-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org), professor i juss og en John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School, er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeek's e.biz 25, og omtalt som en av Scientific American's 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og loven til å låse ned kulturen
-
og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="id2598900"></a><p>
- <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter reservert"></span>
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og jussen til å begrense
+
kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp1154512"></a><p>
+ <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
-Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri Kultur</em> er lisensiert med en
+Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
Creative Commons-lisens. Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
-utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er navngitt. For mer
-
informasjon om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
+utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt. For mer informasjon
+om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
</p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract" title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
-Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>), professor i juss
-og en John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School,
-er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i
-Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
+Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
+rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
+Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
+
Society og styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
-Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeek's
-<span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific American's <span class="quote">«<span class="quote">50
+Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
+<span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25</span>»</span>, og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
visjonærer</span>»</span>. Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
</p><p>
Code: And Other Laws of Cyberspace
-</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="id
2554890"></a></h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="id
p245152"></a></h2></div></div></div><p>
Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-</p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Constraining Creators</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Constraining Innovators</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#id2649090">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="id2555229"></a>Kolofon</h2><p>
-THE PENGUIN PRESS, a member of Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street
-New York, New York
-</p><p>
-Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig. Alle rettigheter reservert.
-</p><p>
-Excerpt from an editorial titled <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
-Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, January 16,
-2003. Copyright © 2003 by The New York Times Co. Reprinted with
-permission.
-</p><p>
-Humortegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.">Figur 10.18, “VCR/handgun cartoon.”</a> er laget
-av Paul Conrad, og opphavsrettsbeskyttet for Tribune Media Services, Inc.
-Alle rettigheter reservert, trykket her med tillatelse.
-</p><p>
-Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, “Mønster for moderne mediaeierskap.”</a>
-kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
-</p><p>
-Library of Congress Cataloging-in-Publication Data
-</p><p>
-Lessig, Lawrence. Free culture : how big media uses technology and the law
-to lock down culture and control creativity / Lawrence Lessig.
-</p><p>
-p. cm.
-</p><p>
-Inkluderer register.
-</p><p>
-ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
-</p><p>
-1. Intellectual property—United States. 2. Mass media—United
-States.
-</p><p>
-3. Technological innovations—United States. 4. Art—United
-States. I. Title.
-</p><p>
-KF2979.L47
-</p><p>
-343.7309'9—dc22
-</p><p>
-Denne boken er trykket på syre-fritt papir.
-</p><p>
-Trykt i USA
-</p><p>
-1 3 5 7 9 10 8 6 4
-</p><p>
-Utformet av Marysarah Quinn
-</p><p>
-Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen og Anders Hagen
-Jarmund. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
-fra github</a>. Rapporter feil med oversettelsen via github.
-</p><p>
-Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
-publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
-system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
-photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
-of both the copyright owner and the above publisher of this book.
-</p><p>
-The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
-via any other means without the permission of the publisher is illegal and
-punishable by law. Please purchase only authorized electronic editions and
-do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
-materials. Your support of the author's rights is appreciated.
-</p></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
-<span class="bold"><strong>På slutten av</strong></span> hans gjennomgang av min
-første bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev
-David Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske
+</p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp11117280">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
+<span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
+bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
+Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
datarelaterte tekster, dette:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-I motsetning til faktiske lover, så har ikke internett-programvare
-kapasiteten til å straffe. Den påvirker ikke folk som ikke er online (og
-kun en veldig liten minoritet av verdens befolkning er online). Og hvis du
-ikke liker systemet på internett, så kan du alltid slå av
-modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
+I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
+straffe. Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
+minoritet av verdens befolkning er online). Og hvis du ikke liker systemet
+med Internett, kan du alltid skru av modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-Pogue var skeptisk til argumentet som er kjernen av boken — at
-programvaren, eller <span class="quote">«<span class="quote">koden</span>»</span>, fungerte som en slags lov —
-og foreslo i sin anmeldelse den lykkelig tanken at hvis livet i cyberspace
-gikk dårlig, så kan vi alltid som med en trylleformel slå over en bryter og
-komme hjem igjen. Slå av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle
-problemer som finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
+Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng — at programvare, eller
+<span class="quote">«<span class="quote">kode</span>»</span>, fungerte som en slags lov — og foreslo i sin
+anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
+kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
+igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
+finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
<span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
</p><p>
Pogue kan ha hatt rett i 1999 — jeg er skeptisk, men det kan
-hende. Men selv om han hadde rett da, så er ikke argumentet gyldig
-nå. <em class="citetitle">Fri Kultur</em> er om problemene internett forårsaker
-selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan slagene
-som nå brer om seg i livet on-line har fundamentalt påvirket <span class="quote">«<span class="quote">folk som
-er ikke pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss fra
-internettets effekt.
-</p><a class="indexterm" name="id
2555060"></a><p>
-Men i motsetning til i boken <em class="citetitle">Code</em>, er argumentet her
-ikke så mye om internett i seg selv. Istedet er det om konsekvensen av
-internett for en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og
-uansett hvor hardt dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
+hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet gyldig
+lenger. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
+forårsaker selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan
+slagene som nå ukjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
+som ikke er pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
+fra Internettets påvirkning.
+</p><a class="indexterm" name="id
p74544"></a><p>
+Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
+mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
+en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
+dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
</p><p>
Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på. Som jeg vil forklare i
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
kultur</span>»</span>—ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen<sup>[<a name="id2555703" href="#ftn.id2555703" class="footnote">2</a>]</sup>), men
+programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp91216" href="#ftn.idp91216" class="footnote">2</a>]</sup>), men
<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
<span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>. En fri kultur støtter
du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="id
2555795"></a><a class="indexterm" name="id2555802"></a><a class="indexterm" name="id2555809"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="id
p6823472"></a><a class="indexterm" name="idp6824224"></a><a class="indexterm" name="idp6824976"></a><p>
Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
bannlyst av konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="id2555854" href="#ftn.id2555854" class="footnote">3</a>]</sup>
+og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idm89264" href="#ftn.idm89264" class="footnote">3</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
-Kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
+kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
endring i det effektive virkeområdet til loven. Loven er i endring, og
endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør
-bekymre deg—Uansett om du bryr deg om internett eller ikke, og uansett
+bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og uansett
om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-</p><a class="indexterm" name="id
2555883"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
m85344"></a><p>
<span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
denne boken er skrevet.
</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
-York Times</em>, 30. januar 2000
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2555703" href="#id2555703" class="para">2</a>] </sup>
+York Times</em>, 30. januar 2000.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp91216" href="#idp91216" class="para">2</a>] </sup>
Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
(Joshua Gay, red. 2002).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2555854" href="#id2555854" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="id2555865"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idm89264" href="#idm89264" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
+Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idm87328"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
<span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet loven i USA at en grunneier
ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet
under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet over
-bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="id2554394" href="#ftn.id2554394" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
+bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6859280" href="#ftn.idp6859280" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene?
Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen
manns eiendom?
-</p><a class="indexterm" name="id
2611510"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6860800"></a><p>
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-</p><a class="indexterm" name="id
2611520"></a><a class="indexterm" name="id2611545"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6862032"></a><a class="indexterm" name="idp6863968"></a><p>
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
dette.
-</p><a class="indexterm" name="id
2611571"></a><a class="indexterm" name="id2611578"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6866368"></a><a class="indexterm" name="idp6867120"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="id2611654" href="#ftn.id2611654" class="footnote">5</a>]</sup>
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp6874016" href="#ftn.idp6874016" class="footnote">5</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
2611708"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6879680"></a><p>
Det er hvordan loven vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke
et rettspraksis-system, slik som vårt er, at loven tilpasser seg til
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-</p><a class="indexterm" name="id
2611753"></a><a class="indexterm" name="id2611759"></a><a class="indexterm" name="id2611766"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6883296"></a><a class="indexterm" name="idp6884080"></a><a class="indexterm" name="idp6884896"></a><p>
Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>—ville vinne frem. Deres
<span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
åpenbar fordel for fellesskapet.
-</p><a class="indexterm" name="id
2611814"></a><a class="indexterm" name="id2611826"></a><a class="indexterm" name="id2611837"></a><a class="indexterm" name="id2611848"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="id2611870"></a><a class="indexterm" name="id2611879"></a><a class="indexterm" name="id2611884"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6889344"></a><a class="indexterm" name="idp6890784"></a><a class="indexterm" name="idp6891760"></a><a class="indexterm" name="idp6892736"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp6894944"></a><a class="indexterm" name="idp6895696"></a><a class="indexterm" name="idp6896448"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="id2611993" href="#ftn.id2611993" class="footnote">6</a>]</sup>
+radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6905072" href="#ftn.idp6905072" class="footnote">6</a>]</sup>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
-</p><a class="indexterm" name="id
2612048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6911872"></a><p>
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="id2611930" href="#ftn.id2611930" class="footnote">7</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="id
2612112"></a><p>
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp6901056" href="#ftn.idp6901056" class="footnote">7</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="id
p6918672"></a><p>
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
-kampanje for å knuse FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
+kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
</p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
-makt.<sup>[<a name="id2612161" href="#ftn.id2612161" class="footnote">8</a>]</sup>
+makt.<sup>[<a name="idp6922480" href="#ftn.idp6922480" class="footnote">8</a>]</sup>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="id2612191" href="#ftn.id2612191" class="footnote">9</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
2612230"></a><a class="indexterm" name="id2612238"></a><p>
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp6928288" href="#ftn.idp6928288" class="footnote">9</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p6929056"></a><a class="indexterm" name="idp6930032"></a><p>
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-</p><a class="indexterm" name="id
2612258"></a><a class="indexterm" name="id2612266"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6931792"></a><a class="indexterm" name="idp6932768"></a><p>
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-</p><a class="indexterm" name="id
2612276"></a><a class="indexterm" name="id2612304"></a><a class="indexterm" name="id2612312"></a><a class="indexterm" name="id2612319"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6934000"></a><a class="indexterm" name="idp6936128"></a><a class="indexterm" name="idp6937104"></a><a class="indexterm" name="idp6937856"></a><p>
Dette er slik loven virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og sjelden
med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra starten
en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-</p><a class="indexterm" name="id
2612349"></a><a class="indexterm" name="id2612357"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6940368"></a><a class="indexterm" name="idp6941344"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
-ble født. Likevel har internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
+ble født. Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
-Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til internettet
-i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="id2612398" href="#ftn.id2612398" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
+i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp6945440" href="#ftn.idp6945440" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
</p><p>
-Etter hvert som internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
-blitt endret. Noen av disse endringene er teknisk—internettet har
+Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
+blitt endret. Noen av disse endringene er teknisk—Internettet har
gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
data, og så videre. Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
boken. De er viktige. De er ikke godt forstått. Men de er den type ting
-som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av internettet. De
-påvirker ikke folk som ikke bruker internettet, eller i det miste påvirker
-det ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om internettet. Men
-dette er ikke en bok om internettet.
+som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet. De
+påvirker ikke folk som ikke bruker Internettet, eller i det miste påvirker
+det ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om Internettet. Men
+dette er ikke en bok om Internettet.
</p><p>
-I stedet er denne boken om effekten av internettet ut over internettet i seg
+I stedet er denne boken om effekten av Internettet ut over internettet i seg
selv. En effekt på hvordan kultur blir skapt. Min påstand er at
-internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
+Internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
-Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som internettet
+Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
har introdusert.
-</p><a class="indexterm" name="id
2612454"></a><a class="indexterm" name="id2612462"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="id2612483"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6949936"></a><a class="indexterm" name="idp6950912"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp6953152"></a><p>
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
ikke-kommersiell kultur, ved å knytte lovens reguleringer til hver av dem.
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
hvert betraktelig, beskytter loven insentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="id2612574" href="#ftn.id2612574" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp6961136" href="#ftn.idp6961136" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-</p><a class="indexterm" name="id
2612611"></a><a class="indexterm" name="id2612619"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6964240"></a><a class="indexterm" name="idp6965248"></a><p>
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.<sup>[<a name="id2612632" href="#ftn.id2612632" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
+fjernet.<sup>[<a name="idp6966688" href="#ftn.idp6966688" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-</p><a class="indexterm" name="id
2612648"></a><a class="indexterm" name="id2612657"></a><a class="indexterm" name="id2612677"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6968448"></a><a class="indexterm" name="idp6970448"></a><a class="indexterm" name="idp6971200"></a><p>
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
som har definert loven tidligere. Dette er ikke en proteksjonisme for å
beskytte artister. Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
bestemte forretningsformer. Selskaper som er truet av potensialet til
-internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
+Internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-</p><a class="indexterm" name="id
2612714"></a><p>
-For internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
+</p><a class="indexterm" name="id
p6973984"></a><p>
+For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
-teknologier, knyttet til internettet, kunne produsere et mye mer
+teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur. Dette
markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
-internettet før internettet gjør om på dem.
-</p><a class="indexterm" name="id
2612742"></a><a class="indexterm" name="id2612754"></a><p>
+Internettet før internettet gjør om på dem.
+</p><a class="indexterm" name="id
p6976320"></a><a class="indexterm" name="idp6979920"></a><p>
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
-internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
+Internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet. <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
-har blitt erklært mot teknologiene til internettet—det presidenten for
+har blitt erklært mot teknologiene til Internettet—det presidenten for
Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
-<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="id2612824" href="#ftn.id2612824" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
+<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp6983168" href="#ftn.idp6983168" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
eiendomsrett eller mot den.
på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
eiendomsrett</span>»</span>. Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
-både på og utenfor internettet.
+både på og utenfor Internettet.
</p><p>
Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
-internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
+Internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
-</p><a class="indexterm" name="id
2612889"></a><a class="indexterm" name="id2612897"></a><a class="indexterm" name="id2612905"></a><a class="indexterm" name="id2612912"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6989008"></a><a class="indexterm" name="idp6990016"></a><a class="indexterm" name="idp6991024"></a><a class="indexterm" name="idp6991776"></a><p>
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="id2612933" href="#ftn.id2612933" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp6993520" href="#ftn.idp6993520" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
</p><p>
-Likevel har lovens respons til internettet, når det knyttes sammen til
-endringer i teknologien i internettet selv, ført til massiv økting av den
+Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
+endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økting av den
effektive reguleringen av kreativitet i USA. For å bygge på eller kritisere
kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget—men det er ikke ofte
rop om hellig krig mot en industri.
</p><p>
Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
-inspirert av teknologiene til internettet, men som rekker lang utenfor dens
+inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dens
kode. Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
-internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
+Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-</p><a class="indexterm" name="id
2613023"></a><a class="indexterm" name="id2613028"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7000880"></a><a class="indexterm" name="idp7001632"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
<span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
rettigheter</span>»</span> nå hevder. De fleste av oss, som Causbyene, behandler
disse kravene som åpenbare. Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten. Det er så klart for oss som
-det var fro dem at de nye teknologiene til internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
+det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-</p><a class="indexterm" name="id
2613096"></a><a class="indexterm" name="id2613102"></a><a class="indexterm" name="id2613108"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7008064"></a><a class="indexterm" name="idp7008816"></a><a class="indexterm" name="idp7009568"></a><p>
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
fornuft gjør ikke opprør. I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
-motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har internettet ikke
+motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
inspirert en revolusjon til fordel for seg.
-</p><a class="indexterm" name="id
2613131"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7011600"></a><p>
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
-</p><a class="indexterm" name="id
2613214"></a><a class="indexterm" name="id2613220"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7018480"></a><a class="indexterm" name="idp7019232"></a><p>
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
dyptgripende.
-</p><a class="indexterm" name="id
2613252"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7022048"></a><p>
<span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
</p><p>
De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
-internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
+Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å forstå
-endringene som internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
+endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
til å endre loven—og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
for de fleste av oss forblir ukjent med.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2554394" href="#id2554394" class="para">4</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6859280" href="#idp6859280" class="para">4</a>] </sup>
St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2611654" href="#id2611654" class="para">5</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6874016" href="#idp6874016" class="para">5</a>] </sup>
USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
ødelagt verdien av eiendomen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
<em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
-Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="id2611693"></a> <a class="indexterm" name="id2611688"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2611993" href="#id2611993" class="para">6</a>] </sup>
+Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp6877712"></a> <a class="indexterm" name="idp6877328"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6905072" href="#idp6905072" class="para">6</a>] </sup>
Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2611930" href="#id2611930" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6901056" href="#idp6901056" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2612161" href="#id2612161" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2612191" href="#id2612191" class="para">9</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6922480" href="#idp6922480" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6928288" href="#idp6928288" class="para">9</a>] </sup>
Lessing, 256.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2612398" href="#id2612398" class="para">10</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6945440" href="#idp6945440" class="para">10</a>] </sup>
Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2612574" href="#id2612574" class="para">11</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6961136" href="#idp6961136" class="para">11</a>] </sup>
Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200.
-<a class="indexterm" name="id2611876"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2612632" href="#id2612632" class="para">12</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp6877584"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6966688" href="#idp6966688" class="para">12</a>] </sup>
Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
-Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="id2612641"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2612824" href="#id2612824" class="para">13</a>] </sup>
+Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp6967568"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6983168" href="#idp6983168" class="para">13</a>] </sup>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 17. januar 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2612933" href="#id2612933" class="para">14</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6993520" href="#idp6993520" class="para">14</a>] </sup>
Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="id2612945"></a>
-</p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="id
2613354"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="id2613376"></a><a class="indexterm" name="id2613382"></a><p>
+<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp6994800"></a>
+</p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="id
p7031376"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp7033872"></a><a class="indexterm" name="idp7034624"></a><p>
<span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. De presise konturene av dette konseptet,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="id2613424" href="#ftn.id2613424" class="footnote">15</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2613438"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2613449"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
+etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp7038624" href="#ftn.idp7038624" class="footnote">15</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7040288"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7041392"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold. Peer-to-peer (p2p)
fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
-internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
+Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
for en generasjon siden.
delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
overskuddet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
2613517"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7047568"></a><p>
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>. En generasjon amerikanere, advarer
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
2613596"></a><a class="indexterm" name="id2613602"></a><a class="indexterm" name="id2613608"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p7055008"></a><a class="indexterm" name="idp7055760"></a><a class="indexterm" name="idp7056512"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
-rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="id2613654" href="#ftn.id2613654" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp7061392" href="#ftn.idp7061392" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
-leirbål.<sup>[<a name="id2613677" href="#ftn.id2613677" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
+leirbål.<sup>[<a name="idp7063456" href="#ftn.idp7063456" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
<span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det måtte ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>—til og med mot jentespeiderne.
-</p><a class="indexterm" name="id
2613721"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7068032"></a><p>
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. It har aldri stått rot
i vårt lovverk.
-</p><a class="indexterm" name="id
2613753"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7070736"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi
å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det
kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-</p><a class="indexterm" name="id
2613807"></a><p>
-Før teknologiene til internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
+</p><a class="indexterm" name="id
p7077008"></a><p>
+Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-</p><a class="indexterm" name="id
2613831"></a><a class="indexterm" name="id2613855"></a><a class="indexterm" name="id2613861"></a><p>
-Men da internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
+</p><a class="indexterm" name="id
p7078128"></a><a class="indexterm" name="idp7080144"></a><a class="indexterm" name="idp7080896"></a><p>
+Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
-av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="id2613883" href="#ftn.id2613883" class="footnote">18</a>]</sup>
+av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp7082880" href="#ftn.idp7082880" class="footnote">18</a>]</sup>
Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
kreative klassen.
-</p><a class="indexterm" name="id
2613947"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7088416"></a><p>
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2613424" href="#id2613424" class="para">15</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7038624" href="#idp7038624" class="para">15</a>] </sup>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2613654" href="#id2613654" class="para">16</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7061392" href="#idp7061392" class="para">16</a>] </sup>
Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
Review</em> 65 (1990): 397.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2613677" href="#id2613677" class="para">17</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7063456" href="#idp7063456" class="para">17</a>] </sup>
Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="id2613702"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2613883" href="#id2613883" class="para">18</a>] </sup>
+Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp7066000"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7082880" href="#idp7082880" class="para">18</a>] </sup>
I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt
klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
-vanskeligere. <a class="indexterm" name="id2613926"></a> <a class="indexterm" name="id2613934"></a>
+vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp7086192"></a> <a class="indexterm" name="idp7087200"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født. En
tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte
nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de
tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det
-var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="id2614131" href="#ftn.id2614131" class="footnote">19</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
2614144"></a><p>
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp7106800" href="#ftn.idp7106800" class="footnote">19</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p7108208"></a><p>
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys
store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-</p><a class="indexterm" name="id
2614183"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7110608"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
<em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,<sup>[<a name="id2614281" href="#ftn.id2614281" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
+Bill,<sup>[<a name="idp7121776" href="#ftn.idp7121776" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
Willie</em>. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-</p><a class="indexterm" name="id
2614347"></a><a class="indexterm" name="id2614355"></a><a class="indexterm" name="id2614363"></a><a class="indexterm" name="id2614371"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7128576"></a><a class="indexterm" name="idp7129552"></a><a class="indexterm" name="idp7130528"></a><a class="indexterm" name="idp7131504"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
industrien. Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
-ham.<sup>[<a name="id2614413" href="#ftn.id2614413" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
+ham.<sup>[<a name="idp7135984" href="#ftn.idp7135984" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner
over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til
suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det lyden som ga
Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
-</p><a class="indexterm" name="id
2614553"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7149680"></a><p>
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
litt misvisende. Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
Disney-kreativitet</span>»</span>—en uttrykksform og genialitet som bygger på
kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
-</p><a class="indexterm" name="id
2614585"></a><a class="indexterm" name="id2614593"></a><a class="indexterm" name="id2614601"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+</p><a class="indexterm" name="id
p7152688"></a><a class="indexterm" name="idp7153664"></a><a class="indexterm" name="idp7154640"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="id2614579" href="#ftn.id2614579" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
+opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp7152224" href="#ftn.idp7152224" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
kontrollere bestemte typer bruk av verket. For å bruke disse
1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
ikke—til å bruke og bygge videre på.
-</p><a class="indexterm" name="id
2614717"></a><a class="indexterm" name="id2614739"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7165600"></a><a class="indexterm" name="idp7167408"></a><p>
Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. For
mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
innhold fra før mellomkrigstiden.
-</p><a class="indexterm" name="id
2614767"></a><a class="indexterm" name="id2614775"></a><a class="indexterm" name="id2614783"></a><a class="indexterm" name="id2614791"></a><a class="indexterm" name="id2614799"></a><a class="indexterm" name="id2614809"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7169808"></a><a class="indexterm" name="idp7170784"></a><a class="indexterm" name="idp7171760"></a><a class="indexterm" name="idp7172736"></a><a class="indexterm" name="idp7173712"></a><a class="indexterm" name="idp7174688"></a><p>
<span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>. Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
for loven.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="id
2615060"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="id
p7199104"></a><p>
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-</p><a class="indexterm" name="id
2615106"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7202944"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne—ved å se i
tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
-dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="id2615133" href="#ftn.id2615133" class="footnote">23</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2615159"></a><a class="indexterm" name="id2615167"></a><p>
+dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp7205888" href="#ftn.idp7205888" class="footnote">23</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7208240"></a><a class="indexterm" name="idp7209216"></a><p>
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
<span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre. <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
2615200"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="id2615220"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7212320"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7214784"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
-bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="id2615254" href="#ftn.id2615254" class="footnote">24</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2615284"></a><a class="indexterm" name="id2615292"></a><a class="indexterm" name="id2615300"></a><p>
+bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp7217968" href="#ftn.idp7217968" class="footnote">24</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7220768"></a><a class="indexterm" name="idp7221744"></a><a class="indexterm" name="idp7222720"></a><p>
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
-</p><a class="indexterm" name="id
2615331"></a><a class="indexterm" name="id2615339"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7225648"></a><a class="indexterm" name="idp7226624"></a><p>
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-</p><a class="indexterm" name="id
2615382"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7230640"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
</p><p>
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Jeg er en av de som
feierer. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="id2615424" href="#ftn.id2615424" class="footnote">25</a>]</sup> Et
+<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7234768" href="#ftn.idp7234768" class="footnote">25</a>]</sup> Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="id
2615484"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="id
p7241056"></a><p>
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker. Jeg mener ikke
<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
bra.
-</p><a class="indexterm" name="id
2615560"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="id2615581"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7247568"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7250032"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å
nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn
på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-</p><a class="indexterm" name="id
2615636"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7254944"></a><p>
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>. Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-</p><a class="indexterm" name="id
2615661"></a><a class="indexterm" name="id2615669"></a><a class="indexterm" name="id2615677"></a><a class="indexterm" name="id2615685"></a><a class="indexterm" name="id2615693"></a><a class="indexterm" name="id2615701"></a><a class="indexterm" name="id2615710"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7258144"></a><a class="indexterm" name="idp7259120"></a><a class="indexterm" name="idp7260096"></a><a class="indexterm" name="idp7261072"></a><a class="indexterm" name="idp7262048"></a><a class="indexterm" name="idp7263024"></a><a class="indexterm" name="idp7264000"></a><p>
Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
alle samfunn.
-</p><a class="indexterm" name="id
2615756"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7268048"></a><p>
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-</p><a class="indexterm" name="id2615828"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2614131" href="#id2614131" class="para">19</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7273936"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7106800" href="#idp7106800" class="para">19</a>] </sup>
Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34–35.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2614281" href="#id2614281" class="para">20</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7121776" href="#idp7121776" class="para">20</a>] </sup>
Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
<span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie. Brev fra
David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
forfatteren.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2614413" href="#id2614413" class="para">21</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7135984" href="#idp7135984" class="para">21</a>] </sup>
Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2614579" href="#id2614579" class="para">22</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7152224" href="#idp7152224" class="para">22</a>] </sup>
Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#6</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2615133" href="#id2615133" class="para">23</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7205888" href="#idp7205888" class="para">23</a>] </sup>
For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2615254" href="#id2615254" class="para">24</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7217968" href="#idp7217968" class="para">24</a>] </sup>
Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2615424" href="#id2615424" class="para">25</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7234768" href="#idp7234768" class="para">25</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2615428"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
+<a class="indexterm" name="idp7235152"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter—opphavsretter, patenter,
varemerker og forretningshemmeligheter—men egenskapene til disse
rettighetene er svært forskjellige.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id
2615852"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id
p7276672"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
<span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>. Rimelig nok ble de kalt
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-</p><a class="indexterm" name="id
2615908"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7282528"></a><p>
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>. William Talbot oppdaget snart en
Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag
dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.</span>»</span><sup>[<a name="id2616004" href="#ftn.id2616004" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
+resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp7291552" href="#ftn.idp7291552" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
<em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
-et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="id2612170" href="#ftn.id2612170" class="footnote">27</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
2616061"></a><p>
+et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp6905712" href="#ftn.idp6905712" class="footnote">27</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p7297168"></a><p>
For $25 kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det
var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
-prosent.<sup>[<a name="id2616084" href="#ftn.id2616084" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
-samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="id2616093" href="#ftn.id2616093" class="footnote">29</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2616102"></a><p>
+prosent.<sup>[<a name="idp7299152" href="#ftn.idp7299152" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
+samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp7300112" href="#ftn.idp7300112" class="footnote">29</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7301104"></a><p>
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="id2616028" href="#ftn.id2616028" class="footnote">30</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2616144"></a><a class="indexterm" name="id2616154"></a><p>
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp7303088" href="#ftn.idp7303088" class="footnote">30</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7304944"></a><a class="indexterm" name="idp7305840"></a><p>
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde. Demokratiske verktøy ga
vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
kunne ha gjort før.
-</p><a class="indexterm" name="id
2616191"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7308960"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet
var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="id2616228" href="#ftn.id2616228" class="footnote">31</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2616256"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="idp7312464" href="#ftn.idp7312464" class="footnote">31</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7315664"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
-</p><a class="indexterm" name="id
2615768"></a><a class="indexterm" name="id2616314"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7321024"></a><a class="indexterm" name="idp7321776"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="id2616343" href="#ftn.id2616343" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
+annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp7324640" href="#ftn.idp7324640" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-</p><a class="indexterm" name="id
2616383"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7328816"></a><p>
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="id2616406" href="#ftn.id2616406" class="footnote">33</a>]</sup>)
-</p><a class="indexterm" name="id
2616436"></a><a class="indexterm" name="id2616442"></a><p>
+fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp7330832" href="#ftn.idp7330832" class="footnote">33</a>]</sup>)
+</p><a class="indexterm" name="id
p7334112"></a><a class="indexterm" name="idp7334864"></a><p>
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
-</p><a class="indexterm" name="id
2616484"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="id2616503"></a><a class="indexterm" name="id2616512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7338352"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7340560"></a><a class="indexterm" name="idp7341648"></a><p>
villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-</p><a class="indexterm" name="id
2616526"></a><a class="indexterm" name="id2616537"></a><a class="indexterm" name="id2616569"></a><a class="indexterm" name="id2616580"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7343248"></a><a class="indexterm" name="idp7345968"></a><a class="indexterm" name="idp7346944"></a><a class="indexterm" name="idp7347920"></a><a class="indexterm" name="idp7348896"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media. Ved å
gjøre, så tenker de. Ved å fikle, så lærer de.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000. I dag kan du
-få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="id2616656" href="#ftn.id2616656" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
+få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp7360992" href="#ftn.idp7360992" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
<span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="id
2616683"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7363904"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7367648"></a><p>
Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
<span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
og å kjenne igjen delte infinitiver.
-</p><a class="indexterm" name="id
2616737"></a><a class="indexterm" name="id2616744"></a><a class="indexterm" name="id2616750"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7370496"></a><a class="indexterm" name="idp7371328"></a><a class="indexterm" name="idp7372144"></a><p>
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,<sup>[<a name="id2616767" href="#ftn.id2616767" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
+reklameinnslag,<sup>[<a name="idp7373520" href="#ftn.idp7373520" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media. For på samme måte
som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-</p><a class="indexterm" name="id
2616834"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7365248"></a><p>
Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men
selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-</p><a class="indexterm" name="id
2616853"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp7382128"></a><p>
Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
<span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="id2616886" href="#ftn.id2616886" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
+tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7384128" href="#ftn.idp7384128" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
<span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
-forfatter.<sup>[<a name="id2616931" href="#ftn.id2616931" class="footnote">37</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2616958"></a><p>
+forfatter.<sup>[<a name="idp7388256" href="#ftn.idp7388256" class="footnote">37</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7391168"></a><p>
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
-uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="id2617043" href="#ftn.id2617043" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
+uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7398592" href="#ftn.idp7398592" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
-århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="id2617064" href="#ftn.id2617064" class="footnote">39</a>]</sup>
+århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7400912" href="#ftn.idp7400912" class="footnote">39</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
visste noe om—våpen-relatert vold.
-</p><a class="indexterm" name="id
2617109"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7404848"></a><p>
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
uttrykk.
-</p><a class="indexterm" name="id
2617191"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7412048"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.…
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7420288"></a><p>
Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
xseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="id2617323"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p7424432"></a><a class="indexterm" name="idp7425408"></a><a class="indexterm" name="idp7426384"></a><a class="indexterm" name="idp7427360"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7429568"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik
vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="id
2617386"></a><a class="indexterm" name="id2617393"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7435408"></a><a class="indexterm" name="idp7436160"></a><p>
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
-11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til internettet i
+11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
fortellinger om de samme hendelsene. Men disse internet-fortellingene hadde
en veldig annerledes smak. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
-ABC og CBS, men det var også internettet.
-</p><a class="indexterm" name="id
2617426"></a><p>
+ABC og CBS, men det var også Internettet.
+</p><a class="indexterm" name="id
p7439088"></a><p>
-Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise internettet—selv om
+Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet—selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale. For på
-samme måte som en Kodak, gjør internettet folk i stand til å fange bilder.
+samme måte som en Kodak, gjør Internettet folk i stand til å fange bilder.
Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
</p><p>
Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
-bilder, tillater internettet at en nesten umiddelbart deler disse
+bilder, tillater Internettet at en nesten umiddelbart deler disse
kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker. Dette er noe nytt i vår
tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-</p><a class="indexterm" name="id
2617460"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7442256"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid,
begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig
dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
måte—det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
-</p><a class="indexterm" name="id
2617529"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7449312"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="id
2617642"></a><a class="indexterm" name="id2617651"></a><a class="indexterm" name="id2617659"></a><a class="indexterm" name="id2617667"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="id2617686"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7459216"></a><a class="indexterm" name="idp7460192"></a><a class="indexterm" name="idp7461168"></a><a class="indexterm" name="idp7462144"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7464384"></a><p>
Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket
styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det
også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.<sup>[<a name="id2617733" href="#ftn.id2617733" class="footnote">40</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2617745"></a><p>
+avsluttes.<sup>[<a name="idp7468320" href="#ftn.idp7468320" class="footnote">40</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7469680"></a><p>
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="id2617762" href="#ftn.id2617762" class="footnote">41</a>]</sup>
+innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp7471312" href="#ftn.idp7471312" class="footnote">41</a>]</sup>
Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.<sup>[<a name="id2617811" href="#ftn.id2617811" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.<sup>[<a name="idp7475968" href="#ftn.idp7475968" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="id
2617836"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="id2617865"></a><a class="indexterm" name="id2617876"></a><a class="indexterm" name="id2617885"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="id
p7478672"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7482144"></a><a class="indexterm" name="idp7483120"></a><a class="indexterm" name="idp7484096"></a><p>
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
det.
-</p><a class="indexterm" name="id
2617926"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7487424"></a><p>
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
lese dem en effekt.
-</p><a class="indexterm" name="id
2617944"></a><a class="indexterm" name="id2617950"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7489072"></a><a class="indexterm" name="idp7489824"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="id2618010" href="#ftn.id2618010" class="footnote">43</a>]</sup>
+trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp7495776" href="#ftn.idp7495776" class="footnote">43</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
Televisjon og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-</p><a class="indexterm" name="id
2618049"></a><a class="indexterm" name="id2618057"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7499600"></a><a class="indexterm" name="idp7500576"></a><p>
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-</p><a class="indexterm" name="id
2618083"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7502800"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
rydde den av veien.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
2618143"></a><a class="indexterm" name="id2618150"></a><a class="indexterm" name="id2618158"></a><a class="indexterm" name="id2618164"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7508960"></a><a class="indexterm" name="idp7509712"></a><a class="indexterm" name="idp7510720"></a><a class="indexterm" name="idp7511472"></a><p>
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
konsentrert (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at
de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
-egne ansatte.<sup>[<a name="id2617711" href="#ftn.id2617711" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
+egne ansatte.<sup>[<a name="idp7466512" href="#ftn.idp7466512" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba
tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
-</p><a class="indexterm" name="id
2618211"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7515744"></a><p>
Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
debatten—<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
-hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til internettet for å gjenfortelle
-hva de hadde sett.<sup>[<a name="id2618238" href="#ftn.id2618238" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
+hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
+hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp7518208" href="#ftn.idp7518208" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
<span class="quote">«<span class="quote">kommunserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging.<sup>[<a name="id2618274" href="#ftn.id2618274" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
+blogging.<sup>[<a name="idp7521872" href="#ftn.idp7521872" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
fortsatt er i en overgangsfase. <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i
-dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på internettet, sa
+dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="id
2618380"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7532208"></a><p>
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
portvokter</span>»</span>. Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en
kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner
blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det
være noe ekstraordinært å rapportere.
-</p><a class="indexterm" name="id
2618426"></a><a class="indexterm" name="id2618434"></a><a class="indexterm" name="id2618444"></a><a class="indexterm" name="id2618452"></a><a class="indexterm" name="id2618461"></a><a class="indexterm" name="id2618469"></a><a class="indexterm" name="id2618477"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7535824"></a><a class="indexterm" name="idp7536800"></a><a class="indexterm" name="idp7537776"></a><a class="indexterm" name="idp7538752"></a><a class="indexterm" name="idp7539728"></a><a class="indexterm" name="idp7540704"></a><a class="indexterm" name="idp7541680"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
<span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
<span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
2618661"></a><a class="indexterm" name="id2618668"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7558432"></a><a class="indexterm" name="idp7559408"></a><p>
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
</p><p>
-Disse begresningene har blitt fokusen for forskere og akademikere. Professor
-Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har utviklet et
-kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å fikle</span>»</span> slik det
-gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.<sup>[<a name="id2618720" href="#ftn.id2618720" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt. Det
-handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av
-loven.
+Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
+akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
+kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
+utviklet et kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
+fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
+generelt.<sup>[<a name="idp7563984" href="#ftn.idp7563984" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er
+tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan
+få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
på vei</span>»</span>, forklarer Brown. Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="id
2618779"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7569408"></a><p>
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2616004" href="#id2616004" class="para">26</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7291552" href="#idp7291552" class="para">26</a>] </sup>
Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2612170" href="#id2612170" class="para">27</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6905712" href="#idp6905712" class="para">27</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2616026"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
+<a class="indexterm" name="idp7295392"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2616084" href="#id2616084" class="para">28</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7299152" href="#idp7299152" class="para">28</a>] </sup>
Jenkins, 177.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2616093" href="#id2616093" class="para">29</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7300112" href="#idp7300112" class="para">29</a>] </sup>
Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2616028" href="#id2616028" class="para">30</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7303088" href="#idp7303088" class="para">30</a>] </sup>
Coe, 58.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2616228" href="#id2616228" class="para">31</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7312464" href="#idp7312464" class="para">31</a>] </sup>
For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
<em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
<em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2616343" href="#id2616343" class="para">32</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7324640" href="#idp7324640" class="para">32</a>] </sup>
Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
-<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="id2616355"></a> <a class="indexterm" name="id2616363"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2616406" href="#id2616406" class="para">33</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp7325920"></a> <a class="indexterm" name="idp7326928"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7330832" href="#idp7330832" class="para">33</a>] </sup>
Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
(1960) 398–407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
Electronics America, Inc</em>., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992),
sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2616656" href="#id2616656" class="para">34</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7360992" href="#idp7360992" class="para">34</a>] </sup>
H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2616767" href="#id2616767" class="para">35</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7373520" href="#idp7373520" class="para">35</a>] </sup>
Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
(Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1997, B6.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2616886" href="#id2616886" class="para">36</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7384128" href="#idp7384128" class="para">36</a>] </sup>
Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
-<a class="indexterm" name="id2616894"></a> <a class="indexterm" name="id2616902"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2616931" href="#id2616931" class="para">37</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp7384896"></a> <a class="indexterm" name="idp7385904"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7388256" href="#idp7388256" class="para">37</a>] </sup>
Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
<span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2617043" href="#id2617043" class="para">38</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7398592" href="#idp7398592" class="para">38</a>] </sup>
-Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="id2617050"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2617064" href="#id2617064" class="para">39</a>] </sup>
+Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp7399360"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7400912" href="#idp7400912" class="para">39</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2617733" href="#id2617733" class="para">40</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7468320" href="#idp7468320" class="para">40</a>] </sup>
Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
America</em>, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books,
2000), kap. 16.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2617762" href="#id2617762" class="para">41</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7471312" href="#idp7471312" class="para">41</a>] </sup>
Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
<em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2617811" href="#id2617811" class="para">42</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7475968" href="#idp7475968" class="para">42</a>] </sup>
Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2618010" href="#id2618010" class="para">43</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7495776" href="#idp7495776" class="para">43</a>] </sup>
Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2617711" href="#id2617711" class="para">44</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7466512" href="#idp7466512" class="para">44</a>] </sup>
Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2618238" href="#id2618238" class="para">45</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7518208" href="#idp7518208" class="para">45</a>] </sup>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#10</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2618274" href="#id2618274" class="para">46</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7521872" href="#idp7521872" class="para">46</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2618304"></a> <a class="indexterm" name="id2618313"></a> <a class="indexterm" name="id2618319"></a> <a class="indexterm" name="id2618325"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
+<a class="indexterm" name="idp7524736"></a> <a class="indexterm" name="idp7525744"></a> <a class="indexterm" name="idp7526496"></a> <a class="indexterm" name="idp7527248"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2618720" href="#id2618720" class="para">47</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7563984" href="#idp7563984" class="para">47</a>] </sup>
Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
Machinery</em> 43 (2000): 9.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id
2618828"></a><a class="indexterm" name="id2618835"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id
p7574608"></a><a class="indexterm" name="idp7575360"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
<span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var
nettverksalderen.
</p><p>
RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
-Det kobler også RPI til internettet. Ikke alt som er tilgjengelig på
-RPI-nettet er tilgjengelig på internettet. Men nettverket er utformet for å
-gi alle studentene mulighet til å bruke internettet, i tillegg til mer
+Det kobler også RPI til Internettet. Ikke alt som er tilgjengelig på
+RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet. Men nettverket er utformet for å
+gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
</p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
-brakte internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
+brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
enda bedre. Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
i. Universitetet gjør også dette.
-</p><a class="indexterm" name="id
2618998"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7590768"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv. For eksempel
har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="id
2619049"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7595696"></a><p>
Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-</p><a class="indexterm" name="id
2619084"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7598496"></a><p>
Motoren til Jesse kom pa nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="id
2619107"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7600528"></a><p>
Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som
brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="id
2619121"></a><a class="indexterm" name="id2619128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7602016"></a><a class="indexterm" name="idp7603728"></a><p>
Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene
som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at
tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en
ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="id
2619234"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="id
p7612928"></a><p>
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
-</p><a class="indexterm" name="id
2619299"></a><a class="indexterm" name="id2619307"></a><a class="indexterm" name="id2619316"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="id2619341"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7618400"></a><a class="indexterm" name="idp7619264"></a><a class="indexterm" name="idp7620272"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7623120"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at
en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse. Etter som
RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
-</p><a class="indexterm" name="id
2619386"></a><a class="indexterm" name="id2619397"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7627744"></a><a class="indexterm" name="idp7628880"></a><p>
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>—seks ganger det
<span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
-2001.<sup>[<a name="id2619430" href="#ftn.id2619430" class="footnote">48</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2619447"></a><p>
+2001.<sup>[<a name="idp7631936" href="#ftn.idp7631936" class="footnote">48</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7633712"></a><p>
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp $12 000 fra
sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 for å trekke saken.
-</p><a class="indexterm" name="id
2619468"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7634944"></a><p>
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
nektet. De ville ha han til å godta en kjennelse som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-</p><a class="indexterm" name="id
2619499"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7638352"></a><p>
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
</p><p>
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
vinne, eller $12 000 og et forlik.
-</p><a class="indexterm" name="id
2619517"></a><a class="indexterm" name="id2619544"></a><a class="indexterm" name="id2619552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7641728"></a><a class="indexterm" name="idp7642624"></a><a class="indexterm" name="idp7643632"></a><p>
Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss
legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i
et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt
mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
million i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
-gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="id2619521" href="#ftn.id2619521" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
+gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp7640288" href="#ftn.idp7640288" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en
-student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="id2619593" href="#ftn.id2619593" class="footnote">50</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2619608"></a><a class="indexterm" name="id2619618"></a><p>
+student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp7647120" href="#ftn.idp7647120" class="footnote">50</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7648784"></a><a class="indexterm" name="idp7649840"></a><p>
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde
fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2619676"></a><a class="indexterm" name="id2619685"></a><a class="indexterm" name="id2619693"></a><a class="indexterm" name="id2619703"></a><a class="indexterm" name="id2619714"></a><a class="indexterm" name="id2619724"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2619430" href="#id2619430" class="para">48</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7655024"></a><a class="indexterm" name="idp7655888"></a><a class="indexterm" name="idp7656864"></a><a class="indexterm" name="idp7657840"></a><a class="indexterm" name="idp7658896"></a><a class="indexterm" name="idp7659872"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7631936" href="#idp7631936" class="para">48</a>] </sup>
Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2619521" href="#id2619521" class="para">49</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7640288" href="#idp7640288" class="para">49</a>] </sup>
Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
(27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2619593" href="#id2619593" class="para">50</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7647120" href="#idp7647120" class="para">50</a>] </sup>
Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
10. september 2003, A24.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="id
2619765"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="id
p7664288"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant—da er historien om
generasjonens borgerskap—inntil nå.
</p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="id2619816" href="#ftn.id2619816" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp7669584" href="#ftn.idp7669584" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-</p><a class="indexterm" name="id
2619885"></a><a class="indexterm" name="id2619891"></a><a class="indexterm" name="id2619897"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7675664"></a><a class="indexterm" name="idp7676304"></a><a class="indexterm" name="idp7677056"></a><p>
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="id2619928" href="#ftn.id2619928" class="footnote">52</a>]</sup>
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp7679392" href="#ftn.idp7679392" class="footnote">52</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
<span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.</span>»</span><sup>[<a name="id2619987" href="#ftn.id2619987" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
+ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp7685200" href="#ftn.idp7685200" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="id
2620079"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="id
p7694288"></a><p>
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-</p><a class="indexterm" name="id
2620107"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7696768"></a><p>
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-</p><a class="indexterm" name="id
2620136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7699360"></a><p>
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,<a class="indexterm" name="id2620171"></a>
+det,<a class="indexterm" name="idp7702224"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="id2620198" href="#ftn.id2620198" class="footnote">54</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
2620227"></a><p>
+om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp7704688" href="#ftn.idp7704688" class="footnote">54</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p7707472"></a><p>
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
<span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="id2620244" href="#ftn.id2620244" class="footnote">55</a>]</sup> og
+komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp7709200" href="#ftn.idp7709200" class="footnote">55</a>]</sup> og
<span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
-denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="id2620260" href="#ftn.id2620260" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
+denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7710896" href="#ftn.idp7710896" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
-tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="id2620277" href="#ftn.id2620277" class="footnote">57</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2620286"></a><a class="indexterm" name="id2620293"></a><a class="indexterm" name="id2620299"></a><p>
+tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7712512" href="#ftn.idp7712512" class="footnote">57</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7713536"></a><a class="indexterm" name="idp7714288"></a><a class="indexterm" name="idp7715040"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
-salget av noteark.<sup>[<a name="id2620324" href="#ftn.id2620324" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
+salget av noteark.<sup>[<a name="idp7723200" href="#ftn.idp7723200" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
-tjene.</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span></span>»</span>, skrev
+tjene.</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">‘<span class="quote">tyveri</span>’</span></span>»</span>, skrev
sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
-unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="id2620352" href="#ftn.id2620352" class="footnote">59</a>]</sup>
-</p><p>
+unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp7725776" href="#ftn.idp7725776" class="footnote">59</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7727024"></a><p>
Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
gebyr fastsatt av loven.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>. En
lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
-</p><a class="indexterm" name="id
2620413"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xgrishamjohn"></a><p>
Dette er et unntak i åndsverksloven. Når John Grisham skriver en roman så
kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
til det. Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-</p><a class="indexterm" name="id
2620434"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7736608"></a><a class="indexterm" name="idp7737584"></a><p>
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="id2619857" href="#ftn.id2619857" class="footnote">60</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id2620482"></a>
-</p><p>
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp7673264" href="#ftn.idp7673264" class="footnote">60</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7741632"></a><a class="indexterm" name="idp7742608"></a><a class="indexterm" name="idp7743584"></a><p>
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.<sup>[<a name="id2620535" href="#ftn.id2620535" class="footnote">61</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
+valg.<sup>[<a name="idp7747760" href="#ftn.idp7747760" class="footnote">61</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7749536"></a><a class="indexterm" name="idp7750512"></a><a class="indexterm" name="idp7751488"></a><a class="indexterm" name="idp7752464"></a><p>
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
-</p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idx
artistspayments1"></a><p>
+</p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idx
recordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
Radio kom også fra piratvirksomhet.
</p><p>
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="id2620596" href="#ftn.id2620596" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp7759376" href="#ftn.idp7759376" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
</p><p>
-Men når en radiostasjon spiller en plage, så fremfører det ikke bare et
+Men når en radiostasjon spiller en plate, så fremfører det ikke bare et
eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
verk. Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="id2620688"></a>
+komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="idp7768080"></a>
</p><p>
Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
populær hitlåt. Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
-spiller din sang. Men Madonna får ingenting, fortsett fra de indirekte
+spiller din sang. Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
effektene fra salg av hennes CD-er. Den offentlige fremføringen av hennes
innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-</p><a class="indexterm" name="id
2620759"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7774432"></a><a class="indexterm" name="idp7775408"></a><p>
Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-</p><a class="indexterm" name="id
2620783"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7777536"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
</p><p>
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-</p><a class="indexterm" name="id
2620819"></a><a class="indexterm" name="id2620826"></a><a class="indexterm" name="id2620850"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7781776"></a><a class="indexterm" name="idp7783648"></a><a class="indexterm" name="idp7784400"></a><p>
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
<span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="id2620868" href="#ftn.id2620868" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
+konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7786192" href="#ftn.idp7786192" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="id2620904" href="#ftn.id2620904" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp7789344" href="#ftn.idp7789344" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.<sup>[<a name="id2620923" href="#ftn.id2620923" class="footnote">65</a>]</sup>
+for.<sup>[<a name="idp7791056" href="#ftn.idp7791056" class="footnote">65</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.<sup>[<a name="id2620952" href="#ftn.id2620952" class="footnote">66</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
2620964"></a><p>
+ville passe.<sup>[<a name="idp7793712" href="#ftn.idp7793712" class="footnote">66</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p7794928"></a><p>
Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
-skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="id2620980" href="#ftn.id2620980" class="footnote">67</a>]</sup>
+skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp7796736" href="#ftn.idp7796736" class="footnote">67</a>]</sup>
</p><p>
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det,
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="id2619648" href="#ftn.id2619648" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id2621036"></a>
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp7652576" href="#ftn.idp7652576" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp7802400"></a>
</p></blockquote></div><p>
Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
<span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
-</p><a class="indexterm" name="id
2621079"></a><a class="indexterm" name="id2621089"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7806192"></a><a class="indexterm" name="idp7807168"></a><p>
<span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
felles melodi. Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="id2621011" href="#ftn.id2621011" class="footnote">69</a>]</sup>
+det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp7801136" href="#ftn.idp7801136" class="footnote">69</a>]</sup>
—da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært
lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver
generasjon—inntil nå.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2619816" href="#id2619816" class="para">51</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7669584" href="#idp7669584" class="para">51</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2619820"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
+<a class="indexterm" name="idp7669968"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva
Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
87–93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
opphavsrett og patent.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2619928" href="#id2619928" class="para">52</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7679392" href="#idp7679392" class="para">52</a>] </sup>
J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
-diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begresningene, og
-begresningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
+diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og
+begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
<span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
-Paper No. 159. <a class="indexterm" name="id2619960"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2619987" href="#id2619987" class="para">53</a>] </sup>
+Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp7682400"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7685200" href="#idp7685200" class="para">53</a>] </sup>
Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2620198" href="#id2620198" class="para">54</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7704688" href="#idp7704688" class="para">54</a>] </sup>
Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
Act</em>, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
-Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="id2620216"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2620244" href="#id2620244" class="para">55</a>] </sup>
+Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp7706080"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7709200" href="#idp7709200" class="para">55</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2620260" href="#id2620260" class="para">56</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7710896" href="#idp7710896" class="para">56</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2620277" href="#id2620277" class="para">57</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7712512" href="#idp7712512" class="para">57</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
John Philip Sousa, komponist).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2620324" href="#id2620324" class="para">58</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7723200" href="#idp7723200" class="para">58</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84
(uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
Company of New York).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2620352" href="#id2620352" class="para">59</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7725776" href="#idp7725776" class="para">59</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
Company Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2619857" href="#id2619857" class="para">60</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7673264" href="#idp7673264" class="para">60</a>] </sup>
<em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
Reprints, 1976).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2620535" href="#id2620535" class="para">61</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7747760" href="#idp7747760" class="para">61</a>] </sup>
Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
-rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2620596" href="#id2620596" class="para">62</a>] </sup>
+rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7759376" href="#idp7759376" class="para">62</a>] </sup>
Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="id2620633"></a> <a class="indexterm" name="id2620642"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2620868" href="#id2620868" class="para">63</a>] </sup>
+70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp7762912"></a> <a class="indexterm" name="idp7763920"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7786192" href="#idp7786192" class="para">63</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
-styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="id2620830"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2620904" href="#id2620904" class="para">64</a>] </sup>
+styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7782416"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7789344" href="#idp7789344" class="para">64</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2620923" href="#id2620923" class="para">65</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7791056" href="#idp7791056" class="para">65</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2620952" href="#id2620952" class="para">66</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7793712" href="#idp7793712" class="para">66</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
Artists Television Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2620980" href="#id2620980" class="para">67</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7796736" href="#idp7796736" class="para">67</a>] </sup>
Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
-president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="id2620958"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2619648" href="#id2619648" class="para">68</a>] </sup>
+president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp7797248"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7652576" href="#idp7652576" class="para">68</a>] </sup>
Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
-fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="id2620984"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2621011" href="#id2621011" class="para">69</a>] </sup>
+fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp7801264"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7801136" href="#idp7801136" class="para">69</a>] </sup>
Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
Engine of Free Expression: Copyright on the Internet—The Myth of Free
Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
piratvirksomhet—bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
-eller kompensasjons—har vokst med internettet.</span>»</span>
+eller kompensasjons—har vokst med Internettet.</span>»</span>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne
piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er
Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
<span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
-internettet. Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
+Internettet. Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
av tiden. Før vi kaller det å ta på denne måten for
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
gjort ofte tidligere.
-</p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id
2621213"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
+</p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id
p7819360"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra
opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
-milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="id2621014" href="#ftn.id2621014" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
+milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp7800160" href="#ftn.idp7800160" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
</p><p>
Dette er enkelt og greit piratvirksomhet. Ingenting i argumentet i denne
Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse
landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
-immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="id2621342" href="#ftn.id2621342" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
+immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp7830624" href="#ftn.idp7830624" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-</p><a class="indexterm" name="id
2621390"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7834816"></a><p>
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre
-penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="id2621409" href="#ftn.id2621409" class="footnote">72</a>]</sup>
+penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp7836464" href="#ftn.idp7836464" class="footnote">72</a>]</sup>
</p><p>
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-</p><a class="indexterm" name="id
2621478"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7842112"></a><p>
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
-</p><a class="indexterm" name="id
2621528"></a><a class="indexterm" name="id2621534"></a><a class="indexterm" name="id2621543"></a><a class="indexterm" name="id2621551"></a><a class="indexterm" name="id2621557"></a><a class="indexterm" name="id2621564"></a><a class="indexterm" name="id2621573"></a><a class="indexterm" name="id2621579"></a><a class="indexterm" name="id2621588"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7846576"></a><a class="indexterm" name="idp7847328"></a><a class="indexterm" name="idp7848336"></a><a class="indexterm" name="idp7849216"></a><a class="indexterm" name="idp7849968"></a><a class="indexterm" name="idp7850720"></a><a class="indexterm" name="idp7851728"></a><a class="indexterm" name="idp7852480"></a><a class="indexterm" name="idp7853488"></a><p>
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
<span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-</p><a class="indexterm" name="id
2621632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7856976"></a><p>
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-</p><a class="indexterm" name="id
2621655"></a><a class="indexterm" name="id2621661"></a><a class="indexterm" name="id2621667"></a><a class="indexterm" name="id2621673"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7859008"></a><a class="indexterm" name="idp7859760"></a><a class="indexterm" name="idp7860512"></a><a class="indexterm" name="idp7861264"></a><p>
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
-overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="id2621816" href="#ftn.id2621816" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
+overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7873408" href="#ftn.idp7873408" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
forfatteren hans overskudd.
-</p><a class="indexterm" name="id
2621837"></a><a class="indexterm" name="id2621844"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7875488"></a><a class="indexterm" name="idp7876240"></a><p>
Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av
Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
-Som ethvert stort steg i nyskapningen på internettet (og, kan det
-argumenteres for, utenfor internettet<sup>[<a name="id2621861" href="#ftn.id2621861" class="footnote">74</a>]</sup>)
+Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
+argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp7877760" href="#ftn.idp7877760" class="footnote">74</a>]</sup>)
hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
</p><p>
Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var
-det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="id2621913" href="#ftn.id2621913" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
+det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp7882624" href="#ftn.idp7882624" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest
populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av
-amerikanerne over 12.<sup>[<a name="id2621966" href="#ftn.id2621966" class="footnote">76</a>]</sup> En
+amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp7887872" href="#ftn.idp7887872" class="footnote">76</a>]</sup> En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="id2621998" href="#ftn.id2621998" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp7890688" href="#ftn.idp7890688" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id
2622059"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id
p7896480"></a><p>
Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
</p><p>
La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="id2622166" href="#ftn.id2622166" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp7905504" href="#ftn.idp7905504" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til
kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst &
Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
-teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="id2622240" href="#ftn.id2622240" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
+teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp7912560" href="#ftn.idp7912560" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og
forbud eller regulering av teknologien var svaret.
-</p><a class="indexterm" name="id
2622296"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7917264"></a><p>
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
-ikke <span class="quote">«<span class="quote">krisen</span>»</span> … forårsaket av de som tok opp på
+ikke <span class="quote">‘<span class="quote">krisen</span>’</span> … forårsaket av de som tok opp på
kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i
stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
-selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="id2621422" href="#ftn.id2621422" class="footnote">80</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2622339"></a><p>
+selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp7837680" href="#ftn.idp7837680" class="footnote">80</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7921648"></a><p>
Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det
</p><p>
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
-prosent.<sup>[<a name="id2622422" href="#ftn.id2622422" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
-de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på internett for denne
+prosent.<sup>[<a name="idp7929312" href="#ftn.idp7929312" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
+de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha
bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
-prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="id2622482" href="#ftn.id2622482" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
+prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp7934384" href="#ftn.idp7934384" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
noe av nedgangen. Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
Fidelity</em> har en listepris på $19,98. Du kan få hele filmen [på
-DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="id2622521" href="#ftn.id2622521" class="footnote">83</a>]</sup>
+DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp7938624" href="#ftn.idp7938624" class="footnote">83</a>]</sup>
</p><p>
Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
-av deling på internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
+av deling på Internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
CD-er ble lastet ned gratis. Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="id
2622584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7943952"></a><p>
Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for
plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
-av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="id2622594" href="#ftn.id2622594" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp7945184" href="#ftn.idp7945184" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="id
2622649"></a><p>
-I den virkelige verden—lenge før internettet—hadde markedet et
+</p><a class="indexterm" name="id
p7949600"></a><p>
+I den virkelige verden—lenge før Internettet—hadde markedet et
enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er
-tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="id2622660" href="#ftn.id2622660" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp7950864" href="#ftn.idp7950864" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
opphavsrettseierene for innholdet de selger.
-</p><a class="indexterm" name="id
2622734"></a><a class="indexterm" name="id2622741"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7957744"></a><a class="indexterm" name="idp7958496"></a><p>
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
-</p><a class="indexterm" name="id
2622847"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7967600"></a><p>
Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
<span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
</p><p>
-For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første seksjon av
-dette kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling
-gjør mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg
-beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye
-måtene å spre innhold på som er forårsaket av endringer i
-distribusjonsteknologien. Dermed, konsistent med tradisjonen som ga oss
-Hollywood, radio, plateindustrien og kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille
-om fildeling om hvordan vi best kan bevare dets fordeler mens vi minimerer
-(så langt det er mulig) de uønskede skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet
-er et om balanse. Loven bør strebe etter den balansen, og den balansen blir
-funnet kun etter en tid.
+For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
+kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
+mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
+kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er
+mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
+som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien. Dermed,
+konsistent med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
+kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille om fildeling om hvordan vi best kan
+bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt det er mulig) de uønskede
+skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse. Loven bør strebe
+etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling? Er ikke
angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få
-opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="id2622943" href="#ftn.id2622943" class="footnote">86</a>]</sup>
+opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7976032" href="#ftn.idp7976032" class="footnote">86</a>]</sup>
</p><p>
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
-loven, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av videospillere
-eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av håndvåpen blir brukt
-i henhold til loven. Ingen toleranse betyr ingen p2p. Rettens avgjørelser
-betyr at vi som samfunn må miste fordelene med p2p, selv for de fullstendig
-lovlige og fordelaktige bruksområdene som de tjener, kun for å sikre at de
-ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av p2p.
+lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
+videospillere eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av
+håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket. Ingen toleranse betyr ingen
+p2p. Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
+p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
+tjener, kun for å sikre at de ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av
+p2p.
</p><p>
Nulltoleranse har ikke vært vår historie. Det har ikke gitt oss
innholdsindustrien som vi kjenner i dag. Historien til amerikansk lovgiving
møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang
har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
-</p><a class="indexterm" name="id
2622998"></a><a class="indexterm" name="id2623006"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="id2623070"></a><a class="indexterm" name="id2623078"></a><a class="indexterm" name="id2623087"></a><a class="indexterm" name="id2623095"></a><a class="indexterm" name="id2623103"></a><a class="indexterm" name="id2623110"></a><p>
-Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reprodusjon</span>»</span> truet
+</p><a class="indexterm" name="id
p7980752"></a><a class="indexterm" name="idp7981760"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp7988464"></a><a class="indexterm" name="idp7989552"></a><a class="indexterm" name="idp7990560"></a><a class="indexterm" name="idp7991568"></a><a class="indexterm" name="idp7992576"></a><a class="indexterm" name="idp7993328"></a><p>
+Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
-</p><a class="indexterm" name="id
2623170"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p7998784"></a><p>
kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
<span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
kontroll over fremtiden (kabel-TV).
-</p><a class="indexterm" name="id
2623206"></a><a class="indexterm" name="id2623216"></a><a class="indexterm" name="id2623225"></a><a class="indexterm" name="id2623233"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8001952"></a><a class="indexterm" name="idp8002816"></a><a class="indexterm" name="idp8003792"></a><a class="indexterm" name="idp8004768"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
-</p><a class="indexterm" name="id
2623277"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8008896"></a><p>
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
ansvarlig for arkitekturen de valgte.
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="id
2623331"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="id
p8013664"></a><p>
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
(engelsk: tapeworm). Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
-av <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
+av <span class="quote">‘<span class="quote">bendelormer</span>’</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
-opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="id2623359" href="#ftn.id2623359" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
+opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8016560" href="#ftn.idp8016560" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
-fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="id2623391" href="#ftn.id2623391" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
+fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp8019200" href="#ftn.idp8019200" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
-hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="id2623404" href="#ftn.id2623404" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
+hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp8020368" href="#ftn.idp8020368" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>. Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
-reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="id2623439" href="#ftn.id2623439" class="footnote">90</a>]</sup>
+reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8023728" href="#ftn.idp8023728" class="footnote">90</a>]</sup>
</p><p>
Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden
hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som
<span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
-filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="id2623465" href="#ftn.id2623465" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id2623486"></a>
+filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp8026032" href="#ftn.idp8026032" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp8028208"></a>
</p><p>
Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin
opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle
autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
-av slik ny teknologi.<sup>[<a name="id2623520" href="#ftn.id2623520" class="footnote">92</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
2623535"></a><p>
+av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp8031344" href="#ftn.idp8031344" class="footnote">92</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p8033136"></a><p>
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk
film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>. Hvis vi
samler disse saken, trer et mønster frem:
-</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="id
2623664"></a><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="id
p8047696"></a><p>
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
-innhold ble distribuert.<sup>[<a name="id2623677" href="#ftn.id2623677" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
+innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp8049136" href="#ftn.idp8049136" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
<span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
</p><p>
teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte
interessene på spill.
-</p><a class="indexterm" name="id
2623771"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8057952"></a><p>
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
-første fire kapittelene i denne avdelingen, så gir denne balansen mening.
-Var Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be
-om tillatelse? Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre
-bilder som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den
-var regulert? Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere
-deg for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om
-Edison hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
-en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
-</p><a class="indexterm" name="id
2623804"></a><p>
+første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var
+Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
+tillatelse? Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre bilder
+som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den var
+regulert? Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere deg
+for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison
+hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en
+advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
+</p><a class="indexterm" name="id
p8060464"></a><p>
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
<span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
-bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="id2623825" href="#ftn.id2623825" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
+bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8062528" href="#ftn.idp8062528" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
</p><p>
-Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på internettet endrer seg
-raskt. Måten folk kobler seg til internettet (trådbasert eller trådløst)
+Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på Internettet endrer seg
+raskt. Måten folk kobler seg til Internettet (trådbasert eller trådløst)
endrer seg veldig raskt. Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
<span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere. Men loven bør heller ikke bli et
verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
-forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="id2623904" href="#ftn.id2623904" class="footnote">95</a>]</sup>
+forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8069312" href="#ftn.idp8069312" class="footnote">95</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
<span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
eiendom er beskyttet.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2621014" href="#id2621014" class="para">70</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7800160" href="#idp7800160" class="para">70</a>] </sup>
Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2621342" href="#id2621342" class="para">71</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7830624" href="#idp7830624" class="para">71</a>] </sup>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å
bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
-TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="id2620330"></a> <a class="indexterm" name="id2621374"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2621409" href="#id2621409" class="para">72</a>] </sup>
+TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7723840"></a> <a class="indexterm" name="idp7833408"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7836464" href="#idp7836464" class="para">72</a>] </sup>
For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
-149. <a class="indexterm" name="id2621434"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2621816" href="#id2621816" class="para">73</a>] </sup>
+149. <a class="indexterm" name="idp7838448"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7873408" href="#idp7873408" class="para">73</a>] </sup>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2621861" href="#id2621861" class="para">74</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7877760" href="#idp7877760" class="para">74</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2621864"></a> Se Clayton M. Christensen,
+<a class="indexterm" name="idp7878144"></a> Se Clayton M. Christensen,
<em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
2000). Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
på. Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter. For en diskusjon om
Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
-89–92, 139. <a class="indexterm" name="id2621419"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2621913" href="#id2621913" class="para">75</a>] </sup>
+89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp7837424"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7882624" href="#idp7882624" class="para">75</a>] </sup>
Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
<em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2621966" href="#id2621966" class="para">76</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7887872" href="#idp7887872" class="para">76</a>] </sup>
Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
-amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra internettet og 30
+amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30
prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2621998" href="#id2621998" class="para">77</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7890688" href="#idp7890688" class="para">77</a>] </sup>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2622166" href="#id2622166" class="para">78</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7905504" href="#idp7905504" class="para">78</a>] </sup>
Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
-148–49. <a class="indexterm" name="id2621893"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2622240" href="#id2622240" class="para">79</a>] </sup>
+148–49. <a class="indexterm" name="idp7880784"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7912560" href="#idp7912560" class="para">79</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2622243"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
+<a class="indexterm" name="idp7912944"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
<em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
Crisis</em> (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens
innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
U.S. Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
(Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989),
-145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2621422" href="#id2621422" class="para">80</a>] </sup>
+145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7837680" href="#idp7837680" class="para">80</a>] </sup>
U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2622422" href="#id2622422" class="para">81</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7929312" href="#idp7929312" class="para">81</a>] </sup>
-Se Recording Industry Association of America, <em class="citetitle">2002 Yearend
+Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>. En senere rapport
-indikerer enda større tap. Se Recording Industry Association of America,
+indikerer enda større tap. Se Foreningen for musikkindustri i USA,
<em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
utsendinger.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2622482" href="#id2622482" class="para">82</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7934384" href="#idp7934384" class="para">82</a>] </sup>
Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
-13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="id2622498"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2622521" href="#id2622521" class="para">83</a>] </sup>
+13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp7936240"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7938624" href="#idp7938624" class="para">83</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2622594" href="#id2622594" class="para">84</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7945184" href="#idp7945184" class="para">84</a>] </sup>
Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
(forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2622660" href="#id2622660" class="para">85</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7950864" href="#idp7950864" class="para">85</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2622674"></a> Mens det ikke finnes noen gode
+<a class="indexterm" name="idp7952048"></a> Mens det ikke finnes noen gode
estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
utgjorde $260 millioner i salg i 2002. Se National Association of Recording
Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2622943" href="#id2622943" class="para">86</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7976032" href="#idp7976032" class="para">86</a>] </sup>
Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
#21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269–82.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2623359" href="#id2623359" class="para">87</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8016560" href="#idp8016560" class="para">87</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
(1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
of America, Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2623391" href="#id2623391" class="para">88</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8019200" href="#idp8019200" class="para">88</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2623404" href="#id2623404" class="para">89</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8020368" href="#idp8020368" class="para">89</a>] </sup>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2623439" href="#id2623439" class="para">90</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8023728" href="#idp8023728" class="para">90</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2623465" href="#id2623465" class="para">91</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8026032" href="#idp8026032" class="para">91</a>] </sup>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2623520" href="#id2623520" class="para">92</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8031344" href="#idp8031344" class="para">92</a>] </sup>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2623677" href="#id2623677" class="para">93</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8049136" href="#idp8049136" class="para">93</a>] </sup>
Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig
<em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
-Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="id2622966"></a> <a class="indexterm" name="id2623721"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2623825" href="#id2623825" class="para">94</a>] </sup>
+Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp7978368"></a> <a class="indexterm" name="idp8053168"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8062528" href="#idp8062528" class="para">94</a>] </sup>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2623904" href="#id2623904" class="para">95</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8069312" href="#idp8069312" class="para">95</a>] </sup>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
piknik-bordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears,
kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
-</p><a class="indexterm" name="id
2623471"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8083040"></a><p>
Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige
tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
-fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="id2624061" href="#ftn.id2624061" class="footnote">96</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2624097"></a><p>
+fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8084176" href="#ftn.idp8084176" class="footnote">96</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8087520"></a><p>
Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
diskutere her. Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form—detaljene,
med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne
praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
-plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="id2624132" href="#ftn.id2624132" class="footnote">97</a>]</sup>
+plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp8090720" href="#ftn.idp8090720" class="footnote">97</a>]</sup>
</p><p>
Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng. Hvor kom
idéen fra? Hva er dens begrensninger? Hvordan fungerer dette i praksis.
-Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne
-utsagnet—<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span>— bli
-litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig
-fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2624061" href="#id2624061" class="para">96</a>] </sup>
+Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet —
+<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> — bli litt mer klart,
+og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra
+implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8084176" href="#idp8084176" class="para">96</a>] </sup>
Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
<em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2624132" href="#id2624132" class="para">97</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8090720" href="#idp8090720" class="para">97</a>] </sup>
Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
materielt. Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
373, 429 n. 241.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="id
2624212"></a><a class="indexterm" name="id2624218"></a><a class="indexterm" name="id2624224"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="id
xcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp8103824"></a><a class="indexterm" name="idp8104576"></a><a class="indexterm" name="idp8105328"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
<span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
<em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
klisjeer.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
2624271"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8109888"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
-utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="id2624302" href="#ftn.id2624302" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
+utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp8113360" href="#ftn.idp8113360" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
-Conger</span>»</span><sup>[<a name="id2624350" href="#ftn.id2624350" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
+Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp8118224" href="#ftn.idp8118224" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
-</p><a class="indexterm" name="id
xbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="id2624387"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8120640"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8122880"></a><a class="indexterm" name="idp8123888"></a><p>
Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
-en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="id2624414" href="#ftn.id2624414" class="footnote">100</a>]</sup> På
+en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp8126224" href="#ftn.idp8126224" class="footnote">100</a>]</sup> På
grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
verket i 1774?
-</p><a class="indexterm" name="id
2624443"></a><a class="indexterm" name="id2624453"></a><a class="indexterm" name="id2624461"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8129408"></a><a class="indexterm" name="idp8130384"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8132848"></a><a class="indexterm" name="idp8133600"></a><p>
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
-</p><p>
-At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
-det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
-til lover skapt av politikere (det lovgivende statsorgen)og til lover
-(prejudikater) skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal
-leve. Vi kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra
-dommerne sedvanerett.<span class="quote">«<span class="quote">Common law</span>»</span> angir bakgrunnen for de
-lovgivendes lovgivning; retten til lovgiving, vanligvis kan trumfe at
-bakgrunnen bare hvis det går gjennom en lov til å forskyve den. Og så var
-det virkelige spørsmålet etter lisensiering lover hadde utløpt om felles lov
-beskyttet opphavsretten, uavhengig av lovverket positiv.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8136256"></a><a class="indexterm" name="idp8137232"></a><p>
+There was no <span class="emphasis"><em>positive</em></span> law, but that didn't mean that
+there was no law. The Anglo-American legal tradition looks to both the words
+of legislatures and the words of judges to know the rules that are to govern
+how people are to behave. We call the words from legislatures
+<span class="quote">«<span class="quote">positive law.</span>»</span> We call the words from judges <span class="quote">«<span class="quote">common
+law.</span>»</span> The common law sets the background against which legislatures
+legislate; the legislature, ordinarily, can trump that background only if it
+passes a law to displace it. And so the real question after the licensing
+statutes had expired was whether the common law protected a copyright,
+independent of any positive law.
+</p><a class="indexterm" name="idp8140128"></a><a class="indexterm" name="idp8141104"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8143088"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
hadde tenkt.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8151008"></a><p>
Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8153152"></a><a class="indexterm" name="idp8154128"></a><a class="indexterm" name="idp8154880"></a><p>
Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
verk?
-</p><a class="indexterm" name="id
2624613"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8157872"></a><p>
Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8159792"></a><p>
Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
fremføre, og så videre.
-</p><a class="indexterm" name="id
2624672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8164064"></a><a class="indexterm" name="idp8164816"></a><p>
Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
-</p><a class="indexterm" name="id
2624698"></a><a class="indexterm" name="id2624704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8167168"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8169152"></a><p>
Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
-</p><a class="indexterm" name="id
xbooksellers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8175008"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8176992"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
-monopol. Det var også et monopol holdt av bokhandlerne. En bokhandler høres
-greie og ufarlige ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
+monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
+grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
-monopolskinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
+monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
-nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="id2624812" href="#ftn.id2624812" class="footnote">101</a>]</sup>
-</p><p>
+nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp8181664" href="#ftn.idp8181664" class="footnote">101</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8183200"></a><a class="indexterm" name="idp8183952"></a><p>
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
-bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="id2624896" href="#ftn.id2624896" class="footnote">102</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
+bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp8194096" href="#ftn.idp8194096" class="footnote">102</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8196992"></a><a class="indexterm" name="idp8197968"></a><a class="indexterm" name="idp8198944"></a><a class="indexterm" name="idp8199696"></a><a class="indexterm" name="idp8200704"></a><p>
Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
-ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv loven, men denne
+ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne
beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
var den eneste måten å beskytte forfatterne.
-</p><a class="indexterm" name="id
2624961"></a><p>
-Dette var et godt argument, og hadde støtte fra flere av den tidens ledende
-jurister. Det viste også en ekstraordinær chutzpah. Inntil da, som
-jusprofessor Raymond Pattetson har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
-bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="id2622318" href="#ftn.id2622318" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
+</p><a class="indexterm" name="id
p8204832"></a><p>
+Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
+jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jusprofessor
+Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
+bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp7919600" href="#ftn.idp7919600" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
forfatterens verk ga.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp8211440"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
-kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="id2625016" href="#ftn.id2625016" class="footnote">104</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2625029"></a><a class="indexterm" name="id2625035"></a><p>
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp8213824" href="#ftn.idp8213824" class="footnote">104</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
xstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp8217568"></a><a class="indexterm" name="idp8218320"></a><p>
Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="id2625055" href="#ftn.id2625055" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
+Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8220400" href="#ftn.idp8220400" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
-skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="id2625085" href="#ftn.id2625085" class="footnote">106</a>]</sup>
-</p><p>
+skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp8223552" href="#ftn.idp8223552" class="footnote">106</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
-eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="id2625108" href="#ftn.id2625108" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
+eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp8227072" href="#ftn.idp8227072" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8230160"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
<em class="citetitle">Taylor</em>.
-</p><a class="indexterm" name="id
2625154"></a><a class="indexterm" name="id2625160"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8234128"></a><a class="indexterm" name="idp8235104"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8238800"></a><a class="indexterm" name="idp8239552"></a><p>
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="id2625189" href="#ftn.id2625189" class="footnote">108</a>]</sup>
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp8242304" href="#ftn.idp8242304" class="footnote">108</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8247552"></a><a class="indexterm" name="idp8248528"></a><a class="indexterm" name="idp8249504"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
kronen, inn i en fri og åpen kultur.
-</p><a class="indexterm" name="id
2625271"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8253648"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
-</p><a class="indexterm" name="id
2625291"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8258016"></a><a class="indexterm" name="idp8258768"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
-Beckett.<sup>[<a name="id2625304" href="#ftn.id2625304" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
+Beckett.<sup>[<a name="idp8262800" href="#ftn.idp8262800" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
<em class="citetitle">Millar</em>-saken, gikk Beckett til sak mot
Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8264768"></a><a class="indexterm" name="idp8265744"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
<em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
fri så fort beskyttelsesperioden var over.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8272240"></a><p>
Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
stemte resten av Overhuset.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8274880"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
etter denne ville verket falle i det fri.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8280176"></a><a class="indexterm" name="idp8280928"></a><a class="indexterm" name="idp8281680"></a><a class="indexterm" name="idp8282432"></a><a class="indexterm" name="idp8283184"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
-Public Domain født. For første gang i angloamerikansk historie var den
+allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
-frie. <a class="indexterm" name="id2625417"></a> <a class="indexterm" name="id2625424"></a> <a class="indexterm" name="id2625430"></a> <a class="indexterm" name="id2625436"></a> <a class="indexterm" name="id2625442"></a>
-</p><p>
+frie.
+</p><a class="indexterm" name="idp8286160"></a><a class="indexterm" name="idp8287136"></a><a class="indexterm" name="idp8288112"></a><a class="indexterm" name="idp8289088"></a><a class="indexterm" name="idp8290064"></a><a class="indexterm" name="idp8291040"></a><p>
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
-*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="id2625476" href="#ftn.id2625476" class="footnote">110</a>]</sup>
-</p><p>
+*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp8294064" href="#ftn.idp8294064" class="footnote">110</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8294960"></a><p>
I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
-familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="id2624978" href="#ftn.id2624978" class="footnote">111</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp8206704" href="#ftn.idp8206704" class="footnote">111</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8299216"></a><a class="indexterm" name="idp8299968"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
ønsker.
-</p><a class="indexterm" name="id
2625573"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8305344"></a><a class="indexterm" name="idp8306320"></a><p>
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-</p><a class="indexterm" name="id2625591"></a><a class="indexterm" name="id2625599"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2624302" href="#id2624302" class="para">98</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8307872"></a><a class="indexterm" name="idp8308848"></a><a class="indexterm" name="idp8309824"></a><a class="indexterm" name="idp8310800"></a><a class="indexterm" name="idp8311776"></a><a class="indexterm" name="idp8312752"></a><a class="indexterm" name="idp8313728"></a><a class="indexterm" name="idp8314704"></a><a class="indexterm" name="idp8315680"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8113360" href="#idp8113360" class="para">98</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2624305"></a> <a class="indexterm" name="id2624313"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
+<a class="indexterm" name="idp8113744"></a> <a class="indexterm" name="idp8114752"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
424-31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2624350" href="#id2624350" class="para">99</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8118224" href="#idp8118224" class="para">99</a>] </sup>
Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
151–52.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2624414" href="#id2624414" class="para">100</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8126224" href="#idp8126224" class="para">100</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2624417"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
+<a class="indexterm" name="idp8126608"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
<span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
Copywrongs</em>, 40.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2624812" href="#id2624812" class="para">101</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8181664" href="#idp8181664" class="para">101</a>] </sup>
Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2624896" href="#id2624896" class="para">102</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8194096" href="#idp8194096" class="para">102</a>] </sup>
A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2622318" href="#id2622318" class="para">103</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7919600" href="#idp7919600" class="para">103</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2624983"></a> <a class="indexterm" name="id2624991"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
+<a class="indexterm" name="idp8207184"></a> <a class="indexterm" name="idp8208192"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2625016" href="#id2625016" class="para">104</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8213824" href="#idp8213824" class="para">104</a>] </sup>
For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62–69.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2625055" href="#id2625055" class="para">105</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8220400" href="#idp8220400" class="para">105</a>] </sup>
Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
-University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="id2625063"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2625085" href="#id2625085" class="para">106</a>] </sup>
+University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp8221168"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8223552" href="#idp8223552" class="para">106</a>] </sup>
Ibid., 93.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2625108" href="#id2625108" class="para">107</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8227072" href="#idp8227072" class="para">107</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2625111"></a> Lyman Ray Patterson,
+<a class="indexterm" name="idp8227456"></a> Lyman Ray Patterson,
<em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
blir sitert).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2625189" href="#id2625189" class="para">108</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8242304" href="#idp8242304" class="para">108</a>] </sup>
Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
Review</em> 29 (1983): 1152.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2625304" href="#id2625304" class="para">109</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8262800" href="#idp8262800" class="para">109</a>] </sup>
Ibid., 1156.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2625476" href="#id2625476" class="para">110</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8294064" href="#idp8294064" class="para">110</a>] </sup>
Rose, 97.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2624978" href="#id2624978" class="para">111</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8206704" href="#idp8206704" class="para">111</a>] </sup>
ibid.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
</p><p>
Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp8328688"></a><p>
I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
-*stagehands* på San Francisco Opera. Stagehands er spesielt morsomt og
-fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
+scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
+og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
-scenen.<a class="indexterm" name="id2625662"></a>
-</p><p>
-
-Under en forestilling, filmet Else noen stagehands som spilte *checkers*. I
-et hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
-forestillingen pågikk og operakompaniet spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The
-Simpsons</em>. Slik Else så det, så hjalp dette tegnefilm-innslaget
-med å fange det spesielle med scenen.
-</p><p>
+scenen.
+</p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
+
+Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
+hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
+forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
+spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
+så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
+</p><a class="indexterm" name="idp8333440"></a><a class="indexterm" name="idp8334416"></a><p>
Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
det foreligger spesielle avtaler.
-</p><a class="indexterm" name="id
2625708"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
programmet.
-</p><a class="indexterm" name="id
2625732"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xfoxfilmcompany"></a><p>
Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8343424"></a><p>
Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi …
at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos
Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
sekundene med … fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
2625773"></a><p>
-Ellers var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
+</p><a class="indexterm" name="id
p8346496"></a><a class="indexterm" name="idp8347472"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
+Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
<span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
-dette.</span>»</span> Og de hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
+dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8351168"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
2625834"></a><a class="indexterm" name="id2625840"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8355296"></a><a class="indexterm" name="idp8356272"></a><a class="indexterm" name="idp8357024"></a><p>
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
Trinity</em> fra ti år tidligere.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
</p><p>
-For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span>* av <em class="citetitle">The
+For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
rett ifølge loven.
</p><p>
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
-første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="id2625922" href="#ftn.id2625922" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
-<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpsons</em>— og
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> krever ingen tillatelse fra noen.
-</p><p>
+første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8367168" href="#ftn.idp8367168" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
+<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
+av <em class="citetitle">The Simpsons</em>— og rimelig bruk krever ingen
+tillatelse fra noen.
+</p><a class="indexterm" name="idp8370416"></a><a class="indexterm" name="idp8371392"></a><p>
-Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">fair
-use</span>»</span>. Og her er hans svar:
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">timelig
+bruk</span>»</span>. Og han svarte:
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
<em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen
-konkret måte. Og dette er grunnen:
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet
+på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp8378400"></a><p>
Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
-<span class="quote">«<span class="quote">Errors and Omissions</span>»</span>-forsikring. Den krever en detaljert
+<span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser</span>»</span>. Den krever en detaljert
<span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
-scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>, og å påstå
-at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id2626031"></a><a class="indexterm" name="id2626039"></a><p>
+scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, og å
+påstå at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe,
+prosessen.
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp8382976"></a><a class="indexterm" name="idp8383728"></a><a class="indexterm" name="idp8384480"></a><p>
Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
-kulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
+skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
for å forsvare et prinsipp.
Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School …
som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
-<span class="quote">«<span class="quote">depose and litigate you to within an inch of your life</span>»</span>,
+<span class="quote">«<span class="quote">*depose and litigate you to within an inch of your life*</span>»</span>,
uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
-</p></li><li class="listitem"><p>
+</p><
a class="indexterm" name="idp8390400"></a></li><li class="listitem"><p>
-Spørsmålet om <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> dukker om regel opp helt mot slutten
-av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
-</p></li></ol></div></blockquote></div><p>
-I teorien betyr <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> at du ikke trenger
-tillatelse. Teorien støtter derfor den frie kultur og arbeider mot
-tillatelseskulturen. Men i praksis fungerer <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> helt
-annerledes. Men de uklare linjene i lovverket, samt de fryktelige
-konsekvensene dersom man tar feil, gjør at mange kunstnere ikke stoler på
-<span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>. Loven har en svært god hensikt, men praksisen har
-ikke fulgt opp.
+Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
+prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
+</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8392816"></a><p>
+I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
+derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
+fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. Men de uklare linjene
+i lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
+mange kunstnere ikke stoler på rimelig bruk. Loven har en svært god hensikt,
+men praksisen har ikke fulgt opp.
</p><p>
Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
-_all_ bruk, transformativ* eller ikke.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2625922" href="#id2625922" class="para">112</a>] </sup>
+enhver bruk, omformende eller ikke.
+</p><a class="indexterm" name="idp8396272"></a><a class="indexterm" name="idp8397248"></a><a class="indexterm" name="idp8398224"></a><a class="indexterm" name="idp8399200"></a><a class="indexterm" name="idp8400176"></a><a class="indexterm" name="idp8401152"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8367168" href="#idp8367168" class="para">112</a>] </sup>
Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">fair
A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id
2626165"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="id2626181"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id
p8403664"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8405648"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål
-var å utvikle digital underholdning. Lenge før internett ble superpopulært,
+var å utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
</p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
voksende markedet for CD-ROM-teknologi—ikke for å distribuere film,
men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
-lanserte han ideen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
+lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
-Clint Eastwood. Ideen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
+Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
karriere.
</p><p>
å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
karriere.</span>»</span>
</p><p>
-Alben tok ideen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
+Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
<span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
</p><p>
Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
-det.</span>»</span><sup>[<a name="id2626321" href="#ftn.id2626321" class="footnote">113</a>]</sup>
+det.</span>»</span><sup>[<a name="idp8418512" href="#ftn.idp8418512" class="footnote">113</a>]</sup>
</p><p>
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
gjeng og begynte å ringe rundt.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
2626416"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p8427152"></a><p>
Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
veldig godt.
-</p><a class="indexterm" name="id
2626505"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8435376"></a><p>
Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
-tatt.</span>»</span><sup>[<a name="id2626526" href="#ftn.id2626526" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
+tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp8437296" href="#ftn.idp8437296" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
</p><p>
For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få ... har tid og ressurser, og ikke
gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-</p><a class="indexterm" name="id
2626650"></a><a class="indexterm" name="id2626658"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8447552"></a><a class="indexterm" name="idp8448416"></a><p>
Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
-koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere ideen om at en eiendom
+koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom
strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
-Fracisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
+Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
<span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
2626685"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8450912"></a><p>
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
-respektert lawyer fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
+respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
</p><p>
Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
<em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
-</p><a class="indexterm" name="id
2626724"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8454512"></a><p>
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
brutt i dette rommet?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
2626750"></a><a class="indexterm" name="id2626756"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8456848"></a><a class="indexterm" name="idp8457600"></a><p>
Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
</p><p>
Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
-frihet internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir—på et
+frihet Internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir—på et
sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
presentasjonen din.
-</p><a class="indexterm" name="id
2626799"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8461296"></a><p>
-Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av internett og
+Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
Mike.</span>»</span>
</p><p>
-Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært brilliant. Men hvis
-du ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
+Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
+ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2626321" href="#id2626321" class="para">113</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8418512" href="#idp8418512" class="para">113</a>] </sup>
Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den
kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster
også <span class="quote">«<span class="quote">rip, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
-demonstrerer. <a class="indexterm" name="id2626339"></a> <a class="indexterm" name="id2626349"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2626526" href="#id2626526" class="para">114</a>] </sup>
+demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp8420048"></a> <a class="indexterm" name="idp8421312"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8437296" href="#idp8437296" class="para">114</a>] </sup>
U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
<em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="id2627027"></a><p>
-<span class="strong"><strong>In April 1996</strong></span>, millions of
-<span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span>—computer codes designed to <span class="quote">«<span class="quote">spider,</span>»</span>
-or automatically search the Internet and copy content—began running
-across the Net. Page by page, these bots copied Internet-based information
-onto a small set of computers located in a basement in San Francisco's
-Presidio. Once the bots finished the whole of the Internet, they started
-again. Over and over again, once every two months, these bits of code took
-copies of the Internet and stored them.
-</p><a class="indexterm" name="id2627042"></a><p>
-By October 2001, the bots had collected more than five years of copies. And
-at a small announcement in Berkeley, California, the archive that these
-copies created, the Internet Archive, was opened to the world. Using a
-technology called <span class="quote">«<span class="quote">the Way Back Machine,</span>»</span> you could enter a Web
-page, and see all of its copies going back to 1996, as well as when those
-pages changed.
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp8481248"></a><p>
+<span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
+<span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
+eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold—gikk i
+gang over nettet. Side for side kopierte disse botene Internett-basert
+informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
+Presidio. Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
+Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
+Internettet og lagret dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp8484816"></a><p>
+I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en
+liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene
+utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
+navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
+alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
</p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
-This is the thing about the Internet that Orwell would have appreciated. In
-the dystopia described in <em class="citetitle">1984</em>, old newspapers were
-constantly updated to assure that the current view of the world, approved of
-by the government, was not contradicted by previous news reports.
-</p><p>
-
-
-Thousands of workers constantly reedited the past, meaning there was no way
-ever to know whether the story you were reading today was the story that was
-printed on the date published on the paper.
-</p><p>
-It's the same with the Internet. If you go to a Web page today, there's no
-way for you to know whether the content you are reading is the same as the
-content you read before. The page may seem the same, but the content could
-easily be different. The Internet is Orwell's library—constantly
-updated, without any reliable memory.
-</p><a class="indexterm" name="id2627106"></a><a class="indexterm" name="id2627122"></a><p>
-Until the Way Back Machine, at least. With the Way Back Machine, and the
-Internet Archive underlying it, you can see what the Internet was. You have
-the power to see what you remember. More importantly, perhaps, you also have
-the power to find what you don't remember and what others might prefer you
-forget.<sup>[<a name="id2627136" href="#ftn.id2627136" class="footnote">115</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2627169"></a><p>
-<span class="strong"><strong>We take it</strong></span> for granted that we can go
-back to see what we remember reading. Think about newspapers. If you wanted
-to study the reaction of your hometown newspaper to the race riots in Watts
-in 1965, or to Bull Connor's water cannon in 1963, you could go to your
-public library and look at the newspapers. Those papers probably exist on
-microfiche. If you're lucky, they exist in paper, too. Either way, you are
-free, using a library, to go back and remember—not just what it is
-convenient to remember, but remember something close to the truth.
-</p><p>
-It is said that those who fail to remember history are doomed to repeat
-it. That's not quite correct. We <span class="emphasis"><em>all</em></span> forget
-history. The key is whether we have a way to go back to rediscover what we
-forget. More directly, the key is whether an objective past can keep us
-honest. Libraries help do that, by collecting content and keeping it, for
-schoolchildren, for researchers, for grandma. A free society presumes this
-knowedge.
-</p><p>
-
-The Internet was an exception to this presumption. Until the Internet
-Archive, there was no way to go back. The Internet was the quintessentially
-transitory medium. And yet, as it becomes more important in forming and
-reforming society, it becomes more and more important to maintain in some
-historical form. It's just bizarre to think that we have scads of archives
-of newspapers from tiny towns around the world, yet there is but one copy of
-the Internet—the one kept by the Internet Archive.
-</p><p>
-Brewster Kahle is the founder of the Internet Archive. He was a very
-successful Internet entrepreneur after he was a successful computer
-researcher. In the 1990s, Kahle decided he had had enough business
-success. It was time to become a different kind of success. So he launched
-a series of projects designed to archive human knowledge. The Internet
-Archive was just the first of the projects of this Andrew Carnegie of the
-Internet. By December of 2002, the archive had over 10 billion pages, and it
-was growing at about a billion pages a month.
-</p><a class="indexterm" name="id2627214"></a><a class="indexterm" name="id2627240"></a><a class="indexterm" name="id2627246"></a><a class="indexterm" name="id2627252"></a><a class="indexterm" name="id2627258"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
-The Way Back Machine is the largest archive of human knowledge in human
-history. At the end of 2002, it held <span class="quote">«<span class="quote">two hundred and thirty terabytes
-of material</span>»</span>—and was <span class="quote">«<span class="quote">ten times larger than the Library
-of Congress.</span>»</span> And this was just the first of the archives that Kahle
-set out to build. In addition to the Internet Archive, Kahle has been
-constructing the Television Archive. Television, it turns out, is even more
-ephemeral than the Internet. While much of twentieth-century culture was
-constructed through television, only a tiny proportion of that culture is
-available for anyone to see today. Three hours of news are recorded each
-evening by Vanderbilt University—thanks to a specific exemption in the
-copyright law. That content is indexed, and is available to scholars for a
-very low fee. <span class="quote">«<span class="quote">But other than that, [television] is almost
-unavailable,</span>»</span> Kahle told me. <span class="quote">«<span class="quote">If you were Barbara Walters you
-could get access to [the archives], but if you are just a graduate
-student?</span>»</span> As Kahle put it,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id2627312"></a><a class="indexterm" name="id2627319"></a><p>
-
-Do you remember when Dan Quayle was interacting with Murphy Brown? Remember
-that back and forth surreal experience of a politician interacting with a
-fictional television character? If you were a graduate student wanting to
-study that, and you wanted to get those original back and forth exchanges
-between the two, the <em class="citetitle">60 Minutes</em> episode that came out
-after it … it would be almost impossible. … Those materials
-are almost unfindable. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2627343"></a><p>
-Why is that? Why is it that the part of our culture that is recorded in
-newspapers remains perpetually accessible, while the part that is recorded
-on videotape is not? How is it that we've created a world where researchers
-trying to understand the effect of media on nineteenthcentury America will
-have an easier time than researchers trying to understand the effect of
-media on twentieth-century America?
-</p><p>
-In part, this is because of the law. Early in American copyright law,
-copyright owners were required to deposit copies of their work in
-libraries. These copies were intended both to facilitate the spread of
-knowledge and to assure that a copy of the work would be around once the
-copyright expired, so that others might access and copy the work.
-</p><a class="indexterm" name="id2627370"></a><a class="indexterm" name="id2627377"></a><p>
-These rules applied to film as well. But in 1915, the Library of Congress
-made an exception for film. Film could be copyrighted so long as such
-deposits were made. But the filmmaker was then allowed to borrow back the
-deposits—for an unlimited time at no cost. In 1915 alone, there were
-more than 5,475 films deposited and <span class="quote">«<span class="quote">borrowed back.</span>»</span> Thus, when
-the copyrights to films expire, there is no copy held by any library. The
-copy exists—if it exists at all—in the library archive of the
-film company.<sup>[<a name="id2627390" href="#ftn.id2627390" class="footnote">116</a>]</sup>
-</p><p>
-The same is generally true about television. Television broadcasts were
-originally not copyrighted—there was no way to capture the broadcasts,
-so there was no fear of <span class="quote">«<span class="quote">theft.</span>»</span> But as technology enabled
-capturing, broadcasters relied increasingly upon the law. The law required
-they make a copy of each broadcast for the work to be
-<span class="quote">«<span class="quote">copyrighted.</span>»</span> But those copies were simply kept by the
-broadcasters. No library had any right to them; the government didn't demand
-them. The content of this part of American culture is practically invisible
-to anyone who would look.
-</p><a class="indexterm" name="id2627441"></a><p>
-
-Kahle was eager to correct this. Before September 11, 2001, he and his
-allies had started capturing television. They selected twenty stations from
-around the world and hit the Record button. After September 11, Kahle,
-working with dozens of others, selected twenty stations from around the
-world and, beginning October 11, 2001, made their coverage during the week
-of September 11 available free on-line. Anyone could see how news reports
-from around the world covered the events of that day.
-</p><a class="indexterm" name="id2627462"></a><a class="indexterm" name="id2627468"></a><a class="indexterm" name="id2627477"></a><a class="indexterm" name="id2627485"></a><a class="indexterm" name="id2627493"></a><a class="indexterm" name="id2627500"></a><a class="indexterm" name="id2627506"></a><a class="indexterm" name="id2627512"></a><p>
-Kahle had the same idea with film. Working with Rick Prelinger, whose
-archive of film includes close to 45,000 <span class="quote">«<span class="quote">ephemeral films</span>»</span>
-(meaning films other than Hollywood movies, films that were never
-copyrighted), Kahle established the Movie Archive. Prelinger let Kahle
-digitize 1,300 films in this archive and post those films on the Internet to
-be downloaded for free. Prelinger's is a for-profit company. It sells copies
-of these films as stock footage. What he has discovered is that after he
-made a significant chunk available for free, his stock footage sales went up
-dramatically. People could easily find the material they wanted to use. Some
-downloaded that material and made films on their own. Others purchased
-copies to enable other films to be made. Either way, the archive enabled
-access to this important part of our culture. Want to see a copy of the
-<span class="quote">«<span class="quote">Duck and Cover</span>»</span> film that instructed children how to save
-themselves in the middle of nuclear attack? Go to archive.org, and you can
-download the film in a few minutes—for free.
-</p><p>
-Here again, Kahle is providing access to a part of our culture that we
-otherwise could not get easily, if at all. It is yet another part of what
-defines the twentieth century that we have lost to history. The law doesn't
-require these copies to be kept by anyone, or to be deposited in an archive
-by anyone. Therefore, there is no simple way to find them.
-</p><p>
-The key here is access, not price. Kahle wants to enable free access to this
-content, but he also wants to enable others to sell access to it. His aim is
-to ensure competition in access to this important part of our culture. Not
-during the commercial life of a bit of creative property, but during a
-second life that all creative property has—a noncommercial life.
-</p><p>
-
-For here is an idea that we should more clearly recognize. Every bit of
-creative property goes through different <span class="quote">«<span class="quote">lives.</span>»</span> In its first
-life, if the creator is lucky, the content is sold. In such cases the
-commercial market is successful for the creator. The vast majority of
-creative property doesn't enjoy such success, but some clearly does. For
-that content, commercial life is extremely important. Without this
-commercial market, there would be, many argue, much less creativity.
-</p><p>
-After the commercial life of creative property has ended, our tradition has
-always supported a second life as well. A newspaper delivers the news every
-day to the doorsteps of America. The very next day, it is used to wrap fish
-or to fill boxes with fragile gifts or to build an archive of knowledge
-about our history. In this second life, the content can continue to inform
-even if that information is no longer sold.
-</p><a class="indexterm" name="id2627593"></a><p>
-The same has always been true about books. A book goes out of print very
-quickly (the average today is after about a year<sup>[<a name="id2627606" href="#ftn.id2627606" class="footnote">117</a>]</sup>). After it is out of print, it can be sold in used book stores
-without the copyright owner getting anything and stored in libraries, where
-many get to read the book, also for free. Used book stores and libraries are
-thus the second life of a book. That second life is extremely important to
-the spread and stability of culture.
-</p><p>
-Yet increasingly, any assumption about a stable second life for creative
-property does not hold true with the most important components of popular
-culture in the twentieth and twenty-first centuries. For
-these—television, movies, music, radio, the Internet—there is no
-guarantee of a second life. For these sorts of culture, it is as if we've
-replaced libraries with Barnes & Noble superstores. With this culture,
-what's accessible is nothing but what a certain limited market demands.
-Beyond that, culture disappears.
-</p><p>
-
-<span class="strong"><strong>For most of</strong></span> the twentieth century, it was
-economics that made this so. It would have been insanely expensive to
-collect and make accessible all television and film and music: The cost of
-analog copies is extraordinarily high. So even though the law in principle
-would have restricted the ability of a Brewster Kahle to copy culture
-generally, the real restriction was economics. The market made it impossibly
-difficult to do anything about this ephemeral culture; the law had little
-practical effect.
-</p><p>
-Perhaps the single most important feature of the digital revolution is that
-for the first time since the Library of Alexandria, it is feasible to
-imagine constructing archives that hold all culture produced or distributed
-publicly. Technology makes it possible to imagine an archive of all books
-published, and increasingly makes it possible to imagine an archive of all
-moving images and sound.
-</p><p>
-The scale of this potential archive is something we've never imagined
-before. The Brewster Kahles of our history have dreamed about it; but we are
-for the first time at a point where that dream is possible. As Kahle
-describes,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id2627700"></a><p>
-It looks like there's about two to three million recordings of music.
-Ever. There are about a hundred thousand theatrical releases of movies,
-… and about one to two million movies [distributed] during the
-twentieth century. There are about twenty-six million different titles of
-books. All of these would fit on computers that would fit in this room and
-be able to be afforded by a small company. So we're at a turning point in
-our history. Universal access is the goal. And the opportunity of leading a
-different life, based on this, is … thrilling. It could be one of the
-things humankind would be most proud of. Up there with the Library of
-Alexandria, putting a man on the moon, and the invention of the printing
-press.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2627712"></a><p>
-
-Kahle is not the only librarian. The Internet Archive is not the only
-archive. But Kahle and the Internet Archive suggest what the future of
-libraries or archives could be. <span class="emphasis"><em>When</em></span> the commercial
-life of creative property ends, I don't know. But it does. And whenever it
-does, Kahle and his archive hint at a world where this knowledge, and
-culture, remains perpetually available. Some will draw upon it to understand
-it; some to criticize it. Some will use it, as Walt Disney did, to re-create
-the past for the future. These technologies promise something that had
-become unimaginable for much of our past—a future
-<span class="emphasis"><em>for</em></span> our past. The technology of digital arts could make
-the dream of the Library of Alexandria real again.
-</p><p>
-Technologists have thus removed the economic costs of building such an
-archive. But lawyers' costs remain. For as much as we might like to call
-these <span class="quote">«<span class="quote">archives,</span>»</span> as warm as the idea of a
-<span class="quote">«<span class="quote">library</span>»</span> might seem, the <span class="quote">«<span class="quote">content</span>»</span> that is
-collected in these digital spaces is also someone's <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span>
-And the law of property restricts the freedoms that Kahle and others would
-exercise.
-</p><a class="indexterm" name="id2627777"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2627136" href="#id2627136" class="para">115</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="id2627139"></a> <a class="indexterm" name="id2627148"></a> The temptations remain, however. Brewster Kahle reports that the
-White House changes its own press releases without notice. A May 13, 2003,
-press release stated, <span class="quote">«<span class="quote">Combat Operations in Iraq Have Ended.</span>»</span>
-That was later changed, without notice, to <span class="quote">«<span class="quote">Major Combat Operations in
-Iraq Have Ended.</span>»</span> E-mail from Brewster Kahle, 1 December 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2627390" href="#id2627390" class="para">116</a>] </sup>
+Dette er en egenskap med Internettet som Orwell visse satt pris på. I den
+dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
+kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
+godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
+</p><p>
+
+
+Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
+aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
+trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
+</p><p>
+Det er det samme med Internettet. Hvis du besøker en nettside i dag så har
+du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
+leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
+vær helt annerledes. Internettet er Orwells bibliotek—kontinuerlig
+oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
+</p><a class="indexterm" name="idp8490928"></a><a class="indexterm" name="idp8492960"></a><p>
+I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back
+Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
+hvordan Internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og
+kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
+andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp8494608" href="#ftn.idp8494608" class="footnote">115</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8498048"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
+å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
+studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
+eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
+bibliotek og se i avisene. Disse artiklene finnes sannsynligvis på
+microfiche. Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir. Uansett, så
+står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
+huske—ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske noe som er
+nær sannheten.
+</p><p>
+Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
+ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien. Nøkkelen
+er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
+Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan holde oss ærlige.
+Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på det, for
+skolebarn, for forskere, for bestemor. Et fritt samfunn forutsetter denne
+kunnskapen.
+</p><p>
+
+Internettet var en unntak fra denne forutsetningen. Før Internettarkivet
+var det ikke mulig å gå tilbake. Internettet var i essens et flyktig
+medium. Og likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å
+forme og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare
+det i en eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har
+masse arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det
+finnes bare en kopi av Internettet—den som blir oppbevart av
+Internettarkivet.
+</p><p>
+Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet. Han var en svært vellykket
+Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker. På
+1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
+forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område. Derfor
+lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
+kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
+*Andrew Carnige* for Internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti
+milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
+</p><a class="indexterm" name="idp8505024"></a><a class="indexterm" name="idp8505776"></a><a class="indexterm" name="idp8506528"></a><a class="indexterm" name="idp8507280"></a><a class="indexterm" name="idp8508032"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
+Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
+menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
+og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>—og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
+større enn kongressbiblioteket</span>»</span>. Og dette var bare det første av
+arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge. I tillegg til Internettarkivet
+er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet. TV, viser det seg, er enda mer
+flyktig enn Internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
+til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
+for de som vil se det i dag. Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
+av Vanderbilt University—takket være et spesifikt unntak i
+opphavsrettsloven. Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for
+forskere for en svært lav avgift. <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
+nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
+du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
+bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulete det,
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8514416"></a><a class="indexterm" name="idp8515168"></a><p>
+
+Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige
+opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
+fiktig TV-karakter? Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
+du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
+de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
+… så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten
+umulig å finne. …
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8518144"></a><p>
+Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
+aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
+videobånd er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
+a forstå effekten av media på Amerika i det nittende århundre har en enklere
+jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten av media på Amerika i det
+tjuende århundre?
+</p><p>
+Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
+amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
+biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
+sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
+slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
+</p><a class="indexterm" name="idp8521184"></a><a class="indexterm" name="idp8521936"></a><p>
+Disse reglene gjalt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
+et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
+gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
+deponerte filmene—så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var
+det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>. Dermed var
+det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
+Eksemplaret eksisterer—hvis den finnes i det hele tatt—i
+arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp8523504" href="#ftn.idp8523504" class="footnote">116</a>]</sup>
+</p><p>
+Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var
+opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp
+kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span>. Men
+etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
+kringkastere seg i større grad på loven. Loven krevde at de laget et
+eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
+<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet</span>»</span>. Men disse eksemplarene ble kun lagret
+hos kringkastingsselskapene. Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
+til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
+av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
+den.
+</p><a class="indexterm" name="idp8529472"></a><p>
+
+Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og
+hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i
+verden og trykket på opptaksknappen. Etter 11. september jobbet Kahle med
+et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
+alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
+nett. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
+hendelsene den dagen.
+</p><a class="indexterm" name="idp8531552"></a><a class="indexterm" name="idp8532224"></a><a class="indexterm" name="idp8533328"></a><a class="indexterm" name="idp8534576"></a><a class="indexterm" name="idp8535680"></a><a class="indexterm" name="idp8536496"></a><a class="indexterm" name="idp8537312"></a><a class="indexterm" name="idp8538128"></a><p>
+Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis
+filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
+betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
+opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet. Prelinger lot Kahle
+digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
+Internettet for gratis nedlasting. Prelingers selskap er et kommersielt
+selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv. Det han
+oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
+salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
+materialet som de ønsket å bruke. Noen lastet ned materialet og laget
+filmer på egen hånd. Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
+filmer. Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
+delen av vår kultur. Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
+deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
+under et atomangrep? Besøk archive.org og du kan laste ned filmen på noen
+få minutter—gratis.
+</p><p>
+Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
+ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang. Det er
+nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
+historien. Loven krever ikke at disse eksemplarene oppevares av noen, eller
+at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen enkel
+måte å finne dem.
+</p><p>
+Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris. Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
+ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
+mulighet til å selge tilgang til det. Målet hans er å sikre konkurranse
+rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår. Ikke i den
+kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
+livet som all kreativ eiendom har—et ikke-kommersielt liv.
+</p><p>
+
+For her er en idé som vi bør kjenne bedre. Hver bit av kreativ eiendom går
+igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">liv</span>»</span>. I dens første liv, hvis skaperen er
+heldig, blir innholdet solgt. I slike tilfeller er det kommersielle
+markedet en suksess for skaperen. Det store flertallet av kreativ eiendom
+nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette. For det innholdet
+er kommersielt liv ekstremt viktig. Uten dette kommersielle markedet hevder
+mange at det ville vært mindre kreativitet.
+</p><p>
+Etter at det kommersielle livet til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
+tradisjon alltid støttet opp om et andre liv. En avis leverer nyheter hver
+dag på dørkarmen til Amerika. Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
+eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
+om vår historie. Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
+informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
+</p><a class="indexterm" name="idp8546864"></a><p>
+Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra
+forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp8548368" href="#ftn.idp8548368" class="footnote">117</a>]</sup>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
+selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan
+også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
+helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
+bok. Dette andre livet er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
+til kulturen.
+</p><p>
+Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om et stabilt annet liv for
+kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
+tjuende og tjueførste århundre. For disse—TV, filmer, musikk, radio,
+Internettet—finnes det ingen garanti for et annet liv. For denne
+typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &
+Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
+enn det som et visst begrenset marked etterspør. Ut over det forsvinner
+kulturen.
+</p><p>
+
+<span class="strong"><strong>I det meste</strong></span> av det tjuende århundre var
+det økonomi som sørget for dette. Det ville vært sinnsykt dyrt a samle og
+gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
+eksemplarer er ekstremt høy. Så selv om loven i prinsippet ville ha
+begrenset muligheten for en som Brewster Kahle til å kopiere kulturen
+generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
+umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen. Loven hadde liten praktisk
+effekt.
+</p><p>
+Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
+første gang siden biblioteket i Aleksandria er det gjennomførbart å tenke
+seg å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller
+distribuert offentlig. Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv
+med alle bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg
+et arkiv over alle bevegelige bilder og lyd.
+</p><p>
+Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
+før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
+vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle
+beskriver det,
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8558432"></a><p>
+Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk. I
+gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
+… og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
+tjuende århundret. Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike boktitler.
+Alt dette vil få plass på datamaskiner som ville få plass i dette rommet og
+et lite firma villa ha råd til det. Så vi er ved et vendepunkt i
+historien. Universell tilgang er målet. Og utsikten til å få et annet liv
+basert på dette er … spennende. Det kan bli en av de tingene som
+menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe blant biblioteket i
+Aleksandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8561616"></a><p>
+
+Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internetarkivet er ikke det eneste
+arkivet. Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
+eller arkiver kunne være. Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span> det
+kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt. Men det gjør det. Og
+uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
+kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid. Noen vil bruke
+det for å forstå det. Andre for å kritisere det. Noen vil bruke det, slik
+Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden. Disse
+teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
+deler av vår fortid—en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
+fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i
+Aleksandria virkelig igjen.
+</p><p>
+Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
+arkiv. Men advokatkostnadene består. For uansett hvor mye vi ønsker å
+kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver</span>»</span>, og uansett hvor koselig idéen om et
+<span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
+samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Og
+eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
+</p><a class="indexterm" name="idp8567728"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8494608" href="#idp8494608" class="para">115</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp8494992"></a> <a class="indexterm" name="idp8496000"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
+hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding
+fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
+Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
+er over</span>»</span>. Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8523504" href="#idp8523504" class="para">116</a>] </sup>
Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
Quarterly</em> 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide,
<em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
-States</em> ( Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2627606" href="#id2627606" class="para">117</a>] </sup>
+States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8548368" href="#idp8548368" class="para">117</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2627609"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
+<a class="indexterm" name="idp8548752"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
September 1997, at Metro Lake 1L. Of books published between 1927 and 1946,
only 2.2 percent were in print in 2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First
Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
College Law Review</em> 44 (2003): 593 n. 51.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id2627800"></a><a class="indexterm" name="id2627806"></a><p>
-<span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> has been the president of
-the Motion Picture Association of America since 1966. He first came to
-Washington, D.C., with Lyndon Johnson's administration—literally. The
-famous picture of Johnson's swearing-in on Air Force One after the
-assassination of President Kennedy has Valenti in the background. In his
-almost forty years of running the MPAA, Valenti has established himself as
-perhaps the most prominent and effective lobbyist in Washington.
-</p><a class="indexterm" name="id2627820"></a><a class="indexterm" name="id2627836"></a><a class="indexterm" name="id2627842"></a><a class="indexterm" name="id2627848"></a><a class="indexterm" name="id2627854"></a><a class="indexterm" name="id2627861"></a><a class="indexterm" name="id2627867"></a><p>
-The MPAA is the American branch of the international Motion Picture
-Association. It was formed in 1922 as a trade association whose goal was to
-defend American movies against increasing domestic criticism. The
-organization now represents not only filmmakers but producers and
-distributors of entertainment for television, video, and cable. Its board is
-made up of the chairmen and presidents of the seven major producers and
-distributors of motion picture and television programs in the United States:
-Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM, Paramount Pictures, Twentieth
-Century Fox, Universal Studios, and Warner Brothers.
-</p><p>
-
-
-Valenti is only the third president of the MPAA. No president before him has
-had as much influence over that organization, or over Washington. As a
-Texan, Valenti has mastered the single most important political skill of a
-Southerner—the ability to appear simple and slow while hiding a
-lightning-fast intellect. To this day, Valenti plays the simple, humble
-man. But this Harvard MBA, and author of four books, who finished high
-school at the age of fifteen and flew more than fifty combat missions in
-World War II, is no Mr. Smith. When Valenti went to Washington, he mastered
-the city in a quintessentially Washingtonian way.
-</p><p>
-In defending artistic liberty and the freedom of speech that our culture
-depends upon, the MPAA has done important good. In crafting the MPAA rating
-system, it has probably avoided a great deal of speech-regulating harm. But
-there is an aspect to the organization's mission that is both the most
-radical and the most important. This is the organization's effort,
-epitomized in Valenti's every act, to redefine the meaning of
-<span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span>
-</p><p>
-In 1982, Valenti's testimony to Congress captured the strategy perfectly:
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8571120"></a><a class="indexterm" name="idp8571936"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
+Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington
+D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavlig talt. På det
+berømte bildet av edsavleggingen til Johnson på Air Force One etter
+snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine
+nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
+mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
+</p><a class="indexterm" name="idp8573856"></a><a class="indexterm" name="idp8575552"></a><a class="indexterm" name="idp8576384"></a><a class="indexterm" name="idp8577216"></a><a class="indexterm" name="idp8578032"></a><a class="indexterm" name="idp8578848"></a><a class="indexterm" name="idp8579664"></a><p>
+MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
+stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
+filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer nå ikke
+bare filmskapere, med også produsenter og distributører av underholdning for
+TV, video og kabel-TV. Styret er satt sammen av styrelederne og
+presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
+TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
+Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
+Brothers.
+</p><p>
+
+
+Valenti er den tredje presidenten for MPAA. Ingen president før han har
+hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.
+Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
+enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene—evnen til å fremstå
+enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
+fortsatt en enkel og ydmyk man. Men denne mannen, med MBA fra Harward har
+skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
+fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
+Mr. Smith. Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
+innfødt.
+</p><p>
+Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
+avhengig av, så har MPAA gjort viktig og positivt arbeide. Ved å utarbeide
+MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
+talefriheten. Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
+mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
+personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere betydningen av
+<span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.
+</p><p>
+Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
No matter the lengthy arguments made, no matter the charges and the
counter-charges, no matter the tumult and the shouting, reasonable men and
accorded the same rights and protection resident in all other property
owners in the nation</em></span>. That is the issue. That is the
question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the
-debates to follow must rest.<sup>[<a name="id2627938" href="#ftn.id2627938" class="footnote">118</a>]</sup>
+debates to follow must rest.<sup>[<a name="idp8587056" href="#ftn.idp8587056" class="footnote">118</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-The strategy of this rhetoric, like the strategy of most of Valenti's
-rhetoric, is brilliant and simple and brilliant because simple. The
-<span class="quote">«<span class="quote">central theme</span>»</span> to which <span class="quote">«<span class="quote">reasonable men and
-women</span>»</span> will return is this: <span class="quote">«<span class="quote">Creative property owners must be
-accorded the same rights and protections resident in all other property
-owners in the nation.</span>»</span> There are no second-class citizens, Valenti
-might have continued. There should be no second-class property owners.
-</p><p>
-This claim has an obvious and powerful intuitive pull. It is stated with
-such clarity as to make the idea as obvious as the notion that we use
-elections to pick presidents. But in fact, there is no more extreme a claim
-made by <span class="emphasis"><em>anyone</em></span> who is serious in this debate than this
-claim of Valenti's. Jack Valenti, however sweet and however brilliant, is
-perhaps the nation's foremost extremist when it comes to the nature and
-scope of <span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span> His views have
-<span class="emphasis"><em>no</em></span> reasonable connection to our actual legal tradition,
-even if the subtle pull of his Texan charm has slowly redefined that
-tradition, at least in Washington.
-</p><p>
-While <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> is certainly <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span>
-in a nerdy and precise sense that lawyers are trained to
-understand,<sup>[<a name="id2628007" href="#ftn.id2628007" class="footnote">119</a>]</sup> it has never been the case,
-nor should it be, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property owners</span>»</span> have been
-<span class="quote">«<span class="quote">accorded the same rights and protection resident in all other
-property owners.</span>»</span> Indeed, if creative property owners were given the
-same rights as all other property owners, that would effect a radical, and
-radically undesirable, change in our tradition.
-</p><p>
-Valenti knows this. But he speaks for an industry that cares squat for our
-tradition and the values it represents. He speaks for an industry that is
-instead fighting to restore the tradition that the British overturned in
-1710. In the world that Valenti's changes would create, a powerful few would
-exercise powerful control over how our creative culture would develop.
-</p><p>
-
-I have two purposes in this chapter. The first is to convince you that,
-historically, Valenti's claim is absolutely wrong. The second is to convince
-you that it would be terribly wrong for us to reject our history. We have
-always treated rights in creative property differently from the rights
-resident in all other property owners. They have never been the same. And
-they should never be the same, because, however counterintuitive this may
-seem, to make them the same would be to fundamentally weaken the opportunity
-for new creators to create. Creativity depends upon the owners of
-creativity having less than perfect control.
-</p><p>
-Organizations such as the MPAA, whose board includes the most powerful of
-the old guard, have little interest, their rhetoric notwithstanding, in
-assuring that the new can displace them. No organization does. No person
-does. (Ask me about tenure, for example.) But what's good for the MPAA is
-not necessarily good for America. A society that defends the ideals of free
-culture must preserve precisely the opportunity for new creativity to
-threaten the old.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>To get</strong></span> just a hint that there is
-something fundamentally wrong in Valenti's argument, we need look no further
-than the United States Constitution itself.
-</p><p>
-The framers of our Constitution loved <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> Indeed, so
-strongly did they love property that they built into the Constitution an
-important requirement. If the government takes your property—if it
-condemns your house, or acquires a slice of land from your farm—it is
-required, under the Fifth Amendment's <span class="quote">«<span class="quote">Takings Clause,</span>»</span> to pay
-you <span class="quote">«<span class="quote">just compensation</span>»</span> for that taking. The Constitution thus
-guarantees that property is, in a certain sense, sacred. It cannot
-<span class="emphasis"><em>ever</em></span> be taken from the property owner unless the
-government pays for the privilege.
-</p><p>
-
-Yet the very same Constitution speaks very differently about what Valenti
-calls <span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span> In the clause granting Congress the
-power to create <span class="quote">«<span class="quote">creative property,</span>»</span> the Constitution
-<span class="emphasis"><em>requires</em></span> that after a <span class="quote">«<span class="quote">limited time,</span>»</span>
-Congress take back the rights that it has granted and set the
-<span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> free to the public domain. Yet when
-Congress does this, when the expiration of a copyright term
-<span class="quote">«<span class="quote">takes</span>»</span> your copyright and turns it over to the public domain,
-Congress does not have any obligation to pay <span class="quote">«<span class="quote">just
-compensation</span>»</span> for this <span class="quote">«<span class="quote">taking.</span>»</span> Instead, the same
-Constitution that requires compensation for your land requires that you lose
-your <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> right without any compensation at all.
-</p><p>
-The Constitution thus on its face states that these two forms of property
-are not to be accorded the same rights. They are plainly to be treated
-differently. Valenti is therefore not just asking for a change in our
-tradition when he argues that creative-property owners should be accorded
-the same rights as every other property-right owner. He is effectively
-arguing for a change in our Constitution itself.
+Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
+retorikk, er strålende og enkel og strålede fordi den er enkel. Det
+<span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
+vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
+rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
+nasjonen</span>»</span>. Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
+fortsatt. Det bør ikke finnes noen annenrangs eiendomseiere.
+</p><p>
+Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell. Den er uttrykt
+med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
+bruker avstemming for å velge presidenter. Men faktum er at det ikke er mer
+ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
+debatten enn denne påstanden fra Valenti. Jack Valenti, uansett hvor
+hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
+når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
+eiendom</span>»</span>. Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
+forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
+fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
+hvert fall i Washington.
+</p><p>
+Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
+en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp8595648" href="#ftn.idp8595648" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
+heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
+<span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
+eiendomseiere</span>»</span>. Faktisk ville det være en radikal og radikalt
+uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
+samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
+</p><p>
+Valenti vet dette. Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
+seg om vår tradisjon og verdiene den representerer. Han snakker i stedet
+for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
+slutt på i 1710. I verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil noen få
+mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative kultur får
+utvikle seg.
+</p><p>
+
+Jeg har to formål med dette kapittelet. Det første er å overbevise deg om
+at historisk sett er Valentis påstander helt gale. Det andre er å
+overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise får
+historie. Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
+rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
+like. Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intititivt det kan virke,
+for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
+skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
+ikke har perfekt kontroll.
+</p><p>
+Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
+garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
+kan erstatte dem. Ingen organisasjon har det. Ingen person har det. (Spør
+for eksempel meg om ansettelsestrygghet.) Men det som er bra for MPA er
+ikke nødvendigvis bra for Amerika. Et samfunn som forsvarer idealene til en
+fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
+den gamle.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
+fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
+grunnloven til USA.
+</p><p>
+Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. De elsket de
+eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven. Hvis
+myndigheten tar din eiendom—hvis den kondemnerer huset ditt eller
+eksproprierer et stykke land fra gården din—så er det et krav, i følge
+det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt</span>»</span>, at du
+må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
+Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er ukrenkelig. Den kan
+<span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
+betaler for det privilegiet.
+</p><p>
+
+Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
+<span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>. I *clause* som gir kongressen myndighet til
+å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>, <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
+grunnloven at kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
+rettighetene den har delt ut og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
+falle i det fri og bli allemannseie. Men når kongressen gjør dette, når
+utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
+til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale
+<span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for denne <span class="quote">«<span class="quote">beslaget</span>»</span>. I
+stedet krever den samme konstitusjonen som krever kompensasjon når det
+gjelder landområder at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span>
+helt uten kompensasjon overhodet.
+</p><p>
+Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
+tildeles de samme rettighetene. De skal tydelig behandles forskjellig.
+Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
+argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
+som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer i effekt for å endre
+grunnloven selv.
</p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
-Arguing for a change in our Constitution is not necessarily wrong. There
-was much in our original Constitution that was plainly wrong. The
-Constitution of 1789 entrenched slavery; it left senators to be appointed
-rather than elected; it made it possible for the electoral college to
-produce a tie between the president and his own vice president (as it did in
-1800). The framers were no doubt extraordinary, but I would be the first to
-admit that they made big mistakes. We have since rejected some of those
-mistakes; no doubt there could be others that we should reject as well. So
-my argument is not simply that because Jefferson did it, we should, too.
-</p><p>
-Instead, my argument is that because Jefferson did it, we should at least
-try to understand <span class="emphasis"><em>why</em></span>. Why did the framers, fanatical
-property types that they were, reject the claim that creative property be
-given the same rights as all other property? Why did they require that for
-creative property there must be a public domain?
-</p><a class="indexterm" name="id2628211"></a><p>
-To answer this question, we need to get some perspective on the history of
-these <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights, and the control that they
-enabled. Once we see clearly how differently these rights have been
-defined, we will be in a better position to ask the question that should be
-at the core of this war: Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span> creative property
-should be protected, but how. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span> we will
-enforce the rights the law gives to creative-property owners, but what the
-particular mix of rights ought to be. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span>
-artists should be paid, but whether institutions designed to assure that
-artists get paid need also control how culture develops.
-</p><p>
-
-
-
-To answer these questions, we need a more general way to talk about how
-property is protected. More precisely, we need a more general way than the
-narrow language of the law allows. In <em class="citetitle">Code and Other Laws of
-Cyberspace</em>, I used a simple model to capture this more general
-perspective. For any particular right or regulation, this model asks how
-four different modalities of regulation interact to support or weaken the
-right or regulation. I represented it with this diagram:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken
-the right or regulation.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id2628277"></a><p>
-At the center of this picture is a regulated dot: the individual or group
-that is the target of regulation, or the holder of a right. (In each case
-throughout, we can describe this either as regulation or as a right. For
-simplicity's sake, I will speak only of regulations.) The ovals represent
-four ways in which the individual or group might be regulated— either
-constrained or, alternatively, enabled. Law is the most obvious constraint
-(to lawyers, at least). It constrains by threatening punishments after the
-fact if the rules set in advance are violated. So if, for example, you
-willfully infringe Madonna's copyright by copying a song from her latest CD
-and posting it on the Web, you can be punished with a $150,000 fine. The
-fine is an ex post punishment for violating an ex ante rule. It is imposed
-by the state. <a class="indexterm" name="id2627895"></a>
-</p><a class="indexterm" name="id2628310"></a><p>
-Norms are a different kind of constraint. They, too, punish an individual
-for violating a rule. But the punishment of a norm is imposed by a
-community, not (or not only) by the state. There may be no law against
-spitting, but that doesn't mean you won't be punished if you spit on the
-ground while standing in line at a movie. The punishment might not be harsh,
-though depending upon the community, it could easily be more harsh than many
-of the punishments imposed by the state. The mark of the difference is not
-the severity of the rule, but the source of the enforcement.
+Å argumentere for en endring i grunnlvoen vår er ikke nødvendigvis galt.
+Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
+av 1789 *entrenched* slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet
+for å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like
+mange stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i
+1800). Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være
+den første til å innrømme at de gjorde store feil. Vi har siden avvist noen
+av disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise. Så
+argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
+vi også gjøre det.
+</p><p>
+I stedet er mitt argument at på grunn av at Jefferson gjorde det, bør vi i
+det minste forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
+grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise
+påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
+all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
+et allemannseie?
+</p><a class="indexterm" name="idp8620560"></a><p>
+For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
+til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendomsrettene</span>»</span>, og kontrollen de har
+muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
+definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
+kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
+bør beskyttes, men hvordan. Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
+håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
+hvordan den spesifikk blandingen av rettigheter bør være. Ikke
+<span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
+institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
+kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
+</p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
+
+
+
+For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
+hvordan eiendom er beskyttet. For å være presis, så trenger vi en mer
+generell måte enn det begrensede språket til lovverket tillater. I
+<em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
+modell for å representere dette mer generelle perspektivet. For enhver
+spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
+reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
+reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte
+eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8637136"></a><p>
+I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
+er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
+tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
+regulering eller som en rettighet. For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
+det som regulering.) Ovalene representerer fire måter som individet eller
+gruppen kan bli regulert på—enten begrenset eller alternativ
+muliggjort. Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
+advokater). Den begrenser ved å true med straff etter faktum hvis regler
+satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel med vilje krenker
+Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
+ut på web, så kan du bli straffet med en bot på $150 000. Boten er en
+*ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av
+staten.<a class="indexterm" name="idp8540144"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8641312"></a><p>
+Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å
+bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
+(eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
+det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
+står i en kinokø. Straffen er kanskje ikke veldig streng, selv om det
+avhenger av fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange
+straffer som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig
+regelen håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
-The market is a third type of constraint. Its constraint is effected through
-conditions: You can do X if you pay Y; you'll be paid M if you do N. These
-constraints are obviously not independent of law or norms—it is
-property law that defines what must be bought if it is to be taken legally;
-it is norms that say what is appropriately sold. But given a set of norms,
-and a background of property and contract law, the market imposes a
-simultaneous constraint upon how an individual or group might behave.
-</p><a class="indexterm" name="id2628343"></a><p>
+Markedet er en tredje type begrensning. Dets begrensing tar effekt gjennom
+betingelser. Du kan gjøre X hvis du betaler Y og du vil få betalt M hvis du
+gjør N. Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
+normer—det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
+skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
+selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
+kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et
+individ eller en gruppe kan oppføre seg.
+</p><a class="indexterm" name="idp8645008"></a><p>
Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
<span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>—the physical world as one finds
it—is a constraint on behavior. A fallen bridge might constrain your
is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
enforces this constraint.
-</p><a class="indexterm" name="id
2628385"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8649792"></a><a class="indexterm" name="idp8651184"></a><a class="indexterm" name="idp8652512"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
-So the first point about these four modalities of regulation is obvious:
-They interact. Restrictions imposed by one might be reinforced by
-another. Or restrictions imposed by one might be undermined by another.
+Så det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
+påvirker hverandre. Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen.
+Eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
</p><p>
The second point follows directly: If we want to understand the effective
freedom that anyone has at a given moment to do any particular thing, we
comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
regulator (whether controlling or freeing) must consider how these four in
particular interact.
-</p><a class="indexterm" name="id
xdrivespeed"></a><a class="indexterm" name="id2628437"></a><a class="indexterm" name="id2628443"></a><a class="indexterm" name="id2628449"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8657632"></a><a class="indexterm" name="idp8658384"></a><a class="indexterm" name="idp8659200"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
norm wouldn't be as effective in a different town, or at night.
</p><p>
-The final point about this simple model should also be fairly clear: While
-these four modalities are analytically independent, law has a special role
-in affecting the three.<sup>[<a name="id2628484" href="#ftn.id2628484" class="footnote">120</a>]</sup> The law, in
-other words, sometimes operates to increase or decrease the constraint of a
-particular modality. Thus, the law might be used to increase taxes on
-gasoline, so as to increase the incentives to drive more slowly. The law
-might be used to mandate more speed bumps, so as to increase the difficulty
-of driving rapidly. The law might be used to fund ads that stigmatize
-reckless driving. Or the law might be used to require that other laws be
-more strict—a federal requirement that states decrease the speed
-limit, for example—so as to decrease the attractiveness of fast
-driving.
-</p><a class="indexterm" name="id2628507"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Law has a special role in affecting the three.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Law has a special role in affecting the three."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id2628543"></a><p>
-These constraints can thus change, and they can be changed. To understand
-the effective protection of liberty or protection of property at any
-particular moment, we must track these changes over time. A restriction
-imposed by one modality might be erased by another. A freedom enabled by one
-modality might be displaced by another.<sup>[<a name="id2628558" href="#ftn.id2628558" class="footnote">121</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2628643"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><p>
-The most obvious point that this model reveals is just why, or just how,
-Hollywood is right. The copyright warriors have rallied Congress and the
-courts to defend copyright. This model helps us see why that rallying makes
-sense.
-</p><p>
-Let's say this is the picture of copyright's regulation before the Internet:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id2628685"></a><a class="indexterm" name="id2628691"></a><p>
-
-
-There is balance between law, norms, market, and architecture. The law
-limits the ability to copy and share content, by imposing penalties on those
-who copy and share content. Those penalties are reinforced by technologies
-that make it hard to copy and share content (architecture) and expensive to
-copy and share content (market). Finally, those penalties are mitigated by
-norms we all recognize—kids, for example, taping other kids'
-records. These uses of copyrighted material may well be infringement, but
-the norms of our society (before the Internet, at least) had no problem with
-this form of infringement.
-</p><p>
+Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
+disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
+spesiell rolle i å påvirke de andre tre.<sup>[<a name="idp8665856" href="#ftn.idp8665856" class="footnote">120</a>]</sup> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
+redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan slik brukes til
+å øke skattene på bensin for slik å øke insentivene til å kjøre saktere.
+Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
+vanskeligere å kjøre raskt. Loven kan brukes til å finansiere
+reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring. Eller loven kan brukes
+til å kreve at andre lover blir mer streng—et føderalt krav som sier
+at delstatene må redusere fartsgrensene—for slik å gjøre det mindre
+attraktivt å kjøre fort.
+</p><a class="indexterm" name="idp8668400"></a><a class="indexterm" name="idp8671152"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8674432"></a><p>
+Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å
+forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
+på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En
+begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen. En frihet
+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<sup>[<a name="idp8676272" href="#ftn.idp8676272" class="footnote">121</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8686640"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
+Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
+eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har
+*rallied* Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne
+modellen hjelper oss å forstå hvorfor denne *ralllying* gir mening
+</p><p>
+La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp8696160"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
+
+
+Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur. Lovverket begrenser
+muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for de som
+kopierer og deler innhold. Denne straffen er forsterket av teknologier som
+gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur) og dyrt å kopiere
+og dele innhold (marked). Til slutt er disse straffene *mitigated* av
+normer som vi alle gjenkjenner—for eksempel barn som tar opp andre
+barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god
+hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før
+Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd.
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp8702816"></a><a class="indexterm" name="idp8703952"></a><a class="indexterm" name="idp8704768"></a><p>
Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
of anarchy after the Internet.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8706384"></a><a class="indexterm" name="idp8707824"></a><a class="indexterm" name="idp8709152"></a><p>
Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
results.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effe
ctive state of anarchy after the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effective state of anarchy after the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effe
ktiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8713232"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
(3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
-</p><a class="indexterm" name="id
2628768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8717472"></a><a class="indexterm" name="idp8718784"></a><a class="indexterm" name="idp8720112"></a><a class="indexterm" name="idp8720928"></a><p>
This mixed strategy is just what copyright needed—if it was to
preserve the particular balance that existed before the change induced by
(architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
the government to bail them out when imports (market) wipe out the
U.S. steel industry.
-</p><p>
-Thus, there's nothing wrong or surprising in the content industry's campaign
-to protect itself from the harmful consequences of a technological
-innovation. And I would be the last person to argue that the changing
-technology of the Internet has not had a profound effect on the content
-industry's way of doing business, or as John Seely Brown describes it, its
-<span class="quote">«<span class="quote">architecture of revenue.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
2628807"></a><a class="indexterm" name="id2628812"></a><a class="indexterm" name="id2628819"></a><p>
-But just because a particular interest asks for government support, it
-doesn't follow that support should be granted. And just because technology
-has weakened a particular way of doing business, it doesn't follow that the
-government should intervene to support that old way of doing
-business. Kodak, for example, has lost perhaps as much as 20 percent of
-their traditional film market to the emerging technologies of digital
-cameras.<sup>[<a name="id2628834" href="#ftn.id2628834" class="footnote">122</a>]</sup> Does anyone believe the
-government should ban digital cameras just to support Kodak? Highways have
-weakened the freight business for railroads. Does anyone think we should ban
-trucks from roads <span class="emphasis"><em>for the purpose of</em></span> protecting the
-railroads? Closer to the subject of this book, remote channel changers have
-weakened the <span class="quote">«<span class="quote">stickiness</span>»</span> of television advertising (if a
-boring commercial comes on the TV, the remote makes it easy to surf ), and
-it may well be that this change has weakened the television advertising
-market. But does anyone believe we should regulate remotes to reinforce
-commercial television? (Maybe by limiting them to function only once a
-second, or to switch to only ten channels within an hour?)
-</p><a class="indexterm" name="id
2628883"></a><a class="indexterm" name="id2628889"></a><p>
-The obvious answer to these obviously rhetorical questions is no. In a free
-society, with a free market, supported by free enterprise and free trade,
-the government's role is not to support one way of doing business against
-others. Its role is not to pick winners and protect them against loss. If
-the government did this generally, then we would never have any progress. As
-Microsoft chairman Bill Gates wrote in 1991, in a memo criticizing software
-patents, <span class="quote">«<span class="quote">established companies have an interest in excluding future
-competitors.</span>»</span><sup>[<a name="id2628909" href="#ftn.id2628909" class="footnote">123</a>]</sup> And relative to a
-startup, established companies also have the means. (Think RCA and FM
-radio.) A world in which competitors with new ideas must fight not only the
-market but also the government is a world in which competitors with new
-ideas will not succeed. It is a world of stasis and increasingly
-concentrated stagnation. It is the Soviet Union under Brezhnev.
+</p><a class="indexterm" name="idp8723392"></a><a class="indexterm" name="idp8724640"></a><a class="indexterm" name="idp8725968"></a><p>
+Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
+kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk
+nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede
+teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
+innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown
+beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="id
p8728368"></a><a class="indexterm" name="idp8729200"></a><a class="indexterm" name="idp8730320"></a><a class="indexterm" name="idp8731136"></a><a class="indexterm" name="idp8731952"></a><a class="indexterm" name="idp8732768"></a><a class="indexterm" name="idp8733584"></a><a class="indexterm" name="idp8734400"></a><p>
+Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
+så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi
+har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at
+myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
+forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
+av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
+digital-kamera. <sup>[<a name="idp8736128" href="#ftn.idp8736128" class="footnote">122</a>]</sup> Tror noen at
+myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak? Motorveier
+har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse
+trailere fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte
+jernbanen? Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere
+svekket hvor <span class="quote">«<span class="quote">klistrete</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig
+reklame kommer på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal),
+og det kan godt være at denne endringen har svekket markedet for
+TV-reklame. Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å
+styrke kommersielt TV? (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en
+gang i sekundet, eller til å begrense set til ti kanalbytter i timen?)
+</p><a class="indexterm" name="id
xfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp8743312"></a><a class="indexterm" name="idp8744128"></a><a class="indexterm" name="idp8744944"></a><a class="indexterm" name="idp8746048"></a><a class="indexterm" name="idp8746864"></a><a class="indexterm" name="idp8747680"></a><p>
+Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
+fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
+handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
+forretninger mot andre måter. Deres rolle er ikke å velge vinnere og
+beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
+aldri få noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
+i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
+har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8749888" href="#ftn.idp8749888" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
+selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
+konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
+myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
+Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering. Det er
+sovjetunionen under Brezhnev.
</p><p>
Thus, while it is understandable for industries threatened with new
technologies that change the way they do business to look to the government
makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
to the request of those hurt by changing technology, are changes that
preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8753328"></a><a class="indexterm" name="idp8754416"></a><a class="indexterm" name="idp8755264"></a><p>
In the context of laws regulating speech—which include, obviously,
copyright law—that duty is even stronger. When the industry
complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask—
carefully—whether such regulation is justified.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8758512"></a><a class="indexterm" name="idp8759744"></a><p>
My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
that are being pushed by the copyright warriors are
of the changes the content industry wants.
</p><p>
Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
-</p><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="id2628994"></a><p>
-In 1873, the chemical DDT was first synthesized. In 1948, Swiss chemist Paul
-Hermann Müller won the Nobel Prize for his work demonstrating the
-insecticidal properties of DDT. By the 1950s, the insecticide was widely
-used around the world to kill disease-carrying pests. It was also used to
-increase farm production.
-</p><p>
-No one doubts that killing disease-carrying pests or increasing crop
-production is a good thing. No one doubts that the work of Müller was
-important and valuable and probably saved lives, possibly millions.
-</p><a class="indexterm" name="id2629024"></a><a class="indexterm" name="id2629030"></a><p>
-But in 1962, Rachel Carson published <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
-which argued that DDT, whatever its primary benefits, was also having
-unintended environmental consequences. Birds were losing the ability to
-reproduce. Whole chains of the ecology were being destroyed.
-</p><p>
-No one set out to destroy the environment. Paul Müller certainly did not aim
-to harm any birds. But the effort to solve one set of problems produced
-another set which, in the view of some, was far worse than the problems that
-were originally attacked. Or more accurately, the problems DDT caused were
-worse than the problems it solved, at least when considering the other, more
-environmentally friendly ways to solve the problems that DDT was meant to
-solve.
-</p><a class="indexterm" name="id2629063"></a><p>
-
-It is to this image precisely that Duke University law professor James Boyle
-appeals when he argues that we need an <span class="quote">«<span class="quote">environmentalism</span>»</span> for
-culture.<sup>[<a name="id2629078" href="#ftn.id2629078" class="footnote">124</a>]</sup> His point, and the point I
-want to develop in the balance of this chapter, is not that the aims of
-copyright are flawed. Or that authors should not be paid for their work. Or
-that music should be given away <span class="quote">«<span class="quote">for free.</span>»</span> The point is that
-some of the ways in which we might protect authors will have unintended
-consequences for the cultural environment, much like DDT had for the natural
-environment. And just as criticism of DDT is not an endorsement of malaria
-or an attack on farmers, so, too, is criticism of one particular set of
-regulations protecting copyright not an endorsement of anarchy or an attack
-on authors. It is an environment of creativity that we seek, and we should
-be aware of our actions' effects on the environment.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
+I 1873 ble kjemikaliet DDT syntesert første gang. I 1948 vant den
+sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å
+demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT. I løpet av 1950-tallet
+ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
+skadedyr. Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjon.
+</p><p>
+Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
+å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
+verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
+</p><a class="indexterm" name="idp8771360"></a><a class="indexterm" name="idp8772176"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
+Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
+som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
+miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele
+kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt.
+</p><p>
+Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet. Paul Müller hadde ikke som mål å
+skade fugler. Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt
+sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
+ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
+var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
+miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
+</p><a class="indexterm" name="idp8776816"></a><a class="indexterm" name="idp8778064"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
+
+Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
+University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
+<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<sup>[<a name="idp8782272" href="#ftn.idp8782272" class="footnote">124</a>]</sup> Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
+dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten. Eller at
+forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide. Eller at musikk bør gis
+bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>. Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
+for å beskytte forfattere vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
+miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet. Og på
+samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
+bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
+beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på
+forfattere. Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme
+på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
+</p><a class="indexterm" name="idp8785664"></a><p>
My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
the ability of copyright owners to protect their content. But there should
work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
this massive increase in protection will be devastating to the environment
for creativity.
-</p><p>
-In a line: To kill a gnat, we are spraying DDT with consequences for free
-culture that will be far more devastating than that this gnat will be lost.
-</p><a class="indexterm" name="id2629129"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><p>
-America copied English copyright law. Actually, we copied and improved
-English copyright law. Our Constitution makes the purpose of <span class="quote">«<span class="quote">creative
-property</span>»</span> rights clear; its express limitations reinforce the English
-aim to avoid overly powerful publishers.
-</p><p>
-The power to establish <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights is granted to
-Congress in a way that, for our Constitution, at least, is very odd. Article
-I, section 8, clause 8 of our Constitution states that:
-</p><p>
-
-Congress has the power to promote the Progress of Science and useful Arts,
-by securing for limited Times to Authors and Inventors the exclusive Right
-to their respective Writings and Discoveries. We can call this the
-<span class="quote">«<span class="quote">Progress Clause,</span>»</span> for notice what this clause does not say. It
-does not say Congress has the power to grant <span class="quote">«<span class="quote">creative property
-rights.</span>»</span> It says that Congress has the power <span class="emphasis"><em>to promote
-progress</em></span>. The grant of power is its purpose, and its purpose is a
-public one, not the purpose of enriching publishers, nor even primarily the
-purpose of rewarding authors.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8787936"></a><p>
+For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
+fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli
+borte.
+</p><a class="indexterm" name="idp8790080"></a><a class="indexterm" name="idp8791328"></a><a class="indexterm" name="idp8792768"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8795296"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8800256"></a><a class="indexterm" name="idp8801408"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8805904"></a><p>
+Amerika kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
+engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
+eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
+engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
+Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
+til Kongressen på en måte som, i hvert fall for vår grunnlov, er veldig
+rar. Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
+</p><p>
+
+Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
+kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
+eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser. Vi
+kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">fremgangsdelen</span>»</span>, på grunn av det denne
+setningsdelen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
+dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter</span>»</span>. Den sier at Kongressen har
+myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremgang</em></span>. Tildeling av
+myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet
+med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å
+belønne forfattere.
+</p><a class="indexterm" name="idp8814688"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
Authors</span>»</span> only.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8821936"></a><a class="indexterm" name="idp8822752"></a><a class="indexterm" name="idp8823872"></a><p>
The design of the Progress Clause reflects something about the
Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
otherwise inevitable concentrations of power.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8826336"></a><a class="indexterm" name="idp8827728"></a><p>
I doubt the framers would recognize the regulation we call
<span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
changed in the 210 years since they first struck its design.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8830480"></a><a class="indexterm" name="idp8831856"></a><a class="indexterm" name="idp8833168"></a><a class="indexterm" name="idp8834496"></a><p>
-Some of these changes come from the law: some in light of changes in
-technology, and some in light of changes in technology given a particular
-concentration of market power. In terms of our model, we started here:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5.
Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
+teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
+konsentrasjon av markedsmakt. Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5.
Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Vi kommer til å ende opp her:
</p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1442.png" alt="Opphavsrett i dag."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
La meg forklare hvordan.
-</p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><p>
-When the first Congress enacted laws to protect creative property, it faced
-the same uncertainty about the status of creative property that the English
-had confronted in 1774. Many states had passed laws protecting creative
-property, and some believed that these laws simply supplemented common law
-rights that already protected creative authorship.<sup>[<a name="id2629310" href="#ftn.id2629310" class="footnote">125</a>]</sup> This meant that there was no guaranteed public
-domain in the United States in 1790. If copyrights were protected by the
-common law, then there was no simple way to know whether a work published in
-the United States was controlled or free. Just as in England, this lingering
-uncertainty would make it hard for publishers to rely upon a public domain
-to reprint and distribute works.
-</p><a class="indexterm" name="id2629345"></a><p>
-That uncertainty ended after Congress passed legislation granting
-copyrights. Because federal law overrides any contrary state law, federal
-protections for copyrighted works displaced any state law protections. Just
-as in England the Statute of Anne eventually meant that the copyrights for
-all English works expired, a federal statute meant that any state copyrights
-expired as well.
-</p><p>
-In 1790, Congress enacted the first copyright law. It created a federal
-copyright and secured that copyright for fourteen years. If the author was
-alive at the end of that fourteen years, then he could opt to renew the
-copyright for another fourteen years. If he did not renew the copyright, his
-work passed into the public domain.
-</p><p>
-Selv om det ble skapt mange verker i USA i de første 10 årene til
-republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
+</p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp8848464"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
+Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
+den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene
+hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde vedtatt lover som
+beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var
+tillegg til *common law*-rettigheter som allerede beskyttet kreativt
+forfatterskap.<sup>[<a name="idp8852352" href="#ftn.idp8852352" class="footnote">125</a>]</sup> Dette betød at det ikke
+var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten var
+beskyttet av *common law*, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et
+verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England
+ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
+basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
+verk.
+</p><a class="indexterm" name="idp8856320"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
+Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
+opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
+delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
+verker enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of
+Anne i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle Engelske verk
+utløp, betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
+I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven. Den opprettet en
+føderal opphavsrett og sikret opphavsretten for fjorten år. Hvis en
+forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge
+å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet
+opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
+</p><a class="indexterm" name="idp8863152"></a><p>
+Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
+så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.<sup>[<a name="id2629384" href="#ftn.id2629384" class="footnote">126</a>]</sup>
-</p><p>
+14 år.<sup>[<a name="idp8865456" href="#ftn.idp8865456" class="footnote">126</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8869760"></a><a class="indexterm" name="idp8871040"></a><p>
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
</p><p>
-Fourteen years may not seem long to us, but for the vast majority of
-copyright owners at that time, it was long enough: Only a small minority of
-them renewed their copyright after fourteen years; the balance allowed their
-work to pass into the public domain.<sup>[<a name="id2629451" href="#ftn.id2629451" class="footnote">127</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id2629481"></a><a class="indexterm" name="id2629489"></a><p>
-Even today, this structure would make sense. Most creative work has an
-actual commercial life of just a couple of years. Most books fall out of
-print after one year.<sup>[<a name="id2629503" href="#ftn.id2629503" class="footnote">128</a>]</sup> When that
-happens, the used books are traded free of copyright regulation. Thus the
-books are no longer <span class="emphasis"><em>effectively</em></span> controlled by
-copyright. The only practical commercial use of the books at that time is to
-sell the books as used books; that use—because it does not involve
-publication—is effectively free.
-</p><p>
-In the first hundred years of the Republic, the term of copyright was
-changed once. In 1831, the term was increased from a maximum of 28 years to
-a maximum of 42 by increasing the initial term of copyright from 14 years to
-28 years. In the next fifty years of the Republic, the term increased once
-again. In 1909, Congress extended the renewal term of 14 years to 28 years,
-setting a maximum term of 56 years.
-</p><p>
-Then, beginning in 1962, Congress started a practice that has defined
-copyright law since. Eleven times in the last forty years, Congress has
-extended the terms of existing copyrights; twice in those forty years,
-Congress extended the term of future copyrights. Initially, the extensions
-of existing copyrights were short, a mere one to two years. In 1976,
-Congress extended all existing copyrights by nineteen years. And in 1998,
-in the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, Congress extended the term
-of existing and future copyrights by twenty years.
-</p><p>
-
-The effect of these extensions is simply to toll, or delay, the passing of
-works into the public domain. This latest extension means that the public
-domain will have been tolled for thirty-nine out of fifty-five years, or 70
-percent of the time since 1962. Thus, in the twenty years after the Sonny
-Bono Act, while one million patents will pass into the public domain, zero
-copyrights will pass into the public domain by virtue of the expiration of a
-copyright term.
-</p><p>
-The effect of these extensions has been exacerbated by another,
-little-noticed change in the copyright law. Remember I said that the framers
-established a two-part copyright regime, requiring a copyright owner to
-renew his copyright after an initial term. The requirement of renewal meant
-that works that no longer needed copyright protection would pass more
-quickly into the public domain. The works remaining under protection would
-be those that had some continuing commercial value.
-</p><p>
-The United States abandoned this sensible system in 1976. For all works
-created after 1978, there was only one copyright term—the maximum
-term. For <span class="quote">«<span class="quote">natural</span>»</span> authors, that term was life plus fifty
-years. For corporations, the term was seventy-five years. Then, in 1992,
-Congress abandoned the renewal requirement for all works created before
-1978. All works still under copyright would be accorded the maximum term
-then available. After the Sonny Bono Act, that term was ninety-five years.
-</p><p>
-This change meant that American law no longer had an automatic way to assure
-that works that were no longer exploited passed into the public domain. And
-indeed, after these changes, it is unclear whether it is even possible to
-put works into the public domain. The public domain is orphaned by these
-changes in copyright law. Despite the requirement that terms be
-<span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> we have no evidence that anything will limit them.
-</p><p>
-The effect of these changes on the average duration of copyright is
-dramatic. In 1973, more than 85 percent of copyright owners failed to renew
-their copyright. That meant that the average term of copyright in 1973 was
-just 32.2 years. Because of the elimination of the renewal requirement, the
-average term of copyright is now the maximum term. In thirty years, then,
-the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.<sup>[<a name="id2629612" href="#ftn.id2629612" class="footnote">129</a>]</sup>
-</p></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><p>
-The <span class="quote">«<span class="quote">scope</span>»</span> of a copyright is the range of rights granted by
-the law. The scope of American copyright has changed dramatically. Those
-changes are not necessarily bad. But we should understand the extent of the
-changes if we're to keep this debate in context.
-</p><p>
+Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
+opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
+minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen
+tillot deres verk å falle i det fri.<sup>[<a name="idp8874560" href="#ftn.idp8874560" class="footnote">127</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8877728"></a><a class="indexterm" name="idp8879056"></a><a class="indexterm" name="idp8880160"></a><p>
+Selv i dag gir denne strukturen gi mening. De fleste av kreative verk har
+et kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra
+forlaget etter ett år.<sup>[<a name="idp8881888" href="#ftn.idp8881888" class="footnote">128</a>]</sup> Når det skjer
+kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
+Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>i effekt</em></span> ikke lenger kontrollert av
+opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
+stadiet er å selge bøkene som brukte bøker. Denne bruken — fordi den
+ikke involverer publisering — er effektivt uten begrensninger.
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
+I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten
+endret en gang. I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt
+42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år. I de neste
+femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang. I 1909
+utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed
+maksimal vernetid på 56 år.
+</p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
+opphavsrettsloven siden. Elleve ganger de siste førti årene, har Kongressen
+utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter. To ganger i løpet av
+disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
+opphavsretter. I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
+kun ett til to år. I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
+opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av
+opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende
+og fremtidige opphavsretter med tyve år.
+</p><a class="indexterm" name="idp8895648"></a><p>
+
+Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
+når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen
+betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettini av femtifem år,
+eller 70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de tjue årene etter
+Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
+ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
+være utløp av vernetiden i opphavsretten.
+</p><a class="indexterm" name="idp8898224"></a><p>
+Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
+opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at
+grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
+opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en initiell vernetid.
+Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
+opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende
+beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
+verdi.
+</p><a class="indexterm" name="idp8900752"></a><a class="indexterm" name="idp8901616"></a><a class="indexterm" name="idp8902736"></a><p>
+USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978
+var det kun en vernetid—maksimal vernetid. For
+<span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
+For selskaper var vernetiden syttifem år. Så, i 1992, fjernet Kongressen
+kravet om fornying for alle verk skapt før 1978. Alle verk beskyttet av
+opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid. Etter Sonny Bonny-loven
+var vernetiden nittifem år.
+</p><p>
+Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
+sikre ta verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
+riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
+er mulig å la et verk bli allemannseie. Allemannseiet ble foreldreløst
+etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av
+vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> så har vi ingen indikasjoner
+på at noe vil begrense den.
+</p><a class="indexterm" name="idp8907120"></a><a class="indexterm" name="idp8908336"></a><p>
+Effekten av disse endringene på den gjennomsnittelige varigheten for
+opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
+opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den
+gjennomsnittelige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen
+av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
+vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
+tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<sup>[<a name="idp8910528" href="#ftn.idp8910528" class="footnote">129</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8912432"></a><a class="indexterm" name="idp8913680"></a><a class="indexterm" name="idp8915072"></a><a class="indexterm" name="idp8916352"></a><a class="indexterm" name="idp8917696"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Dekningsområdet</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av
+rettigheter tildelt gjennom lovverket. Dekningsområdet for USAs opphavsrett
+har endret seg dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige,
+men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til
+sammenhengen i denne debatten.
+</p><a class="indexterm" name="idp8923648"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only <span class="quote">«<span class="quote">maps,
charts, and books.</span>»</span> That means it didn't cover, for example, music or
architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave the
might grow out of the original work. In this way, the right covers more
creative work, protects the creative work more broadly, and protects works
that are based in a significant way on the initial creative work.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural
limitations on the right have been relaxed. I've already described the
<span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. And for most of the history of American
copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
government before a copyright could be secured.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8939152"></a><p>
The reason for the registration requirement was the sensible understanding
that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
that after the copyright expired, there would be a copy of the work
somewhere so that it could be copied by others without locating the original
author.
-</p><p>
-All of these <span class="quote">«<span class="quote">formalities</span>»</span> were abolished in the American
-system when we decided to follow European copyright law. There is no
-requirement that you register a work to get a copyright; the copyright now
-is automatic; the copyright exists whether or not you mark your work with a
-©; and the copyright exists whether or not you actually make a copy
-available for others to copy.
-</p><p>
-Vurder et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse forskjellene.
-</p><p>
-If, in 1790, you wrote a book and you were one of the 5 percent who actually
-copyrighted that book, then the copyright law protected you against another
-publisher's taking your book and republishing it without your
-permission. The aim of the act was to regulate publishers so as to prevent
-that kind of unfair competition. In 1790, there were 174 publishers in the
-United States.<sup>[<a name="id2629764" href="#ftn.id2629764" class="footnote">130</a>]</sup> The Copyright Act was
-thus a tiny regulation of a tiny proportion of a tiny part of the creative
-market in the United States—publishers.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8940496"></a><p>
+Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
+bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er intet krav om at
+du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
+Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
+om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
+faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere.
+</p><a class="indexterm" name="idp8943824"></a><a class="indexterm" name="idp8945856"></a><a class="indexterm" name="idp8947056"></a><p>
+La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
+forskjellene.
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
+Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk
+registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
+deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
+tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
+typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp8951472" href="#ftn.idp8951472" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
+regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
+USA—utgivere.
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
The act left other creators totally unregulated. If I copied your poem by
it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
regulated by the original copyright act. These creative activities remained
free, while the activities of publishers were restrained.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8960592"></a><p>
Today the story is very different: If you write a book, your book is
automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
note to your spouse, every doodle, <span class="emphasis"><em>every</em></span> creative act
copyrighted. There is no need to register or mark your work. The protection
follows the creation, not the steps you take to protect it.
</p><p>
-That protection gives you the right (subject to a narrow range of fair use
-exceptions) to control how others copy the work, whether they copy it to
-republish it or to share an excerpt.
+Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
+for rimelig bruk) å kontrollere hovrdan andre kopierer verket, uansett om de
+kopierer for å videredistribuere det eller for å dele et utdrag.
</p><p>
That much is the obvious part. Any system of copyright would control
competing publishing. But there's a second part to the copyright of today
holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
your writings, but an exclusive right to your writings and a large
proportion of the writings inspired by them.
-</p><p>
-It is this derivative right that would seem most bizarre to our framers,
-though it has become second nature to us. Initially, this expansion was
-created to deal with obvious evasions of a narrower copyright. If I write a
-book, can you change one word and then claim a copyright in a new and
-different book? Obviously that would make a joke of the copyright, so the
-law was properly expanded to include those slight modifications as well as
-the verbatim original work.
-</p><p>
-
-In preventing that joke, the law created an astonishing power within a free
-culture—at least, it's astonishing when you understand that the law
-applies not just to the commercial publisher but to anyone with a
-computer. I understand the wrong in duplicating and selling someone else's
-work. But whatever <span class="emphasis"><em>that</em></span> wrong is, transforming someone
-else's work is a different wrong. Some view transformation as no wrong at
-all—they believe that our law, as the framers penned it, should not
-protect derivative rights at all.<sup>[<a name="id2629852" href="#ftn.id2629852" class="footnote">131</a>]</sup>
-Whether or not you go that far, it seems plain that whatever wrong is
-involved is fundamentally different from the wrong of direct piracy.
-</p><p>
-Yet copyright law treats these two different wrongs in the same way. I can
-go to court and get an injunction against your pirating my book. I can go to
-court and get an injunction against your transformative use of my
-book.<sup>[<a name="id2629900" href="#ftn.id2629900" class="footnote">132</a>]</sup> These two different uses of my
-creative work are treated the same.
-</p><a class="indexterm" name="id2629931"></a><a class="indexterm" name="id2629937"></a><p>
-This again may seem right to you. If I wrote a book, then why should you be
-able to write a movie that takes my story and makes money from it without
-paying me or crediting me? Or if Disney creates a creature called
-<span class="quote">«<span class="quote">Mickey Mouse,</span>»</span> why should you be able to make Mickey Mouse
-toys and be the one to trade on the value that Disney originally created?
-</p><p>
-These are good arguments, and, in general, my point is not that the
-derivative right is unjustified. My aim just now is much narrower: simply to
-make clear that this expansion is a significant change from the rights
-originally granted.
-</p></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><p>
-Whereas originally the law regulated only publishers, the change in
-copyright's scope means that the law today regulates publishers, users, and
-authors. It regulates them because all three are capable of making copies,
-and the core of the regulation of copyright law is copies.<sup>[<a name="id2629979" href="#ftn.id2629979" class="footnote">133</a>]</sup>
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8965456"></a><p>
+Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
+laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I
+utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare
+unnvikelsen av en smalere opphavsrett. Hvis jeg skriver en bok, kan du
+endre ett ord og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok? Det
+ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
+ordentlig vis til å inkludere slike små endringene på samme måte som
+ordrette originale verk.
+</p><p>
+
+For å unngå denne spøken skapte loven en utrolig myndighet innen fri
+kultur—det er i hvert fall utrolig når du forstår at loven ikke bare
+gjelder for den kommersielle utgiver men for enhver med en datamaskin. Jeg
+forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk. Men uansett hvor
+galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk er en annen type
+galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt—de mener
+at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte
+avleded verker i det hele tatt.<sup>[<a name="idp8969376" href="#ftn.idp8969376" class="footnote">131</a>]</sup> Uansett
+om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er galt er
+fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte piratvirksomhet.
+</p><p>
+Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
+samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en *injunction* mot din
+piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en *injunciton*
+mot din omformende bruk av min bok.<sup>[<a name="idp8974592" href="#ftn.idp8974592" class="footnote">132</a>]</sup>
+Disse to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
+</p><a class="indexterm" name="idp8978208"></a><a class="indexterm" name="idp8979600"></a><a class="indexterm" name="idp8980416"></a><p>
+Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
+mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den
+uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur
+kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus</span>»</span>, hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
+Mus-leker og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
+skapte.
+</p><p>
+Dette er gode argumenter, og generellt sett er ikke mitt poeng at slike
+deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
+ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
+fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
+</p><a class="indexterm" name="idp8983744"></a><a class="indexterm" name="idp8985008"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
+Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
+opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere
+og forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å
+lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er
+kopier.<sup>[<a name="idp8992192" href="#ftn.idp8992192" class="footnote">133</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8996416"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
<span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
-</p><p>
-This is perhaps the central claim of this book, so let me take this very
-slowly so that the point is not easily missed. My claim is that the Internet
-should at least force us to rethink the conditions under which the law of
-copyright automatically applies,<sup>[<a name="id2630057" href="#ftn.id2630057" class="footnote">134</a>]</sup>
-because it is clear that the current reach of copyright was never
-contemplated, much less chosen, by the legislators who enacted copyright
-law.
-</p><p>
-We can see this point abstractly by beginning with this largely empty
-circle.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruk av en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9003696"></a><p>
+Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
+veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget. Min påstand er at
+Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der
+opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<sup>[<a name="idp9005920" href="#ftn.idp9005920" class="footnote">134</a>]</sup> da det er klart at dagens rekkevidde for
+opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
+vedtok opphavsrettsloven.
+</p><a class="indexterm" name="idp9007376"></a><a class="indexterm" name="idp9008608"></a><p>
+Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
+tomme sirkel.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the
paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see first
diagram on next page).
-</p><a class="indexterm" name="id
2630218"></a><a class="indexterm" name="id2630226"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9028384"></a><a class="indexterm" name="idp9029712"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
bruk</span>»</span>.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a
-
copyrighted work.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a copyrighted work."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
+
et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9037776"></a><a class="indexterm" name="idp9038896"></a><p>
These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
unregulated because public policy demands that they remain unregulated. You
are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right
over such <span class="quote">«<span class="quote">fair uses</span>»</span> for public policy (and possibly First
Amendment) reasons.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1542.png" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Uses that before were presumptively unregulated are now presumptively
-regulated.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1551.png" alt="Uses that before were presumptively unregulated are now presumptively regulated."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-
-
-In real space, then, the possible uses of a book are divided into three
-sorts: (1) unregulated uses, (2) regulated uses, and (3) regulated uses that
-are nonetheless deemed <span class="quote">«<span class="quote">fair</span>»</span> regardless of the copyright
-owner's views.
-</p><a class="indexterm" name="id2630324"></a><a class="indexterm" name="id2630333"></a><p>
-Enter the Internet—a distributed, digital network where every use of a
-copyrighted work produces a copy.<sup>[<a name="id2629988" href="#ftn.id2629988" class="footnote">135</a>]</sup> And
-because of this single, arbitrary feature of the design of a digital
-network, the scope of category 1 changes dramatically. Uses that before were
-presumptively unregulated are now presumptively regulated. No longer is
-there a set of presumptively unregulated uses that define a freedom
-associated with a copyrighted work. Instead, each use is now subject to the
-copyright, because each use also makes a copy—category 1 gets sucked
-into category 2. And those who would defend the unregulated uses of
-copyrighted work must look exclusively to category 3, fair uses, to bear the
-burden of this shift.
-</p><p>
-
-So let's be very specific to make this general point clear. Before the
-Internet, if you purchased a book and read it ten times, there would be no
-plausible <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>-related argument that the copyright
-owner could make to control that use of her book. Copyright law would have
-nothing to say about whether you read the book once, ten times, or every
-night before you went to bed. None of those instances of
-use—reading— could be regulated by copyright law because none of
-those uses produced a copy.
-</p><a class="indexterm" name="id2630383"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
-But the same book as an e-book is effectively governed by a different set of
-rules. Now if the copyright owner says you may read the book only once or
-only once a month, then <span class="emphasis"><em>copyright law</em></span> would aid the
-copyright owner in exercising this degree of control, because of the
-accidental feature of copyright law that triggers its application upon there
-being a copy. Now if you read the book ten times and the license says you
-may read it only five times, then whenever you read the book (or any portion
-of it) beyond the fifth time, you are making a copy of the book contrary to
-the copyright owner's wish.
-</p><p>
-There are some people who think this makes perfect sense. My aim just now is
-not to argue about whether it makes sense or not. My aim is only to make
-clear the change. Once you see this point, a few other points also become
-clear:
-</p><p>
-First, making category 1 disappear is not anything any policy maker ever
-intended. Congress did not think through the collapse of the presumptively
-unregulated uses of copyrighted works. There is no evidence at all that
-policy makers had this idea in mind when they allowed our policy here to
-shift. Unregulated uses were an important part of free culture before the
-Internet.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1542.png" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
+regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1551.png" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
+
+
+I den virkelige verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
+uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
+<span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
+</p><a class="indexterm" name="idp9049152"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9054048"></a><p>
+Så kom Internett—et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
+et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<sup>[<a name="idp8993392" href="#ftn.idp8993392" class="footnote">135</a>]</sup> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
+utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
+dramatisk. Bruk osm tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
+å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
+bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
+verk. I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
+bruk også lager en kopi—kategori 1 blir sugt inn i kategori 2. Og de
+som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må
+nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
+endringen.
+</p><a class="indexterm" name="idp9055408"></a><a class="indexterm" name="idp9060096"></a><p>
+
+Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
+klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
+ville det ikke være noe troverdig <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-relatert
+argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av
+hennes bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en
+gang, ti ganger, eller hver natt før du gikk til sengs. Ingen av disse
+forekomstene av bruk — lesing —, kunne bli regulert av
+opphavsrettsloven fordi ingen av disse brukene produserte et eksemplar.
+</p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
+Men samme bok som en e-bok styres effektivt av et annet sett med regler.
+Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken en gang,
+eller kun en gang i måneden, så vil <span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span>
+hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å utøve en slik grad av kontroll, på
+grunn av den uheldige egenskapen til opphavsrettsloven som trer inn når det
+lages en kopi. Nå, når du leser en bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at
+du kun kan lese den fem ganger, så vil du lage en kopi i strid med
+opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du leser bruken (eller deler av
+den) ut over den femte gangen.
+</p><p>
+Det er noen folk som mener at dette gir perfekt mening. Mitt mål akkurat nå
+er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke. Mitt måle er
+kun å gjøre det klart at dette er en endring. Når du forstår dette poenget,
+blir noen andre poenger også forståelige:
+</p><p>
+For det første, var det å fjerne kategori 1 ikke noen lovgiver noensinne
+planla. Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
+bruken av opphavsrettsbeskyttede verker. Det finnes ingen indikatorer i det
+hele tatt at lovgiverne hadde en slik ide i tankene da de tillot et slikt
+skifte i vår politikk her. Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
+før Internett.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
-Second, this shift is especially troubling in the context of transformative
-uses of creative content. Again, we can all understand the wrong in
-commercial piracy. But the law now purports to regulate
-<span class="emphasis"><em>any</em></span> transformation you make of creative work using a
-machine. <span class="quote">«<span class="quote">Copy and paste</span>»</span> and <span class="quote">«<span class="quote">cut and paste</span>»</span>
-become crimes. Tinkering with a story and releasing it to others exposes the
-tinkerer to at least a requirement of justification. However troubling the
-expansion with respect to copying a particular work, it is extraordinarily
-troubling with respect to transformative uses of creative work.
-</p><p>
-
-Third, this shift from category 1 to category 2 puts an extraordinary burden
-on category 3 (<span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>) that fair use never before had to
-bear. If a copyright owner now tried to control how many times I could read
-a book on-line, the natural response would be to argue that this is a
-violation of my fair use rights. But there has never been any litigation
-about whether I have a fair use right to read, because before the Internet,
-reading did not trigger the application of copyright law and hence the need
-for a fair use defense. The right to read was effectively protected before
-because reading was not regulated.
-</p><a class="indexterm" name="id2630508"></a><a class="indexterm" name="id2630520"></a><a class="indexterm" name="id2630532"></a><a class="indexterm" name="id2630544"></a><a class="indexterm" name="id2630556"></a><p>
-This point about fair use is totally ignored, even by advocates for free
-culture. We have been cornered into arguing that our rights depend upon fair
-use—never even addressing the earlier question about the expansion in
-effective regulation. A thin protection grounded in fair use makes sense
-when the vast majority of uses are <span class="emphasis"><em>unregulated</em></span>. But
-when everything becomes presumptively regulated, then the protections of
-fair use are not enough.
-</p><a class="indexterm" name="idxadvertising2"></a><p>
+For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsverdig i sammenheng med
+omformende bruk av kreativt innhold. Igjen kan vi alle forstå at det er
+galt med kommersiel piratvirksomhet. Men loven gir nå inntrykk av å
+regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
+maskin. <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
+kriminelle handlinger. Fikling med en historie og å gi den ut til andre
+eksponerer fikleren som minimum et krav om begrunnelse. Uansett hvor
+bekymringsverdig utvidelsen med hensyn til kopiering av et bestemt verk, så
+er de svært bekymringsverdig med hensyn til omformende bruk av kreative
+verk.
+</p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
+
+For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
+ekstraordinær byrde på kategori 3 (<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>) som rimelig
+bruk aldri før har måttet bære. Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
+kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok on-line, så ville den
+naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
+til rimelig bruk. Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt jeg har
+rimelig bruk-rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til at
+opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et
+rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på
+grunn av at lesing ikke var regulert.
+</p><a class="indexterm" name="idp9083152"></a><a class="indexterm" name="idp9084496"></a><a class="indexterm" name="idp9085824"></a><a class="indexterm" name="idp9087152"></a><a class="indexterm" name="idp9088480"></a><p>
+Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
+kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
+rettigheter er avhenging av rimelig bruk—og aldri adressert det
+tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering. En svak
+beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
+flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>. Men når alt
+blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
+</p><a class="indexterm" name="idp9091760"></a><a class="indexterm" name="idp9092944"></a><a class="indexterm" name="idp9094208"></a><a class="indexterm" name="idp9095456"></a><a class="indexterm" name="idp9096704"></a><a class="indexterm" name="idp9098096"></a><a class="indexterm" name="idp9099376"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the
business of making <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span> advertisements for movies
available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way
to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors,
put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores.
-</p><a class="indexterm" name="id
2630609"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9106784"></a><p>
The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to
think about the Internet as another way to distribute these previews. The
idea was to expand their <span class="quote">«<span class="quote">selling by sampling</span>»</span> technique by
Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the
book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line
before you bought it.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp9110768"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it
intended to distribute the trailers through the Internet (rather than
was within their <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> rights to distribute the clips as
they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these
rights were in fact their rights.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9117696"></a><a class="indexterm" name="idp9118912"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9124080"></a><p>
Disney countersued—for $100 million in damages. Those damages were
predicated upon a claim that Video Pipeline had <span class="quote">«<span class="quote">willfully
infringed</span>»</span> on Disney's copyright. When a court makes a finding of
permitted to list the titles of the films they were selling, but they were
not allowed to show clips of the films as a way of selling them without
Disney's permission.
-</p><a class="indexterm" name="id
2630683"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9127136"></a><p>
Now, you might think this is a close case, and I think the courts would
consider it a close case. My point here is to map the change that gives
Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how
of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the
copyright owner's control. The technology expands the scope of effective
control, because the technology builds a copy into every transaction.
-</p><a class="indexterm" name="id
2630712"></a><a class="indexterm" name="id2630719"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9129568"></a><a class="indexterm" name="idp9130816"></a><a class="indexterm" name="idp9132128"></a><a class="indexterm" name="idp9133520"></a><a class="indexterm" name="idp9134848"></a><a class="indexterm" name="idp9136224"></a><a class="indexterm" name="idp9137568"></a><a class="indexterm" name="idp9138384"></a><a class="indexterm" name="idp9139200"></a><p>
No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control
important change brought about by the Internet magnifies its
significance. This second change does not affect the reach of copyright
regulation; it affects how such regulation is enforced.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9146192"></a><a class="indexterm" name="idp9147360"></a><p>
In the world before digital technology, it was generally the law that
controlled whether and how someone was regulated by copyright law. The law,
meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the
tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced,
who said whether and how the law would restrict your freedom.
-</p><a class="indexterm" name="id
2630821"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9149248"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
<em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="id2630870" href="#ftn.id2630870" class="footnote">136</a>]</sup>
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp9154448" href="#ftn.idp9154448" class="footnote">136</a>]</sup>
</p><p>
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
-det</span>»</span>.<sup>[<a name="id2630900" href="#ftn.id2630900" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
+det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9157536" href="#ftn.idp9157536" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
-</p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><p>
-On the Internet, however, there is no check on silly rules, because on the
-Internet, increasingly, rules are enforced not by a human but by a machine:
-Increasingly, the rules of copyright law, as interpreted by the copyright
-owner, get built into the technology that delivers copyrighted content. It
-is code, rather than law, that rules. And the problem with code regulations
-is that, unlike law, code has no shame. Code would not get the humor of the
-Marx Brothers. The consequence of that is not at all funny.
-</p><a class="indexterm" name="id2630976"></a><a class="indexterm" name="id2630987"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
+På Internett er det derimot ingen sjekkmot tullete regler, fordi det på
+Internett, i stadig større grad, blir reglene håndhevet ikke av folk men av
+en maskin. I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
+blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
+opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
+bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
+i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren
+til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
+</p><a class="indexterm" name="idp9165264"></a><a class="indexterm" name="idp9166576"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
</p><p>
En ebok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
bruker å levere e-bøker. Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
innholdet ved hjelp av teknologien.
</p><p>
-On the next page is a picture of an old version of my Adobe eBook Reader.
+På neste side er et bilde av en eldre versjon av min Adobe eBook Reader.
</p><p>
-As you can see, I have a small collection of e-books within this e-book
-library. Some of these books reproduce content that is in the public domain:
-<em class="citetitle">Middlemarch</em>, for example, is in the public domain.
-Some of them reproduce content that is not in the public domain: My own book
-<em class="citetitle">The Future of Ideas</em> is not yet within the public
-domain. Consider <em class="citetitle">Middlemarch</em> first. If you click on
-my e-book copy of <em class="citetitle">Middlemarch</em>, you'll see a fancy
-cover, and then a button at the bottom called Permissions.
+Som du kan se har jeg en liten samling med ebøker i dette ebok-biblioteket.
+Noen av disse bøkene er allemannseie. For eksempel
+<em class="citetitle">Middlemarch</em> er falt i det fri. Noen av dem
+reproduserer innhold som ikke er allemannseie. Min egen bok <em class="citetitle">The
+Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri. La oss se på
+<em class="citetitle">Middlemarch</em> først. Hvis du klikker på min ebok-kopi
+av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert omslag og en
+knapp nederst ved navn Tillatelser.
</p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1611.png" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-If you click on the Permissions button, you'll see a list of the permissions
-that the publisher purports to grant with this book.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. List
of the permissions that the publisher purports to grant.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1612.png" alt="List of the permissions that the publisher purports to grant."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-
-
-According to my eBook Reader, I have the permission to copy to the clipboard
-of the computer ten text selections every ten days. (So far, I've copied no
-text to the clipboard.) I also have the permission to print ten pages from
-the book every ten days. Lastly, I have the permission to use the Read Aloud
-button to hear <em class="citetitle">Middlemarch</em> read aloud through the
-computer.
-</p><a class="indexterm" name="id
2631117"></a><a class="indexterm" name="id2631124"></a><p>
+Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
+tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. List
e med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1612.png" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+
+
+I henholdt til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
+utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt
+har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.) Jeg har også tillatelse
+til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
+tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
+<em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
+</p><a class="indexterm" name="id
p9181072"></a><a class="indexterm" name="idp9181888"></a><p>
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1621.png" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-According to its permissions, no printing or copying is permitted at
-all. But fortunately, you can use the Read Aloud button to hear the book.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id
2631182"></a><a class="indexterm" name="id2631189"></a><p>
-Finally (and most embarrassingly), here are the permissions for the original
-e-book version of my last book, <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>:
+I henholdt til dens tillatelser, er det absolut ikke tillatt med utskrift
+eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id
p9188672"></a><a class="indexterm" name="idp9189504"></a><p>
+Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
+ebok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>:
</p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1631.png" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
boken!
</p><p>
-Now, the Adobe eBook Reader calls these controls
-<span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span>— as if the publisher has the power to
-control how you use these works. For works under copyright, the copyright
-owner certainly does have the power—up to the limits of the copyright
-law. But for work not under copyright, there is no such copyright
-power.<sup>[<a name="id2631239" href="#ftn.id2631239" class="footnote">138</a>]</sup> When my e-book of
-<em class="citetitle">Middlemarch</em> says I have the permission to copy only
-ten text selections into the memory every ten days, what that really means
-is that the eBook Reader has enabled the publisher to control how I use the
-book on my computer, far beyond the control that the law would enable.
-</p><p>
-The control comes instead from the code—from the technology within
-which the e-book <span class="quote">«<span class="quote">lives.</span>»</span> Though the e-book says that these are
-permissions, they are not the sort of <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> that most
-of us deal with. When a teenager gets <span class="quote">«<span class="quote">permission</span>»</span> to stay out
-till midnight, she knows (unless she's Cinderella) that she can stay out
-till 2 A.M., but will suffer a punishment if she's caught. But when the
-Adobe eBook Reader says I have the permission to make ten copies of the text
-into the computer's memory, that means that after I've made ten copies, the
-computer will not make any more. The same with the printing restrictions:
-After ten pages, the eBook Reader will not print any more pages. It's the
-same with the silly restriction that says that you can't use the Read Aloud
-button to read my book aloud—it's not that the company will sue you if
-you do; instead, if you push the Read Aloud button with my book, the machine
-simply won't read aloud.
-</p><a class="indexterm" name="id2631286"></a><a class="indexterm" name="id2631293"></a><p>
-
-
-These are <span class="emphasis"><em>controls</em></span>, not permissions. Imagine a world
-where the Marx Brothers sold word processing software that, when you tried
-to type <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers,</span>»</span> erased <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span> from
-the sentence.
-</p><p>
-This is the future of copyright law: not so much copyright
-<span class="emphasis"><em>law</em></span> as copyright <span class="emphasis"><em>code</em></span>. The
-controls over access to content will not be controls that are ratified by
-courts; the controls over access to content will be controls that are coded
-by programmers. And whereas the controls that are built into the law are
-always to be checked by a judge, the controls that are built into the
-technology have no similar built-in check.
-</p><p>
-How significant is this? Isn't it always possible to get around the controls
-built into the technology? Software used to be sold with technologies that
-limited the ability of users to copy the software, but those were trivial
-protections to defeat. Why won't it be trivial to defeat these protections
-as well?
+I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene
+<span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>— som om utgiver har myndighet til å
+kontrollere hvordan du bruker disse verkene. For verk vernet av
+opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
+myndigheten—innefor begrensningene i opphavsrettsloven. Men for verk
+som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
+myndighet.<sup>[<a name="idp9195040" href="#ftn.idp9195040" class="footnote">138</a>]</sup> Når min ebok
+<em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har tillatelse til å
+kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
+at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
+bruker boken på min datamaskin, langt ut over kontrollen som lovgivingen
+ville gjort mulig.
+</p><p>
+Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden—fra teknologien der eboken
+<span class="quote">«<span class="quote">lever</span>»</span>. Selv om eboken sier at disse er tillatelser, så er de
+ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss forholder oss
+til. Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være ute til
+midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute til
+02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt. Men når Adobe eBook Reader
+sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet til
+datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil ikke
+datamaskinen lage flere. Det samme gjelder utskriftsbegrensningene: Etter
+ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider. Det er det samme med
+den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les Høyt-knappen til
+å lese boken min høyt — det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
+du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
+bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
+</p><a class="indexterm" name="idp9200160"></a><a class="indexterm" name="idp9202736"></a><p>
+
+
+Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der
+Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å
+skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers</span>»</span>, ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
+fjernet fra setningen.
+</p><p>
+Dette er fremtiden for opphavsrettsloven. Ikke så mye
+opphavsretts<span class="emphasis"><em>lov</em></span> som
+opphavsretts<span class="emphasis"><em>kildekode</em></span>. Kontrollene for tilgang til
+innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet at
+domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet
+av programmerere. Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid
+blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien
+ikke ha en tilsvarende innebygget sjekk.
+</p><p>
+Hvor viktig er dette? Er det ikke alltid mulig å komme rundt kontrollene
+som er bygget inn i teknologien? Programvare ble tidligere solgt med
+teknologier som begrenset muligheten for brukere til å kopiere programvaren,
+men disse var trivielle beskyttelser å overvinne. Hvorfor vil det ikke være
+trivielt å overvinne også disse beskyttelsene?
</p><p>
Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
til Adobe eBook reader.
</p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
-Early in the life of the Adobe eBook Reader, Adobe suffered a public
-relations nightmare. Among the books that you could download for free on the
-Adobe site was a copy of <em class="citetitle">Alice's Adventures in
-Wonderland</em>. This wonderful book is in the public domain. Yet
-when you clicked on Permissions for that book, you got the following report:
+Tidlig i livet til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
+mareritt. Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
+kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
+er allemannseie.. Likevel fikk du se følgende rapport når du trykket på
+Tillatelser for denen boken:
</p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1641.png" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-Here was a public domain children's book that you were not allowed to copy,
-not allowed to lend, not allowed to give, and, as the
-<span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> indicated, not allowed to <span class="quote">«<span class="quote">read
-aloud</span>»</span>!
-</p><p>
-The public relations nightmare attached to that final permission. For the
-text did not say that you were not permitted to use the Read Aloud button;
-it said you did not have the permission to read the book aloud. That led
-some people to think that Adobe was restricting the right of parents, for
-example, to read the book to their children, which seemed, to say the least,
-absurd.
-</p><p>
-Adobe responded quickly that it was absurd to think that it was trying to
-restrict the right to read a book aloud. Obviously it was only restricting
-the ability to use the Read Aloud button to have the book read aloud. But
-the question Adobe never did answer is this: Would Adobe thus agree that a
-consumer was free to use software to hack around the restrictions built into
-the eBook Reader? If some company (call it Elcomsoft) developed a program to
-disable the technological protection built into an Adobe eBook so that a
-blind person, say, could use a computer to read the book aloud, would Adobe
-agree that such a use of an eBook Reader was fair? Adobe didn't answer
-because the answer, however absurd it might seem, is no.
-</p><a class="indexterm" name="id2631484"></a><a class="indexterm" name="id2631496"></a><p>
-The point is not to blame Adobe. Indeed, Adobe is among the most innovative
-companies developing strategies to balance open access to content with
-incentives for companies to innovate. But Adobe's technology enables
-control, and Adobe has an incentive to defend this control. That incentive
-is understandable, yet what it creates is often crazy.
-</p><a class="indexterm" name="id2631518"></a><a class="indexterm" name="id2631529"></a><p>
-To see the point in a particularly absurd context, consider a favorite story
-of mine that makes the same point.
+Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
+kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
+<span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
+høyt</span>»</span>!
+</p><p>
+Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
+teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
+du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt. Dette fikk noen til å tro
+at Adobe la begrensninger på retten for eksempel foreldre hadde til å lese
+boken høyt for sine barn. Det var, for å si det mildt, absurd.
+</p><p>
+Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
+til å lese boken høyt. Selvsagt begrenset de kun muligheten til a bruke Les
+Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp. Men spørsmålet som Adobe
+aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt
+til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget
+inn i eBook Reader? Hvis et eller annet selskap (la oss kalle det
+Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen
+som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
+bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
+bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret,
+uansett hvor absurd det virker, er nei.
+</p><a class="indexterm" name="idp9221616"></a><a class="indexterm" name="idp9222944"></a><p>
+Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest
+nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
+til innhold med insentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes
+teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et insentiv til å forsvare denne
+kontrollen. Dette insentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
+galskap.
+</p><a class="indexterm" name="idp9225264"></a><a class="indexterm" name="idp9226464"></a><p>
+For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
+mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
-Consider the robotic dog made by Sony named <span class="quote">«<span class="quote">Aibo.</span>»</span> The Aibo
-learns tricks, cuddles, and follows you around. It eats only electricity and
-that doesn't leave that much of a mess (at least in your house).
-</p><p>
-
-The Aibo is expensive and popular. Fans from around the world have set up
-clubs to trade stories. One fan in particular set up a Web site to enable
-information about the Aibo dog to be shared. This fan set up aibopet.com
-(and aibohack.com, but that resolves to the same site), and on that site he
-provided information about how to teach an Aibo to do tricks in addition to
-the ones Sony had taught it.
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Teach</span>»</span> here has a special meaning. Aibos are just cute
-computers. You teach a computer how to do something by programming it
-differently. So to say that aibopet.com was giving information about how to
-teach the dog to do new tricks is just to say that aibopet.com was giving
-information to users of the Aibo pet about how to hack their computer
-<span class="quote">«<span class="quote">dog</span>»</span> to make it do new tricks (thus, aibohack.com).
-</p><a class="indexterm" name="id2631627"></a><p>
-If you're not a programmer or don't know many programmers, the word
-<em class="citetitle">hack</em> has a particularly unfriendly
-connotation. Nonprogrammers hack bushes or weeds. Nonprogrammers in horror
-movies do even worse. But to programmers, or coders, as I call them,
-<em class="citetitle">hack</em> is a much more positive
-term. <em class="citetitle">Hack</em> just means code that enables the program
-to do something it wasn't originally intended or enabled to do. If you buy a
-new printer for an old computer, you might find the old computer doesn't
-run, or <span class="quote">«<span class="quote">drive,</span>»</span> the printer. If you discovered that, you'd
-later be happy to discover a hack on the Net by someone who has written a
-driver to enable the computer to drive the printer you just bought.
-</p><p>
-Some hacks are easy. Some are unbelievably hard. Hackers as a community like
-to challenge themselves and others with increasingly difficult
-tasks. There's a certain respect that goes with the talent to hack
-well. There's a well-deserved respect that goes with the talent to hack
-ethically.
-</p><p>
-The Aibo fan was displaying a bit of both when he hacked the program and
-offered to the world a bit of code that would enable the Aibo to dance
-jazz. The dog wasn't programmed to dance jazz. It was a clever bit of
-tinkering that turned the dog into a more talented creature than Sony had
-built.
-</p><a class="indexterm" name="id2631678"></a><a class="indexterm" name="id2631689"></a><a class="indexterm" name="id2631700"></a><p>
-
-I've told this story in many contexts, both inside and outside the United
-States. Once I was asked by a puzzled member of the audience, is it
-permissible for a dog to dance jazz in the United States? We forget that
-stories about the backcountry still flow across much of the world. So let's
-just be clear before we continue: It's not a crime anywhere (anymore) to
-dance jazz. Nor is it a crime to teach your dog to dance jazz. Nor should it
-be a crime (though we don't have a lot to go on here) to teach your robot
-dog to dance jazz. Dancing jazz is a completely legal activity. One imagines
-that the owner of aibopet.com thought, <span class="emphasis"><em>What possible problem could
-there be with teaching a robot dog to dance?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="id2631732"></a><p>
-Let's put the dog to sleep for a minute, and turn to a pony show— not
-literally a pony show, but rather a paper that a Princeton academic named Ed
-Felten prepared for a conference. This Princeton academic is well known and
-respected. He was hired by the government in the Microsoft case to test
-Microsoft's claims about what could and could not be done with its own
-code. In that trial, he demonstrated both his brilliance and his
-coolness. Under heavy badgering by Microsoft lawyers, Ed Felten stood his
-ground. He was not about to be bullied into being silent about something he
-knew very well.
-</p><p>
-But Felten's bravery was really tested in April 2001.<sup>[<a name="id2631757" href="#ftn.id2631757" class="footnote">139</a>]</sup> He and a group of colleagues were working on a
-paper to be submitted at conference. The paper was intended to describe the
-weakness in an encryption system being developed by the Secure Digital Music
-Initiative as a technique to control the distribution of music.
-</p><p>
-The SDMI coalition had as its goal a technology to enable content owners to
-exercise much better control over their content than the Internet, as it
-originally stood, granted them. Using encryption, SDMI hoped to develop a
-standard that would allow the content owner to say <span class="quote">«<span class="quote">this music cannot
-be copied,</span>»</span> and have a computer respect that command. The technology
-was to be part of a <span class="quote">«<span class="quote">trusted system</span>»</span> of control that would get
-content owners to trust the system of the Internet much more.
-</p><p>
-When SDMI thought it was close to a standard, it set up a competition. In
-exchange for providing contestants with the code to an SDMI-encrypted bit of
-content, contestants were to try to crack it and, if they did, report the
-problems to the consortium.
-</p><p>
-
-
-Felten and his team figured out the encryption system quickly. He and the
-team saw the weakness of this system as a type: Many encryption systems
-would suffer the same weakness, and Felten and his team thought it
-worthwhile to point this out to those who study encryption.
-</p><p>
-Let's review just what Felten was doing. Again, this is the United
-States. We have a principle of free speech. We have this principle not just
-because it is the law, but also because it is a really great idea. A
-strongly protected tradition of free speech is likely to encourage a wide
-range of criticism. That criticism is likely, in turn, to improve the
-systems or people or ideas criticized.
-</p><p>
-What Felten and his colleagues were doing was publishing a paper describing
-the weakness in a technology. They were not spreading free music, or
-building and deploying this technology. The paper was an academic essay,
-unintelligible to most people. But it clearly showed the weakness in the
-SDMI system, and why SDMI would not, as presently constituted, succeed.
+La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo</span>»</span>. Aibo-en
+lærer triks, koser og følger deg rudt. Den spiser kun elektrisitet og
+etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
+</p><p>
+
+Aibo-en er dyr og populær. Tilhengere over hele verden har laget klubber
+for å utveksle historier. En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
+gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden. Denne tilhengeren satte
+opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
+ga ut informasjon på dette nettesteten om hvordan en kan lære en Aibo å
+gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> har her en spesiell betydning. Aibo-er er bare søte
+datamaskiner. Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
+programmere annerledes. Det å si at aibopet.com ga informasjon om hvordan
+en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com ga
+brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
+data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
+aibohack.com).
+</p><a class="indexterm" name="idp9238080"></a><p>
+Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
+har ordet <em class="citetitle">hack</em> en spesielt dårlig konnotasjon.
+Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler
+gjør mye verre ting. Men for programmerere, eller kodere som jeg kaller
+dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
+begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
+mulig for et program a gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for eller
+hadde mulighet til a gjøre. Hvis du kjøper en ny skriver for en gammel
+datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen ikke kan
+håndtere (drive) skriveren. Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
+glad for å oppdage et hack på nettet av noen som noen har skrevet en driver
+som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere skriveren du nettopp har
+kjøpt.
+</p><p>
+Noen hack er enkle. Noen er utrolig vanskelige. Hackere som felleskap
+liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver. Det
+følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
+velfortjent respekt som følger talentet for etisk hacking.
+</p><p>
+Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
+programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en
+til å danse jass. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
+danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
+talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
+</p><a class="indexterm" name="idp9243920"></a><a class="indexterm" name="idp9245232"></a><a class="indexterm" name="idp9246544"></a><p>
+
+Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
+USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
+tillatt for en hund å danse jazz i USA. Vi glemmer at historier om landet
+der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden. Så la oss
+bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe
+sted å danse jazz. Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz.
+Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på
+her) å lære din robothund å danse jazz. Jazz-dansing er en fullstendig
+lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
+<span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
+danse?</em></span>
+</p><a class="indexterm" name="idp9249792"></a><p>
+La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
+ponni-show—ikke bokstavlig, men heller en artikkel som akademikeren Ed
+Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne Princeton-akademikeren
+er velkjent og respektert. Han ble hyret inn av myndighetene i
+Microsoft-saken for å teste påstanden fra Microsoft om hva som kunne og ikke
+kunne gjøres med deres egen kildekode. I rettsaken demonstrerte han både
+sin brillianse og sin rolighet. Under tunge slag fra Microsofts advokat
+holdt Ed Feldon stand. Han lot seg ikke bølle til stillhet om noe som han
+kunne svært godt.
+</p><p>
+Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<sup>[<a name="idp9252896" href="#ftn.idp9252896" class="footnote">139</a>]</sup> Han og en gruppe kollegaer arbeidet med en artikkel
+som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive
+svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
+Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
+</p><p>
+SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
+innholdseiere å utøve mye bedre kontroll ver deres innhold enn Internettet,
+slik det opprinnelig fungerer, ga dem. Ved å bruke kryptering håpet de å
+utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
+musikke kan ikke kopieres</span>»</span>, og få en datamaskinen til å respektere
+denne kommentaren. Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
+system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
+på Internett-systemet.
+</p><p>
+Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så sattee de opp en
+konkurranse. I bytte for å gi deltagerne tilgang til en SDMI-kryptert bit
+innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden og hvis de klarte det,
+rapportere problemet til konsortiet.
+</p><p>
+
+
+Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypterings-systemet. Han og
+gruppen så svakheten i dette system som en type feil som mange
+krypterings-systemer ville lide under, og Felten og gruppen hans mente det
+var verdt å påpeke dette til de som studerer kryptering.
+</p><p>
+La oss vurdere akkurat hva Felten gjorde. Igjen, dette er USA. Vi har et
+prinsipp om ytringsfrihet. Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
+det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé. En sterkt
+beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
+bredt sprekter av kritikk. Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
+forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
+</p><p>
+Det Felten og hans kollegaer gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
+svakheten i en teknologi. De spredte ikke gratis musikk, eller bygte og
+rullet ut denne teknologien. Artikkelen var et akademisk essay, uleselig
+for folk flest. Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og hvorfor
+SDMI ikke ville, slik det var konstruert i dag, lykkes.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
-What links these two, aibopet.com and Felten, is the letters they then
-received. Aibopet.com received a letter from Sony about the aibopet.com
-hack. Though a jazz-dancing dog is perfectly legal, Sony wrote:
+Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
+mottok. Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
+en jazz-dansende hun er helt lovlig, skrev Sony:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Your site contains information providing the means to circumvent AIBO-ware's
-copy protection protocol constituting a violation of the anti-circumvention
-provisions of the Digital Millennium Copyright Act.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2631948"></a><a class="indexterm" name="id2631960"></a><a class="indexterm" name="id2631970"></a><p>
-And though an academic paper describing the weakness in a system of
-encryption should also be perfectly legal, Felten received a letter from an
-RIAA lawyer that read:
+Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlene til å omgå
+AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på
+anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre
+(DMCA).
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9274960"></a><a class="indexterm" name="idp9276272"></a><a class="indexterm" name="idp9277584"></a><p>
+Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
+krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
+advokaten til RIAA som lød:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Any disclosure of information gained from participating in the Public
-Challenge would be outside the scope of activities permitted by the
-Agreement and could subject you and your research team to actions under the
-Digital Millennium Copyright Act (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
+Enver offentliggjøring av informasjon mottatt fra å delta i Offentlig
+Utfordring vil være utenfor rammen av aktiviteter tillatt av Avtalen og kan
+utsette deg og ditt forskergruppe for handlinger i henhold til
+opphavsrettslov for et digitalt århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
</p></blockquote></div><p>
-In both cases, this weirdly Orwellian law was invoked to control the spread
-of information. The Digital Millennium Copyright Act made spreading such
-information an offense.
+I begge tilfeller har denne sære Orwelliske loven blitt tatt i bruk for å
+kontrollere spredning av infomrasjon. Opphavsrettsloven for et digitalt
+århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
+åndsverkloven.
</p><p>
The DMCA was enacted as a response to copyright owners' first fear about
cyberspace. The fear was that copyright control was effectively dead; the
designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
possible by that circumvention would have been a copyright violation.
-</p><a class="indexterm" name="id
2632057"></a><a class="indexterm" name="id2632064"></a><a class="indexterm" name="id2632071"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9287072"></a><a class="indexterm" name="idp9287888"></a><a class="indexterm" name="idp9288704"></a><p>
Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
distributing a circumvention technology. Thus, even though he was not
himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
others to infringe others' copyright.
-</p><a class="indexterm" name="id
2632107"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9292000"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
<span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> for example, had testified
in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
-Neighborhood. <a class="indexterm" name="id2632146"></a>
+Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp9296080"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Some public stations, as well as commercial stations, program the
-<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> at hours when some children cannot use it. I
-think that it's a real service to families to be able to record such
-programs and show them at appropriate times. I have always felt that with
-the advent of all of this new technology that allows people to tape the
-<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> off-the-air, and I'm speaking for the
-<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> because that's what I produce, that they then
-become much more active in the programming of their family's television
-life. Very frankly, I am opposed to people being programmed by others. My
-whole approach in broadcasting has always been <span class="quote">«<span class="quote">You are an important
-person just the way you are. You can make healthy decisions.</span>»</span> Maybe
-I'm going on too long, but I just feel that anything that allows a person to
-be more active in the control of his or her life, in a healthy way, is
-important.<sup>[<a name="id2632187" href="#ftn.id2632187" class="footnote">140</a>]</sup>
+Noen allmenkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
+<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn
+ikke kan bruke det. Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de
+er i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige
+tidspunkt. Jeg har alltid følt slik med fremveksten av all denne nye
+teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
+<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>, og jeg snakker om <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>
+for dette er det jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å
+styre sin families TV-liv. Helt erlig, så er jeg imot at folk blir styrt av
+andre. Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært at <span class="quote">«<span class="quote">Du er
+en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne
+avgjørelser</span>»</span>. Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
+alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
+hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<sup>[<a name="idp9300928" href="#ftn.idp9300928" class="footnote">140</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-Even though there were uses that were legal, because there were some uses
-that were illegal, the court held the companies producing the VCR
-responsible.
+Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, fordi det var noen
+bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
+videoopptakere ansvarlige.
</p><p>
This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA.
-<a class="indexterm" name="id2632241"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9306848"></a>
</p><p>
No argument I have can top this picture, but let me try to get close.
</p><p>
such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to
protect against an intruder. At least some would say that such a use would
be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="VCR/handgun cartoon."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id2632304"></a><p>
-The obvious point of Conrad's cartoon is the weirdness of a world where guns
-are legal, despite the harm they can do, while VCRs (and circumvention
-technologies) are illegal. Flash: <span class="emphasis"><em>No one ever died from copyright
-circumvention</em></span>. Yet the law bans circumvention technologies
-absolutely, despite the potential that they might do some good, but permits
-guns, despite the obvious and tragic harm they do.
-</p><a class="indexterm" name="id2632325"></a><a class="indexterm" name="id2632336"></a><a class="indexterm" name="id2632347"></a><a class="indexterm" name="id2632353"></a><a class="indexterm" name="id2632360"></a><p>
-The Aibo and RIAA examples demonstrate how copyright owners are changing the
-balance that copyright law grants. Using code, copyright owners restrict
-fair use; using the DMCA, they punish those who would attempt to evade the
-restrictions on fair use that they impose through code. Technology becomes a
-means by which fair use can be erased; the law of the DMCA backs up that
-erasing.
-</p><p>
-This is how <span class="emphasis"><em>code</em></span> becomes <span class="emphasis"><em>law</em></span>. The
-controls built into the technology of copy and access protection become
-rules the violation of which is also a violation of the law. In this way,
-the code extends the law—increasing its regulation, even if the
-subject it regulates (activities that would otherwise plainly constitute
-fair use) is beyond the reach of the law. Code becomes law; code extends the
-law; code thus extends the control that copyright owners effect—at
-least for those copyright holders with the lawyers who can write the nasty
-letters that Felten and aibopet.com received.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="Videospiller/håndvåpen-tegneserie"></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9313472"></a><p>
+Det åpenbare poenget med Conrad's tegneserie er det merkelige med en verden
+hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens videspillere (og
+omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen har noen sinne
+dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr loven
+omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å bidra
+positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske skaden
+de gjør.
+</p><a class="indexterm" name="idp9316000"></a><a class="indexterm" name="idp9317264"></a><a class="indexterm" name="idp9318576"></a><a class="indexterm" name="idp9319392"></a><a class="indexterm" name="idp9320208"></a><p>
+Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
+balansen som opphavsretten oppretter. Ved hjelp av programkode begrenser
+opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
+forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
+programkode. Teknologi blir midlene som kan brukes til å fjerne rimelig
+bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
+</p><p>
+Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
+<span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>. Kontrollene som er bygget inn i teknologien
+for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler som hvis de brytes også
+blir et lovbrudd. På denne måten utvider programkoden loven—utvider
+dens regulering, selv om emnet den regulerer (aktiviteter som ellers helt
+klart ville vært rimelig bruk) er utenfor dekningsområdet til loven.
+Programkode blir lovverk. Programkode utvider loven og programkode utvider
+dermed effekten av kontrollen til opphavsrettseierne—i hvert fall for
+de opphavsrettsinnehaverne som har advokater som kan skrive slike ekle brev
+som Felten og aibopet.com mottok.
</p><p>
There is one final aspect of the interaction between architecture and law
that contributes to the force of copyright's regulation. This is the ease
</p><p>
-For example, imagine you were part of a <em class="citetitle">Star Trek</em> fan
-club. You gathered every month to share trivia, and maybe to enact a kind of
-fan fiction about the show. One person would play Spock, another, Captain
-Kirk. The characters would begin with a plot from a real story, then simply
-continue it.<sup>[<a name="id2632423" href="#ftn.id2632423" class="footnote">141</a>]</sup>
-</p><p>
-Before the Internet, this was, in effect, a totally unregulated activity.
-No matter what happened inside your club room, you would never be interfered
-with by the copyright police. You were free in that space to do as you
-wished with this part of our culture. You were allowed to build on it as you
-wished without fear of legal control.
-</p><a class="indexterm" name="id
2632452"></a><p>
-But if you moved your club onto the Internet, and made it generally
-available for others to join, the story would be very different. Bots
-scouring the Net for trademark and copyright infringement would quickly find
-your site. Your posting of fan fiction, depending upon the ownership of the
-series that you're depicting, could well inspire a lawyer's threat. And
-ignoring the lawyer's threat would be extremely costly indeed. The law of
-copyright is extremely efficient. The penalties are severe, and the process
-is quick.
-</p><p>
-This change in the effective force of the law is caused by a change in the
-ease with which the law can be enforced. That change too shifts the law's
-balance radically. It is as if your car transmitted the speed at which you
-traveled at every moment that you drove; that would be just one step before
-the state started issuing tickets based upon the data you transmitted. That
-is, in effect, what is happening here.
+Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
+Track</em>-fanklubb. Dere samles hver måned for å dele trivia, og
+kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet. En person spiller
+Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en
+virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<sup>[<a name="idp9326832" href="#ftn.idp9326832" class="footnote">141</a>]</sup>
+</p><p>
+Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
+aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
+du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre
+som du ville med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på
+den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
+</p><a class="indexterm" name="id
p9330112"></a><p>
+Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
+tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
+Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
+opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt. Dine publiserte
+fan-verker, avhengig av eierskapet til seriene som du avbildet, kunne gjerne
+gi deg en advokattrussel. Og å ignorere en slik advokattrussel kunne bli
+ekstremt kostbart. Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv. Straffene er
+alvorlige, og prosessen er rask.
+</p><p>
+Denne endringen i den effektive makten til loven er forårsaket av en endring
+i hvor enkelt loven kan håndheves. Denne endringen flytter også lovens
+balanse radikalt. Det er som om bilen din sendte ut hastigheten du kjørte
+med på et hvert tidspunkt. Det ville bare være et steg igjen før staten
+begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du sender ut. Det er
+effektivt sett det som skjer her.
</p></div><div class="section" title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
So copyright's duration has increased dramatically—tripled in the past
three companies control more than percent of the media.
</p><p>
Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
-</p><a class="indexterm" name="id2632540"></a><a class="indexterm" name="id2632546"></a><a class="indexterm" name="id2632553"></a><a class="indexterm" name="id2632560"></a><a class="indexterm" name="id2632567"></a><a class="indexterm" name="id2632574"></a><p>
-Changes in scope are the easier ones to describe. As Senator John McCain
-summarized the data produced in the FCC's review of media ownership,
-<span class="quote">«<span class="quote">five companies control 85 percent of our media
-sources.</span>»</span><sup>[<a name="id2632588" href="#ftn.id2632588" class="footnote">142</a>]</sup> The five recording
-labels of Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music
-Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.<sup>[<a name="id2632601" href="#ftn.id2632601" class="footnote">143</a>]</sup> The <span class="quote">«<span class="quote">five largest cable companies pipe
-programming to 74 percent of the cable subscribers
-nationwide.</span>»</span><sup>[<a name="id2632621" href="#ftn.id2632621" class="footnote">144</a>]</sup>
-</p><p>
-
-The story with radio is even more dramatic. Before deregulation, the
-nation's largest radio broadcasting conglomerate owned fewer than
-seventy-five stations. Today <span class="emphasis"><em>one</em></span> company owns more than
-1,200 stations. During that period of consolidation, the total number of
-radio owners dropped by 34 percent. Today, in most markets, the two largest
-broadcasters control 74 percent of that market's revenues. Overall, just
-four companies control 90 percent of the nation's radio advertising
-revenues.
-</p><a class="indexterm" name="id2632656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9338448"></a><a class="indexterm" name="idp9339232"></a><a class="indexterm" name="idp9340064"></a><a class="indexterm" name="idp9340896"></a><a class="indexterm" name="idp9341712"></a><a class="indexterm" name="idp9342528"></a><p>
+Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive. Som senator John
+McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
+<span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
+mediekilder.</span>»</span><sup>[<a name="idp9344320" href="#ftn.idp9344320" class="footnote">142</a>]</sup> De fem
+plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
+Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
+USA.<sup>[<a name="idp9345536" href="#ftn.idp9345536" class="footnote">143</a>]</sup> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
+kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
+over hele landet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9347840" href="#ftn.idp9347840" class="footnote">144</a>]</sup>
+</p><p>
+
+Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets
+største radiokringkastings-konglomerat mindre enn syttifire stasjoner. I
+dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner. I
+perioden med konsolideringer har det totale antall radio-eiere blitt
+redusert med 34 prosent. I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to
+største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter. Totalt
+kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
+radio.
+</p><a class="indexterm" name="idp9351936"></a><p>
Newspaper ownership is becoming more concentrated as well. Today, there are
six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were
eighty years ago, and ten companies control half of the nation's
</p><p>
Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in
the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent
-article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="id2632670"></a>
+article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="idp9353392"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Murdoch's companies now constitute a production system unmatched in its
-integration. They supply content—Fox movies … Fox TV shows
-… Fox-controlled sports broadcasts, plus newspapers and books. They
-sell the content to the public and to advertisers—in newspapers, on
-the broadcast network, on the cable channels. And they operate the physical
-distribution system through which the content reaches the
-customers. Murdoch's satellite systems now distribute News Corp. content in
-Europe and Asia; if Murdoch becomes DirecTV's largest single owner, that
-system will serve the same function in the United States.<sup>[<a name="id2632695" href="#ftn.id2632695" class="footnote">145</a>]</sup>
+Murdochs selskaper utgjør nå et produksjons-system uten like når det gjelder
+dets integrasjon. De forsyner innhold—Fox-filmer … Fox TV-show
+… Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker. De selger
+innhold til offentligheten og til annonsører—i aviser, i
+kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler. Og de opererer et fysisk
+distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs
+satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis
+Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme
+funksjon i USA.<sup>[<a name="idp9355824" href="#ftn.idp9355824" class="footnote">145</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-The pattern with Murdoch is the pattern of modern media. Not just large
-companies owning many radio stations, but a few companies owning as many
-outlets of media as possible. A picture describes this pattern better than a
-thousand words could do:
+Mønsteret med Murdoch er møsteret for moderne medier. Ikke bare store
+selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så
+mange mediekilder som mulig. Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
+mønsteret:
</p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1761.png" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
</p><p>
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-</p><a class="indexterm" name="id
2632784"></a><a class="indexterm" name="id2632791"></a><a class="indexterm" name="id2632798"></a><p>
-I 1969 laget Norman Lear en polit for <em class="citetitle">All in the
+</p><a class="indexterm" name="id
p9365088"></a><a class="indexterm" name="idp9365872"></a><a class="indexterm" name="idp9366656"></a><p>
+I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
Family</em>. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
-Da sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde
+De sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde
piloten på nytt, mer på kanten enn den første. ABC ble fra seg. Du får
ikke med deg poenget, fortalte de Lear. Vi vil ha det mindre på kanten,
ikke mer.
</p><p>
-I stedet for å føye seg, to Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
+I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
-andre. Opphavsretten som Lear hadde sikret uavhengighet fra
-nettverk-kontroll.<sup>[<a name="id2632831" href="#ftn.id2632831" class="footnote">146</a>]</sup>
-</p><p>
-
-
-
-The network did not control those copyrights because the law forbade the
-networks from controlling the content they syndicated. The law required a
-separation between the networks and the content producers; that separation
-would guarantee Lear freedom. And as late as 1992, because of these rules,
-the vast majority of prime time television—75 percent of it—was
-<span class="quote">«<span class="quote">independent</span>»</span> of the networks.
-</p><p>
-In 1994, the FCC abandoned the rules that required this independence. After
-that change, the networks quickly changed the balance. In 1985, there were
-twenty-five independent television production studios; in 2002, only five
-independent television studios remained. <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, only 15 percent of
-new series were produced for a network by a company it controlled. Last
-year, the percentage of shows produced by controlled companies more than
-quintupled to 77 percent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, 16 new series were
-produced independently of conglomerate control, last year there was
-one.</span>»</span><sup>[<a name="id2632897" href="#ftn.id2632897" class="footnote">147</a>]</sup> In 2002, 75 percent of
-prime time television was owned by the networks that ran it. <span class="quote">«<span class="quote">In the
-ten-year period between 1992 and 2002, the number of prime time television
-hours per week produced by network studios increased over 200%, whereas the
-number of prime time television hours per week produced by independent
-studios decreased 63%.</span>»</span><sup>[<a name="id2632925" href="#ftn.id2632925" class="footnote">148</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2632933"></a><p>
-Today, another Norman Lear with another <em class="citetitle">All in the
-Family</em> would find that he had the choice either to make the show
-less edgy or to be fired: The content of any show developed for a network is
-increasingly owned by the network.
-</p><a class="indexterm" name="id
2632951"></a><a class="indexterm" name="id2632958"></a><p>
+andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
+nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp9369632" href="#ftn.idp9369632" class="footnote">146</a>]</sup>
+</p><p>
+
+
+
+Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
+nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte. Loven krevde et skille
+mellom nettverkene og innholdsprodusentene. Den delingen ville garantere
+Lear friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var
+majoriteten av kjernetids-TV—75 prosent—<span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span>
+av nettverkene.
+</p><p>
+I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten. Etter denne
+endringen forandret nettverkene raskt balansen. I 1985 var det tjuefem
+uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
+TV-studioer igjen. <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
+som var for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor
+var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn
+firedoblet til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert
+uavhengig av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun
+en.</span>»</span><sup>[<a name="idp9376176" href="#ftn.idp9376176" class="footnote">147</a>]</sup> I 2002 ble 75 prosent av
+kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden
+mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av
+nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med
+kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med
+63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp9378944" href="#ftn.idp9378944" class="footnote">148</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9379936"></a><p>
+I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
+Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
+mindre på kanten eller få sparken. Innholdet for et show laget for et
+netverk er i stadig større grad eid av nettverket.
+</p><a class="indexterm" name="id
p9382000"></a><a class="indexterm" name="idp9382816"></a><p>
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Well, if you have companies that produce, that finance, that air on their
-channel and then distribute worldwide everything that goes through their
-controlled distribution system, then what you get is fewer and fewer actual
-voices participating in the process. [We u]sed to have dozens and dozens of
-thriving independent production companies producing television programs. Now
-you have less than a handful.<sup>[<a name="id2632984" href="#ftn.id2632984" class="footnote">149</a>]</sup>
+Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
+på sin egen kanal og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
+deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
+stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende
+uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
+enn en håndfull.<sup>[<a name="idp9385616" href="#ftn.idp9385616" class="footnote">149</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-This narrowing has an effect on what is produced. The product of such large
-and concentrated networks is increasingly homogenous. Increasingly
-safe. Increasingly sterile. The product of news shows from networks like
-this is increasingly tailored to the message the network wants to
-convey. This is not the communist party, though from the inside, it must
-feel a bit like the communist party. No one can question without risk of
-consequence—not necessarily banishment to Siberia, but punishment
-nonetheless. Independent, critical, different views are quashed. This is not
-the environment for a democracy.
-</p><a class="indexterm" name="id
2633013"></a><p>
-Economics itself offers a parallel that explains why this integration
-affects creativity. Clay Christensen has written about the
-<span class="quote">«<span class="quote">Innovator's Dilemma</span>»</span>: the fact that large traditional firms
-find it rational to ignore new, breakthrough technologies that compete with
-their core business. The same analysis could help explain why large,
-traditional media companies would find it rational to ignore new cultural
-trends.<sup>[<a name="id2633044" href="#ftn.id2633044" class="footnote">150</a>]</sup> Lumbering giants not only
-don't, but should not, sprint. Yet if the field is only open to the giants,
-there will be far too little sprinting. <a class="indexterm" name="id2633079"></a>
-</p><p>
-I don't think we know enough about the economics of the media market to say
-with certainty what concentration and integration will do. The efficiencies
-are important, and the effect on culture is hard to measure.
-</p><p>
-But there is a quintessentially obvious example that does strongly suggest
-the concern.
-</p><p>
-In addition to the copyright wars, we're in the middle of the drug
-wars. Government policy is strongly directed against the drug cartels;
-criminal and civil courts are filled with the consequences of this battle.
+Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
+slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer
+trygt. Stadig mer sterilt. Produktet nyhetssendinger fra slike nettverk er
+i stadig større grad skreddersyddtil meldingen som nettverket ønsker å
+formidle. Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra innsiden må
+føles litt som kommunistpartiet. Ingen kan stille spørsmål uten å risikere
+konsekvenser—ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
+straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
+et miljø for demokrati.
+</p><a class="indexterm" name="id
p9388896"></a><p>
+Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen
+påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes
+dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle firmaer finner det
+rasjonelt å ignoerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med
+deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor
+tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle
+trender.<sup>[<a name="idp9392736" href="#ftn.idp9392736" class="footnote">150</a>]</sup> Sovende giganter lar ikke bare
+være, men bør ikke springe. Og likevel, hvis banen kun er åpen for
+gigantene, så vil det bli alt for lite springing. <a class="indexterm" name="idp9396304"></a>
+</p><p>
+Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
+hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
+viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
+</p><p>
+Men det er typiske og åpenbare eksempler som sterkt gir oss grunn til
+bekymring.
+</p><p>
+I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i en narkotikakrig.
+Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene. Kriminell-
+og sivildomstolene er fyllt opp med konsekvensene av denne kampen.
</p><p>
Let me hereby disqualify myself from any possible appointment to any
television). The plug at the end is a damning attack on the pro-legalization
campaign.
</p><p>
-Fair enough. It's a good ad. Not terribly misleading. It delivers its
-message well. It's a fair and reasonable message.
-</p><p>
-But let's say you think it is a wrong message, and you'd like to run a
-countercommercial. Say you want to run a series of ads that try to
-demonstrate the extraordinary collateral harm that comes from the drug
-war. Can you do it?
-</p><p>
-
-Well, obviously, these ads cost lots of money. Assume you raise the
-money. Assume a group of concerned citizens donates all the money in the
-world to help you get your message out. Can you be sure your message will be
-heard then?
-</p><p>
-No. You cannot. Television stations have a general policy of avoiding
-<span class="quote">«<span class="quote">controversial</span>»</span> ads. Ads sponsored by the government are deemed
-uncontroversial; ads disagreeing with the government are controversial.
-This selectivity might be thought inconsistent with the First Amendment, but
-the Supreme Court has held that stations have the right to choose what they
-run. Thus, the major channels of commercial media will refuse one side of a
-crucial debate the opportunity to present its case. And the courts will
-defend the rights of the stations to be this biased.<sup>[<a name="id2633202" href="#ftn.id2633202" class="footnote">151</a>]</sup>
-</p><p>
-I'd be happy to defend the networks' rights, as well—if we lived in a
-media market that was truly diverse. But concentration in the media throws
-that condition into doubt. If a handful of companies control access to the
-media, and that handful of companies gets to decide which political
-positions it will allow to be promoted on its channels, then in an obvious
-and important way, concentration matters. You might like the positions the
-handful of companies selects. But you should not like a world in which a
-mere few get to decide which issues the rest of us get to know about.
-</p><a class="indexterm" name="id2633113"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
-There is something innocent and obvious about the claim of the copyright
-warriors that the government should <span class="quote">«<span class="quote">protect my property.</span>»</span> In
-the abstract, it is obviously true and, ordinarily, totally harmless. No
-sane sort who is not an anarchist could disagree.
-</p><p>
-
-But when we see how dramatically this <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> has
-changed— when we recognize how it might now interact with both
-technology and markets to mean that the effective constraint on the liberty
-to cultivate our culture is dramatically different—the claim begins to
-seem less innocent and obvious. Given (1) the power of technology to
-supplement the law's control, and (2) the power of concentrated markets to
-weaken the opportunity for dissent, if strictly enforcing the massively
-expanded <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> rights granted by copyright fundamentally
-changes the freedom within this culture to cultivate and build upon our
-past, then we have to ask whether this property should be redefined.
-</p><p>
-Not starkly. Or absolutely. My point is not that we should abolish copyright
-or go back to the eighteenth century. That would be a total mistake,
-disastrous for the most important creative enterprises within our culture
-today.
-</p><p>
-But there is a space between zero and one, Internet culture
-notwithstanding. And these massive shifts in the effective power of
-copyright regulation, tied to increased concentration of the content
-industry and resting in the hands of technology that will increasingly
-enable control over the use of culture, should drive us to consider whether
-another adjustment is called for. Not an adjustment that increases
-copyright's power. Not an adjustment that increases its term. Rather, an
-adjustment to restore the balance that has traditionally defined copyright's
-regulation—a weakening of that regulation, to strengthen creativity.
+Rimelig nok. Det er en god annonse. Ikke veldig villedede. Den leverer
+budskapet sin godt. Det er et rimelig og fornuftig budskap.
+</p><p>
+Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
+motreklame. La oss si at du ønsker å sende en serie med annonser som
+forsøker å vise den ekstraordinære utilssiktede skade som krigen mot
+narkotika fører til. Kan du gjøre det?
+</p><p>
+
+Naturligvis koster disse annonsene mye penger. Anta at du klarer å skaffe
+pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
+verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut. Kan du da være sikker på
+at ditt budskap vil bli hørt?
+</p><p>
+Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
+<span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser. Annonser sponset av myndighetene
+anses som ukontroversielle. Annonser som er uenig med myndighetene er
+kontroversielle. Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å være i strid med
+det første grunnlovstillegget, men høyestrett har avgjort at stasjonene har
+rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store kommersielle
+mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge
+frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så
+ensidig.<sup>[<a name="idp9410176" href="#ftn.idp9410176" class="footnote">151</a>]</sup>
+</p><p>
+Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter—hvis vi
+levde i et mediemarket som virkelig var mangfolding. Men konsentrasjonen i
+media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
+kontrollerer tilgangen til media, og den håndfullen med selskaper får
+bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
+kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrasjon betyr
+noe. Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper
+velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme
+hvilke saker resten av oss får høre om.
+</p><a class="indexterm" name="idp9424208"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
+Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
+myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte min eiendom</span>»</span>. Som abstrakt ide er
+det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig type som
+ikke er anarkist vil være uenig.
+</p><p>
+
+Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret
+seg—når vi innser hvordan den slik den nå er knyttet til både
+teknologi og markeder til å bety at de effektive begrensningene i friheten
+til å kultivere kulturen vår er dramatisk forskjellig—begynner kravet
+å se mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å
+supplere lovens kontroll og (2) kraften i konsentrerte markeder til å svekke
+muligheten for å være uenig, hvis strikt håndheving av den massivt utvidete
+<span class="quote">«<span class="quote">eieondomsretten</span>»</span> delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer
+friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
+spørre oss om denne eiendomen bør omdefineres.
+</p><p>
+Ikke fjernes, og ikke fullstendig. Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
+opphavsretten eller gå tilbake til det attende århundre. Det ville være et
+totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
+bedriftene i vår kultur i dag.
+</p><p>
+Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
+disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
+knyttet til den økende konsentrasjonen i innholdsindustrien og hvilende i
+teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
+få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig. Ikke en
+justering som øker opphavsrettens makt. Ikke en justering som øker dens
+vernetid. I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
+har definert opphavsrettens regulering—en svekkelse av den
+reguleringen for å styrke kreativiteten.
</p><p>
Copyright law has not been a rock of Gibraltar. It's not a set of constant
commitments that, for some mysterious reason, teenagers and geeks now
the extraordinary increase in control that technology and the market enable.
</p><p>
-For the single point that is lost in this war on pirates is a point that we
-see only after surveying the range of these changes. When you add together
-the effect of changing law, concentrated markets, and changing technology,
-together they produce an astonishing conclusion: <span class="emphasis"><em>Never in our
-history have fewer had a legal right to control more of the development of
-our culture than now</em></span>.
-</p><p>
-Not when copyrights were perpetual, for when copyrights were perpetual, they
-affected only that precise creative work. Not when only publishers had the
-tools to publish, for the market then was much more diverse. Not when there
-were only three television networks, for even then, newspapers, film
-studios, radio stations, and publishers were independent of the
-networks. <span class="emphasis"><em>Never</em></span> has copyright protected such a wide
-range of rights, against as broad a range of actors, for a term that was
-remotely as long. This form of regulation—a tiny regulation of a tiny
-part of the creative energy of a nation at the founding—is now a
-massive regulation of the overall creative process. Law plus technology plus
-the market now interact to turn this historically benign regulation into the
-most significant regulation of culture that our free society has
-known.<sup>[<a name="id2633469" href="#ftn.id2633469" class="footnote">152</a>]</sup>
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>This has been</strong></span> a long chapter. Its point
-can now be briefly stated.
-</p><p>
-At the start of this book, I distinguished between commercial and
-noncommercial culture. In the course of this chapter, I have distinguished
-between copying a work and transforming it. We can now combine these two
-distinctions and draw a clear map of the changes that copyright law has
-undergone. In 1790, the law looked like this:
+For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
+som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene. Når du slår
+sammen effekten av å endret lovverk, konsentrert markedet og endret
+teknologi så får en en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før i vår
+historie har færre hatt juridisk rett til å kontrollere mer av utviklingen
+av vår kultur enn nå</em></span>.
+</p><p>
+Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsretten var evig påvirket de
+kun det spesifikke kreative verket. Ikke da kun utgivere hadde
+publiserings-utstyr, for markedet var da mye mer variert. Ikke når det kun
+fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
+og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
+opphavsretten beskyttet en så stor rekke av rettigheter, mot en så stor
+rekke av aktører, for en vernetid som var i nærheten av så lang. Denne form
+for regulering—en liten regulering av en liten del av den kreative
+energien til en nasjon i emning—er nå en massiv regulering av hele den
+kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
+for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
+betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
+kjent.<sup>[<a name="idp9439040" href="#ftn.idp9439040" class="footnote">152</a>]</sup>
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
+poeng kan nå formuleres ganske kort.
+</p><p>
+I starten av denne boken, skilte jeg mellom kommersielle og ikke-kommersiell
+kultur. I løpet av dette kapitelet har jeg skilt mellom kopiering av et
+verk, og omforming av det. Vi kan nå kombinere disse to skillene og tegne
+et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har gjennomgått. I
+1790, så loven slik ut:
</p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
-The act of publishing a map, chart, and book was regulated by copyright
-law. Nothing else was. Transformations were free. And as copyright attached
-only with registration, and only those who intended to benefit commercially
-would register, copying through publishing of noncommercial work was also
-free.
+Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av
+opphavsrettsloven. Ingenting annet. Det var fritt frem for omforminger.
+Og i og med at opphavsretten kun gjalt etter registrering, og kun de som
+planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom
+publisering av ikkekommersielle verk også fritt frem.
</p><p>
På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
</p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
as photocopying machines became more common, we could say the law began to
look like this:
</p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
-The law was interpreted to reach noncommercial copying through, say, copy
-machines, but still much of copying outside of the commercial market
-remained free. But the consequence of the emergence of digital technologies,
-especially in the context of a digital network, means that the law now looks
-like this:
+Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
+f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
+kommersielle markedet fri. Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
+teknologier, spesielt i sammenehg med digitale nettverk, betyr at loven å
+ser slik ut:
</p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
-Every realm is governed by copyright law, whereas before most creativity was
-not. The law now regulates the full range of creativity— commercial or
-not, transformative or not—with the same rules designed to regulate
-commercial publishers.
+Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
+ikke var det tidligere. Loven regulerer nå hele omfanget av
+kreativiteten—kommersiell eller ikke, omformende eller ikke—med
+de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
</p><p>
-Obviously, copyright law is not the enemy. The enemy is regulation that does
-no good. So the question that we should be asking just now is whether
-extending the regulations of copyright law into each of these domains
-actually does any good.
+Åndsverksloven er åpenbart ikke fienden. Fienden er regulering som ikke
+gjør noe bra. Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å
+utvide reguleringene i åndsverksloven inn i hver av disse områdene faktisk
+gjør noe bra.
</p><p>
I have no doubt that it does good in regulating commercial copying. But I
also have no doubt that it does more harm than good when regulating (as it
transformation. More commercial transformative work would be created if
derivative rights were more sharply restricted.
</p><p>
-The issue is therefore not simply whether copyright is property. Of course
-copyright is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">property,</span>»</span> and of course, as with any
-property, the state ought to protect it. But first impressions
-notwithstanding, historically, this property right (as with all property
-rights<sup>[<a name="id2633852" href="#ftn.id2633852" class="footnote">153</a>]</sup>) has been crafted to balance
-the important need to give authors and artists incentives with the equally
-important need to assure access to creative work. This balance has always
-been struck in light of new technologies. And for almost half of our
-tradition, the <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> did not control <span class="emphasis"><em>at
-all</em></span> the freedom of others to build upon or transform a creative
-work. American culture was born free, and for almost 180 years our country
-consistently protected a vibrant and rich free culture.
-</p><a class="indexterm" name="id2633895"></a><p>
-
-We achieved that free culture because our law respected important limits on
-the scope of the interests protected by <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> The very
-birth of <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> as a statutory right recognized those
-limits, by granting copyright owners protection for a limited time only (the
-story of chapter 6). The tradition of <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> is animated by
-a similar concern that is increasingly under strain as the costs of
-exercising any fair use right become unavoidably high (the story of chapter
-7). Adding statutory rights where markets might stifle innovation is another
-familiar limit on the property right that copyright is (chapter 8). And
-granting archives and libraries a broad freedom to collect, claims of
-property notwithstanding, is a crucial part of guaranteeing the soul of a
-culture (chapter 9). Free cultures, like free markets, are built with
-property. But the nature of the property that builds a free culture is very
-different from the extremist vision that dominates the debate today.
+Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
+eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, og
+selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett
+førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
+eiendomsretter<sup>[<a name="idp9483936" href="#ftn.idp9483936" class="footnote">153</a>]</sup>) vært utformet for å
+balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister insentiver med det
+like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har
+alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår
+tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
+hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på å omforme et
+kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
+vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp9488944"></a><p>
+
+Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
+viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
+en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
+opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
+kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
+Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er *animated* en lignende
+bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden
+med å utøve hvilken som helst rimelig bruk blir uungåelig høy (historien i
+kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>). Å
+legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
+annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
+(kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
+Og tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
+krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til kulturen
+(kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>).
+Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er bygget på eiendom. Men
+naturen til eiendomen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den
+ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
</p><p>
Free culture is increasingly the casualty in this war on piracy. In response
to a real, if not yet quantified, threat that the technologies of the
toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened
in a world in which creation requires permission and creativity must check
with a lawyer.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2627938" href="#id2627938" class="para">118</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8587056" href="#idp8587056" class="para">118</a>] </sup>
Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2628007" href="#id2628007" class="para">119</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8595648" href="#idp8595648" class="para">119</a>] </sup>
-Lawyers speak of <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> not as an absolute thing, but as a
-bundle of rights that are sometimes associated with a particular
-object. Thus, my <span class="quote">«<span class="quote">property right</span>»</span> to my car gives me the right
-to exclusive use, but not the right to drive at 150 miles an hour. For the
-best effort to connect the ordinary meaning of <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> to
-<span class="quote">«<span class="quote">lawyer talk,</span>»</span> see Bruce Ackerman, <em class="citetitle">Private Property
-and the Constitution</em> (New Haven: Yale University Press, 1977),
-26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2628484" href="#id2628484" class="para">120</a>] </sup>
+Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
+som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
+objekt. Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
+ekslusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer i
+timen. For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
+<em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
+Yale University Press 1977), 26–27.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8665856" href="#idp8665856" class="para">120</a>] </sup>
By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90–95;
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
of Legal Studies</em>, June 1998.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2628558" href="#id2628558" class="para">121</a>] </sup>
-
-Some people object to this way of talking about <span class="quote">«<span class="quote">liberty.</span>»</span> They
-object because their focus when considering the constraints that exist at
-any particular moment are constraints imposed exclusively by the
-government. For instance, if a storm destroys a bridge, these people think
-it is meaningless to say that one's liberty has been restrained. A bridge
-has washed out, and it's harder to get from one place to another. To talk
-about this as a loss of freedom, they say, is to confuse the stuff of
-politics with the vagaries of ordinary life. I don't mean to deny the value
-in this narrower view, which depends upon the context of the inquiry. I do,
-however, mean to argue against any insistence that this narrower view is the
-only proper view of liberty. As I argued in <em class="citetitle">Code</em>, we
-come from a long tradition of political thought with a broader focus than
-the narrow question of what the government did when. John Stuart Mill
-defended freedom of speech, for example, from the tyranny of narrow minds,
-not from the fear of government prosecution; John Stuart Mill, <em class="citetitle">On
-Liberty</em> (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19. John
-R. Commons famously defended the economic freedom of labor from constraints
-imposed by the market; John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> in
-Malcom Rutherford and Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons:
-Selected Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62. The Americans
-with Disabilities Act increases the liberty of people with physical
-disabilities by changing the architecture of certain public places, thereby
-making access to those places easier; 42 <em class="citetitle">United States
-Code</em>, section 12101 (2000). Each of these interventions to
-change existing conditions changes the liberty of a particular group. The
-effect of those interventions should be accounted for in order to understand
-the effective liberty that each of these groups might face. <a class="indexterm" name="id2628612"></a> <a class="indexterm" name="id2628621"></a>
-<a class="indexterm" name="id2628628"></a> <a class="indexterm" name="id2628635"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2628834" href="#id2628834" class="para">122</a>] </sup>
-
-
-See Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
-Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2 August 1999, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>. For a more recent
-analysis of Kodak's place in the market, see Chana R. Schoenberger,
-<span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6 October
-2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#24</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2628909" href="#id2628909" class="para">123</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8676272" href="#idp8676272" class="para">121</a>] </sup>
+
+Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet</span>»</span>
+på. De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
+eksisterer på et bestemt tidspunkt kun er begrensninger påført av
+myndighetene. For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse
+personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt
+begrenset. Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle
+det som er politikk med det som helt naturlig skjer i livet. Jeg mener ikke
+å fornekte verdien av dette smalere synet, som er avhengig av sammenhengen
+en undersøker. Jeg ønsker derimot å argumentere mot det som mener at dette
+smale synet er det eneste riktige synet på frihet. Som jeg argumenterte i
+<em class="citetitle">Code</em>, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske
+tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene
+gjorde når. For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra
+tyranniet til trangsyntheten, og ikke fra frykten for
+myndighetsforfølgelse. John Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em>
+(Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å
+ha forsvart økonomisk arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet;
+John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og
+Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected
+Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62. *The Americans with
+Disabilities Act* øker friheten til folk med fysiske handikap ved å endre
+arkitekturen til bestemte offentlige steder, og gjør dermed tilgang til
+disse stedene enklere; 42 <em class="citetitle">United States Code</em>, del
+12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår
+endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av disse inngrepene bør tas
+hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene
+møter. <a class="indexterm" name="idp8682800"></a> <a class="indexterm" name="idp8683952"></a> <a class="indexterm" name="idp8684736"></a> <a class="indexterm" name="idp8685568"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8736128" href="#idp8736128" class="para">122</a>] </sup>
+
+
+Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
+Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2. august 1999, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>. For en nyere analyse
+av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
+Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8749888" href="#idp8749888" class="para">123</a>] </sup>
Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
1994), 170–71.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2629078" href="#id2629078" class="para">124</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8782272" href="#idp8782272" class="para">124</a>] </sup>
Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
Journal</em> 47 (1997): 87.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2629310" href="#id2629310" class="para">125</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8852352" href="#idp8852352" class="para">125</a>] </sup>
William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
vol. 1, 485–86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
-(emphasis added). <a class="indexterm" name="id2629328"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2629384" href="#id2629384" class="para">126</a>] </sup>
+(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp8854320"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8865456" href="#idp8865456" class="para">126</a>] </sup>
-Although 13,000 titles were published in the United States from 1790 to
-1799, only 556 copyright registrations were filed; John Tebbel, <em class="citetitle">A
-History of Book Publishing in the United States</em>, vol. 1,
+Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
+det kun sendt inn 556 opphavsrettsmeldinger; John Tebbel, <em class="citetitle">A
+History of Book Publishing in the United States</em>, vol 1,
<em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630–1865</em> (New
-York: Bowker, 1972), 141. Of the 21,000 imprints recorded before 1790, only
-twelve were copyrighted under the 1790 act; William J. Maher,
+York: Bowker, 1972), 141. Av 21 000 trykksaker registrert før 1790 var
+kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher,
<em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
-1790 in Historical Context</em>, 7–10 (2002), available at
-<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>. Thus, the
-overwhelming majority of works fell immediately into the public domain. Even
-those works that were copyrighted fell into the public domain quickly,
-because the term of copyright was short. The initial term of copyright was
-fourteen years, with the option of renewal for an additional fourteen
-years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2629451" href="#id2629451" class="para">127</a>] </sup>
+1790 in Historical Context</em>, 7–10 (2002), tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>. Det betyr at
+det overveldende flertall av verker øyeblikkelig falt i det fri. Selv de
+verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
+vernetiden i opphavsretten var kort. Den opprinnelige vernetiden i
+opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
+fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8874560" href="#idp8874560" class="para">127</a>] </sup>
Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span>
<em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003): 471,
-498–501, and accompanying figures. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2629503" href="#id2629503" class="para">128</a>] </sup>
+498–501, and accompanying figures. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8881888" href="#idp8881888" class="para">128</a>] </sup>
-Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2629612" href="#id2629612" class="para">129</a>] </sup>
+Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8910528" href="#idp8910528" class="para">129</a>] </sup>
-These statistics are understated. Between the years 1910 and 1962 (the first
-year the renewal term was extended), the average term was never more than
-thirty-two years, and averaged thirty years. See Landes and Posner,
+Disse statistikkene er undervurdert. Mellom årene 1910 og 1962 (det første
+året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri
+mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år. Se Landes og Posner,
<span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2629764" href="#id2629764" class="para">130</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8951472" href="#idp8951472" class="para">130</a>] </sup>
See Thomas Bender and David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the
Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O.,
1987).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2629852" href="#id2629852" class="para">131</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8969376" href="#idp8969376" class="para">131</a>] </sup>
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
-Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="id2629881"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2629900" href="#id2629900" class="para">132</a>] </sup>
+Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp8972096"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8974592" href="#idp8974592" class="para">132</a>] </sup>
-Professor Rubenfeld has presented a powerful constitutional argument about
-the difference that copyright law should draw (from the perspective of the
-First Amendment) between mere <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> and derivative
-works. See Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
+Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om
+skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
+grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avleded verk. Se
+Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
-(2002): 1–60 (see especially pp. 53–59). <a class="indexterm" name="id2629918"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2629979" href="#id2629979" class="para">133</a>] </sup>
+(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp8976656"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8992192" href="#idp8992192" class="para">133</a>] </sup>
-This is a simplification of the law, but not much of one. The law certainly
-regulates more than <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span>—a public performance of a
-copyrighted song, for example, is regulated even though performance per se
-doesn't make a copy; 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section
-106(4). And it certainly sometimes doesn't regulate a <span class="quote">«<span class="quote">copy</span>»</span>;
-17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 112(a). But the
-presumption under the existing law (which regulates <span class="quote">«<span class="quote">copies;</span>»</span>
-17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 102) is that if there
-is a copy, there is a right.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2630057" href="#id2630057" class="para">134</a>] </sup>
+Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en. Loven
+regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span>—en offentlig
+fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
+fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
+Code</em>, del 106(4). Og det er helt klart at noen ganger regulerer
+det ikke et <span class="quote">«<span class="quote">eksemplar</span>»</span>; 17 <em class="citetitle">United States
+Code</em>, del 112(a). Men antagelsen under gjeldende lov (som
+regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
+Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
+rettighet knyttet til det.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9005920" href="#idp9005920" class="para">134</a>] </sup>
Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
arbitrary and automatic changes caused by technology.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2629988" href="#id2629988" class="para">135</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8993392" href="#idp8993392" class="para">135</a>] </sup>
-I don't mean <span class="quote">«<span class="quote">nature</span>»</span> in the sense that it couldn't be
-different, but rather that its present instantiation entails a copy. Optical
-networks need not make copies of content they transmit, and a digital
-network could be designed to delete anything it copies so that the same
-number of copies remain.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2630870" href="#id2630870" class="para">136</a>] </sup>
+Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
+annerledes, men heller at dagens nåværende tilstand innebærer en kopi.
+Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
+digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
+forblir samme antall kopier.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9154448" href="#idp9154448" class="para">136</a>] </sup>
Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172–73.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2630900" href="#id2630900" class="para">137</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9157536" href="#idp9157536" class="para">137</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2630904"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
+<a class="indexterm" name="idp9157920"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1–3.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2631239" href="#id2631239" class="para">138</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9195040" href="#idp9195040" class="para">138</a>] </sup>
-In principle, a contract might impose a requirement on me. I might, for
-example, buy a book from you that includes a contract that says I will read
-it only three times, or that I promise to read it three times. But that
-obligation (and the limits for creating that obligation) would come from the
-contract, not from copyright law, and the obligations of contract would not
-necessarily pass to anyone who subsequently acquired the book.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2631757" href="#id2631757" class="para">139</a>] </sup>
+I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav. Jeg kan for eksempel
+kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal
+lese den tre ganger, eller at jeg lover å lese den tre ganger. Men den
+forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme
+fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
+kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
+boken.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9252896" href="#idp9252896" class="para">139</a>] </sup>
-See Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
+Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
-New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, January 2002;
+New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, januar 2002;
<span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>, 11
-December 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
-Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, May 2001; Janelle Brown,
-<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, April 2001; Electronic
+<em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>,
+11. desember 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
+Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, mai 2001; Janelle Brown,
+<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
<em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
-Legal Case,</span>»</span> available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="id2631817"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2632187" href="#id2632187" class="para">140</a>] </sup>
+Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp9259536"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9300928" href="#idp9300928" class="para">140</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2632190"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
+<a class="indexterm" name="idp9301312"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
-270–71. <a class="indexterm" name="id2630917"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2632423" href="#id2632423" class="para">141</a>] </sup>
+270–71. <a class="indexterm" name="idp9159536"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9326832" href="#idp9326832" class="para">141</a>] </sup>
-For an early and prescient analysis, see Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
+For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
<em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
(1997): 651.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2632588" href="#id2632588" class="para">142</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9344320" href="#idp9344320" class="para">142</a>] </sup>
FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003) (statement
-of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2632601" href="#id2632601" class="para">143</a>] </sup>
+of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9345536" href="#idp9345536" class="para">143</a>] </sup>
Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23 December 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2632621" href="#id2632621" class="para">144</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9347840" href="#idp9347840" class="para">144</a>] </sup>
Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31 May 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2632695" href="#id2632695" class="para">145</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9355824" href="#idp9355824" class="para">145</a>] </sup>
James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
-Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="id2632715"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2632831" href="#id2632831" class="para">146</a>] </sup>
+Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp9358048"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9369632" href="#idp9369632" class="para">146</a>] </sup>
-Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> remarks before Weidenbaum
+Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
-St. Louis, Missouri, 3 April 2003 (transcript of prepared remarks available
-at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #28</a>; for the Lear
-story, not included in the prepared remarks, see <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2632897" href="#id2632897" class="para">147</a>] </sup>
+St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse
+tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
+#28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
+uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9376176" href="#idp9376176" class="para">147</a>] </sup>
NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2632925" href="#id2632925" class="para">148</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9378944" href="#idp9378944" class="para">148</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2632984" href="#id2632984" class="para">149</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9385616" href="#idp9385616" class="para">149</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#31</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2633044" href="#id2633044" class="para">150</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9392736" href="#idp9392736" class="para">150</a>] </sup>
Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to
Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
-2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2633202" href="#id2633202" class="para">151</a>] </sup>
+2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9410176" href="#idp9410176" class="para">151</a>] </sup>
-The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads that
-directly responded to the Nick and Norm series on stations within the
+<a class="indexterm" name="idp9410560"></a> <a class="indexterm" name="idp9411664"></a> <a class="indexterm" name="idp9412448"></a> <a class="indexterm" name="idp9413280"></a> <a class="indexterm" name="idp9414112"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9414928"></a> <a class="indexterm" name="idp9415760"></a> The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads
+that directly responded to the Nick and Norm series on stations within the
Washington, D.C., area. Comcast rejected the ads as <span class="quote">«<span class="quote">against [their]
policy.</span>»</span> The local NBC affiliate, WRC, rejected the ads without
reviewing them. The local ABC affiliate, WJOA, originally agreed to run the
authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip
Matier and Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects
Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. The ground was that
-the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span> <a class="indexterm" name="id2633268"></a> <a class="indexterm" name="id2633277"></a>
-<a class="indexterm" name="id2633284"></a> <a class="indexterm" name="id2633291"></a> <a class="indexterm" name="id2633298"></a> <a class="indexterm" name="id2633304"></a> <a class="indexterm" name="id2633311"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2633469" href="#id2633469" class="para">152</a>] </sup>
+the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9439040" href="#idp9439040" class="para">152</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2633478"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
+<a class="indexterm" name="idp9440256"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2633852" href="#id2633852" class="para">153</a>] </sup>
-
-It was the single most important contribution of the legal realist movement
-to demonstrate that all property rights are always crafted to balance public
-and private interests. See Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
-Property,</span>»</span> in <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
-Pennock and John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,
-1980). <a class="indexterm" name="id2633868"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9483936" href="#idp9483936" class="para">153</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp9484320"></a> Det å demonstrere at alle
+eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til
+fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske
+realist-bevegelsen. Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
+Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
+Pennock og John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,
+1980).
</p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
-<span class="strong"><strong>In a well-known</strong></span> short story by
-H. G. Wells, a mountain climber named Nunez trips (literally, down an ice
-slope) into an unknown and isolated valley in the Peruvian
-Andes.<sup>[<a name="id2634033" href="#ftn.id2634033" class="footnote">154</a>]</sup> The valley is extraordinarily
-beautiful, with <span class="quote">«<span class="quote">sweet water, pasture, an even climate, slopes of rich
-brown soil with tangles of a shrub that bore an excellent fruit.</span>»</span> But
-the villagers are all blind. Nunez takes this as an opportunity. <span class="quote">«<span class="quote">In
-the Country of the Blind,</span>»</span> he tells himself, <span class="quote">«<span class="quote">the One-Eyed Man
-is King.</span>»</span> So he resolves to live with the villagers to explore life
-as a king.
-</p><p>
-Things don't go quite as he planned. He tries to explain the idea of sight
-to the villagers. They don't understand. He tells them they are
-<span class="quote">«<span class="quote">blind.</span>»</span> They don't have the word
-<em class="citetitle">blind</em>. They think he's just thick. Indeed, as they
-increasingly notice the things he can't do (hear the sound of grass being
-stepped on, for example), they increasingly try to control him. He, in turn,
-becomes increasingly frustrated. <span class="quote">«<span class="quote">`You don't understand,' he cried, in
-a voice that was meant to be great and resolute, and which broke. `You are
-blind and I can see. Leave me alone!'</span>»</span>
-</p><p>
-
-
-The villagers don't leave him alone. Nor do they see (so to speak) the
-virtue of his special power. Not even the ultimate target of his affection,
-a young woman who to him seems <span class="quote">«<span class="quote">the most beautiful thing in the whole
-of creation,</span>»</span> understands the beauty of sight. Nunez's description of
-what he sees <span class="quote">«<span class="quote">seemed to her the most poetical of fancies, and she
-listened to his description of the stars and the mountains and her own sweet
-white-lit beauty as though it was a guilty indulgence.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">She
-did not believe,</span>»</span> Wells tells us, and <span class="quote">«<span class="quote">she could only half
-understand, but she was mysteriously delighted.</span>»</span>
-</p><p>
-When Nunez announces his desire to marry his <span class="quote">«<span class="quote">mysteriously
-delighted</span>»</span> love, the father and the village object. <span class="quote">«<span class="quote">You see,
-my dear,</span>»</span> her father instructs, <span class="quote">«<span class="quote">he's an idiot. He has
-delusions. He can't do anything right.</span>»</span> They take Nunez to the
-village doctor.
-</p><p>
-After a careful examination, the doctor gives his opinion. <span class="quote">«<span class="quote">His brain
-is affected,</span>»</span> he reports.
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">What affects it?</span>»</span> the father asks. <span class="quote">«<span class="quote">Those queer things
-that are called the eyes … are diseased … in such a way as to
-affect his brain.</span>»</span>
-</p><p>
-The doctor continues: <span class="quote">«<span class="quote">I think I may say with reasonable certainty
-that in order to cure him completely, all that we need to do is a simple and
-easy surgical operation—namely, to remove these irritant bodies [the
-eyes].</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Thank Heaven for science!</span>»</span> says the father to the doctor. They
-inform Nunez of this condition necessary for him to be allowed his bride.
-(You'll have to read the original to learn what happens in the end. I
-believe in free culture, but never in giving away the end of a story.)
-</p><p>
-
-<span class="strong"><strong>It sometimes</strong></span> happens that the eggs of
-twins fuse in the mother's womb. That fusion produces a
-<span class="quote">«<span class="quote">chimera.</span>»</span> A chimera is a single creature with two sets of
-DNA. The DNA in the blood, for example, might be different from the DNA of
-the skin. This possibility is an underused plot for murder
-mysteries. <span class="quote">«<span class="quote">But the DNA shows with 100 percent certainty that she was
-not the person whose blood was at the scene. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2634206"></a><a class="indexterm" name="id2634217"></a><p>
-Before I had read about chimeras, I would have said they were impossible. A
-single person can't have two sets of DNA. The very idea of DNA is that it is
-the code of an individual. Yet in fact, not only can two individuals have
-the same set of DNA (identical twins), but one person can have two different
-sets of DNA (a chimera). Our understanding of a <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> should
-reflect this reality.
-</p><p>
-The more I work to understand the current struggle over copyright and
-culture, which I've sometimes called unfairly, and sometimes not unfairly
-enough, <span class="quote">«<span class="quote">the copyright wars,</span>»</span> the more I think we're dealing
-with a chimera. For example, in the battle over the question <span class="quote">«<span class="quote">What is
-p2p file sharing?</span>»</span> both sides have it right, and both sides have it
-wrong. One side says, <span class="quote">«<span class="quote">File sharing is just like two kids taping each
-others' records—the sort of thing we've been doing for the last thirty
-years without any question at all.</span>»</span> That's true, at least in
-part. When I tell my best friend to try out a new CD that I've bought, but
-rather than just send the CD, I point him to my p2p server, that is, in all
-relevant respects, just like what every executive in every recording company
-no doubt did as a kid: sharing music.
-</p><p>
-But the description is also false in part. For when my p2p server is on a
-p2p network through which anyone can get access to my music, then sure, my
-friends can get access, but it stretches the meaning of
-<span class="quote">«<span class="quote">friends</span>»</span> beyond recognition to say <span class="quote">«<span class="quote">my ten thousand best
-friends</span>»</span> can get access. Whether or not sharing my music with my best
-friend is what <span class="quote">«<span class="quote">we have always been allowed to do,</span>»</span> we have not
-always been allowed to share music with <span class="quote">«<span class="quote">our ten thousand best
-friends.</span>»</span>
-</p><p>
-Likewise, when the other side says, <span class="quote">«<span class="quote">File sharing is just like walking
-into a Tower Records and taking a CD off the shelf and walking out with
-it,</span>»</span> that's true, at least in part. If, after Lyle Lovett (finally)
-releases a new album, rather than buying it, I go to Kazaa and find a free
-copy to take, that is very much like stealing a copy from Tower.
-<a class="indexterm" name="id2634305"></a>
-</p><p>
-
-
-
-But it is not quite stealing from Tower. After all, when I take a CD from
-Tower Records, Tower has one less CD to sell. And when I take a CD from
-Tower Records, I get a bit of plastic and a cover, and something to show on
-my shelves. (And, while we're at it, we could also note that when I take a
-CD from Tower Records, the maximum fine that might be imposed on me, under
-California law, at least, is $1,000. According to the RIAA, by contrast, if
-I download a ten-song CD, I'm liable for $1,500,000 in damages.)
-</p><p>
-The point is not that it is as neither side describes. The point is that it
-is both—both as the RIAA describes it and as Kazaa describes it. It is
-a chimera. And rather than simply denying what the other side asserts, we
-need to begin to think about how we should respond to this chimera. What
-rules should govern it?
-</p><p>
-We could respond by simply pretending that it is not a chimera. We could,
-with the RIAA, decide that every act of file sharing should be a felony. We
-could prosecute families for millions of dollars in damages just because
-file sharing occurred on a family computer. And we can get universities to
-monitor all computer traffic to make sure that no computer is used to commit
-this crime. These responses might be extreme, but each of them has either
-been proposed or actually implemented.<sup>[<a name="id2634348" href="#ftn.id2634348" class="footnote">155</a>]</sup>
-
-</p><a class="indexterm" name="id2634457"></a><p>
-Alternatively, we could respond to file sharing the way many kids act as
-though we've responded. We could totally legalize it. Let there be no
-copyright liability, either civil or criminal, for making copyrighted
-content available on the Net. Make file sharing like gossip: regulated, if
-at all, by social norms but not by law.
-</p><p>
-Either response is possible. I think either would be a mistake. Rather than
-embrace one of these two extremes, we should embrace something that
-recognizes the truth in both. And while I end this book with a sketch of a
-system that does just that, my aim in the next chapter is to show just how
-awful it would be for us to adopt the zero-tolerance extreme. I believe
-<span class="emphasis"><em>either</em></span> extreme would be worse than a reasonable
-alternative. But I believe the zero-tolerance solution would be the worse
-of the two extremes.
-</p><p>
-
-
-
-Yet zero tolerance is increasingly our government's policy. In the middle of
-the chaos that the Internet has created, an extraordinary land grab is
-occurring. The law and technology are being shifted to give content holders
-a kind of control over our culture that they have never had before. And in
-this extremism, many an opportunity for new innovation and new creativity
-will be lost.
-</p><p>
-I'm not talking about the opportunities for kids to <span class="quote">«<span class="quote">steal</span>»</span>
-music. My focus instead is the commercial and cultural innovation that this
-war will also kill. We have never seen the power to innovate spread so
-broadly among our citizens, and we have just begun to see the innovation
-that this power will unleash. Yet the Internet has already seen the passing
-of one cycle of innovation around technologies to distribute content. The
-law is responsible for this passing. As the vice president for global public
-policy at one of these new innovators, eMusic.com, put it when criticizing
-the DMCA's added protection for copyrighted material,
+<span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
+snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
+isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp9508464" href="#ftn.idp9508464" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, *pasture*, et
+jevnt klima og sletter med rik brun jord med *tangles* av buskas som bar en
+utmerket frukt</span>»</span>. Men landsbybeboerne er alle blinde. Nunez ser
+dette som en mulighet. <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
+selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>. Så han bestemmer seg for å slå
+seg ned hos landsbybeboerne for å utforske livet som konge.
+</p><p>
+Ting blir ikke helt som han har planlagt. Han forsøker å forklare idéen om
+syn til landsbybeboerne. De forstår ikke. Han forteller dem at de er
+<span class="quote">«<span class="quote">blind</span>»</span>. De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
+De tror han bare er treg. Etterhvert som de oppdager tingene ha ikke kan
+gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
+mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
+<span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">‘<span class="quote">Dere forstår ikke</span>’</span>, ropte han, i en stemme som var ment
+å være storslått og bestemt, og som skar ut. <span class="quote">‘<span class="quote">Dere er blinde og jeg
+kan se. La meg være i fred!</span>’</span></span>»</span>
+</p><p>
+
+
+Landsbybeboerne lot han ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik)
+ikke det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimale målet for
+hans hengivenhet, en ung kvinde som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen
+i hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine
+beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
+av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
+hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
+tilfredsstillelse </span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke</span>»</span>, forteller Wells
+oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
+gledet</span>»</span>.
+</p><p>
+Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
+gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faaren og landsbyen. <span class="quote">«<span class="quote">Du
+skjønner, kjære</span>»</span>, instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot. Han
+har vrangforestillinger. Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
+Nunez til landsbylegen.
+</p><p>
+Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering. <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
+påvirket</span>»</span>, rapporterer han.
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren. <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
+kalles øyene … er sykelige … på en måte som påvirker hjernen
+hans.</span>»</span>
+</p><p>
+Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
+kunne helbrede han er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
+operasjon—nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Takk gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren. De
+forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud. (Du
+får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
+kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie slutter.)
+</p><p>
+
+<span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
+tvillinger sveises sammen i morens livmor. Den sammensveisingen skaper et
+<span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster/chimera</span>»</span>. Et fantasifoster er en enkelt
+skapning med to sett med DNA. DNA-et i bloet kan for eksempel være
+forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er et for lite brukt
+handling i mordmysterer. <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
+at hennes blod ikke var det som var på åstedet. …</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp9529072"></a><a class="indexterm" name="idp9530352"></a><p>
+Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
+En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det
+er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
+individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en person kan ha
+to ulike sett med DNA (et fantasifoster). Var forståelse av en
+<span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
+</p><p>
+Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
+<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
+har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
+fantasifoster vi snakker om. For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
+er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil. En
+side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
+plater på bånd—akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
+uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt</span>»</span>. Det er
+riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
+CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
+p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
+ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
+</p><p>
+Men beskrivelsen er også delvis uriktig. For når min p2p-tjener er på et
+p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
+mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
+<span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
+beste venner</span>»</span> kan få tilgang. Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
+lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
+alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
+venner</span>»</span>.
+</p><p>
+Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
+Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den</span>»</span>, så
+er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
+(endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
+finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
+eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9540880"></a>
+</p><p>
+
+
+
+Men det er ikke helt som å sjele fra Tower. Tross alt har Tower Record en
+mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower. Og når jeg tar en CD
+fra Tower Records, så får jeg en bit plastik og et omslag, og noe å vise
+frem på hyllene mine. (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
+jeg tar en CD fra Tower Records, så er den masimale boten jeg kan pårda meg,
+i hvert fall i følge loven i California, $1 000. I følge RIAA kan jeg,
+derimot, hvis jeg laster ned en ti-sangs CD, bli ansvarlig for
+$1 500 000 i erstatning.)
+</p><p>
+Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil. Poenget er at
+begge sider har rett—både som RIAA beskriver det og som Kazaa
+beskriver det. Det er et fantasifoster. Og i stedet for å ganske enkelt
+benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å å tenke på hvordan vi
+kan svare på dette fantasifosteret. Hvilke regler bør styre det?
+</p><p>
+Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
+fantasifoster. Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
+bør være en forbrytelse. Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
+dollar i skader kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
+datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
+å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
+forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
+blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp9545200" href="#ftn.idp9545200" class="footnote">155</a>]</sup>
+
+</p><a class="indexterm" name="idp9556208"></a><p>
+Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
+vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for
+brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
+opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør fildeling som
+sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
+regulert i det hele tatt.
+</p><p>
+Begge svarene er mulige. Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
+for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
+sannheten i begge. Og selv om jeg avslutter denne boken med en sksse til et
+system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
+akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
+nulltoleranse-ekstremet. Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
+være verre enn et rimelig alternativ. Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
+vil være den verste av de to ekstremene.
+</p><p>
+
+
+
+Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
+Midt i dette kaoset som Internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
+grab* sted. Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
+type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før. Og i denne
+ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
+tapt.
+</p><p>
+Jeg snakker ikke om mulighetene for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
+musikk. Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
+nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på. Vi har aldri før sett
+muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
+så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
+Likevel har Internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
+rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
+forsvant. Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
+nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
+la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-eMusic opposes music piracy. We are a distributor of copyrighted material,
-and we want to protect those rights.
-</p><p>
-But building a technology fortress that locks in the clout of the major
-labels is by no means the only way to protect copyright interests, nor is it
-necessarily the best. It is simply too early to answer that question. Market
-forces operating naturally may very well produce a totally different
-industry model.
-</p><p>
-This is a critical point. The choices that industry sectors make with
-respect to these systems will in many ways directly shape the market for
-digital media and the manner in which digital media are distributed. This in
-turn will directly influence the options that are available to consumers,
-both in terms of the ease with which they will be able to access digital
-media and the equipment that they will require to do so. Poor choices made
-this early in the game will retard the growth of this market, hurting
-everyone's interests.<sup>[<a name="id2634550" href="#ftn.id2634550" class="footnote">156</a>]</sup>
+eMusic er imot piratkopiering av musikk. Vi er en distributør av
+opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
+</p><p>
+Men å bygge en teknologisk festning som inn interessene til de store
+plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
+opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste. Det er ganske
+enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet. Markedskrefter som opererer
+fritt kan godt gi en helt annen indistri-modell.
+</p><p>
+Dette er et kritisk poeng. Valgene som industrisektorer gjør relatert til
+disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
+og hvordan digitale medier blir distribuert. Dette påvirker så hvilke valg
+som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
+være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
+kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
+hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp9566320" href="#ftn.idp9566320" class="footnote">156</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-In April 2001, eMusic.com was purchased by Vivendi Universal, one of
-<span class="quote">«<span class="quote">the major labels.</span>»</span> Its position on these matters has now
-changed. <a class="indexterm" name="id2634577"></a>
+I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
+store plateselskapene</span>»</span>. Selskapets holdning i disse saken har nå
+endret seg. <a class="indexterm" name="idp9569184"></a>
</p><p>
-Reversing our tradition of tolerance now will not merely quash piracy. It
-will sacrifice values that are important to this culture, and will kill
-opportunities that could be extraordinarily valuable.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2634033" href="#id2634033" class="para">154</a>] </sup>
+Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
+Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
+muligheter som kan være svært verdifulle.
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9508464" href="#idp9508464" class="para">154</a>] </sup>
H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
Press, 1996).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2634348" href="#id2634348" class="para">155</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9545200" href="#idp9545200" class="para">155</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2634351"></a> For an excellent summary, see the
+<a class="indexterm" name="idp9545584"></a> For an excellent summary, see the
report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#36</a>. <a class="indexterm" name="id2634441"></a> <a class="indexterm" name="id2634448"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2634550" href="#id2634550" class="para">156</a>] </sup>
+#36</a>. <a class="indexterm" name="idp9554320"></a> <a class="indexterm" name="idp9555136"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9566320" href="#idp9566320" class="para">156</a>] </sup>
WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File. </p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
-<span class="strong"><strong>To fight</strong></span> <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> to
-protect <span class="quote">«<span class="quote">property,</span>»</span> the content industry has launched a
-war. Lobbying and lots of campaign contributions have now brought the
-government into this war. As with any war, this one will have both direct
-and collateral damage. As with any war of prohibition, these damages will be
-suffered most by our own people.
-</p><p>
-My aim so far has been to describe the consequences of this war, in
-particular, the consequences for <span class="quote">«<span class="quote">free culture.</span>»</span> But my aim now
-is to extend this description of consequences into an argument. Is this war
-justified?
-</p><p>
-In my view, it is not. There is no good reason why this time, for the first
-time, the law should defend the old against the new, just when the power of
-the property called <span class="quote">«<span class="quote">intellectual property</span>»</span> is at its greatest
-in our history.
-</p><a class="indexterm" name="id
2634650"></a><a class="indexterm" name="id2634657"></a><p>
-Yet <span class="quote">«<span class="quote">common sense</span>»</span> does not see it this way. Common sense is
-still on the side of the Causbys and the content industry. The extreme
-claims of control in the name of property still resonate; the uncritical
-rejection of <span class="quote">«<span class="quote">piracy</span>»</span> still has play.
-</p><a class="indexterm" name="id
2634679"></a><p>
-
-
-There will be many consequences of continuing this war. I want to describe
-just three. All three might be said to be unintended. I am quite confident
-the third is unintended. I'm less sure about the first two. The first two
-protect modern RCAs, but there is no Howard Armstrong in the wings to fight
-today's monopolists of culture.
-</p><div class="section" title="12.1.
Constraining Creators"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Constraining Creators</h2></div></div></div><p>
-In the next ten years we will see an explosion of digital technologies.
-These technologies will enable almost anyone to capture and share
-content. Capturing and sharing content, of course, is what humans have done
-since the dawn of man. It is how we learn and communicate. But capturing and
-sharing through digital technology is different. The fidelity and power are
-different. You could send an e-mail telling someone about a joke you saw on
-Comedy Central, or you could send the clip. You could write an essay about
-the inconsistencies in the arguments of the politician you most love to
-hate, or you could make a short film that puts statement against
-statement. You could write a poem to express your love, or you could weave
-together a string—a mash-up— of songs from your favorite artists
-in a collage and make it available on the Net.
+<span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
+innholdsindustrien erklært krig. Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
+dratt myndighetene inn i denne krigen. Og som med enhver krig vil en både
+ha direkte og utilsiktet ødeleggelse. Og som med enhver forbudskrig, er det
+mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
+</p><p>
+Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
+spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Men nå er målet mitt
+å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument. Er dette en
+godt begrunnet krig?
+</p><p>
+Etter mitt syn er den ikke det. Det er ingen god grunn nå, for første gang,
+at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
+eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
+den noen gang har vært i vår historie.
+</p><a class="indexterm" name="id
p9577824"></a><a class="indexterm" name="idp9578640"></a><p>
+Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik. Sunn fornuft er
+fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om
+kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
+fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
+</p><a class="indexterm" name="id
p9581104"></a><p>
+
+
+Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å
+beskrive kun tre. Alle tre kan sies å være utilsiktet. Jeg er ganske
+sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
+to. De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
+Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
+</p><div class="section" title="12.1.
Legger bånd på skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
+I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
+teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
+innhold. Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
+siden historiens begynnelse. Det er slik vi lærer og kommuniserer. Men
+lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
+Gjengivelsen og kraften er forskjellig. Du kunne sende en epost og fortalt
+noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
+Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
+som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
+mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
+kan veve sammen en tråd—en nettfletting— av sanger fra dine
+favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
</p><p>
This digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> is in part an extension of
the capturing and sharing that has always been integral to our culture, and
samling med naboer i en liten landsby. Forestill deg så den samme
historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
</p><p>
-Yet all this is possible only if the activity is presumptively legal. In the
-current regime of legal regulation, it is not. Forget file sharing for a
-moment. Think about your favorite amazing sites on the Net. Web sites that
-offer plot summaries from forgotten television shows; sites that catalog
-cartoons from the 1960s; sites that mix images and sound to criticize
-politicians or businesses; sites that gather newspaper articles on remote
-topics of science or culture. There is a vast amount of creative work spread
-across the Internet. But as the law is currently crafted, this work is
-presumptively illegal.
-</p><a class="indexterm" name="id
2634776"></a><a class="indexterm" name="id2634782"></a><a class="indexterm" name="id2634792"></a><a class="indexterm" name="id2634802"></a><a class="indexterm" name="id2634809"></a><p>
+Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
+dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det. La oss glemme fildeling
+et øyeblikk. Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet. Nettsteder
+som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
+samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
+kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
+smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreativte verker
+spredt rundt om på Internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er
+disse verkene antatt å være ulovlig.
+</p><a class="indexterm" name="id
p9590928"></a><a class="indexterm" name="idp9591712"></a><a class="indexterm" name="idp9592912"></a><a class="indexterm" name="idp9594080"></a><a class="indexterm" name="idp9594912"></a><p>
That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of
extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is
impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the
same time, the penalties for crossing the line are astonishingly harsh. The
-four students who were threatened by the RIAA ( Jesse Jordan of chapter 3
-was just one) were threatened with a $98 billion lawsuit for building search
-engines that permitted songs to be copied. Yet World-Com—which
-defrauded investors of $11 billion, resulting in a loss to investors in
-market capitalization of over $200 billion—received a fine of a mere
-$750 million.<sup>[<a name="id2634827" href="#ftn.id2634827" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation
-being pushed in Congress right now, a doctor who negligently removes the
-wrong leg in an operation would be liable for no more than $250,000 in
-damages for pain and suffering.<sup>[<a name="id2634868" href="#ftn.id2634868" class="footnote">158</a>]</sup> Can
-common sense recognize the absurdity in a world where the maximum fine for
-downloading two songs off the Internet is more than the fine for a doctor's
-negligently butchering a patient?
-</p><a class="indexterm" name="id2634914"></a><p>
-The consequence of this legal uncertainty, tied to these extremely high
-penalties, is that an extraordinary amount of creativity will either never
-be exercised, or never be exercised in the open. We drive this creative
-process underground by branding the modern-day Walt Disneys
-<span class="quote">«<span class="quote">pirates.</span>»</span> We make it impossible for businesses to rely upon a
-public domain, because the boundaries of the public domain are designed to
-be unclear. It never pays to do anything except pay for the right to create,
-and hence only those who can pay are allowed to create. As was the case in
-the Soviet Union, though for very different reasons, we will begin to see a
-world of underground art—not because the message is necessarily
-political, or because the subject is controversial, but because the very act
-of creating the art is legally fraught. Already, exhibits of <span class="quote">«<span class="quote">illegal
-art</span>»</span> tour the United States.<sup>[<a name="id2634933" href="#ftn.id2634933" class="footnote">159</a>]</sup> In
-what does their <span class="quote">«<span class="quote">illegality</span>»</span> consist? In the act of mixing the
-culture around us with an expression that is critical or reflective.
-</p><a class="indexterm" name="id2634982"></a><p>
+four students who were threatened by the RIAA (Jesse Jordan of chapter <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a> was just one) were
+threatened with a $98 billion lawsuit for building search engines that
+permitted songs to be copied. Yet World-Com—which defrauded investors
+of $11 billion, resulting in a loss to investors in market capitalization of
+over $200 billion—received a fine of a mere $750 million.<sup>[<a name="idp9597584" href="#ftn.idp9597584" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation being pushed in Congress
+right now, a doctor who negligently removes the wrong leg in an operation
+would be liable for no more than $250,000 in damages for pain and
+suffering.<sup>[<a name="idp9601568" href="#ftn.idp9601568" class="footnote">158</a>]</sup> Can common sense recognize
+the absurdity in a world where the maximum fine for downloading two songs
+off the Internet is more than the fine for a doctor's negligently butchering
+a patient?
+</p><a class="indexterm" name="idp9606480"></a><p>
+Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med desse ekstreme høye
+straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
+eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen
+under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
+<span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
+allemannseie på grunn av at grensene for allemannsienet er laget for å være
+uklare. Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
+å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape. Slik det
+var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
+se en verden av undergrunns-kust—ikke fordi budskapet nødvendigvis er
+politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
+å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med
+<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp9608896" href="#ftn.idp9608896" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
+det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
+ettertenksomt.
+</p><a class="indexterm" name="idp9614576"></a><p>
Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing
law. I described that change in detail in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. But an even bigger part has to do with
the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of
who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a
list of the songs that you played in the privacy of your own home that
anyone could tune into for whatever reason they chose.
-</p><a class="indexterm" name="id2635012"></a><p>
-Never in our history has a painter had to worry about whether his painting
-infringed on someone else's work; but the modern-day painter, using the
-tools of Photoshop, sharing content on the Web, must worry all the
-time. Images are all around, but the only safe images to use in the act of
-creation are those purchased from Corbis or another image farm. And in
-purchasing, censoring happens. There is a free market in pencils; we needn't
-worry about its effect on creativity. But there is a highly regulated,
-monopolized market in cultural icons; the right to cultivate and transform
-them is not similarly free.
-</p><p>
-Lawyers rarely see this because lawyers are rarely empirical. As I described
-in chapter <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, in
-response to the story about documentary filmmaker Jon Else, I have been
-lectured again and again by lawyers who insist Else's use was fair use, and
-hence I am wrong to say that the law regulates such a use.
-</p><p>
-
-
-
-But fair use in America simply means the right to hire a lawyer to defend
-your right to create. And as lawyers love to forget, our system for
-defending rights such as fair use is astonishingly bad—in practically
-every context, but especially here. It costs too much, it delivers too
-slowly, and what it delivers often has little connection to the justice
-underlying the claim. The legal system may be tolerable for the very rich.
-For everyone else, it is an embarrassment to a tradition that prides itself
-on the rule of law.
-</p><p>
-Judges and lawyers can tell themselves that fair use provides adequate
-<span class="quote">«<span class="quote">breathing room</span>»</span> between regulation by the law and the access
-the law should allow. But it is a measure of how out of touch our legal
-system has become that anyone actually believes this. The rules that
-publishers impose upon writers, the rules that film distributors impose upon
-filmmakers, the rules that newspapers impose upon journalists— these
-are the real laws governing creativity. And these rules have little
-relationship to the <span class="quote">«<span class="quote">law</span>»</span> with which judges comfort themselves.
-</p><p>
-For in a world that threatens $150,000 for a single willful infringement of
-a copyright, and which demands tens of thousands of dollars to even defend
-against a copyright infringement claim, and which would never return to the
-wrongfully accused defendant anything of the costs she suffered to defend
-her right to speak—in that world, the astonishingly broad regulations
-that pass under the name <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> silence speech and
-creativity. And in that world, it takes a studied blindness for people to
-continue to believe they live in a culture that is free.
-</p><p>
-As Jed Horovitz, the businessman behind Video Pipeline, said to me,
+</p><a class="indexterm" name="idp9617552"></a><p>
+Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
+krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
+Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
+tiden. Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
+skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
+bildebutikkene. Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering. Det er et
+fritt marked for blyanter. Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
+kreativiteten. Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for
+kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
+tilsvarende fritt.
+</p><p>
+Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater er sjelden empiriske.
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
+Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
+Elses bruk var rimelig bruk. Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
+regulerer slik bruk.
+</p><p>
+
+
+
+Men rimelig bruk i USA betyr bare en har rett til å hyre inn en advokat til
+å forsvare din rett til å skape. Og som advokater liker å glemme er vårt
+system for å forsvare ens rett utrolig dårlig—i nær sagt enhver
+sammenheng, men spesielt her. Det koster for mye, det leverer for tregt, og
+det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
+underliggende kravet. Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
+rike. Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers liker å
+være stolt av rettssikkerheten.
+</p><p>
+Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
+tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
+loven bør tillate. Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
+blitt at noen faktisk kan tro dette. Reglene som utgivere pålegger
+forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
+aviser pålegger journalister—dette er de virkelige lovene som styrer
+kreativitet. Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
+som dommerne trøster hverandre med.
+</p><p>
+For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt
+opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare
+for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt oppahvsretten, og som aldri
+vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for
+å forsvare sin rett til å uttale seg—i den verden, knebler de utrolig
+vidtrekkende reguleringene som går under navnet <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>
+både tale og kreativitet. Og i den verden kreves det en utstudert blindhet
+for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri kultur.
+</p><p>
+Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-We're losing [creative] opportunities right and left. Creative people are
-being forced not to express themselves. Thoughts are not being
-expressed. And while a lot of stuff may [still] be created, it still won't
-get distributed. Even if the stuff gets made … you're not going to
-get it distributed in the mainstream media unless you've got a little note
-from a lawyer saying, <span class="quote">«<span class="quote">This has been cleared.</span>»</span> You're not even
-going to get it on PBS without that kind of permission. That's the point at
-which they control it.
-</p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Constraining Innovators"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Constraining Innovators</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
-The story of the last section was a crunchy-lefty story—creativity
-quashed, artists who can't speak, yada yada yada. Maybe that doesn't get you
-going. Maybe you think there's enough weird art out there, and enough
-expression that is critical of what seems to be just about everything. And
-if you think that, you might think there's little in this story to worry
-you.
+Vi mister [kreative] muligheter over alt. Kreative folk blir tvunget til å
+ikke uttrykke seg. Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
+masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir det ikke distribuert.
+Selv om tingene blir laget … så får du ikke distribuert det i de
+tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
+sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
+på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
+</p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
+Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert
+historie—kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla
+bla. Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det er nok sær
+kunst der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig. Og hvis du
+tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
+deg over.
</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
-But there's an aspect of this story that is not lefty in any sense. Indeed,
-it is an aspect that could be written by the most extreme promarket
-ideologue. And if you're one of these sorts (and a special one at that, 188
-pages into a book like this), then you can see this other aspect by
-substituting <span class="quote">«<span class="quote">free market</span>»</span> every place I've spoken of
-<span class="quote">«<span class="quote">free culture.</span>»</span> The point is the same, even if the interests
-affecting culture are more fundamental.
+Men det er det en fasett med denne historien som over hodet ikke er
+venstrevridd. Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
+ekstreme ideologiske forkjemper for markedet. hvis du er en av disse (og en
+svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
+andre fasetten ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
+snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Poenget er det samme, selv om
+interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
</p><p>
The charge I've been making about the regulation of culture is the same
charge free marketers make about regulating markets. Everyone, of course,
is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which
regulation simply enables the powerful industries of today to protect
themselves against the competitors of tomorrow.
-</p><a class="indexterm" name="id
2635229"></a><a class="indexterm" name="id2635253"></a><a class="indexterm" name="id2635260"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9643680"></a><a class="indexterm" name="idp9645872"></a><a class="indexterm" name="idp9646688"></a><p>
This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy
that I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. The consequence of this massive threat of liability
capitalists a lesson. That lesson—what former Napster CEO Hank Barry
calls a <span class="quote">«<span class="quote">nuclear pall</span>»</span> that has fallen over the
Valley—has been learned.
-</p><a class="indexterm" name="id2635287"></a><a class="indexterm" name="id2635302"></a><p>
-Consider one example to make the point, a story whose beginning I told in
-<em class="citetitle">The Future of Ideas</em> and which has progressed in a way
-that even I (pessimist extraordinaire) would never have predicted.
-</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="id2635344"></a><p>
-In 1997, Michael Roberts launched a company called MP3.com. MP3.com was
-keen to remake the music business. Their goal was not just to facilitate new
-ways to get access to content. Their goal was also to facilitate new ways to
-create content. Unlike the major labels, MP3.com offered creators a venue to
-distribute their creativity, without demanding an exclusive engagement from
-the creators.
-</p><a class="indexterm" name="id2635361"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
-To make this system work, however, MP3.com needed a reliable way to
-recommend music to its users. The idea behind this alternative was to
-leverage the revealed preferences of music listeners to recommend new
-artists. If you like Lyle Lovett, you're likely to enjoy Bonnie Raitt. And
-so on.
-</p><p>
-This idea required a simple way to gather data about user preferences.
-MP3.com came up with an extraordinarily clever way to gather this preference
-data. In January 2000, the company launched a service called
-my.mp3.com. Using software provided by MP3.com, a user would sign into an
-account and then insert into her computer a CD. The software would identify
-the CD, and then give the user access to that content. So, for example, if
-you inserted a CD by Jill Sobule, then wherever you were—at work or at
-home—you could get access to that music once you signed into your
-account. The system was therefore a kind of music-lockbox.
-</p><p>
-
-No doubt some could use this system to illegally copy content. But that
-opportunity existed with or without MP3.com. The aim of the my.mp3.com
-service was to give users access to their own content, and as a by-product,
-by seeing the content they already owned, to discover the kind of content
-the users liked.
-</p><a class="indexterm" name="id2635400"></a><p>
-To make this system function, however, MP3.com needed to copy 50,000 CDs to
-a server. (In principle, it could have been the user who uploaded the music,
-but that would have taken a great deal of time, and would have produced a
-product of questionable quality.) It therefore purchased 50,000 CDs from a
-store, and started the process of making copies of those CDs. Again, it
-would not serve the content from those copies to anyone except those who
-authenticated that they had a copy of the CD they wanted to access. So while
-this was 50,000 copies, it was 50,000 copies directed at giving customers
-something they had already bought.
-</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="id2635455"></a><a class="indexterm" name="id2635465"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="id2635492"></a><a class="indexterm" name="id2635502"></a><a class="indexterm" name="id2635513"></a><p>
-Nine days after MP3.com launched its service, the five major labels, headed
-by the RIAA, brought a lawsuit against MP3.com. MP3.com settled with four of
-the five. Nine months later, a federal judge found MP3.com to have been
-guilty of willful infringement with respect to the fifth. Applying the law
-as it is, the judge imposed a fine against MP3.com of $118 million. MP3.com
-then settled with the remaining plaintiff, Vivendi Universal, paying over
-$54 million. Vivendi purchased MP3.com just about a year later.
+</p><a class="indexterm" name="idp9650256"></a><a class="indexterm" name="idp9651008"></a><p>
+Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
+starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
+seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
+spådd.
+</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp9656128"></a><p>
+I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
+ute etter å endre på musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til
+nye måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
+skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
+opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
+eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
+</p><a class="indexterm" name="idp9658112"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
+Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
+anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å
+utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
+Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt. Og så
+videre.
+</p><p>
+Denne idéen krevde et enkel måte å samle inn data om hva brukerne
+foretrekker. MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
+hva brukerne foretrakk. Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
+my.mp3.com. Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
+konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
+igjen CDen og så gi brukeren tilgang til det innholdet. Dermed kunne du
+hvis du f.eks. satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
+uansett hvor du var—på jobb eller hjemme—så snart du hadde
+logget inn på konto. Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
+</p><p>
+
+Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
+ulovlig innhold. Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
+Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
+innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
+oppdage hva slags innhold brukerne likte.
+</p><a class="indexterm" name="idp9664960"></a><p>
+Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
+CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
+musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
+hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
+og gikk igang med å kopiere disse CD-ene. Og nok en gang, selskapet ville
+ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
+bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av Cd-en de ønsket tilgang til.
+Så selv pom dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
+ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
+</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp9669344"></a><a class="indexterm" name="idp9670560"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9673744"></a><a class="indexterm" name="idp9674896"></a><a class="indexterm" name="idp9676016"></a><p>
+Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
+plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk
+forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
+MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
+gjalt den femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
+MP3.com en bot på $118 millioner. MP3.com inngikk så et forlik med den
+gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn $54 millioner.
+Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
</p><p>
Den delen av historien har jeg fortalt før. Nå kommer konklusjonen.
</p><p>
-After Vivendi purchased MP3.com, Vivendi turned around and filed a
-malpractice lawsuit against the lawyers who had advised it that they had a
-good faith claim that the service they wanted to offer would be considered
-legal under copyright law. This lawsuit alleged that it should have been
-obvious that the courts would find this behavior illegal; therefore, this
-lawsuit sought to punish any lawyer who had dared to suggest that the law
-was less restrictive than the labels demanded.
-</p><a class="indexterm" name="id
2635551"></a><p>
+Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte for
+pliktforsømmelse de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
+kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby ville bli ansett som
+lovlig i henhold til opphavsretten. Dette søksmålet hevdet at det burde ha
+vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
+Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
+at loven var mindre restrektiv en plateselskapene krevde.
+</p><a class="indexterm" name="id
p9680048"></a><p>
Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får
også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
-</p><a class="indexterm" name="id2635579"></a><a class="indexterm" name="id2635590"></a><a class="indexterm" name="id2635601"></a><a class="indexterm" name="id2635613"></a><a class="indexterm" name="id2635619"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="id2635656"></a><a class="indexterm" name="id2635662"></a><a class="indexterm" name="id2635669"></a><a class="indexterm" name="id2635676"></a><a class="indexterm" name="id2635683"></a><a class="indexterm" name="id2635690"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="id2635712"></a><a class="indexterm" name="id2635719"></a><p>
-This strategy is not just limited to the lawyers. In April 2003, Universal
-and EMI brought a lawsuit against Hummer Winblad, the venture capital firm
-(VC) that had funded Napster at a certain stage of its development, its
-cofounder ( John Hummer), and general partner (Hank Barry).<sup>[<a name="id2635733" href="#ftn.id2635733" class="footnote">160</a>]</sup> The claim here, as well, was that the VC should
-have recognized the right of the content industry to control how the
-industry should develop. They should be held personally liable for funding a
-company whose business turned out to be beyond the law. Here again, the aim
-of the lawsuit is transparent: Any VC now recognizes that if you fund a
-company whose business is not approved of by the dinosaurs, you are at risk
-not just in the marketplace, but in the courtroom as well. Your investment
-buys you not only a company, it also buys you a lawsuit. So extreme has the
-environment become that even car manufacturers are afraid of technologies
-that touch content. In an article in <em class="citetitle">Business 2.0</em>,
-Rafe Needleman describes a discussion with BMW:
+</p><a class="indexterm" name="idp9682656"></a><a class="indexterm" name="idp9683936"></a><a class="indexterm" name="idp9685248"></a><a class="indexterm" name="idp9686688"></a><a class="indexterm" name="idp9687504"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9691632"></a><a class="indexterm" name="idp9692416"></a><a class="indexterm" name="idp9693232"></a><a class="indexterm" name="idp9694048"></a><a class="indexterm" name="idp9694864"></a><a class="indexterm" name="idp9695680"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9698352"></a><a class="indexterm" name="idp9699168"></a><p>
+Denne strategien er ikke begresnet kun til advokater. I april 2003 leverte
+Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
+(VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
+medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).<sup>[<a name="idp9700832" href="#ftn.idp9700832" class="footnote">160</a>]</sup> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
+innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
+utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
+selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er
+formålet med søksmålet gjennomsiktig. Enhver VC forstår nå at hvis du
+finansierer et selskap med en foretningsplan som ikke blir godkjent av
+dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
+søksmål. Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
+teknologi som berører innhold. I en artikkel i <em class="citetitle">Business
+2.0</em>, beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-I asked why, with all the storage capacity and computer power in the car,
-there was no way to play MP3 files. I was told that BMW engineers in Germany
-had rigged a new vehicle to play MP3s via the car's built-in sound system,
-but that the company's marketing and legal departments weren't comfortable
-with pushing this forward for release stateside. Even today, no new cars are
-sold in the United States with bona fide MP3 players. … <sup>[<a name="id2635116" href="#ftn.id2635116" class="footnote">161</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2635831"></a><a class="indexterm" name="id2635842"></a><a class="indexterm" name="id2635854"></a><p>
+Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
+som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt av
+BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
+MP3-er via bilens innebyggede musikkannlegg, men at selskapets avdelinger
+for markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
+landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
+MP3-spiller. … <sup>[<a name="idp9629552" href="#ftn.idp9629552" class="footnote">161</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9711552"></a><a class="indexterm" name="idp9712864"></a><a class="indexterm" name="idp9714176"></a><p>
Dette er verden til mafiaen—fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
-The point is not that businesses should have a right to start illegal
-enterprises. The point is the definition of <span class="quote">«<span class="quote">illegal.</span>»</span> The law
-is a mess of uncertainty. We have no good way to know how it should apply to
-new technologies. Yet by reversing our tradition of judicial deference, and
-by embracing the astonishingly high penalties that copyright law imposes,
-that uncertainty now yields a reality which is far more conservative than is
-right. If the law imposed the death penalty for parking tickets, we'd not
-only have fewer parking tickets, we'd also have much less driving. The same
-principle applies to innovation. If innovation is constantly checked by this
-uncertain and unlimited liability, we will have much less vibrant innovation
-and much less creativity.
-</p><a class="indexterm" name="id2635906"></a><p>
+Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
+Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>. Loven er et rot av
+usikkerhet. Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
+teknologier. Og likevel, ved å reverse vår tradisjon for juridisk
+hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
+av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
+konservativ enn det som er rett. Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
+ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
+ha mye mindre kjøring. Det samme prinsippet gjelder for nyskapning. Hvis
+innovasjon stadig kontrolleres av denne usikre og ubegrensede
+strafferettsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
+mindre kreativitet.
+</p><a class="indexterm" name="idp9719920"></a><p>
The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair
use. Whatever the <span class="quote">«<span class="quote">real</span>»</span> law is, realism about the effect of
law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation
are enough to bury a wide range of creativity. Someone needs to do a lot of
justifying to justify that result.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>The uncertainty</strong></span> of the law is one burden
-on innovation. There is a second burden that operates more directly. This is
-the effort by many in the content industry to use the law to directly
-regulate the technology of the Internet so that it better protects their
-content.
+<span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
+legges på nyskapningen. Det er en annen byrde som virker mer direkte.
+Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
+direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres
+innhold bedre.
</p><p>
The motivation for this response is obvious. The Internet enables the
efficient spread of content. That efficiency is a feature of the Internet's
One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less
efficient. If the Internet enables <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> then, this
response says, we should break the kneecaps of the Internet.
-</p><a class="indexterm" name="id2635985"></a><p>
-The examples of this form of legislation are many. At the urging of the
-content industry, some in Congress have threatened legislation that would
-require computers to determine whether the content they access is protected
-or not, and to disable the spread of protected content.<sup>[<a name="id2635999" href="#ftn.id2635999" class="footnote">162</a>]</sup> Congress has already launched proceedings to
-explore a mandatory <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would be required on
-any device capable of transmitting digital video (i.e., a computer), and
-that would disable the copying of any content that is marked with a
-broadcast flag. Other members of Congress have proposed immunizing content
-providers from liability for technology they might deploy that would hunt
-down copyright violators and disable their machines.<sup>[<a name="id2636029" href="#ftn.id2636029" class="footnote">163</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp9727360"></a><p>
+Eksemplene på denne typen lovgiving er mange. På oppfordring fra
+innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
+at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
+eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<sup>[<a name="idp9729024" href="#ftn.idp9729024" class="footnote">162</a>]</sup> Kongressen har allerede lansert forslag om å
+utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastings-flagg</span>»</span> som ville være
+påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
+datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
+med kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
+immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
+ta i bruk for å jakte opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut deres
+datamaskiner.<sup>[<a name="idp9732304" href="#ftn.idp9732304" class="footnote">163</a>]</sup>
</p><p>
In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why
infrastructure will always be tuned to the particular technology of the
day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but
will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements.
-</p><a class="indexterm" name="id2636050"></a><p>
-In March 2002, a broad coalition of technology companies, led by Intel,
-tried to get Congress to see the harm that such legislation would
-impose.<sup>[<a name="id2636062" href="#ftn.id2636062" class="footnote">164</a>]</sup> Their argument was obviously
-not that copyright should not be protected. Instead, they argued, any
-protection should not do more harm than good.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>There is one</strong></span> more obvious way in which
-this war has harmed innovation—again, a story that will be quite
-familiar to the free market crowd.
-</p><p>
-Copyright may be property, but like all property, it is also a form of
-regulation. It is a regulation that benefits some and harms others. When
-done right, it benefits creators and harms leeches. When done wrong, it is
-regulation the powerful use to defeat competitors.
-</p><a class="indexterm" name="id2636097"></a><a class="indexterm" name="id2636106"></a><a class="indexterm" name="id2636113"></a><a class="indexterm" name="id2636120"></a><p>
-As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, despite this feature of copyright as regulation, and
-subject to important qualifications outlined by Jessica Litman in her book
-<em class="citetitle">Digital Copyright</em>,<sup>[<a name="id2636146" href="#ftn.id2636146" class="footnote">165</a>]</sup> overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
-details, when new technologies have come along, Congress has struck a
-balance to assure that the new is protected from the old. Compulsory, or
-statutory, licenses have been one part of that strategy. Free use (as in the
-case of the VCR) has been another.
-</p><p>
-But that pattern of deference to new technologies has now changed with the
-rise of the Internet. Rather than striking a balance between the claims of a
-new technology and the legitimate rights of content creators, both the
-courts and Congress have imposed legal restrictions that will have the
-effect of smothering the new to benefit the old.
+</p><a class="indexterm" name="idp9734416"></a><p>
+I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
+Intel, å få Kongressen til å se skaden som slik lovgiving ville føre
+til.<sup>[<a name="idp9735776" href="#ftn.idp9735776" class="footnote">164</a>]</sup> Argumentet deres var selvsagt ikke
+at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. Istedet argumenterte de med at en
+beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
+krigen har skadet nyskapning—igjen, en historie som vil være ganske
+familiær for de som støtter det frie markedet.
+</p><p>
+Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
+regulering. Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
+andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
+snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
+til å beseire konkurrenter.
+</p><a class="indexterm" name="idp9740240"></a><a class="indexterm" name="idp9741312"></a><a class="indexterm" name="idp9742128"></a><a class="indexterm" name="idp9742944"></a><p>
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
+regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
+Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
+Copyright</em>,<sup>[<a name="idp9745968" href="#ftn.idp9745968" class="footnote">165</a>]</sup>, så er i det
+store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier
+dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
+for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller
+lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien. Gratis bruk (slik
+tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen.
+</p><p>
+Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med
+fremveksten av Internett. I stedet for å finne en balanse mellom kravene
+til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
+både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
+effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
-The response by the courts has been fairly universal.<sup>[<a name="id2636222" href="#ftn.id2636222" class="footnote">166</a>]</sup> It has been mirrored in the responses threatened
-and actually implemented by Congress. I won't catalog all of those responses
-here.<sup>[<a name="id2636266" href="#ftn.id2636266" class="footnote">167</a>]</sup> But there is one example that
-captures the flavor of them all. This is the story of the demise of Internet
-radio.
-</p><a class="indexterm" name="id
2636331"></a><a class="indexterm" name="id2636340"></a><p>
+Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<sup>[<a name="idp9755696" href="#ftn.idp9755696" class="footnote">166</a>]</sup> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
+truet med og implementert. Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
+her.<sup>[<a name="idp9760784" href="#ftn.idp9760784" class="footnote">167</a>]</sup> Men det er et eksempel som
+inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddingen av
+Internett-radio.
+</p><a class="indexterm" name="id
p9768320"></a><a class="indexterm" name="idp9769408"></a><p>
stations could easily develop and market their content to a relatively large
number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty
million users worldwide have tuned in to this new form of radio.
-</p><a class="indexterm" name="id
2636423"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9777072"></a><p>
broken only when it became possible for men freely to acquire printing
presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention
as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its
-shackles.<sup>[<a name="id2635798" href="#ftn.id2635798" class="footnote">168</a>]</sup>
+shackles.<sup>[<a name="idp9708176" href="#ftn.idp9708176" class="footnote">168</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-This potential for FM radio was never realized—not because Armstrong
-was wrong about the technology, but because he underestimated the power of
-<span class="quote">«<span class="quote">vested interests, habits, customs and legislation</span>»</span><sup>[<a name="id2636478" href="#ftn.id2636478" class="footnote">169</a>]</sup> to retard the growth of this competing technology.
+Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert—ikke på grunn av at
+Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte evnen til
+<span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><sup>[<a name="idp9782288" href="#ftn.idp9782288" class="footnote">169</a>]</sup> å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
</p><p>
Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there
is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio
stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the
law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is,
what copyright rules would govern Internet radio?
-</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="id
2636514"></a><a class="indexterm" name="id2636524"></a><a class="indexterm" name="id2636533"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="id
p9786032"></a><a class="indexterm" name="idp9787152"></a><a class="indexterm" name="idp9788256"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new
industry. The recording artists, on the other hand, have a very powerful
neutral toward Internet radio—the law actually burdens Internet radio
more than it burdens terrestrial radio.
</p><p>
-This financial burden is not slight. As Harvard law professor William Fisher
-estimates, if an Internet radio station distributed adfree popular music to
-(on average) ten thousand listeners, twenty-four hours a day, the total
-artist fees that radio station would owe would be over $1 million a
-year.<sup>[<a name="id2636661" href="#ftn.id2636661" class="footnote">170</a>]</sup> A regular radio station
-broadcasting the same content would pay no equivalent fee.
-</p><a class="indexterm" name="id
2636718"></a><a class="indexterm" name="id2636731"></a><a class="indexterm" name="id2636742"></a><a class="indexterm" name="id2636754"></a><a class="indexterm" name="id2636766"></a><p>
-The burden is not financial only. Under the original rules that were
-proposed, an Internet radio station (but not a terrestrial radio station)
-would have to collect the following data from <span class="emphasis"><em>every listening
-transaction</em></span>:
+Den finansielle belastningen er ikke liten. Slik jussprofessor William
+Fisher ved Harvard estimer, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte
+reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
+timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
+radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<sup>[<a name="idp9802208" href="#ftn.idp9802208" class="footnote">170</a>]</sup> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
+ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
+</p><a class="indexterm" name="id
p9807968"></a><a class="indexterm" name="idp9809296"></a><a class="indexterm" name="idp9810624"></a><a class="indexterm" name="idp9811952"></a><a class="indexterm" name="idp9813328"></a><p>
+Byrden er ikke kun økonimisk. I følge det opprinnelige forslag til regler,
+måtte en Internett-radiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
+inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
+lytter-transaksjon</em></span>:
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
navn på tjenesten,
</p></li><li class="listitem"><p>
</p></li><li class="listitem"><p>
tidssone til opprinnelsen for sending;
</p></li><li class="listitem"><p>
-numeric designation of the place of the sound recording within the program;
+numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet;
</p></li><li class="listitem"><p>
varigheten av sending (til nærmeste sekund):
</p></li><li class="listitem"><p>
</p></li><li class="listitem"><p>
ISRC-kode for opptaket;
</p></li><li class="listitem"><p>
-release year of the album per copyright notice and in the case of
-compilation albums, the release year of the album and copy- right date of
-the track;
+utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
+samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato forsporet;
</p></li><li class="listitem"><p>
spillende plateartist;
</p></li><li class="listitem"><p>
</p></li><li class="listitem"><p>
kanal eller program;
</p></li><li class="listitem"><p>
-date and time that the user logged in (in the user's time zone);
+dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone);
</p></li><li class="listitem"><p>
-date and time that the user logged out (in the user's time zone);
+dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone);
</p></li><li class="listitem"><p>
-time zone where the signal was received (user);
+tidssone der signalet ble mottatt (bruker);
</p></li><li class="listitem"><p>
unik bruker-identifikator;
</p></li><li class="listitem"><p>
landet til brukeren som mottok sendingene.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="id2636932"></a><p>
-The Librarian of Congress eventually suspended these reporting requirements,
-pending further study. And he also changed the original rates set by the
-arbitration panel charged with setting rates. But the basic difference
-between Internet radio and terrestrial radio remains: Internet radio has to
-pay a <span class="emphasis"><em>type of copyright fee</em></span> that terrestrial radio does
-not.
-</p><p>
-Why? What justifies this difference? Was there any study of the economic
-consequences from Internet radio that would justify these differences? Was
-the motive to protect artists against piracy?
-</p><a class="indexterm" name="id2636959"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp9832064"></a><p>
+Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
+påvente av flere undersøkelser. Han endret også de opprinnelige prisene
+satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene. Men den
+grunnleggende forskjellen mellom Internett-radio og bakkesendt radio består:
+Internett-radio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
+som bakkesendt radio slipper.
+</p><p>
+Hvorfor er det slik? Hva rettferdiggjør denne forskjellen? Ble det gjort
+noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
+forsvare disse forskjellene? Var motivet å beskytte artister mot
+piratvirksomhet?
+</p><a class="indexterm" name="idp9835280"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to
everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at
Real Networks, told me,
Because here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay,
and that should establish the market rate, and if you set the rate so high,
you're going to drive the small webcasters out of business. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2637050"></a><p>
-And the RIAA experts said, <span class="quote">«<span class="quote">Well, we don't really model this as an
-industry with thousands of webcasters, <span class="emphasis"><em>we think it should be an
-industry with, you know, five or seven big players who can pay a high rate
-and it's a stable, predictable market</em></span>.</span>»</span> (Emphasis added.)
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2637087"></a><a class="indexterm" name="id2637099"></a><a class="indexterm" name="id2637111"></a><a class="indexterm" name="id2637123"></a><p>
-Translation: The aim is to use the law to eliminate competition, so that
-this platform of potentially immense competition, which would cause the
-diversity and range of content available to explode, would not cause pain to
-the dinosaurs of old. There is no one, on either the right or the left, who
-should endorse this use of the law. And yet there is practically no one, on
-either the right or the left, who is doing anything effective to prevent it.
-</p><a class="indexterm" name="id2637145"></a><a class="indexterm" name="id2637157"></a><a class="indexterm" name="id2637170"></a><a class="indexterm" name="id2637181"></a><a class="indexterm" name="id2637192"></a><a class="indexterm" name="id2637203"></a></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
-Overregulation stifles creativity. It smothers innovation. It gives
-dinosaurs a veto over the future. It wastes the extraordinary opportunity
-for a democratic creativity that digital technology enables.
+</p><a class="indexterm" name="idp9846192"></a><p>
+Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
+tusenvis av webcastere. <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
+vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
+stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9848992"></a><a class="indexterm" name="idp9850240"></a><a class="indexterm" name="idp9851648"></a><a class="indexterm" name="idp9853040"></a><p>
+Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
+platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
+en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
+smerte for eldre tiders dinosaurer. Ingen, hverken på høyre- eller
+venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven. Og likevel er det
+praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
+effektivt for å hindre det.
+</p><a class="indexterm" name="idp9855472"></a><a class="indexterm" name="idp9856800"></a><a class="indexterm" name="idp9858128"></a><a class="indexterm" name="idp9859504"></a><a class="indexterm" name="idp9860752"></a><a class="indexterm" name="idp9862064"></a></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
+For mye regulering knebler kretiviteten. Den kveler nyskapning. Den gir
+dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære
+muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
</p><p>
In addition to these important harms, there is one more that was important
to our forebears, but seems forgotten today. Overregulation corrupts
The war that is being waged today is a war of prohibition. As with every war
of prohibition, it is targeted against the behavior of a very large number
of citizens. According to <em class="citetitle">The New York Times</em>, 43
-million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="id2637250" href="#ftn.id2637250" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
+million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="idp9867280" href="#ftn.idp9867280" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
is a felony. We thus have a set of rules that transform 20 percent of
America into criminals. As the RIAA launches lawsuits against not only the
Napsters and Kazaas of the world, but against students building search
strategy animates the RIAA's suits against individual users. In September
2003, the RIAA sued 261 individuals—including a twelve-year-old girl
living in public housing and a seventy-year-old man who had no idea what
-file sharing was.<sup>[<a name="id2636651" href="#ftn.id2636651" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
+file sharing was.<sup>[<a name="idp9800896" href="#ftn.idp9800896" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
discovered, it will always cost more to defend against these suits than it
would cost to simply settle. (The twelve year old, for example, like Jesse
Jordan, paid her life savings of $2,000 to settle the case.) Our law is an
awful system for defending rights. It is an embarrassment to our
tradition. And the consequence of our law as it is, is that those with the
power can use the law to quash any rights they oppose.
-</p><a class="indexterm" name="id
2637320"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9873792"></a><p>
Wars of prohibition are nothing new in America. This one is just something
more extreme than anything we've seen before. We experimented with alcohol
prohibition, at a time when the per capita consumption of alcohol was 1.5
consumption to just 30 percent of its preprohibition levels, but by the end
of prohibition, consumption was up to 70 percent of the preprohibition
level. Americans were drinking just about as much, but now, a vast number
-were criminals.<sup>[<a name="id2637338" href="#ftn.id2637338" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
+were criminals.<sup>[<a name="idp9875424" href="#ftn.idp9875424" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
on drugs aimed at reducing the consumption of regulated narcotics that 7
-percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="id2637357" href="#ftn.id2637357" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
+percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="idp9877408" href="#ftn.idp9877408" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
the population. We regulate automobiles to the point where the vast majority
of Americans violate the law every day. We run such a complex tax system
-that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="id2637375" href="#ftn.id2637375" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
+that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="idp9879024" href="#ftn.idp9879024" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
society,</span>»</span> but an endless array of ordinary behavior is regulated
within our society. And as a result, a huge proportion of Americans
regularly violate at least some law.
-</p><a class="indexterm" name="id
2637399"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9881536"></a><p>
This state of affairs is not without consequence. It is a particularly
salient issue for teachers like me, whose job it is to teach law students
about the importance of <span class="quote">«<span class="quote">ethics.</span>»</span> As my colleague Charlie
Apple Corporation went so far as to suggest that <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> was
a right: In a series of commercials, Apple endorsed the <span class="quote">«<span class="quote">Rip, Mix,
Burn</span>»</span> capacities of digital technologies.
-</p><a class="indexterm" name="id
2637542"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9894672"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
This <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of my records is certainly valuable. I have begun a
large process at home of ripping all of my and my wife's CDs, and storing
them in one archive. Then, using Apple's iTunes, or a wonderful program
CDs. The technology, in other words, would force us all back to the world
where we either listened to music by manipulating pieces of plastic or were
part of a massively complex <span class="quote">«<span class="quote">digital rights management</span>»</span> system.
-</p><a class="indexterm" name="id
2637613"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9901504"></a><p>
If the only way to assure that artists get paid were the elimination of the
ability to freely move content, then these technologies to interfere with
the freedom to move content would be justifiable. But what if there were
why we as a democracy continue to choose as we do. Jack Valenti is charming;
but not so charming as to justify giving up a tradition as deep and
important as our tradition of free culture.
-</p><a class="indexterm" name="id
2637677"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9907216"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
<span class="strong"><strong>There's one more</strong></span> aspect to this
corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
directly from any war of prohibition. As Electronic Frontier Foundation
damage</span>»</span> that <span class="quote">«<span class="quote">arises whenever you turn a very large percentage
of the population into criminals.</span>»</span> This is the collateral damage to
civil liberties generally.
-</p><a class="indexterm" name="id
2637721"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p9911840"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
von Lohmann,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
is turn a remarkable percentage of the American Internet-using population
into <span class="quote">«<span class="quote">lawbreakers.</span>»</span>
</p></blockquote></div><p>
-And the consequence of this transformation of the American public into
-criminals is that it becomes trivial, as a matter of due process, to
-effectively erase much of the privacy most would presume.
-</p><p>
-Users of the Internet began to see this generally in 2003 as the RIAA
-launched its campaign to force Internet service providers to turn over the
-names of customers who the RIAA believed were violating copyright
-law. Verizon fought that demand and lost. With a simple request to a judge,
-and without any notice to the customer at all, the identity of an Internet
-user is revealed.
-</p><p>
-
-The RIAA then expanded this campaign, by announcing a general strategy to
-sue individual users of the Internet who are alleged to have downloaded
-copyrighted music from file-sharing systems. But as we've seen, the
-potential damages from these suits are astronomical: If a family's computer
-is used to download a single CD's worth of music, the family could be liable
-for $2 million in damages. That didn't stop the RIAA from suing a number of
-these families, just as they had sued Jesse Jordan.<sup>[<a name="id2637786" href="#ftn.id2637786" class="footnote">176</a>]</sup>
-
-</p><p>
-Even this understates the espionage that is being waged by the RIAA. A
-report from CNN late last summer described a strategy the RIAA had adopted
-to track Napster users.<sup>[<a name="id2637846" href="#ftn.id2637846" class="footnote">177</a>]</sup> Using a
-sophisticated hashing algorithm, the RIAA took what is in effect a
-fingerprint of every song in the Napster catalog. Any copy of one of those
-MP3s will have the same <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint.</span>»</span>
-</p><p>
-So imagine the following not-implausible scenario: Imagine a friend gives a
-CD to your daughter—a collection of songs just like the cassettes you
-used to make as a kid. You don't know, and neither does your daughter, where
-these songs came from. But she copies these songs onto her computer. She
-then takes her computer to college and connects it to a college network, and
-if the college network is <span class="quote">«<span class="quote">cooperating</span>»</span> with the RIAA's
-espionage, and she hasn't properly protected her content from the network
-(do you know how to do that yourself ?), then the RIAA will be able to
-identify your daughter as a <span class="quote">«<span class="quote">criminal.</span>»</span> And under the rules
-that universities are beginning to deploy,<sup>[<a name="id2637893" href="#ftn.id2637893" class="footnote">178</a>]</sup> your daughter can lose the right to use the university's computer
-network. She can, in some cases, be expelled.
-</p><a class="indexterm" name="id2637971"></a><a class="indexterm" name="id2637982"></a><p>
-
-Now, of course, she'll have the right to defend herself. You can hire a
-lawyer for her (at $300 per hour, if you're lucky), and she can plead that
-she didn't know anything about the source of the songs or that they came
-from Napster. And it may well be that the university believes her. But the
-university might not believe her. It might treat this
-<span class="quote">«<span class="quote">contraband</span>»</span> as presumptive of guilt. And as any number of
-college students have already learned, our presumptions about innocence
-disappear in the middle of wars of prohibition. This war is no different.
-Says von Lohmann,
+Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
+kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
+effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
+</p><p>
+Brukere på Internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
+sin kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
+kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
+kravet og tapte. Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
+beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en internetbruker
+avslørt.
+</p><p>
+
+RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
+saksøke individuelle brukere av Internettet som blir anklaget for å ha
+lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi
+har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en
+families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
+CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
+erstatning. Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
+familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp9918592" href="#ftn.idp9918592" class="footnote">176</a>]</sup>
+
+</p><p>
+Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
+rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
+for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp9925248" href="#ftn.idp9925248" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
+bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
+et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av
+disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
+</p><p>
+Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
+en CD til din datter—en samling med sanger lik de kasettene du laget
+som barn. Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra. Men
+hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
+seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket. Hvis
+universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og hun
+ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
+dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
+<span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>. Og i henhold til de reglene som universiteter er
+i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp9930720" href="#ftn.idp9930720" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
+datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen
+tilfeller bli utvist.
+</p><a class="indexterm" name="idp9939072"></a><a class="indexterm" name="idp9940384"></a><p>
+
+Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en
+advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
+at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom fra
+Napster. Og det kan godt hende at universitetet tror henne. Men det kan
+også godt hende at universitetet ikke tror henne. Og som et antall
+universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
+uskylding inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
+Denne krigen er ikke annerledes. Som von Lohmann sier det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
So when we're talking about numbers like forty to sixty million Americans
that are essentially copyright infringers, you create a situation where the
slippery slope to lose a lot of civil liberties for all forty to sixty
million of them.
</p></blockquote></div><p>
-When forty to sixty million Americans are considered
-<span class="quote">«<span class="quote">criminals</span>»</span> under the law, and when the law could achieve the
-same objective— securing rights to authors—without these
-millions being considered <span class="quote">«<span class="quote">criminals,</span>»</span> who is the villain?
-Americans or the law? Which is American, a constant war on our own people or
-a concerted effort through our democracy to change our law?
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2634827" href="#id2634827" class="para">157</a>] </sup>
+Når førti til seksti millioner amerikanere i følge loven anses som
+<span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, og når loven kunne oppnå det samme
+målet—sikre rettigheter til forfattere— uten at disse millionene
+anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
+Amerikanerne eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
+folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9597584" href="#idp9597584" class="para">157</a>] </sup>
Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204;
for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#37</a>. <a class="indexterm" name="id2634854"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2634868" href="#id2634868" class="para">158</a>] </sup>
- The bill, modeled after California's tort reform model, was passed in the
-House of Representatives but defeated in a Senate vote in July 2003. For an
-overview, see Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be
-Back,' Say Tort Reformers,</span>»</span> amednews.com, 28 July 2003, available at
-<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, and
-<span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps,</span>»</span> CBSNews.com, 9 July 2003,
-
available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#39</a>. President Bush has continued to urge tort reform in recent
-months. <a class="indexterm" name="id2634899"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2634933" href="#id2634933" class="para">159</a>] </sup>
+#37</a>. <a class="indexterm" name="idp9600128"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9601568" href="#idp9601568" class="para">158</a>] </sup>
+ Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
+vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003. For en
+oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
+Say Tort Reformers</span>»</span>, amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og
+<span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
+
2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
+#39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
+siste månedene. <a class="indexterm" name="idp9604912"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9608896" href="#idp9608896" class="para">159</a>] </sup>
<em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#41</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2635733" href="#id2635733" class="para">160</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9700832" href="#idp9700832" class="para">160</a>] </sup>
-See Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23 April 2003. For a parallel
-argument about the effects on innovation in the distribution of music, see
-Janelle Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span>
-Salon.com, 1 June 2001, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. See also Jon Healey,
+Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
+<em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23. april 2003. For et parallelt
+argument om effekten på nyskapning i distribusjonen av musikk, se Janelle
+Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span> Salon.com,
+1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. Se også Jon Healey,
<span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
-Times</em>, 28 May 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2635116" href="#id2635116" class="para">161</a>] </sup>
+Times</em>, 28. mai 2001.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9629552" href="#idp9629552" class="para">161</a>] </sup>
Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
-<em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er Dr. Mohammad
-Al-Ubaydli takknemlig mot for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="id2635818"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2635999" href="#id2635999" class="para">162</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
+Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp9710064"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9729024" href="#idp9729024" class="para">162</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
-School (2003), 33–35,
available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2636029" href="#id2636029" class="para">163</a>] </sup>
+School (2003), 33–35,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9732304" href="#idp9732304" class="para">163</a>] </sup>
GartnerG2, 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2636062" href="#id2636062" class="para">164</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9735776" href="#idp9735776" class="para">164</a>] </sup>
See David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
Newsbytes, February 2002 (Entertainment).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2636146" href="#id2636146" class="para">165</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9745968" href="#idp9745968" class="para">165</a>] </sup>
Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
-Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="id2636154"></a>
-<a class="indexterm" name="id2636164"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2636222" href="#id2636222" class="para">166</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="id2636226"></a> The only circuit court exception is
-found in <em class="citetitle">Recording Industry Association of America
-(RIAA)</em> v. <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180
-F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). There the court of appeals for the Ninth Circuit
-reasoned that makers of a portable MP3 player were not liable for
-contributory copyright infringement for a device that is unable to record or
-redistribute music (a device whose only copying function is to render
-portable a music file already stored on a user's hard drive). At the
-district court level, the only exception is found in
-<em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios,
-Inc</em>. v. <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d
-1029 (C.D. Cal., 2003), where the court found the link between the
-distributor and any given user's conduct too attenuated to make the
-distributor liable for contributory or vicarious infringement liability.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2636266" href="#id2636266" class="para">167</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="id2636269"></a> For example, in July 2002,
-Representative Howard Berman introduced the Peer-to-Peer Piracy Prevention
-Act (H.R. 5211), which would immunize copyright holders from liability for
-damage done to computers when the copyright holders use technology to stop
-copyright infringement. In August 2002, Representative Billy Tauzin
-introduced a bill to mandate that technologies capable of rebroadcasting
-digital copies of films broadcast on TV (i.e., computers) respect a
-<span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would disable copying of that
-content. And in March of the same year, Senator Fritz Hollings introduced
-the Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act, which mandated
-copyright protection technology in all digital media devices. See GartnerG2,
-<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span> 27 June
-2003, 33–34, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>. <a class="indexterm" name="id2636306"></a> <a class="indexterm" name="id2636313"></a>
-<a class="indexterm" name="id2636320"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2635798" href="#id2635798" class="para">168</a>] </sup>
+Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp9746864"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9748016"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9755696" href="#idp9755696" class="para">166</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp9756080"></a> Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket
+finnes i <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em>
+mot <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
+Cir. 1999). Der konkluderte den niende appelldomstolen at de som lagde
+bærbare MP3-spillere ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
+for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
+musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å en musikkfil som
+allerede befinner seg på brukerens hard disk, flyttbar). På
+områdedomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
+<em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
+<em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D. Cal.,
+2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
+helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
+medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9760784" href="#idp9760784" class="para">167</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp9761168"></a> <a class="indexterm" name="idp9762272"></a> <a class="indexterm" name="idp9763088"></a> <a class="indexterm" name="idp9763904"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
+Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville
+frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på
+datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
+opphavsrettsbrudd. I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et
+lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste
+digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord)
+måtte respektere et <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville slå av
+muligheten til å kopiere innholdet. Og i mars samme år introduserte senator
+Fritz Hollings *Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act* som
+krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter. Se
+GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
+World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9708176" href="#idp9708176" class="para">168</a>] </sup>
Lessing, 239.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2636478" href="#id2636478" class="para">169</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9782288" href="#idp9782288" class="para">169</a>] </sup>
Ibid., 229.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2636661" href="#id2636661" class="para">170</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9802208" href="#idp9802208" class="para">170</a>] </sup>
This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
absent the play of powerful interests, that could have been done in a
-media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="id2636698"></a>
-<a class="indexterm" name="id2636708"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2637250" href="#id2637250" class="para">171</a>] </sup>
+media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp9805600"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9806704"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9867280" href="#idp9867280" class="para">171</a>] </sup>
-Mike Graziano and Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
-Pew Internet and American Life Project (24 April 2001), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew Internet and
-American Life Project reported that 37 million Americans had downloaded
-music files from the Internet by early 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2636651" href="#id2636651" class="para">172</a>] </sup>
+Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
+Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew
+Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
+hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9800896" href="#idp9800896" class="para">172</a>] </sup>
Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
-Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10 September 2003,
+Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
Business.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2637338" href="#id2637338" class="para">173</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9875424" href="#idp9875424" class="para">173</a>] </sup>
-Jeffrey A. Miron and Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
+Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
no. 2 (1991): 242.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2637357" href="#id2637357" class="para">174</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9877408" href="#idp9877408" class="para">174</a>] </sup>
National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform
Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John
P. Walters, director of National Drug Control Policy).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2637375" href="#id2637375" class="para">175</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9879024" href="#idp9879024" class="para">175</a>] </sup>
-See James Andreoni, Brian Erard, and Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
+Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
-(1998): 818 (survey of compliance literature).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2637786" href="#id2637786" class="para">176</a>] </sup>
+(1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9918592" href="#idp9918592" class="para">176</a>] </sup>
See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
<em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2637846" href="#id2637846" class="para">177</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9925248" href="#idp9925248" class="para">177</a>] </sup>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2637893" href="#id2637893" class="para">178</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9930720" href="#idp9930720" class="para">178</a>] </sup>
See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
viktige og fundametale problemet. Vi må finne en måte å unngå å helle
bensin på denne brannen.
</p><p>
-Vi har ikke funne denne måten ennå. Istedet synes vi å være fanget i en
+Vi har ikke funnet denne måten ennå. Istedet synes vi å være fanget i en
enklere og sort-hvit tenkning. Uansett hvor mange folk som presser på for å
gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
som består. Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten. Vi
må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
å lykkes.
-</p></div><div class="chapter" title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
-<span class="strong"><strong>In 1995</strong></span>, a father was frustrated that his
-daughters didn't seem to like Hawthorne. No doubt there was more than one
-such father, but at least one did something about it. Eric Eldred, a retired
-computer programmer living in New Hampshire, decided to put Hawthorne on the
-Web. An electronic version, Eldred thought, with links to pictures and
-explanatory text, would make this nineteenth-century author's work come
-alive.
-</p><p>
-It didn't work—at least for his daughters. They didn't find Hawthorne
-any more interesting than before. But Eldred's experiment gave birth to a
-hobby, and his hobby begat a cause: Eldred would build a library of public
-domain works by scanning these works and making them available for free.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="id2638245"></a><p>
-
-Eldred's library was not simply a copy of certain public domain works,
-though even a copy would have been of great value to people across the world
-who can't get access to printed versions of these works. Instead, Eldred was
-producing derivative works from these public domain works. Just as Disney
-turned Grimm into stories more accessible to the twentieth century, Eldred
-transformed Hawthorne, and many others, into a form more
-accessible—technically accessible—today.
-</p><p>
-Eldred's freedom to do this with Hawthorne's work grew from the same source
-as Disney's. Hawthorne's <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> had passed
-into the public domain in 1907. It was free for anyone to take without the
-permission of the Hawthorne estate or anyone else. Some, such as Dover Press
-and Penguin Classics, take works from the public domain and produce printed
-editions, which they sell in bookstores across the country. Others, such as
-Disney, take these stories and turn them into animated cartoons, sometimes
-successfully (<em class="citetitle">Cinderella</em>), sometimes not
-(<em class="citetitle">The Hunchback of Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure
-Planet</em>). These are all commercial publications of public domain
-works.
-</p><a class="indexterm" name="id
2638294"></a><a class="indexterm" name="id2638306"></a><p>
-The Internet created the possibility of noncommercial publications of public
-domain works. Eldred's is just one example. There are literally thousands of
-others. Hundreds of thousands from across the world have discovered this
-platform of expression and now use it to share works that are, by law, free
-for the taking. This has produced what we might call the
-<span class="quote">«<span class="quote">noncommercial publishing industry,</span>»</span> which before the Internet
-was limited to people with large egos or with political or social
-causes. But with the Internet, it includes a wide range of individuals and
-groups dedicated to spreading culture generally.<sup>[<a name="id2638339" href="#ftn.id2638339" class="footnote">179</a>]</sup>
-</p><p>
-As I said, Eldred lives in New Hampshire. In 1998, Robert Frost's collection
-of poems <em class="citetitle">New Hampshire</em> was slated to pass into the
-public domain. Eldred wanted to post that collection in his free public
-library. But Congress got in the way. As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, in 1998, for the
-eleventh time in forty years, Congress extended the terms of existing
-copyrights—this time by twenty years. Eldred would not be free to add
-any works more recent than 1923 to his collection until 2019. Indeed, no
-copyrighted work would pass into the public domain until that year (and not
-even then, if Congress extends the term again). By contrast, in the same
-period, more than 1 million patents will pass into the public domain.
-</p><a class="indexterm" name="id
2638388"></a><a class="indexterm" name="id2638403"></a><p>
-
-
-This was the Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA), enacted in
-memory of the congressman and former musician Sonny Bono, who, his widow,
-Mary Bono, says, believed that <span class="quote">«<span class="quote">copyrights should be
-forever.</span>»</span><sup>[<a name="id2638418" href="#ftn.id2638418" class="footnote">180</a>]</sup>
-
-</p><p>
-Eldred decided to fight this law. He first resolved to fight it through
-civil disobedience. In a series of interviews, Eldred announced that he
-would publish as planned, CTEA notwithstanding. But because of a second law
-passed in 1998, the NET (No Electronic Theft) Act, his act of publishing
-would make Eldred a felon—whether or not anyone complained. This was a
-dangerous strategy for a disabled programmer to undertake.
-</p><p>
-It was here that I became involved in Eldred's battle. I was a
-constitutional scholar whose first passion was constitutional
-interpretation. And though constitutional law courses never focus upon the
-Progress Clause of the Constitution, it had always struck me as importantly
-different. As you know, the Constitution says,
+</p></div><div class="chapter" title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idx
eldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
+<span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
+døtre ikke syntes å like Hawthorne. Det var uten tvil mer enn en slik far,
+men i hvert fall en gjorde noe med det. Eric Eldred, en pensjonert
+dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
+Hawthorne på nettet. En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
+bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
+nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
+</p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
+Det virket ikke—i hvert fall ikke for hans døtre. De fant ikke
+Hawthorne noe mer interessant enn tidligere. Men Eldreds eksperiment ga
+opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
+lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
+tilgjengelig.
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp9970800"></a><p>
+
+Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
+om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
+få tilgang til papirutgaver av disse verkene. I stedet laget Eldred
+avledede verk fra disse allemannseide verkene. På samme måte som Disney
+gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
+århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
+tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag.
+</p><a class="indexterm" name="idp9972720"></a><p>
+Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
+Disneys. Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
+fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
+Hawthorne eller noen andre. Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
+tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
+bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
+og gjør dem om til tegnefilmer. Noen ganger med suksess
+((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
+i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Disse er
+alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
+</p><a class="indexterm" name="id
p9976768"></a><a class="indexterm" name="idp9978080"></a><p>
+Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
+fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavlig talt
+tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
+platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
+loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den
+<span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før Internettet
+var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
+kall. Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp9981280" href="#ftn.idp9981280" class="footnote">179</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp9989808"></a><a class="indexterm" name="idp9990624"></a><a class="indexterm" name="idp9991440"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen
+<em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
+ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek. Men
+kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
+førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett—denne gang med tjue
+år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
+sin samlig før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
+falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
+vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
+det fri i samme periode.
+</p><a class="indexterm" name="id
p9997808"></a><a class="indexterm" name="idp9998880"></a><a class="indexterm" name="idp10000208"></a><a class="indexterm" name="idp10001024"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
+
+
+Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
+frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
+i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsreten bør vare
+evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10006448" href="#ftn.idp10006448" class="footnote">180</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp10010352"></a><a class="indexterm" name="idp10011792"></a><a class="indexterm" name="idp10012912"></a><a class="indexterm" name="idp10013696"></a><a class="indexterm" name="idp10014544"></a><p>
+Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å
+bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte
+Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på
+grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
+Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell—uanset
+om noen protesteret eller ikke. Dette var en varlig strategi å gjennomføre
+for en handikappet programmerer.
+</p><a class="indexterm" name="idp10015920"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
+Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker
+hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene
+aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremgangs-delen</span>»</span> av grunnloven, så har det
+at den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig. Som du vet
+sier grunnloven følgende,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Congress has the power to promote the Progress of Science … by
-securing for limited Times to Authors … exclusive Right to their
-… Writings. …
-</p></blockquote></div><p>
-As I've described, this clause is unique within the power-granting clause of
-Article I, section 8 of our Constitution. Every other clause granting power
-to Congress simply says Congress has the power to do something—for
-example, to regulate <span class="quote">«<span class="quote">commerce among the several states</span>»</span> or
-<span class="quote">«<span class="quote">declare War.</span>»</span> But here, the <span class="quote">«<span class="quote">something</span>»</span> is
-something quite specific—to <span class="quote">«<span class="quote">promote …
-Progress</span>»</span>—through means that are also specific— by
-<span class="quote">«<span class="quote">securing</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">exclusive Rights</span>»</span> (i.e., copyrights)
-<span class="quote">«<span class="quote">for limited Times.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2638518"></a><p>
-
-In the past forty years, Congress has gotten into the practice of extending
-existing terms of copyright protection. What puzzled me about this was, if
-Congress has the power to extend existing terms, then the Constitution's
-requirement that terms be <span class="quote">«<span class="quote">limited</span>»</span> will have no practical
-effect. If every time a copyright is about to expire, Congress has the power
-to extend its term, then Congress can achieve what the Constitution plainly
-forbids—perpetual terms <span class="quote">«<span class="quote">on the installment plan,</span>»</span> as
-Professor Peter Jaszi so nicely put it.
-</p><p>
-As an academic, my first response was to hit the books. I remember sitting
-late at the office, scouring on-line databases for any serious consideration
-of the question. No one had ever challenged Congress's practice of extending
-existing terms. That failure may in part be why Congress seemed so
-untroubled in its habit. That, and the fact that the practice had become so
-lucrative for Congress. Congress knows that copyright owners will be willing
-to pay a great deal of money to see their copyright terms extended. And so
-Congress is quite happy to keep this gravy train going.
-</p><p>
-For this is the core of the corruption in our present system of
-government. <span class="quote">«<span class="quote">Corruption</span>»</span> not in the sense that representatives
-are bribed. Rather, <span class="quote">«<span class="quote">corruption</span>»</span> in the sense that the system
-induces the beneficiaries of Congress's acts to raise and give money to
-Congress to induce it to act. There's only so much time; there's only so
-much Congress can do. Why not limit its actions to those things it must
-do—and those things that pay? Extending copyright terms pays.
-</p><p>
-If that's not obvious to you, consider the following: Say you're one of the
-very few lucky copyright owners whose copyright continues to make money one
-hundred years after it was created. The Estate of Robert Frost is a good
-example. Frost died in 1963. His poetry continues to be extraordinarily
-valuable. Thus the Robert Frost estate benefits greatly from any extension
-of copyright, since no publisher would pay the estate any money if the poems
-Frost wrote could be published by anyone for free.
-</p><p>
-So imagine the Robert Frost estate is earning $100,000 a year from three of
-Frost's poems. And imagine the copyright for those poems is about to
-expire. You sit on the board of the Robert Frost estate. Your financial
-adviser comes to your board meeting with a very grim report:
-</p><p>
-
-<span class="quote">«<span class="quote">Next year,</span>»</span> the adviser announces, <span class="quote">«<span class="quote">our copyrights in
-works A, B, and C will expire. That means that after next year, we will no
-longer be receiving the annual royalty check of $100,000 from the publishers
-of those works.</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">There's a proposal in Congress, however,</span>»</span> she continues,
-<span class="quote">«<span class="quote">that could change this. A few congressmen are floating a bill to
-extend the terms of copyright by twenty years. That bill would be
-extraordinarily valuable to us. So we should hope this bill passes.</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Hope?</span>»</span> a fellow board member says. <span class="quote">«<span class="quote">Can't we be doing
-something about it?</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Well, obviously, yes,</span>»</span> the adviser responds. <span class="quote">«<span class="quote">We could
-contribute to the campaigns of a number of representatives to try to assure
-that they support the bill.</span>»</span>
-</p><p>
-You hate politics. You hate contributing to campaigns. So you want to know
-whether this disgusting practice is worth it. <span class="quote">«<span class="quote">How much would we get
-if this extension were passed?</span>»</span> you ask the adviser. <span class="quote">«<span class="quote">How much
-is it worth?</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Well,</span>»</span> the adviser says, <span class="quote">«<span class="quote">if you're confident that you
-will continue to get at least $100,000 a year from these copyrights, and you
-use the `discount rate' that we use to evaluate estate investments (6
-percent), then this law would be worth $1,146,000 to the estate.</span>»</span>
-</p><p>
-You're a bit shocked by the number, but you quickly come to the correct
-conclusion:
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">So you're saying it would be worth it for us to pay more than
-$1,000,000 in campaign contributions if we were confident those
-contributions would assure that the bill was passed?</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Absolutely,</span>»</span> the adviser responds. <span class="quote">«<span class="quote">It is worth it to
-you to contribute up to the `present value' of the income you expect from
-these copyrights. Which for us means over $1,000,000.</span>»</span>
-</p><p>
-
-You quickly get the point—you as the member of the board and, I trust,
-you the reader. Each time copyrights are about to expire, every beneficiary
-in the position of the Robert Frost estate faces the same choice: If they
-can contribute to get a law passed to extend copyrights, they will benefit
-greatly from that extension. And so each time copyrights are about to
-expire, there is a massive amount of lobbying to get the copyright term
-extended.
-</p><p>
-Thus a congressional perpetual motion machine: So long as legislation can be
-bought (albeit indirectly), there will be all the incentive in the world to
-buy further extensions of copyright.
-</p><p>
-In the lobbying that led to the passage of the Sonny Bono Copyright Term
-Extension Act, this <span class="quote">«<span class="quote">theory</span>»</span> about incentives was proved
-real. Ten of the thirteen original sponsors of the act in the House received
-the maximum contribution from Disney's political action committee; in the
-Senate, eight of the twelve sponsors received contributions.<sup>[<a name="id2638740" href="#ftn.id2638740" class="footnote">181</a>]</sup> The RIAA and the MPAA are estimated to have spent
-over $1.5 million lobbying in the 1998 election cycle. They paid out more
-than $200,000 in campaign contributions.<sup>[<a name="id2638759" href="#ftn.id2638759" class="footnote">182</a>]</sup> Disney is estimated to have contributed more than $800,000 to
-reelection campaigns in the cycle.<sup>[<a name="id2638778" href="#ftn.id2638778" class="footnote">183</a>]</sup>
-
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>Constitutional law</strong></span> is not oblivious to
-the obvious. Or at least, it need not be. So when I was considering Eldred's
-complaint, this reality about the never-ending incentives to increase the
-copyright term was central to my thinking. In my view, a pragmatic court
-committed to interpreting and applying the Constitution of our framers would
-see that if Congress has the power to extend existing terms, then there
-would be no effective constitutional requirement that terms be
-<span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> If they could extend it once, they would extend it
-again and again and again.
-</p><p>
-
-It was also my judgment that <span class="emphasis"><em>this</em></span> Supreme Court would
-not allow Congress to extend existing terms. As anyone close to the Supreme
-Court's work knows, this Court has increasingly restricted the power of
-Congress when it has viewed Congress's actions as exceeding the power
-granted to it by the Constitution. Among constitutional scholars, the most
-famous example of this trend was the Supreme Court's decision in 1995 to
-strike down a law that banned the possession of guns near schools.
-</p><p>
-Since 1937, the Supreme Court had interpreted Congress's granted powers very
-broadly; so, while the Constitution grants Congress the power to regulate
-only <span class="quote">«<span class="quote">commerce among the several states</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">interstate
-commerce</span>»</span>), the Supreme Court had interpreted that power to include
-the power to regulate any activity that merely affected interstate commerce.
-</p><p>
-As the economy grew, this standard increasingly meant that there was no
-limit to Congress's power to regulate, since just about every activity, when
-considered on a national scale, affects interstate commerce. A Constitution
-designed to limit Congress's power was instead interpreted to impose no
-limit.
-</p><a class="indexterm" name="id2638865"></a><p>
-The Supreme Court, under Chief Justice Rehnquist's command, changed that in
-<em class="citetitle">United States</em> v. <em class="citetitle">Lopez</em>. The
-government had argued that possessing guns near schools affected interstate
-commerce. Guns near schools increase crime, crime lowers property values,
-and so on. In the oral argument, the Chief Justice asked the government
-whether there was any activity that would not affect interstate commerce
-under the reasoning the government advanced. The government said there was
-not; if Congress says an activity affects interstate commerce, then that
-activity affects interstate commerce. The Supreme Court, the government
-said, was not in the position to second-guess Congress.
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">We pause to consider the implications of the government's
-arguments,</span>»</span> the Chief Justice wrote.<sup>[<a name="id2638901" href="#ftn.id2638901" class="footnote">184</a>]</sup> If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
-considered interstate commerce, then there would be no limit to Congress's
-power. The decision in <em class="citetitle">Lopez</em> was reaffirmed five
-years later in <em class="citetitle">United States</em>
-v. <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="id2638931" href="#ftn.id2638931" class="footnote">185</a>]</sup>
+Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap…ved å
+sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter
+til sine … skrifter. …
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10028016"></a><p>
+Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
+deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov. Alle de andre
+bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
+kongressen har myndighet til å gjøre noe—for eksempel til å regulere
+<span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
+krig</span>»</span>. Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt—å
+<span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>—gjennom virkemidler som også er
+ganske spesifikke—ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
+rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
+tidsrom</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="idp10033760"></a><a class="indexterm" name="idp10035088"></a><a class="indexterm" name="idp10036352"></a><a class="indexterm" name="idp10037728"></a><p>
+
+I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
+eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis
+kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
+grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> ikke
+ha noen praktisk effekt. Hvis kongressen hadde myndighet til å utvide
+vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
+oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
+avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
+</p><a class="indexterm" name="idp10041040"></a><a class="indexterm" name="idp10042336"></a><a class="indexterm" name="idp10043616"></a><p>
+Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene. Jeg husker
+at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
+seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
+praksis med å utvide eksisterende verneperioder. Den feilen kan være deler
+av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis. Det, og det
+faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for konressen. Kongressen
+vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger for å se
+utvidelser i vernetiden for opphavsretten. Og dermed er kongressen ganske
+fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
+</p><p>
+For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
+<span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
+bestukket. I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
+legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
+skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
+gjort. Det er begresnset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
+Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre— og de
+tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
+</p><p>
+Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
+de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
+ett hundre år etter at den ble tildelt. Boet etter Robert Frost er et godt
+eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi forsetter å væræ svært verdifull.
+Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en utvidelse av
+opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger hvis diktene
+Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
+</p><p>
+Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
+fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart
+faller i det fri. Du sitter i styret for boet etter Robert Frost. Din
+økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
+</p><p>
+
+<span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
+falle i det fri. Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
+årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
+verkene.</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, forsetter hun, <span class="quote">«<span class="quote">som
+kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et lovforslag om å
+utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det forslaget vil være
+ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven blir
+vedtatt.</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret. <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
+mer enn det?</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig</span>»</span>, svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
+bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre
+at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
+</p><p>
+Du hater politikk. Du hater å bidra til valgkampanjer. Så du ønsker å vite
+hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det. <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
+få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
+<span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
+på at du vil fortsette å få minst $100 000 i året for disse
+opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">‘<span class="quote">diskonteringssats</span>’</span> som vi
+bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
+være verdt $1 146 000 til boet.</span>»</span>
+</p><p>
+Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
+konklusjon:
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
+$1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
+bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Aboslutt</span>»</span>, svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
+bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
+opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over $1 000 000.</span>»</span>
+</p><p>
+
+Du tar raskt poenget—du som medlem av styret og, regner jeg med, du
+som leser. Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
+mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
+de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
+stor nytte av den utvidelsen. Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
+med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
+opphavsrettsvernetiden utvidet.
+</p><p>
+Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
+kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle insentiver i verden for å
+kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
+</p><p>
+I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
+opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
+insentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
+loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
+handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
+bidrag.<sup>[<a name="idp10068096" href="#ftn.idp10068096" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
+brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden. De betalte ut mer
+enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp10069856" href="#ftn.idp10069856" class="footnote">182</a>]</sup>
+Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
+gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp10070096" href="#ftn.idp10070096" class="footnote">183</a>]</sup>
+
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
+åpenbare. Eller det tregner ikke være det. Så da jeg vurderte klagen fra
+Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede insentivene for å øke
+opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
+pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende grunnloven gitt
+av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
+utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
+rav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>. Hvis de kunne
+utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
+</p><a class="indexterm" name="idp10076976"></a><a class="indexterm" name="idp10078368"></a><a class="indexterm" name="idp10079632"></a><p>
+
+Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
+ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
+kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad
+begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens
+vedtak går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven. Blant
+grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden
+avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød
+besittelse av våpen nær skoler.
+</p><p>
+Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
+bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
+<span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
+handel</span>»</span>), så hadde høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
+myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
+handel.
+</p><p>
+Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
+grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til å regulere,
+siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
+påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense
+kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
+</p><a class="indexterm" name="idp10085632"></a><p>
+Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
+i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
+Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
+mellomstatlig handel. Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
+reduserte eiendomsverdier, og så videre. I den muntlige argumentasjonen
+spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
+ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til resoneringen som
+staten fremførte. Staten sa at det fantes ikke. Hvis kongressen sa at en
+aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
+mellomstatlig handel. Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
+etterprøve kongressen.
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
+argumenter,</span>»</span> skrev *chief justice*.<sup>[<a name="idp10089392" href="#ftn.idp10089392" class="footnote">184</a>]</sup> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel dermed må anses å
+være mellomstatlig handel, så finnes det ingen begrensninger i Kongressens
+myndighet. Avgjørelsen i <em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år
+senere i <em class="citetitle">United States</em> mot
+<em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp10092816" href="#ftn.idp10092816" class="footnote">185</a>]</sup>
</p><p>
If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
-Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="id2638954" href="#ftn.id2638954" class="footnote">186</a>]</sup>
+Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="idp10095408" href="#ftn.idp10095408" class="footnote">186</a>]</sup>
And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
extend an existing term, then there would be no <span class="quote">«<span class="quote">stopping
applied to the power to grant copyrights should entail that Congress is not
allowed to extend the term of existing copyrights.
</p><p>
-<span class="emphasis"><em>If</em></span>, that is, the principle announced in
-<em class="citetitle">Lopez</em> stood for a principle. Many believed the
-decision in <em class="citetitle">Lopez</em> stood for politics—a
-conservative Supreme Court, which believed in states' rights, using its
-power over Congress to advance its own personal political preferences. But I
-rejected that view of the Supreme Court's decision. Indeed, shortly after
-the decision, I wrote an article demonstrating the <span class="quote">«<span class="quote">fidelity</span>»</span>
-in such an interpretation of the Constitution. The idea that the Supreme
-Court decides cases based upon its politics struck me as extraordinarily
-boring. I was not going to devote my life to teaching constitutional law if
-these nine Justices were going to be petty politicians.
-</p><a class="indexterm" name="id
2639015"></a><a class="indexterm" name="id2639024"></a><a class="indexterm" name="id2639034"></a><a class="indexterm" name="id2639043"></a><p>
+Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
+<em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp. Mange mente avgjørelsen i
+<em class="citetitle">Lopez</em> sto for politikk—en konservativ
+høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
+kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser. Men jeg
+avviste det synet på avgjørelsen fra høyesterett. Jeg hadde til og med
+skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
+mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven. Idéen om at
+høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
+å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
+forfatnigsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
+</p><a class="indexterm" name="id
p10101776"></a><a class="indexterm" name="idp10102912"></a><a class="indexterm" name="idp10104064"></a><a class="indexterm" name="idp10105168"></a><p>
<span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
us all.
-</p><a class="indexterm" name="id
2639063"></a><p>
-Some people view the public domain with contempt. In their brief before the
-Supreme Court, the Nashville Songwriters Association wrote that the public
-domain is nothing more than <span class="quote">«<span class="quote">legal piracy.</span>»</span><sup>[<a name="id2639094" href="#ftn.id2639094" class="footnote">187</a>]</sup> But it is not piracy when the law allows it; and in
-our constitutional system, our law requires it. Some may not like the
-Constitution's requirements, but that doesn't make the Constitution a
-pirate's charter.
+</p><a class="indexterm" name="id
p10107344"></a><p>
+Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I notatet de sendt til
+høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var
+noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10110208" href="#ftn.idp10110208" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
+det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje
+ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
+piratkodeks.
</p><p>
As we've seen, our constitutional system requires limits on copyright as a
way to assure that copyright holders do not too heavily influence the
the public domain. Copyrights have not expired, and will not expire, so long
as Congress is free to be bought to extend them again.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>It is valuable</strong></span> copyrights that are
-responsible for terms being extended. Mickey Mouse and <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody in
-Blue.</span>»</span> These works are too valuable for copyright owners to
-ignore. But the real harm to our society from copyright extensions is not
-that Mickey Mouse remains Disney's. Forget Mickey Mouse. Forget Robert
-Frost. Forget all the works from the 1920s and 1930s that have continuing
-commercial value. The real harm of term extension comes not from these
-famous works. The real harm is to the works that are not famous, not
-commercially exploited, and no longer available as a result.
-</p><p>
-If you look at the work created in the first twenty years (1923 to 1942)
-affected by the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, 2 percent of that
-work has any continuing commercial value. It was the copyright holders for
-that 2 percent who pushed the CTEA through. But the law and its effect were
-not limited to that 2 percent. The law extended the terms of copyright
-generally.<sup>[<a name="id2639166" href="#ftn.id2639166" class="footnote">188</a>]</sup>
-
-</p><p>
-
-Think practically about the consequence of this extension—practically,
-as a businessperson, and not as a lawyer eager for more legal work. In 1930,
-10,047 books were published. In 2000, 174 of those books were still in
-print. Let's say you were Brewster Kahle, and you wanted to make available
-to the world in your iArchive project the remaining 9,873. What would you
-have to do?
-</p><a class="indexterm" name="id2639196"></a><p>
-Well, first, you'd have to determine which of the 9,873 books were still
-under copyright. That requires going to a library (these data are not
-on-line) and paging through tomes of books, cross-checking the titles and
-authors of the 9,873 books with the copyright registration and renewal
-records for works published in 1930. That will produce a list of books still
-under copyright.
-</p><p>
-Then for the books still under copyright, you would need to locate the
-current copyright owners. How would you do that?
-</p><p>
-Most people think that there must be a list of these copyright owners
-somewhere. Practical people think this way. How could there be thousands and
-thousands of government monopolies without there being at least a list?
-</p><p>
-But there is no list. There may be a name from 1930, and then in 1959, of
-the person who registered the copyright. But just think practically about
-how impossibly difficult it would be to track down thousands of such
-records—especially since the person who registered is not necessarily
-the current owner. And we're just talking about 1930!
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">But there isn't a list of who owns property generally,</span>»</span> the
-apologists for the system respond. <span class="quote">«<span class="quote">Why should there be a list of
-copyright owners?</span>»</span>
-</p><p>
-Well, actually, if you think about it, there <span class="emphasis"><em>are</em></span> plenty
-of lists of who owns what property. Think about deeds on houses, or titles
-to cars. And where there isn't a list, the code of real space is pretty
-good at suggesting who the owner of a bit of property is. (A swing set in
-your backyard is probably yours.) So formally or informally, we have a
-pretty good way to know who owns what tangible property.
-</p><p>
-
-So: You walk down a street and see a house. You can know who owns the house
-by looking it up in the courthouse registry. If you see a car, there is
-ordinarily a license plate that will link the owner to the car. If you see a
-bunch of children's toys sitting on the front lawn of a house, it's fairly
-easy to determine who owns the toys. And if you happen to see a baseball
-lying in a gutter on the side of the road, look around for a second for some
-kids playing ball. If you don't see any kids, then okay: Here's a bit of
-property whose owner we can't easily determine. It is the exception that
-proves the rule: that we ordinarily know quite well who owns what property.
-</p><p>
-Compare this story to intangible property. You go into a library. The
-library owns the books. But who owns the copyrights? As I've already
-described, there's no list of copyright owners. There are authors' names, of
-course, but their copyrights could have been assigned, or passed down in an
-estate like Grandma's old jewelry. To know who owns what, you would have to
-hire a private detective. The bottom line: The owner cannot easily be
-located. And in a regime like ours, in which it is a felony to use such
-property without the property owner's permission, the property isn't going
-to be used.
-</p><p>
-The consequence with respect to old books is that they won't be digitized,
-and hence will simply rot away on shelves. But the consequence for other
-creative works is much more dire.
-</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="id2639318"></a><a class="indexterm" name="id2639324"></a><a class="indexterm" name="id2639332"></a><p>
-Consider the story of Michael Agee, chairman of Hal Roach Studios, which
-owns the copyrights for the Laurel and Hardy films. Agee is a direct
-beneficiary of the Bono Act. The Laurel and Hardy films were made between
-1921 and 1951. Only one of these films, <em class="citetitle">The Lucky
-Dog</em>, is currently out of copyright. But for the CTEA, films made
-after 1923 would have begun entering the public domain. Because Agee
-controls the exclusive rights for these popular films, he makes a great deal
-of money. According to one estimate, <span class="quote">«<span class="quote">Roach has sold about 60,000
-videocassettes and 50,000 DVDs of the duo's silent
-films.</span>»</span><sup>[<a name="id2639357" href="#ftn.id2639357" class="footnote">189</a>]</sup>
-</p><p>
-Yet Agee opposed the CTEA. His reasons demonstrate a rare virtue in this
-culture: selflessness. He argued in a brief before the Supreme Court that
-the Sonny Bono Copyright Term Extension Act will, if left standing, destroy
-a whole generation of American film.
-</p><p>
-
-His argument is straightforward. A tiny fraction of this work has any
-continuing commercial value. The rest—to the extent it survives at
-all—sits in vaults gathering dust. It may be that some of this work
-not now commercially valuable will be deemed to be valuable by the owners of
-the vaults. For this to occur, however, the commercial benefit from the work
-must exceed the costs of making the work available for distribution.
-</p><p>
-We can't know the benefits, but we do know a lot about the costs. For most
-of the history of film, the costs of restoring film were very high; digital
-technology has lowered these costs substantially. While it cost more than
-$10,000 to restore a ninety-minute black-and-white film in 1993, it can now
-cost as little as $100 to digitize one hour of mm film.<sup>[<a name="id2639414" href="#ftn.id2639414" class="footnote">190</a>]</sup>
-
-</p><p>
-Restoration technology is not the only cost, nor the most important.
-Lawyers, too, are a cost, and increasingly, a very important one. In
-addition to preserving the film, a distributor needs to secure the rights.
-And to secure the rights for a film that is under copyright, you need to
-locate the copyright owner.
-</p><p>
-Or more accurately, <span class="emphasis"><em>owners</em></span>. As we've seen, there isn't
-only a single copyright associated with a film; there are many. There isn't
-a single person whom you can contact about those copyrights; there are as
-many as can hold the rights, which turns out to be an extremely large
-number. Thus the costs of clearing the rights to these films is
-exceptionally high.
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">But can't you just restore the film, distribute it, and then pay the
-copyright owner when she shows up?</span>»</span> Sure, if you want to commit a
-felony. And even if you're not worried about committing a felony, when she
-does show up, she'll have the right to sue you for all the profits you have
-made. So, if you're successful, you can be fairly confident you'll be
-getting a call from someone's lawyer. And if you're not successful, you
-won't make enough to cover the costs of your own lawyer. Either way, you
-have to talk to a lawyer. And as is too often the case, saying you have to
-talk to a lawyer is the same as saying you won't make any money.
-</p><p>
-
-For some films, the benefit of releasing the film may well exceed these
-costs. But for the vast majority of them, there is no way the benefit would
-outweigh the legal costs. Thus, for the vast majority of old films, Agee
-argued, the film will not be restored and distributed until the copyright
-expires.
-</p><a class="indexterm" name="id2639496"></a><p>
-But by the time the copyright for these films expires, the film will have
-expired. These films were produced on nitrate-based stock, and nitrate stock
-dissolves over time. They will be gone, and the metal canisters in which
-they are now stored will be filled with nothing more than dust.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>Of all the</strong></span> creative work produced by
-humans anywhere, a tiny fraction has continuing commercial value. For that
-tiny fraction, the copyright is a crucially important legal device. For that
-tiny fraction, the copyright creates incentives to produce and distribute
-the creative work. For that tiny fraction, the copyright acts as an
-<span class="quote">«<span class="quote">engine of free expression.</span>»</span>
-</p><p>
-But even for that tiny fraction, the actual time during which the creative
-work has a commercial life is extremely short. As I've indicated, most books
-go out of print within one year. The same is true of music and
-film. Commercial culture is sharklike. It must keep moving. And when a
-creative work falls out of favor with the commercial distributors, the
-commercial life ends.
-</p><p>
-Yet that doesn't mean the life of the creative work ends. We don't keep
-libraries of books in order to compete with Barnes & Noble, and we don't
-have archives of films because we expect people to choose between spending
-Friday night watching new movies and spending Friday night watching a 1930
-news documentary. The noncommercial life of culture is important and
-valuable—for entertainment but also, and more importantly, for
-knowledge. To understand who we are, and where we came from, and how we have
-made the mistakes that we have, we need to have access to this history.
-</p><p>
-
-Copyrights in this context do not drive an engine of free expression. In
-this context, there is no need for an exclusive right. Copyrights in this
-context do no good.
-</p><p>
-Yet, for most of our history, they also did little harm. For most of our
-history, when a work ended its commercial life, there was no
-<span class="emphasis"><em>copyright-related use</em></span> that would be inhibited by an
-exclusive right. When a book went out of print, you could not buy it from a
-publisher. But you could still buy it from a used book store, and when a
-used book store sells it, in America, at least, there is no need to pay the
-copyright owner anything. Thus, the ordinary use of a book after its
-commercial life ended was a use that was independent of copyright law.
-</p><p>
-The same was effectively true of film. Because the costs of restoring a
-film—the real economic costs, not the lawyer costs—were so high,
-it was never at all feasible to preserve or restore film. Like the remains
-of a great dinner, when it's over, it's over. Once a film passed out of its
-commercial life, it may have been archived for a bit, but that was the end
-of its life so long as the market didn't have more to offer.
-</p><p>
-In other words, though copyright has been relatively short for most of our
-history, long copyrights wouldn't have mattered for the works that lost
-their commercial value. Long copyrights for these works would not have
-interfered with anything.
-</p><p>
-But this situation has now changed.
+<span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
+ansvarlig for at verneperioden blir utvidet. Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
+in Blue</span>»</span>. Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
+kan ignorere dem. Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for
+vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys. Glem Mikke Mus. Glem
+Robert Frost. Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
+har kommersiell verdi. Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
+kommer ikke fra disse berømte verkene. Den egenelige skaden er fra de
+verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
+ikke lenger tilgjengelig.
+</p><p>
+Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
+påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
+prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var
+opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
+loven og dens effekt var ikke begresnet til disse 2 prosentene. Loven
+utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp10117728" href="#ftn.idp10117728" class="footnote">188</a>]</sup>
+
+</p><p>
+
+Tenk praktisk om konsekvensen av denne utvidelsen—praktisk som en
+forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide. I
+1930 ble 10047 bøker publisert. I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
+tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
+ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
+iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre?
+</p><a class="indexterm" name="idp10122288"></a><p>
+Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
+av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
+er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
+kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
+opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i
+1930. Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
+opphavsretten.
+</p><p>
+Så for bøkerne som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
+nåværende opphavsrettseiere. Hvordan vil du gjøre det?
+</p><p>
+De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
+en eller annen plass. Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
+tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
+fall finnes en liste?
+</p><p>
+Men det er ingen liste. Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
+for personen som registrerte opphavsretten. Men bare tenkt praktisk rundt
+hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike
+arkivoppføringer—spesielt siden personen som er registrert ikke
+nødvendigvis er den nåværende eier. Og vi snakker kun om 1930!
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
+svarer forsvarerne av systemet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
+over opphavsrettseiere?</span>»</span>
+</p><p>
+Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
+mange lister over hvem som eier hvilken eiendom. Tenk på skjøter for hus,
+eller hvem som eier biler. Og der det ikke finnes en liste, så er koden for
+den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom
+(en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller
+uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig
+eiendom.
+</p><p>
+
+Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus. Du kan vite hvem som eier
+huset ved å slå opp i kommunehusets register. Hvis du ser en bil, så er det
+normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en haug med
+barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig enkelt å
+finne ut hvem som eier lekene. Og hvis du tilfeldigvis ser en baseball som
+ligger i grøfta på siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk etter unger
+som spiller ball. Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det en bit
+eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere. Dette er unntaket som
+bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
+eiendom.
+</p><p>
+Sammenlig denne historien med immateriell eiendom. Du går inn i et
+bibliotek. Biblioteket eier bøkene. Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
+allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.
+Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha
+blitt overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.
+For å vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv. Det en
+sitter igjen med er at eieren kan ikke enkelt finnes. Og med et regime som
+vårt, der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra
+eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.
+</p><p>
+Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
+ganske enkelt vil rotne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
+arbeider er mye mer alvorlig.
+</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp10134496"></a><a class="indexterm" name="idp10135312"></a><a class="indexterm" name="idp10136128"></a><p>
+Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
+opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel
+av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun
+en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
+i det fri. Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
+begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
+for disse populære filmene så tjener an en god del penger. I følge et
+estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
+50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp10138976" href="#ftn.idp10138976" class="footnote">189</a>]</sup>
+</p><p>
+Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
+kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
+at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
+stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
+</p><p>
+
+Argumentet hans er enkelt. En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
+kommersiell verdi. Resten—i den grad de overlever i det hele
+tatt—ligger i et hvelv og samler støv. Det kan være være at at noen
+av disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle vil bli vurdert å
+være verdifulle av eierne av hvelvene. For at det skal skje, må den
+kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
+tilgjengelig for distribusjon.
+</p><p>
+Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om konstnadene. For det meste av
+filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy. Digital
+teknologi har redusert disse konstnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
+mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
+kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
+8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp10072112" href="#ftn.idp10072112" class="footnote">190</a>]</sup>
+
+</p><p>
+Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
+viktigste. Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
+viktig del. I tillegg til å preservere filmen, så må en distributør sikre
+seg rettighetene. Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet
+av opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
+</p><p>
+Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>. Som vi har sett
+er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
+Det er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.
+Det er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser
+seg kan være et ekstremt høyt tall. Dermed blir kostnaden med å klarere
+rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
+opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
+gjøre deg selv til kriminiell. Og selv om du ikke er bekymret over å begå
+en forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for
+all fortjeneste du har hatt. Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig
+sikker på at du får besøk fra noens advokat. Og hvis du ikke lykkess, så
+vil du ikke ha tjent nok til å dekke konstnaden for din egen advokat.
+Uansett vil du være nødt til å snakke med en advokat. Og det å si at du må
+snakke med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen
+penger.
+</p><p>
+
+For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
+disse kostnadene. Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
+at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
+gamle filmer, argumenterte AGee, ikke bli restaurert og distribuert før
+opphavsretten løper ut.
+</p><a class="indexterm" name="idp10155216"></a><p>
+Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
+tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
+nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene
+der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
+mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
+kommersiell verdi. For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig
+juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten insentiver
+til å produsere og distribuere kreative verker. For den lille brøkdelen
+fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">motor for uttrykksfrihet</span>»</span>.
+</p><p>
+Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det
+kreative arbeidet har kommersiellt liv ekstremt kort. Som jeg indikerte
+tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år. Det samme
+er sant for musikk og film. Kommersiell kultur er som et rovdyr. Den må
+fortsette å bevege seg. Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
+fra en kommersell distributør, så tar det kommersielle livet slutt.
+</p><p>
+Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet tar slutt. Vi
+har ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes & Noble og vi har ikke
+filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
+fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en
+nyhetsdokumentar fra 1930. Det ikke-kommersielle livet til kulturen er
+viktig og verdifullt—for underholdning men også, og viktigere, for
+kunnskap. For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
+feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
+</p><p>
+
+Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en motor for uttrykksfrihet.
+I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv rettighet.
+Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
+</p><p>
+Men for det meste av vår historie gjorde den liten skade. For det meste av
+vår historie, når det kommersielle livet til et verk tok slutt, så var det
+ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
+blokkert av en eksklusiv rett. Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
+kunne du ikke kjøpe det fra et forlag. Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
+en brukbokhandel. Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i
+Amerika, så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.
+Dermed var den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle livet tok
+slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
+</p><p>
+Det samme var praktisk sett sant også for film. På grunn av kostnadene med
+å restaurere en film—de egentlige økonomiske kostnadene, ikke
+advokatkoastnadene—var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
+vare på eller restaurere film. Omtrent som med restene etter en flott
+middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en
+film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på
+filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
+</p><p>
+Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
+det meste av vår historie, sa ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
+noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi. Lang
+opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke forstyrret noe.
+</p><p>
+Men denne situasjonen er nå endret.
</p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
-One crucially important consequence of the emergence of digital technologies
-is to enable the archive that Brewster Kahle dreams of. Digital
-technologies now make it possible to preserve and give access to all sorts
-of knowledge. Once a book goes out of print, we can now imagine digitizing
-it and making it available to everyone, forever. Once a film goes out of
-distribution, we could digitize it and make it available to everyone,
-forever. Digital technologies give new life to copyrighted material after it
-passes out of its commercial life. It is now possible to preserve and assure
-universal access to this knowledge and culture, whereas before it was not.
-</p><p>
-
-
-And now copyright law does get in the way. Every step of producing this
-digital archive of our culture infringes on the exclusive right of
-copyright. To digitize a book is to copy it. To do that requires permission
-of the copyright owner. The same with music, film, or any other aspect of
-our culture protected by copyright. The effort to make these things
-available to history, or to researchers, or to those who just want to
-explore, is now inhibited by a set of rules that were written for a
-radically different context.
-</p><p>
-Here is the core of the harm that comes from extending terms: Now that
-technology enables us to rebuild the library of Alexandria, the law gets in
-the way. And it doesn't get in the way for any useful
-<span class="emphasis"><em>copyright</em></span> purpose, for the purpose of copyright is to
-enable the commercial market that spreads culture. No, we are talking about
-culture after it has lived its commercial life. In this context, copyright
-is serving no purpose <span class="emphasis"><em>at all</em></span> related to the spread of
-knowledge. In this context, copyright is not an engine of free
-expression. Copyright is a brake.
-</p><p>
-You may well ask, <span class="quote">«<span class="quote">But if digital technologies lower the costs for
-Brewster Kahle, then they will lower the costs for Random House, too. So
-won't Random House do as well as Brewster Kahle in spreading culture
-widely?</span>»</span>
-</p><p>
-Maybe. Someday. But there is absolutely no evidence to suggest that
-publishers would be as complete as libraries. If Barnes & Noble offered
-to lend books from its stores for a low price, would that eliminate the need
-for libraries? Only if you think that the only role of a library is to serve
-what <span class="quote">«<span class="quote">the market</span>»</span> would demand. But if you think the role of a
-library is bigger than this—if you think its role is to archive
-culture, whether there's a demand for any particular bit of that culture or
-not—then we can't count on the commercial market to do our library
-work for us.
-</p><a class="indexterm" name="id2639702"></a><p>
-I would be the first to agree that it should do as much as it can: We should
-rely upon the market as much as possible to spread and enable culture. My
-message is absolutely not antimarket. But where we see the market is not
-doing the job, then we should allow nonmarket forces the freedom to fill the
-gaps. As one researcher calculated for American culture, 94 percent of the
-films, books, and music produced between and 1946 is not commercially
-available. However much you love the commercial market, if access is a
-value, then 6 percent is a failure to provide that value.<sup>[<a name="id2639740" href="#ftn.id2639740" class="footnote">191</a>]</sup>
-
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>In January 1999</strong></span>, we filed a lawsuit on
-Eric Eldred's behalf in federal district court in Washington, D.C., asking
-the court to declare the Sonny Bono Copyright Term Extension Act
-unconstitutional. The two central claims that we made were (1) that
-extending existing terms violated the Constitution's <span class="quote">«<span class="quote">limited
-Times</span>»</span> requirement, and (2) that extending terms by another twenty
-years violated the First Amendment.
+En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
+muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om. Digitale teknologier gjør
+det nå mulig å ta vare på og gi tilgnag til alle typer kunnskap. Når en bok
+er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
+gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid. Når en film ikke lenger er
+tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
+tilgjengleig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt til vil
+opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
+liv. Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
+kunskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
+</p><p>
+
+
+Og nå kommer opphavsrettsloven i veien. Hvert steg som trengs for å
+produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
+retten i opphavsretten. Å digitalisere en bok er å kopiere den. For å
+gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren. Det samme gjelder
+musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
+opphavsretten. Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
+for fremtiden, eller til forskere, eler for de som bare ønsker å utforske
+den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
+forskjellig omgivelse.
+</p><p>
+Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
+teknolgi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
+kommer loven i veien. Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
+<span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
+det kommersielle markedet å spre kultur. Nei, vi snakker om kultur etter at
+den levd sitt kommersielle liv. I denne sammenhengen tjener opphavsretten
+ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
+av kunskap. I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en motor for
+uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremse.
+</p><p>
+Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
+for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House. Vil
+da ikke Random House spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
+</p><p>
+Mulig det. En eller annen dag. Men det finnes ingen indisier som tyder på
+at utgivere vil bli like komplette som biblioteker. Hvis Barnes & Noble
+tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
+behovet for biblioteker? Kun hvis du mener at den eneste rollen et
+bibliotek skal tjene er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør. Men hvis du
+mener rollen til et bibliotek er større en dette—hvis du mener dets
+rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
+bestemt bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at
+det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
+</p><a class="indexterm" name="idp10177696"></a><p>
+Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
+kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
+kultur. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser at
+markedet ikek gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
+friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at
+94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
+kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
+prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp10180688" href="#ftn.idp10180688" class="footnote">191</a>]</sup>
+
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
+Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba
+retten om å erklære at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven
+var i strid med grunnloven. De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at
+å utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
+begrenset tidsrom</span>»</span>, og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
+i strid med første grunnlovstillegg.
</p><p>
The district court dismissed our claims without even hearing an argument. A
panel of the Court of Appeals for the D.C. Circuit also dismissed our
least had a dissent, by one of the most conservative judges on that
court. That dissent gave our claims life.
</p><p>
-Judge David Sentelle said the CTEA violated the requirement that copyrights
-be for <span class="quote">«<span class="quote">limited Times</span>»</span> only. His argument was as elegant as it
-was simple: If Congress can extend existing terms, then there is no
-<span class="quote">«<span class="quote">stopping point</span>»</span> to Congress's power under the Copyright
-Clause. The power to extend existing terms means Congress is not required to
-grant terms that are <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> Thus, Judge Sentelle argued,
-the court had to interpret the term <span class="quote">«<span class="quote">limited Times</span>»</span> to give it
-meaning. And the best interpretation, Judge Sentelle argued, would be to
-deny Congress the power to extend existing terms.
-</p><p>
-We asked the Court of Appeals for the D.C. Circuit as a whole to hear the
-case. Cases are ordinarily heard in panels of three, except for important
-cases or cases that raise issues specific to the circuit as a whole, where
-the court will sit <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> to hear the case.
-</p><a class="indexterm" name="id2639828"></a><p>
-
-The Court of Appeals rejected our request to hear the case en banc. This
-time, Judge Sentelle was joined by the most liberal member of the
-D.C. Circuit, Judge David Tatel. Both the most conservative and the most
-liberal judges in the D.C. Circuit believed Congress had overstepped its
-bounds.
-</p><p>
-It was here that most expected Eldred v. Ashcroft would die, for the Supreme
-Court rarely reviews any decision by a court of appeals. (It hears about one
-hundred cases a year, out of more than five thousand appeals.) And it
-practically never reviews a decision that upholds a statute when no other
-court has yet reviewed the statute.
-</p><p>
-But in February 2002, the Supreme Court surprised the world by granting our
-petition to review the D.C. Circuit opinion. Argument was set for October of
-2002. The summer would be spent writing briefs and preparing for argument.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>It is over</strong></span> a year later as I write these
-words. It is still astonishingly hard. If you know anything at all about
-this story, you know that we lost the appeal. And if you know something more
-than just the minimum, you probably think there was no way this case could
-have been won. After our defeat, I received literally thousands of missives
-by well-wishers and supporters, thanking me for my work on behalf of this
-noble but doomed cause. And none from this pile was more significant to me
-than the e-mail from my client, Eric Eldred.
+Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
+gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom</span>»</span>. Hans argument var like elegant
+som det var enkelt. Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
+finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> til kongressens myndighet i
+følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr at
+kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
+<span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>. Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
+måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
+mening. Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
+å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
+</p><p>
+Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker
+tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
+eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
+domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
+</p><a class="indexterm" name="idp10190992"></a><p>
+
+Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
+fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
+D.C., dommer David Tatel. Både de mest konservative og den mest liberale
+dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser.
+</p><p>
+Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
+høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol. (Den tar
+opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.) Og den
+revurderer praktiskt talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
+ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
+</p><p>
+Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
+forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen. Argumentasjonen ble
+fastsat til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
+forberede oss for argumentasjonen.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
+skriver disse ordene. Det er fortsatt utrolig vanskelig. Hvis du vet noe
+om denne historien, så vet du at vi tapte anken. Og hvis du vet noe mer enn
+bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne
+blitt vunnet. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavlig talt tusenvis av
+meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
+takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak. Og
+ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
+Eric Eldred.
</p><p>
Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det
burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
at vi ikke vant.
-</p><a class="indexterm" name="id
2639892"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10197792"></a><p>
-<span class="strong"><strong>Feil</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt den ble
-først åpenbart på slutten. Vår sak hadde støtte hos en ekstraordinær
+<span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
+først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han
flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De
ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
-</p><a class="indexterm" name="id
2639922"></a><a class="indexterm" name="id2639929"></a><a class="indexterm" name="id2639935"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10200656"></a><a class="indexterm" name="idp10201472"></a><a class="indexterm" name="idp10202288"></a><p>
Det var tre viktige advokater på saken fra Jones DaY. Geoff Stewart var den
først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
Constitution, not based on whether they liked the values that the framers
put in the Constitution.
</p><p>
-In any case, I thought, the Court must already see the danger and the harm
-caused by this sort of law. Why else would they grant review? There was no
-reason to hear the case in the Supreme Court if they weren't convinced that
-this regulation was harmful. So in my view, we didn't need to persuade them
-that this law was bad, we needed to show why it was unconstitutional.
+Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av
+dette type lov. Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken? Det var
+ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om
+at dette lovverket var skadelig. Dermed var det etter mitt syn ikke
+nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille. Vi trengte å vise
+den hvorfor den var forfatningsstridig.
</p><p>
There was one way, however, in which I felt politics would matter and in
widest range of credible critics—credible not because they were rich
and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
was unconstitutional regardless of one's politics.
-</p><a class="indexterm" name="id
2640035"></a><a class="indexterm" name="id2640047"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10211872"></a><a class="indexterm" name="idp10212656"></a><p>
The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
there is no limit to Congress's power to set terms. That strong
conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
-</p><a class="indexterm" name="id
2640084"></a><a class="indexterm" name="id2640091"></a><a class="indexterm" name="id2640097"></a><a class="indexterm" name="id2640104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10215856"></a><a class="indexterm" name="idp10216688"></a><a class="indexterm" name="idp10217504"></a><a class="indexterm" name="idp10218320"></a><p>
In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it
gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software
Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the
world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there
was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments.
-</p><a class="indexterm" name="id
2640128"></a><a class="indexterm" name="id2640135"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10220480"></a><a class="indexterm" name="idp10221280"></a><p>
Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument,
there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including
the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the
National Writers Union.
-</p><a class="indexterm" name="id
2640149"></a><p>
-But two briefs captured the policy argument best. One made the argument I've
-already described: A brief by Hal Roach Studios argued that unless the law
-was struck, a whole generation of American film would disappear. The other
-made the economic argument absolutely clear.
-</p><a class="indexterm" name="id
2640164"></a><a class="indexterm" name="id2640171"></a><a class="indexterm" name="id2640178"></a><a class="indexterm" name="id2640185"></a><a class="indexterm" name="id2640192"></a><p>
-This economists' brief was signed by seventeen economists, including five
-Nobel Prize winners, including Ronald Coase, James Buchanan, Milton
-Friedman, Kenneth Arrow, and George Akerlof. The economists, as the list of
-Nobel winners demonstrates, spanned the political spectrum. Their
-conclusions were powerful: There was no plausible claim that extending the
-terms of existing copyrights would do anything to increase incentives to
-create. Such extensions were nothing more than
-<span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>—the fancy term economists use to describe
-special-interest legislation gone wild.
-</p><a class="indexterm" name="id
2640216"></a><a class="indexterm" name="id2640222"></a><a class="indexterm" name="id2640229"></a><a class="indexterm" name="id2640236"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10222752"></a><p>
+Men to notater fanget argumentet best. Et fremmet argumentet jeg allerede
+har beskrevet: Et notat fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
+loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne. Det
+andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
+</p><a class="indexterm" name="id
p10224528"></a><a class="indexterm" name="idp10225344"></a><a class="indexterm" name="idp10226160"></a><a class="indexterm" name="idp10226976"></a><a class="indexterm" name="idp10227792"></a><p>
+Notatet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem
+nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
+Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
+demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum. Deres
+konklusjon var kraftig: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide
+vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke insentivene for å skape.
+Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn renter</span>»</span>— det
+fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
+villspor.
+</p><a class="indexterm" name="id
p10230288"></a><a class="indexterm" name="idp10231072"></a><a class="indexterm" name="idp10231888"></a><a class="indexterm" name="idp10232704"></a><p>
The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
-</p><a class="indexterm" name="id
2640261"></a><a class="indexterm" name="id2640267"></a><a class="indexterm" name="id2640277"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10234928"></a><a class="indexterm" name="idp10235712"></a><a class="indexterm" name="idp10236832"></a><p>
Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
would defend the idea that they should continue to have the right to control
who did what with content they wanted to control.
-</p><a class="indexterm" name="id2640314"></a><a class="indexterm" name="id2640330"></a><a class="indexterm" name="id2640336"></a><p>
-
-Dr. Seuss's representatives, for example, argued that it was better for the
-Dr. Seuss estate to control what happened to Dr. Seuss's work— better
-than allowing it to fall into the public domain—because if this
-creativity were in the public domain, then people could use it to
-<span class="quote">«<span class="quote">glorify drugs or to create pornography.</span>»</span><sup>[<a name="id2640357" href="#ftn.id2640357" class="footnote">192</a>]</sup> That was also the motive of the Gershwin estate,
-which defended its <span class="quote">«<span class="quote">protection</span>»</span> of the work of George
-Gershwin. They refuse, for example, to license <em class="citetitle">Porgy and
-Bess</em> to anyone who refuses to use African Americans in the
-cast.<sup>[<a name="id2640382" href="#ftn.id2640382" class="footnote">193</a>]</sup> That's their view of how this
-part of American culture should be controlled, and they wanted this law to
-help them effect that control.
+</p><a class="indexterm" name="idp10240352"></a><a class="indexterm" name="idp10241744"></a><a class="indexterm" name="idp10242560"></a><p>
+
+Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
+at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
+Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis
+denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
+<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10245008" href="#ftn.idp10245008" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
+forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin. De
+avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
+til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp10248016" href="#ftn.idp10248016" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hovrdan denne delen av
+amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
+effektuere denne kontrollen.
</p><p>
This argument made clear a theme that is rarely noticed in this debate.
When Congress decides to extend the term of existing copyrights, Congress is
would also mean that there was no limit to Congress's power to play
favorites, through copyright, with who has the right to speak.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>Between February</strong></span> and October, there was
-little I did beyond preparing for this case. Early on, as I said, I set the
-strategy.
-</p><a class="indexterm" name="id
2640440"></a><a class="indexterm" name="id2640447"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og kotober gjorde jeg lite
+ut over å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte
+jeg strategien tidlig.
+</p><a class="indexterm" name="id
p10253808"></a><a class="indexterm" name="idp10254624"></a><p>
The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called
<span class="quote">«<span class="quote">the Conservatives.</span>»</span> The other we called <span class="quote">«<span class="quote">the
Rest.</span>»</span> The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice
five who had supported the <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em> line of
cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure
that Congress's powers had limits.
-</p><a class="indexterm" name="id
2640476"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10257584"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
Congress's power. These four—Justice Stevens, Justice Souter, Justice
intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
wished, even if what Congress wished made little sense.
-</p><a class="indexterm" name="id
2640525"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10262864"></a><p>
Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as
unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored
deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very
sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a
very important free speech argument against these retrospective extensions.
-</p><a class="indexterm" name="id2640541"></a><p>
-The only vote we could be confident about was that of Justice
-Stevens. History will record Justice Stevens as one of the greatest judges
-on this Court. His votes are consistently eclectic, which just means that no
-simple ideology explains where he will stand. But he had consistently argued
-for limits in the context of intellectual property generally. We were fairly
-confident he would recognize limits here.
+</p><a class="indexterm" name="idp10264304"></a><p>
+Den eneste stemmen vi kunne være trygg på hvar den til dommer Stevens.
+Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
+domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
+ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg. Men han hadde
+konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immaterielle
+eiedom generelt. Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
+begrensningene her.
</p><p>
This analysis of <span class="quote">«<span class="quote">the Rest</span>»</span> showed most clearly where our focus
had to be: on the Conservatives. To win this case, we had to crack open
limited, then so, too, must Congress's power to regulate copyright be
limited.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>The argument</strong></span> on the government's side
-came down to this: Congress has done it before. It should be allowed to do
-it again. The government claimed that from the very beginning, Congress has
-been extending the term of existing copyrights. So, the government argued,
-the Court should not now say that practice is unconstitutional.
+<span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjerningens side kokte
+ned til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
+igjen. Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
+vernetiden til eksisterende opphavsrett. Derfor, argumenterte regjeringen,
+burde ikke retten nå si at praksisen var forfatningsstridig.
</p><p>
-There was some truth to the government's claim, but not much. We certainly
-agreed that Congress had extended existing terms in 1831 and in 1909. And of
-course, in 1962, Congress began extending existing terms
-regularly—eleven times in forty years.
+Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye. Vi var helt klart
+enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
+selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
+vernetid—elleve ganger på førti år.
</p><p>
But this <span class="quote">«<span class="quote">consistency</span>»</span> should be kept in perspective. Congress
extended existing terms once in the first hundred years of the Republic. It
couldn't intervene here.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>Oral argument</strong></span> was scheduled for the first
-week in October. I arrived in D.C. two weeks before the argument. During
-those two weeks, I was repeatedly <span class="quote">«<span class="quote">mooted</span>»</span> by lawyers who had
-volunteered to help in the case. Such <span class="quote">«<span class="quote">moots</span>»</span> are basically
-practice rounds, where wannabe justices fire questions at wannabe winners.
-</p><p>
-I was convinced that to win, I had to keep the Court focused on a single
-point: that if this extension is permitted, then there is no limit to the
-power to set terms. Going with the government would mean that terms would be
-effectively unlimited; going with us would give Congress a clear line to
-follow: Don't extend existing terms. The moots were an effective practice; I
-found ways to take every question back to this central idea.
-</p><a class="indexterm" name="id2640686"></a><a class="indexterm" name="id2640693"></a><a class="indexterm" name="id2640700"></a><p>
-One moot was before the lawyers at Jones Day. Don Ayer was the skeptic. He
-had served in the Reagan Justice Department with Solicitor General Charles
-Fried. He had argued many cases before the Supreme Court. And in his review
-of the moot, he let his concern speak:
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">I'm just afraid that unless they really see the harm, they won't be
-willing to upset this practice that the government says has been a
-consistent practice for two hundred years. You have to make them see the
-harm—passionately get them to see the harm. For if they don't see
-that, then we haven't any chance of winning.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id2640720"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
+første uke i oktober. Jeg ankom D.C. to uker før dette. I løpet av disse
+to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
+meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
+<span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i grunnen øvelsesrunder hvor de som vil
+være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
+</p><p>
+Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde retten fokusert på et
+enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
+noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid. Å være enig med
+regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
+begrensing. Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
+Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv
+trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
+sentrale idéen.
+</p><a class="indexterm" name="idp10279072"></a><a class="indexterm" name="idp10279888"></a><a class="indexterm" name="idp10280704"></a><p>
+En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
+skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
+riksadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
+høyesterett. Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
+bekymring:
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
+ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
+konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med
+ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
+sjanse til å vinne.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp10283168"></a><p>
He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
thing—not because of politics but because it was right. As a law
politicians learn to see that it was also good.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>The night before</strong></span> the argument, a line of
-people began to form in front of the Supreme Court. The case had become a
-focus of the press and of the movement to free culture. Hundreds stood in
-line for the chance to see the proceedings. Scores spent the night on the
-Supreme Court steps so that they would be assured a seat.
+<span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
+av folk å dukke opp foran høyesterett. Saken hadde fått oppmerksomhet fra
+pressen og fri kultur-bevegelsen. Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
+til å se forhandlingen. Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
+høyesterett for å sikre seg et sete.
</p><p>
Not everyone has to wait in line. People who know the Justices can ask for
seats they control. (I asked Justice Scalia's chambers for seats for my
intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This
was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated
powers had any limit.
-</p><a class="indexterm" name="id
2640787"></a><p>
-Justice O'Connor stopped me within one minute of my opening. The history
-was bothering her.
+</p><a class="indexterm" name="id
p10289632"></a><p>
+Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
+åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-justice o'connor: Congress has extended the term so often through the years,
-and if you are right, don't we run the risk of upsetting previous extensions
-of time? I mean, this seems to be a practice that began with the very first
-act.
+Dommer O'Connor: Kongressen har utvidet vernetiden så mange ganger etter
+hvert. Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere utvidelser
+av vernetiden? Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
+den aller første lovendringen?
</p></blockquote></div><p>
She was quite willing to concede <span class="quote">«<span class="quote">that this flies directly in the face
of what the framers had in mind.</span>»</span> But my response again and again was
then the question is, is there a way of interpreting their words that gives
effect to what they had in mind, and the answer is yes.
</p></blockquote></div><p>
-There were two points in this argument when I should have seen where the
-Court was going. The first was a question by Justice Kennedy, who observed,
+Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
+på vei. Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
justice kennedy: Well, I suppose implicit in the argument that the '76 act,
too, should have been declared void, and that we might leave it alone
progress in science and the useful arts. I just don't see any empirical
evidence for that.
</p></blockquote></div><p>
-Here follows my clear mistake. Like a professor correcting a student, I
-answered,
+Her følger min åpenbare feil. Som en professor som korrigerer en student,
+svarte jeg,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-mr. lessig: Justice, we are not making an empirical claim at all. Nothing
-in our Copyright Clause claim hangs upon the empirical assertion about
-impeding progress. Our only argument is this is a structural limit necessary
-to assure that what would be an effectively perpetual term not be permitted
-under the copyright laws.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id2640867"></a><p>
-That was a correct answer, but it wasn't the right answer. The right answer
-was instead that there was an obvious and profound harm. Any number of
-briefs had been written about it. He wanted to hear it. And here was the
-place Don Ayer's advice should have mattered. This was a softball; my answer
-was a swing and a miss.
+Mr. Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
+tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
+den empiriske antagelsen om å hindre fremgang. Vårt eneste argument er at
+dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
+ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
+opphavsrettsloven.
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10298544"></a><p>
+Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige
+svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
+orienteringer hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det
+var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett
+pasning, og mitt svar bommet fullstendig.
</p><p>
The second came from the Chief, for whom the whole case had been
crafted. For the Chief Justice had crafted the <em class="citetitle">Lopez</em>
ruling, and we hoped that he would see this case as its second cousin.
</p><p>
-It was clear a second into his question that he wasn't at all sympathetic.
-To him, we were a bunch of anarchists. As he asked:
+Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
+sympati med oss. For ham var vi en gjeng med anarkister. Han spurte så,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
public domain and would be in the public domain but for a statute that
cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
2640917"></a><p>
-Things went better for us when the government gave its argument; for now the
-Court picked up on the core of our claim. As Justice Scalia asked Solicitor
-General Olson,
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p10304080"></a><p>
+Ting gikk bedre for oss når regjerningen presenterte sitt
+åpniningsforedrag. For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer
+Scalia spurte regjeringsadvokat Olson,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-justice scalia: You say that the functional equivalent of an unlimited time
-would be a violation [of the Constitution], but that's precisely the
-argument that's being made by petitioners here, that a limited time which is
-extendable is the functional equivalent of an unlimited time.
+Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
+vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
+argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
+utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
</p></blockquote></div><p>
When Olson was finished, it was my turn to give a closing rebuttal. Olson's
flailing had revived my anger. But my anger still was directed to the
Court to my side.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>As I left</strong></span> the court that day, I knew
-there were a hundred points I wished I could remake. There were a hundred
-questions I wished I had answered differently. But one way of thinking about
-this case left me optimistic.
+<span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span>fra retten den dagen visste jeg
+det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt. Det var
+hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes. Men en
+måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
</p><p>
The government had been asked over and over again, what is the limit? Over
and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the
of the Court of Appeals. Seven justices had voted in the majority. There
were two dissents.
</p><p>
-A few seconds later, the opinions arrived by e-mail. I took the phone off
-the hook, posted an announcement to our blog, and sat down to see where I
-had been wrong in my reasoning.
+Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost. Jeg tok
+telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
+ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
</p><p>
-My <span class="emphasis"><em>reasoning</em></span>. Here was a case that pitted all the money
-in the world against <span class="emphasis"><em>reasoning</em></span>. And here was the last
-naïve law professor, scouring the pages, looking for reasoning.
+Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Her var et tilfelle der alle alle
+pengene i verden var satset mot <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
+satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter
+argumentasjon.
</p><p>
-I first scoured the opinion, looking for how the Court would distinguish the
-principle in this case from the principle in
-<em class="citetitle">Lopez</em>. The argument was nowhere to be found. The case
-was not even cited. The argument that was the core argument of our case did
-not even appear in the Court's opinion.
-</p><a class="indexterm" name="id
2641037"></a><p>
+Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
+prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>. Jeg
+fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet
+som var kjerneargumenet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
+domsavsigelse.
+</p><a class="indexterm" name="id
p10316480"></a><p>
with her view that Congress's power was not limited generally, she had found
Congress's power not limited here.
</p><p>
-Her opinion was perfectly reasonable—for her, and for Justice
-Souter. Neither believes in <em class="citetitle">Lopez</em>. It would be too
-much to expect them to write an opinion that recognized, much less
-explained, the doctrine they had worked so hard to defeat.
-</p><p>
-But as I realized what had happened, I couldn't quite believe what I was
-reading. I had said there was no way this Court could reconcile limited
-powers with the Commerce Clause and unlimited powers with the Progress
-Clause. It had never even occurred to me that they could reconcile the two
-simply <span class="emphasis"><em>by not addressing the argument</em></span>. There was no
-inconsistency because they would not talk about the two together. There was
-therefore no principle that followed from the <em class="citetitle">Lopez</em>
-case: In that context, Congress's power would be limited, but in this
-context it would not.
+Hennes mening var helt rimelig—for henne og for dommer Souter. Ingen
+av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være for mye å
+forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som annerkjente, langt mindre
+forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
+</p><p>
+Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
+tro det jeg leste. Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
+*reconcile* begrenset myndighet for handels-bestemmelsen og ubegrenset
+myndighet for fremgangs-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de kunne
+*reconcile* de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
+argumentet</em></span>. Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
+fordi de lot være å omtale de to sammen. Det var dermed ikke noe prinsipp
+som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
+kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
+begrenset.
</p><p>
Yet by what right did they get to choose which of the framers' values they
would respect? By what right did they—the silent five—get to
important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
will respect, that is the system we have.
-</p><a class="indexterm" name="id
2641087"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10318496"></a><p>
Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
intellectual property law should not support this unjustified extension of
Clause could come to mean totally different things depending upon whether
the words were about patents or copyrights. The Court let Justice Stevens's
charge go unanswered.
-</p><a class="indexterm" name="id
2641056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10323888"></a><p>
Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
from Judge Sentelle. It was <em class="citetitle">Hamlet</em> without the
Prince.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>Defeat brings depression</strong></span>. They say it is
-a sign of health when depression gives way to anger. My anger came quickly,
-but it didn't cure the depression. This anger was of two sorts.
-</p><a class="indexterm" name="id
2641179"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>. De sier det er et
+sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det
+kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger.
+</p><a class="indexterm" name="id
p10330160"></a><p>
It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
been one thing for them to have explained why the principle of
<em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
yielded a result that they liked. It did not produce a reason that was
consistent with their own principles.
</p><p>
-My anger with the Conservatives quickly yielded to anger with myself. For I
-had let a view of the law that I liked interfere with a view of the law as
-it is.
-</p><a class="indexterm" name="id
2641245"></a><p>
+Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For
+jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
+loven slik den er.
+</p><a class="indexterm" name="id
p10337344"></a><p>
Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism
about courts in general and this Supreme Court in particular. Most have a
much more pragmatic view. When Don Ayer said that this case would be won
in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
on which a court should decide the issue.
-</p><a class="indexterm" name="id2641305"></a><a class="indexterm" name="id2641311"></a><p>
-Would it have been different if I had argued it differently? Would it have
-been different if Don Ayer had argued it? Or Charles Fried? Or Kathleen
-Sullivan?
-</p><p>
-My friends huddled around me to insist it would not. The Court was not
-ready, my friends insisted. This was a loss that was destined. It would take
-a great deal more to show our society why our framers were right. And when
-we do that, we will be able to show that Court.
-</p><p>
-Maybe, but I doubt it. These Justices have no financial interest in doing
-anything except the right thing. They are not lobbied. They have little
-reason to resist doing right. I can't help but think that if I had stepped
-down from this pretty picture of dispassionate justice, I could have
-persuaded.
-</p><a class="indexterm" name="id2641340"></a><p>
-And even if I couldn't, then that doesn't excuse what happened in
-January. For at the start of this case, one of America's leading
-intellectual property professors stated publicly that my bringing this case
-was a mistake. <span class="quote">«<span class="quote">The Court is not ready,</span>»</span> Peter Jaszi said; this
-issue should not be raised until it is.
-</p><p>
-After the argument and after the decision, Peter said to me, and publicly,
-that he was wrong. But if indeed that Court could not have been persuaded,
-then that is all the evidence that's needed to know that here again Peter
-was right. Either I was not ready to argue this case in a way that would do
-some good or they were not ready to hear this case in a way that would do
-some good. Either way, the decision to bring this case—a decision I
-had made four years before—was wrong.
-</p><p>
-
-<span class="strong"><strong>While the reaction</strong></span> to the Sonny Bono Act
-itself was almost unanimously negative, the reaction to the Court's decision
-was mixed. No one, at least in the press, tried to say that extending the
-term of copyright was a good idea. We had won that battle over ideas. Where
-the decision was praised, it was praised by papers that had been skeptical
-of the Court's activism in other cases. Deference was a good thing, even if
-it left standing a silly law. But where the decision was attacked, it was
-attacked because it left standing a silly and harmful law. <em class="citetitle">The
-New York Times</em> wrote in its editorial,
+</p><a class="indexterm" name="idp10340880"></a><a class="indexterm" name="idp10341664"></a><p>
+Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
+Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles
+Fried? Eller Kathleen Sullivan?
+</p><p>
+Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
+Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner. Det var et tap bestemt av
+skjebnen. Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
+grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør det, så vil vi væræ i
+stand til å vise det til domstolen.
+</p><p>
+Mulig det, men jeg tviler. Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
+i å gjøre noe annet en det som var riktig. De blir ikke lobbiert. De har
+liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la
+være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
+følelser, så hadde jeg overbevist dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp10345424"></a><p>
+Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
+januar. For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
+innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
+fremme denne saken. <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span> hadde Peter Jaszi
+sagt og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
+det</span>»</span>.
+</p><p>
+Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
+at han tok feil. Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
+er det igjen alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang
+rett. Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte
+som ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne
+saken på en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å
+fremme denne saken feil—en avgjørelse jeg hadde tatt fire år
+tidligere.
+</p><p>
+
+<span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span>på Sonny Bono-loven selv
+var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
+blandet. Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
+en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten. Vi hadde vunnet kampen om
+idéen. Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
+domstolens aktivisme i andre saker. Å holde hendene unna var en god ting,
+selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så
+ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig bli stående.
+<em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-In effect, the Supreme Court's decision makes it likely that we are seeing
-the beginning of the end of public domain and the birth of copyright
-perpetuity. The public domain has been a grand experiment, one that should
-not be allowed to die. The ability to draw freely on the entire creative
-output of humanity is one of the reasons we live in a time of such fruitful
-creative ferment.
+Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
+starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
+Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
+dø. Evnen til å trekke uten begrensning på hele den kreative produksjonen
+til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
+fruktbart kreativt vekstmiljø.
</p></blockquote></div><p>
-The best responses were in the cartoons. There was a gaggle of hilarious
-images—of Mickey in jail and the like. The best, from my view of the
-case, was Ruben Bolling's, reproduced on the next page (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug cartoon">Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug cartoon”</a>). The <span class="quote">«<span class="quote">powerful and wealthy</span>»</span> line is a bit
-unfair. But the punch in the face felt exactly like that. <a class="indexterm" name="id2641426"></a>
-</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug cartoon</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug cartoon"></div><a class="indexterm" name="id2641450"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
-The image that will always stick in my head is that evoked by the quote from
-<em class="citetitle">The New York Times</em>. That <span class="quote">«<span class="quote">grand
-experiment</span>»</span> we call the <span class="quote">«<span class="quote">public domain</span>»</span> is over? When I
-can make light of it, I think, <span class="quote">«<span class="quote">Honey, I shrunk the
-Constitution.</span>»</span> But I can rarely make light of it. We had in our
-Constitution a commitment to free culture. In the case that I fathered, the
-Supreme Court effectively renounced that commitment. A better lawyer would
-have made them see differently.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2638339" href="#id2638339" class="para">179</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="id2638342"></a> There's a parallel here with
-pornography that is a bit hard to describe, but it's a strong one. One
-phenomenon that the Internet created was a world of noncommercial
-pornographers—people who were distributing porn but were not making
-money directly or indirectly from that distribution. Such a class didn't
-exist before the Internet came into being because the costs of distributing
-porn were so high. Yet this new class of distributors got special attention
-in the Supreme Court, when the Court struck down the Communications Decency
-Act of 1996. It was partly because of the burden on noncommercial speakers
-that the statute was found to exceed Congress's power. The same point could
-have been made about noncommercial publishers after the advent of the
-Internet. The Eric Eldreds of the world before the Internet were extremely
-few. Yet one would think it at least as important to protect the Eldreds of
-the world as to protect noncommercial pornographers.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2638418" href="#id2638418" class="para">180</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="id2638424"></a> <a class="indexterm" name="id2638433"></a> The full text is: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] wanted the term of copyright
-protection to last forever. I am informed by staff that such a change would
-violate the Constitution. I invite all of you to work with me to strengthen
-our copyright laws in all of the ways available to us. As you know, there is
-also Jack Valenti's proposal for a term to last forever less one
-day. Perhaps the Committee may look at that next Congress,</span>»</span> 144
-Cong. Rec. H9946, 9951-2 (October 7, 1998).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2638740" href="#id2638740" class="para">181</a>] </sup>
+De beste responsene dukket opp i tegneseriene. Det var en haug veldig
+morsome tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra mitt
+ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste siden
+(<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”</a>). Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og rik</span>»</span> er
+litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut.<a class="indexterm" name="idp10355648"></a>
+</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></div><a class="indexterm" name="idp10358512"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
+Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
+sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>. At <span class="quote">«<span class="quote">det store
+eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over? Når
+jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
+grunnloven</span>»</span>. Men jeg klarer sjelden å ta lett på det. Vi hadde i
+grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
+hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
+bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9981280" href="#idp9981280" class="para">179</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp9981664"></a> Det er en parallell her til
+pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et
+fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
+pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
+direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
+før Internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
+var så høy. Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
+oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
+Kommunikasjons-loven fra 1996. Det var delvis på grunn av byrden på
+ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
+myndighet. Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
+utgivere etter at Internettet dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før
+internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
+viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
+ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10006448" href="#idp10006448" class="para">180</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp10007152"></a> <a class="indexterm" name="idp10008224"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
+opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik
+endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å
+jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
+er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
+Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se
+på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10068096" href="#idp10068096" class="para">181</a>] </sup>
Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2638759" href="#id2638759" class="para">182</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10069856" href="#idp10069856" class="para">182</a>] </sup>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2638778" href="#id2638778" class="para">183</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10070096" href="#idp10070096" class="para">183</a>] </sup>
Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
<em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#50</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2638901" href="#id2638901" class="para">184</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10089392" href="#idp10089392" class="para">184</a>] </sup>
-<em class="citetitle">United States</em> v. <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
+<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
U.S. 549, 564 (1995).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2638931" href="#id2638931" class="para">185</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10092816" href="#idp10092816" class="para">185</a>] </sup>
-<em class="citetitle">United States</em> v. <em class="citetitle">Morrison</em>, 529
-U.S. 598 (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2638954" href="#id2638954" class="para">186</a>] </sup>
+<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
+529 U.S. 598 (2000).
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10095408" href="#idp10095408" class="para">186</a>] </sup>
If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
interpretation would allow the government unending power to regulate
copyrights—the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
notwithstanding.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2639094" href="#id2639094" class="para">187</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10110208" href="#idp10110208" class="para">187</a>] </sup>
-Brief of the Nashville Songwriters Association,
-<em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
-186 (2003) (No. 01-618), n.10,
available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2639166" href="#id2639166" class="para">188</a>] </sup>
+Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
+<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
+186 (2003) (No. 01-618), n.10,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10117728" href="#idp10117728" class="para">188</a>] </sup>
-The figure of 2 percent is an extrapolation from the study by the
-Congressional Research Service, in light of the estimated renewal
-ranges. See Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
-
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2639357" href="#id2639357" class="para">189</a>] </sup>
+Tallet 2 prosent er en ektrapolering fra en undersøkelse gjort av
+kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
+fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
+
mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10138976" href="#idp10138976" class="para">189</a>] </sup>
-See David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
-Law,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6 October 2002; David
-Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme Court
-Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9 October 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2639414" href="#id2639414" class="para">190</a>] </sup>
+Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
+Law</span>»</span>, <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
+David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
+Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
+<em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10072112" href="#idp10072112" class="para">190</a>] </sup>
Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2639740" href="#id2639740" class="para">191</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10180688" href="#idp10180688" class="para">191</a>] </sup>
Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2640357" href="#id2640357" class="para">192</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10245008" href="#idp10245008" class="para">192</a>] </sup>
-Brief of Amici Dr. Seuss Enterprise et al., <em class="citetitle">Eldred</em>
-v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. (2003) (No. 01-618), 19.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2640382" href="#id2640382" class="para">193</a>] </sup>
+Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
+<em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
+(2003) (No. 01-618), 19.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10248016" href="#idp10248016" class="para">193</a>] </sup>
Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
-Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28 March
+Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
1998, B7.
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
-<span class="strong"><strong>The day</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> was
-decided, fate would have it that I was to travel to Washington, D.C. (The
-day the rehearing petition in <em class="citetitle">Eldred</em> was
-denied—meaning the case was really finally over—fate would have
-it that I was giving a speech to technologists at Disney World.) This was a
-particularly long flight to my least favorite city. The drive into the city
-from Dulles was delayed because of traffic, so I opened up my computer and
-wrote an op-ed piece.
-</p><a class="indexterm" name="id2641522"></a><p>
-It was an act of contrition. During the whole of the flight from San
-Francisco to Washington, I had heard over and over again in my head the same
-advice from Don Ayer: You need to make them see why it is important. And
-alternating with that command was the question of Justice Kennedy:
-<span class="quote">«<span class="quote">For all these years the act has impeded progress in science and the
-useful arts. I just don't see any empirical evidence for that.</span>»</span> And
-so, having failed in the argument of constitutional principle, finally, I
-turned to an argument of politics.
-</p><p>
-
-<em class="citetitle">The New York Times</em> published the piece. In it, I
-proposed a simple fix: Fifty years after a work has been published, the
-copyright owner would be required to register the work and pay a small
-fee. If he paid the fee, he got the benefit of the full term of
-copyright. If he did not, the work passed into the public domain.
-</p><p>
-We called this the Eldred Act, but that was just to give it a name. Eric
-Eldred was kind enough to let his name be used once again, but as he said
-early on, it won't get passed unless it has another name.
-</p><p>
-Or another two names. For depending upon your perspective, this is either
-the <span class="quote">«<span class="quote">Public Domain Enhancement Act</span>»</span> or the <span class="quote">«<span class="quote">Copyright
-Term Deregulation Act.</span>»</span> Either way, the essence of the idea is clear
-and obvious: Remove copyright where it is doing nothing except blocking
-access and the spread of knowledge. Leave it for as long as Congress allows
-for those works where its worth is at least $1. But for everything else, let
-the content go.
-</p><a class="indexterm" name="id2641583"></a><p>
-The reaction to this idea was amazingly strong. Steve Forbes endorsed it in
-an editorial. I received an avalanche of e-mail and letters expressing
-support. When you focus the issue on lost creativity, people can see the
-copyright system makes no sense. As a good Republican might say, here
-government regulation is simply getting in the way of innovation and
-creativity. And as a good Democrat might say, here the government is
-blocking access and the spread of knowledge for no good reason. Indeed,
-there is no real difference between Democrats and Republicans on this
-issue. Anyone can recognize the stupid harm of the present system.
-</p><p>
-Indeed, many recognized the obvious benefit of the registration
-requirement. For one of the hardest things about the current system for
-people who want to license content is that there is no obvious place to look
-for the current copyright owners. Since registration is not required, since
-marking content is not required, since no formality at all is required, it
-is often impossibly hard to locate copyright owners to ask permission to use
-or license their work. This system would lower these costs, by establishing
-at least one registry where copyright owners could be identified.
-</p><a class="indexterm" name="id2641627"></a><a class="indexterm" name="id2641634"></a><p>
-
-As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, formalities in copyright law were removed in 1976,
-when Congress followed the Europeans by abandoning any formal requirement
-before a copyright is granted.<sup>[<a name="id2641654" href="#ftn.id2641654" class="footnote">194</a>]</sup> The
-Europeans are said to view copyright as a <span class="quote">«<span class="quote">natural right.</span>»</span>
-Natural rights don't need forms to exist. Traditions, like the
-Anglo-American tradition that required copyright owners to follow form if
-their rights were to be protected, did not, the Europeans thought, properly
-respect the dignity of the author. My right as a creator turns on my
-creativity, not upon the special favor of the government.
-</p><p>
-That's great rhetoric. It sounds wonderfully romantic. But it is absurd
-copyright policy. It is absurd especially for authors, because a world
-without formalities harms the creator. The ability to spread <span class="quote">«<span class="quote">Walt
-Disney creativity</span>»</span> is destroyed when there is no simple way to know
-what's protected and what's not.
-</p><a class="indexterm" name="id2641725"></a><p>
-The fight against formalities achieved its first real victory in Berlin in
-1908. International copyright lawyers amended the Berne Convention in 1908,
-to require copyright terms of life plus fifty years, as well as the
-abolition of copyright formalities. The formalities were hated because the
-stories of inadvertent loss were increasingly common. It was as if a Charles
-Dickens character ran all copyright offices, and the failure to dot an
-<em class="citetitle">i</em> or cross a <em class="citetitle">t</em> resulted in the
-loss of widows' only income.
-</p><p>
-These complaints were real and sensible. And the strictness of the
-formalities, especially in the United States, was absurd. The law should
-always have ways of forgiving innocent mistakes. There is no reason
-copyright law couldn't, as well. Rather than abandoning formalities totally,
-the response in Berlin should have been to embrace a more equitable system
-of registration.
-</p><p>
-Even that would have been resisted, however, because registration in the
-nineteenth and twentieth centuries was still expensive. It was also a
-hassle. The abolishment of formalities promised not only to save the
-starving widows, but also to lighten an unnecessary regulatory burden
-imposed upon creators.
-</p><p>
-
-In addition to the practical complaint of authors in 1908, there was a moral
-claim as well. There was no reason that creative property should be a
-second-class form of property. If a carpenter builds a table, his rights
-over the table don't depend upon filing a form with the government. He has
-a property right over the table <span class="quote">«<span class="quote">naturally,</span>»</span> and he can assert
-that right against anyone who would steal the table, whether or not he has
-informed the government of his ownership of the table.
-</p><p>
-This argument is correct, but its implications are misleading. For the
-argument in favor of formalities does not depend upon creative property
-being second-class property. The argument in favor of formalities turns upon
-the special problems that creative property presents. The law of
-formalities responds to the special physics of creative property, to assure
-that it can be efficiently and fairly spread.
-</p><p>
-No one thinks, for example, that land is second-class property just because
-you have to register a deed with a court if your sale of land is to be
-effective. And few would think a car is second-class property just because
-you must register the car with the state and tag it with a license. In both
-of those cases, everyone sees that there is an important reason to secure
-registration—both because it makes the markets more efficient and
-because it better secures the rights of the owner. Without a registration
-system for land, landowners would perpetually have to guard their
-property. With registration, they can simply point the police to a
-deed. Without a registration system for cars, auto theft would be much
-easier. With a registration system, the thief has a high burden to sell a
-stolen car. A slight burden is placed on the property owner, but those
-burdens produce a much better system of protection for property generally.
-</p><p>
-It is similarly special physics that makes formalities important in
-copyright law. Unlike a carpenter's table, there's nothing in nature that
-makes it relatively obvious who might own a particular bit of creative
-property. A recording of Lyle Lovett's latest album can exist in a billion
-places without anything necessarily linking it back to a particular
-owner. And like a car, there's no way to buy and sell creative property with
-confidence unless there is some simple way to authenticate who is the author
-and what rights he has. Simple transactions are destroyed in a world without
-formalities. Complex, expensive, <span class="emphasis"><em>lawyer</em></span> transactions
-take their place. <a class="indexterm" name="id2641834"></a>
-</p><p>
-This was the understanding of the problem with the Sonny Bono Act that we
-tried to demonstrate to the Court. This was the part it didn't
-<span class="quote">«<span class="quote">get.</span>»</span> Because we live in a system without formalities, there
-is no way easily to build upon or use culture from our past. If copyright
-terms were, as Justice Story said they would be, <span class="quote">«<span class="quote">short,</span>»</span> then
-this wouldn't matter much. For fourteen years, under the framers' system, a
-work would be presumptively controlled. After fourteen years, it would be
-presumptively uncontrolled.
-</p><p>
-But now that copyrights can be just about a century long, the inability to
-know what is protected and what is not protected becomes a huge and obvious
-burden on the creative process. If the only way a library can offer an
-Internet exhibit about the New Deal is to hire a lawyer to clear the rights
-to every image and sound, then the copyright system is burdening creativity
-in a way that has never been seen before <span class="emphasis"><em>because there are no
-formalities</em></span>.
-</p><p>
-The Eldred Act was designed to respond to exactly this problem. If it is
-worth $1 to you, then register your work and you can get the longer
-term. Others will know how to contact you and, therefore, how to get your
-permission if they want to use your work. And you will get the benefit of an
-extended copyright term.
-</p><p>
-If it isn't worth it to you to register to get the benefit of an extended
-term, then it shouldn't be worth it for the government to defend your
-monopoly over that work either. The work should pass into the public domain
-where anyone can copy it, or build archives with it, or create a movie based
-on it. It should become free if it is not worth $1 to you.
+<span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
+avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
+da en forespørsel ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
+avslått—som betød at saken endelig var avsluttet—skjebnen gjorde
+at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.) Dette var en
+spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til
+byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
+opp datamaskinen og skrev en kronikk.
+</p><a class="indexterm" name="idp10367200"></a><p>
+Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
+Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
+fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
+dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
+loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
+intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
+argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
+argumentere politisk.
+</p><p>
+
+<em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket. I det foreslo jeg
+en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
+opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
+avgift. Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
+opphavstiden. Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
+</p><p>
+Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
+Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
+at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
+</p><p>
+Eller to andre navn. For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
+<span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
+opphavsrettsvernetids-loven</span>»</span>. Uansett er essensen i idéen klar og
+tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
+tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen
+tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet,
+slipp innholdet fri.
+</p><a class="indexterm" name="idp10374512"></a><p>
+Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den
+i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du
+fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
+ikke gir mening. En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
+myndigentsregulering i veien for nyskapning og kreativitet. Og en god
+demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
+spredning av kunnskap. Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
+demokrater og republikanere rundt dette temaet. Enhver kan gjenkjenne de
+idiotiske skadene som dagens ordning gir.
+</p><p>
+Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet. For en av
+de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
+innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende
+opphavsrettseiere. Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
+blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
+tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville
+redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
+opphavsrettseierene kan identifiseres.
+</p><a class="indexterm" name="idp10378064"></a><a class="indexterm" name="idp10378880"></a><p>
+
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
+1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
+før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp10381248" href="#ftn.idp10381248" class="footnote">194</a>]</sup>
+Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
+rettighet</span>»</span>. Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
+eksistere. Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
+opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal
+bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet
+skikkelig. Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
+som deles ut av myndighetene.
+</p><p>
+Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romatisk ut. Men det er
+absurd opphavsrettspolitikk. Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
+en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
+<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
+måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
+</p><a class="indexterm" name="idp10388352"></a><p>
+Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlig i
+1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
+Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
+hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
+opphavsrettsformaliteter. Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
+utilsiktet tap ble mer og mer vanlige. Det var som om en karakter fra
+Charles Dickets drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
+over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
+<em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
+</p><p>
+Disse klagene var reelle og fornuftige. Og hvor strengt formalitetene ble
+håndhevd, spesielt i USA, var absurd. Loven bør alltid ha måter å tilgi
+uskyldige feil. Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
+kunne det. I stedet for å droppen formaliteter helt, så burde responsen i
+Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
+</p><p>
+Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
+kostbart i det nittende og tjuende århundret. Det var også en plage.
+Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
+men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
+skapere.
+</p><p>
+
+I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
+moralske innsigelser. Det var ingen grunn til at kreative
+eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom. Hvis en snekker
+lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av av
+han sender inn et skjema til myndighetene. Han har en
+<span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
+mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
+myndighetene om sitt eierskap til bordet.
+</p><p>
+Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
+argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
+er annerangs eiendom. Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
+spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
+et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
+sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
+</p><p>
+For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
+kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
+Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
+registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt. I begge
+disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
+registrering—både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
+på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren. Uten et
+registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
+eiendom. Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
+Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere. Med
+et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
+stjålne bilen. En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
+byrdene gir et generelt settq mye bedre system for å beskytte eiendom.
+</p><p>
+Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
+opphavsrettslovgiving. I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
+i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
+kreativ eiendom. Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
+milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
+Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
+av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
+er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir
+umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
+<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10400032"></a>
+</p><p>
+Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
+demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke
+<span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span>. Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
+ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid. Hvis
+vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
+<span class="quote">«<span class="quote">kort</span>»</span>, da ville ikke dette bety stort. I fjorten år, i følge
+systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
+kontrollert. Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
+</p><p>
+Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
+evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
+stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
+bibliotek kan legge frem en internet-utstilling om New Deal er ved å hyre
+inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
+eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
+måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
+formaliteter</em></span>.
+</p><p>
+Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
+er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
+vernetid. Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
+kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk. Og du vil få
+fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
+</p><p>
+Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
+en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
+å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
+hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
+basert på det. Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en
+dollar for deg.
</p><p>
Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
registrere verket at beløpet $1 egentlig er misvisende? Er ikke
registrering?
</p><p>
-It is. The hassle is terrible. The system that exists now is awful. I
-completely agree that the Copyright Office has done a terrible job (no doubt
-because they are terribly funded) in enabling simple and cheap
-registrations. Any real solution to the problem of formalities must address
-the real problem of <span class="emphasis"><em>governments</em></span> standing at the core of
-any system of formalities. In this book, I offer such a solution. That
-solution essentially remakes the Copyright Office. For now, assume it was
-Amazon that ran the registration system. Assume it was one-click
-registration. The Eldred Act would propose a simple, one-click registration
-fifty years after a work was published. Based upon historical data, that
-system would move up to 98 percent of commercial work, commercial work that
-no longer had a commercial life, into the public domain within fifty
-years. What do you think?
-</p><a class="indexterm" name="id
2641930"></a><p>
+Det stemmer. Ekstraarbeidet er forferdelig. Systemet som finnes nå er
+grufult. Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
+forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
+finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig. En skikkelig løsning
+på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
+<span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
+system med formaliteter. I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
+Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret. Forestill deg at
+registrering kun krever ett klikk. Eldred-loven foreslo en enkel,
+ett-klikks registrering, femti år etter at et verk var publisert. Basert på
+historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
+verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
+i det fri etter femti år. Hva tror du?
+</p><a class="indexterm" name="id
p10410720"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
skrittet.
-</p><a class="indexterm" name="id
2641954"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10413152"></a><p>
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
her.
</p><p>
-But at this stage, the lobbyists began to intervene. Jack Valenti and the
-MPAA general counsel came to the congresswoman's office to give the view of
-the MPAA. Aided by his lawyer, as Valenti told me, Valenti informed the
-congresswoman that the MPAA would oppose the Eldred Act. The reasons are
-embarrassingly thin. More importantly, their thinness shows something clear
-about what this debate is really about.
-</p><p>
-
-The MPAA argued first that Congress had <span class="quote">«<span class="quote">firmly rejected the central
-concept in the proposed bill</span>»</span>—that copyrights be renewed. That
-was true, but irrelevant, as Congress's <span class="quote">«<span class="quote">firm rejection</span>»</span> had
-occurred long before the Internet made subsequent uses much more likely.
-Second, they argued that the proposal would harm poor copyright
-owners—apparently those who could not afford the $1 fee. Third, they
-argued that Congress had determined that extending a copyright term would
-encourage restoration work. Maybe in the case of the small percentage of
-work covered by copyright law that is still commercially valuable, but again
-this was irrelevant, as the proposal would not cut off the extended term
-unless the $1 fee was not paid. Fourth, the MPAA argued that the bill would
-impose <span class="quote">«<span class="quote">enormous</span>»</span> costs, since a registration system is not
-free. True enough, but those costs are certainly less than the costs of
-clearing the rights for a copyright whose owner is not known. Fifth, they
-worried about the risks if the copyright to a story underlying a film were
-to pass into the public domain. But what risk is that? If it is in the
-public domain, then the film is a valid derivative use.
-</p><p>
-Finally, the MPAA argued that existing law enabled copyright owners to do
-this if they wanted. But the whole point is that there are thousands of
-copyright owners who don't even know they have a copyright to give. Whether
-they are free to give away their copyright or not—a controversial
-claim in any case—unless they know about a copyright, they're not
-likely to.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>At the beginning</strong></span> of this book, I told two
-stories about the law reacting to changes in technology. In the one, common
-sense prevailed. In the other, common sense was delayed. The difference
-between the two stories was the power of the opposition—the power of
-the side that fought to defend the status quo. In both cases, a new
-technology threatened old interests. But in only one case did those
-interest's have the power to protect themselves against this new competitive
-threat.
+Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn. Jack Valento og MPAAs
+sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAS syn på
+saken. Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
+kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven. Arsakene
+var pinlig tynne. Enda viktigere er det at deres spinkelhet viser noe klart
+om hva denne debatten egentlig handler om.
+</p><p>
+
+MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
+sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>—at opphavsretter skal
+fornyes. Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
+<span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internettet gjorde
+påfølgende bruk mye mer sannsynlig. Det andre argumentet var at at
+forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere—tilsynelatende de som
+ikke har råd til en avgift på en dollar. Det tredje argumentet var at
+kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
+oppmuntre til å restaurere verk. Det kan stemme for den lille
+prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
+verdifulle. Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
+fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
+betalt. Det fjerde argumenet fra MPAA var at forslaget ville påføre
+<span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
+gratis. Sant nok, men disse konstnadene er helt klart lavere enn kostnadene
+med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent. Det
+femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
+en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri. Men hva
+slags risiko er dette? Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
+avleded bruk.
+</p><p>
+Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
+opphavsrettseierer å gjøræ dette hvis de ønsket det. Men hele poenget er at
+det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
+opphavsrett å gi bort. Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
+eller ikke—uansett en kontroversiell påstand—så med mindre de
+vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
+to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien. I den
+ene vant sunn fornuft frem. I den andre ble sunn fornuft forsinket.
+Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
+var—hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo. I begge
+tilfellene truet ny teknologi gamle interesser. Men i kun en av tilfellene
+hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
+konkurransemessige trusselen.
</p><p>
Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
boken har handlet om. For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
-When the issue is piracy, it is right for the law to back the copyright
-owners. The commercial piracy that I described is wrong and harmful, and the
-law should work to eliminate it. When the issue is p2p sharing, it is easy
-to understand why the law backs the owners still: Much of this sharing is
-wrong, even if much is harmless. When the issue is copyright terms for the
-Mickey Mouses of the world, it is possible still to understand why the law
-favors Hollywood: Most people don't recognize the reasons for limiting
-copyright terms; it is thus still possible to see good faith within the
-resistance.
-</p><a class="indexterm" name="id
2642092"></a><p>
-But when the copyright owners oppose a proposal such as the Eldred Act,
-then, finally, there is an example that lays bare the naked selfinterest
-driving this war. This act would free an extraordinary range of content that
-is otherwise unused. It wouldn't interfere with any copyright owner's desire
-to exercise continued control over his content. It would simply liberate
-what Kevin Kelly calls the <span class="quote">«<span class="quote">Dark Content</span>»</span> that fills archives
-around the world. So when the warriors oppose a change like this, we should
-ask one simple question:
+Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
+opphavsrettseierne. Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
+beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
+problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
+støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst. Når
+problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
+forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
+kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det
+er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
+</p><a class="indexterm" name="id
p10427104"></a><p>
+Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
+det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
+denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
+rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt. Det ville ikke forstyrre
+noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
+innhold. Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
+<span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden. Så når
+krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
</p><p>
Hva ønsker denne industrien egentlig?
</p><p>
-With very little effort, the warriors could protect their content. So the
-effort to block something like the Eldred Act is not really about protecting
-<span class="emphasis"><em>their</em></span> content. The effort to block the Eldred Act is an
-effort to assure that nothing more passes into the public domain. It is
-another step to assure that the public domain will never compete, that there
-will be no use of content that is not commercially controlled, and that
-there will be no commercial use of content that doesn't require
-<span class="emphasis"><em>their</em></span> permission first.
-</p><p>
-The opposition to the Eldred Act reveals how extreme the other side is. The
-most powerful and sexy and well loved of lobbies really has as its aim not
-the protection of <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> but the rejection of a tradition.
-Their aim is not simply to protect what is theirs. <span class="emphasis"><em>Their aim is to
-assure that all there is is what is theirs</em></span>.
-</p><p>
-
-It is not hard to understand why the warriors take this view. It is not hard
-to see why it would benefit them if the competition of the public domain
-tied to the Internet could somehow be quashed. Just as RCA feared the
-competition of FM, they fear the competition of a public domain connected to
-a public that now has the means to create with it and to share its own
-creation.
-</p><a class="indexterm" name="id
2642165"></a><a class="indexterm" name="id2642172"></a><p>
+Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold. Så innsatsen
+for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
+<span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold. Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
+er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri. Det er et nytt
+steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
+noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
+være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
+<span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
+</p><p>
+Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
+mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
+beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
+ikke bare å beskytte det som er deres. <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
+alt som finnes er det som er deres.</em></span>
+</p><p>
+
+Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet. Det er
+ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
+allemannseiet knyttet til Internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
+På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
+fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
+med den og dele sine egne kreasjoner.
+</p><a class="indexterm" name="id
p10435568"></a><a class="indexterm" name="idp10436352"></a><p>
Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
</p><p>
-All this seems to follow easily from this untroubled acceptance of the
-<span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> in intellectual property. Common sense supports it,
-and so long as it does, the assaults will rain down upon the technologies of
-the Internet. The consequence will be an increasing <span class="quote">«<span class="quote">permission
-society.</span>»</span> The past can be cultivated only if you can identify the
-owner and gain permission to build upon his work. The future will be
-controlled by this dead (and often unfindable) hand of the past.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2641654" href="#id2641654" class="para">194</a>] </sup>
+Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom. Sunn fornuft støtter
+det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
+Internettet. Konsekvensene vil være mer og mer et
+<span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>. Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
+finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
+kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10381248" href="#idp10381248" class="para">194</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id2641660"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
+<a class="indexterm" name="idp10381920"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
$15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
Zimbabwe. Med slike priser er disse medisinene fullstendig
-utilgjengelig.<sup>[<a name="id2642354" href="#ftn.id2642354" class="footnote">195</a>]</sup>
+utilgjengelig.<sup>[<a name="idp10455360" href="#ftn.idp10455360" class="footnote">195</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
fra India. Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
-europeiske union.<sup>[<a name="id2642518" href="#ftn.id2642518" class="footnote">196</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2642546"></a><p>
+europeiske union.<sup>[<a name="idp10471520" href="#ftn.idp10471520" class="footnote">196</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10474768"></a><p>
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
International Intellectual Property Association karakteriserte det,
<span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
-tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="id2638503" href="#ftn.id2638503" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
+tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp9944944" href="#ftn.idp9944944" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge
press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti
patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
-Sør-Afrika.<sup>[<a name="id2642598" href="#ftn.id2642598" class="footnote">198</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2642638"></a><p>
+Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp10479360" href="#ftn.idp10479360" class="footnote">198</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10482832"></a><p>
Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at
patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
til medisiner. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
</p><p>
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
-eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="id2642703" href="#ftn.id2642703" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
+eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp10487936" href="#ftn.idp10487936" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om
viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
-</p><a class="indexterm" name="id
2642777"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10495440"></a><p>
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre
barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan
kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
eierrettigheter skal være ukrenkelige. De legger seg på en rasjonell
strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
-hjel av dette ideal—helligheten til en idé som kalles
+hjel av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles
<span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="id
2642900"></a><a class="indexterm" name="id2642929"></a><a class="indexterm" name="id2642941"></a><a class="indexterm" name="id2642952"></a><a class="indexterm" name="id2642964"></a><a class="indexterm" name="id2642975"></a><a class="indexterm" name="id2642986"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10507216"></a><a class="indexterm" name="idp10509664"></a><a class="indexterm" name="idp10510928"></a><a class="indexterm" name="idp10512240"></a><a class="indexterm" name="idp10513616"></a><a class="indexterm" name="idp10514864"></a><a class="indexterm" name="idp10516176"></a><p>
Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når den
sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
balansert politikk. For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
-</p><a class="indexterm" name="id
2643037"></a><a class="indexterm" name="id2643049"></a><a class="indexterm" name="id2643060"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10520320"></a><a class="indexterm" name="idp10521664"></a><a class="indexterm" name="idp10523008"></a><p>
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det
kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer
alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
-</p><a class="indexterm" name="id
2643073"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10524528"></a><p>
<span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="id
2643175"></a><a class="indexterm" name="id2643182"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="id2643206"></a><a class="indexterm" name="id2643216"></a><a class="indexterm" name="id2643222"></a><a class="indexterm" name="id2643230"></a><a class="indexterm" name="id2643237"></a><a class="indexterm" name="id2643247"></a><a class="indexterm" name="id2643254"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="id2643276"></a><a class="indexterm" name="id2643283"></a><a class="indexterm" name="id2643290"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10532960"></a><a class="indexterm" name="idp10533776"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10536544"></a><a class="indexterm" name="idp10537648"></a><a class="indexterm" name="idp10538432"></a><a class="indexterm" name="idp10539280"></a><a class="indexterm" name="idp10540128"></a><a class="indexterm" name="idp10541248"></a><a class="indexterm" name="idp10542080"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10544560"></a><a class="indexterm" name="idp10545376"></a><a class="indexterm" name="idp10546208"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
<span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
-møte.<sup>[<a name="id2643325" href="#ftn.id2643325" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
-med interressenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
+møte.<sup>[<a name="idp10550096" href="#ftn.idp10550096" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
+med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
<span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
felleskapet</span>»</span>. Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
-immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer internettet og verdensveven,
+immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer Internettet og verdensveven,
begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie. Det hadde
med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
-inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i
-etterordet. Det inkluderte et prosjekt for a utvikle
-enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å få stor betydning i
-biomedisinsk forskning. (Dette ideelle prosjektet besto av et konsortium av
-Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske selskaper, inkludert
-Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb,
-Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og
-Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen
-frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og
-fri programvare</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="id
2643424"></a><p>
+inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
+<a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
+et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
+få stor betydning i biomedisinsk forskning. (Dette ideelle prosjektet besto
+av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske
+selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer,
+Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
+Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
+som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte
+<span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="id
p10559648"></a><p>
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
</p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
-ideell.<sup>[<a name="id2643470" href="#ftn.id2643470" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
+ideell.<sup>[<a name="idp10564256" href="#ftn.idp10564256" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
både kommersielle og ikkekommersielle verker. De involverte i hovedsak
vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for
denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed
møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
-</p><a class="indexterm" name="id
2643574"></a><a class="indexterm" name="id2643586"></a><a class="indexterm" name="id2643598"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="id2643626"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10572640"></a><a class="indexterm" name="idp10574128"></a><a class="indexterm" name="idp10575504"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10578560"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
behov.
-</p><a class="indexterm" name="id
2643678"></a><a class="indexterm" name="id2643687"></a><a class="indexterm" name="id2643694"></a><a class="indexterm" name="id2643701"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10583584"></a><a class="indexterm" name="idp10584688"></a><a class="indexterm" name="idp10585520"></a><a class="indexterm" name="idp10586336"></a><p>
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre
det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>—og IBM er helt klart en
kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte
-å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="id2643735" href="#ftn.id2643735" class="footnote">202</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
2643797"></a><a class="indexterm" name="id2643810"></a><a class="indexterm" name="id2643817"></a><p>
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp10589328" href="#ftn.idp10589328" class="footnote">202</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10595280"></a><a class="indexterm" name="idp10596768"></a><a class="indexterm" name="idp10597600"></a><p>
Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
Microsoft.
-</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="id
2643917"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="id
p10607136"></a><p>
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og
ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I
følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
-slikt møte.<sup>[<a name="id2643947" href="#ftn.id2643947" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
+slikt møte.<sup>[<a name="idp10609808" href="#ftn.idp10609808" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
møtet avlyst.
</p><p>
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
-</p><a class="indexterm" name="id
2643982"></a><a class="indexterm" name="id2643994"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10613152"></a><a class="indexterm" name="idp10614544"></a><p>
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
WIPO.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
2644025"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10617456"></a><p>
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
-</p><a class="indexterm" name="id
2644041"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10619232"></a><p>
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det
meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>. Uten den vil
å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er
tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="id
2644075"></a><a class="indexterm" name="id2644093"></a><a class="indexterm" name="id2644102"></a><a class="indexterm" name="id2644108"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10588320"></a><a class="indexterm" name="idp10624256"></a><a class="indexterm" name="idp10625376"></a><a class="indexterm" name="idp10626192"></a><p>
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
<span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk
kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
balansen. Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt. Man
ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker
-allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om internettets
+allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om Internettets
protokoller hadde vært patentert?
-</p><a class="indexterm" name="id
2644139"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10628992"></a><p>
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres
og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var
avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet
som kunne forstyrre denne kontrollen.
-</p><a class="indexterm" name="id
2644282"></a><a class="indexterm" name="id2644289"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10642640"></a><a class="indexterm" name="idp10643456"></a><p>
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
-vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="id2644302" href="#ftn.id2644302" class="footnote">204</a>]</sup>
+vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp10644784" href="#ftn.idp10644784" class="footnote">204</a>]</sup>
Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste
valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
<span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>. Trenden er
mot det føydale.
-</p><a class="indexterm" name="id
2644334"></a><a class="indexterm" name="id2644345"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10648224"></a><a class="indexterm" name="idp10649472"></a><p>
Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
kommentarfeltet. Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en
kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id
2644372"></a><a class="indexterm" name="id2644385"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id
p10652096"></a><a class="indexterm" name="idp10653456"></a><p>
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
(<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
-</p><a class="indexterm" name="id
2644439"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10658304"></a><p>
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I
stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
mesteparten av vår historie—fri kultur.
</p><p>
Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart.
-</p><a class="indexterm" name="id
2644529"></a><a class="indexterm" name="id2644536"></a><a class="indexterm" name="id2644542"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10666288"></a><a class="indexterm" name="idp10667072"></a><a class="indexterm" name="idp10667888"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
</p><p>
Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
for våre tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="id
2644671"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10678752"></a><p>
<span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
-individer.<sup>[<a name="id2644690" href="#ftn.id2644690" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
-saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="id2644758" href="#ftn.id2644758" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
+individer.<sup>[<a name="idp10680736" href="#ftn.idp10680736" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
+saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp10688096" href="#ftn.idp10688096" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
<span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
-over.<sup>[<a name="id2644784" href="#ftn.id2644784" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
+over.<sup>[<a name="idp10690768" href="#ftn.idp10690768" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer
<span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk
[gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
en datamaskin for å dele innhold.
-</p><a class="indexterm" name="id
2644830"></a><a class="indexterm" name="id2644836"></a><a class="indexterm" name="id2644843"></a><a class="indexterm" name="id2644850"></a><a class="indexterm" name="id2644857"></a><a class="indexterm" name="id2644864"></a><a class="indexterm" name="id2644871"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10695248"></a><a class="indexterm" name="idp10696000"></a><a class="indexterm" name="idp10696816"></a><a class="indexterm" name="idp10697600"></a><a class="indexterm" name="idp10698416"></a><a class="indexterm" name="idp10699232"></a><a class="indexterm" name="idp10700048"></a><p>
I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
-ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="id2644894" href="#ftn.id2644894" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
+ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp10702352" href="#ftn.idp10702352" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
-landet.<sup>[<a name="id2644919" href="#ftn.id2644919" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
+landet.<sup>[<a name="idp10704784" href="#ftn.idp10704784" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet.
Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2642354" href="#id2642354" class="para">195</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10455360" href="#idp10455360" class="para">195</a>] </sup>
Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
#55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
utviklingsland dem de trenger—og halvparten av dem er i Brasil.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2642518" href="#id2642518" class="para">196</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10471520" href="#idp10471520" class="para">196</a>] </sup>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
-37. <a class="indexterm" name="id2642528"></a> <a class="indexterm" name="id2642538"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2638503" href="#id2638503" class="para">197</a>] </sup>
+37. <a class="indexterm" name="idp10472592"></a> <a class="indexterm" name="idp10473696"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9944944" href="#idp9944944" class="para">197</a>] </sup>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
July 1999), 150–57 (statement of James Love).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2642598" href="#id2642598" class="para">198</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10479360" href="#idp10479360" class="para">198</a>] </sup>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
rapport forberedt for the World Intellectual Property
-Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2642703" href="#id2642703" class="para">199</a>] </sup>
+Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10487936" href="#idp10487936" class="para">199</a>] </sup>
Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2643325" href="#id2643325" class="para">200</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10550096" href="#idp10550096" class="para">200</a>] </sup>
Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
#60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2643470" href="#id2643470" class="para">201</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10564256" href="#idp10564256" class="para">201</a>] </sup>
Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2643735" href="#id2643735" class="para">202</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10589328" href="#idp10589328" class="para">202</a>] </sup>
Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2643947" href="#id2643947" class="para">203</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10609808" href="#idp10609808" class="para">203</a>] </sup>
Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2644302" href="#id2644302" class="para">204</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10644784" href="#idp10644784" class="para">204</a>] </sup>
Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
-210–20. <a class="indexterm" name="id2642591"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2644690" href="#id2644690" class="para">205</a>] </sup>
+210–20. <a class="indexterm" name="idp10478912"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10680736" href="#idp10680736" class="para">205</a>] </sup>
John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
<span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2644758" href="#id2644758" class="para">206</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10688096" href="#idp10688096" class="para">206</a>] </sup>
Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued … by a Little Old
Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2644784" href="#id2644784" class="para">207</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10690768" href="#idp10690768" class="para">207</a>] </sup>
Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2644894" href="#id2644894" class="para">208</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10702352" href="#idp10702352" class="para">208</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2644919" href="#id2644919" class="para">209</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10704784" href="#idp10704784" class="para">209</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
-Da internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
+Da Internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
<span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>. Innhold kunne kopieres billig
og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres. Dermed
var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
-under den originale utformingen av internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
+under den originale utformingen av Internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
reservert</span>»</span>. Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
rettighetene. Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
</p><p>
helt likt) fra opphavsrettseierne. Den reaksjonen har vært tema for denne
boken. Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
-til omgivelsen for det originale internett. Hvis den opprinnelige
+til omgivelsen for det originale Internett. Hvis den opprinnelige
arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
-utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettgheter reservert</span>»</span>. Arkitekturen
-og loven som omgir internettets utforming vil i stadig større grad gi en
+utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>. Arkitekturen
+og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig større grad gi en
omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
-lim</span>»</span>-verden som definerer internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
+lim</span>»</span>-verden som definerer Internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
-</p><a class="indexterm" name="id
2645198"></a><a class="indexterm" name="id2645210"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10731232"></a><a class="indexterm" name="idp10732624"></a><p>
Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>—og
</p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
igjen dette problemet fra andre omgivelser. Tenk på personvern. Før
-internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
-om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandlet
+Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
+om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
<span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
(there is no law protecting <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> in public places), and in
many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead,
by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy.
-</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="id
2645368"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
-Inn kommer internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
+</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="id
p10748944"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
+Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet
dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
<span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider. På grunn av arkitekturen til nettet og
hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
-forsvinner ogsåå ethver <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
+forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
friksjonen.
-</p><a class="indexterm" name="id
2645421"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10754048"></a><p>
Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for
biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
personvernet fra tidligere tider.
-</p><a class="indexterm" name="id
2645453"></a><a class="indexterm" name="id2645463"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10756880"></a><a class="indexterm" name="idp10758192"></a><p>
Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
-definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på internettet. Det er erkjennelsen om
-at teknologi akn fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
-lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="id2645491" href="#ftn.id2645491" class="footnote">210</a>]</sup>
+definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på Internettet. Det er erkjennelsen om
+at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
+lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp10760960" href="#ftn.idp10760960" class="footnote">210</a>]</sup>
Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
gitt som utgangspunkt.
-</p><a class="indexterm" name="id
2645533"></a><a class="indexterm" name="id2645544"></a><a class="indexterm" name="id2645556"></a><a class="indexterm" name="id2645562"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10765136"></a><a class="indexterm" name="idp10766352"></a><a class="indexterm" name="idp10767744"></a><a class="indexterm" name="idp10768560"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort
kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og
Ingen svarte på det spørsmålet. Istedet endret arkitekturen for inntekter i
dataverden seg. Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
-syn) å skjule koden til programet som man laget. I tillegg begynte
+syn) å skjule koden til programmet som man laget. I tillegg begynte
selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner. Hvis jeg bare kunne ta din
printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
var for deg å selge en printer i markedet.
1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
-ville friheten til å endre og dele programvare bli fundametalt svekket.
-</p><a class="indexterm" name="id
2645691"></a><a class="indexterm" name="id2645701"></a><p>
+ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
+</p><a class="indexterm" name="id
p10779872"></a><a class="indexterm" name="idp10781152"></a><p>
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som
<span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
-produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="id2645723"></a>
-<a class="indexterm" name="id2645730"></a>
+produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10783248"></a>
+<a class="indexterm" name="idp10784080"></a>
</p><p>
Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free
opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
passivt garantert.
-</p><a class="indexterm" name="id
2645768"></a><a class="indexterm" name="id2645780"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10787200"></a><a class="indexterm" name="idp10788592"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og
vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
-</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="id
2645858"></a><a class="indexterm" name="id2645867"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="id
p10797184"></a><a class="indexterm" name="idp10798288"></a><p>
Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
passord-beskyttede nettsteder. Noe lignende har skjedd innen justissektoren
i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
-domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjenste-abonnenter. Selv om en
+domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter. Selv om en
høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
-</p><a class="indexterm" name="id
2645914"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10802016"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt insentiv for
folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Loven har vært
blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
som ikke er allemannseie.
-</p><a class="indexterm" name="id
2645957"></a><a class="indexterm" name="id2645968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10806256"></a><a class="indexterm" name="idp10807504"></a><p>
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til
å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
tidligere.
-</p><a class="indexterm" name="id
2646024"></a><a class="indexterm" name="id2646046"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10812944"></a><a class="indexterm" name="idp10814720"></a><p>
Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
-å gjøre vitenskapling forskning tilgjengelig til alle som har en
+å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
nettforbindelse. Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket. Dette verket går så igjennom
fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
-</p><a class="indexterm" name="id
2646083"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10817808"></a><p>
Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon
for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
vitenskap.
-</p><a class="indexterm" name="id
2646096"></a><a class="indexterm" name="id2646125"></a><a class="indexterm" name="id2646136"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10819344"></a><a class="indexterm" name="idp10821776"></a><a class="indexterm" name="idp10823024"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
-</p><a class="indexterm" name="id
2646180"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10827840"></a><p>
Inn kommer Creative Commons. Creative Commons er et ikke-kommersielt
selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
University. Selskapets mål er å bygge et lag av
bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
gjenopprette allemannseiet.
-</p><a class="indexterm" name="id
2646298"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10837552"></a><p>
Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative
Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
(<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="id
2646336"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10840704"></a><p>
Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
reservert</span>»</span>-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
Jefferson kunne ha forestilt seg. Reglene kan godt å gitt mening da
bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de
gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier. Nye
-regler—med andre friheter, uttrykket slik at hemmenser uten advokater
+regler—med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater
kan bruke dem—trengs. Creative Commons gir folk en effektiv måte å
begynne å lage disse reglene.
</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
</p><p>
Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette? Jeg mistenker hans
-utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de osm
-vil kjøpe Corys bok uansett om den er på internettet eller ikke og (2)de som
+utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
+vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internettet eller ikke og (2)de som
kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
-gratis på internettet. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
+gratis på Internettet. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
kjøpe den. Vi kan kalle dem slemme-(1). En del av (2) vil laste ned Corys
bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den. Vi kan kalle dem
gode-(2). Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-formfatter var
en total suksess.
-</p><a class="indexterm" name="id
2646434"></a><a class="indexterm" name="id2646441"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10849376"></a><a class="indexterm" name="idp10850192"></a><p>
Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
-bekreftet av et eksperiment gjennomført av an anne forfatter. Peter Wayner,
-som skrev en bok om fri programvarebevegeslen med tittelen <em class="citetitle">Free
+bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
+som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i
bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
steg også bruktprisen på boken.
-</p><a class="indexterm" name="id
2646475"></a><a class="indexterm" name="id2646486"></a><a class="indexterm" name="id2646493"></a><a class="indexterm" name="id2646500"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10853184"></a><a class="indexterm" name="idp10854496"></a><a class="indexterm" name="idp10855312"></a><a class="indexterm" name="idp10856128"></a><p>
Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
-høy<sup>[<a name="id2646546" href="#ftn.id2646546" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
+høy<sup>[<a name="idp10860096" href="#ftn.idp10860096" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
for kreativitet kan vokse.
</p><p>
balanse er i denne debatten. Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
reservert</span>»</span>-modellen. Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
-tror at uanset hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
+tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
-rettighetene knyttet til sitt innhold. Creative Commons-lisesen uttrykker
+rettighetene knyttet til sitt innhold. Creative Commons-lisensen uttrykker
begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>, og gir mange muligheten
til å si det til andre.
</p><p>
-I de første seks månede av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
+I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene. Neste steg er
partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative
Commons inn i teknologiene de lager.
</p><p>
-Dette er de første stegene for å gjennoppbygge et allemannseie. De er ikke
+Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie. De er ikke
kun argumentasjon, de er handlinger. A bygge allemannseiet er første steg
for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil
gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
-</p><a class="indexterm" name="id
2646648"></a><a class="indexterm" name="id2646660"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p10868624"></a><a class="indexterm" name="idp10870032"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi
-har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse ideene og
+har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
implementere disse reformene. Men det betyr også at vi har tid til å bygge
-opp bevistheten rundt endringene som trengs.
+opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
</p><p>
I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk. Disse
formalitetene kom i veien.
</p><p>
-Men internettet endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en
+Men Internettet endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en
byrde. I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
hemmer kreativiteten. I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
kreative verket til andre. Det er intet register og det er intet system for
å spore—det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse. Og
-likevel er det, gitt den massive økningen om rekkevidden for opphavsrettens
+likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
på vår fortid. Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
</p><p>
-Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="id2646804" href="#ftn.id2646804" class="footnote">212</a>]</sup>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
+Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp10885104" href="#ftn.idp10885104" class="footnote">212</a>]</sup>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
som vil skape insentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
</p><p>
Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett. Tradisjonelt var den
første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
-noe myndighetene gjorde. Men et revidert system med formaliterer bør fjerne
+noe myndighetene gjorde. Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
standarder utviklet av andre.
</p><div class="section" title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
insentiv til å minimere avgiften. Og etter som opphavsrettskontoret ikke
var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
veldig underfinansiert. Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
-denne ideen om formaliteter så er deres første reaksjon
+denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
panikk—ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
rotet som heter opphavsrettskontoret.
</p><p>
private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
myndighetene definerer.
</p><p>
-I en registrerings-sammenheng er internettet en opplagt modell. Det finnes
+I en registrerings-sammenheng er Internettet en opplagt modell. Det finnes
minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
registrering. For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
innhold.
</p></div><div class="section" title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
-It used to be that the failure to include a copyright notice on a creative
-work meant that the copyright was forfeited. That was a harsh punishment for
-failing to comply with a regulatory rule—akin to imposing the death
-penalty for a parking ticket in the world of creative rights. Here again,
-there is no reason that a marking requirement needs to be enforced in this
-way. And more importantly, there is no reason a marking requirement needs to
-be enforced uniformly across all media.
-</p><p>
-The aim of marking is to signal to the public that this work is copyrighted
-and that the author wants to enforce his rights. The mark also makes it easy
-to locate a copyright owner to secure permission to use the work.
-</p><p>
-One of the problems the copyright system confronted early on was that
-different copyrighted works had to be differently marked. It wasn't clear
-how or where a statue was to be marked, or a record, or a film. A new
-marking requirement could solve these problems by recognizing the
-differences in media, and by allowing the system of marking to evolve as
-technologies enable it to. The system could enable a special signal from the
-failure to mark—not the loss of the copyright, but the loss of the
-right to punish someone for failing to get permission first.
+Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
+til at en mistet opphavsretten. Det var en veldig streng straff for å ikke
+overholde en regulatorisk regel—omtrent som å dømme noen til
+dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden. Her er
+det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
+på denne måten. Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
+merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
+</p><p>
+Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
+opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
+rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
+å skaffe tillatelse til å bruke verket.
+</p><p>
+Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
+opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig. Det var ikke
+klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en
+film. Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne
+forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg
+etter hvert som teknologien muliggjør det. Systemet kan muliggjøre et
+spesielt signal når en ikke merker—ikke miste opphavsretten, men miste
+retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
</p><p>
La oss starte med det siste poenget. Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
-at hans verk blir publirset uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
+at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være
at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
-ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="id2646996" href="#ftn.id2646996" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
-umerket verk ville dermed væræ <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
+ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp10899904" href="#ftn.idp10899904" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
+umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt insentiv for
opphavsrettseiere til å merke sine verk.
</p><p>
-That in turn raises the question about how work should best be marked. Here
-again, the system needs to adjust as the technologies evolve. The best way
-to ensure that the system evolves is to limit the Copyright Office's role to
-that of approving standards for marking content that have been crafted
-elsewhere.
-</p><a class="indexterm" name="id
2647053"></a><p>
-For example, if a recording industry association devises a method for
-marking CDs, it would propose that to the Copyright Office. The Copyright
-Office would hold a hearing, at which other proposals could be made. The
-Copyright Office would then select the proposal that it judged preferable,
-and it would base that choice <span class="emphasis"><em>solely</em></span> upon the
-consideration of which method could best be integrated into the registration
-and renewal system. We would not count on the government to innovate; but we
-would count on the government to keep the product of innovation in line with
-its other important functions.
-</p><p>
-Finally, marking content clearly would simplify registration requirements.
-If photographs were marked by author and year, there would be little reason
-not to allow a photographer to reregister, for example, all photographs
-taken in a particular year in one quick step. The aim of the formality is
-not to burden the creator; the system itself should be kept as simple as
-possible.
-</p><p>
-The objective of formalities is to make things clear. The existing system
-does nothing to make things clear. Indeed, it seems designed to make things
-unclear.
-</p><p>
-If formalities such as registration were reinstated, one of the most
-difficult aspects of relying upon the public domain would be removed. It
-would be simple to identify what content is presumptively free; it would be
-simple to identify who controls the rights for a particular kind of content;
-it would be simple to assert those rights, and to renew that assertion at
-the appropriate time.
+Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
+systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg. Den
+beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
+opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
+som har vært utviklet av andre.
+</p><a class="indexterm" name="id
p10905568"></a><p>
+For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
+merke CDer, så ville den foreslå dette til
+opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
+andre forslag kunne legges frem. Opphavsrettskontoret ville så velge det
+forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
+<span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
+kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet. Vi ville ikke
+basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
+myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige
+funksjoner.
+</p><p>
+Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
+Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
+grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
+fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg. Målet med formaliteten er
+ikke å belaste skaperne. Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
+</p><p>
+Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart. Det eksisterende
+systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart. Det virker heller som
+om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
+</p><p>
+Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de
+mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
+bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
+tilgjengelig. Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
+rettighetene for et bestemt type innhold. Det ville være enkelt å hevde
+disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
</p></div></div><div class="section" title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
-selskap har forfatterskapet , og livstiden til forfatteren pluss sytti år
-for individuelle forfattere.
-</p><p>
-In <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>, I proposed a
-seventy-five-year term, granted in five-year increments with a requirement
-of renewal every five years. That seemed radical enough at the time. But
-after we lost <em class="citetitle">Eldred</em>
-v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, the proposals became even more
-radical. <em class="citetitle">The Economist</em> endorsed a proposal for a
-fourteen-year copyright term.<sup>[<a name="id2647150" href="#ftn.id2647150" class="footnote">214</a>]</sup> Others
-have proposed tying the term to the term for patents.
-</p><p>
-I agree with those who believe that we need a radical change in copyright's
-term. But whether fourteen years or seventy-five, there are four principles
-that are important to keep in mind about copyright terms.
+selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
+individuelle forfattere.
+</p><p>
+I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
+vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
+Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte
+<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
+forslaget enda mer radikalt. <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
+et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp10916592" href="#ftn.idp10916592" class="footnote">214</a>]</sup>
+Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
+</p><p>
+Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
+levetid. Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
+prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varighetenen til
+opphavsretten.
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
-<span class="emphasis"><em>Keep it short:</em></span> The term should be as long as necessary
-to give incentives to create, but no longer. If it were tied to very strong
-protections for authors (so authors were able to reclaim rights from
-publishers), rights to the same work (not derivative works) might be
-extended further. The key is not to tie the work up with legal regulations
-when it no longer benefits an author.
+<span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
+nødvendig insentiv til å skape, men ikke lenger. Hvis den er knyttet opp
+til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
+til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
+verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet. Nøkkelen er å ikke binde
+verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
+forfatter.
</p></li><li class="listitem"><p>
dem en masse arbeid. Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort. En
-klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør komplesiteten av
+klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
håndtere.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id2647260"></a><p>
-
-<span class="emphasis"><em>Keep it alive:</em></span> Copyright should have to be renewed.
-Especially if the maximum term is long, the copyright owner should be
-required to signal periodically that he wants the protection continued. This
-need not be an onerous burden, but there is no reason this monopoly
-protection has to be granted for free. On average, it takes ninety minutes
-for a veteran to apply for a pension.<sup>[<a name="id2647279" href="#ftn.id2647279" class="footnote">215</a>]</sup>
-If we make veterans suffer that burden, I don't see why we couldn't require
-authors to spend ten minutes every fifty years to file a single form.
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp10928592"></a><p>
+
+<span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
+opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
+så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
+ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm
+belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
+ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
+pensjon.<sup>[<a name="idp10930704" href="#ftn.idp10930704" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
+så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
+minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
</p></li><li class="listitem"><p>
-<span class="emphasis"><em>Keep it prospective:</em></span> Whatever the term of copyright
-should be, the clearest lesson that economists teach is that a term once
-given should not be extended. It might have been a mistake in 1923 for the
-law to offer authors only a fifty-six-year term. I don't think so, but it's
-possible. If it was a mistake, then the consequence was that we got fewer
-authors to create in 1923 than we otherwise would have. But we can't correct
-that mistake today by increasing the term. No matter what we do today, we
-will not increase the number of authors who wrote in 1923. Of course, we can
-increase the reward that those who write now get (or alternatively, increase
-the copyright burden that smothers many works that are today invisible). But
-increasing their reward will not increase their creativity in 1923. What's
-not done is not done, and there's nothing we can do about that now. </p></li></ol></div><p>
+<span class="emphasis"><em>Hold det potensielt:</em></span> Uansett hva lengden på vernetiden
+i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære
+oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet. Det kan ha vært
+en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år.
+Jeg tror ikke det, men det er mulig. Hvis det var en tabbe, så var
+konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers
+ville hatt. Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
+vernetiden. Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
+forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
+skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange
+verker som i dag er usynlige. Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
+kreativitet i 1923. Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
+ingenting vi kan gjøre med det nå. </p></li></ol></div><p>
Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år. Vårt mål bør være
enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
president?
-</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="id
2647376"></a><a class="indexterm" name="id2647383"></a><p>
-As I observed at the beginning of this book, property law originally granted
-property owners the right to control their property from the ground to the
-heavens. The airplane came along. The scope of property rights quickly
-changed. There was no fuss, no constitutional challenge. It made no sense
-anymore to grant that much control, given the emergence of that new
-technology.
-</p><p>
-Our Constitution gives Congress the power to give authors <span class="quote">«<span class="quote">exclusive
-right</span>»</span> to <span class="quote">«<span class="quote">their writings.</span>»</span> Congress has given authors
-an exclusive right to <span class="quote">«<span class="quote">their writings</span>»</span> plus any derivative
-writings (made by others) that are sufficiently close to the author's
-original work. Thus, if I write a book, and you base a movie on that book, I
-have the power to deny you the right to release that movie, even though that
-movie is not <span class="quote">«<span class="quote">my writing.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
2647426"></a><p>
-Kongressen innvilget starten på denne retten i 1870, da den utvidet den
+</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="id
p10941392"></a><a class="indexterm" name="idp10942192"></a><p>
+Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
+landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
+himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
+endret. Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring. Det ga ikke
+mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
+teknologien.
+</p><p>
+Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
+<span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>. Kongressen
+har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
+pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
+forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
+baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
+den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="id
p10947296"></a><p>
+Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
-oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="id2647442" href="#ftn.id2647442" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
+oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp10948784" href="#ftn.idp10948784" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
dommere, dommer Benjamin Kaplan.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-So inured have we become to the extension of the monopoly to a large range
-of so-called derivative works, that we no longer sense the oddity of
-accepting such an enlargement of copyright while yet intoning the
-abracadabra of idea and expression.<sup>[<a name="id2647470" href="#ftn.id2647470" class="footnote">217</a>]</sup>
+Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
+såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
+en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
+idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp10951648" href="#ftn.idp10951648" class="footnote">217</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-I think it's time to recognize that there are airplanes in this field and
-the expansiveness of these rights of derivative use no longer make
-sense. More precisely, they don't make sense for the period of time that a
-copyright runs. And they don't make sense as an amorphous grant. Consider
-each limitation in turn.
-</p><p>
-<span class="emphasis"><em>Term:</em></span> If Congress wants to grant a derivative right,
-then that right should be for a much shorter term. It makes sense to protect
-John Grisham's right to sell the movie rights to his latest novel (or at
-least I'm willing to assume it does); but it does not make sense for that
-right to run for the same term as the underlying copyright. The derivative
-right could be important in inducing creativity; it is not important long
-after the creative work is done. <a class="indexterm" name="id2647501"></a>
-</p><p>
-<span class="emphasis"><em>Scope:</em></span> Likewise should the scope of derivative rights
-be narrowed. Again, there are some cases in which derivative rights are
-important. Those should be specified. But the law should draw clear lines
-around regulated and unregulated uses of copyrighted material. When all
-<span class="quote">«<span class="quote">reuse</span>»</span> of creative material was within the control of
-businesses, perhaps it made sense to require lawyers to negotiate the
-lines. It no longer makes sense for lawyers to negotiate the lines. Think
-about all the creative possibilities that digital technologies enable; now
-imagine pouring molasses into the machines. That's what this general
-requirement of permission does to the creative process. Smothers it.
-</p><a class="indexterm" name="id2647533"></a><p>
-This was the point that Alben made when describing the making of the Clint
-Eastwood CD. While it makes sense to require negotiation for foreseeable
-derivative rights—turning a book into a movie, or a poem into a
-musical score—it doesn't make sense to require negotiation for the
-unforeseeable. Here, a statutory right would make much more sense.
-</p><p>
-In each of these cases, the law should mark the uses that are protected, and
-the presumption should be that other uses are not protected. This is the
-reverse of the recommendation of my colleague Paul Goldstein.<sup>[<a name="id2647556" href="#ftn.id2647556" class="footnote">218</a>]</sup> His view is that the law should be written so that
-expanded protections follow expanded uses.
-</p><p>
-Goldstein's analysis would make perfect sense if the cost of the legal
-system were small. But as we are currently seeing in the context of the
-Internet, the uncertainty about the scope of protection, and the incentives
-to protect existing architectures of revenue, combined with a strong
-copyright, weaken the process of innovation.
-</p><p>
-
-The law could remedy this problem either by removing protection beyond the
-part explicitly drawn or by granting reuse rights upon certain statutory
-conditions. Either way, the effect would be to free a great deal of culture
-to others to cultivate. And under a statutory rights regime, that reuse
-would earn artists more income.
+Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
+og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
+Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten. Og
+de gir ikke mening som ubegrenset tildeling. La oss vurdere hver
+begrensning for seg.
+</p><p>
+<span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
+rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
+å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
+roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
+det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
+til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være
+viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
+det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp10955136"></a>
+</p><p>
+<span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
+snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
+viktige. Disse bør spesifiseres. Men loven bør skille klart mellom
+regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale. Da all
+<span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var under kontroll av
+bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om
+hvor grensen gikk. Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om
+hvor grensene går. Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale
+teknologier muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det
+er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
+prosessen. Den kveler den.
+</p><a class="indexterm" name="idp10958864"></a><p>
+Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
+Eastwood-CDen. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
+avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et
+dikt—så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
+uoverskuelige. Her gir en lovfestet rett mer mening.
+</p><p>
+I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
+beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
+Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
+Goldstein.<sup>[<a name="idp10961632" href="#ftn.idp10961632" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
+skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
+</p><p>
+Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
+rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir
+usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og insentivet til å beskytte den
+eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
+svekket nyskapningsprosess.
+</p><p>
+
+Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
+de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
+visse lovbestemte betingelser. Fro hver av disse alternativene ville
+effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
+til å vokse. Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
+gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
</p></div><div class="section" title="16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen</h3></div></div></div><p>
Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
musikk.
</p><p>
-The appeal of file-sharing music was the crack cocaine of the Internet's
-growth. It drove demand for access to the Internet more powerfully than any
-other single application. It was the Internet's killer app—possibly in
-two senses of that word. It no doubt was the application that drove demand
-for bandwidth. It may well be the application that drives demand for
-regulations that in the end kill innovation on the network.
-</p><p>
-The aim of copyright, with respect to content in general and music in
-particular, is to create the incentives for music to be composed, performed,
-and, most importantly, spread. The law does this by giving an exclusive
-right to a composer to control public performances of his work, and to a
-performing artist to control copies of her performance.
-</p><p>
-File-sharing networks complicate this model by enabling the spread of
-content for which the performer has not been paid. But of course, that's not
-all the file-sharing networks do. As I described in chapter <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, they enable four
-different kinds of sharing:
+Appellen til fildeling var dopet for veksten til Internettet. Det drev
+behovet for tilgang til Internettet kraftigere enn noe annet
+enkeltbruksområde. Det var Internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
+app*</span>»</span>—kanskje i to betydninger av ordet. Det var uten tvil det
+bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde. Det kan godt endte
+opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
+slutt dreper nyskapning pa nettet.
+</p><p>
+Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
+insentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven
+gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
+offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
+kontrollere kopier av sine fremføringer.
+</p><p>
+Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
+innhold uten at utøveren har fått betalt. Men dette er naturligvis ikke alt
+et fildelingsnettverk gjør. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
+ulike former for deling:
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
</p></li><li class="listitem"><p>
-Det er også noen som bruker delingsnettverk for å å prøvelytte, mens de
+Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
</p></li><li class="listitem"><p>
Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="id2647720"></a><a class="indexterm" name="id2647729"></a><p>
-Any reform of the law needs to keep these different uses in focus. It must
-avoid burdening type D even if it aims to eliminate type A. The eagerness
-with which the law aims to eliminate type A, moreover, should depend upon
-the magnitude of type B. As with VCRs, if the net effect of sharing is
-actually not very harmful, the need for regulation is significantly
-weakened.
-</p><p>
-As I said in chapter <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, the actual harm caused by sharing is controversial. For
-the purposes of this chapter, however, I assume the harm is real. I assume,
-in other words, that type A sharing is significantly greater than type B,
-and is the dominant use of sharing networks.
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp10979632"></a><a class="indexterm" name="idp10980704"></a><p>
+Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må
+unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
+Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
+størrelsen på type-B-deling. Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
+deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
+svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i
+fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type
+a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør
+avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en
+deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig
+svekket.
+</p><p>
+Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade. Men
+i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell. Jeg antar, med andre
+ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
+bruken av delingsnettverk.
</p><p>
Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
</p><p>
-Today, file sharing is addictive. In ten years, it won't be. It is addictive
-today because it is the easiest way to gain access to a broad range of
-content. It won't be the easiest way to get access to a broad range of
-content in ten years. Today, access to the Internet is cumbersome and
-slow—we in the United States are lucky to have broadband service at
-1.5 MBs, and very rarely do we get service at that speed both up and
-down. Although wireless access is growing, most of us still get access
-across wires. Most only gain access through a machine with a keyboard. The
-idea of the always on, always connected Internet is mainly just an idea.
-</p><p>
-
-But it will become a reality, and that means the way we get access to the
-Internet today is a technology in transition. Policy makers should not make
-policy on the basis of technology in transition. They should make policy on
-the basis of where the technology is going. The question should not be, how
-should the law regulate sharing in this world? The question should be, what
-law will we require when the network becomes the network it is clearly
-becoming? That network is one in which every machine with electricity is
-essentially on the Net; where everywhere you are—except maybe the
-desert or the Rockies—you can instantaneously be connected to the
-Internet. Imagine the Internet as ubiquitous as the best cell-phone service,
-where with the flip of a device, you are connected.
-</p><a class="indexterm" name="id2647790"></a><p>
-In that world, it will be extremely easy to connect to services that give
-you access to content on the fly—such as Internet radio, content that
-is streamed to the user when the user demands. Here, then, is the critical
-point: When it is <span class="emphasis"><em>extremely</em></span> easy to connect to services
-that give access to content, it will be <span class="emphasis"><em>easier</em></span> to
-connect to services that give you access to content than it will be to
-download and store content <span class="emphasis"><em>on the many devices you will have for
-playing content</em></span>. It will be easier, in other words, to subscribe
-than it will be to be a database manager, as everyone in the
-download-sharing world of Napster-like technologies essentially is. Content
-services will compete with content sharing, even if the services charge
-money for the content they give access to. Already cell-phone services in
-Japan offer music (for a fee) streamed over cell phones (enhanced with plugs
-for headphones). The Japanese are paying for this content even though
-<span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> content is available in the form of MP3s across the
-Web.<sup>[<a name="id2647845" href="#ftn.id2647845" class="footnote">219</a>]</sup>
-
-</p><p>
-
-This point about the future is meant to suggest a perspective on the
-present: It is emphatically temporary. The <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span> with file
-sharing—to the extent there is a real problem—is a problem that
-will increasingly disappear as it becomes easier to connect to the
-Internet. And thus it is an extraordinary mistake for policy makers today
-to be <span class="quote">«<span class="quote">solving</span>»</span> this problem in light of a technology that will
-be gone tomorrow. The question should not be how to regulate the Internet
-to eliminate file sharing (the Net will evolve that problem away). The
-question instead should be how to assure that artists get paid, during this
-transition between twentieth-century models for doing business and
-twenty-first-century technologies.
-</p><p>
-The answer begins with recognizing that there are different
-<span class="quote">«<span class="quote">problems</span>»</span> here to solve. Let's start with type D
-content—uncopyrighted content or copyrighted content that the artist
-wants shared. The <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span> with this content is to make sure
-that the technology that would enable this kind of sharing is not rendered
-illegal. You can think of it this way: Pay phones are used to deliver ransom
-demands, no doubt. But there are many who need to use pay phones who have
-nothing to do with ransoms. It would be wrong to ban pay phones in order to
-eliminate kidnapping.
-</p><p>
-Type C content raises a different <span class="quote">«<span class="quote">problem.</span>»</span> This is content
-that was, at one time, published and is no longer available. It may be
-unavailable because the artist is no longer valuable enough for the record
-label he signed with to carry his work. Or it may be unavailable because the
-work is forgotten. Either way, the aim of the law should be to facilitate
-the access to this content, ideally in a way that returns something to the
-artist.
-</p><a class="indexterm" name="id2647924"></a><a class="indexterm" name="id2647932"></a><p>
-Again, the model here is the used book store. Once a book goes out of print,
-it may still be available in libraries and used book stores. But libraries
-and used book stores don't pay the copyright owner when someone reads or
-buys an out-of-print book. That makes total sense, of course, since any
-other system would be so burdensome as to eliminate the possibility of used
-book stores' existing. But from the author's perspective, this
-<span class="quote">«<span class="quote">sharing</span>»</span> of his content without his being compensated is less
-than ideal.
-</p><p>
-The model of used book stores suggests that the law could simply deem
-out-of-print music fair game. If the publisher does not make copies of the
-music available for sale, then commercial and noncommercial providers would
-be free, under this rule, to <span class="quote">«<span class="quote">share</span>»</span> that content, even though
-the sharing involved making a copy. The copy here would be incidental to the
-trade; in a context where commercial publishing has ended, trading music
-should be as free as trading books.
-</p><p>
-
-
-
-Alternatively, the law could create a statutory license that would ensure
-that artists get something from the trade of their work. For example, if the
-law set a low statutory rate for the commercial sharing of content that was
-not offered for sale by a commercial publisher, and if that rate were
-automatically transferred to a trust for the benefit of the artist, then
-businesses could develop around the idea of trading this content, and
-artists would benefit from this trade.
-</p><p>
-This system would also create an incentive for publishers to keep works
-available commercially. Works that are available commercially would not be
-subject to this license. Thus, publishers could protect the right to charge
-whatever they want for content if they kept the work commercially
-available. But if they don't keep it available, and instead, the computer
-hard disks of fans around the world keep it alive, then any royalty owed for
-such copying should be much less than the amount owed a commercial
-publisher.
-</p><p>
-The hard case is content of types A and B, and again, this case is hard only
-because the extent of the problem will change over time, as the technologies
-for gaining access to content change. The law's solution should be as
-flexible as the problem is, understanding that we are in the middle of a
-radical transformation in the technology for delivering and accessing
-content.
-</p><p>
-Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig undelig for begge
+I dag blir er fildeling avhengighetsskapende. Om ti år vil det være det.
+Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
+få tilgang til et bredt spekter av innhold. Det vil ikke være den enkleste
+måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år. I dag er
+tilgang til Internettet knotete og tregt—vi i USA er heldige hvis vi
+har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
+den hastigheten både opp og ned. Selv om trådløs tilgang vokser, må de
+fleste av oss få tilgang via kabler. De fleste får kun tilgang via en
+maskin med et tastatur. Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
+hovedsak bare en idé.
+</p><p>
+
+Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
+Internettet på i dag er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke
+lage regler basert på teknologi i endring. De bør lage regler basert på
+hvor teknologien er på vei. Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
+regulere delingen slik verden er nå. Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
+vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot. Det
+nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
+nettet. Uansett hvor du er—muligens med unntak av i ørkenen og
+fjerntliggende fjellpartier—kan du umiddelbart bli koblet til
+Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
+mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
+bryter.
+</p><a class="indexterm" name="idp10986912"></a><p>
+I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
+gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internett-radio, innhold
+som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det
+kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
+seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
+<span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
+til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
+mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>. Det vil
+med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
+databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
+del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
+Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
+krever penger for innholdet de gir tilgang til. Allerede tilbyr
+mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
+mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler
+for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
+form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp10995664" href="#ftn.idp10995664" class="footnote">219</a>]</sup>
+
+</p><p>
+
+Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
+ettertrykkelig midlertidig. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling—i
+den grad det er et reelt problem—er et problem som mer og mer vil
+forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internettet. Og
+dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
+dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
+Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internettet for å fjerne fildeling
+(nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte). Spørsmålet bør i
+stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
+overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
+teknologiene i det tjueførste århundre.
+</p><p>
+Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
+løse her. La oss starte med type-D-innhold—ikke opphavsrettsbeskyttet
+innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
+delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
+som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig. Tenk på det slik:
+telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger. Men det
+er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
+gjøre. Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
+kidnapping.
+</p><p>
+Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span>. Dette er innhold som
+var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig. Det kan
+være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
+plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
+Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet
+til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
+måte som gir noe tilbake til kunstneren.
+</p><a class="indexterm" name="idp11004704"></a><a class="indexterm" name="idp11005808"></a><p>
+Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra
+forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
+bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
+opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
+forlaget. Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
+system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
+bruktbokhandler å eksistere. Men fra forfatterens synsvinkel er denne
+<span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
+helt ideell.
+</p><p>
+Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
+utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt. Hvis utgiveren ikke gjør
+utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
+ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
+<span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
+kopi. Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen.
+I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
+til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
+</p><p>
+
+
+
+Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
+kunstnere får noe fra handelen med deres verk. For eksempel, hvis loven
+satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
+tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
+ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
+selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
+kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
+</p><p>
+Dette systemet ville også skape et insentiv for utgivere å la verk forbli
+kommersielt tilgjengelig. Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
+bli underlagt denne lisensen. Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
+betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
+tilgjengelig. Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det
+harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da
+burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
+vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver.
+</p><p>
+De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B. Og igjen, disse
+tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
+over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
+seg. Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
+forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
+tilgang til innhold.
+</p><p>
+Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
seg om.
</p><p>
-Stripped of the rhetoric about the sanctity of property, the basic claim of
-the content industry is this: A new technology (the Internet) has harmed a
-set of rights that secure copyright. If those rights are to be protected,
-then the content industry should be compensated for that harm. Just as the
-technology of tobacco harmed the health of millions of Americans, or the
-technology of asbestos caused grave illness to thousands of miners, so, too,
-has the technology of digital networks harmed the interests of the content
-industry.
+Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
+grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
+(Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
+Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
+kompenseres for denne skaden. På samme måte som tobakksteknologien skadet
+helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
+alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
+nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
</p><p>
-Jeg elsker internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
+Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
asbest. Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
-det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge internett
-eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på internett, så
+det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
+eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
</p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
-The idea would be a modification of a proposal that has been floated by
-Harvard law professor William Fisher.<sup>[<a name="id2648064" href="#ftn.id2648064" class="footnote">220</a>]</sup>
-Fisher suggests a very clever way around the current impasse of the
-Internet. Under his plan, all content capable of digital transmission would
-(1) be marked with a digital watermark (don't worry about how easy it is to
-evade these marks; as you'll see, there's no incentive to evade them). Once
-the content is marked, then entrepreneurs would develop (2) systems to
-monitor how many items of each content were distributed. On the basis of
-those numbers, then (3) artists would be compensated. The compensation would
-be paid for by (4) an appropriate tax.
-</p><p>
-Fisher's proposal is careful and comprehensive. It raises a million
-questions, most of which he answers well in his upcoming book,
-<em class="citetitle">Promises to Keep</em>. The modification that I would make
-is relatively simple: Fisher imagines his proposal replacing the existing
-copyright system. I imagine it complementing the existing system. The aim
-of the proposal would be to facilitate compensation to the extent that harm
-could be shown. This compensation would be temporary, aimed at facilitating
-a transition between regimes. And it would require renewal after a period of
-years. If it continues to make sense to facilitate free exchange of content,
-supported through a taxation system, then it can be continued. If this form
-of protection is no longer necessary, then the system could lapse into the
-old system of controlling access.
-</p><a class="indexterm" name="id2648282"></a><a class="indexterm" name="id2648294"></a><p>
-
-Fisher would balk at the idea of allowing the system to lapse. His aim is
-not just to ensure that artists are paid, but also to ensure that the system
-supports the widest range of <span class="quote">«<span class="quote">semiotic democracy</span>»</span> possible. But
-the aims of semiotic democracy would be satisfied if the other changes I
-described were accomplished—in particular, the limits on derivative
-uses. A system that simply charges for access would not greatly burden
-semiotic democracy if there were few limitations on what one was allowed to
-do with the content itself.
-</p><a class="indexterm" name="id2648315"></a><a class="indexterm" name="id2648329"></a><a class="indexterm" name="id2648336"></a><a class="indexterm" name="id2648342"></a><p>
-No doubt it would be difficult to calculate the proper measure of
-<span class="quote">«<span class="quote">harm</span>»</span> to an industry. But the difficulty of making that
-calculation would be outweighed by the benefit of facilitating
-innovation. This background system to compensate would also not need to
-interfere with innovative proposals such as Apple's MusicStore. As experts
-predicted when Apple launched the MusicStore, it could beat
-<span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> by being easier than free is. This has proven correct:
-Apple has sold millions of songs at even the very high price of 99 cents a
-song. (At 99 cents, the cost is the equivalent of a per-song CD price,
-though the labels have none of the costs of a CD to pay.) Apple's move was
-countered by Real Networks, offering music at just 79 cents a song. And no
-doubt there will be a great deal of competition to offer and sell music
-on-line.
-</p><a class="indexterm" name="id2648376"></a><a class="indexterm" name="id2648383"></a><a class="indexterm" name="id2648392"></a><a class="indexterm" name="id2648399"></a><a class="indexterm" name="id2648408"></a><p>
-This competition has already occurred against the background of
-<span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> music from p2p systems. As the sellers of cable
-television have known for thirty years, and the sellers of bottled water for
-much more than that, there is nothing impossible at all about
-<span class="quote">«<span class="quote">competing with free.</span>»</span> Indeed, if anything, the competition
-spurs the competitors to offer new and better products. This is precisely
-what the competitive market was to be about. Thus in Singapore, though
-piracy is rampant, movie theaters are often luxurious—with
-<span class="quote">«<span class="quote">first class</span>»</span> seats, and meals served while you watch a
-movie—as they struggle and succeed in finding ways to compete with
-<span class="quote">«<span class="quote">free.</span>»</span>
+Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved
+Harvard.<sup>[<a name="idp11019360" href="#ftn.idp11019360" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
+måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet. I følge hans plan
+ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
+vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
+merkene, som du vil se er det ikke noe insentiv for å unngå dem). Når
+innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
+registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert. På
+grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
+kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
+</p><p>
+Forslaget til Fisher er grundig og omfattende. Det reiser en million
+spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
+<em class="citetitle">Promises to Keep</em>. Endringene jeg vil gjøre er
+relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
+eksisterende opphavsrettssystemet. Jeg ser for meg at det vil utfylle det
+eksisterende systemet. Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
+gi kompensasjon i den grad skade kan påvises. Denne kompensasjonen ville
+være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
+regimer. Og det ville kreve fornying etter en periode pa noen år. Hvis det
+fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
+skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke
+lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
+kontrollere tilgang.
+</p><a class="indexterm" name="idp11042176"></a><a class="indexterm" name="idp11043488"></a><p>
+
+Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
+Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
+systemet støtter den videste rekken av <span class="quote">«<span class="quote">*semiotic democracy*</span>»</span>
+som mulig. Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre
+endringer jeg beskriver kommer på plass—spesielt begrensninger på
+avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
+ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
+hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
+</p><a class="indexterm" name="idp11001536"></a><a class="indexterm" name="idp11047680"></a><a class="indexterm" name="idp11048496"></a><a class="indexterm" name="idp11049312"></a><p>
+Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
+industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
+ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
+ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
+MusicStore. Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
+den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er. Dette
+har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
+veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
+prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
+kostnadene knyttet til Cd-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real
+Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det
+bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
+</p><a class="indexterm" name="idp11053008"></a><a class="indexterm" name="idp11053824"></a><a class="indexterm" name="idp11054944"></a><a class="indexterm" name="idp11055776"></a><a class="indexterm" name="idp11056880"></a><p>
+Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
+<span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV
+har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
+det slett ikke umulig over det å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis</span>»</span>.
+Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre
+produkter. Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle
+om. Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte
+luksuriøse kinosaler—med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og
+måltider servert mens du ser på en film—mens de kjemper og lykkes i å
+finne en måte a konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.
</p><p>
Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
større enn <em class="citetitle">x</em>? Mindre sikker kan gi mer uautorisert
deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
-ødelegge internettet. Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
+ødelegge Internettet. Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
finne måter å spore opp de smålige piratene.
</p><p>
Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
type-A-delere. Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
-ødelegge internettet. Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
+ødelegge Internettet. Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
-som internettet er.
+som Internettet er.
</p></div><div class="section" title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
synet ødelegge loven.
-</p><a class="indexterm" name="id
2648628"></a><a class="indexterm" name="id2648635"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p11077520"></a><a class="indexterm" name="idp11078304"></a><p>
Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en
<span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende
foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
-åpenbar.<sup>[<a name="id2648666" href="#ftn.id2648666" class="footnote">221</a>]</sup>
+åpenbar.<sup>[<a name="idp11081088" href="#ftn.idp11081088" class="footnote">221</a>]</sup>
</p><p>
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men
som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
-lav.<sup>[<a name="id2648704" href="#ftn.id2648704" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
+lav.<sup>[<a name="idp11084688" href="#ftn.idp11084688" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
</p><p>
Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven
altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
-</p><a class="indexterm" name="id
2648806"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p11094992"></a><p>
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du
kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
-</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2645491" href="#id2645491" class="para">210</a>] </sup>
+</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10760960" href="#idp10760960" class="para">210</a>] </sup>
-See, for example, Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
-Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get),</span>»</span>
+Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
+Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)</span>»</span>,
<em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
-par. 6–18, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (describing examples in
-which technology defines privacy policy). See also Jeffrey Rosen,
+par. 6–18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
+der teknologi definerer personvernregler). Se også Jeffrey Rosen,
<em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
-Age</em> (New York: Random House, 2004) (mapping tradeoffs between
-technology and privacy).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2646546" href="#id2646546" class="para">211</a>] </sup>
+Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
+mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10860096" href="#idp10860096" class="para">211</a>] </sup>
<em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2646804" href="#id2646804" class="para">212</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10885104" href="#idp10885104" class="para">212</a>] </sup>
Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
-andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2646996" href="#id2646996" class="para">213</a>] </sup>
+andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10899904" href="#idp10899904" class="para">213</a>] </sup>
-There would be a complication with derivative works that I have not solved
-here. In my view, the law of derivatives creates a more complicated system
-than is justified by the marginal incentive it creates.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2647150" href="#id2647150" class="para">214</a>] </sup>
+En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
+Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
+enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale insentivene dette gir.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10916592" href="#idp10916592" class="para">214</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
(25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2647279" href="#id2647279" class="para">215</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10930704" href="#idp10930704" class="para">215</a>] </sup>
Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2647442" href="#id2647442" class="para">216</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10948784" href="#idp10948784" class="para">216</a>] </sup>
Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
York: Columbia University Press, 1967), 32.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2647470" href="#id2647470" class="para">217</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10951648" href="#idp10951648" class="para">217</a>] </sup>
Ibid., 56.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2647556" href="#id2647556" class="para">218</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10961632" href="#idp10961632" class="para">218</a>] </sup>
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
-187–216. <a class="indexterm" name="id2645506"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2647845" href="#id2647845" class="para">219</a>] </sup>
+187–216. <a class="indexterm" name="idp10762656"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10995664" href="#idp10995664" class="para">219</a>] </sup>
For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2648064" href="#id2648064" class="para">220</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11019360" href="#idp11019360" class="para">220</a>] </sup>
<a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
-forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="id2648218"></a> <a class="indexterm" name="id2648225"></a>
-<a class="indexterm" name="id2648232"></a>
-<a class="indexterm" name="id2648239"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2648666" href="#id2648666" class="para">221</a>] </sup>
+forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11034944"></a> <a class="indexterm" name="idp11035760"></a>
+<a class="indexterm" name="idp11036576"></a>
+<a class="indexterm" name="idp11037408"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11081088" href="#idp11081088" class="para">221</a>] </sup>
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
(2001): 1057, 1069–70.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2648704" href="#id2648704" class="para">222</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11084688" href="#idp11084688" class="para">222</a>] </sup>
Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
til det juridiske system. Se, for eksempel,
-<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="id2648681"></a>
+<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp11082768"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle
som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
-</p><a class="indexterm" name="id
2648959"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p11107072"></a><p>
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
-</p></div><div class="index" title="Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="id2649090"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>alcohol prohibition, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>traditional term for conversion to, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>copies as core issue of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>on republishing vs. transformation of original work, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>publicity rights on images of, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospective compilations on, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>technological developments and, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlin Act (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>bot-er, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>browsing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preference data on, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>CodePink Women in Peace, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>commercials, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>composer's rights vs. producers' rights in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>composers, copyright protections of, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>copyright infringement lawsuits</dt><dd><dl><dt>against student file sharing, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribution technology targeted in, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>exaggerated claims of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>in recording industry, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>individual defendants intimidated by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>corporations</dt><dd><dl><dt>in pharmaceutical industry, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>developing countries, foreign patent costs in, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>doctors malpractice claims against, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Duck and Cover film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>intangibility of, <a class="indexterm" href="#id2623991">«Eiendom»</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt></dl></dd><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>ephemeral films, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv av, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright purpose established in, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hacks, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handguns, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>history, records of, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>on balance of interests in copyright law, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>of drug patents, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt></dl></dd><dt>innspillingsindustrien</dt><dd><dl><dt>artist remuneration in, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>copyright infringement lawsuits of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>copyright protections in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Internet radio hampered by, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>radio broadcast and, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt></dl></dd><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>initial free character of, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>news events on, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>peer-generated rankings on, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>privacy protection on, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>search engines used on, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#id2623991">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt><dt>journalism, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>constitutional powers of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>on VCR technology, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å endre tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Laurel and Hardy Films, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legal realist movement, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>legal system, attorney costs in, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dd><dl><dt>in international debate on intellectual property, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>libraries</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjon for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>privacy rights in use of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Library of Congress, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>as constraint modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Marx Brothers, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blog pressure on, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>commercial imperatives of, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>government case against, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3 players, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt></dl></dd><dt>Nashville Songwriters Association, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>newspapers</dt><dd><dl><dt>arkiver av, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>constitutional purpose of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>on pharmaceuticals, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a></dt></dl></dd><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>in development of content industry, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>privacy rights, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietary code, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>protection of artists vs. business interests, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>music recordings played on, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>copyright infringement lawsuits filed by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>intimidation tactics of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>lobbying power of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>om radio-avgifter på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>outsize penalties of, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>computer network search engine of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo and Juliet (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>search engines, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Sprint (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998)</dt><dd><dl><dt>Supreme Court challenge of, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>South Africa, Republic of, pharmaceutical imports by, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolies (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>public creative archive in, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Television Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>United States Trade Representative (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>university computer networks, p2p sharing on, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> on creative property rights, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venture capitalists, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>White House press releases, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#id2613352">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div></div></body></html>
+</p></div><div class="index" title="Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp11117280"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8078400">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8078400">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>as constraint modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>common vs. positive, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internet radio hampered by, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio-avgifter på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright enforcement controlled by, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgkollegiet, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venture capitalists, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>willful infringement, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp7031120">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp11117536"></a>Kolofon</h2><p>
+The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street New
+York, Yew Uork, USA
+</p><p>
+Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig. Alle rettigheter forbeholdt.
+</p><p>
+Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
+Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
+2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co. Gjengitt med
+tillatelse.
+</p><p>
+Humortegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-tegneserie">Figur 10.18, “Videospiller/håndvåpen-tegneserie”</a> er laget
+av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc. Alle
+rettigheter forbeholdt. Gjengitt med tillatelse.
+</p><p>
+Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, “Mønster for moderne mediaeierskap.”</a>
+kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
+</p><p>
+Cataloging-in-Publication-data til Library of Congress
+</p><p>
+Lessig, Lawrence. Fri kultur : Hvordan store medieaktører bruker teknologi
+og jussen til å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten
+</p><p>
+p. cm.
+</p><p>
+Inkluderer register.
+</p><p>
+ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
+</p><p>
+1. Immaterielle rettigheter—USA. 2. Massemedia—SA.
+</p><p>
+3. Teknologiske nyvinninger—USA. 4. Kunst—USA. I. Tittel.
+</p><p>
+KF2979.l47
+</p><p>
+343.7309'9—dc22
+</p><p>
+Denne boken er trykt på syrefritt papir.
+</p><p>
+Trykt i USA
+</p><p>
+1 3 5 7 9 10 8 6 4
+</p><p>
+Utformet av Marysarah Quinn
+</p><p>
+Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
+Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
+registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
+fra GitHub</a>. Rapporter feil med oversettelsen via GitHub.
+</p><p>
+Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
+publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
+system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
+photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
+of both the copyright owner and the above publisher of this book.
+</p><p>
+The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
+via any other means without the permission of the publisher is illegal and
+punishable by law. Please purchase only authorized electronic editions and
+do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
+materials. Your support of the author's rights is appreciated.
+</p></div></div></body></html>
projects / text-free-culture-lessig.git / blobdiff