-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskep og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og jussen til å begrense
-kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp2
368648"></a><p>
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
+kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp2
932176"></a><p>
<span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
</p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract" title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
-rettsvitenskep og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
+rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
Society og styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
-<span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
+<span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25</span>»</span>, og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
visjonærer</span>»</span>. Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
</p><p>
Code: And Other Laws of Cyberspace
-</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp1
14712"></a></h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp1
69952"></a></h2></div></div></div><p>
Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-</p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp6161936">Register</a></span></dt></dl></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp147816"></a>Kolofon</h2><p>
-The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street New
-York, Yew Uork, USA
-</p><p>
-Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig. Alle rettigheter forbeholdt.
-</p><p>
-Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
-Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
-2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co. Gjengitt med
-tillatelse.
-</p><p>
-Humortegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.">Figur 10.18, “VCR/handgun cartoon.”</a> er laget
-av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc. Alle
-rettigheter forbeholdt. Gjengitt med tillatelse.
-</p><p>
-Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, “Mønster for moderne mediaeierskap.”</a>
-kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
-</p><p>
-Library of Congress Cataloging-in-Publication Data
-</p><p>
-Lessig, Lawrence. Free culture : how big media uses technology and the law
-to lock down culture and control creativity / Lawrence Lessig.
-</p><p>
-p. cm.
-</p><p>
-Inkluderer register.
-</p><p>
-ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
-</p><p>
-1. Immaterielle rettigheter—USA. 2. Massemedia—SA.
-</p><p>
-3. Teknologiske nyvinninger—USA. 4. Kunst—USA. I. Tittel.
-</p><p>
-KF2979.l47
-</p><p>
-343.7309'9—dc22
-</p><p>
-Denne boken er trykt på syrefritt papir.
-</p><p>
-Trykt i USA
-</p><p>
-1 3 5 7 9 10 8 6 4
-</p><p>
-Utformet av Marysarah Quinn
-</p><p>
-Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
-Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
-registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
-fra GitHub</a>. Rapporter feil med oversettelsen via GitHub.
-</p><p>
-Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
-publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
-system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
-photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
-of both the copyright owner and the above publisher of this book.
-</p><p>
-The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
-via any other means without the permission of the publisher is illegal and
-punishable by law. Please purchase only authorized electronic editions and
-do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
-materials. Your support of the author's rights is appreciated.
-</p></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
+</p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp11291392">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
<span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
datarelaterte tekster, dette:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
-straffe. Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en veldig liten
+straffe. Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
minoritet av verdens befolkning er online). Og hvis du ikke liker systemet
med Internett, kan du alltid skru av modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-Pogue var skeptisk til argumentet som er kjernen av boken — at
-programvaren, eller <span class="quote">«<span class="quote">koden</span>»</span>, fungerte som en slags lov —
-og foreslo i sin anmeldelse den lykkelig tanken at hvis livet i cyberspace
-gikk dårlig, så kan vi alltid som med en trylleformel slå over en bryter og
-komme hjem igjen. Slå av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle
-problemer som finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
+Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng — at programvare, eller
+<span class="quote">«<span class="quote">kode</span>»</span>, fungerte som en slags lov — og foreslo i sin
+anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
+kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
+igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
+finnes <span class="emphasis"><em>den</em></span> virkeligheten ville ikke
<span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
</p><p>
Pogue kan ha hatt rett i 1999 — jeg er skeptisk, men det kan
-hende. Men selv om han hadde rett da, så er ikke argumentet gyldig
-nå. <em class="citetitle">Fri Kultur</em> er om problemene internett forårsaker
-selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan slagene
-som nå brer om seg i livet on-line har fundamentalt påvirket <span class="quote">«<span class="quote">folk som
-er ikke pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss fra
-internettets effekt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
162440"></a><p>
-Men i motsetning til i boken <em class="citetitle">Code</em>, er argumentet her
-ikke så mye om internett i seg selv. Istedet er det om konsekvensen av
-internett for en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og
-uansett hvor hardt dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
+hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet gyldig
+lenger. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
+forårsaker selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan
+slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
+som ikke er pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
+fra Internettets påvirkning.
+</p><a class="indexterm" name="idp
5309104"></a><p>
+Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
+mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
+en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
+dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
</p><p>
Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på. Som jeg vil forklare i
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
kultur</span>»</span>—ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp165152" href="#ftn.idp165152" class="footnote">2</a>]</sup>), men
+programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp192656" href="#ftn.idp192656" class="footnote">2</a>]</sup>), men
<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
<span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>. En fri kultur støtter
du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp
170656"></a><a class="indexterm" name="idp171048"></a><a class="indexterm" name="idp171464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp
6130624"></a><a class="indexterm" name="idp6131376"></a><a class="indexterm" name="idp6132128"></a><p>
Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
bannlyst av konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp174216" href="#ftn.idp174216" class="footnote">3</a>]</sup>
+og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp4192" href="#ftn.idp4192" class="footnote">3</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
-Kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
+kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
-endring i det effektive virkeområdet til loven. Loven er i endring, og
-endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør
-bekymre deg—Uansett om du bryr deg om internett eller ikke, og uansett
-om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
175904"></a><p>
+endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet. Rettsvesenet er i
+endring, og endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den
+endringen bør bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller
+ikke, og uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8144"></a><p>
<span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
-spesielt essyene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
+spesielt essayene i <em class="citetitle">Free Software, Free Society</em>,
innser jeg at alle de teoretiske innsiktene jeg utvikler her er innsikter
som Stallman beskrev for tiår siden. Man kan dermed godt argumentere for at
dette verket <span class="quote">«<span class="quote">kun</span>»</span> er et avledet verk.
</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 30. januar 2000.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp165152" href="#idp165152" class="para">2</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp192656" href="#idp192656" class="para">2</a>] </sup>
Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
(Joshua Gay, red. 2002).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp174216" href="#idp174216" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp174864"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4192" href="#idp4192" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
+Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp6160"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
<span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
den.
</p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
-Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet loven i USA at en grunneier
-ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet
-under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet over
-bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3531904" href="#ftn.idp3531904" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
-at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene?
-Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen
-manns eiendom?
-</p><a class="indexterm" name="idp
3532976"></a><p>
+Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
+grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
+alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
+over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6166448" href="#ftn.idp6166448" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
+tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
+eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
+seg inn på annen manns eiendom?
+</p><a class="indexterm" name="idp
6167968"></a><p>
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
3533592"></a><a class="indexterm" name="idp3535096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6169200"></a><a class="indexterm" name="idp6171136"></a><p>
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
dette.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3536672"></a><a class="indexterm" name="idp3537048"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6173536"></a><a class="indexterm" name="idp6174288"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp3541688" href="#ftn.idp3541688" class="footnote">5</a>]</sup>
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp6181184" href="#ftn.idp6181184" class="footnote">5</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3544944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6186848"></a><p>
-Det er hvordan loven vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
+Det er hvordan rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke
stilen til Douglas å utbrodere. Andre dommere ville ha skrevet mange flere
sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
linje: <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>. Men uansett om
det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
-et rettspraksis-system, slik som vårt er, at loven tilpasser seg til
+et rettspraksis-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3547600"></a><a class="indexterm" name="idp3547976"></a><a class="indexterm" name="idp3548376"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6190480"></a><a class="indexterm" name="idp6191264"></a><a class="indexterm" name="idp6192080"></a><p>
Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>—ville vinne frem. Deres
<span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
åpenbar fordel for fellesskapet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3551280"></a><a class="indexterm" name="idp3551976"></a><a class="indexterm" name="idp3552648"></a><a class="indexterm" name="idp3553320"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp3554664"></a><a class="indexterm" name="idp3555176"></a><a class="indexterm" name="idp3555496"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6196528"></a><a class="indexterm" name="idp6197952"></a><a class="indexterm" name="idp6198928"></a><a class="indexterm" name="idp6199904"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp6202112"></a><a class="indexterm" name="idp6202864"></a><a class="indexterm" name="idp6203616"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3562040" href="#ftn.idp3562040" class="footnote">6</a>]</sup>
+radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6212240" href="#ftn.idp6212240" class="footnote">6</a>]</sup>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3565304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6218960"></a><p>
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp3558216" href="#ftn.idp3558216" class="footnote">7</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
3569120"></a><p>
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp6208224" href="#ftn.idp6208224" class="footnote">7</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
6225712"></a><p>
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
-makt.<sup>[<a name="idp3572040" href="#ftn.idp3572040" class="footnote">8</a>]</sup>
+makt.<sup>[<a name="idp6229632" href="#ftn.idp6229632" class="footnote">8</a>]</sup>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp3573824" href="#ftn.idp3573824" class="footnote">9</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
3576184"></a><a class="indexterm" name="idp3576672"></a><p>
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp6235440" href="#ftn.idp6235440" class="footnote">9</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6236208"></a><a class="indexterm" name="idp6237184"></a><p>
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3577856"></a><a class="indexterm" name="idp3578344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6238944"></a><a class="indexterm" name="idp6239920"></a><p>
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3578960"></a><a class="indexterm" name="idp3580632"></a><a class="indexterm" name="idp3581120"></a><a class="indexterm" name="idp3581496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6241152"></a><a class="indexterm" name="idp6243280"></a><a class="indexterm" name="idp6244256"></a><a class="indexterm" name="idp6245008"></a><p>
-Dette er slik loven virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og sjelden
-med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra starten
-har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er mer
-sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten en
-juridisk eller teknologisk endring. Denne mektige interessen utøver for
+Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og
+sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
+starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
+mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
+en juridisk eller teknologisk endring. Denne mektige interessen utøver for
ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
den. Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
fellesskapets beste. Realiteten er noe annet. Idéer som kan være solide
en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3583304"></a><a class="indexterm" name="idp3583792"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6247536"></a><a class="indexterm" name="idp6248512"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
-ble født. Likevel har internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
+ble født. Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
-Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til internettet
-i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp3586288" href="#ftn.idp3586288" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
+i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp6252608" href="#ftn.idp6252608" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
</p><p>
-Etter hvert som internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
-blitt endret. Noen av disse endringene er teknisk—internettet har
+Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
+blitt endret. Noen av disse endringene er teknisk—Internettet har
gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
data, og så videre. Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
boken. De er viktige. De er ikke godt forstått. Men de er den type ting
-som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av internettet. De
-påvirker ikke folk som ikke bruker internettet, eller i det miste påvirker
-det ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om internettet. Men
-dette er ikke en bok om internettet.
+som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet. De
+påvirker ikke folk som ikke bruker Internettet, eller i det miste påvirker
+det ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om Internettet. Men
+dette er ikke en bok om Internettet.
</p><p>
-I stedet er denne boken om effekten av internettet ut over internettet i seg
+I stedet er denne boken om effekten av Internettet ut over internettet i seg
selv. En effekt på hvordan kultur blir skapt. Min påstand er at
-internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
+Internettet har ført til en viktig og ukjent endring i denne prosessen.
Denne endringen vil forandre en tradisjon som er like gammel som republikken
selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
-Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som internettet
+Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
har introdusert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3589616"></a><a class="indexterm" name="idp3590104"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp3591344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6257104"></a><a class="indexterm" name="idp6258080"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp6260320"></a><p>
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
-ikke-kommersiell kultur, ved å knytte lovens reguleringer til hver av dem.
-Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår kultur som
-er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt. Med
+ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
+dem. Med <span class="quote">«<span class="quote">kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg den delen av vår
+kultur som er produsert og solgt eller produsert for å bli solgt. Med
<span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersiell kultur</span>»</span> mener jeg alt det andre. Da gamle
menn satt rundt i parker eller på gatehjørner og fortalte historier som
unger og andre lyttet til, så var det ikke-kommersiell kultur. Da Noah
</p><p>
Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
kultur i hovedsak ikke vært regulert. Selvfølgelig, hvis din historie var
-utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne loven gripe inn.
-Men loven var aldri direkte interessert i skapingen eller spredningen av
-denne form for kultur, og lot denne kulturen være <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>. Den
-vanlige måten som vanlige individer delte og formet deres
-kultur—historiefortelling, formidling av scener fra teater eller TV,
-delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter—ble ikke
-styrt av lovverket.
+utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
+inn. Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
+spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
+<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>. Den vanlige måten som vanlige individer delte og formet
+deres kultur—historiefortelling, formidling av scener fra teater eller
+TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter—ble
+ikke styrt av rettsvesenet.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
-hvert betraktelig, beskytter loven insentivet til skaperne ved å tildele dem
+hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp3596848" href="#ftn.idp3596848" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp6268320" href="#ftn.idp6268320" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3599104"></a><a class="indexterm" name="idp3599608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6271424"></a><a class="indexterm" name="idp6272432"></a><p>
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.<sup>[<a name="idp3600416" href="#ftn.idp3600416" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
+fjernet.<sup>[<a name="idp6273872" href="#ftn.idp6273872" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3601344"></a><a class="indexterm" name="idp3601896"></a><a class="indexterm" name="idp3603064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6275632"></a><a class="indexterm" name="idp6277632"></a><a class="indexterm" name="idp6278384"></a><p>
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
som har definert loven tidligere. Dette er ikke en proteksjonisme for å
beskytte artister. Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
bestemte forretningsformer. Selskaper som er truet av potensialet til
-internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
+Internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3605320"></a><p>
-For internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
+</p><a class="indexterm" name="idp
6281168"></a><p>
+For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
kultivere kultur generelt, og den endringen truer i neste omgang etablerte
distribuerte innhold i det tjuende århundret hva FM-radio var for AM-radio,
eller hva traileren var for jernbaneindustrien i det nittende århundret:
begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
-teknologier, knyttet til internettet, kunne produsere et mye mer
+teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur. Dette
markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
-internettet før internettet gjør om på dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3607016"></a><a class="indexterm" name="idp3607712"></a><p>
+Internettet før internettet gjør om på dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp
6283504"></a><a class="indexterm" name="idp6287104"></a><p>
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
-internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
+Internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet. <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
-har blitt erklært mot teknologiene til internettet—det presidenten for
+har blitt erklært mot teknologiene til Internettet—det presidenten for
Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
-<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp3611904" href="#ftn.idp3611904" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
+<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp6290352" href="#ftn.idp6290352" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
eiendomsrett eller mot den.
på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
eiendomsrett</span>»</span>. Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>,
-både på og utenfor internettet.
+både på og utenfor Internettet.
</p><p>
Men disse enkle trosoppfatninger maskerer et mye mer grunnleggende spørsmål
og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
-internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
+Internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3615784"></a><a class="indexterm" name="idp3616280"></a><a class="indexterm" name="idp3616784"></a><a class="indexterm" name="idp3617216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6296192"></a><a class="indexterm" name="idp6297200"></a><a class="indexterm" name="idp6298208"></a><a class="indexterm" name="idp6298960"></a><p>
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp3618456" href="#ftn.idp3618456" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp6300704" href="#ftn.idp6300704" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
</p><p>
-Likevel har lovens respons til internettet, når det knyttes sammen til
-endringer i teknologien i internettet selv, ført til massiv økting av den
+Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
+endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økting av den
effektive reguleringen av kreativitet i USA. For å bygge på eller kritisere
kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget—men det er ikke ofte
rop om hellig krig mot en industri.
</p><p>
Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
-inspirert av teknologiene til internettet, men som rekker lang utenfor dens
+inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dens
kode. Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
-internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
+Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3623824"></a><a class="indexterm" name="idp3624144"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6308064"></a><a class="indexterm" name="idp6308816"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
<span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
rettigheter</span>»</span> nå hevder. De fleste av oss, som Causbyene, behandler
disse kravene som åpenbare. Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten. Det er så klart for oss som
-det var fro dem at de nye teknologiene til internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
+det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3628224"></a><a class="indexterm" name="idp3628600"></a><a class="indexterm" name="idp3628976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6315248"></a><a class="indexterm" name="idp6316000"></a><a class="indexterm" name="idp6316752"></a><p>
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
fornuft gjør ikke opprør. I motsetning til saken til de uheldige Causbyene,
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
-motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har internettet ikke
+motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
inspirert en revolusjon til fordel for seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3630344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6318784"></a><p>
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
3635304"></a><a class="indexterm" name="idp3635680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6325664"></a><a class="indexterm" name="idp6326416"></a><p>
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
dyptgripende.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3637584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6329232"></a><p>
<span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
</p><p>
De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
-internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
+Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å forstå
-endringene som internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
+endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
til å endre loven—og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
for de fleste av oss forblir ukjent med.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3531904" href="#idp3531904" class="para">4</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6166448" href="#idp6166448" class="para">4</a>] </sup>
St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3541688" href="#idp3541688" class="para">5</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6181184" href="#idp6181184" class="para">5</a>] </sup>
USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
-ødelagt verdien av eiendomen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
+ødelagt verdien av eiendommen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
meg i Keith Aokis flotte stykke, <span class="quote">«<span class="quote">(intellectual) Property and
Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
<em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
-Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp3544008"></a> <a class="indexterm" name="idp3543752"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3562040" href="#idp3562040" class="para">6</a>] </sup>
+Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp6184880"></a> <a class="indexterm" name="idp6184496"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6212240" href="#idp6212240" class="para">6</a>] </sup>
Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3558216" href="#idp3558216" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6208224" href="#idp6208224" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3572040" href="#idp3572040" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3573824" href="#idp3573824" class="para">9</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6229632" href="#idp6229632" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6235440" href="#idp6235440" class="para">9</a>] </sup>
Lessing, 256.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3586288" href="#idp3586288" class="para">10</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6252608" href="#idp6252608" class="para">10</a>] </sup>
Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3596848" href="#idp3596848" class="para">11</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6268320" href="#idp6268320" class="para">11</a>] </sup>
Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200.
-<a class="indexterm" name="idp3554984"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3600416" href="#idp3600416" class="para">12</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp6184752"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6273872" href="#idp6273872" class="para">12</a>] </sup>
Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
-Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp3600904"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3611904" href="#idp3611904" class="para">13</a>] </sup>
+Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp6274752"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6290352" href="#idp6290352" class="para">13</a>] </sup>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 17. januar 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3618456" href="#idp3618456" class="para">14</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6300704" href="#idp6300704" class="para">14</a>] </sup>
Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp3619144"></a>
-</p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp
3643696"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp3645024"></a><a class="indexterm" name="idp3645400"></a><p>
+<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp6301984"></a>
+</p></div></div></div><div class="part" title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp
6338560"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp6341056"></a><a class="indexterm" name="idp6341808"></a><p>
<span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. De presise konturene av dette konseptet,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp3647920" href="#ftn.idp3647920" class="footnote">15</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3648752"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp3649424"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
+etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp6345808" href="#ftn.idp6345808" class="footnote">15</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6347472"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6348576"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold. Peer-to-peer (p2p)
fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
-internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
+Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
for en generasjon siden.
delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
overskuddet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3653504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6354752"></a><p>
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>. En generasjon amerikanere, advarer
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
3658200"></a><a class="indexterm" name="idp3658576"></a><a class="indexterm" name="idp3658952"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6362192"></a><a class="indexterm" name="idp6362944"></a><a class="indexterm" name="idp6363696"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
-rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp3661720" href="#ftn.idp3661720" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp6368576" href="#ftn.idp6368576" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
-betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
-leirbål.<sup>[<a name="idp3663096" href="#ftn.idp3663096" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
-<span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det måtte ha vært en
-<span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>—til og med mot jentespeiderne.
-</p><a class="indexterm" name="idp3665752"></a><p>
+betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<sup>[<a name="idp6370624" href="#ftn.idp6370624" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
+måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>—til og med mot
+jentespeiderne.
+</p><a class="indexterm" name="idp6375200"></a><p>
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter. Men teorien om
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
-aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. It har aldri stått rot
-i vårt lovverk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3667632"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
+aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri stått rot
+i vårt rettsvesen.
+</p><a class="indexterm" name="idp
6377920"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi
å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det
kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3670968"></a><p>
-Før teknologiene til internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
+</p><a class="indexterm" name="idp
6384192"></a><p>
+Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3672384"></a><a class="indexterm" name="idp3673800"></a><a class="indexterm" name="idp3674176"></a><p>
-Men da internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
+</p><a class="indexterm" name="idp
6385312"></a><a class="indexterm" name="idp6387328"></a><a class="indexterm" name="idp6388080"></a><p>
+Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
-av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp3675512" href="#ftn.idp3675512" class="footnote">18</a>]</sup>
+av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp6390064" href="#ftn.idp6390064" class="footnote">18</a>]</sup>
Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
kreative klassen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3679344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6395600"></a><p>
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3647920" href="#idp3647920" class="para">15</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6345808" href="#idp6345808" class="para">15</a>] </sup>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3661720" href="#idp3661720" class="para">16</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6368576" href="#idp6368576" class="para">16</a>] </sup>
Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
Review</em> 65 (1990): 397.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3663096" href="#idp3663096" class="para">17</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6370624" href="#idp6370624" class="para">17</a>] </sup>
Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp3664608"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3675512" href="#idp3675512" class="para">18</a>] </sup>
+Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp6373168"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6390064" href="#idp6390064" class="para">18</a>] </sup>
I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt
klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
-vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp3678088"></a> <a class="indexterm" name="idp3678592"></a>
+vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp6393376"></a> <a class="indexterm" name="idp6394384"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født. En
tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
-<em class="citetitle">Plane Crazy</em>. I november, i Colony teateret i New
+<em class="citetitle">Plane Crazy</em>. I november, i Colony-teateret i New
York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
skulle bli til Mikke Mus.
Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte
nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de
tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det
-var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp3690376" href="#ftn.idp3690376" class="footnote">19</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
3691192"></a><p>
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp6413984" href="#ftn.idp6413984" class="footnote">19</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6415392"></a><p>
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys
store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3693496"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6417792"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
<em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,<sup>[<a name="idp3699464" href="#ftn.idp3699464" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
+Bill,<sup>[<a name="idp6428960" href="#ftn.idp6428960" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
Willie</em>. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3703384"></a><a class="indexterm" name="idp3703872"></a><a class="indexterm" name="idp3704360"></a><a class="indexterm" name="idp3704848"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6435760"></a><a class="indexterm" name="idp6436736"></a><a class="indexterm" name="idp6437712"></a><a class="indexterm" name="idp6438688"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
industrien. Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
-ham.<sup>[<a name="idp3707360" href="#ftn.idp3707360" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
+ham.<sup>[<a name="idp6443168" href="#ftn.idp6443168" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner
over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til
suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det lyden som ga
Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3715728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6456864"></a><p>
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
litt misvisende. Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
Disney-kreativitet</span>»</span>—en uttrykksform og genialitet som bygger på
kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3717640"></a><a class="indexterm" name="idp3718128"></a><a class="indexterm" name="idp3718616"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+</p><a class="indexterm" name="idp
6459872"></a><a class="indexterm" name="idp6460848"></a><a class="indexterm" name="idp6461824"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp3717304" href="#ftn.idp3717304" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
+opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp6459408" href="#ftn.idp6459408" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
kontrollere bestemte typer bruk av verket. For å bruke disse
1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
ikke—til å bruke og bygge videre på.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3725584"></a><a class="indexterm" name="idp3726880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6472784"></a><a class="indexterm" name="idp6474592"></a><p>
Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. For
mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
innhold fra før mellomkrigstiden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3728536"></a><a class="indexterm" name="idp3729024"></a><a class="indexterm" name="idp3729512"></a><a class="indexterm" name="idp3730000"></a><a class="indexterm" name="idp3730488"></a><a class="indexterm" name="idp3731088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6476992"></a><a class="indexterm" name="idp6477968"></a><a class="indexterm" name="idp6478944"></a><a class="indexterm" name="idp6479920"></a><a class="indexterm" name="idp6480896"></a><a class="indexterm" name="idp6481872"></a><p>
<span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>. Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
for loven.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp
3746120"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp
6506288"></a><p>
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3748872"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6510128"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne—ved å se i
tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
-dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp3750504" href="#ftn.idp3750504" class="footnote">23</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3752064"></a><a class="indexterm" name="idp3752552"></a><p>
+dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp7303728" href="#ftn.idp7303728" class="footnote">23</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7306080"></a><a class="indexterm" name="idp7307056"></a><p>
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
<span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre. <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3754480"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp3755712"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7310160"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7312624"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
-bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp3757760" href="#ftn.idp3757760" class="footnote">24</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3759520"></a><a class="indexterm" name="idp3760008"></a><a class="indexterm" name="idp3760496"></a><p>
+bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp7315808" href="#ftn.idp7315808" class="footnote">24</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7318608"></a><a class="indexterm" name="idp7319584"></a><a class="indexterm" name="idp7320560"></a><p>
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
-</p><a class="indexterm" name="idp
3762336"></a><a class="indexterm" name="idp3762824"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7323488"></a><a class="indexterm" name="idp7324464"></a><p>
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-</p><a class="indexterm" name="idp
3765448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7328480"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
</p><p>
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Jeg er en av de som
feierer. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3767960" href="#ftn.idp3767960" class="footnote">25</a>]</sup> Et
+<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7332608" href="#ftn.idp7332608" class="footnote">25</a>]</sup> Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp
3771536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp
7338896"></a><p>
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker. Jeg mener ikke
<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
bra.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3776144"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp3777376"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7345408"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7347872"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å
nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn
på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3780680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7352784"></a><p>
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>. Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3782184"></a><a class="indexterm" name="idp3782672"></a><a class="indexterm" name="idp3783160"></a><a class="indexterm" name="idp3783648"></a><a class="indexterm" name="idp3784136"></a><a class="indexterm" name="idp3784624"></a><a class="indexterm" name="idp3785112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7355984"></a><a class="indexterm" name="idp7356960"></a><a class="indexterm" name="idp7357936"></a><a class="indexterm" name="idp7358912"></a><a class="indexterm" name="idp7359888"></a><a class="indexterm" name="idp7360864"></a><a class="indexterm" name="idp7361840"></a><p>
Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
alle samfunn.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3787920"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7365888"></a><p>
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp3792216"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3690376" href="#idp3690376" class="para">19</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7371776"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6413984" href="#idp6413984" class="para">19</a>] </sup>
Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34–35.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3699464" href="#idp3699464" class="para">20</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6428960" href="#idp6428960" class="para">20</a>] </sup>
Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
<span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie. Brev fra
David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
forfatteren.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3707360" href="#idp3707360" class="para">21</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6443168" href="#idp6443168" class="para">21</a>] </sup>
Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3717304" href="#idp3717304" class="para">22</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6459408" href="#idp6459408" class="para">22</a>] </sup>
Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#6</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3750504" href="#idp3750504" class="para">23</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7303728" href="#idp7303728" class="para">23</a>] </sup>
For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3757760" href="#idp3757760" class="para">24</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7315808" href="#idp7315808" class="para">24</a>] </sup>
Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3767960" href="#idp3767960" class="para">25</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7332608" href="#idp7332608" class="para">25</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp3768152"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
+<a class="indexterm" name="idp7332992"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter—opphavsretter, patenter,
varemerker og forretningshemmeligheter—men egenskapene til disse
rettighetene er svært forskjellige.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
3793680"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
7374512"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
<span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>. Rimelig nok ble de kalt
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-</p><a class="indexterm" name="idp
3797024"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7380368"></a><p>
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>. William Talbot oppdaget snart en
Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag
dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp3802752" href="#ftn.idp3802752" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
+resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp7389392" href="#ftn.idp7389392" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
<em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
-et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp3572632" href="#ftn.idp3572632" class="footnote">27</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
3806184"></a><p>
+et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp6212880" href="#ftn.idp6212880" class="footnote">27</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7395008"></a><p>
For $25 kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det
var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
-prosent.<sup>[<a name="idp3807552" href="#ftn.idp3807552" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
-samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp3808120" href="#ftn.idp3808120" class="footnote">29</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3808664"></a><p>
+prosent.<sup>[<a name="idp7396992" href="#ftn.idp7396992" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
+samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp7397952" href="#ftn.idp7397952" class="footnote">29</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7398848"></a><p>
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp3804216" href="#ftn.idp3804216" class="footnote">30</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3811200"></a><a class="indexterm" name="idp3811776"></a><p>
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp7400832" href="#ftn.idp7400832" class="footnote">30</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7402688"></a><a class="indexterm" name="idp7403584"></a><p>
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde. Demokratiske verktøy ga
vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
kunne ha gjort før.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3813976"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7406624"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet
var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="idp3816240" href="#ftn.idp3816240" class="footnote">31</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3817928"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="idp7410128" href="#ftn.idp7410128" class="footnote">31</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7413328"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3788648"></a><a class="indexterm" name="idp3821408"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7418688"></a><a class="indexterm" name="idp7419440"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp3823144" href="#ftn.idp3823144" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
+annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp7422304" href="#ftn.idp7422304" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3825512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7426480"></a><p>
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp3826904" href="#ftn.idp3826904" class="footnote">33</a>]</sup>)
-</p><a class="indexterm" name="idp
3828712"></a><a class="indexterm" name="idp3829088"></a><p>
+fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp7428496" href="#ftn.idp7428496" class="footnote">33</a>]</sup>)
+</p><a class="indexterm" name="idp
7431696"></a><a class="indexterm" name="idp7432448"></a><p>
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3831608"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp3832712"></a><a class="indexterm" name="idp3833288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7435936"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7438144"></a><a class="indexterm" name="idp7439152"></a><p>
villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3834120"></a><a class="indexterm" name="idp3834768"></a><a class="indexterm" name="idp3836680"></a><a class="indexterm" name="idp3837312"></a><a class="indexterm" name="idp3837800"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7440672"></a><a class="indexterm" name="idp7443392"></a><a class="indexterm" name="idp7444368"></a><a class="indexterm" name="idp7445344"></a><a class="indexterm" name="idp7446320"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000. I dag kan du
-få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp3845152" href="#ftn.idp3845152" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
+få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp7458304" href="#ftn.idp7458304" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
<span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3846784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7461216"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3848960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7464784"></a><p>
Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
<span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
og å kjenne igjen delte infinitiver.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3850632"></a><a class="indexterm" name="idp3851064"></a><a class="indexterm" name="idp3851456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7467632"></a><a class="indexterm" name="idp7468464"></a><a class="indexterm" name="idp7469280"></a><p>
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,<sup>[<a name="idp3852472" href="#ftn.idp3852472" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
+reklameinnslag,<sup>[<a name="idp7470656" href="#ftn.idp7470656" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media. For på samme måte
som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3854792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7474608"></a><p>
Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men
selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp
3858416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp
7479376"></a><p>
Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
<span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3859720" href="#ftn.idp3859720" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
+tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7481376" href="#ftn.idp7481376" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
<span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
-forfatter.<sup>[<a name="idp3862384" href="#ftn.idp3862384" class="footnote">37</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3863976"></a><p>
+forfatter.<sup>[<a name="idp7485504" href="#ftn.idp7485504" class="footnote">37</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7488416"></a><p>
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
-uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3869104" href="#ftn.idp3869104" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
+uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7495840" href="#ftn.idp7495840" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
-århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3870416" href="#ftn.idp3870416" class="footnote">39</a>]</sup>
+århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7498160" href="#ftn.idp7498160" class="footnote">39</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
visste noe om—våpen-relatert vold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3873080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7502096"></a><p>
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
uttrykk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3877984"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7509216"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.…
-</p><a class="indexterm" name="idp
3883472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7517456"></a><p>
Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
3886272"></a><a class="indexterm" name="idp3886760"></a><a class="indexterm" name="idp3887248"></a><a class="indexterm" name="idp3887832"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp3888976"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7521600"></a><a class="indexterm" name="idp7522576"></a><a class="indexterm" name="idp7523552"></a><a class="indexterm" name="idp7524528"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7526736"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik
vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3892760"></a><a class="indexterm" name="idp3893136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7532576"></a><a class="indexterm" name="idp7533328"></a><p>
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
-11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til internettet i
+11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
fortellinger om de samme hendelsene. Men disse internet-fortellingene hadde
en veldig annerledes smak. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
-ABC og CBS, men det var også internettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3895152"></a><p>
+ABC og CBS, men det var også Internettet.
+</p><a class="indexterm" name="idp
7536256"></a><p>
-Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise internettet—selv om
+Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet—selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale. For på
-samme måte som en Kodak, gjør internettet folk i stand til å fange bilder.
+samme måte som en Kodak, gjør Internettet folk i stand til å fange bilder.
Og på samme måte som med en film laget av en av studentene på <span class="quote">«<span class="quote">Just
Think!</span>»</span>-bussen, kan visuelle bilder bli blandet med lyd og tekst.
</p><p>
Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
-bilder, tillater internettet at en nesten umiddelbart deler disse
+bilder, tillater Internettet at en nesten umiddelbart deler disse
kreasjonene med et ekstraordinært antall menesker. Dette er noe nytt i vår
tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3897192"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7539424"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid,
begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig
dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
måte—det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3901320"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7546480"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3513480"></a><a class="indexterm" name="idp3514144"></a><a class="indexterm" name="idp3514784"></a><a class="indexterm" name="idp3515424"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp3516656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7556384"></a><a class="indexterm" name="idp7557360"></a><a class="indexterm" name="idp7558336"></a><a class="indexterm" name="idp7559312"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7561552"></a><p>
Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket
styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det
også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.<sup>[<a name="idp3519536" href="#ftn.idp3519536" class="footnote">40</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3520304"></a><p>
+avsluttes.<sup>[<a name="idp7565488" href="#ftn.idp7565488" class="footnote">40</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7566768"></a><p>
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp3521480" href="#ftn.idp3521480" class="footnote">41</a>]</sup>
+innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp7568400" href="#ftn.idp7568400" class="footnote">41</a>]</sup>
Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.<sup>[<a name="idp3524496" href="#ftn.idp3524496" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.<sup>[<a name="idp7573056" href="#ftn.idp7573056" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp
3526216"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp3528240"></a><a class="indexterm" name="idp3528976"></a><a class="indexterm" name="idp3529664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp
7575760"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7579232"></a><a class="indexterm" name="idp7580208"></a><a class="indexterm" name="idp7581184"></a><p>
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3943168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7584512"></a><p>
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
lese dem en effekt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3944248"></a><a class="indexterm" name="idp3944624"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7586160"></a><a class="indexterm" name="idp7586912"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp3948216" href="#ftn.idp3948216" class="footnote">43</a>]</sup>
+trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp7592864" href="#ftn.idp7592864" class="footnote">43</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
Televisjon og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3950640"></a><a class="indexterm" name="idp3951128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7596688"></a><a class="indexterm" name="idp7597664"></a><p>
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3952640"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7599888"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
rydde den av veien.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3956320"></a><a class="indexterm" name="idp3956696"></a><a class="indexterm" name="idp3957200"></a><a class="indexterm" name="idp3957576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7605952"></a><a class="indexterm" name="idp7606704"></a><a class="indexterm" name="idp7607712"></a><a class="indexterm" name="idp7608464"></a><p>
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
konsentrert (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at
de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
-egne ansatte.<sup>[<a name="idp3518168" href="#ftn.idp3518168" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
+egne ansatte.<sup>[<a name="idp7563680" href="#ftn.idp7563680" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba
tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
-</p><a class="indexterm" name="idp
3960352"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7612736"></a><p>
Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
debatten—<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
-hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til internettet for å gjenfortelle
-hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp3962000" href="#ftn.idp3962000" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
+hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
+hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp7615200" href="#ftn.idp7615200" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
-<span class="quote">«<span class="quote">kommunserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
+<span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
fjernet</span>»</span>— med alle de fordeler og ulemper det kan føre med seg.
</p><p>
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging.<sup>[<a name="idp3964152" href="#ftn.idp3964152" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
+blogging.<sup>[<a name="idp7618704" href="#ftn.idp7618704" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
fortsatt er i en overgangsfase. <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i
-dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på internettet, sa
+dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3970520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7628960"></a><p>
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
portvokter</span>»</span>. Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en
kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner
blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det
være noe ekstraordinært å rapportere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3973256"></a><a class="indexterm" name="idp3973744"></a><a class="indexterm" name="idp3974376"></a><a class="indexterm" name="idp3974864"></a><a class="indexterm" name="idp3975352"></a><a class="indexterm" name="idp3975840"></a><a class="indexterm" name="idp3976328"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7632496"></a><a class="indexterm" name="idp7633472"></a><a class="indexterm" name="idp7634448"></a><a class="indexterm" name="idp7635424"></a><a class="indexterm" name="idp7636400"></a><a class="indexterm" name="idp7637376"></a><a class="indexterm" name="idp7638352"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
<span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
<span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
3987392"></a><a class="indexterm" name="idp3987824"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7654912"></a><a class="indexterm" name="idp7655888"></a><p>
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
</p><p>
-Disse begresningene har blitt fokusen for forskere og akademikere. Professor
-Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har utviklet et
-kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å fikle</span>»</span> slik det
-gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.<sup>[<a name="idp3990888" href="#ftn.idp3990888" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt. Det
-handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av
-loven.
+Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
+akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
+kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
+utviklet et kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
+fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
+generelt.<sup>[<a name="idp7660464" href="#ftn.idp7660464" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er
+tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan
+få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Dette er dit utviklingen av utdanning i det tjueførste århundret er
på vei</span>»</span>, forklarer Brown. Vi må <span class="quote">«<span class="quote">forstå hvordan unger som
undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
3994432"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7665888"></a><p>
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3802752" href="#idp3802752" class="para">26</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7389392" href="#idp7389392" class="para">26</a>] </sup>
Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3572632" href="#idp3572632" class="para">27</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6212880" href="#idp6212880" class="para">27</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp3804096"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
+<a class="indexterm" name="idp7393232"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3807552" href="#idp3807552" class="para">28</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7396992" href="#idp7396992" class="para">28</a>] </sup>
Jenkins, 177.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3808120" href="#idp3808120" class="para">29</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7397952" href="#idp7397952" class="para">29</a>] </sup>
Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3804216" href="#idp3804216" class="para">30</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7400832" href="#idp7400832" class="para">30</a>] </sup>
Coe, 58.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3816240" href="#idp3816240" class="para">31</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7410128" href="#idp7410128" class="para">31</a>] </sup>
For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
<em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
<em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3823144" href="#idp3823144" class="para">32</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7422304" href="#idp7422304" class="para">32</a>] </sup>
Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
-<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp3823832"></a> <a class="indexterm" name="idp3824336"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3826904" href="#idp3826904" class="para">33</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp7423584"></a> <a class="indexterm" name="idp7424592"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7428496" href="#idp7428496" class="para">33</a>] </sup>
Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
(1960) 398–407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
Electronics America, Inc</em>., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992),
sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3845152" href="#idp3845152" class="para">34</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7458304" href="#idp7458304" class="para">34</a>] </sup>
H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3852472" href="#idp3852472" class="para">35</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7470656" href="#idp7470656" class="para">35</a>] </sup>
Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
(Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1997, B6.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3859720" href="#idp3859720" class="para">36</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7481376" href="#idp7481376" class="para">36</a>] </sup>
Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
-<a class="indexterm" name="idp3860184"></a> <a class="indexterm" name="idp3860688"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3862384" href="#idp3862384" class="para">37</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp7482144"></a> <a class="indexterm" name="idp7483152"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7485504" href="#idp7485504" class="para">37</a>] </sup>
Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
<span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3869104" href="#idp3869104" class="para">38</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7495840" href="#idp7495840" class="para">38</a>] </sup>
-Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp3869488"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3870416" href="#idp3870416" class="para">39</a>] </sup>
+Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp7496608"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7498160" href="#idp7498160" class="para">39</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3519536" href="#idp3519536" class="para">40</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7565488" href="#idp7565488" class="para">40</a>] </sup>
Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
America</em>, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books,
2000), kap. 16.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3521480" href="#idp3521480" class="para">41</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7568400" href="#idp7568400" class="para">41</a>] </sup>
Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
<em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3524496" href="#idp3524496" class="para">42</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7573056" href="#idp7573056" class="para">42</a>] </sup>
Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3948216" href="#idp3948216" class="para">43</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7592864" href="#idp7592864" class="para">43</a>] </sup>
Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3518168" href="#idp3518168" class="para">44</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7563680" href="#idp7563680" class="para">44</a>] </sup>
Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3962000" href="#idp3962000" class="para">45</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7615200" href="#idp7615200" class="para">45</a>] </sup>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#10</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3964152" href="#idp3964152" class="para">46</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7618704" href="#idp7618704" class="para">46</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp3965976"></a> <a class="indexterm" name="idp3966480"></a> <a class="indexterm" name="idp3966856"></a> <a class="indexterm" name="idp3967232"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
+<a class="indexterm" name="idp7621568"></a> <a class="indexterm" name="idp7622576"></a> <a class="indexterm" name="idp7623328"></a> <a class="indexterm" name="idp7624080"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3990888" href="#idp3990888" class="para">47</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7660464" href="#idp7660464" class="para">47</a>] </sup>
Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
Machinery</em> 43 (2000): 9.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
3997424"></a><a class="indexterm" name="idp3997800"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
7671088"></a><a class="indexterm" name="idp7671840"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
<span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var
nettverksalderen.
</p><p>
RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
-Det kobler også RPI til internettet. Ikke alt som er tilgjengelig på
-RPI-nettet er tilgjengelig på internettet. Men nettverket er utformet for å
-gi alle studentene mulighet til å bruke internettet, i tillegg til mer
+Det kobler også RPI til Internettet. Ikke alt som er tilgjengelig på
+RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet. Men nettverket er utformet for å
+gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
</p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
-brakte internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
+brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
enda bedre. Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
i. Universitetet gjør også dette.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4007696"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7687248"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv. For eksempel
har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4010760"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7692176"></a><p>
Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4012864"></a><p>
-Motoren til Jesse kom pa nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
+</p><a class="indexterm" name="idp
7694976"></a><p>
+Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4014248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7697008"></a><p>
Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som
brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4015112"></a><a class="indexterm" name="idp4015504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7698496"></a><a class="indexterm" name="idp7700208"></a><p>
Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene
som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at
tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en
ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp
4022000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp
7709408"></a><p>
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4025864"></a><a class="indexterm" name="idp4026352"></a><a class="indexterm" name="idp4026992"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp4028560"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7714880"></a><a class="indexterm" name="idp7715744"></a><a class="indexterm" name="idp7716752"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7719600"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at
en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse. Etter som
RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4031256"></a><a class="indexterm" name="idp4031880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7724224"></a><a class="indexterm" name="idp7725360"></a><p>
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>—seks ganger det
<span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
-2001.<sup>[<a name="idp4033888" href="#ftn.idp4033888" class="footnote">48</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4034912"></a><p>
+2001.<sup>[<a name="idp7728416" href="#ftn.idp7728416" class="footnote">48</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7730192"></a><p>
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp $12 000 fra
sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 for å trekke saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4036176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7731424"></a><p>
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
-nektet. De ville ha han til å godta en kjennelse som i praksis ville gjøre
+nektet. De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
hans liv. Han nektet. De fikk han til å forstå at denne prosessen med å
bli saksøkt ikke kom til å bli hyggelig. (Som faren til Jesse refererte til
ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4038000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7734832"></a><p>
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
</p><p>
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
vinne, eller $12 000 og et forlik.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4039072"></a><a class="indexterm" name="idp4040696"></a><a class="indexterm" name="idp4041200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7738208"></a><a class="indexterm" name="idp7739104"></a><a class="indexterm" name="idp7740112"></a><p>
Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss
legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i
et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt
mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
million i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
-gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp4039336" href="#ftn.idp4039336" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
+gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp7736768" href="#ftn.idp7736768" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en
-student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp4043640" href="#ftn.idp4043640" class="footnote">50</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4044528"></a><a class="indexterm" name="idp4045176"></a><p>
+student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp7743600" href="#ftn.idp7743600" class="footnote">50</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7745264"></a><a class="indexterm" name="idp7746320"></a><p>
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde
fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp4048616"></a><a class="indexterm" name="idp4049192"></a><a class="indexterm" name="idp4049680"></a><a class="indexterm" name="idp4050280"></a><a class="indexterm" name="idp4050896"></a><a class="indexterm" name="idp4051496"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4033888" href="#idp4033888" class="para">48</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7751504"></a><a class="indexterm" name="idp7752368"></a><a class="indexterm" name="idp7753344"></a><a class="indexterm" name="idp7754320"></a><a class="indexterm" name="idp7755376"></a><a class="indexterm" name="idp7756352"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7728416" href="#idp7728416" class="para">48</a>] </sup>
Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4039336" href="#idp4039336" class="para">49</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7736768" href="#idp7736768" class="para">49</a>] </sup>
Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
(27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4043640" href="#idp4043640" class="para">50</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7743600" href="#idp7743600" class="para">50</a>] </sup>
Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
10. september 2003, A24.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp
4053952"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp
7760768"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant—da er historien om
generasjonens borgerskap—inntil nå.
</p><div class="section" title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp4057064" href="#ftn.idp4057064" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp7766064" href="#ftn.idp7766064" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4061152"></a><a class="indexterm" name="idp4061528"></a><a class="indexterm" name="idp4061904"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7772144"></a><a class="indexterm" name="idp7772784"></a><a class="indexterm" name="idp7773536"></a><p>
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp4063728" href="#ftn.idp4063728" class="footnote">52</a>]</sup>
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp7775872" href="#ftn.idp7775872" class="footnote">52</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
<span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp4067304" href="#ftn.idp4067304" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
+ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp7781680" href="#ftn.idp7781680" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp
4072856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp
7790768"></a><p>
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4074552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7793248"></a><p>
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4076248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7795840"></a><p>
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,<a class="indexterm" name="idp4078344"></a>
+det,<a class="indexterm" name="idp7798704"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp4079968" href="#ftn.idp4079968" class="footnote">54</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4081712"></a><p>
+om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp7801168" href="#ftn.idp7801168" class="footnote">54</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7803952"></a><p>
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
<span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp4082728" href="#ftn.idp4082728" class="footnote">55</a>]</sup> og
+komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp7805680" href="#ftn.idp7805680" class="footnote">55</a>]</sup> og
<span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
-denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4083680" href="#ftn.idp4083680" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
+denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7807376" href="#ftn.idp7807376" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
-tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4084680" href="#ftn.idp4084680" class="footnote">57</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4085240"></a><a class="indexterm" name="idp4085656"></a><a class="indexterm" name="idp4086032"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
+tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7808992" href="#ftn.idp7808992" class="footnote">57</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7810016"></a><a class="indexterm" name="idp7810768"></a><a class="indexterm" name="idp7811520"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
-salget av noteark.<sup>[<a name="idp4090928" href="#ftn.idp4090928" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
+salget av noteark.<sup>[<a name="idp7819680" href="#ftn.idp7819680" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
tjene.</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">‘<span class="quote">tyveri</span>’</span></span>»</span>, skrev
sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
-unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp4092624" href="#ftn.idp4092624" class="footnote">59</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4093424"></a><p>
+unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp7822256" href="#ftn.idp7822256" class="footnote">59</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7823504"></a><p>
Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4099376"></a><a class="indexterm" name="idp4099984"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7833088"></a><a class="indexterm" name="idp7834064"></a><p>
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp4059472" href="#ftn.idp4059472" class="footnote">60</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4102736"></a><a class="indexterm" name="idp4103304"></a><a class="indexterm" name="idp4103872"></a><p>
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp7769744" href="#ftn.idp7769744" class="footnote">60</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7838112"></a><a class="indexterm" name="idp7839088"></a><a class="indexterm" name="idp7840064"></a><p>
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.<sup>[<a name="idp4107088" href="#ftn.idp4107088" class="footnote">61</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4108216"></a><a class="indexterm" name="idp4108784"></a><a class="indexterm" name="idp4109384"></a><a class="indexterm" name="idp4109872"></a><p>
+valg.<sup>[<a name="idp7844240" href="#ftn.idp7844240" class="footnote">61</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7846016"></a><a class="indexterm" name="idp7846992"></a><a class="indexterm" name="idp7847968"></a><a class="indexterm" name="idp7848944"></a><p>
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
</p></div><div class="section" title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
Radio kom også fra piratvirksomhet.
</p><p>
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp4113824" href="#ftn.idp4113824" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp7855856" href="#ftn.idp7855856" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
</p><p>
-Men når en radiostasjon spiller en plage, så fremfører det ikke bare et
+Men når en radiostasjon spiller en plate, så fremfører det ikke bare et
eksemplar av <span class="emphasis"><em>komponistens</em></span> verk. Radiostasjonen
fremfører også et eksemplar av <span class="emphasis"><em>innspillingsartistens</em></span>
verk. Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="idp4119320"></a>
+komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="idp7864560"></a>
</p><p>
Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
populær hitlåt. Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
-spiller din sang. Men Madonna får ingenting, fortsett fra de indirekte
+spiller din sang. Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
effektene fra salg av hennes CD-er. Den offentlige fremføringen av hennes
innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4123600"></a><a class="indexterm" name="idp4124232"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7870912"></a><a class="indexterm" name="idp7871888"></a><p>
Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4125672"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7874016"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
</p><p>
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4127936"></a><a class="indexterm" name="idp4128336"></a><a class="indexterm" name="idp4129792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7878256"></a><a class="indexterm" name="idp7880128"></a><a class="indexterm" name="idp7880880"></a><p>
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
<span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4130888" href="#ftn.idp4130888" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
+konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7882672" href="#ftn.idp7882672" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp4132944" href="#ftn.idp4132944" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp7885824" href="#ftn.idp7885824" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.<sup>[<a name="idp4133992" href="#ftn.idp4133992" class="footnote">65</a>]</sup>
+for.<sup>[<a name="idp7887536" href="#ftn.idp7887536" class="footnote">65</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.<sup>[<a name="idp4135728" href="#ftn.idp4135728" class="footnote">66</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4136488"></a><p>
+ville passe.<sup>[<a name="idp7890192" href="#ftn.idp7890192" class="footnote">66</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7891408"></a><p>
Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
-skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp4137448" href="#ftn.idp4137448" class="footnote">67</a>]</sup>
+skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp7893216" href="#ftn.idp7893216" class="footnote">67</a>]</sup>
</p><p>
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det,
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp4046960" href="#ftn.idp4046960" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp4140800"></a>
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp7749056" href="#ftn.idp7749056" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp7898880"></a>
</p></blockquote></div><p>
Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
<span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4143344"></a><a class="indexterm" name="idp4143976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7902672"></a><a class="indexterm" name="idp7903648"></a><p>
<span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
felles melodi. Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp4139288" href="#ftn.idp4139288" class="footnote">69</a>]</sup>
+det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp7897616" href="#ftn.idp7897616" class="footnote">69</a>]</sup>
—da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært
lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver
generasjon—inntil nå.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4057064" href="#idp4057064" class="para">51</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7766064" href="#idp7766064" class="para">51</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4057256"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
+<a class="indexterm" name="idp7766448"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva
Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
87–93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
opphavsrett og patent.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4063728" href="#idp4063728" class="para">52</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7775872" href="#idp7775872" class="para">52</a>] </sup>
J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
-diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begresningene, og
-begresningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
+diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begrensningene, og
+begrensningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
<span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
-Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp4065672"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4067304" href="#idp4067304" class="para">53</a>] </sup>
+Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp7778880"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7781680" href="#idp7781680" class="para">53</a>] </sup>
Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4079968" href="#idp4079968" class="para">54</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7801168" href="#idp7801168" class="para">54</a>] </sup>
Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
Act</em>, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
-Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp4081016"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4082728" href="#idp4082728" class="para">55</a>] </sup>
+Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp7802560"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7805680" href="#idp7805680" class="para">55</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4083680" href="#idp4083680" class="para">56</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7807376" href="#idp7807376" class="para">56</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4084680" href="#idp4084680" class="para">57</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7808992" href="#idp7808992" class="para">57</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
John Philip Sousa, komponist).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4090928" href="#idp4090928" class="para">58</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7819680" href="#idp7819680" class="para">58</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84
(uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
Company of New York).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4092624" href="#idp4092624" class="para">59</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7822256" href="#idp7822256" class="para">59</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
Company Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4059472" href="#idp4059472" class="para">60</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7769744" href="#idp7769744" class="para">60</a>] </sup>
<em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
Reprints, 1976).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4107088" href="#idp4107088" class="para">61</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7844240" href="#idp7844240" class="para">61</a>] </sup>
Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
-rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4113824" href="#idp4113824" class="para">62</a>] </sup>
+rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7855856" href="#idp7855856" class="para">62</a>] </sup>
Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp4116048"></a> <a class="indexterm" name="idp4116552"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4130888" href="#idp4130888" class="para">63</a>] </sup>
+70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp7859392"></a> <a class="indexterm" name="idp7860400"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7882672" href="#idp7882672" class="para">63</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
-styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp4131080"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4132944" href="#idp4132944" class="para">64</a>] </sup>
+styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7878896"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7885824" href="#idp7885824" class="para">64</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4133992" href="#idp4133992" class="para">65</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7887536" href="#idp7887536" class="para">65</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4135728" href="#idp4135728" class="para">66</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7890192" href="#idp7890192" class="para">66</a>] </sup>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
Artists Television Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4137448" href="#idp4137448" class="para">67</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7893216" href="#idp7893216" class="para">67</a>] </sup>
Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
-president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp4136112"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4046960" href="#idp4046960" class="para">68</a>] </sup>
+president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp7893728"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7749056" href="#idp7749056" class="para">68</a>] </sup>
Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
-fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp4137640"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4139288" href="#idp4139288" class="para">69</a>] </sup>
+fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp7897744"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7897616" href="#idp7897616" class="para">69</a>] </sup>
Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
Engine of Free Expression: Copyright on the Internet—The Myth of Free
Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
piratvirksomhet—bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
-eller kompensasjons—har vokst med internettet.</span>»</span>
+eller kompensasjon—har vokst med Internettet.</span>»</span>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne
piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er
Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
<span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
-internettet. Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
+Internettet. Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
av tiden. Før vi kaller det å ta på denne måten for
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
gjort ofte tidligere.
-</p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
4151424"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
+</p><div class="section" title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
7915840"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra
opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
-milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp4139480" href="#ftn.idp4139480" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
+milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp7896640" href="#ftn.idp7896640" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
</p><p>
Dette er enkelt og greit piratvirksomhet. Ingenting i argumentet i denne
Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse
landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
-immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp4159216" href="#ftn.idp4159216" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
+immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp7927104" href="#ftn.idp7927104" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4162088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7931296"></a><p>
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre
-penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp4163272" href="#ftn.idp4163272" class="footnote">72</a>]</sup>
+penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp7932944" href="#ftn.idp7932944" class="footnote">72</a>]</sup>
</p><p>
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4167368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7938592"></a><p>
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4170408"></a><a class="indexterm" name="idp4170784"></a><a class="indexterm" name="idp4171288"></a><a class="indexterm" name="idp4171776"></a><a class="indexterm" name="idp4172152"></a><a class="indexterm" name="idp4172528"></a><a class="indexterm" name="idp4173072"></a><a class="indexterm" name="idp4173448"></a><a class="indexterm" name="idp4173992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7943056"></a><a class="indexterm" name="idp7943808"></a><a class="indexterm" name="idp7944816"></a><a class="indexterm" name="idp7945696"></a><a class="indexterm" name="idp7946448"></a><a class="indexterm" name="idp7947200"></a><a class="indexterm" name="idp7948208"></a><a class="indexterm" name="idp7948960"></a><a class="indexterm" name="idp7949968"></a><p>
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
<span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4176624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7953456"></a><p>
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-</p><a class="indexterm" name="idp
4177992"></a><a class="indexterm" name="idp4178368"></a><a class="indexterm" name="idp4178744"></a><a class="indexterm" name="idp4179120"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7955488"></a><a class="indexterm" name="idp7956240"></a><a class="indexterm" name="idp7956992"></a><a class="indexterm" name="idp7957744"></a><p>
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
-overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4187688" href="#ftn.idp4187688" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
+overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7969888" href="#ftn.idp7969888" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
forfatteren hans overskudd.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4188960"></a><a class="indexterm" name="idp4189336"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7971968"></a><a class="indexterm" name="idp7972720"></a><p>
Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av
Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
-Som ethvert stort steg i nyskapningen på internettet (og, kan det
-argumenteres for, utenfor internettet<sup>[<a name="idp4190352" href="#ftn.idp4190352" class="footnote">74</a>]</sup>)
+Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
+argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp7974240" href="#ftn.idp7974240" class="footnote">74</a>]</sup>)
hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
</p><p>
Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var
-det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp4193496" href="#ftn.idp4193496" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
+det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp7979104" href="#ftn.idp7979104" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest
populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av
-amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp4196672" href="#ftn.idp4196672" class="footnote">76</a>]</sup> En
+amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp7984352" href="#ftn.idp7984352" class="footnote">76</a>]</sup> En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp4198576" href="#ftn.idp4198576" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp7987168" href="#ftn.idp7987168" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
4202232"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
7992960"></a><p>
Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
</p><p>
La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp4208696" href="#ftn.idp4208696" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp8001984" href="#ftn.idp8001984" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til
kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst &
Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
-teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp4213120" href="#ftn.idp4213120" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
+teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp8009040" href="#ftn.idp8009040" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og
forbud eller regulering av teknologien var svaret.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4216496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8013744"></a><p>
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
ikke <span class="quote">‘<span class="quote">krisen</span>’</span> … forårsaket av de som tok opp på
kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i
stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
-selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp4164056" href="#ftn.idp4164056" class="footnote">80</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4219080"></a><p>
+selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp7934160" href="#ftn.idp7934160" class="footnote">80</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8018128"></a><p>
Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det
</p><p>
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
-prosent.<sup>[<a name="idp4224056" href="#ftn.idp4224056" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
-de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på internett for denne
+prosent.<sup>[<a name="idp8025792" href="#ftn.idp8025792" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
+de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha
bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
-prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp4227616" href="#ftn.idp4227616" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
+prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp8030864" href="#ftn.idp8030864" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
noe av nedgangen. Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
Fidelity</em> har en listepris på $19,98. Du kan få hele filmen [på
-DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp4229976" href="#ftn.idp4229976" class="footnote">83</a>]</sup>
+DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp8035104" href="#ftn.idp8035104" class="footnote">83</a>]</sup>
</p><p>
Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
-av deling på internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
+av deling på Internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
CD-er ble lastet ned gratis. Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4233760"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8040432"></a><p>
Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for
plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
-av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp4234376" href="#ftn.idp4234376" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp8041664" href="#ftn.idp8041664" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4237672"></a><p>
-I den virkelige verden—lenge før internettet—hadde markedet et
+</p><a class="indexterm" name="idp
8046080"></a><p>
+I den virkelige verden—lenge før Internettet—hadde markedet et
enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er
-tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp4238304" href="#ftn.idp4238304" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp8047344" href="#ftn.idp8047344" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
opphavsrettseierene for innholdet de selger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4242776"></a><a class="indexterm" name="idp4243152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8054224"></a><a class="indexterm" name="idp8055232"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
</p><p>
Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen. Men det at det kunne vært
-bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokbutikker.
+bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere.
Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
-</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp8062256"></a><a class="indexterm" name="idp8063008"></a><p>
Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
type-D-deling—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
-</p><a class="indexterm" name="idp
4249560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8067072"></a><p>
Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
<span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
<span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
-</p><p>
-For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første seksjon av
-dette kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling
-gjør mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg
-beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye
-måtene å spre innhold på som er forårsaket av endringer i
-distribusjonsteknologien. Dermed, konsistent med tradisjonen som ga oss
-Hollywood, radio, plateindustrien og kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille
-om fildeling om hvordan vi best kan bevare dets fordeler mens vi minimerer
-(så langt det er mulig) de uønskede skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet
-er et om balanse. Loven bør strebe etter den balansen, og den balansen blir
-funnet kun etter en tid.
+</p><a class="indexterm" name="idp8070624"></a><p>
+For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
+kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
+mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
+kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er
+mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
+som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien. Dermed,
+konsistent med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
+kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille om fildeling om hvordan vi best kan
+bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt det er mulig) de uønskede
+skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse. Loven bør strebe
+etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling? Er ikke
angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få
-opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4255296" href="#ftn.idp4255296" class="footnote">86</a>]</sup>
+opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8076480" href="#ftn.idp8076480" class="footnote">86</a>]</sup>
</p><p>
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
-loven, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av videospillere
-eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av håndvåpen blir brukt
-i henhold til loven. Ingen toleranse betyr ingen p2p. Rettens avgjørelser
-betyr at vi som samfunn må miste fordelene med p2p, selv for de fullstendig
-lovlige og fordelaktige bruksområdene som de tjener, kun for å sikre at de
-ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av p2p.
+lovverket, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av
+videospillere eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av
+håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket. Ingen toleranse betyr ingen
+p2p. Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
+p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
+tjener, kun for å sikre at de ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av
+p2p.
</p><p>
Nulltoleranse har ikke vært vår historie. Det har ikke gitt oss
innholdsindustrien som vi kjenner i dag. Historien til amerikansk lovgiving
møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang
har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4258600"></a><a class="indexterm" name="idp4259104"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp4262912"></a><a class="indexterm" name="idp4263488"></a><a class="indexterm" name="idp4263992"></a><a class="indexterm" name="idp4264496"></a><a class="indexterm" name="idp4265000"></a><a class="indexterm" name="idp4265376"></a><p>
-Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reprodusjon</span>»</span> truet
+</p><a class="indexterm" name="idp
8081200"></a><a class="indexterm" name="idp8082208"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp8088912"></a><a class="indexterm" name="idp8090000"></a><a class="indexterm" name="idp8091008"></a><a class="indexterm" name="idp8092016"></a><a class="indexterm" name="idp8093024"></a><a class="indexterm" name="idp8093776"></a><p>
+Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4269008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8099232"></a><p>
kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
<span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
kontroll over fremtiden (kabel-TV).
-</p><a class="indexterm" name="idp
4271176"></a><a class="indexterm" name="idp4271744"></a><a class="indexterm" name="idp4272312"></a><a class="indexterm" name="idp4272800"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8102400"></a><a class="indexterm" name="idp8103264"></a><a class="indexterm" name="idp8104240"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4275416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8109824"></a><p>
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
ansvarlig for arkitekturen de valgte.
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp
4278632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp
8114592"></a><p>
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
(engelsk: tapeworm). Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
av <span class="quote">‘<span class="quote">bendelormer</span>’</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
-opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4280344" href="#ftn.idp4280344" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
+opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8117488" href="#ftn.idp8117488" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
-fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp4282248" href="#ftn.idp4282248" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
+fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp8120128" href="#ftn.idp8120128" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
-hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp4283016" href="#ftn.idp4283016" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
+hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp8121296" href="#ftn.idp8121296" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>. Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
-reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4285160" href="#ftn.idp4285160" class="footnote">90</a>]</sup>
-</p><p>
+reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8124656" href="#ftn.idp8124656" class="footnote">90</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8125664"></a><p>
Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden
hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
jurisdiksjon—den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som
<span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
-filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp4286672" href="#ftn.idp4286672" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp4287928"></a>
+filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp8127936" href="#ftn.idp8127936" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp8130112"></a>
</p><p>
Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin
opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle
autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
-av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp4289976" href="#ftn.idp4289976" class="footnote">92</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4290872"></a><p>
+av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp8133248" href="#ftn.idp8133248" class="footnote">92</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8135040"></a><p>
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk
film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>. Hvis vi
samler disse saken, trer et mønster frem:
-</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp
4298608"></a><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp
8149600"></a><p>
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
-innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp4299424" href="#ftn.idp4299424" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
+innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp8151040" href="#ftn.idp8151040" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
<span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
</p><p>
teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte
interessene på spill.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4305080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8159856"></a><p>
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
-første fire kapittelene i denne avdelingen, så gir denne balansen mening.
-Var Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be
-om tillatelse? Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre
-bilder som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den
-var regulert? Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere
-deg for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om
-Edison hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
-en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
-</p><a class="indexterm" name="idp
4307016"></a><p>
+første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var
+Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
+tillatelse? Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre bilder
+som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den var
+regulert? Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere deg
+for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison
+hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en
+advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
+</p><a class="indexterm" name="idp
8162368"></a><p>
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
<span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
-bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4308320" href="#ftn.idp4308320" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
+bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8164432" href="#ftn.idp8164432" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
</p><p>
-Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på internettet endrer seg
-raskt. Måten folk kobler seg til internettet (trådbasert eller trådløst)
+Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på Internettet endrer seg
+raskt. Måten folk kobler seg til Internettet (trådbasert eller trådløst)
endrer seg veldig raskt. Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
<span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere. Men loven bør heller ikke bli et
verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
-forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4313048" href="#ftn.idp4313048" class="footnote">95</a>]</sup>
+forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8171216" href="#ftn.idp8171216" class="footnote">95</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
-<span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og insentiver</span>»</span>, sier de,
+<span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og incentiver</span>»</span>, sier de,
<span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget. Vårt innhold</span>»</span>,
insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>. Hvorfor
burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
<span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
eiendom er beskyttet.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4139480" href="#idp4139480" class="para">70</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7896640" href="#idp7896640" class="para">70</a>] </sup>
Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4159216" href="#idp4159216" class="para">71</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7927104" href="#idp7927104" class="para">71</a>] </sup>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å
bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
-TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp4091320"></a> <a class="indexterm" name="idp4161184"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4163272" href="#idp4163272" class="para">72</a>] </sup>
+TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7820320"></a> <a class="indexterm" name="idp7929888"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7932944" href="#idp7932944" class="para">72</a>] </sup>
For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
-149. <a class="indexterm" name="idp4164752"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4187688" href="#idp4187688" class="para">73</a>] </sup>
+149. <a class="indexterm" name="idp7934928"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7969888" href="#idp7969888" class="para">73</a>] </sup>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4190352" href="#idp4190352" class="para">74</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7974240" href="#idp7974240" class="para">74</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4190544"></a> Se Clayton M. Christensen,
+<a class="indexterm" name="idp7974624"></a> Se Clayton M. Christensen,
<em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
2000). Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
på. Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter. For en diskusjon om
Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
-89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp4163880"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4193496" href="#idp4193496" class="para">75</a>] </sup>
+89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp7933904"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7979104" href="#idp7979104" class="para">75</a>] </sup>
Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
<em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4196672" href="#idp4196672" class="para">76</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7984352" href="#idp7984352" class="para">76</a>] </sup>
Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
-amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra internettet og 30
+amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30
prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4198576" href="#idp4198576" class="para">77</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7987168" href="#idp7987168" class="para">77</a>] </sup>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4208696" href="#idp4208696" class="para">78</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8001984" href="#idp8001984" class="para">78</a>] </sup>
Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
-148–49. <a class="indexterm" name="idp4192312"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4213120" href="#idp4213120" class="para">79</a>] </sup>
+148–49. <a class="indexterm" name="idp7977264"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8009040" href="#idp8009040" class="para">79</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4213312"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
+<a class="indexterm" name="idp8009424"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
<em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
Crisis</em> (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens
innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
U.S. Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
(Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989),
-145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4164056" href="#idp4164056" class="para">80</a>] </sup>
+145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7934160" href="#idp7934160" class="para">80</a>] </sup>
U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4224056" href="#idp4224056" class="para">81</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8025792" href="#idp8025792" class="para">81</a>] </sup>
-Se Recording Industry Association of America, <em class="citetitle">2002 Yearend
+Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>. En senere rapport
-indikerer enda større tap. Se Recording Industry Association of America,
+indikerer enda større tap. Se Foreningen for musikkindustri i USA,
<em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
utsendinger.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4227616" href="#idp4227616" class="para">82</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8030864" href="#idp8030864" class="para">82</a>] </sup>
Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
-13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp4228608"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4229976" href="#idp4229976" class="para">83</a>] </sup>
+13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp8032720"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8035104" href="#idp8035104" class="para">83</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4234376" href="#idp4234376" class="para">84</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8041664" href="#idp8041664" class="para">84</a>] </sup>
Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
(forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4238304" href="#idp4238304" class="para">85</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8047344" href="#idp8047344" class="para">85</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4239152"></a> Mens det ikke finnes noen gode
+<a class="indexterm" name="idp8048528"></a> Mens det ikke finnes noen gode
estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
utgjorde $260 millioner i salg i 2002. Se National Association of Recording
Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4255296" href="#idp4255296" class="para">86</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8076480" href="#idp8076480" class="para">86</a>] </sup>
Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
#21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269–82.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4280344" href="#idp4280344" class="para">87</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8117488" href="#idp8117488" class="para">87</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
(1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
of America, Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4282248" href="#idp4282248" class="para">88</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8120128" href="#idp8120128" class="para">88</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4283016" href="#idp4283016" class="para">89</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8121296" href="#idp8121296" class="para">89</a>] </sup>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4285160" href="#idp4285160" class="para">90</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8124656" href="#idp8124656" class="para">90</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4286672" href="#idp4286672" class="para">91</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8127936" href="#idp8127936" class="para">91</a>] </sup>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4289976" href="#idp4289976" class="para">92</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8133248" href="#idp8133248" class="para">92</a>] </sup>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4299424" href="#idp4299424" class="para">93</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8151040" href="#idp8151040" class="para">93</a>] </sup>
Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig
<em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
-Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp4256688"></a> <a class="indexterm" name="idp4302056"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4308320" href="#idp4308320" class="para">94</a>] </sup>
+Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp8078816"></a> <a class="indexterm" name="idp8155072"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8164432" href="#idp8164432" class="para">94</a>] </sup>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4313048" href="#idp4313048" class="para">95</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8171216" href="#idp8171216" class="para">95</a>] </sup>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
piknik-bordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears,
kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
-</p><a class="indexterm" name="idp
4287040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8184944"></a><p>
Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige
tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
-fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4322472" href="#ftn.idp4322472" class="footnote">96</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4324608"></a><p>
+fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8186080" href="#ftn.idp8186080" class="footnote">96</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8189424"></a><p>
Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
diskutere her. Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form—detaljene,
med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne
praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
-plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp4326696" href="#ftn.idp4326696" class="footnote">97</a>]</sup>
+plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp8192624" href="#ftn.idp8192624" class="footnote">97</a>]</sup>
</p><p>
Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng. Hvor kom
idéen fra? Hva er dens begrensninger? Hvordan fungerer dette i praksis.
-Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne
-utsagnet—<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span>— bli
-litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig
-fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4322472" href="#idp4322472" class="para">96</a>] </sup>
+Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet —
+<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> — bli litt mer klart,
+og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra
+implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8186080" href="#idp8186080" class="para">96</a>] </sup>
Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
<em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4326696" href="#idp4326696" class="para">97</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8192624" href="#idp8192624" class="para">97</a>] </sup>
Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
materielt. Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
373, 429 n. 241.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp
4334712"></a><a class="indexterm" name="idp4335088"></a><a class="indexterm" name="idp4335464"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp
8205728"></a><a class="indexterm" name="idp8206480"></a><a class="indexterm" name="idp8207232"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
<span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
<em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
klisjeer.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4338208"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8211792"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
-utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp4340072" href="#ftn.idp4340072" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
+utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp8215264" href="#ftn.idp8215264" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
-Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp4342992" href="#ftn.idp4342992" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
+Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp8220128" href="#ftn.idp8220128" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4344568"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp4345688"></a><a class="indexterm" name="idp4346192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8222544"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8224784"></a><a class="indexterm" name="idp8225792"></a><p>
Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
-en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp4347808" href="#ftn.idp4347808" class="footnote">100</a>]</sup> På
+en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp8228128" href="#ftn.idp8228128" class="footnote">100</a>]</sup> På
grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
verket i 1774?
-</p><a class="indexterm" name="idp
4349576"></a><a class="indexterm" name="idp4350184"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp4351416"></a><a class="indexterm" name="idp4351792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8231312"></a><a class="indexterm" name="idp8232288"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8234752"></a><a class="indexterm" name="idp8235504"></a><p>
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4353672"></a><a class="indexterm" name="idp4354160"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8238160"></a><a class="indexterm" name="idp8239136"></a><p>
At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
-til lover skapt av politikere (det lovgivende statsorgen)og til lover
-(prejudikater) skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal
-leve. Vi kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra
-dommerne sedvanerett.<span class="quote">«<span class="quote">Common law</span>»</span> angir bakgrunnen for de
-lovgivendes lovgivning; retten til lovgiving, vanligvis kan trumfe at
-bakgrunnen bare hvis det går gjennom en lov til å forskyve den. Og så var
-det virkelige spørsmålet etter lisensiering lover hadde utløpt om felles lov
-beskyttet opphavsretten, uavhengig av lovverket positiv.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4356416"></a><a class="indexterm" name="idp4356904"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp4357896"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
+til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater)
+skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg. Vi
+kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra dommerne
+sedvanerett. Sedvaneretten angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
+vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
+for å erstatte den. Så det egentlige spørsmålet etter at
+lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett
+uavhengig av eventuell positiv lov.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8241456"></a><a class="indexterm" name="idp8242432"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8244416"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
hadde tenkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4362664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8252336"></a><p>
Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4363928"></a><a class="indexterm" name="idp4364416"></a><a class="indexterm" name="idp4364792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8254480"></a><a class="indexterm" name="idp8255456"></a><a class="indexterm" name="idp8256208"></a><p>
Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
verk?
-</p><a class="indexterm" name="idp
4366832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8259200"></a><p>
Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4367976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8261120"></a><p>
Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
fremføre, og så videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4370824"></a><a class="indexterm" name="idp4371200"></a><p>
-Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
+</p><a class="indexterm" name="idp
8265392"></a><a class="indexterm" name="idp8266144"></a><p>
+Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4372776"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp4373808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8268496"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8270480"></a><p>
Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4377848"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp4378840"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8276336"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8278320"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
-monopol. Det var også et monopol holdt av bokhandlerne. En bokhandler høres
-greie og ufarlige ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
+monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
+grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
-monopolskinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
+monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
-nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp4381808" href="#ftn.idp4381808" class="footnote">101</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4382680"></a><a class="indexterm" name="idp4383056"></a><p>
+nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp8282992" href="#ftn.idp8282992" class="footnote">101</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8284528"></a><a class="indexterm" name="idp8285280"></a><p>
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
-bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp4389576" href="#ftn.idp4389576" class="footnote">102</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4391072"></a><a class="indexterm" name="idp4391560"></a><a class="indexterm" name="idp4392048"></a><a class="indexterm" name="idp4392424"></a><a class="indexterm" name="idp4392928"></a><p>
+bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp8295424" href="#ftn.idp8295424" class="footnote">102</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8297904"></a><a class="indexterm" name="idp8298880"></a><a class="indexterm" name="idp8299856"></a><a class="indexterm" name="idp8300608"></a><a class="indexterm" name="idp8301616"></a><p>
Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
-ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv loven, men denne
+ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne
beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
var den eneste måten å beskytte forfatterne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4395704"></a><p>
-Dette var et godt argument, og hadde støtte fra flere av den tidens ledende
-jurister. Det viste også en ekstraordinær chutzpah. Inntil da, som
-jusprofessor Raymond Pattetson har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
-bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp4217808" href="#ftn.idp4217808" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
+</p><a class="indexterm" name="idp
8305744"></a><p>
+Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
+jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
+Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
+bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp8016080" href="#ftn.idp8016080" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
forfatterens verk ga.
-</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp
4399416"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp
8312368"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
-kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp4400672" href="#ftn.idp4400672" class="footnote">104</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp
4402696"></a><a class="indexterm" name="idp4403072"></a><p>
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp8314752" href="#ftn.idp8314752" class="footnote">104</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp
8318496"></a><a class="indexterm" name="idp8319248"></a><p>
Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4404296" href="#ftn.idp4404296" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
+Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8321328" href="#ftn.idp8321328" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
-skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp4406080" href="#ftn.idp4406080" class="footnote">106</a>]</sup>
+skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp8324480" href="#ftn.idp8324480" class="footnote">106</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
-eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp4408080" href="#ftn.idp4408080" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
+eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp8328000" href="#ftn.idp8328000" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4409840"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8331088"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
<em class="citetitle">Taylor</em>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4411928"></a><a class="indexterm" name="idp4412416"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp4414264"></a><a class="indexterm" name="idp4414640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8335056"></a><a class="indexterm" name="idp8336032"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8339728"></a><a class="indexterm" name="idp8340480"></a><p>
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp4416352" href="#ftn.idp4416352" class="footnote">108</a>]</sup>
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp8343232" href="#ftn.idp8343232" class="footnote">108</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4419672"></a><a class="indexterm" name="idp4420160"></a><a class="indexterm" name="idp4420648"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8348480"></a><a class="indexterm" name="idp8349456"></a><a class="indexterm" name="idp8350464"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
kronen, inn i en fri og åpen kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4423360"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8354608"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4425784"></a><a class="indexterm" name="idp4426160"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8358976"></a><a class="indexterm" name="idp8359728"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
-Beckett.<sup>[<a name="idp4428400" href="#ftn.idp4428400" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
+Beckett.<sup>[<a name="idp8363760" href="#ftn.idp8363760" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
-<em class="citetitle">Millar</em>-saken, gikk Beckett til sak mot
+<em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett en forføyning mot
Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4429704"></a><a class="indexterm" name="idp4430192"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8365744"></a><a class="indexterm" name="idp8366720"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
<em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
fri så fort beskyttelsesperioden var over.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4433808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8373216"></a><p>
Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
stemte resten av Overhuset.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4435424"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8375856"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
etter denne ville verket falle i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4438728"></a><a class="indexterm" name="idp4439104"></a><a class="indexterm" name="idp4439480"></a><a class="indexterm" name="idp4439856"></a><a class="indexterm" name="idp4440232"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8381152"></a><a class="indexterm" name="idp8381904"></a><a class="indexterm" name="idp8382656"></a><a class="indexterm" name="idp8383408"></a><a class="indexterm" name="idp8384160"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
-Public Domain født. For første gang i angloamerikansk historie var den
+allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4442064"></a><a class="indexterm" name="idp4442552"></a><a class="indexterm" name="idp4443040"></a><a class="indexterm" name="idp4443528"></a><a class="indexterm" name="idp4444016"></a><a class="indexterm" name="idp4444648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8387136"></a><a class="indexterm" name="idp8388112"></a><a class="indexterm" name="idp8389088"></a><a class="indexterm" name="idp8390064"></a><a class="indexterm" name="idp8391040"></a><a class="indexterm" name="idp8392016"></a><p>
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
-*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp4446624" href="#ftn.idp4446624" class="footnote">110</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4447072"></a><p>
+*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp8395040" href="#ftn.idp8395040" class="footnote">110</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8395936"></a><p>
I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
-familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp4396832" href="#ftn.idp4396832" class="footnote">111</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4449640"></a><a class="indexterm" name="idp4450016"></a><p>
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp8307632" href="#ftn.idp8307632" class="footnote">111</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8400192"></a><a class="indexterm" name="idp8400944"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
ønsker.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4453768"></a><a class="indexterm" name="idp4454256"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8406320"></a><a class="indexterm" name="idp8407296"></a><p>
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-</p><a class="indexterm" name="idp4455232"></a><a class="indexterm" name="idp4455816"></a><a class="indexterm" name="idp4456424"></a><a class="indexterm" name="idp4456912"></a><a class="indexterm" name="idp4457480"></a><a class="indexterm" name="idp4458064"></a><a class="indexterm" name="idp4458632"></a><a class="indexterm" name="idp4459120"></a><a class="indexterm" name="idp4459608"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4340072" href="#idp4340072" class="para">98</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8408848"></a><a class="indexterm" name="idp8409824"></a><a class="indexterm" name="idp8410800"></a><a class="indexterm" name="idp8411776"></a><a class="indexterm" name="idp8412752"></a><a class="indexterm" name="idp8413728"></a><a class="indexterm" name="idp8414704"></a><a class="indexterm" name="idp8415680"></a><a class="indexterm" name="idp8416656"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8215264" href="#idp8215264" class="para">98</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4340264"></a> <a class="indexterm" name="idp4340768"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
+<a class="indexterm" name="idp8215648"></a> <a class="indexterm" name="idp8216656"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
424-31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4342992" href="#idp4342992" class="para">99</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8220128" href="#idp8220128" class="para">99</a>] </sup>
Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
151–52.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4347808" href="#idp4347808" class="para">100</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8228128" href="#idp8228128" class="para">100</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4348000"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
+<a class="indexterm" name="idp8228512"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
<span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
Copywrongs</em>, 40.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4381808" href="#idp4381808" class="para">101</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8282992" href="#idp8282992" class="para">101</a>] </sup>
Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4389576" href="#idp4389576" class="para">102</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8295424" href="#idp8295424" class="para">102</a>] </sup>
A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4217808" href="#idp4217808" class="para">103</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8016080" href="#idp8016080" class="para">103</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4397104"></a> <a class="indexterm" name="idp4397608"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
+<a class="indexterm" name="idp8308112"></a> <a class="indexterm" name="idp8309120"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4400672" href="#idp4400672" class="para">104</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8314752" href="#idp8314752" class="para">104</a>] </sup>
For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62–69.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4404296" href="#idp4404296" class="para">105</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8321328" href="#idp8321328" class="para">105</a>] </sup>
Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
-University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp4404736"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4406080" href="#idp4406080" class="para">106</a>] </sup>
+University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp8322096"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8324480" href="#idp8324480" class="para">106</a>] </sup>
Ibid., 93.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4408080" href="#idp4408080" class="para">107</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8328000" href="#idp8328000" class="para">107</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4408272"></a> Lyman Ray Patterson,
+<a class="indexterm" name="idp8328384"></a> Lyman Ray Patterson,
<em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
blir sitert).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4416352" href="#idp4416352" class="para">108</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8343232" href="#idp8343232" class="para">108</a>] </sup>
Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
Review</em> 29 (1983): 1152.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4428400" href="#idp4428400" class="para">109</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8363760" href="#idp8363760" class="para">109</a>] </sup>
Ibid., 1156.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4446624" href="#idp4446624" class="para">110</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8395040" href="#idp8395040" class="para">110</a>] </sup>
Rose, 97.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4396832" href="#idp4396832" class="para">111</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8307632" href="#idp8307632" class="para">111</a>] </sup>
ibid.
</p><p>
Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
-</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp
4466736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp
8429664"></a><p>
I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4469760"></a><a class="indexterm" name="idp4470248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8434416"></a><a class="indexterm" name="idp8435392"></a><p>
Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4475704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8444400"></a><p>
Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi …
at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos
Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
sekundene med … fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4477400"></a><a class="indexterm" name="idp4477888"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
-Ellers var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
+</p><a class="indexterm" name="idp
8447472"></a><a class="indexterm" name="idp8448448"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
+Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
<span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
-dette.</span>»</span> Og de hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
+dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4480152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8452144"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4482640"></a><a class="indexterm" name="idp4483128"></a><a class="indexterm" name="idp4483504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8456272"></a><a class="indexterm" name="idp8457248"></a><a class="indexterm" name="idp8458000"></a><p>
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
rett ifølge loven.
</p><p>
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
-første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4489648" href="#ftn.idp4489648" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
-<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpsons</em>— og
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> krever ingen tillatelse fra noen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4492064"></a><a class="indexterm" name="idp4492552"></a><p>
+første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8468144" href="#ftn.idp8468144" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
+<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
+av <em class="citetitle">The Simpsons</em>— og rimelig bruk krever ingen
+tillatelse fra noen.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8471392"></a><a class="indexterm" name="idp8472368"></a><p>
-Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">fair
-use</span>»</span>. Og her er hans svar:
+Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">timelig
+bruk</span>»</span>. Og han svarte:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
<em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen
-konkret måte. Og dette er grunnen:
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
4496600"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet
+på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
8479376"></a><p>
Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
-<span class="quote">«<span class="quote">Errors and Omissions</span>»</span>-forsikring. Den krever en detaljert
+<span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser</span>»</span>. Den krever en detaljert
<span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
-scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>, og å påstå
-at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp4499168"></a><a class="indexterm" name="idp4499544"></a><a class="indexterm" name="idp4499920"></a><p>
+scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, og å
+påstå at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe,
+prosessen.
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp8483952"></a><a class="indexterm" name="idp8484704"></a><a class="indexterm" name="idp8485456"></a><p>
Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
-kulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
+skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
for å forsvare et prinsipp.
Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School …
som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
-<span class="quote">«<span class="quote">depose and litigate you to within an inch of your life</span>»</span>,
+<span class="quote">«<span class="quote">*depose and litigate you to within an inch of your life*</span>»</span>,
uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4503608"></a></li><li class="listitem"><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8491376"></a></li><li class="listitem"><p>
-Spørsmålet om <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> dukker om regel opp helt mot slutten
-av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
-</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4505128"></a><p>
-I teorien betyr <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> at du ikke trenger
-tillatelse. Teorien støtter derfor den frie kultur og arbeider mot
-tillatelseskulturen. Men i praksis fungerer <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> helt
-annerledes. Men de uklare linjene i lovverket, samt de fryktelige
-konsekvensene dersom man tar feil, gjør at mange kunstnere ikke stoler på
-<span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>. Loven har en svært god hensikt, men praksisen har
-ikke fulgt opp.
+Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
+prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
+</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8493792"></a><p>
+I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
+derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
+fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. Men de uklare linjene
+i lovverket, samt de fryktelige konsekvensene dersom man tar feil, gjør at
+mange kunstnere ikke stoler på rimelig bruk. Loven har en svært god hensikt,
+men praksisen har ikke fulgt opp.
</p><p>
Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
-_all_ bruk, transformativ* eller ikke.
-</p><a class="indexterm" name="idp4507808"></a><a class="indexterm" name="idp4508296"></a><a class="indexterm" name="idp4508784"></a><a class="indexterm" name="idp4509272"></a><a class="indexterm" name="idp4509760"></a><a class="indexterm" name="idp4510392"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4489648" href="#idp4489648" class="para">112</a>] </sup>
+enhver bruk, omformende eller ikke.
+</p><a class="indexterm" name="idp8497248"></a><a class="indexterm" name="idp8498224"></a><a class="indexterm" name="idp8499200"></a><a class="indexterm" name="idp8500176"></a><a class="indexterm" name="idp8501152"></a><a class="indexterm" name="idp8502128"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8468144" href="#idp8468144" class="para">112</a>] </sup>
-Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">fair
-use</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
+Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
+bruk</span>»</span>, og hvordan advokatene ikke anerkjenner det, så les Richard
A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
4511792"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp4512784"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
8504608"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8506592"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
-Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål
-var å utvikle digital underholdning. Lenge før internett ble superpopulært,
+Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft. Starwaves mål
+var å utvikle digital underholdning. Lenge før Internett ble superpopulært,
forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
</p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
-det.</span>»</span><sup>[<a name="idp4521288" href="#ftn.idp4521288" class="footnote">113</a>]</sup>
+det.</span>»</span><sup>[<a name="idp8520480" href="#ftn.idp8520480" class="footnote">113</a>]</sup>
</p><p>
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
gjeng og begynte å ringe rundt.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4527032"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8529600"></a><p>
Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
veldig godt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4532368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8538064"></a><p>
Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
-tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp4533664" href="#ftn.idp4533664" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
+tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp8540016" href="#ftn.idp8540016" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
</p><p>
-For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få ... har tid og ressurser, og ikke
-minst vilje til å gjøre dette</span>»</span>, og veldig få slike verk har blitt
-lagd, Gir det noen mening, spurte jeg ham, ********* at du må gjøre alt
-dette for å få rett til å bruke disse klippene?
+For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få … har tid og ressurser, og
+viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
+sinne laget. Gir det mening, spurte jeg ham, fra synsvinkelen til hva
+enhver virkelig trodde de ga tillatelse til opprinnelig, at du måtte gå
+igang med å klarere rettigheter for denne type klipp?
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg tror ikke det. Når en skuespiller gjengir en forestilling i en film, får
han eller hun veldig godt betalt … Og derfor, når 30 sekunder av
gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-</p><a class="indexterm" name="idp
4541192"></a><a class="indexterm" name="idp4541728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8550720"></a><a class="indexterm" name="idp8551792"></a><p>
Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
<span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4543616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8554624"></a><p>
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
<em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4546240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8558656"></a><p>
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
brutt i dette rommet?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4547800"></a><a class="indexterm" name="idp4548216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8561056"></a><a class="indexterm" name="idp8561872"></a><p>
Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
</p><p>
Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
-frihet internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir—på et
+frihet Internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir—på et
sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
presentasjonen din.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4550888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8565792"></a><p>
-Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av internett og
+Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
hadde kunnet forestille seg; filmskapere er i stand til å lage filmer ut av
klipp på datamaskiner rundt om i verden. Et spesielt nettsted i Sverige tar
på rett side av loven, ville kostnadene ved å følge loven vært
umenneskelige. Derfor vil de som ønsker å følge loven bli hindret i å bruke
sin kreativitet, og mye blir aldri skapt. Og det som er skapt, vil ikke bli
-publisert fordi det ikke følger *clearence-rules*.
+publisert fordi det ikke følger klarerings-reglene.
</p><p>
Noen ser synes at denne historien kommer med et forslag til forbedring: La
oss fjerne miksen av rettigheter slik at folk fritt kan bygge på vår
innføre dette uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>. I stedet
kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
-f. eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
+f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
the copyright owner.*)</span>»</span> Med en slik regel ville opphavsrettholderen
få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
-hjelp av *stateof-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
+hjelp av *state-of-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
</p><p>
Dette ble kalt <span class="quote">«<span class="quote">film sampling</span>»</span>, og som Myers forklarte var
ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4521288" href="#idp4521288" class="para">113</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8520480" href="#idp8520480" class="para">113</a>] </sup>
Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den
kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster
-også <span class="quote">«<span class="quote">rip, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
-demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp4522352"></a> <a class="indexterm" name="idp4522984"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4533664" href="#idp4533664" class="para">114</a>] </sup>
+også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
+demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp8522112"></a> <a class="indexterm" name="idp8523568"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8540016" href="#idp8540016" class="para">114</a>] </sup>
U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
<em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp
4565240"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp
8586912"></a><p>
<span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
<span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
-eller automatisk søking på internettet og kopiering av innhold—gikk i
-gang over nettet. Side for side kopierte disse botene internet-basert
+eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold—gikk i
+gang over nettet. Side for side kopierte disse botene Internett-basert
informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
-Presidio. Da botene var ferdig med hele internettet startet de på nytt.
+Presidio. Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
-internettet og lagret dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4566648"></a><p>
+Internettet og lagret dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8590736"></a><p>
I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en
-liten kunngjøring i Berkeley, Californa, ble arkivene som disse kopiene
+liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene
utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
</p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
-Dette er en egenskap med internettet som Orwell visse satt pris på. I den
+Dette er en egenskap med Internettet som Orwell visse satt pris på. I den
dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
-kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfattning av verden,
+kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfatning av verden,
godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
</p><p>
aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
</p><p>
-Det er det samme med internettet. Hvis du besøker en nettside i dag så har
+Det er det samme med Internettet. Hvis du besøker en nettside i dag så har
du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
vær helt annerledes. Internettet er Orwells bibliotek—kontinuerlig
oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4571720"></a><a class="indexterm" name="idp4573152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8597248"></a><a class="indexterm" name="idp8599376"></a><p>
I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back
Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
-hvordan internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og
+hvordan Internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og
kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
-andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp4574296" href="#ftn.idp4574296" class="footnote">115</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4576392"></a><p>
+andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp8601088" href="#ftn.idp8601088" class="footnote">115</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8604880"></a><p>
<span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
forme og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare
det i en eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har
masse arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det
-finnes bare en kopi av internettet—den som blir oppbevart av
+finnes bare en kopi av Internettet—den som blir oppbevart av
Internettarkivet.
</p><p>
Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet. Han var en svært vellykket
-internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker. På
+Internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker. På
1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område. Derfor
lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
-*Andrew Carnige* for internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti
+*Andrew Carnige* for Internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti
milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4581728"></a><a class="indexterm" name="idp4582104"></a><a class="indexterm" name="idp4582480"></a><a class="indexterm" name="idp4582888"></a><a class="indexterm" name="idp4583280"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8612016"></a><a class="indexterm" name="idp8612768"></a><a class="indexterm" name="idp8613552"></a><a class="indexterm" name="idp8614368"></a><a class="indexterm" name="idp8615184"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>—og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
større enn kongressbiblioteket</span>»</span>. Og dette var bare det første av
arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge. I tillegg til Internettarkivet
er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet. TV, viser det seg, er enda mer
-flyktig enn internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
+flyktig enn Internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
for de som vil se det i dag. Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
av Vanderbilt University—takket være et spesifikt unntak i
forskere for en svært lav avgift. <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
-bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulete det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
4587840"></a><a class="indexterm" name="idp4588232"></a><p>
+bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det,
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
8622192"></a><a class="indexterm" name="idp8623008"></a><p>
Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige
opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
… så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten
umulig å finne. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4590096"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8626224"></a><p>
Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
videobånd er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
-sikre at det fantes en kopi av verket tilgjenggelig når vernetiden utløp,
+sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4592368"></a><a class="indexterm" name="idp4592792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8629328"></a><a class="indexterm" name="idp8630144"></a><p>
Disse reglene gjalt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>. Dermed var
det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
Eksemplaret eksisterer—hvis den finnes i det hele tatt—i
-arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp4593864" href="#ftn.idp4593864" class="footnote">116</a>]</sup>
+arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp8632880" href="#ftn.idp8632880" class="footnote">116</a>]</sup>
</p><p>
Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var
-opprinnelig ikke oppphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp
+opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp
kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span>. Men
etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
kringkastere seg i større grad på loven. Loven krevde at de laget et
til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4598040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8637888"></a><p>
Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og
hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i
verden og trykket på opptaksknappen. Etter 11. september jobbet Kahle med
et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
-nett. Envher kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
+nett. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
hendelsene den dagen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4599496"></a><a class="indexterm" name="idp4599872"></a><a class="indexterm" name="idp4600416"></a><a class="indexterm" name="idp4601080"></a><a class="indexterm" name="idp4601632"></a><a class="indexterm" name="idp4602024"></a><a class="indexterm" name="idp4602448"></a><a class="indexterm" name="idp4602864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8640000"></a><a class="indexterm" name="idp8640784"></a><a class="indexterm" name="idp8641888"></a><a class="indexterm" name="idp8643200"></a><a class="indexterm" name="idp8644304"></a><a class="indexterm" name="idp8645120"></a><a class="indexterm" name="idp8645936"></a><a class="indexterm" name="idp8646752"></a><p>
Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis
filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet. Prelinger lot Kahle
digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
-internettet for gratis nedlasting. Prelingers selskap er et kommersielt
+Internettet for gratis nedlasting. Prelingers selskap er et kommersielt
selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv. Det han
oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
mulighet til å selge tilgang til det. Målet hans er å sikre konkurranse
rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår. Ikke i den
kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
-liven som all kreativ eiendom har—et ikke-kommersielt liv.
+livet som all kreativ eiendom har—et ikke-kommersielt liv.
</p><p>
For her er en idé som vi bør kjenne bedre. Hver bit av kreativ eiendom går
eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
om vår historie. Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4609192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8655488"></a><p>
Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra
-forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp4610128" href="#ftn.idp4610128" class="footnote">117</a>]</sup>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
+forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp8656992" href="#ftn.idp8656992" class="footnote">117</a>]</sup>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan
også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om et stabilt annet liv for
kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
tjuende og tjueførste århundre. For disse—TV, filmer, musikk, radio,
-internettet—finnes det ingen garanti for et annet liv. For denne
+Internettet—finnes det ingen garanti for et annet liv. For denne
typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &
Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
enn det som et visst begrenset marked etterspør. Ut over det forsvinner
gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
eksemplarer er ekstremt høy. Så selv om loven i prinsippet ville ha
begrenset muligheten for en som Brewster Kahle til å kopiere kulturen
-generelt, så var den reelle begresningen økonomi. Markedet gjorde det helt
+generelt, så var den reelle begrensningen økonomi. Markedet gjorde det helt
umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen. Loven hadde liten praktisk
effekt.
</p><p>
Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
-første gang siden biblioteket i Aleksandria er det gjennomførbart å tenke
-seg å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller
-distribuert offentlig. Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv
-med alle bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg
-et arkiv over alle bevegelige bilder og lyd.
+første gang siden biblioteket i Alexandria er det gjennomførbart å tenke seg
+å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller distribuert
+offentlig. Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv med alle
+bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg et arkiv
+over alle bevegelige bilder og lyd.
</p><p>
Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle
beskriver det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
4618032"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
8667168"></a><p>
Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk. I
gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
… og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
-tjuende århundret. Det finnes omtrente tjueseks millioner ulike boktitler.
-Alt dette vil få plass på datamaskiner som ville få plas i dette rommet og
+tjuende århundret. Det finnes omtrent tjueseks millioner ulike boktitler.
+Alt dette vil få plass på datamaskiner som ville få plass i dette rommet og
et lite firma villa ha råd til det. Så vi er ved et vendepunkt i
historien. Universell tilgang er målet. Og utsikten til å få et annet liv
basert på dette er … spennende. Det kan bli en av de tingene som
menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe blant biblioteket i
-Aleksandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
4618768"></a><p>
+Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8670352"></a><p>
Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internetarkivet er ikke det eneste
arkivet. Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
eller arkiver kunne være. Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span> det
-kommersielle liven til kreativ eiendom tar slutt. Men det gjør det. Og
+kommersielle livet til kreativ eiendom tar slutt. Men det gjør det. Og
uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid. Noen vil bruke
det for å forstå det. Andre for å kritisere det. Noen vil bruke det, slik
teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
deler av vår fortid—en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i
-Aleksandria virkelig igjen.
+Alexandria virkelig igjen.
</p><p>
Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
arkiv. Men advokatkostnadene består. For uansett hvor mye vi ønsker å
<span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Og
eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
-</p><a class="indexterm" name="idp4624400"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4574296" href="#idp4574296" class="para">115</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8676592"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8601088" href="#idp8601088" class="para">115</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4574488"></a> <a class="indexterm" name="idp4575040"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
+<a class="indexterm" name="idp8601472"></a> <a class="indexterm" name="idp8602576"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding
fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
er over</span>»</span>. Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4593864" href="#idp4593864" class="para">116</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8632880" href="#idp8632880" class="para">116</a>] </sup>
Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
the Library of Congress,</span>»</span> <em class="citetitle">Film Library
Quarterly</em> 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide,
<em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
-States</em> ( Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4610128" href="#idp4610128" class="para">117</a>] </sup>
+States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8656992" href="#idp8656992" class="para">117</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4610320"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
+<a class="indexterm" name="idp8657376"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
-Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>,
-5. september 1997, ved Metro Lake 1L. For bøker publisert mellom 1927 og
-1946, var kun 2,2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget
-2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
-Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
-(2003): 593 n. 51.Dave barns, "fledgling karriere i antikke bøker: woodstock
-utleier, bar eier starter et nytt kapittel ved å innta virksomhet," chicago
-tribune, 5 september 1997, på t lake 1 l. bøker publisert mellom 1927 og
-1946, bare 2,2 prosent var i Skriv ut i 2002. r. anthony reese, "den første
-salg doktrinen i tid med digitale nettverk," boston college lov gå gjennom
-44 (2003): 593 n. 51.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp4626064"></a><a class="indexterm" name="idp4626480"></a><p>
+Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
+September 1997, at Metro Lake 1L. Of books published between 1927 and 1946,
+only 2.2 percent were in print in 2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First
+Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
+College Law Review</em> 44 (2003): 593 n. 51.
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8679856"></a><a class="indexterm" name="idp8680672"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
-Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washing D.C. med
-Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavlig talt. På det berømte
-bildet av edsavleggingen til Johnson på Air Force One etter snikmordet på
-president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine nesten ført år
-som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den mest synlige og
-effektive lobbyisten i Washington.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4627376"></a><a class="indexterm" name="idp4628736"></a><a class="indexterm" name="idp4629144"></a><a class="indexterm" name="idp4629544"></a><a class="indexterm" name="idp4629960"></a><a class="indexterm" name="idp4630384"></a><a class="indexterm" name="idp4630800"></a><p>
+Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington
+D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavelig talt. På det
+berømte bildet av edsavleggelsen til Johnson på Air Force One etter
+snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine
+nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
+mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8682592"></a><a class="indexterm" name="idp8684288"></a><a class="indexterm" name="idp8685120"></a><a class="indexterm" name="idp8685904"></a><a class="indexterm" name="idp8686720"></a><a class="indexterm" name="idp8687536"></a><a class="indexterm" name="idp8688352"></a><p>
MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer nå ikke
Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene—evnen til å fremstå
enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
-fortsatt en enkel og ydmyk man. Men denne mannen, med MBA fra Harward har
+fortsatt en enkel og ydmyk man. Men denne mannen, med MBA fra Harvard har
skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
Mr. Smith. Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
talefriheten. Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
-personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefiniere betydningen av
+personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefinere betydningen av
<span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.
</p><p>
Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-No matter the lengthy arguments made, no matter the charges and the
-counter-charges, no matter the tumult and the shouting, reasonable men and
-women will keep returning to the fundamental issue, the central theme which
-animates this entire debate: <span class="emphasis"><em>Creative property owners must be
-accorded the same rights and protection resident in all other property
-owners in the nation</em></span>. That is the issue. That is the
-question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the
-debates to follow must rest.<sup>[<a name="idp4636168" href="#ftn.idp4636168" class="footnote">118</a>]</sup>
+Uansett hvilke lange argumenter som fremmes, uansett angrep og motangrep,
+uansett herjing og roping, så vil fornuftige menn og kvinner komme tilbake
+til det fundamentale i saken, det sentrale tema som holder liv i hele denne
+debatten: <span class="emphasis"><em>Eiere av kreative eiendomsretter må tildeles de samme
+rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
+landet</em></span>. Det er det som er saken. Det er det som er spørsmålet.
+Og det er podiet som hele denne høringen og debatten som følger må legge
+saken til hvile på.<sup>[<a name="idp8696272" href="#ftn.idp8696272" class="footnote">118</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
bruker avstemming for å velge presidenter. Men faktum er at det ikke er mer
ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
debatten enn denne påstanden fra Valenti. Jack Valenti, uansett hvor
-hyggelig og brilliant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
+hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
eiendom</span>»</span>. Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
hvert fall i Washington.
</p><p>
-Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> på
-en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp4641824" href="#ftn.idp4641824" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
+Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
+en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp8704864" href="#ftn.idp8704864" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
<span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
eiendomseiere</span>»</span>. Faktisk ville det være en radikal og radikalt
utvikle seg.
</p><p>
-Jeg har to formål med dette kapittelet. Dte første er å overbevise deg om
+Jeg har to formål med dette kapittelet. Det første er å overbevise deg om
at historisk sett er Valentis påstander helt gale. Det andre er å
-overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise får
+overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise vår
historie. Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
-like. Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intititivt det kan virke,
+like. Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
ikke har perfekt kontroll.
</p><p>
Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
-garde, hra liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
+garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
kan erstatte dem. Ingen organisasjon har det. Ingen person har det. (Spør
-for eksempel meg om ansettelsestrygghet.) Men det som er bra for MPA er
+for eksempel meg om ansettelsestrygghet.) Men det som er bra for MPAA er
ikke nødvendigvis bra for Amerika. Et samfunn som forsvarer idealene til en
fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
den gamle.
eksproprierer et stykke land fra gården din—så er det et krav, i følge
det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt</span>»</span>, at du
må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
-Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er urenkelig. Den kan
+Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er ukrenkelig. Den kan
<span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
betaler for det privilegiet.
</p><p>
Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
<span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>. I *clause* som gir kongressen myndighet til
-å skape <span class="quote">«<span class="quote">creativ eiendom</span>»</span>, <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
+å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>, <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
grunnloven at kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
rettighetene den har delt ut og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
falle i det fri og bli allemannseie. Men når kongressen gjør dette, når
som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer i effekt for å endre
grunnloven selv.
</p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
-Å argumentere for en endring i grunnlvoen vår er ikke nødvendigvis galt.
+Å argumentere for en endring i grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
-av 1789 *entrenched* slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet
-for å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like
-mange stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i
-1800). Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være
-den første til å innrømme at de gjorde store feil. Vi har siden avvist noen
-av disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise. Så
+av 1789 forsvarte slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for
+å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange
+stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800).
+Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den
+første til å innrømme at de gjorde store feil. Vi har siden avvist noen av
+disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise. Så
argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
vi også gjøre det.
</p><p>
påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
et allemannseie?
-</p><a class="indexterm" name="idp4658648"></a><p>
-To answer this question, we need to get some perspective on the history of
-these <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights, and the control that they
-enabled. Once we see clearly how differently these rights have been
-defined, we will be in a better position to ask the question that should be
-at the core of this war: Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span> creative property
-should be protected, but how. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span> we will
-enforce the rights the law gives to creative-property owners, but what the
-particular mix of rights ought to be. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span>
-artists should be paid, but whether institutions designed to assure that
-artists get paid need also control how culture develops.
+</p><a class="indexterm" name="idp8729824"></a><p>
+For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
+til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendomsrettene</span>»</span>, og kontrollen de har
+muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
+definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
+kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
+bør beskyttes, men hvordan. Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
+håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
+hvordan den spesifikk blandingen av rettigheter bør være. Ikke
+<span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
+institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
+kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
</p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
-To answer these questions, we need a more general way to talk about how
-property is protected. More precisely, we need a more general way than the
-narrow language of the law allows. In <em class="citetitle">Code and Other Laws of
-Cyberspace</em>, I used a simple model to capture this more general
-perspective. For any particular right or regulation, this model asks how
-four different modalities of regulation interact to support or weaken the
-right or regulation. I represented it with this diagram:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken
-the right or regulation.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4667136"></a><p>
-At the center of this picture is a regulated dot: the individual or group
-that is the target of regulation, or the holder of a right. (In each case
-throughout, we can describe this either as regulation or as a right. For
-simplicity's sake, I will speak only of regulations.) The ovals represent
-four ways in which the individual or group might be regulated— either
-constrained or, alternatively, enabled. Law is the most obvious constraint
-(to lawyers, at least). It constrains by threatening punishments after the
-fact if the rules set in advance are violated. So if, for example, you
-willfully infringe Madonna's copyright by copying a song from her latest CD
-and posting it on the Web, you can be punished with a $150,000 fine. The
-fine is an ex post punishment for violating an ex ante rule. It is imposed
-by the state. <a class="indexterm" name="idp4633112"></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp4669152"></a><p>
-Norms are a different kind of constraint. They, too, punish an individual
-for violating a rule. But the punishment of a norm is imposed by a
-community, not (or not only) by the state. There may be no law against
-spitting, but that doesn't mean you won't be punished if you spit on the
-ground while standing in line at a movie. The punishment might not be harsh,
-though depending upon the community, it could easily be more harsh than many
-of the punishments imposed by the state. The mark of the difference is not
-the severity of the rule, but the source of the enforcement.
+For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
+hvordan eiendom er beskyttet. For å være presis, så trenger vi en mer
+generell måte enn det begrensede språket til lovverket tillater. I
+<em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
+modell for å representere dette mer generelle perspektivet. For enhver
+spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
+reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
+reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte
+eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8747568"></a><p>
+I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
+er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
+tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
+regulering eller som en rettighet. For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
+det som regulering.) Ovalene representerer fire måter som individet eller
+gruppen kan bli regulert på—enten begrenset eller alternativ
+muliggjort. Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
+advokater). Den begrenser ved å true med straff etter faktum hvis regler
+satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel med vilje krenker
+Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
+ut på web, så kan du bli straffet med en bot på $150 000. Boten er en
+*ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av
+staten.<a class="indexterm" name="idp8648768"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8751744"></a><p>
+Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å
+bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
+(eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
+det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
+står i en kinokø. Straffen er kanskje ikke veldig streng, selv om det
+avhenger av fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange
+straffer som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig
+regelen håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
-The market is a third type of constraint. Its constraint is effected through
-conditions: You can do X if you pay Y; you'll be paid M if you do N. These
-constraints are obviously not independent of law or norms—it is
-property law that defines what must be bought if it is to be taken legally;
-it is norms that say what is appropriately sold. But given a set of norms,
-and a background of property and contract law, the market imposes a
-simultaneous constraint upon how an individual or group might behave.
-</p><a class="indexterm" name="idp4671280"></a><p>
-Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
-<span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>—the physical world as one finds
-it—is a constraint on behavior. A fallen bridge might constrain your
-ability to get across a river. Railroad tracks might constrain the ability
-of a community to integrate its social life. As with the market,
-architecture does not effect its constraint through ex post
-punishments. Instead, also as with the market, architecture effects its
-constraint through simultaneous conditions. These conditions are imposed not
-by courts enforcing contracts, or by police punishing theft, but by nature,
-by <span class="quote">«<span class="quote">architecture.</span>»</span> If a 500-pound boulder blocks your way, it
-is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
-ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
-enforces this constraint.
-</p><a class="indexterm" name="idp4673832"></a><a class="indexterm" name="idp4674504"></a><a class="indexterm" name="idp4675192"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
-
-
-
-So the first point about these four modalities of regulation is obvious:
-They interact. Restrictions imposed by one might be reinforced by
-another. Or restrictions imposed by one might be undermined by another.
-</p><p>
-The second point follows directly: If we want to understand the effective
-freedom that anyone has at a given moment to do any particular thing, we
-have to consider how these four modalities interact. Whether or not there
-are other constraints (there may well be; my claim is not about
-comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
-regulator (whether controlling or freeing) must consider how these four in
-particular interact.
-</p><a class="indexterm" name="idp4678528"></a><a class="indexterm" name="idp4678920"></a><a class="indexterm" name="idp4679344"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
-So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
-high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
-say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
-in part restricted by architecture: speed bumps, for example, slow most
-rational drivers; governors in buses, as another example, set the maximum
-rate at which the driver can drive. The freedom is in part restricted by the
-market: Fuel efficiency drops as speed increases, thus the price of gasoline
-indirectly constrains speed. And finally, the norms of a community may or
-may not constrain the freedom to speed. Drive at 50 mph by a school in your
-own neighborhood and you're likely to be punished by the neighbors. The same
-norm wouldn't be as effective in a different town, or at night.
-</p><p>
-
-The final point about this simple model should also be fairly clear: While
-these four modalities are analytically independent, law has a special role
-in affecting the three.<sup>[<a name="idp4683248" href="#ftn.idp4683248" class="footnote">120</a>]</sup> The law, in
-other words, sometimes operates to increase or decrease the constraint of a
-particular modality. Thus, the law might be used to increase taxes on
-gasoline, so as to increase the incentives to drive more slowly. The law
-might be used to mandate more speed bumps, so as to increase the difficulty
-of driving rapidly. The law might be used to fund ads that stigmatize
-reckless driving. Or the law might be used to require that other laws be
-more strict—a federal requirement that states decrease the speed
-limit, for example—so as to decrease the attractiveness of fast
-driving.
-</p><a class="indexterm" name="idp4684808"></a><a class="indexterm" name="idp4686128"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4687880"></a><p>
-These constraints can thus change, and they can be changed. To understand
-the effective protection of liberty or protection of property at any
-particular moment, we must track these changes over time. A restriction
-imposed by one modality might be erased by another. A freedom enabled by one
-modality might be displaced by another.<sup>[<a name="idp4688792" href="#ftn.idp4688792" class="footnote">121</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp4694824"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
-The most obvious point that this model reveals is just why, or just how,
-Hollywood is right. The copyright warriors have rallied Congress and the
-courts to defend copyright. This model helps us see why that rallying makes
-sense.
-</p><p>
-Let's say this is the picture of copyright's regulation before the Internet:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp4699608"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
-
-
-There is balance between law, norms, market, and architecture. The law
-limits the ability to copy and share content, by imposing penalties on those
-who copy and share content. Those penalties are reinforced by technologies
-that make it hard to copy and share content (architecture) and expensive to
-copy and share content (market). Finally, those penalties are mitigated by
-norms we all recognize—kids, for example, taping other kids'
-records. These uses of copyrighted material may well be infringement, but
-the norms of our society (before the Internet, at least) had no problem with
-this form of infringement.
-</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp4703096"></a><a class="indexterm" name="idp4703680"></a><a class="indexterm" name="idp4704104"></a><p>
-Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
-sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
-the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
-the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
-warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
-of anarchy after the Internet.
-</p><a class="indexterm" name="idp4705112"></a><a class="indexterm" name="idp4705880"></a><a class="indexterm" name="idp4706592"></a><p>
-
-Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
-Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
-when ramified through the market and norms, is that a balance of protection
-for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
-of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
-results.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effektiv tilstand av anarki etter internettet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4708856"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
-Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
-warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
-Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
-mix of regulatory modalities had already been identified and the strategy to
-respond already mapped. In response to the changes the Internet had
-effected, the White Paper argued (1) Congress should strengthen intellectual
-property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
-(3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
-material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
-</p><a class="indexterm" name="idp4711352"></a><a class="indexterm" name="idp4712040"></a><a class="indexterm" name="idp4712752"></a><a class="indexterm" name="idp4713160"></a><p>
-
-This mixed strategy is just what copyright needed—if it was to
-preserve the particular balance that existed before the change induced by
-the Internet. And it's just what we should expect the content industry to
-push for. It is as American as apple pie to consider the happy life you have
-as an entitlement, and to look to the law to protect it if something comes
-along to change that happy life. Homeowners living in a flood plain have no
-hesitation appealing to the government to rebuild (and rebuild again) when a
-flood (architecture) wipes away their property (law). Farmers have no
-hesitation appealing to the government to bail them out when a virus
-(architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
-the government to bail them out when imports (market) wipe out the
-U.S. steel industry.
-</p><a class="indexterm" name="idp4714872"></a><a class="indexterm" name="idp4715496"></a><a class="indexterm" name="idp4716200"></a><p>
-Thus, there's nothing wrong or surprising in the content industry's campaign
-to protect itself from the harmful consequences of a technological
-innovation. And I would be the last person to argue that the changing
-technology of the Internet has not had a profound effect on the content
-industry's way of doing business, or as John Seely Brown describes it, its
-<span class="quote">«<span class="quote">architecture of revenue.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp4717768"></a><a class="indexterm" name="idp4718200"></a><a class="indexterm" name="idp4718784"></a><a class="indexterm" name="idp4719200"></a><a class="indexterm" name="idp4719616"></a><a class="indexterm" name="idp4720032"></a><a class="indexterm" name="idp4720448"></a><a class="indexterm" name="idp4720864"></a><p>
-But just because a particular interest asks for government support, it
-doesn't follow that support should be granted. And just because technology
-has weakened a particular way of doing business, it doesn't follow that the
-government should intervene to support that old way of doing
-business. Kodak, for example, has lost perhaps as much as 20 percent of
-their traditional film market to the emerging technologies of digital
-cameras.<sup>[<a name="idp4721856" href="#ftn.idp4721856" class="footnote">122</a>]</sup> Does anyone believe the
-government should ban digital cameras just to support Kodak? Highways have
-weakened the freight business for railroads. Does anyone think we should ban
-trucks from roads <span class="emphasis"><em>for the purpose of</em></span> protecting the
-railroads? Closer to the subject of this book, remote channel changers have
-weakened the <span class="quote">«<span class="quote">stickiness</span>»</span> of television advertising (if a
-boring commercial comes on the TV, the remote makes it easy to surf ), and
-it may well be that this change has weakened the television advertising
-market. But does anyone believe we should regulate remotes to reinforce
-commercial television? (Maybe by limiting them to function only once a
-second, or to switch to only ten channels within an hour?)
-</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp4725728"></a><a class="indexterm" name="idp4726144"></a><a class="indexterm" name="idp4726552"></a><a class="indexterm" name="idp4727112"></a><a class="indexterm" name="idp4727520"></a><a class="indexterm" name="idp4727936"></a><p>
+Markedet er en tredje type begrensning. Dets begrensing tar effekt gjennom
+betingelser. Du kan gjøre X hvis du betaler Y og du vil få betalt M hvis du
+gjør N. Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
+normer—det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
+skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
+selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
+kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et
+individ eller en gruppe kan oppføre seg.
+</p><a class="indexterm" name="idp8755392"></a><p>
+Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske,
+<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>—den fysiske verden slik en oppleves—er
+en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din mulighet til å
+komme over en elv. Jernbanespor kan begrense et fellesskaps mulighet til å
+holde ved like sammen sitt sosiale liv. På samme måte som med markedet,
+påfører ikke arkitekturen sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span>
+straff. I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører arkitektur
+sine begrensninger gjennom samtidige betingelser. Disse betingelsene blir
+ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter eller av politiet som
+straffer tyveri, men av naturen, av <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>.Hvis en 200
+kilos steinblokk som sperrer veien din, så er det gravitasjonsloven som
+håndhever den begrensningen. Hvis en 500 dollars flybillett står mellom deg
+og en flytur til New York, så er det markedet som håndhever den
+begrensningen.
+</p><a class="indexterm" name="idp8761104"></a><a class="indexterm" name="idp8762432"></a><a class="indexterm" name="idp8763760"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
+
+
+
+Så det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
+påvirker hverandre. Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen.
+Eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
+</p><p>
+Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
+effektive friheten som enhver har ved et bestemt tidspunkt til å gjøre en
+bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen.
+Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, min
+påstand er ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de viktigste
+og eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker frihet)
+må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
+</p><a class="indexterm" name="idp8768992"></a><a class="indexterm" name="idp8769792"></a><a class="indexterm" name="idp8770608"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
+Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
+bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
+hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er
+delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste
+rasjonelle sjåfører til å senke farten. Fartssperrer i busser er et annet
+eksempel, som setter makshastigheten som en fører kan oppnå. Friheten er
+delvis begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
+hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet.
+Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å
+kjøre fort. Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag og du vil antagelig
+bli straffet av naboene. Den samme normen vil ikke være like effektiv i en
+annen by, eller om natten.
+</p><p>
+
+Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
+disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
+spesiell rolle i å påvirke de andre tre.<sup>[<a name="idp8778272" href="#ftn.idp8778272" class="footnote">120</a>]</sup> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
+redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan slik brukes til
+å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
+Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
+vanskeligere å kjøre raskt. Loven kan brukes til å finansiere
+reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring. Eller loven kan brukes
+til å kreve at andre lover blir mer streng—et føderalt krav som sier
+at delstatene må redusere fartsgrensene—for slik å gjøre det mindre
+attraktivt å kjøre fort.
+</p><a class="indexterm" name="idp8781088"></a><a class="indexterm" name="idp8783840"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1361.svg" align="middle" width="100%" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8787632"></a><p>
+Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å
+forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
+på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En
+begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen. En frihet
+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<sup>[<a name="idp8789424" href="#ftn.idp8789424" class="footnote">121</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8799792"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
+Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
+eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har
+*rallied* Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne
+modellen hjelper oss å forstå hvorfor denne *rallying* gir mening
+</p><p>
+La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp8809824"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
+
+
+Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur. Lovverket begrenser
+muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for de som
+kopierer og deler innhold. Denne straffen er forsterket av teknologier som
+gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur) og dyrt å kopiere
+og dele innhold (marked). Til slutt er disse straffene *mitigated* av
+normer som vi alle gjenkjenner—for eksempel barn som tar opp andre
+barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god
+hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før
+Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd.
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp8816448"></a><a class="indexterm" name="idp8817584"></a><a class="indexterm" name="idp8818400"></a><p>
+Så kommer Internettet, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
+p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
+det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både
+markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
+normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
+Internettet blir en effektiv anarkistat etter Internettet.
+</p><a class="indexterm" name="idp8820224"></a><a class="indexterm" name="idp8821600"></a><a class="indexterm" name="idp8822928"></a><p>
+
+Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes svar. Teknologien er
+endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres
+igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen for
+opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams
+fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som
+fulgte.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1381.svg" align="middle" width="100%" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8827776"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
+Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
+krigerne. Faktisk ble denne miksen av regulatoriske modaliteter, i en
+<span class="quote">«<span class="quote">hvitbok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (et sterkt
+påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert og
+strategien for å respondere den gang kartlagt. Som svar på endringene som
+Internettet hadde ført til, argumenterte hvitboken (1) Kongressen burde
+styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
+markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
+kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærer burde lære
+opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
+</p><a class="indexterm" name="idp8832384"></a><a class="indexterm" name="idp8833760"></a><a class="indexterm" name="idp8835088"></a><a class="indexterm" name="idp8835904"></a><p>
+
+Denne blandede strategien er akkurat hva opphavsretten trengte—hvis
+den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
+påført av Internettet. Og det er akkurat det vi bør forvente at
+innholdsindustrien presser på for. Det er så amerikansk som det kan bli å
+anse det lykkelige livet du har som en rettighet, og se til rettsvesenet for
+å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette lykkelige livet.
+Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be myndighetene om å
+gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom (arkitektur) raderer bort
+eiendommen deres (lov). Bønder nøler ikke med å be myndighetene erstatte
+dem når et virus (arkitektur) utsletter avlingen deres. Fagforeninger nøler
+ikke med å be myndighetene erstatte dem når import (marked) tar knekken på
+USAs stålindustri.
+</p><a class="indexterm" name="idp8838416"></a><a class="indexterm" name="idp8839728"></a><a class="indexterm" name="idp8841120"></a><p>
+Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
+kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk
+nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede
+teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
+innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown
+beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="idp8843520"></a><a class="indexterm" name="idp8844352"></a><a class="indexterm" name="idp8845472"></a><a class="indexterm" name="idp8846288"></a><a class="indexterm" name="idp8847104"></a><a class="indexterm" name="idp8847920"></a><a class="indexterm" name="idp8848736"></a><a class="indexterm" name="idp8849552"></a><p>
+Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
+så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi
+har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at
+myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
+forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
+av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
+digital-kamera. <sup>[<a name="idp8851280" href="#ftn.idp8851280" class="footnote">122</a>]</sup> Tror noen at
+myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak? Motorveier
+har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse
+trailere fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte
+jernbanen? Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere
+svekket hvor <span class="quote">«<span class="quote">klistrete</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig
+reklame kommer på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal),
+og det kan godt være at denne endringen har svekket markedet for
+TV-reklame. Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å
+styrke kommersielt TV? (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en
+gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
+</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp8858448"></a><a class="indexterm" name="idp8859264"></a><a class="indexterm" name="idp8860080"></a><a class="indexterm" name="idp8861184"></a><a class="indexterm" name="idp8862000"></a><a class="indexterm" name="idp8862816"></a><p>
Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
forretninger mot andre måter. Deres rolle er ikke å velge vinnere og
beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
aldri få noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
-i et notat soma kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
-har interesse av å eksludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4729416" href="#ftn.idp4729416" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
+i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
+har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8865024" href="#ftn.idp8865024" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering. Det er
sovjetunionen under Brezhnev.
</p><p>
-Thus, while it is understandable for industries threatened with new
-technologies that change the way they do business to look to the government
-for protection, it is the special duty of policy makers to guarantee that
-that protection not become a deterrent to progress. It is the duty of policy
-makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
-to the request of those hurt by changing technology, are changes that
-preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4731808"></a><a class="indexterm" name="idp4732360"></a><a class="indexterm" name="idp4732792"></a><p>
-In the context of laws regulating speech—which include, obviously,
-copyright law—that duty is even stronger. When the industry
-complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
-way that burdens speech and creativity, policy makers should be especially
-wary of the request. It is always a bad deal for the government to get into
-the business of regulating speech markets. The risks and dangers of that
-game are precisely why our framers created the First Amendment to our
-Constitution: <span class="quote">«<span class="quote">Congress shall make no law … abridging the
-freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
-would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask—
-carefully—whether such regulation is justified.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4734800"></a><a class="indexterm" name="idp4735472"></a><p>
-
-My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
-that are being pushed by the copyright warriors are
-<span class="quote">«<span class="quote">justified.</span>»</span> My argument is about their effect. For before we
-get to the question of justification, a hard question that depends a great
-deal upon your values, we should first ask whether we understand the effect
-of the changes the content industry wants.
+Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
+endrer måten de gjør forretninger på å se mot regjeringen for beskyttelse,
+så er det en spesiell plikt for beslutningstakere å garantere at den
+beskyttelsen ikke blokkerer fremgang. Det er med andre ord plikten til
+beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til de som blir
+skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
+muligheter for innovasjon og endring.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8868608"></a><a class="indexterm" name="idp8869696"></a><a class="indexterm" name="idp8870544"></a><p>
+I sammenhengen lover som regulerer tale—hvilket åpenbart inkluderer
+opphavsrettsloven—er plikten enda sterkere. Når industrien klager
+over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en måte som
+belaster tale og kreativitet, bør beslutningstakere være spesielt skeptiske
+til forespørselen. Det er alltid en dårlig avtale for myndighetene å
+begynne å regulere tale-markeder. Risikoene og farene med det spillet er
+nøyaktig årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget første
+grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som …
+begrenser talefriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om å vedta
+lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> talefriheten, bør den
+vurdere—svært nøye—hvorvidt slik regulering er berettiget.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8874336"></a><a class="indexterm" name="idp8875536"></a><p>
+
+Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
+blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget</span>»</span>. Mitt
+argument er om endringenes effekt. For før vi starter på spørsmålet om
+berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
+verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
+som innholdsindustrien ønsker.
</p><p>
Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
</p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4742208"></a><a class="indexterm" name="idp4742584"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
-But in 1962, Rachel Carson published <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
-which argued that DDT, whatever its primary benefits, was also having
-unintended environmental consequences. Birds were losing the ability to
-reproduce. Whole chains of the ecology were being destroyed.
-</p><p>
-No one set out to destroy the environment. Paul Müller certainly did not aim
-to harm any birds. But the effort to solve one set of problems produced
-another set which, in the view of some, was far worse than the problems that
-were originally attacked. Or more accurately, the problems DDT caused were
-worse than the problems it solved, at least when considering the other, more
-environmentally friendly ways to solve the problems that DDT was meant to
-solve.
-</p><a class="indexterm" name="idp4745320"></a><a class="indexterm" name="idp4746016"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
-
-It is to this image precisely that Duke University law professor James Boyle
-appeals when he argues that we need an <span class="quote">«<span class="quote">environmentalism</span>»</span> for
-culture.<sup>[<a name="idp4748176" href="#ftn.idp4748176" class="footnote">124</a>]</sup> His point, and the point I
-want to develop in the balance of this chapter, is not that the aims of
-copyright are flawed. Or that authors should not be paid for their work. Or
-that music should be given away <span class="quote">«<span class="quote">for free.</span>»</span> The point is that
-some of the ways in which we might protect authors will have unintended
-consequences for the cultural environment, much like DDT had for the natural
-environment. And just as criticism of DDT is not an endorsement of malaria
-or an attack on farmers, so, too, is criticism of one particular set of
-regulations protecting copyright not an endorsement of anarchy or an attack
-on authors. It is an environment of creativity that we seek, and we should
-be aware of our actions' effects on the environment.
-</p><a class="indexterm" name="idp4750152"></a><p>
-My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
-effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
-the ability of copyright owners to protect their content. But there should
-also be little doubt that when you add together the changes in copyright law
-over time, plus the change in technology that the Internet is undergoing
-just now, the net effect of these changes will not be only that copyrighted
-work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
-this massive increase in protection will be devastating to the environment
-for creativity.
-</p><a class="indexterm" name="idp4751592"></a><p>
-In a line: To kill a gnat, we are spraying DDT with consequences for free
-culture that will be far more devastating than that this gnat will be lost.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4752712"></a><a class="indexterm" name="idp4753368"></a><a class="indexterm" name="idp4754136"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp4755416"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp4758056"></a><a class="indexterm" name="idp4758624"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp4761016"></a><p>
-America copied English copyright law. Actually, we copied and improved
-English copyright law. Our Constitution makes the purpose of <span class="quote">«<span class="quote">creative
-property</span>»</span> rights clear; its express limitations reinforce the English
-aim to avoid overly powerful publishers.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8887312"></a><a class="indexterm" name="idp8888128"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
+Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
+som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
+miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele
+kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt.
+</p><p>
+Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet. Paul Müller hadde ikke som mål å
+skade fugler. Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt
+sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
+ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
+var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
+miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
+</p><a class="indexterm" name="idp8892832"></a><a class="indexterm" name="idp8894144"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
+
+Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
+University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
+<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<sup>[<a name="idp8898160" href="#ftn.idp8898160" class="footnote">124</a>]</sup> Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
+dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten. Eller at
+forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide. Eller at musikk bør gis
+bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>. Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
+for å beskytte forfattere vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
+miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet. Og på
+samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
+bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
+beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på
+forfattere. Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme
+på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
+</p><a class="indexterm" name="idp8901552"></a><p>
+Mitt argument, i dette kapittelets balanse, forsøker å kartlegge akkurat
+denne effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internettet har
+hatt dramatisk effekt på muligheten til opphavsrettseierne til å beskytte
+innholdet sitt. Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
+sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
+endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
+endringene ikke bare være at opphavsrettsverk blir effektivt beskyttet. I
+tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne massive økningen i
+beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet.
+</p><a class="indexterm" name="idp8903904"></a><p>
+For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
+fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli
+borte.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8906112"></a><a class="indexterm" name="idp8907360"></a><a class="indexterm" name="idp8908736"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8911264"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8916224"></a><a class="indexterm" name="idp8917376"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8921936"></a><p>
+Amerika kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
+engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
+eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
+engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
</p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
-The power to establish <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights is granted to
-Congress in a way that, for our Constitution, at least, is very odd. Article
-I, section 8, clause 8 of our Constitution states that:
-</p><p>
-
-Congress has the power to promote the Progress of Science and useful Arts,
-by securing for limited Times to Authors and Inventors the exclusive Right
-to their respective Writings and Discoveries. We can call this the
-<span class="quote">«<span class="quote">Progress Clause,</span>»</span> for notice what this clause does not say. It
-does not say Congress has the power to grant <span class="quote">«<span class="quote">creative property
-rights.</span>»</span> It says that Congress has the power <span class="emphasis"><em>to promote
-progress</em></span>. The grant of power is its purpose, and its purpose is a
-public one, not the purpose of enriching publishers, nor even primarily the
-purpose of rewarding authors.
-</p><a class="indexterm" name="idp4765320"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
+Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
+til Kongressen på en måte som, i hvert fall for vår grunnlov, er veldig
+rar. Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
+</p><p>
+
+Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
+kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
+eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser. Vi
+kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">fremgangsdelen</span>»</span>, på grunn av det denne
+setningsdelen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
+dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter</span>»</span>. Den sier at Kongressen har
+myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremgang</em></span>. Tildeling av
+myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet
+med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å
+belønne forfattere.
+</p><a class="indexterm" name="idp8930672"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
Authors</span>»</span> only.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4769416"></a><a class="indexterm" name="idp4769832"></a><a class="indexterm" name="idp4770416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8937920"></a><a class="indexterm" name="idp8938736"></a><a class="indexterm" name="idp8939856"></a><p>
The design of the Progress Clause reflects something about the
Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
otherwise inevitable concentrations of power.
-</p><a class="indexterm" name="idp4771288"></a><a class="indexterm" name="idp4772816"></a><p>
-I doubt the framers would recognize the regulation we call
-<span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
-anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
-to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
-changed in the 210 years since they first struck its design.
-</p><a class="indexterm" name="idp4774448"></a><a class="indexterm" name="idp4775160"></a><a class="indexterm" name="idp4775896"></a><a class="indexterm" name="idp4776632"></a><p>
-
-Some of these changes come from the law: some in light of changes in
-technology, and some in light of changes in technology given a particular
-concentration of market power. In terms of our model, we started here:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8942320"></a><a class="indexterm" name="idp8943648"></a><p>
+Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsmlingen vil kjenne igjen
+reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag. Omfanget av den
+regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å
+forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
+sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
+årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
+</p><a class="indexterm" name="idp8946896"></a><a class="indexterm" name="idp8948336"></a><a class="indexterm" name="idp8949648"></a><a class="indexterm" name="idp8950976"></a><p>
+
+Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
+teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
+konsentrasjon av markedsmakt. Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Vi kommer til å ende opp her:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div
><img src="images/1442.png" alt="Opphavsrett i dag."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div
align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1442.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrett i dag."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
La meg forklare hvordan.
-</p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp4783840"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
-When the first Congress enacted laws to protect creative property, it faced
-the same uncertainty about the status of creative property that the English
-had confronted in 1774. Many states had passed laws protecting creative
-property, and some believed that these laws simply supplemented common law
-rights that already protected creative authorship.<sup>[<a name="idp4785888" href="#ftn.idp4785888" class="footnote">125</a>]</sup> This meant that there was no guaranteed public
-domain in the United States in 1790. If copyrights were protected by the
-common law, then there was no simple way to know whether a work published in
-the United States was controlled or free. Just as in England, this lingering
-uncertainty would make it hard for publishers to rely upon a public domain
-to reprint and distribute works.
-</p><a class="indexterm" name="idp4788152"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
-That uncertainty ended after Congress passed legislation granting
-copyrights. Because federal law overrides any contrary state law, federal
-protections for copyrighted works displaced any state law protections. Just
-as in England the Statute of Anne eventually meant that the copyrights for
-all English works expired, a federal statute meant that any state copyrights
-expired as well.
+</p></div><div class="section" title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp8966000"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
+Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
+den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene
+hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde vedtatt lover som
+beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var
+tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet kreativt
+forfatterskap.<sup>[<a name="idp8969936" href="#ftn.idp8969936" class="footnote">125</a>]</sup> Dette betød at det ikke
+var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten var
+beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et
+verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England
+ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
+basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
+verk.
+</p><a class="indexterm" name="idp8973824"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
+Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
+opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
+delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
+verker enhver beskyttelse fra delstatslover. På samme måte som Statute of
+Anne i England betød at opphavsrettsbeskyttelsen for alle Engelske verk
+utløp, betød føderale vedtekter at alle delstatsopphavsretter også utløp.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
-In 1790, Congress enacted the first copyright law. It created a federal
-copyright and secured that copyright for fourteen years. If the author was
-alive at the end of that fourteen years, then he could opt to renew the
-copyright for another fourteen years. If he did not renew the copyright, his
-work passed into the public domain.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4791640"></a><p>
-Selv om det ble skapt mange verker i USA i de første 10 årene til
-republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
+I 1790 vedtok Kongressen den første opphavsrettsloven. Den opprettet en
+føderal opphavsrett og sikret opphavsretten for fjorten år. Hvis en
+forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge
+å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet
+opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8980720"></a><p>
+Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
+så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.<sup>[<a name="idp4793184" href="#ftn.idp4793184" class="footnote">126</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4795872"></a><a class="indexterm" name="idp4796552"></a><p>
+14 år.<sup>[<a name="idp8982960" href="#ftn.idp8982960" class="footnote">126</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8987264"></a><a class="indexterm" name="idp8988544"></a><p>
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
hvis forfatteren ikke så verdien av å fornye sin opphavsrett, var det heller
ikke verdt det for samfunnet å håndheve opphavsretten.
</p><p>
-Fourteen years may not seem long to us, but for the vast majority of
-copyright owners at that time, it was long enough: Only a small minority of
-them renewed their copyright after fourteen years; the balance allowed their
-work to pass into the public domain.<sup>[<a name="idp4798704" href="#ftn.idp4798704" class="footnote">127</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
4800584"></a><a class="indexterm" name="idp4801256"></a><a class="indexterm" name="idp4801824"></a><p>
-Even today, this structure would make sense. Most creative work has an
-actual commercial life of just a couple of years. Most books fall out of
-print after one year.<sup>[<a name="idp4802704" href="#ftn.idp4802704" class="footnote">128</a>]</sup> When that
-happens, the used books are traded free of copyright regulation. Thus the
-books are no longer <span class="emphasis"><em>effectively</em></span> controlled by
-copyright. The only practical commercial use of the books at that time is to
-sell the books as used books; that use—because it does not involve
-publication—is effectively free.
+Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
+opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
+minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen
+tillot deres verk å falle i det fri.<sup>[<a name="idp8992064" href="#ftn.idp8992064" class="footnote">127</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8995776"></a><a class="indexterm" name="idp8996992"></a><a class="indexterm" name="idp8998096"></a><p>
+Selv i dag gir denne strukturen gi mening. De fleste av kreative verk har
+et kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra
+forlaget etter ett år.<sup>[<a name="idp8999824" href="#ftn.idp8999824" class="footnote">128</a>]</sup> Når det skjer
+kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
+Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>i effekt</em></span> ikke lenger kontrollert av
+opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
+stadiet er å selge bøkene som brukte bøker. Denne bruken — fordi den
+ikke involverer publisering — er effektivt uten begrensninger.
</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
-In the first hundred years of the Republic, the term of copyright was
-changed once. In 1831, the term was increased from a maximum of 28 years to
-a maximum of 42 by increasing the initial term of copyright from 14 years to
-28 years. In the next fifty years of the Republic, the term increased once
-again. In 1909, Congress extended the renewal term of 14 years to 28 years,
-setting a maximum term of 56 years.
+I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten
+endret en gang. I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt
+42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år. I de neste
+femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang. I 1909
+utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed
+maksimal vernetid på 56 år.
</p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
-Then, beginning in 1962, Congress started a practice that has defined
-copyright law since. Eleven times in the last forty years, Congress has
-extended the terms of existing copyrights; twice in those forty years,
-Congress extended the term of future copyrights. Initially, the extensions
-of existing copyrights were short, a mere one to two years. In 1976,
-Congress extended all existing copyrights by nineteen years. And in 1998,
-in the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, Congress extended the term
-of existing and future copyrights by twenty years.
-</p><a class="indexterm" name="idp4809960"></a><p>
+Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
+opphavsrettsloven siden. Elleve ganger de siste førti årene, har Kongressen
+utvidet vernetiden for eksisterende opphavsretter. To ganger i løpet av
+disse førti årene utvidet Kongressen vernetiden for fremtidige
+opphavsretter. I starten var utvidelsen av eksisterende opphavsretter kort,
+kun ett til to år. I 1976 utvidet Kongressen alle eksisterende
+opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av
+opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende
+og fremtidige opphavsretter med tyve år.
+</p><a class="indexterm" name="idp9013472"></a><p>
Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen
-betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettivi av femtifem år,
+betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettini av femtifem år,
eller 70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de tjue årene etter
Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
være utløp av vernetiden i opphavsretten.
-</p><a class="indexterm" name="idp4811624"></a><p>
-The effect of these extensions has been exacerbated by another,
-little-noticed change in the copyright law. Remember I said that the framers
-established a two-part copyright regime, requiring a copyright owner to
-renew his copyright after an initial term. The requirement of renewal meant
-that works that no longer needed copyright protection would pass more
-quickly into the public domain. The works remaining under protection would
-be those that had some continuing commercial value.
-</p><a class="indexterm" name="idp4813056"></a><a class="indexterm" name="idp4813512"></a><a class="indexterm" name="idp4814088"></a><p>
-The United States abandoned this sensible system in 1976. For all works
-created after 1978, there was only one copyright term—the maximum
-term. For <span class="quote">«<span class="quote">natural</span>»</span> authors, that term was life plus fifty
-years. For corporations, the term was seventy-five years. Then, in 1992,
-Congress abandoned the renewal requirement for all works created before
-1978. All works still under copyright would be accorded the maximum term
-then available. After the Sonny Bono Act, that term was ninety-five years.
-</p><p>
-This change meant that American law no longer had an automatic way to assure
-that works that were no longer exploited passed into the public domain. And
-indeed, after these changes, it is unclear whether it is even possible to
-put works into the public domain. The public domain is orphaned by these
-changes in copyright law. Despite the requirement that terms be
-<span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> we have no evidence that anything will limit them.
-</p><a class="indexterm" name="idp4816768"></a><a class="indexterm" name="idp4817512"></a><p>
-The effect of these changes on the average duration of copyright is
-dramatic. In 1973, more than 85 percent of copyright owners failed to renew
-their copyright. That meant that the average term of copyright in 1973 was
-just 32.2 years. Because of the elimination of the renewal requirement, the
-average term of copyright is now the maximum term. In thirty years, then,
-the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.<sup>[<a name="idp4818816" href="#ftn.idp4818816" class="footnote">129</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp4819736"></a><a class="indexterm" name="idp4820456"></a><a class="indexterm" name="idp4821144"></a><a class="indexterm" name="idp4821856"></a><a class="indexterm" name="idp4822576"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
-The <span class="quote">«<span class="quote">scope</span>»</span> of a copyright is the range of rights granted by
-the law. The scope of American copyright has changed dramatically. Those
-changes are not necessarily bad. But we should understand the extent of the
-changes if we're to keep this debate in context.
-</p><a class="indexterm" name="idp4825712"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
-In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only <span class="quote">«<span class="quote">maps,
-charts, and books.</span>»</span> That means it didn't cover, for example, music or
-architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave the
-author the exclusive right to <span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> copyrighted works. That
-means someone else violated the copyright only if he republished the work
-without the copyright owner's permission. Finally, the right granted by a
-copyright was an exclusive right to that particular book. The right did not
-extend to what lawyers call <span class="quote">«<span class="quote">derivative works.</span>»</span> It would not,
-therefore, interfere with the right of someone other than the author to
-translate a copyrighted book, or to adapt the story to a different form
-(such as a drama based on a published book).
-</p><p>
-This, too, has changed dramatically. While the contours of copyright today
-are extremely hard to describe simply, in general terms, the right covers
-practically any creative work that is reduced to a tangible form. It covers
-music as well as architecture, drama as well as computer programs. It gives
-the copyright owner of that creative work not only the exclusive right to
-<span class="quote">«<span class="quote">publish</span>»</span> the work, but also the exclusive right of control
-over any <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> of that work. And most significant for our
-purposes here, the right gives the copyright owner control over not only his
-or her particular work, but also any <span class="quote">«<span class="quote">derivative work</span>»</span> that
-might grow out of the original work. In this way, the right covers more
-creative work, protects the creative work more broadly, and protects works
-that are based in a significant way on the initial creative work.
+</p><a class="indexterm" name="idp9016048"></a><p>
+Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
+opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at
+grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
+opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en initiell vernetid.
+Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
+opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende
+beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
+verdi.
+</p><a class="indexterm" name="idp9018640"></a><a class="indexterm" name="idp9019504"></a><a class="indexterm" name="idp9020624"></a><p>
+USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978
+var det kun en vernetid—maksimal vernetid. For
+<span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
+For selskaper var vernetiden syttifem år. Så, i 1992, fjernet Kongressen
+kravet om fornying for alle verk skapt før 1978. Alle verk beskyttet av
+opphavsretten ville få tildelt maksimal vernetid. Etter Sonny Bonny-loven
+var vernetiden nittifem år.
+</p><p>
+Denne endringen betød at USAs lov ikke lenger hadde en automatisk måte å
+sikre ta verk som ikke lenger ble utnyttet ble allemannseie. Og ganske
+riktig, etter disse endringene, er det uklart hvorvidt det i det hele tatt
+er mulig å la et verk bli allemannseie. Allemannseiet ble foreldreløst
+etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av
+vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> så har vi ingen indikasjoner
+på at noe vil begrense den.
+</p><a class="indexterm" name="idp9025008"></a><a class="indexterm" name="idp9026224"></a><p>
+Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
+opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
+opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den
+gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen
+av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
+vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
+tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<sup>[<a name="idp9028480" href="#ftn.idp9028480" class="footnote">129</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp9030384"></a><a class="indexterm" name="idp9031632"></a><a class="indexterm" name="idp9032960"></a><a class="indexterm" name="idp9034240"></a><a class="indexterm" name="idp9035520"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Dekningsområdet</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av
+rettigheter tildelt gjennom lovverket. Dekningsområdet for USAs opphavsrett
+har endret seg dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige,
+men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til
+sammenhengen i denne debatten.
+</p><a class="indexterm" name="idp9041600"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
+I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
+diagrammer og bøker</span>»</span>. Det betyr at den ikke dekket for eksempel
+musikk eller arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
+eksklusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
+Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
+opphavsrettseierens tillatelse. Til slutt var retten tildelt av
+opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok. Retten strakk seg ikke
+til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>. Det ville dermed
+ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
+opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
+(som et skuespill basert på en publisert bok).
+</p><p>
+Dette har også endret seg dramatisk. Mens omrisset av opphavsretten i dag
+er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, sa dekker
+retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
+håndgripelig form. Det dekker musikk så vel som arkitektur, drama så vel
+som datamaskinprogrammer. Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
+eksklusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også eksklusiv
+rett til å kontrollere enhver <span class="quote">«<span class="quote">kopi</span>»</span> av dette verket. Og
+viktigst for vårt formål her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
+bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
+verk</span>»</span> som kan gro ut av det originale verket. På denne måten dekker
+retten flere kreativt verk, beskytter det kreative verket bredere og
+beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
-At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural
-limitations on the right have been relaxed. I've already described the
-complete removal of the renewal requirement in 1992. In addition to the
-renewal requirement, for most of the history of American copyright law,
-there was a requirement that a work be registered before it could receive
-the protection of a copyright. There was also a requirement that any
-copyrighted work be marked either with that famous © or the word
-<span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. And for most of the history of American
-copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
-government before a copyright could be secured.
-</p><a class="indexterm" name="idp4834152"></a><p>
-The reason for the registration requirement was the sensible understanding
-that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
-years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
-copyrighted. Thus, the rule reflected the norm: Most works apparently didn't
-need copyright, so registration narrowed the regulation of the law to the
-few that did. The same reasoning justified the requirement that a work be
-marked as copyrighted—that way it was easy to know whether a copyright
-was being claimed. The requirement that works be deposited was to assure
-that after the copyright expired, there would be a copy of the work
-somewhere so that it could be copied by others without locating the original
-author.
-</p><a class="indexterm" name="idp4835600"></a><p>
-All of these <span class="quote">«<span class="quote">formalities</span>»</span> were abolished in the American
-system when we decided to follow European copyright law. There is no
-requirement that you register a work to get a copyright; the copyright now
-is automatic; the copyright exists whether or not you mark your work with a
-©; and the copyright exists whether or not you actually make a copy
-available for others to copy.
-</p><a class="indexterm" name="idp4837304"></a><a class="indexterm" name="idp4838408"></a><a class="indexterm" name="idp4839072"></a><p>
+Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har *prosedyrale*
+begrensninger på retten blitt slakket på. Jeg har allerede beskrevet den
+fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992. I tillegg til
+fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov,
+et krav om at et verk måtte registreres før det kunne nyte godt av
+opphavsrettsbeskyttelsen. Det var også et krav om at ethvert
+opphavsrettsbeskyttet verk enten måtte merkes med det berømte © eller
+ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. For mesteparten av historien til USAs
+opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
+myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
+</p><a class="indexterm" name="idp9058080"></a><p>
+Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen at for de
+fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
+første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
+beskyttelse aldri opphavsrettsbeskyttet. Dermed reflekterte regelen normen:
+De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så
+registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det. Den samme
+begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
+opphavsrettighetsbeskyttet—slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
+påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse. Kravet om at verket ble deponert var
+for å sikre at etter at vernetiden utløp ville det eksistere et eksemplar av
+verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å spore
+opp den opprinnelige forfatteren.
+</p><a class="indexterm" name="idp9062320"></a><p>
+Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
+bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er intet krav om at
+du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
+Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
+om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
+faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere.
+</p><a class="indexterm" name="idp9063872"></a><a class="indexterm" name="idp9066016"></a><a class="indexterm" name="idp9067216"></a><p>
La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
forskjellene.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
-typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp4841880" href="#ftn.idp4841880" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
+typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp9070864" href="#ftn.idp9070864" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
USA—utgivere.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
-The act left other creators totally unregulated. If I copied your poem by
-hand, over and over again, as a way to learn it by heart, my act was totally
-unregulated by the 1790 act. If I took your novel and made a play based upon
-it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
-regulated by the original copyright act. These creative activities remained
-free, while the activities of publishers were restrained.
-</p><a class="indexterm" name="idp4847040"></a><p>
-Today the story is very different: If you write a book, your book is
-automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
-note to your spouse, every doodle, <span class="emphasis"><em>every</em></span> creative act
-that's reduced to a tangible form—all of this is automatically
-copyrighted. There is no need to register or mark your work. The protection
-follows the creation, not the steps you take to protect it.
-</p><p>
-That protection gives you the right (subject to a narrow range of fair use
-exceptions) to control how others copy the work, whether they copy it to
-republish it or to share an excerpt.
-</p><p>
-That much is the obvious part. Any system of copyright would control
-competing publishing. But there's a second part to the copyright of today
-that is not at all obvious. This is the protection of <span class="quote">«<span class="quote">derivative
-rights.</span>»</span> If you write a book, no one can make a movie out of your
-book without permission. No one can translate it without permission.
-CliffsNotes can't make an abridgment unless permission is granted. All of
-these derivative uses of your original work are controlled by the copyright
-holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
-your writings, but an exclusive right to your writings and a large
-proportion of the writings inspired by them.
-</p><a class="indexterm" name="idp4850008"></a><p>
-It is this derivative right that would seem most bizarre to our framers,
-though it has become second nature to us. Initially, this expansion was
-created to deal with obvious evasions of a narrower copyright. If I write a
-book, can you change one word and then claim a copyright in a new and
-different book? Obviously that would make a joke of the copyright, so the
-law was properly expanded to include those slight modifications as well as
-the verbatim original work.
-</p><p>
-
-In preventing that joke, the law created an astonishing power within a free
-culture—at least, it's astonishing when you understand that the law
-applies not just to the commercial publisher but to anyone with a
-computer. I understand the wrong in duplicating and selling someone else's
-work. But whatever <span class="emphasis"><em>that</em></span> wrong is, transforming someone
-else's work is a different wrong. Some view transformation as no wrong at
-all—they believe that our law, as the framers penned it, should not
-protect derivative rights at all.<sup>[<a name="idp4851552" href="#ftn.idp4851552" class="footnote">131</a>]</sup>
-Whether or not you go that far, it seems plain that whatever wrong is
-involved is fundamentally different from the wrong of direct piracy.
-</p><p>
-Yet copyright law treats these two different wrongs in the same way. I can
-go to court and get an injunction against your pirating my book. I can go to
-court and get an injunction against your transformative use of my
-book.<sup>[<a name="idp4854616" href="#ftn.idp4854616" class="footnote">132</a>]</sup> These two different uses of my
-creative work are treated the same.
-</p><a class="indexterm" name="idp4856552"></a><a class="indexterm" name="idp4857256"></a><a class="indexterm" name="idp4857672"></a><p>
-This again may seem right to you. If I wrote a book, then why should you be
-able to write a movie that takes my story and makes money from it without
-paying me or crediting me? Or if Disney creates a creature called
-<span class="quote">«<span class="quote">Mickey Mouse,</span>»</span> why should you be able to make Mickey Mouse
-toys and be the one to trade on the value that Disney originally created?
-</p><p>
-These are good arguments, and, in general, my point is not that the
-derivative right is unjustified. My aim just now is much narrower: simply to
-make clear that this expansion is a significant change from the rights
-originally granted.
-</p><a class="indexterm" name="idp4859280"></a><a class="indexterm" name="idp4859944"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
-Whereas originally the law regulated only publishers, the change in
-copyright's scope means that the law today regulates publishers, users, and
-authors. It regulates them because all three are capable of making copies,
-and the core of the regulation of copyright law is copies.<sup>[<a name="idp4863768" href="#ftn.idp4863768" class="footnote">133</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp4866024"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
+Loven lot andre skapere være helt uregulert. Hvis jeg kopierte ditt dikt
+for hand, på nytt og på nytt, som en måte å lære det skikkelig, var min
+gjerning helt uregulert i følge 1790-loven. Hvis jeg tok din roman og laget
+et skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en
+oppsummering av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den
+opprinnelige opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie,
+mens aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
+</p><a class="indexterm" name="idp9081216"></a><p>
+I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
+automatisk beskyttet. Faktisk er det ikke bare boken din. Enhver epost,
+hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver eneste</em></span>
+kreative handling som blir redusert til sin håndgripelige form—alt
+dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet. Det er intet behov for å
+registrere eller merke ditt verk. Beskyttelsen følger av det å skape, ikke
+de steg du tar for å beskytte det.
+</p><p>
+Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
+for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de
+kopierer for å videredistribuere det eller for å dele et utdrag.
+</p><p>
+Så mye er den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville kontrollere
+konkurrerende publisering. Men det er en annen del av opphavsretten i dag
+som slett ikke er åpenbar. Dette er beskyttelsen av <span class="quote">«<span class="quote">avledede
+verk</span>»</span>. Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en film basert på
+boken din uten tillatelse. Ingen kan oversette den uten tillatelse.
+CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse er gitt.
+Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er kontrollert av
+opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en
+eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og
+en stor andel av skriftene inspirert av dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp9087008"></a><p>
+Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
+laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I
+utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare
+unnvikelsen av en smalere opphavsrett. Hvis jeg skriver en bok, kan du
+endre ett ord og så hevde opphavsrett til en ny og annerledes bok? Det
+ville åpenbart gjøre opphavsretten til en spøk, så loven ble utvidet på
+ordentlig vis til å inkludere slike små endringene på samme måte som
+ordrette originale verk.
+</p><p>
+
+For å unngå denne spøken skapte loven en utrolig myndighet innen fri
+kultur—det er i hvert fall utrolig når du forstår at loven ikke bare
+gjelder for den kommersielle utgiver men for enhver med en datamaskin. Jeg
+forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk. Men uansett hvor
+galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk er en annen type
+galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt—de mener
+at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte
+avledede verker i det hele tatt.<sup>[<a name="idp9090928" href="#ftn.idp9090928" class="footnote">131</a>]</sup>
+Uansett om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er
+galt er fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte
+piratvirksomhet.
+</p><p>
+Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
+samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
+piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
+din omformende bruk av min bok.<sup>[<a name="idp9096128" href="#ftn.idp9096128" class="footnote">132</a>]</sup> Disse
+to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
+</p><a class="indexterm" name="idp9099744"></a><a class="indexterm" name="idp9101136"></a><a class="indexterm" name="idp9101952"></a><p>
+Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
+mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den
+uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur
+kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus</span>»</span>, hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
+Mus-leker og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
+skapte.
+</p><p>
+Dette er gode argumenter, og generelt sett er ikke mitt poeng at slike
+deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
+ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
+fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
+</p><a class="indexterm" name="idp9105280"></a><a class="indexterm" name="idp9106480"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
+Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
+opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere
+og forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å
+lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er
+kopier.<sup>[<a name="idp9113488" href="#ftn.idp9113488" class="footnote">133</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp9117712"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
<span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
-</p><a class="indexterm" name="idp4870008"></a><p>
-This is perhaps the central claim of this book, so let me take this very
-slowly so that the point is not easily missed. My claim is that the Internet
-should at least force us to rethink the conditions under which the law of
-copyright automatically applies,<sup>[<a name="idp4871144" href="#ftn.idp4871144" class="footnote">134</a>]</sup>
-because it is clear that the current reach of copyright was never
-contemplated, much less chosen, by the legislators who enacted copyright
-law.
-</p><a class="indexterm" name="idp4872080"></a><a class="indexterm" name="idp4872752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9124928"></a><p>
+Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
+veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget. Min påstand er at
+Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der
+opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<sup>[<a name="idp9127152" href="#ftn.idp9127152" class="footnote">134</a>]</sup> da det er klart at dagens rekkevidde for
+opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
+vedtok opphavsrettsloven.
+</p><a class="indexterm" name="idp9128896"></a><a class="indexterm" name="idp9130064"></a><p>
Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
tomme sirkel.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div
><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div
align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1521.svg" align="middle" width="100%" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a
lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright
law, because those acts do not make a copy.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div
><img src="images/1531.png" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-Obviously, however, some uses of a copyrighted book are regulated by
-copyright law. Republishing the book, for example, makes a copy. It is
-therefore regulated by copyright law. Indeed, this particular use stands at
-the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the
-paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see first
-diagram on next page).
-</p><a class="indexterm" name="idp
4883584"></a><a class="indexterm" name="idp4884288"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div
align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1531.svg" align="middle" width="100%" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+Derimot er det åpenbart noen bruk av en opphavsrettsbeskyttet som er
+regulert av åndsverksloven. Å publisere boken på nytt, for eksempel, lager
+et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk står
+denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
+opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den pragmatiske bruken ordentlig
+regulert av opphavsrettsreguleringen (se første diagram på neste side).
+</p><a class="indexterm" name="idp
9151280"></a><a class="indexterm" name="idp9152608"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
-forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
+forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
bruk</span>»</span>.
</p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
-et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div
><img src="images/1541.png" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4888600"></a><a class="indexterm" name="idp4889192"></a><p>
+et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div
align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1541.png" align="middle" width="100%" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9161200"></a><a class="indexterm" name="idp9162320"></a><p>
These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
unregulated because public policy demands that they remain unregulated. You
are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right
over such <span class="quote">«<span class="quote">fair uses</span>»</span> for public policy (and possibly First
Amendment) reasons.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1542.png" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
-regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1551.png" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
-
-
-In real space, then, the possible uses of a book are divided into three
-sorts: (1) unregulated uses, (2) regulated uses, and (3) regulated uses that
-are nonetheless deemed <span class="quote">«<span class="quote">fair</span>»</span> regardless of the copyright
-owner's views.
-</p><a class="indexterm" name="idp4894960"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp4897488"></a><p>
-Enter the Internet—a distributed, digital network where every use of a
-copyrighted work produces a copy.<sup>[<a name="idp4864368" href="#ftn.idp4864368" class="footnote">135</a>]</sup> And
-because of this single, arbitrary feature of the design of a digital
-network, the scope of category 1 changes dramatically. Uses that before were
-presumptively unregulated are now presumptively regulated. No longer is
-there a set of presumptively unregulated uses that define a freedom
-associated with a copyrighted work. Instead, each use is now subject to the
-copyright, because each use also makes a copy—category 1 gets sucked
-into category 2. And those who would defend the unregulated uses of
-copyrighted work must look exclusively to category 3, fair uses, to bear the
-burden of this shift.
-</p><a class="indexterm" name="idp4899232"></a><a class="indexterm" name="idp4900536"></a><p>
-
-So let's be very specific to make this general point clear. Before the
-Internet, if you purchased a book and read it ten times, there would be no
-plausible <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>-related argument that the copyright
-owner could make to control that use of her book. Copyright law would have
-nothing to say about whether you read the book once, ten times, or every
-night before you went to bed. None of those instances of
-use—reading— could be regulated by copyright law because none of
-those uses produced a copy.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1542.png" align="middle" width="100%" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
+regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1551.png" align="middle" width="100%" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
+
+
+I den virkelige verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
+uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
+<span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
+</p><a class="indexterm" name="idp9173664"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9178608"></a><p>
+Så kom Internett—et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
+et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<sup>[<a name="idp9114688" href="#ftn.idp9114688" class="footnote">135</a>]</sup> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
+utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
+dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
+å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
+bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
+verk. I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
+bruk også lager en kopi—kategori 1 blir suget inn i kategori 2. Og de
+som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må
+nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
+endringen.
+</p><a class="indexterm" name="idp9179968"></a><a class="indexterm" name="idp9184656"></a><p>
+
+Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
+klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
+ville det ikke være noe troverdig <span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-relatert
+argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av
+hennes bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en
+gang, ti ganger, eller hver natt før du gikk til sengs. Ingen av disse
+forekomstene av bruk — lesing —, kunne bli regulert av
+opphavsrettsloven fordi ingen av disse brukene produserte et eksemplar.
</p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
-But the same book as an e-book is effectively governed by a different set of
-rules. Now if the copyright owner says you may read the book only once or
-only once a month, then <span class="emphasis"><em>copyright law</em></span> would aid the
-copyright owner in exercising this degree of control, because of the
-accidental feature of copyright law that triggers its application upon there
-being a copy. Now if you read the book ten times and the license says you
-may read it only five times, then whenever you read the book (or any portion
-of it) beyond the fifth time, you are making a copy of the book contrary to
-the copyright owner's wish.
-</p><p>
-There are some people who think this makes perfect sense. My aim just now is
-not to argue about whether it makes sense or not. My aim is only to make
-clear the change. Once you see this point, a few other points also become
-clear:
-</p><p>
-First, making category 1 disappear is not anything any policy maker ever
-intended. Congress did not think through the collapse of the presumptively
-unregulated uses of copyrighted works. There is no evidence at all that
-policy makers had this idea in mind when they allowed our policy here to
-shift. Unregulated uses were an important part of free culture before the
-Internet.
+Men samme bok som en e-bok styres effektivt av et annet sett med regler.
+Nå, hvis opphavsrettsinnehaveren sier at du kun kan lese boken en gang,
+eller kun en gang i måneden, så vil <span class="emphasis"><em>opphavsrettsloven</em></span>
+hjelpe opphavsrettsinnehaveren med å utøve en slik grad av kontroll, på
+grunn av den uheldige egenskapen til opphavsrettsloven som trer inn når det
+lages en kopi. Nå, når du leser en bok ti ganger, og bruksvilkårene sier at
+du kun kan lese den fem ganger, så vil du lage en kopi i strid med
+opphavsrettsinnehaverens ønske hver gang du leser bruken (eller deler av
+den) ut over den femte gangen.
+</p><p>
+Det er noen folk som mener at dette gir perfekt mening. Mitt mål akkurat nå
+er ikke å argumentere om hvorvidt dette gir mening eller ikke. Mitt måle er
+kun å gjøre det klart at dette er en endring. Når du forstår dette poenget,
+blir noen andre poenger også forståelige:
+</p><p>
+For det første, var det å fjerne kategori 1 ikke noen lovgiver noensinne
+planla. Kongressen tenkte ikke gjennom kollapsen i den antatt uregulerte
+bruken av opphavsrettsbeskyttede verker. Det finnes ingen indikatorer i det
+hele tatt at lovgiverne hadde en slik ide i tankene da de tillot et slikt
+skifte i vår politikk her. Uregulert bruk var en viktig del av fri kultur
+før Internett.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
-Second, this shift is especially troubling in the context of transformative
-uses of creative content. Again, we can all understand the wrong in
-commercial piracy. But the law now purports to regulate
-<span class="emphasis"><em>any</em></span> transformation you make of creative work using a
-machine. <span class="quote">«<span class="quote">Copy and paste</span>»</span> and <span class="quote">«<span class="quote">cut and paste</span>»</span>
-become crimes. Tinkering with a story and releasing it to others exposes the
-tinkerer to at least a requirement of justification. However troubling the
-expansion with respect to copying a particular work, it is extraordinarily
-troubling with respect to transformative uses of creative work.
+For det andre, dette skiftet er spesielt bekymringsverdig i sammenheng med
+omformende bruk av kreativt innhold. Igjen kan vi alle forstå at det er
+galt med kommersiell piratvirksomhet. Men loven gir nå inntrykk av å
+regulere <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> omforming som du kan gjøre med en
+maskin. <span class="quote">«<span class="quote">Kopier og lim</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span> blir
+kriminelle handlinger. Fikling med en historie og å gi den ut til andre
+eksponerer fikleren som minimum et krav om begrunnelse. Uansett hvor
+bekymringsverdig utvidelsen med hensyn til kopiering av et bestemt verk, så
+er de svært bekymringsverdig med hensyn til omformende bruk av kreative
+verk.
</p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
-Third, this shift from category 1 to category 2 puts an extraordinary burden
-on category 3 (<span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>) that fair use never before had to
-bear. If a copyright owner now tried to control how many times I could read
-a book on-line, the natural response would be to argue that this is a
-violation of my fair use rights. But there has never been any litigation
-about whether I have a fair use right to read, because before the Internet,
-reading did not trigger the application of copyright law and hence the need
-for a fair use defense. The right to read was effectively protected before
-because reading was not regulated.
-</p><a class="indexterm" name="idp4912728"></a><a class="indexterm" name="idp4913384"></a><a class="indexterm" name="idp4914136"></a><a class="indexterm" name="idp4914904"></a><a class="indexterm" name="idp4915608"></a><p>
-This point about fair use is totally ignored, even by advocates for free
-culture. We have been cornered into arguing that our rights depend upon fair
-use—never even addressing the earlier question about the expansion in
-effective regulation. A thin protection grounded in fair use makes sense
-when the vast majority of uses are <span class="emphasis"><em>unregulated</em></span>. But
-when everything becomes presumptively regulated, then the protections of
-fair use are not enough.
-</p><a class="indexterm" name="idp4917256"></a><a class="indexterm" name="idp4917920"></a><a class="indexterm" name="idp4918584"></a><a class="indexterm" name="idp4919256"></a><a class="indexterm" name="idp4919856"></a><a class="indexterm" name="idp4920544"></a><a class="indexterm" name="idp4921232"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
-The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the
-business of making <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span> advertisements for movies
-available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way
-to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors,
-put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores.
-</p><a class="indexterm" name="idp4925176"></a><p>
-The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to
-think about the Internet as another way to distribute these previews. The
-idea was to expand their <span class="quote">«<span class="quote">selling by sampling</span>»</span> technique by
-giving on-line stores the same ability to enable <span class="quote">«<span class="quote">browsing.</span>»</span>
-Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the
-book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line
-before you bought it.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp4927456"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
-
-In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it
-intended to distribute the trailers through the Internet (rather than
-sending the tapes) to distributors of their videos. Two years later, Disney
-told Video Pipeline to stop. The owner of Video Pipeline asked Disney to
-talk about the matter—he had built a business on distributing this
-content as a way to help sell Disney films; he had customers who depended
-upon his delivering this content. Disney would agree to talk only if Video
-Pipeline stopped the distribution immediately. Video Pipeline thought it
-was within their <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> rights to distribute the clips as
-they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these
-rights were in fact their rights.
-</p><a class="indexterm" name="idp4931408"></a><a class="indexterm" name="idp4931960"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp4934864"></a><p>
-Disney countersued—for $100 million in damages. Those damages were
-predicated upon a claim that Video Pipeline had <span class="quote">«<span class="quote">willfully
-infringed</span>»</span> on Disney's copyright. When a court makes a finding of
-willful infringement, it can award damages not on the basis of the actual
-harm to the copyright owner, but on the basis of an amount set in the
-statute. Because Video Pipeline had distributed seven hundred clips of
-Disney movies to enable video stores to sell copies of those movies, Disney
-was now suing Video Pipeline for $100 million.
-</p><p>
-Disney has the right to control its property, of course. But the video
-stores that were selling Disney's films also had some sort of right to be
-able to sell the films that they had bought from Disney. Disney's claim in
-court was that the stores were allowed to sell the films and they were
-permitted to list the titles of the films they were selling, but they were
-not allowed to show clips of the films as a way of selling them without
-Disney's permission.
-</p><a class="indexterm" name="idp4936904"></a><p>
-Now, you might think this is a close case, and I think the courts would
-consider it a close case. My point here is to map the change that gives
-Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how
-people got access to their content. Once a video was in the marketplace, the
-<span class="quote">«<span class="quote">first-sale doctrine</span>»</span> would free the seller to use the video as
-he wished, including showing portions of it in order to engender sales of
-the entire movie video. But with the Internet, it becomes possible for
-Disney to centralize control over access to this content. Because each use
-of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the
-copyright owner's control. The technology expands the scope of effective
-control, because the technology builds a copy into every transaction.
-</p><a class="indexterm" name="idp4938504"></a><a class="indexterm" name="idp4939200"></a><a class="indexterm" name="idp4939840"></a><a class="indexterm" name="idp4940560"></a><a class="indexterm" name="idp4941248"></a><a class="indexterm" name="idp4941968"></a><a class="indexterm" name="idp4942736"></a><a class="indexterm" name="idp4943152"></a><a class="indexterm" name="idp4943560"></a><p>
-
-
-No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control
-is not yet the abuse of control. Barnes & Noble has the right to say you
-can't touch a book in their store; property law gives them that right. But
-the market effectively protects against that abuse. If Barnes & Noble
-banned browsing, then consumers would choose other bookstores. Competition
-protects against the extremes. And it may well be (my argument so far does
-not even question this) that competition would prevent any similar danger
-when it comes to copyright. Sure, publishers exercising the rights that
-authors have assigned to them might try to regulate how many times you read
-a book, or try to stop you from sharing the book with anyone. But in a
-competitive market such as the book market, the dangers of this happening
-are quite slight.
-</p><p>
-Again, my aim so far is simply to map the changes that this changed
-architecture enables. Enabling technology to enforce the control of
-copyright means that the control of copyright is no longer defined by
-balanced policy. The control of copyright is simply what private owners
-choose. In some contexts, at least, that fact is harmless. But in some
-contexts it is a recipe for disaster.
+For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
+ekstraordinær byrde på kategori 3 (<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>) som rimelig
+bruk aldri før har måttet bære. Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
+kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok på nettet, så ville den
+naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
+til rimelig bruk. Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt jeg har
+rimelig bruk-rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til at
+opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et
+rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på
+grunn av at lesing ikke var regulert.
+</p><a class="indexterm" name="idp9207600"></a><a class="indexterm" name="idp9208944"></a><a class="indexterm" name="idp9210336"></a><a class="indexterm" name="idp9211664"></a><a class="indexterm" name="idp9212928"></a><p>
+Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
+kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
+rettigheter er avhenging av rimelig bruk—og aldri adressert det
+tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering. En svak
+beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
+flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>. Men når alt
+blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
+</p><a class="indexterm" name="idp9216208"></a><a class="indexterm" name="idp9217456"></a><a class="indexterm" name="idp9218656"></a><a class="indexterm" name="idp9219904"></a><a class="indexterm" name="idp9221216"></a><a class="indexterm" name="idp9222608"></a><a class="indexterm" name="idp9223888"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
+Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning
+var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span>-reklamer for filmer tilgjengelige for
+videobutikker. Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge
+filmer. Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet
+trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene.
+</p><a class="indexterm" name="idp9231696"></a><p>
+Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, i 1997, begynte det å tenke
+på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene.
+Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
+å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
+<span class="quote">«<span class="quote">surfing</span>»</span>. Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
+sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
+en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp9236288"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
+
+I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
+planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kasetter)
+til distributører av deres filmer. To år senere ba Disney Video Pipeline om
+å stoppe. Eieren av Video Pipeline spurte Disney om at de snakket om
+saken—han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
+innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer og hadde kunder som var
+avhengig av at han leverte dette innholdet. Disney ville kun gå med på å
+snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
+Video Pipeline mente det var innenfor deres rimelig bruk-rettigheter å
+distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for
+å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
+rettigheter.
+</p><a class="indexterm" name="idp9241792"></a><a class="indexterm" name="idp9244544"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9249648"></a><p>
+Disney sendte inn motsøksmål—om 100 millioner dollar i skader. Disse
+skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde
+<span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett. Når en domstol
+konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader ikke basert på
+faktisk skade som opphavsrettseieren har lidd, men basert på et beløp
+fastsatt i forskrift. På grunn av at Video Pipeline hadde distribuert syv
+hundre klipp fra Disneys filmer for å gjøre det mulig for videobutikker å
+selge eksemplarer av disse filmene, saksøkte nå Disney Vide Pipeline for 100
+millioner dollar.
+</p><p>
+Disney har lov til å kontrollere sin eiendom, naturligvis. Men
+videobutikkene som selger filmene til Disney har også en slags rett til å
+være i stand til å selge filmene de har kjøpt fra Disney. Disneys påstand i
+retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
+liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
+klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
+</p><a class="indexterm" name="idp9253216"></a><p>
+Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
+anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen
+som gir Disney denne makten. Før Internettet kunne ikke Disney egentlig
+kontrollere hvordan folk fikk tilgang til deres innhold. Når en video var i
+markedet, ville <span class="quote">«<span class="quote">førstesalgs-doktrinen</span>»</span> frigjøre selgeren til å
+bruke videoen som han ønsker, inkludert å vise deler av den for å skape salg
+av hele filmen. Men med Internettet ble det mulig for Disney å sentralisere
+kontrollen over tilgang til dette innholdet. På grunn av at hver bruk over
+Internettet lager en kopi, blir bruk på Internettet underlagt
+opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv
+kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
+transaksjon.
+</p><a class="indexterm" name="idp9256144"></a><a class="indexterm" name="idp9257408"></a><a class="indexterm" name="idp9258720"></a><a class="indexterm" name="idp9260112"></a><a class="indexterm" name="idp9261504"></a><a class="indexterm" name="idp9262880"></a><a class="indexterm" name="idp9264224"></a><a class="indexterm" name="idp9265040"></a><a class="indexterm" name="idp9265856"></a><p>
+
+
+Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
+potensialet for kontroll ennå ikke misbruk av kontroll. Barnes & Noble
+har lov til å si at du ikke får ta på en bok i deres butikk. Eiendomsretten
+gir dem denne rettigheten. Men markedet beskytter effektivt mot slikt
+misbruk. Hvis forbød å bla i bøkene, så ville forbrukerne velge andre
+bokhandlere. Konkurranse beskytter mot ytterpunktene. Og det kan godt være
+(mitt argument så langt stiller ikke en gang spørsmål ved dette) at
+konkurranse ville hindre enhver lignende fare når det gjelder opphavsrett.
+Joda, utgivere som utøver de rettigheter som forfattere har tildelt dem kan
+forsøke å regulere hvor mange ganger du kan lese en bok, eller forsøke å
+stoppe deg fra å dele en bok med andre. Men i et konkurranseutsatt marked
+slik som bokmarkedet, er farene for at noe slikt skjer svært liten.
+</p><p>
+Igjen, målet mitt så langt er ganske enkelt å kartlegge endringene som denne
+endrede arkitekturen muliggjør. A gi teknologi mulighet til å håndheve
+kontrollen over opphavsretten betyr at kontrollen over opphavsretten ikke
+lenger er definert av en balansert politikk. Kontrollen over opphavsretten
+er ganske enkelt det private eiere velger. I hvert fall i noen sammenhenger
+er dette faktum harmløst. Men i andre sammenhenger er det oppskriften på
+katastrofe.
</p></div><div class="section" title="10.6. Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
-The disappearance of unregulated uses would be change enough, but a second
-important change brought about by the Internet magnifies its
-significance. This second change does not affect the reach of copyright
-regulation; it affects how such regulation is enforced.
-</p><a class="indexterm" name="idp4948792"></a><a class="indexterm" name="idp4949296"></a><p>
-In the world before digital technology, it was generally the law that
-controlled whether and how someone was regulated by copyright law. The law,
-meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the
-tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced,
-who said whether and how the law would restrict your freedom.
-</p><a class="indexterm" name="idp4950432"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
+At uregulert bruk forsvinner burde være nok endring, men en annen viktig
+endring forårsaket av Internettet forsterker dens betydning. Denne andre
+endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker
+hvordan slik regulering blir handhevet.
+</p><a class="indexterm" name="idp9271728"></a><a class="indexterm" name="idp9272896"></a><p>
+I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
+kontrollerte hvorvidt og hvordan noen ble regulert av
+åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
+dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet
+og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og
+hvordan loven skulle begrense din frihet.
+</p><a class="indexterm" name="idp9275088"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
<em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp4953408" href="#ftn.idp4953408" class="footnote">136</a>]</sup>
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp9280336" href="#ftn.idp9280336" class="footnote">136</a>]</sup>
</p><p>
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
-det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4955232" href="#ftn.idp4955232" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
+det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9283424" href="#ftn.idp9283424" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
</p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet2"></a><p>
-On the Internet, however, there is no check on silly rules, because on the
-Internet, increasingly, rules are enforced not by a human but by a machine:
-Increasingly, the rules of copyright law, as interpreted by the copyright
-owner, get built into the technology that delivers copyrighted content. It
-is code, rather than law, that rules. And the problem with code regulations
-is that, unlike law, code has no shame. Code would not get the humor of the
-Marx Brothers. The consequence of that is not at all funny.
-</p><a class="indexterm" name="idp4959776"></a><a class="indexterm" name="idp4960424"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
+På Internett er det derimot ingen sjekkmot tullete regler, fordi det på
+Internett, i stadig større grad, blir reglene håndhevet ikke av folk men av
+en maskin. I stadig større grad blir reglene i opphavsrettsloven, slik de
+blir tolket av opphavsrettsinnehaveren, bygget inn i teknologien som leverer
+opphavsrettsbeskyttet innhold. Det er kildekoden, mer enn domstolene, som
+bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
+i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren
+til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
+</p><a class="indexterm" name="idp9291104"></a><a class="indexterm" name="idp9292416"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
</p><p>
-En ebok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
+En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
som Adobe har publisert. Adobe produserer kun programvaren som utgivere
bruker å levere e-bøker. Den bidrar med teknologien, og utgiveren leverer
innholdet ved hjelp av teknologien.
</p><p>
-On the next page is a picture of an old version of my Adobe eBook Reader.
-</p><p>
-
-As you can see, I have a small collection of e-books within this e-book
-library. Some of these books reproduce content that is in the public domain:
-<em class="citetitle">Middlemarch</em>, for example, is in the public domain.
-Some of them reproduce content that is not in the public domain: My own book
-<em class="citetitle">The Future of Ideas</em> is not yet within the public
-domain. Consider <em class="citetitle">Middlemarch</em> first. If you click on
-my e-book copy of <em class="citetitle">Middlemarch</em>, you'll see a fancy
-cover, and then a button at the bottom called Permissions.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div
><img src="images/1611.png" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-If you click on the Permissions button, you'll see a list of the permissions
-that the publisher purports to grant with this book.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div
><img src="images/1612.png" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-
-
-According to my eBook Reader, I have the permission to copy to the clipboard
-of the computer ten text selections every ten days. (So far, I've copied no
-text to the clipboard.) I also have the permission to print ten pages from
-the book every ten days. Lastly, I have the permission to use the Read Aloud
-button to hear <em class="citetitle">Middlemarch</em> read aloud through the
-computer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
4968248"></a><a class="indexterm" name="idp4968656"></a><p>
+På neste side er et bilde av en eldre versjon av min Adobe eBook Reader.
+</p><p>
+
+Som du kan se har jeg en liten samling med e-bøker i dette
+e-bok-biblioteket. Noen av disse bøkene er allemannseie. For eksempel
+<em class="citetitle">Middlemarch</em> er falt i det fri. Noen av dem
+reproduserer innhold som ikke er allemannseie. Min egen bok <em class="citetitle">The
+Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri. La oss se på
+<em class="citetitle">Middlemarch</em> først. Hvis du klikker på min e-bok-kopi
+av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert omslag og en
+knapp nederst ved navn Tillatelser.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div
align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1611.png" align="middle" width="100%" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
+tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div
align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+
+
+I henholdt til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
+utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt
+har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.) Jeg har også tillatelse
+til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
+tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
+<em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
+</p><a class="indexterm" name="idp
9307888"></a><a class="indexterm" name="idp9308704"></a><p>
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1621.png" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-According to its permissions, no printing or copying is permitted at
-all. But fortunately, you can use the Read Aloud button to hear the book.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4972144"></a><a class="indexterm" name="idp4972576"></a><p>
-Finally (and most embarrassingly), here are the permissions for the original
-e-book version of my last book, <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1631.png" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1621.png" align="middle" width="100%" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
+eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%" alt='Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".'></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9316688"></a><a class="indexterm" name="idp9317520"></a><p>
+Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
+e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
+Ideas</em>:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
boken!
</p><p>
-Now, the Adobe eBook Reader calls these controls
-<span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span>— as if the publisher has the power to
-control how you use these works. For works under copyright, the copyright
-owner certainly does have the power—up to the limits of the copyright
-law. But for work not under copyright, there is no such copyright
-power.<sup>[<a name="idp4975576" href="#ftn.idp4975576" class="footnote">138</a>]</sup> When my e-book of
-<em class="citetitle">Middlemarch</em> says I have the permission to copy only
-ten text selections into the memory every ten days, what that really means
-is that the eBook Reader has enabled the publisher to control how I use the
-book on my computer, far beyond the control that the law would enable.
-</p><p>
-The control comes instead from the code—from the technology within
-which the e-book <span class="quote">«<span class="quote">lives.</span>»</span> Though the e-book says that these are
-permissions, they are not the sort of <span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> that most
-of us deal with. When a teenager gets <span class="quote">«<span class="quote">permission</span>»</span> to stay out
-till midnight, she knows (unless she's Cinderella) that she can stay out
-till 2 A.M., but will suffer a punishment if she's caught. But when the
-Adobe eBook Reader says I have the permission to make ten copies of the text
-into the computer's memory, that means that after I've made ten copies, the
-computer will not make any more. The same with the printing restrictions:
-After ten pages, the eBook Reader will not print any more pages. It's the
-same with the silly restriction that says that you can't use the Read Aloud
-button to read my book aloud—it's not that the company will sue you if
-you do; instead, if you push the Read Aloud button with my book, the machine
-simply won't read aloud.
-</p><a class="indexterm" name="idp4978384"></a><a class="indexterm" name="idp4978800"></a><p>
-
-
-These are <span class="emphasis"><em>controls</em></span>, not permissions. Imagine a world
-where the Marx Brothers sold word processing software that, when you tried
-to type <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers,</span>»</span> erased <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span> from
-the sentence.
-</p><p>
-This is the future of copyright law: not so much copyright
-<span class="emphasis"><em>law</em></span> as copyright <span class="emphasis"><em>code</em></span>. The
-controls over access to content will not be controls that are ratified by
-courts; the controls over access to content will be controls that are coded
-by programmers. And whereas the controls that are built into the law are
-always to be checked by a judge, the controls that are built into the
-technology have no similar built-in check.
-</p><p>
-How significant is this? Isn't it always possible to get around the controls
-built into the technology? Software used to be sold with technologies that
-limited the ability of users to copy the software, but those were trivial
-protections to defeat. Why won't it be trivial to defeat these protections
-as well?
+I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene
+<span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>— som om utgiver har myndighet til å
+kontrollere hvordan du bruker disse verkene. For verk vernet av
+opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
+myndigheten—innefor begrensningene i opphavsrettsloven. Men for verk
+som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
+myndighet.<sup>[<a name="idp9323632" href="#ftn.idp9323632" class="footnote">138</a>]</sup> Når min e-bok
+<em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har tillatelse til å
+kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
+at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
+bruker boken på min datamaskin, langt ut over kontrollen som lovgivingen
+ville gjort mulig.
+</p><p>
+Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden—fra teknologien der e-boken
+<span class="quote">«<span class="quote">lever</span>»</span>. Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er
+de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss forholder
+oss til. Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være ute til
+midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute til
+02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt. Men når Adobe eBook Reader
+sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet til
+datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil ikke
+datamaskinen lage flere. Det samme gjelder utskriftsbegrensningene: Etter
+ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider. Det er det samme med
+den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les Høyt-knappen til
+å lese boken min høyt — det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
+du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
+bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
+</p><a class="indexterm" name="idp9328752"></a><a class="indexterm" name="idp9331328"></a><p>
+
+
+Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der
+Marx-brødrene solgte tekstbehandlingsprogramvare der, hvis du forsøkte å
+skrive <span class="quote">«<span class="quote">Warner Brothers</span>»</span>, ble ordet <span class="quote">«<span class="quote">Brothers</span>»</span>
+fjernet fra setningen.
+</p><p>
+Dette er fremtiden for opphavsrettsloven. Ikke så mye
+opphavsretts<span class="emphasis"><em>lov</em></span> som
+opphavsretts<span class="emphasis"><em>kildekode</em></span>. Kontrollene for tilgang til
+innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet at
+domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet
+av programmerere. Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid
+blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien
+ikke ha en tilsvarende innebygget sjekk.
+</p><p>
+Hvor viktig er dette? Er det ikke alltid mulig å komme rundt kontrollene
+som er bygget inn i teknologien? Programvare ble tidligere solgt med
+teknologier som begrenset muligheten for brukere til å kopiere programvaren,
+men disse var trivielle beskyttelser å overvinne. Hvorfor vil det ikke være
+trivielt å overvinne også disse beskyttelsene?
</p><p>
Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
til Adobe eBook reader.
</p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
-Early in the life of the Adobe eBook Reader, Adobe suffered a public
-relations nightmare. Among the books that you could download for free on the
-Adobe site was a copy of <em class="citetitle">Alice's Adventures in
-Wonderland</em>. This wonderful book is in the public domain. Yet
-when you clicked on Permissions for that book, you got the following report:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1641.png" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-Here was a public domain children's book that you were not allowed to copy,
-not allowed to lend, not allowed to give, and, as the
-<span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> indicated, not allowed to <span class="quote">«<span class="quote">read
-aloud</span>»</span>!
-</p><p>
-The public relations nightmare attached to that final permission. For the
-text did not say that you were not permitted to use the Read Aloud button;
-it said you did not have the permission to read the book aloud. That led
-some people to think that Adobe was restricting the right of parents, for
-example, to read the book to their children, which seemed, to say the least,
-absurd.
-</p><p>
-Adobe responded quickly that it was absurd to think that it was trying to
-restrict the right to read a book aloud. Obviously it was only restricting
-the ability to use the Read Aloud button to have the book read aloud. But
-the question Adobe never did answer is this: Would Adobe thus agree that a
-consumer was free to use software to hack around the restrictions built into
-the eBook Reader? If some company (call it Elcomsoft) developed a program to
-disable the technological protection built into an Adobe eBook so that a
-blind person, say, could use a computer to read the book aloud, would Adobe
-agree that such a use of an eBook Reader was fair? Adobe didn't answer
-because the answer, however absurd it might seem, is no.
-</p><a class="indexterm" name="idp4989488"></a><a class="indexterm" name="idp4990176"></a><p>
-The point is not to blame Adobe. Indeed, Adobe is among the most innovative
-companies developing strategies to balance open access to content with
-incentives for companies to innovate. But Adobe's technology enables
-control, and Adobe has an incentive to defend this control. That incentive
-is understandable, yet what it creates is often crazy.
-</p><a class="indexterm" name="idp4991472"></a><a class="indexterm" name="idp4992136"></a><p>
-To see the point in a particularly absurd context, consider a favorite story
-of mine that makes the same point.
+Tidlig i livet til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
+mareritt. Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
+kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
+er allemannseie.. Likevel fikk du se følgende rapport når du trykket på
+Tillatelser for denne boken:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
+kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
+<span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
+høyt</span>»</span>!
+</p><p>
+Det markedsmessige marerittet var knyttet til den siste tillatelsen. For
+teksten sa ikke at du ikke fikk lov til å bruke Les Høyt-knappen. Den sa at
+du ikke hadde tillatelse til å lese boken høyt. Dette fikk noen til å tro
+at Adobe la begrensninger på retten for eksempel foreldre hadde til å lese
+boken høyt for sine barn. Det var, for å si det mildt, absurd.
+</p><p>
+Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
+til å lese boken høyt. Selvsagt begrenset de kun muligheten til a bruke Les
+Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp. Men spørsmålet som Adobe
+aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt
+til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget
+inn i eBook Reader? Hvis et eller annet selskap (la oss kalle det
+Elcomsoft) utviklet et program som koblet ut denne tekniske begrensningen
+som var bygget inn i Adobe eBook, slik at en blind person kunne, la oss si,
+bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
+bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret,
+uansett hvor absurd det virker, er nei.
+</p><a class="indexterm" name="idp9350592"></a><a class="indexterm" name="idp9351984"></a><p>
+Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest
+nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
+til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes
+teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
+kontrollen. Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
+galskap.
+</p><a class="indexterm" name="idp9354368"></a><a class="indexterm" name="idp9355632"></a><p>
+For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
+mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
-Consider the robotic dog made by Sony named <span class="quote">«<span class="quote">Aibo.</span>»</span> The Aibo
-learns tricks, cuddles, and follows you around. It eats only electricity and
-that doesn't leave that much of a mess (at least in your house).
-</p><p>
-
-The Aibo is expensive and popular. Fans from around the world have set up
-clubs to trade stories. One fan in particular set up a Web site to enable
-information about the Aibo dog to be shared. This fan set up aibopet.com
-(and aibohack.com, but that resolves to the same site), and on that site he
-provided information about how to teach an Aibo to do tricks in addition to
-the ones Sony had taught it.
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Teach</span>»</span> here has a special meaning. Aibos are just cute
-computers. You teach a computer how to do something by programming it
-differently. So to say that aibopet.com was giving information about how to
-teach the dog to do new tricks is just to say that aibopet.com was giving
-information to users of the Aibo pet about how to hack their computer
-<span class="quote">«<span class="quote">dog</span>»</span> to make it do new tricks (thus, aibohack.com).
-</p><a class="indexterm" name="idp4998016"></a><p>
-If you're not a programmer or don't know many programmers, the word
-<em class="citetitle">hack</em> has a particularly unfriendly
-connotation. Nonprogrammers hack bushes or weeds. Nonprogrammers in horror
-movies do even worse. But to programmers, or coders, as I call them,
-<em class="citetitle">hack</em> is a much more positive
-term. <em class="citetitle">Hack</em> just means code that enables the program
-to do something it wasn't originally intended or enabled to do. If you buy a
-new printer for an old computer, you might find the old computer doesn't
-run, or <span class="quote">«<span class="quote">drive,</span>»</span> the printer. If you discovered that, you'd
-later be happy to discover a hack on the Net by someone who has written a
-driver to enable the computer to drive the printer you just bought.
-</p><p>
-Some hacks are easy. Some are unbelievably hard. Hackers as a community like
-to challenge themselves and others with increasingly difficult
-tasks. There's a certain respect that goes with the talent to hack
-well. There's a well-deserved respect that goes with the talent to hack
-ethically.
-</p><p>
-The Aibo fan was displaying a bit of both when he hacked the program and
-offered to the world a bit of code that would enable the Aibo to dance
-jazz. The dog wasn't programmed to dance jazz. It was a clever bit of
-tinkering that turned the dog into a more talented creature than Sony had
-built.
-</p><a class="indexterm" name="idp5001096"></a><a class="indexterm" name="idp5001760"></a><a class="indexterm" name="idp5002432"></a><p>
-
-I've told this story in many contexts, both inside and outside the United
-States. Once I was asked by a puzzled member of the audience, is it
-permissible for a dog to dance jazz in the United States? We forget that
-stories about the backcountry still flow across much of the world. So let's
-just be clear before we continue: It's not a crime anywhere (anymore) to
-dance jazz. Nor is it a crime to teach your dog to dance jazz. Nor should it
-be a crime (though we don't have a lot to go on here) to teach your robot
-dog to dance jazz. Dancing jazz is a completely legal activity. One imagines
-that the owner of aibopet.com thought, <span class="emphasis"><em>What possible problem could
-there be with teaching a robot dog to dance?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp5004328"></a><p>
-Let's put the dog to sleep for a minute, and turn to a pony show— not
-literally a pony show, but rather a paper that a Princeton academic named Ed
-Felten prepared for a conference. This Princeton academic is well known and
-respected. He was hired by the government in the Microsoft case to test
-Microsoft's claims about what could and could not be done with its own
-code. In that trial, he demonstrated both his brilliance and his
-coolness. Under heavy badgering by Microsoft lawyers, Ed Felten stood his
-ground. He was not about to be bullied into being silent about something he
-knew very well.
-</p><p>
-But Felten's bravery was really tested in April 2001.<sup>[<a name="idp5005848" href="#ftn.idp5005848" class="footnote">139</a>]</sup> He and a group of colleagues were working on a
-paper to be submitted at conference. The paper was intended to describe the
-weakness in an encryption system being developed by the Secure Digital Music
-Initiative as a technique to control the distribution of music.
-</p><p>
-The SDMI coalition had as its goal a technology to enable content owners to
-exercise much better control over their content than the Internet, as it
-originally stood, granted them. Using encryption, SDMI hoped to develop a
-standard that would allow the content owner to say <span class="quote">«<span class="quote">this music cannot
-be copied,</span>»</span> and have a computer respect that command. The technology
-was to be part of a <span class="quote">«<span class="quote">trusted system</span>»</span> of control that would get
-content owners to trust the system of the Internet much more.
-</p><p>
-When SDMI thought it was close to a standard, it set up a competition. In
-exchange for providing contestants with the code to an SDMI-encrypted bit of
-content, contestants were to try to crack it and, if they did, report the
-problems to the consortium.
-</p><p>
-
-
-Felten and his team figured out the encryption system quickly. He and the
-team saw the weakness of this system as a type: Many encryption systems
-would suffer the same weakness, and Felten and his team thought it
-worthwhile to point this out to those who study encryption.
-</p><p>
-Let's review just what Felten was doing. Again, this is the United
-States. We have a principle of free speech. We have this principle not just
-because it is the law, but also because it is a really great idea. A
-strongly protected tradition of free speech is likely to encourage a wide
-range of criticism. That criticism is likely, in turn, to improve the
-systems or people or ideas criticized.
-</p><p>
-What Felten and his colleagues were doing was publishing a paper describing
-the weakness in a technology. They were not spreading free music, or
-building and deploying this technology. The paper was an academic essay,
-unintelligible to most people. But it clearly showed the weakness in the
-SDMI system, and why SDMI would not, as presently constituted, succeed.
+La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo</span>»</span>. Aibo-en
+lærer triks, koser og følger deg rundt. Den spiser kun elektrisitet og
+etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
+</p><p>
+
+Aibo-en er dyr og populær. Tilhengere over hele verden har laget klubber
+for å utveksle historier. En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
+gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden. Denne tilhengeren satte
+opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
+ga ut informasjon på dette nettesteten om hvordan en kan lære en Aibo å
+gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> har her en spesiell betydning. Aibo-er er bare søte
+datamaskiner. Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
+programmere annerledes. Det å si at aibopet.com ga informasjon om hvordan
+en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com ga
+brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
+data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
+aibohack.com).
+</p><a class="indexterm" name="idp9367184"></a><p>
+Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
+har ordet <em class="citetitle">hack</em> en spesielt dårlig konnotasjon.
+Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler
+gjør mye verre ting. Men for programmerere, eller kodere som jeg kaller
+dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
+begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
+mulig for et program a gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for eller
+hadde mulighet til a gjøre. Hvis du kjøper en ny skriver for en gammel
+datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen ikke kan
+håndtere (drive) skriveren. Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
+glad for å oppdage et hack på nettet av noen som noen har skrevet en driver
+som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere skriveren du nettopp har
+kjøpt.
+</p><p>
+Noen hack er enkle. Noen er utrolig vanskelige. Hackere som felleskap
+liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver. Det
+følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
+velfortjent respekt som følger talentet for etisk hacking.
+</p><p>
+Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
+programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en
+til å danse jass. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
+danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
+talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
+</p><a class="indexterm" name="idp9373024"></a><a class="indexterm" name="idp9374336"></a><a class="indexterm" name="idp9375584"></a><p>
+
+Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
+USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
+tillatt for en hund å danse jazz i USA. Vi glemmer at historier om landet
+der hjemme fortsatt flyter rundt omkring i store deler av verden. Så la oss
+bare være helt klare før vi fortsetter: Det er ikke (lenger) kriminelt noe
+sted å danse jazz. Det er ikke kriminelt å lære hunden din å danse jazz.
+Og det bør heller ikke være kriminelt (selv om vi ikke har så mye å gå på
+her) å lære din robothund å danse jazz. Jazz-dansing er en fullstendig
+lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
+<span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
+danse?</em></span>
+</p><a class="indexterm" name="idp9378896"></a><p>
+La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
+ponni-show—ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren
+Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne
+Princeton-akademikeren er velkjent og respektert. Han ble hyret inn av
+myndighetene i Microsoft-saken for å teste påstanden fra Microsoft om hva
+som kunne og ikke kunne gjøres med deres egen kildekode. I rettsaken
+demonstrerte han både sin briljans og sin rolighet. Under tunge slag fra
+Microsofts advokat holdt Ed Felten stand. Han lot seg ikke bølle til
+stillhet om noe som han kunne svært godt.
+</p><p>
+Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<sup>[<a name="idp9382000" href="#ftn.idp9382000" class="footnote">139</a>]</sup> Han og en gruppe kollegaer arbeidet med en artikkel
+som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive
+svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
+Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
+</p><p>
+SDMI-koalisjonen hadde som sitt mål en teknologi som gjorde det mulig for
+innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over deres innhold enn Internettet,
+slik det opprinnelig fungerer, ga dem. Ved å bruke kryptering håpet de å
+utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
+musikke kan ikke kopieres</span>»</span>, og få en datamaskinen til å respektere
+denne kommentaren. Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
+system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
+på Internett-systemet.
+</p><p>
+Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
+konkurranse. I bytte for å gi deltagerne tilgang til en bit SDMI-kryptert
+innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden og hvis de klarte det,
+rapportere problemet til konsortiet.
+</p><p>
+
+
+Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypterings-systemet. Han og
+gruppen så svakheten i dette system som en type feil som mange
+krypterings-systemer ville lide under, og Felten og gruppen hans mente det
+var verdt å påpeke dette til de som studerer kryptering.
+</p><p>
+La oss vurdere akkurat hva Felten gjorde. Igjen, dette er USA. Vi har et
+prinsipp om ytringsfrihet. Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
+det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé. En sterkt
+beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
+bredt sprekter av kritikk. Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
+forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
+</p><p>
+Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
+svakheten i en teknologi. De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og
+rullet ut denne teknologien. Artikkelen var et akademisk essay, uleselig
+for folk flest. Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og hvorfor
+SDMI ikke ville, slik det var konstruert i dag, lykkes.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
-What links these two, aibopet.com and Felten, is the letters they then
-received. Aibopet.com received a letter from Sony about the aibopet.com
-hack. Though a jazz-dancing dog is perfectly legal, Sony wrote:
+Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
+mottok. Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
+en jazz-dansende hun er helt lovlig, skrev Sony:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Your site contains information providing the means to circumvent AIBO-ware's
-copy protection protocol constituting a violation of the anti-circumvention
-provisions of the Digital Millennium Copyright Act.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5017392"></a><a class="indexterm" name="idp5018088"></a><a class="indexterm" name="idp5018728"></a><p>
-And though an academic paper describing the weakness in a system of
-encryption should also be perfectly legal, Felten received a letter from an
-RIAA lawyer that read:
+Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlene til å omgå
+AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på
+anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre
+(DMCA).
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9404032"></a><a class="indexterm" name="idp9405344"></a><a class="indexterm" name="idp9406592"></a><p>
+Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
+krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
+advokaten til RIAA som lød:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Any disclosure of information gained from participating in the Public
-Challenge would be outside the scope of activities permitted by the
-Agreement and could subject you and your research team to actions under the
-Digital Millennium Copyright Act (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
+Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt fra å delta i Offentlig
+Utfordring vil være utenfor rammen av aktiviteter tillatt av Avtalen og kan
+utsette deg og ditt forskergruppe for handlinger i henhold til
+opphavsrettslov for et digitalt århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
</p></blockquote></div><p>
-In both cases, this weirdly Orwellian law was invoked to control the spread
-of information. The Digital Millennium Copyright Act made spreading such
-information an offense.
+I begge tilfeller har denne sære Orwelliske loven blitt tatt i bruk for å
+kontrollere spredning av informasjon. Opphavsrettsloven for et digitalt
+århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
+åndsverkloven.
</p><p>
The DMCA was enacted as a response to copyright owners' first fear about
cyberspace. The fear was that copyright control was effectively dead; the
designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
possible by that circumvention would have been a copyright violation.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5024392"></a><a class="indexterm" name="idp5024808"></a><a class="indexterm" name="idp5025216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9415968"></a><a class="indexterm" name="idp9416784"></a><a class="indexterm" name="idp9417600"></a><p>
Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
was a copyright violation. The question is whether a copyright protection
system was circumvented.
</p><p>
-The threat against Felten was more attenuated, but it followed the same line
-of reasoning. By publishing a paper describing how a copyright protection
-system could be circumvented, the RIAA lawyer suggested, Felten himself was
-distributing a circumvention technology. Thus, even though he was not
-himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
-others to infringe others' copyright.
-</p><a class="indexterm" name="idp5027400"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
-The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
-Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
-be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
-consumers to copy films without the permission of the copyright owner. No
-doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
-<span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> for example, had testified
-in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
-Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp5029744"></a>
+Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonementet. Ved
+å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et
+opphavsrettsbeskyttelses-system, distribuerte Felten selv, i følge RIAAs
+advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten. Dermed, selv om han ikke
+selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
+andre å bryte andres opphavsrett.
+</p><a class="indexterm" name="idp9421232"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
+Særheten i disse argumentene er ble tatt på kornet i en vitsetegning fra
+1981 av Paul Conrad. På den tiden avgjorde en domstol i California at en
+videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
+teknologi. Det gjorde det mulig for forbrukere å kopiere filmer uten
+tillatelse fra opphavssrettseieren. Det var ingen tvil om at det fantes
+bruksområder for denne teknologien som var lovlig: For eksempel hadde Fred
+Rogers, kjent som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em></span>»</span>, vitnet i
+saken at han ønsket folk skulle så fritt til å ta opp Mr. Rogers
+Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp9425504"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Some public stations, as well as commercial stations, program the
-<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> at hours when some children cannot use it. I
-think that it's a real service to families to be able to record such
-programs and show them at appropriate times. I have always felt that with
-the advent of all of this new technology that allows people to tape the
-<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> off-the-air, and I'm speaking for the
-<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> because that's what I produce, that they then
-become much more active in the programming of their family's television
-life. Very frankly, I am opposed to people being programmed by others. My
-whole approach in broadcasting has always been <span class="quote">«<span class="quote">You are an important
-person just the way you are. You can make healthy decisions.</span>»</span> Maybe
-I'm going on too long, but I just feel that anything that allows a person to
-be more active in the control of his or her life, in a healthy way, is
-important.<sup>[<a name="idp5032224" href="#ftn.idp5032224" class="footnote">140</a>]</sup>
+Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
+<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn
+ikke kan bruke det. Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de
+er i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige
+tidspunkt. Jeg har alltid følt slik med fremveksten av all denne nye
+teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
+<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>, og jeg snakker om <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>
+for dette er det jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å
+styre sin families TV-liv. For å være ærlig, så er jeg imot at folk blir
+styrt av andre. Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært at
+<span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne
+avgjørelser</span>»</span>. Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
+alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
+hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<sup>[<a name="idp9430288" href="#ftn.idp9430288" class="footnote">140</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-Even though there were uses that were legal, because there were some uses
-that were illegal, the court held the companies producing the VCR
-responsible.
+Selv om det fantes bruksområder som var lovlige, fordi det var noen
+bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
+videoopptakere ansvarlige.
</p><p>
-This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA.
-<a class="indexterm" name="idp5035448"></a>
+Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen under, som vi kan også kan ta i
+bruk til DMCA. <a class="indexterm" name="idp9436416"></a>
</p><p>
-No argument I have can top this picture, but let me try to get close.
+Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
+nærheten.
</p><p>
-The anticircumvention provisions of the DMCA target copyright circumvention
-technologies. Circumvention technologies can be used for different
-ends. They can be used, for example, to enable massive pirating of
-copyrighted material—a bad end. Or they can be used to enable the use
-of particular copyrighted materials in ways that would be considered fair
-use—a good end.
+Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCAen er
+opphavsrettsomgåelsesteknologier. Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
+formål. De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
+mot opphavsrettsbeskyttet materiale — et dårlig formål. Eller de kan
+brukes til å muliggjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale på
+måter som ville anses som rimelig bruk — et godt formål.
</p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
-A handgun can be used to shoot a police officer or a child. Most would agree
-such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to
-protect against an intruder. At least some would say that such a use would
-be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="VCR/handgun cartoon."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp5039176"></a><p>
-The obvious point of Conrad's cartoon is the weirdness of a world where guns
-are legal, despite the harm they can do, while VCRs (and circumvention
-technologies) are illegal. Flash: <span class="emphasis"><em>No one ever died from copyright
-circumvention</em></span>. Yet the law bans circumvention technologies
-absolutely, despite the potential that they might do some good, but permits
-guns, despite the obvious and tragic harm they do.
-</p><a class="indexterm" name="idp5040368"></a><a class="indexterm" name="idp5041024"></a><a class="indexterm" name="idp5041688"></a><a class="indexterm" name="idp5042080"></a><a class="indexterm" name="idp5042488"></a><p>
-The Aibo and RIAA examples demonstrate how copyright owners are changing the
-balance that copyright law grants. Using code, copyright owners restrict
-fair use; using the DMCA, they punish those who would attempt to evade the
-restrictions on fair use that they impose through code. Technology becomes a
-means by which fair use can be erased; the law of the DMCA backs up that
-erasing.
-</p><p>
-This is how <span class="emphasis"><em>code</em></span> becomes <span class="emphasis"><em>law</em></span>. The
-controls built into the technology of copy and access protection become
-rules the violation of which is also a violation of the law. In this way,
-the code extends the law—increasing its regulation, even if the
-subject it regulates (activities that would otherwise plainly constitute
-fair use) is beyond the reach of the law. Code becomes law; code extends the
-law; code thus extends the control that copyright owners effect—at
-least for those copyright holders with the lawyers who can write the nasty
-letters that Felten and aibopet.com received.
-</p><p>
-There is one final aspect of the interaction between architecture and law
-that contributes to the force of copyright's regulation. This is the ease
-with which infringements of the law can be detected. For contrary to the
-rhetoric common at the birth of cyberspace that on the Internet, no one
-knows you're a dog, increasingly, given changing technologies deployed on
-the Internet, it is easy to find the dog who committed a legal wrong. The
-technologies of the Internet are open to snoops as well as sharers, and the
-snoops are increasingly good at tracking down the identity of those who
-violate the rules.
-</p><p>
-
-
-For example, imagine you were part of a <em class="citetitle">Star Trek</em> fan
-club. You gathered every month to share trivia, and maybe to enact a kind of
-fan fiction about the show. One person would play Spock, another, Captain
-Kirk. The characters would begin with a plot from a real story, then simply
-continue it.<sup>[<a name="idp5046296" href="#ftn.idp5046296" class="footnote">141</a>]</sup>
-</p><p>
-Before the Internet, this was, in effect, a totally unregulated activity.
-No matter what happened inside your club room, you would never be interfered
-with by the copyright police. You were free in that space to do as you
-wished with this part of our culture. You were allowed to build on it as you
-wished without fear of legal control.
-</p><a class="indexterm" name="idp5048080"></a><p>
-But if you moved your club onto the Internet, and made it generally
-available for others to join, the story would be very different. Bots
-scouring the Net for trademark and copyright infringement would quickly find
-your site. Your posting of fan fiction, depending upon the ownership of the
-series that you're depicting, could well inspire a lawyer's threat. And
-ignoring the lawyer's threat would be extremely costly indeed. The law of
-copyright is extremely efficient. The penalties are severe, and the process
-is quick.
-</p><p>
-This change in the effective force of the law is caused by a change in the
-ease with which the law can be enforced. That change too shifts the law's
-balance radically. It is as if your car transmitted the speed at which you
-traveled at every moment that you drove; that would be just one step before
-the state started issuing tickets based upon the data you transmitted. That
-is, in effect, what is happening here.
+Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn. De fleste
+vil være enig i at slik bruk er galt. Eller et håndvåpen kan brukes til å
+skyte på blink eller for å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall
+noen vil si at slik bruk er bra. Det er også en teknologi som har bra og
+dårlige bruksområder.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/1711.png" align="middle" width="100%" alt="Videospiller/håndvåpen-vitsetegning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9444608"></a><p>
+Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
+verden hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
+videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
+har noen sinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
+loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
+bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
+skaden de gjør.
+</p><a class="indexterm" name="idp9447152"></a><a class="indexterm" name="idp9448464"></a><a class="indexterm" name="idp9449776"></a><a class="indexterm" name="idp9450592"></a><a class="indexterm" name="idp9451408"></a><p>
+Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
+balansen som opphavsretten oppretter. Ved hjelp av programkode begrenser
+opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
+forsøke å omgå begrensningene på rimelig bruk som de kan påføre ved hjelp av
+programkode. Teknologi blir midlene som kan brukes til å fjerne rimelig
+bruk, og DMCA-loven gir ryggdekning for det som blir fjernet.
+</p><p>
+Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
+<span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>. Kontrollene som er bygget inn i teknologien
+for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler som hvis de brytes også
+blir et lovbrudd. På denne måten utvider programkoden loven—utvider
+dens regulering, selv om emnet den regulerer (aktiviteter som ellers helt
+klart ville vært rimelig bruk) er utenfor dekningsområdet til loven.
+Programkode blir lovverk. Programkode utvider loven og programkode utvider
+dermed effekten av kontrollen til opphavsrettseierne—i hvert fall for
+de opphavsrettsinnehaverne som har advokater som kan skrive slike ekle brev
+som Felten og aibopet.com mottok.
+</p><p>
+Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
+til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen. Dette er hvor enkelt
+slike brudd på opphavsrettsloven kan oppdages. For i motsetning til
+retorikken som er vanlig rundt fødelen til cyberspace, om at på Internett
+vet ingen at du er en hund, så er det i stadig større grad gitt endrede
+teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
+noe juridisk galt. Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
+de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten
+til de som bryter reglene.
+</p><p>
+
+
+Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
+Track</em>-fanklubb. Dere samles hver måned for å dele trivia, og
+kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet. En person spiller
+Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en
+virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<sup>[<a name="idp9458320" href="#ftn.idp9458320" class="footnote">141</a>]</sup>
+</p><p>
+Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
+aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
+du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre
+som du ville med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på
+den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
+</p><a class="indexterm" name="idp9461568"></a><p>
+Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
+tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
+Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
+opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt. Dine publiserte
+fan-verker, avhengig av eierskapet til seriene som du avbildet, kunne gjerne
+gi deg en advokattrussel. Og å ignorere en slik advokattrussel kunne bli
+ekstremt kostbart. Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv. Straffene er
+alvorlige, og prosessen er rask.
+</p><p>
+Denne endringen i den effektive makten til loven er forårsaket av en endring
+i hvor enkelt loven kan håndheves. Denne endringen flytter også lovens
+balanse radikalt. Det er som om bilen din sendte ut hastigheten du kjørte
+med på et hvert tidspunkt. Det ville bare være et steg igjen før staten
+begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du sender ut. Det er
+effektivt sett det som skjer her.
</p></div><div class="section" title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
-So copyright's duration has increased dramatically—tripled in the past
-thirty years. And copyright's scope has increased as well—from
-regulating only publishers to now regulating just about everyone. And
-copyright's reach has changed, as every action becomes a copy and hence
-presumptively regulated. And as technologists find better ways to control
-the use of content, and as copyright is increasingly enforced through
-technology, copyright's force changes, too. Misuse is easier to find and
-easier to control. This regulation of the creative process, which began as a
-tiny regulation governing a tiny part of the market for creative work, has
-become the single most important regulator of creativity there is. It is a
-massive expansion in the scope of the government's control over innovation
-and creativity; it would be totally unrecognizable to those who gave birth
-to copyright's control.
-</p><p>
-Still, in my view, all of these changes would not matter much if it weren't
-for one more change that we must also consider. This is a change that is in
-some sense the most familiar, though its significance and scope are not well
-understood. It is the one that creates precisely the reason to be concerned
-about all the other changes I have described.
-</p><p>
-This is the change in the concentration and integration of the media. In
-the past twenty years, the nature of media ownership has undergone a radical
-alteration, caused by changes in legal rules governing the media. Before
-this change happened, the different forms of media were owned by separate
-media companies. Now, the media is increasingly owned by only a few
-companies. Indeed, after the changes that the FCC announced in June 2003,
-most expect that within a few years, we will live in a world where just
-three companies control more than percent of the media.
+Så opphavsrettens varighet har økt dramatisk—tredoblet seg de siste
+tretti årene. Og opphavsrettens omfang har også økt—fra å kun
+regulere utgivere til nå å regulere omtrent alle. Og opphavsrettens
+rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling blir en kopi og
+dermed antatt regulert. Og etter hvert som teknologer finner bedre måter å
+kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig
+større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft
+også. Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere. Denne
+reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
+myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
+blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes. Det er
+en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og
+kreativitet. Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for de som skapte
+opphavsrettens kontroll.
+</p><p>
+Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det
+ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til. Det er en
+endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
+og omfang ikke er godt forstått. Det er den som nettopp skaper årsaken til
+å være bekymret om alle de andre endringene jeg har beskrevet.
+</p><p>
+Dette er endringen i konsentrasjonen og integrasjonen i media. I de siste
+tjue årene, har naturen til mediaeierskap gjennomgått en radikal endring,
+forårsaket av endringer i juridiske regler som styrer media. Før denne
+endringen skjedde, var ulike former for media eid av ulike medieselskaper.
+Nå er mediene i stadig større grad eid av kun noen få selskaper. Faktisk,
+etter endringene som FCC annonserte i juni 2003, forventer de fleste at
+innen noen få år vi vil leve i en verden der kun tre selskaper kontrollerer
+mer enn 85 prosent av mediene.
</p><p>
Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5053440"></a><a class="indexterm" name="idp5053760"></a><a class="indexterm" name="idp5054152"></a><a class="indexterm" name="idp5054568"></a><a class="indexterm" name="idp5054984"></a><a class="indexterm" name="idp5055408"></a><p>
-Changes in scope are the easier ones to describe. As Senator John McCain
-summarized the data produced in the FCC's review of media ownership,
-<span class="quote">«<span class="quote">five companies control 85 percent of our media
-sources.</span>»</span><sup>[<a name="idp5056296" href="#ftn.idp5056296" class="footnote">142</a>]</sup> The five recording
-labels of Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music
-Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.<sup>[<a name="idp5057072" href="#ftn.idp5057072" class="footnote">143</a>]</sup> The <span class="quote">«<span class="quote">five largest cable companies pipe
-programming to 74 percent of the cable subscribers
-nationwide.</span>»</span><sup>[<a name="idp5058248" href="#ftn.idp5058248" class="footnote">144</a>]</sup>
-</p><p>
-
-The story with radio is even more dramatic. Before deregulation, the
-nation's largest radio broadcasting conglomerate owned fewer than
-seventy-five stations. Today <span class="emphasis"><em>one</em></span> company owns more than
-1,200 stations. During that period of consolidation, the total number of
-radio owners dropped by 34 percent. Today, in most markets, the two largest
-broadcasters control 74 percent of that market's revenues. Overall, just
-four companies control 90 percent of the nation's radio advertising
-revenues.
-</p><a class="indexterm" name="idp5060320"></a><p>
-Newspaper ownership is becoming more concentrated as well. Today, there are
-six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were
-eighty years ago, and ten companies control half of the nation's
-circulation. There are twenty major newspaper publishers in the United
-States. The top ten film studios receive 99 percent of all film revenue. The
-ten largest cable companies account for 85 percent of all cable
-revenue. This is a market far from the free press the framers sought to
-protect. Indeed, it is a market that is quite well protected— by the
-market.
-</p><p>
-Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in
-the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent
-article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="idp5061176"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9471744"></a><a class="indexterm" name="idp9472528"></a><a class="indexterm" name="idp9473312"></a><a class="indexterm" name="idp9474096"></a><a class="indexterm" name="idp9474912"></a><a class="indexterm" name="idp9475728"></a><p>
+Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive. Som senator John
+McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
+<span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
+mediekilder.</span>»</span><sup>[<a name="idp9477520" href="#ftn.idp9477520" class="footnote">142</a>]</sup> De fem
+plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
+Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
+USA.<sup>[<a name="idp9478736" href="#ftn.idp9478736" class="footnote">143</a>]</sup> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
+kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
+over hele landet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9481040" href="#ftn.idp9481040" class="footnote">144</a>]</sup>
+</p><p>
+
+Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets
+største radiokringkastings-konglomerat mindre enn syttifire stasjoner. I
+dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner. I
+perioden med konsolideringer har det totale antall radio-eiere blitt
+redusert med 34 prosent. I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to
+største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter. Totalt
+kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
+radio.
+</p><a class="indexterm" name="idp9485088"></a><p>
+Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert. I dag er det seks
+hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
+kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
+avisutgivere i USA. De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av all
+filminntekter. De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all
+kabel-inntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som
+grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte. Faktisk, så er dette et marked som
+er svært godt beskyttet — av markedet.
+</p><a class="indexterm" name="idp9486096"></a><p>
+Størrelseskonsentrasjon er en ting. En mer betenkelig endring er i
+egenskapene til den konsentrasjonen. Som forfatter James Fallows formulerer
+det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Murdoch's companies now constitute a production system unmatched in its
-integration. They supply content—Fox movies … Fox TV shows
-… Fox-controlled sports broadcasts, plus newspapers and books. They
-sell the content to the public and to advertisers—in newspapers, on
-the broadcast network, on the cable channels. And they operate the physical
-distribution system through which the content reaches the
-customers. Murdoch's satellite systems now distribute News Corp. content in
-Europe and Asia; if Murdoch becomes DirecTV's largest single owner, that
-system will serve the same function in the United States.<sup>[<a name="idp5062672" href="#ftn.idp5062672" class="footnote">145</a>]</sup>
+Murdochs selskaper utgjør nå et produksjons-system uten like når det gjelder
+dets integrasjon. De forsyner innhold—Fox-filmer … Fox TV-show
+… Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker. De selger
+innhold til offentligheten og til annonsører—i aviser, i
+kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler. Og de opererer et fysisk
+distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs
+satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis
+Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme
+funksjon i USA.<sup>[<a name="idp9489312" href="#ftn.idp9489312" class="footnote">145</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-The pattern with Murdoch is the pattern of modern media. Not just large
-companies owning many radio stations, but a few companies owning as many
-outlets of media as possible. A picture describes this pattern better than a
-thousand words could do:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div
><img src="images/1761.png" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare store
+selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så
+mange mediekilder som mulig. Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
+mønsteret:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div
align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="90%"><tr><td align="center"><img src="images/1761.png" align="middle" width="100%" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Betyr denne konsentrasjonen noe? Påvirker det hva som blir laget, eller hva
</p><p>
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5068048"></a><a class="indexterm" name="idp5068448"></a><a class="indexterm" name="idp5068840"></a><p>
-I 1969 laget Norman Lear en polit for <em class="citetitle">All in the
+</p><a class="indexterm" name="idp
9498912"></a><a class="indexterm" name="idp9499696"></a><a class="indexterm" name="idp9500480"></a><p>
+I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
Family</em>. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
-Da sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde
+De sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde
piloten på nytt, mer på kanten enn den første. ABC ble fra seg. Du får
ikke med deg poenget, fortalte de Lear. Vi vil ha det mindre på kanten,
ikke mer.
</p><p>
-I stedet for å føye seg, to Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
+I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
-andre. Opphavsretten som Lear hadde sikret uavhengighet fra
-nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp5070856" href="#ftn.idp5070856" class="footnote">146</a>]</sup>
-</p><p>
-
-
-
-The network did not control those copyrights because the law forbade the
-networks from controlling the content they syndicated. The law required a
-separation between the networks and the content producers; that separation
-would guarantee Lear freedom. And as late as 1992, because of these rules,
-the vast majority of prime time television—75 percent of it—was
-<span class="quote">«<span class="quote">independent</span>»</span> of the networks.
-</p><p>
-In 1994, the FCC abandoned the rules that required this independence. After
-that change, the networks quickly changed the balance. In 1985, there were
-twenty-five independent television production studios; in 2002, only five
-independent television studios remained. <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, only 15 percent of
-new series were produced for a network by a company it controlled. Last
-year, the percentage of shows produced by controlled companies more than
-quintupled to 77 percent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, 16 new series were
-produced independently of conglomerate control, last year there was
-one.</span>»</span><sup>[<a name="idp5074816" href="#ftn.idp5074816" class="footnote">147</a>]</sup> In 2002, 75 percent of
-prime time television was owned by the networks that ran it. <span class="quote">«<span class="quote">In the
-ten-year period between 1992 and 2002, the number of prime time television
-hours per week produced by network studios increased over 200%, whereas the
-number of prime time television hours per week produced by independent
-studios decreased 63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp5076480" href="#ftn.idp5076480" class="footnote">148</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5076976"></a><p>
-Today, another Norman Lear with another <em class="citetitle">All in the
-Family</em> would find that he had the choice either to make the show
-less edgy or to be fired: The content of any show developed for a network is
-increasingly owned by the network.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5078024"></a><a class="indexterm" name="idp5078440"></a><p>
+andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
+nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp9503504" href="#ftn.idp9503504" class="footnote">146</a>]</sup>
+</p><p>
+
+
+
+Nettverket kontrollerte ikke disse opphavsrettene fordi loven forbød
+nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte. Loven krevde et skille
+mellom nettverkene og innholdsprodusentene. Den delingen ville garantere
+Lear friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var
+majoriteten av kjernetids-TV—75 prosent—<span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span>
+av nettverkene.
+</p><p>
+I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten. Etter denne
+endringen forandret nettverkene raskt balansen. I 1985 var det tjuefem
+uavhengige produksjonsstudioer for TV. I 2002 var det kun fem uavhengige
+TV-studioer igjen. <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble kun 15 prosent av nye serier produsert
+som var for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor
+var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn
+firedoblet til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert
+uavhengig av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun
+en.</span>»</span><sup>[<a name="idp9510048" href="#ftn.idp9510048" class="footnote">147</a>]</sup> I 2002 ble 75 prosent av
+kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden
+mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av
+nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med
+kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med
+63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp9512816" href="#ftn.idp9512816" class="footnote">148</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9513808"></a><p>
+I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
+Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
+mindre på kanten eller få sparken. Innholdet for et show laget for et
+nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
+</p><a class="indexterm" name="idp
9515872"></a><a class="indexterm" name="idp9516688"></a><p>
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Well, if you have companies that produce, that finance, that air on their
-channel and then distribute worldwide everything that goes through their
-controlled distribution system, then what you get is fewer and fewer actual
-voices participating in the process. [We u]sed to have dozens and dozens of
-thriving independent production companies producing television programs. Now
-you have less than a handful.<sup>[<a name="idp5080032" href="#ftn.idp5080032" class="footnote">149</a>]</sup>
+Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
+på sin egen kanal og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
+deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
+stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende
+uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
+enn en håndfull.<sup>[<a name="idp9519488" href="#ftn.idp9519488" class="footnote">149</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-This narrowing has an effect on what is produced. The product of such large
-and concentrated networks is increasingly homogenous. Increasingly
-safe. Increasingly sterile. The product of news shows from networks like
-this is increasingly tailored to the message the network wants to
-convey. This is not the communist party, though from the inside, it must
-feel a bit like the communist party. No one can question without risk of
-consequence—not necessarily banishment to Siberia, but punishment
-nonetheless. Independent, critical, different views are quashed. This is not
-the environment for a democracy.
-</p><a class="indexterm" name="idp5081784"></a><p>
-Economics itself offers a parallel that explains why this integration
-affects creativity. Clay Christensen has written about the
-<span class="quote">«<span class="quote">Innovator's Dilemma</span>»</span>: the fact that large traditional firms
-find it rational to ignore new, breakthrough technologies that compete with
-their core business. The same analysis could help explain why large,
-traditional media companies would find it rational to ignore new cultural
-trends.<sup>[<a name="idp5083616" href="#ftn.idp5083616" class="footnote">150</a>]</sup> Lumbering giants not only
-don't, but should not, sprint. Yet if the field is only open to the giants,
-there will be far too little sprinting. <a class="indexterm" name="idp5085712"></a>
-</p><p>
-I don't think we know enough about the economics of the media market to say
-with certainty what concentration and integration will do. The efficiencies
-are important, and the effect on culture is hard to measure.
-</p><p>
-But there is a quintessentially obvious example that does strongly suggest
-the concern.
-</p><p>
-In addition to the copyright wars, we're in the middle of the drug
-wars. Government policy is strongly directed against the drug cartels;
-criminal and civil courts are filled with the consequences of this battle.
-</p><p>
-
-Let me hereby disqualify myself from any possible appointment to any
-position in government by saying I believe this war is a profound mistake. I
-am not pro drugs. Indeed, I come from a family once wrecked by
-drugs—though the drugs that wrecked my family were all quite legal. I
-believe this war is a profound mistake because the collateral damage from it
-is so great as to make waging the war insane. When you add together the
-burdens on the criminal justice system, the desperation of generations of
-kids whose only real economic opportunities are as drug warriors, the
-queering of constitutional protections because of the constant surveillance
-this war requires, and, most profoundly, the total destruction of the legal
-systems of many South American nations because of the power of the local
-drug cartels, I find it impossible to believe that the marginal benefit in
-reduced drug consumption by Americans could possibly outweigh these costs.
-</p><p>
-You may not be convinced. That's fine. We live in a democracy, and it is
-through votes that we are to choose policy. But to do that, we depend
-fundamentally upon the press to help inform Americans about these issues.
-</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><p>
-Beginning in 1998, the Office of National Drug Control Policy launched a
-media campaign as part of the <span class="quote">«<span class="quote">war on drugs.</span>»</span> The campaign
-produced scores of short film clips about issues related to illegal
-drugs. In one series (the Nick and Norm series) two men are in a bar,
-discussing the idea of legalizing drugs as a way to avoid some of the
-collateral damage from the war. One advances an argument in favor of drug
-legalization. The other responds in a powerful and effective way against the
-argument of the first. In the end, the first guy changes his mind (hey, it's
-television). The plug at the end is a damning attack on the pro-legalization
-campaign.
-</p><p>
-Fair enough. It's a good ad. Not terribly misleading. It delivers its
-message well. It's a fair and reasonable message.
-</p><p>
-But let's say you think it is a wrong message, and you'd like to run a
-countercommercial. Say you want to run a series of ads that try to
-demonstrate the extraordinary collateral harm that comes from the drug
-war. Can you do it?
-</p><p>
-
-Well, obviously, these ads cost lots of money. Assume you raise the
-money. Assume a group of concerned citizens donates all the money in the
-world to help you get your message out. Can you be sure your message will be
-heard then?
-</p><p>
-No. You cannot. Television stations have a general policy of avoiding
-<span class="quote">«<span class="quote">controversial</span>»</span> ads. Ads sponsored by the government are deemed
-uncontroversial; ads disagreeing with the government are controversial.
-This selectivity might be thought inconsistent with the First Amendment, but
-the Supreme Court has held that stations have the right to choose what they
-run. Thus, the major channels of commercial media will refuse one side of a
-crucial debate the opportunity to present its case. And the courts will
-defend the rights of the stations to be this biased.<sup>[<a name="idp5093152" href="#ftn.idp5093152" class="footnote">151</a>]</sup>
-</p><p>
-I'd be happy to defend the networks' rights, as well—if we lived in a
-media market that was truly diverse. But concentration in the media throws
-that condition into doubt. If a handful of companies control access to the
-media, and that handful of companies gets to decide which political
-positions it will allow to be promoted on its channels, then in an obvious
-and important way, concentration matters. You might like the positions the
-handful of companies selects. But you should not like a world in which a
-mere few get to decide which issues the rest of us get to know about.
-</p><a class="indexterm" name="idp5087792"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
-There is something innocent and obvious about the claim of the copyright
-warriors that the government should <span class="quote">«<span class="quote">protect my property.</span>»</span> In
-the abstract, it is obviously true and, ordinarily, totally harmless. No
-sane sort who is not an anarchist could disagree.
-</p><p>
-
-But when we see how dramatically this <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> has
-changed— when we recognize how it might now interact with both
-technology and markets to mean that the effective constraint on the liberty
-to cultivate our culture is dramatically different—the claim begins to
-seem less innocent and obvious. Given (1) the power of technology to
-supplement the law's control, and (2) the power of concentrated markets to
-weaken the opportunity for dissent, if strictly enforcing the massively
-expanded <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> rights granted by copyright fundamentally
-changes the freedom within this culture to cultivate and build upon our
-past, then we have to ask whether this property should be redefined.
-</p><p>
-Not starkly. Or absolutely. My point is not that we should abolish copyright
-or go back to the eighteenth century. That would be a total mistake,
-disastrous for the most important creative enterprises within our culture
-today.
-</p><p>
-But there is a space between zero and one, Internet culture
-notwithstanding. And these massive shifts in the effective power of
-copyright regulation, tied to increased concentration of the content
-industry and resting in the hands of technology that will increasingly
-enable control over the use of culture, should drive us to consider whether
-another adjustment is called for. Not an adjustment that increases
-copyright's power. Not an adjustment that increases its term. Rather, an
-adjustment to restore the balance that has traditionally defined copyright's
-regulation—a weakening of that regulation, to strengthen creativity.
-</p><p>
-Copyright law has not been a rock of Gibraltar. It's not a set of constant
-commitments that, for some mysterious reason, teenagers and geeks now
-flout. Instead, copyright power has grown dramatically in a short period of
-time, as the technologies of distribution and creation have changed and as
-lobbyists have pushed for more control by copyright holders. Changes in the
-past in response to changes in technology suggest that we may well need
-similar changes in the future. And these changes have to be
-<span class="emphasis"><em>reductions</em></span> in the scope of copyright, in response to
-the extraordinary increase in control that technology and the market enable.
-</p><p>
-
-For the single point that is lost in this war on pirates is a point that we
-see only after surveying the range of these changes. When you add together
-the effect of changing law, concentrated markets, and changing technology,
-together they produce an astonishing conclusion: <span class="emphasis"><em>Never in our
-history have fewer had a legal right to control more of the development of
-our culture than now</em></span>.
-</p><p>
-Not when copyrights were perpetual, for when copyrights were perpetual, they
-affected only that precise creative work. Not when only publishers had the
-tools to publish, for the market then was much more diverse. Not when there
-were only three television networks, for even then, newspapers, film
-studios, radio stations, and publishers were independent of the
-networks. <span class="emphasis"><em>Never</em></span> has copyright protected such a wide
-range of rights, against as broad a range of actors, for a term that was
-remotely as long. This form of regulation—a tiny regulation of a tiny
-part of the creative energy of a nation at the founding—is now a
-massive regulation of the overall creative process. Law plus technology plus
-the market now interact to turn this historically benign regulation into the
-most significant regulation of culture that our free society has
-known.<sup>[<a name="idp5109136" href="#ftn.idp5109136" class="footnote">152</a>]</sup>
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>This has been</strong></span> a long chapter. Its point
-can now be briefly stated.
-</p><p>
-At the start of this book, I distinguished between commercial and
-noncommercial culture. In the course of this chapter, I have distinguished
-between copying a work and transforming it. We can now combine these two
-distinctions and draw a clear map of the changes that copyright law has
-undergone. In 1790, the law looked like this:
+Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
+slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer
+trygt. Stadig mer sterilt. Produktet nyhetssendinger fra slike nettverk er
+i stadig større grad skreddersyddtil meldingen som nettverket ønsker å
+formidle. Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra innsiden må
+føles litt som kommunistpartiet. Ingen kan stille spørsmål uten å risikere
+konsekvenser—ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
+straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
+et miljø for demokrati.
+</p><a class="indexterm" name="idp9522768"></a><p>
+Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen
+påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes
+dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle selskaper finner det
+rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med
+deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor
+tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle
+trender.<sup>[<a name="idp9526624" href="#ftn.idp9526624" class="footnote">150</a>]</sup> Sovende giganter lar ikke bare
+være, men bør ikke springe. Og likevel, hvis banen kun er åpen for
+gigantene, så vil det bli alt for lite springing. <a class="indexterm" name="idp9530192"></a>
+</p><p>
+Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
+hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
+viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
+</p><p>
+Men det er typiske og åpenbare eksempler som sterkt gir oss grunn til
+bekymring.
+</p><p>
+I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
+Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene. Kriminell-
+og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
+</p><p>
+
+La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
+som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
+grunnleggende tabbe. Jeg er ikke for narkotika. Faktisk kommer jeg fra en
+familie en gang havarert av narkotika—selv om narkotikaen som
+havarerte min familie alle var helt lovlige. Jeg tror denne krigen er en
+grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så stor at å
+føre denne krigen er galskap. Når du summerer sammen byrden på det
+kriminelle juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis
+eneste økonomiske mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de
+grunnlovsfestede beskyttelser på grunn av den kontinuerlige overvåkningen
+denne krigen krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de
+juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten til de
+lokale narkotikakartellene. Jeg finner det umulig å tro at den marginale
+fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
+oppveie for disse kostnadene.
+</p><p>
+Du er kanskje ikke overbevist. Det er helt greit. Vi lever i et demokrati,
+og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken. Men for å gjøre det
+er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
+amerikanerne om disse temaene.
+</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp9541360"></a><p>
+I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
+mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika</span>»</span>. Kampanjen
+produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
+rusmidler. I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar
+som diskuterer ideen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
+de utilsiktede skadene fra krigen. En fremmer et argument til fordel for å
+legalisere narkotika. Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte
+mot argumentet til den første. Til slutt endrer den første fyren mening
+(heh, det er TV). Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på
+pro-legaliseringskampanjen.
+</p><p>
+Rimelig nok. Det er en god annonse. Ikke veldig villedede. Den leverer
+budskapet sin godt. Det er et rimelig og fornuftig budskap.
+</p><p>
+Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
+motreklame. La oss si at du ønsker å sende en serie med annonser som
+forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot
+narkotika fører til. Kan du gjøre det?
+</p><p>
+
+Naturligvis koster disse annonsene mye penger. Anta at du klarer å skaffe
+pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
+verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut. Kan du da være sikker på
+at ditt budskap vil bli hørt?
+</p><a class="indexterm" name="idp9546784"></a><a class="indexterm" name="idp9547872"></a><a class="indexterm" name="idp9548720"></a><a class="indexterm" name="idp9549856"></a><p>
+Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
+<span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser. Annonser sponset av myndighetene
+anses som ukontroversielle. Annonser som er uenig med myndighetene er
+kontroversielle. Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å være i strid med
+det første grunnlovstillegget, men høyestrett har avgjort at stasjonene har
+rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store kommersielle
+mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge
+frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så
+ensidig.<sup>[<a name="idp9552784" href="#ftn.idp9552784" class="footnote">151</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp9566464"></a><a class="indexterm" name="idp9567776"></a><p>
+Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter—hvis vi
+levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men konsentrasjonen i
+media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
+kontrollerer tilgangen til media, og den håndfullen med selskaper får
+bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
+kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrasjon betyr
+noe. Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper
+velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme
+hvilke saker resten av oss får høre om.
+</p><a class="indexterm" name="idp9570656"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
+Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
+myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte min eiendom</span>»</span>. Som abstrakt ide er
+det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig type som
+ikke er anarkist vil være uenig.
+</p><p>
+
+Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret
+seg—når vi innser hvordan den slik den nå er knyttet til både
+teknologi og markeder til å bety at de effektive begrensningene i friheten
+til å kultivere kulturen vår er dramatisk forskjellig—begynner kravet
+å se mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å
+supplere lovens kontroll og (2) kraften i konsentrerte markeder til å svekke
+muligheten for å være uenig, hvis strikt håndheving av den massivt utvidete
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer
+friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
+spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
+</p><p>
+Ikke fjernes, og ikke fullstendig. Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
+opphavsretten eller gå tilbake til det attende århundre. Det ville være et
+totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
+bedriftene i vår kultur i dag.
+</p><p>
+Men det er et område mellom null og en, på tross av Internett-kultur. Og
+disse massive endringene i den effektive makten til opphavsrettsregulering,
+knyttet til den økende konsentrasjonen i innholdsindustrien og hvilende i
+teknologiens hender som i økende grad kan kontrollere bruken av kultur, bør
+få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig. Ikke en
+justering som øker opphavsrettens makt. Ikke en justering som øker dens
+vernetid. I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
+har definert opphavsrettens regulering—en svekkelse av den
+reguleringen for å styrke kreativiteten.
+</p><p>
+Åndsverksloven har ikke vært noen merkestein (*rock of Gibraltar*). Den er
+ikke et sett med konstante forpliktelser som tenåringer og geeks nå, av en
+eller annen mystisk grunn, gir blaffen i. I stedet har opphavsrettens makt
+vokst dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologier for distribusjon og
+skaping har endret seg og etter hvert som lobbyister har presset på for mer
+kontroll hos opphavsrettsinnehaverne. Tidligere endringer som respons på
+endringene i teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i
+fremtiden. Og disse endringene må være <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i
+omfanget til opphavsretten, som svar på den ekstraordinære økningen i
+kontroll som teknologi og marked gjør mulig.
+</p><p>
+
+For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
+som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene. Når du slår
+sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
+teknologi så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før i
+vår historie har færre hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
+utviklingen av vår kultur enn nå</em></span>.
+</p><p>
+Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsretten var evig påvirket de
+kun det spesifikke kreative verket. Ikke da kun utgivere hadde
+publiserings-utstyr, for markedet var da mye mer variert. Ikke når det kun
+fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
+og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
+opphavsretten beskyttet en så stor rekke av rettigheter, mot en så stor
+rekke av aktører, for en vernetid som var i nærheten av så lang. Denne form
+for regulering—en liten regulering av en liten del av den kreative
+energien til en nasjon i emning—er nå en massiv regulering av hele den
+kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
+for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
+betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
+kjent.<sup>[<a name="idp9585344" href="#ftn.idp9585344" class="footnote">152</a>]</sup>
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
+poeng kan nå formuleres ganske kort.
+</p><p>
+I starten av denne boken, skilte jeg mellom kommersielle og ikke-kommersiell
+kultur. I løpet av dette kapitelet har jeg skilt mellom kopiering av et
+verk, og omforming av det. Vi kan nå kombinere disse to skillene og tegne
+et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har gjennomgått. I
+1790, så loven slik ut:
</p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
-The act of publishing a map, chart, and book was regulated by copyright
-law. Nothing else was. Transformations were free. And as copyright attached
-only with registration, and only those who intended to benefit commercially
-would register, copying through publishing of noncommercial work was also
-free.
+Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av
+opphavsrettsloven. Ingenting annet. Det var fritt frem for omforminger.
+Og i og med at opphavsretten kun gjalt etter registrering, og kun de som
+planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom
+publisering av ikkekommersielle verk også fritt frem.
</p><p>
På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
</p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
-Derivative works were now regulated by copyright law—if published,
-which again, given the economics of publishing at the time, means if offered
-commercially. But noncommercial publishing and transformation were still
-essentially free.
-</p><p>
-In 1909 the law changed to regulate copies, not publishing, and after this
-change, the scope of the law was tied to technology. As the technology of
-copying became more prevalent, the reach of the law expanded. Thus by 1975,
-as photocopying machines became more common, we could say the law began to
-look like this:
+Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven—hvis publisert, som
+betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å tilby den
+kommersielt. Men ikkekommersiell publisering og omforming var fortsatt i
+hovedsak fritt frem.
+</p><p>
+I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
+etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi. Etter
+hvert som teknologien for eksemplarfremstilling / kopiering ble mer utbredt,
+utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
+som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
</p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
-The law was interpreted to reach noncommercial copying through, say, copy
-machines, but still much of copying outside of the commercial market
-remained free. But the consequence of the emergence of digital technologies,
-especially in the context of a digital network, means that the law now looks
-like this:
+Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
+f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
+kommersielle markedet fri. Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
+teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven å
+ser slik ut:
</p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
-Every realm is governed by copyright law, whereas before most creativity was
-not. The law now regulates the full range of creativity— commercial or
-not, transformative or not—with the same rules designed to regulate
-commercial publishers.
-</p><p>
-Obviously, copyright law is not the enemy. The enemy is regulation that does
-no good. So the question that we should be asking just now is whether
-extending the regulations of copyright law into each of these domains
-actually does any good.
-</p><p>
-I have no doubt that it does good in regulating commercial copying. But I
-also have no doubt that it does more harm than good when regulating (as it
-regulates just now) noncommercial copying and, especially, noncommercial
-transformation. And increasingly, for the reasons sketched especially in
-chapters <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> and
-<a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, one might
-well wonder whether it does more harm than good for commercial
-transformation. More commercial transformative work would be created if
-derivative rights were more sharply restricted.
-</p><p>
-The issue is therefore not simply whether copyright is property. Of course
-copyright is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">property,</span>»</span> and of course, as with any
-property, the state ought to protect it. But first impressions
-notwithstanding, historically, this property right (as with all property
-rights<sup>[<a name="idp5132136" href="#ftn.idp5132136" class="footnote">153</a>]</sup>) has been crafted to balance
-the important need to give authors and artists incentives with the equally
-important need to assure access to creative work. This balance has always
-been struck in light of new technologies. And for almost half of our
-tradition, the <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> did not control <span class="emphasis"><em>at
-all</em></span> the freedom of others to build upon or transform a creative
-work. American culture was born free, and for almost 180 years our country
-consistently protected a vibrant and rich free culture.
-</p><a class="indexterm" name="idp5134696"></a><p>
-
-We achieved that free culture because our law respected important limits on
-the scope of the interests protected by <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> The very
-birth of <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> as a statutory right recognized those
-limits, by granting copyright owners protection for a limited time only (the
-story of chapter 6). The tradition of <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> is animated by
-a similar concern that is increasingly under strain as the costs of
-exercising any fair use right become unavoidably high (the story of chapter
-7). Adding statutory rights where markets might stifle innovation is another
-familiar limit on the property right that copyright is (chapter 8). And
-granting archives and libraries a broad freedom to collect, claims of
-property notwithstanding, is a crucial part of guaranteeing the soul of a
-culture (chapter 9). Free cultures, like free markets, are built with
-property. But the nature of the property that builds a free culture is very
-different from the extremist vision that dominates the debate today.
-</p><p>
-Free culture is increasingly the casualty in this war on piracy. In response
-to a real, if not yet quantified, threat that the technologies of the
-Internet present to twentieth-century business models for producing and
-distributing culture, the law and technology are being transformed in a way
-that will undermine our tradition of free culture. The property right that
-is copyright is no longer the balanced right that it was, or was intended to
-be. The property right that is copyright has become unbalanced, tilted
-toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened
-in a world in which creation requires permission and creativity must check
-with a lawyer.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4636168" href="#idp4636168" class="para">118</a>] </sup>
+Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
+ikke var det tidligere. Loven regulerer nå hele omfanget av
+kreativiteten—kommersiell eller ikke, omformende eller ikke—med
+de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
+</p><p>
+Åndsverksloven er åpenbart ikke fienden. Fienden er regulering som ikke
+gjør noe bra. Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å
+utvide reguleringene i åndsverksloven inn i hver av disse områdene faktisk
+gjør noe bra.
+</p><p>
+Jeg er ikke i tvil om at det er en god ide å regulere kommersiell
+kopiering. Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade en gavn
+når en regulerer (slik det regulerer akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering
+og spesielt ikke-kommersiell omforming. Og i stadig større grad, av årsaker
+skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
+en gavn for kommersiell omforming. Flere kommersielle omformede verk ville
+vært skapt hvis avledede rettigheter ble skarpere begrenset.
+</p><p>
+Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
+eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, og
+selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett
+førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
+eiendomsretter<sup>[<a name="idp9631344" href="#ftn.idp9631344" class="footnote">153</a>]</sup>) vært utformet for å
+balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
+like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har
+alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår
+tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
+hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på å omforme et
+kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
+vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp9636352"></a><p>
+
+Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
+viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Selve fødselen til <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> som
+en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
+opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
+kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
+Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er *animated* en lignende
+bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden
+med å utøve hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien i
+kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>). Å
+legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
+annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
+(kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
+Og tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
+krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til kulturen
+(kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>).
+Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er bygget på eiendom. Men
+naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den
+ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
+</p><p>
+Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
+Som respons på en virkelig, men ennå ikke kvantifisert, trussel som
+teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller
+for produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
+omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
+Eiendomsretten som opphavsretten utgjør er ikke lenger den balanserte
+rettigheten som det var, eller var ment å være. Eiendomsretten som utgjør
+opphavsrett har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt. Muligheten
+til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape krever
+tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8696272" href="#idp8696272" class="para">118</a>] </sup>
Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4641824" href="#idp4641824" class="para">119</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8704864" href="#idp8704864" class="para">119</a>] </sup>
Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
objekt. Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
-ekslusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer i
-timen. For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
+eksklusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer
+i timen. For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
<em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
Yale University Press 1977), 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4683248" href="#idp4683248" class="para">120</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8778272" href="#idp8778272" class="para">120</a>] </sup>
-By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
-to suggest that the other three don't affect law. Obviously, they do. Law's
-only distinction is that it alone speaks as if it has a right
-self-consciously to change the other three. The right of the other three is
-more timidly expressed. See Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Code: And Other
+Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
+ikke å foreslå at de andre tre ikke påvirker loven. Det gjør de
+selvfølgelig. Lovens eneste forskjell er at kun den snakker som om den
+hadde en selvsagt rett til å endre de andre tre. Retten til de andre tre
+uttrykkes mer beskjedent. Se Lawrence Lessig <em class="citetitle">Code: And Other
Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90–95;
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
-of Legal Studies</em>, June 1998.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4688792" href="#idp4688792" class="para">121</a>] </sup>
-
-Some people object to this way of talking about <span class="quote">«<span class="quote">liberty.</span>»</span> They
-object because their focus when considering the constraints that exist at
-any particular moment are constraints imposed exclusively by the
-government. For instance, if a storm destroys a bridge, these people think
-it is meaningless to say that one's liberty has been restrained. A bridge
-has washed out, and it's harder to get from one place to another. To talk
-about this as a loss of freedom, they say, is to confuse the stuff of
-politics with the vagaries of ordinary life. I don't mean to deny the value
-in this narrower view, which depends upon the context of the inquiry. I do,
-however, mean to argue against any insistence that this narrower view is the
-only proper view of liberty. As I argued in <em class="citetitle">Code</em>, we
-come from a long tradition of political thought with a broader focus than
-the narrow question of what the government did when. John Stuart Mill
-defended freedom of speech, for example, from the tyranny of narrow minds,
-not from the fear of government prosecution; John Stuart Mill, <em class="citetitle">On
-Liberty</em> (Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19. John
-R. Commons famously defended the economic freedom of labor from constraints
-imposed by the market; John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> in
-Malcom Rutherford and Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons:
-Selected Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62. The Americans
-with Disabilities Act increases the liberty of people with physical
-disabilities by changing the architecture of certain public places, thereby
-making access to those places easier; 42 <em class="citetitle">United States
-Code</em>, section 12101 (2000). Each of these interventions to
-change existing conditions changes the liberty of a particular group. The
-effect of those interventions should be accounted for in order to understand
-the effective liberty that each of these groups might face. <a class="indexterm" name="idp4692832"></a> <a class="indexterm" name="idp4693432"></a>
-<a class="indexterm" name="idp4693832"></a> <a class="indexterm" name="idp4694272"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4721856" href="#idp4721856" class="para">122</a>] </sup>
-
-
-See Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
-Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2 August 1999, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>. For a more recent
-analysis of Kodak's place in the market, see Chana R. Schoenberger,
-<span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6 October
-2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#24</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4729416" href="#idp4729416" class="para">123</a>] </sup>
+of Legal Studies</em>, juni 1998.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8789424" href="#idp8789424" class="para">121</a>] </sup>
+
+Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet</span>»</span>
+på. De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
+eksisterer på et bestemt tidspunkt kun er begrensninger påført av
+myndighetene. For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse
+personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt
+begrenset. Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle
+det som er politikk med det som helt naturlig skjer i livet. Jeg mener ikke
+å fornekte verdien av dette smalere synet, som er avhengig av sammenhengen
+en undersøker. Jeg ønsker derimot å argumentere mot det som mener at dette
+smale synet er det eneste riktige synet på frihet. Som jeg argumenterte i
+<em class="citetitle">Code</em>, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske
+tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene
+gjorde når. For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra
+tyranniet til trangsyntheten, og ikke fra frykten for
+myndighetsforfølgelse. John Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em>
+(Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å
+ha forsvart økonomisk arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet;
+John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og
+Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected
+Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62. *The Americans with
+Disabilities Act* øker friheten til folk med fysiske handikap ved å endre
+arkitekturen til bestemte offentlige steder, og gjør dermed tilgang til
+disse stedene enklere; 42 <em class="citetitle">United States Code</em>, del
+12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår
+endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av disse inngrepene bør tas
+hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene
+møter. <a class="indexterm" name="idp8795952"></a> <a class="indexterm" name="idp8797104"></a> <a class="indexterm" name="idp8797888"></a> <a class="indexterm" name="idp8798720"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8851280" href="#idp8851280" class="para">122</a>] </sup>
+
+
+Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
+Bridge?</span>»</span> BusinessWeek online, 2. august 1999, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #23</a>. For en nyere analyse
+av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
+Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8865024" href="#idp8865024" class="para">123</a>] </sup>
Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
1994), 170–71.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4748176" href="#idp4748176" class="para">124</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8898160" href="#idp8898160" class="para">124</a>] </sup>
Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
Journal</em> 47 (1997): 87.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4785888" href="#idp4785888" class="para">125</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8969936" href="#idp8969936" class="para">125</a>] </sup>
William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
vol. 1, 485–86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
-(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp4787064"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4793184" href="#idp4793184" class="para">126</a>] </sup>
+(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp8971824"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8982960" href="#idp8982960" class="para">126</a>] </sup>
-Although 13,000 titles were published in the United States from 1790 to
-1799, only 556 copyright registrations were filed; John Tebbel, <em class="citetitle">A
-History of Book Publishing in the United States</em>, vol. 1,
+Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
+det kun sendt inn 556 opphavsrettsmeldinger; John Tebbel, <em class="citetitle">A
+History of Book Publishing in the United States</em>, vol 1,
<em class="citetitle">The Creation of an Industry, 1630–1865</em> (New
-York: Bowker, 1972), 141. Of the 21,000 imprints recorded before 1790, only
-twelve were copyrighted under the 1790 act; William J. Maher,
+York: Bowker, 1972), 141. Av 21 000 trykksaker registrert før 1790 var
+kun tolv opphavsrettsbeskyttet i henhold til 1790-loven; William J. Maher,
<em class="citetitle">Copyright Term, Retrospective Extension and the Copyright Law of
-1790 in Historical Context</em>, 7–10 (2002), available at
-<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>. Thus, the
-overwhelming majority of works fell immediately into the public domain. Even
-those works that were copyrighted fell into the public domain quickly,
-because the term of copyright was short. The initial term of copyright was
-fourteen years, with the option of renewal for an additional fourteen
-years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4798704" href="#idp4798704" class="para">127</a>] </sup>
+1790 in Historical Context</em>, 7–10 (2002), tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #25</a>. Det betyr at
+det overveldende flertall av verker øyeblikkelig falt i det fri. Selv de
+verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
+vernetiden i opphavsretten var kort. Den opprinnelige vernetiden i
+opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
+fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8992064" href="#idp8992064" class="para">127</a>] </sup>
-Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
-the 25,006 copyrights registered in 1883, only 894 were renewed in 1910. For
-a year-by-year analysis of copyright renewal rates, see Barbara A. Ringer,
-<span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Studies on
-Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing Law Institute, 1963),
-618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
-Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span>
-<em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003): 471,
-498–501, and accompanying figures. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4802704" href="#idp4802704" class="para">128</a>] </sup>
+Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter. For
+eksempel av de 25 006 opphavsretter registert i 1883, kun 893 ble
+fornyet i 1910. For en år-for-år-analyse av opphavsrettsfornyingsrater, se
+Barbara A. Ringer, <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span>
+<em class="citetitle">Studies on Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing
+Law Institute, 1963), 618. For en nyere og mer fullstendig analyse, se
+William M. Landes og Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
+Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
+70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8999824" href="#idp8999824" class="para">128</a>] </sup>
-Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4818816" href="#idp4818816" class="para">129</a>] </sup>
+Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9028480" href="#idp9028480" class="para">129</a>] </sup>
-These statistics are understated. Between the years 1910 and 1962 (the first
-year the renewal term was extended), the average term was never more than
-thirty-two years, and averaged thirty years. See Landes and Posner,
+Disse statistikkene er undervurdert. Mellom årene 1910 og 1962 (det første
+året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri
+mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år. Se Landes og Posner,
<span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4841880" href="#idp4841880" class="para">130</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9070864" href="#idp9070864" class="para">130</a>] </sup>
-See Thomas Bender and David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the
-Creation of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University
-Journal of International Law and Politics</em> 255 (1997), and James
-Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O.,
-1987).
+Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
+of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University Journal of
+International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
+ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O., 1987).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4851552" href="#idp4851552" class="para">131</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9090928" href="#idp9090928" class="para">131</a>] </sup>
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
-Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp4853416"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4854616" href="#idp4854616" class="para">132</a>] </sup>
+Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp9093648"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9096128" href="#idp9096128" class="para">132</a>] </sup>
-Professor Rubenfeld has presented a powerful constitutional argument about
-the difference that copyright law should draw (from the perspective of the
-First Amendment) between mere <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> and derivative
-works. See Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
+Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om
+skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
+grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk. Se
+Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
-(2002): 1–60 (see especially pp. 53–59). <a class="indexterm" name="idp4855736"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4863768" href="#idp4863768" class="para">133</a>] </sup>
+(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp9098192"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9113488" href="#idp9113488" class="para">133</a>] </sup>
-This is a simplification of the law, but not much of one. The law certainly
-regulates more than <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span>—a public performance of a
-copyrighted song, for example, is regulated even though performance per se
-doesn't make a copy; 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section
-106(4). And it certainly sometimes doesn't regulate a <span class="quote">«<span class="quote">copy</span>»</span>;
-17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 112(a). But the
-presumption under the existing law (which regulates <span class="quote">«<span class="quote">copies;</span>»</span>
-17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 102) is that if there
-is a copy, there is a right.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4871144" href="#idp4871144" class="para">134</a>] </sup>
+Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en. Loven
+regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span>—en offentlig
+fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
+fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
+Code</em>, del 106(4). Og det er helt klart at noen ganger regulerer
+det ikke et <span class="quote">«<span class="quote">eksemplar</span>»</span>; 17 <em class="citetitle">United States
+Code</em>, del 112(a). Men antagelsen under gjeldende lov (som
+regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
+Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
+rettighet knyttet til det.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9127152" href="#idp9127152" class="para">134</a>] </sup>
-Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
-should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
-extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
-arbitrary and automatic changes caused by technology.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4864368" href="#idp4864368" class="para">135</a>] </sup>
+Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides så
+bør vi avvise det. Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
+utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden bassert på
+vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9114688" href="#idp9114688" class="para">135</a>] </sup>
-I don't mean <span class="quote">«<span class="quote">nature</span>»</span> in the sense that it couldn't be
-different, but rather that its present instantiation entails a copy. Optical
-networks need not make copies of content they transmit, and a digital
-network could be designed to delete anything it copies so that the same
-number of copies remain.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4953408" href="#idp4953408" class="para">136</a>] </sup>
+Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
+annerledes, men heller at dagens nåværende tilstand innebærer en kopi.
+Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
+digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
+forblir samme antall kopier.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9280336" href="#idp9280336" class="para">136</a>] </sup>
Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172–73.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4955232" href="#idp4955232" class="para">137</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9283424" href="#idp9283424" class="para">137</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp4955424"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
+<a class="indexterm" name="idp9283808"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1–3.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4975576" href="#idp4975576" class="para">138</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9323632" href="#idp9323632" class="para">138</a>] </sup>
-In principle, a contract might impose a requirement on me. I might, for
-example, buy a book from you that includes a contract that says I will read
-it only three times, or that I promise to read it three times. But that
-obligation (and the limits for creating that obligation) would come from the
-contract, not from copyright law, and the obligations of contract would not
-necessarily pass to anyone who subsequently acquired the book.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5005848" href="#idp5005848" class="para">139</a>] </sup>
+I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav. Jeg kan for eksempel
+kjøpe en bok fra deg der det følger med en kontrakt som sier at jeg kun skal
+lese den tre ganger, eller at jeg lover å lese den tre ganger. Men den
+forpliktelsen (og begrensningene for å skape den forpliktelsen) ville komme
+fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
+kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
+boken.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9382000" href="#idp9382000" class="para">139</a>] </sup>
-See Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
+Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
I. Koerner, <span class="quote">«<span class="quote">Play Dead: Sony Muzzles the Techies Who Teach a Robot Dog
-New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, January 2002;
+New Tricks,</span>»</span> <em class="citetitle">American Prospect</em>, januar 2002;
<span class="quote">«<span class="quote">Court Dismisses Computer Scientists' Challenge to DMCA,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>, 11
-December 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
-Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, May 2001; Janelle Brown,
-<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, April 2001; Electronic
+<em class="citetitle">Intellectual Property Litigation Reporter</em>,
+11. desember 2001; Bill Holland, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright Act Raising Free-Speech
+Concerns,</span>»</span> <em class="citetitle">Billboard</em>, mai 2001; Janelle Brown,
+<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
<em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
-Legal Case,</span>»</span> available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp5009456"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5032224" href="#idp5032224" class="para">140</a>] </sup>
+Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp9388640"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9430288" href="#idp9430288" class="para">140</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp5032416"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
+<a class="indexterm" name="idp9430672"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
-270–71. <a class="indexterm" name="idp4956256"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5046296" href="#idp5046296" class="para">141</a>] </sup>
+270–71. <a class="indexterm" name="idp9285424"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9458320" href="#idp9458320" class="para">141</a>] </sup>
-For an early and prescient analysis, see Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
+For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
<em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
(1997): 651.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5056296" href="#idp5056296" class="para">142</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9477520" href="#idp9477520" class="para">142</a>] </sup>
FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003) (statement
-of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5057072" href="#idp5057072" class="para">143</a>] </sup>
+of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9478736" href="#idp9478736" class="para">143</a>] </sup>
Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
-Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23 December 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5058248" href="#idp5058248" class="para">144</a>] </sup>
+Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9481040" href="#idp9481040" class="para">144</a>] </sup>
Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31 May 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5062672" href="#idp5062672" class="para">145</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9489312" href="#idp9489312" class="para">145</a>] </sup>
James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
-Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp5063880"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5070856" href="#idp5070856" class="para">146</a>] </sup>
+Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp9491408"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9503504" href="#idp9503504" class="para">146</a>] </sup>
-Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> remarks before Weidenbaum
+Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
Center Forum, <span class="quote">«<span class="quote">Entertainment Economics: The Movie Industry,</span>»</span>
-St. Louis, Missouri, 3 April 2003 (transcript of prepared remarks available
-at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #28</a>; for the Lear
-story, not included in the prepared remarks, see <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5074816" href="#idp5074816" class="para">147</a>] </sup>
+St. Louis, Missouri, 3. april 2003 (avskrift av forberedt uttalelse
+tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
+#28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
+uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9510048" href="#idp9510048" class="para">147</a>] </sup>
NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5076480" href="#idp5076480" class="para">148</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9512816" href="#idp9512816" class="para">148</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5080032" href="#idp5080032" class="para">149</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9519488" href="#idp9519488" class="para">149</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#31</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5083616" href="#idp5083616" class="para">150</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9526624" href="#idp9526624" class="para">150</a>] </sup>
Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to
Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
-2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5093152" href="#idp5093152" class="para">151</a>] </sup>
-
-The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads that
-directly responded to the Nick and Norm series on stations within the
-Washington, D.C., area. Comcast rejected the ads as <span class="quote">«<span class="quote">against [their]
-policy.</span>»</span> The local NBC affiliate, WRC, rejected the ads without
-reviewing them. The local ABC affiliate, WJOA, originally agreed to run the
-ads and accepted payment to do so, but later decided not to run the ads and
-returned the collected fees. Interview with Neal Levine, 15 October 2003.
-These restrictions are, of course, not limited to drug policy. See, for
-example, Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet
-with Rejection from TV Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 13 March 2003, C4. Outside of election-related air time
-there is very little that the FCC or the courts are willing to do to even
-the playing field. For a general overview, see Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc
-Access: The Regulation of Editorial Advertising on Television and
-Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy Review</em> 6 (1988):
-449–79, and for a more recent summary of the stance of the FCC and the
-courts, see <em class="citetitle">Radio-Television News Directors
-Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d 872
-(D.C. Cir. 1999). Municipal authorities exercise the same authority as the
-networks. In a recent example from San Francisco, the San Francisco transit
-authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip
-Matier and Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects
-Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. The ground was that
-the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp5097096"></a> <a class="indexterm" name="idp5097648"></a>
-<a class="indexterm" name="idp5098040"></a> <a class="indexterm" name="idp5098464"></a> <a class="indexterm" name="idp5098880"></a> <a class="indexterm" name="idp5099288"></a> <a class="indexterm" name="idp5099680"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5109136" href="#idp5109136" class="para">152</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp5109696"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
+2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9552784" href="#idp9552784" class="para">151</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp9553168"></a> <a class="indexterm" name="idp9554272"></a> <a class="indexterm" name="idp9555056"></a> <a class="indexterm" name="idp9555888"></a> <a class="indexterm" name="idp9556720"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9557536"></a> <a class="indexterm" name="idp9558368"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
+reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington
+D.C-området. Comcast avviste reklamen som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
+regler</span>»</span>. Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å
+titte på dem. Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
+kjøre reklamen og tok imot betaling for å gjøre det, men beste seg senere
+for å ikke kjøre reklamen og returnerte pengene. Intervju med Neal Levine,
+15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke begrenset til
+narkotikapolitikk. Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq
+War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks</span>»</span>,
+<em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4. Ut over
+valgkamrelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller domstolene er
+villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle. For en generell
+oversikt, se Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc Access: The Regulation of Editorial
+Advertising on Television and Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy
+Review</em> 6 (1988): 449–79, og for en nylig oppdatering av
+posisjonen til FCC og domstolene, se <em class="citetitle">Radio-Television News
+Directors Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d
+872 (D.C. Cir. 1999). Kommunale administrasjoner utøver den samme
+autoriteten som nettverkene. I et nylig eksempel fra San Francisco, avviste
+kollektivtransportmyndighetene en reklame som kritiserte deres Muni
+disel-busser. Phillip Matier og Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming
+After Muni Rejects Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen
+var at kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell</span>»</span>.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9585344" href="#idp9585344" class="para">152</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp9586560"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5132136" href="#idp5132136" class="para">153</a>] </sup>
-
-It was the single most important contribution of the legal realist movement
-to demonstrate that all property rights are always crafted to balance public
-and private interests. See Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
-Property,</span>»</span> in <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
-Pennock and John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,
-1980). <a class="indexterm" name="idp5133112"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9631344" href="#idp9631344" class="para">153</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp9631728"></a> Det å demonstrere at alle
+eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til
+fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske
+realist-bevegelsen. Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
+Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
+Pennock og John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,
+1980).
</p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
<span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
-isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp5143096" href="#ftn.idp5143096" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, *pasture*, et
-jevnt klima og sletter med rik brun jord med *tangles* av buskas som bar en
-utmerket frukt</span>»</span>. Men landsbybeboerne er alle blinde. Nunez ser
+isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp9656576" href="#ftn.idp9656576" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
+jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
+velsmakende frukt</span>»</span>. Men landsbyboerne er alle blinde. Nunez ser
dette som en mulighet. <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>. Så han bestemmer seg for å slå
seg ned hos landsbybeboerne for å utforske livet som konge.
Landsbybeboerne lot han ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik)
-ikke det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimale målet for
-hans hengivenhet, en ung kvinde som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen
+ikke det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimate målet for
+hans hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen
i hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine
beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
gledet</span>»</span>.
</p><p>
Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
-gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faaren og landsbyen. <span class="quote">«<span class="quote">Du
+gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen. <span class="quote">«<span class="quote">Du
skjønner, kjære</span>»</span>, instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot. Han
har vrangforestillinger. Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
Nunez til landsbylegen.
<span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
tvillinger sveises sammen i morens livmor. Den sammensveisingen skaper et
-<span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster/chimera</span>»</span>. Et fantasifoster er en enkelt
-skapning med to sett med DNA. DNA-et i bloet kan for eksempel være
+<span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster / chimera</span>»</span>. Et fantasifoster er en enkelt
+skapning med to sett med DNA. DNA-et i blodet kan for eksempel være
forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er et for lite brukt
-handling i mordmysterer. <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
+handling i mordmysterier. <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
at hennes blod ikke var det som var på åstedet. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5156216"></a><a class="indexterm" name="idp5156832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9677104"></a><a class="indexterm" name="idp9678384"></a><p>
Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det
er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
(endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
-eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp5163968"></a>
+eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9688832"></a>
</p><p>
Men det er ikke helt som å sjele fra Tower. Tross alt har Tower Record en
mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower. Og når jeg tar en CD
-fra Tower Records, så får jeg en bit plastik og et omslag, og noe å vise
+fra Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise
frem på hyllene mine. (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
-jeg tar en CD fra Tower Records, så er den masimale boten jeg kan pårda meg,
-i hvert fall i følge loven i California, $1 000. I følge RIAA kan jeg,
-derimot, hvis jeg laster ned en ti-sangs CD, bli ansvarlig for
-$1 500 000 i erstatning.)
+jeg tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra
+meg, i hvert fall i følge loven i California, $1 000. I følge RIAA kan
+jeg, derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli ansvarlig for
+1 500 000 dollar i erstatning.)
</p><p>
Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil. Poenget er at
begge sider har rett—både som RIAA beskriver det og som Kazaa
beskriver det. Det er et fantasifoster. Og i stedet for å ganske enkelt
-benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å å tenke på hvordan vi
+benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å tenke på hvordan vi
kan svare på dette fantasifosteret. Hvilke regler bør styre det?
</p><p>
Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
-blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp5165136" href="#ftn.idp5165136" class="footnote">155</a>]</sup>
+blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp9693168" href="#ftn.idp9693168" class="footnote">155</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5173696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9704096"></a><p>
Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for
brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
</p><p>
Begge svarene er mulige. Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
-sannheten i begge. Og selv om jeg avslutter denne boken med en sksse til et
-system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
+sannheten i begge. Og selv om jeg avslutter denne boken med en skisse til
+et system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
nulltoleranse-ekstremet. Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
være verre enn et rimelig alternativ. Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
-Midt i dette kaoset som internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
+Midt i dette kaoset som Internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
grab* sted. Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før. Og i denne
ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på. Vi har aldri før sett
muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
-Likevel har internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
+Likevel har Internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
forsvant. Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
eMusic er imot piratkopiering av musikk. Vi er en distributør av
opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
</p><p>
-Men å bygge en teknologisk festning som inn interessene til de store
+Men å bygge en teknologisk festning som låser inn interessene til de store
plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste. Det er ganske
enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet. Markedskrefter som opererer
-fritt kan godt gi en helt annen indistri-modell.
+fritt kan godt gi en helt annen industri-modell.
</p><p>
Dette er et kritisk poeng. Valgene som industrisektorer gjør relatert til
disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
-hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp5181112" href="#ftn.idp5181112" class="footnote">156</a>]</sup>
+hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp9714208" href="#ftn.idp9714208" class="footnote">156</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
store plateselskapene</span>»</span>. Selskapets holdning i disse saken har nå
-endret seg. <a class="indexterm" name="idp5182880"></a>
+endret seg. <a class="indexterm" name="idp9717072"></a>
</p><p>
Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
muligheter som kan være svært verdifulle.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5143096" href="#idp5143096" class="para">154</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9656576" href="#idp9656576" class="para">154</a>] </sup>
H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
Press, 1996).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5165136" href="#idp5165136" class="para">155</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9693168" href="#idp9693168" class="para">155</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp5165328"></a> For an excellent summary, see the
+<a class="indexterm" name="idp9693552"></a> For an excellent summary, see the
report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#36</a>. <a class="indexterm" name="idp5172736"></a> <a class="indexterm" name="idp5173152"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5181112" href="#idp5181112" class="para">156</a>] </sup>
+#36</a>. <a class="indexterm" name="idp9702208"></a> <a class="indexterm" name="idp9703024"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9714208" href="#idp9714208" class="para">156</a>] </sup>
WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
den noen gang har vært i vår historie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5188232"></a><a class="indexterm" name="idp5188648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9725824"></a><a class="indexterm" name="idp9726640"></a><p>
Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik. Sunn fornuft er
fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om
kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5190104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9729104"></a><p>
Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å
kan veve sammen en tråd—en nettfletting— av sanger fra dine
favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
</p><p>
-This digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> is in part an extension of
-the capturing and sharing that has always been integral to our culture, and
-in part it is something new. It is continuous with the Kodak, but it
-explodes the boundaries of Kodak-like technologies. The technology of
-digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> promises a world of
-extraordinarily diverse creativity that can be easily and broadly
-shared. And as that creativity is applied to democracy, it will enable a
-broad range of citizens to use technology to express and criticize and
-contribute to the culture all around.
+Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">innfanging og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse av
+den innfangingen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
+delvis noe som er nytt. Det er fortsettelsen av Kodak-en, men det sprenger
+grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
+<span class="quote">«<span class="quote">fanging og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinært
+variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt. Og når denne
+kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den muliggjøre et bredt spekter
+av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra til
+kulturen over det hele.
</p><p>
Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
-smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreativte verker
-spredt rundt om på internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er
+smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verker
+spredt rundt om på Internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er
disse verkene antatt å være ulovlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp5197240"></a><a class="indexterm" name="idp5197648"></a><a class="indexterm" name="idp5198304"></a><a class="indexterm" name="idp5198904"></a><a class="indexterm" name="idp5199336"></a><p>
-That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of
-extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is
-impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the
-same time, the penalties for crossing the line are astonishingly harsh. The
-four students who were threatened by the RIAA ( Jesse Jordan of chapter 3
-was just one) were threatened with a $98 billion lawsuit for building search
-engines that permitted songs to be copied. Yet World-Com—which
-defrauded investors of $11 billion, resulting in a loss to investors in
-market capitalization of over $200 billion—received a fine of a mere
-$750 million.<sup>[<a name="idp5200392" href="#ftn.idp5200392" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation
-being pushed in Congress right now, a doctor who negligently removes the
-wrong leg in an operation would be liable for no more than $250,000 in
-damages for pain and suffering.<sup>[<a name="idp5202808" href="#ftn.idp5202808" class="footnote">158</a>]</sup> Can
-common sense recognize the absurdity in a world where the maximum fine for
-downloading two songs off the Internet is more than the fine for a doctor's
-negligently butchering a patient?
-</p><a class="indexterm" name="idp5205696"></a><p>
-Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med desse ekstreme høye
+</p><a class="indexterm" name="idp9739456"></a><a class="indexterm" name="idp9740240"></a><a class="indexterm" name="idp9741440"></a><a class="indexterm" name="idp9742608"></a><a class="indexterm" name="idp9743440"></a><p>
+Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
+hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
+fortsetter å spre seg. Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
+tillatt og hva som ikke er det, og samtidig er straffene for å krysse linjen
+er forbløffende harde. De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse
+Jordan i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a>
+er bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
+søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-com;mdash;som
+svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
+investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar—førte til en
+bot som kun var på 750 millioner dollar.<sup>[<a name="idp9690624" href="#ftn.idp9690624" class="footnote">157</a>]</sup> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
+en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville ikke risikere
+mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<sup>[<a name="idp9750992" href="#ftn.idp9750992" class="footnote">158</a>]</sup> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
+verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
+høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
+</p><a class="indexterm" name="idp9756096"></a><p>
+Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye
straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen
under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
<span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
-allemannseie på grunn av at grensene for allemannsienet er laget for å være
+allemannseie på grunn av at grensene for allemannseiet er laget for å være
uklare. Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape. Slik det
var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
se en verden av undergrunns-kust—ikke fordi budskapet nødvendigvis er
politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med
-<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp5207240" href="#ftn.idp5207240" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
+<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp9758512" href="#ftn.idp9758512" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
ettertenksomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp5210880"></a><p>
-Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing
-law. I described that change in detail in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. But an even bigger part has to do with
-the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of
-file-sharing systems discovered in 2002, it is a trivial matter for
-copyright owners to get courts to order Internet service providers to reveal
-who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a
-list of the songs that you played in the privacy of your own home that
-anyone could tune into for whatever reason they chose.
-</p><a class="indexterm" name="idp5212704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9764192"></a><p>
+En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
+endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Men en enda større
+del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
+opphavsrettsbrudd. Slik brukerne av fildelings-systemer oppdaget i 2002, er
+det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre
+Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold. Det er
+som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
+privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
+forgodtbefinnende.
+</p><a class="indexterm" name="idp9767376"></a><p>
Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
</p><p>
For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt
opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare
-for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt oppahvsretten, og som aldri
+for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri
vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for
å forsvare sin rett til å uttale seg—i den verden, knebler de utrolig
vidtrekkende reguleringene som går under navnet <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>
sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
</p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
-Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert
-historie—kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla
-bla. Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det er nok sær
-kunst der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig. Og hvis du
+Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
+— kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
+Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det er nok sær kunst
+der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig. Og hvis du
tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
deg over.
</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Poenget er det samme, selv om
interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
</p><p>
-The charge I've been making about the regulation of culture is the same
-charge free marketers make about regulating markets. Everyone, of course,
-concedes that some regulation of markets is necessary—at a minimum, we
-need rules of property and contract, and courts to enforce both. Likewise,
-in this culture debate, everyone concedes that at least some framework of
-copyright is also required. But both perspectives vehemently insist that
-just because some regulation is good, it doesn't follow that more regulation
-is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which
-regulation simply enables the powerful industries of today to protect
-themselves against the competitors of tomorrow.
-</p><a class="indexterm" name="idp5229904"></a><a class="indexterm" name="idp5231360"></a><a class="indexterm" name="idp5231768"></a><p>
-
-This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy
-that I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. The consequence of this massive threat of liability
-tied to the murky boundaries of copyright law is that innovators who want to
-innovate in this space can safely innovate only if they have the sign-off
-from last generation's dominant industries. That lesson has been taught
-through a series of cases that were designed and executed to teach venture
-capitalists a lesson. That lesson—what former Napster CEO Hank Barry
-calls a <span class="quote">«<span class="quote">nuclear pall</span>»</span> that has fallen over the
-Valley—has been learned.
-</p><a class="indexterm" name="idp5233392"></a><a class="indexterm" name="idp5234280"></a><p>
+Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som
+forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering. Alle er enige om
+at en viss regulering av markedene er nødvendige—som et minimum
+trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
+begge deler. På samme måten i denne kulturdebatten, er alle enige om at det
+trengs i hvert fall noe opphavsrettrammeverk. Men begge perspektivene
+insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at mer
+regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
+hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
+industrier å beskytte seg selv mot konkurrentene av i morgen.
+</p><a class="indexterm" name="idp9793712"></a><a class="indexterm" name="idp9796256"></a><a class="indexterm" name="idp9797072"></a><p>
+
+Dette er en ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk strategi
+som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Konsekvensen av denne massive trusselen om
+erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
+oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området kun trygt kan
+lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
+industrier. Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
+som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse.
+Leksen—som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en
+<span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon
+Vally—har blitt lært.
+</p><a class="indexterm" name="idp9800768"></a><a class="indexterm" name="idp9801520"></a><p>
Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
spådd.
-</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp
5236976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp
9806624"></a><p>
I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
ute etter å endre på musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til
nye måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5238360"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9808608"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å
utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
oppdage hva slags innhold brukerne likte.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5241072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9815520"></a><p>
Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
og gikk igang med å kopiere disse CD-ene. Og nok en gang, selskapet ville
ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
-bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av Cd-en de ønsket tilgang til.
-Så selv pom dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
+bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
+Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
-</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp
5246144"></a><a class="indexterm" name="idp5246816"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp5248544"></a><a class="indexterm" name="idp5249160"></a><a class="indexterm" name="idp5249784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp
9819888"></a><a class="indexterm" name="idp9821104"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9824352"></a><a class="indexterm" name="idp9825504"></a><a class="indexterm" name="idp9826624"></a><p>
Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk
forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
lovlig i henhold til opphavsretten. Dette søksmålet hevdet at det burde ha
vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
-at loven var mindre restrektiv en plateselskapene krevde.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5252672"></a><p>
+at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde.
+</p><a class="indexterm" name="idp
9830656"></a><p>
Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får
også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
-</p><a class="indexterm" name="idp5254344"></a><a class="indexterm" name="idp5254976"></a><a class="indexterm" name="idp5255600"></a><a class="indexterm" name="idp5256352"></a><a class="indexterm" name="idp5256760"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp5259016"></a><a class="indexterm" name="idp5259408"></a><a class="indexterm" name="idp5259824"></a><a class="indexterm" name="idp5260232"></a><a class="indexterm" name="idp5260648"></a><a class="indexterm" name="idp5261064"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp5262440"></a><a class="indexterm" name="idp5262864"></a><p>
-This strategy is not just limited to the lawyers. In April 2003, Universal
-and EMI brought a lawsuit against Hummer Winblad, the venture capital firm
-(VC) that had funded Napster at a certain stage of its development, its
-cofounder (John Hummer), and general partner (Hank Barry).<sup>[<a name="idp5263696" href="#ftn.idp5263696" class="footnote">160</a>]</sup> The claim here, as well, was that the VC should
-have recognized the right of the content industry to control how the
-industry should develop. They should be held personally liable for funding a
-company whose business turned out to be beyond the law. Here again, the aim
-of the lawsuit is transparent: Any VC now recognizes that if you fund a
-company whose business is not approved of by the dinosaurs, you are at risk
-not just in the marketplace, but in the courtroom as well. Your investment
-buys you not only a company, it also buys you a lawsuit. So extreme has the
-environment become that even car manufacturers are afraid of technologies
-that touch content. In an article in <em class="citetitle">Business 2.0</em>,
-Rafe Needleman describes a discussion with BMW:
+</p><a class="indexterm" name="idp9833264"></a><a class="indexterm" name="idp9834480"></a><a class="indexterm" name="idp9835792"></a><a class="indexterm" name="idp9837168"></a><a class="indexterm" name="idp9837984"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9842240"></a><a class="indexterm" name="idp9843024"></a><a class="indexterm" name="idp9843840"></a><a class="indexterm" name="idp9844656"></a><a class="indexterm" name="idp9845472"></a><a class="indexterm" name="idp9846288"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9848960"></a><a class="indexterm" name="idp9849776"></a><p>
+Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater. I april 2003 leverte
+Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
+(VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
+medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).<sup>[<a name="idp9851440" href="#ftn.idp9851440" class="footnote">160</a>]</sup> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
+innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
+utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
+selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er
+formålet med søksmålet gjennomsiktig. Enhver VC forstår nå at hvis du
+finansierer et selskap med en forretningsplan som ikke blir godkjent av
+dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
+søksmål. Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
+teknologi som berører innhold. I en artikkel i <em class="citetitle">Business
+2.0</em>, beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-I asked why, with all the storage capacity and computer power in the car,
-there was no way to play MP3 files. I was told that BMW engineers in Germany
-had rigged a new vehicle to play MP3s via the car's built-in sound system,
-but that the company's marketing and legal departments weren't comfortable
-with pushing this forward for release stateside. Even today, no new cars are
-sold in the United States with bona fide MP3 players. … <sup>[<a name="idp5221432" href="#ftn.idp5221432" class="footnote">161</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5269584"></a><a class="indexterm" name="idp5270224"></a><a class="indexterm" name="idp5270944"></a><p>
+Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
+som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt av
+BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
+MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
+markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
+landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
+MP3-spiller. … <sup>[<a name="idp9779488" href="#ftn.idp9779488" class="footnote">161</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9862160"></a><a class="indexterm" name="idp9863472"></a><a class="indexterm" name="idp9864784"></a><p>
Dette er verden til mafiaen—fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
-Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>. Loven er et rot av
-usikkerhet. Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
-teknologier. Og likevel, ved å reverse vår tradisjon for juridisk
+Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>. Loven er et kaos av
+usikkerheter. Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
+teknologier. Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
-konservativ enn det som er rett. Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
+konservativ enn det som er riktig. Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
ha mye mindre kjøring. Det samme prinsippet gjelder for nyskapning. Hvis
-innovasjon stadig kontrolleres av denne usikre og ubegrensede
-strafferettsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
+nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og ubegrensede
+erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
mindre kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp5275040"></a><p>
-The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair
-use. Whatever the <span class="quote">«<span class="quote">real</span>»</span> law is, realism about the effect of
-law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation
-will systematically stifle creativity and innovation. It will protect some
-industries and some creators, but it will harm industry and creativity
-generally. Free market and free culture depend upon vibrant competition.
-Yet the effect of the law today is to stifle just this kind of competition.
-The effect is to produce an overregulated culture, just as the effect of too
-much control in the market is to produce an overregulatedregulated market.
-</p><p>
-
-The building of a permission culture, rather than a free culture, is the
-first important way in which the changes I have described will burden
-innovation. A permission culture means a lawyer's culture—a culture in
-which the ability to create requires a call to your lawyer. Again, I am not
-antilawyer, at least when they're kept in their proper place. I am certainly
-not antilaw. But our profession has lost the sense of its limits. And
-leaders in our profession have lost an appreciation of the high costs that
-our profession imposes upon others. The inefficiency of the law is an
-embarrassment to our tradition. And while I believe our profession should
-therefore do everything it can to make the law more efficient, it should at
-least do everything it can to limit the reach of the law where the law is
-not doing any good. The transaction costs buried within a permission culture
-are enough to bury a wide range of creativity. Someone needs to do a lot of
-justifying to justify that result.
+</p><a class="indexterm" name="idp9870480"></a><p>
+Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
+rimelig bruk. Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
+effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende. Dette vilt
+straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og
+nyskapning. Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil
+skade industri og kreativitet generelt. Fritt marked og fri kultur er
+avhengig av pulserende konkurranse. Likevel er effekten av lovverket i dag
+å kvele akkurat denne type konkurranse. Effekten er å lage en overregulert
+kultur, akkurat som effekten av for mye kontroll i markedet er å lage et
+overregulert-regulert marked.
+</p><p>
+
+Byggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den første
+viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste nyskapning. En
+tillatelseskultur betyr en kultur med advokater—en kultur der evnen
+til å skape krever en samtale med din advokat. Igjen, jeg er ikke mot
+advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme. Og jeg er
+absolutt ikke mot lovverket. Men vår profesjon har tapt forståelse av dens
+begrensning. og lederne i vår profesjon har mistet forståelsen for den høye
+kostnaden vår profesjon påfører andre. Ineffektiviteten i vårt rettssystem
+er en forlegenhet for vår tradisjon. Og mens jeg tror at vår profesjon
+derfor burde gjøre alt de kan for å gjøre rettssystemet mer effektivt, bør
+den også i hvert fall gjøre alt den kan for å begrense rekkevidden til
+lovverket der lovverket ikke gjør noe godt. Transaksjonskostnadene begravd i
+en tillatelseskultur er nok til å begrave et bredt spekter av kreativitet.
+Noen trenger å gjøre rettferdiggjøring for å rettferdiggjøre det resultatet.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
legges på nyskapningen. Det er en annen byrde som virker mer direkte.
Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
-direkte regulere teknologien på internettet slik at den beskytter deres
+direkte regulere teknologien på Internettet slik at den beskytter deres
innhold bedre.
</p><p>
-The motivation for this response is obvious. The Internet enables the
-efficient spread of content. That efficiency is a feature of the Internet's
-design. But from the perspective of the content industry, this feature is a
-<span class="quote">«<span class="quote">bug.</span>»</span> The efficient spread of content means that content
-distributors have a harder time controlling the distribution of content.
-One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less
-efficient. If the Internet enables <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> then, this
-response says, we should break the kneecaps of the Internet.
-</p><a class="indexterm" name="idp5280080"></a><p>
-The examples of this form of legislation are many. At the urging of the
-content industry, some in Congress have threatened legislation that would
-require computers to determine whether the content they access is protected
-or not, and to disable the spread of protected content.<sup>[<a name="idp5280912" href="#ftn.idp5280912" class="footnote">162</a>]</sup> Congress has already launched proceedings to
-explore a mandatory <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would be required on
-any device capable of transmitting digital video (i.e., a computer), and
-that would disable the copying of any content that is marked with a
-broadcast flag. Other members of Congress have proposed immunizing content
-providers from liability for technology they might deploy that would hunt
-down copyright violators and disable their machines.<sup>[<a name="idp5282736" href="#ftn.idp5282736" class="footnote">163</a>]</sup>
-</p><p>
-
-In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why
-not regulate the code to remove the problem. But any regulation of technical
-infrastructure will always be tuned to the particular technology of the
-day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but
-will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements.
-</p><a class="indexterm" name="idp5284008"></a><p>
-In March 2002, a broad coalition of technology companies, led by Intel,
-tried to get Congress to see the harm that such legislation would
-impose.<sup>[<a name="idp5284696" href="#ftn.idp5284696" class="footnote">164</a>]</sup> Their argument was obviously
-not that copyright should not be protected. Instead, they argued, any
-protection should not do more harm than good.
+Motivasjonen for denne responsen er åpenbar. Internettet gjør det mulig å
+effektivt spre innhold. Den effektiviteten er en egenskap med Internettets
+utforming. Men fra perspektivet til innholdsindustrien er denne egenskapen
+en <span class="quote">«<span class="quote">feil</span>»</span>. Den effektive spredningen av innhold betyr at
+innholdsdistributører får det vanskelig med å kontrollere distribusjonen av
+innhold. En åpenbar respons til denne effektiviteten er å gjøre Internettet
+mindre effektivt. Hvis Internettet gjør det mulig å drive med
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, så sier denne responsen at vi bør knekke
+kneskålene på Internettet.
+</p><a class="indexterm" name="idp9880208"></a><p>
+Eksemplene på denne typen lovgiving er mange. På oppfordring fra
+innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
+at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
+eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<sup>[<a name="idp9881872" href="#ftn.idp9881872" class="footnote">162</a>]</sup> Kongressen har allerede lansert forslag om å
+utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastings-flagg</span>»</span> som ville være
+påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
+datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
+med kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
+immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
+ta i bruk for å jakte opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut deres
+datamaskiner.<sup>[<a name="idp9885152" href="#ftn.idp9885152" class="footnote">163</a>]</sup>
+</p><p>
+
+På en måte virker disse løsningene fornuftige. Hvis problemet er koden,
+hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet. Men enhver regulering
+av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
+teknologi. Den vil påføre betydelig byrder og kostnader på teknologien, men
+vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse
+kravene.
+</p><a class="indexterm" name="idp9887504"></a><p>
+I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
+Intel, å få Kongressen til å se skaden som slik lovgiving ville føre
+til.<sup>[<a name="idp9888864" href="#ftn.idp9888864" class="footnote">164</a>]</sup> Argumentet deres var selvsagt ikke
+at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. Istedet argumenterte de med at en
+beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
krigen har skadet nyskapning—igjen, en historie som vil være ganske
familiær for de som støtter det frie markedet.
</p><p>
-Copyright may be property, but like all property, it is also a form of
-regulation. It is a regulation that benefits some and harms others. When
-done right, it benefits creators and harms leeches. When done wrong, it is
-regulation the powerful use to defeat competitors.
-</p><a class="indexterm" name="idp5287040"></a><a class="indexterm" name="idp5287520"></a><a class="indexterm" name="idp5287944"></a><a class="indexterm" name="idp5288368"></a><p>
-As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, despite this feature of copyright as regulation, and
-subject to important qualifications outlined by Jessica Litman in her book
-<em class="citetitle">Digital Copyright</em>,<sup>[<a name="idp5289936" href="#ftn.idp5289936" class="footnote">165</a>]</sup> overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
-details, when new technologies have come along, Congress has struck a
-balance to assure that the new is protected from the old. Compulsory, or
-statutory, licenses have been one part of that strategy. Free use (as in the
-case of the VCR) has been another.
-</p><p>
-But that pattern of deference to new technologies has now changed with the
-rise of the Internet. Rather than striking a balance between the claims of a
-new technology and the legitimate rights of content creators, both the
-courts and Congress have imposed legal restrictions that will have the
-effect of smothering the new to benefit the old.
+Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
+regulering. Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
+andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
+snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
+til å beseire konkurrenter.
+</p><a class="indexterm" name="idp9893328"></a><a class="indexterm" name="idp9894400"></a><a class="indexterm" name="idp9895216"></a><a class="indexterm" name="idp9896032"></a><p>
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
+regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
+Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
+Copyright</em>,<sup>[<a name="idp9899056" href="#ftn.idp9899056" class="footnote">165</a>]</sup>, så er i det
+store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier
+dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
+for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller
+lovbestemte lisenser har vært del av denne strategien. Gratis bruk (slik
+tilfellet er for videoopptakeren) har vært en annen.
+</p><p>
+Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med
+fremveksten av Internett. I stedet for å finne en balanse mellom kravene
+til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
+både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
+effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
-The response by the courts has been fairly universal.<sup>[<a name="idp5294480" href="#ftn.idp5294480" class="footnote">166</a>]</sup> It has been mirrored in the responses threatened
-and actually implemented by Congress. I won't catalog all of those responses
-here.<sup>[<a name="idp5297112" href="#ftn.idp5297112" class="footnote">167</a>]</sup> But there is one example that
-captures the flavor of them all. This is the story of the demise of Internet
-radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp5300992"></a><a class="indexterm" name="idp5301568"></a><p>
-
-
-
-As I described in chapter <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, when a radio station plays a song, the recording artist
-doesn't get paid for that <span class="quote">«<span class="quote">radio performance</span>»</span> unless he or she
-is also the composer. So, for example if Marilyn Monroe had recorded a
-version of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span>—to memorialize her famous
-performance before President Kennedy at Madison Square Garden— then
-whenever that recording was played on the radio, the current copyright
-owners of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> would get some money, whereas
-Marilyn Monroe would not.
-</p><p>
-The reasoning behind this balance struck by Congress makes some sense. The
-justification was that radio was a kind of advertising. The recording artist
-thus benefited because by playing her music, the radio station was making it
-more likely that her records would be purchased. Thus, the recording artist
-got something, even if only indirectly. Probably this reasoning had less to
-do with the result than with the power of radio stations: Their lobbyists
-were quite good at stopping any efforts to get Congress to require
-compensation to the recording artists.
-</p><p>
-Enter Internet radio. Like regular radio, Internet radio is a technology to
-stream content from a broadcaster to a listener. The broadcast travels
-across the Internet, not across the ether of radio spectrum. Thus, I can
-<span class="quote">«<span class="quote">tune in</span>»</span> to an Internet radio station in Berlin while sitting
-in San Francisco, even though there's no way for me to tune in to a regular
-radio station much beyond the San Francisco metropolitan area.
-</p><p>
-This feature of the architecture of Internet radio means that there are
-potentially an unlimited number of radio stations that a user could tune in
-to using her computer, whereas under the existing architecture for broadcast
-radio, there is an obvious limit to the number of broadcasters and clear
-broadcast frequencies. Internet radio could therefore be more competitive
-than regular radio; it could provide a wider range of selections. And
-because the potential audience for Internet radio is the whole world, niche
-stations could easily develop and market their content to a relatively large
-number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty
-million users worldwide have tuned in to this new form of radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp5306496"></a><p>
-
-
-
-Internet radio is thus to radio what FM was to AM. It is an improvement
-potentially vastly more significant than the FM improvement over AM, since
-not only is the technology better, so, too, is the competition. Indeed,
-there is a direct parallel between the fight to establish FM radio and the
-fight to protect Internet radio. As one author describes Howard Armstrong's
-struggle to enable FM radio,
+Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<sup>[<a name="idp9908800" href="#ftn.idp9908800" class="footnote">166</a>]</sup> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
+truet med og implementert. Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
+her.<sup>[<a name="idp9913888" href="#ftn.idp9913888" class="footnote">167</a>]</sup> Men det er et eksempel som
+inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddingen av
+Internettradio.
+</p><a class="indexterm" name="idp9921424"></a><a class="indexterm" name="idp9922512"></a><p>
+
+
+
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
+plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
+eller henne også er komponisten. Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
+hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span>—for
+a minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved Madison
+Square Garden—så ville, hver gang platen ble spilt på radio, den
+aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få litt
+penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
+</p><p>
+Tanken bak denne balansen som Kongressen fant gir litt mening. Begrunnelsen
+var at radio var en type annonsering. Plateartisten får dermed fordel fra
+avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen
+ville kjøpe hennes plater. Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun
+er indirekte. Sannsynligvis har denne argumentasjonen mindre å gjøre med
+resultatet enn makten til radiostasjonene. Deres lobbyister var ganske gode
+til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve
+kompensasjonen til plateartistene.
+</p><p>
+Så kom Internettradio. Som vanlig radio er Internettradio en teknologi som
+sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer over
+Internettet og ikke gjennom radiospekterets eter. Dermed kan vi
+<span class="quote">«<span class="quote">stille oss inn</span>»</span> til en Internettradiostasjon i Berlin mens vi
+sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn
+på en reguler radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San
+Francisco.
+</p><p>
+Denne egenskapen i arkitekturen til Internettradio betyr at potensielt er et
+ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan stille seg inn på ved
+hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for
+kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall
+kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser. Internettradio kan dermed
+bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter
+med valg. Og i og med at det potensielle publikum for Internettradio er
+hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
+til et relativt stort antall brukere over hele verden. I følge noen
+estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden stilt seg inn
+på denne nye formen for radio.
+</p><a class="indexterm" name="idp9931648"></a><p>
+
+
+
+Internettradio er dermed for radio det FM var for AM. Det er en forbedring
+som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
+ikke bare er teknologien bedre, men det er også konkurransen. Faktisk er
+det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio og kampen for
+å beskytte Internettradio. Som en forfatter beskriver Howard Armstrongs
+kamp for å muliggjøre FM-radio,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-An almost unlimited number of FM stations was possible in the shortwaves,
-thus ending the unnatural restrictions imposed on radio in the crowded
-longwaves. If FM were freely developed, the number of stations would be
-limited only by economics and competition rather than by technical
-restrictions. … Armstrong likened the situation that had grown up in
-radio to that following the invention of the printing press, when
-governments and ruling interests attempted to control this new instrument of
-mass communications by imposing restrictive licenses on it. This tyranny was
-broken only when it became possible for men freely to acquire printing
-presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention
-as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its
-shackles.<sup>[<a name="idp5267600" href="#ftn.idp5267600" class="footnote">168</a>]</sup>
+Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
+som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
+overbefolkede langbølgene. Hvis FM ble utviklet fritt ville antall
+stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
+begrensninger. … Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
+frem med radio til den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
+myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
+instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
+Dette tyranniet ble knust først etter det ble mulig for folk å fritt skaffe
+seg trykkepresser og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like
+fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
+kaste lenkene sine.<sup>[<a name="idp9858784" href="#ftn.idp9858784" class="footnote">168</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-This potential for FM radio was never realized—not because Armstrong
-was wrong about the technology, but because he underestimated the power of
-<span class="quote">«<span class="quote">vested interests, habits, customs and legislation</span>»</span><sup>[<a name="idp5309824" href="#ftn.idp5309824" class="footnote">169</a>]</sup> to retard the growth of this competing technology.
-</p><p>
-Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there
-is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio
-stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the
-law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is,
-what copyright rules would govern Internet radio?
-</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp5311984"></a><a class="indexterm" name="idp5312576"></a><a class="indexterm" name="idp5313136"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
-
-But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new
-industry. The recording artists, on the other hand, have a very powerful
-lobby, the RIAA. Thus when Congress considered the phenomenon of Internet
-radio in 1995, the lobbyists had primed Congress to adopt a different rule
-for Internet radio than the rule that applies to terrestrial radio. While
-terrestrial radio does not have to pay our hypothetical Marilyn Monroe when
-it plays her hypothetical recording of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> on the
-air, <span class="emphasis"><em>Internet radio does</em></span>. Not only is the law not
-neutral toward Internet radio—the law actually burdens Internet radio
-more than it burdens terrestrial radio.
-</p><p>
-This financial burden is not slight. As Harvard law professor William Fisher
-estimates, if an Internet radio station distributed adfree popular music to
-(on average) ten thousand listeners, twenty-four hours a day, the total
-artist fees that radio station would owe would be over $1 million a
-year.<sup>[<a name="idp5320888" href="#ftn.idp5320888" class="footnote">170</a>]</sup> A regular radio station
-broadcasting the same content would pay no equivalent fee.
-</p><a class="indexterm" name="idp5324320"></a><a class="indexterm" name="idp5325088"></a><a class="indexterm" name="idp5325776"></a><a class="indexterm" name="idp5326496"></a><a class="indexterm" name="idp5327264"></a><p>
-The burden is not financial only. Under the original rules that were
-proposed, an Internet radio station (but not a terrestrial radio station)
-would have to collect the following data from <span class="emphasis"><em>every listening
-transaction</em></span>:
+Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert—ikke på grunn av at
+Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte evnen til
+<span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><sup>[<a name="idp9937984" href="#ftn.idp9937984" class="footnote">169</a>]</sup> å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
+</p><p>
+Akkurat den samme påstanden kan nå gjøres om Internettradio. Og også denne
+gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
+Internettradioer. Den eneste begrensningen for Internettradio er de som
+blir pålagt av lovverket. Åndsverkloven er en slik lov. Så det første
+spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre
+Internettradio?
+</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp9941888"></a><a class="indexterm" name="idp9943008"></a><a class="indexterm" name="idp9944112"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
+
+Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internettradio er en ny
+industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
+hadde lobbyistene preparert Kongressen til å ta til seg en annen regel for
+Internettradio enn reglene som gjelder for landbasert radio da de vurderte
+fenomenet Internettradio i 1995. Mens landbasert radio ikke må betale når
+hypotetiske Marilyn Monroe når den spiller hennes hypotetiske opptak av
+<span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
+Internettradio betale</em></span>. Ikke bare er lovverket ikke nøytral når
+det gjelder Internettradio—lovverket belaster Internettradio mye mer
+enn det belaster landbasert radio.
+</p><p>
+Den finansielle belastningen er ikke liten. Slik jussprofessor William
+Fisher ved Harvard estimer, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte
+reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
+timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
+radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<sup>[<a name="idp9958656" href="#ftn.idp9958656" class="footnote">170</a>]</sup> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
+ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
+</p><a class="indexterm" name="idp9964320"></a><a class="indexterm" name="idp9965648"></a><a class="indexterm" name="idp9967040"></a><a class="indexterm" name="idp9968368"></a><a class="indexterm" name="idp9969744"></a><p>
+Byrden er ikke kun økonomisk. I følge det opprinnelige forslag til regler,
+måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
+inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
+lytter-transaksjon</em></span>:
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
navn på tjenesten,
</p></li><li class="listitem"><p>
</p></li><li class="listitem"><p>
tidssone til opprinnelsen for sending;
</p></li><li class="listitem"><p>
-numeric designation of the place of the sound recording within the program;
+numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet;
</p></li><li class="listitem"><p>
varigheten av sending (til nærmeste sekund):
</p></li><li class="listitem"><p>
</p></li><li class="listitem"><p>
ISRC-kode for opptaket;
</p></li><li class="listitem"><p>
-release year of the album per copyright notice and in the case of
-compilation albums, the release year of the album and copy- right date of
-the track;
+utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
+samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato forsporet;
</p></li><li class="listitem"><p>
spillende plateartist;
</p></li><li class="listitem"><p>
</p></li><li class="listitem"><p>
kanal eller program;
</p></li><li class="listitem"><p>
-date and time that the user logged in (in the user's time zone);
+dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone);
</p></li><li class="listitem"><p>
-date and time that the user logged out (in the user's time zone);
+dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone);
</p></li><li class="listitem"><p>
-time zone where the signal was received (user);
+tidssone der signalet ble mottatt (bruker);
</p></li><li class="listitem"><p>
unik bruker-identifikator;
</p></li><li class="listitem"><p>
landet til brukeren som mottok sendingene.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp5337184"></a><p>
-The Librarian of Congress eventually suspended these reporting requirements,
-pending further study. And he also changed the original rates set by the
-arbitration panel charged with setting rates. But the basic difference
-between Internet radio and terrestrial radio remains: Internet radio has to
-pay a <span class="emphasis"><em>type of copyright fee</em></span> that terrestrial radio does
-not.
-</p><p>
-Why? What justifies this difference? Was there any study of the economic
-consequences from Internet radio that would justify these differences? Was
-the motive to protect artists against piracy?
-</p><a class="indexterm" name="idp5338768"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
-In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to
-everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at
-Real Networks, told me,
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp9988416"></a><p>
+Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
+påvente av flere undersøkelser. Han endret også de opprinnelige prisene
+satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene. Men den
+grunnleggende forskjellen mellom Internettradio og bakkesendt radio består:
+Internettradio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
+som bakkesendt radio slipper.
+</p><p>
+Hvorfor er det slik? Hva rettferdiggjør denne forskjellen? Ble det gjort
+noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
+forsvare disse forskjellene? Var motivet å beskytte kunstnere mot
+piratvirksomhet?
+</p><a class="indexterm" name="idp9991632"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
+I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
+åpenbart for alle på den tiden. Slik Alex Alben, visepresident for *Public
+Policy* ved Real Networks, fortalte meg,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-The RIAA, which was representing the record labels, presented some testimony
-about what they thought a willing buyer would pay to a willing seller, and
-it was much higher. It was ten times higher than what radio stations pay to
-perform the same songs for the same period of time. And so the attorneys
-representing the webcasters asked the RIAA, … <span class="quote">«<span class="quote">How do you come
-up with a rate that's so much higher? Why is it worth more than radio?
-Because here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay,
-and that should establish the market rate, and if you set the rate so high,
-you're going to drive the small webcasters out of business. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp5344184"></a><p>
-And the RIAA experts said, <span class="quote">«<span class="quote">Well, we don't really model this as an
-industry with thousands of webcasters, <span class="emphasis"><em>we think it should be an
-industry with, you know, five or seven big players who can pay a high rate
-and it's a stable, predictable market</em></span>.</span>»</span> (Emphasis added.)
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5346432"></a><a class="indexterm" name="idp5347072"></a><a class="indexterm" name="idp5347784"></a><a class="indexterm" name="idp5348504"></a><p>
-Translation: The aim is to use the law to eliminate competition, so that
-this platform of potentially immense competition, which would cause the
-diversity and range of content available to explode, would not cause pain to
-the dinosaurs of old. There is no one, on either the right or the left, who
-should endorse this use of the law. And yet there is practically no one, on
-either the right or the left, who is doing anything effective to prevent it.
-</p><a class="indexterm" name="idp5349880"></a><a class="indexterm" name="idp5350624"></a><a class="indexterm" name="idp5351360"></a><a class="indexterm" name="idp5352080"></a><a class="indexterm" name="idp5352744"></a><a class="indexterm" name="idp5353384"></a></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
-For mye regulering knebler kretiviteten. Den kveler nyskapning. Den gir
+RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrd om hva
+de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var mye
+høyere. Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
+fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden. Så advokatene som
+representerte webcasterne spurte RIAA, … <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du opp
+med en rate som er så mye høyere? Hvorfor er det verdt mer enn radio?
+Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
+ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du
+tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. …</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp10002768"></a><p>
+Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
+tusenvis av webcastere. <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
+vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
+stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10005408"></a><a class="indexterm" name="idp10006592"></a><a class="indexterm" name="idp10008016"></a><a class="indexterm" name="idp10009408"></a><p>
+Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
+platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
+en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
+smerte for eldre tiders dinosaurer. Ingen, hverken på høyre- eller
+venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven. Og likevel er det
+praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
+effektivt for å hindre det.
+</p><a class="indexterm" name="idp10011776"></a><a class="indexterm" name="idp10013104"></a><a class="indexterm" name="idp10014432"></a><a class="indexterm" name="idp10015808"></a><a class="indexterm" name="idp10017056"></a><a class="indexterm" name="idp10018368"></a></div><div class="section" title="12.3. Skader borgere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
+For mye regulering knebler kreativiteten. Den kveler nyskapning. Den gir
dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære
muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
</p><p>
-In addition to these important harms, there is one more that was important
-to our forebears, but seems forgotten today. Overregulation corrupts
-citizens and weakens the rule of law.
-</p><p>
-
-The war that is being waged today is a war of prohibition. As with every war
-of prohibition, it is targeted against the behavior of a very large number
-of citizens. According to <em class="citetitle">The New York Times</em>, 43
-million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="idp5356536" href="#ftn.idp5356536" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
-is a felony. We thus have a set of rules that transform 20 percent of
-America into criminals. As the RIAA launches lawsuits against not only the
-Napsters and Kazaas of the world, but against students building search
-engines, and increasingly against ordinary users downloading content, the
-technologies for sharing will advance to further protect and hide illegal
-use. It is an arms race or a civil war, with the extremes of one side
-inviting a more extreme response by the other.
-</p><p>
-The content industry's tactics exploit the failings of the American legal
-system. When the RIAA brought suit against Jesse Jordan, it knew that in
-Jordan it had found a scapegoat, not a defendant. The threat of having to
-pay either all the money in the world in damages ($15,000,000) or almost all
-the money in the world to defend against paying all the money in the world
-in damages ($250,000 in legal fees) led Jordan to choose to pay all the
-money he had in the world ($12,000) to make the suit go away. The same
-strategy animates the RIAA's suits against individual users. In September
-2003, the RIAA sued 261 individuals—including a twelve-year-old girl
-living in public housing and a seventy-year-old man who had no idea what
-file sharing was.<sup>[<a name="idp5320296" href="#ftn.idp5320296" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
-discovered, it will always cost more to defend against these suits than it
-would cost to simply settle. (The twelve year old, for example, like Jesse
-Jordan, paid her life savings of $2,000 to settle the case.) Our law is an
-awful system for defending rights. It is an embarrassment to our
-tradition. And the consequence of our law as it is, is that those with the
-power can use the law to quash any rights they oppose.
-</p><a class="indexterm" name="idp5360736"></a><p>
-Wars of prohibition are nothing new in America. This one is just something
-more extreme than anything we've seen before. We experimented with alcohol
-prohibition, at a time when the per capita consumption of alcohol was 1.5
-gallons per capita per year. The war against drinking initially reduced that
-consumption to just 30 percent of its preprohibition levels, but by the end
-of prohibition, consumption was up to 70 percent of the preprohibition
-level. Americans were drinking just about as much, but now, a vast number
-were criminals.<sup>[<a name="idp5361808" href="#ftn.idp5361808" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
-on drugs aimed at reducing the consumption of regulated narcotics that 7
-percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="idp5362928" href="#ftn.idp5362928" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
-the population. We regulate automobiles to the point where the vast majority
-of Americans violate the law every day. We run such a complex tax system
-that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="idp5364008" href="#ftn.idp5364008" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
-society,</span>»</span> but an endless array of ordinary behavior is regulated
-within our society. And as a result, a huge proportion of Americans
-regularly violate at least some law.
-</p><a class="indexterm" name="idp5365448"></a><p>
-This state of affairs is not without consequence. It is a particularly
-salient issue for teachers like me, whose job it is to teach law students
-about the importance of <span class="quote">«<span class="quote">ethics.</span>»</span> As my colleague Charlie
-Nesson told a class at Stanford, each year law schools admit thousands of
-students who have illegally downloaded music, illegally consumed alcohol and
-sometimes drugs, illegally worked without paying taxes, illegally driven
-cars. These are kids for whom behaving illegally is increasingly the
-norm. And then we, as law professors, are supposed to teach them how to
-behave ethically—how to say no to bribes, or keep client funds
-separate, or honor a demand to disclose a document that will mean that your
-case is over. Generations of Americans—more significantly in some
-parts of America than in others, but still, everywhere in America
-today—can't live their lives both normally and legally, since
-<span class="quote">«<span class="quote">normally</span>»</span> entails a certain degree of illegality.
-</p><p>
-The response to this general illegality is either to enforce the law more
-severely or to change the law. We, as a society, have to learn how to make
-that choice more rationally. Whether a law makes sense depends, in part, at
-least, upon whether the costs of the law, both intended and collateral,
-outweigh the benefits. If the costs, intended and collateral, do outweigh
-the benefits, then the law ought to be changed. Alternatively, if the costs
-of the existing system are much greater than the costs of an alternative,
-then we have a good reason to consider the alternative.
-</p><p>
-
-
-
-My point is not the idiotic one: Just because people violate a law, we
-should therefore repeal it. Obviously, we could reduce murder statistics
-dramatically by legalizing murder on Wednesdays and Fridays. But that
-wouldn't make any sense, since murder is wrong every day of the week. A
-society is right to ban murder always and everywhere.
-</p><p>
-My point is instead one that democracies understood for generations, but
-that we recently have learned to forget. The rule of law depends upon people
-obeying the law. The more often, and more repeatedly, we as citizens
-experience violating the law, the less we respect the law. Obviously, in
-most cases, the important issue is the law, not respect for the law. I don't
-care whether the rapist respects the law or not; I want to catch and
-incarcerate the rapist. But I do care whether my students respect the
-law. And I do care if the rules of law sow increasing disrespect because of
-the extreme of regulation they impose. Twenty million Americans have come
-of age since the Internet introduced this different idea of
-<span class="quote">«<span class="quote">sharing.</span>»</span> We need to be able to call these twenty million
-Americans <span class="quote">«<span class="quote">citizens,</span>»</span> not <span class="quote">«<span class="quote">felons.</span>»</span>
-</p><p>
-When at least forty-three million citizens download content from the
-Internet, and when they use tools to combine that content in ways
-unauthorized by copyright holders, the first question we should be asking is
-not how best to involve the FBI. The first question should be whether this
-particular prohibition is really necessary in order to achieve the proper
-ends that copyright law serves. Is there another way to assure that artists
-get paid without transforming forty-three million Americans into felons?
-Does it make sense if there are other ways to assure that artists get paid
-without transforming America into a nation of felons?
-</p><p>
-This abstract point can be made more clear with a particular example.
-</p><p>
-
-We all own CDs. Many of us still own phonograph records. These pieces of
-plastic encode music that in a certain sense we have bought. The law
-protects our right to buy and sell that plastic: It is not a copyright
-infringement for me to sell all my classical records at a used record store
-and buy jazz records to replace them. That <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of the
-recordings is free.
-</p><p>
-But as the MP3 craze has demonstrated, there is another use of phonograph
-records that is effectively free. Because these recordings were made without
-copy-protection technologies, I am <span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> to copy, or
-<span class="quote">«<span class="quote">rip,</span>»</span> music from my records onto a computer hard disk. Indeed,
-Apple Corporation went so far as to suggest that <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> was
-a right: In a series of commercials, Apple endorsed the <span class="quote">«<span class="quote">Rip, Mix,
-Burn</span>»</span> capacities of digital technologies.
-</p><a class="indexterm" name="idp5374656"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
-This <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of my records is certainly valuable. I have begun a
-large process at home of ripping all of my and my wife's CDs, and storing
-them in one archive. Then, using Apple's iTunes, or a wonderful program
-called Andromeda, we can build different play lists of our music: Bach,
-Baroque, Love Songs, Love Songs of Significant Others—the potential is
-endless. And by reducing the costs of mixing play lists, these technologies
-help build a creativity with play lists that is itself independently
-valuable. Compilations of songs are creative and meaningful in their own
-right.
-</p><p>
-This use is enabled by unprotected media—either CDs or records. But
-unprotected media also enable file sharing. File sharing threatens (or so
-the content industry believes) the ability of creators to earn a fair return
-from their creativity. And thus, many are beginning to experiment with
-technologies to eliminate unprotected media. These technologies, for
-example, would enable CDs that could not be ripped. Or they might enable spy
-programs to identify ripped content on people's machines.
-</p><p>
-
-If these technologies took off, then the building of large archives of your
-own music would become quite difficult. You might hang in hacker circles,
-and get technology to disable the technologies that protect the
-content. Trading in those technologies is illegal, but maybe that doesn't
-bother you much. In any case, for the vast majority of people, these
-protection technologies would effectively destroy the archiving use of
-CDs. The technology, in other words, would force us all back to the world
-where we either listened to music by manipulating pieces of plastic or were
-part of a massively complex <span class="quote">«<span class="quote">digital rights management</span>»</span> system.
-</p><a class="indexterm" name="idp5378896"></a><p>
-If the only way to assure that artists get paid were the elimination of the
-ability to freely move content, then these technologies to interfere with
-the freedom to move content would be justifiable. But what if there were
-another way to assure that artists are paid, without locking down any
-content? What if, in other words, a different system could assure
-compensation to artists while also preserving the freedom to move content
-easily?
-</p><p>
-My point just now is not to prove that there is such a system. I offer a
-version of such a system in the last chapter of this book. For now, the only
-point is the relatively uncontroversial one: If a different system achieved
-the same legitimate objectives that the existing copyright system achieved,
-but left consumers and creators much more free, then we'd have a very good
-reason to pursue this alternative—namely, freedom. The choice, in
-other words, would not be between property and piracy; the choice would be
-between different property systems and the freedoms each allowed.
-</p><p>
-I believe there is a way to assure that artists are paid without turning
-forty-three million Americans into felons. But the salient feature of this
-alternative is that it would lead to a very different market for producing
-and distributing creativity. The dominant few, who today control the vast
-majority of the distribution of content in the world, would no longer
-exercise this extreme of control. Rather, they would go the way of the
-horse-drawn buggy.
-</p><p>
-Except that this generation's buggy manufacturers have already saddled
-Congress, and are riding the law to protect themselves against this new form
-of competition. For them the choice is between fortythree million Americans
-as criminals and their own survival.
-</p><p>
-
-It is understandable why they choose as they do. It is not understandable
-why we as a democracy continue to choose as we do. Jack Valenti is charming;
-but not so charming as to justify giving up a tradition as deep and
-important as our tradition of free culture.
-</p><a class="indexterm" name="idp5382704"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
-<span class="strong"><strong>There's one more</strong></span> aspect to this
-corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
-directly from any war of prohibition. As Electronic Frontier Foundation
-attorney Fred von Lohmann describes, this is the <span class="quote">«<span class="quote">collateral
-damage</span>»</span> that <span class="quote">«<span class="quote">arises whenever you turn a very large percentage
-of the population into criminals.</span>»</span> This is the collateral damage to
-civil liberties generally.
-</p><a class="indexterm" name="idp5385328"></a><p>
+I tillegg til disse viktige skadene, så er det en til som var viktig for
+våre forfedre, men som synes glemt i dag. For mye regulering skader
+borgerne og svekker respekten for loven.
+</p><p>
+
+Krigen som føres i dag er en forbudskrig. Og som enhver forbudskrig, er den
+rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere. I følge
+<em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
+ned musikk i mai 2002.<sup>[<a name="idp10023888" href="#ftn.idp10023888" class="footnote">171</a>]</sup> I følge RIAA er
+oppførselen til disse 43 millionene amerikanere til forbrytere. Vi har
+dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle. Mens
+RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
+bygger søkemotorer og i økende grad mot vanlige brukere som laster ned
+innhold, vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule
+ulovlig bruk Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstre på den
+ene siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
+</p><p>
+Innholdsindustriens taktikk utnytter feilene i USAs juridiske system. Da
+RIAA saksøkte Jesse Jordan, visse de at Jordan var et offerlam og ikke en
+som kunne forsvare seg. Trusselen om å enten måtte betale alle pengene i
+verden i erstatning (15 000 000 dollar) eller nesten alle pengene
+i verden for å forsvare seg mot å betale alle pengene i verden i erstatning
+(250 000 dollar i advokatutgifter) fikk Jordan til å velge å betale
+alle pengene han hadde i verden (12 000 dollar) for å bli kvitt
+søksmålet. Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
+brukere. I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer—inkludert en
+tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel
+dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<sup>[<a name="idp9957344" href="#ftn.idp9957344" class="footnote">172</a>]</sup> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
+koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
+enkelt inngå forlik. (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
+Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.) Vårt
+rettssystem er et grusomt system for de som skal forsvare sine rettigheter.
+Det er en forlegenhet for vår tradisjon. Og konsekvensen er at vårt
+rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse
+enhver rettighet som de er i mot.
+</p><a class="indexterm" name="idp10030688"></a><p>
+Forbudskriger er ikke noe nytt i USA. Denne er bare noe mer ekstrem enn
+noen annet vi har sett tidligere. Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
+en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år.
+Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av
+nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
+forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå. Amerikanere drakk
+akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
+kriminelle.<sup>[<a name="idp10034112" href="#ftn.idp10034112" class="footnote">173</a>]</sup> Vi har satt igang en krig
+mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
+7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<sup>[<a name="idp10036208" href="#ftn.idp10036208" class="footnote">174</a>]</sup> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
+prosent av befolkningen. Vi regulerer biler til et nivå der det store
+flertall av amerikanere bryter loven hver dag. Vi har et så komplekst
+skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
+regelmessig.<sup>[<a name="idp10038320" href="#ftn.idp10038320" class="footnote">175</a>]</sup> Vi er stolte over å leve i
+et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn</span>»</span>, men en endeløs rekke av vanlig oppførsel er
+regulert i vårt samfunn. Som et resultat bryter en stor andel av
+amerikanere regelmessig en eller annen lov.
+</p><a class="indexterm" name="idp10041104"></a><p>
+Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser. Det er et spesielt
+fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
+om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk</span>»</span>. Som min kollega Charlie Nesson
+fortalte en klasse på Stanford, tar jussstudiene inn tusenvis av studenter
+hvert år som har lastet ned musikk ulovlig, ulovlig brukt alkohol og noen
+ganger narkotika, jobbet ulovlig uten å betale skatt, og kjørt ulovlig.
+Dette er unger der det å oppføre seg i strid med loven i stadig større grad
+er normen. Og så skal vi, som jussprofessorer, lære dem å oppføre seg
+etisk—hvordan si nei til bestikkelser, til å holde strengt skille
+mellom egne og klienters penger, eller hedre et krav om å utlevere et
+dokument som betyr at saken deres stopper fullstendig. Generasjoner av
+amerikanere—mer betydelig i noen deler av USA enn andre, men likefullt
+over hele USA i dag—kan ikke leve sitt liv både normalt og lovlydig,
+siden <span class="quote">«<span class="quote">normalt</span>»</span> innebærer en viss grad av lovbrudd.
+</p><p>
+Svaret på denne generelle lovløsheten er enten å håndheve lovverket
+strengere eller å endre loven. Vi som samfunn må lære hvordan vi gjør det
+valget mer rasjonelt. Hvorvidt en lov gir mening er avhengig av, delvis i
+hvert fall, hvorvidt kostnaden til loven, både tiltenkt og utilsiktet, veier
+mer enn fordelene. Hvis kostnaden, tiltenkt og utilsiktet, veier mer enn
+fordelene, da bør loven endres. Alternativt, hvis kostnaden til det
+eksisterende systemer er mye større enn kostnaden til et alternativ, da har
+vi en god grunn til å vurdere alternativet.
+</p><p>
+
+
+
+Poenget mitt er ikke det idiotiske: Bare fordi folk bryter en lov bør vi
+oppheve den. Vi kunne naturligvis redusere mordstatistikken dramatisk ved å
+gjøre mord lovlig på onsdager og fredager. Men det gir overhodet ikke
+mening, da mord er galt hver eneste dag i uka. Et samfunn gjør rett i å
+alltid bannlyse mord overalt.
+</p><p>
+Poenget mitt er i stedet et som demokratier har forstått i generasjoner, men
+som vi nylig har lært å glemme. Rettsikkerheten er avhengig av at folk
+følger loven. Jo oftere og dess flere ganger, vi som borgere opplever
+lovbrudd, jo mindre respekterer vi rettsvesenet. I de fleste tilfeller er
+åpenbart det viktige temaet rettsvesenet, og ikke respekt for rettsvesenet.
+I bryr meg ikke om en voldtektsmann respekterer lovverket eller ikke. Jeg
+ønsker at han fanges og bures inne. Men jeg bryr meg om hvorvidt mine
+studenter respekterer rettsvesenet. Og jeg bryr meg hvis lovverket sår
+økende respektmangel på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører. Tjue
+millioner amerikanere har vokst til siden Internettet introduserte denne nye
+ideen om <span class="quote">«<span class="quote">deling</span>»</span>. Vi må være i stand til å kalle disse tjue
+millionene amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere</span>»</span>, ikke
+<span class="quote">«<span class="quote">forbrytere</span>»</span>.
+</p><p>
+Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internettet,
+og når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er
+autorisert av opphavsrettsinnehaverne, så er ikke det første spørsmålet vi
+bør stille hvordan vi best involverer FBI. Det første spørsmålet bør være
+hvorvidt dette spesifikke forbudet virkelig er nødvendig for å oppnå det
+fornuftige målet som opphavsretten sikter mot. Er det en annen måte å sikre
+at kunstnere får betalt uten å gjøre førtitre millioner amerikanere til
+forbrytere? Gir det mening hvis det finnes andre måter å sikre at kunstnere
+får betalt uten å gjøre USA om til en nasjon av forbrytere?
+</p><p>
+Dette abstrakte poenget kan gjøres klarere med et bestemt eksempel.
+</p><p>
+
+Vi eier alle CD-er. Mange av oss eier fortsatt musikkplater. Disse
+plastikkbitene koder musikk som vi i en viss forstand har
+kjøpt. Rettsvesenet beskytter får rett til å kjøpe og selge den
+plastikken. Det er ikke å krenke opphavsretten hvis jeg selger alle mine
+klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazz-plater for å
+erstatte dem. Det er fritt frem for den <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av platene.
+</p><p>
+Men som MP3-manien har demonstrert, er det en annen bruk av musikkplater som
+også effektivt sett er fritt frem. Da disse platene ble laget uten
+kopieringsbeskyttelsesteknologier, står jeg <span class="quote">«<span class="quote">fritt</span>»</span> til å
+kopiere, eller <span class="quote">«<span class="quote">rippe</span>»</span> musikk fra mine plater inn på en
+datamaskinharddisk. Faktisk gikk Apple Corporation så langt at de foreslo
+at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
+gikk Apple god for <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
+digitale teknologier.
+</p><a class="indexterm" name="idp10058208"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
+Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
+begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og
+lagrer dem i et arkiv. Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller
+et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike spillelister for
+musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger, Kjærlighetssanger til vår
+kjære—potensialet er uendelig. Og ved å redusere kostnaden med å lage
+spillelister, har disse teknologiene hjulpet til med å bygge en kreativtet
+rundt spillelister som uavhengig av dette er verdifull i seg selv.
+Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på egen hånd.
+</p><p>
+Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media—enten CD-er eller
+plater. Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
+(eller så tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
+en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
+eksperimentere med teknologer som fjerner ubeskyttede medier. Disse
+teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
+Eller de kan gjøre det mulig for spionprogrammer å identifisere rippet
+innhold på folks maskiner.
+</p><p>
+
+Hvis disse teknologiene tok av så ville bygging av store arkiver med din
+egen musikk bli ganske vanskelig. Du kan henge i hacker-sirkler og få tak i
+teknologi som kobler ut teknologiene som beskytter innholdet. Å selge og
+kjøpe slike teknologier er forbudt, men kanskje det ikke bryr deg så mye.
+Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
+ødelegge mulighet for å arkivere CD-er. Teknologien ville med andre ord
+tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
+fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
+rettighetsstyringssystem</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="idp10066096"></a><p>
+Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
+mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
+inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares. Men hva hvis det
+finnes en annen måte å sikre at kunstnere fikk betalt, uten å låse ned
+ethvert innhold? Med andre ord, hva om et annet system kunne sikre
+kompensasjon til kunstnere som også beholdt friheten til å enkelt flytte
+innholdt?
+</p><p>
+Mitt poeng nå er ikke å bevise at det eksisterer et slikt system. Jeg legger
+frem en versjon av et slikt system i det siste kapittelet i denne boken. Nå
+er det eneste poenget et relativt ukontroversielt et: Hvis et annet system
+oppnådde samme legitime mål som det eksisterende opphavsrettssystemet
+oppnår, men ga forbrukere og skapere mye mer frihet, så ville vi ha en svært
+god grunn til å forfølge dette alternativet—nemlig frihet. Valget,
+med andre ord, ville ikke være mellom proprietær eller piratvirksomhet.
+Valget ville være mellom ulike proprietære systemer og frihetene hver av dem
+tillater.
+</p><p>
+Jeg tror det finnes en måte å sikre at kunstnere får betalt uten å gjøre
+forbrytere av førtitre millioner amerikanere. Men den fremtredende
+egenskapen til dette alternativet er at det vil føre til et svært annerledes
+marked for å produsere og distribuere kreativitet. De få dominerende
+aktørene, som i dag kontrollerer det aller meste av distribusjonen av
+innhold i verden, ville ikke lenger utøve denne ekstreme kontrollen. I
+stedet ville det gå med dem som med hestekjerrene.
+</p><p>
+Bortsett fra at denne generasjonens kjerreprodusenter allerede har salet opp
+Kongressen og rir rettsvesenet for å beskytte seg selv mot denne nye formen
+for konkurranse. For dem er valget mellom førtitre millioner amerikanere
+som kriminelle og deres egen overlevelse.
+</p><p>
+
+Det er forståelig hvorfor de velger som de gjør. Det er ikke forståelig
+hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
+sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
+tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp10073408"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
+som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
+enhver forbudskrig. Som advokaten Fred von Lohmann i Elektronisk
+forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den <span class="quote">«<span class="quote">utilsiktede
+sakden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
+befolkningen til kriminelle</span>»</span>. Dette er den utilsiktede skaden til
+borgerrettighetene generelt.
+</p><a class="indexterm" name="idp10078400"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
von Lohmann,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-then all of a sudden a lot of basic civil liberty protections evaporate to
-one degree or another. … If you're a copyright infringer, how can you
-hope to have any privacy rights? If you're a copyright infringer, how can
-you hope to be secure against seizures of your computer? How can you hope to
-continue to receive Internet access? … Our sensibilities change as
-soon as we think, <span class="quote">«<span class="quote">Oh, well, but that person's a criminal, a
-lawbreaker.</span>»</span> Well, what this campaign against file sharing has done
-is turn a remarkable percentage of the American Internet-using population
-into <span class="quote">«<span class="quote">lawbreakers.</span>»</span>
+Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for
+borgerbeskyttelse helt eller delvis. … Hvis du bryter opphavsretten,
+hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du bryter
+opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg fra beslag av din
+datamaskin? Hvordan kan du håpe på å fortatt ha Internett-tilgang?
+… Vår følsomhet endres så snart vi tenker, <span class="quote">«<span class="quote">åh, vel, den
+personen er en kriminell, en lovbryter.</span>»</span> Vel, det denne kampanjen mot
+fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs
+Internett-brukende befolkning til <span class="quote">«<span class="quote">lovbrytere</span>»</span>.
</p></blockquote></div><p>
Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
</p><p>
-Brukere på internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
-sin kampanje for å tvinge internettleverandører til å overlevere navnene på
+Brukere på Internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
+sin kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
kravet og tapte. Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
-beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en internetbruker
+beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internettbruker
avslørt.
</p><p>
RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
-saksøke individuelle brukere av internettet som blir anklaget for å ha
+saksøke individuelle brukere av Internettet som blir anklaget for å ha
lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi
har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en
families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
erstatning. Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
-familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp5389864" href="#ftn.idp5389864" class="footnote">176</a>]</sup>
+familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp10085632" href="#ftn.idp10085632" class="footnote">176</a>]</sup>
</p><p>
Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
-for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp5393672" href="#ftn.idp5393672" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
+for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp10092256" href="#ftn.idp10092256" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av
disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
</p><p>
Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
-en CD til din datter—en samling med sanger lik de kasettene du laget
+en CD til din datter—en samling med sanger lik de kassettene du laget
som barn. Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra. Men
hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket. Hvis
ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
<span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>. Og i henhold til de reglene som universiteter er
-i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp5397240" href="#ftn.idp5397240" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
+i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp10097840" href="#ftn.idp10097840" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen
tilfeller bli utvist.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5402080"></a><a class="indexterm" name="idp5402736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10106192"></a><a class="indexterm" name="idp10107440"></a><p>
Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en
advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
Napster. Og det kan godt hende at universitetet tror henne. Men det kan
også godt hende at universitetet ikke tror henne. Og som et antall
universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
-uskylding inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
+uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
Denne krigen er ikke annerledes. Som von Lohmann sier det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-So when we're talking about numbers like forty to sixty million Americans
-that are essentially copyright infringers, you create a situation where the
-civil liberties of those people are very much in peril in a general
-matter. [I don't] think [there is any] analog where you could randomly
-choose any person off the street and be confident that they were committing
-an unlawful act that could put them on the hook for potential felony
-liability or hundreds of millions of dollars of civil liability. Certainly
-we all speed, but speeding isn't the kind of an act for which we routinely
-forfeit civil liberties. Some people use drugs, and I think that's the
-closest analog, [but] many have noted that the war against drugs has eroded
-all of our civil liberties because it's treated so many Americans as
-criminals. Well, I think it's fair to say that file sharing is an order of
-magnitude larger number of Americans than drug use. … If forty to
-sixty million Americans have become lawbreakers, then we're really on a
-slippery slope to lose a lot of civil liberties for all forty to sixty
-million of them.
+Når vi snakker om tall som førti til seksti millioner amerikanere som i
+essensen bryter opphavsretten, så skaper du en situasjon der
+borgerrettighetene til disse folkene i praksis står i fare for å forsvinne.
+[Jeg] tror [ikke det finnes noen] tilsvarende tilfeller hvor du kan velge en
+tilfeldig person på gata og være trygg på at de har brutt loven på en måte
+som gjør at de risikerer straffedom eller å måtte betale milloner av dollar
+i sivil erstatning. Vi kjører alle for fort, men å kjøre for fort er ikke
+den type handlinger hvor vi på rutine fratar folk borgerrettigheter. Noen
+folk bruker narkotika, og jeg tror det er den nærmeste analogien, [men]
+mange har kommentert at krigen mot narkotika har radert bort alle våre
+borgerrettigheter på grunn av at det behandler så mange amerikanere som
+kriminelle. Jeg tror det er rimelig å si at fildeling gjelder en
+størrelsesorden flere amerikanere enn bruk av narkotika. … Hvis førti
+til seksti millioner amerikanere har blitt lovbrytere, da er vi på glattisen
+der borgerrettighetene for alle disse førti til seksti personene kan skli
+vekk.
</p></blockquote></div><p>
-Når førti til seksti millioner amerikanere i følge loven anses som
+Når førti til seksti millioner amerikanere i følge rettsvesenet anses som
<span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, og når loven kunne oppnå det samme
målet—sikre rettigheter til forfattere— uten at disse millionene
anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
Amerikanerne eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5200392" href="#idp5200392" class="para">157</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9690624" href="#idp9690624" class="para">157</a>] </sup>
Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204;
for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#37</a>. <a class="indexterm" name="idp5201984"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5202808" href="#idp5202808" class="para">158</a>] </sup>
+#37</a>. <a class="indexterm" name="idp9749328"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9750992" href="#idp9750992" class="para">158</a>] </sup>
Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003. For en
oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
<span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
-siste månedene. <a class="indexterm" name="idp5204792"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5207240" href="#idp5207240" class="para">159</a>] </sup>
+siste månedene. <a class="indexterm" name="idp9754336"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9758512" href="#idp9758512" class="para">159</a>] </sup>
<em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#41</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5263696" href="#idp5263696" class="para">160</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9851440" href="#idp9851440" class="para">160</a>] </sup>
-See Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23 April 2003. For a parallel
-argument about the effects on innovation in the distribution of music, see
-Janelle Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span>
-Salon.com, 1 June 2001, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. See also Jon Healey,
+Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
+<em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 23. april 2003. For et parallelt
+argument om effekten på nyskapning i distribusjonen av musikk, se Janelle
+Brown, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Revolution Will Not Be Digitized,</span>»</span> Salon.com,
+1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. Se også Jon Healey,
<span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
-Times</em>, 28 May 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5221432" href="#idp5221432" class="para">161</a>] </sup>
+Times</em>, 28. mai 2001.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9779488" href="#idp9779488" class="para">161</a>] </sup>
Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
<em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
-Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp5268816"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5280912" href="#idp5280912" class="para">162</a>] </sup>
+Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp9860672"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9881872" href="#idp9881872" class="para">162</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
-School (2003), 33–35,
available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5282736" href="#idp5282736" class="para">163</a>] </sup>
+School (2003), 33–35,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9885152" href="#idp9885152" class="para">163</a>] </sup>
GartnerG2, 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5284696" href="#idp5284696" class="para">164</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9888864" href="#idp9888864" class="para">164</a>] </sup>
-See David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
-Newsbytes, February 2002 (Entertainment).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5289936" href="#idp5289936" class="para">165</a>] </sup>
+Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
+Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9899056" href="#idp9899056" class="para">165</a>] </sup>
Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
-Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp5290416"></a>
-<a class="indexterm" name="idp5290984"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5294480" href="#idp5294480" class="para">166</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp5294672"></a> The only circuit court exception is
-found in <em class="citetitle">Recording Industry Association of America
-(RIAA)</em> v. <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180
-F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). There the court of appeals for the Ninth Circuit
-reasoned that makers of a portable MP3 player were not liable for
-contributory copyright infringement for a device that is unable to record or
-redistribute music (a device whose only copying function is to render
-portable a music file already stored on a user's hard drive). At the
-district court level, the only exception is found in
-<em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios,
-Inc</em>. v. <em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d
-1029 (C.D. Cal., 2003), where the court found the link between the
-distributor and any given user's conduct too attenuated to make the
-distributor liable for contributory or vicarious infringement liability.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5297112" href="#idp5297112" class="para">167</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp5297304"></a> For example, in July 2002,
-Representative Howard Berman introduced the Peer-to-Peer Piracy Prevention
-Act (H.R. 5211), which would immunize copyright holders from liability for
-damage done to computers when the copyright holders use technology to stop
-copyright infringement. In August 2002, Representative Billy Tauzin
-introduced a bill to mandate that technologies capable of rebroadcasting
-digital copies of films broadcast on TV (i.e., computers) respect a
-<span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would disable copying of that
-content. And in March of the same year, Senator Fritz Hollings introduced
-the Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act, which mandated
-copyright protection technology in all digital media devices. See GartnerG2,
-<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span> 27 June
-2003, 33–34, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>. <a class="indexterm" name="idp5299520"></a> <a class="indexterm" name="idp5299912"></a>
-<a class="indexterm" name="idp5300328"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5267600" href="#idp5267600" class="para">168</a>] </sup>
+Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp9899952"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9901104"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9908800" href="#idp9908800" class="para">166</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp9909184"></a> Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket
+finnes i <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em>
+mot <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
+Cir. 1999). Der konkluderte den niende appelldomstolen at de som lagde
+bærbare MP3-spillere ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
+for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
+musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å en musikkfil som
+allerede befinner seg på brukerens hard disk, flyttbar). På
+områdedomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
+<em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
+<em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D. Cal.,
+2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
+helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
+medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9913888" href="#idp9913888" class="para">167</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp9914272"></a> <a class="indexterm" name="idp9915376"></a> <a class="indexterm" name="idp9916192"></a> <a class="indexterm" name="idp9917008"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
+Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville
+frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på
+datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
+opphavsrettsbrudd. I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et
+lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste
+digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord)
+måtte respektere et <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville slå av
+muligheten til å kopiere innholdet. Og i mars samme år introduserte senator
+Fritz Hollings *Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act* som
+krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter. Se
+GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
+World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9858784" href="#idp9858784" class="para">168</a>] </sup>
Lessing, 239.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5309824" href="#idp5309824" class="para">169</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9937984" href="#idp9937984" class="para">169</a>] </sup>
Ibid., 229.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5320888" href="#idp5320888" class="para">170</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9958656" href="#idp9958656" class="para">170</a>] </sup>
This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
absent the play of powerful interests, that could have been done in a
-media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp5323096"></a>
-<a class="indexterm" name="idp5323696"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5356536" href="#idp5356536" class="para">171</a>] </sup>
+media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp9961952"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9963056"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10023888" href="#idp10023888" class="para">171</a>] </sup>
-Mike Graziano and Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
-Pew Internet and American Life Project (24 April 2001), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew Internet and
-American Life Project reported that 37 million Americans had downloaded
-music files from the Internet by early 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5320296" href="#idp5320296" class="para">172</a>] </sup>
+Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
+Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew
+Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
+hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9957344" href="#idp9957344" class="para">172</a>] </sup>
Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
-Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10 September 2003,
+Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
Business.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5361808" href="#idp5361808" class="para">173</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10034112" href="#idp10034112" class="para">173</a>] </sup>
-Jeffrey A. Miron and Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
+Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
no. 2 (1991): 242.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5362928" href="#idp5362928" class="para">174</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10036208" href="#idp10036208" class="para">174</a>] </sup>
-National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform
-Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John
-P. Walters, director of National Drug Control Policy).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5364008" href="#idp5364008" class="para">175</a>] </sup>
+Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
+myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
+John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10038320" href="#idp10038320" class="para">175</a>] </sup>
-See James Andreoni, Brian Erard, and Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
+Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
-(1998): 818 (survey of compliance literature).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5389864" href="#idp5389864" class="para">176</a>] </sup>
+(1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10085632" href="#idp10085632" class="para">176</a>] </sup>
See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
<em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5393672" href="#idp5393672" class="para">177</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10092256" href="#idp10092256" class="para">177</a>] </sup>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5397240" href="#idp5397240" class="para">178</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10097840" href="#idp10097840" class="para">178</a>] </sup>
See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
</p><p>
-Likevel er ikke besluttningstagere villig til å la denne brannen i fred.
+Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
fjerne problemet slik de oppfatter det. Men problemet slik de oppfatter det
er ikke den reelle trusselen som denne kulturen står med ansiktet mot. For
hvordan kultur blir skapt som pågår over alt.
</p><p>
På en eller annen måte må vi klare å snu oppmerksomheten mot dette mer
-viktige og fundametale problemet. Vi må finne en måte å unngå å helle
+viktige og fundamentale problemet. Vi må finne en måte å unngå å helle
bensin på denne brannen.
</p><p>
-Vi har ikke funne denne måten ennå. Istedet synes vi å være fanget i en
+Vi har ikke funnet denne måten ennå. Istedet synes vi å være fanget i en
enklere og sort-hvit tenkning. Uansett hvor mange folk som presser på for å
gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
som består. Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
burde holde øynene på veien.
</p><p>
Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene. Det har også vært
-min falitt. I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
+min fallitt. I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten. Vi
må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
å lykkes.
opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp
5422304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp
10138784"></a><p>
Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5423528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10140704"></a><p>
Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
Disneys. Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Disse er
alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5426080"></a><a class="indexterm" name="idp5426800"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10144752"></a><a class="indexterm" name="idp10146064"></a><p>
Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
-fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavlig talt
+fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavelig talt
tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den
-<span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før internettet
+<span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før Internettet
var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
-kall. Men med internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
-grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp5429008" href="#ftn.idp5429008" class="footnote">179</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp
5434064"></a><a class="indexterm" name="idp5434480"></a><a class="indexterm" name="idp5434904"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+kall. Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp10149264" href="#ftn.idp10149264" class="footnote">179</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp
10157856"></a><a class="indexterm" name="idp10158672"></a><a class="indexterm" name="idp10159488"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen
<em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek. Men
kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett—denne gang med tjue
år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
-sin samlig før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
+sin samling før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
det fri i samme periode.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5437696"></a><a class="indexterm" name="idp5439320"></a><a class="indexterm" name="idp5440040"></a><a class="indexterm" name="idp5440448"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10165856"></a><a class="indexterm" name="idp10166928"></a><a class="indexterm" name="idp10168320"></a><a class="indexterm" name="idp10169136"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
-i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsreten bør vare
-evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5443504" href="#ftn.idp5443504" class="footnote">180</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5445808"></a><a class="indexterm" name="idp5446544"></a><a class="indexterm" name="idp5447088"></a><a class="indexterm" name="idp5447536"></a><a class="indexterm" name="idp5447984"></a><p>
+i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør vare
+evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10174640" href="#ftn.idp10174640" class="footnote">180</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10178544"></a><a class="indexterm" name="idp10179984"></a><a class="indexterm" name="idp10181104"></a><a class="indexterm" name="idp10181888"></a><a class="indexterm" name="idp10182736"></a><p>
Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å
bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte
Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på
grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
-Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell—uanset
-om noen protesteret eller ikke. Dette var en varlig strategi å gjennomføre
-for en handikappet programmerer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5448696"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
+Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en
+kriminell—uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig
+strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10184112"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker
hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene
-aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span>-delen av grunnloven, så har det at
-den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig. Som du vet sier
-grunnloven følgende,
+aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremgangs-delen</span>»</span> av grunnloven, så har det
+at den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig. Som du vet
+sier grunnloven følgende,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskapen…ved
-å sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter
+Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap…ved å
+sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter
til sine … skrifter. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5455712"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
10196048"></a><p>
Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov. Alle de andre
bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
ganske spesifikke—ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
tidsrom</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5459176"></a><a class="indexterm" name="idp5459888"></a><a class="indexterm" name="idp5460584"></a><a class="indexterm" name="idp5461248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10201792"></a><a class="indexterm" name="idp10203120"></a><a class="indexterm" name="idp10204320"></a><a class="indexterm" name="idp10205760"></a><p>
I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis
vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5463368"></a><a class="indexterm" name="idp5464048"></a><a class="indexterm" name="idp5464760"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10209072"></a><a class="indexterm" name="idp10210368"></a><a class="indexterm" name="idp10211712"></a><p>
Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene. Jeg husker
at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
praksis med å utvide eksisterende verneperioder. Den feilen kan være deler
av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis. Det, og det
-faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for konressen. Kongressen
-vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger for å se
-utvidelser i vernetiden for opphavsretten. Og dermed er kongressen ganske
-fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
+faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen.
+Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger
+for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten. Og dermed er kongressen
+ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
</p><p>
For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
<span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
bestukket. I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
-gjort. Det er begresnset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
+gjort. Det er begrenset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre— og de
tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
</p><p>
Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
ett hundre år etter at den ble tildelt. Boet etter Robert Frost er et godt
-eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi forsetter å væræ svært verdifull.
-Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en utvidelse av
-opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger hvis diktene
-Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
+eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi fortsetter å være svært
+verdifull. Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en
+utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger
+hvis diktene Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
</p><p>
Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart
årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
verkene.</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, forsetter hun, <span class="quote">«<span class="quote">som
-kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et lovforslag om å
-utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det forslaget vil være
-ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven blir
-vedtatt.</span>»</span>
+<span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, fortsetter hun,
+<span class="quote">«<span class="quote">som kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et
+lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det
+forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven
+blir vedtatt.</span>»</span>
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret. <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
mer enn det?</span>»</span>
$1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Aboslutt</span>»</span>, svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
+<span class="quote">«<span class="quote">Absolutt</span>»</span>, svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over $1 000 000.</span>»</span>
</p><p>
opphavsrettsvernetiden utvidet.
</p><p>
Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
-kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle insentiver i verden for å
+kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å
kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
</p><p>
I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
-insentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
+incentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
-bidrag.<sup>[<a name="idp5480952" href="#ftn.idp5480952" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
+bidrag.<sup>[<a name="idp10236144" href="#ftn.idp10236144" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden. De betalte ut mer
-enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp5475672" href="#ftn.idp5475672" class="footnote">182</a>]</sup>
+enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp10237904" href="#ftn.idp10237904" class="footnote">182</a>]</sup>
Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
-gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp5483120" href="#ftn.idp5483120" class="footnote">183</a>]</sup>
+gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp10238144" href="#ftn.idp10238144" class="footnote">183</a>]</sup>
</p><p>
-<span class="strong"><strong>Constitutional law</strong></span> is not oblivious to
-the obvious. Or at least, it need not be. So when I was considering Eldred's
-complaint, this reality about the never-ending incentives to increase the
-copyright term was central to my thinking. In my view, a pragmatic court
-committed to interpreting and applying the Constitution of our framers would
-see that if Congress has the power to extend existing terms, then there
-would be no effective constitutional requirement that terms be
-<span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> If they could extend it once, they would extend it
-again and again and again.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5485912"></a><a class="indexterm" name="idp5486680"></a><a class="indexterm" name="idp5487400"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
+åpenbare. Eller det tregner ikke være det. Så da jeg vurderte klagen fra
+Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke
+opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
+pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende grunnloven gitt
+av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
+utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
+rav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>. Hvis de kunne
+utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10245024"></a><a class="indexterm" name="idp10246416"></a><a class="indexterm" name="idp10247680"></a><p>
Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense
kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5491464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10253744"></a><p>
Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
mellomstatlig handel. Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
etterprøve kongressen.
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">We pause to consider the implications of the government's
-arguments,</span>»</span> the Chief Justice wrote.<sup>[<a name="idp5493704" href="#ftn.idp5493704" class="footnote">184</a>]</sup> If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
-considered interstate commerce, then there would be no limit to Congress's
-power. The decision in <em class="citetitle">Lopez</em> was reaffirmed five
-years later in <em class="citetitle">United States</em>
-v. <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp5495472" href="#ftn.idp5495472" class="footnote">185</a>]</sup>
-</p><p>
-
-If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
-Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="idp5496864" href="#ftn.idp5496864" class="footnote">186</a>]</sup>
-And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
-conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
-extend an existing term, then there would be no <span class="quote">«<span class="quote">stopping
-point</span>»</span> to Congress's power over terms, though the Constitution
-expressly states that there is such a limit. Thus, the same principle
-applied to the power to grant copyrights should entail that Congress is not
-allowed to extend the term of existing copyrights.
+<span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
+argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<sup>[<a name="idp10257552" href="#ftn.idp10257552" class="footnote">184</a>]</sup> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
+dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
+begrensninger i Kongressens myndighet. Avgjørelsen i
+<em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
+<em class="citetitle">United States</em> mot
+<em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp10260976" href="#ftn.idp10260976" class="footnote">185</a>]</sup>
+</p><p>
+
+Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
+fremgangs-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.<sup>[<a name="idp10263712" href="#ftn.idp10263712" class="footnote">186</a>]</sup> Og hvis det anvendes på Fremgangs-bestemmelsen, bør
+prinsippe føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
+eksisternede vernetid. Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
+så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">stopp-punkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
+over vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det er en slik grense.
+Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut
+opphavsretter burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
+vernetiden til eksisterende opphavsretter.
</p><p>
Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
<em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp. Mange mente avgjørelsen i
mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven. Idéen om at
høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
-grunnlovsjus hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5501256"></a><a class="indexterm" name="idp5501824"></a><a class="indexterm" name="idp5502392"></a><a class="indexterm" name="idp5502952"></a><p>
+forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10270640"></a><a class="indexterm" name="idp10271776"></a><a class="indexterm" name="idp10272928"></a><a class="indexterm" name="idp10274032"></a><p>
<span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
us all.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5504128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10276208"></a><p>
Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I notatet de sendt til
høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var
-noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5506184" href="#ftn.idp5506184" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
+noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10279072" href="#ftn.idp10279072" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje
ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
piratkodeks.
vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys. Glem Mikke Mus. Glem
Robert Frost. Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
har kommersiell verdi. Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
-kommer ikke fra disse berømte verkene. Den egenelige skaden er fra de
+kommer ikke fra disse berømte verkene. Den egentlige skaden er fra de
verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
ikke lenger tilgjengelig.
</p><p>
påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var
opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
-loven og dens effekt var ikke begresnet til disse 2 prosentene. Loven
-utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp5511392" href="#ftn.idp5511392" class="footnote">188</a>]</sup>
+loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
+utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp10287104" href="#ftn.idp10287104" class="footnote">188</a>]</sup>
</p><p>
tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre?
-</p><a class="indexterm" name="idp
5514328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10291664"></a><p>
Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
1930. Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
opphavsretten.
</p><p>
-Så for bøkerne som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
+Så for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
nåværende opphavsrettseiere. Hvordan vil du gjøre det?
</p><p>
De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
eiendom.
</p><p>
-Sammenlig denne historien med immateriell eiendom. Du går inn i et
+Sammenlign denne historien med immateriell eiendom. Du går inn i et
bibliotek. Biblioteket eier bøkene. Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.
Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha
eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.
</p><p>
Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
-ganske enkelt vil rotne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
+ganske enkelt vil råtne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
arbeider er mye mer alvorlig.
-</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp
5522952"></a><a class="indexterm" name="idp5523368"></a><a class="indexterm" name="idp5523792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp
10303936"></a><a class="indexterm" name="idp10304752"></a><a class="indexterm" name="idp10305568"></a><p>
Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel
av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun
begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
for disse populære filmene så tjener an en god del penger. I følge et
estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
-50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp5525744" href="#ftn.idp5525744" class="footnote">189</a>]</sup>
+50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp10308416" href="#ftn.idp10308416" class="footnote">189</a>]</sup>
</p><p>
Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
tilgjengelig for distribusjon.
</p><p>
-Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om konstnadene. For det meste av
+Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene. For det meste av
filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy. Digital
-teknologi har redusert disse konstnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
+teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
-8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp5483232" href="#ftn.idp5483232" class="footnote">190</a>]</sup>
+8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp10240160" href="#ftn.idp10240160" class="footnote">190</a>]</sup>
</p><p>
Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
-gjøre deg selv til kriminiell. Og selv om du ikke er bekymret over å begå
-en forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for
-all fortjeneste du har hatt. Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig
-sikker på at du får besøk fra noens advokat. Og hvis du ikke lykkess, så
-vil du ikke ha tjent nok til å dekke konstnaden for din egen advokat.
-Uansett vil du være nødt til å snakke med en advokat. Og det å si at du må
-snakke med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen
-penger.
+gjøre deg selv til kriminell. Og selv om du ikke er bekymret over å begå en
+forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for all
+fortjeneste du har hatt. Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig sikker
+på at du får besøk fra noens advokat. Og hvis du ikke lykkes, så vil du
+ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat. Uansett vil
+du være nødt til å snakke med en advokat. Og det å si at du må snakke med
+en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.
</p><p>
For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
disse kostnadene. Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
-gamle filmer, argumenterte AGee, ikke bli restaurert og distribuert før
+gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
opphavsretten løper ut.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5536808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10324656"></a><p>
Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene
<span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
kommersiell verdi. For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig
-juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten insentiver
+juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten incentiver
til å produsere og distribuere kreative verker. For den lille brøkdelen
fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">motor for uttrykksfrihet</span>»</span>.
</p><p>
Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det
-kreative arbeidet har kommersiellt liv ekstremt kort. Som jeg indikerte
+kreative arbeidet har kommersielt liv ekstremt kort. Som jeg indikerte
tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år. Det samme
er sant for musikk og film. Kommersiell kultur er som et rovdyr. Den må
fortsette å bevege seg. Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
</p><p>
Det samme var praktisk sett sant også for film. På grunn av kostnadene med
å restaurere en film—de egentlige økonomiske kostnadene, ikke
-advokatkoastnadene—var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
+advokatkostnadene—var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
vare på eller restaurere film. Omtrent som med restene etter en flott
middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en
film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på
er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid. Når en film ikke lenger er
tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
-tilgjengleig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt til vil
+tilgjengelig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt til vil
opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
liv. Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
-kunskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
+kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
</p><p>
forskjellig omgivelse.
</p><p>
Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
-teknolgi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
+teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
kommer loven i veien. Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
<span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
det kommersielle markedet å spre kultur. Nei, vi snakker om kultur etter at
rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
bestemt bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at
det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5553448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10347008"></a><p>
Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
kultur. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser at
-markedet ikek gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
+markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at
94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
-prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp5555664" href="#ftn.idp5555664" class="footnote">191</a>]</sup>
+prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp10349952" href="#ftn.idp10349952" class="footnote">191</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
begrenset tidsrom</span>»</span>, og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
i strid med første grunnlovstillegg.
</p><p>
-The district court dismissed our claims without even hearing an argument. A
-panel of the Court of Appeals for the D.C. Circuit also dismissed our
-claims, though after hearing an extensive argument. But that decision at
-least had a dissent, by one of the most conservative judges on that
-court. That dissent gave our claims life.
+Områdedomstolen avviste våre krav ute en gang å høre på noe argumentasjon.
+Et panel i appelldomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne
+gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde
+i det minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den
+domstolen. Denne dissensen ga våre krav liv.
</p><p>
Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom</span>»</span>. Hans argument var like elegant
tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5562336"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10360528"></a><p>
Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol. (Den tar
opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.) Og den
-revurderer praktiskt talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
+revurderer praktisk talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
</p><p>
Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen. Argumentasjonen ble
-fastsat til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
+fastsatt til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
forberede oss for argumentasjonen.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
skriver disse ordene. Det er fortsatt utrolig vanskelig. Hvis du vet noe
om denne historien, så vet du at vi tapte anken. Og hvis du vet noe mer enn
bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne
-blitt vunnet. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavlig talt tusenvis av
+blitt vunnet. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av
meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak. Og
ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
at vi ikke vant.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5567248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10367328"></a><p>
<span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De
ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5569024"></a><a class="indexterm" name="idp5569432"></a><a class="indexterm" name="idp5569824"></a><p>
-Det var tre viktige advokater på saken fra Jones DaY. Geoff Stewart var den
+</p><a class="indexterm" name="idp
10370192"></a><a class="indexterm" name="idp10371008"></a><a class="indexterm" name="idp10371824"></a><p>
+Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om
at dette lovverket var skadelig. Dermed var det etter mitt syn ikke
nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille. Vi trengte å vise
-den hvorfor den var i strid med grunnloven.
+den hvorfor den var forfatningsstridig.
</p><p>
There was one way, however, in which I felt politics would matter and in
widest range of credible critics—credible not because they were rich
and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
was unconstitutional regardless of one's politics.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5576120"></a><a class="indexterm" name="idp5576840"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10381408"></a><a class="indexterm" name="idp10382192"></a><p>
The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
there is no limit to Congress's power to set terms. That strong
conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5579032"></a><a class="indexterm" name="idp5579456"></a><a class="indexterm" name="idp5579864"></a><a class="indexterm" name="idp5580288"></a><p>
-
-In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it
-gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software
-Foundation (home of the GNU project that made GNU/ Linux possible). They
-included a powerful brief about the costs of uncertainty by Intel. There
-were two law professors' briefs, one by copyright scholars and one by First
-Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the
-world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there
-was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5581688"></a><a class="indexterm" name="idp5582112"></a><p>
-Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument,
-there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including
-the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the
-National Writers Union.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5582984"></a><p>
-But two briefs captured the policy argument best. One made the argument I've
-already described: A brief by Hal Roach Studios argued that unless the law
-was struck, a whole generation of American film would disappear. The other
-made the economic argument absolutely clear.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5583872"></a><a class="indexterm" name="idp5584288"></a><a class="indexterm" name="idp5584704"></a><a class="indexterm" name="idp5585120"></a><a class="indexterm" name="idp5585536"></a><p>
-This economists' brief was signed by seventeen economists, including five
-Nobel Prize winners, including Ronald Coase, James Buchanan, Milton
-Friedman, Kenneth Arrow, and George Akerlof. The economists, as the list of
-Nobel winners demonstrates, spanned the political spectrum. Their
-conclusions were powerful: There was no plausible claim that extending the
-terms of existing copyrights would do anything to increase incentives to
-create. Such extensions were nothing more than
-<span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>—the fancy term economists use to describe
-special-interest legislation gone wild.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5586960"></a><a class="indexterm" name="idp5587352"></a><a class="indexterm" name="idp5587768"></a><a class="indexterm" name="idp5588184"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10385392"></a><a class="indexterm" name="idp10386224"></a><a class="indexterm" name="idp10387040"></a><a class="indexterm" name="idp10387856"></a><p>
+
+I høyesteretten var notatene som støttet vår side så spredt som de kan bli.
+De inkluderte et ekstraordinært historisk notat fra Free Software Foundation
+(hjemmet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig). De inkluderte et
+kraftfylt notat om kostnaden ved usikkerhet fra Intel. Det var notater fra
+to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra første
+grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet notat fra
+verdens ekspert på historien til *the progress clause*. Og naturligvis var
+det et notat fra Eagle Forum, som gjentok og styrket deres argument.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10390032"></a><a class="indexterm" name="idp10390848"></a><p>
+Disse notatene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det
+juridiske argumentet var det en rekke kraftige notater fra biblioteker og
+arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
+juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10392608"></a><p>
+Men to notater fanget argumentet best. Et fremmet argumentet jeg allerede
+har beskrevet: Et notat fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
+loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne. Det
+andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10394384"></a><a class="indexterm" name="idp10395200"></a><a class="indexterm" name="idp10396016"></a><a class="indexterm" name="idp10396832"></a><a class="indexterm" name="idp10397648"></a><p>
+Notatet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem
+nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
+Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
+demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum. Deres
+konklusjon var kraftig: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide
+vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke incentivene for å skape.
+Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn renter</span>»</span>— det
+fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
+villspor.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10400144"></a><a class="indexterm" name="idp10400928"></a><a class="indexterm" name="idp10401744"></a><a class="indexterm" name="idp10402560"></a><p>
The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5589656"></a><a class="indexterm" name="idp5590056"></a><a class="indexterm" name="idp5590632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10404784"></a><a class="indexterm" name="idp10405568"></a><a class="indexterm" name="idp10406688"></a><p>
Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
would defend the idea that they should continue to have the right to control
who did what with content they wanted to control.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5592872"></a><a class="indexterm" name="idp5593792"></a><a class="indexterm" name="idp5594192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10410208"></a><a class="indexterm" name="idp10411600"></a><a class="indexterm" name="idp10412416"></a><p>
Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis
denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
-<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5595808" href="#ftn.idp5595808" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
+<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10414928" href="#ftn.idp10414928" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin. De
avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
-til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp5597552" href="#ftn.idp5597552" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hovrdan denne delen av
+til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp10417952" href="#ftn.idp10417952" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hvordan denne delen av
amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
effektuere denne kontrollen.
</p><p>
would also mean that there was no limit to Congress's power to play
favorites, through copyright, with who has the right to speak.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og kotober gjorde jeg lite
+<span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
ut over å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte
jeg strategien tidlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5601328"></a><a class="indexterm" name="idp5601752"></a><p>
-The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called
-<span class="quote">«<span class="quote">the Conservatives.</span>»</span> The other we called <span class="quote">«<span class="quote">the
-Rest.</span>»</span> The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice
-O'Connor, Justice Scalia, Justice Kennedy, and Justice Thomas. These five
-had been the most consistent in limiting Congress's power. They were the
-five who had supported the <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em> line of
-cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure
-that Congress's powers had limits.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5603496"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10423744"></a><a class="indexterm" name="idp10424560"></a><p>
+Høyesteretten var delt i to viktige grupper. En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
+konservative</span>»</span>. Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span>. De
+konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
+dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas. Disse fem hadde vært mest
+konsistente i å begrense Kongressens makt. Disse var de fem som hadde
+støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
+nummerert myndighet måtte tolkes til å sikre at Kongressens myndighet hadde
+begrensninger.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10427936"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
Congress's power. These four—Justice Stevens, Justice Souter, Justice
intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
wished, even if what Congress wished made little sense.
-</p><a class="indexterm" name="idp5606480"></a><p>
-Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as
-unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored
-deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very
-sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a
-very important free speech argument against these retrospective extensions.
-</p><a class="indexterm" name="idp5607424"></a><p>
-Den eneste stemmen vi kunne være trygg på hvar den til dommer Stevens.
+</p><a class="indexterm" name="idp10432704"></a><p>
+Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
+allierte, men vi kunne bli overrasket. Dommer Souter favoriserte sterkt å
+la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer. Men begge var
+også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer. Og vi trodde sterkt at
+det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse *retrospective*
+utvidelsene.
+</p><a class="indexterm" name="idp10434480"></a><p>
+Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg. Men han hadde
-konsistent argumentert for begresninger i sammenheng med immaterielle eiedom
-generelt. Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen begresningene
-her.
-</p><p>
-This analysis of <span class="quote">«<span class="quote">the Rest</span>»</span> showed most clearly where our focus
-had to be: on the Conservatives. To win this case, we had to crack open
-these five and get at least a majority to go our way. Thus, the single
-overriding argument that animated our claim rested on the Conservatives'
-most important jurisprudential innovation—the argument that Judge
-Sentelle had relied upon in the Court of Appeals, that Congress's power must
-be interpreted so that its enumerated powers have limits.
-</p><p>
-
-This then was the core of our strategy—a strategy for which I am
-responsible. We would get the Court to see that just as with the
-<em class="citetitle">Lopez</em> case, under the government's argument here,
-Congress would always have unlimited power to extend existing terms. If
-anything was plain about Congress's power under the Progress Clause, it was
-that this power was supposed to be <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> Our aim would be
-to get the Court to reconcile <em class="citetitle">Eldred</em> with
-<em class="citetitle">Lopez</em>: If Congress's power to regulate commerce was
-limited, then so, too, must Congress's power to regulate copyright be
-limited.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjerningens side kokte
-ned til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
+konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immaterielle
+eiedom generelt. Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
+begrensningene her.
+</p><p>
+Denne analysen av <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span> viste tydeligst hvor vår fokus måtte
+være: på de konservative. For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk i
+disse fem og få i hvert fall et flertall over på vår side. Dermed ble det
+ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilte på de
+konservatives viktigste *jurisprudentiale* nyskapning—argumentet som
+dommer Sentelle hadde basert seg på i appelldomstolen, at Kongressens makt
+måte tolkes slik at de nummererte myndighetene hadde begrensninger.
+</p><p>
+
+Dette var dermed kjernen i vår strategi—en strategi som jeg er
+ansvarlig for. Vi fille få retten til å se at akkurat som i
+<em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen i følge regjeringens
+argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende vernetid.
+Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til *the progress clause*,
+så var det at makten var ment å være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>. Vår måtte
+mål ville være å få retten til å avstemme <em class="citetitle">Eldred</em> med
+<em class="citetitle">Lopez</em>: Hvis Kongressens makt til å regulere handel
+var begrenset, så måtte også Kongressens makt til å regulere opphavsretten
+være begrenset.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
+til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
igjen. Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
vernetiden til eksisterende opphavsrett. Derfor, argumenterte regjeringen,
-burde ikke retten nå si at praksisen var i strid med grunnloven.
+burde ikke retten nå si at praksisen var forfatningsstridig.
</p><p>
Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye. Vi var helt klart
enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv
trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
sentrale idéen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5617152"></a><a class="indexterm" name="idp5617560"></a><a class="indexterm" name="idp5617952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10450416"></a><a class="indexterm" name="idp10451200"></a><a class="indexterm" name="idp10452016"></a><p>
En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
riksadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med
ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
sjanse til å vinne.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5619488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10454480"></a><p>
He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
thing—not because of politics but because it was right. As a law
til å se forhandlingen. Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
høyesterett for å sikre seg et sete.
</p><p>
-Not everyone has to wait in line. People who know the Justices can ask for
-seats they control. (I asked Justice Scalia's chambers for seats for my
-parents, for example.) Members of the Supreme Court bar can get a seat in a
-special section reserved for them. And senators and congressmen have a
-special place where they get to sit, too. And finally, of course, the press
-has a gallery, as do clerks working for the Justices on the Court. As we
-entered that morning, there was no place that was not taken. This was an
-argument about intellectual property law, yet the halls were filled. As I
-walked in to take my seat at the front of the Court, I saw my parents
-sitting on the left. As I sat down at the table, I saw Jack Valenti sitting
-in the special section ordinarily reserved for family of the Justices.
-</p><p>
-When the Chief Justice called me to begin my argument, I began where I
-intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This
-was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated
-powers had any limit.
-</p><a class="indexterm" name="idp5624184"></a><p>
+Alle måtte ikke vente i kø. Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de
+kontrollerer. (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass for mine foreldre, for
+eksempel.) Medlemmer med møterett i høyesterett kan be om en plass i en
+spesiell del reservert for dem. Og senatorer og kongressmedlemmer har en
+spesiell plass der de også kan sitte. Og til slutt har naturligvis pressen
+et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
+domstolen. Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som ikke var
+opptatt. Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene
+helt fulle. Da jeg gikk inn for å ta min plass forran domstolen, så jeg
+mine foreldre sittende på venstre side. Da jeg satte meg ned ved bordet, sa
+jeg Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for
+familien til dommerne.
+</p><p>
+Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
+begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
+Kongressens makt. Dette var en sak om de nummererte myndighetene, sa jeg,
+og hvorvidt disse nummererte myndighetene har en grense.
+</p><a class="indexterm" name="idp10462176"></a><p>
Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
av vernetiden? Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
den aller første lovendringen?
</p></blockquote></div><p>
-She was quite willing to concede <span class="quote">«<span class="quote">that this flies directly in the face
-of what the framers had in mind.</span>»</span> But my response again and again was
-to emphasize limits on Congress's power.
+Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
+grunnlovsforfatterne hadde i tankene</span>»</span>. Men min respons igjen og
+igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-mr. lessig: Well, if it flies in the face of what the framers had in mind,
-then the question is, is there a way of interpreting their words that gives
-effect to what they had in mind, and the answer is yes.
+Mr. Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne hadde
+i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir
+effekten de hadde i tankene, og svaret er ja.
</p></blockquote></div><p>
Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
på vei. Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-justice kennedy: Well, I suppose implicit in the argument that the '76 act,
-too, should have been declared void, and that we might leave it alone
-because of the disruption, is that for all these years the act has impeded
-progress in science and the useful arts. I just don't see any empirical
-evidence for that.
+Dommer Kennedy: Vel, jeg antar at det er implisitt i argumentet at 76-loven
+også bør bli kjent ugyldig, og at vi kan la den være for å unngå
+forstyrrelsen, er at i alle disse årene som loven har hemmet fremgang i
+vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg intet empirisk bevis for dette.
</p></blockquote></div><p>
Her følger min åpenbare feil. Som en professor som korrigerer en student,
svarte jeg,
dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
opphavsrettsloven.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5629992"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
10471840"></a><p>
Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige
svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
orienteringer hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det
var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett
pasning, og mitt svar bommet fullstendig.
</p><p>
-The second came from the Chief, for whom the whole case had been
-crafted. For the Chief Justice had crafted the <em class="citetitle">Lopez</em>
-ruling, and we hoped that he would see this case as its second cousin.
+Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt
+utformet for. For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet
+<em class="citetitle">Lopez</em>-avgjørelsen og vi håpet at han ville se at
+denne saken var dens tremenning.
</p><p>
Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-chief justice: Well, but you want more than that. You want the right to copy
-verbatim other people's books, don't you?
+Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det. Du ønsker å ha
+lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke?
</p><p>
mr. lessig: We want the right to copy verbatim works that should be in the
public domain and would be in the public domain but for a statute that
cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5633536"></a><p>
-Ting gikk bedre for oss når regjerningen presenterte sitt
-åpniningsforedrag. For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer
-Scalia spurte regjeringsadvokat Olson,
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
10477776"></a><p>
+Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpniningsforedrag.
+For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
+regjeringsadvokat Olson,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
Court to my side.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span>fra retten den dagen visste jeg
-det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt. Det var
-hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes. Men en
-måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
+<span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen visste
+jeg det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt. Det
+var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes. Men
+en måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
</p><p>
The government had been asked over and over again, what is the limit? Over
and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the
telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
</p><p>
-Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Her var et tilfelle der alle alle
+Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Her var et tilfelle der alle
pengene i verden var satset mot <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter
argumentasjon.
Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>. Jeg
fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet
-som var kjerneargumenet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
+som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
domsavsigelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5642080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10490080"></a><p>
-Justice Ginsburg simply ignored the enumerated powers argument. Consistent
-with her view that Congress's power was not limited generally, she had found
-Congress's power not limited here.
+Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om nummererte
+myndigheter. Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke
+var begrenset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var
+begrenset her.
</p><p>
Hennes mening var helt rimelig—for henne og for dommer Souter. Ingen
av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være for mye å
-forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som annerkjente, langt mindre
+forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som anerkjente, langt mindre
forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
</p><p>
Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
tro det jeg leste. Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
-*reconcile* begrenset myndighet for handels-bestemmelsen og ubegrenset
-myndighet for fremgangs-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de kunne
-*reconcile* de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
+avstemme begrenset myndighet for Handels-bestemmelsen og ubegrenset
+myndighet for Fremgangs-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de kunne
+avstemme de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
argumentet</em></span>. Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
fordi de lot være å omtale de to sammen. Det var dermed ikke noe prinsipp
som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
will respect, that is the system we have.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5645864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10492128"></a><p>
Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
intellectual property law should not support this unjustified extension of
Clause could come to mean totally different things depending upon whether
the words were about patents or copyrights. The Court let Justice Stevens's
charge go unanswered.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5647032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10497520"></a><p>
Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
<span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>. De sier det er et
sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det
kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5651064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10503792"></a><p>
It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
been one thing for them to have explained why the principle of
<em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For
jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
loven slik den er.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5655080"></a><p>
-Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism
-about courts in general and this Supreme Court in particular. Most have a
-much more pragmatic view. When Don Ayer said that this case would be won
-based on whether I could convince the Justices that the framers' values were
-important, I fought the idea, because I didn't want to believe that that is
-how this Court decides. I insisted on arguing this case as if it were a
-simple application of a set of principles. I had an argument that followed
-in logic. I didn't need to waste my time showing it should also follow in
-popularity.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10510272"></a><p>
+De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
+for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt. De
+fleste har et mer pragmatisk syn. Da Don Ayer sa at denne saken kunne
+vinnes basert på om vi kunne overbevise dommerne om at grunnlovsforfatternes
+verdier var viktige, kjempet jeg mot ideen, fordi jeg ikke ønsket å tro at
+dette var hvordan domstolen tok avgjørelser. Jeg insisterte på å
+argumentere for denne saken som om det var en enkel anvendelse av et sett
+med prinsipper. Jeg hadde et argument som fulgte den logikken, jeg trengte
+ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også fulgte folkemeningen.
</p><p>
As I read back over the transcript from that argument in October, I can see
in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
on which a court should decide the issue.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5658672"></a><a class="indexterm" name="idp5659080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10513936"></a><a class="indexterm" name="idp10514720"></a><p>
Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles
Fried? Eller Kathleen Sullivan?
liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la
være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
følelser, så hadde jeg overbevist dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp5661816"></a><p>
-And even if I couldn't, then that doesn't excuse what happened in
-January. For at the start of this case, one of America's leading
-intellectual property professors stated publicly that my bringing this case
-was a mistake. <span class="quote">«<span class="quote">The Court is not ready,</span>»</span> Peter Jaszi said; this
-issue should not be raised until it is.
+</p><a class="indexterm" name="idp10518480"></a><p>
+Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
+januar. For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
+innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
+fremme denne saken. <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span> hadde Peter Jaszi
+sagt og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
+det</span>»</span>.
</p><p>
Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
at han tok feil. Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
tidligere.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span>på Sonny Bono-loven selv
+<span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span> på Sonny Bono-loven selv
var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
blandet. Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten. Vi hadde vunnet kampen om
Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
-dø. Evnen til å trekke uten begresning på hele den kreative produksjonen
+dø. Evnen til å trekke uten begrensning på hele den kreative produksjonen
til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
fruktbart kreativt vekstmiljø.
</p></blockquote></div><p>
De beste responsene dukket opp i tegneseriene. Det var en haug veldig
-morsome tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra mitt
-ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste siden
-(<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”</a>). Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og rik</span>»</span> er
-litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut.<a class="indexterm" name="idp5668248"></a>
-</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></div><a class="indexterm" name="idp5669664"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
+morsomme tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra
+mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste
+siden (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”</a>). Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
+rik</span>»</span> er litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
+ut.<a class="indexterm" name="idp10528704"></a>
+</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="95%"><tr><td align="center"><img src="images/18.png" align="middle" width="100%" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp10532128"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>. At <span class="quote">«<span class="quote">det store
eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over? Når
grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5429008" href="#idp5429008" class="para">179</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10149264" href="#idp10149264" class="para">179</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp5429200"></a> Det er en parallell her til
+<a class="indexterm" name="idp10149648"></a> Det er en parallell her til
pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et
-fenomen som internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
+fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
-før internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
+før Internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
var så høy. Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
Kommunikasjons-loven fra 1996. Det var delvis på grunn av byrden på
ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
myndighet. Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
-utgivere etter at internettet dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før
+utgivere etter at Internettet dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før
internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
-ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5443504" href="#idp5443504" class="para">180</a>] </sup>
+ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10174640" href="#idp10174640" class="para">180</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp5443872"></a> <a class="indexterm" name="idp5444424"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
+<a class="indexterm" name="idp10175344"></a> <a class="indexterm" name="idp10176416"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik
endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å
jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se
på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5480952" href="#idp5480952" class="para">181</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10236144" href="#idp10236144" class="para">181</a>] </sup>
Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5475672" href="#idp5475672" class="para">182</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10237904" href="#idp10237904" class="para">182</a>] </sup>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5483120" href="#idp5483120" class="para">183</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10238144" href="#idp10238144" class="para">183</a>] </sup>
Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
<em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#50</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5493704" href="#idp5493704" class="para">184</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10257552" href="#idp10257552" class="para">184</a>] </sup>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
U.S. 549, 564 (1995).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5495472" href="#idp5495472" class="para">185</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10260976" href="#idp10260976" class="para">185</a>] </sup>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
529 U.S. 598 (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5496864" href="#idp5496864" class="para">186</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10263712" href="#idp10263712" class="para">186</a>] </sup>
If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
interpretation would allow the government unending power to regulate
copyrights—the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
notwithstanding.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5506184" href="#idp5506184" class="para">187</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10279072" href="#idp10279072" class="para">187</a>] </sup>
Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5511392" href="#idp5511392" class="para">188</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10287104" href="#idp10287104" class="para">188</a>] </sup>
-Tallet 2 prosent er en ektrapolering fra en undersøkelse gjort av
+Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5525744" href="#idp5525744" class="para">189</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10308416" href="#idp10308416" class="para">189</a>] </sup>
Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
<em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5483232" href="#idp5483232" class="para">190</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10240160" href="#idp10240160" class="para">190</a>] </sup>
Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5555664" href="#idp5555664" class="para">191</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10349952" href="#idp10349952" class="para">191</a>] </sup>
Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5595808" href="#idp5595808" class="para">192</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10414928" href="#idp10414928" class="para">192</a>] </sup>
Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
<em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
(2003) (No. 01-618), 19.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5597552" href="#idp5597552" class="para">193</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10417952" href="#idp10417952" class="para">193</a>] </sup>
Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
-da en forespørsel ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
+da en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
avslått—som betød at saken endelig var avsluttet—skjebnen gjorde
at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.) Dette var en
spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til
byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
opp datamaskinen og skrev en kronikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5674264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10540944"></a><p>
Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen
tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet,
slipp innholdet fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5680128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10548256"></a><p>
Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den
i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du
fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville
redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
opphavsrettseierene kan identifiseres.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5682888"></a><a class="indexterm" name="idp5683280"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10551808"></a><a class="indexterm" name="idp10552624"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
-før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp5684680" href="#ftn.idp5684680" class="footnote">194</a>]</sup>
+før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp10554992" href="#ftn.idp10554992" class="footnote">194</a>]</sup>
Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
rettighet</span>»</span>. Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
eksistere. Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
skikkelig. Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
som deles ut av myndighetene.
</p><p>
-Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romatisk ut. Men det er
+Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut. Men det er
absurd opphavsrettspolitikk. Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5689704"></a><p>
-Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlig i
+</p><a class="indexterm" name="idp
10562096"></a><p>
+Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
opphavsrettsformaliteter. Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
utilsiktet tap ble mer og mer vanlige. Det var som om en karakter fra
-Charles Dickets drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
+Charles Dickens drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
<em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
</p><p>
Disse klagene var reelle og fornuftige. Og hvor strengt formalitetene ble
håndhevd, spesielt i USA, var absurd. Loven bør alltid ha måter å tilgi
uskyldige feil. Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
-kunne det. I stedet for å droppen formaliteter helt, så burde responsen i
+kunne det. I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde responsen i
Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
</p><p>
Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere. Med
et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
stjålne bilen. En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
-byrdene gir et generelt settq mye bedre system for å beskytte eiendom.
+byrdene gir et generelt sett mye bedre system for å beskytte eiendom.
</p><p>
Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
opphavsrettslovgiving. I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir
umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
-<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp5696464"></a>
+<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10573776"></a>
</p><p>
Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke
Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
-bibliotek kan legge frem en internet-utstilling om New Deal er ved å hyre
+bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal er ved å hyre
inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
system med formaliteter. I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret. Forestill deg at
registrering kun krever ett klikk. Eldred-loven foreslo en enkel,
-ett-klikks registrering, femti år etter at et verk var publisert. Basert på
+ettklikks-registrering, femti år etter at et verk var publisert. Basert på
historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
i det fri etter femti år. Hva tror du?
-</p><a class="indexterm" name="idp
5706552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10584464"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
skrittet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5707968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10586896"></a><p>
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
her.
</p><p>
-Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn. Jack Valento og MPAAs
-sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAS syn på
+Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn. Jack Valenti og MPAAs
+sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAs syn på
saken. Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
-kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven. Arsakene
-var pinlig tynne. Enda viktigere er det at deres spinkelhet viser noe klart
-om hva denne debatten egentlig handler om.
+kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.
+Begrunnelsen var pinlig tynn. Enda viktigere er det at deres spinkelhet
+viser noe klart om hva denne debatten egentlig handler om.
</p><p>
MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>—at opphavsretter skal
fornyes. Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
-<span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før internettet gjorde
+<span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internettet gjorde
påfølgende bruk mye mer sannsynlig. Det andre argumentet var at at
forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere—tilsynelatende de som
ikke har råd til en avgift på en dollar. Det tredje argumentet var at
prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
verdifulle. Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
-betalt. Det fjerde argumenet fra MPAA var at forslaget ville påføre
+betalt. Det fjerde argumentet fra MPAA var at forslaget ville påføre
<span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
-gratis. Sant nok, men disse konstnadene er helt klart lavere enn kostnadene
+gratis. Sant nok, men disse kostnadene er helt klart lavere enn kostnadene
med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent. Det
femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri. Men hva
slags risiko er dette? Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
-avleded bruk.
+avledet bruk.
</p><p>
Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
-opphavsrettseierer å gjøræ dette hvis de ønsket det. Men hele poenget er at
+opphavsrettseierer å gjøre dette hvis de ønsket det. Men hele poenget er at
det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
opphavsrett å gi bort. Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
eller ikke—uansett en kontroversiell påstand—så med mindre de
forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det
er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5718640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10600848"></a><p>
Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet. Det er
ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
-allemannseiet knyttet til internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
+allemannseiet knyttet til Internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
med den og dele sine egne kreasjoner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5724504"></a><a class="indexterm" name="idp5724896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10609312"></a><a class="indexterm" name="idp10610096"></a><p>
Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom. Sunn fornuft støtter
det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
-internettet. Konsekvensene vil være mer og mer et
+Internettet. Konsekvensene vil være mer og mer et
<span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>. Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5684680" href="#idp5684680" class="para">194</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10554992" href="#idp10554992" class="para">194</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="idp5685048"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
+<a class="indexterm" name="idp10555664"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
$15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
Zimbabwe. Med slike priser er disse medisinene fullstendig
-utilgjengelig.<sup>[<a name="idp5736280" href="#ftn.idp5736280" class="footnote">195</a>]</sup>
+utilgjengelig.<sup>[<a name="idp10628736" href="#ftn.idp10628736" class="footnote">195</a>]</sup>
</p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
investeringen og mer til. Dette ber sosialt et ekstremt verdifullt
-insentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
+incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
</p><p>
Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på medisiner. Det er en
hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
fra India. Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
-europeiske union.<sup>[<a name="idp5746232" href="#ftn.idp5746232" class="footnote">196</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5747944"></a><p>
+europeiske union.<sup>[<a name="idp10644704" href="#ftn.idp10644704" class="footnote">196</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10647952"></a><p>
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
International Intellectual Property Association karakteriserte det,
<span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
-tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp5405344" href="#ftn.idp5405344" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
+tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp10111952" href="#ftn.idp10111952" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge
press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti
patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
-Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp5751008" href="#ftn.idp5751008" class="footnote">198</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5753408"></a><p>
+Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp10652544" href="#ftn.idp10652544" class="footnote">198</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10655824"></a><p>
Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at
patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
til medisiner. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
</p><p>
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
-eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp5757368" href="#ftn.idp5757368" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
+eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp10661184" href="#ftn.idp10661184" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om
viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5761792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10668832"></a><p>
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre
barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan
kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
hjel av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles
<span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5769272"></a><a class="indexterm" name="idp5771016"></a><a class="indexterm" name="idp5771696"></a><a class="indexterm" name="idp5772392"></a><a class="indexterm" name="idp5773080"></a><a class="indexterm" name="idp5773768"></a><a class="indexterm" name="idp5774432"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10680512"></a><a class="indexterm" name="idp10682960"></a><a class="indexterm" name="idp10684224"></a><a class="indexterm" name="idp10685536"></a><a class="indexterm" name="idp10686912"></a><a class="indexterm" name="idp10688160"></a><a class="indexterm" name="idp10689472"></a><p>
Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når den
sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
balansert politikk. For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5777488"></a><a class="indexterm" name="idp5778176"></a><a class="indexterm" name="idp5778864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10693616"></a><a class="indexterm" name="idp10694960"></a><a class="indexterm" name="idp10696240"></a><p>
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det
kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer
alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5779680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10697760"></a><p>
<span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5785760"></a><a class="indexterm" name="idp5786184"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp5787656"></a><a class="indexterm" name="idp5788216"></a><a class="indexterm" name="idp5788608"></a><a class="indexterm" name="idp5789056"></a><a class="indexterm" name="idp5789504"></a><a class="indexterm" name="idp5790096"></a><a class="indexterm" name="idp5790528"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp5791856"></a><a class="indexterm" name="idp5792272"></a><a class="indexterm" name="idp5792704"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10706192"></a><a class="indexterm" name="idp10707008"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10709824"></a><a class="indexterm" name="idp10710928"></a><a class="indexterm" name="idp10711712"></a><a class="indexterm" name="idp10712560"></a><a class="indexterm" name="idp10713408"></a><a class="indexterm" name="idp10714528"></a><a class="indexterm" name="idp10715360"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10717840"></a><a class="indexterm" name="idp10718656"></a><a class="indexterm" name="idp10719488"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
<span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
-møte.<sup>[<a name="idp5794808" href="#ftn.idp5794808" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
+møte.<sup>[<a name="idp10723312" href="#ftn.idp10723312" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
<span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
felleskapet</span>»</span>. Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
-immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer internettet og verdensveven,
+immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer Internettet og verdensveven,
begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie. Det hadde
med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte
<span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5800808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10732928"></a><p>
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
</p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
-ideell.<sup>[<a name="idp5803592" href="#ftn.idp5803592" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
+ideell.<sup>[<a name="idp10737488" href="#ftn.idp10737488" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
både kommersielle og ikkekommersielle verker. De involverte i hovedsak
vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for
denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed
møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5809792"></a><a class="indexterm" name="idp5810560"></a><a class="indexterm" name="idp5811296"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp5812936"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10745872"></a><a class="indexterm" name="idp10747296"></a><a class="indexterm" name="idp10748736"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10751664"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
behov.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5816128"></a><a class="indexterm" name="idp5816680"></a><a class="indexterm" name="idp5817072"></a><a class="indexterm" name="idp5817496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10756688"></a><a class="indexterm" name="idp10757792"></a><a class="indexterm" name="idp10758624"></a><a class="indexterm" name="idp10759440"></a><p>
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre
det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>—og IBM er helt klart en
kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte
-å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp5819560" href="#ftn.idp5819560" class="footnote">202</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5823256"></a><a class="indexterm" name="idp5823992"></a><a class="indexterm" name="idp5824424"></a><p>
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp10762432" href="#ftn.idp10762432" class="footnote">202</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10768384"></a><a class="indexterm" name="idp10769872"></a><a class="indexterm" name="idp10770704"></a><p>
Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
Microsoft.
-</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp
5830400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp
10780176"></a><p>
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og
ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I
følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
-slikt møte.<sup>[<a name="idp5832192" href="#ftn.idp5832192" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
+slikt møte.<sup>[<a name="idp10782848" href="#ftn.idp10782848" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
møtet avlyst.
</p><p>
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5834272"></a><a class="indexterm" name="idp5834992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10786192"></a><a class="indexterm" name="idp10787584"></a><p>
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
WIPO.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5836880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10790496"></a><p>
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5837848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10792208"></a><p>
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det
meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>. Uten den vil
å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er
tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5839904"></a><a class="indexterm" name="idp5841008"></a><a class="indexterm" name="idp5841512"></a><a class="indexterm" name="idp5841912"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10761424"></a><a class="indexterm" name="idp10797168"></a><a class="indexterm" name="idp10798288"></a><a class="indexterm" name="idp10799104"></a><p>
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
<span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk
kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
balansen. Men at det skulle være en grense, trodde jeg, var ubestridt. Man
ønsker å spørre Ms. Boland om generelle medisiner (medisiner basert på
medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker
-allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om internettets
+allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om Internettets
protokoller hadde vært patentert?
-</p><a class="indexterm" name="idp
5843760"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10801904"></a><p>
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres
<span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
tradisjon. Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål,
så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet. Det er heller
-tvert i mot, akkurat hva eiendomssysstemet er ment å oppnå, at individer har
+tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at individer har
retten til å bestemme hva de vil gjøre med <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
</p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
individer og aktører. Men det føydale systemet hadde en sterk interesse i å
sikre at landeier i systemet ikke svekke føydalismen ved å frigjøre folkene
-og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var
+og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var
avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet
som kunne forstyrre denne kontrollen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5852336"></a><a class="indexterm" name="idp5852752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10815792"></a><a class="indexterm" name="idp10816608"></a><p>
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
-vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp5853544" href="#ftn.idp5853544" class="footnote">204</a>]</sup>
+vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp10817936" href="#ftn.idp10817936" class="footnote">204</a>]</sup>
Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste
valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
<span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>. Trenden er
mot det føydale.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5855472"></a><a class="indexterm" name="idp5856168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10821376"></a><a class="indexterm" name="idp10822688"></a><p>
Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
kommentarfeltet. Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en
kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
5857760"></a><a class="indexterm" name="idp5858528"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
10825248"></a><a class="indexterm" name="idp10826608"></a><p>
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
(<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
-</p><a class="indexterm" name="idp
5861832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10831456"></a><p>
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I
stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
mesteparten av vår historie—fri kultur.
</p><p>
Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5867232"></a><a class="indexterm" name="idp5867640"></a><a class="indexterm" name="idp5868016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10839440"></a><a class="indexterm" name="idp10840224"></a><a class="indexterm" name="idp10841040"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
</p><p>
Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
for våre tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5875752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10851904"></a><p>
<span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
-individer.<sup>[<a name="idp5876840" href="#ftn.idp5876840" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
-saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp5880976" href="#ftn.idp5880976" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
+individer.<sup>[<a name="idp10853888" href="#ftn.idp10853888" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
+saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp10861248" href="#ftn.idp10861248" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
<span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
-over.<sup>[<a name="idp5882488" href="#ftn.idp5882488" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
+over.<sup>[<a name="idp10863920" href="#ftn.idp10863920" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer
<span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk
[gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
en datamaskin for å dele innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5885256"></a><a class="indexterm" name="idp5885656"></a><a class="indexterm" name="idp5886072"></a><a class="indexterm" name="idp5886488"></a><a class="indexterm" name="idp5886912"></a><a class="indexterm" name="idp5887328"></a><a class="indexterm" name="idp5887744"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10868400"></a><a class="indexterm" name="idp10869152"></a><a class="indexterm" name="idp10869968"></a><a class="indexterm" name="idp10870752"></a><a class="indexterm" name="idp10871568"></a><a class="indexterm" name="idp10872384"></a><a class="indexterm" name="idp10873200"></a><p>
I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
-ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp5889112" href="#ftn.idp5889112" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
+ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp10875456" href="#ftn.idp10875456" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
-landet.<sup>[<a name="idp5890632" href="#ftn.idp5890632" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
+landet.<sup>[<a name="idp10877888" href="#ftn.idp10877888" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet.
Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5736280" href="#idp5736280" class="para">195</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10628736" href="#idp10628736" class="para">195</a>] </sup>
Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
#55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
utviklingsland dem de trenger—og halvparten av dem er i Brasil.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5746232" href="#idp5746232" class="para">196</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10644704" href="#idp10644704" class="para">196</a>] </sup>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
-37. <a class="indexterm" name="idp5746840"></a> <a class="indexterm" name="idp5747416"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5405344" href="#idp5405344" class="para">197</a>] </sup>
+37. <a class="indexterm" name="idp10645776"></a> <a class="indexterm" name="idp10646880"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10111952" href="#idp10111952" class="para">197</a>] </sup>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
July 1999), 150–57 (statement of James Love).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5751008" href="#idp5751008" class="para">198</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10652544" href="#idp10652544" class="para">198</a>] </sup>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
rapport forberedt for the World Intellectual Property
-Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5757368" href="#idp5757368" class="para">199</a>] </sup>
+Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10661184" href="#idp10661184" class="para">199</a>] </sup>
Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5794808" href="#idp5794808" class="para">200</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10723312" href="#idp10723312" class="para">200</a>] </sup>
Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
#60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5803592" href="#idp5803592" class="para">201</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10737488" href="#idp10737488" class="para">201</a>] </sup>
Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5819560" href="#idp5819560" class="para">202</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10762432" href="#idp10762432" class="para">202</a>] </sup>
Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5832192" href="#idp5832192" class="para">203</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10782848" href="#idp10782848" class="para">203</a>] </sup>
Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5853544" href="#idp5853544" class="para">204</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10817936" href="#idp10817936" class="para">204</a>] </sup>
Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
-210–20. <a class="indexterm" name="idp5750640"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5876840" href="#idp5876840" class="para">205</a>] </sup>
+210–20. <a class="indexterm" name="idp10652096"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10853888" href="#idp10853888" class="para">205</a>] </sup>
John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
<span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5880976" href="#idp5880976" class="para">206</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10861248" href="#idp10861248" class="para">206</a>] </sup>
Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued … by a Little Old
Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5882488" href="#idp5882488" class="para">207</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10863920" href="#idp10863920" class="para">207</a>] </sup>
Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5889112" href="#idp5889112" class="para">208</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10875456" href="#idp10875456" class="para">208</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5890632" href="#idp5890632" class="para">209</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10877888" href="#idp10877888" class="para">209</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
-Da internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
+Da Internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
<span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>. Innhold kunne kopieres billig
og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres. Dermed
var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
-under den originale utformingen av internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
+under den originale utformingen av Internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
reservert</span>»</span>. Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
rettighetene. Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
</p><p>
helt likt) fra opphavsrettseierne. Den reaksjonen har vært tema for denne
boken. Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
-til omgivelsen for det originale internett. Hvis den opprinnelige
+til omgivelsen for det originale Internett. Hvis den opprinnelige
arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>. Arkitekturen
-og loven som omgir internettets utforming vil i stadig større grad gi en
+og loven som omgir Internettets utforming vil i stadig større grad gi en
omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
-lim</span>»</span>-verden som definerer internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
+lim</span>»</span>-verden som definerer Internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5907264"></a><a class="indexterm" name="idp5907952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10904272"></a><a class="indexterm" name="idp10905664"></a><p>
Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>—og
</p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
igjen dette problemet fra andre omgivelser. Tenk på personvern. Før
-internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
+Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
</p><p>
Hva gjorde at det var sikret?
</p><p>
-Well, if we think in terms of the modalities I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, your privacy was
-assured because of an inefficient architecture for gathering data and hence
-a market constraint (cost) on anyone who wanted to gather that data. If you
-were a suspected spy for North Korea, working for the CIA, no doubt your
-privacy would not be assured. But that's because the CIA would (we hope)
-find it valuable enough to spend the thousands required to track you. But
-for most of us (again, we can hope), spying doesn't pay. The highly
-inefficient architecture of real space means we all enjoy a fairly robust
-amount of privacy. That privacy is guaranteed to us by friction. Not by law
-(there is no law protecting <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> in public places), and in
-many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead,
-by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy.
-</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp5917504"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
-Inn kommer internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
+Vel, hvis vi tenker på begrepene til modalitetene jeg beskrev i kapittel
+<a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, så var ditt
+privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
+data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
+disse dataene. Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
+for CIA, så ville uten til ditt privatliv ikke være sikret. Men det er på
+grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
+tusenvis av pengene som trengtes for å spore deg. Men for de fleste av oss
+(igjen så kan vi håpe) betalte deg seg ikke å spionere på oss. Denne høyst
+ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
+kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert
+oss av friksjon. Ikke fra lovverket (det er ingen lov som beskytter
+<span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom) og mange plasser ikke av
+normer (kikking og sladder er bare morro), men i stedet fra kostnadene som
+friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
+</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp10923088"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
+Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet
dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
friksjonen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5920712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10928192"></a><p>
Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for
biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
personvernet fra tidligere tider.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5922592"></a><a class="indexterm" name="idp5923248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10931024"></a><a class="indexterm" name="idp10932272"></a><p>
Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
-definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på internettet. Det er erkjennelsen om
+definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på Internettet. Det er erkjennelsen om
at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
-lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp5924896" href="#ftn.idp5924896" class="footnote">210</a>]</sup>
+lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp10935104" href="#ftn.idp10935104" class="footnote">210</a>]</sup>
Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
gitt som utgangspunkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5927576"></a><a class="indexterm" name="idp5928248"></a><a class="indexterm" name="idp5928968"></a><a class="indexterm" name="idp5929384"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10939280"></a><a class="indexterm" name="idp10940560"></a><a class="indexterm" name="idp10941952"></a><a class="indexterm" name="idp10942768"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort
kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og
fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5937040"></a><a class="indexterm" name="idp5937712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10954032"></a><a class="indexterm" name="idp10955200"></a><p>
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som
<span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
-produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp5939040"></a>
-<a class="indexterm" name="idp5939464"></a>
+produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10957296"></a>
+<a class="indexterm" name="idp10958128"></a>
</p><p>
Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free
opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
passivt garantert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5941736"></a><a class="indexterm" name="idp5942456"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10961248"></a><a class="indexterm" name="idp10962640"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og
vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
-</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp
5947112"></a><a class="indexterm" name="idp5947672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp
10971280"></a><a class="indexterm" name="idp10972384"></a><p>
Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5950496"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10976112"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
-tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt insentiv for
+tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for
folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Loven har vært
enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
som ikke er allemannseie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5953088"></a><a class="indexterm" name="idp5953784"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10980400"></a><a class="indexterm" name="idp10981648"></a><p>
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til
å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
tidligere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5957192"></a><a class="indexterm" name="idp5958496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10986960"></a><a class="indexterm" name="idp10988736"></a><p>
Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5960720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10991824"></a><p>
Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon
for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
vitenskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5961528"></a><a class="indexterm" name="idp5963224"></a><a class="indexterm" name="idp5963904"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10993360"></a><a class="indexterm" name="idp10995856"></a><a class="indexterm" name="idp10997104"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5966544"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11001936"></a><p>
Inn kommer Creative Commons. Creative Commons er et ikke-kommersielt
selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
University. Selskapets mål er å bygge et lag av
bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
gjenopprette allemannseiet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5973648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11011648"></a><p>
Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative
Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
(<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5975880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11014800"></a><p>
Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
reservert</span>»</span>-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
</p><p>
Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette? Jeg mistenker hans
utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
-vil kjøpe Corys bok uansett om den er på internettet eller ikke og (2)de som
+vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internettet eller ikke og (2)de som
kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
-gratis på internettet. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
+gratis på Internettet. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
kjøpe den. Vi kan kalle dem slemme-(1). En del av (2) vil laste ned Corys
bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den. Vi kan kalle dem
gode-(2). Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
</p><p>
Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
-hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-formfatter var
+hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
en total suksess.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5981816"></a><a class="indexterm" name="idp5982240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11023504"></a><a class="indexterm" name="idp11024320"></a><p>
Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i
bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
steg også bruktprisen på boken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5984272"></a><a class="indexterm" name="idp5984968"></a><a class="indexterm" name="idp5985368"></a><a class="indexterm" name="idp5985776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11027312"></a><a class="indexterm" name="idp11028624"></a><a class="indexterm" name="idp11029440"></a><a class="indexterm" name="idp11030256"></a><p>
Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
-høy<sup>[<a name="idp5988576" href="#ftn.idp5988576" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
+høy<sup>[<a name="idp11034224" href="#ftn.idp11034224" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
for kreativitet kan vokse.
</p><p>
til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil
gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5994696"></a><a class="indexterm" name="idp5995440"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11042752"></a><a class="indexterm" name="idp11044160"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi
har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk. Disse
formalitetene kom i veien.
</p><p>
-Men internettet endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en
+Men Internettet endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en
byrde. I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
hemmer kreativiteten. I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
på vår fortid. Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
</p><p>
-Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp6004072" href="#ftn.idp6004072" class="footnote">212</a>]</sup>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
+Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp11059296" href="#ftn.idp11059296" class="footnote">212</a>]</sup>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
-som vil skape insentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
+som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
</p><p>
Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett. Tradisjonelt var den
I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten. Når en
sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift. Som
-med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite insentiv
+med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv
til å minimere belastningen som registreringen ga. Det hadde også lite
-insentiv til å minimere avgiften. Og etter som opphavsrettskontoret ikke
+incentiv til å minimere avgiften. Og etter som opphavsrettskontoret ikke
var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
veldig underfinansiert. Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes. Det at det er et
offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
-som kan administrere rollen. I stedet burde vi skape insentiver for at
+som kan administrere rollen. I stedet burde vi skape incentiver for at
private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
myndighetene definerer.
</p><p>
-I en registrerings-sammenheng er internettet en opplagt modell. Det finnes
+I en registrerings-sammenheng er Internettet en opplagt modell. Det finnes
minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
registrering. For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være
at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
-ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp6018432" href="#ftn.idp6018432" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
+ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp11074032" href="#ftn.idp11074032" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
-knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt insentiv for
+knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt incentiv for
opphavsrettseiere til å merke sine verk.
</p><p>
Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
som har vært utviklet av andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6021104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11079696"></a><p>
For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
merke CDer, så ville den foreslå dette til
opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte
<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
forslaget enda mer radikalt. <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
-et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp6028616" href="#ftn.idp6028616" class="footnote">214</a>]</sup>
+et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp11090784" href="#ftn.idp11090784" class="footnote">214</a>]</sup>
Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
</p><p>
Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
<span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
-nødvendig insentiv til å skape, men ikke lenger. Hvis den er knyttet opp
+nødvendig incentiv til å skape, men ikke lenger. Hvis den er knyttet opp
til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet. Nøkkelen er å ikke binde
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
håndtere.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
6035832"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
11102784"></a><p>
<span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm
belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
-pensjon.<sup>[<a name="idp6037208" href="#ftn.idp6037208" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
+pensjon.<sup>[<a name="idp11104896" href="#ftn.idp11104896" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
</p></li><li class="listitem"><p>
enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
president?
-</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
6044200"></a><a class="indexterm" name="idp6044616"></a><p>
+</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
11115536"></a><a class="indexterm" name="idp11116336"></a><p>
Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6047952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11121440"></a><p>
Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
-oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp6048896" href="#ftn.idp6048896" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
+oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp11122928" href="#ftn.idp11122928" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
dommere, dommer Benjamin Kaplan.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
-idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp6050808" href="#ftn.idp6050808" class="footnote">217</a>]</sup>
+idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp11125792" href="#ftn.idp11125792" class="footnote">217</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være
viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
-det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp6053176"></a>
+det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp11129280"></a>
</p><p>
<span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
teknologier muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det
er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
prosessen. Den kveler den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6055680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11133008"></a><p>
Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
Eastwood-CDen. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et
I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
-Goldstein.<sup>[<a name="idp6057552" href="#ftn.idp6057552" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
+Goldstein.<sup>[<a name="idp11135776" href="#ftn.idp11135776" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
</p><p>
Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
-rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med internettet, gir
-usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og insentivet til å beskytte den
+rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med Internettet, gir
+usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og incentivet til å beskytte den
eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
svekket nyskapningsprosess.
</p><p>
bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
musikk.
</p><p>
-Appellen til fildeling var dopet for veksten til internettet. Det drev
-behovet for tilgang til internettet kraftigere enn noe annet
-enkeltbruksområde. Det var internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
+Appellen til fildeling var dopet for veksten til Internettet. Det drev
+behovet for tilgang til Internettet kraftigere enn noe annet
+enkeltbruksområde. Det var Internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
app*</span>»</span>—kanskje i to betydninger av ordet. Det var uten tvil det
bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde. Det kan godt endte
opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
slutt dreper nyskapning pa nettet.
</p><p>
Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
-insentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven
+incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven
gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
kontrollere kopier av sine fremføringer.
Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
6069448"></a><a class="indexterm" name="idp6069984"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
11153840"></a><a class="indexterm" name="idp11154912"></a><p>
Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må
unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
få tilgang til et bredt spekter av innhold. Det vil ikke være den enkleste
måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år. I dag er
-tilgang til internettet knotete og tregt—vi i USA er heldige hvis vi
+tilgang til Internettet knotete og tregt—vi i USA er heldige hvis vi
har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
den hastigheten både opp og ned. Selv om trådløs tilgang vokser, må de
fleste av oss få tilgang via kabler. De fleste får kun tilgang via en
-maskin med et tastatur. Idéen om å alltid være tilkoblet internett er i
+maskin med et tastatur. Idéen om å alltid være tilkoblet Internett er i
hovedsak bare en idé.
</p><p>
Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
-internettet på i dag er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke
+Internettet på i dag er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke
lage regler basert på teknologi i endring. De bør lage regler basert på
hvor teknologien er på vei. Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
regulere delingen slik verden er nå. Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
nettet. Uansett hvor du er—muligens med unntak av i ørkenen og
fjerntliggende fjellpartier—kan du umiddelbart bli koblet til
-internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
+Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
bryter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6074464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11161120"></a><p>
I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
-gir deg direkte tilgang til innhold—slik som internett-radio, innhold
+gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internettradio, innhold
som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det
kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler
for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
-form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp6081192" href="#ftn.idp6081192" class="footnote">219</a>]</sup>
+form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp11169856" href="#ftn.idp11169856" class="footnote">219</a>]</sup>
</p><p>
Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
ettertrykkelig midlertidig. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling—i
den grad det er et reelt problem—er et problem som mer og mer vil
-forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på internettet. Og
+forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internettet. Og
dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
-Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere internettet for å fjerne fildeling
+Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere Internettet for å fjerne fildeling
(nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte). Spørsmålet bør i
stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet
til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
måte som gir noe tilbake til kunstneren.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6087520"></a><a class="indexterm" name="idp6088040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11178896"></a><a class="indexterm" name="idp11180000"></a><p>
Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra
forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
</p><p>
-Dette systemet ville også skape et insentiv for utgivere å la verk forbli
+Dette systemet ville også skape et incentiv for utgivere å la verk forbli
kommersielt tilgjengelig. Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
bli underlagt denne lisensen. Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
</p><p>
Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
-(internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
+(Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
kompenseres for denne skaden. På samme måte som tobakksteknologien skadet
helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
</p><p>
-Jeg elsker internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
+Jeg elsker Internett, så jeg liker ikke å sammenligne det med tobakk eller
asbest. Men analogien er rimelig når en ser det fra lovens perspektiv. Og
-det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge internett
-eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på internett, så
+det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge Internett
+eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
</p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
-Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved
-Harvard.<sup>[<a name="idp6097848" href="#ftn.idp6097848" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
-måte rundt den pågående stillingskrigen på internettet. I følge hans plan
+Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
+Harvard.<sup>[<a name="idp11193504" href="#ftn.idp11193504" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
+måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet. I følge hans plan
ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
-merkene, som du vil se er det ikke noe insentiv for å unngå dem). Når
+merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem). Når
innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert. På
grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke
lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
kontrollere tilgang.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6111960"></a><a class="indexterm" name="idp6112680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11216496"></a><a class="indexterm" name="idp11217744"></a><p>
Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6114168"></a><a class="indexterm" name="idp6115392"></a><a class="indexterm" name="idp6115744"></a><a class="indexterm" name="idp6116160"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11175728"></a><a class="indexterm" name="idp11221936"></a><a class="indexterm" name="idp11222752"></a><a class="indexterm" name="idp11223568"></a><p>
Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
kostnadene knyttet til Cd-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real
Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det
bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6118688"></a><a class="indexterm" name="idp6119096"></a><a class="indexterm" name="idp6119664"></a><a class="indexterm" name="idp6120096"></a><a class="indexterm" name="idp6120656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11227264"></a><a class="indexterm" name="idp11228080"></a><a class="indexterm" name="idp11229200"></a><a class="indexterm" name="idp11230032"></a><a class="indexterm" name="idp11231136"></a><p>
Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
<span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV
har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
større enn <em class="citetitle">x</em>? Mindre sikker kan gi mer uautorisert
deling, men det vil sannsynligvis også gi et mye større marked for
autorisert deling. Det viktigste er å sikre kunstneres kompensasjon uten å
-ødelegge internettet. Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
+ødelegge Internettet. Når det er på plass, kan det hende det er riktig å
finne måter å spore opp de smålige piratene.
</p><p>
Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
type-A-delere. Og vårt fokus inntil er der bør ikke være å finne måter å
-ødelegge internettet. Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
+ødelegge Internettet. Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
-som internettet er.
+som Internettet er.
</p></div><div class="section" title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
synet ødelegge loven.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6134160"></a><a class="indexterm" name="idp6134560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11251680"></a><a class="indexterm" name="idp11252464"></a><p>
Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en
<span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende
foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
-åpenbar.<sup>[<a name="idp6136448" href="#ftn.idp6136448" class="footnote">221</a>]</sup>
+åpenbar.<sup>[<a name="idp11255248" href="#ftn.idp11255248" class="footnote">221</a>]</sup>
</p><p>
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men
som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
-lav.<sup>[<a name="idp6138768" href="#ftn.idp6138768" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
+lav.<sup>[<a name="idp11258848" href="#ftn.idp11258848" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
</p><p>
Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven
altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6144840"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11269152"></a><p>
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du
kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
-</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5924896" href="#idp5924896" class="para">210</a>] </sup>
+</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10935104" href="#idp10935104" class="para">210</a>] </sup>
der teknologi definerer personvernregler). Se også Jeffrey Rosen,
<em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
-mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5988576" href="#idp5988576" class="para">211</a>] </sup>
+mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11034224" href="#idp11034224" class="para">211</a>] </sup>
<em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6004072" href="#idp6004072" class="para">212</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11059296" href="#idp11059296" class="para">212</a>] </sup>
Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
-andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6018432" href="#idp6018432" class="para">213</a>] </sup>
+andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11074032" href="#idp11074032" class="para">213</a>] </sup>
En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
-enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale insentivene dette gir.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6028616" href="#idp6028616" class="para">214</a>] </sup>
+enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11090784" href="#idp11090784" class="para">214</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
(25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6037208" href="#idp6037208" class="para">215</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11104896" href="#idp11104896" class="para">215</a>] </sup>
Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6048896" href="#idp6048896" class="para">216</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11122928" href="#idp11122928" class="para">216</a>] </sup>
Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
York: Columbia University Press, 1967), 32.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6050808" href="#idp6050808" class="para">217</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11125792" href="#idp11125792" class="para">217</a>] </sup>
Ibid., 56.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6057552" href="#idp6057552" class="para">218</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11135776" href="#idp11135776" class="para">218</a>] </sup>
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
-187–216. <a class="indexterm" name="idp5925816"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6081192" href="#idp6081192" class="para">219</a>] </sup>
+187–216. <a class="indexterm" name="idp10936800"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11169856" href="#idp11169856" class="para">219</a>] </sup>
For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6097848" href="#idp6097848" class="para">220</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11193504" href="#idp11193504" class="para">220</a>] </sup>
<a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
-forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp6107048"></a> <a class="indexterm" name="idp6107464"></a>
-<a class="indexterm" name="idp6107888"></a>
-<a class="indexterm" name="idp6108312"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6136448" href="#idp6136448" class="para">221</a>] </sup>
+forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11209200"></a> <a class="indexterm" name="idp11210016"></a>
+<a class="indexterm" name="idp11210832"></a>
+<a class="indexterm" name="idp11211664"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11255248" href="#idp11255248" class="para">221</a>] </sup>
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
(2001): 1057, 1069–70.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6138768" href="#idp6138768" class="para">222</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11258848" href="#idp11258848" class="para">222</a>] </sup>
Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
til det juridiske system. Se, for eksempel,
-<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp6137360"></a>
+<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp11256928"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter" title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle
som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6153976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11281184"></a><p>
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
<span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
-feil og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
+feil og en krasj i epostsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
flotte svar.)
</p><p>
Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
-</p></div><div class="index" title="Register"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp6161936"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>alcohol prohibition, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>copies as core issue of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>European, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registration requirement of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>technology as automatic enforcer of, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>term extensions in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>publicity rights on images of, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospective compilations on, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>fair use vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>technological developments and, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>browsing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>CodePink Women in Peace, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commerce, U.S. Department of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>composer's rights vs. producers' rights in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Copyright Act (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>corporations</dt><dd><dl><dt>copyright terms for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-books, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>intangibility of, <a class="indexterm" href="#idp4318272">«Eiendom»</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>environmentalism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Errors and Omissions insurance, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>multiple copyrights associated with, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>first-sale doctrine, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>four modalities of constraint on, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright purpose established in, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>on creative property, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hacks, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handguns, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>on balance of interests in copyright law, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright regulatory balance lost with, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp4318272">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>constitutional powers of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright terms extended by, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>on VCR technology, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>constitutional tradition on, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å endre tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legal realist movement, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred case involvement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>as constraint modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>common vs. positive, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>federal vs. state, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx Brothers, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>commercial imperatives of, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>government case against, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>constitutional purpose of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>of natural authors vs. corporations, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>renewability of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatory balance lost in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>in development of content industry, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artist remuneration in, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internet radio hampered by, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positive law, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>copyright infringement lawsuits filed by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lobbying power of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio-avgifter på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>four modalities of, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>remote channel changers, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>legal intimidation tactics against, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>individual defendants intimidated by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolies (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>history of copyright law in, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright enforcement controlled by, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgkollegiet, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venture capitalists, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>willful infringement, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp3643568">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div></div></body></html>
+</p></div><div class="index" title="Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp11291392"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8180304">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8180304">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgkollegiet, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp6338304">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp11291648"></a>Kolofon</h2><p>
+The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street New
+York, Yew Uork, USA
+</p><p>
+Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig. Alle rettigheter forbeholdt.
+</p><p>
+Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
+Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
+2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co. Gjengitt med
+tillatelse.
+</p><p>
+Vitsetegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning">Figur 10.18, “Videospiller/håndvåpen-vitsetegning”</a> er laget
+av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc. Alle
+rettigheter forbeholdt. Gjengitt med tillatelse.
+</p><p>
+Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, “Mønster for moderne mediaeierskap.”</a>
+kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
+</p><p>
+Cataloging-in-Publication-data til Library of Congress
+</p><p>
+Lessig, Lawrence. Fri kultur : Hvordan store medieaktører bruker teknologi
+og rettsvesenet til å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten
+</p><p>
+p. cm.
+</p><p>
+Inkluderer register.
+</p><p>
+ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
+</p><p>
+1. Immaterielle rettigheter—USA. 2. Massemedia—SA.
+</p><p>
+3. Teknologiske nyvinninger—USA. 4. Kunst—USA. I. Tittel.
+</p><p>
+KF2979.l47
+</p><p>
+343.7309'9—dc22
+</p><p>
+Denne boken er trykt på syrefritt papir.
+</p><p>
+Trykt i USA
+</p><p>
+1 3 5 7 9 10 8 6 4
+</p><p>
+Utformet av Marysarah Quinn
+</p><p>
+Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
+Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
+registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
+fra GitHub</a>. Rapporter feil med oversettelsen via GitHub.
+</p><p>
+Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
+publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
+system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
+photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
+of both the copyright owner and the above publisher of this book.
+</p><p>
+The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
+via any other means without the permission of the publisher is illegal and
+punishable by law. Please purchase only authorized electronic editions and
+do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
+materials. Your support of the author's rights is appreciated.
+</p></div></div></body></html>
projects / text-free-culture-lessig.git / blobdiff