" name="idp4602448"></a><a class="indexterm" name="idp4602864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19024680"></a><a class="indexterm" name="idp19025056"></a><a class="indexterm" name="idp19025600"></a><a class="indexterm" name="idp19026296"></a><a class="indexterm" name="idp19026848"></a><a class="indexterm" name="idp19027240"></a><a class="indexterm" name="idp19027664"></a><a class="indexterm" name="idp19028080"></a><p>
Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis
filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet. Prelinger lot Kahle
digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
-internettet for gratis nedlasting. Prelingers selskap er et kommersielt
+Internettet for gratis nedlasting. Prelingers selskap er et kommersielt
selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv. Det han
oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
om vår historie. Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4609192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19034408"></a><p>
Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra
-forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp4610128" href="#ftn.idp4610128" class="footnote">117</a>]</sup>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
+forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp19035368" href="#ftn.idp19035368" class="footnote">117</a>]</sup>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan
også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om et stabilt annet liv for
kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
tjuende og tjueførste århundre. For disse—TV, filmer, musikk, radio,
-internettet—finnes det ingen garanti for et annet liv. For denne
+Internettet—finnes det ingen garanti for et annet liv. For denne
typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &
Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
enn det som et visst begrenset marked etterspør. Ut over det forsvinner
før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle
beskriver det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
4618032"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
19043272"></a><p>
Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk. I
gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
… og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
basert på dette er … spennende. Det kan bli en av de tingene som
menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe blant biblioteket i
Aleksandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4618768"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
19044008"></a><p>
Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internetarkivet er ikke det eneste
arkivet. Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
<span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Og
eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
-</p><a class="indexterm" name="idp4624400"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4574296" href="#idp4574296" class="para">115</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp19049640"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp18999480" href="#idp18999480" class="para">115</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4574488"></a> <a class="indexterm" name="idp4575040"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
+<a class="indexterm" name="idp18999672"></a> <a class="indexterm" name="idp19000224"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding
fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
er over</span>»</span>. Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4593864" href="#idp4593864" class="para">116</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19019016" href="#idp19019016" class="para">116</a>] </sup>
Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
Quarterly</em> 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide,
<em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
States</em> ( Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4610128" href="#idp4610128" class="para">117</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19035368" href="#idp19035368" class="para">117</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4610320"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
+<a class="indexterm" name="idp19035560"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>,
5. september 1997, ved Metro Lake 1L. For bøker publisert mellom 1927 og
1946, bare 2,2 prosent var i Skriv ut i 2002. r. anthony reese, "den første
salg doktrinen i tid med digitale nettverk," boston college lov gå gjennom
44 (2003): 593 n. 51.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
4626064"></a><a class="indexterm" name="idp4626480"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
19051336"></a><a class="indexterm" name="idp19051752"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washing D.C. med
Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavlig talt. På det berømte
president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine nesten ført år
som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den mest synlige og
effektive lobbyisten i Washington.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4627376"></a><a class="indexterm" name="idp4628736"></a><a class="indexterm" name="idp4629144"></a><a class="indexterm" name="idp4629544"></a><a class="indexterm" name="idp4629960"></a><a class="indexterm" name="idp4630384"></a><a class="indexterm" name="idp4630800"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19052648"></a><a class="indexterm" name="idp19054008"></a><a class="indexterm" name="idp19054416"></a><a class="indexterm" name="idp19054816"></a><a class="indexterm" name="idp19055232"></a><a class="indexterm" name="idp19055656"></a><a class="indexterm" name="idp19056072"></a><p>
MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer nå ikke
accorded the same rights and protection resident in all other property
owners in the nation</em></span>. That is the issue. That is the
question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the
-debates to follow must rest.<sup>[<a name="idp4636168" href="#ftn.idp4636168" class="footnote">118</a>]</sup>
+debates to follow must rest.<sup>[<a name="idp19061440" href="#ftn.idp19061440" class="footnote">118</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
hvert fall i Washington.
</p><p>
Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> på
-en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp4641824" href="#ftn.idp4641824" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
+en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp19067096" href="#ftn.idp19067096" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
<span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
eiendomseiere</span>»</span>. Faktisk ville det være en radikal og radikalt
påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
et allemannseie?
-</p><a class="indexterm" name="idp
4658648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19083920"></a><p>
To answer this question, we need to get some perspective on the history of
these <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights, and the control that they
enabled. Once we see clearly how differently these rights have been
four different modalities of regulation interact to support or weaken the
right or regulation. I represented it with this diagram:
</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken
-the right or regulation.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
4667136"></a><p>
+the right or regulation.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
19092256"></a><p>
At the center of this picture is a regulated dot: the individual or group
that is the target of regulation, or the holder of a right. (In each case
throughout, we can describe this either as regulation or as a right. For
willfully infringe Madonna's copyright by copying a song from her latest CD
and posting it on the Web, you can be punished with a $150,000 fine. The
fine is an ex post punishment for violating an ex ante rule. It is imposed
-by the state. <a class="indexterm" name="idp4633112"></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4669152"></a><p>
+by the state. <a class="indexterm" name="idp19058384"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19094272"></a><p>
Norms are a different kind of constraint. They, too, punish an individual
for violating a rule. But the punishment of a norm is imposed by a
community, not (or not only) by the state. There may be no law against
it is norms that say what is appropriately sold. But given a set of norms,
and a background of property and contract law, the market imposes a
simultaneous constraint upon how an individual or group might behave.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4671280"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19096432"></a><p>
Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
<span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>—the physical world as one finds
it—is a constraint on behavior. A fallen bridge might constrain your
is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
enforces this constraint.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4673832"></a><a class="indexterm" name="idp4674504"></a><a class="indexterm" name="idp4675192"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19098984"></a><a class="indexterm" name="idp19099688"></a><a class="indexterm" name="idp19100408"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
regulator (whether controlling or freeing) must consider how these four in
particular interact.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4678528"></a><a class="indexterm" name="idp4678920"></a><a class="indexterm" name="idp4679344"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19103736"></a><a class="indexterm" name="idp19104112"></a><a class="indexterm" name="idp19104536"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
The final point about this simple model should also be fairly clear: While
these four modalities are analytically independent, law has a special role
-in affecting the three.<sup>[<a name="idp4683248" href="#ftn.idp4683248" class="footnote">120</a>]</sup> The law, in
+in affecting the three.<sup>[<a name="idp19108432" href="#ftn.idp19108432" class="footnote">120</a>]</sup> The law, in
other words, sometimes operates to increase or decrease the constraint of a
particular modality. Thus, the law might be used to increase taxes on
gasoline, so as to increase the incentives to drive more slowly. The law
more strict—a federal requirement that states decrease the speed
limit, for example—so as to decrease the attractiveness of fast
driving.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4684808"></a><a class="indexterm" name="idp4686128"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4687880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19109992"></a><a class="indexterm" name="idp19111344"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp19113056"></a><p>
These constraints can thus change, and they can be changed. To understand
the effective protection of liberty or protection of property at any
particular moment, we must track these changes over time. A restriction
imposed by one modality might be erased by another. A freedom enabled by one
-modality might be displaced by another.<sup>[<a name="idp4688792" href="#ftn.idp4688792" class="footnote">121</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4694824"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
+modality might be displaced by another.<sup>[<a name="idp19113968" href="#ftn.idp19113968" class="footnote">121</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19120000"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
The most obvious point that this model reveals is just why, or just how,
Hollywood is right. The copyright warriors have rallied Congress and the
courts to defend copyright. This model helps us see why that rallying makes
sense.
</p><p>
Let's say this is the picture of copyright's regulation before the Internet:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp
4699608"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp
19124808"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
There is balance between law, norms, market, and architecture. The law
records. These uses of copyrighted material may well be infringement, but
the norms of our society (before the Internet, at least) had no problem with
this form of infringement.
-</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp
4703096"></a><a class="indexterm" name="idp4703680"></a><a class="indexterm" name="idp4704104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp
19128320"></a><a class="indexterm" name="idp19128904"></a><a class="indexterm" name="idp19129328"></a><p>
Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
of anarchy after the Internet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4705112"></a><a class="indexterm" name="idp4705880"></a><a class="indexterm" name="idp4706592"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19130336"></a><a class="indexterm" name="idp19131104"></a><a class="indexterm" name="idp19131816"></a><p>
Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
results.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter
internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effektiv tilstand av anarki etter internettet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4708856"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter
Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp19134080"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
(3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4711352"></a><a class="indexterm" name="idp4712040"></a><a class="indexterm" name="idp4712752"></a><a class="indexterm" name="idp4713160"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19136600"></a><a class="indexterm" name="idp19137288"></a><a class="indexterm" name="idp19138000"></a><a class="indexterm" name="idp19138408"></a><p>
This mixed strategy is just what copyright needed—if it was to
preserve the particular balance that existed before the change induced by
(architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
the government to bail them out when imports (market) wipe out the
U.S. steel industry.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4714872"></a><a class="indexterm" name="idp4715496"></a><a class="indexterm" name="idp4716200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19140120"></a><a class="indexterm" name="idp19140744"></a><a class="indexterm" name="idp19141480"></a><p>
Thus, there's nothing wrong or surprising in the content industry's campaign
to protect itself from the harmful consequences of a technological
innovation. And I would be the last person to argue that the changing
technology of the Internet has not had a profound effect on the content
industry's way of doing business, or as John Seely Brown describes it, its
<span class="quote">«<span class="quote">architecture of revenue.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4717768"></a><a class="indexterm" name="idp4718200"></a><a class="indexterm" name="idp4718784"></a><a class="indexterm" name="idp4719200"></a><a class="indexterm" name="idp4719616"></a><a class="indexterm" name="idp4720032"></a><a class="indexterm" name="idp4720448"></a><a class="indexterm" name="idp4720864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19143048"></a><a class="indexterm" name="idp19143480"></a><a class="indexterm" name="idp19144064"></a><a class="indexterm" name="idp19144480"></a><a class="indexterm" name="idp19144896"></a><a class="indexterm" name="idp19145312"></a><a class="indexterm" name="idp19145728"></a><a class="indexterm" name="idp19146144"></a><p>
But just because a particular interest asks for government support, it
doesn't follow that support should be granted. And just because technology
has weakened a particular way of doing business, it doesn't follow that the
government should intervene to support that old way of doing
business. Kodak, for example, has lost perhaps as much as 20 percent of
their traditional film market to the emerging technologies of digital
-cameras.<sup>[<a name="idp4721856" href="#ftn.idp4721856" class="footnote">122</a>]</sup> Does anyone believe the
+cameras.<sup>[<a name="idp19147136" href="#ftn.idp19147136" class="footnote">122</a>]</sup> Does anyone believe the
government should ban digital cameras just to support Kodak? Highways have
weakened the freight business for railroads. Does anyone think we should ban
trucks from roads <span class="emphasis"><em>for the purpose of</em></span> protecting the
market. But does anyone believe we should regulate remotes to reinforce
commercial television? (Maybe by limiting them to function only once a
second, or to switch to only ten channels within an hour?)
-</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp
4725728"></a><a class="indexterm" name="idp4726144"></a><a class="indexterm" name="idp4726552"></a><a class="indexterm" name="idp4727112"></a><a class="indexterm" name="idp4727520"></a><a class="indexterm" name="idp4727936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp
19151008"></a><a class="indexterm" name="idp19151424"></a><a class="indexterm" name="idp19151832"></a><a class="indexterm" name="idp19152392"></a><a class="indexterm" name="idp19152800"></a><a class="indexterm" name="idp19153216"></a><p>
Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
aldri få noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
i et notat soma kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
-har interesse av å eksludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4729416" href="#ftn.idp4729416" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
+har interesse av å eksludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19154696" href="#ftn.idp19154696" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
to the request of those hurt by changing technology, are changes that
preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4731808"></a><a class="indexterm" name="idp4732360"></a><a class="indexterm" name="idp4732792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19157088"></a><a class="indexterm" name="idp19157640"></a><a class="indexterm" name="idp19158072"></a><p>
In the context of laws regulating speech—which include, obviously,
copyright law—that duty is even stronger. When the industry
complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask—
carefully—whether such regulation is justified.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4734800"></a><a class="indexterm" name="idp4735472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19160080"></a><a class="indexterm" name="idp19160752"></a><p>
My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
that are being pushed by the copyright warriors are
Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4742208"></a><a class="indexterm" name="idp4742584"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19167408"></a><a class="indexterm" name="idp19167784"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
But in 1962, Rachel Carson published <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
which argued that DDT, whatever its primary benefits, was also having
unintended environmental consequences. Birds were losing the ability to
worse than the problems it solved, at least when considering the other, more
environmentally friendly ways to solve the problems that DDT was meant to
solve.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4745320"></a><a class="indexterm" name="idp4746016"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19170552"></a><a class="indexterm" name="idp19171248"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
It is to this image precisely that Duke University law professor James Boyle
appeals when he argues that we need an <span class="quote">«<span class="quote">environmentalism</span>»</span> for
-culture.<sup>[<a name="idp4748176" href="#ftn.idp4748176" class="footnote">124</a>]</sup> His point, and the point I
+culture.<sup>[<a name="idp19173376" href="#ftn.idp19173376" class="footnote">124</a>]</sup> His point, and the point I
want to develop in the balance of this chapter, is not that the aims of
copyright are flawed. Or that authors should not be paid for their work. Or
that music should be given away <span class="quote">«<span class="quote">for free.</span>»</span> The point is that
regulations protecting copyright not an endorsement of anarchy or an attack
on authors. It is an environment of creativity that we seek, and we should
be aware of our actions' effects on the environment.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4750152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19175352"></a><p>
My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
the ability of copyright owners to protect their content. But there should
work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
this massive increase in protection will be devastating to the environment
for creativity.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4751592"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19176824"></a><p>
In a line: To kill a gnat, we are spraying DDT with consequences for free
culture that will be far more devastating than that this gnat will be lost.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4752712"></a><a class="indexterm" name="idp4753368"></a><a class="indexterm" name="idp4754136"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp4755416"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp4758056"></a><a class="indexterm" name="idp4758624"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp4761016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19177912"></a><a class="indexterm" name="idp19178568"></a><a class="indexterm" name="idp19179336"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp19180648"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp19183256"></a><a class="indexterm" name="idp19183824"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp19186184"></a><p>
America copied English copyright law. Actually, we copied and improved
English copyright law. Our Constitution makes the purpose of <span class="quote">«<span class="quote">creative
property</span>»</span> rights clear; its express limitations reinforce the English
progress</em></span>. The grant of power is its purpose, and its purpose is a
public one, not the purpose of enriching publishers, nor even primarily the
purpose of rewarding authors.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4765320"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19190480"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
Authors</span>»</span> only.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4769416"></a><a class="indexterm" name="idp4769832"></a><a class="indexterm" name="idp4770416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19194624"></a><a class="indexterm" name="idp19195040"></a><a class="indexterm" name="idp19195584"></a><p>
The design of the Progress Clause reflects something about the
Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
otherwise inevitable concentrations of power.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4771288"></a><a class="indexterm" name="idp4772816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19196456"></a><a class="indexterm" name="idp19197912"></a><p>
I doubt the framers would recognize the regulation we call
<span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
changed in the 210 years since they first struck its design.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4774448"></a><a class="indexterm" name="idp4775160"></a><a class="indexterm" name="idp4775896"></a><a class="indexterm" name="idp4776632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19199544"></a><a class="indexterm" name="idp19200224"></a><a class="indexterm" name="idp19200928"></a><a class="indexterm" name="idp19201664"></a><p>
Some of these changes come from the law: some in light of changes in
technology, and some in light of changes in technology given a particular
La meg forklare hvordan.
-</p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp
4783840"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
+</p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp
19208872"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
When the first Congress enacted laws to protect creative property, it faced
the same uncertainty about the status of creative property that the English
had confronted in 1774. Many states had passed laws protecting creative
property, and some believed that these laws simply supplemented common law
-rights that already protected creative authorship.<sup>[<a name="idp4785888" href="#ftn.idp4785888" class="footnote">125</a>]</sup> This meant that there was no guaranteed public
+rights that already protected creative authorship.<sup>[<a name="idp19210920" href="#ftn.idp19210920" class="footnote">125</a>]</sup> This meant that there was no guaranteed public
domain in the United States in 1790. If copyrights were protected by the
common law, then there was no simple way to know whether a work published in
the United States was controlled or free. Just as in England, this lingering
uncertainty would make it hard for publishers to rely upon a public domain
to reprint and distribute works.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4788152"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19213184"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
That uncertainty ended after Congress passed legislation granting
copyrights. Because federal law overrides any contrary state law, federal
protections for copyrighted works displaced any state law protections. Just
alive at the end of that fourteen years, then he could opt to renew the
copyright for another fourteen years. If he did not renew the copyright, his
work passed into the public domain.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4791640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19216640"></a><p>
Selv om det ble skapt mange verker i USA i de første 10 årene til
republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.<sup>[<a name="idp4793184" href="#ftn.idp4793184" class="footnote">126</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4795872"></a><a class="indexterm" name="idp4796552"></a><p>
+14 år.<sup>[<a name="idp19218184" href="#ftn.idp19218184" class="footnote">126</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19220872"></a><a class="indexterm" name="idp19221520"></a><p>
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
Fourteen years may not seem long to us, but for the vast majority of
copyright owners at that time, it was long enough: Only a small minority of
them renewed their copyright after fourteen years; the balance allowed their
-work to pass into the public domain.<sup>[<a name="idp4798704" href="#ftn.idp4798704" class="footnote">127</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4800584"></a><a class="indexterm" name="idp4801256"></a><a class="indexterm" name="idp4801824"></a><p>
+work to pass into the public domain.<sup>[<a name="idp19223640" href="#ftn.idp19223640" class="footnote">127</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19225520"></a><a class="indexterm" name="idp19226192"></a><a class="indexterm" name="idp19226760"></a><p>
Even today, this structure would make sense. Most creative work has an
actual commercial life of just a couple of years. Most books fall out of
-print after one year.<sup>[<a name="idp4802704" href="#ftn.idp4802704" class="footnote">128</a>]</sup> When that
+print after one year.<sup>[<a name="idp19227640" href="#ftn.idp19227640" class="footnote">128</a>]</sup> When that
happens, the used books are traded free of copyright regulation. Thus the
books are no longer <span class="emphasis"><em>effectively</em></span> controlled by
copyright. The only practical commercial use of the books at that time is to
Congress extended all existing copyrights by nineteen years. And in 1998,
in the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, Congress extended the term
of existing and future copyrights by twenty years.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4809960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19234952"></a><p>
Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen
Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
være utløp av vernetiden i opphavsretten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4811624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19236616"></a><p>
The effect of these extensions has been exacerbated by another,
little-noticed change in the copyright law. Remember I said that the framers
established a two-part copyright regime, requiring a copyright owner to
that works that no longer needed copyright protection would pass more
quickly into the public domain. The works remaining under protection would
be those that had some continuing commercial value.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4813056"></a><a class="indexterm" name="idp4813512"></a><a class="indexterm" name="idp4814088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19238016"></a><a class="indexterm" name="idp19238472"></a><a class="indexterm" name="idp19239048"></a><p>
The United States abandoned this sensible system in 1976. For all works
created after 1978, there was only one copyright term—the maximum
term. For <span class="quote">«<span class="quote">natural</span>»</span> authors, that term was life plus fifty
put works into the public domain. The public domain is orphaned by these
changes in copyright law. Despite the requirement that terms be
<span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> we have no evidence that anything will limit them.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4816768"></a><a class="indexterm" name="idp4817512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19241688"></a><a class="indexterm" name="idp19242432"></a><p>
The effect of these changes on the average duration of copyright is
dramatic. In 1973, more than 85 percent of copyright owners failed to renew
their copyright. That meant that the average term of copyright in 1973 was
just 32.2 years. Because of the elimination of the renewal requirement, the
average term of copyright is now the maximum term. In thirty years, then,
-the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.<sup>[<a name="idp4818816" href="#ftn.idp4818816" class="footnote">129</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4819736"></a><a class="indexterm" name="idp4820456"></a><a class="indexterm" name="idp4821144"></a><a class="indexterm" name="idp4821856"></a><a class="indexterm" name="idp4822576"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
+the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.<sup>[<a name="idp19243736" href="#ftn.idp19243736" class="footnote">129</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19244656"></a><a class="indexterm" name="idp19245376"></a><a class="indexterm" name="idp19246032"></a><a class="indexterm" name="idp19246744"></a><a class="indexterm" name="idp19247512"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
The <span class="quote">«<span class="quote">scope</span>»</span> of a copyright is the range of rights granted by
the law. The scope of American copyright has changed dramatically. Those
changes are not necessarily bad. But we should understand the extent of the
changes if we're to keep this debate in context.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4825712"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19250624"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only <span class="quote">«<span class="quote">maps,
charts, and books.</span>»</span> That means it didn't cover, for example, music or
architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave the
<span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. And for most of the history of American
copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
government before a copyright could be secured.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4834152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19259064"></a><p>
The reason for the registration requirement was the sensible understanding
that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
that after the copyright expired, there would be a copy of the work
somewhere so that it could be copied by others without locating the original
author.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4835600"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19260512"></a><p>
All of these <span class="quote">«<span class="quote">formalities</span>»</span> were abolished in the American
system when we decided to follow European copyright law. There is no
requirement that you register a work to get a copyright; the copyright now
is automatic; the copyright exists whether or not you mark your work with a
©; and the copyright exists whether or not you actually make a copy
available for others to copy.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4837304"></a><a class="indexterm" name="idp4838408"></a><a class="indexterm" name="idp4839072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19262216"></a><a class="indexterm" name="idp19263320"></a><a class="indexterm" name="idp19263984"></a><p>
La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
forskjellene.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
-typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp4841880" href="#ftn.idp4841880" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
+typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp19266760" href="#ftn.idp19266760" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
USA—utgivere.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
regulated by the original copyright act. These creative activities remained
free, while the activities of publishers were restrained.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4847040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19271944"></a><p>
Today the story is very different: If you write a book, your book is
automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
note to your spouse, every doodle, <span class="emphasis"><em>every</em></span> creative act
holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
your writings, but an exclusive right to your writings and a large
proportion of the writings inspired by them.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4850008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19274912"></a><p>
It is this derivative right that would seem most bizarre to our framers,
though it has become second nature to us. Initially, this expansion was
created to deal with obvious evasions of a narrower copyright. If I write a
work. But whatever <span class="emphasis"><em>that</em></span> wrong is, transforming someone
else's work is a different wrong. Some view transformation as no wrong at
all—they believe that our law, as the framers penned it, should not
-protect derivative rights at all.<sup>[<a name="idp4851552" href="#ftn.idp4851552" class="footnote">131</a>]</sup>
+protect derivative rights at all.<sup>[<a name="idp19276456" href="#ftn.idp19276456" class="footnote">131</a>]</sup>
Whether or not you go that far, it seems plain that whatever wrong is
involved is fundamentally different from the wrong of direct piracy.
</p><p>
Yet copyright law treats these two different wrongs in the same way. I can
go to court and get an injunction against your pirating my book. I can go to
court and get an injunction against your transformative use of my
-book.<sup>[<a name="idp4854616" href="#ftn.idp4854616" class="footnote">132</a>]</sup> These two different uses of my
+book.<sup>[<a name="idp19279520" href="#ftn.idp19279520" class="footnote">132</a>]</sup> These two different uses of my
creative work are treated the same.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4856552"></a><a class="indexterm" name="idp4857256"></a><a class="indexterm" name="idp4857672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19281456"></a><a class="indexterm" name="idp19282160"></a><a class="indexterm" name="idp19282576"></a><p>
This again may seem right to you. If I wrote a book, then why should you be
able to write a movie that takes my story and makes money from it without
paying me or crediting me? Or if Disney creates a creature called
derivative right is unjustified. My aim just now is much narrower: simply to
make clear that this expansion is a significant change from the rights
originally granted.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4859280"></a><a class="indexterm" name="idp4859944"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19284184"></a><a class="indexterm" name="idp19284848"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
Whereas originally the law regulated only publishers, the change in
copyright's scope means that the law today regulates publishers, users, and
authors. It regulates them because all three are capable of making copies,
-and the core of the regulation of copyright law is copies.<sup>[<a name="idp4863768" href="#ftn.idp4863768" class="footnote">133</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4866024"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
+and the core of the regulation of copyright law is copies.<sup>[<a name="idp19288704" href="#ftn.idp19288704" class="footnote">133</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19290960"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
<span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4870008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19294920"></a><p>
This is perhaps the central claim of this book, so let me take this very
slowly so that the point is not easily missed. My claim is that the Internet
should at least force us to rethink the conditions under which the law of
-copyright automatically applies,<sup>[<a name="idp4871144" href="#ftn.idp4871144" class="footnote">134</a>]</sup>
+copyright automatically applies,<sup>[<a name="idp19296024" href="#ftn.idp19296024" class="footnote">134</a>]</sup>
because it is clear that the current reach of copyright was never
contemplated, much less chosen, by the legislators who enacted copyright
law.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4872080"></a><a class="indexterm" name="idp4872752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19296960"></a><a class="indexterm" name="idp19297664"></a><p>
Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
tomme sirkel.
</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the
paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see first
diagram on next page).
-</p><a class="indexterm" name="idp
4883584"></a><a class="indexterm" name="idp4884288"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19308392"></a><a class="indexterm" name="idp19309096"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
bruk</span>»</span>.
</p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
-et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
4888600"></a><a class="indexterm" name="idp4889192"></a><p>
+et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
19313400"></a><a class="indexterm" name="idp19313992"></a><p>
These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
unregulated because public policy demands that they remain unregulated. You
are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
sorts: (1) unregulated uses, (2) regulated uses, and (3) regulated uses that
are nonetheless deemed <span class="quote">«<span class="quote">fair</span>»</span> regardless of the copyright
owner's views.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4894960"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp4897488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19319816"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp19322400"></a><p>
Enter the Internet—a distributed, digital network where every use of a
-copyrighted work produces a copy.<sup>[<a name="idp4864368" href="#ftn.idp4864368" class="footnote">135</a>]</sup> And
+copyrighted work produces a copy.<sup>[<a name="idp19289304" href="#ftn.idp19289304" class="footnote">135</a>]</sup> And
because of this single, arbitrary feature of the design of a digital
network, the scope of category 1 changes dramatically. Uses that before were
presumptively unregulated are now presumptively regulated. No longer is
into category 2. And those who would defend the unregulated uses of
copyrighted work must look exclusively to category 3, fair uses, to bear the
burden of this shift.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4899232"></a><a class="indexterm" name="idp4900536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19324144"></a><a class="indexterm" name="idp19325512"></a><p>
So let's be very specific to make this general point clear. Before the
Internet, if you purchased a book and read it ten times, there would be no
reading did not trigger the application of copyright law and hence the need
for a fair use defense. The right to read was effectively protected before
because reading was not regulated.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4912728"></a><a class="indexterm" name="idp4913384"></a><a class="indexterm" name="idp4914136"></a><a class="indexterm" name="idp4914904"></a><a class="indexterm" name="idp4915608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19337728"></a><a class="indexterm" name="idp19338416"></a><a class="indexterm" name="idp19339168"></a><a class="indexterm" name="idp19339936"></a><a class="indexterm" name="idp19340672"></a><p>
This point about fair use is totally ignored, even by advocates for free
culture. We have been cornered into arguing that our rights depend upon fair
use—never even addressing the earlier question about the expansion in
when the vast majority of uses are <span class="emphasis"><em>unregulated</em></span>. But
when everything becomes presumptively regulated, then the protections of
fair use are not enough.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4917256"></a><a class="indexterm" name="idp4917920"></a><a class="indexterm" name="idp4918584"></a><a class="indexterm" name="idp4919256"></a><a class="indexterm" name="idp4919856"></a><a class="indexterm" name="idp4920544"></a><a class="indexterm" name="idp4921232"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19342288"></a><a class="indexterm" name="idp19342984"></a><a class="indexterm" name="idp19343648"></a><a class="indexterm" name="idp19344288"></a><a class="indexterm" name="idp19344920"></a><a class="indexterm" name="idp19345640"></a><a class="indexterm" name="idp19346296"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the
business of making <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span> advertisements for movies
available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way
to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors,
put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4925176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19350328"></a><p>
The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to
think about the Internet as another way to distribute these previews. The
idea was to expand their <span class="quote">«<span class="quote">selling by sampling</span>»</span> technique by
Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the
book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line
before you bought it.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp
4927456"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp
19352552"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it
intended to distribute the trailers through the Internet (rather than
was within their <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> rights to distribute the clips as
they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these
rights were in fact their rights.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4931408"></a><a class="indexterm" name="idp4931960"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp4934864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19356504"></a><a class="indexterm" name="idp19357056"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp19359848"></a><p>
Disney countersued—for $100 million in damages. Those damages were
predicated upon a claim that Video Pipeline had <span class="quote">«<span class="quote">willfully
infringed</span>»</span> on Disney's copyright. When a court makes a finding of
permitted to list the titles of the films they were selling, but they were
not allowed to show clips of the films as a way of selling them without
Disney's permission.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4936904"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19361888"></a><p>
Now, you might think this is a close case, and I think the courts would
consider it a close case. My point here is to map the change that gives
Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how
of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the
copyright owner's control. The technology expands the scope of effective
control, because the technology builds a copy into every transaction.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4938504"></a><a class="indexterm" name="idp4939200"></a><a class="indexterm" name="idp4939840"></a><a class="indexterm" name="idp4940560"></a><a class="indexterm" name="idp4941248"></a><a class="indexterm" name="idp4941968"></a><a class="indexterm" name="idp4942736"></a><a class="indexterm" name="idp4943152"></a><a class="indexterm" name="idp4943560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19363488"></a><a class="indexterm" name="idp19364184"></a><a class="indexterm" name="idp19364856"></a><a class="indexterm" name="idp19365576"></a><a class="indexterm" name="idp19366296"></a><a class="indexterm" name="idp19366984"></a><a class="indexterm" name="idp19367752"></a><a class="indexterm" name="idp19368168"></a><a class="indexterm" name="idp19368576"></a><p>
No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control
important change brought about by the Internet magnifies its
significance. This second change does not affect the reach of copyright
regulation; it affects how such regulation is enforced.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4948792"></a><a class="indexterm" name="idp4949296"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19373808"></a><a class="indexterm" name="idp19374336"></a><p>
In the world before digital technology, it was generally the law that
controlled whether and how someone was regulated by copyright law. The law,
meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the
tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced,
who said whether and how the law would restrict your freedom.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4950432"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19375440"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
<em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp4953408" href="#ftn.idp4953408" class="footnote">136</a>]</sup>
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp19378456" href="#ftn.idp19378456" class="footnote">136</a>]</sup>
</p><p>
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
-det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4955232" href="#ftn.idp4955232" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
+det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19380280" href="#ftn.idp19380280" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
is code, rather than law, that rules. And the problem with code regulations
is that, unlike law, code has no shame. Code would not get the humor of the
Marx Brothers. The consequence of that is not at all funny.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4959776"></a><a class="indexterm" name="idp4960424"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19384832"></a><a class="indexterm" name="idp19385528"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
</p><p>
En ebok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
the book every ten days. Lastly, I have the permission to use the Read Aloud
button to hear <em class="citetitle">Middlemarch</em> read aloud through the
computer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4968248"></a><a class="indexterm" name="idp4968656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19393320"></a><a class="indexterm" name="idp19393728"></a><p>
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1621.png" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
According to its permissions, no printing or copying is permitted at
all. But fortunately, you can use the Read Aloud button to hear the book.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
4972144"></a><a class="indexterm" name="idp4972576"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
19397304"></a><a class="indexterm" name="idp19397736"></a><p>
Finally (and most embarrassingly), here are the permissions for the original
e-book version of my last book, <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>:
</p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1631.png" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
control how you use these works. For works under copyright, the copyright
owner certainly does have the power—up to the limits of the copyright
law. But for work not under copyright, there is no such copyright
-power.<sup>[<a name="idp4975576" href="#ftn.idp4975576" class="footnote">138</a>]</sup> When my e-book of
+power.<sup>[<a name="idp19400736" href="#ftn.idp19400736" class="footnote">138</a>]</sup> When my e-book of
<em class="citetitle">Middlemarch</em> says I have the permission to copy only
ten text selections into the memory every ten days, what that really means
is that the eBook Reader has enabled the publisher to control how I use the
button to read my book aloud—it's not that the company will sue you if
you do; instead, if you push the Read Aloud button with my book, the machine
simply won't read aloud.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4978384"></a><a class="indexterm" name="idp4978800"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19403544"></a><a class="indexterm" name="idp19403960"></a><p>
These are <span class="emphasis"><em>controls</em></span>, not permissions. Imagine a world
blind person, say, could use a computer to read the book aloud, would Adobe
agree that such a use of an eBook Reader was fair? Adobe didn't answer
because the answer, however absurd it might seem, is no.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4989488"></a><a class="indexterm" name="idp4990176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19414624"></a><a class="indexterm" name="idp19415344"></a><p>
The point is not to blame Adobe. Indeed, Adobe is among the most innovative
companies developing strategies to balance open access to content with
incentives for companies to innovate. But Adobe's technology enables
control, and Adobe has an incentive to defend this control. That incentive
is understandable, yet what it creates is often crazy.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4991472"></a><a class="indexterm" name="idp4992136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19416640"></a><a class="indexterm" name="idp19417336"></a><p>
To see the point in a particularly absurd context, consider a favorite story
of mine that makes the same point.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
teach the dog to do new tricks is just to say that aibopet.com was giving
information to users of the Aibo pet about how to hack their computer
<span class="quote">«<span class="quote">dog</span>»</span> to make it do new tricks (thus, aibohack.com).
-</p><a class="indexterm" name="idp
4998016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19423280"></a><p>
If you're not a programmer or don't know many programmers, the word
<em class="citetitle">hack</em> has a particularly unfriendly
connotation. Nonprogrammers hack bushes or weeds. Nonprogrammers in horror
jazz. The dog wasn't programmed to dance jazz. It was a clever bit of
tinkering that turned the dog into a more talented creature than Sony had
built.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5001096"></a><a class="indexterm" name="idp5001760"></a><a class="indexterm" name="idp5002432"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19426360"></a><a class="indexterm" name="idp19427024"></a><a class="indexterm" name="idp19427664"></a><p>
I've told this story in many contexts, both inside and outside the United
States. Once I was asked by a puzzled member of the audience, is it
dog to dance jazz. Dancing jazz is a completely legal activity. One imagines
that the owner of aibopet.com thought, <span class="emphasis"><em>What possible problem could
there be with teaching a robot dog to dance?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5004328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19429592"></a><p>
Let's put the dog to sleep for a minute, and turn to a pony show— not
literally a pony show, but rather a paper that a Princeton academic named Ed
Felten prepared for a conference. This Princeton academic is well known and
ground. He was not about to be bullied into being silent about something he
knew very well.
</p><p>
-But Felten's bravery was really tested in April 2001.<sup>[<a name="idp5005848" href="#ftn.idp5005848" class="footnote">139</a>]</sup> He and a group of colleagues were working on a
+But Felten's bravery was really tested in April 2001.<sup>[<a name="idp19431112" href="#ftn.idp19431112" class="footnote">139</a>]</sup> He and a group of colleagues were working on a
paper to be submitted at conference. The paper was intended to describe the
weakness in an encryption system being developed by the Secure Digital Music
Initiative as a technique to control the distribution of music.
Your site contains information providing the means to circumvent AIBO-ware's
copy protection protocol constituting a violation of the anti-circumvention
provisions of the Digital Millennium Copyright Act.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5017392"></a><a class="indexterm" name="idp5018088"></a><a class="indexterm" name="idp5018728"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
19442600"></a><a class="indexterm" name="idp19443296"></a><a class="indexterm" name="idp19443968"></a><p>
And though an academic paper describing the weakness in a system of
encryption should also be perfectly legal, Felten received a letter from an
RIAA lawyer that read:
designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
possible by that circumvention would have been a copyright violation.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5024392"></a><a class="indexterm" name="idp5024808"></a><a class="indexterm" name="idp5025216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19449632"></a><a class="indexterm" name="idp19450048"></a><a class="indexterm" name="idp19450456"></a><p>
Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
distributing a circumvention technology. Thus, even though he was not
himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
others to infringe others' copyright.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5027400"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19452640"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
<span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> for example, had testified
in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
-Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp5029744"></a>
+Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp19454984"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Some public stations, as well as commercial stations, program the
<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> at hours when some children cannot use it. I
person just the way you are. You can make healthy decisions.</span>»</span> Maybe
I'm going on too long, but I just feel that anything that allows a person to
be more active in the control of his or her life, in a healthy way, is
-important.<sup>[<a name="idp5032224" href="#ftn.idp5032224" class="footnote">140</a>]</sup>
+important.<sup>[<a name="idp19457464" href="#ftn.idp19457464" class="footnote">140</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
responsible.
</p><p>
This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA.
-<a class="indexterm" name="idp5035448"></a>
+<a class="indexterm" name="idp19460688"></a>
</p><p>
No argument I have can top this picture, but let me try to get close.
</p><p>
such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to
protect against an intruder. At least some would say that such a use would
be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="VCR/handgun cartoon."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
5039176"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="VCR/handgun cartoon."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
19464512"></a><p>
The obvious point of Conrad's cartoon is the weirdness of a world where guns
are legal, despite the harm they can do, while VCRs (and circumvention
technologies) are illegal. Flash: <span class="emphasis"><em>No one ever died from copyright
circumvention</em></span>. Yet the law bans circumvention technologies
absolutely, despite the potential that they might do some good, but permits
guns, despite the obvious and tragic harm they do.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5040368"></a><a class="indexterm" name="idp5041024"></a><a class="indexterm" name="idp5041688"></a><a class="indexterm" name="idp5042080"></a><a class="indexterm" name="idp5042488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19465744"></a><a class="indexterm" name="idp19466400"></a><a class="indexterm" name="idp19467096"></a><a class="indexterm" name="idp19467488"></a><a class="indexterm" name="idp19467896"></a><p>
The Aibo and RIAA examples demonstrate how copyright owners are changing the
balance that copyright law grants. Using code, copyright owners restrict
fair use; using the DMCA, they punish those who would attempt to evade the
club. You gathered every month to share trivia, and maybe to enact a kind of
fan fiction about the show. One person would play Spock, another, Captain
Kirk. The characters would begin with a plot from a real story, then simply
-continue it.<sup>[<a name="idp5046296" href="#ftn.idp5046296" class="footnote">141</a>]</sup>
+continue it.<sup>[<a name="idp19471704" href="#ftn.idp19471704" class="footnote">141</a>]</sup>
</p><p>
Before the Internet, this was, in effect, a totally unregulated activity.
No matter what happened inside your club room, you would never be interfered
with by the copyright police. You were free in that space to do as you
wished with this part of our culture. You were allowed to build on it as you
wished without fear of legal control.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5048080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19473392"></a><p>
But if you moved your club onto the Internet, and made it generally
available for others to join, the story would be very different. Bots
scouring the Net for trademark and copyright infringement would quickly find
three companies control more than percent of the media.
</p><p>
Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5053440"></a><a class="indexterm" name="idp5053760"></a><a class="indexterm" name="idp5054152"></a><a class="indexterm" name="idp5054568"></a><a class="indexterm" name="idp5054984"></a><a class="indexterm" name="idp5055408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19478728"></a><a class="indexterm" name="idp19479048"></a><a class="indexterm" name="idp19479440"></a><a class="indexterm" name="idp19479832"></a><a class="indexterm" name="idp19480248"></a><a class="indexterm" name="idp19480672"></a><p>
Changes in scope are the easier ones to describe. As Senator John McCain
summarized the data produced in the FCC's review of media ownership,
<span class="quote">«<span class="quote">five companies control 85 percent of our media
-sources.</span>»</span><sup>[<a name="idp5056296" href="#ftn.idp5056296" class="footnote">142</a>]</sup> The five recording
+sources.</span>»</span><sup>[<a name="idp19481560" href="#ftn.idp19481560" class="footnote">142</a>]</sup> The five recording
labels of Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music
-Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.<sup>[<a name="idp5057072" href="#ftn.idp5057072" class="footnote">143</a>]</sup> The <span class="quote">«<span class="quote">five largest cable companies pipe
+Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.<sup>[<a name="idp19482336" href="#ftn.idp19482336" class="footnote">143</a>]</sup> The <span class="quote">«<span class="quote">five largest cable companies pipe
programming to 74 percent of the cable subscribers
-nationwide.</span>»</span><sup>[<a name="idp5058248" href="#ftn.idp5058248" class="footnote">144</a>]</sup>
+nationwide.</span>»</span><sup>[<a name="idp19483512" href="#ftn.idp19483512" class="footnote">144</a>]</sup>
</p><p>
The story with radio is even more dramatic. Before deregulation, the
broadcasters control 74 percent of that market's revenues. Overall, just
four companies control 90 percent of the nation's radio advertising
revenues.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5060320"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19485584"></a><p>
Newspaper ownership is becoming more concentrated as well. Today, there are
six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were
eighty years ago, and ten companies control half of the nation's
</p><p>
Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in
the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent
-article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="idp5061176"></a>
+article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="idp19486440"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Murdoch's companies now constitute a production system unmatched in its
integration. They supply content—Fox movies … Fox TV shows
distribution system through which the content reaches the
customers. Murdoch's satellite systems now distribute News Corp. content in
Europe and Asia; if Murdoch becomes DirecTV's largest single owner, that
-system will serve the same function in the United States.<sup>[<a name="idp5062672" href="#ftn.idp5062672" class="footnote">145</a>]</sup>
+system will serve the same function in the United States.<sup>[<a name="idp19487920" href="#ftn.idp19487920" class="footnote">145</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
The pattern with Murdoch is the pattern of modern media. Not just large
companies owning many radio stations, but a few companies owning as many
</p><p>
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5068048"></a><a class="indexterm" name="idp5068448"></a><a class="indexterm" name="idp5068840"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19493296"></a><a class="indexterm" name="idp19493696"></a><a class="indexterm" name="idp19494088"></a><p>
I 1969 laget Norman Lear en polit for <em class="citetitle">All in the
Family</em>. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
Da sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde
I stedet for å føye seg, to Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
andre. Opphavsretten som Lear hadde sikret uavhengighet fra
-nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp5070856" href="#ftn.idp5070856" class="footnote">146</a>]</sup>
+nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp19496104" href="#ftn.idp19496104" class="footnote">146</a>]</sup>
</p><p>
year, the percentage of shows produced by controlled companies more than
quintupled to 77 percent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, 16 new series were
produced independently of conglomerate control, last year there was
-one.</span>»</span><sup>[<a name="idp5074816" href="#ftn.idp5074816" class="footnote">147</a>]</sup> In 2002, 75 percent of
+one.</span>»</span><sup>[<a name="idp19500064" href="#ftn.idp19500064" class="footnote">147</a>]</sup> In 2002, 75 percent of
prime time television was owned by the networks that ran it. <span class="quote">«<span class="quote">In the
ten-year period between 1992 and 2002, the number of prime time television
hours per week produced by network studios increased over 200%, whereas the
number of prime time television hours per week produced by independent
-studios decreased 63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp5076480" href="#ftn.idp5076480" class="footnote">148</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5076976"></a><p>
+studios decreased 63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp19501728" href="#ftn.idp19501728" class="footnote">148</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19502224"></a><p>
Today, another Norman Lear with another <em class="citetitle">All in the
Family</em> would find that he had the choice either to make the show
less edgy or to be fired: The content of any show developed for a network is
increasingly owned by the network.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5078024"></a><a class="indexterm" name="idp5078440"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19503272"></a><a class="indexterm" name="idp19503688"></a><p>
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
controlled distribution system, then what you get is fewer and fewer actual
voices participating in the process. [We u]sed to have dozens and dozens of
thriving independent production companies producing television programs. Now
-you have less than a handful.<sup>[<a name="idp5080032" href="#ftn.idp5080032" class="footnote">149</a>]</sup>
+you have less than a handful.<sup>[<a name="idp19505280" href="#ftn.idp19505280" class="footnote">149</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
This narrowing has an effect on what is produced. The product of such large
and concentrated networks is increasingly homogenous. Increasingly
consequence—not necessarily banishment to Siberia, but punishment
nonetheless. Independent, critical, different views are quashed. This is not
the environment for a democracy.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5081784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19507032"></a><p>
Economics itself offers a parallel that explains why this integration
affects creativity. Clay Christensen has written about the
<span class="quote">«<span class="quote">Innovator's Dilemma</span>»</span>: the fact that large traditional firms
find it rational to ignore new, breakthrough technologies that compete with
their core business. The same analysis could help explain why large,
traditional media companies would find it rational to ignore new cultural
-trends.<sup>[<a name="idp5083616" href="#ftn.idp5083616" class="footnote">150</a>]</sup> Lumbering giants not only
+trends.<sup>[<a name="idp19508864" href="#ftn.idp19508864" class="footnote">150</a>]</sup> Lumbering giants not only
don't, but should not, sprint. Yet if the field is only open to the giants,
-there will be far too little sprinting. <a class="indexterm" name="idp5085712"></a>
+there will be far too little sprinting. <a class="indexterm" name="idp19510960"></a>
</p><p>
I don't think we know enough about the economics of the media market to say
with certainty what concentration and integration will do. The efficiencies
the Supreme Court has held that stations have the right to choose what they
run. Thus, the major channels of commercial media will refuse one side of a
crucial debate the opportunity to present its case. And the courts will
-defend the rights of the stations to be this biased.<sup>[<a name="idp5093152" href="#ftn.idp5093152" class="footnote">151</a>]</sup>
+defend the rights of the stations to be this biased.<sup>[<a name="idp19518376" href="#ftn.idp19518376" class="footnote">151</a>]</sup>
</p><p>
I'd be happy to defend the networks' rights, as well—if we lived in a
media market that was truly diverse. But concentration in the media throws
and important way, concentration matters. You might like the positions the
handful of companies selects. But you should not like a world in which a
mere few get to decide which issues the rest of us get to know about.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5087792"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19513040"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
There is something innocent and obvious about the claim of the copyright
warriors that the government should <span class="quote">«<span class="quote">protect my property.</span>»</span> In
the abstract, it is obviously true and, ordinarily, totally harmless. No
massive regulation of the overall creative process. Law plus technology plus
the market now interact to turn this historically benign regulation into the
most significant regulation of culture that our free society has
-known.<sup>[<a name="idp5109136" href="#ftn.idp5109136" class="footnote">152</a>]</sup>
+known.<sup>[<a name="idp19534360" href="#ftn.idp19534360" class="footnote">152</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>This has been</strong></span> a long chapter. Its point
can now be briefly stated.
copyright is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">property,</span>»</span> and of course, as with any
property, the state ought to protect it. But first impressions
notwithstanding, historically, this property right (as with all property
-rights<sup>[<a name="idp5132136" href="#ftn.idp5132136" class="footnote">153</a>]</sup>) has been crafted to balance
+rights<sup>[<a name="idp19557288" href="#ftn.idp19557288" class="footnote">153</a>]</sup>) has been crafted to balance
the important need to give authors and artists incentives with the equally
important need to assure access to creative work. This balance has always
been struck in light of new technologies. And for almost half of our
all</em></span> the freedom of others to build upon or transform a creative
work. American culture was born free, and for almost 180 years our country
consistently protected a vibrant and rich free culture.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5134696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19559848"></a><p>
We achieved that free culture because our law respected important limits on
the scope of the interests protected by <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> The very
toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened
in a world in which creation requires permission and creativity must check
with a lawyer.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4636168" href="#idp4636168" class="para">118</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19061440" href="#idp19061440" class="para">118</a>] </sup>
Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4641824" href="#idp4641824" class="para">119</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19067096" href="#idp19067096" class="para">119</a>] </sup>
Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
<em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
Yale University Press 1977), 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4683248" href="#idp4683248" class="para">120</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19108432" href="#idp19108432" class="para">120</a>] </sup>
By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90–95;
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
of Legal Studies</em>, June 1998.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4688792" href="#idp4688792" class="para">121</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19113968" href="#idp19113968" class="para">121</a>] </sup>
Some people object to this way of talking about <span class="quote">«<span class="quote">liberty.</span>»</span> They
object because their focus when considering the constraints that exist at
Code</em>, section 12101 (2000). Each of these interventions to
change existing conditions changes the liberty of a particular group. The
effect of those interventions should be accounted for in order to understand
-the effective liberty that each of these groups might face. <a class="indexterm" name="idp4692832"></a> <a class="indexterm" name="idp4693432"></a>
-<a class="indexterm" name="idp4693832"></a> <a class="indexterm" name="idp4694272"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4721856" href="#idp4721856" class="para">122</a>] </sup>
+the effective liberty that each of these groups might face. <a class="indexterm" name="idp19118008"></a> <a class="indexterm" name="idp19118608"></a>
+<a class="indexterm" name="idp19119008"></a> <a class="indexterm" name="idp19119448"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19147136" href="#idp19147136" class="para">122</a>] </sup>
See Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
<span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6 October
2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#24</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4729416" href="#idp4729416" class="para">123</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19154696" href="#idp19154696" class="para">123</a>] </sup>
Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
1994), 170–71.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4748176" href="#idp4748176" class="para">124</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19173376" href="#idp19173376" class="para">124</a>] </sup>
Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
Journal</em> 47 (1997): 87.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4785888" href="#idp4785888" class="para">125</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19210920" href="#idp19210920" class="para">125</a>] </sup>
William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
vol. 1, 485–86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
-(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp4787064"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4793184" href="#idp4793184" class="para">126</a>] </sup>
+(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp19212096"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19218184" href="#idp19218184" class="para">126</a>] </sup>
Although 13,000 titles were published in the United States from 1790 to
those works that were copyrighted fell into the public domain quickly,
because the term of copyright was short. The initial term of copyright was
fourteen years, with the option of renewal for an additional fourteen
-years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4798704" href="#idp4798704" class="para">127</a>] </sup>
+years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19223640" href="#idp19223640" class="para">127</a>] </sup>
Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span>
<em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003): 471,
-498–501, and accompanying figures. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4802704" href="#idp4802704" class="para">128</a>] </sup>
+498–501, and accompanying figures. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19227640" href="#idp19227640" class="para">128</a>] </sup>
-Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4818816" href="#idp4818816" class="para">129</a>] </sup>
+Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19243736" href="#idp19243736" class="para">129</a>] </sup>
These statistics are understated. Between the years 1910 and 1962 (the first
year the renewal term was extended), the average term was never more than
thirty-two years, and averaged thirty years. See Landes and Posner,
<span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4841880" href="#idp4841880" class="para">130</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19266760" href="#idp19266760" class="para">130</a>] </sup>
See Thomas Bender and David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the
Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O.,
1987).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4851552" href="#idp4851552" class="para">131</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19276456" href="#idp19276456" class="para">131</a>] </sup>
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
-Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp4853416"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4854616" href="#idp4854616" class="para">132</a>] </sup>
+Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp19278320"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19279520" href="#idp19279520" class="para">132</a>] </sup>
Professor Rubenfeld has presented a powerful constitutional argument about
the difference that copyright law should draw (from the perspective of the
First Amendment) between mere <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> and derivative
works. See Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
-(2002): 1–60 (see especially pp. 53–59). <a class="indexterm" name="idp4855736"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4863768" href="#idp4863768" class="para">133</a>] </sup>
+(2002): 1–60 (see especially pp. 53–59). <a class="indexterm" name="idp19280640"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19288704" href="#idp19288704" class="para">133</a>] </sup>
This is a simplification of the law, but not much of one. The law certainly
presumption under the existing law (which regulates <span class="quote">«<span class="quote">copies;</span>»</span>
17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 102) is that if there
is a copy, there is a right.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4871144" href="#idp4871144" class="para">134</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19296024" href="#idp19296024" class="para">134</a>] </sup>
Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
arbitrary and automatic changes caused by technology.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4864368" href="#idp4864368" class="para">135</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19289304" href="#idp19289304" class="para">135</a>] </sup>
I don't mean <span class="quote">«<span class="quote">nature</span>»</span> in the sense that it couldn't be
networks need not make copies of content they transmit, and a digital
network could be designed to delete anything it copies so that the same
number of copies remain.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4953408" href="#idp4953408" class="para">136</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19378456" href="#idp19378456" class="para">136</a>] </sup>
Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172–73.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4955232" href="#idp4955232" class="para">137</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19380280" href="#idp19380280" class="para">137</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4955424"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
+<a class="indexterm" name="idp19380472"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1–3.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4975576" href="#idp4975576" class="para">138</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19400736" href="#idp19400736" class="para">138</a>] </sup>
In principle, a contract might impose a requirement on me. I might, for
obligation (and the limits for creating that obligation) would come from the
contract, not from copyright law, and the obligations of contract would not
necessarily pass to anyone who subsequently acquired the book.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5005848" href="#idp5005848" class="para">139</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19431112" href="#idp19431112" class="para">139</a>] </sup>
See Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, April 2001; Electronic
Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
<em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
-Legal Case,</span>»</span> available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp5009456"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5032224" href="#idp5032224" class="para">140</a>] </sup>
+Legal Case,</span>»</span> available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp19434720"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19457464" href="#idp19457464" class="para">140</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp5032416"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
+<a class="indexterm" name="idp19457656"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
-270–71. <a class="indexterm" name="idp4956256"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5046296" href="#idp5046296" class="para">141</a>] </sup>
+270–71. <a class="indexterm" name="idp19381304"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19471704" href="#idp19471704" class="para">141</a>] </sup>
For an early and prescient analysis, see Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
<em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
(1997): 651.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5056296" href="#idp5056296" class="para">142</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19481560" href="#idp19481560" class="para">142</a>] </sup>
FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003) (statement
-of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5057072" href="#idp5057072" class="para">143</a>] </sup>
+of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19482336" href="#idp19482336" class="para">143</a>] </sup>
Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23 December 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5058248" href="#idp5058248" class="para">144</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19483512" href="#idp19483512" class="para">144</a>] </sup>
Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31 May 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5062672" href="#idp5062672" class="para">145</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19487920" href="#idp19487920" class="para">145</a>] </sup>
James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
-Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp5063880"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5070856" href="#idp5070856" class="para">146</a>] </sup>
+Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp19489128"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19496104" href="#idp19496104" class="para">146</a>] </sup>
Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> remarks before Weidenbaum
St. Louis, Missouri, 3 April 2003 (transcript of prepared remarks available
at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #28</a>; for the Lear
story, not included in the prepared remarks, see <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5074816" href="#idp5074816" class="para">147</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19500064" href="#idp19500064" class="para">147</a>] </sup>
NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5076480" href="#idp5076480" class="para">148</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19501728" href="#idp19501728" class="para">148</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5080032" href="#idp5080032" class="para">149</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19505280" href="#idp19505280" class="para">149</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#31</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5083616" href="#idp5083616" class="para">150</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19508864" href="#idp19508864" class="para">150</a>] </sup>
Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to
Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
-2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5093152" href="#idp5093152" class="para">151</a>] </sup>
+2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19518376" href="#idp19518376" class="para">151</a>] </sup>
The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads that
directly responded to the Nick and Norm series on stations within the
authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip
Matier and Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects
Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. The ground was that
-the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp5097096"></a> <a class="indexterm" name="idp5097648"></a>
-<a class="indexterm" name="idp5098040"></a> <a class="indexterm" name="idp5098464"></a> <a class="indexterm" name="idp5098880"></a> <a class="indexterm" name="idp5099288"></a> <a class="indexterm" name="idp5099680"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5109136" href="#idp5109136" class="para">152</a>] </sup>
+the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp19522320"></a> <a class="indexterm" name="idp19522872"></a>
+<a class="indexterm" name="idp19523264"></a> <a class="indexterm" name="idp19523688"></a> <a class="indexterm" name="idp19524080"></a> <a class="indexterm" name="idp19524488"></a> <a class="indexterm" name="idp19524904"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19534360" href="#idp19534360" class="para">152</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp5109696"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
+<a class="indexterm" name="idp19534920"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5132136" href="#idp5132136" class="para">153</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19557288" href="#idp19557288" class="para">153</a>] </sup>
It was the single most important contribution of the legal realist movement
to demonstrate that all property rights are always crafted to balance public
and private interests. See Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
Property,</span>»</span> in <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
Pennock and John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,
-1980). <a class="indexterm" name="idp5133112"></a>
+1980). <a class="indexterm" name="idp19558264"></a>
</p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
<span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
-isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp5143096" href="#ftn.idp5143096" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, *pasture*, et
+isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp19568240" href="#ftn.idp19568240" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, *pasture*, et
jevnt klima og sletter med rik brun jord med *tangles* av buskas som bar en
utmerket frukt</span>»</span>. Men landsbybeboerne er alle blinde. Nunez ser
dette som en mulighet. <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er et for lite brukt
handling i mordmysterer. <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
at hennes blod ikke var det som var på åstedet. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5156216"></a><a class="indexterm" name="idp5156832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19581360"></a><a class="indexterm" name="idp19581944"></a><p>
Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det
er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
(endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
-eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp5163968"></a>
+eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp19589080"></a>
</p><p>
datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
-blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp5165136" href="#ftn.idp5165136" class="footnote">155</a>]</sup>
+blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp19590248" href="#ftn.idp19590248" class="footnote">155</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5173696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19598808"></a><p>
Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for
brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
-Midt i dette kaoset som internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
+Midt i dette kaoset som Internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
grab* sted. Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før. Og i denne
ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på. Vi har aldri før sett
muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
-Likevel har internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
+Likevel har Internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
forsvant. Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
-hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp5181112" href="#ftn.idp5181112" class="footnote">156</a>]</sup>
+hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp19606224" href="#ftn.idp19606224" class="footnote">156</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
store plateselskapene</span>»</span>. Selskapets holdning i disse saken har nå
-endret seg. <a class="indexterm" name="idp5182880"></a>
+endret seg. <a class="indexterm" name="idp19607960"></a>
</p><p>
Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
muligheter som kan være svært verdifulle.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5143096" href="#idp5143096" class="para">154</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19568240" href="#idp19568240" class="para">154</a>] </sup>
H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
Press, 1996).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5165136" href="#idp5165136" class="para">155</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19590248" href="#idp19590248" class="para">155</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp5165328"></a> For an excellent summary, see the
+<a class="indexterm" name="idp19590440"></a> For an excellent summary, see the
report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#36</a>. <a class="indexterm" name="idp5172736"></a> <a class="indexterm" name="idp5173152"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5181112" href="#idp5181112" class="para">156</a>] </sup>
+#36</a>. <a class="indexterm" name="idp19597848"></a> <a class="indexterm" name="idp19598264"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19606224" href="#idp19606224" class="para">156</a>] </sup>
WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
den noen gang har vært i vår historie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5188232"></a><a class="indexterm" name="idp5188648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19613344"></a><a class="indexterm" name="idp19613760"></a><p>
Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik. Sunn fornuft er
fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om
kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5190104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19615216"></a><p>
Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å
samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreativte verker
-spredt rundt om på internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er
+spredt rundt om på Internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er
disse verkene antatt å være ulovlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5197240"></a><a class="indexterm" name="idp5197648"></a><a class="indexterm" name="idp5198304"></a><a class="indexterm" name="idp5198904"></a><a class="indexterm" name="idp5199336"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19622384"></a><a class="indexterm" name="idp19622792"></a><a class="indexterm" name="idp19623448"></a><a class="indexterm" name="idp19624048"></a><a class="indexterm" name="idp19624480"></a><p>
That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of
extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is
impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the
engines that permitted songs to be copied. Yet World-Com—which
defrauded investors of $11 billion, resulting in a loss to investors in
market capitalization of over $200 billion—received a fine of a mere
-$750 million.<sup>[<a name="idp5200392" href="#ftn.idp5200392" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation
+$750 million.<sup>[<a name="idp19625536" href="#ftn.idp19625536" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation
being pushed in Congress right now, a doctor who negligently removes the
wrong leg in an operation would be liable for no more than $250,000 in
-damages for pain and suffering.<sup>[<a name="idp5202808" href="#ftn.idp5202808" class="footnote">158</a>]</sup> Can
+damages for pain and suffering.<sup>[<a name="idp19627952" href="#ftn.idp19627952" class="footnote">158</a>]</sup> Can
common sense recognize the absurdity in a world where the maximum fine for
downloading two songs off the Internet is more than the fine for a doctor's
negligently butchering a patient?
-</p><a class="indexterm" name="idp
5205696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19630840"></a><p>
Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med desse ekstreme høye
straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen
se en verden av undergrunns-kust—ikke fordi budskapet nødvendigvis er
politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med
-<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp5207240" href="#ftn.idp5207240" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
+<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp19632384" href="#ftn.idp19632384" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
ettertenksomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5210880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19636024"></a><p>
Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing
law. I described that change in detail in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. But an even bigger part has to do with
the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of
who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a
list of the songs that you played in the privacy of your own home that
anyone could tune into for whatever reason they chose.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5212704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19637848"></a><p>
Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which
regulation simply enables the powerful industries of today to protect
themselves against the competitors of tomorrow.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5229904"></a><a class="indexterm" name="idp5231360"></a><a class="indexterm" name="idp5231768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19654960"></a><a class="indexterm" name="idp19656416"></a><a class="indexterm" name="idp19656824"></a><p>
This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy
that I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. The consequence of this massive threat of liability
capitalists a lesson. That lesson—what former Napster CEO Hank Barry
calls a <span class="quote">«<span class="quote">nuclear pall</span>»</span> that has fallen over the
Valley—has been learned.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5233392"></a><a class="indexterm" name="idp5234280"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19658448"></a><a class="indexterm" name="idp19659336"></a><p>
Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
spådd.
-</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp
5236976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp
19662064"></a><p>
I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
ute etter å endre på musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til
nye måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5238360"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19663448"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å
utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
oppdage hva slags innhold brukerne likte.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5241072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19666160"></a><p>
Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av Cd-en de ønsket tilgang til.
Så selv pom dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
-</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp
5246144"></a><a class="indexterm" name="idp5246816"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp5248544"></a><a class="indexterm" name="idp5249160"></a><a class="indexterm" name="idp5249784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp
19671232"></a><a class="indexterm" name="idp19671904"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp19673608"></a><a class="indexterm" name="idp19674224"></a><a class="indexterm" name="idp19674848"></a><p>
Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk
forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
at loven var mindre restrektiv en plateselskapene krevde.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5252672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19677736"></a><p>
Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får
også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5254344"></a><a class="indexterm" name="idp5254976"></a><a class="indexterm" name="idp5255600"></a><a class="indexterm" name="idp5256352"></a><a class="indexterm" name="idp5256760"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp5259016"></a><a class="indexterm" name="idp5259408"></a><a class="indexterm" name="idp5259824"></a><a class="indexterm" name="idp5260232"></a><a class="indexterm" name="idp5260648"></a><a class="indexterm" name="idp5261064"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp5262440"></a><a class="indexterm" name="idp5262864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19679376"></a><a class="indexterm" name="idp19679976"></a><a class="indexterm" name="idp19680632"></a><a class="indexterm" name="idp19681384"></a><a class="indexterm" name="idp19681792"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp19684080"></a><a class="indexterm" name="idp19684472"></a><a class="indexterm" name="idp19684888"></a><a class="indexterm" name="idp19685296"></a><a class="indexterm" name="idp19685712"></a><a class="indexterm" name="idp19686128"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp19687504"></a><a class="indexterm" name="idp19687928"></a><p>
This strategy is not just limited to the lawyers. In April 2003, Universal
and EMI brought a lawsuit against Hummer Winblad, the venture capital firm
(VC) that had funded Napster at a certain stage of its development, its
-cofounder (John Hummer), and general partner (Hank Barry).<sup>[<a name="idp5263696" href="#ftn.idp5263696" class="footnote">160</a>]</sup> The claim here, as well, was that the VC should
+cofounder (John Hummer), and general partner (Hank Barry).<sup>[<a name="idp19688760" href="#ftn.idp19688760" class="footnote">160</a>]</sup> The claim here, as well, was that the VC should
have recognized the right of the content industry to control how the
industry should develop. They should be held personally liable for funding a
company whose business turned out to be beyond the law. Here again, the aim
had rigged a new vehicle to play MP3s via the car's built-in sound system,
but that the company's marketing and legal departments weren't comfortable
with pushing this forward for release stateside. Even today, no new cars are
-sold in the United States with bona fide MP3 players. … <sup>[<a name="idp5221432" href="#ftn.idp5221432" class="footnote">161</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5269584"></a><a class="indexterm" name="idp5270224"></a><a class="indexterm" name="idp5270944"></a><p>
+sold in the United States with bona fide MP3 players. … <sup>[<a name="idp19646576" href="#ftn.idp19646576" class="footnote">161</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
19694648"></a><a class="indexterm" name="idp19695288"></a><a class="indexterm" name="idp19696008"></a><p>
Dette er verden til mafiaen—fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
innovasjon stadig kontrolleres av denne usikre og ubegrensede
strafferettsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
mindre kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5275040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19700104"></a><p>
The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair
use. Whatever the <span class="quote">«<span class="quote">real</span>»</span> law is, realism about the effect of
law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation
<span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
legges på nyskapningen. Det er en annen byrde som virker mer direkte.
Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
-direkte regulere teknologien på internettet slik at den beskytter deres
+direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres
innhold bedre.
</p><p>
The motivation for this response is obvious. The Internet enables the
One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less
efficient. If the Internet enables <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> then, this
response says, we should break the kneecaps of the Internet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5280080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19705144"></a><p>
The examples of this form of legislation are many. At the urging of the
content industry, some in Congress have threatened legislation that would
require computers to determine whether the content they access is protected
-or not, and to disable the spread of protected content.<sup>[<a name="idp5280912" href="#ftn.idp5280912" class="footnote">162</a>]</sup> Congress has already launched proceedings to
+or not, and to disable the spread of protected content.<sup>[<a name="idp19705976" href="#ftn.idp19705976" class="footnote">162</a>]</sup> Congress has already launched proceedings to
explore a mandatory <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would be required on
any device capable of transmitting digital video (i.e., a computer), and
that would disable the copying of any content that is marked with a
broadcast flag. Other members of Congress have proposed immunizing content
providers from liability for technology they might deploy that would hunt
-down copyright violators and disable their machines.<sup>[<a name="idp5282736" href="#ftn.idp5282736" class="footnote">163</a>]</sup>
+down copyright violators and disable their machines.<sup>[<a name="idp19707800" href="#ftn.idp19707800" class="footnote">163</a>]</sup>
</p><p>
In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why
infrastructure will always be tuned to the particular technology of the
day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but
will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5284008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19709072"></a><p>
In March 2002, a broad coalition of technology companies, led by Intel,
tried to get Congress to see the harm that such legislation would
-impose.<sup>[<a name="idp5284696" href="#ftn.idp5284696" class="footnote">164</a>]</sup> Their argument was obviously
+impose.<sup>[<a name="idp19709760" href="#ftn.idp19709760" class="footnote">164</a>]</sup> Their argument was obviously
not that copyright should not be protected. Instead, they argued, any
protection should not do more harm than good.
</p><p>
regulation. It is a regulation that benefits some and harms others. When
done right, it benefits creators and harms leeches. When done wrong, it is
regulation the powerful use to defeat competitors.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5287040"></a><a class="indexterm" name="idp5287520"></a><a class="indexterm" name="idp5287944"></a><a class="indexterm" name="idp5288368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19712104"></a><a class="indexterm" name="idp19712584"></a><a class="indexterm" name="idp19713008"></a><a class="indexterm" name="idp19713432"></a><p>
As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, despite this feature of copyright as regulation, and
subject to important qualifications outlined by Jessica Litman in her book
-<em class="citetitle">Digital Copyright</em>,<sup>[<a name="idp5289936" href="#ftn.idp5289936" class="footnote">165</a>]</sup> overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
+<em class="citetitle">Digital Copyright</em>,<sup>[<a name="idp19715000" href="#ftn.idp19715000" class="footnote">165</a>]</sup> overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
details, when new technologies have come along, Congress has struck a
balance to assure that the new is protected from the old. Compulsory, or
statutory, licenses have been one part of that strategy. Free use (as in the
courts and Congress have imposed legal restrictions that will have the
effect of smothering the new to benefit the old.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
-The response by the courts has been fairly universal.<sup>[<a name="idp5294480" href="#ftn.idp5294480" class="footnote">166</a>]</sup> It has been mirrored in the responses threatened
+The response by the courts has been fairly universal.<sup>[<a name="idp19719488" href="#ftn.idp19719488" class="footnote">166</a>]</sup> It has been mirrored in the responses threatened
and actually implemented by Congress. I won't catalog all of those responses
-here.<sup>[<a name="idp5297112" href="#ftn.idp5297112" class="footnote">167</a>]</sup> But there is one example that
+here.<sup>[<a name="idp19722120" href="#ftn.idp19722120" class="footnote">167</a>]</sup> But there is one example that
captures the flavor of them all. This is the story of the demise of Internet
radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5300992"></a><a class="indexterm" name="idp5301568"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19726000"></a><a class="indexterm" name="idp19726576"></a><p>
stations could easily develop and market their content to a relatively large
number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty
million users worldwide have tuned in to this new form of radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5306496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19731504"></a><p>
broken only when it became possible for men freely to acquire printing
presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention
as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its
-shackles.<sup>[<a name="idp5267600" href="#ftn.idp5267600" class="footnote">168</a>]</sup>
+shackles.<sup>[<a name="idp19692664" href="#ftn.idp19692664" class="footnote">168</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
This potential for FM radio was never realized—not because Armstrong
was wrong about the technology, but because he underestimated the power of
-<span class="quote">«<span class="quote">vested interests, habits, customs and legislation</span>»</span><sup>[<a name="idp5309824" href="#ftn.idp5309824" class="footnote">169</a>]</sup> to retard the growth of this competing technology.
+<span class="quote">«<span class="quote">vested interests, habits, customs and legislation</span>»</span><sup>[<a name="idp19734832" href="#ftn.idp19734832" class="footnote">169</a>]</sup> to retard the growth of this competing technology.
</p><p>
Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there
is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio
stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the
law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is,
what copyright rules would govern Internet radio?
-</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp
5311984"></a><a class="indexterm" name="idp5312576"></a><a class="indexterm" name="idp5313136"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp
19736992"></a><a class="indexterm" name="idp19737584"></a><a class="indexterm" name="idp19738144"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new
industry. The recording artists, on the other hand, have a very powerful
estimates, if an Internet radio station distributed adfree popular music to
(on average) ten thousand listeners, twenty-four hours a day, the total
artist fees that radio station would owe would be over $1 million a
-year.<sup>[<a name="idp5320888" href="#ftn.idp5320888" class="footnote">170</a>]</sup> A regular radio station
+year.<sup>[<a name="idp19745864" href="#ftn.idp19745864" class="footnote">170</a>]</sup> A regular radio station
broadcasting the same content would pay no equivalent fee.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5324320"></a><a class="indexterm" name="idp5325088"></a><a class="indexterm" name="idp5325776"></a><a class="indexterm" name="idp5326496"></a><a class="indexterm" name="idp5327264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19749296"></a><a class="indexterm" name="idp19750064"></a><a class="indexterm" name="idp19750784"></a><a class="indexterm" name="idp19751472"></a><a class="indexterm" name="idp19752240"></a><p>
The burden is not financial only. Under the original rules that were
proposed, an Internet radio station (but not a terrestrial radio station)
would have to collect the following data from <span class="emphasis"><em>every listening
unik bruker-identifikator;
</p></li><li class="listitem"><p>
landet til brukeren som mottok sendingene.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
5337184"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
19762192"></a><p>
The Librarian of Congress eventually suspended these reporting requirements,
pending further study. And he also changed the original rates set by the
arbitration panel charged with setting rates. But the basic difference
Why? What justifies this difference? Was there any study of the economic
consequences from Internet radio that would justify these differences? Was
the motive to protect artists against piracy?
-</p><a class="indexterm" name="idp
5338768"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19763776"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to
everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at
Real Networks, told me,
Because here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay,
and that should establish the market rate, and if you set the rate so high,
you're going to drive the small webcasters out of business. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5344184"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19769248"></a><p>
And the RIAA experts said, <span class="quote">«<span class="quote">Well, we don't really model this as an
industry with thousands of webcasters, <span class="emphasis"><em>we think it should be an
industry with, you know, five or seven big players who can pay a high rate
and it's a stable, predictable market</em></span>.</span>»</span> (Emphasis added.)
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5346432"></a><a class="indexterm" name="idp5347072"></a><a class="indexterm" name="idp5347784"></a><a class="indexterm" name="idp5348504"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
19771496"></a><a class="indexterm" name="idp19772168"></a><a class="indexterm" name="idp19772912"></a><a class="indexterm" name="idp19773632"></a><p>
Translation: The aim is to use the law to eliminate competition, so that
this platform of potentially immense competition, which would cause the
diversity and range of content available to explode, would not cause pain to
the dinosaurs of old. There is no one, on either the right or the left, who
should endorse this use of the law. And yet there is practically no one, on
either the right or the left, who is doing anything effective to prevent it.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5349880"></a><a class="indexterm" name="idp5350624"></a><a class="indexterm" name="idp5351360"></a><a class="indexterm" name="idp5352080"></a><a class="indexterm" name="idp5352744"></a><a class="indexterm" name="idp5353384"></a></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19774976"></a><a class="indexterm" name="idp19775704"></a><a class="indexterm" name="idp19776368"></a><a class="indexterm" name="idp19777104"></a><a class="indexterm" name="idp19777800"></a><a class="indexterm" name="idp19778440"></a></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
For mye regulering knebler kretiviteten. Den kveler nyskapning. Den gir
dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære
muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
The war that is being waged today is a war of prohibition. As with every war
of prohibition, it is targeted against the behavior of a very large number
of citizens. According to <em class="citetitle">The New York Times</em>, 43
-million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="idp5356536" href="#ftn.idp5356536" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
+million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="idp19781536" href="#ftn.idp19781536" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
is a felony. We thus have a set of rules that transform 20 percent of
America into criminals. As the RIAA launches lawsuits against not only the
Napsters and Kazaas of the world, but against students building search
strategy animates the RIAA's suits against individual users. In September
2003, the RIAA sued 261 individuals—including a twelve-year-old girl
living in public housing and a seventy-year-old man who had no idea what
-file sharing was.<sup>[<a name="idp5320296" href="#ftn.idp5320296" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
+file sharing was.<sup>[<a name="idp19745272" href="#ftn.idp19745272" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
discovered, it will always cost more to defend against these suits than it
would cost to simply settle. (The twelve year old, for example, like Jesse
Jordan, paid her life savings of $2,000 to settle the case.) Our law is an
awful system for defending rights. It is an embarrassment to our
tradition. And the consequence of our law as it is, is that those with the
power can use the law to quash any rights they oppose.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5360736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19785776"></a><p>
Wars of prohibition are nothing new in America. This one is just something
more extreme than anything we've seen before. We experimented with alcohol
prohibition, at a time when the per capita consumption of alcohol was 1.5
consumption to just 30 percent of its preprohibition levels, but by the end
of prohibition, consumption was up to 70 percent of the preprohibition
level. Americans were drinking just about as much, but now, a vast number
-were criminals.<sup>[<a name="idp5361808" href="#ftn.idp5361808" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
+were criminals.<sup>[<a name="idp19786848" href="#ftn.idp19786848" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
on drugs aimed at reducing the consumption of regulated narcotics that 7
-percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="idp5362928" href="#ftn.idp5362928" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
+percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="idp19787968" href="#ftn.idp19787968" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
the population. We regulate automobiles to the point where the vast majority
of Americans violate the law every day. We run such a complex tax system
-that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="idp5364008" href="#ftn.idp5364008" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
+that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="idp19789048" href="#ftn.idp19789048" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
society,</span>»</span> but an endless array of ordinary behavior is regulated
within our society. And as a result, a huge proportion of Americans
regularly violate at least some law.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5365448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19790488"></a><p>
This state of affairs is not without consequence. It is a particularly
salient issue for teachers like me, whose job it is to teach law students
about the importance of <span class="quote">«<span class="quote">ethics.</span>»</span> As my colleague Charlie
Apple Corporation went so far as to suggest that <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> was
a right: In a series of commercials, Apple endorsed the <span class="quote">«<span class="quote">Rip, Mix,
Burn</span>»</span> capacities of digital technologies.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5374656"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19799672"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
This <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of my records is certainly valuable. I have begun a
large process at home of ripping all of my and my wife's CDs, and storing
them in one archive. Then, using Apple's iTunes, or a wonderful program
CDs. The technology, in other words, would force us all back to the world
where we either listened to music by manipulating pieces of plastic or were
part of a massively complex <span class="quote">«<span class="quote">digital rights management</span>»</span> system.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5378896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19803920"></a><p>
If the only way to assure that artists get paid were the elimination of the
ability to freely move content, then these technologies to interfere with
the freedom to move content would be justifiable. But what if there were
why we as a democracy continue to choose as we do. Jack Valenti is charming;
but not so charming as to justify giving up a tradition as deep and
important as our tradition of free culture.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5382704"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19807760"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
<span class="strong"><strong>There's one more</strong></span> aspect to this
corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
directly from any war of prohibition. As Electronic Frontier Foundation
damage</span>»</span> that <span class="quote">«<span class="quote">arises whenever you turn a very large percentage
of the population into criminals.</span>»</span> This is the collateral damage to
civil liberties generally.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5385328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19810416"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
von Lohmann,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
</p><p>
-Brukere på internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
-sin kampanje for å tvinge internettleverandører til å overlevere navnene på
+Brukere på Internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
+sin kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
kravet og tapte. Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en internetbruker
</p><p>
RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
-saksøke individuelle brukere av internettet som blir anklaget for å ha
+saksøke individuelle brukere av Internettet som blir anklaget for å ha
lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi
har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en
families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
erstatning. Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
-familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp5389864" href="#ftn.idp5389864" class="footnote">176</a>]</sup>
+familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp19814952" href="#ftn.idp19814952" class="footnote">176</a>]</sup>
</p><p>
Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
-for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp5393672" href="#ftn.idp5393672" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
+for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp19818760" href="#ftn.idp19818760" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av
disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
<span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>. Og i henhold til de reglene som universiteter er
-i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp5397240" href="#ftn.idp5397240" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
+i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp19822328" href="#ftn.idp19822328" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen
tilfeller bli utvist.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5402080"></a><a class="indexterm" name="idp5402736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19827168"></a><a class="indexterm" name="idp19827792"></a><p>
Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en
advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
Amerikanerne eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5200392" href="#idp5200392" class="para">157</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19625536" href="#idp19625536" class="para">157</a>] </sup>
Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204;
for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#37</a>. <a class="indexterm" name="idp5201984"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5202808" href="#idp5202808" class="para">158</a>] </sup>
+#37</a>. <a class="indexterm" name="idp19627128"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19627952" href="#idp19627952" class="para">158</a>] </sup>
Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003. For en
oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
<span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
-siste månedene. <a class="indexterm" name="idp5204792"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5207240" href="#idp5207240" class="para">159</a>] </sup>
+siste månedene. <a class="indexterm" name="idp19629936"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19632384" href="#idp19632384" class="para">159</a>] </sup>
<em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#41</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5263696" href="#idp5263696" class="para">160</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19688760" href="#idp19688760" class="para">160</a>] </sup>
See Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
Salon.com, 1 June 2001, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. See also Jon Healey,
<span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
Times</em>, 28 May 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5221432" href="#idp5221432" class="para">161</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19646576" href="#idp19646576" class="para">161</a>] </sup>
Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
<em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
-Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp5268816"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5280912" href="#idp5280912" class="para">162</a>] </sup>
+Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp19693880"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19705976" href="#idp19705976" class="para">162</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
School (2003), 33–35, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5282736" href="#idp5282736" class="para">163</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19707800" href="#idp19707800" class="para">163</a>] </sup>
GartnerG2, 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5284696" href="#idp5284696" class="para">164</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19709760" href="#idp19709760" class="para">164</a>] </sup>
See David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
Newsbytes, February 2002 (Entertainment).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5289936" href="#idp5289936" class="para">165</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19715000" href="#idp19715000" class="para">165</a>] </sup>
Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
-Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp5290416"></a>
-<a class="indexterm" name="idp5290984"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5294480" href="#idp5294480" class="para">166</a>] </sup>
+Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp19715480"></a>
+<a class="indexterm" name="idp19716048"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19719488" href="#idp19719488" class="para">166</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp5294672"></a> The only circuit court exception is
+<a class="indexterm" name="idp19719680"></a> The only circuit court exception is
found in <em class="citetitle">Recording Industry Association of America
(RIAA)</em> v. <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180
F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). There the court of appeals for the Ninth Circuit
1029 (C.D. Cal., 2003), where the court found the link between the
distributor and any given user's conduct too attenuated to make the
distributor liable for contributory or vicarious infringement liability.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5297112" href="#idp5297112" class="para">167</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19722120" href="#idp19722120" class="para">167</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp5297304"></a> For example, in July 2002,
+<a class="indexterm" name="idp19722312"></a> For example, in July 2002,
Representative Howard Berman introduced the Peer-to-Peer Piracy Prevention
Act (H.R. 5211), which would immunize copyright holders from liability for
damage done to computers when the copyright holders use technology to stop
the Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act, which mandated
copyright protection technology in all digital media devices. See GartnerG2,
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span> 27 June
-2003, 33–34, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>. <a class="indexterm" name="idp5299520"></a> <a class="indexterm" name="idp5299912"></a>
-<a class="indexterm" name="idp5300328"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5267600" href="#idp5267600" class="para">168</a>] </sup>
+2003, 33–34, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>. <a class="indexterm" name="idp19724528"></a> <a class="indexterm" name="idp19724920"></a>
+<a class="indexterm" name="idp19725336"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19692664" href="#idp19692664" class="para">168</a>] </sup>
Lessing, 239.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5309824" href="#idp5309824" class="para">169</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19734832" href="#idp19734832" class="para">169</a>] </sup>
Ibid., 229.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5320888" href="#idp5320888" class="para">170</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19745864" href="#idp19745864" class="para">170</a>] </sup>
This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
absent the play of powerful interests, that could have been done in a
-media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp5323096"></a>
-<a class="indexterm" name="idp5323696"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5356536" href="#idp5356536" class="para">171</a>] </sup>
+media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp19748072"></a>
+<a class="indexterm" name="idp19748672"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19781536" href="#idp19781536" class="para">171</a>] </sup>
Mike Graziano and Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
Pew Internet and American Life Project (24 April 2001), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew Internet and
American Life Project reported that 37 million Americans had downloaded
music files from the Internet by early 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5320296" href="#idp5320296" class="para">172</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19745272" href="#idp19745272" class="para">172</a>] </sup>
Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10 September 2003,
Business.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5361808" href="#idp5361808" class="para">173</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19786848" href="#idp19786848" class="para">173</a>] </sup>
Jeffrey A. Miron and Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
no. 2 (1991): 242.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5362928" href="#idp5362928" class="para">174</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19787968" href="#idp19787968" class="para">174</a>] </sup>
National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform
Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John
P. Walters, director of National Drug Control Policy).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5364008" href="#idp5364008" class="para">175</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19789048" href="#idp19789048" class="para">175</a>] </sup>
See James Andreoni, Brian Erard, and Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
(1998): 818 (survey of compliance literature).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5389864" href="#idp5389864" class="para">176</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19814952" href="#idp19814952" class="para">176</a>] </sup>
See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
<em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5393672" href="#idp5393672" class="para">177</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19818760" href="#idp19818760" class="para">177</a>] </sup>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5397240" href="#idp5397240" class="para">178</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19822328" href="#idp19822328" class="para">178</a>] </sup>
See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp
5422304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp
19847448"></a><p>
Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5423528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19848672"></a><p>
Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
Disneys. Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Disse er
alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5426080"></a><a class="indexterm" name="idp5426800"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19851224"></a><a class="indexterm" name="idp19851944"></a><p>
Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavlig talt
tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den
-<span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før internettet
+<span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før Internettet
var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
-kall. Men med internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
-grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp5429008" href="#ftn.idp5429008" class="footnote">179</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp
5434064"></a><a class="indexterm" name="idp5434480"></a><a class="indexterm" name="idp5434904"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+kall. Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp19854152" href="#ftn.idp19854152" class="footnote">179</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp
19859216"></a><a class="indexterm" name="idp19859632"></a><a class="indexterm" name="idp19860056"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen
<em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek. Men
falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
det fri i samme periode.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5437696"></a><a class="indexterm" name="idp5439320"></a><a class="indexterm" name="idp5440040"></a><a class="indexterm" name="idp5440448"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19862872"></a><a class="indexterm" name="idp19864496"></a><a class="indexterm" name="idp19865184"></a><a class="indexterm" name="idp19865592"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsreten bør vare
-evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5443504" href="#ftn.idp5443504" class="footnote">180</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5445808"></a><a class="indexterm" name="idp5446544"></a><a class="indexterm" name="idp5447088"></a><a class="indexterm" name="idp5447536"></a><a class="indexterm" name="idp5447984"></a><p>
+evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19868616" href="#ftn.idp19868616" class="footnote">180</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19870952"></a><a class="indexterm" name="idp19871672"></a><a class="indexterm" name="idp19872216"></a><a class="indexterm" name="idp19872664"></a><a class="indexterm" name="idp19873112"></a><p>
Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å
bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte
Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på
Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell—uanset
om noen protesteret eller ikke. Dette var en varlig strategi å gjennomføre
for en handikappet programmerer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5448696"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19873824"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker
hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene
aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span>-delen av grunnloven, så har det at
Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskapen…ved
å sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter
til sine … skrifter. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5455712"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
19880784"></a><p>
Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov. Alle de andre
bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
ganske spesifikke—ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
tidsrom</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5459176"></a><a class="indexterm" name="idp5459888"></a><a class="indexterm" name="idp5460584"></a><a class="indexterm" name="idp5461248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19884328"></a><a class="indexterm" name="idp19885056"></a><a class="indexterm" name="idp19885752"></a><a class="indexterm" name="idp19886416"></a><p>
I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis
vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5463368"></a><a class="indexterm" name="idp5464048"></a><a class="indexterm" name="idp5464760"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19888536"></a><a class="indexterm" name="idp19889216"></a><a class="indexterm" name="idp19889928"></a><p>
Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene. Jeg husker
at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
insentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
-bidrag.<sup>[<a name="idp5480952" href="#ftn.idp5480952" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
+bidrag.<sup>[<a name="idp19906096" href="#ftn.idp19906096" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden. De betalte ut mer
-enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp5475672" href="#ftn.idp5475672" class="footnote">182</a>]</sup>
+enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp19900816" href="#ftn.idp19900816" class="footnote">182</a>]</sup>
Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
-gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp5483120" href="#ftn.idp5483120" class="footnote">183</a>]</sup>
+gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp19908264" href="#ftn.idp19908264" class="footnote">183</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Constitutional law</strong></span> is not oblivious to
would be no effective constitutional requirement that terms be
<span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> If they could extend it once, they would extend it
again and again and again.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5485912"></a><a class="indexterm" name="idp5486680"></a><a class="indexterm" name="idp5487400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19911056"></a><a class="indexterm" name="idp19911824"></a><a class="indexterm" name="idp19912544"></a><p>
Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense
kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5491464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19916608"></a><p>
Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
etterprøve kongressen.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">We pause to consider the implications of the government's
-arguments,</span>»</span> the Chief Justice wrote.<sup>[<a name="idp5493704" href="#ftn.idp5493704" class="footnote">184</a>]</sup> If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
+arguments,</span>»</span> the Chief Justice wrote.<sup>[<a name="idp19918848" href="#ftn.idp19918848" class="footnote">184</a>]</sup> If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
considered interstate commerce, then there would be no limit to Congress's
power. The decision in <em class="citetitle">Lopez</em> was reaffirmed five
years later in <em class="citetitle">United States</em>
-v. <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp5495472" href="#ftn.idp5495472" class="footnote">185</a>]</sup>
+v. <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp19920616" href="#ftn.idp19920616" class="footnote">185</a>]</sup>
</p><p>
If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
-Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="idp5496864" href="#ftn.idp5496864" class="footnote">186</a>]</sup>
+Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="idp19922008" href="#ftn.idp19922008" class="footnote">186</a>]</sup>
And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
extend an existing term, then there would be no <span class="quote">«<span class="quote">stopping
høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
grunnlovsjus hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5501256"></a><a class="indexterm" name="idp5501824"></a><a class="indexterm" name="idp5502392"></a><a class="indexterm" name="idp5502952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19926400"></a><a class="indexterm" name="idp19926968"></a><a class="indexterm" name="idp19927536"></a><a class="indexterm" name="idp19928096"></a><p>
<span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
us all.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5504128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19929272"></a><p>
Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I notatet de sendt til
høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var
-noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5506184" href="#ftn.idp5506184" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
+noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp19931328" href="#ftn.idp19931328" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje
ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
piratkodeks.
prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var
opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
loven og dens effekt var ikke begresnet til disse 2 prosentene. Loven
-utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp5511392" href="#ftn.idp5511392" class="footnote">188</a>]</sup>
+utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp19936536" href="#ftn.idp19936536" class="footnote">188</a>]</sup>
</p><p>
tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre?
-</p><a class="indexterm" name="idp
5514328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19939472"></a><p>
Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
ganske enkelt vil rotne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
arbeider er mye mer alvorlig.
-</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp
5522952"></a><a class="indexterm" name="idp5523368"></a><a class="indexterm" name="idp5523792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp
19948072"></a><a class="indexterm" name="idp19948488"></a><a class="indexterm" name="idp19948912"></a><p>
Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel
av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun
begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
for disse populære filmene så tjener an en god del penger. I følge et
estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
-50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp5525744" href="#ftn.idp5525744" class="footnote">189</a>]</sup>
+50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp19950864" href="#ftn.idp19950864" class="footnote">189</a>]</sup>
</p><p>
Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
teknologi har redusert disse konstnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
-8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp5483232" href="#ftn.idp5483232" class="footnote">190</a>]</sup>
+8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp19908376" href="#ftn.idp19908376" class="footnote">190</a>]</sup>
</p><p>
Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
gamle filmer, argumenterte AGee, ikke bli restaurert og distribuert før
opphavsretten løper ut.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5536808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19961936"></a><p>
Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene
rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
bestemt bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at
det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5553448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19978544"></a><p>
Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
kultur. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser at
friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at
94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
-prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp5555664" href="#ftn.idp5555664" class="footnote">191</a>]</sup>
+prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp19980712" href="#ftn.idp19980712" class="footnote">191</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5562336"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19987424"></a><p>
Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
at vi ikke vant.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5567248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19992336"></a><p>
<span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De
ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5569024"></a><a class="indexterm" name="idp5569432"></a><a class="indexterm" name="idp5569824"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
19994112"></a><a class="indexterm" name="idp19994520"></a><a class="indexterm" name="idp19994912"></a><p>
Det var tre viktige advokater på saken fra Jones DaY. Geoff Stewart var den
først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
widest range of credible critics—credible not because they were rich
and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
was unconstitutional regardless of one's politics.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5576120"></a><a class="indexterm" name="idp5576840"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20001208"></a><a class="indexterm" name="idp20001928"></a><p>
The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
there is no limit to Congress's power to set terms. That strong
conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5579032"></a><a class="indexterm" name="idp5579456"></a><a class="indexterm" name="idp5579864"></a><a class="indexterm" name="idp5580288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20004120"></a><a class="indexterm" name="idp20004544"></a><a class="indexterm" name="idp20004952"></a><a class="indexterm" name="idp20005376"></a><p>
In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it
gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software
Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the
world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there
was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5581688"></a><a class="indexterm" name="idp5582112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20006776"></a><a class="indexterm" name="idp20007200"></a><p>
Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument,
there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including
the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the
National Writers Union.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5582984"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20008072"></a><p>
But two briefs captured the policy argument best. One made the argument I've
already described: A brief by Hal Roach Studios argued that unless the law
was struck, a whole generation of American film would disappear. The other
made the economic argument absolutely clear.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5583872"></a><a class="indexterm" name="idp5584288"></a><a class="indexterm" name="idp5584704"></a><a class="indexterm" name="idp5585120"></a><a class="indexterm" name="idp5585536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20008960"></a><a class="indexterm" name="idp20009376"></a><a class="indexterm" name="idp20009792"></a><a class="indexterm" name="idp20010208"></a><a class="indexterm" name="idp20010624"></a><p>
This economists' brief was signed by seventeen economists, including five
Nobel Prize winners, including Ronald Coase, James Buchanan, Milton
Friedman, Kenneth Arrow, and George Akerlof. The economists, as the list of
create. Such extensions were nothing more than
<span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>—the fancy term economists use to describe
special-interest legislation gone wild.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5586960"></a><a class="indexterm" name="idp5587352"></a><a class="indexterm" name="idp5587768"></a><a class="indexterm" name="idp5588184"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20012048"></a><a class="indexterm" name="idp20012440"></a><a class="indexterm" name="idp20012856"></a><a class="indexterm" name="idp20013272"></a><p>
The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5589656"></a><a class="indexterm" name="idp5590056"></a><a class="indexterm" name="idp5590632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20014744"></a><a class="indexterm" name="idp20015144"></a><a class="indexterm" name="idp20015720"></a><p>
Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
would defend the idea that they should continue to have the right to control
who did what with content they wanted to control.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5592872"></a><a class="indexterm" name="idp5593792"></a><a class="indexterm" name="idp5594192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20017960"></a><a class="indexterm" name="idp20018880"></a><a class="indexterm" name="idp20019280"></a><p>
Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis
denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
-<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5595808" href="#ftn.idp5595808" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
+<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp20020896" href="#ftn.idp20020896" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin. De
avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
-til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp5597552" href="#ftn.idp5597552" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hovrdan denne delen av
+til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp20022640" href="#ftn.idp20022640" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hovrdan denne delen av
amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
effektuere denne kontrollen.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og kotober gjorde jeg lite
ut over å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte
jeg strategien tidlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5601328"></a><a class="indexterm" name="idp5601752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20026416"></a><a class="indexterm" name="idp20026840"></a><p>
The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called
<span class="quote">«<span class="quote">the Conservatives.</span>»</span> The other we called <span class="quote">«<span class="quote">the
Rest.</span>»</span> The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice
five who had supported the <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em> line of
cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure
that Congress's powers had limits.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5603496"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20028584"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
Congress's power. These four—Justice Stevens, Justice Souter, Justice
intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
wished, even if what Congress wished made little sense.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5606480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20031544"></a><p>
Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as
unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored
deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very
sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a
very important free speech argument against these retrospective extensions.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5607424"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20032488"></a><p>
Den eneste stemmen vi kunne være trygg på hvar den til dommer Stevens.
Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv
trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
sentrale idéen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5617152"></a><a class="indexterm" name="idp5617560"></a><a class="indexterm" name="idp5617952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20042216"></a><a class="indexterm" name="idp20042624"></a><a class="indexterm" name="idp20043016"></a><p>
En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
riksadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med
ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
sjanse til å vinne.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5619488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20044552"></a><p>
He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
thing—not because of politics but because it was right. As a law
intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This
was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated
powers had any limit.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5624184"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20049248"></a><p>
Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
opphavsrettsloven.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5629992"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
20055056"></a><p>
Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige
svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
orienteringer hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det
public domain and would be in the public domain but for a statute that
cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5633536"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
20058600"></a><p>
Ting gikk bedre for oss når regjerningen presenterte sitt
åpniningsforedrag. For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer
Scalia spurte regjeringsadvokat Olson,
fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet
som var kjerneargumenet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
domsavsigelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5642080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20067144"></a><p>
important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
will respect, that is the system we have.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5645864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20070928"></a><p>
Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
intellectual property law should not support this unjustified extension of
Clause could come to mean totally different things depending upon whether
the words were about patents or copyrights. The Court let Justice Stevens's
charge go unanswered.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5647032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20072096"></a><p>
Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
<span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>. De sier det er et
sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det
kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5651064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20076128"></a><p>
It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
been one thing for them to have explained why the principle of
<em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For
jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
loven slik den er.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5655080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20080144"></a><p>
Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism
about courts in general and this Supreme Court in particular. Most have a
much more pragmatic view. When Don Ayer said that this case would be won
in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
on which a court should decide the issue.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5658672"></a><a class="indexterm" name="idp5659080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20083736"></a><a class="indexterm" name="idp20084144"></a><p>
Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles
Fried? Eller Kathleen Sullivan?
liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la
være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
følelser, så hadde jeg overbevist dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5661816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20086880"></a><p>
And even if I couldn't, then that doesn't excuse what happened in
January. For at the start of this case, one of America's leading
intellectual property professors stated publicly that my bringing this case
morsome tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra mitt
ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste siden
(<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”</a>). Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og rik</span>»</span> er
-litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut.<a class="indexterm" name="idp5668248"></a>
-</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></div><a class="indexterm" name="idp
5669664"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
+litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut.<a class="indexterm" name="idp20093312"></a>
+</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></div><a class="indexterm" name="idp
20094760"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>. At <span class="quote">«<span class="quote">det store
eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over? Når
grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5429008" href="#idp5429008" class="para">179</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19854152" href="#idp19854152" class="para">179</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp5429200"></a> Det er en parallell her til
+<a class="indexterm" name="idp19854344"></a> Det er en parallell her til
pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et
-fenomen som internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
+fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
-før internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
+før Internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
var så høy. Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
Kommunikasjons-loven fra 1996. Det var delvis på grunn av byrden på
ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
myndighet. Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
-utgivere etter at internettet dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før
+utgivere etter at Internettet dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før
internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
-ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5443504" href="#idp5443504" class="para">180</a>] </sup>
+ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19868616" href="#idp19868616" class="para">180</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp5443872"></a> <a class="indexterm" name="idp5444424"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
+<a class="indexterm" name="idp19868984"></a> <a class="indexterm" name="idp19869536"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik
endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å
jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se
på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5480952" href="#idp5480952" class="para">181</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19906096" href="#idp19906096" class="para">181</a>] </sup>
Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5475672" href="#idp5475672" class="para">182</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19900816" href="#idp19900816" class="para">182</a>] </sup>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5483120" href="#idp5483120" class="para">183</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19908264" href="#idp19908264" class="para">183</a>] </sup>
Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
<em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#50</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5493704" href="#idp5493704" class="para">184</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19918848" href="#idp19918848" class="para">184</a>] </sup>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
U.S. 549, 564 (1995).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5495472" href="#idp5495472" class="para">185</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19920616" href="#idp19920616" class="para">185</a>] </sup>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
529 U.S. 598 (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5496864" href="#idp5496864" class="para">186</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19922008" href="#idp19922008" class="para">186</a>] </sup>
If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
interpretation would allow the government unending power to regulate
copyrights—the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
notwithstanding.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5506184" href="#idp5506184" class="para">187</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19931328" href="#idp19931328" class="para">187</a>] </sup>
Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5511392" href="#idp5511392" class="para">188</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19936536" href="#idp19936536" class="para">188</a>] </sup>
Tallet 2 prosent er en ektrapolering fra en undersøkelse gjort av
kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5525744" href="#idp5525744" class="para">189</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19950864" href="#idp19950864" class="para">189</a>] </sup>
Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
<em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5483232" href="#idp5483232" class="para">190</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19908376" href="#idp19908376" class="para">190</a>] </sup>
Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5555664" href="#idp5555664" class="para">191</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19980712" href="#idp19980712" class="para">191</a>] </sup>
Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5595808" href="#idp5595808" class="para">192</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20020896" href="#idp20020896" class="para">192</a>] </sup>
Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
<em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
(2003) (No. 01-618), 19.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5597552" href="#idp5597552" class="para">193</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20022640" href="#idp20022640" class="para">193</a>] </sup>
Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til
byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
opp datamaskinen og skrev en kronikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5674264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20099360"></a><p>
Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen
tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet,
slipp innholdet fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5680128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20105224"></a><p>
Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den
i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du
fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville
redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
opphavsrettseierene kan identifiseres.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5682888"></a><a class="indexterm" name="idp5683280"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20107984"></a><a class="indexterm" name="idp20108376"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
-før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp5684680" href="#ftn.idp5684680" class="footnote">194</a>]</sup>
+før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp20109776" href="#ftn.idp20109776" class="footnote">194</a>]</sup>
Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
rettighet</span>»</span>. Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
eksistere. Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5689704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20114800"></a><p>
Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlig i
1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir
umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
-<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp5696464"></a>
+<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp20121560"></a>
</p><p>
Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke
historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
i det fri etter femti år. Hva tror du?
-</p><a class="indexterm" name="idp
5706552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20131648"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
skrittet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5707968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20133064"></a><p>
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>—at opphavsretter skal
fornyes. Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
-<span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før internettet gjorde
+<span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internettet gjorde
påfølgende bruk mye mer sannsynlig. Det andre argumentet var at at
forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere—tilsynelatende de som
ikke har råd til en avgift på en dollar. Det tredje argumentet var at
forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det
er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5718640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20143736"></a><p>
Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet. Det er
ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
-allemannseiet knyttet til internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
+allemannseiet knyttet til Internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
med den og dele sine egne kreasjoner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5724504"></a><a class="indexterm" name="idp5724896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20149600"></a><a class="indexterm" name="idp20149992"></a><p>
Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom. Sunn fornuft støtter
det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
-internettet. Konsekvensene vil være mer og mer et
+Internettet. Konsekvensene vil være mer og mer et
<span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>. Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5684680" href="#idp5684680" class="para">194</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20109776" href="#idp20109776" class="para">194</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp5685048"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
+<a class="indexterm" name="idp20110144"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
$15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
Zimbabwe. Med slike priser er disse medisinene fullstendig
-utilgjengelig.<sup>[<a name="idp5736280" href="#ftn.idp5736280" class="footnote">195</a>]</sup>
+utilgjengelig.<sup>[<a name="idp20161408" href="#ftn.idp20161408" class="footnote">195</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
fra India. Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
-europeiske union.<sup>[<a name="idp5746232" href="#ftn.idp5746232" class="footnote">196</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5747944"></a><p>
+europeiske union.<sup>[<a name="idp20171344" href="#ftn.idp20171344" class="footnote">196</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20173056"></a><p>
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
International Intellectual Property Association karakteriserte det,
<span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
-tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp5405344" href="#ftn.idp5405344" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
+tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp19830400" href="#ftn.idp19830400" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge
press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti
patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
-Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp5751008" href="#ftn.idp5751008" class="footnote">198</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5753408"></a><p>
+Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp20176120" href="#ftn.idp20176120" class="footnote">198</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20178520"></a><p>
Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at
patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
til medisiner. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
</p><p>
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
-eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp5757368" href="#ftn.idp5757368" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
+eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp20182464" href="#ftn.idp20182464" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om
viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5761792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20186904"></a><p>
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre
barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan
kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
hjel av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles
<span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5769272"></a><a class="indexterm" name="idp5771016"></a><a class="indexterm" name="idp5771696"></a><a class="indexterm" name="idp5772392"></a><a class="indexterm" name="idp5773080"></a><a class="indexterm" name="idp5773768"></a><a class="indexterm" name="idp5774432"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20194384"></a><a class="indexterm" name="idp20196128"></a><a class="indexterm" name="idp20196808"></a><a class="indexterm" name="idp20197504"></a><a class="indexterm" name="idp20198192"></a><a class="indexterm" name="idp20198912"></a><a class="indexterm" name="idp20199576"></a><p>
Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når den
sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
balansert politikk. For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5777488"></a><a class="indexterm" name="idp5778176"></a><a class="indexterm" name="idp5778864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20202632"></a><a class="indexterm" name="idp20203352"></a><a class="indexterm" name="idp20204040"></a><p>
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det
kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer
alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5779680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20204824"></a><p>
<span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5785760"></a><a class="indexterm" name="idp5786184"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp5787656"></a><a class="indexterm" name="idp5788216"></a><a class="indexterm" name="idp5788608"></a><a class="indexterm" name="idp5789056"></a><a class="indexterm" name="idp5789504"></a><a class="indexterm" name="idp5790096"></a><a class="indexterm" name="idp5790528"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp5791856"></a><a class="indexterm" name="idp5792272"></a><a class="indexterm" name="idp5792704"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20210904"></a><a class="indexterm" name="idp20211328"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp20212800"></a><a class="indexterm" name="idp20213360"></a><a class="indexterm" name="idp20213776"></a><a class="indexterm" name="idp20214224"></a><a class="indexterm" name="idp20214672"></a><a class="indexterm" name="idp20215264"></a><a class="indexterm" name="idp20215696"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp20217024"></a><a class="indexterm" name="idp20217440"></a><a class="indexterm" name="idp20217872"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
<span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
-møte.<sup>[<a name="idp5794808" href="#ftn.idp5794808" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
+møte.<sup>[<a name="idp20219976" href="#ftn.idp20219976" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
<span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
felleskapet</span>»</span>. Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
-immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer internettet og verdensveven,
+immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer Internettet og verdensveven,
begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie. Det hadde
med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte
<span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5800808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20225920"></a><p>
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
</p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
-ideell.<sup>[<a name="idp5803592" href="#ftn.idp5803592" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
+ideell.<sup>[<a name="idp20228616" href="#ftn.idp20228616" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
både kommersielle og ikkekommersielle verker. De involverte i hovedsak
vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for
denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed
møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5809792"></a><a class="indexterm" name="idp5810560"></a><a class="indexterm" name="idp5811296"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp5812936"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20234816"></a><a class="indexterm" name="idp20235584"></a><a class="indexterm" name="idp20236320"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp20237968"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
behov.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5816128"></a><a class="indexterm" name="idp5816680"></a><a class="indexterm" name="idp5817072"></a><a class="indexterm" name="idp5817496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20241160"></a><a class="indexterm" name="idp20241712"></a><a class="indexterm" name="idp20242104"></a><a class="indexterm" name="idp20242528"></a><p>
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre
det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>—og IBM er helt klart en
kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte
-å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp5819560" href="#ftn.idp5819560" class="footnote">202</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5823256"></a><a class="indexterm" name="idp5823992"></a><a class="indexterm" name="idp5824424"></a><p>
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp20244592" href="#ftn.idp20244592" class="footnote">202</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20248288"></a><a class="indexterm" name="idp20249056"></a><a class="indexterm" name="idp20249488"></a><p>
Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
Microsoft.
-</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp
5830400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp
20255496"></a><p>
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og
ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I
følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
-slikt møte.<sup>[<a name="idp5832192" href="#ftn.idp5832192" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
+slikt møte.<sup>[<a name="idp20257288" href="#ftn.idp20257288" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
møtet avlyst.
</p><p>
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5834272"></a><a class="indexterm" name="idp5834992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20259368"></a><a class="indexterm" name="idp20260088"></a><p>
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
WIPO.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5836880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20261976"></a><p>
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5837848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20262944"></a><p>
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det
meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>. Uten den vil
å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er
tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5839904"></a><a class="indexterm" name="idp5841008"></a><a class="indexterm" name="idp5841512"></a><a class="indexterm" name="idp5841912"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20265000"></a><a class="indexterm" name="idp20266104"></a><a class="indexterm" name="idp20266608"></a><a class="indexterm" name="idp20267008"></a><p>
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
<span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk
kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
balansen. Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt. Man
ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker
-allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om internettets
+allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om Internettets
protokoller hadde vært patentert?
-</p><a class="indexterm" name="idp
5843760"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20268856"></a><p>
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres
og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var
avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet
som kunne forstyrre denne kontrollen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5852336"></a><a class="indexterm" name="idp5852752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20277384"></a><a class="indexterm" name="idp20277800"></a><p>
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
-vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp5853544" href="#ftn.idp5853544" class="footnote">204</a>]</sup>
+vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp20278592" href="#ftn.idp20278592" class="footnote">204</a>]</sup>
Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste
valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
<span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>. Trenden er
mot det føydale.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5855472"></a><a class="indexterm" name="idp5856168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20280520"></a><a class="indexterm" name="idp20281184"></a><p>
Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
kommentarfeltet. Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en
kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
5857760"></a><a class="indexterm" name="idp5858528"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
20282808"></a><a class="indexterm" name="idp20283576"></a><p>
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
(<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
-</p><a class="indexterm" name="idp
5861832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20286880"></a><p>
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I
stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
mesteparten av vår historie—fri kultur.
</p><p>
Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5867232"></a><a class="indexterm" name="idp5867640"></a><a class="indexterm" name="idp5868016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20292280"></a><a class="indexterm" name="idp20292688"></a><a class="indexterm" name="idp20293064"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
</p><p>
Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
for våre tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5875752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20300800"></a><p>
<span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
-individer.<sup>[<a name="idp5876840" href="#ftn.idp5876840" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
-saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp5880976" href="#ftn.idp5880976" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
+individer.<sup>[<a name="idp20301888" href="#ftn.idp20301888" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
+saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp20306024" href="#ftn.idp20306024" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
<span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
-over.<sup>[<a name="idp5882488" href="#ftn.idp5882488" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
+over.<sup>[<a name="idp20307536" href="#ftn.idp20307536" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer
<span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk
[gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
en datamaskin for å dele innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5885256"></a><a class="indexterm" name="idp5885656"></a><a class="indexterm" name="idp5886072"></a><a class="indexterm" name="idp5886488"></a><a class="indexterm" name="idp5886912"></a><a class="indexterm" name="idp5887328"></a><a class="indexterm" name="idp5887744"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20310368"></a><a class="indexterm" name="idp20310744"></a><a class="indexterm" name="idp20311160"></a><a class="indexterm" name="idp20311576"></a><a class="indexterm" name="idp20312000"></a><a class="indexterm" name="idp20312416"></a><a class="indexterm" name="idp20312832"></a><p>
I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
-ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp5889112" href="#ftn.idp5889112" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
+ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp20314200" href="#ftn.idp20314200" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
-landet.<sup>[<a name="idp5890632" href="#ftn.idp5890632" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
+landet.<sup>[<a name="idp20315680" href="#ftn.idp20315680" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet.
Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5736280" href="#idp5736280" class="para">195</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20161408" href="#idp20161408" class="para">195</a>] </sup>
Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
#55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
utviklingsland dem de trenger—og halvparten av dem er i Brasil.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5746232" href="#idp5746232" class="para">196</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20171344" href="#idp20171344" class="para">196</a>] </sup>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
-37. <a class="indexterm" name="idp5746840"></a> <a class="indexterm" name="idp5747416"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5405344" href="#idp5405344" class="para">197</a>] </sup>
+37. <a class="indexterm" name="idp20171952"></a> <a class="indexterm" name="idp20172528"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp19830400" href="#idp19830400" class="para">197</a>] </sup>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
July 1999), 150–57 (statement of James Love).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5751008" href="#idp5751008" class="para">198</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20176120" href="#idp20176120" class="para">198</a>] </sup>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
rapport forberedt for the World Intellectual Property
-Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5757368" href="#idp5757368" class="para">199</a>] </sup>
+Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20182464" href="#idp20182464" class="para">199</a>] </sup>
Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5794808" href="#idp5794808" class="para">200</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20219976" href="#idp20219976" class="para">200</a>] </sup>
Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
#60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5803592" href="#idp5803592" class="para">201</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20228616" href="#idp20228616" class="para">201</a>] </sup>
Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5819560" href="#idp5819560" class="para">202</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20244592" href="#idp20244592" class="para">202</a>] </sup>
Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5832192" href="#idp5832192" class="para">203</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20257288" href="#idp20257288" class="para">203</a>] </sup>
Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5853544" href="#idp5853544" class="para">204</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20278592" href="#idp20278592" class="para">204</a>] </sup>
Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
-210–20. <a class="indexterm" name="idp5750640"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5876840" href="#idp5876840" class="para">205</a>] </sup>
+210–20. <a class="indexterm" name="idp20175752"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20301888" href="#idp20301888" class="para">205</a>] </sup>
John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
<span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5880976" href="#idp5880976" class="para">206</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20306024" href="#idp20306024" class="para">206</a>] </sup>
Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued … by a Little Old
Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5882488" href="#idp5882488" class="para">207</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20307536" href="#idp20307536" class="para">207</a>] </sup>
Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5889112" href="#idp5889112" class="para">208</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20314200" href="#idp20314200" class="para">208</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5890632" href="#idp5890632" class="para">209</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20315680" href="#idp20315680" class="para">209</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
-Da internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
+Da Internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
<span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>. Innhold kunne kopieres billig
og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres. Dermed
var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
-under den originale utformingen av internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
+under den originale utformingen av Internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
reservert</span>»</span>. Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
rettighetene. Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
</p><p>
helt likt) fra opphavsrettseierne. Den reaksjonen har vært tema for denne
boken. Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
-til omgivelsen for det originale internett. Hvis den opprinnelige
+til omgivelsen for det originale Internett. Hvis den opprinnelige
arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>. Arkitekturen
-og loven som omgir internettets utforming vil i stadig større grad gi en
+og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig større grad gi en
omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
-lim</span>»</span>-verden som definerer internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
+lim</span>»</span>-verden som definerer Internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5907264"></a><a class="indexterm" name="idp5907952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20332368"></a><a class="indexterm" name="idp20333088"></a><p>
Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>—og
</p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
igjen dette problemet fra andre omgivelser. Tenk på personvern. Før
-internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
+Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
(there is no law protecting <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> in public places), and in
many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead,
by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy.
-</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp
5917504"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
-Inn kommer internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
+</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp
20343232"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
+Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet
dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
friksjonen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5920712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20346440"></a><p>
Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for
biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
personvernet fra tidligere tider.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5922592"></a><a class="indexterm" name="idp5923248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20348320"></a><a class="indexterm" name="idp20348944"></a><p>
Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
-definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på internettet. Det er erkjennelsen om
+definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på Internettet. Det er erkjennelsen om
at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
-lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp5924896" href="#ftn.idp5924896" class="footnote">210</a>]</sup>
+lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp20350592" href="#ftn.idp20350592" class="footnote">210</a>]</sup>
Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
gitt som utgangspunkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5927576"></a><a class="indexterm" name="idp5928248"></a><a class="indexterm" name="idp5928968"></a><a class="indexterm" name="idp5929384"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20353272"></a><a class="indexterm" name="idp20353944"></a><a class="indexterm" name="idp20354664"></a><a class="indexterm" name="idp20355080"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort
kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og
fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5937040"></a><a class="indexterm" name="idp5937712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20362760"></a><a class="indexterm" name="idp20363432"></a><p>
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som
<span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
-produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp5939040"></a>
-<a class="indexterm" name="idp5939464"></a>
+produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp20364760"></a>
+<a class="indexterm" name="idp20365184"></a>
</p><p>
Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free
opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
passivt garantert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5941736"></a><a class="indexterm" name="idp5942456"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20367456"></a><a class="indexterm" name="idp20368176"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og
vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
-</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp
5947112"></a><a class="indexterm" name="idp5947672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp
20372872"></a><a class="indexterm" name="idp20373432"></a><p>
Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5950496"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20376256"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt insentiv for
folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Loven har vært
blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
som ikke er allemannseie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5953088"></a><a class="indexterm" name="idp5953784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20378848"></a><a class="indexterm" name="idp20379544"></a><p>
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til
å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
tidligere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5957192"></a><a class="indexterm" name="idp5958496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20382960"></a><a class="indexterm" name="idp20384264"></a><p>
Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5960720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20386488"></a><p>
Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon
for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
vitenskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5961528"></a><a class="indexterm" name="idp5963224"></a><a class="indexterm" name="idp5963904"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20387296"></a><a class="indexterm" name="idp20388992"></a><a class="indexterm" name="idp20389672"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5966544"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20392256"></a><p>
Inn kommer Creative Commons. Creative Commons er et ikke-kommersielt
selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
University. Selskapets mål er å bygge et lag av
bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
gjenopprette allemannseiet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5973648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20399360"></a><p>
Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative
Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
(<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5975880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20401592"></a><p>
Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
reservert</span>»</span>-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
</p><p>
Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette? Jeg mistenker hans
utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
-vil kjøpe Corys bok uansett om den er på internettet eller ikke og (2)de som
+vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internettet eller ikke og (2)de som
kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
-gratis på internettet. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
+gratis på Internettet. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
kjøpe den. Vi kan kalle dem slemme-(1). En del av (2) vil laste ned Corys
bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den. Vi kan kalle dem
gode-(2). Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-formfatter var
en total suksess.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5981816"></a><a class="indexterm" name="idp5982240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20407472"></a><a class="indexterm" name="idp20407896"></a><p>
Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i
bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
steg også bruktprisen på boken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5984272"></a><a class="indexterm" name="idp5984968"></a><a class="indexterm" name="idp5985368"></a><a class="indexterm" name="idp5985776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20409928"></a><a class="indexterm" name="idp20410592"></a><a class="indexterm" name="idp20410984"></a><a class="indexterm" name="idp20411392"></a><p>
Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
-høy<sup>[<a name="idp5988576" href="#ftn.idp5988576" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
+høy<sup>[<a name="idp20414192" href="#ftn.idp20414192" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
for kreativitet kan vokse.
</p><p>
til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil
gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5994696"></a><a class="indexterm" name="idp5995440"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20420312"></a><a class="indexterm" name="idp20421024"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi
har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk. Disse
formalitetene kom i veien.
</p><p>
-Men internettet endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en
+Men Internettet endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en
byrde. I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
hemmer kreativiteten. I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
på vår fortid. Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
</p><p>
-Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp6004072" href="#ftn.idp6004072" class="footnote">212</a>]</sup>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
+Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp20429624" href="#ftn.idp20429624" class="footnote">212</a>]</sup>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
som vil skape insentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
</p><p>
private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
myndighetene definerer.
</p><p>
-I en registrerings-sammenheng er internettet en opplagt modell. Det finnes
+I en registrerings-sammenheng er Internettet en opplagt modell. Det finnes
minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
registrering. For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være
at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
-ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp6018432" href="#ftn.idp6018432" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
+ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp20443960" href="#ftn.idp20443960" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
som har vært utviklet av andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6021104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20446632"></a><p>
For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
merke CDer, så ville den foreslå dette til
opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte
<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
forslaget enda mer radikalt. <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
-et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp6028616" href="#ftn.idp6028616" class="footnote">214</a>]</sup>
+et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp20454152" href="#ftn.idp20454152" class="footnote">214</a>]</sup>
Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
</p><p>
Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
håndtere.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
6035832"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
20461368"></a><p>
<span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm
belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
-pensjon.<sup>[<a name="idp6037208" href="#ftn.idp6037208" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
+pensjon.<sup>[<a name="idp20462744" href="#ftn.idp20462744" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
</p></li><li class="listitem"><p>
enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
president?
-</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
6044200"></a><a class="indexterm" name="idp6044616"></a><p>
+</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
20469704"></a><a class="indexterm" name="idp20470120"></a><p>
Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6047952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20473456"></a><p>
Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
-oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp6048896" href="#ftn.idp6048896" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
+oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp20474400" href="#ftn.idp20474400" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
dommere, dommer Benjamin Kaplan.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
-idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp6050808" href="#ftn.idp6050808" class="footnote">217</a>]</sup>
+idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp20476312" href="#ftn.idp20476312" class="footnote">217</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være
viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
-det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp6053176"></a>
+det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp20478680"></a>
</p><p>
<span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
teknologier muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det
er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
prosessen. Den kveler den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6055680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20481184"></a><p>
Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
Eastwood-CDen. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et
I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
-Goldstein.<sup>[<a name="idp6057552" href="#ftn.idp6057552" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
+Goldstein.<sup>[<a name="idp20483056" href="#ftn.idp20483056" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
</p><p>
Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
-rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med internettet, gir
+rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir
usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og insentivet til å beskytte den
eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
svekket nyskapningsprosess.
bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
musikk.
</p><p>
-Appellen til fildeling var dopet for veksten til internettet. Det drev
-behovet for tilgang til internettet kraftigere enn noe annet
-enkeltbruksområde. Det var internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
+Appellen til fildeling var dopet for veksten til Internettet. Det drev
+behovet for tilgang til Internettet kraftigere enn noe annet
+enkeltbruksområde. Det var Internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
app*</span>»</span>—kanskje i to betydninger av ordet. Det var uten tvil det
bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde. Det kan godt endte
opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
6069448"></a><a class="indexterm" name="idp6069984"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
20494984"></a><a class="indexterm" name="idp20495520"></a><p>
Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må
unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
få tilgang til et bredt spekter av innhold. Det vil ikke være den enkleste
måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år. I dag er
-tilgang til internettet knotete og tregt—vi i USA er heldige hvis vi
+tilgang til Internettet knotete og tregt—vi i USA er heldige hvis vi
har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
den hastigheten både opp og ned. Selv om trådløs tilgang vokser, må de
fleste av oss få tilgang via kabler. De fleste får kun tilgang via en
-maskin med et tastatur. Idéen om å alltid være tilkoblet internett er i
+maskin med et tastatur. Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
hovedsak bare en idé.
</p><p>
Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
-internettet på i dag er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke
+Internettet på i dag er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke
lage regler basert på teknologi i endring. De bør lage regler basert på
hvor teknologien er på vei. Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
regulere delingen slik verden er nå. Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
nettet. Uansett hvor du er—muligens med unntak av i ørkenen og
fjerntliggende fjellpartier—kan du umiddelbart bli koblet til
-internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
+Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
bryter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6074464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20500000"></a><p>
I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
-gir deg direkte tilgang til innhold—slik som internett-radio, innhold
+gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internett-radio, innhold
som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det
kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler
for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
-form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp6081192" href="#ftn.idp6081192" class="footnote">219</a>]</sup>
+form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp20506728" href="#ftn.idp20506728" class="footnote">219</a>]</sup>
</p><p>
Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
ettertrykkelig midlertidig. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling—i
den grad det er et reelt problem—er et problem som mer og mer vil
-forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på internettet. Og
+forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internettet. Og
dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
-Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere internettet for å fjerne fildeling
+Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internettet for å fjerne fildeling
(nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte). Spørsmålet bør i
stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet
til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
måte som gir noe tilbake til kunstneren.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6087520"></a><a class="indexterm" name="idp6088040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20513056"></a><a class="indexterm" name="idp20513576"></a><p>
Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra
forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
</p><p>
Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
-(internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
+(Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
kompenseres for denne skaden. På samme måte som tobakksteknologien skadet
helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
</p><p>
-Jeg elsker internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
+Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
asbest. Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
-det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge internett
-eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på internett, så
+det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
+eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
</p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved
-Harvard.<sup>[<a name="idp6097848" href="#ftn.idp6097848" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
-måte rundt den pågående stillingskrigen på internettet. I følge hans plan
+Harvard.<sup>[<a name="idp20523360" href="#ftn.idp20523360" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
+måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet. I følge hans plan
ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
merkene, som du vil se er det ikke noe insentiv for å unngå dem). Når
skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke
lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
kontrollere tilgang.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6111960"></a><a class="indexterm" name="idp6112680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20537464"></a><a class="indexterm" name="idp20538184"></a><p>
Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6114168"></a><a class="indexterm" name="idp6115392"></a><a class="indexterm" name="idp6115744"></a><a class="indexterm" name="idp6116160"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20539672"></a><a class="indexterm" name="idp20540896"></a><a class="indexterm" name="idp20541248"></a><a class="indexterm" name="idp20541664"></a><p>
Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
kostnadene knyttet til Cd-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real
Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det
bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6118688"></a><a class="indexterm" name="idp6119096"></a><a class="indexterm" name="idp6119664"></a><a class="indexterm" name="idp6120096"></a><a class="indexterm" name="idp6120656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20544192"></a><a class="indexterm" name="idp20544600"></a><a class="indexterm" name="idp20545168"></a><a class="indexterm" name="idp20545600"></a><a class="indexterm" name="idp20546160"></a><p>
Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
<span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV
har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
større enn <em class="citetitle">x</em>? Mindre sikker kan gi mer uautorisert
deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
-ødelegge internettet. Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
+ødelegge Internettet. Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
finne måter å spore opp de smålige piratene.
</p><p>
Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
type-A-delere. Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
-ødelegge internettet. Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
+ødelegge Internettet. Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
-som internettet er.
+som Internettet er.
</p></div><div class="section" title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
synet ødelegge loven.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6134160"></a><a class="indexterm" name="idp6134560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20559656"></a><a class="indexterm" name="idp20560032"></a><p>
Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en
<span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende
foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
-åpenbar.<sup>[<a name="idp6136448" href="#ftn.idp6136448" class="footnote">221</a>]</sup>
+åpenbar.<sup>[<a name="idp20561920" href="#ftn.idp20561920" class="footnote">221</a>]</sup>
</p><p>
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men
som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
-lav.<sup>[<a name="idp6138768" href="#ftn.idp6138768" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
+lav.<sup>[<a name="idp20564240" href="#ftn.idp20564240" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
</p><p>
Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven
altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6144840"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20570312"></a><p>
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du
kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
-</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5924896" href="#idp5924896" class="para">210</a>] </sup>
+</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20350592" href="#idp20350592" class="para">210</a>] </sup>
der teknologi definerer personvernregler). Se også Jeffrey Rosen,
<em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
-mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5988576" href="#idp5988576" class="para">211</a>] </sup>
+mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20414192" href="#idp20414192" class="para">211</a>] </sup>
<em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6004072" href="#idp6004072" class="para">212</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20429624" href="#idp20429624" class="para">212</a>] </sup>
Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
-andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6018432" href="#idp6018432" class="para">213</a>] </sup>
+andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20443960" href="#idp20443960" class="para">213</a>] </sup>
En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale insentivene dette gir.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6028616" href="#idp6028616" class="para">214</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20454152" href="#idp20454152" class="para">214</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
(25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6037208" href="#idp6037208" class="para">215</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20462744" href="#idp20462744" class="para">215</a>] </sup>
Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6048896" href="#idp6048896" class="para">216</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20474400" href="#idp20474400" class="para">216</a>] </sup>
Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
York: Columbia University Press, 1967), 32.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6050808" href="#idp6050808" class="para">217</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20476312" href="#idp20476312" class="para">217</a>] </sup>
Ibid., 56.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6057552" href="#idp6057552" class="para">218</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20483056" href="#idp20483056" class="para">218</a>] </sup>
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
-187–216. <a class="indexterm" name="idp5925816"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6081192" href="#idp6081192" class="para">219</a>] </sup>
+187–216. <a class="indexterm" name="idp20351512"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20506728" href="#idp20506728" class="para">219</a>] </sup>
For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6097848" href="#idp6097848" class="para">220</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20523360" href="#idp20523360" class="para">220</a>] </sup>
<a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
-forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp6107048"></a> <a class="indexterm" name="idp6107464"></a>
-<a class="indexterm" name="idp6107888"></a>
-<a class="indexterm" name="idp6108312"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6136448" href="#idp6136448" class="para">221</a>] </sup>
+forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp20532552"></a> <a class="indexterm" name="idp20532968"></a>
+<a class="indexterm" name="idp20533392"></a>
+<a class="indexterm" name="idp20533816"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20561920" href="#idp20561920" class="para">221</a>] </sup>
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
(2001): 1057, 1069–70.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6138768" href="#idp6138768" class="para">222</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp20564240" href="#idp20564240" class="para">222</a>] </sup>
Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
til det juridiske system. Se, for eksempel,
-<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp6137360"></a>
+<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp20562832"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle
som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6153976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
20579576"></a><p>
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
-</p></div><div class="index" title="Register"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp
6161936"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>alcohol prohibition, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>copies as core issue of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>European, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registration requirement of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>technology as automatic enforcer of, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>term extensions in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>publicity rights on images of, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospective compilations on, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>fair use vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>technological developments and, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>browsing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>CodePink Women in Peace, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commerce, U.S. Department of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>composer's rights vs. producers' rights in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Copyright Act (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>corporations</dt><dd><dl><dt>copyright terms for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-books, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>intangibility of, <a class="indexterm" href="#idp4318272">«Eiendom»</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>environmentalism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Errors and Omissions insurance, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>multiple copyrights associated with, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>first-sale doctrine, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>four modalities of constraint on, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright purpose established in, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>on creative property, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hacks, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handguns, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>on balance of interests in copyright law, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright regulatory balance lost with, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp4318272">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>constitutional powers of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright terms extended by, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>on VCR technology, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>constitutional tradition on, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å endre tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legal realist movement, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred case involvement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>as constraint modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>common vs. positive, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>federal vs. state, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx Brothers, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>commercial imperatives of, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>government case against, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>constitutional purpose of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>of natural authors vs. corporations, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>renewability of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatory balance lost in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>in development of content industry, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artist remuneration in, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internet radio hampered by, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positive law, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>copyright infringement lawsuits filed by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lobbying power of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio-avgifter på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>four modalities of, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>remote channel changers, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>legal intimidation tactics against, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>individual defendants intimidated by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolies (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>history of copyright law in, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright enforcement controlled by, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgkollegiet, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venture capitalists, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>willful infringement, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div></div></body></html>
+</p></div><div class="index" title="Register"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp
20587424"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>alcohol prohibition, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>copies as core issue of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>European, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registration requirement of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>technology as automatic enforcer of, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>term extensions in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>publicity rights on images of, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospective compilations on, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>fair use vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>technological developments and, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>browsing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>CodePink Women in Peace, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commerce, U.S. Department of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>composer's rights vs. producers' rights in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Copyright Act (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>corporations</dt><dd><dl><dt>copyright terms for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-books, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>intangibility of, <a class="indexterm" href="#idp18742728">«Eiendom»</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>environmentalism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Errors and Omissions insurance, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>multiple copyrights associated with, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>first-sale doctrine, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>four modalities of constraint on, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright purpose established in, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>on creative property, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hacks, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handguns, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>on balance of interests in copyright law, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright regulatory balance lost with, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp18742728">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>constitutional powers of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright terms extended by, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>on VCR technology, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>constitutional tradition on, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å endre tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legal realist movement, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred case involvement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>as constraint modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>common vs. positive, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>federal vs. state, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx Brothers, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>commercial imperatives of, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>government case against, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>constitutional purpose of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>of natural authors vs. corporations, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>renewability of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatory balance lost in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>in development of content industry, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artist remuneration in, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internet radio hampered by, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positive law, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>copyright infringement lawsuits filed by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lobbying power of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio-avgifter på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>four modalities of, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>remote channel changers, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>legal intimidation tactics against, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>individual defendants intimidated by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolies (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>history of copyright law in, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright enforcement controlled by, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgkollegiet, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venture capitalists, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>willful infringement, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp18068008">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div></div></body></html>
projects / text-free-culture-lessig.git / commitdiff
