-<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org), professor i juss og en John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School, er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeek's e.biz 25, og omtalt som en av Scientific American's 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="no" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og loven til å låse ned kulturen
-
og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Copyright © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Legal Notice"><a name="id2999505"></a><p>
- <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter reservert"></span>
+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=ISO-8859-1"><title>Fri kultur</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.76.1"><meta name="description" content="Om forfatteren Lawrense Lessig (http://www.lessig.org) er professor i rettsvitenskep og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i Creative Commons (http://creativecommons.org). Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code: And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks e.biz 25, og omtalt som en av Scientific Americans 50 visjonærer. Etter utdanning ved University of Pennsylvania, Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals."></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book" title="Fri kultur"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="index"></a>Fri kultur</h1></div><div><h2 class="subtitle">Hvordan store medieaktører bruker teknologi og retten til å innskrenke
+
kulturen og kontrollere kreativiteten</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Lawrence</span> <span class="surname">Lessig</span></h3></div></div></div><div><p class="releaseinfo">Versjon 2004-02-10</p></div><div><p class="copyright">Opphavsrett © 2004 Lawrence Lessig</p></div><div><div class="legalnotice" title="Rettslig merknad"><a name="idp3456520"></a><p>
+ <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc.png" align="middle" height="37.5" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
</p><p>
-Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri Kultur</em> er lisensiert med en
+Denne versjonen av <em class="citetitle">Fri kultur</em> er lisensiert under en
Creative Commons-lisens. Denne lisensen tillater ikke-kommersiell
-utnyttelse av verket, hvis opphavsinnehaveren er navngitt. For mer
-
informasjon om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
+utnyttelse av verket dersom opphavsmannen er navngitt. For mer informasjon
+om lisensen, klikk på ikonet over eller besøk <a class="ulink" href="http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/" target="_top">http://creativecommons.org/licenses/by-nc/1.0/</a>
</p></div></div><div><p class="pubdate">2004-03-25</p></div><div><div class="abstract" title="Om forfatteren"><p class="title"><b>Om forfatteren</b></p><p>
-Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>), professor i juss
-og en John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved Stanford Law School,
-er stifteren av Stanford Center for Internet and Society og styreleder i
-Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
+Lawrense Lessig (<a class="ulink" href="http://www.lessig.org" target="_top">http://www.lessig.org</a>) er professor i
+rettsvitenskep og er John A. Wilson Distinguished Faculty Scholar ved
+Stanford Law School. Han er stifteren av Stanford Center for Internet and
+
Society og styreleder i Creative Commons (<a class="ulink" href="http://creativecommons.org" target="_top">http://creativecommons.org</a>).
Forfatteren har gitt ut The Future of Ideas (Random House, 2001) og Code:
And other Laws of Cyberspace (Basic Books, 1999), og er medlem av styrene i
Public Library of Science, the Electronic Frontier Foundation, og Public
Knowledge. Han har vunnet Free Software Foundation's Award for the
-Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeek's
-<span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific American's <span class="quote">«<span class="quote">50
+Advancement of Free Software, to ganger vært oppført i BusinessWeeks
+<span class="quote">«<span class="quote">e.biz 25,</span>»</span> og omtalt som en av Scientific Americans <span class="quote">«<span class="quote">50
visjonærer</span>»</span>. Etter utdanning ved University of Pennsylvania,
Cambridge University, og Yale Law School, assisterte Lessig dommer Richard
Posner ved U.S. Seventh Circuit Court of Appeals.
The Future of Ideas: The Fate of the Commons in a Connected World
</p><p>
Code: And Other Laws of Cyberspace
-</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="id
2943729"></a></h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="dedication"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="id
p194712"></a></h2></div></div></div><p>
Til Eric Eldred — hvis arbeid først trakk meg til denne saken, og for
hvem saken fortsetter.
-</p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">
Constraining Creators</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Constraining Innovators</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#id3031955">Index</a></span></dt></dl></div><div class="colophon" title="Colophon"><h2 class="title"><a name="id2944622"></a>Colophon</h2><p>
+</p></div><div class="toc"><dl><dt><span class="preface"><a href="#preface">Forord</a></span></dt><dt><span class="chapter">0. <a href="#c-introduction">Introduksjon</a></span></dt><dt><span class="part">I. <a href="#c-piracy"><span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">1. <a href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></span></dt><dt><span class="chapter">2. <a href="#mere-copyists">Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></a></span></dt><dt><span class="chapter">3. <a href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></span></dt><dt><span class="chapter">4. <a href="#pirates">Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">4.1. <a href="#film">Film</a></span></dt><dt><span class="section">4.2. <a href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></span></dt><dt><span class="section">4.3. <a href="#radio">Radio</a></span></dt><dt><span class="section">4.4. <a href="#cabletv">Kabel-TV</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">5. <a href="#piracy">Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">5.1. <a href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></span></dt><dt><span class="section">5.2. <a href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">II. <a href="#c-property"><span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">6. <a href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">7. <a href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">8. <a href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></span></dt><dt><span class="chapter">9. <a href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></span></dt><dt><span class="chapter">10. <a href="#property-i">Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">10.1. <a href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></span></dt><dt><span class="section">10.2. <a href="#beginnings">Opphav</a></span></dt><dt><span class="section">10.3. <a href="#lawduration">Loven: Varighet</a></span></dt><dt><span class="section">10.4. <a href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></span></dt><dt><span class="section">10.5. <a href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></span></dt><dt><span class="section">10.6. <a href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></span></dt><dt><span class="section">10.7. <a href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></span></dt><dt><span class="section">10.8. <a href="#together">Sammen</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">III. <a href="#c-puzzles">Nøtter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">11. <a href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></span></dt><dt><span class="chapter">12. <a href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">12.1. <a href="#constrain">
Legger bånd på skaperne</a></span></dt><dt><span class="section">12.2. <a href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></span></dt><dt><span class="section">12.3. <a href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="part">IV. <a href="#c-balances">Maktfordeling</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="chapter">13. <a href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></span></dt><dt><span class="chapter">14. <a href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="chapter">15. <a href="#c-conclusion">Konklusjon</a></span></dt><dt><span class="chapter">16. <a href="#c-afterword">Etterord</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1. <a href="#usnow">Oss, nå</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.1.1. <a href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></span></dt><dt><span class="section">16.1.2. <a href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2. <a href="#themsoon">Dem, snart</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1. <a href="#formalities">1. Flere formaliteter</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="section">16.2.1.1. <a href="#registration">Registrering og fornying</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.1.2. <a href="#marking">Merking</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="section">16.2.2. <a href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.3. <a href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.4. <a href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></span></dt><dt><span class="section">16.2.5. <a href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></span></dt></dl></dd></dl></dd><dt><span class="chapter">17. <a href="#c-notes">Notater</a></span></dt><dt><span class="chapter">18. <a href="#c-acknowledgments">Takk til</a></span></dt><dt><span class="index"><a href="#idp6198736">Register</a></span></dt></dl></div><div class="colophon" title="Kolofon"><h2 class="title"><a name="idp227704"></a>Kolofon</h2><p>
THE PENGUIN PRESS, a member of Penguin Group (USA) Inc. 375 Hudson Street
New York, New York
</p><p>
2003. Copyright © 2003 by The New York Times Co. Reprinted with
permission.
</p><p>
-Cartoon in <a class="xref" href="#fig-1711" title="Figure 10.18. VCR/handgun cartoon.">Figure 10.18, “VCR/handgun cartoon.”</a> by Paul Conrad, copyright Tribune
-Media Services, Inc. All rights reserved. Reprinted with permission.
+Humortegningen i <a class="xref" href="#fig-1711-vcr-handgun-cartoonfig" title="Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.">Figur 10.18, “VCR/handgun cartoon.”</a> er laget
+av Paul Conrad, og opphavsrettsbeskyttet for Tribune Media Services, Inc.
+Alle rettigheter reservert, trykket her med tillatelse.
</p><p>
-Diagram in <a class="xref" href="#fig-1761" title="Figure 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figure 10.19, “Mønster for moderne mediaeierskap.”</a> courtesy of the office of FCC
-Commissioner, Michael J. Copps.
+Diagrammet i <a class="xref" href="#fig-1761-pattern-modern-media-ownership" title="Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.">Figur 10.19, “Mønster for moderne mediaeierskap.”</a>
+kommer fra kontoret til FCC-kommisjonæren, Michael J. Copps.
</p><p>
Library of Congress Cataloging-in-Publication Data
</p><p>
</p><p>
p. cm.
</p><p>
-Includes index.
+Inkluderer register.
</p><p>
-ISBN 1-59420-006-8 (hardcover)
+ISBN 1-59420-006-8 (Innbundet bok)
</p><p>
1. Intellectual property—United States. 2. Mass media—United
States.
</p><p>
343.7309'9—dc22
</p><p>
-This book is printed on acid-free paper.
+Denne boken er trykket på syre-fritt papir.
</p><p>
-Printed in the United States of America
+Trykt i USA
</p><p>
1 3 5 7 9 10 8 6 4
</p><p>
-Designed by Marysarah Quinn
+Utformet av Marysarah Quinn
</p><p>
-Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen og Anders Hagen
-Jarmund. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
-fra github</a>. Rapporter feil med oversettelsen via github.
+Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen, Anders Hagen Jarmund og Kirill
+Miazine. Takk til Ralph Amissah for hjelp med
+registeroppføringene. Kildefilene til oversetterprosjektet er <a class="ulink" href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig" target="_top">tilgjengelig
+fra github</a>. Rapporter feil med oversettelsen via github.
</p><p>
Without limiting the rights under copyright reserved above, no part of this
publication may be reproduced, stored in or introduced into a retrieval
som nå brer om seg i livet on-line har fundamentalt påvirket <span class="quote">«<span class="quote">folk som
er ikke pålogget.</span>»</span> Det finnes ingen bryter som kan isolere oss fra
internettets effekt.
-</p><a class="indexterm" name="id
2943898"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p242208"></a><p>
Men i motsetning til i boken <em class="citetitle">Code</em>, er argumentet her
ikke så mye om internett i seg selv. Istedet er det om konsekvensen av
internett for en del av vår tradisjon som er mye mer grunnleggende, og
sidene som følger, kommer vi fra en tradisjon av <span class="quote">«<span class="quote">fri
kultur</span>»</span>—ikke <span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">fri bar</span>»</span>
(for å låne et uttrykk fra stifteren av fri
-programvarebevegelsen<sup>[<a name="id2943944" href="#ftn.id2943944" class="footnote">2</a>]</sup>), men
+programvarebevegelsen<sup>[<a name="idp244920" href="#ftn.idp244920" class="footnote">2</a>]</sup>), men
<span class="quote">«<span class="quote">fri</span>»</span> som i <span class="quote">«<span class="quote">talefrihet</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fritt
marked</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">frihandel</span>»</span>, <span class="quote">«<span class="quote">fri konkurranse</span>»</span>,
<span class="quote">«<span class="quote">fri vilje</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">frie valg</span>»</span>. En fri kultur støtter
du i denne forstand ikke har interesser, vil historien jeg forteller her gi
deg problemer. For endringene jeg beskriver påvirker verdier som begge sider
av vår politiske kultur anser som grunnleggende.
-</p><a class="indexterm" name="idxpower
"></a><a class="indexterm" name="id2944036"></a><a class="indexterm" name="id2944042"></a><a class="indexterm" name="id2944049"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxpower
concentrationof"></a><a class="indexterm" name="idp250416"></a><a class="indexterm" name="idp250808"></a><a class="indexterm" name="idp251224"></a><p>
Vi så et glimt av dette tverrpolitiske raseri på forsommeren i 2003. Da FCC
vurderte endringer i reglene for medieeierskap som ville slakke på
begrensningene rundt mediekonsentrasjon, sendte en ekstraordinær koalisjon
makt—politisk, selskapsmessig, pressemessig, kulturelt—bør være
bannlyst av konservative. Spredningen av makt gjennom lokal kontroll, og
derigjennom oppmuntre til individuell deltagelse, er essensen i føderalismen
-og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="id2944095" href="#ftn.id2944095" class="footnote">3</a>]</sup>
+og det største uttrykk for demokrati.<sup>[<a name="idp253976" href="#ftn.idp253976" class="footnote">3</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Denne idéen er et element i argumentet til <em class="citetitle">Fri
Kultur</em>, selv om min fokus ikke bare er på konsentrasjonen av
endringen forandrer på hvordan vår kultur blir skapt. Den endringen bør
bekymre deg—Uansett om du bryr deg om internett eller ikke, og uansett
om du er til venstre for Safires eller til høyre.
-</p><a class="indexterm" name="id
2944123"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p255664"></a><p>
<span class="strong"><strong>Inspirasjonen</strong></span> til tittelen og mye av
argumentet i denne boken kommer fra arbeidet til Richard Stallman og Free
Software Foundation. Faktisk, da jeg leste Stallmans egne tekster på nytt,
</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.preface01" href="#preface01" class="para">1</a>] </sup>
David Pogue, <span class="quote">«<span class="quote">Don't Just Chat, Do Something,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 30. januar 2000
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2943944" href="#id2943944" class="para">2</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp244920" href="#idp244920" class="para">2</a>] </sup>
Richard M. Stallman, <em class="citetitle">Free Software, Free Societies</em> 57
(Joshua Gay, red. 2002).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2944095" href="#id2944095" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
-Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="id2944106"></a>
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Chapter 0. Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Chapter 0. Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp253976" href="#idp253976" class="para">3</a>] </sup> William Safire, <span class="quote">«<span class="quote">The Great Media Gulp,</span>»</span> <em class="citetitle">New York
+Times</em>, 22. mai 2003. <a class="indexterm" name="idp254624"></a>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Introduksjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-introduction"></a>Introduksjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxwrightbrothers"></a><p>
<span class="strong"><strong>Den 17. desember</strong></span> 1903, på en vindfylt
strand i Nord-Carolina i såvidt under hundre sekunder, demonstrerte
Wright-brødrene at et selvdrevet fartøy tyngre enn luft kunne fly.
-Øyeblikket var elektrisk, og dens betydning ble alment forstått. Nesten
-umiddelbart, eksploderte interessen for denne nye teknologien som
-muliggjorde bemannet luftfart og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge
-videre på den.
-</p><a class="indexterm" name="idxairtraffic
"></a><a class="indexterm" name="idxlandownership"></a><a class="indexterm" name="idxproprigtair"></a><p>
+Øyeblikket var elektrisk, og dets betydning ble alment forstått. Interessen
+for denne nye teknologien som muliggjorde bemannet luftfart eksploderte
+nesten umiddelbart, og en hærskare av oppfinnere begynte å bygge videre på
+den.
+</p><a class="indexterm" name="idxairtraffic
landownershipvs"></a><a class="indexterm" name="idxlandownershipairtrafficand"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsairtrafficvs"></a><p>
Da Wright-brødrene fant opp flymaskinen, hevdet loven i USA at en grunneier
ble antatt å eie ikke bare overflaten på området sitt, men også alt landet
under bakken, helt ned til senterpunktet i jorda, og alt volumet over
-bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="id3000222" href="#ftn.id3000222" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
+bakken, <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3576448" href="#ftn.idp3576448" class="footnote">4</a>]</sup> I mange år undret lærde over hvordan en best skulle tolke idéen om
at eiendomsretten gikk helt til himmelen. Betød dette at du eide stjernene?
Kunne en dømme gjess for at de regelmessig og med vilje tok seg inn på annen
manns eiendom?
-</p><a class="indexterm" name="id
3000239"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3577520"></a><p>
Så kom flymaskiner, og for første gang hadde dette prinsippet i lovverket i
USA—dypt nede i grunnlaget for vår tradisjon og akseptert av de
viktigste juridiske tenkerne i vår fortid—en betydning. Hvis min
Har jeg rett til å nekte dem å bruke min eiendom? Har jeg mulighet til å
inngå en eksklusiv avtale med Delta Airlines? Kan vi gjennomføre en auksjon
for å finne ut hvor mye disse rettighetene er verdt?
-</p><a class="indexterm" name="id
3000250"></a><a class="indexterm" name="id3000275"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3578136"></a><a class="indexterm" name="idp3579640"></a><p>
I 1945 ble disse spørsmålene en føderal sak. Da bøndene Thomas Lee og Tinie
Causby i Nord Carolina begynte å miste kyllinger på grunn av lavtflygende
militære fly (vettskremte kyllinger fløy tilsynelatende i låveveggene og
strakk seg <span class="quote">«<span class="quote">i ubestemt grad, oppover,</span>»</span> så hadde regjeringen
trengt seg inn på deres eiendom, og Causbys ønsket å sette en stopper for
dette.
-</p><a class="indexterm" name="id
3000301"></a><a class="indexterm" name="id3000307"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3581216"></a><a class="indexterm" name="idp3581592"></a><a class="indexterm" name="idxdouglaswilliamo"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtusonairspacevslandrights"></a><p>
Høyesterett gikk med på å ta opp Causbys sak. Kongressen hadde vedtatt at
luftfartsveiene var tilgjengelig for alle, men hvis ens eiendom virkelig
rakk til himmelen, da kunne muligens kongressens vedtak ha vært i strid med
strid med sunn fornuft. Å anerkjenne slike private krav til luftrommet
ville blokkere disse motorveiene, seriøst forstyrre muligheten til kontroll
og utvikling av dem i fellesskapets interesse og overføre til privat
-eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="id3000359" href="#ftn.id3000359" class="footnote">5</a>]</sup>
+eierskap det som kun fellesskapet har et rimelig krav til.<sup>[<a name="idp3586232" href="#ftn.idp3586232" class="footnote">5</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Idéen er i strid med sunn fornuft.</span>»</span>
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3589504"></a><p>
Det er hvordan loven vanligvis fungerer. Ikke ofte like brått eller
utålmodig, men til slutt er dette hvordan loven fungerer. Det var ikke
et rettspraksis-system, slik som vårt er, at loven tilpasser seg til
aktuelle teknologiene. Og mens den tilpasser seg, så endres den. Idéer som
var solide som fjell i en tidsalder knuses i en annen.
-</p><a class="indexterm" name="id
3000445"></a><a class="indexterm" name="id3000451"></a><a class="indexterm" name="id3000458"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3592208"></a><a class="indexterm" name="idp3592600"></a><a class="indexterm" name="idp3593016"></a><p>
Eller, det er hvordan ting skjer når det ikke er noen mektige på andre siden
av endringen. Causbyene var bare bønder. Og selv om det uten tvil var
mange som dem som var lei av den økende trafikken i luften (og en håper ikke
til <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span>—ville vinne frem. Deres
<span class="quote">«<span class="quote">personlige interesser</span>»</span> ville ikke få lov til å nedkjempe en
åpenbar fordel for fellesskapet.
-</p><a class="indexterm" name="id
3000508"></a><a class="indexterm" name="id3000518"></a><a class="indexterm" name="id3000529"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwin"></a><a class="indexterm" name="id3000552"></a><a class="indexterm" name="id3000558"></a><a class="indexterm" name="id3000565"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3595816"></a><a class="indexterm" name="idp3596512"></a><a class="indexterm" name="idp3597184"></a><a class="indexterm" name="idp3597856"></a><a class="indexterm" name="idxarmstrongedwinhoward"></a><a class="indexterm" name="idp3599200"></a><a class="indexterm" name="idp3599656"></a><a class="indexterm" name="idp3600032"></a><a class="indexterm" name="idxradiofmspectrumof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Edwin Howard Armstrong</strong></span> er en av USAs
glemte oppfinnergenier. Han dukket opp på oppfinnerscenen etter titaner som
Sousa-marsjer ble spilt av fra plater og en pianosolo og et gitarnummer ble
utført. … Musikken ble presentert med en livaktighet som sjeldent om
noen gang før hadde vært hørt fra en
-radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="id3000665" href="#ftn.id3000665" class="footnote">6</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
+radio-<span class="quote">«<span class="quote">musikk-boks</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3606576" href="#ftn.idp3606576" class="footnote">6</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxrca"></a><a class="indexterm" name="idxmediaownershipconcentrationin"></a><p>
Som vår egen sunn fornuft forteller oss, hadde Armstrong oppdaget en mye
bedre radioteknologi. Men på tidspunktet for hans oppfinnelse, jobbet
AM-radiomarkedet. I 1935 var det tusen radiostasjoner over hele USA, men
stasjonene i de store byene var alle eid av en liten håndfull selskaper.
-</p><a class="indexterm" name="id
3000692"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3609864"></a><p>
Presidenten i RCA, David Sarnoff, en venn av Armstrong, var ivrig etter å få
Armstrong til å oppdage en måte å fjerne støyen fra AM-radio. Så Sarnoff var
ganske spent da Armstrong fortalte ham at han hadde en enhet som fjernet
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Jeg trodde Armstrong ville finne opp et slags filter for å fjerne skurring
fra AM-radioen vår. Jeg trodde ikke han skulle starte en revolusjon —
-starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="id3000601" href="#ftn.id3000601" class="footnote">7</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idx
lessing"></a><p>
+starte en hel forbannet ny industri i konkurranse med RCA.<sup>[<a name="idp3602752" href="#ftn.idp3602752" class="footnote">7</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idx
fmradio"></a><a class="indexterm" name="idp3613704"></a><p>
Armstrongs oppfinnelse truet RCAs AM-herredømme, så selskapet lanserte en
-kampanje for å knuse FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
+kampanje for å kvele FM-radio. Mens FM kan ha vært en overlegen teknologi,
var Sarnoff en overlegen taktiker. En forfatter beskrev det slik,
-<a class="indexterm" name="id3000766"></a>
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxlessinglawrence"></a><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Kreftene til fordel for FM, i hovedsak ingeniørfaglige, kunne ikke overvinne
tyngden til strategien utviklet av avdelingene for salg, patenter og juss
for å undertrykke denne trusselen til selskapets posisjon. For FM utgjorde,
hvis det fikk utvikle seg uten begrensninger … en komplett endring i
maktforholdene rundt radio … og muligens fjerningen av det nøye
begrensede AM-systemet som var grunnlaget for RCA stigning til
-makt.<sup>[<a name="id3000793" href="#ftn.id3000793" class="footnote">8</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
+makt.<sup>[<a name="idp3616648" href="#ftn.idp3616648" class="footnote">8</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idxfcconfmradio"></a><p>
RCA holdt først teknologien innomhus, og insistere på at det var nødvendig
med ytterligere tester. Da Armstrong, etter to år med testing, ble
utålmodig, begynte RCA å bruke sin makt hos myndighetene til holde tilbake
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Serien med slag mot kroppen som FM-radio mottok rett etter krigen, i en
serie med avgjørelser manipulert gjennom FCC av de store radiointeressene,
-var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="id3000844" href="#ftn.id3000844" class="footnote">9</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
3000850"></a><a class="indexterm" name="id3000858"></a><p>
+var nesten utrolige i deres kraft og underfundighet.<sup>[<a name="idp3618424" href="#ftn.idp3618424" class="footnote">9</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p3620784"></a><a class="indexterm" name="idp3621272"></a><p>
For å gjøre plass i spektrumet for RCAs nyeste satsingsområde, televisjon,
skulle FM-radioens brukere flyttes til et helt nytt band i spektrumet.
Sendestyrken til FM-radioene ble også redusert, og gjorde at FM ikke lenger
av FM-videresendingsstasjoner ville bety at radiostasjonene ville bli nødt
til å kjøpe kablede linker fra AT&T.) Spredningen av FM-radio var
dermed kvalt, i hvert fall midlertidig.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3622456"></a><a class="indexterm" name="idp3622944"></a><p>
Armstrong sto imot RCAs innsats. Som svar motsto RCA Armstrongs patenter.
Etter å ha bakt FM-teknologi inn i den nye standarden for TV, erklærte RCS
patentene ugyldige—uten grunn og nesten femten år etter at de ble
ikke engang dekket Armstrongs advokatregning. Beseiret, knust og nå blakk,
skrev Armstrong i 1954 en kort beskjed til sin kone, før han gikk ut av et
vindu i trettende etasje og falt i døden.
-</p><a class="indexterm" name="id
3000880"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3623560"></a><a class="indexterm" name="idp3625232"></a><a class="indexterm" name="idp3625720"></a><a class="indexterm" name="idp3626096"></a><p>
Dette er slik loven virker noen ganger. Ikke ofte like tragisk, og sjelden
med heltemodig drama, men noen ganger er det slik det virker. Fra starten
en annen, er videreført gjennom denne subtile korrupsjonen i vår politiske
prosess. RCA hadde hva Causby-ene ikke hadde: Makten til å undertrykke
effekten av en teknologisk endring.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3627904"></a><a class="indexterm" name="idp3628392"></a><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er ingen</strong></span> enkeltoppfinner av
Internet. Ei heller er det en god dato som kan brukes til å markere når det
ble født. Likevel har internettet i løpet av svært kort tid blitt en del av
vanlige amerikaneres liv. I følge the Pew Internet and American
Life-prosjektet, har 58 prosent av amerikanerne hatt tilgang til internettet
-i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="id3000953" href="#ftn.id3000953" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
+i 2002, opp fra 49 prosent to år tidligere.<sup>[<a name="idp3630888" href="#ftn.idp3630888" class="footnote">10</a>]</sup> Det tallet kan uten problemer passere to tredjedeler av nasjonen
ved utgangen av 2004.
</p><p>
Etter hvert som internett er blitt integrert inn i det vanlige liv har ting
selv. De fleste, hvis de la merke til denne endringen, ville avvise den.
Men de fleste legger ikke engang merke til denne endringen som internettet
har introdusert.
-</p><a class="indexterm" name="id
2943213"></a><a class="indexterm" name="id2943219"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3634216"></a><a class="indexterm" name="idp3634704"></a><a class="indexterm" name="idxculturecommercialvsnoncommercial"></a><a class="indexterm" name="idp3635944"></a><p>
Vi kan få en følelse av denne endringen ved å skille mellom kommersiell og
ikke-kommersiell kultur, ved å knytte lovens reguleringer til hver av dem.
kultur—historiefortelling, formidling av scener fra teater eller TV,
delta i fan-klubber, deling av musikk, laging av kassetter—ble ikke
styrt av lovverket.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitscommercialcreativityasprimarypurposeof"></a><p>
Fokuset på loven var kommersiell kreativitet. I starten forsiktig, etter
hvert betraktelig, beskytter loven insentivet til skaperne ved å tildele dem
en eksklusiv rett til deres kreative verker, slik at de kan selge disse
-eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="id2943295" href="#ftn.id2943295" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
+eksklusive rettighetene på en kommersiell markedsplass.<sup>[<a name="idp3641448" href="#ftn.idp3641448" class="footnote">11</a>]</sup> Dette er også, naturligvis, en viktig del av
kreativitet og kultur, og det har blitt en viktigere og viktigere del i
USA. Men det var på ingen måte dominerende i vår tradisjon. Det var i
stedet bare en del, en kontrollert del, balansert mot det frie.
-</p><a class="indexterm" name="id
2943331"></a><a class="indexterm" name="id2943340"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3643704"></a><a class="indexterm" name="idp3644208"></a><p>
Denne grove inndelingen mellom den frie og den kontrollerte har nå blitt
-fjernet.<sup>[<a name="id3001286" href="#ftn.id3001286" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
+fjernet.<sup>[<a name="idp3645016" href="#ftn.idp3645016" class="footnote">12</a>]</sup> Internettet har satt scenen
for denne fjerningen, og pressen frem av store medieaktører har loven nå
påvirket det. For første gang i vår tradisjon, har de vanlige måtene som
individer skaper og deler kultur havnet innen rekekvidde for reguleringene
den delen av kulturen vår som var fri og bruken av vår kultur som krevde
tillatelse—har blitt borte. Konsekvensen er at vi er mindre og mindre
en fri kultur, og mer og mer en tillatelseskultur.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3645944"></a><a class="indexterm" name="idp3646496"></a><a class="indexterm" name="idp3647664"></a><p>
Denne endringen blir rettferdiggjort som nødvendig for å beskytte
kommersiell kreativitet. Og ganske riktig, proteksjonisme er nøyaktig det
som motiverer endringen. Men proteksjonismen som rettferdiggjør endringene
blir skapt og delt, har samlet seg for å få lovgiverne til å bruke loven for
å beskytte selskapene. Dette er historien om RCA og Armstrong, og det er
drømmen til Causbyene.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3649920"></a><p>
For internettet har sluppet løs en ekstraordinær mulighet for mange til å
delta i prosessen med å bygge og kultivere en kultur som rekker lagt utenfor
lokale grenselinjer. Den makten har endret markedsplassen for å lage og
til å få loven til å beskytte dem mot dette nye, mer effektive, mer levende
teknologi for å bygge kultur. De lykkes i deres plan om å gjøre om
internettet før internettet gjør om på dem.
-</p><a class="indexterm" name="id
3001405"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3651032"></a><a class="indexterm" name="idp159248"></a><p>
Det ser ikke slik ut for mange. Kamphandlingene over opphavsrett og
internettet er fjernt for de fleste. For de få som følger dem, virker de i
hovedsak å handle om et enklere sett med spørsmål—hvorvidt
<span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> vil bli beskyttet. <span class="quote">«<span class="quote">Krigen</span>»</span> som
har blitt erklært mot teknologiene til internettet—det presidenten for
Motion Picture Association of America (MPAA) Jack Valenti kaller sin
-<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="id3001435" href="#ftn.id3001435" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
+<span class="quote">«<span class="quote">egen terroristkrig</span>»</span><sup>[<a name="idp161200" href="#ftn.idp161200" class="footnote">13</a>]</sup>—har blitt rammet inn som en kamp om å følge loven og
respektere eiendomsretten. For å vite hvilken side vi bør ta i denne
krigen, de fleste tenker at vi kun trenger å bestemme om hvorvidt vi er for
eiendomsrett eller mot den.
legge merke til denne endringen, så vil krigen for å befri verden fra
internettets <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> også fjerne verdier fra vår kultur som
har vært integrert til vår tradisjon helt fra starten.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3668864"></a><a class="indexterm" name="idp3669360"></a><a class="indexterm" name="idp3669864"></a><a class="indexterm" name="idp3670296"></a><p>
Disse verdiene bygget en tradisjon som, for i hvert fall de første 180 årene
av vår republikk, garanterte skaperne rettigheten til å bygge fritt på deres
fortid, og beskyttet skaperne og innovatørene fra både statlig og privat
kontroll. Det første grunnlovstillegget beskyttet skaperne fra statlig
-kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="id3001514" href="#ftn.id3001514" class="footnote">14</a>]</sup> opphavsrettslov, skikkelig balansert, beskyttet
+kontroll. Og som professor Neil Netanel kraftfylt argumenterer,<sup>[<a name="idp3671536" href="#ftn.idp3671536" class="footnote">14</a>]</sup> åndsverkslov, skikkelig balansert, beskyttet
skaperne mot privat kontroll. Vår tradisjon var dermed hverken Sovjet eller
tradisjonen til velgjørere. I stedet skar det ut en bred manøvreringsrom
hvor skapere kunne kultivere og utvide vår kultur.
internett-teknologiene. Det vil være til stor skade for vår tradisjon og
kultur hvis den får lov til å fortsette ukontrollert. Vi må forstå kilden
til denne krigen. Vi må finne en løsning snart.
-</p><a class="indexterm" name="id
3001602"></a><a class="indexterm" name="id3001607"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3676904"></a><a class="indexterm" name="idp3677224"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrights"></a><p>
<span class="strong"><strong>Lik Causbyenes</strong></span> kamp er denne krigen,
delvis, om <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Eiendommen i denne krigen er ikke
like håndfast som den til Causbyene, og ingen uskyldige kyllinger har så
rette</span>»</span> mot legitime krav til <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsrett</span>»</span>. Det er
like klart for oss som det var for dem at loven skulle ta affære for å
stoppe denne inntrengingen i annen manns eiendom.
-</p><a class="indexterm" name="id
3001663"></a><a class="indexterm" name="id3001670"></a><a class="indexterm" name="id3001676"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3681304"></a><a class="indexterm" name="idp3681680"></a><a class="indexterm" name="idp3682056"></a><p>
Og dermed, når nerder og teknologer forsvarer sin tids Armstrong og
Wright-brødenes teknologi, får de lite sympati fra de fleste av oss. Sunn
er sunn fornuft på samme side som eiendomseierne i denne krigen. I
motsetning til hos de heldige Wright-brødrene, har internettet ikke
inspirert en revolusjon til fordel for seg.
-</p><a class="indexterm" name="id
3001699"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3683424"></a><p>
Mitt håp er å skyve denne sunne fornuften videre. Jeg har blitt stadig mer
overrasket over kraften til denne idéen om immaterielle rettigheter og, mer
viktig, dets evne til å slå av kritisk tanke hos lovmakere og innbyggere.
fornuft faktisk tror på dette ekstreme? Eller står sunn fornuft i stillhet
i møtet med dette ekstreme fordi, som med Armstrong versus RCA, at den mer
mektige siden har sikret seg at det har et mye mer mektig synspunkt?
-</p><a class="indexterm" name="id
3001781"></a><a class="indexterm" name="id3001788"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3688432"></a><a class="indexterm" name="idp3688808"></a><p>
Jeg forsøker ikke å være mystisk. Mine egne synspunkter er klare. Jeg mener
det var riktig for sunn fornuft å gjøre opprør mot ekstremismen til
eiendom. Men konsekvensene av den nye dumskapen vil bli mye mer
dyptgripende.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3690712"></a><p>
<span class="strong"><strong>Basketaket</strong></span> som pågår akkurat nå senterer
seg rundt to idéer: <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> og
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Mitt mål med denne bokens neste to deler er å
deprimerende kompromitterte prosess for å utforme lover. Denne boken er
historien om nok en konsekvens for denne type korrupsjon—en konsekvens
for de fleste av oss forblir ukjent med.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3000222" href="#id3000222" class="para">4</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3576448" href="#idp3576448" class="para">4</a>] </sup>
St. George Tucker, <em class="citetitle">Blackstone's Commentaries</em> 3 (South
Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1969), 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3000359" href="#id3000359" class="para">5</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3586232" href="#idp3586232" class="para">5</a>] </sup>
USA mot Causby, U.S. 328 (1946): 256, 261. Domstolen fant at det kunne være
å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> hvis regjeringens bruk av sitt land reelt sett hadde
ødelagt verdien av eiendomen til Causby. Dette eksemplet ble foreslått for
Sovereignty: Notes Toward a cultural Geography of Authorship</span>»</span>,
<em class="citetitle">Stanford Law Review</em> 48 (1996): 1293, 1333. Se også
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Real Property</em> (Mineola, N.Y.:
-Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="id3000398"></a> <a class="indexterm" name="id3000393"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3000665" href="#id3000665" class="para">6</a>] </sup>
+Foundation Press (1984)), 1112–13. <a class="indexterm" name="idp3588552"></a> <a class="indexterm" name="idp3588296"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3606576" href="#idp3606576" class="para">6</a>] </sup>
Lawrence Lessing, <em class="citetitle">Man of High Fidelity:: Edwin Howard
Armstrong</em> (Philadelphia: J. B. Lipincott Company, 1956), 209.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3000601" href="#id3000601" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3602752" href="#idp3602752" class="para">7</a>] </sup> Se <span class="quote">«<span class="quote">Saints: The Heroes and Geniuses of the Electronic Era,</span>»</span>
første elektroniske kirke i USA, hos www.webstationone.com/fecha,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #1</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3000793" href="#id3000793" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3000844" href="#id3000844" class="para">9</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3616648" href="#idp3616648" class="para">8</a>] </sup>Lessing, 226.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3618424" href="#idp3618424" class="para">9</a>] </sup>
Lessing, 256.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3000953" href="#id3000953" class="para">10</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3630888" href="#idp3630888" class="para">10</a>] </sup>
Amanda Lenhart, <span class="quote">«<span class="quote">The Ever-Shifting Internet Population: A New Look at
Internet Access and the Digital Divide,</span>»</span> Pew Internet and American
Life Project, 15. april 2003: 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #2</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id2943295" href="#id2943295" class="para">11</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3641448" href="#idp3641448" class="para">11</a>] </sup>
Dette er ikke det eneste formålet med opphavsrett, men det er helt klart
hovedformålet med opphavsretten slik den er etablert i føderal grunnlov.
-Opphavsrettslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
+Åndsverkslovene i delstatene beskyttet historisk ikke bare kommersielle
interesse når det gjaldt publikasjoner, men også personverninteresser. Ved
å gi forfattere eneretten til å publisere først, ga delstatenes
-opphavsrettslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta
-om seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
+åndsverkslovene forfatterne makt til å kontrollere spredningen av fakta om
+seg selv. Se Samuel D. Warren og Louis Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to
Privacy</span>»</span>, Harvard Law Review 4 (1890): 193, 198–200.
-<a class="indexterm" name="id3000580"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3001286" href="#id3001286" class="para">12</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp3599528"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3645016" href="#idp3645016" class="para">12</a>] </sup>
Se Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (New York:
-Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="id3001294"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3001435" href="#id3001435" class="para">13</a>] </sup>
+Prometheus bøker, 2001), kap. 13. <a class="indexterm" name="idp3645504"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp161200" href="#idp161200" class="para">13</a>] </sup>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Black Hawk Download: Moving Beyond Music, Pirates Use New
Tools to Turn the Net into an Illicit Video Club,</span>»</span> <em class="citetitle">New
York Times</em>, 17. januar 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3001514" href="#id3001514" class="para">14</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3671536" href="#idp3671536" class="para">14</a>] </sup>
Neil W. Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and a Democratic Civil Society,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="id3001524"></a>
-</p></div></div></div><div class="part" title="
Part I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Part I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idxmansfield1"></a><p>
+<em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 106 (1996): 283. <a class="indexterm" name="idp3672224"></a>
+</p></div></div></div><div class="part" title="
Del I. «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-piracy"></a>Del I. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Piratvirksomhet»"><div></div><a class="indexterm" name="idp3696824"></a><a class="indexterm" name="idxmansfieldwilliammurraylord"></a><a class="indexterm" name="idp3698152"></a><a class="indexterm" name="idp3698528"></a><p>
<span class="strong"><strong>Helt siden</strong></span> loven begynte å regulere
kreative eierrettigheter, har det vært en krig mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. De presise konturene av dette konseptet,
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, har vært vanskelig å tegne opp, men bildet
av urettferdighet er enkelt å beskrive. Som Lord Mansfield skrev i en sak
-som utvidet rekkevidden for engelsk opphavsrettslov til å inkludere noteark,
+som utvidet rekkevidden for engelsk åndsverkslov til å inkludere noteark,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En person kan bruke kopien til å spille den, men han har ingen rett til å
robbe forfatteren for profitten, ved å lage flere kopier og distribuere
-etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="id3001959" href="#ftn.id3001959" class="footnote">15</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
3001974"></a></blockquote></div><p>
+etter eget forgodtbefinnende.<sup>[<a name="idp3701048" href="#ftn.idp3701048" class="footnote">15</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3701880"></a></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp3702552"></a><a class="indexterm" name="idxpeertopeerppfilesharingefficiencyof"></a><p>
I dag er vi midt inne i en annen <span class="quote">«<span class="quote">krig</span>»</span> mot
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. Internettet har fremprovosert denne krigen.
delingen har i sin tur ansporet til krigen, på grunn av at eiere av
opphavsretter frykter delingen vil <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
overskuddet.</span>»</span>
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3706632"></a><p>
Krigerne har snudd seg til domstolene, til lovgiverne, og i stadig større
grad til teknologi for å forsvare sin <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> mot denne
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span>. En generasjon amerikanere, advarer
tar noe av verdi fra noen andre, bør jeg få tillatelse fra dem. Å ta noe
som har verdi fra andre uten tillatelse er galt. Det er en form for
piratvirksomhet.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
3002096"></a><a class="indexterm" name="id3002102"></a><a class="indexterm" name="id3002108"></a><a class="indexterm" name="idxifvalue"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p3711328"></a><a class="indexterm" name="idp3711704"></a><a class="indexterm" name="idp3712080"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyifvaluethenrighttheoryof"></a><a class="indexterm" name="idxifvaluethenrighttheory"></a><p>
Dette synet går dypt i de pågående debattene. Det er hva jussprofessor
Rochelle Dreyfuss ved NYU kritiserer som <span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så
-rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="id3002138" href="#ftn.id3002138" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
+rettighet</span>»</span>-teorien for kreative eierrettigheter <sup>[<a name="idp3714848" href="#ftn.idp3714848" class="footnote">16</a>]</sup>—hvis det finnes verdi, så må noen ha
rettigheten til denne verdien. Det er perspektivet som fikk komponistenes
rettighetsorganisasjon, ASCAP, til å saksøke jentespeiderne for å ikke
betale for sangene som jentene sagt rundt jentespeidernes
-leirbål.<sup>[<a name="id3002161" href="#ftn.id3002161" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
+leirbål.<sup>[<a name="idp3716224" href="#ftn.idp3716224" class="footnote">17</a>]</sup> Det fantes
<span class="quote">«<span class="quote">verdi</span>»</span> (sangene), så det måtte ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">rettighet</span>»</span>—til og med mot jentespeiderne.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3718880"></a><p>
Denne idéen er helt klart en mulig forståelse om hvordan kreative
eierrettigheter bør virke. Det er helt klart et mulig design for et
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> for kreative eierrettigheter har
aldri vært USAs teori for kreative eierrettigheter. It har aldri stått rot
i vårt lovverk.
-</p><a class="indexterm" name="id
3002226"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3720760"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitylegalrestrictionson"></a><p>
I vår tradisjon har immaterielle rettigheter i stedet vært et instrument.
Det bygger fundamentet for et rikt kreativt samfunn, men er fortsatt servilt
til verdien av kreativitet. Dagens debatt har snudd dette helt rundt. Vi
å markere—skillet mellom å gjenpublisere noens verk på den ene siden,
og bygge på og gjøre om verket på den andre. Da opphavsretten kom var det
kun publisering som ble berørt. Opphavsretten i dag regulerer begge.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3724096"></a><p>
Før teknologiene til internettet dukket opp, betød ikke denne begrepsmessige
sammenblandingen mye. Teknologiene for å publisere var kostbare, som betød
at det meste av publisering var kommersiell. Kommersielle aktører kunne
håndtere byrden pålagt av loven—til og med byrden som den bysantiske
-kompleksiteten som opphavsrettsloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
+kompleksiteten som åndsverksloven har blitt. Det var bare nok en kostnad
ved å drive forretning.
-</p><a class="indexterm" name="id
3002264"></a><a class="indexterm" name="id3002270"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3725512"></a><a class="indexterm" name="idp3726928"></a><a class="indexterm" name="idp3727304"></a><p>
Men da internettet dukket opp, forsvant denne naturlige begrensningen til
lovens virkeområde. Loven kontrollerer ikke bare kreativiteten til
kommersielle skapere, men effektivt sett kreativiteten til alle. Selv om
-utvidelsen ikke ville bety stort hvis opphavsrettsloven kun regulerte
+utvidelsen ikke ville bety stort hvis åndsverksloven kun regulerte
<span class="quote">«<span class="quote">kopiering</span>»</span>, så betyr utvidelsen mye når loven regulerer så
bredt og obskurt som den gjør. Byrden denne loven gir oppveier nå langt
fordelene den ga da den ble vedtatt—helt klart slik den påvirker
og ikke-kommersiell kreativitet, tynger loven denne kreativiteten med
sinnsykt kompliserte og vage regler og med trusselen om uanstendig harde
straffer. Vi ser kanskje, som Richard Florida skriver, <span class="quote">«<span class="quote">Fremveksten
-av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="id3002309" href="#ftn.id3002309" class="footnote">18</a>]</sup>
+av den kreative klasse</span>»</span><sup>[<a name="idp3728640" href="#ftn.idp3728640" class="footnote">18</a>]</sup>
Dessverre ser vi også en ekstraordinær fremvekst av reguleringer av denne
kreative klassen.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3732472"></a><p>
Disse byrdene gir ingen mening i vår tradisjon. Vi bør begynne med å forstå
den tradisjonen litt mer, og ved å plassere dagens slag om oppførsel med
merkelappen <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> i sin rette sammenheng.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3001959" href="#id3001959" class="para">15</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3701048" href="#idp3701048" class="para">15</a>] </sup>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777) (Mansfield).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3002138" href="#id3002138" class="para">16</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3714848" href="#idp3714848" class="para">16</a>] </sup>
Se Rochelle Dreyfuss, <span class="quote">«<span class="quote">Expressive Genericity: Trademarks as Language
in the Pepsi Generation,</span>»</span> <em class="citetitle">Notre Dame Law
Review</em> 65 (1990): 397.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3002161" href="#id3002161" class="para">17</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3716224" href="#idp3716224" class="para">17</a>] </sup>
Lisa Bannon, <span class="quote">«<span class="quote">The Birds May Sing, but Campers Can't Unless They Pay
Up,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>, 21. august 1996,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #3</a>;
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">Calling Off the Copyright War: In Battle of
Property vs. Free Speech, No One Wins,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="id3002186"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3002309" href="#id3002309" class="para">18</a>] </sup>
+Globe</em>, 24. november 2002. <a class="indexterm" name="idp3717736"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3728640" href="#idp3728640" class="para">18</a>] </sup>
I <em class="citetitle">The Rise of the Creative Class</em> (New York: Basic
Books, 2002), dokumenterer Richard Florida en endring i arbeidsstokken mot
vilkår som kreativiteten blir muliggjort eller hindret under. Jeg er helt
klart enig med ham i viktigheten og betydningen av denne endringen, men jeg
tror også at vilkårene som disse endringene blir aktivert under er mye
-vanskeligere. <a class="indexterm" name="id3002351"></a> <a class="indexterm" name="id3002359"></a>
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Chapter 1. Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Chapter 1. Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimadedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><p>
+vanskeligere. <a class="indexterm" name="idp3731216"></a> <a class="indexterm" name="idp3731720"></a>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Kapittel en: Skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="creators"></a>Kapittel en: Skaperne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxanimatedcartoons"></a><a class="indexterm" name="idxcartoonfilms"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsanimated"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatwillie"></a><a class="indexterm" name="idxmickeymouse"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1928</strong></span> ble en tegnefilmfigur født. En
tidlig Mikke Mus debuterte i mai dette året, i en stille flopp ved navn
<em class="citetitle">Plane Crazy</em>. I november, i Colony teateret i New
York City, ble den første vidt distribuerte tegnefilmen med synkronisert
lyd, <em class="citetitle">Steamboat Willy</em>, vist frem med figuren som
skulle bli til Mikke Mus.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt"></a><p>
Film med synkronisert lyd hadde blitt introdusert et år tidligere i filmen
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em>. Suksessen fikk Walt Disney til å
kopiere teknikken og mikse lyd med tegnefilm. Ingen visste hvorvidt det
Effekten på vårt lille publikum var intet mindre enn elektrisk. De reagerte
nesten instinktivt til denne union av lyd og bevegelse. Jeg trodde de
tullet med meg. Så de puttet meg i publikum og satte igang på nytt. Det
-var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="id3002502" href="#ftn.id3002502" class="footnote">19</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
3002516"></a><p>
+var grufullt, men det var fantastisk. Og det var noe nytt!<sup>[<a name="idp3743504" href="#ftn.idp3743504" class="footnote">19</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p3744320"></a><p>
Disneys daværende partner, og en av animasjonsverdenens mest ekstraordinære
talenter, Ub Iwerks, uttalte det sterkere: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg har aldri vært så
begeistret i hele mitt liv. Ingenting annet har noen sinne vært like
animasjonens tidligere historie var det Disneys oppfinnelse som satte
standarden som andre måtte sloss for å oppfylle. Og ganske ofte var Disneys
store geni, hans gnist av kreativitet, bygget på arbeidet til andre.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3746624"></a><a class="indexterm" name="idxkeatonbuster"></a><a class="indexterm" name="idxsteamboatbilljr"></a><p>
Dette er kjent stoff. Det du kanskje ikke vet er at 1928 også markerer en
annen viktig overgang. I samme år laget et komedie-geni (i motsetning til
tegnefilm-geni) sin siste uavhengig produserte stumfilm. Dette geniet var
Jr</em>. var en klassiker av denne typen, berømt blant film-elskere
for sine utrolige stunts. Filmen var en klassisk Keaton—fantastisk
populær og blant de beste i sin sjanger.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs"></a><p>
<em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. kom før Disneys tegnefilm
Steamboat Willie. Det er ingen tilfeldighet at titlene er så
like. Steamboat Willie er en direkte tegneserieparodi av Steamboat
-Bill,<sup>[<a name="id3002600" href="#ftn.id3002600" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
+Bill,<sup>[<a name="idp3752592" href="#ftn.idp3752592" class="footnote">20</a>]</sup> og begge bygger på en felles sang
som kilde. Det er ikke kun fra nyskapningen med synkronisert lyd i
<em class="citetitle">The Jazz Singer</em> at vi får <em class="citetitle">Steamboat
Willie</em>. Det er også fra Buster Keatons nyskapning Steamboat
Bill, Jr., som igjen var inspirert av sangen <span class="quote">«<span class="quote">Steamboat Bill</span>»</span>,
at vi får Steamboat Willie. Og fra Steamboat Willie får vi så Mikke Mus.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3756512"></a><a class="indexterm" name="idp3757000"></a><a class="indexterm" name="idp3757488"></a><a class="indexterm" name="idp3757976"></a><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks"></a><a class="indexterm" name="idxdisneyinc"></a><p>
Denne <span class="quote">«<span class="quote">låningen</span>»</span> var ikke unik, hverken for Disney eller for
industrien. Disney apet alltid etter full-lengde massemarkedsfilmene rundt
-ham.<sup>[<a name="id3002673" href="#ftn.id3002673" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
+ham.<sup>[<a name="idp3760488" href="#ftn.idp3760488" class="footnote">21</a>]</sup> Det samme gjorde mange andre.
Tidlige tegnefilmer er stappfulle av etterapninger—små variasjoner
over suksessfulle temaer, gamle historier fortalt på nytt. Nøkkelen til
suksess var brilliansen i forskjellene. Med Disney var det lyden som ga
Likevel var disse bidragene bygget på toppen av fundamentet som var lånt.
Disney bygget på arbeidet til andre som kom før han, og skapte noe nytt ut
av noe som bare var litt gammelt.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales"></a><p>
Noen ganger var låningen begrenset, og noen ganger var den betydelig. Tenkt
på eventyrene til brødrene Grimm. Hvis du er like ubevisst som jeg var, så
tror du sannsynlighvis at disse fortellingene er glade, søte historier som
Disney, Inc.) hentet kreativitet fra kultur rundt ham, blandet med
kreativiteten fra sitt eget ekstraordinære talent, og deretter brent denne
blandingen inn i sjelen til sin kultur. Hente, blande og brenne.
-</p><a class="indexterm" name="id
3002804"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3768856"></a><p>
Dette er en type kreativitet. Det er en kreativitet som vi bør huske på og
feire. Det er noen som vil si at det finnes ingen kreativitet bortsett fra
denne typen. Vi trenger ikke gå så langt for å anerkjenne dens betydning.
litt misvisende. Det er mer presist <span class="quote">«<span class="quote">Walt
Disney-kreativitet</span>»</span>—en uttrykksform og genialitet som bygger på
kulturen rundt oss og omformer den til noe annet.
-</p><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
+</p><a class="indexterm" name="idp3770768"></a><a class="indexterm" name="idp3771256"></a><a class="indexterm" name="idp3771744"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaindefined"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomaintraditionaltermforconversionto"></a><p> I 1928 var kulturen som Disney fritt kunne trekke veksler på relativt
fersk. Allemannseie i 1928 var ikke veldig gammelt og var dermed ganske
levende. Gjennomsnittlig vernetid i opphavsretten var bare rundt tredve
år—for den lille delen av kreative verk som faktisk var
-opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="id3002830" href="#ftn.id3002830" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
+opphavsrettsbeskyttet.<sup>[<a name="idp3770432" href="#ftn.idp3770432" class="footnote">22</a>]</sup> Det betyr at i
tredve år, i gjennomsnitt, hadde forfattere eller kreative verks
opphavsrettighetsinnehaver en <span class="quote">«<span class="quote">eksklusiv rett</span>»</span> til a
kontrollere bestemte typer bruk av verket. For å bruke disse
1928. Det var tilgjengelig for enhver—uansett om de hadde
forbindelser eller ikke, om de var rik eller ikke, om de var akseptert eller
ikke—til å bruke og bygge videre på.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3778712"></a><a class="indexterm" name="idp3780008"></a><p>
Dette er slik det alltid har vært—inntil ganske nylig. For
mesteparten av vår historie, har allemannseiet vært like over horisonten.
1970-tallet nå ville være fritt tilgjengelig for de neste Walt Disney å
bygge på uten tillatelse. Men i dag er allemannseie presumtivt kun for
innhold fra før mellomkrigstiden.
-</p><a class="indexterm" name="id
3002931"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3781664"></a><a class="indexterm" name="idp3782152"></a><a class="indexterm" name="idp3782640"></a><a class="indexterm" name="idp3783128"></a><a class="indexterm" name="idp3783616"></a><a class="indexterm" name="idp3784216"></a><p>
<span class="strong"><strong>Walt Disney</strong></span> hadde selvfølgelig ikke
monopol på <span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativitet</span>»</span>. Det har heller ikke
USA. Normen med fri kultur har, inntil nylig, og unntatt i totalitære
nasjoner, vært bredt utnyttet og svært universell.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcomicsjapanese"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics"></a><a class="indexterm" name="idxmanga"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs2"></a><p>
Vurder for eksempel en form for kreativitet som synes underlig for mange
amerikanere, men som er overalt i japansk kultur:
<em class="citetitle">manga</em>, eller tegneserier. Japanerne er fanatiske når
Men mitt formål her er ikke å forstå manga. Det er å beskrive en variant av
manga som fra en advokats perspektiv er ganske merkelig, men som fra en
Disneys perspektiv er ganske godt kjent.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcreativitybytransformingpreviousworks2"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics"></a><p>
Dette er fenomenet <em class="citetitle">doujinshi</em>. Doujinshi er også
tegneserier, men de er slags etterapings-tegneserier. En rik etikk styrer
<span class="quote">«<span class="quote">forskjellig</span>»</span>. Men de må være forskjellige hvis de skal anses
som ekte doujinshi. Det er faktisk komiteer som går igjennom doujinshi for
å bli med på messer, og avviser etterapninger som bare er en kopi.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt2"></a><p>
Disse etterapings-tegneseriene er ikke en liten del av manga-markedet. Det
er enorme. Mer en 33 000 <span class="quote">«<span class="quote">sirkler</span>»</span> av skapere over hele Japan
som produserer disse bitene av Walt Disney-kreativitet. Mer en 450 000
kontrollerer det kommersielle manga-markedet for å stenge
doujinshi-markedet. Det blomstrer, på tross av konkurransen og til tross
for loven.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese"></a><a class="indexterm" name="idp3799248"></a><p>
Den mest gåtefulle egenskapen med doujinshi-markedet, for de som har
juridisk trening i hvert fall, er at det overhodet tillates å eksistere.
-Under japansk opphavsrettslov, som i hvert fall på dette området (på
-papiret) speiler USAs opphavsrettslov, er doujinshi-markedet ulovlig.
-Doujinshi er helt klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>. Det er ingen generell
-praksis hos doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos
-manga-skaperne. I stedet er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre
-har laget, slik Walt Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill,
-Jr</em>. For både japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten
-tillatelse fra den opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et
-brudd på opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et
-avledet verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
-</p><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
+Under japansk åndsverkslov, som i hvert fall på dette området (på papiret)
+speiler USAs åndsverkslov, er doujinshi-markedet ulovlig. Doujinshi er helt
+klart <span class="quote">«<span class="quote">avledede verk</span>»</span>. Det er ingen generell praksis hos
+doujinshi-kunstnere for å sikre seg tillatelse hos manga-skaperne. I stedet
+er praksisen ganske enkelt å ta og endre det andre har laget, slik Walt
+Disney gjorde med <em class="citetitle">Steamboat Bill, Jr</em>. For både
+japansk og USAs lov, er å <span class="quote">«<span class="quote">ta</span>»</span> uten tillatelse fra den
+opprinnelige opphavsrettsinnehaver ulovlig. Det er et brudd på
+opphavsretten til det opprinnelige verket å lage en kopi eller et avledet
+verk uten tillatelse fra den opprinnelige rettighetsinnehaveren.
+</p><a class="indexterm" name="id
p3802000"></a><a class="indexterm" name="idxwinickjudd"></a><p>
Likevel eksisterer dette illegale markedet og faktisk blomstrer i Japan, og
etter manges syn er det nettopp fordi det eksisterer at japansk manga
blomstrer. Som USAs tegneserieskaper Judd Winick fortalte meg, <span class="quote">«<span class="quote">I
Japan i dag. … Amerikanske tegneserier kom til verden ved å kopiere
hverandre. … Det er slik [kunstnerne] lærer å tegne—ved å se i
tegneseriebøker og ikke følge streken, men ved å se på dem og kopiere
-dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="id3003137" href="#ftn.id3003137" class="footnote">23</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
3003164"></a><p>
+dem</span>»</span> og bygge basert på dem.<sup>[<a name="idp3803632" href="#ftn.idp3803632" class="footnote">23</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3805192"></a><a class="indexterm" name="idp3805680"></a><p>
Amerikanske tegneserier nå er ganske annerledes, forklarer Winick, delvis på
grunn av de juridiske problemene med å tilpasse tegneserier slik doujinshi
får lov til. Med for eksempel Supermann, fortalte Winick meg, <span class="quote">«<span class="quote">er det
<span class="quote">«<span class="quote">ikke kan</span>»</span> gjøre. <span class="quote">«<span class="quote">For en som lager tegneserier er det
frustrerende å måtte begrense seg til noen parameter som er femti år
gamle.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
3003196"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3807648"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese2"></a><a class="indexterm" name="idp3808880"></a><a class="indexterm" name="idxmehrasalil"></a><p>
Normen i Japan reduserer denne juridiske utfordringen. Noen sier at det
nettopp er den oppsamlede fordelen i det japanske mangamarkedet som
forklarer denne reduksjonen. Jussprofessor Salil Mehra ved Temple
University hypnotiserer for eksempel med at manga-markedet aksepterer disse
teoretiske bruddene fordi de får mangamarkedet til å bli rikere og mer
produktivt. Alle ville få det verre hvis doujinshi ble bannlyst, så loven
-bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="id3003222" href="#ftn.id3003222" class="footnote">24</a>]</sup>
-</p><p>
+bannlyser ikke doujinshi.<sup>[<a name="idp3810928" href="#ftn.idp3810928" class="footnote">24</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp3812688"></a><a class="indexterm" name="idp3813176"></a><a class="indexterm" name="idp3813664"></a><p>
Problemet med denne historien, derimot, og som Mehra helt klart erkjenner,
er at mekanismen som produserer denne <span class="quote">«<span class="quote">hold hendene
borte</span>»</span>-responsen ikke er forstått. Det kan godt være at markedet som
finnes faktisk noen tilfeller der individuelle manga-kunstnere har saksøkt
doujinshi-kunstnere, hvorfor er det ikke et mer generelt mønster for å
blokkere denne <span class="quote">«<span class="quote">frie takingen</span>»</span> hos doujinshi-kulturen?
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3815504"></a><a class="indexterm" name="idp3815992"></a><p>
Jeg var fire nydelige måneder i Japan, og jeg stilte dette spørsmål så ofte
som jeg kunne. Kanskje det beste svaret til slutt kom fra en venn i et
større japansk advokatfirma. <span class="quote">«<span class="quote">Vi har ikke nok advokater</span>»</span>,
Skader piratvirksomhet ofrene for piratvirksomheten, eller hjelper den dem?
Ville advokaters kamp mot denne piratvirksomheten hjelpe deres klienter,
eller skade dem?
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3818616"></a><p>
<span class="strong"><strong>La oss ta</strong></span> et øyeblikks pause.
</p><p>
Hvis du er som meg et tiår tilbake, eller som folk flest når de først
Vi lever i en verden som feirer <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Jeg er en av de som
feierer. Jeg tror på verdien av eiendom generelt, og jeg tror også på
verdien av den sære formen for eiendom som advokater kaller
-<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="id3003343" href="#ftn.id3003343" class="footnote">25</a>]</sup> Et
+<span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3821128" href="#ftn.idp3821128" class="footnote">25</a>]</sup> Et
stort og variert samfunn kan ikke overleve uten eiendom, og et moderne
samfunn kan ikke blomstre uten immaterielle eierrettigheter.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt3"></a><a class="indexterm" name="idxgrimmfairytales2"></a><a class="indexterm" name="idp3824704"></a><p>
Men det tar bare noen sekunders refleksjon for å innse at det er masse av
verdi der ute som <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> ikke dekker. Jeg mener ikke
<span class="quote">«<span class="quote">kjærlighet kan ikke kjøpes med penger</span>»</span> men heller, at en verdi
med å ta fra Keaton, fordi Disneys bruk ville blitt ansett som
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig</span>»</span>. Det var intet galt med å ta fra brødrene Grimm
fordi deres verker var allemannseie.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfreeculturederivativeworksbasedon"></a><p>
Dermed, selv om de tingene som Disney tok—eller mer generelt, tingene
som blir tatt av enhver som utøver Walt Disney-kreativitet—er
verdifulle, så anser ikke vår tradisjon det som galt å ta disse tingene.
Noen ting forblir frie til å bli tatt i en fri kultur og denne friheten er
bra.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3829272"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawjapanese3"></a><a class="indexterm" name="idp3830504"></a><a class="indexterm" name="idxdoujinshicomics2"></a><a class="indexterm" name="idxjapanesecomics2"></a><a class="indexterm" name="idxmanga2"></a><p>
Det er det samme med doujinshi-kulturen. Hvis en doujinshi-kunstner brøt
seg inn på kontoret til en forlegger, og stakk av med tusen kopier av hans
siste verk—eller bare en kopi—uten å betale, så ville vi uten å
nøle si at kunstneren har gjort noe galt. I tillegg til å ha trengt seg inn
på andres eiendom, ville han ha stjålet noe av verdi. Loven forbyr stjeling
i enhver form, uansett hvor stort eller lite som blir tatt.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3833808"></a><p>
Likevel er det en åpenbar motvilje, selv blant japanske advokater, for å si
at etterapende tegneseriekunstnere <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span>. Denne formen for
Walt Disney-kreativitet anses som rimelig og riktig, selv om spesielt
advokater synes det er vanskelig å forklare hvorfor.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3835312"></a><a class="indexterm" name="idp3835800"></a><a class="indexterm" name="idp3836288"></a><a class="indexterm" name="idp3836776"></a><a class="indexterm" name="idp3837264"></a><a class="indexterm" name="idp3837752"></a><a class="indexterm" name="idp3838240"></a><p>
Det er det same med tusen eksempler som dukker opp over alt med en gang en
begynner å se etter dem. Forskerne bygger på arbeidet til andre forskere
uten å spørre eller betale for privilegiet. (<span class="quote">«<span class="quote">Unnskyld meg, professor
ta—frie samfunn muligens i større grad enn ufrie, men en viss grad i
alle samfunn.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3841048"></a><p>
Det vanskelige spørsmålet er derfor ikke <span class="emphasis"><em>om</em></span> en kultur
er fri. Alle kulturer er frie til en viss grad. Det vanskelige spørsmålet
er i stedet <span class="quote">«<span class="quote"><span class="emphasis"><em>hvor</em></span> fri er denne kulturen
Frie kulturer er kulturer som etterlater mye åpent for andre å bygge på.
Ufrie, eller tillatelse-kulturer etterlater mye mindre. Vår var en fri
kultur. Den er på tur til å bli mindre fri.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3002502" href="#id3002502" class="para">19</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp3845344"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3743504" href="#idp3743504" class="para">19</a>] </sup>
Leonard Maltin, <em class="citetitle">Of Mice and Magic: A History of American Animated
Cartoons</em> (New York: Penguin Books, 1987), 34–35.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3002600" href="#id3002600" class="para">20</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3752592" href="#idp3752592" class="para">20</a>] </sup>
Jeg er takknemlig overfor David Gerstein og hans nøyaktige historie,
<span class="quote">«<span class="quote">The Turkey in the Straw,</span>»</span> var allerede allemannseie. Brev fra
David Smith til Harry Surden, 10. juli 2003, tilgjenglig i arkivet til
forfatteren.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3002673" href="#id3002673" class="para">21</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3760488" href="#idp3760488" class="para">21</a>] </sup>
Han var også tilhenger av allmannseiet. Se Chris Sprigman, <span class="quote">«<span class="quote">The Mouse
that Ate the Public Domain,</span>»</span> Findlaw, 5. mars 2002, fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #5</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3002830" href="#id3002830" class="para">22</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3770432" href="#idp3770432" class="para">22</a>] </sup>
-Inntil 1976 ga opphavsrettsloven en forfatter to mulige verneperioder: en
+Inntil 1976 ga åndsverksloven en forfatter to mulige verneperioder: en
initiell periode, og en fornyingsperiode. Jeg har beregnet
<span class="quote">«<span class="quote">gjennomsnittlig</span>»</span> vernetid ved å finne vektet gjennomsnitt av
de totale registreringer for et gitt år, og andelen fornyinger. Hvis 100
år. Fornyingsdata og andre relevante data ligger på nettsidene tilknyttet
denne boka, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#6</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3003137" href="#id3003137" class="para">23</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3803632" href="#idp3803632" class="para">23</a>] </sup>
For en utmerket historie, se Scott McCloud, <em class="citetitle">Reinventing
Comics</em> (New York: Perennial, 2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3003222" href="#id3003222" class="para">24</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3810928" href="#idp3810928" class="para">24</a>] </sup>
Se Salil K. Mehra, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Comics in Japan: Does Law Explain
alle manga-kunstnere kan være bedre stilt hvis de setter sin individuelle
egeninteresse til side og bestemmer seg for ikke å forfølge sine juridiske
rettigheter. Dette er essensielt en løsning på fangens dilemma.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3003343" href="#id3003343" class="para">25</a>] </sup>
-
-Begrepet <em class="citetitle">immateriell eiendom</em> er av relativ ny
-opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
-Copywrongs</em>, 11 (New York: New York University Press, 2001). Se
-også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> (New York:
-Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet presist beskriver et sett med
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3821128" href="#idp3821128" class="para">25</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp3821320"></a> Begrepet <em class="citetitle">immateriell
+eiendom</em> er av relativ ny opprinnelse. Se See Siva Vaidhyanathan,
+<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 11 (New York: New York
+University Press, 2001). Se også Lawrence Lessig, <em class="citetitle">The Future of
+Ideas</em> (New York: Random House, 2001), 293 n. 26. Begrepet
+presist beskriver et sett med
<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rettigheter—opphavsretter, patenter,
varemerker og forretningshemmeligheter—men egenskapene til disse
-rettighetene er svært forskjellige.<a class="indexterm" name="id3003365"></a>
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Chapter 2. Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Chapter 2. Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcameratech"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><a class="indexterm" name="id3003609"></a><p>
+rettighetene er svært forskjellige.
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Kapittel to: «Kun etter-apere»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="mere-copyists"></a>Kapittel to: <span class="quote">«<span class="quote">Kun etter-apere</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp3846808"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology"></a><a class="indexterm" name="idxphotography"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1839</strong></span> fant Louis Daguerre opp den første
praktiske teknologien for å produsere det vi ville kalle
<span class="quote">«<span class="quote">fotografier</span>»</span>. Rimelig nok ble de kalt
velstående amatører. (Det var til og med en amerikansk Daguerre-forening
som hjalp til med å regulere industrien, slik alle slike foreninger gjør,
ved å holde konkurransen ned slik at prisene var høye.)
-</p><a class="indexterm" name="id
3003644"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3850152"></a><p>
Men til tross for høye priser var etterspørselen etter daguerreotyper
sterk. Dette inspirerte oppfinnere til å finne enklere og billigere måter å
lage <span class="quote">«<span class="quote">automatiske bilder</span>»</span>. William Talbot oppdaget snart en
kunne så sendes til en fremkaller, og senke kostnadene til fotografering
vesentlig. Ved å redusere kostnadene, forventet Eastman at han dramatisk
kunne utvide andelen fotografer.
-</p><a class="indexterm" name="id
3003707"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xkodakcameras"></a><a class="indexterm" name="idxkodakprimertheeastman"></a><p>
Eastman utviklet bøyelig, emulsjons-belagt papirfilm og plasserte ruller med
dette i små, enkle kameraer: Kodaken. Enheten ble markedsfør med grunnlag
dens enkelhet. <span class="quote">«<span class="quote">Du trykker på knappen og vi fikser
-resten.</span>»</span><sup>[<a name="id3003725" href="#ftn.id3003725" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
+resten.</span>»</span><sup>[<a name="idp3855880" href="#ftn.idp3855880" class="footnote">26</a>]</sup> Som han beskrev det i
<em class="citetitle">The Kodak Primer</em>:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Prinsippet til Kodak-systemet er skillet mellom arbeidet som enhver kan
en knapp, med et instrument som helt fjernet fra praksisen med å fotografere
nødvendigheten av uvanlig utstyr eller for den del, noe som helst spesiell
kunnskap om kunstarten. Det kan tas i bruk uten forutgående studier, uten
-et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="id3000843" href="#ftn.id3000843" class="footnote">27</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
+et mørkerom og uten kjemikalier.<sup>[<a name="idp3617200" href="#ftn.idp3617200" class="footnote">27</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp3859312"></a><p>
For $25 kunne alle ta bilder. Det var allerede film i kameraet, og når det
var brukt ble kameraet returnert til en Eastman-fabrikk hvor filmen ble
fremkalt. Etter hvert, naturligvis, ble både kostnaden til kameraet og hvor
for salg i 1888, og et år senere trykket Kodak mer enn seks tusen negativer
om dagen. Fra 1888 til 1909, mens produksjonen i industrien vokste med 4,7
prosent, økte salget av fotografisk utstyr og materiale med 11
-prosent.<sup>[<a name="id3003798" href="#ftn.id3003798" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
-samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="id3003808" href="#ftn.id3003808" class="footnote">29</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
3003817"></a><a class="indexterm" name="id3003825"></a><p>
+prosent.<sup>[<a name="idp3860680" href="#ftn.idp3860680" class="footnote">28</a>]</sup> Salget til Eastman Kodak i
+samme periode opplevde en årlig vekst på over 17 prosent.<sup>[<a name="idp3861248" href="#ftn.idp3861248" class="footnote">29</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3861792"></a><p>
Den virkelige betydningen av oppfinnelsen til Eastman, var derimot ikke
gang tilbød fotoalbumet mannen i gata et permanent arkiv over hans familie
og dens aktiviteter. … For første gang i historien fantes det en
autentisk visuell oppføring av utseende og aktivitet til vanlige mennesker
-laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="id3003749" href="#ftn.id3003749" class="footnote">30</a>]</sup>
-</p><p>
+laget uten [skrivefør] tolkning eller forutinntatthet.</span>»</span><sup>[<a name="idp3857344" href="#ftn.idp3857344" class="footnote">30</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp3864328"></a><a class="indexterm" name="idp3864904"></a><p>
På denne måten var Kodak-kameraet og film uttrykksteknologier. Blyanten og
malepenselen var selvfølgelig også en uttrykksteknologi. Men det tok årevis
med trening før de kunne bli brukt nyttig og effektiv av amatører. Med
kreativitetserfaring som Kodaken muliggjorde. Demokratiske verktøy ga
vanlige folk en måte å uttrykke dem selv på enklere enn noe annet verktøy
kunne ha gjort før.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3867104"></a><a class="indexterm" name="idxpermissionsphotographyexemptedfrom"></a><p>
Hva krevdes for at denne teknologien skulle blomstre. Eastmans genialitet
var åpenbart en viktig del. Men den juridiske miljøet som Eastmans
oppfinnelse vokste i var også viktig. For tidlig i historien til
fotografering, var det en rekke av rettsavgjørelser som godt kunne ha endret
kursen til fotograferingen betydelig. Domstoler ble spurt om fotografen,
-amatør eller profesjonell, måtte ha ha tillatelse før han kunne fange og
-trykke hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="id3003909" href="#ftn.id3003909" class="footnote">31</a>]</sup>
-</p><p>
+amatør eller profesjonell, måtte ha tillatelse før han kunne fange og trykke
+hvilket som helst bilde han ønsket. Svaret var nei.<sup>[<a name="idp3869368" href="#ftn.idp3869368" class="footnote">31</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp3871056"></a><a class="indexterm" name="idxdisneywalt4"></a><a class="indexterm" name="idximagesownershipof"></a><p>
Argumentene til fordel for å kreve tillatelser vil høres overraskende kjent
ut. Fotografen <span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span> noe fra personen eller bygningen som ble
tok målets sjel. På samme måte som Disney ikke var fri til å ta blyantene
som hans animatører brukte til å tegne Mikke, så skulle heller ikke disse
fotografene være fri til å ta bilder som de fant verdi i.
-</p><a class="indexterm" name="id
3003525"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3841776"></a><a class="indexterm" name="idp3874536"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology2"></a><p>
På den andre siden var et argument som også bør bør være kjent. Joda, det
var kanskje noe av verdi som ble brukt. Men borgerne burde ha rett til å
fange i hvert fall de bildene som var tatt av offentlig område. (Louis
Brandeis, som senere ble høyesterettsjustitiarus, mente regelen skulle være
-annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="id3003978" href="#ftn.id3003978" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
+annerledes for bilder tatt av private områder.<sup>[<a name="idp3876272" href="#ftn.idp3876272" class="footnote">32</a>]</sup>) Det kan være at dette betyr at fotografen får noe for ingenting.
På samme måte som Disney kunne hente inspirasjon fra <em class="citetitle">Steamboat
Bill, Jr</em>. eller Grimm-brødrene, så burde fotografene stå fritt
til å fange et bilde uten å kompensere kilden.
-</p><a class="indexterm" name="id
3004018"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3878640"></a><p>
Heldigvis for Mr. Eastman, og for fotografering generelt, gikk disse
tidligere avgjørelsene i favør av piratene. Generelt ble det ikke nødvendig
å sikre seg tillatelse før et bilde kunne tas og deles med andre. I stedet
ga etter en stund et unntak for berømte personer: kommersielle fotografer
som tok bilder av berømte personer for kommersielle formål har flere
begrensninger enn resten av oss. Men i det vanlige tilfellet, kan bildet
-fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="id3004039" href="#ftn.id3004039" class="footnote">33</a>]</sup>)
-</p><p>
+fanges uten å klarere rettighetene for a fange det.<sup>[<a name="idp3880032" href="#ftn.idp3880032" class="footnote">33</a>]</sup>)
+</p><a class="indexterm" name="idp3881840"></a><a class="indexterm" name="idp3882216"></a><p>
Vi kan kun spekulere om hvordan fotografering ville ha utviklet seg om loven
hadde slått ut den andre veien. Hvis den hadde vært mot fotografen, da
ville fotografen måttet dokumentere at tillatelse var på plass. Kanskje
fotografer. Vi kan forestille oss at loven da krevede at en form for
tillatelse ble vist frem før et selskap fremkalte bildene. Vi kan
forestille oss et system bli utviklet for å legge frem slike tillatelser.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3884736"></a><a class="indexterm" name="idxcameratechnology3"></a><a class="indexterm" name="idp3885840"></a><a class="indexterm" name="idp3886416"></a><p>
villa aldri ha skjedd. Veksten det skapte kunne aldri ha skjedd. Og det
ville uten tvil aldri vært realisert en slik vekst i demokratisk
uttrykksteknologi.
-</p><a class="indexterm" name="id
3004109"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3887248"></a><a class="indexterm" name="idp3887896"></a><a class="indexterm" name="idp3889808"></a><a class="indexterm" name="idp3890440"></a><a class="indexterm" name="idp3890928"></a><a class="indexterm" name="idxjustthink"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis du kjører</strong></span> gjennom området Presidio i
San Francisco, kan det hende du ser to gusjegule skolebusser overmalt med
fargefulle og iøynefallende bilder, og logoen <span class="quote">«<span class="quote">Just Think!</span>»</span> i
disse bussene mer enn tredve skoler og gir mellom tre hundre og fire hundre
barn muligheten til å lære noe om media ved å gjøre noe med media. Ved å
gjøre, så tenker de. Ved å fikle, så lærer de.
-</p><a class="indexterm" name="id
3004185"></a><a class="indexterm" name="id3004193"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xeducationinmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxmedialiteracy"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofmedialiteracyand"></a><p>
Disse bussene er ikke billige, men teknologien de har med seg blir billigere
og billigere. Kostnaden til et høykvalitets digitalt videosystem har falt
dramatisk. Som en analytiker omtalte det, <span class="quote">«<span class="quote">for fem år siden kostet et
godt sanntids redigerinssystem for digital video $25 000. I dag kan du
-få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="id3004224" href="#ftn.id3004224" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
+få profesjonell kvalitet for $595.</span>»</span><sup>[<a name="idp3898280" href="#ftn.idp3898280" class="footnote">34</a>]</sup> Disse bussene er fylt med teknologi som ville kostet
hundre-tusenvis av dollar for bare ti år siden. Og det er nå mulig å
forestille seg ikke bare slike busser, men klasserom rundt om i landet hvor
unger kan lære mer og mer av det lærerne kaller
<span class="quote">«<span class="quote">medie-skriveføre</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="id
3004251"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3899912"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Media-skriveføre,</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">mediekompetanse</span>»</span> som
evnen til … å forstå, analysere og dekonstruere mediebilder. Dets mål
er å gjøre [unger] i stand til å forstå hvordan mediene fungerer, hvordan de
er konstruert, hvordan de blir levert, og hvordan folk bruker dem</span>»</span>.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3902088"></a><p>
Dette kan virke som en litt rar måte å tenke på
<span class="quote">«<span class="quote">skrivefør</span>»</span>. For de fleste handler skrivefør å kunne lese og
skrive. <span class="quote">«<span class="quote">Skriveføre</span>»</span> folk kjenner ting som Faulkner, Hemingway
og å kjenne igjen delte infinitiver.
-</p><a class="indexterm" name="id
3004305"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3903760"></a><a class="indexterm" name="idp3904192"></a><a class="indexterm" name="idp3904584"></a><p>
Mulig det. Men i en verden hvor barn ser i gjennomsnitt 390 timer med
-TV-reklaager i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
-reklameinnslag,<sup>[<a name="id3004319" href="#ftn.id3004319" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
-viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">gramatikken</span>»</span> til media. For på samme måte som
-det er en gramatikk for det skrevne ord, så er det også en for media. Og
-akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
+TV-reklamer i året, eller generelt mellom 20 000 og 45 000
+reklameinnslag,<sup>[<a name="idp3905600" href="#ftn.idp3905600" class="footnote">35</a>]</sup> så er det mer og mer
+viktig å forstå <span class="quote">«<span class="quote">grammatikken</span>»</span> til media. For på samme måte
+som det er en grammatikk for det skrevne ord, så er det også en for media.
+Og akkurat slik som unger lærer å skrive ved å skrive masse grusom prosa, så
lærer unger å skrive media ved å konstruere masse (i hvert fall i
begynnelsen) grusom media.
</p><p>
vanskelig det er å bestemme rekkefølge i historien, å holde på
oppmerksomheten hos leseren, å forme språket slik at det er
forståelig—så har få av oss en reell følelse av hvor vanskelig medier
-er. Eller mer fundamentalt, de færreste av av oss har en følelse for
-hvordan media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren
-gjennom historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
-</p><p>
+er. Eller mer fundamentalt, de færreste av oss har en følelse for hvordan
+media fungerer, hvordan det holder et publikum eller leder leseren gjennom
+historien, hvordan det utløser følelser eller bygger opp spenningen.
+</p><a class="indexterm" name="idp3907920"></a><p>
Det tok filmkusten en generasjon før den kunne gjøre disse tingene bra. Men
selv da, så var kunnskapen i filmingen, ikke i å skrive om filmen.
Ferdigheten kom fra erfaring med å lage en film, ikke fra å lese en bok om
den. En lærer å skrive ved å skrive, og deretter reflektere over det en har
skrevet. En lærer å skrive med bilder ved å lage dem, og deretter
reflektere over det en har laget.
-</p><a class="indexterm" name="id
3004360"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xdaleyelizabeth"></a><a class="indexterm" name="idp3911480"></a><p>
Denne gramatikken har endret seg etter hvert som media har endret seg. Da
det kun var film, som Elizabeth Daley, administrerende direktør ved
Universitetet i Sør-Califorias Anneberg-senter for kommunkasjon og rektor
ved USC skole for Kino-Televisjon, forklarte for meg, var gramatikken om
<span class="quote">«<span class="quote">plasseringen av objekter, farger, … rytme, skritt og
-tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="id3004419" href="#ftn.id3004419" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
+tekstur</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3912840" href="#ftn.idp3912840" class="footnote">36</a>]</sup> Men etter hvert som
datamaskiner åpner opp et interaktivt rom hvor en historie blir
<span class="quote">«<span class="quote">spillt</span>»</span> i tillegg til opplevd, endrer gramatikken seg. Den
enkle kontrollen til forstellerstemmen er forsvunnet, og dermed er andre
dataspill basert på et av sine verk, så var det et nytt håndverk han måtte
lære. Det var ikke åpenbart hvordan en leder folk gjennom et spill uten at
de far følelsen av å ha blitt ledet, selv for en enormt vellykket
-forfatter.<sup>[<a name="id3004463" href="#ftn.id3004463" class="footnote">37</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
3004490"></a><p>
+forfatter.<sup>[<a name="idp3915504" href="#ftn.idp3915504" class="footnote">37</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3917096"></a><p>
Akkurat denne ferdigheten er håndverket en lærer til de som lager
filmer. Som Daley skriver, <span class="quote">«<span class="quote">folk er svært overrasket over hvordan de
blir ledet gjennom en film. Den er perfekt konstruert for å hindre deg fra
</p><p>
Likevel er innsatsen for å utvide skriveføren—til en som går ut over
tekst til å ta med lyd og visuelle elementer—handler ikke om å lage
-bedre filmregisører. Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt. I
-stedet, som Daley forklarer,
+bedre filmregissører. Målet er ikke å forbedre filmyrket i det hele tatt.
+I stedet, som Daley forklarer,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Fra mitt perspektiv er antagelig det viktigste digitale skillet ikke om en
har tilgang til en boks eller ikke. Det er evnen til å ha kontroll over
verktøyene som gir skriving mulighet til å veilede eller villede. Målet med
enhver skriveførhet, og denne skriveførheten spesielt, er å <span class="quote">«<span class="quote">gi folket
myndighet til å velge det språket som passer for det de trenger å lage eller
-uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="id3004575" href="#ftn.id3004575" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
+uttrykke</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3922224" href="#ftn.idp3922224" class="footnote">38</a>]</sup> Det gir studenter
mulighet <span class="quote">«<span class="quote">til å kommunisere i språket til det tjueførste
-århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="id3004597" href="#ftn.id3004597" class="footnote">39</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
3004604"></a><p>
+århundret</span>»</span>.<sup>[<a name="idp3923536" href="#ftn.idp3923536" class="footnote">39</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
xbarishstephanie"></a><p>
Som det alle andre språk, læres dette språket lettere for noen enn for
andre. Det kommer ikke nødvendigvis lettere for de som gjør det godt
skriftlig. Daley og Stephanie Barish, direktør for Institutt for
en fiasko. Men Daley og Barish gjennomførte et program som ga ungene en
mulighet til å bruke film til å uttrykke sine meninger om noe som studentene
visste noe om—våpen-relatert vold.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3926200"></a><p>
Klassen møttes fredag ettermiddag, og skapte et relativt nytt problem for
skolen. Mens utfordringen i de fleste klasser var å få ungene til å dukke
opp, var utfordringen for denne klassen å holde dem unna. <span class="quote">«<span class="quote">Ungene
tekstform en form som kan uttrykke <span class="emphasis"><em>disse</em></span> idéene godt.
Kraften i denne meldingen avhenger av dens forbindelse med denne for for
uttrykk.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3931104"></a><a class="indexterm" name="idxdaleyelizabeth2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">La oss dra å ha det morsomt med videokameraet og lage en liten
film</span>»</span>. Men istedet, virkelig hjelpe deg å ta disse elementene som du
forstår, som er ditt språk, og konstruer mening om temaet.…
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3936592"></a><p>
Dette bemyndiger enormt. Og det som skjer til slutt, selvfølgelig, som det
har skjedd i alle disse klassene, er at de stopper opp når de treffer
faktumet <span class="quote">«<span class="quote">jeg trenger å forklare dette, og da trenger jeg virkelig å
noe, i motsetning til å kun danse etter din pipe. De trengte faktisk å
bruke det språket de ikke håndterte veldig bra. Men de hadde begynt å
forstå at de hadde mye gjennomslagskraft med dette språket.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
3004827"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p3939392"></a><a class="indexterm" name="idp3939880"></a><a class="indexterm" name="idp3940368"></a><a class="indexterm" name="idp3940952"></a><a class="indexterm" name="idxseptemberterroristattacksof"></a><a class="indexterm" name="idp3942096"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da to fly</strong></span> krasjet inn i World Trade
Center, og et annet inn i Pentagon, og et fjerde inn i et jorde i
Pennsylvania, snudde alle medier verden rundt seg til denne nyheten.
<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span> og seriøsitet. Dette var nyheter koreaografert slik
vi i stadig større grad forventer det, <span class="quote">«<span class="quote">nyheter som
underholdning</span>»</span>, selv om underholdningen er en tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="id
3004877"></a><a class="indexterm" name="id3004883"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3945880"></a><a class="indexterm" name="idp3946256"></a><p>
Men i tillegg til disse produserte nyhetene om <span class="quote">«<span class="quote">tragedien
11. september</span>»</span>, kunne de av oss som er knyttet til internettet i
tillegg se en svært annerledes produksjon. Internettet er fullt av
bruker begrepet i hans bok <em class="citetitle">Cyber Rights</em>, rundt en
nyhetshendelse som hadde fanget oppmerksomheten til hele verden. Det var
ABC og CBS, men det var også internettet.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3948272"></a><p>
Det er ikke så enkelt som at jeg ønsker å lovprise internettet—selv om
jeg mener at folkene som støtter denne formen for tale bør lovprises. Jeg
tradisjon—ikke bare kan kultur fanges inn mekanisk, og åpenbart heller
ikke at hendelser blir kommentert kritisk, men at denne blandingen av
bilder, lyd og kommentar kan spres vidt omkring nesten umiddelbart.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3950312"></a><a class="indexterm" name="idxblogsweblogs"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs"></a><p>
11. september var ikke et avvik. Det var en start. Omtrent på samme tid,
begynte en form for kommunkasjon som hadde vokst dramatisk å komme inn i
offentlig bevissthet: web-loggen, eller blog. Bloggen er en slags offentlig
dagbok. I disse kulturene registrerer den private fakta på en offentlig
måte—det er en slags elektronisk <em class="citetitle">Jerry
Springer</em>, tilgjengelig overalt i verden.
-</p><a class="indexterm" name="id
3004971"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3954440"></a><a class="indexterm" name="idxinternetpublicdiscourseconductedon"></a><p>
Men i USA har blogger inntatt en svært annerledes karakter. Det er noen som
bruker denne plassen til å snakke om sitt private liv. Men det er mange som
bruker denne plassen til å delta i offentlig debatt. Diskuterer saker med
korte. De peker direkte til ord bruk av andre, kritiserer dem eller bidrar
til dem. Det kan argumenteres for at de er den viktigste form for
ukoreografert offentlig debatt som vi har.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdemocracyintechnologiesofexpression"></a><a class="indexterm" name="idxelections"></a><a class="indexterm" name="idxexpressiontechnologiesofdemocratic"></a><p>
Dette er en sterk uttalelse. Likevel sier den like mye om vårt demokrati
som den sier om blogger. Dette er delen av USA som det er mest vanskelig
valgene teller. Et relativt lite antall mennesker stemmer i disse valgene.
Syklusen med disse valgene har blitt totalt profesjonalisert og
rutinepreget. De fleste av oss tenker på dette som demokrati.
-</p><a class="indexterm" name="id
3005025"></a><a class="indexterm" name="id3005031"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3961248"></a><a class="indexterm" name="idp3961736"></a><a class="indexterm" name="idp3962224"></a><a class="indexterm" name="idp3962712"></a><a class="indexterm" name="idxdemocracypublicdiscoursein"></a><a class="indexterm" name="idp3963872"></a><p>
Men demokrati har aldri kun handlet om valg. Demokrati betyr at folket
styrer, og å styre betyr noe mer enn kun valg. I vår tradisjon betyr det
også kontroll gjennom gjennomtenkt meningsbrytning. Dette var idéen som
frem. De diskuterte. Medlemmene argumenterte om hva som var
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span> resultat, de forsøkte å overbevise hverandre om
<span class="quote">«<span class="quote">riktig</span>»</span>resultat, og i hvert fall i kriminalsaker måtte de bli
-enige om et enstemming resultat for at prosessen skulle
-avsluttes.<sup>[<a name="id3005078" href="#ftn.id3005078" class="footnote">40</a>]</sup>
-</p><p>
+enige om et enstemmig resultat for at prosessen skulle
+avsluttes.<sup>[<a name="idp3966688" href="#ftn.idp3966688" class="footnote">40</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp3967408"></a><p>
Og likevel fremheves denne institusjonen i USA i dag. Og i dets sted er det
ingen systematisk innsats for å muliggjøre borger-diskusjon. Noen gjør en
-innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="id3005100" href="#ftn.id3005100" class="footnote">41</a>]</sup>
+innsats for å lage en slik institusjon.<sup>[<a name="idp3968424" href="#ftn.idp3968424" class="footnote">41</a>]</sup>
Og i noen landsbyer i New England er det noe i nærheten av diskusjon igjen.
Men for de fleste av oss mesteparten av tiden, er det ingen tid og sted for
å gjennomføre <span class="quote">«<span class="quote">demokratisk diskusjon</span>»</span>.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxpoliticaldiscourse"></a><p>
Mer merkelig er at en generelt sett ikke engang har aksept for at det skal
skje. Vi, det mektigste demokratiet i verden, har utviklet en sterk norm
mot å diskutere politikk. Det er greit å diskutere politikk med folk du er
enig med, men det er uhøflig å diskutere politikk med folk du er uenig med.
Politisk debatt blir isolert, og isolert diskusjon blir mer
-ekstrem.<sup>[<a name="id3005138" href="#ftn.id3005138" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
+ekstrem.<sup>[<a name="idp3971344" href="#ftn.idp3971344" class="footnote">42</a>]</sup> Vi sier det våre venner vil
høre, og hører veldig lite utenom hva våre venner sier.
-</p><a class="indexterm" name="idxblogs
1"></a><a class="indexterm" name="id3005164"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxblogs
weblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp3972872"></a><a class="indexterm" name="idxinternetblogson2"></a><a class="indexterm" name="idxweblogsblogs2"></a><a class="indexterm" name="idp3974608"></a><a class="indexterm" name="idp3975240"></a><a class="indexterm" name="idp3975824"></a><p>
Så kommer bloggen. Selve bloggens arkitektur løser en del av dette
problemet. Folk publiserer det de ønsker å publisere, og folk leser det de
libertarianske, men det er mange av alle politiske farger. Til og med
blogger som ikke er politiske dekker politiske temaer når anledningen krever
det.
-</p><a class="indexterm" name="id
3005200"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3978264"></a><p>
Betydningene av disse bloggene er liten nå, men ikke ubetydelig. Navnet
Howard Dean har i stor grad forsvunnet fra 2004-presidentvalgkampen bortsett
fra hos noen få blogger. Men selv om antallet lesere er lavt, så har det å
lese dem en effekt.
-</p><a class="indexterm" name="id
3005218"></a><a class="indexterm" name="id3005225"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3979344"></a><a class="indexterm" name="idp3979720"></a><a class="indexterm" name="idxmediablogpressureon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetnewseventson2"></a><p>
En direkte effekt er på historier som hadde en annerledes livssyklus i de
store mediene. Trend Lott-affæren er et eksempel. Da Logg <span class="quote">«<span class="quote">sa
feil</span>»</span> på en fest for senator Storm Thurmond, og essensielt lovpriste
Det skjedde. Men han regnet ikke med dens livssyklus i bloggsfæren.
Bloggerne fortsatte å undersøke historien. Etter hvert dukket flere og
flere tilfeller av tilsvarende <span class="quote">«<span class="quote">feiluttalelser</span>»</span> opp. Så dukket
-historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvinget til å
-trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="id3005259" href="#ftn.id3005259" class="footnote">43</a>]</sup>
-</p><p>
+historien opp igjen hos de store mediene. Lott ble til slutt tvunget til å
+trekke seg som leder for senatets flertall.<sup>[<a name="idp3983312" href="#ftn.idp3983312" class="footnote">43</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxmediacommercialimperativesof"></a><p>
Denne annerledes syklusen er mulig på grunn av at et tilsvarende kommersielt
press ikke eksisterer hos blogger slik det gjør hos andre kanaler.
Televisjon og aviser er kommersielle aktører. De må arbeide for å holde på
oppmerksomheten. Hvis de mister lesere, så mister de inntekter. Som haier,
må de bevege seg videre.
-</p><p>
-Men bloggere har ikke tilsvarende begresninger. De kan bli opphengt, de kan
-fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en spesielt
-interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den historien.
-Og etter hvert som antalet lenker til en bestemt historie øker, så stiger
-den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært, og hva som
-er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess av
-likemanns-generert rangering.
-</p><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp3985736"></a><a class="indexterm" name="idp3986224"></a><p>
+Men bloggere har ikke tilsvarende begrensninger. De kan bli opphengt, de
+kan fokusere, de kan bli seriøse. Hvis en bestemt blogger skriver en
+spesielt interessant historie, så vil flere og flere folk lenke til den
+historien. Og etter hvert som antallet lenker til en bestemt historie øker,
+så stiger den i rangeringen for historier. Folk leser det som er populært,
+og hva som er populært har blitt valgt gjennom en svært demokratisk prosess
+av likemanns-generert rangering.
+</p><a class="indexterm" name="id
p3987736"></a><a class="indexterm" name="idxjournalism"></a><a class="indexterm" name="idxwinerdave"></a><p>
Det er også en annen måte, hvor blogger har en annen syklus enn de store
mediene. Som Dave Winer, en av fedrene til denne bevegelsen og en
meg. <span class="quote">«<span class="quote">En amatørjournalist har ganske enkelt ikke interessekonflikt,
eller interessekonflikten er så enkelt å avsløre at du liksom vet du kan
rydde den av veien.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
3005344"></a><a class="indexterm" name="id3005350"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p3991416"></a><a class="indexterm" name="idp3991792"></a><a class="indexterm" name="idp3992296"></a><a class="indexterm" name="idp3992672"></a><p>
Disse konfliktene blir mer viktig etter hvert som mediene blir mer
-konsentert (mer om dette under). Konsenterte medier kan skjule mer fra
-offentligheten enn ikke-konsenterte medier kan—slik CNN innrømte at de
-gjorde etter Iraq-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine egne
-ansatte.<sup>[<a name="id3005056" href="#ftn.id3005056" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å opprettholde
-en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste jeg en
-melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
-satellitt-forbindelsen til en reporter i Iraq. New York-hovedkvarteret ba
+konsentrert (mer om dette under). Konsentrerte medier kan skjule mer fra
+offentligheten enn ikke-konsentrerte medier kan—slik CNN innrømte at
+de gjorde etter Irak-krigen fordi de var rett for konsekvensene for sine
+egne ansatte.<sup>[<a name="idp3965352" href="#ftn.idp3965352" class="footnote">44</a>]</sup> De trenger også å
+opprettholde en mer konsistent rapportering. (Midt under Irak-krigen, leste
+jeg en melding på Internet fra noen som på det tidspunktet lyttet på
+satellitt-forbindelsen til en reporter i Irak. New York-hovedkvarteret ba
reporteren gang på gang at hennes rapport om krigen var for trist: Hun måtte
tilby en mer optimistisk historie. Når hun fortalte New York at det ikke var
grunnlag for det, fortalte de henne at det var <span class="emphasis"><em>dem</em></span> som
skrev <span class="quote">«<span class="quote">historien</span>»</span>.)
-</p><p> Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
+</p><a class="indexterm" name="idp3995448"></a><p>
+Blogg-sfæren gir amatører en måte å bli med i
debatten—<span class="quote">«<span class="quote">amatør</span>»</span> ikke i betydningen uerfaren, men i
betydningen til en Olympisk atlet, det vil si ikke betalt av noen for å
komme med deres rapport. Det tillater en mye bredere rekke av innspill til
en historie, slik rapporteringen Columbia-katastrofen avdekket, når
hundrevis fra hele sørvest-USA vendte seg til internettet for å gjenfortelle
-hva de hadde sett.<sup>[<a name="id3005413" href="#ftn.id3005413" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
+hva de hadde sett.<sup>[<a name="idp3997096" href="#ftn.idp3997096" class="footnote">45</a>]</sup> Og det får lesere
til å lese på tvers av en rekke fortellinger og <span class="quote">«<span class="quote">triangulere</span>»</span>,
som Winer formulerer det, sannheten. Blogger, sier Winer,
<span class="quote">«<span class="quote">kommunserer direkte med vår velgermasse, og mellommannen er
Winer, for offentlige aktører og også i større grad for private aktører.
Det er ikke klart at <span class="quote">«<span class="quote">journalismen</span>»</span> er glad for
dette—noen journalister har blitt bedt om å kutte ut sin
-blogging.<sup>[<a name="id3005450" href="#ftn.id3005450" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
+blogging.<sup>[<a name="idp3999248" href="#ftn.idp3999248" class="footnote">46</a>]</sup> Men det er klart at vi
fortsatt er i en overgangsfase. <span class="quote">«<span class="quote">Mye av det vi gjør nå er
oppvarmingsøvelser</span>»</span>, fortalte Winer meg. Det er mye som må modne før
dette området har sin modne effekt. Og etter som inkludering av innhold i
dette området er det området med minst opphavsrettsbrudd på internettet, sa
Wiener at <span class="quote">«<span class="quote">vi vil være den siste tingen som blir skutt ned</span>»</span>.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4005616"></a><p>
Slik tale påvirker demokratiet. Winer mener dette skjer fordi <span class="quote">«<span class="quote">du
trenger ikke jobber for noen som kontrollerer, [for] en
portvokter</span>»</span>. Det er sant. Men det påvirker demokratiet også på en
innse at han tok feil. Men det er mer sjeldent for et menneske å ignorere
at noen har bevist at han tok feil. Å skrive ned idéer, argumenter og
kritikk forbedrer demokratiet. I dag er det antagelig et par millioner
-blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti milloner, så vil det
-være noe ekstraordært å rapportere.
-</p><a class="indexterm" name="id
3005593"></a><a class="indexterm" name="id3005601"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
+blogger der det skrives på denne måten. Når det er ti millioner, så vil det
+være noe ekstraordinært å rapportere.
+</p><a class="indexterm" name="id
p4008352"></a><a class="indexterm" name="idp4008840"></a><a class="indexterm" name="idp4009472"></a><a class="indexterm" name="idp4009960"></a><a class="indexterm" name="idp4010448"></a><a class="indexterm" name="idp4010936"></a><a class="indexterm" name="idp4011424"></a><a class="indexterm" name="idxbrownjohnseely"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising1"></a><p>
<span class="strong"><strong>John Seely Brown</strong></span> er sjefsforsker ved
Xerox Corporation. Hans arbeid, i følge hans eget nettsted, er
<span class="quote">«<span class="quote">menneskelig læring og … å skape kunnskapsøkologier for å skape
Denne muligheten gir en <span class="quote">«<span class="quote">helt ny type læringsplattform</span>»</span>, i
følge Brown. <span class="quote">«<span class="quote">Så snart du begynner å gjøre dette, så … slipper
du løs en fritt tilgjengelig sammenstilling til fellesskapet, slik at andre
-folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, seom de kan
+folk kan begynne å se på koden din, fikle med den, teste den, se om de kan
forbedre den</span>»</span>. Og hver innsats er et slags læretid. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
-kildekode blir en stor lærlingeplatform.</span>»</span>.
+kildekode blir en stor lærlingsplatform.</span>»</span>.
</p><p>
-I denne prossesen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
+I denne prosessen, <span class="quote">«<span class="quote">er de konkrete tingene du fikler med abstrakte. De
er kildekode</span>»</span>. Unger <span class="quote">«<span class="quote">endres til å få evnen til å fikle med
det abstrakte, og denne fiklingen er ikke lenger en isolert aktivitet som du
gjør i garasjen din. Du fikler med en fellesskapsplatform. … Du
hvis du er kunstnerisk, hvis du er visuell, hvis du er interessert i film
…da er det en masse du kan gå igang med på dette mediet. Det kan
fremme og ta hensyn til alle disse formene for intelligens.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
3005786"></a><a class="indexterm" name="id3005794"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4022488"></a><a class="indexterm" name="idp4022920"></a><p>
Brown snakker om hva Elizabeth Daley, Stephanie Barish Og Just Think! lærer
bort: at denne fiklingen med kultur lærer såvel som den skaper. Den utvikler
grad, forstyrrer friheten som teknolog, nysgjerrigheten, ellers ville sikre.
</p><p>
Disse begresningene har blitt fokusen for forskere og akademikere. Professor
-Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Chapter 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har utviklet et
+Ed Felten ved Princeton (som vi vil se mer fra i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>) har utviklet et
kraftfylt argument til fordel for <span class="quote">«<span class="quote">retten til å fikle</span>»</span> slik det
-gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.<sup>[<a name="id3005845" href="#ftn.id3005845" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt. Det
+gjøres i informatikk og til kunnskap generelt.<sup>[<a name="idp4025984" href="#ftn.idp4025984" class="footnote">47</a>]</sup> Men bekymringen til Brown er tidligere, og mer fundamentalt. Det
handler om hva slags læring unger kan få, eller ikke kan få, på grunn av
loven.
</p><p>
undertrykker den naturlige tendensen i dagens digitale unger. … We
bygger en arkitektur som frigjør 60 prosent av hjernen [og] et juridisk
system som stenger ned den delen av hjernen</span>»</span>.
-</p><a class="indexterm" name="id
3005904"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4029528"></a><p>
Vi bygger en teknologi som tar magien til Kodak, mikser inn bevegelige
bilder og lyd, og legger inn plass for kommentarer og en mulighet til å spre
denne kreativiteten over alt. Men vi bygger loven for å stenge ned denne
teknologien.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ikke måten å drive en kultur på</span>»</span>, sa Brewster Kahle, som vi
-møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Chapter 9. Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
+møtte i kapittel <a class="xref" href="#collectors" title="Kapittel ni: Samlere">9</a>, kommenterte til meg i et sjeldent øyeblikk av
nedstemthet.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3003725" href="#id3003725" class="para">26</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3855880" href="#idp3855880" class="para">26</a>] </sup>
Reese V. Jenkins, <em class="citetitle">Images and Enterprise</em> (Baltimore:
Johns Hopkins University Press, 1975), 112.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3000843" href="#id3000843" class="para">27</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3617200" href="#idp3617200" class="para">27</a>] </sup>
-Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of Photography</em> (New York:
-Taplinger Publishing, 1977), 53. <a class="indexterm" name="id3003772"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3003798" href="#id3003798" class="para">28</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp3857224"></a> Brian Coe, <em class="citetitle">The Birth of
+Photography</em> (New York: Taplinger Publishing, 1977), 53.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3860680" href="#idp3860680" class="para">28</a>] </sup>
Jenkins, 177.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3003808" href="#id3003808" class="para">29</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3861248" href="#idp3861248" class="para">29</a>] </sup>
Basert på et diagram i Jenkins, s. 178.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3003749" href="#id3003749" class="para">30</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3857344" href="#idp3857344" class="para">30</a>] </sup>
Coe, 58.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3003909" href="#id3003909" class="para">31</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3869368" href="#idp3869368" class="para">31</a>] </sup>
For illustrerende saker, se for eksempel, <em class="citetitle">Pavesich</em>
<em class="citetitle">Foster-Milburn Co</em>. mot <em class="citetitle">Chinn</em>,
123090 S.W. 364, 366 (Ky. 1909); <em class="citetitle">Corliss</em> mot
<em class="citetitle">Walker</em>, 64 F. 280 (Mass. Dist. Ct. 1894).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3003978" href="#id3003978" class="para">32</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3876272" href="#idp3876272" class="para">32</a>] </sup>
Samuel D. Warren og Louis D. Brandeis, <span class="quote">«<span class="quote">The Right to Privacy</span>»</span>,
-<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="id3003990"></a> <a class="indexterm" name="id3003998"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3004039" href="#id3004039" class="para">33</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Harvard Law Review</em> 4 (1890): 193. <a class="indexterm" name="idp3876960"></a> <a class="indexterm" name="idp3877464"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3880032" href="#idp3880032" class="para">33</a>] </sup>
Se Melville B. Nimmer, <span class="quote">«<span class="quote">The Right of Publicity</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
(1960) 398–407; <em class="citetitle">White</em> mot <em class="citetitle">Samsung
Electronics America, Inc</em>., 971 F. 2d 1395 (9th Cir. 1992),
sert. nektet, 508 U.S. 951 (1993).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3004224" href="#id3004224" class="para">34</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3898280" href="#idp3898280" class="para">34</a>] </sup>
H. Edward Goldberg, <span class="quote">«<span class="quote">Essential Presentation Tools: Hardware and
Software You Need to Create Digital Multimedia Presentations,</span>»</span>
cadalyst, februar 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #7</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3004319" href="#id3004319" class="para">35</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3905600" href="#idp3905600" class="para">35</a>] </sup>
Judith Van Evra, <em class="citetitle">Television and Child Development</em>
(Hillsdale, N.J.: Lawrence Erlbaum Associates, 1990); <span class="quote">«<span class="quote">Findings on
Family and TV Study</span>»</span>, <em class="citetitle">Denver Post</em>, 25. mai
1997, B6.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3004419" href="#id3004419" class="para">36</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3912840" href="#idp3912840" class="para">36</a>] </sup>
Intervju med Elizabeth Daley og Stephanie Barish, 13. desember 2002.
-<a class="indexterm" name="id3004426"></a> <a class="indexterm" name="id3004435"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3004463" href="#id3004463" class="para">37</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp3913304"></a> <a class="indexterm" name="idp3913808"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3915504" href="#idp3915504" class="para">37</a>] </sup>
Se Scott Steinberg, <span class="quote">«<span class="quote">Crichton Gets Medieval on PCs</span>»</span>, E!online,
4. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #8</a>;
<span class="quote">«<span class="quote">Timeline</span>»</span>, 22. november 2000, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #9</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3004575" href="#id3004575" class="para">38</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3922224" href="#idp3922224" class="para">38</a>] </sup>
-Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="id3004581"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3004597" href="#id3004597" class="para">39</a>] </sup>
+Intervju med Daley og Barish. <a class="indexterm" name="idp3922608"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3923536" href="#idp3923536" class="para">39</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3005078" href="#id3005078" class="para">40</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3966688" href="#idp3966688" class="para">40</a>] </sup>
Se for eksempel Alexis de Tocqueville, <em class="citetitle">Democracy in
America</em>, bk. 1, overs. Henry Reeve (New York: Bantam Books,
2000), kap. 16.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3005100" href="#id3005100" class="para">41</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3968424" href="#idp3968424" class="para">41</a>] </sup>
Bruce Ackerman og James Fishkin, <span class="quote">«<span class="quote">Deliberation Day</span>»</span>,
<em class="citetitle">Journal of Political Philosophy</em> 10 (2) (2002): 129.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3005138" href="#id3005138" class="para">42</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3971344" href="#idp3971344" class="para">42</a>] </sup>
Cass Sunstein, <em class="citetitle">Republic.com</em> (Princeton: Princeton
University Press, 2001), 65–80, 175, 182, 183, 192.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3005259" href="#id3005259" class="para">43</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3983312" href="#idp3983312" class="para">43</a>] </sup>
Noah Shachtman, <span class="quote">«<span class="quote">With Incessant Postings, a Pundit Stirs the
Pot</span>»</span>, New York Times, 16. januar 2003, G5.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3005056" href="#id3005056" class="para">44</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3965352" href="#idp3965352" class="para">44</a>] </sup>
Telefonintervju med David Winer, 16. april 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3005413" href="#id3005413" class="para">45</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3997096" href="#idp3997096" class="para">45</a>] </sup>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">Loss of the Shuttle: The Internet; A Wealth of
Strong Overall</span>»</span>, Online Journalism Review, 2. februar 2003,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#10</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3005450" href="#id3005450" class="para">46</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp3999248" href="#idp3999248" class="para">46</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id3005480"></a> <a class="indexterm" name="id3005488"></a> <a class="indexterm" name="id3005495"></a> <a class="indexterm" name="id3005501"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
+<a class="indexterm" name="idp4001072"></a> <a class="indexterm" name="idp4001576"></a> <a class="indexterm" name="idp4001952"></a> <a class="indexterm" name="idp4002328"></a> Se Michael Falcone, <span class="quote">«<span class="quote">Does an Editor's
Pencil Ruin a Web Log?</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
29. september 2003, C4. (<span class="quote">«<span class="quote">Ikke alle nyhetsorganisasjoner har hatt like
stor aksept for ansatte som blogger. Kevin Sites, en CNN-korrespondent i
Olafson, en <em class="citetitle">Houston Chronicle</em>-reporter, sparken for å
ha hatt en personlig web-logg, publisert under pseudonym, som handlet om
noen av temaene og folkene som han dekket.</span>»</span>)
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3005845" href="#id3005845" class="para">47</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4025984" href="#idp4025984" class="para">47</a>] </sup>
Se for eksempel, Edward Felten og Andrew Appel, <span class="quote">«<span class="quote">Technological Access
Control Interferes with Noninfringing Scholarship,</span>»</span>
<em class="citetitle">Communications of the Association for Computer
Machinery</em> 43 (2000): 9.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Chapter 3. Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Chapter 3. Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3005954"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Kapittel tre: Kataloger"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="catalogs"></a>Kapittel tre: Kataloger</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp4032520"></a><a class="indexterm" name="idp4032896"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaer"></a><a class="indexterm" name="idxrensselaerpolytechnicinstituterpicomputernetworksearchengineof"></a><a class="indexterm" name="idxsearchengines"></a><a class="indexterm" name="idxuniversitycomputernetworksppsharingon"></a><a class="indexterm" name="idxinternetsearchenginesusedon"></a><p>
<span class="strong"><strong>Høsten 2001</strong></span>, ble Jesse Jordan fra
Oceanside, New York, innrullert som førsteårsstudent ved Rensselaer
Polytechnic Institute, i Troy, New York. Hans studieprogram ved RPI var
RPI-nettet er tilgjengelig på internettet. Men nettverket er utformet for å
gi alle studentene mulighet til å bruke internettet, i tillegg til mer
direkte tilgang til andre medlemmer i RPI-fellesskapet.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxgoogle"></a><p>
Søkemotorer er et mål pa hvor nært et nettverk oppleves å være. Google
brakte internettet mye nærmere oss alle ved en utrolig forbedring av
institusjonen. Bedrifter gjør dette hele tiden, ved å gi ansatte mulighet
til å få tak i materiale som folk på utsiden av bedriften ikke kan få tak
i. Universitetet gjør også dette.
-</p><p>
-Disse motorene blir muliggjort av netverksteknologien selv. For eksempel
+</p><a class="indexterm" name="idp4042792"></a><a class="indexterm" name="idxjordanjesse"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftnetworkfilesystemof"></a><p>
+Disse motorene blir muliggjort av nettverksteknologien selv. For eksempel
har Microsoft et nettverksfilsystem som gjør det veldig enkelt for
søkemotorer tilpasset det nettverket å spørre systemet etter informasjon om
det offentlig (innen nettverket) tilgjengelige innholdet. Søkemotoren til
Jesse var bygget for å dra nytte av denne teknologien. Den brukte
Microsofts nettverksfilsystem for å bygge en indeks over alle filene
tilgjengelig inne i RPI-nettverket.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4045856"></a><p>
Jesse sin var ikke den første søkemotoren bygget for RPI-nettverket. Hans
motor var faktisk en enkel endring av motorer som andre hadde bygget. Hans
viktigste enkeltforbedring i forhold til disse motorene var å fikse en feil
var på nett, så ville din datamaskin krasje. Jesse endret systemet litt for
å fikse det problemet, ved å legge til en knapp som en bruker kunne klikke
på for å se om maskinen som hadde filen fortsatt var på nett.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4047960"></a><p>
Motoren til Jesse kom pa nett i slutten av oktober. I løpet av de følgende
seks månedene fortsatte han å justere den for å forbedre dens
funksjonalitet. I mars fungerte systemet ganske bra. Jesse hadde mer enn
en million filer i sin katalog, inkludert alle mulige typer innhold som
fantes på brukernes datamaskiner.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4049344"></a><p>
Dermed inneholdt indeksen som hans søkemotor produserte bilder, som
studentene kunne bruke til å legge inn på sine egne nettsider, kopier av
kanskje hadde laget, universitetsbrosjyrer—ganske enkelt alt som
brukerne av RPI-nettverket hadde gjort tilgjengelig i en fellesmappe på sine
datamaskiner.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4050208"></a><a class="indexterm" name="idp4050600"></a><p>
Men indeksen inneholdt også musikkfiler. Faktisk var en fjerdedel av filene
som Jesses søkemotor inneholdt musikkfiler. Men det betyr, naturligvis, at
tre fjerdedeler ikke var det, og—slik at dette poenget er helt
noen bedrift som skulle tjene penger fra dette eksperimentet. Han var en
ungdom som fiklet med teknologi i en omgivelse hvor fikling med teknologi
var nøyaktig hva han var ment å gjøre.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsagainststudentfilesharing"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrycopyrightinfringementlawsuitsof"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaacopyrightinfringementlawsuitsfiledby"></a><a class="indexterm" name="idp4057096"></a><p>
Den 3. april 2003 ble Jesse kontaktet av lederen for studentkontoret ved
RPI. Lederen fortalte Jesse at Foreningen for musikkindustri i USA, RIAA,
-wille levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
-gang kjente, to av dem på andre undersiteter. Noen få timer senere ble
+ville levere inn et søksmål mot han og tre andre studenter som han ikke en
+gang kjente, to av dem på andre universiteter. Noen få timer senere ble
Jesse forkynt søksmålet og fikk overlevert dokumentene. Mens han leste
disse dokumentene og så på nyhetsrapportene om den, ble han stadig mer
forbauset.
hadde bygd selv, for å gjøre det mulig for medlemmer av RPI-fellesskapet å
få tilgang til innhold, som Jesse ikke hadde laget eller gjort tilgjengelig,
og der det store flertall av dette ikke hadde noe å gjøre med musikk.
-</p><a class="indexterm" name="id
3006205"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4060960"></a><a class="indexterm" name="idp4061448"></a><a class="indexterm" name="idp4062088"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsindividualdefendantsintimidatedby"></a><a class="indexterm" name="idp4063656"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaintimidationtacticsof"></a><p>
Men RIAA kalte Jesse en pirat. De hevdet at han opererte et nettverk og
-dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt opphavsrettslovene. De krevde
-at han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker
-med <span class="quote">«<span class="quote">krenkelser med vilje</span>»</span>, spesifiserer opphavsrettsloven noe
-som advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>. Disse skadene
-tillater en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse.
-Etter som RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke
-opphavsrettskrenkelser, krevde de dermed at Jesse betalte dem minst
-$15 000 000.
-</p><a class="indexterm" name="id3006231"></a><a class="indexterm" name="id3006241"></a><p>
+dermed <span class="quote">«<span class="quote">med vilje</span>»</span> hadde brutt åndsverkslovene. De krevde at
+han betalte dem skadeerstatning for det han hadde gjort galt. I saker med
+<span class="quote">«<span class="quote">krenkelser med vilje</span>»</span>, spesifiserer åndsverksloven noe som
+advokater kaller <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemte skader</span>»</span>. Disse skadene tillater
+en opphavsrettighetseier å kreve $150 000 per krenkelse. Etter som
+RIAA påsto det var mer enn et hundre spesifikke opphavsrettskrenkelser,
+krevde de dermed at Jesse betalte dem minst $15 000 000.
+</p><a class="indexterm" name="idp4066352"></a><a class="indexterm" name="idp4066976"></a><p>
Lignende søksmål ble gjort mot tre andre studenter: en annen student ved
RPI, en ved Michegan Technical University og en ved Princeton. Deres
situasjoner var lik den til Jesse. Selv om hver sak hadde forskjellige
opp disse kravene, ba disse fire søksmålene domstolene i USA å tildele
saksøkerne nesten $100 <span class="emphasis"><em>milliarder</em></span>—seks ganger det
<span class="emphasis"><em>totale</em></span> overskuddet til filmindustrien i
-2001.<sup>[<a name="id3006274" href="#ftn.id3006274" class="footnote">48</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
3006291"></a><p>
+2001.<sup>[<a name="idp4068984" href="#ftn.idp4068984" class="footnote">48</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4070008"></a><p>
Jesse kontaktet sine foreldre. De støttet ham, men var litt skremt. En
onkel var advokat. Han startet forhandlinger med RIAA. De krevde å få vite
hvor mye penger Jesse hadde. Jesse hadde spart opp $12 000 fra
sommerjobber og annet arbeid. De krevde 12 000 for å trekke saken.
-</p><a class="indexterm" name="id
3006312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4071272"></a><p>
RIAA ville at Jesse skulle innrømme at han hadde gjort noe galt. Han
nektet. De ville ha han til å godta en kjennelse som i praksis ville gjøre
det umulig for han å arbeide i mange områder innen teknologi for resten av
ikke et tannlegebesøk hos meg flere ganger</span>»</span>) Og gjennom det hele
insisterte RIAA at de ikke ville inngå forlik før de hadde tatt hver eneste
øre som Jesse hadde spart opp.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4073096"></a><p>
Familien til Jessie ble opprørt over disse påstandene. De ønsket å kjempe.
Men onkelen til Jessie gjorde en innsats for å lære familien om hvordan det
</p><p>
Så Jesse hadde et mafia-lignende valg: $250 000 og en sjanse til å
vinne, eller $12 000 og et forlik.
-</p><a class="indexterm" name="id
3006353"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4074168"></a><a class="indexterm" name="idp4075792"></a><a class="indexterm" name="idp4076296"></a><p>
Musikkindustrien insisterer at dette er et spørsmål om lov og moral. La oss
legge loven til side for et øyeblikk og tenke på moralen. Hvor er moralen i
et søksmål som dette? Hva er dyden i å skape offerlam. RIAA er en spesielt
mektig lobby. Presidenten i RIAA tjener i følge rapporter mer enn $1
million i året. Artister, på den andre siden, får ikke godt betalt. Den
-gjennomsnittelige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="id3006357" href="#ftn.id3006357" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
+gjennomsnittlige innspillingsartist tjener $45 900.<sup>[<a name="idp4074432" href="#ftn.idp4074432" class="footnote">49</a>]</sup> Det er utallige måter som RIAA kan bruke for å
påvirke og styre politikken. Så hva er det moralske i å ta penger fra en
-student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="id3006411" href="#ftn.id3006411" class="footnote">50</a>]</sup>
-</p><p>
+student for å drive en søkemotor?<sup>[<a name="idp4078736" href="#ftn.idp4078736" class="footnote">50</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp4079624"></a><a class="indexterm" name="idp4080272"></a><p>
23. juni overførte Jesse alle sine oppsparte midler til advokaten som jobbet
for RIAA. Saken mot ham ble trukket. Og med dette, ble unggutten som hadde
fiklet med en datamaskin og blitt saksøkt for 15 millioner dollar en
treklemmer. … Jeg synes det er sært at de ville lage bråk med ham.
Men han ønsker å la folk vite at de sender feil budskap. Og han ønsker å
korrigere rullebladet.</span>»</span>
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3006274" href="#id3006274" class="para">48</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp4083712"></a><a class="indexterm" name="idp4084288"></a><a class="indexterm" name="idp4084776"></a><a class="indexterm" name="idp4085376"></a><a class="indexterm" name="idp4085992"></a><a class="indexterm" name="idp4086592"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4068984" href="#idp4068984" class="para">48</a>] </sup>
Tim Goral, <span class="quote">«<span class="quote">Recording Industry Goes After Campus P-2-P Networks: Suit
-Alleges $97.8 Billion in Damages,</span>»</span> <em class="citetitle">Professional Media
+Alleges $97.8 Billion in Damages</span>»</span>, <em class="citetitle">Professional Media
Group LCC</em> 6 (2003): 5, tilgjengelig fra 2003 WL 55179443.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3006357" href="#id3006357" class="para">49</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4074432" href="#idp4074432" class="para">49</a>] </sup>
Occupational Employment Survey, U.S. Dept. of Labor (2001)
(27–2042—Musikere og Sangere). Se også National Endowment for
the Arts, <em class="citetitle">More Than One in a Blue Moon</em> (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3006411" href="#id3006411" class="para">50</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4078736" href="#idp4078736" class="para">50</a>] </sup>
Douglas Lichtman kommer med et relatert poeng i <span class="quote">«<span class="quote">KaZaA and
Punishment,</span>»</span> <em class="citetitle">Wall Street Journal</em>,
10. september 2003, A24.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Chapter 4. Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Chapter 4. Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3006486"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Kapittel fire: «Pirater»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="pirates"></a>Kapittel fire: <span class="quote">«<span class="quote">Pirater</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxpiracyindevelopmentofcontentindustry"></a><a class="indexterm" name="idp4089048"></a><p>
<span class="strong"><strong>Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr</strong></span>
å bruke den kreative eiendommen til andre uten deres tillatelse—hvis
<span class="quote">«<span class="quote">hvis verdi, så rettighet</span>»</span> er sant—da er historien om
kabel-TV—kom fra en slags piratvirksomhet etter den definisjonen. Den
konsekvente fortellingen er at forrige generasjon pirater blir del av denne
generasjonens borgerskap—inntil nå.
-</p><div class="section" title="4.1.
Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
+</p><div class="section" title="4.1.
Film"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="film"></a>4.1. Film</h2></div></div></div><p>
-Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="id3006538" href="#ftn.id3006538" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regisører migrerte fra østkysten til
+Filmindustrien i Hollywood var bygget av flyktende pirater.<sup>[<a name="idp4092160" href="#ftn.idp4092160" class="footnote">51</a>]</sup> Skapere og regissører migrerte fra østkysten til
California tidlig i det tjuende århundret delvis for å slippe unna
kontrollene som patenter ga oppfinneren av det å lage filmer, Thomas
Edison. Disse kontrollene be utøvet gjennom et
monopol-<span class="quote">«<span class="quote">kartell</span>»</span>, The Motion Pictures Patents company, og var
-basert på Tomhas Edisons kreative eierrettigheter—patenter. Edison
+basert på Thomas Edisons kreative eierrettigheter—patenter. Edison
stiftet MPPC for å utøve rettighetene som disse kreative eierrettighetene ga
ham, og MPPC var seriøst med kontrollen de krevde.
</p><p>
-Som en kommentaror forteller en del av historien,
+Som en kommentator forteller en del av historien,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
En tidsfrist ble satt til januar 1909 for alle selskaper å komme i samsvar
med lisensen. Når februar kom, protesterte de ulisensierte fredløse, som
refererte til seg selv som uavhengige, mot kartellet og fortsatte sin
forretningsvirksomhet uten å bøye seg for Edisons monopol. Sommeren 1909
-var bevegelsen med uavhenginge i full sving, med produsenter og kinoeiere
-som brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
+var bevegelsen med uavhengige i full sving, med produsenter og kinoeiere som
+brukte ulovlig utstyr og importerte filmlager for å opprette sitt eget
undergrunnsmarked.
-</p><a class="indexterm" name="id
3006606"></a><a class="indexterm" name="id3006613"></a><a class="indexterm" name="id3006619"></a><p>
-Med et land som så en kolosal økning i antall billige kinoer, såkalte
+</p><a class="indexterm" name="id
p4096248"></a><a class="indexterm" name="idp4096624"></a><a class="indexterm" name="idp4097000"></a><p>
+Med et land som så en kolossal økning i antall billige kinoer, såkalte
nickelodeons, reagerte patentselskapet på bevegelsen av uavhengige med å
stifte et hardhendt datterselskap ved navn General Film Company for å
blokkere innføringen av ulisensierte uavhengige. Med tvangstaktikker som
-har blitt legendariske, konfiserte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
+har blitt legendariske, konfiskerte General Film ulisensiert utstyr, stoppet
varelevering til kinoer som viste ulisensiert fil, og effektivt
monopoliserte distribusjon ved å kjøpe opp alle USAs filmsentraler, med
unntak av den ene som var eid av den uavhengige William Fox som motsto
-kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="id3006638" href="#ftn.id3006638" class="footnote">52</a>]</sup>
+kartellet selv etter at hans lisens var trukket tilbake.<sup>[<a name="idp4098824" href="#ftn.idp4098824" class="footnote">52</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Napsterne i de dager, de <span class="quote">«<span class="quote">uavhengige</span>»</span>, var selskaper som Fox.
Og ikke mindre enn i dag ble disse uavhengige intenst motarbeidet.
<span class="quote">«<span class="quote">Opptak ble avbrutt av stjålet maskineri, og 'uhell' som førte til
tapte negativer, utstyr, bygninger og noen ganger liv og lemmer skjedde
-ofte.</span>»</span><sup>[<a name="id3006698" href="#ftn.id3006698" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
-til å flykte til østkysten. Californa var fjernt nok fra Edisons
+ofte.</span>»</span><sup>[<a name="idp4102400" href="#ftn.idp4102400" class="footnote">53</a>]</sup> Dette fikk de uavhengige
+til å flykte til østkysten. California var fjernt nok fra Edisons
innflytelse til at filmskaperne der kunne røve hans nyvinninger uten å
-frykte loven. Og lederne blant Hollywods filmskapere, Fox mest
+frykte loven. Og lederne blant Hollywoods filmskapere, Fox mest
fremtredende, gjorde akkurat dette.
</p><p>
år på den tiden), så patentene var utgått før nok føderale lovmenn dukket
opp. En ny industri var født, delvis fra piratvirksomhet mot Edison's
kreative rettigheter.
-</p></div><div class="section" title="4.2.
Innspilt musikk"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section" title="4.2.
Innspilt musikk"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="recordedmusic"></a>4.2. Innspilt musikk</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings"></a><p>
Musikkindustrien ble født av en annen type piratvirksomhet, dog for å forstå
hvordan krever at en setter seg inn i detaljer om hvordan loven regulerer
musikk.
-</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="id
3006777"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfourneauxhenri"></a><a class="indexterm" name="id
p4107952"></a><p>
På den tiden da Edison og Henri Fourneaux fant opp maskiner for å
reprodusere musikk (Edison fonografen, Fourneaux det automatiske pianoet),
gav loven komponister eksklusive rettigheter til å kontrollere kopier av
Russels populære låt <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span>, sa loven at jeg måtte betale
for rettigheten til å få en kopi av notearkene, og jeg måtte også betale for
å ha rett til å fremføre det offentlig.
-</p><a class="indexterm" name="id
3006805"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4109648"></a><p>
Men hva hvis jeg ønsket å spille inn <span class="quote">«<span class="quote">Happy Mose</span>»</span> ved hjelp av
Edisons fonograf eller Fourneaux automatiske piano? Her snublet loven. Det
var klart nok at jeg måtte kjøpe en kopi av notene som jeg fremførte når jeg
spilte inn sangen i mitt eget hus (selv i dag skylder du ingenting til
Beatles hvis du synger en av deres sanger i dusjen), eller hvis jeg spilte
inn sangen fra hukommelsen (kopier i din hjerne er
-ikke—ennå—regulert av opphavsrettsloven). Så hvis jeg ganske
-enkelt sang sangen inn i et innspillingsaparat i mitt eget hjem, så var det
+ikke—ennå—regulert av åndsverksloven). Så hvis jeg ganske
+enkelt sang sangen inn i et innspillingsapparat i mitt eget hjem, så var det
ikke klart at jeg skyldte komponisten noe. Og enda viktigere, det var ikke
klart om jeg skyldte komponisten noe hvis jeg så laget kopier av disse
innspillingene. På grunn av dette hullet i loven, sa kunne jeg i effekt
røve noen andres sang uten å betale dets komponist noe.
-</p><a class="indexterm" name="id
3006833"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4111344"></a><p>
Komponistene (og utgiverne) var ikke veldig glade for denne kapasiteten til
å røve. Som Senator Alfred Kittredge fra Sør-Dakota formulerte
-det,<a class="indexterm" name="id3006869"></a>
+det,<a class="indexterm" name="idp4113440"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Forestill dere denne urettferdigheten. En komponist skriver en sang eller
en opera. En utgiver kjøper til et høy sum rettighetene til denne, og
registrerer opphavsretten til den. Så kommer de fonografiske selskapene og
selskapene som skjærer musikk-ruller og med vitende og vilje stjeler
-arbeidet som kommer fra hjernet til komponisten og utgiveren uten å bry seg
-om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="id3006896" href="#ftn.id3006896" class="footnote">54</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
3006925"></a><p>
+arbeidet som kommer fra hjernen til komponisten og utgiveren uten å bry seg
+om [deres] rettigheter.<sup>[<a name="idp4115064" href="#ftn.idp4115064" class="footnote">54</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p4116808"></a><p>
Innovatørene som utviklet teknologien for å spille inn andres arbeide
-<span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, tallentet og geniet til amerikanske
-komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="id3006942" href="#ftn.id3006942" class="footnote">55</a>]</sup> og
+<span class="quote">«<span class="quote">snyltet på innsatsen, arbeidet, talentet og geniet til amerikanske
+komponister</span>»</span>,<sup>[<a name="idp4117824" href="#ftn.idp4117824" class="footnote">55</a>]</sup> og
<span class="quote">«<span class="quote">musikkpubliseringsindistrien</span>»</span> var dermed <span class="quote">«<span class="quote">fullstendig i
-denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="id3006958" href="#ftn.id3006958" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
+denne piratens vold</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4118776" href="#ftn.idp4118776" class="footnote">56</a>]</sup> Som John
Philip Sousa formulerte det, så direkte som det kan sies, <span class="quote">«<span class="quote">når de
-tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="id3006975" href="#ftn.id3006975" class="footnote">57</a>]</sup>
-</p><p>
+tjener penger på mine stykker, så vil jeg ha en andel</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4119776" href="#ftn.idp4119776" class="footnote">57</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp4120336"></a><a class="indexterm" name="idp4120752"></a><a class="indexterm" name="idp4121128"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustrystatutorylicensesystemin"></a><p>
Disse argumentene høres omtrent ut som argumentene fra våre dager. Det samme
gjør argumentene fra den andre siden. Oppfinnerne som utviklet det
-auomatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
+automatiske pianoet argumenterte med at <span class="quote">«<span class="quote">det er fullt mulig å vise at
introduksjonen av automatiske musikkspillere ikke har fratatt noen komponist
noe han hadde før det ble introdusert.</span>»</span> I stedet økte maskinene
-salget av noteark.<sup>[<a name="id3007003" href="#ftn.id3007003" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
+salget av noteark.<sup>[<a name="idp4126024" href="#ftn.idp4126024" class="footnote">58</a>]</sup> Uansett,
argumenterte oppfinnerne, jobben til kongressen var <span class="quote">«<span class="quote">å først vurdere
interessen til [folket], som de representerte, og som de skal
-tjene.</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om 'tyveri',</span>»</span> skrev sjefsjuristen
-til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for det finnes
-ingen eiendom i musikalske ideer, skriftlig eller kunstnerisk, unntatt det
-som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="id3007027" href="#ftn.id3007027" class="footnote">59</a>]</sup>
-<a class="indexterm" name="id3007039"></a>
-</p><p>
+tjene.</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alt snakk om <span class="quote">‘<span class="quote">tyveri</span>’</span></span>»</span>, skrev
+sjefsjuristen til American Graphophone Company, <span class="quote">«<span class="quote">er kun nonsens, for
+det finnes ingen eiendom i musikalske idéer, skriftlig eller kunstnerisk,
+unntatt det som er definert i loven.</span>»</span><sup>[<a name="idp4127720" href="#ftn.idp4127720" class="footnote">59</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp4128520"></a><p>
Loven løste snart denne kampen i favør av <span class="emphasis"><em>både</em></span>
komponisten og innspillingsartisten. Kongressen endret loven slik at
over rettigheten til å lage mekaniske reproduksjoner, ga kongressen
innspillingsartister rett en til å spille inn musikk, til en pris satt av
kongressen, så snart komponisten har tillatt at den ble spilt inn en gang.
-Det er denne delen av opphavsrettsloven som gjør cover-låter mulig. Så
-snart en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet
-til å spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten
-et gebyr fastsatt av loven.
-</p><p>
+Det er denne delen av åndsverksloven som gjør cover-låter mulig. Så snart
+en komponist tillater en innspilling av hans sang, har andre mulighet til å
+spille inn samme sang, så lenge de betaler den originale komponisten et
+gebyr fastsatt av loven.
+</p><a class="indexterm" name="idxcompulsorylicense"></a><a class="indexterm" name="idxstatutorylicenses"></a><p>
Amerikansk lov kaller dette vanligvis en <span class="quote">«<span class="quote">tvangslisens</span>»</span>, men
jeg vil referere til dette som en <span class="quote">«<span class="quote">lovbestemt lisens</span>»</span>. En
lovbestemt lisens er en lisens hvis nøkkelvilkår er bestemt i lovverket.
-Etter kongressens endring av opphavsrettsloven i 1909, sto plateselskapene
+Etter kongressens endring av åndsverksloven i 1909, sto plateselskapene
fritt til å distribuere kopier av innspillinger så lenge som de betalte
komponisten (eller opphavsrettsinnehaveren) gebyret spesifisert i lovverket.
-</p><p>
-Dette er et unntak i opphavsrettsloven. Når John Grisham skriver en roman
-så kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren
-tillatelse til det. Girsham står fritt til å kreve hvilken som helst
-betaling for den tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed
-bestemt av Grisham og opphavsrettsloven sier at du ikke har tillatelse til å
-bruke Grishams verker med mindre du har tillatelse fra Grisham.
-<a class="indexterm" name="id3007109"></a>
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxgrishamjohn"></a><p>
+Dette er et unntak i åndsverksloven. Når John Grisham skriver en roman så
+kan en utgiver kun utgi denne romanen hvis Grisham gir utgiveren tillatelse
+til det. Grisham står fritt til å kreve hvilken som helst betaling for den
+tillatelsen. Prisen for å publisere Grisham er dermed bestemt av Grisham og
+åndsverksloven sier at du ikke har tillatelse til å bruke Grishams verker
+med mindre du har tillatelse fra Grisham.
+</p><a class="indexterm" name="idp4134472"></a><a class="indexterm" name="idp4135080"></a><p>
Men loven som styrer innspillinger gir innspillingsartisten mindre. Og
dermed er effekten at loven <span class="emphasis"><em>subsidierer</em></span>
musikkindustrien med et slags piratvirksomhet—ved å gi
betalt, og folket får tilgang til en større mengde musikalsk kreativitet.
Kongressen var faktisk svært eksplisitt i sine grunner for å dele ut denne
rettigheten. Den fryktet monopolmakten til rettighetsinnehaverne, og at
-denne makten skulle kvele påvølgende kreativitet.<sup>[<a name="id3006578" href="#ftn.id3006578" class="footnote">60</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id3007156"></a>
-</p><p>
+denne makten skulle kvele påfølgende kreativitet.<sup>[<a name="idp4094568" href="#ftn.idp4094568" class="footnote">60</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp4137832"></a><a class="indexterm" name="idp4138400"></a><a class="indexterm" name="idp4138968"></a><p>
Mens musikkindustrien har vært ganske stille om dette i det siste, har de
historisk vært høylytte tilhengere av den lovbestemte lisensen for
innspillinger. Som det sto i en rapport fra 1967 utgitt av House Committee
pekte på at historisk var det ingen innspillingsrettigheter før 1909 og
1909-endringen i lovverket vedtok tvangslisensen som en gjennomtenkt
mekanisme for å unngå monopol da de tildelte disse rettighetene. De
-argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspillt
+argumenterer med at resultatet har vært at det har strømmet på med innspilt
musikk, at folket har fått lavere priser, bedre kvalitet og flere
-valg.<sup>[<a name="id3007208" href="#ftn.id3007208" class="footnote">61</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
+valg.<sup>[<a name="idp4142184" href="#ftn.idp4142184" class="footnote">61</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4143312"></a><a class="indexterm" name="idp4143880"></a><a class="indexterm" name="idp4144480"></a><a class="indexterm" name="idp4144968"></a><p>
Ved å begrense rettighetene musikere hadde, ved å delvis røve deres kreative
verk, fikk innspillingsprodusentene, og folket, fordeler.
-</p></div><div class="section" title="4.3.
Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxartistspayments1"></a><p>
+</p></div><div class="section" title="4.3.
Radio"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="radio"></a>4.3. Radio</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto"></a><p>
Radio kom også fra piratvirksomhet.
</p><p>
Når en radiostasjon spiller en plate på luften, så utgjør dette en
-<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="id3007270" href="#ftn.id3007270" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
+<span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremføring</span>»</span> av komponistens verk.<sup>[<a name="idp4148920" href="#ftn.idp4148920" class="footnote">62</a>]</sup> Som jeg beskrev over, gir loven komponisten (eller
opphavsrettsinnehaveren) en eksklusiv rett til offentlige fremføringer av
hans verk. Radiostasjonen skylder dermed komponisten penger for denne
-fremføringe.
+fremføringen.
</p><p>
Men når en radiostasjon spiller en plage, så fremfører det ikke bare et
komposisjonen fremført på radiostasjonen. Og hvis loven var fullstendig
konsistent, så burde radiostasjonen også vært nødt til å betale
innspillingsartisten for hans verk, på samme måten som den betaler
-komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="id3007361"></a>
+komponisten av musikken for hans verk. <a class="indexterm" name="idp4154416"></a>
</p><p>
innspilling er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">beskyttet</span>»</span> rettighet. Radiostasjonen
får dermed <span class="emphasis"><em>røve</em></span> verdien av Madonnas arbeid uten å
betale henne noen ting.
-</p><a class="indexterm" name="id
3007432"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4158696"></a><a class="indexterm" name="idp4159328"></a><p>
Uten tvil kan en argumentere at, totalt sett, tjener innspillingsartistene
-på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn enn
-fremføringsrettighetene de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik,
-så gir loven vanligvis skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å
-gjøre valgen for ham eller henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe
-uten å betale.
-</p><a class="indexterm" name="id3007456"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletv1"></a><p>
+på dette. I snitt er reklamen de får verdt mer enn fremføringsrettighetene
+de frasier seg. Kanskje. Men selv om det er slik, så gir loven vanligvis
+skaperen retten til å gjøre dette valget. Ved å gjøre valget for ham eller
+henne, gir loven radiostasjonen rett til å ta noe uten å betale.
+</p><a class="indexterm" name="idp4160768"></a></div><div class="section" title="4.4. Kabel-TV"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="cabletv"></a>4.4. Kabel-TV</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcabletelevision"></a><p>
Kabel-TV kom også fra en form for piratvirksomhet.
</p><p>
Napsteriserte dermed kringkasternes innhold, men grovere enn det Napster
noen gang gjorde—Napster tok aldri betalt for innholdet som det ble
mulig for andre å gi bort.
-</p><a class="indexterm" name="id
3007493"></a><a class="indexterm" name="id3007499"></a><a class="indexterm" name="id3007524"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4163032"></a><a class="indexterm" name="idp4163432"></a><a class="indexterm" name="idp4164888"></a><p>
Kringkastere og opphavsrettsinnehavere var raske til å angripe dette
tyveriet. Rosel Hyde, styreleder i FCC, så praksisen som en slags
<span class="quote">«<span class="quote">urettferdig og potensielt ødeleggende
-konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="id3007542" href="#ftn.id3007542" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
+konkurranse</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4165984" href="#ftn.idp4165984" class="footnote">63</a>]</sup> Det kan ha vært en
<span class="quote">«<span class="quote">offentlig interesse</span>»</span> i å øke spredningen til kabel-TV, men som
Douglas Anello, sjefsjurist hos Nasjonalforeningen for kringkastere spurte
senator Quentin Burdick under sitt vitnemål, <span class="quote">«<span class="quote">Dikterer offentlig
-interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="id3007577" href="#ftn.id3007577" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
+interesse at du kan bruke noen andres eiendom?</span>»</span><sup>[<a name="idp4168040" href="#ftn.idp4168040" class="footnote">64</a>]</sup> Som en annen kringkaster formulerte det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Den uvanlige tingen med kabel-TV-selskapene er at det er de eneste
selskapene jeg vet om hvor produktet som blir solgt ikke er betalt
-for.<sup>[<a name="id3007594" href="#ftn.id3007594" class="footnote">65</a>]</sup>
+for.<sup>[<a name="idp4169088" href="#ftn.idp4169088" class="footnote">65</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
Igjen, kravene til opphavsrettsinnehaverne virket rimelige nok:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Alt vi ber om er en veldig enkel ting, at folk som tar vår eiendom gratis
betaler for den. Vi forsøker å stoppe piratvirksomhet og jeg kan ikke tenke
på et svakere ord for å beskrive det. Jeg tror det er sterkere ord som
-ville passe.<sup>[<a name="id3007622" href="#ftn.id3007622" class="footnote">66</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
3007634"></a><p>
+ville passe.<sup>[<a name="idp4170824" href="#ftn.idp4170824" class="footnote">66</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p4171584"></a><p>
Disse var <span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjerer</span>»</span>, sa presidenten Charlton Heston i
Screen Actor's Guild, som <span class="quote">«<span class="quote">tok lønna fra
-skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="id3007650" href="#ftn.id3007650" class="footnote">67</a>]</sup>
+skuespillerne</span>»</span><sup>[<a name="idp4172544" href="#ftn.idp4172544" class="footnote">67</a>]</sup>
</p><p>
Men igjen, det er en annen side i debatten. Som assisterende justisminister
Edwin Zimmerman sa det,
opphavsrettsbeskyttelse. Problemet her er hvorvidt opphavsrettsinnehavere
som allerede blir kompensert, som allerede har et monopol, skal få lov til å
utvide dette monopolet. … Spørsmålet er hvor mye kompensasjon de bør
-ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompenasjon.<sup>[<a name="id3006445" href="#ftn.id3006445" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id3007705"></a>
+ha, og hvor langt de kan strekke sin rett på kompensasjon.<sup>[<a name="idp4082056" href="#ftn.idp4082056" class="footnote">68</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp4175896"></a>
</p></blockquote></div><p>
Opphavsrettinnehaverne tok kabelselskapene til retten. Høyesterett fant to
ganger at kabelselskaper ikke skyldte opphavsrettinnehaverne noen ting.
måtte betale for innholdet som de kringkastet, men prisen de måtte betale
ble ikke satt av opphavsrettsinnehaveren. Prisen ble fastsatt ved lov, slik
at kringkasterne ikke kunne utøve vetomakt over den nye teknologien
-kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperie delvis ved å
+kabel-TV. Kabel-TV-selskapene bygde dermed deres imperium delvis ved å
<span class="quote">«<span class="quote">røve</span>»</span> verdien skapt av kringkasternes innhold.
-</p><a class="indexterm" name="id
3007748"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4178440"></a><a class="indexterm" name="idp4179072"></a><p>
<span class="strong"><strong>Disse separate historiene</strong></span> synger en
felles melodi. Hvis <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> betyr å bruke verdien
fra noen andres kreative eiendom uten tillatelse fra dets skaper—slik
-det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="id3007680" href="#ftn.id3007680" class="footnote">69</a>]</sup>
+det stadig oftere beskrives i dag<sup>[<a name="idp4174384" href="#ftn.idp4174384" class="footnote">69</a>]</sup>
—da er <span class="emphasis"><em>enhver</em></span> industri påvirket av opphavsrett i
dag produktet og de som har nytt godt av ulike former for piratvirksomhet.
Film, plater, radio, kabel-TV. … Listen er lang og kunne vært
lengre. Hver generasjon ønsker piratene fra den forrige velkommen. Hver
generasjon—inntil nå.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3006538" href="#id3006538" class="para">51</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4092160" href="#idp4092160" class="para">51</a>] </sup>
-Jeg er takknemlig til Peter DiMauro for å ha pekt meg i retning av denne
-ekstraordinære historien. Se også Siva Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights
-and Copywrongs</em>, 87–93, som forteller detaljer om Edisons
-<span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med opphavsrett og patent. <a class="indexterm" name="id3006554"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3006638" href="#id3006638" class="para">52</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp4092352"></a> Jeg er takknemlig til Peter DiMauro
+for å ha pekt meg i retning av denne ekstraordinære historien. Se også Siva
+Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>,
+87–93, som forteller detaljer om Edisons <span class="quote">«<span class="quote">eventyr</span>»</span> med
+opphavsrett og patent.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4098824" href="#idp4098824" class="para">52</a>] </sup>
J. A. Aberdeen, <em class="citetitle">Hollywood Renegades: The Society of Independent
Motion Picture Producers</em> (Cobblestone Entertainment, 2000) og
utvidede tekster lagt ut på <span class="quote">«<span class="quote">The Edison Movie Monopoly: The Motion
Picture Patents Company vs. the Independent Outlaws</span>»</span>, tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #11</a>. For en
-diskusjon om det økomiske motivet bak begge disse begresningene, og
+diskusjon om det økonomiske motivet bak begge disse begresningene, og
begresningene pålagt av Victor på fonografer, se Randal C. Picker,
<span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast Flag: Mechanisms of Consent and Refusal
and the Propertization of Copyright</span>»</span> (september 2002), University of
Chicago Law School, James M. Olin Program in Law and Economics, Working
-Paper No. 159. <a class="indexterm" name="id3006671"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3006698" href="#id3006698" class="para">53</a>] </sup>
+Paper No. 159. <a class="indexterm" name="idp4100768"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4102400" href="#idp4102400" class="para">53</a>] </sup>
-Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios,</span>»</span> <em class="citetitle">The Silents
+Marc Wanamaker, <span class="quote">«<span class="quote">The First Studios</span>»</span>, <em class="citetitle">The Silents
Majority</em>, arkivert på <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #12</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3006896" href="#id3006896" class="para">54</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4115064" href="#idp4115064" class="para">54</a>] </sup>
Endre og slå sammen lovforslag om å respektere opphavsretten: Høring om
S. 6330 og H.R. 19853 foran (felles)-komiteene om patenter, 59. kongr. 59,
1. sess. (1906) (uttalelse til senator Alfred B. Kittredge fra Sør-Dakota,
formann), gjengitt i <em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright
Act</em>, E. Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South
-Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="id3006913"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3006942" href="#id3006942" class="para">55</a>] </sup>
+Hackensack, N.J.: Rothman Reprints, 1976). <a class="indexterm" name="idp4116112"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4117824" href="#idp4117824" class="para">55</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 223 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3006958" href="#id3006958" class="para">56</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4118776" href="#idp4118776" class="para">56</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 226 (uttalelse fra
Nathan Burkan, advokat for the Music Publishers Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3006975" href="#id3006975" class="para">57</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4119776" href="#idp4119776" class="para">57</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 23 (uttalelse fra
John Philip Sousa, komponist).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3007003" href="#id3007003" class="para">58</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4126024" href="#idp4126024" class="para">58</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 283–84
(uttalelse fra Albert Walker, representant for the Auto-Music Perforating
Company of New York).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3007027" href="#id3007027" class="para">59</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4127720" href="#idp4127720" class="para">59</a>] </sup>
To Amend and Consolidate the Acts Respecting Copyright, 376 (forberedt
innlegg fra Philip Mauro, sjefspatentrådgiver for the American Graphophone
Company Association).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3006578" href="#id3006578" class="para">60</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4094568" href="#idp4094568" class="para">60</a>] </sup>
-Endring i opphavsrettsloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og
-H.R. 11794 foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217
-(1908) (uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
+Endring i åndsverksloven: Høring om S. 2499, S.2900, H.R. 243, og H.R. 11794
+foran (felles)-komiteen om patenter, 60. kongr., 1. sess., 217 (1908)
+(uttalelse fra senator Reed Smooth, formann), gjengitt i
<em class="citetitle">Legislative History of the 1909 Copyright Act</em>, E.
Fulton Brylawski og Abe Goldman, red. (South Hackensack, N.J.: Rothman
Reprints, 1976).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3007208" href="#id3007208" class="para">61</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4142184" href="#idp4142184" class="para">61</a>] </sup>
-Endring av opphavsrettsloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee
-on the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars
-1967). Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på
-denne rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3007270" href="#id3007270" class="para">62</a>] </sup>
+Endring av åndsverksloven: Rapport som følger H.R. 2512, House Committee on
+the Judiciary, 90. Kongr., 1. sess., House Document no. 83, (8. mars 1967).
+Jeg er takknemlig til Glenn Brown for å ha gjort meg oppmerksom på denne
+rapporten.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4148920" href="#idp4148920" class="para">62</a>] </sup>
Se 17 <em class="citetitle">United States Code</em>, seksjon 106 og 110. I
begynnelsen skrev noen plateselskaper <span class="quote">«<span class="quote">Ikke lisensiert for
radiokringkasting</span>»</span> og andre meldinger som ga inntrykk av å begrense
-muligheten tli å spille en plate på en radiostasjon. Dommer Learned Hand
+muligheten til å spille en plate på en radiostasjon. Dommer Learned Hand
avviste argumentet om at en advarsel klistret på en plate kunne begrense
rettighetene til radiostasjonen. Se <em class="citetitle">RCA Manufacturing
Co</em>. mot <em class="citetitle">Whiteman</em>, 114 F. 2d 86 (2nd
Cir. 1940). Se også Randal C. Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the Broadcast
Flag: Mechanisms of Consent and Refusal and the Propertization of
-Copyright,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
-70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="id3007307"></a> <a class="indexterm" name="id3007315"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3007542" href="#id3007542" class="para">63</a>] </sup>
+Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em>
+70 (2003): 281. <a class="indexterm" name="idp4151144"></a> <a class="indexterm" name="idp4151648"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4165984" href="#idp4165984" class="para">63</a>] </sup>
-Endring i opphavsrettsloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
+Endring i åndsverksloven—Kabel-TV: Høring om S. 1006 foran
underkomiteen om patenter, varemerker og opphavsrett av Senate Committee on
the Judiciary, 89. Kongr., 2. sess., 78 (1966) (uttalelse fra Rosel H. Hyde,
-styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="id3007503"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3007577" href="#id3007577" class="para">64</a>] </sup>
+styreleder i den føderale kommunikasjonskommisjonen.<a class="indexterm" name="idp4166176"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4168040" href="#idp4168040" class="para">64</a>] </sup>
-Endring i opphavsretttsloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
+Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 116 (uttalelse fra Douglas
A. Anello, sjefsjuristen i Nasjonalforeningen for kringkastere).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3007594" href="#id3007594" class="para">65</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4169088" href="#idp4169088" class="para">65</a>] </sup>
-Endring i opphavsrettsloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
+Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 126 (uttalelse fra Ernest
W. Jennes, sjefsjurist ved Association of Maximum Service Telecasters,
Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3007622" href="#id3007622" class="para">66</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4170824" href="#idp4170824" class="para">66</a>] </sup>
-Endring i opphavsrettsloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
+Endring i åndsverksloven—Kabel-TV, 169 (felles uttalelse fra Arthur
B. Krim, president i United Artists Corp. og John Sinn, president i United
Artists Television Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3007650" href="#id3007650" class="para">67</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4172544" href="#idp4172544" class="para">67</a>] </sup>
Copyright Law Revision—CATV, 209 (uttalelse fra Charlton Heston,
-president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="id3007627"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3006445" href="#id3006445" class="para">68</a>] </sup>
+president i Screen Actors Guild). <a class="indexterm" name="idp4171208"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4082056" href="#idp4082056" class="para">68</a>] </sup>
Copyright Law Revision—CATV, 216 (uttalelse fra Edwin M. Zimmerman,
-fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="id3007653"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3007680" href="#id3007680" class="para">69</a>] </sup>
+fungerende assisterende justisministeren). <a class="indexterm" name="idp4172736"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4174384" href="#idp4174384" class="para">69</a>] </sup>
Se for eksempel National Music Publisher's Association, <em class="citetitle">The
Engine of Free Expression: Copyright on the Internet—The Myth of Free
Information</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #13</a>. <span class="quote">«<span class="quote">Trusselen fra
piratvirksomhet—bruken av noen andres kreative verker uten tillatelse
-eller kompenasjons—har vokst med internettet.</span>»</span>
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Chapter 5. Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Chapter 5. Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
+eller kompensasjons—har vokst med internettet.</span>»</span>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Kapittel fem: «Piratvirksomhet»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="piracy"></a>Kapittel fem: <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span></h2></div></div></div><p>
Det røves opphavsrettsbeskyttet materiale. Massevis. Og denne
piratvirksomheten antar mange former. Den mest betydningsfulle er
kommersiell piratvirksomhet, det å ta andres innhold uten lov i en
av tiden. Før vi kaller det å ta på denne måten for
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>, bør vi dog forstå dets natur litt mer. For
skaden som denne formen for å ta gjør er betydelig mer tvetydig enn direkte
-kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydingheten, slik den har
+kopiering, og loven bør ta hensyn til denne tvetydigheten, slik den har
gjort ofte tidligere.
-</p><div class="section" title="5.1.
Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3007873"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
+</p><div class="section" title="5.1.
Piratvirksomhet I"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-i"></a>5.1. Piratvirksomhet I</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp4186520"></a><a class="indexterm" name="idxcdsforeign"></a><p>
Over hele verden, men spesielt i Asia og Øst-Europa, er det selskaper som
ikke gjør annet enn å ta andre folks opphavsrettsbeskyttede innhold,
kopierer det og selger det—alt dette uten tillatelse fra
opphavsrettseieren. Musikkindustrien estimerer at de taper rundt $4,6
-milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="id3007683" href="#ftn.id3007683" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
+milliarder hvert år på fysisk piratvirksomhet <sup>[<a name="idp4174576" href="#ftn.idp4174576" class="footnote">70</a>]</sup> (det blir ca. en av tre CD-er solgt på verdensbasis). MPAA
estimerer at de taper $3 milliarder på verdensbasis på piratvirksomhet.
</p><p>
Dette er enkelt og greit piratvirksomhet. Ingenting i argumentet i denne
lovverk å ta utenlandske verker. Det begrenset seg eksplisitt til
amerikanske verker. Dermed brøt de amerikanske forleggerne som publiserte
utenlandske verker uten tillatelse fra de utenlandske forfattere noen
-regler. Kopierings-selskapene i asia bryter derimot loven i asia. Loven i
-asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
+regler. Kopierings-selskapene i Asia bryter derimot loven i Asia. Loven i
+Asia beskytter utenlandsk opphavsrett, og aktiviteten til
kopierings-selskapene bryter den loven. Så det at piratvirksomheten er galt
er ikke bare moralsk galt, men juridisk galt. Og ikke bare galt i følge
internasjonal lovgiving, men også juridisk galt etter lokal lovgiving.
internasjonalt. Vi ble kanskje skapt som en piratnasjon, men vi tillater
ingen annen nasjon å ha en tilsvarende barndom.
</p><p>
-Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstending da er landets
-lover landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som
-disse landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden
-til immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="id3008002" href="#ftn.id3008002" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
+Men likevel, hvis et land skal behandles som selvstendig da er landets lover
+landets lover, uavhengig av deres kilde. De internasjonale lovene som disse
+landene lever under gir dem noen muligheter til å slippe unna byrden til
+immaterielle rettighetslover.<sup>[<a name="idp4194312" href="#ftn.idp4194312" class="footnote">71</a>]</sup> Etter
mitt syn burde flere utviklingsland utnytte den muligheten, men når de ikke
gjør det bør deres lover likevel respekteres. Og i følge lovene i disse
landene, er piratvirksomhet galt.
-</p><a class="indexterm" name="id
3008051"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4197184"></a><p>
Alternativt, så kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten ved å
legge merke til at det uansett ikke skader industrien. Kineserne som får
tilgang til amerikanske CDer for 50 cent pr. utgave er ikke folk som ville
kjøpt disse CDene for #15 per utgave. Så ingen har egentlig noe mindre
-penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="id3008071" href="#ftn.id3008071" class="footnote">72</a>]</sup>
+penger enn de ellers ville hatt.<sup>[<a name="idp4198368" href="#ftn.idp4198368" class="footnote">72</a>]</sup>
</p><p>
Dette er ofte riktig (selv om jeg har venner som har kjøpt flere tusen
piratkopierte DVDer og som helt klart har nok penger til å betale for
fra når du tar en MP3 fra et datanettverk, der det ikke blir en mindre CD
som kan selges. Fysikken til røving av det uhåndgripelige er forskjellig
fra fysikken til røving av det håndgripelige.
-</p><a class="indexterm" name="id
3008139"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4202464"></a><p>
Dette er likevel et veldig dårlig argument. For selv om opphavsretten er en
eiendomsrett av en veldig spesiell type, så <span class="emphasis"><em>er</em></span> det en
eiendomsrett. På samme måte som med alle eiendomsretter gir opphavsretten
-eieneren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt. Hvis
+eieren retten til å bestemme vilkårene for når innholdet blir delt. Hvis
opphavsrettseieren ikke ønsker å selge, så må hun ikke det. Det finnes
unntak: viktige lovbestemte lisenser som gjelder for opphavsrettsbeskyttet
innhold uavhengig av ønsket til opphavsrettseieren. Disse lisensene gir
det systemet er skikkelig balansert opp mot teknologien i tiden, så er det
galt å ta eiendom uten tillatelse fra eiendomseieren. Det er nøyaktig hva
<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> betyr.
-</p><a class="indexterm" name="id
3008190"></a><a class="indexterm" name="id3008196"></a><a class="indexterm" name="id3008204"></a><a class="indexterm" name="id3008211"></a><a class="indexterm" name="id3008218"></a><a class="indexterm" name="id3008224"></a><a class="indexterm" name="id3008232"></a><a class="indexterm" name="id3008239"></a><a class="indexterm" name="id3008248"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4205504"></a><a class="indexterm" name="idp4205880"></a><a class="indexterm" name="idp4206384"></a><a class="indexterm" name="idp4206872"></a><a class="indexterm" name="idp4207248"></a><a class="indexterm" name="idp4207624"></a><a class="indexterm" name="idp4208168"></a><a class="indexterm" name="idp4208544"></a><a class="indexterm" name="idp4209088"></a><p>
Til slutt kan vi forsøke å unnskylde denne piratvirksomheten med argumentet
om at piratvirksomheten faktisk hjelper opphavsrettseieren. Når kineserne
-<span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kinserne avhengig av Microsoft.
-Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det vinner
-brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen. Over tid, etter hvert
-som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe programvare
-is stedet for å stjele den. Og dermed vil det over tid, på grunn av at
-disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
+<span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Windows, så gjør det kineserne avhengig av
+Microsoft. Microsoft mister verdien til programvaren som ble tatt, men det
+vinner brukere som er vant til livet i Microsoft-verdenen. Over tid, etter
+hvert som nasjonen blir mer velstående, vil flere og flere folk kjøpe
+programvare is stedet for å stjele den. Og dermed vil det over tid, på
+grunn av at disse kjøpene kommer Microsoft til gode, vil Microsoft tjene på
piratvirksomheten. Hvis kineserne i stedet for å piratkopiere Windows,
brukte det fritt tilgjengelige operativsystemet GNU/Linux, så ville disse
kinesiske brukerne ikke til slutt kjøpe Microsoft. Uten piratvirksomheten
ville dermed Microsoft tape.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4211720"></a><p>
Det er også noe sant i dette argumentet. Å gjøre folk avhengig er en god
strategi. Mange selskaper praktiserer det. Noen gjør det godt på grunn av
det. Juss-studenter, for eksempel, får gratis tilgang til de to største
studentene vil bli så vant til deres tjenester at de vil ønske å bruke deres
tjeneste og ikke konkurrentens når de blir advokater (og må betale høy
abonnementsavgift).
-</p><a class="indexterm" name="id
3008304"></a><a class="indexterm" name="id3008311"></a><a class="indexterm" name="id3008317"></a><a class="indexterm" name="id3008323"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4213088"></a><a class="indexterm" name="idp4213464"></a><a class="indexterm" name="idp4213840"></a><a class="indexterm" name="idp4214216"></a><p>
Likevel er ikke dette argumentet spesielt overbevistende. Vi gir ikke
alkoholikeren et forsvar når han stjeler sin første øl, kun på grunn av at
det vil gjøre det mer sannsynlig at han vil betale for de tre neste. I
Dermed, selv om jeg forstår dragningen mot disse begrunnelsene for
piratvirksomhet, og helt klart ser motivasjonen, så er konklusjonen etter
mitt syn til slutt, at disse forsøkene på å begrunne kommersiell
-piratvirksomhet ganske enklet ikke holder. Denne typen piratvirksomhet er
+piratvirksomhet ganske enkelt ikke holder. Denne typen piratvirksomhet er
krampaktig og ganske enkelt galt. Den endrer ikke innholdet den stjeler,
den endrer ikke markedet den konkurrerer i. Den gir kun noen tilgang til noe
som loven sier at han ikke skulle hatt. Ingenting har endret for å skape
tvil om loven. Denne formen for piratvirksomhet er rett ut galt.
</p><p>
-Men som eksemplene fra de fire kapittlene som introduserte denne delen
+Men som eksemplene fra de fire kapitlene som introduserte denne delen
foreslår, selv om noe piratvirksomhet helt klart er galt, er ikke all
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt. Eller i det minste er ikke all
<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> galt hvis uttrykket skal forstås slik det i
trenger å forstå skaden i peer-to-peer-deling litt mer før vi dømmer den til
galgen med anklager om piratvirksomhet.
</p><p>
-For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywod, rømmer p2p-fildeling
-fra en altfor kontrollerene industri og (2) på samme måte som den
+For (1) på samme måte som det opprinnelige Hollywood, rømmer p2p-fildeling
+fra en altfor kontrollerende industri og (2) på samme måte som den
opprinnelige innspillingsindustrien, ganske enkelt utnytter den nye måter å
spre innhold på, men (3) til forskjell fra kabel-TV er det ingen som selger
innholdet som blir delt med p2p-tjenester.
</p><p>
Disse forskjellene skiller p2p-deling fra virkelig
piratvirksomhet. Forskjellen bør få oss til å finne en måte å beskytte
-kustnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
-</p></div><div class="section" title="5.2. Piratvirksomhet II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
-
-Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å svise
-er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="id3008466" href="#ftn.id3008466" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må avgjøre hvorvidt og hvor mye
-p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven bør søke å enten hindre det
-eller finne et alternativ for å sikre forfatteren hans overskudd.
-</p><a class="indexterm" name="id3008487"></a><a class="indexterm" name="id3008494"></a><p>
+kunstnerne mens vi gjør det mulig for denne delingen å overleve.
+</p></div><div class="section" title="5.2. Piratvirksomhet II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="piracy-ii"></a>5.2. Piratvirksomhet II</h2></div></div></div><p>
+
+Nøkkelen til <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som loven tar sikte på å
+skvise er den bruken som <span class="quote">«<span class="quote">frata forfatteren
+overskuddet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4222784" href="#ftn.idp4222784" class="footnote">73</a>]</sup> Dette betyr vi må
+avgjøre hvorvidt og hvor mye p2p-deling skader før vi vet hvor sterkt loven
+bør søke å enten hindre det eller finne et alternativ for å sikre
+forfatteren hans overskudd.
+</p><a class="indexterm" name="idp4224056"></a><a class="indexterm" name="idp4224432"></a><p>
Peer-to-peer-deling ble gjort berømt av Napster. Men oppfinnerne av
Napster-teknologien hadde ikke gjort noen store teknologiske nyskapninger.
Som ethvert stort steg i nyskapningen på internettet (og, kan det
-argumenteres for, utenfor internettet<sup>[<a name="id3008510" href="#ftn.id3008510" class="footnote">74</a>]</sup>)
+argumenteres for, utenfor internettet<sup>[<a name="idp4225448" href="#ftn.idp4225448" class="footnote">74</a>]</sup>)
hadde Shawn Fanning og hans bemanning ganske enkelt satt sammen deler som
hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.
</p><p>
-The result was spontaneous combustion. Launched in July 1999, Napster
-amassed over 10 million users within nine months. After eighteen months,
-there were close to 80 million registered users of the system.<sup>[<a name="id3008554" href="#ftn.id3008554" class="footnote">75</a>]</sup> Courts quickly shut Napster down, but other
-services emerged to take its place. (Kazaa is currently the most popular p2p
-service. It boasts over 100 million members.) These services' systems are
-different architecturally, though not very different in function: Each
-enables users to make content available to any number of other users. With a
-p2p system, you can share your favorite songs with your best friend—
-or your 20,000 best friends.
-</p><p>
-According to a number of estimates, a huge proportion of Americans have
-tasted file-sharing technology. A study by Ipsos-Insight in September 2002
-estimated that 60 million Americans had downloaded music—28 percent of
-Americans older than 12.<sup>[<a name="id3008603" href="#ftn.id3008603" class="footnote">76</a>]</sup> A survey by
-the NPD group quoted in <em class="citetitle">The New York Times</em> estimated
-that 43 million citizens used file-sharing networks to exchange content in
-May 2003.<sup>[<a name="id3008631" href="#ftn.id3008631" class="footnote">77</a>]</sup> The vast majority of these
-are not kids. Whatever the actual figure, a massive quantity of content is
-being <span class="quote">«<span class="quote">taken</span>»</span> on these networks. The ease and inexpensiveness
-of file-sharing networks have inspired millions to enjoy music in a way that
-they hadn't before.
-</p><p>
-Some of this enjoying involves copyright infringement. Some of it does
-not. And even among the part that is technically copyright infringement,
-calculating the actual harm to copyright owners is more complicated than one
-might think. So consider—a bit more carefully than the polarized
-voices around this debate usually do—the kinds of sharing that file
-sharing enables, and the kinds of harm it entails.
+Resultatet var en eksplosjon. Etter lansering i juli 1999, samlet Napster
+over 10 millioner brukere i løpet av ni måneder. Etter atten måneder var
+det nesten 80 millioner registrerte brukere av systemet.<sup>[<a name="idp4228592" href="#ftn.idp4228592" class="footnote">75</a>]</sup> Rettsaker skjøt Napster raskt ned, men andre
+tjenester dukket opp for å overta plassen. (Kazaa er for tiden den mest
+populære p2p-tjenesten. Den skryter av over 100 millioner medlemmer.)
+Disse tjenestene har en anderledes arkitektur selv om de ikke er veldig
+forskjellige i funksjon: Hver av dem gjør det mulig for brukerne å gjøre
+innhold tilgjengelig til et ubegrenset antall andre brukere. Med et
+p2p-system kan du dele dine favorittsanger med dine beste venner—
+eller dine 20 000 beste venner.
+</p><p>
+I følge en rekke estimater har en stor andel av amerikanere testet
+fildelings-teknologi. En studie av Ipsos-Insight i september 2002 estimerte
+at 60 millioner amerikanere har lastet ned musikk—28 prosent av
+amerikanerne over 12.<sup>[<a name="idp4231768" href="#ftn.idp4231768" class="footnote">76</a>]</sup> En
+spørreundersøkelse fra NPD-gruppen sitert i <em class="citetitle">The New York
+Times</em> estimerte at 43 millioner innbyggere brukte
+fildelingsnettverk for å utveksle innhold i mai 2003.<sup>[<a name="idp4233672" href="#ftn.idp4233672" class="footnote">77</a>]</sup> De aller fleste av dem er ikke unger. Uansett hva
+de egentlige tallene er, en massiv mengde innhold blir <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>
+på disse nettverkene. Enkelheten og den lave kostnaden til
+fildelingsnettverkene har inspirert millioner til å nyte musikk på måter de
+ikke før hadde gjort.
+</p><p>
+Noe av denne nytelsen involverer brudd på opphavsretten. Noe av den gjør
+det ikke. Og selv for den delen som teknisk sett er brudd på opphavsretten
+er det å beregne den faktiske skaden påført opphavsrettseierne mer
+komplisert enn en skulle tro. Vurder—litt mer nøye enn de polariserte
+stemmene i denne debatten vanligvis gjør—de ulike typer deling som
+fildeling muliggjør, og hva slags skader de innebærer.
</p><p>
Fildelerne deler ulike typer innhold. Vi kan dele disse ulike typene inn i
fire typer.
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id
3008682"></a><p>
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id
p4237328"></a><p>
-There are some who use sharing networks as substitutes for purchasing
-content. Thus, when a new Madonna CD is released, rather than buying the CD,
-these users simply take it. We might quibble about whether everyone who
-takes it would actually have bought it if sharing didn't make it available
-for free. Most probably wouldn't have, but clearly there are some who
-would. The latter are the target of category A: users who download instead
-of purchasing.
+Det er noen som bruker delingsnettverk som erstatninger for å kjøpe
+innhold. Dermed vil disse i stedet for å kjøpe den når en ny Madonna-CD
+blir gitt ut, ganske enkelt ta den. Vi kan diskutere om alle som tar den
+ville ha kjøpt den hvis deling ikke gjorde den gratis tilgjengelig. De
+fleste ville sannsynligvis ikke det, men det er åpenbart noen som ville
+det. Den siste gruppen er målet for kategori A: Brukere som laster ned i
+stedet for å kjøpe.
</p></li><li class="listitem"><p>
-There are some who use sharing networks to sample music before purchasing
-it. Thus, a friend sends another friend an MP3 of an artist he's not heard
-of. The other friend then buys CDs by that artist. This is a kind of
-targeted advertising, quite likely to succeed. If the friend recommending
-the album gains nothing from a bad recommendation, then one could expect
-that the recommendations will actually be quite good. The net effect of this
-sharing could increase the quantity of music purchased.
+Det er noen som bruker delingsnettverk til å teste musikk før de kjøper
+den. For eksempel kan noen sende en en MP3 til en av sine venner med en
+artist han aldri har hørt om. Denne vennen kjøper så CDer av denne
+artisten. Dette er en slags målrettet reklame som har stor suksessrate.
+Hvis en venn som anbefaler albumet ikke har noen fordeler av å gi en dårlig
+anbefaling, så kan en forvente at anbefalingene faktisk vil være ganske
+gode. Totaleffekten av denne delingen kan øke mengden musikk som blir
+kjøpt.
</p></li><li class="listitem"><p>
-There are many who use sharing networks to get access to copyrighted content
-that is no longer sold or that they would not have purchased because the
-transaction costs off the Net are too high. This use of sharing networks is
-among the most rewarding for many. Songs that were part of your childhood
-but have long vanished from the marketplace magically appear again on the
-network. (One friend told me that when she discovered Napster, she spent a
-solid weekend <span class="quote">«<span class="quote">recalling</span>»</span> old songs. She was astonished at the
-range and mix of content that was available.) For content not sold, this is
-still technically a violation of copyright, though because the copyright
-owner is not selling the content anymore, the economic harm is
-zero—the same harm that occurs when I sell my collection of 1960s
-45-rpm records to a local collector.
+Det er mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
+opphavsrettsbeskyttet innhold som ikke lenger er til salgs, eller som de
+ikke ville ha kjøpt på grunn av at transaksjonskostnadene på nettet er for
+høye. Denne bruken av delingsnettverk er blant det mange finner mest
+givende. Sanger som var del av din barndom men som har forsvunnet fra
+markedsplassen dukker magisk opp igjen på nettet. (En venn fortalte meg at
+da hun oppdaget Napster, tilbrakte hun en hel helg med <span class="quote">«<span class="quote">å
+mimre</span>»</span> over gamle sanger. Hun var overrasket over omfanget og
+variasjonen i innhold som var tilgjengelig. For innhold som ikke blir
+solgt, så er dette fortsatt teknisk sett brudd på opphavsretten, selv om på
+grunn av at opphavsrettseieren ikke selger innholdet lenger så er den
+økonomiske skaden null—den samme skaden som inntreffer når jeg selger
+min samling med 45-rpm grammofonplater fra 1960-tallet til en lokal samler.
</p></li><li class="listitem"><p>
-Finally, there are many who use sharing networks to get access to content
-that is not copyrighted or that the copyright owner wants to give away.
+Til slutt er det mange som bruker delingsnettverk for å få tilgang til
+innhold som ikke er opphavsrettsbeskyttet eller der opphavsrettseieren
+ønsker å gi det bort.
</p></li></ol></div><p>
Hvordan balanserer disse ulike delingstypene?
</p><p>
-Let's start with some simple but important points. From the perspective of
-the law, only type D sharing is clearly legal. From the perspective of
-economics, only type A sharing is clearly harmful.<sup>[<a name="id3008763" href="#ftn.id3008763" class="footnote">78</a>]</sup> Type B sharing is illegal but plainly
-beneficial. Type C sharing is illegal, yet good for society (since more
-exposure to music is good) and harmless to the artist (since the work is
-not otherwise available). So how sharing matters on balance is a hard
-question to answer—and certainly much more difficult than the current
-rhetoric around the issue suggests.
-</p><p>
-Whether on balance sharing is harmful depends importantly on how harmful
-type A sharing is. Just as Edison complained about Hollywood, composers
-complained about piano rolls, recording artists complained about radio, and
-broadcasters complained about cable TV, the music industry complains that
-type A sharing is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">theft</span>»</span> that is
-<span class="quote">«<span class="quote">devastating</span>»</span> the industry.
+La oss starte med noen enkle men viktige poeng. Fra lovens perspektiv er
+det kun type-D-deling som helt klart er lovlig. Fra et økonomisk perspektiv
+er det kun type-A-deling som helt klart forårsaker skade.<sup>[<a name="idp4243792" href="#ftn.idp4243792" class="footnote">78</a>]</sup> Type-B-deling er ulovlig men gir klare fordeler.
+Type-C-deling er ulovlig, men bra for samfunnet (siden mer eksponering til
+musikk er bra) og skadelig for artistene (siden verket ellers ikke er
+tilgjengelig. Så det er vanskelig å avgjøre hvordan deling kommer ut totalt
+sett—og helt klart mye vanskeligere enn den gjeldende retorikken rundt
+temaet foreslår.
+</p><p>
+Hvorvidt deling er skadelig totalt sett er mye avhengig av hvor skadelig
+type-A-deling er. Slik Edison klaget over Hollywood, komponister klaget
+over pianoruller, plateartister klaget over radio og kringkastere klaget
+over kabel-TV, klager musikkindustrien over at type-A-deling er en slags
+<span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span> som vil <span class="quote">«<span class="quote">ødelegge</span>»</span> industrien.
</p><a class="indexterm" name="idxcassette"></a><p>
-While the numbers do suggest that sharing is harmful, how harmful is harder
-to reckon. It has long been the recording industry's practice to blame
-technology for any drop in sales. The history of cassette recording is a
-good example. As a study by Cap Gemini Ernst & Young put it,
-<span class="quote">«<span class="quote">Rather than exploiting this new, popular technology, the labels
-fought it.</span>»</span><sup>[<a name="id3008829" href="#ftn.id3008829" class="footnote">79</a>]</sup> The labels claimed
-that every album taped was an album unsold, and when record sales fell by
-11.4 percent in 1981, the industry claimed that its point was
-proved. Technology was the problem, and banning or regulating technology was
-the answer.
-</p><p>
-Yet soon thereafter, and before Congress was given an opportunity to enact
-regulation, MTV was launched, and the industry had a record
-turnaround. <span class="quote">«<span class="quote">In the end,</span>»</span> Cap Gemini concludes, <span class="quote">«<span class="quote">the
-`crisis' … was not the fault of the tapers—who did not [stop
-after MTV came into being]—but had to a large extent resulted from
-stagnation in musical innovation at the major labels.</span>»</span><sup>[<a name="id3008084" href="#ftn.id3008084" class="footnote">80</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
3008896"></a><p>
-But just because the industry was wrong before does not mean it is wrong
-today. To evaluate the real threat that p2p sharing presents to the industry
-in particular, and society in general—or at least the society that
-inherits the tradition that gave us the film industry, the record industry,
-the radio industry, cable TV, and the VCR—the question is not simply
-whether type A sharing is harmful. The question is also
-<span class="emphasis"><em>how</em></span> harmful type A sharing is, and how beneficial the
-other types of sharing are.
-</p><p>
-We start to answer this question by focusing on the net harm, from the
-standpoint of the industry as a whole, that sharing networks cause. The
-<span class="quote">«<span class="quote">net harm</span>»</span> to the industry as a whole is the amount by which
-type A sharing exceeds type B. If the record companies sold more records
-through sampling than they lost through substitution, then sharing networks
-would actually benefit music companies on balance. They would therefore have
-little <span class="emphasis"><em>static</em></span> reason to resist them.
+Mens disse tallene jo foreslår at deling er skadelig, så er det vanskeligere
+å finne ut hvor skadelig det er. Det har lenge vært praksis for
+platebransjen å skylde på teknologi for all nedgang i salg. Historien til
+kassettopptak er et godt eksempel. Som et studie av Cap Gemini Ernst &
+Young formulerer det: <span class="quote">«<span class="quote">I stedet for å utforske denne nye populære
+teknologien, sloss selskapene imot den.</span>»</span><sup>[<a name="idp4248216" href="#ftn.idp4248216" class="footnote">79</a>]</sup> Selskapene påsto at hvert album som ble tatt opp på kassett var et
+album som ikke ble solgt, og da platesalget falt med 11,4 prosent i 1981,
+påsto industrien at dets poeng var bevist. Teknologien var problemet, og
+forbud eller regulering av teknologien var svaret.
+</p><a class="indexterm" name="idp4251592"></a><p>
+Ikke lenge etterpå, og før kongressen fikk muligheten til å innføre
+reguleringer, ble MTV lansert, og industrien fikk et
+rekordoppsving. <span class="quote">«<span class="quote">Til slutt</span>»</span>, konkluderte Cap Gemini, <span class="quote">«<span class="quote">var
+ikke <span class="quote">‘<span class="quote">krisen</span>’</span> … forårsaket av de som tok opp på
+kassett—som ikke [sluttet etter at MTV dukket opp]—men hadde i
+stor grad vært resultatet av en stagnasjon i musikknyskapningen hos de store
+selskapene.</span>»</span><sup>[<a name="idp4199152" href="#ftn.idp4199152" class="footnote">80</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4254176"></a><p>
+Men det at industrien har tatt feil før betyr ikke at de tar feil i dag.
+For å evaluere den virkelige trusselen som p2p-deling representerer for
+industrien spesielt, og samfunnet generelt—eller i hvert fall det
+samfunnet som arvet tradisjonen som ga oss filmindustrien, plateindustrien,
+radioindustrien, kabel-TV og videospilleren—så er ikke spørsmålet kun
+om type-A-deling er skadelig. Spørsmålet er også <span class="emphasis"><em>hvor</em></span>
+skadelig type-A-deling er, og hvor nyttige de andre typene deling er.
+</p><p>
+Vi går igang med å svare på dette spørsmålet ved å fokusere på netto skade,
+sett fra industrien som helhet, som delingsnettverkene forårsaker.
+<span class="quote">«<span class="quote">Netto skade</span>»</span> for industrien som helhet er verdien av
+type-A-deling som overgår type B. Hvis plateselskapene solgte flere plater
+som resultat av at folk testet musikken enn de taper gjennom at en lar være
+å kjøpe, så har delingsnettverkene totalt sett faktisk vært til fordel for
+musikkselskapene. De ville dermed ha liten <span class="emphasis"><em>*static*</em></span>
+grunn til å motarbeide dem.
</p><a class="indexterm" name="idxcdssales"></a><p>
-Could that be true? Could the industry as a whole be gaining because of file
-sharing? Odd as that might sound, the data about CD sales actually suggest
-it might be close.
-</p><p>
-In 2002, the RIAA reported that CD sales had fallen by 8.9 percent, from 882
-million to 803 million units; revenues fell 6.7 percent.<sup>[<a name="id3008961" href="#ftn.id3008961" class="footnote">81</a>]</sup> This confirms a trend over the past few years. The
-RIAA blames Internet piracy for the trend, though there are many other
-causes that could account for this drop. SoundScan, for example, reports a
-more than 20 percent drop in the number of CDs released since 1999. That no
-doubt accounts for some of the decrease in sales. Rising prices could
-account for at least some of the loss. <span class="quote">«<span class="quote">From 1999 to 2001, the average
-price of a CD rose 7.2 percent, from $13.04 to $14.19.</span>»</span><sup>[<a name="id3009011" href="#ftn.id3009011" class="footnote">82</a>]</sup> Competition from other forms of media could also
-account for some of the decline. As Jane Black of
-<em class="citetitle">BusinessWeek</em> notes, <span class="quote">«<span class="quote">The soundtrack to the film
-<em class="citetitle">High Fidelity</em> has a list price of $18.98. You could
-get the whole movie [on DVD] for $19.99.</span>»</span><sup>[<a name="id3009048" href="#ftn.id3009048" class="footnote">83</a>]</sup>
-</p><p>
-
-
-
-But let's assume the RIAA is right, and all of the decline in CD sales is
-because of Internet sharing. Here's the rub: In the same period that the
-RIAA estimates that 803 million CDs were sold, the RIAA estimates that 2.1
-billion CDs were downloaded for free. Thus, although 2.6 times the total
-number of CDs sold were downloaded for free, sales revenue fell by just 6.7
-percent.
-</p><p>
-There are too many different things happening at the same time to explain
-these numbers definitively, but one conclusion is unavoidable: The recording
-industry constantly asks, <span class="quote">«<span class="quote">What's the difference between downloading a
-song and stealing a CD?</span>»</span>—but their own numbers reveal the
-difference. If I steal a CD, then there is one less CD to sell. Every taking
-is a lost sale. But on the basis of the numbers the RIAA provides, it is
-absolutely clear that the same is not true of downloads. If every download
-were a lost sale—if every use of Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">rob[bed] the author of
-[his] profit</span>»</span>—then the industry would have suffered a 100
-percent drop in sales last year, not a 7 percent drop. If 2.6 times the
-number of CDs sold were downloaded for free, and yet sales revenue dropped
-by just 6.7 percent, then there is a huge difference between
-<span class="quote">«<span class="quote">downloading a song and stealing a CD.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id3009096"></a><p>
-These are the harms—alleged and perhaps exaggerated but, let's assume,
-real. What of the benefits? File sharing may impose costs on the recording
-industry. What value does it produce in addition to these costs?
-</p><p>
-One benefit is type C sharing—making available content that is
-technically still under copyright but is no longer commercially available.
-This is not a small category of content. There are millions of tracks that
-are no longer commercially available.<sup>[<a name="id3009106" href="#ftn.id3009106" class="footnote">84</a>]</sup>
-And while it's conceivable that some of this content is not available
-because the artist producing the content doesn't want it to be made
-available, the vast majority of it is unavailable solely because the
-publisher or the distributor has decided it no longer makes economic sense
-<span class="emphasis"><em>to the company</em></span> to make it available.
-</p><a class="indexterm" name="id
3009145"></a><p>
-In real space—long before the Internet—the market had a simple
-response to this problem: used book and record stores. There are thousands
-of used book and used record stores in America today.<sup>[<a name="id3009156" href="#ftn.id3009156" class="footnote">85</a>]</sup> These stores buy content from owners, then sell the
-content they buy. And under American copyright law, when they buy and sell
-this content, <span class="emphasis"><em>even if the content is still under
-copyright</em></span>, the copyright owner doesn't get a dime. Used book and
-record stores are commercial entities; their owners make money from the
-content they sell; but as with cable companies before statutory licensing,
-they don't have to pay the copyright owner for the content they sell.
-</p><a class="indexterm" name="id3009214"></a><a class="indexterm" name="id3009221"></a><p>
-Type C sharing, then, is very much like used book stores or used record
-stores. It is different, of course, because the person making the content
-available isn't making money from making the content available. It is also
-different, of course, because in real space, when I sell a record, I don't
-have it anymore, while in cyberspace, when someone shares my 1949 recording
-of Bernstein's <span class="quote">«<span class="quote">Two Love Songs,</span>»</span> I still have it. That
-difference would matter economically if the owner of the copyright were
-selling the record in competition to my sharing. But we're talking about the
-class of content that is not currently commercially available. The Internet
-is making it available, through cooperative sharing, without competing with
-the market.
-</p><p>
-It may well be, all things considered, that it would be better if the
-copyright owner got something from this trade. But just because it may well
-be better, it doesn't follow that it would be good to ban used book
-stores. Or put differently, if you think that type C sharing should be
-stopped, do you think that libraries and used book stores should be shut as
-well?
+Kan det være riktig? Kan industrien som helhet øke i omfang på grunn av
+fildeling? Selv om det kan høres rart ut, så foreslår faktisk salgstall for
+CD-er at det ikke er langt unna sannheten.
+</p><p>
+I 2002 rapporterte RIAA at CD-salg hadde falt med 8,9 prosent, fra 882
+millioner til 803 millioner enheter, og inntektene hadde falt 6,7
+prosent.<sup>[<a name="idp4259152" href="#ftn.idp4259152" class="footnote">81</a>]</sup> Dette bekrefter en trend fra
+de siste årene. RIAA skylder på piratvirksomhet på internett for denne
+trenden, selv om det er mange andre årsaker som kan forklare denne
+reduksjonen. SoundScan rapporterte for eksempel om en reduksjon på over 20
+prosent siden 1999 når det gjelder antall CD-er er gitt ut Dette er uten
+tvil årsaken til noe av nedgangen i salget. Stigende priser kan også ha
+bidratt til noe av tapet. <span class="quote">«<span class="quote">Fra 1999 til 201 steg den gjennomsnittlige
+prisen for en CD med 7,2 prosent, fra $13,04 til $14,19.</span>»</span><sup>[<a name="idp4262712" href="#ftn.idp4262712" class="footnote">82</a>]</sup> Konkurranse fra andre typer media kan også forklare
+noe av nedgangen. Som Jane Black i <em class="citetitle">BusinessWeek</em>
+kommenterer, <span class="quote">«<span class="quote">Lydsporet for filmen <em class="citetitle">High
+Fidelity</em> har en listepris på $19,98. Du kan få hele filmen [på
+DVD] for $19,99.</span>»</span><sup>[<a name="idp4265072" href="#ftn.idp4265072" class="footnote">83</a>]</sup>
+</p><p>
+
+
+
+Men la oss anta at RIAA har rett, at all nedgangen i CD-salg er forårsaket
+av deling på internett. Her er hvor det skurrer: I samme periode som RIAA
+estimerer at 803 milloner CDer ble solgt, estimerer RIAA at 2,1 milliarder
+CD-er ble lastet ned gratis. Dermed selv om 2,6 ganger det totale antallet
+CDer ble lastet ned gratis, så falt salgsinntektene med kun 6,7 prosent.
+</p><p>
+Det er for mange ulike ting som skjer samtidig til å forklare disse tallene
+med sikkerhet, men en konklusjon er uunngåelig: Musikkindustrien spør
+stadig, <span class="quote">«<span class="quote">Hva er forskjellen mellom å laste ned en sang og å stjele en
+CD?</span>»</span>—men deres egne tall avslører forskjellen. Hvis jeg
+stjeler en CD, så er det en mindre CD å selge. Hvert eneste som blir tatt
+er et tapt salg. Men basert på tallene som RIAA gjør tilgjengelig, så er
+det helt klart at det samme ikke er sant for nedlastinger. Hvis hver
+nedlasting var et tapt salg—hvis hver bruk av Kazaa <span class="quote">«<span class="quote">fratok
+forfatteren overskuddet</span>»</span>—da skulle industrien vært påført 100
+prosent reduksjon i salg i fjor, ikke e 7 prosents nedgang. Hvis 2,6 ganger
+antallet solgte CDer ble lastet ned gratis, og salgsinntektene kun ble
+redusert med 6,7 prosent, så er det en stor forskjell mellom å <span class="quote">«<span class="quote">laste
+ned en sang og å stjele en CD</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="idp4268856"></a><p>
+Dette er skadene—påståtte og muligens overdrevende men, la oss anta at
+de er reelle. Hva er fordelene? Fildeling påfører muligens kostnader for
+plateindustrien. Hva slags verdi gir det i tillegg til disse kostnadene?
+</p><p>
+En fordel er type-C-deling—å gjøre innhold tilgjengelig som teknisk
+sett fortsatt er opphavsrettsbeskyttet men som ikke lenger er kommersielt
+tilgjengelig. Dette er ikke en liten kategori med innhold Det er millioner
+av spor som ikke lenger er kommersielt tilgjengelig.<sup>[<a name="idp4269472" href="#ftn.idp4269472" class="footnote">84</a>]</sup> Og mens det kan tenkes at noe av dette innholdet
+ikke er tilgjengelig fordi artisten som laget innholdet ikke ønsker at det
+blir gjort tilgjengelig, så er det meste av dette utilgjengelig kun fordi
+forlaget eller distributøren har bestemt at det ikke lenger gir økonomisk
+mening <span class="emphasis"><em>for selskapet</em></span> å gjøre det tilgjengelig.
+</p><a class="indexterm" name="id
p4272768"></a><p>
+I den virkelige verden—lenge før internettet—hadde markedet et
+enkelt svar på dette problemet: bruktbok- og bruktplate-butikker. Det er
+tusenvis av butikker for brukte bøker og plater i Amerika i dag.<sup>[<a name="idp4273400" href="#ftn.idp4273400" class="footnote">85</a>]</sup> Disse butikkene kjøper innhold fra eierne og selger
+så videre innholdet de kjøpte. Og i følge amerikansk åndsverkslov, når de
+kjøper og selger dette innholdet, <span class="emphasis"><em>selv om innholdet fortsatt er
+vernet av åndsverksloven</em></span>, så får ikke opphavsrettseieren et
+øre. Bruktbok- og bruktplatebutikkene er kommersielle aktører. Deres eiere
+tjener penger på innholdet de selger, men på samme måte som med
+kabel-TV-selskapene før lovbestemt lisensiering må de ikke betale
+opphavsrettseierene for innholdet de selger.
+</p><a class="indexterm" name="idp4277872"></a><a class="indexterm" name="idp4278248"></a><p>
+Type-C-deling har dermed veldig mye til felles med bruktbok- og
+bruktplatebutikker. Det er naturligvis også veldig forskjellig, fordi
+personen som gjør innhold tilgjengelig tjener ikke penger på å gjøre
+innholdet tilgjengelig. Det er naturligvis også forskjellig fra i den
+virkelige verden ved at når jeg selger en plate så har jeg den ikke lenger,
+mens på nettet når jeg deler min 1949-plate av Bernsteins <span class="quote">«<span class="quote">Two Love
+Songs</span>»</span> med noen, sa har jeg den fortsatt. Denne forskjellen betyr noe
+økonomisk hvis eieren av opphavsretten selger platen i konkurranse med min
+deling. Men vi snakker om den klassen av innhold som nå ikke er kommersielt
+tilgjengelig. Internettet gjør det tilgjengelig, gjennom samarbeidende
+deling, uten å konkurrere med markedet.
+</p><p>
+Det kan godt være, når alle faktorer vurderes, at det ville vært bedre om
+opphavsrettseieren fikk noe fra denne handelen. Men det at det kunne vært
+bedre fører ikke til at det ville vært en god ide å forby bruktbokbutikker.
+Eller sagt på en annen måte, hvis du tror type-C-deling burde vært stoppet,
+mener du også at biblioteker og bruktbokhandler også burde vært stengt?
</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline1"></a><p>
-Finally, and perhaps most importantly, file-sharing networks enable type D
-sharing to occur—the sharing of content that copyright owners want to
-have shared or for which there is no continuing copyright. This sharing
-clearly benefits authors and society. Science fiction author Cory Doctorow,
-for example, released his first novel, <em class="citetitle">Down and Out in the Magic
-Kingdom</em>, both free on-line and in bookstores on the same
-day. His (and his publisher's) thinking was that the on-line distribution
-would be a great advertisement for the <span class="quote">«<span class="quote">real</span>»</span> book. People
-would read part on-line, and then decide whether they liked the book or
-not. If they liked it, they would be more likely to buy it. Doctorow's
-content is type D content. If sharing networks enable his work to be spread,
-then both he and society are better off. (Actually, much better off: It is a
-great book!)
-</p><a class="indexterm" name="id
3009296"></a><p>
-Likewise for work in the public domain: This sharing benefits society with
-no legal harm to authors at all. If efforts to solve the problem of type A
-sharing destroy the opportunity for type D sharing, then we lose something
-important in order to protect type A content.
-</p><p>
-The point throughout is this: While the recording industry understandably
-says, <span class="quote">«<span class="quote">This is how much we've lost,</span>»</span> we must also ask,
-<span class="quote">«<span class="quote">How much has society gained from p2p sharing? What are the
-efficiencies? What is the content that otherwise would be
-unavailable?</span>»</span>
-</p><p>
-For unlike the piracy I described in the first section of this chapter, much
-of the <span class="quote">«<span class="quote">piracy</span>»</span> that file sharing enables is plainly legal and
-good. And like the piracy I described in chapter <a class="xref" href="#pirates" title="Chapter 4. Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, much of this piracy is motivated by a new
-way of spreading content caused by changes in the technology of
-distribution. Thus, consistent with the tradition that gave us Hollywood,
-radio, the recording industry, and cable TV, the question we should be
-asking about file sharing is how best to preserve its benefits while
-minimizing (to the extent possible) the wrongful harm it causes artists. The
-question is one of balance. The law should seek that balance, and that
-balance will be found only with time.
+Til slutt, og kanskje mest viktig, muliggjør fildelingsnettverk
+type-D-deling—delingen av innhold som opphavsrettseierne ønsker å få
+delt eller der det ikke er vert etter åndsverksloven. Denne delingen er
+klart til fordel for forfattere og samfunnet. Science fiction-forfatteren
+Cory Doctorow, for eksempel, utga sin første roman, <em class="citetitle">Down and Out
+in the Magic Kingdom</em>, både fritt tilgjengelig på nettet og i
+bokhandler på samme dag. Han (og hans forlag) mente at distribusjon på
+nettet ville være flott markedsføring for den <span class="quote">«<span class="quote">ekte</span>»</span> boken.
+Folk ville lese deler på nettet, og så bestemme seg for om de likte boken
+eller ikke. Hvis de likte den, så var det mer sannsynlig at de kjøpte
+den. Doctorows innhold er type-D-innhold. Hvis delingsnettverkene gjør det
+mulig å spre hans verk, så kommer både han og samfunnet bedre ut. (Faktisk
+så kommer de mye bedre ut: det er en god bok!)
+</p><a class="indexterm" name="id
p4284656"></a><p>
+Det samme gjelder for allemannseide verk: Denne delingen gagner samfunnet
+uten noen juridisk skade mot forfattere i det hele tatt. Hvis innsats for å
+løse problemet med type-A-deling ødelegger muligheten for type-D-deling, så
+mister vi noe viktig for å beskytte type-A-innhold.
+</p><p>
+Poenget med alt dette er: Selv om plateindustrien forståelig nok sier,
+<span class="quote">«<span class="quote">Dette er hvor mye vi har tapt</span>»</span>, så må vi også spørre oss
+<span class="quote">«<span class="quote">hvor mye har samfunnet fått igjen fra p2p-deling? Hva gjør oss mer
+effektive? Hva er innholdet som ellers ville være utilgjengelig?</span>»</span>
+</p><p>
+For til forskjell fra piratvirksomheten jeg beskrev i første seksjon av
+dette kapittelet, er mye av <span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomheten</span>»</span> som fildeling
+gjør mulig klart lovlig og bra. Og i likhet med piratvirksomheten jeg
+beskrev i kapittel <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, så er mye av denne piratvirksomheten motivert av de nye
+måtene å spre innhold på som er forårsaket av endringer i
+distribusjonsteknologien. Dermed, konsistent med tradisjonen som ga oss
+Hollywood, radio, plateindustrien og kabel-TV, er spørsmålet vi bør stille
+om fildeling om hvordan vi best kan bevare dets fordeler mens vi minimerer
+(så langt det er mulig) de uønskede skadene de påfører kunstnere. Spørsmålet
+er et om balanse. Loven bør strebe etter den balansen, og den balansen blir
+funnet kun etter en tid.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Men er ikke krigen bare en krig mot ulovlig deling? Er ikke
angrepsmålet bare det du kaller type-A-deling?</span>»</span>
</p><p>
-You would think. And we should hope. But so far, it is not. The effect of
-the war purportedly on type A sharing alone has been felt far beyond that
-one class of sharing. That much is obvious from the Napster case
-itself. When Napster told the district court that it had developed a
-technology to block the transfer of 99.4 percent of identified infringing
-material, the district court told counsel for Napster 99.4 percent was not
-good enough. Napster had to push the infringements <span class="quote">«<span class="quote">down to
-zero.</span>»</span><sup>[<a name="id3009382" href="#ftn.id3009382" class="footnote">86</a>]</sup>
-</p><p>
-If 99.4 percent is not good enough, then this is a war on file-sharing
-technologies, not a war on copyright infringement. There is no way to assure
-that a p2p system is used 100 percent of the time in compliance with the
-law, any more than there is a way to assure that 100 percent of VCRs or 100
-percent of Xerox machines or 100 percent of handguns are used in compliance
-with the law. Zero tolerance means zero p2p. The court's ruling means that
-we as a society must lose the benefits of p2p, even for the totally legal
-and beneficial uses they serve, simply to assure that there are zero
-copyright infringements caused by p2p.
-</p><p>
-Zero tolerance has not been our history. It has not produced the content
-industry that we know today. The history of American law has been a process
-of balance. As new technologies changed the way content was distributed, the
-law adjusted, after some time, to the new technology. In this adjustment,
-the law sought to ensure the legitimate rights of creators while protecting
-innovation. Sometimes this has meant more rights for creators. Sometimes
-less.
-</p><a class="indexterm" name="id
3009432"></a><p>
-So, as we've seen, when <span class="quote">«<span class="quote">mechanical reproduction</span>»</span> threatened
-the interests of composers, Congress balanced the rights of composers
-against the interests of the recording industry. It granted rights to
-composers, but also to the recording artists: Composers were to be paid, but
-at a price set by Congress. But when radio started broadcasting the
-recordings made by these recording artists, and they complained to Congress
-that their <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> was not being respected (since
-the radio station did not have to pay them for the creativity it broadcast),
-Congress rejected their claim. An indirect benefit was enough.
+En skulle tro det. Og vi bør håpe på det. Men så langt er det ikke
+tilfelle. Effekten som krigen som påstås å kun være mot type-A-deling har
+blitt kjent langt uten den klassen med deling. Det er åpenbart fra
+Napster-saken selv. Da Napster fortalte *district*-retten at den hadde
+utviklet teknologi som ville blokkere for 99,4 prosent av identifisert
+opphavsrettsbrytende materiale, fortalte *district*-retten advokatene til
+Napster at 99,4 prosent var ikke godt nok. Napster måtte få
+opphavsrettsbruddene <span class="quote">«<span class="quote">ned til null</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4290392" href="#ftn.idp4290392" class="footnote">86</a>]</sup>
+</p><p>
+Hvis 99,4 prosent ikke er godt nok, så er dette en krig mot
+fildelingsteknologier, og ikke en krig mot opphavsrettsbrudd. Det er ikke
+mulig å sikre at et p2p-system brukes 100 prosent av tiden i henhold til
+loven, like lite som det er mulig å sikre at 100 prosent av videospillere
+eller 100 prosent av kopimaskiner eller 100 prosent av håndvåpen blir brukt
+i henhold til loven. Ingen toleranse betyr ingen p2p. Rettens avgjørelser
+betyr at vi som samfunn må miste fordelene med p2p, selv for de fullstendig
+lovlige og fordelaktige bruksområdene som de tjener, kun for å sikre at de
+ikke er brudd på opphavsretten forårsaket av p2p.
+</p><p>
+Nulltoleranse har ikke vært vår historie. Det har ikke gitt oss
+innholdsindustrien som vi kjenner i dag. Historien til amerikansk lovgiving
+har vært en prosess om balanse. Etter hvert som nye teknologier endret
+måten innhold ble spredt så har loven justert seg, etter litt tid, til å
+møte den nye teknologien. I denne justeringen har loven forsøkt å sikre
+legitime rettigheter til skaperne mens den beskytter nyskapning. Noen gang
+har det gitt mer rettigheter til skaperne, og noen ganger mindre.
+</p><a class="indexterm" name="id
p4293696"></a><a class="indexterm" name="idp4294200"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws2"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusonrecordingindustry2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonmusicrecordings2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawstatutorylicensesin2"></a><a class="indexterm" name="idp4298008"></a><a class="indexterm" name="idp4298584"></a><a class="indexterm" name="idp4299088"></a><a class="indexterm" name="idp4299592"></a><a class="indexterm" name="idp4300096"></a><a class="indexterm" name="idp4300472"></a><p>
+Dermed, slik vi har sett, når <span class="quote">«<span class="quote">mekanisk reprodusjon</span>»</span> truet
+interessene til komponister, balanserte kongressen rettighetene til
+komponistene mot interessene til plateindustrien. Den ga rettigheter til
+komponistene, men også til plateartistene: Komponistene skulle få betalt,
+men til en pris satt av kongressen. Men da radio begynte kringkasting av
+platene laget av disse plateartistene, og de klaget til kongressen om at
+deres <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span> ikke ble respektert (siden en
+radiostasjon ikke måtte betale dem for kreativiteten den kringkastet), da
+avviste kongressen kravet. En indirekte fordel var nok.
</p><a class="indexterm" name="idxcabletv2"></a><p>
-Cable TV followed the pattern of record albums. When the courts rejected the
-claim that cable broadcasters had to pay for the content they rebroadcast,
-Congress responded by giving broadcasters a right to compensation, but at a
-level set by the law. It likewise gave cable companies the right to the
-content, so long as they paid the statutory price.
-</p><p>
-
-
-
-This compromise, like the compromise affecting records and player pianos,
-served two important goals—indeed, the two central goals of any
-copyright legislation. First, the law assured that new innovators would have
-the freedom to develop new ways to deliver content. Second, the law assured
-that copyright holders would be paid for the content that was
-distributed. One fear was that if Congress simply required cable TV to pay
-copyright holders whatever they demanded for their content, then copyright
-holders associated with broadcasters would use their power to stifle this
-new technology, cable. But if Congress had permitted cable to use
-broadcasters' content for free, then it would have unfairly subsidized
-cable. Thus Congress chose a path that would assure
-<span class="emphasis"><em>compensation</em></span> without giving the past (broadcasters)
-control over the future (cable).
-</p><a class="indexterm" name="id3009503"></a><a class="indexterm" name="id3009511"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
-In the same year that Congress struck this balance, two major producers and
-distributors of film content filed a lawsuit against another technology, the
-video tape recorder (VTR, or as we refer to them today, VCRs) that Sony had
-produced, the Betamax. Disney's and Universal's claim against Sony was
-relatively simple: Sony produced a device, Disney and Universal claimed,
-that enabled consumers to engage in copyright infringement. Because the
-device that Sony built had a <span class="quote">«<span class="quote">record</span>»</span> button, the device could
-be used to record copyrighted movies and shows. Sony was therefore
-benefiting from the copyright infringement of its customers. It should
-therefore, Disney and Universal claimed, be partially liable for that
-infringement.
-</p><p>
-
-There was something to Disney's and Universal's claim. Sony did decide to
-design its machine to make it very simple to record television shows. It
-could have built the machine to block or inhibit any direct copying from a
-television broadcast. Or possibly, it could have built the machine to copy
-only if there were a special <span class="quote">«<span class="quote">copy me</span>»</span> signal on the line. It
-was clear that there were many television shows that did not grant anyone
-permission to copy. Indeed, if anyone had asked, no doubt the majority of
-shows would not have authorized copying. And in the face of this obvious
-preference, Sony could have designed its system to minimize the opportunity
-for copyright infringement. It did not, and for that, Disney and Universal
-wanted to hold it responsible for the architecture it chose.
-</p><p>
-MPAA president Jack Valenti became the studios' most vocal champion. Valenti
-called VCRs <span class="quote">«<span class="quote">tapeworms.</span>»</span> He warned, <span class="quote">«<span class="quote">When there are 20,
-30, 40 million of these VCRs in the land, we will be invaded by millions of
-`tapeworms,' eating away at the very heart and essence of the most precious
-asset the copyright owner has, his copyright.</span>»</span><sup>[<a name="id3009583" href="#ftn.id3009583" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">One does not have to be trained in
-sophisticated marketing and creative judgment,</span>»</span> he told Congress,
-<span class="quote">«<span class="quote">to understand the devastation on the after-theater marketplace caused
-by the hundreds of millions of tapings that will adversely impact on the
-future of the creative community in this country. It is simply a question of
-basic economics and plain common sense.</span>»</span><sup>[<a name="id3009605" href="#ftn.id3009605" class="footnote">88</a>]</sup> Indeed, as surveys would later show, percent of VCR owners had
-movie libraries of ten videos or more<sup>[<a name="id3009614" href="#ftn.id3009614" class="footnote">89</a>]</sup>
-— a use the Court would later hold was not <span class="quote">«<span class="quote">fair.</span>»</span> By
-<span class="quote">«<span class="quote">allowing VCR owners to copy freely by the means of an exemption from
-copyright infringementwithout creating a mechanism to compensate
-copyrightowners,</span>»</span> Valenti testified, Congress would <span class="quote">«<span class="quote">take from
-the owners the very essence of their property: the exclusive right to
-control who may use their work, that is, who may copy it and thereby profit
-from its reproduction.</span>»</span><sup>[<a name="id3009644" href="#ftn.id3009644" class="footnote">90</a>]</sup>
-</p><p>
-It took eight years for this case to be resolved by the Supreme Court. In
-the interim, the Ninth Circuit Court of Appeals, which includes Hollywood in
-its jurisdiction—leading Judge Alex Kozinski, who sits on that court,
-refers to it as the <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood Circuit</span>»</span>—held that Sony
-would be liable for the copyright infringement made possible by its
-machines. Under the Ninth Circuit's rule, this totally familiar
-technology—which Jack Valenti had called <span class="quote">«<span class="quote">the Boston Strangler
-of the American film industry</span>»</span> (worse yet, it was a
-<span class="emphasis"><em>Japanese</em></span> Boston Strangler of the American film
-industry)—was an illegal technology.<sup>[<a name="id3009666" href="#ftn.id3009666" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="id3009690"></a>
-</p><p>
-
-But the Supreme Court reversed the decision of the Ninth Circuit. And in
-its reversal, the Court clearly articulated its understanding of when and
-whether courts should intervene in such disputes. As the Court wrote,
+Kabel-TV fulgte samme mønster som plater. Da retten avviste kravet om at
+kabel-TV-kringkasterne måtte betale for innholdet de videre-kringkastet, så
+svarte kongressen med å gi kringkasterne rett til betaling, men på et nivå
+fastsatt av loven. De ga på samme måte kabel-TV-selskapene rett til
+innholdet, så lenge de betalte den lovbestemte prisen.
+</p><a class="indexterm" name="idp4304104"></a><p>
+
+
+
+Dette kompromisset, på samme måte som kompromisset som påvirket plater og
+automatiske piano, oppnådde to mål—faktisk de to sentrale målene i
+enhver opphavsrettslovgiving. For det første, sikret loven at nye
+oppfinnere ville ha friheten til å utvikle nye måter å levere innhold på.
+For det andre, sikret loven at opphavsrettsinnehaverne ville få betalt for
+innholdet som ble distribuert. En frykt var at hvis kongressen ganske
+enkelt krevde at kabel-TV-selskapene måte betale opphavsrettsinnehaverne
+uansett hva de krevde for sitt innhold, så ville opphavsrettsinnehaverne
+knyttet til kringkastere bruke sin makt til å hemme denne nye teknologien
+kabel-TV. Men hvis kongressen hadde tillat kabel-TV å bruke kringkasternes
+innhold uten å betale, så ville den gitt urettferdig subsidiering til
+kabel-TV. Dermed valgte kongressen en sti som ville sikre
+<span class="emphasis"><em>kompensasjon</em></span> uten å gi fortiden (kringkasterne)
+kontroll over fremtiden (kabel-TV).
+</p><a class="indexterm" name="idp4306272"></a><a class="indexterm" name="idp4306840"></a><a class="indexterm" name="idp4307408"></a><a class="indexterm" name="idp4307896"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs1"></a><p>
+Samme år som kongressen valgte denne balansen, gikk to store produsenter og
+distributører av filminnhold til sak mot en annen teknologi,
+videospiller/opptakeren som Sony hadde produsert, Betamax. Disneys og
+Universals påstand mot Sony var relativt enkelt: Sony produserte en enhet,
+påsto Disney og Universal, som gjorde det mulig for forbrukere å gjennomføre
+opphavsrettsbrudd. På grunn av at enheten Sony hadde laget hadde en
+<span class="quote">«<span class="quote">opptaks-knapp</span>»</span>, kunne enheten bli brukt til å ta opp
+opphavsrettsbeskyttede filmer og programmer. Sony hadde derfor fordel av
+opphavsrettsbruddene til sine kunder og skulle derfor, påsto Disney og
+Universal, være delvis ansvarlig or disse bruddene.
+</p><a class="indexterm" name="idp4310512"></a><p>
+
+Det er noe i påstandene til Disney og Universal. Sony valgte å utforme sin
+maskin slik at det var veldig enkelt å ta opp TV-programmer. De kunne ha
+bygget maskinen slik at den blokkerte eller hindret enhver direkte kopiering
+fra en TV-kringkasting. Eller så kunne de muligens ha bygget maskinen slik
+at det kun var mulig å kopiere hvis det var et spesielt <span class="quote">«<span class="quote">kopier
+meg</span>»</span>-signal på linjen. Det var klart at det var mange TV-programmer
+som ikke ga noen tillatelse til å kopiere. Faktisk ville en, hvis en
+spurte, uten tvil fått beskjed fra flertallet av programmer at de ikke
+tillot kopiering. Og i møtet med denne åpenbare ønsket, kunne Sony ha
+utformet systemet sitt for å minimere muligheten for opphavsrettsbrudd. Det
+gjorde de ikke, og på grunn av dette ville Disney og Universal holde dem
+ansvarlig for arkitekturen de valgte.
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws3"></a><a class="indexterm" name="idp4313728"></a><p>
+MPAA-presidenten Jack Valenti ble studioenes mest synlige
+forkjemper. Valenti kalte videospillerne for <span class="quote">«<span class="quote">bendelormer</span>»</span>
+(engelsk: tapeworm). Han advarte om at <span class="quote">«<span class="quote">når det er 20, 30, 40
+millioner av disse videospillerne i landet, vil vi bli invadert av millioner
+av <span class="quote">‘<span class="quote">bendelormer</span>’</span> som spiser i vei i hjertet og essensen til den
+mest verdifulle eiendelen som opphavsrettseieren har, hans
+opphavsrett</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4315440" href="#ftn.idp4315440" class="footnote">87</a>]</sup> <span class="quote">«<span class="quote">En må ikke
+være opplært i sofistikert markedsføring eller kreativ vurdering</span>»</span>,
+fortalte han kongressen, <span class="quote">«<span class="quote">for å forstå ødeleggelsen av
+etter-kino-markedet forårsaket av de hundrevis av millioner opptak som vil
+seriøst påvirke fremtiden til det kreative miljøet i dette landet. Det er
+ganske enkelt et spørsmål om grunnleggende økonomi og enkel sunn
+fornuft.</span>»</span><sup>[<a name="idp4317344" href="#ftn.idp4317344" class="footnote">88</a>]</sup> Og ganske riktig, slik
+spørreundersøkelser senere ville vise, 45 prosent av videospillereierne
+hadde filmbiblioteker som inneholdt ti filmer eller mer.<sup>[<a name="idp4318112" href="#ftn.idp4318112" class="footnote">89</a>]</sup> — en bruk som retten senere ville avgjøre
+ikke var <span class="quote">«<span class="quote">rettferdig</span>»</span>. Ved å <span class="quote">«<span class="quote">tillate videospillereierne
+å kopiere fritt ved hjelp av et unntak fra brudd på opphavsrettsloven uten å
+lage en mekanisme for å kompensere opphavsrettseierne</span>»</span>, forklarte
+Valenti, så ville kongressen <span class="quote">«<span class="quote">ta fra eierne selve essensen i deres
+eiendom: den eksklusive retten til a kontrollere hvem som kan bruke deres
+verker, det vil si, hvem som kan kopiere det og dermed nyte godt at dets
+reproduksjon</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4320256" href="#ftn.idp4320256" class="footnote">90</a>]</sup>
+</p><p>
+Det tok åtte år før denne saken ble avgjort av høyesterett. I mellomtiden
+hadde den niende appellsirkel, som har Hollywood i sin
+jurisdiksjon—den ledende dommeren Alex Kozinski, som er medlem i den
+domstolen, referer til den som <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood-sirkelen</span>»</span>—fant
+at Sony måtte holdes ansvarlig for de opphavsrettsbruddene som ble
+muliggjort med deres maskiner. I følge niende sirkels regel var denne
+kjente teknologien—som Jack Valenti hadde omtalt som
+<span class="quote">«<span class="quote">Boston-kveleren for amerikansk filmindustri</span>»</span> (verre enn dette,
+det var en <span class="emphasis"><em>japansk</em></span> Boston-kveler for amerikansk
+filmindustri)— var en ulovlig teknologi.<sup>[<a name="idp4321768" href="#ftn.idp4321768" class="footnote">91</a>]</sup> <a class="indexterm" name="idp4323024"></a>
+</p><p>
+
+Men høyesterett omstøtte avgjørelsen til niende appellsirkel. Og i sin
+avgjørelse formulerte domstolen klart sin forståelse av når og om domstoler
+burde intervenere i slike konflikter. Som retten skrev,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Sound policy, as well as history, supports our consistent deference to
-Congress when major technological innovations alter the market for
-copyrighted materials. Congress has the constitutional authority and the
-institutional ability to accommodate fully the varied permutations of
-competing interests that are inevitably implicated by such new
-technology.<sup>[<a name="id3009716" href="#ftn.id3009716" class="footnote">92</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
-Congress was asked to respond to the Supreme Court's decision. But as with
-the plea of recording artists about radio broadcasts, Congress ignored the
-request. Congress was convinced that American film got enough, this
-<span class="quote">«<span class="quote">taking</span>»</span> notwithstanding. If we put these cases together, a
-pattern is clear:
-</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Innspillingsartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller/opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="id3009844"></a><p>
-In each case throughout our history, a new technology changed the way
-content was distributed.<sup>[<a name="id3009856" href="#ftn.id3009856" class="footnote">93</a>]</sup> In each case,
-throughout our history, that change meant that someone got a <span class="quote">«<span class="quote">free
-ride</span>»</span> on someone else's work.
-</p><p>
-
-In <span class="emphasis"><em>none</em></span> of these cases did either the courts or
-Congress eliminate all free riding. In <span class="emphasis"><em>none</em></span> of these
-cases did the courts or Congress insist that the law should assure that the
-copyright holder get all the value that his copyright created. In every
-case, the copyright owners complained of <span class="quote">«<span class="quote">piracy.</span>»</span> In every
-case, Congress acted to recognize some of the legitimacy in the behavior of
-the <span class="quote">«<span class="quote">pirates.</span>»</span> In each case, Congress allowed some new
-technology to benefit from content made before. It balanced the interests at
-stake.
-
-</p><p>
-When you think across these examples, and the other examples that make up
-the first four chapters of this section, this balance makes sense. Was Walt
-Disney a pirate? Would doujinshi be better if creators had to ask
-permission? Should tools that enable others to capture and spread images as
-a way to cultivate or criticize our culture be better regulated? Is it
-really right that building a search engine should expose you to $15 million
-in damages? Would it have been better if Edison had controlled film? Should
-every cover band have to hire a lawyer to get permission to record a song?
-</p><p>
-We could answer yes to each of these questions, but our tradition has
-answered no. In our tradition, as the Supreme Court has stated, copyright
-<span class="quote">«<span class="quote">has never accorded the copyright owner complete control over all
-possible uses of his work.</span>»</span><sup>[<a name="id3009962" href="#ftn.id3009962" class="footnote">94</a>]</sup>
-Instead, the particular uses that the law regulates have been defined by
-balancing the good that comes from granting an exclusive right against the
-burdens such an exclusive right creates. And this balancing has historically
-been done <span class="emphasis"><em>after</em></span> a technology has matured, or settled
-into the mix of technologies that facilitate the distribution of content.
-</p><p>
-We should be doing the same thing today. The technology of the Internet is
-changing quickly. The way people connect to the Internet (wires
-vs. wireless) is changing very quickly. No doubt the network should not
-become a tool for <span class="quote">«<span class="quote">stealing</span>»</span> from artists. But neither should
-the law become a tool to entrench one particular way in which artists (or
-more accurately, distributors) get paid. As I describe in some detail in the
-last chapter of this book, we should be securing income to artists while we
-allow the market to secure the most efficient way to promote and distribute
-content. This will require changes in the law, at least in the
-interim. These changes should be designed to balance the protection of the
-law against the strong public interest that innovation continue.
-</p><p>
-
-
-This is especially true when a new technology enables a vastly superior mode
-of distribution. And this p2p has done. P2p technologies can be ideally
-efficient in moving content across a widely diverse network. Left to
-develop, they could make the network vastly more efficient. Yet these
-<span class="quote">«<span class="quote">potential public benefits,</span>»</span> as John Schwartz writes in
-<em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">could be delayed in the
-P2P fight.</span>»</span><sup>[<a name="id3010022" href="#ftn.id3010022" class="footnote">95</a>]</sup>
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>Yet when anyone</strong></span> begins to talk about
-<span class="quote">«<span class="quote">balance,</span>»</span> the copyright warriors raise a different
-argument. <span class="quote">«<span class="quote">All this hand waving about balance and incentives,</span>»</span>
-they say, <span class="quote">«<span class="quote">misses a fundamental point. Our content,</span>»</span> the
-warriors insist, <span class="quote">«<span class="quote">is our <span class="emphasis"><em>property</em></span>. Why should we
-wait for Congress to `rebalance' our property rights? Do you have to wait
-before calling the police when your car has been stolen? And why should
-Congress deliberate at all about the merits of this theft? Do we ask whether
-the car thief had a good use for the car before we arrest him?</span>»</span>
+Fornuftig policy, og vår historie, støtter vår konsistente henvisning til
+kongressen når store teknologiske nyvinninger endrer markedet for
+opphavsrettsbeskyttet materiale. Kongressen har den konstituelle
+autoriteten og institusjonsevnen til å ta fullt hensyn til de forskjellige
+sammensetningene av konkurrerende interesser som uunngåelig blir involvert
+av slik ny teknologi.<sup>[<a name="idp4325072" href="#ftn.idp4325072" class="footnote">92</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4325968"></a><p>
+Kongressen ble bedt om å svare på avgjørelsen fra Høyesterett. Men på samme
+måte som med appellen fra plateartistene om radiokringkastinger, ignorerte
+kongressen denne forespørselen. Kongressen var overbevist om at Amerikansk
+film fikk nok, på tross av at det her ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span>. Hvis vi
+samler disse saken, trer et mønster frem:
+</p><div class="informaltable"><a name="t1"></a><table border="1"><colgroup><col><col><col><col></colgroup><thead><tr><th align="left">Tilfelle</th><th align="left">Hvems verdi ble <span class="quote">«<span class="quote">røvet</span>»</span></th><th align="left">Responsen til domstolene</th><th align="left">Responsen til Kongressen</th></tr></thead><tbody><tr><td align="left">Innspillinger</td><td align="left">Komponister</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Radio</td><td align="left">Plateartister</td><td align="left">N/A</td><td align="left">Ingenting</td></tr><tr><td align="left">Kabel-TV</td><td align="left">Kringkastere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Lovbestemt lisens</td></tr><tr><td align="left">Videospiller / opptaker</td><td align="left">Filmskapere</td><td align="left">Ingen beskyttelse</td><td align="left">Ingenting</td></tr></tbody></table></div><a class="indexterm" name="idp4333704"></a><p>
+I hvert tilfelle gjennom vår historie har ny teknologi endret hvordan
+innhold ble distribuert.<sup>[<a name="idp4334520" href="#ftn.idp4334520" class="footnote">93</a>]</sup> I hvert
+tilfelle, gjennom hele vår historie, har den endringen ført til at noen ble
+<span class="quote">«<span class="quote">gratispassasjer</span>»</span> på noen andres verk.
+</p><p>
+
+I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse tilfellene eliminerte domstolene og
+kongressen alle gratispassasjerer. I <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> av disse
+tilfellene insisterte domstolene og kongressen at loven skulle sikre at
+opphavsrettsinnehaveren skulle få all verdi som hans opphavsrett hadde
+skapt. I hvert tilfelle klaget opphavsrettseieren om
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span>. I hvert tilfelle valgte kongressen å ta
+hensyn til noe av legitimiteten til oppførselen hos
+<span class="quote">«<span class="quote">piratene</span>»</span>. I hvert tilfelle tillot kongressen noe ny
+teknologi a ha fordel av innhold laget tidligere. Den balanserte
+interessene på spill.
+
+</p><a class="indexterm" name="idp4340176"></a><p>
+Når du tenker over disse eksemplene, og de andre eksemplene som utgjør de
+første fire kapittelene i denne avdelingen, så gir denne balansen mening.
+Var Walt Disney en pirat? Ville doujinshi være bedre hvis skaperne måtte be
+om tillatelse? Bør verktøy som gjør det mulig for andre å fange og spre
+bilder som en måte å kultivere og kritisere vår kultur være bedre hvis den
+var regulert? Er det virkelig riktig at a bygge en søkemotor bør eksponere
+deg for krav om $15 millioner i erstatning. Ville det ha vært bedre om
+Edison hadde kontrollert all film? Burde et hvert cover-band måtte hyre inn
+en advokat for å få tillatelse til å spille inn en sang?
+</p><a class="indexterm" name="idp4342112"></a><p>
+Vi kunne svart ja på hvert av disse spørsmålene, men vår tradisjon har svart
+nei. I vår tradisjon, som høyesterett uttalte har opphavsretten
+<span class="quote">«<span class="quote">aldri gitt opphavsrettseieren fullstendig kontroll over all mulig
+bruk av hans verk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4343416" href="#ftn.idp4343416" class="footnote">94</a>]</sup> I stedet har
+de spesifikke bruksområder som loven regulerer vært definert ved å balansere
+de goder som kommer fra å dele ut en eksklusiv rettighet mot ulempene en
+slik eksklusiv rettighet skaper. Og denne balanseringen har historisk vært
+gjort <span class="emphasis"><em>etter</em></span> at teknologien har modnet, eller landet på
+en blanding av teknologier som bidrar til distribusjonen av innhold.
+</p><p>
+Vi burde gjøre det samme i dag. Teknologien på internettet endrer seg
+raskt. Måten folk kobler seg til internettet (trådbasert eller trådløst)
+endrer seg veldig raskt. Uten tvil bør ikke nettverket bli et verktøy for
+<span class="quote">«<span class="quote">stjeling</span>»</span> fra kunstnere. Men loven bør heller ikke bli et
+verktøy for å tvinge igjennom en bestemt måte som kunstnere (eller mer
+korrekt, distributører) får betalt. Som jeg beskriver i litt detalj i det
+siste kapittelet i denne boken, bør vi sikre inntekter til kunstnere mens vi
+tillater markedet å få på plass den mest effektive måten å fremme og
+distribuere innhold. Dette vil kreve endringer i loven, i hvert fall i en
+mellomperiode. Disse endringene burde utformes slik at de balanserer
+beskyttelsen gitt i loven mot den sterke folkeinteressen for at nyskapning
+fortsetter.
+</p><p>
+
+
+Dette er spesielt riktig når en ny teknologi muliggjør en svært overlegen
+måte å distribuere på. Og dette har p2p gjort. P2p-teknologier kan være
+ideelt effektivt for å flytte innhold på tvers av et stort og variert
+nettverk. Utviklet videre så kan de gjøre nettverkene mye mer effektivt.
+Likevel kan disse <span class="quote">«<span class="quote">potensielle fordelene for folket</span>»</span>, som John
+Schwartz skriver i <em class="citetitle">The New York Times</em>, <span class="quote">«<span class="quote">bli
+forsinket av p2p-kampen</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4348144" href="#ftn.idp4348144" class="footnote">95</a>]</sup>
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>Men når noen</strong></span> begynner å snakke om
+<span class="quote">«<span class="quote">balanse</span>»</span>, kommer opphavsrettskrigerne med et annet argument.
+<span class="quote">«<span class="quote">All denne varme luften om balanse og insentiver</span>»</span>, sier de,
+<span class="quote">«<span class="quote">går glipp av det fundamentale poenget. Vårt innhold</span>»</span>,
+insisterer krigerne, <span class="quote">«<span class="quote">er vår <span class="emphasis"><em>eiendom</em></span>. Hvorfor
+burde vi vente på at kongressen skal finne en ny balanse for våre
+eiendomsretter? Må vi vente før vi kontakter politiet når bilen vår har
+blitt stjålet? Og hvorfor burde kongressen i det hele tatt debattere nytten
+av dette tyveriet? Spør vi dem om biltyven hadde god bruk for bilen før vi
+arresterer han?</span>»</span>
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Det er <span class="emphasis"><em>vår eiendom</em></span>,</span>»</span> insisterer
krigerne. <span class="quote">«<span class="quote">og den bør være beskyttet på samme måte som all annen
eiendom er beskyttet.</span>»</span>
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3007683" href="#id3007683" class="para">70</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4174576" href="#idp4174576" class="para">70</a>] </sup>
-See IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
+Se IFPI (International Federation of the Phonographic Industry),
<em class="citetitle">The Recording Industry Commercial Piracy Report 2003</em>,
-
July 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#14</a>. See also Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
-Risk,</span>»</span> <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14 February 2003, 11.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3008002" href="#id3008002" class="para">71</a>] </sup>
+
juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
+#14</a>. Se også Ben Hunt, <span class="quote">«<span class="quote">Companies Warned on Music Piracy
+Risk</span>»</span>, <em class="citetitle">Financial Times</em>, 14. februar 2003, 11.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4194312" href="#idp4194312" class="para">71</a>] </sup>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
administrative og håndhevingsmekanismer for immaterielle rettigheter,
hvilket er et kostbar forslag for utviklingsland. I tillegg kan
patentrettigheter føre til høyere priser for grunnleggende industrier som
-næringsmiddelindustrien. Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket
-mellom belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
+landbruk. Kritikerne av TRIPS stiller spørsmål om avviket mellom
+belastningen den legger på utviklingland og fordelene den gir til
industrialiserte land. TRIPS tillater myndigheter å bruke patenter til
ikke-kommersielle formål som kommer folket til gode uten å først få
tillatelse fra patentinnehaveren. Utviklingsland kan være i stand til å
bruke dette til å få fordelene fra utenlandske patenter til lavere priser.
Dette er en lovende strategi for utviklingsland innenfor
-TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="id3007009"></a> <a class="indexterm" name="id3008036"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3008071" href="#id3008071" class="para">72</a>] </sup>
+TRIPS-rammeverket. <a class="indexterm" name="idp4126416"></a> <a class="indexterm" name="idp4196280"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4198368" href="#idp4198368" class="para">72</a>] </sup>
-For en analyse av den økomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
+For en analyse av den økonomiske effekten av kopieringsteknologi, se Stan
Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em> (New York:
Amacom, 2002), 144–190. <span class="quote">«<span class="quote">I noen tilfeller … vil effekten
av piratvirksomhet på opphavsrettsinnehaverens mulighet til å nyte godt av
verdien av verket vil være neglisjerbart. Et åpenbart tilfelle er der
individet som tar nyter godt av piratvirksomheten ikke ville ha kjøpt
originalen selv om piratvirksomhet ikke var en mulighet.</span>»</span> Ibid.,
-149. <a class="indexterm" name="id3008095"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3008466" href="#id3008466" class="para">73</a>] </sup>
+149. <a class="indexterm" name="idp4199848"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4222784" href="#idp4222784" class="para">73</a>] </sup>
<em class="citetitle">Bach</em> v. <em class="citetitle">Longman</em>, 98
Eng. Rep. 1274 (1777).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3008510" href="#id3008510" class="para">74</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4225448" href="#idp4225448" class="para">74</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id3008514"></a> See Clayton M. Christensen,
+<a class="indexterm" name="idp4225640"></a> Se Clayton M. Christensen,
<em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The Revolutionary National Bestseller
That Changed the Way We Do Business</em> (New York: HarperBusiness,
-2000). Professor Christensen examines why companies that give rise to and
-dominate a product area are frequently unable to come up with the most
-creative, paradigm-shifting uses for their own products. This job usually
-falls to outside innovators, who reassemble existing technology in inventive
-ways. For a discussion of Christensen's ideas, see Lawrence Lessig,
-<em class="citetitle">Future</em>, 89–92, 139. <a class="indexterm" name="id3008081"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3008554" href="#id3008554" class="para">75</a>] </sup>
-
-
-See Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
-Nightmare,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>, 24
-September 2002, A1; <span class="quote">«<span class="quote">Rock 'n' Roll Suicide,</span>»</span> <em class="citetitle">New
-Scientist</em>, 6 July 2002, 42; Benny Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Napster
-Names CEO, Secures New Financing,</span>»</span> <em class="citetitle">San Francisco
-Chronicle</em>, 23 May 2003, C1; <span class="quote">«<span class="quote">Napster's Wake-Up
-Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24 June 2000, 23; John
+2000). Professor Christensen undersøker hvorfor selskaper som gir opphav
+til og dominerer et produktområde ofte ikke er i stand til å komme opp med
+de mest kreative, paradigmeskiftende måtene å bruke deres egne produkter
+på. Denne jobben ender som oftest opp hos oppfinnere utenfra, som setter
+sammen eksisterende teknologi på nyskapende måter. For en diskusjon om
+Christensens idéer, se Lawrence Lessig, <em class="citetitle">Future</em>,
+89–92, 139. <a class="indexterm" name="idp4198976"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4228592" href="#idp4228592" class="para">75</a>] </sup>
+
+
+Se Carolyn Lochhead, <span class="quote">«<span class="quote">Silicon Valley Dream, Hollywood
+Nightmare</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco Chronicle</em>,
+24. september 2002, A1; <span class="quote">«<span class="quote">Rock 'n' Roll Suicide</span>»</span>, <em class="citetitle">New
+Scientist</em>, 6. juli 2002, 42; Benny Evangelista, <span class="quote">«<span class="quote">Napster
+Names CEO, Secures New Financing</span>»</span>, <em class="citetitle">San Francisco
+Chronicle</em>, 23. mai 2003, C1; <span class="quote">«<span class="quote">Napster's Wake-Up
+Call,</span>»</span> <em class="citetitle">Economist</em>, 24. juni 2000, 23; John
Naughton, <span class="quote">«<span class="quote">Hollywood at War with the Internet</span>»</span> (London)
-<em class="citetitle">Times</em>, 26 July 2002, 18.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3008603" href="#id3008603" class="para">76</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Times</em>, 26. juli 2002, 18.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4231768" href="#idp4231768" class="para">76</a>] </sup>
-See Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
-Distribution</em> (September 2002), reporting that 28 percent of
-Americans aged twelve and older have downloaded music off of the Internet
-and 30 percent have listened to digital music files stored on their
-computers.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3008631" href="#id3008631" class="para">77</a>] </sup>
+Se Ipsos-Insight, <em class="citetitle">TEMPO: Keeping Pace with Online Music
+Distribution</em> (september 2002), som rapporterer at 28 prosent av
+amerikanere eldre enn tolv år hadde lastet musikk ned fra internettet og 30
+prosent hadde lyttet til digitale musikkfiler lagred på sine datamaskiner.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4233672" href="#idp4233672" class="para">77</a>] </sup>
Amy Harmon, <span class="quote">«<span class="quote">Industry Offers a Carrot in Online Music Fight,</span>»</span>
<em class="citetitle">New York Times</em>, 6. juni 2003, A1.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3008763" href="#id3008763" class="para">78</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4243792" href="#idp4243792" class="para">78</a>] </sup>
Se Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network Economy</em>,
-148–49. <a class="indexterm" name="id3008538"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3008829" href="#id3008829" class="para">79</a>] </sup>
+148–49. <a class="indexterm" name="idp4227408"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4248216" href="#idp4248216" class="para">79</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id3008832"></a> See Cap Gemini Ernst & Young,
+<a class="indexterm" name="idp4248408"></a> Se Cap Gemini Ernst & Young,
<em class="citetitle">Technology Evolution and the Music Industry's Business Model
-Crisis</em> (2003), 3. This report describes the music industry's
-effort to stigmatize the budding practice of cassette taping in the 1970s,
-including an advertising campaign featuring a cassette-shape skull and the
-caption <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music.</span>»</span> At the time digital
-audio tape became a threat, the Office of Technical Assessment conducted a
-survey of consumer behavior. In 1988, 40 percent of consumers older than ten
-had taped music to a cassette format. U.S. Congress, Office of Technology
-Assessment, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying: Technology Challenges the
-Law</em>, OTA-CIT-422 (Washington, D.C.: U.S. Government Printing
-Office, October 1989), 145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3008084" href="#id3008084" class="para">80</a>] </sup>
+Crisis</em> (2003), 3. Denne rapporten beskriver musikkindustriens
+innsats for å stigmatisere den voksende praksis med å ta opp på kassett på
+1970-tallet, inkludert en reklamekampanje med en kasse-formet hodeskalle og
+uttrykket <span class="quote">«<span class="quote">Home taping is killing music</span>»</span>. På det tidspunktet
+som digitale lydkassetter ble en trussel, utførte the Office of Technical
+Assessment en spørreundersøkelse om forbrukeroppførsel. I 1988 hadde 40
+prosent av forbrukerne eldre enn ti tatt opp musikk på et kassettformat.
+U.S. Congress, Office of Technology Assessment, <em class="citetitle">Copyright and
+Home Copying: Technology Challenges the Law</em>, OTA-CIT-422
+(Washington, D.C.: U.S. Government Printing Office, oktober 1989),
+145–56. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4199152" href="#idp4199152" class="para">80</a>] </sup>
U.S. Congress, <em class="citetitle">Copyright and Home Copying</em>, 4.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3008961" href="#id3008961" class="para">81</a>] </sup>
-
-
-See Recording Industry Association of America, <em class="citetitle">2002 Yearend
-Statistics</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>. A later report
-indicates even greater losses. See Recording Industry Association of
-America, <em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25 June 2003,
-available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #16</a>:
-<span class="quote">«<span class="quote">In the past four years, unit shipments of recorded music have fallen
-by 26 percent from 1.16 billion units in to 860 million units in 2002 in the
-United States (based on units shipped). In terms of sales, revenues are
-down 14 percent, from $14.6 billion in to $12.6 billion last year (based on
-U.S. dollar value of shipments). The music industry worldwide has gone from
-a $39 billion industry in 2000 down to a $32 billion industry in 2002 (based
-on U.S. dollar value of shipments).</span>»</span>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3009011" href="#id3009011" class="para">82</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4259152" href="#idp4259152" class="para">81</a>] </sup>
+
+
+Se Recording Industry Association of America, <em class="citetitle">2002 Yearend
+Statistics</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #15</a>. En senere rapport
+indikerer enda større tap. Se Recording Industry Association of America,
+<em class="citetitle">Some Facts About Music Piracy</em>, 25. juni 2003,
+tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
+#16</a>: <span class="quote">«<span class="quote">I de siste fire årene har antall utsendinger av enheter
+innspilt musikk falt med 26 prosent fra 1,16 milliarder enheter til 860
+millioner enheter i 2002 i USA (basert på antall utsendt). I salg er
+omsetning redusert med 14 prosent, fra $14,6 milliarder til $12,6 milliarder
+siste år (basert på US dollar-verdi for utsendingene). Musikkindustrien på
+verdensbasis har gått ned fra å være en $39 milliarders industri i 2000 til
+å bli en $32 milliarders industri i 2002 (basert på US dollarverdi for
+utsendinger.</span>»</span>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4262712" href="#idp4262712" class="para">82</a>] </sup>
Jane Black, <span class="quote">«<span class="quote">Big Music's Broken Record</span>»</span>, BusinessWeek online,
-13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="id3009028"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3009048" href="#id3009048" class="para">83</a>] </sup>
+13. februar 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #17</a>. <a class="indexterm" name="idp4263704"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4265072" href="#idp4265072" class="para">83</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3009106" href="#id3009106" class="para">84</a>] </sup>
-
-
-By one estimate, 75 percent of the music released by the major labels is no
-longer in print. See Online Entertainment and Copyright Law—Coming
-Soon to a Digital Device Near You: Hearing Before the Senate Committee on
-the Judiciary, 107th Cong., 1st sess. (3 April 2001) (prepared statement of
-the Future of Music Coalition), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3009156" href="#id3009156" class="para">85</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="id3009165"></a> While there are not good estimates of
-the number of used record stores in existence, in 2002, there were 7,198
-used book dealers in the United States, an increase of 20 percent since
-1993. See Book Hunter Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion
-of the Used Book Market</em> (2002), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>. Used records accounted
-for $260 million in sales in 2002. See National Association of Recording
-Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results,</span>»</span> available at
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4269472" href="#idp4269472" class="para">84</a>] </sup>
+
+
+Et estimat forteller at 75 prosent av musikken gitt ut av de store
+plateselskapene ikke lenger trykkes opp. Se Online Entertainment and
+Copyright Law—Coming Soon to a Digital Device Near You: Høring foran
+the Senate Committee on the Judiciary, 107. kongr., 1. sesj. (3. april 2001)
+(forberedt innlegg av the Future of Music Coalition), tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #18</a>.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4273400" href="#idp4273400" class="para">85</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp4274248"></a> Mens det ikke finnes noen gode
+estimater over antallet bruktplatebutikker, så var det i 2002 7 7198
+bruktbokhandler i USA, en økning på 20 prosent siden 1993. Se Book Hunter
+Press, <em class="citetitle">The Quiet Revolution: The Expansion of the Used Book
+Market</em> (2002), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #19</a>. Brukte plater
+utgjorde $260 millioner i salg i 2002. Se National Association of Recording
+Merchandisers, <span class="quote">«<span class="quote">2002 Annual Survey Results</span>»</span>, tilgjengelig fra
<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #20</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3009382" href="#id3009382" class="para">86</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4290392" href="#idp4290392" class="para">86</a>] </sup>
-See Transcript of Proceedings, In Re: Napster Copyright Litigation at 34- 35
-(N.D. Cal., 11 July 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP, available at
-<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #21</a>. For an account
-of the litigation and its toll on Napster, see Joseph Menn, <em class="citetitle">All
-the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's Napster</em> (New
-York: Crown Business, 2003), 269–82.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3009583" href="#id3009583" class="para">87</a>] </sup>
+Se referat fra forhandlingene, In Re: Napster Copyright Litigation ved 34-35
+(N.D. Cal., 11. juli 2001), nos. MDL-00-1369 MHP, C 99-5183 MHP,
+tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
+#21</a>. For en oppsummering av søksmålet og dets effekt på Napster, se
+Joseph Menn, <em class="citetitle">All the Rave: The Rise and Fall of Shawn Fanning's
+Napster</em> (New York: Crown Business, 2003), 269–82.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4315440" href="#idp4315440" class="para">87</a>] </sup>
-Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): Hearing on S. 1758
-Before the Senate Committee on the Judiciary, 97th Cong., 1st and 2nd sess.,
-459 (1982) (testimony of Jack Valenti, president, Motion Picture Association
+Copyright Infringements (Audio and Video Recorders): høring om S. 1758 foran
+the Senate Committee on the Judiciary, 97. kongr., 1. and 2. sess., 459
+(1982) (vitnesbyrd fra Jack Valenti, president, Motion Picture Association
of America, Inc.).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3009605" href="#id3009605" class="para">88</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4317344" href="#idp4317344" class="para">88</a>] </sup>
Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 475.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3009614" href="#id3009614" class="para">89</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4318112" href="#idp4318112" class="para">89</a>] </sup>
-<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. v. <em class="citetitle">Sony
+<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 480 F. Supp. 429, (C.D. Cal., 1979).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3009644" href="#id3009644" class="para">90</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4320256" href="#idp4320256" class="para">90</a>] </sup>
-Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (testimony of Jack
-Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3009666" href="#id3009666" class="para">91</a>] </sup>
+Copyright Infringements (Audio and Video Recorders), 485 (vitnesbyrd fra
+Jack Valenti).
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4321768" href="#idp4321768" class="para">91</a>] </sup>
<em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>. mot <em class="citetitle">Sony
Corp. of America</em>, 659 F. 2d 963 (9th Cir. 1981).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3009716" href="#id3009716" class="para">92</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4325072" href="#idp4325072" class="para">92</a>] </sup>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, 431 (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3009856" href="#id3009856" class="para">93</a>] </sup>
-
-These are the most important instances in our history, but there are other
-cases as well. The technology of digital audio tape (DAT), for example, was
-regulated by Congress to minimize the risk of piracy. The remedy Congress
-imposed did burden DAT producers, by taxing tape sales and controlling the
-technology of DAT. See Audio Home Recording Act of 1992 (Title 17 of the
-<em class="citetitle">United States Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat.
-4237, codified at 17 U.S.C. §1001. Again, however, this regulation did not
-eliminate the opportunity for free riding in the sense I've described. See
-Lessig, <em class="citetitle">Future</em>, 71. See also Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From
-Edison to the Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
-Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="id3009404"></a> <a class="indexterm" name="id3009901"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3009962" href="#id3009962" class="para">94</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4334520" href="#idp4334520" class="para">93</a>] </sup>
+
+Dette er de viktigste forekomstene i vår historie, men det er også andre
+tilfeller. For eksempel var teknologien til digitale lydkasetter (DAT)
+regulert av kongressen for å minimere risikoen for piratkopiering.
+Medisinen som kongressen valgte påførte en belastning for DAT-produsenter,
+ved å legge en skatt på kassettsalg og ved å kontrollere DAT-teknologien. Se
+Audio Home Recording Act fra 1992 (overskrift 17 i <em class="citetitle">United States
+Code</em>), Pub. L. No. 102-563, 106 Stat. 4237, codified at 17
+U.S.C. §1001. Igjen eliminerte heller ikke denne regulereringen muligheten
+for gratispassasjerer slik jeg har beskrevet. Se Lessig
+<em class="citetitle">Future</em>, 71. Se også Picker, <span class="quote">«<span class="quote">From Edison to the
+Broadcast Flag,</span>»</span> <em class="citetitle">University of Chicago Law
+Review</em> 70 (2003): 293–96. <a class="indexterm" name="idp4291784"></a> <a class="indexterm" name="idp4337152"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4343416" href="#idp4343416" class="para">94</a>] </sup>
<em class="citetitle">Sony Corp. of America</em> mot <em class="citetitle">Universal City
Studios, Inc</em>., 464 U.S. 417, (1984).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3010022" href="#id3010022" class="para">95</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4348144" href="#idp4348144" class="para">95</a>] </sup>
John Schwartz, <span class="quote">«<span class="quote">New Economy: The Attack on Peer-to-Peer Software
Echoes Past Efforts,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>,
22. september 2003, C3.
-</p></div></div></div></div><div class="part" title="
Part II. «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Part II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Eiendom»"><div></div><p>
+</p></div></div></div></div><div class="part" title="
Del II. «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-property"></a>Del II. <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h1></div></div></div><div class="partintro" title="«Eiendom»"><div></div><p>
hvert tilfelle bestemmer prisen hun kan få.
</p><p>
Men i vanlig språk er det å kalle opphavsrett for en
-<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eindommen i opphavsretten
-er en merkelig type eiendom. Selve Idéen om eienrettigheter til en idé
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendoms</span>»</span>-rett litt misvisende, for eiendommen i opphavsretten
+er en merkelig type eiendom. Selve idéen om eierrettigheter til en idé
eller et uttrykk er nemlig veldig merkelig. Jeg forstår hva jeg tar når jeg
tar en piknik-bord som du plasserte i din bakhage. Jeg tar en ting,
-piknik-bokrdet, og etter at jeg tar det har ikke du det. Men hva tar jeg
-når jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
+piknik-bordet, og etter at jeg tar det har ikke du det. Men hva tar jeg når
+jeg tar den gode <span class="emphasis"><em>idéen</em></span> som du hadde om å plassere
piknik-bordet i bakhagen—ved å for eksempel dra til butikken Sears,
kjøpe et bord, og plassere det i min egen bakhage? Hva er tingen jeg tar da?
-</p><p>
-Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og ideer er ting, selv om det
+</p><a class="indexterm" name="idp4322136"></a><p>
+Poenget er ikke bare om hvorvidt piknik-bord og idéer er ting, selv om det
er en viktig forskjell. Poenget er istedet at i det vanlige
tilfelle—faktisk i praktisk talt ethvert tilfelle unntatt en begrenset
-rekke med unntak—er ideer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
+rekke med unntak—er idéer sluppet ut i verden frie. Jeg tar ingenting
fra deg når jeg kopierer måten du kler deg—selv om det ville se sært
ut hvis jeg gjorde det hver dag, og spesielt sært hvis du er en kvinne.
Istedet, som Thomas Jefferson sa (og det er spesielt sant når jeg kopierer
hvordan noen andre kler seg), <span class="quote">«<span class="quote">Den som mottar en idé fra meg, får selv
-information uten å ta noe fra me, på samme måte som den som tenner sitt lys
-från min veike får lys utan å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="id3010184" href="#ftn.id3010184" class="footnote">96</a>]</sup>
-</p><p>
-Unntakene til fri bruk er ideer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
+informasjon uten å ta noe fra meg, på samme måte som den som tenner sitt lys
+fra min veike får lys uten å forlate meg i mørket</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4357568" href="#ftn.idp4357568" class="footnote">96</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp4359704"></a><p>
+Unntakene til fri bruk er idéer og uttrykk innenfor dekningsområdet til
loven om patent og opphavsrett, og noen få andre områder som jeg ikke vil
diskutere her. Her sier loven at du ikke kan ta min idé eller uttrykk uten
-min tilatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
+min tillatelse: Loven gjør det immaterielle til eiendom.
</p><p>
Men hvordan, og i hvilken utstrekning, og i hvilken form—detaljene,
med andre ord—betyr noe. For å få en god forståelse om hvordan denne
praksis om å gjøre det immaterielle om til eiendom vokste frem, trenger vi å
-plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="id3010227" href="#ftn.id3010227" class="footnote">97</a>]</sup>
+plassere denne <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> i sin rette sammenheng.<sup>[<a name="idp4361792" href="#ftn.idp4361792" class="footnote">97</a>]</sup>
</p><p>
-Min strategi for å gjøre detet er den samme som min strategi i den
+Min strategi for å gjøre dette er den samme som min strategi i den
foregående del. Jeg tilbyr fire historier som bidrar til å plassere
<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span> i sammenheng. Hvor kom
-idéen fra? Hva er dens begresninger? Hvordan fungerer dette i praksis.
+idéen fra? Hva er dens begrensninger? Hvordan fungerer dette i praksis.
Etter disse historiene vil betydningen til dette sanne
utsagnet—<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsmateriale er eiendom</span>»</span>— bli
litt mer klart, og dets implikasjoner vil bli avslørt som ganske forskjellig
fra implikasjonene som opphavsrettskrigerne vil at vi skal forstå.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3010184" href="#id3010184" class="para">96</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4357568" href="#idp4357568" class="para">96</a>] </sup>
Brev fra Thomas Jefferson til Isaac McPherson (13. august 1813) i
<em class="citetitle">The Writings of Thomas Jefferson</em>, vol. 6 (Andrew
A. Lipscomb and Albert Ellery Bergh, eds., 1903), 330, 333–34.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3010227" href="#id3010227" class="para">97</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4361792" href="#idp4361792" class="para">97</a>] </sup>
Slik de juridiske realistene lærte bort amerikansk lov, var alle
eiendomsretter immaterielle. En eiendomsrett er ganske enkelt den retten
-som et idivid har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
+som et individ har mot verden til å gjøre eller ikke gjøre visse ting som er
eller ikke er knyttet til et fysisk objekt. Retten i seg selv er
immateriell, selv om objektet som det er (metafysisk) knyttet til er
materielt. Se Adam Mossoff, <span class="quote">«<span class="quote">What Is Property? Putting the Pieces
Back Together,</span>»</span> <em class="citetitle">Arizona Law Review</em> 45 (2003):
373, 429 n. 241.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Chapter 6. Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Chapter 6. Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3010291"></a><a class="indexterm" name="id3010297"></a><a class="indexterm" name="idxbooksenglishlaw"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Kapittel seks: Grunnleggerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="founders"></a>Kapittel seks: Grunnleggerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxbooksenglishcopyrightlawdevelopedfor"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawdevelopmentof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawenglish"></a><a class="indexterm" name="idxenglandcopyrightlawsdevelopedin"></a><a class="indexterm" name="idxunitedkingdomhistoryofcopyrightlawin"></a><a class="indexterm" name="idp4369808"></a><a class="indexterm" name="idp4370184"></a><a class="indexterm" name="idp4370560"></a><a class="indexterm" name="idxromeoandjulietshakespeare"></a><p>
<span class="strong"><strong>William Shakespeare</strong></span> skrev
<em class="citetitle">Romeo og Julie</em> i 1595. Skuespillet ble først utgitt i
1597. Det var det ellevte store skuespillet Shakespeare hadde skrevet. Han
-fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrevhar
+fortsatte å skrive skuespill helt til 1613, og stykkene han skrev har
fortsatt å definere angloamerikansk kultur siden. Så dypt har verkene av en
1500-talls forfatter sunket inn i vår kultur at vi ofte ikke engang kjenner
kilden. Jeg overhørte en gang noen som kommentere Kenneth Branaghs utgave av
Henry V: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg likte det, men Shakespeare er så full av
klisjeer.</span>»</span>
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4373304"></a><a class="indexterm" name="idxtonsonjacob"></a><p>
I 1774, nesten 180 år etter at <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ble
skrevet, mente mange at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsretten</span>»</span> kun tilhørte én eneste
-utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="id3010358" href="#ftn.id3010358" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
+utgiver i London, John Tonson. <sup>[<a name="idp4375168" href="#ftn.idp4375168" class="footnote">98</a>]</sup> Tonson
var den mest fremstående av en liten gruppe utgivere kalt <span class="quote">«<span class="quote">the
-Conger</span>»</span><sup>[<a name="id3010407" href="#ftn.id3010407" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
+Conger</span>»</span><sup>[<a name="idp4378088" href="#ftn.idp4378088" class="footnote">99</a>]</sup>, som kontrollerte
boksalget i England gjennom hele 1700-tallet. The Conger hevdet at de hadde
en evigvarende rett over <span class="quote">«<span class="quote">kopier</span>»</span> av bøker de hadde fått av
forfatterne. Denne evigvarende retten innebar at ingen andre kunne publisere
kopier av disse bøkene. Slik ble prisen på klassiske bøker holdt oppe; alle
konkurrenter som lagde bedre eller billigere utgaver, ble fjernet.
-</p><a class="indexterm" name="id
xbritishparliament"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4379664"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof2"></a><a class="indexterm" name="idp4380784"></a><a class="indexterm" name="idp4381288"></a><p>
Men altså, det er noe spennende med året 1774 for alle som vet litt om
opphavsretts-lovgivning. Det mest kjente året for opphavsrett er 1710, da
det britiske parlamentet vedtok den første loven. Denne loven er kjent som
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> og sa at alle publiserte verk skulle være
beskyttet i fjorten år, en periode som kunne fornyes én gang dersom
forfatteren ennå levde, og at alle verk publisert i eller før 1710 skulle ha
-en ekstraperiode på 22 tillegsår.<sup>[<a name="id3010464" href="#ftn.id3010464" class="footnote">100</a>]</sup> På
-grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Rome og Julie</em> ha falt
-i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over verket i
-1774?
-</p><a class="indexterm" name="id
3010494"></a><p>
+en ekstraperiode på 22 tilleggsår.<sup>[<a name="idp4382904" href="#ftn.idp4382904" class="footnote">100</a>]</sup> På
+grunn av denne loven, så skulle <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> ha
+falt i det fri i 1731. Hvordan kunne da Tonson fortsatt ha kontroll over
+verket i 1774?
+</p><a class="indexterm" name="id
p4384672"></a><a class="indexterm" name="idp4385280"></a><a class="indexterm" name="idxlawcommonvspositive"></a><a class="indexterm" name="idp4386512"></a><a class="indexterm" name="idp4386888"></a><p>
Årsaken var ganske enkelt at engelskmennene ennå ikke hadde bestemt hva
opphavsrett innebar -- faktisk hadde ingen i verden det. På den tiden da
engelskmennene vedtok <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, var det ingen annen
over publiseringen, noe som gjorde det enklere for kronen å kontrollere hva
ble publisert. Men etter at det har utløpt, var det ingen positiv lov som sa
at utgiverne hadde en eksklusiv rett til å trykke bøker.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4388768"></a><a class="indexterm" name="idp4389256"></a><p>
At det ikke fantes noen <span class="emphasis"><em>positiv</em></span> lov, betydde ikke at
det ikke fantes noen lov. Den anglo-amerikanske juridiske tradisjon ser både
til lover skapt av politikere (det lovgivende statsorgen)og til lover
bakgrunnen bare hvis det går gjennom en lov til å forskyve den. Og så var
det virkelige spørsmålet etter lisensiering lover hadde utløpt om felles lov
beskyttet opphavsretten, uavhengig av lovverket positiv.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4391512"></a><a class="indexterm" name="idp4392000"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament"></a><a class="indexterm" name="idp4392992"></a><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne"></a><p>
Dette spørsmålet var viktig for utgiverne eller <span class="quote">«<span class="quote">bokselgere</span>»</span>,
som de ble kalt, fordi det var økende konkurranse fra utenlandske utgivere,
Conger</span>»</span>, som derfor krevde at parlamentet igjen skulle vedta en lov
for å gi dem eksklusiv kontroll over publisering. Dette kravet resulterte i
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightasnarrowmonopolyright"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ga forfatteren eller <span class="quote">«<span class="quote">eieren</span>»</span> av
en bok en eksklusiv rett til å publisere denne boken. Men det var, til
-bokhandernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
+bokhandlernes forferdelse en viktig begrensning, nemlig hvor lenge denne
retten skulle vare. Etter dette gikk trykkeretten bort og verket falt i det
fri og kunne trykkes av hvem som helst. Det var ihvertfall det lovgiverne
hadde tenkt.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4397760"></a><p>
Men nå det mest interessante med dette: Hvorfor ville parlamentet begrense
-trykkeretten? Sprøsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
+trykkeretten? Spørsmålet er ikke hvorfor de bestemte seg for denne perioden,
men hvorfor ville de begrense retten <span class="emphasis"><em>i det hele tatt?</em></span>
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4399024"></a><a class="indexterm" name="idp4399512"></a><a class="indexterm" name="idp4399888"></a><p>
Bokhandlerne, og forfatterne som de representerte, hadde et veldig sterkt
-krav. Ta <em class="citetitle">romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
+krav. Ta <em class="citetitle">Romeo og Julie</em> som et eksempel: Skuespillet
ble skrevet av Shakespeare. Det var hans kreativitet som brakte det til
verden. Han krenket ikke noens rett da han skrev dette verket (det er en
-kontroversiell påstanden, men det er urelevant), og med sin egen rett skapte
-han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
+kontroversiell påstanden, men det er ikke relevant), og med sin egen rett
+skapte han verket, han gjorde det ikke noe vanskeligere for andre til å lage
skuespill. Så hvorfor skulle loven tillate at noen annen kunne komme og ta
-Shakespeares verkuten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke grunner
-finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares verk?
-</p><p>
+Shakespeares verk uten hans, eller hans arvingers, tillatelse? Hvilke
+grunner finnes for å tillate at noen <span class="quote">«<span class="quote">stjeler</span>»</span> Shakespeares
+verk?
+</p><a class="indexterm" name="idp4401928"></a><p>
Svaret er todel. Først må vi se på noe spesielt med oppfatningen av
opphavsrett som fantes på tidspunktet da <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> ble
vedtatt. Deretter må vi se på noe spesielt med bokhandlerne.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4403072"></a><p>
Først om opphavsretten. I de siste tre hundre år har vi kommet til å bruke
begrepet <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> i stadig videre forstand. Men i 1710 var
samling av restriksjoner på andres frihet: den gir forfatteren eksklusiv
rett til å kopiere, eksklusiv rett til å distribuere, eksklusiv rett til å
fremføre, og så videre.
-</p><a class="indexterm" name="id
3010698"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4405920"></a><a class="indexterm" name="idp4406296"></a><p>
Så selv om f. eks. opphavsretten til Shakespeares verker var evigvarende,
betydde det under den opprinnelige betydningen av begrepet at ingen kunne
trykke Shakespeares arbeid uten tillatelse fra Shakespeares arvinger. Den
fremføres, om verket kunne oversettes eller om Kenneth Branagh ville hatt
lov til å lage filmer. <span class="quote">«<span class="quote">Kopi-retten</span>»</span> var bare en eksklusiv rett
til å trykke--ikke noe mindre, selvfølgelig, men heller ikke mer.
-</p><a class="indexterm" name="id
3010724"></a><a class="indexterm" name="id3010731"></a><p>
-Selv dnne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
+</p><a class="indexterm" name="id
p4407872"></a><a class="indexterm" name="idxmonopolycopyrightas"></a><a class="indexterm" name="idp4408904"></a><p>
+Selv denne begrensede retten ble møtt med skepsis av britene. De hadde hatt
en lang og stygg erfaring med <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rettigheter</span>»</span>,
spesielt <span class="quote">«<span class="quote">enerett</span>»</span> gitt av kronen. Engelskmennene hadde
utkjempet en borgerkrig delvis mot kronens praksis med å dele ut
om at <span class="quote">«<span class="quote">det er min eiendom, og jeg skal ha for alltid,</span>»</span> prøv
hvor overbevisende det er når men sier <span class="quote">«<span class="quote">det er mitt monopol, og jeg
skal ha det for alltid.</span>»</span>) Staten ville beskytte eneretten, men bare
-så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteresserte kunne
+så lenge det gavnet samfunnet. Britene så skadene særinteressene kunne
skape; de vedtok en lov for å stoppe dem.
-</p><a class="indexterm" name="id
xbooksellers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4412944"></a><a class="indexterm" name="idxbooksellersenglish"></a><a class="indexterm" name="idp4413936"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof3"></a><p>
Dernest, om bokhandlerne. Det var ikke bare at kopiretten var et
monopol. Det var også et monopol holdt av bokhandlerne. En bokhandler høres
greie og ufarlige ut for oss, men slik var det ikke i syttenhundretallets
monopolskinntekt. Men monopolistene ble kvast kritisert: Milton beskrev dem
som <span class="quote">«<span class="quote">gamle patentholdere og monopolister i bokhandlerkunsten</span>»</span>;
de var <span class="quote">«<span class="quote">menn som derfor ikke hadde et ærlig arbeide hvor utdanning er
-nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="id3010840" href="#ftn.id3010840" class="footnote">101</a>]</sup>
-</p><p>
+nødvendig.</span>»</span><sup>[<a name="idp4416904" href="#ftn.idp4416904" class="footnote">101</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp4417776"></a><a class="indexterm" name="idp4418152"></a><p>
Mange trodde at den makten bokhandlerne utøvde over spredning av kunnskap,
var til skade for selve spredningen, men på dette tidspunktet viste
Opplysningen viktigheten av utdannelse og kunnskap for alle. idéen om at
kunnskap burde være gratis er et kjennetegn for tiden, og disse kraftige
kommersielle interesser forstyrret denne idéen.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxbritishparliament2"></a><p>
For å balansere denne makten, besluttet Parlamentet å øke konkurransen blant
bokhandlerne, og den enkleste måten å gjøre det på, var å spre mengden av
verdifulle bøker. Parlamentet begrenset derfor begrepet om opphavsrett, og
periode på tjueen år et kompromiss for å bekjempe bokhandlernes
makt. Begrensninger med dato var en indirekte måte å skape konkurranse
mellom utgivere, og slik en skapelse og spredning av kultur.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxstatuteofanne2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity"></a><p>
Når 1731 (1710+21) kom, ble bokhandlerne engstelige. De så konsekvensene av
mer konkurranse, og som alle konkurrenter, likte de det ikke. Først
ignorerte bokhandlere ganske enkelt <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, og
lovforslaget blir vedtatt, vil effekten være: at et evig monopol blir skapt,
et stort nederlag for handelen, et angrep mot kunnskapen, ingen fordel for
forfatterne, men en stor avgift for folket; og alt dette kun for å øke
-bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="id3010924" href="#ftn.id3010924" class="footnote">102</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
+bokhandlernes personlige rikdom.<sup>[<a name="idp4424672" href="#ftn.idp4424672" class="footnote">102</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4426168"></a><a class="indexterm" name="idp4426656"></a><a class="indexterm" name="idp4427144"></a><a class="indexterm" name="idp4427520"></a><a class="indexterm" name="idp4428024"></a><p>
Etter å ha mislyktes i Parlamentet gikk utgiverne til rettssalen i en rekke
saker. Deres argument var enkelt og direkte: <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>
ga forfatterne en viss beskyttelse gjennom positiv loven, men denne
-beskyttelsenvar ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
+beskyttelsen var ikke ment som en erstatning for felles lov. Istedet var de
ment å supplere felles lov. Ifølge sedvanerett var det galt å ta en annen
persons kreative eiendom og bruke den uten hans tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Statute
of Anne</span>»</span>, hevdet bokhandlere, endret ikke dette faktum. Derfor
de rett til å fordømme publiseringen av en bok, selv følgelig om
<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa at de var falt i det fri. Dette, mente de,
var den eneste måten å beskytte forfatterne.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4430800"></a><p>
Dette var et godt argument, og hadde støtte fra flere av den tidens ledende
-jurister. Det viste også en ekstraordinær chutzpah. Inntail da, som
+jurister. Det viste også en ekstraordinær chutzpah. Inntil da, som
jusprofessor Raymond Pattetson har sagt, <span class="quote">«<span class="quote">var utgiverne … like
-bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="id3008880" href="#ftn.id3008880" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
-forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolske inntekten
+bekymret for forfatterne som en gjeter for sine lam.</span>»</span><sup>[<a name="idp4252904" href="#ftn.idp4252904" class="footnote">103</a>]</sup> Bokselgerne brydde seg ikke det spor om
+forfatternes rettigheter. Deres bekymring var den monopolprofitten
forfatterens verk ga.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander"></a><a class="indexterm" name="idp4434512"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers"></a><p>
Men bokhandlernes argument ble ikke godtatt uten kamp. Helten fra denne
-kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="id3011030" href="#ftn.id3011030" class="footnote">104</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
3011044"></a><a class="indexterm" name="id3011050"></a><p>
+kampen var den skotske bokselgeren Alexander Donaldson.<sup>[<a name="idp4435768" href="#ftn.idp4435768" class="footnote">104</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
xstatuteofanne3"></a><a class="indexterm" name="idxconger"></a><a class="indexterm" name="idp4437792"></a><a class="indexterm" name="idp4438168"></a><p>
Donaldson var en fremmed for Londons <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>. Han startet
in karriere i Edinburgh i 1750. Hans forretningsidé var billige kopier av
standardverk falt i det fri, ihvertfall fri ifølge <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
-Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="id3011070" href="#ftn.id3011070" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
+Anne</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4439392" href="#ftn.idp4439392" class="footnote">105</a>]</sup> Donaldsons forlag vokste
og ble <span class="quote">«<span class="quote">et sentrum for litterære skotter.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">Blant
dem,</span>»</span> skriver professor Mark Rose, var <span class="quote">«<span class="quote">den unge James Boswell
som, sammen med sin venn Andrew Erskine, publiserte en hel antologi av
-skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="id3011100" href="#ftn.id3011100" class="footnote">106</a>]</sup>
-</p><p>
+skotsk samtidspoesi sammen med Donaldson.</span>»</span><sup>[<a name="idp4441176" href="#ftn.idp4441176" class="footnote">106</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxcommonlaw"></a><p>
Da Londons bokselgere prøvde å få stengt Donaldsons butikk i Skottland, så
flyttet han butikken til London. Her solgte han billige utgaver av <span class="quote">«<span class="quote">de
mest populære, engelske bøker, i kamp mot sedvanerettens rett til litterær
-eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="id3011123" href="#ftn.id3011123" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
+eiendom.</span>»</span> <sup>[<a name="idp4443176" href="#ftn.idp4443176" class="footnote">107</a>]</sup> Bøkene hans var
mellom 30% og 50% billigere enn <span class="quote">«<span class="quote">the Conger</span>»</span>s, og han baserte
sin rett til denne konkurransen på at bøkene, takket være <span class="quote">«<span class="quote">Statute of
Anne</span>»</span>, var falt i det fri.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4444936"></a><a class="indexterm" name="idxmillarvtaylor"></a><p>
Londons bokselgere begynte straks å slå ned mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span> som
Donaldson. Flere tiltak var vellykkede, den viktigste var den tidlig seieren
i kampen mellom <em class="citetitle">Millar</em> og
<em class="citetitle">Taylor</em>.
-</p><a class="indexterm" name="id
3011162"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4447024"></a><a class="indexterm" name="idp4447512"></a><a class="indexterm" name="idxthomsonjames"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity2"></a><a class="indexterm" name="idp4449360"></a><a class="indexterm" name="idp4449736"></a><p>
Millar var en bokhandler som i 1729 hadde kjøpt opp rettighetene til James
Thomsons dikt <span class="quote">«<span class="quote">The Seasons</span>»</span>. Millar hadde da full beskyttelse
gjennom <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, men etter at denne beskyttelsen var
-uløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk til
-sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
-<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="id3011190" href="#ftn.id3011190" class="footnote">108</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="idxmansfield2"></a><p>
+utløpt, begynte Robert Taylor å trykke et konkurrerende bind. Millar gikk
+til sak, og hevdet han hadde en evig rett gjennom sedvaneretten, uansett hva
+<span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> sa.<sup>[<a name="idp4451448" href="#ftn.idp4451448" class="footnote">108</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxmansfield
williammurraylord2"></a><p>
Til moderne juristers forbløffelse, var en av, ikke bare datidens, men en av
de største dommere i engelsk historie, Lord Mansfield, enig med
bokhandlerne. Uansett hvilken beskyttelse <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span> gav
mot <span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Mansfield svar var ja: Sedvaneretten nektet
Taylor å reprodusere Thomsons dikt uten Millars tillatelse. Slik gav
sedvaneretten bokselgerne en evig publiseringsrett til bøker solgt til dem.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4454768"></a><a class="indexterm" name="idp4455256"></a><a class="indexterm" name="idp4455744"></a><a class="indexterm" name="idxbritishparliament3"></a><p>
Ser man på det som et spørsmål innen abstrakt jus - dersom man resonnere som
om rettferdighet bare var logisk deduksjon fra de første bud - kunne
perioden måtte være så kort at kulturen ble utsatt for konkurranse innen
rimelig tid. Storbritannia skulle vokse fra den kontrollerte kulturen under
kronen, inn i en fri og åpen kultur.
-</p><a class="indexterm" name="id
3011271"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4458456"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonalexander2"></a><a class="indexterm" name="idxscottishpublishers2"></a><p>
Kampen for å forsvare <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>s begrensninger sluttet
uansett ikke der, for nå kommer Donaldson.
-</p><a class="indexterm" name="id
3011289"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4460880"></a><a class="indexterm" name="idp4461256"></a><a class="indexterm" name="idxhouseoflords"></a><a class="indexterm" name="idxsupremecourtushouseoflordsvs"></a><p>
Millar døde kort tid etter sin seier. Boet hans solgte rettighetene over
Thomsons dikt til et syndikat av utgivere, deriblant Thomas
-Beckett.<sup>[<a name="id3011302" href="#ftn.id3011302" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
+Beckett.<sup>[<a name="idp4463496" href="#ftn.idp4463496" class="footnote">109</a>]</sup> Da ga Donaldson ut en
uautorisert utgave av Thomsons verk. Etter avgjørelsen i
<em class="citetitle">Millar</em>-saken, gikk Beckett til sak mot
Donaldson. Donaldson tok saken inn for Overhuset, som da fungerte som en
slags høyesterett. I februar 1774 hadde dette organet muligheten til å tolke
-Parlamentets mening med utøpsdatoen fra seksti år før.
-</p><p>
+Parlamentets mening med utløpsdatoen fra seksti år før.
+</p><a class="indexterm" name="idp4464800"></a><a class="indexterm" name="idp4465288"></a><a class="indexterm" name="idxdonaldsonvbeckett"></a><a class="indexterm" name="idxcommonlaw2"></a><p>
Rettssaken <em class="citetitle">Donaldson</em> mot
<em class="citetitle">Beckett</em> fikk en enorm oppmerksomhet i hele
Storbritannia. Donaldsons advokater mente at selv om det før fantes en del
skulle den eneste lovlige beskyttelse for trykkerett kom derfra. Og derfor,
mente de, i tråd med vilkårene i <span class="quote">«<span class="quote">Statute of Anne</span>»</span>, falle i det
fri så fort beskyttelsesperioden var over.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4468904"></a><p>
Overhuset var en merkelig institusjon. Juridiske spørsmål ble presentert for
-huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av
-enspesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
+huset, og ble først stemt over av <span class="quote">«<span class="quote">juslorder</span>»</span>, medlemmer av en
+spesiell rettslig gruppe som fungerte nesten slik som justiariusene i vår
Høyesterett. Deretter, etter at <span class="quote">«<span class="quote">juslordene</span>»</span> hadde stemt,
stemte resten av Overhuset.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4470520"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity3"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainenglishlegalestablishmentof"></a><p>
Rapportene om juslordene stemmer er uenige. På enkelte punkter ser det ut
som om evigvarende beskyttelse fikk flertall. Men det er ingen tvil om
11) stemte de ned forslaget om en evig beskyttelse. Uansett hvordan man
hadde tolket sedvaneretten, var nå kopiretten begrenset til en periode, og
etter denne ville verket falle i det fri.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4473824"></a><a class="indexterm" name="idp4474200"></a><a class="indexterm" name="idp4474576"></a><a class="indexterm" name="idp4474952"></a><a class="indexterm" name="idp4475328"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Å falle i det fri</span>»</span>. Før rettssaken
<em class="citetitle">Donaldson</em> mot <em class="citetitle">Beckett</em> var det
ingen klar oppfatning om hva å falle i det fri innebar. Før 1774 var det jo
en allmenn oppfatning om at kopiretten var evigvarende. Men etter 1774 ble
-Public Domain født.For første gang i angloamerikansk historie var den
+Public Domain født. For første gang i angloamerikansk historie var den
lovlige beskyttelsen av et verk utgått, og de største verk i engelsk
historie - inkludert Shakespeare, Bacon, Milton, Johnson og Bunyan - var
-frie. <a class="indexterm" name="id3011415"></a> <a class="indexterm" name="id3011422"></a> <a class="indexterm" name="id3011428"></a> <a class="indexterm" name="id3011434"></a> <a class="indexterm" name="id3011440"></a>
-</p><p>
+frie.
+</p><a class="indexterm" name="idp4477160"></a><a class="indexterm" name="idp4477648"></a><a class="indexterm" name="idp4478136"></a><a class="indexterm" name="idp4478624"></a><a class="indexterm" name="idp4479112"></a><a class="indexterm" name="idp4479744"></a><p>
Vi kan knapt forestille oss det, men denne avgjørelsen fra Overhuset fyrte
opp under en svært populær og politisk reaksjon. I Skottland, hvor de fleste
-piratugiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
+piratutgiverne hadde holdt til, ble avgjørelsen feiret i gatene. Som
<em class="citetitle">Edinburgh Advertiser</em> skrev <span class="quote">«<span class="quote">Ingen privatsak har
noen gang fått slik oppmerksomhet fra folket, og ingen sak som har blitt
prøvet i Overhuset har interessert så mange enkeltmennesker.</span>»</span>
<span class="quote">«<span class="quote">Stor glede i Edinburgh etter seieren over litterær eiendom: bål og
-*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="id3011474" href="#ftn.id3011474" class="footnote">110</a>]</sup>
-</p><p>
+*illuminations*.</span>»</span><sup>[<a name="idp4481720" href="#ftn.idp4481720" class="footnote">110</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp4482168"></a><p>
I London, ihvertfall blant utgiverne, var reaksjonen like sterk, men i
motsatt retning. <em class="citetitle">Morning Chronicle</em> skrev:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
redusert til ingenting. Bokselgerne i London og Westminster, mange av dem
har solgt hus og eiendom for å kjøpe kopirettigheter, er med ett ruinerte,
og mange som gjennom mange år har opparbeidet kompetanse for å brødfø
-familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="id3010999" href="#ftn.id3010999" class="footnote">111</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
+familien, sitter nå uten en shilling til sine.<sup>[<a name="idp4431928" href="#ftn.idp4431928" class="footnote">111</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4484736"></a><a class="indexterm" name="idp4485112"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Ruinert</span>»</span> er en overdrivelse. Men det er ingen overdrivelse å
liten gruppe utgivere. Som alle frie markeder, ville dette markedet vokse og
utvikle seg etter tilbud og etterspørsel. Den engelske kulturen ble nå
formet slik flertallet Englands lesere ville at det skulle formes - gjennom
-valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av *memes* de gjentok og
+valget av hva de kjøpte og skrev, gjennom valget av memer de gjentok og
beundret. Valg i en <span class="emphasis"><em>konkurrerende sammenheng</em></span>, ikke der
hvor valgene var om hvilken kultur som skulle være tilgjengelig for folket
og hvor deres tilgang til den ble styrt av noen få, på tros av flertallets
ønsker.
-</p><a class="indexterm" name="id
3011571"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4488864"></a><a class="indexterm" name="idp4489352"></a><p>
Til sist, dette var en verden hvor Parlamentet var antimonopolistisk, og
holdt stand mot utgivernes krav. I en verden hvor parlamentet er lett å
påvirke, vil den frie kultur være mindre beskyttet.
-</p><a class="indexterm" name="id3011589"></a><a class="indexterm" name="id3011597"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3010358" href="#id3010358" class="para">98</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp4490328"></a><a class="indexterm" name="idp4490912"></a><a class="indexterm" name="idp4491520"></a><a class="indexterm" name="idp4492008"></a><a class="indexterm" name="idp4492576"></a><a class="indexterm" name="idp4493160"></a><a class="indexterm" name="idp4493728"></a><a class="indexterm" name="idp4494216"></a><a class="indexterm" name="idp4494704"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4375168" href="#idp4375168" class="para">98</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id3010362"></a> <a class="indexterm" name="id3010370"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
+<a class="indexterm" name="idp4375360"></a> <a class="indexterm" name="idp4375864"></a> Jacob Tonson er vanligvis husket for sin omgang med 1700-tallets
litterære storheter, spesielt John Dryden, og for hans kjekke<span class="quote">«<span class="quote">ferdige
versjoner</span>»</span> av klassiske verk. I tillegg til <em class="citetitle">Romeo og
Julie</em>, utga han en utrolig rekke liste av verk som ennå er
Jonson, John Milton, og John Dryden. Se Keith Walker: <span class="quote">«<span class="quote">Jacob Tonson,
Bookseller</span>»</span>, <em class="citetitle">American Scholar</em> 61:3 (1992):
424-31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3010407" href="#id3010407" class="para">99</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4378088" href="#idp4378088" class="para">99</a>] </sup>
Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
Perspective</em> (Nashville: Vanderbilt University Press, 1968),
151–52.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3010464" href="#id3010464" class="para">100</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4382904" href="#idp4382904" class="para">100</a>] </sup>
-Som Siva Vaidhyanathan så pent argumenterer, er det feilaktige å kalle dette
-en <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights
-and Copywrongs</em>, 40. <a class="indexterm" name="id3010477"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3010840" href="#id3010840" class="para">101</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp4383096"></a> Som Siva Vaidhyanathan så pent
+argumenterer, er det feilaktige å kalle dette en
+<span class="quote">«<span class="quote">åndsverkslov</span>»</span>. Se Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
+Copywrongs</em>, 40.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4416904" href="#idp4416904" class="para">101</a>] </sup>
Philip Wittenberg, <em class="citetitle">The Protection and Marketing of Literary
Property</em> (New York: J. Messner, Inc., 1937), 31.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3010924" href="#id3010924" class="para">102</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4424672" href="#idp4424672" class="para">102</a>] </sup>
A Letter to a Member of Parliament concerning the Bill now depending in the
Copies, during the Times therein mentioned (London, 1735), in Brief Amici
Curiae of Tyler T. Ochoa et al., 8, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. 186 (2003) (No. 01-618).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3008880" href="#id3008880" class="para">103</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4252904" href="#idp4252904" class="para">103</a>] </sup>
-Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair Use</span>»</span>,
-<em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For en
-fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48.
-<a class="indexterm" name="id3010417"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3011030" href="#id3011030" class="para">104</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp4432200"></a> <a class="indexterm" name="idp4432704"></a> Lyman Ray Patterson, <span class="quote">«<span class="quote">Free Speech, Copyright, and Fair
+Use</span>»</span>, <em class="citetitle">Vanderbilt Law Review</em> 40 (1987): 28. For
+en fantastisk overbevisende fortelling, se Vaidhyanathan, 37–48.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4435768" href="#idp4435768" class="para">104</a>] </sup>
-For a compelling account, see David Saunders, <em class="citetitle">Authorship and
-Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62–69.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3011070" href="#id3011070" class="para">105</a>] </sup>
+For en fascinerende fremstilling, se David Saunders, <em class="citetitle">Authorship
+and Copyright</em> (London: Routledge, 1992), 62–69.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4439392" href="#idp4439392" class="para">105</a>] </sup>
Mark Rose, <em class="citetitle">Authors and Owners</em> (Cambridge: Harvard
-University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="id3011078"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3011100" href="#id3011100" class="para">106</a>] </sup>
+University Press, 1993), 92. <a class="indexterm" name="idp4439832"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4441176" href="#idp4441176" class="para">106</a>] </sup>
Ibid., 93.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3011123" href="#id3011123" class="para">107</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4443176" href="#idp4443176" class="para">107</a>] </sup>
-
-Lyman Ray Patterson, <em class="citetitle">Copyright in Historical
-Perspective</em>, 167 (quoting Borwell).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3011190" href="#id3011190" class="para">108</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp4443368"></a> Lyman Ray Patterson,
+<em class="citetitle">Copyright in Historical Perspective</em>, 167 (der Borwell
+blir sitert).
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4451448" href="#idp4451448" class="para">108</a>] </sup>
Howard B. Abrams, <span class="quote">«<span class="quote">The Historic Foundation of American Copyright Law:
Exploding the Myth of Common Law Copyright</span>»</span>, <em class="citetitle">Wayne Law
Review</em> 29 (1983): 1152.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3011302" href="#id3011302" class="para">109</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4463496" href="#idp4463496" class="para">109</a>] </sup>
Ibid., 1156.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3011474" href="#id3011474" class="para">110</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4481720" href="#idp4481720" class="para">110</a>] </sup>
Rose, 97.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3010999" href="#id3010999" class="para">111</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4431928" href="#idp4431928" class="para">111</a>] </sup>
ibid.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Chapter 7. Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Chapter 7. Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Kapittel sju: Innspillerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="recorders"></a>Kapittel sju: Innspillerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand"></a><a class="indexterm" name="idxdocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxelsejon"></a><a class="indexterm" name="idxfairuseindocumentaryfilm"></a><a class="indexterm" name="idxfilmsfairuseofcopyrightedmaterialin"></a><p>
<span class="strong"><strong>Jon Else</strong></span> er en filmskaper. Han er mest
kjent for sine dokumentarer og har på ypperlig vis klart å spre sin
kunst. Han er også en lærer, som meg selv, og jeg misunner den lojaliteten
</p><p>
Else arbeidet med en dokumentarfilm hvor også jeg var involvert. I en pause
så fortalte han meg om hvordan det kunne være å skape film i dagens Amerika.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxwagnerrichard"></a><a class="indexterm" name="idp4501832"></a><p>
I 1990 arbeidet Else med en dokumentar om Wagners Ring Cycle. Fokuset var på
-*stagehands* på San Francisco Opera. Stagehands er spesielt morsomt og
-fargerikt innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
+scenearbeidere på San Francisco Opera. Scenearbeiderne er spesielt morsomme
+og fargerike innslag i en opera. I løpet av forestillingen oppholder de seg
blant publikum og på lysloftet. De er en perfekt kontrast til kunsten på
-scenen.<a class="indexterm" name="id3011658"></a>
-</p><p>
-
-Under en forestilling, filmet Else noen stagehands som spilte *checkers*. I
-et hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
-forestillingen pågikk og operakompaniet spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The
-Simpsons</em>. Slik Else så det, så hjalp dette tegnefilm-innslaget
-med å fange det spesielle med scenen.
-</p><p>
+scenen.
+</p><a class="indexterm" name="idxsimpsonsthe"></a><p>
+
+Under en forestilling, filmet Else noen scenearbeidere som spilte dam. I et
+hjørne av rommet stod det et fjernsynsapparat. På fjernsynet, mens
+forestillingen pågikk, mens scenearbeiderne spilte dam og operakompaniet
+spilte Wagner, gikk <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Slik Else så det,
+så hjalp dette tegnefilm-innslaget med å fange det spesielle med scenen.
+</p><a class="indexterm" name="idp4504856"></a><a class="indexterm" name="idp4505344"></a><p>
Så noen år senere, da han endelig hadde fått ordnet den siste
finansieringen, ville Else skaffe rettigheter til å bruke disse få sekundene
med <em class="citetitle">The Simpson</em>. For disse få sekundene var selvsagt
beskyttet av opphavsretten, og for å bruke beskyttet materiale må man ha
tillatelse fra eieren, dersom det ikke er <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> eller
det foreligger spesielle avtaler.
-</p><a class="indexterm" name="id
3011705"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xgraciefilms"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt"></a><p>
Else kontaktet <em class="citetitle">Simpson</em>-skaper Matt Groenings kontor
for å få tillatelse. Og Groening gav ham det. Det var tross alt kun snakk om
fire og et halvt sekund på et lite fjernsyn, bakerst i et hjørne av
rommet. Hvordan kunne det skade? Groening var glad for å få ha det med i
filmen, men han ba Else om å kontakte Gracie Films, firmaet som produserer
programmet.
-</p><a class="indexterm" name="id
3011729"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xfoxfilmcompany"></a><p>
Gracie Films sa også at det var greit, men de, slik som Groening, ønsket å
være forsiktige, og ba Else om å kontakte Fox, konsernet som eide Gracie. Og
Else kontaktet Fox og forklarte situasjonen; at det var snakk om et klipp i
hjørnet i bakgrunnen i ett rom i filmen. Matt Groening hadde allerede gitt
sin tillatelse, sa Else. Han ville bare få det avklart med Fox.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4510800"></a><p>
Deretter, fortalte Else: <span class="quote">«<span class="quote">skjedde to ting. Først oppdaget vi …
at Matt Groening ikke eide sitt eget verk — ihvertfall at noen [hos
Fox] trodde at han ikke eide sitt eget verk.</span>»</span> Som det andre krevde
Fox <span class="quote">«<span class="quote">ti tusen dollar i lisensavgift for disse fire og et halvt
sekundene med … fullstendig tilfeldig <em class="citetitle">Simpson</em>
som var i et hjørne i ett opptak.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
3011769"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4512496"></a><a class="indexterm" name="idp4512984"></a><a class="indexterm" name="idxherrerarebecca"></a><p>
Ellers var sikker på at det var en feil. Han fikk tak i noen som han trodde
var nestleder for lisensiering, Rebecca Herrera. Han forklarte for henne at
<span class="quote">«<span class="quote">det må være en feil her … Vi ber deg om en utdanningssats på
dette.</span>»</span> Og de hadde fått utdanningssats, fortalte Herrera. Kort tid
etter ringte Else igjen for å få dette bekreftet.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4515248"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Jeg måtte være sikker på at jeg hadde riktige opplysninger foran
meg</span>»</span>, sa han. <span class="quote">«<span class="quote">Ja, du har riktige opplysninger</span>»</span>, sa
Simpson</em>, plassert bakerst i et hjørne i en scene i en dokumentar
om Wagners Ring Cycle. Som om det ikke var nok, forbløffet Herrera Else med
å si <span class="quote">«<span class="quote">Og om du siterer meg, vil du høre fra våre advokater.</span>»</span> En
-av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det
-heletatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
3011830"></a><a class="indexterm" name="id3011836"></a><p>
+av Herreras assistenter fortalte Else at <span class="quote">«<span class="quote">De bryr seg ikke i det hele
+tatt. Alt de vil ha er pengene.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4517736"></a><a class="indexterm" name="idp4518224"></a><a class="indexterm" name="idp4518600"></a><p>
Men Else hadde ikke penger til å kjøpe lisens for klippet. Så å gjenskape
denne delen av virkeligheten, lå langt utenfor hans budsjett. Like før
dokumentaren skulle slippes, redigerte Else inn et annet klipp på
fjernsynet, et klipp fra en av hans andre filmer <em class="citetitle">The Day After
Trinity</em> fra ti år tidligere.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfoxfilmcompany2"></a><a class="indexterm" name="idxgroeningmatt2"></a><p>
Det er ingen tvil om at noen, enten det er er Matt Groening eller Fox, eier
rettighetene til <em class="citetitle">The Simpsons</em>. Rettighetene er deres
-eiendom. For å bruke beskyttet mteriale, kreves det ofte at men får
+eiendom. For å bruke beskyttet materiale, kreves det ofte at men får
tillatelse fra eieren eller eierne. Dersom Else ønsket å bruke
<em class="citetitle">The Simpsons</em> til noe hvor loven gir verket
beskyttelse, så må han innhente tillatelse fra eieren før han kan bruke
-det. Og i et fritt markes er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
+det. Og i et fritt marked er det eieren som bestemmer hvor mye han/hun vil
ta for hvilken som helst bruk (hvor loven krever tillatelse fra eier).
</p><p>
-For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span>* av <em class="citetitle">The
+For eksempel <span class="quote">«<span class="quote">offentlig fremvisning</span>»</span> av <em class="citetitle">The
Simpson</em> er en form for bruk hvor loven gir eieren
kontroll. Dersom du velger ut dine favorittepisoder, leier en kinosal og
selger billetter til <span class="quote">«<span class="quote">Mine
<em class="citetitle">Simpson</em>-favoritter</span>»</span>, så må du ha tillatelse
-fra rettighetsinnhaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
-det) kreve hvor mye han vil; $10ellr $1 000 000. Det er hans rett ifølge
-loven.
+fra rettighetsinnehaveren (eieren). Og eieren kan (med rette, slik jeg ser
+det) kreve hvor mye han vil; $10 eller $1 000 000. Det er hans
+rett ifølge loven.
</p><p>
Men når jurister hører denne historien om Jon Else og Fox, så er deres
-første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="id3011917" href="#ftn.id3011917" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
+første tanke <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4524744" href="#ftn.idp4524744" class="footnote">112</a>]</sup> Elses bruk av 4,5 sekunder med et indirekte klipp av en
<em class="citetitle">Simpsons</em>-episode er et klart eksempel på
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> av <em class="citetitle">The Simpsons</em>— og
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> krever ingen tillatelse fra noen.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4527160"></a><a class="indexterm" name="idp4527648"></a><p>
Så jeg spurte Else om hvorfor han ikke bare stolte på <span class="quote">«<span class="quote">fair
use</span>»</span>. Og her er hans svar:
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst"></a><p>
<em class="citetitle">Simpsons</em>-fiaskoen lærte meg om hvor stor avstand det
-var mellom det jurister finner urelevant på en abstrakt måte, og hva som er
-knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og kringkaste
-dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
-bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen konkret måte. Og
-dette er grunnen:
-</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
+var mellom det jurister ikke finner relevant på en abstrakt måte, og hva som
+er knusende relevant på en konkret måte for oss som prøver å lage og
+kringkaste dokumentarer. Jeg tvilte aldri på at dette helt klart var
+<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>, men jeg kunne ikke stole på konseptet på noen
+konkret måte. Og dette er grunnen:
+</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp4531696"></a><p>
Før våre filmer kan kringkastes, krever nettverket at vi kjøper en
-<span class="quote">«<span class="quote">Errors and Omissions</span>»</span>-forsikring. Den krever en detailjert
+<span class="quote">«<span class="quote">Errors and Omissions</span>»</span>-forsikring. Den krever en detaljert
<span class="quote">«<span class="quote">visual cue sheet</span>»</span> med alle kilder og lisens-status på alle
scener i filmen. De har et smalt syn på <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>, og å påstå
at noe er nettopp det kan forsinke, og i verste fall stoppe, prosessen.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id
3012027"></a><a class="indexterm" name="id3012034"></a><p>
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id
xfoxfilmcompany3"></a><a class="indexterm" name="idp4534264"></a><a class="indexterm" name="idp4534640"></a><a class="indexterm" name="idp4535016"></a><p>
Jeg skulle nok aldri ha bedt om Matt Groenings tillatelse. Men jeg visste
uavhengig av sannheten i mine krav. Han gjorde det klart at alt ville koke
ned til hvem som hadde flest jurister og dypest lommer, jeg eller dem.
-</p></li><li class="listitem"><p>
+</p><
a class="indexterm" name="idp4538704"></a></li><li class="listitem"><p>
Spørsmålet om <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> dukker om regel opp helt mot slutten
av prosjektet, når vi nærmer oss siste frist og er tomme for penger.
-</p></li></ol></div></blockquote></div><p>
+</p></li></ol></div></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4540224"></a><p>
I teorien betyr <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> at du ikke trenger
tillatelse. Teorien støtter derfor den frie kultur og arbeider mot
tillatelseskulturen. Men i praksis fungerer <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> helt
syttenhundretalls røtter. Loven som skulle beskytte utgiverne mot
urettferdig piratkonkurranse, hadde utviklet seg til et sverd som slo ned på
_all_ bruk, transformativ* eller ikke.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3011917" href="#id3011917" class="para">112</a>] </sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp4543112"></a><a class="indexterm" name="idp4543768"></a><a class="indexterm" name="idp4544432"></a><a class="indexterm" name="idp4545032"></a><a class="indexterm" name="idp4545720"></a><a class="indexterm" name="idp4546456"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4524744" href="#idp4524744" class="para">112</a>] </sup>
Ønsker du å lese en flott redegjørelse om hvordan dette er <span class="quote">«<span class="quote">fair
A. Posner og William F. Patry, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use and Statutory Reform in the
Wake of <em class="citetitle">Eldred</em> </span>»</span> (utkast arkivert hos
forfatteren), University of Chicago Law School, 5. august 2003.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Chapter 8. Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Chapter 8. Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3012161"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="id3012177"></a><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Kapittel åtte: Omformerne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="transformers"></a>Kapittel åtte: Omformerne</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp4548136"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex1"></a><a class="indexterm" name="idp4549328"></a><p>
<span class="strong"><strong>I 1993</strong></span> var Alex Alben en jurist som
arbeidet hos Starwave Inc. Starwave var et innovativt firma grunnlagt av
Paul Allen, som også hadde vært med på å grunnlegge Microsoft.Starwaves mål
var å utvikle digital underholdning. Lenge før internett ble superpopulært,
-forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning utennettverk.
+forsket Starwave på ny teknologi for å levere underholdning uten nettverk.
</p><a class="indexterm" name="idxartistsretrospective"></a><a class="indexterm" name="idxcdroms"></a><p>
Alben var veldig interessert i ny teknologi. Han var fascinert av det
voksende markedet for CD-ROM-teknologi—ikke for å distribuere film,
men for å gjøre ting med filmen som før ville vært svært vanskelig. I 1993
-lanserte han ideen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
+lanserte han idéen om å utvikle et produkt for å vise retrospectives* rundt
verkene av en bestemt kunstner. Den første skuespilleren som ble valgt, var
-Clint Eastwood. Ideen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
+Clint Eastwood. Idéen var å vise alle Eastwoods verker, sammen med klipp fra
filmene hans og intervjuer av personer som hadde vært viktige i hans
karriere.
</p><p>
å presentere et slikt kunstnerisk overblikk over en skuespillers
karriere.</span>»</span>
</p><p>
-Alben tok ideen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
+Alben tok idéen videre til Michael Slade, leder for Starwave. Slade spurte
<span class="quote">«<span class="quote">Vel, hvor mye vil det kreve?</span>»</span>
</p><p>
Alben svarte, <span class="quote">«<span class="quote">Tja, vi må innhente tillatelse fra alle som opptrer i
disse filmene, for musikken og for alt annet som er i disse
filmklippene.</span>»</span> Slade svarte <span class="quote">«<span class="quote">Flott! Gjør
-det.</span>»</span><sup>[<a name="id3012318" href="#ftn.id3012318" class="footnote">113</a>]</sup>
+det.</span>»</span><sup>[<a name="idp4558304" href="#ftn.idp4558304" class="footnote">113</a>]</sup>
</p><p>
Problemet var at verken Alben eller Slade forstod hva det innebar å innhente
disse tillatelsene. Alle skuespillerne i hver av filmene kunne ha krav på
skuespillernes kontrakter, så ingen visste helt hva Starwave skulle gjøre.
</p><p>
Jeg spurte Alben om hvordan han løste problemet. Med en tydelig stolthet som
-overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de de gjorde:
+overskygget hvor bisarr historien var, så fortalte han hva de gjorde:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Så vi dro og fant frem filmene og gjorde noen kunstneriske beslutninger om
hvilke klipp som skulle være med. Selvsagt skulle vi bruke <span class="quote">«<span class="quote">Make my
identifisere, siden det ofte er vanskelig å vite hvem som er skuespilleren
og hvem som er stuntmannen i Eastwoods filmer. Og deretter samlet vi oss en
gjeng og begynte å ringe rundt.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
3012413"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p4564176"></a><p>
Noen skuespillere var glade for å kunne hjelpe — Donald Sutherland
fulgte for eksempel opp saken personlig for å sørge for at alt var
greit. Andre brydde seg mest om pengene. Alben kunne spørre <span class="quote">«<span class="quote">Hei, kan
Og produktet ble uten tvil særdeles godt. Eastwood elsket det og det solgte
veldig godt.
-</p><a class="indexterm" name="id
3012502"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4569616"></a><p>
Men jeg spurte Alben om hvor merkelig det syntes at det skulle ta et helt år
bare å få orden på rettigheter. Alben hadde gjort det hele svært effektivt,
men som Peter Drucker så berømmelig har sagt <span class="quote">«<span class="quote">Det er ikke noe som er
-så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det
-heletatt.</span>»</span><sup>[<a name="id3012523" href="#ftn.id3012523" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i
-at det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
+så ubrukelig å gjøre effektivt enn det som egentlig ikke gjøres i det hele
+tatt.</span>»</span><sup>[<a name="idp4570912" href="#ftn.idp4570912" class="footnote">114</a>]</sup> Var det noe fornuft i at
+det var slik et nye verk skulle skapes, spurte jeg Alben.
</p><p>
For, som han innrømmet, <span class="quote">«<span class="quote">veldig få ... har tid og ressurser, og ikke
minst vilje til å gjøre dette</span>»</span>, og veldig få slike verk har blitt
gjennomsnittlig webdesigner ikke kunne drømme om. Så hvis det tok ham et år,
hvor lang tid ville det ta noen andre? Og hvor mye kreativitet får aldri
form på grunn av kostnadene rundt å kartlegge og skaffe rettigheter?
-</p><a class="indexterm" name="id
3012646"></a><a class="indexterm" name="id3012655"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4578464"></a><a class="indexterm" name="idp4579032"></a><p>
Disse kostnadene er byrdene av en form for regulering. Vi kan prøve å ta på
oss en republikanerhatt og bli sinte for et øyeblikk. Staten styrer disse
rettighetenes dekningsområde, og dekningsområdet bestemmer hvor mye det vil
-koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere ideen om at en eiendom
+koste å krenke disse rettighetene. (Husker dere idéen om at en eiendom
strakte seg til universets grense? Og se for dere piloten som må betale for
å krysse eiendommen som han krenker ved å fly fra Los Angeles til San
-Fracisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
+Francisco.) Disse rettighetene gav sikkert mening en gang, men nå som
forholdene har endret seg, er meningen borte. Ihvertfall så burde en
-veltrenet, reguleringsfientlig republikaner se på rettighetene og spørre
+veltrenet, reguleringsfiendtlig republikaner se på rettighetene og spørre
<span class="quote">«<span class="quote">Gir dette mening nå?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
3012681"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4580920"></a><p>
Jeg har sett glimt av gjenkjennelse på dette punktet, men bare noen få
ganger. Første gang var på en konferanse for føderale dommere i
-California. Dommerne var samlet for å dikutere det økende temaet
+California. Dommerne var samlet for å diskutere det økende temaet
cyber-lov. Jeg ble spurt om å sitte i panelet. Harvey Saferstein, en
-respektert lawyer fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
+respektert advokat fra et firma i Los Angeles, introduserte en film han og
hans venn Robert Fairbank hadde laget for panelet.
</p><p>
Videoen var en glimrende sammenstilling av filmer fra hver periode i det
tjuende århundret, rammet inn rundt idéen om en episode i TV-serien
<em class="citetitle">60 Minutes</em>. Utførelsen var perfekt, ned til seksti
minutter stoppeklokken. Dommerne elsket enhver minutt av den.
-</p><a class="indexterm" name="id
3012721"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4583544"></a><p>
Da lysene kom på, kikket jeg over til min medpaneldeltager, David Nimmer,
kanskje den ledende opphavsrettakademiker og utøver i nasjonen. Han hadde en
forbauset uttrykk i ansiktet sitt, mens han tittet ut over rommet med over
250 godt underholdte dommere. Med en en illevarslende tone, begynte han sin
tale med et spørsmål: <span class="quote">«<span class="quote">Vet dere hvor mange føderale lover som nettopp
brutt i dette rommet?</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
3012747"></a><a class="indexterm" name="id3012753"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4585104"></a><a class="indexterm" name="idp4585520"></a><p>
Og selvsagt hadde ikke disse to briljante talentene gjort hva Alben hadde
gjort. De hadde ikke ordnet alle rettighetene til klippene de brukte. Rent
teknisk hadde de brutt loven. Men ingen kom til å straffeforfølge disse to
frihet internettets <span class="quote">«<span class="quote">klippe og lime</span>»</span>-arkitektur gir—på et
sekund kan du finne akkurat det bildet du vil ha, og du kan få den inn i
presentasjonen din.
-</p><a class="indexterm" name="id
3012795"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4588192"></a><p>
Men presentasjoner er bare en liten begynnelse. Ved hjelp av internett og
dets arkiver, er musikere i stand til å sy sammen nye lydmikser som ingen
få en inntekt, men han vil ikke ha en full eiendomsrett over opphavsretten
(som betyr retten til å sette sin egen pris) uten å ha registrert verket.
</p><p>
-Hve vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
+Hvem vil nekte å bli med på det? Og hvilke grunner finner for å nekte dette?
Vi snakker om et verk som ikke blir lagd akkurat nå, men om det blir lagd
under denne planen, vil det skape inntekter for artistene. Hvilke baktanker
kan noen ha for motarbeide det?
noen kan klare å bringe gamle filmer til et nytt publikum, så er det
Mike.</span>»</span>
</p><p>
-Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært brilliant. Men hvis
-du ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
+Spielberg har rett. Film sampling med Myers ville vært briljant. Men hvis du
+ikke følger godt med, så vil du overse det forbløffende med denne
kunngjøringen. Siden den aller største delen av vår filmarv fortsetter å
være regulert av loven, så er den virkelige meningen i DreamWorks
kunngjøring følgende: Det er Mike Myers og kun Mike Myers som har lov til å
ordne med rettighetene du trenger, slik at du slipper å stole på rimelig
bruk. I begge tilfeller er den kreative prosessen blitt en prosess med å
betale jurister—igjen, et privilegium forbeholdt de få.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3012318" href="#id3012318" class="para">113</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4558304" href="#idp4558304" class="para">113</a>] </sup>
Teknisk sett var rettighetene som Alben måtte klarere i hovedsak de om
publisitet—rettigheten en artist har til å kontrollere den
-kommersielle utnyttelsen av hans bilde. Men disse rettighetene belaster
+kommersielle utnyttelsen av sitt bilde. Men disse rettighetene belaster
også <span class="quote">«<span class="quote">rip, miks, brenn</span>»</span>-kreativiteten slik dette kapittelet
-demonstrerer. <a class="indexterm" name="id3012336"></a> <a class="indexterm" name="id3012346"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3012523" href="#id3012523" class="para">114</a>] </sup>
+demonstrerer. <a class="indexterm" name="idp4559368"></a> <a class="indexterm" name="idp4560040"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4570912" href="#idp4570912" class="para">114</a>] </sup>
U.S. Department of Commerce Office of Acquisition Management,
<em class="citetitle">Seven Steps to Performance-Based Services
Acquisition</em>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #22</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Chapter 9. Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Chapter 9. Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="id3013023"></a><p>
-<span class="strong"><strong>In April 1996</strong></span>, millions of
-<span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span>—computer codes designed to <span class="quote">«<span class="quote">spider,</span>»</span>
-or automatically search the Internet and copy content—began running
-across the Net. Page by page, these bots copied Internet-based information
-onto a small set of computers located in a basement in San Francisco's
-Presidio. Once the bots finished the whole of the Internet, they started
-again. Over and over again, once every two months, these bits of code took
-copies of the Internet and stored them.
-</p><a class="indexterm" name="id3013038"></a><p>
-By October 2001, the bots had collected more than five years of copies. And
-at a small announcement in Berkeley, California, the archive that these
-copies created, the Internet Archive, was opened to the world. Using a
-technology called <span class="quote">«<span class="quote">the Way Back Machine,</span>»</span> you could enter a Web
-page, and see all of its copies going back to 1996, as well as when those
-pages changed.
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ni: Samlere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="collectors"></a>Kapittel ni: Samlere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital1"></a><a class="indexterm" name="idp4602536"></a><p>
+<span class="strong"><strong>I april 1996</strong></span> hadde millioner av
+<span class="quote">«<span class="quote">bots</span>»</span> dataprogramkode utformet for å <span class="quote">«<span class="quote">kravle</span>»</span>
+eller automatisk søking på internettet og kopiering av innhold—gikk i
+gang over nettet. Side for side kopierte disse botene internet-basert
+informasjon til et lite sett maskiner plassert i en kjeller i San Franciscos
+Presidio. Da botene var ferdig med hele internettet startet de på nytt.
+Igjen og igjen, en gang hver to måneder, tok disse bitene med kode kopier av
+internettet og lagret dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp4603944"></a><p>
+I oktober 2001 hadde botene samlet mer enn fem år med kopier. Og ved en
+liten kunngjøring i Berkeley, Californa, ble arkivene som disse kopiene
+utgjorde, Internettarkivet, åpnet for verden. Ved å bruke en teknologi ved
+navn <span class="quote">«<span class="quote">Way Back machine</span>»</span> kan du skrive inn en nettside og se
+alle dets kopier helt tilbake til 1996, samt se når disse sidene endret seg.
</p><a class="indexterm" name="idxorwellgeorge"></a><p>
-This is the thing about the Internet that Orwell would have appreciated. In
-the dystopia described in <em class="citetitle">1984</em>, old newspapers were
-constantly updated to assure that the current view of the world, approved of
-by the government, was not contradicted by previous news reports.
-</p><p>
-
-
-Thousands of workers constantly reedited the past, meaning there was no way
-ever to know whether the story you were reading today was the story that was
-printed on the date published on the paper.
-</p><p>
-It's the same with the Internet. If you go to a Web page today, there's no
-way for you to know whether the content you are reading is the same as the
-content you read before. The page may seem the same, but the content could
-easily be different. The Internet is Orwell's library—constantly
-updated, without any reliable memory.
-</p><a class="indexterm" name="id3013102"></a><a class="indexterm" name="id3013119"></a><p>
-Until the Way Back Machine, at least. With the Way Back Machine, and the
-Internet Archive underlying it, you can see what the Internet was. You have
-the power to see what you remember. More importantly, perhaps, you also have
-the power to find what you don't remember and what others might prefer you
-forget.<sup>[<a name="id3013133" href="#ftn.id3013133" class="footnote">115</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id3013165"></a><p>
-<span class="strong"><strong>We take it</strong></span> for granted that we can go
-back to see what we remember reading. Think about newspapers. If you wanted
-to study the reaction of your hometown newspaper to the race riots in Watts
-in 1965, or to Bull Connor's water cannon in 1963, you could go to your
-public library and look at the newspapers. Those papers probably exist on
-microfiche. If you're lucky, they exist in paper, too. Either way, you are
-free, using a library, to go back and remember—not just what it is
-convenient to remember, but remember something close to the truth.
-</p><p>
-It is said that those who fail to remember history are doomed to repeat
-it. That's not quite correct. We <span class="emphasis"><em>all</em></span> forget
-history. The key is whether we have a way to go back to rediscover what we
-forget. More directly, the key is whether an objective past can keep us
-honest. Libraries help do that, by collecting content and keeping it, for
-schoolchildren, for researchers, for grandma. A free society presumes this
-knowedge.
-</p><p>
-
-The Internet was an exception to this presumption. Until the Internet
-Archive, there was no way to go back. The Internet was the quintessentially
-transitory medium. And yet, as it becomes more important in forming and
-reforming society, it becomes more and more important to maintain in some
-historical form. It's just bizarre to think that we have scads of archives
-of newspapers from tiny towns around the world, yet there is but one copy of
-the Internet—the one kept by the Internet Archive.
-</p><p>
-Brewster Kahle is the founder of the Internet Archive. He was a very
-successful Internet entrepreneur after he was a successful computer
-researcher. In the 1990s, Kahle decided he had had enough business
-success. It was time to become a different kind of success. So he launched
-a series of projects designed to archive human knowledge. The Internet
-Archive was just the first of the projects of this Andrew Carnegie of the
-Internet. By December of 2002, the archive had over 10 billion pages, and it
-was growing at about a billion pages a month.
-</p><a class="indexterm" name="id3013211"></a><a class="indexterm" name="id3013236"></a><a class="indexterm" name="id3013242"></a><a class="indexterm" name="id3013249"></a><a class="indexterm" name="id3013255"></a><p>
-The Way Back Machine is the largest archive of human knowledge in human
-history. At the end of 2002, it held <span class="quote">«<span class="quote">two hundred and thirty terabytes
-of material</span>»</span>—and was <span class="quote">«<span class="quote">ten times larger than the Library
-of Congress.</span>»</span> And this was just the first of the archives that Kahle
-set out to build. In addition to the Internet Archive, Kahle has been
-constructing the Television Archive. Television, it turns out, is even more
-ephemeral than the Internet. While much of twentieth-century culture was
-constructed through television, only a tiny proportion of that culture is
-available for anyone to see today. Three hours of news are recorded each
-evening by Vanderbilt University—thanks to a specific exemption in the
-copyright law. That content is indexed, and is available to scholars for a
-very low fee. <span class="quote">«<span class="quote">But other than that, [television] is almost
-unavailable,</span>»</span> Kahle told me. <span class="quote">«<span class="quote">If you were Barbara Walters you
-could get access to [the archives], but if you are just a graduate
-student?</span>»</span> As Kahle put it,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id3013299"></a><a class="indexterm" name="id3013305"></a><p>
-
-Do you remember when Dan Quayle was interacting with Murphy Brown? Remember
-that back and forth surreal experience of a politician interacting with a
-fictional television character? If you were a graduate student wanting to
-study that, and you wanted to get those original back and forth exchanges
-between the two, the <em class="citetitle">60 Minutes</em> episode that came out
-after it … it would be almost impossible. … Those materials
-are almost unfindable. …
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3013329"></a><p>
-Why is that? Why is it that the part of our culture that is recorded in
-newspapers remains perpetually accessible, while the part that is recorded
-on videotape is not? How is it that we've created a world where researchers
-trying to understand the effect of media on nineteenthcentury America will
-have an easier time than researchers trying to understand the effect of
-media on twentieth-century America?
-</p><p>
-In part, this is because of the law. Early in American copyright law,
-copyright owners were required to deposit copies of their work in
-libraries. These copies were intended both to facilitate the spread of
-knowledge and to assure that a copy of the work would be around once the
-copyright expired, so that others might access and copy the work.
-</p><a class="indexterm" name="id3013357"></a><a class="indexterm" name="id3013363"></a><p>
-These rules applied to film as well. But in 1915, the Library of Congress
-made an exception for film. Film could be copyrighted so long as such
-deposits were made. But the filmmaker was then allowed to borrow back the
-deposits—for an unlimited time at no cost. In 1915 alone, there were
-more than 5,475 films deposited and <span class="quote">«<span class="quote">borrowed back.</span>»</span> Thus, when
-the copyrights to films expire, there is no copy held by any library. The
-copy exists—if it exists at all—in the library archive of the
-film company.<sup>[<a name="id3013376" href="#ftn.id3013376" class="footnote">116</a>]</sup>
-</p><p>
-The same is generally true about television. Television broadcasts were
-originally not copyrighted—there was no way to capture the broadcasts,
-so there was no fear of <span class="quote">«<span class="quote">theft.</span>»</span> But as technology enabled
-capturing, broadcasters relied increasingly upon the law. The law required
-they make a copy of each broadcast for the work to be
-<span class="quote">«<span class="quote">copyrighted.</span>»</span> But those copies were simply kept by the
-broadcasters. No library had any right to them; the government didn't demand
-them. The content of this part of American culture is practically invisible
-to anyone who would look.
-</p><a class="indexterm" name="id3013428"></a><p>
-
-Kahle was eager to correct this. Before September 11, 2001, he and his
-allies had started capturing television. They selected twenty stations from
-around the world and hit the Record button. After September 11, Kahle,
-working with dozens of others, selected twenty stations from around the
-world and, beginning October 11, 2001, made their coverage during the week
-of September 11 available free on-line. Anyone could see how news reports
-from around the world covered the events of that day.
-</p><a class="indexterm" name="id3013448"></a><a class="indexterm" name="id3013455"></a><a class="indexterm" name="id3013463"></a><a class="indexterm" name="id3013471"></a><a class="indexterm" name="id3013478"></a><a class="indexterm" name="id3013484"></a><a class="indexterm" name="id3013490"></a><p>
-Kahle had the same idea with film. Working with Rick Prelinger, whose
-archive of film includes close to 45,000 <span class="quote">«<span class="quote">ephemeral films</span>»</span>
-(meaning films other than Hollywood movies, films that were never
-copyrighted), Kahle established the Movie Archive. Prelinger let Kahle
-digitize 1,300 films in this archive and post those films on the Internet to
-be downloaded for free. Prelinger's is a for-profit company. It sells copies
-of these films as stock footage. What he has discovered is that after he
-made a significant chunk available for free, his stock footage sales went up
-dramatically. People could easily find the material they wanted to use. Some
-downloaded that material and made films on their own. Others purchased
-copies to enable other films to be made. Either way, the archive enabled
-access to this important part of our culture. Want to see a copy of the
-<span class="quote">«<span class="quote">Duck and Cover</span>»</span> film that instructed children how to save
-themselves in the middle of nuclear attack? Go to archive.org, and you can
-download the film in a few minutes—for free.
-</p><p>
-Here again, Kahle is providing access to a part of our culture that we
-otherwise could not get easily, if at all. It is yet another part of what
-defines the twentieth century that we have lost to history. The law doesn't
-require these copies to be kept by anyone, or to be deposited in an archive
-by anyone. Therefore, there is no simple way to find them.
-</p><p>
-The key here is access, not price. Kahle wants to enable free access to this
-content, but he also wants to enable others to sell access to it. His aim is
-to ensure competition in access to this important part of our culture. Not
-during the commercial life of a bit of creative property, but during a
-second life that all creative property has—a noncommercial life.
-</p><p>
-
-For here is an idea that we should more clearly recognize. Every bit of
-creative property goes through different <span class="quote">«<span class="quote">lives.</span>»</span> In its first
-life, if the creator is lucky, the content is sold. In such cases the
-commercial market is successful for the creator. The vast majority of
-creative property doesn't enjoy such success, but some clearly does. For
-that content, commercial life is extremely important. Without this
-commercial market, there would be, many argue, much less creativity.
-</p><p>
-After the commercial life of creative property has ended, our tradition has
-always supported a second life as well. A newspaper delivers the news every
-day to the doorsteps of America. The very next day, it is used to wrap fish
-or to fill boxes with fragile gifts or to build an archive of knowledge
-about our history. In this second life, the content can continue to inform
-even if that information is no longer sold.
-</p><a class="indexterm" name="id3013571"></a><p>
-The same has always been true about books. A book goes out of print very
-quickly (the average today is after about a year<sup>[<a name="id3013584" href="#ftn.id3013584" class="footnote">117</a>]</sup>). After it is out of print, it can be sold in used book stores
-without the copyright owner getting anything and stored in libraries, where
-many get to read the book, also for free. Used book stores and libraries are
-thus the second life of a book. That second life is extremely important to
-the spread and stability of culture.
-</p><p>
-Yet increasingly, any assumption about a stable second life for creative
-property does not hold true with the most important components of popular
-culture in the twentieth and twenty-first centuries. For
-these—television, movies, music, radio, the Internet—there is no
-guarantee of a second life. For these sorts of culture, it is as if we've
-replaced libraries with Barnes & Noble superstores. With this culture,
-what's accessible is nothing but what a certain limited market demands.
-Beyond that, culture disappears.
-</p><p>
-
-<span class="strong"><strong>For most of</strong></span> the twentieth century, it was
-economics that made this so. It would have been insanely expensive to
-collect and make accessible all television and film and music: The cost of
-analog copies is extraordinarily high. So even though the law in principle
-would have restricted the ability of a Brewster Kahle to copy culture
-generally, the real restriction was economics. The market made it impossibly
-difficult to do anything about this ephemeral culture; the law had little
-practical effect.
-</p><p>
-Perhaps the single most important feature of the digital revolution is that
-for the first time since the Library of Alexandria, it is feasible to
-imagine constructing archives that hold all culture produced or distributed
-publicly. Technology makes it possible to imagine an archive of all books
-published, and increasingly makes it possible to imagine an archive of all
-moving images and sound.
-</p><p>
-The scale of this potential archive is something we've never imagined
-before. The Brewster Kahles of our history have dreamed about it; but we are
-for the first time at a point where that dream is possible. As Kahle
-describes,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id3013678"></a><p>
-It looks like there's about two to three million recordings of music.
-Ever. There are about a hundred thousand theatrical releases of movies,
-… and about one to two million movies [distributed] during the
-twentieth century. There are about twenty-six million different titles of
-books. All of these would fit on computers that would fit in this room and
-be able to be afforded by a small company. So we're at a turning point in
-our history. Universal access is the goal. And the opportunity of leading a
-different life, based on this, is … thrilling. It could be one of the
-things humankind would be most proud of. Up there with the Library of
-Alexandria, putting a man on the moon, and the invention of the printing
-press.
-</p></blockquote></div><p>
-
-Kahle is not the only librarian. The Internet Archive is not the only
-archive. But Kahle and the Internet Archive suggest what the future of
-libraries or archives could be. <span class="emphasis"><em>When</em></span> the commercial
-life of creative property ends, I don't know. But it does. And whenever it
-does, Kahle and his archive hint at a world where this knowledge, and
-culture, remains perpetually available. Some will draw upon it to understand
-it; some to criticize it. Some will use it, as Walt Disney did, to re-create
-the past for the future. These technologies promise something that had
-become unimaginable for much of our past—a future
-<span class="emphasis"><em>for</em></span> our past. The technology of digital arts could make
-the dream of the Library of Alexandria real again.
-</p><p>
-Technologists have thus removed the economic costs of building such an
-archive. But lawyers' costs remain. For as much as we might like to call
-these <span class="quote">«<span class="quote">archives,</span>»</span> as warm as the idea of a
-<span class="quote">«<span class="quote">library</span>»</span> might seem, the <span class="quote">«<span class="quote">content</span>»</span> that is
-collected in these digital spaces is also someone's <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span>
-And the law of property restricts the freedoms that Kahle and others would
-exercise.
-</p><a class="indexterm" name="id3013749"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3013133" href="#id3013133" class="para">115</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="id3013136"></a> <a class="indexterm" name="id3013144"></a> The temptations remain, however. Brewster Kahle reports that the
-White House changes its own press releases without notice. A May 13, 2003,
-press release stated, <span class="quote">«<span class="quote">Combat Operations in Iraq Have Ended.</span>»</span>
-That was later changed, without notice, to <span class="quote">«<span class="quote">Major Combat Operations in
-Iraq Have Ended.</span>»</span> E-mail from Brewster Kahle, 1 December 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3013376" href="#id3013376" class="para">116</a>] </sup>
+Dette er en egenskap med internettet som Orwell visse satt pris på. I den
+dystre verden beskrevet i <em class="citetitle">1984</em> ble gamle aviser
+kontinuerlig oppdatert for å sikre at gjeldende oppfattning av verden,
+godkjent av myndighetene, ikke ble motsagt av gamle nyhetsmeldinger.
+</p><p>
+
+
+Tusenvis av arbeidere redigerte konstant fortiden, hvilket gjorde at det
+aldri var mulig å vite om historien du leste i dag var historien som ble
+trykket den datoen som sto ført opp på papiret.
+</p><p>
+Det er det samme med internettet. Hvis du besøker en nettside i dag så har
+du ingen måte å vite om innholdte du leser nå er det samme som innholdet du
+leste tidligere. Siden kan se helt lik ut, men innholdet kan ganske enkelt
+vær helt annerledes. Internettet er Orwells bibliotek—kontinuerlig
+oppdatert, uten en pålitelig hukommelse.
+</p><a class="indexterm" name="idp4609040"></a><a class="indexterm" name="idp4610488"></a><p>
+I hvert fall før Way Back Machine dukket opp. Ved hjelp av Way Back
+Machine, og Internettarkivet som ligger til grunn for denne, så kan du se
+hvordan internettet var. Du har mulighet til å se det du husker. Og
+kanskje viktigere, så har du mulighet til å finne det du ikke husker og det
+andre kanskje fortrekker at du glemmer.<sup>[<a name="idp4611648" href="#ftn.idp4611648" class="footnote">115</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp4613744"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Vi tar det</strong></span> for gitt at vi kan gå tilbake
+å se det vi husker å ha lest. Tenk for eksempel på aviser. Hvis du ønsker å
+studenere reaksjonene i lokalavisen din om raseopprørene i Watts i 1965,
+eller til vannkanonen til Bull Connor i 1963, så kan du gå til ditt lokale
+bibliotek og se i avisene. Disse artiklene finnes sannsynligvis på
+microfiche. Hvis du er heldig, så eksisterer de også på papir. Uansett, så
+står du fritt til, ved å bruke et bibliotek, å gå tilbake for å
+huske—ikke bare det som er behagelig å huske, men å huske noe som er
+nær sannheten.
+</p><p>
+Det sies at de som ikke husker historien er dømt til å gjenta den. Det er
+ikke helt riktig. Vi <span class="emphasis"><em>alle</em></span> glemmer historien. Nøkkelen
+er hvorvidt vi har en måte å gå tilbake for å gjenoppdage det vi har glemt.
+Helt konkret er nøkkelen hvorvidt en objektiv fortid kan holde oss ærlige.
+Biblioteker bidrar til dette, ved å samle innhold og ta vare på det, for
+skolebarn, for forskere, for bestemor. Et fritt samfunn forutsetter denne
+kunnskapen.
+</p><p>
+
+Internettet var en unntak fra denne forutsetningen. Før Internettarkivet
+var det ikke mulig å gå tilbake. Internettet var i essens et flyktig
+medium. Og likevel, etter hvert som det ble viktigere og viktigere i å
+forme og reformere samfunnet, så blir det viktigere og viktigere å bevare
+det i en eller annen historisk form. Det er helt sært å tenke på at vi har
+masse arkiver med aviser fra små tettsteder rundt om i hele verden, men det
+finnes bare en kopi av internettet—den som blir oppbevart av
+Internettarkivet.
+</p><p>
+Brewster Kahle er stifter av Internettarkivet. Han var en svært vellykket
+internett-entreprenør etter at han hadde vært en vellykket data-forsker. På
+1990-tallet bestemte Kahle seg at han hadde hatt nok suksess som
+forretningsmann, og at det var på tide å lykkes på et annet område. Derfor
+lanserte han en serie prosjekter som ble utformet for å arkivere menneskelig
+kunnskap. Internettarkivet var bare det første av prosjektene til denne
+*Andrew Carnige* for internettet. I desember 2002 hadde arkivet over ti
+milliard sider, og det vokste med omtrent en milliard sider i måneden.
+</p><a class="indexterm" name="idp4619080"></a><a class="indexterm" name="idp4619456"></a><a class="indexterm" name="idp4619832"></a><a class="indexterm" name="idp4620240"></a><a class="indexterm" name="idp4620632"></a><a class="indexterm" name="idxnewscoverage2"></a><p>
+Way Back Machine er det største arkivet over menneskelig kunnskap i
+menneskehetens historie. Ved slutten av 2002 inneholdt det <span class="quote">«<span class="quote">to hundre
+og tredve terrabyte med materiale</span>»</span>—og var <span class="quote">«<span class="quote">ti ganger
+større enn kongressbiblioteket</span>»</span>. Og dette var bare det første av
+arkivene som Kahle gikk i gang med å bygge. I tillegg til Internettarkivet
+er Kahle i gang med å konstruere TV-arkivet. TV, viser det seg, er enda mer
+flyktig enn internettet. Selv om mye av kulturen i det tjuende århundret ble
+til gjennom fjernsyn, så er bare en liten andel av den kulturen tilgjengelig
+for de som vil se det i dag. Tre timer med nyheter blir tatt opp hver kveld
+av Vanderbilt University—takket være et spesifikt unntak i
+opphavsrettsloven. Det innholdet blir gjort søkbart og er tilgjengelig for
+forskere for en svært lav avgift. <span class="quote">«<span class="quote">Men bortsett fra det, så er [TV]
+nesten fullstendig utilgjengelig</span>»</span>, fortalte Kahle meg. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis
+du er Barbara Walters så kan du få tilgang til [arkivene], men hva hvis du
+bare er en student?</span>»</span> Som Kahle formulete det,
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp4625192"></a><a class="indexterm" name="idp4625584"></a><p>
+
+Husker du da Dan Quayle snakket med Murphy Brown? Husker du den uvirkelige
+opplevelsen av samtalen som gikk frem og tilbake mellom en politiker og en
+fiktig TV-karakter? Hvis du var en student som ønsket å studere dette, og
+du ønsket å få tak i den originale samtalen som gikk frem og tilbake mellom
+de to og <em class="citetitle">60 Minutes</em>-episoden som kom ut etter dette
+… så ville det være nesten umulig … Dette materialet er nesten
+umulig å finne. …
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4627448"></a><p>
+Hvorfor er det slik? Hvor er den delen av kulturen vår som er lagret i
+aviser tilgjengelige til evig tid, mens ikke den delen som er lagret på
+videobånd er det? Hvorfor har vi laget en verden der forskere som forsøker
+a forstå effekten av media på Amerika i det nittende århundre har en enklere
+jobb enn forskere som forsøker å forstå effekten av media på Amerika i det
+tjuende århundre?
+</p><p>
+Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
+amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
+biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og
+sikre at det fantes en kopi av verket tilgjenggelig når vernetiden utløp,
+slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
+</p><a class="indexterm" name="idp4629720"></a><a class="indexterm" name="idp4630144"></a><p>
+Disse reglene gjalt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket
+et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble
+gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de
+deponerte filmene—så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var
+det mer enn 5475 filmer deponert og <span class="quote">«<span class="quote">lånt tilbake</span>»</span>. Dermed var
+det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp.
+Eksemplaret eksisterer—hvis den finnes i det hele tatt—i
+arkivbiblioteket til filmselskapet.<sup>[<a name="idp4631216" href="#ftn.idp4631216" class="footnote">116</a>]</sup>
+</p><p>
+Det samme er generelt sett sant også for TV. Fjernsynssendinger var
+opprinnelig ikke oppphavsrettsbeskyttet—det fantes ingen måte å ta opp
+kringkastinger, så det var ikke noe frykt for <span class="quote">«<span class="quote">tyveri</span>»</span>. Men
+etter hvert som teknologien gjorde det mulig å ta opp TV-sendinger, baserte
+kringkastere seg i større grad på loven. Loven krevde at de laget et
+eksemplar av hver kringkastingssending for at verk skulle bli
+<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet</span>»</span>. Men disse eksemplarene ble kun lagret
+hos kringkastingsselskapene. Intet bibliotek hadde noen rettigheter knyttet
+til dem, og myndighetene gjorde ikke krav på dem. Innholdet fra denne delen
+av amerikansk kultur er i praksis usynlig for alle som kunne tenke seg å se
+den.
+</p><a class="indexterm" name="idp4635392"></a><p>
+
+Kahle ivret etter å rette på dette. Før 11. september 2001 hadde han og
+hans allierte begynt å ta opp TV. De valgte tjue stasjoner rundt om i
+verden og trykket på opptaksknappen. Etter 11. september jobbet Kahle med
+et dusin andre og valgte tjue stasjoner verden rundt og 11. oktober 2001 ut
+alt dekningen derfra for uken rundt 11. september fritt tilgjengelig på
+nett. Envher kunne se hvordan nyhetsmeldingene verden rundt dekket
+hendelsene den dagen.
+</p><a class="indexterm" name="idp4636848"></a><a class="indexterm" name="idp4637224"></a><a class="indexterm" name="idp4637768"></a><a class="indexterm" name="idp4638432"></a><a class="indexterm" name="idp4638984"></a><a class="indexterm" name="idp4639376"></a><a class="indexterm" name="idp4639800"></a><a class="indexterm" name="idp4640216"></a><p>
+Kahle hadde samme idé for film. I samarbeid med Rick Relinger, hvis
+filmarkiv inneholder nesten 45 000 <span class="quote">«<span class="quote">flyktige filmer</span>»</span> (i
+betydningen filmer som ikke er Hollywood-filmer, filmer som aldri ble
+opphavsrettsbeskyttet), etablerte Kahle Filmarkivet. Prelinger lot Kahle
+digitalisere 1 300 filmer i dette arkivet og publisere disse filmene på
+internettet for gratis nedlasting. Prelingers selskap er et kommersielt
+selskap og selger eksemplarer av disse filmene som klipparkiv. Det han
+oppdaget etter at han gjorde en anseelig andel gratis tilgjengelig, var at
+salget av klipparkivmaterialet steg dramatisk. Folk kunne nå enkelt finne
+materialet som de ønsket å bruke. Noen lastet ned materialet og laget
+filmer på egen hånd. Andre kjøpte kopier for å gjøre det mulig å lage andre
+filmer. Uansett gjorde arkivet det mulig å få tilgang til denne viktige
+delen av vår kultur. Vil du se et eksemplar av <span class="quote">«<span class="quote">Dukk og skjul
+deg</span>»</span>-filmen som gir barn instrukser om hvordan de skal redde seg selv
+under et atomangrep? Besøk archive.org og du kan laste ned filmen på noen
+få minutter—gratis.
+</p><p>
+Nok en gang gir Kahle tilgang til en del av vår kultur som vi ellers ikke
+ville fått enkel tilgang til, hvis vi i det hele tatt fikk tilgang. Det er
+nok en del av det som definerer det tjuende århundret som er tapt i
+historien. Loven krever ikke at disse eksemplarene oppevares av noen, eller
+at de skal deponeres for å arkiveres av noen. Dermed er det ikke noen enkel
+måte å finne dem.
+</p><p>
+Og nøkkelen her er tilgang, ikke pris. Kahle ønsker å gjøre det mulig å få
+ubegrenset tilgang til dette innholdet, men han ønsker også at andre skal ha
+mulighet til å selge tilgang til det. Målet hans er å sikre konkurranse
+rundt tilgang til denne viktige delen av kuturen vår. Ikke i den
+kommersielle delen av en kreativ eiendoms liv, men i løpet av det andre
+liven som all kreativ eiendom har—et ikke-kommersielt liv.
+</p><p>
+
+For her er en idé som vi bør kjenne bedre. Hver bit av kreativ eiendom går
+igjennom ulike <span class="quote">«<span class="quote">liv</span>»</span>. I dens første liv, hvis skaperen er
+heldig, blir innholdet solgt. I slike tilfeller er det kommersielle
+markedet en suksess for skaperen. Det store flertallet av kreativ eiendom
+nyter ikke slik suksess, men noen gjør helt klart dette. For det innholdet
+er kommersielt liv ekstremt viktig. Uten dette kommersielle markedet hevder
+mange at det ville vært mindre kreativitet.
+</p><p>
+Etter at det kommersielle livet til kreativ eiendom har tatt slutt, har vår
+tradisjon alltid støttet opp om et andre liv. En avis leverer nyheter hver
+dag på dørkarmen til Amerika. Neste dag blir det brukt til å pakke inn fiks
+eller fylle bokser med skjøre gaver eller til å bygge et arkiv med kunnskap
+om vår historie. Dette er det andre live, der innholdet kan fortsatt
+informere selv om informasjonen ikke lenger blir solgt.
+</p><a class="indexterm" name="idp4646544"></a><p>
+Det samme har alltid vært tilfelle for bøker. En bok blir utsolgt fra
+forlaget svært raskt (i dag skjer det i snitt etter et år<sup>[<a name="idp4647504" href="#ftn.idp4647504" class="footnote">117</a>]</sup>). Etter at den er utsolgt fra forlaget kan den
+selges i bruktbokhandler uten at opphavsrettsinnehaveren får noe. Den kan
+også oppbevares i biblioteker, hvor mange får mulighet til å lese boken,
+helt gratis. Bruktbokhandler og biblioteker er dermed det andre livet til en
+bok. Dette andre livet er ekstremt viktig for spredningen og stabiliteten
+til kulturen.
+</p><p>
+Likevel gjelder i stadig mindre grad antagelsen om et stabilt annet liv for
+kreativ eiendom de viktigste komponentene som utgjør populærkulturen i det
+tjuende og tjueførste århundre. For disse—TV, filmer, musikk, radio,
+internettet—finnes det ingen garanti for et annet liv. For denne
+typen kultur, er det som om vi har byttet ut biblioteker med Barnes &
+Noble-supermarkeder. Med denne kulturen er det ingenting annet tilgjengelig
+enn det som et visst begrenset marked etterspør. Ut over det forsvinner
+kulturen.
+</p><p>
+
+<span class="strong"><strong>I det meste</strong></span> av det tjuende århundre var
+det økonomi som sørget for dette. Det ville vært sinnsykt dyrt a samle og
+gjøre alt av TV, film og musikk tilgjengelig: Kostnaden for analoge
+eksemplarer er ekstremt høy. Så selv om loven i prinsippet ville ha
+begrenset muligheten for en som Brewster Kahle til å kopiere kulturen
+generelt, så var den reelle begresningen økonomi. Markedet gjorde det helt
+umulig å gjøre noe med denne flyktige kulturen. Loven hadde liten praktisk
+effekt.
+</p><p>
+Kanskje den viktigste enkeltegenskapen i den digitale revolusjonen er at for
+første gang siden biblioteket i Aleksandria er det gjennomførbart å tenke
+seg å lage et arkiv som kan holde all kultur som er produsert eller
+distribuert offentlig. Teknologien gjør det mulig å forestille seg et arkiv
+med alle bøker som er publisert, og gjør det stadig enklere å forestille seg
+et arkiv over alle bevegelige bilder og lyd.
+</p><p>
+Omfanget for dette potensielle arkivet er noe vi aldri har forstilt oss
+før. Folk som Brewster Kahle har drømt om det opp igjennom historien, men
+vi er for første gang ved et punkt der denne drømmen er mulig. Som Kahle
+beskriver det,
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp4655408"></a><p>
+Det ser ut til at det er omtrent to til tre millioner opptak av musikk. I
+gjennom hele historien. Det er omtrent hundre tusen kinofilmer utgitt,
+… og omtrent en til to millioner filmer [distribuert] i løpet av det
+tjuende århundret. Det finnes omtrente tjueseks millioner ulike boktitler.
+Alt dette vil få plass på datamaskiner som ville få plas i dette rommet og
+et lite firma villa ha råd til det. Så vi er ved et vendepunkt i
+historien. Universell tilgang er målet. Og utsikten til å få et annet liv
+basert på dette er … spennende. Det kan bli en av de tingene som
+menneskeheten ville være mest stolt av. Helt der oppe blant biblioteket i
+Aleksandria, plassere en mann på månen, og oppfinnelsen av trykkpressen.
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp4656144"></a><p>
+
+Kahle er ikke den eneste bibliotekaren. Internetarkivet er ikke det eneste
+arkivet. Men Kahle og Internetarkivet antyder hva fremtiden for biblioteker
+eller arkiver kunne være. Jeg vet ikke <span class="emphasis"><em>når</em></span> det
+kommersielle liven til kreativ eiendom tar slutt. Men det gjør det. Og
+uansett når det skjer, hinter Kahle og hans arkiv om en verden hvor denne
+kunnskapen, og kulturen, forblir tilgjengelig til evig tid. Noen vil bruke
+det for å forstå det. Andre for å kritisere det. Noen vil bruke det, slik
+Walt Disney gjorde, for å gjenskape fortiden for fremtiden. Disse
+teknologiene har lovnaden om noe som hadde blitt umulig å tenke seg i store
+deler av vår fortid—en fremtid <span class="emphasis"><em>for</em></span> vår
+fortid. Teknologien til digital kunst kunne gjøre drømmen om biblioteket i
+Aleksandria virkelig igjen.
+</p><p>
+Teknologer har dermed fjernet den økonomiske kostnaden med å bygge et slikt
+arkiv. Men advokatkostnadene består. For uansett hvor mye vi ønsker å
+kalle dette <span class="quote">«<span class="quote">arkiver</span>»</span>, og uansett hvor koselig idéen om et
+<span class="quote">«<span class="quote">bibliotek</span>»</span> kan virke, så er <span class="quote">«<span class="quote">innholdet</span>»</span> som er
+samlet i disse digitale områdene også noens <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. Og
+eiendoms-lover begrenser friheten til folk som Kahle.
+</p><a class="indexterm" name="idp4661776"></a><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4611648" href="#idp4611648" class="para">115</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp4611840"></a> <a class="indexterm" name="idp4612392"></a> Fristelsene er dog der fortsatt. Brewster Kahle forteller at Det
+hvite hus endrer sine egne pressemeldinger uten varsel. En pressemelding
+fra 13. mai 2003 inneholdt <span class="quote">«<span class="quote">Kampoperasjoner i Irak er over</span>»</span>.
+Det ble senere endret, uten varsel, til <span class="quote">«<span class="quote">Større kampoperasjoner i Irak
+er over</span>»</span>. Epost fra Brewster Kahle, 1. desember 2003.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4631216" href="#idp4631216" class="para">116</a>] </sup>
Doug Herrick, <span class="quote">«<span class="quote">Toward a National Film Collection: Motion Pictures at
Quarterly</em> 13 nos. 2–3 (1980): 5; Anthony Slide,
<em class="citetitle">Nitrate Won't Wait: A History of Film Preservation in the United
States</em> ( Jefferson, N.C.: McFarland & Co., 1992), 36.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3013584" href="#id3013584" class="para">117</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4647504" href="#idp4647504" class="para">117</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id3013587"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
+<a class="indexterm" name="idp4647696"></a> Dave Barns, <span class="quote">«<span class="quote">Fledgling Career
in Antique Books: Woodstock Landlord, Bar Owner Starts a New Chapter by
-Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 5
-September 1997, at Metro Lake 1L. Of books published between 1927 and 1946,
-only 2.2 percent were in print in 2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First
-Sale Doctrine in the Era of Digital Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston
-College Law Review</em> 44 (2003): 593 n. 51.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Chapter 10. Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Chapter 10. Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="id3013772"></a><a class="indexterm" name="id3013778"></a><p>
-<span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> has been the president of
-the Motion Picture Association of America since 1966. He first came to
-Washington, D.C., with Lyndon Johnson's administration—literally. The
-famous picture of Johnson's swearing-in on Air Force One after the
-assassination of President Kennedy has Valenti in the background. In his
-almost forty years of running the MPAA, Valenti has established himself as
-perhaps the most prominent and effective lobbyist in Washington.
-</p><a class="indexterm" name="id3013792"></a><a class="indexterm" name="id3013807"></a><a class="indexterm" name="id3013814"></a><a class="indexterm" name="id3013820"></a><a class="indexterm" name="id3013826"></a><a class="indexterm" name="id3013832"></a><a class="indexterm" name="id3013839"></a><p>
-The MPAA is the American branch of the international Motion Picture
-Association. It was formed in 1922 as a trade association whose goal was to
-defend American movies against increasing domestic criticism. The
-organization now represents not only filmmakers but producers and
-distributors of entertainment for television, video, and cable. Its board is
-made up of the chairmen and presidents of the seven major producers and
-distributors of motion picture and television programs in the United States:
-Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM, Paramount Pictures, Twentieth
-Century Fox, Universal Studios, and Warner Brothers.
-</p><p>
-
-
-Valenti is only the third president of the MPAA. No president before him has
-had as much influence over that organization, or over Washington. As a
-Texan, Valenti has mastered the single most important political skill of a
-Southerner—the ability to appear simple and slow while hiding a
-lightning-fast intellect. To this day, Valenti plays the simple, humble
-man. But this Harvard MBA, and author of four books, who finished high
-school at the age of fifteen and flew more than fifty combat missions in
-World War II, is no Mr. Smith. When Valenti went to Washington, he mastered
-the city in a quintessentially Washingtonian way.
-</p><p>
-In defending artistic liberty and the freedom of speech that our culture
-depends upon, the MPAA has done important good. In crafting the MPAA rating
-system, it has probably avoided a great deal of speech-regulating harm. But
-there is an aspect to the organization's mission that is both the most
-radical and the most important. This is the organization's effort,
-epitomized in Valenti's every act, to redefine the meaning of
-<span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span>
-</p><p>
-In 1982, Valenti's testimony to Congress captured the strategy perfectly:
+Adopting Business,</span>»</span> <em class="citetitle">Chicago Tribune</em>,
+5. september 1997, ved Metro Lake 1L. For bøker publisert mellom 1927 og
+1946, var kun 2,2 prosent fortsatt tilgjengelig fra forlaget
+2002. R. Anthony Reese, <span class="quote">«<span class="quote">The First Sale Doctrine in the Era of Digital
+Networks,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston College Law Review</em> 44
+(2003): 593 n. 51.Dave barns, "fledgling karriere i antikke bøker: woodstock
+utleier, bar eier starter et nytt kapittel ved å innta virksomhet," chicago
+tribune, 5 september 1997, på t lake 1 l. bøker publisert mellom 1927 og
+1946, bare 2,2 prosent var i Skriv ut i 2002. r. anthony reese, "den første
+salg doktrinen i tid med digitale nettverk," boston college lov gå gjennom
+44 (2003): 593 n. 51.
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel ti: «Eiendom»"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="property-i"></a>Kapittel ti: <span class="quote">«<span class="quote">Eiendom</span>»</span></h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp4663496"></a><a class="indexterm" name="idp4663912"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Jack Valenti</strong></span> har vært president for
+Motion Picture Assication of America siden 1966. Han ankom Washing D.C. med
+Lyndon Johnson-administrasjonen—bokstavlig talt. På det berømte
+bildet av edsavleggingen til Johnson på Air Force One etter snikmordet på
+president Kennedy befinner Valenti seg i bakgrunnen. I sine nesten ført år
+som leder av MPAA har Valenti etablert seg som kanskje den mest synlige og
+effektive lobbyisten i Washington.
+</p><a class="indexterm" name="idp4664808"></a><a class="indexterm" name="idp4666168"></a><a class="indexterm" name="idp4666576"></a><a class="indexterm" name="idp4666976"></a><a class="indexterm" name="idp4667392"></a><a class="indexterm" name="idp4667816"></a><a class="indexterm" name="idp4668232"></a><p>
+MPAA er den amerikanske grenen av den internasjonale filmforeningen. Den ble
+stiftet i 1922 som en handelsforening hvis mål var å forsvare amerikanske
+filmer mot økende kritikk innenlands. Organisasjonen representerer nå ikke
+bare filmskapere, med også produsenter og distributører av underholdning for
+TV, video og kabel-TV. Styret er satt sammen av styrelederne og
+presidentene i de syv største produsentene og distributørene for film og
+TV-programmer i USA: Walt Disney, Sony Pictures Entertainment, MGM,
+Paramount Pictures, Twentieth Centory Fox, Universal Studios og Warner
+Brothers.
+</p><p>
+
+
+Valenti er den tredje presidenten for MPAA. Ingen president før han har
+hatt like mye innflytelse over organisasjonen, eller over Washington.
+Valenti, som kommer fra Texas, har mestret den viktigste politiske
+enkeltferdighet som trengs av en fra sørstatene—evnen til å fremstå
+enkel og treg mens en skjuler sitt lynraske intellekt. Valenti spiller
+fortsatt en enkel og ydmyk man. Men denne mannen, med MBA fra Harward har
+skrevet fire bøker, fullført videregående skole i en alder av femten år og
+fløyet mer enn femti kampoppdrag under andre verdenskrig, er ingen
+Mr. Smith. Da Valenti dro til Washington mestret han byen like godt som en
+innfødt.
+</p><p>
+Ved å forsvare kunstnerisk frihet og ytringsfrihet som vår kultur er
+avhengig av, så har MPAA gjort viktig og positivt arbeide. Ved å utarbeide
+MPAAs klassifiseringsystem har de antagelig unngått betydelig skade på
+talefriheten. Men det er et aspekt ved organisasjonens mål som både er det
+mest radikale og det viktigste. Dette er organisasjonens innsats,
+personifisert i alt Valenti gjør, for å omdefiniere betydningen av
+<span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>.
+</p><p>
+Valentis vitnemål i 1982 til kongressen fanget denne strategien perfekt:
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
No matter the lengthy arguments made, no matter the charges and the
counter-charges, no matter the tumult and the shouting, reasonable men and
accorded the same rights and protection resident in all other property
owners in the nation</em></span>. That is the issue. That is the
question. And that is the rostrum on which this entire hearing and the
-debates to follow must rest.<sup>[<a name="id3013910" href="#ftn.id3013910" class="footnote">118</a>]</sup>
+debates to follow must rest.<sup>[<a name="idp4673600" href="#ftn.idp4673600" class="footnote">118</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-The strategy of this rhetoric, like the strategy of most of Valenti's
-rhetoric, is brilliant and simple and brilliant because simple. The
-<span class="quote">«<span class="quote">central theme</span>»</span> to which <span class="quote">«<span class="quote">reasonable men and
-women</span>»</span> will return is this: <span class="quote">«<span class="quote">Creative property owners must be
-accorded the same rights and protections resident in all other property
-owners in the nation.</span>»</span> There are no second-class citizens, Valenti
-might have continued. There should be no second-class property owners.
-</p><p>
-This claim has an obvious and powerful intuitive pull. It is stated with
-such clarity as to make the idea as obvious as the notion that we use
-elections to pick presidents. But in fact, there is no more extreme a claim
-made by <span class="emphasis"><em>anyone</em></span> who is serious in this debate than this
-claim of Valenti's. Jack Valenti, however sweet and however brilliant, is
-perhaps the nation's foremost extremist when it comes to the nature and
-scope of <span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span> His views have
-<span class="emphasis"><em>no</em></span> reasonable connection to our actual legal tradition,
-even if the subtle pull of his Texan charm has slowly redefined that
-tradition, at least in Washington.
-</p><p>
-While <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> is certainly <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span>
-in a nerdy and precise sense that lawyers are trained to
-understand,<sup>[<a name="id3013979" href="#ftn.id3013979" class="footnote">119</a>]</sup> it has never been the case,
-nor should it be, that <span class="quote">«<span class="quote">creative property owners</span>»</span> have been
-<span class="quote">«<span class="quote">accorded the same rights and protection resident in all other
-property owners.</span>»</span> Indeed, if creative property owners were given the
-same rights as all other property owners, that would effect a radical, and
-radically undesirable, change in our tradition.
-</p><p>
-Valenti knows this. But he speaks for an industry that cares squat for our
-tradition and the values it represents. He speaks for an industry that is
-instead fighting to restore the tradition that the British overturned in
-1710. In the world that Valenti's changes would create, a powerful few would
-exercise powerful control over how our creative culture would develop.
-</p><p>
-
-I have two purposes in this chapter. The first is to convince you that,
-historically, Valenti's claim is absolutely wrong. The second is to convince
-you that it would be terribly wrong for us to reject our history. We have
-always treated rights in creative property differently from the rights
-resident in all other property owners. They have never been the same. And
-they should never be the same, because, however counterintuitive this may
-seem, to make them the same would be to fundamentally weaken the opportunity
-for new creators to create. Creativity depends upon the owners of
-creativity having less than perfect control.
-</p><p>
-Organizations such as the MPAA, whose board includes the most powerful of
-the old guard, have little interest, their rhetoric notwithstanding, in
-assuring that the new can displace them. No organization does. No person
-does. (Ask me about tenure, for example.) But what's good for the MPAA is
-not necessarily good for America. A society that defends the ideals of free
-culture must preserve precisely the opportunity for new creativity to
-threaten the old.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>To get</strong></span> just a hint that there is
-something fundamentally wrong in Valenti's argument, we need look no further
-than the United States Constitution itself.
-</p><p>
-The framers of our Constitution loved <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> Indeed, so
-strongly did they love property that they built into the Constitution an
-important requirement. If the government takes your property—if it
-condemns your house, or acquires a slice of land from your farm—it is
-required, under the Fifth Amendment's <span class="quote">«<span class="quote">Takings Clause,</span>»</span> to pay
-you <span class="quote">«<span class="quote">just compensation</span>»</span> for that taking. The Constitution thus
-guarantees that property is, in a certain sense, sacred. It cannot
-<span class="emphasis"><em>ever</em></span> be taken from the property owner unless the
-government pays for the privilege.
-</p><p>
-
-Yet the very same Constitution speaks very differently about what Valenti
-calls <span class="quote">«<span class="quote">creative property.</span>»</span> In the clause granting Congress the
-power to create <span class="quote">«<span class="quote">creative property,</span>»</span> the Constitution
-<span class="emphasis"><em>requires</em></span> that after a <span class="quote">«<span class="quote">limited time,</span>»</span>
-Congress take back the rights that it has granted and set the
-<span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> free to the public domain. Yet when
-Congress does this, when the expiration of a copyright term
-<span class="quote">«<span class="quote">takes</span>»</span> your copyright and turns it over to the public domain,
-Congress does not have any obligation to pay <span class="quote">«<span class="quote">just
-compensation</span>»</span> for this <span class="quote">«<span class="quote">taking.</span>»</span> Instead, the same
-Constitution that requires compensation for your land requires that you lose
-your <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> right without any compensation at all.
-</p><p>
-The Constitution thus on its face states that these two forms of property
-are not to be accorded the same rights. They are plainly to be treated
-differently. Valenti is therefore not just asking for a change in our
-tradition when he argues that creative-property owners should be accorded
-the same rights as every other property-right owner. He is effectively
-arguing for a change in our Constitution itself.
-</p><p>
-Arguing for a change in our Constitution is not necessarily wrong. There
-was much in our original Constitution that was plainly wrong. The
-Constitution of 1789 entrenched slavery; it left senators to be appointed
-rather than elected; it made it possible for the electoral college to
-produce a tie between the president and his own vice president (as it did in
-1800). The framers were no doubt extraordinary, but I would be the first to
-admit that they made big mistakes. We have since rejected some of those
-mistakes; no doubt there could be others that we should reject as well. So
-my argument is not simply that because Jefferson did it, we should, too.
-</p><p>
-Instead, my argument is that because Jefferson did it, we should at least
-try to understand <span class="emphasis"><em>why</em></span>. Why did the framers, fanatical
-property types that they were, reject the claim that creative property be
-given the same rights as all other property? Why did they require that for
-creative property there must be a public domain?
-</p><p>
+Strategien for denne retorikken, som strategien til det meste av Valentis
+retorikk, er strålende og enkel og strålede fordi den er enkel. Det
+<span class="quote">«<span class="quote">sentrale temaet</span>»</span> som <span class="quote">«<span class="quote">fornuftige menn og kvinner</span>»</span>
+vil komme tilbake til er dette: <span class="quote">«<span class="quote">Kreative eiendomseiere må få de samme
+rettigheter og beskyttelse som gis til alle andre eiendomseiere i
+nasjonen</span>»</span>. Det finnes ikke annenrangs borgere, kunne Valenti
+fortsatt. Det bør ikke finnes noen annenrangs eiendomseiere.
+</p><p>
+Denne påstanden har en åpenbar og kraftig intuitiv appell. Den er uttrykt
+med slik klarhet for å gjøre idéen like åpenbar som oppfatningen om at vi
+bruker avstemming for å velge presidenter. Men faktum er at det ikke er mer
+ekstreme påstander fremmet av <span class="quote">«<span class="quote">noen</span>»</span> som er seriøs i denne
+debatten enn denne påstanden fra Valenti. Jack Valenti, uansett hvor
+hyggelig og brilliant han fremstår, er kanskje nasjonens fremste ekstremist
+når det gjelder egenskapene og rekkeviden for <span class="quote">«<span class="quote">kreativ
+eiendom</span>»</span>. Hans syn har <span class="emphasis"><em>ingen</em></span> fornuftig
+forbindelse til vår faktiske juridiske tradisjon, selv om subtile påvirkning
+fra hans Texas-sjarm sakte har endret definisjonen på denne tradisjonen, i
+hvert fall i Washington.
+</p><p>
+Mens <span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span> helt klart er <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> på
+en nerdete og presis måte som advokater er trent til å forstå,<sup>[<a name="idp4679256" href="#ftn.idp4679256" class="footnote">119</a>]</sup> så har det aldri vært tilfelle, og det bør det
+heller ikke være, at <span class="quote">«<span class="quote">eiere av kreativ eiendom</span>»</span> har fått
+<span class="quote">«<span class="quote">tildelt de samme rettigheter og beskyttelser som alle andre
+eiendomseiere</span>»</span>. Faktisk ville det være en radikal og radikalt
+uønsket endring i vår tradisjon hvis eiere av kreativ eiendom ble gitt de
+samme rettighetene som alle andre eiendomseiere.
+</p><p>
+Valenti vet dette. Men han snakker på vegne av en industri som ikke bryr
+seg om vår tradisjon og verdiene den representerer. Han snakker i stedet
+for en industri som sloss for å gjeninnføre tradisjonen som britene gjorde
+slutt på i 1710. I verden skapt av endringene Valenti foreslår, vil noen få
+mektige aktører utøve kraftig kontroll over hvordan vår kreative kultur får
+utvikle seg.
+</p><p>
+
+Jeg har to formål med dette kapittelet. Dte første er å overbevise deg om
+at historisk sett er Valentis påstander helt gale. Det andre er å
+overbevise deg om at det ville være forferdelig galt av oss å avvise får
+historie. Vi har alltid behandlet kreative eiendomsretter forskjellig fra
+rettighetene som hører til alle andre eiendomseiere. De har aldri vært
+like. Og de bør aldri bli like, uansett hvor lite intititivt det kan virke,
+for å gjøre dem like ville være å fundamentalt svekke muligheten for nye
+skapere til å skape. Kreativitet er avhengig av at eierne av kreativitet
+ikke har perfekt kontroll.
+</p><p>
+Organisasjoner som MPAA, der styret inkluderer de mektigste av den gamle
+garde, hra liten interesse, på tross av deres retorikk, i å sikre at det nye
+kan erstatte dem. Ingen organisasjon har det. Ingen person har det. (Spør
+for eksempel meg om ansettelsestrygghet.) Men det som er bra for MPA er
+ikke nødvendigvis bra for Amerika. Et samfunn som forsvarer idealene til en
+fri kultur må ta vare på spesielt muligheten for ny kreativitet til å true
+den gamle.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>For å få</strong></span> et lite hint om at det er noe
+fundamentalt galt med Valentis argument trenger vi ikke se lenger en til
+grunnloven til USA.
+</p><p>
+Forfatterne av vår grunnlov elsket <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>. De elsket de
+eiendom så sterkt at de bygde inn en viktig forutsetning i grunnloven. Hvis
+myndigheten tar din eiendom—hvis den kondemnerer huset ditt eller
+eksproprierer et stykke land fra gården din—så er det et krav, i følge
+det femte grunnlovstilleggets <span class="quote">«<span class="quote">beslagleggings-avsnitt</span>»</span>, at du
+må få <span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> hvis noe blir beslaglagt.
+Grunnloven garanterer dermed at eiendom på en måte er urenkelig. Den kan
+<span class="emphasis"><em>aldri</em></span> tas fra eiendomseieren med mindre myndighetene
+betaler for det privilegiet.
+</p><p>
+
+Likevel snakker den samme grunnloven svært annerledes om det Valenti kaller
+<span class="quote">«<span class="quote">kreativ eiendom</span>»</span>. I *clause* som gir kongressen myndighet til
+å skape <span class="quote">«<span class="quote">creativ eiendom</span>»</span>, <span class="emphasis"><em>krever</em></span>
+grunnloven at kongressen etter en <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tid</span>»</span> tar tilbake
+rettighetene den har delt ut og lar den <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendommen</span>»</span>
+falle i det fri og bli allemannseie. Men når kongressen gjør dette, når
+utløpet av vernetiden <span class="quote">«<span class="quote">tar</span>»</span> din opphavsrett og overleverer den
+til allemannseiet, så har ikke kongressen noe pålegg om å betale
+<span class="quote">«<span class="quote">rimelig kompensasjon</span>»</span> for denne <span class="quote">«<span class="quote">beslaget</span>»</span>. I
+stedet krever den samme konstitusjonen som krever kompensasjon når det
+gjelder landområder at du skal miste din <span class="quote">«<span class="quote">kreative eiendom</span>»</span>
+helt uten kompensasjon overhodet.
+</p><p>
+Grunnloven sier dermed rett frem at disse to formene for eiendom ikke skal
+tildeles de samme rettighetene. De skal tydelig behandles forskjellig.
+Valenti ber dermed ikke bare om at vår tradisjon skal endres når an
+argumenterer med at eiere av kreativ eiendom skal få de samme rettighetene
+som enhver annen eiendomseier. Han argumenterer i effekt for å endre
+grunnloven selv.
+</p><a class="indexterm" name="idxjeffersonthomas"></a><p>
+Å argumentere for en endring i grunnlvoen vår er ikke nødvendigvis galt.
+Det var mye i vår originale grunnlov som helt tydelig var galt. Grunnloven
+av 1789 *entrenched* slaveri. Den sa at senatorer skulle utnevnes i stedet
+for å bli valgt. Den gjorde det mulig å få en valgforsamling som ga like
+mange stemmer til presidenten og hans egen visepresident (som den gjorde i
+1800). Grunnlovsforfatterne var uten tvil ekstraordinære, men jeg vil være
+den første til å innrømme at de gjorde store feil. Vi har siden avvist noen
+av disse feilene, og det er uten tvil andre som vi også burde avvise. Så
+argumentet mitt er ikke at bare på grunn av at Jefferson gjorde det, så bør
+vi også gjøre det.
+</p><p>
+I stedet er mitt argument at på grunn av at Jefferson gjorde det, bør vi i
+det minste forsøke å forstå <span class="emphasis"><em>hvorfor</em></span>. Hvorfor avviste
+grunnlovsforfatterne, som jo var fanatiske eiendomstilhengere, avvise
+påstanden om at kreativ eiendom skulle tildeles de samme rettighetene som
+all annen eiendom? Hvorfor krevde de at for kreativ eiendom må det finnes
+et allemannseie?
+</p><a class="indexterm" name="idp4696056"></a><p>
To answer this question, we need to get some perspective on the history of
these <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights, and the control that they
enabled. Once we see clearly how differently these rights have been
particular mix of rights ought to be. Not <span class="emphasis"><em>whether</em></span>
artists should be paid, but whether institutions designed to assure that
artists get paid need also control how culture develops.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfreeculturefourmodalitiesofconstrainton"></a><a class="indexterm" name="idxregulationfourmodalitiesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasexpostregulationmodality"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality"></a><p>
perspective. For any particular right or regulation, this model asks how
four different modalities of regulation interact to support or weaken the
right or regulation. I represented it with this diagram:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figure 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken
-the right or regulation.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1331"></a><p class="title"><b>Figur 10.1. How four different modalities of regulation interact to support or weaken
+the right or regulation.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="How four different modalities of regulation interact to support or weaken the right or regulation."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4704424"></a><p>
At the center of this picture is a regulated dot: the individual or group
that is the target of regulation, or the holder of a right. (In each case
throughout, we can describe this either as regulation or as a right. For
willfully infringe Madonna's copyright by copying a song from her latest CD
and posting it on the Web, you can be punished with a $150,000 fine. The
fine is an ex post punishment for violating an ex ante rule. It is imposed
-by the state. <a class="indexterm" name="id3013867"></a>
-</p><a class="indexterm" name="id
3014257"></a><p>
+by the state. <a class="indexterm" name="idp4670544"></a>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4706440"></a><p>
Norms are a different kind of constraint. They, too, punish an individual
for violating a rule. But the punishment of a norm is imposed by a
community, not (or not only) by the state. There may be no law against
though depending upon the community, it could easily be more harsh than many
of the punishments imposed by the state. The mark of the difference is not
the severity of the rule, but the source of the enforcement.
-</p><a class="indexterm" name="id
3014278"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xmarketconstraints"></a><p>
The market is a third type of constraint. Its constraint is effected through
conditions: You can do X if you pay Y; you'll be paid M if you do N. These
constraints are obviously not independent of law or norms—it is
it is norms that say what is appropriately sold. But given a set of norms,
and a background of property and contract law, the market imposes a
simultaneous constraint upon how an individual or group might behave.
-</p><a class="indexterm" name="id
3014286"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4708568"></a><p>
Finally, and for the moment, perhaps, most mysteriously,
<span class="quote">«<span class="quote">architecture</span>»</span>—the physical world as one finds
it—is a constraint on behavior. A fallen bridge might constrain your
is the law of gravity that enforces this constraint. If a $500 airplane
ticket stands between you and a flight to New York, it is the market that
enforces this constraint.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4711120"></a><a class="indexterm" name="idp4711824"></a><a class="indexterm" name="idp4712544"></a><a class="indexterm" name="idxlawasconstraintmodality2"></a><p>
comprehensiveness), these four are among the most significant, and any
regulator (whether controlling or freeing) must consider how these four in
particular interact.
-</p><a class="indexterm" name="id
xdrivespeed"></a><a class="indexterm" name="id3014360"></a><a class="indexterm" name="id3014366"></a><a class="indexterm" name="id3014372"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4715448"></a><a class="indexterm" name="idp4715840"></a><a class="indexterm" name="idp4716264"></a><a class="indexterm" name="idxdrivingspeedconstraintson"></a><a class="indexterm" name="idxspeedingconstraintson"></a><p>
So, for example, consider the <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> to drive a car at a
high speed. That freedom is in part restricted by laws: speed limits that
say how fast you can drive in particular places at particular times. It is
The final point about this simple model should also be fairly clear: While
these four modalities are analytically independent, law has a special role
-in affecting the three.<sup>[<a name="id3014406" href="#ftn.id3014406" class="footnote">120</a>]</sup> The law, in
+in affecting the three.<sup>[<a name="idp4720104" href="#ftn.idp4720104" class="footnote">120</a>]</sup> The law, in
other words, sometimes operates to increase or decrease the constraint of a
particular modality. Thus, the law might be used to increase taxes on
gasoline, so as to increase the incentives to drive more slowly. The law
more strict—a federal requirement that states decrease the speed
limit, for example—so as to decrease the attractiveness of fast
driving.
-</p><a class="indexterm" name="id
3014430"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figure 10.2. Law has a special role in affecting the three.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Law has a special role in affecting the three."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id3014466"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4721664"></a><a class="indexterm" name="idp4722984"></a><div class="figure"><a name="fig-1361"></a><p class="title"><b>Figur 10.2. Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1361.png" alt="Lovverket har en spesiell rolle i å påvirke disse tre."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4724760"></a><p>
These constraints can thus change, and they can be changed. To understand
the effective protection of liberty or protection of property at any
particular moment, we must track these changes over time. A restriction
imposed by one modality might be erased by another. A freedom enabled by one
-modality might be displaced by another.<sup>[<a name="id3014481" href="#ftn.id3014481" class="footnote">121</a>]</sup>
-</p><
div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><p>
+modality might be displaced by another.<sup>[<a name="idp4725672" href="#ftn.idp4725672" class="footnote">121</a>]</sup>
+</p><
a class="indexterm" name="idp4731704"></a><div class="section" title="10.1. Hvorfor Hollywood har rett"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="hollywood"></a>10.1. Hvorfor Hollywood har rett</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightfourregulatorymodalitieson"></a><p>
The most obvious point that this model reveals is just why, or just how,
Hollywood is right. The copyright warriors have rallied Congress and the
courts to defend copyright. This model helps us see why that rallying makes
sense.
</p><p>
Let's say this is the picture of copyright's regulation before the Internet:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur
e 10.3. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id3014599"></a><a class="indexterm" name="id3014606"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1371"></a><p class="title"><b>Figur
10.3. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxarchitectureconstrainteffectedthrough"></a><a class="indexterm" name="idp4736504"></a><a class="indexterm" name="idxnormsregulatoryinfluenceof2"></a><p>
There is balance between law, norms, market, and architecture. The law
records. These uses of copyrighted material may well be infringement, but
the norms of our society (before the Internet, at least) had no problem with
this form of infringement.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightregulatorybalancelostwith"></a><a class="indexterm" name="idp4739968"></a><a class="indexterm" name="idp4740536"></a><a class="indexterm" name="idp4740960"></a><p>
Enter the Internet, or, more precisely, technologies such as MP3s and p2p
sharing. Now the constraint of architecture changes dramatically, as does
the constraint of the market. And as both the market and architecture relax
the regulation of copyright, norms pile on. The happy balance (for the
warriors, at least) of life before the Internet becomes an effective state
of anarchy after the Internet.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4741968"></a><a class="indexterm" name="idp4742704"></a><a class="indexterm" name="idp4743416"></a><p>
Thus the sense of, and justification for, the warriors' response.
Technology has changed, the warriors say, and the effect of this change,
for the copyright owners' rights has been lost. This is Iraq after the fall
of Saddam, but this time no government is justifying the looting that
results.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur
e 10.4. effective state of anarchy after the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effective state of anarchy after the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1381"></a><p class="title"><b>Figur
10.4. effektiv tilstand av anarki etter internettet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1381.png" alt="effektiv tilstand av anarki etter internettet."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4745656"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism"></a><p>
Neither this analysis nor the conclusions that follow are new to the
warriors. Indeed, in a <span class="quote">«<span class="quote">White Paper</span>»</span> prepared by the Commerce
Department (one heavily influenced by the copyright warriors) in 1995, this
property law, (2) businesses should adopt innovative marketing techniques,
(3) technologists should push to develop code to protect copyrighted
material, and (4) educators should educate kids to better protect copyright.
-</p><a class="indexterm" name="id
3014683"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4748176"></a><a class="indexterm" name="idp4748896"></a><a class="indexterm" name="idp4749608"></a><a class="indexterm" name="idp4750016"></a><p>
This mixed strategy is just what copyright needed—if it was to
preserve the particular balance that existed before the change induced by
(architecture) devastates their crop. Unions have no hesitation appealing to
the government to bail them out when imports (market) wipe out the
U.S. steel industry.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4751728"></a><a class="indexterm" name="idp4752352"></a><a class="indexterm" name="idp4753056"></a><p>
Thus, there's nothing wrong or surprising in the content industry's campaign
to protect itself from the harmful consequences of a technological
innovation. And I would be the last person to argue that the changing
technology of the Internet has not had a profound effect on the content
industry's way of doing business, or as John Seely Brown describes it, its
<span class="quote">«<span class="quote">architecture of revenue.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
3014722"></a><a class="indexterm" name="id3014727"></a><a class="indexterm" name="id3014733"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4754624"></a><a class="indexterm" name="idp4755056"></a><a class="indexterm" name="idp4755640"></a><a class="indexterm" name="idp4756056"></a><a class="indexterm" name="idp4756472"></a><a class="indexterm" name="idp4756888"></a><a class="indexterm" name="idp4757304"></a><a class="indexterm" name="idp4757720"></a><p>
But just because a particular interest asks for government support, it
doesn't follow that support should be granted. And just because technology
has weakened a particular way of doing business, it doesn't follow that the
government should intervene to support that old way of doing
business. Kodak, for example, has lost perhaps as much as 20 percent of
their traditional film market to the emerging technologies of digital
-cameras.<sup>[<a name="id3014749" href="#ftn.id3014749" class="footnote">122</a>]</sup> Does anyone believe the
+cameras.<sup>[<a name="idp4758712" href="#ftn.idp4758712" class="footnote">122</a>]</sup> Does anyone believe the
government should ban digital cameras just to support Kodak? Highways have
weakened the freight business for railroads. Does anyone think we should ban
trucks from roads <span class="emphasis"><em>for the purpose of</em></span> protecting the
market. But does anyone believe we should regulate remotes to reinforce
commercial television? (Maybe by limiting them to function only once a
second, or to switch to only ten channels within an hour?)
-</p><a class="indexterm" name="id
3014797"></a><a class="indexterm" name="id3014804"></a><p>
-The obvious answer to these obviously rhetorical questions is no. In a free
-society, with a free market, supported by free enterprise and free trade,
-the government's role is not to support one way of doing business against
-others. Its role is not to pick winners and protect them against loss. If
-the government did this generally, then we would never have any progress. As
-Microsoft chairman Bill Gates wrote in 1991, in a memo criticizing software
-patents, <span class="quote">«<span class="quote">established companies have an interest in excluding future
-competitors.</span>»</span><sup>[<a name="id3014823" href="#ftn.id3014823" class="footnote">123</a>]</sup> And relative to a
-startup, established companies also have the means. (Think RCA and FM
-radio.) A world in which competitors with new ideas must fight not only the
-market but also the government is a world in which competitors with new
-ideas will not succeed. It is a world of stasis and increasingly
-concentrated stagnation. It is the Soviet Union under Brezhnev.
+</p><a class="indexterm" name="id
xfreemarkettechnologicalchangesin"></a><a class="indexterm" name="idp4762584"></a><a class="indexterm" name="idp4763000"></a><a class="indexterm" name="idp4763408"></a><a class="indexterm" name="idp4763968"></a><a class="indexterm" name="idp4764376"></a><a class="indexterm" name="idp4764792"></a><p>
+Det åpenbare svaret på disse åpenbart retoriske spørsmålene er nei. I et
+fritt samfunn, med et fritt marked, støttet av frie markedsaktører og fri
+handel, er ikke myndighetenes rolle å støtte en bestemt måte å gjøre
+forretninger mot andre måter. Deres rolle er ikke å velge vinnere og
+beskytte dem mot tap. Hvis myndighetene gjorde dette generelt, så ville vi
+aldri få noen fremgang. Bill Gates, styrelederen i Microsoft, skrev i 1991
+i et notat soma kritiserte programvarepatenter at <span class="quote">«<span class="quote">etablerte selskaper
+har interesse av å eksludere fremtidige konkurrenter</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4766272" href="#ftn.idp4766272" class="footnote">123</a>]</sup> Og i forhold til et nystartet selskap har etablerte
+selskaper også andre virkemidler. (Tenk RCA og FM-radio.) En verden hvor
+konkurrenter med nye idéer må sloss ikke bare mot markedet men også mot
+myndighetene er en verden hvor konkurrenter med nye idéer ikke vil lykkes.
+Det er en verden i stillstand og økende konsentrert stagnering. Det er
+sovjetunionen under Brezhnev.
</p><p>
Thus, while it is understandable for industries threatened with new
technologies that change the way they do business to look to the government
makers, in other words, to assure that the changes they create, in response
to the request of those hurt by changing technology, are changes that
preserve the incentives and opportunities for innovation and change.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4768664"></a><a class="indexterm" name="idp4769216"></a><a class="indexterm" name="idp4769648"></a><p>
In the context of laws regulating speech—which include, obviously,
copyright law—that duty is even stronger. When the industry
complaining about changing technologies is asking Congress to respond in a
freedom of speech.</span>»</span> So when Congress is being asked to pass laws that
would <span class="quote">«<span class="quote">abridge</span>»</span> the freedom of speech, it should ask—
carefully—whether such regulation is justified.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4771656"></a><a class="indexterm" name="idp4772328"></a><p>
My argument just now, however, has nothing to do with whether the changes
that are being pushed by the copyright warriors are
of the changes the content industry wants.
</p><p>
Her kommer metaforen som vil forklare argumentet.
-</p><a class="indexterm" name="idx
ddt"></a><a class="indexterm" name="id3014908"></a><p>
-In 1873, the chemical DDT was first synthesized. In 1948, Swiss chemist Paul
-Hermann Müller won the Nobel Prize for his work demonstrating the
-insecticidal properties of DDT. By the 1950s, the insecticide was widely
-used around the world to kill disease-carrying pests. It was also used to
-increase farm production.
-</p><p>
-No one doubts that killing disease-carrying pests or increasing crop
-production is a good thing. No one doubts that the work of Müller was
-important and valuable and probably saved lives, possibly millions.
-</p><a class="indexterm" name="id
3014939"></a><a class="indexterm" name="id3014945"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idx
mllerpaulhermann"></a><a class="indexterm" name="idxddt"></a><a class="indexterm" name="idxinsecticideenvironmentalconsequencesof"></a><a class="indexterm" name="idxfarming"></a><p>
+I 1873 ble kjemikaliet DDT syntesert første gang. I 1948 vant den
+sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller nobelprisen for sitt arbeide med å
+demonstrere de insektsdrepende egenskapene til DDT. I løpet av 1950-tallet
+ble insektsmiddelet mye brukt rundt om i verden for å drepe sykdomsbærende
+skadedyr. Det ble også brukt til å øke landbruksproduksjon.
+</p><p>
+Ingen tviler på at det er en god ting å drepe sykdomsbærende skadedyr eller
+å øke avlingene. Og ingen tviler på at arbeidet til Müller var viktig og
+verdifult, og antagelig sparte liv, kanskje millioner av liv.
+</p><a class="indexterm" name="id
p4779064"></a><a class="indexterm" name="idp4779440"></a><a class="indexterm" name="idxenvironmentalism"></a><p>
But in 1962, Rachel Carson published <em class="citetitle">Silent Spring</em>,
which argued that DDT, whatever its primary benefits, was also having
unintended environmental consequences. Birds were losing the ability to
worse than the problems it solved, at least when considering the other, more
environmentally friendly ways to solve the problems that DDT was meant to
solve.
-</p><a class="indexterm" name="id
3014977"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4782208"></a><a class="indexterm" name="idp4782872"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovativefreedombalancedwithfaircompensationin2"></a><p>
It is to this image precisely that Duke University law professor James Boyle
appeals when he argues that we need an <span class="quote">«<span class="quote">environmentalism</span>»</span> for
-culture.<sup>[<a name="id3014993" href="#ftn.id3014993" class="footnote">124</a>]</sup> His point, and the point I
+culture.<sup>[<a name="idp4785008" href="#ftn.idp4785008" class="footnote">124</a>]</sup> His point, and the point I
want to develop in the balance of this chapter, is not that the aims of
copyright are flawed. Or that authors should not be paid for their work. Or
that music should be given away <span class="quote">«<span class="quote">for free.</span>»</span> The point is that
regulations protecting copyright not an endorsement of anarchy or an attack
on authors. It is an environment of creativity that we seek, and we should
be aware of our actions' effects on the environment.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4786984"></a><p>
My argument, in the balance of this chapter, tries to map exactly this
effect. No doubt the technology of the Internet has had a dramatic effect on
the ability of copyright owners to protect their content. But there should
work is effectively protected. Also, and generally missed, the net effect of
this massive increase in protection will be devastating to the environment
for creativity.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4788424"></a><p>
In a line: To kill a gnat, we are spraying DDT with consequences for free
culture that will be far more devastating than that this gnat will be lost.
-</p><a class="indexterm" name="id
3015043"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4789512"></a><a class="indexterm" name="idp4790168"></a><a class="indexterm" name="idp4790904"></a></div><div class="section" title="10.2. Opphav"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="beginnings"></a>10.2. Opphav</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idp4792216"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionuscopyrightpurposeestablishedin"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof"></a><a class="indexterm" name="idp4794880"></a><a class="indexterm" name="idp4795448"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyconstitutionaltraditionon2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause"></a><a class="indexterm" name="idp4797864"></a><p>
America copied English copyright law. Actually, we copied and improved
English copyright law. Our Constitution makes the purpose of <span class="quote">«<span class="quote">creative
property</span>»</span> rights clear; its express limitations reinforce the English
aim to avoid overly powerful publishers.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusinconstitutionalprogressclause"></a><p>
The power to establish <span class="quote">«<span class="quote">creative property</span>»</span> rights is granted to
Congress in a way that, for our Constitution, at least, is very odd. Article
I, section 8, clause 8 of our Constitution states that:
progress</em></span>. The grant of power is its purpose, and its purpose is a
public one, not the purpose of enriching publishers, nor even primarily the
purpose of rewarding authors.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4802192"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawasprotectionofcreators"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawhistoryofamerican"></a><p>
The Progress Clause expressly limits the term of copyrights. As we saw in
-chapter <a class="xref" href="#founders" title="Chapter 6. Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
+chapter <a class="xref" href="#founders" title="Kapittel seks: Grunnleggerne">6</a>, the
English limited the term of copyright so as to assure that a few would not
exercise disproportionate control over culture by exercising
disproportionate control over publishing. We can assume the framers followed
the English for a similar purpose. Indeed, unlike the English, the framers
reinforced that objective, by requiring that copyrights extend <span class="quote">«<span class="quote">to
Authors</span>»</span> only.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4806344"></a><a class="indexterm" name="idp4806760"></a><a class="indexterm" name="idp4807304"></a><p>
The design of the Progress Clause reflects something about the
Constitution's design in general. To avoid a problem, the framers built
structure. To prevent the concentrated power of publishers, they built a
select the president. In each case, a <span class="emphasis"><em>structure</em></span> built
checks and balances into the constitutional frame, structured to prevent
otherwise inevitable concentrations of power.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4808176"></a><a class="indexterm" name="idp4809664"></a><p>
I doubt the framers would recognize the regulation we call
<span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> today. The scope of that regulation is far beyond
anything they ever considered. To begin to understand what they did, we need
to put our <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> in context: We need to see how it has
changed in the 210 years since they first struck its design.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4811296"></a><a class="indexterm" name="idp4812008"></a><a class="indexterm" name="idp4812744"></a><a class="indexterm" name="idp4813512"></a><p>
Some of these changes come from the law: some in light of changes in
technology, and some in light of changes in technology given a particular
concentration of market power. In terms of our model, we started here:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur
e 10.5. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1441"></a><p class="title"><b>Figur
10.5. Copyright's regulation before the Internet.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1331.png" alt="Copyright's regulation before the Internet."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Vi kommer til å ende opp her:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur
e 10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1442.png" alt="Opphavsrett i dag."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1442"></a><p class="title"><b>Figur
10.6. <span class="quote">«<span class="quote">Opphavsrett</span>»</span> i dag.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1442.png" alt="Opphavsrett i dag."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
La meg forklare hvordan.
-</p></div><div class="section" title="10.3.
Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section" title="10.3.
Loven: Varighet"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawduration"></a>10.3. Loven: Varighet</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof4"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws5"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightact"></a><a class="indexterm" name="idp4820784"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainbalanceofuscontentin"></a><p>
When the first Congress enacted laws to protect creative property, it faced
the same uncertainty about the status of creative property that the English
had confronted in 1774. Many states had passed laws protecting creative
property, and some believed that these laws simply supplemented common law
-rights that already protected creative authorship.<sup>[<a name="id3015224" href="#ftn.id3015224" class="footnote">125</a>]</sup> This meant that there was no guaranteed public
+rights that already protected creative authorship.<sup>[<a name="idp4822808" href="#ftn.idp4822808" class="footnote">125</a>]</sup> This meant that there was no guaranteed public
domain in the United States in 1790. If copyrights were protected by the
common law, then there was no simple way to know whether a work published in
the United States was controlled or free. Just as in England, this lingering
uncertainty would make it hard for publishers to rely upon a public domain
to reprint and distribute works.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4825072"></a><a class="indexterm" name="idxlawfederalvsstate"></a><p>
That uncertainty ended after Congress passed legislation granting
copyrights. Because federal law overrides any contrary state law, federal
protections for copyrighted works displaced any state law protections. Just
as in England the Statute of Anne eventually meant that the copyrights for
all English works expired, a federal statute meant that any state copyrights
expired as well.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightrenewabilityof"></a><p>
In 1790, Congress enacted the first copyright law. It created a federal
copyright and secured that copyright for fourteen years. If the author was
alive at the end of that fourteen years, then he could opt to renew the
copyright for another fourteen years. If he did not renew the copyright, his
work passed into the public domain.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4828504"></a><p>
Selv om det ble skapt mange verker i USA i de første 10 årene til
republikken, så ble kun 5 prosent av verkene registrert under det føderale
opphavsrettsregimet. Av alle verker skapt i USA både før 1790 og fra 1790
fram til 1800, så ble 95 prosent øyeblikkelig allemannseie (public
domain). Resten ble allemannseie etter maksimalt 20 år, og som oftest etter
-14 år.<sup>[<a name="id3015292" href="#ftn.id3015292" class="footnote">126</a>]</sup>
-</p><p>
+14 år.<sup>[<a name="idp4830048" href="#ftn.idp4830048" class="footnote">126</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp4832736"></a><a class="indexterm" name="idp4833384"></a><p>
Dette fornyelsessystemet var en avgjørende del av det amerikanske systemet
for opphavsrett. Det sikret at maksimal vernetid i opphavsretten bare ble
Fourteen years may not seem long to us, but for the vast majority of
copyright owners at that time, it was long enough: Only a small minority of
them renewed their copyright after fourteen years; the balance allowed their
-work to pass into the public domain.<sup>[<a name="id3015359" href="#ftn.id3015359" class="footnote">127</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
3015389"></a><a class="indexterm" name="id3015398"></a><p>
+work to pass into the public domain.<sup>[<a name="idp4835536" href="#ftn.idp4835536" class="footnote">127</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4837416"></a><a class="indexterm" name="idp4838088"></a><a class="indexterm" name="idp4838656"></a><p>
Even today, this structure would make sense. Most creative work has an
actual commercial life of just a couple of years. Most books fall out of
-print after one year.<sup>[<a name="id3015412" href="#ftn.id3015412" class="footnote">128</a>]</sup> When that
+print after one year.<sup>[<a name="idp4839504" href="#ftn.idp4839504" class="footnote">128</a>]</sup> When that
happens, the used books are traded free of copyright regulation. Thus the
books are no longer <span class="emphasis"><em>effectively</em></span> controlled by
copyright. The only practical commercial use of the books at that time is to
sell the books as used books; that use—because it does not involve
publication—is effectively free.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressusoncopyrightlaws6"></a><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin"></a><p>
In the first hundred years of the Republic, the term of copyright was
changed once. In 1831, the term was increased from a maximum of 28 years to
a maximum of 42 by increasing the initial term of copyright from 14 years to
28 years. In the next fifty years of the Republic, the term increased once
again. In 1909, Congress extended the renewal term of 14 years to 28 years,
setting a maximum term of 56 years.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
Then, beginning in 1962, Congress started a practice that has defined
copyright law since. Eleven times in the last forty years, Congress has
extended the terms of existing copyrights; twice in those forty years,
Congress extended all existing copyrights by nineteen years. And in 1998,
in the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, Congress extended the term
of existing and future copyrights by twenty years.
-</p><p>
-
-The effect of these extensions is simply to toll, or delay, the passing of
-works into the public domain. This latest extension means that the public
-domain will have been tolled for thirty-nine out of fifty-five years, or 70
-percent of the time since 1962. Thus, in the twenty years after the Sonny
-Bono Act, while one million patents will pass into the public domain, zero
-copyrights will pass into the public domain by virtue of the expiration of a
-copyright term.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4846760"></a><p>
+
+Effekten av disse utvidelsene er ganske enkelt å skattlegge, eller forsinke,
+når verk faller i det fri og blir allemannseie. Denne siste utvidelsen
+betyr at allemannseie vil ha blitt skattlagt for trettivi av femtifem år,
+eller 70 prosent av tiden siden 1962. Dermed vil det i de tjue årene etter
+Sonny Bono-loven, samtidig som en million patenter har blitt allemannseie,
+ikke være et eneste opphavsrettsbeskyttet verk som har falt i det fri takket
+være utløp av vernetiden i opphavsretten.
+</p><a class="indexterm" name="idp4848424"></a><p>
The effect of these extensions has been exacerbated by another,
little-noticed change in the copyright law. Remember I said that the framers
established a two-part copyright regime, requiring a copyright owner to
that works that no longer needed copyright protection would pass more
quickly into the public domain. The works remaining under protection would
be those that had some continuing commercial value.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4849856"></a><a class="indexterm" name="idp4850312"></a><a class="indexterm" name="idp4850888"></a><p>
The United States abandoned this sensible system in 1976. For all works
created after 1978, there was only one copyright term—the maximum
term. For <span class="quote">«<span class="quote">natural</span>»</span> authors, that term was life plus fifty
put works into the public domain. The public domain is orphaned by these
changes in copyright law. Despite the requirement that terms be
<span class="quote">«<span class="quote">limited,</span>»</span> we have no evidence that anything will limit them.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4853568"></a><a class="indexterm" name="idp4854312"></a><p>
The effect of these changes on the average duration of copyright is
dramatic. In 1973, more than 85 percent of copyright owners failed to renew
their copyright. That meant that the average term of copyright in 1973 was
just 32.2 years. Because of the elimination of the renewal requirement, the
average term of copyright is now the maximum term. In thirty years, then,
-the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.<sup>[<a name="id3015514" href="#ftn.id3015514" class="footnote">129</a>]</sup>
-</p><
/div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><p>
+the average term has tripled, from 32.2 years to 95 years.<sup>[<a name="idp4855616" href="#ftn.idp4855616" class="footnote">129</a>]</sup>
+</p><
a class="indexterm" name="idp4856536"></a><a class="indexterm" name="idp4857256"></a><a class="indexterm" name="idp4857944"></a><a class="indexterm" name="idp4858656"></a><a class="indexterm" name="idp4859344"></a></div><div class="section" title="10.4. Loven: Virkeområde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawscope"></a>10.4. Loven: Virkeområde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightscopeof"></a><p>
The <span class="quote">«<span class="quote">scope</span>»</span> of a copyright is the range of rights granted by
the law. The scope of American copyright has changed dramatically. Those
changes are not necessarily bad. But we should understand the extent of the
changes if we're to keep this debate in context.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4862448"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkshistoricalshiftincopyrightcoverageof"></a><p>
In 1790, that scope was very narrow. Copyright covered only <span class="quote">«<span class="quote">maps,
charts, and books.</span>»</span> That means it didn't cover, for example, music or
architecture. More significantly, the right granted by a copyright gave the
might grow out of the original work. In this way, the right covers more
creative work, protects the creative work more broadly, and protects works
that are based in a significant way on the initial creative work.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightmarkingof"></a><a class="indexterm" name="idxformalities"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawregistrationrequirementof"></a><p>
At the same time that the scope of copyright has expanded, procedural
limitations on the right have been relaxed. I've already described the
<span class="emphasis"><em>copyright</em></span>. And for most of the history of American
copyright law, there was a requirement that works be deposited with the
government before a copyright could be secured.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4870864"></a><p>
The reason for the registration requirement was the sensible understanding
that for most works, no copyright was required. Again, in the first ten
years of the Republic, 95 percent of works eligible for copyright were never
that after the copyright expired, there would be a copy of the work
somewhere so that it could be copied by others without locating the original
author.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4872280"></a><p>
All of these <span class="quote">«<span class="quote">formalities</span>»</span> were abolished in the American
system when we decided to follow European copyright law. There is no
requirement that you register a work to get a copyright; the copyright now
is automatic; the copyright exists whether or not you mark your work with a
©; and the copyright exists whether or not you actually make a copy
available for others to copy.
-</p><p>
-Vurder et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse forskjellene.
-</p><p>
-If, in 1790, you wrote a book and you were one of the 5 percent who actually
-copyrighted that book, then the copyright law protected you against another
-publisher's taking your book and republishing it without your
-permission. The aim of the act was to regulate publishers so as to prevent
-that kind of unfair competition. In 1790, there were 174 publishers in the
-United States.<sup>[<a name="id3015667" href="#ftn.id3015667" class="footnote">130</a>]</sup> The Copyright Act was
-thus a tiny regulation of a tiny proportion of a tiny part of the creative
-market in the United States—publishers.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4873984"></a><a class="indexterm" name="idp4875088"></a><a class="indexterm" name="idp4875752"></a><p>
+La oss se på et praktisk eksempel for å forstå omfanget av disse
+forskjellene.
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightact2"></a><p>
+Hvis du i 1790 skrev en bok og du var en av de fem prosentene som faktisk
+registrerte opphavsretten for den boken, så ville opphavsrettsloven beskytte
+deg mot at andre utgivere tok boken din og publiserte den på nytt uten din
+tillatelse. Målet med loven var å regulere utgivere for å hindre denne
+typen urimelig konkurranse. I 1790 var det 174 utgivere i USA.<sup>[<a name="idp4878496" href="#ftn.idp4878496" class="footnote">130</a>]</sup> Opphavsrettslovgivingen var dermed en liten
+regulering av en liten andel av et liten del av det kreative markedet i
+USA—utgivere.
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork2"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs3"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs3"></a><p>
The act left other creators totally unregulated. If I copied your poem by
it, or if I translated it or abridged it, none of those activities were
regulated by the original copyright act. These creative activities remained
free, while the activities of publishers were restrained.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4883680"></a><p>
Today the story is very different: If you write a book, your book is
automatically protected. Indeed, not just your book. Every e-mail, every
note to your spouse, every doodle, <span class="emphasis"><em>every</em></span> creative act
holder. The copyright, in other words, is now not just an exclusive right to
your writings, but an exclusive right to your writings and a large
proportion of the writings inspired by them.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4886648"></a><p>
It is this derivative right that would seem most bizarre to our framers,
though it has become second nature to us. Initially, this expansion was
created to deal with obvious evasions of a narrower copyright. If I write a
work. But whatever <span class="emphasis"><em>that</em></span> wrong is, transforming someone
else's work is a different wrong. Some view transformation as no wrong at
all—they believe that our law, as the framers penned it, should not
-protect derivative rights at all.<sup>[<a name="id3015762" href="#ftn.id3015762" class="footnote">131</a>]</sup>
+protect derivative rights at all.<sup>[<a name="idp4888192" href="#ftn.idp4888192" class="footnote">131</a>]</sup>
Whether or not you go that far, it seems plain that whatever wrong is
involved is fundamentally different from the wrong of direct piracy.
</p><p>
Yet copyright law treats these two different wrongs in the same way. I can
go to court and get an injunction against your pirating my book. I can go to
court and get an injunction against your transformative use of my
-book.<sup>[<a name="id3015810" href="#ftn.id3015810" class="footnote">132</a>]</sup> These two different uses of my
+book.<sup>[<a name="idp4891256" href="#ftn.idp4891256" class="footnote">132</a>]</sup> These two different uses of my
creative work are treated the same.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4893192"></a><a class="indexterm" name="idp4893864"></a><a class="indexterm" name="idp4894280"></a><p>
This again may seem right to you. If I wrote a book, then why should you be
able to write a movie that takes my story and makes money from it without
paying me or crediting me? Or if Disney creates a creature called
derivative right is unjustified. My aim just now is much narrower: simply to
make clear that this expansion is a significant change from the rights
originally granted.
-</p><
/div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><p>
+</p><
a class="indexterm" name="idp4895888"></a><a class="indexterm" name="idp4896552"></a></div><div class="section" title="10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawreach"></a>10.5. Lov og arkitektur: Rekkevidde</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawscopeof"></a><p>
Whereas originally the law regulated only publishers, the change in
copyright's scope means that the law today regulates publishers, users, and
authors. It regulates them because all three are capable of making copies,
-and the core of the regulation of copyright law is copies.<sup>[<a name="id3015876" href="#ftn.id3015876" class="footnote">133</a>]</sup>
-</p><p>
+and the core of the regulation of copyright law is copies.<sup>[<a name="idp4900384" href="#ftn.idp4900384" class="footnote">133</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp4902640"></a><a class="indexterm" name="idxcreativepropertyotherpropertyrightsvs2"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Copies.</span>»</span> That certainly sounds like the obvious thing for
that in the world with the Internet, copies should <span class="emphasis"><em>not</em></span>
be the trigger for copyright law. More precisely, they should not
<span class="emphasis"><em>always</em></span> be the trigger for copyright law.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4906624"></a><p>
This is perhaps the central claim of this book, so let me take this very
slowly so that the point is not easily missed. My claim is that the Internet
should at least force us to rethink the conditions under which the law of
-copyright automatically applies,<sup>[<a name="id3015954" href="#ftn.id3015954" class="footnote">134</a>]</sup>
+copyright automatically applies,<sup>[<a name="idp4907760" href="#ftn.idp4907760" class="footnote">134</a>]</sup>
because it is clear that the current reach of copyright was never
contemplated, much less chosen, by the legislators who enacted copyright
law.
-</p><p>
-We can see this point abstractly by beginning with this largely empty
-circle.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur
e 10.7. Alle potensielle bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruk av en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksusetypes"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4908696"></a><a class="indexterm" name="idp4909400"></a><p>
+Vi kan se dette poenget helt abstrakt ved å starte med denne i hovedsak
+tomme sirkel.
+</p><div class="figure"><a name="fig-1521"></a><p class="title"><b>Figur
10.7. Alle potensielle bruksområder for en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1521.png" alt="Alle potensielle bruksområder for en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxbooksthreetypesofusesof"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetcopyrightapplicabilityalteredbytechnologyof"></a><a class="indexterm" name="idxtechnologycopyrightintentalteredby"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkspiracyvs4"></a><a class="indexterm" name="idxpiracyderivativeworkvs4"></a><p>
Think about a book in real space, and imagine this circle to represent all
disposition of the book). If you sleep on the book or use it to hold up a
lamp or let your puppy chew it up, those acts are not regulated by copyright
law, because those acts do not make a copy.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur
e 10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1531.png" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1531"></a><p class="title"><b>Figur
10.8. Eksempler på uregulert bruk av en bok.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1531.png" alt="Eksempler på uregulert bruk av en bok."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Obviously, however, some uses of a copyrighted book are regulated by
copyright law. Republishing the book, for example, makes a copy. It is
therefore regulated by copyright law. Indeed, this particular use stands at
the core of this circle of possible uses of a copyrighted work. It is the
paradigmatic use properly regulated by copyright regulation (see first
diagram on next page).
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4920264"></a><a class="indexterm" name="idp4920984"></a><a class="indexterm" name="idxfairuse"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand2"></a><p>
Til slutt er det en tynn skive av ellers regulert kopierings-bruk som
forblir uregluert på grunn av at loven anser dette som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig
bruk</span>»</span>.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figure 10.9. Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a
-
copyrighted work.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Republishing stands at the core of this circle of possible uses of a copyrighted work."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1541"></a><p class="title"><b>Figur 10.9. Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for
+
et opphavsrettsbeskyttet verk.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1541.png" alt="Å gi ut på nytt står i midten av denne sirkelen av mulige bruksområder for et opphavsrettsbeskyttet verk."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp4925328"></a><a class="indexterm" name="idp4925920"></a><p>
These are uses that themselves involve copying, but which the law treats as
unregulated because public policy demands that they remain unregulated. You
are free to quote from this book, even in a review that is quite negative,
the copy is allowed or not, but the law denies the owner any exclusive right
over such <span class="quote">«<span class="quote">fair uses</span>»</span> for public policy (and possibly First
Amendment) reasons.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figure 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1542.png" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figure 10.11. Uses that before were presumptively unregulated are now presumptively
-regul
ated.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1551.png" alt="Uses that before were presumptively unregulated are now presumptively regulated."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1542"></a><p class="title"><b>Figur 10.10. Uregulert kopiering anses som <span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1542.png" alt="Uregulert kopiering anses som rimelig bruk."></div></div></div><br class="figure-break"><p> </p><div class="figure"><a name="fig-1551"></a><p class="title"><b>Figur 10.11. Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være
+regul
ert.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1551.png" alt="Bruk som tidligere var antatt å ikke være regulert er nå antatt å være regulert."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto"></a><p>
In real space, then, the possible uses of a book are divided into three
sorts: (1) unregulated uses, (2) regulated uses, and (3) regulated uses that
are nonetheless deemed <span class="quote">«<span class="quote">fair</span>»</span> regardless of the copyright
owner's views.
-</p><a class="indexterm" name="id
3016137"></a><a class="indexterm" name="id3016145"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4931680"></a><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><a class="indexterm" name="idxinternetbookson2"></a><a class="indexterm" name="idp4934256"></a><p>
Enter the Internet—a distributed, digital network where every use of a
-copyrighted work produces a copy.<sup>[<a name="id3015885" href="#ftn.id3015885" class="footnote">135</a>]</sup> And
+copyrighted work produces a copy.<sup>[<a name="idp4900984" href="#ftn.idp4900984" class="footnote">135</a>]</sup> And
because of this single, arbitrary feature of the design of a digital
network, the scope of category 1 changes dramatically. Uses that before were
presumptively unregulated are now presumptively regulated. No longer is
into category 2. And those who would defend the unregulated uses of
copyrighted work must look exclusively to category 3, fair uses, to bear the
burden of this shift.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4936000"></a><a class="indexterm" name="idp4937368"></a><p>
So let's be very specific to make this general point clear. Before the
Internet, if you purchased a book and read it ten times, there would be no
night before you went to bed. None of those instances of
use—reading— could be regulated by copyright law because none of
those uses produced a copy.
-</p><a class="indexterm" name="id
3016195"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xebooks"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworkstechnologicaldevelopmentsand"></a><p>
But the same book as an e-book is effectively governed by a different set of
rules. Now if the copyright owner says you may read the book only once or
only once a month, then <span class="emphasis"><em>copyright law</em></span> would aid the
policy makers had this idea in mind when they allowed our policy here to
shift. Unregulated uses were an important part of free culture before the
Internet.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawonrepublishingvstransformationoforiginalwork3"></a><p>
Second, this shift is especially troubling in the context of transformative
uses of creative content. Again, we can all understand the wrong in
commercial piracy. But the law now purports to regulate
tinkerer to at least a requirement of justification. However troubling the
expansion with respect to copying a particular work, it is extraordinarily
troubling with respect to transformative uses of creative work.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfairuseinternetburdenson"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawfairuseand3"></a><a class="indexterm" name="idxderivativeworksfairusevs"></a><p>
Third, this shift from category 1 to category 2 puts an extraordinary burden
on category 3 (<span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span>) that fair use never before had to
reading did not trigger the application of copyright law and hence the need
for a fair use defense. The right to read was effectively protected before
because reading was not regulated.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4949688"></a><a class="indexterm" name="idp4950344"></a><a class="indexterm" name="idp4951096"></a><a class="indexterm" name="idp4951864"></a><a class="indexterm" name="idp4952568"></a><p>
This point about fair use is totally ignored, even by advocates for free
culture. We have been cornered into arguing that our rights depend upon fair
use—never even addressing the earlier question about the expansion in
when the vast majority of uses are <span class="emphasis"><em>unregulated</em></span>. But
when everything becomes presumptively regulated, then the protections of
fair use are not enough.
-</p><a class="indexterm" name="id
xadvertising2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4954184"></a><a class="indexterm" name="idp4954880"></a><a class="indexterm" name="idp4955544"></a><a class="indexterm" name="idp4956216"></a><a class="indexterm" name="idp4956816"></a><a class="indexterm" name="idp4957536"></a><a class="indexterm" name="idp4958192"></a><a class="indexterm" name="idxvideopipeline"></a><a class="indexterm" name="idxadvertising"></a><a class="indexterm" name="idxfilmindustrytraileradvertisementsof"></a><p>
The case of Video Pipeline is a good example. Video Pipeline was in the
business of making <span class="quote">«<span class="quote">trailer</span>»</span> advertisements for movies
available to video stores. The video stores displayed the trailers as a way
to sell videos. Video Pipeline got the trailers from the film distributors,
put the trailers on tape, and sold the tapes to the retail stores.
-</p><a class="indexterm" name="id
3016322"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4962224"></a><p>
The company did this for about fifteen years. Then, in 1997, it began to
think about the Internet as another way to distribute these previews. The
idea was to expand their <span class="quote">«<span class="quote">selling by sampling</span>»</span> technique by
Just as in a bookstore you can read a few pages of a book before you buy the
book, so, too, you would be able to sample a bit from the movie on-line
before you bought it.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneyinc2"></a><a class="indexterm" name="idp4964504"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawcopiesascoreissueof3"></a><a class="indexterm" name="idxfairuselegalintimidationtacticsagainst2"></a><p>
In 1998, Video Pipeline informed Disney and other film distributors that it
intended to distribute the trailers through the Internet (rather than
was within their <span class="quote">«<span class="quote">fair use</span>»</span> rights to distribute the clips as
they had. So they filed a lawsuit to ask the court to declare that these
rights were in fact their rights.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4968448"></a><a class="indexterm" name="idp4969032"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightusagerestrictionsattachedto2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitswillfulinfringementfindingsin"></a><a class="indexterm" name="idp4971912"></a><p>
Disney countersued—for $100 million in damages. Those damages were
predicated upon a claim that Video Pipeline had <span class="quote">«<span class="quote">willfully
infringed</span>»</span> on Disney's copyright. When a court makes a finding of
permitted to list the titles of the films they were selling, but they were
not allowed to show clips of the films as a way of selling them without
Disney's permission.
-</p><a class="indexterm" name="id
3016401"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4973952"></a><p>
Now, you might think this is a close case, and I think the courts would
consider it a close case. My point here is to map the change that gives
Disney this power. Before the Internet, Disney couldn't really control how
of the Internet produces a copy, use on the Internet becomes subject to the
copyright owner's control. The technology expands the scope of effective
control, because the technology builds a copy into every transaction.
-</p><a class="indexterm" name="id
3016429"></a><a class="indexterm" name="id3016435"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4975552"></a><a class="indexterm" name="idp4976216"></a><a class="indexterm" name="idp4976856"></a><a class="indexterm" name="idp4977544"></a><a class="indexterm" name="idp4978232"></a><a class="indexterm" name="idp4978920"></a><a class="indexterm" name="idp4979688"></a><a class="indexterm" name="idp4980104"></a><a class="indexterm" name="idp4980512"></a><p>
No doubt, a potential is not yet an abuse, and so the potential for control
balanced policy. The control of copyright is simply what private owners
choose. In some contexts, at least, that fact is harmless. But in some
contexts it is a recipe for disaster.
-</p></div><div class="section" title="10.6.
Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section" title="10.6.
Arkitektur og lov: Makt"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="lawforce"></a>10.6. Arkitektur og lov: Makt</h2></div></div></div><p>
The disappearance of unregulated uses would be change enough, but a second
important change brought about by the Internet magnifies its
significance. This second change does not affect the reach of copyright
regulation; it affects how such regulation is enforced.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp4986128"></a><a class="indexterm" name="idp4986656"></a><p>
In the world before digital technology, it was generally the law that
controlled whether and how someone was regulated by copyright law. The law,
meaning a court, meaning a judge: In the end, it was a human, trained in the
tradition of the law and cognizant of the balances that tradition embraced,
who said whether and how the law would restrict your freedom.
-</p><a class="indexterm" name="id
3016527"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4987792"></a><a class="indexterm" name="idxmarxbrothers"></a><a class="indexterm" name="idxwarnerbrothers"></a><p>
Det er en berømt historie om en kamp mellom Marx-brødrene (the Marx
Brothers) og Warner Brothers. Marx-brødrene planla å lage en parodi av
<em class="citetitle">Casablanca</em>. Warner Brothers protesterte. De skrev et
ufint brev til Marx-brødrene og advarte dem om at det ville få seriøse
-juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="id3016570" href="#ftn.id3016570" class="footnote">136</a>]</sup>
+juridiske konsekvenser hvis de gikk videre med sin plan.<sup>[<a name="idp4990736" href="#ftn.idp4990736" class="footnote">136</a>]</sup>
</p><p>
Dette fikk Marx-brødrene til å svare tilbake med samme mynt. De advarte
Warner Brothers om at Marx-brødrene <span class="quote">«<span class="quote">var brødre lenge før dere var
-det</span>»</span>.<sup>[<a name="id3016598" href="#ftn.id3016598" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
+det</span>»</span>.<sup>[<a name="idp4992560" href="#ftn.idp4992560" class="footnote">137</a>]</sup> Marx-brødrene eide derfor
ordet <em class="citetitle">Brothers</em>, og hvis Warner Brothers insisterte på
å forsøke å kontrollere <em class="citetitle">Casablanca</em>, så ville
Marx-brødrene insistere på kontroll over <em class="citetitle">Brothers</em>.
samme måte som Marx-brødrene, visste at ingen domstol noensinne ville
håndheve et slikt dumt krav. Denne ekstremismen var irrelevant for de ekte
friheter som alle (inkludert Warner Brothers) nøt godt av.
-</p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxbooksoninternet
2"></a><p>
On the Internet, however, there is no check on silly rules, because on the
Internet, increasingly, rules are enforced not by a human but by a machine:
Increasingly, the rules of copyright law, as interpreted by the copyright
is code, rather than law, that rules. And the problem with code regulations
is that, unlike law, code has no shame. Code would not get the humor of the
Marx Brothers. The consequence of that is not at all funny.
-</p><a class="indexterm" name="id
3016668"></a><a class="indexterm" name="id3016676"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p4997104"></a><a class="indexterm" name="idp4997720"></a><a class="indexterm" name="idxadobeebookreader"></a><p>
La oss se på livet til min Adobe eBook Reader.
</p><p>
En ebok er en bok levert i elektronisk form. En Adobe eBook er ikke en bok
domain. Consider <em class="citetitle">Middlemarch</em> first. If you click on
my e-book copy of <em class="citetitle">Middlemarch</em>, you'll see a fancy
cover, and then a button at the bottom called Permissions.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur
e 10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1611.png" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1611"></a><p class="title"><b>Figur
10.12. Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1611.png" alt="Bilde av en gammel versjon av Adobe eBook Reader."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
If you click on the Permissions button, you'll see a list of the permissions
that the publisher purports to grant with this book.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur
e 10.13. List of the permissions that the publisher purports to grant.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1612.png" alt="List of the permissions that the publisher purports to grant."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1612"></a><p class="title"><b>Figur
10.13. Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1612.png" alt="Liste med tillatelser som utgiveren har til hensikt å gi."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
According to my eBook Reader, I have the permission to copy to the clipboard
the book every ten days. Lastly, I have the permission to use the Read Aloud
button to hear <em class="citetitle">Middlemarch</em> read aloud through the
computer.
-</p><a class="indexterm" name="id
3016792"></a><a class="indexterm" name="id3016798"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5005568"></a><a class="indexterm" name="idp5005976"></a><p>
Her er e-boken for et annet allemannseid verk (inkludert oversettelsen):
Aristoteles <em class="citetitle">Politikk</em>.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur
e 10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1621.png" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1621"></a><p class="title"><b>Figur
10.14. E-bok av Aristoteles <span class="quote">«<span class="quote">Politikk</span>»</span></b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1621.png" alt="E-bok av Aristoteles Politikk"></div></div></div><br class="figure-break"><p>
According to its permissions, no printing or copying is permitted at
all. But fortunately, you can use the Read Aloud button to hear the book.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur
e 10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1622"></a><p class="title"><b>Figur
10.15. Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1622.png" alt='Liste med tillatelser for Aristotles "Politikk".'></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp5009520"></a><a class="indexterm" name="idp5009952"></a><p>
Finally (and most embarrassingly), here are the permissions for the original
e-book version of my last book, <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur
e 10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1631.png" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1631"></a><p class="title"><b>Figur
10.16. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">The Future of Ideas</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1631.png" alt="Liste med tillatelser for The Future of Ideas."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Ingen kopiering, ingen utskrift, og våg ikke å prøve å lytte til denne
boken!
</p><p>
control how you use these works. For works under copyright, the copyright
owner certainly does have the power—up to the limits of the copyright
law. But for work not under copyright, there is no such copyright
-power.<sup>[<a name="id3016889" href="#ftn.id3016889" class="footnote">138</a>]</sup> When my e-book of
+power.<sup>[<a name="idp5012976" href="#ftn.idp5012976" class="footnote">138</a>]</sup> When my e-book of
<em class="citetitle">Middlemarch</em> says I have the permission to copy only
ten text selections into the memory every ten days, what that really means
is that the eBook Reader has enabled the publisher to control how I use the
button to read my book aloud—it's not that the company will sue you if
you do; instead, if you push the Read Aloud button with my book, the machine
simply won't read aloud.
-</p><a class="indexterm" name="id
3016934"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5015784"></a><a class="indexterm" name="idp5016200"></a><p>
These are <span class="emphasis"><em>controls</em></span>, not permissions. Imagine a world
protections to defeat. Why won't it be trivial to defeat these protections
as well?
</p><p>
-We've only scratched the surface of this story. Return to the Adobe eBook
-Reader.
-</p><a class="indexterm" name="id
3017002"></a><p>
+Vi har kun såvidt berørt overflaten til denne historien. La oss gå tilbake
+til Adobe eBook reader.
+</p><a class="indexterm" name="id
xalicesadventuresinwonderlandcarroll"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainebookrestrictionson2"></a><p>
Early in the life of the Adobe eBook Reader, Adobe suffered a public
relations nightmare. Among the books that you could download for free on the
Adobe site was a copy of <em class="citetitle">Alice's Adventures in
Wonderland</em>. This wonderful book is in the public domain. Yet
when you clicked on Permissions for that book, you got the following report:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur
e 10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1641.png" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1641"></a><p class="title"><b>Figur
10.17. Liste med tillatelser for <span class="quote">«<span class="quote">Alice i Eventyrland</span>»</span>.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1641.png" alt="Liste med tillatelser for Alice i Eventyrland."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Here was a public domain children's book that you were not allowed to copy,
not allowed to lend, not allowed to give, and, as the
<span class="quote">«<span class="quote">permissions</span>»</span> indicated, not allowed to <span class="quote">«<span class="quote">read
blind person, say, could use a computer to read the book aloud, would Adobe
agree that such a use of an eBook Reader was fair? Adobe didn't answer
because the answer, however absurd it might seem, is no.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5026888"></a><a class="indexterm" name="idp5027576"></a><p>
The point is not to blame Adobe. Indeed, Adobe is among the most innovative
companies developing strategies to balance open access to content with
incentives for companies to innovate. But Adobe's technology enables
control, and Adobe has an incentive to defend this control. That incentive
is understandable, yet what it creates is often crazy.
-</p><a class="indexterm" name="id
3017088"></a><a class="indexterm" name="id3017096"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5028840"></a><a class="indexterm" name="idp5029536"></a><p>
To see the point in a particularly absurd context, consider a favorite story
of mine that makes the same point.
</p><a class="indexterm" name="idxaibo1"></a><a class="indexterm" name="idxroboticdog1"></a><a class="indexterm" name="idxsonyaibo1"></a><p>
learns tricks, cuddles, and follows you around. It eats only electricity and
that doesn't leave that much of a mess (at least in your house).
</p><p>
+
The Aibo is expensive and popular. Fans from around the world have set up
clubs to trade stories. One fan in particular set up a Web site to enable
-information about the Aibo dog to be shared. This fan set
-
-up aibopet.com (and aibohack.com, but that resolves to the same site), and
-on that site he provided information about how to teach an Aibo to do tricks
-in addition to the ones Sony had taught it.
+information about the Aibo dog to be shared. This fan set up aibopet.com
+(and aibohack.com, but that resolves to the same site), and on that site he
+provided information about how to teach an Aibo to do tricks in addition to
+the ones Sony had taught it.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Teach</span>»</span> here has a special meaning. Aibos are just cute
computers. You teach a computer how to do something by programming it
teach the dog to do new tricks is just to say that aibopet.com was giving
information to users of the Aibo pet about how to hack their computer
<span class="quote">«<span class="quote">dog</span>»</span> to make it do new tricks (thus, aibohack.com).
-</p><a class="indexterm" name="id
3017183"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5035480"></a><p>
If you're not a programmer or don't know many programmers, the word
<em class="citetitle">hack</em> has a particularly unfriendly
connotation. Nonprogrammers hack bushes or weeds. Nonprogrammers in horror
jazz. The dog wasn't programmed to dance jazz. It was a clever bit of
tinkering that turned the dog into a more talented creature than Sony had
built.
-</p><a class="indexterm" name="id
3017233"></a><a class="indexterm" name="id3017241"></a><a class="indexterm" name="id3017249"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5038560"></a><a class="indexterm" name="idp5039176"></a><a class="indexterm" name="idp5039848"></a><p>
I've told this story in many contexts, both inside and outside the United
States. Once I was asked by a puzzled member of the audience, is it
dog to dance jazz. Dancing jazz is a completely legal activity. One imagines
that the owner of aibopet.com thought, <span class="emphasis"><em>What possible problem could
there be with teaching a robot dog to dance?</em></span>
-</p><a class="indexterm" name="id
3017278"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5041776"></a><p>
Let's put the dog to sleep for a minute, and turn to a pony show— not
literally a pony show, but rather a paper that a Princeton academic named Ed
Felten prepared for a conference. This Princeton academic is well known and
ground. He was not about to be bullied into being silent about something he
knew very well.
</p><p>
-But Felten's bravery was really tested in April 2001.<sup>[<a name="id3017303" href="#ftn.id3017303" class="footnote">139</a>]</sup> He and a group of colleagues were working on a
+But Felten's bravery was really tested in April 2001.<sup>[<a name="idp5043344" href="#ftn.idp5043344" class="footnote">139</a>]</sup> He and a group of colleagues were working on a
paper to be submitted at conference. The paper was intended to describe the
weakness in an encryption system being developed by the Secure Digital Music
Initiative as a technique to control the distribution of music.
Your site contains information providing the means to circumvent AIBO-ware's
copy protection protocol constituting a violation of the anti-circumvention
provisions of the Digital Millennium Copyright Act.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
3017479"></a><a class="indexterm" name="id3017487"></a><a class="indexterm" name="id3017496"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p5054856"></a><a class="indexterm" name="idp5055552"></a><a class="indexterm" name="idp5056192"></a><p>
And though an academic paper describing the weakness in a system of
encryption should also be perfectly legal, Felten received a letter from an
RIAA lawyer that read:
designed to circumvent copyright protection measures. It was designed to ban
those devices, whether or not the use of the copyrighted material made
possible by that circumvention would have been a copyright violation.
-</p><a class="indexterm" name="id
3017576"></a><a class="indexterm" name="id3017583"></a><a class="indexterm" name="id3017589"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5061856"></a><a class="indexterm" name="idp5062272"></a><a class="indexterm" name="idp5062680"></a><p>
Aibopet.com and Felten make the point. The Aibo hack circumvented a
copyright protection system for the purpose of enabling the dog to dance
distributing a circumvention technology. Thus, even though he was not
himself infringing anyone's copyright, his academic paper was enabling
others to infringe others' copyright.
-</p><a class="indexterm" name="id
3017623"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5064864"></a><a class="indexterm" name="idxcassettevcrs2"></a><p>
The bizarreness of these arguments is captured in a cartoon drawn in 1981 by
Paul Conrad. At that time, a court in California had held that the VCR could
be banned because it was a copyright-infringing technology: It enabled
doubt there were uses of the technology that were legal: Fred Rogers, aka
<span class="quote">«<span class="quote"><em class="citetitle">Mr. Rogers</em>,</span>»</span> for example, had testified
in that case that he wanted people to feel free to tape Mr. Rogers'
-Neighborhood. <a class="indexterm" name="id3017658"></a>
+Neighborhood. <a class="indexterm" name="idp5067184"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Some public stations, as well as commercial stations, program the
<span class="quote">«<span class="quote">Neighborhood</span>»</span> at hours when some children cannot use it. I
person just the way you are. You can make healthy decisions.</span>»</span> Maybe
I'm going on too long, but I just feel that anything that allows a person to
be more active in the control of his or her life, in a healthy way, is
-important.<sup>[<a name="id3017697" href="#ftn.id3017697" class="footnote">140</a>]</sup>
+important.<sup>[<a name="idp5069664" href="#ftn.idp5069664" class="footnote">140</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
responsible.
</p><p>
This led Conrad to draw the cartoon below, which we can adopt to the DMCA.
-<a class="indexterm" name="id3017746"></a>
+<a class="indexterm" name="idp5072888"></a>
</p><p>
No argument I have can top this picture, but let me try to get close.
</p><p>
such a use is bad. Or a handgun can be used for target practice or to
protect against an intruder. At least some would say that such a use would
be good. It, too, is a technology that has both good and bad uses.
-</p><div class="figure"><a name="fig-1711
"></a><p class="title"><b>Figure 10.18. VCR/handgun cartoon.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="VCR/handgun cartoon."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="id3017803"></a><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1711
-vcr-handgun-cartoonfig"></a><p class="title"><b>Figur 10.18. VCR/handgun cartoon.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1711.png" alt="VCR/handgun cartoon."></div></div></div><br class="figure-break"><a class="indexterm" name="idp5076648"></a><p>
The obvious point of Conrad's cartoon is the weirdness of a world where guns
are legal, despite the harm they can do, while VCRs (and circumvention
technologies) are illegal. Flash: <span class="emphasis"><em>No one ever died from copyright
circumvention</em></span>. Yet the law bans circumvention technologies
absolutely, despite the potential that they might do some good, but permits
guns, despite the obvious and tragic harm they do.
-</p><a class="indexterm" name="id
3017823"></a><a class="indexterm" name="id3017831"></a><a class="indexterm" name="id3017839"></a><a class="indexterm" name="id3017845"></a><a class="indexterm" name="id3017852"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5077880"></a><a class="indexterm" name="idp5078536"></a><a class="indexterm" name="idp5079232"></a><a class="indexterm" name="idp5079624"></a><a class="indexterm" name="idp5080032"></a><p>
The Aibo and RIAA examples demonstrate how copyright owners are changing the
balance that copyright law grants. Using code, copyright owners restrict
fair use; using the DMCA, they punish those who would attempt to evade the
club. You gathered every month to share trivia, and maybe to enact a kind of
fan fiction about the show. One person would play Spock, another, Captain
Kirk. The characters would begin with a plot from a real story, then simply
-continue it.<sup>[<a name="id3017913" href="#ftn.id3017913" class="footnote">141</a>]</sup>
+continue it.<sup>[<a name="idp5083840" href="#ftn.idp5083840" class="footnote">141</a>]</sup>
</p><p>
Before the Internet, this was, in effect, a totally unregulated activity.
No matter what happened inside your club room, you would never be interfered
with by the copyright police. You were free in that space to do as you
wished with this part of our culture. You were allowed to build on it as you
wished without fear of legal control.
-</p><a class="indexterm" name="id
3017940"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5085528"></a><p>
But if you moved your club onto the Internet, and made it generally
available for others to join, the story would be very different. Bots
scouring the Net for trademark and copyright infringement would quickly find
traveled at every moment that you drove; that would be just one step before
the state started issuing tickets based upon the data you transmitted. That
is, in effect, what is happening here.
-</p></div><div class="section" title="10.7.
Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section" title="10.7.
Marked: Konsentrasjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="marketconcentration"></a>10.7. Marked: Konsentrasjon</h2></div></div></div><p>
So copyright's duration has increased dramatically—tripled in the past
thirty years. And copyright's scope has increased as well—from
three companies control more than percent of the media.
</p><p>
Det er her to sorter endringer: omfanget av konsentrasjon, og dens natur.
-</p><a class="indexterm" name="id
3018040"></a><a class="indexterm" name="id3018045"></a><a class="indexterm" name="id3018052"></a><a class="indexterm" name="id3018058"></a><a class="indexterm" name="id3018064"></a><a class="indexterm" name="id3018070"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5090864"></a><a class="indexterm" name="idp5091184"></a><a class="indexterm" name="idp5091576"></a><a class="indexterm" name="idp5091992"></a><a class="indexterm" name="idp5092408"></a><a class="indexterm" name="idp5092832"></a><p>
Changes in scope are the easier ones to describe. As Senator John McCain
summarized the data produced in the FCC's review of media ownership,
<span class="quote">«<span class="quote">five companies control 85 percent of our media
-sources.</span>»</span><sup>[<a name="id3018084" href="#ftn.id3018084" class="footnote">142</a>]</sup> The five recording
+sources.</span>»</span><sup>[<a name="idp5093720" href="#ftn.idp5093720" class="footnote">142</a>]</sup> The five recording
labels of Universal Music Group, BMG, Sony Music Entertainment, Warner Music
-Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.<sup>[<a name="id3018097" href="#ftn.id3018097" class="footnote">143</a>]</sup> The <span class="quote">«<span class="quote">five largest cable companies pipe
+Group, and EMI control 84.8 percent of the U.S. music market.<sup>[<a name="idp5094496" href="#ftn.idp5094496" class="footnote">143</a>]</sup> The <span class="quote">«<span class="quote">five largest cable companies pipe
programming to 74 percent of the cable subscribers
-nationwide.</span>»</span><sup>[<a name="id3018114" href="#ftn.id3018114" class="footnote">144</a>]</sup>
+nationwide.</span>»</span><sup>[<a name="idp5095672" href="#ftn.idp5095672" class="footnote">144</a>]</sup>
</p><p>
The story with radio is even more dramatic. Before deregulation, the
broadcasters control 74 percent of that market's revenues. Overall, just
four companies control 90 percent of the nation's radio advertising
revenues.
-</p><a class="indexterm" name="id
3018146"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5097744"></a><p>
Newspaper ownership is becoming more concentrated as well. Today, there are
six hundred fewer daily newspapers in the United States than there were
eighty years ago, and ten companies control half of the nation's
</p><p>
Concentration in size alone is one thing. The more invidious change is in
the nature of that concentration. As author James Fallows put it in a recent
-article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="id3018160"></a>
+article about Rupert Murdoch, <a class="indexterm" name="idp5098600"></a>
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
Murdoch's companies now constitute a production system unmatched in its
integration. They supply content—Fox movies … Fox TV shows
distribution system through which the content reaches the
customers. Murdoch's satellite systems now distribute News Corp. content in
Europe and Asia; if Murdoch becomes DirecTV's largest single owner, that
-system will serve the same function in the United States.<sup>[<a name="id3018184" href="#ftn.id3018184" class="footnote">145</a>]</sup>
+system will serve the same function in the United States.<sup>[<a name="idp5100096" href="#ftn.idp5100096" class="footnote">145</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
The pattern with Murdoch is the pattern of modern media. Not just large
companies owning many radio stations, but a few companies owning as many
outlets of media as possible. A picture describes this pattern better than a
thousand words could do:
-</p><div class="figure"><a name="fig-1761
"></a><p class="title"><b>Figure 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1761.png" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
+</p><div class="figure"><a name="fig-1761
-pattern-modern-media-ownership"></a><p class="title"><b>Figur 10.19. Mønster for moderne mediaeierskap.</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/1761.png" alt="Mønster for moderne mediaeierskap."></div></div></div><br class="figure-break"><p>
Betyr denne konsentrasjonen noe? Påvirker det hva som blir laget, eller hva
</p><p>
Her er en representativ historie som kan foreslå hvorfor denne integreringen
er viktig.
-</p><a class="indexterm" name="id
3018267"></a><a class="indexterm" name="id3018273"></a><a class="indexterm" name="id3018279"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5105472"></a><a class="indexterm" name="idp5105872"></a><a class="indexterm" name="idp5106264"></a><p>
I 1969 laget Norman Lear en polit for <em class="citetitle">All in the
Family</em>. Han tok piloten til ABC, og nettverket likte det ikke.
Da sa til Lear at det var for på kanten. Gjør det om igjen. Lear lagde
I stedet for å føye seg, to Lear ganske enkelt serien sin til noen andre.
CBS var glad for å ha seriene, og ABC kunne ikke stoppe Lear fra å gå til
andre. Opphavsretten som Lear hadde sikret uavhengighet fra
-nettverk-kontroll.<sup>[<a name="id3018312" href="#ftn.id3018312" class="footnote">146</a>]</sup>
+nettverk-kontroll.<sup>[<a name="idp5108280" href="#ftn.idp5108280" class="footnote">146</a>]</sup>
</p><p>
year, the percentage of shows produced by controlled companies more than
quintupled to 77 percent.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">In 1992, 16 new series were
produced independently of conglomerate control, last year there was
-one.</span>»</span><sup>[<a name="id3018374" href="#ftn.id3018374" class="footnote">147</a>]</sup> In 2002, 75 percent of
+one.</span>»</span><sup>[<a name="idp5112240" href="#ftn.idp5112240" class="footnote">147</a>]</sup> In 2002, 75 percent of
prime time television was owned by the networks that ran it. <span class="quote">«<span class="quote">In the
ten-year period between 1992 and 2002, the number of prime time television
hours per week produced by network studios increased over 200%, whereas the
number of prime time television hours per week produced by independent
-studios decreased 63%.</span>»</span><sup>[<a name="id3018401" href="#ftn.id3018401" class="footnote">148</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
3018409"></a><p>
+studios decreased 63%.</span>»</span><sup>[<a name="idp5113904" href="#ftn.idp5113904" class="footnote">148</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5114400"></a><p>
Today, another Norman Lear with another <em class="citetitle">All in the
Family</em> would find that he had the choice either to make the show
less edgy or to be fired: The content of any show developed for a network is
increasingly owned by the network.
-</p><a class="indexterm" name="id
3018425"></a><a class="indexterm" name="id3018431"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5115448"></a><a class="indexterm" name="idp5115864"></a><p>
Mens antall kanaler har økt dramatisk, har eierskapet til disse kanalene
snevret inn fra få til stadig færre. Som Barry Diller sa til Bill Moyers,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
controlled distribution system, then what you get is fewer and fewer actual
voices participating in the process. [We u]sed to have dozens and dozens of
thriving independent production companies producing television programs. Now
-you have less than a handful.<sup>[<a name="id3018457" href="#ftn.id3018457" class="footnote">149</a>]</sup>
+you have less than a handful.<sup>[<a name="idp5117456" href="#ftn.idp5117456" class="footnote">149</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
This narrowing has an effect on what is produced. The product of such large
and concentrated networks is increasingly homogenous. Increasingly
consequence—not necessarily banishment to Siberia, but punishment
nonetheless. Independent, critical, different views are quashed. This is not
the environment for a democracy.
-</p><a class="indexterm" name="id
3018484"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5119208"></a><p>
Economics itself offers a parallel that explains why this integration
affects creativity. Clay Christensen has written about the
<span class="quote">«<span class="quote">Innovator's Dilemma</span>»</span>: the fact that large traditional firms
find it rational to ignore new, breakthrough technologies that compete with
their core business. The same analysis could help explain why large,
traditional media companies would find it rational to ignore new cultural
-trends.<sup>[<a name="id3018515" href="#ftn.id3018515" class="footnote">150</a>]</sup> Lumbering giants not only
+trends.<sup>[<a name="idp5121040" href="#ftn.idp5121040" class="footnote">150</a>]</sup> Lumbering giants not only
don't, but should not, sprint. Yet if the field is only open to the giants,
-there will be far too little sprinting. <a class="indexterm" name="id3018547"></a>
+there will be far too little sprinting. <a class="indexterm" name="idp5123136"></a>
</p><p>
I don't think we know enough about the economics of the media market to say
with certainty what concentration and integration will do. The efficiencies
the Supreme Court has held that stations have the right to choose what they
run. Thus, the major channels of commercial media will refuse one side of a
crucial debate the opportunity to present its case. And the courts will
-defend the rights of the stations to be this biased.<sup>[<a name="id3018667" href="#ftn.id3018667" class="footnote">151</a>]</sup>
+defend the rights of the stations to be this biased.<sup>[<a name="idp5130576" href="#ftn.idp5130576" class="footnote">151</a>]</sup>
</p><p>
I'd be happy to defend the networks' rights, as well—if we lived in a
media market that was truly diverse. But concentration in the media throws
and important way, concentration matters. You might like the positions the
handful of companies selects. But you should not like a world in which a
mere few get to decide which issues the rest of us get to know about.
-</p><a class="indexterm" name="id
3018580"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5125216"></a></div><div class="section" title="10.8. Sammen"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="together"></a>10.8. Sammen</h2></div></div></div><p>
There is something innocent and obvious about the claim of the copyright
warriors that the government should <span class="quote">«<span class="quote">protect my property.</span>»</span> In
the abstract, it is obviously true and, ordinarily, totally harmless. No
massive regulation of the overall creative process. Law plus technology plus
the market now interact to turn this historically benign regulation into the
most significant regulation of culture that our free society has
-known.<sup>[<a name="id3018911" href="#ftn.id3018911" class="footnote">152</a>]</sup>
+known.<sup>[<a name="idp5146616" href="#ftn.idp5146616" class="footnote">152</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>This has been</strong></span> a long chapter. Its point
can now be briefly stated.
also have no doubt that it does more harm than good when regulating (as it
regulates just now) noncommercial copying and, especially, noncommercial
transformation. And increasingly, for the reasons sketched especially in
-chapters <a class="xref" href="#recorders" title="Chapter 7. Kapittel sju: Innspillerne">7</a> and
-<a class="xref" href="#transformers" title="Chapter 8. Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, one might
+chapters <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a> and
+<a class="xref" href="#transformers" title="Kapittel åtte: Omformerne">8</a>, one might
well wonder whether it does more harm than good for commercial
transformation. More commercial transformative work would be created if
derivative rights were more sharply restricted.
copyright is a kind of <span class="quote">«<span class="quote">property,</span>»</span> and of course, as with any
property, the state ought to protect it. But first impressions
notwithstanding, historically, this property right (as with all property
-rights<sup>[<a name="id3019272" href="#ftn.id3019272" class="footnote">153</a>]</sup>) has been crafted to balance
+rights<sup>[<a name="idp5169640" href="#ftn.idp5169640" class="footnote">153</a>]</sup>) has been crafted to balance
the important need to give authors and artists incentives with the equally
important need to assure access to creative work. This balance has always
been struck in light of new technologies. And for almost half of our
all</em></span> the freedom of others to build upon or transform a creative
work. American culture was born free, and for almost 180 years our country
consistently protected a vibrant and rich free culture.
-</p><a class="indexterm" name="id
3019312"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5172200"></a><p>
We achieved that free culture because our law respected important limits on
the scope of the interests protected by <span class="quote">«<span class="quote">property.</span>»</span> The very
toward an extreme. The opportunity to create and transform becomes weakened
in a world in which creation requires permission and creativity must check
with a lawyer.
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3013910" href="#id3013910" class="para">118</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4673600" href="#idp4673600" class="para">118</a>] </sup>
Home Recording of Copyrighted Works: Hearings on H.R. 4783, H.R. 4794,
Courts, Civil Liberties, and the Administration of Justice of the Committee
on the Judiciary of the House of Representatives, 97th Cong., 2nd
sess. (1982): 65 (testimony of Jack Valenti).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3013979" href="#id3013979" class="para">119</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4679256" href="#idp4679256" class="para">119</a>] </sup>
-Lawyers speak of <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> not as an absolute thing, but as a
-bundle of rights that are sometimes associated with a particular
-object. Thus, my <span class="quote">«<span class="quote">property right</span>»</span> to my car gives me the right
-to exclusive use, but not the right to drive at 150 miles an hour. For the
-best effort to connect the ordinary meaning of <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> to
-<span class="quote">«<span class="quote">lawyer talk,</span>»</span> see Bruce Ackerman, <em class="citetitle">Private Property
-and the Constitution</em> (New Haven: Yale University Press, 1977),
-26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3014406" href="#id3014406" class="para">120</a>] </sup>
+Advokater snakker ikke om <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> som en absolutt ting, men
+som en samling med rettigheter som noen ganger er knyttet til et bestemt
+objekt. Dermed gir <span class="quote">«<span class="quote">eiendomsretten</span>»</span> min til bilen min meg en
+ekslusiv rett til å bruke den, men ikke retten til å kjøre i 200 kilometer i
+timen. For det beste forsøket på å knytte den vanlige betydningen av
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">advokatspråk</span>»</span>, se Bruce Ackerman,
+<em class="citetitle">Private Property and the Constitution</em> (New Haven:
+Yale University Press 1977), 26–27.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4720104" href="#idp4720104" class="para">120</a>] </sup>
By describing the way law affects the other three modalities, I don't mean
Laws of Cyberspace</em> (New York: Basic Books, 1999): 90–95;
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">The New Chicago School,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal
of Legal Studies</em>, June 1998.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3014481" href="#id3014481" class="para">121</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4725672" href="#idp4725672" class="para">121</a>] </sup>
Some people object to this way of talking about <span class="quote">«<span class="quote">liberty.</span>»</span> They
object because their focus when considering the constraints that exist at
Code</em>, section 12101 (2000). Each of these interventions to
change existing conditions changes the liberty of a particular group. The
effect of those interventions should be accounted for in order to understand
-the effective liberty that each of these groups might face. <a class="indexterm" name="id3014535"></a> <a class="indexterm" name="id3014544"></a>
-<a class="indexterm" name="id3014550"></a> <a class="indexterm" name="id3014557"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3014749" href="#id3014749" class="para">122</a>] </sup>
+the effective liberty that each of these groups might face. <a class="indexterm" name="idp4729712"></a> <a class="indexterm" name="idp4730312"></a>
+<a class="indexterm" name="idp4730712"></a> <a class="indexterm" name="idp4731152"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4758712" href="#idp4758712" class="para">122</a>] </sup>
See Geoffrey Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Film vs. Digital: Can Kodak Build a
<span class="quote">«<span class="quote">Can Kodak Make Up for Lost Moments?</span>»</span> Forbes.com, 6 October
2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#24</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3014823" href="#id3014823" class="para">123</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4766272" href="#idp4766272" class="para">123</a>] </sup>
Fred Warshofsky, <em class="citetitle">The Patent Wars</em> (New York: Wiley,
1994), 170–71.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3014993" href="#id3014993" class="para">124</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4785008" href="#idp4785008" class="para">124</a>] </sup>
Se for eksempel James Boyle, <span class="quote">«<span class="quote">A Politics of Intellectual Property:
Environmentalism for the Net?</span>»</span> <em class="citetitle">Duke Law
Journal</em> 47 (1997): 87.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3015224" href="#id3015224" class="para">125</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4822808" href="#idp4822808" class="para">125</a>] </sup>
William W. Crosskey, <em class="citetitle">Politics and the Constitution in the History
of the United States</em> (London: Cambridge University Press, 1953),
vol. 1, 485–86: <span class="quote">«<span class="quote">extinguish[ing], by plain implication of `the
supreme Law of the Land,' <span class="emphasis"><em>the perpetual rights which authors had,
or were supposed by some to have, under the Common Law</em></span></span>»</span>
-(emphasis added). <a class="indexterm" name="id3015242"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3015292" href="#id3015292" class="para">126</a>] </sup>
+(emphasis added). <a class="indexterm" name="idp4823984"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4830048" href="#idp4830048" class="para">126</a>] </sup>
Although 13,000 titles were published in the United States from 1790 to
those works that were copyrighted fell into the public domain quickly,
because the term of copyright was short. The initial term of copyright was
fourteen years, with the option of renewal for an additional fourteen
-years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3015359" href="#id3015359" class="para">127</a>] </sup>
+years. Copyright Act of May 31, 1790, §1, 1 stat. 124. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4835536" href="#idp4835536" class="para">127</a>] </sup>
Few copyright holders ever chose to renew their copyrights. For instance, of
618. For a more recent and comprehensive analysis, see William M. Landes and
Richard A. Posner, <span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span>
<em class="citetitle">University of Chicago Law Review</em> 70 (2003): 471,
-498–501, and accompanying figures. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3015412" href="#id3015412" class="para">128</a>] </sup>
+498–501, and accompanying figures. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4839504" href="#idp4839504" class="para">128</a>] </sup>
-Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3015514" href="#id3015514" class="para">129</a>] </sup>
+Se Ringer, kap. 9, n. 2. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4855616" href="#idp4855616" class="para">129</a>] </sup>
These statistics are understated. Between the years 1910 and 1962 (the first
year the renewal term was extended), the average term was never more than
thirty-two years, and averaged thirty years. See Landes and Posner,
<span class="quote">«<span class="quote">Indefinitely Renewable Copyright,</span>»</span> loc. cit.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3015667" href="#id3015667" class="para">130</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4878496" href="#idp4878496" class="para">130</a>] </sup>
See Thomas Bender and David Sampliner, <span class="quote">«<span class="quote">Poets, Pirates, and the
Gilraeth, ed., Federal Copyright Records, 1790–1800 (U.S. G.P.O.,
1987).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3015762" href="#id3015762" class="para">131</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4888192" href="#idp4888192" class="para">131</a>] </sup>
Jonathan Zittrain, <span class="quote">«<span class="quote">The Copyright Cage</span>»</span>, <em class="citetitle">Legal
-Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="id3015791"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3015810" href="#id3015810" class="para">132</a>] </sup>
+Affairs</em>, julu/august 2003,tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #26</a>. <a class="indexterm" name="idp4890056"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4891256" href="#idp4891256" class="para">132</a>] </sup>
Professor Rubenfeld has presented a powerful constitutional argument about
the difference that copyright law should draw (from the perspective of the
First Amendment) between mere <span class="quote">«<span class="quote">copies</span>»</span> and derivative
works. See Jed Rubenfeld, <span class="quote">«<span class="quote">The Freedom of Imagination: Copyright's
Constitutionality,</span>»</span> <em class="citetitle">Yale Law Journal</em> 112
-(2002): 1–60 (see especially pp. 53–59). <a class="indexterm" name="id3015828"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3015876" href="#id3015876" class="para">133</a>] </sup>
+(2002): 1–60 (see especially pp. 53–59). <a class="indexterm" name="idp4892376"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4900384" href="#idp4900384" class="para">133</a>] </sup>
This is a simplification of the law, but not much of one. The law certainly
presumption under the existing law (which regulates <span class="quote">«<span class="quote">copies;</span>»</span>
17 <em class="citetitle">United States Code</em>, section 102) is that if there
is a copy, there is a right.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3015954" href="#id3015954" class="para">134</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4907760" href="#idp4907760" class="para">134</a>] </sup>
Thus, my argument is not that in each place that copyright law extends, we
should repeal it. It is instead that we should have a good argument for its
extending where it does, and should not determine its reach on the basis of
arbitrary and automatic changes caused by technology.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3015885" href="#id3015885" class="para">135</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4900984" href="#idp4900984" class="para">135</a>] </sup>
I don't mean <span class="quote">«<span class="quote">nature</span>»</span> in the sense that it couldn't be
networks need not make copies of content they transmit, and a digital
network could be designed to delete anything it copies so that the same
number of copies remain.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3016570" href="#id3016570" class="para">136</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4990736" href="#idp4990736" class="para">136</a>] </sup>
Se David Lange, <span class="quote">«<span class="quote">Recognizing the Public Domain</span>»</span>, <em class="citetitle">Law
and Contemporary Problems</em> 44 (1981): 172–73.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3016598" href="#id3016598" class="para">137</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp4992560" href="#idp4992560" class="para">137</a>] </sup>
-Ibid. Se også Vaidhyanathan, <em class="citetitle">Copyrights and
-Copywrongs</em>, 1–3. <a class="indexterm" name="id3016585"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3016889" href="#id3016889" class="para">138</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp4992752"></a> Ibid. Se også Vaidhyanathan,
+<em class="citetitle">Copyrights and Copywrongs</em>, 1–3.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5012976" href="#idp5012976" class="para">138</a>] </sup>
In principle, a contract might impose a requirement on me. I might, for
obligation (and the limits for creating that obligation) would come from the
contract, not from copyright law, and the obligations of contract would not
necessarily pass to anyone who subsequently acquired the book.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3017303" href="#id3017303" class="para">139</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5043344" href="#idp5043344" class="para">139</a>] </sup>
See Pamela Samuelson, <span class="quote">«<span class="quote">Anticircumvention Rules: Threat to
Science,</span>»</span> <em class="citetitle">Science</em> 293 (2001): 2028; Brendan
<span class="quote">«<span class="quote">Is the RIAA Running Scared?</span>»</span> Salon.com, April 2001; Electronic
Frontier Foundation, <span class="quote">«<span class="quote">Frequently Asked Questions about
<em class="citetitle">Felten and USENIX</em> v. <em class="citetitle">RIAA</em>
-Legal Case,</span>»</span> available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="id3017359"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3017697" href="#id3017697" class="para">140</a>] </sup>
+Legal Case,</span>»</span> available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #27</a>. <a class="indexterm" name="idp5046952"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5069664" href="#idp5069664" class="para">140</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id3017700"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
+<a class="indexterm" name="idp5069856"></a> <em class="citetitle">Sony Corporation of
America</em> v. <em class="citetitle">Universal City Studios, Inc</em>.,
464 U.S. 417, 455 fn. 27 (1984). Rogers never changed his view about the
VCR. See James Lardner, <em class="citetitle">Fast Forward: Hollywood, the Japanese,
and the Onslaught of the VCR</em> (New York: W. W. Norton, 1987),
-270–71. <a class="indexterm" name="id3016605"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3017913" href="#id3017913" class="para">141</a>] </sup>
+270–71. <a class="indexterm" name="idp4993584"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5083840" href="#idp5083840" class="para">141</a>] </sup>
For an early and prescient analysis, see Rebecca Tushnet, <span class="quote">«<span class="quote">Legal
Fictions, Copyright, Fan Fiction, and a New Common Law,</span>»</span>
<em class="citetitle">Loyola of Los Angeles Entertainment Law Journal</em> 17
(1997): 651.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3018084" href="#id3018084" class="para">142</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5093720" href="#idp5093720" class="para">142</a>] </sup>
FCC Oversight: Hearing Before the Senate Commerce, Science and
Transportation Committee, 108th Cong., 1st sess. (22 May 2003) (statement
-of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3018097" href="#id3018097" class="para">143</a>] </sup>
+of Senator John McCain). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5094496" href="#idp5094496" class="para">143</a>] </sup>
Lynette Holloway, <span class="quote">«<span class="quote">Despite a Marketing Blitz, CD Sales Continue to
Slide,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 23 December 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3018114" href="#id3018114" class="para">144</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5095672" href="#idp5095672" class="para">144</a>] </sup>
Molly Ivins, <span class="quote">«<span class="quote">Media Consolidation Must Be Stopped,</span>»</span>
<em class="citetitle">Charleston Gazette</em>, 31 May 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3018184" href="#id3018184" class="para">145</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5100096" href="#idp5100096" class="para">145</a>] </sup>
James Fallows, <span class="quote">«<span class="quote">The Age of Murdoch</span>»</span>, <em class="citetitle">Atlantic
-Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="id3018203"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3018312" href="#id3018312" class="para">146</a>] </sup>
+Monthly</em> (September 2003): 89. <a class="indexterm" name="idp5101304"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5108280" href="#idp5108280" class="para">146</a>] </sup>
Leonard Hill, <span class="quote">«<span class="quote">The Axis of Access,</span>»</span> remarks before Weidenbaum
St. Louis, Missouri, 3 April 2003 (transcript of prepared remarks available
at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #28</a>; for the Lear
story, not included in the prepared remarks, see <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #29</a>).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3018374" href="#id3018374" class="para">147</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5112240" href="#idp5112240" class="para">147</a>] </sup>
NewsCorp./DirecTV Merger and Media Consolidation: Hearings on Media
the Consumer Federation of America), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #30</a>. Kimmelman quotes
Victoria Riskin, president of Writers Guild of America, West, in her Remarks
at FCC En Banc Hearing, Richmond, Virginia, 27 February 2003.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3018401" href="#id3018401" class="para">148</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5113904" href="#idp5113904" class="para">148</a>] </sup>
ibid.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3018457" href="#id3018457" class="para">149</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5117456" href="#idp5117456" class="para">149</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Barry Diller Takes on Media Deregulation</span>»</span>, <em class="citetitle">Now with
Bill Moyers</em>, Bill Moyers, 25 April 2003, redigert avskrift
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#31</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3018515" href="#id3018515" class="para">150</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5121040" href="#idp5121040" class="para">150</a>] </sup>
Clayton M. Christensen, <em class="citetitle">The Innovator's Dilemma: The
Richard Foster and Sarah Kaplan, <em class="citetitle">Creative Destruction: Why
Companies That Are Built to Last Underperform the Market—and How to
Successfully Transform Them</em> (New York: Currency/Doubleday,
-2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3018667" href="#id3018667" class="para">151</a>] </sup>
+2001). </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5130576" href="#idp5130576" class="para">151</a>] </sup>
The Marijuana Policy Project, in February 2003, sought to place ads that
directly responded to the Nick and Norm series on stations within the
authority rejected an ad that criticized its Muni diesel buses. Phillip
Matier and Andrew Ross, <span class="quote">«<span class="quote">Antidiesel Group Fuming After Muni Rejects
Ad,</span>»</span> SFGate.com, 16 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #32</a>. The ground was that
-the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span> <a class="indexterm" name="id3018730"></a> <a class="indexterm" name="id3018739"></a>
-<a class="indexterm" name="id3018745"></a> <a class="indexterm" name="id3018751"></a> <a class="indexterm" name="id3018757"></a> <a class="indexterm" name="id3018764"></a> <a class="indexterm" name="id3018770"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3018911" href="#id3018911" class="para">152</a>] </sup>
+the criticism was <span class="quote">«<span class="quote">too controversial.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp5134520"></a> <a class="indexterm" name="idp5135072"></a>
+<a class="indexterm" name="idp5135464"></a> <a class="indexterm" name="idp5135888"></a> <a class="indexterm" name="idp5136304"></a> <a class="indexterm" name="idp5136712"></a> <a class="indexterm" name="idp5137128"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5146616" href="#idp5146616" class="para">152</a>] </sup>
-Siva Vaidhyanathan fanger et lignende poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire
-kapitulasjoner</span>»</span> for opphavsrettsloven i den digitale tidsalder. Se
-Vaidhyanathan, 159–60. <a class="indexterm" name="id3018702"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3019272" href="#id3019272" class="para">153</a>] </sup>
+<a class="indexterm" name="idp5147176"></a> Siva Vaidhyanathan fanger et lignende
+poeng i hans <span class="quote">«<span class="quote">fire kapitulasjoner</span>»</span> for åndsverksloven i den
+digitale tidsalder. Se Vaidhyanathan, 159–60.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5169640" href="#idp5169640" class="para">153</a>] </sup>
It was the single most important contribution of the legal realist movement
to demonstrate that all property rights are always crafted to balance public
and private interests. See Thomas C. Grey, <span class="quote">«<span class="quote">The Disintegration of
Property,</span>»</span> in <em class="citetitle">Nomos XXII: Property</em>, J. Roland
Pennock and John W. Chapman, eds. (New York: New York University Press,
-1980). <a class="indexterm" name="id3019287"></a>
-</p></div></div></div></div><div class="part" title="Part III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Part III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Chapter 11. Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Chapter 11. Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
-<span class="strong"><strong>In a well-known</strong></span> short story by
-H. G. Wells, a mountain climber named Nunez trips (literally, down an ice
-slope) into an unknown and isolated valley in the Peruvian
-Andes.<sup>[<a name="id3019432" href="#ftn.id3019432" class="footnote">154</a>]</sup> The valley is extraordinarily
-beautiful, with <span class="quote">«<span class="quote">sweet water, pasture, an even climate, slopes of rich
-brown soil with tangles of a shrub that bore an excellent fruit.</span>»</span> But
-the villagers are all blind. Nunez takes this as an opportunity. <span class="quote">«<span class="quote">In
-the Country of the Blind,</span>»</span> he tells himself, <span class="quote">«<span class="quote">the One-Eyed Man
-is King.</span>»</span> So he resolves to live with the villagers to explore life
-as a king.
-</p><p>
-Things don't go quite as he planned. He tries to explain the idea of sight
-to the villagers. They don't understand. He tells them they are
-<span class="quote">«<span class="quote">blind.</span>»</span> They don't have the word
-<em class="citetitle">blind</em>. They think he's just thick. Indeed, as they
-increasingly notice the things he can't do (hear the sound of grass being
-stepped on, for example), they increasingly try to control him. He, in turn,
-becomes increasingly frustrated. <span class="quote">«<span class="quote">`You don't understand,' he cried, in
-a voice that was meant to be great and resolute, and which broke. `You are
-blind and I can see. Leave me alone!'</span>»</span>
-</p><p>
-
-
-The villagers don't leave him alone. Nor do they see (so to speak) the
-virtue of his special power. Not even the ultimate target of his affection,
-a young woman who to him seems <span class="quote">«<span class="quote">the most beautiful thing in the whole
-of creation,</span>»</span> understands the beauty of sight. Nunez's description of
-what he sees <span class="quote">«<span class="quote">seemed to her the most poetical of fancies, and she
-listened to his description of the stars and the mountains and her own sweet
-white-lit beauty as though it was a guilty indulgence.</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">She
-did not believe,</span>»</span> Wells tells us, and <span class="quote">«<span class="quote">she could only half
-understand, but she was mysteriously delighted.</span>»</span>
-</p><p>
-When Nunez announces his desire to marry his <span class="quote">«<span class="quote">mysteriously
-delighted</span>»</span> love, the father and the village object. <span class="quote">«<span class="quote">You see,
-my dear,</span>»</span> her father instructs, <span class="quote">«<span class="quote">he's an idiot. He has
-delusions. He can't do anything right.</span>»</span> They take Nunez to the
-village doctor.
-</p><p>
-After a careful examination, the doctor gives his opinion. <span class="quote">«<span class="quote">His brain
-is affected,</span>»</span> he reports.
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">What affects it?</span>»</span> the father asks. <span class="quote">«<span class="quote">Those queer things
-that are called the eyes … are diseased … in such a way as to
-affect his brain.</span>»</span>
-</p><p>
-The doctor continues: <span class="quote">«<span class="quote">I think I may say with reasonable certainty
-that in order to cure him completely, all that we need to do is a simple and
-easy surgical operation—namely, to remove these irritant bodies [the
-eyes].</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Thank Heaven for science!</span>»</span> says the father to the doctor. They
-inform Nunez of this condition necessary for him to be allowed his bride.
-(You'll have to read the original to learn what happens in the end. I
-believe in free culture, but never in giving away the end of a story.)
-</p><p>
-
-<span class="strong"><strong>It sometimes</strong></span> happens that the eggs of
-twins fuse in the mother's womb. That fusion produces a
-<span class="quote">«<span class="quote">chimera.</span>»</span> A chimera is a single creature with two sets of
-DNA. The DNA in the blood, for example, might be different from the DNA of
-the skin. This possibility is an underused plot for murder
-mysteries. <span class="quote">«<span class="quote">But the DNA shows with 100 percent certainty that she was
-not the person whose blood was at the scene. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id3019594"></a><a class="indexterm" name="id3019603"></a><p>
-Before I had read about chimeras, I would have said they were impossible. A
-single person can't have two sets of DNA. The very idea of DNA is that it is
-the code of an individual. Yet in fact, not only can two individuals have
-the same set of DNA (identical twins), but one person can have two different
-sets of DNA (a chimera). Our understanding of a <span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> should
-reflect this reality.
-</p><p>
-The more I work to understand the current struggle over copyright and
-culture, which I've sometimes called unfairly, and sometimes not unfairly
-enough, <span class="quote">«<span class="quote">the copyright wars,</span>»</span> the more I think we're dealing
-with a chimera. For example, in the battle over the question <span class="quote">«<span class="quote">What is
-p2p file sharing?</span>»</span> both sides have it right, and both sides have it
-wrong. One side says, <span class="quote">«<span class="quote">File sharing is just like two kids taping each
-others' records—the sort of thing we've been doing for the last thirty
-years without any question at all.</span>»</span> That's true, at least in
-part. When I tell my best friend to try out a new CD that I've bought, but
-rather than just send the CD, I point him to my p2p server, that is, in all
-relevant respects, just like what every executive in every recording company
-no doubt did as a kid: sharing music.
-</p><p>
-But the description is also false in part. For when my p2p server is on a
-p2p network through which anyone can get access to my music, then sure, my
-friends can get access, but it stretches the meaning of
-<span class="quote">«<span class="quote">friends</span>»</span> beyond recognition to say <span class="quote">«<span class="quote">my ten thousand best
-friends</span>»</span> can get access. Whether or not sharing my music with my best
-friend is what <span class="quote">«<span class="quote">we have always been allowed to do,</span>»</span> we have not
-always been allowed to share music with <span class="quote">«<span class="quote">our ten thousand best
-friends.</span>»</span>
-</p><p>
-Likewise, when the other side says, <span class="quote">«<span class="quote">File sharing is just like walking
-into a Tower Records and taking a CD off the shelf and walking out with
-it,</span>»</span> that's true, at least in part. If, after Lyle Lovett (finally)
-releases a new album, rather than buying it, I go to Kazaa and find a free
-copy to take, that is very much like stealing a copy from Tower.
-<a class="indexterm" name="id3019692"></a>
-</p><p>
-
-
-
-But it is not quite stealing from Tower. After all, when I take a CD from
-Tower Records, Tower has one less CD to sell. And when I take a CD from
-Tower Records, I get a bit of plastic and a cover, and something to show on
-my shelves. (And, while we're at it, we could also note that when I take a
-CD from Tower Records, the maximum fine that might be imposed on me, under
-California law, at least, is $1,000. According to the RIAA, by contrast, if
-I download a ten-song CD, I'm liable for $1,500,000 in damages.)
-</p><p>
-The point is not that it is as neither side describes. The point is that it
-is both—both as the RIAA describes it and as Kazaa describes it. It is
-a chimera. And rather than simply denying what the other side asserts, we
-need to begin to think about how we should respond to this chimera. What
-rules should govern it?
-</p><p>
-We could respond by simply pretending that it is not a chimera. We could,
-with the RIAA, decide that every act of file sharing should be a felony. We
-could prosecute families for millions of dollars in damages just because
-file sharing occurred on a family computer. And we can get universities to
-monitor all computer traffic to make sure that no computer is used to commit
-this crime. These responses might be extreme, but each of them has either
-been proposed or actually implemented.<sup>[<a name="id3019733" href="#ftn.id3019733" class="footnote">155</a>]</sup>
-
-</p><a class="indexterm" name="id3019839"></a><p>
-Alternatively, we could respond to file sharing the way many kids act as
-though we've responded. We could totally legalize it. Let there be no
-copyright liability, either civil or criminal, for making copyrighted
-content available on the Net. Make file sharing like gossip: regulated, if
-at all, by social norms but not by law.
-</p><p>
-Either response is possible. I think either would be a mistake. Rather than
-embrace one of these two extremes, we should embrace something that
-recognizes the truth in both. And while I end this book with a sketch of a
-system that does just that, my aim in the next chapter is to show just how
-awful it would be for us to adopt the zero-tolerance extreme. I believe
-<span class="emphasis"><em>either</em></span> extreme would be worse than a reasonable
-alternative. But I believe the zero-tolerance solution would be the worse
-of the two extremes.
-</p><p>
-
-
-
-Yet zero tolerance is increasingly our government's policy. In the middle of
-the chaos that the Internet has created, an extraordinary land grab is
-occurring. The law and technology are being shifted to give content holders
-a kind of control over our culture that they have never had before. And in
-this extremism, many an opportunity for new innovation and new creativity
-will be lost.
-</p><p>
-I'm not talking about the opportunities for kids to <span class="quote">«<span class="quote">steal</span>»</span>
-music. My focus instead is the commercial and cultural innovation that this
-war will also kill. We have never seen the power to innovate spread so
-broadly among our citizens, and we have just begun to see the innovation
-that this power will unleash. Yet the Internet has already seen the passing
-of one cycle of innovation around technologies to distribute content. The
-law is responsible for this passing. As the vice president for global public
-policy at one of these new innovators, eMusic.com, put it when criticizing
-the DMCA's added protection for copyrighted material,
+1980). <a class="indexterm" name="idp5170616"></a>
+</p></div></div></div></div><div class="part" title="Del III. Nøtter"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-puzzles"></a>Del III. Nøtter</h1></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel elleve: Fantasifoster"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="chimera"></a>Kapittel elleve: Fantasifoster</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxchimera"></a><a class="indexterm" name="idxwells"></a><a class="indexterm" name="idxtcotb"></a><p>
+<span class="strong"><strong>I en velkjent</strong></span> novelle av H. G. Wells,
+snublet en fjellklatrer ved navn Nunez ned en is-skråning inn i en ukjent og
+isolert dal i de Peruanske Andesfjellene.<sup>[<a name="idp5180576" href="#ftn.idp5180576" class="footnote">154</a>]</sup> Dalen er utrolig vakker, med <span class="quote">«<span class="quote">friskt vann, *pasture*, et
+jevnt klima og sletter med rik brun jord med *tangles* av buskas som bar en
+utmerket frukt</span>»</span>. Men landsbybeboerne er alle blinde. Nunez ser
+dette som en mulighet. <span class="quote">«<span class="quote">I de blindes rike</span>»</span>, forteller han seg
+selv, <span class="quote">«<span class="quote">er den enøyde konge</span>»</span>. Så han bestemmer seg for å slå
+seg ned hos landsbybeboerne for å utforske livet som konge.
+</p><p>
+Ting blir ikke helt som han har planlagt. Han forsøker å forklare idéen om
+syn til landsbybeboerne. De forstår ikke. Han forteller dem at de er
+<span class="quote">«<span class="quote">blind</span>»</span>. De mangler et ord for <em class="citetitle">blind</em>.
+De tror han bare er treg. Etterhvert som de oppdager tingene ha ikke kan
+gjøre (for eksempel høre lyden av gress som blir tråkket på), forsøker de
+mer og mer å kontrollere ham. Han blir dermed mer og mer frustrert.
+<span class="quote">«<span class="quote"><span class="quote">‘<span class="quote">Dere forstår ikke</span>’</span>, ropte han, i en stemme som var ment
+å være storslått og bestemt, og som skar ut. <span class="quote">‘<span class="quote">Dere er blinde og jeg
+kan se. La meg være i fred!</span>’</span></span>»</span>
+</p><p>
+
+
+Landsbybeboerne lot han ikke være i fred. Og de ser (for å si det slik)
+ikke det fine i hans spesielle krefter. Ikke en gang det ultimale målet for
+hans hengivenhet, en ung kvinde som for han synes <span class="quote">«<span class="quote">den vakreste tingen
+i hele skapelsen</span>»</span>, forstår skjønnheten i å kunne se. Ninez sine
+beskrivelser av det han ser <span class="quote">«<span class="quote">virket for henne å være de mest poetiske
+av fantasier, og hun hørte på hans beskrivelser av stjernene og fjellene og
+hennes egen søte hvit-lysende skjønnhet som om det var en skylding
+tilfredsstillelse </span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Hun trodde ikke</span>»</span>, forteller Wells
+oss, og <span class="quote">«<span class="quote">hun kunne bare halvveis forstå, men hun var underlig
+gledet</span>»</span>.
+</p><p>
+Når Nuez kunngjør sitt ønske om å gifte seg med sin <span class="quote">«<span class="quote">underlig
+gledet</span>»</span> kjærlighet, protesterte faaren og landsbyen. <span class="quote">«<span class="quote">Du
+skjønner, kjære</span>»</span>, instruerer hennes far, <span class="quote">«<span class="quote">han er en idiot. Han
+har vrangforestillinger. Han kan ikke gjøre noe riktig.</span>»</span> De tar
+Nunez til landsbylegen.
+</p><p>
+Etter en nøye undersøkelse gir legen sin vurdering. <span class="quote">«<span class="quote">Hjernen hans er
+påvirket</span>»</span>, rapporterer han.
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Hva påvirker den?</span>»</span> spør faren. <span class="quote">«<span class="quote">De sære tingene som
+kalles øyene … er sykelige … på en måte som påvirker hjernen
+hans.</span>»</span>
+</p><p>
+Legen fortsetter: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at for å
+kunne helbrede han er alt vi trenger å gjøre en enkel og lett kirurgisk
+operasjon—nemlig å fjerne disse irriterte organene [øynene].</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Takk gud for vitenskapen!</span>»</span> sier faren til doktoren. De
+forteller Nunez om dette kravet som han må oppfylle for å få sin brud. (Du
+får lese originalen for å lære hvordan historien ender. Jeg tror på fri
+kultur, men ikke på å avsløre hvordan en historie slutter.)
+</p><p>
+
+<span class="strong"><strong>Det skjer</strong></span> noen ganger at eggene til
+tvillinger sveises sammen i morens livmor. Den sammensveisingen skaper et
+<span class="quote">«<span class="quote">fantasifoster/chimera</span>»</span>. Et fantasifoster er en enkelt
+skapning med to sett med DNA. DNA-et i bloet kan for eksempel være
+forskjellig fra DNA-et i huden. Denne muligheten er et for lite brukt
+handling i mordmysterer. <span class="quote">«<span class="quote">Men DNA-et viser med 100 prosent sikkerhet
+at hennes blod ikke var det som var på åstedet. …</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp5193696"></a><a class="indexterm" name="idp5194312"></a><p>
+Før jeg hadde lest om fantasifoster, så ville jeg ha sagt at de var umulig.
+En enkelt person kan ikke ha to sett med DNA. Selve idéen med DNA er at det
+er koden til et individ. Likevel er det jo faktisk slik at ikke bare kan to
+individer ha samme sett med DNA (identiske tvillinger), men en person kan ha
+to ulike sett med DNA (et fantasifoster). Var forståelse av en
+<span class="quote">«<span class="quote">person</span>»</span> bør gjenspeile denne virkeligheten.
+</p><p>
+Jo mer jeg arbeider for å forstå den nåværende
+<span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettskrigen</span>»</span> rundt opphavsrett og kultur, som jeg både
+har kalt urettferdig og ikke urettferdig nok, jo mer tenker jeg at det er et
+fantasifoster vi snakker om. For eksempel i kampen om spørsmålet <span class="quote">«<span class="quote">Hva
+er p2p-fildeling?</span>»</span> har begge sider rett, og begge sider tar feil. En
+side sier, <span class="quote">«<span class="quote">fildeling er akkurat som om to unger tar opp hverandres
+plater på bånd—akkurat slik vi har gjort det de siste tredve årene
+uten at noen har stilt spørsmål ved det i det hele tatt</span>»</span>. Det er
+riktig, i hvert fall delvis. Når jeg ber min beste venn om å høre på en ny
+CD jeg har kjøpt og i stedet for å bare sende CDen så peker jeg han til min
+p2p-tjener, så er det på alle relevante måter akkurat slik enhver leder i
+ethvert plateselskap uten tvil gjorde som barn: deling av musikk.
+</p><p>
+Men beskrivelsen er også delvis uriktig. For når min p2p-tjener er på et
+p2p-nettverk der enhver kan få tilgang til min musikk, så kan helt klart
+mine venner få tilgang, men det strekker betydningen av
+<span class="quote">«<span class="quote">venner</span>»</span> forbi bristepunktet når en sier <span class="quote">«<span class="quote">mine ti tusen
+beste venner</span>»</span> kan få tilgang. Uansett om <span class="quote">«<span class="quote">vi alltid har hatt
+lov til</span>»</span> å dele min musikk med min beste venner, så har vi ikke
+alltid hatt lov til å dele musikk med <span class="quote">«<span class="quote">våre ti tusen beste
+venner</span>»</span>.
+</p><p>
+Tilsvarende, når den andre siden sier, <span class="quote">«<span class="quote">Fildeling er som å gå inn hos
+Tower Records å ta en CD fra hylla og gå ut av butikken med den</span>»</span>, så
+er det riktig, i hvert fall delvis. Hvis jeg, etter at Lyle Lovett
+(endelig) gir ut et nytt album, i stedet for å kjøpe den går på Kazaa og
+finner et gratis eksemplar jeg kan ta, så er det veldig likt det å stjele et
+eksemplar fra Tower.<a class="indexterm" name="idp5201480"></a>
+</p><p>
+
+
+
+Men det er ikke helt som å sjele fra Tower. Tross alt har Tower Record en
+mindre CD de kan selge når jeg tar en CD fra Tower. Og når jeg tar en CD
+fra Tower Records, så får jeg en bit plastik og et omslag, og noe å vise
+frem på hyllene mine. (Og når vi først er i gang, bør vi også ta med at når
+jeg tar en CD fra Tower Records, så er den masimale boten jeg kan pårda meg,
+i hvert fall i følge loven i California, $1 000. I følge RIAA kan jeg,
+derimot, hvis jeg laster ned en ti-sangs CD, bli ansvarlig for
+$1 500 000 i erstatning.)
+</p><p>
+Poenget er ikke at beskrivelsen fra begge sider er feil. Poenget er at
+begge sider har rett—både som RIAA beskriver det og som Kazaa
+beskriver det. Det er et fantasifoster. Og i stedet for å ganske enkelt
+benekte det den andre siden hevder, så må vi begynne å å tenke på hvordan vi
+kan svare på dette fantasifosteret. Hvilke regler bør styre det?
+</p><p>
+Vi kunne svare ved å ganske enkelt late som om det ikke er et
+fantasifoster. Vi kunne, sammen med RIAA, bestemme at hver eneste fildeling
+bør være en forbrytelse. Vi kan straffeforfølge familier for millioner av
+dollar i skader kun på bakgrunn av at fildelingen skjedde på en av familiens
+datamaskiner. Og vi kan få universiteter til å overvåke all datatrafikk for
+å sikre at ingen datamaskin blir brukt til å gjennomføre denne
+forbrytelsen. Disse svarene er kanskje ekstreme, men hver av dem har enten
+blitt foreslått eller er allerede gjennomført.<sup>[<a name="idp5202648" href="#ftn.idp5202648" class="footnote">155</a>]</sup>
+
+</p><a class="indexterm" name="idp5211208"></a><p>
+Alternativt kan vi svare på fildeling slik mange unger oppfører seg som om
+vi har svart. Vi kan legalisere det fullstendig. Fjern alt ansvar for
+brudd på opphavsretten, både sivilt og strafferettslig, når en gjør
+opphavsrettsbeskyttet materiale tilgjengelig på nettet. Gjør fildeling som
+sladder: regulert av sosiale normer i stedet for med lov, hvis det er
+regulert i det hele tatt.
+</p><p>
+Begge svarene er mulige. Jeg tror hver av dem ville være en tabbe. I stedet
+for å velge en av disse to ekstremene, så bør vi velge noe som gjenkjenner
+sannheten i begge. Og selv om jeg avslutter denne boken med en sksse til et
+system som gjør akkurat det, så er målet mitt med neste kapittel å vise
+akkurat hvor grufult det ville være for oss om vi adopterer
+nulltoleranse-ekstremet. Jeg tror <span class="emphasis"><em>begge</em></span> ekstremene vil
+være verre enn et rimelig alternativ. Men jeg tror nulltoleranse-løsningen
+vil være den verste av de to ekstremene.
+</p><p>
+
+
+
+Likevel er nulltoleranse i stadig større grad våre myndigheters politikk.
+Midt i dette kaoset som internettet har skapt, finner en ekstraordinær *land
+grab* sted. Retten og teknologien endres til å gi innholdsinnehaverne en
+type kontroll over kulturen vår som de aldri har hatt før. Og i denne
+ekstremiteten vil mange muligheter for nye oppfinnelser og ny kreativitet gå
+tapt.
+</p><p>
+Jeg snakker ikke om mulighetene for unger til å <span class="quote">«<span class="quote">stjele</span>»</span>
+musikk. Min fokus er i stedet på den kommersielle og kulturelle
+nyskapningen som denne krigen også vil ta knekken på. Vi har aldri før sett
+muligheten til å skape spre seg så bredt blant våre borgere, og vi har bare
+så vidt begynt å se nyskapingen som denne muligheten vil slippe fri.
+Likevel har internettet allerede sett slutten på en generasjon av nyskaping
+rundt teknologier for å distribuere innhold. Loven er ansvarlig for at den
+forsvant. Som visepresidenten for global offentlig politikk hos en av disse
+nye oppfinnerne, eMusic.com, formulerte det da han kritiserte hvordan DMCA
+la til vern for opphavsrettsbeskyttet materiale.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-eMusic opposes music piracy. We are a distributor of copyrighted material,
-and we want to protect those rights.
-</p><p>
-But building a technology fortress that locks in the clout of the major
-labels is by no means the only way to protect copyright interests, nor is it
-necessarily the best. It is simply too early to answer that question. Market
-forces operating naturally may very well produce a totally different
-industry model.
-</p><p>
-This is a critical point. The choices that industry sectors make with
-respect to these systems will in many ways directly shape the market for
-digital media and the manner in which digital media are distributed. This in
-turn will directly influence the options that are available to consumers,
-both in terms of the ease with which they will be able to access digital
-media and the equipment that they will require to do so. Poor choices made
-this early in the game will retard the growth of this market, hurting
-everyone's interests.<sup>[<a name="id3019928" href="#ftn.id3019928" class="footnote">156</a>]</sup>
+eMusic er imot piratkopiering av musikk. Vi er en distributør av
+opphavsrettsbeskyttet materiale, og vi ønsker å beskytte disse rettighetene.
+</p><p>
+Men å bygge en teknologisk festning som inn interessene til de store
+plateselskapene er ikke nødvendigvis den eneste måten å beskytte
+opphavsrettsinteresser, og heller ikke nødvendige den beste. Det er ganske
+enkelt for tidlig å svare på det spørsmålet. Markedskrefter som opererer
+fritt kan godt gi en helt annen indistri-modell.
+</p><p>
+Dette er et kritisk poeng. Valgene som industrisektorer gjør relatert til
+disse systemene vil på mange vis direkte forme markedet for digitale media
+og hvordan digitale medier blir distribuert. Dette påvirker så hvilke valg
+som er tilgjengelig for forbrukere, både når det gjelder hvor enkelt de vil
+være i stand til å få tilgang til digitale medier, og utstyret som de vil
+kreve for å gjøre dette. Dårlige valg som gjøres tidlig i dette spillet vil
+hemme veksten i dette markedet og skade alles interesser.<sup>[<a name="idp5218624" href="#ftn.idp5218624" class="footnote">156</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-In April 2001, eMusic.com was purchased by Vivendi Universal, one of
-<span class="quote">«<span class="quote">the major labels.</span>»</span> Its position on these matters has now
-changed. <a class="indexterm" name="id3019953"></a>
+I april 2001 ble eMusic.com kjøpt opp av Vivendi Universal, et av <span class="quote">«<span class="quote">de
+store plateselskapene</span>»</span>. Selskapets holdning i disse saken har nå
+endret seg. <a class="indexterm" name="idp5220392"></a>
</p><p>
-Reversing our tradition of tolerance now will not merely quash piracy. It
-will sacrifice values that are important to this culture, and will kill
-opportunities that could be extraordinarily valuable.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3019432" href="#id3019432" class="para">154</a>] </sup>
+Å nå reversere vår tolerante tradisjon vil ikke bare knuse piratvirksomhet.
+Det vil ofre verdier som er viktige for denne kulturen, og det vil drepe
+muligheter som kan være svært verdifulle.
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5180576" href="#idp5180576" class="para">154</a>] </sup>
H. G. Wells, <span class="quote">«<span class="quote">The Country of the Blind</span>»</span> (1904, 1911). Se
H. G. Wells, <em class="citetitle">The Country of the Blind and Other
Stories</em>, Michael Sherborne, ed. (New York: Oxford University
Press, 1996).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3019733" href="#id3019733" class="para">155</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5202648" href="#idp5202648" class="para">155</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id3019736"></a> For an excellent summary, see the
+<a class="indexterm" name="idp5202840"></a> For an excellent summary, see the
report prepared by GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society
at Harvard Law School, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster
World,</span>»</span> 27 June 2003, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #33</a>. Reps. John Conyers
identities, see James Collins, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Steps Up Bid to Force BC, MIT to
Name Students,</span>»</span> <em class="citetitle">Boston Globe</em>, 8 August 2003,
D3, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#36</a>. <a class="indexterm" name="id3019825"></a> <a class="indexterm" name="id3019831"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3019928" href="#id3019928" class="para">156</a>] </sup>
+#36</a>. <a class="indexterm" name="idp5210248"></a> <a class="indexterm" name="idp5210664"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5218624" href="#idp5218624" class="para">156</a>] </sup>
WIPO and the DMCA One Year Later: Assessing Consumer Access to Digital
Subcommittee on Telecommunications, Trade, and Consumer Protection, House
Committee on Commerce, 106th Cong. 29 (1999) (statement of Peter Harter,
vice president, Global Public Policy and Standards, EMusic.com), available
-in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File. </p></div></div></div><div class="chapter" title="
Chapter 12. Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Chapter 12. Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
-<span class="strong"><strong>To fight</strong></span> <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> to
-protect <span class="quote">«<span class="quote">property,</span>»</span> the content industry has launched a
-war. Lobbying and lots of campaign contributions have now brought the
-government into this war. As with any war, this one will have both direct
-and collateral damage. As with any war of prohibition, these damages will be
-suffered most by our own people.
-</p><p>
-My aim so far has been to describe the consequences of this war, in
-particular, the consequences for <span class="quote">«<span class="quote">free culture.</span>»</span> But my aim now
-is to extend this description of consequences into an argument. Is this war
-justified?
-</p><p>
-In my view, it is not. There is no good reason why this time, for the first
-time, the law should defend the old against the new, just when the power of
-the property called <span class="quote">«<span class="quote">intellectual property</span>»</span> is at its greatest
-in our history.
-</p><a class="indexterm" name="id
3020020"></a><a class="indexterm" name="id3020026"></a><p>
-Yet <span class="quote">«<span class="quote">common sense</span>»</span> does not see it this way. Common sense is
-still on the side of the Causbys and the content industry. The extreme
-claims of control in the name of property still resonate; the uncritical
-rejection of <span class="quote">«<span class="quote">piracy</span>»</span> still has play.
-</p><a class="indexterm" name="id
3020046"></a><p>
-
-
-There will be many consequences of continuing this war. I want to describe
-just three. All three might be said to be unintended. I am quite confident
-the third is unintended. I'm less sure about the first two. The first two
-protect modern RCAs, but there is no Howard Armstrong in the wings to fight
-today's monopolists of culture.
-</p><div class="section" title="12.1.
Constraining Creators"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Constraining Creators</h2></div></div></div><p>
-In the next ten years we will see an explosion of digital technologies.
-These technologies will enable almost anyone to capture and share
-content. Capturing and sharing content, of course, is what humans have done
-since the dawn of man. It is how we learn and communicate. But capturing and
-sharing through digital technology is different. The fidelity and power are
-different. You could send an e-mail telling someone about a joke you saw on
-Comedy Central, or you could send the clip. You could write an essay about
-the inconsistencies in the arguments of the politician you most love to
-hate, or you could make a short film that puts statement against
-statement. You could write a poem to express your love, or you could weave
-together a string—a mash-up— of songs from your favorite artists
-in a collage and make it available on the Net.
+in LEXIS, Federal Document Clearing House Congressional Testimony File. </p></div></div></div><div class="chapter" title="
Kapittel tolv: Skader"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="harms"></a>Kapittel tolv: Skader</h2></div></div></div><p>
+<span class="strong"><strong>Ved å bekjempe</strong></span>
+<span class="quote">«<span class="quote">piratvirksomhet</span>»</span> for å beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> har
+innholdsindustrien erklært krig. Lobbyering og mange valgkampbidrag har nå
+dratt myndighetene inn i denne krigen. Og som med enhver krig vil en både
+ha direkte og utilsiktet ødeleggelse. Og som med enhver forbudskrig, er det
+mest våre egne folk som lider under disse ødeleggelsene.
+</p><p>
+Så langt har målet mitt vært å beskrive konsekvensene av denne krigen, og
+spesielt konsekvensene for <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Men nå er målet mitt
+å utvide denne beskrivelsen av konsekvensene til et argument. Er dette en
+godt begrunnet krig?
+</p><p>
+Etter mitt syn er den ikke det. Det er ingen god grunn nå, for første gang,
+at loven burde forsvare det gamle mot det nye, akkurat når makten til
+eiendomsretten som kalles <span class="quote">«<span class="quote">immateriell eiendom</span>»</span> er større en
+den noen gang har vært i vår historie.
+</p><a class="indexterm" name="id
p5225800"></a><a class="indexterm" name="idp5226216"></a><p>
+Likevel ser ikke <span class="quote">«<span class="quote">sunn fornuft</span>»</span> det slik. Sunn fornuft er
+fortsatt enig med Causby-ene og innholdsindustrien. Det ekstreme krav om
+kontroll som fremmes på vegne av eiendomsrett aksepteres
+fortsatt. <span class="quote">«<span class="quote">Piratvirksomhet</span>»</span> avvises fortsatt ukritisk.
+</p><a class="indexterm" name="id
p5227672"></a><p>
+
+
+Det vil være mange konsekvenser ved å fortsette denne krigen. Jeg ønsker å
+beskrive kun tre. Alle tre kan sies å være utilsiktet. Jeg er ganske
+sikker på at den tredje er utilsiktet, men jeg er mindre sikker om de første
+to. De første to beskytter de moderne RCA-ene, men det er ingen Howard
+Armstrong på flankene for å sloss mot dagens kulturmonopolister.
+</p><div class="section" title="12.1.
Legger bånd på skaperne"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="constrain"></a>12.1. Legger bånd på skaperne</h2></div></div></div><p>
+I de neste ti årene vil vi se en eksplosjon av digitale teknologier. Disse
+teknologiene vil gjøre det mulig for nesten hvem som helst å lagre og dele
+innhold. Å lagre og dele innhold er naturligvis det mennesker har gjort
+siden historiens begynnelse. Det er slik vi lærer og kommuniserer. Men
+lagring og deling ved hjelp av digital teknologi er annerledes.
+Gjengivelsen og kraften er forskjellig. Du kunne sende en epost og fortalt
+noen om en vits du så på Comedy Central, eller du kan sende selve klippet.
+Du kan skrive et innlegg om inkonsekvenser i argumentene til en politiker
+som du elsker å hate, eller du kan lage en kort film som setter uttalelser
+mot hverandre. Du kan skrive et dikt som uttrykker din kjærlighet, eller du
+kan veve sammen en tråd—en nettfletting— av sanger fra dine
+favorittartister i en collage og gjøre den tilgjengelig på nettet.
</p><p>
This digital <span class="quote">«<span class="quote">capturing and sharing</span>»</span> is in part an extension of
the capturing and sharing that has always been integral to our culture, and
samling med naboer i en liten landsby. Forestill deg så den samme
historiefortellingen utvidet til å nå over hele verden.
</p><p>
-Yet all this is possible only if the activity is presumptively legal. In the
-current regime of legal regulation, it is not. Forget file sharing for a
-moment. Think about your favorite amazing sites on the Net. Web sites that
-offer plot summaries from forgotten television shows; sites that catalog
-cartoons from the 1960s; sites that mix images and sound to criticize
-politicians or businesses; sites that gather newspaper articles on remote
-topics of science or culture. There is a vast amount of creative work spread
-across the Internet. But as the law is currently crafted, this work is
-presumptively illegal.
-</p><a class="indexterm" name="id
3020138"></a><p>
+Likevel er alt dette kun mulig hvis aktiviteten antas å være lovlig. I
+dagens juridiske reguleringsregime er det ikke det. La oss glemme fildeling
+et øyeblikk. Tenk på dine fantastiske favorittsteder på nettet. Nettsteder
+som tilbyr oppsummeringer av handlingen for glemte TV-serier, steder som
+samler tegneserier fra 1960-tallet, steder som mikser bilde og lyd for å
+kritisere politikere eller bedrifter, steder som samler avisartikler fra
+smale tema om vitenskap eller kultur. Det er store mengder kreativte verker
+spredt rundt om på internettet. Men slik loven er satt sammen i dag er
+disse verkene antatt å være ulovlig.
+</p><a class="indexterm" name="id
p5234808"></a><a class="indexterm" name="idp5235216"></a><a class="indexterm" name="idp5235872"></a><a class="indexterm" name="idp5236472"></a><a class="indexterm" name="idp5236904"></a><p>
That presumption will increasingly chill creativity, as the examples of
extreme penalties for vague infringements continue to proliferate. It is
impossible to get a clear sense of what's allowed and what's not, and at the
engines that permitted songs to be copied. Yet World-Com—which
defrauded investors of $11 billion, resulting in a loss to investors in
market capitalization of over $200 billion—received a fine of a mere
-$750 million.<sup>[<a name="id3020155" href="#ftn.id3020155" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation
+$750 million.<sup>[<a name="idp5237960" href="#ftn.idp5237960" class="footnote">157</a>]</sup> And under legislation
being pushed in Congress right now, a doctor who negligently removes the
wrong leg in an operation would be liable for no more than $250,000 in
-damages for pain and suffering.<sup>[<a name="id3020193" href="#ftn.id3020193" class="footnote">158</a>]</sup> Can
+damages for pain and suffering.<sup>[<a name="idp5240376" href="#ftn.idp5240376" class="footnote">158</a>]</sup> Can
common sense recognize the absurdity in a world where the maximum fine for
downloading two songs off the Internet is more than the fine for a doctor's
negligently butchering a patient?
-</p><a class="indexterm" name="id
3020237"></a><p>
-The consequence of this legal uncertainty, tied to these extremely high
-penalties, is that an extraordinary amount of creativity will either never
-be exercised, or never be exercised in the open. We drive this creative
-process underground by branding the modern-day Walt Disneys
-<span class="quote">«<span class="quote">pirates.</span>»</span> We make it impossible for businesses to rely upon a
-public domain, because the boundaries of the public domain are designed to
-be unclear. It never pays to do anything except pay for the right to create,
-and hence only those who can pay are allowed to create. As was the case in
-the Soviet Union, though for very different reasons, we will begin to see a
-world of underground art—not because the message is necessarily
-political, or because the subject is controversial, but because the very act
-of creating the art is legally fraught. Already, exhibits of <span class="quote">«<span class="quote">illegal
-art</span>»</span> tour the United States.<sup>[<a name="id3020256" href="#ftn.id3020256" class="footnote">159</a>]</sup> In
-what does their <span class="quote">«<span class="quote">illegality</span>»</span> consist? In the act of mixing the
-culture around us with an expression that is critical or reflective.
-</p><a class="indexterm" name="id
3020302"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5243264"></a><p>
+Konsekvensen av denne juridiske usikkerheten, sammen med desse ekstreme høye
+straffene, er at en ekstraordinær mengde kreativitet aldri vil gjennomføres,
+eller aldri vil gjennomføres åpnelyst. Vi tvinger denne kreative prosessen
+under jorda ved å hevde at de moderne Walt Disney-ene er
+<span class="quote">«<span class="quote">pirater</span>»</span>. Vi gjør det umulig for bedrifter å basere seg på et
+allemannseie på grunn av at grensene for allemannsienet er laget for å være
+uklare. Det betaler seg aldri å gjøre noe annet enn å betale for retten til
+å skape, og dermed vil kun de som kan betale få lov til å skape. Slik det
+var tilfelle i Sovjetunionen, dog av helt andre årsaker, så vil vi begynne å
+se en verden av undergrunns-kust—ikke fordi budskapet nødvendigvis er
+politisk, eller fordi temaet er kontroversielt, men på grunn av at selve det
+å skape denne kunsten er juridisk skummelt. Allerede har utstillinger med
+<span class="quote">«<span class="quote">ulovlig kunst</span>»</span> vært på turné i USA.<sup>[<a name="idp5244808" href="#ftn.idp5244808" class="footnote">159</a>]</sup> Hva består deres <span class="quote">«<span class="quote">ulovlighet</span>»</span> i? I
+det å mikse kulturen rundt oss med et uttrykk som er kritisk eller
+ettertenksomt.
+</p><a class="indexterm" name="id
p5248448"></a><p>
Part of the reason for this fear of illegality has to do with the changing
-law. I described that change in detail in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Chapter 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. But an even bigger part has to do with
+law. I described that change in detail in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. But an even bigger part has to do with
the increasing ease with which infractions can be tracked. As users of
file-sharing systems discovered in 2002, it is a trivial matter for
copyright owners to get courts to order Internet service providers to reveal
who has what content. It is as if your cassette tape player transmitted a
list of the songs that you played in the privacy of your own home that
anyone could tune into for whatever reason they chose.
-</p><a class="indexterm" name="id3020330"></a><p>
-Never in our history has a painter had to worry about whether his painting
-infringed on someone else's work; but the modern-day painter, using the
-tools of Photoshop, sharing content on the Web, must worry all the
-time. Images are all around, but the only safe images to use in the act of
-creation are those purchased from Corbis or another image farm. And in
-purchasing, censoring happens. There is a free market in pencils; we needn't
-worry about its effect on creativity. But there is a highly regulated,
-monopolized market in cultural icons; the right to cultivate and transform
-them is not similarly free.
-</p><p>
-Lawyers rarely see this because lawyers are rarely empirical. As I described
-in chapter <a class="xref" href="#recorders" title="Chapter 7. Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, in
-response to the story about documentary filmmaker Jon Else, I have been
-lectured again and again by lawyers who insist Else's use was fair use, and
-hence I am wrong to say that the law regulates such a use.
-</p><p>
-
-
-
-But fair use in America simply means the right to hire a lawyer to defend
-your right to create. And as lawyers love to forget, our system for
-defending rights such as fair use is astonishingly bad—in practically
-every context, but especially here. It costs too much, it delivers too
-slowly, and what it delivers often has little connection to the justice
-underlying the claim. The legal system may be tolerable for the very rich.
-For everyone else, it is an embarrassment to a tradition that prides itself
-on the rule of law.
-</p><p>
-Judges and lawyers can tell themselves that fair use provides adequate
-<span class="quote">«<span class="quote">breathing room</span>»</span> between regulation by the law and the access
-the law should allow. But it is a measure of how out of touch our legal
-system has become that anyone actually believes this. The rules that
-publishers impose upon writers, the rules that film distributors impose upon
-filmmakers, the rules that newspapers impose upon journalists— these
-are the real laws governing creativity. And these rules have little
-relationship to the <span class="quote">«<span class="quote">law</span>»</span> with which judges comfort themselves.
-</p><p>
-For in a world that threatens $150,000 for a single willful infringement of
-a copyright, and which demands tens of thousands of dollars to even defend
-against a copyright infringement claim, and which would never return to the
-wrongfully accused defendant anything of the costs she suffered to defend
-her right to speak—in that world, the astonishingly broad regulations
-that pass under the name <span class="quote">«<span class="quote">copyright</span>»</span> silence speech and
-creativity. And in that world, it takes a studied blindness for people to
-continue to believe they live in a culture that is free.
-</p><p>
-As Jed Horovitz, the businessman behind Video Pipeline, said to me,
+</p><a class="indexterm" name="idp5250272"></a><p>
+Aldri før i vår historie har en maler trengt å bekymre seg om hans maleri
+krenker noen andres verk. Men en moderne maler, som bruker verktøyene til
+Photoshop og deler innholdet på nettet, må bekymre seg for dette hele
+tiden. Bilder er over alt, men de eneste trygge bildene å bruke i
+skapelsesprosessen er de som er kjøpt fra Corbis eller en annen av
+bildebutikkene. Og i denne kjøpsprosessen skjer det sensurering. Det er et
+fritt marked for blyanter. Vi trenger ikke bekymre oss for dets effekt på
+kreativiteten. Men det er en strengt regulert og monopolisert marked for
+kulturelle ikoner, retten til å kultivere og endre på dem er ikke
+tilsvarende fritt.
+</p><p>
+Advokater ser sjelden dette på grunn av at advokater er sjelden empiriske.
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#recorders" title="Kapittel sju: Innspillerne">7</a>, som respons på historien om dokumentarfilmskaper Jon
+Else, har jeg blitt belært gang på gang av advokater som insisterer på at
+Elses bruk var rimelig bruk. Og at jeg derfor tok feil når jeg sa at loven
+regulerer slik bruk.
+</p><p>
+
+
+
+Men rimelig bruk i USA betyr bare en har rett til å hyre inn en advokat til
+å forsvare din rett til å skape. Og som advokater liker å glemme er vårt
+system for å forsvare ens rett utrolig dårlig—i nær sagt enhver
+sammenheng, men spesielt her. Det koster for mye, det leverer for tregt, og
+det som blir levert har ofte liten tilknytning til rettferdigheten i det
+underliggende kravet. Rettssystemet er kanskje tolererbart for de veldig
+rike. Men for alle andre er det pinlig for en tradisjon som ellers liker å
+være stolt av rettssikkerheten.
+</p><p>
+Dommere og advokater kan fortelle hverandre at rimelig bruk gir
+tilstrekkelig <span class="quote">«<span class="quote">pusterom</span>»</span> mellom lovregulering og tilgangen som
+loven bør tillate. Men det viser hvor fjernt vårt juridiske system har
+blitt at noen faktisk kan tro dette. Reglene som utgivere pålegger
+forfattere, reglene som filmdistributører pålegger filmskapere, reglene som
+aviser pålegger journalister—dette er de virkelige lovene som styrer
+kreativitet. Og disse reglene har lite til felles med <span class="quote">«<span class="quote">loven</span>»</span>
+som dommerne trøster hverandre med.
+</p><p>
+For i en verden som truer med $150 000 i erstatningskrav for et enkelt
+opphavsrettsbrudd gjort med hensikt, og som krever titusener av dollar bare
+for å forsvare seg mot en påstand om å ha brutt oppahvsretten, og som aldri
+vil gi de som er feilaktig anklaget noen av de kostnadene hun ble påført for
+å forsvare sin rett til å uttale seg—i den verden, knebler de utrolig
+vidtrekkende reguleringene som går under navnet <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>
+både tale og kreativitet. Og i den verden kreves det en utstudert blindhet
+for at noen fortsatt skal tro at de lever i en fri kultur.
+</p><p>
+Som Jed Horovitz, forretningsmannen som står bak Video Pipelie sa til meg,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-We're losing [creative] opportunities right and left. Creative people are
-being forced not to express themselves. Thoughts are not being
-expressed. And while a lot of stuff may [still] be created, it still won't
-get distributed. Even if the stuff gets made … you're not going to
-get it distributed in the mainstream media unless you've got a little note
-from a lawyer saying, <span class="quote">«<span class="quote">This has been cleared.</span>»</span> You're not even
-going to get it on PBS without that kind of permission. That's the point at
-which they control it.
-</p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Constraining Innovators"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Constraining Innovators</h2></div></div></div><p>
-The story of the last section was a crunchy-lefty story—creativity
-quashed, artists who can't speak, yada yada yada. Maybe that doesn't get you
-going. Maybe you think there's enough weird art out there, and enough
-expression that is critical of what seems to be just about everything. And
-if you think that, you might think there's little in this story to worry
-you.
-</p><p>
-But there's an aspect of this story that is not lefty in any sense. Indeed,
-it is an aspect that could be written by the most extreme promarket
-ideologue. And if you're one of these sorts (and a special one at that, 188
-pages into a book like this), then you can see this other aspect by
-substituting <span class="quote">«<span class="quote">free market</span>»</span> every place I've spoken of
-<span class="quote">«<span class="quote">free culture.</span>»</span> The point is the same, even if the interests
-affecting culture are more fundamental.
-</p><a class="indexterm" name="id3020474"></a><p>
+Vi mister [kreative] muligheter over alt. Kreative folk blir tvunget til å
+ikke uttrykke seg. Mange tanker kommer aldri ned på papiret. Og mens en
+masse ting kanskje [fortsatt] blir skapt, så blir det ikke distribuert.
+Selv om tingene blir laget … så får du ikke distribuert det i de
+tradisjonelle mediene med mindre du har en liten lapp fra en advokat som
+sier <span class="quote">«<span class="quote">dette er blitt klarert</span>»</span>. Du klarer ikke en gang å få det
+på PBS uten slik tillatelse. Det er poenget med den type kontroll de har.
+</p></blockquote></div></div><div class="section" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="innovators"></a>12.2. Legger bånd på oppfinnere</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawinnovationhamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxinnovationindustryestablishmentopposedto2"></a><a class="indexterm" name="idxregulationasestablishmentprotectionism2"></a><p>
+Historien i den siste delen var en knasende venstreorientert
+historie—kreativitet knust, artister får ikke uttrykke seg, bla bla
+bla. Kanskje slikt ikke overbeviser deg. Kanskje du mener det er nok sær
+kunst der ute, og uttrykk som er kritiske til omtrent alt mulig. Og hvis du
+tenker slik, så mener du kanskje at det er lite i den historien å bekymre
+deg over.
+</p><a class="indexterm" name="idxmarketconstraints2"></a><p>
+Men det er det en fasett med denne historien som over hodet ikke er
+venstrevridd. Faktisk er det en fasett som kunne vært skrevet av den mest
+ekstreme ideologiske forkjemper for markedet. hvis du er en av disse (og en
+svært spesiell en, <a class="xref" href="#innovators" title="12.2. Legger bånd på oppfinnere"></a> sider inn i en bok som denne), så kan du se denne
+andre fasetten ved å bytte inn <span class="quote">«<span class="quote">fritt marked</span>»</span> hver gang jeg har
+snakket om <span class="quote">«<span class="quote">fri kultur</span>»</span>. Poenget er det samme, selv om
+interessene som påvirker kultur er mer fundamentale.
+</p><p>
The charge I've been making about the regulation of culture is the same
charge free marketers make about regulating markets. Everyone, of course,
concedes that some regulation of markets is necessary—at a minimum, we
is better. And both perspectives are constantly attuned to the ways in which
regulation simply enables the powerful industries of today to protect
themselves against the competitors of tomorrow.
-</p><a class="indexterm" name="id
3020483"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5267536"></a><a class="indexterm" name="idp5268992"></a><a class="indexterm" name="idp5269400"></a><p>
This is the single most dramatic effect of the shift in regulatory strategy
-that I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Chapter 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. The consequence of this massive threat of liability
+that I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>. The consequence of this massive threat of liability
tied to the murky boundaries of copyright law is that innovators who want to
innovate in this space can safely innovate only if they have the sign-off
from last generation's dominant industries. That lesson has been taught
capitalists a lesson. That lesson—what former Napster CEO Hank Barry
calls a <span class="quote">«<span class="quote">nuclear pall</span>»</span> that has fallen over the
Valley—has been learned.
-</p><p>
-Consider one example to make the point, a story whose beginning I told in
-<em class="citetitle">The Future of Ideas</em> and which has progressed in a way
-that even I (pessimist extraordinaire) would never have predicted.
-</p><a class="indexterm" name="id3020538"></a><p>
-In 1997, Michael Roberts launched a company called MP3.com. MP3.com was
-keen to remake the music business. Their goal was not just to facilitate new
-ways to get access to content. Their goal was also to facilitate new ways to
-create content. Unlike the major labels, MP3.com offered creators a venue to
-distribute their creativity, without demanding an exclusive engagement from
-the creators.
-</p><a class="indexterm" name="id3020554"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
-To make this system work, however, MP3.com needed a reliable way to
-recommend music to its users. The idea behind this alternative was to
-leverage the revealed preferences of music listeners to recommend new
-artists. If you like Lyle Lovett, you're likely to enjoy Bonnie Raitt. And
-so on.
-</p><p>
-This idea required a simple way to gather data about user preferences.
-MP3.com came up with an extraordinarily clever way to gather this preference
-data. In January 2000, the company launched a service called
-my.mp3.com. Using software provided by MP3.com, a user would sign into an
-account and then insert into her computer a CD. The software would identify
-the CD, and then give the user access to that content. So, for example, if
-you inserted a CD by Jill Sobule, then wherever you were—at work or at
-home—you could get access to that music once you signed into your
-account. The system was therefore a kind of music-lockbox.
-</p><p>
-
-No doubt some could use this system to illegally copy content. But that
-opportunity existed with or without MP3.com. The aim of the my.mp3.com
-service was to give users access to their own content, and as a by-product,
-by seeing the content they already owned, to discover the kind of content
-the users liked.
-</p><a class="indexterm" name="id3020589"></a><p>
-To make this system function, however, MP3.com needed to copy 50,000 CDs to
-a server. (In principle, it could have been the user who uploaded the music,
-but that would have taken a great deal of time, and would have produced a
-product of questionable quality.) It therefore purchased 50,000 CDs from a
-store, and started the process of making copies of those CDs. Again, it
-would not serve the content from those copies to anyone except those who
-authenticated that they had a copy of the CD they wanted to access. So while
-this was 50,000 copies, it was 50,000 copies directed at giving customers
-something they had already bought.
-</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><p>
-Nine days after MP3.com launched its service, the five major labels, headed
-by the RIAA, brought a lawsuit against MP3.com. MP3.com settled with four of
-the five. Nine months later, a federal judge found MP3.com to have been
-guilty of willful infringement with respect to the fifth. Applying the law
-as it is, the judge imposed a fine against MP3.com of $118 million. MP3.com
-then settled with the remaining plaintiff, Vivendi Universal, paying over
-$54 million. Vivendi purchased MP3.com just about a year later.
+</p><a class="indexterm" name="idp5271024"></a><a class="indexterm" name="idp5271912"></a><p>
+Her er et eksempel for å demonstrere dette poenget, en historie jeg fortalte
+starten av i <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> og som har utviklet
+seg på en måte som selv ikke jeg (en ekstraordinær pessimist) kunne ha
+spådd.
+</p><a class="indexterm" name="idxmpcom"></a><a class="indexterm" name="idxmympcom"></a><a class="indexterm" name="idp5274696"></a><p>
+I 1997 etablerte Michael Roberts et selskap ved navn MP3.com. MP3.com var
+ute etter å endre på musikkbransjen. Målet deres var ikke bare å bidra til
+nye måter å få tilgang til innhold. Målet var også å bidra til nye måter å
+skape innhold. Til forskjell fra de store plateselskapene tilbød MP3.com
+opphavspersonene en arena for å distribuere sin kreativitet, uten å kreve et
+eksklusivt engasjement fra opphavspersonene.
+</p><a class="indexterm" name="idp5276080"></a><a class="indexterm" name="idxcdsprefdata"></a><p>
+Men for å få dette systemet til å virke, trengte MP3.com en pålitelig måte å
+anbefale musikk til sine brukere. Idéen bak dette alternativet var å
+utnytte musikklytternes eksponerte musikkvalg for å anbefale nye artister.
+Hvis du liker Lyle Lovett, så vil du antagelig nyte Bonnie Raitt. Og så
+videre.
+</p><p>
+Denne idéen krevde et enkel måte å samle inn data om hva brukerne
+foretrekker. MP3.com kom opp med en svært snedig måte å samle inn data om
+hva brukerne foretrakk. Januar 2000 lanserte selskapet tjenesten
+my.mp3.com. Ved å bruke programvare fra MP3.com logget brukeren inn på en
+konto og satte så en CD inn i datamaskinen sin. Programvaren ville kjenne
+igjen CDen og så gi brukeren tilgang til det innholdet. Dermed kunne du
+hvis du f.eks. satte inn en CD av Jill Sobule, få tilgang til den musikken
+uansett hvor du var—på jobb eller hjemme—så snart du hadde
+logget inn på konto. Systemet var dermed en slags låsbart musikk-skrin.
+</p><p>
+
+Det er ingen tvil om at noen kunne bruke dette systemet til å kopiere
+ulovlig innhold. Men den muligheten eksisterte både før og etter MP3.com.
+Målet med my.mpr.com-tjenesten var å gi brukere tilgang til deres eget
+innhold, og som et biprodukt av å se hva slags innhold de allerede eide,
+oppdage hva slags innhold brukerne likte.
+</p><a class="indexterm" name="idp5278768"></a><p>
+Men for å få dette systemet til å fungere, måtte MP3.com kopiere 50 000
+CD-er til en tjener. (I prinsippet kunne det vært brukerne som lastet opp
+musikken, men det ville tatt svært mye tid, og det ville gjort at produktet
+hadde tvilsom kvalitet.) Det kjøpte derfor 50 000 CDer fra en butikk
+og gikk igang med å kopiere disse CD-ene. Og nok en gang, selskapet ville
+ikke gi ut innholdet fra disse kopiene til noen andre enn de som kunne
+bekrefte at de allerede hadde et eksemplar av Cd-en de ønsket tilgang til.
+Så selv pom dette var 50 000 kopier, så var det 50 000 kopier som
+ble tilbudt for å gi kunder noe de allerede hadde kjøpt.
+</p><a class="indexterm" name="idxvivendiuniversal"></a><a class="indexterm" name="idp5283832"></a><a class="indexterm" name="idp5284504"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinfringementlawsuitsinrecordingindustry3"></a><a class="indexterm" name="idp5286232"></a><a class="indexterm" name="idp5286848"></a><a class="indexterm" name="idp5287472"></a><p>
+Ni dager etter at MP3.com lanserte sin tjeneste anla de fem store
+plateselskapene, under ledelse av RIAA, sak mot MP3.com. MP3.com inngikk
+forlik med fire av de fem. Ni måneder senere avgjorde en føderal dommer at
+MP3.com hadde vært skyldig i å med hensikt ha brutt opphavsretten når det
+gjalt den femte. Ved å anvende loven slik den er utformet nå ila dommeren
+MP3.com en bot på $118 millioner. MP3.com inngikk så et forlik med den
+gjenstående saksøker, Vivendi Universal, og betalte mer enn $54 millioner.
+Vivendi kjøpte MP3.com omtrent et år senere.
</p><p>
Den delen av historien har jeg fortalt før. Nå kommer konklusjonen.
</p><p>
-After Vivendi purchased MP3.com, Vivendi turned around and filed a
-malpractice lawsuit against the lawyers who had advised it that they had a
-good faith claim that the service they wanted to offer would be considered
-legal under copyright law. This lawsuit alleged that it should have been
-obvious that the courts would find this behavior illegal; therefore, this
-lawsuit sought to punish any lawyer who had dared to suggest that the law
-was less restrictive than the labels demanded.
-</p><p>
+Etter at Vivendi kjøpte MP3.com, snudde Vivendi seg rundt og saksøkte for
+pliktforsømmelse de advokatene som hadde gitt råd om at selskapet i god tro
+kunne hevde at tjenesten selskapet ønsket å tilby ville bli ansett som
+lovlig i henhold til opphavsretten. Dette søksmålet hevdet at det burde ha
+vært åpenbart at domstolene ville anse denne oppførselen for ulovlig.
+Dermed forsøkte dette søksmålet å straffe enhver advokat som våget å foreslå
+at loven var mindre restrektiv en plateselskapene krevde.
+</p><a class="indexterm" name="idp5290360"></a><p>
Den åpenbare hensikten med dette søksmålet (som ble avsluttet med et forlik
for et uspesifisert beløp like etter at saken ikke lenger fikk
som får lide hvis innholdsindustrien retter sine våpen mot dem. Det får
også du. Så de av dere som tror loven burde være mindre restriktiv bør
innse at et slikt syn på loven vil koste deg og ditt firma dyrt.
-</p><a class="indexterm" name="id
3020692"></a><a class="indexterm" name="id3020700"></a><a class="indexterm" name="id3020707"></a><a class="indexterm" name="id3020713"></a><a class="indexterm" name="id3020719"></a><a class="indexterm" name="id3020726"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5292000"></a><a class="indexterm" name="idp5292632"></a><a class="indexterm" name="idp5293288"></a><a class="indexterm" name="idp5294040"></a><a class="indexterm" name="idp5294448"></a><a class="indexterm" name="idxbmw"></a><a class="indexterm" name="idxcarsmpsoundsystemsin"></a><a class="indexterm" name="idp5296736"></a><a class="indexterm" name="idp5297128"></a><a class="indexterm" name="idp5297544"></a><a class="indexterm" name="idp5297952"></a><a class="indexterm" name="idp5298368"></a><a class="indexterm" name="idp5298784"></a><a class="indexterm" name="idxneedlemanrafe"></a><a class="indexterm" name="idp5300160"></a><a class="indexterm" name="idp5300584"></a><p>
This strategy is not just limited to the lawyers. In April 2003, Universal
and EMI brought a lawsuit against Hummer Winblad, the venture capital firm
(VC) that had funded Napster at a certain stage of its development, its
-cofounder ( John Hummer), and general partner (Hank Barry).<sup>[<a name="id3020739" href="#ftn.id3020739" class="footnote">160</a>]</sup> The claim here, as well, was that the VC should
+cofounder (John Hummer), and general partner (Hank Barry).<sup>[<a name="idp5301416" href="#ftn.idp5301416" class="footnote">160</a>]</sup> The claim here, as well, was that the VC should
have recognized the right of the content industry to control how the
industry should develop. They should be held personally liable for funding a
company whose business turned out to be beyond the law. Here again, the aim
environment become that even car manufacturers are afraid of technologies
that touch content. In an article in <em class="citetitle">Business 2.0</em>,
Rafe Needleman describes a discussion with BMW:
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="id3020790"></a><a class="indexterm" name="id3020796"></a><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
I asked why, with all the storage capacity and computer power in the car,
there was no way to play MP3 files. I was told that BMW engineers in Germany
had rigged a new vehicle to play MP3s via the car's built-in sound system,
but that the company's marketing and legal departments weren't comfortable
with pushing this forward for release stateside. Even today, no new cars are
-sold in the United States with bona fide MP3 players. … <sup>[<a name="id3020430" href="#ftn.id3020430" class="footnote">161</a>]</sup>
-</p></blockquote></div><p>
+sold in the United States with bona fide MP3 players. … <sup>[<a name="idp5259040" href="#ftn.idp5259040" class="footnote">161</a>]</sup>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5307304"></a><a class="indexterm" name="idp5307944"></a><a class="indexterm" name="idp5308664"></a><p>
Dette er verden til mafiaen—fylt med <span class="quote">«<span class="quote">penger eller
livet</span>»</span>-trusler, som ikke er regulert av domstolene men av trusler som
loven gir rettighetsinnehaver mulighet til å komme med. Det er et system som
-The point is not that businesses should have a right to start illegal
-enterprises. The point is the definition of <span class="quote">«<span class="quote">illegal.</span>»</span> The law
-is a mess of uncertainty. We have no good way to know how it should apply to
-new technologies. Yet by reversing our tradition of judicial deference, and
-by embracing the astonishingly high penalties that copyright law imposes,
-that uncertainty now yields a reality which is far more conservative than is
-right. If the law imposed the death penalty for parking tickets, we'd not
-only have fewer parking tickets, we'd also have much less driving. The same
-principle applies to innovation. If innovation is constantly checked by this
-uncertain and unlimited liability, we will have much less vibrant innovation
-and much less creativity.
-</p><a class="indexterm" name="id3020882"></a><p>
+Poenget er ikke at virksomheter skal ha lov til å starte ulovlig aktivitet.
+Poenget er definisjonen av <span class="quote">«<span class="quote">ulovlig</span>»</span>. Loven er et rot av
+usikkerhet. Vi har ingen god måte å vite hvordan den bør anvendes på nye
+teknologier. Og likevel, ved å reverse vår tradisjon for juridisk
+hensynsfullhet og omfavne det forbløffende høye straffenivået som pålegges
+av opphavsretten, gir denne usikkerheten nå en virkelighet som er mye mer
+konservativ enn det som er rett. Hvis loven påla dødsstraff for å parkere
+ulovlig, så ville vi ikke bare ha færre ulovlige parkeringer, vi ville også
+ha mye mindre kjøring. Det samme prinsippet gjelder for nyskapning. Hvis
+innovasjon stadig kontrolleres av denne usikre og ubegrensede
+strafferettsansvaret, så vil vi ha mye mindre levende nyskapning og mye
+mindre kreativitet.
+</p><a class="indexterm" name="idp5312736"></a><p>
The point is directly parallel to the crunchy-lefty point about fair
use. Whatever the <span class="quote">«<span class="quote">real</span>»</span> law is, realism about the effect of
law in both contexts is the same. This wildly punitive system of regulation
are enough to bury a wide range of creativity. Someone needs to do a lot of
justifying to justify that result.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>The uncertainty</strong></span> of the law is one burden
-on innovation. There is a second burden that operates more directly. This is
-the effort by many in the content industry to use the law to directly
-regulate the technology of the Internet so that it better protects their
-content.
+<span class="strong"><strong>Usikkerheten</strong></span> i loven er en av byrdene som
+legges på nyskapningen. Det er en annen byrde som virker mer direkte.
+Dette er effekten fra mange i innholdsindustrien som bruker loven til å
+direkte regulere teknologien på internettet slik at den beskytter deres
+innhold bedre.
</p><p>
The motivation for this response is obvious. The Internet enables the
efficient spread of content. That efficiency is a feature of the Internet's
One obvious response to this efficiency is thus to make the Internet less
efficient. If the Internet enables <span class="quote">«<span class="quote">piracy,</span>»</span> then, this
response says, we should break the kneecaps of the Internet.
-</p><a class="indexterm" name="id
3020960"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5317776"></a><p>
The examples of this form of legislation are many. At the urging of the
content industry, some in Congress have threatened legislation that would
require computers to determine whether the content they access is protected
-or not, and to disable the spread of protected content.<sup>[<a name="id3020973" href="#ftn.id3020973" class="footnote">162</a>]</sup> Congress has already launched proceedings to
+or not, and to disable the spread of protected content.<sup>[<a name="idp5318608" href="#ftn.idp5318608" class="footnote">162</a>]</sup> Congress has already launched proceedings to
explore a mandatory <span class="quote">«<span class="quote">broadcast flag</span>»</span> that would be required on
any device capable of transmitting digital video (i.e., a computer), and
that would disable the copying of any content that is marked with a
broadcast flag. Other members of Congress have proposed immunizing content
providers from liability for technology they might deploy that would hunt
-down copyright violators and disable their machines.<sup>[<a name="id3021002" href="#ftn.id3021002" class="footnote">163</a>]</sup>
+down copyright violators and disable their machines.<sup>[<a name="idp5320432" href="#ftn.idp5320432" class="footnote">163</a>]</sup>
</p><p>
In one sense, these solutions seem sensible. If the problem is the code, why
infrastructure will always be tuned to the particular technology of the
day. It will impose significant burdens and costs on the technology, but
will likely be eclipsed by advances around exactly those requirements.
-</p><a class="indexterm" name="id
3021021"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5321704"></a><p>
In March 2002, a broad coalition of technology companies, led by Intel,
tried to get Congress to see the harm that such legislation would
-impose.<sup>[<a name="id3021032" href="#ftn.id3021032" class="footnote">164</a>]</sup> Their argument was obviously
+impose.<sup>[<a name="idp5322392" href="#ftn.idp5322392" class="footnote">164</a>]</sup> Their argument was obviously
not that copyright should not be protected. Instead, they argued, any
protection should not do more harm than good.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>There is one</strong></span> more obvious way in which
-this war has harmed innovation—again, a story that will be quite
-familiar to the free market crowd.
+<span class="strong"><strong>Det er en</strong></span> mer åpenbar måte som denne
+krigen har skadet nyskapning—igjen, en historie som vil være ganske
+familiær for de som støtter det frie markedet.
</p><p>
Copyright may be property, but like all property, it is also a form of
regulation. It is a regulation that benefits some and harms others. When
done right, it benefits creators and harms leeches. When done wrong, it is
regulation the powerful use to defeat competitors.
-</p><a class="indexterm" name="id
3021065"></a><a class="indexterm" name="id3021073"></a><p>
-As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Chapter 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, despite this feature of copyright as regulation, and
+</p><a class="indexterm" name="id
p5324736"></a><a class="indexterm" name="idp5325216"></a><a class="indexterm" name="idp5325640"></a><a class="indexterm" name="idp5326064"></a><p>
+As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, despite this feature of copyright as regulation, and
subject to important qualifications outlined by Jessica Litman in her book
-<em class="citetitle">Digital Copyright</em>,<sup>[<a name="id3021093" href="#ftn.id3021093" class="footnote">165</a>]</sup> overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
+<em class="citetitle">Digital Copyright</em>,<sup>[<a name="idp5327632" href="#ftn.idp5327632" class="footnote">165</a>]</sup> overall this history of copyright is not bad. As chapter 10
details, when new technologies have come along, Congress has struck a
balance to assure that the new is protected from the old. Compulsory, or
statutory, licenses have been one part of that strategy. Free use (as in the
new technology and the legitimate rights of content creators, both the
courts and Congress have imposed legal restrictions that will have the
effect of smothering the new to benefit the old.
-</p><p>
-The response by the courts has been fairly universal.<sup>[<a name="id3021129" href="#ftn.id3021129" class="footnote">166</a>]</sup> It has been mirrored in the responses threatened
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetradioon"></a><a class="indexterm" name="idxradiooninternet"></a><p>
+The response by the courts has been fairly universal.<sup>[<a name="idp5332168" href="#ftn.idp5332168" class="footnote">166</a>]</sup> It has been mirrored in the responses threatened
and actually implemented by Congress. I won't catalog all of those responses
-here.<sup>[<a name="id3021170" href="#ftn.id3021170" class="footnote">167</a>]</sup> But there is one example that
+here.<sup>[<a name="idp5334800" href="#ftn.idp5334800" class="footnote">167</a>]</sup> But there is one example that
captures the flavor of them all. This is the story of the demise of Internet
radio.
-</p><a class="indexterm" name="id
3021231"></a><a class="indexterm" name="id3021240"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5338680"></a><a class="indexterm" name="idp5339256"></a><p>
-As I described in chapter <a class="xref" href="#pirates" title="Chapter 4. Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, when a radio station plays a song, the recording artist
+As I described in chapter <a class="xref" href="#pirates" title="Kapittel fire: «Pirater»">4</a>, when a radio station plays a song, the recording artist
doesn't get paid for that <span class="quote">«<span class="quote">radio performance</span>»</span> unless he or she
is also the composer. So, for example if Marilyn Monroe had recorded a
version of <span class="quote">«<span class="quote">Happy Birthday</span>»</span>—to memorialize her famous
stations could easily develop and market their content to a relatively large
number of users worldwide. According to some estimates, more than eighty
million users worldwide have tuned in to this new form of radio.
-</p><a class="indexterm" name="id
3021327"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5344184"></a><p>
broken only when it became possible for men freely to acquire printing
presses and freely to run them. FM in this sense was as great an invention
as the printing presses, for it gave radio the opportunity to strike off its
-shackles.<sup>[<a name="id3020812" href="#ftn.id3020812" class="footnote">168</a>]</sup>
+shackles.<sup>[<a name="idp5305320" href="#ftn.idp5305320" class="footnote">168</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
This potential for FM radio was never realized—not because Armstrong
was wrong about the technology, but because he underestimated the power of
-<span class="quote">«<span class="quote">vested interests, habits, customs and legislation</span>»</span><sup>[<a name="id3021381" href="#ftn.id3021381" class="footnote">169</a>]</sup> to retard the growth of this competing technology.
+<span class="quote">«<span class="quote">vested interests, habits, customs and legislation</span>»</span><sup>[<a name="idp5347512" href="#ftn.idp5347512" class="footnote">169</a>]</sup> to retard the growth of this competing technology.
</p><p>
Now the very same claim could be made about Internet radio. For again, there
is no technical limitation that could restrict the number of Internet radio
stations. The only restrictions on Internet radio are those imposed by the
law. Copyright law is one such law. So the first question we should ask is,
what copyright rules would govern Internet radio?
-</p><a class="indexterm" name="idxartists
payments2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxartists
recordingindustrypaymentsto3"></a><a class="indexterm" name="idp5349672"></a><a class="indexterm" name="idp5350264"></a><a class="indexterm" name="idp5350824"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin3"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryradiobroadcastand2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryinternetradiohamperedby"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaalobbyingpowerof"></a><p>
But here the power of the lobbyists is reversed. Internet radio is a new
industry. The recording artists, on the other hand, have a very powerful
estimates, if an Internet radio station distributed adfree popular music to
(on average) ten thousand listeners, twenty-four hours a day, the total
artist fees that radio station would owe would be over $1 million a
-year.<sup>[<a name="id3021449" href="#ftn.id3021449" class="footnote">170</a>]</sup> A regular radio station
+year.<sup>[<a name="idp5358552" href="#ftn.idp5358552" class="footnote">170</a>]</sup> A regular radio station
broadcasting the same content would pay no equivalent fee.
-</p><a class="indexterm" name="id
3021505"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5361984"></a><a class="indexterm" name="idp5362720"></a><a class="indexterm" name="idp5363440"></a><a class="indexterm" name="idp5364160"></a><a class="indexterm" name="idp5364928"></a><p>
The burden is not financial only. Under the original rules that were
proposed, an Internet radio station (but not a terrestrial radio station)
would have to collect the following data from <span class="emphasis"><em>every listening
unik bruker-identifikator;
</p></li><li class="listitem"><p>
landet til brukeren som mottok sendingene.
-</p></li></ol></div><p>
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp5374848"></a><p>
The Librarian of Congress eventually suspended these reporting requirements,
pending further study. And he also changed the original rates set by the
arbitration panel charged with setting rates. But the basic difference
Why? What justifies this difference? Was there any study of the economic
consequences from Internet radio that would justify these differences? Was
the motive to protect artists against piracy?
-</p><a class="indexterm" name="id
3021680"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5376432"></a><a class="indexterm" name="idxalbenalex2"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryassociationofamericariaaoninternetradiofees2"></a><a class="indexterm" name="idxartistsrecordingindustrypaymentsto4"></a><a class="indexterm" name="idxrecordingindustryartistremunerationin4"></a><p>
In a rare bit of candor, one RIAA expert admitted what seemed obvious to
everyone at the time. As Alex Alben, vice president for Public Policy at
Real Networks, told me,
Because here we have hundreds of thousands of webcasters who want to pay,
and that should establish the market rate, and if you set the rate so high,
you're going to drive the small webcasters out of business. …</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id
3021712"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5381808"></a><p>
And the RIAA experts said, <span class="quote">«<span class="quote">Well, we don't really model this as an
industry with thousands of webcasters, <span class="emphasis"><em>we think it should be an
industry with, you know, five or seven big players who can pay a high rate
and it's a stable, predictable market</em></span>.</span>»</span> (Emphasis added.)
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
3021749"></a><p>
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p5384056"></a><a class="indexterm" name="idp5384728"></a><a class="indexterm" name="idp5385472"></a><a class="indexterm" name="idp5386160"></a><p>
Translation: The aim is to use the law to eliminate competition, so that
this platform of potentially immense competition, which would cause the
diversity and range of content available to explode, would not cause pain to
the dinosaurs of old. There is no one, on either the right or the left, who
should endorse this use of the law. And yet there is practically no one, on
either the right or the left, who is doing anything effective to prevent it.
-</p><
/div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
-Overregulation stifles creativity. It smothers innovation. It gives
-dinosaurs a veto over the future. It wastes the extraordinary opportunity
-for a democratic creativity that digital technology enables.
+</p><
a class="indexterm" name="idp5387536"></a><a class="indexterm" name="idp5388248"></a><a class="indexterm" name="idp5388984"></a><a class="indexterm" name="idp5389672"></a><a class="indexterm" name="idp5390368"></a><a class="indexterm" name="idp5391040"></a></div><div class="section" title="12.3. Corrupting Citizens"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="corruptingcitizens"></a>12.3. Corrupting Citizens</h2></div></div></div><p>
+For mye regulering knebler kretiviteten. Den kveler nyskapning. Den gir
+dinosaurer vetorett over fremtiden. Den kaster bort den ekstraordinære
+muligheten for en demokratisk kreativitet som digital teknologi gjør mulig.
</p><p>
In addition to these important harms, there is one more that was important
to our forebears, but seems forgotten today. Overregulation corrupts
The war that is being waged today is a war of prohibition. As with every war
of prohibition, it is targeted against the behavior of a very large number
of citizens. According to <em class="citetitle">The New York Times</em>, 43
-million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="id3021801" href="#ftn.id3021801" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
+million Americans downloaded music in May 2002.<sup>[<a name="idp5394192" href="#ftn.idp5394192" class="footnote">171</a>]</sup> According to the RIAA, the behavior of those 43 million Americans
is a felony. We thus have a set of rules that transform 20 percent of
America into criminals. As the RIAA launches lawsuits against not only the
Napsters and Kazaas of the world, but against students building search
strategy animates the RIAA's suits against individual users. In September
2003, the RIAA sued 261 individuals—including a twelve-year-old girl
living in public housing and a seventy-year-old man who had no idea what
-file sharing was.<sup>[<a name="id3021439" href="#ftn.id3021439" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
+file sharing was.<sup>[<a name="idp5357960" href="#ftn.idp5357960" class="footnote">172</a>]</sup> As these scapegoats
discovered, it will always cost more to defend against these suits than it
would cost to simply settle. (The twelve year old, for example, like Jesse
Jordan, paid her life savings of $2,000 to settle the case.) Our law is an
awful system for defending rights. It is an embarrassment to our
tradition. And the consequence of our law as it is, is that those with the
power can use the law to quash any rights they oppose.
-</p><a class="indexterm" name="id
3021871"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5398392"></a><p>
Wars of prohibition are nothing new in America. This one is just something
more extreme than anything we've seen before. We experimented with alcohol
prohibition, at a time when the per capita consumption of alcohol was 1.5
consumption to just 30 percent of its preprohibition levels, but by the end
of prohibition, consumption was up to 70 percent of the preprohibition
level. Americans were drinking just about as much, but now, a vast number
-were criminals.<sup>[<a name="id3021888" href="#ftn.id3021888" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
+were criminals.<sup>[<a name="idp5399464" href="#ftn.idp5399464" class="footnote">173</a>]</sup> We have launched a war
on drugs aimed at reducing the consumption of regulated narcotics that 7
-percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="id3021905" href="#ftn.id3021905" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
+percent (or 16 million) Americans now use.<sup>[<a name="idp5400584" href="#ftn.idp5400584" class="footnote">174</a>]</sup> That is a drop from the high (so to speak) in 1979 of 14 percent of
the population. We regulate automobiles to the point where the vast majority
of Americans violate the law every day. We run such a complex tax system
-that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="id3021922" href="#ftn.id3021922" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
+that a majority of cash businesses regularly cheat.<sup>[<a name="idp5401664" href="#ftn.idp5401664" class="footnote">175</a>]</sup> We pride ourselves on our <span class="quote">«<span class="quote">free
society,</span>»</span> but an endless array of ordinary behavior is regulated
within our society. And as a result, a huge proportion of Americans
regularly violate at least some law.
-</p><a class="indexterm" name="id
3021944"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5403104"></a><p>
This state of affairs is not without consequence. It is a particularly
salient issue for teachers like me, whose job it is to teach law students
about the importance of <span class="quote">«<span class="quote">ethics.</span>»</span> As my colleague Charlie
Apple Corporation went so far as to suggest that <span class="quote">«<span class="quote">freedom</span>»</span> was
a right: In a series of commercials, Apple endorsed the <span class="quote">«<span class="quote">Rip, Mix,
Burn</span>»</span> capacities of digital technologies.
-</p><a class="indexterm" name="id
3022083"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5411704"></a><a class="indexterm" name="idxcdsmix"></a><p>
This <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> of my records is certainly valuable. I have begun a
large process at home of ripping all of my and my wife's CDs, and storing
them in one archive. Then, using Apple's iTunes, or a wonderful program
CDs. The technology, in other words, would force us all back to the world
where we either listened to music by manipulating pieces of plastic or were
part of a massively complex <span class="quote">«<span class="quote">digital rights management</span>»</span> system.
-</p><a class="indexterm" name="id
3022149"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5415976"></a><p>
If the only way to assure that artists get paid were the elimination of the
ability to freely move content, then these technologies to interfere with
the freedom to move content would be justifiable. But what if there were
why we as a democracy continue to choose as we do. Jack Valenti is charming;
but not so charming as to justify giving up a tradition as deep and
important as our tradition of free culture.
-</p><a class="indexterm" name="id
3022210"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5419784"></a><a class="indexterm" name="idxisps"></a><p>
<span class="strong"><strong>There's one more</strong></span> aspect to this
corruption that is particularly important to civil liberties, and follows
directly from any war of prohibition. As Electronic Frontier Foundation
damage</span>»</span> that <span class="quote">«<span class="quote">arises whenever you turn a very large percentage
of the population into criminals.</span>»</span> This is the collateral damage to
civil liberties generally.
-</p><a class="indexterm" name="id
3022250"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5422416"></a><p>
<span class="quote">«<span class="quote">Hvis du kan behandle noen som en antatt lovbryter</span>»</span>, forklarer
von Lohmann,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
is turn a remarkable percentage of the American Internet-using population
into <span class="quote">«<span class="quote">lawbreakers.</span>»</span>
</p></blockquote></div><p>
-And the consequence of this transformation of the American public into
-criminals is that it becomes trivial, as a matter of due process, to
-effectively erase much of the privacy most would presume.
-</p><p>
-Users of the Internet began to see this generally in 2003 as the RIAA
-launched its campaign to force Internet service providers to turn over the
-names of customers who the RIAA believed were violating copyright
-law. Verizon fought that demand and lost. With a simple request to a judge,
-and without any notice to the customer at all, the identity of an Internet
-user is revealed.
-</p><p>
-
-The RIAA then expanded this campaign, by announcing a general strategy to
-sue individual users of the Internet who are alleged to have downloaded
-copyrighted music from file-sharing systems. But as we've seen, the
-potential damages from these suits are astronomical: If a family's computer
-is used to download a single CD's worth of music, the family could be liable
-for $2 million in damages. That didn't stop the RIAA from suing a number of
-these families, just as they had sued Jesse Jordan.<sup>[<a name="id3022314" href="#ftn.id3022314" class="footnote">176</a>]</sup>
-
-</p><p>
-Even this understates the espionage that is being waged by the RIAA. A
-report from CNN late last summer described a strategy the RIAA had adopted
-to track Napster users.<sup>[<a name="id3022370" href="#ftn.id3022370" class="footnote">177</a>]</sup> Using a
-sophisticated hashing algorithm, the RIAA took what is in effect a
-fingerprint of every song in the Napster catalog. Any copy of one of those
-MP3s will have the same <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint.</span>»</span>
-</p><p>
-So imagine the following not-implausible scenario: Imagine a friend gives a
-CD to your daughter—a collection of songs just like the cassettes you
-used to make as a kid. You don't know, and neither does your daughter, where
-these songs came from. But she copies these songs onto her computer. She
-then takes her computer to college and connects it to a college network, and
-if the college network is <span class="quote">«<span class="quote">cooperating</span>»</span> with the RIAA's
-espionage, and she hasn't properly protected her content from the network
-(do you know how to do that yourself ?), then the RIAA will be able to
-identify your daughter as a <span class="quote">«<span class="quote">criminal.</span>»</span> And under the rules
-that universities are beginning to deploy,<sup>[<a name="id3022414" href="#ftn.id3022414" class="footnote">178</a>]</sup> your daughter can lose the right to use the university's computer
-network. She can, in some cases, be expelled.
-</p><a class="indexterm" name="id3022487"></a><a class="indexterm" name="id3022495"></a><p>
-
-Now, of course, she'll have the right to defend herself. You can hire a
-lawyer for her (at $300 per hour, if you're lucky), and she can plead that
-she didn't know anything about the source of the songs or that they came
-from Napster. And it may well be that the university believes her. But the
-university might not believe her. It might treat this
-<span class="quote">«<span class="quote">contraband</span>»</span> as presumptive of guilt. And as any number of
-college students have already learned, our presumptions about innocence
-disappear in the middle of wars of prohibition. This war is no different.
-Says von Lohmann,
+Og konsekvensen av denne transformeringen av det amerikanske folket til
+kriminelle er at det blir trivielt, i tråd med god rettspraksis, og
+effektivt sett radere ut mye av personvernet som de fleste tar for gitt.
+</p><p>
+Brukere på internettet begynte å se dette generelt i 2003 da RIAA lanserte
+sin kampanje for å tvinge internettleverandører til å overlevere navnene på
+kundene som RIAA trodde brøt opphavsrettloven. Verizon kjempet mot dette
+kravet og tapte. Men en enkel forespørsel til en dommer, og uten å gi
+beskjed til kunden i det hele tatt, blir identiteten til en internetbruker
+avslørt.
+</p><p>
+
+RIAA utvidet så denne kampanjen ved å annonsere en generell strategi om å
+saksøke individuelle brukere av internettet som blir anklaget for å ha
+lastet ned opphavsrettsbeskyttet musikk fra fildelingssystemer. Men som vi
+har sett er de potensielle skadene fra slike søksmål astronomiske: Hvis en
+families datamaskin blir brukt til å laste ned musikk tilsvarende en enkelt
+CD, sa kan familien risikere å måtte betale 2 millioner dollar i
+erstatning. Dette stoppet ikke RIAA fra å saksøke et antall av disse
+familiene, på samme måte som de hadde saksøkt Jesse Jordan.<sup>[<a name="idp5426952" href="#ftn.idp5426952" class="footnote">176</a>]</sup>
+
+</p><p>
+Selv dette undervurderer spioneringen som blir gjennomført av RIAA. I en
+rapport fra CNN sent sist sommer beskriver en strategi som RIAA har adoptert
+for å spore Napster-brukere.<sup>[<a name="idp5430760" href="#ftn.idp5430760" class="footnote">177</a>]</sup> Ved å
+bruke en sofistikert hashings-algoritme tok RIAA det som effektivt sett er
+et fingeravtrykk av hver eneste sang i Napster-katalogen. Enhver kopi av
+disse MP3-ene vil ha samme <span class="quote">«<span class="quote">fingerprint</span>»</span>.
+</p><p>
+Så se for deg det følgende ikke usannsynlige scenariet: Tenk at en venn gir
+en CD til din datter—en samling med sanger lik de kasettene du laget
+som barn. Hverken du eller din datter vet hvor disse sangene kom fra. Men
+hun kopierer disse sangene inn på datamaskinen sin, og tar så maskinen med
+seg til universitetet og kobler den på universitetsnettverket. Hvis
+universitetsnettet <span class="quote">«<span class="quote">samarbeider</span>»</span> med RIAAs spionering, og hun
+ikke har beskyttet sitt innhold på riktig vis (vet du selv hvordan du gjør
+dette?), så vil RIAA kunne identifisere din datter som en
+<span class="quote">«<span class="quote">kriminell</span>»</span>. Og i henhold til de reglene som universiteter er
+i gang med å rulle ut,<sup>[<a name="idp5434328" href="#ftn.idp5434328" class="footnote">178</a>]</sup> så kan din
+datter miste retten til å bruke universitetets datanettverk. Hun kan i noen
+tilfeller bli utvist.
+</p><a class="indexterm" name="idp5439168"></a><a class="indexterm" name="idp5439824"></a><p>
+
+Nå har hun selvfølgelig rett til å forsvare seg selv. Du kan leie inn en
+advokat til henne (til $300 per time, hvis du er heldig), og hun kan hevde
+at hun ikke visste noenting om hvor sangene kom fra eller at de kom fra
+Napster. Og det kan godt hende at universitetet tror henne. Men det kan
+også godt hende at universitetet ikke tror henne. Og som et antall
+universitetsstudenter allerede har lært, forsvinner vår antagelse om å være
+uskylding inntil det motsatte er bevist når en er midt i en forbudskrig.
+Denne krigen er ikke annerledes. Som von Lohmann sier det,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
So when we're talking about numbers like forty to sixty million Americans
that are essentially copyright infringers, you create a situation where the
slippery slope to lose a lot of civil liberties for all forty to sixty
million of them.
</p></blockquote></div><p>
-When forty to sixty million Americans are considered
-<span class="quote">«<span class="quote">criminals</span>»</span> under the law, and when the law could achieve the
-same objective— securing rights to authors—without these
-millions being considered <span class="quote">«<span class="quote">criminals,</span>»</span> who is the villain?
-Americans or the law? Which is American, a constant war on our own people or
-a concerted effort through our democracy to change our law?
-</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3020155" href="#id3020155" class="para">157</a>] </sup>
+Når førti til seksti millioner amerikanere i følge loven anses som
+<span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, og når loven kunne oppnå det samme
+målet—sikre rettigheter til forfattere— uten at disse millionene
+anses å være <span class="quote">«<span class="quote">kriminelle</span>»</span>, hvem er det da som er skurken?
+Amerikanerne eller loven? Hva er amerikansk, en konstant krig mot vårt eget
+folk, eller en felles innsats i vårt demokrati for å endre loven vår?
+</p></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5237960" href="#idp5237960" class="para">157</a>] </sup>
Se Lynne W. Jeter, <em class="citetitle">Disconnected: Deceit and Betrayal at
WorldCom</em> (Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons, 2003), 176, 204;
for detaljer om dette forliket, se pressemelding fra MCI, <span class="quote">«<span class="quote">MCI Wins
U.S. District Court Approval for SEC Settlement</span>»</span> (7. juli 2003),
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#37</a>. <a class="indexterm" name="id3020180"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3020193" href="#id3020193" class="para">158</a>] </sup>
- The bill, modeled after California's tort reform model, was passed in the
-House of Representatives but defeated in a Senate vote in July 2003. For an
-overview, see Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be
-Back,' Say Tort Reformers,</span>»</span> amednews.com, 28 July 2003, available at
-<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, and
-<span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps,</span>»</span> CBSNews.com, 9 July 2003,
-
available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
-#39</a>. President Bush has continued to urge tort reform in recent
-months. <a class="indexterm" name="id3020224"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3020256" href="#id3020256" class="para">159</a>] </sup>
+#37</a>. <a class="indexterm" name="idp5239552"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5240376" href="#idp5240376" class="para">158</a>] </sup>
+ Lovforslaget, som var modellerert etter Califorias *tort reform*-modell, ble
+vedtatt i Representantenes hus men stoppet i Senatet i juli 2003. For en
+oversikt, se Tanya Albert, <span class="quote">«<span class="quote">Measure Stalls in Senate: `We'll Be Back,'
+Say Tort Reformers</span>»</span>, amednews.com, 28. juli 2003, tilgjengelig fra
+<a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #38</a>, og
+<span class="quote">«<span class="quote">Senate Turns Back Malpractice Caps</span>»</span>, CBSNews.com, 9. juli
+
2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
+#39</a>. President Bush har fortsatt å argumentere for *tort reform* de
+siste månedene. <a class="indexterm" name="idp5242360"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5244808" href="#idp5244808" class="para">159</a>] </sup>
<em class="citetitle">Wired</em>, 7. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #40</a>. For en oversikt over
utstillingen, se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#41</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3020739" href="#id3020739" class="para">160</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5301416" href="#idp5301416" class="para">160</a>] </sup>
See Joseph Menn, <span class="quote">«<span class="quote">Universal, EMI Sue Napster Investor,</span>»</span>
Salon.com, 1 June 2001, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #42</a>. See also Jon Healey,
<span class="quote">«<span class="quote">Online Music Services Besieged,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles
Times</em>, 28 May 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3020430" href="#id3020430" class="para">161</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5259040" href="#idp5259040" class="para">161</a>] </sup>
Rafe Needleman, <span class="quote">«<span class="quote">Driving in Cars with MP3s</span>»</span>,
-<em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er Dr. Mohammad
-Al-Ubaydli takknemlig mot for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="id3020831"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3020973" href="#id3020973" class="para">162</a>] </sup>
+<em class="citetitle">Business 2.0</em>, 16. juni 2003, tilgjengelig via <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #43</a>. Jeg er takknemlig til
+Dr. Mohammad Al-Ubaydli for dette eksemplet. <a class="indexterm" name="idp5306536"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5318608" href="#idp5318608" class="para">162</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span>
GartnerG2 and the Berkman Center for Internet and Society at Harvard Law
School (2003), 33–35, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3021002" href="#id3021002" class="para">163</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5320432" href="#idp5320432" class="para">163</a>] </sup>
GartnerG2, 26–27.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3021032" href="#id3021032" class="para">164</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5322392" href="#idp5322392" class="para">164</a>] </sup>
See David McGuire, <span class="quote">«<span class="quote">Tech Execs Square Off Over Piracy,</span>»</span>
Newsbytes, February 2002 (Entertainment).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3021093" href="#id3021093" class="para">165</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5327632" href="#idp5327632" class="para">165</a>] </sup>
Jessica Litman, <em class="citetitle">Digital Copyright</em> (Amherst, N.Y.:
-Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="id3021100"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3021129" href="#id3021129" class="para">166</a>] </sup>
+Prometheus Books, 2001). <a class="indexterm" name="idp5328112"></a>
+<a class="indexterm" name="idp5328680"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5332168" href="#idp5332168" class="para">166</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id3021132"></a> The only circuit court exception is
+<a class="indexterm" name="idp5332360"></a> The only circuit court exception is
found in <em class="citetitle">Recording Industry Association of America
(RIAA)</em> v. <em class="citetitle">Diamond Multimedia Systems</em>, 180
F. 3d 1072 (9th Cir. 1999). There the court of appeals for the Ninth Circuit
1029 (C.D. Cal., 2003), where the court found the link between the
distributor and any given user's conduct too attenuated to make the
distributor liable for contributory or vicarious infringement liability.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3021170" href="#id3021170" class="para">167</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5334800" href="#idp5334800" class="para">167</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id3021173"></a> For example, in July 2002,
+<a class="indexterm" name="idp5334992"></a> For example, in July 2002,
Representative Howard Berman introduced the Peer-to-Peer Piracy Prevention
Act (H.R. 5211), which would immunize copyright holders from liability for
damage done to computers when the copyright holders use technology to stop
the Consumer Broadband and Digital Television Promotion Act, which mandated
copyright protection technology in all digital media devices. See GartnerG2,
<span class="quote">«<span class="quote">Copyright and Digital Media in a Post-Napster World,</span>»</span> 27 June
-2003, 33–34, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>. <a class="indexterm" name="id3021208"></a> <a class="indexterm" name="id3021215"></a>
-<a class="indexterm" name="id3021221"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3020812" href="#id3020812" class="para">168</a>] </sup>
+2003, 33–34, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #44</a>. <a class="indexterm" name="idp5337208"></a> <a class="indexterm" name="idp5337600"></a>
+<a class="indexterm" name="idp5338016"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5305320" href="#idp5305320" class="para">168</a>] </sup>
Lessing, 239.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3021381" href="#id3021381" class="para">169</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5347512" href="#idp5347512" class="para">169</a>] </sup>
Ibid., 229.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3021449" href="#id3021449" class="para">170</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5358552" href="#idp5358552" class="para">170</a>] </sup>
This example was derived from fees set by the original Copyright Arbitration
Royalty Panel (CARP) proceedings, and is drawn from an example offered by
protected from digital entrants, reducing entry in radio and diversity. Yes,
this is done in the name of getting royalties to copyright holders, but,
absent the play of powerful interests, that could have been done in a
-media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="id3021486"></a>
-<a class="indexterm" name="id3021495"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3021801" href="#id3021801" class="para">171</a>] </sup>
+media-neutral way.</span>»</span> <a class="indexterm" name="idp5360760"></a>
+<a class="indexterm" name="idp5361360"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5394192" href="#idp5394192" class="para">171</a>] </sup>
Mike Graziano and Lee Rainie, <span class="quote">«<span class="quote">The Music Downloading Deluge,</span>»</span>
Pew Internet and American Life Project (24 April 2001), available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #46</a>. The Pew Internet and
American Life Project reported that 37 million Americans had downloaded
music files from the Internet by early 2001.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3021439" href="#id3021439" class="para">172</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5357960" href="#idp5357960" class="para">172</a>] </sup>
Alex Pham, <span class="quote">«<span class="quote">The Labels Strike Back: N.Y. Girl Settles RIAA
Case,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 10 September 2003,
Business.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3021888" href="#id3021888" class="para">173</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5399464" href="#idp5399464" class="para">173</a>] </sup>
Jeffrey A. Miron and Jeffrey Zwiebel, <span class="quote">«<span class="quote">Alcohol Consumption During
Prohibition,</span>»</span> <em class="citetitle">American Economic Review</em> 81,
no. 2 (1991): 242.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3021905" href="#id3021905" class="para">174</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5400584" href="#idp5400584" class="para">174</a>] </sup>
National Drug Control Policy: Hearing Before the House Government Reform
Committee, 108th Cong., 1st sess. (5 March 2003) (statement of John
P. Walters, director of National Drug Control Policy).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3021922" href="#id3021922" class="para">175</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5401664" href="#idp5401664" class="para">175</a>] </sup>
See James Andreoni, Brian Erard, and Jonathon Feinstein, <span class="quote">«<span class="quote">Tax
Compliance,</span>»</span> <em class="citetitle">Journal of Economic Literature</em> 36
(1998): 818 (survey of compliance literature).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3022314" href="#id3022314" class="para">176</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5426952" href="#idp5426952" class="para">176</a>] </sup>
See Frank Ahrens, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA's Lawsuits Meet Surprised Targets; Single
Snoop Fan, Either,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 25
September 2003, C1; Margo Varadi, <span class="quote">«<span class="quote">Is Brianna a Criminal?</span>»</span>
<em class="citetitle">Toronto Star</em>, 18 September 2003, P7.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3022370" href="#id3022370" class="para">177</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5430760" href="#idp5430760" class="para">177</a>] </sup>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3022414" href="#id3022414" class="para">178</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5434328" href="#idp5434328" class="para">178</a>] </sup>
See Jeff Adler, <span class="quote">«<span class="quote">Cambridge: On Campus, Pirates Are Not
Francisco Chronicle</em>, 11 August 2003, E11; <span class="quote">«<span class="quote">Raid, Letters
Are Weapons at Universities,</span>»</span> <em class="citetitle">USA Today</em>, 26
September 2000, 3D.
-</p></div></div></div></div><div class="part" title="
Part IV. Maktfordeling"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Part IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro" title="Maktfordeling"><div></div><p>
+</p></div></div></div></div><div class="part" title="
Del IV. Maktfordeling"><div class="titlepage"><div><div><h1 class="title"><a name="c-balances"></a>Del IV. Maktfordeling</h1></div></div></div><div class="partintro" title="Maktfordeling"><div></div><p>
<span class="strong"><strong>Så her</strong></span> er bildet: Du står på siden av
veien. Bilen din er på brann. Du er sint og opprørt fordi du delvis bidro
til å starte brannen. Nå vet du ikke hvordan du slokker den. Ved siden av
burde holde øynene på veien.
</p><p>
Denne utfordringen har vært livet mitt de siste årene. Det har også vært
-min falitt. I de to neste kapittlene, beskriver jeg en liten innsats, så
+min falitt. I de to neste kapitlene, beskriver jeg en liten innsats, så
langt uten suksess, på å finne en måte å endre fokus på denne debatten. Vi
må forstå disse mislyktede forsøkene hvis vi skal forstå hva som kreves for
å lykkes.
-</p></div><div class="chapter" title="
Chapter 13. Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Chapter 13. Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
-<span class="strong"><strong>In 1995</strong></span>, a father was frustrated that his
-daughters didn't seem to like Hawthorne. No doubt there was more than one
-such father, but at least one did something about it. Eric Eldred, a retired
-computer programmer living in New Hampshire, decided to put Hawthorne on the
-Web. An electronic version, Eldred thought, with links to pictures and
-explanatory text, would make this nineteenth-century author's work come
-alive.
-</p><p>
-It didn't work—at least for his daughters. They didn't find Hawthorne
-any more interesting than before. But Eldred's experiment gave birth to a
-hobby, and his hobby begat a cause: Eldred would build a library of public
-domain works by scanning these works and making them available for free.
-</p><p>
-
-Eldred's library was not simply a copy of certain public domain works,
-though even a copy would have been of great value to people across the world
-who can't get access to printed versions of these works. Instead, Eldred was
-producing derivative works from these public domain works. Just as Disney
-turned Grimm into stories more accessible to the twentieth century, Eldred
-transformed Hawthorne, and many others, into a form more
-accessible—technically accessible—today.
-</p><p>
-Eldred's freedom to do this with Hawthorne's work grew from the same source
-as Disney's. Hawthorne's <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> had passed
-into the public domain in 1907. It was free for anyone to take without the
-permission of the Hawthorne estate or anyone else. Some, such as Dover Press
-and Penguin Classics, take works from the public domain and produce printed
-editions, which they sell in bookstores across the country. Others, such as
-Disney, take these stories and turn them into animated cartoons, sometimes
-successfully (<em class="citetitle">Cinderella</em>), sometimes not
-(<em class="citetitle">The Hunchback of Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure
-Planet</em>). These are all commercial publications of public domain
-works.
-</p><a class="indexterm" name="id
3022774"></a><p>
-The Internet created the possibility of noncommercial publications of public
-domain works. Eldred's is just one example. There are literally thousands of
-others. Hundreds of thousands from across the world have discovered this
-platform of expression and now use it to share works that are, by law, free
-for the taking. This has produced what we might call the
-<span class="quote">«<span class="quote">noncommercial publishing industry,</span>»</span> which before the Internet
-was limited to people with large egos or with political or social
-causes. But with the Internet, it includes a wide range of individuals and
-groups dedicated to spreading culture generally.<sup>[<a name="id3022797" href="#ftn.id3022797" class="footnote">179</a>]</sup>
-</p><p>
-As I said, Eldred lives in New Hampshire. In 1998, Robert Frost's collection
-of poems <em class="citetitle">New Hampshire</em> was slated to pass into the
-public domain. Eldred wanted to post that collection in his free public
-library. But Congress got in the way. As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Chapter 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, in 1998, for the
-eleventh time in forty years, Congress extended the terms of existing
-copyrights—this time by twenty years. Eldred would not be free to add
-any works more recent than 1923 to his collection until 2019. Indeed, no
-copyrighted work would pass into the public domain until that year (and not
-even then, if Congress extends the term again). By contrast, in the same
-period, more than 1 million patents will pass into the public domain.
-</p><a class="indexterm" name="id
3022852"></a><a class="indexterm" name="id3022868"></a><p>
-
-
-This was the Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA), enacted in
-memory of the congressman and former musician Sonny Bono, who, his widow,
-Mary Bono, says, believed that <span class="quote">«<span class="quote">copyrights should be
-forever.</span>»</span><sup>[<a name="id3022882" href="#ftn.id3022882" class="footnote">180</a>]</sup>
-
-</p><p>
-Eldred decided to fight this law. He first resolved to fight it through
-civil disobedience. In a series of interviews, Eldred announced that he
-would publish as planned, CTEA notwithstanding. But because of a second law
-passed in 1998, the NET (No Electronic Theft) Act, his act of publishing
-would make Eldred a felon—whether or not anyone complained. This was a
-dangerous strategy for a disabled programmer to undertake.
-</p><p>
-It was here that I became involved in Eldred's battle. I was a
-constitutional scholar whose first passion was constitutional
-interpretation. And though constitutional law courses never focus upon the
-Progress Clause of the Constitution, it had always struck me as importantly
-different. As you know, the Constitution says,
+</p></div><div class="chapter" title="
Kapittel tretten: Eldred"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred"></a>Kapittel tretten: Eldred</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxeldrederic"></a><a class="indexterm" name="idxhawthornenathaniel"></a><p>
+<span class="strong"><strong>I 1995</strong></span> var en far frustrert over at hans
+døtre ikke syntes å like Hawthorne. Det var uten tvil mer enn en slik far,
+men i hvert fall en gjorde noe med det. Eric Eldred, en pensjonert
+dataprogrammerer som bodde i New Hampshire, bestemte seg for å putte
+Hawthorne på nettet. En elektronisk versjon, tenkte Eldred, med lenker til
+bilder og forklarende tekst, ville gjøre denne
+nittenhundretalls-forfatterens verk mer levende.
+</p><a class="indexterm" name="idxlibrariesofpublicdomainliterature"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlibraryofworksderivedfrom"></a><p>
+Det virket ikke—i hvert fall ikke for hans døtre. De fant ikke
+Hawthorne noe mer interessant enn tidligere. Men Eldreds eksperiment ga
+opphavet til en hobby, og hobbyen hans ga opphav til et kall: Eldred ville
+lage et bibliotek over verk i det fri ved å scanne disse og gjøre dem gratis
+tilgjengelig.
+</p><a class="indexterm" name="idxdisneywalt5"></a><a class="indexterm" name="idp5459384"></a><p>
+
+Biblioteket til Eldred var ikke bare en kopi av visse verk i det fri, selv
+om en kopi ville vært av stor verdi for folk rundt om i verden som ikke kan
+få tilgang til papirutgaver av disse verkene. I stedet laget Eldred
+avledede verk fra disse allemannseide verkene. På samme måte som Disney
+gjorde Grimm om til historier som var mer tilgjengelige i det tjuende
+århundret, formet Eldred om på Hawthorne og mange andre til noe mer
+tilgjengelig—teknisk tilgjengelig—i dag.
+</p><a class="indexterm" name="idp5460608"></a><p>
+Eldreds frihet til å gjøre dette med Hawthornes verk kom fra samme kilde som
+Disneys. Hawthornes <em class="citetitle">Scarlet Letter</em> hadde falt i det
+fri i 1907. Alle hadde frihet til å ta det uten tillatelse fra boet etter
+Hawthorne eller noen andre. Noen, slik som Dover Press og Penguin Classics,
+tar verk som er falt i det fri og lager papirutgaver som de selger i
+bokhandler rundt om i landet. Andre, slik som Disney, tar disse historiene
+og gjør dem om til tegnefilmer. Noen ganger med suksess
+((<em class="citetitle">Askepott</em>) og noen ganger uten (<em class="citetitle">Ringeren
+i Notre Dame</em>, <em class="citetitle">Treasure Planet</em>). Disse er
+alle kommersielle publiseringer av verk i det fri.
+</p><a class="indexterm" name="id
p5463160"></a><a class="indexterm" name="idp5463848"></a><p>
+Internettet skapte muligheten for ikke-kommersiell publisering av verk i det
+fri. Eldreds publisering er bare ett eksempel. Det finnes bokstavlig talt
+tusenvis andre. Hundretusenvis rundt om i verden har oppdaget denne
+platformen for å uttrykke seg og bruker den til å dele verk som, i følge
+loven, kan tas fritt. Dette har skapt det vi kan kalle den
+<span class="quote">«<span class="quote">ikkekommersielle utgiverindustrien</span>»</span>, hvilket før internettet
+var begrenset til folk med store ego eller med politiske eller sosiale
+kall. Men med internettet inkluderer det en lang rekke med individer og
+grupper som er dedikert til å spre kultur generelt.<sup>[<a name="idp5466056" href="#ftn.idp5466056" class="footnote">179</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxcongressuscopyrighttermsextendedby2"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightdurationof6"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightlawtermextensionsin2"></a><a class="indexterm" name="idp5471064"></a><a class="indexterm" name="idp5471480"></a><a class="indexterm" name="idp5471904"></a><a class="indexterm" name="idxpatentsfuturepatentsvsfuturecopyrightsin"></a><p>
+Som jeg sa, bor Eldred i New Hapshire. I 1998 skulle diktsamlingen
+<em class="citetitle">New Hampshire</em> av Robert Frost falle i det fri. Eldred
+ønsket å legge den samlingen til i hans fritt tilgjengelige bibliotek. Men
+kongressen kom i veien. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, utvidet kongressen for ellevte gang på
+førti år, vernetiden for eksisterende opphavsrett—denne gang med tjue
+år. Eldred ville ikke stå fritt til å legge inn verker nyere enn 1923 til
+sin samlig før 2019. Faktisk vil ikke et eneste opphavsrettsbeskyttet verk
+falle i det fri før det året (og ikke en gang da, hvis kongressen utvidet
+vernetiden igjen). Som kontrast ville mer enn en million patenter falle i
+det fri i samme periode.
+</p><a class="indexterm" name="id
p5474720"></a><a class="indexterm" name="idp5476344"></a><a class="indexterm" name="idp5477032"></a><a class="indexterm" name="idp5477440"></a><a class="indexterm" name="idxcopyrightinperpetuity4"></a><a class="indexterm" name="idxsonnybonocopyrighttermextensionactctea2"></a><p>
+
+
+Dette var Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven (CTEA), lagt
+frem til minne om kongressrepresentant og tidligere musiker Sonny Bony, som
+i følge hans enke Mari Bony mente at <span class="quote">«<span class="quote">opphavsreten bør vare
+evig</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5480496" href="#ftn.idp5480496" class="footnote">180</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp5482832"></a><a class="indexterm" name="idp5483552"></a><a class="indexterm" name="idp5484096"></a><a class="indexterm" name="idp5484544"></a><a class="indexterm" name="idp5484992"></a><p>
+Eldred bestemte seg for å sloss mot denne loven. Han valgte først å
+bekjempe den gjennom sivil ulydighet. I en serie intervjuer annonserte
+Eldred at han kom til å publisere som planlagt, på tross av CTEA. Men på
+grunn av en annen lov som ble vedtatt i 1998, NET-loven (Nei til Elektronisk
+Tyveri), så ville det å publisere gjøre Eldred til en kriminell—uanset
+om noen protesteret eller ikke. Dette var en varlig strategi å gjennomføre
+for en handikappet programmerer.
+</p><a class="indexterm" name="idp5485704"></a><a class="indexterm" name="idxcongressusconstitutionalpowersof"></a><a class="indexterm" name="idxconstitutionusprogressclauseof2"></a><a class="indexterm" name="idxprogressclause2"></a><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceeldredcaseinvolvementof"></a><p>
+Det var her jeg ble involvert i Eldreds kamp. Jeg var en grunnlovsforsker
+hvis første lidenskap var grunnlovstolkning. Og selv om grunnlovskursene
+aldri fokuserer på <span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span>-delen av grunnloven, så har det at
+den er forskjellig fra resten alltid slått meg som viktig. Som du vet sier
+grunnloven følgende,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-Congress has the power to promote the Progress of Science … by
-securing for limited Times to Authors … exclusive Right to their
-… Writings. …
-</p></blockquote></div><p>
-As I've described, this clause is unique within the power-granting clause of
-Article I, section 8 of our Constitution. Every other clause granting power
-to Congress simply says Congress has the power to do something—for
-example, to regulate <span class="quote">«<span class="quote">commerce among the several states</span>»</span> or
-<span class="quote">«<span class="quote">declare War.</span>»</span> But here, the <span class="quote">«<span class="quote">something</span>»</span> is
-something quite specific—to <span class="quote">«<span class="quote">promote …
-Progress</span>»</span>—through means that are also specific— by
-<span class="quote">«<span class="quote">securing</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">exclusive Rights</span>»</span> (i.e., copyrights)
-<span class="quote">«<span class="quote">for limited Times.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id3022976"></a><p>
-
-In the past forty years, Congress has gotten into the practice of extending
-existing terms of copyright protection. What puzzled me about this was, if
-Congress has the power to extend existing terms, then the Constitution's
-requirement that terms be <span class="quote">«<span class="quote">limited</span>»</span> will have no practical
-effect. If every time a copyright is about to expire, Congress has the power
-to extend its term, then Congress can achieve what the Constitution plainly
-forbids—perpetual terms <span class="quote">«<span class="quote">on the installment plan,</span>»</span> as
-Professor Peter Jaszi so nicely put it.
-</p><p>
-As an academic, my first response was to hit the books. I remember sitting
-late at the office, scouring on-line databases for any serious consideration
-of the question. No one had ever challenged Congress's practice of extending
-existing terms. That failure may in part be why Congress seemed so
-untroubled in its habit. That, and the fact that the practice had become so
-lucrative for Congress. Congress knows that copyright owners will be willing
-to pay a great deal of money to see their copyright terms extended. And so
-Congress is quite happy to keep this gravy train going.
-</p><p>
-For this is the core of the corruption in our present system of
-government. <span class="quote">«<span class="quote">Corruption</span>»</span> not in the sense that representatives
-are bribed. Rather, <span class="quote">«<span class="quote">corruption</span>»</span> in the sense that the system
-induces the beneficiaries of Congress's acts to raise and give money to
-Congress to induce it to act. There's only so much time; there's only so
-much Congress can do. Why not limit its actions to those things it must
-do—and those things that pay? Extending copyright terms pays.
-</p><p>
-If that's not obvious to you, consider the following: Say you're one of the
-very few lucky copyright owners whose copyright continues to make money one
-hundred years after it was created. The Estate of Robert Frost is a good
-example. Frost died in 1963. His poetry continues to be extraordinarily
-valuable. Thus the Robert Frost estate benefits greatly from any extension
-of copyright, since no publisher would pay the estate any money if the poems
-Frost wrote could be published by anyone for free.
-</p><p>
-So imagine the Robert Frost estate is earning $100,000 a year from three of
-Frost's poems. And imagine the copyright for those poems is about to
-expire. You sit on the board of the Robert Frost estate. Your financial
-adviser comes to your board meeting with a very grim report:
-</p><p>
-
-<span class="quote">«<span class="quote">Next year,</span>»</span> the adviser announces, <span class="quote">«<span class="quote">our copyrights in
-works A, B, and C will expire. That means that after next year, we will no
-longer be receiving the annual royalty check of $100,000 from the publishers
-of those works.</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">There's a proposal in Congress, however,</span>»</span> she continues,
-<span class="quote">«<span class="quote">that could change this. A few congressmen are floating a bill to
-extend the terms of copyright by twenty years. That bill would be
-extraordinarily valuable to us. So we should hope this bill passes.</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Hope?</span>»</span> a fellow board member says. <span class="quote">«<span class="quote">Can't we be doing
-something about it?</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Well, obviously, yes,</span>»</span> the adviser responds. <span class="quote">«<span class="quote">We could
-contribute to the campaigns of a number of representatives to try to assure
-that they support the bill.</span>»</span>
-</p><p>
-You hate politics. You hate contributing to campaigns. So you want to know
-whether this disgusting practice is worth it. <span class="quote">«<span class="quote">How much would we get
-if this extension were passed?</span>»</span> you ask the adviser. <span class="quote">«<span class="quote">How much
-is it worth?</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Well,</span>»</span> the adviser says, <span class="quote">«<span class="quote">if you're confident that you
-will continue to get at least $100,000 a year from these copyrights, and you
-use the `discount rate' that we use to evaluate estate investments (6
-percent), then this law would be worth $1,146,000 to the estate.</span>»</span>
-</p><p>
-You're a bit shocked by the number, but you quickly come to the correct
-conclusion:
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">So you're saying it would be worth it for us to pay more than
-$1,000,000 in campaign contributions if we were confident those
-contributions would assure that the bill was passed?</span>»</span>
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">Absolutely,</span>»</span> the adviser responds. <span class="quote">«<span class="quote">It is worth it to
-you to contribute up to the `present value' of the income you expect from
-these copyrights. Which for us means over $1,000,000.</span>»</span>
-</p><p>
-
-You quickly get the point—you as the member of the board and, I trust,
-you the reader. Each time copyrights are about to expire, every beneficiary
-in the position of the Robert Frost estate faces the same choice: If they
-can contribute to get a law passed to extend copyrights, they will benefit
-greatly from that extension. And so each time copyrights are about to
-expire, there is a massive amount of lobbying to get the copyright term
-extended.
-</p><p>
-Thus a congressional perpetual motion machine: So long as legislation can be
-bought (albeit indirectly), there will be all the incentive in the world to
-buy further extensions of copyright.
-</p><p>
-In the lobbying that led to the passage of the Sonny Bono Copyright Term
-Extension Act, this <span class="quote">«<span class="quote">theory</span>»</span> about incentives was proved
-real. Ten of the thirteen original sponsors of the act in the House received
-the maximum contribution from Disney's political action committee; in the
-Senate, eight of the twelve sponsors received contributions.<sup>[<a name="id3023188" href="#ftn.id3023188" class="footnote">181</a>]</sup> The RIAA and the MPAA are estimated to have spent
-over $1.5 million lobbying in the 1998 election cycle. They paid out more
-than $200,000 in campaign contributions.<sup>[<a name="id3023206" href="#ftn.id3023206" class="footnote">182</a>]</sup> Disney is estimated to have contributed more than $800,000 to
-reelection campaigns in the cycle.<sup>[<a name="id3023224" href="#ftn.id3023224" class="footnote">183</a>]</sup>
+Kongressen har myndighet til å fremme utviklingen av vitenskapen…ved
+å sikre forfattere, i et begrenset tidsrom, … eksklusive rettigheter
+til sine … skrifter. …
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5492776"></a><p>
+Som jeg har beskrevet er denne bestemmelsen unik innenfor bestemmelsene som
+deler ut myndighet i artikkel I, seksjon 8, av vår grunnlov. Alle de andre
+bestemmelsene deler ut myndighet til kongressen ved å ganske enkelt si at
+kongressen har myndighet til å gjøre noe—for eksempel til å regulere
+<span class="quote">«<span class="quote">handel mellom flere stater</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">erklære
+krig</span>»</span>. Men her er dette <span class="quote">«<span class="quote">noe</span>»</span> ganske spesifikt—å
+<span class="quote">«<span class="quote">fremme utviklingen</span>»</span>—gjennom virkemidler som også er
+ganske spesifikke—ved å <span class="quote">«<span class="quote">sikre</span>»</span> <span class="quote">«<span class="quote">eksklusive
+rettigheter</span>»</span> (det vil si opphavsretten) <span class="quote">«<span class="quote">i et begrenset
+tidsrom</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="idp5496184"></a><a class="indexterm" name="idp5496896"></a><a class="indexterm" name="idp5497592"></a><a class="indexterm" name="idp5498288"></a><p>
+
+I de siste førti årene har kongressen lagt seg på en praksis med å utvide
+eksisterende vernetid i opphavsretten. Det som ga meg hodebry var at hvis
+kongressen hadde myndighet til å utvide eksisterende vernetid, da ville
+grunnlovens krav om at vernetiden skulle være <span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span> ikke
+ha noen praktisk effekt. Hvis kongressen hadde myndighet til å utvide
+vernetiden, hver gang vernetiden holder på å gå ut, så kunne kongressen
+oppnå det grunnloven tydelig forbyr—evigvarende vernetid <span class="quote">«<span class="quote">på
+avbetaling</span>»</span> som professor Peter Jaszi så pent formulerte det.
+</p><a class="indexterm" name="idp5500408"></a><a class="indexterm" name="idp5501088"></a><a class="indexterm" name="idp5501800"></a><p>
+Som akademiker var min første reaksjon å vende meg til bøkene. Jeg husker
+at jeg satt sent på kontoret og søkte gjennom nett-databaser etter enhver
+seriøs vurdering av spørsmålet. Ingen hadde noen gang utfordret kongressens
+praksis med å utvide eksisterende verneperioder. Den feilen kan være deler
+av årsaken til at kongressen virket så ubekymret i sin praksis. Det, og det
+faktum at denne praksisen hadde blitt så lukrativ for konressen. Kongressen
+vet at opphavsrettseiere vil være villig til å betale mye penger for å se
+utvidelser i vernetiden for opphavsretten. Og dermed er kongressen ganske
+fornøyd med å fortsatt kunne få disse lettjente pengene.
+</p><p>
+For dette er kjernen i korrupsjonen av vårt nåværende styringssystem.
+<span class="quote">«<span class="quote">Korrupsjon</span>»</span> ikke i den forstand at representanter blir
+bestukket. I stedet, <span class="quote">«<span class="quote">korrupsjon</span>»</span> på den måten at systemet
+legger opp til at de som har fordeler av det som gjøres i kongressens skal
+skaffe og gi penger til kongressen for å legge opp til at bestemte ting blir
+gjort. Det er begresnset med tid, og det er så mye kongressen kan gjøre.
+Hvorfor ikke begrense det den gjør til de tingene den må gjøre— og de
+tingene som betaler seg? Å utvide vernetiden i opphavsretten betaler seg.
+</p><p>
+Hvis det ikke er åpenbart for deg, vurder følgende: La oss si at du er en av
+de heldige få opphavsrettseierne hvis opphavsrett fortsetter å skaffe penger
+ett hundre år etter at den ble tildelt. Boet etter Robert Frost er et godt
+eksempel. Frost døde i 1963. Hans poesi forsetter å væræ svært verdifull.
+Dermed har boet etter Robert Frost store fordeler av en utvidelse av
+opphavsretten, siden ingen utgiver ville betale boet penger hvis diktene
+Frost skrev kunne gis gratis ut av enhver.
+</p><p>
+Forestill deg så at boet etter Robert Frost tjener $100 000 hvert år
+fra tre av diktene til Frist. Og forestill deg så at disse diktene snart
+faller i det fri. Du sitter i styret for boet etter Robert Frost. Din
+økonomirådgiver kommer til styremøtet med en veldig dyster rapport:
+</p><p>
+
+<span class="quote">«<span class="quote">Neste år</span>»</span>, kunngjør rådgiveren, <span class="quote">«<span class="quote">vil verkene A, B og C
+falle i det fri. Det betyr at etter neste år vil vi ikke lenger motta den
+årlige vederlags-sjekken på $100 000 fra utgiverne av disse
+verkene.</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Men det er et forslag i kongressen</span>»</span>, forsetter hun, <span class="quote">«<span class="quote">som
+kan endre dette. Noen kongressrepresentanter har lansert et lovforslag om å
+utvide vernetiden i opphavsretten med tjue år. Det forslaget vil være
+ekstremt verdifullt for oss. Så vi bør håpe at den loven blir
+vedtatt.</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Håpe?</span>»</span>, sier en kollega i styret. <span class="quote">«<span class="quote">Kan vi ikke gjøre
+mer enn det?</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Vel, jo, selvfølgelig</span>»</span>, svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Vi kan
+bidra til valgkampanjene til et antall representanter for å forsøke å sikre
+at de vil støtte lovforslaget.</span>»</span>
+</p><p>
+Du hater politikk. Du hater å bidra til valgkampanjer. Så du ønsker å vite
+hvorvidt denne motbydelige praksisen er verdt det. <span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye vil vi
+få hvis denne utvidelsen blir vedtatt?</span>»</span> spør du rådgiveren.
+<span class="quote">«<span class="quote">Hvor mye er det verdt?</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Vel</span>»</span>, sier rådgiveren og fortsetter. <span class="quote">«<span class="quote">Hvis du er sikker
+på at du vil fortsette å få minst $100 000 i året for disse
+opphavsrettene, og du bruker samme <span class="quote">‘<span class="quote">diskonteringssats</span>’</span> som vi
+bruker for å vurdere eiendomsinvesteringer (6 prosent), så vil denne loven
+være verdt $1 146 000 til boet.</span>»</span>
+</p><p>
+Du blir litt sjokkert over tallet, men du kommer raskt frem til riktig
+konklusjon:
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Så du sier at det vil være verdt det for oss å betale mer enn
+$1 000 000 i valgkampbidrag hvis vi var trygge på at disse
+bidragene ville sikre at loven ble vedtatt?</span>»</span>
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Aboslutt</span>»</span>, svarer rådgiveren. <span class="quote">«<span class="quote">Det er verdt det hvis du
+bidrar med opp til dagens verdi av inntektene du forventer fra disse
+opphavsrettene. Hvilket for oss betyr over $1 000 000.</span>»</span>
+</p><p>
+
+Du tar raskt poenget—du som medlem av styret og, regner jeg med, du
+som leser. Hver gang opphavsretten holder på å løpe ut, har hver eneste
+mottaker i samme posisjon som boet etter Robert Frost det samme valget: Hvis
+de bidrar til å få en lov vedtatt som utvider opphavsretten så vil de ha
+stor nytte av den utvidelsen. Så hver eneste gang opphavsretten er i ferd
+med å løpe ut, så er det en massiv lobbyering for å få
+opphavsrettsvernetiden utvidet.
+</p><p>
+Dermed har vi en kongressbasert evighetsmaskin: Så lenge lovgiving kan
+kjøpes (riktignok indirekte), så vil det være alle insentiver i verden for å
+kjøpe ytterligere utvidelser av opphavsretten.
+</p><p>
+I lobbyeringen som førte til at Sonny Bono utvidelse av
+opphavsrettsvernetid-loven ble vedtatt ble denne <span class="quote">«<span class="quote">teorien</span>»</span> om
+insentiver bevist å være riktig. Ti av de tretten originale sponsorene til
+loven i overhuset mottok maksimalt bidrag fra Disneys politiske
+handlingskomite. I senatet mottok åtte av de tolv sponsorene
+bidrag.<sup>[<a name="idp5517968" href="#ftn.idp5517968" class="footnote">181</a>]</sup> RIAA og MPAA er estimert å ha
+brukt mer enn $1,5 lobby-millioner i 1998-valgperioden. De betalte ut mer
+enn $200 000 i kampanjebidrag.<sup>[<a name="idp5512688" href="#ftn.idp5512688" class="footnote">182</a>]</sup>
+Disney er estimert å ha bidratt med mer enn $800 000 i
+gjenvelgelseskampaner den perioden.<sup>[<a name="idp5520136" href="#ftn.idp5520136" class="footnote">183</a>]</sup>
</p><p>
<span class="strong"><strong>Constitutional law</strong></span> is not oblivious to
would be no effective constitutional requirement that terms be
<span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> If they could extend it once, they would extend it
again and again and again.
-</p><p>
-
-It was also my judgment that <span class="emphasis"><em>this</em></span> Supreme Court would
-not allow Congress to extend existing terms. As anyone close to the Supreme
-Court's work knows, this Court has increasingly restricted the power of
-Congress when it has viewed Congress's actions as exceeding the power
-granted to it by the Constitution. Among constitutional scholars, the most
-famous example of this trend was the Supreme Court's decision in 1995 to
-strike down a law that banned the possession of guns near schools.
-</p><p>
-Since 1937, the Supreme Court had interpreted Congress's granted powers very
-broadly; so, while the Constitution grants Congress the power to regulate
-only <span class="quote">«<span class="quote">commerce among the several states</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">interstate
-commerce</span>»</span>), the Supreme Court had interpreted that power to include
-the power to regulate any activity that merely affected interstate commerce.
-</p><p>
-As the economy grew, this standard increasingly meant that there was no
-limit to Congress's power to regulate, since just about every activity, when
-considered on a national scale, affects interstate commerce. A Constitution
-designed to limit Congress's power was instead interpreted to impose no
-limit.
-</p><a class="indexterm" name="id3023312"></a><p>
-The Supreme Court, under Chief Justice Rehnquist's command, changed that in
-<em class="citetitle">United States</em> v. <em class="citetitle">Lopez</em>. The
-government had argued that possessing guns near schools affected interstate
-commerce. Guns near schools increase crime, crime lowers property values,
-and so on. In the oral argument, the Chief Justice asked the government
-whether there was any activity that would not affect interstate commerce
-under the reasoning the government advanced. The government said there was
-not; if Congress says an activity affects interstate commerce, then that
-activity affects interstate commerce. The Supreme Court, the government
-said, was not in the position to second-guess Congress.
+</p><a class="indexterm" name="idp5522928"></a><a class="indexterm" name="idp5523696"></a><a class="indexterm" name="idp5524416"></a><p>
+
+Det var også min vurdering at <span class="emphasis"><em>denne</em></span> høyesteretten ikke
+ville tillate kongressen å utvide den eksisterende vernetiden. Som alle som
+kjenner høyestretts arbeid vet, har denne retten i stadig større grad
+begrenset myndigheten til kongressen når den har vurdert at kongressens
+vedtak går ut over myndigheten tildelt dem i grunnloven. Blant
+grunnlovsforskere var det mest berømte eksemplet på denne trenden
+avgjørelsen fra høyesterett i 1995 om å slå ned på en lov som forbød
+besittelse av våpen nær skoler.
+</p><p>
+Siden 1937 hadde høyesterett tolket kongressens tildelte myndighet svært
+bredt. Så mens grunnloven gir kongressen myndighet til å kun regulere
+<span class="quote">«<span class="quote">handel mellom stater</span>»</span> (aka <span class="quote">«<span class="quote">mellomstatlig
+handel</span>»</span>), så hadde høyesterett tolket den myndigheten til å inneholde
+myndigheten til å regulere enhver aktivitet som kun berører mellomstatlig
+handel.
+</p><p>
+Etter hvert som økonomien vokste, betød denne standarden i stadig større
+grad at det ikke var noen grenser for kongressens myndighet til å regulere,
+siden omtrent hver eneste aktivitet, når en vurderte det på nasjonal skala,
+påvirker mellomstatlig handel. En grunnlov utformet for å begrense
+kongressens myndighet ble istedet tolket til å ikke ha noen grense.
+</p><a class="indexterm" name="idp5528512"></a><p>
+Høyesterett endret, under ledelse av høyesterettsjustitiarius Rehnquist, det
+i <em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>.
+Staten hadde argumentert med at å bære våpen nær skoler påvirket
+mellomstatlig handel. Våpen nær skoler øker kriminalitet, kriminalitet
+reduserte eiendomsverdier, og så videre. I den muntlige argumentasjonen
+spurte høyesterettsjustitiariusen staten om det fantes noen aktivitet som
+ikke ville påvirke mellomstatlig handel i henhold til resoneringen som
+staten fremførte. Staten sa at det fantes ikke. Hvis kongressen sa at en
+aktivitet påvirket mellomstatlig handel, så påvirket den aktiviteten
+mellomstatlig handel. Staten sa at Høyesterett ikke var i posisjon til å
+etterprøve kongressen.
</p><p>
<span class="quote">«<span class="quote">We pause to consider the implications of the government's
-arguments,</span>»</span> the Chief Justice wrote.<sup>[<a name="id3023346" href="#ftn.id3023346" class="footnote">184</a>]</sup> If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
+arguments,</span>»</span> the Chief Justice wrote.<sup>[<a name="idp5530752" href="#ftn.idp5530752" class="footnote">184</a>]</sup> If anything Congress says is interstate commerce must therefore be
considered interstate commerce, then there would be no limit to Congress's
power. The decision in <em class="citetitle">Lopez</em> was reaffirmed five
years later in <em class="citetitle">United States</em>
-v. <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="id3023373" href="#ftn.id3023373" class="footnote">185</a>]</sup>
+v. <em class="citetitle">Morrison</em>.<sup>[<a name="idp5532520" href="#ftn.idp5532520" class="footnote">185</a>]</sup>
</p><p>
If a principle were at work here, then it should apply to the Progress
-Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="id3023393" href="#ftn.id3023393" class="footnote">186</a>]</sup>
+Clause as much as the Commerce Clause.<sup>[<a name="idp5533912" href="#ftn.idp5533912" class="footnote">186</a>]</sup>
And if it is applied to the Progress Clause, the principle should yield the
conclusion that Congress can't extend an existing term. If Congress could
extend an existing term, then there would be no <span class="quote">«<span class="quote">stopping
applied to the power to grant copyrights should entail that Congress is not
allowed to extend the term of existing copyrights.
</p><p>
-<span class="emphasis"><em>If</em></span>, that is, the principle announced in
-<em class="citetitle">Lopez</em> stood for a principle. Many believed the
-decision in <em class="citetitle">Lopez</em> stood for politics—a
-conservative Supreme Court, which believed in states' rights, using its
-power over Congress to advance its own personal political preferences. But I
-rejected that view of the Supreme Court's decision. Indeed, shortly after
-the decision, I wrote an article demonstrating the <span class="quote">«<span class="quote">fidelity</span>»</span>
-in such an interpretation of the Constitution. The idea that the Supreme
-Court decides cases based upon its politics struck me as extraordinarily
-boring. I was not going to devote my life to teaching constitutional law if
-these nine Justices were going to be petty politicians.
-</p><p>
+Det vil si <span class="emphasis"><em>hvis</em></span> prinsippet annonsert i
+<em class="citetitle">Lopez</em> sto for et prinsipp. Mange mente avgjørelsen i
+<em class="citetitle">Lopez</em> sto for politikk—en konservativ
+høyesterett, som trodde på statenes rettigheter, brukte sin myndighet over
+kongressen til å fremme sine egne personlige politiske preferanser. Men jeg
+avviste det synet på avgjørelsen fra høyesterett. Jeg hadde til og med
+skrevet en artikkel like etter avgjørelsen som demonstrerte hvor <span class="quote">«<span class="quote">tro
+mot opphavet</span>»</span> en slik tolking var mot Grunnloven. Idéen om at
+høyesterett avgjorde saker basert på sin politiske overbevisning slo meg som
+å usedvanlig kjedelig. Jeg kom ikke til å dedikere mitt liv til å lære bort
+grunnlovsjus hvis disse ni dommerne kun skulle være smålige politikere.
+</p><a class="indexterm" name="idp5538304"></a><a class="indexterm" name="idp5538872"></a><a class="indexterm" name="idp5539440"></a><a class="indexterm" name="idp5540000"></a><p>
<span class="strong"><strong>Now let's pause</strong></span> for a moment to make sure
we understand what the argument in <em class="citetitle">Eldred</em> was not
about. By insisting on the Constitution's limits to copyright, obviously
another twenty-year dollop of monopoly. That twenty-year dollop would be
taken from the public domain. Eric Eldred was fighting a piracy that affects
us all.
-</p><a class="indexterm" name="id
3023464"></a><p>
-Some people view the public domain with contempt. In their brief before the
-Supreme Court, the Nashville Songwriters Association wrote that the public
-domain is nothing more than <span class="quote">«<span class="quote">legal piracy.</span>»</span><sup>[<a name="id3023494" href="#ftn.id3023494" class="footnote">187</a>]</sup> But it is not piracy when the law allows it; and in
-our constitutional system, our law requires it. Some may not like the
-Constitution's requirements, but that doesn't make the Constitution a
-pirate's charter.
+</p><a class="indexterm" name="id
p5541176"></a><p>
+Noen folk ser på allemannseiet med forakt. I notatet de sendt til
+høyesterett, skrev Nashville sangforfatterforening at allemannseiet ikke var
+noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">lovlig piratvirksomhet</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5543232" href="#ftn.idp5543232" class="footnote">187</a>]</sup> Men det er ikke piratvirksomhet når loven tillater
+det. Og i vårt konstituelle system krever loven dette. Noen liker kanskje
+ikke kravene i grunnloven vår, men det gjør ikke grunnloven til en
+piratkodeks.
</p><p>
As we've seen, our constitutional system requires limits on copyright as a
way to assure that copyright holders do not too heavily influence the
the public domain. Copyrights have not expired, and will not expire, so long
as Congress is free to be bought to extend them again.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>It is valuable</strong></span> copyrights that are
-responsible for terms being extended. Mickey Mouse and <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody in
-Blue.</span>»</span> These works are too valuable for copyright owners to
-ignore. But the real harm to our society from copyright extensions is not
-that Mickey Mouse remains Disney's. Forget Mickey Mouse. Forget Robert
-Frost. Forget all the works from the 1920s and 1930s that have continuing
-commercial value. The real harm of term extension comes not from these
-famous works. The real harm is to the works that are not famous, not
-commercially exploited, and no longer available as a result.
-</p><p>
-If you look at the work created in the first twenty years (1923 to 1942)
-affected by the Sonny Bono Copyright Term Extension Act, 2 percent of that
-work has any continuing commercial value. It was the copyright holders for
-that 2 percent who pushed the CTEA through. But the law and its effect were
-not limited to that 2 percent. The law extended the terms of copyright
-generally.<sup>[<a name="id3023563" href="#ftn.id3023563" class="footnote">188</a>]</sup>
-
-</p><p>
-
-Think practically about the consequence of this extension—practically,
-as a businessperson, and not as a lawyer eager for more legal work. In 1930,
-10,047 books were published. In 2000, 174 of those books were still in
-print. Let's say you were Brewster Kahle, and you wanted to make available
-to the world in your iArchive project the remaining 9,873. What would you
-have to do?
-</p><a class="indexterm" name="id3023590"></a><p>
-Well, first, you'd have to determine which of the 9,873 books were still
-under copyright. That requires going to a library (these data are not
-on-line) and paging through tomes of books, cross-checking the titles and
-authors of the 9,873 books with the copyright registration and renewal
-records for works published in 1930. That will produce a list of books still
-under copyright.
-</p><p>
-Then for the books still under copyright, you would need to locate the
-current copyright owners. How would you do that?
-</p><p>
-Most people think that there must be a list of these copyright owners
-somewhere. Practical people think this way. How could there be thousands and
-thousands of government monopolies without there being at least a list?
-</p><p>
-But there is no list. There may be a name from 1930, and then in 1959, of
-the person who registered the copyright. But just think practically about
-how impossibly difficult it would be to track down thousands of such
-records—especially since the person who registered is not necessarily
-the current owner. And we're just talking about 1930!
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">But there isn't a list of who owns property generally,</span>»</span> the
-apologists for the system respond. <span class="quote">«<span class="quote">Why should there be a list of
-copyright owners?</span>»</span>
-</p><p>
-Well, actually, if you think about it, there <span class="emphasis"><em>are</em></span> plenty
-of lists of who owns what property. Think about deeds on houses, or titles
-to cars. And where there isn't a list, the code of real space is pretty
-good at suggesting who the owner of a bit of property is. (A swing set in
-your backyard is probably yours.) So formally or informally, we have a
-pretty good way to know who owns what tangible property.
-</p><p>
-
-So: You walk down a street and see a house. You can know who owns the house
-by looking it up in the courthouse registry. If you see a car, there is
-ordinarily a license plate that will link the owner to the car. If you see a
-bunch of children's toys sitting on the front lawn of a house, it's fairly
-easy to determine who owns the toys. And if you happen to see a baseball
-lying in a gutter on the side of the road, look around for a second for some
-kids playing ball. If you don't see any kids, then okay: Here's a bit of
-property whose owner we can't easily determine. It is the exception that
-proves the rule: that we ordinarily know quite well who owns what property.
-</p><p>
-Compare this story to intangible property. You go into a library. The
-library owns the books. But who owns the copyrights? As I've already
-described, there's no list of copyright owners. There are authors' names, of
-course, but their copyrights could have been assigned, or passed down in an
-estate like Grandma's old jewelry. To know who owns what, you would have to
-hire a private detective. The bottom line: The owner cannot easily be
-located. And in a regime like ours, in which it is a felony to use such
-property without the property owner's permission, the property isn't going
-to be used.
-</p><p>
-The consequence with respect to old books is that they won't be digitized,
-and hence will simply rot away on shelves. But the consequence for other
-creative works is much more dire.
-</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="id3023709"></a><a class="indexterm" name="id3023715"></a><a class="indexterm" name="id3023721"></a><p>
-Consider the story of Michael Agee, chairman of Hal Roach Studios, which
-owns the copyrights for the Laurel and Hardy films. Agee is a direct
-beneficiary of the Bono Act. The Laurel and Hardy films were made between
-1921 and 1951. Only one of these films, <em class="citetitle">The Lucky
-Dog</em>, is currently out of copyright. But for the CTEA, films made
-after 1923 would have begun entering the public domain. Because Agee
-controls the exclusive rights for these popular films, he makes a great deal
-of money. According to one estimate, <span class="quote">«<span class="quote">Roach has sold about 60,000
-videocassettes and 50,000 DVDs of the duo's silent
-films.</span>»</span><sup>[<a name="id3023745" href="#ftn.id3023745" class="footnote">189</a>]</sup>
-</p><p>
-Yet Agee opposed the CTEA. His reasons demonstrate a rare virtue in this
-culture: selflessness. He argued in a brief before the Supreme Court that
-the Sonny Bono Copyright Term Extension Act will, if left standing, destroy
-a whole generation of American film.
-</p><p>
-
-His argument is straightforward. A tiny fraction of this work has any
-continuing commercial value. The rest—to the extent it survives at
-all—sits in vaults gathering dust. It may be that some of this work
-not now commercially valuable will be deemed to be valuable by the owners of
-the vaults. For this to occur, however, the commercial benefit from the work
-must exceed the costs of making the work available for distribution.
-</p><p>
-We can't know the benefits, but we do know a lot about the costs. For most
-of the history of film, the costs of restoring film were very high; digital
-technology has lowered these costs substantially. While it cost more than
-$10,000 to restore a ninety-minute black-and-white film in 1993, it can now
-cost as little as $100 to digitize one hour of mm film.<sup>[<a name="id3023799" href="#ftn.id3023799" class="footnote">190</a>]</sup>
-
-</p><p>
-Restoration technology is not the only cost, nor the most important.
-Lawyers, too, are a cost, and increasingly, a very important one. In
-addition to preserving the film, a distributor needs to secure the rights.
-And to secure the rights for a film that is under copyright, you need to
-locate the copyright owner.
-</p><p>
-Or more accurately, <span class="emphasis"><em>owners</em></span>. As we've seen, there isn't
-only a single copyright associated with a film; there are many. There isn't
-a single person whom you can contact about those copyrights; there are as
-many as can hold the rights, which turns out to be an extremely large
-number. Thus the costs of clearing the rights to these films is
-exceptionally high.
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">But can't you just restore the film, distribute it, and then pay the
-copyright owner when she shows up?</span>»</span> Sure, if you want to commit a
-felony. And even if you're not worried about committing a felony, when she
-does show up, she'll have the right to sue you for all the profits you have
-made. So, if you're successful, you can be fairly confident you'll be
-getting a call from someone's lawyer. And if you're not successful, you
-won't make enough to cover the costs of your own lawyer. Either way, you
-have to talk to a lawyer. And as is too often the case, saying you have to
-talk to a lawyer is the same as saying you won't make any money.
-</p><p>
-
-For some films, the benefit of releasing the film may well exceed these
-costs. But for the vast majority of them, there is no way the benefit would
-outweigh the legal costs. Thus, for the vast majority of old films, Agee
-argued, the film will not be restored and distributed until the copyright
-expires.
-</p><a class="indexterm" name="id3023876"></a><p>
-But by the time the copyright for these films expires, the film will have
-expired. These films were produced on nitrate-based stock, and nitrate stock
-dissolves over time. They will be gone, and the metal canisters in which
-they are now stored will be filled with nothing more than dust.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>Of all the</strong></span> creative work produced by
-humans anywhere, a tiny fraction has continuing commercial value. For that
-tiny fraction, the copyright is a crucially important legal device. For that
-tiny fraction, the copyright creates incentives to produce and distribute
-the creative work. For that tiny fraction, the copyright acts as an
-<span class="quote">«<span class="quote">engine of free expression.</span>»</span>
-</p><p>
-But even for that tiny fraction, the actual time during which the creative
-work has a commercial life is extremely short. As I've indicated, most books
-go out of print within one year. The same is true of music and
-film. Commercial culture is sharklike. It must keep moving. And when a
-creative work falls out of favor with the commercial distributors, the
-commercial life ends.
-</p><p>
-Yet that doesn't mean the life of the creative work ends. We don't keep
-libraries of books in order to compete with Barnes & Noble, and we don't
-have archives of films because we expect people to choose between spending
-Friday night watching new movies and spending Friday night watching a 1930
-news documentary. The noncommercial life of culture is important and
-valuable—for entertainment but also, and more importantly, for
-knowledge. To understand who we are, and where we came from, and how we have
-made the mistakes that we have, we need to have access to this history.
-</p><p>
-
-Copyrights in this context do not drive an engine of free expression. In
-this context, there is no need for an exclusive right. Copyrights in this
-context do no good.
-</p><p>
-Yet, for most of our history, they also did little harm. For most of our
-history, when a work ended its commercial life, there was no
-<span class="emphasis"><em>copyright-related use</em></span> that would be inhibited by an
-exclusive right. When a book went out of print, you could not buy it from a
-publisher. But you could still buy it from a used book store, and when a
-used book store sells it, in America, at least, there is no need to pay the
-copyright owner anything. Thus, the ordinary use of a book after its
-commercial life ended was a use that was independent of copyright law.
-</p><p>
-The same was effectively true of film. Because the costs of restoring a
-film—the real economic costs, not the lawyer costs—were so high,
-it was never at all feasible to preserve or restore film. Like the remains
-of a great dinner, when it's over, it's over. Once a film passed out of its
-commercial life, it may have been archived for a bit, but that was the end
-of its life so long as the market didn't have more to offer.
-</p><p>
-In other words, though copyright has been relatively short for most of our
-history, long copyrights wouldn't have mattered for the works that lost
-their commercial value. Long copyrights for these works would not have
-interfered with anything.
-</p><p>
-But this situation has now changed.
+<span class="strong"><strong>Det er verdifull</strong></span> opphavsrett som er
+ansvarlig for at verneperioden blir utvidet. Mikke Mus og <span class="quote">«<span class="quote">Rhapsody
+in Blue</span>»</span>. Disse verkene er for verdifulle til at opphavsrettseierene
+kan ignorere dem. Men den egentlige skaden fra opphavsrettsutvidelser for
+vårt samfunn er ikke at Mikke Mus forblir Disneys. Glem Mikke Mus. Glem
+Robert Frost. Glem alle verk fra tjue-tallet og tredve-tallet som fortsatt
+har kommersiell verdi. Den egentlige skaden fra utvidelse av vernetiden
+kommer ikke fra disse berømte verkene. Den egenelige skaden er fra de
+verkene som ikke er berømte, ikke kommersielt utnytttet, og dermed heller
+ikke lenger tilgjengelig.
+</p><p>
+Hvis du ser på arbeider laget i de første tjue årene (1923 til 1942)
+påvirket av Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven, så har 2
+prosent av disse verkene fortsatt kommersielle verdi. Det var
+opphavsrettsinnehaverne for disse 2 prosentene som fikk igjennom CTEA. Men
+loven og dens effekt var ikke begresnet til disse 2 prosentene. Loven
+utvidet vernetiden til opphavsretten generelt.<sup>[<a name="idp5548440" href="#ftn.idp5548440" class="footnote">188</a>]</sup>
+
+</p><p>
+
+Tenk praktisk om konsekvensen av denne utvidelsen—praktisk som en
+forretningsmann, ikke som en advokat ivrig etter mer juridisk arbeide. I
+1930 ble 10047 bøker publisert. I 2000 var 174 av disse bøkene fortsatt
+tilgjengelig fra forlaget. La oss anta at du var Brewster Kahle, og du
+ønsket å gjøre de resterende 9873 tilgjengelig for verden i ditt
+iArkiv-prosjekt. Hva ville du måtte gjøre?
+</p><a class="indexterm" name="idp5551376"></a><p>
+Vel, først må du finne ut hvilke av disse 9873 bøkene som fortsatt er vernet
+av opphavsretten. Det krever at du går til biblioteket (den informasjonen
+er ikke tilgjengelig på nettet) og blar igjennom haller med bøker mens du
+kryss-sjekker titler og forfatterne av disse 9873 bøkene med
+opphavsrettsregistreringene og fornyingsmeldingene for verker publisert i
+1930. Dette vil gi en liste med bøker som fortsatt er vernet av
+opphavsretten.
+</p><p>
+Så for bøkerne som fortsatt er vernet av opphavsretten må en finne de
+nåværende opphavsrettseiere. Hvordan vil du gjøre det?
+</p><p>
+De fleste folk tenker at det må være en liste over disse opphavsrettseierne
+en eller annen plass. Praktiske folk tenker slik. Hvordan kan det være
+tusener på tusener av monopoler delt ut av myndighetene uten at det i hvert
+fall finnes en liste?
+</p><p>
+Men det er ingen liste. Det kan være et navn fra 1930, og deretter i 1959,
+for personen som registrerte opphavsretten. Men bare tenkt praktisk rundt
+hvor utrolig vanskelig det vil være å spore opp tusenvis av slike
+arkivoppføringer—spesielt siden personen som er registrert ikke
+nødvendigvis er den nåværende eier. Og vi snakker kun om 1930!
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Men det er ikke generelt en liste over hvem som eier eiendom</span>»</span>
+svarer forsvarerne av systemet. <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor skulle det finnes en liste
+over opphavsrettseiere?</span>»</span>
+</p><p>
+Vel, egentlig, når du tenker på det, så <span class="emphasis"><em>finnes</em></span> det
+mange lister over hvem som eier hvilken eiendom. Tenk på skjøter for hus,
+eller hvem som eier biler. Og der det ikke finnes en liste, så er koden for
+den virkelige verden ganske god til å foreslå hvem som eier en bit eiendom
+(en huske plassert i bakhagen din er sannsynlig vis din) Så formelt eller
+uformelt har vi en ganske god måte å vite hvem som eier hvilken håndgripelig
+eiendom.
+</p><p>
+
+Dermed: Du vandrer ned en gate og ser et hus. Du kan vite hvem som eier
+huset ved å slå opp i kommunehusets register. Hvis du ser en bil, så er det
+normal et bilskilt som vil knytte eieren til bilen. Hvis du ser en haug med
+barneleker som ligger på plenen forran et hus, så er det rimelig enkelt å
+finne ut hvem som eier lekene. Og hvis du tilfeldigvis ser en baseball som
+ligger i grøfta på siden av veien, så se deg rundt et øyeblikk etter unger
+som spiller ball. Hvis du ikke ser noen barn, så ok: her er det en bit
+eiedom hvis eier vi ikke enkelt kan lokalisere. Dette er unntaket som
+bekrefter regelen: at vi normalt vet veldig godt hvem som eier hvilken
+eiendom.
+</p><p>
+Sammenlig denne historien med immateriell eiendom. Du går inn i et
+bibliotek. Biblioteket eier bøkene. Men hvem eier opphavsretten? Som jeg
+allerede har beskrevet, så finnes det ingen liste med opphavsrettseiere.
+Det er navnene til forfattere, naturligvis, men deres opphavsrett kan ha
+blitt overført, eller blitt arvet til et bo lik bestemors gamle smykker.
+For å vite hvem som eier hva, så må du hyre en privatdetektiv. Det en
+sitter igjen med er at eieren kan ikke enkelt finnes. Og med et regime som
+vårt, der det er en forbrytelse å bruke slik eiendom uten tillatelse fra
+eiendomseieren, så vil eiendommen ikke bli brukt.
+</p><p>
+Konsekvensen men gamle bøker er at de ikke vil bli digitalisert, og dermed
+ganske enkelt vil rotne bort på hyller. Men konsekvensen for andre kreative
+arbeider er mye mer alvorlig.
+</p><a class="indexterm" name="idxageemichael"></a><a class="indexterm" name="idp5560000"></a><a class="indexterm" name="idp5560416"></a><a class="indexterm" name="idp5560840"></a><p>
+Se på historien til Michael Agee, styreleder ved Hal Roach Studios, som eier
+opphavsrettene for Helan og Halvan-filmene. Agee har dermed direkte fordel
+av Bono-loven. Helan og Halvan-filmene ble laget mellom 1921 og 1951. Kun
+en av disse filmene, <em class="citetitle">The Lucky Dog</em>, har så langt falt
+i det fri. Men hadde det ikke vært for CTEA, ville filmer laget etter 1923
+begynt å falle i det fri. Da Agee kontrollerer de eksklusive rettighetene
+for disse populære filmene så tjener an en god del penger. I følge et
+estimat, <span class="quote">«<span class="quote">har Roach solgt omtrent 60 000 videokassetter og
+50 000 DVDer av filmene til denne stumfilmduoen.</span>»</span><sup>[<a name="idp5562792" href="#ftn.idp5562792" class="footnote">189</a>]</sup>
+</p><p>
+Likevel gikk Agee mot CTEA. Hans begrunnelse en sjelden dyd i denne
+kulturen: uselviskhet. Han argumenterte i sitt innlegg foran høyesteretten
+at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven vil, hvis den ble
+stående, ødelegge en hel generasjon med amerikansk film.
+</p><p>
+
+Argumentet hans er enkelt. En liten brøkdel av disse verkene har vedvarende
+kommersiell verdi. Resten—i den grad de overlever i det hele
+tatt—ligger i et hvelv og samler støv. Det kan være være at at noen
+av disse verkene som nå ikke er kommersielt verdifulle vil bli vurdert å
+være verdifulle av eierne av hvelvene. For at det skal skje, må den
+kommersielle gevinsten fra verkene overstige kostnaden med å gjøre verket
+tilgjengelig for distribusjon.
+</p><p>
+Vi kan ikke vite gevinsten, men vi vet mye om konstnadene. For det meste av
+filmhistorien har kostnaden med å restaurere film vært veldig høy. Digital
+teknologi har redusert disse konstnadene betydelig. Mens det i 1993 kostet
+mer enn $10 000 for å restaurere en nittiminutters sort-hvit-film, så
+kan det nå koste så lite som $100 a digitalisere en times
+8-millimeterfilm.<sup>[<a name="idp5520248" href="#ftn.idp5520248" class="footnote">190</a>]</sup>
+
+</p><p>
+Restaureringsteknologien er ikke den eneste kostnaden, og heller ikke den
+viktigste. Advokater er også en kostnad, og i stadig større grad, en veldig
+viktig del. I tillegg til å preservere filmen, så må en distributør sikre
+seg rettighetene. Og for å sikre seg rettighetene til en film som er vernet
+av opphavsretten, så må du finne opphavsrettseieren.
+</p><p>
+Eller for å være mer nøyaktig, <span class="emphasis"><em>eiere</em></span>. Som vi har sett
+er det ikke bare en enkelt opphavsrett tilknyttet en film. Det er mange.
+Det er ikke en enkelt person som du kan kontakte om disse opphavsrettene.
+Det er like mange som det er opphavsretter knyttet til den, hvilket viser
+seg kan være et ekstremt høyt tall. Dermed blir kostnaden med å klarere
+rettighetene for disse filmene eksepsjonelt høy.
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Men kan du ikke bare restaurere filmen, distribuere den, og så betale
+opphavsrettseieren når hun dukker opp?</span>»</span> Jovisst, hvis du ønsker å
+gjøre deg selv til kriminiell. Og selv om du ikke er bekymret over å begå
+en forbrytelse, så vil hun når hun dukker opp ha rett til å saksøke deg for
+all fortjeneste du har hatt. Så hvis du lykkes, så kan du være rimelig
+sikker på at du får besøk fra noens advokat. Og hvis du ikke lykkess, så
+vil du ikke ha tjent nok til å dekke konstnaden for din egen advokat.
+Uansett vil du være nødt til å snakke med en advokat. Og det å si at du må
+snakke med en advokat er ofte det samme som å si at du ikke vil tjene noen
+penger.
+</p><p>
+
+For noen filmer kan det hende gevinsten fra å gi ut filmen vil overskride
+disse kostnadene. Men for de aller fleste av dem er det ingen mulighet for
+at gevinsten vil oppveie de juridiske kostnadene. Dermed vil de aller fleste
+gamle filmer, argumenterte AGee, ikke bli restaurert og distribuert før
+opphavsretten løper ut.
+</p><a class="indexterm" name="idp5573856"></a><p>
+Men innen opphavsretten for disse filmene er utløpt, vil filmen ha gått
+tapt. Disse filmene ble produsert på nitrat-baserte filmruller, og
+nitratfilm går i oppløsning over tid. De vil være borte, og metalleskene
+der de nå blir lagret vil kun inneholde støv.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>Av alle de</strong></span> kreative verk produsert av
+mennesker i verden, så er det kun en liten brøkdel som fortsetter å ha
+kommersiell verdi. For en liten brøkdel er opphavsretten en kritisk viktig
+juridisk mekanisme. For den lille brøkdelen skaper opphavsretten insentiver
+til å produsere og distribuere kreative verker. For den lille brøkdelen
+fungerer opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">motor for uttrykksfrihet</span>»</span>.
+</p><p>
+Men selv for denne lille brøkdelen, så er den faktiske tiden som det
+kreative arbeidet har kommersiellt liv ekstremt kort. Som jeg indikerte
+tidligere blir de fleste bøker utsolgt fra forlaget innen et år. Det samme
+er sant for musikk og film. Kommersiell kultur er som et rovdyr. Den må
+fortsette å bevege seg. Og når et kreativt arbeid ikke lenger får godviljen
+fra en kommersell distributør, så tar det kommersielle livet slutt.
+</p><p>
+Likevel betyr ikke dette at livet til det kreative arbeidet tar slutt. Vi
+har ikke biblioteker for å konkurrere med Barnes & Noble og vi har ikke
+filmarkiver fordi vi forventer at folk skal velge mellom å tilbringe
+fredagskvelden med å se nye filme eller tilbringe fredagskvelden med å se en
+nyhetsdokumentar fra 1930. Det ikke-kommersielle livet til kulturen er
+viktig og verdifullt—for underholdning men også, og viktigere, for
+kunnskap. For å forstå hvem vi er, hvor vi kom fra og hvordan vi gjorde de
+feil vi har gjort, så må vi ha tilgang til denne historien.
+</p><p>
+
+Opphavsretten i denne sammenhengen utgjør ikke en motor for uttrykksfrihet.
+I denne sammenhengen er det ikke behov for en eksklusiv rettighet.
+Opphavsretten i denne sammenhengen bidrar ikke positivt.
+</p><p>
+Men for det meste av vår historie gjorde den liten skade. For det meste av
+vår historie, når det kommersielle livet til et verk tok slutt, så var det
+ikke noe <span class="emphasis"><em>opphavsrettsrelatert bruk</em></span> som ville bli
+blokkert av en eksklusiv rett. Når en bok ble utsolgt fra forlaget, så
+kunne du ikke kjøpe det fra et forlag. Men du kunne fortsatt kjøpe den fra
+en brukbokhandel. Og når en bruktbokhandel selger den, i hvert fall i
+Amerika, så er det ikke nødvendig å betale noe til opphavsrettseieren.
+Dermed var den vanlige bruken av en bok etter at det kommersielle livet tok
+slutt en bruk som var uavhengig av opphavsrettslov.
+</p><p>
+Det samme var praktisk sett sant også for film. På grunn av kostnadene med
+å restaurere en film—de egentlige økonomiske kostnadene, ikke
+advokatkoastnadene—var så høye, så var det aldri praktisk mulig å ta
+vare på eller restaurere film. Omtrent som med restene etter en flott
+middag, når den er over så er den over. Når det kommersielle livet til en
+film var over, så kan den ha blitt arkivert en stund, men det var slutten på
+filmens liv så lenge markedet ikke hadde noe mer å tilby.
+</p><p>
+Med andre ord, selv om opphavsrettsbeskyttelsen har vært relativt kort for
+det meste av vår historie, sa ville ikke lang opphavsrettsbeskyttelse gjort
+noe forskjell for arbeider som har mistet sin kommersielle verdi. Lang
+opphavsrettsbeskyttelse for disse verkene ville ikke forstyrret noe.
+</p><p>
+Men denne situasjonen er nå endret.
</p><a class="indexterm" name="idxarchivesdigital2"></a><p>
-One crucially important consequence of the emergence of digital technologies
-is to enable the archive that Brewster Kahle dreams of. Digital
-technologies now make it possible to preserve and give access to all sorts
-of knowledge. Once a book goes out of print, we can now imagine digitizing
-it and making it available to everyone, forever. Once a film goes out of
-distribution, we could digitize it and make it available to everyone,
-forever. Digital technologies give new life to copyrighted material after it
-passes out of its commercial life. It is now possible to preserve and assure
-universal access to this knowledge and culture, whereas before it was not.
-</p><p>
-
-
-And now copyright law does get in the way. Every step of producing this
-digital archive of our culture infringes on the exclusive right of
-copyright. To digitize a book is to copy it. To do that requires permission
-of the copyright owner. The same with music, film, or any other aspect of
-our culture protected by copyright. The effort to make these things
-available to history, or to researchers, or to those who just want to
-explore, is now inhibited by a set of rules that were written for a
-radically different context.
-</p><p>
-Here is the core of the harm that comes from extending terms: Now that
-technology enables us to rebuild the library of Alexandria, the law gets in
-the way. And it doesn't get in the way for any useful
-<span class="emphasis"><em>copyright</em></span> purpose, for the purpose of copyright is to
-enable the commercial market that spreads culture. No, we are talking about
-culture after it has lived its commercial life. In this context, copyright
-is serving no purpose <span class="emphasis"><em>at all</em></span> related to the spread of
-knowledge. In this context, copyright is not an engine of free
-expression. Copyright is a brake.
-</p><p>
-You may well ask, <span class="quote">«<span class="quote">But if digital technologies lower the costs for
-Brewster Kahle, then they will lower the costs for Random House, too. So
-won't Random House do as well as Brewster Kahle in spreading culture
-widely?</span>»</span>
-</p><p>
-Maybe. Someday. But there is absolutely no evidence to suggest that
-publishers would be as complete as libraries. If Barnes & Noble offered
-to lend books from its stores for a low price, would that eliminate the need
-for libraries? Only if you think that the only role of a library is to serve
-what <span class="quote">«<span class="quote">the market</span>»</span> would demand. But if you think the role of a
-library is bigger than this—if you think its role is to archive
-culture, whether there's a demand for any particular bit of that culture or
-not—then we can't count on the commercial market to do our library
-work for us.
-</p><a class="indexterm" name="id3024066"></a><p>
-I would be the first to agree that it should do as much as it can: We should
-rely upon the market as much as possible to spread and enable culture. My
-message is absolutely not antimarket. But where we see the market is not
-doing the job, then we should allow nonmarket forces the freedom to fill the
-gaps. As one researcher calculated for American culture, 94 percent of the
-films, books, and music produced between and 1946 is not commercially
-available. However much you love the commercial market, if access is a
-value, then 6 percent is a failure to provide that value.<sup>[<a name="id3024092" href="#ftn.id3024092" class="footnote">191</a>]</sup>
-
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>In January 1999</strong></span>, we filed a lawsuit on
-Eric Eldred's behalf in federal district court in Washington, D.C., asking
-the court to declare the Sonny Bono Copyright Term Extension Act
-unconstitutional. The two central claims that we made were (1) that
-extending existing terms violated the Constitution's <span class="quote">«<span class="quote">limited
-Times</span>»</span> requirement, and (2) that extending terms by another twenty
-years violated the First Amendment.
+En veldig viktig konsekvens av fremveksten av digitale teknologier er å
+muliggjøre arkivet som Brewster Kahle drømmer om. Digitale teknologier gjør
+det nå mulig å ta vare på og gi tilgnag til alle typer kunnskap. Når en bok
+er utsolgt fra forlaget, så kan vi forestille oss å digitalisere den og
+gjøre den tilgjengelig for alle, til evig tid. Når en film ikke lenger er
+tilgjengelig fra distributør kan vi digitalisere den og gjøre den
+tilgjengleig for alle, til evig tid. Digitale teknologier gir nytt til vil
+opphavsrettsbeskyttet materiale etter at det trer ut av sitt kommersielle
+liv. Det er nå mulig å ta vare på og sikre universell tilgang til denne
+kunskapen og kulturen, mens det tidligere ikke var mulig.
+</p><p>
+
+
+Og nå kommer opphavsrettsloven i veien. Hvert steg som trengs for å
+produsere dette digitale arkivet over vår kultur krenker den eksklusive
+retten i opphavsretten. Å digitalisere en bok er å kopiere den. For å
+gjøre det må en ha tillatelse fra opphavsrettseieren. Det samme gjelder
+musikk, film og ethvert annet aspekt av vår kultur som er beskyttet av
+opphavsretten. Innsatsen som trengs for å gjøre disse tingene tilgjengelig
+for fremtiden, eller til forskere, eler for de som bare ønsker å utforske
+den, er nå hindret av det sett med regler som ble skrevet for en radikalt
+forskjellig omgivelse.
+</p><p>
+Her er kjernen av skaden som kommer fra å utvide verneperiodene: Nå som
+teknolgi gjør det mulig for oss å gjenoppbygge biblioteket i Alexandria,
+kommer loven i veien. Og den kommer ikke i veien på grunn av et nyttig
+<span class="emphasis"><em>opphavsretts</em></span>-formål,, som jo er å gjøre det mulig for
+det kommersielle markedet å spre kultur. Nei, vi snakker om kultur etter at
+den levd sitt kommersielle liv. I denne sammenhengen tjener opphavsretten
+ikke noe formål <span class="emphasis"><em>i det hele tatt</em></span>, relatert til spredning
+av kunskap. I denne sammenhengen er ikke opphavsrett en motor for
+uttrykksfrihet. Opphavsrett er en bremse.
+</p><p>
+Du kan godt spørre, <span class="quote">«<span class="quote">Men hvis digitale teknologier reduserer kostnaden
+for Brewster Kahle, så reduserer de også kostnadene for Random House. Vil
+da ikke Random House spre kultur like vidt som Brewster Kahle?</span>»</span>
+</p><p>
+Mulig det. En eller annen dag. Men det finnes ingen indisier som tyder på
+at utgivere vil bli like komplette som biblioteker. Hvis Barnes & Noble
+tilbød utlån av bøker fra sine lager til en lavere pris, ville det eliminere
+behovet for biblioteker? Kun hvis du mener at den eneste rollen et
+bibliotek skal tjene er den <span class="quote">«<span class="quote">markedet</span>»</span> etterspør. Men hvis du
+mener rollen til et bibliotek er større en dette—hvis du mener dets
+rolle er å arkivere kultur, uavhengig av om det er en etterspørsel etter en
+bestemt bit av den kulturen eller ikke—da kan vi ikke basere oss på at
+det kommersielle markedet vil gjøre biblioteksjobben for oss.
+</p><a class="indexterm" name="idp5590496"></a><p>
+Jeg er blant de første til å være enig i at det skal gjøre så mye som det
+kan: Vi bør basere oss på markedet så mye som mulig for å spre og muliggjøre
+kultur. Mitt budskap er absolutt ikke imot markedet. Men der vi ser at
+markedet ikek gjør jobben, da bør vi tillate krefter utenfor markedet
+friheten til å fylle hullene. En forsker beregnet for amerikansk kultur at
+94 prosent av filmer, bøker og musikk produsert mellom 1923 og 1946 er ikke
+kommersielt tilgjengelig. Uansett hvor mye du elsker markedet, så er 6
+prosent en svikt hvis tilgang er et måleparameter.<sup>[<a name="idp5592664" href="#ftn.idp5592664" class="footnote">191</a>]</sup>
+
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>I januar 1999</strong></span> anla vi sak på vegne av
+Eric Eldred ved den føderale distriktsretten i Washington, D.C., og ba
+retten om å erklære at Sonny Bono utvidelse av opphavsrettsvernetid-loven
+var i strid med grunnloven. De to sentrale påstandene vi kom med var (1) at
+å utvide eksisterende vernetid var i strid med grunnlovens krav om <span class="quote">«<span class="quote">et
+begrenset tidsrom</span>»</span>, og (2) at å utvide vernetiden med tjue nye år var
+i strid med første grunnlovstillegg.
</p><p>
The district court dismissed our claims without even hearing an argument. A
panel of the Court of Appeals for the D.C. Circuit also dismissed our
least had a dissent, by one of the most conservative judges on that
court. That dissent gave our claims life.
</p><p>
-Judge David Sentelle said the CTEA violated the requirement that copyrights
-be for <span class="quote">«<span class="quote">limited Times</span>»</span> only. His argument was as elegant as it
-was simple: If Congress can extend existing terms, then there is no
-<span class="quote">«<span class="quote">stopping point</span>»</span> to Congress's power under the Copyright
-Clause. The power to extend existing terms means Congress is not required to
-grant terms that are <span class="quote">«<span class="quote">limited.</span>»</span> Thus, Judge Sentelle argued,
-the court had to interpret the term <span class="quote">«<span class="quote">limited Times</span>»</span> to give it
-meaning. And the best interpretation, Judge Sentelle argued, would be to
-deny Congress the power to extend existing terms.
-</p><p>
-We asked the Court of Appeals for the D.C. Circuit as a whole to hear the
-case. Cases are ordinarily heard in panels of three, except for important
-cases or cases that raise issues specific to the circuit as a whole, where
-the court will sit <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> to hear the case.
-</p><a class="indexterm" name="id3024176"></a><p>
-
-The Court of Appeals rejected our request to hear the case en banc. This
-time, Judge Sentelle was joined by the most liberal member of the
-D.C. Circuit, Judge David Tatel. Both the most conservative and the most
-liberal judges in the D.C. Circuit believed Congress had overstepped its
-bounds.
-</p><p>
-It was here that most expected Eldred v. Ashcroft would die, for the Supreme
-Court rarely reviews any decision by a court of appeals. (It hears about one
-hundred cases a year, out of more than five thousand appeals.) And it
-practically never reviews a decision that upholds a statute when no other
-court has yet reviewed the statute.
-</p><p>
-But in February 2002, the Supreme Court surprised the world by granting our
-petition to review the D.C. Circuit opinion. Argument was set for October of
-2002. The summer would be spent writing briefs and preparing for argument.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>It is over</strong></span> a year later as I write these
-words. It is still astonishingly hard. If you know anything at all about
-this story, you know that we lost the appeal. And if you know something more
-than just the minimum, you probably think there was no way this case could
-have been won. After our defeat, I received literally thousands of missives
-by well-wishers and supporters, thanking me for my work on behalf of this
-noble but doomed cause. And none from this pile was more significant to me
-than the e-mail from my client, Eric Eldred.
+Dommer David Sentelle sa at CTEA kun brøt med krav om at opphavsrett skal
+gis for <span class="quote">«<span class="quote">et begrenset tidsrom</span>»</span>. Hans argument var like elegant
+som det var enkelt. Hvis kongressen kan utvide eksisterende vernetid, så
+finnes det ikke noe <span class="quote">«<span class="quote">endepunkt</span>»</span> til kongressens myndighet i
+følge opphavsrettsbestemmelsen. Myndigheten til å utvide vernetiden betyr at
+kongressen ikke er nødt til å dele ut vernetider som er
+<span class="quote">«<span class="quote">begrenset</span>»</span>. Dermed argumenterte dommer Sentelle at retten
+måtte tolke begrepet <span class="quote">«<span class="quote">begrenset tidsrom</span>»</span> for at det skulle ha
+mening. Og dommer Sentelle argumenterte at den beste tolkningen ville være
+å nekte kongressen myndighet til å utvide eksisterende vernetid.
+</p><p>
+Vi spurte hele ankedomstolen for D.C. ankekretsen om å ta opp saken. Saker
+tas normalt opp i et panel med tre deltagere, med unntak av viktige saker
+eller saker som tar opp tema som er spesifikk for kretsen som helhet, der
+domstolen vil samles <span class="quote">«<span class="quote">en banc</span>»</span> for å ta opp saken.
+</p><a class="indexterm" name="idp5599376"></a><p>
+
+Ankedomstolen avviste vår anmodning om å ta opp saken en banc. Denne gangen
+fikk dommer Sentelle følge av det mest liberale medlemmet av ankekretsen i
+D.C., dommer David Tatel. Både de mest konservative og den mest liberale
+dommerne i ankekretsen i D.C. mente kongressen hadde gått over side grenser.
+</p><p>
+Det var her de fleste forventet at Eldred mot Ashcroft ville dø, for
+høyesterett tar sjelden opp en avgjørelse gjort av en ankedomstol. (Den tar
+opp omtrent hundre saker i året, ut av mer enn fem tusen anker.) Og den
+revurderer praktiskt talt aldri en avgjørelse som opprettholder en regel når
+ingen annen domstol så langt har revurdert regelen.
+</p><p>
+Men i februar 2002 overrasket høyesterett verden ved å innvilge vår
+forespørsel om å ta opp avgjørelsen fra D.C.-kretsen. Argumentasjonen ble
+fastsat til oktober 2002. Sommeren ble tilbrakt med å skrive innlegg og
+forberede oss for argumentasjonen.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn et år senere når jeg
+skriver disse ordene. Det er fortsatt utrolig vanskelig. Hvis du vet noe
+om denne historien, så vet du at vi tapte anken. Og hvis du vet noe mer enn
+bare litt, så tror du antagelig at det var ingen måte denne saken kunne
+blitt vunnet. Etter vårt nederlag fikk jeg jeg bokstavlig talt tusenvis av
+meldinger fra støttespillere og folk som ville ønske meg lykke til, som
+takket meg for min innsats på vegne av denne noble men fortapte sak. Og
+ingen fra denne haugen var viktigere for meg enn eposten fra min klient,
+Eric Eldred.
</p><p>
Men min klient og disse vennene tok feil. Denne saken kunne vært vunnet. Det
burde ha vært vunnet. Og uansett hvor hardt jeg prøver å fortelle den
historien til meg selv, kan jeg aldri unnslippe troen på at det er min feil
at vi ikke vant.
-</p><a class="indexterm" name="id
3024238"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5604288"></a><p>
-<span class="strong"><strong>Feil</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt den ble
-først åpenbart på slutten. Vår sak hadde støtte hos en ekstraordinær
+<span class="strong"><strong>Feilen</strong></span> ble gjort tidlig, skjønt det ble
+først åpenbart på slutten. Vår sak hadde hatt støtte hos en ekstraordinær
advokat, Geoffrey Stewart, helt fra starten, og hos advokatfirmaet hadde han
flyttet til, Jones, Day, Reavis og Pogue. Jones Day mottok mye press fra
sine opphavsrettsbeskyttende klienter på grunn av sin støtte til oss. De
ignorert dette presset (noe veldig få advokatfirmaer noen sinne ville
gjøre), og ga alt de hadde gjennom hele saken.
-</p><a class="indexterm" name="id
3024265"></a><a class="indexterm" name="id3024272"></a><a class="indexterm" name="id3024278"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5606064"></a><a class="indexterm" name="idp5606472"></a><a class="indexterm" name="idp5606864"></a><p>
Det var tre viktige advokater på saken fra Jones DaY. Geoff Stewart var den
først, men siden ble Dan Bromberg og Don Ayer ganske involvert. Bromberg og
Ayer spesielt hadde en felles oppfatning om hvordan denne saken ville bli
Constitution, not based on whether they liked the values that the framers
put in the Constitution.
</p><p>
-In any case, I thought, the Court must already see the danger and the harm
-caused by this sort of law. Why else would they grant review? There was no
-reason to hear the case in the Supreme Court if they weren't convinced that
-this regulation was harmful. So in my view, we didn't need to persuade them
-that this law was bad, we needed to show why it was unconstitutional.
+Jeg tenkte uansett at domstolen allerede må se faren og skaden forårsaket av
+dette type lov. Hvorfor skulle de ellers gå med på å ta opp saken? Det var
+ingen grunn til å ta opp saken i høyesterett hvis de ikke var overbevist om
+at dette lovverket var skadelig. Dermed var det etter mitt syn ikke
+nødvendig å overbevise den om at denne loven var ille. Vi trengte å vise
+den hvorfor den var i strid med grunnloven.
</p><p>
There was one way, however, in which I felt politics would matter and in
widest range of credible critics—credible not because they were rich
and famous, but because they, in the aggregate, demonstrated that this law
was unconstitutional regardless of one's politics.
-</p><a class="indexterm" name="id
3024374"></a><a class="indexterm" name="id3024386"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5613160"></a><a class="indexterm" name="idp5613880"></a><p>
The first step happened all by itself. Phyllis Schlafly's organization,
Eagle Forum, had been an opponent of the CTEA from the very beginning.
Mrs. Schlafly viewed the CTEA as a sellout by Congress. In November 1998,
the Supreme Court: If Congress can extend the term of existing copyrights,
there is no limit to Congress's power to set terms. That strong
conservative argument persuaded a strong conservative judge, Judge Sentelle.
-</p><a class="indexterm" name="id
3024422"></a><a class="indexterm" name="id3024428"></a><a class="indexterm" name="id3024434"></a><a class="indexterm" name="id3024440"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5616072"></a><a class="indexterm" name="idp5616496"></a><a class="indexterm" name="idp5616904"></a><a class="indexterm" name="idp5617328"></a><p>
In the Supreme Court, the briefs on our side were about as diverse as it
gets. They included an extraordinary historical brief by the Free Software
Amendment scholars. There was an exhaustive and uncontroverted brief by the
world's experts in the history of the Progress Clause. And of course, there
was a new brief by Eagle Forum, repeating and strengthening its arguments.
-</p><a class="indexterm" name="id
3024462"></a><a class="indexterm" name="id3024469"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5618728"></a><a class="indexterm" name="idp5619152"></a><p>
Those briefs framed a legal argument. Then to support the legal argument,
there were a number of powerful briefs by libraries and archives, including
the Internet Archive, the American Association of Law Libraries, and the
National Writers Union.
-</p><a class="indexterm" name="id
3024483"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5620024"></a><p>
But two briefs captured the policy argument best. One made the argument I've
already described: A brief by Hal Roach Studios argued that unless the law
was struck, a whole generation of American film would disappear. The other
made the economic argument absolutely clear.
-</p><a class="indexterm" name="id
3024497"></a><a class="indexterm" name="id3024503"></a><a class="indexterm" name="id3024510"></a><a class="indexterm" name="id3024516"></a><a class="indexterm" name="id3024522"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5620912"></a><a class="indexterm" name="idp5621328"></a><a class="indexterm" name="idp5621744"></a><a class="indexterm" name="idp5622160"></a><a class="indexterm" name="idp5622576"></a><p>
This economists' brief was signed by seventeen economists, including five
Nobel Prize winners, including Ronald Coase, James Buchanan, Milton
Friedman, Kenneth Arrow, and George Akerlof. The economists, as the list of
create. Such extensions were nothing more than
<span class="quote">«<span class="quote">rent-seeking</span>»</span>—the fancy term economists use to describe
special-interest legislation gone wild.
-</p><a class="indexterm" name="id
3024545"></a><a class="indexterm" name="id3024551"></a><a class="indexterm" name="id3024557"></a><a class="indexterm" name="id3024563"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5624000"></a><a class="indexterm" name="idp5624392"></a><a class="indexterm" name="idp5624808"></a><a class="indexterm" name="idp5625224"></a><p>
The same effort at balance was reflected in the legal team we gathered to
write our briefs in the case. The Jones Day lawyers had been with us from
individual rights; my colleague and dean, Kathleen Sullivan, who had argued
many cases in the Court, and who had advised us early on about a First
Amendment strategy; and finally, former solicitor general Charles Fried.
-</p><a class="indexterm" name="id
3024586"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5626696"></a><a class="indexterm" name="idp5627096"></a><a class="indexterm" name="idp5627672"></a><p>
Fried was a special victory for our side. Every other former solicitor
general was hired by the other side to defend Congress's power to give media
companies the special favor of extended copyright terms. Fried was the only
induced. And of course it was not surprising that the copyright holders
would defend the idea that they should continue to have the right to control
who did what with content they wanted to control.
-</p><a class="indexterm" name="id3024620"></a><p>
-
-Dr. Seuss's representatives, for example, argued that it was better for the
-Dr. Seuss estate to control what happened to Dr. Seuss's work— better
-than allowing it to fall into the public domain—because if this
-creativity were in the public domain, then people could use it to
-<span class="quote">«<span class="quote">glorify drugs or to create pornography.</span>»</span><sup>[<a name="id3024647" href="#ftn.id3024647" class="footnote">192</a>]</sup> That was also the motive of the Gershwin estate,
-which defended its <span class="quote">«<span class="quote">protection</span>»</span> of the work of George
-Gershwin. They refuse, for example, to license <em class="citetitle">Porgy and
-Bess</em> to anyone who refuses to use African Americans in the
-cast.<sup>[<a name="id3024672" href="#ftn.id3024672" class="footnote">193</a>]</sup> That's their view of how this
-part of American culture should be controlled, and they wanted this law to
-help them effect that control.
+</p><a class="indexterm" name="idp5629912"></a><a class="indexterm" name="idp5630832"></a><a class="indexterm" name="idp5631232"></a><p>
+
+Representanter for Dr. Seuss argumenterte for eksempel med at det var bedre
+at boet etter Dr. Seuss kontrollerte hva som skjedde med verkene til
+Dr. Seuss—bedre enn å la det falle i det fri—på grunn av at hvis
+denne kreativiteten var allemannseie så ville folk bruke dem til å
+<span class="quote">«<span class="quote">forherlige narkotika og skape pornografi</span>»</span>.<sup>[<a name="idp5632848" href="#ftn.idp5632848" class="footnote">192</a>]</sup> Dette var også motivet til boet etter Gershwin, som
+forsvarte sin <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelse</span>»</span> av verkene til George Gershwin. De
+avviste for eksempel å lisensiere ut <em class="citetitle">Progy and Bess</em>
+til enhver som nektet å bruke Afrikans-amerikanere i rollelista.<sup>[<a name="idp5634592" href="#ftn.idp5634592" class="footnote">193</a>]</sup> Det er deres syn på hovrdan denne delen av
+amerikansk kultur bør kontrolleres, og de ønsket hjelp fra denne lovel til å
+effektuere denne kontrollen.
</p><p>
This argument made clear a theme that is rarely noticed in this debate.
When Congress decides to extend the term of existing copyrights, Congress is
would also mean that there was no limit to Congress's power to play
favorites, through copyright, with who has the right to speak.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>Between February</strong></span> and October, there was
-little I did beyond preparing for this case. Early on, as I said, I set the
-strategy.
-</p><a class="indexterm" name="id
3024728"></a><a class="indexterm" name="id3024734"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Mellom februar</strong></span> og kotober gjorde jeg lite
+ut over å forberede meg for denne saken. Som jeg nevnte tidligere, satte
+jeg strategien tidlig.
+</p><a class="indexterm" name="id
p5638368"></a><a class="indexterm" name="idp5638792"></a><p>
The Supreme Court was divided into two important camps. One camp we called
<span class="quote">«<span class="quote">the Conservatives.</span>»</span> The other we called <span class="quote">«<span class="quote">the
Rest.</span>»</span> The Conservatives included Chief Justice Rehnquist, Justice
five who had supported the <em class="citetitle">Lopez/Morrison</em> line of
cases that said that an enumerated power had to be interpreted to assure
that Congress's powers had limits.
-</p><a class="indexterm" name="id
3024762"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5640536"></a><a class="indexterm" name="idxginsburg"></a><p>
The Rest were the four Justices who had strongly opposed limits on
Congress's power. These four—Justice Stevens, Justice Souter, Justice
intellectual property cloth. We expected she would agree with the writings
of her daughter: that Congress had the power in this context to do as it
wished, even if what Congress wished made little sense.
-</p><a class="indexterm" name="id
3024811"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5643496"></a><p>
Close behind Justice Ginsburg were two justices whom we also viewed as
unlikely allies, though possible surprises. Justice Souter strongly favored
deference to Congress, as did Justice Breyer. But both were also very
sensitive to free speech concerns. And as we strongly believed, there was a
very important free speech argument against these retrospective extensions.
-</p><a class="indexterm" name="id3024827"></a><p>
-The only vote we could be confident about was that of Justice
-Stevens. History will record Justice Stevens as one of the greatest judges
-on this Court. His votes are consistently eclectic, which just means that no
-simple ideology explains where he will stand. But he had consistently argued
-for limits in the context of intellectual property generally. We were fairly
-confident he would recognize limits here.
+</p><a class="indexterm" name="idp5644440"></a><p>
+Den eneste stemmen vi kunne være trygg på hvar den til dommer Stevens.
+Historien viser at dommer Stevens er en av de største dommerne i denne
+domstolen. Han stemmer har vært konsistent selektiv, hvilket bare betyr at
+ikke noen enkel ideologi forklarer hvordan vil stille seg. Men han hadde
+konsistent argumentert for begresninger i sammenheng med immaterielle eiedom
+generelt. Vi var rimelig sikre på at han ville kjenne igjen begresningene
+her.
</p><p>
This analysis of <span class="quote">«<span class="quote">the Rest</span>»</span> showed most clearly where our focus
had to be: on the Conservatives. To win this case, we had to crack open
limited, then so, too, must Congress's power to regulate copyright be
limited.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>The argument</strong></span> on the government's side
-came down to this: Congress has done it before. It should be allowed to do
-it again. The government claimed that from the very beginning, Congress has
-been extending the term of existing copyrights. So, the government argued,
-the Court should not now say that practice is unconstitutional.
+<span class="strong"><strong>Argumentet</strong></span> på regjerningens side kokte
+ned til dette: Kongressen har gjort det før, og bør få lov til å gjøre det
+igjen. Regjeringen hevdet at helt fra starten har kongressen utvidet
+vernetiden til eksisterende opphavsrett. Derfor, argumenterte regjeringen,
+burde ikke retten nå si at praksisen var i strid med grunnloven.
</p><p>
-There was some truth to the government's claim, but not much. We certainly
-agreed that Congress had extended existing terms in 1831 and in 1909. And of
-course, in 1962, Congress began extending existing terms
-regularly—eleven times in forty years.
+Det var noe sant i regjeringens påstand, men ikke mye. Vi var helt klart
+enig i at kongressen hadde utvidet verntiden i 1831 og i 1909. Og i 1962,
+selvfølgelig, begynte kongressen regelmessig å utvide eksisterende
+vernetid—elleve ganger på førti år.
</p><p>
But this <span class="quote">«<span class="quote">consistency</span>»</span> should be kept in perspective. Congress
extended existing terms once in the first hundred years of the Republic. It
couldn't intervene here.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>Oral argument</strong></span> was scheduled for the first
-week in October. I arrived in D.C. two weeks before the argument. During
-those two weeks, I was repeatedly <span class="quote">«<span class="quote">mooted</span>»</span> by lawyers who had
-volunteered to help in the case. Such <span class="quote">«<span class="quote">moots</span>»</span> are basically
-practice rounds, where wannabe justices fire questions at wannabe winners.
-</p><p>
-I was convinced that to win, I had to keep the Court focused on a single
-point: that if this extension is permitted, then there is no limit to the
-power to set terms. Going with the government would mean that terms would be
-effectively unlimited; going with us would give Congress a clear line to
-follow: Don't extend existing terms. The moots were an effective practice; I
-found ways to take every question back to this central idea.
-</p><a class="indexterm" name="id3024965"></a><a class="indexterm" name="id3024972"></a><a class="indexterm" name="id3024979"></a><p>
-One moot was before the lawyers at Jones Day. Don Ayer was the skeptic. He
-had served in the Reagan Justice Department with Solicitor General Charles
-Fried. He had argued many cases before the Supreme Court. And in his review
-of the moot, he let his concern speak:
-</p><p>
-<span class="quote">«<span class="quote">I'm just afraid that unless they really see the harm, they won't be
-willing to upset this practice that the government says has been a
-consistent practice for two hundred years. You have to make them see the
-harm—passionately get them to see the harm. For if they don't see
-that, then we haven't any chance of winning.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id3024999"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Muntlig argumentasjon</strong></span> var fastsatt til
+første uke i oktober. Jeg ankom D.C. to uker før dette. I løpet av disse
+to ukene ble jeg gang på gang <span class="quote">«<span class="quote">opponert</span>»</span> av advokater som hadde
+meldt seg frivillig til å hjelpe til i saken. Slike
+<span class="quote">«<span class="quote">opponeringsøkter</span>»</span> er i grunnen øvelsesrunder hvor de som vil
+være dommere fyrer av spørsmål mot de som vil vinne.
+</p><p>
+Jeg var overbevist om at for å vinne, måtte jeg holde retten fokusert på et
+enkelt poeng: hvis denne utvidelsen ble akseptert så ville det ikke være
+noen grenser for myndigheten til å vedta vernetid. Å være enig med
+regjeringen ville bety at vernetiden effektivt sett ville være uten
+begrensing. Å være enig med oss ville gi kongressen en klar linje å følge:
+Ikke utvid den eksisterende vernetiden. Opponeringsrundene var effektiv
+trening. Jeg fant måter å bringe hvert eneste spørsmål tilbake til den
+sentrale idéen.
+</p><a class="indexterm" name="idp5654168"></a><a class="indexterm" name="idp5654576"></a><a class="indexterm" name="idp5654968"></a><p>
+En opponeringsrunde var foran advokatene hos Jones Day. Don Ayer var
+skeptikeren. Han hadde tjenestegjort i justisdepartementet under Reagen med
+riksadvokat Charles Fried. Han hadde presentert mange saker foran
+høyesterett. Og i sin oppsummering av opponeringsrunden kom han med sin
+bekymring:
+</p><p>
+<span class="quote">«<span class="quote">Jeg er bare redd for at med mindre de virkelig ser skaden, så vil de
+ikke være villige til å bryte denne praksisen som regjeringen sier har vært
+konsistent praksis for to hundre år. Du må få dem til å se skaden—med
+ettertrykk få dem til å se skaden. Hvis de ikke ser den, så har vi ingen
+sjanse til å vinne.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idp5656504"></a><p>
He may have argued many cases before this Court, I thought, but he didn't
understand its soul. As a clerk, I had seen the Justices do the right
thing—not because of politics but because it was right. As a law
politicians learn to see that it was also good.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>The night before</strong></span> the argument, a line of
-people began to form in front of the Supreme Court. The case had become a
-focus of the press and of the movement to free culture. Hundreds stood in
-line for the chance to see the proceedings. Scores spent the night on the
-Supreme Court steps so that they would be assured a seat.
+<span class="strong"><strong>Natten før</strong></span> argumentasjonen begynte en kø
+av folk å dukke opp foran høyesterett. Saken hadde fått oppmerksomhet fra
+pressen og fri kultur-bevegelsen. Hundrevis sto på rekke for å få en sjanse
+til å se forhandlingen. Flokkevis tilbrakte natten på trappen til
+høyesterett for å sikre seg et sete.
</p><p>
Not everyone has to wait in line. People who know the Justices can ask for
seats they control. (I asked Justice Scalia's chambers for seats for my
intended to stay: on the question of the limits on Congress's power. This
was a case about enumerated powers, I said, and whether those enumerated
powers had any limit.
-</p><a class="indexterm" name="id
3025079"></a><p>
-Justice O'Connor stopped me within one minute of my opening. The history
-was bothering her.
+</p><a class="indexterm" name="id
p5661200"></a><p>
+Dommer O'Connor stoppet meg før det jeg var kommet et minutt inn i
+åpningsforedraget mitt. Historien plaget henne.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-justice o'connor: Congress has extended the term so often through the years,
-and if you are right, don't we run the risk of upsetting previous extensions
-of time? I mean, this seems to be a practice that began with the very first
-act.
+Dommer O'Connor: Kongressen har utvidet vernetiden så mange ganger etter
+hvert. Hvis du har rett, risikerer vi ikke å forstyrre tidligere utvidelser
+av vernetiden? Jeg mener, dette virker å være en praksis som startet med
+den aller første lovendringen?
</p></blockquote></div><p>
She was quite willing to concede <span class="quote">«<span class="quote">that this flies directly in the face
of what the framers had in mind.</span>»</span> But my response again and again was
then the question is, is there a way of interpreting their words that gives
effect to what they had in mind, and the answer is yes.
</p></blockquote></div><p>
-There were two points in this argument when I should have seen where the
-Court was going. The first was a question by Justice Kennedy, who observed,
+Det var to poenger i dette argumentet der jeg burde ha sett hvor retten var
+på vei. Det første var et spørsmål fra dommer Kennedy, som observerte,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
justice kennedy: Well, I suppose implicit in the argument that the '76 act,
too, should have been declared void, and that we might leave it alone
progress in science and the useful arts. I just don't see any empirical
evidence for that.
</p></blockquote></div><p>
-Here follows my clear mistake. Like a professor correcting a student, I
-answered,
+Her følger min åpenbare feil. Som en professor som korrigerer en student,
+svarte jeg,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-mr. lessig: Justice, we are not making an empirical claim at all. Nothing
-in our Copyright Clause claim hangs upon the empirical assertion about
-impeding progress. Our only argument is this is a structural limit necessary
-to assure that what would be an effectively perpetual term not be permitted
-under the copyright laws.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id3025159"></a><p>
-That was a correct answer, but it wasn't the right answer. The right answer
-was instead that there was an obvious and profound harm. Any number of
-briefs had been written about it. He wanted to hear it. And here was the
-place Don Ayer's advice should have mattered. This was a softball; my answer
-was a swing and a miss.
+Mr. Lessig: Dommer, det er ikke en empirisk påstand i det hele
+tatt. Ingenting i påstanden om vår opphavsrettsbestemmelse baserer seg på
+den empiriske antagelsen om å hindre fremgang. Vårt eneste argument er at
+dette er en strukturell begrensning som er nødvendig for å sikre at det som
+ellers ville være en evigvarende vernetid ikke blir tillatt i
+opphavsrettsloven.
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="idp5667008"></a><p>
+Det var et riktig svar, men det var ikke det riktige svaret. Det riktige
+svaret var i stedet at det var åpenbar og dyptgripende skade. En rekke
+orienteringer hadde blitt skrevet om den. Han ønsket å høre det. Og det
+var her rådet fra Don Ayer burde ha hatt betydning. Dette var en lett
+pasning, og mitt svar bommet fullstendig.
</p><p>
The second came from the Chief, for whom the whole case had been
crafted. For the Chief Justice had crafted the <em class="citetitle">Lopez</em>
ruling, and we hoped that he would see this case as its second cousin.
</p><p>
-It was clear a second into his question that he wasn't at all sympathetic.
-To him, we were a bunch of anarchists. As he asked:
+Det var klart ett sekund inn i hans spørsmål at han overhode ikke hadde
+sympati med oss. For ham var vi en gjeng med anarkister. Han spurte så,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
public domain and would be in the public domain but for a statute that
cannot be justified under ordinary First Amendment analysis or under a
proper reading of the limits built into the Copyright Clause.
-</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
3025209"></a><p>
-Things went better for us when the government gave its argument; for now the
-Court picked up on the core of our claim. As Justice Scalia asked Solicitor
-General Olson,
+</p></blockquote></div><a class="indexterm" name="id
p5670552"></a><p>
+Ting gikk bedre for oss når regjerningen presenterte sitt
+åpniningsforedrag. For nå tok retten tak i kjernen i våre påstander. Dommer
+Scalia spurte regjeringsadvokat Olson,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-justice scalia: You say that the functional equivalent of an unlimited time
-would be a violation [of the Constitution], but that's precisely the
-argument that's being made by petitioners here, that a limited time which is
-extendable is the functional equivalent of an unlimited time.
+Dommer Scalia: Du sier at den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset
+vernetid ville være i strid [med grunnloven], men det er jo nøyaktig det
+argumentet som fremmes av *petitioners* her, at en begrenset vernetid som er
+utvidbar er den funksjonelle ekvivalenten til en ubegrenset vernetid.
</p></blockquote></div><p>
When Olson was finished, it was my turn to give a closing rebuttal. Olson's
flailing had revived my anger. But my anger still was directed to the
Court to my side.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>As I left</strong></span> the court that day, I knew
-there were a hundred points I wished I could remake. There were a hundred
-questions I wished I had answered differently. But one way of thinking about
-this case left me optimistic.
+<span class="strong"><strong>Da jeg dro</strong></span>fra retten den dagen visste jeg
+det var hundrevis av ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort på nytt. Det var
+hundrevis av spørsmål jeg skulle ønske jeg hadde svart annerledes. Men en
+måte å tenke på denne saken gjorde jeg optimistisk.
</p><p>
The government had been asked over and over again, what is the limit? Over
and over again, it had answered there is no limit. This was precisely the
of the Court of Appeals. Seven justices had voted in the majority. There
were two dissents.
</p><p>
-A few seconds later, the opinions arrived by e-mail. I took the phone off
-the hook, posted an announcement to our blog, and sat down to see where I
-had been wrong in my reasoning.
+Noen få sekunder senere ankom domsavsigelsen via epost. Jeg tok
+telefonrøret av krogen, la ut en kunngjøring på bloggen vår, og satte meg så
+ned for å se hvor jeg hadde tatt feil i min argumentasjon.
</p><p>
-My <span class="emphasis"><em>reasoning</em></span>. Here was a case that pitted all the money
-in the world against <span class="emphasis"><em>reasoning</em></span>. And here was the last
-naïve law professor, scouring the pages, looking for reasoning.
+Min <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Her var et tilfelle der alle alle
+pengene i verden var satset mot <span class="emphasis"><em>argumentasjon</em></span>. Og her
+satt den siste naive juss-professor og trålet igjennom sidene på jakt etter
+argumentasjon.
</p><p>
-I first scoured the opinion, looking for how the Court would distinguish the
-principle in this case from the principle in
-<em class="citetitle">Lopez</em>. The argument was nowhere to be found. The case
-was not even cited. The argument that was the core argument of our case did
-not even appear in the Court's opinion.
-</p><a class="indexterm" name="id
3025334"></a><p>
+Først trålet jeg domsavsigelsen for å finne hvordan domstolen ville skille
+prinsippet i denne saken fra prinsippet i <em class="citetitle">Lopez</em>. Jeg
+fant ikke argumentet noe sted. Saken var ikke en gang sitert. Argumentet
+som var kjerneargumenet i vår sak var ikke en gang tilstede i domstolens
+domsavsigelse.
+</p><a class="indexterm" name="id
p5679072"></a><p>
with her view that Congress's power was not limited generally, she had found
Congress's power not limited here.
</p><p>
-Her opinion was perfectly reasonable—for her, and for Justice
-Souter. Neither believes in <em class="citetitle">Lopez</em>. It would be too
-much to expect them to write an opinion that recognized, much less
-explained, the doctrine they had worked so hard to defeat.
-</p><p>
-But as I realized what had happened, I couldn't quite believe what I was
-reading. I had said there was no way this Court could reconcile limited
-powers with the Commerce Clause and unlimited powers with the Progress
-Clause. It had never even occurred to me that they could reconcile the two
-simply <span class="emphasis"><em>by not addressing the argument</em></span>. There was no
-inconsistency because they would not talk about the two together. There was
-therefore no principle that followed from the <em class="citetitle">Lopez</em>
-case: In that context, Congress's power would be limited, but in this
-context it would not.
+Hennes mening var helt rimelig—for henne og for dommer Souter. Ingen
+av dem tror på <em class="citetitle">Lopez</em>. Det ville være for mye å
+forvente at de skulle skrive en domsavsigelse som annerkjente, langt mindre
+forklarte, den doktrinen som de hadde jobbet så hardt for å bekjempe.
+</p><p>
+Men etter hvert som jeg innså hva som hadde skjedd, så kunne jeg ikke helt
+tro det jeg leste. Jeg hadde sagt at det ikke var mulig for domstolen å
+*reconcile* begrenset myndighet for handels-bestemmelsen og ubegrenset
+myndighet for fremgangs-bestemmelsen. Det hadde aldri slått meg at de kunne
+*reconcile* de to ved å ganske enkelt <span class="emphasis"><em>ikke bry seg om
+argumentet</em></span>. Det var ingen manglende konsistens ganske enkelt
+fordi de lot være å omtale de to sammen. Det var dermed ikke noe prinsipp
+som fulgte fra <em class="citetitle">Lopez</em>-saken: I den sammenhengen var
+kongressens myndighet begrenset, men i denne sammenhengen var den ikke
+begrenset.
</p><p>
Yet by what right did they get to choose which of the framers' values they
would respect? By what right did they—the silent five—get to
important, and I had failed to recognize that however much I might hate a
system in which the Court gets to pick the constitutional values that it
will respect, that is the system we have.
-</p><a class="indexterm" name="id
3025384"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5682880"></a><p>
Justices Breyer and Stevens wrote very strong dissents. Stevens's opinion
was crafted internal to the law: He argued that the tradition of
intellectual property law should not support this unjustified extension of
Clause could come to mean totally different things depending upon whether
the words were about patents or copyrights. The Court let Justice Stevens's
charge go unanswered.
-</p><a class="indexterm" name="id
3025353"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5684048"></a><p>
Justice Breyer's opinion, perhaps the best opinion he has ever written, was
from Judge Sentelle. It was <em class="citetitle">Hamlet</em> without the
Prince.
</p><p>
-<span class="strong"><strong>Defeat brings depression</strong></span>. They say it is
-a sign of health when depression gives way to anger. My anger came quickly,
-but it didn't cure the depression. This anger was of two sorts.
-</p><a class="indexterm" name="id
3025468"></a><p>
+<span class="strong"><strong>Tap gir depresjon</strong></span>. De sier det er et
+sunnhetstegn når depresjon må vike for sinne. Mitt sinne kom raskt, men det
+kurerte ikke depresjonen. Sinnet gikk i to retninger.
+</p><a class="indexterm" name="id
p5688080"></a><p>
It was first anger with the five <span class="quote">«<span class="quote">Conservatives.</span>»</span> It would have
been one thing for them to have explained why the principle of
<em class="citetitle">Lopez</em> didn't apply in this case. That wouldn't have
yielded a result that they liked. It did not produce a reason that was
consistent with their own principles.
</p><p>
-My anger with the Conservatives quickly yielded to anger with myself. For I
-had let a view of the law that I liked interfere with a view of the law as
-it is.
-</p><a class="indexterm" name="id
3025546"></a><p>
+Mitt sinne mot de konservative ga raskt etter for sinnet mot meg selv. For
+jeg hadde latt en holdning til loven som jeg likte forstyrre en holdning til
+loven slik den er.
+</p><a class="indexterm" name="id
p5692096"></a><p>
Most lawyers, and most law professors, have little patience for idealism
about courts in general and this Supreme Court in particular. Most have a
much more pragmatic view. When Don Ayer said that this case would be won
in that effort to persuade; but I refused to stand before this audience and
try to persuade with the passion I had used elsewhere. It was not the basis
on which a court should decide the issue.
-</p><a class="indexterm" name="id3025589"></a><a class="indexterm" name="id3025596"></a><p>
-Would it have been different if I had argued it differently? Would it have
-been different if Don Ayer had argued it? Or Charles Fried? Or Kathleen
-Sullivan?
-</p><p>
-My friends huddled around me to insist it would not. The Court was not
-ready, my friends insisted. This was a loss that was destined. It would take
-a great deal more to show our society why our framers were right. And when
-we do that, we will be able to show that Court.
-</p><p>
-Maybe, but I doubt it. These Justices have no financial interest in doing
-anything except the right thing. They are not lobbied. They have little
-reason to resist doing right. I can't help but think that if I had stepped
-down from this pretty picture of dispassionate justice, I could have
-persuaded.
-</p><a class="indexterm" name="id3025625"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5695688"></a><a class="indexterm" name="idp5696096"></a><p>
+Ville det gått annerledes hvis jeg hadde argumentert litt forskjellig?
+Ville det ha gått annerledes hvis Don Ayer hadde argumentert? Eller Charles
+Fried? Eller Kathleen Sullivan?
+</p><p>
+Mine venner samlet seg rundt meg for å insistere på at det ville det ikke.
+Domstolen var ikke klar, insisterte mine venner. Det var et tap bestemt av
+skjebnen. Det ville kreve mye mer for å vise samfunnet vårt hvorfor
+grunnlovsforsamlingen hadde rett. Og når vi gjør det, så vil vi væræ i
+stand til å vise det til domstolen.
+</p><p>
+Mulig det, men jeg tviler. Disse dommerne hadde ingen økonomiske interesser
+i å gjøre noe annet en det som var riktig. De blir ikke lobbiert. De har
+liten interesse i for å ikke gjøre det som er riktig. Jeg klarer ikke la
+være å tenke at om jeg hadde gitt slipp på min pene bilde av justis uten
+følelser, så hadde jeg overbevist dem.
+</p><a class="indexterm" name="idp5698832"></a><p>
And even if I couldn't, then that doesn't excuse what happened in
January. For at the start of this case, one of America's leading
intellectual property professors stated publicly that my bringing this case
was a mistake. <span class="quote">«<span class="quote">The Court is not ready,</span>»</span> Peter Jaszi said; this
issue should not be raised until it is.
</p><p>
-After the argument and after the decision, Peter said to me, and publicly,
-that he was wrong. But if indeed that Court could not have been persuaded,
-then that is all the evidence that's needed to know that here again Peter
-was right. Either I was not ready to argue this case in a way that would do
-some good or they were not ready to hear this case in a way that would do
-some good. Either way, the decision to bring this case—a decision I
-had made four years before—was wrong.
-</p><p>
-
-<span class="strong"><strong>While the reaction</strong></span> to the Sonny Bono Act
-itself was almost unanimously negative, the reaction to the Court's decision
-was mixed. No one, at least in the press, tried to say that extending the
-term of copyright was a good idea. We had won that battle over ideas. Where
-the decision was praised, it was praised by papers that had been skeptical
-of the Court's activism in other cases. Deference was a good thing, even if
-it left standing a silly law. But where the decision was attacked, it was
-attacked because it left standing a silly and harmful law. <em class="citetitle">The
-New York Times</em> wrote in its editorial,
+Etter argumentasjonen og etter avgjørelsen sa Peter til meg, og offentlig,
+at han tok feil. Men hvis domstolen faktisk ikke kunne bli overbevist, så
+er det igjen alt bevis som trengs for å vite at her hadde Peter nok en gang
+rett. Enten var ikke jeg klar til å argumentere for denne saken på en måte
+som ville bidra positivt, eller så var de ikke klare for å ta opp denne
+saken på en måte som ville bidra positivt. Uansett var avgjørelsen om å
+fremme denne saken feil—en avgjørelse jeg hadde tatt fire år
+tidligere.
+</p><p>
+
+<span class="strong"><strong>Mens reaksjonen</strong></span>på Sonny Bono-loven selv
+var nesten enstemming negativ, så var reaksjonen på domstolens avgjørelse
+blandet. Ikke en eneste, i hvert fall i pressen, forsøkte å si at det var
+en god idé å utvide vernetiden i opphavsretten. Vi hadde vunnet kampen om
+idéen. Avgjørelsen fikk støtte fra aviser som hadde vært skeptisk til
+domstolens aktivisme i andre saker. Å holde hendene unna var en god ting,
+selv om den lot en dum lov bli stående. Men der avgjørelsen ble angrepet så
+ble den angrepet på grunn av at den lot en dum og skadelig bli stående.
+<em class="citetitle">The New York Times</em> skrev i sin leder,
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-In effect, the Supreme Court's decision makes it likely that we are seeing
-the beginning of the end of public domain and the birth of copyright
-perpetuity. The public domain has been a grand experiment, one that should
-not be allowed to die. The ability to draw freely on the entire creative
-output of humanity is one of the reasons we live in a time of such fruitful
-creative ferment.
+Effekten er at beslutningen i Høyesterett gjør det sannsynlig at vi ser
+starten på slutten til allemannseie, og fødselen til evig opphavsrett.
+Allemannseie har vært et storslått eksperiment, som ikke bør få lov til å
+dø. Evnen til å trekke uten begresning på hele den kreative produksjonen
+til menneskeheten er en av grunnene til at vi lever i en tid med så
+fruktbart kreativt vekstmiljø.
</p></blockquote></div><p>
-The best responses were in the cartoons. There was a gaggle of hilarious
-images—of Mickey in jail and the like. The best, from my view of the
-case, was Ruben Bolling's, reproduced on the next page (<a class="xref" href="#fig-18" title="Figure 13.1. Tom the Dancing Bug cartoon">Figure 13.1, “Tom the Dancing Bug cartoon”</a>). The <span class="quote">«<span class="quote">powerful and wealthy</span>»</span> line is a bit
-unfair. But the punch in the face felt exactly like that. <a class="indexterm" name="id3025710"></a>
-</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figure 13.1. Tom the Dancing Bug cartoon</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug cartoon"></div><a class="indexterm" name="id3025735"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
-The image that will always stick in my head is that evoked by the quote from
-<em class="citetitle">The New York Times</em>. That <span class="quote">«<span class="quote">grand
-experiment</span>»</span> we call the <span class="quote">«<span class="quote">public domain</span>»</span> is over? When I
-can make light of it, I think, <span class="quote">«<span class="quote">Honey, I shrunk the
-Constitution.</span>»</span> But I can rarely make light of it. We had in our
-Constitution a commitment to free culture. In the case that I fathered, the
-Supreme Court effectively renounced that commitment. A better lawyer would
-have made them see differently.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3022797" href="#id3022797" class="para">179</a>] </sup>
-
-
-There's a parallel here with pornography that is a bit hard to describe, but
-it's a strong one. One phenomenon that the Internet created was a world of
-noncommercial pornographers—people who were distributing porn but were
-not making money directly or indirectly from that distribution. Such a
-class didn't exist before the Internet came into being because the costs of
-distributing porn were so high. Yet this new class of distributors got
-special attention in the Supreme Court, when the Court struck down the
-Communications Decency Act of 1996. It was partly because of the burden on
-noncommercial speakers that the statute was found to exceed Congress's
-power. The same point could have been made about noncommercial publishers
-after the advent of the Internet. The Eric Eldreds of the world before the
-Internet were extremely few. Yet one would think it at least as important to
-protect the Eldreds of the world as to protect noncommercial pornographers.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3022882" href="#id3022882" class="para">180</a>] </sup>
-
-<a class="indexterm" name="id3022887"></a> <a class="indexterm" name="id3022896"></a> The full text is: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] wanted the term of copyright
-protection to last forever. I am informed by staff that such a change would
-violate the Constitution. I invite all of you to work with me to strengthen
-our copyright laws in all of the ways available to us. As you know, there is
-also Jack Valenti's proposal for a term to last forever less one
-day. Perhaps the Committee may look at that next Congress,</span>»</span> 144
-Cong. Rec. H9946, 9951-2 (October 7, 1998).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3023188" href="#id3023188" class="para">181</a>] </sup>
+De beste responsene dukket opp i tegneseriene. Det var en haug veldig
+morsome tegninger—av Mikke i fengsel og dets like. Det beste fra mitt
+ståsted i saken, var fra Ruben Bolling, og er gjengitt på den neste siden
+(<a class="xref" href="#fig-18" title="Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie">Figur 13.1, “Tom the Dancing Bug-tegneserie”</a>). Tekstlinjen om <span class="quote">«<span class="quote">mektig og rik</span>»</span> er
+litt urettferdig. Men slaget i ansiktet føltes akkurat slik ut.<a class="indexterm" name="idp5705240"></a>
+</p><div class="figure"><a name="fig-18"></a><p class="title"><b>Figur 13.1. Tom the Dancing Bug-tegneserie</b></p><div class="figure-contents"><div><img src="images/18.png" alt="Tom the Dancing Bug-tegneserie"></div><a class="indexterm" name="idp5706656"></a></div></div><br class="figure-break"><p>
+Bildet som for alltid står inne i hodet mitt er det som ble utløst av et
+sitat fra <em class="citetitle">New York Times</em>. At <span class="quote">«<span class="quote">det store
+eksperimentet</span>»</span> vi kaller <span class="quote">«<span class="quote">allemannseie</span>»</span> er over? Når
+jeg kan ta lett på det, så tenker jeg <span class="quote">«<span class="quote">Kjære, jeg krympet
+grunnloven</span>»</span>. Men jeg klarer sjelden å ta lett på det. Vi hadde i
+grunnloven vår en forpliktelse til å frigjøre kultur. I den saken som jeg
+hadde ansvar for, ga høyesterett effektivt avkall på den forpliktelsen. En
+bedre advokat ville fått dem til å annerledes på det.
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5466056" href="#idp5466056" class="para">179</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp5466248"></a> Det er en parallell her til
+pornografi som er litt vanskelig å beskrive men som er veldig sterk. Et
+fenomen som internettet skapte var en verden av ikke-kommersiell
+pornografi—folk som distribuerte porno men som ikke tjente penger
+direkte eller indirekte fra denne distribusjonen. Noe slikt eksisterte ikke
+før internettet dukket opp, på grunn av at kostnaden med å distribuere porno
+var så høy. Likevel fikk denne nye klassen av distributører spesiell
+oppmerksomhet fra høyesterett, da retten slo ned på Anstendig
+Kommunikasjons-loven fra 1996. Det var delvis på grunn av byrden på
+ikke-kommersielle talere at loven ble funnet å gå ut over kongressens
+myndighet. Det samme poenget kan sies å gjelde for ikke-kommersielle
+utgivere etter at internettet dukket opp. Alle Eric Eldred-ene i verden før
+internettet var ekstremt få. Likevel skulle en tro at det er minst like
+viktig å beskytte alle Eldred-ene i verden som det er å beskytte
+ikkekommersielle pornografer.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5480496" href="#idp5480496" class="para">180</a>] </sup>
+
+<a class="indexterm" name="idp5480864"></a> <a class="indexterm" name="idp5481416"></a> Hele teksten er: <span class="quote">«<span class="quote">Sonny [Bono] ønsket at vernetiden i
+opphavsretten skulle vare evig. Jeg er informert av ansatte at en slik
+endring ville være i strid med grunnloven. Jeg inviterer dere alle til å
+jobbe sammen med meg for å styrke våre opphavsrettslover på alle måter som
+er tilgjengelig for oss. Som dere vet, er det også et forslag fra Jack
+Valenti om en vernetid som varer evig minus en dag. Kanskje komiteen kan se
+på i neste periode.</span>»</span> 144 Kongr. Ref. H9946, 9951-2 (7. oktober 1998).
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5517968" href="#idp5517968" class="para">181</a>] </sup>
Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Disney Lobbying for Copyright Extension No Mickey
Mouse Effort; Congress OKs Bill Granting Creators 20 More Years</span>»</span>,
<em class="citetitle">Chicago Tribune</em>, 17. oktober 1998, 22.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3023206" href="#id3023206" class="para">182</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5512688" href="#idp5512688" class="para">182</a>] </sup>
Se Nick Brown, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Use No More?: Copyright in the Information
Age</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #49</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3023224" href="#id3023224" class="para">183</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5520136" href="#idp5520136" class="para">183</a>] </sup>
Alan K. Ota, <span class="quote">«<span class="quote">Disney in Washington: The Mouse That Roars</span>»</span>,
<em class="citetitle">Congressional Quarterly This Week</em>, 8. august 1990,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link
#50</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3023346" href="#id3023346" class="para">184</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5530752" href="#idp5530752" class="para">184</a>] </sup>
-<em class="citetitle">United States</em> v. <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
+<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Lopez</em>, 514
U.S. 549, 564 (1995).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3023373" href="#id3023373" class="para">185</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5532520" href="#idp5532520" class="para">185</a>] </sup>
-<em class="citetitle">United States</em> v. <em class="citetitle">Morrison</em>, 529
-U.S. 598 (2000).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3023393" href="#id3023393" class="para">186</a>] </sup>
+<em class="citetitle">United States</em> mot <em class="citetitle">Morrison</em>,
+529 U.S. 598 (2000).
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5533912" href="#idp5533912" class="para">186</a>] </sup>
If it is a principle about enumerated powers, then the principle carries
interpretation would allow the government unending power to regulate
copyrights—the limitation to <span class="quote">«<span class="quote">limited times</span>»</span>
notwithstanding.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3023494" href="#id3023494" class="para">187</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5543232" href="#idp5543232" class="para">187</a>] </sup>
-Brief of the Nashville Songwriters Association,
-<em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
-186 (2003) (No. 01-618), n.10,
available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3023563" href="#id3023563" class="para">188</a>] </sup>
+Orientering fra Nashvillesangforfatterforening,
+<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
+186 (2003) (No. 01-618), n.10,
tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #51</a>.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5548440" href="#idp5548440" class="para">188</a>] </sup>
-The figure of 2 percent is an extrapolation from the study by the
-Congressional Research Service, in light of the estimated renewal
-ranges. See Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
-
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3023745" href="#id3023745" class="para">189</a>] </sup>
+Tallet 2 prosent er en ektrapolering fra en undersøkelse gjort av
+kongressens forskningstjeneste, med bakgrunn i de estimerte
+fornyelsespennene. Se Brief of Petitioners, <em class="citetitle">Eldred</em>
+
mot <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 7, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #52</a>.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5562792" href="#idp5562792" class="para">189</a>] </sup>
-See David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
-Law,</span>»</span> <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6 October 2002; David
-Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme Court
-Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension,</span>»</span>
-<em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9 October 2002.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3023799" href="#id3023799" class="para">190</a>] </sup>
+Se David G. Savage, <span class="quote">«<span class="quote">High Court Scene of Showdown on Copyright
+Law</span>»</span>, <em class="citetitle">Los Angeles Times</em>, 6. oktober 2002,
+David Streitfeld, <span class="quote">«<span class="quote">Classic Movies, Songs, Books at Stake; Supreme
+Court Hears Arguments Today on Striking Down Copyright Extension</span>»</span>,
+<em class="citetitle">Orlando Sentinel Tribune</em>, 9. oktober 2002.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5520248" href="#idp5520248" class="para">190</a>] </sup>
Brief of Hal Roach Studios and Michael Agee as Amicus Curiae Supporting the
12. See also Brief of Amicus Curiae filed on behalf of Petitioners by the
Internet Archive, <em class="citetitle">Eldred</em>
v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #53</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3024092" href="#id3024092" class="para">191</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5592664" href="#idp5592664" class="para">191</a>] </sup>
Jason Schultz, <span class="quote">«<span class="quote">The Myth of the 1976 Copyright `Chaos' Theory</span>»</span>,
20 December 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #54</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3024647" href="#id3024647" class="para">192</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5632848" href="#idp5632848" class="para">192</a>] </sup>
-Brief of Amici Dr. Seuss Enterprise et al., <em class="citetitle">Eldred</em>
-v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S. (2003) (No. 01-618), 19.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3024672" href="#id3024672" class="para">193</a>] </sup>
+Orientering fra Amici Dr. Seuss Enterprise et al.,
+<em class="citetitle">Eldred</em> v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, 537 U.S.
+(2003) (No. 01-618), 19.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5634592" href="#idp5634592" class="para">193</a>] </sup>
Dinitia Smith, <span class="quote">«<span class="quote">Immortal Words, Immortal Royalties? Even Mickey Mouse
-Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28 March
+Joins the Fray,</span>»</span> <em class="citetitle">New York Times</em>, 28. mars
1998, B7.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="Chapter 14. Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Chapter 14. Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
-<span class="strong"><strong>The day</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> was
-decided, fate would have it that I was to travel to Washington, D.C. (The
-day the rehearing petition in <em class="citetitle">Eldred</em> was
-denied—meaning the case was really finally over—fate would have
-it that I was giving a speech to technologists at Disney World.) This was a
-particularly long flight to my least favorite city. The drive into the city
-from Dulles was delayed because of traffic, so I opened up my computer and
-wrote an op-ed piece.
-</p><a class="indexterm" name="id3025806"></a><p>
-It was an act of contrition. During the whole of the flight from San
-Francisco to Washington, I had heard over and over again in my head the same
-advice from Don Ayer: You need to make them see why it is important. And
-alternating with that command was the question of Justice Kennedy:
-<span class="quote">«<span class="quote">For all these years the act has impeded progress in science and the
-useful arts. I just don't see any empirical evidence for that.</span>»</span> And
-so, having failed in the argument of constitutional principle, finally, I
-turned to an argument of politics.
-</p><p>
-
-<em class="citetitle">The New York Times</em> published the piece. In it, I
-proposed a simple fix: Fifty years after a work has been published, the
-copyright owner would be required to register the work and pay a small
-fee. If he paid the fee, he got the benefit of the full term of
-copyright. If he did not, the work passed into the public domain.
-</p><p>
-We called this the Eldred Act, but that was just to give it a name. Eric
-Eldred was kind enough to let his name be used once again, but as he said
-early on, it won't get passed unless it has another name.
-</p><p>
-Or another two names. For depending upon your perspective, this is either
-the <span class="quote">«<span class="quote">Public Domain Enhancement Act</span>»</span> or the <span class="quote">«<span class="quote">Copyright
-Term Deregulation Act.</span>»</span> Either way, the essence of the idea is clear
-and obvious: Remove copyright where it is doing nothing except blocking
-access and the spread of knowledge. Leave it for as long as Congress allows
-for those works where its worth is at least $1. But for everything else, let
-the content go.
-</p><a class="indexterm" name="id3025872"></a><p>
-The reaction to this idea was amazingly strong. Steve Forbes endorsed it in
-an editorial. I received an avalanche of e-mail and letters expressing
-support. When you focus the issue on lost creativity, people can see the
-copyright system makes no sense. As a good Republican might say, here
-government regulation is simply getting in the way of innovation and
-creativity. And as a good Democrat might say, here the government is
-blocking access and the spread of knowledge for no good reason. Indeed,
-there is no real difference between Democrats and Republicans on this
-issue. Anyone can recognize the stupid harm of the present system.
-</p><p>
-Indeed, many recognized the obvious benefit of the registration
-requirement. For one of the hardest things about the current system for
-people who want to license content is that there is no obvious place to look
-for the current copyright owners. Since registration is not required, since
-marking content is not required, since no formality at all is required, it
-is often impossibly hard to locate copyright owners to ask permission to use
-or license their work. This system would lower these costs, by establishing
-at least one registry where copyright owners could be identified.
-</p><a class="indexterm" name="id3025906"></a><a class="indexterm" name="id3025913"></a><p>
-
-As I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Chapter 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, formalities in copyright law were removed in 1976,
-when Congress followed the Europeans by abandoning any formal requirement
-before a copyright is granted.<sup>[<a name="id3025934" href="#ftn.id3025934" class="footnote">194</a>]</sup> The
-Europeans are said to view copyright as a <span class="quote">«<span class="quote">natural right.</span>»</span>
-Natural rights don't need forms to exist. Traditions, like the
-Anglo-American tradition that required copyright owners to follow form if
-their rights were to be protected, did not, the Europeans thought, properly
-respect the dignity of the author. My right as a creator turns on my
-creativity, not upon the special favor of the government.
-</p><p>
-That's great rhetoric. It sounds wonderfully romantic. But it is absurd
-copyright policy. It is absurd especially for authors, because a world
-without formalities harms the creator. The ability to spread <span class="quote">«<span class="quote">Walt
-Disney creativity</span>»</span> is destroyed when there is no simple way to know
-what's protected and what's not.
-</p><a class="indexterm" name="id3026004"></a><p>
-The fight against formalities achieved its first real victory in Berlin in
-1908. International copyright lawyers amended the Berne Convention in 1908,
-to require copyright terms of life plus fifty years, as well as the
-abolition of copyright formalities. The formalities were hated because the
-stories of inadvertent loss were increasingly common. It was as if a Charles
-Dickens character ran all copyright offices, and the failure to dot an
-<em class="citetitle">i</em> or cross a <em class="citetitle">t</em> resulted in the
-loss of widows' only income.
-</p><p>
-These complaints were real and sensible. And the strictness of the
-formalities, especially in the United States, was absurd. The law should
-always have ways of forgiving innocent mistakes. There is no reason
-copyright law couldn't, as well. Rather than abandoning formalities totally,
-the response in Berlin should have been to embrace a more equitable system
-of registration.
-</p><p>
-Even that would have been resisted, however, because registration in the
-nineteenth and twentieth centuries was still expensive. It was also a
-hassle. The abolishment of formalities promised not only to save the
-starving widows, but also to lighten an unnecessary regulatory burden
-imposed upon creators.
-</p><p>
-
-In addition to the practical complaint of authors in 1908, there was a moral
-claim as well. There was no reason that creative property should be a
-second-class form of property. If a carpenter builds a table, his rights
-over the table don't depend upon filing a form with the government. He has
-a property right over the table <span class="quote">«<span class="quote">naturally,</span>»</span> and he can assert
-that right against anyone who would steal the table, whether or not he has
-informed the government of his ownership of the table.
-</p><p>
-This argument is correct, but its implications are misleading. For the
-argument in favor of formalities does not depend upon creative property
-being second-class property. The argument in favor of formalities turns upon
-the special problems that creative property presents. The law of
-formalities responds to the special physics of creative property, to assure
-that it can be efficiently and fairly spread.
-</p><p>
-No one thinks, for example, that land is second-class property just because
-you have to register a deed with a court if your sale of land is to be
-effective. And few would think a car is second-class property just because
-you must register the car with the state and tag it with a license. In both
-of those cases, everyone sees that there is an important reason to secure
-registration—both because it makes the markets more efficient and
-because it better secures the rights of the owner. Without a registration
-system for land, landowners would perpetually have to guard their
-property. With registration, they can simply point the police to a
-deed. Without a registration system for cars, auto theft would be much
-easier. With a registration system, the thief has a high burden to sell a
-stolen car. A slight burden is placed on the property owner, but those
-burdens produce a much better system of protection for property generally.
-</p><p>
-It is similarly special physics that makes formalities important in
-copyright law. Unlike a carpenter's table, there's nothing in nature that
-makes it relatively obvious who might own a particular bit of creative
-property. A recording of Lyle Lovett's latest album can exist in a billion
-places without anything necessarily linking it back to a particular
-owner. And like a car, there's no way to buy and sell creative property with
-confidence unless there is some simple way to authenticate who is the author
-and what rights he has. Simple transactions are destroyed in a world without
-formalities. Complex, expensive, <span class="emphasis"><em>lawyer</em></span> transactions
-take their place. <a class="indexterm" name="id3026113"></a>
-</p><p>
-This was the understanding of the problem with the Sonny Bono Act that we
-tried to demonstrate to the Court. This was the part it didn't
-<span class="quote">«<span class="quote">get.</span>»</span> Because we live in a system without formalities, there
-is no way easily to build upon or use culture from our past. If copyright
-terms were, as Justice Story said they would be, <span class="quote">«<span class="quote">short,</span>»</span> then
-this wouldn't matter much. For fourteen years, under the framers' system, a
-work would be presumptively controlled. After fourteen years, it would be
-presumptively uncontrolled.
-</p><p>
-But now that copyrights can be just about a century long, the inability to
-know what is protected and what is not protected becomes a huge and obvious
-burden on the creative process. If the only way a library can offer an
-Internet exhibit about the New Deal is to hire a lawyer to clear the rights
-to every image and sound, then the copyright system is burdening creativity
-in a way that has never been seen before <span class="emphasis"><em>because there are no
-formalities</em></span>.
-</p><p>
-The Eldred Act was designed to respond to exactly this problem. If it is
-worth $1 to you, then register your work and you can get the longer
-term. Others will know how to contact you and, therefore, how to get your
-permission if they want to use your work. And you will get the benefit of an
-extended copyright term.
-</p><p>
-If it isn't worth it to you to register to get the benefit of an extended
-term, then it shouldn't be worth it for the government to defend your
-monopoly over that work either. The work should pass into the public domain
-where anyone can copy it, or build archives with it, or create a movie based
-on it. It should become free if it is not worth $1 to you.
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="Kapittel fjorten: Eldred II"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="eldred-ii"></a>Kapittel fjorten: Eldred II</h2></div></div></div><p>
+<span class="strong"><strong>Dagen</strong></span> <em class="citetitle">Eldred</em> ble
+avgjort, ville skjebnen det at jeg skulle reise til Washington, D.C. (Dagen
+da en forespørsel ny høring for <em class="citetitle">Eldred</em> ble
+avslått—som betød at saken endelig var avsluttet—skjebnen gjorde
+at jeg holdt en tale til teknologer ved Disney World.) Dette var en
+spesielt lang flytur til byen jeg setter minst pris på. Kjøreturen inn til
+byen fra Dulles flyplass var forsinket på grunn av trafikken, sa jeg åpnet
+opp datamaskinen og skrev en kronikk.
+</p><a class="indexterm" name="idp5711248"></a><p>
+Det var en botsøvelse. Gjennom hele flyturen fra San Francisco til
+Washington hadde jeg i mitt indre øre hørt om og om igjen det samme rådet
+fra Don Ayer: Du må få dem til å forstå hvorfor det er viktig. Og innimellom
+dette rådet var spørsmålet fra dommer Kennedy: <span class="quote">«<span class="quote">I alle disse årene som
+loven har hemmet fremgang i vitenskap og nyttige kunstarter, så ser jeg
+intet empirisk bevis for dette.</span>»</span> Og dermed, etter å ha feilet i å
+argumentere med konstituelle prinsipper, forsøkte jeg til slutt meg med å
+argumentere politisk.
+</p><p>
+
+<em class="citetitle">New York Times</em> publiserte stykket. I det foreslo jeg
+en enkel fiks: Femti år etter at et verk har blitt publisert, bør
+opphavsrettseieren være nødt til å registrere verket og betale en liten
+avgift. Hvis han betalte avgiften fikk han fordelene av hele vernetiden for
+opphavstiden. Hvis han ikke gjorde det, falt verket i det fri.
+</p><p>
+Vi kalte dette Eldred-loven, men det var kun for å gi det et navn. Eric
+Eldred var snill nok til å la sitt navn brukes nok en gang, men han sa tidig
+at den ikke ville bli vedtatt med mindre den fikk et annet navn.
+</p><p>
+Eller to andre navn. For avhengig av synsvinkel, så er dette enten
+<span class="quote">«<span class="quote">Forbedring av allemannseie-loven</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">Avregulering av
+opphavsrettsvernetids-loven</span>»</span>. Uansett er essensen i idéen klar og
+tydelig: Fjern opphavsretten der den ikke gjør noe annet enn å blokkere for
+tilgang og spredning av kunnskap. La den eksistere så lenge som kongressen
+tillater det for de verk der verdien er minst en dollar. For alt annet,
+slipp innholdet fri.
+</p><a class="indexterm" name="idp5717104"></a><p>
+Reaksjonen på denne idéen var utrolig sterk. Steve Forbes gikk god for den
+i en leder, og jeg mottok et skred av epost og brev med støtte. Når du
+fokuserer temaet på tapt kreativitet, så ser folk at opphavsrettssystemet
+ikke gir mening. En god republikaner kunne si at her kommer ganske enkelt
+myndigentsregulering i veien for nyskapning og kreativitet. Og en god
+demokrat kunne si at her blokkerer myndighetene uten god grunn tilgang og
+spredning av kunnskap. Det er faktisk ingen reell forskjell mellom
+demokrater og republikanere rundt dette temaet. Enhver kan gjenkjenne de
+idiotiske skadene som dagens ordning gir.
+</p><p>
+Faktisk ser mange de åpenbare fordelene med registreringskravet. For en av
+de vanskeligste tingene med dagens system for folk som ønsker å lisensiere
+innhold er at det ikke er noen åpenbar plass å se etter gjeldende
+opphavsrettseiere. Siden registrering ikke er påkrevd, så er det ofte
+blokkerende vanskelig å spore opp opphavsrettseiere for å spørre om
+tillatelse til å bruke eller lisensiere deres verk. Dette systemet ville
+redusere disse kostnadene ved å etablere i hvert fall et register hvor
+opphavsrettseierene kan identifiseres.
+</p><a class="indexterm" name="idp5719848"></a><a class="indexterm" name="idp5720272"></a><p>
+
+Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a> ble formaliteter fjernet fra opphavsrettsloven i
+1976, da kongressen fulgte etter europeerne i å avskaffe alle formelle krav
+før opphavsretten ble innvilget.<sup>[<a name="idp5721672" href="#ftn.idp5721672" class="footnote">194</a>]</sup>
+Europeerne sies å anse opphavsrett som en <span class="quote">«<span class="quote">naturlig
+rettighet</span>»</span>. Naturlige rettigheter trenger ingen formaliterer for å
+eksistere. Tradisjoner lik den anglo-amerikanske som har krevd at
+opphavsrettseiere må følge visse formaliteter hvis deres rettigheter skal
+bli beskyttet, mente europeerne at ikke respekterte forfatterens verdighet
+skikkelig. Mine skaper-rettigheter stammer fra min kreativitet, ikke noe
+som deles ut av myndighetene.
+</p><p>
+Det er flott retorikk, og det høres vidunderlig romatisk ut. Men det er
+absurd opphavsrettspolitikk. Det er absurd spesielt for forfattere, fordi
+en verden uten formaliterer skader den som skaper. Muligheten til å spre
+<span class="quote">«<span class="quote">Walt Disney-kreativtet</span>»</span> er fjernet når det ikke er noen enkel
+måte å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er det.
+</p><a class="indexterm" name="idp5726696"></a><p>
+Kampen mot formaliteter oppnådde sin første virkelige seier i Berlig i
+1908. Internasjonale opphavsrettsadvokater fikk på plass et tillegg i
+Bern-konvensjonen i 1909 som krevde opphavsrettslig verneperiode som rakk
+hele livet pluss femti år, i tillegg til å avskaffe
+opphavsrettsformaliteter. Formalitetene var hatet på grunn av historiene om
+utilsiktet tap ble mer og mer vanlige. Det var som om en karakter fra
+Charles Dickets drev alle opphavsrettskontorene, og å glemme å sette prikken
+over en <em class="citetitle">i</em> eller glemme å streke igjennom en
+<em class="citetitle">t</em> førte til at en enke mistet sin eneste inntekt.
+</p><p>
+Disse klagene var reelle og fornuftige. Og hvor strengt formalitetene ble
+håndhevd, spesielt i USA, var absurd. Loven bør alltid ha måter å tilgi
+uskyldige feil. Det er ingen grunn til at ikke også åndsverksloven skulle
+kunne det. I stedet for å droppen formaliteter helt, så burde responsen i
+Berlin vært å omfavne et mer rettverdig registreringssystem.
+</p><p>
+Selv det ville dog fått motstand, på grunn av at registrering fortsatt var
+kostbart i det nittende og tjuende århundret. Det var også en plage.
+Avviklingen av formaliteter ga ikke bare lovnad om å redde sultende enker,
+men også å redusere en unødvendig regulatorisk belastning som var påtvunget
+skapere.
+</p><p>
+
+I tillegg til de praktiske klagene fra forfatterne i 1908, så var det også
+moralske innsigelser. Det var ingen grunn til at kreative
+eiendomsrettigheter skulle være en annenrangs type eiendom. Hvis en snekker
+lager et bord, så er ikke hans rettigheter over dette bordet avhengig av av
+han sender inn et skjema til myndighetene. Han har en
+<span class="quote">«<span class="quote">naturgitt</span>»</span> eiendomsrett til bordet og kan hevde denne retten
+mot enhver som forsøker å stjele bordet, uansett om han har informert
+myndighetene om sitt eierskap til bordet.
+</p><p>
+Dette argumentet er riktig, men dets implikasjoner er misvisende. For
+argumenter i favør av formaliteter er ikke avhengig av at kreative eiendom
+er annerangs eiendom. Argumentet i favør av formaliteter kretser rundt de
+spesielle problemene som kreativ eiendom gir oss. Loven om formaliteter er
+et resultat av de spesielle fysiske egenskapene til kreativ eiendom, for a
+sikre at den kan spres effektivt og rettferdig.
+</p><p>
+For eksempel er det ingen som mener at landområder er annenklasses eiendom
+kun fordi du må tinglyse et skjøte hvis ditt salg av land skal ta effekt.
+Og få mener at en bil er annenklasses eiendom bare på grunn av at du må
+registrere bilen hos biltilsynet og merke den med et bilskilt. I begge
+disse tilfellene ser alle at det er viktige grunner til å kreve
+registrering—både på grunn av at det gjør markedet mer effektivt, og
+på grunn av at det bedre sikrer rettighetene til eieren. Uten et
+registreringssystem for landområder måtte landeiere hele tiden vokte sin
+eiendom. Met registrering kan de ganske enkelt vise politiet et skjøte.
+Uten et registreringssystem for biler ville biltyveri være mye enklere. Med
+et registreringssystem blir det mye vanskeligere for tyven å få solgt den
+stjålne bilen. En liten byrde blir lagt på eiendomseieren, men disse
+byrdene gir et generelt settq mye bedre system for å beskytte eiendom.
+</p><p>
+Det er lignende spesielle fysiske egenskaper som gjør formaliteter viktig i
+opphavsrettslovgiving. I motsetning til en snekkers bord, er det ingenting
+i naturen som gjør det relativt åpenbart hvem som kan eie en bestemt bit av
+kreativ eiendom. Et opptak av Lyle Lovetts siste album kan eksistere en
+milliard steder uten at noe nødvendigvis peker tilbake til en bestemt eier.
+Og på samme måte som en bil, er det ingen måte å være trygg ved kjøp og salg
+av kreativ eiendom med mindre det finnes en enkel måte å bekrefte hvem som
+er forfatteren og hvilke rettigheter han har. Enkle transaksjoner blir
+umulige i en verden uten formaliteter. Kompliserte, dyre,
+<span class="emphasis"><em>advokat</em></span>-transaksjoner trer inn i stedet. <a class="indexterm" name="idp5733456"></a>
+</p><p>
+Dette var forståelsen av problemet med Sonny Bono-loven som vi forsøkte å
+demonstrere for retten. Dette var den delen som den ikke
+<span class="quote">«<span class="quote">tok</span>»</span>. Fordi vi lever i et system uten formaliteter, så er det
+ikke noen enkel måte å bygge på eller bruke kulturen fra vår fortid. Hvis
+vernetiden i opphavsretten var, slik dommer Story sa den ville være,
+<span class="quote">«<span class="quote">kort</span>»</span>, da ville ikke dette bety stort. I fjorten år, i følge
+systemet til de som skrev grunnloven, ville et verk kunne antas å være
+kontrollert. Etter fjorten år kunne en anta at det ikke var kontrollert.
+</p><p>
+Men nå når opphavsretten kan vare omtrent et århundre, så er den manglende
+evnen til å vite hva som er beskyttet og hva som ikke er beskyttet blitt en
+stor og åpenbar byrde på den kreative prosessen. Hvis den eneste måten et
+bibliotek kan legge frem en internet-utstilling om New Deal er ved å hyre
+inn en advokat til å klarere rettighetene til hvert eneste bilde og hver
+eneste lydinnspilling, så belaster opphavsrettssystemet kreativiteten på en
+måte som aldri før er observert, <span class="emphasis"><em>fordi det ikke er noen
+formaliteter</em></span>.
+</p><p>
+Eldred-loven var utformet for å svare på akkurat dette problemet. Hvis det
+er verdt en dollar for deg, så registrer verket ditt og du kan få lengre
+vernetid. Andre vil vite hvordan de skal kontakte deg og dermed hvordan de
+kan få din tillatelse hvis de ønsker å bruke ditt verk. Og du vil få
+fordelen av en utvidet opphavsrettslig vernetid.
+</p><p>
+Hvis det ikke er verdt det for deg å registrere verket for å få fordelene av
+en utvidet vernetid, så bør det heller ikke være verdt det for myndighetene
+å forsvare ditt monopol over det samme verket. Verket bør falle i det fri
+hvor enhver kan kopiere det, eller lage arkiver med det, eller lage en film
+basert på det. Det bør bli fritt tilgjengelig hvis det ikke er verdt en
+dollar for deg.
</p><p>
Noen bekymrer seg over byrden på forfattere. Gjør ikke byrden med å
registrere verket at beløpet $1 egentlig er misvisende? Er ikke
registrering?
</p><p>
-It is. The hassle is terrible. The system that exists now is awful. I
-completely agree that the Copyright Office has done a terrible job (no doubt
-because they are terribly funded) in enabling simple and cheap
-registrations. Any real solution to the problem of formalities must address
-the real problem of <span class="emphasis"><em>governments</em></span> standing at the core of
-any system of formalities. In this book, I offer such a solution. That
-solution essentially remakes the Copyright Office. For now, assume it was
-Amazon that ran the registration system. Assume it was one-click
-registration. The Eldred Act would propose a simple, one-click registration
-fifty years after a work was published. Based upon historical data, that
-system would move up to 98 percent of commercial work, commercial work that
-no longer had a commercial life, into the public domain within fifty
-years. What do you think?
-</p><a class="indexterm" name="id
3026209"></a><p>
+Det stemmer. Ekstraarbeidet er forferdelig. Systemet som finnes nå er
+grufult. Jeg er helt enig i at opphavsrettskontoret har gjort en
+forferdelig jobb (uten tvil på grunn av at de har forferdelig dårlig
+finansiering) i å gjøre registrering enkelt og billig. En skikkelig løsning
+på problemet med formaliteter må adressere det egentlige problemet med
+<span class="emphasis"><em>myndigheter</em></span> som befinner seg i kjernen av ethvert
+system med formaliteter. I denne boken legger jeg frem en slik løsning.
+Løsningen gjør i essensen om på opphavsrettskontoret. Forestill deg at
+registrering kun krever ett klikk. Eldred-loven foreslo en enkel,
+ett-klikks registrering, femti år etter at et verk var publisert. Basert på
+historiske data ville dette systemet få opp mot 98 prosent av kommersielle
+verk, kommersielle verk som ikke lenger har et kommersielt liv, til å falle
+i det fri etter femti år. Hva tror du?
+</p><a class="indexterm" name="id
p5743544"></a><p>
<span class="strong"><strong>Da Steve Forbes</strong></span> støttet idéen, begynte
enkelte i Washington å følge med. Mange kontaktet meg med tips til
representanter som kan være villig til å introdusere en Eldred-lov. og jeg
hadde noen få som foreslo direkte at de kan være villige til å ta det første
skrittet.
-</p><a class="indexterm" name="id
3026233"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5744960"></a><p>
En representant, Zoe Lofgren fra California, gikk så langt som å få
lovforslaget utarbeidet. Utkastet løste noen problemer med internasjonal
lov. Det påla de enklest mulige forutsetninger på innehaverne av
oppstod en generell reaksjon i blogg-samfunnet om at noe godt kunne skje
her.
</p><p>
-But at this stage, the lobbyists began to intervene. Jack Valenti and the
-MPAA general counsel came to the congresswoman's office to give the view of
-the MPAA. Aided by his lawyer, as Valenti told me, Valenti informed the
-congresswoman that the MPAA would oppose the Eldred Act. The reasons are
-embarrassingly thin. More importantly, their thinness shows something clear
-about what this debate is really about.
-</p><p>
-
-The MPAA argued first that Congress had <span class="quote">«<span class="quote">firmly rejected the central
-concept in the proposed bill</span>»</span>—that copyrights be renewed. That
-was true, but irrelevant, as Congress's <span class="quote">«<span class="quote">firm rejection</span>»</span> had
-occurred long before the Internet made subsequent uses much more likely.
-Second, they argued that the proposal would harm poor copyright
-owners—apparently those who could not afford the $1 fee. Third, they
-argued that Congress had determined that extending a copyright term would
-encourage restoration work. Maybe in the case of the small percentage of
-work covered by copyright law that is still commercially valuable, but again
-this was irrelevant, as the proposal would not cut off the extended term
-unless the $1 fee was not paid. Fourth, the MPAA argued that the bill would
-impose <span class="quote">«<span class="quote">enormous</span>»</span> costs, since a registration system is not
-free. True enough, but those costs are certainly less than the costs of
-clearing the rights for a copyright whose owner is not known. Fifth, they
-worried about the risks if the copyright to a story underlying a film were
-to pass into the public domain. But what risk is that? If it is in the
-public domain, then the film is a valid derivative use.
-</p><p>
-Finally, the MPAA argued that existing law enabled copyright owners to do
-this if they wanted. But the whole point is that there are thousands of
-copyright owners who don't even know they have a copyright to give. Whether
-they are free to give away their copyright or not—a controversial
-claim in any case—unless they know about a copyright, they're not
-likely to.
-</p><p>
-<span class="strong"><strong>At the beginning</strong></span> of this book, I told two
-stories about the law reacting to changes in technology. In the one, common
-sense prevailed. In the other, common sense was delayed. The difference
-between the two stories was the power of the opposition—the power of
-the side that fought to defend the status quo. In both cases, a new
-technology threatened old interests. But in only one case did those
-interest's have the power to protect themselves against this new competitive
-threat.
+Men på dette stadiet begynte lobbyister å bryte inn. Jack Valento og MPAAs
+sjefsjurist kom til kongressrepresentantens kontor for å gi MPAAS syn på
+saken. Veiledet av sin advokat, fortalte Valenti meg, informerte Valenti
+kongressrepresentanten om at MPAA ville motsette seg Eldred-loven. Arsakene
+var pinlig tynne. Enda viktigere er det at deres spinkelhet viser noe klart
+om hva denne debatten egentlig handler om.
+</p><p>
+
+MPAAs første argument var at kongressen <span class="quote">«<span class="quote">bestemt hadde avvist det
+sentrale konseptet i lovforslaget</span>»</span>—at opphavsretter skal
+fornyes. Det er riktig, men irrelevant, etter som kongressen
+<span class="quote">«<span class="quote">bestemte hadde avvist</span>»</span> dette lenge før internettet gjorde
+påfølgende bruk mye mer sannsynlig. Det andre argumentet var at at
+forslaget ville skade fattige opphavsrettseiere—tilsynelatende de som
+ikke har råd til en avgift på en dollar. Det tredje argumentet var at
+kongressen hadde konkludert med at å utvide vernetiden i opphavsretten ville
+oppmuntre til å restaurere verk. Det kan stemme for den lille
+prosentandelen verk vernet av åndsverksloven og som fortsatt er kommersielt
+verdifulle. Men dette er også irrelevant, etter som forslaget ikke ville
+fjerne den utvidede vernetiden med mindre avgiften på en dollar ikke ble
+betalt. Det fjerde argumenet fra MPAA var at forslaget ville påføre
+<span class="quote">«<span class="quote">enorme</span>»</span> kostnader, etter som et registrerings-system ikke er
+gratis. Sant nok, men disse konstnadene er helt klart lavere enn kostnadene
+med å klarere rettigheter for en opphavsrett der eieren er ukjent. Det
+femte argumentet var at de var bekymret over risikoen hvis opphavsretten til
+en historie som lå til grunn for en film skulle falle i det fri. Men hva
+slags risiko er dette? Hvis den er falt i det fri, så er filmen gyldig
+avleded bruk.
+</p><p>
+Til slutt hevdet MPAA at eksisterende lovgiving gjorde det mulig for
+opphavsrettseierer å gjøræ dette hvis de ønsket det. Men hele poenget er at
+det er tusenvis av opphavsrettseiere som ikke engang vet at de har en
+opphavsrett å gi bort. Hvorvidt de står fritt til å gi bort opphavsretten
+eller ikke—uansett en kontroversiell påstand—så med mindre de
+vet opp en opphavsrett så er det lite sannsynlig at de vil gjøre det.
+</p><p>
+<span class="strong"><strong>I begynnelsen</strong></span> av denne boken fortalte jeg
+to historier om hvordan loven reagerte må endringer i teknologien. I den
+ene vant sunn fornuft frem. I den andre ble sunn fornuft forsinket.
+Forskjellen mellom de to historiene var hvor mektig opposisjonen
+var—hvor mektig siden som sloss for å forsvare status quo. I begge
+tilfellene truet ny teknologi gamle interesser. Men i kun en av tilfellene
+hadde disse interessene nok makt til å beskytte seg mot denne nye
+konkurransemessige trusselen.
</p><p>
Jeg brukte disse to tilfellene som en måte å ramme inn krigen som denne
boken har handlet om. For her er det også en ny teknologi som tvinger loven
-When the issue is piracy, it is right for the law to back the copyright
-owners. The commercial piracy that I described is wrong and harmful, and the
-law should work to eliminate it. When the issue is p2p sharing, it is easy
-to understand why the law backs the owners still: Much of this sharing is
-wrong, even if much is harmless. When the issue is copyright terms for the
-Mickey Mouses of the world, it is possible still to understand why the law
-favors Hollywood: Most people don't recognize the reasons for limiting
-copyright terms; it is thus still possible to see good faith within the
-resistance.
-</p><a class="indexterm" name="id
3026364"></a><p>
-But when the copyright owners oppose a proposal such as the Eldred Act,
-then, finally, there is an example that lays bare the naked selfinterest
-driving this war. This act would free an extraordinary range of content that
-is otherwise unused. It wouldn't interfere with any copyright owner's desire
-to exercise continued control over his content. It would simply liberate
-what Kevin Kelly calls the <span class="quote">«<span class="quote">Dark Content</span>»</span> that fills archives
-around the world. So when the warriors oppose a change like this, we should
-ask one simple question:
+Når problemet er piratvirksomhet, så er det riktig at loven støtter
+opphavsrettseierne. Den kommersielle piratvirksomheten som jeg har
+beskrevet er galt og skadelig, og loven bør jobbe for å eliminere den. Når
+problemet er p2p-deling, så er det enkelt å forstå hvorfor loven fortsatt
+støtter eierne. Mye av denne delingen er galt, selv om mye er harmløst. Når
+problemet er opphavsrettsvernetiden for Mikke Mus-ene i verden, så er det
+forsatt mulig å forstå hvorfor loven favoriserer Hollywood: De fleste
+kjenner ikke igjen grunner til å begrense vernetiden for opphavsretten. Det
+er dermed forsatt mulig å se god tro hos motstanden.
+</p><a class="indexterm" name="id
p5755632"></a><p>
+Men når opphavsrettseiere motsetter seg et forslag som Eldred-loven, så er
+det endelig et eksempel som eksponerer den nakne egeninteressen som holder
+denne krigen i gang. Dette lovforslaget ville frigjøre en ekstraordinær
+rekke av innhold som ellers ville forbli ubrukt. Det ville ikke forstyrre
+noen opphavsrettseiers trang til å utøve fortsatt kontroll over sitt
+innhold. Det ville ganske enkelt frigjøre det som Kevin Kelly kaller det
+<span class="quote">«<span class="quote">mørke innhold</span>»</span> som fyller arkivene rundt om i verden. Så når
+krigerne motsetter seg en slik endring, så bør vi stille et enkelt spørsmål:
</p><p>
Hva ønsker denne industrien egentlig?
</p><p>
-With very little effort, the warriors could protect their content. So the
-effort to block something like the Eldred Act is not really about protecting
-<span class="emphasis"><em>their</em></span> content. The effort to block the Eldred Act is an
-effort to assure that nothing more passes into the public domain. It is
-another step to assure that the public domain will never compete, that there
-will be no use of content that is not commercially controlled, and that
-there will be no commercial use of content that doesn't require
-<span class="emphasis"><em>their</em></span> permission first.
-</p><p>
-The opposition to the Eldred Act reveals how extreme the other side is. The
-most powerful and sexy and well loved of lobbies really has as its aim not
-the protection of <span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> but the rejection of a tradition.
-Their aim is not simply to protect what is theirs. <span class="emphasis"><em>Their aim is to
-assure that all there is is what is theirs</em></span>.
-</p><p>
-
-It is not hard to understand why the warriors take this view. It is not hard
-to see why it would benefit them if the competition of the public domain
-tied to the Internet could somehow be quashed. Just as RCA feared the
-competition of FM, they fear the competition of a public domain connected to
-a public that now has the means to create with it and to share its own
-creation.
-</p><a class="indexterm" name="id
3026438"></a><a class="indexterm" name="id3026444"></a><p>
+Med svært liten innsats kunne krigerne beskytte sitt innhold. Så innsatsen
+for å blokkere noe ala Eldred-loven er ikke egentlig om å beskytte
+<span class="emphasis"><em>deres</em></span> innhold. Innsatsen for å blokkere Eldred-loven
+er en innsats for å sikre at ingenting mer faller i det fri. Det er et nytt
+steg for å sikre at allemannseiet aldri vil konkurrere, at det ikke vil være
+noe bruk av innhold som ikke er kommersielt kontrollert, og at det ikke vil
+være noe kommersiell bruk av innhold som ikke først krever
+<span class="emphasis"><em>deres</em></span> tillatelse.
+</p><p>
+Motstanden mot Eldred-loven avslører hvor ekstrem den andre siden er. Den
+mektigste, sexy og høyt elskede av lobbyorganisasjoner har som mål ikke å
+beskytte <span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span> men å bli kvitt en tradisjon. Deres mål er
+ikke bare å beskytte det som er deres. <span class="emphasis"><em>Deres mål er å sikre at
+alt som finnes er det som er deres.</em></span>
+</p><p>
+
+Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor krigerne har dette synet. Det er
+ikke vanskelig å se hvordan det vil gi dem fordeler hvis konkurransen fra
+allemannseiet knyttet til internettet på en eller mannen måte kunne knuses.
+På samme måte som RCA fryktet konkurransen fra FM, frykter de konkurransen
+fra allemannseiet knyttet til en befolkning som nå har mulighet til å skape
+med den og dele sine egne kreasjoner.
+</p><a class="indexterm" name="id
p5761496"></a><a class="indexterm" name="idp5761888"></a><p>
Det som er vanskelig å forstå er hvorfor folket innehar dette synet. Det er
som om loven gjorde at flymaskiner tok seg inn på annen manns eiendom. MPAA
står side om side med Causbyene og krever at deres fjerne og ubrukelige
eierrettigheter blir respektert, slik at disse fjerne og glemte
opphavsrettsinnehaverne kan blokkere fremgangen til andre.
</p><p>
-All this seems to follow easily from this untroubled acceptance of the
-<span class="quote">«<span class="quote">property</span>»</span> in intellectual property. Common sense supports it,
-and so long as it does, the assaults will rain down upon the technologies of
-the Internet. The consequence will be an increasing <span class="quote">«<span class="quote">permission
-society.</span>»</span> The past can be cultivated only if you can identify the
-owner and gain permission to build upon his work. The future will be
-controlled by this dead (and often unfindable) hand of the past.
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3025934" href="#id3025934" class="para">194</a>] </sup>
+Alt dette ser ut til å lett følge fra å ukritisk akseptere
+<span class="quote">«<span class="quote">eiendom</span>»</span>-biten av immateriell eiendom. Sunn fornuft støtter
+det, og så lenge den gjør det vil overfallene regne ned over teknologiene på
+internettet. Konsekvensene vil være mer og mer et
+<span class="quote">«<span class="quote">tillatelses-samfunn</span>»</span>. Fortiden kan kun kultiveres hvis du kan
+finne eieren og be om tillatelse til å bygge på hans verk. Fremtiden vil bli
+kontrollert av denne døde (og ofte forsvunnede) hånd fra fortiden.
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5721672" href="#idp5721672" class="para">194</a>] </sup>
-<a class="indexterm" name="id3025940"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
+<a class="indexterm" name="idp5722040"></a> Until the 1908 Berlin Act of the
Berne Convention, national copyright legislation sometimes made protection
depend upon compliance with formalities such as registration, deposit, and
affixation of notice of the author's claim of copyright. However, starting
the author's true name can be filed in the case of anonymous or pseudonymous
works. Paul Goldstein, <em class="citetitle">International Intellectual Property Law,
Cases and Materials</em> (New York: Foundation Press, 2001),
-153–54. </p></div></div></div></div><div class="chapter" title="
Chapter 15. Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Chapter 15. Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><a class="indexterm" name="idxafricahivmed"></a><p>
+153–54. </p></div></div></div></div><div class="chapter" title="
Konklusjon"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-conclusion"></a>Konklusjon</h2></div></div></div><a class="indexterm" name="idxafricamedicationsforhivpatientsin"></a><a class="indexterm" name="idxaidsmedications"></a><a class="indexterm" name="idxantiretroviraldrugs"></a><a class="indexterm" name="idxdevelopingcountriesforeignpatentcostsin2"></a><a class="indexterm" name="idxdrugspharmaceutical"></a><a class="indexterm" name="idxhivaidstherapies"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det er mer</strong></span> enn trettifem millioner
mennesker over hele verden med AIDS-viruset. Tjuefem millioner av dem bor i
Afrika sør for Sahara. Sytten millioner har allerede dødd. Sytten
afrikansk stat råd til medisinen for det store flertall av sine innbyggere:
$15 000 er tredve ganger brutto nasjonalprodukt pr. innbygger i
Zimbabwe. Med slike priser er disse medisinene fullstendig
-utilgjengelig.<sup>[<a name="id3026581" href="#ftn.id3026581" class="footnote">195</a>]</sup>
-</p><p>
+utilgjengelig.<sup>[<a name="idp5773320" href="#ftn.idp5773320" class="footnote">195</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idxpatentsonpharmaceuticals"></a><a class="indexterm" name="idxpharmaceuticalpatents"></a><p>
Disse prisene er ikke høye fordi ingrediensene til medisinene er dyre.
afrikanske ledere begynte å erkjenne ødeleggelsen AIDS brakte, begynte de å
se etter måter å importere HIV-medisiner til kostnader betydelig under
markedspris.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxinternationallaw2"></a><a class="indexterm" name="idxparallelimportation"></a><a class="indexterm" name="idxsouthafricarepublicofpharmaceuticalimportsby"></a><p>
I 1997 forsøkte Sør-Afrika seg på en tilnærming. Landet vedtok en lov som
tillot import av patenterte medisiner som hadde blitt produsert og solgt i
en annen nasjons marked med godkjenning fra patenteieren. For eksempel,
hvis medisinen var solgt i India, så kunne den bli importert inn til Afrika
fra India. Dette kalles <span class="quote">«<span class="quote">parallellimport</span>»</span> og er generelt
tillatt i internasjonal handelslovgivning, og spesifikt tillatt i den
-europeiske union.<sup>[<a name="id3026674" href="#ftn.id3026674" class="footnote">196</a>]</sup>
-</p><p>
+europeiske union.<sup>[<a name="idp5783208" href="#ftn.idp5783208" class="footnote">196</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp5784920"></a><p>
Men USA var imot lovendringen. Og de nøyde seg ikke med å være imot. Som
International Intellectual Property Association karakteriserte det,
<span class="quote">«<span class="quote">Myndighetene i USA presset Sør-Afrika … til å ikke tillate
-tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="id3022963" href="#ftn.id3022963" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
+tvungen lisensiering eller parallellimport</span>»</span><sup>[<a name="idp5442432" href="#ftn.idp5442432" class="footnote">197</a>]</sup> Gjennom kontoret til USAs handelsrepresentant
(USTR), ba myndighetene Sør-Afrika om å endre loven—og for å legge
press bak den forespørselen, listet USTR i 1998 opp Sør-Afrika som et land
som burde vurderes for handelsrestriksjoner. Samme år gikk mer enn førti
patenter. Kravet fra disse myndighetene, med USA i spissen, var at
Sør-Afrika skulle respektere disse patentene på samme måte som alle andre
patenter, uavhengig av eventuell effekt på behandlingen av AIDS i
-Sør-Afrika.<sup>[<a name="id3026746" href="#ftn.id3026746" class="footnote">198</a>]</sup>
-</p><p>
+Sør-Afrika.<sup>[<a name="idp5787984" href="#ftn.idp5787984" class="footnote">198</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="idp5790384"></a><p>
Vi bør sette intervensjonen til USA i sammenheng. Det er ingen tvil om at
patenter ikke er den viktigste årsaken til at Afrikanere ikke har tilgang
til medisiner. Fattigdom og den totale mangel på effektivt helsevesen betyr
</p><p>
I stedet var argumentet til fordel for restriksjoner på denne flyten av
informasjon, som var nødvendig for å redde millioner av liv, et argument om
-eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="id3026840" href="#ftn.id3026840" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
+eiendoms ukrenkelighet.<sup>[<a name="idp5794344" href="#ftn.idp5794344" class="footnote">199</a>]</sup> Det var på
grunn av at <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> ville bli krenket at disse
medisinene ikke skulle flomme inn til Afrika. Det var prinsippet om
viktigheten av <span class="quote">«<span class="quote">intellektuell eiendom</span>»</span> som fikk disse
myndighetsaktørene til å intervenere mot Sør-Afrikas mottiltak mot AIDS.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5798768"></a><p>
La oss ta et skritt tilbake for et øyeblikk. En gang om tredve år vil våre
barn se tilbake på oss og spørre, hvordan kunne vi la dette skje? Hvordan
kunne vi tillate å gjennomføre en politikk hvis direkte kostnad var få 15
slags berettigelse kan noen sinne eksistere for en politikk som resulterer i
så mange døde? Hva slags galskap er det egentlig som tillater at så mange
dør for slik en abstraksjon?
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxcorporationsinpharmaceuticalindustry"></a><p>
Noen skylder på farmasiselskapene. Det gjør ikke jeg. De er selskaper, og
deres ledere er lovpålagt å tjene penger for selskapene. De presser på for
en bestemt patentpolitikk, ikke på grunn av idealer, men fordi det er dette
steder. Det er utfordringer de må løse å sikre at medisinene ikke kommer
tilbake til USA, men dette er bare teknologiske utfordring. De kan bli
overvunnet.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsofdrugpatents"></a><p>
Et annet problem kan derimot ikke løses. Det er frykten for at en politiker
som skal vise seg og kaller inn lederne hos medisinprodusentene til høring i
eierrettigheter skal være ukrenkelige. De legger seg på en rasjonell
strategi i en irrasjonell omgivelse, med den utilsiktede konsekvens at
kanskje millioner dør. Og den rasjonelle strategien rammes dermed inn ved
-hjel av dette ideal—helligheten til en idé som kalles
+hjel av dette ideal—ukrenkeligheten til en idé som kalles
<span class="quote">«<span class="quote">immaterielle rettigheter</span>»</span>.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5806216"></a><a class="indexterm" name="idp5807960"></a><a class="indexterm" name="idp5808640"></a><a class="indexterm" name="idp5809304"></a><a class="indexterm" name="idp5809992"></a><a class="indexterm" name="idp5810680"></a><a class="indexterm" name="idp5811344"></a><p>
Så når du konfronteres av ditt barns sunne fornuft, hva vil du si? Når den
sunne fornuften hos en generasjon endelig gjør opprør mot hva vi har gjort,
hvordan vil vi rettferdiggjøre det? Hva er argumentet?
markedsprisen. En fornuftig politikk kan en dermed si kunne være en
balansert politikk. For det meste av vår historie har både opphavsrett- og
patentpolitikken i denne forstand vært balansert.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5814368"></a><a class="indexterm" name="idp5815088"></a><a class="indexterm" name="idp5815744"></a><p>
Men vi som kultur har mistet denne følelsen for balanse. Vi har mistet det
kritiske blikket som hjelper oss til å se forskjellen mellom sannhet og
ekstremisme. En slags eiendomsfundamentalisme, uten grunnlag i vår
tradisjon, hersker nå i vår kultur—sært, og med konsekvenser mer
alvorlig for spredningen av idéer og kultur enn nesten enhver annen politisk
enkeltavgjørelse vi som demokrati kan fatte.
-</p><a class="indexterm" name="id
3026998"></a><a class="indexterm" name="id3027076"></a><a class="indexterm" name="id3027086"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5816560"></a><p>
<span class="strong"><strong>En enkel idé</strong></span> blender oss, og under dekke
av mørket skjer mye som de fleste av oss ville avvist hvis vi hadde fulgt
rår. Men i en by som Washington blir ikke hykleriet en gang lagt merke
til. Mektige lobbyister, kompliserte problemer og MTV-oppmerksomhetsspenn
gir en <span class="quote">«<span class="quote">perfekt storm</span>»</span> for fri kultur.
-</p><a class="indexterm" name="id3027172"></a><a class="indexterm" name="id3027182"></a><a class="indexterm" name="id3027189"></a><a class="indexterm" name="id3027196"></a><a class="indexterm" name="id3027203"></a><a class="indexterm" name="id3027210"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5822640"></a><a class="indexterm" name="idp5823064"></a><a class="indexterm" name="idxintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof"></a><a class="indexterm" name="idp5824504"></a><a class="indexterm" name="idp5825064"></a><a class="indexterm" name="idp5825480"></a><a class="indexterm" name="idp5825928"></a><a class="indexterm" name="idp5826376"></a><a class="indexterm" name="idp5826968"></a><a class="indexterm" name="idp5827400"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo"></a><a class="indexterm" name="idp5828696"></a><a class="indexterm" name="idp5829112"></a><a class="indexterm" name="idp5829544"></a><a class="indexterm" name="idxbiomedicalresearch"></a><p>
+
<span class="strong"><strong>I august 2003</strong></span> brøt en kamp ut i USA om en
avgjørelse fra World Intellectual Property Organiation om å avlyse et
-møte.<sup>[<a name="id3027242" href="#ftn.id3027242" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
-med interressenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
+møte.<sup>[<a name="idp5831648" href="#ftn.idp5831648" class="footnote">200</a>]</sup> På forespørsel fra en lang rekke
+med interessenter hadde WIPO bestemt å avholde et møte for å diskutere
<span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape goder for
felleskapet</span>»</span>. Disse prosjektene som hadde lyktes i å produsere goder
for fellesskapet uten å basere seg eksklusivt på bruken av proprietære
immaterielle rettigheter. Eksempler inkluderer internettet og verdensveven,
begge som ble utviklet på grunnlag av protokoller i allemannseie. Det hadde
med en begynnende trend for å støtte åpne akademiske tidsskrifter, og
-inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i
-etterordet. Det inkluderte et prosjekt for a utvikle
-enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å få stor betydning i
-biomedisinsk forskning. (Dette ideelle prosjektet besto av et konsortium av
-Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske selskaper, inkludert
-Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer, Bristol-Myers Squibb,
-Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola, Novartis, Pfizer, og
-Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS) som Ronald Reagen
-frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og
-fri programvare</span>»</span>. <a class="indexterm" name="id3027339"></a> <a class="indexterm" name="id3027349"></a> <a class="indexterm" name="id3027356"></a>
-</p><a class="indexterm" name="id
3027364"></a><p>
+inkluderte Public Library of Science-prosjektet som jeg beskriver i kapittel
+<a class="xref" href="#c-afterword" title="Etterord">16</a>.Det inkluderte
+et prosjekt for a utvikle enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), som er antatt å
+få stor betydning i biomedisinsk forskning. (Dette ideelle prosjektet besto
+av et konsortium av Wellcome Trust og farmasøytiske og teknologiske
+selskaper, inkludert Amersham Biosciences, AstraZeneca, Aventis, Bayer,
+Bristol-Myers Squibb, Hoffmann-La Roche, Glaxo-SmithKline, IBM, Motorola,
+Novartis, Pfizer, og Searle.) Det inkluderte Globalt posisjonssystem (GPS)
+som Ronald Reagen frigjorde tidlig på 1980-tallet. Og det inkluderte
+<span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri programvare</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="id
p5837616"></a><p>
Formålet med møtet var å vurdere denne rekken av prosjekter fra et felles
perspektiv: at ingen av disse prosjektene hadde som grunnlag immateriell
ekstremisme. I stedet, hos alle disse, ble immaterielle rettigheter
balansert med avtaler om å holde tilgang åpen, eller for å legge
begrensninger på hvordan proprietære krav kan bli brukt.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxlessiglawrenceininternationaldebateonintellectualproperty"></a><p>
Dermed var, fra perspektivet i denne boken, denne konferansen
-ideell.<sup>[<a name="id3027392" href="#ftn.id3027392" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
+ideell.<sup>[<a name="idp5840368" href="#ftn.idp5840368" class="footnote">201</a>]</sup> Prosjektene innenfor temaet var
både kommersielle og ikkekommersielle verker. De involverte i hovedsak
vitenskapen, men fra mange perspektiver. Og WIPO var et ideelt sted for
denne diskusjonen, siden WIPO var den fremstående internasjonale aktør som
drev med immaterielle rettighetsspørsmål.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxworldsummitontheinformationsocietywsis"></a><p>
Faktisk fikk jeg en gang offentlig kjeft for å ikke anerkjenne dette faktum
om WIPO. I februar 2003 leverte jeg et nøkkelforedrag på en forberedende
så hadde jeg trodd det var tatt for gitt at WIPO kunne og burde. Og dermed
møtet om <span class="quote">«<span class="quote">åpne og samarbeidende prosjekter for å skape
fellesgoder</span>»</span> virker å passe perfekt for WIPOs agenda.
-</p><a class="indexterm" name="id
3027480"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5846568"></a><a class="indexterm" name="idp5847336"></a><a class="indexterm" name="idp5848072"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss"></a><a class="indexterm" name="idp5849712"></a><a class="indexterm" name="idxmicrosoftonfreesoftware"></a><p>
Men det er ett prosjekt i listen som er svært kontroversielt, i hvert fall
blant lobbyister. Dette prosjektet er <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span>. Microsoft spesielt er skeptisk til diskusjon om
utforske krav om at de skal bruke åpen kildekode eller fri programvare, i
stedet for <span class="quote">«<span class="quote">proprietær programvare</span>»</span>, til sine egne interne
behov.
-</p><a class="indexterm" name="id
3027516"></a><a class="indexterm" name="id3027526"></a><a class="indexterm" name="id3027532"></a><a class="indexterm" name="id3027539"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5852864"></a><a class="indexterm" name="idp5853416"></a><a class="indexterm" name="idp5853808"></a><a class="indexterm" name="idp5854232"></a><p>
Jeg mener ikke å gå inn i den debatten her. Det er viktig kun for å gjøre
det klart at skillet ikke er mellom kommersiell og ikke-kommersiell
programvare. Det er mange viktige selskaper som er fundamentalt avhengig av
biten av <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>—og IBM er helt klart en
kommersiell aktør. Dermed er det å støtte <span class="quote">«<span class="quote">fri programvare</span>»</span>
ikke å motsette seg kommersielle aktører. Det er i stedet å støtte en måte
-å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="id3027574" href="#ftn.id3027574" class="footnote">202</a>]</sup>
-</p><a class="indexterm" name="id
3027635"></a><a class="indexterm" name="id3027642"></a><p>
+å drive programvareutvikling som er forskjellig fra Microsofts.<sup>[<a name="idp5856296" href="#ftn.idp5856296" class="footnote">202</a>]</sup>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5859992"></a><a class="indexterm" name="idp5860760"></a><a class="indexterm" name="idp5861192"></a><p>
Mer viktig for våre formål, er at å støtte <span class="quote">«<span class="quote">åpen kildekode og fri
programvare</span>»</span> ikke er å motsette seg opphavsrett. <span class="quote">«<span class="quote">Åpen
videredistribuerer programvaren. Men dette kravet er kun effektivt hvis
opphavsrett råder over programvare. Hvis opphavsretten ikke råder over
programvare, så kunne ikke fri programvare pålegge slike krav på de som tar
-i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av opphavsrettsloven som
+i bruk programvaren. Den er dermed like avhengig av åndsverksloven som
Microsoft.
-</p><a class="indexterm" name="id
3027697"></a><a class="indexterm" name="id3027704"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
xintellectualpropertyrightsinternationalorganizationonissuesof2"></a><a class="indexterm" name="idxworldintellectualpropertyorganizationwipo2"></a><a class="indexterm" name="idxkrimjonathan"></a><a class="indexterm" name="idp5867192"></a><p>
Det er dermed forståelig at Microsoft, som utviklere av proprietær
programvare, gikk imot et slikt WIPO-møte, og like fullt forståelig at de
bruker sine lobbyister til å få USAs myndigheter til å gå imot møtet. Og
ganske riktig, det er akkurat dette som i følge rapporter hadde skjedd. I
følge Jonathan Krim i <em class="citetitle">Washington Post</em>, lyktes
Microsofts lobbyister i å få USAs myndigheter til å legge ned veto mot et
-slikt møte.<sup>[<a name="id3027733" href="#ftn.id3027733" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
+slikt møte.<sup>[<a name="idp5868984" href="#ftn.idp5868984" class="footnote">203</a>]</sup> Og uten støtte fra USA ble
møtet avlyst.
</p><p>
Jeg klandrer ikke Microsoft for å gjøre det de kan for å fremme sine egne
åpenbart i samsvar med loven. Det er ikke noe overraskende her med deres
lobbyvirksomhet, og ikke veldig overraskende at den mektigste
programvareprodusenten i USA har lyktes med sin lobbyvirksomhet.
-</p><a class="indexterm" name="id
3027768"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5871064"></a><a class="indexterm" name="idp5871784"></a><p>
Det som var overraskende var USAs regjerings begrunnelse for å være imot
møtet. Igjen, sitert av Krim, forklarte Lois Boland, direktør for
internasjonale forbindelser ved USAs patent og varemerkekontor, at
sagt, <span class="quote">«<span class="quote">Å holde et møte som har som formål å fraskrive seg eller
frafalle slike rettigheter synes for oss å være i strid med formålene til
WIPO.</span>»</span>
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5873672"></a><p>
Disse utsagnene er forbløffende på flere nivåer.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5874640"></a><p>
For det første er de ganske enkelt ikke riktige. Som jeg beskrev, er det
meste av åpen kildekode og fri programvare fundamentalt avhengig av den
immaterielle retten kalt <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrett</span>»</span>. Uten den vil
å avsløre en ekstraordinær mangel på forståelse—den type feil som er
tilgivelig hos en førsteårs jusstudent, men pinlig fra en høyt plassert
statstjenestemann som håndterer utfordringer rundt immaterielle rettigheter.
-</p><a class="indexterm" name="id
3027826"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5876664"></a><a class="indexterm" name="idp5877768"></a><a class="indexterm" name="idp5878272"></a><a class="indexterm" name="idp5878672"></a><p>
For det andre, hvem har noen gang hevdet at WIPOs eksklusive mål var å
<span class="quote">«<span class="quote">fremme</span>»</span> immaterielle rettigheter maksimalt? Som jeg fikk
kjeft om på den forberedende konferansen til WSIS, skal WIPO vurdere ikke
medisiner med patenter som er utløpt) i strid med WIPOs oppdrag? Svekker
allemannseie immaterielle rettigheter? Ville det vært bedre om internettets
protokoller hadde vært patentert?
-</p><a class="indexterm" name="id
3027865"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5880520"></a><p>
For det tredje, selv om en tror at formålet med WIPO var å maksimere
immaterielle rettigheter, så innehas immaterielle rettigheter, i vår
tradisjon, av individer og selskaper. De får bestemme hva som skal gjøres
<span class="quote">«<span class="quote">frafalle</span>»</span> seg sine immaterielle rettigheter. At interessen
til WIPO ikke bare er maksimale immaterielle rettigheter, men også at de
skal utøves på den mest ekstreme og restriktive mulig måten.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxfeudalsystem"></a><a class="indexterm" name="idxpropertyrightsfeudalsystemof"></a><p>
Det er en historie om akkurat et slikt eierskapssystem som er velkjent i den
anglo-amerikansk tradisjon. Det kalles <span class="quote">«<span class="quote">føydalisme</span>»</span>. Under
føydalismen var eiendommer ikke bare kontrollert av et relativt lite antall
og eiendomene som de kontrollerte til det frie markedet. Føydalismen var
avhengig av maksimal kontroll og konsentrasjon. Det sloss mot enhver frihet
som kunne forstyrre denne kontrollen.
-</p><a class="indexterm" name="id
3027977"></a><a class="indexterm" name="id3027984"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5889120"></a><a class="indexterm" name="idp5889536"></a><p>
Som Peter Drahos og John Braithwaite beskriver, dette er nøyaktig det valget
-vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="id3027997" href="#ftn.id3027997" class="footnote">204</a>]</sup>
+vi nå gjør om immaterielle rettigheter.<sup>[<a name="idp5890328" href="#ftn.idp5890328" class="footnote">204</a>]</sup>
Vi kommer til å få et informasjonssamfunn. Så mye er sikkert. Vårt eneste
valg nå er hvorvidt dette informasjonssamfunnet skal være
<span class="emphasis"><em>fritt</em></span> eller <span class="emphasis"><em>føydalt</em></span>. Trenden er
mot det føydale.
-</p><p>
+</p><a class="indexterm" name="idp5892256"></a><a class="indexterm" name="idp5892952"></a><p>
Da denne bataljen brøt ut, blogget jeg om dette. En heftig debatt brøt ut i
kommentarfeltet. Ms. Boland hadde en rekke støttespillere som forsøkte å
vise hvorfor hennes kommentarer ga mening. Men det var spesielt en
kommentar som gjorde meg trist. En anonym kommentator skrev,
-</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><a class="indexterm" name="idp5894576"></a><a class="indexterm" name="idp5895344"></a><p>
George, du misforstår Lessig: Han snakker bare om verden slik den burde være
(<span class="quote">«<span class="quote">målet til WIPO, og målet til enhver regjering, bør være å fremme den
illusjon om ekstremismen hos våre myndigheter, uansett om de er
republikanere eller demokrater. Min eneste tilsynelatende illusjon er
hvorvidt våre myndigheter bør snakke sant eller ikke.)
-</p><a class="indexterm" name="id
3028088"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5898616"></a><p>
Det var derimot åpenbart at den som postet meldingen ikke støttet idéen. I
stedet latterliggjorde forfatteren selve idéen om at i den virkelig verden
skulle <span class="quote">«<span class="quote">målet</span>»</span> til myndighetene være <span class="quote">«<span class="quote">å fremme den
mesteparten av vår historie—fri kultur.
</p><p>
Hvis dette er galskap, så la det være mer gærninger. Snart.
-</p><a class="indexterm" name="id
3028178"></a><a class="indexterm" name="id3028185"></a><a class="indexterm" name="id3028191"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5904016"></a><a class="indexterm" name="idp5904424"></a><a class="indexterm" name="idp5904800"></a><p>
<span class="strong"><strong>Det finnes øyeblikk</strong></span> av håp i denne
kampen. Og øyeblikk som overrasker. Da FCC vurderte mindre strenge
eierskapsregler, som ville ytterligere konsentrere medieeierskap, dannet det
</p><p>
Hvis vi var Akilles, så ville dette være vår hæl. Dette ville være stedet
for våre tragedie.
-</p><a class="indexterm" name="id
3028320"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5912536"></a><p>
<span class="strong"><strong>Mens jeg skriver</strong></span> disse avsluttende
ordene, er nyhetene fylt med historier om at RIAA saksøker nesten tre hundre
-individer.<sup>[<a name="id3028338" href="#ftn.id3028338" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
-saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="id3028407" href="#ftn.id3028407" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
+individer.<sup>[<a name="idp5913624" href="#ftn.idp5913624" class="footnote">205</a>]</sup> Eminem har nettopp blitt
+saksøkt for å ha <span class="quote">«<span class="quote">samplet</span>»</span> noen andres musikk.<sup>[<a name="idp5917760" href="#ftn.idp5917760" class="footnote">206</a>]</sup> Historien om hvordan Bob Dylan har
<span class="quote">«<span class="quote">stjålet</span>»</span> fra en japansk forfatter har nettopp gått verden
-over.<sup>[<a name="id3028433" href="#ftn.id3028433" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
+over.<sup>[<a name="idp5919272" href="#ftn.idp5919272" class="footnote">207</a>]</sup> En på innsiden i
Hollywood—som insisterer på at han må forbli anonym—rapporterer
<span class="quote">«<span class="quote">en utrolig samtale med disse studiofolkene. De har fantastisk
[gammelt] innhold som de ville elske å bruke, men det kan de ikke på grunn
snakker om å gi datavirus politimyndighet for å ta ned datamaskiner som
antas å bryte loven. Universiteter truer med å utvise ungdommer som bruker
en datamaskin for å dele innhold.
-</p><a class="indexterm" name="id
3028480"></a><a class="indexterm" name="id3028486"></a><a class="indexterm" name="id3028493"></a><a class="indexterm" name="id3028500"></a><a class="indexterm" name="id3028507"></a><a class="indexterm" name="id3028514"></a><a class="indexterm" name="id3028521"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p5922104"></a><a class="indexterm" name="idp5922480"></a><a class="indexterm" name="idp5922896"></a><a class="indexterm" name="idp5923312"></a><a class="indexterm" name="idp5923736"></a><a class="indexterm" name="idp5924152"></a><a class="indexterm" name="idp5924568"></a><p>
I mens på andre siden av Atlanteren har BBC nettopp annonsert at de vil
bygge opp et <span class="quote">«<span class="quote">kreativt arkiv</span>»</span> som britiske borgere kan laste
-ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="id3028544" href="#ftn.id3028544" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
+ned BBC-innhold fra, og rippe, mikse og brenne det ut.<sup>[<a name="idp5925936" href="#ftn.idp5925936" class="footnote">208</a>]</sup> Og i Brasil har kulturministeren, Gilberto Gil, i
seg selv en folkehelt i brasiliansk musikk, slått seg sammen med Creative
Commons for å gi ut innhold og frie lisenser i dette latinamerikanske
-landet.<sup>[<a name="id3028568" href="#ftn.id3028568" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
+landet.<sup>[<a name="idp5927416" href="#ftn.idp5927416" class="footnote">209</a>]</sup> Jeg har fortalt en mørk
historie. Sannheten er mer blandet. En teknologi har gitt oss mer frihet.
Sakte begynner noen å forstå at denne friheten trenger ikke å bety anarki.
Vi kan få med oss fri kultur inn i det tjueførste århundre, uten at artister
-</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3026581" href="#id3026581" class="para">195</a>] </sup>
+</p><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5773320" href="#idp5773320" class="para">195</a>] </sup>
Commission on Intellectual Property Rights, <span class="quote">«<span class="quote">Final Report: Integrating
Intellectual Property Rights and Development Policy</span>»</span> (London, 2002),
#55</a>. I følge en pressemelding fra verdens helseorganisasjon sendt ut
9. juli 2002, mottar kun 320 000 av de 6 millioner som trenger medisiner i
utviklingsland dem de trenger—og halvparten av dem er i Brasil.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3026674" href="#id3026674" class="para">196</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5783208" href="#idp5783208" class="para">196</a>] </sup>
Se Peter Drahos og John Braithwaite, Information Feudalism: <em class="citetitle">Who
Owns the Knowledge Economy?</em> (New York: The New Press, 2003),
-37. <a class="indexterm" name="id3026684"></a> <a class="indexterm" name="id3026693"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3022963" href="#id3022963" class="para">197</a>] </sup>
+37. <a class="indexterm" name="idp5783816"></a> <a class="indexterm" name="idp5784392"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5442432" href="#idp5442432" class="para">197</a>] </sup>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Subcommittee on Criminal Justice, Drug Policy, and Human Resources, House
Committee on Government Reform, H. Rep., 1st sess., Ser. No. 106-126 (22
July 1999), 150–57 (statement of James Love).
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3026746" href="#id3026746" class="para">198</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5787984" href="#idp5787984" class="para">198</a>] </sup>
International Intellectual Property Institute (IIPI), <em class="citetitle">Patent
Protection and Access to HIV/AIDS Pharmaceuticals in Sub-Saharan Africa, en
rapport forberedt for the World Intellectual Property
-Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3026840" href="#id3026840" class="para">199</a>] </sup>
+Organization</em> (Washington, D.C., 2000), 15. </p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5794344" href="#idp5794344" class="para">199</a>] </sup>
Property Rights and Compassion, a Synopsis,</span>»</span> <em class="citetitle">Widener Law
Symposium Journal</em> (Spring 2001): 175.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3027242" href="#id3027242" class="para">200</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5831648" href="#idp5831648" class="para">200</a>] </sup>
Jonathan Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, august 2003, E1, tilgjengelig fra
#60</a>; William New, <span class="quote">«<span class="quote">U.S. Official Opposes `Open Source' Talks
at WIPO</span>»</span>, <em class="citetitle">National Journal's Technology Daily</em>,
19. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #61</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3027392" href="#id3027392" class="para">201</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5840368" href="#idp5840368" class="para">201</a>] </sup>
Jeg bør nevne at jeg var en av folkene som ba WIPO om dette møtet.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3027574" href="#id3027574" class="para">202</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5856296" href="#idp5856296" class="para">202</a>] </sup>
Microsofts posisjon om åpen kildekode og fri programvare er mer
Microsoft senior vice president, <em class="citetitle">The Commercial Software
Model</em>, diskusjon ved New York University Stern School of
Business (3. mai 2001), tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #63</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3027733" href="#id3027733" class="para">203</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5868984" href="#idp5868984" class="para">203</a>] </sup>
Krim, <span class="quote">«<span class="quote">The Quiet War over Open-Source</span>»</span>, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #64</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3027997" href="#id3027997" class="para">204</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5890328" href="#idp5890328" class="para">204</a>] </sup>
Se Drahos with Braithwaite, <em class="citetitle">Information Feudalism</em>,
-210–20. <a class="indexterm" name="id3026740"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3028338" href="#id3028338" class="para">205</a>] </sup>
+210–20. <a class="indexterm" name="idp5787616"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5913624" href="#idp5913624" class="para">205</a>] </sup>
John Borland, <span class="quote">«<span class="quote">RIAA Sues 261 File Swappers</span>»</span>, CNET News.com,
<em class="citetitle">Washington Post</em>, 10. september 2003, E1; Katie Dean,
<span class="quote">«<span class="quote">Schoolgirl Settles with RIAA</span>»</span>, <em class="citetitle">Wired
News</em>, 10. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #67</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3028407" href="#id3028407" class="para">206</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5917760" href="#idp5917760" class="para">206</a>] </sup>
Jon Wiederhorn, <span class="quote">«<span class="quote">Eminem Gets Sued … by a Little Old
Lady</span>»</span>, mtv.com, 17. september 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #68</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3028433" href="#id3028433" class="para">207</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5919272" href="#idp5919272" class="para">207</a>] </sup>
Kenji Hall, Associated Press, <span class="quote">«<span class="quote">Japanese Book May Be Inspiration for
Dylan Songs</span>»</span>, Kansascity.com, 9. juli 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #69</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3028544" href="#id3028544" class="para">208</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5925936" href="#idp5925936" class="para">208</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">BBC Plans to Open Up Its Archive to the Public</span>»</span>, pressemelding
fra BBC, 24. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #70</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3028568" href="#id3028568" class="para">209</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5927416" href="#idp5927416" class="para">209</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">Creative Commons and Brazil</span>»</span>, Creative Commons Weblog,
6. august 2003, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #71</a>.
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Chapter 16. Etterord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-afterword"></a>Chapter 16. Etterord</h2></div></div></div><p>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Etterord"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-afterword"></a>Etterord</h2></div></div></div><p>
imot, men likevel, det betyr noe. Og dermed vil jeg skissere, i den andre
delen som følger, endringer som kongressen kunne gjøre for å bedre sikre en
fri kultur.
-</p><div class="section" title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
-<span class="strong"><strong>Common sense</strong></span> is with the copyright
-warriors because the debate so far has been framed at the extremes—as
-a grand either/or: either property or anarchy, either total control or
-artists won't be paid. If that really is the choice, then the warriors
-should win.
-</p><p>
-The mistake here is the error of the excluded middle. There are extremes in
-this debate, but the extremes are not all that there is. There are those who
-believe in maximal copyright—<span class="quote">«<span class="quote">All Rights Reserved</span>»</span>—
-and those who reject copyright—<span class="quote">«<span class="quote">No Rights Reserved.</span>»</span> The
-<span class="quote">«<span class="quote">All Rights Reserved</span>»</span> sorts believe that you should ask
-permission before you <span class="quote">«<span class="quote">use</span>»</span> a copyrighted work in any way. The
-<span class="quote">«<span class="quote">No Rights Reserved</span>»</span> sorts believe you should be able to do
-with content as you wish, regardless of whether you have permission or not.
-</p><p>
-
-When the Internet was first born, its initial architecture effectively
-tilted in the <span class="quote">«<span class="quote">no rights reserved</span>»</span> direction. Content could be
-copied perfectly and cheaply; rights could not easily be controlled. Thus,
-regardless of anyone's desire, the effective regime of copyright under the
-original design of the Internet was <span class="quote">«<span class="quote">no rights reserved.</span>»</span>
-Content was <span class="quote">«<span class="quote">taken</span>»</span> regardless of the rights. Any rights were
-effectively unprotected.
-</p><p>
-This initial character produced a reaction (opposite, but not quite equal)
-by copyright owners. That reaction has been the topic of this book. Through
-legislation, litigation, and changes to the network's design, copyright
-holders have been able to change the essential character of the environment
-of the original Internet. If the original architecture made the effective
-default <span class="quote">«<span class="quote">no rights reserved,</span>»</span> the future architecture will make
-the effective default <span class="quote">«<span class="quote">all rights reserved.</span>»</span> The architecture
-and law that surround the Internet's design will increasingly produce an
-environment where all use of content requires permission. The <span class="quote">«<span class="quote">cut
-and paste</span>»</span> world that defines the Internet today will become a
-<span class="quote">«<span class="quote">get permission to cut and paste</span>»</span> world that is a creator's
-nightmare.
-</p><p>
-What's needed is a way to say something in the middle—neither
-<span class="quote">«<span class="quote">all rights reserved</span>»</span> nor <span class="quote">«<span class="quote">no rights reserved</span>»</span> but
-<span class="quote">«<span class="quote">some rights reserved</span>»</span>— and thus a way to respect
-copyrights but enable creators to free content as they see fit. In other
-words, we need a way to restore a set of freedoms that we could just take
-for granted before.
-</p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="browsing"></a><p>
-If you step back from the battle I've been describing here, you will
-recognize this problem from other contexts. Think about privacy. Before the
-Internet, most of us didn't have to worry much about data about our lives
-that we broadcast to the world. If you walked into a bookstore and browsed
-through some of the works of Karl Marx, you didn't need to worry about
-explaining your browsing habits to your neighbors or boss. The
-<span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> of your browsing habits was assured.
+</p><div class="section" title="16.1. Oss, nå"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="usnow"></a>16.1. Oss, nå</h2></div></div></div><p>
+<span class="strong"><strong>Sunn fornuft</strong></span> er på same side som
+opphavsrettskrigerne på grunn av at debatten så langt har vært rammet inn
+rundt ytterpunktene—som en stor entel/eller: enten eiendom eller
+anarki, enten total kontroll eller så får ikke kunstnerne betalt. Hvis
+dette virkelig var valget så burde krigerne vinne.
+</p><p>
+Tabben her er feilen med å utelukke den gyldne middelvei. Det er
+ytterpunkter i denne debatten, men ytterpunktene er ikke det hele. Det er
+de som tror på maksimal opphavsrett—<span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
+reservert</span>»</span>—og de som avviser opphavsrett—<span class="quote">«<span class="quote">Ingen
+rettigheter reservert</span>»</span>. <span class="quote">«<span class="quote">Alle rettigheter
+reservert</span>»</span>-typen mener du bør spørre om tillatelse før du
+<span class="quote">«<span class="quote">bruker</span>»</span> et opphavsrettsbeskyttet verk på noe vis.
+<span class="quote">«<span class="quote">Ingen rettigheter reservert</span>»</span>-typen mener du bør kunne gjøre
+med innhold som du selv ønsker uavhengig av om du har tillatelse eller ikke.
+</p><a class="indexterm" name="idxinternetdevelopmentof2"></a><a class="indexterm" name="idxinternetinitialfreecharacterof"></a><p>
+
+Da internettet ble skapt, ga dets arkitektur i effekt en helning mot
+<span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter reservert</span>»</span>. Innhold kunne kopieres billig
+og uten kvalitetstap og rettigheter kunne ikke enkelt kontrolleres. Dermed
+var, uavhengig av hva noen ønsket, det effektive regimet for opphavsrett
+under den originale utformingen av internettet <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
+reservert</span>»</span>. Innhold ble <span class="quote">«<span class="quote">tatt</span>»</span> uavhengig av
+rettighetene. Alle rettigheter var effektivt ubeskyttet.
+</p><p>
+Denne opprinnelige egenskapen ga en reaksjon (med motsatt fortegn, men ikke
+helt likt) fra opphavsrettseierne. Den reaksjonen har vært tema for denne
+boken. Gjennom lovgiving, søksmål og endringer i nettverkets utforming har
+opphavsrettsinnehaverne vært i stand ti lå endre den grunnlegende egenskapen
+til omgivelsen for det originale internett. Hvis den opprinnelige
+arkitekturen gir et effektivt utgangspunkt med <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
+reserver</span>»</span>, så vil fremtidens arkitektur gjøre det effektive
+utgangspunktet til <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter reservert</span>»</span>. Arkitekturen
+og loven som omgir internettets utforming vil i stadig større grad gi en
+omgivelse hvor all bruk av innhold krever tillatelse. <span class="quote">«<span class="quote">Klipp og
+lim</span>»</span>-verden som definerer internettet i dag vil bli en <span class="quote">«<span class="quote">skaff
+tillatelse til å klippe og lime</span>»</span>-verden som er en skapers mareritt.
+</p><a class="indexterm" name="idp5944080"></a><a class="indexterm" name="idp5944800"></a><p>
+Det som trengs er en måte å si noe i midten—hverken <span class="quote">«<span class="quote">alle
+rettigheter reservert</span>»</span> eller <span class="quote">«<span class="quote">ingen rettigheter
+reservert</span>»</span> men <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>—og
+dermed en måte å respektere opphavsretter mens en gjør det mulig for
+skaperne å frigjøre innhold når de ønsker det. Med andre ord, vi trenger en
+måte å gjeninnføre settet med friheter som vi kunne ta for gitt tidligere.
+</p><div class="section" title="16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="examples"></a>16.1.1. Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxfreeculturerestorationeffortsonpreviousaspectsof"></a><a class="indexterm" name="idxbrowsing"></a><a class="indexterm" name="idxprivacyrights2"></a><p>
+Hvis du trer tilbake fra slaget jeg har beskrevet her, så vil du kjenne
+igjen dette problemet fra andre omgivelser. Tenk på personvern. Før
+internettet trengte ikke de fleste av oss å bekymre oss over hvor mye data
+om våre liv som vi kringkastet til verden. Hvis du gikk inn i en bokhandler
+og tittet på verkene til Karl Marx, så trengte du ikke bekymre deg for å
+måtte forklare hva du tittet på for dine naboer eller din sjef.
+<span class="quote">«<span class="quote">Personvernet</span>»</span> rundt hva du tittet på var sikret.
</p><p>
Hva gjorde at det var sikret?
</p><p>
-Well, if we think in terms of the modalities I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Chapter 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, your privacy was
+Well, if we think in terms of the modalities I described in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, your privacy was
assured because of an inefficient architecture for gathering data and hence
a market constraint (cost) on anyone who wanted to gather that data. If you
were a suspected spy for North Korea, working for the CIA, no doubt your
(there is no law protecting <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> in public places), and in
many places, not by norms (snooping and gossip are just fun), but instead,
by the costs that friction imposes on anyone who would want to spy.
-</p><a class="indexterm" name="id3028879"></a><a class="indexterm" name="id3028886"></a><p>
-Enter the Internet, where the cost of tracking browsing in particular has
-become quite tiny. If you're a customer at Amazon, then as you browse the
-pages, Amazon collects the data about what you've looked at. You know this
-because at the side of the page, there's a list of <span class="quote">«<span class="quote">recently
-viewed</span>»</span> pages. Now, because of the architecture of the Net and the
-function of cookies on the Net, it is easier to collect the data than
-not. The friction has disappeared, and hence any <span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span>
-protected by the friction disappears, too.
-</p><p>
-Amazon, of course, is not the problem. But we might begin to worry about
-libraries. If you're one of those crazy lefties who thinks that people
-should have the <span class="quote">«<span class="quote">right</span>»</span> to browse in a library without the
-government knowing which books you look at (I'm one of those lefties, too),
-then this change in the technology of monitoring might concern you. If it
-becomes simple to gather and sort who does what in electronic spaces, then
-the friction-induced privacy of yesterday disappears.
-</p><a class="indexterm" name="id3028927"></a><p>
-
-It is this reality that explains the push of many to define
-<span class="quote">«<span class="quote">privacy</span>»</span> on the Internet. It is the recognition that
-technology can remove what friction before gave us that leads many to push
-for laws to do what friction did.<sup>[<a name="id3028950" href="#ftn.id3028950" class="footnote">210</a>]</sup> And
-whether you're in favor of those laws or not, it is the pattern that is
-important here. We must take affirmative steps to secure a kind of freedom
-that was passively provided before. A change in technology now forces those
-who believe in privacy to affirmatively act where, before, privacy was given
-by default.
-</p><p>
-A similar story could be told about the birth of the free software
-movement. When computers with software were first made available
-commercially, the software—both the source code and the
-binaries— was free. You couldn't run a program written for a Data
-General machine on an IBM machine, so Data General and IBM didn't care much
-about controlling their software. <a class="indexterm" name="id3028992"></a>
-</p><a class="indexterm" name="id3029004"></a><p>
-Dette var verden Richard Stallman ble født inn i, og mens han var forsker
-ved MIT, lærte han til å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til
-å utforske og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Av den
-smarte sorten selv, og en talentfull programmerer, begynte Stallman å basere
-seg frihet til å legge til eller endre på andre personers arbeid.
-</p><p>
-In an academic setting, at least, that's not a terribly radical idea. In a
-math department, anyone would be free to tinker with a proof that someone
-offered. If you thought you had a better way to prove a theorem, you could
-take what someone else did and change it. In a classics department, if you
-believed a colleague's translation of a recently discovered text was flawed,
-you were free to improve it. Thus, to Stallman, it seemed obvious that you
-should be free to tinker with and improve the code that ran a machine. This,
-too, was knowledge. Why shouldn't it be open for criticism like anything
-else?
-</p><p>
-No one answered that question. Instead, the architecture of revenue for
-computing changed. As it became possible to import programs from one system
-to another, it became economically attractive (at least in the view of some)
-to hide the code of your program. So, too, as companies started selling
-peripherals for mainframe systems. If I could just take your printer driver
-and copy it, then that would make it easier for me to sell a printer to the
-market than it was for you.
-</p><p>
-
-Thus, the practice of proprietary code began to spread, and by the early
-1980s, Stallman found himself surrounded by proprietary code. The world of
-free software had been erased by a change in the economics of computing. And
-as he believed, if he did nothing about it, then the freedom to change and
-share software would be fundamentally weakened.
-</p><a class="indexterm" name="id3029062"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="idxamazon"></a><a class="indexterm" name="idp5954352"></a><a class="indexterm" name="idxinternetprivacyprotectionon"></a><p>
+Inn kommer internettet, hvor kostnaden med å spore spesielt det blir bladd i
+har blitt svært liten. Hvis du er en kunde av Amazon, så vil Amazon samle
+informasjon om hva du har sett på mens du tittet på sidene der. Du vet
+dette på grunn av at det i en spalte på siden vises en liste med
+<span class="quote">«<span class="quote">nylig sette</span>»</span> sider. På grunn av arkitekturen til nettet og
+hvordan informasjonskapsler fungerer på nettet, så er det enklere å samle
+inn disse dataene enn å la være. Friksjonen har forsvunnet, og dermed
+forsvinner også ethvert <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> som var beskyttet av denne
+friksjonen.
+</p><a class="indexterm" name="idp5957528"></a><p>
+Amazon er naturligvis ikke problemet. Men vi kan begynne å bekymre oss for
+biblioteker. Hvis du er en av disse sprø venstrevridde som mener at folk
+bør ha <span class="quote">«<span class="quote">retten</span>»</span> til å bla igjennom et bibliotek uten at
+myndighetene får vite hvilke bøker du ser på (jeg er også en av disse
+venstrevridde), da kan det hende denne endringen i teknologien for
+overvåkning angår deg. Hvis det blir enkelt å samle inn og sortere hvem som
+gjør hva i det elektroniske rom, så forsvinner det friksjons-induserte
+personvernet fra tidligere tider.
+</p><a class="indexterm" name="idp5959408"></a><a class="indexterm" name="idp5960064"></a><p>
+
+Det er denne virkeligheten som forklarer at mange gjør en innsats for å
+definere <span class="quote">«<span class="quote">personvern</span>»</span> på internettet. Det er erkjennelsen om
+at teknologi kan fjerne det friksjon før ga oss som får mange til å be om
+lover som gjør det friksjonen gjorde.<sup>[<a name="idp5961744" href="#ftn.idp5961744" class="footnote">210</a>]</sup>
+Og uansett om du er for eller imot disse lovene, så er det mønsteret som er
+det viktige her. Vi må ta aktive steg for å sikre en slags frihet som var
+passivt sikret tidligere. En endring i teknologi tvinger nå de som tror på
+personvern til å gjøre aktive handlinger der hvor personvern tidligere var
+gitt som utgangspunkt.
+</p><a class="indexterm" name="idp5964424"></a><a class="indexterm" name="idp5965096"></a><a class="indexterm" name="idp5965816"></a><a class="indexterm" name="idp5966232"></a><a class="indexterm" name="idxfreesoftwareopensourcesoftwarefsoss2"></a><p>
+En lignende historie kan fortelles om stiftelsen av fri
+programvare-bevegelsen. Da datamaskiner med programvare først ble gjort
+kommersielt tilgjengelig var programvaren—både kildekoden og
+binærene—fritt tilgjengelig. Du kunne ikke kjøre et program skrevet
+for en Data General-maskin på en IBM-maskin, så Data General og IBM brydde
+seg ikke mye om å kontrollere programvaren sin.
+</p><a class="indexterm" name="idxstallmanrichard"></a><p>
+Dette var verden Richard Stallman ble født inn i og som forsker ved MIT
+lærte han å elske samfunnet som utviklet seg når en var fri til å utforske
+og fikle med programvaren som kjørte på datamaskiner. Som en av de smarte
+typene, i tillegg til å være en flink programmerer, begynte Stallman å
+basere seg på friheten han hadde til bygge på eller endre på andre personers
+verker.
+</p><p>
+I hvert fall i akademia er ikke dette en veldig radikal idé. Ved et
+matematisk institutt ville enhver ha friheten til å fikle med et bevis som
+noen andre la frem. Hvis du trodde du hadde en bedre måte å bevise et
+teorem, så kunne du ta det noen andre hadde gjort og endre det. Ved et
+institutt for klassisk historie, hvis du mente en kollegas oversettelse av
+en nylig oppdaget tekst hadde feil, så hadde du friheten til å forbedre
+den. Dermed, for Stallman, virket det åpenbart at du burde stå fritt til å
+fikle med og forbedre koden som kjørte på en maskin. Dette var også
+kunnskap. Hvorfor skulle det ikke være åpent for kritikk på samme måte som
+alt annet?
+</p><a class="indexterm" name="idxproprietarycode"></a><p>
+Ingen svarte på det spørsmålet. Istedet endret arkitekturen for inntekter i
+dataverden seg. Etter hvert som det ble mulig å importere programmer fra et
+system til et annet, det ble økonomisk attraktivt (i hvert fall etter noens
+syn) å skjule koden til programmet som man laget. I tillegg begynte
+selskaper å selge ekstrautstyr til stormaskiner. Hvis jeg bare kunne ta din
+printerdriver og kopiere den, så ville det gjøre det enklere for meg enn det
+var for deg å selge en printer i markedet.
+</p><p>
+
+Dermed begynte praksisen med proprietær kode å spre seg, og tidlig på
+1980-tallet fant Stallman at han var omringet av proprietær kode. Verden av
+fri programvare hadde blitt fjernet av en endring i økonomien rundt
+databehandling. Og han trodde at hvis han ikke gjorde noe med dette, så
+ville friheten til å endre og dele programvare bli fundamentalt svekket.
+</p><a class="indexterm" name="idp5973936"></a><a class="indexterm" name="idp5974608"></a><p>
Derfor, i 1984, startet Stallmann på et prosjekt for å bygge et fritt
operativsystem, slik i hvert fall en flik av fri programvare skulle
overleve. Dette var starten på GNU-prosjektet, som
<span class="quote">«<span class="quote">Linux</span>»</span>-kjernen til Linus Torvalds senere ble lagt til i for å
-produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="id3029084"></a>
-<a class="indexterm" name="id3029091"></a>
-</p><p>
-Stallman's technique was to use copyright law to build a world of software
-that must be kept free. Software licensed under the Free Software
-Foundation's GPL cannot be modified and distributed unless the source code
-for that software is made available as well. Thus, anyone building upon
-GPL'd software would have to make their buildings free as well. This would
-assure, Stallman believed, that an ecology of code would develop that
-remained free for others to build upon. His fundamental goal was freedom;
-innovative creative code was a byproduct.
-</p><p>
-Stallman was thus doing for software what privacy advocates now do for
-privacy. He was seeking a way to rebuild a kind of freedom that was taken
-for granted before. Through the affirmative use of licenses that bind
-copyrighted code, Stallman was affirmatively reclaiming a space where free
-software would survive. He was actively protecting what before had been
-passively guaranteed.
-</p><p>
-Finally, consider a very recent example that more directly resonates with
-the story of this book. This is the shift in the way academic and scientific
-journals are produced.
-</p><a class="indexterm" name="idxacademocjournals"></a><p>
-
-As digital technologies develop, it is becoming obvious to many that
-printing thousands of copies of journals every month and sending them to
-libraries is perhaps not the most efficient way to distribute
-knowledge. Instead, journals are increasingly becoming electronic, and
-libraries and their users are given access to these electronic journals
-through password-protected sites. Something similar to this has been
-happening in law for almost thirty years: Lexis and Westlaw have had
-electronic versions of case reports available to subscribers to their
-service. Although a Supreme Court opinion is not copyrighted, and anyone is
-free to go to a library and read it, Lexis and Westlaw are also free to
-charge users for the privilege of gaining access to that Supreme Court
-opinion through their respective services.
-</p><p>
-There's nothing wrong in general with this, and indeed, the ability to
-charge for access to even public domain materials is a good incentive for
-people to develop new and innovative ways to spread knowledge. The law has
-agreed, which is why Lexis and Westlaw have been allowed to flourish. And if
-there's nothing wrong with selling the public domain, then there could be
-nothing wrong, in principle, with selling access to material that is not in
-the public domain.
-</p><p>
-But what if the only way to get access to social and scientific data was
-through proprietary services? What if no one had the ability to browse this
-data except by paying for a subscription?
-</p><p>
-As many are beginning to notice, this is increasingly the reality with
-scientific journals. When these journals were distributed in paper form,
-libraries could make the journals available to anyone who had access to the
-library. Thus, patients with cancer could become cancer experts because the
-library gave them access. Or patients trying to understand the risks of a
-certain treatment could research those risks by reading all available
-articles about that treatment. This freedom was therefore a function of the
-institution of libraries (norms) and the technology of paper journals
-(architecture)—namely, that it was very hard to control access to a
-paper journal.
-</p><p>
-As journals become electronic, however, the publishers are demanding that
-libraries not give the general public access to the journals. This means
-that the freedoms provided by print journals in public libraries begin to
-disappear. Thus, as with privacy and with software, a changing technology
-and market shrink a freedom taken for granted before.
-</p><p>
-This shrinking freedom has led many to take affirmative steps to restore the
-freedom that has been lost. The Public Library of Science (PLoS), for
-example, is a nonprofit corporation dedicated to making scientific research
-available to anyone with a Web connection. Authors of scientific work submit
-that work to the Public Library of Science. That work is then subject to
-peer review. If accepted, the work is then deposited in a public, electronic
-archive and made permanently available for free. PLoS also sells a print
-version of its work, but the copyright for the print journal does not
-inhibit the right of anyone to redistribute the work for free. <a class="indexterm" name="id3029228"></a>
-</p><p>
-This is one of many such efforts to restore a freedom taken for granted
-before, but now threatened by changing technology and markets. There's no
-doubt that this alternative competes with the traditional publishers and
-their efforts to make money from the exclusive distribution of content. But
-competition in our tradition is presumptively a good—especially when
-it helps spread knowledge and science.
-</p><a class="indexterm" name="id3029240"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcc"></a><p>
+produsere GNU/Linux-operativsystemet. <a class="indexterm" name="idp5975936"></a>
+<a class="indexterm" name="idp5976360"></a>
+</p><p>
+Stallmans teknikk var å bruke åndsverksloven til å bygge en verden av
+programvare som må forbli fri. Programvare lisensiert med GPL fra Free
+Software Foundation kan ikke endres og distribueres uten at kildekoden for
+den programvaren også blir gjort tilgjengelig. Dermed må enhver som bygger
+på GPL-et programvare også frigjøre sitt byggverk. Dette trodde Stallman
+ville sikre, at en økologi av kode ville utvikle seg som forble fri for
+andre å bygge på. Hans fundamentale mål var frihet. Nyskapende kreativ
+kode var et biprodukt.
+</p><p>
+Stallman gjorde dermed for programvare det personvernforkjempere nå gjør for
+personvern. Han søkte etter en måte å gjenoppbygge den type frihet som før
+var tatt for gitt. Gjennom aktiv bruk av lisenser som gjelder for
+opphavsrettsbeskyttet kildekode, gjenerobret Stallman aktivt en arena der
+fri programvare ville overleve. Han beskyttet aktivt det som før hadde vært
+passivt garantert.
+</p><a class="indexterm" name="idp5978632"></a><a class="indexterm" name="idp5979320"></a><a class="indexterm" name="idxacademicjournals"></a><a class="indexterm" name="idxscientificjournals"></a><p>
+Til slutt, la oss se på et veldig nytt eksempel som resonerer mer direkte
+med historien i denne boken. Dette er overgangen for hvordan akademiske og
+vitenskapelige tidsskrifter blir produsert.
+</p><a class="indexterm" name="idxlexisandwestlaw"></a><a class="indexterm" name="idxlawdatabasesofcasereportsin"></a><a class="indexterm" name="idp5984008"></a><a class="indexterm" name="idp5984568"></a><p>
+
+Etter hvert som teknologien utviklet seg, blir det åpenbart for mange at å
+skrive ut tusenvis av kopier av tidsskrifter hver måned og sende dem til
+biblioteker kanskje ikke er den mest effektive måten å spre kunnskap. I
+stedet blir tidsskrifter mer og mer elektroniske, og biblioteker og deres
+brukere gis tilgang til disse elektroniske tidsskriftene gjennom
+passord-beskyttede nettsteder. Noe lignende har skjedd innen justissektoren
+i nesten tredve år: Lexis og Westlaw har hatt elektroniske versjoner av
+domstolavgjørelser tilgjengelig for sine tjeneste-abonnenter. Selv om en
+høyesterettsdom ikke er opphavsrettsbeskyttet, og enhver står fritt til å gå
+til et bibliotek og lese den, så står Lexis og Westlaw også fritt til å
+kreve betaling fra sine brukerne for å gi tilgang til den samme
+høyesterettsdommen gjennom deres respektive tjenester.
+</p><a class="indexterm" name="idp5987352"></a><a class="indexterm" name="idxpublicdomainlicensesystemforrebuildingof"></a><p>
+Det er generelt ingenting galt med dette, og muligheten til å ta betalt for
+tilgang selv for allemannseid materiale er helt klart et godt insentiv for
+folk til å utvikle nye og nyskapende måter å spre kunnskap. Loven har vært
+enig, hvilket er det som gjør at Lexis og Westlaw har fått lov til å
+blomstre. Og hvis det ikke er noe galt med å selge det som er allemannseie,
+så bør det i prinspippet ikke være noe galt i å selge tilgang til materiale
+som ikke er allemannseie.
+</p><a class="indexterm" name="idp5989992"></a><a class="indexterm" name="idp5990688"></a><p>
+Men hva hvis den eneste måten å få tilgang til sosiale og vitenskapelige
+data var gjennom proprietære tjenester? Hva hvis ingen hadde muligheten til
+å bla igjennom disse datasettene uten å betale for et abonnement?
+</p><a class="indexterm" name="idxlibrariesjournalsin"></a><p>
+Som flere begynner å oppdage, er dette stadig oftere virkeligheten med
+vitenskapelige tidsskrifter. Da disse tidsskriftene ble distribuert i
+papirutgaven, kunne bibliotekene gjøre tidsskriftene tilgjengelig for enhver
+som hadde tilgang til biblioteket. Dermed kunne pasienter med kreft bli
+kreft-eksperter på grunn av at biblioteket ga dem tilgang. Eller pasienter
+som forsøkte å forstå risikoen med en bestemt behandling kunne forske på
+disse risikoene ved å lese alle tilgjengelige artikler om den behandlingen.
+Denne friheten var dermed et resultat av hvordan biblioteker fungerte
+(normer) og teknologien til papirtidsskrifter (arkitektur)—nemlig at
+det var veldig vanskelig a kontrollere tilgang til et papirtidsskrift.
+</p><p>
+Etter hvert som tidsskrift blir elektroniske krever derimot utgiverne at
+bibliotekene ikke gir alle tilgang til tidsskriftene. Dette betyr at
+frihetene som papirtidsskrifter ga i offentlige biblioteker begynner å
+forsvinne. Dermed, på samme måte som med personvern og programvare,
+endringer i teknologien og markedet krymper en frihet som vi tok for gitt
+tidligere.
+</p><a class="indexterm" name="idp5994128"></a><a class="indexterm" name="idp5995432"></a><p>
+
+Denne reduserte friheten har fått mange til å ta aktive steg for å
+gjenopprette friheten som har gått tapt. Et eksempel er Det Offentlige
+Vitenskapsbiblioteket (PLoS), som er et ikkekommersielt selskap dedikert til
+å gjøre vitenskapeling forskning tilgjengelig til alle som har en
+nettforbindelse. Forfattere av vitenskapelige verk laster sitt verk opp til
+Det Offentlige Vitenskapsbiblioteket. Dette verket går så igjennom
+fagfellevurdering. Hvis det blir akseptert, så blir verket så lagret i et
+offentlig, elektronisk arkiv og gjort gratis og permanent tilgjengelig.
+PLoS selger også trykte utgaver av verkene, men opphavsretten til
+papirtidsskriftene fratar ingen retten til å fritt videredistribuere verket.
+</p><a class="indexterm" name="idp5997656"></a><p>
+Dette er en av mange slike anstrengelser for å gjenopprette en frihet som
+tidligere ble tatt for gitt, men som nå er truet av endringer i teknologi og
+marked. Det er ingen tvil om at dette alternativet konkurrerer med de
+tradisjonelle forlagene og deres innsats for å tjene penger fra den
+eksklusive distribusjonen av innhold. Men konkurranse antas i vår tradisjon
+for å være bra—spesielt når det bidrar til å spre kunnskap og
+vitenskap.
+</p><a class="indexterm" name="idp5998432"></a><a class="indexterm" name="idp6000128"></a><a class="indexterm" name="idp6000776"></a></div><div class="section" title="16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="oneidea"></a>16.1.2. Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idxcreativecommons"></a><p>
Den samme strategien kan brukes på kultur, som et svar på den økende
kontrollen som gjennomføres gjennom lov og teknologi.
-</p><a class="indexterm" name="id3029290"></a><p>
-Enter the Creative Commons. The Creative Commons is a nonprofit corporation
-established in Massachusetts, but with its home at Stanford University. Its
-aim is to build a layer of <span class="emphasis"><em>reasonable</em></span> copyright on top
-of the extremes that now reign. It does this by making it easy for people to
-build upon other people's work, by making it simple for creators to express
-the freedom for others to take and build upon their work. Simple tags, tied
-to human-readable descriptions, tied to bulletproof licenses, make this
-possible.
-</p><p>
-
-<span class="emphasis"><em>Simple</em></span>—which means without a middleman, or
-without a lawyer. By developing a free set of licenses that people can
-attach to their content, Creative Commons aims to mark a range of content
-that can easily, and reliably, be built upon. These tags are then linked to
-machine-readable versions of the license that enable computers automatically
-to identify content that can easily be shared. These three expressions
-together—a legal license, a human-readable description, and
-machine-readable tags—constitute a Creative Commons license. A
-Creative Commons license constitutes a grant of freedom to anyone who
-accesses the license, and more importantly, an expression of the ideal that
-the person associated with the license believes in something different than
-the <span class="quote">«<span class="quote">All</span>»</span> or <span class="quote">«<span class="quote">No</span>»</span> extremes. Content is marked with
-the CC mark, which does not mean that copyright is waived, but that certain
-freedoms are given.
-</p><p>
-These freedoms are beyond the freedoms promised by fair use. Their precise
-contours depend upon the choices the creator makes. The creator can choose a
-license that permits any use, so long as attribution is given. She can
-choose a license that permits only noncommercial use. She can choose a
-license that permits any use so long as the same freedoms are given to other
-uses (<span class="quote">«<span class="quote">share and share alike</span>»</span>). Or any use so long as no
-derivative use is made. Or any use at all within developing nations. Or any
-sampling use, so long as full copies are not made. Or lastly, any
-educational use.
-</p><p>
-These choices thus establish a range of freedoms beyond the default of
-copyright law. They also enable freedoms that go beyond traditional fair
-use. And most importantly, they express these freedoms in a way that
-subsequent users can use and rely upon without the need to hire a
-lawyer. Creative Commons thus aims to build a layer of content, governed by
-a layer of reasonable copyright law, that others can build upon. Voluntary
-choice of individuals and creators will make this content available. And
-that content will in turn enable us to rebuild a public domain.
-</p><a class="indexterm" name="id3029383"></a><p>
-
-This is just one project among many within the Creative Commons. And of
-course, Creative Commons is not the only organization pursuing such
-freedoms. But the point that distinguishes the Creative Commons from many is
-that we are not interested only in talking about a public domain or in
-getting legislators to help build a public domain. Our aim is to build a
-movement of consumers and producers of content (<span class="quote">«<span class="quote">content
-conducers,</span>»</span> as attorney Mia Garlick calls them) who help build the
-public domain and, by their work, demonstrate the importance of the public
-domain to other creativity.
-</p><p>
-The aim is not to fight the <span class="quote">«<span class="quote">All Rights Reserved</span>»</span> sorts. The
-aim is to complement them. The problems that the law creates for us as a
-culture are produced by insane and unintended consequences of laws written
-centuries ago, applied to a technology that only Jefferson could have
-imagined. The rules may well have made sense against a background of
-technologies from centuries ago, but they do not make sense against the
-background of digital technologies. New rules—with different freedoms,
-expressed in ways so that humans without lawyers can use them—are
-needed. Creative Commons gives people a way effectively to begin to build
-those rules.
+</p><a class="indexterm" name="idp6003416"></a><p>
+Inn kommer Creative Commons. Creative Commons er et ikke-kommersielt
+selskap etablert i Massachusetts, men med hjemmet sitt ved Stanford
+University. Selskapets mål er å bygge et lag av
+<span class="emphasis"><em>rimelig</em></span> opphavsrett på toppen av ekstremene som nå
+regjerer. Det gjør dette ved å gjøre det enkelt for folk å bygge på andre
+folks verk, ved å gjøre det enkelt for skapere å uttrykke friheten for andre
+til å ta og bygge på deres verk. Dette gjøres mulig med enkle merker,
+knyttet til menneskelesbare beskrivelser, som igjen er knyttet til vanntette
+lisenser.
+</p><p>
+
+<span class="emphasis"><em>Enkelt</em></span>—som betyr uten en mellommann eller uten en
+advokat. Ved å utvikle et fritt sett med lisenser som folk kan knytte til
+sitt innhold, sikter Creative Commons å merke en rekke innhold som enkelt og
+pålitelig kan bygges på. Disse merkene er så lenket til maskinlesbare
+versjoner av lisensen som gjør det mulig for datamaskiner å automatisk
+identifisere innhold som enkelt kan deles. Denne samlingen av tre
+uttrykk—en juridisk lisens, en menneske-lesbar beskrivelse og et
+maskinlesbart merke—utgjør en Creative Commons-lisens. En Creative
+Commons-lisens utgjør en tildeling av frihet til enhver som har tilgang til
+lisensen. Og viktigere, et uttrykk for at personen som bruker lisensen tror
+på noe annet enn <span class="quote">«<span class="quote">Alle</span>»</span>- eller
+<span class="quote">«<span class="quote">Ingen</span>»</span>-ytterkantene. Innhold merket med CC-merket betyr ikke
+at en har sagt fra seg opphavsretten, men derimot at enkelte friheter er
+gitt bort.
+</p><p>
+Disse frihetene går ut over friheten som loves av rimelig bruk. Frihetenes
+presise omriss er avhenging av valgene som skaperen gjør. Skaperen kan velge
+en lisens som tillater enhver bruk, så lenge opphavspersonen navngis. Hun
+kan velge en lisens som kun tillater ikke-kommersiell bruk. Hun kan velge
+en lisens som tillater enhver bruk så lenge de samme friheter gis videre til
+andre brukere (<span class="quote">«<span class="quote">del på like vilkår</span>»</span>). Eller enhver bruk så
+lenge ingen bearbeidelse blir gjort. Eller enhver bruk i utviklingsland.
+Eller enhver bruk som <span class="quote">«<span class="quote">smakebit</span>»</span>, så lenge det ikke lages
+komplette kopier. Og til slutt, enhver bruk til opplæring.
+</p><p>
+Disse valgene etablerer dermed en rekke friheter som går ut over
+utgangspunktet i åndsverksloven. De muliggjør også friheter som går ut over
+tradisjonell rimelig bruk. Og det viktigste er at de uttrykker disse
+frihetene på en måte som de påfølgende brukerne kan bruke og basere seg på
+uten å hyre inn en advokat. Creative Commons sikter dermed mot å bygge et
+lag av innhold, styrt av et lag av fornuftig åndsverkslov, som andre kan
+bygge på. Frivillig valg fra individer og skapere vil gjøre dette innholdet
+tilgjengelig. Og dette innholdet vi så gjøre det mulig for oss å
+gjenopprette allemannseiet.
+</p><a class="indexterm" name="idp6010520"></a><p>
+
+Dette er bare et av mange prosjekter innen Creative Commons. Og Creative
+Commons er naturligvis ikke den eneste organisasjonen som bidrar til slike
+friheter. Men det som skiller Creative Commons fra mange andre er at vi er
+ikke bare interessert i å snakke om et allemannseie eller i å få lovgiverne
+til å bidra til å bygge et allemannseie. Vårt mål er å bygge en bevegelse
+av konsumenter og produsenter av innhold
+(<span class="quote">«<span class="quote">innholds-kondusenter</span>»</span>, som advokat Mia Garlick kaller dem)
+som hjelper til å bygge allemannseie og demonstrerer med deres egne verker
+hvor viktig allemannseiet er for annen kreativitet.
+</p><a class="indexterm" name="idp6012752"></a><p>
+Målet er ikke å sloss mot <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
+reservert</span>»</span>-folkene. Målet er å utfylle dem. Problemene som loven
+skaper for oss som kultur er skapt av sinnsyke og utilsiktede konsekvenser
+av lover skrevet for århundrer siden, anvendt på en teknologi som kun
+Jefferson kunne ha forestilt seg. Reglene kan godt å gitt mening da
+bakgrunnen var teknologiene tilgjengelig for hundrevis av år siden, men de
+gir ikke mening når bakgrunnen er digitale teknologier. Nye
+regler—med andre friheter, uttrykket slik at mennesker uten advokater
+kan bruke dem—trengs. Creative Commons gir folk en effektiv måte å
+begynne å lage disse reglene.
</p><a class="indexterm" name="idxbooksfreeonline2"></a><p>
-Why would creators participate in giving up total control? Some participate
-to better spread their content. Cory Doctorow, for example, is a science
-fiction author. His first novel, <em class="citetitle">Down and Out in the Magic
-Kingdom</em>, was released on-line and for free, under a Creative
-Commons license, on the same day that it went on sale in bookstores.
-</p><p>
-Why would a publisher ever agree to this? I suspect his publisher reasoned
-like this: There are two groups of people out there: (1) those who will buy
-Cory's book whether or not it's on the Internet, and (2) those who may never
-hear of Cory's book, if it isn't made available for free on the
-Internet. Some part of (1) will download Cory's book instead of buying
-it. Call them bad-(1)s. Some part of (2) will download Cory's book, like
-it, and then decide to buy it. Call them (2)-goods. If there are more
-(2)-goods than bad-(1)s, the strategy of releasing Cory's book free on-line
-will probably <span class="emphasis"><em>increase</em></span> sales of Cory's book.
-</p><p>
-Indeed, the experience of his publisher clearly supports that conclusion.
-The book's first printing was exhausted months before the publisher had
-expected. This first novel of a science fiction author was a total success.
-</p><a class="indexterm" name="id3029479"></a><a class="indexterm" name="id3029486"></a><p>
-
-The idea that free content might increase the value of nonfree content was
-confirmed by the experience of another author. Peter Wayner, who wrote a
-book about the free software movement titled <em class="citetitle">Free for
-All</em>, made an electronic version of his book free on-line under a
-Creative Commons license after the book went out of print. He then monitored
-used book store prices for the book. As predicted, as the number of
-downloads increased, the used book price for his book increased, as well.
-</p><a class="indexterm" name="id3029511"></a><a class="indexterm" name="id3029522"></a><a class="indexterm" name="id3029528"></a><a class="indexterm" name="id3029535"></a><p>
-These are examples of using the Commons to better spread proprietary
-content. I believe that is a wonderful and common use of the Commons. There
-are others who use Creative Commons licenses for other reasons. Many who use
-the <span class="quote">«<span class="quote">sampling license</span>»</span> do so because anything else would be
-hypocritical. The sampling license says that others are free, for commercial
-or noncommercial purposes, to sample content from the licensed work; they
-are just not free to make full copies of the licensed work available to
-others. This is consistent with their own art—they, too, sample from
-others. Because the <span class="emphasis"><em>legal</em></span> costs of sampling are so high
-(Walter Leaphart, manager of the rap group Public Enemy, which was born
-sampling the music of others, has stated that he does not
-<span class="quote">«<span class="quote">allow</span>»</span> Public Enemy to sample anymore, because the legal costs
-are so high<sup>[<a name="id3029569" href="#ftn.id3029569" class="footnote">211</a>]</sup>), these artists release
-into the creative environment content that others can build upon, so that
-their form of creativity might grow.
-</p><p>
-Finally, there are many who mark their content with a Creative Commons
-license just because they want to express to others the importance of
-balance in this debate. If you just go along with the system as it is, you
-are effectively saying you believe in the <span class="quote">«<span class="quote">All Rights Reserved</span>»</span>
-model. Good for you, but many do not. Many believe that however appropriate
-that rule is for Hollywood and freaks, it is not an appropriate description
-of how most creators view the rights associated with their content. The
-Creative Commons license expresses this notion of <span class="quote">«<span class="quote">Some Rights
-Reserved,</span>»</span> and gives many the chance to say it to others.
-</p><p>
-
-In the first six months of the Creative Commons experiment, over 1 million
-objects were licensed with these free-culture licenses. The next step is
-partnerships with middleware content providers to help them build into their
-technologies simple ways for users to mark their content with Creative
-Commons freedoms. Then the next step is to watch and celebrate creators who
-build content based upon content set free.
-</p><p>
-These are first steps to rebuilding a public domain. They are not mere
-arguments; they are action. Building a public domain is the first step to
-showing people how important that domain is to creativity and
-innovation. Creative Commons relies upon voluntary steps to achieve this
-rebuilding. They will lead to a world in which more than voluntary steps are
-possible.
-</p><p>
-Creative Commons is just one example of voluntary efforts by individuals and
-creators to change the mix of rights that now govern the creative field. The
-project does not compete with copyright; it complements it. Its aim is not
-to defeat the rights of authors, but to make it easier for authors and
-creators to exercise their rights more flexibly and cheaply. That
-difference, we believe, will enable creativity to spread more easily.
-</p><a class="indexterm" name="id3029646"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
-<span class="strong"><strong>We will</strong></span> not reclaim a free culture by
-individual action alone. It will also take important reforms of laws. We
-have a long way to go before the politicians will listen to these ideas and
-implement these reforms. But that also means that we have time to build
-awareness around the changes that we need.
-</p><p>
-In this chapter, I outline five kinds of changes: four that are general, and
-one that's specific to the most heated battle of the day, music. Each is a
-step, not an end. But any of these steps would carry us a long way to our
-end.
-</p><div class="section" title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
-If you buy a house, you have to record the sale in a deed. If you buy land
-upon which to build a house, you have to record the purchase in a deed. If
-you buy a car, you get a bill of sale and register the car. If you buy an
-airplane ticket, it has your name on it.
-</p><p>
-
-
-These are all formalities associated with property. They are requirements
-that we all must bear if we want our property to be protected.
-</p><p>
-In contrast, under current copyright law, you automatically get a copyright,
-regardless of whether you comply with any formality. You don't have to
-register. You don't even have to mark your content. The default is control,
-and <span class="quote">«<span class="quote">formalities</span>»</span> are banished.
-</p><p>
-Why?
-</p><p>
-As I suggested in chapter <a class="xref" href="#property-i" title="Chapter 10. Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, the motivation to abolish formalities was a good
-one. In the world before digital technologies, formalities imposed a burden
-on copyright holders without much benefit. Thus, it was progress when the
-law relaxed the formal requirements that a copyright owner must bear to
-protect and secure his work. Those formalities were getting in the way.
-</p><p>
-But the Internet changes all this. Formalities today need not be a
-burden. Rather, the world without formalities is the world that burdens
-creativity. Today, there is no simple way to know who owns what, or with
-whom one must deal in order to use or build upon the creative work of
-others. There are no records, there is no system to trace— there is no
-simple way to know how to get permission. Yet given the massive increase in
-the scope of copyright's rule, getting permission is a necessary step for
-any work that builds upon our past. And thus, the <span class="emphasis"><em>lack</em></span>
-of formalities forces many into silence where they otherwise could speak.
-</p><p>
-The law should therefore change this requirement<sup>[<a name="id3029771" href="#ftn.id3029771" class="footnote">212</a>]</sup>—but it should not change it by going back to the old, broken
-system. We should require formalities, but we should establish a system that
-will create the incentives to minimize the burden of these formalities.
-</p><p>
-The important formalities are three: marking copyrighted work, registering
-copyrights, and renewing the claim to copyright. Traditionally, the first of
-these three was something the copyright owner did; the second two were
-something the government did. But a revised system of formalities would
-banish the government from the process, except for the sole purpose of
-approving standards developed by others.
-</p><div class="section" title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
-Under the old system, a copyright owner had to file a registration with the
-Copyright Office to register or renew a copyright. When filing that
-registration, the copyright owner paid a fee. As with most government
-agencies, the Copyright Office had little incentive to minimize the burden
-of registration; it also had little incentive to minimize the fee. And as
-the Copyright Office is not a main target of government policymaking, the
-office has historically been terribly underfunded. Thus, when people who
-know something about the process hear this idea about formalities, their
-first reaction is panic—nothing could be worse than forcing people to
-deal with the mess that is the Copyright Office.
-</p><p>
-Yet it is always astonishing to me that we, who come from a tradition of
-extraordinary innovation in governmental design, can no longer think
-innovatively about how governmental functions can be designed. Just because
-there is a public purpose to a government role, it doesn't follow that the
-government must actually administer the role. Instead, we should be creating
-incentives for private parties to serve the public, subject to standards
-that the government sets.
-</p><p>
-In the context of registration, one obvious model is the Internet. There
-are at least 32 million Web sites registered around the world. Domain name
-owners for these Web sites have to pay a fee to keep their registration
-alive. In the main top-level domains (.com, .org, .net), there is a central
-registry. The actual registrations are, however, performed by many competing
-registrars. That competition drives the cost of registering down, and more
-importantly, it drives the ease with which registration occurs up.
-</p><p>
-
-We should adopt a similar model for the registration and renewal of
-copyrights. The Copyright Office may well serve as the central registry, but
-it should not be in the registrar business. Instead, it should establish a
-database, and a set of standards for registrars. It should approve
-registrars that meet its standards. Those registrars would then compete with
-one another to deliver the cheapest and simplest systems for registering and
-renewing copyrights. That competition would substantially lower the burden
-of this formality—while producing a database of registrations that
-would facilitate the licensing of content.
-</p></div><div class="section" title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
-It used to be that the failure to include a copyright notice on a creative
-work meant that the copyright was forfeited. That was a harsh punishment for
-failing to comply with a regulatory rule—akin to imposing the death
-penalty for a parking ticket in the world of creative rights. Here again,
-there is no reason that a marking requirement needs to be enforced in this
-way. And more importantly, there is no reason a marking requirement needs to
-be enforced uniformly across all media.
-</p><p>
-The aim of marking is to signal to the public that this work is copyrighted
-and that the author wants to enforce his rights. The mark also makes it easy
-to locate a copyright owner to secure permission to use the work.
-</p><p>
-One of the problems the copyright system confronted early on was that
-different copyrighted works had to be differently marked. It wasn't clear
-how or where a statue was to be marked, or a record, or a film. A new
-marking requirement could solve these problems by recognizing the
-differences in media, and by allowing the system of marking to evolve as
-technologies enable it to. The system could enable a special signal from the
-failure to mark—not the loss of the copyright, but the loss of the
-right to punish someone for failing to get permission first.
-</p><p>
-
-Let's start with the last point. If a copyright owner allows his work to be
-published without a copyright notice, the consequence of that failure need
-not be that the copyright is lost. The consequence could instead be that
-anyone has the right to use this work, until the copyright owner complains
-and demonstrates that it is his work and he doesn't give
-permission.<sup>[<a name="id3029907" href="#ftn.id3029907" class="footnote">213</a>]</sup> The meaning of an unmarked
-work would therefore be <span class="quote">«<span class="quote">use unless someone complains.</span>»</span> If
-someone does complain, then the obligation would be to stop using the work
-in any new work from then on though no penalty would attach for existing
-uses. This would create a strong incentive for copyright owners to mark
-their work.
-</p><p>
-That in turn raises the question about how work should best be marked. Here
-again, the system needs to adjust as the technologies evolve. The best way
-to ensure that the system evolves is to limit the Copyright Office's role to
-that of approving standards for marking content that have been crafted
-elsewhere.
-</p><a class="indexterm" name="id3029954"></a><p>
-For example, if a recording industry association devises a method for
-marking CDs, it would propose that to the Copyright Office. The Copyright
-Office would hold a hearing, at which other proposals could be made. The
-Copyright Office would then select the proposal that it judged preferable,
-and it would base that choice <span class="emphasis"><em>solely</em></span> upon the
-consideration of which method could best be integrated into the registration
-and renewal system. We would not count on the government to innovate; but we
-would count on the government to keep the product of innovation in line with
-its other important functions.
-</p><p>
-Finally, marking content clearly would simplify registration requirements.
-If photographs were marked by author and year, there would be little reason
-not to allow a photographer to reregister, for example, all photographs
-taken in a particular year in one quick step. The aim of the formality is
-not to burden the creator; the system itself should be kept as simple as
-possible.
-</p><p>
-The objective of formalities is to make things clear. The existing system
-does nothing to make things clear. Indeed, it seems designed to make things
-unclear.
-</p><p>
-If formalities such as registration were reinstated, one of the most
-difficult aspects of relying upon the public domain would be removed. It
-would be simple to identify what content is presumptively free; it would be
-simple to identify who controls the rights for a particular kind of content;
-it would be simple to assert those rights, and to renew that assertion at
-the appropriate time.
-</p></div></div><div class="section" title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
+Hvorfor ville skapere delta i å gi slipp på total kontroll? Noen deltar for
+å øke spredningen av deres innhold. Et eksempel er Cory Doctorow som er en
+science fiction-forfatter. Hans første roman, <em class="citetitle">Down and Out in
+the Magic Kingdom</em>, ble sluppet gratis på nettet med en Creative
+Commons-lisens, samme dag som den ble lagt ut for salg i bokhandler.
+</p><p>
+Hvorfor ville en utgiver noen sinne gå med på dette? Jeg mistenker hans
+utgiver tenkte som dette: Det er to grupper av mennesker der ute: (1) de som
+vil kjøpe Corys bok uansett om den er på internettet eller ikke og (2)de som
+kanskje aldri hører om Corys bok hvis den ikke blir gjort tilgjengelig
+gratis på internettet. En del av (1) vil laste ned Corys bok i stedet for å
+kjøpe den. Vi kan kalle dem slemme-(1). En del av (2) vil laste ned Corys
+bok, like den, og deretter bestemme seg for å kjøpe den. Vi kan kalle dem
+gode-(2). Hvis det er flere gode-(2-) enn det er slemme-(1), så vil
+strategien med å gi ut Corys bok gratis på nettet antagelig
+<span class="emphasis"><em>øke</em></span> salget av Corys bok.
+</p><p>
+Faktisk støtter erfaringene fra hans utgiver helt klart denne konklusjonen.
+Førsteutgaven av boken var utsolgt flere måneder tidligere enn utgiveren
+hadde forventet. Denne første romanen til en science fiction-formfatter var
+en total suksess.
+</p><a class="indexterm" name="idp6018688"></a><a class="indexterm" name="idp6019112"></a><p>
+
+Idéen om at gratis innhold kan øke verdien for ikke-gratis innhold var
+bekreftet av et eksperiment gjennomført av en annen forfatter. Peter Wayner,
+som skrev en bok om fri programvarebevegelsen med tittelen <em class="citetitle">Free
+For All</em>, gjorde en elektronisk utgave av boken gratis til
+gjengelig på nettet med en Creative Commons-lisens etter at boken var
+utsolgt fra forlaget. Han fulgte deretter med på prisen for boken i
+bruktbokhandler. Som forutsett, etter hvert som antall nedlastinger steg,
+steg også bruktprisen på boken.
+</p><a class="indexterm" name="idp6021144"></a><a class="indexterm" name="idp6021808"></a><a class="indexterm" name="idp6022200"></a><a class="indexterm" name="idp6022608"></a><p>
+Dette er eksempler på bruk av Creative Commons for å bedre spre proprietært
+innhold. Jeg mener at dette er en nydelig og vanlig bruk av Creative
+Commons. Det er andre som bruker Creative Commons-lisenser av andre
+grunner. Mange som bruker <span class="quote">«<span class="quote">sampling-lisensen</span>»</span> gjør det på
+grunn av at det ville være hyklerisk. Samling-lisensen sier at andre står
+fritt til, for kommersielle eller ikke-kommersielle formål, å bruke biter av
+innhold fra det lisensierte verket. De har bare ikke friheten til å gjøre
+hele innholdet tilgjengelig for andre. På grunn av at den
+<span class="emphasis"><em>juridiske</em></span> kostnaden med samling er så høy (Walter
+Leaphart, manager for rap-gruppen Public Enemy, som ble skapt ved å sample
+musikken til andre, har uttalt at han ikke <span class="quote">«<span class="quote">tillater</span>»</span> Public
+Enemy å sample mer, på grunn av at den juridiske kostnaden er så
+høy<sup>[<a name="idp6025408" href="#ftn.idp6025408" class="footnote">211</a>]</sup>), slipper disse artistene innhold
+ut i det kreative miljøet som andre kan bygge videre på, slik at deres form
+for kreativitet kan vokse.
+</p><p>
+Til slutt er det mange som merker sitt innhold med en Creative
+Commons-lisens kun fordi de ønsker å uttrykke til andre hvor viktig de synes
+balanse er i denne debatten. Hvis du bare aksepterer systemet slik det er,
+så sier du i effekt at du tror på <span class="quote">«<span class="quote">alle rettigheter
+reservert</span>»</span>-modellen. Fint for deg, men mange gjør ikke det. Mange
+tror at uansett hvor riktig den regelen er for Hollywood og gærninger, så er
+den ikke en riktig beskrivelse av hvordan de fleste skaperne ser på
+rettighetene knyttet til sitt innhold. Creative Commons-lisensen uttrykker
+begrepet <span class="quote">«<span class="quote">noen rettigheter reservert</span>»</span>, og gir mange muligheten
+til å si det til andre.
+</p><p>
+
+I de første seks månedene av Creative Commons-eksperimentet, ble over en
+million objekter lisensiert med disse fri kultur-lisensene. Neste steg er
+partnerskap med mellomvare-tilbyderne av innhold for å hjelpe dem å bygge
+enkle måter for brukerne å merke innholdet med friheten gitt med Creative
+Commons inn i teknologiene de lager.
+</p><p>
+Dette er de første stegene for å gjenoppbygge et allemannseie. De er ikke
+kun argumentasjon, de er handlinger. A bygge allemannseiet er første steg
+for å vise folk hvor viktig dette er for kreativitet og nyskapning.
+Creative Commons baserer seg på frivillige steg for å få til denne
+gjenoppbyggingen. De vil føre til en verden hvor mer enn frivillige steg er
+mulig.
+</p><p>
+Creative Commons er bare ett eksempel på frivillig innsats fra
+enkeltpersoner og skapere for å endre blandingen av rettigheter som nå
+styrer det kreative området. Prosjektet konkurrerer ikke med
+opphavsretten. Den utfyller den. Dets mål er ikke å bekjempe rettighetene
+til forfatterne, men a gjøre det enklere for forfattere og skapere å utøve
+sine rettigheter mer fleksibelt og billigere. Den forskjellen, tror vi, vil
+gjøre det mulig for kreativiteten a spre seg lettere.
+</p><a class="indexterm" name="idp6031528"></a><a class="indexterm" name="idp6032272"></a></div></div><div class="section" title="16.2. Dem, snart"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="themsoon"></a>16.2. Dem, snart</h2></div></div></div><p>
+<span class="strong"><strong>Vi vil</strong></span> ikke vinne tilbake en fri kultur
+kun ved individuelle handlinger. Det trengs også viktige lovreformer. Vi
+har en lang vei a gå før politikerne vil lytte til disse idéene og
+implementere disse reformene. Men det betyr også at vi har tid til å bygge
+opp bevisstheten rundt endringene som trengs.
+</p><p>
+I dette kapittelet skisserer jeg fem typer endringer: fire som er generelle
+og en som er spesifikk for den mest opphetede kampen for tiden, musikk.
+Hver av dem er et steg, ikke et mål. Men hver av disse stegene vil føre oss
+et godt stykke mot vårt mål.
+</p><div class="section" title="16.2.1. 1. Flere formaliteter"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="formalities"></a>16.2.1. 1. Flere formaliteter</h3></div></div></div><p>
+Hvis du kjøper et hus, så må du registrere salget i et skjøte. Hvis du
+kjøper eiendom for å bygge et hus, så må du registrere kjøpet i et skjøte.
+Hvis du kjøper en bil så får du en eierskiftemelding og registrerer bilen.
+Hvis du kjøper en flybillett så har den navnet ditt på den.
+</p><p>
+
+
+Disse er alle formaliteter knyttet til eiendom. De er krav som vi alle må
+forholde oss til hvis vi ønsker at vår eiendom skal bli beskyttet.
+</p><p>
+Dette står i kontrast til gjeldende åndsverkslov, der du automatisk får
+opphavsrett uavhengig av om du overholder noen formaliteter eller ikke. Du
+trenger ikke å registrere den. Du trenger ikke en gang merke innholdet
+ditt. Utgangspunktet er kontroll, og <span class="quote">«<span class="quote">formaliteter</span>»</span> er
+bannlyst.
+</p><p>
+Hvorfor?
+</p><p>
+Som jeg foreslo i kapittel <a class="xref" href="#property-i" title="Kapittel ti: «Eiendom»">10</a>, var motivasjonen for å avskaffe formalitetene god.
+I verden før digitale teknologier, la formalitetene en byrde på
+opphavsrettsinnehaverne uten at det ga nevneverdige fordeler. Dermed var
+det en fremgang da loven slakket opp på de formelle kravene som
+opphavsrettseieren måtte oppfylle for å beskytte og sikre sitt verk. Disse
+formalitetene kom i veien.
+</p><p>
+Men internettet endrer alt dette. Formaliteter trenger i dag ikke være en
+byrde. I stedet er det slik at en verden uten formaliteter er en verden som
+hemmer kreativiteten. I dag er det ingen enkel måte å vite hvem som eier
+hva, og hvem en må gjøre avtale med for å kunne bruke eller bygge på det
+kreative verket til andre. Det er intet register og det er intet system for
+å spore—det er ingen enkel måte å vite hvordan en får tillatelse. Og
+likevel er det, gitt den massive økningen i omfanget for opphavsrettens
+regler, et nødvendig steg å få tillatelse for ethvert verk som baserer seg
+på vår fortid. Og dermed tvinger <span class="emphasis"><em>fraværet</em></span> av
+formaliteter mange til å være stille der de ellers ville talt.
+</p><p>
+Loven burde derfor endre dette kravet<sup>[<a name="idp6040840" href="#ftn.idp6040840" class="footnote">212</a>]</sup>—men den bør ikke endres ved å gå tilbake til det gamle
+ødelagte systemet. Vi bør kreve formaliteter, men vi bør etablere et system
+som vil skape insentivene for å minimere byrden disse formalitetene påfører.
+</p><p>
+Det er tre viktige formaliteter: merke opphavsrettsbeskyttede verk,
+registrere opphavsrett og fornøye krav om opphavsrett. Tradisjonelt var den
+første av disse tre noe opphavsrettsinnehaveren gjorde og de andre to var
+noe myndighetene gjorde. Men et revidert system med formaliteter bør fjerne
+myndighetene fra prosessen, med unntak fra det ene formålet med å godkjenne
+standarder utviklet av andre.
+</p><div class="section" title="16.2.1.1. Registrering og fornying"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="registration"></a>16.2.1.1. Registrering og fornying</h4></div></div></div><p>
+I det gamle systemet måtte en opphavsrettseier sende inn en registrering til
+opphavsrettskontoret for å registrere eller fornye opphavsretten. Når en
+sendte inn registreringen måtte opphavsrettseieren betale en avgift. Som
+med de fleste offentlige kontorer hadde opphavsrettskontoret lite insentiv
+til å minimere belastningen som registreringen ga. Det hadde også lite
+insentiv til å minimere avgiften. Og etter som opphavsrettskontoret ikke
+var et hovedmål for regjeringens politikk, har kontoret historisk vært
+veldig underfinansiert. Dermed, når folks om kjenner til prosessen hører
+denne idéen om formaliteter så er deres første reaksjon
+panikk—ingenting kan være verre enn å tvinge folk å forholde seg til
+rotet som heter opphavsrettskontoret.
+</p><p>
+Likevel har det alltid overrasket meg at vi, som kommer fra en tradisjon med
+ekstraordinær nyskapning innen myndighetsutforming, ikke lenger kan være
+nyskapende om hvordan myndighetsfunksjoner kan utformes. Det at det er et
+offentlig formål i en styringsrolle, betyr ikke at myndighetene er de eneste
+som kan administrere rollen. I stedet burde vi skape insentiver for at
+private aktører tilbyr tjenesten til offentligheten, i følge standarder som
+myndighetene definerer.
+</p><p>
+I en registrerings-sammenheng er internettet en opplagt modell. Det finnes
+minst 32 millioner nettsteder registrert rundt om i verden. Eiere av
+domenenavnene til disse nettstedene må betale en avgift for å beholde sin
+registrering. For de viktigste toppnivå-domenene (.com, .org, .net) er det
+et sentralt register. enkelte registreringene er derimot gjennomført av
+mange konkurrerende registrarer. Denne konkurransen presser ned
+registreringskostnadene, og enda viktigere så bidrar dette til å gjøre hver
+enkelt registrering enklere.
+</p><p>
+
+Vi burde ta i bruk en lignende modell for registrering og fornying av
+opphavsretter. Opphavsrettskontoret kan godt fungere som det sentrale
+registeret, men de burde ikke drive registrarvirksomhet. I stedet burde det
+etablere en database, og et sett med stadarder for registrarer. Det bør
+godkjenne registrarer som følger disse standardene. Disse registrarene
+ville dermed konkurrere med hverandre om å levere den billigste og enkleste
+systemet for å registrere og fornye opphavsretter. Denne konkurransen ville
+redusere betydelig belastningen som denne formaliteten gir—mens det
+gir en database over registreringer som kan forenkle lisensiering av
+innhold.
+</p></div><div class="section" title="16.2.1.2. Merking"><div class="titlepage"><div><div><h4 class="title"><a name="marking"></a>16.2.1.2. Merking</h4></div></div></div><p>
+Det å ikke merke kreative verker med opphavsrettsinformasjon førte tidligere
+til at en mistet opphavsretten. Det var en veldig streng straff for å ikke
+overholde en regulatorisk regel—omtrent som å dømme noen til
+dødsstraff for å få ha parkert ulovlig i kreativ rettighets-verden. Her er
+det heller ikke noen grunn til at markeringskravene trenger å bli håndhevd
+på denne måten. Og viktigere er at det ikke er noen grunn til at
+merkingskravene trenger å håndheves likt på tvers av alle medier.
+</p><p>
+Målet med merkingen er å signalisere til offentligheten at dette verket er
+opphavsrettsbeskyttet og at forfatteren ønsker a håndheve sine
+rettigheter. Merket gjør det også enkelt å spore opp en opphavsrettseier for
+å skaffe tillatelse til å bruke verket.
+</p><p>
+Et av problemene som opphavsrettssystemet konfronterte tidlig var at ulike
+opphavsrettsbeskyttede verker måtte markeres forskjellig. Det var ikke
+klart hvordan og hvor en statue skulle merkes, eller en plate, eller en
+film. Et nytt merkingskrav kan løse disse problemene ved å anerkjenne
+forskjellene i mediene, og ved å tillate merkings-systemet til å utvikle seg
+etter hvert som teknologien muliggjør det. Systemet kan muliggjøre et
+spesielt signal når en ikke merker—ikke miste opphavsretten, men miste
+retten til å straffe noen for å ikke ha skaffet seg tillatelse først.
+</p><p>
+
+La oss starte med det siste poenget. Hvis en opphavsrettsinnehaver tillater
+at hans verk blir publisert uten opphavsrettsmerking, så trenger ikke
+konsekvensen være at opphavsretten er tapt. Konsekvensen kan i stedet være
+at enhver da har rett til å bruke dette verket inntil
+opphavsrettsinnehaveren klager og demonstrerer at det er hans verk og at han
+ikke gir tillatelse.<sup>[<a name="idp6055200" href="#ftn.idp6055200" class="footnote">213</a>]</sup> Meningen til et
+umerket verk ville dermed være <span class="quote">«<span class="quote">bruk med mindre noen klager</span>»</span>.
+Hvis noen klager, så er forpliktelsen at en må slutte å bruke verket i
+ethvert nytt verk fra da av, selv om det ikke er noen straffereaksjon
+knyttet til eksisterende bruk. Dette vil skape et sterkt insentiv for
+opphavsrettseiere til å merke sine verk.
+</p><p>
+Dette i sin tur reiser spørsmålet om hvordan et verk best bør merkes. Her må
+systemet igjen justere seg etter hvert som teknologiene utvikler seg. Den
+beste måten å sikre at systemet utvikler seg er å begrense
+opphavsrettskontorets rolle til å godkjenne standarder for å merke innhold
+som har vært utviklet av andre.
+</p><a class="indexterm" name="idp6057872"></a><p>
+For eksempel, hvis en plateindustriforening kommer opp med en metode for å
+merke CDer, så ville den foreslå dette til
+opphavsrettskontoret. Opphavsrettskontoret ville så holde en høring, hvor
+andre forslag kunne legges frem. Opphavsrettskontoret ville så velge det
+forslaget som det vurderte som det beste, og det ville basere valget
+<span class="emphasis"><em>utelukkende</em></span> på vurderingen om hvilken metode som best
+kunne integreres inn i registrering- og fornyings-systemet. Vi ville ikke
+basere oss på at myndighetene laget noe nytt, men vi ville basere oss på at
+myndighetene sikret at de nye produktene på linje med dets andre viktige
+funksjoner.
+</p><p>
+Til slutt vil klart markert innhold gjøre registreringskravene enklere.
+Hvis fotografier var merket med forfatter og år, så ville det være liten
+grunn til å ikke tillate en fotograf til å fornye for eksempel alle
+fotografier tatt i et bestemt år i et raskt steg. Målet med formaliteten er
+ikke å belaste skaperne. Systemet selv bør holdes så enkelt som mulig.
+</p><p>
+Formålet med formaliteter er å gjøre ting mer klart. Det eksisterende
+systemet gjør ingenting for å gjøre ting mer klart. Det virker heller som
+om det er utformet for å gjøre ting mindre klart.
+</p><p>
+Hvis formaliteter slik som registrering ble gjeninnført, så ville et av de
+mest vanskelige sidene med å stole på allemannseie bli fjernet. Det ville
+bli enkelt å identifisere hvilket innhold som kan antas å være fritt
+tilgjengelig. Det ville være enkelt å identifisere hvem som kontrollerer
+rettighetene for et bestemt type innhold. Det ville være enkelt å hevde
+disse rettighetene, og å fornye denne hevden på riktig tidspunkt.
+</p></div></div><div class="section" title="16.2.2. 2. Kortere vernetid"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="shortterms"></a>16.2.2. 2. Kortere vernetid</h3></div></div></div><p>
Vernetiden i opphavsretten har gått fra fjorten år til nittifem år der
-selskap har forfatterskapet , og livstiden til forfatteren pluss sytti år
-for individuelle forfattere.
-</p><p>
-In <em class="citetitle">The Future of Ideas</em>, I proposed a
-seventy-five-year term, granted in five-year increments with a requirement
-of renewal every five years. That seemed radical enough at the time. But
-after we lost <em class="citetitle">Eldred</em>
-v. <em class="citetitle">Ashcroft</em>, the proposals became even more
-radical. <em class="citetitle">The Economist</em> endorsed a proposal for a
-fourteen-year copyright term.<sup>[<a name="id3030049" href="#ftn.id3030049" class="footnote">214</a>]</sup> Others
-have proposed tying the term to the term for patents.
-</p><p>
-I agree with those who believe that we need a radical change in copyright's
-term. But whether fourteen years or seventy-five, there are four principles
-that are important to keep in mind about copyright terms.
+selskap har forfatterskapet, og livstiden til forfatteren pluss sytti år for
+individuelle forfattere.
+</p><p>
+I <em class="citetitle">The Future of Ideas</em> foreslo jeg syttifemårs
+vernetid, tildelt i femårsbolker med et krav om å fornye hvert femte år.
+Dette virket radikalt nok på den tiden. Men etter at vi tapte
+<em class="citetitle">Eldred</em> mot <em class="citetitle">Ashcroft</em> ble
+forslaget enda mer radikalt. <em class="citetitle">The Economist</em> anbefalte
+et forslag om fjorten års vernetid.<sup>[<a name="idp6065384" href="#ftn.idp6065384" class="footnote">214</a>]</sup>
+Andre har foreslått å knytte vernetiden til vernetiden for patenter.
+</p><p>
+Jeg er enig med de som tror vi trenger en radikal endring i opphavsretten
+levetid. Men hvorvidt den er fjorten år eller syttifem, så er det fire
+prinsipper som det er viktig å tenke på når det gjelder varighetenen til
+opphavsretten.
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="1"><li class="listitem"><p>
-<span class="emphasis"><em>Keep it short:</em></span> The term should be as long as necessary
-to give incentives to create, but no longer. If it were tied to very strong
-protections for authors (so authors were able to reclaim rights from
-publishers), rights to the same work (not derivative works) might be
-extended further. The key is not to tie the work up with legal regulations
-when it no longer benefits an author.
+<span class="emphasis"><em>Hold den kort:</em></span> Lengden bør være så lang at den gir
+nødvendig insentiv til å skape, men ikke lenger. Hvis den er knyttet opp
+til svært sterk beskyttelse for forfattere (slik at forfattere er i stand
+til å få tilbake rettigheter fra utgiverne), så kan rettigheter til samme
+verk (ikke avledede verk) bli ytterligere utvidet. Nøkkelen er å ikke binde
+verk opp med juridiske reguleringer når det ikke lenger gir fordeler til en
+forfatter.
</p></li><li class="listitem"><p>
dem en masse arbeid. Men de som skrev grunnloven hadde en enklere idé:
vernet versus ikke vernet. Verdien av korte vernetider er at det er lite
behov for å bygge inn unntak i opphavsretten når vernetiden holdes kort. En
-klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør komplesiteten av
+klar og aktiv <span class="quote">«<span class="quote">advokat-fri sone</span>»</span> gjør kompleksiteten av
<span class="quote">«<span class="quote">rimelig bruk</span>»</span> og <span class="quote">«<span class="quote">idé/uttrykk</span>»</span> mindre nødvendig å
håndtere.
-</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="id3030159"></a><p>
-
-<span class="emphasis"><em>Keep it alive:</em></span> Copyright should have to be renewed.
-Especially if the maximum term is long, the copyright owner should be
-required to signal periodically that he wants the protection continued. This
-need not be an onerous burden, but there is no reason this monopoly
-protection has to be granted for free. On average, it takes ninety minutes
-for a veteran to apply for a pension.<sup>[<a name="id3030178" href="#ftn.id3030178" class="footnote">215</a>]</sup>
-If we make veterans suffer that burden, I don't see why we couldn't require
-authors to spend ten minutes every fifty years to file a single form.
+</p></li><li class="listitem"><a class="indexterm" name="idp6072600"></a><p>
+
+<span class="emphasis"><em>Hold det i live:</em></span> En bør være nødt til å fornye
+opphavsrettsbeskyttelsen. Spesielt hvis den maksimale varigheten er lang,
+så bør opphavsrettseieren være nødt til å signalisere regelmessig at han
+ønsker at beskyttelsen fortsetter. Dette trenger ikke være en enorm
+belastning, men det er ingen grunn til at denne monopolbeskyttelsen må deles
+ut gratis. I snitt tar det nitti minutter for en veteran å søke om
+pensjon.<sup>[<a name="idp6073976" href="#ftn.idp6073976" class="footnote">215</a>]</sup> Hvis vi belaster veteraner med
+så mye, så ser jeg ikke hvorfor vi ikke kan kreve at forfattere bruker ti
+minutter hvert femtiende år for å fylle ut et enkelt skjema.
</p></li><li class="listitem"><p>
-<span class="emphasis"><em>Keep it prospective:</em></span> Whatever the term of copyright
-should be, the clearest lesson that economists teach is that a term once
-given should not be extended. It might have been a mistake in 1923 for the
-law to offer authors only a fifty-six-year term. I don't think so, but it's
-possible. If it was a mistake, then the consequence was that we got fewer
-authors to create in 1923 than we otherwise would have. But we can't correct
-that mistake today by increasing the term. No matter what we do today, we
-will not increase the number of authors who wrote in 1923. Of course, we can
-increase the reward that those who write now get (or alternatively, increase
-the copyright burden that smothers many works that are today invisible). But
-increasing their reward will not increase their creativity in 1923. What's
-not done is not done, and there's nothing we can do about that now. </p></li></ol></div><p>
+<span class="emphasis"><em>Hold det potensielt:</em></span> Uansett hva lengden på vernetiden
+i opphavsretten bør være, så er den klareste lærdommen økonomiene kan lære
+oss er at en levetid når den er gitt aldri bør bli utvidet. Det kan ha vært
+en tabbe i 1923 at loven kun tilbød forfattere en varighet på femtisyv år.
+Jeg tror ikke det, men det er mulig. Hvis det var en tabbe, så var
+konsekvensen at vi fikk færre forfattere som skrev i 1923 enn vi ellers
+ville hatt. Men vi kan ikke korrigere den feilen i dag ved å utvide
+vernetiden. Uansett hva vi gjør i dag, så kan vi ikke øke antallet
+forfattere som skrev i 1923. Vi kan naturligvis øke belønningen for de som
+skriver nå (eller alternativt, øke opphavsrettsbyrden som kveler mange
+verker som i dag er usynlige. Men å øke deres belønning vil ikke øke deres
+kreativitet i 1923. Det som ikke ble gjort ble ikke gjort, og det er
+ingenting vi kan gjøre med det nå. </p></li></ol></div><p>
Disse endringene vil sammen gi en <span class="emphasis"><em>gjennomsnittlig</em></span>
opphavsrettslig vernetid som er mye kortere enn den gjeldende vernetiden.
Frem til 1976 var gjennomsnittlig vernetid kun 32.2 år. Vårt mål bør være
enn vernetiden under Richard Nixon. hvor <span class="quote">«<span class="quote">radikalt</span>»</span> kan det
være å be om en mer sjenerøs opphavsrettighet enn da Richard Nixon var
president?
-</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="id3030275"></a><a class="indexterm" name="id3030282"></a><p>
-As I observed at the beginning of this book, property law originally granted
-property owners the right to control their property from the ground to the
-heavens. The airplane came along. The scope of property rights quickly
-changed. There was no fuss, no constitutional challenge. It made no sense
-anymore to grant that much control, given the emergence of that new
-technology.
-</p><p>
-Our Constitution gives Congress the power to give authors <span class="quote">«<span class="quote">exclusive
-right</span>»</span> to <span class="quote">«<span class="quote">their writings.</span>»</span> Congress has given authors
-an exclusive right to <span class="quote">«<span class="quote">their writings</span>»</span> plus any derivative
-writings (made by others) that are sufficiently close to the author's
-original work. Thus, if I write a book, and you base a movie on that book, I
-have the power to deny you the right to release that movie, even though that
-movie is not <span class="quote">«<span class="quote">my writing.</span>»</span>
-</p><a class="indexterm" name="id3030325"></a><p>
-Congress granted the beginnings of this right in 1870, when it expanded the
-exclusive right of copyright to include a right to control translations and
-dramatizations of a work.<sup>[<a name="id3030337" href="#ftn.id3030337" class="footnote">216</a>]</sup> The courts
-have expanded it slowly through judicial interpretation ever since. This
-expansion has been commented upon by one of the law's greatest judges, Judge
-Benjamin Kaplan.
+</p></div><div class="section" title="16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="freefairuse"></a>16.2.3. 3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</h3></div></div></div><a class="indexterm" name="idp6080968"></a><a class="indexterm" name="idp6081384"></a><p>
+Som jeg observerte i starten av denne boken, ga originalt eiendomsretten
+landeiere retten til å kontrollere sin eiendom fra joda og helt opp til
+himmelen. Så kom flymaskiner, og omfanget av eiendomsretter ble raskt
+endret. Det var intet oppstyr, ingen konstituell utfordring. Det ga ikke
+mening lenger å gi bort så mye kontroll, gitt fremveksten av denne nye
+teknologien.
+</p><p>
+Vår grunnlov gir kongressen myndighet til å tildele forfattere
+<span class="quote">«<span class="quote">eksklusive rett</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>. Kongressen
+har gitt forfattere en eksklusiv rett til <span class="quote">«<span class="quote">deres skrifter</span>»</span>
+pluss alle avledede skrifter (laget av andre) som er tilstrekkelig nær
+forfatterens opprinnelige verk. Dermed, hvis jeg skriver en bok, og du
+baserer en film på den boken, så har jeg myndighet til å nekte deg å gi ut
+den filmen, selv om den filmen ikke er <span class="quote">«<span class="quote">min skrift</span>»</span>.
+</p><a class="indexterm" name="idp6084720"></a><p>
+Kongressen innvilget opphavet til denne retten i 1870, da den utvidet den
+eksklusive retten i opphavsretten til å inneholde retten til å kontrollere
+oversettelser og dramatiseringer av et verk.<sup>[<a name="idp6085664" href="#ftn.idp6085664" class="footnote">216</a>]</sup> Domstolene har utvidet det sakte gjennom lovfortolkninger siden
+da. Denne utvidelsen har vært kommentert av en av jussverdens beste
+dommere, dommer Benjamin Kaplan.
</p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
-So inured have we become to the extension of the monopoly to a large range
-of so-called derivative works, that we no longer sense the oddity of
-accepting such an enlargement of copyright while yet intoning the
-abracadabra of idea and expression.<sup>[<a name="id3030362" href="#ftn.id3030362" class="footnote">217</a>]</sup>
+Vi har blitt så tilvendt til utvidelsen av monopolet til en lang rekke med
+såkalte avledede verker at vi ikke lenger ser hvor rart det er å akseptere
+en slik utvidelse av opphavsretten mens vi nynner på abrakadabraen rundt
+idéer og uttrykk.<sup>[<a name="idp6087576" href="#ftn.idp6087576" class="footnote">217</a>]</sup>
</p></blockquote></div><p>
-I think it's time to recognize that there are airplanes in this field and
-the expansiveness of these rights of derivative use no longer make
-sense. More precisely, they don't make sense for the period of time that a
-copyright runs. And they don't make sense as an amorphous grant. Consider
-each limitation in turn.
-</p><p>
-<span class="emphasis"><em>Term:</em></span> If Congress wants to grant a derivative right,
-then that right should be for a much shorter term. It makes sense to protect
-John Grisham's right to sell the movie rights to his latest novel (or at
-least I'm willing to assume it does); but it does not make sense for that
-right to run for the same term as the underlying copyright. The derivative
-right could be important in inducing creativity; it is not important long
-after the creative work is done. <a class="indexterm" name="id3030394"></a>
-</p><p>
-<span class="emphasis"><em>Scope:</em></span> Likewise should the scope of derivative rights
-be narrowed. Again, there are some cases in which derivative rights are
-important. Those should be specified. But the law should draw clear lines
-around regulated and unregulated uses of copyrighted material. When all
-<span class="quote">«<span class="quote">reuse</span>»</span> of creative material was within the control of
-businesses, perhaps it made sense to require lawyers to negotiate the
-lines. It no longer makes sense for lawyers to negotiate the lines. Think
-about all the creative possibilities that digital technologies enable; now
-imagine pouring molasses into the machines. That's what this general
-requirement of permission does to the creative process. Smothers it.
-</p><a class="indexterm" name="id3030426"></a><p>
-This was the point that Alben made when describing the making of the Clint
-Eastwood CD. While it makes sense to require negotiation for foreseeable
-derivative rights—turning a book into a movie, or a poem into a
-musical score—it doesn't make sense to require negotiation for the
-unforeseeable. Here, a statutory right would make much more sense.
-</p><p>
-In each of these cases, the law should mark the uses that are protected, and
-the presumption should be that other uses are not protected. This is the
-reverse of the recommendation of my colleague Paul Goldstein.<sup>[<a name="id3030449" href="#ftn.id3030449" class="footnote">218</a>]</sup> His view is that the law should be written so that
-expanded protections follow expanded uses.
-</p><p>
-Goldstein's analysis would make perfect sense if the cost of the legal
-system were small. But as we are currently seeing in the context of the
-Internet, the uncertainty about the scope of protection, and the incentives
-to protect existing architectures of revenue, combined with a strong
-copyright, weaken the process of innovation.
-</p><p>
-
-The law could remedy this problem either by removing protection beyond the
-part explicitly drawn or by granting reuse rights upon certain statutory
-conditions. Either way, the effect would be to free a great deal of culture
-to others to cultivate. And under a statutory rights regime, that reuse
-would earn artists more income.
-</p></div><div class="section" title="16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen</h3></div></div></div><p>
-The battle that got this whole war going was about music, so it wouldn't be
-fair to end this book without addressing the issue that is, to most people,
-most pressing—music. There is no other policy issue that better
-teaches the lessons of this book than the battles around the sharing of
-music.
-</p><p>
-The appeal of file-sharing music was the crack cocaine of the Internet's
-growth. It drove demand for access to the Internet more powerfully than any
-other single application. It was the Internet's killer app—possibly in
-two senses of that word. It no doubt was the application that drove demand
-for bandwidth. It may well be the application that drives demand for
-regulations that in the end kill innovation on the network.
-</p><p>
-The aim of copyright, with respect to content in general and music in
-particular, is to create the incentives for music to be composed, performed,
-and, most importantly, spread. The law does this by giving an exclusive
-right to a composer to control public performances of his work, and to a
-performing artist to control copies of her performance.
-</p><p>
-File-sharing networks complicate this model by enabling the spread of
-content for which the performer has not been paid. But of course, that's not
-all the file-sharing networks do. As I described in chapter <a class="xref" href="#piracy" title="Chapter 5. Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, they enable four
-different kinds of sharing:
+Jeg tror det er på tide å anerkjenne at det er flymaskiner på dette området,
+og at utvidelser av rettigheter for avledede verker ikke lenger gir mening.
+Mer presist gir de ikke mening for hele verneperioden til opphavsretten. Og
+de gir ikke mening som ubegrenset tildeling. La oss vurdere hver
+begrensning for seg.
+</p><p>
+<span class="emphasis"><em>Vernetid:</em></span> Hvis kongressen ønsker å tildele avledede
+rettigheter, da bør den rettigheten ha mye kortere vernetid.. Det gir mening
+å beskytte John Grishams rett til å selge filmrettighetene til hans siste
+roman (eller i det minste er jeg villig til å anta at det gir mening), men
+det gir ikke mening at denne rettigheten skal vare like lenge som vernetiden
+til den underliggende opphavsretten. Den avledede rettigheten kan være
+viktig for å bidra til kreativitet, men den er ikke viktig lenge etter at
+det kreative arbeidet er ferdig. <a class="indexterm" name="idp6089944"></a>
+</p><p>
+<span class="emphasis"><em>Omfang:</em></span> På samme måte bør omfanget for avledede verker
+snevres inn. Her igjen er det noen tilfeller der avledede rettigheter er
+viktige. Disse bør spesifiseres. Men loven bør skille klart mellom
+regulert og uregulert bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale. Da all
+<span class="quote">«<span class="quote">gjenbruk</span>»</span> av kreativt materiale var under kontroll av
+bedrifter, så gjorde det kanskje mening å kreve advokater for å forhandle om
+hvor grensen gikk. Det gir ikke lenger mening å la advokater forhandle om
+hvor grensene går. Tenk på alle de kreative mulighetene som digitale
+teknologier muliggjør. Forestill deg så å helle sirup inn i maskinene. Det
+er hva dette generelle kravet om tillatelse gjør med den kreative
+prosessen. Den kveler den.
+</p><a class="indexterm" name="idp6092448"></a><p>
+Dette var poenget som Alben kom med da han beskrev hvordan han laget Clint
+Eastwood-CDen. Mens det gir mening å kreve forhandlinger for overskuelige
+avledede rettigheter—å lage en film av en bok, eller et noteark av et
+dikt—så gir det ikke mening å kreve forhandlinger for det
+uoverskuelige. Her gir en lovfestet rett mer mening.
+</p><p>
+I hver av disse tilfellene burde loven markere hvilke bruksområder som er
+beskyttet og en bør så kunne anta at andre bruksområder ikke er beskyttet.
+Dette er det motsatte av anbefalingen fra min kollega Paul
+Goldstein.<sup>[<a name="idp6094320" href="#ftn.idp6094320" class="footnote">218</a>]</sup> Hans syn er at loven bør
+skrives slik at beskyttelsen utvides når bruksområdene utvides.
+</p><p>
+Analysen til GoldStein gir absolutt mening hvis kostnadene ved det
+rettssystemet var lave. Men som vi nå ser i sammenheng med internettet, gir
+usikkerhet rundt omfanget av beskyttelse, og insentivet til å beskytte den
+eksisterende arkitektur for inntekter kombinert med en sterk opphavsrett, en
+svekket nyskapningsprosess.
+</p><p>
+
+Loven kan motvirke dette problemet enten ved å fjerne beskyttelsen ut over
+de delene som er eksplisitt nevnt, eller ved å tillate gjenbruksretter på
+visse lovbestemte betingelser. Fro hver av disse alternativene ville
+effekten være å frigjøre en stor del av kulturen slik at andre kan få den
+til å vokse. Og under et lovbestemt rettighetsregime, så ville slik
+gjenbruk gi kunstnerne flere inntekter.
+</p></div><div class="section" title="16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="liberatemusic"></a>16.2.4. 4. Frigjør musikken—igjen</h3></div></div></div><p>
+Slaget som startet hele denne krigen var om musikk, så det ville ikke være
+rimelig å avslutte denne boken uten å ta opp problemet som er mest
+presserende for de fleste—musikk. Det er ingen andre policy-tema som
+bedre forklarer hva en kan lære i denne boken enn slagene om deling av
+musikk.
+</p><p>
+Appellen til fildeling var dopet for veksten til internettet. Det drev
+behovet for tilgang til internettet kraftigere enn noe annet
+enkeltbruksområde. Det var internettets <span class="quote">«<span class="quote">*killer
+app*</span>»</span>—kanskje i to betydninger av ordet. Det var uten tvil det
+bruksområdet som drev etterspørselen etter båndbredde. Det kan godt endte
+opp med å være bruksområdet som driver igjennom krav om reguleringer som til
+slutt dreper nyskapning pa nettet.
+</p><p>
+Målet med opphavsrett, både generelt og for musikk spesielt, er å skape
+insentiver for å komponere, fremføre og aller viktigst, spre, musikk. Loven
+gjør dette ved å gi en eksklusiv rett til en komponist til å kontrollere
+offentlige fremføringer av sitt verk, og til en utøvende artist til å
+kontrollere kopier av sine fremføringer.
+</p><p>
+Fildelingsnettverk kompliserer denne modellen ved å gjøre det mulig a spre
+innhold uten at utøveren har fått betalt. Men dette er naturligvis ikke alt
+et fildelingsnettverk gjør. Som jeg beskrev i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, så muliggjør de fire
+ulike former for deling:
</p><div class="orderedlist"><ol class="orderedlist" type="A"><li class="listitem"><p>
</p></li><li class="listitem"><p>
-There are also some who are using sharing networks to sample, on the way to
-purchasing CDs.
+Det er også noen som bruker delingsnettverk for å prøvelytte, mens de
+vurderer hva slags CDer de vil kjøpe.
</p></li><li class="listitem"><p>
Det er mange som bruker fildelingsnettverk for å få tilgang til innhold som
ikke er opphavsrettsbeskyttet, eller for å få tilgang som
opphavsrettsinnehaveren åpenbart går god for.
-</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="id3030606"></a><a class="indexterm" name="id3030614"></a><p>
-Any reform of the law needs to keep these different uses in focus. It must
-avoid burdening type D even if it aims to eliminate type A. The eagerness
-with which the law aims to eliminate type A, moreover, should depend upon
-the magnitude of type B. As with VCRs, if the net effect of sharing is
-actually not very harmful, the need for regulation is significantly
-weakened.
-</p><p>
-As I said in chapter <a class="xref" href="#piracy" title="Chapter 5. Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, the actual harm caused by sharing is controversial. For
-the purposes of this chapter, however, I assume the harm is real. I assume,
-in other words, that type A sharing is significantly greater than type B,
-and is the dominant use of sharing networks.
+</p></li></ol></div><a class="indexterm" name="idp6106216"></a><a class="indexterm" name="idp6106752"></a><p>
+Enhver reform av loven må ha disse ulike bruksområdene i fokus. Den må
+unngå å belaste type-D-deling selv om den tar sikte på å fjerne type A.
+Hvor ivrig loven søker å fjerne type-A-deling bør videre være avhengig av
+størrelsen på type-B-deling. Som med videospillere, hvis nettoeffekten av
+deling ikke er spesielt skadelig, så er behovet for regulering betydelig
+svekket.noen reform av loven behov for å holde disse ulike bruksområder i
+fokus. den må unngå bebyrde type d selv om formålet er å eliminere type
+a. den iver etter med som loven sikte på å eliminere type a, videre bør
+avhenger omfanget av typen b. som med videospillere, hvis netto effekt av en
+deling er faktisk ikke svært skadelige, behovet for regulering er betydelig
+svekket.
+</p><p>
+Som jeg sa i kapittel <a class="xref" href="#piracy" title="Kapittel fem: «Piratvirksomhet»">5</a>, er det kontroversielt om delingen forårsaker skade. Men
+i dette kapittelet vil jeg anta at skaden er reell. Jeg antar, med andre
+ord, at type-A-deling er betydelig større enn type-B, og er den dominerende
+bruken av delingsnettverk.
</p><p>
Uansett, det er et avgjørende faktum om den gjeldende teknologiske
omgivelsen som vi må huske på hvis vi skal forstå hvordan loven bør reagere.
</p><p>
-Today, file sharing is addictive. In ten years, it won't be. It is addictive
-today because it is the easiest way to gain access to a broad range of
-content. It won't be the easiest way to get access to a broad range of
-content in ten years. Today, access to the Internet is cumbersome and
-slow—we in the United States are lucky to have broadband service at
-1.5 MBs, and very rarely do we get service at that speed both up and
-down. Although wireless access is growing, most of us still get access
-across wires. Most only gain access through a machine with a keyboard. The
-idea of the always on, always connected Internet is mainly just an idea.
-</p><p>
-
-But it will become a reality, and that means the way we get access to the
-Internet today is a technology in transition. Policy makers should not make
-policy on the basis of technology in transition. They should make policy on
-the basis of where the technology is going. The question should not be, how
-should the law regulate sharing in this world? The question should be, what
-law will we require when the network becomes the network it is clearly
-becoming? That network is one in which every machine with electricity is
-essentially on the Net; where everywhere you are—except maybe the
-desert or the Rockies—you can instantaneously be connected to the
-Internet. Imagine the Internet as ubiquitous as the best cell-phone service,
-where with the flip of a device, you are connected.
-</p><a class="indexterm" name="id3030675"></a><p>
-In that world, it will be extremely easy to connect to services that give
-you access to content on the fly—such as Internet radio, content that
-is streamed to the user when the user demands. Here, then, is the critical
-point: When it is <span class="emphasis"><em>extremely</em></span> easy to connect to services
-that give access to content, it will be <span class="emphasis"><em>easier</em></span> to
-connect to services that give you access to content than it will be to
-download and store content <span class="emphasis"><em>on the many devices you will have for
-playing content</em></span>. It will be easier, in other words, to subscribe
-than it will be to be a database manager, as everyone in the
-download-sharing world of Napster-like technologies essentially is. Content
-services will compete with content sharing, even if the services charge
-money for the content they give access to. Already cell-phone services in
-Japan offer music (for a fee) streamed over cell phones (enhanced with plugs
-for headphones). The Japanese are paying for this content even though
-<span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> content is available in the form of MP3s across the
-Web.<sup>[<a name="id3030730" href="#ftn.id3030730" class="footnote">219</a>]</sup>
-
-</p><p>
-
-This point about the future is meant to suggest a perspective on the
-present: It is emphatically temporary. The <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span> with file
-sharing—to the extent there is a real problem—is a problem that
-will increasingly disappear as it becomes easier to connect to the
-Internet. And thus it is an extraordinary mistake for policy makers today
-to be <span class="quote">«<span class="quote">solving</span>»</span> this problem in light of a technology that will
-be gone tomorrow. The question should not be how to regulate the Internet
-to eliminate file sharing (the Net will evolve that problem away). The
-question instead should be how to assure that artists get paid, during this
-transition between twentieth-century models for doing business and
-twenty-first-century technologies.
-</p><p>
-The answer begins with recognizing that there are different
-<span class="quote">«<span class="quote">problems</span>»</span> here to solve. Let's start with type D
-content—uncopyrighted content or copyrighted content that the artist
-wants shared. The <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span> with this content is to make sure
-that the technology that would enable this kind of sharing is not rendered
-illegal. You can think of it this way: Pay phones are used to deliver ransom
-demands, no doubt. But there are many who need to use pay phones who have
-nothing to do with ransoms. It would be wrong to ban pay phones in order to
-eliminate kidnapping.
-</p><p>
-Type C content raises a different <span class="quote">«<span class="quote">problem.</span>»</span> This is content
-that was, at one time, published and is no longer available. It may be
-unavailable because the artist is no longer valuable enough for the record
-label he signed with to carry his work. Or it may be unavailable because the
-work is forgotten. Either way, the aim of the law should be to facilitate
-the access to this content, ideally in a way that returns something to the
-artist.
-</p><a class="indexterm" name="id3030809"></a><a class="indexterm" name="id3030817"></a><p>
-Again, the model here is the used book store. Once a book goes out of print,
-it may still be available in libraries and used book stores. But libraries
-and used book stores don't pay the copyright owner when someone reads or
-buys an out-of-print book. That makes total sense, of course, since any
-other system would be so burdensome as to eliminate the possibility of used
-book stores' existing. But from the author's perspective, this
-<span class="quote">«<span class="quote">sharing</span>»</span> of his content without his being compensated is less
-than ideal.
-</p><p>
-The model of used book stores suggests that the law could simply deem
-out-of-print music fair game. If the publisher does not make copies of the
-music available for sale, then commercial and noncommercial providers would
-be free, under this rule, to <span class="quote">«<span class="quote">share</span>»</span> that content, even though
-the sharing involved making a copy. The copy here would be incidental to the
-trade; in a context where commercial publishing has ended, trading music
-should be as free as trading books.
-</p><p>
-
-
-
-Alternatively, the law could create a statutory license that would ensure
-that artists get something from the trade of their work. For example, if the
-law set a low statutory rate for the commercial sharing of content that was
-not offered for sale by a commercial publisher, and if that rate were
-automatically transferred to a trust for the benefit of the artist, then
-businesses could develop around the idea of trading this content, and
-artists would benefit from this trade.
-</p><p>
-This system would also create an incentive for publishers to keep works
-available commercially. Works that are available commercially would not be
-subject to this license. Thus, publishers could protect the right to charge
-whatever they want for content if they kept the work commercially
-available. But if they don't keep it available, and instead, the computer
-hard disks of fans around the world keep it alive, then any royalty owed for
-such copying should be much less than the amount owed a commercial
-publisher.
-</p><p>
-The hard case is content of types A and B, and again, this case is hard only
-because the extent of the problem will change over time, as the technologies
-for gaining access to content change. The law's solution should be as
-flexible as the problem is, understanding that we are in the middle of a
-radical transformation in the technology for delivering and accessing
-content.
-</p><p>
-Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig undelig for begge
+I dag blir er fildeling avhengighetsskapende. Om ti år vil det være det.
+Det er avhengighetsskapende i dag på grunn av at det er den enkleste måten å
+få tilgang til et bredt spekter av innhold. Det vil ikke være den enkleste
+måten å få tilgang til et bredt spekter av innhold om ti år. I dag er
+tilgang til internettet knotete og tregt—vi i USA er heldige hvis vi
+har en bredbåndstjeneste med 1,5 MB/s, og svært sjelden får vi tjenesten med
+den hastigheten både opp og ned. Selv om trådløs tilgang vokser, må de
+fleste av oss få tilgang via kabler. De fleste får kun tilgang via en
+maskin med et tastatur. Idéen om å alltid være tilkoblet internett er i
+hovedsak bare en idé.
+</p><p>
+
+Men det vil bli en realitet, og det betyr at måten vi får tilgang til
+internettet på i dag er en teknologi i endring. Beslutningstakere bør ikke
+lage regler basert på teknologi i endring. De bør lage regler basert på
+hvor teknologien er på vei. Spørsmålet bør ikke være om hvordan loven skal
+regulere delingen slik verden er nå. Spørsmålet bør være, hva slags lov vil
+vi trenge når nettverket blir det nettverket helt klart er på vei mot. Det
+nettverket er et hvor enhver maskin som bruker strøm i essensen er på
+nettet. Uansett hvor du er—muligens med unntak av i ørkenen og
+fjerntliggende fjellpartier—kan du umiddelbart bli koblet til
+internettet. Forestill deg internettet så allstedsnærværende som den beste
+mobiltelefontjenesten, hvor du er tilkoblet med et enkelt trykk på en
+bryter.
+</p><a class="indexterm" name="idp6111232"></a><p>
+I den verden vil det være ekstremt enkelt å koble seg til en tjeneste som
+gir deg direkte tilgang til innhold—slik som internett-radio, innhold
+som strømmes til brukeren når brukeren ønsker det. Her er dermed det
+kritiske poenget: Når det er <span class="emphasis"><em>ekstremt</em></span> enkelt å koble
+seg til tjenester som gir tilgang til innhold, sa vil det være
+<span class="emphasis"><em>enklere</em></span> å koble seg til tjenester som gir deg tilgang
+til innhold enn det vil være å laste ned og lagre innhold <span class="emphasis"><em>på de
+mange enhetene som du vil ha for å vise frem innhold</em></span>. Det vil
+med andre ord være enklere å abonnere enn det vil være å være
+databaseadministrator, hvilket enhver er i en <span class="quote">«<span class="quote">last ned og
+del</span>»</span>-verden som Napster-lignende teknologier i essensen er.
+Innholdstjenester vil konkurrere med innholdsdeling, selv om tjenestene
+krever penger for innholdet de gir tilgang til. Allerede tilbyr
+mobiltelefontjenester i Japan musikk (mot et gebyr) strømmet via
+mobiltelefoner (forbedret med plugger for øretelefoner). Japanerne betaler
+for dette innholdet selv om <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> innhold er tilgjengelig i
+form av MP3er via nettet.<sup>[<a name="idp6117960" href="#ftn.idp6117960" class="footnote">219</a>]</sup>
+
+</p><p>
+
+Dette poenget om fremtiden er med å foreslå et perspektiv om nåtiden: Det er
+ettertrykkelig midlertidig. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med fildeling—i
+den grad det er et reelt problem—er et problem som mer og mer vil
+forsvinne etter hvert som det blir enklere å koble seg på internettet. Og
+dermed er det en stor feil for beslutningstakere i dag å <span class="quote">«<span class="quote">løse</span>»</span>
+dette problem basert på en teknologi som vil være borte i morgen.
+Spørsmålet bør ikke være hvordan regulere internettet for å fjerne fildeling
+(nettet vil utvikle seg slik at det problemet blir borte). Spørsmålet bør i
+stedet være hvordan en sikrer at kunstnere får betalt, gjennom denne
+overgangen fra forretningsmodellene i det tjuende århundre og til
+teknologiene i det tjueførste århundre.
+</p><p>
+Svaret begynner med å erkjenne at det er ulike <span class="quote">«<span class="quote">problemer</span>»</span> å
+løse her. La oss starte med type-D-innhold—ikke opphavsrettsbeskyttet
+innhold eller opphavsrettsbeskyttet innhold som kunstneren ønsker å få
+delt. <span class="quote">«<span class="quote">Problemet</span>»</span> med dette innholdet er å sikre at teknologien
+som muliggjør denne type deling ikke blir gjort ulovlig. Tenk på det slik:
+telefonbokser kan uten tvil brukes til å levere krav om løsepenger. Men det
+er mange som trenger å bruke telefonbokser som ikke har noe med løsepenger å
+gjøre. Det ville være galt å forby telefonbokser for å eliminere
+kidnapping.
+</p><p>
+Type-C-innhold reiser et annet <span class="quote">«<span class="quote">problem</span>»</span>. Dette er innhold som
+var publisert, en gang i tiden, og ikke lenger er tilgjengelig. Det kan
+være utilgjengelig fordi kunstneren ikke lenger er verdifull nok for
+plateselskapet han har signert med til at de vil formidle hans verker.
+Eller det kan være utilgjengelig fordi verket er glemt. Uansett bør målet
+til loven være å muliggjøre tilgang til dette innholdet, ideelt sett på en
+måte som gir noe tilbake til kunstneren.
+</p><a class="indexterm" name="idp6124208"></a><a class="indexterm" name="idp6124752"></a><p>
+Igjen, her er modellen bruktbokhandelen. Etter at en bok er utsolgt fra
+forlaget, så kan den fortsatt være tilgjengelig fra biblioteker og
+bruktbokhandler. Men biblioteker og bruktbokhandler betaler ikke
+opphavsrettseieren når noen leser eller kjøper en bok som er utsolgt fra
+forlaget. Dette gir absolutt mening, selvfølgelig, siden ethvert annet
+system ville være så tungvindt at det ville gjøre det umulig for
+bruktbokhandler å eksistere. Men fra forfatterens synsvinkel er denne
+<span class="quote">«<span class="quote">delingen</span>»</span> av hans innhold uten at han får kompensasjon ikke
+helt ideell.
+</p><p>
+Modellen for bruktbokhandler antyder at loven ganske enkelt kan anse
+utsolgt-fra-forlaget-musikk for fritt vilt. Hvis utgiveren ikke gjør
+utgaver av musikken tilgjengelig for salg, så ville kommersielle og
+ikke-kommersielle tilbydere stå fritt, under denne regelen, til å
+<span class="quote">«<span class="quote">dele</span>»</span> det innholdet, selv om delingen involverte å lage en
+kopi. Kopien her ville være teknisk detalj for å for gjennomføre handelen.
+I en sammenheng der kommersiell publisering er avsluttet, så burde friheten
+til å handle med musikk være lik den som gjelder for bøker.
+</p><p>
+
+
+
+Alternativt kan loven opprette en lovbestemt lisens som ville sørge for at
+kunstnere får noe fra handelen med deres verk. For eksempel, hvis loven
+satte en lav lovbestemt sats for kommersiell deling av innhold som ikke ble
+tilbudt for salg fra en kommersiell utgiver, og hvis denne raten automatisk
+ble overført til en tiltrodd tredjepart til fordel for kunstneren, så kunne
+selskaper utvikle seg rundt idéen om handel med dette innholdet mens
+kunstneren ville ha fordel av denne handelen.
+</p><p>
+Dette systemet ville også skape et insentiv for utgivere å la verk forbli
+kommersielt tilgjengelig. Verk som er kommersielt tilgjengelig ville ikke
+bli underlagt denne lisensen. Dermed kan utgiverne beskytte retten til å ta
+betalt hvilket som helst beløp for innhold hvis de holdt det kommersielt
+tilgjengelig. Men hvis de ikke holdt det tilgjengelig, og i stedet var det
+harddiskene til tilhengere rundt om kring i verden som holdt det i live, da
+burde enhver lisensbetaling for slik kopiering være mye mindre enn det en
+vanligvis ville skylle en kommersiell utgiver.
+</p><p>
+De vanskelige tilfellene er innhold av type A og B. Og igjen, disse
+tilfellene er kun vanskelig fordi utstrekningen av problemet vil endre seg
+over tid, etter hvert som teknologier for å få tilgang til innhold endrer
+seg. Lovens løsning bør derfor være like fleksibelt som problemet er, og
+forstå at vi er midt i en radikal endring i teknologi for levering og
+tilgang til innhold.
+</p><p>
+Så her er en løsning som i første omgang kan virke veldig underlig for begge
sider i denne krigen, men som jeg tror vil gi mer mening når en får tenkt
seg om.
</p><p>
-Stripped of the rhetoric about the sanctity of property, the basic claim of
-the content industry is this: A new technology (the Internet) has harmed a
-set of rights that secure copyright. If those rights are to be protected,
-then the content industry should be compensated for that harm. Just as the
-technology of tobacco harmed the health of millions of Americans, or the
-technology of asbestos caused grave illness to thousands of miners, so, too,
-has the technology of digital networks harmed the interests of the content
-industry.
+Når retorikken om ukrenkeligheten til eiendom er fjernet, er de
+grunnleggende påstanden til innholdsindustrien denne: En ny teknologi
+(internettet) har skadet et sett med rettigheter som sikrer opphavsretten.
+Hvis disse rettighetene skal bli beskyttet, så bør innholdsindustrien
+kompenseres for denne skaden. På samme måte som tobakksteknologien skadet
+helsen til millioner av amerikanere, eller aspestteknologien forårsaket
+alvorlig sykdom hos tusenvis av gruvearbeidere, så har den digitale
+nettverksteknologien skadet interessene til innholdsindustrien.
</p><p>
det foreslår en rimelig respons: I stedet for å forsøke å ødelegge internett
eller p2p-teknologien som i dag skader innholdsleverandører på internett, så
bør vi finne en relativt enkel måte å kompensere de som blir skadelidende.
-</p><p>
-The idea would be a modification of a proposal that has been floated by
-Harvard law professor William Fisher.<sup>[<a name="id3030935" href="#ftn.id3030935" class="footnote">220</a>]</sup>
-Fisher suggests a very clever way around the current impasse of the
-Internet. Under his plan, all content capable of digital transmission would
-(1) be marked with a digital watermark (don't worry about how easy it is to
-evade these marks; as you'll see, there's no incentive to evade them). Once
-the content is marked, then entrepreneurs would develop (2) systems to
-monitor how many items of each content were distributed. On the basis of
-those numbers, then (3) artists would be compensated. The compensation would
-be paid for by (4) an appropriate tax.
-</p><a class="indexterm" name="id3031132"></a><p>
-Fisher's proposal is careful and comprehensive. It raises a million
-questions, most of which he answers well in his upcoming book,
-<em class="citetitle">Promises to Keep</em>. The modification that I would make
-is relatively simple: Fisher imagines his proposal replacing the existing
-copyright system. I imagine it complementing the existing system. The aim
-of the proposal would be to facilitate compensation to the extent that harm
-could be shown. This compensation would be temporary, aimed at facilitating
-a transition between regimes. And it would require renewal after a period of
-years. If it continues to make sense to facilitate free exchange of content,
-supported through a taxation system, then it can be continued. If this form
-of protection is no longer necessary, then the system could lapse into the
-old system of controlling access.
-</p><a class="indexterm" name="id3031160"></a><p>
-
-Fisher would balk at the idea of allowing the system to lapse. His aim is
-not just to ensure that artists are paid, but also to ensure that the system
-supports the widest range of <span class="quote">«<span class="quote">semiotic democracy</span>»</span> possible. But
-the aims of semiotic democracy would be satisfied if the other changes I
-described were accomplished—in particular, the limits on derivative
-uses. A system that simply charges for access would not greatly burden
-semiotic democracy if there were few limitations on what one was allowed to
-do with the content itself.
-</p><a class="indexterm" name="id3031181"></a><a class="indexterm" name="id3031195"></a><a class="indexterm" name="id3031202"></a><a class="indexterm" name="id3031208"></a><p>
-No doubt it would be difficult to calculate the proper measure of
-<span class="quote">«<span class="quote">harm</span>»</span> to an industry. But the difficulty of making that
-calculation would be outweighed by the benefit of facilitating
-innovation. This background system to compensate would also not need to
-interfere with innovative proposals such as Apple's MusicStore. As experts
-predicted when Apple launched the MusicStore, it could beat
-<span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> by being easier than free is. This has proven correct:
-Apple has sold millions of songs at even the very high price of 99 cents a
-song. (At 99 cents, the cost is the equivalent of a per-song CD price,
-though the labels have none of the costs of a CD to pay.) Apple's move was
-countered by Real Networks, offering music at just 79 cents a song. And no
-doubt there will be a great deal of competition to offer and sell music
-on-line.
-</p><a class="indexterm" name="id3031242"></a><a class="indexterm" name="id3031249"></a><a class="indexterm" name="id3031258"></a><a class="indexterm" name="id3031265"></a><a class="indexterm" name="id3031275"></a><p>
-This competition has already occurred against the background of
-<span class="quote">«<span class="quote">free</span>»</span> music from p2p systems. As the sellers of cable
-television have known for thirty years, and the sellers of bottled water for
-much more than that, there is nothing impossible at all about
-<span class="quote">«<span class="quote">competing with free.</span>»</span> Indeed, if anything, the competition
-spurs the competitors to offer new and better products. This is precisely
-what the competitive market was to be about. Thus in Singapore, though
-piracy is rampant, movie theaters are often luxurious—with
-<span class="quote">«<span class="quote">first class</span>»</span> seats, and meals served while you watch a
-movie—as they struggle and succeed in finding ways to compete with
-<span class="quote">«<span class="quote">free.</span>»</span>
+</p><a class="indexterm" name="idxpromisestokeepfisher"></a><p>
+Idéen er basert på et forslag lansert av jusprofessor William Fisher ved
+Harvard.<sup>[<a name="idp6134552" href="#ftn.idp6134552" class="footnote">220</a>]</sup> Fisher foreslår en veldig lur
+måte rundt den pågående stillingskrigen på internettet. I følge hans plan
+ville alt innhold som kan sendes digitalt (1) være markert med et digitalt
+vannmerke (ikke bekymre deg over hvor enkelt det ville være å unngå disse
+merkene, som du vil se er det ikke noe insentiv for å unngå dem). Når
+innholdet er merket, så ville entreprenører utvikle (2) systemer for å
+registrere hvor mange enheter av hvert innhold som ble distribuert. På
+grunnlag av disse tallene ville så (3) kunstnerne bli
+kompensert. Kompensasjonen kunne bli finansiert med (4) en passende skatt.
+</p><p>
+Forslaget til Fisher er grundig og omfattende. Det reiser en million
+spørsmål, de fleste av dem godt besvart i hans kommende bok,
+<em class="citetitle">Promises to Keep</em>. Endringene jeg vil gjøre er
+relativt enkle: Fisher ser for seg at hans forslag erstatter det
+eksisterende opphavsrettssystemet. Jeg ser for meg at det vil utfylle det
+eksisterende systemet. Målet med forslaget vil være å gjøre det enklere å
+gi kompensasjon i den grad skade kan påvises. Denne kompensasjonen ville
+være midlertidig, med målsetning om å gjøre overgangen lettere mellom to
+regimer. Og det ville kreve fornying etter en periode pa noen år. Hvis det
+fortsatt gir mening å forenkle gratis utveksling av innhold gjennom et
+skattesystem, så kan det videreføres. Hvis denne form for beskyttelse ikke
+lenger er nødvendig, så kan systemet foldes inn i det gamle systemet for å
+kontrollere tilgang.
+</p><a class="indexterm" name="idp6148736"></a><a class="indexterm" name="idp6149456"></a><p>
+
+Fisher ville steile over idéen om å tillate systemet til å foldes vekk.
+Hans mål er ikke bare å sikre at kunstnerne blir betalt, men også å sikre at
+systemet støtter den videste rekken av <span class="quote">«<span class="quote">*semiotic democracy*</span>»</span>
+som mulig. Men målet om *semiotic democracy* kan oppfylles hvis de andre
+endringer jeg beskriver kommer på plass—spesielt begrensninger på
+avledet bruk. Et system som ganske enkelt tar imot betaling for tilgang vil
+ikke belaste *semiotic democracy* veldig hvis det var få begrensninger på
+hva en får lov til å gjøre med selve innholdet.
+</p><a class="indexterm" name="idp6150944"></a><a class="indexterm" name="idp6152168"></a><a class="indexterm" name="idp6152520"></a><a class="indexterm" name="idp6152936"></a><p>
+Uten tvil vil det være vanskelig å måle nøyaktig <span class="quote">«<span class="quote">skaden</span>»</span> på en
+industri. Men vanskeligheten i å beregne dette vil veies opp av fordelen
+ved å tilrettelegge for nyskapning. Dette bakgrunnssystemet for å kompensere
+ville heller ikke trenge å forstyrre nyskapende forslag som Apples
+MusicStore. Som eksperter forutså da Apple lanserte sin MusicStore, så kan
+den slå <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> ved å være enklere enn det gratis er. Dette
+har vist seg å være riktig: Apple har solgt millioner av sanger til selv den
+veldig høye prisen 99 cent pr. sang (til 99 cent er kostnaden tilsvarende
+prisen pr. sang på CD, selv om plateselskapene ikke må betale noen av
+kostnadene knyttet til Cd-produksjon). Apples lansering ble møtt av Real
+Networks, som tilbød musikk til kun 79 cent pr. sang. Og uten tvil vil det
+bli mye konkurranse rundt å tilby og å selge musikk på nettet.
+</p><a class="indexterm" name="idp6155464"></a><a class="indexterm" name="idp6155872"></a><a class="indexterm" name="idp6156440"></a><a class="indexterm" name="idp6156872"></a><a class="indexterm" name="idp6157432"></a><p>
+Denne konkurransen er allerede på plass mot bakgrunnen med
+<span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span> musikk fra p2p-systemer. Slik selgerne av kabel-TV
+har visst i tredve år, og de som selger vann på plaske enda lengre, så er
+det slett ikke umulig over det å <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med gratis</span>»</span>.
+Faktisk til konkurransen om ikke annet inspirere til å tilby nye og bedre
+produkter. Det er nøyaktig det et konkurransedyktig marked skulle handle
+om. Dermed har en i Singapore, hvor piratkopiering er utbredt, ofte
+luksuriøse kinosaler—med <span class="quote">«<span class="quote">førsteklasses</span>»</span> seter, og
+måltider servert mens du ser på en film—mens de kjemper og lykkes i å
+finne en måte a konkurrere med <span class="quote">«<span class="quote">gratis</span>»</span>.
</p><p>
Dette konkurranseregimet, med en sikringsmekanisme for å sikre at kunstnere
ikke taper, ville bidra mye til nyskapning innen levering av
ødelegge internettet. Var fokus inntil vi er der bør være hvordan sikre at
artister får betalt, mens vi beskytter rommet for nyskapning og kreativitet
som internettet er.
-</p></div><div class="section" title="16.2.5.
5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
+</p></div><div class="section" title="16.2.5.
5. Spark en masse advokater"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="firelawyers"></a>16.2.5. 5. Spark en masse advokater</h3></div></div></div><p>
Jeg er en advokat. Jeg lever av å utdanne advokater. Jeg tror på loven. Jeg
-tror på opphavsrettsloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
+tror på åndsverksloven. Jeg har faktisk viet livet til å jobbe med loven,
ikke fordi det er mye penger å tjene, men fordi det innebærer idealer som
jeg elsker å leve opp til.
</p><p>
en verden der rike klienter har sterke synspunkter vil uviljen hos vår
yrkesgruppe til å stille spørsmål med eller protestere mot dette sterke
synet ødelegge loven.
-</p><a class="indexterm" name="id
3031494"></a><a class="indexterm" name="id3031500"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6170960"></a><a class="indexterm" name="idp6171360"></a><p>
Indisiene for slik bøyning er overbevisene. Jeg er angrepet som en
<span class="quote">«<span class="quote">radikal</span>»</span> av mange innenfor yrket, og likevel er meningene jeg
argumenterer for nøyaktig de meningene til mange av de mest moderate og
for eksempel at vår utfordring til lovforslaget om å utvide opphavsrettens
vernetid var galskap. Mens bare tredve år siden mente den dominerende
foreleser og utøver i opphavsrettsfeltet, Melville Nimmer, at den var
-åpenbar.<sup>[<a name="id3031531" href="#ftn.id3031531" class="footnote">221</a>]</sup>
+åpenbar.<sup>[<a name="idp6173248" href="#ftn.idp6173248" class="footnote">221</a>]</sup>
</p><p>
Min kritikk av rollen som advokater har spilt i denne debatten handler
Økonomer er forventet å være gode til å forstå utgifter og inntekter. Men
som oftest antar økonomene uten peiling på hvordan det juridiske systemet
egentlig fungerer, at transaksjonskostnaden i det juridiske systemet er
-lav.<sup>[<a name="id3031570" href="#ftn.id3031570" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
+lav.<sup>[<a name="idp6175568" href="#ftn.idp6175568" class="footnote">222</a>]</sup> De ser et system som har
eksistert i hundrevis av år, og de antar at det fungerer slik grunnskolens
samfunnsfagsundervisning lærte dem at det fungerer.
</p><p>
Men inntil en slik reform er gjennomført, bør vi som samfunn holde lover
unna områder der vi vet den bare vil skade. Og det er nettopp det loven
altfor ofte vil gjøre hvis for mye av vår kultur er lovregulert.
-</p><a class="indexterm" name="id
3031671"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6181640"></a><p>
Tenk på de fantastiske tingene ditt barn kan gjøre eller lage med digital
teknologi—filmen, musikken, web-siden, bloggen. Eller tenk på de
fantastiske tingene ditt fellesskap kunne få til med digital
Vi burde spørre: <span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor?</span>»</span>. Vis meg hvorfor din regulering av
kultur er nødvendig og vis meg hvordan reguleringen bidrar positivt. Før du
kan vise meg begge, holde advokatene din unna.
-</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3028950" href="#id3028950" class="para">210</a>] </sup>
+</p></div></div><div class="footnotes"><br><hr width="100" align="left"><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp5961744" href="#idp5961744" class="para">210</a>] </sup>
-See, for example, Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
-Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get),</span>»</span>
+Se for eksempel Marc Rotenberg, <span class="quote">«<span class="quote">Fair Information Practices and the
+Architecture of Privacy (What Larry Doesn't Get)</span>»</span>,
<em class="citetitle">Stanford Technology Law Review</em> 1 (2001):
-par. 6–18, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (describing examples in
-which technology defines privacy policy). See also Jeffrey Rosen,
+par. 6–18, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a> (beskriver eksempler
+der teknologi definerer personvernregler). Se også Jeffrey Rosen,
<em class="citetitle">The Naked Crowd: Reclaiming Security and Freedom in an Anxious
-Age</em> (New York: Random House, 2004) (mapping tradeoffs between
-technology and privacy).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3029569" href="#id3029569" class="para">211</a>] </sup>
+Age</em> (New York: Random House, 2004) (kartlegger avveininger
+mellom teknologi og personvern).</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6025408" href="#idp6025408" class="para">211</a>] </sup>
<em class="citetitle">Willful Infringement: A Report from the Front Lines of the Real
-Culture Wars</em> (2003), produced by Jed Horovitz, directed by Greg
-
Hittelman, a Fiat Lucre production, available at <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3029771" href="#id3029771" class="para">212</a>] </sup>
+Culture Wars</em> (2003), produsert av Jed Horovitz, regissert av
+
Greg Hittelman, en produksjon av Fiat Lucre, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #72</a>.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6040840" href="#idp6040840" class="para">212</a>] </sup>
-The proposal I am advancing here would apply to American works only.
-Obviously, I believe it would be beneficial for the same idea to be adopted
-by other countries as well.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3029907" href="#id3029907" class="para">213</a>] </sup>
+Forslaget jeg fremmmer her ville kun gjelde for amerikanske verk. Jeg tror
+naturligvis at det ville være en fordel om samme ide ble adoptert også av
+andre land.</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6055200" href="#idp6055200" class="para">213</a>] </sup>
-There would be a complication with derivative works that I have not solved
-here. In my view, the law of derivatives creates a more complicated system
-than is justified by the marginal incentive it creates.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3030049" href="#id3030049" class="para">214</a>] </sup>
+En kompliserende faktor er avledede verker, og den har jeg ikke løst her.
+Etter mitt syn skaper loven rundt avledede verker et mer komplisert system
+enn det som kan rettferdiggjøres ut fra de marginale insentivene dette gir.
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6065384" href="#idp6065384" class="para">214</a>] </sup>
<span class="quote">«<span class="quote">A Radical Rethink</span>»</span>, <em class="citetitle">Economist</em>, 366:8308
(25. januar 2003): 15, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #74</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3030178" href="#id3030178" class="para">215</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6073976" href="#idp6073976" class="para">215</a>] </sup>
Department of Veterans Affairs, Veteran's Application for Compensation
and/or Pension, VA Form 21-526 (OMB Approved No. 2900-0001), tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #75</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3030337" href="#id3030337" class="para">216</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6085664" href="#idp6085664" class="para">216</a>] </sup>
Benjamin Kaplan, <em class="citetitle">An Unhurried View of Copyright</em> (New
York: Columbia University Press, 1967), 32.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3030362" href="#id3030362" class="para">217</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6087576" href="#idp6087576" class="para">217</a>] </sup>
Ibid., 56.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3030449" href="#id3030449" class="para">218</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6094320" href="#idp6094320" class="para">218</a>] </sup>
Paul Goldstein, <em class="citetitle">Copyright's Highway: From Gutenberg to the
Celestial Jukebox</em> (Stanford: Stanford University Press, 2003),
-187–216. <a class="indexterm" name="id3028966"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3030730" href="#id3030730" class="para">219</a>] </sup>
+187–216. <a class="indexterm" name="idp5962664"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6117960" href="#idp6117960" class="para">219</a>] </sup>
For eksempel, se, <span class="quote">«<span class="quote">Music Media Watch</span>»</span>, The J@pan
Inc. Newsletter, 3 April 2002, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #76</a>.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3030935" href="#id3030935" class="para">220</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6134552" href="#idp6134552" class="para">220</a>] </sup>
<a class="indexterm" name="idxartistspayments3"></a> William Fisher, <em class="citetitle">Digital
Music: Problems and Possibilities</em> (sist revidert: 10. oktober
and the Future of Entertainment</em> (kommer) (Stanford: Stanford
University Press, 2004), kap. 6, tilgjengelig fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #78</a>. Professor Netanel har
foreslått en relatert idé som ville gjøre at opphavsretten ikke gjelder
-ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompenasjon til kunstnere for
+ikke-kommersiell deling fra og ville etablere kompensasjon til kunstnere for
å balansere eventuelle tap. Se Neil Weinstock Netanel, <span class="quote">«<span class="quote">Impose a
Noncommercial Use Levy to Allow Free P2P File Sharing</span>»</span>, tilgjengelig
fra <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #79</a>. For andre
motsetning til Fishers forslag, ville Stallmanns forslag ikke betale
kunstnere proposjonalt, selv om mer populære artister ville få mer betalt
enn mindre populære. Slik det er typisk med Stallman, la han fram sitt
-forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="id3031088"></a> <a class="indexterm" name="id3031095"></a>
-<a class="indexterm" name="id3031102"></a>
-<a class="indexterm" name="id3031110"></a>
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3031531" href="#id3031531" class="para">221</a>] </sup>
+forslag omtrent ti år før dagens debatt. Se <a class="ulink" href="http://free-culture.cc/notes/" target="_top">link #85</a>. <a class="indexterm" name="idp6143824"></a> <a class="indexterm" name="idp6144240"></a>
+<a class="indexterm" name="idp6144664"></a>
+<a class="indexterm" name="idp6145088"></a>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6173248" href="#idp6173248" class="para">221</a>] </sup>
Lawrence Lessig, <span class="quote">«<span class="quote">Copyright's First Amendment</span>»</span> (Melville
B. Nimmer Memorial Lecture), <em class="citetitle">UCLA law Review</em> 48
(2001): 1057, 1069–70.
-</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.id3031570" href="#id3031570" class="para">222</a>] </sup>
+</p></div><div class="footnote"><p><sup>[<a id="ftn.idp6175568" href="#idp6175568" class="para">222</a>] </sup>
Et godt eksempel er arbeidet til professor Stan Liebowitz. Liebowitz bør få
ros for sin nøye gjennomgang av data om opphavsrettsbrudd, som fikk ham til
å stille spørsmål med sin egen uttalte posisjon—to ganger. I starten
-predicated han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade. Han
+forutsa han at nedlasting ville påføre industrien vesentlig skade. Han
endret så sitt syn etter i lys av dataene, og han har siden endret sitt syn
på nytt. Sammenlign Stan J. Liebowitz, <em class="citetitle">Rethinking the Network
Economy: The True Forces That Drive the Digital Marketplace</em> (New
Liebowitz er ekstremt verdifull i sin estimering av effekten av
fildelingsteknologi. Etter mitt syn underestimerer han forøvrig kostnaden
til det juridiske system. Se, for eksempel,
-<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="id3031546"></a>
-</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Chapter 17. Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Chapter 17. Notater</h2></div></div></div><p>
+<em class="citetitle">Rethinking</em>, 174–76. <a class="indexterm" name="idp6174160"></a>
+</p></div></div></div><div class="chapter" title="
Notater"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-notes"></a>Notater</h2></div></div></div><p>
I denne teksten er det referanser til lenker på verdensveven. Og som alle
som har forsøkt å bruke nettet vet, så vil disse lenkene være svært
ustabile. Jeg har forsøkt å motvirke denne ustabiliteten ved å omdirigere
den originale lenken fortsatt er i live, så vil du bli omdirigert til den
lenken. Hvis den originale lenken har forsvunnet, så vil du bli omdirigert
til en passende referanse til materialet.
-</p></div><div class="chapter" title="
Chapter 18. Takk til"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Chapter 18. Takk til</h2></div></div></div><p>
+</p></div><div class="chapter" title="
Takk til"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="c-acknowledgments"></a>Takk til</h2></div></div></div><p>
Denne boken er produktet av en lang og så langt mislykket kamp som begynte
da jeg leste om Eric Eldreds krig for å sørge for at bøker forble
frie. Eldreds innsats bidro til å lansere en bevegelse, fri
kultur-bevegelsen, og denne boken er tilegnet ham.
-</p><a class="indexterm" name="id
3031823"></a><p>
+</p><a class="indexterm" name="id
p6190776"></a><p>
Jeg fikk veiledning på ulike steder fra venner og akademikere, inkludert
Glenn Brown, Peter DiCola, Jennifer Mnookin, Richard Posner, Mark Rose og
Kathleen Sullivan. Og jeg fikk korreksjoner og veiledning fra mange
på at det ville være endeløs lykke utenfor disse kampene, og som alltid har
hatt rett. Denne trege eleven er som alltid takknemlig for hennes
evigvarende tålmodighet og kjærlighet.
-</p></div><div class="index" title="
Index"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="id3031955"></a>Index</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symbols</h3><dl><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Africa, medications for HIV patients in, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>alcohol prohibition, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Alice's Adventures in Wonderland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>public projects in, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral drugs, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(see also Internett-arkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>publicity rights on images of, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospective compilations on, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#id3001909">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlin Act (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bitiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>Engelsk opphavsrettslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>out of print, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>selge på nytt, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>bot-er, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>browsing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preference data on, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>CodePink Women in Peace, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>cookies, Internet, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>copyleft licenses, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#id3001909">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Duck and Cover film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-mail, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt></dl></dd><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>ephemeral films, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>arkiv av, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luxury theatres vs. video piracy in, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#id3001909">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>free software/open-source software (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt> permission culture vs., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hacks, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handguns, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>history, records of, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS therapies, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#id3001909">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id3001909">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internett-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#id3001909">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>jury system, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Laurel and Hardy Films, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legal realist movement, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>libraries</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjon for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>Library of Congress, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#id3001909">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#id3001909">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Marx Brothers, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>competitive strategies of, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>government case against, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>international software piracy of, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Windows operating system of, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO meeting opposed by, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Nashville Songwriters Association, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>newspapers</dt><dd><dl><dt>arkiver av, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>næringsmiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>permission culture</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Public Library of Science), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>rap music, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#id3001909">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (see Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>September 11, 2001, terrorist attacks of, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Sprint (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998)</dt><dd><dl><dt>Supreme Court challenge of, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Monopolies (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Television Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>cable vs. broadcast, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk opphavsrettslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>United Kingdom</dt><dd><dl><dt>public creative archive in, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> on creative property rights, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Constraining Innovators</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>White House press releases, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Constraining Creators</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#id3001909">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div></div></body></html>
+</p></div><div class="index" title="
Register"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="idp6198736"></a>Register</h2></div></div></div><div class="index"><div class="indexdiv"><h3>Symboler</h3><dl><dt>11. september 2001, terrorangrep den, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>60 Minutes, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>A</h3><dl><dt>ABC, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Adobe eBook Reader, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Afrika, medisinering for HIV-pasienter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Agee, Michael, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Aibo robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>AIDS-medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>akademiske tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Akerlof, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Alben, Alex, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>alcohol prohibition, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Alice i Eventyrland (Carroll), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>All in the Family, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>allemannseie (public domain)</dt><dd><dl><dt>balance of U.S. content in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>bibliotek av verker avledet fra, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>definert, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>ebok-begrensninger på, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>lisens-systemet for å gjenoppbygging av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>offentlige prosjekter i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>tilgangsavgifter for materiale i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tradisjonell frist for konvertering til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Allen, Paul, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Amazon, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>American Association of Law Libraries, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>American Graphophone Company, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Americans with Disabilities Act (1990), <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Andromeda, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>åndsverkslov</dt><dd><dl><dt>as ex post regulation modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>copies as core issue of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Engelsk, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>European, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>felony punishment for infringement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>historie for Amerikansk, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>innovative freedom balanced with fair compensation in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Japansk, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>kreativitet hindret av, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>nyskapning hemmet av, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om musikkinnspillinger, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på gjenpublisering vs. endring av opprinnelig verk, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>registration requirement of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>rimelig bruk og, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>som beskyttelse for skapere, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>technology as automatic enforcer of, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>term extensions in, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></dd><dt>Anello, Douglas, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>animasjonsfilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>antiretroviral medisin, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Apple Corporation, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>archive.org, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dd><dl><dt>(se også Internettarkivet)</dt></dl></dd><dt>Aristoteles, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>arkitektur, begrensninger med opphav i, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>arkiver, digitale, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Armstrong, Edwin Howard, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Arrow, Kenneth, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>artister</dt><dd><dl><dt>musikkindustriens betaling til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>publicity rights on images of, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>retrospective compilations on, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></dd><dt>ASCAP, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Asia, kommersiell piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>AT&T, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>automatiske piano, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>aviser</dt><dd><dl><dt>arkiver over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></dd><dt>avledede verker</dt><dd><dl><dt>fair use vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>historical shift in copyright coverage of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>piratvirksomhet vs., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>technological developments and, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Ayer, Don, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>B</h3><dl><dt>Bacon, Francis, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Barish, Stephanie, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Barlow, Joel, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Barnes & Noble, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Barry, Hank, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>BBC, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Beatles, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Beckett, Thomas, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bell, Alexander Graham, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Berlinvedtaket (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Berman, Howard L., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Bern-konvensjonen (1908), <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Bernstein, Leonard, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>beskyttelse av kunstnere vs. forretningsinteresser, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Betamax, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>biblioteker</dt><dd><dl><dt>arkiveringsfunksjonen til, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>av allemannseid litteratur, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>personvernrettigheter i bruk av, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>tidsskrifter i, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>bilder, eierskap til, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>biler, MP3-lydsystem i, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>biomedisinsk forskning, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Black, Jane, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>blogger (Web-logger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>BMG, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>BMW, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Boies, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>bøker</dt><dd><dl><dt>bruktsalg av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Engelsk åndsverkslov utviklet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>gratis online-utgivelser av, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>totalt antall, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tre typer bruk av, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>utsolgt fra forlaget, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>bokselgere, Engelske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Boland, Lois, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Bolling, Ruben, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Mary, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bono, Sonny, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Boswell, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>boter, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Boyle, James, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Braithwaite, John, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Branagh, Kenneth, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Brandeis, Louis D., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Brasil, fri kultur i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Breyer, Stephen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brezhnev, Leonid, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Britiske parlamentet, det, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Bromberg, Dan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Brown, John Seely, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>browsing, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Buchanan, James, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Bunyan, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Burdick, Quentin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Bush, George W., <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>C</h3><dl><dt>Camp Chaos, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CARP (Copyright Arbitration Royalty Panel), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Carson, Rachel, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Casablanca, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Causby, Thomas Lee, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Causby, Tinie, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#harms">Kapittel tolv: Skader</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>CBS, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>CD-ROMer, filmklipp brukt i, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a>, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>CDer</dt><dd><dl><dt>mix technology and, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>opphavsrettsmerking av, <a class="indexterm" href="#marking">Merking</a></dt><dt>preferanse data på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>priser på, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>salgsnivå for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>utenlands piratvirksomhet mot, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt></dl></dd><dt>Christensen, Clayton M., <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Clark, Kim B., <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>CNN, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Coase, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>CodePink Women in Peace, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Coe, Brian, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Comcast, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Commerce, U.S. Department of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Commons, John R., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>composer's rights vs. producers' rights in, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Conger, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Conrad, Paul, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Conyers, John, Jr., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>copyleft-lisenser, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Copyright Act (1790), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>corporations</dt><dd><dl><dt>copyright terms for, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>i farmasøytisk industri, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Country of the Blind, The (Wells), <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>coverlåter, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Creative Commons, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Crichton, Michael, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Crosskey, William W., <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>D</h3><dl><dt>Daguerre, Louis, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Daley, Elizabeth, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Data General, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>dataspill, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Day After Trinity, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>DDT, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Dean, Howard, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>demokrati</dt><dd><dl><dt>i teknologier for å uttrykke seg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon i, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>Digital Copyright (Litman), <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>digitale kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Diller, Barry, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Disney, Inc., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Disney, Walt, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Donaldson mot beckett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Donaldson, Alexander, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Douglas, William O., <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>doujinshi-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Drahos, Peter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Dreyfuss, Rochelle, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Drucker, Peter, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Dryden, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Dukk og skjul deg-film, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Dylan, Bob, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>E</h3><dl><dt>e-books, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Eagle Forum, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Eastman, George, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Edison, Thomas, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>eiendomsrettigheter</dt><dd><dl><dt>føydalsystem for, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>intangibility of, <a class="indexterm" href="#idp4353368">«Eiendom»</a></dt><dt>lufttrafikk mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt></dl></dd><dt>Eldred, Eric, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Elektronisk forpost-stiftelsen (EFF), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Else, Jon, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>EMI, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>England, åndsverkslov utviklet i, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>enkeltnukleotidforskjeller (SNPs), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>environmentalism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>epost, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Errors and Omissions insurance, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Erskine, Andrew, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>F</h3><dl><dt>Fallows, James, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Fanning, Shawn, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>fantasifoster/chimera, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>Faraday, Michael, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>farmasøytiske patenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>FCC</dt><dd><dl><dt>om FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>filmer</dt><dd><dl><dt>animerte, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>arkiv for, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>multiple copyrights associated with, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>rimelig bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt></dl></dd><dt>filmindustri</dt><dd><dl><dt>luksuskinoer mot video-piratvirksomhet i, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>trailer advertisements of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>first-sale doctrine, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Fisher, William, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Florida, Richard, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>flyktige filmer, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>FM-radio, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Forbes, Steve, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>formaliteter, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Første grunnlovstillegg, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>fotografering, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Fourneaux, Henri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Fox (filmselskap), <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Fox, William, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>føydalsystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Free for All (Wayner), <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>fri kultur</dt><dd><dl><dt>avledede verker basert på, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>English legal establishment of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>four modalities of constraint on, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>restoration efforts on previous aspects of, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt> tillatelseskultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>fri programvare/åpen kildekode-programvare (FS/OSS), <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>frie marked, teknologiske endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Fried, Charles, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Friedman, Milton, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Frost, Robert, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Future of Ideas, The (Lessig), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>G</h3><dl><dt>Garlick, Mia, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Gates, Bill, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>General Film Company, <a class="indexterm" href="#film">Film</a></dt><dt>General Public License (GPL), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>generiske medisiner, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gershwin, George, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Gil, Gilberto, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Ginsburg, Ruth Bader, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Globalt posisjoneringssystem, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>GNU/Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Goldstein, Paul, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Google, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>GPL (General Public License), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Gracie Films, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grimm-eventyr, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Grisham, John, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>Groening, Matt, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Grokster, Ltd., <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Grunnloven i USA</dt><dd><dl><dt>Commerce Clause of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright purpose established in, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Første tillegg til, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>on creative property, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Progress Clause of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>structural checks and balances of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt></dl></dd></dl></div><div class="indexdiv"><h3>H</h3><dl><dt>hacks, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Hal Roach Studios, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Hand, Learned, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a></dt><dt>handguns, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>hastighet, begrensning av, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Hawthorne, Nathaniel, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Helan og Halvan-filmene, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Henry V, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Henry VIII, Konge av England, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Herrera, Rebecca, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Heston, Charlton, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>historien, arkiv over, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>HIV/AIDS-behandlinger, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Hollings, Fritz, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Høyesterett, USA</dt><dd><dl><dt>om luftrom mot landrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>on balance of interests in copyright law, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Overhuset, det britiske mot, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tilgang til vurderinger fra, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt></dl></dd><dt>Hummer Winblad, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Hummer, John, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a></dt><dt>Hyde, Rosel H., <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>I</h3><dl><dt>IBM, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>immaterielle rettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dd><dl><dt>av legemiddelpatenter, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>international organization on issues of, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>informasjonskapsler, internett, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>innovasjon, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>industry establishment opposed to, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>insektmiddel, miljøkonsekvensene fra, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Intel, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>internasjonal lov, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>internet</dt><dd><dl><dt>blogger om, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>bøker på, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright applicability altered by technology of, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>copyright regulatory balance lost with, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt> effektiv innholdsdistribusjon på, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>node-generert rangeringer av, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>nyhetsinnslag på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>offentlig diskusjon gjennomført på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>opprinnelige frie egenskaper ved, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt><dt>personvernbeskyttelse på, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>radio på, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søkemotorer brukt på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>utviklingen av, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a>, <a class="indexterm" href="#usnow">Oss, nå</a></dt></dl></dd><dt>Internet Exporer, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Internettarkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Irak-krigen, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>ISPer (Internet-tilbydere), brukeridentiteter avslørt av, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a>, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Iwerks, Ub, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>J</h3><dl><dt>Japanske tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Jaszi, Peter, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Jefferson, Thomas, <a class="indexterm" href="#idp4353368">«Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Jentespeidere, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>jernbaneindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Johnson, Lyndon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Johnson, Samuel, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jonson, Ben, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Jordan, Jesse, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>journalistikk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>juridisk system, advokatkostnader i, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>jurysystem, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Just Think!, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>K</h3><dl><dt>kabel-TV, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>kamerateknologi, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Kaplan, Benjamin, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>kassettopptak, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dd><dl><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt></dl></dd><dt>Keaton, Buster, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Kelly, Kevin, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Kennedy, John F., <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kittredge, Alfred, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>kjørehastighet, begrensninger på, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Kodak Primer, The (Eastman), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Kodak-kamera, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>komponister, opphavsrettsbeskyttelser for, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Kongress-biblioteket, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Kongressen i USA</dt><dd><dl><dt>constitutional powers of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>copyright terms extended by, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>in constitutional Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>om åndsverkslover, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om innspillingenindustri, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>on VCR technology, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt></dl></dd><dt>Kozinski, Alex, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>kreativ eiendel</dt><dd><dl><dt>andre eiendomsretter vs., <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>common law protections of, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>constitutional tradition on, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>hvis verdi, så rettighet-teorien om, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a></dt></dl></dd><dt>kreativitet</dt><dd><dl><dt>juridiske begrensninger på, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>ved å endre tidligere verker, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt></dl></dd><dt>Krim, Jonathan, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>kringkastingsflagg, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>kultur</dt><dd><dl><dt>kommersiell vs. ikke-kommersiell, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>kunnskap, frihet for, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>kunst, undergrunns, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>L</h3><dl><dt>landbruk, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>landbrukspatenter, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>landeierskap, lufttrafikk og, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#freefairuse">3. Fri Bruk vs. rimelig bruk</a></dt><dt>law schools, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt><dt>Leaphart, Walter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Lear, Norman, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>legal realist movement, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>legers feilbehandlingsanklager mot, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>Lessig, Lawrence, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dd><dl><dt>Eldred case involvement of, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i internasjonal debatt om immateriell eiendom, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Lessing, Lawrence, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Lexis and Westlaw, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Licensing Act (1662), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Liebowitz, Stan, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>Linux-operativsystemet, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Litman, Jessica, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Lofgren, Zoe, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lott, Trent, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>lovbestemte lisenser, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte skader, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>loven</dt><dd><dl><dt>as constraint modality, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>common vs. positive, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>databaser med saksrapporter om, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>federal vs. state, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt></dl></dd><dt>Lovett, Lyle, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt><dt>Lucas, George, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Lucky Dog, The, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>lufttrafikk, landeierskap mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>M</h3><dl><dt>Madonna, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>makt, konsentrasjon av, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>manga, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Mansfield, William Murray, Lord, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Marijuana Policy Project, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedsføring, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>markedskonkurranse, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>markedskonsentrasjon, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Marx Brothers, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>McCain, John, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>media</dt><dd><dl><dt>blogg-press på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>commercial imperatives of, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>eierskapskonsentrasjon i, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>medisiner</dt><dd><dl><dt>farmasøytisk, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mehra, Salil, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>MGM, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Michigan Technical University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Microsoft, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dd><dl><dt>government case against, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>internasjonal piratkopiering av, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>konkurransemessige strategier for, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>nettverksfilsystemet til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>om fri programvare, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Windows-operativsystemet til, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>WIPO-møte motarbeidet av, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Mikke Mus, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Millar mot taylor, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Milton, John, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>mobiltelefoner, musikk streamet via, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>monopol, opphavsrett som, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Morrison, Alan, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Movie Archive, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Moyers, Bill, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>MP3-er, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MP3-spillere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MP3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>MTV, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>Müller, Paul Hermann, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>MusicStore, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>musikkpublisering, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>my.mp3.com, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>N</h3><dl><dt>Napster, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dd><dl><dt>venture capital for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Nashville sangforfatterforening, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>National Writers Union, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NBC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Needleman, Rafe, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Nei til Elektronisk Tyveri(NET)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>NET(Nei til Elektronisk Tyveri)-loven (1998), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Netanel, Neil Weinstock, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Netscape, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>New Hampshire (Frost), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Nimmer, David, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt><dt>Nimmer, Melville, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt><dt>normer, reguleringspåvirkning fra, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>noteark, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>nyhetsdekning, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>O</h3><dl><dt>O'Connor, Sandra Day, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det (PLoS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Olafson, Steve, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Olson, Theodore B., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Oppenheimer, Matt, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>opphavsrett</dt><dd><dl><dt>bruksbegrensninger knyttet til, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>constitutional purpose of, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>for evig, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>four regulatory modalities on, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>merking av, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>of natural authors vs. corporations, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>renewability of, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>scope of, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>som smal monopolrett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>varighet til, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt></dl></dd><dt>opplysningstiden, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>originalism, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Orwell, George, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a>, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Overhuset, det britiske, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>P</h3><dl><dt>parallellimport, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Paramount Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>patenter</dt><dd><dl><dt>future patents vs. future copyrights in, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>i allemannseie (public domain), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>om legemidler, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Patterson, Raymond, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>peer-to-peer(p2p)-fildeling</dt><dd><dl><dt>effektiviteten til, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>felony punishments for, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>regulatory balance lost in, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>personvernrettigheter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Picker, Randal C., <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>piratvirksomhet</dt><dd><dl><dt>avledede verk vas., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>i Asia, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>in development of content industry, <a class="indexterm" href="#pirates">Kapittel fire: «Pirater»</a>, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt></dl></dd><dt>plateindustrien</dt><dd><dl><dt>artist remuneration in, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Internet radio hampered by, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lovbestemte lisenssystemer i, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>opphavsrettbeskyttelser i, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>radiokringkasting og, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#radio">Radio</a>, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>søksmål om opphavsrettbrudd fra, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>PLoS (Offentlige Vitenskapsbiblioteket, det), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Pogue, David, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Politikk, (Aristotles), <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>politisk diskusjon, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Porgy and Bess, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>pornografi, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>positive law, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Prelinger, Rick, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>pressemeldinger fra det hvite hus, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Princeton University, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>Progress Clause, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Promises to Keep (Fisher), <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>proprietær kode, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Public Citizen, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Public Enemy, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Q</h3><dl><dt>Quayle, Dan, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>R</h3><dl><dt>radio</dt><dd><dl><dt>FM-spektrum for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>musikkinnspillinger spillt på, <a class="indexterm" href="#piracy-ii">Piratvirksomhet II</a></dt><dt>på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>rap-musikk, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>RCA, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Reagan, Ronald, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Real Networks, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>Recording Industry Association of America (RIAA)</dt><dd><dl><dt>copyright infringement lawsuits filed by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>lobbying power of, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>om radio-avgifter på internet, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>skremselstaktikker til, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>regulering</dt><dd><dl><dt>as establishment protectionism, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>four modalities of, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>økte straffer ved, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt></dl></dd><dt>Rehnquist, William H., <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>reklameinnslag, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>remote channel changers, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Rensselaer Polytechnic Institute (RPI), <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dd><dl><dt>datanettverksøkemotor ved, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt></dl></dd><dt>rimelig bruk, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dd><dl><dt>i dokumentarfilm, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Internet burdens on, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>legal intimidation tactics against, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Rise of the Creative Class, The (Florida), <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a></dt><dt>Roberts, Michael, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>robothund, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Rogers, Fred, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Romeo og Julie (Shakespeare), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Rose, Mark, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#c-acknowledgments">Takk til</a></dt><dt>RPI (Se Rensselaer Polytechnic Institute (RPI))</dt><dt>Rubenfeld, Jeb, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt><dt>Russel, Phil, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>S</h3><dl><dt>Safire, William, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>San Francisco Opera, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Sarnoff, David, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Scarlet Letter, The (Hawthorne), <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Schlafly, Phyllis, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Seasons, The (Thomson), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>sedvanerett, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Senatet i USA, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Shakespeare, William, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Silent Spring (Carson), <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Simpsons, The, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Skotske utgivere, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>søkemotorer, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>søksmål om krenkelse av opphavsrett</dt><dd><dl><dt>distribusjon-teknologi mål for, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>i plateindustri, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>individual defendants intimidated by, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>kommersiell kreativitet som hovedformål for, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>lovbestemte skader for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>mot student-fildeling, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>overdrevne påstander om, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>willful infringement findings in, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>Sonny Bono Copyright Term Extension Act (CTEA) (1998), <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a>, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dd><dl><dt>Høyesteretts utfordring av, <a class="indexterm" href="#firelawyers">5. Spark en masse advokater</a></dt></dl></dd><dt>Sony</dt><dd><dl><dt>Aibo robothund produsert av, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt></dl></dd><dt>Sony Pictures Entertainment, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Sør-Afrika, Republikken, farmasøytiske import til, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Sousa, John Philip, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>stålindustri, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt><dt>Stallman, Richard, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Stanford University, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Star Wars, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Statute of Anne (1710), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawduration">Loven: Varighet</a></dt><dt>Statute of Monopolies (1656), <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Steamboat Bill, Jr., <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Steamboat Willie, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Stevens, Ted, <a class="indexterm" href="#preface">Forord</a></dt><dt>Steward, Geoffrey, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Storbritannia</dt><dd><dl><dt>history of copyright law in, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>offentlig kreativt arkiv i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></dd><dt>Supermann-tegneserier, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>Sutherland, Donald, <a class="indexterm" href="#transformers">Kapittel åtte: Omformerne</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>T</h3><dl><dt>Talbot, William, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>talefrihet</dt><dd><dl><dt>constitutional guarantee of, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Tatel, David, <a class="indexterm" href="#eldred">Kapittel tretten: Eldred</a></dt><dt>Tauzin, Billy, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Taylor, Robert, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>tegnefilmer, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>tegneserier, japanske, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>teknologi</dt><dd><dl><dt>copyright enforcement controlled by, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>copyright intent altered by, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>etablert industri truet av endringer i, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>televisjon</dt><dd><dl><dt>kabel-TV mot kringkasting, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>markedsføring på, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#hollywood">Hvorfor Hollywood har rett</a></dt></dl></dd><dt>Thomson, James, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Thurmond, Strom, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>tillatelser</dt><dd><dl><dt>fotografering som ikke trenger, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>tillatelseskultur</dt><dd><dl><dt> fri kultur mot, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></dd><dt>Tocqueville, Alexis de, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Tonson, Jacob, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a></dt><dt>Torvalds, Linus, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Turner, Ted, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>TV-arkivet, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>tvangslisens, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a>, <a class="indexterm" href="#recordedmusic">Innspilt musikk</a></dt><dt>Twentieth Century Fox, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>Tysk åndsverkslov, <a class="indexterm" href="#eldred-ii">Kapittel fjorten: Eldred II</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>U</h3><dl><dt>Universal Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>Universal Pictures, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a></dt><dt>universitetdatanettverk, p2p-fildeling på, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a>, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>USAs handelrepresentant (USTR), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>utdanning</dt><dd><dl><dt>fikling som metode for, <a class="indexterm" href="#catalogs">Kapittel tre: Kataloger</a></dt><dt>i mediekompetanse, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>uttrykke seg, teknologier for å</dt><dd><dl><dt>demokratisk, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>mediekompetanse og, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></dd><dt>utviklingsland, utenlandske patentkostnader i, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>V</h3><dl><dt>Vaidhyanathan, Siva, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#film">Film</a>, <a class="indexterm" href="#founders">Kapittel seks: Grunnleggerne</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#together">Sammen</a></dt><dt>Valenti, Jack</dt><dd><dl><dt> om kreative eiendomsrettigheter, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt></dl></dd><dt>valg, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>valgkollegiet, <a class="indexterm" href="#beginnings">Opphav</a></dt><dt>Vanderbilt University, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>venture capitalists, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>veteranpensjoner, <a class="indexterm" href="#shortterms">2. Kortere vernetid</a></dt><dt>Video Pipeline, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a>, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Videospillere/opptakere, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#liberatemusic">4. Frigjør musikken—igjen</a></dt><dt>vitenskapelige tidsskrifter, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a>, <a class="indexterm" href="#examples">Gjenoppbygging av friheter som tidligere var antatt: Eksempler</a></dt><dt>Vivendi Universal, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a>, <a class="indexterm" href="#innovators">Legger bånd på oppfinnere</a></dt><dt>von Lohmann, Fred, <a class="indexterm" href="#corruptingcitizens">Corrupting Citizens</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>W</h3><dl><dt>Wagner, Richard, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a>, <a class="indexterm" href="#recorders">Kapittel sju: Innspillerne</a></dt><dt>Warner Brothers, <a class="indexterm" href="#property-i">Kapittel ti: «Eiendom»</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a>, <a class="indexterm" href="#lawforce">Arkitektur og lov: Makt</a></dt><dt>Warner Music Group, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Warren, Samuel D., <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Way Back Machine, <a class="indexterm" href="#collectors">Kapittel ni: Samlere</a></dt><dt>Wayner, Peter, <a class="indexterm" href="#oneidea">Gjenoppbygging av fri kultur: En idé</a></dt><dt>Web-logger (blogger), <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Webster, Noah, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt><dt>Wellcome Trust, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Wells, H. G., <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a>, <a class="indexterm" href="#chimera">Kapittel elleve: Fantasifoster</a></dt><dt>willful infringement, <a class="indexterm" href="#lawreach">Lov og arkitektur: Rekkevidde</a></dt><dt>Windows, <a class="indexterm" href="#piracy-i">Piratvirksomhet I</a></dt><dt>Winer, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a>, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>Winick, Judd, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a>, <a class="indexterm" href="#creators">Kapittel en: Skaperne</a></dt><dt>WJOA, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>World Intellectual Property Organization (WIPO), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Summit on the Information Society (WSIS), <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>World Trade Center, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt><dt>World Wide Web, <a class="indexterm" href="#c-conclusion">Konklusjon</a></dt><dt>Worldcom, <a class="indexterm" href="#constrain">Legger bånd på skaperne</a></dt><dt>WRC, <a class="indexterm" href="#marketconcentration">Marked: Konsentrasjon</a></dt><dt>Wright-brødrene, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a>, <a class="indexterm" href="#c-introduction">Introduksjon</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Y</h3><dl><dt>Yanofsky, Dave, <a class="indexterm" href="#mere-copyists">Kapittel to: «Kun etter-apere»</a></dt></dl></div><div class="indexdiv"><h3>Z</h3><dl><dt>Zimmerman, Edwin, <a class="indexterm" href="#cabletv">Kabel-TV</a></dt><dt>Zittrain, Jonathan, <a class="indexterm" href="#idp3696696">«Piratvirksomhet»</a>, <a class="indexterm" href="#lawscope">Loven: Virkeområde</a></dt></dl></div></div></div></div></body></html>
projects / text-free-culture-lessig.git / blobdiff