-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.7
6.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
-kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"
title="Rettslig merknad"><a name="idp3070448"></a><p>
- <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.7
8.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og rettsvesenet til å begrense
+kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice"
><a name="idp1575088"></a><p>
+ <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
Creative Commons-lisens. Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt. For mer informasjon
om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
- </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract"
title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
+ </p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
-rettsvitenskap og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
-Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
-
Society og styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
+rettsvitenskap og John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford
+Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og
+styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
-And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
-Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
+And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), samt er medlem av styrene
+i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
<span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25</span>»</span>, og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
visjonærer</span>»</span>. Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
- </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="salespoints"></a></h2></div></div></div><p>
-Du kan kjøpe et eksemplar av denne boken ved å klikke på en av lenkene
-nedenfor:
-</p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist" type="number" compact><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.amazon.com/" target="_top">Amazon</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.barnesandnoble.com/" target="_top">B&N</a></p></li><li class="listitem" style="list-style-type: number"><p><a class="ulink" href="http://www.penguin.com/" target="_top">Penguin</a></p></li></ul></div></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="alsobylessig"></a></h2></div></div></div><p>
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="alsobylessig"></a></h1></div></div></div><p>
Andre bøker av Lawrence Lessig
</p><p>
The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
</p><p>
Code: And Other Laws of Cyberspace
-</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h
2 class="title"><a name="idp346048"></a></h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h
1 class="title"><a name="idp1173408"></a></h1></div></div></div><p>
Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-</p></div><div class="toc"><dl
><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp11278448">Indeks</a></span></dt></dl></div><div class="preface" title="Forord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
+</p></div><div class="toc"><dl
class="toc"><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp11245216">Register</a></span></dt></dl></div><div class="preface"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="preface"></a>Forord</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpoguedavid"></a><p>
<span class="bold"><strong>I slutten av</strong></span> sin gjennomgang av min første
bok <em class="citetitle">Code: And Other Laws of Cyberspace</em>, skrev David
Pogue, en glimrende skribent og forfatter av utallige tekniske og
I motsetning til rettslige lover, har ikke Internett-programvare evnen til å
straffe. Den påvirker ikke folk som ikke er online (og bare en svært liten
minoritet av verdens befolkning er online). Og hvis du ikke liker systemet
-med Internett, kan du alltid skru av modemet.<sup>[<a name="preface01" href="#ftn.preface01" class="footnote">1</a>]</sup>
+med Internett, kan du alltid skru av modemet.<a href="#ftn.preface01" class="footnote" name="preface01"><sup class="footnote">[1]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Pogue var skeptisk til bokens hovedpoeng — at programvare, eller
<span class="quote">«<span class="quote">kode</span>»</span>, fungerte som en slags lov — og foreslo i sin
</p><p>
Pogue kan ha hatt rett i 1999 — jeg er skeptisk, men det kan
-hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet gyldig
-lenger. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
+hende. Men selv om han hadde rett da, er ikke argumentet lenger
+gyldig. <em class="citetitle">Fri kultur</em> er om problemene Internett
forårsaker selv etter at modemet er slått av. Den er et argument om hvordan
slagene som nå utkjempes om livet online fundamentalt påvirker <span class="quote">«<span class="quote">folk
som ikke er pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss
fra Internettets påvirkning.
-</p><a class="indexterm" name="idp
176160"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
318608"></a><p>
Men i motsetning til boken <em class="citetitle">Code</em>, er tema her ikke så
mye Internett i seg selv. Istedet er boken om konsekvensen av Internett for
en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og uansett hvor hardt
dette er for en geek-wanna-be å innrømme, mye viktigere.
</p><p>
-Den tradisjonen er måten vår kultur blir laget på. Som jeg vil forklare i
+Den tradisjonen er hvordan vår kultur blir skapt. Som jeg vil forklare i
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
kultur</span>»</span>—ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp192880" href="#ftn.idp192880" class="footnote">2</a>]</sup>), men
+programvarebevegelsen<a href="#ftn.idp169088" class="footnote" name="idp169088"><sup class="footnote">[2]</sup></a>), men
<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
<span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>. En fri kultur støtter
Hvis vi forsto denne endringen, så tror jeg vi ville stå imot den. Ikke
<span class="quote">«<span class="quote">vi</span>»</span> på venstresiden eller <span class="quote">«<span class="quote">dere</span>»</span> på høyresiden,
men vi som ikke har investert i den spesifikke kulturindustrien som har
-definert det tjuende århundre. Enten du er på venstre eller høyresiden, hvis
-du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
-deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
-av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp6920816"></a><a class="indexterm" name="idp6921568"></a><a class="indexterm" name="idp6922320"></a><p>
-Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
-vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
-begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
-mer enn 700 000 brev til FCC for å motsette seg endringen. Mens William
-Safire beskrev å marsjere <span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for
-Peace and the National Rifle Association, mellom liberale Olympia Snowe og
-konservative Ted Stevens</span>»</span>, formulerte han kanskje det enkleste
-uttrykket for hva som var på spill: konsentrasjonen av makt. Så spurte han:
+definert det tjuende århundre. Uansett om du er på venstresiden eller
+høyresiden eller er uinteressert i det skillet, så bør historien jeg
+forteller her forstyrre deg. For endringene jeg beskriver påvirker verdier
+som begge sider av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
+</p><a class="indexterm" name="idxpowerconcentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp178592"></a><a class="indexterm" name="idp179408"></a><a class="indexterm" name="idp180224"></a><p>
+Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da
+Federal Communications Commission (FCC) vurderte endringer i reglene for
+medieeierskap som ville slakke på begrensningene rundt mediekonsentrasjon,
+sendte en ekstraordinær koalisjon mer enn 700 000 brev til FCC for å
+motsette seg endringen. Mens William Safire beskrev å marsjere
+<span class="quote">«<span class="quote">ubehagelig sammen med CodePink Women for Peace and the National Rifle
+Association, mellom liberale Olympia Snowe og konservative Ted
+Stevens</span>»</span>, formulerte han kanskje det enkleste uttrykket for hva som
+var på spill: konsentrasjonen av makt. Så spurte han:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Høres dette ikke-konservativt ut? Ikke for meg. Denne konsentrasjonen av
makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
-bannlyst av konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
+bannlyst av de konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp10048" href="#ftn.idp10048" class="footnote">3</a>]</sup>
+og det største uttrykk for demokrati.<a href="#ftn.idp6058320" class="footnote" name="idp6058320"><sup class="footnote">[3]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
makt som følger av konsentrasjonen i eierskap, men mer viktig, og fordi det
er mindre synlig, på konsentrasjonen av makt som er resultat av en radikal
endring i det effektive virkeområdet til rettsvesenet. Rettsvesenet er i
-endring, og endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den
-endringen bør bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller
-ikke, og uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-</p><a class="indexterm" name="idp
13968"></a><p>
+endring, og endringen forandrer hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen
+bør bekymre deg—Uansett om du bryr deg om Internett eller ikke, og
+uansett om du er til venstre for Safires eller til høyre.
+</p><a class="indexterm" name="idp
6062064"></a><p>
<span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
blir håndhevet av staten. Men på samme måte som det frie markedet blir
pervertert hvis dets eierskap blir føydalt, så kan en fri kultur bli ødelagt
av ekstremisme i eierskapsrettighetene som definerer den. Det er dette jeg
-frykter om vår kultur i dag. Det er som motpol til denne ekstremismen at
+frykter om vår kultur i dag. Det er som motpol til slik ekstremisme at
denne boken er skrevet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.preface01" class="footnote"><p><a href="#preface01" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>
David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 30. januar 2000.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp192880" href="#idp192880" class="para">2</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp169088" class="footnote"><p><a href="#idp169088" class="para"><sup class="para">[2] </sup></a>
Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
(Joshua Gay, red. 2002).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10048" href="#idp10048" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp11984"></a>
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
+</p></div><div id="ftn.idp6058320" class="footnote"><p><a href="#idp6058320" class="para"><sup class="para">[3] </sup></a> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
+Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp6060176"></a>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
<span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
-strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
+strand i Nord-Carolina i like under hundre sekunder, demonstrerte
Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
-for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
+for denne nye teknologien som gjorde bemannet luftfart mulig eksploderte
nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
den.
</p><a class="indexterm" name="idxairtrafficlandownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet rettsvesenet i USA at en
grunneier ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også
alt landet under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet
-over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp6956640" href="#ftn.idp6956640" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
+over bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<a href="#ftn.idp6080912" class="footnote" name="idp6080912"><sup class="footnote">[4]</sup></a> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle
tolke idéen om at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du
eide stjernene? Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok
seg inn på annen manns eiendom?
-</p><a class="indexterm" name="idp6
958160"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
082432"></a><p>
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-</p><a class="indexterm" name="idp6
959392"></a><a class="indexterm" name="idp6961328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
083664"></a><a class="indexterm" name="idp6085600"></a><p>
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
-militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
-døde), saksøkte Causbyene regjeringen for å trenge seg inn på deres
+militære fly (vettskremte kyllinger ble hevdet å fly i låveveggene og dø),
+saksøkte Causbyene regjeringen for å ha trengt seg inn på deres
eiendom. Flyene rørte selvfølgelig aldri overflaten på Causbys' eiendom. Men
-hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Cola hadde sagt, at deres eiendom
+hvis det stemte som Blackstone, Kent, og Coke hadde sagt, at deres eiendom
strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
-trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
+trengt seg inn på deres eiendom, og Causbyene ønsket å sette en stopper for
dette.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
963728"></a><a class="indexterm" name="idp6964480"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp6
088016"></a><a class="indexterm" name="idp6088768"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
grunnlovens forbud mot å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> eiendom uten kompensasjon.
-Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvane at en eiendom
-rakk til utkanten av universet.</span>»</span>, men dommer Douglas hadde ikke
-tålmodighet for forhistoriske doktriner. I et enkelt avsnitt, ble hundrevis
-av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av retten,
+Retten erkjente at <span class="quote">«<span class="quote">det er gammel doktrine etter sedvanerett at en
+eiendom rakk til utkanten av universet.</span>»</span>, men dommer Douglas hadde
+ikke tålmodighet for forhistoriske doktriner. I et enkelt avsnitt, ble
+hundrevis av år med eiendomslovgivningen strøket. Som han skrev på vegne av
+retten,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
[Denne] doktrinen har ingen plass i den moderne verden. Luften er en
offentlig motorvei, slik kongressen har erklært. Hvis det ikke var
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp6971376" href="#ftn.idp6971376" class="footnote">5</a>]</sup>
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<a href="#ftn.idp6095664" class="footnote" name="idp6095664"><sup class="footnote">[5]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp6
977008"></a><p>
-
-Det er hvordan rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
-utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke
-stilen til Douglas å utbrodere. Andre dommere ville ha skrevet mange flere
-sider før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel
-linje: <span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>. Men uansett om
-det tar flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med
-et rettspraksis-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
+</p><a class="indexterm" name="idp6
101328"></a><p>
+
+Det er slik rettsvesenet vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
+utålmodig, men til slutt er dette slik loven fungerer. Det var ikke stilen
+til Douglas å utbrodere. Andre dommere ville ha skrevet mange flere sider
+før de nådde sin konklusjon, men for Douglas holdt det med en enkel linje:
+<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>. Men uansett om det tar
+flere sider eller kun noen få ord, så er det en genial egenskap med et
+sedvaneretts-system, slik som vårt er, at rettsvesenet tilpasser seg til
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
980640"></a><a class="indexterm" name="idp6981424"></a><a class="indexterm" name="idp6982240"></a><p>
-Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
-av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
+</p><a class="indexterm" name="idp6
104944"></a><a class="indexterm" name="idp6105728"></a><a class="indexterm" name="idp6106544"></a><p>
+Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på motsatt
+side av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
-for mange kyllinger flakset seg inn i vegger), ville Causbyene i verden
-finne det svært hardt å samles for å stoppe idéen, og teknologien, som
+for mange kyllinger flakset inn i vegger), ville Causbyene i verden finne
+det svært hardt å samles for å stoppe den idéen og teknologien som
Wright-brødrene hadde ført til verden. Wright-brødrene spyttet flymaskiner
inn i den teknologiske meme-dammen. Idéen spredte seg deretter som et virus
i en kyllingfarm. Causbyene i verden fant seg selv omringet av <span class="quote">«<span class="quote">det
synes rimelig</span>»</span> gitt teknologien som Wright-brødrene hadde produsert.
-De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og heve
+De kunne stå på sine gårder, med døde kyllinger i hendene, og hytte
knyttneven mot disse nye teknologiene så mye de ville. De kunne ringe sine
representanter eller til og med saksøke. Men når alt kom til alt, ville
kraften i det som virket <span class="quote">«<span class="quote">åpenbart</span>»</span> for alle andre—makten
-til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>—ville vinne frem. Deres
-<span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
-åpenbar fordel for fellesskapet.
-</p><a class="indexterm" name="idp6
986688"></a><a class="indexterm" name="idp6988144"></a><a class="indexterm" name="idp6989120"></a><a class="indexterm" name="idp6990096"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp6992304"></a><a class="indexterm" name="idp6993056"></a><a class="indexterm" name="idp6993808"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
+til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>—vinne frem. Deres <span class="quote">«<span class="quote">personlige
+interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en åpenbar fordel for
+fellesskapet.
+</p><a class="indexterm" name="idp6
110976"></a><a class="indexterm" name="idp6112432"></a><a class="indexterm" name="idp6113408"></a><a class="indexterm" name="idp6114384"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp6116592"></a><a class="indexterm" name="idp6117344"></a><a class="indexterm" name="idp6118096"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
Dagen etter julaften i 1933, ble fire patenter utstedt til Armstrong for
hans mest signifikante oppfinnelse—FM-radio. Inntil da hadde
forbrukerradioer vært amplitude-modulert (AM) radio. Tidens teoretikere
-hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio. De hadde rett når det gjelder
-et smalt bånd av spektrumet. Men Armstrong oppdaget at frekvens-modulert
-radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende gjengivelse av
-lyd, med mye mindre senderstyrke og støy.
+hadde sagt at frekvens-modulert (FM) radio ikke kunne fungere. De hadde
+rett når det gjelder et smalt bånd av spektrumet. Men Armstrong oppdaget at
+frekvens-modulert radio i et vidt bånd i spektrumet leverte en forbløffende
+gjengivelse av lyd, med mye lavere senderstyrke og mindre støy.
</p><p>
Den 5. november 1935 demonstrerte han teknologien på et møte hos institutt
for radioingeniører ved Empire State-bygningen i New York City. Han vred
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7002432" href="#ftn.idp7002432" class="footnote">6</a>]</sup>
+radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<a href="#ftn.idm17600" class="footnote" name="idm17600"><sup class="footnote">[6]</sup></a>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
-Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
+Som vår egen sunne fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
bedre radioteknologi. Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
Armstrong for RCA. RCA var den dominerende aktøren i det da dominerende
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
-stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
+alle stasjonene i de store byene var eid av en liten håndfull selskaper.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7009280"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6141600"></a><p>
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp6998416" href="#ftn.idp6998416" class="footnote">7</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
7016032"></a><p>
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<a href="#ftn.idm23072" class="footnote" name="idm23072"><sup class="footnote">[7]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfmradio"></a><a class="indexterm" name="idp
6147824"></a><p>
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon. For FM utgjorde,
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
-begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
-makt.<sup>[<a name="idp7019952" href="#ftn.idp7019952" class="footnote">8</a>]</sup>
+begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA *stigning til
+makt*.<a href="#ftn.idp6151744" class="footnote" name="idp6151744"><sup class="footnote">[8]</sup></a>
</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
disse forsøkene. Men mens Armstrong og nasjonen var distrahert av andre
verdenskrig, begynte RCAs arbeid å bære frukter. Like etter at krigen var
over, annonserte FCC et sett med avgjørelser som ville ha en klar effekt:
-FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence lessing beskrevet det slik,
+FM-radio ville bli forkrøplet.Lawrence Lessing beskrevet det slik,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp7025760" href="#ftn.idp7025760" class="footnote">9</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7026528"></a><a class="indexterm" name="idp7027504"></a><p>
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<a href="#ftn.idp6157552" class="footnote" name="idp6157552"><sup class="footnote">[9]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6158320"></a><a class="indexterm" name="idp6159296"></a><p>
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
kunne brukes for å sende programmer fra en del av landet til en annen.
(Denne endringen ble sterkt støttet av AT&T, på grunn av at fjerningen
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
-til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
+til å kjøpe kablede linjer fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7029264"></a><a class="indexterm" name="idp7030240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6161056"></a><a class="indexterm" name="idp6162032"></a><p>
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7031472"></a><a class="indexterm" name="idp7033600"></a><a class="indexterm" name="idp7034576"></a><a class="indexterm" name="idp7035328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6163264"></a><a class="indexterm" name="idp6165392"></a><a class="indexterm" name="idp6166368"></a><a class="indexterm" name="idp6167120"></a><p>
Dette er slik rettsvesenet virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og
sjelden med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra
starten har myndigheter og myndighetsorganer blitt tatt til fange. Det er
mer sannsynlig at de blir fanget når en mektig interesse er truet av enten
en juridisk eller teknologisk endring. Denne mektige interessen utøver for
-ofte sin innflytelse hos myndighetene til å få myndighetene til å beskytte
-den. Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
+ofte sin innflytelse hos myndighetene for å få myndighetene til å beskytte
+seg. Retorikken for denne beskyttelsen er naturligvis alltid med fokus på
fellesskapets beste. Realiteten er noe annet. Idéer som kan være solide
som fjell i en tidsalder, men som overlatt til seg selv, vil falle sammen i
-en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
+en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen av vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7037856"></a><a class="indexterm" name="idp7038832"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6169648"></a><a class="indexterm" name="idp6170624"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
ble født. Likevel har Internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til Internettet
-i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp7042928" href="#ftn.idp7042928" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<a href="#ftn.idp6174720" class="footnote" name="idp6174720"><sup class="footnote">[10]</sup></a> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
</p><p>
-Etter hvert som Internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
-blitt endret. Noen av disse endringene er teknisk—Internettet har
-gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
+Etter hvert som Internett er blitt en integrert del av det vanlige liv har
+ting blitt endret. Noen av disse endringene er tekniske—Internettet
+har gjort kommunikasjon raskere, det har redusert kostnaden med å samle inn
data, og så videre. Disse tekniske endringene er ikke fokus for denne
boken. De er viktige. De er ikke godt forstått. Men de er den type ting
som ganske enkelt ville blir borte hvis vi alle bare slo av Internettet. De
selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som Internettet
har introdusert.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7047424"></a><a class="indexterm" name="idp7048400"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp7050640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6179232"></a><a class="indexterm" name="idp6180208"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp6182448"></a><p>
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
ikke-kommersiell kultur, ved å knytte rettsvesenets reguleringer til hver av
Webster publiserte sin <span class="quote">«<span class="quote">Reader</span>»</span>, eller Joel Barlow sin poesi,
så var det kommersiell kultur.
</p><p>
-Fra historisk tid, og for omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
+Fra historisk tid, og i omtrent hele vår tradisjon, har ikke-kommersiell
kultur i hovedsak ikke vært regulert. Selvfølgelig, hvis din historie var
utuktig, eller hvis dine sanger forstyrret freden, kunne rettsvesenet gripe
inn. Men rettsvesenet var aldri direkte interessert i skapingen eller
spredningen av denne form for kultur, og lot denne kulturen være
-<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>. Den vanlige måten som vanlige individer delte og formet
-deres kultur—historiefortelling, formidling av scener fra teater eller
-TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter—ble
-ikke styrt av rettsvesenet.
+<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span>. Den alminnelige måten som alminnelige individer delte
+og formet sin kultur—historiefortelling, formidling av scener fra
+teater eller TV, delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av
+kassetter—ble ikke styrt av rettsvesenet.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
hvert betraktelig, beskytter loven incentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp7058640" href="#ftn.idp7058640" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<a href="#ftn.idp6190464" class="footnote" name="idp6190464"><sup class="footnote">[11]</sup></a> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7061744"></a><a class="indexterm" name="idp7062752"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6193568"></a><a class="indexterm" name="idp6194576"></a><p>
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.<sup>[<a name="idp7064192" href="#ftn.idp7064192" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
-for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
-påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
-individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
-til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt kontrollområde den
+fjernet.<a href="#ftn.idp6196016" class="footnote" name="idp6196016"><sup class="footnote">[12]</sup></a> Internettet har satt scenen
+for denne fjerningen, og presset frem av store medieaktører har loven nå
+påvirket den. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
+individer skaper og deler kultur havnet innen rekkevidde for reguleringene
+til loven, som har blitt utvidet til å dra inn i sitt dekningsområde den
enorme mengden kultur og kreativitet som den aldri tidligere har nådd over.
Teknologien som tok vare på den historiske balansen—mellom bruken av
-den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
-tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
+den delen av vår kultur som var fri og bruken av vår kultur som krevde
+tillatelse—er blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7065952"></a><a class="indexterm" name="idp7067952"></a><a class="indexterm" name="idp7068704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6197776"></a><a class="indexterm" name="idp6199760"></a><a class="indexterm" name="idp6200512"></a><p>
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
som jeg skal beskrive lenger ned er ikke den begrensede og balanserte typen
som har definert loven tidligere. Dette er ikke en proteksjonisme for å
beskytte artister. Det er i stedet en proteksjonisme for å beskytte
-bestemte forretningsformer. Selskaper som er truet av potensialet til
-Internettet for å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
-blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
+bestemte forretningsformer. Selskaper som er truet av potensialet hos
+Internettet til å endre måten både kommersiell og ikke-kommersiell kultur
+blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven til
å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7071488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6203296"></a><p>
For Internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
begynnelsen på slutten, eller i hvert fall en markant endring. Digitale
teknologier, knyttet til Internettet, kunne produsere et mye mer
konkurransedyktig og levende marked for å bygge og kultivere kultur. Dette
-markedet kunne inneholde en mye videre og mer variert utvalg av skapere.
+markedet kunne inneholde et mye videre og mer variert utvalg av skapere.
Disse skaperne kunne produsere og distribuere et mye mer levende utvalg av
kreativitet. Og avhengig av noen få viktige faktorer, så kunne disse
skaperne tjenere mer i snitt fra dette systemet enn skaperne gjør i
selv mot denne konkurransen.
</p><p>
Likevel, som jeg argumenterer for i sidene som følger, er dette nøyaktig det
-som skjer i vår kultur i dag. Dette som er dagens ekvivalenter til tidlig
-tjuende århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt
-til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
-teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
-Internettet før internettet gjør om på dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7073824"></a><a class="indexterm" name="idp7077424"></a><p>
+som skjer i vår kultur i dag. Disse dagens ekvivalenter til tidlig tjuende
+århundres radio og nittende århundres jernbaner bruker deres makt til å få
+loven til å beskytte dem mot denne nye, mer effektive, mer levende
+teknologien for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
+Internettet før Internettet gjør om på dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp
6205632"></a><a class="indexterm" name="idp6209232"></a><p>
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
Internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> vil bli akseptert, og hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet. <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
har blitt erklært mot teknologiene til Internettet—det presidenten for
-Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
-<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp7080672" href="#ftn.idp7080672" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
+Motion Picture Association of America (MPAA), Jack Valenti, kaller sin
+<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><a href="#ftn.idp6212480" class="footnote" name="idp6212480"><sup class="footnote">[13]</sup></a>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
-krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
+krigen, tenker de fleste at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
eiendomsrett eller mot den.
</p><p>
Hvis dette virkelig var alternativene, så ville jeg være enig med Jack
og en mye mer dramatisk endring. Min frykt er at med mindre vi begynner å
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
Internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
-har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7086512"></a><a class="indexterm" name="idp7087520"></a><a class="indexterm" name="idp7088528"></a><a class="indexterm" name="idp7089280"></a><p>
+har vært integrert i vår tradisjon helt fra starten.
+</p><a class="indexterm" name="idp
6218320"></a><a class="indexterm" name="idp6219328"></a><a class="indexterm" name="idp6220336"></a><a class="indexterm" name="idp6221088"></a><p>
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
-av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
+av vår republikk, garanterte skaperne retten til å bygge fritt på sin
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp7091024" href="#ftn.idp7091024" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel med kraft argumenterer,<a href="#ftn.idp6222832" class="footnote" name="idp6222832"><sup class="footnote">[14]</sup></a> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
-tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
+tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut et bredt manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
</p><p>
Likevel har lovens respons til Internettet, når det knyttes sammen til
-endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økting av den
+endringer i teknologien i Internettet selv, ført til massiv økning av den
effektive reguleringen av kreativitet i USA. For å bygge på eller kritisere
kulturen rundt oss må en spørre, som Oliver Twist, om tillatelse først.
-Tillatelse er, naturligvis, ofte innvilget—men det er ikke ofte
+Tillatelse blir, naturligvis, ofte innvilget—men det blir ofte ikke
innvilget til den kritiske eller den uavhengige. Vi har bygget en slags
-kulturell adel. De innen dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
+kulturell adel. De innenfor dette adelskapet har et enkelt liv, mens de på
utsiden har det ikke. Men det er adelskap i alle former som er fremmed for
vår tradisjon.
</p><p>
-Historien som følger er om denne krigen. Er det ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
+Historien som følger er om denne krigen. Det er ikke om <span class="quote">«<span class="quote">betydningen
av teknologi</span>»</span> i vanlig liv. Jeg tror ikke på guder, hverken digitale
eller andre typer. Det er heller ikke et forsøk på å demonisere noen
-individer eller gruppe, jeg tro heller ikke i en djevel, selskapsmessig
-eller på annen måte. Det er ikke en moralsk historie. Ei heller er det et
-rop om hellig krig mot en industri.
+individer eller gruppe, jeg tror heller ikke på en djevel, selskapsmessig
+eller på annen måte. Dette er ikke en moralsk historie. Ei heller er det
+et rop om hellig krig mot en industri.
</p><p>
Det er i stedet et forsøk på å forstå en håpløst ødeleggende krig som er
-inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dens
-kode. Og ved å forstå denne kampen er den en innsats for å finne veien til
-fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
+inspirert av teknologiene til Internettet, men som rekker lang utenfor dets
+kode. Og ved å forstå denne kampen er dette en innsats for å finne veien
+til fred. Det er ingen god grunn for å fortsette dagens batalje rundt
Internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7098384"></a><a class="indexterm" name="idp7099136"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6230208"></a><a class="indexterm" name="idp6230960"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
<span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> like åpenbare for de fleste som Causbyenes
krav om ukrenkeligheten til deres bondegård var for dem. De fleste av oss
tar for gitt de uvanlig mektige krav som eierne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
-rettigheter</span>»</span> nå hevder. De fleste av oss, som Causbyene, behandler
-disse kravene som åpenbare. Og dermed protesterer vi, som Causbyene,, når
-ny teknologi griper inn i denne eiendomsretten. Det er så klart for oss som
-det var fro dem at de nye teknologiene til Internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
+rettigheter</span>»</span> nå fremmer. De fleste av oss, som Causbyene, behandler
+disse kravene som åpenbare. Og dermed protesterer vi, som Causbyene, når ny
+teknologi griper inn i denne eiendomsretten. Det er så klart for oss som
+det var for dem at de nye teknologiene til Internettet <span class="quote">«<span class="quote">tar seg til
rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7105568"></a><a class="indexterm" name="idp7106320"></a><a class="indexterm" name="idp7107072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6237392"></a><a class="indexterm" name="idp6238144"></a><a class="indexterm" name="idp6238896"></a><p>
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har Internettet ikke
inspirert en revolusjon til fordel for seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7109104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6240928"></a><p>
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
</p><p>
Gåten er, hvorfor det? Er det fordi vi fått en innsikt i sannheten om
verdien og betydningen av absolutt eierskap over idéer og kultur? Er det
-fordi vi har oppdaget at vår tradisjon med å avvise slike absolutte krav var
+fordi vi har oppdaget at vår tradisjon ved å avvise slike absolutte krav tok
feil?
</p><p>
Eller er det på grunn av at idéer om absolutt eierskap over idéer og kultur
intuisjon?
</p><p>
Er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon om fri kultur en
-forekomst av USA som korrigerer en feil fra sin fortid, slik vi gjorde det
-etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det mot
-forskjellsbehandling? Eller er denne radikale endringen vekk fra vår
-tradisjon med fri kultur nok et eksempel på at vårt politiske system er
-fanget av noen få mektige særinteresser?
+forekomst av USA som korrigerer en feil fra fortiden, slik vi gjorde det
+etter en blodig krig mot slaveri, og slik vi sakte gjør det med forskjeller?
+Eller er denne radikale endringen vekk fra vår tradisjon med fri kultur nok
+et eksempel på at vårt politiske system er fanget av noen få mektige
+særinteresser?
</p><p>
Fører sunn fornuft til det ekstreme i dette spørsmålet på grunn av at sunn
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
-mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
-</p><a class="indexterm" name="idp
7115984"></a><a class="indexterm" name="idp7116736"></a><p>
+mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig standpunkt?
+</p><a class="indexterm" name="idp
6247808"></a><a class="indexterm" name="idp6248560"></a><p>
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
Causbyene. Jeg mener det ville være riktig for sunn fornuft å gjøre opprør
mot de ekstreme krav som gjøres i dag på vegne av <span class="quote">«<span class="quote">immaterielle
-rettigheter</span>»</span>. Det som loven krever i dag er mer å mer like dumt som
-om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn på annen manns
-eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
-dyptgripende.
+rettigheter</span>»</span>. Det som loven krever i dag er i større og større grad
+like dumt som om lensmannen skulle arrestere en flymaskin for å trenge inn
+på annen manns eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye
+mer dyptgripende.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7119552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6251408"></a><p>
<span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
med en samling historier som etablerer en sammenheng der disse
tilsynelatende enkle idéene kan bli fullt ut forstått.
</p><p>
-De to delene setter opp kjernen i påstanden til denne boken: at mens
+De to delene setter opp kjernen til påstanden i denne boken: at mens
Internettet faktisk har produsert noe fantastisk og nytt, bidrar våre
myndigheter, presset av store medieaktører for å møte dette <span class="quote">«<span class="quote">noe
-nytt</span>»</span> til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å forstå
-endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den tiden
-som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best svare
-på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke sin makt
-til å endre loven—og viktigere, å bruke sin makt til å endre noe
-fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
+nytt</span>»</span>, til å ødelegge noe som er svært gammelt. I stedet for å
+forstå endringene som Internettet kan gjøre mulig, og i stedet for å ta den
+tiden som trengs for å la <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> finne ut hvordan best
+svare på utfordringen, så lar vi de som er mest truet av endringene bruke
+sin makt til å endre loven—og viktigere, å bruke sin makt til å endre
+noe fundamentalt om hvordan vi alltid har fungert.
</p><p>
Jeg tror vi tillater dette, ikke fordi det er riktig, og heller ikke fordi
de fleste av oss tror på disse endringene. Vi tillater det på grunn av at
de interessene som er mest truet er blant de mest mektige aktørene i vår
-deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
+deprimerende kompromittert prosess for å utforme lover. Denne boken er
historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
-for de fleste av oss forblir ukjent med.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6956640" href="#idp6956640" class="para">4</a>] </sup>
+de fleste av oss forblir ukjent med.
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6080912" class="footnote"><p><a href="#idp6080912" class="para"><sup class="para">[4] </sup></a>
St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6971376" href="#idp6971376" class="para">5</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp6095664" class="footnote"><p><a href="#idp6095664" class="para"><sup class="para">[5] </sup></a>
USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
ødelagt verdien av eiendommen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
<em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
-Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp6975072"></a> <a class="indexterm" name="idp6974688"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7002432" href="#idp7002432" class="para">6</a>] </sup>
+Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp6099360"></a> <a class="indexterm" name="idp6098976"></a>
+</p></div><div id="ftn.idm17600" class="footnote"><p><a href="#idm17600" class="para"><sup class="para">[6] </sup></a>
Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6998416" href="#idp6998416" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
+</p></div><div id="ftn.idm23072" class="footnote"><p><a href="#idm23072" class="para"><sup class="para">[7] </sup></a> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7019952" href="#idp7019952" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7025760" href="#idp7025760" class="para">9</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp6151744" class="footnote"><p><a href="#idp6151744" class="para"><sup class="para">[8] </sup></a>Lessing, 226.
+</p></div><div id="ftn.idp6157552" class="footnote"><p><a href="#idp6157552" class="para"><sup class="para">[9] </sup></a>
Lessing, 256.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7042928" href="#idp7042928" class="para">10</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp6174720" class="footnote"><p><a href="#idp6174720" class="para"><sup class="para">[10] </sup></a>
Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7058640" href="#idp7058640" class="para">11</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp6190464" class="footnote"><p><a href="#idp6190464" class="para"><sup class="para">[11] </sup></a>
Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200.
-<a class="indexterm" name="idp6974944"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7064192" href="#idp7064192" class="para">12</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp6099232"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6196016" class="footnote"><p><a href="#idp6196016" class="para"><sup class="para">[12] </sup></a>
Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
-Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp7065072"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7080672" href="#idp7080672" class="para">13</a>] </sup>
+Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp6196896"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6212480" class="footnote"><p><a href="#idp6212480" class="para"><sup class="para">[13] </sup></a>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 17. januar 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7091024" href="#idp7091024" class="para">14</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp6222832" class="footnote"><p><a href="#idp6222832" class="para"><sup class="para">[14] </sup></a>
Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp7092304"></a>
-</p></div></div></div><div class="part"
title="Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp7128880"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp7131376"></a><a class="indexterm" name="idp7132128"></a><p>
+<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp6224112"></a>
+</p></div></div></div><div class="part"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><a class="indexterm" name="idp6260736"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp6263232"></a><a class="indexterm" name="idp6263984"></a><p>
<span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
-<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. De presise konturene av dette konseptet,
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Det presise omrisset av dette konseptet,
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
av urettferdighet er enkelt å beskrive. Som Lord Mansfield skrev i en sak
-som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
+som utvidet omfanget av engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp7136128" href="#ftn.idp7136128" class="footnote">15</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
7137792"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7138896"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
+etter eget forgodtbefinnende.<a href="#ftn.idp6267968" class="footnote" name="idp6267968"><sup class="footnote">[15]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6269632"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp6270736"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
Internettet gjør det mulig å effektivt spre innhold. Peer-to-peer (p2p)
-fildeling er blant det mest effektive av de effektive teknologier
+fildeling er blant den mest effektive av de effektive teknologier
Internettet muliggjør. Ved å bruke distribuert intelligens, kan p2p-systemer
muliggjøre enkel spredning av innhold på en måte som ingen forestilte seg
for en generasjon siden.
</p><p>
Denne effektiviteten respekterer ikke de tradisjonelle skillene i
-opphavsretten. Nettverket skiller ikke mellom deling av
-opphavsrettsbeskyttet og ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det
-vært deling av en enorm mengde opphavsrettsbeskyttet innhold. Denne
-delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
-opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
-overskuddet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7145072"></a><p>
+opphavsretten. Nettet skiller ikke mellom deling av opphavsrettsbeskyttet og
+ikke opphavsrettsbeskyttet innhold. Dermed har det vært deling av en enorm
+mengde opphavsrettsbeskyttet innhold. Denne delingen har i sin tur ansporet
+til krigen, på grunn av at eiere av opphavsretter frykter delingen vil
+<span class="quote">«<span class="quote">robbe forfatteren for profitten</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="idp6276896"></a><p>
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>. En generasjon amerikanere, advarer
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
7152512"></a><a class="indexterm" name="idp7153264"></a><a class="indexterm" name="idp7154016"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp
6284336"></a><a class="indexterm" name="idp6285088"></a><a class="indexterm" name="idp6285840"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
-rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp7158896" href="#ftn.idp7158896" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <a href="#ftn.idp6290720" class="footnote" name="idp6290720"><sup class="footnote">[16]</sup></a>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
-betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
-leirbål.<sup>[<a name="idp7160960" href="#ftn.idp7160960" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
-<span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det måtte ha vært en
-<span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>—til og med mot jentespeiderne.
-</p><a class="indexterm" name="idp7165536"></a><p>
+betale for sangene som jentene sang rundt sine leirbål.<a href="#ftn.idp6292768" class="footnote" name="idp6292768"><sup class="footnote">[17]</sup></a> Det fantes <span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det
+måtte ha vært en <span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>—til og med i forhold til
+jentespeiderne.
+</p><a class="indexterm" name="idp6297344"></a><p>
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
lovsystem som beskytter kreative eierrettigheter. Men teorien om
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
-aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri stått rot
-i vårt rettsvesen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7168256"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
+aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. Det har aldri *slått
+rot* i vårt rettsvesen.
+</p><a class="indexterm" name="idp
6300064"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
-Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
-til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi
-har blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av
-syne.
+Det lager fundamentet til et rikt kreativt samfunn, men *forblir underordnet
+verdien til* kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi har
+blitt så opptatt av å beskytte instrumentet at vi mister verdien av syne.
</p><p>
Kilden til denne forvirringen er et skille som loven ikke lenger bryr seg om
-å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
-og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det
-kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7174528"></a><p>
+å markere—skillet mellom å publisere på nytt noens verk på den ene
+siden, og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom
+var det kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
+</p><a class="indexterm" name="idp
6306416"></a><p>
Før teknologiene til Internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
-håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske
+håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden med den bysantiske
kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7175648"></a><a class="indexterm" name="idp7177664"></a><a class="indexterm" name="idp7178416"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6307696"></a><a class="indexterm" name="idp6309712"></a><a class="indexterm" name="idp6310464"></a><p>
Men da Internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
-av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp7180400" href="#ftn.idp7180400" class="footnote">18</a>]</sup>
+av den kreative klasse</span>»</span><a href="#ftn.idp6312448" class="footnote" name="idp6312448"><sup class="footnote">[18]</sup></a>
Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
kreative klassen.
-</p><a class="indexterm" name="idp
7185936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6317984"></a><p>
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7136128" href="#idp7136128" class="para">15</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp6267968" class="footnote"><p><a href="#idp6267968" class="para"><sup class="para">[15] </sup></a>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7158896" href="#idp7158896" class="para">16</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp6290720" class="footnote"><p><a href="#idp6290720" class="para"><sup class="para">[16] </sup></a>
Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
Review</em> 65 (1990): 397.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7160960" href="#idp7160960" class="para">17</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp6292768" class="footnote"><p><a href="#idp6292768" class="para"><sup class="para">[17] </sup></a>
Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp7163504"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7180400" href="#idp7180400" class="para">18</a>] </sup>
+Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp6295312"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp6312448" class="footnote"><p><a href="#idp6312448" class="para"><sup class="para">[18] </sup></a>
I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt
klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
-vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp7183712"></a> <a class="indexterm" name="idp7184720"></a>
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
+vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp6315760"></a> <a class="indexterm" name="idp6316768"></a>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født. En
tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
<em class="citetitle">Plane Crazy</em>. I november, i Colony-teateret i New
Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em>. Suksessen fikk Walt Disney til å
kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm. Ingen visste hvorvidt det
-ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum villa ha sans
+ville virke eller ikke, og om det fungere, hvorvidt publikum ville ha sans
for det. Men da Disney gjorde en test sommeren 1928, var resultatet
entydig. Som Disney beskriver dette første eksperimentet,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Guttene brukte et note- og lydeffekt-ark. Etter noen dårlige oppstarter,
kom endelig lyd og handling i gang med et smell. Munnspilleren spilte
melodien, og resten av oss i lydavdelingen slamret på tinnkasseroller og
-blåste på slide-fløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
+blåste på slidefløyte til rytmen. Synkroniseringen var nesten helt riktig.
</p><p>
Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte
nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de
tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det
-var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp7204320" href="#ftn.idp7204320" class="footnote">19</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
205728"></a><p>
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<a href="#ftn.idp7126960" class="footnote" name="idp7126960"><sup class="footnote">[19]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
128368"></a><p>
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
bra.</span>»</span>
</p><p>
-Disney hadde laget noe helt nyt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
+Disney hadde laget noe helt nytt, basert på noe relativt nytt. Synkronisert
lyd ga liv til en form for kreativitet som sjeldent hadde—unntatt fra
Disneys hender—vært noe annet en fyllstoff for andre filmer. Gjennom
-animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
+animasjonfilmens tidligere historie var det Disneys oppfinnelser som satte
standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys
store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
208128"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
130768"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
<em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,<sup>[<a name="idp7219296" href="#ftn.idp7219296" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
+Bill,<a href="#ftn.idp7141952" class="footnote" name="idp7141952"><sup class="footnote">[20]</sup></a> og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
Willie</em>. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
226096"></a><a class="indexterm" name="idp7227072"></a><a class="indexterm" name="idp7228048"></a><a class="indexterm" name="idp7229024"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
148752"></a><a class="indexterm" name="idp7149728"></a><a class="indexterm" name="idp7150704"></a><a class="indexterm" name="idp7151680"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
-industrien. Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
-ham.<sup>[<a name="idp7233504" href="#ftn.idp7233504" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
-Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner
-over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til
-suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det lyden som ga
-gnisten til hans animasjoner. Senere var det kvaliteten på hans arbeide
-relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han konkurrerte med.
-Likevel var disse bidragene bygget på toppen av fundamentet som var lånt.
-Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut
-av noe som bare var litt gammelt.
+industrien. Disney apet alltid etter *full-lengde massemarkedsfilmene*
+rundt ham.<a href="#ftn.idp7156160" class="footnote" name="idp7156160"><sup class="footnote">[21]</sup></a> Det samme gjorde mange
+andre. Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små
+variasjoner over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt.
+Nøkkelen til suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det
+lyden som ga gnisten i hans animasjonsfilmer. Senere var det kvaliteten på
+arbeidet hans relativt til de masseproduserte tegnefilmene som han
+konkurrerte med. Likevel var disse bidragene bygget på toppen av et lånt
+fundamentet. Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte
+noe nytt ut av noe som bare var litt gammelt.
</p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
på eventyrene til brødrene Grimm. Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
<em class="citetitle">Peter Pan</em> (1953), <em class="citetitle">Lady og
landstrykeren</em> (1955), <em class="citetitle">Mulan</em> (1998),
<em class="citetitle">Tornerose</em> (1959), <em class="citetitle">101
-dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
+Dalmatinere</em> (1961), <em class="citetitle">Sverdet i steinen</em>
(1963), og <em class="citetitle">Jungelboken</em> (1967)—for ikke å nevne
et nylig eksempel som vi bør kanskje glemme raskt, <em class="citetitle">Treasure
Planet</em> (2003). I alle disse tilfellene, har Disney (eller
-Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
+Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt seg, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
-blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
247200"></a><p>
+blandingen inn i sjelen til kulturen sin. Hente, blande og brenne.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
169856"></a><p>
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
litt misvisende. Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
Disney-kreativitet</span>»</span>—en uttrykksform og genialitet som bygger på
kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
250208"></a><a class="indexterm" name="idp7251184"></a><a class="indexterm" name="idp7252160"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+</p><a class="indexterm" name="idp7
172864"></a><a class="indexterm" name="idp7173840"></a><a class="indexterm" name="idp7174816"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp7249744" href="#ftn.idp7249744" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
-tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
-opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
-kontrollere bestemte typer bruk av verket. For å bruke disse
-opphavsrettsbeskyttede verkene på de begrensede måtene krevde tillatelse fra
-opphavsrettsinnehaveren.
+opphavsrettsbeskyttet.<a href="#ftn.idp7172400" class="footnote" name="idp7172400"><sup class="footnote">[22]</sup></a> Det betyr at i
+tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller opphavsrettighetsinnehaver
+av kreative verk en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a kontrollere bestemte
+typer bruk av verket. Å bruke disse opphavsrettsbeskyttede verkene på de
+begrensede måtene krevde tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren.
</p><p>
Når opphavsrettens vernetid er over, faller et verk i det fri og blir
allemannseie. Ingen tillatelse trengs da for å bygge på eller bruke dette
-verket. Ingen tillatelse og dermed, ingen advokater. Allemannseie er en
-<span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span>. Det meste av innhold fra det nittende
-århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney å bruke eller bygge på i
-1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
+verket. Ingen tillatelse og dermed heller ingen advokater. Allemannseie er
+en <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span>. Det meste av innhold fra det nittende
+århundre var dermed fritt tilgjengelig for Disney til å bruke eller bygge på
+i 1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
ikke—til å bruke og bygge videre på.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
263120"></a><a class="indexterm" name="idp7264928"></a><p>
-
-Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. For
-mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
-Fram til 1978 var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer
-enn trettito år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv
-generasjon tidligere var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse
-fra noen. Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og
-1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
-bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
-innhold fra før mellomkrigstiden.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
267328"></a><a class="indexterm" name="idp7268304"></a><a class="indexterm" name="idp7269280"></a><a class="indexterm" name="idp7270256"></a><a class="indexterm" name="idp7271232"></a><a class="indexterm" name="idp7272208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
185776"></a><a class="indexterm" name="idp7187600"></a><p>
+
+Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. I mesteparten
+av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten. Fram til 1978
+var den gjennomsnittlige opphavsrettslige vernetiden aldri mer enn trettito
+år, som gjorde at det meste av kultur fra en og en halv generasjon tidligere
+var tilgjengelig for enhver å bygge på uten tillatelse fra noen.
+Tilsvarende for i dag ville være at kreative verker fra 1960- og 1970-tallet
+nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å bygge på uten
+tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for innhold fra før
+mellomkrigstiden.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
190064"></a><a class="indexterm" name="idp7191040"></a><a class="indexterm" name="idp7192016"></a><a class="indexterm" name="idp7192992"></a><a class="indexterm" name="idp7193968"></a><a class="indexterm" name="idp7194944"></a><p>
<span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>. Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
Amerikanere har en tendens til å se ned på denne formen for kultur. Det er
et lite attraktivt kjennetegn hos oss. Vi misforstår sannsynligvis mye
rundt manga, på grunn av at få av oss noen gang har lest noe som ligner på
-historiene i disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller. For en
+historiene som disse <span class="quote">«<span class="quote">grafiske historiene</span>»</span> forteller. For en
japaner dekker manga ethvert aspekt ved det sosiale liv. For oss er
tegneserier <span class="quote">«<span class="quote">menn i strømpebukser</span>»</span>. Og uansett er det ikke
slik at T-banen i New York er full av folk som leser Joyse eller Hemingway
for den saks skyld. Folk i ulike kulturer skiller seg ut på forskjellig
-måter, og japanerne på dette interessante viset.
+måter, og japanerne gjør det på dette interessante viset.
</p><p>
Men mitt formål her er ikke å forstå manga. Det er å beskrive en variant av
manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
kunsten han kopierer ved å omforme det enten subtilt eller betydelig. En
doujinshi-tegneserie kan dermed ta en massemarkeds-tegneserie og utvikle den
i en annen retning—med en annen historie-linje. Eller tegneserien kan
-beholde figuren som seg selv men endre litt på utseendet. Det er ingen
+beholde figuren som den er men endre litt på utseendet. Det er ingen
bestemt formel for hva som gjør en doujinshi tilstrekkelig
<span class="quote">«<span class="quote">forskjellig</span>»</span>. Men de må være forskjellige hvis de skal anses
som ekte doujinshi. Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
-å bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
+å la dem bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet. Det
er enorme. Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet. Mer en 450 000
japanere samles to ganger i året, i den største offentlige samlingen i
-langet, for å bytte og selge dem. Dette markedet er parallelt med det
-kommersielle massemarkeds-manga-markedet. På noen måter konkurrerer det
-åpenbart med det markedet, men det er ingen vedvarende innsats fra de som
-kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
-doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
-for loven.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp7296624"></a><p>
+landet, for å bytte og selge dem. Dette markedet er parallelt med det
+kommersielle manga-massemarkedet. På noen måter konkurrerer de åpenbart med
+hverandre, men det er ingen vedvarende innsats fra de som kontrollerer det
+kommersielle manga-markedet for å stenge doujinshi-markedet. Det blomstrer,
+på tross av konkurransen og på tross for loven.
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp7219488"></a><p>
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
300464"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
-Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
+</p><a class="indexterm" name="idp7
223424"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
+Likevel eksisterer og blomstrer faktisk dette illegale markedet i Japan, og
etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
amerikansk tegneseriers første dager var det ganske likt det som foregår i
Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
-hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne—ved å se i
-tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
-dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp7304352" href="#ftn.idp7304352" class="footnote">23</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
305824"></a><a class="indexterm" name="idp7306800"></a><p>
+hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne — ved å se
+i tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
+dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<a href="#ftn.idp7226368" class="footnote" name="idp7226368"><sup class="footnote">[23]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
228720"></a><a class="indexterm" name="idp7229696"></a><p>
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
<span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre. <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
309904"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7312368"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
232800"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp7235264"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
-bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp7315552" href="#ftn.idp7315552" class="footnote">24</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
318352"></a><a class="indexterm" name="idp7319328"></a><a class="indexterm" name="idp7320304"></a><p>
+bannlyser ikke doujinshi.<a href="#ftn.idp7238448" class="footnote" name="idp7238448"><sup class="footnote">[24]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
241248"></a><a class="indexterm" name="idp7242224"></a><a class="indexterm" name="idp7243200"></a><p>
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
ikke saksøker. Hvis loven ikke har et generelt unntak for doujinshi, og det
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
-blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
-</p><a class="indexterm" name="idp7
323232"></a><a class="indexterm" name="idp7324208"></a><p>
+blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie ta-ingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
+</p><a class="indexterm" name="idp7
246128"></a><a class="indexterm" name="idp7247104"></a><p>
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-</p><a class="indexterm" name="idp7
328224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
251120"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
</p><p>
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
du ikke hadde tenkt igjennom før.
</p><p>
Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Jeg er en av de som
-feierer. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
+feirer den. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7332352" href="#ftn.idp7332352" class="footnote">25</a>]</sup> Et
+<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<a href="#ftn.idp7255248" class="footnote" name="idp7255248"><sup class="footnote">[25]</sup></a> Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp7
338640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp7
261648"></a><p>
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker. Jeg mener ikke
-<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
+<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men i stedet en verdi
som ganske enkelt er del av produksjonsprosessen, både for kommersiell og
ikke-kommersiell produksjon. Hvis Disneys animatører hadde stjålet et sett
med blyanter for å tegne Steamboat Willie, vi ville ikke nølt med å dømme
Disney tok fra Buster Keaton eller fra Grimm-brødrene. Det var intet galt
med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>. Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
-fordi deres verker var allemannseie.
+fordi deres verk var allemannseie.
</p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
Dermed, selv om de tingene som Disney tok—eller mer generelt, tingene
verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
bra.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
345152"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7347616"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
268352"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp7270816"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å
nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn
på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
352528"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
275728"></a><p>
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>. Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
355728"></a><a class="indexterm" name="idp7356704"></a><a class="indexterm" name="idp7357680"></a><a class="indexterm" name="idp7358656"></a><a class="indexterm" name="idp7359632"></a><a class="indexterm" name="idp7360608"></a><a class="indexterm" name="idp7361584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
278928"></a><a class="indexterm" name="idp7279904"></a><a class="indexterm" name="idp7280880"></a><a class="indexterm" name="idp7281856"></a><a class="indexterm" name="idp7282832"></a><a class="indexterm" name="idp7283808"></a><a class="indexterm" name="idp7284784"></a><p>
Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
bearbeidelser av verkene til Shakespeare uten å sikre seg noen tillatelser.
(Er det <span class="emphasis"><em>noen</em></span> som tror at Shakespeare ville vært mer
spredt i vår kultur om det var et sentralt rettighetsklareringskontor for
-Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte appellere til
-først?) Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
-astroidefilmer i slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
-</p><p>
-
-Skapere her og overalt har alltid og til alle tider bygd på kreativiteten
-som eksisterte før og som omringer dem nå. Denne byggingen er alltid og
-overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å kompensere den
-opprinnelige skaperen. Intet samfunn, fritt eller kontrollert, har noen
-gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller at tillatelse for Walt
-Disney-kreativitet alltid måtte skaffes. Istedet har ethvert samfunn latt
-en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig for alle å
-ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
-alle samfunn.
-
-</p><a class="indexterm" name="idp7
365632"></a><p>
+Shakespeare som alle som laget Shakespeare-produksjoner måtte spørre først?)
+Og Hollywood går igjennom sykluser med en bestemt type filmer: fem
+astroidefilmer på slutten av 1990-tallet, to vulkankatastrofefilmer i 1997.
+</p><p>
+
+Skapere her og overalt ellers har alltid og til alle tider bygd på
+kreativiteten som eksisterte før og som omringer dem nå. Denne byggingen er
+alltid og overalt i det minste delvis gjort uten tillatelse og uten å
+kompensere den opprinnelige skaperen. Intet samfunn, fritt eller
+kontrollert, har noen gang krevd at enhver bruk skulle bli betalt for eller
+at tillatelse for Walt Disney-kreativitet alltid måtte skaffes. Istedet har
+ethvert samfunn latt en bestemt bit av sin kultur være fritt tilgjengelig
+for alle å ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en
+viss grad i alle samfunn.
+
+</p><a class="indexterm" name="idp7
288832"></a><p>
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
-er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
-er?</span>»</span> Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre
-å ta, og bygge på? Er den friheten begrenset til partimedlemmer? Til
-medlemmer av kongefamilien? Til de ti største selskapene på New
-York-børsen? Eller er at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt,
-uansett om de er tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke? Til musikere
-generelt, uansett om de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt,
-uansett om de er tilknyttet et studio eller ikke?
+er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen?</span>»</span>
+Hvor mye og hvor bredt, er kulturen fritt tilgjengelig for andre å ta, og
+bygge på? Er den friheten begrenset til partimedlemmer? Til medlemmer av
+kongefamilien? Til de ti største selskapene på New York-børsen? Eller er
+at frihet bredt tilgjengelig? Til kunstnere generelt, uansett om de er
+tilknyttet til nasjonalmuseet eller ikke? Til musikere generelt, uansett om
+de er hvite eller ikke? Til filmskapere generelt, uansett om de er
+tilknyttet et studio eller ikke?
</p><p>
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp7371520"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7204320" href="#idp7204320" class="para">19</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7294752"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7126960" class="footnote"><p><a href="#idp7126960" class="para"><sup class="para">[19] </sup></a>
Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34–35.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7219296" href="#idp7219296" class="para">20</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7141952" class="footnote"><p><a href="#idp7141952" class="para"><sup class="para">[20] </sup></a>
Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
<span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie. Brev fra
David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
forfatteren.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7233504" href="#idp7233504" class="para">21</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7156160" class="footnote"><p><a href="#idp7156160" class="para"><sup class="para">[21] </sup></a>
Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7249744" href="#idp7249744" class="para">22</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7172400" class="footnote"><p><a href="#idp7172400" class="para"><sup class="para">[22] </sup></a>
Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#6</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7304352" href="#idp7304352" class="para">23</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7226368" class="footnote"><p><a href="#idp7226368" class="para"><sup class="para">[23] </sup></a>
For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7315552" href="#idp7315552" class="para">24</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7238448" class="footnote"><p><a href="#idp7238448" class="para"><sup class="para">[24] </sup></a>
Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7332352" href="#idp7332352" class="para">25</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7255248" class="footnote"><p><a href="#idp7255248" class="para"><sup class="para">[25] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7332736"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
+<a class="indexterm" name="idp7255632"></a> Begrepet <em class="citetitle">intellektuell
eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
-presist beskriver et sett med
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter—opphavsretter, patenter,
-varemerker og forretningshemmeligheter—men egenskapene til disse
-rettighetene er svært forskjellige.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7374256"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
+beskriver presist et sett med <span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter —
+opphavsretter, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter — men
+egenskapene til disse rettighetene er svært forskjellige.
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7297488"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
<span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>. Rimelig nok ble de kalt
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-</p><a class="indexterm" name="idp73
80112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp73
03344"></a><p>
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>. William Talbot oppdaget snart en
kunne gjøres bøyelig, så kunne den holdes på en enkel rull. Denne rullen
kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
vesentlig. Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
-kunne utvide andelen fotografer.
+kunne utvide mengden fotografer.
</p><a class="indexterm" name="idxkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
-dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag
-dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp7389136" href="#ftn.idp7389136" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
+dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsført med fokus på
+dets enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
+resten.</span>»</span><a href="#ftn.idp7312384" class="footnote" name="idp7312384"><sup class="footnote">[26]</sup></a> Som han skrev i
<em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
-utføre når en tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
+utføre når de tar fotografier, fra arbeidet som kun en ekspert kan
gjøre. … Vi utstyrte alle, menn, kvinner og barn, som hadde
tilstrekkelig intelligens til å peke en boks i riktig retning og trykke på
-en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
-nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
-kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
-et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp7003072" href="#ftn.idp7003072" class="footnote">27</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp73
94832"></a><p>
-For $25 kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det
-var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
-fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
-enkelt et var å bruke forbedret. Film på rull ble dermed grunnlaget for en
-eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble lagt ut
-for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
-om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
-prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
-prosent.<sup>[<a name="idp7396816" href="#ftn.idp7396816" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
-samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp7397776" href="#ftn.idp7397776" class="footnote">29</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp73
98672"></a><p>
+en knapp, med et instrument som helt fjernet nødvendigheten av spesielt
+utstyr fra praksisen med å fotografere eller for den del, noe som helst
+spesiell kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående
+studier, uten et mørkerom og uten kjemikalier.<a href="#ftn.idm17856" class="footnote" name="idm17856"><sup class="footnote">[27]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp73
18000"></a><p>
+For 25 dollar kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og
+når det var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen
+ble fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og
+hvor enkelt det var å bruke forbedret. Film på rull ble dermed grunnlaget
+for en eksplosiv vekst i fotografering blant folket. Eastmans kamera ble
+lagt ut for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen
+negativer om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien
+vokste med 4,7 prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med
+11 prosent.<a href="#ftn.idp7320000" class="footnote" name="idp7320000"><sup class="footnote">[28]</sup></a> Salget til Eastman Kodak
+opplevde i samme periode en årlig vekst på over 17 prosent.<a href="#ftn.idp7320960" class="footnote" name="idp7320960"><sup class="footnote">[29]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp73
21856"></a><p>
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp7400656" href="#ftn.idp7400656" class="footnote">30</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
402512"></a><a class="indexterm" name="idp7403488"></a><p>
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><a href="#ftn.idp7323840" class="footnote" name="idp7323840"><sup class="footnote">[30]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
325696"></a><a class="indexterm" name="idp7326672"></a><p>
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
seg var senket. Snobber ville fnyse over <span class="quote">«<span class="quote">kvaliteten</span>»</span>,
profesjonelle ville avvise den som irrelevant. Men se et barn studere
hvordan best velge bildemotiv og du får følelsen av hva slags
-kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde. Demokratiske verktøy ga
-vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
-kunne ha gjort før.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
406608"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
+kreativitetserfaring som Kodaken gjorde mulig. Demokratiske verktøy ga
+vanlige folk en måte å uttrykke seg selv enklere enn noe annet verktøy kunne
+ha gjort før.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
329776"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet
var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
-fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
+fotografering, var det en rekke rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
-hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="idp7410112" href="#ftn.idp7410112" class="footnote">31</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
413312"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<a href="#ftn.idp7333280" class="footnote" name="idp7333280"><sup class="footnote">[31]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
336480"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
fotografert—røvet til seg noe av verdi. Noen trodde til og med at han
-tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
-som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
-fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
418672"></a><a class="indexterm" name="idp7419424"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
+tok motivets sjel. På samme måte som Disney ikke sto fritt til å ta
+blyantene som hans animatører brukte for å tegne Mikke, så skulle heller
+ikke disse fotografene stå fritt til å ta bilder som de fant verdi i.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
341840"></a><a class="indexterm" name="idp7342592"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp7422288" href="#ftn.idp7422288" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
+annerledes for bilder tatt av private områder.<a href="#ftn.idp7345456" class="footnote" name="idp7345456"><sup class="footnote">[32]</sup></a>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
426464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
349632"></a><p>
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp7428480" href="#ftn.idp7428480" class="footnote">33</a>]</sup>)
-</p><a class="indexterm" name="idp7
431760"></a><a class="indexterm" name="idp7432512"></a><p>
+fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<a href="#ftn.idp7351648" class="footnote" name="idp7351648"><sup class="footnote">[33]</sup></a>)
+</p><a class="indexterm" name="idp7
354928"></a><a class="indexterm" name="idp7355680"></a><p>
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
<span class="quote">«<span class="quote">tyveriet</span>»</span> begått av fotografer. På samme måte som Napster nøt
fordeler fra opphavsrettsbrudd utført av Napster-brukere, så ville Kodak
nytt fordeler fra <span class="quote">«<span class="quote">bilde-rettighets</span>»</span>-brudd til deres
-fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
+fotografer. Vi kan forestille oss at loven da ville krevd en form for
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
-forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
-</p><a class="indexterm" name="idp7436000"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7438208"></a><a class="indexterm" name="idp7439296"></a><p>
+forestille oss at et system blir utviklet for å legge frem slike
+tillatelser.
+</p><a class="indexterm" name="idp7359168"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp7361376"></a><a class="indexterm" name="idp7362464"></a><p>
villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
440896"></a><a class="indexterm" name="idp7443616"></a><a class="indexterm" name="idp7444592"></a><a class="indexterm" name="idp7445568"></a><a class="indexterm" name="idp7446544"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
364064"></a><a class="indexterm" name="idp7366784"></a><a class="indexterm" name="idp7367760"></a><a class="indexterm" name="idp7368736"></a><a class="indexterm" name="idp7369712"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
stedet for navnet på en skole. Men det er lite som er <span class="quote">«<span class="quote">bare</span>»</span>
-mentalt i prosjektene som disse bussene muliggjør. Disse bussene er fylt
-med teknologi som lærer unger å fikle med film. Ikke filmen til Eastman.
-Ikke en gang filmen i din videospiller. I stedet er det snakk om
-<span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> til digitale kamera. Just Think! er et prosjekt som
+tenkt i prosjektene som disse bussene muliggjør. Disse bussene er fylt med
+teknologi som lærer unger å fikle med film. Ikke filmen til Eastman. Ikke
+en gang filmen i din videospiller. I stedet er det snakk om
+<span class="quote">«<span class="quote">filmen</span>»</span> i digitale kamera. Just Think! er et prosjekt som
gjør det mulig for unger å lage filmer, som en måte å forstå og kritisere
den filmede kulturen som de finner over alt rundt seg. Hvert år besøker
disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
gjøre, så tenker de. Ved å fikle, så lærer de.
</p><a class="indexterm" name="idxeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
-og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
+og billigere. Kostnaden til et digitalt høykvalitets videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
-godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000. I dag kan du
-få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp7458528" href="#ftn.idp7458528" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
-hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
+godt sanntids redigerinssystem for digital video 25 000 dollar. I dag
+kan du få profesjonell kvalitet for 595 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp7380784" class="footnote" name="idp7380784"><sup class="footnote">[34]</sup></a> Disse bussene er fylt med teknologi som ville
+kostet hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
-unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7461408"></a><p>
-
-
-<span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
-administrerende direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er
-evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
-er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
-er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7465232"></a><p>
-Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
-<span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
-skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
-og å kjenne igjen delte infinitiver.
-</p><a class="indexterm" name="idp7468080"></a><a class="indexterm" name="idp7468912"></a><a class="indexterm" name="idp7469728"></a><p>
+unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
+-skriveferdigheter innen media</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="idp7384320"></a><p>
+
+
+<span class="quote">«<span class="quote">Lese- og -skriveferdigheter innen media,</span>»</span> som administrerende
+direktør Dave Yanofsky i Just Think!, sier det, <span class="quote">«<span class="quote">er evnen til …
+å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål er å gjøre [unger]
+i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de er konstruert,
+hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="idp7387536"></a><p>
+Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
+-skriveferdigheter</span>»</span>. For de fleste handler lese- og
+-skriveferdigheter å kunne lese og skrive. Folk med <span class="quote">«<span class="quote">lese- og
+-skriveferdigheter</span>»</span> kjenner begreper som Faulkner og Hemingway, og
+kan kjenne igjen delte infinitiver.
+</p><a class="indexterm" name="idp7390288"></a><a class="indexterm" name="idp7391120"></a><a class="indexterm" name="idp7391936"></a><p>
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,<sup>[<a name="idp7471104" href="#ftn.idp7471104" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
-viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media. For på samme måte
-som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
-Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
-lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
-begynnelsen) grusom media.
+reklameinnslag,<a href="#ftn.idp7393616" class="footnote" name="idp7393616"><sup class="footnote">[35]</sup></a> så er det mer og mer
+viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> i medieinnslag. For på samme
+måte som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for
+media. Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom
+prosa, så lærer unger å skrive media ved å konstruere en masse (i hvert fall
+i begynnelsen) grusome medieinnslag.
</p><p>
Et voksende felt av akademikere og aktivister ser denne formen for
-skriveføre som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv om
-de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive—hvor
+*skriveføre* som avgjørende for den neste generasjonen av kultur. For selv
+om de som har skrevet forstår hvor vanskelig det er å skrive—hvor
vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
forståelig—så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
462704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
385872"></a><p>
Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men
selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp74
79664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp74
02000"></a><p>
Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
-ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
+ved USC skole for kino og TV, forklarte for meg, var gramatikken om
<span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7481664" href="#ftn.idp7481664" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
+tekstur</span>»</span>.<a href="#ftn.idp7403984" class="footnote" name="idp7403984"><sup class="footnote">[36]</sup></a> Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
-<span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
+<span class="quote">«<span class="quote">fremført</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
teknikker nødvendig. Forfatter Michael Crichton hadde mestret
fortellerstemmen til science fiction. Men da han forsøkte å lage et
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
-de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
-forfatter.<sup>[<a name="idp7485792" href="#ftn.idp7485792" class="footnote">37</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp74
88704"></a><p>
+de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en svært vellykket
+forfatter.<a href="#ftn.idp7408112" class="footnote" name="idp7408112"><sup class="footnote">[37]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp74
11024"></a><p>
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
ikke at du har vært ledet.</span>»</span> Hvis du vet at du ble ledet igjennom en
film, så har filmen feilet.
</p><p>
-Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren—til en som går ut over
-tekst til å ta med lyd og visuelle elementer—handler ikke om å lage
-bedre filmregissører. Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
-I stedet, som Daley forklarer,
+Likevel er innsatsen for å utvide lese- og skriveferdigheter—som går
+ut over tekst til å også ta med elementer som høres og ses—handler
+ikke om å lage bedre filmregissører. Målet er ikke å forbedre
+filmprofesjonen i det hele tatt. I stedet, som Daley forklarer,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
har tilgang til en boks eller ikke. Det er evnen til å ha kontroll over
skrive i dette språket, og alle oss andre er redusert til å ikke kunne
skrive.
</p></blockquote></div><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">ikke kunne skrive.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
+<span class="quote">«<span class="quote">Skrive-beskyttet.</span>»</span> Passive mottakerne av kultur produsert
andre steder. Sofapoteter. Forbrukere. Dette er medieverden fra det tjuende
århundre.
</p><p>
kan bli både lesing og skriving. Eller i det minste lesing og bedre
forståelse for håndverket å skrive. Eller det beste, lesing og forstå
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
-enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
-myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
-uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7496128" href="#ftn.idp7496128" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
-mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
-århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7498448" href="#ftn.idp7498448" class="footnote">39</a>]</sup>
+enhver lese- og skriveferdighet, og denne lese- og skriveferdigheten
+spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket makt til å velge det språket som passer for
+det de trenger å lage eller uttrykke</span>»</span>.<a href="#ftn.idp7418432" class="footnote" name="idp7418432"><sup class="footnote">[38]</sup></a> Det gir studenter mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til
+det tjueførste århundret</span>»</span>.<a href="#ftn.idp7420864" class="footnote" name="idp7420864"><sup class="footnote">[39]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxbarishstephanie"></a><p>
-Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
+Som med ethvert annet språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
-skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
-Multimedia-skriveføre ved Annenberg-senteret, beskriver et spesielt sterkt
-eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående skole. Den
-videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen i Los
-Angeles. Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne skolen
-en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
-mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
-visste noe om—våpen-relatert vold.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
502384"></a><p>
+skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for lese- og
+skriveferdigeter innen Multimedia ved Annenberg-senteret, beskriver et
+spesielt sterkt eksempel fra et prosjekt de gjennomførte i en videregående
+skole. Den videregående skolen var en veldig fattig skole i den indre byen
+i Los Angeles. Etter alle tradisjonelle måleenheter for suksess var denne
+skolen en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene
+en mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som
+studentene kjente godt til—våpen-relatert vold.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
424848"></a><p>
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
studentene. Prosjektet <span class="quote">«<span class="quote">ga dem et verktøy og bemyndiget dem slik at
de både ble i stand til å forstå det og snakke om det</span>»</span>, forklarer
Barish. Dette verktøyet lyktes med å skape uttrykk—mye mer vellykket
-og kraffylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
+og kraftfylt enn noe som hadde blitt laget ved å kun bruke tekst.
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du hadde sagt til disse studentene at 'du må gjøre dette i
tekstform', så hadde de bare kastet hendene i været og gått og gjort noe
-annet</span>»</span>, forklarer Barish. Delvis, uten tvil, fordi å uttrykke seg
-selv i tekstform ikke er noe disse studentene gjør godt. Heller ikke er
+annet</span>»</span>, forklarer Barish. Delvis, helt klart, fordi å uttrykke seg
+selv i tekstform ikke er noe disse studentene behersker. Heller ikke er
tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
-Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
-uttrykk.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
509584"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
+Kraften i dette budskapet var avhenging av hvordan det hang sammen med
+uttryksformen.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
431984"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
Utdanning, forklarer Daley, handler om å gi studentene en måte å
<span class="quote">«<span class="quote">konstruere mening</span>»</span>. Å si at det kun betyr skriving er som å
si at å lære bort skriving kun handler om å lære ungene å
-stave. Tekstforming er bare en del—og i større grad ikke den
-kraftigste delen—for å konstruere mening. Som Daley forklarte i den
-mest rørende delen av vårt intervju,
+stave. Tekstforming er bare en del—og i større grad ikke den viktigste
+delen—for å konstruere mening. Som Daley forklarte i den mest rørende
+delen av vårt intervju,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Det du ønsker er å gi disse studentene en måte å konstruere mening. Hvis alt
du gir dem er tekst, så kommer de ikke til å gjøre det. Fordi de kan ikke.
reflekterer over temaet, eller tegn noe til meg som reflektere
temaet</span>»</span>. Ikke ved å gi en unge et videokamera og … si
<span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
-film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
-forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.…
-</p><a class="indexterm" name="idp7517824"></a><p>
-Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
-har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
-faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
-skrive noe</span>»</span>. Og som en av lærerne fortalte Stephanie, de vil skrive
-om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
-</p><p>
-
-Fordi de trengte det. Det var en grunn til å gjøre det. De trengte å si
+film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe ungen å ta disse elementene som
+ungen forstår, som er vedkommendes språk, og konstruer mening om
+temaet.…
+</p><a class="indexterm" name="idp7440240"></a><p>
+Dette gir enorm opplevelse av makt. Og det som skjer til slutt,
+selvfølgelig, som det har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp
+når de treffer faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger
+jeg virkelig å skrive noe</span>»</span>. Og som en av lærerne fortalte Stephanie,
+de vil skrive om avsnittet 5, 6, 7, 8 ganger, helt til det blir riktig.
+</p><p>
+
+Fordi de trengte det. De hadde en grunn til å gjøre det. De trengte å si
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
521968"></a><a class="indexterm" name="idp7522944"></a><a class="indexterm" name="idp7523920"></a><a class="indexterm" name="idp7524896"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7527104"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
444400"></a><a class="indexterm" name="idp7445376"></a><a class="indexterm" name="idp7446352"></a><a class="indexterm" name="idp7447328"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp7449536"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
-Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
-Ethvert moment for omtreng hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte
-gjenfortalte TV spesielt, men media generelt, historien om disse hendelsene
+Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg mot denne nyheten. Hvert
+eneste øyeblikk i omtrent hver eneste dag den uka, og ukene som fulgte,
+gjenfortalte TV spesielt, og media generelt, historien om disse hendelsene
som vi nettopp hadde vært vitne til. Genialiteten i denne forferdelige
terrorhandlingen var at det forsinkede andre-angrepet var perfekt tidsatt
for å sikre at hele verden ville være der for å se på.
Disse gjenfortellingene ga en økende familiær følelse. Det var musikk
spesiallaget for mellom-innslagene, og avansert grafikk som blinket tvers
over skjermen. Det var en formel for intervjuer. Det var
-<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik
+<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreografert slik
vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
532944"></a><a class="indexterm" name="idp7533696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
455296"></a><a class="indexterm" name="idp7456048"></a><p>
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
-11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet i
-tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
-fortellinger om de samme hendelsene. Men disse internet-fortellingene hadde
-en veldig annerledes smak. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget
-bilder fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med
-tekst. Noen tilbød åpne brev. Det var lydopptak. Det var sinne og
-frustrasjon. Det var forsøk på å tilby en sammenheng. Det var, kort og
-godt, en ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin
-bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
+11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til Internettet se en
+svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av fortellinger om de
+samme hendelsene. Men disse Internett-fortellingene hadde en svært
+annerledes fremstilling. Noen folk konstruerte foto-sider som fanget bilder
+fra hele verden og presenterte dem som lysbildepresentasjoner med tekst.
+Noen tilbød åpne brev. Det var lydopptak. Det var sinne og frustrasjon.
+Det var forsøk på å sette ting i sammenheng. Det var, kort og godt, en
+ekstraordinær verdensomspennende låvebygging, slik Mike Godwin bruker
+begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
ABC og CBS, men det var også Internettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
536624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
458960"></a><p>
Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise Internettet—selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
539792"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
462128"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid,
begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig
dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
måte—det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
546848"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
469184"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
-bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
+bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker av
offentlig interesse, kritiserer andre som har feil synspunkt, kritisere
-politigere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
+politikere for avgjørelser de tar, tilbyr løsninger på problemer vi alle
ser. Blogger skaper en følelse av et virtuelt offentlig møte, men et hvor
-vi ikke alle håper å være tilstede på samme tid og hvor konversasjonene ikke
+vi alle ikke må å være til stede på samme tid og hvor samtalene ikke
nødvendigvis er koblet sammen. De beste av bloggoppføringene er relativt
korte. De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
til dem. Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
ukoreografert offentlig debatt som vi har.
</p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
-Dette er en sterk uttalelse. Likevel sier den like mye om vårt demokrati
-som den sier om blogger. Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
-for oss som elsker USA å akseptere: vårt demokrati har svunnet hen. Vi har
-naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene at disse
-valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
-Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
+Det er en sterk uttalelse. Likevel sier den like mye om vårt demokrati som
+den sier om blogger. Dette er delen av USA som det er mest vanskelig å
+akseptere for oss som elsker USA: vårt demokrati har svunnet hen. Vi
+gjennomfører naturligvis valg, og mesteparten av tiden tillater domstolene
+at disse valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse
+valgene. Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
556752"></a><a class="indexterm" name="idp7557728"></a><a class="indexterm" name="idp7558704"></a><a class="indexterm" name="idp7559680"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7561920"></a><p>
-Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket
-styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det
-også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som
-fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
+</p><a class="indexterm" name="idp7
479072"></a><a class="indexterm" name="idp7480048"></a><a class="indexterm" name="idp7481024"></a><a class="indexterm" name="idp7482000"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp7484240"></a><p>
+Men demokrati har aldri kun handlet om å gjennomføre valg. Demokrati betyr
+at folket styrer, og å styre betyr noe mer enn å kunne velge. I vår
+tradisjon betyr det også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning.
+Dette var idéen som fanget fantasien til Alexis de Tocqueville, den franske
nittenhundretalls-advokaten som skrev den viktigste historien om det tidlige
<span class="quote">«<span class="quote">demokratiet i Amerika</span>»</span>. Det var ikke allmenn stemmerett som
fascinerte han—det var juryen, en institusjon som ga vanlige folk
-retten til å velge liv eller død før andre borgere. Og det som fascinerte
-han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de ville legge
-frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
+retten til å velge mellom liv og død over andre borgere. Og det som
+fascinerte han mest var at juryen ikke bare stemte over hvilket resultat de
+ville legge frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
-<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
+<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.<sup>[<a name="idp7565856" href="#ftn.idp7565856" class="footnote">40</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
567216"></a><p>
+avsluttes.<a href="#ftn.idp7488144" class="footnote" name="idp7488144"><sup class="footnote">[40]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
489504"></a><p>
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
-ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp7568848" href="#ftn.idp7568848" class="footnote">41</a>]</sup>
-Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
-Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
-å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
+ingen systematisk innsats for å gjøre borger-diskusjon mulig. Noen gjør en
+innsats for å lage en slik institusjon.<a href="#ftn.idp7491152" class="footnote" name="idp7491152"><sup class="footnote">[41]</sup></a>
+Og i noen landsbyer i New England er det noe som ligner på diskusjon igjen.
+Men for de fleste av oss det meste av tiden, mangler det tid og sted for å
+gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
</p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
skje. Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.<sup>[<a name="idp7573504" href="#ftn.idp7573504" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.<a href="#ftn.idp7495808" class="footnote" name="idp7495808"><sup class="footnote">[42]</sup></a> Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7
576208"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7579680"></a><a class="indexterm" name="idp7580656"></a><a class="indexterm" name="idp7581632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7
498512"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp7501984"></a><a class="indexterm" name="idp7502960"></a><a class="indexterm" name="idp7503936"></a><p>
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
-ønsker å lese. Det vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
+ønsker å lese. Den vanskeligste tiden er synkron tid. Teknologier som
muliggjør asynkron kommunasjons, slik som epost, øker muligheten for
kommunikasjon. Blogger gjør det mulig med offentlig debatt uten at folket
noen gang trenger å samle seg på et enkelt offentlig sted.
Det er (ennå) ingen norm i blogg-sfæren om å ikke snakke om politikk.
Sfæren er faktisk fylt med politiske innlegg, både på høyre- og
venstresiden. Noen av de mest populære stedene er konservative eller
-libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
-blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
-det.
-</p><a class="indexterm" name="idp7584960"></a><p>
+*liberale*, men det er mange av alle politiske farger. Til og med blogger
+som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever det.
+</p><a class="indexterm" name="idp7507264"></a><p>
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
lese dem en effekt.
-</p><a class="indexterm" name="idp75
86608"></a><a class="indexterm" name="idp7587360"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp75
08912"></a><a class="indexterm" name="idp7509664"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
-store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
+store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Lott <span class="quote">«<span class="quote">sa
feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
segregeringspolitikken til Thurmond, regnet han ganske riktig med at
historien ville forsvinne fra de store mediene i løpet av førtiåtte timer.
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
-trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp7593312" href="#ftn.idp7593312" class="footnote">43</a>]</sup>
+trekke seg som *leder for senatets flertall*.<a href="#ftn.idp7515616" class="footnote" name="idp7515616"><sup class="footnote">[43]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
-press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
-Televisjon og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
+press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler. TV og
+aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp75
97136"></a><a class="indexterm" name="idp7598112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp75
19440"></a><a class="indexterm" name="idp7520416"></a><p>
Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
historien. Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
-og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
+og det som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
av likemanns-generert rangering.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
600336"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
522640"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
fraværet av finansiell <span class="quote">«<span class="quote">interessekonflikt</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror du
må ta interessekonflikten</span>»</span> ut av journalismen, fortalte Winer
meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
-eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
+eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du på en måte vet du kan
rydde den av veien.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
606496"></a><a class="indexterm" name="idp7607248"></a><a class="indexterm" name="idp7608256"></a><a class="indexterm" name="idp7609008"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
528720"></a><a class="indexterm" name="idp7529472"></a><a class="indexterm" name="idp7530480"></a><a class="indexterm" name="idp7531232"></a><p>
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
-konsentrert (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
+sentralstyrt (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at
-de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
-egne ansatte.<sup>[<a name="idp7564048" href="#ftn.idp7564048" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
+de gjorde etter Irak-krigen fordi de var redd for konsekvensene for sine
+egne ansatte.<a href="#ftn.idp7486336" class="footnote" name="idp7486336"><sup class="footnote">[44]</sup></a> De trenger også å
opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba
reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
-grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
+grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>de</em></span> som
skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
-</p><a class="indexterm" name="idp7
613280"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
535504"></a><p>
Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
debatten—<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
-en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
+en historie, slik rapporteringen av Columbia-katastrofen avdekket, når
hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til Internettet for å gjenfortelle
-hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp7615744" href="#ftn.idp7615744" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
+hva de hadde sett.<a href="#ftn.idp7537968" class="footnote" name="idp7537968"><sup class="footnote">[45]</sup></a> Og det får lesere
til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
<span class="quote">«<span class="quote">kommuniserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging.<sup>[<a name="idp7619408" href="#ftn.idp7619408" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
+blogging.<a href="#ftn.idp7541632" class="footnote" name="idp7541632"><sup class="footnote">[46]</sup></a> Men det er klart at vi
fortsatt er i en overgangsfase. <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
-dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i
-dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
+dette feltet har modnet ferdig. Og etter som inkludering av innhold på
+dette feltet er det feltet med minst opphavsrettsbrudd på Internettet, sa
Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
629744"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
551952"></a><p>
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
-trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
+trenger ikke jobber til noen som kontrollerer, [til] en
portvokter</span>»</span>. Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en
annen måte. Etter hvert som flere og flere borgere uttrykker hva de mener,
og forsvarer det skriftlig, så vil det endre hvordan folk forstår offentlige
-temaer. Det er enkelt å ha feil og være på villspor i hodet ditt. Det er
+temaer. Det er enkelt å ta feil og være på villspor i hodet ditt. Det er
vanskeligere når resultatet fra dine tanker kan bli kritisert av andre. Det
er selvfølgelig et sjeldent menneske som innrømmer at han ble overtalt til å
innse at han tok feil. Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner
blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det
være noe ekstraordinært å rapportere.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
633360"></a><a class="indexterm" name="idp7634336"></a><a class="indexterm" name="idp7635312"></a><a class="indexterm" name="idp7636288"></a><a class="indexterm" name="idp7637264"></a><a class="indexterm" name="idp7638240"></a><a class="indexterm" name="idp7639216"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
555568"></a><a class="indexterm" name="idp7556544"></a><a class="indexterm" name="idp7557520"></a><a class="indexterm" name="idp7558496"></a><a class="indexterm" name="idp7559472"></a><a class="indexterm" name="idp7560448"></a><a class="indexterm" name="idp7561424"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
<span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
<span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
</p><p>
Brown tror vi lærer med å fikle. Da <span class="quote">«<span class="quote">mange av oss vokste opp</span>»</span>,
-forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">pa motorsykkelmotorer,
+forklarer han, ble fiklingen gjort <span class="quote">«<span class="quote">på motorsykkelmotorer,
gressklippermotorer, biler, radioer og så videre</span>»</span>. Men digitale
teknologier muliggjør en annen type fikling—med abstrakte idéer i sin
konkrete form. Ungene i Just Think! tenker ikke bare på hvordan et
reklameinnslag fremstiller en politiker. Ved å bruke digital teknologi kan
de ta reklameinnslaget fra hverandre og manipulerer det, fikle med det, og
se hvordan det blir gjort. Digitale teknologier setter igang en slags
-*bricolage* eller <span class="quote">«<span class="quote">fritt tilgjengelig sammenstilling</span>»</span>, som
-Brown kaller det. Mange får mulighet til å legge til på eller endre på
-fiklingen til mange andre.
+*utklippsbok* eller <span class="quote">«<span class="quote">*friklippsbok*</span>»</span>, som Brown kaller det.
+Mange får mulighet til å legge til eller endre på fiklingen til mange andre.
</p><p>
Det beste eksemplet i større skala så langt på denne typen fikling er fri
programvare og åpen kildekode (FS/OSS). FS/OSS er programvare der
</p><p>
Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform</span>»</span>, i
følge Brown. <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så … slipper
-du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
-folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
-forbedre den</span>»</span>. Og hver innsats er et slags læretid. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
-kildekode blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
+du løs en *friklippsbok* til fellesskapet, slik at andre folk kan begynne å
+se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan forbedre
+den</span>»</span>. Og hver innsats er et slags læretid. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen kildekode
+blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
</p><p>
I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
er kildekode</span>»</span>. Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
fikler med andre folks greier. Og jo mer du fikler, jo mer forbedrer
du.</span>»</span> Jo mer du forbedrer, jo mer lærer du.
</p><p>
-Denne sammen tingen skjer også med innhold. Og det skjer på samme
-samarbeidende måte når dette innholdet er del av nettet. Som Brown
-formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">nettet er det første medium som virkelig tar hensyn
-til flere former for intelligens</span>»</span>. Tidligere teknologier, slik som
-skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst. Men nettet
-fremmer mye mer enn tekst. <span class="quote">«<span class="quote">Nettet … si hvis du er musikalsk,
-hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
+Denne samme tingen skjer også med innhold. Og det skjer på samme
+samarbeidende måte når dette innholdet er del av verdensveven. Som Brown
+formulerer det, <span class="quote">«<span class="quote">verdensveven er det første medium som virkelig tar
+hensyn til flere former for intelligens</span>»</span>. Tidligere teknologier,
+slik som skrivemaskin eller tekstbehandling, hjelper med å fremme tekst.
+Men nettet fremmer mye mer enn tekst. <span class="quote">«<span class="quote">Nettet … si du er
+musikalsk, at du er kunstnerisk, du er visuell, at du er interessert i film
…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
655968"></a><a class="indexterm" name="idp7656944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
578064"></a><a class="indexterm" name="idp7579040"></a><p>
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
-bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
-talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
+bort: at denne fiklingen med kultur lærer bort såvel som at den skaper. Den
+utvikler talenter litt anderledes, og den bygger en annen type gjenkjenning.
</p><p>
Likevel er friheten til å fikle med disse objektene ikke garantert. Faktisk,
som vi vil se i løpet av denne boken, er den friheten i stadig større grad
-omstridt. Mens det ikke er noe tvil om at din far hadde rett til å fikle
-med bilmotoren, så er det stor tvil om dine barn vil ha retten til å fikle
-med bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større
-grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
+omstridt. Mens det ikke er tvil om at din far hadde rett til å fikle med
+bilmotoren, så er det stor tvil om ditt barn vil ha retten til å fikle med
+bilder som hun finner over alt. Loven, og teknologi i stadig større grad,
+forstyrrer friheten som teknologi og nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
</p><p>
Disse begrensningene har blitt fokusen for forskere og
akademikere. Professor Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i
kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har
-utviklet et kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
+utviklet et kraftig argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å
fikle</span>»</span> slik det gjøres i informatikk og til kunnskap
-generelt.<sup>[<a name="idp7661520" href="#ftn.idp7661520" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er
+generelt.<a href="#ftn.idp7583632" class="footnote" name="idp7583632"><sup class="footnote">[47]</sup></a> Men bekymringen til Brown er
tidligere, og mer fundamentalt. Det handler om hva slags læring unger kan
få, eller ikke kan få, på grunn av loven.
</p><p>
undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
666944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
589056"></a><p>
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
teknologien.
</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
+<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å styre en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7389136" href="#idp7389136" class="para">26</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7312384" class="footnote"><p><a href="#idp7312384" class="para"><sup class="para">[26] </sup></a>
Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7003072" href="#idp7003072" class="para">27</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idm17856" class="footnote"><p><a href="#idm17856" class="para"><sup class="para">[27] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7393056"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
+<a class="indexterm" name="idp7316224"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7396816" href="#idp7396816" class="para">28</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7320000" class="footnote"><p><a href="#idp7320000" class="para"><sup class="para">[28] </sup></a>
Jenkins, 177.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7397776" href="#idp7397776" class="para">29</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7320960" class="footnote"><p><a href="#idp7320960" class="para"><sup class="para">[29] </sup></a>
Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7400656" href="#idp7400656" class="para">30</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7323840" class="footnote"><p><a href="#idp7323840" class="para"><sup class="para">[30] </sup></a>
Coe, 58.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7410112" href="#idp7410112" class="para">31</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7333280" class="footnote"><p><a href="#idp7333280" class="para"><sup class="para">[31] </sup></a>
For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
<em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
<em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7422288" href="#idp7422288" class="para">32</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7345456" class="footnote"><p><a href="#idp7345456" class="para"><sup class="para">[32] </sup></a>
Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
-<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp7423568"></a> <a class="indexterm" name="idp7424576"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7428480" href="#idp7428480" class="para">33</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp7346736"></a> <a class="indexterm" name="idp7347744"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7351648" class="footnote"><p><a href="#idp7351648" class="para"><sup class="para">[33] </sup></a>
Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
(1960) 398–407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
Electronics America, Inc</em>., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992),
sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7458528" href="#idp7458528" class="para">34</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7380784" class="footnote"><p><a href="#idp7380784" class="para"><sup class="para">[34] </sup></a>
H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7471104" href="#idp7471104" class="para">35</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7393616" class="footnote"><p><a href="#idp7393616" class="para"><sup class="para">[35] </sup></a>
Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
(Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1997, B6.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7481664" href="#idp7481664" class="para">36</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7403984" class="footnote"><p><a href="#idp7403984" class="para"><sup class="para">[36] </sup></a>
Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
-<a class="indexterm" name="idp7482432"></a> <a class="indexterm" name="idp7483440"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7485792" href="#idp7485792" class="para">37</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp7404752"></a> <a class="indexterm" name="idp7405760"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7408112" class="footnote"><p><a href="#idp7408112" class="para"><sup class="para">[37] </sup></a>
Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
<span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7496128" href="#idp7496128" class="para">38</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7418432" class="footnote"><p><a href="#idp7418432" class="para"><sup class="para">[38] </sup></a>
-Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp7496896"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7498448" href="#idp7498448" class="para">39</a>] </sup>
+Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp7419200"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7420864" class="footnote"><p><a href="#idp7420864" class="para"><sup class="para">[39] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7565856" href="#idp7565856" class="para">40</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7488144" class="footnote"><p><a href="#idp7488144" class="para"><sup class="para">[40] </sup></a>
Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
America</em>, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books,
2000), kap. 16.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7568848" href="#idp7568848" class="para">41</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7491152" class="footnote"><p><a href="#idp7491152" class="para"><sup class="para">[41] </sup></a>
Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
<em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7573504" href="#idp7573504" class="para">42</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7495808" class="footnote"><p><a href="#idp7495808" class="para"><sup class="para">[42] </sup></a>
Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7593312" href="#idp7593312" class="para">43</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7515616" class="footnote"><p><a href="#idp7515616" class="para"><sup class="para">[43] </sup></a>
Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7564048" href="#idp7564048" class="para">44</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7486336" class="footnote"><p><a href="#idp7486336" class="para"><sup class="para">[44] </sup></a>
Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7615744" href="#idp7615744" class="para">45</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7537968" class="footnote"><p><a href="#idp7537968" class="para"><sup class="para">[45] </sup></a>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#10</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7619408" href="#idp7619408" class="para">46</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7541632" class="footnote"><p><a href="#idp7541632" class="para"><sup class="para">[46] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7622272"></a> <a class="indexterm" name="idp7623280"></a> <a class="indexterm" name="idp7624032"></a> <a class="indexterm" name="idp7624784"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
+<a class="indexterm" name="idp7544496"></a> <a class="indexterm" name="idp7545504"></a> <a class="indexterm" name="idp7546256"></a> <a class="indexterm" name="idp7547008"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7661520" href="#idp7661520" class="para">47</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7583632" class="footnote"><p><a href="#idp7583632" class="para"><sup class="para">[47] </sup></a>
Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
Machinery</em> 43 (2000): 9.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7672144"></a><a class="indexterm" name="idp7672896"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7594256"></a><a class="indexterm" name="idp7595008"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
<span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
-Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var
+Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieretning ved RPI var
informasjonsteknologi. Selv om han ikke var en programmerer, bestemte Jesse
seg i oktober å begynne å fikle med en søkemotorteknologi som var
tilgjengelig på RPI-nettverket.
for å se for seg og deretter bygge, en generasjon tilpasset
nettverksalderen.
</p><p>
-RPIs data-nettverk kobler studenter, forelesere og administrasjon sammen.
+RPIs data-nettverk knytter studenter, forelesere og administrasjon sammen.
Det kobler også RPI til Internettet. Ikke alt som er tilgjengelig på
RPI-nettet er tilgjengelig på Internettet. Men nettverket er utformet for å
gi alle studentene mulighet til å bruke Internettet, i tillegg til mer
direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
</p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
-Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
-brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
-kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan gjøre dette
-enda bedre. Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer, søkemotorer som
-kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon, er å tilby
-brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra denne
-institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
-til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
-i. Universitetet gjør også dette.
-</p><a class="indexterm" name="id
p7688304"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
+Søkemotorer er en indikator på hvor intimt et datanettverk oppleves å
+være. Google brakte Internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig
+forbedring av kvaliteten på søk i nettverket. Spesialiserte søkemotorer kan
+gjøre dette enda bedre. Idéen med <span class="quote">«<span class="quote">intranett</span>»</span>-søkemotorer,
+søkemotorer som kun søker internt i nettverket til en bestemt institusjon,
+er å tilby brukerne i denne institusjonen bedre tilgang til materiale fra
+denne institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte
+mulighet til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan
+få tak i. Det gjøres også av universiteter.
+</p><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv. For eksempel
har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp76
93232"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp76
14400"></a><p>
Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-</p><a class="indexterm" name="idp76
96032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp76
17200"></a><p>
Motoren til Jesse kom på nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp76
98064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp76
19232"></a><p>
Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som
brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
datamaskiner.
-</p><a class="indexterm" name="idp76
99552"></a><a class="indexterm" name="idp7701264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp76
20720"></a><a class="indexterm" name="idp7622432"></a><p>
Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene
som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at
tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en
ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp7
710464"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp7
631632"></a><p>
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
hadde bygd selv, som brukte fildelingssystemet til Windows, som Jesse ikke
hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
-og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp7715936"></a><a class="indexterm" name="idp7716800"></a><a class="indexterm" name="idp7717808"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7720656"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
+og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk å
+gjøre.
+</p><a class="indexterm" name="idp7637120"></a><a class="indexterm" name="idp7637984"></a><a class="indexterm" name="idp7638992"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp7641840"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
-dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at
-han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker med
-<span class="quote">«<span class="quote">krenkelser med vilje</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
+dermed <span class="quote">«<span class="quote">bevisst</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at han
+betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker med
+<span class="quote">«<span class="quote">bevisste krenkelser</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>. Disse skadene tillater
-en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse. Etter som
-RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
-krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
725280"></a><a class="indexterm" name="idp7726416"></a><p>
+en opphavsrettighetseier å kreve 150 000 dollar per krenkelse. Etter
+som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
+krevde de dermed at Jesse betalte dem minst 15 000 000 dollar.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
646464"></a><a class="indexterm" name="idp7647616"></a><p>
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
detaljer, var hovedpoenget nøyaktig det samme: store krav om
<span class="quote">«<span class="quote">erstatning</span>»</span> som RIAA påsto de hadde rett på. Hvis du summerte
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
-saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>—seks ganger det
-<span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
-2001.<sup>[<a name="idp7729472" href="#ftn.idp7729472" class="footnote">48</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
731248"></a><p>
+saksøkerne nesten 100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span> dollar—seks
+ganger det <span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
+2001.<a href="#ftn.idp7650672" class="footnote" name="idp7650672"><sup class="footnote">[48]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
652448"></a><p>
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
-hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp $12 000 fra
-sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 for å trekke saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp7732480"></a><p>
+hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp 12 000 dollar fra
+sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 dollar for å trekke
+saken.
+</p><a class="indexterm" name="idp7654112"></a><p>
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
nektet. De ville ha han til å godta en forføyning som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
735888"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
657120"></a><p>
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
amerikanske juridiske systemet fungerte. Jesse kunne sloss mot RIAA. Han
-kunne til og med vinne. Men kostnaden med å loss mot et søksmål som dette,
-ble Jesse fortalt, ville være minst $250 000. Hvis han vant ville han
-ikke få tilbake noen av de pengene. Hvis han vant, så ville han ha en bit
-papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans familie var
-konkurs.
-</p><p>
-Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
-vinne, eller $12 000 og et forlik.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
739264"></a><a class="indexterm" name="idp7740160"></a><a class="indexterm" name="idp7741168"></a><p>
+kunne til og med vinne. Men kostnaden med å sloss mot et søksmål som dette,
+ble Jesse fortalt, ville være minst 250 000 dollar. Hvis han vant
+ville han ikke få tilbake noen av de pengene. Hvis han vant, så ville han
+ha en bit papir som sa at han vant, og en bit papir som sa at han og hans
+familie var konkurs.
+</p><p>
+Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: 250 000 dollar og en sjanse til
+å vinne, eller 12 000 dollar og et forlik.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
660640"></a><a class="indexterm" name="idp7661536"></a><a class="indexterm" name="idp7662544"></a><p>
Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss
legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i
et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt
-mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
-million i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
-gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp7737824" href="#ftn.idp7737824" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
-påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en
-student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp7744656" href="#ftn.idp7744656" class="footnote">50</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
746320"></a><a class="indexterm" name="idp7747376"></a><p>
+mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn 1 million
+dollar i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
+gjennomsnittlige innspillingsartist tjener 45 900 dollar.<a href="#ftn.idp7659056" class="footnote" name="idp7659056"><sup class="footnote">[49]</sup></a> Det er utallige virkemidler som RIAA kan benytte
+for å påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra
+en student for å drive en søkemotor?<a href="#ftn.idp7666176" class="footnote" name="idp7666176"><sup class="footnote">[50]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
667840"></a><a class="indexterm" name="idp7668784"></a><p>
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
-for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde
-fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
+for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og slik, ble unggutten som hadde
+fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar, en
aktivist:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg var definitivt ikke en aktivist [tidligere]. Jeg mente egentlig aldri å
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp7752560"></a><a class="indexterm" name="idp7753424"></a><a class="indexterm" name="idp7754400"></a><a class="indexterm" name="idp7755376"></a><a class="indexterm" name="idp7756432"></a><a class="indexterm" name="idp7757408"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7729472" href="#idp7729472" class="para">48</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp7673952"></a><a class="indexterm" name="idp7674816"></a><a class="indexterm" name="idp7675792"></a><a class="indexterm" name="idp7676768"></a><a class="indexterm" name="idp7677824"></a><a class="indexterm" name="idp7678800"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7650672" class="footnote"><p><a href="#idp7650672" class="para"><sup class="para">[48] </sup></a>
Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7737824" href="#idp7737824" class="para">49</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7659056" class="footnote"><p><a href="#idp7659056" class="para"><sup class="para">[49] </sup></a>
Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
(27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7744656" href="#idp7744656" class="para">50</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7666176" class="footnote"><p><a href="#idp7666176" class="para"><sup class="para">[50] </sup></a>
Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
10. september 2003, A24.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp7761824"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp7683024"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
-<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant—da er historien om
-innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet. Hver eneste viktige
+<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er tilfelle—da er historien
+til innholdsindustrien en historie om piratvirksomhet. Hver eneste viktige
sektor av <span class="quote">«<span class="quote">store medier</span>»</span> i dag—film, plater, radio og
kabel-TV—kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen. Den
konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
generasjonens borgerskap—inntil nå.
-</p><div class="section"
title="4.1. Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp7767120" href="#ftn.idp7767120" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget opp av flyktende pirater.<a href="#ftn.idp7688320" class="footnote" name="idp7688320"><sup class="footnote">[51]</sup></a> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
-kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
-Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et
-monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The Motion Pictures Patents company, og var
-basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter—patenter. Edison
-stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
-ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
+kontrollene som patenter ga den som fant opp å lage film, Thomas Edison.
+Disse kontrollene be utøvet gjennom et monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The
+Motion Pictures Patents company, og var basert på Thomas Edisons kreative
+eierrettigheter—patenter. Edison stiftet MPPC for å utøve rettighetene
+som disse kreative eierrettighetene ga ham, og MPPC var seriøs med de krav
+om kontroll som de fremmet.
</p><p>
Som en kommentator forteller en del av historien,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
773200"></a><a class="indexterm" name="idp7773840"></a><a class="indexterm" name="idp7774592"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
694416"></a><a class="indexterm" name="idp7695056"></a><a class="indexterm" name="idp7695808"></a><p>
Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
-blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige. Med tvangstaktikker som
+blokkere *innføringen av ulisensierte uavhengige*. Med tvangstaktikker som
har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp7776928" href="#ftn.idp7776928" class="footnote">52</a>]</sup>
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<a href="#ftn.idp7698144" class="footnote" name="idp7698144"><sup class="footnote">[52]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
<span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp7782736" href="#ftn.idp7782736" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
+ofte.</span>»</span><a href="#ftn.idp7703952" class="footnote" name="idp7703952"><sup class="footnote">[53]</sup></a> Dette fikk de uavhengige
til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
California vokste naturligvis raskt, og effektiv håndhevelse av føderale
lover spredte seg til slutt vestover. Men fordi patenter tildeler
patentinnehaveren et i sannhet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> monopol (kun sytten
-år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
+år på den tiden), så var patentene utgått før nok føderale lovmenn dukket
opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
kreative rettigheter.
-</p></div><div class="section"
title="4.2. Innspilt musikk"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
-hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
-musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp77
91824"></a><p>
+hvordan krever det at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven
+regulerer musikk.
+</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="idp77
13056"></a><p>
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
-deres musikk og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
-deres musikk. Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
+musikken sin og eksklusive rettigheter til å kontrollere fremføringer av
+musikken sin. Med andre ord, i 1900, hvis jeg ønsket et kopi av Phil
Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp77
94304"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp77
15536"></a><p>
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
gjorde innspillingen. Og det var klart nok at jeg måtte betale for enhver
offentlig fremførelse av verket jeg spilte inn. Men det var ikke helt klart
-at jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
+om jeg måtte betale for en <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> hvis jeg
spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
ikke klart at jeg skyldte komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke
klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
-innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
+innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, så kunne jeg i effekt
røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-</p><a class="indexterm" name="idp77
96896"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp77
18128"></a><p>
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,<a class="indexterm" name="idp7799760"></a>
+det,<a class="indexterm" name="idp7720992"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
-en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
+en opera. En utgiver kjøper rettighetene til denne for en høy sum, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp7802224" href="#ftn.idp7802224" class="footnote">54</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
805008"></a><p>
+om [deres] rettigheter.<a href="#ftn.idp7723456" class="footnote" name="idp7723456"><sup class="footnote">[54]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
726240"></a><p>
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
<span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
-komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp7806736" href="#ftn.idp7806736" class="footnote">55</a>]</sup> og
-<span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
-denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7808432" href="#ftn.idp7808432" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
+komponister</span>»</span>,<a href="#ftn.idp7727968" class="footnote" name="idp7727968"><sup class="footnote">[55]</sup></a> og
+<span class="quote">«<span class="quote">*musikkpubliseringsindistrien*</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig
+i denne piratens vold</span>»</span>.<a href="#ftn.idp7729664" class="footnote" name="idp7729664"><sup class="footnote">[56]</sup></a> Som John
Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
-tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7810048" href="#ftn.idp7810048" class="footnote">57</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
811072"></a><a class="indexterm" name="idp7811824"></a><a class="indexterm" name="idp7812576"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
+tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<a href="#ftn.idp7731280" class="footnote" name="idp7731280"><sup class="footnote">[57]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
732304"></a><a class="indexterm" name="idp7733056"></a><a class="indexterm" name="idp7733808"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
-salget av noteark.<sup>[<a name="idp7820736" href="#ftn.idp7820736" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
+salget av noteark.<a href="#ftn.idp7741968" class="footnote" name="idp7741968"><sup class="footnote">[58]</sup></a> Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
tjene.</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">‘<span class="quote">tyveri</span>’</span></span>»</span>, skrev
sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
-unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp7823312" href="#ftn.idp7823312" class="footnote">59</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
824560"></a><p>
+unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><a href="#ftn.idp7744544" class="footnote" name="idp7744544"><sup class="footnote">[59]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
745792"></a><p>
Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig. Så snart
-en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
+en komponist tillater én innspilling av sin sang, har andre mulighet til å
spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
gebyr fastsatt av loven.
</p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
834144"></a><a class="indexterm" name="idp7835120"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
755376"></a><a class="indexterm" name="idp7756352"></a><p>
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp7770800" href="#ftn.idp7770800" class="footnote">60</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp7
839168"></a><a class="indexterm" name="idp7840144"></a><a class="indexterm" name="idp7841120"></a><p>
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<a href="#ftn.idp7691984" class="footnote" name="idp7691984"><sup class="footnote">[60]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
760400"></a><a class="indexterm" name="idp7761376"></a><a class="indexterm" name="idp7762352"></a><p>
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
on the Judiciary:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
+Plateprodusentene argumenterte energisk for at tvangslisens-systemet måtte
bevares. De tok utgangspunkt i at musikkindustrien er et forretningsområde
på en halv milliard dollar som er veldig viktig for økonomien i USA og
resten av verden. Plater er i dag den viktigste måten å spre musikk, og
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.<sup>[<a name="idp7845296" href="#ftn.idp7845296" class="footnote">61</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
847072"></a><a class="indexterm" name="idp7848048"></a><a class="indexterm" name="idp7849024"></a><a class="indexterm" name="idp7850000"></a><p>
+valg.<a href="#ftn.idp7766528" class="footnote" name="idp7766528"><sup class="footnote">[61]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp7
768304"></a><a class="indexterm" name="idp7769280"></a><a class="indexterm" name="idp7770256"></a><a class="indexterm" name="idp7771232"></a><p>
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
-</p></div><div class="section"
title="4.3. Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
Radio kom også fra piratvirksomhet.
</p><p>
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp7856912" href="#ftn.idp7856912" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<a href="#ftn.idp7778144" class="footnote" name="idp7778144"><sup class="footnote">[62]</sup></a> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
fremføringen.
verk. Det er en ting å få <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span> sunget på radio av
det lokale barnekoret. Det er noe ganske annet å få det sunget av Rolling
Stones eller Lyle Lovett. Innspillingsartisten legger til verdi på
-komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
+komposisjonen fremført av radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
-innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="idp7865616"></a>
+innspillingsartisten for sitt verk, på samme måten som den betaler
+komponisten av musikken for sitt verk. <a class="indexterm" name="idp7786848"></a>
</p><p>
rettighetene til å godkjenne offentlig fremføring av den musikken. Så hvis
Madonna ønsker å synge din sang offentlig, må hun få din tillatelse.
</p><p>
-Tenkt deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig
-godt. Hun bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en
-populær hitlåt. Med vår lov vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
+Tenk deg videre at hun synger din sang, og at hun liker den veldig godt. Hun
+bestemmer seg deretter for å spille inn sangen din, og den blir en populær
+hitlåt. Med loven vår vil du få litt penger hver gang en radiostasjon
spiller din sang. Men Madonna får ingenting, bortsett fra de indirekte
effektene fra salg av hennes CD-er. Den offentlige fremføringen av hennes
innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
871968"></a><a class="indexterm" name="idp7872944"></a><p>
-Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
+</p><a class="indexterm" name="idp7
793200"></a><a class="indexterm" name="idp7794176"></a><p>
+Uten tvil kan en argumentere for at innspillingsartistene totalt sett tjener
på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
-de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
+de sier fra seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
875072"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
796304"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
</p><p>
-Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp fellesskap med kabel-TV i
+Da kabel-TV-gründere først begynte å koble opp *fellesskap* med kabel-TV i
1948, nektet de fleste å betale kringkasterne for innholdet som de sendte
videre til sine kunder. Selv da kabelselskapene begynte å selge tilgang til
TV-kringkastinger, nektet de å betale for det de solgte. Kabelselskapene
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-</p><a class="indexterm" name="idp78
79312"></a><a class="indexterm" name="idp7881184"></a><a class="indexterm" name="idp7881936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp78
00544"></a><a class="indexterm" name="idp7802416"></a><a class="indexterm" name="idp7803168"></a><p>
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
<span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7883728" href="#ftn.idp7883728" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
+konkurranse</span>»</span>.<a href="#ftn.idp7804960" class="footnote" name="idp7804960"><sup class="footnote">[63]</sup></a> Det kan ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
-senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp7886880" href="#ftn.idp7886880" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
+senator Quentin Burdick om under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><a href="#ftn.idp7808112" class="footnote" name="idp7808112"><sup class="footnote">[64]</sup></a> Som en annen kringkaster formulerte det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.<sup>[<a name="idp7888592" href="#ftn.idp7888592" class="footnote">65</a>]</sup>
+for.<a href="#ftn.idp7809824" class="footnote" name="idp7809824"><sup class="footnote">[65]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.<sup>[<a name="idp7891248" href="#ftn.idp7891248" class="footnote">66</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp78
92464"></a><p>
+ville passe.<a href="#ftn.idp7812480" class="footnote" name="idp7812480"><sup class="footnote">[66]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp78
13696"></a><p>
Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
-skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp7894272" href="#ftn.idp7894272" class="footnote">67</a>]</sup>
+skuespillerne</span>»</span><a href="#ftn.idp7815504" class="footnote" name="idp7815504"><sup class="footnote">[67]</sup></a>
</p><p>
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hode har
+Vårt poeng her er ikke problemet med om hvorvidt du over hodet har
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp7750112" href="#ftn.idp7750112" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp7899936"></a>
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<a href="#ftn.idp7671504" class="footnote" name="idp7671504"><sup class="footnote">[68]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp7821184"></a>
</p></blockquote></div><p>
-Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
+Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene for retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
</p><p>
Det tok kongressen nesten tredve år før den fikk løst spørsmålet om hvorvidt
spørsmålet om platespillere og automatiske pianoer. Ja, kabel-TV-selskapene
måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren. Prisen ble fastsatt ved lov, slik
-at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
-kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
-<span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
903728"></a><a class="indexterm" name="idp7904704"></a><p>
+at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye
+kabel-TV-teknologien. Kabel-TV-selskapene bygde dermed sitt imperium delvis
+ved å <span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
824976"></a><a class="indexterm" name="idp7825952"></a><p>
<span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
felles melodi. Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp7898672" href="#ftn.idp7898672" class="footnote">69</a>]</sup>
+det stadig oftere beskrives i dag<a href="#ftn.idp7819920" class="footnote" name="idp7819920"><sup class="footnote">[69]</sup></a>
—da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
-dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
-Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært
-lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver
-generasjon—inntil nå.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7767120" href="#idp7767120" class="para">51</a>] </sup>
+dag er et produkt av og de som har nytt godt av ulike former for
+piratvirksomhet. Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og
+kunne vært lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige
+velkommen. Hver generasjon—inntil nå.
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7688320" class="footnote"><p><a href="#idp7688320" class="para"><sup class="para">[51] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp7767504"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
+<a class="indexterm" name="idp7688704"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva
Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
87–93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
opphavsrett og patent.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7776928" href="#idp7776928" class="para">52</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7698144" class="footnote"><p><a href="#idp7698144" class="para"><sup class="para">[52] </sup></a>
J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
<span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
-Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp7779936"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7782736" href="#idp7782736" class="para">53</a>] </sup>
+Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp7701152"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7703952" class="footnote"><p><a href="#idp7703952" class="para"><sup class="para">[53] </sup></a>
Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7802224" href="#idp7802224" class="para">54</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7723456" class="footnote"><p><a href="#idp7723456" class="para"><sup class="para">[54] </sup></a>
Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
Act</em>, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
-Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp7803616"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7806736" href="#idp7806736" class="para">55</a>] </sup>
+Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp7724848"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7727968" class="footnote"><p><a href="#idp7727968" class="para"><sup class="para">[55] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7808432" href="#idp7808432" class="para">56</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7729664" class="footnote"><p><a href="#idp7729664" class="para"><sup class="para">[56] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7810048" href="#idp7810048" class="para">57</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7731280" class="footnote"><p><a href="#idp7731280" class="para"><sup class="para">[57] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
John Philip Sousa, komponist).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7820736" href="#idp7820736" class="para">58</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7741968" class="footnote"><p><a href="#idp7741968" class="para"><sup class="para">[58] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84
(uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
Company of New York).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7823312" href="#idp7823312" class="para">59</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7744544" class="footnote"><p><a href="#idp7744544" class="para"><sup class="para">[59] </sup></a>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
Company Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7770800" href="#idp7770800" class="para">60</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7691984" class="footnote"><p><a href="#idp7691984" class="para"><sup class="para">[60] </sup></a>
<em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
Reprints, 1976).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7845296" href="#idp7845296" class="para">61</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7766528" class="footnote"><p><a href="#idp7766528" class="para"><sup class="para">[61] </sup></a>
Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
-rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7856912" href="#idp7856912" class="para">62</a>] </sup>
+rapporten.</p></div><div id="ftn.idp7778144" class="footnote"><p><a href="#idp7778144" class="para"><sup class="para">[62] </sup></a>
Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp7860448"></a> <a class="indexterm" name="idp7861456"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7883728" href="#idp7883728" class="para">63</a>] </sup>
+70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp7781680"></a> <a class="indexterm" name="idp7782688"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7804960" class="footnote"><p><a href="#idp7804960" class="para"><sup class="para">[63] </sup></a>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
-styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7879952"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7886880" href="#idp7886880" class="para">64</a>] </sup>
+styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp7801184"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7808112" class="footnote"><p><a href="#idp7808112" class="para"><sup class="para">[64] </sup></a>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7888592" href="#idp7888592" class="para">65</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7809824" class="footnote"><p><a href="#idp7809824" class="para"><sup class="para">[65] </sup></a>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7891248" href="#idp7891248" class="para">66</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7812480" class="footnote"><p><a href="#idp7812480" class="para"><sup class="para">[66] </sup></a>
Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
Artists Television Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7894272" href="#idp7894272" class="para">67</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7815504" class="footnote"><p><a href="#idp7815504" class="para"><sup class="para">[67] </sup></a>
Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
-president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp7894784"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7750112" href="#idp7750112" class="para">68</a>] </sup>
+president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp7816016"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7671504" class="footnote"><p><a href="#idp7671504" class="para"><sup class="para">[68] </sup></a>
Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
-fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp7898800"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7898672" href="#idp7898672" class="para">69</a>] </sup>
+fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp7820048"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7819920" class="footnote"><p><a href="#idp7819920" class="para"><sup class="para">[69] </sup></a>
Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
piratvirksomhet—bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
eller kompensasjon—har vokst med Internettet.</span>»</span>
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne
piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er
-kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
+kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten tillatelse i en
kommersiell setting. På tross av de mange forklaringer om hvorfor dette er
greit som fremføres i dets forsvar, så er dette galt. Ingen bør gå god for
det, og loven bør stoppe det.
</p><p>
-Men på samme måte som med piratvirksomheten til kopierings-firma, så
-<span class="quote">«<span class="quote">tas</span>»</span> det på en annen måte som er mer direkte relatert til
-Internettet. Denne måten å ta på virker galt for mante, og det er galt mye
-av tiden. Før vi kaller det å ta på denne måten for
+Men på samme måte som med kopisenter-piratvirksomhet, så finnes det annen
+måte <span class="quote">«<span class="quote">å ta</span>»</span> på som er mer direkte relatert til
+Internettet. Denne måten å ta virker galt for mange, og det er galt mye av
+tiden. Men før vi kaller det å ta på denne måten for
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
-skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
-kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
-gjort ofte tidligere.
+skaden som denne formen for å ta påfører er betydelig mer tvetydig enn
+direkte kopiering, og lovverket bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik
+det ofte har gjort tidligere.
-</p><div class="section"
title="5.1. Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7916896"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
+</p><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7838192"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
-kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra
-opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
-milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp7897696" href="#ftn.idp7897696" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
-estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
+kopierer det og selger det—alt uten tillatelse fra
+opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt 4,6
+milliarder dollar hvert år på fysisk piratvirksomhet <a href="#ftn.idp7831376" class="footnote" name="idp7831376"><sup class="footnote">[70]</sup></a> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på
+verdensbasis). MPAA estimerer at de taper 3 milliarder dollar på
+verdensbasis på piratvirksomhet.
</p><p>
Dette er enkelt og greit piratvirksomhet. Ingenting i argumentet i denne
boken, og heller ikke i argumentet til de fleste folkene som omtaler temaet
i denne boken, bør trekke i tvil dette enkle poenget: Slik piratvirksomhet
er galt.
</p><p>
-Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages for
-det. Vi kan, for eksempel, minne oss selv om at for de første hundre årene
-USA har vært republikk, respekterte ikke USA utenlandske
+Hvilket ikke er å si at unnskyldninger og begrunnelser ikke kan lages
+likevel.Vi kan, for eksempel, minne oss selv på at for de første hundre
+årene der USA var republikk, respekterte ikke USA utenlandske
opphavsrettigheter. Vi ble på en måte skapt som en piratnasjon. Det kan
dermed synes hyklersk for oss å insistere så sterkt at andre utviklingsland
skal behandle som galt det vi, for de første hundre årene vi eksisterte,
behandlet som riktig.
</p><p>
-Denne unnskyldningen er ikke veldig vektig. Teknisk sett forbød ikke vårt
+Denne unnskyldningen er ikke spesielt vektig. Teknisk sett forbød ikke vårt
lovverk å ta utenlandske verker. Det begrenset seg eksplisitt til
amerikanske verker. Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
-utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
-regler. Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Loven i
+utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere ikke noen
+regler. Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Lovene i
Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
kopierings-selskapene bryter den loven. Så det at piratvirksomheten er galt
-er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt i følge
+er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt etter
internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
</p><p>
</p><p>
Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse
-landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
-immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp7928160" href="#ftn.idp7928160" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
+landene lever etter gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
+immaterielle rettighetslover.<a href="#ftn.idp7849488" class="footnote" name="idp7849488"><sup class="footnote">[71]</sup></a> Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
932352"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
853680"></a><p>
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
-tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
-kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre
-penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp7934000" href="#ftn.idp7934000" class="footnote">72</a>]</sup>
+tilgang til amerikanske CD-er for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
+kjøpt disse CD-ene for 15 dollar per utgave. Så ingen har egentlig noe
+mindre penger enn de ellers ville hatt.<a href="#ftn.idp7855328" class="footnote" name="idp7855328"><sup class="footnote">[72]</sup></a>
</p><p>
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
939648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
860976"></a><p>
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
av om opphavsrettseieren ønsker å selge eller ikke. Men der loven ikke gir
folk retten til å ta innhold, så er det galt å ta det innholdet selv om det
ikke gjør noen skade å gjøre dette gale. Hvis vi har et eiendomssystem og
-det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
-galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
944112"></a><a class="indexterm" name="idp7944864"></a><a class="indexterm" name="idp7945872"></a><a class="indexterm" name="idp7946752"></a><a class="indexterm" name="idp7947504"></a><a class="indexterm" name="idp7948256"></a><a class="indexterm" name="idp7949264"></a><a class="indexterm" name="idp7950016"></a><a class="indexterm" name="idp7951024"></a><p>
+det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien på et gitt
+tidspunkt, så er det galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren.
+Det er nøyaktig hva <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
+</p><a class="indexterm" name="idp7
865440"></a><a class="indexterm" name="idp7866192"></a><a class="indexterm" name="idp7867200"></a><a class="indexterm" name="idp7868080"></a><a class="indexterm" name="idp7868832"></a><a class="indexterm" name="idp7869584"></a><a class="indexterm" name="idp7870592"></a><a class="indexterm" name="idp7871344"></a><a class="indexterm" name="idp7872352"></a><p>
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
<span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
Microsoft. Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen. Over tid, etter
hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
-programvare is stedet for å stjele den. Og dermed vil det over tid, på
-grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
+programvare i stedet for å stjele den. Og dermed over tid, på grunn av at
+disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-</p><a class="indexterm" name="idp7
954512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
875824"></a><p>
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
-juridiske databasene. Begge selskapenes markedsfører dette i håp om at
+juridiske databasene. Begge selskapene markedsfører dette i håp om at
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-</p><a class="indexterm" name="idp7
956544"></a><a class="indexterm" name="idp7957296"></a><a class="indexterm" name="idp7958048"></a><a class="indexterm" name="idp7958800"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp7
877856"></a><a class="indexterm" name="idp7878608"></a><a class="indexterm" name="idp7879360"></a><a class="indexterm" name="idp7880112"></a><p>
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
stedet lar vi vanligvis bedrifter bestemme selv når det er best for dem å gi
-bort deres produkter. Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
+bort sine produkter. Hvis Microsoft frykter konkurransen fra GNU/Linux, så
kan Microsoft gi bort produktet sitt, slik de for eksempel gjorde med
Internet Explorer for å bekjempe Netscape. En eiendomsrett betyr å la
eiendomseieren ha retten til å si hvem som får tilgang til hva—i hvert
-fall vanligvis. Og hvis loven ordentlig balanserer rettighetene til
+fall vanligvis. Og hvis loven balanserer skikkelig rettighetene til
opphavsrettighetseieren med rettighetene for tilgang, så er det å bryte
loven fortsatt galt.
</p><p>
piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder. Denne typen piratvirksomhet er
krampaktig og ganske enkelt galt. Den endrer ikke innholdet den stjeler,
den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
-som loven sier at han ikke skulle hatt. Ingenting har endret for å skape
-tvil om loven. Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
+som loven sier at han ikke skulle hatt. Ingenting har endret seg som skaper
+tvil om denne loven. Denne formen for piratvirksomhet er rett og slett
+galt.
</p><p>
Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
stadig større grad blir brukt i dag. Mange typer
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> er nyttig og produktivt, enten for å
-produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger. Hverken vår
+produsere nytt innhold eller nye måter å drive forretninger på. Hverken vår
tradisjon eller noen annen tradisjon har noen sinne bannlyst all
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i den betydningen av uttrykket.
</p><p>
</p><p>
For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
-opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
+opprinnelige innspillingsindustrien, utnytter den ganske enkelt nye måter å
spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
</p><p>
Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
-</p></div><div class="section"
title="5.2. Piratvirksomhet II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
-skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
-overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp7970944" href="#ftn.idp7970944" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
+skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">robber forfatteren for
+profitten</span>»</span>.<a href="#ftn.idp7892256" class="footnote" name="idp7892256"><sup class="footnote">[73]</sup></a> Dette betyr vi må
avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
-forfatteren hans overskudd.
-</p><a class="indexterm" name="idp7973024"></a><a class="indexterm" name="idp7973776"></a><p>
-Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av
-Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
-Som ethvert stort steg i nyskapningen på Internettet (og, kan det
-argumenteres for, utenfor Internettet<sup>[<a name="idp7975296" href="#ftn.idp7975296" class="footnote">74</a>]</sup>)
-hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
-hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
-</p><p>
-Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
-over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var
-det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp7980160" href="#ftn.idp7980160" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
-tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest
-populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
-Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
-forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre
-innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere. Med et
-p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner—
-eller dine 20 000 beste venner.
-</p><p>
+forfatteren sin profitt.
+</p><p>
+<a class="indexterm" name="idp7894576"></a> <a class="indexterm" name="idp7895328"></a> <a class="indexterm" name="idxnapster"></a> Peer-to-peer-deling ble
+gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av Napster-teknologien hadde ikke
+gjort noen store teknologiske nyskapninger. Som ethvert stort steg i
+nyskapningen på Internettet (og, kan det argumenteres for, utenfor
+Internettet<a class="indexterm" name="idp7897824"></a>) hadde Shawn Fanning og
+hans ansatte ganske enkelt satt sammen deler som hadde blitt utviklet
+uavhengig av hverandre.
+</p><p>
+<a class="indexterm" name="idp7899088"></a> <a class="indexterm" name="idp7899840"></a> <a class="indexterm" name="idp7900848"></a> Resultatet var en
+eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster over 10 millioner
+brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var det nesten 80
+millioner registrerte brukere av systemet.<a class="indexterm" name="idp7902288"></a> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre tjenester dukket opp
+for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest populære p2p-tjenesten.
+Den skryter av over 100 millioner medlemmer.) Disse tjenestene har en
+anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig forskjellige i funksjon:
+Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre innhold tilgjengelig til et
+ubegrenset antall andre brukere. Med et p2p-system kan du dele dine
+favorittsanger med dine beste venner— eller dine 20 000 beste
+venner.
+</p><a class="indexterm" name="idp7881936"></a><p>
I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
-fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
-at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av
-amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp7985408" href="#ftn.idp7985408" class="footnote">76</a>]</sup> En
+fildelings-teknologi. En studie fra Ipsos-Insight i september 2002
+estimerte at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent
+av amerikanerne over 12.<a href="#ftn.idp7903680" class="footnote" name="idp7903680"><sup class="footnote">[74]</sup></a> En
spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
-fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp7988224" href="#ftn.idp7988224" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<a href="#ftn.idp7907776" class="footnote" name="idp7907776"><sup class="footnote">[75]</sup></a> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
</p><p>
Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten. Noe av den gjør
det ikke. Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
-er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
+er det å beregne den faktiske skaden som er påført opphavsrettseierne mer
komplisert enn en skulle tro. Vurder—litt mer nøye enn de polariserte
stemmene i denne debatten vanligvis gjør—de ulike typer deling som
fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp79
94016"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp79
13584"></a><p>
-Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
-innhold. Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
-blir gitt ut, ganske enkelt ta den. Vi kan diskutere om alle som tar den
-ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig. De
-fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
-det. Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
-stedet for å kjøpe.
+Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatning for å kjøpe innhold.
+Dermed vil disse i stedet for å kjøpe når en ny Madonna-CD blir gitt ut,
+ganske enkelt ta den. Vi kan diskutere om alle som tar den ville ha kjøpt
+den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig. De fleste ville
+sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville det. Den siste
+gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i stedet for å
+kjøpe.
</p></li><li class="listitem"><p>
Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
den. For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
-artist han aldri har hørt om. Denne vennen kjøper så CDer av denne
+artist han aldri har hørt om. Denne vennen kjøper så CD-er av denne
artisten. Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
-høye. Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
+høye. Denne bruken av delingsnettverk er blant den mange finner mest
givende. Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
-markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet. (En venn fortalte meg at
-da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å
-mimre</span>»</span> over gamle sanger. Hun var overrasket over omfanget og
-variasjonen i innhold som var tilgjengelig. For innhold som ikke blir
-solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
-grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
-økonomiske skaden null—den samme skaden som inntreffer når jeg selger
-min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
+markedet dukker magisk opp igjen på nettet. (En venn fortalte meg at da hun
+oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å mimre</span>»</span> over
+gamle sanger. Hun var overrasket over omfanget og variasjonen i innhold som
+var tilgjengelig. For innhold som ikke blir solgt, så er dette fortsatt
+teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om det på grunn av at
+opphavsrettseieren ikke lenger selger innholdet så er den økonomiske skaden
+null—den samme skaden som inntreffer når jeg selger min samling med
+45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
</p></li><li class="listitem"><p>
</p><p>
La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
-er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp8003040" href="#ftn.idp8003040" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<a href="#ftn.idp7922608" class="footnote" name="idp7922608"><sup class="footnote">[76]</sup></a> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
sett—og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
-temaet foreslår.
+temaet gir inntrykk av.
</p><p>
-Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
+Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er veldig avhengig av hvor skadelig
type-A-deling er. Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
<span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
</p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
-Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
-å finne ut hvor skadelig det er. Det har lenge vært praksis for
-platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til
-kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst &
-Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
-teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp8010096" href="#ftn.idp8010096" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
-album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
-påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og
-forbud eller regulering av teknologien var svaret.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8014800"></a><p>
+Mens disse tallene jo indikerer at deling er skadelig, så er det
+vanskeligere å finne ut hvor skadelig den er. Det har lenge vært praksis
+for platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien
+til kassettopptak er et godt eksempel. Som det ble formulert i en studie av
+Cap Gemini Ernst & Young: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye
+populære teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><a href="#ftn.idp7929392" class="footnote" name="idp7929392"><sup class="footnote">[77]</sup></a> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på
+kassett var et album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4
+prosent i 1981, påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var
+problemet, og forbud eller regulering av teknologien var svaret.
+</p><a class="indexterm" name="idp
7934096"></a><p>
Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
ikke <span class="quote">‘<span class="quote">krisen</span>’</span> … forårsaket av de som tok opp på
-kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i
+kassett—som ikke [tok slutt etter at MTV dukket opp]—men hadde i
stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
-selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp7935216" href="#ftn.idp7935216" class="footnote">80</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8019184"></a><p>
+selskapene.</span>»</span><a href="#ftn.idp7856544" class="footnote" name="idp7856544"><sup class="footnote">[78]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7938496"></a><p>
Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det
</p><p>
I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
-prosent.<sup>[<a name="idp8026848" href="#ftn.idp8026848" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
-de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på Internett for denne
+prosent.<a href="#ftn.idp7946160" class="footnote" name="idp7946160"><sup class="footnote">[79]</sup></a> Dette bekrefter en trend fra
+de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet over Internett for denne
trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
-prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
+prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut. Dette er uten
tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha
bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
-prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp8031920" href="#ftn.idp8031920" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
-noe av nedgangen. Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
-kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
-Fidelity</em> har en listepris på $19,98. Du kan få hele filmen [på
-DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp8036160" href="#ftn.idp8036160" class="footnote">83</a>]</sup>
+prisen for en CD med 7,2 prosent, fra 13,04 dollar til 14,19
+dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp7951248" class="footnote" name="idp7951248"><sup class="footnote">[80]</sup></a> Konkurranse fra andre
+typer media kan også forklare noe av nedgangen. Som Jane Black i
+<em class="citetitle">BusinessWeek</em> kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen
+<em class="citetitle">High Fidelity</em> har en listepris på 19,98 dollar. Du
+kan få hele filmen [på DVD] for 19,99 dollar.</span>»</span><a href="#ftn.idp7955520" class="footnote" name="idp7955520"><sup class="footnote">[81]</sup></a>
</p><p>
Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
av deling på Internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
-estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
+estimerer at 803 milloner CD-er ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
CD-er ble lastet ned gratis. Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
-CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
+CD-er ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
</p><p>
Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge. Hvert eneste som blir tatt
er et tapt salg. Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger. Hvis hver
-nedlasting var et tapt salg—hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">fratok
-forfatteren overskuddet</span>»</span>—da skulle industrien vært påført 100
+nedlasting var et tapt salg—hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">robbet
+forfatteren for profitten</span>»</span>—da skulle industrien vært påført 100
prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang. Hvis 2,6 ganger
-antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
+antallet solgte CD-er ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8041488"></a><p>
-Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
+</p><a class="indexterm" name="idp
7960848"></a><p>
+Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende, men la oss anta at
de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for
plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
</p><p>
En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
-tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
-av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp8042720" href="#ftn.idp8042720" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold. Det er millioner
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<a href="#ftn.idp7962080" class="footnote" name="idp7962080"><sup class="footnote">[82]</sup></a> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8047136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7966496"></a><p>
I den virkelige verden—lenge før Internettet—hadde markedet et
enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er
-tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp8048400" href="#ftn.idp8048400" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<a href="#ftn.idp7967760" class="footnote" name="idp7967760"><sup class="footnote">[83]</sup></a> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
opphavsrettseierene for innholdet de selger.
-</p><a class="indexterm" name="idp
8055280"></a><a class="indexterm" name="idp8056288"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7974640"></a><a class="indexterm" name="idp7975648"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson"></a><p>
Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
-personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
-innholdet tilgjengelig. Det er naturligvis også forskjellig fra i den
-virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
-mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
+personen som gjør innhold tilgjengelig ikke tjener penger på å gjøre
+innholdet tilgjengelig. Det er naturligvis også forskjellig fra den fysiske
+verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger, mens på
+nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
deling. Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokhandlere.
Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
-</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp
8063312"></a><a class="indexterm" name="idp8064064"></a><p>
-
-Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
-type-D-deling—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
-delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven. Denne delingen er
-klart til fordel for forfattere og samfunnet. Science fiction-forfatteren
-Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out
-in the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
-bokhandler på samme dag. Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
+</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><a class="indexterm" name="idp
7982672"></a><a class="indexterm" name="idp7983424"></a><p>
+
+Til slutt, og kanskje mest viktig, gjør fildelingsnettverk type-D-deling
+mulig—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få delt
+eller der det ikke er vert etter åndsverksloven. Denne delingen er klart
+til fordel for forfattere og samfunnet. Science fiction-forfatteren Cory
+Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
+the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
+bokhandler på samme dag. Han (og forlaget hans) mente at distribusjon på
nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
-mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
+mulig å spre verket hans, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
-</p><a class="indexterm" name="idp8068128"></a><p>
-Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
-uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
-løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
-mister vi noe viktig for å beskytte type-A-innhold.
+</p><a class="indexterm" name="idp7987488"></a><p>
+Det samme gjelder for allemannseide (public domain) verk: Denne delingen
+gagner samfunnet uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele
+tatt. Hvis innsatsen for å løse problemet med type-A-deling ødelegger
+muligheten for type-D-deling, så mister vi noe viktig for å beskytte
+type-A-innhold.
</p><p>
Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
<span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
<span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp
8071680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
7991072"></a><p>
For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første del av dette
kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling gjør
mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg beskrev i
mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye måtene å spre innhold på
som er forårsaket av endringer i distribusjonsteknologien. Dermed,
konsistent med tradisjonen som ga oss Hollywood, radio, plateindustrien og
-kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille om fildeling om hvordan vi best kan
-bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt det er mulig) de uønskede
+kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille oss om fildeling, hvordan vi best kan
+bevare dets fordeler mens vi minimerer (så langt som mulig) de uønskede
skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet er et om balanse. Loven bør strebe
etter den balansen, og den balansen blir funnet kun etter en tid.
</p><p>
</p><p>
En skulle tro det. Og vi bør håpe på det. Men så langt er det ikke
tilfelle. Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
-blitt kjent langt uten den klassen med deling. Det er åpenbart fra
+blitt kjent langt utover den klassen med deling. Det er åpenbart fra
Napster-saken selv. Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få
-opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8077536" href="#ftn.idp8077536" class="footnote">86</a>]</sup>
+opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<a href="#ftn.idp7996928" class="footnote" name="idp7996928"><sup class="footnote">[84]</sup></a>
</p><p>
Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
håndvåpen blir brukt i henhold til lovverket. Ingen toleranse betyr ingen
p2p. Rettens avgjørelser betyr at vi som samfunn må miste fordelene med
p2p, selv for de fullstendig lovlige og fordelaktige bruksområdene som de
-tjener, kun for å sikre at de ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av
-p2p.
+tjener, kun for å sikre at det ikke eksisterer brudd på opphavsretten
+forårsaket av p2p.
</p><p>
Nulltoleranse har ikke vært vår historie. Det har ikke gitt oss
innholdsindustrien som vi kjenner i dag. Historien til amerikansk lovgiving
møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang
har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
-</p><a class="indexterm" name="idp80
82256"></a><a class="indexterm" name="idp8083264"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp8089968"></a><a class="indexterm" name="idp8091056"></a><a class="indexterm" name="idp8092064"></a><a class="indexterm" name="idp8093072"></a><a class="indexterm" name="idp8094080"></a><a class="indexterm" name="idp8094832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp80
01648"></a><a class="indexterm" name="idp8002656"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp8009360"></a><a class="indexterm" name="idp8010448"></a><a class="indexterm" name="idp8011456"></a><a class="indexterm" name="idp8012464"></a><a class="indexterm" name="idp8013472"></a><a class="indexterm" name="idp8014224"></a><p>
Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reproduksjon</span>»</span> truet
interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
avviste kongressen kravet. En indirekte fordel var nok.
</p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
Kabel-TV fulgte samme mønster som plater. Da retten avviste kravet om at
-kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
-svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
-fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
-innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
100288"></a><p>
+kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videresendte, så svarte
+kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå fastsatt
+av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til innholdet, så
+lenge de betalte den lovbestemte prisen.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
019680"></a><p>
innholdet som ble distribuert. En frykt var at hvis kongressen ganske
enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
-knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
-kabel-TV. Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
-innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
-kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
+tilknyttet kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye
+kabel-TV-teknologien. Men hvis kongressen hadde tillatt kabel-TV å bruke
+kringkasternes innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig
+subsidiering til kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
<span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
kontroll over fremtiden (kabel-TV).
-</p><a class="indexterm" name="idp8
103456"></a><a class="indexterm" name="idp8104320"></a><a class="indexterm" name="idp8105296"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
022848"></a><a class="indexterm" name="idp8023712"></a><a class="indexterm" name="idp8024688"></a><a class="indexterm" name="idxbetamax"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
-distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
-videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
+distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi, Det var
+Betamax, video-spilleren og -opptakeren som Sony hadde produsert. Disneys og
Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
opphavsrettsbrudd. På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
110880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
030272"></a><p>
Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
ansvarlig for arkitekturen de valgte.
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp8
115648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp8
035040"></a><p>
MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
-forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
-(engelsk: tapeworm). Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
-millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
-av <span class="quote">‘<span class="quote">bendelormer</span>’</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
-mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
-opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8118544" href="#ftn.idp8118544" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
-være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
-fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
-etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
-seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
-ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
-fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp8121184" href="#ftn.idp8121184" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
-spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
-hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp8122352" href="#ftn.idp8122352" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
-ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>. Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
-å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
-lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
-Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
-eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
-verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
-reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8125712" href="#ftn.idp8125712" class="footnote">90</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
126720"></a><p>
+forkjemper. Valenti kalte videospillerne for
+<span class="quote">«<span class="quote">*bendelormer*/*båndorm*</span>»</span> (engelsk: tapeworm). Han advarte om
+at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40 millioner av disse videospillerne i landet,
+vil vi bli invadert av millioner av <span class="quote">‘<span class="quote">*bendelormer*</span>’</span> som spiser
+i vei i hjertet og essensen til den mest verdifulle eiendelen som
+opphavsrettseieren har, hans opphavsrett</span>»</span>.<a href="#ftn.idp8037936" class="footnote" name="idp8037936"><sup class="footnote">[85]</sup></a> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke være opplært i sofistikert
+markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>, fortalte han kongressen,
+<span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av etter-kino-markedet forårsaket av de
+hundrevis av millioner opptak som vil seriøst påvirke fremtiden til det
+kreative miljøet i dette landet. Det er ganske enkelt et spørsmål om
+grunnleggende økonomi og enkel sunn fornuft.</span>»</span><a href="#ftn.idp8040576" class="footnote" name="idp8040576"><sup class="footnote">[86]</sup></a> Og ganske riktig, slik spørreundersøkelser senere
+ville vise, 45 prosent av videospillereierne hadde filmbiblioteker som
+inneholdt ti filmer eller mer.<a href="#ftn.idp8041744" class="footnote" name="idp8041744"><sup class="footnote">[87]</sup></a> —
+en bruk som retten senere ville avgjøre ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>.
+Ved å <span class="quote">«<span class="quote">*tillate videospillereierne å kopiere fritt ved hjelp av et
+unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å lage en mekanisme for å
+kompensere opphavsrettseierne*</span>»</span>, forklarte Valenti, så ville
+kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i sin eiendom: den eksklusive
+retten til a kontrollere hvem som kan bruke verkene deres, det vil si, hvem
+som kan kopiere dem og dermed nyte godt at deres
+reproduksjon</span>»</span>.<a href="#ftn.idp8045104" class="footnote" name="idp8045104"><sup class="footnote">[88]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
046112"></a><p>
Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden
hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
-jurisdiksjon—den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
-domstolen, referer til den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>—fant
-at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
-muliggjort med deres maskiner. I følge niende sirkels regel var denne
-kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som
-<span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
-det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
-filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp8128992" href="#ftn.idp8128992" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp8131168"></a>
-</p><p>
-
-Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin
+jurisdiksjon—det den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i
+den domstolen, referer til den som
+<span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>—funnet at Sony måtte holdes
+ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble gjort mulig med deres
+maskiner. I følge niende sirkels regel var denne kjente
+teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som <span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren
+for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette, det var en
+<span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
+filmindustri)— en ulovlig teknologi.<a href="#ftn.idp8048384" class="footnote" name="idp8048384"><sup class="footnote">[89]</sup></a> <a class="indexterm" name="idp8050640"></a>
+</p><p>
+
+Men høyesterett gjorde om avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin
avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
burde intervenere i slike konflikter. Som retten skrev,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
+Fornuftig *policy*, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle
autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
-av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp8134304" href="#ftn.idp8134304" class="footnote">92</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
136096"></a><p>
+av slik ny teknologi.<a href="#ftn.idp8053792" class="footnote" name="idp8053792"><sup class="footnote">[90]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
055584"></a><p>
Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk
film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>. Hvis vi
samler disse saken, trer et mønster frem:
-</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video
spiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp8150656"></a><p>
+</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Video
-spiller / -opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp8070144"></a><p>
I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
-innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp8152096" href="#ftn.idp8152096" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
+innhold ble distribuert.<a href="#ftn.idp8071584" class="footnote" name="idp8071584"><sup class="footnote">[91]</sup></a> I hvert
tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
<span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
</p><p>
I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
kongressen alle gratispassasjerer. I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
-tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
+tilfellene insisterte domstolene og kongressen på at loven skulle sikre at
opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
-skapt. I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
+skapt. I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren over
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
-hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
-<span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>. I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
-teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte
-interessene på spill.
+hensyn til noe av legitimiteten i oppførselen hos <span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>.
+I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny teknologi å ha fordel av innhold
+laget tidligere. Den balanserte interessene på spill.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
160912"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
080320"></a><p>
Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
første fire kapittelene i denne delen, så gir denne balansen mening. Var
Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be om
-tillatelse? Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre bilder
-som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den var
-regulert? Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere deg
-for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison
-hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en
-advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
163424"></a><p>
+tillatelse? Bør verktøy som gir andre mulighet til å fange og spre bilder
+slik at de kan kultivere og kritisere kulturen vår bli bedre regulert? Er
+det virkelig riktig at å bygge en søkemotor bør eksponere deg for krav på 15
+millioner dollar i erstatning. Ville det ha vært bedre om Edison hadde
+kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn en advokat
+for å få tillatelse til å spille inn en sang?
+</p><a class="indexterm" name="idp8
082800"></a><p>
Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
-nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
+nei. I vår tradisjon, slik høyesterett uttalte, har opphavsretten
<span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
-bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8165488" href="#ftn.idp8165488" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
+bruk av hans verk</span>»</span>.<a href="#ftn.idp8084768" class="footnote" name="idp8084768"><sup class="footnote">[92]</sup></a> I stedet har
de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
distribuere innhold. Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
-mellomperiode. Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
-beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
+mellomperiode. Disse endringene bør utformes slik at de balanserer lovgitt
+beskyttelse mot den sterke interessen folket har for at nyskapning
fortsetter.
</p><p>
Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
-måte å distribuere på. Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
+måte å distribuere på. Og det har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
-nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
+nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektive.
Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
-forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8172272" href="#ftn.idp8172272" class="footnote">95</a>]</sup>
+forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<a href="#ftn.idp8091552" class="footnote" name="idp8091552"><sup class="footnote">[93]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
<span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
eiendom er beskyttet.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7897696" href="#idp7897696" class="para">70</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp7831376" class="footnote"><p><a href="#idp7831376" class="para"><sup class="para">[70] </sup></a>
Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7928160" href="#idp7928160" class="para">71</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7849488" class="footnote"><p><a href="#idp7849488" class="para"><sup class="para">[71] </sup></a>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å
bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
-TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7821376"></a> <a class="indexterm" name="idp7930944"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7934000" href="#idp7934000" class="para">72</a>] </sup>
+TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp7742608"></a> <a class="indexterm" name="idp7852272"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7855328" class="footnote"><p><a href="#idp7855328" class="para"><sup class="para">[72] </sup></a>
For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
-149. <a class="indexterm" name="idp7935984"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7970944" href="#idp7970944" class="para">73</a>] </sup>
+149. <a class="indexterm" name="idp7857312"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7892256" class="footnote"><p><a href="#idp7892256" class="para"><sup class="para">[73] </sup></a>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7975296" href="#idp7975296" class="para">74</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="idp7975680"></a> Se Clayton M. Christensen,
-<em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
-That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
-2000). Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
-til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med
-de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter
-på. Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
-sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter. For en diskusjon om
-Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
-89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp7934960"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7980160" href="#idp7980160" class="para">75</a>] </sup>
-
-
-Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
-Nightmare</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>,
-24. september 2002, A1; <span class="quote">«<span class="quote">Rock 'n' Roll Suicide</span>»</span>, <em class="citetitle">New
-Scientist</em>, 6. juli 2002, 42; Benny Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Napster
-Names CEO, Secures New Financing</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco
-Chronicle</em>, 23. mai 2003, C1; <span class="quote">«<span class="quote">Napster's Wake-Up
-Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
-Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
-<em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7985408" href="#idp7985408" class="para">76</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7903680" class="footnote"><p><a href="#idp7903680" class="para"><sup class="para">[74] </sup></a>
Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra Internettet og 30
prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7988224" href="#idp7988224" class="para">77</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7907776" class="footnote"><p><a href="#idp7907776" class="para"><sup class="para">[75] </sup></a>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8003040" href="#idp8003040" class="para">78</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7922608" class="footnote"><p><a href="#idp7922608" class="para"><sup class="para">[76] </sup></a>
Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
-148–49. <a class="indexterm" name="idp7978320"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8010096" href="#idp8010096" class="para">79</a>] </sup>
+148–49. <a class="indexterm" name="idp7856288"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7929392" class="footnote"><p><a href="#idp7929392" class="para"><sup class="para">[77] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8010480"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
+<a class="indexterm" name="idp7929776"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
<em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
Crisis</em> (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens
innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
U.S. Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
(Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989),
-145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp7935216" href="#idp7935216" class="para">80</a>] </sup>
+145–56. </p></div><div id="ftn.idp7856544" class="footnote"><p><a href="#idp7856544" class="para"><sup class="para">[78] </sup></a>
U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8026848" href="#idp8026848" class="para">81</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7946160" class="footnote"><p><a href="#idp7946160" class="para"><sup class="para">[79] </sup></a>
Se Foreningen for musikkindustri i USA, <em class="citetitle">2002 Yearend
#16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt). I salg er
-omsetning redusert med 14 prosent, fra $14,6 milliarder til $12,6 milliarder
-siste år (basert på US dollar-verdi for utsendingene). Musikkindustrien på
-verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
-å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
-utsendinger.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8031920" href="#idp8031920" class="para">82</a>] </sup>
+omsetning redusert med 14 prosent, fra 14,6 milliarder dollar til 12,6
+milliarder dollar siste år (basert på US dollar-verdi for
+utsendingene). Musikkindustrien på verdensbasis har gått ned fra å være en
+39 milliarder dollars industri i 2000 til å bli en 32 milliarder dollars
+industri i 2002 (basert på US dollarverdi for utsendinger.</span>»</span>
+</p></div><div id="ftn.idp7951248" class="footnote"><p><a href="#idp7951248" class="para"><sup class="para">[80] </sup></a>
Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
-13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp8033776"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8036160" href="#idp8036160" class="para">83</a>] </sup>
+13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp7953104"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp7955520" class="footnote"><p><a href="#idp7955520" class="para"><sup class="para">[81] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8042720" href="#idp8042720" class="para">84</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7962080" class="footnote"><p><a href="#idp7962080" class="para"><sup class="para">[82] </sup></a>
Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
(forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8048400" href="#idp8048400" class="para">85</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7967760" class="footnote"><p><a href="#idp7967760" class="para"><sup class="para">[83] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8049584"></a> Mens det ikke finnes noen gode
+<a class="indexterm" name="idp7968944"></a> Mens det ikke finnes noen gode
estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>. Brukte plater
-utgjorde $260 millioner i salg i 2002. Se National Association of Recording
-Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
-<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8077536" href="#idp8077536" class="para">86</a>] </sup>
+utgjorde 260 millioner dollar i salg i 2002. Se National Association of
+Recording Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>,
+tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
+#20</a>.
+</p></div><div id="ftn.idp7996928" class="footnote"><p><a href="#idp7996928" class="para"><sup class="para">[84] </sup></a>
Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
#21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269–82.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8118544" href="#idp8118544" class="para">87</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8037936" class="footnote"><p><a href="#idp8037936" class="para"><sup class="para">[85] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
(1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
of America, Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8121184" href="#idp8121184" class="para">88</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8040576" class="footnote"><p><a href="#idp8040576" class="para"><sup class="para">[86] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8122352" href="#idp8122352" class="para">89</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8041744" class="footnote"><p><a href="#idp8041744" class="para"><sup class="para">[87] </sup></a>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8125712" href="#idp8125712" class="para">90</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8045104" class="footnote"><p><a href="#idp8045104" class="para"><sup class="para">[88] </sup></a>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8128992" href="#idp8128992" class="para">91</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8048384" class="footnote"><p><a href="#idp8048384" class="para"><sup class="para">[89] </sup></a>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8134304" href="#idp8134304" class="para">92</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8053792" class="footnote"><p><a href="#idp8053792" class="para"><sup class="para">[90] </sup></a>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8152096" href="#idp8152096" class="para">93</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8071584" class="footnote"><p><a href="#idp8071584" class="para"><sup class="para">[91] </sup></a>
Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig
<em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
-Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp8079872"></a> <a class="indexterm" name="idp8156128"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8165488" href="#idp8165488" class="para">94</a>] </sup>
+Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp7999264"></a> <a class="indexterm" name="idp8075616"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8084768" class="footnote"><p><a href="#idp8084768" class="para"><sup class="para">[92] </sup></a>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8172272" href="#idp8172272" class="para">95</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8091552" class="footnote"><p><a href="#idp8091552" class="para"><sup class="para">[93] </sup></a>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
22. september 2003, C3.
-</p></div></div></div></div><div class="part"
title="Del II. «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Eiendom»"><div></div><p>
+</p></div></div></div></div><div class="part"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
<span class="strong"><strong>Opphavsretts-krigerne</strong></span> har rett:
-Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og loven beskytter
-mot at den blir stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om hvilken som
-helst pris som han ønsker. Markeder bestemmer tilbud og etterspørsel som i
-hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
+Opphavsretten er en type eiendom. Den kan eies og selges, og lovverket
+beskytter den mot å bli stjålet. Vanligvis, kan opphavsrettseieren be om
+hvilken som helst pris som han ønsker. Markeder bestemmer tilbud og
+etterspørsel som i hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
</p><p>
Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
er en merkelig type eiendom. Selve idéen om eierrettigheter til en idé
eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig. Jeg forstår hva jeg tar når jeg
-tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage. Jeg tar en ting,
-piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det. Men hva tar jeg når
-jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
-piknik-bordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears,
-kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
-</p><a class="indexterm" name="idp81
86000"></a><p>
-Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
-er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige
+tar et hagebord som du plasserte bak huset ditt. Jeg tar en ting,
+hagebordet, og etter at jeg har tatt det har ikke du det. Men hva tar jeg
+når jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
+hagebordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears, kjøpe
+et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
+</p><a class="indexterm" name="idp81
05280"></a><p>
+Poenget er ikke bare om hvorvidt hagebord og idéer er ting, selv om det er
+en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige
tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
-rekke med unntak—er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
-fra deg når jeg kopierer måten du kler deg—selv om det ville se sært
-ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
-Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
-hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
-informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
-fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8187136" href="#ftn.idp8187136" class="footnote">96</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp8190480"></a><p>
+rekke med unntak—er idéer som er sluppet ut i verden frie. Jeg tar
+ingenting fra deg når jeg kopierer måten du kler deg—selv om det ville
+se sært ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en
+kvinne. Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg
+kopierer hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg,
+får selv informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner
+sitt lys fra min veike får lys uten å forlate meg i
+mørket</span>»</span>.<a href="#ftn.idp8108320" class="footnote" name="idp8108320"><sup class="footnote">[94]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8109952"></a><p>
Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
-diskutere her. Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
-min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
+diskutere her. Her sier lovverket at du ikke kan ta min idé eller uttrykk
+uten min tillatelse: Lovverket gjør det immaterielle til eiendom.
</p><p>
-Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form—detaljene,
-med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne
-praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
-plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp8193680" href="#ftn.idp8193680" class="footnote">97</a>]</sup>
+Men hvordan lovverket gjør det, og i hvilken utstrekning, og i hvilken
+form—detaljene, med andre ord—betyr noe. For å få en god
+forståelse om hvordan denne praksis om å gjøre det immaterielle om til
+eiendom vokste frem, trenger vi å plassere slik <span class="quote">«<span class="quote">eiendomen</span>»</span> i
+sin rette sammenheng.<a href="#ftn.idp8113312" class="footnote" name="idp8113312"><sup class="footnote">[95]</sup></a>
</p><p>
Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
-<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng. Hvor kom
-idéen fra? Hva er dens begrensninger? Hvordan fungerer dette i praksis.
-Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet —
-<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> — bli litt mer klart,
-og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig fra
-implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8187136" href="#idp8187136" class="para">96</a>] </sup>
+<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> i sammenheng.
+Hvor kom idéen fra? Hva er dens begrensninger? Hvordan fungerer dette i
+praksis. Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne utsagnet
+— <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet materiale er eiendom</span>»</span> —
+bli litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske
+forskjellig fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal
+forstå.
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8108320" class="footnote"><p><a href="#idp8108320" class="para"><sup class="para">[94] </sup></a>
Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
<em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8193680" href="#idp8193680" class="para">97</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8113312" class="footnote"><p><a href="#idp8113312" class="para"><sup class="para">[95] </sup></a>
Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
materielt. Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
373, 429 n. 241.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp8206784"></a><a class="indexterm" name="idp8207536"></a><a class="indexterm" name="idp8208288"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp8126416"></a><a class="indexterm" name="idp8127168"></a><a class="indexterm" name="idp8127920"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
<span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
<em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
klisjeer.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
212848"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
132480"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
-utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp8216320" href="#ftn.idp8216320" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
+utgiver i London, John Tonson. <a href="#ftn.idp8135952" class="footnote" name="idp8135952"><sup class="footnote">[96]</sup></a> Tonson
var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
-Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp8221184" href="#ftn.idp8221184" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
+Conger</span>»</span><a href="#ftn.idp8140816" class="footnote" name="idp8140816"><sup class="footnote">[97]</sup></a>, som kontrollerte
boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
-en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
+en evigvarende enerett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
-kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
-konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
223600"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8225840"></a><a class="indexterm" name="idp8226848"></a><p>
+eksemplarer av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe;
+alle konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
143232"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp8145472"></a><a class="indexterm" name="idp8146480"></a><p>
Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
-en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp8229184" href="#ftn.idp8229184" class="footnote">100</a>]</sup> På
+en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<a href="#ftn.idp8148816" class="footnote" name="idp8148816"><sup class="footnote">[98]</sup></a> På
grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
verket i 1774?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
232368"></a><a class="indexterm" name="idp8233344"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8235808"></a><a class="indexterm" name="idp8236560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
151904"></a><a class="indexterm" name="idp8152880"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp8155344"></a><a class="indexterm" name="idp8156096"></a><p>
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
239216"></a><a class="indexterm" name="idp8240192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
158912"></a><a class="indexterm" name="idp8159776"></a><p>
At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
til lover skapt av det lovgivende statsorgen og til lover (prejudikater)
for å erstatte den. Så det egentlige spørsmålet etter at
lisensieringslovene hadde utløpt var om sedvanerett beskyttet en opphavsrett
uavhengig av eventuell positiv lov.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
242512"></a><a class="indexterm" name="idp8243488"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8245472"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
162096"></a><a class="indexterm" name="idp8163072"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp8165056"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
hadde tenkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
253392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
172976"></a><p>
Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
255536"></a><a class="indexterm" name="idp8256512"></a><a class="indexterm" name="idp8257264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
175120"></a><a class="indexterm" name="idp8176096"></a><a class="indexterm" name="idp8176848"></a><p>
Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
-grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
-verk?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
260256"></a><p>
+begrunnelser finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>
+Shakespeares verk?
+</p><a class="indexterm" name="idp8
179840"></a><p>
Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
262176"></a><p>
-
-Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
-begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
-det ikke så mye et konsept som det var en bestemt rett. Opphavsretten ble
-født som et svært spesifikt sett med begrensninger: den forbød andre å
-reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span> en rett til å bruke
-en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den gikk ikke utover
-dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer generelt hvordan et
-verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer retten en stor
-samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
-rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
-fremføre, og så videre.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
266448"></a><a class="indexterm" name="idp8267200"></a><p>
-Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
-betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
-trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
+</p><a class="indexterm" name="idp8
181760"></a><p>
+
+Først om opphavsretten / kopiretten. I de siste tre hundre år har vi kommet
+til å bruke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">kopirett</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i
+1710 var det ikke så mye et konsept som det var en bestemt
+rett. Opphavsretten ble født som et svært spesifikt sett med begrensninger:
+den forbød andre å reprodusere en bok. I 1710 var <span class="quote">«<span class="quote">kopi-rett</span>»</span>
+en rett til å bruke en bestemt maskin til å replikere en bestemt arbeid. Den
+gikk ikke utover dette svært smale formålet. Den kontrollerte ikke mer
+generelt hvordan et verk kunne <span class="emphasis"><em>brukes</em></span>. Idag inkluderer
+retten en stor samling av restriksjoner på andres frihet: den gir
+forfatteren eksklusiv rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere,
+eksklusiv rett til å fremføre, og så videre.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
186064"></a><a class="indexterm" name="idp8186816"></a><p>
+Så selv om f.eks. opphavsretten til Shakespeares verk var evigvarende,
+betydde det i følge den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
+trykke Shakespeares verk uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
ville ikke ha kontrollert noe mer, for eksempel om hvordan verket kunne
fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
-til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
269552"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8271536"></a><p>
+til å trykke—ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
189264"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp8191248"></a><p>
Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
-spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
-utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
+spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kongen. Engelskmennene hadde
+utkjempet en borgerkrig delvis mot kongens praksis med å dele ut
monopoler--spesielt monopoler for verk som allerede eksisterte. Kong Henrik
-VIII hadde gitt patent til å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
+VIII hadde gitt patent på å trykke Bibelen og monopol til Darcy for å lage
spillkort. Det engelske parlamentet begynte å kjempe tilbake mot denne
-makten hos kronen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
+makten hos kongen. I 1656 ble <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Monopolis</span>»</span> vedtatt
for å begrense monopolene på patenter for nye oppfinnelser. Og i 1710 var
parlamentet ivrig etter å håndtere det voksende monopolet på publisering.
</p><p>
-Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten</span>»</span>, når den sees på som en monopolrett,
-en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor overbevisende påstanden
-om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,</span>»</span> prøv
-hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det er mitt monopol, og jeg
-skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
-så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
-skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
277392"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8279376"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
+Dermed ble <span class="quote">«<span class="quote">kopi-retten</span>»</span>, når den sees på som en
+monopolrettighet, en rettighet som bør være begrenset. (Uansett hvor
+overbevisende påstanden om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha den
+for alltid,</span>»</span> prøv hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det
+er mitt monopol, og jeg skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville
+beskytte eneretten, men bare så lenge det gavnet samfunnet. Britene så
+skadene særinteressene kunne skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
197104"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp8199088"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
monopol. Det var også et monopol som bokhandlerne hadde. En bokhandler høres
grei og ufarlig ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
-England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av en voksende mengde
-sett på som monopolister av verste sort - et verktøy for kronens
-undertrykkelse, de solgte Englands frihet mot å være garantert en
-monopolinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
-som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
-de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
-nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp8284048" href="#ftn.idp8284048" class="footnote">101</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp82
85584"></a><a class="indexterm" name="idp8286336"></a><p>
+England. Medlemmene i <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span> ble av flere og flere sett
+på som monopolister av verste sort - et verktøy for kongens undertrykkelse,
+de solgte Englands frihet mot å være garantert en monopolinntekt. Men
+monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem som <span class="quote">«<span class="quote">gamle
+patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>; de var
+<span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
+nødvendig.</span>»</span><a href="#ftn.idp8203760" class="footnote" name="idp8203760"><sup class="footnote">[99]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp82
05296"></a><a class="indexterm" name="idp8206048"></a><p>
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
-Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
-kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
+Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. Idéen om at
+kunnskap burde være gratis var et kjennetegn i tiden, og disse kraftige
kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
</p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
-For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
-bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
-verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
-garantert slik at verdifulle bøker ville bli frie for alle utgiver å
-publisere etter en begrenset periode. Slik ble det å gi eksisterende verk en
-periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
-makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
-mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
+For å balansere denne makten, bestemte Parlamentet å øke konkurransen blant
+bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre dette på var å distribuere
+rikdommen som kom fra verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor
+vernetiden i opphavsretten og garanterte dermed at verdifulle bøker ville
+være tilgjengelige for nyutgivelse for enhver utgiver etter en begrenset
+tidsperiode. Dermed var det at vernetiden for eksisterende verk bare ble på
+tjueen år et kompromiss for å bekjempe makten til bokhandlerne.
+Begresningen i vernetiden var en indirekte måte å sikre konkurranse mellom
+utgivere, og dermed oppbyggingen og spredning av kultur.
</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
-Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
-mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
+Når 1731 (1710 + 21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene
+av mer konkurranse, og som enhver konkurrent, likte de det ikke. Først
ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
fortsatte å kreve en evigvarende rett til å kontrollere publiseringen. Men i
-1735 og 1737 de prøvde å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
+1735 og 1737 prøvde de å tvinge Parlamentet til å utvide periodene. Tjueen
år var ikke nok, sa de; de trengte mer tid.
</p><p>
-Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en vending som levere ennå
-idag,
+Parlamentet avslo kravene, Som en pamflett sa, i en formulering som er
+gyldig også i dag,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg ser ingen grunn til å gi en utvidet perioden nå som ikke ville kunne gi
utvidelser om igjen og om igjen, så fort de gamle utgår; så dersom dette
lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
-bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp8296480" href="#ftn.idp8296480" class="footnote">102</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp82
98960"></a><a class="indexterm" name="idp8299936"></a><a class="indexterm" name="idp8300912"></a><a class="indexterm" name="idp8301664"></a><a class="indexterm" name="idp8302672"></a><p>
-Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
-saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
-ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men denne
-beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
-ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
-persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
-of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
-betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
-utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge sedvaneretten hadde
-de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
+bokhandlernes personlige rikdom.<a href="#ftn.idp8216928" class="footnote" name="idp8216928"><sup class="footnote">[100]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp82
19408"></a><a class="indexterm" name="idp8220384"></a><a class="indexterm" name="idp8221360"></a><a class="indexterm" name="idp8222112"></a><a class="indexterm" name="idp8223120"></a><p>
+Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til domstolene i en serie
+med saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
+Anne</span>»</span> ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv lov, men
+denne beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet
+var de ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en
+annen persons kreative eiendom og bruke den uten hans
+tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke
+dette faktum. Derfor betydde ikke det at beskyttelsen gitt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute
+of Anne</span>»</span> utløp, at beskyttelsen fra sedvaneretten utløp: Ifølge
+sedvaneretten hadde de rett til å forby publiseringen av en bok, selv om
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
var den eneste måten å beskytte forfatterne.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
306800"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
227248"></a><p>
Dette var et snedig argument, og hadde støtte fra flere av datidens ledende
-jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jusprofessor
+jurister. Det viste også en utrolig frekkhet. Inntil da, som jussprofessor
Raymond Pattetson formulerte det, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
-bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp8017136" href="#ftn.idp8017136" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
+bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><a href="#ftn.idp7936432" class="footnote" name="idp7936432"><sup class="footnote">[101]</sup></a> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
forfatterens verk ga.
-</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp8
313408"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp8
233872"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
-kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp8315792" href="#ftn.idp8315792" class="footnote">104</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp8
319536"></a><a class="indexterm" name="idp8320288"></a><p>
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<a href="#ftn.idp8236256" class="footnote" name="idp8236256"><sup class="footnote">[102]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp8
240000"></a><a class="indexterm" name="idp8240752"></a><p>
Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
-in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
+sin karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8322368" href="#ftn.idp8322368" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
+Anne</span>»</span>.<a href="#ftn.idp8242832" class="footnote" name="idp8242832"><sup class="footnote">[103]</sup></a> Donaldsons forlag vokste
og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
-skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp8325520" href="#ftn.idp8325520" class="footnote">106</a>]</sup>
+skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><a href="#ftn.idp8245984" class="footnote" name="idp8245984"><sup class="footnote">[104]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
-eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp8329040" href="#ftn.idp8329040" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
+eiendom.</span>»</span> <a href="#ftn.idp8249504" class="footnote" name="idp8249504"><sup class="footnote">[105]</sup></a> Bøkene hans var
mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
-sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
+sin rett til å konkurrere på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
332128"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
252576"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
-Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
+Donaldson. Flere tiltak var vellykket, den viktigste var den tidlig seieren
i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
<em class="citetitle">Taylor</em>.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
336096"></a><a class="indexterm" name="idp8337072"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8340768"></a><a class="indexterm" name="idp8341520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
256544"></a><a class="indexterm" name="idp8257520"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp8261216"></a><a class="indexterm" name="idp8261968"></a><p>
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
-utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
+utløpt, begynte Robert Taylor å trykke en konkurrerende utgave. Millar gikk
til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp8344272" href="#ftn.idp8344272" class="footnote">108</a>]</sup>
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<a href="#ftn.idp8264720" class="footnote" name="idp8264720"><sup class="footnote">[106]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord2"></a><p>
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
349520"></a><a class="indexterm" name="idp8350496"></a><a class="indexterm" name="idp8351472"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
269968"></a><a class="indexterm" name="idp8270944"></a><a class="indexterm" name="idp8271920"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
gjennom å tilby en beskyttelsesperiode også for eksisterende verk, men
perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
-kronen, inn i en fri og åpen kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
355696"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
+kongen, inn i en fri og åpen kultur.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
276064"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
360064"></a><a class="indexterm" name="idp8360816"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
280432"></a><a class="indexterm" name="idp8281184"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
-Beckett.<sup>[<a name="idp8364848" href="#ftn.idp8364848" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
+Beckett.<a href="#ftn.idp8285216" class="footnote" name="idp8285216"><sup class="footnote">[107]</sup></a> Da ga Donaldson ut en
uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
<em class="citetitle">Millar</em>-saken, fikk Beckett en forføyning mot
Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
-Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
-</p><a class="indexterm" name="idp8366832"></a><a class="indexterm" name="idp8367808"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
-Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
-<em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
-Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
-rettigheter i sedvaneretten, så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne</span>»</span>. Etter at <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt,
-skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
-mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
-fri så fort beskyttelsesperioden var over.
-</p><a class="indexterm" name="idp8374304"></a><p>
+Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år tidligere.
+</p><a class="indexterm" name="idp8287200"></a><a class="indexterm" name="idp8288176"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
+På en måte som de færreste rettsaker gjør, fikk rettsaken
+<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> enorm
+oppmerksomhet over hele Storbritannia. Donaldsons advokater mente at
+uavhengig av hvilke rettigheter som eksisterte i henhold til sedvaneretten,
+så var disse fortrengt av <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>. Etter at
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> var blitt vedtatt, skulle den eneste lovlige
+beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor, argumenterte de, ville
+verk som hadde vært beskyttet ikke lenger være beskyttet når vernetiden
+spesifisert i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> utløp.
+</p><a class="indexterm" name="idp8294880"></a><p>
Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
-huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
+huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">jusslorder</span>»</span>, medlemmer av en
spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
-Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
+Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">jusslordene</span>»</span> hadde stemt,
stemte resten av Overhuset.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
376944"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
297520"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
-Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
+Rapportene om jusslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
hvordan resten av Overhuset stemte. Med en majoritet på to mot en (22 mot
11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
-hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
-etter denne ville verket falle i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp83
82240"></a><a class="indexterm" name="idp8382992"></a><a class="indexterm" name="idp8383744"></a><a class="indexterm" name="idp8384496"></a><a class="indexterm" name="idp8385248"></a><p>
+hadde tolket sedvaneretten, var nå opphavsretten begrenset til en periode,
+og etter denne ville verket falle i det fri.
+</p><a class="indexterm" name="idp83
02816"></a><a class="indexterm" name="idp8303568"></a><a class="indexterm" name="idp8304320"></a><a class="indexterm" name="idp8305072"></a><a class="indexterm" name="idp8305824"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
frie.
-</p><a class="indexterm" name="idp83
88224"></a><a class="indexterm" name="idp8389200"></a><a class="indexterm" name="idp8390176"></a><a class="indexterm" name="idp8391152"></a><a class="indexterm" name="idp8392128"></a><a class="indexterm" name="idp8393104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp83
08800"></a><a class="indexterm" name="idp8309776"></a><a class="indexterm" name="idp8310752"></a><a class="indexterm" name="idp8311728"></a><a class="indexterm" name="idp8312704"></a><a class="indexterm" name="idp8313680"></a><p>
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
-*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp8396128" href="#ftn.idp8396128" class="footnote">110</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp83
97024"></a><p>
+*illuminations*.</span>»</span><a href="#ftn.idp8316704" class="footnote" name="idp8316704"><sup class="footnote">[108]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp83
17600"></a><p>
I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Gjennom denne avgjørelsen … er verdier til nesten 200 000 pund, som
-er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, er nå
+er blitt ærlig kjøpt gjennom allment salg, og som i går var eiendom, nå
redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
-familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp8308672" href="#ftn.idp8308672" class="footnote">111</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
401280"></a><a class="indexterm" name="idp8402032"></a><p>
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.<a href="#ftn.idp8229136" class="footnote" name="idp8229136"><sup class="footnote">[109]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
321856"></a><a class="indexterm" name="idp8322608"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
si at endringen var stor. Vedtaket fra Overhuset betydde at bokhandlerne
-ikke lenger kunnen kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
+ikke lenger kunne kontrollere hvordan kulturen i England ville vokse og
utvikle seg. Kulturen i England var etter dette
<span class="emphasis"><em>fri</em></span>. Ikke i den betydning at kopiretten ble ignorert,
-for utgiverne hadde i en begrenset periode rett over trykkingen. Og heller
-ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at boken var
-falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span> i
-betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
+for utgiverne hadde i en begrenset periode enerett over trykkingen. Og
+heller ikke i den betydningen at bøker kunne stjeles, for selv etter at
+boken var falt i det fri, så måtte den kjøpes. Men <span class="emphasis"><em>fri</em></span>
+i betydningen at kulturen og dens vekst ikke lenger var kontrollert av en
liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
-formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
-valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
-beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke der
-hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
-og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
-ønsker.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
407408"></a><a class="indexterm" name="idp8408384"></a><p>
+formet slik flertallet av Englands lesere ville at det skulle formes -
+gjennom valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok
+og beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke
+der hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for
+folket og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tross av
+flertallets ønsker.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
328000"></a><a class="indexterm" name="idp8328976"></a><p>
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
-holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
+holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor Parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8409936"></a><a class="indexterm" name="idp8410912"></a><a class="indexterm" name="idp8411888"></a><a class="indexterm" name="idp8412864"></a><a class="indexterm" name="idp8413840"></a><a class="indexterm" name="idp8414816"></a><a class="indexterm" name="idp8415792"></a><a class="indexterm" name="idp8416768"></a><a class="indexterm" name="idp8417744"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8216320" href="#idp8216320" class="para">98</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8330528"></a><a class="indexterm" name="idp8331504"></a><a class="indexterm" name="idp8332480"></a><a class="indexterm" name="idp8333456"></a><a class="indexterm" name="idp8334432"></a><a class="indexterm" name="idp8335408"></a><a class="indexterm" name="idp8336384"></a><a class="indexterm" name="idp8337360"></a><a class="indexterm" name="idp8338336"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8135952" class="footnote"><p><a href="#idp8135952" class="para"><sup class="para">[96] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8216704"></a> <a class="indexterm" name="idp8217712"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
+<a class="indexterm" name="idp8136336"></a> <a class="indexterm" name="idp8137344"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
424-31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8221184" href="#idp8221184" class="para">99</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8140816" class="footnote"><p><a href="#idp8140816" class="para"><sup class="para">[97] </sup></a>
Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
151–52.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8229184" href="#idp8229184" class="para">100</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8148816" class="footnote"><p><a href="#idp8148816" class="para"><sup class="para">[98] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8229568"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
+<a class="indexterm" name="idp8149200"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
<span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
Copywrongs</em>, 40.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8284048" href="#idp8284048" class="para">101</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8203760" class="footnote"><p><a href="#idp8203760" class="para"><sup class="para">[99] </sup></a>
Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8296480" href="#idp8296480" class="para">102</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8216928" class="footnote"><p><a href="#idp8216928" class="para"><sup class="para">[100] </sup></a>
A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8017136" href="#idp8017136" class="para">103</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp7936432" class="footnote"><p><a href="#idp7936432" class="para"><sup class="para">[101] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8309152"></a> <a class="indexterm" name="idp8310160"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
+<a class="indexterm" name="idp8229616"></a> <a class="indexterm" name="idp8230624"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8315792" href="#idp8315792" class="para">104</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8236256" class="footnote"><p><a href="#idp8236256" class="para"><sup class="para">[102] </sup></a>
For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62–69.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8322368" href="#idp8322368" class="para">105</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8242832" class="footnote"><p><a href="#idp8242832" class="para"><sup class="para">[103] </sup></a>
Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
-University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp8323136"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8325520" href="#idp8325520" class="para">106</a>] </sup>
+University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp8243600"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8245984" class="footnote"><p><a href="#idp8245984" class="para"><sup class="para">[104] </sup></a>
Ibid., 93.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8329040" href="#idp8329040" class="para">107</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8249504" class="footnote"><p><a href="#idp8249504" class="para"><sup class="para">[105] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8329424"></a> Lyman Ray Patterson,
+<a class="indexterm" name="idp8249888"></a> Lyman Ray Patterson,
<em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
blir sitert).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8344272" href="#idp8344272" class="para">108</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8264720" class="footnote"><p><a href="#idp8264720" class="para"><sup class="para">[106] </sup></a>
Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
Review</em> 29 (1983): 1152.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8364848" href="#idp8364848" class="para">109</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8285216" class="footnote"><p><a href="#idp8285216" class="para"><sup class="para">[107] </sup></a>
Ibid., 1156.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8396128" href="#idp8396128" class="para">110</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8316704" class="footnote"><p><a href="#idp8316704" class="para"><sup class="para">[108] </sup></a>
Rose, 97.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8308672" href="#idp8308672" class="para">111</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8229136" class="footnote"><p><a href="#idp8229136" class="para"><sup class="para">[109] </sup></a>
ibid.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
-kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
-og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et uhell møtte jeg to av
-hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
+kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner ham den
+lojaliteten og beundringen hans studenter har for ham. (Ved et tilfelle
+møtte jeg to av hans studenter i et middagsselskap og han var deres Gud.)
</p><p>
-Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
-så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
-</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp8
430752"></a><p>
+Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor jeg også var involvert. I en pause
+fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
+</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp8
351344"></a><p>
I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
-scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
-og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
-blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
-scenen.
+scenearbeidere ved San Francisco Opera. Scenearbeiderne er et spesielt
+morsomt og fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder
+de seg blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten
+på scenen.
</p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
-så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
435504"></a><a class="indexterm" name="idp8436480"></a><p>
-Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
+så hjalp dette tegnefilm-innslaget *med å fange det spesielle med scenen*.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
356096"></a><a class="indexterm" name="idp8357072"></a><p>
+Så, noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
445488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
366080"></a><p>
Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi …
at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos
Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
sekundene med … fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
448560"></a><a class="indexterm" name="idp8449536"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
369152"></a><a class="indexterm" name="idp8370128"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
Else var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
<span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
dette.</span>»</span> Og du hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
453232"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
373824"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
-hun. Det ville koste $10 000 å bruke dette lille klippet av <em class="citetitle">The
-Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene i en dokumentar
-om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet Herrera Else med
-å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
-av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
-tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
457360"></a><a class="indexterm" name="idp8458336"></a><a class="indexterm" name="idp8459088"></a><p>
+hun. Det ville koste 10 000 dollar å bruke dette lille klippet av
+<em class="citetitle">The Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene
+i en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet
+Herrera Else med å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre
+advokater.</span>»</span> En av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De
+bryr seg ikke i det hele tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
377968"></a><a class="indexterm" name="idp8378944"></a><a class="indexterm" name="idp8379696"></a><p>
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
-denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
+denne delen av virkeligheten lå langt utenfor hans budsjett. Så like før
dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
Trinity</em> fra ti år tidligere.
</p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
-eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
+eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at man får
tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
<em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
-ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
+ta for hvilken som helst bruk (der loven krever tillatelse fra eier).
</p><p>
-For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
-Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
-kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
-selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
-<em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha tillatelse
-fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
-det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1 000 000. Det er hans
-rett ifølge loven.
+<span class="quote">«<span class="quote">Offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpson</em>
+er for eksempel en form for bruk der loven gir eieren kontroll. Dersom du
+velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og selger billetter til
+<span class="quote">«<span class="quote">Mine <em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha
+tillatelse fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette,
+slik jeg ser det) kreve så mye han vil; 10 dollar eller 1 000 000
+dollar. Det er hans rett ifølge loven.
</p><p>
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
-første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8469232" href="#ftn.idp8469232" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
+første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<a href="#ftn.idp8389728" class="footnote" name="idp8389728"><sup class="footnote">[110]</sup></a> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på rimelig bruk
av <em class="citetitle">The Simpsons</em>— og rimelig bruk krever ingen
tillatelse fra noen.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
472480"></a><a class="indexterm" name="idp8473456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
393088"></a><a class="indexterm" name="idp8394064"></a><p>
-Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">timelig
+Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
bruk</span>»</span>. Og han svarte:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
<em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
<span class="quote">«<span class="quote">åpenbart rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet
på noen konkret måte. Og dette er grunnen:
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp84
80464"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp84
01072"></a><p>
-Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
+Før våre filmer kan kringkastes, krever TV-nettverket at vi kjøper en
<span class="quote">«<span class="quote">Forsikring mot feil og utelatelser</span>»</span>. Den krever en detaljert
-<span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
-scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, og å
-påstå at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe,
+<span class="quote">«<span class="quote">*visual cue sheet*</span>»</span> med alle kilder og lisensierings-status på
+alle scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, og
+å påstå at noe er nettopp dette kan forsinke, og i verste fall stoppe,
prosessen.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp84
85040"></a><a class="indexterm" name="idp8485792"></a><a class="indexterm" name="idp8486544"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp84
05648"></a><a class="indexterm" name="idp8406400"></a><a class="indexterm" name="idp8407152"></a><p>
Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
-(ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde brukt å jakte på og stoppe
+(ihvertfall fra rykter) at Fox tidligere hadde jaktet på og stoppet
ulisensiert bruk av <em class="citetitle">The Simpsons</em>, på samme måte som
George Lucas var veldig ivrig på å forfølge bruken av <em class="citetitle">Star
Wars</em>. Så jeg bestemte meg for å følge boka, og trodde at vi
skulle få til en gratis, i alle fall rimelig, avtale for fire sekunders bruk
-av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, arbeidende
-på randen av utryddelse, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
+av <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Som en dokumentarskaper, *arbeidende
+på randen av utryddelse*, var det siste jeg ønsket en juridisk strid, selv
for å forsvare et prinsipp.
</p></li><li class="listitem"><p>
Jeg snakket faktisk med en av dine kolleger på Stanford Law School …
som bekreftet at dette var rimelig bruk. Han bekreftet også at Fox ville
<span class="quote">«<span class="quote">*depose and litigate you to within an inch of your life*</span>»</span>,
-uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
+uavhengig av riktigheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp84
92464"></a></li><li class="listitem"><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp84
13072"></a></li><li class="listitem"><p>
Spørsmålet om rimelig bruk dukker om regel opp helt mot slutten av
prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
-</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp84
94880"></a><p>
+</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp84
15488"></a><p>
I teorien betyr rimelig bruk at du ikke trenger tillatelse. Teorien støtter
derfor den frie kultur og jobber mot tillatelseskulturen. Men i praksis
fungerer <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> helt annerledes. Men de uklare linjene
men praksisen har ikke fulgt opp.
</p><p>
Dette eksempelet viser hvor langt denne loven har kommet fra sine
-syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
-urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
-enhver bruk, omformende eller ikke.
-</p><a class="indexterm" name="idp8498336"></a><a class="indexterm" name="idp8499312"></a><a class="indexterm" name="idp8500288"></a><a class="indexterm" name="idp8501264"></a><a class="indexterm" name="idp8502240"></a><a class="indexterm" name="idp8503216"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8469232" href="#idp8469232" class="para">112</a>] </sup>
+syttenhundretallsrøtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot urettferdig
+piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på enhver
+bruk, omformende eller ikke.
+</p><a class="indexterm" name="idp8418944"></a><a class="indexterm" name="idp8419920"></a><a class="indexterm" name="idp8420896"></a><a class="indexterm" name="idp8421872"></a><a class="indexterm" name="idp8422848"></a><a class="indexterm" name="idp8423824"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8389728" class="footnote"><p><a href="#idp8389728" class="para"><sup class="para">[110] </sup></a>
Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8505696"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8507680"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8426304"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp8428288"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft. Starwaves mål
Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
voksende markedet for CD-ROM-teknologi—ikke for å distribuere film,
men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
-lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
+lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise *retrospectives* rundt
verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
-det.</span>»</span><sup>[<a name="idp8520544" href="#ftn.idp8520544" class="footnote">113</a>]</sup>
+det.</span>»</span><a href="#ftn.idp8441152" class="footnote" name="idp8441152"><sup class="footnote">[111]</sup></a>
</p><p>
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
Vi bestemte at det ville være rettferdig hvis vi tilbydde dem en
dagspiller-sats for retten til å bruke klippet. Vi snakker tross alt om et
klipp på under et minutt, men satsen for å bruke klippet på CD-ROM lå på den
-tiden på $600. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig å
-identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
+tiden på 600 dollar. Så vi måtte identifisere personene - noen var vanskelig
+å identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
gjeng og begynte å ringe rundt.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
529184"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
449792"></a><p>
Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
-jeg betale deg $600, eller hvis du var i to filmer $1200?</span>»</span> Og de
-kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne ha $1200.</span>»</span> Og
-noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig krevende eks-koner). Men til
-slutt greide Alben og hans team å gjøre rede for alle rettighetene til CD-en
-om Clint Eastwoods karriere.
+jeg betale deg 600 dollar, eller hvis du var i to filmer 1200
+dollar?</span>»</span> Og de kunne svare <span class="quote">«<span class="quote">Er det sant? Jeg vil svært gjerne
+ha 1200 dollar.</span>»</span> Og noen kunne være litt vanskelige av seg (særlig
+krevende eks-koner). Men til slutt greide Alben og hans team å gjøre rede
+for alle rettighetene til CD-en om Clint Eastwoods karriere.
</p><p>
Det gått ett <span class="emphasis"><em>år</em></span> <span class="quote">«<span class="quote">og selv da var vi ikke sikre på
om alt var helt klart.</span>»</span>
</p><p>
Alben er stolt av arbeidet sitt. Prosjektet var det første av sitt slag, og
første gang han hadde hørt om et team som hadde tatt på seg så mye arbeid
-for å gi ut en *retrospective*.
+for å gi ut en samling av tidligere arbeider.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alle hadde trodd det skulle bli for vanskelig. De hadde kastet hendene i
været og sagt <span class="quote">«<span class="quote">Oi, en film. Det er så mange rettigheter; det er
Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
veldig godt.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
537408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
457952"></a><p>
Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
-tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp8539328" href="#ftn.idp8539328" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
+tatt.</span>»</span><a href="#ftn.idp8459872" class="footnote" name="idp8459872"><sup class="footnote">[112]</sup></a> Var det noe fornuft i at
det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
</p><p>
For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få … har tid og ressurser, og
gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
549712"></a><a class="indexterm" name="idp8550576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
470352"></a><a class="indexterm" name="idp8471216"></a><p>
Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
<span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
553072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
473712"></a><p>
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
<em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
556672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
477312"></a><p>
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
brutt i dette rommet?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp8559008"></a><a class="indexterm" name="idp8559760"></a><p>
-Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
-gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
-teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
-(selv om de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men
-Nimmer hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to
-år før et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for
-den niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å
-forstå at loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye
-teknologien ville gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting,
-enkelt. Men du kan ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
+</p><p>
+<a class="indexterm" name="idp8479904"></a> <a class="indexterm" name="idp8480656"></a> <a class="indexterm" name="idp8481408"></a> <a class="indexterm" name="idp8482416"></a> <a class="indexterm" name="idp8483168"></a> Og selvsagt
+hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde gjort. De
+hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent teknisk
+hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to (selv om
+de viste den for 250 dommere og en gjeng føderale marshaller". Men Nimmer
+hadde et viktig poeng: Et år før noen hadde hørt ordet Napster, og to år før
+et annet medlem av panelet, David Boies, ville forsvare Napster for den
+niende Circuit Court of Appeals, prøvde Nimmer å få dommerne til å forstå at
+loven ikke var særlig åpen for de nye kapasitetene den nye teknologien ville
+gi. Teknologi betyr at du kan gjøre fantastiske ting, enkelt. Men du kan
+ikke nødvendigvis gjøre dem enkelt, lovlig.
</p><p>
Vi lever i en <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-kultur som er muliggjort av
dagens teknologi. Alle som lager presentasjoner vet hvilken eksepsjonell
frihet Internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir—på et
sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
presentasjonen din.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
563456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
486608"></a><p>
Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av Internett og
dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
innføre dette uten at det ble fritt som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>. I stedet
kunne systemet gjøre det lettere for nye kunstnere å kompensere den
originale artisten uten at det krever en hær av jurister. Hva med regler som
-f. eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
+f.eks. <span class="quote">«<span class="quote">kompensasjon til en opphavsrettholder for uregistrerte verk
vil for avledede verk føre 1% av netto overskudd (*to be held in escrow for
the copyright owner.*)</span>»</span> Med en slik regel ville opphavsrettholderen
få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
Saturday Night Liva og Austin Powers). Ifølge kunngjøringen skulle
DreamWorks og Myers arbeide for å skape en <span class="quote">«<span class="quote">unik
filmskaperavtale</span>»</span>. Og under denne avtalen ville DreamWorks <span class="quote">«<span class="quote">få
-rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye storylines* og - med
+rett til å benytte eksisterende filmklipp, skrive nye *storylines* og - med
hjelp av *state-of-the-art-teknologi - sette inn Myers og andre skuespillere
i filmene, og slik skape et helt nytt stykke underholdning.</span>»</span>
</p><p>
ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8520544" href="#idp8520544" class="para">113</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8441152" class="footnote"><p><a href="#idp8441152" class="para"><sup class="para">[111] </sup></a>
Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den
kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster
også <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
-demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp8522080"></a> <a class="indexterm" name="idp8523344"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8539328" href="#idp8539328" class="para">114</a>] </sup>
+demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp8442688"></a> <a class="indexterm" name="idp8443952"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8459872" class="footnote"><p><a href="#idp8459872" class="para"><sup class="para">[112] </sup></a>
U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
<em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp8583408"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp8506560"></a><p>
<span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
<span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
eller automatisk søking på Internettet og kopiering av innhold—gikk i
Presidio. Da botene var ferdig med hele Internettet startet de på nytt.
Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
Internettet og lagret dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp85
87040"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp85
10048"></a><p>
I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en
liten kunngjøring i Berkeley, California, ble arkivene som disse kopiene
utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
vær helt annerledes. Internettet er Orwells bibliotek—kontinuerlig
oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp85
93552"></a><a class="indexterm" name="idp8595616"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp85
16160"></a><a class="indexterm" name="idp8518192"></a><p>
I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back
Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
hvordan Internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og
kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
-andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp8597328" href="#ftn.idp8597328" class="footnote">115</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
601120"></a><p>
+andre kanskje fortrekker at du glemmer.<a href="#ftn.idp8519840" class="footnote" name="idp8519840"><sup class="footnote">[113]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
523280"></a><p>
<span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
*Andrew Carnige* for Internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti
milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
608256"></a><a class="indexterm" name="idp8609008"></a><a class="indexterm" name="idp8609792"></a><a class="indexterm" name="idp8610608"></a><a class="indexterm" name="idp8611424"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
530256"></a><a class="indexterm" name="idp8531008"></a><a class="indexterm" name="idp8531760"></a><a class="indexterm" name="idp8532512"></a><a class="indexterm" name="idp8533264"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>—og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulerte det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8
618368"></a><a class="indexterm" name="idp8619184"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8
539648"></a><a class="indexterm" name="idp8540400"></a><p>
Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige
opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
… så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten
umulig å finne. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
622400"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
543376"></a><p>
Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
videobånd er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp,
slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
625504"></a><a class="indexterm" name="idp8626320"></a><p>
-Disse reglene gjalt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
+</p><a class="indexterm" name="idp8
546416"></a><a class="indexterm" name="idp8547168"></a><p>
+Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
deponerte filmene—så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var
det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>. Dermed var
det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
Eksemplaret eksisterer—hvis den finnes i det hele tatt—i
-arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp8629056" href="#ftn.idp8629056" class="footnote">116</a>]</sup>
+arkivbiblioteket til filmselskapet.<a href="#ftn.idp8548736" class="footnote" name="idp8548736"><sup class="footnote">[114]</sup></a>
</p><p>
Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var
opprinnelig ikke opphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp
til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
den.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
634064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
554720"></a><p>
Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og
hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i
alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
nett. Enhver kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
hendelsene den dagen.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
636176"></a><a class="indexterm" name="idp8636960"></a><a class="indexterm" name="idp8638064"></a><a class="indexterm" name="idp8639376"></a><a class="indexterm" name="idp8640480"></a><a class="indexterm" name="idp8641296"></a><a class="indexterm" name="idp8642112"></a><a class="indexterm" name="idp8642928"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
556752"></a><a class="indexterm" name="idp8557424"></a><a class="indexterm" name="idp8558528"></a><a class="indexterm" name="idp8559776"></a><a class="indexterm" name="idp8560880"></a><a class="indexterm" name="idp8561696"></a><a class="indexterm" name="idp8562512"></a><a class="indexterm" name="idp8563328"></a><p>
Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis
filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
om vår historie. Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
651664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
572064"></a><p>
Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra
-forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp8653168" href="#ftn.idp8653168" class="footnote">117</a>]</sup>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
+forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<a href="#ftn.idp8573568" class="footnote" name="idp8573568"><sup class="footnote">[115]</sup></a>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan
også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle
beskriver det,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8
663296"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp8
583808"></a><p>
Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk. I
gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
… og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
basert på dette er … spennende. Det kan bli en av de tingene som
menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe blant biblioteket i
Alexandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
666480"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp8
586992"></a><p>
Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internetarkivet er ikke det eneste
arkivet. Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
<span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Og
eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
-</p><a class="indexterm" name="idp8672624"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8597328" href="#idp8597328" class="para">115</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp8593008"></a><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8519840" class="footnote"><p><a href="#idp8519840" class="para"><sup class="para">[113] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8597712"></a> <a class="indexterm" name="idp8598816"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
+<a class="indexterm" name="idp8520224"></a> <a class="indexterm" name="idp8521232"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding
fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
er over</span>»</span>. Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8629056" href="#idp8629056" class="para">116</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8548736" class="footnote"><p><a href="#idp8548736" class="para"><sup class="para">[114] </sup></a>
Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
Quarterly</em> 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide,
<em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
States</em> (Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8653168" href="#idp8653168" class="para">117</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8573568" class="footnote"><p><a href="#idp8573568" class="para"><sup class="para">[115] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp8653552"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
+<a class="indexterm" name="idp8573952"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
-September 1997, at Metro Lake 1L. Of books published between 1927 and 1946,
-only 2.2 percent were in print in 2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First
-Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-College Law Review</em> 44 (2003): 593 n. 51.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8675936"></a><a class="indexterm" name="idp8676752"></a><p>
+september 1997, ved Metro Lake 1L. Av bøker publisert mellom 1927 og 1946
+var kun 2.2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget i 2002. R. Anthony
+Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
+Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
+(2003): 593 n. 51.
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8596272"></a><a class="indexterm" name="idp8597088"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washington
D.C. med Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavelig talt. På det
snikmordet på president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine
nesten ført år som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den
mest synlige og effektive lobbyisten i Washington.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
678672"></a><a class="indexterm" name="idp8680368"></a><a class="indexterm" name="idp8681200"></a><a class="indexterm" name="idp8681984"></a><a class="indexterm" name="idp8682800"></a><a class="indexterm" name="idp8683616"></a><a class="indexterm" name="idp8684432"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
599008"></a><a class="indexterm" name="idp8600704"></a><a class="indexterm" name="idp8601536"></a><a class="indexterm" name="idp8602368"></a><a class="indexterm" name="idp8603184"></a><a class="indexterm" name="idp8604000"></a><a class="indexterm" name="idp8604816"></a><p>
MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer nå ikke
rettigheter og beskyttelser som alle andre eiendomseiere i
landet</em></span>. Det er det som er saken. Det er det som er spørsmålet.
Og det er podiet som hele denne høringen og debatten som følger må legge
-saken til hvile på.<sup>[<a name="idp8692352" href="#ftn.idp8692352" class="footnote">118</a>]</sup>
+saken til hvile på.<a href="#ftn.idp8612736" class="footnote" name="idp8612736"><sup class="footnote">[116]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
hvert fall i Washington.
</p><p>
Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
-en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp8700944" href="#ftn.idp8700944" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
+en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp8621328" class="footnote" name="idp8621328"><sup class="footnote">[117]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
<span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
eiendomseiere</span>»</span>. Faktisk ville det være en radikal og radikalt
</p><p>
Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>. I *clause* som gir kongressen myndighet til
-å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>, <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
+<span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>. I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet
+til å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>, <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
grunnloven at kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
rettighetene den har delt ut og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
falle i det fri og bli allemannseie. Men når kongressen gjør dette, når
</p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
Å argumentere for en endring i grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
-av 1789 *entrenched* slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet
-for å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like
-mange stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i
-1800). Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være
-den første til å innrømme at de gjorde store feil. Vi har siden avvist noen
-av disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise. Så
+av 1789 forsvarte slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for
+å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange
+stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800).
+Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den
+første til å innrømme at de gjorde store feil. Vi har siden avvist noen av
+disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise. Så
argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
vi også gjøre det.
</p><p>
påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
et allemannseie?
-</p><a class="indexterm" name="idp8
725856"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
646256"></a><p>
For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendomsrettene</span>»</span>, og kontrollen de har
muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:
</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte
-eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8743120"></a><p>
+eller svekke rettigheten eller reguleringen.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Hvordan fire forskjellige reguleringsmodaliteter samhandler for å støtte eller svekke rettigheten eller reguleringen."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8663856"></a><p>
I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
gruppen kan bli regulert på—enten begrenset eller alternativ
muliggjort. Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
advokater). Den begrenser ved å true med straff etter faktum hvis regler
-satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel med vilje krenker
+satt i forkant blir brutt. Dermed hvis du for eksempel bevisst krenker
Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
-ut på web, så kan du bli straffet med en bot på $150 000. Boten er en
-*ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av
-staten.<a class="indexterm" name="idp8644944"></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp8
747296"></a><p>
+ut på web, så kan du bli straffet med en bot på 150 000 dollar. Boten
+er en *ex post* straff for å bryte en *ex ante* regel. Den pålegges av
+staten.<a class="indexterm" name="idp8565344"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
668048"></a><p>
Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å
bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
(eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger på hvordan et
individ eller en gruppe kan oppføre seg.
-</p><a class="indexterm" name="idp8750928"></a><p>
-Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
-<span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>—the physical world as one finds
-it—is a constraint on behavior. A fallen bridge might constrain your
-ability to get across a river. Railroad tracks might constrain the ability
-of a community to integrate its social life. As with the market,
-architecture does not effect its constraint through ex post
-punishments. Instead, also as with the market, architecture effects its
-constraint through simultaneous conditions. These conditions are imposed not
-by courts enforcing contracts, or by police punishing theft, but by nature,
-by <span class="quote">«<span class="quote">architecture.</span>»</span> If a 500-pound boulder blocks your way, it
-is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
-ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
-enforces this constraint.
-</p><a class="indexterm" name="idp8755168"></a><a class="indexterm" name="idp8756560"></a><a class="indexterm" name="idp8757888"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8671744"></a><p>
+Til slutt og kanskje for økeblikket det mest mystiske,
+<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>—den fysiske verden slik en oppleves—er
+en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din mulighet til å
+komme over en elv. Jernbanespor kan begrense et fellesskaps mulighet til å
+holde ved like sammen sitt sosiale liv. På samme måte som med markedet,
+påfører ikke arkitekturen sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span>
+straff. I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører arkitektur
+sine begrensninger gjennom samtidige betingelser. Disse betingelsene blir
+ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter eller av politiet som
+straffer tyveri, men av naturen, av <span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span>.Hvis en 200
+kilos steinblokk som sperrer veien din, så er det gravitasjonsloven som
+håndhever den begrensningen. Hvis en 500 dollars flybillett står mellom deg
+og en flytur til New York, så er det markedet som håndhever den
+begrensningen.
+</p><a class="indexterm" name="idp8677456"></a><a class="indexterm" name="idp8678720"></a><a class="indexterm" name="idp8680048"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
påvirker hverandre. Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen.
Eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
</p><p>
-The second point follows directly: If we want to understand the effective
-freedom that anyone has at a given moment to do any particular thing, we
-have to consider how these four modalities interact. Whether or not there
-are other constraints (there may well be; my claim is not about
-comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
-regulator (whether controlling or freeing) must consider how these four in
-particular interact.
-</p><a class="indexterm" name="idp8762976"></a><a class="indexterm" name="idp8763776"></a><a class="indexterm" name="idp8764592"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
-So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
-high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
-say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
-in part restricted by architecture: speed bumps, for example, slow most
-rational drivers; governors in buses, as another example, set the maximum
-rate at which the driver can drive. The freedom is in part restricted by the
-market: Fuel efficiency drops as speed increases, thus the price of gasoline
-indirectly constrains speed. And finally, the norms of a community may or
-may not constrain the freedom to speed. Drive at 50 mph by a school in your
-own neighborhood and you're likely to be punished by the neighbors. The same
-norm wouldn't be as effective in a different town, or at night.
+Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
+effektive friheten som enhver har ved et bestemt tidspunkt til å gjøre en
+bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen.
+Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, min
+påstand er ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de viktigste
+og eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker frihet)
+må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
+</p><a class="indexterm" name="idp8685328"></a><a class="indexterm" name="idp8686128"></a><a class="indexterm" name="idp8686944"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
+Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
+bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
+hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er
+delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste
+rasjonelle sjåfører til å senke farten. Fartssperrer i busser er et annet
+eksempel, som setter makshastigheten som en fører kan oppnå. Friheten er
+delvis begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
+hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet.
+Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å
+kjøre fort. Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag og du vil antagelig
+bli straffet av naboene. Den samme normen vil ikke være like effektiv i en
+annen by, eller om natten.
</p><p>
Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
-spesiell rolle i å påvirke de andre tre.<sup>[<a name="idp8771296" href="#ftn.idp8771296" class="footnote">120</a>]</sup> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
+spesiell rolle i å påvirke de andre tre.<a href="#ftn.idp8694608" class="footnote" name="idp8694608"><sup class="footnote">[118]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan slik brukes til
å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
til å kreve at andre lover blir mer streng—et føderalt krav som sier
at delstatene må redusere fartsgrensene—for slik å gjøre det mindre
attraktivt å kjøre fort.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
773840"></a><a class="indexterm" name="idp8776592"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1361.svg" align="middle" width="100%" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8780384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
697424"></a><a class="indexterm" name="idp8700144"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="100%" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8703904"></a><p>
Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å
forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En
begrensning påført av en modalitet kan bli slettet av en annen. En frihet
-muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<sup>[<a name="idp8782224" href="#ftn.idp8782224" class="footnote">121</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp87
92592"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp8705696" class="footnote" name="idp8705696"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp87
16064"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
-eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har
-*rallied* Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne
-modellen hjelper oss å forstå hvorfor denne *rallying* gir mening
+eller akkurat hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt
+kampanje mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne
+modellen hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
</p><p>
La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp8802560"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp8726160"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
Det er balanse mellom lov, norm, marked og arkitektur. Lovverket begrenser
barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale kan det god
hende er brudd på opphavsretten, men normene i vår samfunn (i hvert fall før
Internett) hadde ikke noe problem med denne form for opphavsrettsbrudd.
-</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp8809136"></a><a class="indexterm" name="idp8810272"></a><a class="indexterm" name="idp8811088"></a><p>
-Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
-sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
-the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
-the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
-warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
-of anarchy after the Internet.
-</p><a class="indexterm" name="idp8812704"></a><a class="indexterm" name="idp8814080"></a><a class="indexterm" name="idp8815408"></a><p>
-
-Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
-Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
-when ramified through the market and norms, is that a balance of protection
-for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
-of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
-results.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1381.svg" align="middle" width="100%" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8819936"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
-Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
-warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
-Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
-mix of regulatory modalities had already been identified and the strategy to
-respond already mapped. In response to the changes the Internet had
-effected, the White Paper argued (1) Congress should strengthen intellectual
-property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
-(3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
-material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
-</p><a class="indexterm" name="idp8824192"></a><a class="indexterm" name="idp8825504"></a><a class="indexterm" name="idp8826832"></a><a class="indexterm" name="idp8827648"></a><p>
-
-This mixed strategy is just what copyright needed—if it was to
-preserve the particular balance that existed before the change induced by
-the Internet. And it's just what we should expect the content industry to
-push for. It is as American as apple pie to consider the happy life you have
-as an entitlement, and to look to the law to protect it if something comes
-along to change that happy life. Homeowners living in a flood plain have no
-hesitation appealing to the government to rebuild (and rebuild again) when a
-flood (architecture) wipes away their property (law). Farmers have no
-hesitation appealing to the government to bail them out when a virus
-(architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
-the government to bail them out when imports (market) wipe out the
-U.S. steel industry.
-</p><a class="indexterm" name="idp8830048"></a><a class="indexterm" name="idp8831296"></a><a class="indexterm" name="idp8832688"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp8732832"></a><a class="indexterm" name="idp8733968"></a><a class="indexterm" name="idp8734784"></a><p>
+Så kommer Internettet, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
+p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
+det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både
+markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
+normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
+Internettet blir en effektiv anarkistat etter Internettet.
+</p><a class="indexterm" name="idp8736608"></a><a class="indexterm" name="idp8738048"></a><a class="indexterm" name="idp8739376"></a><p>
+
+Dermed fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes svar. Teknologien er
+endret, sier krigerne, og effekten av denne endringen når den kjøres
+igjennom markedet og normene, er at balansen i beskyttelsen for
+opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er Irak etter Saddams
+fall, men denne gangen er det ingen regjering som rettferdiggjør ranet som
+fulgte.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. effektiv tilstand av anarki etter Internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="100%" alt="effektiv tilstand av anarki etter Internettet."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp8744272"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
+Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
+krigerne. Faktisk ble denne miksen av regulatoriske modaliteter, i en
+<span class="quote">«<span class="quote">hvitbok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (et sterkt
+påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert og
+strategien for å respondere den gang kartlagt. Som svar på endringene som
+Internettet hadde ført til, argumenterte hvitboken (1) Kongressen burde
+styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
+markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
+kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærer burde lære
+opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
+</p><a class="indexterm" name="idp8748928"></a><a class="indexterm" name="idp8750240"></a><a class="indexterm" name="idp8751568"></a><a class="indexterm" name="idp8752384"></a><p>
+
+Denne blandede strategien er akkurat hva opphavsretten trengte—hvis
+den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
+påført av Internettet. Og det er akkurat det vi bør forvente at
+innholdsindustrien presser på for. Det er så amerikansk som det kan bli å
+anse det lykkelige livet du har som en rettighet, og se til rettsvesenet for
+å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette lykkelige livet.
+Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be myndighetene om å
+gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom (arkitektur) raderer bort
+eiendommen deres (lov). Bønder nøler ikke med å be myndighetene erstatte
+dem når et virus (arkitektur) utsletter avlingen deres. Fagforeninger nøler
+ikke med å be myndighetene erstatte dem når import (marked) tar knekken på
+USAs stålindustri.
+</p><a class="indexterm" name="idp8754896"></a><a class="indexterm" name="idp8756208"></a><a class="indexterm" name="idp8757536"></a><p>
Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
kampanje for å beskytte seg mot de skadelige konsekvensene av en teknologisk
nyvinning. Og jeg ville være den siste personen til å hevde at den endrede
teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
innholdsindustriens måte å gjøre forretninger, eller som John Seely Brown
beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
835088"></a><a class="indexterm" name="idp8835920"></a><a class="indexterm" name="idp8837040"></a><a class="indexterm" name="idp8837856"></a><a class="indexterm" name="idp8838672"></a><a class="indexterm" name="idp8839488"></a><a class="indexterm" name="idp8840304"></a><a class="indexterm" name="idp8841120"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
759936"></a><a class="indexterm" name="idp8760768"></a><a class="indexterm" name="idp8761888"></a><a class="indexterm" name="idp8762704"></a><a class="indexterm" name="idp8763520"></a><a class="indexterm" name="idp8764336"></a><a class="indexterm" name="idp8765152"></a><a class="indexterm" name="idp8765968"></a><p>
Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Og det at teknologi
har svekket en bestemt måte å drive forretning, så er det ingen selvfølge at
myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
av sitt tradisjonelle film-marked til den fremvoksende teknologien
-digital-kamera. <sup>[<a name="idp8842848" href="#ftn.idp8842848" class="footnote">122</a>]</sup> Tror noen at
+digital-kamera. <a href="#ftn.idp8767696" class="footnote" name="idp8767696"><sup class="footnote">[120]</sup></a> Tror noen at
myndighetene bør bannlyse digital-kamera kun for å støtte Kodak? Motorveier
har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse
trailere fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte
TV-reklame. Men er det noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å
styrke kommersielt TV? (Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en
gang i sekundet, eller til å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
-</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp8
849968"></a><a class="indexterm" name="idp8850784"></a><a class="indexterm" name="idp8851600"></a><a class="indexterm" name="idp8852704"></a><a class="indexterm" name="idp8853520"></a><a class="indexterm" name="idp8854336"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp8
774928"></a><a class="indexterm" name="idp8775744"></a><a class="indexterm" name="idp8776560"></a><a class="indexterm" name="idp8777664"></a><a class="indexterm" name="idp8778480"></a><a class="indexterm" name="idp8779296"></a><p>
Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
aldri få noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
-har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp8856544" href="#ftn.idp8856544" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
+har interesse av å ekskludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<a href="#ftn.idp8781504" class="footnote" name="idp8781504"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering. Det er
sovjetunionen under Brezhnev.
</p><p>
-Thus, while it is understandable for industries threatened with new
-technologies that change the way they do business to look to the government
-for protection, it is the special duty of policy makers to guarantee that
-that protection not become a deterrent to progress. It is the duty of policy
-makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
-to the request of those hurt by changing technology, are changes that
-preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
859984"></a><a class="indexterm" name="idp8861072"></a><a class="indexterm" name="idp8861920"></a><p>
-In the context of laws regulating speech—which include, obviously,
-copyright law—that duty is even stronger. When the industry
-complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
-way that burdens speech and creativity, policy makers should be especially
-wary of the request. It is always a bad deal for the government to get into
-the business of regulating speech markets. The risks and dangers of that
-game are precisely why our framers created the First Amendment to our
-Constitution: <span class="quote">«<span class="quote">Congress shall make no law … abridging the
-freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
-would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask—
-carefully—whether such regulation is justified.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
865168"></a><a class="indexterm" name="idp8866464"></a><p>
-
-My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
-that are being pushed by the copyright warriors are
-<span class="quote">«<span class="quote">justified.</span>»</span> My argument is about their effect. For before we
-get to the question of justification, a hard question that depends a great
-deal upon your values, we should first ask whether we understand the effect
-of the changes the content industry wants.
+Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
+endrer måten de gjør forretninger på å se mot regjeringen for beskyttelse,
+så er det en spesiell plikt for beslutningstakere å garantere at den
+beskyttelsen ikke blokkerer fremgang. Det er med andre ord plikten til
+beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til de som blir
+skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
+muligheter for innovasjon og endring.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
785088"></a><a class="indexterm" name="idp8786176"></a><a class="indexterm" name="idp8787024"></a><p>
+I sammenhengen lover som regulerer tale—hvilket åpenbart inkluderer
+opphavsrettsloven—er plikten enda sterkere. Når industrien klager
+over teknologier som endrer seg og ber Kongressen om å svare på en måte som
+belaster tale og kreativitet, bør beslutningstakere være spesielt skeptiske
+til forespørselen. Det er alltid en dårlig avtale for myndighetene å
+begynne å regulere tale-markeder. Risikoene og farene med det spillet er
+nøyaktig årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget første
+grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som …
+begrenser talefriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om å vedta
+lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> talefriheten, bør den
+vurdere—svært nøye—hvorvidt slik regulering er berettiget.
+</p><a class="indexterm" name="idp8
790816"></a><a class="indexterm" name="idp8791952"></a><p>
+
+Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
+blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget</span>»</span>. Mitt
+argument er om endringenes effekt. For før vi starter på spørsmålet om
+berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
+verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
+som innholdsindustrien ønsker.
</p><p>
Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
</p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
-</p><a class="indexterm" name="idp88
78080"></a><a class="indexterm" name="idp8878896"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp88
03824"></a><a class="indexterm" name="idp8804640"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele
ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
-</p><a class="indexterm" name="idp88
83488"></a><a class="indexterm" name="idp8884736"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp88
09280"></a><a class="indexterm" name="idp8810592"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
-<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<sup>[<a name="idp8888944" href="#ftn.idp8888944" class="footnote">124</a>]</sup> Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
+<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp8814592" class="footnote" name="idp8814592"><sup class="footnote">[122]</sup></a> Hans poeng, og poenget jeg ønsker å fremheve når jeg balanserer
dette kapittelet, er at det ikke er feil mål med opphavsretten. Eller at
forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide. Eller at musikk bør gis
bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>. Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
beskytter opphavsretten ikke støtte til anarki eller et angrep på
forfattere. Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme
på hvordan våre handlinger påvirker dette miljøet.
-</p><a class="indexterm" name="idp88
92336"></a><p>
-My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
-effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
-the ability of copyright owners to protect their content. But there should
-also be little doubt that when you add together the changes in copyright law
-over time, plus the change in technology that the Internet is undergoing
-just now, the net effect of these changes will not be only that copyrighted
-work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
-this massive increase in protection will be devastating to the environment
-for creativity.
-</p><a class="indexterm" name="idp88
94672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp88
18064"></a><p>
+Mitt argument, i dette kapittelets balanse, forsøker å kartlegge akkurat
+denne effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internettet har
+hatt dramatisk effekt på muligheten til opphavsrettseierne til å beskytte
+innholdet sitt. Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
+sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
+endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
+endringene ikke bare være at opphavsrettsverk blir effektivt beskyttet. I
+tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne massive økningen i
+beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet.
+</p><a class="indexterm" name="idp88
20480"></a><p>
For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn at denne myggen vil bli
borte.
-</p><a class="indexterm" name="idp88
96816"></a><a class="indexterm" name="idp8898064"></a><a class="indexterm" name="idp8899440"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8901904"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8906928"></a><a class="indexterm" name="idp8908080"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8912528"></a><p>
-Amerika kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
+</p><a class="indexterm" name="idp88
22624"></a><a class="indexterm" name="idp8823872"></a><a class="indexterm" name="idp8825248"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp8827728"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp8832656"></a><a class="indexterm" name="idp8833808"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp8838320"></a><p>
+USA kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser. Vi
-kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">fremgangsdelen</span>»</span>, på grunn av det denne
-setningsdelen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
+kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen</span>»</span>, på grunn av det denne
+bestemmelsen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter</span>»</span>. Den sier at Kongressen har
-myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremgang</em></span>. Tildeling av
+myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremskritt</em></span>. Tildeling av
myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet, ikke formålet
med å gjøre berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å
belønne forfattere.
-</p><a class="indexterm" name="idp8921264"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
-The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
-chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
-English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
-exercise disproportionate control over culture by exercising
-disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed
-the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
-reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
-Authors</span>»</span> only.
-</p><a class="indexterm" name="idp8928576"></a><a class="indexterm" name="idp8929392"></a><a class="indexterm" name="idp8930512"></a><p>
-The design of the Progress Clause reflects something about the
-Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
-structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
-structure that kept copyrights away from publishers and kept them short. To
-prevent the concentrated power of a church, they banned the federal
-government from establishing a church. To prevent concentrating power in the
-federal government, they built structures to reinforce the power of the
-states—including the Senate, whose members were at the time selected
-by the states, and an electoral college, also selected by the states, to
-select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
-checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
-otherwise inevitable concentrations of power.
-</p><a class="indexterm" name="idp8932976"></a><a class="indexterm" name="idp8934368"></a><p>
-I doubt the framers would recognize the regulation we call
-<span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
-anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
-to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
-changed in the 210 years since they first struck its design.
-</p><a class="indexterm" name="idp8937120"></a><a class="indexterm" name="idp8938560"></a><a class="indexterm" name="idp8939872"></a><a class="indexterm" name="idp8941200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8847152"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
+Fremskritts-bestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
+opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
+for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
+kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering. Vi kan anta
+at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål. Faktisk
+forsterket, i motsetning til engelskmennene, grunnlovsforfatterne dette
+målet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="idp8854880"></a><a class="indexterm" name="idp8855696"></a><a class="indexterm" name="idp8856816"></a><p>
+Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om grunnlovens
+utforming generelt. For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
+struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en
+struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden
+kort. For å hindre at for mye makt samlet seg hos en kirke, forbød de
+føderale myndigheter å etablere en kirke. For å hindre at for mye makt
+samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket
+makten til delstatene—inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den tiden
+ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av delstatene,
+som valgte president. I hvert tilfelle, bygget en
+<span class="emphasis"><em>struktur</em></span> inn kontrollmekanismer inn i den
+konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
+maktkonsentrasjon.
+</p><a class="indexterm" name="idp8858528"></a><a class="indexterm" name="idp8861456"></a><p>
+Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
+reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag. Omfanget av den
+regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å
+forstå hva de gjorde, trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
+sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
+årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
+</p><a class="indexterm" name="idp8864768"></a><a class="indexterm" name="idp8866208"></a><a class="indexterm" name="idp8867584"></a><a class="indexterm" name="idp8868912"></a><p>
Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
konsentrasjon av markedsmakt. Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. Opphavsrettens regulering før Internett</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrettens regulering før Internett"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Vi kommer til å ende opp her:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1442.svg" align="middle" width="100%" alt="Opphavsrett i dag."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1442.svg" align="middle" width="100%" alt="«Opphavsrett» i dag."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
La meg forklare hvordan.
-</p></div><div class="section"
title="10.3. Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp8956256"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
+</p></div><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp8884128"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
Da den første Kongressen vedtok loven for å beskytte kreativ eiendom, møtte
den de samme usikkerhetene rundt status for kreativ eiendom engelskmennene
hadde blitt konfrontert med i 1774. Flere delstater hadde vedtatt lover som
beskyttet kreativ eiendom, og noen mente at disse lovene enkelt og greit var
-tillegg til *common law*-rettigheter som allerede beskyttet kreativt
-forfatterskap.<sup>[<a name="idp8960192" href="#ftn.idp8960192" class="footnote">125</a>]</sup> Dette betød at det ikke
+tillegg til sedvanerettigheter som allerede beskyttet kreativt
+forfatterskap.<a href="#ftn.idp8887968" class="footnote" name="idp8887968"><sup class="footnote">[123]</sup></a> Dette betød at det ikke
var noe garantert allemannseie i USA i 1790. Hvis opphavsretten var
-beskyttet av *common law*, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et
+beskyttet av sedvaneretten, så var det ingen enkel måte å vite hvorvidt et
verk publisert i USA var kontrollert eller fritt. Akkurat som i England
ville denne vedvarende usikkerheten gjøre det vanskelig for utgivere å
basere seg på allemannseiet når de ønsket å gi ut på nytt og distribuere
verk.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
964160"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
891936"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
Denne usikkerheten tok slutt da Kongressen vedtok lovgiving som tildelte
opphavsrettigheter. Da føderal lov overstyrer enhver motstridende
delstatslov, fortrengte den føderale beskyttelsen av opphavsrettsbeskyttede
forfatter var i live ved slutten av disse fjorten årene, så kunne han velge
å fornye opphavsrettsbeskyttelsen for nye fjorten år. Hvis han ikke fornyet
opphavsretten, så ble hans verk en del av allemannseien.
-</p><a class="indexterm" name="idp8
970992"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp8
898784"></a><p>
Selv om det ble skapt mange verk i USA i de første 10 årene til republikken,
så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.<sup>[<a name="idp8973296" href="#ftn.idp8973296" class="footnote">126</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp89
77600"></a><a class="indexterm" name="idp8978816"></a><p>
+14 år.<a href="#ftn.idp8901024" class="footnote" name="idp8901024"><sup class="footnote">[124]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp89
05328"></a><a class="indexterm" name="idp8906544"></a><p>
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
Fjorten år virker kanskje ikke lenge for oss, men for det store flertall av
opphavsrettsinnehavere på den tiden var den lenge nok. Kun en liten
minoritet blant dem fornyet sin opphavsrett etter fjorten år. Balansen
-tillot deres verk å falle i det fri.<sup>[<a name="idp8982272" href="#ftn.idp8982272" class="footnote">127</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp89
85440"></a><a class="indexterm" name="idp8986768"></a><a class="indexterm" name="idp8987872"></a><p>
+tillot deres verk å falle i det fri.<a href="#ftn.idp8910064" class="footnote" name="idp8910064"><sup class="footnote">[125]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp89
13776"></a><a class="indexterm" name="idp8914992"></a><a class="indexterm" name="idp8916096"></a><p>
Selv i dag gir denne strukturen gi mening. De fleste av kreative verk har
et kommersielt liv som kun varer noen få år. De fleste bøker er utsolgt fra
-forlaget etter ett år.<sup>[<a name="idp8989600" href="#ftn.idp8989600" class="footnote">128</a>]</sup> Når det skjer
+forlaget etter ett år.<a href="#ftn.idp8917824" class="footnote" name="idp8917824"><sup class="footnote">[126]</sup></a> Når det skjer
kjøpes og selges de brukte bøkene helt uten opphavsrettslige reguleringer.
Dermed er bøkene <span class="emphasis"><em>i effekt</em></span> ikke lenger kontrollert av
opphavsretten. Den eneste praktiske kommersielle bruken av bøkene på dette
opphavsretter med nitten år. Og i 1998 ble Sonny Bono utvidelse av
opphavsrettsvernetid-loven vedtatt som utvidet vernetiden for eksisterende
og fremtidige opphavsretter med tyve år.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9003424"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8931408"></a><p>
Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen
Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
være utløp av vernetiden i opphavsretten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9006000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8933984"></a><p>
Effekten av disse endringene har blitt forverret av en annen endring i
opphavsrettsloven som få har lagt merke til. Husk at jeg sa at
grunnlovsforfatterne etablerte et to-delt opphavsrettsregime, som krevde at
opphavsrettsbeskyttelse ville raskt bli allemannseie. De gjenværende
beskyttede verk ville være de som hadde en viss vedvarende kommersiell
verdi.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9008592"></a><a class="indexterm" name="idp9009456"></a><a class="indexterm" name="idp9010576"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8936576"></a><a class="indexterm" name="idp8937440"></a><a class="indexterm" name="idp8938560"></a><p>
USA forlot dette fornuftige systemet i 1976. For alle verk skapt etter 1978
var det kun en vernetid—maksimal vernetid. For
<span class="quote">«<span class="quote">naturlige</span>»</span> forfattere var vernetiden livstid pluss femti år.
etter disse endringene i opphavsrettsloven. På tross av kravet om av
vernetiden skal være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> så har vi ingen indikasjoner
på at noe vil begrense den.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9014960"></a><a class="indexterm" name="idp9016176"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8942944"></a><a class="indexterm" name="idp8944160"></a><p>
Effekten av disse endringene på den gjennomsnittlige varigheten for
opphavsretten er dramatisk. I 1973 unnlot mer enn 85 prosent av
opphavsrettsinnehaverne å fornye sin opphavsrett. Det betyr at den
gjennomsnittlige vernetiden i 1973 var kun 32.2 år. På grunn av fjerningen
av kravet om fornying er nå den gjennomsnittlige vernetiden den maksimale
vernetiden. På tredve år har dermed den gjennomsnittlige vernetiden blitt
-tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<sup>[<a name="idp9018496" href="#ftn.idp9018496" class="footnote">129</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp
9020400"></a><a class="indexterm" name="idp9021648"></a><a class="indexterm" name="idp9022976"></a><a class="indexterm" name="idp9024320"></a><a class="indexterm" name="idp9025664"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
+tredoblet, fra 32.2 år til 95 år.<a href="#ftn.idp8946416" class="footnote" name="idp8946416"><sup class="footnote">[127]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8948320"></a><a class="indexterm" name="idp8949568"></a><a class="indexterm" name="idp8950960"></a><a class="indexterm" name="idp8952240"></a><a class="indexterm" name="idp8953520"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Dekningsområdet</span>»</span> for opphavsretten er den rekken av
rettigheter tildelt gjennom lovverket. Dekningsområdet for USAs opphavsrett
har endret seg dramatisk. Disse endringene er ikke nødvendigvis dårlige,
men vi bør forstå omfanget av endringer hvis vi skal forholde oss til
sammenhengen i denne debatten.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9031728"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8959600"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
I 1790 var omfanget veldig smalt. Opphavsretten dekket kun <span class="quote">«<span class="quote">kart,
-diagramer og bøker</span>»</span>. Det betyr at den ikke dekket for eksempel
+diagrammer og bøker</span>»</span>. Det betyr at den ikke dekket for eksempel
musikk eller arkitektur. Viktigere, opphavsretten tildelte forfatteren
-ekslusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
+eksklusiv rett til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> opphavsrettsbeskyttede verk.
Det betyr at andre kun brøt opphavsretten hvis han ga ut verket på nytt uten
opphavsrettseierens tillatelse. Til slutt var retten tildelt av
-opphavretten en ekslusiv rett for en bestemt bok. Retten strakk seg ikke
+opphavretten en eksklusiv rett for en bestemt bok. Retten strakk seg ikke
til det advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>. Det ville dermed
ikke forstyrre retten til andre enn forfatteren til å oversette en
opphavsrettsbeskyttet bok, eller til å tilpasse historien til en annen form
Dette har også endret seg dramatisk. Mens omrisset av opphavsretten i dag
er ekstremt vanskelig å beskrive enkelt med generelle termer, sa dekker
retten praktisk talt ethvert kreativt verk som er redusert til en
-håndgripelig form. Det dekker musikk såvel som arkitektur, drame så vell
+håndgripelig form. Det dekker musikk så vel som arkitektur, drama så vel
som datamaskinprogrammer. Det gir opphavsrettseieren ikke bare den
-ekslusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også ekslusiv
+eksklusive retten til å <span class="quote">«<span class="quote">publisere</span>»</span> verket, men også eksklusiv
rett til å kontrollere enhver <span class="quote">«<span class="quote">kopi</span>»</span> av dette verket. Og
viktigst for vårt formål her, retten gir opphavsrettseieren kontroll ikke
bare over hans eller hennes eget verk, men også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">avledet
beskytter verk som i hovedsak er basert på det opprinnelige kreative verket.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
-At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural
-limitations on the right have been relaxed. I've already described the
-complete removal of the renewal requirement in 1992. In addition to the
-renewal requirement, for most of the history of American copyright law,
-there was a requirement that a work be registered before it could receive
-the protection of a copyright. There was also a requirement that any
-copyrighted work be marked either with that famous © or the word
-<span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. And for most of the history of American
-copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
-government before a copyright could be secured.
-</p><a class="indexterm" name="idp9048496"></a><p>
-The reason for the registration requirement was the sensible understanding
-that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
-years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
-copyrighted. Thus, the rule reflected the norm: Most works apparently didn't
-need copyright, so registration narrowed the regulation of the law to the
-few that did. The same reasoning justified the requirement that a work be
-marked as copyrighted—that way it was easy to know whether a copyright
-was being claimed. The requirement that works be deposited was to assure
-that after the copyright expired, there would be a copy of the work
-somewhere so that it could be copied by others without locating the original
-author.
-</p><a class="indexterm" name="idp9049904"></a><p>
+Mens omfanget av opphavsretten har utvidet seg, har *prosedyrale*
+begrensninger på retten blitt slakket på. Jeg har allerede beskrevet den
+fullstendige fjerningen av fornyelseskravet i 1992. I tillegg til
+fornyelseskravet var det, i det meste av historien til USAs opphavsrettslov,
+et krav om at et verk måtte registreres før det kunne nyte godt av
+opphavsrettsbeskyttelsen. Det var også et krav om at ethvert
+opphavsrettsbeskyttet verk enten måtte merkes med det berømte © eller
+ordet <span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. For mesteparten av historien til USAs
+opphavsrettslov var det også et krav at verket ble innlevert til
+myndighetene før en opphavsrett kunne sikres.
+</p><a class="indexterm" name="idp8976176"></a><p>
+Årsaken til registreringskravet var den fornuftige forståelsen at for de
+fleste verk var det ikke nødvendig med opphavsrettsbeskyttelse. Igjen, i de
+første ti årene av republikken ble 95 prosent av verk som kunne mottatt
+beskyttelse aldri opphavsrettsbeskyttet. Dermed reflekterte regelen normen:
+De fleste verk trengte tydeligvis ikke opphavsrettsbeskyttelse, så
+registrering begrenset lovreguleringen til de få som trengte det. Den samme
+begrunnelsen rettferdiggjorde kravet om at et verk måtte merkes som
+opphavsrettighetsbeskyttet—slik var det enkelt å vite hvorvidt noen
+påberopte seg opphavsrettsbeskyttelse. Kravet om at verket ble deponert var
+for å sikre at etter at vernetiden utløp ville det eksistere et eksemplar av
+verket en eller annen plass slik at det kunne kopieres av andre uten å spore
+opp den opprinnelige forfatteren.
+</p><a class="indexterm" name="idp8980416"></a><p>
Alle disse <span class="quote">«<span class="quote">formalitetene</span>»</span> ble avskaffet i USAs system da vi
bestemte oss for å følge europeisk opphavsrettslov. Det er intet krav om at
du registrerer et verk for å få opphavsrettsbeskyttelse.
Opphavsrettsbeskyttelsen er nå automatisk. Opphavsretten eksisterer uansett
om du merker ditt verk med ©, og opphavsretten eksisterer uansett om du
faktisk gjør verket tilgjengelig for andre å kopiere.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9053168"></a><a class="indexterm" name="idp9055168"></a><a class="indexterm" name="idp9056432"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
8981968"></a><a class="indexterm" name="idp8984112"></a><a class="indexterm" name="idp8985312"></a><p>
La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
forskjellene.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
-typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp9060896" href="#ftn.idp9060896" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
+typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<a href="#ftn.idp8988896" class="footnote" name="idp8988896"><sup class="footnote">[128]</sup></a> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
USA—utgivere.
</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
-The act left other creators totally unregulated. If I copied your poem by
-hand, over and over again, as a way to learn it by heart, my act was totally
-unregulated by the 1790 act. If I took your novel and made a play based upon
-it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
-regulated by the original copyright act. These creative activities remained
-free, while the activities of publishers were restrained.
-</p><a class="indexterm" name="idp9070128"></a><p>
-Today the story is very different: If you write a book, your book is
-automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
-note to your spouse, every doodle, <span class="emphasis"><em>every</em></span> creative act
-that's reduced to a tangible form—all of this is automatically
-copyrighted. There is no need to register or mark your work. The protection
-follows the creation, not the steps you take to protect it.
+Loven lot andre skapere være helt uregulert. Hvis jeg kopierte ditt dikt
+for hand, på nytt og på nytt, som en måte å lære det skikkelig, var min
+gjerning helt uregulert i følge 1790-loven. Hvis jeg tok din roman og laget
+et skuespill basert på den, hvis jeg oversatte den eller laget en
+oppsummering av den, så var ingen av disse aktivitetene regulert av den
+opprinnelige opphavsrettsloven. Disse kreative aktivitetene forble frie,
+mens aktivitetene til utgiverne ble begrenset.
+</p><a class="indexterm" name="idp8999248"></a><p>
+I dag er historien svært annerledes: Hvis du skriver en bok er boken din
+automatisk beskyttet. Faktisk er det ikke bare boken din. Enhver epost,
+hver notat til din kjære, hver krusedull, <span class="emphasis"><em>hver eneste</em></span>
+kreative handling som blir redusert til sin håndgripelige form—alt
+dette er automatisk opphavsrettsbeskyttet. Det er intet behov for å
+registrere eller merke ditt verk. Beskyttelsen følger av det å skape, ikke
+de steg du tar for å beskytte det.
</p><p>
Den beskyttelsen gir deg retten til (begrenset av et smalt spekter av unntak
-for rimelig bruk) å kontrollere hovrdan andre kopierer verket, uansett om de
+for rimelig bruk) å kontrollere hvordan andre kopierer verket, uansett om de
kopierer for å videredistribuere det eller for å dele et utdrag.
</p><p>
-That much is the obvious part. Any system of copyright would control
-competing publishing. But there's a second part to the copyright of today
-that is not at all obvious. This is the protection of <span class="quote">«<span class="quote">derivative
-rights.</span>»</span> If you write a book, no one can make a movie out of your
-book without permission. No one can translate it without permission.
-CliffsNotes can't make an abridgment unless permission is granted. All of
-these derivative uses of your original work are controlled by the copyright
-holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
-your writings, but an exclusive right to your writings and a large
-proportion of the writings inspired by them.
-</p><a class="indexterm" name="idp90
74992"></a><p>
+Så mye er den åpenbare delen. Ethvert opphavsrettssystem ville kontrollere
+konkurrerende publisering. Men det er en annen del av opphavsretten i dag
+som slett ikke er åpenbar. Dette er beskyttelsen av <span class="quote">«<span class="quote">avledede
+verk</span>»</span>. Hvis du skriver en bok, så kan ingen lage en film basert på
+boken din uten tillatelse. Ingen kan oversette den uten tillatelse.
+CliffsNotes kan ikke lage en oppsummering med mindre tillatelse er gitt.
+Alle disse avledede bruksområdene av ditt originale verk er kontrollert av
+opphavsrettsinnehaveren. Opphavsretten er med andre ord ikke bare en
+eksklusiv rett til dine skrifter, men en eksklusiv rett til dine skrifter og
+en stor andel av skriftene inspirert av dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp90
05104"></a><p>
Det er denne retten til avledede verk som ville synes mest sært for de som
laget grunnloven vår, selv om det har blitt helt naturlig for oss. I
utgangspunktet ble denne utvidelsen laget for å håndtere den åpenbare
galt <span class="emphasis"><em>det</em></span> er, omforming av andres verk er en annen type
galt. Noen ser ikke på omforminger som galt i det hele tatt—de mener
at vår lov, slik grunnlovsmennene formulerte den, ikke skulle beskytte
-avleded verker i det hele tatt.<sup>[<a name="idp9078912" href="#ftn.idp9078912" class="footnote">131</a>]</sup> Uansett
-om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er galt er
-fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte piratvirksomhet.
+avledede verker i det hele tatt.<a href="#ftn.idp9009024" class="footnote" name="idp9009024"><sup class="footnote">[129]</sup></a>
+Uansett om du går så langt eller ikke, så virker det klart at det som er
+galt er fundamentalt forskjellig fra det som er galt med direkte
+piratvirksomhet.
</p><p>
Like vel behandler opphavsrettsloven disse to ulike forbudte handlingene på
samme måte. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot din
piratkopiering av min bok. Jeg kan gå til domstolen å få en forføyning mot
-din omformende bruk av min bok.<sup>[<a name="idp9084112" href="#ftn.idp9084112" class="footnote">132</a>]</sup> Disse
+din omformende bruk av min bok.<a href="#ftn.idp9014176" class="footnote" name="idp9014176"><sup class="footnote">[130]</sup></a> Disse
to ulike bruksmåtene for mitt kreative verk behandles likt.
-</p><a class="indexterm" name="idp90
87728"></a><a class="indexterm" name="idp9089056"></a><a class="indexterm" name="idp9089872"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp90
17792"></a><a class="indexterm" name="idp9019120"></a><a class="indexterm" name="idp9019936"></a><p>
Dette kan virke riktig for deg. Hvis jeg skrev en bok, hvorfor skal du ha
mulighet til å lage en film som tar min historie og tjene penger fra den
uten å betale meg eller kreditere meg? Eller hvis Disney lager en figur
deriverte rettigheter er grunnløse. Mitt mål akkurat nå er mye smalere:
ganske enkelt å gjøre det klart at denne utvidelsen er en betydelig endring
fra de opprinnelig tildelte rettighetene.
-</p><a class="indexterm" name="idp90
93200"></a><a class="indexterm" name="idp9094464"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp90
23264"></a><a class="indexterm" name="idp9024528"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
Mens loven opprinnelig kun regulerte forleggere, så betyr endringen i
opphavsrettens dekningsområde at loven i dag regulerer forleggere, brukere
og forfattere. Det regulerer dem på grunn av at alle tre er i stand til å
lage kopier, og kjernen i reguleringen til opphavsrettsloven er
-kopier.<sup>[<a name="idp9101744" href="#ftn.idp9101744" class="footnote">133</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp9
105968"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
-
-
-<span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
-<span class="emphasis"><em>copy</em></span>right law to regulate. But as with Jack Valenti's
-argument at the start of this chapter, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span>
-deserves the <span class="quote">«<span class="quote">same rights</span>»</span> as all other property, it is the
-<span class="emphasis"><em>obvious</em></span> that we need to be most careful about. For
-while it may be obvious that in the world before the Internet, copies were
-the obvious trigger for copyright law, upon reflection, it should be obvious
-that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
-be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
-<span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
113248"></a><p>
+kopier.<a href="#ftn.idp9031664" class="footnote" name="idp9031664"><sup class="footnote">[131]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
035888"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
+
+
+<span class="quote">«<span class="quote">Kopier.</span>»</span> Det høres helt klart ut som noe opphavsrettsloven
+åpnebart regulerer. Men som med argumentet til Jack Valenti i starten av
+dette kapittelet, om at <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> fortjener <span class="quote">«<span class="quote">de
+samme rettigheter</span>»</span> som all annen eiendom, så er det dette
+<span class="emphasis"><em>åpenbare</em></span> som vi må være mest forsiktig med. For selv
+om det kan ha vært åpenbart i verden før Internet, at eksemplarer var en
+åpenbar utløser for opphavsrettsloven, så bør det ved nærmere ettertanke
+være åpenbart i verden med Internet, så bør kopier <span class="emphasis"><em>ikke</em></span>
+være utløseren for opphavsrettsloven. For å være presis, bør de ikke
+<span class="emphasis"><em>alltid</em></span> være utløseren for opphavsrettsloven.
+</p><a class="indexterm" name="idp9
043392"></a><p>
Dette er kanskje den sentrale påstanden i denne boken, så la meg ta dette
veldig sakte slik at en ikke går enkelt glipp av poenget. Min påstand er at
Internett i hvert fall bør tvinge oss til å tenke igjennom forholdene der
-opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<sup>[<a name="idp9115408" href="#ftn.idp9115408" class="footnote">134</a>]</sup> da det er klart at dagens rekkevidde for
+opphavsrettsloven automatisk kommer til anvendelse,<a href="#ftn.idp9045552" class="footnote" name="idp9045552"><sup class="footnote">[132]</sup></a> da det er klart at dagens rekkevidde for
opphavsretten aldri ble vurdert, og lang mindre valgt, av lovgiverne som
vedtok opphavsrettsloven.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
116864"></a><a class="indexterm" name="idp9118096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
047296"></a><a class="indexterm" name="idp9048528"></a><p>
Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
tomme sirkel.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1521.svg" align="middle" width="100%" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
-
-
-Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
-its potential <span class="emphasis"><em>uses</em></span>. Most of these uses are unregulated
-by copyright law, because the uses don't create a copy. If you read a book,
-that act is not regulated by copyright law. If you give someone the book,
-that act is not regulated by copyright law. If you resell a book, that act
-is not regulated (copyright law expressly states that after the first sale
-of a book, the copyright owner can impose no further conditions on the
-disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a
-lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright
-law, because those acts do not make a copy.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1531.svg" align="middle" width="100%" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-Derimot er det åpenbart noen bruk av en opphavsrettsbeskyttet som er
+</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur 10.7. Alle potensielle bruksmåter for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1521.svg" align="middle" width="100%" alt="Alle potensielle bruksmåter for en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
+
+
+Tenk på en bok i den virkelige verden, og forestill deg at denne sirkelen
+representerer alle potensielle <span class="emphasis"><em>bruksmåter</em></span>. De fleste
+av disse bruksmåtene er ikke regulert av åndsverksloven, fordi bruken ikke
+skaper et eksemplar. Hvis du leser en bok så er den handlingen ikke
+regulert av åndsverkloven. Hvis du gir noen boken så er den handlingen ikke
+regulert av åndsverkloven. Hvis du selger boken brukt, så er ikke dette
+regulert (åndsverksloven sier uttrykkelig at etter det første salget av en
+bok kan opphavsrettseieren ikke stille ytteligere betingelser til hvordan
+boken håndteres). Hvis du sover på boken eller bruker den til å holde oppe
+en lampe, eller lar valpen din tygge den opp, så er dette bruksmåter som
+ikke er regulert av åndsverksloven, da de ikke lager en kopi.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur 10.8. Eksempler på uregulert brukmåter for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1531.svg" align="middle" width="100%" alt="Eksempler på uregulert brukmåter for en bok."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+Derimot er det åpenbart noen bruksmåter av en opphavsrettsbeskyttet som er
regulert av åndsverksloven. Å publisere boken på nytt, for eksempel, lager
et eksemplar. Det er dermed regulert av opphavsrettsloven. Faktisk står
denne bestemte bruken i kjernen av sirkelen over mulig bruk av et
opphavsrettsbeskyttet verk. Det er den pragmatiske bruken ordentlig
regulert av opphavsrettsreguleringen (se første diagram på neste side).
-</p><a class="indexterm" name="idp9
139200"></a><a class="indexterm" name="idp9140528"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
070592"></a><a class="indexterm" name="idp9071936"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
forblir uregulert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
bruk</span>»</span>.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
-
et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1541.png" align="middle" width="100%" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9148992"></a><a class="indexterm" name="idp9150112"></a><p>
-These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
-unregulated because public policy demands that they remain unregulated. You
-are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
-without my permission, even though that quoting makes a copy. That copy
-would ordinarily give the copyright owner the exclusive right to say whether
-the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right
-over such <span class="quote">«<span class="quote">fair uses</span>»</span> for public policy (and possibly First
-Amendment) reasons.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1542.png" align="middle" width="100%" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
-regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1551.png" align="middle" width="100%" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et
+
opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1541.svg" align="middle" width="100%" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksmåter for et opphavsrettsbeskyttet verk."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9080512"></a><a class="indexterm" name="idp9081632"></a><p>
+Disse er bruksmåter som selv innebærer kopiering, men som loven behandler
+som ikke er regulert fordi *public policy* krever at de forblir uregulert.
+Du står fritt til å sitere fra denne boken, selv i en anmeldelse som er
+ganske negativ, uten min tillatelse, selv om sitering lager en kopi. Den
+kopien ville normalt gi opphavsrettseieren eksklusiv rett til å si hvorvidt
+kopien er tillatt eller ikke, men loven nekter eieren enhver eksklusiv rett
+over slik <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av *public policy* (og muligens første
+grunnlovstilleggs)-grunner.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1542.png" align="middle" width="100%" alt="Uregulert kopiering anses som «rimelig bruk»."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
+regulert.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1551.png" align="middle" width="100%" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
I den virkelige verden er dermed mulig bruk av en bok delt i tre typer: (1)
uregulert bruk, (2) regulert bruk og (3) regulert bruk som likevel anses
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span> uavhengig av opphavsrettseierens syn.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
161808"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9166880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
093120"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp9098080"></a><p>
Så kom Internett—et distribuert, digitalt nettverk hvor enhver bruk av
-et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<sup>[<a name="idp9102944" href="#ftn.idp9102944" class="footnote">135</a>]</sup> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
+et opphavsrettsbeskyttet verk produserer en kopi.<a href="#ftn.idp9032864" class="footnote" name="idp9032864"><sup class="footnote">[133]</sup></a> Og på grunn av denne ene, vilkårlige egenskapen i
utformingen av digitale nettverk, endres dekningsområdet for kategori 1
dramatisk. Bruk som tidligere ble antatt å ikke være regulert er nå antatt
å være regulert. Det finnes ikke lenger et sett med antatt uregulert
som vil forsvare den uregulerte bruken av opphavsrettsbeskyttede verker må
nå kun se til kategori 3, rimelig bruk, for å bære byrden av denne
endringen.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
168240"></a><a class="indexterm" name="idp9172928"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
099472"></a><a class="indexterm" name="idp9104160"></a><p>
Så la meg være svært spesifikk for å gjøre dette generelle poenget helt
klart. Før Internett, hvis du kjøpte en bok og leste den ti ganger, så
For det tredje, gir dette skiftet fra kategori 1 til kategori 2 en
ekstraordinær byrde på kategori 3 (<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>) som rimelig
bruk aldri før har måttet bære. Hvis en opphavsrettsinnehaver nå forsøker å
-kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok on-line, så ville den
+kontrollere hvor mange ganger jeg kan lese en bok på nettet, så ville den
naturlige responsen være å argumentere med at dette er i strid med min rett
til rimelig bruk. Men det har aldri vært noen rettsaker om hvorvidt jeg har
rimelig bruk-rett til å lese, da lesing før Internett ikke førte til at
opphavsrettsloven kom til anvendelse og dermed heller intet behov for et
rimelig bruk-forsvar. Retten til å lese effektivt beskyttet tidligere på
grunn av at lesing ikke var regulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp91
95904"></a><a class="indexterm" name="idp9197248"></a><a class="indexterm" name="idp9198576"></a><a class="indexterm" name="idp9199904"></a><a class="indexterm" name="idp9201232"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp91
27184"></a><a class="indexterm" name="idp9128528"></a><a class="indexterm" name="idp9129920"></a><a class="indexterm" name="idp9131248"></a><a class="indexterm" name="idp9132576"></a><p>
Dette poenget om rimelig er fullstendig ignorert, selv av talsmenn for fri
kultur. Vi har havnet i et hjørne der vi må argumentere for at våre
rettigheter er avhenging av rimelig bruk—og aldri adressert det
beskyttelse med utgangspunkt i rimelig bruk gir mening når det store
flertall av bruksområder <span class="emphasis"><em>ikke er regulert</em></span>. Men når alt
blir antatt å være regulert, så blir rimelig bruk-beskyttelsen ikke nok.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
204512"></a><a class="indexterm" name="idp9205760"></a><a class="indexterm" name="idp9207024"></a><a class="indexterm" name="idp9208336"></a><a class="indexterm" name="idp9209584"></a><a class="indexterm" name="idp9210976"></a><a class="indexterm" name="idp9212320"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
135856"></a><a class="indexterm" name="idp9137104"></a><a class="indexterm" name="idp9138304"></a><a class="indexterm" name="idp9139552"></a><a class="indexterm" name="idp9140864"></a><a class="indexterm" name="idp9142192"></a><a class="indexterm" name="idp9143472"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
Tilfellet Video Pipeline er et godt eksempel. Video Pipeline sin forretning
var å gjøre <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span>-reklamer for filmer tilgjengelige for
videobutikker. Videobutikkene viste frem trailerne som en måte å selge
filmer. Video Pipeline fikk trailerne fra filmdistributørene, puttet
trailerne på kassett og solgte kassettene til detaljutsalgene.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
220016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
151280"></a><p>
Selskapet gjorde dette i omtrent femten år. Så, i 1997, begynte det å tenke
på Internettet som en annen måte å distribuere disse forhåndsvisningene.
Idéen var å utvide deres <span class="quote">«<span class="quote">selge ved å vise prøver</span>»</span>-teknikk ved
<span class="quote">«<span class="quote">surfing</span>»</span>. Akkurat slik som du i en bokhandel kan lese noen få
sider av en bok før du kjøper boken, så ville du på samme måte også kunne ta
en titt på en bit av filmen på nettet før du kjøpte den.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp9
224496"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp9
155872"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
I 1998 informerte Video Pipeline Disney og andre filmdistributører at de
planla å distribuere trailere via Internet (i stedet for å sende kasetter)
distribuere klippene slik de hadde gjort. Så de leverte inn et søksmål for
å be domstolene om å erklære at disse rettighetene faktisk var deres
rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
229952"></a><a class="indexterm" name="idp9232704"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9237824"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
161376"></a><a class="indexterm" name="idp9164128"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp9169264"></a><p>
Disney sendte inn motsøksmål—om 100 millioner dollar i skader. Disse
skadene ble estimert ut fra et krav om at Video Pipeline hadde
<span class="quote">«<span class="quote">bevisst krenket</span>»</span> Disneys opphavsrett. Når en domstol
retten var at butikkene hadde lov til å selge filmene, og de hadde lov til å
liste opp titlene til filmene de solgte, men de hadde ikke lov til å vise
klipp fra filmene for å kunne selge dem, uten tillatelse fra Disney.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
241392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
172832"></a><p>
Du tenker kanskje nå at dette er en avgjort sak, og jeg tror domstolene også
anser dette som en avgjort sak. Poenget mitt her er å kartlegge endringen
som gir Disney denne makten. Før Internettet kunne ikke Disney egentlig
opphavsrettseierens kontroll. Teknologien utvider omfanget av effektiv
kontroll, på grunn av at teknologien bygger en kopi inn i hver eneste
transaksjon.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
244320"></a><a class="indexterm" name="idp9245584"></a><a class="indexterm" name="idp9246896"></a><a class="indexterm" name="idp9248288"></a><a class="indexterm" name="idp9249680"></a><a class="indexterm" name="idp9251056"></a><a class="indexterm" name="idp9252400"></a><a class="indexterm" name="idp9253216"></a><a class="indexterm" name="idp9254032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
175760"></a><a class="indexterm" name="idp9176960"></a><a class="indexterm" name="idp9178272"></a><a class="indexterm" name="idp9179600"></a><a class="indexterm" name="idp9180992"></a><a class="indexterm" name="idp9182368"></a><a class="indexterm" name="idp9183712"></a><a class="indexterm" name="idp9184528"></a><a class="indexterm" name="idp9185344"></a><p>
Det er ingen tvil, et potensiale er ennå ikke et misbruk, og dermed er
er ganske enkelt det private eiere velger. I hvert fall i noen sammenhenger
er dette faktum harmløst. Men i andre sammenhenger er det oppskriften på
katastrofe.
-</p></div><div class="section"
title="10.6. Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
At uregulert bruk forsvinner burde være nok endring, men en annen viktig
endring forårsaket av Internettet forsterker dens betydning. Denne andre
endringen endrer ikke rekkevidden til opphavsrettreguleringen. Den påvirker
hvordan slik regulering blir handhevet.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
259888"></a><a class="indexterm" name="idp9261056"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
191152"></a><a class="indexterm" name="idp9192320"></a><p>
I verden før digital teknologi var det generelt rettsvesenet som
kontrollerte hvorvidt og hvordan noen ble regulert av
åndsverkloven. Rettsvesenet, i betydningen en domstol, i betydningen en
dommer. Til sist var det et menneske, trenet i tradisjonen til rettsvesenet
og følsom for balansene som denne tradisjonen omfavnet, som sa hvorvidt og
hvordan loven skulle begrense din frihet.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
263248"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
194512"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
<em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp9268336" href="#ftn.idp9268336" class="footnote">136</a>]</sup>
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<a href="#ftn.idp9199776" class="footnote" name="idp9199776"><sup class="footnote">[134]</sup></a>
</p><p>
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
-det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9271424" href="#ftn.idp9271424" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
+det</span>»</span>.<a href="#ftn.idp9202864" class="footnote" name="idp9202864"><sup class="footnote">[135]</sup></a> Marx-brødrene eide derfor
ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
bestemmer. Og problemet med kildekodebaserte reguleringer er at kildekode,
i motsetning til domstolene, ikke eier skam. Kildekode forstår ikke humoren
til Marx-brødrene. Konsekvensen av det er over hodet ikke morsomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp
9279104"></a><a class="indexterm" name="idp9280416"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
6122320"></a><a class="indexterm" name="idp6123632"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
</p><p>
En e-bok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
På neste side er et bilde av en eldre versjon av min Adobe eBook Reader.
</p><p>
-Som du kan se har jeg en liten samling med ebøker i dette
+Som du kan se har jeg en liten samling med e-bøker i dette
e-bok-biblioteket. Noen av disse bøkene er allemannseie. For eksempel
<em class="citetitle">Middlemarch</em> er falt i det fri. Noen av dem
reproduserer innhold som ikke er allemannseie. Min egen bok <em class="citetitle">The
<em class="citetitle">Middlemarch</em> først. Hvis du klikker på min e-bok-kopi
av <em class="citetitle">Middlemarch</em>, så får du se et avansert omslag og en
knapp nederst ved navn Tillatelser.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1611.png" align="middle" width="100%" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1611.png" align="middle" width="100%" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Hvis du klikker på Tillatelser-knappen, så får du se en liste med
tillatelser som utgiveren ønsker å tildele med denne boken.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur 10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1612.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
I henholdt til min eBook Reader, så har jeg tillatelse til å kopiere til
til å skrive ut ti sider fra boken hver tiende dag. Til sist har jeg
tillatelse til å bruke Les Høyt-knappen for å høre
<em class="citetitle">Middlemarch</em> lest høyt ved hjelp av datamaskinen.
-</p><a class="indexterm" name="idp92
96016"></a><a class="indexterm" name="idp9296832"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp92
43776"></a><a class="indexterm" name="idp9244592"></a><p>
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1621.png" align="middle" width="100%" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1621.png" align="middle" width="100%" alt="E-bok av Aristoteles «Politikk»"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
I henholdt til dens tillatelser, er det absolutt ikke tillatt med utskrift
eller kopiering. Heldigvis kan en bruke Les Høyt-knappen for å høre boken.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%" alt='Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".'></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9304752"></a><a class="indexterm" name="idp9305584"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur 10.15. Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1622.png" align="middle" width="100%" alt='Liste med tillatelser for Aristoteles "Politikk".'></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9252448"></a><a class="indexterm" name="idp9253280"></a><p>
Til slutt (og mest pinlig), her er tillatelsene for den originale
e-bok-versjonen av min siste bok, <em class="citetitle">The Future of
Ideas</em>:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1631.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for «The Future of Ideas»."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
boken!
</p><p>
opphavsretten har opphavsrettsinnehaveren helt klart denne
myndigheten—innefor begrensningene i opphavsrettsloven. Men for verk
som ikke er vernet av opphavsretten er det ingen slik opphavsrettslig
-myndighet.<sup>[<a name="idp9311696" href="#ftn.idp9311696" class="footnote">138</a>]</sup> Når min e-bok
+myndighet.<a href="#ftn.idp9259328" class="footnote" name="idp9259328"><sup class="footnote">[136]</sup></a> Når min e-bok
<em class="citetitle">Middlemarch</em> sier at jeg kun har tillatelse til å
kopiere ti tekstutvalg inn i minnet hver tiende dag, så betyr dette egentlig
at eBook Reader har gjort det mulig for utgiveren å kontrollere hvordan jeg
å lese boken min høyt — det er ikke at selskapet vil saksøke deg hvis
du gjør det. I stedet er det at hvis du trykker på Les Høyt-knappen med min
bok, så vil maskinen ganske enkelt ikke lese høyt.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
316816"></a><a class="indexterm" name="idp9319392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
264448"></a><a class="indexterm" name="idp9267024"></a><p>
Dette er kontroller, ikke tillatelser. Forestill deg en verden der
Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
til Adobe eBook reader.
</p><a class="indexterm" name="idxalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
-Tidlig i livet til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
+Tidlig i eksistensen til Adobe eBook Reader, opplevde Adobe et markedsmessig
mareritt. Blant bøkene du kunne laste ned gratis på Adobes nettsted var en
kopi av <em class="citetitle">Alice i eventyrland</em>. Denne vidunderlige boken
-er allemannseie.. Likevel fikk du se følgende rapport når du trykket på
+er allemannseie.. Likevel fikk du se følgende oversikt når du trykket på
Tillatelser for denne boken:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/1641.png" align="middle" width="100%" alt="Liste med tillatelser for «Alice i Eventyrland»."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Her var en barnebok som var falt i det fri som du ikke fikk lov til å
kopiere, ikke lov til å låne bort, ikke lov til å gi bort, og som
<span class="quote">«<span class="quote">tillatelsene</span>»</span> indikerte, ikke fikk lov til å <span class="quote">«<span class="quote">lese
bruke en datamaskin til å lese boken høyt, ville Adobe akseptere at slik
bruk av en eBook Reader var rimelig? Adobe svarte ikke fordi svaret,
uansett hvor absurd det virker, er nei.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
338736"></a><a class="indexterm" name="idp9340128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
286480"></a><a class="indexterm" name="idp9287872"></a><p>
Poenget er ikke å skylde på Adobe. Faktisk er Adobe blant de mest
nyskapende selskapene som utvikler strategier for å balansere åpen tilgang
til innhold med incentiver for selskaper til å være nyskapende. Men Adobes
teknologi muliggjør kontroll, og Adobe har et incentiv til å forsvare denne
kontrollen. Dette incentivet er forståelig, selv om resultatet ofte er
galskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
342512"></a><a class="indexterm" name="idp9343776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
290256"></a><a class="indexterm" name="idp9291520"></a><p>
For å se dette poenget i en spesielt absurd sammenheng, la oss se på en av
mine favoritthistorier som får fram det samme poenget.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
brukere av Aibo-kjæledyret informasjon om hvordan de skulle hacke sin
data-<span class="quote">«<span class="quote">hund</span>»</span> for å få den til å gjøre nye triks (derav
aibohack.com).
-</p><a class="indexterm" name="idp93
55312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp93
03184"></a><p>
Hvis du ikke er en programmerer eller ikke kjenner mange programmerere, så
har ordet <em class="citetitle">hack</em> en spesielt dårlig konnotasjon.
Ikkeprogrammerere hakker busker og ugress. Ikkeprogrammerere i skrekkfiler
til å danse jass. Hunden var i utgangspunktet ikke programmert til å kunne
danse jazz. Det var utrolig smart fikling som gjorde hunden til en mer
talentfull skapning enn det Sony hadde bygd.
-</p><a class="indexterm" name="idp93
61152"></a><a class="indexterm" name="idp9362464"></a><a class="indexterm" name="idp9363776"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp93
09024"></a><a class="indexterm" name="idp9310336"></a><a class="indexterm" name="idp9311584"></a><p>
Jeg har fortalt denne historien i mange sammenhenger, både i og utenfor
USA. En gang ble jeg spurt av et forbløffet medlem av publikum om det er
lovlig aktivitet. En kan se for seg at eieren av aibopet.com tenkte at
<span class="emphasis"><em>Hva i alle dager kan være galt med å lære en robothund å
danse?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="idp93
67088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp93
14832"></a><p>
La oss la den hunden sove et øyeblikk, og snu oss mot et
ponni-show—ikke bokstavelig, men heller en artikkel som akademikeren
Ed Felten ved Princeton skrev til en konferanse. Denne
Microsofts advokat holdt Ed Felten stand. Han lot seg ikke bølle til
stillhet om noe som han kunne svært godt.
</p><p>
-Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<sup>[<a name="idp9370192" href="#ftn.idp9370192" class="footnote">139</a>]</sup> Han og en gruppe kollegaer arbeidet med en artikkel
+Men Feltens mot ble virkelig testet i april 2001.<a href="#ftn.idp9317936" class="footnote" name="idp9317936"><sup class="footnote">[137]</sup></a> Han og en gruppe kolleger arbeidet med en artikkel
som skulle sendes inn til en konferanse. Artikkelen skulle beskrive
svakhetene i et krypteringssystem som ble utviklet av Secure Digital Music
Initiative som en teknikk for å kontrollere distribusjon av musikk.
på Internett-systemet.
</p><p>
Når SDMI trodde at de var nær ved å ha klar en standard, så arrangerte de en
-konkurranse. I bytte for å gi deltagerne tilgang til en SDMI-kryptert bit
+konkurranse. I bytte for å gi deltagerne tilgang til en bit SDMI-kryptert
innhold skulle deltagerne få forsøke å knekke koden og hvis de klarte det,
rapportere problemet til konsortiet.
</p><p>
AIBO-wares kopibeskyttelsesprotokoll utgjør et brudd på
anti-omgåelsesbestemmelsene i opphavsrettslov for et digitalt århundre
(DMCA).
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp93
92352"></a><a class="indexterm" name="idp9393664"></a><a class="indexterm" name="idp9394976"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp93
39840"></a><a class="indexterm" name="idp9341152"></a><a class="indexterm" name="idp9342464"></a><p>
Og selv om en akademisk artikkel som beskriver svakheten i et
krypteringssystem også bør være helt lovlig, mottok Felten et brev fra
advokaten til RIAA som lød:
utsette deg og ditt forskergruppe for handlinger i henhold til
opphavsrettslov for et digitalt århundre (<span class="quote">«<span class="quote">DMCA</span>»</span>).
</p></blockquote></div><p>
-I begge tilfeller har denne sære Orwelliske loven blitt tatt i bruk for å
+I begge tilfeller har denne sære Orwellske loven blitt tatt i bruk for å
kontrollere spredning av informasjon. Opphavsrettsloven for et digitalt
århundre (DMCA) gjorde spredning av slik informasjon til et brudd på
åndsverkloven.
</p><p>
-The DMCA was enacted as a response to copyright owners' first fear about
-cyberspace. The fear was that copyright control was effectively dead; the
-response was to find technologies that might compensate. These new
-technologies would be copyright protection technologies— technologies
-to control the replication and distribution of copyrighted material. They
-were designed as <span class="emphasis"><em>code</em></span> to modify the original
-<span class="emphasis"><em>code</em></span> of the Internet, to reestablish some protection
-for copyright owners.
-</p><p>
-The DMCA was a bit of law intended to back up the protection of this code
-designed to protect copyrighted material. It was, we could say,
-<span class="emphasis"><em>legal code</em></span> intended to buttress <span class="emphasis"><em>software
-code</em></span> which itself was intended to support the <span class="emphasis"><em>legal
-code of copyright</em></span>.
-</p><p>
-But the DMCA was not designed merely to protect copyrighted works to the
-extent copyright law protected them. Its protection, that is, did not end at
-the line that copyright law drew. The DMCA regulated devices that were
-designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
-those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
-possible by that circumvention would have been a copyright violation.
-</p><a class="indexterm" name="idp9404336"></a><a class="indexterm" name="idp9405152"></a><a class="indexterm" name="idp9405968"></a><p>
-
-Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
-copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
-jazz. That enablement no doubt involved the use of copyrighted material. But
-as aibopet.com's site was noncommercial, and the use did not enable
-subsequent copyright infringements, there's no doubt that aibopet.com's hack
-was fair use of Sony's copyrighted material. Yet fair use is not a defense
-to the DMCA. The question is not whether the use of the copyrighted material
-was a copyright violation. The question is whether a copyright protection
-system was circumvented.
-</p><p>
-The threat against Felten was more attenuated, but it followed the same line
-of reasoning. By publishing a paper describing how a copyright protection
-system could be circumvented, the RIAA lawyer suggested, Felten himself was
-distributing a circumvention technology. Thus, even though he was not
-himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
-others to infringe others' copyright.
-</p><a class="indexterm" name="idp9409264"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
-The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
-Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
-be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
-consumers to copy films without the permission of the copyright owner. No
-doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
-<span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> for example, had testified
-in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
-Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp9413296"></a>
+DMCA-en ble vedtatt som et svar på opphavsrettseiernes første frykt om
+kyberrommet. Frykten var at opphavsrettskontrollen effektivt sett var død,
+og svaret var å finne teknologier som kunne motvirke dette. Disse nye
+teknologiene ville være opphavsrettsbeskyttelesesteknologier —
+teknologier for å kontrollere kopiering og distribusjon av
+opphavsrettsbeskyttet materiale. De ble utformet som
+<span class="emphasis"><em>kode</em></span> for å endre den opprinnelige
+<span class="emphasis"><em>koden</em></span> til Internettet, for å gjenopprette i hvert fall
+noe beskyttelse for opphavsrettseierne.
+</p><p>
+DMCA-en var en bit av loven ment for å gi ryggdekning til beskyttelsen av
+denne koden som ble utformet for å verne opphavsrettsbeskyttet materiale.
+Vi kan si det var <span class="emphasis"><em>juridisk kode</em></span> ment for å støtte opp
+om <span class="emphasis"><em>programvarekode</em></span> som igjen var ment for å støtte opp
+om den <span class="emphasis"><em>juridisk koden til opphavsretten</em></span>.
+</p><p>
+Men DMCA-en ble ikke utformet til å kun beskytte opphavsrettsbeskyttete verk
+i den grad opphavsrettsloven beskyttet dem. Det vil si, dens beskyttelse
+tok ikke slutt der opphavsrettslovens beskyttelse tok slutt. DMCA-en
+regulerte enheter som ble utformet for å omgå
+opphavsrettsbeskyttelsesmekanismer. Den ble utformet til å forby disse
+enhetene, uansett om bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale som ble gjort
+mulig ved denne omgåelsen ville vært brudd på opphavsretten eller ikke.
+</p><a class="indexterm" name="idp9352928"></a><a class="indexterm" name="idp9353744"></a><a class="indexterm" name="idp9354560"></a><p>
+
+Aibopet.com og Felten demonstrerer dette poenget. Aibo-hacket omgikk et
+opphavsrettsbeskyttelses-system med det formål å gjøre det mulig for hunden
+å danse jazz. A gjøre dette mulig involverte uten tvil bruk av
+opphavsrettsbeskyttet materiale. Men etter som aibopet.coms nettsted var
+ikke-kommersielt, og bruken ikke gjorde det mulig å gjøre påfølgende
+opphavsrettsbrudd, var det ingen tvil om at hacket til aibopet.com var
+rimelig bruk av Sonys opphavsrettsbeskyttetde materiale. Men rimelig bruk
+er ikke et forsvar mot DMCA-en. Spørsmålet var ikke hvorvidt bruken av det
+opphavsrettsbeskyttede materiale var brudd på opphavsretten. Spørsmålet var
+hvorvidt en opphavsrettsbeskyttelses-system var omgått.
+</p><p>
+Trusselen mot Felten var mer dempet, men fulgte det samme resonnementet.
+Ved å publisere en artikkel som beskrev hvordan en kunne komme seg rundt et
+opphavsrettsbeskyttelses-system, distribuerte Felten selv, i følge RIAAs
+advokat, en teknologi for å omgå opphavsretten. Dermed, selv om han ikke
+selv brøt noens opphavsrett, gjorde hans akademiske artikkel det mulig for
+andre å bryte andres opphavsrett.
+</p><a class="indexterm" name="idp9358416"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
+Særheten i disse argumentene er ble tatt på kornet i en vitsetegning fra
+1981 av Paul Conrad. På den tiden avgjorde en domstol i California at en
+videoopptaker kunne forbys på grunn av at det var opphavsrettsbrytende
+teknologi. Det gjorde det mulig for forbrukere å kopiere filmer uten
+tillatelse fra opphavsrettseieren. Det var ingen tvil om at det fantes
+bruksområder for denne teknologien som var lovlig: For eksempel hadde Fred
+Rogers, kjent som <span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em></span>»</span>, vitnet i
+saken at han ønsket folk skulle så fritt til å ta opp Mr. Rogers
+Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp9362624"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Noen allmennkringkastere, i tillegg til kommersielle stasjoner, legger
<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> inn i sendeplanen på tidspunkter der noen barn
<span class="quote">«<span class="quote">Du er en viktig person akkurat slik du er. Du kan ta sunne
avgjørelser</span>»</span>. Kanskje holder jeg på for lenge, men jeg føler bare at
alt som tillater en person å være mer aktiv i å kontrollere hans eller
-hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<sup>[<a name="idp9418176" href="#ftn.idp9418176" class="footnote">140</a>]</sup>
+hennes liv, på en sunn måte, er viktig.<a href="#ftn.idp9367408" class="footnote" name="idp9367408"><sup class="footnote">[138]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
bruksområder som var ulovlige, så holdt domstolen selskapene som produserte
videoopptakere ansvarlige.
</p><p>
-Dette fikk Conrad til å tegne humortegningen under, som vi kan også kan ta i
-bruk til DMCA. <a class="indexterm" name="idp9424304"></a>
+Dette fikk Conrad til å tegne vitsetegningen under, som vi kan også kan ta i
+bruk til DMCA. <a class="indexterm" name="idp9373536"></a>
</p><p>
Intet argument jeg har kan overgå dette bildet, men la meg forsøke å komme i
nærheten.
</p><p>
-The anticircumvention provisions of the DMCA target copyright circumvention
-technologies. Circumvention technologies can be used for different
-ends. They can be used, for example, to enable massive pirating of
-copyrighted material—a bad end. Or they can be used to enable the use
-of particular copyrighted materials in ways that would be considered fair
-use—a good end.
+Målet for antiomgåelsesbestemmelsene i DMCAen er
+opphavsrettsomgåelsesteknologier. Omgåelsesteknologier kan brukes for andre
+formål. De kan for eksempel brukes til å muliggjøre massiv piratvirksomhet
+mot opphavsrettsbeskyttet materiale — et dårlig formål. Eller de kan
+brukes til å muliggjøre bruk av utvalgte opphavsrettsbeskyttede materiale på
+måter som ville anses som rimelig bruk — et godt formål.
</p><a class="indexterm" name="idxhandguns"></a><p>
Et håndvåpen kan brukes til å skyte en politimann eller ett barn. De fleste
skyte på blink eller for å beskytte seg mot en inntrenger. I hvert fall
noen vil si at slik bruk er bra. Det er også en teknologi som har bra og
dårlige bruksområder.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-
humortegning</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" cellspacing="0" cellpadding="0" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/1711.png" align="middle" width="100%" alt="Videospiller/håndvåpen-humortegning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9431968"></a><p>
-Det åpenbare poenget med humortegningen til Conrad er det merkelige med en
+</p><div class="figure"><a name="fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-
vitsetegning</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="70%"><tr><td align="center"><img src="images/1711.png" align="middle" width="100%" alt="Videospiller/håndvåpen-vitsetegning"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp9381728"></a><p>
+Det åpenbare poenget med vitsetegningen til Conrad er det merkelige med en
verden hvor handvåpen er lovlige, på tross av skaden de gjør, mens
videspillere (og omgåelsesteknologier) er ulovlige. Merk: <span class="emphasis"><em>Ingen
har noen sinne dødd av omgåelse av opphavsretten.</em></span> Likevel forbyr
loven omgåelsesteknologier fullstendig, på tross av potensialet de har for å
bidra positivt, men tillater håndvåpen, på tross den åpenbare og tragiske
skaden de gjør.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
434512"></a><a class="indexterm" name="idp9435824"></a><a class="indexterm" name="idp9437072"></a><a class="indexterm" name="idp9437888"></a><a class="indexterm" name="idp9438704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
384272"></a><a class="indexterm" name="idp9385472"></a><a class="indexterm" name="idp9386784"></a><a class="indexterm" name="idp9387600"></a><a class="indexterm" name="idp9388416"></a><p>
Eksemplene med Aibo og RIAA demonstrerer hvordan opphavsrettseiere endrer
balansen som opphavsretten oppretter. Ved hjelp av programkode begrenser
opphavsrettseierne rimelig bruk. Ved hjelp av DMCA straffer de dem som vil
Track</em>-fanklubb. Dere samles hver måned for å dele trivia, og
kanskje rollespille en slags tilhenger-fantasi om showet. En person spiller
Spock, en annen Kaptein Kirk. Karakterene ville starte med et plot fra en
-virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<sup>[<a name="idp9445616" href="#ftn.idp9445616" class="footnote">141</a>]</sup>
+virkelig historie, og deretter ganske enkelt fortsette den.<a href="#ftn.idp9395328" class="footnote" name="idp9395328"><sup class="footnote">[139]</sup></a>
</p><p>
Før Internettet var dette effektivt sett en helt uregulert
aktivitet. Uansett hva som skjedde på innsiden av din egen klubb, så ville
du aldri bli forstyrret av opphavsrettspolitiet. Du var her fri til å gjøre
som du ville med denne delen av kulturen vår. Du hadde lov til å bygge på
den som du ønsket uten å frykte juridisk kontroll.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
448864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
398576"></a><p>
Men hvis du flyttet klubben din til Internettet, og gjorde den generelt
tilgjengelig for andre å delta, så ville historien bli svært forskjellig.
Roboter som søker igjennom nettet etter brudd på varemerke og
med på et hvert tidspunkt. Det ville bare være et steg igjen før staten
begynte å utstede fartsbøter basert på informasjonen du sender ut. Det er
effektivt sett det som skjer her.
-</p></div><div class="section"
title="10.7. Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
Så opphavsrettens varighet har økt dramatisk—tredoblet seg de siste
tretti årene. Og opphavsrettens omfang har også økt—fra å kun
mer enn 85 prosent av mediene.
</p><p>
Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
-</p><a class="indexterm" name="idp94
59040"></a><a class="indexterm" name="idp9459824"></a><a class="indexterm" name="idp9460608"></a><a class="indexterm" name="idp9461392"></a><a class="indexterm" name="idp9462208"></a><a class="indexterm" name="idp9463024"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp94
08752"></a><a class="indexterm" name="idp9409536"></a><a class="indexterm" name="idp9410320"></a><a class="indexterm" name="idp9411104"></a><a class="indexterm" name="idp9411920"></a><a class="indexterm" name="idp9412736"></a><p>
Endringer i dekningsområde er blant de enklere å beskrive. Som senator John
McCain oppsummerte i data produsert i FCCs gjennomgang av medie-eierskap,
<span class="quote">«<span class="quote">fire selskaper kontrollerer 85 prosent av våre
-mediekilder.</span>»</span><sup>[<a name="idp9464816" href="#ftn.idp9464816" class="footnote">142</a>]</sup> De fem
+mediekilder.</span>»</span><a href="#ftn.idp9414528" class="footnote" name="idp9414528"><sup class="footnote">[140]</sup></a> De fem
plateselskapene Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner
Music Group, og EMI kontrollerer 84,8 prosent av musikkmarkedet i
-USA.<sup>[<a name="idp9466032" href="#ftn.idp9466032" class="footnote">143</a>]</sup> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
+USA.<a href="#ftn.idp9415904" class="footnote" name="idp9415904"><sup class="footnote">[141]</sup></a> De <span class="quote">«<span class="quote">fem største
kabel-selskapene formidler sendinger til 74 prosent av kabel-TV-abonnenter
-over hele landet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp9468336" href="#ftn.idp9468336" class="footnote">144</a>]</sup>
+over hele landet</span>»</span>.<a href="#ftn.idp9418208" class="footnote" name="idp9418208"><sup class="footnote">[142]</sup></a>
</p><p>
Radioens historie er enda mer dramatisk. Før avreguleringen, eide landets
største kringkasterne 74 prosent av dette markedets inntekter. Totalt
kontrollerer kun fire selskaper 90 prosent av nasjonens annonseinntekter på
radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp94
72432"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp94
22304"></a><p>
Aviseierskap er også i ferd med å bli mer konsentrert. I dag er det seks
hundre færre dagsaviser i USA enn det var for åtti år siden, og ti selskaper
kontrollerer halvparten av nasjonens avisdistribusjon. Det er tjue større
kabel-inntekt. Dette er et marked langt fra den frie pressen som
grunnlovsforfatterne ønsket å beskytte. Faktisk, så er dette et marked som
er svært godt beskyttet — av markedet.
-</p><a class="indexterm" name="idp94
73440"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp94
23312"></a><p>
Størrelseskonsentrasjon er en ting. En mer betenkelig endring er i
egenskapene til den konsentrasjonen. Som forfatter James Fallows formulerer
det i en fersk artikkel om Rupert Murdoch,
distribusjonssystem som lar innholdet nå forbrukerne. Murdochs
satellittsystem distribuerer nå News Corp.-innhold i Europa og Asia. Hvis
Murdoch blir DirecTVs største enkelteier, så vil dette systemet få samme
-funksjon i USA.<sup>[<a name="idp9476656" href="#ftn.idp9476656" class="footnote">145</a>]</sup>
+funksjon i USA.<a href="#ftn.idp9426528" class="footnote" name="idp9426528"><sup class="footnote">[143]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Mønsteret med Murdoch er mønsteret til moderne medier. Ikke bare store
selskaper som eier mange radiostasjoner, men noen få selskaper som eier så
mange mediekilder som mulig. Et bilde beskriver bedre enn tusen ord dette
mønsteret:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="90%"><tr><td align="center"><img src="images/1761.png" align="middle" width="100%" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1761-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="90%"><tr><td align="center"><img src="images/1761.png" align="middle" width="100%" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Betyr denne konsentrasjonen noe? Påvirker det hva som blir laget, eller hva
</p><p>
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-</p><a class="indexterm" name="idp94
86304"></a><a class="indexterm" name="idp9487088"></a><a class="indexterm" name="idp9487872"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp94
36128"></a><a class="indexterm" name="idp9436912"></a><a class="indexterm" name="idp9437696"></a><p>
I 1969 laget Norman Lear en pilot for <em class="citetitle">All in the
Family</em>. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
De sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde
I stedet for å føye seg, tok Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
andre. Opphavsretten Lear hadde sikret at han var uavhengighet av
-nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp9490848" href="#ftn.idp9490848" class="footnote">146</a>]</sup>
+nettverk-kontroll.<a href="#ftn.idp9440720" class="footnote" name="idp9440720"><sup class="footnote">[144]</sup></a>
</p><p>
var prosentandelen innslag produsert av kontrollerte selskaper mer enn
firedoblet til 77 prosent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">I 1992 ble 16 nye serier produsert
uavhengig av konglomerat-kontroll. I fjor var det kun
-en.</span>»</span><sup>[<a name="idp9497392" href="#ftn.idp9497392" class="footnote">147</a>]</sup> I 2002 ble 75 prosent av
+en.</span>»</span><a href="#ftn.idp9447264" class="footnote" name="idp9447264"><sup class="footnote">[145]</sup></a> I 2002 ble 75 prosent av
kjernetids-TV eid av nettverket som sendte det. <span class="quote">«<span class="quote">I tiårsperioden
mellom 1992 og 2002 økte antall timer per uke produsert av
nettverks-studioer med over 200%, mens antall timer per uke med
kjernetids-TV produsert av uavhengige studioer ble redusert med
-63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp9500160" href="#ftn.idp9500160" class="footnote">148</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp9
501152"></a><p>
+63%.</span>»</span><a href="#ftn.idp9450032" class="footnote" name="idp9450032"><sup class="footnote">[146]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
451024"></a><p>
I dag ville en annen Norman Lear med en annen <em class="citetitle">All in the
Family</em> oppdage at han har valget mellom å enten gjøre serien
mindre på kanten eller få sparken. Innholdet for et show laget for et
nettverk er i stadig større grad eid av nettverket.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
503216"></a><a class="indexterm" name="idp9504032"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
453088"></a><a class="indexterm" name="idp9453904"></a><p>
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
deres kontrollerte distribusjons-system, så får du færre og færre faktiske
stemmer som deltar i prosessen. Vi hadde tidligere dusinvis med levende
uavhengige produksjonsselskaper som laget TV-programmer. Nå har vi mindre
-enn en håndfull.<sup>[<a name="idp9506832" href="#ftn.idp9506832" class="footnote">149</a>]</sup>
+enn en håndfull.<a href="#ftn.idp9456704" class="footnote" name="idp9456704"><sup class="footnote">[147]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Denne innsnevringen har en effekt på det som blir produsert. Produktet fra
slike store og konsentrerte nettverk er stadig mer ensrettet. Stadig mer
konsekvenser—ikke nødvendigvis forvisning til Sibir, men likefullt
straff. Uavhengige, kritiske, avvikende syn blir skvist ut. Dette er ikke
et miljø for demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
510112"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
459984"></a><p>
Økonomi tilbyr selv en parallell som forklarer hvorfor denne integrasjonen
påvirker kreativitet. Clay Christensen har skrevet om <span class="quote">«<span class="quote">innovatørenes
-dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle firmaer finner det
+dilemma</span>»</span>: faktumet at store tradisjonelle selskaper finner det
rasjonelt å ignorerer nye, gjennombrytende teknologier som konkurrerer med
deres kjernevirksomhet. Den samme analysen kan bidra til å forklare hvorfor
tradisjonelle medieselskaper finner det rasjonelt å ignorere nye kulturelle
-trender.<sup>[<a name="idp9513968" href="#ftn.idp9513968" class="footnote">150</a>]</sup> Sovende giganter lar ikke bare
+trender.<a href="#ftn.idp9463840" class="footnote" name="idp9463840"><sup class="footnote">[148]</sup></a> Sovende giganter lar ikke bare
være, men bør ikke springe. Og likevel, hvis banen kun er åpen for
-gigantene, så vil det bli alt for lite springing. <a class="indexterm" name="idp9517536"></a>
+gigantene, så vil det bli alt for lite springing. <a class="indexterm" name="idp9467408"></a>
</p><p>
Jeg tror ikke vi vet nok om økonomien i mediemarkedet til å si med sikkerhet
hva konsentrasjonen og integrasjonen vil gjøre. Effektivitetsendringene er
og det er gjennom avstemming vi skal velge politikken. Men for å gjøre det
er vi fundamentalt avhengig av pressen for å hjelpe til med å informere
amerikanerne om disse temaene.
-</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp9
528688"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxadvertising3"></a><a class="indexterm" name="idxcommercials"></a><a class="indexterm" name="idxtelevisionadvertisingon"></a><a class="indexterm" name="idp9
478464"></a><p>
I 1998 lanserte kontoret for den nasjonale narkotikapolitikken en
mediekampanje som del av <span class="quote">«<span class="quote">krigen mot narkotika</span>»</span>. Kampanjen
produserte en rekke korte filmklipp om temaer relatert til ulovlige
pengene. Anta at en gruppe med bekymrede borgere donerer alle pengene i
verden for å hjelpe deg med å få ditt budskap ut. Kan du da være sikker på
at ditt budskap vil bli hørt?
-</p><a class="indexterm" name="idp9
534112"></a><a class="indexterm" name="idp9535200"></a><a class="indexterm" name="idp9536048"></a><a class="indexterm" name="idp9537184"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
483888"></a><a class="indexterm" name="idp9484976"></a><a class="indexterm" name="idp9485824"></a><a class="indexterm" name="idp9486960"></a><p>
Nei, det kan du ikke. TV-stasjoner har en generell regel om å unngå
<span class="quote">«<span class="quote">kontroversielle</span>»</span> annonser. Annonser sponset av myndighetene
anses som ukontroversielle. Annonser som er uenig med myndighetene er
rett til å velge hva de sender. Dermed vil de store kommersielle
mediekanalene avvise den en siden av en viktig debatt muligheten til å legge
frem sin sak. Og domstolene vil forsvare stasjonenes rett til å være så
-ensidig.<sup>[<a name="idp9540112" href="#ftn.idp9540112" class="footnote">151</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp95
53792"></a><a class="indexterm" name="idp9555040"></a><p>
+ensidig.<a href="#ftn.idp9489888" class="footnote" name="idp9489888"><sup class="footnote">[149]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp95
03568"></a><a class="indexterm" name="idp9504816"></a><p>
Jeg ville også med glede forsvart nettverkenes rettigheter—hvis vi
levde i et mediemarked som virkelig var mangfoldig. Men konsentrasjonen i
media får en til å tvile på den forutsetningen. Hvis en håndfull selskaper
noe. Det kan hende du liker holdningene som denne håndfullen med selskaper
velger. Men du børikke like en verden der et lite mindretall får bestemme
hvilke saker resten av oss får høre om.
-</p><a class="indexterm" name="idp95
57920"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp95
07696"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
Det er noe uskyldig og åpenbart i kravet fra opphavsrettskrigerne om at
myndighetene bør <span class="quote">«<span class="quote">beskytte min eiendom</span>»</span>. Som abstrakt ide er
det åpenbart riktig, og vanligvis helt ufarlig. Ingen fornuftig type som
har definert opphavsrettens regulering—en svekkelse av den
reguleringen for å styrke kreativiteten.
</p><p>
-Åndsverksloven har ikke vært noen merkestein (*rock of Gibraltar*). Den er
-ikke et sett med konstante forpliktelser som tenåringer og geeks nå, av en
-eller annen mystisk grunn, gir blaffen i. I stedet har opphavsrettens makt
-vokst dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologier for distribusjon og
-skaping har endret seg og etter hvert som lobbyister har presset på for mer
-kontroll hos opphavsrettsinnehaverne. Tidligere endringer som respons på
-endringene i teknologi foreslår at vi godt kan trenge lignende endringer i
-fremtiden. Og disse endringene må være <span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i
-omfanget til opphavsretten, som svar på den ekstraordinære økningen i
-kontroll som teknologi og marked gjør mulig.
+Åndsverksloven har ikke vært noen uforandrelig naturlov (*rock of
+Gibraltar*). Den er ikke et sett med konstante forpliktelser som tenåringer
+og geeks nå, av en eller annen mystisk grunn, gir blaffen i. I stedet har
+opphavsrettens makt vokst dramatisk på kort tid, etter hvert som teknologier
+for distribusjon og skaping har endret seg og etter hvert som lobbyister har
+presset på for mer kontroll hos opphavsrettsinnehaverne. Tidligere
+endringer som respons på endringene i teknologi foreslår at vi godt kan
+trenge lignende endringer i fremtiden. Og disse endringene må være
+<span class="emphasis"><em>reduksjon</em></span> i omfanget til opphavsretten, som svar på den
+ekstraordinære økningen i kontroll som teknologi og marked gjør mulig.
</p><p>
For det enkeltpoenget som går tapt i denne krigen mot pirater er et poeng
kreative prosessen. Lovverk pluss teknologi pluss marked jobber nå sammen
for å gjøre denne historisk ubetydelige regulering til den mest
betydningsfulle reguleringen av kulturen som vårt frie samfunn har
-kjent.<sup>[<a name="idp9572608" href="#ftn.idp9572608" class="footnote">152</a>]</sup>
+kjent.<a href="#ftn.idp9522320" class="footnote" name="idp9522320"><sup class="footnote">[150]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det har vært</strong></span> et langt kapittel. Dets
poeng kan nå formuleres ganske kort.
Selve det å publisere et kart, diagram og bok var regulert av
opphavsrettsloven. Ingenting annet. Det var fritt frem for omforminger.
-Og i og med at opphavsretten kun gjalt etter registrering, og kun de som
+Og i og med at opphavsretten kun gjaldt etter registrering, og kun de som
planla å ha kommersiell nytte ville registrere, var kopiering gjennom
publisering av ikkekommersielle verk også fritt frem.
</p><p>
eller ikke. Selvfølgelig er opphavsrett en type <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>, og
selvfølgelig, som med enhver eiendom, bør staten beskytte den. Men uansett
førsteinntrykk, så har denne eiendomretten, historisk sett (som med alle
-eiendomsretter<sup>[<a name="idp9618576" href="#ftn.idp9618576" class="footnote">153</a>]</sup>) vært utformet for å
+eiendomsretter<a href="#ftn.idp9568240" class="footnote" name="idp9568240"><sup class="footnote">[151]</sup></a>) vært utformet for å
balansere det viktige behovet å gi forfattere og artister incentiver med det
like viktige behovet å sikre tilgang til kreative verk. Denne balansen har
alltid blitt funnet i lys av nye teknologier. Og i nesten halve vår
hele tatt</em></span> friheten andre hadde til å bygge på å omforme et
kreativt verk. USAs kultur ble født fri, og for nesten 180 år beskyttet
vårt land konsistent en pulserende og rik fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
623584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
573248"></a><p>
Vi oppnådde den frie kulturen på grunn av at vårt lovverk respekterte
viktige begrensninger i rekkevidden av interessene beskyttet av
en lovfestet rett gjenkjente disse begrensningene, ved å å gi
opphavsrettseierne beskyttelse kun for en begrenset tidsperiode (historien i
kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>).
-Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er *animated* en lignende
+Tradisjonen til <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> er drevet av en lignende
bekymring som i stadig større grad er under press etter hver som kostnaden
med å utøve hvilken som helst rimelig bruk blir uunngåelig høy (historien i
kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>). Å
</p><p>
Fri kultur er stadig større grad ofret i denne krigen mot piratvirksomhet.
Som respons på en virkelig, men ennå ikke kvantifisert, trussel som
-teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretingsmodeller
+teknologiene på Internett gir til det tjuende århundrets forretningsmodeller
for produksjon og distribusjon av kultur, har lovverk og teknologi blitt
omformet på en slik måte at det undergraver vår tradisjon for fri kultur.
Eiendomsretten som opphavsretten utgjør er ikke lenger den balanserte
rettigheten som det var, eller var ment å være. Eiendomsretten som utgjør
opphavsrett har blitt ubalansert, med utslag mot et ytterpunkt. Muligheten
til å skape og omforme blir svekket i en verden der det å skape krever
-tilatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8692352" href="#idp8692352" class="para">118</a>] </sup>
+tillatelse og kreativitet må sjekke med en advokat.
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp8612736" class="footnote"><p><a href="#idp8612736" class="para"><sup class="para">[116] </sup></a>
Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8700944" href="#idp8700944" class="para">119</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8621328" class="footnote"><p><a href="#idp8621328" class="para"><sup class="para">[117] </sup></a>
Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
<em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
Yale University Press 1977), 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8771296" href="#idp8771296" class="para">120</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8694608" class="footnote"><p><a href="#idp8694608" class="para"><sup class="para">[118] </sup></a>
-By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
-to suggest that the other three don't affect law. Obviously, they do. Law's
-only distinction is that it alone speaks as if it has a right
-self-consciously to change the other three. The right of the other three is
-more timidly expressed. See Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Code: And Other
+Ved å beskrive hvordan loven påvirker de andre tre modalitetene, mener jeg
+ikke å foreslå at de andre tre ikke påvirker loven. Det gjør de
+selvfølgelig. Lovens eneste forskjell er at kun den snakker som om den
+hadde en selvsagt rett til å endre de andre tre. Retten til de andre tre
+uttrykkes mer beskjedent. Se Lawrence Lessig <em class="citetitle">Code: And Other
Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90–95;
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
-of Legal Studies</em>, June 1998.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8782224" href="#idp8782224" class="para">121</a>] </sup>
+of Legal Studies</em>, juni 1998.
+</p></div><div id="ftn.idp8705696" class="footnote"><p><a href="#idp8705696" class="para"><sup class="para">[119] </sup></a>
Noen personer protesterer på denne måten å snakke om <span class="quote">«<span class="quote">frihet</span>»</span>
på. De protesterer fordi deres fokus når de vurderer begrensninger som
12101 (2000). Hver av disse inngrepene for å endre eksisterende vilkår
endrer friheten til en bestemt gruppe. Effekten av disse inngrepene bør tas
hensyn til for å forstå den effektive friheten som hver av disse gruppene
-møter. <a class="indexterm" name="idp8788752"></a> <a class="indexterm" name="idp8789904"></a> <a class="indexterm" name="idp8790688"></a> <a class="indexterm" name="idp8791520"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8842848" href="#idp8842848" class="para">122</a>] </sup>
+møter. <a class="indexterm" name="idp8712224"></a> <a class="indexterm" name="idp8713376"></a> <a class="indexterm" name="idp8714160"></a> <a class="indexterm" name="idp8714992"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8767696" class="footnote"><p><a href="#idp8767696" class="para"><sup class="para">[120] </sup></a>
Se Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
av Kodaks plass i markedet, se Chana R. Schoenberger, <span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make
Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6. oktober 2003, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #24</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8856544" href="#idp8856544" class="para">123</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8781504" class="footnote"><p><a href="#idp8781504" class="para"><sup class="para">[121] </sup></a>
Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
1994), 170–71.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8888944" href="#idp8888944" class="para">124</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8814592" class="footnote"><p><a href="#idp8814592" class="para"><sup class="para">[122] </sup></a>
Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
Journal</em> 47 (1997): 87.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8960192" href="#idp8960192" class="para">125</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8887968" class="footnote"><p><a href="#idp8887968" class="para"><sup class="para">[123] </sup></a>
William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
vol. 1, 485–86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
-(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp8962160"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8973296" href="#idp8973296" class="para">126</a>] </sup>
+(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp8889936"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp8901024" class="footnote"><p><a href="#idp8901024" class="para"><sup class="para">[124] </sup></a>
Selv om 13 000 titler ble publisert i USA fra 1790 til 1799, ble kun
verkene som ble opphavsrettsbeskyttet falt raskt i det fri, på grunn av at
vernetiden i opphavsretten var kort. Den opprinnelige vernetiden i
opphavsretten var fjorten år, med mulighet for forlengelse i ytterligere
-fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8982272" href="#idp8982272" class="para">127</a>] </sup>
+fjorten år. Copyright Act av 31. mai 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div id="ftn.idp8910064" class="footnote"><p><a href="#idp8910064" class="para"><sup class="para">[125] </sup></a>
-Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
-the 25,006 copyrights registered in 1883, only 894 were renewed in 1910. For
-a year-by-year analysis of copyright renewal rates, see Barbara A. Ringer,
-<span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">Studies on
-Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing Law Institute, 1963),
-618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
-Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span>
-<em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003): 471,
-498–501, and accompanying figures. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp8989600" href="#idp8989600" class="para">128</a>] </sup>
+Få opphavsrettsinnehavere valgte noensinne å fornye sine opphavsretter. For
+eksempel av de 25 006 opphavsretter registert i 1883, kun 893 ble
+fornyet i 1910. For en år-for-år-analyse av opphavsrettsfornyingsrater, se
+Barbara A. Ringer, <span class="quote">«<span class="quote">Study No. 31: Renewal of Copyright,</span>»</span>
+<em class="citetitle">Studies on Copyright</em>, vol. 1 (New York: Practicing
+Law Institute, 1963), 618. For en nyere og mer fullstendig analyse, se
+William M. Landes og Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable
+Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
+70 (2003): 471, 498–501, og tilhørende figurer. </p></div><div id="ftn.idp8917824" class="footnote"><p><a href="#idp8917824" class="para"><sup class="para">[126] </sup></a>
-Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9018496" href="#idp9018496" class="para">129</a>] </sup>
+Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div id="ftn.idp8946416" class="footnote"><p><a href="#idp8946416" class="para"><sup class="para">[127] </sup></a>
Disse statistikkene er undervurdert. Mellom årene 1910 og 1962 (det første
året fornyings-vernetiden ble utvidet), var gjennomsnittelig vernetid aldri
mer enn trettito år, og gjennomsnittet tretti år. Se Landes og Posner,
<span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9060896" href="#idp9060896" class="para">130</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp8988896" class="footnote"><p><a href="#idp8988896" class="para"><sup class="para">[128] </sup></a>
-See Thomas Bender and David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the
-Creation of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University
-Journal of International Law and Politics</em> 255 (1997), and James
-Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O.,
-1987).
+Se Thomas Bender og David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the Creation
+of American Literature,</span>»</span> 29 <em class="citetitle">New York University Journal of
+International Law and Politics</em> 255 (1997), og James Gilraeth,
+ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O., 1987).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9078912" href="#idp9078912" class="para">131</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9009024" class="footnote"><p><a href="#idp9009024" class="para"><sup class="para">[129] </sup></a>
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
-Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp9081632"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9084112" href="#idp9084112" class="para">132</a>] </sup>
+Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp9011696"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9014176" class="footnote"><p><a href="#idp9014176" class="para"><sup class="para">[130] </sup></a>
Professor Rubenfeld har presentert en kraftfullt konstitusjonelt argument om
skillet som opphavsretten burde sette (fra perspektivet til det første
-grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avleded verk. Se
+grunnlovstillegget) mellom kun <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> og avledede verk. Se
Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
-(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp9086176"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9101744" href="#idp9101744" class="para">133</a>] </sup>
+(2002): 1–60 (se spesielt sidene 53–59). <a class="indexterm" name="idp9016240"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9031664" class="footnote"><p><a href="#idp9031664" class="para"><sup class="para">[131] </sup></a>
Dette er en forenkling av loven, men ikke en særlig stor en. Loven
regulerer <span class="quote">«<span class="quote">eksemplarer</span>»</span> 17 <em class="citetitle">United States
Code</em>, del 102) er at hvis det er et eksemplar, så er det også en
rettighet knyttet til det.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9115408" href="#idp9115408" class="para">134</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9045552" class="footnote"><p><a href="#idp9045552" class="para"><sup class="para">[132] </sup></a>
-Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
-should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
-extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
-arbitrary and automatic changes caused by technology.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9102944" href="#idp9102944" class="para">135</a>] </sup>
+Dermed er mitt argument at for hvert sted der opphavsrettsloven utvides så
+bør vi avvise det. Det er i stedet at vi bør ha gode argumenter for dens
+utvidelse når det gjøres, og bør ikke avgjøre rekkevidden bassert på
+vilkårlige og automatiske endringer forårsaket av teknologi.
+</p></div><div id="ftn.idp9032864" class="footnote"><p><a href="#idp9032864" class="para"><sup class="para">[133] </sup></a>
Jeg mener ikke <span class="quote">«<span class="quote">natur</span>»</span> i betydningen at det ikke kunne vært
Optiske nettverk trenger ikke lage kopier av innhold de distribuerer, og et
digitalt nettverk kan lages slik at det sletter alt det kopierer slik at det
forblir samme antall kopier.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9268336" href="#idp9268336" class="para">136</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9199776" class="footnote"><p><a href="#idp9199776" class="para"><sup class="para">[134] </sup></a>
Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172–73.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9271424" href="#idp9271424" class="para">137</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9202864" class="footnote"><p><a href="#idp9202864" class="para"><sup class="para">[135] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9271808"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
+<a class="indexterm" name="idp9203248"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1–3.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9311696" href="#idp9311696" class="para">138</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9259328" class="footnote"><p><a href="#idp9259328" class="para"><sup class="para">[136] </sup></a>
I prinsippet kan en kontrakt pålegge meg et krav. Jeg kan for eksempel
fra kontrakten og ikke fra opphavsrettslovgiving, og forpliktelsene i
kontrakten ville ikke nødvendigvis videreføres til alle som senere kjøpte
boken.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9370192" href="#idp9370192" class="para">139</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9317936" class="footnote"><p><a href="#idp9317936" class="para"><sup class="para">[137] </sup></a>
Se Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, april 2001; Electronic
Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
<em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
-Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp9376832"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9418176" href="#idp9418176" class="para">140</a>] </sup>
+Legal Case,</span>»</span> tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp9324496"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9367408" class="footnote"><p><a href="#idp9367408" class="para"><sup class="para">[138] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9418560"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
+<a class="indexterm" name="idp9367792"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
-270–71. <a class="indexterm" name="idp9273424"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9445616" href="#idp9445616" class="para">141</a>] </sup>
+270–71. <a class="indexterm" name="idp9204864"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9395328" class="footnote"><p><a href="#idp9395328" class="para"><sup class="para">[139] </sup></a>
For en tidlig og forutseende analyse, se Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
<em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
(1997): 651.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9464816" href="#idp9464816" class="para">142</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9414528" class="footnote"><p><a href="#idp9414528" class="para"><sup class="para">[140] </sup></a>
-FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
-Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003) (statement
-of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9466032" href="#idp9466032" class="para">143</a>] </sup>
+FCC-kontroll: Høring foran senatets komite for handel, vitenskap og
+transport, 108. samling, 1 økt. (22. mai 2003) (uttalelse fra senator John
+McCain). </p></div><div id="ftn.idp9415904" class="footnote"><p><a href="#idp9415904" class="para"><sup class="para">[141] </sup></a>
Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23. desember 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9468336" href="#idp9468336" class="para">144</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9418208" class="footnote"><p><a href="#idp9418208" class="para"><sup class="para">[142] </sup></a>
Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31. mai 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9476656" href="#idp9476656" class="para">145</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9426528" class="footnote"><p><a href="#idp9426528" class="para"><sup class="para">[143] </sup></a>
James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
-Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp9478752"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9490848" href="#idp9490848" class="para">146</a>] </sup>
+Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp9428624"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9440720" class="footnote"><p><a href="#idp9440720" class="para"><sup class="para">[144] </sup></a>
Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> uttalelser ved Weidenbaum
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#28</a>; for Lear-historien som ikke er inkludert i den forberedte
uttalelsen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9497392" href="#idp9497392" class="para">147</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9447264" class="footnote"><p><a href="#idp9447264" class="para"><sup class="para">[145] </sup></a>
NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9500160" href="#idp9500160" class="para">148</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9450032" class="footnote"><p><a href="#idp9450032" class="para"><sup class="para">[146] </sup></a>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9506832" href="#idp9506832" class="para">149</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9456704" class="footnote"><p><a href="#idp9456704" class="para"><sup class="para">[147] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#31</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9513968" href="#idp9513968" class="para">150</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9463840" class="footnote"><p><a href="#idp9463840" class="para"><sup class="para">[148] </sup></a>
Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to
Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
-2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9540112" href="#idp9540112" class="para">151</a>] </sup>
+2001). </p></div><div id="ftn.idp9489888" class="footnote"><p><a href="#idp9489888" class="para"><sup class="para">[149] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9540496"></a> <a class="indexterm" name="idp9541600"></a> <a class="indexterm" name="idp9542384"></a> <a class="indexterm" name="idp9543216"></a> <a class="indexterm" name="idp9544048"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9544864"></a> <a class="indexterm" name="idp9545696"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
+<a class="indexterm" name="idp9490272"></a> <a class="indexterm" name="idp9491376"></a> <a class="indexterm" name="idp9492160"></a> <a class="indexterm" name="idp9492992"></a> <a class="indexterm" name="idp9493824"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9494640"></a> <a class="indexterm" name="idp9495472"></a> Marihuana-politikkprosjektet forsøkte i februar 2003 å få plassert
reklamer som direkte svarte på Nick og Norm-serien på stasjoner i Washington
D.C-området. Comcast avviste reklamen som <span class="quote">«<span class="quote">mot [deres]
regler</span>»</span>. Den lokale NBC-fillialen, WRC, avviste reklamene uten å
titte på dem. Den lokale ABC-fillialen, WJOA, gikk opprinnelig med på å
kjøre reklamen og tok imot betaling for å gjøre det, men beste seg senere
for å ikke kjøre reklamen og returnerte pengene. Intervju med Neal Levine,
-15. oktober 2003. Disse begresningene er naturligvis ikke begrenset til
+15. oktober 2003. Disse begrensningene er naturligvis ikke begrenset til
narkotikapolitikk. Se for eksempel Nat Ives, <span class="quote">«<span class="quote">On the Issue of an Iraq
War, Advocacy Ads Meet with Rejection from TV Networks</span>»</span>,
<em class="citetitle">New York Times</em>, 13. mars 2003, C4. Ut over
After Muni Rejects Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16. juni 2003, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. Begrunnelsen
var at kritikken var <span class="quote">«<span class="quote">for kontroversiell</span>»</span>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9572608" href="#idp9572608" class="para">152</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9522320" class="footnote"><p><a href="#idp9522320" class="para"><sup class="para">[150] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9573824"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
+<a class="indexterm" name="idp9523536"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9618576" href="#idp9618576" class="para">153</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9568240" class="footnote"><p><a href="#idp9568240" class="para"><sup class="para">[151] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9618960"></a> Det å demonstrere at alle
+<a class="indexterm" name="idp9568624"></a> Det å demonstrere at alle
eiendomsrettigheter alltid har vært uformet for å balansere interessene til
fellesskapet og private var det viktigste enkeltbidra fra den juridiske
realist-bevegelsen. Se Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
Property,</span>»</span> i <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
Pennock og John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,
1980).
-</p></div></div></div></div><div class="part"
title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
+</p></div></div></div></div><div class="part"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
<span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
-isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp9643808" href="#ftn.idp9643808" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
+isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<a href="#ftn.idp9593600" class="footnote" name="idp9593600"><sup class="footnote">[152]</sup></a> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, beiteland, et
jevnt klima og bakker med rik brun jord med virvar av buskas som bar en
-utmerket frukt</span>»</span>. Men landsbybeboerne er alle blinde. Nunez ser
+velsmakende frukt</span>»</span>. Men landsbyboerne er alle blinde. Nunez ser
dette som en mulighet. <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>. Så han bestemmer seg for å slå
-seg ned hos landsbybeboerne for å utforske livet som konge.
+seg ned hos landsbyboerne for å utforske livet som konge.
</p><p>
Ting blir ikke helt som han har planlagt. Han forsøker å forklare idéen om
-syn til landsbybeboerne. De forstår ikke. Han forteller dem at de er
+syn til landsbyboerne. De forstår ikke. Han forteller dem at de er
<span class="quote">«<span class="quote">blind</span>»</span>. De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
-De tror han bare er treg. Etterhvert som de oppdager tingene ha ikke kan
+De tror han bare er treg. Etter hvert som de oppdager tingene han ikke kan
gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
<span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">‘<span class="quote">Dere forstår ikke</span>’</span>, ropte han, i en stemme som var ment
</p><p>
-Landsbybeboerne lot han ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik)
-ikke det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimate målet for
-hans hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen
-i hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine
+Landsbyboerne lot han ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik) ikke
+det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimate målet for hans
+hengivenhet, en ung kvinne som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen i
+hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine
beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
<span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
tvillinger sveises sammen i morens livmor. Den sammensveisingen skaper et
-<span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster/chimera</span>»</span>. Et fantasifoster er en enkelt
+<span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster / chimera</span>»</span>. Et fantasifoster er en enkelt
skapning med to sett med DNA. DNA-et i blodet kan for eksempel være
forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er et for lite brukt
handling i mordmysterier. <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
at hennes blod ikke var det som var på åstedet. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp96
64336"></a><a class="indexterm" name="idp9665552"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp96
14112"></a><a class="indexterm" name="idp9615392"></a><p>
Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det
er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
plater på bånd—akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt</span>»</span>. Det er
riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
-CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
+CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CD-en så peker jeg han til min
p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
</p><p>
er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
(endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
-eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9676000"></a>
+eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp9625840"></a>
</p><p>
fra Tower Records, så får jeg en bit plastikk og et omslag, og noe å vise
frem på hyllene mine. (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
jeg tar en CD fra Tower Records, så er den maksimale boten jeg kan pådra
-meg, i hvert fall i følge loven i California, $1 000. I følge RIAA kan
-jeg, derimot, hvis jeg laster ned en ti-sangs CD, bli ansvarlig for
-$1 500 000 i erstatning.)
+meg, i hvert fall i følge loven i California, 1 000 dollar. I følge
+RIAA kan jeg, derimot, hvis jeg laster ned en CD med ti sanger, bli
+ansvarlig for 1 500 000 dollar i erstatning.)
</p><p>
Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil. Poenget er at
begge sider har rett—både som RIAA beskriver det og som Kazaa
datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
-blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp9680320" href="#ftn.idp9680320" class="footnote">155</a>]</sup>
+blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<a href="#ftn.idp9630176" class="footnote" name="idp9630176"><sup class="footnote">[153]</sup></a>
-</p><a class="indexterm" name="idp96
91248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp96
41104"></a><p>
Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for
brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
-hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp9701360" href="#ftn.idp9701360" class="footnote">156</a>]</sup>
+hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<a href="#ftn.idp9651216" class="footnote" name="idp9651216"><sup class="footnote">[154]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
store plateselskapene</span>»</span>. Selskapets holdning i disse saken har nå
-endret seg. <a class="indexterm" name="idp9704224"></a>
+endret seg. <a class="indexterm" name="idp9654080"></a>
</p><p>
Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
muligheter som kan være svært verdifulle.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9643808" href="#idp9643808" class="para">154</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9593600" class="footnote"><p><a href="#idp9593600" class="para"><sup class="para">[152] </sup></a>
H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
Press, 1996).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9680320" href="#idp9680320" class="para">155</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9630176" class="footnote"><p><a href="#idp9630176" class="para"><sup class="para">[153] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9680704"></a> For an excellent summary, see the
+<a class="indexterm" name="idp9630560"></a> For an excellent summary, see the
report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#36</a>. <a class="indexterm" name="idp9689360"></a> <a class="indexterm" name="idp9690176"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9701360" href="#idp9701360" class="para">156</a>] </sup>
+#36</a>. <a class="indexterm" name="idp9639216"></a> <a class="indexterm" name="idp9640032"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9651216" class="footnote"><p><a href="#idp9651216" class="para"><sup class="para">[154] </sup></a>
WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
-in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File. </p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
+in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File. </p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
innholdsindustrien erklært krig. Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
den noen gang har vært i vår historie.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
712880"></a><a class="indexterm" name="idp9713696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
662832"></a><a class="indexterm" name="idp9663648"></a><p>
Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik. Sunn fornuft er
fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om
kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
716160"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
666112"></a><p>
Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å
sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
to. De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
-</p><div class="section"
title="12.1. Legger bånd på skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
innhold. Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreative verker
spredt rundt om på Internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er
disse verkene antatt å være ulovlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
726576"></a><a class="indexterm" name="idp9727360"></a><a class="indexterm" name="idp9728560"></a><a class="indexterm" name="idp9729728"></a><a class="indexterm" name="idp9730560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
676528"></a><a class="indexterm" name="idp9677312"></a><a class="indexterm" name="idp9678512"></a><a class="indexterm" name="idp9679680"></a><a class="indexterm" name="idp9680512"></a><p>
Denne antagelsen vil i stadig større grad kjøle ned kreativiteten, etter
hvert som eksemplene på ekstreme straffer for vage opphavsrettsbrudd
fortsetter å spre seg. Det er umulig å få en klar forståelse for hva som er
er forbløffende harde. De fire studentene som ble truet av RIAA (Jesse
Jordan i kapittel <a class="xref" href="#catalogs" title="Kapittel tre: Kataloger">3</a>
er bare en av dem), ble truet med et 98-milliarder dollar-søksmål for å lage
-søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-com;mdash;som
+søkemotorer som tillot sanger å bli kopiert. Mens World-com—som
svindlet investorer for 11 milliarder dollar, og førte til et tap hos
investorer i markedskapital på over 200 milliarder dollar—førte til en
-bot som kun var på 750 millioner dollar.<sup>[<a name="idp9677792" href="#ftn.idp9677792" class="footnote">157</a>]</sup> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
+bot som kun var på 750 millioner dollar.<a href="#ftn.idp9683584" class="footnote" name="idp9683584"><sup class="footnote">[155]</sup></a> Og i henhold til lovgiving som fremmes i Kongressen akkurat nå, kan
en lege som skjødesløst fjerner feil fot i en operasjon ville ikke risikere
-mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<sup>[<a name="idp9738112" href="#ftn.idp9738112" class="footnote">158</a>]</sup> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
+mer enn 250 000 dollar i skadeerstatning for smerte og lidelse.<a href="#ftn.idp9687984" class="footnote" name="idp9687984"><sup class="footnote">[156]</sup></a> Kan sunn fornuft kjenne igjen det absurde i en
verden der den maksimale boten for å laste ned to sanger fra Internett er
høyere enn boten til en lege som skjødesløst slakter en pasient?
-</p><a class="indexterm" name="idp9
743216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
693088"></a><p>
Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med disse ekstreme høye
straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen
se en verden av undergrunns-kust—ikke fordi budskapet nødvendigvis er
politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med
-<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp9745632" href="#ftn.idp9745632" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
+<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<a href="#ftn.idp9695504" class="footnote" name="idp9695504"><sup class="footnote">[157]</sup></a> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
ettertenksomt.
-</p><a class="indexterm" name="idp97
51312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp97
01184"></a><p>
En del av årsaken til denne frykten for ulovligheter har å gjøre med
endringer i lovverket. Jeg beskrev endringen i detalj i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Men en enda større
del har å gjøre med hvordan det blir stadig enklere å spore opp
som om din kassettspiller sender en liste med sanger du har spilt i
privatsfæren i ditt eget hjem som enhver kan lytte på etter eget
forgodtbefinnende.
-</p><a class="indexterm" name="idp97
54496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp97
04368"></a><p>
Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
kreativitet. Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
som dommerne trøster hverandre med.
</p><p>
-For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt
-opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare
-for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten, og som aldri
-vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for
-å forsvare sin rett til å uttale seg—i den verden, knebler de utrolig
-vidtrekkende reguleringene som går under navnet <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>
-både tale og kreativitet. Og i den verden kreves det en utstudert blindhet
-for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri kultur.
+For i en verden som truer med 150 000 dollar i erstatningskrav for et
+enkelt opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av
+dollar bare for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt opphavsretten,
+og som aldri vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun
+ble påført for å forsvare sin rett til å uttale seg—i den verden,
+knebler de utrolig vidtrekkende reguleringene som går under navnet
+<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> både tale og kreativitet. Og i den verden kreves
+det en utstudert blindhet for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri
+kultur.
</p><p>
Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
-</p></blockquote></div></div><div class="section"
title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
+</p></blockquote></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert historie
— kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla bla.
Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det er nok sær kunst
regulering er bedre. Og begge perspektivene er konstant oppmerksom på
hvordan regulering ganske enkelt gjør det mulig for dagens mektige
industrier å beskytte seg selv mot konkurrentene av i morgen.
-</p><a class="indexterm" name="idp97
80864"></a><a class="indexterm" name="idp9783408"></a><a class="indexterm" name="idp9784224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp97
30672"></a><a class="indexterm" name="idp9733152"></a><a class="indexterm" name="idp9733968"></a><p>
Dette er en ene mest dramatiske effekten fra skiftet i regulatorisk strategi
som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. Konsekvensen av denne massive trusselen om
oppfinnere som ønsker å skape noe nytt innen dette området kun trygt kan
lage noe nytt hvis de har aksept fra siste generasjons dominerende
industrier. Den leksjonen har blitt lært bort gjennom en serie med saker
-som ble utformet og utført for å lære venturekaptialister en lekse.
+som ble utformet og utført for å lære venturekapitalister en lekse.
Leksen—som tidligere Napster-CEO Hank Barry kaller en
<span class="quote">«<span class="quote">kjernefysisk skygge</span>»</span> som har spredt seg over Silicon
Vally—har blitt lært.
-</p><a class="indexterm" name="idp97
87920"></a><a class="indexterm" name="idp9788672"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp97
37664"></a><a class="indexterm" name="idp9738416"></a><p>
Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
spådd.
-</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp97
93664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp97
43456"></a><p>
I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
ute etter å endre på musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til
nye måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
-</p><a class="indexterm" name="idp97
95648"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp97
45440"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å
utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
hva brukerne foretrakk. Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
my.mp3.com. Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
-igjen CDen og så gi brukeren tilgang til det innholdet. Dermed kunne du
+igjen CD-en og så gi brukeren tilgang til det innholdet. Dermed kunne du
hvis du f.eks. satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
uansett hvor du var—på jobb eller hjemme—så snart du hadde
logget inn på konto. Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
oppdage hva slags innhold brukerne likte.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
802560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
752304"></a><p>
Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
-hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
+hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CD-er fra en butikk
og gikk igang med å kopiere disse CD-ene. Og nok en gang, selskapet ville
ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av CD-en de ønsket tilgang til.
Så selv om dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
-</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp9
806944"></a><a class="indexterm" name="idp9808160"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9811360"></a><a class="indexterm" name="idp9812512"></a><a class="indexterm" name="idp9813632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp9
756688"></a><a class="indexterm" name="idp9757904"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp9761152"></a><a class="indexterm" name="idp9762304"></a><a class="indexterm" name="idp9763424"></a><p>
Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk
forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
-gjalt den femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
-MP3.com en bot på $118 millioner. MP3.com inngikk så et forlik med den
-gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn $54 millioner.
-Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
+gjaldt den femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
+MP3.com en bot på 118 millioner dollar. MP3.com inngikk så et forlik med
+den gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn 54 millioner
+dollar. Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
</p><p>
Den delen av historien har jeg fortalt før. Nå kommer konklusjonen.
</p><p>
vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
at loven var mindre restriktiv en plateselskapene krevde.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
817664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
767456"></a><p>
Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får
også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
820336"></a><a class="indexterm" name="idp9821616"></a><a class="indexterm" name="idp9822928"></a><a class="indexterm" name="idp9824368"></a><a class="indexterm" name="idp9825184"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9829488"></a><a class="indexterm" name="idp9830272"></a><a class="indexterm" name="idp9831088"></a><a class="indexterm" name="idp9831904"></a><a class="indexterm" name="idp9832720"></a><a class="indexterm" name="idp9833536"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9836144"></a><a class="indexterm" name="idp9836960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
770128"></a><a class="indexterm" name="idp9771344"></a><a class="indexterm" name="idp9772656"></a><a class="indexterm" name="idp9774096"></a><a class="indexterm" name="idp9774912"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp9779104"></a><a class="indexterm" name="idp9779888"></a><a class="indexterm" name="idp9780704"></a><a class="indexterm" name="idp9781520"></a><a class="indexterm" name="idp9782336"></a><a class="indexterm" name="idp9783152"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp9785824"></a><a class="indexterm" name="idp9786640"></a><p>
Denne strategien er ikke begrenset kun til advokater. I april 2003 leverte
Universal og EMI inn et søksmål mot Hummer Winblad, venturekapitalfirmaet
(VC) som hadde finansiert Napster på et bestemt steg i dets utvikling, dets
-medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).<sup>[<a name="idp9838624" href="#ftn.idp9838624" class="footnote">160</a>]</sup> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
+medstifter (John Hummer) og generelle partner (Hank Berry).<a href="#ftn.idp9788304" class="footnote" name="idp9788304"><sup class="footnote">[158]</sup></a> Påstanden her var også VC-en burde ha forstått at
innholdsindustrien hadde rett til å kontrollere hvordan industrien burde
utvikle seg. De burde holdes personlig ansvarlig for å ha finansiert et
selskap hvis forretningsmodell viste seg å være utenfor loven. Igjen er
MP3-er via bilens innebyggede musikkanlegg, men at selskapets avdelinger for
markedføring og juss ikke var komfortable med å lansere dette over hele
landet. Selv i dag er det ingen nye biler solgt i USA med en fungerende
-MP3-spiller. … <sup>[<a name="idp9766608" href="#ftn.idp9766608" class="footnote">161</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9
849344"></a><a class="indexterm" name="idp9850592"></a><a class="indexterm" name="idp9851904"></a><p>
+MP3-spiller. … <a href="#ftn.idp9716496" class="footnote" name="idp9716496"><sup class="footnote">[159]</sup></a>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp9
799024"></a><a class="indexterm" name="idp9800336"></a><a class="indexterm" name="idp9801584"></a><p>
Dette er verden til mafiaen—fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
nyskapning stadig kontrolleres av dette usikre og ubegrensede
erstatningsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
mindre kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp98
57600"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp98
07344"></a><p>
Poenget er en direkte parallell til det knasende venstrevridde poenget om
rimelig bruk. Uansett hvor <span class="quote">«<span class="quote">reell</span>»</span> loven er, så er realisme om
effekten av lovverket i begge sammenhengen tilsvarende. Dette vilt
mindre effektivt. Hvis Internettet gjør det mulig å drive med
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, så sier denne responsen at vi bør knekke
kneskålene på Internettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp98
67328"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp98
17072"></a><p>
Eksemplene på denne typen lovgiving er mange. På oppfordring fra
innholdsindustrien har noen i Kongressen truet med lovgiving som ville kreve
at datamaskiner skulle avgjøre om innhold de hadde tilgang til var beskyttet
-eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<sup>[<a name="idp9868992" href="#ftn.idp9868992" class="footnote">162</a>]</sup> Kongressen har allerede lansert forslag om å
+eller ikke, og slå av muligheten for å spre beskyttet innhold.<a href="#ftn.idp9818736" class="footnote" name="idp9818736"><sup class="footnote">[160]</sup></a> Kongressen har allerede lansert forslag om å
utforske et påkrevd <span class="quote">«<span class="quote">kringkastings-flagg</span>»</span> som ville være
påkrevd på enhver enhet som kan sende digital video (med andre ord, en
datamaskin), og som ville hindre kopiering av ethvert innhold som er merket
med kringkastingsflagget. Andre medlemmer av Kongressen har foreslått
immunitet til innholdsleverandører fra erstatning for teknologi som de kan
ta i bruk for å jakte opp de som bryter opphavsrettsen og koble ut deres
-datamaskiner.<sup>[<a name="idp9872272" href="#ftn.idp9872272" class="footnote">163</a>]</sup>
+datamaskiner.<a href="#ftn.idp9822016" class="footnote" name="idp9822016"><sup class="footnote">[161]</sup></a>
</p><p>
På en måte virker disse løsningene fornuftige. Hvis problemet er koden,
teknologi. Den vil påføre betydelig byrder og kostnader på teknologien, men
vil mest sannsynlig omgått av fremskritt når det gjelder akkurat disse
kravene.
-</p><a class="indexterm" name="idp98
74624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp98
24368"></a><p>
I mars 2002 forsøkte en bred koalisjon av teknologibedrifter, ledet av
Intel, å få Kongressen til å se skaden som slik lovgiving ville føre
-til.<sup>[<a name="idp9875984" href="#ftn.idp9875984" class="footnote">164</a>]</sup> Argumentet deres var selvsagt ikke
+til.<a href="#ftn.idp9825728" class="footnote" name="idp9825728"><sup class="footnote">[162]</sup></a> Argumentet deres var selvsagt ikke
at opphavsrett ikke skulle bli beskyttet. Istedet argumenterte de med at en
beskyttelse ikke måtte gjøre mer skade enn gavn.
</p><p>
andre. Når det gjøres riktig, gir det fordeler til skapere og skader til
snyltere. Når det er gjort galt, er det regulering som de mektige bruker
til å beseire konkurrenter.
-</p><a class="indexterm" name="idp98
80448"></a><a class="indexterm" name="idp9881520"></a><a class="indexterm" name="idp9882336"></a><a class="indexterm" name="idp9883152"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp98
30192"></a><a class="indexterm" name="idp9831264"></a><a class="indexterm" name="idp9832080"></a><a class="indexterm" name="idp9832896"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, og på tross av denne egenskapen av opphavsrett som
regulering, og når en tar hensyn til viktige kvalifiseringer skissert av
Jessica Litman i hennes bok <em class="citetitle">Digital
-Copyright</em>,<sup>[<a name="idp9886176" href="#ftn.idp9886176" class="footnote">165</a>]</sup>, så er i det
+Copyright</em>,<a href="#ftn.idp9835920" class="footnote" name="idp9835920"><sup class="footnote">[163]</sup></a>, så er i det
store og hele historien til opphavsretten ikke ille. Når nye teknologier
dukker opp, slik kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> forteller mer om, har Kongressen funnet en balanse
for å sikre at det nye er beskyttet fra det gamle. Tvangslisenser eller
både domstolene og Kongressen innført juridiske restriksjoner som vil ha
effekten at de kveler det nye til fordel for det gamle.
</p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
-Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<sup>[<a name="idp9895968" href="#ftn.idp9895968" class="footnote">166</a>]</sup> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
+Tilbakemeldingene fra domstolene har omtrent det samme.<a href="#ftn.idp9845712" class="footnote" name="idp9845712"><sup class="footnote">[164]</sup></a> Det har vært speilet i responsen som Kongressen har
truet med og implementert. Jeg vil ikke liste opp alle tilbakemeldingene
-her.<sup>[<a name="idp9901056" href="#ftn.idp9901056" class="footnote">167</a>]</sup> Men det er et eksempel som
+her.<a href="#ftn.idp9850800" class="footnote" name="idp9850800"><sup class="footnote">[165]</sup></a> Men det er et eksempel som
inneholder essensen av dem alle. Dette er historien om utryddingen av
Internettradio.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
908592"></a><a class="indexterm" name="idp9909680"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
858336"></a><a class="indexterm" name="idp9859424"></a><p>
til et relativt stort antall brukere over hele verden. I følge noen
estimater har mer enn åtti millioner brukere over hele verden stilt seg inn
på denne nye formen for radio.
-</p><a class="indexterm" name="idp9
918816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp9
868560"></a><p>
Dette tyranniet ble knust først etter det ble mulig for folk å fritt skaffe
seg trykkepresser og fritt bruke dem. FM var på denne måten en like
fantastisk oppfinnelse som trykkepressene, da det ga radio muligheten til å
-kaste lenkene sine.<sup>[<a name="idp9845968" href="#ftn.idp9845968" class="footnote">168</a>]</sup>
+kaste lenkene sine.<a href="#ftn.idp9795648" class="footnote" name="idp9795648"><sup class="footnote">[166]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Dette potensialet for FM-radio ble aldri realisert—ikke på grunn av at
Armstrong tok feil av teknologien, men fordi han undervurderte evnen til
-<span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><sup>[<a name="idp9925152" href="#ftn.idp9925152" class="footnote">169</a>]</sup> å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
+<span class="quote">«<span class="quote">*vested interests*, vaner, skikker og lovgiving</span>»</span><a href="#ftn.idp9874896" class="footnote" name="idp9874896"><sup class="footnote">[167]</sup></a> å hemme veksten av denne konkurrerende teknologien.
</p><p>
Akkurat den samme påstanden kan nå gjøres om Internettradio. Og også denne
gangen er det ingen tekniske begrensninger som kan begrense antallet
blir pålagt av lovverket. Åndsverkloven er en slik lov. Så det første
spørsmålet vi bør stille er, hvilke opphavsrettsregler bør styre
Internettradio?
-</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp9
929120"></a><a class="indexterm" name="idp9930240"></a><a class="indexterm" name="idp9931344"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp9
878864"></a><a class="indexterm" name="idp9879984"></a><a class="indexterm" name="idp9881088"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
Men her er makten til lobbyistene motsatt. Internettradio er en ny
industri. Plateartistene derimot har en svært mektig lobby, RIAA. Dermed
Fisher ved Harvard estimer, hvis en Internet-radiostasjon distribuerte
reklamefri populærmusikk til (i gjennomsnitt) ti tusen lyttere, tjuefire
timer i døgnet, så ville de totale utbetalingene til artister som denne
-radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<sup>[<a name="idp9945872" href="#ftn.idp9945872" class="footnote">170</a>]</sup> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
+radiostasjonen ville skylde være over en million dollar i året.<a href="#ftn.idp9895632" class="footnote" name="idp9895632"><sup class="footnote">[168]</sup></a> En radiostasjon som kringkaster det samme innholdet
ville ikke måtte betale et tilsvarende beløp.
-</p><a class="indexterm" name="idp99
51536"></a><a class="indexterm" name="idp9952928"></a><a class="indexterm" name="idp9954256"></a><a class="indexterm" name="idp9955584"></a><a class="indexterm" name="idp9957024"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp99
01296"></a><a class="indexterm" name="idp9902688"></a><a class="indexterm" name="idp9904016"></a><a class="indexterm" name="idp9905344"></a><a class="indexterm" name="idp9906720"></a><p>
Byrden er ikke kun økonomisk. I følge det opprinnelige forslag til regler,
måtte en Internettradiostasjon (men ikke en bakkebasert radiostasjon) samle
inn følgende informasjon for <span class="emphasis"><em>hver eneste
unik bruker-identifikator;
</p></li><li class="listitem"><p>
landet til brukeren som mottok sendingene.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp99
75760"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp99
25456"></a><p>
Kongressbibliotekaren stoppet til slutt disse rapporteringskravene, i
påvente av flere undersøkelser. Han endret også de opprinnelige prisene
satt av voldgiftspanelet som fikk oppgaven med å fastsette prisene. Men den
noen studier av de økonomiske konsekvensene for Internet-radio som kan
forsvare disse forskjellene? Var motivet å beskytte kunstnere mot
piratvirksomhet?
-</p><a class="indexterm" name="idp99
78976"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp99
28672"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
I et sjeldent oppriktig øyeblikk, innrømmet en RIAA-ekspert det som virket
åpenbart for alle på den tiden. Slik Alex Alben, visepresident for *Public
Policy* ved Real Networks, fortalte meg,
Fordi her har vi hundretusenvis av webcastere som ønsker å betale, og det
ville etablere markedsraten, og hvis du setter den raten så høyt vil du
tvinge de små webcasterne til å måtte gi opp. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp99
90224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp99
39792"></a><p>
Og RIAA-eksperten svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Vel, vår modell er ikke for en industri med
tusenvis av webcastere. <span class="emphasis"><em>Vi tror det bør bli en industri med, du
vet, fem eller syv store aktører som kan betale en høy avgift og slik få et
stabilt og forutsigbart marked.</em></span></span>»</span> (min utheving.)
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp99
92864"></a><a class="indexterm" name="idp9994048"></a><a class="indexterm" name="idp9995536"></a><a class="indexterm" name="idp9996928"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp99
42432"></a><a class="indexterm" name="idp9943680"></a><a class="indexterm" name="idp9945168"></a><a class="indexterm" name="idp9946560"></a><p>
Oversettelse: Målet er å bruke loven til å fjerne konkurranse, slik at denne
platformen som potensielt muliggjør massiv konkurranse og dermed fører til
en eksplosjon i mangfold og omfang av tilgjengelig innhold, ikke forårsaker
venstresiden, burde bifalle denne bruken av loven. Og likevel er det
praktisk talt ingen, hverken på høyre- eller venstresiden, som har gjort noe
effektivt for å hindre det.
-</p><a class="indexterm" name="idp99
99360"></a><a class="indexterm" name="idp10000688"></a><a class="indexterm" name="idp10001952"></a><a class="indexterm" name="idp10003328"></a><a class="indexterm" name="idp10004576"></a><a class="indexterm" name="idp10005824"></a></div><div class="section" title="12.3. Skader borgere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp99
48992"></a><a class="indexterm" name="idp9950320"></a><a class="indexterm" name="idp9951712"></a><a class="indexterm" name="idp9953088"></a><a class="indexterm" name="idp9954336"></a><a class="indexterm" name="idp9955648"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Skader borgere</h2></div></div></div><p>
For mye regulering knebler kreativiteten. Den kveler nyskapning. Den gir
dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære
muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
Krigen som føres i dag er en forbudskrig. Og som enhver forbudskrig, er den
rettet mot oppførselen til et veldig stort antall borgere. I følge
<em class="citetitle">The New York Times</em>, lastet 43 millioner amerikanere
-ned musikk i mai 2002.<sup>[<a name="idp10011408" href="#ftn.idp10011408" class="footnote">171</a>]</sup> I følge RIAA er
+ned musikk i mai 2002.<a href="#ftn.idp9961104" class="footnote" name="idp9961104"><sup class="footnote">[169]</sup></a> I følge RIAA er
oppførselen til disse 43 millionene amerikanere til forbrytere. Vi har
dermed et sett med regler som gjør 20 prosent av USA til kriminelle. Mens
RIAA saksøker ikke bare Napsterne og Kazaaene i verden, men studenter som
søksmålet. Den samme strategien driver RIAAs søksmål mot individuelle
brukere. I september 2003 saksøkte RIAA 261 individer—inkludert en
tolv år gammel jente som bodde i en kommunal leilighet og en sytti år gammel
-dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<sup>[<a name="idp9944560" href="#ftn.idp9944560" class="footnote">172</a>]</sup> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
+dame som ikke hadde noe ide om hva fildeling var.<a href="#ftn.idp9894320" class="footnote" name="idp9894320"><sup class="footnote">[170]</sup></a> Som disse offerlammene oppdaget, vil det alltid
koste mer å forsvare seg mot disse søksmålene enn det vil koste å ganske
enkelt inngå forlik. (Tolvåringen, for eksempel, betalte på samme måte som
Jesse Jordan sine 2 000 dollar i sparepenger for å inngå forlik.) Vårt
Det er en forlegenhet for vår tradisjon. Og konsekvensen er at vårt
rettssystem gjør det mulig for de med makt å utnytte domstolene til å knuse
enhver rettighet som de er i mot.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10018208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9967904"></a><p>
Forbudskriger er ikke noe nytt i USA. Denne er bare noe mer ekstrem enn
noen annet vi har sett tidligere. Vi eksperimenterte med alkoholforbud, i
en periode da alkoholkonsum pr. person var 5.7 literpr. person pr. år.
nivået før forbudet ble innført, men på slutten av forbudstiden var
forbruket kommet opp til 70 prosent av opprinnelig nivå. Amerikanere drakk
akkurat like mye som før, men nå var en stor andel av dem
-kriminelle.<sup>[<a name="idp10021632" href="#ftn.idp10021632" class="footnote">173</a>]</sup> Vi har satt igang en krig
+kriminelle.<a href="#ftn.idp9971328" class="footnote" name="idp9971328"><sup class="footnote">[171]</sup></a> Vi har satt igang en krig
mot narkotika med mål om å redusere forbruket av kontrollerte rusmidler som
-7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<sup>[<a name="idp10023728" href="#ftn.idp10023728" class="footnote">174</a>]</sup> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
+7 prosent (eller 16 millioner) Amerikanere nå bruker.<a href="#ftn.idp9973424" class="footnote" name="idp9973424"><sup class="footnote">[172]</sup></a> dette er en reduksjon fra toppen i 1979 med 14
prosent av befolkningen. Vi regulerer biler til et nivå der det store
flertall av amerikanere bryter loven hver dag. Vi har et så komplekst
skattesystem at flertallet av kontantbaserte bedrifter jukser
-regelmessig.<sup>[<a name="idp10025840" href="#ftn.idp10025840" class="footnote">175</a>]</sup> Vi er stolte over å leve i
+regelmessig.<a href="#ftn.idp9975536" class="footnote" name="idp9975536"><sup class="footnote">[173]</sup></a> Vi er stolte over å leve i
et <span class="quote">«<span class="quote">fritt samfunn</span>»</span>, men en endeløs rekke av vanlig oppførsel er
regulert i vårt samfunn. Som et resultat bryter en stor andel av
amerikanere regelmessig en eller annen lov.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10028624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9978320"></a><p>
Denne situasjonen er ikke helt uten konsekvenser. Det er et spesielt
fremtredende tema for lærere som meg, som har som jobb å lære juss-studenter
om viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">etikk</span>»</span>. Som min kollega Charlie Nesson
at denne <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> var en rettighet: I en serie reklamefilmer
gikk Apple god for <span class="quote">«<span class="quote">ripp, miks, brenn</span>»</span>-mulighetene til
digitale teknologier.
-</p><a class="indexterm" name="idp
10045728"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp
9995424"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">bruken</span>»</span> av mine plater er helt klart verdifull. Jeg har
begynt en stor prosess hjemme for å rippe alle mine og min kones CD-er, og
lagrer dem i et arkiv. Dermed kan vi, vet hjelp av iTunes fra Apple eller
et praktfullt program ved navn Andromeda, bygge ulike spillelister for
musikken vår: Bach, Barokk, Kjærlighetssanger, Kjærlighetssanger til vår
kjære—potensialet er uendelig. Og ved å redusere kostnaden med å lage
-spillelister, har disse teknolgiene hjulpet til med å bygge en kreativtet
-rundt psillelister som uavhengig av dette er verdifull i seg selv.
+spillelister, har disse teknologiene hjulpet til med å bygge en kreativtet
+rundt spillelister som uavhengig av dette er verdifull i seg selv.
Samlinger av sanger er kreative og meningsfylte på egen hånd.
</p><p>
Denne bruken er muliggjort av ubeskyttede media—enten CD-er eller
plater. Men ubeskyttede medier muliggjør også fildeling. Fildeling truer
(eller så tror i hvert fall innholdsindustrien) muligheten skaperne har til
en rimelig inntekt fra sin kreativitet. Og dermed begynner mange å
-eksperimenter emed teknologer som fjerner ubeskyttede medier. Disse
+eksperimentere med teknologer som fjerner ubeskyttede medier. Disse
teknologiene ville, for eksempel, gjøre det mulig at CD-er ikke kan rippes.
Eller de kan gjøre det mulig for spionprogrammer å identifisere rippet
innhold på folks maskiner.
tvinge oss alle tilbake til en verden der vi enten hører på musikk ved å
fikle med plastbiter eller er del av et svært komplekst <span class="quote">«<span class="quote">digitalt
rettighetsstyringssystem</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp100
53664"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp100
03296"></a><p>
Hvis den eneste måten å sikre at kunstnere fikk betalt var å fjerne all
mulighet til å fritt flytte innhold, så ville disse teknologier som griper
inn i friheten til å flytte innhold kunne forsvares. Men hva hvis det
hvorfor vi som demokrati fortsetter å velge som vi gjør. Jack Valenti er
sjarmerende, men ikke så sjarmerende at det rettferdiggjør å gi slipp på en
tradisjon så dyp og viktig som vår tradisjon for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp100
60976"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
-<span class="strong"><strong>There's one more</strong></span> aspect to this
-corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
-directly from any war of prohibition. As Electronic Frontier Foundation
-attorney Fred von Lohmann describes, this is the <span class="quote">«<span class="quote">collateral
-damage</span>»</span> that <span class="quote">«<span class="quote">arises whenever you turn a very large percentage
-of the population into criminals.</span>»</span> This is the collateral damage to
-civil liberties generally.
-</p><a class="indexterm" name="idp100
65696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp100
10608"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Det er et annet</strong></span> aspekt ved denne skaden
+som er spesielt viktig for borgerrettigheter, og som følger direkte fra
+enhver forbudskrig. Som advokaten Fred von Lohmann i Elektronisk
+forpost-stiftelsen beskriver det, dette er den <span class="quote">«<span class="quote">utilsiktede
+sakden</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">oppstår hver gang en gjør en stor andel av
+befolkningen til kriminelle</span>»</span>. Dette er den utilsiktede skaden til
+borgerrettighetene generelt.
+</p><a class="indexterm" name="idp100
15520"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
von Lohmann,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-then all of a sudden a lot of basic civil liberty protections evaporate to
-one degree or another. … If you're a copyright infringer, how can you
-hope to have any privacy rights? If you're a copyright infringer, how can
-you hope to be secure against seizures of your computer? How can you hope to
-continue to receive Internet access? … Our sensibilities change as
-soon as we think, <span class="quote">«<span class="quote">Oh, well, but that person's a criminal, a
-lawbreaker.</span>»</span> Well, what this campaign against file sharing has done
-is turn a remarkable percentage of the American Internet-using population
-into <span class="quote">«<span class="quote">lawbreakers.</span>»</span>
+Så fordamper plutselig en rekke grunnleggende rettigheter for
+borgerbeskyttelse helt eller delvis. … Hvis du bryter opphavsretten,
+hvordan kan du håpe på rett til vern av privatsfæren? Hvis du bryter
+opphavsretten, hvordan kan du håpe å være trygg fra beslag av din
+datamaskin? Hvordan kan du håpe på å fortatt ha Internett-tilgang?
+… Vår følsomhet endres så snart vi tenker, <span class="quote">«<span class="quote">åh, vel, den
+personen er en kriminell, en lovbryter.</span>»</span> Vel, det denne kampanjen mot
+fildeling har gjort er å gjøre en bemerkelsesverdig prosentandel av USAs
+Internett-brukende befolkning til <span class="quote">«<span class="quote">lovbrytere</span>»</span>.
</p></blockquote></div><p>
Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
erstatning. Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
-familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp10072448" href="#ftn.idp10072448" class="footnote">176</a>]</sup>
+familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<a href="#ftn.idp10022704" class="footnote" name="idp10022704"><sup class="footnote">[174]</sup></a>
</p><p>
Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
-for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp10079104" href="#ftn.idp10079104" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
+for å spore Napster-brukere.<a href="#ftn.idp10029328" class="footnote" name="idp10029328"><sup class="footnote">[175]</sup></a> Ved å
bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av
disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
<span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>. Og i henhold til de reglene som universiteter er
-i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp10084576" href="#ftn.idp10084576" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
+i gang med å rulle ut,<a href="#ftn.idp10034912" class="footnote" name="idp10034912"><sup class="footnote">[176]</sup></a> så kan din
datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen
tilfeller bli utvist.
-</p><a class="indexterm" name="idp100
92928"></a><a class="indexterm" name="idp10094240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp100
43264"></a><a class="indexterm" name="idp10044576"></a><p>
Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en
-advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
-at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom fra
-Napster. Og det kan godt hende at universitetet tror henne. Men det kan
-også godt hende at universitetet ikke tror henne. Og som et antall
+advokat til henne (til 300 dollar per time, hvis du er heldig), og hun kan
+hevde at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom
+fra Napster. Og det kan godt hende at universitetet tror henne. Men det
+kan også godt hende at universitetet ikke tror henne. Og som et antall
universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
uskyldig inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
Denne krigen er ikke annerledes. Som von Lohmann sier det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-So when we're talking about numbers like forty to sixty million Americans
-that are essentially copyright infringers, you create a situation where the
-civil liberties of those people are very much in peril in a general
-matter. [I don't] think [there is any] analog where you could randomly
-choose any person off the street and be confident that they were committing
-an unlawful act that could put them on the hook for potential felony
-liability or hundreds of millions of dollars of civil liability. Certainly
-we all speed, but speeding isn't the kind of an act for which we routinely
-forfeit civil liberties. Some people use drugs, and I think that's the
-closest analog, [but] many have noted that the war against drugs has eroded
-all of our civil liberties because it's treated so many Americans as
-criminals. Well, I think it's fair to say that file sharing is an order of
-magnitude larger number of Americans than drug use. … If forty to
-sixty million Americans have become lawbreakers, then we're really on a
-slippery slope to lose a lot of civil liberties for all forty to sixty
-million of them.
+Når vi snakker om tall som førti til seksti millioner amerikanere som i
+essensen bryter opphavsretten, så skaper du en situasjon der
+borgerrettighetene til disse folkene i praksis står i fare for å forsvinne.
+[Jeg] tror [ikke det finnes noen] tilsvarende tilfeller hvor du kan velge en
+tilfeldig person på gata og være trygg på at de har brutt loven på en måte
+som gjør at de risikerer straffedom eller å måtte betale milloner av dollar
+i sivil erstatning. Vi kjører alle for fort, men å kjøre for fort er ikke
+den type handlinger hvor vi på rutine fratar folk borgerrettigheter. Noen
+folk bruker narkotika, og jeg tror det er den nærmeste analogien, [men]
+mange har kommentert at krigen mot narkotika har radert bort alle våre
+borgerrettigheter på grunn av at det behandler så mange amerikanere som
+kriminelle. Jeg tror det er rimelig å si at fildeling gjelder en
+størrelsesorden flere amerikanere enn bruk av narkotika. … Hvis førti
+til seksti millioner amerikanere har blitt lovbrytere, da er vi på glattisen
+der borgerrettighetene for alle disse førti til seksti personene kan skli
+vekk.
</p></blockquote></div><p>
-Når førti til seksti millioner amerikanere i følge loven anses som
+Når førti til seksti millioner amerikanere i følge rettsvesenet anses som
<span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, og når loven kunne oppnå det samme
målet—sikre rettigheter til forfattere— uten at disse millionene
anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
Amerikanerne eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9677792" href="#idp9677792" class="para">157</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp9683584" class="footnote"><p><a href="#idp9683584" class="para"><sup class="para">[155] </sup></a>
Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204;
for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#37</a>. <a class="indexterm" name="idp9736448"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9738112" href="#idp9738112" class="para">158</a>] </sup>
+#37</a>. <a class="indexterm" name="idp9686320"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9687984" class="footnote"><p><a href="#idp9687984" class="para"><sup class="para">[156] </sup></a>
Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003. For en
oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
<span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
-siste månedene. <a class="indexterm" name="idp9741456"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9745632" href="#idp9745632" class="para">159</a>] </sup>
+siste månedene. <a class="indexterm" name="idp9691328"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9695504" class="footnote"><p><a href="#idp9695504" class="para"><sup class="para">[157] </sup></a>
<em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#41</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9838624" href="#idp9838624" class="para">160</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9788304" class="footnote"><p><a href="#idp9788304" class="para"><sup class="para">[158] </sup></a>
Se Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
1. juni 2001, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. Se også Jon Healey,
<span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
Times</em>, 28. mai 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9766608" href="#idp9766608" class="para">161</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9716496" class="footnote"><p><a href="#idp9716496" class="para"><sup class="para">[159] </sup></a>
Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
<em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
-Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp9847856"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9868992" href="#idp9868992" class="para">162</a>] </sup>
+Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp9797536"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9818736" class="footnote"><p><a href="#idp9818736" class="para"><sup class="para">[160] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
School (2003), 33–35, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9872272" href="#idp9872272" class="para">163</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9822016" class="footnote"><p><a href="#idp9822016" class="para"><sup class="para">[161] </sup></a>
GartnerG2, 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9875984" href="#idp9875984" class="para">164</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9825728" class="footnote"><p><a href="#idp9825728" class="para"><sup class="para">[162] </sup></a>
Se David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
Newsbytes, februar 2002 (Entertainment).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9886176" href="#idp9886176" class="para">165</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9835920" class="footnote"><p><a href="#idp9835920" class="para"><sup class="para">[163] </sup></a>
Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
-Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp9887072"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9888224"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9895968" href="#idp9895968" class="para">166</a>] </sup>
+Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp9836816"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9837968"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9845712" class="footnote"><p><a href="#idp9845712" class="para"><sup class="para">[164] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9896352"></a> Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket
+<a class="indexterm" name="idp9846096"></a> Det eneste ankesirkeldomstolsunntaket
finnes i <em class="citetitle">Foreningen for musikkindustri i USA (RIAA)</em>
mot <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180 F. 3d 1072 (9th
Cir. 1999). Der konkluderte den niende appelldomstolen at de som lagde
2003), der domstolen fant at koblingen mellom distributør og en hvilken som
helst gitt bruker for svakt til å gjøre distributør ansvarlig for
medvirkende eller *vicarious* erstatning for opphavsrettsbrudd.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9901056" href="#idp9901056" class="para">167</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9850800" class="footnote"><p><a href="#idp9850800" class="para"><sup class="para">[165] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp9901440"></a> <a class="indexterm" name="idp9902544"></a> <a class="indexterm" name="idp9903360"></a> <a class="indexterm" name="idp9904176"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
+<a class="indexterm" name="idp9851184"></a> <a class="indexterm" name="idp9852288"></a> <a class="indexterm" name="idp9853104"></a> <a class="indexterm" name="idp9853920"></a> I juli 2002 introduserte for eksempel representant
Howard Berman *Peer-to-Peer Piracy Prevention Act* (H.R. 5211) som ville
frita opphavsrettsinnehavere fra erstatningsansvar for skade gjort på
datamaskiner når opphavsrettsinnehaverne brukte teknologi til å stoppe
krevde opphavsrettsbeskyttelsesteknologi i alle digitale medie-enheter. Se
GartnerG2, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27. juni 2003, 33–34, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9845968" href="#idp9845968" class="para">168</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9795648" class="footnote"><p><a href="#idp9795648" class="para"><sup class="para">[166] </sup></a>
Lessing, 239.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9925152" href="#idp9925152" class="para">169</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9874896" class="footnote"><p><a href="#idp9874896" class="para"><sup class="para">[167] </sup></a>
Ibid., 229.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9945872" href="#idp9945872" class="para">170</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9895632" class="footnote"><p><a href="#idp9895632" class="para"><sup class="para">[168] </sup></a>
This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
absent the play of powerful interests, that could have been done in a
-media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp9949168"></a>
-<a class="indexterm" name="idp9950272"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10011408" href="#idp10011408" class="para">171</a>] </sup>
+media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp9898928"></a>
+<a class="indexterm" name="idp9900032"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp9961104" class="footnote"><p><a href="#idp9961104" class="para"><sup class="para">[169] </sup></a>
Mike Graziano og Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
Pew Internet and American Life Project (24. april 2001), tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew
Internet and American Life Project rapporterte at 37 millioner Amerikanere
hadde lastet ned musikkfiler fra Internet før starten av 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp9944560" href="#idp9944560" class="para">172</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9894320" class="footnote"><p><a href="#idp9894320" class="para"><sup class="para">[170] </sup></a>
Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10. september 2003,
Business.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10021632" href="#idp10021632" class="para">173</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9971328" class="footnote"><p><a href="#idp9971328" class="para"><sup class="para">[171] </sup></a>
Jeffrey A. Miron og Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
no. 2 (1991): 242.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10023728" href="#idp10023728" class="para">174</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9973424" class="footnote"><p><a href="#idp9973424" class="para"><sup class="para">[172] </sup></a>
Nasjonal narkotikakontrollpolitikk: Høring foran Kongressens komite for
myndighetsreform, 108. Kongress, 1. sesjon. (5. mars 2003) (uttalelse fra
John P. Walters, direktør for Nasjonal narkotikakontrollpolitikk).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10025840" href="#idp10025840" class="para">175</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp9975536" class="footnote"><p><a href="#idp9975536" class="para"><sup class="para">[173] </sup></a>
Se James Andreoni, Brian Erard, og Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
(1998): 818 (oversikt over litteratur om bruk i henhold til lovverket).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10072448" href="#idp10072448" class="para">176</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10022704" class="footnote"><p><a href="#idp10022704" class="para"><sup class="para">[174] </sup></a>
See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
<em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10079104" href="#idp10079104" class="para">177</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10029328" class="footnote"><p><a href="#idp10029328" class="para"><sup class="para">[175] </sup></a>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10084576" href="#idp10084576" class="para">178</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10034912" class="footnote"><p><a href="#idp10034912" class="para"><sup class="para">[176] </sup></a>
See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
September 2000, 3D.
-</p></div></div></div></div><div class="part"
title="Del IV. Maktfordeling"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro" title="Maktfordeling"><div></div><p>
+</p></div></div></div></div><div class="part"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro"><div></div><p>
<span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den. Ved siden av
burde holde øynene på veien.
</p><p>
Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene. Det har også vært
-min falitt. I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
+min fallitt. I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten. Vi
må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
å lykkes.
-</p></div><div class="chapter"
title="Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
+</p></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
døtre ikke syntes å like Hawthorne. Det var uten tvil mer enn en slik far,
men i hvert fall en gjorde noe med det. Eric Eldred, en pensjonert
opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
tilgjengelig.
-</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp10
124640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp10
076064"></a><p>
Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
126560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
077984"></a><p>
Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
Disneys. Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Disse er
alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
130608"></a><a class="indexterm" name="idp10131920"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
082032"></a><a class="indexterm" name="idp10083280"></a><p>
Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavelig talt
tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
<span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før Internettet
var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
kall. Men med Internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
-grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp10135120" href="#ftn.idp10135120" class="footnote">179</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp10
143648"></a><a class="indexterm" name="idp10144464"></a><a class="indexterm" name="idp10145280"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<a href="#ftn.idp10086480" class="footnote" name="idp10086480"><sup class="footnote">[177]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp10
095168"></a><a class="indexterm" name="idp10095984"></a><a class="indexterm" name="idp10096800"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen
<em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek. Men
falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
det fri i samme periode.
-</p><a class="indexterm" name="idp101
51648"></a><a class="indexterm" name="idp10152720"></a><a class="indexterm" name="idp10154048"></a><a class="indexterm" name="idp10154864"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp101
03120"></a><a class="indexterm" name="idp10104256"></a><a class="indexterm" name="idp10105648"></a><a class="indexterm" name="idp10106464"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten bør vare
-evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10160368" href="#ftn.idp10160368" class="footnote">180</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp101
64272"></a><a class="indexterm" name="idp10165664"></a><a class="indexterm" name="idp10166784"></a><a class="indexterm" name="idp10167568"></a><a class="indexterm" name="idp10168416"></a><p>
+evig</span>»</span>.<a href="#ftn.idp10111904" class="footnote" name="idp10111904"><sup class="footnote">[178]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp101
15808"></a><a class="indexterm" name="idp10117248"></a><a class="indexterm" name="idp10118368"></a><a class="indexterm" name="idp10119152"></a><a class="indexterm" name="idp10120000"></a><p>
Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å
bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte
Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på
Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en
kriminell—uansett om noen protesterer eller ikke. Dette var en farlig
strategi å gjennomføre for en handikappet programmerer.
-</p><a class="indexterm" name="idp101
69792"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp101
21376"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker
hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene
-aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremgangs-delen</span>»</span> av grunnloven, så har det
-at den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig. Som du vet
-sier grunnloven følgende,
+aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">Fremskritts-bestemmelsen</span>»</span> av grunnloven, så
+har det at den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig. Som
+du vet sier grunnloven følgende,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap…ved å
sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter
til sine … skrifter. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp101
81952"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp101
33296"></a><p>
Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov. Alle de andre
bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
ganske spesifikke—ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
tidsrom</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp101
87696"></a><a class="indexterm" name="idp10189024"></a><a class="indexterm" name="idp10190224"></a><a class="indexterm" name="idp10191536"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp101
39040"></a><a class="indexterm" name="idp10140368"></a><a class="indexterm" name="idp10141568"></a><a class="indexterm" name="idp10143008"></a><p>
I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis
vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
-</p><a class="indexterm" name="idp101
94848"></a><a class="indexterm" name="idp10196144"></a><a class="indexterm" name="idp10197488"></a><p>
-Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene. Jeg husker
+</p><a class="indexterm" name="idp101
46320"></a><a class="indexterm" name="idp10147616"></a><a class="indexterm" name="idp10148960"></a><p>
+Som akademiker var min første reaksjon å rette meg mot bøkene. Jeg husker
at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
praksis med å utvide eksisterende verneperioder. Den feilen kan være deler
utvidelse av opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger
hvis diktene Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
</p><p>
-Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
-fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart
+Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener 100 000 dollar hvert
+år fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart
faller i det fri. Du sitter i styret for boet etter Robert Frost. Din
økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
falle i det fri. Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
-årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
+årlige vederlags-sjekken på 100 000 dollar fra utgiverne av disse
verkene.</span>»</span>
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, fortsetter hun,
<span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
-på at du vil fortsette å få minst $100 000 i året for disse
+på at du vil fortsette å få minst 100 000 dollar i året for disse
opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">‘<span class="quote">diskonteringssats</span>’</span> som vi
bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
-være verdt $1 146 000 til boet.</span>»</span>
+være verdt 1 146 000 dollar til boet.</span>»</span>
</p><p>
Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
konklusjon:
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
-$1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
+1 000 000 dollar i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Absolutt</span>»</span>, svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
-opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over $1 000 000.</span>»</span>
+opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over 1 000 000
+dollar.</span>»</span>
</p><p>
-Du tar raskt poenget—du som medlem av styret og, regner jeg med, du
-som leser. Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
+Du tar raskt poenget—du som styremedlem samt, regner jeg med, du som
+leser. Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
stor nytte av den utvidelsen. Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
incentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
-bidrag.<sup>[<a name="idp10221920" href="#ftn.idp10221920" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
-brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden. De betalte ut mer
-enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp10223680" href="#ftn.idp10223680" class="footnote">182</a>]</sup>
-Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
-gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp10223920" href="#ftn.idp10223920" class="footnote">183</a>]</sup>
+bidrag.<a href="#ftn.idp10173440" class="footnote" name="idp10173440"><sup class="footnote">[179]</sup></a> RIAA og MPAA er estimert å ha
+brukt mer enn 1,5 lobby-dollarmillioner i 1998-valgperioden. De betalte ut
+mer enn 200 000 dollar i kampanjebidrag.<a href="#ftn.idp10165328" class="footnote" name="idp10165328"><sup class="footnote">[180]</sup></a> Disney er estimert å ha bidratt med mer enn 800 000 dollar i
+gjenvelgelseskampaner den perioden.<a href="#ftn.idp10175456" class="footnote" name="idp10175456"><sup class="footnote">[181]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Forfatningsrett</strong></span> er ikke uvitende om det
utvide eksisterende vernetid, så ville det ikke være noen grunnlovsmessig
rav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>. Hvis de kunne
utvide den en gang, så kunne de utvide den igjen og igjen og igjen.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
230800"></a><a class="indexterm" name="idp10232192"></a><a class="indexterm" name="idp10233456"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
182336"></a><a class="indexterm" name="idp10183728"></a><a class="indexterm" name="idp10184992"></a><p>
Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense
kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
239520"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
191056"></a><p>
Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
etterprøve kongressen.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Vi tar en pause for å vurdere implikasjonene fra regjeringens
-argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<sup>[<a name="idp10243328" href="#ftn.idp10243328" class="footnote">184</a>]</sup> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
+argumenter,</span>»</span> skrev høyesterettsjustitiariusen.<a href="#ftn.idp10194864" class="footnote" name="idp10194864"><sup class="footnote">[182]</sup></a> Hvis alt Kongressen sier er mellomstatlig handel
dermed må anses å være mellomstatlig handel, så finnes det ingen
begrensninger i Kongressens myndighet. Avgjørelsen i
<em class="citetitle">Lopez</em> ble bekreftet fire år senere i
<em class="citetitle">United States</em> mot
-<em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp10246752" href="#ftn.idp10246752" class="footnote">185</a>]</sup>
+<em class="citetitle">Morrison</em>.<a href="#ftn.idp10198288" class="footnote" name="idp10198288"><sup class="footnote">[183]</sup></a>
</p><p>
-If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
-Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="idp10249344" href="#ftn.idp10249344" class="footnote">186</a>]</sup>
-And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
-conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
-extend an existing term, then there would be no <span class="quote">«<span class="quote">stopping
-point</span>»</span> to Congress's power over terms, though the Constitution
-expressly states that there is such a limit. Thus, the same principle
-applied to the power to grant copyrights should entail that Congress is not
-allowed to extend the term of existing copyrights.
+Hvis det er et prinsipp som anvendes her, så bør det være like gyldig for
+Fremskritts-bestemmelsen som for Handels-bestemmelsen.<a href="#ftn.idp10201040" class="footnote" name="idp10201040"><sup class="footnote">[184]</sup></a> Og hvis det anvendes på Fremskritts-bestemmelsen,
+bør prinsippet føre til konklusjonen at Kongressen ikke kan utvide en
+eksisternede vernetid. Hvis Kongressen kan utvide en eksisterende vernetid,
+så finnes det intet <span class="quote">«<span class="quote">stopp-punkt</span>»</span> for Kongressens myndighet
+over vernetiden, selv om grunnloven klart sier at det er en slik grense.
+Dermed, hvis det samme prinsippet anvendes på myndigheten til å dele ut
+opphavsretter burde det gjøre at Kongressen ikke får lov til å utvide
+vernetiden til eksisterende opphavsretter.
</p><p>
Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
<em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp. Mange mente avgjørelsen i
høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
forfatningsrett hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
-</p><a class="indexterm" name="idp102
55712"></a><a class="indexterm" name="idp10256848"></a><a class="indexterm" name="idp10258000"></a><a class="indexterm" name="idp10259104"></a><p>
-<span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
-we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
-about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
-Eldred was not endorsing piracy. Indeed, in an obvious sense, he was
-fighting a kind of piracy—piracy of the public domain. When Robert
-Frost wrote his work and when Walt Disney created Mickey Mouse, the maximum
-copyright term was just fifty-six years. Because of interim changes, Frost
-and Disney had already enjoyed a seventy-five-year monopoly for their
-work. They had gotten the benefit of the bargain that the Constitution
-envisions: In exchange for a monopoly protected for fifty-six years, they
-created new work. But now these entities were using their
-power—expressed through the power of lobbyists' money—to get
-another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
-taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
-us all.
-</p><a class="indexterm" name="idp102
61280"></a><p>
-Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I notatet de sendt til
-høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var
-noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10264144" href="#ftn.idp10264144" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
+</p><a class="indexterm" name="idp102
07984"></a><a class="indexterm" name="idp10209120"></a><a class="indexterm" name="idp10210272"></a><a class="indexterm" name="idp10211376"></a><p>
+<span class="strong"><strong>La oss nå ta et øyeblikks pause</strong></span> for å
+være sikker på at vi forstår hva argumentet i <em class="citetitle">Eldred</em>
+ikke handlet om. Ved å insistere på Grunnlovens begrensning på
+opphavsretten, så gikk selvsagt ikke Eldred god for piratvirksomhet.
+Faktisk sloss han, på en åpenbar måte, mot en slags
+piratvirksomhet—røving av allemannseiet. Da Robert Frost skrev sine
+verk og når Walt Disney skapte Mikke Mus, så var den maksimale vernetiden
+bare femtiseks år. På grunn av endringer i mellomtiden har Forst og Disney
+allerede nytt gått av syttifem års monopol på sine verk. De har fått
+fordelen i avtalen som Grunnloven ser for seg: I bytte for et monopol
+beskyttet i femtiseks år, så skapte de nye verk. Men nå brukte disse
+aktørene sin makt—uttrykt gjennom strømmen av
+lobbyeringspenger—til å få tjue års forlengelse av monopolet. Denne
+forlengelsen vil bli tatt fra allemannseiet. Eric Eldred sloss mot
+piratvirksomhet som påvirker oss alle.
+</p><a class="indexterm" name="idp102
13728"></a><p>
+Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I skrivet de sendt til
+Høyesteretten, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke
+var noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<a href="#ftn.idp10217440" class="footnote" name="idp10217440"><sup class="footnote">[185]</sup></a> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje
ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
piratkodeks.
</p><p>
-As we've seen, our constitutional system requires limits on copyright as a
-way to assure that copyright holders do not too heavily influence the
-development and distribution of our culture. Yet, as Eric Eldred discovered,
-we have set up a system that assures that copyright terms will be repeatedly
-extended, and extended, and extended. We have created the perfect storm for
-the public domain. Copyrights have not expired, and will not expire, so long
-as Congress is free to be bought to extend them again.
+Som vi har sett, krever vårt konstitusjonelle system begrensninger på
+opphavsretten som en måte å sikre at opphavsrettsinnehavere ikke får for
+sterk påvirking på utviklingen og distribusjonen av vår kultur. Likevel, som
+Eric Eldred oppdaget, har vi satt opp et system som sikrer at
+opphavsrettsvernetiden igjen vil bli utvidet, og utvidet, og utvidet. Vi
+har skapt den perfekte storm for allemannseiet. Opphavsrettene har ikke gått
+ut på dato, og vil aldri gå ut på dato, så lenge Kongressen står fritt til å
+la seg kjøpe for å utvide dem igjen.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
ansvarlig for at verneperioden blir utvidet. Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys. Glem Mikke Mus. Glem
Robert Frost. Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
har kommersiell verdi. Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
-kommer ikke fra disse berømte verkene. Den egenelige skaden er fra de
+kommer ikke fra disse berømte verkene. Den egentlige skaden er fra de
verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
ikke lenger tilgjengelig.
</p><p>
prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var
opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
loven og dens effekt var ikke begrenset til disse 2 prosentene. Loven
-utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp10271664" href="#ftn.idp10271664" class="footnote">188</a>]</sup>
+utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<a href="#ftn.idp10225008" class="footnote" name="idp10225008"><sup class="footnote">[186]</sup></a>
</p><p>
tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre?
-</p><a class="indexterm" name="idp102
76224"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp102
29568"></a><p>
Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
ganske enkelt vil råtne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
arbeider er mye mer alvorlig.
-</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp102
88496"></a><a class="indexterm" name="idp10289312"></a><a class="indexterm" name="idp10290128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp102
41920"></a><a class="indexterm" name="idp10242736"></a><a class="indexterm" name="idp10243552"></a><p>
Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel
av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun
begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
for disse populære filmene så tjener an en god del penger. I følge et
estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
-50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp10292976" href="#ftn.idp10292976" class="footnote">189</a>]</sup>
+50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><a href="#ftn.idp10246400" class="footnote" name="idp10246400"><sup class="footnote">[187]</sup></a>
</p><p>
Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om kostnadene. For det meste av
filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy. Digital
teknologi har redusert disse kostnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
-mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
-kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
-8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp10225936" href="#ftn.idp10225936" class="footnote">190</a>]</sup>
+mer enn 10 000 dollar for å restaurere en nittiminutters
+sort-hvit-film, så kan det nå koste så lite som 100 dollar a digitalisere en
+times 8-millimeterfilm.<a href="#ftn.idp10177472" class="footnote" name="idp10177472"><sup class="footnote">[188]</sup></a>
</p><p>
Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
gamle filmer, argumenterte Agee, ikke bli restaurert og distribuert før
opphavsretten løper ut.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
309216"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
262592"></a><p>
Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene
Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
teknologi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
kommer loven i veien. Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
-<span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
+<span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål, som jo er å gjøre det mulig for
det kommersielle markedet å spre kultur. Nei, vi snakker om kultur etter at
den levd sitt kommersielle liv. I denne sammenhengen tjener opphavsretten
ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
bestemt bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at
det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
331696"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
285216"></a><p>
Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
kultur. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser at
friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at
94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
-prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp10334688" href="#ftn.idp10334688" class="footnote">191</a>]</sup>
+prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<a href="#ftn.idp10288208" class="footnote" name="idp10288208"><sup class="footnote">[189]</sup></a>
</p><p>
<span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
345264"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
298784"></a><p>
Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
at vi ikke vant.
-</p><a class="indexterm" name="idp103
52064"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp103
05584"></a><p>
<span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De
ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
-</p><a class="indexterm" name="idp103
54928"></a><a class="indexterm" name="idp10355744"></a><a class="indexterm" name="idp10356560"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp103
08448"></a><a class="indexterm" name="idp10309264"></a><a class="indexterm" name="idp10310080"></a><p>
Det var tre viktige advokater på saken fra Jones Day. Geoff Stewart var den
først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
ellers ville de aldri stemt mot <span class="quote">«<span class="quote">de mektigste mediaselskapene i
verden</span>»</span>.
</p><p>
-I hate this view of the law. Of course I thought the Sonny Bono Act was a
-dramatic harm to free speech and free culture. Of course I still think it
-is. But the idea that the Supreme Court decides the law based on how
-important they believe the issues are is just wrong. It might be
-<span class="quote">«<span class="quote">right</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">true,</span>»</span> I thought, but it is
-<span class="quote">«<span class="quote">wrong</span>»</span> as in <span class="quote">«<span class="quote">it just shouldn't be that way.</span>»</span> As
-I believed that any faithful interpretation of what the framers of our
-Constitution did would yield the conclusion that the CTEA was
-unconstitutional, and as I believed that any faithful interpretation of what
-the First Amendment means would yield the conclusion that the power to
-extend existing copyright terms is unconstitutional, I was not persuaded
-that we had to sell our case like soap. Just as a law that bans the
-swastika is unconstitutional not because the Court likes Nazis but because
-such a law would violate the Constitution, so too, in my view, would the
-Court decide whether Congress's law was constitutional based on the
-Constitution, not based on whether they liked the values that the framers
-put in the Constitution.
+Jeg hater dette synet på rettsvesenet. Selvfølgelig mente jeg at Sonny
+Bono-loven utgjorde en dramatisk skade på ytringsfriheten og fri kultur.
+Det mener jeg fremdeles. Men idéen om at Høyesterett avgjør rettstilstanden
+basert på hvor viktig de mener problemene er, blir bare gatl. Det er
+kanskje <span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> i betydningen <span class="quote">«<span class="quote">sant</span>»</span>, mente jeg,
+men det er <span class="quote">«<span class="quote">galt</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">det burde ikke være
+slik</span>»</span>. Etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av det våre
+grunnlovsforfattere gjorde ville føre til konklusjonen om at CTIA var i
+strid med grunnloven, og etter som jeg trodde at enhver trofast tolkning av
+hva første grunnlovstillegg mener ville føræ til konklusjonen om at
+myndigheten til å utvide opphavsrettslovens vernetid er i strid med
+grunnloven, var jeg ikke overbevist om at vi måtte selve saken får som
+såpe. På samme måte som loven som forbød solkorset er i strid med
+grunnloven, ikke fordi domstolene liker nazister men fordi en slik lov ville
+være i strid med grunnloven, så ville også, etter mitt syn, domstolene
+bestemme hvorvidt Kongressens lov var i tråd med Grunnloven basert på
+Grunnloven, ikke basert på om de likte verdiene som grunnlovsforfatterne
+skrev inn i Grunnloven.
</p><p>
Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av
dette type lov. Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken? Det var
den hvorfor den var forfatningsstridig.
</p><p>
-There was one way, however, in which I felt politics would matter and in
-which I thought a response was appropriate. I was convinced that the Court
-would not hear our arguments if it thought these were just the arguments of
-a group of lefty loons. This Supreme Court was not about to launch into a
-new field of judicial review if it seemed that this field of review was
-simply the preference of a small political minority. Although my focus in
-the case was not to demonstrate how bad the Sonny Bono Act was but to
-demonstrate that it was unconstitutional, my hope was to make this argument
-against a background of briefs that covered the full range of political
-views. To show that this claim against the CTEA was grounded in
-<span class="emphasis"><em>law</em></span> and not politics, then, we tried to gather the
-widest range of credible critics—credible not because they were rich
-and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
-was unconstitutional regardless of one's politics.
-</p><a class="indexterm" name="idp10366096"></a><a class="indexterm" name="idp10366880"></a><p>
-The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
-Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
-Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
-she wrote a stinging editorial attacking the Republican Congress for
-allowing the law to pass. As she wrote, <span class="quote">«<span class="quote">Do you sometimes wonder why
-bills that create a financial windfall to narrow special interests slide
-easily through the intricate legislative process, while bills that benefit
-the general public seem to get bogged down?</span>»</span> The answer, as the
-editorial documented, was the power of money. Schlafly enumerated Disney's
-contributions to the key players on the committees. It was money, not
-justice, that gave Mickey Mouse twenty more years in Disney's control,
-Schlafly argued.
-</p><p>
-In the Court of Appeals, Eagle Forum was eager to file a brief supporting
-our position. Their brief made the argument that became the core claim in
-the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
-there is no limit to Congress's power to set terms. That strong
-conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
-</p><a class="indexterm" name="idp10370080"></a><a class="indexterm" name="idp10370912"></a><a class="indexterm" name="idp10371728"></a><a class="indexterm" name="idp10372544"></a><p>
-
-I høyesteretten var notatene som støttet vår side så spredt som de kan bli.
-De inkluderte et ekstraordinært historisk notat fra Free Software Foundation
-(hjemmet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig). De inkluderte et
-kraftfylt notat om kostnaden ved usikkerhet fra Intel. Det var notater fra
-to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra første
-grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet notat fra
-verdens ekspert på historien til *the progress clause*. Og naturligvis var
-det et notat fra Eagle Forum, som gjentok og styrket deres argument.
-</p><a class="indexterm" name="idp10374720"></a><a class="indexterm" name="idp10375536"></a><p>
-Disse notatene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det
-juridiske argumentet var det en rekke kraftige notater fra biblioteker og
+Det var derimot én måte der jeg følte at politikk ville bety noe og hvor jeg
+tenkte et svar var riktig. Jeg var overbevist om at domstolen ikke ville
+høre på våre argumenter hvis den mente at de bare var argumenter fra en
+gruppe ned venstrevridde gærninger. Denne Høysteretten kom ikke til å stupe
+inn i et nytt juridisk vurderingsfelt hvis det virket som om dette feltet
+kun var interessant for en liten politisk minoritet. Selv om min fokus i
+saken ikke var å demonstrere hvor ille Sonny Bono-loven var, men å
+demonstrere at den var i strid med grunnloven, så var det mitt håp å gjøre
+argumentere for dette mot en bakgrunn av støttebrev som dekket hele
+spekteret av politiske ståsteder. For å vise at denne påstanden mot CTEA
+var fundert i <span class="emphasis"><em>lovverket</em></span> og ikke i politikken, forsøkte
+vi derfor å samle den videste rekken av troverdige kritikere — ikke
+troverdige fordi de var rike og berømte, men fordi dem, samlet sett,
+demonstrerte at denne loven var i strid med grunnloven uavhengig av ens
+politiske syn.
+</p><a class="indexterm" name="idp10322272"></a><a class="indexterm" name="idp10322944"></a><p>
+Det første steget skjedde helt av seg selv. Organisasjonen til Phyllis
+Schlafly, Ørneforumet, hadde vært motstander av CTEA helt fra begynnelsen.
+Fru Schlafly så på CTEA som at kongressen hadde solgt seg. Hun skrev en
+skarp kommentarartikkel i november 1998 som angrep den republikanske
+kongressen for å tillate loven å bli vedtatt. Der skrev hun <span class="quote">«<span class="quote">Du lurer
+noen ganger på hvorfor lovforslag som skaper finansiell medvind til smale
+særinteresser glir så enkelt gjennom den intrikate lovgivende prosessen,
+mens lovforslag som gir fordeler til allmennheten generelt ser ut til å
+stoppe opp?</span>»</span> Svaret, slik kommentarartikkelen dokumenterte, er
+pengenes makt. Schlafly listet opp bidrag fra Disney til sentrale aktører i
+komiteene. Det var penger, ikke rettferdighet, som ga Disney kontroll over
+Mikke Mus i tjue år ekstra, hevdet Schlafly.
+</p><p>
+I lagretten (*the Court of Appeals*) var Ørneforumet ivrig etter å sende inn
+et skriv som støtter vår posisjon. Deres skriv kom med argumentet som ble
+kjernekravet i Høyesterett: Hvis Kongressen kunne utvide vernetiden i
+opphavsretten, så fantes det ingen begrensninger i Kongressens myndighet til
+å fastsette vernetiden. Dette sterkt konservative argumentet overbeviste en
+sterk og konservativ dommer, Dommer Sentelle.
+</p><a class="indexterm" name="idp10327248"></a><a class="indexterm" name="idp10328080"></a><a class="indexterm" name="idp10328896"></a><a class="indexterm" name="idp10329712"></a><p>
+
+I høyesteretten var skrivene som støttet vår side så ulike som de kunne
+bli. De inkluderte et ekstraordinært historisk skriv fra Free Software
+Foundation (hjemmet til GNU-prosjektet som gjorde GNU/Linux mulig). De
+inkluderte et kraftfullt skriv om kostnaden ved usikkerhet fra Intel. Det
+var skriv fra to jussprofessorer, et fra en opphavsrettsakademiker og et fra
+Første grunnlovstillegg-akademikere. Det var et uttømmende og uomtvistet
+skriv fra verdens ekspert på historien til Fremskritts-bestemmelsen. Og
+naturligvis var det et skriv fra Ørneforumet, som gjentok og styrket deres
+argument.
+</p><a class="indexterm" name="idp10331888"></a><a class="indexterm" name="idp10332704"></a><p>
+Disse skrivene rammet inn et juridisk argument. Og til støtte for det
+juridiske argumentet var det en rekke kraftige skriv fra biblioteker og
arkiver, inkludert Internett-arkivet, den amerikanske forening for
juss-biblioteker og og den nasjonale skribentunionen.
-</p><a class="indexterm" name="idp103
77296"></a><p>
-Men to notater fanget argumentet best. Et fremmet argumentet jeg allerede
-har beskrevet: Et notat fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
+</p><a class="indexterm" name="idp103
34448"></a><p>
+Men to skriv fanget argumentet best. Et fremmet argumentet jeg allerede har
+beskrevet: Et skriv fra Hal Roach Studios argumenterte med at med mindre
loven ble droppet, ville en hel generasjon amerikansk film forsvinne. Det
andre gjorde det økonomiske argumentet helt klart.
-</p><a class="indexterm" name="idp103
79072"></a><a class="indexterm" name="idp10379888"></a><a class="indexterm" name="idp10380704"></a><a class="indexterm" name="idp10381520"></a><a class="indexterm" name="idp10382336"></a><p>
-Notatet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem
+</p><a class="indexterm" name="idp103
36224"></a><a class="indexterm" name="idp10337040"></a><a class="indexterm" name="idp10337856"></a><a class="indexterm" name="idp10338672"></a><a class="indexterm" name="idp10339488"></a><p>
+Skrivet fra økonomene var underskrevet av sytten økonomer, inkludert fem
nobelprisvinnere, inkludert Ronald Coase, James Buchanan, Milton Friedman,
Kenneth Arrow, og George Akerlof. Økonomene, slik listen med Nobel-vinnere
demonstrerer, spredte seg over hele det politiske spektrum. Deres
Slik utvidelse var intet mer enn å <span class="quote">«<span class="quote">ta inn renter</span>»</span>— det
fancy begrepet økonomer bruker for å beskrive særinteresse-lovgiving på
villspor.
-</p><a class="indexterm" name="idp10384832"></a><a class="indexterm" name="idp10385616"></a><a class="indexterm" name="idp10386432"></a><a class="indexterm" name="idp10387248"></a><p>
-
-The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
-write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
-the start. But when the case got to the Supreme Court, we added three
-lawyers to help us frame this argument to this Court: Alan Morrison, a
-lawyer from Public Citizen, a Washington group that had made constitutional
-history with a series of seminal victories in the Supreme Court defending
-individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
-many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
-Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
-</p><a class="indexterm" name="idp10389472"></a><a class="indexterm" name="idp10390256"></a><a class="indexterm" name="idp10391376"></a><p>
-Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
-general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
-companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
-one who turned down that lucrative assignment to stand up for something he
-believed in. He had been Ronald Reagan's chief lawyer in the Supreme
-Court. He had helped craft the line of cases that limited Congress's power
-in the context of the Commerce Clause. And while he had argued many
-positions in the Supreme Court that I personally disagreed with, his joining
-the cause was a vote of confidence in our argument.
-</p><p>
-The government, in defending the statute, had its collection of friends, as
-well. Significantly, however, none of these <span class="quote">«<span class="quote">friends</span>»</span> included
-historians or economists. The briefs on the other side of the case were
-written exclusively by major media companies, congressmen, and copyright
-holders.
-</p><p>
-The media companies were not surprising. They had the most to gain from the
-law. The congressmen were not surprising either—they were defending
-their power and, indirectly, the gravy train of contributions such power
-induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
-would defend the idea that they should continue to have the right to control
-who did what with content they wanted to control.
-</p><a class="indexterm" name="idp10394896"></a><a class="indexterm" name="idp10396288"></a><a class="indexterm" name="idp10397104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10341984"></a><a class="indexterm" name="idp10342768"></a><a class="indexterm" name="idp10343584"></a><a class="indexterm" name="idp10344400"></a><p>
+
+Den samme innsats for balanse ble reflektert i den juridiske gruppen vi
+samlet for å forfatte våre skriv i saken. Advokatene fra Jones Day hadde
+vært med oss fra starten. Men når saken kom til Høyesteretten la vi til tre
+advokater for å hjelpe oss å forme dette argumentet til domstolen. Den ene
+var Alan Morrison, en advokat fra Washington-grupperingen Public Citizen som
+hadde laget konstitusjonell historie med en serie banebrytende seire i
+Høysterett i sitt forsvar av individuelle rettigheter. Den andre var min
+kollega og fakultetsleder, Kathleen Sullivan, som hadde lagt fram mange
+saker for domstolen og som tidlig hadde gitt oss råd om en Første
+grunnlovstillegg-strategi. Til sist, tidligere statsadvokat (*solicitor
+general*) Charles Fried.
+</p><a class="indexterm" name="idp10346736"></a><a class="indexterm" name="idp10347520"></a><a class="indexterm" name="idp10348640"></a><p>
+Fried var en spesiell seier for vår side. Annen hver tidligere statsadvokat
+(*solicitor general*) var hyret inn av den andre siden for å forsvare
+Kongressens rett til å gi mediaselskaper den spesielle gunsten med utvidede
+opphavsrettsvernetid. Fried var den eneste som hadde takket nei til den
+lukrative oppgaven for å stå for noe han trodde på. Han hadde vært Ronald
+Reagens sjefsadvokat i Høyesterett. Han hadde bidratt med å med å formulere
+den rekken av saker som hadde begrenset Kongressens myndighet i forbindelse
+med Handels-bestemmelsen. Og selv om han hadde argumentert mange posisjoner
+i Høyesterett som jeg personlig var uenig i, var det at han ble med i saken
+et tillitsvotum for våre argumenter.
+</p><p>
+Regjeringen hadde, i sitt forsvar av lovendringen, også sin egen samling
+venner. Det er verdt å merke seg at ingen av disse <span class="quote">«<span class="quote">vennene</span>»</span>
+inkluderte historikere eller økonomer. Skrivene på den andre siden av saken
+var skrevet ekslusivt av store medieselskaper, kongressmedlemmer og
+opphavsrettsinnehavere.
+</p><p>
+Medieselskapene var ikke overraskende. De hadde mest å tjene på loven.
+Kongressmedlemmene var heller ikke overraskende — de forsvarte sin
+makt og, indirekte, de lettjente pengene som denne makten førte til. Og det
+var naturligvis ikke overraskende at opphavsrettsinnehaverne ville forsvare
+ideen om at de skulle fortsette å retten til å kontrollere hvem som gjorde
+hva med innhold de ønsket å kontrollere.
+</p><a class="indexterm" name="idp10353344"></a><a class="indexterm" name="idp10355152"></a><a class="indexterm" name="idp10355968"></a><p>
Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis
denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
-<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp10399616" href="#ftn.idp10399616" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
+<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<a href="#ftn.idp10358416" class="footnote" name="idp10358416"><sup class="footnote">[190]</sup></a> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin. De
avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
-til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp10402640" href="#ftn.idp10402640" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hovrdan denne delen av
+til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<a href="#ftn.idp10361424" class="footnote" name="idp10361424"><sup class="footnote">[191]</sup></a> Det er deres syn på hvordan denne delen av
amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
effektuere denne kontrollen.
</p><p>
-This argument made clear a theme that is rarely noticed in this debate.
-When Congress decides to extend the term of existing copyrights, Congress is
-making a choice about which speakers it will favor. Famous and beloved
-copyright owners, such as the Gershwin estate and Dr. Seuss, come to
-Congress and say, <span class="quote">«<span class="quote">Give us twenty years to control the speech about
-these icons of American culture. We'll do better with them than anyone
-else.</span>»</span> Congress of course likes to reward the popular and famous by
-giving them what they want. But when Congress gives people an exclusive
-right to speak in a certain way, that's just what the First Amendment is
-traditionally meant to block.
-</p><p>
-We argued as much in a final brief. Not only would upholding the CTEA mean
-that there was no limit to the power of Congress to extend
-copyrights—extensions that would further concentrate the market; it
-would also mean that there was no limit to Congress's power to play
-favorites, through copyright, with who has the right to speak.
+Dette argumentet gjorde klart et tema som sjelden blir lagt merke til i
+denne debatten. Når Kongressen beslutter å forlenge vernetiden til
+eksisterende opphavsretter, så gjør Kongressen et valg om hvilke talere dem
+gir fordeler. Berømte og elskede opphavsrettseiere, slik som Gershwin-boet
+og Dr. Seuss, kommer til Kongressen og sier <span class="quote">«<span class="quote">Gi oss tjue år ekstra til
+å kontrollere talen om disse Amerikanske kultur-ikonene. Vi kommer til å
+gjøre en bedre jobb enn noen andre.</span>»</span> Kongressen liker naturligvis å
+belønne de populære og berømte ved å gi dem det de ønsker. Men når
+Kongressen gir folk en eksklusiv rett til å snakke på en bestemt måte, så er
+det akkurat det Første grunnlovstillegg tradisjonelt er ment å blokkere.
+</p><p>
+Vi hevdet det samme i et avsluttende skriv. Ikke bare ville å opprettholde
+CTEA bety at det ikke fantes noen grense for Kongressens myndighet til å
+utvide vernetiden — utvidelser som ytterligere ville konsentrere
+markedet. Det ville også bety at det ikke var noen begrensninger i
+Kongressens mulighet til å favorisere enkeltaktører, ved hjelp av
+opphavsretten, om hvem som hadde lov til å snakke.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og oktober gjorde jeg lite
ut over å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte
jeg strategien tidlig.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
408432"></a><a class="indexterm" name="idp10409248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
368608"></a><a class="indexterm" name="idp10369424"></a><p>
Høyesteretten var delt i to viktige grupper. En gruppe kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">de
konservative</span>»</span>. Den andre kalte vi <span class="quote">«<span class="quote">resten</span>»</span>. De
konservative inkluderte høyesterettsjustitiarius Rehnquist, dommer O'Connor,
dommer Scalia, dommer Kennedy og dommer Thomas. Disse fem hadde vært mest
konsistente i å begrense Kongressens makt. Disse var de fem som hadde
støttet <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em>-rekken av saker som sa at en
-nummerert myndighet måtte tolkes til å sikre at Kongressens myndighet hadde
-begrensninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp10412624"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
-
-The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
-Congress's power. These four—Justice Stevens, Justice Souter, Justice
-Ginsburg, and Justice Breyer—had repeatedly argued that the
-Constitution gives Congress broad discretion to decide how best to implement
-its powers. In case after case, these justices had argued that the Court's
-role should be one of deference. Though the votes of these four justices
-were the votes that I personally had most consistently agreed with, they
-were also the votes that we were least likely to get.
-</p><p>
-In particular, the least likely was Justice Ginsburg's. In addition to her
-general view about deference to Congress (except where issues of gender are
-involved), she had been particularly deferential in the context of
-intellectual property protections. She and her daughter (an excellent and
-well-known intellectual property scholar) were cut from the same
-intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
-of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
-wished, even if what Congress wished made little sense.
-</p><a class="indexterm" name="idp10417952"></a><p>
+nummerert myndighet måtte tolkes slik at den sikret at Kongressens myndighet
+hadde begrensninger.
+</p><a class="indexterm" name="idp10372816"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
+
+Resten var de fire dommerne som sterkt hadde vært imot å begrense
+Kongressens myndighet. Disse fire — dommer Stevens, dommer Souter,
+dommer Ginsburg og dommer Breyer — hadde gjentatte ganger argumentert
+med at Grunnloven gir Kongressen svært bredt skjønn til å bestemme hvordan
+den skal best bruke sin myndighet. I sak etter sak hadde disse dommerne
+argumentert Domstolens rolle skulle være å overlate den vurderingen til
+andre. Selv om voteringen til disse fire dommerne var voteringene jeg
+personlig hadde vært mest konsekvent enig i, så var de også stemmene det var
+minst sannsynlig at vi ville få.
+</p><p>
+Spesielt lite sannsynlig var stemmen til dommer Ginsburg. I tillegg til
+hennes generelle syn om å overlate vurderingen til Kongressen (unntatt der
+tema om kjønn var involvert), så hadde hun vært spesielt klar på å overlate
+vurderingen til Kongressen i forbindelse med beskyttelse av intellektuell
+eiendom. Hun og hennes datter (en glimrende og velkjent akademiker innen
+immateriell eiendom) var to alen av samme immaterielle eiendoms-stykke. Vi
+forventet at hun ville være enig med skriftene til datteren: at Kongressen
+hadde myndighet i denne sammenhengen til å gjøre som den ønsket, selv om det
+Kongressen ønsket ikke ga mening.
+</p><a class="indexterm" name="idp10378336"></a><p>
Tett bak dommer Gunsburg var to dommere som vi også så på som usannsynlige
allierte, men vi kunne bli overrasket. Dommer Souter favoriserte sterkt å
la Kongressen bestemme, og det samme gjorde dommer Breyer. Men begge var
også svært følsomme for ytringsfrihetsbekymringer. Og vi trodde sterkt at
-det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse *retrospective*
+det var viktige ytringsfrihetsargumenter mot disse tilbakevirkende
utvidelsene.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
419728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
380224"></a><p>
Den eneste stemmen vi kunne være trygg på var den til dommer Stevens.
Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
ene overstyrende argument som ga liv til vår påstand hvilte på de
konservatives viktigste *jurisprudentiale* nyskapning—argumentet som
dommer Sentelle hadde basert seg på i appelldomstolen, at Kongressens makt
-måte tolkes slik at de nummererte myndighetene hadde begresninger.
+måte tolkes slik at de nummererte myndighetene hadde begrensninger.
</p><p>
Dette var dermed kjernen i vår strategi—en strategi som jeg er
ansvarlig for. Vi fille få retten til å se at akkurat som i
<em class="citetitle">Lopez</em>-saken, så ville Kongressen i følge regjeringens
argumentasjon alltid ha ubegrenset makt til å utvide eksisterende vernetid.
-Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til *the progress clause*,
-så var det at makten var ment å være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>. Vår måtte
-mål ville være å få retten til å avstemme <em class="citetitle">Eldred</em> med
-<em class="citetitle">Lopez</em>: Hvis Kongressens makt til å regulere handel
-var begrenset, så måtte også Kongressens makt til å regulere opphavsretten
-være begrenset.
+Hvis noe var klart om Kongressens makt i henhold til
+Fremskritts-bestemmelsen, så var det at makten var ment å være
+<span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>. Vår måtte mål ville være å få retten til å
+avstemme <em class="citetitle">Eldred</em> med <em class="citetitle">Lopez</em>:
+Hvis Kongressens makt til å regulere handel var begrenset, så måtte også
+Kongressens makt til å regulere opphavsretten være begrenset.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjeringens side kokte ned
til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
vernetid—elleve ganger på førti år.
</p><p>
-But this <span class="quote">«<span class="quote">consistency</span>»</span> should be kept in perspective. Congress
-extended existing terms once in the first hundred years of the Republic. It
-then extended existing terms once again in the next fifty. Those rare
-extensions are in contrast to the now regular practice of extending existing
-terms. Whatever restraint Congress had had in the past, that restraint was
-now gone. Congress was now in a cycle of extensions; there was no reason to
-expect that cycle would end. This Court had not hesitated to intervene where
-Congress was in a similar cycle of extension. There was no reason it
-couldn't intervene here.
+Men denne <span class="quote">«<span class="quote">konsistensen</span>»</span> bør en se på i perspektiv. Kongressen
+utvidet gjeldende vernetid en gang de første hundre årene av Republikken.
+Deretter utviden de gjeldende vernetid en gang til de neste femti. Disse
+sjeldne utvidelsene står i kontrast til den nå vanlige prasis for å utvide
+gjeldende vernetid. Uansett hva slags selvbeherskelse Kongressen hadde
+tidligere, så er denne selvbeherskelsen nå borte. Kongressen var nå i en
+syklus med utvidelser og det var ingen grunn til å forvente at syklusen
+skulle ta slutt. Denne domstolen hadde ikke nølt med å gripe inn når
+Kongressen var i lignende utvidelses-sykluser. Det var ingen grunn til at
+de ikke kunne gripe inn her.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
første uke i oktober. Jeg ankom D.C. to uker før dette. I løpet av disse
to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
-<span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i grunnen øvelsesrunder hvor de som vil
+<span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i essensen øvelsesrunder hvor de som vil
være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
</p><p>
-Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde retten fokusert på et
-enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
+Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde domstolen fokusert på
+et enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid. Å være enig med
regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
begrensing. Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv
trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
sentrale idéen.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
435600"></a><a class="indexterm" name="idp10436416"></a><a class="indexterm" name="idp10437232"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
396896"></a><a class="indexterm" name="idp10397712"></a><a class="indexterm" name="idp10398528"></a><p>
En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
riksadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med
ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
sjanse til å vinne.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp10439696"></a><p>
-He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
-understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
-thing—not because of politics but because it was right. As a law
-professor, I had spent my life teaching my students that this Court does the
-right thing—not because of politics but because it is right. As I
-listened to Ayer's plea for passion in pressing politics, I understood his
-point, and I rejected it. Our argument was right. That was enough. Let the
-politicians learn to see that it was also good.
+</p><a class="indexterm" name="idp10400992"></a><p>
+Han hadde kanskje lagt frem mange saker foran denne domstolen, tenkte jeg,
+men han hadde ikke forstått dens sjel. Som en *clerk* hadde jeg sett
+dommerne gjøre det riktige — ikke på grunn av politikk, men fordi det
+var riktig. Som en jussprofessor hadde jeg brukt livet på å lære mine
+studenter at denne domstolen gjør det som er riktig — ikke på grunn av
+politikk, men fordi det var riktig. Mens jeg hørte på Ayers lidenskapelige
+bønn (*plea for passion*) om politisk press, forsto jeg poenget og forkastet
+det. Vårt argument var riktig. Det var nok. La politikerne lære at det
+også var godt.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
et galleri på samme måte som kontorpersonell som jobber for dommerne i
domstolen. Da vi ankom den morgenen var det ingen plasser som ikke var
opptatt. Dette var et argument om immaterialrett, og likevel var hallene
-helt fulle. Da jeg gikk inn for å ta min plas forran domstolen, så jeg mine
-foreldre sittende på venstre side. Da jeg satte meg ned ved bordet, sa jeg
-Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for familien
-til dommerne.
+helt fulle. Da jeg gikk inn for å ta min plass forran domstolen, så jeg
+mine foreldre sittende på venstre side. Da jeg satte meg ned ved bordet, sa
+jeg Jack Valenti sittende i den spesielle delen normalt reservert for
+familien til dommerne.
</p><p>
Da høyesterettsjustitiariusen ba meg om å starte på min argumentasjon,
begynte jeg der jeg planla å holde meg: ved spørsmålet om begrensningene i
Kongressens makt. Dette var en sak om de nummererte myndighetene, sa jeg,
og hvorvidt disse nummererte myndighetene har en grense.
-</p><a class="indexterm" name="idp104
47392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp104
09344"></a><p>
Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
den aller første lovendringen?
</p></blockquote></div><p>
Hun var ganske villig til å innrømme <span class="quote">«<span class="quote">at dette går rett i synet på det
-det grunnlovsforfatterne hadde i tankene</span>»</span>. Men min respons igjen og
+grunnlovsforfatterne hadde i tankene</span>»</span>. Men min respons igjen og
igjen var å understreke begrensningene i Kongressens myndighet.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
opphavsrettsloven.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp104
57104"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp104
18912"></a><p>
Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige
svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
orienteringer hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det
Høyesterettsjustitiarius: Vel, men du ønsker mer enn det. Du ønsker å ha
lov til å ordrett kopiere andre folks bøker, gjør du ikke?
</p><p>
-mr. lessig: We want the right to copy verbatim works that should be in the
-public domain and would be in the public domain but for a statute that
-cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
-proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10463040"></a><p>
-Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpniningsforedrag.
+Hr. Lessig: Vi ønsker retten til å ordrett kopiere verk som bør være
+allemannseie, og ville vært allemannseie hadde det ikke vært for en
+lovpraksis som ikke kan rettferdiggjøres i med vanlig analyse av det første
+grunnlovstillegg eller med korrekt lesning av begrensningene som er bygd inn
+i opphavsrettsbestemmelsen.
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp10425200"></a><p>
+Ting gikk bedre for oss når regjeringen presenterte sitt åpningsforedrag.
For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer Scalia spurte
regjeringsadvokat Olson,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
</p></blockquote></div><p>
-When Olson was finished, it was my turn to give a closing rebuttal. Olson's
-flailing had revived my anger. But my anger still was directed to the
-academic, not the practical. The government was arguing as if this were the
-first case ever to consider limits on Congress's Copyright and Patent Clause
-power. Ever the professor and not the advocate, I closed by pointing out the
-long history of the Court imposing limits on Congress's power in the name of
-the Copyright and Patent Clause— indeed, the very first case striking
-a law of Congress as exceeding a specific enumerated power was based upon
-the Copyright and Patent Clause. All true. But it wasn't going to move the
-Court to my side.
+Når Olson var ferdig var det min tur til å gi en avsluttende
+motargumentasjon. Olsons *flailing* hadde vekket sinnet mitt. Men sinnet
+mitt var fortsatt rettet mot det akademiske, ikke det praktiske.
+Regjeringen argumenterte som om denne var den første gang noen sinne
+domstolene vurderte å begrense Kongressens myndighet over opphavsrett og
+patenter. Som alltid en professor og ikke en talsmann, avsluttet jeg med å
+peke på Domstolens lange historie med å innføre begrensninger i Kongressens
+myndighet i opphavsretts- og patentbestemmelsen i grunnloven — faktisk
+var det første tilfellet der en lov fra Kongressen ble funnet å gå ut over
+en bestemt og opplistet myndighet basert på opphavsretts- og
+patentbestemmelsen. Alt sant, men det kom ikke til å vinne domstolen over på
+min side.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span> fra retten den dagen visste
var hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes. Men
en måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
</p><p>
-The government had been asked over and over again, what is the limit? Over
-and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the
-answer I wanted the Court to hear. For I could not imagine how the Court
-could understand that the government believed Congress's power was unlimited
-under the terms of the Copyright Clause, and sustain the government's
-argument. The solicitor general had made my argument for me. No matter how
-often I tried, I could not understand how the Court could find that
-Congress's power under the Commerce Clause was limited, but under the
-Copyright Clause, unlimited. In those rare moments when I let myself believe
-that we may have prevailed, it was because I felt this Court—in
-particular, the Conservatives—would feel itself constrained by the
-rule of law that it had established elsewhere.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>The morning</strong></span> of January 15, 2003, I was
-five minutes late to the office and missed the 7:00 A.M. call from the
-Supreme Court clerk. Listening to the message, I could tell in an instant
-that she had bad news to report.The Supreme Court had affirmed the decision
-of the Court of Appeals. Seven justices had voted in the majority. There
-were two dissents.
+Regjeringen hadde blitt spurt om og om igjen, hvor er grensen? Og igjen og
+igjen hadde den svart at det var ingen grense. Det var nettopp svaret jeg
+ønsket at retten skulle høre. For jeg kunne ikke forestille meg hvordan
+retten kunne forstå at regjeringen mente kongressens myndighet var
+ubegrenset under betingelsene i opphavsrettbestemmelsen og opprettholde
+regjeringens argument. Regjeringsadvokaten hadde fremmet mitt argument for
+meg. Uansett hvor mye jeg forsøkte, kunne jeg ikke forstå hvordan retten
+kunne komme til at kongressens myndighet i følge handelsbestemmelsen var
+begrenset mens den under opphavsrettsbestemmelsen var ubegrenset. I de
+sjeldne øyeblikk der jeg lot meg selv tro at vi hadde nådd frem, var det på
+grunn av at jeg opplevde at denne domstolen — spesielt de konservative
+— ville se seg selv begrenset av den rettspraksis den allerede hadde
+etablert.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>På morgenen</strong></span> 15. januar 2003 var jeg fem
+minutter for sent til kontoret, og gikk glipp av 07:00-oppringingen fra
+kontoristen til Høyesterett. Jeg forsto øyeblikkelig, bare ved å høre på
+meldingen på telefonsvareren, at hun kom med dårlige nyheter. Høyesteretten
+hadde bekreftet avgjørelsen fra ankedomstolen. Syv dommere hadde utgjort
+flertallet, og det var to dissenser.
</p><p>
Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost. Jeg tok
telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet
som var kjerneargumentet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
domsavsigelse.
-</p><a class="indexterm" name="idp104
75344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp104
38976"></a><p>
Dommer Gunsburg ignorerte ganske enkelt argumentet om nummererte
myndigheter. Konsistent med hennes syn om at Kongressens makt generelt ikke
-var begresnset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var
+var begrenset, hadde hun konkludert med at Kongressens makt ikke var
begrenset her.
</p><p>
-Hennes mening var helt rimelig—for henne og for dommer Souter. Ingen
-av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være for mye å
-forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som anerkjente, langt mindre
-forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
+Hennes betenkning var helt rimelig—for henne og for dommer
+Souter. Ingen av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være
+for mye å forvente at de skulle skrive en rettsbetenkning som anerkjente,
+langt mindre forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å
+bekjempe.
</p><p>
Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
tro det jeg leste. Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
-avstemme begrenset myndighet for handels-bestemmelsen og ubegrenset
-myndighet for fremgangs-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de kunne
-avstemme de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
+avstemme begrenset myndighet for Handels-bestemmelsen og ubegrenset
+myndighet for Fremskritts-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de
+kunne avstemme de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
argumentet</em></span>. Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
fordi de lot være å omtale de to sammen. Det var dermed ikke noe prinsipp
som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
begrenset.
</p><p>
-Yet by what right did they get to choose which of the framers' values they
-would respect? By what right did they—the silent five—get to
-select the part of the Constitution they would enforce based on the values
-they thought important? We were right back to the argument that I said I
-hated at the start: I had failed to convince them that the issue here was
-important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
-system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
-will respect, that is the system we have.
-</p><a class="indexterm" name="idp104
77392"></a><p>
-Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
-was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
-intellectual property law should not support this unjustified extension of
-terms. He based his argument on a parallel analysis that had governed in the
-context of patents (so had we). But the rest of the Court discounted the
-parallel—without explaining how the very same words in the Progress
-Clause could come to mean totally different things depending upon whether
-the words were about patents or copyrights. The Court let Justice Stevens's
-charge go unanswered.
-</p><a class="indexterm" name="idp104
82784"></a><p>
-
-
-Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
-external to the Constitution. He argued that the term of copyrights has
-become so long as to be effectively unlimited. We had said that under the
-current term, a copyright gave an author 99.8 percent of the value of a
-perpetual term. Breyer said we were wrong, that the actual number was
-99.9997 percent of a perpetual term. Either way, the point was clear: If the
-Constitution said a term had to be <span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> and the existing
-term was so long as to be effectively unlimited, then it was
-unconstitutional.
-</p><p>
-These two justices understood all the arguments we had made. But because
-neither believed in the <em class="citetitle">Lopez</em> case, neither was
-willing to push it as a reason to reject this extension. The case was
-decided without anyone having addressed the argument that we had carried
-from Judge Sentelle. It was <em class="citetitle">Hamlet</em> without the
-Prince.
+Likevel, med hvilken rett får de velge hvilke av grunnlovsforfatternes
+verdier de skulle respektere? Med hvilken rett fikk de — de tause fem
+— velge hvilken del av Konstitusjonen de ville håndheve basert på
+verdiene de mente var viktige? Vi var helt tilbake til argumentet som jeg
+sa jeg hatet i starten: Jeg hadde feilet i å overbevise dem om at temaet her
+var viktig, og jeg hadde feilet i å innse at uansett hvor mye jeg hater et
+system der domstolen kan velge hvilke konstitusjonelle verdier den vil
+respektere, så er det systemet vi har.
+</p><a class="indexterm" name="idp104
44800"></a><p>
+Dommerne Breyer og Stevens skrev en svært sterk dissens. Stevens betenkning
+var utformet basert på lovverket: Han argumenterte med at tradisjonen til
+immateriallretten ikke burde støtte denne uberettigede utvidelsen av
+vernetiden. Han baserte sitt argument på en parallell analyse som hadde
+styrt i patentsammenheng (slik vi gjorde). Men resten av domstolen avviste
+denne parallellen — uten å forklare hvordan nøyaktig de samme ordene i
+Fremskritts-bestemmelsen kunne bety noe helt annet avhengig av hvorvidt de
+handlet om patenter eller opphavsrett. Domstolen lot dommer Stevens påstand
+stå ubesvart.
+</p><a class="indexterm" name="idp104
46864"></a><p>
+
+
+Dommer Breyers betenkning, kanskje den beste betenkningen han noensinne har
+skrevet, var uavhengig av Konstitusjonen. Han argumenterte med at
+vernetiden i opphavsretten hadde blitt så lang at den effektivt sett var
+uten begrensning. Vi hadde sagt at under de nåværende vilkårene ga
+opphavsretten en forfatter 99,8 prosent av verdien for en uendelig
+vernetid. Breyer sa vi tok feil, at det faktiske tallet var 99,9997 prosent
+av en uendelig vernetid. Uansett var poenget klart: Hvis Konstitusjonen sa
+at vernetiden måtte være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>, og den eksisterende
+vernetiden var så lang at den effektivt sett var ubegrenset, så var den i
+strid med grunnloven.
+</p><p>
+Disse to dommerne forsto alle argumentene vi hadde kommet med. Men fordi
+ingen av dem trodde på <em class="citetitle">Lopez</em>-saken, var ingen av dem
+villig til å bruke den som en grunn til å avvise denne utvidelsen. Saken
+var avgjort uten at noen tok tak i argumentet vi hadde tatt med fra dommer
+Sentelle. Det var <em class="citetitle">Hamlet</em> uten prinsen.
</p><p>
<span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>. De sier det er et
sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det
kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger.
-</p><a class="indexterm" name="idp10489056"></a><p>
-It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
-been one thing for them to have explained why the principle of
-<em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
-been a very convincing argument, I don't believe, having read it made by
-others, and having tried to make it myself. But it at least would have been
-an act of integrity. These justices in particular have repeatedly said that
-the proper mode of interpreting the Constitution is
-<span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span>—to first understand the framers' text,
-interpreted in their context, in light of the structure of the
-Constitution. That method had produced <em class="citetitle">Lopez</em> and many
-other <span class="quote">«<span class="quote">originalist</span>»</span> rulings. Where was their
-<span class="quote">«<span class="quote">originalism</span>»</span> now?
-</p><p>
-
-Here, they had joined an opinion that never once tried to explain what the
-framers had meant by crafting the Progress Clause as they did; they joined
-an opinion that never once tried to explain how the structure of that clause
-would affect the interpretation of Congress's power. And they joined an
-opinion that didn't even try to explain why this grant of power could be
-unlimited, whereas the Commerce Clause would be limited. In short, they had
-joined an opinion that did not apply to, and was inconsistent with, their
-own method for interpreting the Constitution. This opinion may well have
-yielded a result that they liked. It did not produce a reason that was
-consistent with their own principles.
+</p><a class="indexterm" name="idp10454576"></a><p>
+Det var først sinne mot de fem <span class="quote">«<span class="quote">Konservative</span>»</span>. Det ville vært
+en ting om de hadde forklart hvorfor prinsippet i
+<em class="citetitle">Lopez</em> ikke skulle anvendes i dette tilfellet. Jeg
+tror ikke det ville ikke vært et veldig overbevisende argument, etter å ha
+lest det fremmet av andre, og forsøkt å fremføre det selv. Men det ville i
+hvert fall vært en handling med integritet. Disse dommerne i særdeleshet
+hadde gjentatte ganger sagt at den riktige måten å tolke Grunnloven på var
+<span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> — å først forstå grunnlovsforfatternes
+tekst, tolket i deres sammenheng, i lys av strukturen i Grunnloven. Den
+metoden hadde ført til <em class="citetitle">Lopez</em> og mange andre
+<span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span>-avgjørelser. Hvor var deres
+<span class="quote">«<span class="quote">orginalisme</span>»</span> nå?
+</p><p>
+
+Her hadde de samlet seg om en betenkning som ikke en eneste gang forsøkte å
+forklare hva grunnlovsforfatterne hadde ment ved å utforme
+Fremskritts-bestemmelsen slik de gjorde. De ble med på en betenkning som
+aldri forsøkte å forklare hvordan strukturene til denne bestemmelsen ville
+påvirke tolkningen av Kongressens myndighet. Og de ble med på en betenkning
+som ikke engang forsøker å forklare hvorfor denne tildeling av myndighet
+kunne være ubegrenset, mens Handelsbestemmelsen ville være begrenset. Kort
+sagt, de hadde blitt med på en betenkning som gjaldt for, og var
+inkonsistent med, deres egen metode for å tolke Grunnloven. Denne
+betenkningen ga muligens et resultat som de likte. Men den ga ikke en
+begrunnelse som var konsisten med deres egne prinsipper.
</p><p>
Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For
jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
loven slik den er.
-</p><a class="indexterm" name="idp104
96192"></a><p>
-De fleste advokater, og de fleste jusprofessesorer, har liten tålmodighet
+</p><a class="indexterm" name="idp104
62720"></a><p>
+De fleste advokater, og de fleste jussprofessesorer, har liten tålmodighet
for idealisme om domstolene generelt, og denne høyesteretten spesielt. De
fleste har et mer pragmatisk syn. Da Don Ayer sa at denne saken kunne
vinnes basert på om vi kunne overbevise dommerne om at grunnlovsforfatternes
ikke å kaste bort tiden min ved å vise at det også fulgte folkemeningen.
</p><p>
-As I read back over the transcript from that argument in October, I can see
-a hundred places where the answers could have taken the conversation in
-different directions, where the truth about the harm that this unchecked
-power will cause could have been made clear to this Court. Justice Kennedy
-in good faith wanted to be shown. I, idiotically, corrected his
-question. Justice Souter in good faith wanted to be shown the First
-Amendment harms. I, like a math teacher, reframed the question to make the
-logical point. I had shown them how they could strike this law of Congress
-if they wanted to. There were a hundred places where I could have helped
-them want to, yet my stubbornness, my refusal to give in, stopped me. I have
-stood before hundreds of audiences trying to persuade; I have used passion
-in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
-try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
-on which a court should decide the issue.
-</p><a class="indexterm" name="idp10499856"></a><a class="indexterm" name="idp10500640"></a><p>
+Når jeg igjen leser igjennom avskriften fra argumentasjonen i oktober, ser
+jeg hundrevis av plasser hvor svarene kunne ha tatt samtalen i andre
+retninger, hvor sannheten om skaden som denne ukontrollerte myndigheten
+ville forårsake kunne vært klargjort for domstolen. Dommer Kennedy ønsket i
+god tro å bli vist dette. Jeg, idiotisk nok, korrigerte spørsmålet hans.
+Dommer Souter ville i god tro bli vist skadene relatert til Første
+grunnlovstillegg. Jeg, som en mattelærer, omrammet spørsmålet for å legge
+frem et logisk poeng. Jeg hadde vist dem hvordan de kunne slå den på denne
+loven hvis de ønsket det. Det var hundrevis av steder hvor jeg kunne ha
+hjulpet dem til å ønske det, men min vrangvilje, at jeg aldri ga meg,
+hindret meg. Jeg hadde stått foran hundrevis av publikum og forsøkt å
+overtale dem. Jeg hadde brukt lidenskap i mitt forsøk på å overtale, men jeg
+nektet å stå foran dette publikumet og forsøke å overtale dem med den
+lidenskapen jeg hadde brukt andre steder. Det var ikke på et slikt grunnlag
+en domstol skulle avgjøre saken.
+</p><a class="indexterm" name="idp10467200"></a><a class="indexterm" name="idp10467984"></a><p>
Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles
Fried? Eller Kathleen Sullivan?
Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner. Det var et tap bestemt av
skjebnen. Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
-grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør det, så vil vi væræ i
+grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør det, så vil vi være i
stand til å vise det til domstolen.
</p><p>
Mulig det, men jeg tviler. Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
-i å gjøre noe annet en det som var riktig. De blir ikke lobbiert. De har
+i å gjøre noe annet en det som var riktig. De blir ikke lobbyert. De har
liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la
være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
følelser, så hadde jeg overbevist dem.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
504400"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
471744"></a><p>
Men selv om jeg ikke kunne det, så unnskylder det ikke det som skjedde i
januar. For i starten av denne saken hadde en av USAs ledende professorer
innen immaterialretten uttalt offentlig at det var jeg gjorde en feil ved å
De beste responsene dukket opp i tegneseriene. Det var en haug veldig
morsomme tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra
mitt ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste
-siden (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”</a>). Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
+siden (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, «Tom the Dancing Bug-tegneserie»</a>). Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og
rik</span>»</span> er litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik
-ut.<a class="indexterm" name="idp10514624"></a>
-</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
cellspacing="0" cellpadding="0" width="95%"><tr><td align="center"><img src="images/18.png" align="middle" width="100%" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp10518048"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
+ut.<a class="indexterm" name="idp10481968"></a>
+</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img"
style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="95%"><tr><td align="center"><img src="images/18.png" align="middle" width="100%" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></td></tr></table></div><a class="indexterm" name="idp10485344"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>. At <span class="quote">«<span class="quote">det store
eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over? Når
grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10135120" href="#idp10135120" class="para">179</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10086480" class="footnote"><p><a href="#idp10086480" class="para"><sup class="para">[177] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp10135504"></a> Det er en parallell her til
+<a class="indexterm" name="idp10086864"></a> Det er en parallell her til
pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et
fenomen som Internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
utgivere etter at Internettet dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før
internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
-ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10160368" href="#idp10160368" class="para">180</a>] </sup>
+ikkekommersielle pornografer.</p></div><div id="ftn.idp10111904" class="footnote"><p><a href="#idp10111904" class="para"><sup class="para">[178] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp10161072"></a> <a class="indexterm" name="idp10162144"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
+<a class="indexterm" name="idp10112608"></a> <a class="indexterm" name="idp10113680"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik
endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å
jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se
på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10221920" href="#idp10221920" class="para">181</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10173440" class="footnote"><p><a href="#idp10173440" class="para"><sup class="para">[179] </sup></a>
Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10223680" href="#idp10223680" class="para">182</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10165328" class="footnote"><p><a href="#idp10165328" class="para"><sup class="para">[180] </sup></a>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10223920" href="#idp10223920" class="para">183</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10175456" class="footnote"><p><a href="#idp10175456" class="para"><sup class="para">[181] </sup></a>
Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
<em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#50</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10243328" href="#idp10243328" class="para">184</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10194864" class="footnote"><p><a href="#idp10194864" class="para"><sup class="para">[182] </sup></a>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
U.S. 549, 564 (1995).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10246752" href="#idp10246752" class="para">185</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10198288" class="footnote"><p><a href="#idp10198288" class="para"><sup class="para">[183] </sup></a>
<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
529 U.S. 598 (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10249344" href="#idp10249344" class="para">186</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10201040" class="footnote"><p><a href="#idp10201040" class="para"><sup class="para">[184] </sup></a>
If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
interpretation would allow the government unending power to regulate
copyrights—the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
notwithstanding.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10264144" href="#idp10264144" class="para">187</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10217440" class="footnote"><p><a href="#idp10217440" class="para"><sup class="para">[185] </sup></a>
Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
186 (2003) (No. 01-618), n.10, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10271664" href="#idp10271664" class="para">188</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10225008" class="footnote"><p><a href="#idp10225008" class="para"><sup class="para">[186] </sup></a>
Tallet 2 prosent er en ekstrapolering fra en undersøkelse gjort av
kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10292976" href="#idp10292976" class="para">189</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10246400" class="footnote"><p><a href="#idp10246400" class="para"><sup class="para">[187] </sup></a>
Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
<em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10225936" href="#idp10225936" class="para">190</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10177472" class="footnote"><p><a href="#idp10177472" class="para"><sup class="para">[188] </sup></a>
Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10334688" href="#idp10334688" class="para">191</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10288208" class="footnote"><p><a href="#idp10288208" class="para"><sup class="para">[189] </sup></a>
Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10399616" href="#idp10399616" class="para">192</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10358416" class="footnote"><p><a href="#idp10358416" class="para"><sup class="para">[190] </sup></a>
Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
<em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
(2003) (No. 01-618), 19.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10402640" href="#idp10402640" class="para">193</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10361424" class="footnote"><p><a href="#idp10361424" class="para"><sup class="para">[191] </sup></a>
Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
1998, B7.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
da en forespørsel om ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til
byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
opp datamaskinen og skrev en kronikk.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
526816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
494096"></a><p>
Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen
tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet,
slipp innholdet fri.
-</p><a class="indexterm" name="idp105
34128"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp105
01408"></a><p>
Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den
i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du
fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
ikke gir mening. En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
-myndigentsregulering i veien for nyskapning og kreativitet. Og en god
+myndighetsregulering i veien for nyskapning og kreativitet. Og en god
demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
spredning av kunnskap. Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
demokrater og republikanere rundt dette temaet. Enhver kan gjenkjenne de
tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville
redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
opphavsrettseierene kan identifiseres.
-</p><a class="indexterm" name="idp105
37680"></a><a class="indexterm" name="idp10538496"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp105
04960"></a><a class="indexterm" name="idp10505776"></a><p>
Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
-før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp10540864" href="#ftn.idp10540864" class="footnote">194</a>]</sup>
+før opphavsretten ble innvilget.<a href="#ftn.idp10508144" class="footnote" name="idp10508144"><sup class="footnote">[192]</sup></a>
Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
rettighet</span>»</span>. Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
eksistere. Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
-</p><a class="indexterm" name="idp105
48592"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp105
15248"></a><p>
Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlin i
1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
moralske innsigelser. Det var ingen grunn til at kreative
eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom. Hvis en snekker
-lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av av
+lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av at
han sender inn et skjema til myndighetene. Han har en
<span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir
umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
-<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10560272"></a>
+<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp10526976"></a>
</p><p>
Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke
dollar for deg.
</p><p>
Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
-registrere verket at beløpet $1 egentlig er misvisende? Er ikke
-ekstraarbeidet verdt mer enn $1? Er ikke dette det virkelige problemet med
-registrering?
+registrere verket at beløpet 1 dollar egentlig er misvisende? Er ikke
+ekstraarbeidet verdt mer enn 1 dollar? Er ikke dette det virkelige problemet
+med registrering?
</p><p>
Det stemmer. Ekstraarbeidet er forferdelig. Systemet som finnes nå er
historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
i det fri etter femti år. Hva tror du?
-</p><a class="indexterm" name="idp105
70960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp105
37696"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
skrittet.
-</p><a class="indexterm" name="idp105
73392"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp105
40128"></a><p>
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri. Men hva
slags risiko er dette? Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
-avleded bruk.
+avledet bruk.
</p><p>
Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
opphavsrettseierer å gjøre dette hvis de ønsket det. Men hele poenget er at
forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det
er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
-</p><a class="indexterm" name="idp105
87344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp105
54080"></a><p>
Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
med den og dele sine egne kreasjoner.
-</p><a class="indexterm" name="idp105
95808"></a><a class="indexterm" name="idp10596592"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp105
62544"></a><a class="indexterm" name="idp10563328"></a><p>
Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
<span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>. Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10540864" href="#idp10540864" class="para">194</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10508144" class="footnote"><p><a href="#idp10508144" class="para"><sup class="para">[192] </sup></a>
-<a class="indexterm" name="idp10541536"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
+<a class="indexterm" name="idp10508816"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
-153–54. </p></div></div></div></div><div class="chapter"
title="Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
+153–54. </p></div></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h1></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
Afrika sør for Sahara. Sytten millioner har allerede dødd. Sytten
usynlig.
</p><p>
Disse medisinene er dyre. Da de ble først introdusert i USA, kostet de
-mellom $10 000 og $15 000 pr. person hvert år. I dag koster noen
-av dem $25 000 pr. år. Med disse prisene har, selvfølgelig, ingen
-afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
-$15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
-Zimbabwe. Med slike priser er disse medisinene fullstendig
-utilgjengelig.<sup>[<a name="idp10615424" href="#ftn.idp10615424" class="footnote">195</a>]</sup>
+mellom 10 000 dollar og 15 000 dollar pr. person hvert år. I dag
+koster noen av dem 25 000 dollar pr. år. Med disse prisene har,
+selvfølgelig, ingen afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall
+av sine innbyggere: 15 000 dollar er tredve ganger brutto
+nasjonalprodukt pr. innbygger i Zimbabwe. Med slike priser er disse
+medisinene fullstendig utilgjengelig.<a href="#ftn.idp10582096" class="footnote" name="idp10582096"><sup class="footnote">[193]</sup></a>
</p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
fra India. Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
-europeiske union.<sup>[<a name="idp10631504" href="#ftn.idp10631504" class="footnote">196</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp106
34752"></a><p>
+europeiske union.<a href="#ftn.idp10598208" class="footnote" name="idp10598208"><sup class="footnote">[194]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp106
01456"></a><p>
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
International Intellectual Property Association karakteriserte det,
<span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
-tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp10098800" href="#ftn.idp10098800" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
+tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><a href="#ftn.idp10049088" class="footnote" name="idp10049088"><sup class="footnote">[195]</sup></a> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge
press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti
patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
-Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp10639344" href="#ftn.idp10639344" class="footnote">198</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp106
42624"></a><p>
+Sør-Afrika.<a href="#ftn.idp10606032" class="footnote" name="idp10606032"><sup class="footnote">[196]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp106
09312"></a><p>
Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at
patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
til medisiner. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
</p><p>
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
-eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp10647984" href="#ftn.idp10647984" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
+eiendoms ukrenkelighet.<a href="#ftn.idp10614704" class="footnote" name="idp10614704"><sup class="footnote">[197]</sup></a> Det var på
grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om
viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
-</p><a class="indexterm" name="idp106
55632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp106
22304"></a><p>
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre
barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan
kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
senatet eller representantenes hus og spør, <span class="quote">«<span class="quote">hvordan har det seg at du
-kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare $1 pr. pille, mens samme pille
-koster en amerikansker $1 500?</span>»</span> Da det ikke finnes et
-<span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli regulering
-av priser i Amerika. Medisinprodusentene unngår dermed denne spiralen ved å
-sikre at det første steget ikke tas. De forsterker idéen om at
-eierrettigheter skal være ukrenkelige. De legger seg på en rasjonell
+kan selge HIV-medisinen i Afrika for bare 1 dollar pr. pille, mens samme
+pille koster en amerikansker 1 500 dollar?</span>»</span> Da det ikke finnes
+et <span class="quote">«<span class="quote">kjapt svar</span>»</span> på det spørsmålet, ville effekten bli
+regulering av priser i Amerika. Medisinprodusentene unngår dermed denne
+spiralen ved å sikre at det første steget ikke tas. De forsterker idéen om
+at eierrettigheter skal være ukrenkelige. De legger seg på en rasjonell
strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
hjel av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles
<span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp106
67312"></a><a class="indexterm" name="idp10669760"></a><a class="indexterm" name="idp10671024"></a><a class="indexterm" name="idp10672336"></a><a class="indexterm" name="idp10673712"></a><a class="indexterm" name="idp10674960"></a><a class="indexterm" name="idp10676272"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp106
33936"></a><a class="indexterm" name="idp10636384"></a><a class="indexterm" name="idp10637648"></a><a class="indexterm" name="idp10638960"></a><a class="indexterm" name="idp10640400"></a><a class="indexterm" name="idp10641648"></a><a class="indexterm" name="idp10642960"></a><p>
Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når den
sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
balansert politikk. For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
-</p><a class="indexterm" name="idp106
80416"></a><a class="indexterm" name="idp10681760"></a><a class="indexterm" name="idp10683104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp106
47104"></a><a class="indexterm" name="idp10648448"></a><a class="indexterm" name="idp10649792"></a><p>
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det
kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer
alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
-</p><a class="indexterm" name="idp106
84624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp106
51248"></a><p>
<span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="idp106
93056"></a><a class="indexterm" name="idp10693872"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10696576"></a><a class="indexterm" name="idp10697680"></a><a class="indexterm" name="idp10698512"></a><a class="indexterm" name="idp10699360"></a><a class="indexterm" name="idp10700208"></a><a class="indexterm" name="idp10701328"></a><a class="indexterm" name="idp10702160"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10704640"></a><a class="indexterm" name="idp10705456"></a><a class="indexterm" name="idp10706288"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp106
59680"></a><a class="indexterm" name="idp10660496"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp10663248"></a><a class="indexterm" name="idp10664352"></a><a class="indexterm" name="idp10665184"></a><a class="indexterm" name="idp10666032"></a><a class="indexterm" name="idp10666880"></a><a class="indexterm" name="idp10668000"></a><a class="indexterm" name="idp10668832"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp10671360"></a><a class="indexterm" name="idp10672176"></a><a class="indexterm" name="idp10673008"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
<span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
-avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
-møte.<sup>[<a name="idp10710176" href="#ftn.idp10710176" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
+avgjørelse fra Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO) om å avlyse et
+møte.<a href="#ftn.idp10676784" class="footnote" name="idp10676784"><sup class="footnote">[198]</sup></a> På forespørsel fra en lang rekke
med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
<span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
felleskapet</span>»</span>. Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte
<span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
719792"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
686352"></a><p>
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
</p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
-ideell.<sup>[<a name="idp10724400" href="#ftn.idp10724400" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
+ideell.<a href="#ftn.idp10690912" class="footnote" name="idp10690912"><sup class="footnote">[199]</sup></a> Prosjektene innenfor temaet var
både kommersielle og ikkekommersielle verker. De involverte i hovedsak
vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for
denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
om WIPO. I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
-konferanse for World Summit on the Information Society (WSIS). På en
+konferanse for Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS). På en
pressekonferanse før innlegget, ble jeg spurt hva jeg skulle snakke om. Jeg
svarte at jeg skulle snakke litt om viktigheten av balanse rundt
immaterielle verdier for utviklingen av informasjonssamfunnet. Ordstyreren
så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed
møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
732784"></a><a class="indexterm" name="idp10734272"></a><a class="indexterm" name="idp10735712"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10738768"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
699424"></a><a class="indexterm" name="idp10700848"></a><a class="indexterm" name="idp10702288"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp10705344"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
behov.
-</p><a class="indexterm" name="idp107
43792"></a><a class="indexterm" name="idp10744896"></a><a class="indexterm" name="idp10745728"></a><a class="indexterm" name="idp10746544"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp107
10320"></a><a class="indexterm" name="idp10711424"></a><a class="indexterm" name="idp10712256"></a><a class="indexterm" name="idp10713072"></a><p>
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre
det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>—og IBM er helt klart en
kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte
-å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp10749536" href="#ftn.idp10749536" class="footnote">202</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idp107
55488"></a><a class="indexterm" name="idp10756976"></a><a class="indexterm" name="idp10757808"></a><p>
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<a href="#ftn.idp10716064" class="footnote" name="idp10716064"><sup class="footnote">[200]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp107
22016"></a><a class="indexterm" name="idp10723504"></a><a class="indexterm" name="idp10724336"></a><p>
Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
vilkårene i deres programvarelisens blir respektert av de som tar i bruk fri
programvare. Vilkårene i den lisensen er uten tvil forskjellig fra
vilkårene i en proprietær programvarelisens. For eksempel krever fri
-programvare lisensiert med den generelle offentlige lisensen (GPL), at
-kildekoden for programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og
-videredistribuerer programvaren. Men dette kravet er kun effektivt hvis
-opphavsrett råder over programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over
-programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
-i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
-Microsoft.
-</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp10767408"></a><p>
+programvare lisensiert med General Public License (GPL), at kildekoden for
+programvare gjøres tilgjengelig for alle som endrer og videredistribuerer
+programvaren. Men dette kravet er kun effektivt hvis opphavsrett råder over
+programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over programvare, så kunne ikke
+fri programvare pålegge slike krav på de som tar i bruk programvaren. Den
+er dermed like avhengig av åndsverksloven som Microsoft.
+</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp10733824"></a><p>
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og
ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I
følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
-slikt møte.<sup>[<a name="idp10770080" href="#ftn.idp10770080" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
+slikt møte.<a href="#ftn.idp10736496" class="footnote" name="idp10736496"><sup class="footnote">[201]</sup></a> Og uten støtte fra USA ble
møtet avlyst.
</p><p>
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
-</p><a class="indexterm" name="idp107
73424"></a><a class="indexterm" name="idp10774816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp107
39840"></a><a class="indexterm" name="idp10741232"></a><p>
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
WIPO.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="idp107
77728"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp107
44144"></a><p>
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
-</p><a class="indexterm" name="idp107
79440"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp107
45856"></a><p>
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det
meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>. Uten den vil
å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er
tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="idp107
48528"></a><a class="indexterm" name="idp10784400"></a><a class="indexterm" name="idp10785520"></a><a class="indexterm" name="idp10786336"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp107
15056"></a><a class="indexterm" name="idp10750864"></a><a class="indexterm" name="idp10751984"></a><a class="indexterm" name="idp10752800"></a><p>
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
<span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk
kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker
allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om Internettets
protokoller hadde vært patentert?
-</p><a class="indexterm" name="idp107
89136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp107
55600"></a><p>
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres
med disse rettighetene, igjen fordi det er <span class="emphasis"><em>de</em></span> som eier
rettighetene. Hvis de ønsker å <span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> eller
<span class="quote">«<span class="quote">frasi</span>»</span> seg sine rettigheter, så er det helt etter boka i vår
-tradisjon. Når Bill Gates gir bort mer enn $20 milliarder til gode formål,
-så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet. Det er heller
-tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at individer har
-retten til å bestemme hva de vil gjøre med <span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
+tradisjon. Når Bill Gates gir bort mer enn 20 milliarder dollar til gode
+formål, så er ikke det uforenelig med målene til eiendomssystemet. Det er
+heller tvert i mot, akkurat hva eiendomssystemet er ment å oppnå, at
+individer har retten til å bestemme hva de vil gjøre med
+<span class="emphasis"><em>sin</em></span> eiendom.
</p><a class="indexterm" name="idxboland"></a><p>
Når Ms. Boland sier at det er noe galt med et møte <span class="quote">«<span class="quote">som har som sitt
og eiendommene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var
avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet
som kunne forstyrre denne kontrollen.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
802752"></a><a class="indexterm" name="idp10803568"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
769280"></a><a class="indexterm" name="idp10770096"></a><p>
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
-vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp10804896" href="#ftn.idp10804896" class="footnote">204</a>]</sup>
+vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<a href="#ftn.idp10771424" class="footnote" name="idp10771424"><sup class="footnote">[202]</sup></a>
Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste
valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
<span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>. Trenden er
mot det føydale.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
808336"></a><a class="indexterm" name="idp10809584"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
774864"></a><a class="indexterm" name="idp10776112"></a><p>
Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
kommentarfeltet. Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en
kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp10
812144"></a><a class="indexterm" name="idp10813504"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp10
778736"></a><a class="indexterm" name="idp10780096"></a><p>
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
(<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
-</p><a class="indexterm" name="idp10
818352"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
784880"></a><p>
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I
stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
verden, blitt?
</p><p>
-Det kan være galskap å forvente at en mektig myndigshetsperson skal si
+Det kan være galskap å forvente at en mektig myndighetsperson skal si
sannheten. Det kan være galskap å tro at myndighetenes politikk skal gjøre
mer enn å tjene de mektigste interesser. Det kan være galskap å argumentere
for å bevare en tradisjon som har vært en del av vår tradisjon for
mesteparten av vår historie—fri kultur.
</p><p>
Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
826336"></a><a class="indexterm" name="idp10827120"></a><a class="indexterm" name="idp10827936"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
792864"></a><a class="indexterm" name="idp10793616"></a><a class="indexterm" name="idp10794432"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
</p><p>
Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
for våre tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="idp108
38800"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp108
05296"></a><p>
<span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
-individer.<sup>[<a name="idp10840784" href="#ftn.idp10840784" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
-saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp10848144" href="#ftn.idp10848144" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
+individer.<a href="#ftn.idp10807280" class="footnote" name="idp10807280"><sup class="footnote">[203]</sup></a> Eminem har nettopp blitt
+saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<a href="#ftn.idp10814640" class="footnote" name="idp10814640"><sup class="footnote">[204]</sup></a> Historien om hvordan Bob Dylan har
<span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
-over.<sup>[<a name="idp10850816" href="#ftn.idp10850816" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
+over.<a href="#ftn.idp10817312" class="footnote" name="idp10817312"><sup class="footnote">[205]</sup></a> En på innsiden i
Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer
<span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk
[gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
en datamaskin for å dele innhold.
-</p><a class="indexterm" name="idp108
55296"></a><a class="indexterm" name="idp10856048"></a><a class="indexterm" name="idp10856864"></a><a class="indexterm" name="idp10857648"></a><a class="indexterm" name="idp10858464"></a><a class="indexterm" name="idp10859280"></a><a class="indexterm" name="idp10860096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp108
21792"></a><a class="indexterm" name="idp10822544"></a><a class="indexterm" name="idp10823360"></a><a class="indexterm" name="idp10824144"></a><a class="indexterm" name="idp10824960"></a><a class="indexterm" name="idp10825776"></a><a class="indexterm" name="idp10826592"></a><p>
I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
-ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp10862400" href="#ftn.idp10862400" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
+ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<a href="#ftn.idp10828896" class="footnote" name="idp10828896"><sup class="footnote">[206]</sup></a> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
-landet.<sup>[<a name="idp10864832" href="#ftn.idp10864832" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
+landet.<a href="#ftn.idp10831328" class="footnote" name="idp10831328"><sup class="footnote">[207]</sup></a> Jeg har fortalt en mørk
historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet.
Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10615424" href="#idp10615424" class="para">195</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10582096" class="footnote"><p><a href="#idp10582096" class="para"><sup class="para">[193] </sup></a>
Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
#55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
utviklingsland dem de trenger—og halvparten av dem er i Brasil.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10631504" href="#idp10631504" class="para">196</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10598208" class="footnote"><p><a href="#idp10598208" class="para"><sup class="para">[194] </sup></a>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
-37. <a class="indexterm" name="idp10632576"></a> <a class="indexterm" name="idp10633680"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10098800" href="#idp10098800" class="para">197</a>] </sup>
+37. <a class="indexterm" name="idp10599280"></a> <a class="indexterm" name="idp10600384"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10049088" class="footnote"><p><a href="#idp10049088" class="para"><sup class="para">[195] </sup></a>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
-Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, a
-Report Prepared for the World Intellectual Property Organization</em>
-(Washington, D.C., 2000), 14, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For a firsthand
-account of the struggle over South Africa, see Hearing Before the
-Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
-Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
-July 1999), 150–57 (statement of James Love).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10639344" href="#idp10639344" class="para">198</a>] </sup>
+Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
+rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon</em>
+(Washington, D.C., 2000), 14, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #56</a>. For en førstehånds
+beskrivelse av kampen om Sør-Afrika, se Høring foorran underkomite for
+kriminalomsorg, medikamentregelverk og menneskelige ressurser, House
+Committee on Government Reform, H. Rep., 1. økt., Ser. No. 106-126 (22. juli
+1999), 150–57 (uttalelse fra James Love).
+</p></div><div id="ftn.idp10606032" class="footnote"><p><a href="#idp10606032" class="para"><sup class="para">[196] </sup></a>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
-rapport forberedt for the World Intellectual Property
-Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10647984" href="#idp10647984" class="para">199</a>] </sup>
+rapport forberedt for Verdens opphavsrettsorganisasjon</em>
+(Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div id="ftn.idp10614704" class="footnote"><p><a href="#idp10614704" class="para"><sup class="para">[197] </sup></a>
Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10710176" href="#idp10710176" class="para">200</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10676784" class="footnote"><p><a href="#idp10676784" class="para"><sup class="para">[198] </sup></a>
Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
#60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10724400" href="#idp10724400" class="para">201</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10690912" class="footnote"><p><a href="#idp10690912" class="para"><sup class="para">[199] </sup></a>
Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10749536" href="#idp10749536" class="para">202</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10716064" class="footnote"><p><a href="#idp10716064" class="para"><sup class="para">[200] </sup></a>
Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10770080" href="#idp10770080" class="para">203</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10736496" class="footnote"><p><a href="#idp10736496" class="para"><sup class="para">[201] </sup></a>
Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10804896" href="#idp10804896" class="para">204</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10771424" class="footnote"><p><a href="#idp10771424" class="para"><sup class="para">[202] </sup></a>
Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
-210–20. <a class="indexterm" name="idp10638896"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10840784" href="#idp10840784" class="para">205</a>] </sup>
+210–20. <a class="indexterm" name="idp10605872"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp10807280" class="footnote"><p><a href="#idp10807280" class="para"><sup class="para">[203] </sup></a>
John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
<span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10848144" href="#idp10848144" class="para">206</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10814640" class="footnote"><p><a href="#idp10814640" class="para"><sup class="para">[204] </sup></a>
Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued … by a Little Old
Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10850816" href="#idp10850816" class="para">207</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10817312" class="footnote"><p><a href="#idp10817312" class="para"><sup class="para">[205] </sup></a>
Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10862400" href="#idp10862400" class="para">208</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10828896" class="footnote"><p><a href="#idp10828896" class="para"><sup class="para">[206] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10864832" href="#idp10864832" class="para">209</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp10831328" class="footnote"><p><a href="#idp10831328" class="para"><sup class="para">[207] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Etterord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h2></div></div></div><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h1></div></div></div><p>
imot, men likevel, det betyr noe. Og dermed vil jeg skissere, i den andre
delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
fri kultur.
-</p><div class="section"
title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
-rundt ytterpunktene—som en stor entel/eller: enten eiendom eller
+rundt ytterpunktene—som en stor enten/eller: enten eiendom eller
anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt. Hvis
dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
</p><p>
omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
lim</span>»</span>-verden som definerer Internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
-</p><a class="indexterm" name="idp108
91328"></a><a class="indexterm" name="idp10892720"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp108
57696"></a><a class="indexterm" name="idp10859088"></a><p>
Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>—og
dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det. Med andre ord, vi trenger en
måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
-</p><div class="section"
title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
igjen dette problemet fra andre omgivelser. Tenk på personvern. Før
Internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
privatliv sikret på grunn av en ineffektiv arkitektur for innsamling av
data, og dermed en markedbegrensning (kostnad) for enhver som ønsket å samle
disse dataene. Hvis du var en mistenkt spion for Nord-Korea som arbeidet
-for CIA, så ville uten til ditt privatliv ikke være sikret. Men det er på
+for CIA, så ville uten tvil ditt privatliv ikke være sikret. Men det er på
grunn av at CIA ville (får vi håpe) finne det verdifullt nok å bruke de
tusenvis av pengene som trengtes for å spore deg. Men for de fleste av oss
-(igjen så kan vi håpe) betalte deg seg ikke å spionere på oss. Denne høyst
+(igjen så kan vi håpe) betalte det seg ikke å spionere på oss. Denne høyst
ineffektive arkitekturen til den virkelige verden betyr at de fleste av oss
kan nyte en rimelig robust andel privatliv. Dette privatlivet er garantert
oss av friksjon. Ikke fra lovverket (det er ingen lov som beskytter
<span class="quote">«<span class="quote">privatlivet</span>»</span> i det offentlige rom) og mange plasser ikke av
-normer (kikking og sladder er bare morro), men i stedet fra kostnadene som
+normer (kikking og sladder er bare moro), men i stedet fra kostnadene som
friksjon påfører enhver som ønsker å spionere.
-</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp10
910192"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp10
876736"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
Inn kommer Internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet
inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
friksjonen.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
915344"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
881840"></a><p>
Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for
biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
personvernet fra tidligere tider.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
918176"></a><a class="indexterm" name="idp10919488"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
884672"></a><a class="indexterm" name="idp10885984"></a><p>
Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på Internettet. Det er erkjennelsen om
at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
-lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp10922256" href="#ftn.idp10922256" class="footnote">210</a>]</sup>
+lover som gjør det friksjonen gjorde.<a href="#ftn.idp10888816" class="footnote" name="idp10888816"><sup class="footnote">[208]</sup></a>
Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
gitt som utgangspunkt.
-</p><a class="indexterm" name="idp10
926432"></a><a class="indexterm" name="idp10927712"></a><a class="indexterm" name="idp10929104"></a><a class="indexterm" name="idp10929920"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp10
892992"></a><a class="indexterm" name="idp10894272"></a><a class="indexterm" name="idp10895664"></a><a class="indexterm" name="idp10896480"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort
kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og
fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
-</p><a class="indexterm" name="idp109
41344"></a><a class="indexterm" name="idp10942624"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp109
07856"></a><a class="indexterm" name="idp10909136"></a><p>
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som
<span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
-produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10944720"></a>
-<a class="indexterm" name="idp10945552"></a>
+produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp10911232"></a>
+<a class="indexterm" name="idp10912064"></a>
</p><p>
Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free
opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
passivt garantert.
-</p><a class="indexterm" name="idp109
48672"></a><a class="indexterm" name="idp10950064"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp109
15184"></a><a class="indexterm" name="idp10916576"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og
vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
-</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp109
58544"></a><a class="indexterm" name="idp10959648"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp109
25104"></a><a class="indexterm" name="idp10926208"></a><p>
Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
-</p><a class="indexterm" name="idp109
63376"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp109
29968"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt incentiv for
folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Loven har vært
blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
som ikke er allemannseie.
-</p><a class="indexterm" name="idp109
67616"></a><a class="indexterm" name="idp10968864"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp109
34144"></a><a class="indexterm" name="idp10935392"></a><p>
Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til
å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
tidligere.
-</p><a class="indexterm" name="idp109
74240"></a><a class="indexterm" name="idp10976016"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp109
40704"></a><a class="indexterm" name="idp10942480"></a><p>
Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
-</p><a class="indexterm" name="idp109
79104"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp109
45568"></a><p>
Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon
for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
vitenskap.
-</p><a class="indexterm" name="idp109
80640"></a><a class="indexterm" name="idp10983072"></a><a class="indexterm" name="idp10984320"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp109
47040"></a><a class="indexterm" name="idp10949536"></a><a class="indexterm" name="idp10950784"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
-</p><a class="indexterm" name="idp109
89136"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp109
55616"></a><p>
Inn kommer Creative Commons. Creative Commons er et ikke-kommersielt
selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
University. Selskapets mål er å bygge et lag av
bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
gjenopprette allemannseiet.
-</p><a class="indexterm" name="idp109
98848"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp109
65328"></a><p>
Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative
Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
(<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
1002000"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
0968480"></a><p>
Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
reservert</span>»</span>-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-forfatter var
en total suksess.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
1010592"></a><a class="indexterm" name="idp11011408"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
0977184"></a><a class="indexterm" name="idp10978000"></a><p>
Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i
bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
steg også bruktprisen på boken.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
1014400"></a><a class="indexterm" name="idp11015648"></a><a class="indexterm" name="idp11016464"></a><a class="indexterm" name="idp11017280"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
0980992"></a><a class="indexterm" name="idp10982304"></a><a class="indexterm" name="idp10983120"></a><a class="indexterm" name="idp10983936"></a><p>
Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
-høy<sup>[<a name="idp11021248" href="#ftn.idp11021248" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
+høy<a href="#ftn.idp10987904" class="footnote" name="idp10987904"><sup class="footnote">[209]</sup></a>), slipper disse artistene innhold
ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
for kreativitet kan vokse.
</p><p>
til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil
gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
-</p><a class="indexterm" name="idp1
1029776"></a><a class="indexterm" name="idp11031184"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp1
0996432"></a><a class="indexterm" name="idp10997840"></a></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
<span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi
har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
Hver av dem er et steg, ikke et mål. Men hver av disse stegene vil føre oss
et godt stykke mot vårt mål.
-</p><div class="section"
title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte. Hvis du
kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
på vår fortid. Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
</p><p>
-Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp11046256" href="#ftn.idp11046256" class="footnote">212</a>]</sup>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
+Loven burde derfor endre dette kravet<a href="#ftn.idp11012928" class="footnote" name="idp11012928"><sup class="footnote">[210]</sup></a>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
som vil skape incentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
</p><p>
noe myndighetene gjorde. Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
standarder utviklet av andre.
-</p><div class="section"
title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
+</p><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten. Når en
sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift. Som
redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir—mens det
gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
innhold.
-</p></div><div class="section"
title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
til at en mistet opphavsretten. Det var en veldig streng straff for å ikke
overholde en regulatorisk regel—omtrent som å dømme noen til
konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være
at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
-ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp11061104" href="#ftn.idp11061104" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
+ikke gir tillatelse.<a href="#ftn.idp11027696" class="footnote" name="idp11027696"><sup class="footnote">[211]</sup></a> Meningen til et
umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
som har vært utviklet av andre.
-</p><a class="indexterm" name="idp110
66768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp110
33360"></a><p>
For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
-merke CDer, så ville den foreslå dette til
+merke CD-er, så ville den foreslå dette til
opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
andre forslag kunne legges frem. Opphavsrettskontoret ville så velge det
forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
tilgjengelig. Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
rettighetene for et bestemt type innhold. Det ville være enkelt å hevde
disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
-</p></div></div><div class="section"
title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
+</p></div></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
individuelle forfattere.
Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte
<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
forslaget enda mer radikalt. <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
-et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp11077856" href="#ftn.idp11077856" class="footnote">214</a>]</sup>
+et forslag om fjorten års vernetid.<a href="#ftn.idp11044448" class="footnote" name="idp11044448"><sup class="footnote">[212]</sup></a>
Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
</p><p>
Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
levetid. Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
-prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varighetenen til
+prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varigheten til
opphavsretten.
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
håndtere.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp110
89856"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp110
56448"></a><p>
<span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm
belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
-pensjon.<sup>[<a name="idp11091968" href="#ftn.idp11091968" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
+pensjon.<a href="#ftn.idp11058560" class="footnote" name="idp11058560"><sup class="footnote">[213]</sup></a> Hvis vi belaster veteraner med
så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
</p></li><li class="listitem"><p>
enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
president?
-</p></div><div class="section"
title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp11102608"></a><a class="indexterm" name="idp11103408"></a><p>
+</p></div><div class="section"
><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp11069248"></a><a class="indexterm" name="idp11070048"></a><p>
Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
108512"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp11
075152"></a><p>
Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
-oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp11110000" href="#ftn.idp11110000" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
+oversettelser og dramatiseringer av et verk.<a href="#ftn.idp11076640" class="footnote" name="idp11076640"><sup class="footnote">[214]</sup></a> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
dommere, dommer Benjamin Kaplan.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
-idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp11112864" href="#ftn.idp11112864" class="footnote">217</a>]</sup>
+idéer og uttrykk.<a href="#ftn.idp11079504" class="footnote" name="idp11079504"><sup class="footnote">[215]</sup></a>
</p></blockquote></div><p>
Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være
viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
-det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp11116352"></a>
+det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp11082992"></a>
</p><p>
<span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
teknologier muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det
er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
prosessen. Den kveler den.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
120080"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp11
086720"></a><p>
Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
-Eastwood-CDen. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
+Eastwood-CD-en. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et
dikt—så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
uoverskuelige. Her gir en lovfestet rett mer mening.
I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
-Goldstein.<sup>[<a name="idp11122848" href="#ftn.idp11122848" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
+Goldstein.<a href="#ftn.idp11089488" class="footnote" name="idp11089488"><sup class="footnote">[216]</sup></a> Hans syn er at loven bør
skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
</p><p>
Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
til å vokse. Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
-</p></div><div class="section"
title="16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen</h3></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen</h3></div></div></div><p>
Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
presserende for de fleste—musikk. Det er ingen andre policy-tema som
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
-Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CDer.
+Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe CD-er.
</p></li><li class="listitem"><p>
Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
-vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
+vurderer hva slags CD-er de vil kjøpe.
</p></li><li class="listitem"><p>
Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp111
40912"></a><a class="indexterm" name="idp11141984"></a><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp111
07552"></a><a class="indexterm" name="idp11108624"></a><p>
Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må
unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
Internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
bryter.
-</p><a class="indexterm" name="idp111
48192"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp111
14832"></a><p>
I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
gir deg direkte tilgang til innhold—slik som Internettradio, innhold
som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det
mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler
for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
-form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp11156928" href="#ftn.idp11156928" class="footnote">219</a>]</sup>
+form av MP3er via nettet.<a href="#ftn.idp11123568" class="footnote" name="idp11123568"><sup class="footnote">[217]</sup></a>
</p><p>
Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet
til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
måte som gir noe tilbake til kunstneren.
-</p><a class="indexterm" name="idp111
65968"></a><a class="indexterm" name="idp11167072"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp111
32608"></a><a class="indexterm" name="idp11133712"></a><p>
Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra
forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
(Internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
kompenseres for denne skaden. På samme måte som tobakksteknologien skadet
-helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
+helsen til millioner av amerikanere, eller asbestteknologien forårsaket
alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
</p><p>
eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på Internett, så
bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
</p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
-Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved
-Harvard.<sup>[<a name="idp11180624" href="#ftn.idp11180624" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
+Idéen er basert på et forslag lansert av jussprofessor William Fisher ved
+Harvard.<a href="#ftn.idp11147264" class="footnote" name="idp11147264"><sup class="footnote">[218]</sup></a> Fisher foreslår en veldig lur
måte rundt den pågående stillingskrigen på Internettet. I følge hans plan
ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
eksisterende systemet. Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
gi kompensasjon i den grad skade kan påvises. Denne kompensasjonen ville
være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
-regimer. Og det ville kreve fornying etter en periode pa noen år. Hvis det
+regimer. Og det ville kreve fornying etter en periode på noen år. Hvis det
fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke
lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
kontrollere tilgang.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
203568"></a><a class="indexterm" name="idp11204816"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp11
170192"></a><a class="indexterm" name="idp11171440"></a><p>
Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
-</p><a class="indexterm" name="idp111
62800"></a><a class="indexterm" name="idp11209008"></a><a class="indexterm" name="idp11209824"></a><a class="indexterm" name="idp11210640"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp111
29440"></a><a class="indexterm" name="idp11175632"></a><a class="indexterm" name="idp11176448"></a><a class="indexterm" name="idp11177264"></a><p>
Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
kostnadene knyttet til Cd-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real
Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det
bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
-</p><a class="indexterm" name="idp11
214336"></a><a class="indexterm" name="idp11215152"></a><a class="indexterm" name="idp11216272"></a><a class="indexterm" name="idp11217104"></a><a class="indexterm" name="idp11218208"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp11
180960"></a><a class="indexterm" name="idp11181776"></a><a class="indexterm" name="idp11182896"></a><a class="indexterm" name="idp11183728"></a><a class="indexterm" name="idp11184832"></a><p>
Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
<span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV
har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
ødelegge Internettet. Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
som Internettet er.
-</p></div><div class="section"
title="16.2.5. 5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
synet ødelegge loven.
-</p><a class="indexterm" name="idp112
38848"></a><a class="indexterm" name="idp11239632"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp112
05424"></a><a class="indexterm" name="idp11206208"></a><p>
Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en
<span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende
foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
-åpenbar.<sup>[<a name="idp11242416" href="#ftn.idp11242416" class="footnote">221</a>]</sup>
+åpenbar.<a href="#ftn.idp11208992" class="footnote" name="idp11208992"><sup class="footnote">[219]</sup></a>
</p><p>
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men
som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
-lav.<sup>[<a name="idp11246016" href="#ftn.idp11246016" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
+lav.<a href="#ftn.idp11212592" class="footnote" name="idp11212592"><sup class="footnote">[220]</sup></a> De ser et system som har
eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
-samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
+samfunnsfagundervisning lærte dem at det fungerer.
</p><p>
aldri oppnå rettferdighet.
</p><p>
Disse kostnadene forstyrrer fri kultur på mange vis. En advokats tid
-faktureres hos de største firmaene for mer enn $400 pr. time. Hvor mye tid
-bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
+faktureres hos de største firmaene for mer enn 400 dollar pr. time. Hvor mye
+tid bør en slik advokat bruke på å lese sakene nøye, eller undersøke obskure
rettskilder. Svaret er i økende grad: svært lite. Jussen er avhengig av
nøye formulering og utvikling av doktrine, men nøye formulering og utvikling
av doktrine er avhengig av nøyaktig arbeid. Men nøyaktig arbeid koster for
Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven
altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
-</p><a class="indexterm" name="idp112
56320"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp112
22880"></a><p>
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du
kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
-</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp10922256" href="#idp10922256" class="para">210</a>] </sup>
+</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idp10888816" class="footnote"><p><a href="#idp10888816" class="para"><sup class="para">[208] </sup></a>
der teknologi definerer personvernregler). Se også Jeffrey Rosen,
<em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
-mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11021248" href="#idp11021248" class="para">211</a>] </sup>
+mellom teknologi og personvern).</p></div><div id="ftn.idp10987904" class="footnote"><p><a href="#idp10987904" class="para"><sup class="para">[209] </sup></a>
<em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11046256" href="#idp11046256" class="para">212</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp11012928" class="footnote"><p><a href="#idp11012928" class="para"><sup class="para">[210] </sup></a>
-Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
+Forslaget jeg fremmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
-andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11061104" href="#idp11061104" class="para">213</a>] </sup>
+andre land.</p></div><div id="ftn.idp11027696" class="footnote"><p><a href="#idp11027696" class="para"><sup class="para">[211] </sup></a>
En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale incentivene dette gir.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11077856" href="#idp11077856" class="para">214</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp11044448" class="footnote"><p><a href="#idp11044448" class="para"><sup class="para">[212] </sup></a>
<span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
(25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11091968" href="#idp11091968" class="para">215</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp11058560" class="footnote"><p><a href="#idp11058560" class="para"><sup class="para">[213] </sup></a>
Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11110000" href="#idp11110000" class="para">216</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp11076640" class="footnote"><p><a href="#idp11076640" class="para"><sup class="para">[214] </sup></a>
Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
York: Columbia University Press, 1967), 32.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11112864" href="#idp11112864" class="para">217</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp11079504" class="footnote"><p><a href="#idp11079504" class="para"><sup class="para">[215] </sup></a>
Ibid., 56.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11122848" href="#idp11122848" class="para">218</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp11089488" class="footnote"><p><a href="#idp11089488" class="para"><sup class="para">[216] </sup></a>
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
-187–216. <a class="indexterm" name="idp10923952"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11156928" href="#idp11156928" class="para">219</a>] </sup>
+187–216. <a class="indexterm" name="idp10890512"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp11123568" class="footnote"><p><a href="#idp11123568" class="para"><sup class="para">[217] </sup></a>
For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11180624" href="#idp11180624" class="para">220</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp11147264" class="footnote"><p><a href="#idp11147264" class="para"><sup class="para">[218] </sup></a>
<a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
CNET News.com, 27. august 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #84</a>. Forslaget fra Fisher
er ganske likt forslaget til Richard Stallman når det gjelder DAT. I
motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
-kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
+kunstnere proporsjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
-forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11196272"></a> <a class="indexterm" name="idp11197088"></a>
-<a class="indexterm" name="idp11197904"></a>
-<a class="indexterm" name="idp11198736"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11242416" href="#idp11242416" class="para">221</a>] </sup>
+forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp11162896"></a> <a class="indexterm" name="idp11163712"></a>
+<a class="indexterm" name="idp11164528"></a>
+<a class="indexterm" name="idp11165360"></a>
+</p></div><div id="ftn.idp11208992" class="footnote"><p><a href="#idp11208992" class="para"><sup class="para">[219] </sup></a>
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
(2001): 1057, 1069–70.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp11246016" href="#idp11246016" class="para">222</a>] </sup>
+</p></div><div id="ftn.idp11212592" class="footnote"><p><a href="#idp11212592" class="para"><sup class="para">[220] </sup></a>
Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
til det juridiske system. Se, for eksempel,
-<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp11244096"></a>
-</p></div></div></div><div class="chapter"
title="Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
+<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp11210672"></a>
+</p></div></div></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h1></div></div></div><p>
I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle
som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
ustabile. Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
lenken. Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
til en passende referanse til materialet.
-</p></div><div class="chapter"
title="Takk til"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="chapter"
><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h1></div></div></div><p>
Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
-</p><a class="indexterm" name="idp112
68240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp112
35008"></a><p>
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
-</p></div><div class="index" title="Indeks"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp11278448"></a>Indeks</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8181360">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8181360">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgkollegiet, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp7128624">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp11278704"></a>Kolofon</h2><p>
-The Penguin Press, medlem av Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street New
-York, Yew Uork, USA
+</p></div><div class="index"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="idp11245216"></a>Register</h1></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>alkoholforbud, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balanse for innhold fra USA i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>e-bok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Amerikansk forening for juss-biblioteker, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>engelsk, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>europeisk, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>forbryterstraff for krenkelse av, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>frihet til nyskaping balansert med rimelig kompensasjon i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kopier som kjernetema for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registreringskrav for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>som ex post modalitetsregulering, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>teknologi som automatisk håndhever av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>vernetidesutvidelser i, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>offentliggjøringsrettigheter for bilder av, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospektive samlinger om, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>historisk endring i opphavsrettslig dekning av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>rimelig bruk vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>teknologisk utvikling og, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bevisst krenkelse, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer brukmåter for, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-er</dt><dd><dl><dt>mikseteknologi og, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>-<a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>codePink-kvinner i fred, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Court of Appeals</dt><dd><dl><dt>Ninth Circuit, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>-<a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Doctorow, Cory, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Down and Out in the Magic Kingdom (Doctorow), <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-bøker, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>uhåndgripeligheten til, <a class="indexterm" href="#idp8100640">«Eiendom»</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>flere opphavsrettigheter knyttet til, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>filmtrailer-reklamene til, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>fjernkontroll for kanalbytte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Forsikring mot feil og utelatelser, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>førstesalgs-doktrinen, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>den engelske juridiske etableringen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>fire modaliteter for begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restureringsinnsatser på tidligere fasetter av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fremskritts-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Handels-bestemmelsen i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om kreativ eiendom, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>opphavsrettsformål som er etablert i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>strukturelle kontrollmekanismer i, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hack, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>Handelsdepartementet, USAs, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Handikappede amerikanere-loven (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>håndvåpen, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om interesseavveininger i opphavsrettslovgivning, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>om TV-reklame-bannlysning, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til domstolavgjørelser fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internasjonal organisasjon for saker om, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, Internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>etablert industri mot, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opphavsrettslig regulatorisk balanse mistet med, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>-<a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a>-<a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp8100640">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>juridiske realist-bevegelsen, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kazaa, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponistens rettigheter versus produsentenes rettigheter i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>i grunnlovens Fremskritts-bestemmelse, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>konstitusjonelle makt til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>opphavsrettens vernetid utvidet av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>på videospiller-teknologi, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>konstitusjonell tradisjon med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>-<a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>sedvanerettsbeskyttelse av, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å omforme tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred-saken involvering til, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>føderal vs. nasjonal, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>sedvane vs. positiv, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>som begrensningsmodalitet, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marihuana-politikkprosjektet, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx-brødrene, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>kommersielle imperativer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>myndighetssak mot, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>miljøbevegelse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>-<a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>antall registreringer på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>erstatning for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>venturekapital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nasjonal skribentunion, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nick og Norm anti-narkotikakampanjen, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Ninth Circuit Court of Appeals, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fire regulatoriske modaliteter til, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>fornyelsesevnen til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>konstitusjonellt formål med, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>omfang for, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>til naturlige forfattere vs. selskaper, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>Opphavsrettslov (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>orginalisme, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Ørneforumet, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>-<a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>fremtidige patenter og fremtidige opphavsrettigheter i, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a>-<a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>forbryterstraff for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatorisk balanse tapt i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>-<a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>i utviklingen av innholdsindustri, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>-<a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artisthonorar i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internettradio hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>-<a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>-<a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristoteles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positiv rett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>-<a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>lobbymakten til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om Internettradio-avgifter, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>stevning i sak om om krenkelse av opphavsrett tatt ut av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>fire modaliteter for, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>som beskyttelse av det etablerte, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>-<a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internett-byrder på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>juridisk skremselstaktikk mot, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>selskaper</dt><dd><dl><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>opphavsrettvernetid for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bevisst krenkelse-kjennelser i, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>de enkelte saksøkte skremt av, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>-<a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>-<a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolis (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>historie av opphavsrettslovgivning i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>surfing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>konstitusjonell garanti for, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>opphavsretthensikten endret av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>opphavsrettshåndheving kontrollert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kontrovers unngått av, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>-<a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>-<a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>-<a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>-<a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgforsamling, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venturekapitalister, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Verdens opphavsrettsorganisasjon (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>-<a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>-<a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>-<a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Skader borgere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>-<a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>-<a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>-<a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>-<a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>-<a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>-<a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp6260480">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div><div class="colophon"><h1 class="title"><a name="idp11245472"></a>Kolofon</h1><p>
+Denne digitale boken ble publisert av Petter Reinholdtsen i 2014.
</p><p>
-Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig. Alle rettigheter forbeholdt.
+Den opprinnelige innbundede boka ble publisert i 2004 av The Penguin Press,
+medlem av Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street New York, Yew Uork,
+USA
+</p><p>
+Opphavsrettbeskyttet © Lawrence Lessig. Noen rettigheter forbeholdt.
+</p><p>
+Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
+Creative Commons-lisens. Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
+utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt. For mer informasjon
+om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
</p><p>
Utdrag fra redaktørartikkel <span class="quote">«<span class="quote">The Coming of Copyright
Perpetuity,</span>»</span> <em class="citetitle">The New York Times</em>, 16. januar
2003. Opphavsrettsbeskyttet © 2003 The New York Times Co. Gjengitt med
tillatelse.
</p><p>
-Humortegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-humortegning">Figur 10.18, “Videospiller/håndvåpen-humortegning”</a> er laget
+Vitsetegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. Videospiller/håndvåpen-vitsetegning">Figur 10.18, «Videospiller/håndvåpen-vitsetegning»</a> er laget
av Paul Conrad. Opphavsretten tilhører Tribune Media Services, Inc. Alle
rettigheter forbeholdt. Gjengitt med tillatelse.
</p><p>
-Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, “Mønster for moderne mediaeierskap.”</a>
+Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, «Mønster for moderne mediaeierskap.»</a>
kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
</p><p>
Cataloging-in-Publication-data til Library of Congress
</p><p>
Inkluderer register.
</p><p>
-ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
-</p><p>
-1. Immaterielle rettigheter—USA. 2. Massemedia—SA.
-</p><p>
-3. Teknologiske nyvinninger—USA. 4. Kunst—USA. I. Tittel.
-</p><p>
-KF2979.l47
+</p><div class="informaltable"><a name="isbn"></a><table border="1"><colgroup><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">ISBN</th><th align="left">Format / MIME-type</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">text/plain</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/pdf</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">text/html</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/epub+zip</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/docbook+xml</td></tr><tr><td align="left">978-82-92812-XX-Y</td><td align="left">application/x-mobipocket-ebook</td></tr></tbody></table></div><p>
</p><p>
-343.7309'9—dc22
+1. Immaterielle rettigheter—USA.
</p><p>
-Denne boken er trykt på syrefritt papir.
+2. Massemedia—USA.
</p><p>
-Trykt i USA
+3. Teknologiske nyvinninger—USA.
</p><p>
-1 3 5 7 9 10 8 6 4
+4. Kunst—USA. I. Tittel.
</p><p>
-Utformet av Marysarah Quinn
+KF2979.l47 2004
</p><p>
-Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
-Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
-registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
-fra GitHub</a>. Rapporter feil med oversettelsen via GitHub.
+343.7309'9—dc22 2003063276
</p><p>
-Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
-publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
-system, or transmitted, in any form or by any means (electronic, mechanical,
-photocopying, recording or otherwise), without the prior written permission
-of both the copyright owner and the above publisher of this book.
+Kildekoden til denne versjonen av teksten er skrevet i DocBook-notasjon og
+de andre formatene er avledet fra DocBook-kilden. DocBook-koden er basert på
+en DocBook XML versjon laget av Hans Schou, og utvidet med formattering og
+registerreferanser av Petter Reinholdtsen. Kildefilene til denne boken er
+tilgjengelig som <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">et
+github-prosjekt</a>.
</p><p>
-The scanning, uploading, and distribution of this book via the Internet or
-via any other means without the permission of the publisher is illegal and
-punishable by law. Please purchase only authorized electronic editions and
-do not participate in or encourage electronic piracy of copyrighted
-materials. Your support of the author's rights is appreciated.
+Oversatt til bokmål på dugnad av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund
+og Kirill Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med registeroppføringene
+samt Morten Sickel og Alexander Alemayhu for hjelp med bildene. Rapporter
+feil med oversettelsen via GitHub.
</p></div></div></body></html>
projects / text-free-culture-lessig.git / blobdiff