-What you want is to give these students ways of constructing meaning. If all
-you give them is text, they're not going to do it. Because they can't. You
-know, you've got Johnny who can look at a video, he can play a video game,
-he can do graffiti all over your walls, he can take your car apart, and he
-can do all sorts of other things. He just can't read your text. So Johnny
-comes to school and you say, "Johnny, you're illiterate. Nothing you can do
-matters." Well, Johnny then has two choices: He can dismiss you or he [can]
-dismiss himself. If his ego is healthy at all, he's going to dismiss
-you. [But i]nstead, if you say, "Well, with all these things that you can
-do, let's talk about this issue. Play for me music that you think reflects
-that, or show me images that you think reflect that, or draw for me
-something that reflects that." Not by giving a kid a video camera and
-… saying, "Let's go have fun with the video camera and make a little
-movie." But instead, really help you take these elements that you
-understand, that are your language, and construct meaning about the
-topic. …
-</p><p>
-That empowers enormously. And then what happens, of course, is eventually,
-as it has happened in all these classes, they bump up against the fact, "I
-need to explain this and I really need to write something." And as one of
-the teachers told Stephanie, they would rewrite a paragraph 5, 6, 7, 8
-times, till they got it right.
-</p><p>
-
-Because they needed to. There was a reason for doing it. They needed to say
-something, as opposed to just jumping through your hoops. They actually
-needed to use a language that they didn't speak very well. But they had come
-to understand that they had a lot of power with this language."
+Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
+du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
+Du vet, du har Johnny som kan se på en video, han kan spille på et TV-spill,
+han kan spre grafitti over alle dine vegger, han kan ta fra hverandre bilen
+din, og han kan gjøre alle mulige andre ting. Men han kan ikke lese teksten
+din. Så Jonny kommer på skolen og du sier "Johnny, du er analfabet.
+Ingenting du gjør betyr noe". Vel, da har Johnny to valg: Han kan avvise
+deg eller han kan avvise seg selv. Hvis han har et sunt ego så vil han
+avvise deg. Men hvis du i stedet sier, "Well, med alle disse tingene som du
+kan gjøre, la oss snakke om dette temaet. Spill musikk til meg som du mener
+reflekterer over temaet, eller vis meg bilder som du mener reflekterer over
+temaet, eller tegn noe til meg som reflektere temaet". Ikke ved å gi en
+unge et videokamera og … si "La oss dra å ha det morsomt med
+videokameraet og lage en liten film". Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta
+disse elementene som du forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om
+temaet.…
+</p><p>
+Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
+har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
+faktumet "jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å skrive
+noe". Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive om avsnittet
+5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
+</p><p>
+
+Fordi de trengte det. Det var en grunn til å gjøre det. De trengte å si
+noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
+bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
+forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket."
projects / text-free-culture-lessig.git / commitdiff
