-The strategy of this rhetoric, like the strategy of most of Valenti's
-rhetoric, is brilliant and simple and brilliant because simple. The
-<span class="quote">«<span class="quote">central theme</span>»</span> to which <span class="quote">«<span class="quote">reasonable men and
-women</span>»</span> will return is this: <span class="quote">«<span class="quote">Creative property owners must be
-accorded the same rights and protections resident in all other property
-owners in the nation.</span>»</span> There are no second-class citizens, Valenti
-might have continued. There should be no second-class property owners.
-</p><p>
-This claim has an obvious and powerful intuitive pull. It is stated with
-such clarity as to make the idea as obvious as the notion that we use
-elections to pick presidents. But in fact, there is no more extreme a claim
-made by <span class="emphasis"><em>anyone</em></span> who is serious in this debate than this
-claim of Valenti's. Jack Valenti, however sweet and however brilliant, is
-perhaps the nation's foremost extremist when it comes to the nature and
-scope of <span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span> His views have
-<span class="emphasis"><em>no</em></span> reasonable connection to our actual legal tradition,
-even if the subtle pull of his Texan charm has slowly redefined that
-tradition, at least in Washington.
-</p><p>
-While <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> is certainly <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span>
-in a nerdy and precise sense that lawyers are trained to
-understand,<sup>[<a name="id3013979" href="#ftn.id3013979" class="footnote">119</a>]</sup> it has never been the case,
-nor should it be, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property owners</span>»</span> have been
-<span class="quote">«<span class="quote">accorded the same rights and protection resident in all other
-property owners.</span>»</span> Indeed, if creative property owners were given the
-same rights as all other property owners, that would effect a radical, and
-radically undesirable, change in our tradition.
-</p><p>
-Valenti knows this. But he speaks for an industry that cares squat for our
-tradition and the values it represents. He speaks for an industry that is
-instead fighting to restore the tradition that the British overturned in
-1710. In the world that Valenti's changes would create, a powerful few would
-exercise powerful control over how our creative culture would develop.
-</p><p>
-
-I have two purposes in this chapter. The first is to convince you that,
-historically, Valenti's claim is absolutely wrong. The second is to convince
-you that it would be terribly wrong for us to reject our history. We have
-always treated rights in creative property differently from the rights
-resident in all other property owners. They have never been the same. And
-they should never be the same, because, however counterintuitive this may
-seem, to make them the same would be to fundamentally weaken the opportunity
-for new creators to create. Creativity depends upon the owners of
-creativity having less than perfect control.
-</p><p>
-Organizations such as the MPAA, whose board includes the most powerful of
-the old guard, have little interest, their rhetoric notwithstanding, in
-assuring that the new can displace them. No organization does. No person
-does. (Ask me about tenure, for example.) But what's good for the MPAA is
-not necessarily good for America. A society that defends the ideals of free
-culture must preserve precisely the opportunity for new creativity to
-threaten the old.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>To get</strong></span> just a hint that there is
-something fundamentally wrong in Valenti's argument, we need look no further
-than the United States Constitution itself.
-</p><p>
-The framers of our Constitution loved <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> Indeed, so
-strongly did they love property that they built into the Constitution an
-important requirement. If the government takes your property—if it
-condemns your house, or acquires a slice of land from your farm—it is
-required, under the Fifth Amendment's <span class="quote">«<span class="quote">Takings Clause,</span>»</span> to pay
-you <span class="quote">«<span class="quote">just compensation</span>»</span> for that taking. The Constitution thus
-guarantees that property is, in a certain sense, sacred. It cannot
-<span class="emphasis"><em>ever</em></span> be taken from the property owner unless the
-government pays for the privilege.
-</p><p>
-
-Yet the very same Constitution speaks very differently about what Valenti
-calls <span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span> In the clause granting Congress the
-power to create <span class="quote">«<span class="quote">creative property,</span>»</span> the Constitution
-<span class="emphasis"><em>requires</em></span> that after a <span class="quote">«<span class="quote">limited time,</span>»</span>
-Congress take back the rights that it has granted and set the
-<span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> free to the public domain. Yet when
-Congress does this, when the expiration of a copyright term
-<span class="quote">«<span class="quote">takes</span>»</span> your copyright and turns it over to the public domain,
-Congress does not have any obligation to pay <span class="quote">«<span class="quote">just
-compensation</span>»</span> for this <span class="quote">«<span class="quote">taking.</span>»</span> Instead, the same
-Constitution that requires compensation for your land requires that you lose
-your <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> right without any compensation at all.
-</p><p>
-The Constitution thus on its face states that these two forms of property
-are not to be accorded the same rights. They are plainly to be treated
-differently. Valenti is therefore not just asking for a change in our
-tradition when he argues that creative-property owners should be accorded
-the same rights as every other property-right owner. He is effectively
-arguing for a change in our Constitution itself.
-</p><p>
-Arguing for a change in our Constitution is not necessarily wrong. There
-was much in our original Constitution that was plainly wrong. The
-Constitution of 1789 entrenched slavery; it left senators to be appointed
-rather than elected; it made it possible for the electoral college to
-produce a tie between the president and his own vice president (as it did in
-1800). The framers were no doubt extraordinary, but I would be the first to
-admit that they made big mistakes. We have since rejected some of those
-mistakes; no doubt there could be others that we should reject as well. So
-my argument is not simply that because Jefferson did it, we should, too.
-</p><p>
-Instead, my argument is that because Jefferson did it, we should at least
-try to understand <span class="emphasis"><em>why</em></span>. Why did the framers, fanatical
-property types that they were, reject the claim that creative property be
-given the same rights as all other property? Why did they require that for
-creative property there must be a public domain?
-</p><p>
-To answer this question, we need to get some perspective on the history of
-these <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights, and the control that they
-enabled. Once we see clearly how differently these rights have been
-defined, we will be in a better position to ask the question that should be
-at the core of this war: Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span> creative property
-should be protected, but how. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span> we will
-enforce the rights the law gives to creative-property owners, but what the
-particular mix of rights ought to be. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span>
-artists should be paid, but whether institutions designed to assure that
-artists get paid need also control how culture develops.
-</p><p>
-
-
-
-To answer these questions, we need a more general way to talk about how
-property is protected. More precisely, we need a more general way than the
-narrow language of the law allows. In <em class="citetitle">Code and Other Laws of
-Cyberspace</em>, I used a simple model to capture this more general
-perspective. For any particular right or regulation, this model asks how
-four different modalities of regulation interact to support or weaken the
-right or regulation. I represented it with this diagram:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figure 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken
-the right or regulation.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-At the center of this picture is a regulated dot: the individual or group
-that is the target of regulation, or the holder of a right. (In each case
-throughout, we can describe this either as regulation or as a right. For
-simplicity's sake, I will speak only of regulations.) The ovals represent
-four ways in which the individual or group might be regulated— either
-constrained or, alternatively, enabled. Law is the most obvious constraint
-(to lawyers, at least). It constrains by threatening punishments after the
-fact if the rules set in advance are violated. So if, for example, you
-willfully infringe Madonna's copyright by copying a song from her latest CD
-and posting it on the Web, you can be punished with a $150,000 fine. The
-fine is an ex post punishment for violating an ex ante rule. It is imposed
-by the state. <a class="indexterm" name="id3013867"></a>
-</p><a class="indexterm" name="id3014257"></a><p>
-Norms are a different kind of constraint. They, too, punish an individual
-for violating a rule. But the punishment of a norm is imposed by a
-community, not (or not only) by the state. There may be no law against
-spitting, but that doesn't mean you won't be punished if you spit on the
-ground while standing in line at a movie. The punishment might not be harsh,
-though depending upon the community, it could easily be more harsh than many
-of the punishments imposed by the state. The mark of the difference is not
-the severity of the rule, but the source of the enforcement.
-</p><a class="indexterm" name="id3014278"></a><p>
-The market is a third type of constraint. Its constraint is effected through
-conditions: You can do X if you pay Y; you'll be paid M if you do N. These
-constraints are obviously not independent of law or norms—it is
-property law that defines what must be bought if it is to be taken legally;
-it is norms that say what is appropriately sold. But given a set of norms,
-and a background of property and contract law, the market imposes a
-simultaneous constraint upon how an individual or group might behave.
-</p><a class="indexterm" name="id3014286"></a><p>
-Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
-<span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>—the physical world as one finds
-it—is a constraint on behavior. A fallen bridge might constrain your
-ability to get across a river. Railroad tracks might constrain the ability
-of a community to integrate its social life. As with the market,
-architecture does not effect its constraint through ex post
-punishments. Instead, also as with the market, architecture effects its
-constraint through simultaneous conditions. These conditions are imposed not
-by courts enforcing contracts, or by police punishing theft, but by nature,
-by <span class="quote">«<span class="quote">architecture.</span>»</span> If a 500-pound boulder blocks your way, it
-is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
-ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
-enforces this constraint.
-</p><p>
-
-
-
-So the first point about these four modalities of regulation is obvious:
-They interact. Restrictions imposed by one might be reinforced by
-another. Or restrictions imposed by one might be undermined by another.
-</p><p>
-The second point follows directly: If we want to understand the effective
-freedom that anyone has at a given moment to do any particular thing, we
-have to consider how these four modalities interact. Whether or not there
-are other constraints (there may well be; my claim is not about
-comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
-regulator (whether controlling or freeing) must consider how these four in
-particular interact.
-</p><a class="indexterm" name="idxdrivespeed"></a><a class="indexterm" name="id3014360"></a><a class="indexterm" name="id3014366"></a><a class="indexterm" name="id3014372"></a><p>
-So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
-high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
-say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
-in part restricted by architecture: speed bumps, for example, slow most
-rational drivers; governors in buses, as another example, set the maximum
-rate at which the driver can drive. The freedom is in part restricted by the
-market: Fuel efficiency drops as speed increases, thus the price of gasoline
-indirectly constrains speed. And finally, the norms of a community may or
-may not constrain the freedom to speed. Drive at 50 mph by a school in your
-own neighborhood and you're likely to be punished by the neighbors. The same
-norm wouldn't be as effective in a different town, or at night.
-</p><p>
-
-The final point about this simple model should also be fairly clear: While
-these four modalities are analytically independent, law has a special role
-in affecting the three.<sup>[<a name="id3014406" href="#ftn.id3014406" class="footnote">120</a>]</sup> The law, in
-other words, sometimes operates to increase or decrease the constraint of a
-particular modality. Thus, the law might be used to increase taxes on
-gasoline, so as to increase the incentives to drive more slowly. The law
-might be used to mandate more speed bumps, so as to increase the difficulty
-of driving rapidly. The law might be used to fund ads that stigmatize
-reckless driving. Or the law might be used to require that other laws be
-more strict—a federal requirement that states decrease the speed
-limit, for example—so as to decrease the attractiveness of fast
-driving.
-</p><a class="indexterm" name="id3014430"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figure 10.2. Law has a special role in affecting the three.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Law has a special role in affecting the three."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id3014466"></a><p>
-These constraints can thus change, and they can be changed. To understand
-the effective protection of liberty or protection of property at any
-particular moment, we must track these changes over time. A restriction
-imposed by one modality might be erased by another. A freedom enabled by one
-modality might be displaced by another.<sup>[<a name="id3014481" href="#ftn.id3014481" class="footnote">121</a>]</sup>
-</p><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><p>
-The most obvious point that this model reveals is just why, or just how,
-Hollywood is right. The copyright warriors have rallied Congress and the
-courts to defend copyright. This model helps us see why that rallying makes
-sense.
-</p><p>
-Let's say this is the picture of copyright's regulation before the Internet:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figure 10.3. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id3014599"></a><a class="indexterm" name="id3014606"></a><p>
-
-
-There is balance between law, norms, market, and architecture. The law
-limits the ability to copy and share content, by imposing penalties on those
-who copy and share content. Those penalties are reinforced by technologies
-that make it hard to copy and share content (architecture) and expensive to
-copy and share content (market). Finally, those penalties are mitigated by
-norms we all recognize—kids, for example, taping other kids'
-records. These uses of copyrighted material may well be infringement, but
-the norms of our society (before the Internet, at least) had no problem with
-this form of infringement.
-</p><p>
-Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
-sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
-the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
-the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
-warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
-of anarchy after the Internet.
-</p><p>
-
-Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
-Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
-when ramified through the market and norms, is that a balance of protection
-for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
-of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
-results.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figure 10.4. effective state of anarchy after the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effective state of anarchy after the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
-Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
-warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
-Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
-mix of regulatory modalities had already been identified and the strategy to
-respond already mapped. In response to the changes the Internet had
-effected, the White Paper argued (1) Congress should strengthen intellectual
-property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
-(3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
-material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
-</p><a class="indexterm" name="id3014683"></a><p>
-
-This mixed strategy is just what copyright needed—if it was to
-preserve the particular balance that existed before the change induced by
-the Internet. And it's just what we should expect the content industry to
-push for. It is as American as apple pie to consider the happy life you have
-as an entitlement, and to look to the law to protect it if something comes
-along to change that happy life. Homeowners living in a flood plain have no
-hesitation appealing to the government to rebuild (and rebuild again) when a
-flood (architecture) wipes away their property (law). Farmers have no
-hesitation appealing to the government to bail them out when a virus
-(architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
-the government to bail them out when imports (market) wipe out the
-U.S. steel industry.
-</p><p>
-Thus, there's nothing wrong or surprising in the content industry's campaign
-to protect itself from the harmful consequences of a technological
-innovation. And I would be the last person to argue that the changing
-technology of the Internet has not had a profound effect on the content
-industry's way of doing business, or as John Seely Brown describes it, its
-<span class="quote">«<span class="quote">architecture of revenue.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id3014722"></a><a class="indexterm" name="id3014727"></a><a class="indexterm" name="id3014733"></a><p>
-But just because a particular interest asks for government support, it
-doesn't follow that support should be granted. And just because technology
-has weakened a particular way of doing business, it doesn't follow that the
-government should intervene to support that old way of doing
-business. Kodak, for example, has lost perhaps as much as 20 percent of
-their traditional film market to the emerging technologies of digital
-cameras.<sup>[<a name="id3014749" href="#ftn.id3014749" class="footnote">122</a>]</sup> Does anyone believe the
-government should ban digital cameras just to support Kodak? Highways have
-weakened the freight business for railroads. Does anyone think we should ban
-trucks from roads <span class="emphasis"><em>for the purpose of</em></span> protecting the
-railroads? Closer to the subject of this book, remote channel changers have
-weakened the <span class="quote">«<span class="quote">stickiness</span>»</span> of television advertising (if a
-boring commercial comes on the TV, the remote makes it easy to surf ), and
-it may well be that this change has weakened the television advertising
-market. But does anyone believe we should regulate remotes to reinforce
-commercial television? (Maybe by limiting them to function only once a
-second, or to switch to only ten channels within an hour?)
-</p><a class="indexterm" name="id3014797"></a><a class="indexterm" name="id3014804"></a><p>
-The obvious answer to these obviously rhetorical questions is no. In a free
-society, with a free market, supported by free enterprise and free trade,
-the government's role is not to support one way of doing business against
-others. Its role is not to pick winners and protect them against loss. If
-the government did this generally, then we would never have any progress. As
-Microsoft chairman Bill Gates wrote in 1991, in a memo criticizing software
-patents, <span class="quote">«<span class="quote">established companies have an interest in excluding future
-competitors.</span>»</span><sup>[<a name="id3014823" href="#ftn.id3014823" class="footnote">123</a>]</sup> And relative to a
-startup, established companies also have the means. (Think RCA and FM
-radio.) A world in which competitors with new ideas must fight not only the
-market but also the government is a world in which competitors with new
-ideas will not succeed. It is a world of stasis and increasingly
-concentrated stagnation. It is the Soviet Union under Brezhnev.
-</p><p>
-Thus, while it is understandable for industries threatened with new
-technologies that change the way they do business to look to the government
-for protection, it is the special duty of policy makers to guarantee that
-that protection not become a deterrent to progress. It is the duty of policy
-makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
-to the request of those hurt by changing technology, are changes that
-preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
-</p><p>
-In the context of laws regulating speech—which include, obviously,
-copyright law—that duty is even stronger. When the industry
-complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
-way that burdens speech and creativity, policy makers should be especially
-wary of the request. It is always a bad deal for the government to get into
-the business of regulating speech markets. The risks and dangers of that
-game are precisely why our framers created the First Amendment to our
-Constitution: <span class="quote">«<span class="quote">Congress shall make no law … abridging the
-freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
-would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask—
-carefully—whether such regulation is justified.
-</p><p>
-
-My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
-that are being pushed by the copyright warriors are
-<span class="quote">«<span class="quote">justified.</span>»</span> My argument is about their effect. For before we
-get to the question of justification, a hard question that depends a great
-deal upon your values, we should first ask whether we understand the effect
-of the changes the content industry wants.
-</p><p>
-Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
-</p><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="id3014908"></a><p>
-In 1873, the chemical DDT was first synthesized. In 1948, Swiss chemist Paul
-Hermann Müller won the Nobel Prize for his work demonstrating the
-insecticidal properties of DDT. By the 1950s, the insecticide was widely
-used around the world to kill disease-carrying pests. It was also used to
-increase farm production.
-</p><p>
-No one doubts that killing disease-carrying pests or increasing crop
-production is a good thing. No one doubts that the work of Müller was
-important and valuable and probably saved lives, possibly millions.
-</p><a class="indexterm" name="id3014939"></a><a class="indexterm" name="id3014945"></a><p>
-But in 1962, Rachel Carson published <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
-which argued that DDT, whatever its primary benefits, was also having
-unintended environmental consequences. Birds were losing the ability to
-reproduce. Whole chains of the ecology were being destroyed.
-</p><p>
-No one set out to destroy the environment. Paul Müller certainly did not aim
-to harm any birds. But the effort to solve one set of problems produced
-another set which, in the view of some, was far worse than the problems that
-were originally attacked. Or more accurately, the problems DDT caused were
-worse than the problems it solved, at least when considering the other, more
-environmentally friendly ways to solve the problems that DDT was meant to
-solve.
-</p><a class="indexterm" name="id3014977"></a><p>
-
-It is to this image precisely that Duke University law professor James Boyle
-appeals when he argues that we need an <span class="quote">«<span class="quote">environmentalism</span>»</span> for
-culture.<sup>[<a name="id3014993" href="#ftn.id3014993" class="footnote">124</a>]</sup> His point, and the point I
-want to develop in the balance of this chapter, is not that the aims of
-copyright are flawed. Or that authors should not be paid for their work. Or
-that music should be given away <span class="quote">«<span class="quote">for free.</span>»</span> The point is that
-some of the ways in which we might protect authors will have unintended
-consequences for the cultural environment, much like DDT had for the natural
-environment. And just as criticism of DDT is not an endorsement of malaria
-or an attack on farmers, so, too, is criticism of one particular set of
-regulations protecting copyright not an endorsement of anarchy or an attack
-on authors. It is an environment of creativity that we seek, and we should
-be aware of our actions' effects on the environment.
-</p><p>
-My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
-effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
-the ability of copyright owners to protect their content. But there should
-also be little doubt that when you add together the changes in copyright law
-over time, plus the change in technology that the Internet is undergoing
-just now, the net effect of these changes will not be only that copyrighted
-work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
-this massive increase in protection will be devastating to the environment
-for creativity.
-</p><p>
-In a line: To kill a gnat, we are spraying DDT with consequences for free
-culture that will be far more devastating than that this gnat will be lost.
-</p><a class="indexterm" name="id3015043"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><p>
-America copied English copyright law. Actually, we copied and improved
-English copyright law. Our Constitution makes the purpose of <span class="quote">«<span class="quote">creative
-property</span>»</span> rights clear; its express limitations reinforce the English
-aim to avoid overly powerful publishers.
-</p><p>
-The power to establish <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights is granted to
-Congress in a way that, for our Constitution, at least, is very odd. Article
-I, section 8, clause 8 of our Constitution states that:
-</p><p>
-
-Congress has the power to promote the Progress of Science and useful Arts,
-by securing for limited Times to Authors and Inventors the exclusive Right
-to their respective Writings and Discoveries. We can call this the
-<span class="quote">«<span class="quote">Progress Clause,</span>»</span> for notice what this clause does not say. It
-does not say Congress has the power to grant <span class="quote">«<span class="quote">creative property
-rights.</span>»</span> It says that Congress has the power <span class="emphasis"><em>to promote
-progress</em></span>. The grant of power is its purpose, and its purpose is a
-public one, not the purpose of enriching publishers, nor even primarily the
-purpose of rewarding authors.
-</p><p>
-The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
-chapter <a class="xref" href="#founders" title="Chapter 6. Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
-English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
-exercise disproportionate control over culture by exercising
-disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed
-the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
-reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
-Authors</span>»</span> only.
-</p><p>
-The design of the Progress Clause reflects something about the
-Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
-structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
-structure that kept copyrights away from publishers and kept them short. To
-prevent the concentrated power of a church, they banned the federal
-government from establishing a church. To prevent concentrating power in the
-federal government, they built structures to reinforce the power of the
-states—including the Senate, whose members were at the time selected
-by the states, and an electoral college, also selected by the states, to
-select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
-checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
-otherwise inevitable concentrations of power.
-</p><p>
-I doubt the framers would recognize the regulation we call
-<span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
-anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
-to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
-changed in the 210 years since they first struck its design.
-</p><p>
-
-Some of these changes come from the law: some in light of changes in
-technology, and some in light of changes in technology given a particular
-concentration of market power. In terms of our model, we started here:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figure 10.5. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
+retorikk, er strålende og enkel, og strålede fordi den er enkel. Det
+<span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
+vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
+rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
+nasjonen.</span>»</span> Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
+fortsatt. Det bør ikke finnes annenrangs eiendomseiere.
+</p><p>
+Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell. Den er uttrykt
+med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
+bruker avstemning til å velge presidenter. Men faktum er at det ikke er mer
+ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
+debatten enn denne påstanden fra Valenti. Jack Valenti, uansett hvor
+hyggelig og briljant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
+når det gjelder egenskapene og rekkevidden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
+eiendom.</span>»</span> Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
+forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
+fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
+hvert fall i Washington.
+</p><p>
+Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> på
+en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<a href="#ftn.idp7503808" class="footnote" name="idp7503808"><sup class="footnote">[117]</sup></a> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
+heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
+<span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
+eiendomseiere.</span>»</span> Faktisk ville det være en radikal og radikalt
+uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
+samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
+</p><p>
+Valenti vet dette. Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
+seg om vår tradisjon og verdiene den representerer. Han snakker i stedet
+for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
+slutt på i 1710. I en verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil et
+fåtall mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative
+kultur får utvikle seg.
+</p><p>
+
+Jeg har to formål med dette kapittelet. Det første er å overbevise deg om
+at historisk sett er Valentis påstander helt feil. Det andre er å
+overbevise deg om at det ville være fryktelig galt av oss å avvise historien
+vår. Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
+rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
+like. Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intuitivt det kan virke,
+for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
+skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
+ikke har perfekt kontroll.
+</p><p>
+Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
+garde, har liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
+kan erstatte dem. Ingen organisasjon har det. Ingen person har det. (Spør
+for eksempel meg om jobbsikkerhet.) Det som er bra for MPAA er ikke
+nødvendigvis bra for Amerika. Et samfunn som forsvarer idealene til en fri
+kultur må spesielt ta vare på muligheten for ny kreativitet til å true den
+gamle.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
+fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
+Grunnloven til USA.
+</p><p>
+Forfatterne av vår Grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom.</span>»</span> Faktisk elsket
+de eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i Grunnloven.
+Hvis myndigheten tar din eiendom — hvis den kondemnerer huset ditt
+eller eksproprierer et stykke land fra gården din — så er det et krav,
+ifølge det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggingsavsnitt,</span>»</span>
+at du må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
+Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er ukrenkelig. Den kan
+<span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
+betaler for det privilegiet.
+</p><p>
+
+Likevel snakker den samme Grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
+<span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom.</span>»</span> I bestemmelsen som gir Kongressen myndighet
+til å skape <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom,</span>»</span> <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
+Grunnloven at Kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
+rettighetene den har delt ut, og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
+falle i det fri og bli allemannseie. Men når kongressen gjør dette, når
+utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
+til allemannseiet, så har ikke Kongressen noe pålegg om å betale
+<span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for dette <span class="quote">«<span class="quote">beslaget.</span>»</span> I
+stedet krever den samme Grunnloven som krever kompensasjon når det gjelder
+landområder, at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> helt uten
+kompensasjon overhodet.
+</p><p>
+Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
+tildeles de samme rettighetene. De skal tydelig behandles forskjellig.
+Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når han
+argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
+som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer effektivt for å endre
+selve Grunnloven.
+</p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
+Å argumentere for en endring i Grunnloven vår er ikke nødvendigvis galt.
+Det var mye i vår originale Grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
+av 1789 forsvarte slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet for
+å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like mange
+stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i 1800).
+Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være den
+første til å innrømme at de gjorde store feil. Vi har siden avvist noen av
+disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise. Så
+argumentet mitt er ikke at bare siden Jefferson gjorde det, så bør også vi
+gjøre det.
+</p><p>
+I stedet er mitt argument at siden Jefferson gjorde det, bør vi i det minste
+forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
+grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, påstanden om
+at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som all annen
+eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes et
+allemannseie?
+</p><a class="indexterm" name="idp7528608"></a><p>
+For å besvare dette spørsmålet trenger vi å få litt perspektiv på historien
+til disse <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsrettene,</span>»</span> og kontrollen de har
+muliggjort. Når vi klarere ser hvor forskjellig disse rettighetene har vært
+definert, så har vi bedre mulighet til å stille spørsmålene som bør være i
+kjernen av denne krigen: Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> kreativ eiendom
+bør beskyttes, men hvordan. Ikke <span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> vi vil
+håndheve rettighetene som lovverket gir til eiere av kreativ eiendom, men
+hvordan den spesifikke blandingen av rettigheter bør være. Ikke
+<span class="emphasis"><em>hvorvidt</em></span> artister bør få betalt, men hvorvidt
+institusjoner utformet for å sikre at artister får betalt også må
+kontrollere hvordan kultur utvikler seg.
+</p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
+
+
+
+For å svare på disse spørsmålene trenger vi en mer generell måte å snakke om
+hvordan eiendom er beskyttet. For å være presis så trenger vi en mer
+generell måte enn det som det begrensede språket til lovverket tillater. I
+<em class="citetitle">Code and Other Laws of Cyberspace</em> brukte jeg en enkel
+modell for å representere dette mer generelle perspektivet. For enhver
+spesifikk rettighet eller regulering, spør denne modellen hvordan fire ulike
+reguleringsmodaliteter samvirker for å støtte eller svekke rettigheten eller
+reguleringen. Jeg representerte det med dette diagrammet:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7545888"></a><p>
+I midten av dette bildet er en regulert prikk: individet eller gruppen som
+er målet for reguleringen, eller innehaver av en rettighet. (I hvert
+tilfelle gjennom hele denne teksten kan vi beskrive det enten som en
+regulering eller som en rettighet. For enkelhets skyld vil jeg kun omtale
+det som en regulering.) Ovalene representerer fire måter som individet
+eller gruppen kan bli regulert på — enten begrenset eller alternativt
+muliggjort. Lovverket er den mest åpenbare begrensningen (i hvert fall for
+advokater). Den begrenser ved å true med straff i ettertid hvis reglene
+blir brutt på forhånd. Dermed, hvis du for eksempel bevisst krenker
+Madonnas opphavsrett ved å kopiere en sang fra hennes siste CD og legge den
+ut på web, så kan du bli straffet med en bot på 150 000 dollar. Boten
+er en <span class="quote">«<span class="quote">ex post</span>»</span> (etter hendelsen) straff for å bryte en
+<span class="quote">«<span class="quote">ex ante</span>»</span> (før hendelsen) regel . Den pålegges av
+staten.<a class="indexterm" name="idp7548848"></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7550080"></a><p>
+Normer er en annen type begrensning. De kan også straffe et individ for å
+bryte en regel. Men straffen for normbrudd kommer fra fellesskapet, ikke
+(eller ikke bare) fra staten. Det er kanskje ingen lov mot spytting, men
+det betyr ikke at du ikke blir straffet hvis du spytter på bakken mens du
+står i en kinokø. Straffen er kanskje ikke veldig streng. Selv om det
+avhenger av fellesskapet, så kan den uten problemer være strengere enn mange
+straffer som påføres av staten. Det som er skillet er ikke hvor alvorlig
+regelen håndheves, men hva som er kilden til håndhevelsen.
+</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints"></a><p>
+Markedet er en tredje type begrensning. Dets begrensing skjer gjennom
+betingelser. Du kan gjøre X hvis du betaler Y, og du vil få betalt M hvis
+du gjør N. Disse begrensningene er åpenbart ikke uavhengig av lover og
+normer — det er eiendomsretten som definerer hva som må kjøpes før det
+skal kunne tas på lovlig vis, og det er normer som sier hva det er greit å
+selge. Men gitt et sett med normer og en bakgrunn med eiendoms- og
+kontraktslovgiving, så påfører markedet samtidig begrensninger for hvordan
+et individ eller en gruppe kan oppføre seg.
+</p><a class="indexterm" name="idp7553808"></a><p>
+Til slutt og kanskje for øyeblikket det mest mystiske,
+<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur</span>»</span> — den fysiske verden slik den oppleves
+— er en begrensning på adferd. En nedrast bro kan begrense din
+mulighet til å komme over en elv. Jernbanespor kan begrense et samfunns
+mulighet til å holde ved like sitt sosiale liv. På samme måte som med
+markedet, påfører ikke arkitektur sine begrensninger via <span class="quote">«<span class="quote">ex
+post</span>»</span> straff. I stedet, også på samme måte som med markedet, påfører
+arkitektur sine begrensninger gjennom samtidige betingelser. Disse
+betingelsene blir ikke håndhevet av domstolene som håndhever kontrakter,
+eller av politiet som straffer tyveri, men av naturen, av
+<span class="quote">«<span class="quote">arkitektur.</span>»</span>Hvis en 200 kilos steinblokk sperrer veien din, så
+er det gravitasjonsloven som håndhever den begrensningen. Hvis en 500
+dollars flybillett står mellom deg og en flytur til New York, så er det
+markedet som håndhever den begrensningen.
+</p><a class="indexterm" name="idp7559456"></a><a class="indexterm" name="idp7560768"></a><a class="indexterm" name="idp7562096"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
+
+
+
+Det første poenget om disse fire reguleringsmodalitetene er åpenbart: De
+påvirker hverandre. Restriksjoner pålagt av en kan forsterke en annen,
+eller restriksjoner pålagt av en kan bli undergravd av en annen.
+</p><p>
+Det andre poenget følger direkte fra dette: Hvis vi ønsker å forstå den
+effektive friheten som enhver har på et bestemt tidspunkt til å gjøre en
+bestemt ting, må vi vurdere hvordan disse fire modalitetene virker sammen.
+Uansett om det er andre begrensninger eller ikke (det kan det godt være, jeg
+påstår ikke at listen er komplett), så er disse fire blant de
+viktigste. Eventuelle lovendringer (uansett om den øker kontroll eller øker
+frihet) må vurdere hvordan disse fire i særdeleshet virker sammen.
+</p><a class="indexterm" name="idp7567424"></a><a class="indexterm" name="idp7568224"></a><a class="indexterm" name="idp7569040"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
+Så la oss for eksempel vurdere <span class="quote">«<span class="quote">friheten</span>»</span> til å kjøre fort i
+bil. Den friheten er delvis begrenset av lovverket: fartsgrenser som sier
+hvor fort du kan kjøre på bestemte steder til bestemte tidspunkt. Det er
+delvis begrenset av arkitektur: for eksempel fartshumper får de fleste
+rasjonelle sjåfører til å senke farten. Fartssperrer i busser er et annet
+eksempel, på den makshastigheten som en fører kan kjøre. Friheten er delvis
+begrenset av markedet: Drivstoffeffektiviteten faller etter hvert som
+hastigheten øker, slik at prisen på bensin indirekte begrenser hastighet.
+Og til slutt, normene i et nærmiljø kan kanskje begrense friheten til å
+kjøre fort. Kjør i 80 km/t forbi skolen i ditt nabolag, og du vil antagelig
+bli straffet av naboene. Den samme normen vil ikke være like effektiv i en
+annen by, eller om natten.
+</p><p>
+
+Det siste poenget om denne enkle modellen bør også være rimelig klart: Mens
+disse fire modalitetene er analytisk uavhengige, så har lovverket en
+spesiell rolle i å påvirke de tre andre.<a href="#ftn.idp7576544" class="footnote" name="idp7576544"><sup class="footnote">[118]</sup></a> Lovverket vil med andre ord noen ganger operere for å øke eller
+redusere begrensningene til en bestemt modalitet. Loven kan brukes slik til
+å øke skattene på bensin for slik å øke incentivene til å kjøre saktere.
+Loven kan brukes til å kreve flere fartsdumper, for slik å gjøre det
+vanskeligere å kjøre raskt. Loven kan brukes til å finansiere
+reklamekampanjer som stigmatiserer stygg kjøring, eller loven kan brukes til
+å kreve at andre lover blir mer strengere — et føderalt krav som sier
+at delstatene må redusere fartsgrensene — for slik å gjøre det mindre
+attraktivt å kjøre fort.
+</p><a class="indexterm" name="idp7579360"></a><a class="indexterm" name="idp7582096"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1361.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7585600"></a><p>
+Disse begrensningene kan dermed endre seg, og de kan bli endret. For å
+forstå den effektive beskyttelsen til friheten eller beskyttelse for eiendom
+på et bestemt tidspunkt, må vi holde rede på disse endringene over tid. En
+begrensning påført av en modalitet kan bli fjernet av en annen. En frihet
+muliggjort av en modalitet kan bli tatt bort av en annen.<a href="#ftn.idp7587440" class="footnote" name="idp7587440"><sup class="footnote">[119]</sup></a>
+</p><a class="indexterm" name="idp7597808"></a><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
+Det mest åpenbare poenget som denne modellen avslører er akkurat hvorfor,
+eller hvordan, Hollywood har rett. Opphavsrettskrigerne har kjørt kampanje
+mot Kongressen og domstolene for å forsvare opphavsretten. Denne modellen
+hjelper oss å forstå hvorfor slik kampanje gir mening.
+</p><p>
+La oss si at dette er et bilde av opphavsrettens regulering før Internett:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur 10.3. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp7607696"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
+
+
+Det er balanse mellom lovverk, normer, marked og arkitektur. Lovverket
+begrenser muligheten til å kopiere og dele innhold, ved å pålegge straff for
+dem som kopierer og deler innhold. Denne straffen er forsterket av
+teknologier som gjør det vanskelig å kopiere og dele innhold (arkitektur),
+og dyrt å kopiere og dele innhold (marked). Til slutt er disse straffene
+mildnet av normer som vi alle gjenkjenner — et eksempel er barn som
+tar opp andre barns plater. Denne bruken av opphavsrettsbeskyttet materiale
+kan det godt hende er brudd på opphavsretten, men normene i vårt samfunn (i
+hvert fall før Internett) hadde ikke noe problem med denne form for
+opphavsrettsbrudd.
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp7614288"></a><a class="indexterm" name="idp7615392"></a><a class="indexterm" name="idp7616208"></a><p>
+Så kommer Internett, eller mer presist, teknologier som MP3-er og
+p2p-fildeling. Nå endrer begrensningene fra arkitektur seg dramatisk, og
+det samme gjør begrensningene fra markedet. Og etter hvert som både
+markedet og arkitekturen roer ned sin regulering av opphavsrett, hoper
+normene seg opp. Den glade balansen (i hvert fall for krigerne) i livet før
+Internett blir en effektiv anarkistat etter Internett.
+</p><a class="indexterm" name="idp7618032"></a><a class="indexterm" name="idp7619472"></a><a class="indexterm" name="idp7620800"></a><p>
+
+Dermed, som konsekvens, fornuften i, og begrunnelsen for, krigernes
+respons. Teknologien er endret, sier krigerne, og effekten av denne
+endringen når den kjøres igjennom markedet og normene, er at balansen i
+beskyttelsen av opphavsrettseierenes rettigheter har gått tapt. Dette er
+Irak etter Saddams fall, men denne gangen er det ingen regjering som
+rettferdiggjør ranet som fulgte.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur 10.4. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1381.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp7625616"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
+Hverken denne analysen eller konklusjonene som følger av den er nye for
+krigerne. Faktisk ble denne blandingen av regulatoriske modaliteter, i en
+<span class="quote">«<span class="quote">hvitebok</span>»</span> utarbeidet av handelsdepartementet (og sterkt
+påvirket av opphavsrettskrigerne) i 1995, allerede identifisert, og
+strategien for å respondere kartlagt den gang. Som svar på endringene som
+Internett hadde ført til, argumenterte hviteboken (1) Kongressen burde
+styrke immateriallovene, (2) bedrifter burde ta i bruk nyskapende
+markedsføringsteknikker, (3) teknologer burde anstrenge seg for å utvikle
+kode som beskyttet opphavsrettsbeskyttet materiale og (4) lærere burde lære
+opp unger til å beskytte opphavsretten bedre.
+</p><a class="indexterm" name="idp7630176"></a><a class="indexterm" name="idp7631552"></a><a class="indexterm" name="idp7632880"></a><a class="indexterm" name="idp7633696"></a><p>
+
+Denne blandede strategien var akkurat det opphavsretten trengte — hvis
+den skulle bevare den bestemte balansen som eksisterte før endringen som ble
+påført av Internett kom. Og det er akkurat det vi bør forvente at
+innholdsindustrien presser på for. Det er så amerikansk som det kan bli å
+anse det lykkelige livet du allerede har som en rettighet, og se til
+rettsvesenet for å beskytte det hvis det kommer noe for å endre dette
+lykkelige livet. Huseiere som bor i en flomslette nøler ikke med å be
+myndighetene om å gjenoppbygge (og gjenoppbygge på nytt) når en flom
+(arkitektur) raderer bort eiendommen deres (lov). Bønder nøler ikke med å
+be om erstatning fra myndighetene når et virus (arkitektur) utsletter
+avlingen deres. Fagforeninger nøler ikke med å be myndighetene om
+erstatning når import (marked) tar knekken på USAs stålindustri.
+</p><a class="indexterm" name="idp7637376"></a><a class="indexterm" name="idp7638624"></a><a class="indexterm" name="idp7640016"></a><p>
+Det er dermed ikke noe galt eller overraskende i innholdsindustriens
+kampanje for å beskytte seg selv mot de skadelige konsekvensene av en
+teknologisk nyvinning. Jeg ville være den siste personen til å hevde at den
+endrede teknologien på Internett ikke har hatt vidtrekkende effekt på
+innholdsindustriens måte å gjøre forretninger på, eller som John Seely Brown
+beskriver det, dens <span class="quote">«<span class="quote">inntektsarkitektur.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp7642416"></a><a class="indexterm" name="idp7643248"></a><a class="indexterm" name="idp7644368"></a><a class="indexterm" name="idp7645184"></a><a class="indexterm" name="idp7646000"></a><a class="indexterm" name="idp7646816"></a><a class="indexterm" name="idp7647632"></a><a class="indexterm" name="idp7648448"></a><p>
+Men bare på grunn av at en bestemt interesse ber om støtte fra myndighetene,
+så er det ikke en selvfølge at de bør få slik støtte. Selv om teknologi har
+svekket en bestemt måte å drive forretninger, så er det ingen selvfølge at
+myndighetene bør gripe inn for å støtte den gamle måten å drive
+forretninger. Kodak, for eksempel, har mistet kanskje så mye som 20 prosent
+av sitt tradisjonelle filmmarked til den fremvoksende teknologien
+digitalkamera. <a href="#ftn.idp7650176" class="footnote" name="idp7650176"><sup class="footnote">[120]</sup></a> Tror noen at
+myndighetene bør bannlyse digitalkamera kun for å støtte Kodak? Motorveier
+har svekket frakt via jernbanen. Er det noen som mener vi bør bannlyse
+vogntog fra veiene <span class="emphasis"><em>med det formål</em></span> å beskytte jernbanen?
+Eller nærmere temaet i denne boka, så har trådløse kanalskiftere svekket
+hvor <span class="quote">«<span class="quote">klebrig</span>»</span> TV-reklamen er (hvis en kjedelig reklame kommer
+på TV-en, så gjør fjernkontrollen det enkelt å bytte kanal), og det kan godt
+være at denne endringen har svekket markedet for TV-reklame. Men er det
+noen som tror vi bør regulere fjernkontroller for å styrke kommersielt TV?
+(Kanskje ved å begrense dem til å fungere kun en gang i sekundet, eller til
+å begrense seg til ti kanalbytter i timen?)
+</p><a class="indexterm" name="idxfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp7657408"></a><a class="indexterm" name="idp7658224"></a><a class="indexterm" name="idp7659040"></a><a class="indexterm" name="idp7660144"></a><a class="indexterm" name="idp7660960"></a><a class="indexterm" name="idp7661776"></a><p>
+Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
+fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
+handel, er ikke myndighetenes rolle å understøtte én bestemt måte å gjøre
+forretninger mot andre måter. Deres rolle er ikke å velge vinnere, og
+beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
+aldri fått noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i
+1991 i et notat som kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte
+selskaper har interesse av å ekskludere fremtidige
+konkurrenter.</span>»</span><a href="#ftn.idp7663856" class="footnote" name="idp7663856"><sup class="footnote">[121]</sup></a> Og i forhold til
+et nystartet selskap har etablerte selskaper også andre virkemidler. (Tenk
+RCA og FM-radio.) En verden hvor konkurrenter med nye idéer må sloss ikke
+bare mot markedet, men også mot myndighetene, er en verden hvor konkurrenter
+med nye idéer ikke vil lykkes. Det er en verden i stillstand og økende
+konsentrert stagnering. Det er Sovjetunionen under Brezhnev.
+</p><p>
+Dermed, selv om det er forståelig at bransjer truet av ny teknologi som
+endrer måten de gjør forretninger på ser mot regjeringen for beskyttelse, så
+er det en spesiell plikt hos beslutningstakere å garantere at den
+beskyttelsen ikke blokkerer fremgang. Det er med andre ord en plikt hos
+beslutningstagerne å sikre at endringene de skaper som svar til dem som blir
+skadet av teknologiske endringer, er endringer som bevarer incentiver og
+muligheter for nyskapning og endring.
+</p><a class="indexterm" name="idp7667440"></a><a class="indexterm" name="idp7668528"></a><a class="indexterm" name="idp7669376"></a><p>
+I sammenheng med lover som regulerer ytringer — hvilket åpenbart
+inkluderer opphavsrettsloven — er plikten enda sterkere. Når
+industrien klager over teknologier som endrer seg, og ber Kongressen om å
+svare på en måte som belaster ytring og kreativitet, bør beslutningstakere
+være spesielt skeptiske til forespørselen. Det er alltid en dårlig avtale
+for myndighetene å begynne å regulere ytringsmarkeder. Risikoene og farene
+med det spillet er spesifikt årsaken til at vår grunnlovsforsamling laget
+første grunnlovstillegg: <span class="quote">«<span class="quote">Kongressen skal ikke vedta noen lov som
+… begrenser ytringsfriheten.</span>»</span> Så når Kongressen blir spurt om
+å vedta lover som ville <span class="quote">«<span class="quote">begrense</span>»</span> ytringsfriheten, bør den
+vurdere — svært nøye — hvorvidt slik regulering er berettiget.
+</p><a class="indexterm" name="idp7673216"></a><a class="indexterm" name="idp7674352"></a><p>
+
+Mitt argument akkurat nå har derimot ingenting med hvorvidt endringene som
+blir fremmet av opphavsrettskrigerne er <span class="quote">«<span class="quote">berettiget.</span>»</span> Mitt
+argument er om endringenes effekt. Før vi starter på spørsmålet om
+berettigelse, et vanskelig spørsmål som i stor grad er avhengig av våre
+verdier, så bør vi først spørre hvorvidt vi forstår effekten av endringen
+som innholdsindustrien ønsker.
+</p><p>
+Her følger metaforen som forklarer argumentet.
+</p><a class="indexterm" name="idxmllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
+I 1873 ble kjemikaliet DDT fremstilt første gang. I 1948 vant den
+sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeid med å
+demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT. I løpet av 1950-tallet
+ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
+skadedyr. Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjonen.
+</p><p>
+Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr, eller
+å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
+verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
+</p><a class="indexterm" name="idp7686080"></a><a class="indexterm" name="idp7686896"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
+Men i 1962 publiserte Rachel Carson <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
+som hevdet at DDT, uansett dets primære fordeler, også hadde utilsiktede
+miljømessige konsekvenser. Fugler mistet evnen til å reprodusere seg. Hele
+kjeder i økologien holdt på å bli ødelagt.
+</p><p>
+Ingen gikk inn for å ødelegge miljøet. Paul Müller hadde ikke som mål å
+skade fugler. Men arbeidet med å løse ett sett med problemer laget et nytt
+sett som, etter noens syn, var mye verre enn de problemene som opprinnelig
+ble angrepet. Eller for å være mer presis, problemene som DDT forårsaket
+var verre enn problemene de løste, i hvert fall når en vurderer andre, mer
+miljøvennlige måter å løse problemet som DDT var ment å løse.
+</p><a class="indexterm" name="idp7691552"></a><a class="indexterm" name="idp7692864"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
+
+Det er akkurat dette bildet som jussprofessor James Boyle ved Duke
+University appellerer til når han argumenterer med at vi trenger en
+<span class="quote">«<span class="quote">miljøbevegelse</span>»</span> for kulturen.<a href="#ftn.idp7697008" class="footnote" name="idp7697008"><sup class="footnote">[122]</sup></a> Hans poeng, og poenget når jeg argumenterer for et <span class="quote">«<span class="quote">
+balansert syn i dette kapittelet, </span>»</span> er for å vise til, ikke bare
+fordelene, men også ulempene, og at opphavsretten ikke har feil mål. Eller
+at forfattere ikke skal få betalt for sitt arbeide, eller at musikk bør gis
+bort <span class="quote">«<span class="quote">gratis.</span>»</span> Poenget er at noen av måtene som vi kan bruke
+for å beskytte forfattere, vil ha uventede konsekvenser for det kulturelle
+miljøet, ganske likt slik DDT hadde det for det naturlige miljøet. Og på
+samme måte som kritikk mot DDT ikke er å støtte malaria eller et angrep på
+bønder, så er heller ikke kritikk av et bestemt sett med reguleringer som
+beskytter opphavsretten en støtte til anarki eller et angrep på forfattere.
+Det vi søker er et kreativt miljø, og vi bør være oppmerksomme på hvordan
+våre handlinger påvirker dette miljøet.
+</p><a class="indexterm" name="idp7700976"></a><p>
+Mitt argument for å vise til, og få frem et balansert bilde av fordeler og
+ulemper i dette kapittelet, er et forsøk på å kartlegge akkurat denne
+effekten. Det er ingen tvil om at teknologien til Internett har hatt
+dramatisk effekt på muligheten for opphavsrettseierne til å beskytte
+innholdet sitt. Men det bør heller ikke være noen tvil om at når du slår
+sammen alle endringene i opphavsrettsloven over tid, pluss den teknologiske
+endringen som Internett gjennomgår akkurat nå, vil netto effekt av disse
+endringene ikke bare være at opphavsrettsvernede verk blir effektivt
+beskyttet. I tillegg, og stort sett oversett, er netto effekt av denne
+massive økningen i beskyttelse også ødeleggende for kreativitetsmiljøet.
+</p><a class="indexterm" name="idp7704144"></a><p>
+For å oppsummere: For å drepe en mygg sprøyter vi DDT med konsekvenser for
+fri kultur som vil være mye mer ødeleggende enn om denne myggen ble borte.
+</p><a class="indexterm" name="idp7706352"></a><a class="indexterm" name="idp7707600"></a><a class="indexterm" name="idp7709040"></a></div><div class="section"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp7711568"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp7716496"></a><a class="indexterm" name="idp7717648"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp7722208"></a><p>
+USA kopierte engelsk opphavsrettslov. Egentlig kopierte og forbedret vi
+engelsk opphavsrettslov. Grunnloven vår gjør formålet med <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
+eiendom</span>»</span> helt klart; dens uttrykkelige begrensninger forsterker det
+engelske mål om å unngå for mektige utgivere.
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
+Myndigheten til å etablere <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendoms</span>»</span>rettigheter gis
+til Kongressen på en måte som, i hvert fall for i forhold til vår Grunnlov,
+er veldig uvanlig. Artikkel I, del 8, setningsdel 8 i grunnloven vår lyder:
+</p><p>
+
+Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskap og nyttig
+kunst ved å sikre forfattere og oppfinnere, i et begrenset tidsrom,
+eksklusive rettigheter til sine respektive skrifter og oppdagelser. Vi
+kaller dette <span class="quote">«<span class="quote">Fremskrittsbestemmelsen,</span>»</span> på grunn av det denne
+bestemmelsen ikke sier. Den sier ikke at Kongressen har myndighet til å
+dele ut <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendomsretter.</span>»</span> Den sier at Kongressen har
+myndighet til å <span class="emphasis"><em>fremme fremskritt</em></span>. Tildeling av
+myndighet er dets formål, og dets formål er for fellesskapet. Formålet er
+ikke å berike utgivere, og formålet er heller ikke hovedsaklig å belønne
+forfattere.
+</p><a class="indexterm" name="idp7731008"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
+Fremskrittsbestemmelsen begrenser uttrykkelig varigheten for
+opphavsretten. Som vi så i kapittel <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, begrenset engelskmennene varigheten i opphavsretten
+for å sikre at noen få ikke kunne utøve uforholdsmessig stor kontroll over
+kulturen ved å utøve uforholdsmessig kontroll over publisering. Vi kan anta
+at grunnlovsforfatterne tok etter England med et lignende formål. Faktisk
+forsterket grunnlovsforfatterne, i motsetning til engelskmennene, dette
+formålet ved å kreve at opphavsretten kun gjaldt <span class="quote">«<span class="quote">forfattere.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp7738720"></a><a class="indexterm" name="idp7739536"></a><a class="indexterm" name="idp7740608"></a><p>
+Utformingen av Fremskritts-bestemmelsen reflekterer noe om Grunnlovens
+utforming generelt. For å unngå et problem bygget grunnlovsforfatterne en
+struktur. For å hindre at for mye makt samlet seg utgiverne, bygde de en
+struktur som holdt opphavsretten vekk fra utgiverne og gjorde vernetiden
+kort. For å hindre at for mye makt samlet seg hos en kirke, forbød de
+føderale myndigheter å etablere en kirke. For å hindre at for mye makt
+samlet seg hos de føderale myndigheter bygget de strukturer som forsterket
+makten til delstatene — inkludert i Senatet, hvis medlemmer på den
+tiden ble utpekt av delstatene, og en valgforsamling, også utpekt av
+delstatene, som valgte president. I hvert tilfelle, bygget de en
+<span class="emphasis"><em>struktur</em></span> av kontrollmekanismer inn i den
+konstitusjonelle rammen, strukturert for å hindre ellers uunngåelig
+maktkonsentrering.
+</p><a class="indexterm" name="idp7742320"></a><a class="indexterm" name="idp7745280"></a><p>
+Jeg tviler på at deltagerne i grunnlovsforsamlingen vil kjenne igjen
+reguleringen vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i dag. Omfanget av den
+regulering går langt ut over alt de noensinne vurderte. For å begynne å
+forstå hva de gjorde trenger vi å sette vår <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span> i
+sammenheng: Vi trenger å se hvordan den har endret seg i løpet av de 210
+årene som har gått siden de først avgjorde dens utforming.
+</p><a class="indexterm" name="idp7748592"></a><a class="indexterm" name="idp7750032"></a><a class="indexterm" name="idp7751344"></a><a class="indexterm" name="idp7752672"></a><p>
+
+Noen av disse endringer kommer fra lovverket: noen i lys av endringer i
+teknologi og noen i lys av endringer i teknologi gitt en bestemt
+konsentrering av markedsmakt. Etter begrepene i vår modell, startet vi her:
+</p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur 10.5. </b></p><div class="figure-contents"><div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="50%"><tr><td align="center"><img src="images/nb/1331.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div></div></div><br class="figure-break"><p>
projects / text-free-culture-lessig.git / blobdiff