<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.78.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrence Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved USAs syvende ankekrets."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
-kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idp38
01696"></a><p>
+kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idp38
49600"></a><p>
<span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er
navngitt. For mer informasjon om lisensen, besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>.
- </p></div></div><div><p class="pubdate">20
04-03-25</p></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
+ </p></div></div><div><p class="pubdate">20
15-09-04</p></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
Lawrence Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford
Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og
</p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="alsobylessig"></a>
Andre bøker av Lawrence Lessig
</h1></div></div></div><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
-
-
-The USA is Lesterland: The Nature of Congressional Corruption
+The USA is lesterland: The nature of congressional corruption (2014)
</p></li><li class="listitem"><p>
-
-
-Republic, lost: How Money corrupts Congress - and a Plan to stop it
+Republic, lost: How money corrupts Congress - and a plan to stop it (2011)
</p></li><li class="listitem"><p>
-
-
-Remix: Making Art and Commerce thrive in the Hybrid Economy
+Remix: Making art and commerce thrive in the hybrid economy (2008)
</p></li><li class="listitem"><p>
-
-
-Code: Version 2.0
+Code: Version 2.0 (2006)
</p></li><li class="listitem"><p>
-
-
-The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
+The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World (2001)
</p></li><li class="listitem"><p>
-
-
-Code: And Other Laws of Cyberspace
-</p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp1094432"></a></h1></div></div></div><p>
-Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
+Code: And Other Laws of Cyberspace (1999)
+</p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp1225424"></a></h1></div></div></div><p>
+Til Eric Eldred – hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-</p></div><div class="toc"><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Omfang</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster
/ Chimera</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="index"><a href="#idp10101680">Register</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp10115088">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
+</p></div><div class="toc"><dl class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Omfang</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster
/Chimera</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></span></dt><dt><span class="section">2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="index"><a href="#idp11275488">Register</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter"><a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="chapter"><a href="#c-about-this-edition">Om denne utgaven</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp11294624">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
<span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
minoritet av verdens befolkning er online). Og hvis du ikke liker systemet
med Internett, kan du alltid skru av modemet.<a href="#ftn.preface01" class="footnote" name="preface01"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
-Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng — at programvare, eller
-<span class="quote">«<span class="quote">kode,</span>»</span> fungerte som en slags lov — og foreslo i sin
+Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng – at programvare, eller
+<span class="quote">«<span class="quote">kode,</span>»</span> fungerte som en slags lov – og foreslo i sin
anmeldelse den lykkelige tanken at hvis tilværelsen i cyberspace ble slett,
kan vi alltid, liksom på magisk vis, slå over en bryter og være hjemme
igjen. Skru av modemet, koble fra datamaskinen, og eventuelle problemer som
<span class="quote">«<span class="quote">påvirke</span>»</span> oss mer.
</p><p>
-Pogue kan ha hatt rett i 1999 — jeg er skeptisk, men det kan
+Pogue kan ha hatt rett i 1999 – jeg er skeptisk, men det kan
hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet lenger
gyldig. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
forårsaker selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan
slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
som ikke er pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
fra Internetts påvirkning.
-</p><a class="indexterm" name="idp3
35056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3
17616"></a><p>
Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
mye Internett i seg selv. I stedet er boken om konsekvensen av Internett for
en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
</p><p>
Den tradisjonen er hvordan vår kultur blir skapt. Som jeg vil forklare i
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>
-— ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span> (for å låne et
-uttrykk fra stifteren av fri programvarebevegelsen<a href="#ftn.idp186880" class="footnote" name="idp186880"><sup class="footnote">[2]</sup></a>), men <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i
+– ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span> (for å låne et
+uttrykk fra stifteren av fri programvarebevegelsen<a href="#ftn.idp168496" class="footnote" name="idp168496"><sup class="footnote">[2]</sup></a>), men <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i
<span class="quote">«<span class="quote">talefrihet,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked,</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">frihandel,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">fri
vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg.</span>»</span> En fri kultur støtter og
skapere og oppfinnere forblir <span class="emphasis"><em>så fri som mulig</em></span> fra
kontroll fra fortiden. En fri kultur er ikke en kultur uten eierskap, like
lite som et fritt marked er et marked der alt er gratis. Det motsatte av
-fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span> — en kultur der skapere
+fri kultur er <span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span> – en kultur der skapere
kun kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra
-fortiden.<span class="quote">«<span class="quote">tillatelseskultur</span>»</span>—en kultur der skapere kun
-kan skape med tillatelse fra de mektige, eller fra skaperne fra fortiden.
+fortiden.
</p><p>
Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den. Ikke
<span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
høyresiden, eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg
forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier
som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp
5721472"></a><a class="indexterm" name="idp5722224"></a><a class="indexterm" name="idp5722976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp
6891216"></a><a class="indexterm" name="idp6891968"></a><a class="indexterm" name="idp6892720"></a><p>
Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseriet på forsommeren i 2003. Da
Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for
medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrering,
sendte en ekstraordinær koalisjon mer enn 700 000 brev til FCC for å
motsette seg endringen. Mens William Safire beskrev å marsjere
-<span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for Peace and the National Rifle
+<span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for Peace og the National Rifle
Association, mellom liberale Olympia Snowe og konservative Ted
Stevens,</span>»</span> formulerte han kanskje det enkleste uttrykket for hva som
var på spill: konsentrering av makt. Så spurte han:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Høres dette ikke-konservativt ut? Ikke for meg. Denne konsentreringen av
-makt — politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt — bør
+makt – politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt – bør
være bannlyst av de konservative. Spredningen av makt gjennom lokal
kontroll, og derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i
-føderalismen, og det største uttrykk for demokrati.<a href="#ftn.idp5726208" class="footnote" name="idp5726208"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
+føderalismen, og det største uttrykk for demokrati.<a href="#ftn.idp6895952" class="footnote" name="idp6895952"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentreringen av
er mindre synlig, på konsentreringen av makt som er resultat av en radikal
endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet. Rettsvesenet er i
endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen
-bør bekymre deg — uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
+bør bekymre deg – uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5729952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6899696"></a><p>
<span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.preface01" class="footnote"><p><a href="#preface01" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>
David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 30. januar 2000.
-</p></div><div id="ftn.idp186880" class="footnote"><p><a href="#idp186880" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp168496" class="footnote"><p><a href="#idp168496" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
(Joshua Gay, red. 2002).
-</p></div><div id="ftn.idp5726208" class="footnote"><p><a href="#idp5726208" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp5728064"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6895952" class="footnote"><p><a href="#idp6895952" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
+Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp6897808"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
<span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
strand i Nord-Carolina i nesten hundre sekunder, demonstrerte
Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
-over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover.</span>»</span><a href="#ftn.idp5748688" class="footnote" name="idp5748688"><sup class="footnote">[4]</sup></a> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
+over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover.</span>»</span><a href="#ftn.idp6927472" class="footnote" name="idp6927472"><sup class="footnote">[4]</sup></a> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
seg inn på annen manns eiendom?
-</p><a class="indexterm" name="idp
5750208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6928992"></a><p>
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
-USA — og som er helt grunnleggende for vår tradisjon, og akseptert av
-de viktigste juridiske tenkerne i vår fortid — en betydning. Hvis min
+USA – og som er helt grunnleggende for vår tradisjon, og akseptert av
+de viktigste juridiske tenkerne i vår fortid – en betydning. Hvis min
eiendom rekker til himmelen, hva skjer når United flyr over mitt område?
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
5751440"></a><a class="indexterm" name="idp5753408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6930224"></a><a class="indexterm" name="idp6932192"></a><p>
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord-Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø),
strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for
dette.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5755824"></a><a class="indexterm" name="idp5756576"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6934608"></a><a class="indexterm" name="idp6935360"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
-luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
+luftfartsveiene var tilgjengelige for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
-Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvanerett at en
+Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter rettspraksis at en
eiendom rakk til utkanten av universet.</span>»</span> Men dommer Douglas hadde
ikke tålmodighet for forhistoriske doktriner. I et enkelt avsnitt, ble
hundrevis av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse, og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<a href="#ftn.idp5763472" class="footnote" name="idp5763472"><sup class="footnote">[5]</sup></a>
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<a href="#ftn.idp6942256" class="footnote" name="idp6942256"><sup class="footnote">[5]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5769104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6947792"></a><p>
Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer. Det var ikke stilen
før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel linje:
<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span> Men uansett om det tar
flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med et
-sedvanerettssystem, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til de
+rettspraksissystem, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til de
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5772736"></a><a class="indexterm" name="idp5773520"></a><a class="indexterm" name="idp5774336"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6951136"></a><a class="indexterm" name="idp6951888"></a><a class="indexterm" name="idp6952640"></a><p>
Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt
side av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og hytte
knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville. De kunne ringe sine
representanter, eller til og med saksøke. Men når alt kom til alt, ville
-kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre —
-makten til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> — vinne frem. Deres
+kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre –
+makten til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> – vinne frem. Deres
<span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
åpenbar fordel for fellesskapet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5778816"></a><a class="indexterm" name="idp5780240"></a><a class="indexterm" name="idp5781216"></a><a class="indexterm" name="idp5782192"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp5784400"></a><a class="indexterm" name="idp5785152"></a><a class="indexterm" name="idp5785904"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6956784"></a><a class="indexterm" name="idp6957760"></a><a class="indexterm" name="idp6958736"></a><a class="indexterm" name="idp6959712"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp6961920"></a><a class="indexterm" name="idp6962672"></a><a class="indexterm" name="idp6963424"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
</p><p>
Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
-hans mest signifikante oppfinnelse — FM-radio. Inntil da hadde
+hans mest signifikante oppfinnelse – FM-radio. Inntil da hadde
forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio. Tidens teoretikere
hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio ikke kunne fungere. De hadde
rett når det gjelder et smalt bånd av spektrumet. Men Armstrong oppdaget at
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater, og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent,
om noen gang før, hadde vært hørt fra en
-radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks.</span>»</span><a href="#ftn.idp5794400" class="footnote" name="idp5794400"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
+radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks.</span>»</span><a href="#ftn.idp6971920" class="footnote" name="idp6971920"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5801264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6978736"></a><p>
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
oppfinnelse, var ikke Sarnoff fornøyd.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
-fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<a href="#ftn.idp5790512" class="footnote" name="idp5790512"><sup class="footnote">[7]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
5808000"></a><p>
+fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon –
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<a href="#ftn.idp6968032" class="footnote" name="idp6968032"><sup class="footnote">[7]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
6985568"></a><p>
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik:
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
begrensede AM-systemet som var grunnlaget for fremveksten av RCAs
-makt.<a href="#ftn.idp5811920" class="footnote" name="idp5811920"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
+makt.<a href="#ftn.idp6989488" class="footnote" name="idp6989488"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
RCA holdt først teknologien innomhus, og insisterte på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
den generelle spredningen av FM-radio. I 1936, ansatte RCA den tidligere
lederen av FCC, og ga ham oppgaven med å sikre at FCC tilordnet
-radiospekteret på en måte som ville kastrere FM — hovedsakelig ved å
+radiospekteret på en måte som ville kastrere FM – hovedsakelig ved å
flytte FM-radio til et annet band i spekteret. I første omgang lyktes ikke
disse forsøkene. Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter. Like etter at krigen var
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<a href="#ftn.idp5817744" class="footnote" name="idp5817744"><sup class="footnote">[9]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5818512"></a><a class="indexterm" name="idp5819488"></a><p>
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<a href="#ftn.idp6995056" class="footnote" name="idp6995056"><sup class="footnote">[9]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6995824"></a><a class="indexterm" name="idp6996688"></a><p>
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
til å kjøpe kablede linjer fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5821248"></a><a class="indexterm" name="idp5822224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6998448"></a><a class="indexterm" name="idp6999424"></a><p>
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
-patentene ugyldige — uten grunn, og nesten femten år etter at de ble
+patentene ugyldige – uten grunn, og nesten femten år etter at de ble
utstedet. De nektet dermed å betale ham for bruken av patentene. I seks år
kjempet Armstrong en dyr søksmålskrig for å forsvare patentene sine. Til
slutt, samtidig som patentene utløp, tilbød RCA et forlik så lavt at det
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5823456"></a><a class="indexterm" name="idp5825584"></a><a class="indexterm" name="idp5826560"></a><a class="indexterm" name="idp5827312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7000656"></a><a class="indexterm" name="idp7002784"></a><a class="indexterm" name="idp7003760"></a><a class="indexterm" name="idp7004512"></a><p>
Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og
sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causbyene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5829840"></a><a class="indexterm" name="idp5830816"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7007040"></a><a class="indexterm" name="idp7008016"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
Internett. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når
det ble født. Likevel har Internett i løpet av svært kort tid blitt en del
av vanlige amerikaneres liv. Ifølge the Pew Internet and American
Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internett i
-2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<a href="#ftn.idp5834896" class="footnote" name="idp5834896"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<a href="#ftn.idp7012096" class="footnote" name="idp7012096"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
</p><p>
Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv, har
-ting blitt endret. Noen av disse endringene er tekniske — Internett
+ting blitt endret. Noen av disse endringene er tekniske – Internett
har gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
data, og så videre. Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
boken. De er viktige. De er ikke godt forstått. Men de er den type ting
som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internett. De
-påvirker ikke folk som ikke bruker Internett, eller i det miste påvirker det
-ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om Internett. Men dette er
-ikke en bok om Internett.
+påvirker ikke folk som ikke bruker Internett, eller i det minste påvirker
+det ikke dem direkte. De er et godt tema for en bok om Internett. Men
+dette er ikke en bok om Internett.
</p><p>
I stedet er denne boken om effekten av Internett ut over Internettet i seg
selv. En effekt på hvordan kultur blir skapt. Min påstand er at Internett
fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den. Men de
fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internett har
introdusert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5839392"></a><a class="indexterm" name="idp5840368"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp5842608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7016592"></a><a class="indexterm" name="idp7017568"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp7019808"></a><p>
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
inn. Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
<span class="quote">«<span class="quote">fri.</span>»</span> Den alminnelige måten som alminnelige individer delte
-og formet sin kultur — historiefortelling, formidling av scener fra
+og formet sin kultur – historiefortelling, formidling av scener fra
teater eller TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter
-— ble ikke styrt av rettsvesenet.
+– ble ikke styrt av rettsvesenet.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verk, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<a href="#ftn.idp5850624" class="footnote" name="idp5850624"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<a href="#ftn.idp7027984" class="footnote" name="idp7027984"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5853728"></a><a class="indexterm" name="idp5854736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7031088"></a><a class="indexterm" name="idp7032096"></a><p>
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.<a href="#ftn.idp5856176" class="footnote" name="idp5856176"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Internett har satt scenen for
+fjernet.<a href="#ftn.idp7033536" class="footnote" name="idp7033536"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Internett har satt scenen for
denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå
påvirket den. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene
til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt dekningsområde den
enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
-Teknologien som tok vare på den historiske balansen — mellom bruken av
+Teknologien som tok vare på den historiske balansen – mellom bruken av
den delen av vår kultur som var fri, og bruken av vår kultur som krevde
-tillatelse — er blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og
+tillatelse – er blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og
mindre en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5857936"></a><a class="indexterm" name="idp5859936"></a><a class="indexterm" name="idp5860688"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7035296"></a><a class="indexterm" name="idp7037168"></a><a class="indexterm" name="idp7037920"></a><p>
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til å
beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5863456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7040688"></a><p>
For Internett har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
markedet kunne inneholde et mye videre og mer variert utvalg av skapere.
Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
-skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i dag
-— så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem selv
+skaperne tjene mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i dag
+– så lenge RCA-ene av i dag ikke bruker loven til å beskytte dem selv
mot denne konkurransen.
</p><p>
Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende
teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
Internett før Internett gjør om på dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5865792"></a><a class="indexterm" name="idp5869392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7043104"></a><a class="indexterm" name="idp7046704"></a><p>
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
Internett er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
-hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål — hvorvidt
+hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål – hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet. <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
-har blitt erklært mot teknologiene til Internett — det presidenten for
+har blitt erklært mot teknologiene til Internett – det presidenten for
Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin
-<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><a href="#ftn.idp5872640" class="footnote" name="idp5872640"><sup class="footnote">[13]</sup></a>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
-respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne krigen
-tenker de fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
-eiendomsrett eller mot den.
+<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><a href="#ftn.idp7049952" class="footnote" name="idp7049952"><sup class="footnote">[13]</sup></a>
+– har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og respektere
+eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne krigen tenker de
+fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for eiendomsrett eller
+mot den.
</p><p>
Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
Valenti og innholdsindustrien. Jeg tror også på eiendomsretten, og spesielt
-på viktigheten av hva Mr. Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
+på viktigheten av hva Herr Valenti så pent kaller <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
eiendomsrett.</span>»</span> Jeg tror at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt,
og at loven, riktig innstilt, bør straffe <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span>
både på og utenfor Internett.
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
Internetts <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som har
vært integrert i vår tradisjon helt fra starten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5878480"></a><a class="indexterm" name="idp5879488"></a><a class="indexterm" name="idp5880496"></a><a class="indexterm" name="idp5881248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7055808"></a><a class="indexterm" name="idp7056816"></a><a class="indexterm" name="idp7057824"></a><a class="indexterm" name="idp7058576"></a><p>
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,<a href="#ftn.idp5882992" class="footnote" name="idp5882992"><sup class="footnote">[14]</sup></a> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,<a href="#ftn.idp7060320" class="footnote" name="idp7060320"><sup class="footnote">[14]</sup></a> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
endringer i teknologien i Internett selv, ført til massiv økning av den
effektive reguleringen av kreativitet i USA. For å bygge på eller kritisere
kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
-Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget — men det blir ofte ikke
+Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget – men det blir ofte ikke
innvilget til den kritiske eller den uavhengige. Vi har bygget en slags
kulturell adel. De innenfor dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
utsiden har det ikke. Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
et rop om hellig krig mot en industri.
</p><p>
Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
-inspirert av teknologiene til Internett, men som rekker lang utenfor dets
+inspirert av teknologiene til Internett, men som rekker langt utenfor dets
kode. Og ved å forstå denne kampen er dette en innsats for å finne veien
til fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5890368"></a><a class="indexterm" name="idp5891120"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7067696"></a><a class="indexterm" name="idp7068448"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
<span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span> Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett.</span>»</span> Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5897552"></a><a class="indexterm" name="idp5898304"></a><a class="indexterm" name="idp5899056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7074880"></a><a class="indexterm" name="idp7075632"></a><a class="indexterm" name="idp7076384"></a><p>
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødrenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internett ikke inspirert
en revolusjon til fordel for seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5901088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7078416"></a><p>
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
5907968"></a><a class="indexterm" name="idp5908720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7085296"></a><a class="indexterm" name="idp7086048"></a><p>
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
på annen manns eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye
mer dyptgripende.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5911568"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7088896"></a><p>
<span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå sentrerer
seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
</p><p>
Metoden min er ikke den vanlige metoden for en akademiker. Jeg ønsker ikke
å pløye deg inn i et komplisert argument, steinsatt med referanser til
-obskure franske teoretikere — uansett hvor naturlig det har blitt for
+obskure franske teoretikere – uansett hvor naturlig det har blitt for
den rare sorten vi akademikere har blitt. Jeg vil i stedet begynne hver del
med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
forstå endringene som Internett kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den
tiden som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best
svare på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke
-sin makt til å endre loven — og viktigere, å bruke sin makt til å
+sin makt til å endre loven – og viktigere, å bruke sin makt til å
endre noe fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
</p><p>
Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
de fleste av oss tror på disse endringene. Vi tillater det på grunn av at
de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er
-historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon — en
+historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon – en
konsekvens de fleste av oss forblir ukjent med.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp5748688" class="footnote"><p><a href="#idp5748688" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6927472" class="footnote"><p><a href="#idp6927472" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
-</p></div><div id="ftn.idp5763472" class="footnote"><p><a href="#idp5763472" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6942256" class="footnote"><p><a href="#idp6942256" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
ødelagt verdien av eiendommen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
-Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp5767168"></a> <a class="indexterm" name="idp5766784"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp5794400" class="footnote"><p><a href="#idp5794400" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
+Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp6900384"></a> <a class="indexterm" name="idp6945808"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6971920" class="footnote"><p><a href="#idp6971920" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
-</p></div><div id="ftn.idp5790512" class="footnote"><p><a href="#idp5790512" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
+</p></div><div id="ftn.idp6968032" class="footnote"><p><a href="#idp6968032" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp5811920" class="footnote"><p><a href="#idp5811920" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>Lessing, 226.
-</p></div><div id="ftn.idp5817744" class="footnote"><p><a href="#idp5817744" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6989488" class="footnote"><p><a href="#idp6989488" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>Lessing, 226.
+</p></div><div id="ftn.idp6995056" class="footnote"><p><a href="#idp6995056" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
Lessing, 256.
-</p></div><div id="ftn.idp5834896" class="footnote"><p><a href="#idp5834896" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7012096" class="footnote"><p><a href="#idp7012096" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp5850624" class="footnote"><p><a href="#idp5850624" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7027984" class="footnote"><p><a href="#idp7027984" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
-Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
+Åndsverklovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser. Ved
å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
-åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
+åndsverklovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
Privacy,</span>»</span> Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200.
-<a class="indexterm" name="idp5767040"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp5856176" class="footnote"><p><a href="#idp5856176" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
+<a class="indexterm" name="idp7014368"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7033536" class="footnote"><p><a href="#idp7033536" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
-Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp5857056"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp5872640" class="footnote"><p><a href="#idp5872640" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
+Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp7034416"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7049952" class="footnote"><p><a href="#idp7049952" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 17. januar 2002.
-</p></div><div id="ftn.idp5882992" class="footnote"><p><a href="#idp5882992" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7060320" class="footnote"><p><a href="#idp7060320" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp5884272"></a>
-</p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><a class="indexterm" name="idp
5920912"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp5923408"></a><a class="indexterm" name="idp5924160"></a><p>
+<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp7061600"></a>
+</p></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><a class="indexterm" name="idp
7098224"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp7100720"></a><a class="indexterm" name="idp7101472"></a><p>
<span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> rettsvesenet begynte å
regulere kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> Det presise omrisset av dette konseptet,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.<a href="#ftn.idp5928160" class="footnote" name="idp5928160"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5929824"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5930928"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
+etter eget forgodtbefinnende.<a href="#ftn.idp7105472" class="footnote" name="idp7105472"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7107136"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7108240"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet.</span>»</span> Internett har fremprovosert denne krigen.
mengde opphavsrettsbeskyttet innhold. Denne delingen har i sin tur ansporet
til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil
<span class="quote">«<span class="quote">robbe forfatteren for profitten.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
5937072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7114464"></a><p>
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten.</span>»</span> En generasjon amerikanere, advarer
krigerne, blir oppdratt til å tro at <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> skal være
<span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span> Glem tatoveringer, ikke tenk på kroppspiercing
-— våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
+– våre barn blir <span class="emphasis"><em>tyver</em></span>!
</p><p>
Det er ingen tvil om at <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er galt, og at
pirater bør straffes. Men før vi roper på bødlene, bør vi sette dette
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5944496"></a><a class="indexterm" name="idp5945248"></a><a class="indexterm" name="idp5946000"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7121968"></a><a class="indexterm" name="idp7122720"></a><a class="indexterm" name="idp7123472"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
-rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <a href="#ftn.idp5950880" class="footnote" name="idp5950880"><sup class="footnote">[16]</sup></a>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <a href="#ftn.idp7128352" class="footnote" name="idp7128352"><sup class="footnote">[16]</sup></a> – hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
-betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<a href="#ftn.idp5952928" class="footnote" name="idp5952928"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
-måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>—til og med i forhold til
+betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<a href="#ftn.idp7117744" class="footnote" name="idp7117744"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
+måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span> – til og med i forhold til
jentespeiderne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5957504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7135232"></a><p>
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri vært vår
rettspraksis.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5960208"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7137936"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
Det bidrar til fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men forblir
underordnet verdien til kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt
verdien av syne.
</p><p>
Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
-å markere — skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
+å markere – skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom
var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5966496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7144464"></a><p>
Før teknologiene til Internett dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
-håndtere byrden pålagt av loven — til og med byrden med den bysantiske
+håndtere byrden pålagt av loven – til og med byrden med den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5967616"></a><a class="indexterm" name="idp5969632"></a><a class="indexterm" name="idp5970384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7145664"></a><a class="indexterm" name="idp7147680"></a><a class="indexterm" name="idp7148432"></a><p>
Men da Internett dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
<span class="quote">«<span class="quote">kopiering,</span>»</span> så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
bredt og obskurt som den gjør. Byrden denne loven gir oppveier nå langt
-fordelene den ga da den ble vedtatt — helt klart slik den påvirker
+fordelene den ga da den ble vedtatt – helt klart slik den påvirker
ikke-kommersiell kreativitet, og i stadig større grad slik den påvirker
kommersiell kreativitet. Dermed, slik vi ser klarere i de kommende
kapitler, er rettsstatens rolle i stadig mindre grad å støtte kreativitet,
ekstraordinær mengde med kommersiell og ikke-kommersiell kreativitet, tynger
loven denne kreativiteten med sinnsykt kompliserte og vage regler, og med
trusselen om uanstendig harde straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida
-skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten av den kreative klasse</span>»</span><a href="#ftn.idp5972352" class="footnote" name="idp5972352"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av
+skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten av den kreative klasse</span>»</span><a href="#ftn.idp7150400" class="footnote" name="idp7150400"><sup class="footnote">[18]</sup></a> Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av
reguleringer av denne kreative klassen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
5977888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7155936"></a><p>
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp5928160" class="footnote"><p><a href="#idp5928160" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7105472" class="footnote"><p><a href="#idp7105472" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
-</p></div><div id="ftn.idp5950880" class="footnote"><p><a href="#idp5950880" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7128352" class="footnote"><p><a href="#idp7128352" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
Review</em> 65 (1990): 397.
-</p></div><div id="ftn.idp5952928" class="footnote"><p><a href="#idp5952928" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7117744" class="footnote"><p><a href="#idp7117744" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp5955472"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp5972352" class="footnote"><p><a href="#idp5972352" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
+Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp7133104"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7150400" class="footnote"><p><a href="#idp7150400" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt
klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
-vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp5975664"></a> <a class="indexterm" name="idp5976672"></a>
+vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp7153712"></a> <a class="indexterm" name="idp7154720"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født. En
tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte
nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de
tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte i gang på nytt. Det
-var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<a href="#ftn.idp5996288" class="footnote" name="idp5996288"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
5997696"></a><p>
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<a href="#ftn.idp7174336" class="footnote" name="idp7174336"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7175744"></a><p>
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noensinne vært like
bra.</span>»</span>
</p><p>
Disney hadde laget noe helt nytt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
-lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde—unntatt fra
-Disneys hender — vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.
+lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde – unntatt
+fra Disneys hender – vært noe annet en fyllstoff for andre filmer.
Gjennom animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som
satte standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var
Disneys store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6000096"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7178144"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
han mestret bruken av bredpenslet fysisk komedie på en måte som tente
ukontrollerbar latter fra hans publikum. <em class="citetitle">Steamboat Bill,
Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
-for sine utrolige stunts. Filmen var en klassisk Keaton — fantastisk
+for sine utrolige stunts. Filmen var en klassisk Keaton – fantastisk
populær og blant de beste i sin sjanger.
</p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
<em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,<a href="#ftn.idp6011280" class="footnote" name="idp6011280"><sup class="footnote">[20]</sup></a> og begge bygger på en felles sang
+Bill,<a href="#ftn.idp7189328" class="footnote" name="idp7189328"><sup class="footnote">[20]</sup></a> og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
Willie</em>. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span>
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6018080"></a><a class="indexterm" name="idp6019056"></a><a class="indexterm" name="idp6020032"></a><a class="indexterm" name="idp6021008"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7196128"></a><a class="indexterm" name="idp7197104"></a><a class="indexterm" name="idp7198080"></a><a class="indexterm" name="idp7199056"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
industrien. Disney apet alltid etter helaftensfilmene rettet mot
-massemarkedet rundt ham.<a href="#ftn.idp6025488" class="footnote" name="idp6025488"><sup class="footnote">[21]</sup></a> Det samme
+massemarkedet rundt ham.<a href="#ftn.idp7203536" class="footnote" name="idp7203536"><sup class="footnote">[21]</sup></a> Det samme
gjorde mange andre. Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger
-— små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på
+– små variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på
nytt. Nøkkelen til suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var
det lyden som ga gnisten i hans animasjonsfilmer. Senere var det kvaliteten
på arbeidet hans i forhold til de masseproduserte tegnefilmene som han
landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
<em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
Dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
-(1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)—for ikke å nevne
-et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
+(1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967) – for ikke å
+nevne et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6039328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7217472"></a><p>
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på, og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
Vi kan kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">Disney-kreativitet,</span>»</span> selv om det vil være
litt misvisende. Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>
-— en uttrykksform og genialitet som bygger på kulturen rundt oss, og
+– en uttrykksform og genialitet som bygger på kulturen rundt oss, og
omformer den til noe annet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6042352"></a><a class="indexterm" name="idp6043328"></a><a class="indexterm" name="idp6044304"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+</p><a class="indexterm" name="idp
7220496"></a><a class="indexterm" name="idp7221472"></a><a class="indexterm" name="idp7222448"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt, og var dermed ganske
levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve år
-— for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.<a href="#ftn.idp6042000" class="footnote" name="idp6042000"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Det betyr at i
+– for den lille delen av kreative verk som faktisk var
+opphavsrettsbeskyttet.<a href="#ftn.idp7220144" class="footnote" name="idp7220144"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Det betyr at i
tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver
av kreative verk en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til å kontrollere bestemte
typer bruk av verket. Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de
verket. Ingen tillatelse og dermed heller ingen advokater. Allemannseie er
en <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone.</span>»</span> Det meste av innhold fra det nittende
århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney til å bruke eller bygge på
-i 1928. Det var tilgjengelig for enhver — uansett om de hadde
+i 1928. Det var tilgjengelig for enhver – uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
-ikke — til å bruke og bygge videre på.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6055264"></a><a class="indexterm" name="idp6057088"></a><p>
+ikke – til å bruke og bygge videre på.
+</p><a class="indexterm" name="idp
7233408"></a><a class="indexterm" name="idp7235232"></a><p>
-Dette er slik det alltid har vært — inntil ganske nylig. I
+Dette er slik det alltid har vært – inntil ganske nylig. I
mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
enn trettito år, noe som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for den neste Walt Disney å
bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
innhold fra før mellomkrigstiden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6059488"></a><a class="indexterm" name="idp6060464"></a><a class="indexterm" name="idp6061440"></a><a class="indexterm" name="idp6062416"></a><a class="indexterm" name="idp6063392"></a><a class="indexterm" name="idp6064368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7237632"></a><a class="indexterm" name="idp7238608"></a><a class="indexterm" name="idp7239584"></a><a class="indexterm" name="idp7240560"></a><a class="indexterm" name="idp7241536"></a><a class="indexterm" name="idp7242512"></a><p>
<span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet.</span>»</span> Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
<span class="emphasis"><em>bare</em></span> er en kopi. Kunstneren må gjøre et bidrag til
kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig. En
doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkedstegneserie og utvikle den
-i en annen retning — med en annen historielinje. Eller tegneserien
+i en annen retning – med en annen historielinje. Eller tegneserien
kan beholde figuren som den er, men endre litt på utseendet. Det er ingen
bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
<span class="quote">«<span class="quote">forskjellig.</span>»</span> Men de må være forskjellige hvis de skal anses
hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra dem som kontrollerer det
kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet. Det blomstrer,
på tross av konkurransen, og på tross for loven.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp
6088816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp
7267136"></a><p>
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for dem som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi, eller et avledet
verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6092656"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7271072"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og
etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer, at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
-hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne — ved å se
+hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne – ved å se
i tegneseriebøker, og ikke følge streken, men ved å se på dem, og kopiere
-dem</span>»</span>, og bygge basert på dem.<a href="#ftn.idp6096560" class="footnote" name="idp6096560"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6098096"></a><a class="indexterm" name="idp6098960"></a><p>
+dem</span>»</span>, og bygge basert på dem.<a href="#ftn.idp7274016" class="footnote" name="idp7274016"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7276384"></a><a class="indexterm" name="idp7277360"></a><p>
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
<span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre. <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6102064"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp6104528"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7280464"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7282928"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske manga-markedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
University har for eksempel en hypotese om at manga-markedet aksepterer
disse teoretiske bruddene fordi de får manga-markedet til å bli rikere og
mer produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så
-loven bannlyser ikke doujinshi.<a href="#ftn.idp6107712" class="footnote" name="idp6107712"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6110512"></a><a class="indexterm" name="idp6111488"></a><a class="indexterm" name="idp6112464"></a><p>
+loven bannlyser ikke doujinshi.<a href="#ftn.idp7286112" class="footnote" name="idp7286112"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7288912"></a><a class="indexterm" name="idp7289888"></a><a class="indexterm" name="idp7290864"></a><p>
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie ta-ingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
-</p><a class="indexterm" name="idp
6115392"></a><a class="indexterm" name="idp6116368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7293792"></a><a class="indexterm" name="idp7294768"></a><p>
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater,</span>»</span>
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-</p><a class="indexterm" name="idp
6120384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7298784"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
</p><p>
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Jeg er en av de som
feirer den. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom.</span>»</span><a href="#ftn.idp6124384" class="footnote" name="idp6124384"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Et
+<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom.</span>»</span><a href="#ftn.idp7302784" class="footnote" name="idp7302784"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp
6130688"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp
7309184"></a><p>
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker. Jeg mener ikke
<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span>, men i stedet en verdi
som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
ikke-kommersiell produksjon. Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
-det som galt — selv om det er trivielt, og selv om det ikke blir
+det som galt – selv om det er trivielt, og selv om det ikke blir
oppdaget. Men det var intet galt, i hvert fall slik loven var da, med at
Disney tok fra Buster Keaton, eller fra Grimm-brødrene. Det var intet galt
med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
fordi deres verk var allemannseie.
</p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
-Dermed, selv om de tingene som Disney tok — eller mer generelt,
-tingene som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet —
+Dermed, selv om de tingene som Disney tok – eller mer generelt,
+tingene som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet –
er verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur, og denne friheten er
bra.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6136848"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp6139824"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7315344"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7318320"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
-siste verk — eller bare en kopi — uten å betale, så ville vi
+siste verk – eller bare en kopi – uten å betale, så ville vi
uten å nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt
seg inn på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr
stjeling i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6133328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7311824"></a><p>
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler.</span>»</span> Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6147952"></a><a class="indexterm" name="idp6148928"></a><a class="indexterm" name="idp6149904"></a><a class="indexterm" name="idp6150880"></a><a class="indexterm" name="idp6151856"></a><a class="indexterm" name="idp6152832"></a><a class="indexterm" name="idp6153808"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7326448"></a><a class="indexterm" name="idp7327424"></a><a class="indexterm" name="idp7328400"></a><a class="indexterm" name="idp7329376"></a><a class="indexterm" name="idp7330352"></a><a class="indexterm" name="idp7331328"></a><a class="indexterm" name="idp7332304"></a><p>
Det er det samme med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
kontrollert, har noen gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for, eller
at tillatelse for Walt Disney-kreativitet alltid måtte skaffes. I stedet
har ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur være fritt
-tilgjengelig for alle å ta — frie samfunn muligens i større grad enn
+tilgjengelig for alle å ta – frie samfunn muligens i større grad enn
ufrie, men en viss grad i alle samfunn.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6157856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7336352"></a><p>
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen?</span>»</span>
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp6163776"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp5996288" class="footnote"><p><a href="#idp5996288" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7342272"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7174336" class="footnote"><p><a href="#idp7174336" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34–35.
-</p></div><div id="ftn.idp6011280" class="footnote"><p><a href="#idp6011280" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7189328" class="footnote"><p><a href="#idp7189328" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
-beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>. I
-følge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
+beskrevet på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #4</a>.
+Ifølge Dave Smith ved the Disney Archives, betalte Disney for å bruke
musikken til fem sanger i <em class="citetitle">Steamboat Willie</em>:
<span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill,</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">The Simpleton</span>»</span> (Delille),
<span class="quote">«<span class="quote">Mischief Makers</span>»</span> (Carbonara), <span class="quote">«<span class="quote">Joyful Hurry
<span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie. Brev fra
David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
forfatteren.
-</p></div><div id="ftn.idp6025488" class="footnote"><p><a href="#idp6025488" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7203536" class="footnote"><p><a href="#idp7203536" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp6042000" class="footnote"><p><a href="#idp6042000" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7220144" class="footnote"><p><a href="#idp7220144" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
-Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
+Inntil 1976 ga åndsverkloven en forfatter to mulige verneperioder: en
initiell periode, og en fornyingsperiode. Jeg har beregnet
<span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger. Hvis 100
år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#6</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp6096560" class="footnote"><p><a href="#idp6096560" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7274016" class="footnote"><p><a href="#idp7274016" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
-</p></div><div id="ftn.idp6107712" class="footnote"><p><a href="#idp6107712" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7286112" class="footnote"><p><a href="#idp7286112" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
-</p></div><div id="ftn.idp6124384" class="footnote"><p><a href="#idp6124384" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7302784" class="footnote"><p><a href="#idp7302784" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp6124768"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
+<a class="indexterm" name="idp7303168"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
-beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter —
-opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter — men
+beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter –
+opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter – men
egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
6166512"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etterapere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
7345008"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
<span class="quote">«<span class="quote">fotografier.</span>»</span> Rimelig nok ble de kalt
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-</p><a class="indexterm" name="idp
6172368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7350864"></a><p>
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder.</span>»</span> William Talbot oppdaget snart en
Eastman utviklet bøyelig, emulsjonsbelagt papirfilm og plasserte ruller med
dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsført med fokus på
dets enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.</span>»</span><a href="#ftn.idp6181408" class="footnote" name="idp6181408"><sup class="footnote">[26]</sup></a> Som han skrev i
+resten.</span>»</span><a href="#ftn.idp7359904" class="footnote" name="idp7359904"><sup class="footnote">[26]</sup></a> Som han skrev i
<em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
et apparat som helt fjernet kravet om spesielt utstyr og fra
fotograferingspraksisen, og helt fjernet krav om spesiell kunnskap innen
kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten et mørkerom
-og uten kjemikalier.<a href="#ftn.idp5795168" class="footnote" name="idp5795168"><sup class="footnote">[27]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6187072"></a><p>
+og uten kjemikalier.<a href="#ftn.idp6972688" class="footnote" name="idp6972688"><sup class="footnote">[27]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7365488"></a><p>
For 25 dollar kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og
når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen
ble fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og
lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen
negativer om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien
vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med
-11 prosent.<a href="#ftn.idp6189072" class="footnote" name="idp6189072"><sup class="footnote">[28]</sup></a> Salget til Eastman Kodak
-opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.<a href="#ftn.idp6190032" class="footnote" name="idp6190032"><sup class="footnote">[29]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6190928"></a><p>
+11 prosent.<a href="#ftn.idp7367488" class="footnote" name="idp7367488"><sup class="footnote">[28]</sup></a> Salget til Eastman Kodak
+opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.<a href="#ftn.idp7368448" class="footnote" name="idp7368448"><sup class="footnote">[29]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7369344"></a><p>
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman var derimot ikke
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><a href="#ftn.idp6192912" class="footnote" name="idp6192912"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6194768"></a><a class="indexterm" name="idp6195744"></a><p>
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><a href="#ftn.idp7371328" class="footnote" name="idp7371328"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7373184"></a><a class="indexterm" name="idp7374160"></a><p>
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektivt av amatører. Med
kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig. Demokratiske verktøy ga
vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne
ha gjort før.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6198848"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7377264"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre? Eastmans genialitet
var åpenbart en viktig del. Men det juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<a href="#ftn.idp6202352" class="footnote" name="idp6202352"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6205552"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<a href="#ftn.idp7380768" class="footnote" name="idp7380768"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7383968"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
-fotografert — røvet til seg noe av verdi. Noen trodde til og med at
+fotografert – røvet til seg noe av verdi. Noen trodde til og med at
han tok motivets sjel. På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta
blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller
ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6210912"></a><a class="indexterm" name="idp6211664"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7389328"></a><a class="indexterm" name="idp7390080"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
På den andre siden var et argument som også bør være kjent. Joda, det var
kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å fange
i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis Brandeis,
som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være annerledes
-for bilder tatt av private områder.<a href="#ftn.idp6214528" class="footnote" name="idp6214528"><sup class="footnote">[32]</sup></a>)
+for bilder tatt av private områder.<a href="#ftn.idp7392944" class="footnote" name="idp7392944"><sup class="footnote">[32]</sup></a>)
Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting. På samme
måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat Bill,
Jr.</em>, eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt til å
fange et bilde uten å kompensere kilden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6218704"></a><p>
-Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
+</p><a class="indexterm" name="idp
7397120"></a><p>
+Heldigvis for Herr Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
var det antatt at tillatelse var gitt. Frihet var utgangspunktet. (Loven
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet kan bildet tas
-uten å klarere rettighetene for å ta det.<a href="#ftn.idp6220720" class="footnote" name="idp6220720"><sup class="footnote">[33]</sup></a>)
-</p><a class="indexterm" name="idp
6224000"></a><a class="indexterm" name="idp6224752"></a><p>
+uten å klarere rettighetene for å ta det.<a href="#ftn.idp7399136" class="footnote" name="idp7399136"><sup class="footnote">[33]</sup></a>)
+</p><a class="indexterm" name="idp
7402416"></a><a class="indexterm" name="idp7403168"></a><p>
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike
tillatelser.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6228240"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp6230448"></a><a class="indexterm" name="idp6231536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7406656"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7408864"></a><a class="indexterm" name="idp7409952"></a><p>
svært vanskelig å se hvordan fotografering skulle ha blomstret slik det
gjorde hvis det var bygd inn krav om godkjenning i reglene som styrte det.
Fotografering ville eksistert. Det ville ha økt sin betydning over tid.
-Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de gjorde —
+Profesjonelle ville ha fortsatt å bruke teknologien slik de gjorde –
siden profesjonelle enklere kunne håndtert byrdene pålagt dem av
godkjenningssystemet. Men spredningen av fotografering til vanlige folk
ville aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6233136"></a><a class="indexterm" name="idp6235856"></a><a class="indexterm" name="idp6236832"></a><a class="indexterm" name="idp6237808"></a><a class="indexterm" name="idp6238784"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7411552"></a><a class="indexterm" name="idp7414272"></a><a class="indexterm" name="idp7415248"></a><a class="indexterm" name="idp7416224"></a><a class="indexterm" name="idp7417200"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
<span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> i digitale kamera. Just Think! er et prosjekt som
gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg. Hvert år besøker
-disse bussene mer enn tredve skoler, og gir mellom tre hundre og fire hundre
+disse bussene mer enn tredve skoler, og gir mellom tre hundre og fem hundre
barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media. Ved å
gjøre, så tenker de. Ved å fikle, så lærer de.
</p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
og billigere. Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
godt sanntids redigeringssystem for digital video 25 000 dollar. I dag
-kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp6249856" class="footnote" name="idp6249856"><sup class="footnote">[34]</sup></a> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
+kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp7428272" class="footnote" name="idp7428272"><sup class="footnote">[34]</sup></a> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
kostet hundretusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
skriveferdigheter innen media.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6253392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7431808"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Lese- og skriveferdigheter innen media,</span>»</span> som administrerende
å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger]
i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert,
hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6256752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7435168"></a><p>
Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
-skriveferdigheter.</span>»</span> For de fleste handler lese- og skriveferdigheter
om å kunne lese og skrive. Folk med <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
-skriveferdigheter</span>»</span> kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og
kan kjenne igjen delte infinitiver.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6259504"></a><a class="indexterm" name="idp6260336"></a><a class="indexterm" name="idp6261152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7437920"></a><a class="indexterm" name="idp7438752"></a><a class="indexterm" name="idp7439568"></a><p>
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,<a href="#ftn.idp6262832" class="footnote" name="idp6262832"><sup class="footnote">[35]</sup></a> så er det mer og mer
+reklameinnslag,<a href="#ftn.idp7441248" class="footnote" name="idp7441248"><sup class="footnote">[35]</sup></a> så er det mer og mer
viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> i medieinnslag. For på samme
måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for
media. Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom
</p><p>
Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for lese- og
skriveferdighet som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For
-selv om de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive —
+selv om de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive –
hvor vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er forståelig
-— så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier er. Eller
+– så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier er. Eller
mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan media
fungerer, hvordan det holder på publikum, eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6255104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7433520"></a><p>
Det tok filmkunsten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra.
Men selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp
6271216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp
7449632"></a><p>
Denne grammatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var grammatikken om
<span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur.</span>»</span><a href="#ftn.idp6256000" class="footnote" name="idp6256000"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Men etter hvert som
+tekstur.</span>»</span><a href="#ftn.idp7434416" class="footnote" name="idp7434416"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
<span class="quote">«<span class="quote">fremført</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
enkle kontrollen til fortellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
de får følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket
-forfatter.<a href="#ftn.idp6277200" class="footnote" name="idp6277200"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6280112"></a><p>
+forfatter.<a href="#ftn.idp7455616" class="footnote" name="idp7455616"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7458528"></a><p>
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
film, så har filmen feilet.
</p><p>
-Likevel er innsatsen for å utvide lese- og skriveferdigheter — som går
-ut over tekst til å også ta med elementer som høres og ses —h andler
+Likevel handler innsatsen for å utvide lese- og skriveferdigheter –
+som går ut over tekst til å også ta med elementer som høres og ses –
ikke om å skape bedre filmregissører. Målet er ikke å forbedre
filmprofesjonen i det hele tatt. I stedet, som Daley forklarer:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten
spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket makt til å velge det språket som passer for
-det de trenger å lage eller uttrykke.</span>»</span><a href="#ftn.idp6287392" class="footnote" name="idp6287392"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Det gir studenter mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til
-det tjueførste århundret.</span>»</span><a href="#ftn.idp6289696" class="footnote" name="idp6289696"><sup class="footnote">[39]</sup></a>
+det de trenger å lage eller uttrykke.</span>»</span><a href="#ftn.idp7465664" class="footnote" name="idp7465664"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Det gir studenter mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til
+det tjueførste århundret.</span>»</span><a href="#ftn.idp7467968" class="footnote" name="idp7467968"><sup class="footnote">[39]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for dem som gjør det godt
i Los Angeles. Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne
skolen en fiasko, men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene
en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som
-studentene kjente godt til — våpen-relatert vold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6293680"></a><p>
+studentene kjente godt til – våpen-relatert vold.
+</p><a class="indexterm" name="idp
7471952"></a><p>
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
dukket opp 06:00, og dro igjen 05:00 på natta,</span>»</span> sa Barish. De jobbet
-hardere enn i noen annen klasse for å gjøre det utdanning burde handle om
-— å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
+hardere enn i noen andre fag for å gjøre det utdanning burde handle om
+– å lære hvordan de skulle uttrykke seg.
</p><p>
Ved å bruke hva som helst av <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig web-stoff de kunne
finne,</span>»</span> og relativt enkle verktøy som gjorde det mulig for ungene å
ellers ville forstå. Dette var et tema veldig nært livene til disse
studentene. Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy, og bemyndiget dem slik at
de både ble i stand til å forstå det og snakke om det,</span>»</span> forklarer
-Barish. Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk — mye mer
+Barish. Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk – mye mer
vellykket og kraftfylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at <span class="quote">‘<span class="quote">du må gjøre dette i
tekstform</span>’</span>, så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort
tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med
uttrykksformen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6301200"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7479552"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
<span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening.</span>»</span> Å si at det kun betyr skriving, er som å
si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
-stave. Tekstforming er bare en del — og i større grad ikke den
-viktigste delen — for å konstruere mening. Som Daley forklarte i den
+stave. Tekstforming er bare en del – og i større grad ikke den
+viktigste delen – for å konstruere mening. Som Daley forklarte i den
mest rørende delen av vårt intervju:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Det du ønsker er å gi disse studentene er en måte å konstruere mening. Hvis
en liten film.</span>»</span> Men i stedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse
elementene som ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening
om temaet. …
-</p><a class="indexterm" name="idp
6309360"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7487712"></a><p>
Dette gir enorm opplevelse av makt. Og det som skjer til slutt,
selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp
når de treffer faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6313520"></a><a class="indexterm" name="idp6314496"></a><a class="indexterm" name="idp6315472"></a><a class="indexterm" name="idp6316448"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp6318656"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7491488"></a><a class="indexterm" name="idp7492464"></a><a class="indexterm" name="idp7493440"></a><a class="indexterm" name="idp7494416"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7496624"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten. Hvert
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreografert slik
vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
underholdning,</span>»</span> selv om underholdningen er en tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6324416"></a><a class="indexterm" name="idp6325168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7502384"></a><a class="indexterm" name="idp7503136"></a><p>
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
11. september,</span>»</span> kunne de av oss som er knyttet til Internett se en
svært annerledes produksjon. Internett er fullt av fortellinger om de samme
begrepet i sin bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
ABC og CBS, men det var også Internett.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6328064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7506032"></a><p>
-Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internett — selv om
+Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internett – selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
ønsker i stedet å peke på viktigheten av denne formen for tale. For på
samme måte som en Kodak, gjør Internett folk i stand til å fange bilder. Og
Men i motsetning til en hvilken som helst teknologi for å enkelt fange
bilder, tillater Internett at en nesten umiddelbart deler disse kreasjonene
med et ekstraordinært antall menesker. Dette er noe nytt i vår tradisjon
-— ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller ikke at
+– ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller ikke at
hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av bilder, lyd
og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6331232"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7509200"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid
begynte en form for kommunkasjon, som hadde vokst dramatisk, å komme inn i
offentlig bevissthet: web-loggen, eller blogg. Bloggen er en slags
offentlig dagbok, og i noen kulturer, slik som i Japan, fungerer den veldig
lik en dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en
-offentlig måte — det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
+offentlig måte – det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6338288"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7516256"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av
at disse valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse
valgene. Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6348336"></a><a class="indexterm" name="idp6349312"></a><a class="indexterm" name="idp6350288"></a><a class="indexterm" name="idp6351264"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp6353504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7526304"></a><a class="indexterm" name="idp7527280"></a><a class="indexterm" name="idp7528256"></a><a class="indexterm" name="idp7529232"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7531472"></a><p>
Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg. Demokrati betyr
at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge. I vår
tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.
Dette var idéen som fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
<span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika.</span>»</span> Det var ikke allmenn stemmerett som
-fascinerte han — det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
+fascinerte han – det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
retten til å velge mellom liv og død over andre borgere. Og det som
fascinerte ham mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de
ville legge frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.<a href="#ftn.idp6357408" class="footnote" name="idp6357408"><sup class="footnote">[40]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6358768"></a><p>
+avsluttes.<a href="#ftn.idp7535376" class="footnote" name="idp7535376"><sup class="footnote">[40]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7536736"></a><p>
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.<a href="#ftn.idp6360416" class="footnote" name="idp6360416"><sup class="footnote">[41]</sup></a>
+innsats for å lage en slik institusjon.<a href="#ftn.idp7538384" class="footnote" name="idp7538384"><sup class="footnote">[41]</sup></a>
Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen.
Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å
gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon.</span>»</span>
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.<a href="#ftn.idp6365072" class="footnote" name="idp6365072"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.<a href="#ftn.idp7543040" class="footnote" name="idp7543040"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp
6367872"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp6371344"></a><a class="indexterm" name="idp6372320"></a><a class="indexterm" name="idp6373296"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp
7545840"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7549312"></a><a class="indexterm" name="idp7550288"></a><a class="indexterm" name="idp7551264"></a><p>
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
(libertarian), men det er mange av alle politiske farger. Til og med
blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6376624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7554592"></a><p>
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen,
bortsett fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så
har det å lese dem en effekt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6378272"></a><a class="indexterm" name="idp6379024"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7556240"></a><a class="indexterm" name="idp7556992"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Lott <span class="quote">«<span class="quote">sa
feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som flertallsleder i senatet.<a href="#ftn.idp6384976" class="footnote" name="idp6384976"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
+trekke seg som flertallsleder i senatet.<a href="#ftn.idp7562944" class="footnote" name="idp7562944"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler. TV og
aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6388800"></a><a class="indexterm" name="idp6389776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7566768"></a><a class="indexterm" name="idp7567744"></a><p>
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6392000"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7569968"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan
rydde den av veien.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6398176"></a><a class="indexterm" name="idp6398928"></a><a class="indexterm" name="idp6399936"></a><a class="indexterm" name="idp6400688"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7576144"></a><a class="indexterm" name="idp7576896"></a><a class="indexterm" name="idp7577904"></a><a class="indexterm" name="idp7578656"></a><p>
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
sentralstyrt (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
-offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan — slik CNN innrømte at
+offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan – slik CNN innrømte at
de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine
-egne ansatte.<a href="#ftn.idp6355600" class="footnote" name="idp6355600"><sup class="footnote">[44]</sup></a> De trenger også å
+egne ansatte.<a href="#ftn.idp7544064" class="footnote" name="idp7544064"><sup class="footnote">[44]</sup></a> De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
jeg en melding på Internett fra noen som på det tidspunktet lyttet på
satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret
Hun måtte tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at
det ikke var grunnlag for det, fortalte de henne at det var
<span class="emphasis"><em>de</em></span> som skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien.</span>»</span>)
-</p><a class="indexterm" name="idp
6404960"></a><p>
-Bloggsfæren gir amatører en måte å bli med i debatten —
+</p><a class="indexterm" name="idp
7582928"></a><p>
+Bloggsfæren gir amatører en måte å bli med i debatten –
<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i betydningen av en
olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å komme med deres
rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til en historie,
slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når hundrevis fra hele
sørvestlige USA vendte seg til Internett for å gjenfortelle hva de hadde
-sett.<a href="#ftn.idp6407424" class="footnote" name="idp6407424"><sup class="footnote">[45]</sup></a> Og det får lesere til å lese på
+sett.<a href="#ftn.idp7585392" class="footnote" name="idp7585392"><sup class="footnote">[45]</sup></a> Og det får lesere til å lese på
tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere,</span>»</span> som Winer
formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer, <span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte
-med vår velgermasse, og mellommannen er fjernet</span>»</span> — med alle de
+med vår velgermasse, og mellommannen er fjernet</span>»</span> – med alle de
fordeler og ulemper det kan føre med seg.
</p><p>
Winer er optimistisk når det gjelder en journalistfremtid infisert av
blogger. <span class="quote">«<span class="quote">Det kommer til å bli en nødvendig ferdighet,</span>»</span> spår
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
-Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for dette —
-noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin blogging.<a href="#ftn.idp6411216" class="footnote" name="idp6411216"><sup class="footnote">[46]</sup></a> Men det er klart at vi fortsatt er i en
+Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for dette –
+noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin blogging.<a href="#ftn.idp7589184" class="footnote" name="idp7589184"><sup class="footnote">[46]</sup></a> Men det er klart at vi fortsatt er i en
overgangsfase. <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er oppvarmingsøvelser,</span>»</span>
fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før dette feltet har modnet
ferdig. Og etter som inkludering av innhold på dette feltet er det feltet
med minst opphavsrettsbrudd på Internett, sa Winer at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den
siste tingen som blir skutt ned.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6421440"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7599408"></a><p>
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en portvokter.</span>»</span>
Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en annen måte. Etter
demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner blogger der det
skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det være noe
ekstraordinært å rapportere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6425056"></a><a class="indexterm" name="idp6426032"></a><a class="indexterm" name="idp6427008"></a><a class="indexterm" name="idp6427984"></a><a class="indexterm" name="idp6428960"></a><a class="indexterm" name="idp6429936"></a><a class="indexterm" name="idp6430912"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7603024"></a><a class="indexterm" name="idp7604000"></a><a class="indexterm" name="idp7604976"></a><a class="indexterm" name="idp7605952"></a><a class="indexterm" name="idp7606928"></a><a class="indexterm" name="idp7607904"></a><a class="indexterm" name="idp7608880"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
<span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, ifølge hans eget nettsted, er
<span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
Brown tror vi lærer med å fikle. Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp,</span>»</span>
forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">på motorsykkelmotorer,
gressklippermotorer, biler, radioer og så videre.</span>»</span> Men digitale
-teknologier muliggjør en annen type fikling — med abstrakte idéer i
+teknologier muliggjør en annen type fikling – med abstrakte idéer i
sin konkrete form. Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
reklameinnslag fremstiller en politiker. Ved å bruke digital teknologi kan
de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
musikalsk, at du er kunstnerisk, du er visuell, at du er interessert i film
… da er det en masse du kan gå i gang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6447616"></a><a class="indexterm" name="idp6448592"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7625584"></a><a class="indexterm" name="idp7626560"></a><p>
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish og Just Think! lærer
bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den
kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
utviklet et kraftig argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
-generelt.<a href="#ftn.idp6453184" class="footnote" name="idp6453184"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Men bekymringen til Brown er
+generelt.<a href="#ftn.idp7631152" class="footnote" name="idp7631152"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Men bekymringen til Brown er
tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan
få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
</p><p>
undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … Vi
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
system som stenger ned den delen av hjernen.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6458608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7636576"></a><p>
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer, og en mulighet til å
spre denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned
<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å styre en kultur på,</span>»</span> sa Brewster Kahle, som vi
møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6181408" class="footnote"><p><a href="#idp6181408" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7359904" class="footnote"><p><a href="#idp7359904" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
-</p></div><div id="ftn.idp5795168" class="footnote"><p><a href="#idp5795168" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6972688" class="footnote"><p><a href="#idp6972688" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp6185296"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
+<a class="indexterm" name="idp7363712"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
-</p></div><div id="ftn.idp6189072" class="footnote"><p><a href="#idp6189072" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7367488" class="footnote"><p><a href="#idp7367488" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
Jenkins, 177.
-</p></div><div id="ftn.idp6190032" class="footnote"><p><a href="#idp6190032" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7368448" class="footnote"><p><a href="#idp7368448" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
-</p></div><div id="ftn.idp6192912" class="footnote"><p><a href="#idp6192912" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7371328" class="footnote"><p><a href="#idp7371328" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
Coe, 58.
-</p></div><div id="ftn.idp6202352" class="footnote"><p><a href="#idp6202352" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7380768" class="footnote"><p><a href="#idp7380768" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
<em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
<em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894).
-</p></div><div id="ftn.idp6214528" class="footnote"><p><a href="#idp6214528" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7392944" class="footnote"><p><a href="#idp7392944" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp6215808"></a> <a class="indexterm" name="idp6216816"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6220720" class="footnote"><p><a href="#idp6220720" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
+<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp7394224"></a> <a class="indexterm" name="idp7395232"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7399136" class="footnote"><p><a href="#idp7399136" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
(1960) 398–407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
Electronics America, Inc</em>., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992),
sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
-</p></div><div id="ftn.idp6249856" class="footnote"><p><a href="#idp6249856" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7428272" class="footnote"><p><a href="#idp7428272" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp6262832" class="footnote"><p><a href="#idp6262832" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7441248" class="footnote"><p><a href="#idp7441248" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
(Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
Family and TV Study,</span>»</span> <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1997, B6.
-</p></div><div id="ftn.idp6256000" class="footnote"><p><a href="#idp6256000" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7434416" class="footnote"><p><a href="#idp7434416" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
-<a class="indexterm" name="idp6273840"></a> <a class="indexterm" name="idp6274848"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6277200" class="footnote"><p><a href="#idp6277200" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
+<a class="indexterm" name="idp7452256"></a> <a class="indexterm" name="idp7453264"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7455616" class="footnote"><p><a href="#idp7455616" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs,</span>»</span> E!online,
4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
<span class="quote">«<span class="quote">Timeline,</span>»</span> 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp6287392" class="footnote"><p><a href="#idp6287392" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7465664" class="footnote"><p><a href="#idp7465664" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
-Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp6288160"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6289696" class="footnote"><p><a href="#idp6289696" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
+Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp7466432"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7467968" class="footnote"><p><a href="#idp7467968" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div id="ftn.idp6357408" class="footnote"><p><a href="#idp6357408" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7535376" class="footnote"><p><a href="#idp7535376" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
America</em>, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books,
2000), kap. 16.
-</p></div><div id="ftn.idp6360416" class="footnote"><p><a href="#idp6360416" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7538384" class="footnote"><p><a href="#idp7538384" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day,</span>»</span>
<em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
-</p></div><div id="ftn.idp6365072" class="footnote"><p><a href="#idp6365072" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7543040" class="footnote"><p><a href="#idp7543040" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192.
-</p></div><div id="ftn.idp6384976" class="footnote"><p><a href="#idp6384976" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7562944" class="footnote"><p><a href="#idp7562944" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
Pot,</span>»</span> New York Times, 16. januar 2003, G5.
-</p></div><div id="ftn.idp6355600" class="footnote"><p><a href="#idp6355600" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7544064" class="footnote"><p><a href="#idp7544064" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
-</p></div><div id="ftn.idp6407424" class="footnote"><p><a href="#idp6407424" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7585392" class="footnote"><p><a href="#idp7585392" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
Strong Overall,</span>»</span> Online Journalism Review, 2. februar 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#10</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp6411216" class="footnote"><p><a href="#idp6411216" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7589184" class="footnote"><p><a href="#idp7589184" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp6413984"></a> <a class="indexterm" name="idp6414992"></a> <a class="indexterm" name="idp6415744"></a> <a class="indexterm" name="idp6416496"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
+<a class="indexterm" name="idp7591952"></a> <a class="indexterm" name="idp7592960"></a> <a class="indexterm" name="idp7593712"></a> <a class="indexterm" name="idp7594464"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
-</p></div><div id="ftn.idp6453184" class="footnote"><p><a href="#idp6453184" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7631152" class="footnote"><p><a href="#idp7631152" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
Machinery</em> 43 (2000): 9.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
6463808"></a><a class="indexterm" name="idp6464560"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
7641776"></a><a class="indexterm" name="idp7642528"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
<span class="strong"><strong>Høsten 2002</strong></span> ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieretning ved RPI var
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6483936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7661904"></a><p>
Søkemotoren Jesse laget var ikke den første laget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6486688"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7664656"></a><p>
Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6488720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7666688"></a><p>
Dermed listet søkemotorindeksen han produserte opp både bilder, som
studentene kunne legge inn på sine egne nettsider, kopier av notater og
forskning, kopier av informasjonshefter, filmklipp som studentene kanskje
-hadde laget, universitetsbrosjyrer — kort sagt alt som brukerne av
+hadde laget, universitetsbrosjyrer – kort sagt alt som brukerne av
RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en offentlig mappe på sine
datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6490208"></a><a class="indexterm" name="idp6491872"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7668176"></a><a class="indexterm" name="idp7669840"></a><p>
Men indeksen listet også opp musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av
filene omtalt i Jesses søkemotor musikkfiler. Men det betyr, naturligvis,
-at tre fjerdedeler ikke var det, og — slik at dette poenget er helt
-klart — Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere
+at tre fjerdedeler ikke var det, og – slik at dette poenget er helt
+klart – Jesse gjorde ingenting for å få folk til å plassere
musikkfiler i deres offentlige mapper. Han gjorde ingenting for å sikte
søkemotoren mot disse filene. Han var en ungdom som fiklet med
Google-lignende teknologi ved et universitet der han studerte
fiklingen. Han var ikke knyttet til noen bedrift som skulle tjene penger
fra dette eksperimentet. Han var en ungdom som fiklet med teknologi i en
omgivelse hvor fikling med teknologi var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp
6501072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp
7679040"></a><p>
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
søkemotoren som jeg kjørte eller … hva jeg hadde gjort med den. Jeg
mener, jeg hadde ikke endret den på noen måte som fremmet eller forbedret
arbeidet til pirater. Jeg endret kun søkemotoren slik at den ble enklere å
-bruke</span>»</span> — igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse
+bruke</span>»</span> – igjen, en <span class="emphasis"><em>søkemotor</em></span>, som Jesse
ikke hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse
ikke hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av
RPI-fellesskapet å få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller
gjort tilgjengelig, og der det store flertall av dette ikke hadde noe med
musikk å gjøre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6506544"></a><a class="indexterm" name="idp6507408"></a><a class="indexterm" name="idp6508416"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp6511264"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7684512"></a><a class="indexterm" name="idp7685376"></a><a class="indexterm" name="idp7686384"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7689232"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk, og
dermed <span class="quote">«<span class="quote">bevisst</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at han
en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse. Etter
som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6516416"></a><a class="indexterm" name="idp6517168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7693856"></a><a class="indexterm" name="idp7695008"></a><p>
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
-RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
+RPI, en ved Michigan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
<span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på. Hvis du summerte
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
-saksøkerne nesten 100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span> dollar — seks
+saksøkerne nesten 100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span> dollar – seks
ganger det <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
-2001.<a href="#ftn.idp6520096" class="footnote" name="idp6520096"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6521872"></a><p>
+2001.<a href="#ftn.idp7698064" class="footnote" name="idp7698064"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7699840"></a><p>
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra
sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 dollar for å trekke
saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6523536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7701504"></a><p>
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
nektet. De ville ha ham til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>), og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6526544"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7704512"></a><p>
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
</p><p>
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til
å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6530064"></a><a class="indexterm" name="idp6530960"></a><a class="indexterm" name="idp6531968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7708032"></a><a class="indexterm" name="idp7708928"></a><a class="indexterm" name="idp7709936"></a><p>
Musikkindustrien insisterer på at dette er et spørsmål om lov og moral. La
oss legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er
moralen i et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam? RIAA er
en spesielt mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener ifølge rapporter mer
enn 1 million dollar i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt
betalt. Den gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900
-dollar.<a href="#ftn.idp6528480" class="footnote" name="idp6528480"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er utallige virkemidler som
+dollar.<a href="#ftn.idp7706448" class="footnote" name="idp7706448"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er utallige virkemidler som
RIAA kan benytte for å påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske
-i å ta penger fra en student for å drive en søkemotor?<a href="#ftn.idp6535696" class="footnote" name="idp6535696"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6537360"></a><a class="indexterm" name="idp6538224"></a><p>
+i å ta penger fra en student for å drive en søkemotor?<a href="#ftn.idp7713552" class="footnote" name="idp7713552"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7715216"></a><a class="indexterm" name="idp7716192"></a><p>
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og slik ble unggutten som hadde
fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6543408"></a><a class="indexterm" name="idp6544272"></a><a class="indexterm" name="idp6545248"></a><a class="indexterm" name="idp6546224"></a><a class="indexterm" name="idp6547280"></a><a class="indexterm" name="idp6548256"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6520096" class="footnote"><p><a href="#idp6520096" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7721376"></a><a class="indexterm" name="idp7722240"></a><a class="indexterm" name="idp7723216"></a><a class="indexterm" name="idp7724192"></a><a class="indexterm" name="idp7725248"></a><a class="indexterm" name="idp7726224"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7698064" class="footnote"><p><a href="#idp7698064" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
Alleges $97.8 Billion in Damages,</span>»</span> <em class="citetitle">Professional Media
Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
-</p></div><div id="ftn.idp6528480" class="footnote"><p><a href="#idp6528480" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7706448" class="footnote"><p><a href="#idp7706448" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
-Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
-(27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
-the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
-</p></div><div id="ftn.idp6535696" class="footnote"><p><a href="#idp6535696" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
+Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001) (27–2042
+– Musikere og Sangere). Se også National Endowment for the Arts,
+<em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
+</p></div><div id="ftn.idp7713552" class="footnote"><p><a href="#idp7713552" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
10. september 2003, A24.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp
6552480"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp
7730448"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
-å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse — hvis
-<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er tilfelle — da er historien
+å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse – hvis
+<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er tilfelle – da er historien
til innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet. Hver eneste viktige
-sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag — film, plater, radio og
-kabel-TV — kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.
+sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag – film, plater, radio og
+kabel-TV – kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen.
Den konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av
-denne generasjonens borgerskap — inntil nå.
+denne generasjonens borgerskap – inntil nå.
</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
-Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.<a href="#ftn.idp6557776" class="footnote" name="idp6557776"><sup class="footnote">[51]</sup></a> Skapere og regissører flyttet fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.<a href="#ftn.idp7735744" class="footnote" name="idp7735744"><sup class="footnote">[51]</sup></a> Skapere og regissører flyttet fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison.
Disse kontrollene ble utøvet gjennom et monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell,</span>»</span> The
Motion Pictures Patents company, og var basert på Thomas Edisons kreative
-eierrettigheter — patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve
+eierrettigheter – patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve
rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga ham, og MPPC var seriøs
med de krav om kontroll som de fremmet:
</p><p>
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6563872"></a><a class="indexterm" name="idp6564512"></a><a class="indexterm" name="idp6565264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7741840"></a><a class="indexterm" name="idp7742480"></a><a class="indexterm" name="idp7743232"></a><p>
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på uavhengige-bevegelsen med å stifte
General Film Company, et hardhendt datterselskap opprettet for å blokkere
ankomsten av de ulisensierte uavhengige. Med tvangstaktikker som har blitt
legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
-varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
+varelevering til kinoer som viste ulisensiert film, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<a href="#ftn.idp6566928" class="footnote" name="idp6566928"><sup class="footnote">[52]</sup></a>
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<a href="#ftn.idp7745568" class="footnote" name="idp7745568"><sup class="footnote">[52]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige,</span>»</span> var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
<span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og <span class="quote">‘<span class="quote">uhell</span>’</span> som
førte til tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer
-skjedde ofte.</span>»</span><a href="#ftn.idp6573136" class="footnote" name="idp6573136"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette fikk de
+skjedde ofte.</span>»</span><a href="#ftn.idp7751776" class="footnote" name="idp7751776"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette fikk de
uavhengige til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra
Edisons innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten
å frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven
regulerer musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp
6582240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp
7760880"></a><p>
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose,</span>»</span> sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6584704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7763344"></a><p>
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
om jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
-inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er ikke — ennå —
+inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er ikke – ennå –
regulert av åndsverksloven). Så hvis jeg ganske enkelt sang sangen inn i et
innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det ikke klart at jeg skyldte
komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke klart om jeg skyldte
komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse innspillingene. På grunn
av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt røve noen andres sang uten å
betale dets komponist noe.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6587296"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7765936"></a><p>
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne anledningen til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det:<a class="indexterm" name="idp6590160"></a>
+det:<a class="indexterm" name="idp7768800"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
en opera. En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikkruller, og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.<a href="#ftn.idp6592624" class="footnote" name="idp6592624"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6595408"></a><p>
+om [deres] rettigheter.<a href="#ftn.idp7771264" class="footnote" name="idp7771264"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7774048"></a><p>
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide,
<span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister,</span>»</span><a href="#ftn.idp6597008" class="footnote" name="idp6597008"><sup class="footnote">[55]</sup></a> og
-<span class="quote">«<span class="quote">musikkforlagsbransjen</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i denne
-piratens vold.</span>»</span><a href="#ftn.idp6598576" class="footnote" name="idp6598576"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Som John Philip
+komponister,</span>»</span><a href="#ftn.idp7775648" class="footnote" name="idp7775648"><sup class="footnote">[55]</sup></a> og
+<span class="quote">«<span class="quote">musikkforlagsbransjen</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig underlagt
+denne piraten.</span>»</span><a href="#ftn.idp7777216" class="footnote" name="idp7777216"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Som John Philip
Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de tjener
-penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.</span>»</span><a href="#ftn.idp6600064" class="footnote" name="idp6600064"><sup class="footnote">[57]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6601088"></a><a class="indexterm" name="idp6601840"></a><a class="indexterm" name="idp6602592"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
+penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel.</span>»</span><a href="#ftn.idp7778704" class="footnote" name="idp7778704"><sup class="footnote">[57]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7779728"></a><a class="indexterm" name="idp7780480"></a><a class="indexterm" name="idp7781232"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
-salget av noteark.<a href="#ftn.idp6610752" class="footnote" name="idp6610752"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Uansett,
+salget av noteark.<a href="#ftn.idp7789392" class="footnote" name="idp7789392"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal tjene.</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">‘<span class="quote">tyveri</span>’</span>,</span>»</span> skrev sjefsjuristen til
American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for det finnes ingen
eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk, unntatt det som er
-definert i loven.</span>»</span><a href="#ftn.idp6613376" class="footnote" name="idp6613376"><sup class="footnote">[59]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6614624"></a><p>
+definert i loven.</span>»</span><a href="#ftn.idp7792016" class="footnote" name="idp7792016"><sup class="footnote">[59]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7793264"></a><p>
Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
komponisten fikk betalt for den <span class="quote">«<span class="quote">mekaniske reproduksjonen</span>»</span> av
deres musikk. Men i stedet for å ganske enkelt gi komponisten full kontroll
-over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
-innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
-kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
+over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga Kongressen
+innspillingsartister retten til å spille inn musikk, til en pris satt av
+Kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig. Så snart
en komponist tillater én innspilling av sin sang, har andre mulighet til å
spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham,
og åndsverkloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verk
med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6624208"></a><a class="indexterm" name="idp6625184"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7802848"></a><a class="indexterm" name="idp7803824"></a><p>
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
-musikkindustrien med et slags piratvirksomhet — ved å gi
+musikkindustrien med et slags piratvirksomhet – ved å gi
innspillingsartister en svakere rettighet enn de gir kreative forfattere.
The Beatles har mindre kontroll over deres kreative verk enn Grisham har.
Og de som nyter godt av at de har mindre kontroll, er musikkindustrien og
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<a href="#ftn.idp6561440" class="footnote" name="idp6561440"><sup class="footnote">[60]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6629232"></a><a class="indexterm" name="idp6630208"></a><a class="indexterm" name="idp6631184"></a><p>
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<a href="#ftn.idp7790032" class="footnote" name="idp7790032"><sup class="footnote">[60]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7807872"></a><a class="indexterm" name="idp7808848"></a><a class="indexterm" name="idp7809824"></a><p>
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.<a href="#ftn.idp6635360" class="footnote" name="idp6635360"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6637136"></a><a class="indexterm" name="idp6638112"></a><a class="indexterm" name="idp6639088"></a><a class="indexterm" name="idp6640064"></a><p>
+valg.<a href="#ftn.idp7814000" class="footnote" name="idp7814000"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7815776"></a><a class="indexterm" name="idp7816752"></a><a class="indexterm" name="idp7817728"></a><a class="indexterm" name="idp7818704"></a><p>
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
Radio kom også fra piratvirksomhet.
</p><p>
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<a href="#ftn.idp6646976" class="footnote" name="idp6646976"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<a href="#ftn.idp7825616" class="footnote" name="idp7825616"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
komposisjonen fremført av radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for sitt verk. <a class="indexterm" name="idp6655680"></a>
+komponisten av musikken for sitt verk. <a class="indexterm" name="idp7834320"></a>
</p><p>
innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6662032"></a><a class="indexterm" name="idp6663008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7840672"></a><a class="indexterm" name="idp7841648"></a><p>
Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
de sier fra seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6665136"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7843776"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
</p><p>
videre til sine kunder. Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte. Kabelselskapene
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
-noen gang gjorde — Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
+noen gang gjorde – Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6669376"></a><a class="indexterm" name="idp6671248"></a><a class="indexterm" name="idp6672000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7848016"></a><a class="indexterm" name="idp7849888"></a><a class="indexterm" name="idp7850640"></a><p>
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
<span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse.</span>»</span><a href="#ftn.idp6673664" class="footnote" name="idp6673664"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Det kan ha vært en
+konkurranse.</span>»</span><a href="#ftn.idp7852304" class="footnote" name="idp7852304"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Det kan ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><a href="#ftn.idp6676816" class="footnote" name="idp6676816"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Som en annen kringkaster formulerte det:
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><a href="#ftn.idp7855456" class="footnote" name="idp7855456"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Som en annen kringkaster formulerte det:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.<a href="#ftn.idp6678528" class="footnote" name="idp6678528"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
+for.<a href="#ftn.idp7857168" class="footnote" name="idp7857168"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet, og jeg kan ikke
tenke på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord
-som ville passe.<a href="#ftn.idp6681184" class="footnote" name="idp6681184"><sup class="footnote">[66]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6682400"></a><p>
+som ville passe.<a href="#ftn.idp7859824" class="footnote" name="idp7859824"><sup class="footnote">[66]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7861040"></a><p>
Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer,</span>»</span> sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
-skuespillerne.</span>»</span><a href="#ftn.idp6684208" class="footnote" name="idp6684208"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
+skuespillerne.</span>»</span><a href="#ftn.idp7862848" class="footnote" name="idp7862848"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
</p><p>
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det:
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<a href="#ftn.idp6540944" class="footnote" name="idp6540944"><sup class="footnote">[68]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp6689888"></a>
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<a href="#ftn.idp7718912" class="footnote" name="idp7718912"><sup class="footnote">[68]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp7868400"></a>
</p></blockquote></div><p>
Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettsinnehaverne noen ting.
at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye
kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis
ved å <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6693680"></a><a class="indexterm" name="idp6694656"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7872192"></a><a class="indexterm" name="idp7873168"></a><p>
<span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
felles melodi. Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
-fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper —
-slik det stadig oftere beskrives i dag<a href="#ftn.idp6688624" class="footnote" name="idp6688624"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
-— da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
+fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper –
+slik det stadig oftere beskrives i dag<a href="#ftn.idp7867136" class="footnote" name="idp7867136"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
+– da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
dag et produkt av dem som har nytt godt av ulike former for
piratvirksomhet. Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang,
og kunne vært lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige
-velkommen. Hver generasjon — inntil nå.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6557776" class="footnote"><p><a href="#idp6557776" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
+velkommen. Hver generasjon – inntil nå.
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7735744" class="footnote"><p><a href="#idp7735744" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp6558160"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
+<a class="indexterm" name="idp7736128"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva
Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
87–93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
opphavsrett og patent.
-</p></div><div id="ftn.idp6566928" class="footnote"><p><a href="#idp6566928" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7745568" class="footnote"><p><a href="#idp7745568" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
<span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
-Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp6569936"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6573136" class="footnote"><p><a href="#idp6573136" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
+Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp7748576"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7751776" class="footnote"><p><a href="#idp7751776" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios,</span>»</span> <em class="citetitle">The Silents
Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp6592624" class="footnote"><p><a href="#idp6592624" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7771264" class="footnote"><p><a href="#idp7771264" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
Act</em>, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
-Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp6594016"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6597008" class="footnote"><p><a href="#idp6597008" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
+Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp7772656"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7775648" class="footnote"><p><a href="#idp7775648" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div id="ftn.idp6598576" class="footnote"><p><a href="#idp6598576" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7777216" class="footnote"><p><a href="#idp7777216" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div id="ftn.idp6600064" class="footnote"><p><a href="#idp6600064" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7778704" class="footnote"><p><a href="#idp7778704" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
John Philip Sousa, komponist).
-</p></div><div id="ftn.idp6610752" class="footnote"><p><a href="#idp6610752" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7789392" class="footnote"><p><a href="#idp7789392" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84
(uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
Company of New York).
-</p></div><div id="ftn.idp6613376" class="footnote"><p><a href="#idp6613376" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7792016" class="footnote"><p><a href="#idp7792016" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
Company Association).
-</p></div><div id="ftn.idp6561440" class="footnote"><p><a href="#idp6561440" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7790032" class="footnote"><p><a href="#idp7790032" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
-Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
+Endring i åndsverkloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
(uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
<em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
Reprints, 1976).
-</p></div><div id="ftn.idp6635360" class="footnote"><p><a href="#idp6635360" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7814000" class="footnote"><p><a href="#idp7814000" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
Endring av åndsverkloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
-rapporten.</p></div><div id="ftn.idp6646976" class="footnote"><p><a href="#idp6646976" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
+rapporten.</p></div><div id="ftn.idp7825616" class="footnote"><p><a href="#idp7825616" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp6650512"></a> <a class="indexterm" name="idp6651520"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6673664" class="footnote"><p><a href="#idp6673664" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
+70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp7829152"></a> <a class="indexterm" name="idp7830160"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7852304" class="footnote"><p><a href="#idp7852304" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
-Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
+Endring i åndsverkloven – Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
-styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp6670016"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6676816" class="footnote"><p><a href="#idp6676816" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
+styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7848656"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7855456" class="footnote"><p><a href="#idp7855456" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
-Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
+Endring i åndsverkloven – Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
-</p></div><div id="ftn.idp6678528" class="footnote"><p><a href="#idp6678528" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7857168" class="footnote"><p><a href="#idp7857168" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
-Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
+Endring i åndsverkloven – Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
Inc.).
-</p></div><div id="ftn.idp6681184" class="footnote"><p><a href="#idp6681184" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7859824" class="footnote"><p><a href="#idp7859824" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
-Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
+Endring i åndsverkloven – Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
Artists Television Inc.).
-</p></div><div id="ftn.idp6684208" class="footnote"><p><a href="#idp6684208" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7862848" class="footnote"><p><a href="#idp7862848" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
-Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
-president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp6684720"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6540944" class="footnote"><p><a href="#idp6540944" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
+Copyright Law Revision – CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
+president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp7863360"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7718912" class="footnote"><p><a href="#idp7718912" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
-Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
-fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp6688752"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6688624" class="footnote"><p><a href="#idp6688624" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
+Copyright Law Revision – CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
+fungerende assisterende justisminister). <a class="indexterm" name="idp7867264"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7867136" class="footnote"><p><a href="#idp7867136" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
-Engine of Free Expression: Copyright on the Internet—The Myth of Free
-Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
-piratvirksomhet—bruken av noen andres kreative verk uten tillatelse
-eller kompensasjon—har vokst med Internett.</span>»</span>
+Engine of Free Expression: Copyright on the Internet – The Myth of
+
Free Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
+piratvirksomhet – bruken av noen andres kreative verk uten tillatelse
+eller kompensasjon – har vokst med Internett.</span>»</span>
</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne
piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er
mer tvetydig enn direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn til denne
tvetydigheten, slik det ofte har gjort tidligere.
-</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
6706832"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
7885472"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
-kopierer det og selger det — alt uten tillatelse fra
+kopierer det og selger det – alt uten tillatelse fra
opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6
-milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <a href="#ftn.idp6687632" class="footnote" name="idp6687632"><sup class="footnote">[70]</sup></a> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
+milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <a href="#ftn.idp7866272" class="footnote" name="idp7866272"><sup class="footnote">[70]</sup></a> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
verdensbasis). MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på
verdensbasis på piratvirksomhet.
</p><p>
Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig, da er landets
lover landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som
disse landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden
-til immaterielle rettighetslover.<a href="#ftn.idp6718128" class="footnote" name="idp6718128"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Etter
+til immaterielle rettighetslover.<a href="#ftn.idp7896768" class="footnote" name="idp7896768"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
gjør det, bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6722320"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7900960"></a><p>
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne, som får
tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave, er ikke folk som ville
kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave. Så ingen har egentlig noe
-mindre penger enn de ellers ville hatt.<a href="#ftn.idp6723968" class="footnote" name="idp6723968"><sup class="footnote">[72]</sup></a>
+mindre penger enn de ellers ville hatt.<a href="#ftn.idp7902608" class="footnote" name="idp7902608"><sup class="footnote">[72]</sup></a>
</p><p>
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
piratkopierte DVD-er, og som helt klart har nok penger til å betale for
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6729616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7908384"></a><p>
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt
tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.
Det er nøyaktig hva <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6734080"></a><a class="indexterm" name="idp6734832"></a><a class="indexterm" name="idp6735840"></a><a class="indexterm" name="idp6736720"></a><a class="indexterm" name="idp6737472"></a><a class="indexterm" name="idp6738224"></a><a class="indexterm" name="idp6739232"></a><a class="indexterm" name="idp6739984"></a><a class="indexterm" name="idp6740992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7912736"></a><a class="indexterm" name="idp7913488"></a><a class="indexterm" name="idp7914496"></a><a class="indexterm" name="idp7915376"></a><a class="indexterm" name="idp7916128"></a><a class="indexterm" name="idp7916880"></a><a class="indexterm" name="idp7917888"></a><a class="indexterm" name="idp7918640"></a><a class="indexterm" name="idp7919648"></a><p>
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
<span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6744464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7923120"></a><p>
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
tjeneste, og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-</p><a class="indexterm" name="idp
6746496"></a><a class="indexterm" name="idp6747248"></a><a class="indexterm" name="idp6748000"></a><a class="indexterm" name="idp6748752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7925152"></a><a class="indexterm" name="idp7925904"></a><a class="indexterm" name="idp7926656"></a><a class="indexterm" name="idp7927408"></a><p>
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevisende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
bort sine produkter. Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
Internet Explorer for å bekjempe Netscape. En eiendomsrett betyr å la
-eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva — i
+eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva – i
hvert fall vanligvis. Og hvis loven balanserer skikkelig rettighetene til
opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
loven fortsatt galt.
Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>, som loven tar sikte på å
skvise, er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">robber forfatteren for
-profitten.</span>»</span><a href="#ftn.idp6760768" class="footnote" name="idp6760768"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette betyr vi må
+profitten.</span>»</span><a href="#ftn.idp7939424" class="footnote" name="idp7939424"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
bør søke å enten hindre det, eller finne et alternativ for å sikre
forfatteren sin profitt.
</p><p>
-<a class="indexterm" name="idp
6763088"></a> <a class="indexterm" name="idp6763840"></a> <a class="indexterm" name="idxnapster"></a> Peer-to-peer-deling ble
+<a class="indexterm" name="idp
7941744"></a> <a class="indexterm" name="idp7942496"></a> <a class="indexterm" name="idxnapster"></a> Peer-to-peer-deling ble
gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke
gjort noen store teknologiske nyskapninger. Som ethvert stort steg i
nyskapningen på Internett (og, kan det argumenteres for, utenfor
-Internett<a class="indexterm" name="idp6766336"></a>) hadde Shawn Fanning og hans
+Internett<a class="indexterm" name="idp7944992"></a>) hadde Shawn Fanning og hans
ansatte ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet uavhengig
av hverandre.
</p><p>
-<a class="indexterm" name="idp6767600"></a> <a class="indexterm" name="idp6768352"></a> <a class="indexterm" name="idp6769360"></a> Resultatet var en
+<a class="indexterm" name="idp7946256"></a> <a class="indexterm" name="idp7947008"></a> <a class="indexterm" name="idp7948016"></a> Resultatet var en
eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner
brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var det nesten 80
-millioner registrerte brukere av systemet.<a class="indexterm" name="idp6770800"></a> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
+millioner registrerte brukere av systemet.<a class="indexterm" name="idp7949456"></a> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten.
Den skryter av over 100 millioner medlemmer.) Disse tjenestene har en
anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon:
Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre innhold tilgjengelig til et
ubegrenset antall andre brukere. Med et p2p-system kan du dele dine
-favorittsanger med dine beste venner — eller dine 20 000 beste
+favorittsanger med dine beste venner – eller dine 20 000 beste
venner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6750576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7929232"></a><p>
Ifølge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
fildelingsteknologi. En studie fra Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
-at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk — 28 prosent av
-amerikanerne over 12 år.<a href="#ftn.idp6772192" class="footnote" name="idp6772192"><sup class="footnote">[74]</sup></a> En
+at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk – 28 prosent av
+amerikanerne over 12 år.<a href="#ftn.idp7950848" class="footnote" name="idp7950848"><sup class="footnote">[74]</sup></a> En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<a href="#ftn.idp6776512" class="footnote" name="idp6776512"><sup class="footnote">[75]</sup></a> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<a href="#ftn.idp7955168" class="footnote" name="idp7955168"><sup class="footnote">[75]</sup></a> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten. Noe av den gjør
det ikke. Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten,
er det å beregne den faktiske skaden som er påført opphavsrettseierne mer
-komplisert enn en skulle tro. Vurder — litt mer nøye enn de
-polariserte stemmene i denne debatten vanligvis gjør — de ulike typer
+komplisert enn en skulle tro. Vurder – litt mer nøye enn de
+polariserte stemmene i denne debatten vanligvis gjør – de ulike typer
deling som fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
</p><p>
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
6782352"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
7961008"></a><p>
Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold.
innhold som var tilgjengelig. For innhold som ikke blir solgt, så er dette
fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om det på grunn av at
opphavsrettseieren ikke lenger selger innholdet, så er den økonomiske skaden
-null — den samme skaden som inntreffer når jeg selger min samling med
+null – den samme skaden som inntreffer når jeg selger min samling med
45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
</p></li><li class="listitem"><p>
</p><p>
La oss starte med noen enkle, men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<a href="#ftn.idp6791392" class="footnote" name="idp6791392"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<a href="#ftn.idp7970048" class="footnote" name="idp7970048"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
-musikk er bra), og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
-tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
-sett — og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken
-rundt temaet gir inntrykk av.
+musikk er bra), og ufarlig for artistene (siden verket ellers ikke er
+tilgjengelig). Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut
+totalt sett – og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende
+retorikken rundt temaet gir inntrykk av.
</p><p>
Hvorvidt deling er skadelig totalt sett, er veldig avhengig av hvor skadelig
type-A-deling er. Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien
til kassettopptak er et godt eksempel. Som det ble formulert i en studie av
Cap Gemini Ernst & Young: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye
-populære teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><a href="#ftn.idp6798176" class="footnote" name="idp6798176"><sup class="footnote">[77]</sup></a> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
+populære teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><a href="#ftn.idp7976832" class="footnote" name="idp7976832"><sup class="footnote">[77]</sup></a> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
kassett, var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4
prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var
problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6802880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7981536"></a><p>
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt,</span>»</span> konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
ikke <span class="quote">‘<span class="quote">krisen</span>’</span> … forårsaket av de som tok opp på kassett
-— som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp] — men hadde i
+– som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp] – men hadde i
stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
-selskapene.</span>»</span><a href="#ftn.idp6725184" class="footnote" name="idp6725184"><sup class="footnote">[78]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6807280"></a><p>
+selskapene.</span>»</span><a href="#ftn.idp7903824" class="footnote" name="idp7903824"><sup class="footnote">[78]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7985936"></a><p>
Men det at industrien har tatt feil før, betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
-industrien spesielt, og samfunnet generelt — eller i hvert fall det
+industrien spesielt, og samfunnet generelt – eller i hvert fall det
samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
-radioindustrien, kabel-TV og videospilleren — så er ikke spørsmålet
+radioindustrien, kabel-TV og videospilleren – så er ikke spørsmålet
kun om type-A-deling er skadelig. Spørsmålet er også
<span class="emphasis"><em>hvor</em></span> skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de
andre typene deling er.
</p><p>
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
-prosent.<a href="#ftn.idp6814880" class="footnote" name="idp6814880"><sup class="footnote">[79]</sup></a> Dette bekrefter en trend fra
+prosent.<a href="#ftn.idp7993536" class="footnote" name="idp7993536"><sup class="footnote">[79]</sup></a> Dette bekrefter en trend fra
de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne
trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
uten tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også
ha bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den
gjennomsnittlige prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til
-14,19 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp6819968" class="footnote" name="idp6819968"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Konkurranse fra
+14,19 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp7998624" class="footnote" name="idp7998624"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Konkurranse fra
andre typer media kan også forklare noe av nedgangen. Som Jane Black i
<em class="citetitle">BusinessWeek</em> kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen
<em class="citetitle">High Fidelity</em> har en listepris på 19,98 dollar. Du
-kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp6824240" class="footnote" name="idp6824240"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
+kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp8002896" class="footnote" name="idp8002896"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
</p><p>
Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang, og å stjele en
-CD?</span>»</span> — men deres egne tall avslører forskjellen. Hvis jeg
+CD?</span>»</span> – men deres egne tall avslører forskjellen. Hvis jeg
stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge. Hvert eneste som blir tatt
er et tapt salg. Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger. Hvis hver
-nedlasting var et tapt salg — hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">robbet
-forfatteren for profitten</span>»</span> — da skulle industrien vært påført
+nedlasting var et tapt salg – hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">robbet
+forfatteren for profitten</span>»</span> – da skulle industrien vært påført
100 prosent reduksjon i salg i fjor, ikke en 7 prosents nedgang. Hvis 2,6
ganger antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun
ble redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å
<span class="quote">«<span class="quote">laste ned en sang og å stjele en CD.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6829536"></a><p>
-Dette er skadene — påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta
+</p><a class="indexterm" name="idp
8008096"></a><p>
+Dette er skadene – påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta
at de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader
for plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse
kostnadene?
</p><p>
-En fordel er type-C-deling — å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
+En fordel er type-C-deling – å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner
-av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<a href="#ftn.idp6830768" class="footnote" name="idp6830768"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<a href="#ftn.idp8009328" class="footnote" name="idp8009328"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6835568"></a><p>
-I den virkelige verden — lenge før Internett — hadde markedet et
+</p><a class="indexterm" name="idp
8014144"></a><p>
+I den virkelige verden – lenge før Internett – hadde markedet et
enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplatebutikker. Det er
-tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<a href="#ftn.idp6836832" class="footnote" name="idp6836832"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne, og
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<a href="#ftn.idp8015408" class="footnote" name="idp8015408"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne, og
selger så videre innholdet de kjøpte. Og ifølge amerikansk åndsverklov, når
de kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
vernet av åndsverkloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering, må de ikke betale
opphavsrettseierene for innholdet de selger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6843712"></a><a class="indexterm" name="idp6844720"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8022288"></a><a class="indexterm" name="idp8023296"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
personen som gjør innhold tilgjengelig, ikke tjener penger på å gjøre
bruktbokhandlere. Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling
burde vært stoppet, mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også
burde vært stengt?
-</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp
6851712"></a><a class="indexterm" name="idp6852464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp
8030288"></a><a class="indexterm" name="idp8031040"></a><p>
Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling
-mulig — delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt,
+mulig – delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt,
eller der det ikke er verdt etter åndsverkloven. Denne delingen er klart
til fordel for forfattere og samfunnet. Science fiction-forfatteren Cory
Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
-</p><a class="indexterm" name="idp
6856528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8035104"></a><p>
Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
<span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt,</span>»</span> så må vi også spørre oss
<span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6860112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8038688"></a><p>
For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
opphavsrettsbrytende materiale, fortalte regionsdomstolen advokatene til
Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få
-opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null.</span>»</span><a href="#ftn.idm5888" class="footnote" name="idm5888"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
+opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null.</span>»</span><a href="#ftn.idp8044416" class="footnote" name="idp8044416"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
</p><p>
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen
ganger har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
-</p><a class="indexterm" name="id
m944"></a><a class="indexterm" name="idp6880048"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp6886752"></a><a class="indexterm" name="idp6887760"></a><a class="indexterm" name="idp6888768"></a><a class="indexterm" name="idp6889776"></a><a class="indexterm" name="idp6890784"></a><a class="indexterm" name="idp6891536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p8049136"></a><a class="indexterm" name="idp8050144"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp8056848"></a><a class="indexterm" name="idp8057936"></a><a class="indexterm" name="idp8058944"></a><a class="indexterm" name="idp8059952"></a><a class="indexterm" name="idp8060960"></a><a class="indexterm" name="idp8061712"></a><p>
Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
Kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt
av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så
lenge de betalte den lovbestemte prisen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6896912"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8067168"></a><p>
Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
-automatiske piano, oppnådde to mål — faktisk de to sentrale målene i
+automatiske piano, oppnådde to mål – faktisk de to sentrale målene i
enhver opphavsrettslovgiving. For det første, sikret loven at nye
oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
subsidiering til kabel-TV. Dermed valgte Kongressen en sti som ville sikre
<span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
kontroll over fremtiden (kabel-TV).
-</p><a class="indexterm" name="idp
6900080"></a><a class="indexterm" name="idp6900944"></a><a class="indexterm" name="idp6901920"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8070336"></a><a class="indexterm" name="idp8071200"></a><a class="indexterm" name="idp8072176"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
Samme år som Kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var
Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og
opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
opphavsrettsbruddene til sine kunder, og skulle derfor, påsto Disney og
Universal, være delvis ansvarlig for disse bruddene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6907504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8077760"></a><p>
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
ansvarlig for arkitekturen de valgte.
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp
6912272"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp
8082528"></a><p>
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">båndormer</span>»</span>
(engelsk: tapeworm). Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
av <span class="quote">‘<span class="quote">båndormer</span>’</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
-opphavsrett.</span>»</span><a href="#ftn.idp6915040" class="footnote" name="idp6915040"><sup class="footnote">[85]</sup></a> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
+opphavsrett.</span>»</span><a href="#ftn.idp8085296" class="footnote" name="idp8085296"><sup class="footnote">[85]</sup></a> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering,</span>»</span>
fortalte han Kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
-fornuft.</span>»</span><a href="#ftn.idp6917680" class="footnote" name="idp6917680"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Og ganske riktig,
+fornuft.</span>»</span><a href="#ftn.idp8087936" class="footnote" name="idp8087936"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Og ganske riktig,
viser senere spørreundersøkelser, 45 prosent av videospillereierne hadde
-filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<a href="#ftn.idp6918832" class="footnote" name="idp6918832"><sup class="footnote">[87]</sup></a> — en bruk som retten senere ville avgjøre
+filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<a href="#ftn.idp8089088" class="footnote" name="idp8089088"><sup class="footnote">[87]</sup></a> – en bruk som retten senere ville avgjøre
ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rimelig.</span>»</span> Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne å
kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne,</span>»</span> forklarte
Valenti, så ville Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i sin
eiendom: den eksklusive retten til å kontrollere hvem som kan bruke verkene
deres, det vil si, hvem som kan kopiere dem, og dermed nyte godt at deres
-reproduksjon.</span>»</span><a href="#ftn.idp6922368" class="footnote" name="idp6922368"><sup class="footnote">[88]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
6923376"></a><p>
+reproduksjon.</span>»</span><a href="#ftn.idp8092528" class="footnote" name="idp8092528"><sup class="footnote">[88]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8093536"></a><p>
Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av Høyesterett. I mellomtiden
-hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon — det
+hadde den niende ankekrets, som har Hollywood i sin jurisdiksjon – det
den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den domstolen, omtaler
-den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-kretsen</span>»</span> — funnet at Sony måtte holdes
+som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-kretsen</span>»</span> – funnet at Sony måtte holdes
ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble gjort mulig med deres
-maskiner. Ifølge regelen til niende ankrekrets var denne kjente teknologien
-— som Jack Valenti hadde omtalt som <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for
+maskiner. Ifølge regelen til niende ankekrets var denne kjente teknologien
+– som Jack Valenti hadde omtalt som <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for
amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette, det var en
<span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk filmindustri)
-— en ulovlig teknologi.<a href="#ftn.idp6924912" class="footnote" name="idp6924912"><sup class="footnote">[89]</sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp6927920"></a>
+– en ulovlig teknologi.<a href="#ftn.idp8095072" class="footnote" name="idp8095072"><sup class="footnote">[89]</sup></a>
+<a class="indexterm" name="idp8098000"></a>
</p><p>
Men Høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende ankekrets. Og i sin
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Både forsvarlig politikk og vår historie, støtter vår konsistente henvisning
til Kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
-opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle
+opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstitusjonelle
autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
-av slik ny teknologi.<a href="#ftn.idp6931008" class="footnote" name="idp6931008"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6932800"></a><p>
+av slik ny teknologi.<a href="#ftn.idp8101088" class="footnote" name="idp8101088"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8102880"></a><p>
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
Kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at amerikansk
film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt.</span>»</span> Hvis vi
samler disse saken, trer et mønster frem:
-</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video-spiller / -opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp
6947360"></a><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video-spiller / -opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp
8117440"></a><p>
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
-innhold ble distribuert.<a href="#ftn.idp6948800" class="footnote" name="idp6948800"><sup class="footnote">[91]</sup></a> I hvert
+innhold ble distribuert.<a href="#ftn.idp8118880" class="footnote" name="idp8118880"><sup class="footnote">[91]</sup></a> I hvert
tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
<span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
</p><p>
I hvert tilfelle tillot Kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold
laget tidligere. Den balanserte interessene som sto på spill.
-</p><a class="indexterm" name="idp
6957648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8127728"></a><p>
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
-første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var
-Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
+første fire kapitlene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var Walt
+Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
tillatelse? Bør verktøy som gir andre mulighet til å fange og spre bilder
slik at de kan kultivere og kritisere kulturen vår bli bedre regulert? Er
det virkelig riktig at å bygge en søkemotor skal utsette deg for krav på 15
millioner dollar i erstatning? Ville det ha vært bedre om Edison hadde
kontrollert all film? Burde ethvert coverband måtte hyre inn en advokat for
å få tillatelse til å spille inn en sang?
-</p><a class="indexterm" name="idp
6960128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8130208"></a><p>
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
nei. I vår tradisjon, slik Høyesterett uttalte, har opphavsretten
<span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
-bruk av hans verk.</span>»</span><a href="#ftn.idp6962064" class="footnote" name="idp6962064"><sup class="footnote">[92]</sup></a> I stedet har
+bruk av hans verk.</span>»</span><a href="#ftn.idp8132144" class="footnote" name="idp8132144"><sup class="footnote">[92]</sup></a> I stedet har
de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive. Likevel kan
disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket,</span>»</span> som John Schwartz
skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli forsinket av
-p2p-kampen.</span>»</span><a href="#ftn.idp6968704" class="footnote" name="idp6968704"><sup class="footnote">[93]</sup></a>
+p2p-kampen.</span>»</span><a href="#ftn.idp8138784" class="footnote" name="idp8138784"><sup class="footnote">[93]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
<span class="quote">«<span class="quote">balanse,</span>»</span> kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
<span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer krigerne,
<span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen eiendom er
beskyttet.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6687632" class="footnote"><p><a href="#idp6687632" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7866272" class="footnote"><p><a href="#idp7866272" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
Risk,</span>»</span> <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
-</p></div><div id="ftn.idp6718128" class="footnote"><p><a href="#idp6718128" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7896768" class="footnote"><p><a href="#idp7896768" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
10–13, 209. Avtalen om handelsrelaterte aspektene av immaterielle
rettigheter (TRIPS) forplikter medlemsnasjonene til å få på plass
administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
-hvilket er et kostbar forslag for utviklingsland. I tillegg kan
+hvilket er et kostbart forslag for utviklingsland. I tillegg kan
patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
landbruk. Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å
bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
-TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp6611392"></a> <a class="indexterm" name="idp6720912"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6723968" class="footnote"><p><a href="#idp6723968" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
+TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7888336"></a> <a class="indexterm" name="idp7899552"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7902608" class="footnote"><p><a href="#idp7902608" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
Amacom, 2002), 144–190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller … vil effekten
av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
-verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
-individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
-originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
-149. <a class="indexterm" name="idp6725952"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6760768" class="footnote"><p><a href="#idp6760768" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
+verdien av verket være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der individet
+som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt originalen selv
+om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid., 149. <a class="indexterm" name="idp7904576"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7939424" class="footnote"><p><a href="#idp7939424" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777).
-</p></div><div id="ftn.idp6772192" class="footnote"><p><a href="#idp6772192" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7950848" class="footnote"><p><a href="#idp7950848" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internett og 30
-prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
-</p></div><div id="ftn.idp6776512" class="footnote"><p><a href="#idp6776512" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
+prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagret på sine datamaskiner.
+</p></div><div id="ftn.idp7955168" class="footnote"><p><a href="#idp7955168" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
-</p></div><div id="ftn.idp6791392" class="footnote"><p><a href="#idp6791392" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7970048" class="footnote"><p><a href="#idp7970048" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
-148–49. <a class="indexterm" name="idp6724928"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6798176" class="footnote"><p><a href="#idp6798176" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
+148–49. <a class="indexterm" name="idp7966960"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7976832" class="footnote"><p><a href="#idp7976832" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp6798560"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
+<a class="indexterm" name="idp7977216"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
<em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
Crisis</em> (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens
innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
U.S. Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
(Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989),
-145–56. </p></div><div id="ftn.idp6725184" class="footnote"><p><a href="#idp6725184" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
+145–56. </p></div><div id="ftn.idp7903824" class="footnote"><p><a href="#idp7903824" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
-</p></div><div id="ftn.idp6814880" class="footnote"><p><a href="#idp6814880" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7993536" class="footnote"><p><a href="#idp7993536" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en
39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars
industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.</span>»</span>
-</p></div><div id="ftn.idp6819968" class="footnote"><p><a href="#idp6819968" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7998624" class="footnote"><p><a href="#idp7998624" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record,</span>»</span> BusinessWeek online,
-13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp6821824"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6824240" class="footnote"><p><a href="#idp6824240" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
+13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp8000480"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8002896" class="footnote"><p><a href="#idp8002896" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div id="ftn.idp6830768" class="footnote"><p><a href="#idp6830768" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8009328" class="footnote"><p><a href="#idp8009328" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
plateselskapene ikke lenger trykkes opp. Se Online Entertainment and
-Copyright Law—Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
+Copyright Law – Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
(forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp6836832" class="footnote"><p><a href="#idp6836832" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8015408" class="footnote"><p><a href="#idp8015408" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp6838016"></a> Mens det ikke finnes noen gode
+<a class="indexterm" name="idp8016592"></a> Mens det ikke finnes noen gode
estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
Recording Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results,</span>»</span>
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#20</a>.
-</p></div><div id="ftn.idm5888" class="footnote"><p><a href="#idm5888" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8044416" class="footnote"><p><a href="#idp8044416" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
Se referat fra forhandlingene, I Re: Napster Copyright Litigation side 34-35
#21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269–82.
-</p></div><div id="ftn.idp6915040" class="footnote"><p><a href="#idp6915040" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8085296" class="footnote"><p><a href="#idp8085296" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
(1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
of America, Inc.).
-</p></div><div id="ftn.idp6917680" class="footnote"><p><a href="#idp6917680" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8087936" class="footnote"><p><a href="#idp8087936" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
-</p></div><div id="ftn.idp6918832" class="footnote"><p><a href="#idp6918832" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8089088" class="footnote"><p><a href="#idp8089088" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
-</p></div><div id="ftn.idp6922368" class="footnote"><p><a href="#idp6922368" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8092528" class="footnote"><p><a href="#idp8092528" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
Jack Valenti).
-</p></div><div id="ftn.idp6924912" class="footnote"><p><a href="#idp6924912" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8095072" class="footnote"><p><a href="#idp8095072" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981).
-</p></div><div id="ftn.idp6931008" class="footnote"><p><a href="#idp6931008" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8101088" class="footnote"><p><a href="#idp8101088" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
-</p></div><div id="ftn.idp6948800" class="footnote"><p><a href="#idp6948800" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8118880" class="footnote"><p><a href="#idp8118880" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
-regulert av kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
-Medisinen som kongressen valgte påførte en belastning for DAT-produsenter,
+regulert av Kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
+Medisinen som Kongressen valgte, påførte en belastning for DAT-produsenter,
ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat. 4237, codified at 17
for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig
<em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
-Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idm3360"></a> <a class="indexterm" name="idp6952832"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp6962064" class="footnote"><p><a href="#idp6962064" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
+Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp8096464"></a> <a class="indexterm" name="idp8122912"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8132144" class="footnote"><p><a href="#idp8132144" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
-</p></div><div id="ftn.idp6968704" class="footnote"><p><a href="#idp6968704" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8138784" class="footnote"><p><a href="#idp8138784" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
tar et hagebord som du plasserte bak huset ditt. Jeg tar en ting,
hagebordet, og etter at jeg har tatt det, har ikke du det. Men hva tar jeg
når jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
-hagebordet i bakhagen — ved å for eksempel dra til butikken Sears,
+hagebordet i bakhagen – ved å for eksempel dra til butikken Sears,
kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
-</p><a class="indexterm" name="idp
6982448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8152528"></a><p>
Poenget er ikke bare om hvorvidt hagebord og idéer er ting, selv om det er
-en viktig forskjell. Poenget er i stedet at i det vanlige
-tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
-rekke med unntak — er idéer som er sluppet ut i verden frie. Jeg tar
-ingenting fra deg når jeg kopierer måten du kler deg — selv om det
-ville se sært ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er
-en kvinne. I stedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når
-jeg kopierer hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra
-meg, får selv informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som
-tenner sitt lys fra min veike får lys uten å forlate meg i
-mørket.</span>»</span><a href="#ftn.idp6983584" class="footnote" name="idp6983584"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp6986880"></a><p>
+en viktig forskjell. Poenget er i stedet at i det vanlige tilfelle –
+faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset rekke med
+unntak – er idéer som er sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
+fra deg når jeg kopierer måten du kler deg – selv om det ville se sært
+ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne. I
+stedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
+hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
+informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
+fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket.</span>»</span><a href="#ftn.idp8153664" class="footnote" name="idp8153664"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8156960"></a><p>
Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
diskutere her. Her sier lovverket at du ikke kan ta min idé eller uttrykk
uten min tillatelse: Lovverket gjør det immaterielle til eiendom.
</p><p>
Men hvordan lovverket gjør det, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form
-— detaljene, med andre ord — betyr noe. For å få en god
+– detaljene, med andre ord – betyr noe. For å få en god
forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til
eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin
-rette sammenheng.<a href="#ftn.idp6990240" class="footnote" name="idp6990240"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
+rette sammenheng.<a href="#ftn.idp8160320" class="footnote" name="idp8160320"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
</p><p>
Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
foregående del. Jeg presenterer fire historier som bidrar til å plassere
<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.
Hvor kom idéen fra? Hva er dens begrensninger? Hvordan fungerer dette i
praksis? Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet
-— <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> —
+– <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> –
bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske
forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal
forstå.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6983584" class="footnote"><p><a href="#idp6983584" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8153664" class="footnote"><p><a href="#idp8153664" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
<em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34.
-</p></div><div id="ftn.idp6990240" class="footnote"><p><a href="#idp6990240" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8160320" class="footnote"><p><a href="#idp8160320" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
materielt. Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
373, 429 n. 241.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp
7003360"></a><a class="indexterm" name="idp7004112"></a><a class="indexterm" name="idp7004864"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp
8173424"></a><a class="indexterm" name="idp8174176"></a><a class="indexterm" name="idp8174928"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
<span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
<em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
klisjeer.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7009424"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8179488"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
-utgiver i London, John Tonson. <a href="#ftn.idp7012896" class="footnote" name="idp7012896"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Tonson
+utgiver i London, John Tonson. <a href="#ftn.idp8182960" class="footnote" name="idp8182960"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Tonson
var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
-Conger</span>»</span><a href="#ftn.idp7017760" class="footnote" name="idp7017760"><sup class="footnote">[97]</sup></a>, som kontrollerte
+Conger</span>»</span><a href="#ftn.idp8187824" class="footnote" name="idp8187824"><sup class="footnote">[97]</sup></a>, som kontrollerte
boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
en evigvarende enerett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
eksemplarer av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe;
alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7020176"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp7022416"></a><a class="indexterm" name="idp7023424"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8190240"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8192480"></a><a class="indexterm" name="idp8193488"></a><p>
Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
opphavsrettslovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da det
britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og sa at alle publiserte verk skulle være
beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
-en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<a href="#ftn.idp7025760" class="footnote" name="idp7025760"><sup class="footnote">[98]</sup></a> På
+en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<a href="#ftn.idp8195824" class="footnote" name="idp8195824"><sup class="footnote">[98]</sup></a> På
grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
verket i 1774?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7028848"></a><a class="indexterm" name="idp7029824"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp7032288"></a><a class="indexterm" name="idp7033040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8198912"></a><a class="indexterm" name="idp8199888"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8202352"></a><a class="indexterm" name="idp8203104"></a><p>
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
-opphavsrett innebar — faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden
+opphavsrett innebar – faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden
da engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var det ingen annen
lovgivning om opphavsrett. Den siste loven som regulerte utgivere var
lisensieringsloven av 1662, utløpt i 1695. At loven ga utgiverne monopol
over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7035904"></a><a class="indexterm" name="idp7036768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8205968"></a><a class="indexterm" name="idp8206832"></a><p>
At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
det ikke fantes noen lov. Den angloamerikanske juridiske tradisjon ser både
til lover skapt av det lovgivende statsorgan, og til lover (prejudikater)
skapt av domstolene for å bestemme hvordan folket skal oppføre seg. Vi
kaller politikernes lover for positiv lov og vi kaller lovene fra dommerne
-sedvanerett. Sedvaneretten angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
+rettspraksis. Rettspraksis angir bakgrunnen for de lovgivendes lovgivning;
vedtatte lover vil vanligvis overstyre bakgrunnen kun hvis det vedtas en lov
for å erstatte den. Så det egentlige spørsmålet etter at
-lisensieringslovene hadde utløpt, var om sedvanerett beskyttet en
+lisensieringslovene hadde utløpt, var om rettspraksis beskyttet en
opphavsrett uavhengig av eventuell positiv lov.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7039088"></a><a class="indexterm" name="idp7040064"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp7042048"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8209152"></a><a class="indexterm" name="idp8210128"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8212112"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere,</span>»</span>
som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort, og verket falt i det
fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var i hvert fall det lovgiverne
hadde tenkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7049952"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8220016"></a><p>
Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville Parlamentet begrense
trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7052096"></a><a class="indexterm" name="idp7053072"></a><a class="indexterm" name="idp7053824"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8222160"></a><a class="indexterm" name="idp8223136"></a><a class="indexterm" name="idp8223888"></a><p>
Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
begrunnelser finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>
Shakespeares verk?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7056720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8226784"></a><p>
Svaret er todelt. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7058640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8228704"></a><p>
-Først om opphavsretten / kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet
+Først om opphavsretten/kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet
til å bruke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i
1710 var det ikke så mye et konsept som det var en bestemt
rett. Opphavsretten ble født som et svært spesifikt sett med begrensninger:
retten en stor samling av restriksjoner på andres frihet: den gir
forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere,
eksklusiv rett til å fremføre, og så videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7062960"></a><a class="indexterm" name="idp7063712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8233008"></a><a class="indexterm" name="idp8233760"></a><p>
Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verk var evigvarende,
betydde det ifølge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
trykke Shakespeares verk uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopiretten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
-til å trykke — ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7066160"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp7068144"></a><p>
+til å trykke – ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8236208"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8238192"></a><p>
Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter,</span>»</span>
spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kongen. Engelskmennene hadde
utkjempet en borgerkrig delvis mot kongens praksis med å dele ut monopoler
-— spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
+– spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
VIII hadde gitt patent på å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
spillkort. Det engelske parlament begynte å kjempe tilbake mot denne makten
hos kongen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt for å
er mitt monopol, og jeg skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville
beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så
skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7074000"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp7075984"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8244048"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8246032"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av flere og flere sett
-på som monopolister av verste sort — et verktøy for kongens
+på som monopolister av verste sort – et verktøy for kongens
undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
-nødvendig.</span>»</span><a href="#ftn.idp7080800" class="footnote" name="idp7080800"><sup class="footnote">[99]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7082336"></a><a class="indexterm" name="idp7083088"></a><p>
+nødvendig.</span>»</span><a href="#ftn.idp8250848" class="footnote" name="idp8250848"><sup class="footnote">[99]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8252384"></a><a class="indexterm" name="idp8253136"></a><p>
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
Opplysningstiden viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. Idéen om
lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
-bokhandlernes personlige rikdom.<a href="#ftn.idp7093968" class="footnote" name="idp7093968"><sup class="footnote">[100]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7096448"></a><a class="indexterm" name="idp7097424"></a><a class="indexterm" name="idp7098400"></a><a class="indexterm" name="idp7099152"></a><a class="indexterm" name="idp7100160"></a><p>
+bokhandlernes personlige rikdom.<a href="#ftn.idp8264016" class="footnote" name="idp8264016"><sup class="footnote">[100]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8266496"></a><a class="indexterm" name="idp8267472"></a><a class="indexterm" name="idp8268448"></a><a class="indexterm" name="idp8269200"></a><a class="indexterm" name="idp8270208"></a><p>
Etter å ha mislyktes i Parlamentet, gikk utgiverne til domstolene i en serie
med saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
Anne</span>»</span> ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men
denne beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. I stedet
-var de ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en
+var de ment å supplere felles lov. Ifølge rettspraksis var det galt å ta en
annen persons kreative eiendom og bruke den uten hans
tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> hevdet bokhandlere, endret ikke
dette faktum. Derfor betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute
-of Anne</span>»</span> utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge
-sedvaneretten hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om
+of Anne</span>»</span> utløp, at beskyttelsen fra rettspraksis utløp: Ifølge
+rettspraksis hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
var den eneste måten å beskytte forfatterne.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7104288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8274320"></a><p>
Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
-bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><a href="#ftn.idp6805216" class="footnote" name="idp6805216"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
+bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><a href="#ftn.idp7983872" class="footnote" name="idp7983872"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
forfatterens verk ga.
-</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp
7110912"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp
8280944"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
-kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<a href="#ftn.idp7113296" class="footnote" name="idp7113296"><sup class="footnote">[102]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp
7117040"></a><a class="indexterm" name="idp7117792"></a><p>
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<a href="#ftn.idp8283328" class="footnote" name="idp8283328"><sup class="footnote">[102]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp
8287072"></a><a class="indexterm" name="idp8287824"></a><p>
Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger.</span>»</span> Han startet
sin karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
standardverk falt i det fri, i hvert fall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne.</span>»</span><a href="#ftn.idp7119744" class="footnote" name="idp7119744"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Donaldsons forlag vokste
+Anne.</span>»</span><a href="#ftn.idp8289776" class="footnote" name="idp8289776"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Donaldsons forlag vokste
og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
-skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><a href="#ftn.idp7122816" class="footnote" name="idp7122816"><sup class="footnote">[104]</sup></a>
+skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><a href="#ftn.idp8292848" class="footnote" name="idp8292848"><sup class="footnote">[104]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
-mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
-eiendom.</span>»</span> <a href="#ftn.idp7126336" class="footnote" name="idp7126336"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Bøkene hans var
+mest populære, engelske bøker, i kamp mot rettspraksisens rett til litterær
+eiendom.</span>»</span> <a href="#ftn.idp8296368" class="footnote" name="idp8296368"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Bøkene hans var
mellom 30 prosent og 50 prosent billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og
han baserte sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> var falt i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7129440"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8299472"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
Donaldson. Flere tiltak var vellykket, den viktigste var den tidlig seieren
i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
<em class="citetitle">Taylor</em>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7133408"></a><a class="indexterm" name="idp7134384"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp7138080"></a><a class="indexterm" name="idp7138832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8303440"></a><a class="indexterm" name="idp8304416"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8308112"></a><a class="indexterm" name="idp8308864"></a><p>
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons.</span>»</span> Millar hadde da full beskyttelse
gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne,</span>»</span> men etter at denne beskyttelsen var
utløpt, begynte Robert Taylor å trykke en konkurrerende utgave. Millar gikk
-til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<a href="#ftn.idp7141584" class="footnote" name="idp7141584"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
+til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom rettspraksis, uansett hva
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<a href="#ftn.idp8311616" class="footnote" name="idp8311616"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
bokhandlerne, så sa han at den ikke fortrengte noe fra
-sedvaneretten. Spørsmålet var hvorvidt sedvaneretten beskyttet forfatterne
-mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span> Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
-Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
-sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7146832"></a><a class="indexterm" name="idp7147808"></a><a class="indexterm" name="idp7148784"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
+rettspraksis. Spørsmålet var hvorvidt rettspraksis beskyttet forfatterne mot
+<span class="quote">«<span class="quote">pirater.</span>»</span> Mansfield svar var ja: Rettspraksis nektet Taylor å
+reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav rettspraksis
+bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8316864"></a><a class="indexterm" name="idp8317840"></a><a class="indexterm" name="idp8318816"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
-Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus — dersom man
+Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus – dersom man
resonnerer som om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud
-— kunne Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det
+– kunne Mansfields konklusjon gitt mening. Men den overså det
Parlamentet hadde kjempet for i 1710: Hvordan man på best mulig vis kunne
innskrenke utgivernes monopolmakt. Parlamentets strategi hadde vært å kjøpe
fred gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
kongen, inn i en fri og åpen kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7152784"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8321536"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7157152"></a><a class="indexterm" name="idp7157904"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8327056"></a><a class="indexterm" name="idp8327808"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
Millar døde kort tid etter sin seier. Dødsboet hans solgte rettighetene over
Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
-Beckett.<a href="#ftn.idp7161952" class="footnote" name="idp7161952"><sup class="footnote">[107]</sup></a> Da ga Donaldson ut en
+Beckett.<a href="#ftn.idp8331856" class="footnote" name="idp8331856"><sup class="footnote">[107]</sup></a> Da ga Donaldson ut en
uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
<em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett en forføyning mot
Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
slags Høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år tidligere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7163936"></a><a class="indexterm" name="idp7164912"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8333840"></a><a class="indexterm" name="idp8334816"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
På en måte som de færreste rettsaker gjør, fikk rettsaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> enorm
oppmerksomhet over hele Storbritannia. Donaldsons advokater mente at
-uavhengig av hvilke rettigheter som eksisterte i henhold til sedvaneretten,
+uavhengig av hvilke rettigheter som eksisterte i henhold til rettspraksis,
så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne.</span>»</span> Etter at
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt, skulle den eneste lovlige
beskyttelse for trykkerett komme derfra. Og derfor, argumenterte de, ville
verk som hadde vært beskyttet, ikke lenger være beskyttet når vernetiden
spesifisert i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> utløp.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7171632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8341520"></a><p>
Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">jusslorder,</span>»</span> medlemmer av en
spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justitiariusene i vår
Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">jusslordene</span>»</span> hadde stemt,
stemte resten av Overhuset.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7174272"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8344160"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
-Rapportene om jusslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
+Rapportene om jusslordenes stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
-hadde tolket sedvaneretten, var nå opphavsretten begrenset til en periode,
-og etter denne ville verket falle i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7179568"></a><a class="indexterm" name="idp7180320"></a><a class="indexterm" name="idp7181072"></a><a class="indexterm" name="idp7181824"></a><a class="indexterm" name="idp7182576"></a><p>
+hadde tolket rettspraksis, var nå opphavsretten begrenset til en periode, og
+etter denne ville verket falle i det fri.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8349472"></a><a class="indexterm" name="idp8350224"></a><a class="indexterm" name="idp8350976"></a><a class="indexterm" name="idp8351728"></a><a class="indexterm" name="idp8352480"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri.</span>»</span> Før rettssaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
allemannseiet født. For første gang i angloamerikansk historie var den
lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
-historie — inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan
-— var frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7185136"></a><a class="indexterm" name="idp7186240"></a><a class="indexterm" name="idp7187216"></a><a class="indexterm" name="idp7188192"></a><a class="indexterm" name="idp7189168"></a><a class="indexterm" name="idp7190144"></a><p>
+historie – inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan
+– var frie.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8355040"></a><a class="indexterm" name="idp8356144"></a><a class="indexterm" name="idp8357120"></a><a class="indexterm" name="idp8358096"></a><a class="indexterm" name="idp8359072"></a><a class="indexterm" name="idp8360048"></a><p>
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom:
-bålbrenning og pynting med lys.</span>»</span><a href="#ftn.idp7193184" class="footnote" name="idp7193184"><sup class="footnote">[108]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7194080"></a><p>
+bålbrenning og pynting med lys.</span>»</span><a href="#ftn.idp8363088" class="footnote" name="idp8363088"><sup class="footnote">[108]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8363984"></a><p>
I London, i hvert fall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
-familien, sitter nå uten en shilling til sine.<a href="#ftn.idp7106176" class="footnote" name="idp7106176"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7198256"></a><a class="indexterm" name="idp7199008"></a><p>
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.<a href="#ftn.idp8276208" class="footnote" name="idp8276208"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8368240"></a><a class="indexterm" name="idp8368992"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
i betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
-formet slik flertallet av Englands lesere ville at det skulle formes —
+formet slik flertallet av Englands lesere ville at det skulle formes –
gjennom valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer (idéer) de
gjentok og beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende
sammenheng</em></span>, ikke der hvor valgene var om hvilken kultur som
skulle være tilgjengelig for folket, og hvor deres tilgang til den ble styrt
av noen få, på tross av flertallets ønsker.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7204640"></a><a class="indexterm" name="idp7205616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8374624"></a><a class="indexterm" name="idp8375600"></a><p>
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-</p><a class="indexterm" name="idp7207168"></a><a class="indexterm" name="idp7208144"></a><a class="indexterm" name="idp7209120"></a><a class="indexterm" name="idp7210096"></a><a class="indexterm" name="idp7211072"></a><a class="indexterm" name="idp7212048"></a><a class="indexterm" name="idp7213024"></a><a class="indexterm" name="idp7214000"></a><a class="indexterm" name="idp7214976"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7012896" class="footnote"><p><a href="#idp7012896" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8377152"></a><a class="indexterm" name="idp8378128"></a><a class="indexterm" name="idp8379104"></a><a class="indexterm" name="idp8380080"></a><a class="indexterm" name="idp8381056"></a><a class="indexterm" name="idp8382032"></a><a class="indexterm" name="idp8383008"></a><a class="indexterm" name="idp8383984"></a><a class="indexterm" name="idp8384960"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8182960" class="footnote"><p><a href="#idp8182960" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7013280"></a> <a class="indexterm" name="idp7014288"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
-litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
+<a class="indexterm" name="idp8183344"></a> <a class="indexterm" name="idp8184352"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
+litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke <span class="quote">«<span class="quote">ferdige
versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
hjertet av den engelske kanon, inkludert de samlede verk av Shakespeare, Ben
Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
Bookseller,</span>»</span> <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
-424-31.
-</p></div><div id="ftn.idp7017760" class="footnote"><p><a href="#idp7017760" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
+424–31.
+</p></div><div id="ftn.idp8187824" class="footnote"><p><a href="#idp8187824" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
151–52.
-</p></div><div id="ftn.idp7025760" class="footnote"><p><a href="#idp7025760" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8195824" class="footnote"><p><a href="#idp8195824" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7026144"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
-argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov.</span>»</span> Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
-Copywrongs</em>, 40.
-</p></div><div id="ftn.idp7080800" class="footnote"><p><a href="#idp7080800" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
+<a class="indexterm" name="idp8196208"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
+argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en <span class="quote">«<span class="quote">åndsverklov.</span>»</span>
+Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 40.
+</p></div><div id="ftn.idp8250848" class="footnote"><p><a href="#idp8250848" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
-</p></div><div id="ftn.idp7093968" class="footnote"><p><a href="#idp7093968" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8264016" class="footnote"><p><a href="#idp8264016" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
-</p></div><div id="ftn.idp6805216" class="footnote"><p><a href="#idp6805216" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7983872" class="footnote"><p><a href="#idp7983872" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7106656"></a> <a class="indexterm" name="idp7107664"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
+<a class="indexterm" name="idp8276688"></a> <a class="indexterm" name="idp8277696"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
Use,</span>»</span> <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48.
-</p></div><div id="ftn.idp7113296" class="footnote"><p><a href="#idp7113296" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8283328" class="footnote"><p><a href="#idp8283328" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62–69.
-</p></div><div id="ftn.idp7119744" class="footnote"><p><a href="#idp7119744" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8289776" class="footnote"><p><a href="#idp8289776" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
-University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp7120512"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp7122816" class="footnote"><p><a href="#idp7122816" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
+University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp8290544"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8292848" class="footnote"><p><a href="#idp8292848" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
Ibid., 93.
-</p></div><div id="ftn.idp7126336" class="footnote"><p><a href="#idp7126336" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8296368" class="footnote"><p><a href="#idp8296368" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7126720"></a> Lyman Ray Patterson,
+<a class="indexterm" name="idp8296752"></a> Lyman Ray Patterson,
<em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
blir sitert).
-</p></div><div id="ftn.idp7141584" class="footnote"><p><a href="#idp7141584" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8311616" class="footnote"><p><a href="#idp8311616" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
Exploding the Myth of Common Law Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Wayne Law
Review</em> 29 (1983): 1152.
-</p></div><div id="ftn.idp7161952" class="footnote"><p><a href="#idp7161952" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8331856" class="footnote"><p><a href="#idp8331856" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
Ibid., 1156.
-</p></div><div id="ftn.idp7193184" class="footnote"><p><a href="#idp7193184" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8363088" class="footnote"><p><a href="#idp8363088" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
Rose, 97.
-</p></div><div id="ftn.idp7106176" class="footnote"><p><a href="#idp7106176" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8276208" class="footnote"><p><a href="#idp8276208" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
ibid.
</p><p>
Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor jeg også var involvert. I en pause
fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
-</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp
7227984"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp
8397968"></a><p>
I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
scenearbeidere ved San Francisco Opera. Scenearbeiderne er et spesielt
morsomt og fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder
forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte Dam og operakompaniet
spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
så hjalp dette tegnefilminnslaget å få med seg det spesielle med scenen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7232736"></a><a class="indexterm" name="idp7233712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8402720"></a><a class="indexterm" name="idp8403696"></a><p>
Så, noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
klipp i hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde
allerede gitt sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med
Fox.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7242720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8412704"></a><p>
Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi …
-at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — i hvert fall at noen [hos
+at Matt Groening ikke eide sitt eget verk – i hvert fall at noen [hos
Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
sekundene med … fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7245616"></a><a class="indexterm" name="idp7246592"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8415600"></a><a class="indexterm" name="idp8416576"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
<span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7250288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8420272"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
meg,</span>»</span> sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger,</span>»</span> sa
Herrera Else med å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre
advokater.</span>»</span> En av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De
bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7254432"></a><a class="indexterm" name="idp7255408"></a><a class="indexterm" name="idp7256160"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8424416"></a><a class="indexterm" name="idp8425392"></a><a class="indexterm" name="idp8426144"></a><p>
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
denne delen av virkeligheten lå langt utenfor hans budsjett. Så like før
dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
dollar. Det er hans rett ifølge loven.
</p><p>
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
-første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span><a href="#ftn.idp7266176" class="footnote" name="idp7266176"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
+første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span><a href="#ftn.idp8436160" class="footnote" name="idp8436160"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
-av <em class="citetitle">The Simpsons</em> — og rimelig bruk krever ingen
+av <em class="citetitle">The Simpsons</em> – og rimelig bruk krever ingen
tillatelse fra noen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7269424"></a><a class="indexterm" name="idp7270400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8439408"></a><a class="indexterm" name="idp8440384"></a><p>
Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
<span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk,</span>»</span> men jeg kunne ikke stole på konseptet
på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
7277408"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
8447392"></a><p>
Før våre filmer kan kringkastes, krever TV-nettverket at vi kjøper en
alle scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk,</span>»</span> og
å påstå at noe er nettopp dette kan forsinke, og i verste fall stoppe,
prosessen.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp
7281984"></a><a class="indexterm" name="idp7282736"></a><a class="indexterm" name="idp7283488"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp
8451968"></a><a class="indexterm" name="idp8452720"></a><a class="indexterm" name="idp8453472"></a><p>
Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste (i
alt ville koke ned til hvem som hadde flest jurister og dypeste lommer, jeg
eller dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7289472"></a></li><li class="listitem"><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8459456"></a></li><li class="listitem"><p>
-Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
+Spørsmålet om rimelig bruk dukker som regel opp helt mot slutten av
prosjektet, når vi nærmer oss siste frist, og er tomme for penger.
-</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7291888"></a><p>
+</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8461888"></a><p>
I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
derfor den frie kultur, og jobber mot tillatelseskulturen, men i praksis
fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. De uklare linjene i
syttenhundretallsrøtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig
piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver
bruk, omformende eller ikke.
-</p><a class="indexterm" name="idp7295344"></a><a class="indexterm" name="idp7296320"></a><a class="indexterm" name="idp7297296"></a><a class="indexterm" name="idp7298272"></a><a class="indexterm" name="idp7299248"></a><a class="indexterm" name="idp7300224"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7266176" class="footnote"><p><a href="#idp7266176" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8465344"></a><a class="indexterm" name="idp8466320"></a><a class="indexterm" name="idp8467296"></a><a class="indexterm" name="idp8468272"></a><a class="indexterm" name="idp8469248"></a><a class="indexterm" name="idp8470224"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8436160" class="footnote"><p><a href="#idp8436160" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
7302704"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp7304688"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
8472704"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8474688"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> arbeidet Alex Alben som jurist hos
Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av Paul Allen, som
også hadde vært med som grunnlegger av Microsoft. Starwaves mål var å
forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
</p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
-voksende markedet for CD-ROM-teknologi — ikke for å distribuere film,
+voksende markedet for CD-ROM-teknologi – ikke for å distribuere film,
men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise tilbakeblikk på
-verkene til en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
-Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verk, sammen med klipp fra
-filmene hans og intervjuer med personer som hadde vært viktige i hans
+verkene til bestemte skuespillere. Den første skuespilleren som ble valgt,
+var Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verk, sammen med klipp
+fra filmene hans og intervjuer med personer som hadde vært viktige i hans
karriere.
</p><p>
På den tiden hadde Eastwood laget over femti filmer, både som skuespiller og
Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
-det.</span>»</span><a href="#ftn.idp7317536" class="footnote" name="idp7317536"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
+det.</span>»</span><a href="#ftn.idp8487536" class="footnote" name="idp8487536"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
</p><p>
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
-royalties for bruk av sitt opptak. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert i
-skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
+kompensasjon for bruk av sitt opptak. Men CD-ROM hadde ikke vært spesifisert
+i skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
</p><p>
Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbød dem en
dagsspillersats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
-tiden på 600 dollar. Så vi måtte identifisere personene — noen var
+tiden på 600 dollar. Så vi måtte identifisere personene – noen var
vanskelig å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er
skuespilleren og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter
samlet vi oss en gjeng og begynte å ringe rundt.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7325392"></a><p>
-Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8495376"></a><p>
+Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe – Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
jeg betale deg 600 dollar, eller hvis du var i to filmer, 1200
Det var gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre
på om alt var helt klart.</span>»</span>
</p><p>
-Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
+Alben er stolt av verket sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
for å gi ut en samling av tidligere arbeider.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
+Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det, og det solgte
veldig bra.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7334752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8504832"></a><p>
Jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
men som Peter Drucker så berømmelig har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
-så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
-tatt.</span>»</span><a href="#ftn.idp7336544" class="footnote" name="idp7336544"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Var det noe fornuft i at
-det var slik et nytt verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
+så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke burde gjøres i det
+hele tatt.</span>»</span><a href="#ftn.idp8506752" class="footnote" name="idp8506752"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Var det noe fornuft
+i at det var slik et nytt verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
</p><p>
For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få … har tid og ressurser, og
viljen til å gjøre dette,</span>»</span> og dermed blir veldig få slike verk noen
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Absolutt. Jeg tror at hvis det fantes en form for lisensieringsmekanisme
-— hvor du ikke risikerte å bli offer for forglemmelser eller
-problematiske ekskoner — ville man kanskje ha sett mange flere av
+– hvor du ikke risikerte å bli offer for forglemmelser eller
+problematiske ekskoner – ville man kanskje ha sett mange flere av
denne typen verk, rett og slett fordi det ikke ville sett så
skrekkinngytende ut å sette sammen et tilbakeblikk på noens karriere, og å
bruke mange media-illustrasjoner fra vedkommendes karriere. Du ville kunne
gjennomsnittlig webdesigner ikke kan drømme om. Så hvis det tok ham et år,
hvor lang tid ville det ta noen andre? Hvor mye kreativitet får aldri form
på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7346992"></a><a class="indexterm" name="idp7348208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8517200"></a><a class="indexterm" name="idp8518064"></a><p>
Disse kostnadene er byrdene fra en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
oss hatten til en republikaner, og bli sinte et øyeblikk. Staten styrer
disse rettighetenes omfang, og omfanget bestemmer hvor mye det vil koste å
seg, er meningen borte. I hvert fall så burde en veltrenet,
reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre <span class="quote">«<span class="quote">Gir
det mening nå?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7350976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8520560"></a><p>
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
<em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
minutter stoppeklokke. Dommerne elsket hvert minutt av den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7354944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8524496"></a><p>
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
-kanskje den ledende opphavsrettsakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde
-en forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med
+kanskje den ledende opphavsrettsakademiker og -utøver i nasjonen. Han hadde
+et forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med
over 250 godt underholdte dommere. Med en illevarslende tone, begynte han
sin tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som
nettopp ble brutt i dette rommet?</span>»</span>
</p><p>
-<a class="indexterm" name="idp7357600"></a> <a class="indexterm" name="idp7358416"></a> <a class="indexterm" name="idp7359232"></a> <a class="indexterm" name="idp7360336"></a> <a class="indexterm" name="idp7361152"></a> Og selvsagt
+<a class="indexterm" name="idp8527152"></a> <a class="indexterm" name="idp8527968"></a> <a class="indexterm" name="idp8528784"></a> <a class="indexterm" name="idp8529888"></a> <a class="indexterm" name="idp8530704"></a> Og selvsagt
hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De
hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk
hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om
-de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller. Men Nimmer
-hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to år før
-et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for den
-niende ankekrets, prøvde Nimmer å få dommerne til å forstå at loven ikke var
-særlig åpen for de nye kapasitetene den nye teknologien ville gi. Teknologi
-betyr at du kan gjøre fantastiske ting enkelt, men du kan ikke nødvendigvis
-gjøre dem enkelt, lovlig.
+de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale lovmenn). Men Nimmer hadde
+et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to år før et
+annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for den niende
+ankekrets, prøvde Nimmer å få dommerne til å forstå at loven ikke var særlig
+åpen for de nye kapasitetene den nye teknologien ville muliggjøre. Teknologi
+betyr at du nå kan gjøre fantastiske ting enkelt, men du kan ikke enkelt
+gjøre dem lovlig.
</p><p>
Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-kultur som er muliggjort av dagens
teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken særskilt frihet
-Internetts <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-arkitektur gir — på et sekund
+Internetts <span class="quote">«<span class="quote">klipp og lim</span>»</span>-arkitektur gir – på et sekund
kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få det inn i
presentasjonen din.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7364928"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8534480"></a><p>
Men presentasjoner er bare en liten start. Ved hjelp av Internett og dets
arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen hadde
<span class="strong"><strong>I februar 2003</strong></span> kunne DreamWorks studios
kunngjøre at de hadde fått en avtale med komikeren Mike Myers (mannen bak
-Saturday Night Live og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
+Saturday Night Live og Austin Powers). I følge kunngjøringen skulle
DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
filmskaperavtale.</span>»</span> Under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
-rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye manus og — med
-hjelp av moderne digitalteknologi — sette inn Myers og andre
+rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye manus og – med
+hjelp av moderne digitalteknologi – sette inn Myers og andre
skuespillere i filmene, og slik skape et helt nytt stykke
underholdning.</span>»</span>
</p><p>
kunngjøring følgende: Det er Mike Myers, og kun Mike Myers, som har lov til
å gjøre slikt. All generell frihet til å fortsette å bygge på verdens
filmkultur, en frihet som i andre sammenhenger er en selvfølge, er et
-privilegium forbeholdt de morsomme og berømte — og antakelig rike.
+privilegium forbeholdt de morsomme og berømte – og antakelig rike.
</p><p>
Dette privilegiet er begrenset av to slags grunner: Første grunn er en
fortsettelse av forrige kapittel, vagheten i <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
jurist til å forsvare dine <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>-rettigheter, eller så
betaler du en jurist for å oppspore og ordne med rettighetene du trenger,
slik at du slipper å stole på rimelig bruk. I begge tilfeller er den
-kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister — igjen, et
+kreative prosessen blitt en prosess med å betale jurister – igjen, et
privilegium forbeholdt de få.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7317536" class="footnote"><p><a href="#idp7317536" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8487536" class="footnote"><p><a href="#idp8487536" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
-publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den
+publisitet – rettigheten en artist har til å kontrollere den
kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster
også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
-demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp7319072"></a> <a class="indexterm" name="idp7320336"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp7336544" class="footnote"><p><a href="#idp7336544" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
+demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp8489072"></a> <a class="indexterm" name="idp8490320"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8506752" class="footnote"><p><a href="#idp8506752" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
<em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp
7385856"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp
8555424"></a><p>
<span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
-<span class="quote">«<span class="quote">bot-er</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>,
-eller automatisk søke på Internett og kopiere innhold — gått i gang på
-nettet. Side for side kopierte disse botene Internett-basert informasjon
-til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos Presidio.
-Da botene var ferdig med hele Internett, startet de på nytt. Igjen og
-igjen, en gang hver andre måneder, tok disse snuttene med kode kopier av
-Internett og lagret dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7389584"></a><p>
-I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Ved en liten
+<span class="quote">«<span class="quote">bot-er</span>»</span> – dataprogramkode utformet for å
+<span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>, eller automatisk søke på Internett og kopiere innhold
+– gått i gang på nettet. Side for side kopierte disse bot-ene
+Internett-basert informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller
+i San Franciscos Presidio. Da bot-ene var ferdig med hele Internett,
+startet de på nytt. Igjen og igjen, en gang hver andre måneder, tok disse
+snuttene med kode kopier av Internett og lagret dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8559168"></a><p>
+I oktober 2001 hadde bot-ene samlet mer enn fem år med kopier. Ved en liten
kunngjøring ved Berkeley, California, ble arkivet som disse kopiene
utgjorde, Internett-arkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
Det er det samme med Internett. Hvis du besøker en nettside i dag, så har
du ingen måte å vite om innholdet du leser nå er det samme som innholdet du
leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
-være helt annerledes. Internett er Orwells bibliotek — kontinuerlig
+være helt annerledes. Internett er Orwells bibliotek – kontinuerlig
oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7396112"></a><a class="indexterm" name="idp7398176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8565696"></a><a class="indexterm" name="idp8567760"></a><p>
I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back
Machine, og Internett-arkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
hvordan Internett var. Du har mulighet til å se det du husker. Og kanskje
viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker, og det andre
-kanskje fortrekker at du glemmer.<a href="#ftn.idp7399888" class="footnote" name="idp7399888"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7403680"></a><p>
+kanskje fortrekker at du glemmer.<a href="#ftn.idp8569472" class="footnote" name="idp8569472"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8573264"></a><p>
<span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
-studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
-eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
+studere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965, eller
+om vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
bibliotek og se i avisene. Disse artiklene finnes sannsynligvis på
microfiche. Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir. Uansett, så
står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å huske
-— ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske slikt som er nær
+– ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske slikt som er nær
sannheten.
</p><p>
Det sies at de som ikke husker historien, er dømt til å gjenta den. Det er
reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare det i en
eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har masse
arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det finnes
-bare en kopi av Internett — den som blir oppbevart av
+bare en kopi av Internett – den som blir oppbevart av
Internett-arkivet.
</p><p>
Brewster Kahle er stifter av Internett-arkivet. Han var en svært vellykket
kunnskap. Internett-arkivet var bare det første av prosjektene til denne
Internett-filantropen. I desember 2002 hadde arkivet over ti milliarder
sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7410688"></a><a class="indexterm" name="idp7411440"></a><a class="indexterm" name="idp7412256"></a><a class="indexterm" name="idp7413072"></a><a class="indexterm" name="idp7413888"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8580272"></a><a class="indexterm" name="idp8581024"></a><a class="indexterm" name="idp8581776"></a><a class="indexterm" name="idp8582592"></a><a class="indexterm" name="idp8583408"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
-og tredve terrabyte med materiale</span>»</span> — og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
+og tredve terabyte med materiale</span>»</span> – og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
større enn kongressbiblioteket.</span>»</span> Og dette var bare det første av
arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge. I tillegg til Internett-arkivet
er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet. TV, viser det seg, er enda mer
flyktig enn Internett. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
for dem som vil se det i dag. Tre timer med nyheter blir tatt opp hver
-kveld av Vanderbilt University — takket være et spesifikt unntak i
+kveld av Vanderbilt University – takket være et spesifikt unntak i
opphavsrettsloven. Dette innholdet blir gjort søkbart, og er tilgjengelig
for forskere for en svært lav avgift. <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra dette, så er
[TV] nesten fullstendig utilgjengelig,</span>»</span> fortalte Kahle meg.
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er Barbara Walters, så kan du få tilgang til [arkivene], men
hva hvis du bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det:
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
7420848"></a><a class="indexterm" name="idp7421632"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
8590320"></a><a class="indexterm" name="idp8591104"></a><p>
Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige
opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
-fiktig TV-karakter? Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
+fiktiv TV-karakter? Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
disse to, og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter
dette … så ville det være nesten umulig … Dette materialet
er nesten umulig å finne. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7424848"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8594320"></a><p>
Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
aviser tilgjengelige til evig tid, mens den delen som er lagret på videobånd
ikke er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker å
biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
slik at andre kunne få tilgang til, og kopiere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7427952"></a><a class="indexterm" name="idp7428768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8597424"></a><a class="indexterm" name="idp8598240"></a><p>
Disse reglene gjaldt også for filmer, men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
gjort slik deponering, men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
-deponerte filmene — så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915
+deponerte filmene – så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915
var det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake.</span>»</span> Dermed
var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek da vernetiden til filmen utløp.
-Eksemplaret finnes — hvis det finnes i det hele tatt — i
-arkivbiblioteket til filmselskapet.<a href="#ftn.idp7431504" class="footnote" name="idp7431504"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
+Eksemplaret finnes – hvis det finnes i det hele tatt – i
+arkivbiblioteket til filmselskapet.<a href="#ftn.idp8600976" class="footnote" name="idp8600976"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
</p><p>
Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var
-opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet — det fantes ingen måte å ta
+opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet – det fantes ingen måte å ta
opp sendinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri.</span>»</span> Men
etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
kringkastere seg i større grad på loven. Loven krevde at de laget et
dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen av
amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7436576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8606048"></a><p>
Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og
hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i
fra og med 11. oktober 2011 gjorde opptakene fra uka rundt 11. september
fritt tilgjengelig på nettet. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene
verden rundt dekket hendelsene disse dagene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7438688"></a><a class="indexterm" name="idp7439472"></a><a class="indexterm" name="idp7440576"></a><a class="indexterm" name="idp7441888"></a><a class="indexterm" name="idp7442992"></a><a class="indexterm" name="idp7443808"></a><a class="indexterm" name="idp7444624"></a><a class="indexterm" name="idp7445440"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8608160"></a><a class="indexterm" name="idp8608944"></a><a class="indexterm" name="idp8610048"></a><a class="indexterm" name="idp8611296"></a><a class="indexterm" name="idp8612400"></a><a class="indexterm" name="idp8613216"></a><a class="indexterm" name="idp8614032"></a><a class="indexterm" name="idp8614848"></a><p>
Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis
filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
delen av vår kultur. Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
under et atomangrep? Besøk archive.org, og du kan laste ned filmen på noen
-få minutter — gratis.
+få minutter – gratis.
</p><p>
Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang. Det er
mulighet til å selge tilgang til det. Målet hans er å sikre konkurranse
rundt tilgang til denne viktige delen av kulturen vår. Ikke i den
kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av den andre
-fasen som all kreativ eiendom har — en ikke-kommersiell fase.
+fasen som all kreativ eiendom har – en ikke-kommersiell fase.
</p><p>
Her er en idé som vi bør kjenne bedre. Hver bit av kreativ eiendom går
fisk, eller fylle bokser med skjøre gaver, eller til å bygge et arkiv med
kunnskap om vår historie. Dette er den andre fasen, der innholdet fortsatt
kan informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7454176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8623584"></a><p>
Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra
-forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<a href="#ftn.idp7455712" class="footnote" name="idp7455712"><sup class="footnote">[115]</sup></a>). Etter at den er utsolgt fra forlaget, kan den
+forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<a href="#ftn.idp8625120" class="footnote" name="idp8625120"><sup class="footnote">[115]</sup></a>). Etter at den er utsolgt fra forlaget, kan den
selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan
også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed den andre fasen til en
til kulturen.
</p><p>
Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om en stabil annen fase for
-kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
-tjuende og tjueførste århundre. For disse — TV, filmer, musikk,
-radio, Internett — finnes det ingen garanti for en annen fase. For
+kreativ eiendom hos de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i
+det tjuende og tjueførste århundre. For disse – TV, filmer, musikk,
+radio, Internett – finnes det ingen garanti for en annen fase. For
denne typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes
& Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet
tilgjengelig enn det som et visst begrenset marked etterspør. Ut over det
før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle
beskriver det:
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
7466032"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
8635456"></a><p>
Det ser ut til at det finnes omtrent to til tre millioner opptak av musikk,
totalt gjennom hele historien. Det er utgitt omtrent hundre tusen
kinofilmer, … og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i
tingene som menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe med
biblioteket i Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av
trykkpressen.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7469120"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8638640"></a><p>
Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internett-arkivet er ikke det
eneste arkivet, men Kahle og Internett-arkivet antyder hva fremtiden for
det for å forstå den. Andre for å kritisere den. Noen vil bruke den, slik
Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden. Disse
teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
-deler av vår fortid — en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
+deler av vår fortid – en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
fortid. Teknologien til digital kunst kan gjøre drømmen om biblioteket i
Alexandria virkelig igjen.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Og
eiendomslover begrenser friheten til folk som Kahle.
-</p><a class="indexterm" name="idp7475280"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7399888" class="footnote"><p><a href="#idp7399888" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8644768"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8569472" class="footnote"><p><a href="#idp8569472" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7400272"></a> <a class="indexterm" name="idp7401376"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
+<a class="indexterm" name="idp8569856"></a> <a class="indexterm" name="idp8570960"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding
fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over.</span>»</span>
Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
-er over.</span>»</span> Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
-</p></div><div id="ftn.idp7431504" class="footnote"><p><a href="#idp7431504" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a>
+er over.</span>»</span> E-post fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
+</p></div><div id="ftn.idp8600976" class="footnote"><p><a href="#idp8600976" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a>
Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
Quarterly</em> 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide,
<em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
-</p></div><div id="ftn.idp7455712" class="footnote"><p><a href="#idp7455712" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8625120" class="footnote"><p><a href="#idp8625120" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7456096"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
+<a class="indexterm" name="idp8625504"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946
Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
(2003): 593 n. 51.
-</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
7478720"></a><a class="indexterm" name="idp7479536"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp
8648080"></a><a class="indexterm" name="idp8648896"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington
-D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen — bokstavelig talt. På det
+D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen – bokstavelig talt. På det
berømte bildet av edsavleggelsen til Johnson på Air Force One etter
snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine
nesten førti år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7481456"></a><a class="indexterm" name="idp7483152"></a><a class="indexterm" name="idp7483984"></a><a class="indexterm" name="idp7484816"></a><a class="indexterm" name="idp7485632"></a><a class="indexterm" name="idp7486448"></a><a class="indexterm" name="idp7487264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8650816"></a><a class="indexterm" name="idp8652512"></a><a class="indexterm" name="idp8653344"></a><a class="indexterm" name="idp8654176"></a><a class="indexterm" name="idp8654992"></a><a class="indexterm" name="idp8655808"></a><a class="indexterm" name="idp8656624"></a><p>
MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer ikke
-bare filmskapere nå, med også produsenter og distributører av underholdning
+bare filmskapere nå, men også produsenter og distributører av underholdning
for TV, video og kabel-TV. Styret er satt sammen av styrelederne og
presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
Valenti er den tredje presidenten i MPAA. Ingen president før ham har hatt
like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington. Valenti,
som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske enkeltferdighet
-som trengs av en fra sørstatene — evnen til å fremstå enkel og treg
+som trengs av en fra sørstatene – evnen til å fremstå enkel og treg
mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller fortsatt en enkel
og ydmyk mann. Men denne mannen, som har MBA fra Harvard, skrevet fire
bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år, og fløyet mer
rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
landet</em></span>. Det er det som er saken. Det er det som er spørsmålet.
Og det er fundamentet som hele denne høringen og debatten som følger må
-legge til grunn for saken.<a href="#ftn.idp7495200" class="footnote" name="idp7495200"><sup class="footnote">[116]</sup></a>
+legge til grunn for saken.<a href="#ftn.idp8664560" class="footnote" name="idp8664560"><sup class="footnote">[116]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
hvert fall i Washington.
</p><p>
Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
-en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp7503808" class="footnote" name="idp7503808"><sup class="footnote">[117]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
+en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp8673504" class="footnote" name="idp8673504"><sup class="footnote">[117]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
<span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
eiendomseiere.</span>»</span> Faktisk ville det være en radikal og radikalt
</p><p>
Forfatterne av vår Grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Faktisk elsket
de eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i Grunnloven.
-Hvis myndigheten tar din eiendom — hvis den kondemnerer huset ditt
-eller eksproprierer et stykke land fra gården din — så er det et krav,
+Hvis myndigheten tar din eiendom – hvis den kondemnerer huset ditt
+eller eksproprierer et stykke land fra gården din – så er det et krav,
ifølge det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggingsavsnitt,</span>»</span>
-at du må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
-Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er ukrenkelig. Den kan
-<span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
-betaler for det privilegiet.
+at du må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for det som blir
+beslaglagt. Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er
+ukrenkelig. Den kan <span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med
+mindre myndighetene betaler for det privilegiet.
</p><p>
Likevel snakker den samme Grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen
eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et
allemannseie?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7528608"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8698256"></a><p>
For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsrettene,</span>»</span> og kontrollen de har
muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
7545888"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
8715696"></a><p>
I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
regulering eller som en rettighet. For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
-det som en regulering.) Ovalene representerer fire måter som individet
-eller gruppen kan bli regulert på — enten begrenset eller alternativt
-muliggjort. Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
-advokater). Den begrenser ved å true med straff i ettertid hvis reglene
-blir brutt på forhånd. Dermed, hvis du for eksempel bevisst krenker
-Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
-ut på web, så kan du bli straffet med en bot på 150 000 dollar. Boten
-er en <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span> (etter hendelsen) straff for å bryte en
-<span class="quote">«<span class="quote">ex ante</span>»</span> (før hendelsen) regel . Den pålegges av
-staten.<a class="indexterm" name="idp7548848"></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7550080"></a><p>
+det som en regulering.) Ovalene representerer fire måter for hvordan
+individet eller gruppen kan reguleres – enten begrenset eller
+alternativt muliggjort. Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i
+hvert fall for advokater). Den begrenser ved å true med straff i ettertid
+hvis forhåndsbestemte regler blir brutt. Dermed, hvis du for eksempel
+bevisst krenker Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste
+CD og legge den ut på nettet, så kan du bli straffet med en bot på
+150 000 dollar. Boten er en <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span> (etter hendelsen)
+straff for å bryte en <span class="quote">«<span class="quote">ex ante</span>»</span> (før hendelsen) regel . Den
+pålegges av staten.<a class="indexterm" name="idp8718672"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8719904"></a><p>
Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å
bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
(eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
-står i en kinokø. Straffen er kanskje ikke veldig streng. Selv om det
-avhenger av fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange
-straffer som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig
-regelen håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
+står i en kinokø. Straffen er kanskje ikke veldig streng, men avhengig av
+fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange straffer
+som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig regelen
+håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
Markedet er en tredje type begrensning. Dets begrensing skjer gjennom
betingelser. Du kan gjøre X hvis du betaler Y, og du vil få betalt M hvis
du gjør N. Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
-normer — det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
+normer – det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan
et individ eller en gruppe kan oppføre seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7553808"></a><p>
-Til slutt og kanskje for øyeblikket det mest mystiske,
-<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span> — den fysiske verden slik den oppleves
-— er en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din
+</p><a class="indexterm" name="idp
8723648"></a><p>
+Til slutt, og kanskje for øyeblikket det mest mystiske,
+<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span> – den fysiske verden slik den oppleves
+– er en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din
mulighet til å komme over en elv. Jernbanespor kan begrense et samfunns
mulighet til å holde ved like sitt sosiale liv. På samme måte som med
markedet, påfører ikke arkitektur sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex
er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500
dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det
markedet som håndhever den begrensningen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7559456"></a><a class="indexterm" name="idp7560768"></a><a class="indexterm" name="idp7562096"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8729296"></a><a class="indexterm" name="idp8730608"></a><a class="indexterm" name="idp8731936"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de
viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker
frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7567424"></a><a class="indexterm" name="idp7568224"></a><a class="indexterm" name="idp7569040"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8737264"></a><a class="indexterm" name="idp8738064"></a><a class="indexterm" name="idp8738880"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er
Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
-spesiell rolle i å påvirke de tre andre.<a href="#ftn.idp7576544" class="footnote" name="idp7576544"><sup class="footnote">[118]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
+spesiell rolle i å påvirke de tre andre.<a href="#ftn.idp8746432" class="footnote" name="idp8746432"><sup class="footnote">[118]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan brukes slik til
å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
vanskeligere å kjøre raskt. Loven kan brukes til å finansiere
reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring, eller loven kan brukes til
-å kreve at andre lover blir mer strengere — et føderalt krav som sier
-at delstatene må redusere fartsgrensene — for slik å gjøre det mindre
+å kreve at andre lover blir mer strengere – et føderalt krav som sier
+at delstatene må redusere fartsgrensene – for slik å gjøre det mindre
attraktivt å kjøre fort.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7579360"></a><a class="indexterm" name="idp7582096"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7585600"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8749248"></a><a class="indexterm" name="idp8752016"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8755552"></a><p>
Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å
forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En
begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen. En frihet
-muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp7587440" class="footnote" name="idp7587440"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7597808"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp8757344" class="footnote" name="idp8757344"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8767104"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje
mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne modellen
hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
</p><p>
La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp
7607696"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp
8776848"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur. Lovverket
dem som kopierer og deler innhold. Denne straffen er forsterket av
teknologier som gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur),
og dyrt å kopiere og dele innhold (marked). Til slutt er disse straffene
-mildnet av normer som vi alle gjenkjenner — et eksempel er barn som
+mildnet av normer som vi alle gjenkjenner – et eksempel er barn som
tar opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale
kan det godt hende er brudd på opphavsretten, men normene i vårt samfunn (i
hvert fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for
opphavsrettsbrudd.
-</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp
7614288"></a><a class="indexterm" name="idp7615392"></a><a class="indexterm" name="idp7616208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp
8783616"></a><a class="indexterm" name="idp8784752"></a><a class="indexterm" name="idp8785568"></a><p>
Så kommer Internett, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både
markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
Internett blir en effektiv anarkistat etter Internett.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7618032"></a><a class="indexterm" name="idp7619472"></a><a class="indexterm" name="idp7620800"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8787392"></a><a class="indexterm" name="idp8788832"></a><a class="indexterm" name="idp8790160"></a><p>
Dermed, som konsekvens, fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes
respons. Teknologien er endret, sier krigerne, og effekten av denne
beskyttelsen av opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er
Irak etter Saddams fall, men denne gangen er det ingen regjering som
rettferdiggjør ranet som fulgte.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
7625616"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
8794976"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
krigerne. Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en
<span class="quote">«<span class="quote">hvitebok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt
markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære
opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7630176"></a><a class="indexterm" name="idp7631552"></a><a class="indexterm" name="idp7632880"></a><a class="indexterm" name="idp7633696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8799584"></a><a class="indexterm" name="idp8800896"></a><a class="indexterm" name="idp8802224"></a><a class="indexterm" name="idp8803040"></a><p>
-Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte — hvis
+Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte – hvis
den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
-påført av Internett kom. Og det er akkurat det vi bør forvente at
+påført av Internett. Og det er akkurat det vi bør forvente at
innholdsindustrien presser på for. Det er så amerikansk som det kan bli å
anse det lykkelige livet du allerede har som en rettighet, og se til
rettsvesenet for å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette
be om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter
avlingen deres. Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om
erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7637376"></a><a class="indexterm" name="idp7638624"></a><a class="indexterm" name="idp7640016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8806704"></a><a class="indexterm" name="idp8807952"></a><a class="indexterm" name="idp8809344"></a><p>
Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en
teknologisk nyvinning. Jeg ville være den siste personen til å hevde at den
endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown
beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7642416"></a><a class="indexterm" name="idp7643248"></a><a class="indexterm" name="idp7644368"></a><a class="indexterm" name="idp7645184"></a><a class="indexterm" name="idp7646000"></a><a class="indexterm" name="idp7646816"></a><a class="indexterm" name="idp7647632"></a><a class="indexterm" name="idp7648448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8811744"></a><a class="indexterm" name="idp8812576"></a><a class="indexterm" name="idp8813696"></a><a class="indexterm" name="idp8814512"></a><a class="indexterm" name="idp8815328"></a><a class="indexterm" name="idp8816144"></a><a class="indexterm" name="idp8816960"></a><a class="indexterm" name="idp8817776"></a><p>
Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Selv om teknologi har
svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge at
myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
av sitt tradisjonelle filmmarked til den fremvoksende teknologien
-digitalkamera. <a href="#ftn.idp7650176" class="footnote" name="idp7650176"><sup class="footnote">[120]</sup></a> Tror noen at
+digitalkamera. <a href="#ftn.idp8819504" class="footnote" name="idp8819504"><sup class="footnote">[120]</sup></a> Tror noen at
myndighetene bør bannlyse digitalkamera kun for å støtte Kodak? Motorveier
har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse
vogntog fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte jernbanen?
noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV?
(Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til
å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
-</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp
7657408"></a><a class="indexterm" name="idp7658224"></a><a class="indexterm" name="idp7659040"></a><a class="indexterm" name="idp7660144"></a><a class="indexterm" name="idp7660960"></a><a class="indexterm" name="idp7661776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp
8826736"></a><a class="indexterm" name="idp8827552"></a><a class="indexterm" name="idp8828368"></a><a class="indexterm" name="idp8829472"></a><a class="indexterm" name="idp8830288"></a><a class="indexterm" name="idp8831104"></a><p>
Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre
forretninger mot andre måter. Deres rolle er ikke å velge vinnere, og
beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
aldri fått noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i
-1991 i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte
+1991, i et notat som kritiserte programvarepatenter, at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte
selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige
-konkurrenter.</span>»</span><a href="#ftn.idp7663856" class="footnote" name="idp7663856"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Og i forhold til
+konkurrenter.</span>»</span><a href="#ftn.idp8833184" class="footnote" name="idp8833184"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Og i forhold til
et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler. (Tenk
RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke
bare mot markedet, men også mot myndighetene, er en verden hvor konkurrenter
beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir
skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
muligheter for nyskapning og endring.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7667440"></a><a class="indexterm" name="idp7668528"></a><a class="indexterm" name="idp7669376"></a><p>
-I sammenheng med lover som regulerer ytringer — hvilket åpenbart
-inkluderer opphavsrettsloven — er plikten enda sterkere. Når
+</p><a class="indexterm" name="idp
8836768"></a><a class="indexterm" name="idp8837856"></a><a class="indexterm" name="idp8838704"></a><p>
+I sammenheng med lover som regulerer ytringer – hvilket åpenbart
+inkluderer opphavsrettsloven – er plikten enda sterkere. Når
industrien klager over teknologier som endrer seg, og ber Kongressen om å
svare på en måte som belaster ytring og kreativitet, bør beslutningstakere
være spesielt skeptiske til forespørselen. Det er alltid en dårlig avtale
første grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som
… begrenser ytringsfriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om
å vedta lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> ytringsfriheten, bør den
-vurdere — svært nøye — hvorvidt slik regulering er berettiget.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7673216"></a><a class="indexterm" name="idp7674352"></a><p>
+vurdere – svært nøye – hvorvidt slik regulering er berettiget.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8842544"></a><a class="indexterm" name="idp8843680"></a><p>
Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget.</span>»</span> Mitt
</p><p>
Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr, eller
å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
-verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7686080"></a><a class="indexterm" name="idp7686896"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
+verdifullt, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8855504"></a><a class="indexterm" name="idp8856320"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele
ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7691552"></a><a class="indexterm" name="idp7692864"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8861024"></a><a class="indexterm" name="idp8862336"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
-<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp7697008" class="footnote" name="idp7697008"><sup class="footnote">[122]</sup></a> Hans poeng, og poenget når jeg argumenterer for et <span class="quote">«<span class="quote">
+<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp8866416" class="footnote" name="idp8866416"><sup class="footnote">[122]</sup></a> Hans poeng, og poenget når jeg argumenterer for et <span class="quote">«<span class="quote">
balansert syn i dette kapittelet, </span>»</span> er for å vise til, ikke bare
fordelene, men også ulempene, og at opphavsretten ikke har feil mål. Eller
at forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide, eller at musikk bør gis
beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et angrep på forfattere.
Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan
våre handlinger påvirker dette miljøet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7700976"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8870384"></a><p>
Mitt argument for å vise til, og få frem et balansert bilde av fordeler og
ulemper i dette kapittelet, er et forsøk på å kartlegge akkurat denne
effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt
endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
endringene ikke bare være at opphavsrettsvernede verk blir effektivt
beskyttet. I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne
-massive økningen i beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet.
-</p><a class="indexterm" name="idp7704144"></a><p>
+massive økningen i beskyttelse også vil være ødeleggende for
+kreativitetsmiljøet.
+</p><a class="indexterm" name="idp8873568"></a><p>
For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7706352"></a><a class="indexterm" name="idp7707600"></a><a class="indexterm" name="idp7709040"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7711568"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp7716496"></a><a class="indexterm" name="idp7717648"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp7722208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8875776"></a><a class="indexterm" name="idp8877024"></a><a class="indexterm" name="idp8878464"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8880864"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8885696"></a><a class="indexterm" name="idp8886832"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8891328"></a><p>
USA kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
</p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
-Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>rettigheter gis
+Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>-rettigheter gis
til Kongressen på en måte som, i hvert fall for i forhold til vår Grunnlov,
er veldig uvanlig. Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
</p><p>
Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser. Vi
-kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen,</span>»</span> på grunn av det denne
-bestemmelsen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
-dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter.</span>»</span> Den sier at Kongressen har
-myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremskritt</em></span>. Tildeling av
+kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen,</span>»</span> og legg merke til hva
+denne bestemmelsen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet til
+å dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter.</span>»</span> Den sier at Kongressen
+har myndighet til <span class="emphasis"><em>å fremme fremskritt</em></span>. Tildeling av
myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet. Formålet er
ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å belønne
forfattere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7731008"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8899984"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
Fremskrittsbestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål. Faktisk
forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette
formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7738720"></a><a class="indexterm" name="idp7739536"></a><a class="indexterm" name="idp7740608"></a><p>
-Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om Grunnlovens
+</p><a class="indexterm" name="idp
8907696"></a><a class="indexterm" name="idp8908512"></a><a class="indexterm" name="idp8909632"></a><p>
+Utformingen av Fremskrittsbestemmelsen reflekterer noe om Grunnlovens
utforming generelt. For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
-struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en
-struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden
+struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg hos utgiverne, bygde de
+en struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden
kort. For å hindre at for mye makt samlet seg hos en kirke, forbød de
føderale myndigheter å etablere en kirke. For å hindre at for mye makt
samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket
-makten til delstatene — inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den
+makten til delstatene – inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den
tiden ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av
delstatene, som valgte president. I hvert tilfelle, bygget de en
<span class="emphasis"><em>struktur</em></span> av kontrollmekanismer inn i den
konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
maktkonsentrering.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7742320"></a><a class="indexterm" name="idp7745280"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8911344"></a><a class="indexterm" name="idp8914288"></a><p>
Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag. Omfanget av den
regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å
forstå hva de gjorde trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7748592"></a><a class="indexterm" name="idp7750032"></a><a class="indexterm" name="idp7751344"></a><a class="indexterm" name="idp7752672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8917536"></a><a class="indexterm" name="idp8918976"></a><a class="indexterm" name="idp8920352"></a><a class="indexterm" name="idp8921680"></a><p>
Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
La meg forklare hvordan.
-</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp
7766976"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp
8936000"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom som
engelskmennene hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde
vedtatt lover som beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene
-enkelt og greit var tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet
-kreativt forfatterskap.<a href="#ftn.idp7770912" class="footnote" name="idp7770912"><sup class="footnote">[123]</sup></a> Dette betød at
-det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten
-var beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt
-et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England
-ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
-basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
-verk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7774976"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
+enkelt og greit var tillegg til rettspraksisrettigheter som allerede
+beskyttet kreativt forfatterskap.<a href="#ftn.idp8939888" class="footnote" name="idp8939888"><sup class="footnote">[123]</sup></a> Dette
+betød at det ikke var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis
+opphavsretten var beskyttet av rettspraksis, så var det ingen enkel måte å
+vite hvorvidt et verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat
+som i England ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for
+utgivere å basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og
+distribuere verk.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8945376"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge å fornye
opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet
opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7781744"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8952160"></a><p>
Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
opphavsrettsregimet. Av alle verk skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.<a href="#ftn.idp7784048" class="footnote" name="idp7784048"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7788352"></a><a class="indexterm" name="idp7789632"></a><p>
+14 år.<a href="#ftn.idp8954496" class="footnote" name="idp8954496"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8958704"></a><a class="indexterm" name="idp8959984"></a><p>
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen
-tillot deres verk å falle i det fri.<a href="#ftn.idp7793152" class="footnote" name="idp7793152"><sup class="footnote">[125]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7796864"></a><a class="indexterm" name="idp7798080"></a><a class="indexterm" name="idp7799184"></a><p>
-Selv i dag gir denne strukturen mening. De fleste av kreative verk har et
+tillot deres verk å falle i det fri.<a href="#ftn.idp8963504" class="footnote" name="idp8963504"><sup class="footnote">[125]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8967216"></a><a class="indexterm" name="idp8968432"></a><a class="indexterm" name="idp8969536"></a><p>
+Selv i dag gir denne strukturen mening. De fleste kreative verk har et
kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra
-forlaget etter ett år.<a href="#ftn.idp7800912" class="footnote" name="idp7800912"><sup class="footnote">[126]</sup></a> Når det skjer,
+forlaget etter ett år.<a href="#ftn.idp8971264" class="footnote" name="idp8971264"><sup class="footnote">[126]</sup></a> Når det skjer,
kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>faktisk</em></span> ikke lenger kontrollert av
opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
-stadiet er å selge bøkene som brukte bøker. Denne bruken — fordi den
-ikke involverer publisering — er effektivt uten begrensninger.
+stadiet er å selge bøkene som brukte bøker. Denne bruken – fordi den
+ikke involverer publisering – er effektivt uten begrensninger.
</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
I de første hundre årene av republikken, ble vernetiden for opphavsretten
endret en gang. I 1831 ble vernetiden økt fra maksimalt 28 år til maksimalt
42 år ved å øke den opprinnelige vernetiden fra 14 til 28 år. I de neste
femti årene av republikken, ble vernetiden igjen økt en gang. I 1909
-utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed
+utvidet Kongressen fornyingsvernetiden fra 14 til 28 år, og vedtok dermed en
maksimal vernetid på 56 år.
</p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
Så, fra og med 1962, startet Kongressen med den praksisen som har definert
opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble <span class="quote">«<span class="quote">Sonny Bonos utvidelse av
opphavsrettsvernetidsloven</span>»</span> vedtatt som utvidet vernetiden for
eksisterende og fremtidige opphavsretter med tyve år.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7814480"></a><p>
-
-Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattelegge, eller
-forsinke, når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste
-utvidelsen betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettini av
-femtifem år, eller 70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de
-første tjue årene etter Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter
-har blitt allemannseie, ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som
-har falt i det fri på grunn av utløp av vernetiden i opphavsretten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7817056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8985008"></a><p>
+
+Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å *fryse*, eller forsinke,
+når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen
+betyr at allemannseie vil ha blitt *fryst* i trettini av femtifem år, eller
+70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de første tjue årene etter
+Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
+ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri på
+grunn av utløp av vernetiden i opphavsretten.
+</p><a class="indexterm" name="idp
8987584"></a><p>
Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at
grunnlovsforfatterne etablerte et todelt opphavsrettsregime, som krevde at
-opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en initiell vernetid.
+opphavsrettsinnehaver fornyet sin opphavsrett etter en innledende vernetid.
Dette fornyingskravet betød at verk som ikke lenger trengte
opphavsrettsbeskyttelse raskt ville bli allemannseie. De gjenværende
beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
verdi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7819584"></a><a class="indexterm" name="idp7820448"></a><a class="indexterm" name="idp7821568"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8990112"></a><a class="indexterm" name="idp8990976"></a><a class="indexterm" name="idp8992096"></a><p>
USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978
-var det kun en vernetid — maksimal vernetid. For
+var det kun en vernetid – maksimal vernetid. For
<span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livslang pluss femti år.
For selskaper var vernetiden syttifem år. Så, i 1992, fjernet Kongressen
kravet om fornying for alle verk skapt før 1978. Alle verk beskyttet av
etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av
vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>, så har vi ingen indikasjoner
på at noe vil begrense den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7825968"></a><a class="indexterm" name="idp7827184"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8996512"></a><a class="indexterm" name="idp8997728"></a><p>
Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den
gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen
av kravet om fornying, er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
-tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<a href="#ftn.idp7829376" class="footnote" name="idp7829376"><sup class="footnote">[127]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7831280"></a><a class="indexterm" name="idp7832528"></a><a class="indexterm" name="idp7833920"></a><a class="indexterm" name="idp7835264"></a><a class="indexterm" name="idp7836608"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Omfang</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
+tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<a href="#ftn.idp9000048" class="footnote" name="idp9000048"><sup class="footnote">[127]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9001952"></a><a class="indexterm" name="idp9003200"></a><a class="indexterm" name="idp9004592"></a><a class="indexterm" name="idp9005872"></a><a class="indexterm" name="idp9007216"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Omfang</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Omfanget</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av rettigheter
tildelt gjennom lovverket. Omfanget for USAs opphavsrett har endret seg
dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige, men vi bør forstå
omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til sammenhengen i denne
debatten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7842704"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9013312"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
diagrammer og bøker.</span>»</span> Det betyr at den ikke dekket for eksempel
musikk og arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. For mesteparten av historien til USAs
opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7859328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9029872"></a><p>
Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen av at for de
fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så
registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det. Den samme
begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
-opphavsrettighetsbeskyttet — slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
+opphavsrettighetsbeskyttet – slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse. Kravet om at verket ble deponert,
var for å sikre at etter at vernetidens utløp, ville det eksistere et
eksemplar av verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre
uten å spore opp den opprinnelige forfatteren.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7863456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9034064"></a><p>
Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er ikke lenger krav
om at du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
faktisk gjør verket tilgjengelig for kopiering av andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7864928"></a><a class="indexterm" name="idp7867088"></a><a class="indexterm" name="idp7868288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9035696"></a><a class="indexterm" name="idp9037744"></a><a class="indexterm" name="idp9039008"></a><p>
La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
forskjellene.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for derved å hindre
denne typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i
-USA.<a href="#ftn.idp7871888" class="footnote" name="idp7871888"><sup class="footnote">[128]</sup></a> Opphavsrettslovgivingen var dermed
+USA.<a href="#ftn.idp9042672" class="footnote" name="idp9042672"><sup class="footnote">[128]</sup></a> Opphavsrettslovgivingen var dermed
en liten regulering av en liten andel av en liten del av det kreative
-markedet i USA — utgivere.
+markedet i USA – utgivere.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den opprinnelige
opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie, mens
aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7882080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9052912"></a><p>
I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
automatisk beskyttet. Faktisk gjelder det ikke bare boken din. Enhver
e-post, hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver
eneste</em></span> kreative handling som blir redusert til en håndgripelig
-form — alt dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet. Det er intet
+form – alt dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet. Det er intet
behov for å registrere eller merke ditt verk. Beskyttelsen følger av det å
skape, ikke de steg du tar for å beskytte det.
</p><p>
kontrollert av opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke
bare en eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine
skrifter, og en stor andel av skriftene inspirert av dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7887904"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9058736"></a><p>
Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for dem som
laget Grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I
utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere de åpenbare
</p><p>
For å unngå at rettigheten ble en spøk, skapte loven en forbløffende makt
-innen fri kultur — det er i hvert fall forbløffende når du forstår at
+innen fri kultur – det er i hvert fall forbløffende når du forstår at
loven ikke bare gjelder for den kommersielle utgiver, men for enhver med en
datamaskin. Jeg forstår at det er galt å duplisere og selge andres verk.
Men uansett hvor galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk
er en annen type galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele
-tatt — de mener at vårt lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte
-det, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.<a href="#ftn.idp7891904" class="footnote" name="idp7891904"><sup class="footnote">[129]</sup></a> Uansett om du går så langt eller ikke, så virker
+tatt – de mener at vårt lovverk, slik grunnlovsforfatterne formulerte
+det, ikke skulle beskytte avledede verk i det hele tatt.<a href="#ftn.idp9062736" class="footnote" name="idp9062736"><sup class="footnote">[129]</sup></a> Uansett om du går så langt eller ikke, så virker
det klart at det som er galt med omforming, er fundamentalt forskjellig fra
det som er galt med direkte piratvirksomhet.
</p><p>
Likevel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
-din omformende bruk av min bok.<a href="#ftn.idp7897040" class="footnote" name="idp7897040"><sup class="footnote">[130]</sup></a> Disse
+din omformende bruk av min bok.<a href="#ftn.idp9067824" class="footnote" name="idp9067824"><sup class="footnote">[130]</sup></a> Disse
to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7900656"></a><a class="indexterm" name="idp7902048"></a><a class="indexterm" name="idp7902864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9071376"></a><a class="indexterm" name="idp9072768"></a><a class="indexterm" name="idp9073584"></a><p>
Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
-mulighet til å lage en film som tar historien min ,og tjener penger fra den,
+mulighet til å lage en film som tar historien min, og tjener penger fra den,
uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur
kalt <span class="quote">«<span class="quote">Mikke Mus,</span>»</span> hvorfor skal du ha mulighet til å lage Mikke
Mus-leker, og være den som tjener penger på verdien som Disney opprinnelig
deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7906192"></a><a class="indexterm" name="idp7907456"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9076912"></a><a class="indexterm" name="idp9078112"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
opphavsrettens omfang at loven i dag regulerer forleggere, brukere og
forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å lage
kopier, og kjernen til reguleringen i opphavsrettsloven er
-kopier.<a href="#ftn.idp7914608" class="footnote" name="idp7914608"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7918832"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
+kopier.<a href="#ftn.idp9085296" class="footnote" name="idp9085296"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9089536"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Kopier.</span>»</span> Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
eksemplarfremstilling <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> aktivisere
opphavsrettsloven. For å være presis, bør de ikke
<span class="emphasis"><em>alltid</em></span> aktivisere opphavsrettsloven.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7926368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9097072"></a><p>
Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
veldig sakte slik at en ikke går lett glipp av poenget. Min påstand er at
Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke gjennom forholdene der
-opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<a href="#ftn.idp7928528" class="footnote" name="idp7928528"><sup class="footnote">[132]</sup></a> da det er klart at dagens rekkevidde for
+opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<a href="#ftn.idp9099232" class="footnote" name="idp9099232"><sup class="footnote">[132]</sup></a> da det er klart at dagens rekkevidde for
opphavsretten aldri ble vurdert, og langt mindre valgt, av lovgiverne som
vedtok opphavsrettsloven.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7930272"></a><a class="indexterm" name="idp7931504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9100976"></a><a class="indexterm" name="idp9102144"></a><p>
Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
tomme sirkel.
</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1521.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
</p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1531.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Derimot er det åpenbart at noen bruksmåter av et opphavsrettsbeskyttet verk
er regulert av åndsverksloven. Å publisere boken på nytt, for eksempel,
-lages et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk
+lager et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk
står denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den paradigmatiske bruken som er korrekt
regulert av opphavsrettsreguleringen (se diagram i figur <a class="xref" href="#fig-1541" title="Figur 10.9.">10.9</a>).
-</p><a class="indexterm" name="idp
7954192"></a><a class="indexterm" name="idp7955552"></a><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1541.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9124704"></a><a class="indexterm" name="idp9126064"></a><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="40%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1541.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopieringsbruk som forblir
uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7963552"></a><a class="indexterm" name="idp7964960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9134192"></a><a class="indexterm" name="idp9135600"></a><p>
Dette er bruksmåter som selv involverer kopiering, men som loven håndterer
som uregulert da samfunnshensyn krever at de forblir uregulert. Du står
fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er ganske
I den fysiske verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7972848"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp7977744"></a><p>
-Så kom Internett — et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk
-av et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<a href="#ftn.idp7915808" class="footnote" name="idp7915808"><sup class="footnote">[133]</sup></a> På grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
+</p><a class="indexterm" name="idp
9143360"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9148368"></a><p>
+Så kom Internett – et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk
+av et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<a href="#ftn.idp9086656" class="footnote" name="idp9086656"><sup class="footnote">[133]</sup></a> På grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
-å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
+å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulerte
bruksområder som definerer friheter knyttet til et opphavsrettsbeskyttet
verk. I stedet er enhver bruk nå omfavnet av opphavsretten, fordi enhver
-bruk også lager en kopi — kategori 1 blir suget inn i kategori 2. Og
+bruk også lager en kopi – kategori 1 blir suget inn i kategori 2. Og
de som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verk må
nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
endringen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7981216"></a><a class="indexterm" name="idp7983936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9149760"></a><a class="indexterm" name="idp9154448"></a><p>
Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
argument som opphavsrettseieren kunne bruke for å kontrollere bruken av sin
bok. Opphavsrettsloven ville ikke ha noe å si om du leste boken en gang, ti
ganger, eller hver natt før du gikk til sengs. Ingen av disse forekomstene
-av bruk — lesing — kunne bli regulert av opphavsrettsloven fordi
+av bruk – lesing – kunne bli regulert av opphavsrettsloven fordi
ingen av disse bruksmåtene produserte et eksemplar.
</p><a class="indexterm" name="idxebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
Men samme bok som en e-bok styres effektivt sett av et annet sett med
at opphavsrettsloven kom til anvendelse, og det dermed heller ikke var behov
for å argumentere med rimelig bruk for å forsvare seg. Retten til å lese var
effektivt beskyttet tidligere på grunn av at lesing ikke var regulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8009696"></a><a class="indexterm" name="idp8011088"></a><a class="indexterm" name="idp8012480"></a><a class="indexterm" name="idp8013808"></a><a class="indexterm" name="idp8015136"></a><p>
-Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
-kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
-rettigheter er avhenging av rimelig bruk — og har aldri adressert det
+</p><a class="indexterm" name="idp
9180192"></a><a class="indexterm" name="idp9181536"></a><a class="indexterm" name="idp9182928"></a><a class="indexterm" name="idp9184256"></a><a class="indexterm" name="idp9185584"></a><p>
+Dette poenget om rimelig bruk er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for
+fri kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
+rettigheter er avhenging av rimelig bruk – og har aldri adressert det
tidligere nevnte spørsmålet om utvidelsen av effektiv regulering. En svak
beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>. Men når alt
blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8018512"></a><a class="indexterm" name="idp8019760"></a><a class="indexterm" name="idp8021024"></a><a class="indexterm" name="idp8022272"></a><a class="indexterm" name="idp8023584"></a><a class="indexterm" name="idp8024912"></a><a class="indexterm" name="idp8026192"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9188896"></a><a class="indexterm" name="idp9190144"></a><a class="indexterm" name="idp9191408"></a><a class="indexterm" name="idp9192720"></a><a class="indexterm" name="idp9193968"></a><a class="indexterm" name="idp9195360"></a><a class="indexterm" name="idp9196640"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning
var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">filmtrailere</span>»</span> tilgjengelige i videobutikker.
-Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge filmer. Video
-Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett,
-og solgte kassettene til detaljutsalgene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8033888"></a><p>
-Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, 1997, begynte det å tenke
-på Internett som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene på.
+Videobutikkene viste frem trailerne for å få solgt filmer. Video Pipeline
+fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet trailerne på kassett, og
+solgte kassettene til utsalgsstedene.
+</p><a class="indexterm" name="idp
9204416"></a><p>
+Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, i 1997, begynte det å tenke
+på Internett som en annen måte for å distribuere disse forhåndsvisningene.
Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
å gi online-butikker den samme muligheten til å muliggjøre
<span class="quote">«<span class="quote">surfing.</span>»</span> Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp
8038480"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp
9208944"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
planla å distribuere trailere via Internett (i stedet for å sende kassetter)
til distributører av deres filmer. To år senere ba Disney Video Pipeline om
å stoppe. Eieren av Video Pipeline ba Disney om at de snakket om saken
-— han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
+– han hadde bygd opp sin forretning for distribusjon av dette
innholdet som en måte å hjelpe Disney å selge filmer, og hadde kunder som
var avhengig av at han leverte dette innholdet. Disney ville kun gå med på
å snakke med ham hvis Video Pipeline stoppet distribusjonen øyeblikkelig.
distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for
å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8043984"></a><a class="indexterm" name="idp8046736"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp8052048"></a><p>
-Disney sendte inn motsøksmål — om 100 millioner dollar i
+</p><a class="indexterm" name="idp
9214560"></a><a class="indexterm" name="idp9217312"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9222416"></a><p>
+Disney sendte inn motsøksmål – om 100 millioner dollar i
skadeerstatning. Disse skadene ble estimert ut fra et krav om at Video
Pipeline hadde <span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett. Når en
domstol konkluderer med bevisst krenkelse, så kan de tildele skader, ikke
retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8055616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9225984"></a><p>
Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen
som gir Disney denne makten. Før Internett kunne ikke Disney egentlig
opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv
kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
transaksjon.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8058544"></a><a class="indexterm" name="idp8059808"></a><a class="indexterm" name="idp8061120"></a><a class="indexterm" name="idp8062448"></a><a class="indexterm" name="idp8063840"></a><a class="indexterm" name="idp8065216"></a><a class="indexterm" name="idp8066560"></a><a class="indexterm" name="idp8067376"></a><a class="indexterm" name="idp8068192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9228912"></a><a class="indexterm" name="idp9230176"></a><a class="indexterm" name="idp9231488"></a><a class="indexterm" name="idp9232880"></a><a class="indexterm" name="idp9234208"></a><a class="indexterm" name="idp9235520"></a><a class="indexterm" name="idp9236864"></a><a class="indexterm" name="idp9237680"></a><a class="indexterm" name="idp9238496"></a><p>
Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
endring forårsaket av Internett forsterker dens betydning. Denne andre
endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker
hvordan slik regulering blir håndhevet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8074000"></a><a class="indexterm" name="idp8075168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9244416"></a><a class="indexterm" name="idp9245584"></a><p>
I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
kontrollerte hvorvidt og hvordan noe ble regulert av
åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til
rettsvesenet, og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa
hvorvidt og hvordan loven skulle begrense din frihet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8077360"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9247776"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
<em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<a href="#ftn.idp8082608" class="footnote" name="idp8082608"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<a href="#ftn.idp9253040" class="footnote" name="idp9253040"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
</p><p>
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
-det.</span>»</span><a href="#ftn.idp8085664" class="footnote" name="idp8085664"><sup class="footnote">[135]</sup></a> Marx-brødrene eide derfor
+det.</span>»</span><a href="#ftn.idp9256096" class="footnote" name="idp9256096"><sup class="footnote">[135]</sup></a> Marx-brødrene eide derfor
ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren
til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er overhodet ikke morsomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8093312"></a><a class="indexterm" name="idp8094624"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9263680"></a><a class="indexterm" name="idp9264992"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
</p><p>
En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
</p><p>
Som du kan se, har jeg en liten samling med e-bøker i dette
-e-bok-biblioteket. Noen av disse bøkene er allemannseie. For eksempel er
-<em class="citetitle">Middlemarch</em> falt i det fri. Noen av dem reproduserer
-innhold som ikke er allemannseie. Min egen bok <em class="citetitle">The Future of
-Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri. La oss se på
-<em class="citetitle">Middlemarch</em> først. Hvis du klikker på min e-bok-kopi
-av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert omslag og en
-knapp nederst ved navn Tillatelser.
+e-bok-biblioteket. Innholdet i noen av disse bøkene er allemannseie. For
+eksempel er <em class="citetitle">Middlemarch</em> har falt i det fri.
+Innholdet i noen av de andre bøkene er ikke allemannseie. Min egen bok
+<em class="citetitle">The Future of Ideas</em> er ennå ikke falt i det fri. La
+oss se på <em class="citetitle">Middlemarch</em> først. Hvis du klikker på min
+e-bok-kopi av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert
+omslag og en knapp nederst ved navn Tillatelser.
</p><p>
Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
</p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-I henholdt til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
+I henhold til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
utklippstavlen på min datamaskin ti tekstutsnitt hver tiende dag. (Så langt
har jeg ikke kopiert noe tekst til utklippstavlen.) Jeg har også tillatelse
til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
<em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8110816"></a><a class="indexterm" name="idp8111632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9281200"></a><a class="indexterm" name="idp9282016"></a><p>
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/aristotele-ebook.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
+I henhold til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
8118800"></a><a class="indexterm" name="idp8119632"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp
9289344"></a><a class="indexterm" name="idp9290176"></a><p>
Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
Ideas</em>:
boken!
</p><p>
I Adobe eBook Reader kalles disse kontrollene <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span>
-— som om utgiver har myndighet til å kontrollere hvordan du bruker
+– som om utgiver har myndighet til å kontrollere hvordan du bruker
disse verkene. For verk vernet av opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren
-helt klart denne myndigheten — innenfor begrensningene i
+helt klart denne myndigheten – innenfor begrensningene i
opphavsrettsloven. Men for verk som ikke er vernet av opphavsretten er det
-ingen slik opphavsrettslig myndighet.<a href="#ftn.idp8125312" class="footnote" name="idp8125312"><sup class="footnote">[136]</sup></a>
+ingen slik opphavsrettslig myndighet.<a href="#ftn.idp9295792" class="footnote" name="idp9295792"><sup class="footnote">[136]</sup></a>
Når min e-bok <em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har
tillatelse til å kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så
betyr dette egentlig at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å
kontrollere hvordan jeg bruker boken på min datamaskin, langt ut over
kontrollen som lovgivingen ville gjort mulig.
</p><p>
-Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden—fra teknologien der e-boken
-<span class="quote">«<span class="quote">lever.</span>»</span> Selv om e-boken sier at disse er tillatelser, så er
-de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss forholder
-oss til. Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være ute til
-midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute til
-02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt. Men når Adobe eBook Reader
-sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet til
-datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil ikke
-datamaskinen lage flere. Det samme gjelder utskriftsbegrensningene: Etter
-ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider. Det er det samme med
-den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les Høyt-knappen til
-å lese boken min høyt — det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
-du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
-bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8130272"></a><a class="indexterm" name="idp8132848"></a><p>
+Kontrollen kommer i stedet fra kildekoden – fra teknologien der
+e-boken <span class="quote">«<span class="quote">lever.</span>»</span> Selv om e-boken sier at disse er tillatelser,
+så er de ikke den type <span class="quote">«<span class="quote">tillatelser</span>»</span> som de fleste av oss
+forholder oss til. Når en tenåring får <span class="quote">«<span class="quote">tillatelse</span>»</span> til å være
+ute til midnatt, så vet hun (med mindre hun er Askepott) at hun kan bli ute
+til 02:00, men vil bli straffet hvis hun blir tatt. Men når Adobe eBook
+Reader sier at jeg har tillatelse til å lage ti kopier av teksten i minnet
+til datamaskinen, så betyr det at etter at jeg har laget ti kopier, så vil
+ikke datamaskinen lage flere. Det samme gjelder utskriftsbegrensningene:
+Etter ti sider vil ikke eBook Reader skrive ut flere sider. Det er det
+samme med den tullete begrensningen som sier at du ikke kan bruke Les
+Høyt-knappen til å lese boken min høyt – det er ikke at selskapet vil
+saksøke deg hvis du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les
+Høyt-knappen med min bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
+</p><a class="indexterm" name="idp
9300752"></a><a class="indexterm" name="idp9303328"></a><p>
Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der
Dette er fremtiden for opphavsrettsloven. Ikke så mye
opphavsretts<span class="emphasis"><em>lov</em></span> som
opphavsretts<span class="emphasis"><em>kildekode</em></span>. Kontrollene for tilgang til
-innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet at
+innhold vil ikke være kontrollene som er bekreftet av
domstolene. Kontrollene over innholdet vil være kontrollene som er skrevet
av programmerere. Og der kontrollene som er bygget inn i lovverket alltid
blir sjekket av en dommer, vil kontrollene som er bygget inn i teknologien
lese boken høyt for sine barn. Det var, for å si det mildt, absurd.
</p><p>
Adobe svarte raskt at det var absurd å tro at de forsøkte å begrense retten
-til å lese boken høyt. Selvsagt begrenset de kun muligheten til a bruke Les
+til å lese boken høyt. Selvsagt begrenset de kun muligheten til å bruke Les
Høyt-knappen for å få boken til å bli lest opp. Men spørsmålet som Adobe
aldri besvarte er dette: Ville Adobe dermed godta at en forbruker sto fritt
til å bruke programvare til å jobbe seg rundt begrensingen som var bygget
bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret,
uansett hvor absurd det høres ut, er nei.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8151664"></a><a class="indexterm" name="idp8152992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9322096"></a><a class="indexterm" name="idp9323424"></a><p>
Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest
nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes
teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
kontrollen. Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
galskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8155376"></a><a class="indexterm" name="idp8156640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9325744"></a><a class="indexterm" name="idp9327008"></a><p>
For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
-La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo.</span>»</span> Aibo-en
-lærer triks, koser og følger deg rundt. Den spiser kun elektrisitet og
+La oss se på robothunden fra Sony ved navn <span class="quote">«<span class="quote">Aibo.</span>»</span> Aiboen lærer
+triks, koser og følger deg rundt. Den spiser kun elektrisitet, og
etterlater ikke så mye gris (i hvert fall ikke i huset).
</p><p>
-Aibo-en er dyr og populær. Tilhengere over hele verden har laget klubber
-for å utveksle historier. En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
+Aiboen er dyr og populær. Tilhengere over hele verden har laget klubber for
+å utveksle historier. En bestemt tilhenger har satt opp et nettsted som
gjør det mulig å dele informasjon om Aibo-hunden. Denne tilhengeren satte
opp aibopet.com (og aibohack.com, men det ender opp på samme nettsted), og
-ga ut informasjon på dette nettesteten om hvordan en kan lære en Aibo å
+ga ut informasjon på dette nettestedet om hvordan en kan lære en Aibo å
gjøre flere triks enn de triksene som Sony hadde lært den.
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> her har en spesiell betydning. Aibo-er er bare søte
+<span class="quote">«<span class="quote">Lære</span>»</span> her har en spesiell betydning. Aiboer er bare søte
datamaskiner. Du lærer en datamaskin hvordan den skal gjøre noe nytt ved å
programmere den annerledes. Det å si at aibopet.com ga informasjon om
hvordan en kunne lære hunden nye triks er bare en måte å si at aibopet.com
ga brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
aibohack.com).
-</p><a class="indexterm" name="idp
8168080"></a><p>
-Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
+</p><a class="indexterm" name="idp
9338544"></a><p>
+Hvis du ikke er en programmerer, eller ikke kjenner mange programmerere, så
gir ordet <em class="citetitle">hack</em> spesielt uvennlige assosiasjoner.
Ikke-programmerere hakker busker og ugress. Ikke-programmerere i
skrekkfilmer gjør mye verre ting. Men for programmerere, eller kodere som
jeg kaller dem, er ordet <em class="citetitle">hack</em> et mye mer positivt
begrep. <em class="citetitle">Hack</em> betyr ganske enkelt kode som gjør det
-mulig for et program a gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for eller
-hadde mulighet til a gjøre. Hvis du kjøper en ny skriver til en gammel
-datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen ikke kan
-håndtere skriveren. Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli glad for å
-oppdage et hack på nettet av noen som har skrevet en <span class="quote">«<span class="quote">driver</span>»</span>
-som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere skriveren du nettopp har
-kjøpt.
-</p><p>
-Noen hack er enkle. Noen er utrolig vanskelige. Hackere som felleskap
-liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver. Det
-følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
+mulig for et program å gjøre noe det opprinnelig ikke var tiltenkt for,
+eller hadde mulighet til å gjøre. Hvis du kjøper en ny skriver til en
+gammel datamaskin, så kan det hende du oppdager at den gamle datamaskinen
+ikke kan håndtere skriveren. Hvis du oppdager dette, så vil du senere bli
+glad for å oppdage et hack på nettet av noen som har skrevet en
+<span class="quote">«<span class="quote">driver</span>»</span> som gjør det mulig for datamaskinen å håndtere
+skriveren du nettopp har kjøpt.
+</p><p>
+Noen hack er enkle. Noen er utrolig vanskelige. Hackere har som felleskap
+at de liker å utfordre seg selv og andre med stadig vanskeligere oppgaver.
+Det følger en viss respekt med talentet å kunne hacke godt. Det er en
velfortjent respekt som følger talent for etisk hacking.
</p><p>
Denne Aibo-tilhengeren demonstrerte litt av begge deler da han hacket
-programmet og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aibo-en
-til å danse jass. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
+programmet, og la tilgjengelig for hele verden en bit kode som fikk Aiboen
+til å danse jazz. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8174512"></a><a class="indexterm" name="idp8175824"></a><a class="indexterm" name="idp8177136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9344992"></a><a class="indexterm" name="idp9346304"></a><a class="indexterm" name="idp9347616"></a><p>
Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
<span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
danse?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8180448"></a><p>
-La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
-ponni-show—ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren
-Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne
-Princeton-akademikeren er velkjent og respektert. Han ble hyret inn av
-myndighetene i Microsoft-saken for å teste påstanden fra Microsoft om hva
-som kunne og ikke kunne gjøres med deres egen kildekode. I rettsaken
-demonstrerte han både sin briljans og sin rolighet. Under tunge slag fra
-Microsofts advokat holdt Ed Felten stand. Han lot seg ikke bølle til
-stillhet om noe som han kunne svært godt.
-</p><p>
-Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<a href="#ftn.idp8183552" class="footnote" name="idp8183552"><sup class="footnote">[137]</sup></a> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
+</p><a class="indexterm" name="idp9350928"></a><p>
+La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et ponnishow –
+ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren Ed Felten ved
+Princeton skrev til en konferanse. Denne Princeton-akademikeren er velkjent
+og respektert. Han ble hyret inn av myndighetene i Microsoft-saken for å
+teste påstanden fra Microsoft om hva som kunne og ikke kunne gjøres med
+deres egen kildekode. I rettsaken demonstrerte han både sin briljans og sin
+sinnsro. Under tunge slag fra Microsofts advokat holdt Ed Felten stand.
+Han lot seg ikke bølle til stillhet om noe som han kunne svært godt.
+</p><p>
+Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<a href="#ftn.idp9354032" class="footnote" name="idp9354032"><sup class="footnote">[137]</sup></a> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive
svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
Initiative (SDMI) som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
innholdseiere å utøve mye bedre kontroll over sitt innhold enn Internett,
slik det opprinnelig fungerer, ga dem. Ved å bruke kryptering håpet de å
utvikle en standard som ville tillate innholdseiere å si <span class="quote">«<span class="quote">denne
-musikke kan ikke kopieres,</span>»</span> og få en datamaskinen til å respektere
+musikken kan ikke kopieres,</span>»</span> og få en datamaskinen til å respektere
denne ordren. Teknologien skulle bli del av et <span class="quote">«<span class="quote">tiltrodd
system</span>»</span> for kontroll som ville få innholdseiere til å stole mye mer
på Internett-systemet.
</p><p>
Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
konkurranse. I bytte for å gi deltagerne tilgang til en bit SDMI-kryptert
-innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden og hvis de klarte det,
+innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden, og hvis de klarte det,
rapportere problemet til konsortiet.
</p><p>
-Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypterings-systemet. Han og
-gruppen så svakheten i dette system som en type feil som mange
-krypterings-systemer ville lide under, og Felten og hans gruppe mente det
-var verdt å påpeke dette til de som studerer kryptering.
+Felten og gruppen hans fant raskt ut av krypteringssystemet. Han og gruppen
+så svakheten i dette system som en type feil som mange krypteringssystemer
+ville lide under, og Felten og hans gruppe mente det var verdt å påpeke
+dette til dem som studerer kryptering.
</p><p>
La oss vurdere nøyaktig hva Felten gjorde. Igjen, dette er USA. Vi har et
prinsipp om ytringsfrihet. Vi har dette prinsippet ikke bare på grunn av at
det er slik loven er, men også fordi det er en virkelig god idé. En sterkt
beskyttet tradisjon for ytringsfrihet vil sannsynligvis oppmuntre til et
-bredt sprekter av kritikk. Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
+bredt spekter av kritikk. Denne kritikken vil sannsynligvis i sin tur
forbedre systemet eller folkene eller idéene som blir kritisert.
</p><p>
Det Felten og hans kolleger gjorde var å publisere en artikkel som beskrev
-svakheten i en teknologi. De spredte ikke gratis musikk, eller *bygde og
-rullet ut* denne teknologien. Artikkelen var en akademisk artikkel,
+svakheten i en teknologi. De spredte ikke gratis musikk, eller bygde og
+implementerte denne teknologien. Artikkelen var en akademisk artikkel,
uleselig for folk flest. Men det viste klart svakheten i SDMI-systemet, og
hvorfor SDMI ikke ville lykkes, slik det var konstruert i dag.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo2"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog2"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo2"></a><p>
Det som kobler disse to, aibopet.com og Felten, er brevet de deretter
mottok. Aibopet.com mottok et brev fra Sony om aibopet.com-hacket. Selv om
-en jazz-dansende hun er helt lovlig, skrev Sony:
+en jazz-dansende hund er helt lovlig, skrev Sony:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midlenr for å omgå
-AIBO-programvarens kopibeskyttelsesprotokoll og utgjør et brudd på
+Ditt nettsted inneholder informasjon som tilbyr midler for å omgå
+AIBO-programvarens kopibeskyttelsesprotokoll, og utgjør et brudd på
anti-omgåelsesbestemmelsene i Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre
(DMCA).
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8205456"></a><a class="indexterm" name="idp8206768"></a><a class="indexterm" name="idp8208080"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
9375792"></a><a class="indexterm" name="idp9377104"></a><a class="indexterm" name="idp9378352"></a><p>
Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
advokaten til RIAA som lød:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt ved å delta i Offentlig
-Utfordring vil være utenfor rammen av aktiviteter tillatt av Avtalen og kan
-utsette deg og din forskergruppe for reaksjoner i henhold til
-Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
+Enhver offentliggjøring av informasjon mottatt ved å delta i den Offentlige
+Utfordringen (Public Challenge) vil være utenfor rammen av aktiviteter
+tillatt av Avtalen, og kan utsette deg og din forskergruppe for reaksjoner i
+henhold til Opphavsrettslov for et Digitalt Århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
</p></blockquote></div><p>
I begge tilfeller har denne sære Orwellske loven blitt tatt i bruk for å
kontrollere spredning av informasjon. Opphavsrettsloven for et digitalt
DMCA-en ble vedtatt som et svar på opphavsrettseiernes første frykt om
kyberrommet. Frykten var at opphavsrettskontrollen effektivt sett var død,
og svaret var å finne teknologier som kunne motvirke dette. Disse nye
-teknologiene ville være opphavsrettsbeskyttelesesteknologier —
+teknologiene ville være opphavsrettsbeskyttelesesteknologier –
teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av
opphavsrettsbeskyttet materiale. De ble utformet som
<span class="emphasis"><em>kode</em></span> for å endre den opprinnelige
opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer. Den ble utformet til å forby disse
enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8218608"></a><a class="indexterm" name="idp8219424"></a><a class="indexterm" name="idp8220240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9388880"></a><a class="indexterm" name="idp9389696"></a><a class="indexterm" name="idp9390512"></a><p>
Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget. Aibo-hacket omgikk et
-opphavsrettsbeskyttelses-system med det formål å gjøre det mulig for hunden
-å danse jazz. A gjøre dette mulig involverte uten tvil bruk av
-opphavsrettsbeskyttet materiale. Men etter som nettsteded aibopet.com var
+opphavsrettsbeskyttelsessystem med det formål å gjøre det mulig for hunden å
+danse jazz. Å gjøre dette mulig involverte uten tvil bruk av
+opphavsrettsbeskyttet materiale. Men etter som nettstedet aibopet.com var
ikke-kommersielt, og bruken ikke gjorde det mulig å gjøre påfølgende
opphavsrettsbrudd, var det ingen tvil om at hacket til aibopet.com var
-rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttetde materiale. Men rimelig bruk
-er ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det
+rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttede materiale. Men rimelig bruk er
+ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det
opphavsrettsbeskyttede materiale var brudd på opphavsretten. Spørsmålet var
-hvorvidt et opphavsrettsbeskyttelses-system var omgått.
+hvorvidt et opphavsrettsbeskyttelsessystem var omgått.
</p><p>
Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonnementet.
Ved å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et
-opphavsrettsbeskyttelses-system, distribuerte Felten selv, i følge RIAAs
+opphavsrettsbeskyttelsesystem, distribuerte Felten selv, ifølge RIAAs
advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten. Dermed, selv om han ikke
selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
andre å bryte andres opphavsrett.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8224096"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9394368"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
Særheten i disse argumentene ble tatt på kornet i en vitsetegning fra 1981
av Paul Conrad. På den tiden avgjorde en domstol i California at en
videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
teknologi. Det ga forbrukere mulighet til å kopiere filmer uten tillatelse
fra opphavsrettseieren. Det var ingen tvil om at det fantes lovlige
bruksområder for denne teknologien: For eksempel hadde Fred Rogers, kjent
-som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> vitnet i saken at han
+som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Herr Rogers</em>,</span>»</span> vitnet i saken at han
ønsket folk skulle stå fritt til å ta opp Mr. Rogers
-Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp8228496"></a>
+Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp9398768"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkt der noen barn
ikke kan se det. Jeg tror det er en virkelig tjeneste for familier at de er
-i stand til å ta opp slike programmer og vise dem på mer hensiktsmessige
+i stand til å ta opp slike programmer, og vise dem på mer hensiktsmessige
tidspunkt. Jeg har alltid følt det slik med fremveksten av all denne nye
teknologien som gjør det mulig for folk å ta opp
-<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood,</span>»</span> og jeg snakker om <span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span>
-for det er dette jeg produserer, at de dermed blir mer aktivt involvert i å
-styre TV-livet til sin familie. For å være ærlig, så er jeg imot at folk
-blir styrt av andre. Hele min tilnærming til kringkasting har alltid vært
-at <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne
-avgjørelser.</span>»</span> Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
-alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
-hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<a href="#ftn.idp8233280" class="footnote" name="idp8233280"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
+<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood,</span>»</span> og jeg snakker på vegne av
+<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> for det er dette jeg produserer, at de dermed
+blir mer aktivt involvert i å styre TV-livet til sin familie. For å være
+ærlig så er jeg imot at folk blir styrt av andre. Hele min tilnærming til
+kringkasting har alltid vært at <span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik
+du er. Du kan ta sunne avgjørelser.</span>»</span> Kanskje holder jeg på for
+lenge, men jeg føler bare at alt som tillater en person å være mer aktiv i å
+kontrollere hans eller hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<a href="#ftn.idp9403600" class="footnote" name="idp9403600"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
videoopptakere ansvarlige.
</p><p>
-Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. — For hvilken enhet har rettsvesene bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a>, som vi
-også kan ta i bruk for DMCA. <a class="indexterm" name="idp8240560"></a>
+Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. – For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a>, som vi
+også kan ta i bruk for DMCA. <a class="indexterm" name="idp9410880"></a>
</p><p>
Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
nærheten.
-</p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. — For hvilken enhet har rettsvesene bedømt at produsenter og
-forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="65%"><tr><td align="center"><img src="images/vcr-comic.png" align="middle" width="100%" alt="̵
2; For hvilken enhet har rettsvesene bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><p>
+</p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. – For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og
+forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="65%"><tr><td align="center"><img src="images/vcr-comic.png" align="middle" width="100%" alt="̵
1; For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"></div><p>
Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCA-en er
opphavsrettsomgåelsesteknologier. Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
formål. De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
-mot opphavsrettsbeskyttet materiale — et dårlig formål. Eller de kan
+mot opphavsrettsbeskyttet materiale – et dårlig formål. Eller de kan
brukes til å gjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale mulig
-på måter som ville anses som rimelig bruk — et godt formål.
+på måter som ville anses som rimelig bruk – et godt formål.
</p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn. De fleste
vil være enig i at slik bruk er galt. Eller et håndvåpen kan brukes til å
-skyte på blink eller til å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall
+skyte på blink, eller til å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall
noen vil si at slik bruk er bra. Dette er også en teknologi som har bra og
dårlige bruksområder.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8248768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9419152"></a><p>
Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
verden hvor håndvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
-videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
-har noen sinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
+videospillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
+har noensinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
skaden de gjør.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8251280"></a><a class="indexterm" name="idp8252592"></a><a class="indexterm" name="idp8253840"></a><a class="indexterm" name="idp8254656"></a><a class="indexterm" name="idp8255472"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9421664"></a><a class="indexterm" name="idp9422976"></a><a class="indexterm" name="idp9424224"></a><a class="indexterm" name="idp9425040"></a><a class="indexterm" name="idp9425856"></a><p>
Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
balansen som opphavsretten gir. Ved hjelp av programkode begrenser
opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
</p><p>
Det er slik <span class="emphasis"><em>programkode</em></span> blir
<span class="emphasis"><em>lovverk</em></span>. Kontrollene som er bygget inn i teknologien
-for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler som hvis de brytes også
-blir et lovbrudd. På denne måten utvider programkoden
-lovverket—utvider dets regulering, selv om subjektet den regulerer
+for beskyttelse mot kopiering og tilgang blir regler, som hvis de brytes,
+også blir et lovbrudd. På denne måten utvider programkoden lovverket
+– utvider dets regulering, selv om subjektet den regulerer
(aktiviteter som ellers helt klart ville vært rimelig bruk) er utenfor
dekningsområdet til loven. Programkode blir lovverk. Programkode utvider
lovverket og programkode utvider dermed effekten av kontrollen til
-opphavsrettseierne—i hvert fall for de opphavsrettsinnehaverne som har
-advokater som kan skrive slike ubehagelige brev som Felten og aibopet.com
-mottok.
+opphavsrettseierne – i hvert fall for de opphavsrettsinnehaverne som
+har advokater som kan skrive slike ubehagelige brev som Felten og
+aibopet.com mottok.
</p><p>
Der er et siste aspekt av samspillet mellom arkitektur og lovverk som bidrar
til å styrke kraften til opphavsrettsreguleringen. Dette er hvor enkelt
teknologier som rulles ut på Internett, enkelt å finne hunden som har gjort
noe juridisk galt. Teknologiene på Internett er åpent for både snushaner og
de som vil dele, og snushanene blir stadig bedre i å spore opp identiteten
-til de som bryter reglene.
+til dem som bryter reglene.
</p><p>
Se for eksempel for deg at du er del av en <em class="citetitle">Star
Track</em>-fanklubb. Dere samles hver måned for å dele trivia, og
-kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet. En person spiller
+kanskje rollespille en slags tilhengerfantasi om showet. En person spiller
Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en
virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette
-historien.<a href="#ftn.idp8262416" class="footnote" name="idp8262416"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
+historien.<a href="#ftn.idp9432784" class="footnote" name="idp9432784"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
</p><p>
Før Internett var dette effektivt sett en helt uregulert aktivitet. Uansett
hva som skjedde på innsiden i din egen klubb, så ville du aldri bli
forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre som du ville
med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på den som du
ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8265696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9436064"></a><p>
Men hvis du flyttet klubben din til Internett, og gjorde den generelt
tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
-opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt. Dine publiserte
-*fan-verk*, avhengig av eierskapet til seriene som du *avbildet*, kunne
-gjerne gi deg en advokattrussel. Og å ignorere en slik advokattrussel kunne
-bli ekstremt kostbart. Opphavsrettsloven er ekstremt effektiv. Straffene
-er alvorlige, og prosessen er rask.
+opphavsrettslovgivingen ville raskt finne nettstedet ditt. Dine
+«fanklubb-verk» kunne gjerne resultere i en advokattrussel, avhengig av
+eierskapet til seriene som du publiserte. Og å ignorere en slik
+advokattrussel kunne bli ekstremt kostbart. Opphavsrettsloven er ekstremt
+effektiv. Straffene er alvorlige, og prosessen er rask.
</p><p>
Denne endringen i den effektive makten til rettsvesenet er forårsaket av en
endring i hvor enkelt lovverket kan håndheves. Denne endringen flytter også
rettsvesenets balanse radikalt. Det er som om bilen din sendte ut
-hastigheten du kjørte med på et hvert tidspunkt. Det ville bare være et
-steg igjen før staten begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen
-du sender ut. Det er effektivt sett det som skjer her.
+hastigheten du kjørte med på ethvert tidspunkt. Det ville bare være et steg
+igjen før staten begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du
+sender ut. Det er effektivt sett det som skjer her.
</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrering</h2></div></div></div><p>
-Så opphavsrettens varighet har økt dramatisk—tredoblet seg de siste
-tretti årene. Og opphavsrettens omfang har også økt—fra å kun
+Opphavsrettens varighet har økt dramatisk – tredoblet seg de siste
+tretti årene, og opphavsrettens omfang har også økt – fra å kun
regulere utgivere til å nå regulere omtrent alle. Og opphavsrettens
rekkevidde har endret seg, etter hvert som hver handling lager en kopi og
-dermed blir antatt regulert. Og etter hvert som teknologer finner bedre
-måter å kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i
-stadig større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens
-kraft også. Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere. Denne
+dermed blir antatt regulert. Etter hvert som teknologer finner bedre måter
+å kontrollere bruken av innhold, og etter hvert som opphavsretten i stadig
+større grad blir kontrollert gjennom teknologi, endres opphavsrettens kraft
+også. Misbruk er enklere å finne og enklere å kontrollere. Denne
reguleringen av den kreative prosessen, som startet som en liten
myndighetsregulering av en liten del av markedet for kreative verk, har
blitt den ene mest viktige regulatoren for kreativitet som finnes. Det er
en massiv økning i omfanget til myndighetens kontroll over nyskapning og
-kreativitet. Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for de som skapte
+kreativitet. Den ville være fullstendig ugjenkjennelig for dem som skapte
opphavsrettens kontroll.
</p><p>
Likevel ville, etter mitt syn, ikke disse endringene bety så mye hvis det
ikke var for enda en endring som vi også må ta hensyn til. Det er en
endring som på en måte er den vi er mest kjent med, selv om dens betydning
-og omfang ikke er godt forstått. Det er den som nettopp skaper årsaken til
-å være bekymret over alle de andre endringene jeg har beskrevet.
+og omfang ikke er godt forstått. Det er den som nettopp gir grunn til å
+være bekymret over alle de andre endringene jeg har beskrevet.
</p><p>
Det gjelder endringen i konsentreringen og integrasjonen i media. I de
siste tjue årene, har egenskapene til mediaeierskap gjennomgått en radikal
</p><p>
Det er to typer endringer her: omfanget av konsentrering, og dets
egenskaper.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8275776"></a><a class="indexterm" name="idp8276560"></a><a class="indexterm" name="idp8277344"></a><a class="indexterm" name="idp8278064"></a><a class="indexterm" name="idp8278880"></a><a class="indexterm" name="idp8279696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9446192"></a><a class="indexterm" name="idp9446976"></a><a class="indexterm" name="idp9447760"></a><a class="indexterm" name="idp9448544"></a><a class="indexterm" name="idp9449360"></a><a class="indexterm" name="idp9450176"></a><p>
Endringer i omfang er blant de enklere å beskrive. Som senator John McCain
oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
<span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
-mediekilder.</span>»</span><a href="#ftn.idp8281472" class="footnote" name="idp8281472"><sup class="footnote">[140]</sup></a> De fem
+mediekilder.</span>»</span><a href="#ftn.idp9451952" class="footnote" name="idp9451952"><sup class="footnote">[140]</sup></a> De fem
plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
-USA.<a href="#ftn.idp8282848" class="footnote" name="idp8282848"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
-kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
-over hele landet.</span>»</span><a href="#ftn.idp8285088" class="footnote" name="idp8285088"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
+USA.<a href="#ftn.idp9453328" class="footnote" name="idp9453328"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
+kabelselskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
+over hele landet.</span>»</span><a href="#ftn.idp9455504" class="footnote" name="idp9455504"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
</p><p>
Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets
største konglomerat innen radiokringkasting mindre enn syttifire stasjoner.
I dag eier <span class="emphasis"><em>ett</em></span> selskap mer enn 1 200 stasjoner. I
-perioden med konsolideringer har det totale antall radio-eiere blitt
-redusert med 34 prosent. I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to
-største kringkasterne 74 prosent av inntektene i dette markedet. Totalt
+perioden med konsolideringer har det totale antall radioeiere blitt redusert
+med 34 prosent. I dag, i de fleste markeder, kontrollerer de to største
+kringkasterne 74 prosent av inntektene i dette markedet. Totalt
kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8289200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9459568"></a><p>
Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert. I dag er det seks
hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
-avisutgivere i USA. De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av all
+avisutgivere i USA. De ti største filmstudioene mottar 99 prosent av alle
filminntekter. De ti største kabel-TV-selskapene står for 85 prosent av all
-kabel-inntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som
+kabelinntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som
grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte. Faktisk, så er dette et marked som
-er svært godt beskyttet — av markedet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8290208"></a><p>
+er svært godt beskyttet – av markedet.
+</p><a class="indexterm" name="idp
9460576"></a><p>
Størrelseskonsentrering er en ting. En mer betenkelig endring er i
-egenskapene til den konsentreringen. Som forfatter James Fallows formulerer
-det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
+egenskapene til denne konsentreringen. Som forfatter James Fallows
+formulerer det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Murdochs selskaper utgjør nå et produksjons-system uten like når det gjelder
-dets integrasjon. De forsyner innhold—Fox-filmer … Fox TV-show
-… Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker. De selger
-innhold til offentligheten og til annonsører—i aviser, i
+Murdochs selskaper utgjør nå et produksjonssystem uten like når det gjelder
+dets integrasjon. De forsyner innhold – Fox-filmer … Fox
+TV-show … Fox-kontrollerte sportssendinger, pluss aviser og bøker.
+De selger innhold til offentligheten og til annonsører – i aviser, i
kringkastingsnettet og på kabel-TV-kanaler. Og de opererer et fysisk
distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs
satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis
Murdoch blir største enkelteier i DirecTV, så vil dette systemet få samme
-funksjon i USA.<a href="#ftn.idp8293424" class="footnote" name="idp8293424"><sup class="footnote">[143]</sup></a>
+funksjon i USA.<a href="#ftn.idp9463792" class="footnote" name="idp9463792"><sup class="footnote">[143]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare at store
selskaper eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så mange
mediekilder som mulig. Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
mønsteret:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="
90%"><tr><td align="center"><img src="images/pattern-modern-media-ownership.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="
100%"><tr><td align="center"><img src="images/pattern-modern-media-ownership.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Betyr denne konsentreringen noe? Påvirker det hva som blir laget, eller hva
</p><p>
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8302912"></a><a class="indexterm" name="idp8303696"></a><a class="indexterm" name="idp8304480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9473216"></a><a class="indexterm" name="idp9474000"></a><a class="indexterm" name="idp9474784"></a><p>
I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
Family</em>. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
De sa til Lear at den var for på kanten. Gjør det på nytt. Lear lagde
I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke hindre Lear fra å gå til
andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
-nettverk-kontroll.<a href="#ftn.idp8307504" class="footnote" name="idp8307504"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
+nettverkskontroll.<a href="#ftn.idp9477760" class="footnote" name="idp9477760"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
</p><p>
nettverkene å kontrollere innholdet de syndikerte. Loven krevde et skille
mellom nettverkene og innholdsprodusentene. Den delingen garanterte Lear
friheten. Og så sent som i 1992, på grunn av disse reglene, var majoriteten
-av kjernetids-TV — 75 prosent — <span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span> av
+av kjernetids-TV – 75 prosent – <span class="quote">«<span class="quote">uavhengig</span>»</span> av
nettverkene.
</p><p>
I 1994 forlot FCC reglene som krevde denne uavhengigheten. Etter denne
for et nettverk laget av et selskap nettverket kontrollerte. I fjor var
prosentandelen show produsert av kontrollerte selskaper mer enn firedoblet
til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert uavhengig
-av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun en.</span>»</span><a href="#ftn.idp8314032" class="footnote" name="idp8314032"><sup class="footnote">[145]</sup></a> I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av
+av konglomeratkontroll. I fjor var det kun en.</span>»</span><a href="#ftn.idp9484288" class="footnote" name="idp9484288"><sup class="footnote">[145]</sup></a> I 2002 var 75 prosent av kjernetids-TV eid av
nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden mellom 1992 og 2002 økte
-antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200%, mens
-antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble
-redusert med 63%.</span>»</span><a href="#ftn.idp8316800" class="footnote" name="idp8316800"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8317792"></a><p>
+antall timer per uke produsert av nettverks-studioer med over 200 prosent,
+mens antall timer per uke med kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer
+ble redusert med 63 prosent.</span>»</span><a href="#ftn.idp9487360" class="footnote" name="idp9487360"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9488352"></a><p>
I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
-mindre på kanten eller få sparken. Innholdet i ethvert show utviklet for et
-nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8319872"></a><a class="indexterm" name="idp8320688"></a><p>
+mindre på kanten, eller få sparken. Innholdet i ethvert show utviklet for
+et nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
+</p><a class="indexterm" name="idp
9490432"></a><a class="indexterm" name="idp9491248"></a><p>
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
-snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
+snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Vel, hvis du har selskaper som produserer, som finansierer, som kringkaster
-på sin egen kanal og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
-deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
+på sin egen kanal, og så distribuerer over hele verden alt som går gjennom
+deres kontrollerte distribusjonssystem, så får du færre og færre faktiske
stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende
uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
-enn en håndfull.<a href="#ftn.idp8323488" class="footnote" name="idp8323488"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
+enn en håndfull.<a href="#ftn.idp9494048" class="footnote" name="idp9494048"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer
-trygt. Stadig mer sterilt. Produktet nyhetssendinger fra slike nettverk er
-i stadig større grad skreddersydd med meldingen som nettverket ønsker å
-formidle. Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra innsiden må
-føles litt som kommunistpartiet. Ingen kan stille spørsmål uten å risikere
-konsekvenser—ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
-straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
-en omgivelse for demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8326768"></a><p>
+trygt. Stadig mer sterilt. Produktet med nyhetssendinger fra slike
+nettverk er i stadig større grad skreddersydd med budskapet som nettverket
+ønsker å formidle. Dette er ikke kommunistpartiet, selv om det nok fra
+innsiden må føles litt som kommunistpartiet. Ingen kan stille spørsmål uten
+å risikere konsekvenser – ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men
+likefullt straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skviset
+ut. Dette er ikke et miljø for demokrati.
+</p><a class="indexterm" name="idp
9497328"></a><p>
Økonomifaget tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne
integrasjonen påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om
<span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle
selskaper finner det rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier
som konkurrerer med deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra
til å forklare hvorfor tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å
-ignorere nye kulturelle trender.<a href="#ftn.idp8330624" class="footnote" name="idp8330624"><sup class="footnote">[148]</sup></a>
+ignorere nye kulturelle trender.<a href="#ftn.idp9501200" class="footnote" name="idp9501200"><sup class="footnote">[148]</sup></a>
Sovende giganter lar ikke bare være, men bør ikke løpe. Og likevel, hvis
banen kun er åpen for gigantene, så vil det bli alt for lite
-løping. <a class="indexterm" name="idp8334432"></a>
+løping. <a class="indexterm" name="idp9505008"></a>
</p><p>
Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
hva konsentreringen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
viktige, og effekten på kulturen er vanskelig å måle.
</p><p>
-Men det er typiske og åpenbare eksempler som gir oss sterk grunn til
-bekymring.
+Men det er et vesentlig og åpenbart eksempel som sterkt foreslår denne
+bekymringen.
</p><p>
I tillegg til opphavsrettskrigen, så er vi midt inne i narkotikakrigene.
-Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene. Kriminell-
+Myndighetenes politikk er sterkt rettet mot narkotikakartellene. Straffe-
og sivildomstolene er fylt opp med konsekvensene av denne kampen.
</p><p>
La meg herved diskvalifisere meg fra enhver mulig oppnevning til en hvilken
som helst stilling hos myndighetene ved å si at jeg tror denne krigen er en
-grunnleggende tabbe. Jeg er ikke for narkotika. Faktisk kommer jeg fra en
-familie en gang havarerte på grunn av narkotika—selv om all
-narkotikaen som havarerte familien min var helt lovlig. Jeg tror denne
-krigen er en grunnleggende tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så
-stor at å føre denne krigen er galskap. Når du summerer byrden på det
-kriminal-juridiske systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis
-eneste økonomiske mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de
-grunnlovsfestede beskyttelsene på grunn av den kontinuerlige overvåkningen
-denne krigen krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de
-juridiske systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten de lokale
+diger tabbe. Jeg er ikke for narkotika. Faktisk kommer jeg fra en familie
+som en gang havarerte på grunn av narkotika – selv om all narkotikaen
+som havarerte familien min var helt lovlig. Jeg tror denne krigen er en
+diger tabbe fordi den utilsiktede skaden fra den er så stor at å føre denne
+krigen er galskap. Når du summerer byrden på det kriminal-juridiske
+systemet, desperasjonen for generasjoner av barn hvis eneste økonomiske
+mulighet er som narkotikakriger, ødeleggelsen av de grunnlovsfestede
+beskyttelsene på grunn av den kontinuerlige overvåkningen denne krigen
+krever, og mest dyptgående, den totale ødeleggelsen av de juridiske
+systemene i mange søramerikanske land på grunn av makten de lokale
narkotikakartellene har. Jeg finner det umulig å tro at den marginale
fordelen i redusert narkotikaforbruk hos amerikanerne på noe måte kan
oppveie for disse kostnadene.
</p><p>
Du er kanskje ikke overbevist. Det er helt greit. Vi lever i et demokrati,
-og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken. Men for å gjøre det
+og det er gjennom avstemning vi skal velge politikken. Men for å gjøre det
er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
amerikanerne om disse temaene.
-</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp
8345552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp
9516240"></a><p>
I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika.</span>»</span> Kampanjen
produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
rusmidler. I en av seriene (Nick og Norm-serien) er det to menn i en bar
-som diskuterer ideen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
+som diskuterer idéen om å legalisere narkotika som en måte å unngå noen av
de utilsiktede skadene fra krigen. En fremmer et argument til fordel for å
legalisere narkotika. Den andre responderer på en kraftig og effektiv måte
mot argumentet til den første. Til slutt endrer den første fyren mening
-(heh, det er TV). Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på
+(hei, det er TV). Plakaten på slutten er et fordømmende angrep på
pro-legaliseringskampanjen.
</p><p>
-Rimelig nok. Det er en god annonse. Ikke veldig villedede. Den leverer
-budskapet sin godt. Det er et rimelig og fornuftig budskap.
+Rimelig nok. Det er en god annonse. Ikke veldig villedende. Den leverer
+budskapet sitt godt. Det er et rimelig og fornuftig budskap.
</p><p>
Men la oss si at du mener dette er et galt budskap, og du ønsker å kjøre en
-motreklame. La oss si at du ønsker å sende en serie med annonser som
+motkampanje. La oss si at du ønsker å sende en serie med reklaminnslag som
forsøker å vise den ekstraordinære utilsiktede skade som krigen mot
narkotika fører til. Kan du gjøre det?
</p><p>
pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
verden for å hjelpe deg med å få budskapet ditt ut. Kan du da være sikker
på at budskapet ditt vil bli hørt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
8350976"></a><a class="indexterm" name="idp8352064"></a><a class="indexterm" name="idp8352912"></a><a class="indexterm" name="idp8354048"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9521664"></a><a class="indexterm" name="idp9522752"></a><a class="indexterm" name="idp9523600"></a><a class="indexterm" name="idp9524736"></a><p>
Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
-<span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser. Annonser sponset av myndighetene
-anses som ukontroversielle. Annonser som er uenig med myndighetene er
-kontroversielle. Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å være i strid med
-det første grunnlovstillegget, men høyesterett har avgjort at stasjonene har
-rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store kommersielle
-mediekanalene blokkere muligheten den en siden av en viktig debatt har til å
-legge frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være
-så ensidig.<a href="#ftn.idp8356976" class="footnote" name="idp8356976"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8370608"></a><a class="indexterm" name="idp8371856"></a><p>
-Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter—hvis vi
+<span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> reklameinnslag. Innslag sponset av
+myndighetene anses som ukontroversielle. Innslag som er uenig med
+myndighetene er kontroversielle. Denne utvelgelsen kan kanskje tenkes å
+være i strid med det første grunnlovstillegget, men Høyesterett har avgjort
+at stasjonene har rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store
+kommersielle mediekanalene blokkere muligheten som den ene siden av en
+viktig debatt har til å legge frem sin sak. Og domstolene vil forsvare
+stasjonenes rett til å være så ensidig.<a href="#ftn.idp9527664" class="footnote" name="idp9527664"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9541312"></a><a class="indexterm" name="idp9542624"></a><p>
+Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter – hvis vi
levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men konsentreringen i
media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
-kontrollerer tilgangen til media, og den *håndfullen* med selskaper får
+kontrollerer tilgangen til media, og denne lille gruppen selskaper får
bestemme hvilke politiske holdninger den vil tillate at fremmes på sine
kanaler, da er det på en åpenbar og viktig måte klart at konsentrering betyr
-noe. Det kan hende du liker holdningene som denne *håndfullen* med
-selskaper velger. Men du bør ikke like en verden der et lite mindretall får
+noe. Det kan hende du liker holdningene som denne håndfulle gruppen med
+selskaper velger, men du bør ikke like en verden der et lite mindretall får
bestemme hvilke saker resten av oss får høre om.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8374672"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9545440"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
-myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte eiendommen min.</span>»</span> Som abstrakt ide
+myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte eiendommen min.</span>»</span> Som abstrakt idé
er det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig person
som ikke er anarkist vil være uenig.
</p><p>
-Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret
-seg—når vi innser hvordan den slik den nå er knyttet til både
-teknologi og marked betyr at de effektive begrensningene i friheten til å
-*kultivere* kulturen vår er dramatisk forskjellig—begynner kravet å se
-mindre uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å
-supplere lovens kontroll og (2) kraften i innsnevrede markeder til å svekke
+Men når vi ser hvor dramatisk denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendommen</span>»</span> har endret seg
+– når vi innser hvordan den, slik den nå er knyttet til både teknologi
+og marked, betyr at de effektive begrensningene i friheten til å kultivere
+kulturen vår er dramatisk forskjellig – begynner kravet å se mindre
+uskyldig og åpenbart ut. Gitt (1) kraften i teknologien til å supplere
+lovens kontroll, og (2) kraften i innsnevrede markeder til å svekke
muligheten til å være uenig, når strikt håndheving av den massivt utvidete
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> delt ut av opphavsretten fundamentalt endrer
-friheten i denne kulturen til å *kultivere* og bygge på vår fortid, så må vi
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> innvilget av opphavsretten fundamentalt endrer
+friheten i denne kulturen til å kultivere og bygge på vår fortid, så må vi
spørre oss om denne eiendommen bør omdefineres.
</p><p>
Ikke fjernes, og ikke fullstendig. Mitt poeng er ikke at vi bør avskaffe
-opphavsretten eller gå tilbake til det attende århundre. Det ville være et
+opphavsretten, eller gå tilbake til det attende århundre. Det ville være et
totalt feilgrep, katastrofalt for mesteparten av de viktigste kreative
bedriftene i kulturen vår i dag.
</p><p>
få oss til å vurdere hvorvidt en annen justering er nødvendig. Ikke en
justering som øker opphavsrettens makt. Ikke en justering som øker dens
vernetid. I stedet en justering som gjenoppretter balansen som tradisjonelt
-har definert opphavsrettens regulering—en svekkelse av denne
+har definert opphavsrettens regulering – en svekkelse av denne
reguleringen for å styrke kreativiteten.
</p><p>
-Åndsverksloven har ikke vært noen uforanderlig naturlov. Den er ikke et sett
-med konstante forpliktelser som tenåringer og geeks nå, av en eller annen
-mystisk grunn, gir blaffen i. I stedet har opphavsrettens makt vokst
-dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologi for distribusjon og skaping
-har endret seg og etter hvert som lobbyister har presset på for mer kontroll
-hos opphavsrettsinnehaverne. Tidligere endringer som respons på endringene
-i teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i fremtiden.
-Og disse endringene må være <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i omfanget til
+Åndsverksloven har ikke vært noen uforanderlig naturlov, sikker og solid som
+Rock of Gibraltar. Den er ikke et sett med konstante forpliktelser som
+tenåringer og geeks (nerder) nå, av en eller annen mystisk grunn, gir
+blaffen i. I stedet har opphavsrettens makt vokst dramatisk på kort tid,
+etter hvert som teknologi for distribusjon og skaping har endret seg, og
+etter hvert som lobbyister har presset på for mer kontroll hos
+opphavsrettsinnehaverne. Tidligere endringer som respons på endringene i
+teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i fremtiden. Og
+disse endringene må være <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i omfanget til
opphavsretten, som svar på den ekstraordinære økningen i kontroll som
teknologi og marked gjør mulig.
</p><p>
For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
som vi kun ser etter å ha kartlagt alle disse endringene. Når du slår
sammen effekten av et endret lovverk, konsentrert markedet og endret
-teknologi så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før i
-vår historie har så få hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
+teknologi, så kommer en til en forbløffende konklusjon: <span class="emphasis"><em>Aldri før
+i vår historie har så få hatt juridisk rett til å kontrollere mer av
utviklingen av vår kultur enn nå</em></span>.
</p><p>
-Ikke da opphavsretten var evig, for da opphavsretten var evig påvirket de
-kun det spesifikke kreative verket. Ikke da kun utgivere hadde
-publiserings-utstyr, for markedet var da mye mer variert. Ikke når det kun
+Ikke da opphavsretten var evigvarende, for da opphavsrett var evigvarende,
+påvirket de kun det spesifikke kreative verket. Ikke da kun utgivere hadde
+publiseringsutstyr, for markedet var da mye mer variert. Ikke når det kun
fantes tre TV-nettverk, for selv da var aviser, filmstudio, radiostasjoner
og utgivere uavhengige av nettverkene. <span class="emphasis"><em>Aldri</em></span> har
-opphavsretten beskyttet en så stor rekke av rettigheter, mot en så stor
-rekke av aktører, med en vernetid som var i nærheten av så lang. Denne form
-for regulering—en liten regulering av en liten del av den kreative
-energien til en nasjon i emning—er nå en massiv regulering av hele den
-kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
-for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
+opphavsretten beskyttet en så stor mengde av rettigheter, mot en så stor
+mengde av aktører, med en vernetid som var i nærheten av så lang. Denne
+form for regulering – en liten regulering av en liten del av den
+kreative energien til en nasjon i emning – er nå en massiv regulering
+av hele den kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber
+nå sammen for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
-kjent.<a href="#ftn.idp8389328" class="footnote" name="idp8389328"><sup class="footnote">[150]</sup></a>
+kjent.<a href="#ftn.idp9561488" class="footnote" name="idp9561488"><sup class="footnote">[150]</sup></a>
</p><p>
-<span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
+<span class="strong"><strong>Dette har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
poeng kan nå formuleres ganske kort.
</p><p>
I starten av denne boken, poengterte jeg forskjellen mellom kommersiell og
-ikke-kommersiell kultur. I løpet av dette kapitelet har jeg skilt mellom
+ikke-kommersiell kultur. I løpet av dette kapittelet har jeg skilt mellom
kopiering av et verk, og å omforme det. Vi kan nå kombinere disse to
-skillene og tegne et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har
+skillene, og tegne et klart kart over endringene som opphavsrettsloven har
gjennomgått. I 1790, så loven slik ut:
</p><div class="informaltable"><a name="t2"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">Fri</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
-Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av
-opphavsrettsloven. Ingenting annet. Det var fritt frem for omforminger.
-Og i og med at opphavsretten kun gjaldt etter registrering, og kun de som
-planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom
-publisering av ikke-kommersielle verk også fritt frem.
+Det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av opphavsrettsloven.
+Ingenting annet. Omforminger var fritt frem. Og i og med at opphavsretten
+kun gjaldt ved registrering, og kun de som planla å ha kommersiell nytte
+ville registrere, var kopiering gjennom publisering av ikke-kommersielle
+verk også fritt frem.
</p><p>
På slutten av det nittende århundre hadde loven blitt endret til dette:
</p><div class="informaltable"><a name="t3"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Publisere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
-Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven—hvis de var
-publisert, som betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, betød å
-tilby den kommersielt. Men det var fortsatt i hovedsak fritt frem for
+Avledede verk var nå regulert av opphavsrettsloven – hvis de var
+publisert, som betød, gitt økonomien til publisering på den tiden, å tilby
+den kommersielt. Men det var fortsatt i hovedsak fritt frem for
ikke-kommersiell publisering og omforming.
</p><p>
I 1909 ble loven endret til å regulere eksemplarer og ikke publisering, og
etter denne endringen var omfanget av loven knyttet til teknologi. Etter
-hvert som teknologien for eksemplarfremstilling / kopiering ble mer utbredt,
+hvert som teknologien for eksemplarfremstilling/kopiering ble mer utbredt,
utvidet rekkevidden til loven seg. Dermed kan vi si at i 1975, etter hvert
som fotokopimaskiner ble mer vanlig, begynte loven å se slik ut:
-</p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©
/ Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="t4"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©
/Fri</td><td align="left">Fri</td></tr></tbody></table></div><p>
Loven ble tolket til å nå ikke-kommersiell kopiering ved hjelp av,
f.eks. kopimaskiner, men fortsatt forble mye av kopieringen utenom det
kommersielle markedet fri. Men konsekvensen fra fremveksten av digitale
-teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven å
+teknologier, spesielt i sammenheng med digitale nettverk, betyr at loven nå
ser slik ut:
</p><div class="informaltable"><a name="t5"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left"> </th><th align="left">Kopiere</th><th align="left">Omforme</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr><tr><td align="left">Ikke-kommersiell</td><td align="left">©</td><td align="left">©</td></tr></tbody></table></div><p>
Hvert område er styrt av åndsverksloven, mens mesteparten av kreativiteten
ikke var styrt av den tidligere. Loven regulerer nå hele omfanget av
-kreativiteten—kommersiell eller ikke, omformende eller ikke—med
-de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
+kreativiteten – kommersiell eller ikke, omformende eller ikke –
+med de samme reglene som ble utformet for å regulere kommersielle utgivere.
</p><p>
-Åndsverksloven er åpenbart ikke fienden. Fienden er regulering som ikke
-gjør noe bra. Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å
-utvide reguleringene i åndsverksloven inn i hver av disse områdene faktisk
-gjør noe bra.
+Åndsverkloven er åpenbart ikke fienden. Fienden er regulering som ikke gjør
+noe bra. Så spørsmålet vi bør stille oss akkurat nå er hvorvidt å utvide
+reguleringene i åndsverkloven inn i hver av disse områdene faktisk gjør noe
+bra.
</p><p>
-Jeg er ikke i tvil om at det er en god ide å regulere kommersiell
-kopiering. Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade en gavn
-når en regulerer (slik det reguleres akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering
+Jeg er ikke i tvil om at det er en god idé å regulere kommersiell
+kopiering. Men jeg har heller ingen tvil om at det gjør mer skade enn gavn
+når en regulerer (slik det reguleres akkurat nå) ikke-kommersiell kopiering,
og spesielt ikke-kommersiell omforming. Og i stadig større grad, av årsaker
skissert spesielt i kapitlene <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel syv: Innspillerne">7</a> og <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, kan en godt undre på hvorvidt den gjør mer skade
-en gavn for kommersiell omforming. Flere kommersielle omformede verk ville
+enn gavn for kommersiell omforming. Flere kommersielle omformede verk ville
vært skapt hvis avledede rettigheter var skarpere begrenset.
</p><p>
Temaet her er dermed ikke så enkelt som hvorvidt opphavsrett er eiendom
eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom,</span>»</span> og
selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett
førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
-eiendomsretter<a href="#ftn.idp8434976" class="footnote" name="idp8434976"><sup class="footnote">[151]</sup></a>) vært utformet for å
+eiendomsretter<a href="#ftn.idp9606704" class="footnote" name="idp9606704"><sup class="footnote">[151]</sup></a>) vært utformet for å
balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har
alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår
tradisjon kontrollerte ikke <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> <span class="emphasis"><em>i det
hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på og omforme et
-kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
-vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8439936"></a><p>
+kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og i nesten 180 år beskyttet vårt
+land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp
9611728"></a><p>
Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er drevet av en lignende
-bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden
+bekymring som i stadig større grad er under press etter hvert som kostnaden
ved å utøve en hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien
i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel syv: Innspillerne">7</a>). Å
legge til lovbestemte rettigheter der markeder kan hemme nyskapning er en
annen kjent begrensning på eiendomsrettigheten som opphavsretten utgjør
(kapittel <a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>).
-Og tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
-krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til kulturen
-(kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>).
-Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er bygget på eiendom. Men
-naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er svært forskjellig fra den
-ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
+Og å tildele arkiver og biblioteker en bred frihet til å samle, uavhengig av
+krav om eiendom, er en avgjørende del av det å garantere sjelen til en
+kultur (kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>). Fri kultur, på samme måte som frie markeder, er
+bygget på eiendom. Men naturen til eiendommen som bygger en fri kultur er
+svært forskjellig fra den ekstremistvisjonen som dominerer debatten i dag.
</p><p>
Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
-Som respons på en reell, men ennå ikke kvantifisert, trussel som
-teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller
-for produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
+Som respons på en reell, men ennå ikke kvantifisert trussel som teknologiene
+på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller for
+produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
-Eiendomsretten som opphavsretten utgjør er ikke lenger den balanserte
+Eiendomsretten som opphavsretten utgjør, er ikke lenger den balanserte
rettigheten som det var, eller var ment å være. Eiendomsretten som
opphavsretten utgjør har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt.
Muligheten til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape
-krever tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7495200" class="footnote"><p><a href="#idp7495200" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a>
+krever tillatelse, og kreativitet må sjekke med en advokat.
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8664560" class="footnote"><p><a href="#idp8664560" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a>
-Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
+Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
H.R. 4808, H.R. 5250, H.R. 5488, and H.R. 5705 Before the Subcommittee on
Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
-sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
-</p></div><div id="ftn.idp7503808" class="footnote"><p><a href="#idp7503808" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a>
+sess. (1982): 65 (vitnemål fra Jack Valenti).
+</p></div><div id="ftn.idp8673504" class="footnote"><p><a href="#idp8673504" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a>
Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk,</span>»</span> se Bruce Ackerman,
<em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
Yale University Press 1977), 26–27.
-</p></div><div id="ftn.idp7576544" class="footnote"><p><a href="#idp7576544" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8746432" class="footnote"><p><a href="#idp8746432" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a>
Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90–95;
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
of Legal Studies</em>, juni 1998.
-</p></div><div id="ftn.idp7587440" class="footnote"><p><a href="#idp7587440" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8757344" class="footnote"><p><a href="#idp8757344" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a>
-Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet</span>»</span>
-på. De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
-eksisterer på et bestemt tidspunkt kun er begrensninger påført av
+Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet.</span>»</span>
+De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
+eksisterer på et bestemt tidspunkt, kun er begrensninger påført av
myndighetene. For eksempel, hvis en storm ødelegger en bru, mener disse
personene at det er meningsløst å snakke om at ens frihet har blitt
begrenset. Å snakke om dette som et tap av frihet, sier de, er å forveksle
<em class="citetitle">Code</em>, kommer vi fra en lang tradisjon av politiske
tanker med en videre fokus enn det smale spørsmålet om hva myndighetene
gjorde når. For eksempel forsvarte John Stuart Mill talefriheten fra
-tyranniet til trangsyntheten, og ikke fra frykten for
-myndighetsforfølgelse. John Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em>
-(Indiana: Hackett Publishing Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å
-ha forsvart økonomisk arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet;
-John R. Commons, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og
-Warren J. Samuels, eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected
-Essays</em> (London: Routledge: 1997), 62. *The Americans with
-Disabilities Act* øker friheten til folk med fysiske handikap ved å endre
-arkitekturen til bestemte offentlige steder, og gjør dermed tilgang til
-disse stedene enklere; 42 <em class="citetitle">United States Code</em>, del
-12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår
-endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av disse inngrepene bør tas
-hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene
-møter. <a class="indexterm" name="idp7593968"></a> <a class="indexterm" name="idp7595120"></a> <a class="indexterm" name="idp7595904"></a> <a class="indexterm" name="idp7596736"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp7650176" class="footnote"><p><a href="#idp7650176" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a>
+trangsynthetens tyranni, og ikke fra frykten for myndighetsforfølgelse. John
+Stuart Mill, <em class="citetitle">On Liberty</em> (Indiana: Hackett Publishing
+Co., 1978), 19. John R. Commons er berømt for å ha forsvart økonomisk
+arbeidsfrihet fra begrensninger pålagt av markedet; John R. Commons,
+<span class="quote">«<span class="quote">The Right to Work,</span>»</span> i Malcom Rutherford og Warren J. Samuels,
+eds., <em class="citetitle">John R. Commons: Selected Essays</em> (London:
+Routledge: 1997), 62. The Americans with Disabilities Act (tilsvarer norske
+bestemmelser om universell utforming) øker friheten til folk med
+funksjonshemninger ved å endre utformingen på utvalgte offentlige steder, og
+gir dermed enklere tilgang til disse stedene; 42 <em class="citetitle">United States
+Code</em>, del 12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre
+eksisterende vilkår endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av
+disse inngrepene bør tas hensyn til for å forstå den effektive friheten som
+hver av disse gruppene møter. <a class="indexterm" name="idp8763264"></a>
+<a class="indexterm" name="idp8764416"></a> <a class="indexterm" name="idp8765200"></a> <a class="indexterm" name="idp8766032"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8819504" class="footnote"><p><a href="#idp8819504" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a>
Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp7663856" class="footnote"><p><a href="#idp7663856" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8833184" class="footnote"><p><a href="#idp8833184" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a>
Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
1994), 170–71.
-</p></div><div id="ftn.idp7697008" class="footnote"><p><a href="#idp7697008" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8866416" class="footnote"><p><a href="#idp8866416" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a>
Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
Journal</em> 47 (1997): 87.
-</p></div><div id="ftn.idp7770912" class="footnote"><p><a href="#idp7770912" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8939888" class="footnote"><p><a href="#idp8939888" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a>
William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
-vol. 1, 485–86: <span class="quote">«<span class="quote">utraderer, ved enkel implikasjon av `*the
-supreme Law of the Land*,' <span class="emphasis"><em>de evige rettigheter som forfattere
-hadde, eller som de var antatt av noen å ha, i henhold til
-sedvanerett</em></span></span>»</span> (min utheving). <a class="indexterm" name="idp7772976"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp7784048" class="footnote"><p><a href="#idp7784048" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a>
+vol. 1, 485–86: <span class="quote">«<span class="quote">opphever, implisitt ved å være plassert i
+<span class="quote">‘<span class="quote">landets fremste lov,</span>’</span> <span class="emphasis"><em>de evige rettigheter som
+forfattere hadde, eller var antatt å ha, som følge av
+rettspraksis</em></span></span>»</span> (min utheving). [I USA bygger
+rettskjennelser som hovedregel på tidligere dommer (prejudikat). Unntaket er
+når forholdet det er tvist om reguleres av Grunnloven (<span class="quote">«<span class="quote">landets
+fremste lov</span>»</span>). Dersom Grunnloven og et prejudikat eller en lokal lov
+er i konflikt med hverandre, går Grunnloven alltid foran. o.a.] <a class="indexterm" name="idp8943376"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8954496" class="footnote"><p><a href="#idp8954496" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a>
Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
vernetiden i opphavsretten var kort. Den opprinnelige vernetiden i
opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
-fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div id="ftn.idp7793152" class="footnote"><p><a href="#idp7793152" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a>
+fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div id="ftn.idp8963504" class="footnote"><p><a href="#idp8963504" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a>
Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter. For
-eksempel av de 25 006 opphavsretter registert i 1883, kun 893 ble
+eksempel av de 25 006 opphavsretter registert i 1883, ble kun 893
fornyet i 1910. For en år-for-år-analyse av opphavsrettsfornyingsrater, se
Barbara A. Ringer, <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span>
<em class="citetitle">Studies on Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing
Law Institute, 1963), 618. For en nyere og mer fullstendig analyse, se
William M. Landes og Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer. </p></div><div id="ftn.idp7800912" class="footnote"><p><a href="#idp7800912" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a>
+70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer. </p></div><div id="ftn.idp8971264" class="footnote"><p><a href="#idp8971264" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a>
-Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div id="ftn.idp7829376" class="footnote"><p><a href="#idp7829376" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a>
+Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div id="ftn.idp9000048" class="footnote"><p><a href="#idp9000048" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a>
Disse statistikkene er undervurdert. Mellom årene 1910 og 1962 (det første
-året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri
+året fornyingsvernetiden ble utvidet), var gjennomsnittlig vernetid aldri
mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år. Se Landes og Posner,
<span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
-</p></div><div id="ftn.idp7871888" class="footnote"><p><a href="#idp7871888" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9042672" class="footnote"><p><a href="#idp9042672" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a>
Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O., 1987).
-</p></div><div id="ftn.idp7891904" class="footnote"><p><a href="#idp7891904" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9062736" class="footnote"><p><a href="#idp9062736" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a>
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage,</span>»</span> <em class="citetitle">Legal
-Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp7894640"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp7897040" class="footnote"><p><a href="#idp7897040" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a>
+Affairs</em>, juli/august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp9065424"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9067824" class="footnote"><p><a href="#idp9067824" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a>
-Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om
+Professor Rubenfeld har presentert et kraftfullt konstitusjonelt argument om
skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk. Se
Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
-(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp7899104"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp7914608" class="footnote"><p><a href="#idp7914608" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a>
+(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp9069888"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9085296" class="footnote"><p><a href="#idp9085296" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a>
Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en. Loven
-regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span>—en offentlig
+regulerer helt klart mer enn <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> – en offentlig
fremføring av en opphavsrettsbeskyttet sang er for eksempel regulert selv om
fremføringen i seg selv ikke lager et eksemplar; 17 <em class="citetitle">United States
Code</em>, del 106(4). Og det er helt klart at noen ganger regulerer
regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
rettighet knyttet til det.
-</p></div><div id="ftn.idp7928528" class="footnote"><p><a href="#idp7928528" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9099232" class="footnote"><p><a href="#idp9099232" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a>
-Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides så
+Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides, så
bør vi avvise det. Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
-utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden bassert på
+utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden basert på
vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
-</p></div><div id="ftn.idp7915808" class="footnote"><p><a href="#idp7915808" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9086656" class="footnote"><p><a href="#idp9086656" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a>
Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
forblir samme antall kopier.
-</p></div><div id="ftn.idp8082608" class="footnote"><p><a href="#idp8082608" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9253040" class="footnote"><p><a href="#idp9253040" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a>
Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain,</span>»</span> <em class="citetitle">Law
and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172–73.
-</p></div><div id="ftn.idp8085664" class="footnote"><p><a href="#idp8085664" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9256096" class="footnote"><p><a href="#idp9256096" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8086048"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
+<a class="indexterm" name="idp9256480"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1–3.
-</p></div><div id="ftn.idp8125312" class="footnote"><p><a href="#idp8125312" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9295792" class="footnote"><p><a href="#idp9295792" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a>
I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav. Jeg kan for eksempel
fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
boken.
-</p></div><div id="ftn.idp8183552" class="footnote"><p><a href="#idp8183552" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9354032" class="footnote"><p><a href="#idp9354032" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a>
Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
<em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
-Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp8190192"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8233280" class="footnote"><p><a href="#idp8233280" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a>
+Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp9360672"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9403600" class="footnote"><p><a href="#idp9403600" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8233664"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
+<a class="indexterm" name="idp9403984"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc.</em>,
464 U.S 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers endret aldri sitt syn om
videoopptakeren. Se James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the
Japanese, and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton,
-1987), 27071. <a class="indexterm" name="idp8236624"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8262416" class="footnote"><p><a href="#idp8262416" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a>
+1987), 27071. <a class="indexterm" name="idp9406944"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9432784" class="footnote"><p><a href="#idp9432784" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a>
For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
<em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
(1997): 651.
-</p></div><div id="ftn.idp8281472" class="footnote"><p><a href="#idp8281472" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9451952" class="footnote"><p><a href="#idp9451952" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a>
FCC-kontroll: Høring foran senatets komite for handel, vitenskap og
transport, 108. samling, 1 økt. (22. mai 2003) (uttalelse fra senator John
-McCain). </p></div><div id="ftn.idp8282848" class="footnote"><p><a href="#idp8282848" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a>
+McCain). </p></div><div id="ftn.idp9453328" class="footnote"><p><a href="#idp9453328" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a>
Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
-</p></div><div id="ftn.idp8285088" class="footnote"><p><a href="#idp8285088" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9455504" class="footnote"><p><a href="#idp9455504" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a>
Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
-</p></div><div id="ftn.idp8293424" class="footnote"><p><a href="#idp8293424" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9463792" class="footnote"><p><a href="#idp9463792" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a>
James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch,</span>»</span> <em class="citetitle">Atlantic
-Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp8295520"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8307504" class="footnote"><p><a href="#idp8307504" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a>
+Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp9465904"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9477760" class="footnote"><p><a href="#idp9477760" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a>
Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
-</p></div><div id="ftn.idp8314032" class="footnote"><p><a href="#idp8314032" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9484288" class="footnote"><p><a href="#idp9484288" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a>
NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
Ownership Before the Senate Commerce Committee, 108th Cong., 1st
-sess. (2003) (testimony of Gene Kimmelman on behalf of Consumers Union and
-the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
-Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
-at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
-</p></div><div id="ftn.idp8316800" class="footnote"><p><a href="#idp8316800" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a>
+sess. (2003) (vitnemål fra Gene Kimmelman på vegne av Consumers Union og the
+Consumer Federation of America), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman siterer
+Victoria Riskin, president for Writers Guild of America, West, i sine
+kommentarer ved FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27. februar 2003.
+</p></div><div id="ftn.idp9487360" class="footnote"><p><a href="#idp9487360" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div id="ftn.idp8323488" class="footnote"><p><a href="#idp8323488" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9494048" class="footnote"><p><a href="#idp9494048" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation,</span>»</span> <em class="citetitle">Now with
-Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
+Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25. april 2003, redigert avskrift
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#31</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp8330624" class="footnote"><p><a href="#idp8330624" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9501200" class="footnote"><p><a href="#idp9501200" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a>
Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
Revolutionary National Bestseller that Changed the Way We Do
Business</em> (Cambridge: Harvard Business School Press,
-1997). Christensen annerkjenner at ideen ble først foreslått av Dean Kim
+1997). Christensen anerkjenner at idéen ble først foreslått av Dean Kim
Clark. Se Kim B. Clark, <span class="quote">«<span class="quote">The Interaction of Design Hierarchies and
Market Concepts in Technological Evolution,</span>»</span> <em class="citetitle">Research
Policy</em> 14 (1985): 235–51. For en nyere undersøkelse, se
Richard Foster og Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
-Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to
+Companies That Are Built to Last Underperform the Market – and How to
Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
-2001). </p></div><div id="ftn.idp8356976" class="footnote"><p><a href="#idp8356976" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a>
+2001). </p></div><div id="ftn.idp9527664" class="footnote"><p><a href="#idp9527664" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8357360"></a> <a class="indexterm" name="idp8358464"></a> <a class="indexterm" name="idp8359248"></a> <a class="indexterm" name="idp8360080"></a> <a class="indexterm" name="idp8360864"></a>
-<a class="indexterm" name="idp8361680"></a> <a class="indexterm" name="idp8362512"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
-reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington
-D.C-området. Comcast avviste reklamen som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
-regler.</span>»</span> Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å
+<a class="indexterm" name="idp9528048"></a> <a class="indexterm" name="idp9529152"></a> <a class="indexterm" name="idp9529936"></a> <a class="indexterm" name="idp9530768"></a> <a class="indexterm" name="idp9531552"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9532368"></a> <a class="indexterm" name="idp9533200"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
+reklameinnslag som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i
+Washington D.C.-området. Comcast avviste innslagene som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
+regler.</span>»</span> Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste innslagene uten å
titte på dem. Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
-kjøre reklamen og tok imot betaling for å gjøre det, men beste seg senere
-for å ikke kjøre reklamen og returnerte pengene. Intervju med Neal Levine,
-15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke begrenset til
-narkotikapolitikk. Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq
-War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks,</span>»</span>
-<em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4. Ut over
-valgkamrelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller domstolene er
-villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle. For en generell
-oversikt, se Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc Access: The Regulation of Editorial
-Advertising on Television and Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law and Policy
-Review</em> 6 (1988): 449–79, og for en nylig oppdatering av
-posisjonen til FCC og domstolene, se <em class="citetitle">Radio-Television News
-Directors Association</em> v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d
-872 (D.C. Cir. 1999). Kommunale administrasjoner utøver den samme
-autoriteten som nettverkene. I et nylig eksempel fra San Francisco, avviste
-kollektivtransportmyndighetene en reklame som kritiserte deres Muni
-disel-busser. Phillip Matier og Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming
-After Muni Rejects Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra
-<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen
-var at kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell.</span>»</span>
-</p></div><div id="ftn.idp8389328" class="footnote"><p><a href="#idp8389328" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a>
-
-<a class="indexterm" name="idp8390544"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
-poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
+kjøre innslagene, og tok imot betaling for å gjøre det, men bestemte seg
+senere for å ikke kjøre innslagene, og returnerte pengene. Intervju med
+Neal Levine, 15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke
+begrenset til narkotikapolitikk. Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the
+Issue of an Iraq War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV
+Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4.
+Ut over valgkamprelatert sendetid er det veldig lite som FCC eller
+domstolene er villig til å gjøre for å få gi like vilkår for alle. For en
+generell oversikt, se Rhonda Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Ad Hoc Access: The Regulation of
+Editorial Advertising on Television and Radio,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law
+and Policy Review</em> 6 (1988): 449–79, og for en nylig
+oppdatering av posisjonen til FCC og domstolene, se
+<em class="citetitle">Radio-Television News Directors Association</em>
+v. <em class="citetitle">FCC</em>, 184 F. 3d 872 (D.C. Cir. 1999). Kommunale
+administrasjoner utøver den samme autoriteten som nettverkene. I et nylig
+eksempel fra San Francisco, avviste kollektivtransportmyndighetene en
+reklame som kritiserte deres Muni diesel-busser. Phillip Matier og Andrew
+Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects Ad,</span>»</span>
+SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen var at
+kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell.</span>»</span>
+</p></div><div id="ftn.idp9561488" class="footnote"><p><a href="#idp9561488" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp9561872"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
+poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverkloven i den
digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60.
-</p></div><div id="ftn.idp8434976" class="footnote"><p><a href="#idp8434976" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9606704" class="footnote"><p><a href="#idp9606704" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8435360"></a> Det å demonstrere at alle
-eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til
-fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske
+<a class="indexterm" name="idp9607088"></a> Det å demonstrere at alle
+eiendomsrettigheter alltid har vært utformet for å balansere interessene til
+fellesskapet og private, var det viktigste enkeltbidrag fra den juridiske
realist-bevegelsen. Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
Pennock og John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,
1980).
-</p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster
/ Chimera</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
+</p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster
/Chimera</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
<span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
-isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<a href="#ftn.idp8460352" class="footnote" name="idp8460352"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
+isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<a href="#ftn.idp9632096" class="footnote" name="idp9632096"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
velsmakende frukt.</span>»</span> Men landsbyboerne er alle blinde. Nunez ser
dette som en mulighet. <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike,</span>»</span> forteller han seg
</p><p>
-Landsbyboerne lot han ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik) ikke
-det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimate målet for hans
+Landsbyboerne lot ham ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik) ikke
+det fine i hans spesielle krefter. Ikke engang det ultimate målet for hans
hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen i
hele skapelsen,</span>»</span> forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine
beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
-hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
+hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skyldig
tilfredsstillelse .</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke,</span>»</span> forteller Wells
oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
gledet.</span>»</span>
</p><p>
Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
-gledede</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen. <span class="quote">«<span class="quote">Du
+herlige</span>»</span> kjærlighet, protesterte faren og landsbyen. <span class="quote">«<span class="quote">Du
skjønner, kjære,</span>»</span> instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot. Han
har vrangforestillinger. Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
Nunez til landsbylegen.
påvirket,</span>»</span> rapporterer han.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren. <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
-kalles øyene … er sykelige … på en måte som påvirker hjernen
+kalles øyene … er sykelige … på en måte som påvirker hjernen
hans.</span>»</span>
</p><p>
Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
-kunne helbrede han er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
-operasjon—nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
+kunne helbrede ham er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
+operasjon – nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Takk gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren. De
+<span class="quote">«<span class="quote">Takk Gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren. De
forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud. (Du
får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie ender.)
<span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
tvillinger sveises sammen i morens livmor. Den sammensveisingen skaper et
-<span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster / chimera.</span>»</span> Et fantasifoster er en enkelt
+<span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster/chimera.</span>»</span> Et fantasifoster er en enkelt
skapning med to sett med DNA. DNA-et i blodet kan for eksempel være
forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er en for lite brukt
handling i mordmysterier. <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
-at hennes blod ikke er det som var på åstedet. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8481040"></a><a class="indexterm" name="idp8482320"></a><p>
+at hennes blod ikke er det som var på åstedet. …</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9652608"></a><a class="indexterm" name="idp9653824"></a><p>
Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at det var
umulig. En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA
er at det er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke
fantasifoster vi snakker om. For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil. En
side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
-plater på bånd—akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
+plater på bånd – akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt.</span>»</span> Det er
riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
-CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CD-en så peker jeg han til min
-p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat det samme som enhver
-leder i ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
+CD jeg har kjøpt, og i stedet for å bare sende CD-en, så viser jeg han til
+min p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat det samme som
+enhver leder i ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av
+musikk.
</p><p>
Men beskrivelsen er også delvis uriktig. For når min p2p-tjener er på et
p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
(endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
-eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp8492944"></a>
+eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9664464"></a>
</p><p>
Men det er ikke helt som å stjele fra Tower. Tross alt har Tower Record en
-CD mindre de kan selge når jeg tar en CD fra Tower. Og når jeg tar en CD
-fra Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise
-frem på hyllene mine. (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
-jeg tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra
-meg, i hvert fall i følge loven i California, 1 000 dollar. I følge
-RIAA kan jeg derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli ansvarlig
-for 1 500 000 dollar i erstatning.)
+CD mindre de kan selge når jeg tar en CD fra Tower. Når jeg tar en CD fra
+Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise frem
+på hyllene mine. (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når jeg
+tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra meg, i
+hvert fall ifølge loven i California, 1 000 dollar. I følge RIAA kan
+jeg derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli ansvarlig for
+1 500 000 dollar i erstatning.)
</p><p>
Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil. Poenget er at
-begge sider har rett—både som RIAA beskriver det og som Kazaa
+begge sider har rett – både som RIAA beskriver det, og som Kazaa
beskriver det. Det er et fantasifoster. Og i stedet for å ganske enkelt
benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å tenke på hvordan vi
kan svare på dette fantasifosteret. Hvilke regler bør styre det?
datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
-blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<a href="#ftn.idp8497280" class="footnote" name="idp8497280"><sup class="footnote">[153]</sup></a>
+blitt foreslått, eller er allerede gjennomført.<a href="#ftn.idp9668800" class="footnote" name="idp9668800"><sup class="footnote">[153]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8508288"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9681184"></a><p>
Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for
brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
sannheten i begge. Og selv om jeg avslutter denne boken med en skisse til
et system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
-akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
+akkurat hvor grufullt det ville være for oss om vi adopterer
nulltoleranse-ekstremet. Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
være verre enn et rimelig alternativ. Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
vil være den verste av de to ekstremene.
Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
-Midt i dette kaoset som Internett har skapt, finner et ekstraordinær
-eiendomstyveri sted. Retten og teknologien endres til å gi
+Midt i dette kaoset som Internett har skapt, finner et ekstraordinært
+eiendomstyveri fra fellesskapet sted. Retten og teknologien endres til å gi
innholdsinnehaverne en type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt
før. Og i denne ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og
ny kreativitet gå tapt.
musikk. Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på. Vi har aldri før sett
muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
-så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil frigjøre. Likevel
-har Internett allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping rundt
+så vidt begynt å se nyskapningen som denne muligheten vil frigjøre. Likevel
+har Internett allerede sett slutten på en generasjon av nyskapning rundt
teknologier for å distribuere innhold. Lovverket er ansvarlig for at den
forsvant. Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste. Det er ganske
enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet. Markedskrefter som opererer
-fritt kan godt gi en helt annen industri-modell.
+fritt kan godt gi en helt annen industrimodell.
</p><p>
Dette er et kritisk poeng. Valgene som industrisektorer gjør relatert til
-disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
+disse systemene, vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media,
og hvordan digitale medier blir distribuert. Dette påvirker så hvilke valg
som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
-kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
-hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<a href="#ftn.idp8518400" class="footnote" name="idp8518400"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
+kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet, vil
+hemme veksten i dette markedet, og skade alles interesser.<a href="#ftn.idp9691296" class="footnote" name="idp9691296"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
store plateselskapene.</span>»</span> Selskapets holdning rundt disse temaene har
-nå endret seg. <a class="indexterm" name="idp8521280"></a>
+nå endret seg. <a class="indexterm" name="idp9694176"></a>
</p><p>
Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
muligheter som kan være svært verdifulle.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8460352" class="footnote"><p><a href="#idp8460352" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9632096" class="footnote"><p><a href="#idp9632096" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a>
H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
Press, 1996).
-</p></div><div id="ftn.idp8497280" class="footnote"><p><a href="#idp8497280" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a>
-
-<a class="indexterm" name="idp8497664"></a> For an excellent summary, see the
-report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
-at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
-World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
-Jr. (D-Mich.) and Howard L. Berman (D-Calif.) have introduced a bill that
-would treat unauthorized on-line copying as a felony offense with
-punishments ranging as high as five years imprisonment; see Jon Healey,
-<span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
-Angeles Times</em>, 17 July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Civil penalties are
-currently set at $150,000 per copied song. For a recent (and unsuccessful)
-legal challenge to the RIAA's demand that an ISP reveal the identity of a
-user accused of sharing more than 600 songs through a family computer, see
+</p></div><div id="ftn.idp9668800" class="footnote"><p><a href="#idp9668800" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp9669184"></a> For en utmerket oppsummering, se
+rapporten lagd av GartnerG2 og Berkman Center for Internet and Society at
+Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
+World,</span>»</span> 27. juni 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Representantene John
+Conyers Jr. (demokrat i Michigan) og Howard L. (demokrat i California) har
+introdusert et lovforslag som vil behandle uautorisert elektronisk kopiering
+som en strafferettslig forbrytelse med opp til fem års fengselstraff; se Jon
+Healey <span class="quote">«<span class="quote">House Bill Aims to Up Stakes on Piracy,</span>»</span> <em class="citetitle">Los
+Angeles Times</em>, 17. juli 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #34</a>. Nå er
+erstatningskravet 150 000 dollar per kopierte sang. Det ble lagt frem i
+en nylig (and mislykket) utfordring av et RIAA krav til en
+internettleverandør om å avsløre identiteten til en bruker som var anklaget
+for å ha delt mer enn 600 sanger gjennom familiens datamaskin, se
<em class="citetitle">RIAA</em> v. <em class="citetitle">Verizon Internet Services (In
-re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F. Supp. 2d 24
-(D.D.C. 2003). Such a user could face liability ranging as high as $90
-million. Such astronomical figures furnish the RIAA with a powerful arsenal
-in its prosecution of file sharers. Settlements ranging from $12,000 to
-$17,500 for four students accused of heavy file sharing on university
-networks must have seemed a mere pittance next to the $98 billion the RIAA
-could seek should the matter proceed to court. See Elizabeth Young,
-<span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to Fines,</span>»</span> redandblack.com, August
-2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#35</a>. For an example of the RIAA's targeting of student file sharing,
-and of the subpoenas issued to universities to reveal student file-sharer
-identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
-Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
-D3,
available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#36</a>. <a class="indexterm" name="idp8506400"></a> <a class="indexterm" name="idp8507216"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8518400" class="footnote"><p><a href="#idp8518400" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a>
+re. Verizon Internet Services)</em>, 240 F. Supp. 2d 24
+(D.D.C. 2003). En slik bruker kan være ansvarlig for erstatningskrav opp til
+90 millioner dollar. Slike astronomisk store verdier gir RIAA et kraftig
+arsenal til dens forfølgelse av fildelere. Fire studenter som er anklaget
+for massiv fildeling ved universitetsnettverk har forlikt for mellom
+12 000 og 17 500 dollar, og dette må virke som en luselønn i
+forhold til de 98 millioner dollar RIAA kunne ha krevd dersom saken ble
+avgjort ved rettsak. Se Elizabeth Young, <span class="quote">«<span class="quote">Downloading Could Lead to
+Fines,</span>»</span> redandblack.com, august 2003, tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #35</a>. For et eksemplet på
+RIAAs målretter fildeling gjort av studenter, og stevningene de ga til
+universiteter for å få de til å avsløre identiteten til fildelende
+studenter, se James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
+Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8. august 2003,
+D3,
tilgjengelig ved <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
+#36</a>.<a class="indexterm" name="idp9679296"></a> <a class="indexterm" name="idp9680112"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9691296" class="footnote"><p><a href="#idp9691296" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a>
WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
Entertainment on the Internet and Other Media: Hearing Before the
Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
-Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
-vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
-i
n LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File. </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
+Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (uttalelse fra Peter Harter,
+visepresident, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), tilgjengelig
+i LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File. </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
-innholdsindustrien erklært krig. Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
-dratt myndighetene inn i denne krigen. Og som med enhver krig vil en både
-ha direkte og utilsiktet ødeleggelse. Og som med enhver forbudskrig, er det
-mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
+innholdsindustrien erklært krig. Lobbyvirksomhet og mange valgkampbidrag
+har nå dratt myndighetene inn i denne krigen. Og som med enhver krig vil en
+både ha direkte og utilsiktet skadevirkning. Og som med enhver forbudskrig,
+er det mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
</p><p>
Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span> Men nå er målet mitt
</p><p>
Etter mitt syn er den ikke det. Det er ingen god grunn nå, for første gang,
at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
-eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
+eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større enn
den noen gang har vært i vår historie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8530032"></a><a class="indexterm" name="idp8530848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9702880"></a><a class="indexterm" name="idp9703696"></a><p>
Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik. Sunn fornuft er
-fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om
-kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
+fortsatt enig med Causbyene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om
+kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett, aksepteres
fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8533312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9706160"></a><p>
Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å
innhold. Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
siden historiens begynnelse. Det er slik vi lærer og kommuniserer. Men
lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
-Gjengivelsen og styrken er forskjellig. Du kunne sendt en epost og fortalt
+Gjengivelsen og styrken er forskjellig. Du kunne sendt en e-post og fortalt
noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
-kan veve sammen en tråd—en nettfletting— av sanger fra dine
-favorittartister i en slags fotomontasje og gjøre den tilgjengelig på
+kan veve sammen en tråd – en nettfletting – av sanger fra dine
+favorittartister i en slags fotomontasje, og gjøre den tilgjengelig på
nettet.
</p><p>
-Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">*innfanging* og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse
-av den *innfangingen* og delingen som alltid har vært en del av vår kultur,
-og delvis noe som er nytt. Det er fortsettelsen av Kodak-en, men det
-sprenger grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
-<span class="quote">«<span class="quote">*fanging* og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinært
+Denne digitale <span class="quote">«<span class="quote">erobring og deling</span>»</span> er delvis en utvidelse av
+den erobringen og delingen som alltid har vært en del av vår kultur, og
+delvis noe som er nytt. Det er fortsettelsen av Kodaken, men det sprenger
+grensene for Kodak-lignende teknologier. Teknologien for digital
+<span class="quote">«<span class="quote">erobring og deling</span>»</span> lover oss en verden med ekstraordinær
variert kreativitet som kan bli enkelt og bredt delt. Og når denne
-kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den gjøre mulig et bredt spekter
-av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra til
-kulturen over det hele.
+kreativiteten anvendes på demokratiet, vil den gjøre mulig for et bredt
+spekter av borgere å bruke teknologien til å uttrykke og kritisere og bidra
+til kulturen over det hele.
</p><p>
Teknologien har dermed gitt oss en mulighet til å gjøre noe med kultur som
smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verk
spredt rundt om på Internett. Men slik loven er satt sammen i dag er disse
verkene antatt å være ulovlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8543744"></a><a class="indexterm" name="idp8544528"></a><a class="indexterm" name="idp8545728"></a><a class="indexterm" name="idp8546896"></a><a class="indexterm" name="idp8547728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9716544"></a><a class="indexterm" name="idp9717328"></a><a class="indexterm" name="idp9718528"></a><a class="indexterm" name="idp9719696"></a><a class="indexterm" name="idp9720528"></a><p>
Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
fortsetter å spre seg. Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
forbløffende harde. De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse Jordan
i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a> er
bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
-søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-Com—som
+søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-Com – som
svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
-investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar—førte til en
-bot som kun var på 750 millioner dollar.<a href="#ftn.idp8550864" class="footnote" name="idp8550864"><sup class="footnote">[155]</sup></a> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
+investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar – førte til
+en bot som kun var på 750 millioner dollar.<a href="#ftn.idp9723664" class="footnote" name="idp9723664"><sup class="footnote">[155]</sup></a> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville risikere ikke
-mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<a href="#ftn.idp8555264" class="footnote" name="idp8555264"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
+mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<a href="#ftn.idp9728080" class="footnote" name="idp9728080"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
-</p><a class="indexterm" name="idp
8560400"></a><p>
-Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye
+</p><a class="indexterm" name="idp
9733232"></a><p>
+Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstremt høye
straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen
under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
uklare. Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape. Slik det
var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
-se en verden av undergrunns-kunst—ikke fordi budskapet nødvendigvis er
-politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
-å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med
-<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<a href="#ftn.idp8562816" class="footnote" name="idp8562816"><sup class="footnote">[157]</sup></a> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
+se en verden av undergrunnskunst – ikke fordi budskapet nødvendigvis
+er politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve
+det å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Utstillinger med
+<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> har allerede vært på turné i USA.<a href="#ftn.idp9735680" class="footnote" name="idp9735680"><sup class="footnote">[157]</sup></a> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
ettertenksomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8568512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9741360"></a><p>
En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Men en enda større
del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
-opphavsrettsbrudd. Slik brukerne av fildelings-systemer oppdaget i 2002, er
+opphavsrettsbrudd. Slik brukerne av fildelingssystemer oppdaget i 2002, er
det en triviell sak for opphavsrettseiere å få domstolene til å beordre
Internett-leverandører til å avsløre hvem som har hvilket innhold. Det er
som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
forgodtbefinnende.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8571696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9744544"></a><p>
Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
bildebutikkene. Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering. Det er et
fritt marked for blyanter. Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
-kreativiteten. Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for
+kreativiteten. Men det er et strengt regulert og monopolisert marked for
kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
tilsvarende fritt.
</p><p>
Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater sjeldent er empiriske.
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel syv: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
-Elses bruk var rimelig bruk. Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
+Elses bruk var rimelig bruk, og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
regulerer slik bruk.
</p><p>
-Men rimelig bruk i USA betyr bare en har rett til å hyre inn en advokat til
-å forsvare din rett til å skape. Og som advokater liker å glemme er vårt
-system for å forsvare ens rett utrolig dårlig—i nær sagt enhver
+Men rimelig bruk i USA betyr bare at en har rett til å hyre inn en advokat
+til å forsvare din rett til å skape. Og som advokater liker å glemme er
+vårt system for å forsvare ens rett utrolig dårlig – i nær sagt enhver
sammenheng, men spesielt her. Det koster for mye, det leverer for tregt, og
det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
underliggende kravet. Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
loven bør tillate. Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
blitt at noen faktisk kan tro dette. Reglene som utgivere pålegger
forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
-aviser pålegger journalister—dette er de virkelige lovene som styrer
+aviser pålegger journalister – dette er de virkelige lovene som styrer
kreativitet. Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
som dommerne trøster hverandre med.
</p><p>
For i en verden som truer med 150 000 dollar i erstatningskrav for et
enkelt bevisst opphavsrettsbrudd, og som krever titusener av dollar bare for
å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri vil
-gi de som er feilaktig anklaget tilbake noen av de kostnadene hun ble påført
-for å forsvare sin rett til å uttale seg—i den verden, knebler de
-utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet
+gi dem som er feilaktig anklaget tilbake noen av de kostnadene hun ble
+påført for å forsvare sin rett til å uttale seg – i den verden,
+knebler de utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet
<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> både tale og kreativitet. Og i den verden kreves
det en utstudert blindhet for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri
kultur.
</p><p>
-Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipeline sa til meg,
+Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipeline sa til meg:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Vi mister [kreative] muligheter over alt. Kreative folk blir tvunget til å
ikke uttrykke seg. Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir de ikke distribuert. Selv
-om tingene blir laget … så får du ikke distribuert det i de
+om tingene blir laget … så får du ikke distribuert det i de
tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert.</span>»</span> Du klarer ikke en gang å få det
på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
</p></blockquote></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
-— knust kreativitet, kunstnere får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
-Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det er nok sær kunst
-der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig. Og hvis du
-tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien du trenger å
-bekymre deg for.
+– knust kreativitet, kunstnere får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
+Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det finnes nok sær
+kunst der ute, og nok uttrykk som er kritiske til omtrent hva som helst. Og
+hvis du tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien du
+trenger å bekymre deg for.
</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
-Men det er det en fasett ved denne historien som over hodet ikke er
-venstrevridd. Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
-ekstreme ideologiske markedetsforkjemper. Hvis du er en av disse (og en
-svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
-andre fasetten ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
+Men det er et aspekt ved denne historien som overhodet ikke er venstrevridd
+i det hele tatt. Faktisk er det et aspekt som kunne vært skrevet av den
+mest ekstreme ideologiske markedsforkjemper. Hvis du er en av disse (og en
+svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se dette
+aspektet ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur.</span>»</span> Poenget er det samme, selv om
interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
</p><p>
Argumentene jeg har fremmet om regulering av kulturen er de samme som
forkjempere av frie markeder fremmer om markedsregulering. Alle er enige om
-at en viss regulering av markedene er nødvendige—som et minimum
+at en viss regulering av markedene er nødvendig – som et minimum
trenger vi regler om eiendom og kontrakter, og domstoler til å håndheve
-begge deler. På samme måten i denne kulturdebatten, er alle enige om at det
-trengs i hvert fall et visst opphavsrettrammeverk. Men begge perspektivene
-insisterer heftig at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at mer
-regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
+begge deler. På samme måten i denne kulturdebatten er alle enige om at det
+trengs i hvert fall et visst opphavsrettsrammeverk. Men begge perspektivene
+insisterer heftig på at selv om noe regulering er bra, så gjør ikke det at
+mer regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
industrier å beskytte seg selv mot morgendagens konkurrenter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8598064"></a><a class="indexterm" name="idp8600608"></a><a class="indexterm" name="idp8601424"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9770832"></a><a class="indexterm" name="idp9773408"></a><a class="indexterm" name="idp9774224"></a><p>
-Dette er den ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk
-s
trategi som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Konsekvensen av denne massive trusselen om
+Dette er den ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regelverksstrategi
+som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Konsekvensen av denne massive trusselen om
erstatningsansvar knyttet til de skumle grensene til opphavsrettsloven er at
-oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området kun trygt kan
+oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området, kun trygt kan
lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
industrier. Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
-som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse.
-Leksen—som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en
-<span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon
-Vally—har blitt lært.
-</p><a class="indexterm" name="idp8605120"></a><a class="indexterm" name="idp8605872"></a><p>
+som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse. Leksen
+– som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en <span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk
+skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon Vally – har blitt lært.
+</p><a class="indexterm" name="idp9777888"></a><a class="indexterm" name="idp9778640"></a><p>
Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
-starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
+starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>, og som har utviklet
seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
spådd.
-</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp
8611024"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp
9783728"></a><p>
I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
ute etter å endre musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til nye
måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8613008"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9785712"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å
utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt. Og så
videre.
</p><p>
-Denne idéen krevde et enkel måte å samle inn data om hva brukerne
+Denne idéen krevde en enkel måte å samle inn data om hva brukerne
foretrekker. MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
hva brukerne foretrakk. Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
my.mp3.com. Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
-konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
-igjen CD-en og så gi brukeren tilgang til det innholdet. Dermed kunne du
+konto, og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
+igjen CD-en, og så gi brukeren tilgang til det innholdet. Dermed kunne du,
hvis du f.eks. satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
-uansett hvor du var—på jobb eller hjemme—så snart du hadde
-logget inn på konto. Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
+uansett hvor du var – på jobb eller hjemme – så snart du hadde
+logget inn på konto. Systemet var dermed et slags låsbart musikkskrin.
</p><p>
Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
Målet med my.mp3.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til sitt eget
innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold brukerne allerede
eide, oppdage hva slags innhold brukerne likte.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8619936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9792608"></a><p>
Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
-hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CD-er fra en butikk
-og gikk igang med å kopiere disse CD-ene. Og nok en gang, selskapet ville
+hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CD-er fra en butikk,
+og gikk i gang med å kopiere disse CD-ene. Og nok en gang, selskapet ville
ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
-</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp
8624528"></a><a class="indexterm" name="idp8625744"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp8628944"></a><a class="indexterm" name="idp8630096"></a><a class="indexterm" name="idp8631216"></a><p>
-Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
+</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp
9797040"></a><a class="indexterm" name="idp9798256"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9801456"></a><a class="indexterm" name="idp9802608"></a><a class="indexterm" name="idp9803728"></a><p>
+Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste, anla de fem store
plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk
forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
-MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
-gjaldt det femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
+MP3.com hadde vært skyldig i, med hensikt, å ha brutt opphavsretten når det
+gjaldt det femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå, ila dommeren
MP3.com en bot på 118 millioner dollar. MP3.com inngikk så et forlik med
den gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn 54 millioner
dollar. Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
</p><p>
Den delen av historien har jeg fortalt før. Nå kommer konklusjonen.
</p><p>
-Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte for
-pliktforsømmelse de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
-kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby ville bli ansett som
-lovlig i henhold til opphavsretten. Dette søksmålet hevdet at det burde ha
-vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
-Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
-at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde.
-</p><a class="indexterm" name="idp8635248"></a><p>
+Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte, for
+pliktforsømmelse, de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
+kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby, ville bli ansett som
+lovlig i henhold til opphavsretten. I dette søksmålet ble det hevdet at det
+burde ha vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for
+ulovlig. Dermed forsøkte man med dette søksmålet å straffe enhver advokat
+som våget å foreslå at loven var mindre restriktiv en plateselskapene
+krevde.
+</p><a class="indexterm" name="idp9807760"></a><p>
Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
-pressedekning), var å sende en melding som ikke kan misforstås til advokater
-som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine klienter
-som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får
-også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
-innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8637856"></a><a class="indexterm" name="idp8639136"></a><a class="indexterm" name="idp8640448"></a><a class="indexterm" name="idp8641888"></a><a class="indexterm" name="idp8642704"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp8646912"></a><a class="indexterm" name="idp8647696"></a><a class="indexterm" name="idp8648512"></a><a class="indexterm" name="idp8649328"></a><a class="indexterm" name="idp8650144"></a><a class="indexterm" name="idp8650960"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp8653520"></a><a class="indexterm" name="idp8654336"></a><p>
+pressedekning), var å sende en melding, som ikke kan misforstås, til
+advokater som gir råd til klienter på dette området: Det er ikke bare dine
+klienter som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem.
+Det får også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv,
+bør innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
+</p><a class="indexterm" name="idp
9810368"></a><a class="indexterm" name="idp9811648"></a><a class="indexterm" name="idp9812896"></a><a class="indexterm" name="idp9814336"></a><a class="indexterm" name="idp9815152"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9819296"></a><a class="indexterm" name="idp9820080"></a><a class="indexterm" name="idp9820896"></a><a class="indexterm" name="idp9821712"></a><a class="indexterm" name="idp9822528"></a><a class="indexterm" name="idp9823344"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9826016"></a><a class="indexterm" name="idp9826832"></a><p>
Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater. I april 2003 leverte
Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
-(VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
-medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).<a href="#ftn.idp8656016" class="footnote" name="idp8656016"><sup class="footnote">[158]</sup></a> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
+(VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling; dets
+medstifter (John Hummer) og dets generelle partner (Hank Berry).<a href="#ftn.idp9828512" class="footnote" name="idp9828512"><sup class="footnote">[158]</sup></a> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er
dinosaurene, så tar du ikke bare risikoen i markedet, men kjøper også et
søksmål. Så ekstremt har miljøet blitt at selv bilprodusenter er redd for
teknologi som berører innhold. I en artikkel i <em class="citetitle">Business
-2.0</em>, beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
+2.0</em> beskriver Rafe Needleman en diskusjon med BMW:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg spurte hvorfor det ikke fantes, med all lagrings- og beregningskapasitet
-som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt av
+som finnes i bilen, en måte å spille av MP3-filer. Jeg ble fortalt at
BMW-ingeniører i Tyskland hadde satt opp et nytt kjøretøy til å spille
-MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
+MP3-er via bilens innebygde musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
-MP3-spiller. … <a href="#ftn.idp8583808" class="footnote" name="idp8583808"><sup class="footnote">[159]</sup></a>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8666736"></a><a class="indexterm" name="idp8668048"></a><a class="indexterm" name="idp8669360"></a><p>
-Dette er verden til mafiaen—fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
-livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
-loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
-åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
+MP3-spiller. … <a href="#ftn.idp9756688" class="footnote" name="idp9756688"><sup class="footnote">[159]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
9839232"></a><a class="indexterm" name="idp9840544"></a><a class="indexterm" name="idp9841792"></a><p>
+Dette er verden til mafiaen – fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
+livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene, men av trusler
+som loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system
+som åpenbart og nødvendigvis vil kvele ny innovasjon. Det er vanskelig nok å
starte et selskap. Det blir helt umulig hvis selskapet er stadig truet av
søksmål.
</p><p>
Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig.</span>»</span> Loven er et kaos av
usikkerheter. Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
teknologier. Og likevel, ved å reversere vår tradisjon for juridisk
-hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
+hensynsfullhet, og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
konservativ enn det som er rimelig. Hvis loven påla dødsstraff for å
parkere ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi
ville også ha mye mindre kjøring. Det samme prinsippet gjelder for
nyskapning. Hvis nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og
-ubegrensede erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning
+ubegrensede erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning,
og mye mindre kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8675056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9847488"></a><p>
Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
rimelig bruk. Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
-effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende. Dette vilt
+effekten av lovverket i begge sammenhenger tilsvarende. Dette vilt
straffende reguleringssystemet vil systematisk kvele kreativitet og
nyskapning. Det vil beskytte noen industrier og noen skapere, mens det vil
skade industri og kreativitet generelt. Fritt marked og fri kultur er
Oppbyggingen av en tillatelseskultur, i stedet for en fri kultur, er den
første viktige måten der endringene jeg har beskrevet vil belaste
-nyskapning. En tillatelseskultur betyr en kultur med advokater—en
+nyskapning. En tillatelseskultur betyr en kultur med advokater – en
kultur der evnen til å skape krever en samtale med din advokat. Igjen, jeg
er ikke mot advokater, i hvert fall når de holdes seg der de hører hjemme.
Og jeg er absolutt ikke mot lovverket. Men vår profesjon har tapt
mindre effektivt. Hvis Internett gjør det mulig å drive med
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet,</span>»</span> så sier denne responsen at vi bør knekke
kneskålene på Internett.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8684752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9857248"></a><p>
Det er mange eksempler på denne typen lovgiving. På oppfordring fra
innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
-eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<a href="#ftn.idp8686384" class="footnote" name="idp8686384"><sup class="footnote">[160]</sup></a> Kongressen har allerede lansert forslag om å
-utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastings-flagg</span>»</span> som ville være
-påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
-datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
-med kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
-immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
-ta i bruk for å spore opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut
-datamaskinene deres.<a href="#ftn.idp8689664" class="footnote" name="idp8689664"><sup class="footnote">[161]</sup></a>
+eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<a href="#ftn.idp9858912" class="footnote" name="idp9858912"><sup class="footnote">[160]</sup></a> Kongressen har allerede lansert forslag om å
+utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville være påkrevd
+på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en datamaskin),
+og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket med
+kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått immunitet
+til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan ta i bruk
+for å spore opp de som bryter opphavsrettsen, og koble ut datamaskinene
+deres.<a href="#ftn.idp9862192" class="footnote" name="idp9862192"><sup class="footnote">[161]</sup></a>
</p><p>
På en måte virker disse løsningene fornuftige. Hvis problemet er koden,
hvorfor ikke regulere koden for å fjerne problemet. Men enhver regulering
av teknisk infrastruktur vil alltid være stilt inn mot dagens aktuelle
-teknologi. Den vil påføre teknologien betydelig byrder og kostnader, men
-vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse
-kravene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8692016"></a><p>
+teknologi. Den vil påføre teknologien betydelige byrder og kostnader, men
+vil mest sannsynlig bli overskygget av fremskritt når det gjelder akkurat
+disse kravene.
+</p><a class="indexterm" name="idp
9864544"></a><p>
I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
Intel, å få Kongressen til å se skaden slik lovgiving ville føre
-til.<a href="#ftn.idp8693360" class="footnote" name="idp8693360"><sup class="footnote">[162]</sup></a> Argumentet deres var selvsagt ikke
-at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. Istedet argumenterte de med at en
-beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
+til.<a href="#ftn.idp9865888" class="footnote" name="idp9865888"><sup class="footnote">[162]</sup></a> Argumentet deres var selvsagt ikke
+at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. I stedet argumenterte de med at
+en beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
-krigen har skadet nyskapning — igjen, en historie som vil være ganske
-familiær for de som støtter det frie markedet.
+krigen har skadet nyskapning – igjen, en historie som vil være ganske
+familiær for dem som støtter det frie markedet.
</p><p>
Opphavsrett er kanskje eiendom, men som all eiendom er det også en form for
regulering. Det er en regulering som gir fordeler for noen og skader for
andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
til å beseire konkurrenter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8697824"></a><a class="indexterm" name="idp8698896"></a><a class="indexterm" name="idp8699712"></a><a class="indexterm" name="idp8700528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9870352"></a><a class="indexterm" name="idp9871424"></a><a class="indexterm" name="idp9872240"></a><a class="indexterm" name="idp9873056"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
-Copyright</em>,<a href="#ftn.idp8703552" class="footnote" name="idp8703552"><sup class="footnote">[163]</sup></a>, så er i det
+Copyright</em>,<a href="#ftn.idp9876080" class="footnote" name="idp9876080"><sup class="footnote">[163]</sup></a>, så er i det
store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier
dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller
Men dette mønsteret med å beskytte nye teknologier har nå endret seg med
fremveksten av Internett. I stedet for å finne en balanse mellom kravene
til ny teknologi og de legitime rettighetene til skapere av innhold, har
-både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
-effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
+både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha som
+effekt at de kveler det nye til fordel for det gamle.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
-Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<a href="#ftn.idp8713296" class="footnote" name="idp8713296"><sup class="footnote">[164]</sup></a> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
-truet med og implementert. Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
-her.<a href="#ftn.idp8718352" class="footnote" name="idp8718352"><sup class="footnote">[165]</sup></a> Men det er et eksempel som
-inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddelsen av
-Internettradio.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8725888"></a><a class="indexterm" name="idp8726976"></a><p>
+Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent vært det samme.<a href="#ftn.idp9885968" class="footnote" name="idp9885968"><sup class="footnote">[164]</sup></a> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
+truet med, og faktisk implementert. Jeg vil ikke liste opp alle
+tilbakemeldingene her.<a href="#ftn.idp9891040" class="footnote" name="idp9891040"><sup class="footnote">[165]</sup></a> Men det er et
+eksempel som inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om
+utryddelsen av Internett-radio.
+</p><a class="indexterm" name="idp
9899056"></a><a class="indexterm" name="idp9900144"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, når en radiostasjon spiller en sang, får ikke
plateartisten betaling for <span class="quote">«<span class="quote">radioavspillingen</span>»</span> med mindre han
eller hun også er komponisten. Dermed, hvis for eksempel Marilyn Monroe
-hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> —
-for a minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved
-Madison Square Garden — så ville, hver gang platen ble spilt på radio,
+hadde spilt inn en versjon av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> –
+for å minne om hennes berømte forestilling foran president Kennedy ved
+Madison Square Garden – så ville, hver gang platen ble spilt på radio,
den aktuelle opphavsrettseieren av <span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> få
litt penger, mens Marilyn Monroe ikke ville få noen.
</p><p>
-Tanken bak denne balansen som Kongressen fant gir litt mening. Begrunnelsen
+Tanken bak denne balansen som Kongressen fant, gir litt mening. Begrunnelsen
var at radio var en type annonsering. Plateartisten får dermed fordel fra
avspillingen av musikken, radiostasjonen gjorde det mer sannsynlig at noen
ville kjøpe hennes plater. Dermed fikk plateartisten noe, selv om det kun
til å stoppe enhver innsats som forsøkte å få Kongressen til å kreve
kompensasjonen til plateartistene.
</p><p>
-Så kom Internettradio. Som vanlig radio er Internettradio en teknologi som
-sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer over
-Internett og ikke gjennom radiospekterets eter. Dermed kan vi <span class="quote">«<span class="quote">stille
-oss inn</span>»</span> til en Internettradiostasjon i Berlin mens vi sitter i San
-Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å stille meg inn på en reguler
-radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San Francisco.
-</p><p>
-Denne egenskapen i arkitekturen til Internettradio betyr at potensielt er et
-ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan stille seg inn på ved
-hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for
+Så kom Internett-radio. Som vanlig radio er Internett-radio en teknologi
+som sender innhold fra en kringkaster til en lytter. Kringkastingen farer
+over Internett, og ikke gjennom radiospekterets eter. Dermed kan jeg
+<span class="quote">«<span class="quote">peile meg inn</span>»</span> til en Internett-radiostasjon i Berlin mens jeg
+sitter i San Francisco, selv om det ikke er mulig for meg å peile meg inn på
+en vanlig radiostasjon på særlig større avstand enn byområdet til San
+Francisco.
+</p><p>
+Denne egenskapen i arkitekturen til Internett-radio betyr at det potensielt
+er et ubegrenset antall radiostasjoner som en bruker kan peile seg inn på
+ved hjelp av sin datamaskin, mens med den eksisterende arkitekturen for
kringkastingsradio er det en åpenbar begrensning når det gjelder antall
-kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser. Internettradio kan dermed
+kringkastere og klare kringkastingsfrekvenser. Internett-radio kan dermed
bli mer konkurranseutsatt enn vanlig radio, den kan tilby et bredere spekter
-med valg. Og i og med at det potensielle publikum for Internettradio er
-hele verden, nisje-stasjoner kan enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
-til et relativt stort antall brukere over hele verden. I følge noen
+med valg. Og i og med at det potensielle publikum for Internett-radio er
+hele verden, kan nisjestasjoner enkelt utvikle og markedsføre sitt innhold
+til et relativt stort antall brukere over hele verden. Ifølge noen
estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden koblet seg opp
til denne nye formen for radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8736112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9909328"></a><p>
-Internettradio er dermed for radio det FM var for AM. Det er en forbedring
+Internett-radio er dermed for radio det FM var for AM. Det er en forbedring
som med potensielt større betydning enn FM-forbedringen hadde for AM, siden
ikke bare er teknologien bedre, men konkurransen er også det. Faktisk er
-det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio og kampen for
-å beskytte Internettradio. Som en forfatter beskrev Howard Armstrongs kamp
-for å muliggjøre FM-radio,
+det en direkte parallell mellom kampen for å etablere FM-radio, og kampen
+for å beskytte Internett-radio. Som en forfatter beskrev Howard Armstrongs
+kamp for å muliggjøre FM-radio:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Det var mulig med nesten et ubegrenset antall FM-stasjoner på kortbølgene,
som dermed avsluttet de unaturlige begrensningene påført radio i de
-overbefolkede langbølgene. Hvis FM ble utviklet fritt ville antall
+overbefolkede langbølgene. Hvis FM ble utviklet fritt, ville antall
stasjoner kun være begrenset av økonomi og konkurranse i stedet for tekniske
-begrensninger. … Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
-frem med radio med den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
+begrensninger. … Armstrong sammenlignet situasjonen som hadde vokst
+frem med radio, med den som oppsto etter oppfinnelsen av trykkepressen, da
myndighetene og de styrende interessene forsøkte å kontrollere dette nye
instrumentet for massekommunikasjon ved å påføre den begrensende lisenser.
Dette tyranniet ble knust først etter at det ble mulig for folk å fritt
-skaffe seg trykkepresser og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like
+skaffe seg trykkepresser, og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like
fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
-kaste lenkene sine.<a href="#ftn.idp8663360" class="footnote" name="idp8663360"><sup class="footnote">[166]</sup></a>
+kvitte seg med lenkene.<a href="#ftn.idp9835856" class="footnote" name="idp9835856"><sup class="footnote">[166]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
-Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert—ikke på grunn av at
-Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte kraften til
-<span class="quote">«<span class="quote">egeninteresser, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><a href="#ftn.idp8742448" class="footnote" name="idp8742448"><sup class="footnote">[167]</sup></a> i å hemme veksten av denne konkurrerende
-teknologien.
+Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert – ikke på grunn av
+at Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte kraften i
+<span class="quote">«<span class="quote">økonomiske interesser, vaner, skikker og
+lovgiving</span>»</span><a href="#ftn.idp9915664" class="footnote" name="idp9915664"><sup class="footnote">[167]</sup></a> i å hemme veksten av
+denne konkurrerende teknologien.
</p><p>
-Akkurat den samme påstanden kan nå fremmes om Internettradio. Og også denne
+Akkurat den samme påstanden kan nå fremmes om Internett-radio. Også denne
gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
-Internettradioer. Den eneste begrensningen for Internettradio er de som
+Internett-radioer. Den eneste begrensningen for Internett-radio er de som
blir pålagt av lovverket. Opphavsrettsloven er en slik lov. Så det første
-spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre
-Internettradio?
-</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp
8746416"></a><a class="indexterm" name="idp8747536"></a><a class="indexterm" name="idp8748640"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
-
-Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internettradio er en ny
-industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
-hadde lobbyistene preparert Kongressen til å ta til seg en annen regel for
-Internettradio enn reglene som gjelder for landbasert radio da de vurderte
-fenomenet Internettradio i 1995. Mens landbasert radio ikke må betale
-hypotetiske Marilyn Monroe når den spiller hennes hypotetiske opptak av
+spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bestemmer over
+Internett-radio?
+</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp
9919632"></a><a class="indexterm" name="idp9920752"></a><a class="indexterm" name="idp9921856"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
+
+Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internett-radio er en ny
+industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
+hadde lobbyistene forberedt Kongressen til å vedta en annen regel for
+Internett-radio enn reglene som gjelder for landbasert radio, da de vurderte
+fenomenet Internett-radio i 1995. Mens landbasert radio ikke må, hypotetisk,
+betale Marilyn Monroe når den, hypotetisk, spiller hennes opptak av
<span class="quote">«<span class="quote">Gratulerer med dagen</span>»</span> på luften, <span class="emphasis"><em>så må
-Internettradio betale</em></span>. Ikke bare er lovverket ikke nøytral når
-det gjelder Internettradio — lovverket belaster Internettradio mye mer
-enn det belaster landbasert radio.
+Internett-radio betale</em></span>. Ikke bare er lovverket ikke nøytralt når
+det gjelder Internettradio – lovverket belaster Internett-radio mye
+mer enn det belaster landbasert radio.
</p><p>
Den finansielle belastningen er ikke ubetydelig. Slik jussprofessor William
Fisher ved Harvard estimerte, hvis en Internett-radiostasjon distribuerte
reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
-radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<a href="#ftn.idp8763376" class="footnote" name="idp8763376"><sup class="footnote">[168]</sup></a> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
+radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<a href="#ftn.idp9936304" class="footnote" name="idp9936304"><sup class="footnote">[168]</sup></a> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8769632"></a><a class="indexterm" name="idp8771024"></a><a class="indexterm" name="idp8772416"></a><a class="indexterm" name="idp8773744"></a><a class="indexterm" name="idp8775120"></a><p>
-Byrden er ikke kun økonomisk. I følge det opprinnelige forslag til regler,
-måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
+</p><a class="indexterm" name="idp
9942560"></a><a class="indexterm" name="idp9943952"></a><a class="indexterm" name="idp9945344"></a><a class="indexterm" name="idp9946672"></a><a class="indexterm" name="idp9948112"></a><p>
+Byrden er ikke kun økonomisk. Ifølge det opprinnelige forslag til regler,
+måtte en Internett-radiostasjon (men ikke en landbasert radiostasjon) samle
inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
lytter-transaksjon</em></span>:
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
-navn på tjenesten,
+navn på tjenesten
</p></li><li class="listitem"><p>
-kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID);
+kanalen til programmet (AM/FM-stasjoner bruker stasjons-ID)
</p></li><li class="listitem"><p>
-type program (fra arkivet/i løkke/direkte);
+type program (fra arkivet / i løkke / direkte)
</p></li><li class="listitem"><p>
-dato for sending;
+dato for sending
</p></li><li class="listitem"><p>
-tidspunkt for sending;
+tidspunkt for sending
</p></li><li class="listitem"><p>
-tidssone til opprinnelsen for sending;
+tidssone til opprinnelsen for sending
</p></li><li class="listitem"><p>
-numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet;
+numerisk angivelse av plassering for lydopptaket i programmet
</p></li><li class="listitem"><p>
-varigheten av sending (til nærmeste sekund):
+varigheten av sending (til nærmeste sekund)
</p></li><li class="listitem"><p>
-lydinnspillingstittel;
+lydinnspillingstittel
</p></li><li class="listitem"><p>
-ISRC-kode for opptaket;
+ISRC-kode for opptaket
</p></li><li class="listitem"><p>
utgivelsesår for albumet i henhold til opphavsrettsmerking, og i tilfelle
-samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato for sporet;
+samlealbum, utgivelsesår for albumet og opphavsrettsdato for sporet
</p></li><li class="listitem"><p>
-spillende plateartist;
+spillende plateartist
</p></li><li class="listitem"><p>
-tittel på album i butikker;
+tittel på album i butikker
</p></li><li class="listitem"><p>
-plateselskap;
+plateselskap
</p></li><li class="listitem"><p>
-UPC-koden for albumet i butikker;
+UPC-koden for albumet i butikker
</p></li><li class="listitem"><p>
-katalognummer;
+katalognummer
</p></li><li class="listitem"><p>
-informasjon om opphavsrettsinnehaver;
+informasjon om opphavsrettsinnehaver
</p></li><li class="listitem"><p>
-musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat);
+musikksjanger for kanal eller programmet (stasjonsformat)
</p></li><li class="listitem"><p>
-navn på tjenesten eller selskap;
+navn på tjenesten eller selskap
</p></li><li class="listitem"><p>
-kanal eller program;
+kanal eller program
</p></li><li class="listitem"><p>
-dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone);
+dato og klokkeslett da brukeren logget på (i brukerens tidssone)
</p></li><li class="listitem"><p>
-dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone);
+dato og klokkeslett da brukeren logget ut (i brukerens tidssone)
</p></li><li class="listitem"><p>
-tidssone der signalet ble mottatt (bruker);
+tidssone der signalet ble mottatt (bruker)
</p></li><li class="listitem"><p>
-unik bruker-identifikator;
+unik bruker-identifikator
</p></li><li class="listitem"><p>
-landet til brukeren som mottok sendingene.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
8793792"></a><p>
+landet til brukeren som mottok sendingene
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
9966768"></a><p>
Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
påvente av flere undersøkelser. Han endret også de opprinnelige prisene
satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene. Men den
-grunnleggende forskjellen mellom Internettradio og bakkesendt radio består:
-Internettradio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
-som bakkesendt radio slipper.
+grunnleggende forskjellen mellom Internett-radio og landbasert radio består:
+Internett-radio må betale <span class="emphasis"><em>en slags opphavsrettsavgift</em></span>
+som landbasert radio slipper.
</p><p>
Hvorfor er det slik? Hva rettferdiggjør denne forskjellen? Ble det gjort
noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internett-radio som kan
forsvare disse forskjellene? Var motivet å beskytte kunstnere mot
piratvirksomhet?
-</p><a class="indexterm" name="idp
8797008"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9969984"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
åpenbart for alle på den tiden. Dette fortalte Alex Alben, visepresident
-med ansvar for offentlig politikk ved Real Networks, meg,
+med ansvar for offentlig politikk ved Real Networks, meg:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
RIAA, som representerte plateselskapene, presenterte noen vitnesbyrder om
hva de trodde en villig kjøper ville betale til en villig selger, og det var
mye høyere. Det var ti ganger høyere enn det radiostasjoner betaler for å
fremføre de samme sangene i den samme tidsperioden. Så advokatene som
-representerte webcasterne spurte RIAA, … <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du opp
-med en rate som er så mye høyere? Hvorfor er det verdt mer enn radio?
+representerte webcasterne spurte RIAA, … <span class="quote">«<span class="quote">Hvordan kommer du
+opp med en sats som er så mye høyere? Hvorfor er det verdt mer enn radio?
Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
-ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du
+ville etablere markedsraten, og hvis du setter den satsen så høyt, vil du
tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8808224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9981264"></a><p>
Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
tusenvis av webcastere. <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
-vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
+vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift, og slik få et
stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
8810944"></a><a class="indexterm" name="idp8812192"></a><a class="indexterm" name="idp8813536"></a><a class="indexterm" name="idp8814864"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
9983984"></a><a class="indexterm" name="idp9985232"></a><a class="indexterm" name="idp9986640"></a><a class="indexterm" name="idp9988032"></a><p>
Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
-platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
+platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse, og dermed fører til
en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
smerte for eldre tiders dinosaurer. Ingen, hverken på høyre- eller
venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven. Og likevel er det
praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
effektivt for å hindre det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8817296"></a><a class="indexterm" name="idp8818496"></a><a class="indexterm" name="idp8819808"></a><a class="indexterm" name="idp8821184"></a><a class="indexterm" name="idp8822432"></a><a class="indexterm" name="idp8823680"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9990400"></a><a class="indexterm" name="idp9991728"></a><a class="indexterm" name="idp9993056"></a><a class="indexterm" name="idp9994368"></a><a class="indexterm" name="idp9995616"></a><a class="indexterm" name="idp9996928"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
For mye regulering knebler kreativiteten. Den kveler nyskapning. Den gir
dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære
muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
</p><p>
I tillegg til disse viktige skadene, så er det en til som var viktig for
våre forfedre, men som synes glemt i dag. For mye regulering skader
-borgerne og svekker respekten for loven.
+borgerne, og svekker respekten for loven.
</p><p>
Krigen som føres i dag er en forbudskrig. Og som enhver forbudskrig, er den
-rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere. I følge
+rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere. Ifølge
<em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
-ned musikk i mai 2002.<a href="#ftn.idp8829344" class="footnote" name="idp8829344"><sup class="footnote">[169]</sup></a> I følge RIAA
-gjør oppførselen til disse 43 millionene amerikanere dem til forbrytere. Vi
-har dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle.
-Mens RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter
-som bygger søkemotorer og i økende grad vanlige brukere som laster ned
-innhold, vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule
-ulovlig bruk Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstremer på
-den ene siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
+ned musikk i mai 2002.<a href="#ftn.idp10002496" class="footnote" name="idp10002496"><sup class="footnote">[169]</sup></a> Ifølge RIAA gjør
+oppførselen til disse 43 millionene amerikanere dem til forbrytere. Vi har
+dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle. Mens
+RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
+bygger søkemotorer, og i økende grad vanlige brukere som laster ned innhold,
+vil teknologiene for deling bli utviklet til å beskytte og skjule ulovlig
+bruk. Det er et våpenkappløp eller en borgerkrig, med ekstremer på den ene
+siden som inviterer til en mer ekstrem respons fra den andre.
</p><p>
Innholdsindustriens taktikk utnytter feilene i USAs juridiske system. Da
-RIAA saksøkte Jesse Jordan, visse de at Jordan var et offerlam og ikke en
+RIAA saksøkte Jesse Jordan, visste de at Jordan var et offerlam, og ikke en
som kunne forsvare seg. Trusselen om å enten måtte betale alle pengene i
-verden i erstatning (15 000 000 dollar) eller nesten alle pengene
+verden i erstatning (15 000 000 dollar), eller nesten alle pengene
i verden for å forsvare seg mot å betale alle pengene i verden i erstatning
(250 000 dollar i advokatutgifter) fikk Jordan til å velge å betale
alle pengene han hadde i verden (12 000 dollar) for å bli kvitt
søksmålet. Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
-brukere. I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer—inkludert en
-tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel
-dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<a href="#ftn.idp8762032" class="footnote" name="idp8762032"><sup class="footnote">[170]</sup></a> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
+brukere. I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer – inkludert en
+tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet, og en sytti år
+gammel dame som ikke hadde noe idé om hva fildeling var.<a href="#ftn.idp9934960" class="footnote" name="idp9934960"><sup class="footnote">[170]</sup></a> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
enkelt inngå forlik. (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
-Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.) Vårt
-rettssystem er et grusomt system for de som skal forsvare sine rettigheter.
-Det setter vår tradisjon i forlegenhet. Og konsekvensen er at vårt
-rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse
-enhver rettighet de er i mot.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8836144"></a><p>
+Jesse Jordan, sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.)
+Vårt rettssystem er et grusomt system for dem som skal forsvare sine
+rettigheter. Det setter vår tradisjon i forlegenhet. Og konsekvensen er at
+vårt rettssystem gjør det mulig for dem med makt å utnytte domstolene til å
+knuse enhver rettighet de er imot.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10009312"></a><p>
Forbudskriger er ikke noe nytt i USA. Denne er bare noe mer ekstrem enn
noen annet vi har sett tidligere. Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
-en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år.
+en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 liter pr. person pr. år.
Krigen mot drikking reduserte i starten det forbruket til bare 30 prosent av
nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå. Amerikanere drakk
akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
-kriminelle.<a href="#ftn.idp8839552" class="footnote" name="idp8839552"><sup class="footnote">[171]</sup></a> Vi har satt igang en krig
+kriminelle.<a href="#ftn.idp10012720" class="footnote" name="idp10012720"><sup class="footnote">[171]</sup></a> Vi har satt i gang en krig
mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
-7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<a href="#ftn.idp8841648" class="footnote" name="idp8841648"><sup class="footnote">[172]</sup></a> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
+7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<a href="#ftn.idp10014816" class="footnote" name="idp10014816"><sup class="footnote">[172]</sup></a> Dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
prosent av befolkningen. Vi regulerer biler til et nivå der det store
flertall av amerikanere bryter loven hver dag. Vi har et så komplekst
skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
-regelmessig.<a href="#ftn.idp8843760" class="footnote" name="idp8843760"><sup class="footnote">[173]</sup></a> Vi er stolte over å leve i
+regelmessig.<a href="#ftn.idp10016928" class="footnote" name="idp10016928"><sup class="footnote">[173]</sup></a> Vi er stolte over å leve i
et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn,</span>»</span> men en endeløs rekke av vanlige oppførsler
er regulert i vårt samfunn. Som et resultat bryter en stor andel av
amerikanere regelmessig en eller annen lov.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8846544"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10019712"></a><p>
Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser. Det er et spesielt
fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk.</span>»</span> Som min kollega Charlie Nesson
hvert år som har lastet ned musikk ulovlig, ulovlig brukt alkohol og noen
ganger narkotika, jobbet ulovlig uten å betale skatt, og kjørt ulovlig.
Dette er unger der det å oppføre seg i strid med loven i stadig større grad
-er normen. Og så skal vi, som jussprofessorer, lære dem å oppføre seg
-etisk—hvordan si nei til bestikkelser, til å holde strengt skille
-mellom egne og klienters penger, eller hedre et krav om å utlevere et
-dokument som betyr at saken deres stopper fullstendig. Generasjoner av
-amerikanere—mer betydelig i noen deler av USA enn andre, men likefullt
-over hele USA i dag—kan ikke leve sitt liv både normalt og lovlydig,
-siden <span class="quote">«<span class="quote">normalt</span>»</span> innebærer en viss grad av lovbrudd.
+er normen. Og så skal vi, som jussprofessorer, lære dem å oppføre seg etisk
+– hvordan si nei til bestikkelser, til å holde strengt skille mellom
+egne og klienters penger, eller støtte et krav om å utlevere et dokument som
+betyr at saken deres er over. Generasjoner av amerikanere – mer
+betydelig i noen deler av USA enn andre, men likefullt over hele USA i dag
+– kan ikke leve sitt liv både normalt og lovlydig, siden
+<span class="quote">«<span class="quote">normalt</span>»</span> innebærer en viss grad av lovbrudd.
</p><p>
Svaret på denne generelle lovløsheten er enten å håndheve lovverket
-strengere eller å endre loven. Vi som samfunn må lære hvordan vi gjør det
+strengere, eller å endre loven. Vi som samfunn må lære hvordan vi gjør det
valget mer rasjonelt. Hvorvidt en lov gir mening er avhengig av, delvis i
hvert fall, hvorvidt kostnaden til loven, både tiltenkt og utilsiktet, veier
mer enn fordelene. Hvis kostnaden, tiltenkt og utilsiktet, veier mer enn
mening, da mord er galt hver eneste dag i uka. Et samfunn gjør rett i å
alltid bannlyse mord overalt.
</p><p>
-Poenget mitt er i stedet et som demokratier har forstått i generasjoner, men
-som vi nylig har lært å glemme. Rettsikkerheten er avhengig av at folk
-følger loven. Jo oftere og dess flere ganger, vi som borgere opplever
-lovbrudd, jo mindre respekterer vi rettsvesenet. I de fleste tilfeller er
-åpenbart det viktige temaet rettsvesenet, og ikke respekt for rettsvesenet.
-Jeg bryr meg ikke om en voldtektsmann respekterer lovverket eller ikke. Jeg
-ønsker at han fanges og bures inne. Men jeg bryr meg om hvorvidt mine
-studenter respekterer rettsvesenet. Og jeg bryr meg hvis lovverket sår
-økende respektmangel på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører. Tjue
-millioner amerikanere har vokst til siden Internett introduserte denne nye
-ideen om <span class="quote">«<span class="quote">deling.</span>»</span> Vi må være i stand til å kalle disse tjue
-millionene amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere,</span>»</span> ikke
-<span class="quote">«<span class="quote">forbrytere.</span>»</span>
+Poenget mitt er i stedet ett som demokratier har forstått i generasjoner,
+men som vi nylig har lært å glemme. Respekt for loven er avhengig av at
+folk følger loven. Jo oftere og dess flere ganger vi som borgere erfarer å
+bryte loven, jo mindre respekterer vi loven. I de fleste tilfeller er
+åpenbart det viktige temaet loven, og ikke respekt for loven. Jeg bryr meg
+ikke om en voldtektsmann respekterer loven eller ikke. Jeg ønsker at han
+fanges og bures inne. Men jeg bryr meg om hvorvidt mine studenter
+respekterer loven. Og jeg bryr meg hvis lovverket sår økende respektmangel
+på grunn av de ekstreme reguleringene de påfører. Tjue millioner
+amerikanere har vokst til siden Internett introduserte denne nye idéen om
+<span class="quote">«<span class="quote">deling.</span>»</span> Vi må være i stand til å kalle disse tjue millionene
+amerikanere <span class="quote">«<span class="quote">borgere,</span>»</span> ikke <span class="quote">«<span class="quote">forbrytere.</span>»</span>
</p><p>
Når minst førtitre millioner innbyggere laster ned innhold fra Internett, og
når de bruker verktøy for å kombinere det innholdet på måter som ikke er
plastikkbitene koder musikk som vi i en viss forstand har
kjøpt. Rettsvesenet beskytter vår rett til å kjøpe og selge denne
plastikken. Det er ikke å krenke opphavsretten hvis jeg selger alle mine
-klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazz-plater for å
-erstatte dem. Det er fritt frem for den <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av platene.
+klassiske plater hos en bruktplatehandel, og kjøper jazzplater for å
+erstatte dem. Det er fritt frem for denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av platene.
</p><p>
Men som MP3-manien har demonstrert, er det en annen bruk av musikkplater som
også effektivt sett er fritt frem. Da disse platene ble laget uten
at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
gikk Apple god for <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
digitale teknologier.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8863632"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10036752"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
-begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og
-lagrer dem i et arkiv. Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller
-et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike spillelister for
-musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger, Kjærlighetssanger til vår
-kjære—potensialet er uendelig. Og ved å redusere kostnaden med å lage
-spillelister, har disse teknologiene hjulpet til med å bygge en kreativtet
-rundt spillelister som uavhengig av dette er verdifull i seg selv.
-Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på egen hånd.
-</p><p>
-Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media—enten CD-er eller
+begynt en stor prosess hjemme for å rippe (kopiere) alle mine og min kones
+CD-er, og lagrer dem i et arkiv. Dermed kan vi, ved hjelp av iTunes fra
+Apple, eller et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike
+spillelister for musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger,
+Kjærlighetssanger til vår kjære – potensialet er uendelig. Og ved å
+redusere kostnaden med å lage spillelister, har disse teknologiene hjulpet
+til med å bygge en kreativitet rundt spillelister som uavhengig av dette er
+verdifull i seg selv. Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på
+egen hånd.
+</p><p>
+Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media – enten CD-er eller
plater. Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
(eller det tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
-eksperimentere med teknologer som fjerner ubeskyttede medier. Disse
+eksperimentere med teknologier som fjerner ubeskyttede medier. Disse
teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
Eller de kan gjøre det mulig for spionprogrammer å identifisere rippet
innhold på folks maskiner.
</p><p>
-Hvis disse teknologiene tok av så ville bygging av store arkiver med egen
-egen musikk bli ganske vanskelig. Du kan henge i hacker-miljøer og få tak i
+Hvis disse teknologiene tok av, så ville bygging av store arkiver med egen
+musikk bli ganske vanskelig. Du kan henge i hacker-miljøer og få tak i
teknologi som kobler ut teknologiene som beskytter innholdet. Å selge og
kjøpe slike teknologier er forbudt, men kanskje det ikke bryr deg så mye.
Uansett vil disse beskyttelsesteknologiene for de fleste folk effektivt sett
ødelegge mulighet for å arkivere CD-er. Teknologien ville med andre ord
tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
-fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
+fikle med plastbiter, eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
rettighetsstyringssystem.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8871520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10044624"></a><p>
Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares. Men hva hvis det
finnes en annen måte å sikre at kunstnere fikk betalt, uten å låse ned
ethvert innhold? Med andre ord, hva om et annet system kunne sikre
kompensasjon til kunstnere som også beholdt friheten til å enkelt flytte
-innholdt?
+innhold?
</p><p>
Mitt poeng nå er ikke å bevise at det eksisterer et slikt system. Jeg legger
frem en versjon av et slikt system i det siste kapittelet i denne boken. Nå
er det eneste poenget et relativt ukontroversielt et: Hvis et annet system
oppnådde samme legitime mål som det eksisterende opphavsrettssystemet
oppnår, men ga forbrukere og skapere mye mer frihet, så ville vi ha en svært
-god grunn til å forfølge dette alternativet—nemlig frihet. Valget,
+god grunn til å forfølge dette alternativet – nemlig frihet. Valget,
med andre ord, ville ikke være mellom proprietær eller piratvirksomhet.
Valget ville være mellom ulike proprietære systemer og frihetene hver av dem
tillater.
hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8878832"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10051968"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
enhver forbudskrig. Som advokat Fred von Lohmann i Elektronisk
-forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den <span class="quote">«<span class="quote">utilsiktede
+Forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den <span class="quote">«<span class="quote">utilsiktede
skaden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
befolkningen til kriminelle.</span>»</span> Dette er den utilsiktede skaden til
borgerrettighetene generelt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8883744"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10056864"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter,</span>»</span> forklarer
-von Lohmann,
+von Lohmann:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for
-borgerbeskyttelse helt eller delvis. … Hvis du bryter opphavsretten,
-hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du bryter
-opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg fra beslag av din
+borgerbeskyttelse helt eller delvis. … Hvis du bryter
+opphavsretten, hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du
+bryter opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg mot beslag av din
datamaskin? Hvordan kan du håpe på å fortsatt ha Internett-tilgang?
-… Vår følsomhet endres så snart vi tenker, <span class="quote">«<span class="quote">åh, vel, den
+… Vår følsomhet endres så snart vi tenker, <span class="quote">«<span class="quote">åh, vel, den
personen er en kriminell, en lovbryter.</span>»</span> Vel, det denne kampanjen mot
fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs
Internett-brukende befolkning til <span class="quote">«<span class="quote">lovbrytere.</span>»</span>
</p></blockquote></div><p>
-Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
+Konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
-effektivt sett ta bort ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
+effektivt sett ta bort mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
</p><p>
Brukere på Internett begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte sin
-kampanje for å tvinge Internettleverandører til å overlevere navnene på
-kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
+kampanje for å tvinge Internett-leverandører til å overlevere navnene på
+kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettsloven. Verizon kjempet mot dette
kravet og tapte. Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
-beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internettbruker
+beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en Internett-bruker
avslørt.
</p><p>
saksøke individuelle brukere av Internett som blir anklaget for å ha lastet
ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi har sett
er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en families
-datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt CD, sa
+datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt CD, så
kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i erstatning. Dette
stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse familiene, på samme måte
-som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<a href="#ftn.idp8890928" class="footnote" name="idp8890928"><sup class="footnote">[174]</sup></a>
+som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<a href="#ftn.idp10064032" class="footnote" name="idp10064032"><sup class="footnote">[174]</sup></a>
</p><p>
Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
-for å spore Napster-brukere.<a href="#ftn.idp8897552" class="footnote" name="idp8897552"><sup class="footnote">[175]</sup></a> Ved å
+for å spore Napster-brukere.<a href="#ftn.idp10070672" class="footnote" name="idp10070672"><sup class="footnote">[175]</sup></a> Ved å
bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av
-disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint.</span>»</span>
+disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingeravtrykk.</span>»</span>
</p><p>
Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
-en CD til din datter—en samling med sanger lik de kassettene du laget
-som barn. Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra. Men
-hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
-seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket. Hvis
-universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og hun
-ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
-dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
+en CD til din datter – en samling med sanger lik de kassettene du
+laget som barn. Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom
+fra. Men hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så
+maskinen med seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket.
+Hvis universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og
+hun ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du
+gjør dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
<span class="quote">«<span class="quote">kriminell.</span>»</span> Og i henhold til de reglene som universiteter er
-i gang med å rulle ut,<a href="#ftn.idp8903136" class="footnote" name="idp8903136"><sup class="footnote">[176]</sup></a> så kan din
+i gang med å rulle ut,<a href="#ftn.idp10076272" class="footnote" name="idp10076272"><sup class="footnote">[176]</sup></a> så kan din
datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen
tilfeller bli utvist.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8911488"></a><a class="indexterm" name="idp8912736"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10084624"></a><a class="indexterm" name="idp10085872"></a><p>
Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en
advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan
-hevde at hun ikke visste noen ting om hvor sangene kom fra eller at de kom
+hevde at hun ikke visste noen ting om hvor sangene kom fra, eller at de kom
fra Napster. Og det kan godt hende at universitetet tror henne. Men det
kan også godt hende at universitetet ikke tror henne. Og som et antall
universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
-Denne krigen er ikke annerledes. Som von Lohmann sier det,
+Denne krigen er ikke annerledes. Som von Lohmann sier det:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Når vi snakker om tall som førti til seksti millioner amerikanere som i
essensen bryter opphavsretten, så skaper du en situasjon der
borgerrettighetene til disse folkene i praksis står i fare for å forsvinne.
[Jeg] tror [ikke det finnes noen] tilsvarende tilfeller hvor du kan velge en
tilfeldig person på gata og være trygg på at de har brutt loven på en måte
-som gjør at de risikerer straffedom eller å måtte betale milloner av dollar
-i sivil erstatning. Vi kjører alle for fort, men å kjøre for fort er ikke
-den type handlinger hvor vi på rutine fratar folk borgerrettigheter. Noen
-folk bruker narkotika, og jeg tror det er den nærmeste analogien, [men]
+som gjør at de risikerer straffedom, eller å måtte betale millioner av
+dollar i sivil erstatning. Vi kjører alle for fort, men å kjøre for fort er
+ikke den type handlinger hvor vi på rutine fratar folk borgerrettigheter.
+Noen folk bruker narkotika, og jeg tror det er den nærmeste analogien, [men]
mange har kommentert at krigen mot narkotika har radert bort alle våre
borgerrettigheter på grunn av at det behandler så mange amerikanere som
kriminelle. Jeg tror det er rimelig å si at fildeling gjelder en
-størrelsesorden flere amerikanere enn bruk av narkotika. … Hvis førti
-til seksti millioner amerikanere har blitt lovbrytere, da er vi på glattisen
-der borgerrettighetene for alle disse førti til seksti personene kan skli
-vekk.
+størrelsesorden flere amerikanere enn bruk av narkotika. … Hvis
+førti til seksti millioner amerikanere har blitt lovbrytere, da er vi på
+glattisen der borgerrettighetene for alle disse førti til seksti personene
+kan skli vekk.
</p></blockquote></div><p>
-Når førti til seksti millioner amerikanere i følge rettsvesenet anses som
-<span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> og når loven kunne oppnå det samme
-målet—sikre rettigheter til forfattere— uten at disse millionene
-anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> hvem er det da som er skurken?
-Amerikanerne eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
-folk, eller en felles innsats i demokratiet vårt for å endre loven vår?
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8550864" class="footnote"><p><a href="#idp8550864" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a>
+Når førti til seksti millioner amerikanere ifølge rettsvesenet anses som
+<span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> og når loven kunne oppnå det samme målet –
+sikre rettigheter til forfattere – uten at disse millionene anses å
+være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle,</span>»</span> hvem er det da som er skurken? Amerikanerne
+eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget folk, eller
+en felles innsats i demokratiet vårt for å endre loven vår?
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9723664" class="footnote"><p><a href="#idp9723664" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a>
Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204;
for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#37</a>. <a class="indexterm" name="idp8553600"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8555264" class="footnote"><p><a href="#idp8555264" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a>
- Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias
-erstatningsrettreform-modell, ble vedtatt i Representantenes hus men stoppet
-i Senatet i juli 2003. For en oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure
-Stalls in Senate: `We'll Be Back,' Say Tort Reformers,</span>»</span> amednews.com,
-28. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns
+#37</a>. <a class="indexterm" name="idp9726416"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9728080" class="footnote"><p><a href="#idp9728080" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a>
+ Lovforslaget, som var modellert etter Californias
+erstatningsrettsreform-modell, ble vedtatt i Representantenes hus, men
+stoppet i Senatet i juli 2003. For en oversikt, se Tanya Albert,
+<span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,' Say Tort
+
Reformers,</span>»</span> amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og <span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns
Back Malpractice Caps,</span>»</span> CBSNews.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #39</a>. President Bush
-har fortsatt å argumentere for erstatningsrettreform de siste
-månedene. <a class="indexterm" name="idp8558640"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8562816" class="footnote"><p><a href="#idp8562816" class="para"><sup class="para">[157] </sup></a>
+har fortsatt å argumentere for erstatningsrettsreform de siste
+månedene. <a class="indexterm" name="idp9731472"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9735680" class="footnote"><p><a href="#idp9735680" class="para"><sup class="para">[157] </sup></a>
<em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#41</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp8656016" class="footnote"><p><a href="#idp8656016" class="para"><sup class="para">[158] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9828512" class="footnote"><p><a href="#idp9828512" class="para"><sup class="para">[158] </sup></a>
Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. Se også Jon Healey,
<span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
Times</em>, 28. mai 2001.
-</p></div><div id="ftn.idp8583808" class="footnote"><p><a href="#idp8583808" class="para"><sup class="para">[159] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9756688" class="footnote"><p><a href="#idp9756688" class="para"><sup class="para">[159] </sup></a>
Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s,</span>»</span>
<em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
-Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp8665248"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8686384" class="footnote"><p><a href="#idp8686384" class="para"><sup class="para">[160] </sup></a>
+Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp9837744"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9858912" class="footnote"><p><a href="#idp9858912" class="para"><sup class="para">[160] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
School (2003), 33–35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp8689664" class="footnote"><p><a href="#idp8689664" class="para"><sup class="para">[161] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9862192" class="footnote"><p><a href="#idp9862192" class="para"><sup class="para">[161] </sup></a>
GartnerG2, 26–27.
-</p></div><div id="ftn.idp8693360" class="footnote"><p><a href="#idp8693360" class="para"><sup class="para">[162] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9865888" class="footnote"><p><a href="#idp9865888" class="para"><sup class="para">[162] </sup></a>
Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
-</p></div><div id="ftn.idp8703552" class="footnote"><p><a href="#idp8703552" class="para"><sup class="para">[163] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9876080" class="footnote"><p><a href="#idp9876080" class="para"><sup class="para">[163] </sup></a>
Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
-Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp8704448"></a>
-<a class="indexterm" name="idp8705600"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8713296" class="footnote"><p><a href="#idp8713296" class="para"><sup class="para">[164] </sup></a>
+Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp9876976"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9878128"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9885968" class="footnote"><p><a href="#idp9885968" class="para"><sup class="para">[164] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8713680"></a> Det eneste ankekretsunntaket finnes i
+<a class="indexterm" name="idp9886352"></a> Det eneste ankekretsunntaket finnes i
<em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em> mot
<em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
Cir. 1999). Der konkluderte den niende ankekrets med at de som lagde
-bærbare MP3-spillere ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
+bærbare MP3-spillere, ikke var ansvarlig for å bidra til opphavsrettsbrudd
for en enhet som var ute av stand til å ta opp eller videredistribuere
-musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å en musikkfil som
-allerede befinner seg på brukerens hard disk, flyttbar). På
+musikk (en enhet hvis eneste kopieringsfunksjon er å gjøre en musikkfil som
+allerede befinner seg på brukerens harddisk, flyttbar). På
regionsdomstolsnivå finnes det eneste unntaket i
<em class="citetitle">Metro-Goldwyn-Mayer Studios, Inc</em>. mot
<em class="citetitle">Grokster, Ltd</em>., 259 F. Supp. 2d 1029 (C.D. Cal.,
2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
medvirkende eller vikarierende erstatning for opphavsrettsbrudd.
-</p></div><div id="ftn.idp8718352" class="footnote"><p><a href="#idp8718352" class="para"><sup class="para">[165] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9891040" class="footnote"><p><a href="#idp9891040" class="para"><sup class="para">[165] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8718736"></a> <a class="indexterm" name="idp8719840"></a> <a class="indexterm" name="idp8720656"></a> <a class="indexterm" name="idp8721472"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
-Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville
-frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på
-datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
+<a class="indexterm" name="idp9891424"></a> <a class="indexterm" name="idp9892528"></a> <a class="indexterm" name="idp9893344"></a> <a class="indexterm" name="idp9894160"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
+Howard Berman <span class="quote">«<span class="quote">Peer-to-Peer Piracy Prevention Act</span>»</span> (H.R. 5211)
+som ville frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort
+på datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
opphavsrettsbrudd. I august 2002 introduserte representant Billy Tauzin et
lovforslag som krevde at teknologier som var i stand til å videre-kringkaste
digitale kopier av filmer kringkastet på TV (datamaskiner, med andre ord)
måtte respektere et <span class="quote">«<span class="quote">kringkastingsflagg</span>»</span> som ville slå av
muligheten til å kopiere innholdet. Og i mars samme år introduserte senator
-Fritz Hollings *Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act* som
-krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter. Se
-GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
-World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp8663360" class="footnote"><p><a href="#idp8663360" class="para"><sup class="para">[166] </sup></a>
+Fritz Hollings <span class="quote">«<span class="quote">Consumer Broadband and Digital Television Promotion
+Act</span>»</span> som krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale
+medie-enheter. Se GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a
+Post-Napster World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp9835856" class="footnote"><p><a href="#idp9835856" class="para"><sup class="para">[166] </sup></a>
Lessing, 239.
-</p></div><div id="ftn.idp8742448" class="footnote"><p><a href="#idp8742448" class="para"><sup class="para">[167] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9915664" class="footnote"><p><a href="#idp9915664" class="para"><sup class="para">[167] </sup></a>
Ibid., 229.
-</p></div><div id="ftn.idp8763376" class="footnote"><p><a href="#idp8763376" class="para"><sup class="para">[168] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9936304" class="footnote"><p><a href="#idp9936304" class="para"><sup class="para">[168] </sup></a>
Dette eksemplet ble avledet fra avgifter fastsatt i det opprinnelige
-høringen i panelet for opphavsrettsroyaltyvoldgift (CARP) og utledet fra et
-eksempel fremmet av professor William Fisher. Konferanseforedragssamling,
-iLaw (Stanford), 3. juli 2003, arkivert hos forfatteren. Professorene
-Fisher og Zittrain vitnet i CARP-høringen som ble avvist til slutt. Se
-Johnathan Zittrain, Digital Performance right in Sound Recordings and
-Ephemerial Recordings, Docket No. 2000-9, CARP DTRA 1 og 2, tilgjengelig fra
-<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>. For en
-utmerket analyse som fremmer et lignende argument, se Randal C. Picker,
+høringen i panelet for opphavsrettsroyaltyvoldgift (Copyright Arbitration
+Royalty Panel, CARP), og utledet fra et eksempel fremmet av professor
+William Fisher. Konferanseforedragssamling, iLaw (Stanford), 3. juli 2003,
+arkivert hos forfatteren. Professorene Fisher og Zittrain vitnet i
+CARP-høringen som ble avvist til slutt. Se Johnathan Zittrain, Digital
+Performance right in Sound Recordings and Ephemerial Recordings, Docket
+No. 2000-9, CARP DTRA 1 og 2, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #45</a>. For en utmerket
+analyse som fremmer et lignende argument, se Randal C. Picker,
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright as Entry Policy: The Case of Digital Distribution,</span>»</span>
<em class="citetitle">Antitrust Bulletin</em> (Sommer/høst 2002): 461:
<span class="quote">«<span class="quote">Dette var ikke forvirret, dette var gode gamle sperrer for
nykommere. Analoge radiostasjoner beskyttes fra digitale nykommere, og
nykommere og variasjon reduseres. Ja, dette gjøres for å skaffe
-royalty-betaling til opphavsrettsinnehavere, men, uten ingripen fra mektige
+royalty-betaling til opphavsrettsinnehavere, men, uten inngripen fra mektige
interesse kunne dette vært gjort på en media-nøytral måte.</span>»</span>
-<a class="indexterm" name="idp8767264"></a> <a class="indexterm" name="idp8768368"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8829344" class="footnote"><p><a href="#idp8829344" class="para"><sup class="para">[169] </sup></a>
+<a class="indexterm" name="idp9940192"></a> <a class="indexterm" name="idp9941296"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10002496" class="footnote"><p><a href="#idp10002496" class="para"><sup class="para">[169] </sup></a>
Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew
Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
-</p></div><div id="ftn.idp8762032" class="footnote"><p><a href="#idp8762032" class="para"><sup class="para">[170] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9934960" class="footnote"><p><a href="#idp9934960" class="para"><sup class="para">[170] </sup></a>
Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
Business.
-</p></div><div id="ftn.idp8839552" class="footnote"><p><a href="#idp8839552" class="para"><sup class="para">[171] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10012720" class="footnote"><p><a href="#idp10012720" class="para"><sup class="para">[171] </sup></a>
Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
no. 2 (1991): 242.
-</p></div><div id="ftn.idp8841648" class="footnote"><p><a href="#idp8841648" class="para"><sup class="para">[172] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10014816" class="footnote"><p><a href="#idp10014816" class="para"><sup class="para">[172] </sup></a>
Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
-</p></div><div id="ftn.idp8843760" class="footnote"><p><a href="#idp8843760" class="para"><sup class="para">[173] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10016928" class="footnote"><p><a href="#idp10016928" class="para"><sup class="para">[173] </sup></a>
Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
(1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
-</p></div><div id="ftn.idp8890928" class="footnote"><p><a href="#idp8890928" class="para"><sup class="para">[174] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10064032" class="footnote"><p><a href="#idp10064032" class="para"><sup class="para">[174] </sup></a>
-See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
+Se Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
Mother in Calif., 12-Year-Old Girl in N.Y. Among Defendants,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10 September 2003, E1; Chris Cobbs,
+<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Chris Cobbs,
<span class="quote">«<span class="quote">Worried Parents Pull Plug on File `Stealing'; With the Music Industry
Cracking Down on File Swapping, Parents are Yanking Software from Home PCs
to Avoid Being Sued,</span>»</span> <em class="citetitle">Orlando Sentinel
-Tribune</em>, 30 August 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
-Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 15
-September 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music Pirate. No
-Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
-September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
-<em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
-</p></div><div id="ftn.idp8897552" class="footnote"><p><a href="#idp8897552" class="para"><sup class="para">[175] </sup></a>
+Tribune</em>, 30. august 2003, C1; Jefferson Graham, <span class="quote">«<span class="quote">Recording
+Industry Sues Parents,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>,
+15. september 2003, 4D; John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">She Says She's No Music
+Pirate. No Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
+25. september 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
+<em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18. september 2003, P7.
+</p></div><div id="ftn.idp10070672" class="footnote"><p><a href="#idp10070672" class="para"><sup class="para">[175] </sup></a>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp8903136" class="footnote"><p><a href="#idp8903136" class="para"><sup class="para">[176] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10076272" class="footnote"><p><a href="#idp10076272" class="para"><sup class="para">[176] </sup></a>
-See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
-Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18 May 2003, City
+Se Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
+Penitent,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 18. mai 2003, City
Weekly, 1; Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">Four Students Sued over Music Sites;
Industry Group Targets File Sharing at Colleges,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Washington Post</em>, 4 April 2003, E1; Elizabeth
+<em class="citetitle">Washington Post</em>, 4. april 2003, E1; Elizabeth
Armstrong, <span class="quote">«<span class="quote">Students `Rip, Mix, Burn' at Their Own Risk,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2 September 2003, 20;
+<em class="citetitle">Christian Science Monitor</em>, 2. september 2003, 20;
Robert Becker and Angela Rozas, <span class="quote">«<span class="quote">Music Pirate Hunt Turns to Loyola;
Two Students Names Are Handed Over; Lawsuit Possible,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16 July 2003, 1C; Beth Cox,
+<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 16. juli 2003, 1C; Beth Cox,
<span class="quote">«<span class="quote">RIAA Trains Antipiracy Guns on Universities,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Internet News</em>, 30 January 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny Evangelista,
-<span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to Include
-Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span> <em class="citetitle">San
-Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
-Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
-September 2000, 3D.
+<em class="citetitle">Internet News</em>, 30. januar 2003, tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #48</a>; Benny
+Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Download Warning 101: Freshman Orientation This Fall to
+Include Record Industry Warnings Against File Sharing,</span>»</span>
+<em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>, 11. august 2003, E11;
+<span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA
+Today</em>, 26. september 2000, 3D.
</p></div></div></div></div><div class="part"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
<span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
-veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
-til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den. Ved siden av
+veien. Bilen din står i brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
+til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slukker den. Ved siden av
deg er en bøtte, fylt med bensin. Bensin vil åpenbart ikke slukke brannen.
</p><p>
Mens du tenker over situasjonen, kommer noen andre forbi. I panikk griper
-hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe—eller før
-hun forstår hvorfor hun bør stoppe—er bøtten i svevet. Bensinen er på
-tur mot den brennende bilen. Og brannen som bensinen kommer til å fyre opp
-vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over
-alt— og vi fokuserer alle på feil ting. Det er ingen tvil om at
-dagens teknologier truer eksisterende virksomheter. Uten tvil kan de true
+hun bøtta, og før du har hatt sjansen til å be henne stoppe – eller
+før hun forstår hvorfor hun bør stoppe – er bøtten i svevet. Bensinen
+er på tur mot den brennende bilen, og brannen, som bensinen kommer til å
+fyre opp, vil straks sette fyr på alt i omgivelsene.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>En krig</strong></span> om opphavsrett pågår over alt
+– og vi fokuserer alle på feil ting. Det er ingen tvil om at dagens
+teknologier truer eksisterende virksomheter. Uten tvil kan de true
artister. Men teknologier endrer seg. Industrien og teknologer har en
rekke måter å bruke teknologi til å beskytte dem selv mot dagens trusler på
Internett. Dette er en brann som overlatt til seg selv vil brenne ut.
Likevel er ikke beslutningstagere villig til å la denne brannen i fred.
-Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå i mellom for å
+Ladet med masse penger fra lobbyister er de lystne på å gå imellom for å
fjerne problemet slik de oppfatter det. Men problemet slik de oppfatter det
er ikke den reelle trusselen som vår kultur står med ansiktet mot. For mens
vi ser på denne lille brannen i hjørnet, er det en massiv endring i hvordan
viktige og fundamentale problemet. Vi må finne en måte å unngå å helle
bensin på denne brannen.
</p><p>
-Vi har ikke funnet denne måten ennå. Istedet synes vi å være fanget i en
-enklere sort-hvit tenking. Uansett hvor mange folk som presser på for å
-gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvit-synet
-som består. Vi kjører sakte forbi og stirrer på brannen når vi i stedet
+Vi har ikke funnet denne måten ennå. I stedet synes vi å være fanget i en
+enklere sort-hvitt-tenkning. Uansett hvor mange folk som presser på for å
+gjøre rammen for debatten litt bredere, er det dette enkle sort-hvitt-synet
+som består. Vi kjører sakte forbi, og stirrer på brannen når vi i stedet
burde holde øynene på veien.
</p><p>
Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene. Det har også vært
-min fallitt. I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
+min fiasko. I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten. Vi
-må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
+må forstå disse mislykkede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
å lykkes.
</p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
pensjonert dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å
putte Hawthorne på nettet. En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med
lenker til bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
-nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
+nittenhundretallets forfatters verk mer levende.
</p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
-Det virket ikke—i hvert fall ikke på hans døtre. De fant ikke
+Det virket ikke – i hvert fall ikke på hans døtre. De fant ikke
Hawthorne noe mer interessant enn tidligere. Men Eldreds eksperiment ga
opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
lage et bibliotek over verk i det fri ved å skanne disse og gjøre dem gratis
tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp
8944224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp
10117472"></a><p>
Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
få tilgang til papirutgaver av disse verkene. I stedet laget Eldred
avledede verk fra disse allemannseide verkene. På samme måte som Disney
gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
-århundret, gjorde Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
-tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8946144"></a><p>
+århundret, gjorde Eldred om på Hawthorne og mange andre, til noe mer
+tilgjengelig – teknisk tilgjengelig – i dag.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10119408"></a><p>
Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
Disneys. Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
-fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra *boet* etter
+fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
Hawthorne eller noen andre. Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
-tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
+tar verk som er falt i det fri, og lager papirutgaver som de selger i
bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
og gjør dem om til tegnefilmer. Noen ganger med suksess
-(<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren i
-Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Alle disse
-er kommersielle publiseringer av verk i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8950192"></a><a class="indexterm" name="idp8951504"></a><p>
+(<em class="citetitle">Askepott</em>), og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
+i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Alle
+disse er kommersielle publiseringer av verk i det fri.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10123456"></a><a class="indexterm" name="idp10124704"></a><p>
Internett skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavelig talt
tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
-platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i henhold
+platformen for å uttrykke seg, og bruker den til å dele verk som, i henhold
til loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den
<span class="quote">«<span class="quote">ikke-kommersielle forlagsindustrien,</span>»</span> hvilket før Internett
-var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
+var begrenset til folk med store ego, eller med politiske eller sosiale
kall. Men med Internett inkluderer det en lang rekke med individer og
-grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<a href="#ftn.idp8954624" class="footnote" name="idp8954624"><sup class="footnote">[177]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp
8963296"></a><a class="indexterm" name="idp8964112"></a><a class="indexterm" name="idp8964928"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<a href="#ftn.idp10127904" class="footnote" name="idp10127904"><sup class="footnote">[177]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp
10136480"></a><a class="indexterm" name="idp10137296"></a><a class="indexterm" name="idp10138112"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen
<em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
ønsket å publisere denne samlingen i sitt fritt og offentlig tilgjengelige
-bibliotek. Men kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen
-for ellevte gang på førti år, vernetiden for eksisterende
-opphavsretter—denne gang med tjue år. Eldred ville ikke stå fritt til
-å legge inn verk nyere enn 1923 til sin samling før 2019. Faktisk vil ikke
-et eneste opphavsrettsbeskyttet verk falle i det fri før det året (og ikke
-en gang da, hvis kongressen utvidet vernetiden igjen). Som kontrast ville
-mer enn en million patenter falle i det fri i samme periode.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8971216"></a><a class="indexterm" name="idp8972464"></a><a class="indexterm" name="idp8973792"></a><a class="indexterm" name="idp8974608"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
-
-
-Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
-frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
-i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør vare
-evig.</span>»</span><a href="#ftn.idp8979984" class="footnote" name="idp8979984"><sup class="footnote">[178]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8983888"></a><a class="indexterm" name="idp8985328"></a><a class="indexterm" name="idp8986448"></a><a class="indexterm" name="idp8987232"></a><a class="indexterm" name="idp8988080"></a><p>
+bibliotek. Men Kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet Kongressen
+for ellevte gang på førti år, vernetiden for eksisterende opphavsretter
+– denne gang med tjue år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn
+verk nyere enn 1923 til sin samling før 2019. Faktisk vil ikke et eneste
+opphavsrettsbeskyttet verk falle i det fri før det året (og ikke en gang da,
+hvis Kongressen utvider vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en
+million patenter falle i det fri i samme periode.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10144368"></a><a class="indexterm" name="idp10145616"></a><a class="indexterm" name="idp10147008"></a><a class="indexterm" name="idp10147824"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
+
+
+Dette var Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for opphavsrett
+(CTEA), lagt frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker
+Sonny Bony, som ifølge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør
+vare evig.</span>»</span><a href="#ftn.idp10153104" class="footnote" name="idp10153104"><sup class="footnote">[178]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10157008"></a><a class="indexterm" name="idp10158400"></a><a class="indexterm" name="idp10159520"></a><a class="indexterm" name="idp10160304"></a><a class="indexterm" name="idp10161152"></a><p>
Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å
bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte
Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på
grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
-Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en
-kriminell—uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig
-strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8989456"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
+Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell –
+uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig strategi å
+gjennomføre for en handikappet programmerer.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10162528"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker
hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene
-aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen</span>»</span> av grunnloven, så
-har *det at den er forskjellig fra resten* alltid slått meg som viktig. Som
-du vet sier grunnloven følgende,
+aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen</span>»</span> av Grunnloven, så
+har det alltid slått meg at forskjellen er viktig. Som du vet sier
+Grunnloven følgende,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap…ved å
+Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap… ved å
sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter
til sine … skrifter. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
9001680"></a><p>
-Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
-deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av grunnloven vår. Alle de
-andre bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si
-at kongressen har myndighet til å gjøre noe—for eksempel til å
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
10175056"></a><p>
+Som jeg har beskrevet, er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
+deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av Grunnloven vår. Alle de
+andre bestemmelsene deler ut myndighet til Kongressen ved å ganske enkelt si
+at Kongressen har myndighet til å gjøre noe – for eksempel til å
regulere <span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
-krig.</span>»</span> Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt—å
-<span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>—gjennom virkemidler som også er
-ganske spesifikke—ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
+krig.</span>»</span> Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt –
+å <span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span> – gjennom virkemidler som også er
+ganske spesifikke – ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
tidsrom.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9007424"></a><a class="indexterm" name="idp9008752"></a><a class="indexterm" name="idp9009952"></a><a class="indexterm" name="idp9011328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10180432"></a><a class="indexterm" name="idp10181760"></a><a class="indexterm" name="idp10183024"></a><a class="indexterm" name="idp10184464"></a><p>
-I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
+I de siste førti årene har Kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis
-kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
-grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> ikke
-ha noen praktisk effekt. Hvis kongressen hadde myndighet til å utvide
-vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
-oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
-avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9014640"></a><a class="indexterm" name="idp9015936"></a><a class="indexterm" name="idp9017216"></a><p>
+Kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
+Grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>, ikke
+ha noen praktisk effekt. Hvis Kongressen hadde myndighet til å utvide
+vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne Kongressen
+oppnå det Grunnloven tydelig forbyr – evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
+avbetaling,</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10187824"></a><a class="indexterm" name="idp10189088"></a><a class="indexterm" name="idp10190368"></a><p>
Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene. Jeg husker
-at jeg satt kontoret en kveld og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
-seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
+at jeg satt på kontoret en kveld og søkte gjennom nettdatabaser etter enhver
+seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret Kongressens
praksis med å utvide eksisterende verneperioder. Den feilen kan være deler
-av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis. Det, og det
+av årsaken til at Kongressen virket så ubekymret i sin praksis, det, og det
faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for Kongressen.
Kongressen vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger
-for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten. Og dermed er kongressen
+for å se utvidelser i vernetiden for opphavsretten. Og dermed er Kongressen
ganske fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
</p><p>
For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
<span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
-bestukket. I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
-legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressen skal
-skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
-gjort. Det er begrenset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
-Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre— og de
+bestukket, men i stedet <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
+legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i Kongressen, skal
+skaffe og gi penger til Kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
+gjort. Det er begrenset med tid, og det er så mye Kongressen kan gjøre.
+Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre – og de
tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
</p><p>
Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
-ett hundre år etter at den ble tildelt. *Boet* etter Robert Frost er et
-godt eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi fortsetter å være svært
-verdifull. Dermed har *boet* etter Robert Frost store fordeler av en
-utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale *boet* penger
-hvis diktene Frost har skrevet kunne gis gratis ut av enhver.
+ett hundre år etter at den ble tildelt. Boet etter Robert Frost er et godt
+eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi fortsetter å være svært
+verdifull. Dermed har rettighetshaverne etter Robert Frost store fordeler
+av en utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale arvingene
+penger hvis diktene Frost har skrevet kunne gis gratis ut av enhver.
</p><p>
-Tenk deg så at *boet* etter Robert Frost tjener 100 000 dollar hvert år
-fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart
-faller i det fri. Du sitter i styret for *boet* etter Robert Frost. Din
-økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
+Tenk deg så at rettighetshaverne etter Robert Frost tjener 100 000
+dollar hvert år fra tre av diktene til Frost. Og forestill deg så at disse
+diktene snart faller i det fri. Du sitter i styret for boet etter Robert
+Frost. Din økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster
+rapport:
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Neste år,</span>»</span> kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
falle i det fri. Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
-årlige vederlags-sjekken på 100 000 dollar fra utgiverne av disse
+årlige vederlagssjekken på 100 000 dollar fra utgiverne av disse
verkene.</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen,</span>»</span> fortsetter hun,
+<span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i Kongressen,</span>»</span> fortsetter hun,
<span class="quote">«<span class="quote">som kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et
lovforslag om å utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det
forslaget vil være ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven
få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
<span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Vel,</span>»</span> sier rådgiveren og fortsetter. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
+<span class="quote">«<span class="quote">Vel,</span>»</span> sier rådgiveren og fortsetter, <span class="quote">«<span class="quote">hvis du er sikker
på at du vil fortsette å få minst 100 000 dollar i året for disse
opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">‘<span class="quote">diskonteringssats</span>’</span> som vi
bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
-være verdt 1 146 000 dollar til *boet*.</span>»</span>
+være verdt 1 146 000 dollar for boet.</span>»</span>
</p><p>
Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
konklusjon:
dollar.</span>»</span>
</p><p>
-Du tar raskt poenget—du som styremedlem samt, regner jeg med, du som
+Du tar raskt poenget – du som styremedlem samt, regner jeg med, du som
leser. Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
-mottaker i samme posisjon som *boet* etter Robert Frost det samme valget:
-Hvis de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de
+mottaker i samme posisjon som arvingene etter Robert Frost det samme valget:
+Hvis de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten, så vil de
ha stor nytte av den utvidelsen. Så hver eneste gang opphavsretten er i
-ferd med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
+ferd med å løpe ut, så er det en massiv lobbyvirksomhet for å få
opphavsrettsvernetiden utvidet.
</p><p>
Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle incentiver i verden for å
kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
</p><p>
-I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
-opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
+I lobbyvirksomheten som førte til at Sonny Bono utvidelse av Loven om
+vernetiden for opphavsrett ble vedtatt, ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
incentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
-loven i overhuset mottok maksimale bidrag fra Disneys politiske
-handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
-bidrag.<a href="#ftn.idp9041664" class="footnote" name="idp9041664"><sup class="footnote">[179]</sup></a> RIAA og MPAA er estimert å ha
-brukt mer enn 1,5 lobby-dollarmillioner i 1998-valgperioden. De betalte ut
-mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<a href="#ftn.idp9033552" class="footnote" name="idp9033552"><sup class="footnote">[180]</sup></a> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i
-gjenvelgelseskampanjer den perioden.<a href="#ftn.idp9043680" class="footnote" name="idp9043680"><sup class="footnote">[181]</sup></a>
+loven i Overhuset mottok maksimale bidrag fra Disneys politiske
+handlingskomite. I Senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
+bidrag.<a href="#ftn.idp10214880" class="footnote" name="idp10214880"><sup class="footnote">[179]</sup></a> RIAA og MPAA er estimert å ha
+brukt mer enn 1,5 millioner dollar til lobbyvirksomhet i 1998-valgperioden.
+De betalte ut mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<a href="#ftn.idp10206736" class="footnote" name="idp10206736"><sup class="footnote">[180]</sup></a> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn
+800 000 dollar i gjenvelgelseskampanjer den perioden.<a href="#ftn.idp10216928" class="footnote" name="idp10216928"><sup class="footnote">[181]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
åpenbare. Eller det trenger ikke være det. Så da jeg vurderte klagen fra
Eldred, så var denne virkeligheten om de ubegrensede incentivene for å øke
opphavsrettsvernetiden sentral i min tenking. Etter min mening ville en
-pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende grunnloven gitt
+pragmatisk domstol som var forpliktet til å tolke og anvende Grunnloven gitt
av vår grunnlovsforsamling, se at hvis Kongressen hadde myndighet til å
-utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
+utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noe grunnlovsmessig
krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span> Hvis de kunne
-utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9050560"></a><a class="indexterm" name="idp9051888"></a><a class="indexterm" name="idp9053088"></a><p>
-
-Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
-ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
-kjenner høyesteretts arbeid vet, har denne domstolen i stadig større grad
-begrenset makten til kongressen når den har vurdert at kongressens vedtak
-går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven. Blant grunnlovsforskere
-var det mest berømte eksemplet på denne trenden avgjørelsen fra høyesterett
+utvide den én gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10223776"></a><a class="indexterm" name="idp10225168"></a><a class="indexterm" name="idp10226368"></a><p>
+
+Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> Høyesteretten ikke
+ville tillate Kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
+kjenner Høyesteretts arbeid vet, har denne domstolen i stadig større grad
+begrenset makten til Kongressen når den har vurdert at Kongressens vedtak
+går ut over myndigheten tildelt dem i Grunnloven. Blant grunnlovsforskere
+var det mest berømte eksemplet på denne trenden avgjørelsen fra Høyesterett
i 1995 om å slå ned på en lov som forbød besittelse av våpen nær skoler.
</p><p>
-Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
-bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
-<span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
-handel</span>»</span>), så hadde høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
+Siden 1937 hadde Høyesterett tolket Kongressens tildelte myndighet svært
+bredt. Så mens Grunnloven gir Kongressen myndighet til å kun regulere
+<span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (også kjent som <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
+handel</span>»</span>), så hadde Høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
handel.
</p><p>
Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
-grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til å regulere,
-siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
-påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense
-kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9059088"></a><p>
+grad at det ikke var noen grenser for Kongressens myndighet til å regulere,
+siden stort sett hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal
+skala, påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense
+Kongressens myndighet ble i stedet tolket til å ikke ha noen grense.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10232384"></a><p>
Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
mellomstatlig handel. Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
reduserte eiendomsverdier, og så videre. I den muntlige argumentasjonen
spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
-ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til resoneringen som
-staten fremførte. Staten sa at det fantes ikke. Hvis kongressen sa at en
+ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til begrunnelsen som
+staten fremførte. Staten sa at det fantes ikke. Hvis Kongressen sa at en
aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
mellomstatlig handel. Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
-etterprøve kongressen.
+etterprøve Kongressen.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
-argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<a href="#ftn.idp9062896" class="footnote" name="idp9062896"><sup class="footnote">[182]</sup></a> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
+argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<a href="#ftn.idp10236192" class="footnote" name="idp10236192"><sup class="footnote">[182]</sup></a> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
begrensninger i Kongressens myndighet. Avgjørelsen i
<em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
<em class="citetitle">United States</em> mot
-<em class="citetitle">Morrison</em>.<a href="#ftn.idp9066320" class="footnote" name="idp9066320"><sup class="footnote">[183]</sup></a>
+<em class="citetitle">Morrison</em>.<a href="#ftn.idp10239616" class="footnote" name="idp10239616"><sup class="footnote">[183]</sup></a>
</p><p>
Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
-Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.<a href="#ftn.idp9069072" class="footnote" name="idp9069072"><sup class="footnote">[184]</sup></a> Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen,
+Fremskrittsbestemmelsen som for Handelsbestemmelsen.<a href="#ftn.idp10242352" class="footnote" name="idp10242352"><sup class="footnote">[184]</sup></a> Og hvis det anvendes på Fremskrittsbestemmelsen,
bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
-eksisternede vernetid. Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
-så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">stopp-punkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
-over vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det er en slik grense.
+eksisterende vernetid. Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
+så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> for Kongressens myndighet over
+vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det finnes en slik grense.
Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut
-opphavsretter burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
+opphavsretter, burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
vernetiden til eksisterende opphavsretter.
</p><p>
-Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
-<em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp. Mange mente avgjørelsen i
-<em class="citetitle">Lopez</em> sto for politikk—en konservativ
-høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
-kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser. Men jeg
-avviste det synet på avgjørelsen fra høyesterett. Jeg hadde til og med
+Dette stemmer <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet lagt frem i
+<em class="citetitle">Lopez</em> var et prinsipp. Mange mente avgjørelsen i
+<em class="citetitle">Lopez</em> var politisk – en konservativ
+Høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
+Kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser. Men jeg
+avviste det synet på avgjørelsen fra Høyesterett. Jeg hadde til og med
skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven. Idéen om at
-høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
-å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
-forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
-</p><a class="indexterm" name="idp9076432"></a><a class="indexterm" name="idp9077568"></a><a class="indexterm" name="idp9078720"></a><a class="indexterm" name="idp9079824"></a><p>
+Høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning, slo meg
+som usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære
+bort forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige
+politikere.
+</p><a class="indexterm" name="idp10249552"></a><a class="indexterm" name="idp10250656"></a><a class="indexterm" name="idp10251792"></a><a class="indexterm" name="idp10252896"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss nå ta et øyeblikks pause</strong></span> for å
være sikker på at vi forstår hva argumentet i <em class="citetitle">Eldred</em>
ikke handlet om. Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
opphavsretten, så gikk selvsagt ikke Eldred god for piratvirksomhet.
-Faktisk sloss han, på en åpenbar måte, mot en slags
-piratvirksomhet—røving av allemannseiet. Da Robert Frost skrev sine
-verk og når Walt Disney skapte Mikke Mus, så var den maksimale vernetiden
-bare femtiseks år. På grunn av endringer i mellomtiden har Forst og Disney
-allerede nytt gått av syttifem års monopol på sine verk. De har fått
-fordelen i avtalen som Grunnloven ser for seg: I bytte for et monopol
-beskyttet i femtiseks år, så skapte de nye verk. Men nå brukte disse
-aktørene sin makt—uttrykt gjennom strømmen av
-lobbyeringspenger—til å få tjue års forlengelse av monopolet. Denne
-forlengelsen vil bli tatt fra allemannseiet. Eric Eldred sloss mot
-piratvirksomhet som påvirker oss alle.
-</p><a class="indexterm" name="idp9082176"></a><p>
+Faktisk sloss han, på en åpenbar måte, mot en slags piratvirksomhet –
+røving av allemannseiet. Da Robert Frost skrev sine verk, og når Walt
+Disney skapte Mikke Mus, så var den maksimale vernetiden bare femtiseks år.
+På grunn av endringer i mellomtiden har Forst og Disney allerede nytt godt
+av syttifem års monopol på sine verk. De har fått fordelen i avtalen som
+Grunnloven ser for seg: I bytte for et monopol beskyttet i femtiseks år, så
+skapte de nye verk. Men nå brukte disse aktørene sin makt – uttrykt
+gjennom strømmen av lobbyvirksomhetens penger – til å få tjue års
+forlengelse av monopolet. Denne forlengelsen vil bli tatt fra
+allemannseiet. Eric Eldred sloss mot piratvirksomhet som påvirker oss alle.
+</p><a class="indexterm" name="idp10255248"></a><p>
Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I innlegget de sendt til
Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
-var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet.</span>»</span><a href="#ftn.idp9085776" class="footnote" name="idp9085776"><sup class="footnote">[185]</sup></a> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
+var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet.</span>»</span><a href="#ftn.idp10258864" class="footnote" name="idp10258864"><sup class="footnote">[185]</sup></a> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje
-ikke paragrafene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
+ikke paragrafene i Grunnloven vår, men det gjør ikke Grunnloven til en
piratkodeks.
</p><p>
Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på
la seg kjøpe for å utvide dem igjen.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
-ansvarlig for at verneperioden blir utvidet. Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
+ansvarlig for at verneperiodene blir utvidet. Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
in Blue.</span>»</span> Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
kan ignorere dem. Men den reelle skaden fra opphavsrettsutvidelser for
samfunnet vårt er ikke at Mikke Mus forblir Disneys. Glem Mikke Mus. Glem
-Robert Frost. Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
+Robert Frost. Glem alle verk fra 1920-tallet og 1930-tallet som fortsatt
har kommersiell verdi. Den reelle skaden fra utvidelse av vernetiden kommer
ikke fra disse berømte verkene. Den reelle skaden er fra de verkene som
-ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller ikke lenger
+ikke er berømte, ikke kommersielt utnyttet, og dermed heller ikke lenger
tilgjengelig.
</p><p>
Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
-påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
-prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var
+påvirket av Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for opphavsrett, så
+har 2 prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var
opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
-utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<a href="#ftn.idp9093424" class="footnote" name="idp9093424"><sup class="footnote">[186]</sup></a>
+utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<a href="#ftn.idp10266624" class="footnote" name="idp10266624"><sup class="footnote">[186]</sup></a>
</p><p>
-Tenk praktisk om konsekvensen av denne utvidelsen—praktisk som en
+Tenk praktisk over konsekvensen av denne utvidelsen – praktisk som en
forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide. I
1930 ble 10047 bøker publisert. I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre?
-</p><a class="indexterm" name="idp
9097984"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10271184"></a><p>
Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
1930. Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
opphavsretten.
</p><p>
-Så for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
+Så, for bøkene som fortsatt er vernet av opphavsretten, må en finne de
nåværende opphavsrettseiere. Hvordan vil du gjøre det?
</p><p>
De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
Men det er ingen liste. Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
for personen som registrerte opphavsretten. Men bare tenkt rundt hvor
utrolig vanskelig det vil være å praktisk spore opp tusenvis av slike
-arkivoppføringer—spesielt siden personen som er registrert ikke
+arkivoppføringer – spesielt siden personen som er registrert ikke
nødvendigvis er den nåværende eier. Og vi snakker kun om 1930!
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
mange lister over hvem som eier hvilken eiendom. Tenk på skjøter for hus,
eller hvem som eier biler. Og der det ikke finnes en liste, så er reglene
for den virkelige verden ganske flinke til å foreslå hvem som eier en bit
-eiendom (en huske plassert i bakhagen din er sannsynligvis din) Så både
+eiendom (en huske plassert i bakhagen din er sannsynligvis din). Så både
formelt og uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken
-håndgripelig eiendom.
+konkrete eiendom.
</p><p>
Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus. Du kan vite hvem som eier
huset ved å slå opp i kommunehusets eiendomsregister. Hvis du ser en bil,
-så er det normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en
-haug med barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig
+så er det normalt et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser
+en haug med barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig
enkelt å finne ut hvem som eier lekene. Og hvis du tilfeldigvis ser en
-baseball som ligger i grøfta ved siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk
-etter unger som spiller ball. Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det
-en bit eiendom hvis eier vi ikke enkelt kan sporet opp. Dette er unntaket
-som bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
-eiendom.
+baseball som ligger i grøfta ved siden av veien, så ser du deg rundt et
+øyeblikk etter unger som spiller ball. Hvis du ikke ser noen barn, så ok:
+her er det en bit eiendom hvis eier vi ikke enkelt kan spore opp. Dette er
+unntaket som bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier
+hvilken eiendom.
</p><p>
Sammenlign denne historien med immateriell eiendom. Du går inn i et
bibliotek. Biblioteket eier bøkene. Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
allerede har nevnt, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere. Det er
navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha blitt
overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker. For å
-vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv. Det en sitter
-igjen med er at eieren ikke enkelt kan finnes. Og med et regime som vårt,
-der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra eieren av
-eiendomen, så vil eiendommen ikke bli brukt.
+vite hvem som eier hva så må du hyre en privatdetektiv. Det en sitter igjen
+med er at eieren ikke enkelt kan finnes. Og med et regime som vårt, der det
+er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra eieren av
+eiendommen, så vil eiendommen ikke bli brukt.
</p><p>
Konsekvensen for gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
ganske enkelt vil råtne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
arbeider er mye mer alvorlig.
-</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp
9110352"></a><a class="indexterm" name="idp9111168"></a><a class="indexterm" name="idp9111984"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp
10283504"></a><a class="indexterm" name="idp10284320"></a><a class="indexterm" name="idp10285136"></a><p>
Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
-opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel
+opphavsrettene for Helan- og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel
av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun
en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
i det fri. Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
-for disse populære filmene så tjener han en god del penger. I følge et
+for disse populære filmene, så tjener han en god del penger. Ifølge et
estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
-50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><a href="#ftn.idp9114832" class="footnote" name="idp9114832"><sup class="footnote">[187]</sup></a>
+50 000 DVD-er av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><a href="#ftn.idp10287984" class="footnote" name="idp10287984"><sup class="footnote">[187]</sup></a>
</p><p>
Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse er en sjelden dyd i denne
-kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
-at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
-stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
+kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran Høyesteretten
+at Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for opphavsrett vil, hvis den
+ble stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
</p><p>
Argumentet hans er enkelt. En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
-kommersiell verdi. Resten—i den grad de overlever i det hele
-tatt—ligger i et hvelv og samler støv. Det kan være være at at noen
-av disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle vil bli vurdert å
-være verdifulle av eierne av hvelvene. For at det skal skje, må den
-kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
-tilgjengelig for distribusjon.
+kommersiell verdi. Resten – i den grad de overlever i det hele tatt
+– ligger i et hvelv og samler støv. Det kan være være at noen av
+disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle, vil bli vurdert å være
+verdifulle av eierne av hvelvene. For at det skal skje, må den kommersielle
+gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket tilgjengelig
+for distribusjon.
</p><p>
Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene. For det meste av
filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy. Digital
teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters
-sort-hvit-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar a digitalisere en
-times 8-millimeterfilm.<a href="#ftn.idp9045696" class="footnote" name="idp9045696"><sup class="footnote">[188]</sup></a>
+sort-hvitt-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar å digitalisere
+én times 8-millimeterfilm.<a href="#ftn.idp10218912" class="footnote" name="idp10218912"><sup class="footnote">[188]</sup></a>
</p><p>
Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
rettighetene. Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet av
opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
</p><p>
-Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>. Som vi har sett
-er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
-Det er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.
-Det er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser
-seg kan være et ekstremt høyt tall. Dermed blir kostnaden med å klarere
+Eller for å være mer presis, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>. Som vi har sett er
+det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange. Det
+er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene. Det
+er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser seg å
+være et ekstremt høyt antall. Dermed blir kostnaden med å klarere
rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
gjøre deg selv til kriminell. Og selv om du ikke er bekymret over å begå en
-forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for all
-fortjeneste du har hatt. Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig sikker
-på at du får besøk fra noens advokat. Og hvis du ikke lykkes, så vil du
-ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat. Uansett vil
-du være nødt til å snakke med en advokat. Og det å si at du må snakke med
-en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.
+forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp, ha rett til å saksøke deg for
+all fortjeneste du har hatt. Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig
+sikker på at du får besøk fra noens advokat. Og hvis du ikke lykkes, så vil
+du ikke ha tjent nok til å dekke kostnaden for din egen advokat. Uansett
+vil du være nødt til å snakke med en advokat. Og det å si at du må snakke
+med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen penger.
</p><p>
For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
opphavsretten løper ut.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9131200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10304368"></a><p>
Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
-tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
+tapt. Disse filmene ble produsert på nitratbaserte filmruller, og
nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene
der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
-kommersiell verdi. For en liten brøkdel er opphavsretten en viktig og
-kritisk juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten
-incentiver til å produsere og distribuere kreative verk. For den lille
-brøkdelen fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">drivkraft for
+kommersiell verdi. For denne lille brøkdel er opphavsretten et viktig og
+kritisk juridisk virkemiddel. For denne lille brøkdelen skaper
+opphavsretten incentiver til å produsere og distribuere kreativt arbeid.
+For denne lille brøkdelen fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">drivkraft for
uttrykksfrihet.</span>»</span>
</p><p>
Men selv for denne lille brøkdelen, så er den reelle tiden som det kreative
-arbeidet har kommersielt epoke ekstremt kort. Som jeg antydet tidligere
-blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år. Det samme er
-tilfelle for musikk og film. Kommersiell kultur er som et rovdyr. Den må
-fortsette å bevege seg. Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
-fra en kommersell distributør, så tar den kommersielle epoken slutt.
-</p><p>
-Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet er over. Vi har
-ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes & Noble og vi har ikke
+verket har et kommersielt liv ekstremt kort. Som jeg antydet tidligere blir
+de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år. Det samme er tilfellet
+for musikk og film. Kommersiell kultur er som et rovdyr. Den må fortsette
+å bevege seg. Og når et kreativt verk ikke lenger får godviljen fra en
+kommersiell distributør, så tar dens kommersielle epoke slutt.
+</p><p>
+Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative verket er over. Vi har
+ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes & Noble, og vi har ikke
filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
-fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en
-nyhetsdokumentar fra 1930. Det ikke-kommersielle epoken til kulturen er
-viktig og verdifullt—som underholdning men også, og viktigere, for
+fredagskvelden med å se nye filmer, eller tilbringe fredagskvelden med å se
+en nyhetsdokumentar fra 1930. Det ikke-kommersielle epoken til kulturen er
+viktig og verdifullt – som underholdning men også, og viktigere, for
kunnskap. For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
</p><p>
rettighet. Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
</p><p>
Men for det meste av historien vår gjorde den liten skade. For det meste av
-vår historie, når det kommersielle epoken til et verk tok slutt, så var det
+vår historie, når den kommersielle epoken til et verk tok slutt, så var det
ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
blokkert av en eksklusiv rett. Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
kunne du ikke kjøpe det fra et forlag. Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
-en brukbokhandel. Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i USA,
+en bruktbokhandel. Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i USA,
så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren. Dermed var
-den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle epoken tok slutt en
+den vanlige bruken av en bok etter at den kommersielle epoken tok slutt, en
bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
</p><p>
Det samme var praktisk sett tilfelle også for film. På grunn av at
-kostnadene med å restaurere en film—de egentlige økonomiske
-kostnadene, ikke advokatkostnadene—var så høye, så var det aldri
-praktisk mulig å ta vare på eller restaurere film. Omtrent som med restene
-etter en flott middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle
+kostnadene med å restaurere en film – de egentlige økonomiske
+kostnadene, ikke advokatkostnadene – var så høye, så var det aldri
+praktisk mulig å ta vare på, eller restaurere film. Omtrent som med restene
+etter en flott middag, når den er over, så er den over. Når den kommersielle
epoken til en film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det
var slutten på filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
</p><p>
Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
det meste av vår historie, så ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi. Lang
-opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke *påvirket noe som
-helst*.
+opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke kommet i veien for noe.
</p><p>
Men denne situasjonen er nå endret.
</p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
det nå mulig å ta vare på og gi tilgang til alle typer kunnskap. Når en bok
er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid. Når en film ikke lenger er
-tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
+tilgjengelig fra distributør, kan vi digitalisere den og gjøre den
tilgjengelig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt liv til
-opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
-epoke. Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
+opphavsrettsbeskyttet materiale etter at den kommersielle epoke er over.
+Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
kunnskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
</p><p>
gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren. Det samme gjelder
musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
opphavsretten. Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
-for fremtiden, eller til forskere, eller for de som bare ønsker å utforske
+for fremtiden, eller til forskere, eller for dem som bare ønsker å utforske
den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
-anderledes omgivelse.
+annen sammenheng.
</p><p>
-Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
+Her er kjernen i den skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
kommer loven i veien. Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
-<span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål, som jo er å gjøre det mulig for
-det kommersielle markedet å spre kultur. Nei, vi snakker om kultur etter at
-den levd sin kommersielle epoke. I denne sammenhengen tjener opphavsretten
-ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
-av kunnskap. I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en drivkraft for
-uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremsekloss.
+<span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>formål, som jo er å gjøre det mulig for det
+kommersielle markedet å spre kultur. Nei, vi snakker om kultur etter at den
+har levd sin kommersielle epoke. I denne sammenhengen har ikke
+opphavsretten noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til
+spredning av kunnskap. I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en
+drivkraft for uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremsekloss.
</p><p>
Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
-for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House. Vil
-ikke Random House da spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
+for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House (USAs
+største bokforlag). Vil ikke Random House da spre kultur like vidt som
+Brewster Kahle?</span>»</span>
</p><p>
-Mulig det. En eller annen dag. Men det finnes ingen indisier som tyder på
-at utgivere vil bli like komplette som biblioteker. Hvis Barnes & Noble
+Mulig det. En eller annen dag. Men det finnes intet som tyder på at
+utgivere vil bli like komplette som biblioteker. Hvis Barnes & Noble
tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
behovet for biblioteker? Kun hvis du mener at den eneste rollen et
-bibliotek skal tjene er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør. Men hvis du
-mener bibliotekrollen er større en dette—hvis du mener dets rolle er
-å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en bestemt
-bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at det
-kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9153824"></a><p>
+bibliotek skal tjene, er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør. Men hvis du
+mener bibliotekrollen er større en dette – hvis du mener dets rolle
+er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
+bestemt bit av den kulturen eller ikke – da kan vi ikke basere oss på
+at det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10326976"></a><p>
Jeg er blant de første til å være enig i at markedet skal gjøre så mye som
det kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og gjøre
kultur mulig. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser
-at markedet ikke gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
+at markedet ikke gjør jobben bør vi tillate krefter utenfor markedet
friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at
-94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 ikke er
+94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946, ikke er
kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
-prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<a href="#ftn.idp9156752" class="footnote" name="idp9156752"><sup class="footnote">[189]</sup></a>
+prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<a href="#ftn.idp10329968" class="footnote" name="idp10329968"><sup class="footnote">[189]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
Eric Eldred ved den føderale regionsdomstolen i Washington, D.C., og ba
-retten om å erklære Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven i
-strid med grunnloven. De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at å
-utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
-begrenset tidsrom,</span>»</span> og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
-i strid med første grunnlovstillegg.
-</p><p>
-Regionsdomstolen avviste våre krav ute en gang å høre på noe argumentasjon.
-Et kammer i ankedomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre krav, denne
-gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den avgjørelsen hadde
-i det minste en dissens, fra en av de mest konservative dommerne i den
-domstolen. Denne dissensen ga liv til våre krav.
+retten om å erklære Sonny Bono utvidelse av Loven om vernetiden for
+opphavsrett i strid med Grunnloven. De to sentrale påstandene vi kom med
+var (1) at å utvide eksisterende vernetid, var i strid med Grunnlovens krav
+om <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom,</span>»</span> og (2) at å utvide vernetiden med
+tjue nye år, var i strid med første grunnlovstillegg.
+</p><p>
+Regionsdomstolen avviste våre krav uten en gang å høre på noe
+argumentasjon. Et kammer i ankedomstolen for D.C.-kretsen avviste også våre
+krav, denne gang etter å ha hørt en omfattende argumentasjon. Men den
+avgjørelsen hadde i det minste en dissens, fra en av de mest konservative
+dommerne i den domstolen. Denne dissensen ga liv til våre krav.
</p><p>
Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med kravet om at opphavsrett skal
gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom.</span>»</span> Hans argument var like elegant
-som det var enkelt. Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
-finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> for kongressens myndighet i
-følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr
-at kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
+som det var enkelt. Hvis Kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
+finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
+ifølge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr
+at Kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
<span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span> Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
mening. Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
-å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
+å nekte Kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
</p><p>
Vi spurte ankedomstolen for D.C. ankekretsen i sin helhet om å ta opp
saken. Saker tas normalt opp i et kammer med tre deltagere, med unntak av
-viktige saker eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som
+viktige saker, eller saker som tar opp tema som er spesifikt for kretsen som
helhet, der domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">i plenum</span>»</span> for å ta opp saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9167376"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10340608"></a><p>
Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken i plenum. Denne gangen
fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over sine grenser.
</p><p>
Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
-høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol. (Den tar
+Høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol. (Den tar
opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.) Og den
revurderer praktisk talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
</p><p>
-Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
+Men i februar 2002 overrasket Høyesterett verden ved å innvilge vår
forespørsel om å ta opp igjen avgjørelsen fra D.C.-kretsen. Argumentasjonen
ble fastsatt til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg
og forberede oss på argumentasjonen.
<span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
skriver disse ordene. Det er fortsatt utrolig vanskelig. Hvis du vet noe
om denne historien, så vet du at vi tapte anken. Og hvis du vet noe mer enn
-bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte å vinne denne
-saken. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavelig talt tusenvis av
-hilsninger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
-takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak. Og
-ingen fra denne bunken var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
-Eric Eldred.
-</p><p>
-Men klienten min og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært
-vunnet. Det burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å
-fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det
-er min feil at vi ikke vant.
-</p><a class="indexterm" name="idp9174176"></a><p>
+bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte å vinne denne saken
+på. Etter vårt nederlag fikk jeg bokstavelig talt tusenvis av hilsninger fra
+støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som takket meg for min
+innsats på vegne av denne noble, men fortapte sak. Og ingen fra denne
+bunken var viktigere for meg enn e-posten fra min klient, Eric Eldred.
+</p><p>
+Men klienten min, og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært
+vunnet. Den burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å
+fortelle den historien til meg selv, kan jeg aldri slippe unna troen på at
+det er min feil at vi ikke vant.
+</p><a class="indexterm" name="idp10347424"></a><p>
<span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
først åpenbart på slutten. Saken vår hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet han hadde
flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De
-ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
+ignorerte dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noensinne ville
gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9177040"></a><a class="indexterm" name="idp9177856"></a><a class="indexterm" name="idp9178672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10350288"></a><a class="indexterm" name="idp10351104"></a><a class="indexterm" name="idp10351920"></a><p>
Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
første, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
-Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
+Ayer spesielt, hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
vunnet: vi ville bare vinne, fortalte de gjentatte ganger til meg, hvis vi
fikk problemet til å virke <span class="quote">«<span class="quote">viktig</span>»</span> for Høyesterett. Det måtte
synes som om dramatisk skade ble gjort på ytringsfriheten og fri kultur,
</p><p>
Jeg hater dette synet på rettsvesenet. Selvfølgelig mente jeg at Sonny
Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur.
-Det mener jeg fremdeles. Men idéen om at Høyesterett avgjør rettstilstanden
-basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare galt. Det er
-kanskje <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> i betydningen <span class="quote">«<span class="quote">sant,</span>»</span> mente jeg,
-men det er <span class="quote">«<span class="quote">galt</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">det burde ikke være
-slik.</span>»</span> Etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av det våre
-grunnlovsforfattere gjorde ville føre til konklusjonen om at CTIA var i
-strid med grunnloven, og etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av
-hva første grunnlovstillegg mener ville føre til konklusjonen om at
-myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid er i strid med
-grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selge saken vår som
-såpe. På samme måte som loven som forbød solkorset var i strid med
-grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik lov ville
-være i strid med grunnloven, så ville også, etter mitt syn, domstolene
-bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven basert på
-Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som grunnlovsforfatterne
-skrev inn i Grunnloven.
+Det mener jeg fremdeles. Men idéen om at Høyesterett avgjør
+rettstilstanden, basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare
+galt. Det er kanskje <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> i betydningen
+<span class="quote">«<span class="quote">sant,</span>»</span> mente jeg, men det er <span class="quote">«<span class="quote">galt</span>»</span> som i
+<span class="quote">«<span class="quote">det burde ikke være slik.</span>»</span> Ettersom jeg trodde at enhver
+trofast tolkning av det våre grunnlovsforfattere gjorde, ville føre til
+konklusjonen om at CTIA var i strid med Grunnloven, og ettersom jeg trodde
+at enhver trofast tolkning av hva første grunnlovstillegg mener, ville føre
+til konklusjonen om at myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid
+er i strid med Grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selge
+saken vår som såpe. På samme måte som loven som forbød solkorset var i
+strid med Grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik
+lov ville være i strid med Grunnloven, så ville også, etter mitt syn,
+domstolene bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven
+basert på Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som
+grunnlovsforfatterne skrev inn i Grunnloven.
</p><p>
Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se farene og skadene forårsaket
-av dette type lov. Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken? Det
-var ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist
+av denne type lov. Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken? Det
+var ingen grunn til å ta opp saken i Høyesterett hvis de ikke var overbevist
om at dette lovverket var skadelig. Dermed var det etter mitt syn ikke
nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille. Vi trengte å vise
dem hvorfor den var forfatningsstridig.
</p><p>
-Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe og hvor jeg
-tenkte et svar var riktig. Jeg var overbevist om at domstolen ikke ville
-høre på våre argumenter hvis den mente at de bare var argumenter fra en
-gruppe ned venstrevridde gærninger. Denne Høysteretten kom ikke til å stupe
-inn i et nytt juridisk vurderingsfelt hvis det virket som om dette feltet
-kun var interessant for en liten politisk minoritet. Selv om min fokus i
-saken ikke var å demonstrere hvor ille Sonny Bono-loven var, men å
-demonstrere at den var i strid med grunnloven, så var det mitt håp å gjøre
+Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe, og hvor
+jeg tenkte en appell var hensiktsmessig. Jeg var overbevist om at domstolen
+ikke ville høre på våre argumenter hvis den mente at de bare var argumenter
+fra en gruppe med venstrevridde gærninger. Denne Høysteretten kom ikke til
+å stupe inn i et nytt juridisk vurderingsfelt hvis det virket som om dette
+feltet kun var interessant for en liten politisk minoritet. Selv om mitt
+fokus i saken ikke var å demonstrere hvor ille Sonny Bono-loven var, men å
+demonstrere at den var i strid med Grunnloven, så var det mitt håp å
argumentere for dette mot en bakgrunn av innlegg som dekket hele spekteret
av politiske ståsteder. For å vise at denne påstanden mot CTEA var fundert
i <span class="emphasis"><em>lovverket</em></span> og ikke i politikken, forsøkte vi derfor å
-samle den videste rekken av troverdige kritikere — ikke troverdige
+samle den videste rekken av troverdige kritikere – ikke troverdige
fordi de var rike og berømte, men fordi de, samlet sett, demonstrerte at
-denne loven var i strid med grunnloven uavhengig av ens politiske syn.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9190864"></a><a class="indexterm" name="idp9191536"></a><p>
+denne loven var i strid med Grunnloven uavhengig av ens politiske syn.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10364096"></a><a class="indexterm" name="idp10364768"></a><p>
Det første steget skjedde helt av seg selv. Organisasjonen til Phyllis
Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
-Fru Schlafly så på CTEA som at kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
-skarp kronikk i november 1998 som angrep den republikanske kongressen for å
+Fru Schlafly så på CTEA som at Kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
+skarp leder i november 1998 som angrep den republikanske Kongressen for å
tillate at loven ble vedtatt. Der skrev hun <span class="quote">«<span class="quote">Du lurer noen ganger på
-hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale særinteresser
+hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale særinteresser,
glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen, mens lovforslag
som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å stoppe opp?</span>»</span>
-Svaret, slik kommentarartikkelen dokumenterte, er pengenes makt. Schlafly
+Svaret, slik lederartikkelen dokumenterte, er pengenes makt. Schlafly
listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i komiteene. Det var
penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over Mikke Mus i tjue år
ekstra, hevdet Schlafly.
støttet vår posisjon. Deres innlegg kom med argumentet som ble kjernekravet
i Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i opphavsretten, så
fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til å fastsette
-vernetiden. Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en sterk og
+vernetider. Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en sterk og
konservativ dommer, Dommer Sentelle.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9195792"></a><a class="indexterm" name="idp9196624"></a><a class="indexterm" name="idp9197440"></a><a class="indexterm" name="idp9198256"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10369040"></a><a class="indexterm" name="idp10369872"></a><a class="indexterm" name="idp10370688"></a><a class="indexterm" name="idp10371504"></a><p>
-I høyesterett var innleggene som støttet vår side så ulike som de kunne
+I Høyesterett var innleggene som støttet vår side så ulike som de kunne
bli. De inkluderte et ekstraordinært historisk innlegg fra Free Software
Foundation (opphavet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig). De
-inkluderte et sterkt innlegg fra Intel om kostnaden ved usikkerhet. Det var
-innlegg fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra
-Første grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet
-innlegg fra verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen. Og
+inkluderte et sterkt innlegg fra Intel om omkostningene ved usikkerhet. Det
+var innlegg fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker, og et
+fra Første grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet
+innlegg fra verdens ekspert på historien til Fremskrittsbestemmelsen. Og
naturligvis var det et innlegg fra Ørneforumet, som gjentok og styrket sitt
argument.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9201072"></a><a class="indexterm" name="idp9201888"></a><p>
-Disse innleggene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det
+</p><a class="indexterm" name="idp
10374320"></a><a class="indexterm" name="idp10375136"></a><p>
+Disse innleggene fremmet et juridisk argument. Og til støtte for det
juridiske argumentet var det en rekke sterke innlegg fra biblioteker og
arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
-juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen.
-</p><a class="indexterm" name="idp9203648"></a><p>
-Men to innlegg *rammet best inn argumentet*. Et *rammet inn* argumentet jeg
-allerede har beskrevet: Et innlegg fra Hal Roach Studios argumenterte med at
-med mindre loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film
-forsvinne. Det andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
-</p><a class="indexterm" name="idp9205456"></a><a class="indexterm" name="idp9206272"></a><a class="indexterm" name="idp9207088"></a><a class="indexterm" name="idp9207904"></a><a class="indexterm" name="idp9208720"></a><p>
+juss-biblioteker og den nasjonale skribentunionen.
+</p><a class="indexterm" name="idp10376880"></a><p>
+Men to innlegg formidlet argumentet om klok politikk best. Ett støttet
+argumentet jeg allerede har beskrevet: Et innlegg fra Hal Roach Studios
+argumenterte med at med mindre loven ble droppet, ville en hel generasjon
+amerikansk film forsvinne. Det andre gjorde det økonomiske argumentet helt
+klart.
+</p><a class="indexterm" name="idp10378704"></a><a class="indexterm" name="idp10379520"></a><a class="indexterm" name="idp10380336"></a><a class="indexterm" name="idp10381152"></a><a class="indexterm" name="idp10381968"></a><p>
Innlegget fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, derav fem
nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
-Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
-demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum. Deres
-konklusjon var sterk: Det fantes ingen troverdig påstand om at å utvide
-vernetiden for eksisterende opphavsrett ville øke incentivene for å skape.
-Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn renter</span>»</span>— det
-fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
-villspor.
-</p><a class="indexterm" name="idp9211216"></a><a class="indexterm" name="idp9212000"></a><a class="indexterm" name="idp9212816"></a><a class="indexterm" name="idp9213632"></a><p>
-
-Den samme *innsats for balanse* ble reflektert i den juridiske gruppen vi
+Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med
+nobelprisvinnere demonstrerer, spredte seg over hele det politiske
+spektrum. Deres konklusjon var sterk: Det fantes ingen troverdig påstand om
+at å utvide vernetiden for eksisterende opphavsrett, ville øke incentivene
+for å skape. Slik utvidelse var intet mer enn å
+<span class="quote">«<span class="quote">tilkarringsvirksomhet</span>»</span> (på engelsk
+<span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>) – det fancy begrepet økonomer bruker for
+å beskrive særinteresselovgivning på villspor.
+</p><a class="indexterm" name="idp10384960"></a><a class="indexterm" name="idp10385712"></a><a class="indexterm" name="idp10386528"></a><a class="indexterm" name="idp10387344"></a><p>
+
+Den samme balanserte fremstilling ble reflektert i den juridiske gruppen vi
samlet for å forfatte våre innlegg i saken. Advokatene fra Jones Day hadde
-vært med oss fra starten. Men når saken kom til Høyesteretten la vi til tre
+vært med oss fra starten. Men da saken kom til Høyesterett, la vi til tre
advokater for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen. Den ene
-var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen som
-hadde laget konstitusjonell historie med en rekke banebrytende seire i
-Høysterett i sitt forsvar av individuelle rettigheter. Den andre var min
-kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange
-saker for domstolen og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
-grunnlovstillegg-strategi. Til sist, tidligere regjeringssadvokat Charles
+var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen, en
+gruppe som hadde laget konstitusjonell historie med en rekke banebrytende
+seire i Høyesterett som forsvarte individuelle rettigheter. Den andre var
+min kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange
+saker for domstolen, og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
+grunnlovstilleggsstrategi. Til sist, tidligere regjeringssadvokat Charles
Fried.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9215968"></a><a class="indexterm" name="idp9216752"></a><a class="indexterm" name="idp9217872"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10389696"></a><a class="indexterm" name="idp10390480"></a><a class="indexterm" name="idp10391600"></a><p>
Fried var en spesiell seier for vår side. Alle de andre tidligere
regjeringsadvokatene var hyret inn av den andre siden for å forsvare
Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede
opphavsrettsinnehavere.
</p><p>
Medieselskapene overrasket ikke. De hadde mest å tjene på loven.
-Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende — de forsvarte sin
+Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende – de forsvarte sin
makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten førte til. Og det
var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
-ideen om at de skulle fortsette å retten til å kontrollere hvem som gjorde
-hva med innhold de ønsket å kontrollere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9222560"></a><a class="indexterm" name="idp9224336"></a><a class="indexterm" name="idp9225088"></a><p>
+idéen om at de skulle fortsette å ha retten til å kontrollere hvem som
+gjorde hva med innhold de ønsket å kontrollere.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10396288"></a><a class="indexterm" name="idp10398096"></a><a class="indexterm" name="idp10398912"></a><p>
Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
-at *boet* etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
-Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis
-denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
-<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi.</span>»</span><a href="#ftn.idp9227472" class="footnote" name="idp9227472"><sup class="footnote">[190]</sup></a> Dette var også motivet til *boet* etter Gershwin,
-som forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George
-Gershwin. De avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and
-Bess</em> til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i
-rollelista.<a href="#ftn.idp9230496" class="footnote" name="idp9230496"><sup class="footnote">[191]</sup></a> Det var deres syn på
-hvordan denne delen av amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket
-hjelp fra denne loven til å effektuere denne kontrollen.
+at rettighetshaverne etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med
+verkene til Dr. Seuss – bedre enn å la de falle i det fri – på
+grunn av at hvis dette kreative arbeidet var allemannseie, så ville folk
+bruke det til å <span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape
+pornografi.</span>»</span><a href="#ftn.idp10401280" class="footnote" name="idp10401280"><sup class="footnote">[190]</sup></a> Dette var også
+motivet til rettighetshaverne etter Gershwin, som forsvarte sin
+<span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin. De avviste for
+eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Porgy and Bess</em> til enhver
+som nektet å bruke afrikansk-amerikanere i rollelista.<a href="#ftn.idp10404272" class="footnote" name="idp10404272"><sup class="footnote">[191]</sup></a> Det var deres syn på hvordan denne delen av
+amerikansk kultur burde bli kontrollert, og de ønsket hjelp fra denne loven
+til å effektuere denne kontrollen.
</p><p>
Dette argumentet gjorde klart et tema som sjelden blir lagt merke til i
denne debatten. Når Kongressen beslutter å forlenge vernetiden til
eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke stemmer de
-gir fordeler. Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som
-Gershwin-*boet* og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier <span class="quote">«<span class="quote">Gi oss
-tjue år ekstra til å kontrollere ytringene om disse Amerikanske
-kultur-ikonene. Vi kommer til å gjøre en bedre jobb enn noen andre.</span>»</span>
-Kongressen liker naturligvis å belønne de populære og berømte ved å gi dem
-det de ønsker. Men når Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke
-på en bestemt måte, så er det akkurat det Første grunnlovstillegg
-tradisjonelt er ment å blokkere.
+gir fordeler. Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som Gershwin-boet
+og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier <span class="quote">«<span class="quote">Gi oss tjue år ekstra til
+å kontrollere ytringene om disse Amerikanske kultur-ikonene. Vi kommer til
+å gjøre en bedre jobb enn noen andre.</span>»</span> Kongressen liker naturligvis å
+belønne de populære og berømte ved å gi dem det de ønsker. Men når
+Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke på en bestemt måte, så er
+det akkurat det Første grunnlovstillegg tradisjonelt er ment å blokkere.
</p><p>
Vi hevdet det samme i et avsluttende innlegg. Ikke bare ville det å
opprettholde CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens
-myndighet til å utvide vernetiden — utvidelser som ytterligere ville
+myndighet til å utvide vernetiden – utvidelser som ytterligere ville
snevre inn markedet. Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger
i Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av
opphavsretten, og styre hvem som hadde lov til å ytre seg.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
-annet enn å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte
-jeg strategien tidlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9237744"></a><a class="indexterm" name="idp9238560"></a><p>
+annet enn å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere,
+bestemte jeg strategien tidlig.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10411536"></a><a class="indexterm" name="idp10412352"></a><p>
Høyesteretten var delt i to viktige grupper. En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
konservative.</span>»</span> Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten.</span>»</span> De
konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
opplistet kompetanse måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens
kompetanse hadde begrensninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9241952"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
-
-Resten var de fire dommerne som sterkt hadde vært imot å begrense
-Kongressens myndighet. Disse fire — dommer Stevens, dommer Souter,
-dommer Ginsburg og dommer Breyer — hadde gjentatte ganger argumentert
-med at Grunnloven gir Kongressen svært bredt skjønn til å bestemme hvordan
-den skal best bruke sin myndighet. I sak etter sak hadde disse dommerne
-argumentert Domstolens rolle skulle være å overlate den vurderingen til
-andre. Selv om voteringen til disse fire dommerne var voteringene jeg
-personlig hadde vært mest konsekvent enig i, så var de også stemmene det var
-minst sannsynlig at vi ville få.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10415744"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
+
+Resten var de fire dommerne som sterkt motsatte seg å begrense Kongressens
+myndighet. Disse fire – dommer Stevens, dommer Souter, dommer
+Ginsburg og dommer Breyer – hadde gjentatte ganger argumentert med at
+Grunnloven gir Kongressen svært bredt skjønn til å bestemme hvordan den skal
+best bruke sin myndighet. I sak etter sak hadde disse dommerne argumentert
+at domstolens rolle skulle være å overlate denne vurderingen til andre.
+Selv om voteringen til disse fire dommerne var voteringene jeg personlig
+hadde vært mest konsekvent enig med, så var de også stemmene det var minst
+sannsynlig at vi ville få.
</p><p>
Spesielt lite sannsynlig var stemmen til dommer Ginsburg. I tillegg til
hennes generelle syn om å overlate vurderingen til Kongressen (unntatt der
tema om kjønn var involvert), så hadde hun vært spesielt klar på å overlate
vurderingen til Kongressen i forbindelse med beskyttelse av intellektuell
eiendom. Hun og hennes datter (en glimrende og velkjent akademiker innen
-immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendoms-stykke. Vi
+immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendomsstykke. Vi
forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
Kongressen ønsket ikke ga mening.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9247472"></a><p>
-Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
+</p><a class="indexterm" name="idp
10421392"></a><p>
+Tett bak dommer Ginsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
allierte, men vi kunne bli overrasket. Dommer Souter favoriserte sterkt å
la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer. Men begge var
også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer. Og vi trodde sterkt at
det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
utvidelsene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9249360"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10423168"></a><p>
Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
-domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
-ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan han vil stille seg. Men han
-hadde konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immaterielle
-eiedom generelt. Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
+domstolen. Hans stemmer har vært konsistent eklektisk, hvilket bare betyr
+at ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan han vil stille seg. Men han
+hadde konsistent argumentert for begrensninger i sammenheng med immateriell
+eiendom generelt. Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen
begrensningene her.
</p><p>
Denne analysen av <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span> viste tydeligst hvor vår fokus måtte
være: på de konservative. For å vinne denne saken måtte vi lage en sprekk
-mellom disse fem og få i hvert fall et flertall over på vår side. Dermed
+mellom disse fem, og få i hvert fall et flertall over på vår side. Dermed
ble det ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilende på de
-konservatives viktigste *jurisprudentiale* nyskapning—argumentet som
-dommer Sentelle hadde basert seg på i ankedomstolen, at Kongressens
-kompetanse måte tolkes slik at kompetansene som var listet opp hadde
+konservatives viktigste rettsvitenskapelige nyskapning – argumentet
+som dommer Sentelle hadde basert seg på i ankedomstolen, at Kongressens
+kompetanse måtte tolkes slik at kompetansene som var listet opp hadde
begrensninger.
</p><p>
-Dette var dermed kjernen i vår strategi—en strategi som jeg er
+Dette var dermed kjernen i vår strategi – en strategi som jeg er
ansvarlig for. Vi ville få retten til å se at akkurat som i
-<em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen i følge regjeringens
-argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende vernetid.
-Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til
-Fremskritts-bestemmelsen, så var det at makten var ment å være
-<span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span> Vår mål ville være å få retten til å avstemme
-<em class="citetitle">Eldred</em> med <em class="citetitle">Lopez</em>: Hvis
-Kongressens makt til å regulere handel var begrenset, så måtte også
+<em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen ifølge regjeringens
+argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende
+vernetider. Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til
+Fremskrittsbestemmelsen, så var det at makten var ment å være
+<span class="quote">«<span class="quote">begrenset.</span>»</span> Vår målsetting ville være å få retten til å
+avstemme <em class="citetitle">Eldred</em> med <em class="citetitle">Lopez</em>:
+Hvis Kongressens makt til å regulere handel var begrenset, så måtte også
Kongressens makt til å regulere opphavsretten være begrenset.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
-igjen. Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
+igjen. Regjeringen hevdet at helt fra starten har Kongressen utvidet
vernetiden til eksisterende opphavsrett. Derfor, argumenterte regjeringen,
-burde ikke retten nå si at praksisen var forfatningsstridig.
+burde ikke domstolen nå si at praksisen var forfatningsstridig.
</p><p>
Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye. Vi var helt klart
-enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
-selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
-vernetid—elleve ganger på førti år.
+enig i at Kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og
+selvfølgelig i 1962, da Kongressen begynte å regelmessig utvide eksisterende
+vernetid – elleve ganger på førti år.
</p><p>
Men denne <span class="quote">«<span class="quote">konsistensen</span>»</span> bør en se på i perspektiv. Kongressen
-utvidet gjeldende vernetid en gang de første hundre årene av Republikken.
-Deretter utviden de gjeldende vernetid en gang til de neste femti. Disse
-sjeldne utvidelsene står i kontrast til den nå vanlige prasis for å utvide
-gjeldende vernetid. Uansett hva slags selvbeherskelse Kongressen hadde
-tidligere, så er denne selvbeherskelsen nå borte. Kongressen var nå i en
-syklus med utvidelser og det var ingen grunn til å forvente at syklusen
-skulle ta slutt. Denne domstolen hadde ikke nølt med å gripe inn når
-Kongressen var i lignende utvidelses-sykluser. Det var ingen grunn til at
-de ikke kunne gripe inn her.
+utvidet gjeldende vernetid en gang de første hundre årene av republikken.
+Deretter utvidet de den gjeldende vernetid enda en gang i løpet av de neste
+femti. Disse sjeldne utvidelsene står i kontrast til dagens praksis om å
+regelmessig utvide gjeldende vernetid. Uansett hva slags selvbeherskelse
+Kongressen hadde tidligere, så er denne selvbeherskelsen nå borte.
+Kongressen var nå i en syklus med utvidelser, og det var ingen grunn til å
+forvente at denne syklusen kom til å ta slutt. Denne domstolen hadde ikke
+nølt med å gripe inn når Kongressen var i lignende utvidelses-sykluser. Det
+var ingen grunn til at de ikke kunne gripe inn her.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
første uke i oktober. Jeg ankom D.C. to uker før dette. I løpet av disse
-to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
+to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">drillet</span>»</span> av advokater som hadde
meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
<span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i essensen øvelsesrunder hvor de som vil
være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
</p><p>
Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde domstolen fokusert på
-et enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
-noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid. Å være enig med
-regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
-begrensing. Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
-Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv
-trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
-sentrale idéen.
-</p><a class="indexterm" name="idp9265952"></a><a class="indexterm" name="idp9266768"></a><a class="indexterm" name="idp9267584"></a><p>
-En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
-skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
+et enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert, så ville det ikke være
+noen grenser for myndigheten til å vedta vernetider. Å være enig med
+regjeringen ville bety at vernetider effektivt sett ville være ubegrenset. Å
+være enig med oss ville gi Kongressen en klar linje å følge: Ikke utvid
+eksisterende vernetider. Opponeringsøktene var effektiv trening. Jeg fant
+måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den sentrale idéen.
+</p><a class="indexterm" name="idp10439760"></a><a class="indexterm" name="idp10440576"></a><a class="indexterm" name="idp10441392"></a><p>
+Én opponeringsøkt var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
+skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i Justisdepartementet under Reagen med
regjeringsadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
-høyesterett. Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
+Høyesterett. Og i sin oppsummering av opponeringsøkten kom han med sin
bekymring:
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
-konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med
-ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
-sjanse til å vinne.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9270048"></a><p>
+konsistent praksis i to hundre år. Du må få dem til å se skaden –
+ettertrykkelig få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi
+ingen sjanse til å vinne.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10443856"></a><p>
Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
-men han hadde ikke forstått dens sjel. Som en *clerk* hadde jeg sett
-dommerne gjøre det riktige — ikke på grunn av politikk, men fordi det
+men han hadde ikke forstått dens sjel. Som en funksjonær hadde jeg sett
+dommerne gjøre det riktige – ikke på grunn av politikk, men fordi det
var riktig. Som en jussprofessor hadde jeg brukt livet på å lære mine
-studenter at denne domstolen gjør det som er riktig — ikke på grunn av
+studenter at denne domstolen gjør det som er riktig – ikke på grunn av
politikk, men fordi det var riktig. Mens jeg hørte på Ayers lidenskapelige
-bønn (*plea for passion*) om politisk press, forsto jeg poenget og forkastet
-det. Vårt argument var riktig. Det var nok. La politikerne lære at det
-også var godt.
+bønn om politisk press, forsto jeg hans poeng, og jeg forkastet det. Vårt
+argument var riktig. Det var nok. La politikerne lære at det også var
+godt.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
-av folk å dukke opp foran høyesterett. Saken hadde fått oppmerksomhet fra
-pressen og fri kultur-bevegelsen. Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
+av folk å dukke opp foran Høyesterett. Saken hadde fått oppmerksomhet fra
+pressen og Fri kultur-bevegelsen. Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
til å se forhandlingen. Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
-høyesterett for å sikre seg et sete.
+Høyesterett for å sikre seg et sete.
</p><p>
Alle måtte ikke vente i kø. Folk som kjenner dommerne kan be om plasser de
-kontrollerer. (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass for mine foreldre, for
-eksempel.) Medlemmer med møterett i høyesterett kan be om en plass i en
-spesiell del reservert for dem. Og senatorer og kongressmedlemmer har en
+kontrollerer. (Jeg ba dommer Scalias kontor om plass til mine foreldre, for
+eksempel.) Medlemmer med møterett i Høyesterett kan be om en plass i en
+spesiell del forbeholdt dem. Og senatorer og kongressmedlemmer har en
spesiell plass der de også kan sitte. Og til slutt har naturligvis pressen
et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
-domstolen. Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som var ledig.
-Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene helt fulle.
-Da jeg gikk inn for å ta min plass forran domstolen, så jeg mine foreldre
-sittende på venstre side. Da jeg satte meg ned ved bordet, sa jeg Jack
-Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for familien til
+domstolen. Da vi ankom den morgenen, var det ingen plasser som var ledig.
+Dette var en diskusjon om immaterialrett, og likevel var hallene helt
+fulle. Da jeg gikk inn for å ta min plass foran domstolen, så jeg mine
+foreldre sittende på venstre side. Da jeg satte meg ned ved bordet, så jeg
+Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt forbeholdt familien til
dommerne.
</p><p>
Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
Kongressens makt. Dette var en sak om de opplistede kompetansene, sa jeg,
og hvorvidt disse opplistede kompetansene har grenser.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9278368"></a><p>
-Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
+</p><a class="indexterm" name="idp
10452144"></a><p>
+Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet ett minutt inn i
åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Dommer O'Connor: Kongressen har utvidet vernetiden så mange ganger etter
-hvert. Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere utvidelser
-av vernetiden? Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
-den aller første lovendringen?
+Dommer O'Connor: Kongressen har gjennom tiden utvidet vernetiden så mange
+ganger. Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere
+utvidelser av vernetiden? Jeg mener, dette virker å være en praksis som
+startet med den aller første lovendringen?
</p></blockquote></div><p>
Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
grunnlovsforfatterne hadde i tankene.</span>»</span> Men min respons igjen og
igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Mr. Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne hadde
-i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir
+Herr Lessig: Vel, hvis det går rett i synet på det grunnlovsforfatterne
+hadde i tankene så er spørsmålet, er det en måte å tolke deres ord som gir
effekten de hadde i tankene, og svaret er ja.
</p></blockquote></div><p>
Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
-på vei. Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
+på vei. Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Dommer Kennedy: Vel, jeg antar at det er implisitt i argumentet at 76-loven
-også bør bli kjent ugyldig, og at vi kan la den være for å unngå
+Dommer Kennedy: Vel, jeg antar at det er implisitt i argumentet at endringen
+fra 1976 også bør bli kjent ugyldig, og at vi kan la den være for å unngå
forstyrrelsen, er at i alle disse årene som loven har hemmet fremgang i
vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg intet empirisk bevis for dette.
</p></blockquote></div><p>
Her følger min åpenbare feil. Som en professor som korrigerer en student,
-svarte jeg,
+svarte jeg:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Mr. Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
+Herr Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
den empiriske antagelsen om å hindre fremgang. Vårt eneste argument er at
dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
-ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
+i praksis ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
opphavsrettsloven.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
9287968"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
10461760"></a><p>
Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige
svaret var i stedet at skaden var åpenbar og dyptgripende. En rekke innlegg
-hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det var her rådet
-fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett passning, og mitt
-svar bommet fullstendig.
+var blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det var her rådet fra
+Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett pasning, og mitt svar
+bommet fullstendig.
</p><p>
Det andre kom fra høyesterettsjustitiariusen, som hele saken hadde blitt
utformet for. For høyesterettsjustitiariusen hadde utformet
denne saken var dens tremenning.
</p><p>
-Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
-sympati med oss. For ham var vi en gjeng med anarkister. Han spurte
-deretter,
+Det var klart allerede ett sekund inn i hans spørsmål at han overhodet ikke
+hadde sympati med oss. For ham var vi en gjeng med anarkister. Han spurte
+deretter:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det. Du ønsker å ha
lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke?
</p><p>
-Hr. Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være
+Herr Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være
allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en
lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres med vanlig analyse av det første
-grunnlovstillegg eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd inn
-i opphavsrettsbestemmelsen.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
9294256"></a><p>
-Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag.
+grunnlovstillegg, eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd
+inn i opphavsrettsbestemmelsen.
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
10468064"></a><p>
+Ting gikk bedre for oss da regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag.
For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
-regjeringsadvokat Olson,
+regjeringsadvokat Olson:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
-vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
+vernetid ville være i strid [med Grunnloven], men det er jo nøyaktig det
argumentet som fremmes av saksøkerne her, at en begrenset vernetid som er
utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
</p></blockquote></div><p>
-Når Olson var ferdig var det min tur til å gi en avsluttende motinnlegg.
+Da Olson var ferdig, var det min tur til å gi et avsluttende motinnlegg.
Olsons overhøvling hadde vekket sinnet mitt. Men sinnet mitt var fortsatt
rettet mot det akademiske, ikke det praktiske. Regjeringen argumenterte som
-om denne var den første gang noen sinne domstolene vurderte å begrense
-Kongressens myndighet over opphavsrett og patenter. Som alltid en professor
-og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å peke på Domstolens lange historie
-med å innføre begrensninger i Kongressens myndighet over opphavsretts- og
-patentbestemmelsen i grunnloven — faktisk var det første tilfellet der
-en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over en spesifikk opplistet
-kompetanse basert på opphavsretts- og patentbestemmelsen. Alt sant, men det
-kom ikke til å vinne domstolen over på min side.
-</p><p>
-
-<span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen visste
+om dette var den første gang noensinne domstolene vurderte å begrense
+Kongressens myndighet over opphavsrett og patenter. Som alltid som en
+professor og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å peke på domstolens lange
+historie med å innføre begrensninger i Kongressens myndighet over
+opphavsretts- og patentbestemmelsen i Grunnloven – faktisk var det
+første tilfellet der en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over en
+spesifikk opplistet kompetanse basert på opphavsretts- og
+patentbestemmelsen. Alt sant, men det kom ikke til å vinne domstolen over på
+min side.
+</p><p>
+
+<span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen, visste
jeg det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt. Det
var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes. Men
-en måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
+én måte å tenke på denne saken gjorde meg optimistisk.
</p><p>
Regjeringen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen? Og igjen og
igjen hadde den svart at det var ingen grense. Det var nettopp svaret jeg
ønsket at retten skulle høre. For jeg kunne ikke forestille meg hvordan
-retten kunne forstå at regjeringen mente kongressens myndighet var
-ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen og opprettholde
+retten kunne forstå at regjeringen mente Kongressens myndighet var
+ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen, og opprettholde
regjeringens argument. Regjeringsadvokaten hadde fremmet mitt argument for
meg. Uansett hvor mye jeg forsøkte, kunne jeg ikke forstå hvordan retten
-kunne komme til at kongressens myndighet i følge handelsbestemmelsen var
+kunne komme til at Kongressens myndighet ifølge handelsbestemmelsen var
begrenset mens den under opphavsrettsbestemmelsen var ubegrenset. I de
sjeldne øyeblikk der jeg lot meg selv tro at vi hadde nådd frem, var det på
-grunn av at jeg opplevde at denne domstolen — spesielt de konservative
-— ville se seg selv begrenset av den rettspraksis den allerede hadde
-etablert.
+grunn av at jeg opplevde at denne domstolen – spesielt de konservative
+– ville se at de selv ble rammet av begrensningene av den rettspraksis
+den allerede hadde etablert.
</p><p>
<span class="strong"><strong>På morgenen</strong></span> 15. januar 2003 var jeg fem
minutter for sent til kontoret, og gikk glipp av 07:00-oppringingen fra
-kontoristen til Høyesterett. Jeg forsto øyeblikkelig, bare ved å høre på
+rettsskriveren i Høyesterett. Jeg forsto øyeblikkelig, bare ved å høre på
meldingen på telefonsvareren, at hun kom med dårlige nyheter. Høyesteretten
hadde bekreftet avgjørelsen fra ankedomstolen. Syv dommere hadde utgjort
flertallet, og det var to dissenser.
</p><p>
-Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost. Jeg tok
+Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via e-post. Jeg tok
telefonrøret av kroken, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
</p><p>
-Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Her var et tilfelle der alle
-pengene i verden var satset *mot* <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
-satt den siste naive juss-professor og trålet gjennom sidene på jakt etter
+Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Her var en sak som satset all
+verdens penger på at <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span> ville tape. Og her
+satt den siste naive jussprofessoren og trålet gjennom sidene på jakt etter
argumentasjon.
</p><p>
Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>. Jeg
fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet
-som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
+som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang til stede i domstolens
domsavsigelsen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9308080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10481936"></a><p>
-Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om opplistede
-kompetanser. Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke
-var begrenset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var
-begrenset her.
+Dommer Ginsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om opplistede
+kompetanser. Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt ikke var
+begrenset generelt, hadde hun konkludert med at Kongressens myndighet ikke
+var begrenset her.
</p><p>
-Hennes betenkning var helt rimelig—for henne og for dommer
+Hennes betenkning var helt rimelig – for henne og for dommer
Souter. Ingen av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være
for mye å forvente at de skulle skrive en rettsbetenkning som anerkjente,
langt mindre forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å
</p><p>
Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
tro det jeg leste. Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
-avstemme begrenset myndighet for Handels-bestemmelsen og ubegrenset
-myndighet for Fremskritts-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de
-kunne avstemme de to ved å ganske enkelt å <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
-argumentet</em></span>. Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
-fordi de lot være å omtale de to sammen. Det var dermed ikke noe prinsipp
-som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
-kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
-begrenset.
+avstemme begrenset myndighet for Handelsbestemmelsen og ubegrenset myndighet
+for Fremskrittsbestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de kunne avstemme
+disse to ved å ganske enkelt å <span class="emphasis"><em>ikke ta hensyn til
+argumentet</em></span>. Det skapte ikke inkonsistens ganske enkelt fordi de
+lot være å omtale de to sammen. Det var dermed ikke noe prinsipp som fulgte
+fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var Kongressens
+myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke begrenset.
</p><p>
Likevel, med hvilken rett får de velge hvilke av grunnlovsforfatternes
-verdier de skulle respektere? Med hvilken rett fikk de — de tause fem
-— velge hvilken del av Konstitusjonen de ville håndheve basert på
-verdiene de mente var viktige? Vi var helt tilbake til argumentet som jeg
-sa jeg hatet i starten: Jeg hadde feilet i å overbevise dem om at temaet her
-var viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
+verdier de skulle respektere? Med hvilken rett fikk de – de tause fem
+– velge hvilken del av Grunnloven de ville håndheve basert på verdiene
+de mente var viktige? Vi var helt tilbake til det argumentet som jeg sa jeg
+hatet i starten: Jeg hadde feilet i å overbevise dem om at problemet her var
+viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
respektere, så er det systemet vi har.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9313904"></a><p>
-Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens. Stevens betenkning
+</p><a class="indexterm" name="idp
10487760"></a><p>
+Dommerne Breyer og Stevens skrev svært sterke dissenser. Stevens betenkning
var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
vernetiden. Han baserte sitt argument på en parallell analyse som hadde
styrt i patentsammenheng (slik vi gjorde). Men resten av domstolen avviste
-denne parallellen — uten å forklare hvordan nøyaktig de samme ordene i
-Fremskritts-bestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
-handlet om patenter eller opphavsrett. Domstolen lot dommer Stevens påstand
+denne parallellen – uten å forklare hvordan nøyaktig de samme ordene i
+Fremskrittsbestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
+handlet om patenter eller opphavsrett. Domstolen lot dommer Stevens anklage
stå ubesvart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9315968"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10489824"></a><p>
Dommer Breyers betenkning, kanskje den beste betenkningen han noensinne har
-skrevet, var uavhengig av Konstitusjonen. Han argumenterte med at
-vernetiden i opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var
-uten begrensning. Vi hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga
-opphavsretten en forfatter 99,8 prosent av verdien for en uendelig
-vernetid. Breyer sa vi tok feil, at det faktiske tallet var 99,9997 prosent
-av en uendelig vernetid. Uansett var poenget klart: Hvis Konstitusjonen sa
-at vernetiden måtte være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset,</span>»</span> og den eksisterende
-vernetiden var så lang at den effektivt sett var ubegrenset, så var den i
-strid med grunnloven.
+skrevet, var uavhengig av Grunnloven. Han argumenterte med at vernetiden i
+opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var ubegrenset. Vi
+hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga opphavsretten en forfatter
+99,8 prosent av verdien til en uendelig vernetid. Breyer sa vi tok feil, at
+det faktiske tallet var 99,9997 prosent av en uendelig vernetid. Uansett
+var poenget klart: Hvis Grunnloven sa at vernetiden måtte være
+<span class="quote">«<span class="quote">begrenset,</span>»</span> og den eksisterende vernetiden var så lang at den
+i praksis var ubegrenset, så var den grunnlovstridig.
</p><p>
Disse to dommerne forsto alle argumentene vi hadde kommet med. Men fordi
ingen av dem trodde på <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, var ingen av dem
<span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>. De sier det er et
sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det
kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9323712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10497552"></a><p>
Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative.</span>»</span> Det ville vært
en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
<em class="citetitle">Lopez</em> ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha
lest det fremmet av andre, og forsøkt å fremføre det selv. Men det ville i
-hvert fall vært en handling med integritet. Disse dommerne i særdeleshet
-hadde gjentatte ganger sagt at den riktige måten å tolke Grunnloven på var
-<span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> — å først forstå grunnlovsforfatternes
+hvert fall vært en handling med integritet. Spesielt disse dommerne hadde
+gjentatte ganger sagt at den riktige måten å tolke Grunnloven på var
+<span class="quote">«<span class="quote">originalisme</span>»</span> – å først forstå grunnlovsforfatternes
tekst, tolket i deres sammenheng, i lys av strukturen i Grunnloven. Den
metoden hadde ført til <em class="citetitle">Lopez</em> og mange andre
-<span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span>-avgjørelser. Hvor var deres
-<span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> nå?
+<span class="quote">«<span class="quote">originalistiske</span>»</span> avgjørelser. Hvor var deres
+<span class="quote">«<span class="quote">originalisme</span>»</span> nå?
</p><p>
Her hadde de samlet seg om en betenkning som ikke en eneste gang forsøkte å
forklare hva grunnlovsforfatterne hadde ment ved å utforme
-Fremskritts-bestemmelsen slik de gjorde. De ble med på en betenkning som
+Fremskrittsbestemmelsen slik de gjorde. De ble med på en betenkning som
aldri forsøkte å forklare hvordan strukturene til denne bestemmelsen ville
påvirke tolkningen av Kongressens myndighet. Og de ble med på en betenkning
som ikke engang forsøker å forklare hvorfor denne tildeling av myndighet
sagt, de hadde blitt med på en betenkning som gjaldt for, og var
inkonsistent med, deres egen metode for å tolke Grunnloven. Denne
betenkningen ga muligens et resultat som de likte. Men den ga ikke en
-begrunnelse som var konsisten med deres egne prinsipper.
+begrunnelse som var konsistent med deres egne prinsipper.
</p><p>
Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For
jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
loven slik den er.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9331856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10505680"></a><p>
De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
-for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt. De
-fleste har et mer pragmatisk syn. Da Don Ayer sa at denne saken kunne
-vinnes basert på om vi kunne overbevise dommerne om at grunnlovsforfatternes
-verdier var viktige, kjempet jeg mot ideen, fordi jeg ikke ønsket å tro at
-dette var hvordan domstolen tok avgjørelser. Jeg insisterte på å
-argumentere for denne saken som om det var en enkel anvendelse av et sett
-med prinsipper. Jeg hadde et argument som fulgte den logikken, jeg trengte
-ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også fulgte folkemeningen.
+for idealisme om domstolene generelt, og denne Høyesteretten spesielt. De
+fleste har et mer pragmatisk syn. Da Don Ayer sa at denne saken ville
+vinnes basert på om jeg kunne overbevise dommerne om at
+grunnlovsforfatternes verdier var viktige, kjempet jeg mot idéen, fordi jeg
+ikke ønsket å tro at dette var hvordan denne domstolen tok avgjørelser. Jeg
+insisterte på å argumentere for denne saken som om det var en enkel
+anvendelse av et sett med prinsipper. Jeg hadde et argument som fulgte av
+logikken. Jeg trengte ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også
+burde følge av folkemeningen.
</p><p>
Når jeg igjen leser igjennom avskriften fra argumentasjonen i oktober, ser
jeg hundrevis av plasser hvor svarene kunne ha tatt samtalen i andre
-retninger, hvor sannheten om skaden som denne ukontrollerte myndigheten
-ville forårsake kunne vært klargjort for domstolen. Dommer Kennedy ønsket i
-god tro å bli vist dette. Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
+retninger, hvor sannheten om skaden som denne ukontrollerte myndigheten vil
+forårsake kunne vært klargjort for domstolen. Dommer Kennedy ønsket i god
+tro å bli vist dette. Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første
grunnlovstillegg. Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge
-frem et logisk poeng. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå ned på denne
-loven hvis de ønsket det. Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne ha
-hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, det at jeg aldri ga meg,
+frem det logisk poenget. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå ned på
+denne loven hvis de ønsket det. Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne
+ha hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, det at jeg aldri ga meg,
hindret meg. Jeg hadde stått foran hundrevis av publikum og forsøkt å
overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt forsøk på å overtale, men jeg
nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
lidenskapen jeg hadde brukt andre steder. Det var ikke på et slikt grunnlag
-en domstol skulle avgjøre saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9336336"></a><a class="indexterm" name="idp9337120"></a><p>
+en domstol burde avgjøre denne saken.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10510160"></a><a class="indexterm" name="idp10510944"></a><p>
Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles
Fried? Eller Kathleen Sullivan?
Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
Domstolen var ikke klar, insisterte vennene mine. Det var et tap bestemt av
skjebnen. Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
-grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør det, så vil vi være i
-stand til å vise det til domstolen.
+grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør dette, så vil vi være i
+stand til å vise det til denne domstolen.
</p><p>
Mulig det, men jeg tviler. Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
-i å gjøre noe annet en det som var riktig. De blir ikke lobbyert. De har
-liten interesse i å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la være å
-tenke at om jeg hadde gitt slipp på mitt pene bilde av jussen uten følelser,
-så hadde jeg overbevist dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9340864"></a><p>
+i å gjøre noe annet enn det som var riktig. De blir ikke utsatt for
+lobbyvirksomhet. De har liten interesse i og unngå å gjøre det som er
+riktig. Jeg klarer ikke la være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på mitt
+pene bilde av jussen uten følelser, så hadde jeg overbevist dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10514720"></a><p>
Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder dette ikke det som skjedde i
januar. For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
-innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
-fremme denne saken. <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span> hadde Peter Jaszi
-sagt og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
+innen immaterialretten uttalt offentlig at jeg gjorde en feil ved å fremme
+denne saken. <span class="quote">«<span class="quote">Domstolen er ikke klar</span>»</span>, hadde Peter Jaszi sagt,
+og fulgte opp med <span class="quote">«<span class="quote">dette temaet bør ikke tas opp før den er
det.</span>»</span>
</p><p>
Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
at han tok feil. Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
-er det igjen alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang
-rett. Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte
-som ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne
-saken på en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å
-fremme denne saken feil—en avgjørelse jeg hadde tatt fire år
-tidligere.
+er det alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang rett.
+Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte som
+ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne saken på
+en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å fremme denne
+saken – en avgjørelse jeg hadde tatt fire år tidligere – feil.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span> på Sonny Bono-loven selv
-var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
+var nesten enstemmig negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
blandet. Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten. Vi hadde vunnet kampen om
idéen. Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
domstolens aktivisme i andre saker. Å holde hendene unna var en god ting,
-selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så
+selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet, så
ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig lov bli stående.
-<em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder,
+<em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
starten på slutten for allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
-dø. Evnen til å trekke uten begrensning på hele den kreative produksjonen
-til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
-fruktbart kreativt vekstmiljø.
+dø. Evnen til å fritt utnytte hele den kreative produksjonen til
+menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så fruktbart
+kreativt vekstmiljø.
</p></blockquote></div><p>
De beste responsene dukket opp i tegneseriene. Det var en haug veldig
-morsomme tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra
+morsomme tegninger – av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra
mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, gjengitt i figur <a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1.">13.1</a>. Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
rik</span>»</span> er litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
-ut.<a class="indexterm" name="idp9351280"></a>
-</p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/tom-the-dancing-bug.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp
9354496"></a></div></div><br class="figure-break"></div><p>
+ut.<a class="indexterm" name="idp10524512"></a>
+</p><div class="figure-float" style="float: left;"><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="100%"><tr><td align="center"><img src="images/tom-the-dancing-bug.png" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp
10527728"></a></div></div><br class="figure-break"></div><p>
Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>. At <span class="quote">«<span class="quote">det store
eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over? Når
jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
-grunnloven.</span>»</span> Men jeg klarer sjelden å ta lett på det. Vi hadde i
-grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
-hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
-bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8954624" class="footnote"><p><a href="#idp8954624" class="para"><sup class="para">[177] </sup></a>
-
-<a class="indexterm" name="idp8955008"></a> Det er en parallell her til
-pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et
-fenomen som Internett skapte var en verden av ikke-kommersiell
-pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
-direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
-før Internett dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
-var så høy. Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
-oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
-Kommunikasjons-loven fra 1996. Det var delvis på grunn av byrden på
-ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
-myndighet. Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
-utgivere etter at Internett dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før
-internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
-viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
-ikke-kommersielle pornografer.</p></div><div id="ftn.idp8979984" class="footnote"><p><a href="#idp8979984" class="para"><sup class="para">[178] </sup></a>
-
-<a class="indexterm" name="idp8980688"></a> <a class="indexterm" name="idp8981760"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
+Grunnloven.</span>»</span> Men jeg klarer sjelden å ta lett på det. Vi hadde i
+Grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
+hadde ansvar for, ga Høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
+bedre advokat ville fått dem til å se annerledes på det.
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10127904" class="footnote"><p><a href="#idp10127904" class="para"><sup class="para">[177] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp10128288"></a> Det er en parallell her til
+pornografi som er litt vanskelig å beskrive, men som er veldig sterk. Et
+fenomen som Internett skapte var en verden av ikke-kommersiell pornografi
+– folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger direkte eller
+indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke før Internett
+dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno var så høy.
+Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell oppmerksomhet fra
+Høyesterett, da retten slo ned på Anstendig Kommunikasjons-loven fra 1996.
+Det var delvis på grunn av byrden på ikke-kommersielle talere at loven ble
+funnet å gå ut over Kongressens myndighet. Det samme poenget kan sies å
+gjelde for ikke-kommersielle utgivere etter at Internett dukket opp. Alle
+Eric Eldred-ene i verden før Internettet var ekstremt få. Likevel skulle en
+tro at det er minst like viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det
+er å beskytte ikke-kommersielle pornografer.</p></div><div id="ftn.idp10153104" class="footnote"><p><a href="#idp10153104" class="para"><sup class="para">[178] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp10153808"></a> <a class="indexterm" name="idp10154880"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik
-endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å
+endring ville være i strid med Grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å
jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se
på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
-</p></div><div id="ftn.idp9041664" class="footnote"><p><a href="#idp9041664" class="para"><sup class="para">[179] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10214880" class="footnote"><p><a href="#idp10214880" class="para"><sup class="para">[179] </sup></a>
Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years,</span>»</span>
<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
-</p></div><div id="ftn.idp9033552" class="footnote"><p><a href="#idp9033552" class="para"><sup class="para">[180] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10206736" class="footnote"><p><a href="#idp10206736" class="para"><sup class="para">[180] </sup></a>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9043680" class="footnote"><p><a href="#idp9043680" class="para"><sup class="para">[181] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10216928" class="footnote"><p><a href="#idp10216928" class="para"><sup class="para">[181] </sup></a>
Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars,</span>»</span>
<em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#50</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9062896" class="footnote"><p><a href="#idp9062896" class="para"><sup class="para">[182] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10236192" class="footnote"><p><a href="#idp10236192" class="para"><sup class="para">[182] </sup></a>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
U.S. 549, 564 (1995).
-</p></div><div id="ftn.idp9066320" class="footnote"><p><a href="#idp9066320" class="para"><sup class="para">[183] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10239616" class="footnote"><p><a href="#idp10239616" class="para"><sup class="para">[183] </sup></a>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
529 U.S. 598 (2000).
-</p></div><div id="ftn.idp9069072" class="footnote"><p><a href="#idp9069072" class="para"><sup class="para">[184] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10242352" class="footnote"><p><a href="#idp10242352" class="para"><sup class="para">[184] </sup></a>
Hvis det er et prinsipp om opplistede kompetanser, så bør dette prinsippet
kunne overføres fra en opplistet kompetanse til den neste. Det
-utslagsgivende poenget når det gjalt handelsbestemmelsen var at tolkningen
-staten kom med ville gi staten ubegrenset kompetanse til å regulere
-handel—på tross av begrensningen om mellomstatlig handel. Også i
-denne sammenehengen ville statens tolkning gi staten ubegrenset kompetanse
-til å regulere opphavsrett—på tross av begrensningen om <span class="quote">«<span class="quote">et
+utslagsgivende poenget når det gjaldt handelsbestemmelsen, var at tolkningen
+staten kom med, ville gi staten ubegrenset kompetanse til å regulere handel
+– på tross av begrensningen om mellomstatlig handel. Også i denne
+sammenehengen ville statens tolkning gi staten ubegrenset kompetanse til å
+regulere opphavsrett – på tross av begrensningen om <span class="quote">«<span class="quote">et
begrenset tidsrom.</span>»</span>
-</p></div><div id="ftn.idp9085776" class="footnote"><p><a href="#idp9085776" class="para"><sup class="para">[185] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10258864" class="footnote"><p><a href="#idp10258864" class="para"><sup class="para">[185] </sup></a>
Innlegg fra Nashvillesangforfatterforening, <em class="citetitle">Eldred</em>
mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618),
n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#51</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9093424" class="footnote"><p><a href="#idp9093424" class="para"><sup class="para">[186] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10266624" class="footnote"><p><a href="#idp10266624" class="para"><sup class="para">[186] </sup></a>
Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
-kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
+Kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9114832" class="footnote"><p><a href="#idp9114832" class="para"><sup class="para">[187] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10287984" class="footnote"><p><a href="#idp10287984" class="para"><sup class="para">[187] </sup></a>
Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,</span>»</span>
<em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
-</p></div><div id="ftn.idp9045696" class="footnote"><p><a href="#idp9045696" class="para"><sup class="para">[188] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10218912" class="footnote"><p><a href="#idp10218912" class="para"><sup class="para">[188] </sup></a>
Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
12. Se også Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9156752" class="footnote"><p><a href="#idp9156752" class="para"><sup class="para">[189] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10329968" class="footnote"><p><a href="#idp10329968" class="para"><sup class="para">[189] </sup></a>
Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory,</span>»</span>
-20
December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9227472" class="footnote"><p><a href="#idp9227472" class="para"><sup class="para">[190] </sup></a>
+20
. desember 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp10401280" class="footnote"><p><a href="#idp10401280" class="para"><sup class="para">[190] </sup></a>
Innlegg fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al., <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. (2003) (No. 01-618), 19.
-</p></div><div id="ftn.idp9230496" class="footnote"><p><a href="#idp9230496" class="para"><sup class="para">[191] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10404272" class="footnote"><p><a href="#idp10404272" class="para"><sup class="para">[191] </sup></a>
Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
1998, B7.
</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
-avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
-da en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
-avslått—som betød at saken endelig var avsluttet—skjebnen gjorde
-at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.) Dette var en
-spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til
-byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
-opp datamaskinen og skrev en kronikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9363200"></a><p>
-Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
+avgjort, ville skjebnen at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen da
+en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble avslått
+– som betød at saken endelig var ferdig – skjebnen gjorde at jeg
+holdt en tale til teknologer ved Disney World.) Dette var en spesielt lang
+flytur til den byen jeg setter minst pris på. Trafikk forsinket kjøreturen
+fra Dulles flyplass til byen, så jeg åpnet min datamaskinen og skrev en
+kronikk.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10536400"></a><p>
+Jeg hadde dårlig samvittighet. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
-fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
-dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
-loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
-intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
-argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
+fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor dette er viktig. Og
+innimellom dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle
+disse årene som loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter,
+så ser jeg intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha
+feilet i å argumentere med konstitusjonelle prinsipper, forsøkte jeg å
argumentere politisk.
</p><p>
-<em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket. I det foreslo jeg
-en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
+<em class="citetitle">New York Times</em> publiserte kronikken. I den foreslo
+jeg en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
-avgift. Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
-opphavstiden. Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
+avgift. Hvis han betalte avgiften, fikk han fordelene av hele
+opphavsrettsvernetiden. Hvis han ikke gjorde det, ble verket allemannseie.
</p><p>
Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
</p><p>
Eller to andre navn. For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
-<span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
-opphavsrettsvernetids-loven.</span>»</span> Uansett er essensen i idéen klar og
+<span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseieloven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
+opphavsrettsvernetidsloven.</span>»</span> Uansett er essensen i idéen klar og
tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
-tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen
+tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som Kongressen
tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet,
slipp innholdet fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9370512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10543696"></a><p>
Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den
-i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du
+i en leder, og jeg mottok et skred av støttende e-post og brev. Når man
fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
ikke gir mening. En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
myndighetsregulering i veien for nyskapning og kreativitet. Og en god
-demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
-spredning av kunnskap. Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
+demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang til
+og spredning av kunnskap. Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
demokrater og republikanere rundt dette temaet. Enhver kan gjenkjenne de
idiotiske skadene som dagens ordning gir.
</p><p>
Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet. For en av
de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å slå opp gjeldende
-opphavsrettseiere. Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
-blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
-tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville
-redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
-opphavsrettseierene kan identifiseres.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9374064"></a><a class="indexterm" name="idp9374880"></a><p>
+opphavsrettseiere. Siden registrering ikke er påkrevd, så blokkeres ofte
+fremgangen på å spore opp opphavsrettseiere for å be om tillatelse til å
+bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville redusert slike
+kostnader ved å etablere et register hvor opphavsrettseierene i hvertfall
+kan identifiseres.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10547264"></a><a class="indexterm" name="idp10548080"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
-før opphavsretten ble innvilget.<a href="#ftn.idp9377248" class="footnote" name="idp9377248"><sup class="footnote">[192]</sup></a>
+før opphavsretten ble innvilget.<a href="#ftn.idp10550448" class="footnote" name="idp10550448"><sup class="footnote">[192]</sup></a>
Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig rettighet.</span>»</span>
-Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å eksistere.
-Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at opphavsrettseiere må
-følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal bli beskyttet, mente
-europeerne ikke respekterte forfatterens verdighet skikkelig. Mine
-rettighetersom skaper stammer fra min kreativitet, ikke noe som deles ut av
-myndighetene.
+Naturlige rettigheter trenger ingen formaliteter for å
+eksistere. Angloamerikanske, og liggende, tradisjoner har krevd at
+opphavsrettseiere må følge visse formaliteter for at deres rettigheter skal
+bli beskyttet, mens europeerne mente at slikt ikke tilstrekkelig respekterte
+forfatterens verdighet. Mine rettigheter som skaper stammer fra min
+kreativitet, og er ikke noe som deles ut av myndighetene.
</p><p>
Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romantisk ut. Men det er
absurd opphavsrettspolitikk. Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
-en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
-<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
-måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9384336"></a><p>
+en verden uten formaliteter skader den som skaper. Muligheten til å spre
+<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span> forsvinner når det ikke er noen enkel
+måte å vite hva som er beskyttet, og hva som ikke er det.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10558144"></a><p>
Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
-Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
-hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
-opphavsrettsformaliteter. Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
-utilsiktet tap som ble mer og mer vanlige. Det var som om en karakter fra
-Charles Dickens drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
-over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke gjennom en
+Bernkonvensjonen i 1908 som krevde opphavsrettsvernetid ut forfatterens liv
+pluss femti år, i tillegg til å avskaffe opphavsrettsformaliteter.
+Formalitetene var hatet på grunn av historiene om utilsiktet tap som ble mer
+og mer vanlige. Det var som om en karakter fra Charles Dickens drev alle
+opphavsrettskontorene, og det å glemme å sette prikken over en
+<em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke gjennom en
<em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
</p><p>
-Disse klagene var reelle og fornuftige. Og hvor strengt formalitetene ble
-håndhevd, spesielt i USA, var absurd. Loven bør alltid ha måter å tilgi
-uskyldige feil. Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
-kunne det. I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde responsen i
-Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
+Disse klagene var reelle og fornuftige. Og det var absurd hvor strengt
+formalitetene ble håndhevd, spesielt i USA. Loven bør alltid ha måter å
+tilgi uskyldige feil. Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven
+skulle kunne det. I stedet for å droppe formaliteter helt, så burde
+responsen i Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
</p><p>
-Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
-kostbart i det nittende og tjuende århundret. Det var også en plage.
-Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
-men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
-skapere.
+Selv det ville fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
+kostbart og plagsomt i det nittende og tjuende århundret. Avviklingen av
+formaliteter lovde ikke bare å redde sultende enker, men også det å redusere
+en unødvendig regulatorirsk belastning som var påtvunget skapere.
</p><p>
-I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
-moralske innsigelser. Det var ingen grunn til at kreative
+I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så fantes det
+også moralske innsigelser. Det var ingen grunn til at kreative
eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom. Hvis en snekker
lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av at
han sender inn et skjema til myndighetene. Han har en
-<span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
+<span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet, og kan hevde denne retten
mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
myndighetene om sitt eierskap til bordet.
</p><p>
Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
-argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
-er annerangs eiendom. Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
+argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreativ eiendom er
+annenrangs eiendom. Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
-et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
+et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for å
sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
</p><p>
-For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
-kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
-Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
-registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt. I begge
-disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
-registrering—både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
-på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren. Uten et
-registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
-eiendom. Med registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
-Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere. Med
-et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
+For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenrangs eiendom kun
+fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal få effekt. Og få
+mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må registrere
+bilen hos Biltilsynet, og merke den med et bilskilt. I begge disse
+tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve registrering
+– både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og på grunn av
+at det bedre sikrer rettighetene til eieren. Uten et registreringssystem
+for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin eiendom. Med
+registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte. Uten et
+registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere. Med et
+registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
stjålne bilen. En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
byrdene gir et generelt sett mye bedre system for å beskytte eiendom.
</p><p>
opphavsrettslovgiving. I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
kreativ eiendom. Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
-milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
-Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
-av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
-er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir
-umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
-<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp9396048"></a>
+milliard steder uten at noe nødvendigvis peker det tilbake til en bestemt
+eier. Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp
+og salg av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte
+hvem som er skaperen, og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner
+blir umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
+<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10569808"></a>
</p><p>
Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke
-<span class="quote">«<span class="quote">tok.</span>»</span> Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
-ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid. Hvis
-vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
-<span class="quote">«<span class="quote">kort,</span>»</span> da ville ikke dette bety stort. I fjorten år, i følge
+<span class="quote">«<span class="quote">skjønte.</span>»</span> Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er
+det ikke noen enkel måte å bygge på, eller bruke kulturen fra vår fortid.
+Hvis vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
+<span class="quote">«<span class="quote">kort,</span>»</span> da ville ikke dette bety stort. I fjorten år, ifølge
systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
kontrollert. Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
</p><p>
-Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
+Men nå når opphavsretten kan vare nesten et århundre, så er den manglende
evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
-bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal er ved å hyre
+bibliotek kan legge frem en Internett-utstilling om New Deal, er ved å hyre
inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
-måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
+måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke finnes noen
formaliteter</em></span>.
</p><p>
Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
-er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
-vernetid. Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
+er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt, og du kan få lengre
+vernetid. Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg, og dermed hvordan de
kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk. Og du vil få
fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
</p><p>
Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
-å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
-der enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
-basert på det. Det bør frigjøres hvis det ikke er verdt en dollar for deg.
+å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør bli allemannseie
+slik at enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en
+film basert på det. Det bør frigjøres hvis det ikke er verdt en dollar for
+deg.
</p><p>
Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
registrere verket at beløpet 1 dollar egentlig er misvisende? Er ikke
</p><p>
Det stemmer. Ekstraarbeidet er forferdelig. Systemet som finnes nå er
-grufult. Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
+grufullt. Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig. En skikkelig løsning
på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
registrering kun krever ett klikk. Eldred-loven foreslo en enkel,
ettklikks-registrering, femti år etter at et verk var publisert. Basert på
historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
-verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
-i det fri etter femti år. Hva tror du?
-</p><a class="indexterm" name="idp
9406800"></a><p>
+verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å bli
+allemannseie etter femti år. Hva tror du?
+</p><a class="indexterm" name="idp
10580528"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
-representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
+representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov, og jeg
hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
skrittet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9409232"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10582960"></a><p>
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
-opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven skulle være introdusert.
-16. mai, postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære.</span>»</span> Det
+opphavsretter. I mai 2003 så det ut som om loven kom til å bli introdusert.
+16. mai postet jeg på Eldred Act-bloggen, <span class="quote">«<span class="quote">vi er nære.</span>»</span> Det
oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
her.
</p><p>
Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn. Jack Valenti og MPAAs
sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAs syn på
-saken. Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
-kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.
-Begrunnelsen var pinlig tynn. Enda viktigere er det at deres spinkelhet
+saken. Veiledet av sin advokat, slik Valenti har fortalte meg, informerte
+Valenti kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven.
+Begrunnelsen var pinlig knapp. Enda viktigere er det at deres knapphet
viser noe klart om hva denne debatten egentlig handler om.
</p><p>
-MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
-sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>—at opphavsretter skal
-fornyes. Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
-<span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internett gjorde
-påfølgende bruk mye mer sannsynlig. Det andre argumentet var at at
-forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere—tilsynelatende de som
-ikke har råd til en avgift på en dollar. Det tredje argumentet var at
-kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
-oppmuntre til å restaurere verk. Det kan stemme for den lille
-prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
-verdifulle. Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
-fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
-betalt. Det fjerde argumentet fra MPAA var at forslaget ville påføre
-<span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
-gratis. Sant nok, men disse kostnadene er helt klart lavere enn kostnadene
-med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent. Det
-femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
-en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri. Men hva
-slags risiko er dette? Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
-avledet bruk.
-</p><p>
-Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
-opphavsrettseierer å gjøre dette hvis de ønsket det. Men hele poenget er at
+MPAAs første argument var at Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
+sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span> – om at opphavsretter skal
+fornyes. Det er riktig, men irrelevant, etter som Kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt
+hadde avvist</span>»</span> dette lenge før Internett gjorde påfølgende bruk mye
+mer sannsynlig. Det andre argumentet var at forslaget ville skade fattige
+opphavsrettseiere – tilsynelatende de som ikke har råd til en avgift
+på en dollar. Det tredje argumentet var at Kongressen hadde konkludert med
+at å utvide vernetiden i opphavsretten, ville oppmuntre til å restaurere
+verk. Det kan stemme for den lille prosentandelen verk vernet av
+åndsverkloven, og som fortsatt er kommersielt verdifulle. Men dette er også
+irrelevant, ettersom forslaget ikke ville fjerne den utvidede vernetiden med
+mindre avgiften på en dollar ikke ble betalt. Det fjerde argumentet fra
+MPAA var at forslaget ville påføre <span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, ettersom
+et registreringssystem ikke er gratis. Sant nok, men disse kostnadene er
+helt klart lavere enn kostnadene med å klarere rettigheter for en
+opphavsrett der eieren er ukjent. Det femte argumentet var at de var
+bekymret over risikoen hvis opphavsretten til en historie som lå til grunn
+for en film skulle bli allemannseie. Men hva slags risiko er dette? Hvis
+den er allemannseie, så er filmen gyldig avledet bruk.
+</p><p>
+Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovverk gjorde det mulig for
+opphavsrettseiere å gjøre dette hvis de ønsket det. Men hele poenget er at
det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
opphavsrett å gi bort. Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
-eller ikke—uansett en kontroversiell påstand—så med mindre de
-vet om en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
+eller ikke – som i og for seg er en kontroversiell påstand – så
+med mindre de vet om en opphavsrett, så er det lite sannsynlig at de vil
+gjøre det.
</p><p>
<span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
to historier om hvordan loven reagerte på endringer i teknologien. I den
ene vant sunn fornuft frem. I den andre ble sunn fornuft forsinket.
-Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
-var—hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo var. I
-begge tilfellene truet ny teknologi gamle interesser. Men i kun en av
-tilfellene hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
+Forskjellen mellom de to historiene er styrken til opposisjonen –
+styrken til den siden som sloss for å forsvare status quo. I begge
+tilfellene truet ny teknologi gamle interesser. Men i kun ett av tilfellene
+hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
konkurransemessige trusselen.
</p><p>
Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
boken har handlet om. For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
-til å reagere. Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med eller i strid
-med sunn fornuft. Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer denne
-sunne fornuften?
+til å reagere. Og her bør vi også spørre, er loven i tråd med, eller i
+strid med, sunn fornuft. Hvis sunn fornuft støtter loven, hva forklarer
+denne sunne fornuften?
</p><p>
Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
opphavsrettseierne. Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
-beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
-problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
-støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst. Når
-problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
-forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
-kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det
-er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9423216"></a><p>
+beskrevet er uriktig og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere
+den. Når problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven
+fortsatt støtter eierne. Mye av denne delingen er uriktig, selv om mye er
+harmløst. Når problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i
+verden, så er det forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer
+Hollywood: De fleste kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden
+for opphavsretten. Det er dermed forsatt mulig å se god tro i motstanden.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10596976"></a><p>
Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
Hva ønsker denne industrien egentlig?
</p><p>
Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold. Så innsatsen
-for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
+for å blokkere noe tilsvarende Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
<span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold. Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
-er en innsats for å sikre at ingenting faller i det fri mer. Det er et nytt
-steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
-noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
-være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
+er en innsats for å sikre at ingenting nytt blir allemannseie. Det er et
+nytt steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil
+være noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke
+vil være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
<span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
</p><p>
Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
-mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
-beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
+mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyvirksomhetene har som mål ikke å
+beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
ikke bare å beskytte det som er deres. <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
alt som finnes er det som er deres.</em></span>
</p><p>
allemannseiet knyttet til Internett på en eller mannen måte kunne knuses.
På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
-med den og dele sine egne kreasjoner.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9431680"></a><a class="indexterm" name="idp9432464"></a><p>
+med den, og dele sine egne verk.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10605456"></a><a class="indexterm" name="idp10606240"></a><p>
Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket har dette synet. Det er som
om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
</p><p>
Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom. Sunn fornuft støtter
-det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
-Internett. Konsekvensene vil være mer og mer et
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>biten av immateriell eiendom. Sunn fornuft støtter
+det, og så lenge den gjør det vil teknologiene på Internett være under
+angrep. Konsekvensene vil være mer og mer et
<span class="quote">«<span class="quote">tillatelsessamfunn.</span>»</span> Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
-kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9377248" class="footnote"><p><a href="#idp9377248" class="para"><sup class="para">[192] </sup></a>
-
-<a class="indexterm" name="idp9377920"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
-Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
-depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
-affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
-with the 1908 act, every text of the Convention has provided that <span class="quote">«<span class="quote">the
-enjoyment and the exercise</span>»</span> of rights guaranteed by the Convention
-<span class="quote">«<span class="quote">shall not be subject to any formality.</span>»</span> The prohibition
-against formalities is presently embodied in Article 5(2) of the Paris Text
-of the Berne Convention. Many countries continue to impose some form of
-deposit or registration requirement, albeit not as a condition of
-copyright. French law, for example, requires the deposit of copies of works
-in national repositories, principally the National Museum. Copies of books
-published in the United Kingdom must be deposited in the British
-Library. The German Copyright Act provides for a Registrar of Authors where
-the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
-works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
-Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
-153–54. </p></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
+kontrollert av denne døde (og ofte bortfalne) hånd fra fortiden.
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10550448" class="footnote"><p><a href="#idp10550448" class="para"><sup class="para">[192] </sup></a>
+
+<a class="indexterm" name="idp10551120"></a>Før Berlin revideringen av
+Bernkonvensjonen i 1908, så hendte det at nasjonal opphavsrettslov gjorde
+beskyttelsen avhenging av formaliteter som registrering, deponering og
+merking av at forfatteren gjorde krav på kopibeskyttelse. Derimot har alle
+revisjoner etter 1908 forutsatt at <span class="quote">«<span class="quote">Nytelsen og utøvelsen</span>»</span> av
+rettigheter garantert av konvensjonen <span class="quote">«<span class="quote">er ikke betinget av at noen
+formalitet iakttas.</span>»</span> Forbudet mot formaliteter finnes i dag som
+paragraf 5(2) av Bernkonvensjonen – Paristeksten. Mange land
+fortsetter å kreve en eller annen form for deponering eller registrering,
+men ikke som et krav til opphavsrett. Fransk lov, for eksempel, krever et
+eksemplardepositum til nasjonale oppbevaringsteder, hovedsakelig
+nasjonalmuseet. Kopier av bøker publisert i Storbritannia må deponeres til
+det Britiske Biblioteket. Den tyske opphavsrettsloven sørger for et
+forfatterregister der forfatterens offisielle navn kan bli fylt inn for
+anonyme og pseudonyme verk. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International
+Intellectual Property Law, Cases and Materials</em> (New York:
+Foundation Press, 2001), 153–54. </p></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
Afrika sør for Sahara. Sytten millioner har allerede dødd. Sytten
Det finnes ingen kur for AIDS, men det finnes legemidler som kan hemme
sykdommens utvikling. Disse antiretrovirale terapiene er fortsatt
eksperimentelle, men de har hatt en dramatisk effekt allerede. I USA øker
-AIDS-pasienter som regelmessig tar en cocktail av disse legemidlene sin
-levealder med ti til tjue år. For noen gjør legemidlene sykdommen nesten
+levealderen til AIDS-pasienter, som regelmessig tar en cocktail av disse
+legemidlene, med ti til tjue år. For noen gjør legemidlene sykdommen nesten
usynlig.
</p><p>
Disse legemidlene er dyre. Da de først ble introdusert i USA, kostet de
-mellom 10 000 og 15 000 dollar pr. person hvert år. I dag koster
-noen av dem 25 000 dollar pr. år. Med disse prisene har, selvfølgelig,
+mellom 10 000 og 15 000 dollar per person hvert år. I dag koster
+noen av dem 25 000 dollar per år. Med slike priser har, selvfølgelig,
ingen afrikansk stat råd til legemidlene for det store flertall av sine
-innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto nasjonalprodukt
-pr. innbygger i Zimbabwe. Med slike priser er disse legemidlene fullstendig
-utilgjengelig.<a href="#ftn.idp9451376" class="footnote" name="idp9451376"><sup class="footnote">[193]</sup></a>
+innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto nasjonalprodukt per
+innbygger i Zimbabwe. Med slike priser er disse legemidlene fullstendig
+utilgjengelig.<a href="#ftn.idp10625152" class="footnote" name="idp10625152"><sup class="footnote">[193]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
klareste tilfelle der patenter er nødvendig. Patenter gir et farmasøytisk
firma en viss forsikring om at hvis det lykkes i å finne opp et nytt
medikament som kan behandle en sykdom, vil det kunne tjene tilbake
-investeringen og mer til. Dette er et ekstremt verdifullt sosialt
+investeringen, og vel så det. Dette er sosialt sett et ekstremt verdifullt
incentiv. Jeg er den siste personen som vil argumentere for at loven skal
avskaffe dette, i det minste uten andre endringer.
</p><p>
Men det er én ting å støtte patenter, selv patenter på legemidler. Det er en
-annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og i det
+annen ting å avgjøre hvordan en best skal håndtere en krise. Og idet
afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
-se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
+se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig lavere enn
markedspris.
</p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming. Landet vedtok en lov som
tillot import av patenterte legemidler som hadde blitt produsert og solgt i
en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren. For eksempel,
-hvis legemidler var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
-fra India. Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
-tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
-europeiske union.<a href="#ftn.idp9467392" class="footnote" name="idp9467392"><sup class="footnote">[194]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9470640"></a><p>
+hvis legemidler var solgt i India, så kunne de bli importert inn til Afrika
+fra India. Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er stort sett
+tillatt i internasjonal handelsbestemmelser, og spesifikt tillatt innad den
+europeiske unionen.<a href="#ftn.idp10641056" class="footnote" name="idp10641056"><sup class="footnote">[194]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10644304"></a><p>
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
International Intellectual Property Association karakteriserte det,
-<span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
-tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><a href="#ftn.idp8917248" class="footnote" name="idp8917248"><sup class="footnote">[195]</sup></a> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
-(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge
+<span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
+tvungen lisensiering eller parallellimport.</span>»</span><a href="#ftn.idp10090384" class="footnote" name="idp10090384"><sup class="footnote">[195]</sup></a> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
+(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven – og for å legge
press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti
farmasiselskaper til retten for å utfordre myndighetenes handlinger. USA
fikk selskap av andre myndigheter fra EU. Deres påstand, og påstanden til
farmasiselskapene, var at Sør-Afrika brøt sine internasjonale forpliktelser
-ved å diskriminere mot en bestemt type patenter—farmasøytiske
+ved å diskriminere mot en bestemt type patenter – farmasøytiske
patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
-Sør-Afrika.<a href="#ftn.idp9475216" class="footnote" name="idp9475216"><sup class="footnote">[196]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9478720"></a><p>
-Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at
-patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
+Sør-Afrika.<a href="#ftn.idp10648880" class="footnote" name="idp10648880"><sup class="footnote">[196]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10652160"></a><p>
+Vi bør sette USAs innblanding i sammenheng. Det er ingen tvil om at
+patenter ikke er den viktigste årsaken til at afrikanere ikke har tilgang
til legemidler. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen
betyr mer. Men uansett om patenter er den viktigste grunnen eller ikke, så
har prisen på legemidler en effekt på etterspørselen, og patenter påvirker
Afrika.
</p><p>
Ved å stoppe strømmen av HIV-behandlinger til Afrika, sikret ikke
-myndighetene i USA legemidler til USA borgere. Dette er ikke som hvete (hvis
-de spiser det så kan ikke vi spise det). Det som USA i effekt intervenerte
-for å stoppe, var strømmen av kunnskap: Informasjon om hvordan en kan ta
-kjemikalier som finnes i Afrika og gjøre disse kjemikaliene om til
-legemidler som kan redde 15 til 30 millioner liv.
-</p><p>
-Intervensjonen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
-legemiddelselskapene i USA— i hvert fall ikke betydelig. Det var jo
+myndighetene i USA legemidler til USAs borgere. Dette er ikke som hvete
+(hvis de spiser det, så kan ikke vi spise det). Det som USA i praksis
+intervenerte for å stoppe, var strømmen av kunnskap: Informasjon om hvordan
+en kan ta kjemikalier som finnes i Afrika, og gjøre disse kjemikaliene om
+til legemidler som kan redde 15 til 30 millioner liv.
+</p><p>
+Innblandingen fra USA ville heller ikke beskytte fortjenesten til
+legemiddelselskapene i USA – i hvert fall ikke betydelig. Det var jo
ikke slik at disse landene hadde mulighet til å kjøpe legemidlene til de
prisene som legemiddelselskapene forlangte. Igjen var afrikanerne for
fattige til å ha råd til disse legemidlene til de tilbudte prisene. Å
</p><p>
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
-eiendoms ukrenkelighet.<a href="#ftn.idp9483904" class="footnote" name="idp9483904"><sup class="footnote">[197]</sup></a> Det var på
-grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
+eiendoms ukrenkelighet.<a href="#ftn.idp10657504" class="footnote" name="idp10657504"><sup class="footnote">[197]</sup></a> Det var på
+grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket, at disse
legemidlene ikke skulle strømme inn til Afrika. Det var prinsippet om
viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
-myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9491696"></a><p>
+myndighetsaktørene til å innblande seg mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10665408"></a><p>
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre
barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan
kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var å få 15
til 30 millioner afrikanere til å dø raskere, og hvis eneste virkelige
fordel var å opprettholde <span class="quote">«<span class="quote">ukrenkeligheten</span>»</span> til en idé? Hva
-slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
+slags berettigelse kan noensinne eksistere for en politikk som resulterer i
så mange døde? Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
dør for en slik abstraksjon?
</p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
Noen skylder på farmasiselskapene. Det gjør ikke jeg. De er selskaper, og
-deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene. De presser på for
-en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
-som gjør at de tjener mest penger. Og dette gjør kun at de tjener mest
-penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system— en
-korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
+deres ledere er lovpålagt å tjene penger for sitt selskapet. De presser på
+for en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er
+dette som gjør at de tjener mest penger. Og dette gjør kun at de tjener
+mest penger på grunn av en slags korrupsjon i vårt politiske system –
+en korrupsjon som farmasiselskapene helt klart ikke er ansvarlige for.
</p><p>
Denne korrupsjonen er våre egne politikeres manglende integritet. For
-legemiddelprodusentene ville elske—sier de selv, og jeg tror dem
-— å selge sine legemidler så billig som de kan til land i Afrika og
-andre steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at legemidlene ikke
-kommer tilbake til USA. Men dette er bare teknologiske utfordring. De kan
-bli overvunnet.
+legemiddelprodusentene ville elske – sier de selv, og jeg tror dem
+– å selge sine legemidler så billig som de kan til land i Afrika og
+andre steder. Det er utfordringer de må løse for å sikre at legemidlene ikke
+kommer tilbake til USA. Men disse er bare teknologiske utfordring, og slike
+kan bekjempes.
</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
-som skal vise seg og kaller inn lederne hos legemiddelprodusentene til
-høring i senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det
-seg at du kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare 1 dollar pr. pille, mens
-samme pille koster en amerikansker 1 500 dollar?</span>»</span> Da det ikke
+som skal vise seg, og kaller inn lederne hos legemiddelprodusentene til
+høring i Senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det
+seg at du kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare 1 dollar per pille, mens
+samme pille koster en amerikaner 1 500 dollar?</span>»</span> Da det ikke
finnes et <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli
regulering av priser i Amerika. Legemiddelprodusentene unngår dermed denne
spiralen ved å sikre at det første steget ikke tas. De forsterker idéen om
at eierrettigheter skal være ukrenkelige. De legger seg på en rasjonell
strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
-hjelp av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles
+hjelp av dette ideal – ukrenkeligheten til en idé som kalles
<span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9503344"></a><a class="indexterm" name="idp9505792"></a><a class="indexterm" name="idp9506992"></a><a class="indexterm" name="idp9508304"></a><a class="indexterm" name="idp9509744"></a><a class="indexterm" name="idp9510992"></a><a class="indexterm" name="idp9512304"></a><p>
-Så når du *konfronteres av ditt barns sunne fornuft*, hva vil du si? Når
+</p><a class="indexterm" name="idp
10676976"></a><a class="indexterm" name="idp10679440"></a><a class="indexterm" name="idp10680640"></a><a class="indexterm" name="idp10681952"></a><a class="indexterm" name="idp10683328"></a><a class="indexterm" name="idp10684576"></a><a class="indexterm" name="idp10685824"></a><p>
+Så når du blir konfrontert med ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når
den sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har
gjort, hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
</p><p>
-En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for og gi sterk støtte til
+En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for, og gi sterk støtte til
patentsystemet uten å måtte nå alle overalt på nøyaktig samme måte. På samme
-måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for og gi sterk
-støtte til et opphavsretts-system uten å måtte regulere spredningen av
-kultur perfekt og for alltid. En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for
-og gi sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
+måte som en fornuftig opphavsrettspolitikk kunne gå god for, og gi sterk
+støtte til et opphavsrettssystem uten å måtte regulere spredningen av kultur
+perfekt og for alltid. En fornuftig patentpolitikk kunne gå god for, og gi
+sterk støtte til et patentsystem uten å måtte blokkere spredning av
legemidler til et land som uansett ikke er rikt nok til å ha råd til
markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
-balansert politikk. I det meste av vår historie har både opphavsrett- og
+balansert politikk. I det meste av vår historie har både opphavsretts- og
patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9516384"></a><a class="indexterm" name="idp9517728"></a><a class="indexterm" name="idp9519008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10689936"></a><a class="indexterm" name="idp10691216"></a><a class="indexterm" name="idp10692496"></a><p>
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det
kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
-tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer
+tradisjon, hersker nå i vår kultur – sært, og med konsekvenser mer
alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9520528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10694016"></a><p>
<span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
-med. Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til idéer at vi ikke
-engang legger merke til hvor uhyrlig det er å nekte tilgang til idéer for et
-folk som dør uten dem. Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom til
-kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over denne
-eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
+med. Så ukritisk aksepterer vi idéen om eierskap til ideer at vi ikke
+engang legger merke til hvor forferdelig det er å nekte tilgang til ideer
+for et folk som dør uten dem. Så ukritisk aksepterer vi idéen om eiendom
+til kulturen at vi ikke engang stiller spørsmål ved når kontrollen over
+denne eiendommen fjerner vår evne, som folk, til å utvikle vår kultur
demokratisk. Blindhet blir vår sunne fornuft, og utfordringen for enhver
som vil gjenvinne retten til å dyrke vår kultur er å finne en måte å få
denne sunne fornuften til å åpne øynene sine.
</p><p>
Hittil sover sunn fornuft. Det er intet opprør. Sunn fornuft ser ennå ikke
-hva det er å gjøre opprør mot. Ekstremismen som nå dominerer denne debatten
-resonerer med idéer som virker naturlige, og resonansen er forsterket av
-våre moderne RCA-ene. De fører en frenetisk krig for å bekjempe
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og knuser kreativitetskultur. De forsvarer
-idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt eierskap,</span>»</span> mens de endrer ekte skapere til
-moderne leilendinger. De blir fornærmet av idéen om at rettigheter skulle
-være balanserte, selv om hver av hovedaktørene i denne innholdskrigen selv
-hadde fordeler av et mer balansert ideal. Hykleriet rår. Men i en by som
-Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke til. Mektige lobbyister,
-kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt
-storm</span>»</span> for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp9528896"></a><a class="indexterm" name="idp9529712"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp9532480"></a><a class="indexterm" name="idp9533584"></a><a class="indexterm" name="idp9534416"></a><a class="indexterm" name="idp9535264"></a><a class="indexterm" name="idp9536112"></a><a class="indexterm" name="idp9537232"></a><a class="indexterm" name="idp9538064"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp9540592"></a><a class="indexterm" name="idp9541408"></a><a class="indexterm" name="idp9542240"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
+hva det er å gjøre opprør mot. Ekstremismen som nå dominerer denne
+debatten, resonnerer med ideer som virker naturlige, og resonansen er
+forsterket av våre moderne RCA-er. De fører en panisk krig for å bekjempe
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, og knuser en kultur som tilrettelegger for
+kreativitet i kryssilden. De forsvarer idéen om <span class="quote">«<span class="quote">kreativt
+eierskap,</span>»</span> mens de endrer ekte skapere til moderne leilendinger. De
+blir fornærmet av idéen om at rettigheter bør være balanserte, selv om hver
+av hovedaktørene i denne innholdskrigen selv hadde fordeler av et mer
+balansert ideal. Hykleriet rår. Men i en by som Washington blir ikke
+hykleriet en gang lagt merke til. Mektige lobbyvirksomheter, kompliserte
+problemer, og MTV-oppmerksomhetsspenn gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span>
+for fri kultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp10702464"></a><a class="indexterm" name="idp10703280"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10705984"></a><a class="indexterm" name="idp10707088"></a><a class="indexterm" name="idp10707920"></a><a class="indexterm" name="idp10708768"></a><a class="indexterm" name="idp10709616"></a><a class="indexterm" name="idp10710736"></a><a class="indexterm" name="idp10711568"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10714048"></a><a class="indexterm" name="idp10714864"></a><a class="indexterm" name="idp10715696"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
<span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et
-møte.<a href="#ftn.idp9546064" class="footnote" name="idp9546064"><sup class="footnote">[198]</sup></a> På forespørsel fra en lang rekke
+møte.<a href="#ftn.idp10719520" class="footnote" name="idp10719520"><sup class="footnote">[198]</sup></a> På forespørsel fra en lang rekke
interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
<span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
-felleskapet.</span>»</span> Disse prosjektene hadde lyktes i å produsere goder for
-fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
+fellesskapet.</span>»</span> Disse prosjektene hadde lyktes i å produsere goder
+for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer Internett og verdensveven,
-begge utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie. *Det hadde med
-en begynnende trend* for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
-inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
-<a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord"></a>.Det inkluderte
-et prosjekt for å utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
-få stor betydning i biomedisinsk forskning. (Dette ikke-kommersielle
-prosjektet besto av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og
-teknologiske selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca,
-Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline,
-IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt
-posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og
-det inkluderte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp9555536"></a><p>
+begge utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie. Agendaen
+inkluderte den begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter
+blant annet Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i
+kapittel <a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord"></a>.Den
+inkluderte et prosjekt for å utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som
+er antatt å få stor betydning i biomedisinsk forskning. (Dette
+ikke-kommersielle prosjektet besto av et konsortium av Wellcome Trust og
+farmasøytiske og teknologiske selskaper, inkludert Amersham Biosciences,
+AstraZeneca, Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche,
+Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og Searle.) Den
+inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen frigjorde tidlig
+på 1980-tallet. Og den inkluderte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
+programvare.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp10728928"></a><p>
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
</p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
-Dermed var, i forholdt til perspektivet i denne boken, denne konferansen
-ideell.<a href="#ftn.idp9560080" class="footnote" name="idp9560080"><sup class="footnote">[199]</sup></a> Prosjektene innenfor temaet var
+Dermed var, i forhold til perspektivet i denne boken, denne konferansen
+ideell.<a href="#ftn.idp10733504" class="footnote" name="idp10733504"><sup class="footnote">[199]</sup></a> Prosjektene innenfor temaet var
både kommersielle og ikke-kommersielle verk. De involverte i hovedsak
vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for
denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed
virket møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
fellesgoder</span>»</span> å passe perfekt for WIPOs agenda.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9568512"></a><a class="indexterm" name="idp9569936"></a><a class="indexterm" name="idp9571376"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp9574432"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10741936"></a><a class="indexterm" name="idp10743360"></a><a class="indexterm" name="idp10744800"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10747856"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
-blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
+blant lobbyistene. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare.</span>»</span> Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
emnet. Fra deres perspektiv, ville en konferanse for å diskutere åpen
kildekode og fri programvare være som en konferanse for å diskutere Apples
utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare,</span>»</span> til sine egne interne
behov.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9579408"></a><a class="indexterm" name="idp9580512"></a><a class="indexterm" name="idp9581344"></a><a class="indexterm" name="idp9582160"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10752832"></a><a class="indexterm" name="idp10753936"></a><a class="indexterm" name="idp10754768"></a><a class="indexterm" name="idp10755584"></a><p>
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre
det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
fri programvare, der IBM er den mest fremtredende. IBM har i stadig større
-grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, det mest berømte
-biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>—og IBM er helt klart en
+grad skiftet sitt fokus til GNU/Linux-operativsystemet, den mest berømte
+biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span> – og IBM er helt klart en
kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte
-å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<a href="#ftn.idp9585152" class="footnote" name="idp9585152"><sup class="footnote">[200]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9591200"></a><a class="indexterm" name="idp9592624"></a><a class="indexterm" name="idp9593456"></a><p>
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<a href="#ftn.idp10758608" class="footnote" name="idp10758608"><sup class="footnote">[200]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10764624"></a><a class="indexterm" name="idp10766112"></a><a class="indexterm" name="idp10766944"></a><p>
Mer viktig for vårt formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
-programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
+programvare</span>»</span>, ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
kildekode og fri programvare</span>»</span> er ikke programvare uten
-opphavsrettslig vern. Istedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
+opphavsrettslig vern. I stedet, på samme måte som programvare fra Microsoft,
insisterer opphavsrettsinnehaverne av fri programvare ganske sterkt på at
vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
programvare. Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren. Den
er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
-</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp
9603024"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp
10776512"></a><p>
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og
-ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I
+ganske riktig, det er akkurat dette som ifølge rapporter hadde skjedd. I
følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
-slikt møte.<a href="#ftn.idp9605696" class="footnote" name="idp9605696"><sup class="footnote">[201]</sup></a> Og uten støtte fra USA ble
+slikt møte.<a href="#ftn.idp10779184" class="footnote" name="idp10779184"><sup class="footnote">[201]</sup></a> Og uten støtte fra USA ble
møtet avlyst.
</p><p>
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
interesser i samsvar med loven. Og lobbyvirksomhet mot myndighetene er
-åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
-lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
+åpenbart i samsvar med loven. Deres lobbyvirksomhet er ikke overraskende i
+dette tilfellet, og der er ikke ikke veldig overraskende at den mektigste
programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9609040"></a><a class="indexterm" name="idp9610432"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10782528"></a><a class="indexterm" name="idp10783920"></a><p>
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
-internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
-<span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot til formålet til WIPO, som er
-å fremme immaterielle rettigheter..</span>»</span> Hun skal i følge sitatet ha
-sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
-frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
+internasjonale forbindelser ved USAs patent- og varemerkekontor, at
+<span class="quote">«<span class="quote">programvare med åpen kildekode går imot formålet til WIPO, som er å
+fremme immaterielle rettigheter.</span>»</span> Hun skal ifølge sitatet ha sagt,
+<span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller frafalle
+slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
WIPO.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9613344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10786816"></a><p>
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9615056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10788592"></a><p>
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det
meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett.</span>»</span> Uten den vil
begrensningene definert av disse lisensene ikke fungere. Dermed er det å si
at de <span class="quote">«<span class="quote">går imot</span>»</span> formålet om å fremme immaterielle rettigheter
-å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er
+å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse – den type feil som er
tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9584144"></a><a class="indexterm" name="idp9620128"></a><a class="indexterm" name="idp9621248"></a><a class="indexterm" name="idp9622064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10757728"></a><a class="indexterm" name="idp10793664"></a><a class="indexterm" name="idp10794784"></a><a class="indexterm" name="idp10795600"></a><p>
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
<span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk
-kjeft for på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
+kjeft for på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere, ikke
bare hvordan best beskytte immaterielle rettigheter, men også hva som er den
beste balansen rundt immaterielle rettigheter. Som enhver økonom og advokat
vet, er det vanskelige spørsmålet i immateriell rettighetsjuss å finne den
basert på legemidler med patenter som er utløpt) er i strid med WIPOs
oppdrag? Svekker allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært
bedre om Internetts protokoller hadde vært patentert?
-</p><a class="indexterm" name="idp
9624864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10798400"></a><p>
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres
å stoppe individer fra å <span class="quote">«<span class="quote">fraskrive</span>»</span> eller
<span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter. At interessen
til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
-skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
+skal utøves på den mest ekstreme og restriktivt mulige måten.
</p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
anglo-amerikanske tradisjon. Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme.</span>»</span> Under
folkene og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet.
Føydalismen var avhengig av maksimal kontroll og konsentrering. Det sloss
mot enhver frihet som kunne forstyrre denne kontrollen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9638352"></a><a class="indexterm" name="idp9639168"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10812176"></a><a class="indexterm" name="idp10812992"></a><p>
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
-vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<a href="#ftn.idp9640496" class="footnote" name="idp9640496"><sup class="footnote">[202]</sup></a>
+vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<a href="#ftn.idp10814320" class="footnote" name="idp10814320"><sup class="footnote">[202]</sup></a>
Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste
valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
<span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>. Trenden er
mot det føydale.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9643936"></a><a class="indexterm" name="idp9645248"></a><p>
-Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
+</p><a class="indexterm" name="idp
10817760"></a><a class="indexterm" name="idp10819072"></a><p>
+Da denne kampen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
kommentarfeltet. Fru Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en
-kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
9647872"></a><a class="indexterm" name="idp9649312"></a><p>
+kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev:
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp
10821632"></a><a class="indexterm" name="idp10822928"></a><p>
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
(<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
galt. En må alltid være oppmerksom på forskjellen mellom Lessigs og vår
verden.
</p></blockquote></div><p>
-Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg lese den raskt og
-trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre var
-å søke balanse. (Min kritikk av Fru Boland, selvfølgelig, var ikke om
+Jeg gikk glipp av ironien først gangen jeg leste den. Jeg leste den raskt,
+og trodde forfatteren støttet idéen om at det våre myndigheter burde gjøre,
+var å søke balanse. (Min kritikk av Fru Boland, selvfølgelig, var ikke om
hvorvidt hun søkte balanse eller ikke; min kritikk var at hennes kommentarer
avslørte en feil kun en førsteårs jusstudent burde kunne gjøre. Jeg har
ingen illusjoner når det gjelder ekstremismen hos våre myndigheter, uansett
om de er republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon
er hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
-</p><a class="indexterm" name="idp
9654160"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10827776"></a><p>
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I
stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
mer enn å tjene de mektigstes interesser. Det kan være galskap å argumentere
for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
-mesteparten av vår historie—fri kultur.
+mesteparten av vår historie – fri kultur.
</p><p>
Hvis dette er galskap, så la det bli flere gærninger. Snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9662144"></a><a class="indexterm" name="idp9662928"></a><a class="indexterm" name="idp9663744"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10835696"></a><a class="indexterm" name="idp10836480"></a><a class="indexterm" name="idp10837296"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
høringer og et annet resultat.
</p><p>
Disse protestene stoppet ikke FCC, men like etter stemte en bred koalisjon i
-senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
-til avstemmingen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt. Det var
+Senatet for å reversere avgjørelsen i FCC. De fiendtlige høringene som ledet
+til avstemningen avslørte hvor mektig denne bevegelsen hadde blitt. Det var
ingen betydningsfull støtte for FCCs avgjørelse, mens det var bred og
vedvarende støtte for å bekjempe ytterligere konsentrering i media.
</p><p>
Faren med mediekonsentrering kommer ikke fra selve konsentreringen, men
kommer fra føydalismen som denne konsentreringen fører til når den kobles
til endringer i opphavsretten. Det er ikke kun det at noen mektige selskaper
-styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er at denne konsentreringen
-kan påkalle en like oppsvulmet rekke rettigheter—eiendomsrettigheter i
-en historisk ekstrem form—som gjør størrelsen ille.
+styrer en stadig voksende andel av mediene. Det er det at denne
+konsentreringen kan påkalle en like oppsvulmet rekke rettigheter –
+eiendomsrettigheter i en historisk ekstrem form – som gjør størrelsen
+ille.
</p><p>
Det er derfor betydningsfullt at så mange vil kjempe for å kreve konkurranse
-og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen blir forstått til å kun gjelde
+og økt mangfold. Likevel, hvis kampanjen oppfattes som om den kun omhandler
størrelse, så er ikke det veldig overraskende. Vi amerikanere har en lang
historie med å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">stort,</span>»</span> klokt eller ikke. At vi kan
-være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">store</span>»</span> igjen ikke noe nytt.
+være motivert til å slåss mot <span class="quote">«<span class="quote">det store</span>»</span>, er igjen ikke noe
+nytt.
</p><p>
Det ville vært noe nytt, og noe veldig viktig, hvis like mange kan være med
på en kampanje for å bekjempe økende ekstremisme bygget inn i idéen om
evnen til å tenke kritisk på omfanget av alt som kalles
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke er lenger er godt trent i denne tradisjonen.
</p><p>
-Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
+Hvis vi var Akilles, så ville dette vært vår hæl. Dette ville være stedet
for våre tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9674576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10848192"></a><p>
<span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
-individer.<a href="#ftn.idp9676560" class="footnote" name="idp9676560"><sup class="footnote">[203]</sup></a> Eminem har nettopp blitt
-saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<a href="#ftn.idp9683920" class="footnote" name="idp9683920"><sup class="footnote">[204]</sup></a> Historien om hvordan Bob Dylan har
+individer.<a href="#ftn.idp10850176" class="footnote" name="idp10850176"><sup class="footnote">[203]</sup></a> Eminem har nettopp blitt
+saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<a href="#ftn.idp10857536" class="footnote" name="idp10857536"><sup class="footnote">[204]</sup></a> Historien om hvordan Bob Dylan har
<span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
-over.<a href="#ftn.idp9686592" class="footnote" name="idp9686592"><sup class="footnote">[205]</sup></a> En på innsiden i
-Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer
+over.<a href="#ftn.idp10860208" class="footnote" name="idp10860208"><sup class="footnote">[205]</sup></a> En på innsiden i Hollywood
+– som insisterer på at han må forbli anonym – rapporterer
<span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk
[gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
av at de først må klarere rettighetene. De har hauger med ungdommer som
snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
en datamaskin for å dele innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp9691088"></a><a class="indexterm" name="idp9691840"></a><a class="indexterm" name="idp9692656"></a><a class="indexterm" name="idp9693440"></a><a class="indexterm" name="idp9694256"></a><a class="indexterm" name="idp9695072"></a><a class="indexterm" name="idp9695888"></a><p>
-
-Imens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil bygge
-opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste ned
-BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<a href="#ftn.idp9698192" class="footnote" name="idp9698192"><sup class="footnote">[206]</sup></a> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
-seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
-Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
-landet.<a href="#ftn.idp9700624" class="footnote" name="idp9700624"><sup class="footnote">[207]</sup></a> Jeg har fortalt en mørk
-historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet.
-Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
-Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
-taper og uten at potensialet for digital teknologi blir knust. Det vil
-kreve omtanke, og viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag
-til Causbyere.
+</p><a class="indexterm" name="idp10864720"></a><a class="indexterm" name="idp10865472"></a><a class="indexterm" name="idp10866288"></a><a class="indexterm" name="idp10867072"></a><a class="indexterm" name="idp10867888"></a><a class="indexterm" name="idp10868704"></a><a class="indexterm" name="idp10869520"></a><p>
+
+Imens, på andre siden av Atlanteren, har BBC nettopp annonsert at de vil
+bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> der britiske borgere kan laste
+ned BBC-innhold, og rippe, mikse og brenne det.<a href="#ftn.idp10871824" class="footnote" name="idp10871824"><sup class="footnote">[206]</sup></a> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i seg selv en
+folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative Commons for å
+gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske landet.<a href="#ftn.idp10874240" class="footnote" name="idp10874240"><sup class="footnote">[207]</sup></a> Jeg har fortalt en mørk historie. Sannheten er
+mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet. Sakte begynner noen å
+forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki. Vi kan få med oss fri
+kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister taper, og uten at
+potensialet for digital teknologi blir knust. Det vil kreve omtanke, og
+viktigere, det vil kreve at noen omformer RCA-ene av i dag til Causbyere.
</p><p>
Sunn fornuft må gjøre opprør. Den må reagere for å frigjøre kulturen. Og
-snart, hvis dette potensialet skal noen gang bli realisert.
+snart, hvis dette potensialet noen gang skal bli realisert.
-</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9451376" class="footnote"><p><a href="#idp9451376" class="para"><sup class="para">[193] </sup></a>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10625152" class="footnote"><p><a href="#idp10625152" class="para"><sup class="para">[193] </sup></a>
Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
-9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger legemidler i
-utviklingsland dem de trenger—og halvparten av dem er i Brasil.
-</p></div><div id="ftn.idp9467392" class="footnote"><p><a href="#idp9467392" class="para"><sup class="para">[194] </sup></a>
+#55</a>. Ifølge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
+9. juli 2002, mottar kun 230 000 av de 6 millioner som trenger legemidler i
+utviklingsland pengene de trenger – og halvparten av dem er i Brasil.
+</p></div><div id="ftn.idp10641056" class="footnote"><p><a href="#idp10641056" class="para"><sup class="para">[194] </sup></a>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
-37. <a class="indexterm" name="idp9468464"></a> <a class="indexterm" name="idp9469568"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp8917248" class="footnote"><p><a href="#idp8917248" class="para"><sup class="para">[195] </sup></a>
+37. <a class="indexterm" name="idp10642128"></a> <a class="indexterm" name="idp10643232"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10090384" class="footnote"><p><a href="#idp10090384" class="para"><sup class="para">[195] </sup></a>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
-Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
-rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon</em>
+Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
+Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
(Washington, D.C., 2000), 14, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For en førstehånds
-beskrivelse av kampen om Sør-Afrika, se Høring foorran underkomite for
+beskrivelse av kampen om Sør-Afrika, se Høring foran underkomiteen for
kriminalomsorg, medikamentregelverk og menneskelige ressurser, House
Committee on Government Reform, H. Rep., 1. økt., Ser. No. 106-126 (22. juli
1999), 150–57 (uttalelse fra James Love).
-</p></div><div id="ftn.idp9475216" class="footnote"><p><a href="#idp9475216" class="para"><sup class="para">[196] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10648880" class="footnote"><p><a href="#idp10648880" class="para"><sup class="para">[196] </sup></a>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
-Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
-rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon</em>
-(Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div id="ftn.idp9483904" class="footnote"><p><a href="#idp9483904" class="para"><sup class="para">[197] </sup></a>
+Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
+Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
+(Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div id="ftn.idp10657504" class="footnote"><p><a href="#idp10657504" class="para"><sup class="para">[197] </sup></a>
Intellectual Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span>
<em class="citetitle">Widener Law Symposium Journal</em> (våren 2001): 175.
-</p></div><div id="ftn.idp9546064" class="footnote"><p><a href="#idp9546064" class="para"><sup class="para">[198] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10719520" class="footnote"><p><a href="#idp10719520" class="para"><sup class="para">[198] </sup></a>
Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span>
<em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
#60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
at WIPO,</span>»</span> <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9560080" class="footnote"><p><a href="#idp9560080" class="para"><sup class="para">[199] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10733504" class="footnote"><p><a href="#idp10733504" class="para"><sup class="para">[199] </sup></a>
Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
-</p></div><div id="ftn.idp9585152" class="footnote"><p><a href="#idp9585152" class="para"><sup class="para">[200] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10758608" class="footnote"><p><a href="#idp10758608" class="para"><sup class="para">[200] </sup></a>
Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
sofistikert. De har flere ganger forklart at de har ikke noe problem med
-programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span> eller programvare som er
+programvare som er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode</span>»</span>, eller programvare som er
allemannseie. Microsofts prinsipielle motstand er mot <span class="quote">«<span class="quote">fri
programvare</span>»</span> lisensiert med en <span class="quote">«<span class="quote">copyleft</span>»</span>-lisens, som
-betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere same vilkår for
-ethvert avledet verk. Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Software:
-Enabling the Marketplace to Decide,</span>»</span> <em class="citetitle">Government Policy
-Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.: AEI-Brookings
-Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise Institute for
-Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
+betyr at lisensen krever at de som lisensierer skal adoptere samme vilkår
+for ethvert avledet verk. Se Bradford L. Smith, <span class="quote">«<span class="quote">The Future of
+Software: Enabling the Marketplace to Decide,</span>»</span> <em class="citetitle">Government
+Policy Toward Open Source Software</em> (Washington, D.C.:
+AEI-Brookings Joint Center for Regulatory Studies, American Enterprise
+
Institute for Public Policy Research, 2002), 69, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #62</a>. Se også Craig Mundie,
Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9605696" class="footnote"><p><a href="#idp9605696" class="para"><sup class="para">[201] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10779184" class="footnote"><p><a href="#idp10779184" class="para"><sup class="para">[201] </sup></a>
Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9640496" class="footnote"><p><a href="#idp9640496" class="para"><sup class="para">[202] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10814320" class="footnote"><p><a href="#idp10814320" class="para"><sup class="para">[202] </sup></a>
Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
-210–20. <a class="indexterm" name="idp9475056"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp9676560" class="footnote"><p><a href="#idp9676560" class="para"><sup class="para">[203] </sup></a>
+210–20. <a class="indexterm" name="idp10792192"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10850176" class="footnote"><p><a href="#idp10850176" class="para"><sup class="para">[203] </sup></a>
John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers,</span>»</span> CNET News.com,
september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #65</a>; Paul R. La Monica,
-<span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers,</span>»</span> CNN/Money, 8 september 2003,
+<span class="quote">«<span class="quote">Music Industry Sues Swappers,</span>»</span> CNN/Money, 8. september 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#66</a>; Soni Sangha og Phyllis Furman sammen med Robert Gearty,
<span class="quote">«<span class="quote">Sued for a Song, N.Y.C. 12-Yr-Old Among 261 Cited as Sharers,</span>»</span>
<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
<span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA,</span>»</span> <em class="citetitle">Wired
News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9683920" class="footnote"><p><a href="#idp9683920" class="para"><sup class="para">[204] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10857536" class="footnote"><p><a href="#idp10857536" class="para"><sup class="para">[204] </sup></a>
Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued … by a Little Old
Lady,</span>»</span> mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9686592" class="footnote"><p><a href="#idp9686592" class="para"><sup class="para">[205] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10860208" class="footnote"><p><a href="#idp10860208" class="para"><sup class="para">[205] </sup></a>
Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
Dylan Songs,</span>»</span> Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9698192" class="footnote"><p><a href="#idp9698192" class="para"><sup class="para">[206] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10871824" class="footnote"><p><a href="#idp10871824" class="para"><sup class="para">[206] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public,</span>»</span> pressemelding
fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9700624" class="footnote"><p><a href="#idp9700624" class="para"><sup class="para">[207] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10874240" class="footnote"><p><a href="#idp10874240" class="para"><sup class="para">[207] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil,</span>»</span> Creative Commons Weblog,
</p><p>
Det betyr at denne bevegelsen må starte i gatene. Det må rekrutteres et
signifikant antall foreldre, lærere, bibliotekarer, skapere, forfattere,
-musikere, filmskapere, forskere—som alle må fortelle denne historien
+musikere, filmskapere, forskere – som alle må fortelle denne historien
med sine egne ord, og som kan fortelle sine naboer hvorfor denne kampen er
så viktig.
</p><p>
at det kan ha effekt i Washington. Vi er fortsatt et demokrati. Hva folk
mener betyr noe. Ikke så mye som det burde, i hvert fall når en RCA står
imot, men likevel, det betyr noe. Og dermed vil jeg skissere, i den andre
-delen som her følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre
+delen som her følger, endringer som Kongressen kunne gjøre for å bedre sikre
en fri kultur.
</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
-<span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
+<span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på samme side som
opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
-rundt ytterpunktene—som en stor enten/eller: enten eiendom eller
-anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt. Hvis
+rundt ytterpunktene – som en stor enten/eller: enten eiendom eller
+anarki, enten total kontroll, eller så får ikke kunstnerne betalt. Hvis
dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
</p><p>
Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei. Det er
ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele. Det er
-de som tror på maksimal opphavsrett—<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
-reservert</span>»</span>—og de som avviser opphavsrett—<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
-rettigheter reservert.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
-reservert</span>»</span>-typen mener du bør søke om tillatelse før du
+de som tror på maksimal opphavsrett – <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
+forbeholdt</span>»</span> – og de som avviser opphavsrett –
+<span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter forbeholdt.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
+forbeholdt</span>»</span>-typen mener du bør søke om tillatelse før du
<span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
-<span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
+<span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter forbeholdt</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
-Da Internett ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en *helling* mot
-<span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert.</span>»</span> Innhold kunne kopieres billig
-og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres. Dermed
-var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
-under den originale utformingen av Internett <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
-reservert.</span>»</span> Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
+Da Internett først oppsto hadde det en arkitektur som i praksis ikke la opp
+til håndheving av opphavsrettigheter. Innhold kunne kopieres billig og uten
+kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres. Dermed var,
+uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett under
+den originale utformingen av Internett <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
+forbeholdt.</span>»</span> Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
rettighetene. Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
</p><p>
-Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
-helt likt) fra opphavsrettseierne. Den reaksjonen har vært tema for denne
+Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (i motsatt retning, men ikke
+helt lik) fra opphavsrettseierne. Den reaksjonen har vært tema for denne
boken. Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
opphavsrettsinnehaverne vært i stand til å endre den grunnlegende egenskapen
til omgivelsen for det originale Internett. Hvis den opprinnelige
arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
-reservert,</span>»</span> så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
-utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert.</span>»</span> Arkitekturen
+forbeholdt,</span>»</span> så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
+utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter forbeholdt.</span>»</span> Arkitekturen
og loven som omgir Internetts utforming vil i stadig større grad gi en
omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
lim</span>»</span>-verden som definerer Internett i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9727056"></a><a class="indexterm" name="idp9728448"></a><p>
-Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
-rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
-reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>—og
-dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
+</p><a class="indexterm" name="idp
10900256"></a><a class="indexterm" name="idp10901648"></a><p>
+Det som trengs er en måte å si noe midt imellom – hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
+rettigheter forbeholdt</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
+forbeholdt</span>»</span>, men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter forbeholdt</span>»</span> –
+og dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det. Med andre ord, vi trenger en
måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>1.1. Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
igjen dette problemet fra andre omgivelser. Tenk på personvern. Før
-Internett trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data om
+Internett trengte de fleste av oss ikke å bekymre oss over hvor mye data om
våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler og
tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å måtte
forklare hva du bladde i for dine naboer eller din sjef.
disse dataene. Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
for CIA, så ville uten tvil ditt privatliv ikke være sikret. Men det er på
grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
-tusenvis av kronene som trengtes for å spore deg. Men for de fleste av oss
-(igjen så kan vi håpe) betalte det seg ikke å spionere på oss. Denne høyst
+titusenvis av kronene som trengtes for å spore deg. Men for folk flest
+(igjen så kan vi håpe) lønte det seg ikke å spionere på oss. Denne høyst
ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
-kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert
+kan nyte en rimelig robust mengde privatliv. Dette privatlivet er garantert
oss på grunn av friksjon. Ikke fra lovverket (det er ingen lov som
-beskytter <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom) og mange plasser
+beskytter <span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom), og mange plasser
ikke av normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra
kostnadene som friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
-</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp
9745856"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
-Så kommer Internett, hvor kostnaden med å spore særlig det som blir bladd i
-har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
-informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet
+</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp
10919104"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
+Så kommer Internett, hvor kostnaden med å spore, særlig det som blir bladd
+i, har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon
+samle informasjon om hva du har sett på mens du blar på siden deres. Du vet
dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
-<span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider. På grunn av arkitekturen til nettet og
+<span class="quote">«<span class="quote">nylig viste</span>»</span> sider. På grunn av arkitekturen til nettet, og
hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> som var beskyttet av denne
friksjonen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9751008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10924256"></a><p>
Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for
biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
-bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
-myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
-venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
-overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
-gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
-privatliv fra tidligere tider.
-</p><a class="indexterm" name="idp9753840"></a><a class="indexterm" name="idp9755088"></a><p>
+bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å besøke et bibliotek, uten at myndighetene
+får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse venstrevridde), da
+kan det hende denne endringen i teknologien for overvåkning angår deg. Hvis
+det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som gjør hva i det elektroniske
+rom, så forsvinner det friksjonsinduserte privatliv fra tidligere tider.
+</p><a class="indexterm" name="idp10927088"></a><a class="indexterm" name="idp10928336"></a><p>
Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
definere <span class="quote">«<span class="quote">privatliv</span>»</span> på Internett. Det er erkjennelsen om at
-teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om lover
-som gjør det friksjonen gjorde.<a href="#ftn.idp9757904" class="footnote" name="idp9757904"><sup class="footnote">[208]</sup></a> Og
-uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er det
-viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
-passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
-privatlivets fred til å gjøre aktive handlinger der hvor privatliv tidligere
-var gitt som utgangspunkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9762112"></a><a class="indexterm" name="idp9763392"></a><a class="indexterm" name="idp9764784"></a><a class="indexterm" name="idp9765600"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
-En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
+teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss, som får mange til å be om
+lover som gjør det friksjonen gjorde.<a href="#ftn.idp10931168" class="footnote" name="idp10931168"><sup class="footnote">[208]</sup></a>
+Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
+det viktige her. Vi må ta eksplisitte steg for å sikre en slags frihet som
+var passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror
+på privatlivets fred til å gjøre eksplisitte handlinger der hvor privatliv
+tidligere var gitt som utgangspunkt.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10935392"></a><a class="indexterm" name="idp10936608"></a><a class="indexterm" name="idp10938000"></a><a class="indexterm" name="idp10938816"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
+En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av Fri
programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort
-kommersielt tilgjengelig var programvaren — både kildekoden og
-binærene — fritt tilgjengelig. Du kunne ikke kjøre et program skrevet
-for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
-seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
+kommersielt tilgjengelig, var programvaren – både kildekoden og
+programmene – fritt tilgjengelig. Du kunne ikke kjøre et program
+skrevet for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM
+brydde seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
</p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
-Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
+Dette var verden Richard Stallman ble født inn i, og som forsker ved MIT
lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
-basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
-verk.
+basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andres verk.
</p><p>
I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé. Ved et
matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
den. Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
-fikle med og forbedre koden som kjørte på en maskin. Dette var også
+fikle med, og forbedre koden som kjørte på en maskin. Også dette var
kunnskap. Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
alt annet?
</p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
-Ingen svarte på det spørsmålet. Istedet endret arkitekturen for inntekter i
-dataverden seg. Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
-system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
-syn) å skjule koden til programmet man laget. I tillegg begynte selskaper å
-selge ekstrautstyr til stormaskiner. Hvis jeg bare kunne ta din
+Ingen svarte på det spørsmålet. I stedet endret arkitekturen for inntekter
+i dataverden seg. Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra
+et system til et annet, så ble det økonomisk attraktivt (i hvert fall etter
+noens syn) å skjule koden til programmet man laget. I tillegg begynte
+selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner. Hvis jeg bare kunne ta din
printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
var for deg å selge en printer i markedet.
</p><p>
fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9776976"></a><a class="indexterm" name="idp9778256"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10950256"></a><a class="indexterm" name="idp10951488"></a><p>
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som
<span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
-produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp9780352"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9781184"></a>
+produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10953584"></a>
+<a class="indexterm" name="idp10954416"></a>
</p><p>
Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free
Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
-den programvaren også blir gjort tilgjengelig. Dermed må enhver som bygger
-på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk. Dette trodde Stallman
-ville sikre at et miljø av kode ville utvikle seg som forble fritt for andre
-å bygge på. Hans fundamentale mål var frihet. Nyskapende kreativ kode var
-et biprodukt.
+den endrede programvaren også blir gjort tilgjengelig. Dermed må enhver som
+bygger på programvare lisensiert med GPL også frigjøre sitt byggverk. Dette
+trodde Stallman ville sikre at et det utviklet seg et miljø av kode som
+forble fritt for andre å bygge på. Hans fundamentale mål var frihet.
+Nyskapende kreativ kode var et biprodukt.
</p><p>
Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
privatsfæren. Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som
opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman en arena der fri
programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
passivt garantert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9784304"></a><a class="indexterm" name="idp9785632"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
-Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
+</p><a class="indexterm" name="idp
10957536"></a><a class="indexterm" name="idp10958928"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
+Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonnerer mer direkte
med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og
vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
-</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp
9794160"></a><a class="indexterm" name="idp9795264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp
10967376"></a><a class="indexterm" name="idp10968480"></a><p>
Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
-skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
-biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap. I
+skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned, og sende dem til
+biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap på. I
stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
-passord-beskyttede nettsteder. Noe lignende har skjedd innen justissektoren
+passordbeskyttede nettsteder. Noe lignende har skjedd innen justissektoren
i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
-domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter. Selv om en
+domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjenesteabonnenter. Selv om en
høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9799024"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
-Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
-tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for
-folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Rettspraksis
-har vært enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til
-å blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er
-allemannseie, så bør det i prinsippet ikke være noe galt i å selge tilgang
-til materiale som ikke er allemannseie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9803264"></a><a class="indexterm" name="idp9804512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10972272"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
+Det er stort sett ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt
+for tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv
+for folk til å utvikle nye og nyskapende måter for å spre kunnskap.
+Rettspraksis har vært enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har
+fått lov til å blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som
+er allemannseie, så bør det i prinsippet ikke være noe galt i å selge
+tilgang til materiale som ikke er allemannseie.
+</p><a class="indexterm" name="idp
10976512"></a><a class="indexterm" name="idp10977760"></a><p>
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til
å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
vitenskapelige tidsskrifter. Da disse tidsskriftene ble distribuert i
papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
som hadde tilgang til biblioteket. Dermed kunne pasienter med kreft bli
-kreft-eksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang. Eller pasienter
-som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling kunne forske på
+krefteksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang. Eller pasienter
+som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling, kunne forske på
disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
-(normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)—nemlig at
+(normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur) – nemlig at
det var veldig vanskelig å kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
</p><p>
-Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
+Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske, krever derimot utgiverne at
bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene. Dette betyr at
-frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
+frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker, begynner å
forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare, krymper
endringer i teknologien og markedet en frihet som vi tok for gitt tidligere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9809968"></a><a class="indexterm" name="idp9812448"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10983152"></a><a class="indexterm" name="idp10985664"></a><p>
Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
nettforbindelse. Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket. Dette verket går så igjennom
fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, så blir verket lagret i et
-offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
+offentlig, elektronisk arkiv, og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9815536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10988752"></a><p>
Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger på den
eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon
-for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
+for å være bra – spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
vitenskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9817008"></a><a class="indexterm" name="idp9819488"></a><a class="indexterm" name="idp9820736"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10990288"></a><a class="indexterm" name="idp10992784"></a><a class="indexterm" name="idp10994032"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9825616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
10998800"></a><p>
Her kommer Creative Commons inn. Creative Commons er et ikke-kommersielt
selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
-University. Selskapets mål er å bygge *et lag* av
-<span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
+University. Selskapets mål er å bygge et lag av
+<span class="emphasis"><em>fornuftig</em></span> opphavsrett på toppen av det ekstreme som nå
regjerer. Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
til å ta og bygge på deres verk. Dette gjøres mulig med enkle merker,
lisenser.
</p><p>
-<span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span>—som betyr uten en mellommann eller uten en
-advokat. Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte til
-sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som enkelt og
-pålitelig kan bygges på. Disse merkene er så lenket til maskinlesbare
-versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å automatisk
-identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
-uttrykk—en juridisk lisens, en menneske-lesbar beskrivelse og et
-maskinlesbart merke—utgjør en Creative Commons-lisens. En Creative
+<span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span> – som betyr uten en mellommann, eller uten
+en advokat. Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte
+til sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en mengde innhold som
+enkelt og pålitelig kan bygges på. Disse merkene er så lenket til
+maskinlesbare versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å
+automatisk identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
+uttrykk – en juridisk lisens, en menneskelesbar beskrivelse og et
+maskinlesbart merke – utgjør en Creative Commons-lisens. En Creative
Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
lisensen. Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis. Hun
kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk. Hun kan velge
en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
-andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>). Eller enhver bruk så
-lenge ingen bearbeidelse blir gjort. Eller enhver bruk i utviklingsland.
-Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit,</span>»</span> så lenge det ikke lages
-komplette kopier. Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
+andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del, og del på like vilkår</span>»</span>). Eller enhver
+bruk så lenge ingen bearbeidelse blir gjort. Eller enhver bruk i
+utviklingsland. Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit,</span>»</span> så lenge det
+ikke lages komplette kopier. Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
</p><p>
Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
-utgangspunktet i åndsverksloven. De muliggjør også friheter som går ut over
+åndsverkslovens utgangspunkt. De muliggjør også friheter som går ut over
tradisjonell rimelig bruk. Og det viktigste er at de uttrykker disse
frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
-uten å hyre inn en advokat. Creative Commons sikter dermed mot å bygge *et
-lag* av innhold, styrt av *et lag* av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
+uten å hyre inn en advokat. Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
+lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
-tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
+tilgjengelig. Og dette innholdet vil så gjøre det mulig for oss å
gjenopprette allemannseiet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9835344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11008544"></a><p>
Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative
Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
friheter. Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
-ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
+ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie, eller i å få lovgiverne
til å bidra til å bygge et allemannseie. Vårt mål er å bygge en bevegelse
av konsumenter og produsenter av innhold
-(<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter,</span>»</span> som advokat Mia Garlick kaller dem)
-som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med sine egne verk hvor
+(<span class="quote">«<span class="quote">innholdskondusenter,</span>»</span> som advokat Mia Garlick kaller dem) som
+hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med sine egne verk hvor
viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9838480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11011696"></a><p>
Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
-reservert</span>»</span>-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
-skaper for oss som kultur, er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
-av lover skrevet for flere århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
+forbeholdt</span>»</span>-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
+skaper for oss som kultur, er skapt av sprø og utilsiktede konsekvenser av
+lover skrevet for flere århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
Jefferson kunne ha forestilt seg. Reglene kan godt å gitt mening da
bakgrunnen var teknologiene som var tilgjengelig for hundrevis av år siden,
-men de gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier. Nye
-regler—med andre friheter, uttrykt slik at mennesker uten advokater
-kan bruke dem—trengs. Creative Commons gir folk en effektiv måte å
+men de gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier. Nye regler
+– med andre friheter, uttrykt slik at mennesker uten advokater kan
+bruke dem – trengs. Creative Commons gir folk en effektiv måte å
begynne å lage disse reglene.
</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
Hvorfor ønsker skapere å delta i å gi slipp på total kontroll? Noen deltar
Creative Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i
bokhandler.
</p><p>
-Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette? Jeg mistenker hans
+Hvorfor ville en utgiver noensinne gå med på dette? Jeg mistenker at hans
utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
-vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internett eller ikke og (2) de som
+vil kjøpe Corys bok uansett om den er på Internett eller ikke, og (2) de som
kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
gratis på Internett. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
kjøpe den. Vi kan kalle dem slemme-(1). En del av (2) vil laste ned Corys
bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den. Vi kan kalle dem
-gode-(2). Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
+gode-(2). Hvis det er flere gode-(2) enn det er slemme-(1), så vil
strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
<span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
</p><p>
Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
en total suksess.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9847104"></a><a class="indexterm" name="idp9847920"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11020432"></a><a class="indexterm" name="idp11021248"></a><p>
-Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold ble
+Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold, ble
bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
-som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
-For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
-gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
+som skrev en bok om Fri programvare-bevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
+For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis
+tilgjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i
bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
steg også bruktprisen på boken.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9850912"></a><a class="indexterm" name="idp9852224"></a><a class="indexterm" name="idp9853040"></a><a class="indexterm" name="idp9853856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11024256"></a><a class="indexterm" name="idp11025568"></a><a class="indexterm" name="idp11026384"></a><a class="indexterm" name="idp11027200"></a><p>
Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
-innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
-Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
+innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og alminnelig bruk av
+allemannseie. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
grunner. Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
grunn av at alt annet ville være hyklerisk. Sampling-lisensen sier at andre
står fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke
Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
-høy<a href="#ftn.idp9857824" class="footnote" name="idp9857824"><sup class="footnote">[209]</sup></a>), slipper disse artistene innhold
+høy<a href="#ftn.idp11031168" class="footnote" name="idp11031168"><sup class="footnote">[209]</sup></a>), slipper disse artistene innhold
ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
for kreativitet kan vokse.
</p><p>
Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
balanse er i denne debatten. Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
-så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
-reservert</span>»</span>-modellen. Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
-tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
+så sier du faktisk at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
+forbeholdt</span>»</span>-modellen. Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
+tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og raringer, så er
den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
rettighetene knyttet til sitt innhold. Creative Commons-lisensen uttrykker
-begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert,</span>»</span> og gir mange muligheten
+begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter forbeholdt,</span>»</span> og gir mange muligheten
til å si det til andre.
</p><p>
I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene. Neste steg er
-partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
-enkle måter inn i teknologiene de lager slik at brukerne kan merke
+partnerskap med mellomvaretilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
+enkle måter inn i teknologiene de lager, slik at brukerne kan merke
innholdet med friheten gitt med Creative Commons. Deretter er neste steg å
-holdef øye med og feire skaperne som lager nytt innhold basert på frigjort
+holde øye med, og feire skaperne som lager nytt innhold basert på frigjort
innhold.
</p><p>
Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie. De er ikke
-kun argumentasjon, de er handlinger. Å bygge allemannseiet er første steg
-for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
-Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
-gjenoppbyggingen. De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
-mulig.
+kun argumenter, de er handlinger. Å bygge allemannseiet er første steg for
+å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning. Creative
+Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne gjenoppbyggingen.
+De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er mulig.
</p><p>
Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
til forfatterne, men å gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil
gjøre det mulig for kreativiteten å spre seg lettere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9866352"></a><a class="indexterm" name="idp9867760"></a></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11039696"></a><a class="indexterm" name="idp11041104"></a></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi
-har en lang vei å gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
+har en lang vei å gå før politikerne vil lytte til disse idéene, og
implementere disse reformene. Men det betyr også at vi har tid til å bygge
opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
</p><p>
Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte. Hvis du
kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
-Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
+Hvis du kjøper en flybillett, så har den navnet ditt på den.
</p><p>
formalitetene kom i veien.
</p><p>
Men Internett endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en
-byrde. I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
-hemmer kreativiteten. I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
-hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
-kreative verket til andre. Det er intet register og det er intet system for
-å spore—det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse. Og
-likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
-regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
-på vår fortid. Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
-formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
-</p><p>
-Loven burde derfor endre dette kravet<a href="#ftn.idp9882928" class="footnote" name="idp9882928"><sup class="footnote">[210]</sup></a>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
-ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
-som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
+byrde. I stedet er det slik at en verden uten formaliteter, er en verden
+som hemmer kreativiteten. I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som
+eier hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på
+det kreative verket til andre. Det er intet register, og det er intet
+system for å spore – det er ingen enkel måte å vite hvordan en får
+tillatelse. Og likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for
+opphavsrettens regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk
+som baserer seg på vår fortid. Og dermed tvinger
+<span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av formaliteter mange til å være stille der de
+ellers ville talt.
+</p><p>
+Loven burde derfor endre dette kravet<a href="#ftn.idp11056272" class="footnote" name="idp11056272"><sup class="footnote">[210]</sup></a>
+– men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle ødelagte
+systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system som vil
+skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
</p><p>
Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
-registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett. Tradisjonelt var den
-første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
+registrere opphavsrett, og fornye krav om opphavsrett. Tradisjonelt var den
+første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde, og de andre to var
noe myndighetene gjorde. Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
myndighetene fra prosessen, med unntak av det ene formålet med å godkjenne
standarder utviklet av andre.
</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten. Når en
-sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift. Som
+sendte inn registreringen, måtte opphavsrettseieren betale en avgift. Som
med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite incentiv
til å minimere belastningen som registreringen ga. Det hadde også lite
-incentiv til å minimere avgiften. Og etter som opphavsrettskontoret ikke
-var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
-veldig underfinansiert. Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
-denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
-panikk—ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
-det virvaret som heter opphavsrettskontoret.
+incentiv til å minimere avgiften. Og ettersom opphavsrettskontoret ikke var
+et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært veldig
+underfinansiert. Dermed, når folk som kjenner til prosessen hører denne
+idéen om formaliteter, så er deres første reaksjon panikk – ingenting
+kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til det virvaret som heter
+opphavsrettskontoret.
</p><p>
Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes. Det at det er et
offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
som kan administrere rollen. I stedet burde vi skape incentiver for at
-private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
+private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, ifølge standarder som
myndighetene definerer.
</p><p>
-I en registrerings-sammenheng er Internett en opplagt modell. Det finnes
+I en registreringssammenheng er Internett en opplagt modell. Det finnes
minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
registrering. For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
-et sentralt register. enkelte registreringene er derimot gjennomført av
-mange konkurrerende registrarer. Denne konkurransen presser ned
+et sentralt register. Selve registreringene er derimot gjennomført av mange
+konkurrerende registrarer. Denne konkurransen presser ned
registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
enkelt registrering enklere.
</p><p>
godkjenne registrarer som følger disse standardene. Disse registrarene
ville dermed konkurrere med hverandre om å levere det billigste og enkleste
systemet for å registrere og fornye opphavsretter. Denne konkurransen ville
-redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir—mens det
+redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir – mens det
gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
innhold.
</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
Det å ikke merke kreative verk med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
til at en mistet opphavsretten. Det var en veldig streng straff for å ikke
-overholde en regulatorisk regel—omtrent som å dømme noen til
-dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreative rettighets-verden. Her er
+overholde en regulatorisk regel – omtrent som å dømme noen til
+dødsstraff for å ha parkert ulovlig i den kreative rettighetsverden. Her er
det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
på denne måten. Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
</p><p>
Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
-opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
+opphavsrettsbeskyttet, og at forfatteren ønsker å håndheve sine
rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
å skaffe tillatelse til å bruke verket.
</p><p>
-Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
+Ett av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
opphavsrettsbeskyttede verk måtte markeres forskjellig. Det var ikke klart
hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en film. Et
nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne forskjellene i
-mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg etter hvert
-som teknologien muliggjør det. Systemet kan muliggjøre *et spesielt signal*
-når en ikke merker—ikke å miste opphavsretten, men å miste retten til
-å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
+mediene, og ved å tillate merkingssystemet til å utvikle seg etter hvert som
+teknologien muliggjør det. Systemet kan muliggjøre/aktivere et spesielt
+signal når en ikke merker – ikke å miste opphavsretten, men å miste
+retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
</p><p>
La oss starte med det siste poenget. Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være
at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
-opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
-ikke gir tillatelse.<a href="#ftn.idp9897728" class="footnote" name="idp9897728"><sup class="footnote">[211]</sup></a> Forståelsen av et
-umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk såfremst ingen klager.</span>»</span>
-Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
-ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
-knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt incentiv for
-opphavsrettseiere til å merke sine verk.
+opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk, og at
+han ikke gir tillatelse.<a href="#ftn.idp11070992" class="footnote" name="idp11070992"><sup class="footnote">[211]</sup></a> Forståelsen
+av et umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk såfremt ingen
+klager.</span>»</span> Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å
+bruke verket i ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen
+straffereaksjon knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt
+incentiv for opphavsrettseiere til å merke sine verk.
</p><p>
Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
-systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg. Den
-beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
+systemet igjen justeres etter hvert som teknologiene utvikler seg. Den
+beste måten å sikre at systemet utvikler seg, er å begrense
opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
som har vært utviklet av andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9903440"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11076720"></a><p>
For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
merke CD-er, så ville den foreslå dette til
opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
andre forslag kunne legges frem. Opphavsrettskontoret ville så velge det
forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
<span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
-kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet. Vi ville ikke
+kunne integreres inn i registrerings- og fornyingssystemet. Vi ville ikke
basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
myndighetene sikret de nye produktene på linje med dets andre viktige
funksjoner.
Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
-fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg. Målet med formaliteten er
-ikke å belaste skaperne. Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
+fotografier tatt i et bestemt år, samtidig. Målet med formaliteten er ikke
+å belaste skaperne. Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
</p><p>
Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart. Det eksisterende
systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart. Det virker heller som
I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte
-<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
+<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, ble
forslaget enda mer radikalt. <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
-et forslag om fjorten års vernetid.<a href="#ftn.idp9914416" class="footnote" name="idp9914416"><sup class="footnote">[212]</sup></a>
+et forslag om fjorten års vernetid.<a href="#ftn.idp11087808" class="footnote" name="idp11087808"><sup class="footnote">[212]</sup></a>
Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
</p><p>
-Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
+Jeg er enig med dem som tror vi trenger en radikal endring i opphavsrettens
levetid. Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varigheten til
opphavsretten.
<span class="emphasis"><em>Gjør det enkelt:</em></span> Skillelinjen mellom verk uten
-opphavsrettslig vern og innhold som er beskyttet må forbli klart. Advokater
-liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen mellom
-<span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har. Denne type lovverk gir
-dem en masse arbeid. Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
-vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
-behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort. En
-klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
-<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
-håndtere.
-
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
9926400"></a><p>
+opphavsrettslig vern, og innhold som er beskyttet må forbli klart.
+Advokater liker uklarheten som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og forskjellen
+mellom <span class="quote">«<span class="quote">idéer</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">uttrykk</span>»</span> har. Denne type
+lovverk gir dem en masse arbeid. Men de som skrev Grunnloven hadde en
+enklere idé: vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at
+det er lite behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden
+holdes kort. En klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokatfri sone</span>»</span> gjør
+kompleksiteten av <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span>
+mindre nødvendig å håndtere.
+
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp
11099792"></a><p>
<span class="emphasis"><em>Gjør det aktivt:</em></span> En bør være nødt til å fornye
opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm
belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en krigsveteran å søke om
-pensjon.<a href="#ftn.idp9928528" class="footnote" name="idp9928528"><sup class="footnote">[213]</sup></a> Hvis vi belaster veteraner med
+pensjon.<a href="#ftn.idp11101920" class="footnote" name="idp11101920"><sup class="footnote">[213]</sup></a> Hvis vi belaster veteraner med
så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
</p></li><li class="listitem"><p>
<span class="emphasis"><em>Gjør det for fremtiden:</em></span> Uansett hva lengden på
vernetiden i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene
-kan lære oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet. Det
+kan lære oss er at en levetid når den er gitt, aldri bør bli utvidet. Det
kan ha vært en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på
femtisyv år. Jeg tror ikke det, men det er mulig. Hvis det var en tabbe,
så var konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi
ellers ville hatt. Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
vernetiden. Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
-forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
+forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for dem som
skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange verk
som i dag er usynlige. Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
kreativitet i 1923. Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
</p><p>
Uten tvil vil ekstremistene kalle disse idéene <span class="quote">«<span class="quote">radikale.</span>»</span>
(Tross alt, så kaller jeg dem <span class="quote">«<span class="quote">ekstremister.</span>»</span>) Men igjen,
-vernetiden jeg anbefalte var lengre enn vernetiden under Richard Nixon. hvor
+vernetiden jeg anbefalte var lengre enn vernetiden under Richard Nixon. Hvor
<span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det være å be om en mer sjenerøs
opphavsrettighet enn da Richard Nixon var president?
-</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>2.3. 3. Fri Bruk v
s. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp9939248"></a><a class="indexterm" name="idp9940048"></a><p>
-Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>2.3. 3. Fri Bruk v
ersus rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp11112592"></a><a class="indexterm" name="idp11113392"></a><p>
+Som jeg observerte i starten av denne boken, ga eiendomsretten opprinnelig
landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra jorda og helt opp til
himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
endret. Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring. Det ga ikke
mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
teknologien.
</p><p>
-Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
+Vår Grunnlov gir Kongressen myndighet til å tildele forfattere
<span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter.</span>»</span> Kongressen
har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9945152"></a><p>
-Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
+</p><a class="indexterm" name="idp
11118496"></a><p>
+Kongressen støttet opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
-oversettelser og dramatiseringer av et verk.<a href="#ftn.idp9946640" class="footnote" name="idp9946640"><sup class="footnote">[214]</sup></a> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
+oversettelser og dramatiseringer av et verk.<a href="#ftn.idp11119968" class="footnote" name="idp11119968"><sup class="footnote">[214]</sup></a> Domstolene har utvidet denne sakte gjennom lovfortolkninger siden
da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
dommere, dommer Benjamin Kaplan.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
såkalte avledede verk at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere en
-slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt idéer
-og uttrykk.<a href="#ftn.idp9949504" class="footnote" name="idp9949504"><sup class="footnote">[215]</sup></a>
+slik utvidelse av opphavsretten, mens vi nynner på abrakadabraen rundt idéer
+og uttrykk.<a href="#ftn.idp11122832" class="footnote" name="idp11122832"><sup class="footnote">[215]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
og at utvidelser av rettigheter for avledede verk ikke lenger gir mening.
de gir ikke mening som tildeling uten begrensning. La oss vurdere hver
begrensning for seg.
</p><p>
-<span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
-rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
+<span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis Kongressen ønsker å tildele avledede
+rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid. Det gir mening
å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være
viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
-det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp9952992"></a>
+det kreative verket er ferdig. <a class="indexterm" name="idp11126320"></a>
</p><p>
<span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verk
snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det er hva
dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative prosessen. Det
kveler den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9956704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11130032"></a><p>
Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
Eastwood-CD-en. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
-avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et
-dikt—så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
-uoverskuelige. Her gir en lovfestet rett mer mening.
+avledede rettigheter – å lage en film av en bok, eller et noteark av
+et dikt – så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
+uforutsigbare. Her gir en lovfestet rett mer mening.
</p><p>
I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
-beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
+beskyttet, og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
-Goldstein.<a href="#ftn.idp9959472" class="footnote" name="idp9959472"><sup class="footnote">[216]</sup></a> Hans syn er at loven bør
+Goldstein.<a href="#ftn.idp11132800" class="footnote" name="idp11132800"><sup class="footnote">[216]</sup></a> Hans syn er at loven bør
skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
</p><p>
Analysen til Goldstein gir absolutt mening hvis kostnadene ved dette
Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
-visse lovbestemte betingelser. Fro hver av disse alternativene ville
+visse lovbestemte betingelser. For hver av disse alternativene ville
effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
til å vokse. Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
-</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>2.4. 4. Frigjør musikken
—igjen</h3></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>2.4. 4. Frigjør musikken
– igjen</h3></div></div></div><p>
Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
-presserende for de fleste—musikk. Det er ingen andre policy-tema som
-bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
+presserende for de fleste – musikk. Det er ingen andre policy-tema
+som bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
musikk.
</p><p>
-Appellen til fildeling var *dopet for veksten* til Internett. Det drev
-behovet for tilgang til Internett kraftigere enn noe annet
-enkeltbruksområde. Det var Internetts <span class="quote">«<span class="quote">killer
-app</span>»</span>—kanskje i to betydninger av ordet. Det var uten tvil det
-bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde. Det kan godt endte
-opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
-slutt dreper nyskapning pa nettet.
+Appellen til fildeling var det som satte fortgang i Internetts vekst. Det
+drev behovet for tilgang til Internett kraftigere enn noe annet
+enkeltbruksområde. Det var Internetts <span class="quote">«<span class="quote">killer app</span>»</span> –
+kanskje i to betydninger av ordet. Det var uten tvil det bruksområdet som
+drev etterspørselen etter båndbredde. Det kan godt ende opp med å være
+bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til slutt dreper
+nyskapning på nettet.
</p><p>
Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
incentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven
offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
kontrollere eksemplarer av sine fremføringer.
</p><p>
-Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
+Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig å spre
innhold uten at utøveren har fått betalt. Men dette er naturligvis ikke alt
et fildelingsnettverk gjør. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
ulike former for deling:
-Det er mange som bruker fildelingsnettverk til å få tilgang til innhold som
-ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett eller som ville
-ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
+Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
+ikke lenger er i salg, men fortsatt er vernet av opphavsrett, eller som
+ville ha vært altfor vanskelig å få kjøpt via nettet.
</p></li><li class="listitem"><p>
Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
9977488"></a><a class="indexterm" name="idp9978560"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp
11150912"></a><a class="indexterm" name="idp11151984"></a><p>
Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må
unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
-Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
+Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling, bør videre være avhengig av
størrelsen på type-B-deling. Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
svekket.
bruken av delingsnettverk.
</p><p>
Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
-omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
-</p><p>
-I dag blir er fildeling avhengighetsskapende. Om ti år vil det ikke være
-det. Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste
-måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold. Det vil ikke være den
-enkleste måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år. I dag
-er tilgang til Internett knotete og tregt—vi i USA er heldige hvis vi
+sammenhengen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør
+reagere.
+</p><p>
+I dag er fildeling vanedannende. Om ti år vil det ikke være det. Det er
+avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å få
+tilgang til et bredt spekter av innhold. Det vil ikke være den enkleste
+måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år. I dag er
+tilgang til Internett knotete og tregt – vi i USA er heldige hvis vi
har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
den hastigheten både opp og ned. Selv om trådløs tilgang vokser, må de
fleste av oss få tilgang via kabler. De fleste får kun tilgang via en
</p><p>
Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
-Internett på i dag er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke
+Internett på i dag, er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke
lage regler basert på teknologi i endring. De bør lage regler basert på
hvor teknologien er på vei. Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
regulere delingen slik verden er nå. Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot. Det
nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
-nettet. Uansett hvor du er—muligens med unntak av i ørkenen og
-fjerntliggende fjellpartier—kan du umiddelbart bli koblet til
+nettet. Uansett hvor du er – muligens med unntak av i ørkenen og
+fjerntliggende fjellpartier – kan du umiddelbart bli koblet til
Internett. Forestill deg Internett så allstedsnærværende som den beste
mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
bryter.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9985504"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11157248"></a><p>
I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
-gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internettradio, innhold
-som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det
-kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
-seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
+gir deg direkte tilgang til innhold – slik som Internett-radio,
+innhold som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed
+det kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å
+koble seg til tjenester som gir tilgang til innhold, så vil det være
<span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>. Det vil
-med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
+med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være en
databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
-krever penger for innholdet de gir tilgang til. Allerede tilbyr
-mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
-mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler
-for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
-form av MP3er via nettet.<a href="#ftn.idp9992576" class="footnote" name="idp9992576"><sup class="footnote">[217]</sup></a>
+krever penger for innholdet de gir tilgang til. Mobiltelefontjenester i
+Japan tilbyr allerede musikk (mot et gebyr) strømmet via mobiltelefoner
+(forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler for dette
+innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i form av
+MP3er via nettet.<a href="#ftn.idp11165856" class="footnote" name="idp11165856"><sup class="footnote">[217]</sup></a>
</p><p>
Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
-ettertrykkelig midlertidig. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling—i
-den grad det er et reelt problem—er et problem som mer og mer vil
+ettertrykkelig midlertidig. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling –
+i den grad det er et reelt problem – er et problem som mer og mer vil
forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på Internett. Og
dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
teknologiene i det tjueførste århundre.
</p><p>
Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
-løse her. La oss starte med type-D-innhold—ikke opphavsrettsbeskyttet
-innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
-delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
-som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig. Tenk på det slik:
-telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger. Men det
-er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
-gjøre. Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
-kidnapping.
+løse her. La oss starte med type-D-innhold – ikke
+opphavsrettsbeskyttet innhold, eller opphavsrettsbeskyttet innhold som
+kunstneren ønsker å få delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er
+å sikre at teknologien som muliggjør denne type deling ikke blir gjort
+ulovlig. Tenk på det slik: telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere
+krav om løsepenger. Men det er mange som trenger å bruke telefonbokser som
+ikke har noe med løsepenger å gjøre. Det ville være galt å forby
+telefonbokser for å eliminere kidnapping.
</p><p>
Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem.</span>»</span> Dette er innhold som
var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig. Det kan
det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet til
loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en måte
som gir noe tilbake til kunstneren.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0001568"></a><a class="indexterm" name="idp10002672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
1174896"></a><a class="indexterm" name="idp11176000"></a><p>
Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra
forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
forlaget. Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
-system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
+system ville være så tungvint at det ville gjøre det umulig for
bruktbokhandler å eksistere. Men fra forfatterens synsvinkel er denne
<span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
helt ideell.
kommersielt tilgjengelig. Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
bli underlagt denne lisensen. Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
-tilgjengelig. Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og det var i stedet
+tilgjengelig. Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og det i stedet var
harddiskene til tilhengere rundt omkring i verden som holdt det i live, da
burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
vanligvis ville skylde en kommersiell utgiver.
bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
</p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
-Harvard.<a href="#ftn.idp10016224" class="footnote" name="idp10016224"><sup class="footnote">[218]</sup></a> Fisher foreslår en veldig lur
-måte rundt den pågående stillingskrigen på Internett. I følge hans plan
+Harvard.<a href="#ftn.idp11189552" class="footnote" name="idp11189552"><sup class="footnote">[218]</sup></a> Fisher foreslår en veldig lur
+måte rundt den pågående stillingskrigen på Internett. Ifølge hans plan
ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
merkene, som du vil se er det ikke noe incentiv for å unngå dem). Når
skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke
lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
kontrollere tilgang.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0039232"></a><a class="indexterm" name="idp10040480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
1212448"></a><a class="indexterm" name="idp11213760"></a><p>
-Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
-Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
+Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å falle vekk. Hans
+mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
systemet støtter størst mulig omfang av <span class="quote">«<span class="quote">semiotisk
demokrati</span>»</span>. Men målet om semiotisk demokrati kan oppfylles hvis de
-andre endringer jeg beskriver kommer på plass—spesielt begrensninger
+andre endringer jeg beskriver kommer på plass – spesielt begrensninger
på avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang
vil ikke belaste semiotisk demokrati veldig hvis det var få begrensninger på
hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9998400"></a><a class="indexterm" name="idp10044736"></a><a class="indexterm" name="idp10045552"></a><a class="indexterm" name="idp10046368"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
11171728"></a><a class="indexterm" name="idp11218016"></a><a class="indexterm" name="idp11218832"></a><a class="indexterm" name="idp11219648"></a><p>
Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
MusicStore. Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
-den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er. Dette
-har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
-veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
-prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
-kostnadene knyttet til CD-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real
-Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det
-bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0050064"></a><a class="indexterm" name="idp10050880"></a><a class="indexterm" name="idp10052000"></a><a class="indexterm" name="idp10052832"></a><a class="indexterm" name="idp10053936"></a><p>
+den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det som gratis er.
+Dette har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til
+selv den veldig høye prisen 99 cent per sang (til 99 cent er kostnaden
+tilsvarende prisen per sang på en CD, selv om plateselskapene ikke må betale
+noen av kostnadene knyttet til CD-produksjon). Apples lansering ble møtt av
+Real Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent per sang. Og uten tvil vil
+det bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
+</p><a class="indexterm" name="idp1
1223344"></a><a class="indexterm" name="idp11224160"></a><a class="indexterm" name="idp11225280"></a><a class="indexterm" name="idp11226112"></a><a class="indexterm" name="idp11227216"></a><p>
Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
<span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV
-har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
+har visst i tredve år, og de som selger vann på flaske enda lengre, så er
det slett ikke umulig å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis.</span>»</span> Faktisk vil
konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre produkter.
Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle om. Dermed
har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte luksuriøse
-kinosaler—med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og måltider servert
-mens du ser på en film—mens de kjemper og lykkes i å finne en måte å
-konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>
+kinosaler – med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og måltider
+servert mens du ser på en film – mens de kjemper og lykkes i å finne
+en måte å konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span>
</p><p>
Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
innhold. Konkurransen ville fortsette å redusere type-A-deling. Det ville
-inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører — som ville ha
+inspirere en ekstraordinær rekke av nye innovatører – som ville ha
retten til å bruke innhold, og ikke lenger frykte usikre og barbarisk
strenge straffer fra loven.
</p><p>
Internett er i endring. Vi bør ikke regulere en teknologi i endring. Vi bør
i stedet regulere for å minimere skaden påført interesser som er berørt av
-denne teknologiske endringen, samtidig vi muliggjør, og oppmuntrer, den mest
-effektive teknologien vi kan lage.
+denne teknologiske endringen, samtidig som vi muliggjør, og oppmuntrer, den
+mest effektive teknologien vi kan lage.
</p><p>
-Vi kan minimere skaden og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
+Vi kan minimere skaden, og samtidig maksimere fordelen med innovasjon ved å
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
-garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling;
+garantere retten til å engasjere seg i type-D-deling
</p></li><li class="listitem"><p>
tillate ikke-kommersiell type-C-deling uten erstatningsansvar, og
-kommersiell type-C-deling med en lav og fast rate fastsatt ved lov.
+kommersiell type-C-deling med en lav og lovfestet pris
</p></li><li class="listitem"><p>
mens denne overgangen pågår, skattlegge og kompensere for type-A-deling, i
-den grad faktiske skade kan påvises.
+den grad faktisk skade kan påvises.
</p></li></ol></div><p>
Men hva om <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> ikke forsvinner? Hva om det
finnes et konkurranseutsatt marked som tilbyr innhold til en lav kostnad,
realitetene utvikler seg. Disse endringene fjerner kanskje ikke all
type-A-deling. Men det virkelige spørmålet er ikke om de eliminerer deling i
abstrakt betydning. Det virkelige spørsmålet er hvilken effekt det har på
-markedet. Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker og
+markedet. Er det bedre (a) å ha en teknologi som er 95 prosent sikker, og
gir et marked av størrelse <em class="citetitle">x</em>, eller (b) å ha en
teknologi som er 50 prosent sikker, og som gir et marked som er fem ganger
større enn <em class="citetitle">x</em>? Mindre sikker kan gi mer uautorisert
finne måter å spore opp de smålige piratene.
</p><p>
-Men vi er langt unna å spikke problemet ned til dette delsettet av
-type-A-delere. Og vårt fokus inntil vi er der bør ikke være å finne måter å
-ødelegge Internett. Vår fokus inntil vi er der bør være hvordan vi sikrer
-at artister får betalt, mens vi beskytter det stedet for nyskapning og
-kreativitet som Internett er.
+Men vi er langt unna å redusere problemet ned til dette delsettet av
+type-A-delere. Og vårt fokus inntil vi er der, bør ikke være å finne måter
+å ødelegge Internett. Vårt fokus inntil vi er der, bør være hvordan vi
+sikrer at artister får betalt, mens vi beskytter det stedet for nyskapning
+og kreativitet som Internett er.
</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på
rettsvesenet. Jeg tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å
</p><p>
Likevel har mye av denne boken vært kritikk av advokater, eller rollen
advokater har spilt i denne debatten. Loven taler om idealer, mens det er
-min oppfatning av yrkesgruppen vår er blitt for knyttet til klienten. Og i
-en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
-yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
-synet ødelegge loven.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0074832"></a><a class="indexterm" name="idp10075616"></a><p>
-Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en
-<span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
-argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
-betydningsfulle personene i historien til denne delen av loven. Mange trodde
-for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
-vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende
-foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
-åpenbar.<a href="#ftn.idp10078400" class="footnote" name="idp10078400"><sup class="footnote">[219]</sup></a>
+min oppfatning at yrkesgruppen vår er blitt for knyttet til klienten. Og i
+en verden der rike klienter har sterke synspunkter, vil uviljen hos vår
+yrkesgruppe til å stille spørsmål med, eller protestere mot dette sterke
+synet, ødelegge loven.
+</p><a class="indexterm" name="idp1
1248176"></a><a class="indexterm" name="idp11248960"></a><p>
+Bevisene for denne utviklingen er overbevisende. Jeg er angrepet som en
+<span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor dette yrket, og likevel er
+meningene jeg argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest
+moderate og betydningsfulle personene i historien til denne delen av
+lovverket. Mange trodde for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å
+utvide opphavsrettens vernetid var galskap. Mens for bare tredve år siden
+mente den dominerende foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville
+Nimmer, at den var åpenbar.<a href="#ftn.idp11251600" class="footnote" name="idp11251600"><sup class="footnote">[219]</sup></a>
</p><p>
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
-imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda viktigere
-om vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
+imidlertid ikke bare om en profesjonell skjevhet. Det handler enda mer om
+vår manglende evne til å faktisk ta inn over oss hva loven koster.
</p><p>
Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men
som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
-lav.<a href="#ftn.idp10082000" class="footnote" name="idp10082000"><sup class="footnote">[220]</sup></a> De ser et system som har
+lav.<a href="#ftn.idp11255184" class="footnote" name="idp11255184"><sup class="footnote">[220]</sup></a> De ser et system som har
eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
</p><p>
fungerer kun for de med mest ressurser. Det er ikke fordi systemet er
korrupt. Jeg tror overhodet ikke vårt juridisk system (på føderalt nivå, i
hvert fall) er korrupt. Jeg mener ganske enkelt at på grunn av at kostnadene
-med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt vil en praktisk talt
+med vårt juridiske systemet er så hårreisende høyt, vil en praktisk talt
aldri oppnå rettferdighet.
</p><p>
Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis. En advokats tid
av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid. Men nøyaktig arbeid koster for
mye, bortsett fra i de mest høyprofilerte og kostbare sakene.
</p><p>
-Kostbarheten, klomsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
+Kostbarheten, klumsetheten og tilfeldigheten til dette systemet håner vår
tradisjon. Og advokater, såvel som akademikere, bør se det som sin plikt å
-endre hvordan loven praktiseres— eller bedre, endre loven slik at den
+endre hvordan loven praktiseres – eller bedre, endre loven slik at den
fungerer. Det er galt at systemet fungerer godt bare for den øverste
1-prosenten av klientene. Det kan gjøres radikalt mer effektivt, og billig,
og dermed radikalt mer rettferdig.
Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven
altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0092272"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
1265472"></a><p>
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
-teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
+teknologi – filmen, musikken, websiden, bloggen. Eller tenk på de
fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital teknologi
-— en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk på alle
+– en wiki, oppsetting av låve, kampanje til å endre noe. Tenk på alle
de kreative tingene, og tenk deretter på kald sirup helt inn i
-maskinene. Dette er hva et hvert regime som krever tillatelser fører
+maskinene. Dette er hva ethvert regime som krever tillatelser fører
til. Dette er virkeligheten slik den var i Brezhnevs Russland.
</p><p>
-Loven bør regulere i visse områder av kulturen—men det bør regulere
+Loven bør regulere i visse områder av kulturen – men det bør regulere
kultur bare der reguleringen bidrar positivt. Likevel tester advokater
sjeldent sin kraft, eller kraften som de fremmer, mot dette enkle pragmatisk
spørsmålet: <span class="quote">«<span class="quote">vil det bidra positivt?</span>»</span> Når de blir utfordret om
ikke?</span>»</span>
</p><p>
Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span> Vis meg hvorfor din regulering av
-kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du
-kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
-</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9757904" class="footnote"><p><a href="#idp9757904" class="para"><sup class="para">[208] </sup></a>
+kultur er nødvendig, og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før
+du kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
+</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10931168" class="footnote"><p><a href="#idp10931168" class="para"><sup class="para">[208] </sup></a>
der teknologi definerer regler rundt privatliv). Se også Jeffrey Rosen,
<em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
-mellom teknologi og personvern).</p></div><div id="ftn.idp9857824" class="footnote"><p><a href="#idp9857824" class="para"><sup class="para">[209] </sup></a>
+mellom teknologi og personvern).</p></div><div id="ftn.idp11031168" class="footnote"><p><a href="#idp11031168" class="para"><sup class="para">[209] </sup></a>
<em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9882928" class="footnote"><p><a href="#idp9882928" class="para"><sup class="para">[210] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp11056272" class="footnote"><p><a href="#idp11056272" class="para"><sup class="para">[210] </sup></a>
Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
-naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
-andre land.</p></div><div id="ftn.idp9897728" class="footnote"><p><a href="#idp9897728" class="para"><sup class="para">[211] </sup></a>
+naturligvis at det ville være en fordel om samme idé ble adoptert også av
+andre land.</p></div><div id="ftn.idp11070992" class="footnote"><p><a href="#idp11070992" class="para"><sup class="para">[211] </sup></a>
En kompliserende faktor er avledede verk, og den har jeg ikke løst her.
Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verk et mer komplisert system enn
det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
-</p></div><div id="ftn.idp9914416" class="footnote"><p><a href="#idp9914416" class="para"><sup class="para">[212] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp11087808" class="footnote"><p><a href="#idp11087808" class="para"><sup class="para">[212] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
(25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9928528" class="footnote"><p><a href="#idp9928528" class="para"><sup class="para">[213] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp11101920" class="footnote"><p><a href="#idp11101920" class="para"><sup class="para">[213] </sup></a>
Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp9946640" class="footnote"><p><a href="#idp9946640" class="para"><sup class="para">[214] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp11119968" class="footnote"><p><a href="#idp11119968" class="para"><sup class="para">[214] </sup></a>
Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
York: Columbia University Press, 1967), 32.
-</p></div><div id="ftn.idp9949504" class="footnote"><p><a href="#idp9949504" class="para"><sup class="para">[215] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp11122832" class="footnote"><p><a href="#idp11122832" class="para"><sup class="para">[215] </sup></a>
Ibid., 56.
-</p></div><div id="ftn.idp9959472" class="footnote"><p><a href="#idp9959472" class="para"><sup class="para">[216] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp11132800" class="footnote"><p><a href="#idp11132800" class="para"><sup class="para">[216] </sup></a>
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
-187–216. <a class="indexterm" name="idp9759600"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp9992576" class="footnote"><p><a href="#idp9992576" class="para"><sup class="para">[217] </sup></a>
+187–216. <a class="indexterm" name="idp11071248"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp11165856" class="footnote"><p><a href="#idp11165856" class="para"><sup class="para">[217] </sup></a>
For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch,</span>»</span> The J@pan
Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
-</p></div><div id="ftn.idp10016224" class="footnote"><p><a href="#idp10016224" class="para"><sup class="para">[218] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp11189552" class="footnote"><p><a href="#idp11189552" class="para"><sup class="para">[218] </sup></a>
<a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing,</span>»</span> tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
forslag, se Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Who's Holding Back Broadband?</span>»</span>
-<em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. january 2002, A17; Philip
+<em class="citetitle">Washington Post</em>, 8. januar 2002, A17; Philip
S. Corwin på vegne av Sharman Networks, Et brev til Senator Joseph R. Biden,
Jr., leder i the Senate Foreign Relations Committee, 26. februar. 2002,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
-forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp10031936"></a> <a class="indexterm" name="idp10032752"></a>
-<a class="indexterm" name="idp10033568"></a>
-<a class="indexterm" name="idp10034400"></a>
-</p></div><div id="ftn.idp10078400" class="footnote"><p><a href="#idp10078400" class="para"><sup class="para">[219] </sup></a>
+forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11205216"></a> <a class="indexterm" name="idp11206032"></a>
+<a class="indexterm" name="idp11206848"></a>
+<a class="indexterm" name="idp11207680"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp11251600" class="footnote"><p><a href="#idp11251600" class="para"><sup class="para">[219] </sup></a>
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
(2001): 1057, 1069–70.
-</p></div><div id="ftn.idp10082000" class="footnote"><p><a href="#idp10082000" class="para"><sup class="para">[220] </sup></a>
+</p></div><div id="ftn.idp11255184" class="footnote"><p><a href="#idp11255184" class="para"><sup class="para">[220] </sup></a>
Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
-å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon—to ganger. I starten
-forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade. Han
-endret så sitt syn i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn på
+å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon – to ganger. I
+starten forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade.
+Han endret så sitt syn i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn på
nytt. Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
York: Amacom, 2002), (gikk igjennom hans originale syn men uttrykte skepsis)
med Stan J. Liebowitz, <span class="quote">«<span class="quote">Will MP3s Annihilate the Record
Industry?</span>»</span> artikkelutkast, juni 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #86</a>. Den nøye analysen til
Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
-fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
+fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han for øvrig kostnaden
til det juridiske system. Se, for eksempel,
-<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp10080080"></a>
+<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp11256000"></a>
</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h1></div></div></div><p>
-Throughout this text, there are references to links on the World Wide
-Web. As anyone who has tried to use the Web knows, these links can be highly
-unstable. I have tried to remedy the instability by redirecting readers to
-the original source through the Web site associated with this book. For each
-link below, you can go to <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes" target="_top">http://free-culture.cc/notes</a> and
-locate the original source by clicking on the number after the # sign. If
-the original link remains alive, you will be redirected to that link. If the
-original link has disappeared, you will be redirected to an appropriate
-reference for the material.
-</p><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp1
0101680"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer brukmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp6977792">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster / chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknoligien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp6977792">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbeskrankninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h1></div></div></div><p>
-Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
+I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle
+som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
+ustabile. Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
+lesere til den originale kilden gjennom en nettside som hører til denne
+boken. For hver lenke under, så kan du gå til <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes" target="_top">http://free-culture.cc/notes</a> og finne den originale kilden ved å
+klikke på nummeret etter #-tegnet. Hvis den originale lenken fortsatt er i
+live, så vil du bli omdirigert til den lenken. Hvis den originale lenken
+har forsvunnet, så vil du bli omdirigert til en passende referanse til
+materialet.
+</p><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp1
1275488"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8147872">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8147872">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>rettspraksisbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rettspraksis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h1></div></div></div><p>
+Denne boken er produktet av en lang, og så langt, mislykket kamp som begynte
da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
-frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
+frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, Fri
kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
0104880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
1278704"></a><p>
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
Brian-Link, Ohad Mayblum, Alina Ng og Erica Platt. Jeg er særlig takknemlig
overfor Catherine Crump og Harry Surden, som hjalp til med å styre
forskningen deres og til Laura Lynch, som briljant håndterte hæren de
-samlet, samt bidro med sitt egen kritiske blikk på mye av dette.
+samlet, samt bidro med sitt eget kritiske blikk på mye av dette.
</p><p>
Yuko Noguchi hjalp meg å forstå lovene i Japan, så vel som Japans
-kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange i Japan som hjalp meg med
-forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
+kultur. Jeg er henne takknemlig, og til de mange andre i Japan som hjalp meg
+med forundersøkelsene til denne boken: Joi Ito, Takayuki Matsutani, Naoto
Misaki, Michihiro Sasaki, Hiromichi Tanaka, Hiroo Yamagata og Yoshihiro
Yonezawa. Jeg er også takknemlig overfor professor Nobuhiro Nakayama og
Tokyo University Business Law Center, som ga meg muligheten til å bruke tid
trekker på. Men i tillegg til dem, har Internett gjort det mulig å motta råd
og korrigering fra mange som jeg har aldri møtt. Blant de som har svart med
svært nyttige råd etter forespørsler om boken på bloggen min er Dr. Muhammed
-Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, I tillegg en lang liste med de
+Al-Ubaydli, David Gerstein og Peter Dimauro, i tillegg en lang liste med dem
som hadde spesifikke idéer om måter å utvikle mine argumenter på. De
inkluderte Richard Bondi, Steven Cherry, David Coe, Nik Cubrilovic, Bob
Devine, Charles Eicher, Thomas Guida, Elihu M. Gerson, Jeremy Hunsinger,
Andrzej Jan Taramina, Sean Walsh, Matt Wasserman, Miljenko Williams,
<span class="quote">«<span class="quote">Wink,</span>»</span> Roger Wood, <span class="quote">«<span class="quote">Ximmbo da Jazz,</span>»</span> og Richard
Yanco. (jeg beklager hvis jeg gikk glipp av noen, med datamaskiner kommer
-feil og en krasj i epostsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
+feil, og en krasj i e-postsystemet mitt gjorde at jeg mistet en haug med
flotte svar.)
</p><p>
-Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest hele boken i utkast, og
+Richard Stallman og Michael Carroll har begge lest utkast til hele boken, og
hver av dem har bidratt med svært nyttige korreksjoner og råd. Michael hjalp
meg å se mer tydelig betydningen av regulering for avledede verk. Og
Richard korrigerte en pinlig stor mengde feil. Selv om mitt arbeid er
i denne boken.
</p><p>
Til slutt, og for evig, er jeg Bettina takknemlig, som alltid har insistert
-på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
-hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
+på at det ville være endeløs lykke borte fra disse kampene, og som alltid
+har hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
-</p></div><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp10115088"></a>Register</h1></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer brukmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp6977792">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster / chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknoligien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp6977792">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbeskrankninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster / Chimera</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp5920656">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp10115344"></a></h1><p>
+</p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-about-this-edition"></a>Om denne utgaven</h1></div></div></div><p>
+Denne utgaven av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er resultatet av tre års
+frivillig arbeide. Idéen kom ut av en diskusjon jeg hadde med en venn for
+omtrent ti år siden om opphavsrettsdebatten i Norge, og hvor sjelden
+utfordringene med lang opphavsrett kom opp i offentlig debatt. For litt mer
+enn tre år siden tok jeg endelig en ny titt på idéen og bestemte meg for å
+gi ut en bokmålsversjon av <em class="citetitle">Fri kultur</em>, oversatt og
+formatert av frivillige. Den nye engelske utgaven er et biprodukt av
+oversetterprosessen.
+ </p><p>
+Takket være Debian Edu- / Skolelinux-prosjektet hadde jeg allerede erfaring
+med å oversette Docbook-dokumenter, og det virket som et godt format også
+for denne boken. Jeg fant en Docbook-formatert versjon av boken laget av
+Hans Schou. Testing i starten ga meg mange feilmeldinger om
+Docbook-formatet i denne versjonen, men etter litt innsats var jeg i stand
+til å omforme den til PDF og EPUB. Det var starten på
+oversetterprosjektet. Docbook-filen ble bedre over tid, og byggeregler ble
+lagt til for å lage engelsk- og bokmålsversjon. Til slutt ba jeg om
+frivillige til å hjelpe meg med oversettelsen.
+ </p><p>
+Flere folk ble med, og Anders Hagen Jarmund, Kirill Miazine og Odd Kleiva
+bidro med den første oversettelsen. Ralph Amissah og hans SiSu-utgave bidro
+med registeroppføringer. Morten Sickel og Alexander Alemayhu hjalp til med
+figurene, ved å tegne av noen av bitmap-ene som vektorbilder. Wivi
+Reinholdtsen, Ingrid Yrvin Johannes Larsen og Gisle Hannemyr bidro med svært
+verdiful korrekturlesing. Håkon Wium Lie hjalp meg med å spore ned gode
+erstatningsskrifttyper uten brukbegrensninger for dem som var i den
+originale PDF-en. PDF-typesettingen ble gjort med dblatex, som vi valgte i
+stedet for alternativene takket være uvurderlig og kjapp hjelp fra Benoît
+Guillon og Andreas Hoenen. Thomas Gramstad donerte ISBN-nummer som trengs
+for å få distribuert boken i bokhandler. Støtten fra Lawrence Lessig gjorde
+at jeg kom i mål med prosjektet – jeg er svært takknemlig for at han
+fortsatt hadde de originale skjermbildene etter 11 år.
+ </p><p>
+Jeg er svært takknemlig for at Mari og min familie har vært tålmodig med meg
+gjennom dette prosjektet.
+ </p><p>
+— Petter Reinholdtsen, Oslo 2015-09-07
+ </p></div><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp11294624"></a>Register</h1></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verk avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisenssystemet for gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverklov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskapning balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie om amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidsutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Ankedomstol</dt><dd><dl><dt>Niende krets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>antiretrovirale legemiddel, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verk</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverklov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruksmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Panel for opphavsrettsroyaltyvoldgift), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlandsk piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROM-er, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot Beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>e-post, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8147872">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk Forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverklov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>førstesalgsdoktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verk basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restaureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Fremskrittsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handelsbestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolsavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett</dt><dd><dl><dt>anvendelighet for opphavsrett endret av teknologien til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>likemanns-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISP-er (Internett-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8147872">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Jusstudier, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i Grunnlovens Fremskrittsbestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonell makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverklover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingsindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighetsteorien om, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>rettspraksisbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>krigsveteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk versus rimelig bruk</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>legemidler</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrering av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsbegrensninger, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrering i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Niende ankekrets, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonelt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer (p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internett-radio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettsbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettsbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra Det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spilt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på Internett, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internett-radioavgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverkssøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rettspraksis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettsvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjonsteknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytisk import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsrettens hensikt endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverklov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetsdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken – igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av tidligere antatte friheter: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel syv: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster/Chimera</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>WorldCom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrering</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etterapere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp7097968">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Omfang</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp11294880"></a></h1><p>
Fri kultur: Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til
å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten / Lawrence Lessig.
</p><p>
</p><p>
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/" target="_top">http://free-culture.cc/</a>
</p><p>
-Publisert på engelsk og norsk bokmål 2015 av Petter Reinholdtsen med hjelp
-fra mange frivillige. Typesatt ved hjelp av dblatex og med Crimson Text.
+Publisert på engelsk og bokmål 2015 av Petter Reinholdtsen med hjelp fra
+mange frivillige. Typesatt ved hjelp av dblatex med skriftsnittet Crimson
+Text.
</p><p>
Første gang publisert 2004 av The Penguin Press.
</p><p>
-Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
-Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
+Utdrag fra lederartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright Perpetuity,</span>»</span>
+<em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co. Gjengitt med
tillatelse.
</p><p>
-Vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. — For hvilken enhet har rettsvesene bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a> er laget av Paul
+Vitsetegningen i figur <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. – For hvilken enhet har rettsvesenet bedømt at produsenter og forhandlere skal holdes ansvarlig for å ha forsynt utstyret?">10.18</a> er laget av Paul
Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc. Alle
rettigheter forbeholdt. Gjengitt med tillatelse.
</p><p>
Diagrammet i figur <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19.">10.19</a> kommer fra kontoret til
FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
</p><p>
-Inkluderer register.
+Omslag ble laget av Petter Reinholdtsen ved hjelp av inkscape.
+</p><p>
+Sitatene på omslaget kom fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/jacket/" target="_top">http://free-culture.cc/jacket/</a>.
+</p><p>
+Portrettet på omslaget ble laget i 2013 av ActuaLitté og lisensiert med en
+Creative Commons Attribution-ShareAlike 2.0-lisens. Det ble lastet ned fra
+<a class="ulink" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File%3ALawrence_Lessig_(11014343366)_(cropped).jpg" target="_top">https://commons.wikimedia.org/wiki/File%3ALawrence_Lessig_(11014343366)_(cropped).jpg</a>.
</p><p>
Klassifiseringer:
</p><p>
</p><p>
(UDK) 347.78
</p><p>
-(USAs kongressbibliotek)
+(USAs kongressbibliotek) KF2979.L47 2004
</p><p>
(ACM CRCS) K.4.1
</p><p>
-Thomas Gramstad Forlag har donert ISBN-nummerene.
+Thomas Gramstad Forlag har donert ISBN-numrene.
+</p><p>
+The publication was sponsed by NUUG Foundation, <a class="ulink" href="http://www.nuugfoundation.no/" target="_top">http://www.nuugfoundation.no/</a>.
+</p><p>
+Inkluderer register.
</p><p>
Docbook-kildekoden er tilgjengelig fra <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig</a>.
Rapporter ethvert problem med boken dit.
+</p><p>
+ </p><div class="informalfigure"><a name="cc-logo"></a><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="11%"><tr><td align="center"><img src="images/cc.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div><p>
</p><p>
Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
tillater ikke-kommersiell utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er
navngitt. For mer informasjon om lisensen, besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>.
</p><p>
-</p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a><table border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">ISBN</th><th align="left">Format / MIME-type</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">978-82-8067-014-4</td><td align="left">Digest-utgave fra lulu.com</td></tr><tr><td align="left">978-82-8067-015-1</td><td align="left">application/pdf</td></tr><tr><td align="left">978-82-8067-016-8</td><td align="left">application/epub+zip</td></tr><tr><td align="left">978-82-8067-017-5</td><td align="left">application/x-mobipocket-ebook</td></tr></tbody></table></div><p>
+Denne boken er et korrekturlesingsutkast. Besøk github-URLen nevnt over for
+å få tak i siste utgave.
+</p><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a><table border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Format / MIME-type</th><th align="left">ISBN</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">US Trade-utgave fra lulu.com</td><td align="left">978-82-8067-014-4</td></tr><tr><td align="left">application/pdf</td><td align="left">978-82-8067-015-1</td></tr><tr><td align="left">application/epub+zip</td><td align="left">978-82-8067-016-8</td></tr><tr><td align="left">application/x-mobipocket-ebook</td><td align="left">978-82-8067-017-5</td></tr></tbody></table></div><p>
</p></div></div></body></html>
projects / text-free-culture-lessig.git / blobdiff